28.11.2012 Views

aktuelt

aktuelt

aktuelt

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

annonse<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

99<br />

annonse<br />

B BLAD<br />

RETURADRESSE:<br />

Forsvarets<br />

respons senter<br />

Bygning 12<br />

Oslo mil/Akershus<br />

NO-0015 OSLO<br />

Tips:<br />

Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040<br />

Annonser og abonnement:<br />

Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030<br />

F • FORSVARETS FORUM NR 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

FORSVARETS FORUM<br />

NR 1/2 09<br />

JANUAR/FEBRUAR<br />

Kr. 39,- ISSN 0809-845X<br />

16<br />

HER BYGGES<br />

F-35SIDE


2<br />

annonser<br />

Launch 2009 1959 - 2009<br />

Rakettluftvern i Norge 50 år<br />

Offiserer, befal, grenaderer og sivilt ansatte som<br />

tjenestegjør eller har tjenestegjort ved rakett luftvern -<br />

enheter (NIKE, NOAH, NASAMS, RB-70) i Luft forsvaret<br />

fra 1959 til d.d., inviteres m/ ledsager til jubileums -<br />

middag på Radisson SAS Plaza Hotell<br />

lørdag 20. juni 2009 kl 1800.<br />

Antrekk: Messeantrekk II/Mørk dress/Tilsvarende<br />

Kuvertpris: Kr. 600.- som innbetales innen<br />

1. mars 2009 til bankkonto nr. 2551 01 47106<br />

Påmelding inneholdende: Navn, tjenestefunksjon med<br />

tilknytning til siste rakettluftvernenhet, nå værende<br />

adresse og telefon nummer; samt navn på eventuell<br />

ledsager, sendes innen 1. mars 2009 til:<br />

Launch 2009 Pb 3, 3291 Stavern<br />

eventuelt som e-post til: launch2009@hotmail.com<br />

For tilbud på overnatting på Radisson SAS Plaza Hotell:<br />

Telefon 22 05 87 00<br />

Bestillingskode er Launch 2009<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

Faner og Flagg er en ny praktbok i serien<br />

Forsvarsmuseets Skrifter.<br />

I boken får du en innføring i, og orientering om utviklingen<br />

av faner og flagg. Den gir oversikt over bakgrunn,<br />

utvikling, regler og tradisjoner knyttet til de mange emner<br />

som kan innbefattes i begrepet «Faner og Flagg». Boken<br />

gjengir også en lang rekke eksempler på faner og flagg.<br />

Pris: kr 250,-<br />

Du får kjøpt boken på Forsvarsmuseet eller i<br />

Forsvarsmuseets venners netthandel. www.fmuv.no<br />

AVDELING FOR<br />

PERSONELL OG FELLESTJENESTER<br />

FORSVARS-<br />

DEPARTEMENTET<br />

Eksepedisjonssjef<br />

ELISABETH<br />

BØDTKER LARSEN<br />

FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER<br />

Generalløytnant<br />

HARALD<br />

SUNDE<br />

AVDELING FOR<br />

SIKKERHETSPOLITIKK<br />

Ass. dep. råd<br />

MORTEN<br />

TILLER<br />

Eksepedisjonssjef<br />

SVEIN<br />

EFJESTAD<br />

Politisk rådgiver<br />

RAGNHILD<br />

MATHISEN<br />

AVDELING FOR<br />

ØKONOMI OG STYRING<br />

Departementsråd<br />

ERIK<br />

LUND-ISAKSEN<br />

Generalmajor<br />

ROLF ERIK<br />

BJERK<br />

Forsvarets organisasjon pr. 1. januar 2009<br />

HÆREN<br />

Generalmajor<br />

ROBERT<br />

MOOD<br />

FORSVARSMINISTER<br />

ANNE-GRETE<br />

STRØM-ERICHSEN<br />

AVDELING FOR FORSVARSPOLITIKK<br />

OG LANGTIDSPLANLEGGING<br />

Mil. ass. dep. råd<br />

KJELL<br />

GRANDHAGEN<br />

Kontreadmiral<br />

ARNE<br />

RØKSUND<br />

F • FORSVARETS FORUM/EE – FOTO: ARNE FLAATEN OG FMS/TORGEIR HAUGAARD OG TORBJØRN KJOSVOLD<br />

HEIMEVERNET<br />

Generalmajor<br />

BERNT IVER FERDINAND<br />

BROVOLD<br />

SJØFORSVARET<br />

For Konge, Fedreland og Flaggets Heder<br />

Statssekretær<br />

ESPEN<br />

BARTH EIDE<br />

KOMMUNIKASJONSENHETEN<br />

SJØFORSVARET<br />

Kommunikasjonssjef<br />

KÅRE<br />

HELLAND-OLSEN<br />

SJØFORSVARET<br />

For Konge, Fedreland og Flaggets Heder<br />

Kontreadmiral<br />

HAAKON<br />

BRUUN-HANSSEN<br />

Forsvarssjef<br />

SVERRE<br />

DIESEN<br />

FORSVARS-<br />

DEPARTEMENTET<br />

SOM FSJs STAB<br />

LUFTFORSVARET<br />

LUFTFORSVARET<br />

Generalmajor<br />

STEIN ERIK<br />

NODELAND<br />

Forsvarets organisasjon og kapasiteter (1)<br />

ORGANISASJON<br />

LEDELSENS<br />

SEKRETARIAT<br />

FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON<br />

St.f.FSJ / Sjef FST<br />

Viseadmiral<br />

JAN EIRIK FINSETH<br />

Generalmajor<br />

TROND R.<br />

KARLSEN<br />

FORSVARSSJEF<br />

GENERAL<br />

SVERRE DIESEN<br />

E-TJENESTEN<br />

PERSONELLAVDELINGEN<br />

Generalmajor<br />

TORGEIR<br />

HAGEN<br />

Direktør<br />

TOM<br />

SIMONSEN<br />

FORSVARSSTABEN<br />

OPERASJONSAVDELINGEN<br />

Generalmajor<br />

MORTEN<br />

HAGA LUNDE<br />

FORSVAARETS SANITET<br />

ØKONOMI- OG STYRINGSAVDELINGEN<br />

Brigader<br />

DAG<br />

HJELLE (FUNG.)<br />

Generalmajor<br />

ESPEN<br />

AMUNDSEN<br />

ORGANISASJONSAVDELINGEN<br />

FORSVARETS SKOLESENTER<br />

Kommandør<br />

KNUT<br />

RIIBER (FUNG.)<br />

Kontreadmiral<br />

LOUISE<br />

BASTVIKEN<br />

FORSVARSSJEFENS INTERNREVISJON<br />

INFORMASJONSINFRASTRUKTUR (INI)<br />

Avdelingsdirektør<br />

LENE<br />

SVENNE


annonse<br />

3


4<br />

dokument<br />

Populær kultur<br />

Statsråden vil ha det. Forsvarssjefen også. Men hvorfor skal egentlig<br />

Forsvaret bruke nærmere 300 millioner kroner på kultur?<br />

F ble med Forsvarets musikk til Afghanistan. 32<br />

innhold:<br />

FORSIDEN: Produksjonslinjen<br />

på Lockheed Martin.<br />

Foto: LOCKHEED MARTIN.<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

■ AKTUELT<br />

10 Tvinges til å flytte<br />

12 Skal hjelpe millioner<br />

16 Han lager F-35<br />

■ TEKNIKK OG VITEN<br />

44 Gardens skytekino<br />

46 Får gummibelter<br />

■ UTENRIKS<br />

53 Småkongelandet<br />

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />

■ MENINGER<br />

13 Kommentar nå: Krisen gir<br />

muligheter, av Kåre Valebrokk<br />

27 Livet: Utrustning, utsendelse,<br />

hjemkomst. Av prest Kåre Grumstad<br />

52 Utsyn: Afghanistans trøblete nabolag,<br />

av Kristian Berg Harpviken.<br />

utland<br />

Nå styrer han<br />

Med ny president skal USA få ny kurs.<br />

Men blir det så forandret med Barack<br />

Obama? 48<br />

Elle, melle<br />

Innesko og utesko fra Adidas, Asics og<br />

New Balance er kandidatene til å bli<br />

Forsvarets nye joggesko. 62<br />

61 TMO-kommentar:<br />

Voksenopplæringens fremtid,<br />

av Silje Myhre Agledal<br />

■ KULTUR<br />

66 Bokanmeldelser<br />

66 Ut med filmrullen<br />

■ SPORT OG FRILUFT<br />

64 Årets idrettsnavn<br />

sport<br />

& friluft<br />

Foto: LAUREN VICTORIA BURKE/SCANPIX<br />

Foto: ARNE FLAATEN


Forsvaret – en elbil-sinke<br />

Forsvaret har i dag én elbil. Den server F-16-flyene på Ørland hovedflystasjon. 28<br />

Ung og imponert politiker<br />

Unge Høyre-leder Henrik Asheim (25) syntes det var kjempespennende å få vite mer om<br />

hva Forsvaret driver med i dag. F ble med Asheim til Jåttå. 24<br />

■ FASTE SPALTER<br />

6 Sideblikk<br />

8 Nyhetsbildet<br />

8 Fikk du med deg?<br />

9 Det skjer i desember<br />

11 Fire kjappe: Arild-Inge Skram<br />

15 20 og 50 år siden<br />

23 Petit: Kort sagt – forvirrende<br />

40 Portrett: Leif-Arne Ljøkjell<br />

54 Forsvaret og jeg: Tom Remlov<br />

56 Holdt! Hvem der?<br />

57 Miniportrett:<br />

60 Svar skyldig<br />

63 Helsetips<br />

65 NY SPALTE: Språk<br />

68 Miks<br />

70 Kryssord<br />

71 Hodebry<br />

73 Forsvarets informasjonssider<br />

REDAKSJONEN ER AVSLUTTET: 19. JANUAR<br />

<strong>aktuelt</strong><br />

<strong>aktuelt</strong><br />

Foto: Foto: ARNE FLAATEN<br />

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />

redaksjonelt<br />

Endringenes år<br />

Leser du denne utgaven av F bakfra, vil du raskt finne<br />

en oversikt over Forsvarets øverste ledelse slik den nå ser<br />

ut. Dette er den første presentasjonen. Flere oversikter<br />

over Forsvarets organisasjon og kapasiteter vil bli trykt i<br />

senere nummer av bladet.<br />

Det er ikke alltid like lett å få med seg alle de forandringene<br />

som finner sted, selv ikke for oss som arbeider i<br />

Forsvaret til daglig. I løpet av 2009 vil mange av de beslutningene<br />

om omorganisering som ble tatt i fjor, bli gjennomført.<br />

Noen er alt satt i verk.<br />

Ved årsskiftet ble operasjonsavdelingen i Forsvars -<br />

departe mentet overført til Forsvarsstaben. Endringene i<br />

Forsvarets militære ledelse innebærer for eksempel at generalinspektørene<br />

ikke lenger er en del av Forsvarsstaben.<br />

Forandring av ledelsesstruktur starter altså på toppen – og<br />

går hånd i hånd med flytting av avdelinger og en samling i<br />

forsvarsgrenene.<br />

Noen baser blir også nedlagt, men det betyr ikke at<br />

Forsvaret blir dårligere eller mindre. Etter en bekymringsfull<br />

økonomisk utvikling for Forsvaret og et dramatisk kutt i antall<br />

ansatte det siste tiåret, er det nå snakk om å ta vare på<br />

medarbeidere og øke bemanningen. Langtidsplanen for<br />

Forsvaret som Stor tinget vedtok i fjor, er et konkret utgangspunkt<br />

for videre omstilling. Budsjettet for 2009 signaliserer<br />

også at politikerne forstår at omstilling alene ikke er nok: Det<br />

må mer penger til enn det Forsvaret har fått de siste årene.<br />

«FÆRRE<br />

TJENESTE-<br />

STEDER BETYR<br />

MER FLYTTING<br />

OG PENDLING»<br />

Også forsvarssjefen gir uttrykk for<br />

at han ser lysere på fremtiden:<br />

– Det er slutt på nedbyggingen, og vi<br />

får et løft i materiellet til alle forsvarsgrener.<br />

Vi skal bli et moderne innsatsforsvar,<br />

og jeg er spesielt opptatt av at<br />

vi skal ha en stående beredskap til å<br />

møte utfordringene der det trengs, sier<br />

general Sverre Diesen i en kommentar<br />

på Forsvarsnett. Han legger også vekt<br />

på at norske bidrag i internasjonale operasjoner skal være<br />

av høy kvalitet, både trenings- og utstyrsmessig.<br />

Målet er å fortsette utviklingen fra et mobiliseringsforsvar<br />

til et stående forsvar. Forsvarsminister Anne-Grete<br />

Strøm-Erichsen advarte imidlertid i sin tale i Oslo Militære<br />

Samfund i begynnelsen av året mot å overtilpasse omstillingen<br />

i retning av et lett og mobilt forsvar.<br />

Både selve omstillingen og de operative kravene vil<br />

fremdeles være utfordrende for Forsvarets personell.<br />

Færre tjenestesteder betyr mer flytting og pendling, i alle<br />

fall i første omgang. Bidrag til internasjonale operasjoner<br />

over tid forutsetter også at det blir flere ansatte å fordele<br />

byrdene på dersom belastningen ikke skal bli så stor for den<br />

enkelte. Derfor er det viktig at Forsvaret i årene som kommer,<br />

får nok ressurser til å fullføre den store omleggingen.<br />

Tor Eigil Stordahl<br />

Ansvarlig redaktør<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009 5


6<br />

sideblikk<br />

Ei anna side av<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F


Gaza<br />

FOTOGRAFEN<br />

NILS EGELIEN (76)<br />

Pensjonert befal. Har hatt største<br />

delen av karrieren i HMK Garde.<br />

For Nils Egelien er halvåret<br />

i FN-teneste i Gaza eit av<br />

høgdepunkta i livet.<br />

Det var fredelegare tider på<br />

Gazastripa i 1959 enn det me har<br />

sett sidan romjula. Sersjant Nils<br />

Egelien hadde med seg kamerautstyr<br />

og fotograferte flittig. Bilete<br />

me ser her, vart teke med sjølvutløysar.<br />

– Du kan godt kalla det ein lang<br />

sommarferie, for det var sånn eg<br />

opplevde tenesta der nede, fortel<br />

76-åringen.<br />

Ikkje musikalsk. Egelien kan fortelje<br />

i det uendelege om opplevingar<br />

frå FN-tenesta, men musikalsk<br />

var han ikkje. Langt ifrå.<br />

– Eg spelte litt munnspel, som du<br />

ser, men det var ikkje mykje. Me<br />

raska saman nokre arabarar som<br />

var der for å selja appelsinar. Me<br />

hadde eit banjoband, men det låt<br />

meir som kakofoni enn musikk,<br />

smilar han.<br />

– Ingen melodiar?<br />

– Vel, det var eit par trekkspelarar<br />

i den eine troppen, så det blei<br />

ein og annan jegermarsj. Men<br />

stort meir blei det ikkje.<br />

Skilpadde-inspeksjon. Eit av<br />

høgdepunkta er tydelegvis då ein<br />

indisk general skulle inspisera ørkenleiren.<br />

Det var ein avslappa<br />

gjeng med soldatar og befal som<br />

tok imot den høgt rangerte gjesten.<br />

– Det blei jo mykje tull og tøys,<br />

og eg hugsar godt inspeksjonen.<br />

Generalen skulle vitja dei fleste<br />

FN-leirane, men han kom ikkje så<br />

langt hos oss.<br />

– Fortel!<br />

– Leiren vår var langt frå ryddig<br />

nok til å bli inspisert, men genera-<br />

len insisterte på å ta avmeldinga.<br />

Like ved oppstillingsplassen hadde<br />

me ein skilpaddefarm, av alle ting.<br />

Og ein skilpaddepassar som haldt<br />

orden på dei seks dyra.<br />

Pressefotografane som fulgte med<br />

generalen, fekk snart interesse for<br />

farmen og tvinga generalen ned<br />

på kne for å bli avfotografert med<br />

den eine skilpadda som hadde FNmerket<br />

måla på skjoldet. Denne<br />

svært uvanlege hendinga tok så<br />

langt tid at adjutanten måtte be<br />

generalen om å gå vidare til neste<br />

leir, og dermed vart me redda frå<br />

total slakt, fortel Egelien.<br />

Gode verdiar. Egelien, som har<br />

hatt store deler av yrkeskarrieren i<br />

HMK Garde, har dokumentert tenesta<br />

i Gaza gjennom fotografering.<br />

Det er ikkje utan grunn at<br />

han ser på halvåret som FN-befal<br />

som ein ferie, får me høyra.<br />

– Det har mykje med leiarskap å<br />

gjera. Me hadde skikkeleg befal<br />

med gode verdiar i hovudet. Det<br />

var jo vanleg å køyra den amerikanske<br />

stilen med høglydt banning<br />

og sværting på den tida, men vårt<br />

befal var heldigvis ikkje slik.<br />

– Og tenesta?<br />

– Den var så som så. Det var ei<br />

enkel teneste, og det var svært få<br />

farlege operasjonar. Men troppen<br />

gjekk godt saman, så me hadde<br />

det morosamt kvar einaste dag.<br />

– Kva tenkjer du om det som skjer i<br />

Midtausten i dag?<br />

– Det er klart at alle tykkjer dette<br />

er ille, seier den pensjonerte<br />

offiseren.<br />

VIDAR HOPE vh@fofo.no<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009 7


8<br />

PÅ SYDPOLEN: De tidligere spesialsoldatene<br />

Morten Andvig (t.v.) og<br />

Rune Midtgaard brukte rekordkort<br />

tid til Sydpolen. Der plantet de spesialkommandoens<br />

eget flagg. Foto: PRIVAT<br />

Pol-rekord<br />

Fire nordmenn har satt<br />

verdensrekord på sin<br />

sydpolekspedisjon. Felterfaring<br />

fra Forsvaret<br />

var avgjørende.<br />

24 dager, 8 timer og 50 minutter<br />

brukte Rune Midtgaard, Morten<br />

Andvig, Mads Agerup og Christian<br />

Eide på å tilbakelegge 900 kilometer<br />

inn til Sydpolen. Det er et snitt på<br />

36,5 kilometer per dag – noe ingen<br />

andre har gjort før dem uten andre<br />

hjelpemidler enn ski, staver og muskelkraft.<br />

– Når du har trent så hardt og så<br />

lenge, var det svært tilfredsstillende<br />

å legge hendene på kula, sier Midt -<br />

gaard. Den gamle rekorden på den<br />

klassiske turen fra kysten og inn til<br />

polpunktet var på om lag 34 dager.<br />

Effektivitet. – Felterfaringen fra<br />

Forsvaret var en viktig årsak til at vi<br />

klarte det, sier Midtgaard, som var<br />

fallskjermjeger og spesialjeger i en fireårsperiode<br />

på 80-tallet. Anvig var<br />

fallskjermjeger på 70-tallet, mens<br />

Agerup blant annet har gått<br />

Sjøkrigsskolen.<br />

– I Forsvaret lærte vi effektivitet og<br />

disiplin i felt. Vi gikk på ski 12 timer<br />

hver dag. Når man i tillegg skal sove<br />

åtte–ni timer, må man bruke minimalt<br />

med tid på andre ting, sier 45åringen.<br />

90 minutter brukte de hver<br />

dag fra de stanset til de var i soveposen.<br />

– Vi startet ekspedisjonen med militær<br />

marsjdisiplin og gikk i 50 minutter<br />

før vi tok ti minutters pause.<br />

Da vi hadde kommet godt i gang, utvidet<br />

vi rytmen til 60–10, Midtgaard.<br />

LEIF INGE SKAGEMO lis@fofo.no<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

OSLO, 13. JANUAR 2009: Denne dagen ble det gjort kjent at FNs generalsekretær hadde innstilt<br />

generalinspektøren for Hæren, generalmajor Robert Mood, til stillingen som sjef for FNs observatørkorps<br />

i Midtøsten, United Nations Truce Supervision Organisation (Untso). Mood ble i løpet av dagen<br />

intervjuet i mange ulike medier, som her i NRK P2s Dagsnytt atten. – Jeg ser på dette som et privilegium,<br />

uttalte Mood i sendingen. Programleder Sigrid Solum (t.v.) hadde under sendingen med seg<br />

NRK-journalist Odd Karsten Tveit, Robert Mood, parlamentariker Yohanan Plesner fra det israelske<br />

regjeringspartiet Kadima og statssekretær Espen Barth Eide fra Forsvarsdepartementet. Krigen i<br />

Gaza har gjort stillingen, og hele observatørkorpset, ekstra <strong>aktuelt</strong> og situasjonen ble en naturlig<br />

del av programmet. I januar var ikke Mood den eneste offiseren fra det norske forsvaret som var å se i<br />

mediene. Kommentatorer fra Forsvarets mediegruppe har ved flere anledninger uttalt seg om fagmilitære<br />

spørsmål knyttet til Israels krigføring mot Palestina. Også forsvarssjef Sverre Diesen har uttalt seg<br />

i mediene om konflikten. – Israel knekker nøtter med slegge, og i den grad de i det hele tatt lykkes,<br />

betaler de en strategisk pris for en marginal og forbigående taktisk fordel, uttalte Diesen i Aftenposten.<br />

Fikk du med deg at...<br />

I sitt tradisjonelle nyttårsforedrag i Oslo<br />

Militære Samfund holdt forsvarsminister Anne-<br />

Grete Strøm-Erichsen og uttalte at når det snart<br />

kommer norske soldater på bakken i et FN-oppdrag<br />

i Afrika, viser det at politiske visjoner er<br />

fulgt opp med konkret politikk. Hun pekte også<br />

på behovet for å ha «et forsvar som har noe<br />

mer vekt på oppdrag hjemme, som satser noe<br />

mer på FN og som er mer robust og tilpasset til<br />

å stå ute lengre, sa hun i foredraget.<br />

Spørsmålet om å tildele Krigskorset til soldater<br />

som deltar i internasjonale operasjoner på<br />

vegne av Norge, er fortsatt til behandling.<br />

Forsvarsdepartementet forklarer at dette er en<br />

sak som må vurderes grundig. Medaljen ble innstiftet<br />

da Norge var i krig og landet var okkupert.<br />

Norske kvinner og menn som deltar i<br />

internasjonale operasjoner fortjener anerkjennelse,<br />

men en slik anerkjennelse kan gis på<br />

flere måter, ifølge departementet.<br />

■ Leder for forsvarskomiteen på Stortinget, Jan Petersen, kritiserte det begrensete omfanget<br />

av stortingsproposisjonen om kjøp av nytt kampfly. Statssekretær Espen Barth Eide i<br />

Forsvarsdepartementet avviste kritikken med å peke på at mye informasjon er hemmelig og<br />

derfor ikke kan tas med. Dessuten var omfanget av proposisjonen på elleve sider. Den tilsvarende<br />

om fregattkjøp var på bare seks, påpeker statssekretæren, ifølge Bergens Tidende.


<strong>aktuelt</strong><br />

Foto: ERLING S. KRISTIANSEN<br />

nyhetsbildet<br />

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-<br />

Erichsen var i Kongo i midten av januar<br />

for å bli kjent med forholdene og innlede<br />

en dialog med FN om mulig norsk militært<br />

bidrag til FN-styrken Monuc. Så<br />

langt er det ingen tidsplan eller konkrete<br />

forslag om styrkebidrag, ifølge<br />

Forsvarsdepartementet.<br />

Polen kjøper norsk missil for 800 millioner<br />

kroner. Det er Kongsberg Defence<br />

and Aerospace som har inngått den første<br />

eksportkontrakten for Naval Strike<br />

Missile, NSM, med Polen. I Norge er NSM<br />

installert om bord i de nye fregattene i<br />

Nansen-klassen og er hovedvåpenet på<br />

motortorpedobåter i Skjold-klassen. I<br />

Polen skal missilene installeres på lastebiler<br />

som et ledd i landets mobile kystforsvar,<br />

ifølge Teknisk Ukeblad.<br />

dette<br />

skjer<br />

januar/februar<br />

SANITETSPLAN: Brigader<br />

Dag Hjelle avleverte i<br />

desember en strategi for<br />

styrket rekruttering av<br />

militært helsepersonell.<br />

9. februar skal brigader Dag Hjelle for første<br />

gang snakke i Oslo Militære Samfund. Det anser<br />

han for å være en ære, med det publikum han<br />

møter der.<br />

– Jeg skal snakke om militærlegekonseptet og de<br />

ressursene vi har for å drive saniteten.<br />

Legesituasjonen er betraktelig bedret de siste par<br />

årene, med en egen stamme leger vi kan bruke i<br />

våre operasjoner, istedenfor å rekruttere på «ad<br />

hoc-basis» til de enkelte operasjoner, sier den fungerende<br />

sjefen i Forsvarets sanitet. Han avviser at<br />

Forsvaret fortsatt betaler i dyre dommer for å ha<br />

kirurger i Afghanistan.<br />

Tvert imot er situasjonen radikalt endret til det<br />

bedre. Særavtalen med legene er reforhandlet, og i<br />

MØTER & SEMINARER<br />

3-5/2: Luftmaktseminar i<br />

Trondheim.<br />

5/2: Årlig samfunnsmøte for<br />

sjefen for Hærens styrker på<br />

Bardufoss.<br />

6-8/2: München-konferansen<br />

om sikkerhetspolitikk.<br />

9/2: Dåp av fregatt nummer<br />

fire i Spania.<br />

9-10/2: Europeisk forsvarssjefkonferanse.<br />

10-11/2: Haugesund-konferansen<br />

om maritim sikkerhet.<br />

11-12/2: Rødseth-seminaret på<br />

Sjøkrigsskolen.<br />

19-20/2: Uformelt forsvarsministermøte<br />

i Nato (Krakow).<br />

23/2: Diskusjonsaften i Oslo<br />

Militære Samfund om personellet<br />

som ressurs.<br />

2-3/3: Sikkerhetskonferanse<br />

Gardermoen.<br />

5-6/3: Utenriksministermøte i<br />

Nato, Brussel.<br />

NB!<br />

Arkivfoto: FREDRIK SOLSTAD<br />

Leger tema på Oslo-møte<br />

Legesituasjonen i Forsvaret blir tema<br />

i Oslo Militære Samfund.<br />

Meymaneh har man også et makedonsk kirurgisk<br />

team. I Tsjad kan Norges sanitetsbidrag komme til å<br />

samarbeide med et serbisk team. Kongo er alt for<br />

tidlig å snakke om, men Hjelle var med statsråden<br />

på besøk i nettopp Kongo og Tsjad midt i januar.<br />

– Forsvaret har i dag mellom 100 og 120 leger. Vi<br />

har gått over fra et mobiliseringssystem til et profesjonelt<br />

militært sanitetssystem, og rekrutteringen<br />

går greiere enn tidligere. Men fortsatt vil vi ha noen<br />

leger som har bare halv forpliktet arbeidstid i<br />

Forsvaret. Dette passer for noen stillinger der det<br />

er viktig å holde seg oppdatert i et bredere spekter.<br />

Vår strategi for rekruttering av militært helsepersonell<br />

– som var klar i desember - er blitt til i erkjennelse<br />

av at vi må ha et profesjonelt sanitetskorps<br />

med mulighet for livslang karriere, sier brigader<br />

Hjelle før manuskriptet til foredraget er klart.<br />

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />

KULTUR<br />

28/1: Forsvarets musikkorps<br />

Nord-Norge spiller sammen<br />

med et halvt russisk militærkorps<br />

og den svenske slagverksgruppen<br />

Kroumata i<br />

Fjellhallen i Kirkenes.<br />

4/2: Luftforsvarets musikkorps<br />

med kammermusikk fra<br />

Norden i Dokkhuset.<br />

4/2: Forsvarsministerens festkonsert<br />

med Marinemusikken i<br />

Oslo Konserthus, dagen etter i<br />

Bakkenteigen, Horten.<br />

5-6/2: Stabsmusikken med<br />

nordiske stemninger i Ride -<br />

huset på Akershus og Råd -<br />

husteateret i Ski, 11/2 kommer<br />

de til Lillestrøm kultursenter.<br />

6/2: Kommandantens festkonsert<br />

i Haakonshallen med<br />

Forsvarets musikkorps<br />

Vestlandet.<br />

12-13/2: Marinemusikken og<br />

Arve Tellefsen i Tønsberg domkirke<br />

og Skien kirke.<br />

14/2: Luftforsvarets musikkkorps<br />

spiller under åpningen av<br />

Ørland kultursenter.<br />

IDRETT<br />

31/1: Spinningmaraton<br />

Bardufoss.<br />

3/2: Innebandyturnering for<br />

Oslo-området.<br />

3/2: HVUV starter sin lange<br />

skimarsj nordover fra Værnes<br />

til Porsanger.<br />

4/2: Innendørs fotballturnering<br />

Haakonsvern.<br />

11/2: Forsvarssjefens skidag på<br />

Fossum utenfor Oslo.<br />

21/2: Grenaderløpet, fra<br />

Hakadal til Asker.<br />

24/2: Aktiv livsstil og militær<br />

profesjonsidentitet, dagskonferanse<br />

ved Norges idrettshøgskole<br />

i Oslo.<br />

ANDRE BEGIVENHETER<br />

30/1: Sjefskifte Fellesoperativt<br />

hovedkvarter på Jåtta.<br />

6/2: Samefolkets dag.<br />

9-20/2: Eksplosivøvelsen EO-<br />

DEX på Olavsvern.<br />

21/2: HM Kong Harald fyller 72 år.<br />

23/2: Den svenske hærsjefen<br />

besøker Indre Troms.<br />

HUSK: 1. mars er søknadsfrist dersom du vil bli spesialjeger<br />

i Hærens jegerkommando. Det samme gjelder dersom du<br />

vil bli lærling i Forsvaret.<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

9


10<br />

200<br />

tall<br />

kroner per seilingsdøgn og 200<br />

for hvert vaktdøgn. Det får andreårslærlingene<br />

i maritime fag fra og med i år, og på<br />

årsbasis kan det utgjøre over 40 000 kroner for<br />

den enkelte lærling.<br />

Sjefen for Opplæringskontoret i Forsvaret, kommandørkaptein<br />

Kjell Vidar Skoglund, tror de økonomiske<br />

tilleggene kan bidra til bedre rekruttering<br />

av lærlinger i Sjøforsvaret i konkurranse med handelsflåten<br />

– Nå har vi knapt 50 andreårslærlinger på båt.<br />

Med mellom en og to millioner kroner blir<br />

Sjøforsvaret mer konkurransedyktig; det er jo nettopp<br />

kompensasjon for merbelastning lærlingene<br />

på båt har etterlyst, sier Skoglund.<br />

70 000<br />

kroner gir<br />

Forsvars -<br />

departementet til<br />

Prosjekt Bamse, marinehunden som også skal minnes<br />

i hjembyen Honningsvåg med en statue. Sankt<br />

Bernhardshunden Bamse var skipshund på vaktbåten<br />

Thorodd i 1940. Sammen med sin eier kaptein<br />

Erling Hafto seilte han til Skottland etter kapitulasjonen<br />

i juni. Der ble Thorodd bygget om til mine -<br />

sveiper og Bamse stod om bord til han døde i 1944.<br />

Begravelsen skjedde under full militær honnør i<br />

Montrose med over 800 mennesker til stede.<br />

Bamse er tildelt en rekke utmerkelser, og i 2006<br />

avduket prins Andrew statuen av skipshunden i<br />

Skottland.<br />

100 000<br />

kroner gir Forsvarsdepartementet til prosjektet<br />

«Mellom Evje og Afghanistan». Det er et undervisningsopplegg<br />

som legger vekt på Norges innstats i<br />

internasjonale operasjoner, både på den humanitære<br />

og militære virksomheten, og den innsats<br />

som blir gjort for fred og gjenoppbygging.<br />

Prosjektet er et samarbeid mellom blant annet<br />

Setesdalsmuseet, Veteranforbundet og FN-sambandet<br />

Sør og tilbys videregående skoler i Agder.<br />

3 000 000 000<br />

kroner regner Forsvarsbygg med å investere for i<br />

Nord-Norge de nærmeste fire årene. Den følbare<br />

nordområdesatsingen har ført til at de har lyst ut ti<br />

nye stillinger som prosjektledere.<br />

– Byggeaktiviteten blir størst nordpå i kommende<br />

periode, og omfatter både boliger, flerbrukshaller,<br />

skytefelt og rehabilitering av kaserner og befalsforlegninger.<br />

Særlig Indre Troms, men også Bodø,<br />

Andenes og<br />

Kirkenes vil oppleve<br />

stor aktivitet, sier<br />

Hårek Elvenes (bildet),<br />

som er<br />

sjef for Forsvars -<br />

bygg Utvikling<br />

Nord.<br />

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

– Trening på lavmål<br />

Brigadesjef har ikke råd til å gi<br />

soldatene sine de øvelsene de<br />

skulle hatt.<br />

Oberst Aril Brandvik<br />

(bildet) må derfor under<br />

vinterøvelsen ta hensyn til<br />

at hans folk har færre feltdøgn<br />

enn de skulle hatt.<br />

– Etter overforbruket i<br />

2004 ble 2005 et unntaks-<br />

– Jeg vet ikke om jeg, som skattebetaler<br />

og forsvarsansatt, skal le oppgitt eller<br />

bli forbannet, sier hovedverneombud<br />

Jan Myhre.<br />

Han er én av 26 ansatte ved hovedkvarteret<br />

til Agder heimevernsdistrikt<br />

på Kjevik utenfor Kristiansand som har<br />

fått beskjed om at stillingen flyttes til<br />

Sandnes.<br />

– Hadde det vært fornuftig å legge ned<br />

hovedkvarteret på Kjevik, ville jeg akseptert<br />

det. Men det opplever jeg ikke at<br />

det er.<br />

Myhre er ikke den eneste på Kjevik<br />

som reagerer på flytteavgjørelsen.<br />

– Forsvaret bruker millioner på noe en<br />

dag, så knipser ledelsen med fingrene og<br />

gjør noe helt annet en annen dag. Det er<br />

ingen etater som, så vidt meg bekjent,<br />

har en så arrogant holdning mot sine<br />

ansatte som det forsvarsledelsen har, sier<br />

kaptein Børre Jakobsen i HV-07. Han<br />

er også leder for Befalets fellesorganisasjon<br />

i Kristiansand.<br />

To ble én. Hovedkvarteret på Kjevik –<br />

ifølge Jakobsen et av to topp moderne<br />

hovedkvarter i Heimevernet, det andre<br />

er på Værnes – vil fra august 2009 ikke<br />

lenger være i HV-bruk. Agder og<br />

Rogaland heimevernsdistrikter slås da<br />

sammen og hovedkvarteret legges til<br />

Sandnes, i tråd med den vedtatte langtidsplanen.<br />

Den slår fast at fire distrikter<br />

legges ned og to nye opprettes. Det nye<br />

HV-08 (gamle HV-07, Agder og HV-08,<br />

år med lav aktivitet. I 2006 hadde vi tilnærmet<br />

fullt treningsprogram, mens 2007 og 2008<br />

igjen ble unntaksår med få øvelser. Slik starter<br />

også 2009. Brigaden har ikke penger nok til å<br />

gi soldatene de øvelsene de skulle hatt, sier<br />

Brandvik.<br />

Tidligere var minimumskravet 20 feltdøgn<br />

trening opp til og med bataljonsnivå (kategori<br />

1), ti døgn med brigadeøvelser (kategori 2) og<br />

ti døgn med trening ledet av Forsvarets operative<br />

hovedkvarter (kategori 3). De årlige vinter -<br />

øvelsene er eksempler på kategori 3-øvelser. I<br />

HV bygde nytt for 50 millioner:<br />

Tvangsflyttes<br />

For fire år siden bygde Forsvaret nytt hovedkvarter til<br />

Agder heimevernsdistrikt. Nå legges hovedkvarteret ned.<br />

Rogaland) arver alt personell, materiell,<br />

innsatskommandoer og territorielt ansvar<br />

som tilhørte de gamle distriktene.<br />

Det vil ikke bli tilført nye midler. Ifølge<br />

forsvarssjefens forsvarsstudie i 2007 ble<br />

det anslått at sammenslåingen ville gi<br />

en årlig driftsinnsparing på 20 millioner<br />

kroner. Det anslaget reagerer de ansatte<br />

på.<br />

– Vi er blitt fortalt at vi må flytte for å<br />

frigjøre stillinger i Forsvarets logistikkorganisasjon<br />

(Flo) knyttet opp mot driften<br />

av heimevernsdistriktet. Men vi er<br />

bare 26 personer. Flo skal fortsatt betjene<br />

de øvrige 2300 HV-mannskapene i<br />

området. Da er det begrenset hva Flo<br />

egentlig kan spare på at Forsvaret flytter<br />

oss ved hovedkvarteret, sier Jakobsen.<br />

Han forteller at de føler seg lurt.<br />

– Dette er den eneste strukturen i området<br />

som har mulighet til å håndtere<br />

en større krise. Ta for eksempel brannen<br />

på Sørlandet i fjor sommer. Lokal militær<br />

tilstedeværelse er av meget stor betydning<br />

under slike kriser.<br />

Forstår frustrasjonen. Presse- og informasjonsoffiser<br />

Harald Rist Aamoth forteller<br />

at Heimevernsstaben forholder<br />

seg til de vurderinger som er gjort og de<br />

beslutninger som er tatt.<br />

Heimevernsstaben bidro også med noe<br />

personell og faktagrunnlag i utarbeidelsen<br />

av forsvarsstudien.<br />

– Dette er et politisk vedtak – ikke et<br />

fagmilitært. Det er ikke Heimevernet el-


2008 var snittet 15 døgn med kategori 1, ni med<br />

kategori 2 og ingen med kategori 3.<br />

– Det som skulle være unntaksår, ser ut til å bli<br />

trenden, sier brigadesjef Brandvik.<br />

Han kjenner ennå ikke budsjettet for 2009, men<br />

vet at øvingsnivået foran Cold Response i mars er<br />

svakere enn det burde være. Det må han ta hensyn<br />

til når operasjonene skal planlegges for 3500 brigadesoldater:<br />

– Kompliserte operasjoner i vanskelig terreng og<br />

i dårlig vær vil vi ikke være i stand til. Den mest<br />

kompliserte operasjonen vi skal foreta blir å frakte<br />

∞<br />

ler generalinspektøren for Heimevernet som bestemmer<br />

oppdrag, omfang eller lokalisering av<br />

HVs struktur. Heimevernsstabens oppgave er å<br />

drifte, gjennomføre og støtte med faglige råd<br />

innenfor vårt virkeområde – enkelt sagt, sier<br />

han.<br />

– Foruten det har jeg forståelse for at en avdeling<br />

ikke ønsker å bli nedlagt og få stillinger flyttet,<br />

sier han.<br />

Rolls Royce. I forrige utgave skrev F om hovedkvarteret<br />

til Oslo og Akershus heimevernsdistrikt,<br />

om lokalene på Lutvann som hadde så<br />

mange feil og mangler at det nærmest ikke kunne<br />

brukes lenger. Myhre og Jakobsen forteller at<br />

slik var det også ved heimevernsdistriktet i<br />

Agder – for fire år siden. Så bygde Forsvaret nytt<br />

på Kjevik – til en verdi av 50 millioner kroner.<br />

Da trodde de ansatte at de skulle bli værende på<br />

Sørlandet. Nå opplever de å bli flyttet på likevel.<br />

– Disse lokalene ble spesialbygd for heimevernsdistriktet<br />

vårt. Det har moderne kommunikasjonsmuligheter<br />

med gradert samband, meldingssentral<br />

og eget operasjonsrom. Jeg pleier å<br />

kalle det et Rolls Royce-bygg, sier Jakobsen.<br />

– Blir de ansatte med på flyttelasset?<br />

en bataljon over en fjord, støttet av Sjøforsvaret og<br />

Luftforsvaret. Og brigadestaben min har bare vært<br />

på én redusert feltøvelse før Cold Response, påpeker<br />

Brandvik.<br />

Hæren skjermer de avdelingene som skal utenlands,<br />

men indirekte blir også internasjonale operasjoner<br />

rammet når befalet øver mindre.<br />

– Vi har én brigade i dette landet, men har ikke<br />

råd til å trene den. Det er en av de største utfordringene<br />

i Hæren nå, sier brigadesjef Brandvik.<br />

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />

FRUSTRERTE FYRER: Børre Jakobsen (t.v), leder for Befalets fellesorganisasjon i Kristiansand, og<br />

Jan Myhre, hovedverneombud i HV-07 er oppgitt over prosessen som fører til at det nye hovedkvarteret<br />

(bak) blir stående uten heimevernsdistrikt. Foto: OLE KÅRE EIDE<br />

– Noen har allerede sluttet og begynt å jobbe<br />

sivilt, sier Jakobsen.<br />

– Det store problemet er at dette ikke er den<br />

første omstillingen vi er med på, sier Myhre.<br />

– Og når må vi flytte på oss neste gang? Blir<br />

den neste omstillingsprosessen kjørt på samme<br />

måte? I så fall tror jeg ikke det er så mange som<br />

blir med til Sandnes.<br />

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no<br />

Måtte redusere. – For å få til den<br />

kvalitets reformen som har stått sentralt i<br />

Heimevernet, har vi vært nødt til å prioritere<br />

noe ned. Med bakgrunn i forsvarssjefens<br />

råd foreslo derfor regjeringen enkelte<br />

reduksjoner, deriblant sammenslåing av<br />

Agder og Rogaland HV-distrikter, sier Asgeir<br />

Spange Brekke, seniorrådgiver i<br />

Forsvarsdepartementet.<br />

Han forklarer at plasseringen for det nye<br />

hovedkvarteret ble bestemt ut fra operative<br />

og beredskapsmessige hensyn. Her trakk<br />

Vatneleiren i Sandnes det lengste strået.<br />

kjappe<br />

4 om: KV Chieftain<br />

Navn:<br />

Flaggkommandør Arild-Inge Skram (52)<br />

Stilling: Sjef for Kystvakten<br />

Aktuell: Helseplager etter eksoslekkasjer<br />

– Hvor alvorlig er lungeskadene?<br />

– Vi må lytte til fagkompetansen som sier<br />

at én sivil og to militære har fått plager<br />

som er knyttet til luftmiljøet på kystvaktskipet<br />

Chieftain. Vi vet ikke hvor lenge de vil<br />

ha plagene. De andre som har tjenestegjort<br />

om bord disse tre årene, skal også undersøkes.<br />

Ingen andre har fått påvist plager.<br />

– Det er antydet erstatning, kan det bli<br />

snakk om regress mot eieren av<br />

fartøyet?<br />

– Jeg kan ikke begi meg inn på spekulasjoner.<br />

Prosessen vil nå gå sin gang og de<br />

skadde vil bli fulgt opp. En rapport peker<br />

også på at operasjonsmønsteret på båten<br />

har vært medvirkende. Det blir mindre forbrenning<br />

og mer sot når fartøyet ligger rolig<br />

på fiskefeltet. Og det har vært for kort<br />

avstand mellom eksosrør og luftinntak.<br />

– Hva er gjort på båten?<br />

– Eksosrøret ble forlenget, og kanaler ble<br />

renset før KV Chieftain ble tatt inn igjen sist<br />

sommer. Man hadde da fått påvist helseskader<br />

som følge av at eksos var kommet<br />

inn i båten. Og det ble satt ned en kommisjon<br />

som leverte sin rapport før jul.<br />

– Hvor lenge blir KV Chieftain i tjeneste?<br />

– I februar går kontrakten ut. Slepe bered -<br />

skapen som Kystvakten er pålagt vil bli ivaretatt<br />

av KV Harstad. Barentshav-klassen,<br />

vil ha tilsvarende slepekapasitet, og fra<br />

sommeren 2009 vil det ikke lenger være<br />

<strong>aktuelt</strong> å leie inn midlertidig slepekapasitet.<br />

Når KV Leikvin og KV Stålbas utfases i<br />

andre halvår 2009, vil vi fra januar 2010<br />

bare ha gråmalte fartøyer bygd spesielt for<br />

kystvakttjeneste – 14 totalt. I 2012 innfaser<br />

vi et femtende, et havgående fartøy à la KV<br />

Harstad. Og jeg kan forsikre at Kystvakten<br />

har prioritet på helse, miljø og sikkerhet.<br />

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

11


12<br />

En arbeidsgruppe har vurdert om<br />

avdelinger bør flyttes ut fra<br />

Akershus festning. Konklusjonen er<br />

at det ikke er hensiktsmessig.<br />

∞<br />

Ventelo vant en ny fireårskontrakt<br />

på fast- og mobiltelefoni<br />

med Forsvaret. Verdien er på 60<br />

millioner kroner i året.<br />

Kystvakta hadde flere søksog<br />

redningsoppdrag i 2008 enn<br />

året før, men færre inspeksjoner<br />

og oppbringelser. 1755 fiskebåter<br />

ble kontrollert i fjor.<br />

Ingen stor flyttesjau<br />

Totalt har vår nasjonalfestning 75 000 kvadratmeter<br />

kontorlokaler, hvorav 14 000 står ubrukt<br />

i påvente av rehabilitering. Samtidig leier Forsvaret<br />

30 000 kvm på det private marked i Oslo for 56<br />

millioner kroner i året.<br />

Nå er det på gang en utflytting av tre generalinspektører<br />

med staber fra Oslo, men disse 100 arbeidsplassene<br />

betyr lite når det nye ledelsesbygget<br />

allerede er for trangt. Forsvarsdepartementet ønsker<br />

å revidere helhetsplanen for Akershus festning<br />

fra 2005, og Forsvarsstabens arbeidsgruppe har levert<br />

sin innstilling om hvem som skal, bør og kan<br />

være på festningen. I tillegg vil Forsvarsbygg komme<br />

med en kapasitetsvurdering.<br />

– Vi ser ikke for oss store endringer. De fleste som<br />

i dag er lokalisert i eller ved festningen, er støtteelementer<br />

til Forsvarets ledelse eller relatert til museene<br />

og annen publikumsrettet virksomhet. Det<br />

synes ikke å være hensiktsmessig eller økonomisk<br />

fordelaktig å flytte avdelinger ut fra Oslo-området,<br />

sier kommandørkaptein Terje B. Rydeng, leder av<br />

Forsvarsstabens arbeidsgruppe.<br />

Skal vi tro Thor Krogh, som er prosjektleder for<br />

helhetsplanlegging i Forsvarsbygg, vil innleie av sivile<br />

kontorer etter hvert bli mindre:<br />

– Det virker jo høl i hue å leie arealer sivilt når vi<br />

har egne som ikke brukes. Men vi er avhengige av<br />

årlige bevilgninger for å kunne pusse opp de ubenyttede<br />

bygningene inne på festningen, sier Krogh.<br />

Nåværende helhetsplan har en visjon om at<br />

Akershus festning skal utvikles til hovedsete for<br />

Forsvaret, ivareta rollen som nasjonalt monument<br />

og styrkes som byområde for allmenheten.<br />

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />

ROMFORDELING: Hvem skal ut og hvem skal<br />

inn på Akershus festning? Arkivfoto: ARNE FLAATEN<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

Forsvaret gransker hvorfor<br />

en F-16-pilot 15. januar tok feil av<br />

det opplyste skytemålet og skytefelttårnet<br />

på Tarva skytefelt 1,5<br />

kilometer unna. Minst ett maskinkanonskudd<br />

traff tårnet,<br />

hvor fire personer oppholdt seg.<br />

Ingen pådro seg fysiske skader.<br />

Boikottaksjon. Rigmor Flygansvær i Fredrikstad har startet en boikottaksjon<br />

mot internasjonal tjeneste. Hun fikk innledningsvis god respons<br />

på nettet, men savner tilbakemelding fra stortingspolitikerne hun skrev<br />

brev til.<br />

– Forsvaret verver unge mennesker til internasjonale operasjoner, og<br />

jeg synes det er forkastelig at medaljens bakside med risiko for senskader<br />

ikke nevnes. Forsvaret har liten kompetanse på dette feltet, og det<br />

viktigste nå er å oppnå tverrpolitisk enighet om å bevilge penger til en<br />

landsdekkende kompetanse for å ivareta dem som pådrar seg senskader.<br />

Mange veteraner blir gjeldsslaver, nå må vi få et sikkerhetsnett på<br />

plass, sier hun. Flygansvær har selv en sønn som sliter med senskader.<br />

Skal hjelpe 1,2 m<br />

Et norsk feltsykehus bestående av inntil 150 soldater<br />

skulle etter planen være operativt i Tsjad 15. mars.<br />

Nå ser det ut til at utreisen utsettes.<br />

– I og med at FN-resolusjonen først<br />

ble vedtatt i midten av januar, har ikke vi<br />

kommet langt nok i planlegging og forberedelser<br />

til at vi rekker denne datoen, sier<br />

avdelingsdirektør Kjersti Klæboe i sikkerhetspolitisk<br />

avdeling i Forsvars departe -<br />

mentet. Hun tror det norske sykehuset vil<br />

være på plass i løpet av april eller mai.<br />

Italia forlenger. Regjeringen vedtok like før<br />

jul å bidra med et feltsykehus til FN-operasjonen<br />

i Tsjad og Den sentralafrikanske re-<br />

publikk (SAR) for en periode på inntil ett år.<br />

15. mars overtar FN ansvaret når mandatet<br />

til den eksisterende EU-styrken går ut.<br />

Italienerne, som driver dagens feltsykehus,<br />

har sagt seg villige til å bli der to måneder<br />

lenger enn planlagt.<br />

– Vi tror ikke dette blir en ny «Sudan-situasjon»,<br />

hvor det aldri ble noe norsk bidrag,<br />

understreker Klæboe.<br />

Trenger serbisk hjelp. Av de 150 personene<br />

som skal til Tsjad, er rundt 90 helseper-


Nye støvler til Sivilforsvaret. Direktoratet for samfunnssikkerhet<br />

og beredskap (DSB) har inngått en kontrakt med Alfa<br />

Skofabrikk om å levere støvler til Sivilforsvarets innsatsstyrker.<br />

Avtalen har en verdi på inntil 20 millioner kroner de neste fire<br />

årene. Det er utviklet en helt ny støvel. Mannskapene har<br />

følt behovet for en mer moderne støvel lenge, og dette<br />

ble særlig tydelig i forbindelse med de omfattende<br />

skogbrannene på Sørlandet i sommer.<br />

De nyutviklede støvlene fra Alfa erstatter<br />

den mer enn 30 år gamle innsatsstøvelen.<br />

FLYKTER FRA SUDAN:<br />

Norge sender et feltsykehus<br />

til Tsjad hvor det er<br />

1,2 millioner hjelpetrengende.<br />

Om lag 300 000 er,<br />

som menneskene på<br />

bildet, flyktninger fra<br />

Sudan. Foto: JOBARD/SCANPIX<br />

illioner i nød<br />

sonell, mens resten arbeider i støttefunksjoner.<br />

Rekruttering av leger<br />

til internasjonale operasjoner har<br />

tidligere vært et hett tema i<br />

Forsvaret. Nå har Forsvarsstaben<br />

anmodet Forsvars departementet<br />

om hjelp til å få rekruttert et kirurgisk<br />

team på åtte personer fra<br />

Serbia.<br />

«Uten slik støtte i kontingent 1<br />

vil man allerede etter tre–fire måneder<br />

kunne få store utfordringer<br />

på personellsiden i de kirurgiske<br />

teamene,» heter det i brevet.<br />

– Vi jobber med saken, sier avdelingsdirektør<br />

Klæboe.<br />

– Både vi og serberne ønsker dette,<br />

men saken må gjennom det ser-<br />

Niger<br />

Nigeria<br />

Kamerun<br />

Tsjad<br />

D´jamena<br />

biske parlamentet, og spørsmålet<br />

er om de rekker første kontingent.<br />

1,2 millioner hjelpetrengende. Den<br />

humanitære situasjonen i området<br />

er akutt. Formålet med FN-styrken<br />

er å bidra til sikkerhet for flyktninger,<br />

internt fordrevne og hjelpetrengende<br />

i befolkningen. Det er nærmere<br />

1,2 millioner hjelpetrengende i<br />

området. Nesten 300 000 av disse er<br />

flyktninger fra Darfur i Sudan. Både<br />

flyktninger og opprørsgrupper krysser<br />

grensene, noe som medfører at<br />

Darfur-konflikten påvirker situasjonen<br />

i nabolandene i stor grad.<br />

LEIF INGE SKAGEMO lis@fofo.no<br />

Libya<br />

Sentral -<br />

afrikanske rep.<br />

Sudan<br />

kommentar<br />

nå<br />

■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere<br />

aktuelle temaer. Denne gang tidligere TV2-sjef, Kåre Valebrokk.<br />

Forsvaret bør sikre seg sin del av krise -<br />

pakkene, mener Kåre Valebrokk.<br />

Krisen gir muligheter<br />

Da det nye året var et faktum, var finanskrisen på rask vei<br />

inn i realøkonomien. Bedrift etter bedrift varslet permitteringer<br />

og oppsigelser, byggeprosjekter ble lagt på is, avbestillinger<br />

strømmet inn. Sjelden har det vært så vanskelig å være optimist,<br />

faktisk så vanskelig at jeg ikke et øyeblikk trodde situasjonen<br />

ville komme til å bedre seg den første måneden.<br />

Det ventes en arbeidsløshet på fire prosent, men den kan bli<br />

høyere. Hvor dyp krisen vil bli eller varigheten, er usikkert.<br />

Senhøstes var regjeringen ute med redningspakke nummer 1,<br />

tilegnet bankene. Pakke nummer 2 - så vidt jeg forstår – tar sikte<br />

på å hjelpe bedriftene med oppdrag for å unngå oppsigelser.<br />

Regjeringen ønsker spesielt at byggenæringen blir tilgodesett.<br />

Blant annet skal skoler og andre offentlige bygg pusses opp, veier<br />

skal bygges eller utbedres. Formål som dette er selvsagt valgt<br />

for å gjøre det mer spiselig å angripe den nærmest hellige handlingsregelen.<br />

Det er her jeg håper at Forsvaret kjenner sin besøkelsestid. I<br />

Forsvarsbygg Utvikling på Grev Wedels plass i Oslo har det<br />

lenge ligget en hel bunke prosjekter som skal gjennomføres,<br />

men som av foreskjellige årsaker er blitt utsatt. Det største er<br />

nytt Joint Warfare Center på Jåttå i Stavanger, et annet er nytt<br />

Fellesoperativt hovedkvarter i Bodø, logistikksenter og nytt<br />

kontorbygg på Haakonsvern i Bergen og oppgradering av militærleirene<br />

Skjold og Setermoen i Troms. For å kunne sette i<br />

gang er Forsvaret avhengig av nye budsjettmidler. Det er fra<br />

Kristin Halvorsens redningspakke pengene kan hentes.<br />

«DET ER VIKTIG<br />

Å FREMME<br />

PROSJEKTER<br />

SOM KAN KOMME<br />

RASKT I GANG»<br />

Men Forsvaret er ikke alene om å ha<br />

mange prosjekter og for lite penger.<br />

Derfor er det viktig å fremme prosjekter<br />

som kan komme raskt i gang. Kan de ikke<br />

det, har det knapt noen hensikt å<br />

fremme dem. Sannsynligvis må man<br />

regne med at regjeringen vil prioritere<br />

enkelte distrikter. Eksempelvis har jeg<br />

begrenset tro på at Forsvaret vil få<br />

gjennomslag for Joint Warfare Center.<br />

På den nylig avholdte Solakonferansen kom det tydelig frem at<br />

Rogaland er et fylke som uansett kommer til å slippe relativt<br />

billig unna den kommende nedturen i økonomien. Trolig vil<br />

det være fornuftigere søke gjennomslag for prosjektene i<br />

Nordland og Troms. Uten tvil har Forsvaret også flust med oppgraderinger<br />

som burde vært gjort i andre deler av landet.<br />

Regjeringens pakke treffer en byggenæring som sjelden har<br />

hatt større behov for nye oppdrag. Det ligger også i kortene at<br />

pristilbudene fra entreprenørene kan bli betydelig gunstigere<br />

enn de anslagene Forsvaret tidligere har kalkulert med. Det ville<br />

være skuffende<br />

om ikke Forsvaret<br />

sikret seg sin del av<br />

kaken.<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009 13


14<br />

Setter ned eksplosivgruppe<br />

En arbeidsgruppe skal ta for seg<br />

problemstillinger knyttet til gamle<br />

eksplosiver.<br />

I flere år har Justisdepartementet og<br />

Forsvarsdepartementet vurdert risikoen ved<br />

gammel ammunisjon Den ble aktualisert ved to<br />

store funn i Tromsø og Porsanger sist høst. Drøyt<br />

to millioner kroner bruker Forsvaret årlig på ammunisjonsrydding.<br />

– Vi setter snart ned ei arbeidsgruppe, det er<br />

det vi kan si, sier seniorrådgiver Kristin Mørke -<br />

støl i Forsvarsdepartementet. Avdelingsdirektør<br />

Andreas Agersborg i Justisdepartementet vil heller<br />

ikke skru opp forventningene:<br />

Totalt er målet å få ned reiseutgiftene med<br />

91 millioner kroner bare i forsvarsgrenene. I tillegg<br />

kommer besparelser Forsvarets logistikkorganisasjon<br />

og Forsvarsstaben. Pålegget om<br />

kutt kan bli en utfordring, da mange reiser er<br />

knyttet til operativ virksomhet, og internasjonal<br />

innsats ikke skal rammes. Heller ikke rettighetsreiser<br />

røres.<br />

Mer kritiske. – Det går an å reise smartere, kanskje<br />

bruke de billigste billettene, selv om man<br />

da risikerer ett og annet gebyr for endring av<br />

billetten. Videre må behovet for å reise vurderes<br />

kritisk, det samme gjelder antallet som reiser,<br />

sier oberst Morten Sannes.<br />

Han er sjef for økonomiseksjonen i Forsvars -<br />

staben. Prisen på en gjennomsnittlig flyreise i<br />

Forsvaret er nesten halvert etter at avtalen med<br />

Norwegian trådte i kraft i fjor.<br />

– Vi kan ikke konkludere noe om ansvar og<br />

økonomi. Dette er en prosess initiert av stortingsmeldinga<br />

om sivil beredskap.<br />

Over 200 000 tonn eksplosiver skal ha ligget<br />

igjen da tyskerne kapitulerte i Norge. Mye ble<br />

fjernet av våre allierte og de nedsatte minekommandoene<br />

som jobbet i flere år etter 1945. Men<br />

mye ble også bare dumpet på sjø eller land inntil<br />

det ble forbudt ved Oslo-konvensjonen i 1972.<br />

I 1978 omkom en ung gutt i Porsanger da det<br />

ble brent søppel og en granat gikk av, og seinest<br />

for et par år siden skjedde noe liknende i Sør-<br />

Varanger, dog uten alvorlige skader.<br />

Oberstløytnant Even Mølmshaug ved<br />

Forsvarets ammunisjons- og EOD-skole tror risikoen<br />

vil være til stede i mange år.<br />

BRÅBREMS: Reisebudsjettene i Forsvaret kuttes med 30 prosent. Arkivfoto: HANS OLAV NYBORG/NORWEGIAN<br />

30 prosent kutt<br />

Opp mot 100 millioner kroner skal kuttes ved å reise<br />

smartere i Forsvaret. I tillegg skal driften effektiviseres<br />

for 150 millioner kroner.<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

Foruten reisekutt, gjøres det mindre justeringer<br />

for å styrke operativ virksomhet. Forsvars -<br />

budsjettet for i år er totalt sett styrket, derfor betegner<br />

Sannes justeringene som lite dramatiske,<br />

ofte bare en halv prosent.<br />

50 millioner i Hæren. Hæren må ta det største<br />

kuttet - på 20 millioner kroner, samt reduksjon<br />

i reiseaktivitet på 30 millioner kroner. Derfor<br />

blir 2. bataljon på Skjold fra august og ut året<br />

bare en kompanistridsgruppe.<br />

– For å balansere budsjettet ønsker Hæren å<br />

redusere 2. bataljon ned mot en tredel. Det blir<br />

250 færre soldater enn normalt de fire–fem siste<br />

månedene av dette året. Det gir oss mulighet<br />

til å gå over til vinterinnkalling på Skjold, og<br />

dessuten skal bataljonen omvæpnes fra CV 90<br />

til lettere vogner. Derfor er reduksjonen på<br />

Skjold ikke bare økonomisk relatert, den gir oss<br />

SPRENGES: Granater fra krigen blir sprengt av<br />

Forsvarets eksperter.<br />

– Det ryddes nesten hver dag, men det vil stadig<br />

dukke opp nye funn. Eksplosivene kan være<br />

farlige i 50 år til – i verste fall også farligere, sier<br />

skolesjef Mølmshaug.<br />

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />

også tid til å starte omvæpning til et lettere<br />

konsept, sier oberstløytnant Anne Rydning.<br />

Hun leder styringsavdelingen i Hærstaben.<br />

Hæren får et økonomisk trangt år. Men den<br />

bebudede økningen i årsverk blir skjermet. Det<br />

betyr at det i 2009 blir 98 nye årsverk, og 47<br />

flere kadetter på Krigsskolen. Og aktiviteten<br />

forøvrig skal bli nokså lik det den var i 2008.<br />

– Vi skal gjøre vårt beste for å kutte 30 millioner<br />

kroner i reiser. Det håper vi ikke skal få operative<br />

konsekvenser. Men tallet er stort, medgir<br />

Rydning.<br />

Sjøforsvaret halverer reiser. Sjøforsvaret med<br />

Kystvakta må effektivisere drifta med 17 millioner<br />

kroner og i tillegg kutte 27 millioner kroner<br />

på reiser og kurs. Sjefen for driftsavdelingen,<br />

kommandør Jan W. Dahl, sier de har foretatt en<br />

midlertidig utporsjonering av reduksjonen.<br />

– Vi har ikke fått dette konsekvensutredet,<br />

men vi må i praksis nesten halvere tjenestereisene.<br />

Imidlertid lever vi nå med mindre usikkerhet<br />

enn i fjor, da kuttene kom seint, sier<br />

Dahl.<br />

Ugreit i Luftforsvaret. I Luftforsvaret er nedtrekket<br />

på 39 millioner kroner. 24 av disse utgjør<br />

reisene.<br />

– Det positive er at justeringen kom så tidlig<br />

at vi ikke hadde fordelt penger og oppdrag på<br />

avdelingene. Men kutt er aldri greitt, og det er<br />

dramatisk nok i forhold til den nettoøkningen<br />

vi skulle hatt. Nå klarer vi ikke komme tilbake<br />

til normalt aktivitetsnivå, selv om det blir en<br />

viss økning på flysystemer og øvelser fra 2008,<br />

forteller oberst Endre Bjerknes, som er driftssjef<br />

i Luftforsvaret.<br />

HV kutter reiser. I Heimevernet reduserer de<br />

reisene med 10 millioner kroner - og kun det<br />

fordi aktiviteten fra før bare tillot øving av innsatsstyrkene.<br />

– Men fordi vårt reisebudsjett er så lite, opplever<br />

vi det som et rammekutt, sier oberstløytnant<br />

Stig Myrvang, seksjonssjef virksomhetsstyring<br />

i HV-staben.<br />

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />

Foto: TORBJØRN LØVLAND


akkurat<br />

Av Jan Eirik Finseth<br />

nå<br />

Viseadmiral<br />

Sjef for Forsvarsstaben<br />

Viktige tradisjoner og verdier<br />

Forsvaret er en viktig kulturbærer<br />

i det norske samfunnet, og vår<br />

profesjonskultur og –identitet skal<br />

vernes, utvikles og formidles.<br />

I denne sammenheng er seremoniene<br />

viktige – ikke minst fordi de tar<br />

vare på våre tradisjoner og verdier<br />

som viktige deler av vår kultur og<br />

identitet. I januar i år presenterte vi<br />

nye bestemmelser – med klare retningslinjer<br />

og tydelig ansvarsfordeling<br />

– som skal sikre at tradisjonsrike<br />

seremonier blir bedre ivaretatt.<br />

Med de nye reglene blir det enklere<br />

for hver avdeling å følge opp eget ansvar.<br />

De nye bestemmelsene, som er<br />

ført i pennen av Forsvarets avdeling<br />

for kultur og tradisjon (FAKT), kartlegger<br />

hvilke avdelinger som har ansvar<br />

for de ulike seremoniene som<br />

avholdes i Forsvaret, og hvilke roller<br />

avdelingene spiller under planlegging<br />

og gjennomføring av disse.<br />

20 år<br />

siden<br />

■ 1989 lå an til å bli et dårlig<br />

øvingsår for Forsvaret. Innsparinger<br />

ville først og fremst ramme repetisjonsøvelsene<br />

ved at de skulle reduseres<br />

med en tredel.<br />

Repetisjonsøvelsene i Hæren skulle<br />

reduseres med over åtte bataljoner,<br />

noe som tilsvarte at over 7000 personer<br />

ikke ville få innkallelsen de<br />

normalt ville fått.<br />

■ I Forsvarets forums rundreise til<br />

alle messene i norske militærleirer<br />

hadde turen kommet til gardeleiren<br />

på Huseby. Med en makskarakter på<br />

Samtidig fastslår også bestemmelsen<br />

i hvilke anledninger Forsvaret bør<br />

gjennomføre en seremoniell markering,<br />

og den beskriver de overordnede<br />

rammene for en slik seremoni.<br />

Forsvaret har ikke tidligere hatt slike<br />

bestemmelser som i sin helhet<br />

har sikret gjennomføring av viktige<br />

markeringer. I de nye bestemmelsene<br />

går det også fram at seremonier<br />

i Forsvaret skal benyttes til å<br />

synliggjøre etaten i samfunnet, og at<br />

seremoniene – så langt det er hensiktsmessig<br />

– skal inkludere det sivile<br />

samfunn.<br />

De nye bestemmelsene gir et mer<br />

helhetlig opplegg for hvordan slike<br />

markeringer skal håndteres. Dette er<br />

viktig – både internt og, ikke minst,<br />

eksternt. Forsvaret har behov for<br />

synlighet i samfunnet, og seremoniene<br />

vil øke bevisstheten internt og<br />

FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 1/2,<br />

14. januar 1989.<br />

fem tallerkener fikk spiseplassen til Kongens gutter kun én tallerken. – Jeg<br />

er drittlei den ensformige og elendige frokosten, uttalte en av gardistene.<br />

Medlem av<br />

European Military<br />

Press Association<br />

50 år<br />

siden<br />

F • FORSVARETS FORUM utgis på oppdrag fra Forsvars staben. Forsvarets<br />

forum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som<br />

oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og<br />

uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten.<br />

■ En ny modell av gardeuniformen<br />

ble lagt frem for generalintendanten.<br />

For å gjøre uniformen penere og<br />

mer moderne, ble det blant annet<br />

foreslått en lang jakke, et penere<br />

hals- og skulderparti og en stivere<br />

og mer avlang hatt. – Gardesjef Leif<br />

Schanke påpekte imidlertid mulige<br />

problemer i sommervarmen, da blå<br />

bukser passet dårlig til khakibukser.<br />

■ To gaster som hadde bestilt bord<br />

ved Ravndal Gjestgiveri og Restaurant<br />

i Tønsberg, ble vist bort av personalet<br />

da personalet innså at de var soldater<br />

inne til førstegangstjeneste.<br />

Direktøren ved spisestedet kunne fortelle at alle menige ble nektet adgang til<br />

restauranten på grunn av tidligere bråk med soldater. Gastene meldte saken til<br />

politiet.<br />

Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI<br />

Medlem av Fagpressen<br />

«SEREMONIENE VIL<br />

ØKE BEVISSTHETEN<br />

INTERNT OG<br />

SYNLIGHETEN<br />

UTAD»<br />

F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik<br />

disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.<br />

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til<br />

å kontakte redaksjonen.<br />

Det er også anledning å reise klage til:<br />

Pressens Faglige Utvalg,<br />

Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,<br />

Tlf.: 22 40 50 40.<br />

synligheten utad.<br />

Ett av tiltakene i de nye bestemmelsene<br />

er for eksempel at bruken av<br />

Forsvarets musikkorps og musikk<br />

under seremoniene i større grad sikres<br />

– nettopp fordi musikken både er en<br />

viktig stemningsskaper og et synlig<br />

element i markeringene.<br />

Bestemmelsene legger også vekt på at<br />

det sivile samfunn – så langt det er<br />

hensiktsmessig – skal inviteres til seremoniene.<br />

Forsvarets ansvar for eget personell<br />

er ikke bare et spørsmål om det rene<br />

juridiske begrep i form av arbeidsgiver -<br />

ansvar, men også et spørsmål om valg<br />

av ledelsesfilosofi med perspektiver ut<br />

over selve tjenestetiden. For å formidle<br />

dette – internt og eksternt – er seremonier<br />

viktig. Forsvarets seremonier<br />

skal formidle anerkjennelse, identitet<br />

og fellesskap – både med tanke på dagen<br />

i dag og fremtiden.<br />

FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 2,<br />

26. januar 1959.<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009 15


16<br />

<strong>aktuelt</strong><br />

Mekaniker Mike Smith (53)<br />

bygger F-35.<br />

Mike the<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F


∞<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

Mechanic F JANUAR/FEBRUAR 2009 17<br />

Foto: CHRITIAN NØRSTEBØ


∞<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

18<br />

«F-35 REPRESEN-<br />

TERER HELT NY<br />

TEKNOLOGI SOM<br />

VI FOR EN HVER<br />

PRIS MÅ VOKTE<br />

MOT INDUSTRI -<br />

SPIONASJE»<br />

JOHN KENT<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

KAMPFLYKJØPET<br />

Mike Smith er blant dem med<br />

lengst fartstid i Lockheed Martins flyfabrikk.<br />

Med sine 30 år her har han<br />

vært med helt siden F-16 ble produsert.<br />

Dagen etter at F besøkte Lockheed<br />

Martin Aeronautics i Fort Worth,<br />

Texas, hadde Mike Smith 30-års jubileum<br />

for når han startet å jobbe som<br />

flymekaniker. Det er blitt noen F-16 siden<br />

den gang og nå er det F-35<br />

Lightning II som står for tur.<br />

Et unntak for F. Vi har fått en ganske<br />

eksklusiv intervjuavtale med Smith.<br />

Det er nemlig ikke så lett å få tilgang<br />

til «gutta på gølvet» i den amerikanske<br />

industrien. Årsaken er at alle er strengt<br />

bundet av fagforeningslover som beskytter<br />

dem mot å forstyrres i de daglige<br />

arbeidsoppgavene. Men fabrikkledelsen<br />

klarer å få gjort et unntak fra reglene<br />

for F – siden vi kommer langveis<br />

fra. Og Mike er dessuten fagforeningsleder,<br />

så da kan ledelsen føle seg trygg<br />

på at det ikke blir noe bråk av dette.<br />

– Jeg leder et høyt kvalifisert team av<br />

flymekanikere som monterer deler<br />

knyttet til fremdriften av flyet, det vil<br />

si blant annet motor og vifter, sier<br />

Smith.<br />

Han forteller videre at det er de mest<br />

erfarne som jobber i hans seksjon.<br />

I dag produseres det sju fly i året på<br />

Lockheed Martin. Mike og hans kolleger<br />

må regne med økt hastighet i produksjonen<br />

etter hvert. For fra 2010 skal<br />

de produsere<br />

ett<br />

fly hver<br />

måned – og<br />

om sju år skal de<br />

opp i hele 20 i året.<br />

Piratmat. Smith og hans<br />

kolleger jobber hardt for at F-<br />

35 Lightning II – de nye kampflyene<br />

til det norske forsvaret – skal<br />

kunne leveres i tide, i dette som er verdens<br />

største militære materiellprosjekt.<br />

Selv om de tar arbeidet sitt svært<br />

seriøst, blir det også tid til litt humor i<br />

arbeidsdagen, skal vi tro den erfarne<br />

mekanikeren. Fabrikklokalene er inndelt<br />

i ulike stasjoner som de ansatte<br />

har gitt kallenavn. Smith holder til i<br />

«Pirate´s Cove», på norsk betyr det noe<br />

á la «piratens hule». Med glimt i øyet<br />

og som en gest til gjestene fra Norge,<br />

overrekker sjørøveren oss et glass<br />

hjemmelaget tomatsaus med egenprodusert<br />

piratlogo på.<br />

Frykter industrispionasje. Selv om vi<br />

aller nådigst fikk lov å ta Smith til side<br />

noen minutter for en prat, er det med<br />

nød og neppe han kan fotograferes på<br />

arbeidsplassen sin. Sikkerheten ved<br />

Lockheed Martin Aeronautics er like<br />

høy som hos en militær avdeling – om<br />

ikke enda høyere. F har vært gjennom<br />

en omfattende klarering for i det hele<br />

tatt å få en avtale. Selv om vi omsider<br />

har fått innpass, er det strengt forbudt<br />

å ta bilder i selve flyfabrikken.<br />

– Myndighetene påla oss strengere<br />

retningslinjer for et år siden. F-35 representerer<br />

helt ny teknologi som vi<br />

for en hver pris må vokte mot industrispionasje.<br />

Dette er med bakgrunn i tidligere<br />

dårlige erfaringer der andre land<br />

har fått tak i amerikanske industrihemmeligheter,<br />

forklarer John Kent<br />

mens han følger oss rundt.<br />

Pressetalsmannen tøyer likevel reglene<br />

så vi får tatt noen bilder av flymekanikeren<br />

Mike Smith.<br />

Forventer effektivitet. Det er<br />

ikke bare når det gjelder fotografering<br />

at sikkerheten er høy. Før vi får<br />

sette vår fot inn i det aller helligste av<br />

produksjonslokalene, må personlige<br />

effekter som gifteringer, ørepynt og<br />

liknende tas av og legges i en mageveske<br />

vi får utdelt. Årsaken til dette er at<br />

man for all del vil unngå at fremmedelementer<br />

havner i flykonstruksjonen<br />

og blir «rusk i maskineriet».<br />

– I verste fall kan det føre til ulykker,<br />

sier pressetalsmann Kent, mens vi kjører<br />

gjennom de enorme lokalene som<br />

utgjør flyfabrikken, i en farkost som er<br />

til forveksling lik en golfbil.<br />

Fabrikk besøket er nærmest lagt opp<br />

som en sightseeingtur i turbofart, der<br />

vår sjåfør og guide innimellom stopper<br />

for raskt å fortelle om hver seksjon, før<br />

vi fraktes videre. PR-folkene passer alltid<br />

på at vi holder timeplanen. I<br />

Lockheed Martin forventes det effektivitet<br />

og tid er som kjent penger.<br />

Fremtidsdrømmer. Lockheed Martin<br />

Aeronautics er en av de største arbeidsgiverne<br />

i lokalsamfunnet Fort Worth,<br />

Texas. Finanskrisen som for tiden herjer<br />

USA synes ikke å true flyprodusenten<br />

i nevneverdig grad. Mike Smith bekymrer<br />

seg ikke for jobben sin og sier<br />

han stoler på at ledelsen skal lose selskapet<br />

trygt videre.<br />

Friluftslivet neste. Eldstemann på fabrikken<br />

er 70 år. «Vår» mekaniker tviler<br />

på at han blir i jobben til han er så<br />

gammel, etter et lang arbeidsliv innenfor<br />

betongveggene drømmer nemlig<br />

Smith om friluft og blå himmel.<br />

– Om noen få år skal jeg finne en hytte<br />

i Colorado og trekke meg tilbake til<br />

et liv i villmarken, sier han med overbevisning.<br />

Inntil videre lover flymekanikeren<br />

oss å gjøre en god jobb med<br />

flyene som skal til Norge.<br />

I FORT WORTH, TEXAS:<br />

GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no<br />

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ


∞<br />

VIKTIG MILEPÆL: – Norge var først ute med å signere videre kontrakt for F-35, og det er betydningsfullt<br />

– uavhengig av hvor mange fly dere skal ha, mener Kevin McCormick, en av prosjektlederne i<br />

Lockheed Martin.<br />

NB!<br />

<strong>aktuelt</strong><br />

FREMTID: - Dette flyet er<br />

designet til å møte både<br />

dagens og morgendagens utfordringer,<br />

sier en engasjert Bill<br />

Gigliotti, pilot i F-35-prosjektet.<br />

∞<br />

■ F-35 Lightning II skal lages i tre<br />

varianter: en for vanlig takeoff og<br />

landing (F-35A), en variant for takeoff<br />

på kort avstand og landing<br />

på kort rullebane (F-35B) og en<br />

variant tilpasset bruk fra hangarskip<br />

(F35C). De første flyene er<br />

planlagt levert i 2011 og 2012.<br />

Norge skal kjøpe varianten F35A.<br />

Flyfabrikken<br />

■ Lockheed Martins flyfabrikk<br />

ligger i Fort Worth, Texas. Den er<br />

bygget i 1942.<br />

■ Det er produsert mer enn 7000<br />

militære fly der.<br />

■ For tiden er det 14 000 ansatte,<br />

2000 jobber i selve fabrikken.<br />

■ Fabrikken strekker seg over<br />

700 000 kvadratmeter, omfatter<br />

151 bygninger, 2,6 kvadratkilometer<br />

gulvflate. Produksjonslinjen er om<br />

lag 1,6 kilometer lang.<br />

FULL SPEED AHEAD: - Tempo<br />

i produksjonen øker stadig.<br />

Alle testfly er enten i produksjon<br />

eller i testing.<br />

∞<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009 19


∞<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

20<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

KAMPFLYKJØPET<br />

DESIGNER COCKPIT: Ingeniør og F-16-pilot Mike Skaff jobber tett sammen med fremtidige brukere<br />

∞<br />

av F-35 for at flyet skal oppfylle alle behov.<br />

Nintendo-flyet<br />

Norges nye kampfly er laget for<br />

Nintendo-generasjonen. Jo yngre<br />

pilotene er, desto lettere vil de klare å<br />

omstille seg fra F-16.<br />

I Lockheed Martin Aeronautics hovedkvarter<br />

er stemningen nesten religiøs når temaet er F-35<br />

Lightning II.<br />

– Det nye kampflyet har alt F-16 mangler, sier ingeniør<br />

og tidligere F-16 pilot Mike Skaff (51).<br />

Skaff ledet i fem år teamet som har designet cockpiten<br />

i det nye flyet. Nå for tiden jobber han med å<br />

kvalitetssikre den taktiske brukervennligheten til F-<br />

35. Det innebærer at han tilbringer mye tid i avanserte<br />

taktiske simulatorer, for å utforske de mulighetene<br />

et femte generasjons kampfly representerer.<br />

Mer automatikk. – Før vi skulle bygge dette flyet,<br />

spurte vi piloter om hva de ville ha i den nye cockpiten:<br />

en større skjerm, var svaret vi fikk. Ja vel, så laget<br />

vi det, forteller Skaff.<br />

I tillegg er en av de vesentligste forskjellene fra F-<br />

16 at F-35 har flere og bedre sensorer, som også er<br />

enklere å bruke. En datamaskin gjør at alt blir mye<br />

mer automatisert slik at piloten kan tenke mindre på<br />

å føre flyet og heller konsentrere seg om den taktiske<br />

delen av oppdraget.<br />

Skaff sier at dette er et fly for Nintendo-generasjo-<br />

nen; jo yngre pilotene er, desto lettere vil de omstille<br />

seg fra å fly F-16 til å fly F-35.<br />

Prøvetur. Designeren blir selv ivrig som en guttunge<br />

når han skal vise oss hva simulatoren til 14 millioner<br />

kroner er god for. Fs utsendte er ikke vanskelig å be<br />

når vi får tilbudet om å prøvekjøre. Med lite<br />

Nintendo-erfaring fra før flyr journalisten over Grand<br />

Canyon. Det blir en «bumpy ride», men med litt assistanse<br />

fra den ekte F-16 piloten Skaff, klarer vi å lande<br />

– nesten på rullebanen – i Las Vegas. Vel vitende om<br />

at det fortsatt er litt eksklusivt å ha sittet i en F-35simulator.<br />

En rekke norske piloter har også fått gleden av å<br />

teste simulatoren, samt komme med innspill til funksjonalitet.<br />

Lys fremtid. F-16 pilot Bill Gigliotti er involvert i både<br />

design av F-35 og å planlegge testflygning. Han<br />

kan dra nytte av lang erfaring, med sine 5600 timer i<br />

luften i mer enn 25 forskjellige flymaskiner. Gigliotti<br />

får stjerner i øynene når han snakker om F-35. Når vi<br />

spør om han tror F-35 virkelig kan leve opp til de<br />

høye forventningene som er skapt, siterer han filmen<br />

«A Space Odyssey»:<br />

- I have seen the future, and it looks beautiful!<br />

I FORT WORTH, TEXAS:<br />

GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no<br />

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />

Fakta<br />

<strong>aktuelt</strong><br />

■ Amerikanske Lockheed Martin er<br />

verdens største konsern innen forsvarsindustrien,<br />

med hovedkvarter<br />

i Bethesda, Maryland, like utenfor<br />

Washington DC. Konsernet produserer<br />

militære fly, sivile passasjerfly,<br />

rakettvåpen og romfartøyer og<br />

hadde i 2007 en omsetning på 42<br />

milliarder dollar.<br />

■ Lockheed Martin Aeronautics er<br />

konsernets største selskap, med<br />

hovedkvarter i Fort Worth, Texas.<br />

■ USA samarbeider med åtte land<br />

om utviklingen av F-35 Lightning II:<br />

Norge, Danmark, Nederland,<br />

Storbritannia, Italia, Tyrkia, Canada<br />

og Australia.<br />

■ Det produseres tre ulike versjoner<br />

av F-35, som er ment for henholdsvis<br />

det amerikanske luftforsvaret<br />

og de åtte samarbeidslandene.<br />

■ Norge er den første samarbeidsnasjonen<br />

som har signert avtale<br />

om å videreføre sin forpliktelse i F-<br />

35-prosjektet.<br />

■ Regjeringens valg av F-35 har en<br />

total kostnadsramme på inntil 145<br />

milliarder kroner inkludert 30 år<br />

med vedlikehold.<br />

■ Lockheed Martin jobber ut fra en<br />

intensjon om å levere 48 fly til<br />

Norge, men det er Stortinget som<br />

skal ta den endelige avgjørelsen<br />

om antall. Kampflyprosjektet har<br />

anbefalt 56 fly. Totalt er det planlagt<br />

produsert mer enn 3000 fly.


annonse<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009 21


22<br />

Klokken er 04:00, natt til julaften,<br />

og telefonen ringer på et lugubert<br />

hotellrom i utkanten av<br />

Istanbul. «Breakfast is served!» sier<br />

stemmen. Tre kvarter senere forlater<br />

Diesen hotellet og setter seg på bussen<br />

som skal frakte ham og flere andre<br />

til flyplassen. Ansiktet bærer<br />

preg av maks fire timers søvn.<br />

Lang reise. Det som startet som en<br />

mellomlanding i Istanbul, er blitt en<br />

overnatting på grunn av været i<br />

Kabul. Vel om bord på flyet gjør ordtaket<br />

seg gjeldende: En god soldat –<br />

så også forsvarssjefen – sover når<br />

han kan.<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

<strong>aktuelt</strong><br />

GOD STEMING: Forsvarssjefen på julebesøk i Afghanistan, for fjerde år på rad. Her i Mazar-e-Sharif. Til høyre: en fornøyd fenrik Monika<br />

∞ Sundet.<br />

Sjefens tradisjon<br />

Forsvarssjef Sverre Diesen synes det er en plikt å feire<br />

høytider sammen med styrkene i Afghanistan.<br />

Fra Kabul til Meymaneh får passasjerene<br />

bare med seg håndbagasjen<br />

på propellflyet. Resten kommer neste<br />

dag.<br />

– Jaja, sånt må man regne med, sier<br />

forsvarssjefen.<br />

Det er langt ifra første gangen han<br />

er på tur her. Han ser ut til å kose seg<br />

når flyvertinnen ber folk passe på at<br />

våpenet er sikret, i stedet for å mase<br />

om stolrygger og spisebrett.<br />

Sjefens plikt. I fjor var det fjerde året<br />

på rad at forsvarssjefen feiret julen i<br />

Afghanistan. Det er nok ytterst få<br />

nordmenn, om noen, som har feiret<br />

flere julaftener i landet enn sjefen selv.<br />

– Det er en gammel skikk at militære<br />

sjefer besøker de som er på vakt eller<br />

ute på operasjoner i høytiden. Da<br />

synes jeg det er hyggelig å kunne reise<br />

til Afghanistan. Og etter hvert som<br />

man er blitt godt voksen, så har man<br />

likevel feiret mange tradisjonelle julehøytider.<br />

Så dette er en avveksling og<br />

en hyggelig plikt som sjef, sier Diesen.<br />

– Det er også en måte å uttrykke<br />

anerkjennelse og en takk til de som er<br />

der ute. Jeg håper at det også oppfattes<br />

som at det er det, føyer han til.<br />

– Hva sier de hjemme til dette?<br />

– De vet at dette er noe jeg gjør i noen<br />

få år, og det er det aksept for.<br />

Enkelte sånne ting følger med jobben,<br />

og det er ok, sier han.<br />

Morsom sjef. Fenrik Monika Sundet<br />

fikk sitte ved siden av sjefen under<br />

middagen 1. juledag, i Mazar-e-Sharif.<br />

Hun setter pris på tradisjonen:


∞<br />

∞<br />

RIBBE: Hvorfor spise juleribbe hjemme, når man kan få like god i<br />

Meymaneh?<br />

I MAZAR-E-SHARIF: Forsvarssjefen og daværende kontingentsjef<br />

for de norske sytrkene i Afghanistan; oberst Ivar Halset.<br />

«DET ER EN GAMMEL SKIKK AT MILITÆRE SJEFER<br />

BESØKER DE SOM ER PÅ VAKT ELLER UTE PÅ<br />

OPERASJONER I HØYTIDEN» SVERRE DIESEN , GENERAL<br />

– Jeg synes det er bra og viktig<br />

at forsvarsledelsen viser ansikt<br />

her nede i julehøytiden. Han setter<br />

seg selv i samme situasjon<br />

som vi er i. Og vi får muligheten<br />

til å snakke direkte med forsvarssjefen<br />

om smått og stort, sier hun.<br />

Samtalen rundt middagsbordet<br />

inneholdt nettopp smått og stort.<br />

– Han er nysgjerrig og en morsom<br />

mann å sitte sammen med,<br />

sier hun.<br />

Hun røper at samtalen blant annet<br />

handlet om hennes karriere i<br />

Forsvaret og vitsene i smellbongbongene<br />

som lå på bordet. Og at<br />

Diesen ikke liker lutefisk.<br />

Sundet sender en uformell utfordring<br />

til neste forsvarssjef:<br />

– Julebesøket er en fin trend, og<br />

jeg synes den bør fortsette, sier<br />

hun.<br />

Vise ansikt. Diesen besøkte nesten<br />

alle leirene der nordmenn tjenestegjør.<br />

Han tok også turen innom<br />

spesialstyrkene i Kabul.<br />

– Dette er mer et vanlig besøk<br />

enn en inspeksjon. Jeg synes det<br />

er viktig å snakke med soldatene.<br />

Når man er soldat og jobber i felten,<br />

kan veien opp til ledelsen virke<br />

lang. Og det er den for så vidt<br />

også. Jeg ønsker med dette å vise<br />

at vi verdsetter det som blir gjort<br />

«på bakken», sier Diesen.<br />

– Hva gjør du julen 2009?<br />

– Ha–ha, godt spørsmål! Det blir<br />

nok et helt annet sted, og i mer<br />

tradisjonelle former. Selv om dette<br />

nesten er blitt en tradisjon i seg<br />

selv, sier forsvarssjefen.<br />

I AFGHANISTAN:<br />

CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no<br />

I denne spalten slipper vi til skribenter<br />

som jobber i Forsvaret eller har forsvarsbakgrunn.<br />

Noen skriver med pseudonym,<br />

noen uten. Denne gang: Spørringsagenten.<br />

Kort sagt – forvirrende<br />

petit<br />

Alle vet vi hva GRU betyr, ikke sant? Men hva med SAP? Eller<br />

FIF? Og hva med FOP? Jobber kanskje Snipp og Snapp her også? Ta for<br />

eksempel avdelingsbetegnelser - hvor én forkortelse stables opp på<br />

en annen. Akkurat når man har vent seg til dem, blir de skiftet ut.<br />

På en måte egner den elektroniske telefonlisten seg bedre til å forvirre<br />

fienden enn å finne kolleger i andre avdelinger. Samtidig har vi<br />

tilsynelatende forkortelser som ikke står for noe. Mange lurer på<br />

hva det er, men tør sjelden spørre. Mange hjerneceller ble forbrukt<br />

på resultatløse tankespinn om hva Program Golf sto for. Siden omgrupperte<br />

de seg og byttet navn til LOS, som heller ikke betyr noe.<br />

Pussig nok. For utenforstående blir det et slags intern-swahili.<br />

I Forsvaret går stammespråket særlig hardt utover dem som forviller<br />

seg inn fra den sivile arena. Personlig fikk jeg en sjelelig smell da<br />

jeg tidlig i karrieren spurte meg for og fikk svar som forvirret mer enn<br />

det forklarte. «Du må ringe til effo,» sa de. «Effo?» tenkte jeg. Det gikk<br />

en dag eller to før det gikk opp for meg at det – kort sagt – omfattet<br />

det store huset hvor Forsvarets nøkkelpersonell hadde sitt daglige<br />

virke. Vi snakker om selveste overkommandoen. Betongformasjonen<br />

på Huseby var både skuddsikker og tilbaketrukket, men det var relativt<br />

lett å komme seg dit. En minibuss under oppnavnet «Rutina»<br />

gikk i fast skytteltrafikk til og fra festningen. Det var verre å komme<br />

seg inn. Lenge før flytrafikanter ble satt på de ytterste ydmykelser<br />

for harmløse reiser, ble vi her nøye saumfart i resepsjonen. En kort<br />

stund følte jeg meg hensatt til en amerikansk spionfilm, før jeg utstyrt<br />

med besøkskort aller nådigst ble sluppet inn bak sperringen.<br />

Den store B-en på kortet signaliserte høylydt at jeg reiste alene og<br />

måtte hentes av klarerte mennesker på innsiden. Ferden gikk langs<br />

lange korridorer. Veggene var pyntet med en uendelighet av blasse<br />

trykk som viste 1700-talls soldater iført uhensiktsmessige uniformer.<br />

I neonbelysningens gustne skjær hastet bleke mennesker frem<br />

og tilbake uten å kaste så mye som et blikk på veggpynten. De bar<br />

sine papirer som om det skulle være en hellig kalk.<br />

Hvor disse personene kom fra, hvor de skulle, og ikke minst hvordan<br />

de fant frem, var meg ubegripelig. Skiltingen var dårligere enn på<br />

norske riksveier, her var ikke en liten forkortelse i sikte. Selv fryktløse<br />

spioner som James Bond måtte ha gi tapt for aldri å bli funnet<br />

igjen. Maktkonsentrasjonen virket overveldende; det reneste<br />

Pentagon, tenkte jeg. Men, etter hvert ble en vant til både sikkerhetsrutiner<br />

og stjernebestrødde<br />

menn.<br />

Forkortelsene gled<br />

sakte men sikkert<br />

inn, også i min hjerne.<br />

Og noen turer til<br />

«effo» ble det jo etter<br />

hvert. Til<br />

omorganiseringenavfolket<br />

det.<br />

Til gjengjeld<br />

yngler<br />

forkortelsene<br />

videre.<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN<br />

23


24<br />

LEDEREN FOR UNGE HØYRE:<br />

«Jeg er<br />

nok ikke<br />

den første<br />

som ville<br />

løpt ut i<br />

skogen med<br />

et gevær»<br />

– Kristin Krohn Devold hadde ikke bruk for meg, så det ble<br />

verken rekruttskole eller førstegangstjeneste, sier<br />

Henrik Asheim litt brydd.<br />

– Det var ikke særlig lurt av forsvarsministeren,<br />

konkluderer generalmajor<br />

Roar Sundseth, og ønsker Unge<br />

Høyres leder velkommen til en dag i<br />

Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK)<br />

på Jåttå utenfor Stavanger.<br />

– Vårt forsvar er slik du får det presentert<br />

i dag. Dette er den beste måten<br />

vi kan gi deg et bilde av hvilke oppgaver<br />

og utfordringer vi står overfor.<br />

Kom med alle de spørsmål du vil ha<br />

svar på. En dag er du kanskje statsråd,<br />

for det er vel det som er målet?<br />

– Ja, så absolutt, svarer Asheim, nærmest<br />

på kommando.<br />

Live rapport. Det er en svært hektisk<br />

dag i fjellanlegget. Midt i øvelse Gram<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

småløper Asheim fra den ene kommandoposten<br />

til den andre. Det blir<br />

ikke mange friminutter. I videokonferanserommet<br />

gjøres en linje klar til<br />

Afghanistan. I Camp Nidaros sitter<br />

stabssjefen for den norske kontingenten,<br />

oberstløytnant Asle Gaarder og<br />

major Christian Øverli, og venter på å<br />

gi Asheim en innføring i Inter -<br />

national Security Assistance Force<br />

(ISAF) oppdrag og oppgaver. Det rapporteres<br />

om 22 grader i teltveggen og<br />

knallvær, men det er ikke været som<br />

blir tema den neste halvtimen. Etter<br />

en meget åpen og inngående situasjonsbeskrivelse<br />

undrer Asheim om<br />

ISAF trenger flere folk.<br />

– Du vil nok aldri få nok folk, svarer<br />

«FORSVARSPOLI-<br />

TIKK HANDLER<br />

OM VERNEPLIKT,<br />

PLIKTEN OG<br />

ANSVARET VI<br />

HAR TIL Å VERNE<br />

FEDRELANDET<br />

VÅRT»<br />

oberstløytnant Asle Gaarder.<br />

– Og det er vel et politisk korrekt<br />

svar? legger han til med klar adresse til<br />

den unge politikeren.<br />

– Føler dere at det er trygt, og hvordan<br />

opplever de norske soldatene situasjonen?<br />

– Jeg vil si at det er trygt, forholdene<br />

tatt i betraktning, men det kommer vel<br />

også litt an på hva man legger i ordet<br />

trygt. Situasjonen er uforutsigbar. Vi<br />

opplever alltid en liten spenning når vi<br />

beveger oss rundt, men det er sunt. Alle<br />

er klar over at det er knyttet en viss risiko<br />

til det å oppholde seg i Afghanistan.<br />

Orientert. På kontoret til generalmajor<br />

Sundseth venter lunsj. Noen ferdige<br />

påsmurte bagetter slukes mellom<br />

spørsmål og svar:<br />

– Er det mye samarbeid med Nato?<br />

– Mye. Norge var vel det siste landet i<br />

alliansen som «så» at den kalde krigen<br />

var over. Nå registrer vi at Nato er i ferd<br />

med å børste støv av planer fra den


FEIL FOKUS: Det må bli slutt på<br />

at forsvarspolitikk dreier seg om<br />

hvilke handelsavtaler Norge kan<br />

få, mener Henrik Asheim. Han vil<br />

at det skal handle om hva<br />

Forsvaret trenger.<br />

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />

gang og det legges nye. Det er ikke tvil<br />

om at oppmerksomheten mot nordområdene<br />

øker i Brussel. Jeg tror ikke<br />

at Russland i overskuelig fremtid vil<br />

utvikle seg til det Sovjetunionen en<br />

gang var, men som en liten nasjon<br />

med grense mot Russland, har vi nok<br />

av utfordringer. Det er bra at det ikke<br />

bare er vi som ser dette. Her følges utviklingen<br />

24 timer i døgnet, syv dager<br />

i uken og 365 dager i året, sier<br />

Sundseth.<br />

På kontoret til viseadmiral Jan<br />

Reksten, sjef for Forsvarets fellesoperative<br />

hovedkvarter, henger kart som<br />

viser operasjonsområder i inn- og utland.<br />

– Jeg bruker mye tid på å følge med,<br />

forklarer viseadmiralen, og skryter av<br />

dem som tjenestegjør i Afghanistan,<br />

men han kan ikke se en militær løsning<br />

på problemene i dette hardt prøvede<br />

landet.<br />

– Hva med hjelpeorganisasjonene,<br />

prøver Asheim seg.<br />

– Vi har god kontakt og en konstruktiv<br />

diskusjon, men vi er vel ikke<br />

alltid helt enige. Selv om situasjonen i<br />

Afghanistan opptar meg sterkt, er det<br />

her hjemme i Norge den største aktiviteten<br />

finner sted. Nordområdene er<br />

en stor utfordring. Akkurat nå deltar<br />

hele hovedkvarteret i et svært realistisk<br />

øvingsspill om hva vi som nasjon<br />

må gjøre dersom vi skal stå opp mot<br />

en trusselsituasjon, sier Reksten.<br />

Etter en dag med diskusjoner, orientering<br />

om spesialstyrker, internasjonale<br />

operasjoner, besøk i operasjonssenteret<br />

og mange firkanter på hvite<br />

lerreter, møter F Asheim i kantina i<br />

FOHK.<br />

– Hvordan har dagen vært?<br />

– Kjempespennende, jeg må innrømme<br />

at jeg ikke helt visste hva jeg<br />

skulle være med på, men dette har<br />

vært utrolig interessant – over all forventing.<br />

Det å få et innblikk i hvordan<br />

det norske forsvaret styres har vært<br />

både lærerikt og spennende.<br />

– Hva gjorde mest inntrykk?<br />

– Å få snakke med Afghanistan over<br />

videotelefon og de som faktisk gjør en<br />

jobb der. Orienteringen de ga og svarene<br />

jeg fikk på mine spørsmål, er noe<br />

man vanskelig kan få på en annen<br />

måte – svært nyttig. Det er mange<br />

som mener mye, men de færreste har<br />

vært der, og mange har heller ikke<br />

bakgrunn for å uttale seg om betydningen<br />

av vårt engasjement i utlandet.<br />

– Er det noe som har forundret eller<br />

skuffet deg?<br />

– Nei, det er ikke noe som har skuffet<br />

meg, men jeg er overrasket over<br />

hvor uformelt det er her – lite hilsing<br />

og mye uhøytidlig tiltale. Jeg har fått<br />

et klart inntrykk av at det må være<br />

hyggelig å jobbe her.<br />

– Hva betyr Forsvaret for deg?<br />

– Jeg tror ikke det betyr noe mer for<br />

meg enn for de fleste nordmenn. Det<br />

er viktig å ha et sterkt forsvar.<br />

Forsvaret skal gi oss trygghet. Det er<br />

en flott institusjon – det at unge<br />

menn og kvinner stiller opp for landet.<br />

Det er ikke makt og militærparader<br />

som er karakteristisk for vårt forsvar.<br />

– Hva tenker du når du møter en i<br />

uniform?<br />

– Det første jeg lurer på er om han<br />

UNGDOM<br />

& FORSVAR<br />

DETTE ER<br />

HENRIK ASHEIM<br />

Hjemsted: Bærum<br />

Alder: 25 år<br />

Sivilstand: Kjæreste<br />

Yrke: Leder for Unge<br />

Høyre<br />

Ambisjon: Gjøre<br />

verden til et bedre<br />

sted<br />

Hva leser du nå: De<br />

som beveger verden<br />

av Ayn Rand<br />

Et sted jeg gjerne<br />

reiser til: Japan (har<br />

aldri vært der, men<br />

har veldig lyst til å<br />

dra)<br />

Beste film: Den 6.<br />

sansen<br />

Idol: Margaret<br />

Thatcher<br />

Favorittby:<br />

København<br />

Beste barnebokforfatter:<br />

Anne-Cath.<br />

Vestly<br />

Beste amerikanske<br />

president: Ronald<br />

Reagan<br />

Beste nåværende<br />

statsleder: Fredrik<br />

Reinfeldt<br />

Ett ord, hvorfor<br />

stemme Høyre:<br />

Frihet<br />

Den dyktigste politiker<br />

i opposisjon:<br />

Erna Solberg<br />

Hobby: Det samme<br />

som jobben min,<br />

Unge Høyre<br />

Hvis uniform, hvilken:<br />

Marinen<br />

Når ba du sist: Er<br />

en ivrig ateist, så jeg<br />

ber fint lite.<br />

■ Vi spør de som kanskje skal<br />

bestemme i fremtiden, ungdomspolitikerne,<br />

hva de tenker om<br />

Forsvaret. Møt leder i Unge Høyre<br />

Henrik Asheim.<br />

eller hun skal på perm eller om de er på<br />

vei tilbake til sin avdeling. Jeg synes det<br />

er fint at man bruker uniformen og det<br />

er også mitt inntrykk at de gjør det med<br />

litt stolthet. Det synes jeg er flott, sier<br />

Asheim.<br />

– Kunne du tenkt deg en karriere i<br />

Forsvaret selv?<br />

– Slett ikke umulig, men jeg er nok ikke<br />

den første som ville løpt ut i skogen<br />

med et gevær.<br />

– Engasjerer forsvarspolitikk deg?<br />

– Jeg vil si at jeg er blitt mer og mer<br />

opptatt av det. Det er vanskelig å være<br />

politisk aktiv i Norge i dag uten å være<br />

interessert i forsvarspolitikk. Forsvaret i<br />

dag har betydning på så mange områder<br />

her hjemme at det er vanskelig å ikke<br />

forholde seg til Forsvaret, og med soldater<br />

som gjør en innsats ute i verden,<br />

er det nesten også en plikt. Jeg tror også<br />

at forsvarspolitikk er noe som kommer<br />

til å seile opp mer og mer i tiden som<br />

kommer.<br />

– Hva mener du er forskjellen på forsvars-<br />

og sikkerhetspolitikk?<br />

– Forsvarspolitikk handler om verneplikt,<br />

plikten og ansvaret vi har til å verne<br />

fedrelandet vårt. Sikkerhetspolitikk<br />

er så mye mer. Vår sikkerhet kan trues<br />

på så mange flere måter. For meg handler<br />

det også om diplomati, hvordan vi<br />

forholder oss til andre land og grupperinger<br />

som ikke kanskje alltid vil oss<br />

vel. Sikkerhetspolitikk kan av og til være<br />

abstrakt, mens forsvarspolitikk er<br />

konkret, vi skal forsvare oss selv og stå<br />

sammen med våre allierte.<br />

– Og hva slags terningkast gir du<br />

dagens forsvarsdebatt?<br />

– En treer. Det er to ting jeg savner i<br />

debatten. Man må slutte å bruke forsvarspolitikken<br />

til alt mulig annet. Når<br />

vi for eksempel skal kjøpe kampfly, så<br />

blir det for mange et tema hvor vi får de<br />

beste handelsavtalene. Det er jo helt ir -<br />

relevant. Forsvaret må få de flyene som<br />

Forsvaret mener det trenger. Det andre<br />

jeg savner, er helhetstenkningen. Det er<br />

få politikere som spør seg selv og det er<br />

få regjeringer som kommer med klare<br />

erklæringer som sier at dette vil vi at<br />

Forsvaret skal være. Jeg savner en vilje<br />

til klarhet.<br />

– Hvilket parti har profilert seg sterkest<br />

på forsvar.<br />

– Vi kommer vel ikke utenom Høyre∞ ∞∞∞<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

25


∞<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

26<br />

og Arbeiderpartiet som jo egentlig har<br />

stått mye sammen på dette området.<br />

Akkurat nå mener jeg at Høyre har<br />

den beste forsvarspolitikken. Det kan<br />

ikke være lett for Arbeiderpartiet å dele<br />

regjeringsmakt med et parti som er<br />

mot Nato. Skulle jeg peke på en politiker,<br />

så må det bli Jan Petersen. Som leder<br />

i forsvarskomiteen har han vært<br />

svært konstruktiv.<br />

– Forsvarskomiteen er fortsatt liv<br />

laga?<br />

– Ja, det mener jeg så absolutt.<br />

Forsvaret skal være forsvar og ikke alt<br />

mulig annet, som for eksempel distriktspolitikk<br />

eller handelsavtaler.<br />

– Hvilke forventninger har du til et<br />

norsk forsvar?<br />

– Et norsk forsvar skal gi sikkerhet i<br />

praksis og ikke bare inntrykk av<br />

trygghet for det norske folk. Det skal i<br />

en gitt situasjon forsvare oss og stå i<br />

mot et angrep. Jeg tror det er ekstremt<br />

viktig at vi fortsatt er en del av Nato.<br />

Alene har vi verken ressurser eller<br />

mulighet til å klare oss. Derfor er det<br />

viktig at vi også stiller opp for våre allierte<br />

når vi blir bedt om det, enten det<br />

er i Afghanistan eller Kongo. Men primæroppgaven,<br />

er slik jeg ser det, å forsvare<br />

det norske folk og land.<br />

– Er EU et forsvarsalternativ?<br />

– Jeg tror det er vanskelig at det ikke<br />

blir det. Europa som et kontinent må<br />

også ha en forsvarsorganisasjon. Dette<br />

ble vi minnet om i Kosovo. Europa må<br />

selv kunne rydde opp i denne typen<br />

konflikter. I valget mellom FN og<br />

Nato mener jeg at vi bør satse på Nato<br />

dersom det gjelder fredsopprettende<br />

operasjoner. FN har dessverre vist at<br />

de ikke har den nødvendig handlekraften.<br />

FN kan imidlertid spille en<br />

viktig rolle når det gjelder fredsbevarende<br />

operasjoner.<br />

– Bør norske soldater sendes til<br />

Sør-Afghanistan?<br />

– Dersom de som leder operasjonene<br />

i Afghanistan mener det, så er svaret<br />

mitt ja.<br />

– Betyr den andre verdenskrig noe<br />

for deg?<br />

– Så absolutt. Både morfar og farfar<br />

var motstandsmenn. Gjennom dem<br />

har jeg fått høre mange historier fra<br />

krigen, og krigshistorien hører heldigvis<br />

fremdeles med til det som vi lærer<br />

noe om på skolen. Men for meg er det<br />

– i likhet med alle unge som lever i<br />

dag – vanskelig å tenke seg eller forstå<br />

hvordan det var da Norge for ikke så<br />

mange årene siden var okkupert. Jeg<br />

har liten forståelse for dem som mener<br />

at krigshistorien får for stor opp-<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

UNGDOM OG FORSVAR<br />

∞<br />

NÆRKONTAKT: Henrik Asheim forteller at det som ga mest inntrykk, var å snakke med oberstløytnant<br />

Asle Gaarder og major Christian Øverli i Afghanistan over video telefon. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />

merksomhet. Krigshistorie går ikke ut<br />

på dato.<br />

– Hvem er vår viktigste allierte?<br />

– USA, kommer det kjapt, men han<br />

er også rask til å nevne Storbritannia.<br />

– USA stiller likevel som en supermakt<br />

i en særklasse. Det er ikke noe<br />

annet land som har bidratt og ofret så<br />

mye for frihet og demokrati. Det er<br />

helt avgjørende for Norge at vi har et<br />

godt forhold til USA og Nato. Jeg er litt<br />

mer usikker på et nordisk alternativ.<br />

Jeg skulle aller helst sett at Sverige ble<br />

medlem av Nato.<br />

– Er betydningen av Nordområdene<br />

overdrevet?<br />

– Nei det tror jeg ikke, men vi skal<br />

vokte oss vel for å starte en bitteliten<br />

kald krig sånn for oss selv. Jeg tror på<br />

diplomati og betydningen av dialog<br />

med russerne. Men når det er sagt, er<br />

det viktig at vi har et militært nærvær,<br />

og jeg tror det må styrkes i forhold til<br />

dagens situasjon. Det er ikke tvil om<br />

at et område med så store naturressurser<br />

vil få stor oppmerksomhet.<br />

Områdene er viktig for russerne, for<br />

amerikanerne, for EU og for Norge. Er<br />

det noe som jeg har fått enda større<br />

forståelse for etter besøket her i dag så<br />

∞<br />

PÅ HILS: Viseadmiral<br />

Jan<br />

Reksten, Henrik<br />

Asheim og generalmajor<br />

Roar Sundseth<br />

på Jåttå.<br />

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />

«KRIGSHISTORIE<br />

GÅR IKKE UT PÅ<br />

DATO» HENRIK ASHEIM,<br />

UNGE HØYRE-LEDER<br />

er det betydningen av å kunne hevde<br />

vår suverenitet og at vi som nasjon kan<br />

vise tilstedeværelse.<br />

– Bruker vi nok penger på Forsvaret?<br />

– Nei. Jeg mener ikke det, men jeg vil<br />

heller ikke kaste meg inn i en stor talldebatt.<br />

Svaret er så enkelt at dersom<br />

Forsvaret ikke kan oppfylle de ønskene<br />

og kravene som politikerne setter, så<br />

må det gis større bevilgninger. Når forsvarssjefen<br />

sier at Forsvaret ikke kan<br />

klare alle de gode ideene som politikerne<br />

har, ja, så må han få mer penger. Jeg<br />

er glad for regjeringens beslutning når<br />

det gjelder kampfly, selv om pengene<br />

ennå ikke er bevilget.<br />

– Hva mener du om verneplikten?<br />

– Jeg er for verneplikt. Samfunns -<br />

tjeneste for alle er rett og slett tull. Det<br />

heter seg at sivil samfunnstjeneste ikke<br />

skal ta jobben fra noen. Dette medfører<br />

at mange vil komme til å kaste bort et<br />

år av sitt liv. Da er jeg heller for at<br />

Forsvaret får de ungdommene de trenger,<br />

og at de som avtjener militærtjeneste,<br />

får studiepoeng og økonomisk kompensasjon<br />

som gjør at de ikke taper noe.<br />

– Er det politikerne eller Forsvaret<br />

som skal bestemme hvor mange<br />

vernepliktige vi skal ha?<br />

– Det må helt klart Forsvaret bestemme<br />

selv. Politikerne må beslutte hva<br />

slags forsvar vi skal ha og hvilke oppgaver<br />

som skal løses. Så får Forsvaret si<br />

hva man må ha for å klare dette. Da jeg<br />

var på sesjon, fikk jeg litt inntrykk av at<br />

det var litt tilfeldig hvem som skulle<br />

innkalles og hvem som slapp. Jeg kom<br />

litt sent på dagen, og da var visst kvoten<br />

allerede fylt opp og det var ikke behov<br />

for meg. Skulle jeg selv valgt forsvarsgren,<br />

måtte det bli marinen. Årsaken er<br />

selvsagt en mørkeblå uniform!<br />

ERLING EIKLI ee@fofo.no


I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være<br />

menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder,<br />

send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F – Forsvarets<br />

forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo.<br />

Blant turutstyret mitt finnes en gammel kaffekjele av den typen<br />

som det i utgangspunktet er komplett umulig å helle fra uten å søle.<br />

Finner man den riktige vinkelen som innebærer at det helles verken<br />

for fort eller for sakte, går det ganske bra.<br />

Lokket er preget med riksvåpenet og nr 762 banket inn for hånd med<br />

min bestefars karakteristiske håndskrift. Altså er den en del av utrustningen<br />

til fenriken som deltok i kampene i Gausdal i 1940. Som 12åring<br />

fikk jeg «utlevert» kjelen før jeg la ut på første overnattingstur -<br />

nå er det egne barn som bruker den. Fire generasjoner – utrustning, utsendelse<br />

og hjemkomst.<br />

Dette er kanskje den store livssammenhengen. Vi starter med å bli utrustet:<br />

hjem og skole, trening og fritid. Utrustning og utsendelse – og<br />

hjemkomst. Den store hjemkomsten ligger i begrepet: «Hjem til jul»,<br />

smerte og savn når dette av ulike grunner ikke lar seg gjøre. På et eller<br />

annet tidspunkt i livet er det ikke lenger vi som blir utrustet og sendt,<br />

men vi er blitt den som utruster og sender. Det er vi som står og venter,<br />

speider ned etter veien eller ved «Ankomst utland». Var utrustningen<br />

god nok? Hvordan har det gått?<br />

Dette er hverdagen i Forsvaret: utrustning, utsendelse og hjemkomst.<br />

Det slår meg hvor gjennomgående den dynamikken er. Helt fra depotarbeideren<br />

utleverer et par stridshansker til vi ser bildet av en godt kamuflert<br />

soldat i en fjellside i Afghanistan med hanskene på, er det en<br />

sammenheng. En hel rekke ledd har utrustet, utsendt - helt fram til<br />

lagførerens siste brif rett før de gikk på hver side av knausen. Mange<br />

arbeider hele sin tjeneste med utrustningen, med materiellet og metodene,<br />

andre med holdningene og etikken. Målet er at utsendingene<br />

skal kunne møte enhver kjent og ukjent oppgave - godt trent til i å bruke<br />

utrustningen<br />

Hele kjeden er opptatt av hvordan det gikk. Vi vil alle ha oppdraget<br />

løst og alle trygt tilbake.<br />

Hjemkomst er vanskelig. Vi har hørt og lest om veteraner som har<br />

brukt veldig lang tid på å komme ordentlig hjem. Det kan ta lang tid å<br />

få øye på en brikke som må på plass.<br />

Jeg har vært med på mange hjemkomster, helt fra tiden på Sør-<br />

Gardermoen hvor bommen lukket seg bak meg etter at øyne, ører og<br />

utstyr var talt, fram til dagens langt forbedrede mottagelsesprogram<br />

som utrettelig utføres av en liten stab ved AFA-kontoret. Det er en stor<br />

forskjell. Representant for dem som utrustet og utsendte, Forsvarets le-<br />

livet KÅRE GRUMSTAD OM:<br />

SAMMEN-<br />

HENG<br />

Utrustning, utsendelse,<br />

hjemkomst<br />

■ Kåre Grumstad er seniorprest i Hæren.<br />

delse er til stede. Det er musikk og medaljer, tid til samtale og ikke<br />

minst et familieprogram for dem som har anledning.<br />

Hjemkomst til avdeling er like viktig, er man heldig finnes både avdeling<br />

og kontor og en som sier: «Velkommen tilbake.» Småting kanskje.<br />

Det er jo oppgavene som teller - eller?<br />

Mange veteraner snakker om at det tar tid å finne sin plass. En plass<br />

hvor du blir regnet med, og etterspurt. Dette gjelder både på jobb og i<br />

familie. «Er det overhodet ingen etterspørsel etter mine erfaringer?»<br />

Dette er selvsagt en relevant spørsmålsstilling, men jeg har også lyst<br />

til å snu på spørsmålet: Hvor interessert er jeg i de erfaringene som er<br />

gjort hjemme, av dem som utrustet og utsendte? Dette er minst like<br />

viktig i heimen. Hjemkomst er en aktiv handling fra begge parter. Så<br />

kanskje hjemkomst handler om ta plass i livsrytmen igjen: utruste, utsende<br />

og hjemkomst. Hjemkomst er en like aktiv handling som utrustning<br />

og utsendelse. Det stopper hvis vi blir passive i hjemkomsten.<br />

Så får det heller være en sår erfaring at kaffekjelen som jeg behersker<br />

så godt, ikke passer i dagens stormkjøkken. Det mest spennende er at<br />

det er en erfaring ungene har gjort, delt den med meg og dermed gjort<br />

til vår erfaring.<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009 27


28<br />

VIKTIG DETALJ:<br />

Elbilen på Ørland<br />

flystasjon og<br />

løytnant Jan Hugo<br />

Valaas forsyner<br />

F-16-flyene med<br />

flytende oksygen.<br />

Foto: ARNE FLAATEN<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

<strong>aktuelt</strong>


Elbiler<br />

■ En toseters elbil koster fra 135 000 til<br />

200 000 kroner i innkjøp. I Norge er det to<br />

elbilprodusenter, Think og Buddy.<br />

■ Batteriene varierer i type, kvalitet, vedlikehold<br />

og pris. For Think må man betale fra<br />

1100 kroner i måneden i batterileie. Da står<br />

produsenten for risikoen om batteriene<br />

skulle svikte.<br />

Forsvarets<br />

eneste elbil<br />

Uten elbilen på Ørland kan F-16-flyene<br />

bare glemme å komme seg i lufta.<br />

Bilen, en Peugeot Partner Electric med militære<br />

kjennetegn, har bakkeutstyrsavdelingen på flystasjonen<br />

brukt siden årsskiftet 1999/2000 – og<br />

den er kjørt 40 000 kilometer inne på stasjonsområdet<br />

– uten noen problemer. To-seteren har stort<br />

lasterom som er tilpasset med braketter slik at den<br />

kan frakte åtte beholdere med flytende oksygen for<br />

hver kjøretur.<br />

Stillegående. I motsetning til de støyende F-16-flyene<br />

er det svært lite lyd som kommer fra bilen som<br />

kaptein Yngve Olsen, løytnant Jan Hugo Valaas og<br />

to vernepliktige soldater bruker hver dag. Den<br />

eneste støyen er lyden fra hjulene når bilen kjører -<br />

og kanskje litt musikk fra cd-spilleren.<br />

– Vi er veldig godt fornøyd med bilen. Den gjør<br />

jobben like godt som en annen bil. Det er så stille<br />

og fredelig å kjøre rundt i den. Det er nesten så vi<br />

nyter stillheten for hver gang, sier Olsen.<br />

For stille pleier det ikke å være på flystasjonen.<br />

Den huser jo blant annet 338-skvadronens F-16-fly.<br />

Elbil er nok. Noen faste og viktige rutiner krever<br />

elbilen. Peugeoten settes til lading i en garasje etter<br />

hver dag. Da står den tørt og godt og er ferdig ladet<br />

til neste dag.<br />

– Når vi kommer på jobb er elbilen klar for nye<br />

mil inne på stasjonen, forteller Olsen og Valaas.<br />

I den daglige driften har de ikke behov for andre<br />

kjøretøyer i LOX-tjenesten, men når det er store<br />

øvelser, må avdelingen bruke LOX-traller i tillegg.<br />

– Det er ikke fordi elbilen ikke gjør jobben. Det er<br />

rett og slett fordi vi trenger større kapasitet fordi<br />

behovet under øvelsene er så store. Da rekker vi ikke<br />

over alle flyene med én bil, sier Olsen.<br />

■ En toppladet elbil har en rekkevidde på<br />

rundt 180 kilometer. Etter dagens strømpriser<br />

koster 10 kilometer kjøring 1,20 kroner.<br />

■ Ingen årsavgift, kun personskadeavgift.<br />

■ Gratis parkering på kommunale plasser<br />

og overfart med riksveiferger.<br />

■ Gunstige forsikringsordninger.<br />

Forsiktig på glatt føre. Et problem med å kjøre<br />

elbil er at sjåføren må være ekstra oppmerksom på<br />

glatt føre. Bilen er utstyrt med piggfrie vinterdekk,<br />

og når de kjører inn foran shelterne der F-16-flyene<br />

står, kan forholdene spille sjåføren et puss.<br />

Motoren bremser litt ekstra på forhjulene – fordi<br />

bilen lader – og derfor kan sladden fort komme<br />

hvis det er is eller snødekke.<br />

– Vi har ikke hatt noen uhell, men er blitt litt<br />

overrasket et par ganger når vi skal svinge. Da har<br />

det gått rett fram i stedet, forteller de to.<br />

Vinterstid bruker de et Webasto varmeapparat<br />

som bruker bensin. Tanken er på sju liter.<br />

– Det nytter ikke å bruke strøm fra batteriene til<br />

å varme opp bilen, da vil den gå tom for strøm rimelig<br />

fort, sier Olsen.<br />

«VI ER VELDIG GODT FORNØYD MED<br />

BILEN. DEN GJØR JOBBEN LIKE GODT<br />

SOM EN ANNEN BIL» KAPTEIN YNGVE OLSEN<br />

Service i Trondheim. Ørland hovedflystasjon<br />

kjøpte to elbiler samtidig i 1999/2000. Den ene ble<br />

skrotet for ikke mange månedene siden, mens den<br />

andre ennå ruller. Service gjennomfører de på<br />

verksted i Trondheim. Da blir bilen satt på henger<br />

og fraktet inn til byen. Strekningen tur/retur er for<br />

lang – i hvert fall hvis de må vente på at den skal<br />

lade i seks til åtte timer for å klare returen.<br />

– Etter at vi hadde bilen på service sist, har bilen<br />

fått litt mindre rekkevidde. Det kommer av at<br />

verkstedet tar en kapasitetstest av batteriet som<br />

gjør at det trenger noen ladinger før det er på topp<br />

igjen, sier Valaas.<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

■ Rimelige vedlikeholds- og reparasjonskostnader.<br />

■ Tidligere måtte det å ha elbil som firmabil<br />

fordelsbeskattes med 75 prosent av nybilprisen<br />

som skattegrunnlag. I forslaget til statsbudsjett<br />

for 2009 senkes grunnlaget til 50<br />

prosent. For en elbil til 200 000 kroner betyr<br />

dette 15 000 kroner spart i skatt per år.<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009 29


30<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

Fra Forsvarets avdelinger kommer det få<br />

forespørsler om å lease eller kjøpe elbiler.<br />

Det forteller major Terje Veaas i Forsvarets logistikkorganiasasjon<br />

(Flo), avdeling for forsyning/transport.<br />

Veeas forvalter Forsvarets administrative kjøretøyer<br />

gjennom avtalen med selskapet LeasePlan<br />

Norge. Altså forsvarsbiler med vanlige nummerskilt.<br />

Må begrunnes. – Når det kommer til det praktiske,<br />

har det strandet med tanken. Argumentene i mot –<br />

og da særlig på grunn av praktiske forhold – blir for<br />

mange og det ender oftest med at en vanlig bensineller<br />

dieselbil blir valgt, forteller Veaas.<br />

Han understreker at mange dessuten velger hybridbiler,<br />

altså en bil som kan drives av både bensin<br />

og diesel og i tillegg har batterier.<br />

– Alle avdelinger som tar ut nye biler gjennom ordningen,<br />

må begrunne valg av bil – også hvorfor de<br />

ikke kan bruke elbil. Sånn sett tenker vi alltid på<br />

muligheten for å innføre elbiler når administrative<br />

kjøretøy skal ut på veien, sier Veaas.<br />

Momsreglene og avtalen Forsvaret har med<br />

LeasePlan Norge gjør kjøp av elbil problematisk.<br />

Billigst å kjøpe. – Hvis Forsvaret skal lease en elbil,<br />

får de ikke momsfradrag på bilen. Det gjør de på de<br />

andre bilene, enten det er diesel eller bensin. Det er<br />

så enkelt som det. Dermed blir bilen dyrere i innkjøp<br />

for Forsvaret. Dessuten må Forsvaret betale moms<br />

for avskrivninger på en elbil og dermed går vinninga<br />

opp i spinninga – i hvert fall med hensyn til økonomi,<br />

sier Veaas.<br />

Det absolutt rimeligste alternativet er hvis hver enkelt<br />

avdeling kjøper en elbil – i stedet for å lease den.<br />

– Da må Forsvaret inn og vurdere om dette er noe<br />

avdelingene skal gjøre. I så tilfelle må den enkelte<br />

avdeling ha økonomi til å kjøpe bilene – og det har<br />

de kanskje ikke i dag?<br />

PAAL RAVNAAS pr@fofo.no<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

ELBIL I FORSVARET<br />

SKYLDER PÅ MOMSEN: Major Terje Veaas<br />

∞ mener mangel på momsfradrag på elbiler er<br />

med på å gjøre dem mindre attraktive for<br />

Forsvaret. Foto: ARNE FLAATEN.<br />

Liten interesse for elbil<br />

Elbilens<br />

Så mye brenner kommandørkaptein Jon Ole<br />

Siggerud for elbiler at han likegodt ble testpilot.<br />

– For meg er Think ikke bare et<br />

transportmiddel, det er en livsstil.<br />

Familiens første elbil fikk navnet<br />

Elinor. Den kjørte Siggerud over 100 000<br />

kilometer, for det meste til og fra jobb i<br />

kollektivfeltet mellom Bærum og Oslo.<br />

Nå har han kjøpt bil nummer to – og den<br />

skal han dessuten teste på alle mulige<br />

måter for å gi produsenten en tilbakemelding.<br />

Han håper Think reddes. Etter<br />

finanskrisen sto de på felgen. Nå har et<br />

amerikansk selskap gitt bilfabrikken et<br />

kriselån på 40 millioner kroner.<br />

Mange fordeler. Han er veldig fornøyd,<br />

kommandørkapteinen, når han kjører<br />

forbi stillestående kø på vei til Oslo<br />

sentrum. Og mens andre sliter med<br />

bompenger og brikker, kjører Siggerud<br />

og hans Elinor nesten lydlyst og helt<br />

gratis forbi bomringen på Skøyen. Og<br />

bedre blir det når Siggerud skal parkere<br />

i byen. På kommunal plass kan han stige<br />

ut, låse døra og gå. Parkering er selvsagt<br />

gratis for elbiler. Nå har han i tillegg<br />

klart å få plass til bilen på<br />

Prinsessens plass inne på festningsområdet.<br />

Der har kommandanten på<br />

Akershus festning stilt opp med kontakt.<br />

Så mens Siggerud gjør jobben som<br />

miljømann i Forsvaret, lader elbilen seg<br />

opp til neste tur.<br />

Får låne strøm. – Jeg har aldri stått batteritom<br />

noe sted. Men det har vært nære<br />

på et par ganger – fordi jeg selv har


testpilot<br />

villet teste hvor langt jeg kan kjøre<br />

på en lading, forteller han.<br />

Skal han og familien på lengre utflukter<br />

der elbilens rekkevidde ikke<br />

holder, har de sikret seg gjennom å<br />

være medlem i Oslo Bilkollektiv - en<br />

billig og for mange praktisk form for<br />

lånebil.<br />

Lavere kostnader. – De aller fleste<br />

turer med bilen, er jo korte turer. Til<br />

det fungerer elbilen utmerket, forteller<br />

Siggerud.<br />

Han legger ikke skjul på at hans<br />

miljøengasjement selvfølgelig var<br />

viktig da han valgte å kjøpe seg en<br />

elbil – for så å ta skrittet helt ut og<br />

kjøpe en til. Begge bensinbilene ble<br />

solgt.<br />

– Toyotaen jeg hadde før kostet<br />

meg – inkludert tapet når jeg solgte<br />

bilen – 6700 kroner i måneden. Det<br />

er UTEN reparasjoner – den var jo<br />

veldig driftssikker og bra, og den<br />

brukte dessuten lite bensin. Den første<br />

elbilen jeg hadde, Elinor, kostet<br />

meg halvparten. Det sier litt om<br />

hvilke besparelser som er mulig. Det<br />

er mange som er skeptiske til elbiler,<br />

men de er blitt mye bedre de siste<br />

årene, sier Siggerud.<br />

Dyrt å lease. Siggerud jobber i<br />

Forsvarsdepartementet med ansvar<br />

for miljøvern i Forsvaret. Det handler<br />

om biologisk mangfold i skytefeltene,<br />

avfallshåndtering og kildesortering,<br />

energiforbruk og miljøhensyn<br />

ved anskaffelser. Og nettopp miljøbevisste<br />

anskaffelser bringer<br />

Siggerud tilbake til elbilen. Det er<br />

ifølge miljømannen ingenting som<br />

hindrer Forsvaret i å investere i elbiler.<br />

Men bilene må kjøpes – ikke lea-<br />

ELINOR: Jon Ole<br />

Siggerud kjører elbil<br />

til jobben i Forsvarsdepartementet.<br />

Foto: ARNE FLAATEN<br />

«JEG ER HELT<br />

SIKKER PÅ AT<br />

FORSVARET SNART<br />

VIL INNSE AT<br />

ELBILER ER ET<br />

GODT ALTER-<br />

NATIV»<br />

JON OLE SIGGERUD,<br />

KOMMANDØRKAPTEIN<br />

<strong>aktuelt</strong><br />

Visste du?<br />

■ De fleste elbiler<br />

kan ikke leveres<br />

med tilhengerfeste.<br />

Årsaken er at batteripakkene<br />

tar så stor<br />

plass bak i bilen.<br />

Elbil på vent. Elbil nummer<br />

to i Forsvaret kan bli<br />

en realitet om Think-fabrikken<br />

berges av staten<br />

eller andre investorer.<br />

Kystvaktskvadron Nord i<br />

Sortland har en Think i<br />

bestilling fra fabrikken.<br />

Men bestillingen ligger i<br />

bero i påvente av hva som<br />

skjer med den norske bilfabrikken.<br />

– Vi skal bruke elbilen til<br />

enkel posttjeneste og<br />

smådistribusjon. Den<br />

kommer i tillegg til bilen<br />

vi bruker i dag, en Ford<br />

Galaxy. Hvis Think-fabrikken<br />

berges, skal vi ha elbilen<br />

fordi den er praktisk<br />

og den er miljøvennlig,<br />

understreker orlogskaptein<br />

Ture Lehn. Bilen koster<br />

rundt 200 000 kroner<br />

i innkjøp.<br />

ses. Dagens leasingpriser er for stive<br />

for elbiler. Momsreglene og leasingfirmaenes<br />

kalkulasjoner gjør det langt rimeligere<br />

for Forsvaret å kjøpe elbilene.<br />

– Forsvaret vil ha stor nytte av å kjøpe<br />

elbiler – fordi Forsvaret kan spare<br />

penger – og ikke minst fordi det er en<br />

miljømessig viktig og riktig ting å gjøre.<br />

Jeg er helt sikker på at Forsvaret<br />

snart vil innse at elbiler er et godt alternativ.<br />

Jeg mener ikke at alle biler<br />

skal byttes ut. Av Forsvarets rundt<br />

2000 administrative kjøretøy er 250 i<br />

den minste klassen. Disse kunne fint<br />

ha vært elbiler. Foruten gode rutiner<br />

må Forsvarets avdelinger kun sørge<br />

for at bilene har ladestasjoner i form<br />

av en stikkontakt. Verre er det ikke, sier<br />

Siggerud.<br />

PAAL RAVNAAS pr@fofo.no<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009 31


32<br />

dokument<br />

MAZAR-E-SHARIF: Elleve militære og to sivile utgjorde Forsvarets musikkstyrke: Tormod Åsgård (f.v), Gry Aubert Bang, Runar Jansen, Rune Heggli,<br />

Karen J. Ruud, Andreas Grønneberg, Andreas Karlsen, Agnete Kristin Mikkelsen, Sverre Olsrud, Arild Hillestad, Christine Bastiansen, Pål Wilhelm<br />

Magnussen og Halvor Ovenstrøm. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />

MUSIC REACTIO<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F


N FORCE ∞<br />

2009 blir Forsvarets<br />

kulturår. De tjuvstartet<br />

med å sende militære<br />

musikere til Afghanistan<br />

for å skape julestemning.<br />

I Camp Nidaros i Mazar-e-Sharif står en gjeng musikere<br />

ved siden av to pansrede kjøretøy av typen Sisu.<br />

De lytter.<br />

Det er ikke hver dag man må ha på skuddsikker vest<br />

og hjelm for å komme seg til en spillejobb. Det er andre<br />

juledag, og Forsvarets stabsmusikkorps er på turné.<br />

Fire trombonister, en hornist, fire trompetister, en<br />

tubaist, en trommeslager, en produsent, en sjef og en<br />

innleid solist. De har denne julen forlatt 15 barn, åtte<br />

ektefeller, tre kjærester og en haug med foreldre, for å<br />

spille for de norske styrkene i Afghanistan, omtrent<br />

5700 kilometer hjemmefra. Fire spillejobber er allerede<br />

unnagjort. To i Meymaneh på julaften, og to i Camp<br />

Nidaros, første juledag. Stikkord: fullsatte telt, trampeklapp,<br />

marsipan, konfekt, «Deilig er jorden», «Let it<br />

snow», julebrus, ribbe, og en haug med ekstranummer.<br />

Tre granater. På plakaten i dag står konserter i to leire.<br />

Først til Camp Mike Spann, der gruppen med norske<br />

mentorer holder til, så til Camp Northern Light, for å<br />

spille for svenskene.<br />

– Under setene deres ligger det ammunisjon til 12.7<br />

og MG3. Det må dere gi til oss hvis vi ber om det under<br />

turen, sier en av geværmennene som skal være med.<br />

Passasjerene nikker lydig.<br />

– Kan du forresten gi meg tre av de granatene som<br />

ligger ved siden av deg? spør han og peker.<br />

– Hæ? Nå? Ja, joa…<br />

Tubaist Andreas Grønneberg løfter granatene storøyd<br />

og bruker bare fingertuppene.<br />

Så bærer det av gårde. Passasjerene, eller «turistene»<br />

som transportlaget kaller dem, får lov til å stå i luka og<br />

se mens de kjører. Utkikksposten går på rundgang.<br />

Over internsambandet spilles Dire Strates, og sjåførene<br />

synger med.<br />

– Sisu-turen kommer jeg til å huske lenge, sier trompetist<br />

Gry Aubert Bang.<br />

– Da vi ble briefet i forkant, fikk vi kjenne litt på alvoret<br />

i situasjonen her nede, sier tobarnsmoren.<br />

– Men det å stå og se i luka var fantastisk. Folk vinket<br />

og smilte. Og det viser vel at det er håp også her.<br />

Fornøyd Diesen. Det var for to år siden at Forsvaret for<br />

første gang sendte egne musikere til Afghanistan på<br />

juleoppdrag. Initiativtaker: forsvarssjef Sverre Diesen.<br />

Han fikk, tradisjon tro, med seg flere av konsertene også<br />

denne gang.<br />

– Dette er noe av det mest fornuftige vi kan bruke<br />

disse profesjonelle musikerne til, sier han.<br />

– Jeg mener at korpset utgjør hele forskjellen når det<br />

∞∞∞<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

33


∞<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

34<br />

gjelder å skape julehøytid og stemning<br />

i Afghanistan. Samtidig er det et bra<br />

velferdstiltak.<br />

Diesen skapte debatt da han i 2005<br />

uttalte til Forsvarets forum at han ønsket<br />

å bruke korpsene mer aktivt<br />

internt i Forsvaret, for eksempel i<br />

utenlandsoperasjoner.<br />

– Korpsene levde før mer sitt eget liv,<br />

med konsertvirksomhet og arrangementer<br />

ut mot det sivile samfunn. Det<br />

er vel og bra for profilering og rekruttering.<br />

Men jeg syntes det var viktig å<br />

skape en balanse, der man også bruker<br />

korpsene som en ressurs innad i<br />

Forsvaret. Kulturelle aktiviteter er<br />

med på å bygge identitet, sier Diesen.<br />

– Militærmusikk ble i utgangspunktet<br />

opprettet for at det skulle spilles for<br />

soldater i felt. Det viser at musikk kan<br />

være en viktig moralskapende faktor.<br />

Forsvarssjefen har som vanlig svarene<br />

klare lenge før spørsmålene stilles.<br />

Det gjelder også til dem som mener<br />

kultur ikke hører hjemme i<br />

Forsvaret:<br />

– Kulturen i Forsvaret vil være der<br />

uansett. Jeg ser på kultur som en merverdi<br />

som det gjelder å bruke aktivt.<br />

Til å gi individuell berikelse, fremme<br />

Forsvarets omdømme og skape profesjonsidentitet<br />

og samhold innad i or-<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

TRENGER FORSVARET KULTUR?<br />

ganisasjonen, sier Diesen.<br />

Han mener at Forsvaret har et samfunnsansvar.<br />

– Korpsene, festningsverkene eller<br />

museene er biter i den norske historien.<br />

De må vi ta vare på, sier han.<br />

– Det er ikke sikkert at vi hadde opprettet<br />

korpsene i dag, hvis vi ikke hadde<br />

hatt dem fra før. Men nå har vi dem,<br />

og de har en rolle i Forsvaret og i norsk<br />

musikkliv som vi må videreføre.<br />

Storsatsing. Den rollen virker i alle<br />

fall Forsvarets musikk å ta på alvor. De<br />

har fem korps. 170 profesjonelle musikere.<br />

Nærmere 400 konserter eller<br />

spillejobber hvert eneste år. For<br />

Forsvaret og musikk handler om mer<br />

enn julestemning i Afghanistan. Det<br />

dreier seg om historie. Tradisjoner. Og<br />

kultur. Forsvaret vil at musikken skal<br />

være en kulturbærer – på linje med<br />

festningene og museene.<br />

– Uten kultur er det intet å forsvare,<br />

har forsvarsminister Anne-Grete<br />

Strøm-Erichsen tidligere uttalt. Nå er<br />

hun, sammen med forsvarssjef Sverre<br />

Diesen, i ferd med å få 2009 til å fremstå<br />

som det militære kulturåret. 277<br />

millioner kroner er allerede øremerket<br />

kulturvirksomhet. Nå har statsråden<br />

tatt initiativ til en egen stortings-<br />

Visste du?<br />

■ For tredje året på<br />

rad dro Forsvarets<br />

musikk til Afghani -<br />

stan på juleturné.<br />

Første året dro<br />

Marinemusikken,<br />

andre året var det<br />

Forsvarets<br />

Musikkorps Nord-<br />

Norge sin tur. I år<br />

reiste Stabs -<br />

musikken.<br />

SKUDDSIKKER TURNÉ: Korpset er<br />

på vei til første spillejobb: julegudstjeneste<br />

i Meyamaneh. Fra venstre:<br />

Karen J. Ruud, Andreas Grønneberg,<br />

Pål Wilhelm Magnussen, Arild Hillestad<br />

og produsent Agnethe Kristin<br />

Mikkelsen. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />

«DETTE ER NOE AV DET MEST FORNUFTIGE VI KAN<br />

melding om forsvarskultur. Det er første<br />

gang at en slik melding blir skrevet.<br />

Snart lanseres også Forsvarssjefens kulturplan.<br />

Den skal gi en detaljert oversikt<br />

over hva Forsvaret skal gjøre på kultursiden<br />

frem mot 2014, hvilke større arrangementer<br />

som skal finne sted og hva<br />

som skal prioriteres. I tillegg er For svarets<br />

avdeling for kultur og tradisjon<br />

(FAKT) bare noen måneder gammel.<br />

– Vi skal gjennom kulturelle virkemidler<br />

ta vare på Forsvarets sjel og identitet,<br />

sier brigader Geir Holmenes.<br />

Kommandanten på Akershus festning<br />

har mange hatter. Han er også sjef for<br />

FAKT.<br />

– Trenger Forsvaret FAKT for å gjøre det?<br />

– Ja, jeg mener det. Vi trenger et robust<br />

fagmiljø.<br />

Han snakker om kultur som indremedisin<br />

– om hvor viktig det er å skape forståelse<br />

blant de ansatte om hva<br />

Forsvaret er og hvorfor vi har det.<br />

– Men kultur handler også om å styrke<br />

omdømme og øke rekruttering, sier<br />

han.<br />

Fotavtrykk. Avdelings direktør Solveig<br />

Antila i Forsvars departe mentet leder arbeidsgruppen<br />

som har fått i oppgave å<br />

lage stortingsmelding om forsvarskultur.<br />

Mål settingen er å synliggjøre hva


kulturvirksomheten i Forsvaret skal<br />

bestå av og hva den betyr for samfunnet.<br />

Meldingen skal presenteres før påske.<br />

Det skyldes blant annet at forsvarsministeren<br />

ønsker å få den behandlet<br />

i Stortinget før høstens valg.<br />

Antila beskriver tiden til å jobbe med<br />

meldingen som knapp.<br />

– Er tiden i knappeste laget?<br />

– Jeg tror vi har den tiden vi trenger.<br />

Vi rekker å få frem det viktigste.<br />

– Betyr behovet for en tydelig synliggjøring<br />

at forsvarskulturen ikke har vært<br />

synlig nok?<br />

– Antakelig, selv om det ikke er riktig<br />

å si at den ikke har vært synlig. Det<br />

har den vært. Likevel tror jeg det er<br />

mange som ikke er bevisst hva kulturvirksomhet<br />

i Forsvaret egentlig er. Jeg<br />

tror egen stortingsmelding vil gi kulturvirksomheten<br />

i Forsvaret et løft.<br />

– Må det være Forsvarets egne som driver<br />

kulturvirksomheten? Kan ikke det sivile<br />

gjøre det?<br />

– Jeg mener at Forsvaret bør gjøre det<br />

selv, så kulturinstitusjonene, som for<br />

eksempel festningene, ikke mister det<br />

avtrykket i samfunnet som de har i<br />

dag.<br />

Må speile helheten. Antila forklarer<br />

at meldingen vil ta utgangspunkt i de<br />

tre store kulturbærerne; musikk, festninger<br />

og museer. Det bekymrer brigader<br />

Geir Holmenes litt. Han håper meldingen<br />

favner bredere.<br />

– Det er uheldig hvis det betyr at profesjonskulturen<br />

i Forsvaret – som er<br />

selve grunnfjellet i vår virksomhet –<br />

ikke kommer godt nok frem i en stortingsmelding<br />

om kultur. Hvor er velferden?<br />

Idretten? Eller Feltprest korpset?<br />

Han snakker varmt om krigsskolene.<br />

Om Forsvarets kompetanse som<br />

utdanningssektor. At Forsvaret drev<br />

høyere utdanning 63 år – tre generasjoner<br />

– før Universitetet i Oslo ble<br />

grunnlagt.<br />

– Forsvaret er en av de aller fremste<br />

kulturbærerne i kongeriket. Det bør<br />

en kulturmelding speile. Det er nemlig<br />

summen av kvalitetene som gjør<br />

Forsvaret til en så viktig kulturbærer<br />

for hele samfunnet, sier han.<br />

Jan Erik Raanes, som er produksjonssjef<br />

i FAKT, er enig. Han sitter også i arbeidsgruppen<br />

som jobber med stortingsmeldingen.<br />

– Den skal ikke bare handle om hva<br />

Forsvaret kan levere til det sivile samfunn,<br />

men om hvordan kultur kan<br />

bygge opp Forsvaret som militær virksomhet,<br />

sier han.<br />

dokument<br />

∞<br />

SKRYT FRA SJEFEN:<br />

Forsvarssjef og initiativtaker<br />

Sverre Diesen<br />

benytter anledningen<br />

til å takke korpset<br />

etter konserten i<br />

Camp Nidaros i Mazare-Sharif.<br />

– Dere har<br />

innfridd alle forventninger,<br />

sier han.<br />

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />

BRUKE DISSE PROFESJONELLE MUSIKERNE TIL»<br />

SVERRE DIESEN<br />

«JEG TROR EGEN<br />

STORTINGS -<br />

MELDING VIL<br />

GI KULTUR -<br />

VIRKSOMHETEN<br />

I FORSVARET<br />

ET LØFT» SOLVEIG ANTILA,<br />

AVDELINGSDIREKTØR<br />

Ensom kommandant. Over grensebyen<br />

Halden ruver 20 000 kvadratmeter med<br />

festningsmurer. Festningen er flere hundre<br />

år med kultur og historie. For svars -<br />

historie. Her falt Karl XII. Her slåss nordmenn<br />

og svensker i århundrer. Her<br />

holdt både militærmusikk og forvaltningsskole<br />

hus. Så, etter tusenårs skiftet,<br />

forsvant begge to. Og Forsvaret besluttet<br />

at festningen, i likhet med flere av de andre<br />

norske festningene, ikke lenger<br />

skulle ha militær kommandant. Briga -<br />

der Geir Holmenes rister på hodet over<br />

den beslutningen. Han kaller perioden<br />

uten kommandant, som flere av festningene<br />

måtte gjennom, for et vakuum.<br />

Fra 2002 ble kommandantstillingene<br />

gradvis gjenopprettet – etter instruks fra<br />

Stortinget. I Halden er Dag Strømsæther<br />

derfor ensom militær svale.<br />

– Jeg savner Forsvaret på Fredriksten<br />

festning, innrømmer han.<br />

Kommandanten beskriver festningen<br />

som en viktig kulturarena. Her spiller<br />

TV2 inn Allsang på grensen. Her er det<br />

operashow. Sykkelritt. Og mange,<br />

mange konserter. Drøyt 30 forskjellige<br />

større kulturarrangementer fant sted på<br />

festningen i 2008. Ingen av dem var militære.<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

35


∞ ∞<br />

36<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

– Jeg skulle gjerne hatt en mer synlig<br />

militær kultur her. Vi har ikke vært<br />

flinke nok til å utnytte det potensialet<br />

som finnes.<br />

– Hva skyldes det?<br />

– Det begynte med at Forsvaret la<br />

ned Distriktsmusikken. Siden ble vi<br />

liggende i bakevja, sier han.<br />

Festningsdrømmer. Strømsæther for -<br />

klarer at det ligger museer på festningen.<br />

De er det sivile stiftelser som drifter.<br />

I tillegg flagges det. Og salutteres.<br />

– Men selv flaggheisingen utfører ikke<br />

Forsvaret lenger. Den er satt bort til<br />

brannvesenet.<br />

Kommandanten tror mange savner<br />

Forsvaret i Halden.<br />

– Vi har vært her i 350 år. Samtidig<br />

tror jeg folk synes det er viktigere at<br />

festningen blir brukt enn at det er<br />

Forsvaret som bruker den.<br />

Strømsæther speider fra toppen av<br />

festningen og utover Iddefjorden. Han<br />

kaller festningsområdet det mest<br />

spektakulære som finnes i kongeriket.<br />

Snur han seg 180 grader, kan han se<br />

langt inn i Sverige.<br />

– Her ligger en arena – som er tvers<br />

igjennom militær og hvor vi kan garantere<br />

flere hundre tusen besøkende<br />

hver sommer. I fjor sommer var det<br />

350 000 her. Det burde være et godt utgangspunkt<br />

for Forsvaret å vise seg<br />

frem, sier han.<br />

Kommandanten drømmer om årlige<br />

arrangementer med militær profil.<br />

Om en minitattoo – med festningen<br />

som kulisse. Og Forsvarets dag.<br />

– Det tror jeg er realistisk, sier han.<br />

Klare for konsert. I Camp Mike<br />

Spann i Afghanistan er det etter en<br />

amerikansk lunsj bestående av omelett,<br />

biff, is, cola og sjokolade, tid for å<br />

rigge opp til konsert. Nå er korpset<br />

mer på hjemmebane. I militær stil vet<br />

alle hva de skal gjøre. Tormod og<br />

Runar har ansvar for lyden. Arild, Pål<br />

og Halvor for lyset. Andre styrer med<br />

notestativene eller scenen. Kantine -<br />

rommet de skal spille i, fylles med lyd<br />

fra instrumentene. De spiller forskjellige<br />

skalaer, i forskjellige takter, under<br />

oppvarmingen. Solist Christin<br />

Bastiansen går i skytteltrafikk mellom<br />

mikrofonen og miksebordet: «Hey,<br />

hey, hey!», synger hun.<br />

I høst fikk medlemmene i korpset et<br />

brev der det sto at de måtte belage seg<br />

på jul i Afghanistan.<br />

– Det er klart jeg var i skeptisk i begynnelsen.<br />

I brevet sto det at det ville<br />

være et møte for oss og pårørende. Jeg<br />

hang meg veldig opp i ordet pårørende,<br />

husker jeg, sier hornist og tobarnsmor<br />

Karen J. Ruud.<br />

Det ble bestemt at én av fire ansatte<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

TRENGER FORSVARET KULTUR?<br />

hornister måtte dra. Etter en del tenking<br />

valgte Ruud å melde seg frivillig.<br />

– Nå er jeg glad at jeg ble med, sier<br />

hun.<br />

Seksuell trakassering. Konserten<br />

kan begynne. Trombonist Sverre<br />

Stakston Olsrud tar innledningen:<br />

– Forsvarsledelsen lovet oss at turen<br />

skulle bli trygg for oss. Men allerede<br />

første dag mistet vi en mann.<br />

«Trommisen» vår sitter i Meymaneh,<br />

isolert på sitt eget lille, private toalett,<br />

sier han i mikrofonen, på akkurat passe<br />

god engelsk. Publikum ler. Rune<br />

Heggli ble syk allerede den første natten,<br />

og ble satt i isolat på grunn av høy<br />

smittefare. Der sitter han resten av turneen.<br />

Produsent Agnete Kristin<br />

Mikkelsen spiller kubjelle, Andreas<br />

Grønneberg på tuba styrer takten.<br />

Julesangene kommer på løpende<br />

bånd. Disneys julekavalkade og<br />

Winter Wonderland. Publikum klapper<br />

og hoier. Det er tilløp til allsang<br />

under «Jingle Bells».<br />

– Digi-diga-diga-dum-du-ti-dum,<br />

synger hele korpset der Rune skulle<br />

hatt en trommesolo.<br />

– Hoftene mine begynte automatisk<br />

å bevege seg, sier en rørt oberst Bjørn<br />

Robert Dahl under takketalen.<br />

Han viser fenomenet, som noen kaller<br />

dansing, til publikums store begeistring.<br />

– Nå må alle amerikanere i rommet<br />

∞<br />

ENSOM PÅ<br />

FESTNING:<br />

Oberstløytnant<br />

Dag Strømsæther<br />

prøver å være på Fredriksten<br />

festning et par<br />

ganger i uka. Han er<br />

nemlig også kommandant<br />

for festningen i<br />

Fredrikstad.<br />

Foto: ARNE FLAATEN<br />

VISSTE DU?<br />

■ Helt siden antikkens<br />

dager har musikk<br />

vært i militær<br />

bruk – enten formålet<br />

har vært å formidle<br />

ordrer, oppildne<br />

egne soldater<br />

eller skremme fienden.<br />

De første norskemilitærkorpsene<br />

kom tidlig på<br />

1700-tallet. Og det<br />

er bare drøyt hundre<br />

år siden musikkens<br />

funksjoner ble<br />

fjernet fra Hærens<br />

taktiske direktiver.<br />

snu seg bort, for jeg skal gjøre noe dere<br />

definerer som seksuell trakassering,<br />

spøker Dahl, og gir Agnete Kristin<br />

Mikkelsen en klem.<br />

Fysiske uttrykk. Langt unna Afgha nistan,<br />

i Forsvarsmuseets østfløy på<br />

Akershus festning, peker scenograf<br />

Inger Astri Kobbevik Stephens på en<br />

modell. Den viser høstens store satsingsprosjekt.<br />

Rundt modellen står Nini<br />

Fritzner, Sindre Weber, Runar Gjerald og<br />

Terje Halvor Holm. Forsvarets museer<br />

omfatter syv museer – er det femte største<br />

i Norge – og det femte mest besøkte.<br />

Kobbevik Stephens snakker om egne<br />

hus og bokser. Om plansjer. Og videoer.<br />

Om å gi de som kommer en opplevelse.<br />

Om flest mulig fysiske uttrykk.<br />

– Der skal det være en M-113 panserstridsvogn,<br />

sier hun, og ler:<br />

– Den leken som står i modellen er<br />

bare noe jeg fant hos sønnen min.<br />

11. november 2009, klokken 11, åpner<br />

forsvarssjef Sverre Diesen utstillingen<br />

som skal ta for seg Forsvaret etter andre<br />

verdenskrig og frem til i dag. Der presenteres<br />

blant annet etterretnings- og sikkerhetstjenesten.<br />

De har aldri tidligere<br />

vært vist frem.<br />

– Hvorfor er det viktig at det er nettopp<br />

Forsvaret som presenterer denne utstillingen?<br />

– For at ikke den militære historien<br />

skal bli borte. Den er også viktig å fortelle.<br />

Hva ville skjedd med militærhistori-


dokument<br />

en om det for eksempel var<br />

Nasjonalmuseet som skulle forvalte<br />

den? spør Sindre Weber.<br />

– Ved at Forsvaret forvalter sin egen<br />

historie kan vi være en samfunnsaktør,<br />

sier Runar Gjerald.<br />

– Er vi gode som museum, gjør vi også<br />

en jobb for Forsvaret, sier Nini<br />

Fritzner.<br />

Gått ut på dato. I Danmark står<br />

Forsvarets museer utenfor Forsvaret.<br />

Slik er det også i Sverige.<br />

– Har det vært vurdert i Norge?<br />

– Nei. Og mitt inntrykk er at i for eksempel<br />

Danmark ønsker de seg tilbake<br />

til Forsvaret, sier Gjerald.<br />

– Hvorfor?<br />

– Fordi som del av Forsvaret får de<br />

være det eneste museet. Nå som de er<br />

utenfor, er de bare ett av mange.<br />

– Kulturforvaltning handler også<br />

om å dokumentere samtiden. Det kan<br />

bli vanskeligere hvis man står utenfor<br />

Forsvaret, sier Weber.<br />

Brigader Geir Holmenes mener utviklingsbehovet<br />

er betydelig på muse -<br />

ums fronten.<br />

– Vi er nødt til å formidle på en mer<br />

moderne måte. Vi må bruke høyteknologi:<br />

audio, foto, video, vibro, interaktive<br />

muligheter og spill. Vi må lage<br />

virtuelle museer.<br />

– Har dere råd til det?<br />

– Gitt at vi skal ha de korpsene, museene<br />

og festningene som vi har i dag –<br />

Trenger Forsvaret kultur?<br />

Jens Borch (45), kaptein, Banak:<br />

Personlig mener jeg at når Forsvaret<br />

har så lite penger, trenger vi ikke den<br />

trivielle kulturbiten som for eksempel<br />

musikken. Den kan andre stå for. Men<br />

For svaret har et ansvar for å ta vare på gamle anlegg<br />

med tanke på rekruttering, undervisning og informasjon.<br />

Roy Helge Olsen (44), oberstløytnant,<br />

Jåtta: Ja, absolutt. Vi trenger å ta<br />

vare på minner og tradisjoner.<br />

Forsvarets musikk er for eksempel en<br />

tradisjon som også gjør oss synlig utad. Jeg synes vi<br />

har en passelig omfattende kultursatsing i dag.<br />

Stine Arntzberg (21), sersjant, Bodø:<br />

Forsvaret er en veldig mannsdominert<br />

greie, så det kan være bra med kultur<br />

for å rekruttere andre grupper – gi<br />

Forsvaret en mykere side. Vår avdeling<br />

bruker rollespill for å bli bedre kjent med hverandre.<br />

Selv om Forsvaret har trange budsjetter, kan vi ikke<br />

satse alt på ett felt, og kultur er viktig.<br />

Helge Øvreness (19), menig, Skjold:<br />

Ja. Og det behøver ikke nødvendigvis<br />

koste penger, men heller kan det trenges<br />

initiativ. Jeg synes det er lite kultur i<br />

For svaret, men Garden og Velferden er gode på kultur.<br />

Jeg savner mer musikk og koraktivitet. Her på<br />

Skjold har vi startet et soldatkor som jeg dirigerer.<br />

og samtidig drive profesjonelt og utnytte<br />

personellet optimalt – så trenger<br />

vi mer penger. Alternativt må noen<br />

elementer tas ut. Helheten er viktigere<br />

enn volumet.<br />

– Er det realistisk å få mer penger?<br />

– Ifølge Soria Moria-erklæringen til<br />

regjeringen skal kulturbudsjettet være<br />

én prosent av nasjonalbudsjettet<br />

innen 2014. Tenk om Forsvaret kan<br />

klare det samme? Da vil vi ha de pengene<br />

vi trenger, sier Holmenes.<br />

Det vil i så fall bety en budsjettøkning<br />

på drøyt 60 millioner kroner.<br />

Oberst Runar Gjerald ved Forsvarets<br />

museer skulle gjerne hatt mer penger.<br />

– Det betyr ikke at det vi gjør i dag er<br />

dårlig. Vi kan ikke bare pøse på med<br />

ny teknologi heller. Vi må vite hvordan<br />

vi skal bruke den, sier han.<br />

Målsettingen er at innen grunnlovsjubileet<br />

i 2014 skal alle de syv museene<br />

som tilhører Forsvaret være oppgradert.<br />

– Vi trenger mer penger. Det er det<br />

ingen tvil om, sier han.<br />

Høsten store satsingsprosjekt – utstillingen<br />

som skal stå i østfløyen på<br />

Forsvarsmuseet – er for eksempel ikke<br />

fullfinansiert ennå.<br />

– Vi kjører på likevel. Vi er jo nødt til<br />

å satse.<br />

Tenker teater. Det er ikke bare museene<br />

som vil satse. Også Jan Erik<br />

Raanes, produksjonssjef i FAKT, ten-<br />

«JEG SKULLE<br />

GJERNE HATT EN<br />

MER SYNLIG<br />

MILITÆR KULTUR<br />

HER. VI HAR IKKE<br />

VÆRT FLINKE NOK<br />

TIL Å UTNYTTE DET<br />

POTENSIALET SOM<br />

FINNES»<br />

DAG STRØMSÆTHER,<br />

OBERSTLØYTNANT<br />

Sofia Karlsson (19), menig, Skjold:<br />

Ja, kultur bør også brukes for å skape<br />

trygghet og fellesskap. Jeg tror for eksempel<br />

mange ville bruke et kunstrom.<br />

Det ønsker vi oss.<br />

Line Andreassen (39), sivil,<br />

Bardufoss:<br />

Visst trenger vi kultur, selv om det koster.<br />

Selv om jeg ikke er noen stor kulturforbruker,<br />

har kulturen betydning for<br />

trivselen både for soldater og ansatte. Tenk for eksempel<br />

om kinoen ble borte?<br />

Aleksander Anderssen (23), menig,<br />

Haakonsvern:<br />

Det er artig å vise at man kan holde på<br />

med andre ting enn soldatlivet.<br />

Festningene representerer jo nasjonal<br />

historie, så de bør man ta vare på.<br />

Hans Olav Nygard (31), kapteinløytnant,<br />

Haakonsvern:<br />

Dette er jo et vidt spørsmål. Men kulturminne<br />

og korps er med på å bevare historikken,<br />

så vi trenger nok det.<br />

Steffen Rasmussen (19), menig,<br />

Haakonsvern:<br />

Ja! Dette er viktig for å få Forsvaret<br />

nærmere den sivile befolkningen.<br />

ker bredt. Han ønsker seg flere kulturelle<br />

virkemidler.<br />

– Ta «Simons historie» som eksempel,<br />

teaterstykket som ble satt opp i Sogn og<br />

Fjordane i fjor høst. Stykket behandlet<br />

relevante spørsmål som tok opp militære<br />

dilemmaer. Tenk om vi kunne slippe<br />

til når en kunstner tolker den virkeligheten<br />

som våre styrker faktisk kjenner<br />

på kroppen? Tenk om General inspektøren<br />

for Hæren kunne kommentert realismen<br />

i et utvalg filmklipp om krig?<br />

Vi kan bruke kultur for å delta i samfunnsdebatten.<br />

– Så kultur kan med andre ord brukes for<br />

å fremme Forsvarets synspunkter?<br />

– Det kan i alle fall brukes for å beskrive<br />

det moderne Forsvarets egenart, for å<br />

gjøre spillereglene synlige. Det kan være<br />

ett virkemiddel for å forklare hvorfor vi<br />

gjør som vi gjør. Kultur i Forsvaret er<br />

nemlig mer enn bare å opptre i festlige<br />

anledninger.<br />

Mistet uniformen. I Halden savner<br />

kommandanten Forsvaret. Det gjør derimot<br />

ikke musikerne i det som en gang<br />

het Divisjonsmusikken. Det blåser nemlig<br />

medvind for Det Norske Blåse ensemblet<br />

– orkesteret som overtok da<br />

Forsvarets divisjonsmusikk ble lagt ned<br />

i 2003 og Kulturdeparte mentet overtok.<br />

– Vi har klart oss veldig bra, forteller<br />

Grethe Vatved. ∞ ∞∞∞<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009 37


∞<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

38<br />

Hun var fløytist i Divisjons musikken.<br />

Der begynte hun i 1985. I dag er<br />

hun orkesterregissør. Tre av musikerne<br />

forsvant da det militære korpset ble<br />

sivilt, resten ble igjen i det nye orkesteret.<br />

– Den største praktiske forandringen<br />

var at uniformen forsvant. Vi ble sivilt<br />

ansatte og skulle ikke marsjere<br />

lenger, sier hun.<br />

Hun beskriver nedleggingsprosessen<br />

som ubehagelig.<br />

– Den tok lang tid. Til slutt var vi<br />

bare glade for at vi fikk fortsette. Vi var<br />

redde for å miste arbeidsplassene våre,<br />

sier hun.<br />

Trompetist Torgeir Haara mener at<br />

den største forskjellen er andre arbeidsoppgaver.<br />

– Nå spiller vi konsert for konsertens<br />

skyld. Før kunne vi stå stille i flere timer<br />

for å spille i noen få minutter, sier<br />

han.<br />

– Det er vel ikke <strong>aktuelt</strong> å legge ned<br />

flere musikkorps, er det vel? Det hadde<br />

i så fall vært tragisk. Det er få profesjonelle<br />

orkester i Norge i dag. Fjerner<br />

Forsvaret flere korps, går det utover<br />

dyktige musikere. Men målt opp mot<br />

en kasse kuler, skjønner jeg at det kanskje<br />

er mange som heller vil ha kulene.<br />

17. mai-klager. I nye lokaler i kulturhuset<br />

på brygga i Halden øver musikere<br />

på barokktrompeter og tromboner<br />

– av samme type som ble brukt da<br />

Divisjonsmusikken ble opprettet i<br />

1734.<br />

– Vi er ikke lenger et militærkorps,<br />

men det betyr ikke at vi ikke bryr oss<br />

om vår egen historie, sier Haara.<br />

Overgangen fra militært til sivilt orkester<br />

vakte likevel reaksjoner.<br />

Kanskje spesielt på 17. mai. Plutselig<br />

var det ikke Divisjonsmusikken som<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

TRENGER FORSVARET KULTUR?<br />

T-SKJORTE-TRØST: Trommis Rune Heggli (t.v.) ble syk første dagen og måtte<br />

sitte i isolat resten av turen. Han fikk spilt én konsert. Siste kveld fikk han en<br />

t-skjorte av resten av korpset, med påskriften «Afghanistan sucks».<br />

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />

gikk først i toget.<br />

– Mange av de som var opptatt av<br />

korps og janitsjar, var mindre fornøyde<br />

da, forteller direktør Gaute Solås.<br />

Han beskriver utviklingen siden<br />

Divisjonsmusikken ble lagt ned som<br />

positiv. Han mener at Halden har fått<br />

et bredere og mer tilrettelagt kulturtilbud.<br />

Og forklarer at blåseensemblet<br />

har etablert seg som et av landets fremste<br />

kammerensembler.<br />

– I dag er vi ikke like bundet. Vi har<br />

en helt annen besetning, gjør produksjoner<br />

som et militært korps aldri ville<br />

gjort og kan satse tyngre. Det gjør også<br />

at vi tiltrekker oss andre musikere.<br />

Lokalene er nærmest ribbet for militæreffekter<br />

– tross flere hundre års historie.<br />

Det som står igjen er en sabel og<br />

et par bilder. Resten er på museum.<br />

Det er, ifølge Solås, bevisst.<br />

– Vi har luket ut alt som er oliven -<br />

grønt.<br />

– Blir dere fortsatt sett på som Divi -<br />

sjonsmusikken blant folk i Halden?<br />

– Vi ble kanskje det de første tre-fire<br />

årene, men nå tror jeg de fleste ser på<br />

oss som et sivilt blåseensemble.<br />

Status. Sivile stiftelser driver museer.<br />

Noen festninger står uten kommandant.<br />

Og orkesteret som overtok etter<br />

Distriktsmusikken i Halden mener<br />

nedleggelsen bidro til å gjøre musikkmiljøet<br />

i byen bedre. Det siste er ikke<br />

brigader Geir Holmenes enig i.<br />

– Årsplanen, budsjettet og resultatene<br />

for det orkesteret vil jeg svært<br />

gjerne se, sier han.<br />

Holmenes tror det er viktig et nettopp<br />

Forsvaret ivaretar forsvarskultur.<br />

– Hvorfor?<br />

– Vi er nødt til å ha militære korps<br />

som kan spille under seremonier. Det<br />

ville tatt seg ut om Kampen janitsjar<br />

skulle spille under statsbesøk. Vi må<br />

∞<br />

MERRY<br />

CHRISTMAS:<br />

Musikerne var et<br />

populært innslag i<br />

amerikanske Camp<br />

Mike Spann. Den<br />

store publikumsfavoritten<br />

var korpsets<br />

versjon av Paul<br />

Simons’ «Late in the<br />

evening».<br />

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />

ha korps som kan spille bønnesignal.<br />

Og det ville vært rart å ha festninger<br />

uten splittflagg. Eller ingen salutter. Jeg<br />

tror Forsvaret som etat – med de oppgavene<br />

vi har og den rollen vi skal ivareta –<br />

ville vært fattigere uten kultur.<br />

– Oppgavene til FAKT handler om<br />

mer enn Valdres-marsj, omvisning og<br />

salutt. Vi skal også representere og formidle<br />

et moderne forsvar. Ingen utenforstående<br />

kan løse den oppgaven med<br />

særlig troverdighet.<br />

– Trenger vi fem musikkorps?<br />

– Det er et legitimt spørsmål. Vi forholder<br />

oss til at Stortinget har bestemt<br />

at det skal være fem. Militærmusikk<br />

etterspørres allerede mer enn vi klarer å<br />

levere. Spørsmålet er derfor hvordan militærmusikken<br />

skal utvikle seg. Hvilke<br />

kapasiteter gir størst effekt? Garden har<br />

for eksempel signalkorps – det har ikke<br />

vi. I mine øyne burde vi hatt det, sier<br />

han.<br />

Stolthet. Til slutt spør vi musikkinspektør<br />

Arnstein Lund.<br />

– Hvorfor trenger Forsvaret egne musikkkorps?<br />

– Fordi musikken har en viktig rolle å<br />

spille – i forbindelse med seremonier,<br />

men også i forhold til å bygge Forsvarets<br />

omdømme, sier han.


«MÅLT OPP MOT EN KASSE KULER<br />

SKJØNNER JEG AT DET KANSKJE<br />

ER MANGE SOM HELLER<br />

VIL HA KULENE» TORGEIR HAARA, MUSIKER<br />

Lund beskriver musikken som viktigere<br />

for Forsvaret i dag enn den var noen<br />

tiår siden.<br />

– Hvorfor det?<br />

– Fordi det har blitt færre leire og regimenter.<br />

Da kan musikken være med<br />

på å synliggjøre et forsvar som i mange<br />

regioner nesten har blitt usynlig.<br />

– Hva får Forsvaret ut av å sende egne<br />

musikere til Afghanistan?<br />

– Det er med på å gi soldatene en følelse<br />

av samhold og et snev av norsk<br />

jul. Det er vår måte å ta vare på dem. Vi<br />

bidrar. Vi viser at vi ikke bare er finkultur<br />

og parade.<br />

– Hvilken effekt kan det ha å sende militære<br />

musikere som man ikke får hvis man<br />

sender sivile musikere?<br />

– Stolthetsfølelse. Jeg mener det gir<br />

et spesielt kulturelt avtrykk å høre<br />

musikere som bærer uniform.<br />

Forsvarets musikk samarbeider ofte<br />

med sivile artister – også på<br />

Afghanistan-oppdragene. I år deltok<br />

solist Christin Bastiansen.<br />

– Neste gang kan det for eksempel<br />

bli <strong>aktuelt</strong> å sende et rockeband, sier<br />

Lund og minner om at<br />

Marinemusikken tidligere har samarbeidet<br />

med hardrockerne i TNT.<br />

– Hva med å dra med seg for eksempel<br />

Postgirobygget?<br />

– Det burde ikke være noe problem.<br />

Velkommen tilbake. I Afghanistan<br />

spiller Stabsmusikken i matsaler, vel-<br />

dokument<br />

Forsvarets avdeling<br />

for kultur og tradisjon<br />

■ Ble opprettet 13. oktober 2008.<br />

■ Teller drøyt 250 ansatte og favner<br />

de tre største kulturaktørene i<br />

Forsvaret: musikken, museene og<br />

festningene.<br />

■ Har et budsjett på 219 millioner<br />

kroner.<br />

■ Forsvaret har fem musikkorps,<br />

syv museer og til sammen 14 festninger.<br />

Åtte defineres som hedersfestninger.<br />

■ Ledes av brigader<br />

Geir Holmenes<br />

(bildet).<br />

ferdstelt, puber, en plasthangar og en<br />

gymsal. I Meymaneh, Camp Nidaros,<br />

Camp Mike Spann, Camp Northern<br />

Light, på flyplassen i Kabul og på hovedkvarteret<br />

til de internasjonale styrkene.<br />

I alt ni konserter på seks dager.<br />

– Jeg føler vi gjør en viktig jobb her nede.<br />

Man kan jo se tøffe gutter som sitter i<br />

salen og gråter, sier trompetist Tormod<br />

Åsgård.<br />

– Det er flott når det er full jubel, og<br />

folk er i julestemning. Man skjønner at<br />

man blir satt pris på, sier trombonist<br />

Halvor Ovenstrøm.<br />

Han vil dra ned igjen hvis han får muligheten.<br />

Velkommen er han i alle fall.<br />

Grenaderene Richard Hansson og<br />

Christopher Fuglesten, som jobber for<br />

det nasjonale støtteelementet i Kabul,<br />

beskriver korpset som et lyspunkt i<br />

hverdagen.<br />

– Det skjer veldig lite på kveldene her<br />

nede, og det blir fort det samme hver<br />

kveld. Dette er artig og sosialt, og det<br />

bryter opp hverdagen, sier Hansson.<br />

– Dette viser oss at det er noen der<br />

hjemme som tenker på oss som er her<br />

nede. Det er noen som tror på det vi gjør,<br />

sier Fuglesten.<br />

– Ville dere heller sett Postgirobygget her i<br />

kveld – enn korpsmusikk?<br />

– Ja takk, begge deler! Sånne besøk<br />

som dette kan det godt være mer av.<br />

Se lydbilder fra Afghanistan-<br />

opp draget på www.fofo.no.<br />

I AFGHANISTAN:<br />

CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no<br />

I HALDEN/OSLO:<br />

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no<br />

Foto: ARNE FLAATEN<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009 39


40<br />

Grensen er nådd<br />

Han er norske myndigheters forlengete arm<br />

på grensen til Russland og har 40 år bak seg i<br />

Forsvaret. Nå er det slutt.<br />

Grensekommissæren hilser vennlig<br />

med et håndtrykk som klemmer besluttsomt<br />

men ikke brutalt.<br />

«Jøkjell», lyder presentasjonen med<br />

noe i nærheten av trøndersk trøkk,<br />

men med klang av beskjedenhet. Det<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

er nesten så en skulle tro at denne<br />

røslige, men godlynte skikkelsen rett<br />

og slett har satt på en L først i navnet<br />

bare for høflig å slippe andre foran<br />

seg i alfabetet.<br />

– Da er vi her.<br />

Oberst Leif-Arne Ljøkjell har tatt oss<br />

med til Storskog iført kommissærlue og<br />

militært arbeidsantrekk og gjør holdt<br />

ved grensegaten i terrenget mens blikket<br />

streifer over det russiske vinterlandskapet.<br />

– Her må vi stoppe, men bare knips i<br />

vei. Fotoforbudet som var her tidligere,<br />

gjelder ikke mer. Jeg har selv vært med<br />

på å få skiltene fjernet.<br />

– Har du vært like kjepphøy på grensen<br />

bestandig?


– Nei. slett ikke. Da jeg var sjef på en<br />

grensestasjon her på slutten av 1970tallet,<br />

lå vi lavt i terrenget og var preget<br />

av trusselen fra øst. Likevel, litt kjepphøye<br />

var vi. Vi skulle jo stanse eller forsinke<br />

sovjetiske styrker om de forsøkte<br />

seg. Og det trodde vi for fullt alvor at<br />

vi ville klare. Vi lå 25 mann på<br />

Korpfjell med utsikt til grensen og<br />

trodde de ville komme. Nå i ettertid<br />

har mine russiske kolleger og jeg ledd<br />

mye av dette. De var jo like overbevist<br />

om at Nato ville angripe dem.<br />

– Da du hadde vendt tilbake som kompanisjef<br />

noen år senere, var du like nervøs?<br />

For det er vel ingen annen forklaring på at<br />

du klarte å rive i stykker et kodeark under<br />

en øvelse?<br />

– Huff, nei. Jeg dummet meg ut der.<br />

Vi var i ferd med å gjennomføre en<br />

alarmøvelse, og jeg som var kompanisjef,<br />

hadde mottatt konvolutten med<br />

det hemmelige innholdet. Tror du ikke<br />

jeg klarte å rive i stykker kodearket<br />

jeg hadde bruk for idet jeg skulle sprette<br />

konvolutten. Vel, det var bare å tilstå<br />

overfor staben. Øvelsen måtte vente<br />

på at jeg ilte tilbake til kontoret for å<br />

pusle sammen papirbitene.<br />

– Hva mer har du utrettet her? Du har jo<br />

nå vært grensekommissær i seks år?<br />

– Jeg tror jeg har bidratt til økt forståelse<br />

for kommissariatets rolle – både<br />

hos lokale og høyere myndigheter. Da<br />

jeg startet her, følte jeg at det hele var<br />

litt diffust. Samarbeidet på norsk side<br />

– mellom oss, politiet og den militære<br />

grensevakta – er blitt ryddigere. Men<br />

du vet, en slik kommissærrolle er ikke<br />

så synlig. Likevel, den er fortsatt viktig<br />

fordi russerne legger sånn vekt på den<br />

opprinnelige grenseavtalen, forklarer<br />

nordmannen, mens østmørket trenger<br />

seg vestover på et tidspunkt det sørpå<br />

fortsatt er lyse dagen.<br />

Grenseobersten, som ikke har hatt<br />

ambisjoner om å sikre seg noen generalsgrad<br />

før karrieren er slutt, kan<br />

takke russerne for at dette i det hele<br />

tatt er en offisersstilling.<br />

– Egentlig er det en norsk justissak,<br />

men da avtalen om samarbeid ble inngått<br />

for 60 år siden, med grensekommissær<br />

på begge sider, insisterte Russ -<br />

land på at de skulle være militære.<br />

– Har forholdet til russere endret seg<br />

de siste årene?<br />

– Ja, jeg synes samarbeidet er blitt<br />

mer kollegialt. Selv om vi har diskutert<br />

saker der vi har hatt ulikt utgangspunkt,<br />

har vi klart å finne løsninger<br />

som er gode nok på begge sider.<br />

I løpet av et normalår har vi ca 60<br />

møter med russerne, forteller han.<br />

– Noen av utfordringene har vært å<br />

få kontrollen på russisk side til å fungere<br />

så godt at asylsøkere som opplagt<br />

ikke skulle ha sluppet over grensen,<br />

faktisk blir møtt med 'njet'.<br />

Russerne har ikke noe med<br />

Schengen-avtalen å gjøre, men de har<br />

likevel begynt å ta mer hensyn til at<br />

Norge har denne forpliktelsen.<br />

Ljøkjell forklarer at hovedhensikten<br />

med grenseavtalen mellom<br />

Norge og Russland er å unngå spente<br />

hendelser og konflikter. Han er ikke i<br />

tvil om at dette bidro til å dempe situasjonen<br />

i nord under den kalde krigen.<br />

Obersten snur ryggen til grensestolpe<br />

230 og stikker nevene i lommene<br />

på en godt gjenknappet feltjakke.<br />

portrett<br />

Navn:<br />

Leif-Arne Ljøkjell.<br />

Født: 1949.<br />

Bor: Mosjøen.<br />

Sivil status:<br />

Gift og har to barn.<br />

Aktuell: Går av som<br />

grensekommissær<br />

etter seks år.<br />

«FOR MEG ER<br />

PENDLERLIVET<br />

EN LUKSUSTIL-<br />

VÆRELSE, OG JEG<br />

HAR IKKE SETT<br />

NOEN GRUNN TIL<br />

Å PLAGE KONA<br />

ALTFOR MYE<br />

MED MINE KORTE<br />

WEEKEND-<br />

BESØK»<br />

Det er ikke kaldt, men det er tilsynelatende<br />

den mest behagelige måten å<br />

rusle bort til kjøretøyet på.<br />

Unggutten Leif-Arne, som var den<br />

nest eldste av fem søsken, hadde slett<br />

ikke tenkt seg annet enn vernepliktstjeneste<br />

i Forsvaret. Hjemstedet på den<br />

tiden var Rindal kommune i Møre- og<br />

Romsdal, nærmest på grensen til Sør-<br />

Trøndelag. Familien var av lærer- og<br />

bondeslekt, men det var forstmann,<br />

politi eller psykolog som stod øverste<br />

på listen over mulig yrkesvalg. På fritiden<br />

var han opptatt av idrett og musikk.<br />

– Jeg var med på Orkdals juniorlag i<br />

fotball, sikret meg flere langrennspokaler<br />

på vinteren og dyrket lange joggeløp<br />

om sommeren, forteller mannen<br />

som ble en habil maratonløper.<br />

– Under skolegangen bodde jeg de<br />

siste fire årene på hybel og var med på<br />

å starte et såkalt shadowband som også<br />

spilte dansemusikk.<br />

Hvem skulle trodd det om en oberst<br />

som noen i dag vil si er i nærheten av å<br />

passe til betegnelsen treg, traust og trofast.<br />

De ville antakelig ikke kjent ham<br />

igjen fra den tiden da han lot håret<br />

vokse så langt det lot seg gjøre uten at<br />

faren gjorde alvor av trusler med saksen.<br />

– I klasserommet var jeg ingen mønsterelev,<br />

og det var ikke alltid det passet<br />

så godt å møte frem på skolen når<br />

bandet skulle forberede spilleoppdrag.<br />

Men fraværet reddet jeg meg ut av ved<br />

å låne mors håndskrift til en unnskyldende<br />

melding «hjemmefra», forteller<br />

solo- og rytmegitaristen, som bedyrer<br />

at han ikke fortsatte på den galeien,<br />

men har absolutt beholdt den humoristiske<br />

sansen og evnen til spøkefulle<br />

påfunn.<br />

Om noen hadde sett ham og hans russiske<br />

kollega skritte rundt en symbolsk<br />

grensevarde utenfor møtelokalet<br />

på norsk side med hånden til lueskyggen<br />

som militær hilsen, ville de<br />

antagelig tro at dette var en høytidelig<br />

handling og en kommissærtradisjon.<br />

– Det er bare tull, men vi hilser og<br />

holder en alvorlig maske, humrer<br />

obersten.<br />

Da det gikk mot slutten på tolv års<br />

allmenn skolegang, fortalte en venn av<br />

ham om den nye befalsskolen for infanteriet<br />

i Trondheim. Kanskje Leif-<br />

Arne også var interessert?<br />

Det var han, og han ble så motivert<br />

underveis at Krigsskolen var neste<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

41


∞ ∞<br />

42<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

mål. Men først var han gjennom obligatorisk<br />

tjeneste både som instruktør<br />

ved befalsskolen og nest-troppssjef i 2.<br />

bataljon for Brigaden i Nord-Norge.<br />

Etter Krigsskolen i 1974 fikk han sin<br />

første tjeneste på Høybuktmoen utenfor<br />

Kirkenes. Den varte helt frem til<br />

1979, da han dro sørover igjen og ble<br />

avdelingsforstander og instruktør ved<br />

Krigsskolen på Linderud.<br />

Grensekommissæren holder stødig<br />

grep om rattet på tur tilbake til<br />

Kirkenes og lar blikket følge veien<br />

mens han forteller. Egentlig kunne<br />

han nesten kjørt i blinde, han kjenner<br />

området som sine egne lommer<br />

på feltjakken. For det er Nord-Norge<br />

som har erobret hans geografiske<br />

hjerte. Men som den balanserte personen<br />

han er, som alltid ser en ting fra<br />

to kanter, har han tilsynelatende omhyggelig<br />

valgt tjenestestedene i nord:<br />

Sør-Varanger og Sør-Hålogaland. Og<br />

etter oppveksten rett sør for Sør-<br />

Trøndelag kunne han med god geo grafisk<br />

samvittighet bosette seg i Nord -<br />

land, nærmere bestemt Mosjøen.<br />

– Dette er steder der jeg har likt<br />

meg godt, derfor har jeg gjerne søkt<br />

meg tilbake, sier mannen, som pendler<br />

mellom Kirkenes og Mosjøen<br />

sånn omtrent annen hver uke.<br />

– For meg er pendlerlivet en luksustilværelse,<br />

og jeg har ikke sett noen<br />

grunn til å plage kona altfor mye<br />

med mine korte weekend-besøk. Nå<br />

får hun meg jo straks hjem på heltid.<br />

Da har jeg mye husstell å ta igjen, sier<br />

60-åringen in spe, som nå skal få anledning<br />

til å vise hjemmesiden av seg.<br />

Han blir jo hvert år minnet om likestilling,<br />

selv om det ikke var han som stod<br />

på for å få bursdagen i mars erklært<br />

som kvinnedag. Og han ser så lyst og<br />

likestilt på livet at han ikke nøler med<br />

å la kona kjøpe både hus og bil mens<br />

han tar tjenesteopphold i utlandet.<br />

Anita traff han for øvrig i Sør-<br />

Varanger under den første tjeneste på<br />

Høybuktmoen. Det som skulle bli<br />

hans svigerfar var på den tiden sjef<br />

for kompaniet til troppssjef Ljøkjell.<br />

– Han er vel den som har gitt meg<br />

den dårligste tjenesteuttalelsen, noe<br />

vi har moret oss mye over senere.<br />

Men kjæresteforholdet holdt han<br />

såpass skjult i lang tid at få forstod at<br />

noe var på gang. Selv kong Harald,<br />

daværende kronprins, trodde den<br />

unge adjutanten hans bløffet da kaptein<br />

Ljøkjell meldte seg singel til<br />

slottsmiddagsinvitasjonen. Det var<br />

på begynnelsen av 80-tallet at han<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

PORTRETT: LEIF-ARNE LJØKJELL<br />

pendlet mellom Krigsskolen og<br />

Slottet og vekslet på å være militær<br />

støtte for kronprinsen. Men den kongelige<br />

skal, ved en annen anledning,<br />

ha blitt imponert over adjutantens<br />

løpeferdigheter etter resultatene fra<br />

Oslo Maraton.<br />

– Kanskje kan jeg takke Hans Maje -<br />

stet for min interesse for internasjonal<br />

tjeneste. Det var sammen med ham jeg<br />

fikk mine første erfaringer i utlandet.<br />

Jeg fulgte ham under flere representasjonsoppdrag,<br />

ikke minst ved statsoverhodebegravelser.<br />

Det var så jeg<br />

spøkefullt ble omtalt som begravelsesadjutanten.<br />

Kronprinsen lærte meg faktisk noen<br />

triks jeg har tatt med videre. Som<br />

adjutant var jeg ikke alltid sikker på<br />

hva som var riktig oppførsel. Da var<br />

det beroligende å høre: «Spiller ingen<br />

rolle. Bare finn på noe. Det er ingen<br />

andre som vet hvordan du skal te deg<br />

likevel.»<br />

– Senere er det blitt tjeneste både i<br />

Midtøsten, på Balkan og i Afghanistan.<br />

I tillegg har jeg vært med på CFE-inspeksjoner,<br />

den avtalte kontrollen<br />

med våpenlagrene og konvensjonelle<br />

styrker mellom Nato og tidligere østblokkland.<br />

– Og senioroffiserens tanker om tilstanden<br />

i det norske forsvaret?<br />

– Jeg forstår slankingen, som har pågått<br />

i flere omganger. Det måtte en<br />

opprydding til, men jeg synes det har<br />

vært gjort altfor radikalt. Selv om jeg<br />

støtter deltakelsen i internasjonale<br />

operasjoner, mener jeg at vi bør skreddersy<br />

det norske forsvaret mer etter<br />

våre interesser i nære områder. Vi må<br />

ha en militær størrelse som signaliserer<br />

styrke og forsvarsvilje. Sånn sett<br />

har jeg mer sans for den finske linjen,<br />

der de har beholdt soldater i et stort antall,<br />

røper mannen som har levd et militært<br />

yrkesliv gjennom 40 år og med<br />

halvparten av tiden under den kalde<br />

krigen.<br />

– Jeg er jo klar over at jeg har holdninger<br />

som kanskje er i ferd med å gå<br />

ut på dato. Når jeg ser tilbake, har det<br />

vært mest interessant å jobbe i<br />

Forsvaret etter at den kalde krigen<br />

tok slutt. I kaldkrigstiden var det enkle<br />

løsninger, så ble utfordringene<br />

mer nyansert og det har vært flere<br />

muligheter til variert tjeneste, forklarer<br />

Ljøkjell.<br />

– Jeg liker meg best der jeg kan konsentrere<br />

meg om å jobbe med folk<br />

rundt meg og ikke i høye staber med<br />

strategier øverst på planen.<br />

MILEPÆLER<br />

10 ÅR: Rindaling og<br />

aktiv skolegutt med<br />

idrett og langrenn<br />

som interesser.<br />

20 ÅR: Befalsskole i<br />

Trondheim, ungkar<br />

og spellemann.<br />

30 ÅR:<br />

Krigsskoleinstruktør<br />

i Oslo og maraton -<br />

løper.<br />

40 ÅR:<br />

Mosjøenbeboer og<br />

deltaker i totalforsvarsplanlegging.<br />

50 ÅR: Var med på<br />

nedlegging av Sør-<br />

Hålogaland regiment<br />

og deltok i internasjonal<br />

tjeneste i<br />

Bosnia.<br />

Grensekommissæren er tilbake i hovedkvarteret<br />

i Kirkenes, en tømmerbygning<br />

etter tyskerne i 1945. På innsiden<br />

fornemmes en lun atmosfære av trivsel.<br />

Sjefen strør noen hyggelige ord rundt<br />

seg til medarbeiderne, som alle er sivile.<br />

Her hersker ingen streng militær disiplin.<br />

Og tilbudet fra en av dem om kaffeservering<br />

fremstår som ekte kollegial<br />

vennlighet.<br />

Sjefskontoret er imponerende ryddig.<br />

Ingen papirbunker dekker det<br />

rene skrivebordet, men det overrasker<br />

ikke når det går gjetord om hans ordenssans<br />

og evne til å kvitte seg med<br />

alt som ikke er nyttig der og da. Men<br />

det er vel slike vaner yrkesoffiserer<br />

med stadig beordringer legger seg til.<br />

Unntaket er det velbrukte treningstøyet,<br />

skistøvler og joggesko.<br />

Tilfeldighetene vil at Leif-Arne Ljøkjell<br />

kom til verden samme år som Nato så<br />

dagens lys. Men det ligger ikke an til<br />

noen felles 60-årsfeiring til våren. Den<br />

pensjonsmodne obersten har stor tro<br />

på at alliansen har en fremtid, men<br />

han advarer nærmest mot å gå for<br />

langt med utvidelsen.<br />

– Nato bør ta hensyn til russiske interesser<br />

i det som betegnes som Russlands<br />

bakgård. Hvis alliansen skal utvides<br />

mer østover, bør det være gjennom en<br />

såpass lang prosess at det inkluderer<br />

russerne, uttaler offiseren som var i<br />

Afghanistan lenge før Nato overtok<br />

Isaf-ledelsen der. Ljøkjell var den første<br />

norske kontingentsjefen og var de første<br />

månedene i Kandahar sammen<br />

med spesialstyrken og norske eksplosivryddere.<br />

– Det var en spesiell stemning å komme<br />

dit. De norske spesialsoldatene viste<br />

seg som en uhyre proff styrke, og jeg var<br />

imponert over innsatsen til minerydderne.<br />

– Hvilke sjanser har Nato for å lykkes i<br />

Afghanistan?<br />

– Jeg skal ikke utrope meg til noen afghanistanekspert,<br />

men tidligere har det<br />

aldri vært noen som har klart å få kontroll.<br />

Det må i hvert fall være nok soldater<br />

der. Våre styrker har så langt gjort det<br />

som kunne forventes, og jeg støtter at<br />

Norge er med videre. Vi kan ikke gi oss<br />

nå, mener den tidligere kontingentsjefen,<br />

som brukte joggeskoene flittig i leiren<br />

utenfor Kabul i 2002. Nær hundre<br />

mil klarte han å tilbakelegge i støvet på<br />

innsiden av gjerdene før han satte kurs<br />

for Norge igjen og gjorde seg klar til rollen<br />

som grensekommissær.<br />

Det er seks år siden han satte seg i sjefsstolen.<br />

Nå sitter han og rugger litt på se


tet. Kanskje litt utålmodig. Men hendene<br />

er foldet og den hvite luggen i<br />

pannen og smilerynkene rundt øynene<br />

holder seg på plass. Sånn sett er det<br />

lite som røper hvor mye han egentlig<br />

klør i fingrene etter å komme seg hjem<br />

til Mosjøen og stemme sin seks strengs<br />

Fender Stratocaster med Vox AC 30forsterker<br />

i kjelleren. Familiebandet<br />

The Base ment Bandits har mye på spilleplanen<br />

for 2009. Men han tror ikke<br />

at han kommer til å øve inn noen solo-<br />

partier med gitaren på nakken, slik<br />

som i ungdomstiden.<br />

Da legger han mer vekt på å kunne<br />

dyrke sin interesse for krigshistorie. Så<br />

ofte han kan setter han seg ned og fordyper<br />

seg i historiske detaljer kombinert<br />

med geografiske fakta. Blant annet<br />

forsøker han å få en bedre forståelse<br />

av hva norske frontkjempere på<br />

tysk side var med på under annen verdenskrig<br />

og hva som var drivkraften<br />

deres.<br />

portrett<br />

– Hva har vært din drivkraft gjennom<br />

40 år, og hvordan vil du bli husket?<br />

– Drivkraften har rett og slett vært å<br />

kunne trives og jeg vil gjerne bli husket<br />

som en «godkar», men også som en<br />

tolerant og seriøs person. Betegnelsen<br />

A4-menneske håper jeg ikke noen<br />

finner passer på meg, sier han, som slo<br />

til med opptreden i Libanon da han var<br />

bataljonssjef og fremførte gamle protestviser<br />

med Unifils øverste sjef som<br />

tilhører.<br />

Han er også offiseren som demonstrerte<br />

ulydighet ved å nekte å levere<br />

pistolen sin da alle mobiliseringsvåpen<br />

skulle samles inn.<br />

– Jeg var regimentssjef på den tiden<br />

og var uenig i at offiserer ikke fikk beholde<br />

sine mob-våpen. Da jeg fikk trusler<br />

om refselse, besinnet jeg meg.<br />

Dessuten, jeg har aldri vært noen storskytter,<br />

selv om jeg føler meg sterkt<br />

knyttet til AG3. Vi kom begge inn i<br />

Forsvaret i 1969. Nå er vi på vei ut.<br />

«SVIGERFAR ER VEL DEN SOM<br />

HAR GITT MEG DEN DÅRLIGSTE<br />

TJENESTEUTTALELSEN, NOE VI<br />

HAR MORET OSS MYE OVER<br />

SENERE»<br />

Ett av minnene han kan ta med fra Sør-<br />

Varanger er innlemmelsen i garnisonens<br />

Varg-orden. Det er en utmerkelse<br />

som han fikk for sin oppfinnsomhet<br />

under en av sine tidligere GSV-perioder.<br />

Og det er neppe den episoden som er<br />

Ljøkjells beste søknad for å bli husket<br />

som seriøs. Han og en kollega skulle<br />

skaffe juletrær til avdelingen. Men på<br />

lille julaften i Kirkenes var det bare ett<br />

grantre igjen å oppdrive. Løsningen ble<br />

å ta det med til leiren, finne en sirkelsag<br />

og dele treet på langs. Halvdelene ble<br />

spikret opp på en vegg på hvert sitt rom.<br />

Ringen rundt de pyntede juletrærne<br />

måtte selvfølgelig ledes gjennom et<br />

vindu for å gjøre juletregangen fullkommen.<br />

Da skal vi heller la tvilen komme<br />

ham til gode i møtet mellom ulike representanter<br />

for myndighetene i nord.<br />

Tromsøs politisjef Truls Fyhn spurte<br />

grensekommissæren ved møtets slutt<br />

om de hadde et motto eller en grensevisjon.<br />

– Ja, hva skulle jeg gjøre? Si som sant<br />

var og melde pass? Nei, da datt det ut<br />

av meg:<br />

«Jo. Det får være grenser».<br />

JAHN RØNNE jr@fofo.no<br />

Foto: ARNE FLAATEN<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009 43


44<br />

∞<br />

teknikk<br />

& viten<br />

GOD VAKT: Gardens vaktsoldater skal få mer realistisk trening etter at de har fått egen filmskytebane i Husebyleiren.<br />

Skarpt filmoppdrag<br />

Garden har gått til filmen - med skarpe skudd.<br />

– Å rette våpenet mot sin egen kamerat<br />

var en ubehagelig opplevelse.<br />

Men lærerik.<br />

Det var litt ekkelt, men jeg måtte<br />

jo løse situasjonen, forteller gardist<br />

Kristian Aagaard, etter å ha siktet et<br />

par meter unna kameraten sin og<br />

skutt et skarpt varselsskudd.<br />

Den erfarne soldaten har nettopp<br />

vært med på å demonstrere bruken<br />

av Hans Majestet Kongens Gardes<br />

siste nyvinning: en innendørs filmskytebane.<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

Skarpt skudd. Filmskytebanen brukes<br />

til såkalt TIM-trening, trening i<br />

maktanvendelse. Anlegget består av<br />

to «poster». Den ene er på skytebanen.<br />

Den som skal trenes står foran<br />

et lerret hvor man ser et scenario utspille<br />

seg. Soldaten som ser på lerretet<br />

er utstyrt med hodetelefoner og<br />

mikrofon. Foran ham står et kamera<br />

og går. På denne måten kan soldaten<br />

på skytebanen kommunisere med<br />

menneskene på den andre «posten».<br />

Der står det nemlig noen skuespillere<br />

foran et annet kamera, for anledning-<br />

«DETTE ER ET<br />

ANLEGG HVOR<br />

VI VIL TRENE<br />

BESLUTNINGER<br />

MER ENN SKYTE-<br />

FERDIGHETER»<br />

INGRID GJERDE,<br />

GARDESJEF<br />

en to gardister, som spiller to smårusede,<br />

nervøse karer som oppholder seg<br />

ulovlig inne på Akershus festning.<br />

– Dere har ikke lov å oppholde dere<br />

her. Området er stengt, sier gardisten.<br />

Skuespillerne på lerretet vil ikke høre<br />

etter, og etter noen sterke advarsler<br />

fra soldaten trekker den ene en pistolliknende<br />

gjenstand opp fra lommen.<br />

Gardisten handler instinktivt. Han lader<br />

våpenet og sier at de må trekke seg<br />

tilbake ellers skyter han.<br />

Så smeller det. Varselsskuddet fyres<br />

av og borer hull i lerretet, til side for<br />

skuespillerne. Nå har skuespillerne<br />

skjønt alvoret og legger seg raskt ned<br />

på bakken og overgir seg.


Ikke et «showsted». – Dette er et<br />

anlegg hvor vi vil trene beslutninger<br />

mer enn skyteferdigheter, forteller<br />

gardesjef Ingrid Gjerde, etter at fire<br />

gardister har fått prøve seg på fire<br />

ulike scenarioer. De tre første relativt<br />

enkle, dagligdagse hendelser<br />

med blant annet fulle mennesker<br />

som vil ha med seg slottsvakta på<br />

byen. Kun den siste gjennomkjøringen<br />

ble dramatisk, med avfyring av<br />

skarp ammunisjon.<br />

– Vi skal ikke gjøre denne banen til<br />

et «showsted» med masse skyting i<br />

hver «case». 99,9 prosent av situasjonene<br />

våre vaktsoldater opplever, er<br />

dagligdagse situasjoner med vanlige<br />

relativt udramatiske hendelser. Det<br />

TRENING:<br />

Gardesjef Ingrid<br />

Gjerde vil ikke at filmskytebanen<br />

skal bli et<br />

«showsted». Major<br />

Øystein Omholt fra HV<br />

har ledet utviklingen av<br />

Forsvarets filmskytebaner.<br />

∞<br />

Visste du?<br />

■ Filmskyte banen<br />

er en gave til<br />

Garden fra generalinspektøren<br />

for<br />

Hæren, fordi avdelingen<br />

var Hærens<br />

beste på økonomisk<br />

forvaltning.<br />

vi skal trene her skal være realistiske<br />

situasjoner, understreker oberstløytnanten.<br />

Utdanner instruktører. Major<br />

Øystein Omholt fra Heimevernet<br />

(HV) har ledet prosjektet med å få<br />

filmskytebaner til HV siden 2002.<br />

Etter flere år med mye jobbing med<br />

blant annet detaljerte kravspesifikasjoner<br />

og innhenting av tilbud, fikk<br />

HV 15 banesett i 2006. Da Garden fikk<br />

overta ett sett fra HV, var Omholt med<br />

for å hjelpe med sin kompetanse. Han<br />

har blant annet vært med på å utdanne<br />

instruktører for å kunne håndtere<br />

anlegget.<br />

– Totalt har vi ved Heimevernets<br />

skole- og kompetansesenter på<br />

Dombås utdannet 260 instruktører.<br />

Dette inkluderer folk fra HV, Garden<br />

og en del svensker, forteller majoren.<br />

Laser. Foruten ett kamera på hvert<br />

post, lerret og hodesett følger det også<br />

med et kamera for å filme hele seansen,<br />

slik at man etterpå kan se hvordan<br />

soldatene har løst oppgaven.<br />

Dette for å gjøre evalueringen best<br />

mulig etter gjennomføring. Dessuten<br />

er dvd-spiller med opptaksmulighet<br />

viktig å ha for å kunne spille av i klasserom<br />

senere.<br />

Det følger også med laser til å feste<br />

på våpnene som brukes, slik at man<br />

ved gjennomgang etterpå skal kunne<br />

se på film nøyaktig hvor våpenet har<br />

blitt rettet.<br />

– Det blir vanskelig å vurdere nøyaktig<br />

hvor en soldat sikter når man ser<br />

det på film etterpå. Derfor er laser et<br />

godt hjelpemiddel for evalueringen,<br />

sier Omholt.<br />

740 000 kroner. Det meste av utstyret<br />

er det Omholt kaller «hyllevarer».<br />

Altså utstyr som kan kjøpes over disk.<br />

Samtidig er det ikke de billigste løsningene<br />

som er valgt. Hele utstyrsløsningen<br />

kostet i 2006 740 000 kroner<br />

– Kravspesifikasjonene er ganske<br />

heftige. Alt utstyret må tåle jevnlig<br />

transport, opp- og nedmontering og<br />

det skal fungere i 30 kuldegrader, sier<br />

Omholt.<br />

Når det gjelder lerretet, er det litt<br />

spesielt. I starten slet man med å få til<br />

gode bilder når det var blitt skutt på.<br />

Men lerretet man endte opp med, skal<br />

tåle mange skudd før det må byttes ut.<br />

– Vi kan skyte inntil 1200 skudd på<br />

lerretet før det må byttes ut, sier majoren.<br />

LEIF INGE SKAGEMO lis@fofo.no<br />

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

45


46<br />

notert<br />

Rom-patrulje. Amerikanerne jobber videre med ideen<br />

om et militært «brannkorps» som kan rykke ut på to<br />

timers varsel til et hvilket som helst sted på jorden.<br />

Fraktet av et romskip! To dager ble planen diskutert på<br />

et toppmøte nylig, ifølge USA Today. Kritikerne mener<br />

ideen har lite for seg, men Pentagon har gått videre på<br />

utviklingen av Small Unit Space Transport and<br />

Insertion (SUSTAIN). Ideen kom opp etter terrorangrepet<br />

på USA.<br />

Robot-bil. Gecko TRS heter et ubemannet kjøretøy<br />

som skal kunne sendes i strid om noen år. Med hybriddrift<br />

og satellittkommunikasjon skal roboten kunne<br />

manøvreres på 40 mils avstand. Doningen er et utviklingsprosjekt<br />

fra det tyske Base Ten Systems på oppdrag<br />

fra den tyske hæren, melder nyteknik.se.<br />

Den tre tonn tunge bilen drives med et hybridsystem,<br />

hvor elektromotorer sitter i hjulnavene. Med firehjulsstyring<br />

kan den vende på en femøring. Foruten å være<br />

fjernstyrt, skal Gecko kunne klare seg på egen hånd<br />

ved hjelp av innebygd automatikk. Om to år skal kjøretøyet<br />

kunne drive etterretning, rednings- eller patruljeoppdrag.<br />

Kanonkule som øye. En kanonkule<br />

som sender trådløs<br />

video, kan bli soldatens nye<br />

etterretningskilde. Det nye videovåpenet<br />

vant det britiske<br />

forsvarsdepartementets tevling<br />

«Competitions of Ideas»<br />

sist høst. Det er det skotske<br />

foretaket Dreampact som har utviklet et prosjektil<br />

med et innebygget videokamera. Kula kan skytes ut<br />

med en granatkaster og gi rask informasjon om situasjonen<br />

i terrenget. I-Ball kan også kastes inn i et bygg<br />

eller henges opp fast, melder BBC. Inne i I-Ball ligger<br />

bildesensorer og to fiskeøyeobjektiv sammen med den<br />

trådløse utrustningen. En prosessor kompenserer for<br />

prosjektilets rotasjon og sørger for 360 graders bilder.<br />

Grønn bølge. Nå skal det amerikanske forsvaret vri sin<br />

energibruk over til fornybare kilder. Målet er at 25 prosent<br />

av energien skal være grønn fra 2025, det skal<br />

hjelpe i kampen mot global oppvarming, melder newscientist.com.<br />

Med de høye oljeprisene mener prosjektleder<br />

Alan Shaffer ved Pentagons forskningsavdeling<br />

at det er uunngåelig å kutte i dagens energibruk.<br />

Et mobilt sol- og vindkraftverk er på trappene i Fort<br />

Irwin i California. Det vil kunne settes inn for å bringe<br />

strømmen tilbake til områder som har vært rammet<br />

av orkan eller andre naturkatastrofer. Det største solkraftverket<br />

finnes i dag i Nellis, hvor også norske piloter<br />

får sin utdanning.<br />

Flygende slede. Det ser ut som en krysning mellom et<br />

mikrofly og en slede. Med propell og tre meier kan du<br />

fyke fram i hundre kilometers fart over snødekte sletter.<br />

I november skal Concept Ice Vehicle brukes av en<br />

britisk ekspedisjon til Antarktis. Ifjor ble kjøretøyet<br />

testet i Sverige, og i mars skal en modifisert modell på<br />

nytt prøves ut i Jämtland, melder nyteknik.se. Den 360<br />

kilo tunge doningen er konstruert av Kieron Brandley,<br />

sjefdesigner for Lotus Formel 1. Den trimmede BMWmotoren<br />

går på etanol, og en markgjennomtrengende<br />

radar er innmontert for å avsløre sprekker i isbreer.<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

∞<br />

LYDLØS: Modifiserte M113 F3 støyer ikke mer enn en lastebil, takket være gummi -<br />

beltene. Her med påmonterte kjettinger. Foto: TORBJØRN LØVLAND<br />

Vil støye mindre<br />

De om lag 40 år gamle M113-vognene har gjenoppstått i<br />

ny utgave. Den største forandringen er gummibeltene.<br />

Den velkjente beltestøyen er borte. I<br />

første omgang skal nesten 100 slike panserkjøretøyer<br />

produseres ved Bjerkvik<br />

tekniske verksted (BTV).<br />

– Det er i realiteten snakk om et helt<br />

nytt kjøretøy. Bare aluminiumsskroget er<br />

igjen av det opprinnelige. I den nye utgaven<br />

– F3-versjonen – er det blitt rattstyring,<br />

kraftigere motor, aircondition, mer<br />

pansring utvendig, splintbeskyttelse innvendig<br />

og helt ny innredning, påpeker<br />

verkstedsjefen, oberstløytnant Knut<br />

Leikvam.<br />

Bråker mindre. Den modifiserte M113<br />

har i praksis tredoblet pansring og leveres<br />

i flere varianter. Som ildledervogn,<br />

ambulanse, hjelpeplassvogn, ledelsesvogn<br />

og stormingeniørvogn, for å nevne<br />

noen.<br />

Den nye motoren er på 300 hester, og<br />

vogna veier nå mellom 13 og 15 tonn.<br />

Både støy og vibrasjoner er kraftig redusert,<br />

som igjen vil få betydning for de<br />

elektroniske komponentene ved at de vil<br />

vare lengre.<br />

38 mann jobber med prosjektet på BTV<br />

i alle fall et par år framover.<br />

Produksjonen vil gi fire vogner i måneden.<br />

De første er alt levert<br />

Artilleribataljonen, men også i<br />

Afghanistan vil man til våren se de nye<br />

kjøretøyene.<br />

Kan bli eksportert. – Den nye vogntypen<br />

er grundig testet, også mot miner, og<br />

gir personellet bedre beskyttelse og komfort.<br />

Det koster i snitt sju–åtte millioner<br />

kroner for oppgraderingen av hver vogn.<br />

M113 F3 kan også bli en norsk eksportvare<br />

all den tid vi har mange gamle vogner<br />

som kan bygges om, sier prosjektleder<br />

og major Knut Olav Olsen i Flo/investering.<br />

M113 er fra sist på 50-tallet produsert i<br />

et antall av 90 000 og finnes i 90 land.<br />

Den amerikanske fabrikken UDLP er nå<br />

fusjonert med BAE, som også har leveranser<br />

til F3-oppgraderingen. Også danskene<br />

har gått over til gummibelter på sine vogner,<br />

og i Bjerkvik har de ordnet med kjettinglenker<br />

for å takle glatt underlag.<br />

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />

∞<br />

STRIPPES: Bare aluminiumskassa<br />

gjenbrukes av den opprinnelige<br />

M113-vogna; her limes splintbeskyttelse<br />

innvendig. Foto: TORBJØRN LØVLAND


annonser<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

47


48<br />

utland<br />

PRESIDENT: Barack Obama<br />

vil være i mange amerikanske<br />

hjem heretter.<br />

Obamani<br />

Han er på alles lepper og fås i liten og stor størrelse.<br />

Men kan han løse problemene for verden?<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />


∞<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

49


∞ ∞<br />

50<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

Det sier professor Daniel S.<br />

Hamilton. Han er direktør for Senter<br />

for transantlantiske forbindelser ved<br />

det prestisjetunge Johns Hopkins<br />

universitet i Washington DC.<br />

– Jeg tror Obama vil rette oppmerksomheten<br />

mot Afghanistan, dette er<br />

en krig som USA ikke får til og den<br />

er i ferd med å bli en kreftsvulst for<br />

Nato. Vi har sporet av og mistet målet<br />

av synet sier han.<br />

Ett oppdrag. – Vi er der fordi den<br />

største trusselen mot de transatlantiske<br />

landene per i dag har utspring i<br />

Afghanistan. Tusenvis av amerikanere<br />

og europeere er blitt drept. Vi<br />

må sørge for at den regionen aldri<br />

mer kan fungere som base for terror.<br />

Det bør være vårt eneste oppdrag, vi<br />

kan ikke gjøre Afghanistan til en<br />

moderne nasjon, sier Hamilton, og<br />

legger til at strategien bør være et seriøst<br />

militært engasjement.<br />

– Jeg mener det bør være et artikkel<br />

5-oppdrag som inkluderer<br />

Europa i sterkere grad og dermed blir<br />

en solidaritetserklæring som viser at<br />

dette er like mye i europeeres interesse<br />

som USA, sier Hamilton.<br />

Han synes dessuten at både FN og<br />

EU bør bidra på ulike måter. Særlig<br />

med politistyrker og humanitær<br />

hjelp.<br />

Tilbaketrekning. Eksperten på<br />

transatlantiske forbindelser følger<br />

nøye med på de ulike signalene som<br />

kommer fra «Obama-leiren». En sentralt<br />

og betent tema som den nye<br />

presidenten må ta tak i snarlig, er<br />

fangeleiren på Cuba.<br />

– Barack Obama vil si til verden at<br />

«vi torturerer ikke» ved å stenge<br />

Guantanamo. Dette er et ledd i arbeidet<br />

med å skape en bedre balanse<br />

mellom menneskerettigheter og sikkerhetspolitikk.<br />

Men for å få stengt<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

OBAMAS UTFORDRINGER<br />

«Afghanistan blir en<br />

kreftsvulst for Nato<br />

og er Obamas største<br />

utfordring»<br />

Guantanamo må Europa komme på<br />

banen og stille seg til rådighet for å<br />

ta i mot en del av fangene derfra, sier<br />

Hamilton.<br />

– En annen klar endring med<br />

Obama vil være at USA etter hvert<br />

skal oppnå minimal tilstedeværelse i<br />

Irak, men vi vil likevel være til stede<br />

der i lang tid fremover. Dette er like<br />

mye et spørsmål om Europas tilstedeværelse,<br />

mener professoren.<br />

Forventninger. Ifølge Hamilton vil<br />

den nye administrasjonen skape en<br />

ny tone mellom USA og Europa, men<br />

en viktig utfordring blir å håndtere<br />

de store forventningene på begge sider,<br />

man må ikke tro at alle problemer<br />

vil bli løst.<br />

– Uansett er dette en unik mulighet<br />

til å reposisjonere Vesten.<br />

Sammen kan Europa og USA få til<br />

nærmest hva som helst i forhold til<br />

resten av verden. Vi har så mange felles<br />

verdier og interesser å forsvare,<br />

hvis vi er uenige stopper derimot alt<br />

opp. Noen av de viktigste felles utfordringene<br />

vil være konfliktene i<br />

Midtøsten og i Afrika. Norge spiller<br />

en fremragende rolle allerede når det<br />

gjelder internasjonalt engasjement<br />

og tar stort ansvar i forhold til sin<br />

størrelse som nasjon, sier Hamilton.<br />

Når det gjelder Russland, mener<br />

Hamilton at Putin har valgt skremselstaktikk<br />

både for å holde nede opposisjonen<br />

hjemme og for å håndtere<br />

Russlands utfordringer internasjonalt.<br />

– Dette er noe Vesten må forholde<br />

seg til, ikke som en direkte trussel,<br />

men likevel bekymringsverdig.<br />

Veien å gå er først og fremst gjennom<br />

diplomati.<br />

Kollektive utfordringer. James J.<br />

Townsend er direktør for programmet<br />

for internasjonal sikkerhet i den<br />

amerikanske Atlanterhavskomiteen.<br />

Artikkel 5<br />

■ Artikkel 5 er<br />

kjernen i Nato-samarbeidet.<br />

Den fastslår<br />

at et angrep<br />

på et Nato-land er<br />

et angrep på hele<br />

alliansen.<br />

INGEN TVIL: Stativene på gaten i<br />

Washington DC. levner liten tvil<br />

om hva som har skjedd i USA i<br />

januar.<br />

«VI MÅ SØRGE FOR AT DEN REGIONEN ALDRI MER<br />

KAN FUNGERE SOM BASE FOR TERROR»<br />

PROFESSOR DANIEL S. HAMILTON<br />

I likhet med Hamilton tror han<br />

Obamas administrasjon vil legge stor<br />

vekt på å skape en mildere tone i dialogen<br />

mellom USA og Europa, i motsetning<br />

til den holdningen Goeroge


W. Bush har hatt. Generelt tror<br />

Townsend det er en stor styrke for<br />

Obama at han er en person som lytter<br />

til råd. Selv om den nye presidenten<br />

først og fremst har enorme utfordringer<br />

nasjonalt akkurat nå på<br />

grunn av den økonomiske krisen,<br />

har utenriksspørsmål en egen evne<br />

til å tvinge seg frem og ta fokus, sier<br />

Townsend.<br />

– Med Obama vil det være en større<br />

forståelse fremover for dialog for å<br />

få nasjoner til å gå i samme retning.<br />

De ulike menneskene han har satt<br />

sammen administrasjonen sin av, tar<br />

også med seg sterke diplomatiske<br />

tradisjoner, sier Townsend.<br />

Han nevner Iran som en utfordring<br />

som bør tilnærmes kollektivt. Han<br />

understreker samtidig at ikke alle<br />

utfordringer kan håndteres i fellesskap,<br />

og at USA som supermakt i enkelte<br />

situasjoner fortsatt vil forbeholde<br />

seg retten til å handle på egen<br />

hånd uten å konsultere andre land<br />

på forhånd, for så å ta dialogen i<br />

etterkant.<br />

Russland bekymrer. I likhet med<br />

Hamilton mener Townsend at situasjonen<br />

i Afghanistan vil være høyt<br />

oppe på listen over Obamas første og<br />

viktigste prioriteringer som ny president,<br />

og at dette er like mye et internasjonalt<br />

spørsmål som et amerikansk<br />

anliggende.<br />

– Vi må angripe utfordringene annerledes<br />

enn før, og vi har en stor<br />

jobb å gjøre. Afghanistan er en test<br />

på forholdet vårt. Men vi må ikke tro<br />

at Kabul noen gang vil komme i<br />

nærheten av å likne på Oslo eller<br />

Washington, poengterer Townsend.<br />

Han fremhever at Norden og nordområdene<br />

får ufortjent lite oppmerksomhet.<br />

– Både Nato og USA er helt klart<br />

bekymret i forhold det som skjer i regionen<br />

etter invasjonen av Georgia.<br />

Forholdet til Russland vil være høyt<br />

∞<br />

utland<br />

UTFORDRINGER:<br />

Barack Obama<br />

har store utfordringer i<br />

USA, men utenriksspørsmål<br />

vil tvinge seg<br />

fram, mener James J.<br />

Townsend.<br />

∞<br />

oppe på Obamas agenda, det er en<br />

komplisert «Rubiks kube», og det<br />

fremstår ikke i øyeblikket som et<br />

stabilt land. Like viktig er det kanskje<br />

hvilken tilnærming Russland<br />

vil ha til Obama, som omvendt<br />

mener Townsend.<br />

I WASHINGTON DC:<br />

GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no<br />

FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009 51


52<br />

utland<br />

utsyn<br />

USAs nye president Barack Obama vil prioritere Afghanistan og fokusere<br />

på forholdet til nabolandene. Kan han lykkes?<br />

Obama og Afghanistans trøblete nabolag<br />

Afghanistan-konflikten har sine røtter<br />

innenlands. Selv Taliban, i dag en<br />

transnasjonal militant organisasjon alliert<br />

med Al Qaida, startet som en afghansk<br />

organisasjon. Men nabolandene<br />

spiller en viktig rolle. Pakistan<br />

støttet Taliban på 90-tallet og har holdt<br />

kanalene åpne etter 2001. Iran har sine<br />

favorittgrupper, som også støttes av<br />

India og Russland. Uzbekistan har støttet<br />

krigsherren Dostum.<br />

Afghanistan ligger midt mellom tre<br />

regioner – Midt-østen, Sentral Asia, Sør<br />

Asia – hver med sine egne spenninger.<br />

Disse spenningene, ikke hensynet til<br />

Afghanistan, driver engasjementet. For<br />

Pakistan, for eksempel, er den eksistensielle<br />

trusselen fra India altoverskyggende<br />

i sikkerhetspolitikken. Derfor er<br />

det dårlig nytt at India er godt posisjonert<br />

i Afghanistan. For å få Pakistan<br />

med i en samstemt regional innsats for<br />

Afghanistan, så må India-Pakistan konflikten<br />

adresseres.<br />

utland<br />

notert<br />

Dansk<br />

sladder<br />

Danmarks forsvarssjef<br />

Tim Sloth<br />

Jørgensen får kritikk<br />

for å ha brukt<br />

rundt en halv million<br />

kroner på garasje,<br />

gartner og parkanlegg,<br />

skriver<br />

Ekstra Bladet.<br />

Pengebruken er satt<br />

opp mot den økonomiske<br />

situasjonen<br />

det danske forsvaret<br />

er i og at det er<br />

skattebetalerne<br />

som får regningen.<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

Av Kristian Berg Harpviken<br />

Forsker ved Institutt for fredsforskning<br />

Den afghanske regjeringen er avhengig<br />

av internasjonal støtte, både<br />

militært og økonomisk. Den oppfatter<br />

seg som maktesløs overfor naboenes<br />

innblanding.<br />

I forhold til Pakistan har strategien<br />

vært å overbevise Washington om å<br />

øve press, gjerne også ta i bruk militære<br />

virkemidler. USAs militære aktivitet<br />

i Pakistan har økt, med både spesialstyrker<br />

og angrep fra førerløse fly.<br />

Problemet er at disse angrepene også<br />

rammer sivile. Det har gitt styrke til<br />

anti-amerikanismen og svekker oppslutningen<br />

om det ferske demokratisk<br />

valgte regimet. Regimet, på sin side,<br />

strever med å få kontroll over militæret<br />

og etterretningstjenesten. Ingen av<br />

disse har lenger kontroll over de militante<br />

grupperingene. Militærmakten<br />

viser seg lite egnet til å håndtere Taliban<br />

og de transnasjonale nettverkene de er<br />

del av. Alternativet er en mangfoldig og<br />

langsiktig politisk prossess som tar for<br />

Canada opplever soldatflukt<br />

Antallet personell som forlater det kanadiske<br />

forsvaret, har økt årlig de siste fem årene.<br />

Dermed står stillinger som krever folk med kompetanse<br />

ubesatt. I perioden 2004 til 2005 forsvant<br />

6,7 prosent av de ansatte på grunn av pensjon<br />

eller av medisinske grunner. I 2008 var prosenttallet<br />

økt til 9,2, ifølge Toronto Sun. Folk som<br />

slutter skal også ha forlatt forsvaret for å gjøre<br />

en sivil karriere. Av 7000 soldater som forsvant i<br />

fjor, var 200 av dem nøkkelbefal i operasjoner<br />

og opplæring av rekrutter.<br />

Australsk overforbruk<br />

En uavhengig, og det som blir kalt en nådeløs,<br />

revisjon av det australske forsvarsbudsjettet,<br />

foreslår et kutt på tre milliarder australske dollar,<br />

eller godt over 14 milliarder norske kroner.<br />

Samtidig er det forslag om å redusere antall sivilt<br />

ansatte. Det er forsvarsdepartementet som<br />

blir beskyldt for milliardutblåsninger og mangel<br />

på ansvarlighet, ifølge The Australian.<br />

«DET<br />

VIKTIGSTE<br />

ER AT<br />

AFGHANISTAN<br />

OG NABO -<br />

LANDENE TØR<br />

Å TENKE NYTT»<br />

Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS<br />

Stormpanser skal<br />

sikre svenskene<br />

Det svenske forsvaret skal sende tre<br />

stormpanservogner og en bergingsvogn<br />

til Afghanistan av typen CV 90,<br />

ifølge Svenska Dagbladet. Årsaken er<br />

at trusselbildet for svenske soldater i<br />

nord har forverret seg. Kjøretøyene<br />

vil trolig ikke være fremme i<br />

Afghanistan før i mars eller april.<br />

Kostnadene er beregnet til mellom<br />

20 og 25 millioner svenske kroner.<br />

Svenskene diskuterer også hvem<br />

som skal kjøre vognene, om noen<br />

allerede med spesialutdanning skal<br />

gjøre det eller andre skal få en hurtig<br />

opplæring.<br />

seg de regionale sikkerhetsutfordringene.<br />

Endringer i USAs politikk er viktig,<br />

men det viktigste er at Afghanistan og<br />

nabolandene tør å tenke nytt.<br />

I løpet av 2008 har vi fått fornyet fokus<br />

på den regionale dimensjonen ved<br />

Afghanistan-konflikten. Ikke bare<br />

Obama, men også Nato-ledelsen og<br />

FNs spesialrepresentant, Kai Eide, har<br />

understreket det regionale. Den delvise<br />

godviljen naboene viste under<br />

Bonn-forhandlingene i 2001 har ikke<br />

blitt dyrket, tvertimot ble Iran erklært<br />

som en del av ondskapens akse,<br />

Pakistan opplevde en styrking av erkerivalen<br />

India, og Russland ser seg truet<br />

av vestlig militært nærvær. Prosessen<br />

videre avhenger av at USA, og deres allierte,<br />

er villig til å ta nabolandenes<br />

sikkerhetsbekymringer på alvor og<br />

sette dem på toppen av en ny politisk<br />

agenda. Da kan 2009 bli innledningen<br />

på en ny nabo-dugnad for Afghani -<br />

stans fremtid.<br />

Dansk<br />

pengeglede<br />

Danske soldater i internasjonal<br />

tjeneste går lysere<br />

tider i møte i den<br />

forstand at de får økte<br />

tillegg som kan utgjøre<br />

mellom 1200 og 2400<br />

kroner per måned, avhengig<br />

av tjenestegrad.<br />

Det skattefrie beløpet<br />

hver måned vil også<br />

øke betraktelig.<br />

Dermed blir soldatene<br />

likestilt med personell<br />

fra utenriksdepartementet<br />

i utenlandstjeneste,<br />

ifølge Forsvars -<br />

kommandoen i<br />

Danmark.


Med færre parter, forhandlinger og et internasjonalt<br />

engasjement, kan det være et håp for Somalia.<br />

Småkongelandet<br />

– Det er ingen enkel vei frem<br />

til en løsning. Men det internasjonale<br />

engasjementet må fortsette,<br />

sier Stig Jarle Hansen, seniorforsker<br />

ved Norsk institutt for by- og<br />

regionforskning.<br />

Han kjenner Somalia godt.<br />

– Håpet ligger i at det er blitt<br />

færre parter, og at det pågår forhandlinger<br />

mellom noen av dem,<br />

sier Hansen.<br />

Opprørsbevegelser. – Når piratvirksomheten<br />

har fått utvikle seg,<br />

skyldes det at et par geografiske<br />

områder har opplevd en drastisk<br />

forverring. De lokale myndighetsinstitusjonene<br />

har forfalt, spesielt<br />

i området Puntland. Regionen gav<br />

økonomisk støtte til den vestlig<br />

støttet overgangsregjering (TFG),<br />

en støtte som den – økonomisk<br />

sett – ikke hadde råd til. Økte matvarepriser,<br />

budsjettproblemer, tap<br />

i krig og økt kriminalitet virker<br />

også inn, sier Hansen, som foretrekker<br />

å starte med 1969 da diktator<br />

Siad Barre kom til makten.<br />

Han forsøkte å gjenerobre provinsen<br />

Ogaden fra Etiopia i 1977.<br />

Denne krigen tapte han.<br />

– Dermed mistet diktatoren legitimitet,<br />

og enormt mange flyktet<br />

fra provinsen og inn i Somali -<br />

land. Økonomiske tap var store.<br />

Da den somaliske hæren lå nede,<br />

brukte Siad Barre udisiplinert<br />

milits fra klanene som bodde i<br />

Etiopia. De erstattet disiplinerte<br />

soldater, forklarer nordmannen<br />

og, sier at problemene ledet til at<br />

det oppstod opprørsbevegelser på<br />

løpende bånd. For å bekjempe alle<br />

opprørere, benyttet Siad Barre<br />

det somaliske klansystemet.<br />

– Samtidig ble klanene splittet<br />

og det hersket borgerkrig. I 1990<br />

var situasjonen så håpløs at Barres<br />

hærstyrke mistet motivasjonen.<br />

Med lave lønninger fant soldatene<br />

klanen viktigere. Avstraffelser fra<br />

Barre-regimet ga økt støtte til opprørsbevegelsene.<br />

I 1991 ble Barre<br />

drevet ut, men de indre stridighetene<br />

mellom klaner og sub-klaner<br />

fortsatte.<br />

Flere parter. I kjølvannet av dette<br />

satte FN inn styrker i 1992 for å få<br />

til fred, men uten hell.<br />

Fra 2002 forsøkte det internasjonale<br />

samfunnet å stable en overgangsregjering<br />

(TFG) på bena.<br />

Den bestod mest av krigsherrer.<br />

Disse var svake og upopulære.<br />

Derfor klarte Sharia-domstolene,<br />

som også var opptatt av å opprettholde<br />

lov og orden for lokalbe-<br />

utland<br />

nå<br />

folkningen, å fjerne krigsherrene<br />

fra hovedstaden Mogadishu i<br />

2006. Utbredelsen av gruppene<br />

skapte frykt i Etiopia og USA fordi<br />

det var antatt at en islamistfraksjon<br />

hadde forbindelser til Al<br />

Qaida. Etiopia fikk støtte for å angripe<br />

islamistene og samtidig gi<br />

overgangsregjeringen mulighet<br />

til kontroll. Men å opprette lov og<br />

orden ble ikke vellykket. I dag er<br />

situasjonen slik at overgangsregjeringen,<br />

noen opprørsgrupper<br />

og en Sharia-fraksjon «Shebab»<br />

står mot hverandre og kontrollerer<br />

ulike områder.<br />

– Det som er positivt nå, er at det<br />

i det sentrale Somalia bare er fire<br />

parter. Regionen Somaliland har<br />

erklært seg uavhengig, mens<br />

Puntland fortsatt vil være en del<br />

av Somalia. Begge har til en viss<br />

grad kontroll over sine områder.<br />

– Selv om den FN-støttete fredsprosessen<br />

mellom overgangsregjeringen<br />

og alliansen for ny frigjøring<br />

(ARS D) skulle føre frem,<br />

er det usikkert om Al Shebab vil<br />

føye seg. I beste fall vil Shebab<br />

miste støtte og kollapse, i verste<br />

fall kan det bli nye kamper, tror<br />

Stig Jarle Hansen.<br />

JAHN RØNNE jr@fofo.no<br />

NOK ER NOK:<br />

Soldater i<br />

Somalia var lei av<br />

å tilhøre overgangsregjeringens<br />

styrker.<br />

Ikke fikk de lønn,<br />

de var i håpløs<br />

kamp og regjeringen<br />

skal ha vist<br />

mangel på<br />

respekt for dem. I<br />

september i fjor<br />

annonserte de at<br />

de sluttet seg til<br />

islamittiske<br />

opprørere i Mogadishu.<br />

Foto: MUSTAF<br />

ABDI/SCANPIX<br />

F ser nærmere på væpnede<br />

konflikter i ulike deler av verden.<br />

I forrige nummer skrev vi om Sri<br />

Lanka. Denne gang: Somalia.<br />

Kenya<br />

Eritrea<br />

Etiopia<br />

Djibouti<br />

Somalia<br />

Somaliland<br />

Ogaden<br />

Puntland<br />

Mogadishu<br />

■ Folketall: 9 558 666<br />

■ Størrelse: 637 657 km²<br />

■ Styringsform: Republikk<br />

■ Partene:<br />

Transitional Federal<br />

Government (TFG), Alliance<br />

for Re-liberation of Somalia -<br />

Djibouti (ARS D), Al Shebab<br />

(betyr ungdom), Somali<br />

Salvation Front (SSDF),<br />

Somali National Movement<br />

(SNM), United Somali<br />

Congress (USC), Somali<br />

Patriotic Movement (SPM),<br />

■ Bakgrunn og utvikling:<br />

1875: Britisk koloni, men italiensk<br />

i sør (1889-1941)<br />

1960: Frigjøring.<br />

1969: Diktator Siad Barre<br />

1977–78: Ogaden-krig med<br />

Etiopia.<br />

1991: Siad Barre ble styrtet.<br />

Borgerkrig.<br />

1991–92: Tørke- og sultkatastrofe.<br />

1992–95: FN-styrker. Den første<br />

styrken, Unosom, var lite<br />

effektiv og ble trukket ut høsten<br />

1992. Da overtok amerikanske<br />

soldater. En ny FNstyrke,<br />

Unosom II, ble etablert<br />

våren 1993. Den hadde<br />

mer enn 20 000 deltakere fra<br />

35 land, også fra Norge.<br />

2004: Midlertidig grunnlov,<br />

nasjonalforsamling, regjering<br />

og overgangspresident.<br />

2006: Islamittisk kontroll i<br />

Mogadishu.<br />

2008: Forverret sikkerhetssituasjon,<br />

kamper i hovedstaden.<br />

Piratvirksomhet utenfor<br />

kysten tiltok.<br />

2009: Etiopiske styrker starter<br />

gradvis tilbaketrekning fra<br />

Somalia, for å slippe til Den<br />

afrikanske union (AU).<br />

Presidenten for overgangsregjeringen<br />

gikk av.<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

53


54<br />

folk<br />

nytt om navn<br />

jubilanter<br />

miniportrett<br />

brudepar<br />

■ Kjenner du noen som<br />

jubilerer, har skiftet jobb eller<br />

som kanskje har giftet seg?<br />

Vennligst send en e-post til<br />

desken@fofo.no eller<br />

brevpost merket «folk» til<br />

F - Forsvarets forum, Oslo<br />

mil/Akershus, 0015 Oslo.<br />

forsvaret<br />

& jeg<br />

Send gjerne med bilde! Tom Remlov<br />

Operasjef<br />

jubilanter<br />

JANUAR/<br />

FEBRUAR<br />

30 år<br />

Christian Brekke, Kjeller<br />

Thomas Bruvold, Sessvollmoen<br />

Hans Devik, Haakonsvern<br />

Gunn Anita Fossli, Heggelia<br />

Magnus Hammer, Linderud<br />

Anja Sofie Koht, Rustad<br />

Jon Lier, Horten<br />

Bjørnulf Aleksander Nilsen, Rygge<br />

Øystein Remi Stenseth, Rena<br />

Bjørnar Volden, Trondheim<br />

40 år<br />

Aase Elisabeth Fladby, Oslo<br />

Mette Grøtteland, Sola<br />

Harald Mjøen, Trondheim<br />

Frode Hjørnevik, Haakonsvern<br />

Steinar Myhr, Kolsås<br />

Geir Ramberg, Rena<br />

Morten Røte, Rygge<br />

Nina Schade, Kolsås<br />

Jon Petter Storfjell, Haakonsvern<br />

Dag Rist Aamoth, Oslo<br />

50 år<br />

Eeva Liisa Bjørkmo, Heggelia<br />

Stein Ola Fremstad, Høybuktmoen<br />

Bernt Grimstvedt, Haakonsvern<br />

Erik Hannestad, Kjeller<br />

Anne-Kristin Hansen, Kolsås<br />

Stig Nygård, Ramsund<br />

Jon Kaare Paulsen, Kolsås<br />

Per Egil Rygg, Bodø<br />

Nils Otto Stenbro, Ramsund<br />

Dag Rafael Torhaug, Setnesmoen<br />

60 år<br />

Synnøve Bodin, Oslo<br />

Arne Buskerud, Kjeller<br />

Halle Fossbakk, Bardufoss<br />

Kari Henriksen, Haakonsvern<br />

Anne Lise Johansen, Rena<br />

Harald Langedal, Haakonsvern<br />

Guttorm Lien, Ørland<br />

Ole W. Moseby, Nordkisa<br />

Ida Marie Wold Sundt, Stavanger<br />

Nils Tovik, Kolsås<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

Høyt dekorert av Latvia. Oberstløytnant Jørn Erik<br />

Berntsen er nylig tildelt den latviske Viesturs-ordenen<br />

av offisers grad. Viesturs er den høyeste militære ordenen<br />

Latvia tildeler i fredstid. Jørn Erik Berntsen har<br />

blant annet vært sjef for PRT i Meymaneh og i den<br />

sammenhengen hatt ansvaret for nær hundre latviere,<br />

både befal og menige. Berntsen hadde også en latvisk<br />

nestkommanderende i Meymaneh. Ordenen ble overrakt<br />

ved en høytidelighet i presidentpalasset i Riga av den<br />

latviske presidenten Valdis Zatlers. Berntsen tjenestegjør<br />

nå som sjef for Garnisonen i Sør-Varanger.<br />

∞<br />

SYNGER UT: Tom Remlov er operasjefen som lett sammenligner Forsvaret med kulturlivet.<br />

– Det kreves disiplin, sier han. Foto: ERIK BERS/DEN NORSKE OPERA<br />

HEDRET:<br />

Latvias president<br />

Dr. Valdis Zatlers,<br />

overrekker<br />

Viesturs-ordenen<br />

av offisers grad til<br />

oberstløytnant<br />

Jørn Erik<br />

Berntsen i presidentpalasset<br />

i<br />

Riga.<br />

Foto: TOMS KALNINS


Gull til minister og general. På sin 50-årsdag i desember ble generalinspektøren<br />

for Hæren, Robert Mood, tildelt FN-veteranenes landsforbunds<br />

hederstegn i gull. Forbundet har etter nyttår byttet navn til Norges<br />

Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner. Samme dag fikk også forsvarsminister<br />

Anne-Grete Strøm-Erichsen hederstegnet. Det var president<br />

Odd Helge Olsen som delte ut medaljene. – Generalmajor Robert Mood har<br />

helt fra han overtok som generalinspektør fremstått som en veteran. Han<br />

har bred internasjonal tjeneste og erfaring bak seg. Han har også gitt veteranarbeidet<br />

i Forsvarets ledelse et ansikt, sier Olsen om årsaken bak tildelingen.<br />

Statsråd Strøm-Erichsen fikk skryt av forbundet for at hun fra første<br />

dag i ministerstolen har fått veteransaken på dagsordenen. (lis)<br />

Felttogføreren<br />

Tom Remlov (61) fra Oslo er utdannet teaterinstruktør<br />

og dramaturg. Han er vel bevandret innenfor<br />

norsk kulturliv og har i mange år jobbet både med<br />

film og teater før han ble administrerende direktør for<br />

Den Norske Opera og Ballett i august 2008.<br />

– Her står oppgavene i kø, jeg føler meg som under<br />

et vedvarende felttog, der fronten stadig flytter seg, og<br />

de fleste angrepene kommer fra flanken – og ikke så<br />

rent sjelden rett bakfra, sier Remlov.<br />

Ikke helt ferdig. Arbeidet med Operaen synes avsluttet<br />

for folk flest, men det er tydeligvis langt fra sannheten.<br />

– Det gjenstår mye i ferdigstilling av alt vårt scenetekniske<br />

utstyr, og rent bygningsmessig er det også betydelige<br />

arbeider som venter på å bli avsluttet, sier<br />

Remlov.<br />

– Hva opptar deg mest for tiden?<br />

– Å få vår fantastiske nye opera fullt operativ og forsvarlig<br />

finansiert, slik at vi kan møte de forventningene<br />

som nå er skapt til oss. I tillegg må våre økonomiske<br />

rammer utvides for at vi virkelig skal kunne ta<br />

dette enestående instrumentet for opera, ballett og<br />

musikk fullt i bruk.<br />

Må forsvare verdiene. Forsvarsminister Strøm-<br />

Erichsen sa under åpningen av Operaen: «Uten kulturen<br />

har vi jo ingenting å forsvare.»<br />

– Jeg mener at vi må være villige til å forsvare våre<br />

verdier, og Forsvaret er en del av dem. Jeg tilhører en<br />

generasjon med et levende minne om krigen – til<br />

tross for at jeg er født etter – og en far som var i<br />

Milorg. Jeg har ingen illusjoner om at vi ikke må kunne<br />

være i stand til å sette makt bak det vi tror på.<br />

– Hvordan opplevde du førstegangstjenesten?<br />

– Den hadde jeg stor glede av. Jeg var i Luftforsvaret<br />

på Gardermoen, jeg likte godt de blå uniformene, men<br />

foretrakk beret fremfor båtlue. Å bli ristet sammen<br />

med så mange jevnaldrende fra alle samfunnslag og<br />

kanter av landet var akkurat den «skolen» det burde<br />

være. Jeg hadde særlig glede av marsjkonkurransen -<br />

der jeg ble nummer to, såvidt jeg husker – med full<br />

oppakning i tre mil og dessuten av koreografien på<br />

ekserserplassen. Jeg var politisk engasjert og endte<br />

med å nekte etter rekruttskolen.<br />

Krav til disiplin. Tom Remlov ser likheter mellom<br />

Forsvaret og kulturlivet<br />

– Det er især én parallell jeg har brukt i mange<br />

sammenhenger når jeg snakker til utenforstående om<br />

mitt arbeid: at en sceneproduksjon eller en filminn-<br />

spilling er som et felttog, der disiplin, samspill og lojalitet<br />

mot et felles mål er helt avgjørende. Og ut fra min<br />

erfaring vil jeg si at nettopp kravet til disiplin faktisk<br />

er atskillig større innenfor disse kunstartene enn det<br />

var i Forsvaret.<br />

– Noen hevder at opera er for eliten. Tror du<br />

personellet i Forsvaret er en viktig målgruppe?<br />

– Nå er det faktisk slik at hverken opera eller ballett<br />

er for eliten. Dette er kunstarter med en tilhengerskare<br />

like sammensatt som rekruttskolekullet mitt.<br />

Så ja, det vi driver med er absolutt noe for personellet i<br />

Forsvaret!<br />

– Har du eksempler på opera- eller ballett -<br />

forestillinger med krig som tema og har dere planer<br />

om å sette opp en slik forestilling med det første?<br />

– Dem er det mange av. Krig og kjærlighet er jo stort<br />

sett hva det handler om, og da i sær i opera. For eksempel<br />

Verdis «Don Carlo», som vi har spilt siste forestilling<br />

av her, handler om spanskekongens krig i<br />

Flandern og rivaliseringen mellom han og sønnen om<br />

den franske prinsessen.<br />

«AT FØRSTEGANGSTJENESTEN ER BLITT NOE<br />

DE ALLER FLESTE SLIPPER, ER EN UTING»<br />

Tjeneste for alle. Når operasjefen utfordres i oppgaven<br />

«forsvarsminister for én dag, er han klar»:<br />

– Jeg ville sørget for at generell samfunnstjeneste ble<br />

gjennomført slik at ikke en eneste ungdom, uavhengig<br />

av kjønn og allmenntilstand, kunne la være å yte<br />

ett år for fellesskapets beste. Å sørge for at mennesker<br />

på terskelen til et voksent liv må forholde seg til det<br />

samfunnet som har tatt seg av dem frem til ferdig skolegang,<br />

og at de må yte noe tilbake. Og dessuten må<br />

oppleve seg selv som et «menig» samfunnsmedlem,<br />

likeverdig en hver annen, uavhengig av bakgrunn.<br />

Det ville gjøre noe avgjørende med vår kultur. At førstegangstjenesten<br />

er blitt noe de aller fleste slipper, er<br />

en uting.<br />

– Hva tror du er de største utfordringene for<br />

Forsvaret fremover?<br />

– Å treffe balansen mellom profesjonalitet og folkelig<br />

forankring. Uten den vil medvirkning på den internasjonale<br />

arena, som vi jo nå er gått inn i og som jeg<br />

synes er riktig, kunne komme til å bli vanskelig. Ja,<br />

kanskje til og med kjennes meningsløs.<br />

GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no<br />

nytt om<br />

navn<br />

folk<br />

MEDALJE 1: Odd<br />

Helge Olsen overrekkerforsvarsminister<br />

Anne-<br />

Grete Strøm-<br />

Erichsen forbundets<br />

hederstegn<br />

i gull.<br />

Foto: ERLING EIKLI<br />

Kommandørkaptein Petter Eik-<br />

Andresen (44) tiltrådte 1. januar<br />

som prosjektleder i LOS-programmet<br />

i Oslo.<br />

Oberstløytnant Nils Erik<br />

Hodneland (45) er fra årsskiftet<br />

senior stabsoffiser i ledelsen i<br />

Forsvarsdepartementet. Han jobber<br />

med operasjonsplanlegging.<br />

Professor Tore Langholm (51) er<br />

tilsatt ved Sjøkrigsskolen i<br />

Bergen i faget matematikk.<br />

Høyskolelektor Arild Sæbø (42)<br />

er tilsatt for å undervise i elektrofaget<br />

ved Sjøkrigsskolen.<br />

Førsteamanuensis Christoph<br />

Massacand (42) har begynt ved<br />

Sjøkrigsskolen. Han underviser i<br />

fysikk.<br />

Førsteamanuensis Louise Aalen<br />

(50) er tilsatt i internasjonal politikk<br />

og interkulturell forståelse<br />

ved Sjøkrigsskolen.<br />

Flaggkommandør Lars<br />

Johan Fleisje (53) overtok<br />

9. januar som stabssjef<br />

i Sjøforsvarsstaben.<br />

Oberstløytnant Arve Raftevold<br />

(49) er ny stabssjef ved Flo systemstyring<br />

på Kolsås.<br />

Oberstløytnant Ivar Haave (54)<br />

begynner i juni og for ett år som<br />

liaisonoffiser ved Nato-hovedkvarterets<br />

rådgivningsgruppe i<br />

Sarajevo, tjenestested Banjaluka.<br />

Kommandørkaptein Aksel<br />

Strømsheim (50) blir til sommeren<br />

systemingeniør ved Natos<br />

hovedkvarter for anskaffelser i<br />

Brussel.<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

55


56<br />

nytt om<br />

navn<br />

folk<br />

månedens<br />

brudepar<br />

Major Morten Eugene<br />

Kamphaug (33) fra Oppdal og<br />

Lucie Pilarova (32) fra Praha<br />

ble viet i Oppdal kirke 2. august.<br />

Selve bryllupsfesten foregikk<br />

på Moldaus bredder i<br />

Praha, med karaoke og full<br />

stemning, og det meldes fra<br />

godt informerte kilder at brudeparet<br />

slett ikke var blant de første<br />

som tok kvelden. Hele 75<br />

gjester var samlet i Praha.<br />

Paret møttes på et utsted i<br />

Oslo. Lucie jobber for Northern<br />

Lighting, som driver produksjon<br />

og salg av nordisk lampedesign.<br />

Morten jobber i staben<br />

til INI-sjefen.<br />

Bryllupsreisen ble foretatt på<br />

forhånd i forbindelse med hans<br />

oppdrag som FN-offiser i UN-<br />

MIS; de reiste to uker rundt på<br />

safari i Tanzania og avsluttet på<br />

strendene i Zanzibar.<br />

Noen som har giftet seg?<br />

Send oss ditt brudebilde i<br />

e-post til desken@fofo.no<br />

eller brevpost merket «folk»<br />

til F - Forsvarets forum,<br />

Oslo mil/Akershus,<br />

0015 Oslo.<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

Oberstløytnant Rune Jensen<br />

(45) slutter i Trad ok for å begynne<br />

som senior stabsoffiser<br />

i departementets seksjon for<br />

Trans atlantisk og europeisk<br />

sikkerhetspolitikk.<br />

Brigader Arild Dregelid (49) er blitt ny<br />

sjef for sekretariatet i Forsvarsstaben.<br />

Foto: PRIVAT<br />

OM PERSONEN RØPER VI:<br />

LATTERMILD<br />

MAKS SUKSESS<br />

SABOTØR<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

Forrige oppgave:<br />

Marit Bjørgen<br />

Forsker Laila Bokhari (34) har sluttet i<br />

Forsvarets forskningsinstitutt og begynt<br />

på Norsk Utenrikspolitisk Institutts (NU-<br />

PI) avdeling for sikkerhet og konflikthåndtering.<br />

Hun skal være med å bygge<br />

opp NUPIs forskning på Afghanistan.<br />

Oberst Jørn Olsen (52) er Norges første<br />

forsvarsattaché i Kina. Han kommer fra<br />

Nato Defense College i Roma.<br />

For Marit Bjørgen var det aldri <strong>aktuelt</strong><br />

å søke seg til Forsvaret.<br />

– Jeg har egentlig ikke noe forhold til<br />

Forsvaret, men da jeg gikk på barneskolen, tenkte<br />

jeg at det hadde vært tøft å bli soldat. Og da guttene<br />

etter hvert begynte å snakke om militærtjeneste,<br />

trodde jeg ikke at jeg ville ha vært noen dårligere<br />

soldat enn dem. Men så begynte jeg å konsentrere<br />

meg om idrettskarrieren, og det var aldri<br />

<strong>aktuelt</strong> å søke om å komme inn i Forsvaret, forteller<br />

skiløper Marit Bjørgen.<br />

Hva synes du om verneplikt for jenter?<br />

Løsningen sendes<br />

på e-post til<br />

konkurranser@fofo.no<br />

eller som brevpost til<br />

F • Forsvarets forum<br />

OSLO MIL/AKERSHUS,<br />

0015 OSLO.<br />

Svarfrist: 13.februar.<br />

– Det er helt ok, det burde ikke være noen forskjell<br />

på gutter og jenter her.<br />

– I fjor var vi skijentene i Rena leir under en samling,<br />

og der fikk vi kjøre stridsvogn og skyte med<br />

AG3. Det var gøy. Jeg traff med alle fem skuddene.<br />

– Så nå går du over til skiskyting?<br />

– Nei, det er ikke <strong>aktuelt</strong>, ler Bjørgen, og har VM<br />

på ski i Tsjekkia som hovedmål denne sesongen.<br />

JAHN RØNNE tl@fofo.no<br />

Førsteamanuensis Hilde Næsse Tyssøy<br />

(29) er tilsatt i fysikk ved Sjøkrigsskolen.<br />

Oberstløytnant Børre<br />

Rikardsen (41) har begynt<br />

som senior stabsoffiser i departementets<br />

avdeling II/3,<br />

seksjon for Transatlantisk og<br />

europeisk sikkerhet.<br />

Foto: LEIF INGE SKAGEMO<br />

holdt<br />

– hvem<br />

der?<br />

En kjent person<br />

– enten fra kultur -<br />

livet, mediene,<br />

politikken eller<br />

idretten – er skjult<br />

bak en militær<br />

effekt. Hvem?<br />

... og her en vinner<br />

som får ti Flax-lodd:<br />

:Harald Skollevoll,<br />

Stavanger.<br />

Foto: ARNE FLAATEN


Militærkorps fikk komponistpris<br />

Forsvarets Musikkorps Vestlandet ble før jul tildelt<br />

Norsk Komponistforenings pris «Årets Utøver<br />

2008». Prisen går til utøvere som fremmer ny, norsk<br />

musikk på en eksepsjonell måte og ble mottatt av<br />

korpsets kunstnerisk leder Trond Korsgård under komponistforeningens<br />

julebord i Oslo.<br />

– Dette er helt fantastisk og en stor oppmuntring for<br />

oss. Vi har satset spesielt på norsk samtidsmusikk, og<br />

det er stas at den satsingen blir lagt merke til, sier<br />

Korsgård. Prisen består av et vandretrofé – en<br />

Spellemannpris som komponistforeningen fikk for en<br />

plate produsert for Sølvguttene midt på 80-tallet.<br />

I tillegg får vinneren 15 000 kroner.<br />

Rett etter jul byttet det samme musikkorpset uniformer<br />

– fra Hærens grønne til Sjøforsvarets marineblå.<br />

Korpset er derfor nå å regne som et marinekorps.<br />

Siste MTB-ist i nord<br />

Jan Arve Sørum skulle vært i Forsvaret<br />

i 15 måneder. De ble i stedet 37 år.<br />

28. februar dimmer den siste<br />

MTB-isten i nord.<br />

– Jeg skulle jo bare inn for å gjøre militærtjeneste,<br />

så skulle jeg til sjøs igjen. Jeg kom til Harald<br />

Hårfagre og havnet på motortorpedobåt. Og første<br />

dama jeg møtte på Domus-kaia i Tromsø ble min<br />

kone. Etter det ble det ikke mye by-sprell på meg, ler<br />

Jan Arve Sørum.<br />

Sunnmøring som gjorde tromsøværing av seg<br />

med hus i bydelen Hamna.<br />

Ble nordlending. Vi trenger vel ikke fortelle at det<br />

ble et kortvarig sjømannsliv. Hovedsakelig har han<br />

sivil utdanning og var annenmaskinist før han tok<br />

Maritim høyskole på 80-tallet. Han har tjenestegjort<br />

i hele tre MTB-skvadroner. Sommeren 1982 takket<br />

han ja til en jobb ved Olavsvern etter ti år på MTB.<br />

Planen om å flytte fra Tromsø ble det ingenting av –<br />

for så kom ungene på rekke og rad.<br />

– Jeg har gledet meg til å gå på jobb hver dag. Nå er<br />

det bare trist at Olavsvern legges ned. Her har det<br />

vært et godt miljø, en fin arbeidsplass og vi har gjort<br />

en flott jobb her på basen for å understøtte marinen,<br />

sier han. 59-åringen har ikke tenkt å bli pensjonist –<br />

selv om han har solgt hytta i Lyngen.<br />

∞<br />

TAKKER AV: Orlogskaptein<br />

Jan Arve<br />

Sørum er i løpet av<br />

februar ferdig med<br />

sin militære karriere.<br />

Foto: TORBJØRN LØVLAND<br />

– Du skjønner, begge sønnene har hytte i Tromsøområdet,<br />

og vi har ei datter her også – og fire barnebarn,<br />

så vi vil ikke splitte oss for mye opp. Familien<br />

er nemlig min hobby. Og kanskje får jeg sivil jobb<br />

bak fruktdisken på Coop-en eller som Securitasvakt<br />

på flyplassen, flirer Sørum.<br />

Kritisk. Sørum er av dem som har lengst tjenestetid<br />

på Olavsvern. 19. desember ble vimpelen halt for<br />

siste gang; det synes han er sørgelig. Han tror beslutningen<br />

om å legge ned basen er tuftet på sviktende<br />

grunnlag. Men i løpet av få måneder er det tomt på<br />

marinebasen ei drøy mil sør for Tromsø, og da vil<br />

også Sørum ha hengt uniformen vekk. Han har seilt<br />

«JEG ER SKUFFET OVER POLITIKERNE<br />

SOM LA NED OLAVSVERN»<br />

på alle fem MTB-klassene og er blitt fascinert av den<br />

lange kysten. Jobbsøkerkurs er gjennomført, og selv<br />

om det blir en viss aktivitet noen måneder til, har<br />

den avtroppende sjefen for drifts- og havnekontoret<br />

ikke tenkt å «gå igjen» på sin gamle arbeidsplass.<br />

– Jeg er skuffet over politikerne som la ned<br />

Olavsvern, og lojaliteten til noen av lederne i<br />

Forsvaret er heller ikke god. Hvor er logikken? Her<br />

er det fart med både usannheter og prestisje, tordner<br />

Sørum på terskelen til pensjonisttilværelsen.<br />

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />

miniportrett<br />

Jan A. Sørum<br />

minneord<br />

Ved generalmajor Paul M.<br />

Strandes bortgang 23. desember<br />

er en militær autoritet<br />

og krigsveteran gått<br />

bort. Paul M. Strande ble født<br />

17. april 1912 og gikk<br />

Krigsskolen 1931–1934. Han<br />

fullførte Militære Høiskole i<br />

løpet av årene 1936–1938 og<br />

var elev ved Nato Defence<br />

College 1951–1952.<br />

Generalmajor Strande var<br />

opprinnelig kystartillerist,<br />

men tjenestegjorde store deler<br />

av sin karriere i Hæren.<br />

Under 2. verdenskrig var han i<br />

London hvor han utdannet<br />

seg i flere spesialiteter, blant<br />

annet tok han fallskjermkurs.<br />

Mest kjent er han nok som<br />

sjef i 1944–1945 for en spesialoperasjon<br />

med hovedkvarter<br />

i Vassfaret, Operasjon Elg.<br />

Der ledet han utdannelsen av<br />

både befal og spesialister.<br />

Han var også operativ sjef for<br />

Hjemmestyrkene i Buskerud<br />

og Vestoppland. Fra hans forfatterskap<br />

finner vi boka<br />

«Fallskjermer over Vassfaret»<br />

fra 1977 som beskriver denne<br />

tiden.<br />

Etter krigen tjenestegjorde<br />

han i en rekke stillinger i<br />

Forsvaret. Han var sekretær i<br />

Forsvarskommisjonen av<br />

1946, kommandant ved<br />

Oslofjord festning, og i 1955-<br />

1956 tjenestegjorde han i det<br />

etiopiske forsvaret. Etter to<br />

perioder som stabssjef for<br />

Øverstkommanderende i<br />

Nord-Norge ble Strande i<br />

1965 generalmajor og sjef for<br />

Distriktskommando Nord-<br />

Norge. Han avsluttet sin karriere<br />

i Forsvaret som sjef for<br />

Distriktskommando Østlandet<br />

i 1977.<br />

Paul M. Strande la stor vekt<br />

på fysisk aktivitet. Han var en<br />

mester på ski. Og like viktig<br />

var skyttersaken. Vi minnes<br />

Strande for sine klare og bestemte<br />

meninger, og hans lune<br />

humor.<br />

Generalmajor Robert Mood,<br />

generalinspektør for Hæren<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

57


58<br />

meninger<br />

kronikk<br />

4. desember skriver Tore Riise i VG at det er<br />

sterkt beklagelig at vi ikke anerkjenner jobben<br />

soldatene våre i Afghanistan gjør – også når de<br />

dreper. Fra kateteret riser han politikken. I hånden<br />

holder han militær yrkesstolthet. På samme<br />

dag blir to danske soldater drept i Afghanistan.<br />

Som et apropos.<br />

I flere år har de folkevalgte sendt soldater til<br />

Afghanistan. Siden begynnelsen av dette årtusen<br />

har vi støttet opp om den allierte innsatsen i<br />

det krigsherjede landet. I dette øyeblikket er den<br />

14. kontingentstaben og den 12. stabiliseringsstyrken<br />

i rekken på plass nord i Afghanistan. I<br />

tillegg er det et betydelig logistikkelement, spesialstyrker<br />

og veiledere som bærer norsk flagg<br />

på uniformen, med stolthet.<br />

For oss som ikke har minner fra 2. verdenskrig,<br />

med unntak av møtet med grusomheten<br />

gjennom skolebøker og medier, er det overveldende<br />

inntrykk som venter oss i Afghanistan.<br />

Mine inntrykk er preget av den store fattigdom,<br />

den åpenbare korrupsjon, de mange angrep – og<br />

flagget i leirene – som i all hovedsak vaiet på<br />

halv stang. For hver alliert soldat som gir sitt liv<br />

i Afghanistan, fires flagget til halv stang, og de to<br />

påfølgende dager er flagget også et vitnesbyrd<br />

om død. Det minte oss om alvoret. Det var sjeldent<br />

vi hadde gleden av å heise flagget helt i toppen<br />

av stangen. En gang vaiet flagget i hele åtte<br />

dager i toppen av stangen. Det feiret vi i ord og<br />

tanke. Da Stortinget besluttet å sende norske sol-<br />

SKJEBNER: Når en soldat<br />

mister livet i Afghanistan,<br />

fires flaggene på halv stang.<br />

Foto: ERLING S. KRISTIANSEN<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

Det er ikke noe fullgodt bilde som speiler den norske innsatsen<br />

i Afghanistan, skriver oberstløytnant Erling S. Kristiansen.<br />

Riise bak speilet<br />

dater til den internasjonale sikkerhets- og assistansestyrken<br />

(ISAF) i Afghanistan, var det samtidig<br />

et symbol på at det å gi og ta liv i Afghanistan<br />

er en pris verdt å betale. I et slikt øyeblikk blir også<br />

prioriteten klar. Oppdraget først, så laget, så<br />

deg selv. I den rekkefølge. Tore Riise etterlyser at<br />

den bevissthet kommer til uttrykk – også når det<br />

er politikere og journalister på besøk hos de norske<br />

styrkene. En etterlysning det er god grunn til<br />

å stille seg bak.<br />

«I EN FORENKLET OG HISTORISK<br />

BETRAKTNING KAN MAN HEVDE AT<br />

DET ER ET MÅL Å TA FLERE LIV, ENN<br />

EGNE TAP – OM NØDVENDIG»<br />

I 2004 ble Tommy Rødningsby drept i et angrep<br />

i Kabul, og i 2007 mistet vi både Tor Arne Lau-<br />

Henriksen og Kristoffer Sørli Jørgensen i kampen<br />

mot opprørere. I disse årene har norske soldater<br />

nedkjempet, skutt og drept flere fiender.<br />

Langt flere enn vi har mistet. Det er de harde fakta.<br />

I en forenklet og historisk betraktning kan<br />

man hevde at det er et mål å ta flere liv, enn egne<br />

tap – om nødvendig. Det er den kalde oppsummeringen<br />

av soldatyrket, om man er general eller<br />

grenader. Der er lite endret fra midten av forrige<br />

århundre frem til i dag. Det forklarer kanskje<br />

også hvorfor autoriteter som Gunnar<br />

Sønsteby stiller seg bak soldatene som i moderne<br />

tid etterlyser anerkjennelse i alle valører.<br />

Omsorg og anerkjennelse budbringes best<br />

gjennom solide rammer og tillitserklæringer<br />

gjennom politikk og folk. Ganske likt de kriger<br />

som hører forrige århundre til med andre ord.<br />

Det militære oppdraget i Afghanistan løses<br />

med langt flere virkemidler enn de ytterste.<br />

Militær makt er i det store og det hele et paradoks<br />

når landet først og fremst er underernært<br />

på helsetjenester, rent vann, mat og infrastruktur.<br />

Men det er disse virkemidlene et internasjonalt<br />

publikum har bedt om gjennom FN-mandatet.<br />

Å vise frem våre militære kapasiteter er<br />

derfor legitimt – og helt nødvendig. Kun på det<br />

viset skaper vi et bilde av innsatsen på bakken<br />

og i luften i Afghanistan som stemmer med det<br />

vi med en stor porsjon ydmykhet kan kalle virkeligheten.<br />

Det er altså av vår interesse at det er<br />

journalister på besøk, selv om de ber om å få besøke<br />

fattigdommen. I mange sammenhenger er<br />

det da også god grunn til å fremheve de myke sidene<br />

av norsk innsats. Det norske sporet i<br />

Afghanistan følger en god balanse mellom så begrenset<br />

maktbruk som mulig, men dødelig effektiv<br />

når nødvendig. Det norske sporet er også<br />

preget av medmenneskelighet, forståelse og respekt.<br />

Alle sidene må frem i lyset.<br />

Tore Riise har et viktig poeng når han etterlyser<br />

bilder av vår egen profesjon, men det er ikke<br />

et enten eller. Det bildet som speiles i mediene<br />

her hjemme av norsk innsats i Afghanistan er ikke<br />

et fullgodt bilde. Men så bør heller ikke suksess<br />

måles ut fra antall oppslag i media. Jeg har<br />

møtt mennesker og organisasjoner, med og uten<br />

uniform, som i det stille gir store og små bidrag<br />

for en bedre hverdag i Afghanistan, uten å etterlyse<br />

en spalte eller et bilde i avisen om deres innsats.<br />

Min erfaring er at man kan gjøre en vel så<br />

god jobb, selv om kameralyset er slått av. Jeg har<br />

ikke oppfattet dem som mindre stolte av den<br />

grunn. Men det skal ikke kaste skygge på norsk<br />

bevissthet og selvbevissthet om våre soldaters<br />

innsats i Afghanistan. Vi har godt trente soldater,<br />

god utrustning og god innstilling til oppdraget<br />

i Afghanistan. Det er det lov å være stolt av.<br />

Men jeg er ikke like stolt over hvordan vi har<br />

lykkes i å oppsummere innsatsen i passende og<br />

forståelige porsjoner. Historien om norsk innsats<br />

i ørkenlandet kan fort bli som en bok uten<br />

kapittel. Det er anstrengende lesning.


Valg av kampflybase<br />

Hvorfor velger generalinspektøren i Luftforsvaret å<br />

flytte til Rygge? spør artikkelforfatteren.<br />

La meg innledningsvis ønske Luft -<br />

forsvaret hjertelig til lykke med regjeringens<br />

valg av kampfly. Når både<br />

pris og kvalitet slo så entydig ut i<br />

favør av F-35, ble valget i realiteten<br />

lett, til tross for de potensielt negative<br />

konsekvensene for nordisk forsvarssamarbeid<br />

og at Locheed<br />

Martins industripakke var betydelig<br />

dårligere enn SAABs. For<br />

Forsvaret er det viktigste at det nå<br />

er valgt et førsteklasses kampfly.<br />

Neste spørsmål som da reiser seg<br />

er hvor skal kampflyene baseres?<br />

Og skal vi ha en eller to kampflybaser?<br />

Antall kampfly i Luftforsvaret,<br />

enten det blir 48, 56 eller et annet<br />

antall, blir uansett så lite at flyene<br />

isolert sett lett kan stasjoneres på<br />

en flybase. Diskusjonen så langt<br />

har stått mellom Ørland og Bodø<br />

med Evenes som en «dark horse».<br />

Først antall baser: Rent økonomisk,<br />

og sett i lys av at forsvarsbudsjettet<br />

er helt marginalt, antakelig fortsatt<br />

for lite, i forhold til Forsvarets planlagte<br />

struktur og virksomhet, kan<br />

det være fristende å argumentere<br />

for kun én base, slik forsvarssjefen<br />

gjør det i Forsvarsstudie 07.<br />

Operative og sikkerhetspolitiske<br />

grunner tilsier derimot at vi ideelt<br />

sett bør ha to kampflybaser. Det har<br />

sammenheng med at Norge er et<br />

langstrakt land og at regjeringens<br />

utenrikspolitiske hovedsatsingsområde<br />

er i nord, mens hovedstaden<br />

ligger i sør. Det har også<br />

sammenheng med vårt medlemskap<br />

i Nato og at vårt forsvarskonsept<br />

i stor grad bygger på samøvelser<br />

med Nato i fredstid og assistanse<br />

fra Nato i krise og krig.<br />

Allierte flyøvelser i det omfang<br />

som er ønskelig og nødvendig tilsier<br />

antakelig – av rene plasshensyn<br />

– tilgang til mer enn én kampflybase.<br />

Dersom man legger til grunn kriterier<br />

som sikkerhetspolitikk, avstand<br />

til primære operasjonsområder,<br />

avstand til skytefelt og uregulert<br />

luftrom for øvelser, (F-35 rapporteres<br />

å være tre ganger mer støyende<br />

enn F-16) sosiale forhold, bosetting,<br />

skole, arbeid for ektefelle<br />

og så videre og – ikke minst – utbyggingspris,<br />

ville jeg valgt å opprettholde<br />

to kampflybaser. En på<br />

Ørland og en i Bodø, alternativt en<br />

kampflybase på Ørland med et<br />

framskutt beredskap på Andøya eller<br />

eventuelt i Bodø. Evenes blir an-<br />

takelig både for dyr, og for vanskelig<br />

å rekruttere til.<br />

La meg avslutningsvis, og når jeg<br />

først er inne på dette med rekruttering<br />

til flygeryrket, si et par ord om<br />

generalinspektørens anbefaling<br />

om å flytte seg og sin stab til Rygge,<br />

når generalinspektørene nå skal<br />

«flytte på bygda». Jeg må innrømme<br />

at dette er en anbefaling jeg har<br />

vanskelig for å forstå. Som den<br />

eneste av generalinspektørene velger<br />

Luftforsvarets generalinspektør<br />

å plassere seg og sin stab på en, i forhold<br />

til kampflyvåpenets viktigste<br />

operasjons- og øvingsområder, avsides<br />

flyplass uten fast stasjonerte<br />

kampfly og dermed også borte fra<br />

fag- og kompetansemiljøet i forsvarsgrenen.<br />

Den er jo primært er<br />

knyttet til kampflyene. Det opplagte<br />

valget burde selvsagt vært kamp-<br />

«OPERATIVE OG SIKKERHETS-<br />

POLITISKE GRUNNER TILSIER<br />

DERIMOT AT VI IDEELT SETT<br />

BØR HA TO KAMPFLYBASER»<br />

flybasen Ørland, hvor han i tillegg<br />

blir samlokalisert med Nato Awacs<br />

og Natos øvingssenter og hvor også<br />

Luftforsvarets eneste gjenværende<br />

Nasams-avdeling med bakkebasert<br />

luftvern kan lokaliseres. Dermed<br />

har han muligheten for å skape et<br />

sterkt faglig luftoperativt miljø på<br />

aksen Ørland – NTNU – Luftkrigs -<br />

skolen.<br />

Den eneste grunnen jeg kan tenke<br />

meg til at valget falt på Rygge er at<br />

det er her de fleste av Luftforsvarets<br />

offiserer har slått seg ned og kjøpt<br />

seg hus, og at man er redd for å miste<br />

folk om man velger et annet sted.<br />

Men at det skal være utslagsgivende<br />

for valget, gitt tilbudene i<br />

Norges 3. største by Trondheim, og<br />

pendleravstanden Trondheim-<br />

Ørland på rundt en time, finner jeg<br />

ærlig talt useriøst og lite profesjonelt.<br />

Finnes det derimot tunge faglige<br />

begrunnelser som den pensjonerte<br />

ubåtskipperen i sin uformuenhet<br />

ikke har fått med seg, skal jeg<br />

med glede krype til korset og be om<br />

unnskyldning. Men jeg vil nå se de<br />

argumentene først.<br />

Jacob Børresen, Horten<br />

klipp<br />

Manager'n<br />

Det å være general er nesten det<br />

samme som å være manager eller<br />

trener for et fotballag.<br />

Robert Mood, generalinspektør for Hæren,<br />

til Telemarksavisa<br />

Ingen omkamp<br />

Vi kan ikke ta omkamp på alt.<br />

Bent Høie, stortingsrepresentant (H) i<br />

Rogaland, til Stavanger Aftenblad om<br />

Madlaleiren<br />

Krigsminner<br />

Hele norskekysten er et minefelt.<br />

Vi Menn<br />

Gammelt nytt<br />

Så lenge menneskene har ført kriger,<br />

har det vært viktig å hindre fienden<br />

i å benytte sine informasjonssystemer.<br />

Tenk på romertiden.<br />

Oberst Daniel J. Ragsdale, viserektor på det<br />

amerikanske militærakademiet West Point,<br />

ekspert på elektronisk krigføring, referert i<br />

Dagens Næringsliv<br />

Alt for Arendal<br />

Arendal-ordfører Torill Rolstad<br />

Larsen vil ha amerikanske jagerfly<br />

– det vil sikre Kitron og lokale arbeidsplasser.<br />

Agderposten, under overskriften<br />

«Kaster seg inn i luftkampen»<br />

Takk<br />

Jeg takker Skaperen og Bondevik<br />

for at Norge ikke ble værende i<br />

Irak. Stig Amdam, dramatiker, regissør og<br />

skuespiller, til Sunnmørsposten<br />

Pilotprosjekt<br />

Vi er med på et pilotprosjekt og har<br />

ingen betenkeligheter med at gutter<br />

og jenter bor på samme rom.<br />

Tvert imot.<br />

Tine Wigenstad (19), som deler rom med<br />

fem gutter ved Garnisonen i Sør- Varanger,<br />

til Gudbrandsdølen Dagningen<br />

Ikke uvanlig<br />

I Forsvaret hender det at midlertidig<br />

blir varig. Kjell Lutnes, tidligere luftkommandør<br />

for Nord-Norge, til Avisa<br />

Nordland<br />

Finland<br />

Vårt försvar räcker inte långt...<br />

Billigast blir det att sticka huvudet i<br />

busken och fortsätta att säga att<br />

det inte finns några hot. Sture Gadd,<br />

kommentator i Hufvudstadsbladet,<br />

Helsingfors<br />

Hentet fra historien<br />

Selvhjulpen<br />

Mor og far nølte ikke. Da de oppdaget<br />

at jeg var blind, satte de alt inn<br />

på at jeg skulle bli selvhjulpen. De<br />

har lagt ned en formidabel jobb.<br />

Eivind Knudsen (29), krigsadvokatfullmektig,<br />

til Tønsbergs Blad<br />

Øydelagde liv<br />

Dei få norske soldatane som døyr i<br />

internasjonale oppdrag blir heidra<br />

og takka, medan dei som lever i<br />

det skjulte med øydelagde liv ikkje<br />

blir sett. Vi veit ikkje kor mange dei<br />

er, eller kor sjuke dei er.<br />

Eva Fidjestøl, kronikkforfattar i Bergens<br />

Tidende<br />

Som strutsen? – I<br />

SV vil ikke gi Krigskorset til to marinejegere<br />

som reddet livene til<br />

flere kolleger i Afghanistan. SV er<br />

jo mot krig og sånn.<br />

Leder i Nordlys<br />

Som strutsen? – II<br />

For alle som trodde SV var et fredsparti<br />

for Nato-motstandere, må det<br />

hele virke litt forvirrende. Hva mener<br />

egentlig Bjørn Jacobsen?<br />

Mener han virkelig at «litt skole»<br />

og «litt helsevesen» er argument<br />

godt nok til at vi som ikke vil at<br />

Norge skal krige i Afghanistan bør<br />

gå over til å støtte Natos okkupasjonshær.<br />

Magnus Marsdal, spaltist i Lillehammer<br />

Byavis<br />

Et blaff<br />

Da Russland for en tid tilbake<br />

gjennomførte en militærøvelse<br />

hvor det inngikk et fingert angrep<br />

på Bodø, gikk det kaldt nedover<br />

ryggen på mange politikere og offiserer.<br />

Alle kjente et blaff av vindene<br />

fra den kalde krigen. Likevel<br />

gikk ingen alarmer i regjeringen.<br />

John Olav Egeland, kommentator i<br />

Dagbladet<br />

Forklaringen<br />

Når russiske fly går lige til grænsen<br />

over for Norge og Sverige, er det<br />

ikke udtryk for aggressivitet. Det er<br />

for at markere at man ikke er<br />

bange for noget. For Russland kan<br />

igen beskytte sine nationale interesser.<br />

Poul F. Hansen, Moskva-korrespondent i<br />

Berlingske Tidende, København<br />

«Fred i vår tid - den tid det tar en stormakt<br />

å fordøye en liten stat» Carl Joachim Hambro<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009 59


60<br />

meninger<br />

leserbrev<br />

svar<br />

skyldig<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

Bør Forsvarets avdelinger<br />

åpne opp for bruk av elbiler?<br />

Hva mener nettleserne?<br />

Vi spurte leserne på www.fofo.no:<br />

Ja: 61,95 prosent<br />

Nei: 38,05 prosent<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

■ Er det ting som skjer i Forsvaret<br />

som du ikke forstår, eller som du<br />

synes er urett ferdig? Går du rundt<br />

med spørsmål om Forsvaret som<br />

du ikke får skikkelig svar på?<br />

«Svar skyldig» er spalten for deg<br />

som har et kritisk blikk på Forsvaret.<br />

FRA: Torgeir A. Nilsen, Selbu<br />

Svein Warem (46),<br />

fenrik, Trandum:<br />

– Det er for tidlig.<br />

Batteriteknologien<br />

er for dårlig, de varer<br />

bare noen få år.<br />

Det har sikkert noe for seg at<br />

Norge prøver å redde verden,<br />

men jeg har ikke tro på dagens<br />

batterier.<br />

TIL: Oberstløytnant Per-Ivar Norman, Vernepliktsverket<br />

SPØRSMÅL:<br />

Gjennomføringen av førstegangstjeneste i<br />

de skandinaviske land varierer veldig. I<br />

Norge og Finland varer tjenesten i 12 måneder,<br />

mens det i Finland er helt tilfeldig<br />

hvem som kalles inn. I Sverige jobber man<br />

Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN<br />

■ Alle som sender inn spørsmål får tilsendt<br />

F-flasken! Vi garanterer at du får svar, selv om<br />

ikke alle svarene kommer på trykk. Vi forbe -<br />

holder oss retten til å forkorte spørsmål og svar.<br />

Send en e-post til desken@fofo.no eller skriv til<br />

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015<br />

Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig».<br />

Laila Moeng (63),<br />

renholder,<br />

Bjerkvik:<br />

– Vi hadde ei kort tid<br />

elbil her i Bjerkvik.<br />

Jo, jeg synes<br />

Forsvaret bør prøve, særlig bør de<br />

som kjører mye i nærområdet<br />

finne ut om elektrisk bil har noe<br />

for seg.<br />

nå mot en ordning som avskaffer førstegangstjenesten.<br />

Danmark er inne på en<br />

tre–fire måneders lang tjeneste Hvorfor er<br />

det så stor forskjell, og bør de skandinaviske<br />

land samarbeide rundt felles løsning?<br />

SVAR: Verneplikten inngår i alle de nordiske lands<br />

forsvarskonsepter. Praktiseringen er noe forskjellig. De<br />

nordiske landene har årlige Vernepliktskonferanser<br />

hvor vernepliktens praktisering er tema. Her utveksles<br />

erfaringer, men en felles løsning som du etterspør har<br />

aldri vært tema. I Finland gjennomføres det en klassifisering<br />

og seleksjon på lik linje med det vi gjør i Norge.<br />

Det er ikke tilfeldig hvem som kalles inn slik du påstår.<br />

I Sverige vurderer Riksdagen tjeneste i Forsvaret basert<br />

på frivillighet, men allmenn verneplikt vil ikke avskaffes.<br />

Den vil defineres som «sovende» og skal kunne aktiveres<br />

ved behov. I Danmark gjennomføres en fire måneders<br />

basisutdanning. Denne soldatmassen danner<br />

grunnlag for et totalforsvarsregister hvor den enkelte<br />

står i tre år.<br />

Gjennomføringen av selve førstegangtjenesten er ikke<br />

veldig forskjellig i Finland, Sverige og Norge, mens<br />

Danmark avviker noe fra de tre øvrige nordiske land.<br />

Verneplikten vil bestå i en eller annen form i de nordiske<br />

land også i fremtiden, men vil bli praktisert ulikt.


Ole-Bjørn Ørjasæter<br />

(19), menig,<br />

Heggelia:<br />

På de mer sivile bilene<br />

er det nok ingen<br />

ulempe. Men på militære,<br />

pansrede kjøretøy er jeg<br />

skeptisk. Jeg ville testet bilene<br />

grundig og funnet ut om de taklet<br />

de krevende forholdene her oppe,<br />

før jeg eventuelt hadde byttet.<br />

Jens Støvne (23),<br />

fenrik, Oslo:<br />

Jeg ser ikke helt<br />

bruksområdet, men<br />

der det er mulig synes<br />

jeg Forsvaret<br />

skal gi gass – eller kanskje helst<br />

strøm...<br />

Der alle tenker likt, tenkes det ikke stort<br />

Sjefen for Sjøkrigsskolen har ikke oppfattet de fleste poengene<br />

til Odd Arne Nissestad, skriver Orlogskaptein Erik Irgens.<br />

Kommandørkaptein Odd Arne<br />

Nissestad har gjort et friskt forskningsarbeid<br />

ved Norges Handelshøyskole (NHH)<br />

om ledelse og lederutdannelse ved<br />

Sjøkrigsskolen (SKSK). Oberst Kristian<br />

Lund, sjefen ved Luftkrigsskolen (LSK),<br />

går sterkt i rette med forskningsarbeidet i<br />

novemberutgaven av Forum.<br />

Bortsett fra at alt står bra til på LSK, er<br />

det ikke lett å få fatt i hva obersten mener.<br />

Først skriver han at det er verdt å lytte<br />

til Nissestad. Noen spalter lengre nede<br />

i artikkelen går obersten langt i retning<br />

av å ironisere, mistenkeliggjøre<br />

Nissestads motiver og forsøke å diskreditere<br />

forskningsarbeidet hans. For meg<br />

står ikke dette som et eksempel til etterfølgelse<br />

når det gjelder debatteknikk og<br />

akademisk redelighet.<br />

Til saken. Odd Arne Nissestad har gjort<br />

rede for at lederutviklingen kan gjøres<br />

bedre ved SKSK. Slik jeg leser avhandlingen<br />

hans, påviser han også hva som skal til<br />

for at morgendagens militære ledere skal<br />

fungere bedre i form av hva slags adferd<br />

som kreves. Han påviser også hva slags<br />

gruppekultur som skal til for å utvikle den<br />

adferden som er nødvendig. Bare den ene<br />

konklusjonen hans, at lederutviklingen<br />

kan gjøres betydelig bedre ved SKSK, er<br />

svært verdifull. Denne konklusjonen gir et<br />

signal til endring. Slike endringssignal må<br />

vanligvis til for å starte utvikling.<br />

I sitt innlegg i Forsvarets forum snakker<br />

sjefen ved LSK nesten utelukkende om<br />

det militærfaglige innholdet ved LSK. I<br />

doktoravhandlingen sin snakker<br />

Nissestad nesten utelukkende om personlige<br />

egenskaper, adferd, organisasjonsklima,<br />

gruppedynamikk og andre forhold<br />

som har med mennesker, menneskelige<br />

relasjoner og vekst å gjøre. For meg ser<br />

det ut til at storparten av poengene i<br />

Nissestads avhandling er gått skolesjefen<br />

hus forbi. Iallfall adresserer obersten hovedsakelig<br />

helt andre forhold enn det<br />

som er temaet for avhandlingen.<br />

En helt konkret og nødvendig endring<br />

som må til for å bedre situasjonen, er å se<br />

til at kadettmaterialet blir mer forskjelligartet.<br />

Et større mangfold krever igjen et<br />

målrettet arbeid med organisasjonskulturen<br />

for at mangfoldet skal kunne komme<br />

til nytte. Jeg leser også Nissestad slik at<br />

dominerende adferdsstiler hemmer snarere<br />

enn fremmer en ønsket organisasjonskultur,<br />

en moden kultur.<br />

«FORSVARET HAR ETTER MIN<br />

OPPFATNING TAPT HEGEMONIET<br />

INNEN LEDERUTVIKLING DE<br />

SISTE 20-30 ÅRENE»<br />

Ledelsesforskningen har ikke klart å<br />

påvise et sett ideelle lederegenskaper.<br />

Likevel er det åpenbart at en del karakteregenskaper<br />

er etterspurt og andre ikke<br />

ved rekruttering av kadetter.<br />

Eksempelvis initiativrikdom. I passende<br />

grad er det positivt. For mye kan føre til<br />

dominans og slik bli en utilsiktet bivirkning<br />

av et ellers kanskje fornuftig utvelgelseskriterium.<br />

Gjennom mangel på<br />

mangfold har vi skapt en organisasjon<br />

som er uniform og selvbevarende.<br />

Dermed har vi langt på vei valgt bort innovasjonsevne<br />

og evne til kritikk innenfra.<br />

Forsvaret har etter min oppfatning tapt<br />

hegemoniet innen lederutvikling de siste<br />

20–30 årene og ser etter omdømmet ut til<br />

å være på tur ned fra pallen. Det er trist.<br />

Trolig er det forskning og nye ideer som<br />

skal til for å gjenreise den tapte æren.<br />

Derfor er det utrolig positivt at det har<br />

vært takhøyde nok ved SKSK til at<br />

Nissestad har fått utføre arbeidet sitt der.<br />

Skolesjefen, kommandør Thomas<br />

Wederwang, har all ære av dette og av sin<br />

nøkterne og konstruktive reaksjon på resultatene<br />

av Odd Arne Nissestads arbeid.<br />

Orlogskaptein Erik Irgens,<br />

forbundsstyremedlem i Norske<br />

Reserveoffiserers Forbund<br />

min<br />

mening<br />

Wilhelm Collett (26),<br />

fenrik, Oslo:<br />

Ja, selvfølgelig. Og jeg<br />

synes våre elbiler bør<br />

være fra Think, for å<br />

hjelpe den produsenten<br />

på beina igjen. Forsvaret kan<br />

spille en viktig rolle for å bidra til<br />

at næringslivet går godt.<br />

Tillitsmannsordningen i Forsvaret<br />

Silje Myhre Agledal<br />

Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet<br />

meniges<br />

mening<br />

Voksenopplæringens fremtid<br />

Voksenopplæringen (VO) har i all tid hatt en uvurderlig<br />

betydning for de vernepliktige inne til førstegangstjeneste.<br />

Hos VO har soldater hatt mulighet til å ta<br />

forskjellige fag for å styrke sin kompetanse, andre soldater<br />

har valgt benytte VO til å ta kjørekort av ulike slag,<br />

jegerprøven og jobbsøkerkurs. Alle disse tilbudene er<br />

viktig for soldatene.<br />

Det er et større fokus nå enn tidligere på at VO skal gi<br />

tilbud til nye målgrupper. Det ser ikke<br />

Tillitsmannsordningen (TMO) som et problem, men vi<br />

ser med skepsis på at ansvarsområdene til VO øker uten<br />

at det følger midler med utvidelsen. Innføringen av studiepoengsordningen<br />

er et område de allerede tatt på seg<br />

et større ansvar enn det de var tillagt, noe Forsvaret kan<br />

være meget glad for. Et annet ansvarsområde VO har tatt<br />

på seg, er at de i større grad ønsker å gi grenaderer og annet<br />

befal et tilbud om etter- og videreutdanning. For<br />

TMO er det viktigste at primærmålgruppen – de som er<br />

inne til førstegangstjeneste – får et like tilfredsstillende<br />

tilbud som tidligere. En kan stille spørsmål ved om de er<br />

i stand til dette på en like god måte med økte ansvarsområder,<br />

samtidig som de opplever stadige kutt i stillinger.<br />

«VI SER MED<br />

SKEPSIS PÅ AT<br />

ANSVARSOMRÅ-<br />

DENE TIL<br />

VOKSENOPPLÆ-<br />

RINGEN ØKER<br />

UTEN AT DET<br />

FØLGER NOEN<br />

MIDLER»<br />

I Forsvarsbudsjettet for 2009 er<br />

ikke VO nevnt slik de har vært tidligere,<br />

hvor det har vært presisert<br />

at det skal tildeles øremerkede<br />

midler for utdanningstilbud til vernepliktige<br />

inne til førstegangstjeneste.<br />

Også her kan vi stille spørsmål<br />

ved om man i en presset økonomisk<br />

situasjon vil prioritere å gi<br />

soldatene det samme tilbudet som<br />

de har fått tidligere.<br />

TMO håper at Forsvaret ser på VO<br />

som en viktig kanal for å gi soldater<br />

en kompensasjon for tap av utdanning<br />

og yrkespraksis som følge<br />

av førstegangstjenesten. VO er en<br />

viktig kanal for Forsvaret å vise at de tar samfunnsansvaret<br />

ovenfor de førstegangstjenestegjørende på alvor.<br />

Dette gjør de gjennom å kompetanseheve soldater som<br />

skal tilbake til det sivile liv, et sivilt liv hvor de vil møte<br />

utfordringer både på arbeidsmarkedet og ved ulike utdanningstilbud.<br />

Til syvende og sist så handler det om at Forsvaret også i<br />

fremtiden må verdsette VO for den betydningen den har<br />

for landets soldater, og gi de soldatene et utdanningstilbud<br />

de fortjener.<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009 61


62<br />

sport<br />

& friluft<br />

Ny skredskala innført<br />

83 kartblad får nå den nye internasjonale<br />

skredfareskalaen.<br />

– Forsvarets gamle skala fra 0 til 4 begynte<br />

med 0 på barmark. Den internasjonale skalaen er<br />

fra 1 til 5, men med snødekket mark på alle nivåer.<br />

Selv om Forsvarets skala er gammel, måtte vi på ett<br />

tidspunkt gå over til den internasjonale for å unngå<br />

forvirring, sier major Jo Gunnar Ellevold ved<br />

Forsvarets vinterskole.<br />

Øvingsområder. Det er Norges Geotekniske<br />

Institutt som har utarbeidet de 83 kartbladene med<br />

nytt skredpåtrykk på baksida. Og Forsvaret har prioritert<br />

områder hvor det øves mye, som i Troms og<br />

Finnmark, Snøhetta, deler av Vestlandet og<br />

Setesdal.<br />

Framsida av kartene er uendret og viser hvor<br />

skred kan løsne og hvor utløpsområder vil være.<br />

Skalaen på baksida forteller om ferdsel i bratte områder<br />

kan være tillatt, avhengig av skredvarslene<br />

som gjelder de aktuelle dager. Både faregrad 4 og 5<br />

forbyr ferdsel i de områdene som er skravert lilla på<br />

kartet.<br />

Viktige kart. – På vinterøvelsen i Troms i mars skal<br />

det bare brukes kart med ny skredskala. Vi har derfor<br />

prioritert kartblad nord for Setermoen. Nå ligger<br />

300 000 kart klar til bruk fordelt på 25 kartblad, sier<br />

major Frank Due Halvorsen ved Forsvarets militærgeografiske<br />

tjeneste.<br />

I snitt fornyes kartene hvert sjuende år, og mindre<br />

revideringer gjøres også på framsida. Kart er fersk -<br />

vare og koster bare et par kroner å produsere for<br />

Forsvaret, selv om butikkprisen for et brettet og<br />

nokså identisk sivilt kart er en hundrelapp. En drøy<br />

halv million kart forbrukes årlig av Forsvaret.<br />

– Bruken av papirkart går opp, selv om mange<br />

bruker elektroniske kart, sier Halvorsen.<br />

Det bare er Forsvaret som utgir skredkart, selv<br />

om den samme informasjonen også finnes på<br />

Internett.<br />

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />

NY SKALA: Sersjant Anders Ekren i<br />

∞ Sambandsbataljonen på Bardufoss må nå<br />

venne seg til en ny skredskala. Foto: TORBJØRN LØVLAND<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

TESTER SKO: Ved Idrettshøgskolen<br />

testes nå sko fra tre<br />

leverandører for å finne ut<br />

hvilke sko Forsvaret skal kjøpe.


SKOR SEG<br />

for deg<br />

60 personer skor seg nå for<br />

deg og meg. De skal finne<br />

Forsvarets nye joggesko.<br />

Forsvaret skal bruke inntil 25 millioner kroner<br />

på nye joggesko de neste tre årene.<br />

– Går alt helt knirkefritt, kan vi ha de første skoene<br />

på plass like over påske, sier kaptein Kai<br />

Magne Mauseth i Forsvarets logistikkorganisasjon<br />

(Flo).<br />

Inne- og utesko. Ved årsskiftet gikk rammeavtalen<br />

med skoprodusenten New Balance ut etter fem år.<br />

– Forsvarsgrenene har sagt at de vil bruke penger<br />

på både inne- og utesko. Dermed var det naturlig<br />

å sette i gang en ny anbudsrunde, sier<br />

Mauseth, som koordinerer arbeidet med skoinvesteringen.<br />

Egne innesko har aldri vært en del av soldatenes<br />

utstyr. De har fått utdelt ett par allround joggesko<br />

som har egnet seg best til utendørs bruk. Det blir<br />

det altså nå en forandring på.<br />

– Vi har stilt ganske høye krav i konkurransegrunnlaget,<br />

og nå står det mellom de tre leverandørene<br />

Adidas, New Balance og Asics, sier<br />

Mauseth.<br />

Blant kravene som stilles, er at det skal leveres<br />

sko både til folk med såkalt normalpronering og<br />

overpronering. Dette dreier seg om brukernes løpestil,<br />

om hvordan de lander på føttene i hvert<br />

steg. Dette kravet har medført at to av leverandørene<br />

tilbyr to ulike modeller utesko, mens den<br />

tredje har laget en modell som skal passe til begge<br />

løpestiler.<br />

– Hele fire av ti overpronerer når de løper, derfor<br />

er det viktig å kunne tilby også disse personene<br />

riktige sko, sier Rune Hageberg, testansvarlig ved<br />

Forsvarets institutt ved Norges Idrettshøgskole<br />

(NIH/F).<br />

Liker skoene. – Dette er veldig gode sko. Spesielt<br />

det ene paret, sier kaptein Jørgen Weidemann<br />

Eriksen, en av dem som tester utesko.<br />

Forskningsoffiseren ved NIH/F kaller seg en aktiv<br />

mosjonist som går mye på ski og løper orientering.<br />

Han vil foreløpig ikke røpe hvilke sko han liker<br />

best, men han mener generelt at alle skoene er<br />

sterke kandidater.<br />

– Dette er sko jeg gjerne kunne ha kjøpt i butik-<br />

ken til eget bruk, sier Weidemann Eriksen.<br />

Under testingen blir han og de andre medvirkende<br />

pålagt å løpe på både asfalt, grus/terreng og<br />

snø. For testing av innesko skal det spilles ballspill,<br />

helst fotball, for å finne ut hva skoene tåler.<br />

Alle sko som testes skal minimum benyttes åtte<br />

ganger.<br />

Kvalitet viktigst. Mens Flo tar seg av selve anskaffelsen,<br />

er det Forsvarets folk ved Idrettshøg -<br />

skolen som styrer den praktiske uttestingen.<br />

– Vi fikk sko fra to av leverandørene rett før jul,<br />

og fra den tredje rett etter nyttår. I midten av februar<br />

vil testpersonene være ferdige med sin jobb,<br />

forklarer Rune Hageberg.<br />

«DETTE ER SKO JEG<br />

GJERNE KUNNE HA<br />

KJØPT I BUTIKKEN<br />

TIL EGET BRUK»<br />

JØRGEN WEIDEMANN ERIKSEN,<br />

SKOTESTER FOR FORSVARET<br />

Han forsikrer at testpersonene er godt kvalifiserte<br />

for oppgaven. Inneskoene testes av om lag 30<br />

studenter ved Idrettshøgskolen. Uteskoene testes<br />

av militært personell som er aktive innen militær<br />

idrett og av en del sivile som er aktive løpere. Test -<br />

personene skal fylle ut tilbakemeldingsskjemaer<br />

som Hageberg vil analysere. Til slutt skal alle sko<br />

som er blitt testet, leveres tilbake til testansvarlig<br />

slik at han kan vurdere slitasjeskader skoene måtte<br />

være påført. På bakgrunn av tilbakemeldingene<br />

kommer Hageberg til å utarbeide en rapport om<br />

kvaliteten på de ulike skoene. Denne rapporten<br />

vil Flo bruke når det endelige valget av leverandør<br />

skjer. Kvalitet vektlegges noe mer enn pris, i et<br />

forhold på 60:40.<br />

– Vi mener kvalitet må telle mer enn pris, men<br />

vi kan naturligvis ikke gå helt bananas prismessig<br />

heller, sier Mauseth i Flo.<br />

LEIF INGE SKAGEMO lis@fofo.no<br />

Foto: ARNE FLAATEN<br />

helse &<br />

kosthald<br />

Månadens tips<br />

■ Helse- og treningsterapeut<br />

Torunn Hammersland er tidlegare<br />

verdsmeister i marinefemkamp.<br />

„<br />

Fotballskade<br />

For to månadar sidan då eg spelte<br />

fotball med borna, fekk eg ein skikkelig<br />

strekk i baksida av låret. Eg skal<br />

no byrje å trene igjen. Kva kan eg<br />

gjere for å unngå å slå opp att skaden?<br />

Karsten<br />

Hei! For det første vil eg råda deg<br />

å alltid varme godt opp i førekant<br />

av aktiviteten. Varm muskulatur er<br />

meir tøyeleg og difor mindre utsett<br />

for skadar enn det kald muskulatur<br />

er. Å tøye baksida av låret<br />

(hamstring) i etterkant av trening,<br />

er også lurt, då det i etterkant av<br />

ein stor strekkskade har vorte<br />

danna arrvev i muskulaturen.<br />

Arrveven er mindre fleksibelt enn<br />

resten av muskelveven, og vil difor<br />

kunne redusere rørsla til muskelen.<br />

For å kunne førebyggje ei ny<br />

strekk i hamstring, kan du gjere<br />

øvinga «nordic hamstring» eit par<br />

gonger i veka. Øvinga utførast i<br />

kneståande med ein makker ståande<br />

bak som stabiliserer beina<br />

dine. Len deg fram i roleg tempo,<br />

fokuser på å halde heile kroppen<br />

strak. Hold igjen så godt du klarar<br />

med hamstring, og fall roleg mot<br />

golvet. Ta i mot med hendene. Når<br />

du har nådd golvet skyv du deg<br />

opp i utgangsstilling att. Øvinga er<br />

krevjande, så ver forsiktig i starten.<br />

Begynn med to sett med fem<br />

repetisjonar i starten og utvid<br />

gradvis til tre sett på 8–12 repetisjonar.<br />

Lukke til<br />

Torunn<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

63


64<br />

POKALEN<br />

Kandidater til Fs idrettspokal er utøvere/lag<br />

som har levert særdeles gode resultater for Norge<br />

primært innenfor internasjonal militær idrett, sekundært<br />

innenfor militære idretter som kun arrangeres<br />

nasjonalt. Prisen deles ut etter en helhetsvurdering<br />

gjort av redaksjonen i F med støtte av<br />

Forsvarets institutt ved Norges idrettshøgskole.<br />

Verdens beste<br />

Under militært VM ble hun<br />

kåret til mesterskapets beste<br />

rifleskytter. Treneren tror hun<br />

bare vil bli bedre.<br />

– Å bli kåret til beste kvinnelige rifleskytter<br />

under militært VM og å vinne laggull under<br />

samme mesterskap er nok årets idrettslige høydepunkt<br />

for meg, sier den 30-årige storskytteren.<br />

Mange titler. Allerede i 1996, året før hun tok<br />

Heimevernets utskrevne befalskurs, ble Olssen<br />

tatt inn på det militære skytelandslaget,<br />

Forsvarets skyteutvalg. Da hadde hun allerede<br />

konkurrert aktivt i aldersbestemte klasser siden<br />

1990 – og fått med seg flere NM-titler. Nå er hun<br />

i den absolutte verdenstoppen. Se bare på noen<br />

av resultatene fra året som gikk: Beste rifleskytter<br />

militært VM, individuelt sølv halvmatch<br />

militært VM, ett laggull og ett lagsølv i militært<br />

VM, militær nordisk mester halvmatch, norgesmester<br />

halvmatch, norgesmester 60 liggende, to<br />

bronsemedaljer i Europacupfinalen.<br />

– 2008 ble et veldig bra år for meg, spesielt<br />

med VM og nordisk. Men jeg klarte dessverre<br />

ikke å nå målene mine i OL i Beijing, til tross for<br />

at jeg var i mitt livs form. Det var nok for mye<br />

nerver inne i bildet, sier hun om mesterskapet<br />

hvor 27. plass ble beste resultat.<br />

Erfaring viktig. Ståle Larsen er Olssens trener<br />

på det militære landslaget. Han synes det var en<br />

fortjent pris, og ekstra moro fordi hun er yrkestilsatt<br />

offiser.<br />

– Med sine topplasseringer i VM og nordisk, i<br />

tillegg til OL-deltakelse, viser hun at hun er en<br />

skytter på et meget høyt nivå, skryter treneren.<br />

– Å ta medaljer og å bli kåret til beste kvinnelige<br />

rifleskytter i et militært VM er nok en større<br />

prestasjon enn mange tror. De fleste skytterne<br />

i verdenstoppen fra andre land er ansatt som<br />

skyttere på heltid i sine lands forsvar.<br />

Konkurrentene er dermed stort sett de samme,<br />

enten det er i OL eller et militært mesterskap.<br />

Larsen mener eleven hans fortsatt kan bli bedre.<br />

– Skyttere blir gjerne bedre med årene. Nå har<br />

Gyda fått erfaring fra store konkurranser som<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

Gyda Ellefsplass Olssen er historiens sjette<br />

pokalvinner.<br />

Tidligere vinnere er:<br />

2003: Øystein Sylta (militær femkamp)<br />

2004: Lars Berger (skiskyting)<br />

2005: Tor Halvor Bjørnstad (skiskyting)<br />

2006: Torunn Hammersland (marinefemkamp)<br />

2007: Hans Kristian Wear (skyting)<br />

ÅRETS IDRETTSNAVN ER GYDA ELLEFSPLASS OLSEN:<br />

OL. Dersom hun har motivasjon har hun på<br />

ingen måte nådd sin egen topp ennå, lover majoren.<br />

Tidkrevende. For å hevde seg i verdenstoppen<br />

går det mye tid.<br />

– Før OL lå jeg på rundt 800 timer effektiv treningstid.<br />

I tillegg kommer klargjøring av utstyr<br />

og slikt. Det er jo ganske mye når jeg i tillegg<br />

jobber i full stilling i Forsvarets logistikkorganisasjon<br />

(Flo), sier Olssen som anslår at hun i<br />

2008 hadde opp mot 200 reisedøgn.<br />

– Hvordan får du tiden til å strekke til? Du har<br />

jo blant annet jobbet i det ganske hektiske kampflyprosjektet?<br />

PS!<br />

Skytteren Vebjørn Berg oppnådde<br />

så å si like plasseringer som<br />

Olssen i militært VM. Samtidig<br />

gjorde han det betydelig bedre<br />

enn henne i OL. Men ettersom OLskytingen<br />

ikke er militær idrett ble<br />

Olssens tittel som beste kvinnelige<br />

rifleskytter avgjørende i Fs kåring.<br />

– Jeg bruker mye av feriedagene mine i forbindelse<br />

med konkurranser. Ellers pleier jeg å få<br />

idrettspermisjon til de store mesterskapene og<br />

til verdenscup-konkurransene. Men det er ingen<br />

tvil om at det har vært hektisk og jeg har<br />

ikke hatt mange fridager, akkurat.<br />

Samtidig mener hun at hun er heldig som har<br />

Forsvaret som arbeidsgiver.<br />

– Det hadde nok vært mye vanskeligere for<br />

meg å satse så hardt som jeg har gjort dersom<br />

jeg hadde jobbet i det sivile næringslivet.<br />

LEIF INGE SKAGEMO lis@fofo.no<br />

Foto: ARNE FLAATEN<br />

∞<br />

BLINKSKUDD:<br />

Gyda Ellefsplass<br />

Olssen ble kåret<br />

til beste kvinnelige<br />

rifleskytter<br />

under militært<br />

VM. Dermed ble<br />

hun også årets<br />

idrettsnavn<br />

i Forsvaret.<br />

Foto: ARNE FLAATEN


kultur<br />

Flyteknikerne i Luftforsvaret har<br />

neppe gått på språkkurs i The<br />

Julekalender, men det finnes noen likhetstrekk<br />

i måten å blande norske og<br />

engelske ord på, må lektor Wenche S.<br />

Hardeland (bildet) medgi.<br />

Hun underviser i teknisk engelsk ved Luftforsvarets<br />

befalsskole på Kjevik og synes utsagnet «Vi får ikke<br />

fjula fly 683 i shelter 504 fordi vi har våpensnag» er et<br />

godt eksempel på blandingen. Uttalelsen hørte hun<br />

fra en kampflytekniker i Bodø.<br />

– Jeg er ikke overrasket over at engelske ord brukes i<br />

et fagmiljø på denne måten, sier hun.<br />

Wenche Hardeland har nemlig gjort en undersøkelse<br />

blant teknisk fagpersonell i Luftforsvaret for å se<br />

i hvilken grad engelske ord ble brukt muntlig som om<br />

de var norske. Og da passet det godt at hun selv leverte<br />

en masteroppgave om temaet. Der har hun sett på<br />

ordbruk og hvordan den er tilpasset grammatikk,<br />

bøyning og dialektform.<br />

– Mange teknikere<br />

i undersøkelsen<br />

snakker bodø -<br />

dialekt og vil<br />

kunne si «æ<br />

ska ut og fjul<br />

flyet», men<br />

Våpenteknisk<br />

tjeneste i<br />

Hæren<br />

Johs Aarsand<br />

og Arild Svein<br />

Bakken<br />

463 sider<br />

Språktips:<br />

Tema: Og eller å?<br />

EKSEMPEL: Jeg<br />

skal sitte og skrive.<br />

Her står da verbet<br />

«skrive» i infinitivsform,<br />

hvorfor ikke<br />

«å skrive»?<br />

Ord fra en teknolektiker<br />

Illustrasjon: ODDMUND MIKKELSEN<br />

Viktig historisk bidrag<br />

Avviklingen av den gamle felthæren ble ledsaget<br />

av en «flom» av historiebøker/nekrologer som i stor<br />

grad fokuserte på avdelinger og kommandoer, og i<br />

mindre grad på forsyningsapparatet som skulle få<br />

dette til å fungere.<br />

Denne boken representerer et meget viktig bidrag til at<br />

historien om vår nedlagte felthær blir komplett. Boken<br />

er en gjennomgang av våpenteknisk tjeneste i Hæren fra<br />

1487 til i dag med hovedvekt på perioden 1940–2004, og<br />

gir en grundig dokumentasjon med en fin blanding av<br />

historikk, personlige inntrykk og fakta. Boken er godt<br />

illustrert og har en meget informativ vedleggsdel.<br />

FORKLARING: Det er to handlinger som må ses i<br />

sammenheng: Jeg skal både sitte og skrive. I motsetning<br />

til: Jeg skal huske å gjøre det. Kommer du over andre setninger,<br />

der du er i tvil, ta «fortidstesten» – gjør setningen<br />

om til fortid: Jeg satt og skrev. Da ser du at verbet endrer<br />

seg til «skrev». Da er det liten tvil om og-bruk. Hvis du likevel<br />

er å-fantast, bruk preposisjonstrikset: Jeg skal sitte<br />

for å skrive. Plutselig ble å-bruken riktig, selv i fortid: Jeg<br />

satt for å skrive - ikke like elegant og en litt annen valør i<br />

betydningen. Vekten er lagt på hovedhandlingen.<br />

andre ville si «fjule flyet», forklarer Hardeland.<br />

Hun har stor forståelse for at spesielle ord knyttet til<br />

et fagområde brukes på denne måten og vil ikke insistere<br />

på at man skal finne norske oversettelser. Hun vil<br />

heller definere det som en teknolekt, et begrep som<br />

brukes om fagspråk.<br />

– En oversettelse kan bli både tungvint og upresis,<br />

og til syvende og sist kan det handle om flysikkerhet,<br />

forteller hun.<br />

Hun vet at mange teknikere får engelske faguttrykk<br />

i ryggmargen, først og fremst på jobben.<br />

– Likevel, noen forteller meg at de gjerne fjuler bilen<br />

sin og hjelper kona med snag på symaskinen.<br />

JAHN RØNNE jr@fofo.no<br />

Ordkilden<br />

Spesielt spennende er det å lese om reetableringen<br />

av hæren i Storbritannia og gjennoppbyggingen i<br />

Norge etter krigen.<br />

Boken avsluttes med betraktninger rundt overgangen<br />

til Forsvarets logistikkorganisasjon og fremtidens behov<br />

for våpenteknisk kompetanse.<br />

Selv om hovedvekten er lagt på våpentekniske forhold,<br />

har boken mye god generell historie om Hæren.<br />

Boken er ikke helt lettlest, men er et meget verdifult<br />

historisk supplement til annet stoff skrevet om Hæren<br />

etter krigen.<br />

Erik Ianke<br />

språket<br />

Ny spalte!<br />

Velkommen til en ny<br />

spalte i F. Har du forslag<br />

til innhold – send<br />

e-post til jr@fofo.no<br />

bandolær (gj. tysk og fransk<br />

fra katalansk, bånd), skulderrem<br />

til å bære våpen, patronveske<br />

eller tromme.<br />

Vi spør<br />

Morten Aune, informasjons- og<br />

kommunikasjonskonsulent i<br />

Vernepliktsverket:<br />

Hvor befinner ordboken seg?<br />

– Jeg har den i hyllen og den er på<br />

nynorsk. Ellers bruker jeg internett.<br />

Hvilket kurs ville du valgt?<br />

1) Skriv og bli forstått<br />

2) Stor eller liten bokstav, og andre<br />

grammatikalske nøtter<br />

3) Referat- og saksbehandlernorsk<br />

– Det må bli det siste. Der føler jeg<br />

at jeg har mest å hente.<br />

Hvilket hjelpemiddel vil du<br />

bruke, hvis du ikke har tilgang<br />

til internett, om du skal skrive<br />

navnet til Natos generalsekretær?<br />

a) hukommelsen - b) ringe en venn -<br />

c) bla gjennom aviser og tidsskrifter<br />

– Her ville jeg valgt å bla. Ingen jeg<br />

kjenner ville jeg ha stolt helt på.<br />

omtale<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

65


66<br />

Erlend Larsen:<br />

Libanon<br />

E-forlag 2008<br />

250 sider<br />

Vals med Bashir<br />

Israel 2008<br />

Regi, manus og produksjon: Ari Folman<br />

Lengde: 1t og 27min<br />

Kinopremiere: 20. februar<br />

Null glamour – bare krig<br />

– Jeg bombet Beirut hver<br />

omtale dag, synger unge israelske<br />

menn i stridsvogner og skyter<br />

på det som måtte bevege seg.<br />

Uten filter tar den selvbiografiske<br />

animasjonsdokumentaren «Vals med<br />

Bashir» oss med til den første Libanon-krigen<br />

– til 1982 – da Israel invaderte Libanon<br />

etter mange år med bomber fra libanesisk<br />

territorium og satte kurs mot hovedstaden<br />

Beirut. Der ble israelske soldater vitner til<br />

en massakre hvor kristne falangister drepte<br />

nærmere 3 000 palestinere i flyktningleirer<br />

– for å hevne drapet på Bashir Gemayel, lederen<br />

for falangistmilitsen. Mer enn 20 år<br />

senere ser filmprodusent Ari Falmon tilbake.<br />

Han var selv israelsk soldat og vitne til massakren,<br />

men husker ingenting. I filmen tar<br />

han oss med tilbake til krigen – sett fra perspektivene<br />

til svært unge israelske soldater<br />

på leting etter terrorister. Så kommer også<br />

Falmons egne minner tilbake.<br />

«Vals med Bashir» er en sterk skildring av<br />

krig og bruken av 2 300 illustrasjoner – som<br />

er satt sammen til animasjon –gjør ikke soldatenes<br />

opplevelser mindre tydelige eller<br />

ekte. Tvert imot. Illustrasjonene speiler krigens<br />

brutalitet – på en svært personlig måte.<br />

De viser hvordan ofrene så altfor ofte er<br />

sivile og hvor meningsløs en krig kan virke,<br />

kanskje spesielt for dem som står midt oppe<br />

i den. I «Vals med Bashir» møter vi unge<br />

menn som skyter på folk de ikke kjenner,<br />

blir skutt av folk de ikke kjenner og reiser<br />

hjem etter krigen og aller helst vil glemme,<br />

men som rett og slett ikke klarer.<br />

OLE KÅRE EIDE toke@fofo.no<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

En del unøyaktigheter<br />

Dette er en meget leseverdig og<br />

lærerik bok med god og oversiktlig<br />

framstilling av landets historie.<br />

Forfatteren beskriver hvordan<br />

Libanon ble drevet ut i langvarig<br />

krig som både har hatt en intern og<br />

en regional karakter. Framstillingen<br />

av borgerkrigene er grundig, men<br />

en kan lett bli sliten av alle de skiftende<br />

fiender og allianser når de<br />

omtale<br />

TUNGT LØFT: Store<br />

filmruller blir byttet<br />

ut med datafiler når<br />

kinoene digitaliseres.Velferdsoffiser<br />

Han Tore S.<br />

Christensen måtte<br />

kjøre 20 kilo «Død<br />

Snø» til Tromsø.<br />

Foto: TORBJØRN LØVLAND<br />

ikke blir satt inn i en større<br />

sammenheng. Her er det også noen<br />

unøyaktigheter, som når Kataëb og<br />

falangister omskrives som to ulike<br />

militser, mens det dreier seg om ett<br />

og samme politiske parti som etter<br />

hvert også dannet en militær avdeling.<br />

Det burde også være slutt på å<br />

gi falangistene ensidig skylden for<br />

massakrene i Sabra og Chatila, siden<br />

den israelske Kahn-rapporten<br />

Velferdsoffiser Han Tore S. Christensen<br />

måtte egenhendig kjøre 20 kilo «Død Snø» til<br />

Tromsø etter førpremieren på nazi-zombiefilmen<br />

på Skjold 7. januar. Filmen skulle dagen<br />

etter vises for pressen i Tromsø. Slike transporter<br />

er slett ikke uvanlig, og kinosjefen på<br />

Skjold ser fram til den dagen han bare laster<br />

ned filmene digitalt.<br />

– Vi jobber med sikte på at våre militære<br />

kinoer skal bli digitale; vi har i prinsippet<br />

sagt ja til det. Overgangen må gjøres samtidig<br />

som sivile kinoer legges om i regi av<br />

bransjeorganisasjonen Film & Kino – kanskje<br />

med oppstart allerede i år, sier major<br />

Kjell Ødegård, fagansvarlig kino i<br />

Velferdstjenesten.<br />

la ansvaret på den israelske invasjonsstyrken.<br />

Boken er lettlest, men bruken av<br />

engelsk er tilsynelatende tilfeldig,<br />

som The Lebanese Front, Leb Army<br />

og The War of the Camps. Positivt<br />

er vakre bilder, gode kart og tabeller.<br />

En større del er naturlig nok viet<br />

den norske deltakelsen i Unifil. Her<br />

er forfatteren selv til stede i skil-<br />

Ruller’n<br />

Tunge filmer blir tunge filer når Forsvarets<br />

kinoer i løpet av et par år er digitalisert.<br />

Bra kvalitet. Ringen kino i Oslo er digital,<br />

og det gjøres forsøk andre steder i landet,<br />

som i Tromsø og i Alta. Om få år vil det<br />

sannsynligvis være slutt på 35 millimeter<br />

spillefilmer, og derfor vil en digitalisering<br />

presse seg fram.<br />

– Foreløpig sendes eksterne harddisker i<br />

posten, fordi det er mye hysteri rundt sikkerheten.<br />

Men vi sender film på fiberlinje<br />

mellom Tromsø og Alta, og det tar tre–fire<br />

timer å laste over en spillefilm. Både bildet,<br />

lyden og tekstingen blir bedre med digital<br />

visning, og vi sparer ei stilling, sier teknisk<br />

leder Rune Karolius i Aurora kino.<br />

Det finnes også en digital bygdekino, og<br />

takket være en velstående bransjeorganisa-


dringen. Han reflekterer over tapte<br />

liv i fredens tjeneste og traumer<br />

og senskader som har gjort livet<br />

vanskelig for mange av veteranene.<br />

Det skinner igjennom en frustrasjon<br />

over at mandatet ikke helt<br />

svarte til den situasjonen de var<br />

satt til å vokte. Det kunne forfatteren<br />

ha utdypet enda mer.<br />

Kari Karamé, Seniorforsker NUPI<br />

ut<br />

sjon blir Norge trolig ett av de første landene<br />

som går over til digital kino.<br />

Sene premierer. – Det må gjøres investeringer<br />

i form av servere og linjer. Men vi<br />

sparer transport, og kan få nye filmer raskere<br />

ut til små kinoer. Selve visningen blir<br />

enklere og kvaliteten<br />

bedre. Digitalisering<br />

åpner også for nye<br />

muligheter, som eksempelvis<br />

overføring<br />

av opera og konserter,<br />

sier Ødegård.<br />

En liten militær kino<br />

som på Skjold må nå ofte vente<br />

mange uker på nye filmer. For eksempel<br />

kom Max Manus ikke før 23. januar, en<br />

drøy måned etter premieren i de store byene.<br />

– Kanskje vi da slipper å oppleve filmene<br />

på dvd før vi får dem, antyder løyt-<br />

Riktige svar i<br />

reise konkurransen<br />

i nr. 12:<br />

1. 1920<br />

2. Sulejman Pasha<br />

3. 1985<br />

4. Georg Kastriota<br />

5. 1991<br />

Vinner av<br />

reisesjekk er:<br />

Sigfred Karlsen,<br />

Stokmarknes.<br />

«SELVE VISNINGEN BLIR ENKLERE,<br />

OG KVALITETEN BEDRE»<br />

HAN TORE S. CHRISTENSEN, VELFERDSOFFISER<br />

nant Christensen, som personlig ga «Død<br />

Snø» terningkast fem. Blod og nazi-gjenferder<br />

falt i smak hos publikum.<br />

Deler av «Død Snø» er innspilt på Film<br />

Camp – den tidligere ingeniørleiren på<br />

Skjold, og alle filmer som er innspilt der,<br />

skal ha tidlig visning på Skjold. I mars er<br />

det premiere på en<br />

film hvor soldater<br />

fra Skjold er statister.<br />

Men om Skjold<br />

har eget filmselskap<br />

og kanskje<br />

kan titulere seg<br />

som filmbataljonen, er kinoen her trolig<br />

den minst moderne av de seks militære<br />

kinoene i Norge. Derfor planlegges også<br />

en oppgradering for 15 millioner kroner<br />

av det vernede kinobygget.<br />

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />

Riktige svar i kultur -<br />

konkurransen i nr. 12:<br />

1. 1996<br />

2. Ida Nikoline Lie Lindebrække<br />

3. Vi vil oss et land<br />

4. Maximo Guillermo Manus<br />

5. Løytnant<br />

Vinner av Max Manusbøker<br />

er:<br />

Ståle Løvseth, Inger Karin Kvam,<br />

Knut Haugland, Ingvild Teksle<br />

Gurigard og Per-Ola Haugen.<br />

Visste du?<br />

■ Det er seks<br />

militær kinoer i<br />

Norge. De ligger<br />

på Skjold,<br />

Bardufoss,<br />

Setermoen, i<br />

Garnisonen i Sør-<br />

Varanger,<br />

Garnisonen i<br />

Porsanger og på<br />

Madla.<br />

nye<br />

bøker<br />

I krig for fred. 12 personlige fortellinger fra<br />

Koreakrigen til Afghanistan.<br />

Forfatter Haakon Bull-Hansen, Kagge forlag 2008,<br />

292 sider.<br />

Boken rommer fortellinger om hvordan en rekke nordmenn<br />

har opplevd FN-oppdrag. Her møter vi folk både i<br />

Kongo, i Midtøsten og på Balkan.<br />

Hardt styrbord. Glimt fra norsk sjøkrigshistorie.<br />

Max Hermansen (redaktør), Sjømilitære Samfunds<br />

Forlag 2008, 192 sider.<br />

Første bok i en planlagt serie med artikler fra norsk sjøkrigshistorie.<br />

Denne innholder ni artikler og spenner i tid<br />

over nesten 300 år.<br />

Flukten fra Holocaust. Vi skal plukke poteter.<br />

Forfatter Irene Levin Berman, Orion Forlag 2008, 247<br />

sider.<br />

En fortelling om familiemedlemmers skjebne under andre<br />

verdenskrig. Oslojenta Irene kom seg i sikkerhet fire<br />

år gammel, men fire onkler, en tante, en fetter og en kusine,<br />

den eneste jødiske familien i Ålesund, ble bare borte.<br />

Norge under okkupasjonen 1940 – 1945.<br />

Forfatter Chr. A. R. Christensen, Orion Forlag 2008,<br />

159 sider.<br />

En revidert utgave av en dokumentarisk bok for ungdom<br />

med fremstilling av det viktigste i hendingsforløpet<br />

fra okkupasjonen til frigjøringen.<br />

Medicine on board. Handbook for seafarers and<br />

maritim academies. Forfattere: Aksel Schreiner og<br />

Leif Aanderud, Fagbokforlaget 2008, 229 sider.<br />

En førstehjelpsbok med en grei oversikt over enkel medisinsk<br />

undersøkelse og behandling til sjøs.<br />

Agent Zigzag. Forfatter Ben Macintyre. Schibsted<br />

forlag 2008. 374 sider.<br />

Eddie Chapman satt fengslet på Jersey da tyskerne okkuperte<br />

kanaløyene sommeren 1940. Han tilbød seg å<br />

være tysk spion. Han endte med å tjene både briter og<br />

tyskere.<br />

Rødt mytteri. Elleve skjebnedøgn på slagskipet<br />

Potemkin, Forfatter Neal Bascomb, Schibsted Forlag<br />

2008, 448 sider.<br />

I juni 1905 gjorde mannskapet på slagskipet Potemkin<br />

i den russiske Svartehavsflåten mytteri. Planen var å<br />

styrte tsar Nikolai 2. og hans regime.<br />

I keiserens navn. Japans brutale krig 1937 - 1945.<br />

Forfatter Laurence Rees, Schibsted Forlag 2008, 170<br />

sider.<br />

Bok om hvordan Japan forsøkte å legge hele Øst- og<br />

Sørøst-Asia under seg, men som det ble satt en stopper for<br />

med USAs atombomber over Hiroshima og Nagasaki.<br />

Den musikalske bøddel. Reinhard Heydrich og<br />

Det tredje riket. Forfatter Knut Kristoffersen,<br />

Arneberg forlag 2008, 325 sider.<br />

Fortellingen om arkitekten bak nazistenes sikkerhetstjeneste.<br />

En bok om en opportunist, sannsynligvis en mann<br />

med en pervers form for idealisme.<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

67


68<br />

miks<br />

Festningsskolen<br />

Kult, synes elevene som holder<br />

til på den gamle militærskolen<br />

i Halden – men de savner en<br />

litt mer spennende skolegård.<br />

– Hva gjør dere i friminuttene da?<br />

– Vi går mest og snakker, sier Kristian Berg (13).<br />

– Det er ikke så mye å finne på, liksom. Det er<br />

litt kjedelig, sier Petter Norberg Gunnerud (12).<br />

Det sklir et spøkelse over den lille parkeringsplassen<br />

foran det brune murhuset som tilhørte<br />

Forsvarets forvaltningsskole. Rett ovenfor<br />

skolen ligger murene til Fredriksten festning.<br />

Fra festningen fører bratte bakker ned<br />

mot Halden by. 8. klasse på Risum ungdomsskole<br />

spiller inn film – og 13 år gamle Linn<br />

Fosdahl er ikledd hvit kjortel og gammeldameparykk.<br />

Det var i 2006 at Risum ungdomsskole flyttet<br />

inn i de gamle lokalene til forvaltningsskolen.<br />

Skolen på Risum skulle rives. Rektor Edvard<br />

Odberg forteller at det har vært en midlertidig<br />

løsning, at de har hatt det greit, men at nye lokaler<br />

snart står klare på Risum.<br />

KJØREKLAR: Kaptein Frank Schjølberg overtar seks<br />

nye lastebiler fra konsulent Hans Engen i Man Last &<br />

Buss.<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

– Har dere fått brukt festningen noe da?<br />

– Sikkert ikke så mye som vi burde, sier<br />

Odberg.<br />

Men ideelle omgivelser for spøkelsesfilm og<br />

historietimer til tross, det har ikke bare vært<br />

enkelt å drive ungdomsskole i en gammel forvaltningsskole.<br />

AVDUKET: Oberst Birger Kristian Eriksen ble<br />

hedret i Oslo Militære Samfund i oktober. Et<br />

maleri av kommandanten på Oscarsborg<br />

festning ble avduket av Hans Majestet Kong<br />

Harald. I fjor var det 50 år siden Eriksen døde.<br />

Eriksens beslutning og avgjørende innsats på<br />

festningen 9. april 1940 førte til at den tyske<br />

krysseren Blücher ble senket – en hendelse som<br />

fikk stor betydning for innsatsen i Norge under<br />

andre verdenskrig. Foto: ARNE FLAATEN<br />

HISTORISK KULISSE: I snart tre år har Risum ungdomsskole holdt til i de gamle lokalene til<br />

∞<br />

Forsvarets forvaltningsskole. Rett bak ligger Fredriksten festning. Der har de ingen lekeplass,<br />

men ypperlige kulisser for å spille inn spøkelsesfilm.<br />

Ny grønn hulk<br />

Forsvarets første helpansrede<br />

lastebiler er endelig på plass.<br />

På Lørenskog utenfor Oslo står to grønne<br />

monster av noen lastebiler – én med kran og<br />

én med krok. De har 440 hestekrefter hver.<br />

Om et par måneder – etter at Forsvarets logistikkorganisasjon<br />

(Flo) har gjennomført<br />

brukerkurs og montert samband – skal<br />

Ingeniørbataljonen i Hæren overta dem.<br />

De to lastebilene er del av siste leveranse<br />

på seks biler: to med kran, fire med krok. Til<br />

sammen har Forsvaret anskaffet 40 nye lastebiler<br />

fra den sivile leverandøren Man Last<br />

& Buss. Avtalen har en total kostnadsramme<br />

på 550 millioner kroner. Men blant de totalt<br />

40 lastebilene, er det bare de siste seks som<br />

er pansret.<br />

– Skolen er laget for voksne. Det er ingen aktivitetstilbud<br />

for ungdommer her. Vi har noen<br />

baller som vi kan bruke, men som du ser, så<br />

heller det jo ikke så rent lite.<br />

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no<br />

FOTO: ARNE FLAATEN<br />

Kaptein Frank Schjølberg, teknisk saksbehandler<br />

i Flo Systemstyring forteller at lastebilene<br />

skiller seg fra Scania-lastebilene som<br />

er i bruk i Afghanistan, fordi de sistnevnte er<br />

etterpansret. Det betyr at pansring er lagt<br />

utenpå de gamle lastebilshyttene.<br />

Helpansring betyr at selve førerhuset er<br />

pansret. Det gjør bilene tryggere, mener<br />

Schjølberg som skryter av bilenes terrengegenskaper.<br />

De kan kjøre i vann – på opp til<br />

1,2 meters dybde.<br />

– Hvorfor er ikke alle 40 helpansret?<br />

– Fordi vi bare fikk krav om ett pansret<br />

sett. Tanken er at vi skal ha ett sett til internasjonale<br />

operasjoner. Resten skal brukes<br />

hjemme.<br />

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no<br />

Foto: ARNE FLAATEN


Foto: PRIVAT<br />

SAMISK: Nils Helge Turi fra Kautokeino<br />

∞ skal feire samefolkets dag 6. februar.<br />

Klar for samisk dag<br />

21. februar er den internasjonale morsmålsdagen,<br />

som ble etablert av UNESCO (United<br />

Nations Educational, Scientific and Cultural<br />

Organization) for å øke språklig og kulturelt<br />

mangfold. Personell rådgiver Nils Helge Turi (31)<br />

i Forsvars staben er imidlertid mer opptatt av<br />

samefolkets dag 6. februar.<br />

– På samefolkets dag skal jeg heise sameflagget<br />

– den internasjonale morsmålsdagen har<br />

Hitlers Disney-maleri<br />

På et museum i Lofoten ligger<br />

fem av Adolf Hitlers akvareller.<br />

William Hakvaag har gjennom flere år bygd opp<br />

det som nå er ett av landets største krigsminnemuseer.<br />

Og nå kan han også vise fram det som etter<br />

all sannsynlighet er Adolf Hitlers akvareller.<br />

– Jeg fant på Internett et bilde på en auksjon i<br />

Tyskland. Det var en ung dame som solgte det etter<br />

sine foreldre. Akvarellen er signert «A. Hitler<br />

40», og de fleste vil tro at det kan være et falskt<br />

Hitler-bilde. Han hadde vel ikke tid å male da han<br />

satte i gang andre verdenskrig, tenker folk. Hitler<br />

benektet også ofte sine bilder, fordi han så at<br />

mange samlere var griske. Jeg fikk imidlertid det<br />

innrammede bildet for 200 Euro. Og da jeg åpnet<br />

ramma i fjor, falt det ut fire akvareller av Disneyfigurer,<br />

signert AH. Det er slått fast at alle disse er<br />

malt før 1945, og en forfalskner vil neppe gjemme<br />

vekk skissene, sier en ivrig ildsjel i Lofoten krigsminnemuseum.<br />

Hitler og Snøhvit. Hakvaag har en av Europas<br />

største samlinger av militære uniformer – hele<br />

140 forskjellige. Men de påståtte Hitler-akvarellene<br />

er trolig det mest kuriøse han har å vise<br />

fram. Eksperter har vurdert bildene – uten å kun-<br />

ne slå fast annet enn at det er gamle malerier,<br />

og at det ikke kan utelukkes at Hitler selv har<br />

ført penselen.<br />

– Hitler var jo veldig fascinert av Disneys film<br />

om Snehvit og fikk sin egen kopi. Det var dobbel<br />

rygg i bilderammen, med Hitlers særegne skrift<br />

på baksida. Dvergene er trolig malt da filmen kom<br />

til Europa, mens han oppholdt seg på Berghof.<br />

Senere – da man skjønte at krigen var tapt, har<br />

Eva Braun eller kanskje staben på Berghof tatt<br />

vare på og gjemt akvarellene av dvergene inne i<br />

bildet som viser et hus i alpelandskap. Det var<br />

kanskje ikke så populært i Tyskland med Disneytegninger<br />

etter at amerikanerne kom med i krigen,<br />

sier Hakvaag.<br />

Huset med det rare i. Han tør ikke anslå hva de<br />

fem akvarellene er verdt, dersom de virkelig er<br />

malt av Adolf Hitler. Men det er snakk om masse<br />

penger. Et Hitler-bilde ble i fjor solgt for en kvart<br />

million kroner. Derfor har Hakvaag bare kopier utstilt<br />

i museet i Svolvær – sammen med lua til vår<br />

egen general Carl August Fleischer, pengeveska til<br />

Josef Terboven, forstørrelsesglasset til Adolf<br />

Hitler og flagget som var om bord i Blücher. Og<br />

mange tusen andre ting.<br />

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />

BILDESENSASJON: William Hakvaag havnet på mange førstesider etter at han i fjor kom over<br />

fem akvareller som trolig er malt av Adolf Hitler. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />

jeg ikke hørt om, sier Turi, som flyttet til Oslo<br />

sist høst.<br />

Han var i 2008 områdesjef for Heimevernet i<br />

indre Finnmark. Der gikk det mye på samisk også<br />

i lagstjenesten. Men fordi 25 prosent av soldatene<br />

ikke kunne samisk, var det nødvendig å<br />

bruke norsk som offisielt språk.<br />

– Heimevernet drev ikke fornorskning, men<br />

det var viktig å bruke et språk som alle forsto.<br />

På lagsnivå snakket imidlertid mange samisk<br />

seg imellom, sier Turi. (tl)<br />

MINNEPLATE: Pensjonert orlogskaptein<br />

Leif Arneberg i Luftfartshistorisk<br />

forening og Otto Grundvold<br />

jr med minneplata.<br />

Foto: TORBJØRN LØVLAND<br />

Avduket minneplate<br />

Et kvarter over fem 5. desember<br />

1958 styrtet et Norseman ambulansefly<br />

med to mann i Malangen i<br />

Troms. På 50 årsdagen for ulykka<br />

ble en minneplakett avduket på<br />

Tromsø forsvarsmuseum. Det var<br />

Luftforsvaret og Widerøe som<br />

opererte Redningstjenesten fra<br />

Skattøra sjøflyhavn i Tromsø.<br />

Widerøe ville ikke fly denne natta<br />

før det ble lyst. Men flygeren -<br />

løytnant Bjørnar Bergsdal - svarte<br />

legen som ba om flytransport at<br />

været var bra nok til å hente pasienten<br />

i Kårvikhamn. Ti minutter<br />

etter take-off mistet imidlertid<br />

tårnet kontakten med flyet.<br />

– Ulykka er lite omtalt, så det er<br />

fint at Luftfartshistorisk forening i<br />

Tromsø lager dette minnet, sier<br />

Otto Grundvold jr. Han var ennå<br />

ikke født da faren med samme<br />

navn omkom.<br />

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />

På hvilken side kan<br />

du lese om gamle Flo?<br />

Send ditt svar til<br />

konkurranser @fofo.no<br />

Svarfrist: 13. februar.<br />

Vi trekker ut en vinner<br />

som får tilsendt 15 Flax-lodd.<br />

Løsning i nr. 12: Side 59.<br />

Vinner av 15 Flax-lodd:<br />

Lisbeth Karlsen, Stokmarknes.<br />

?<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

69


70<br />

ordgolf<br />

Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen<br />

på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå<br />

målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».<br />

Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.<br />

Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.<br />

Månedens oppgave er ordet GRIPEN som skal bli til ordet KLØNER.<br />

Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.<br />

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller brevpost til:<br />

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare<br />

på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 13. februar.<br />

VINN<br />

FLAX-<br />

LODD!<br />

Vinnere:<br />

1. premie (15 Flax-lodd)<br />

Annette M Rogne, Bergen<br />

2. premie (10 Flax-lodd)<br />

Vera Bryn, Oslo<br />

3. premie (5 Flax-lodd)<br />

Magne Lundby, Drøbak<br />

NAVN:<br />

x-ord<br />

Løsningssetningene<br />

i kryssord nummer 12 var:<br />

GOD JUL TIL LESERNE AV<br />

FORSVARETS FORUM<br />

Send riktig løsningsord til<br />

konkurranser@fofo.no<br />

eller brevpost til<br />

F - Forsvarets forum, Oslo<br />

mil/Akershus, 0015 OSLO.<br />

Du kan også svare på<br />

konkurransesidene på<br />

www.fofo.no.<br />

Leveringsfrist:<br />

13. februar. Lykke til!<br />

ADRESSE:<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

Løsning i forrige nr:<br />

SVERRE - Sperre - Sparre - SPARKE<br />

Vinner av 15 Flax-lodd:<br />

Stein-Robin Kleven Bergh, Vestmarka.<br />

Fisk<br />

Sier<br />

Finnes<br />

Stativ<br />

Pir<br />

Landskap<br />

i Norden<br />

ID-en<br />

Reklame<br />

Merk<br />

Sjømerke<br />

Avgått<br />

asiatisk<br />

president<br />

Leer<br />

Befalsuttrykk<br />

Sted i<br />

Østfold<br />

Plagg<br />

Fisk<br />

Al<br />

Lovnad<br />

Li<br />

Korrigere<br />

Bratt<br />

Helgen<br />

Agn<br />

Dyr<br />

Offiserene<br />

Redskapet<br />

Tapsmelding<br />

Pussig<br />

Flatemål<br />

Rex<br />

Tidsrom<br />

Måleenhet<br />

Sørlandsby<br />

hva er<br />

dette?<br />

G.-navn<br />

Utvid<br />

Blankett<br />

Feministgruppe<br />

Turiststed<br />

i Asia<br />

Klokke<br />

Varslingen<br />

Arbeidsplassen<br />

Spire<br />

Karakter<br />

Real<br />

Sting<br />

Dempet<br />

Redskap<br />

En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken?<br />

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller<br />

brevpost til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,<br />

0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene<br />

på www.fofo.no. Svarfrist: 13.februar.<br />

Økonomimål<br />

Ordne<br />

Dikter<br />

Hula<br />

Avis Hær<br />

Selskap<br />

Åte<br />

Øy<br />

Sparingsordning<br />

Uttalte<br />

Fuktige<br />

Verktøy<br />

Dårlig<br />

periode<br />

Fiskeplass<br />

Flyplass i<br />

Romsdal<br />

Bildet sist gang<br />

var skyteskive.<br />

Vinner av 15 Flax-lodd:<br />

Holger H Vilter, Bodø.<br />

Forsvarets<br />

voktere<br />

Utrop<br />

Passé<br />

Ikke på<br />

Ukjent<br />

Klokka<br />

Ujevn<br />

J.-navn<br />

Kro<br />

Tro<br />

Våpen Matrett


Film og musikk<br />

Hvilket suksessrikt Michael<br />

Jackson-album utkom i 1982?<br />

Hvem regisserte «Apokalypse<br />

nå!»?<br />

Litteratur<br />

Hvem skrev romanen<br />

«Landstrykere»?<br />

Hva slags skadeskutt dyr<br />

har Hedvig Ekdal på loftet?<br />

Sport<br />

Hvilket år var det Erik Håker<br />

ledet OLs storslalåm etter første<br />

omgang?<br />

Hvor mange OL-gull vant<br />

Oddvar Brå totalt?<br />

bobla<br />

finn<br />

fem feil<br />

?<br />

Geografi<br />

I hvilket land er Honshu den<br />

største øya?<br />

I hvilket fylke er Norge på sitt<br />

smaleste?<br />

Forsvaret<br />

Hvilket norsk kystvaktfartøy deltok<br />

i Golfkrigen?<br />

I hvilken kommune ligger<br />

Olavsvern?<br />

Finalen<br />

Aleksander Kwasniewski tok i 1995<br />

over som statsleder etter hvem?<br />

Hva består de nordiske land av<br />

(ifølge Nordisk Råds egen definisjon)?<br />

SVAR<br />

∞ ∞∞<br />

hodebry<br />

Film og musikk: 1 stjerne: «Thriller».<br />

2 stjerner: Francis Ford Coppola.<br />

Litteratur: 1 stjerne: Knut Hamsun.<br />

2 stjerner: En villand (Fra Ibsens<br />

«Vildanden»).<br />

Sport: 1 stjerne: 1972 (Sapporo).<br />

2 stjerner: Ingen.<br />

Geografi: 1 stjerne: Japan.<br />

2 stjerner: Nordland.<br />

Forsvaret: 1 stjerne: KV Andenes.<br />

2 stjerner: Tromsø.<br />

Finalen: 3 stjerner: Lech Walesa (i Polen).<br />

3 stjerner: Danmark, Færøyene,<br />

Grønland, Finland, Åland, Island, Norge<br />

og Sverige.<br />

Kikk godt på bildene, og finn fem mangler ved bildet til høyre.<br />

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller brevpost til<br />

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd.<br />

Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 13. februar.<br />

Hvilken sang begynner med ordene «Is it<br />

getting better/Or do you feel the same»?<br />

Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no<br />

eller F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,<br />

0015 OSLO. Svarfrist: 13. februar.<br />

Løsning i nr. 12: Paul Young.<br />

Vinner av 15 Flax-lodd er:<br />

Grete Overrein, Stjørdal.<br />

?<br />

«Hvem heiv bananskall?»<br />

Vinner av 15 Flax-lodd:<br />

Steve Pettersen, Bardufoss.<br />

premienøtta<br />

Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag,<br />

og du kan vinne 15 Flax-lodd.<br />

Løsningen sendes til<br />

konkurranser@fofo.no eller<br />

F - Forsvarets forum,<br />

Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO.<br />

Du kan også svare på konkurranse sidene<br />

på www.fofo.no.<br />

Send oss ditt forslag innen 13. februar.<br />

Vinner av 15 Flax-lodd:<br />

Olaug F. Breimo, Sandnessjøen.<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

71


72<br />

billy<br />

Europa-presten<br />

Prestegjeldet til major Knut<br />

Espen Høidal strekker seg fra<br />

Tyrkia i øst til Portugal i vest.<br />

– Jeg tror jeg betjener det største gjeldet i<br />

Den norske kirke, sier Høidal (43), som er bosatt<br />

ved belgiske Mons, en drøy times kjøring<br />

sør for Brussel. Der ligger Nato-hovedkvarteret,<br />

hvor han er rådgiver for den norske militære<br />

representanten. Samtidig er han også<br />

prest for norske forsvarsansatte i europeiske<br />

Nato-land. Han har ansvaret for mer enn 400<br />

tjenestemenn- og kvinner og deres familier – i<br />

Danmark, Tyskland, Belgia, Nederland,<br />

Portugal, Spania, Italia, Ungarn og Tyrkia. I<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

Storbritannia får de militære familiene sine<br />

behov ivaretatt av presten ved sjømannskirken<br />

i London.<br />

– Mange føler seg sårbare når de er utenlands.<br />

De er langt unna sitt naturlige nettverk.<br />

Min jobb er å være tilgjengelig for dem som<br />

ønsker samtale, råd og tilrettelegging, forklarer<br />

Høidal.<br />

Stadig på farten. Derfor er han stadig på farten.<br />

Hvert år kjører han 40 000 kilometer. Han<br />

forteller at han foretter ved vielser og dåp.<br />

Dagen før F møter ham i belgiske Waterloo, er<br />

han i Tyskland. Oppdrag: gudstjeneste. Om<br />

noen dager drar han på konfirmasjonsleir med<br />

60 norske ungdommer fra hele Europa. Tolv<br />

av dem har foreldre som jobber i Forsvaret.<br />

Høidal forteller at han også er blitt spurt om å<br />

miks<br />

I KATOLSK LAND: Knut<br />

Espen Høidal er prest i Den<br />

norske kirke, men lar seg<br />

gjerne fotografere i en<br />

katolsk kirke i Waterloo.<br />

legge til rette for borgerlig konfirmasjon.<br />

– Som prest kan jeg ikke gjøre det fullt ut,<br />

men jeg kan hjelpe dem å finne kontaktpersoner<br />

i Human Etisk Forbund, sier han.<br />

– Det er viktig at jeg som feltprest til en hver<br />

tid er i stand til å trekke inn andre når jeg selv<br />

ikke kan legge til rette. For jeg er ikke bare<br />

prest for de som tilhører Den norske kirke. Jeg<br />

er prest for alle.<br />

Ikke så ulike. I tre og et halvt år har Høidal og<br />

familien bodd i Belgia. Nesten 50 nasjoner er<br />

representert ved Nato-hovedkvarteret. Der jobber<br />

det 14 prester, både katolske og protestantiske.<br />

En av dem er til en hver tid ansvarlig for<br />

det lokale «Shape International Chapel<br />

Centre». Lederstillingen går på rundgang.<br />

– Vi har forskjellig forståelse av mye, men<br />

det vi kan lære av hverandre er at vi ikke er så<br />

ulike som mennesker, sier Høidal.<br />

I BELGIA: OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no<br />

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ


Videoøvelse på kokepunktet<br />

Det er bare fra utsiden det ser rolig ut når Forsvarets<br />

operative sjefer trener på å reagere. 94<br />

her &nå<br />

HÆR<br />

77<br />

«Til tross for at 2009 blir et unntaksår er<br />

det ingen grunn for Heimevernet å hvile»<br />

Knut Nytun, oberst<br />

«I 2009 flytter Hærens ledelse<br />

slik at den kan lede fra front»<br />

Robert Mood, generalmajor<br />

FOHK<br />

her &nå<br />

HV<br />

89<br />

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />

Aktuelt fra<br />

Forsvaret<br />

På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff<br />

og informasjon fra hver enkelt forsvarsgren<br />

og flere av Forsvarets avdelinger.<br />

Stoffet, med unntak av reportasjene<br />

(som er skrevet av Fs journalister), kommer<br />

fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere<br />

og har grå bak-<br />

grunnsfarge.<br />

HÆR<br />

74 Slik blir nye Hæren<br />

76 Brigade i strid<br />

SJØ<br />

78 Hektisk innspurt<br />

80 Øvde med toll og politi<br />

81 Kommentar: Sjøforsvaret i 2009<br />

Luftforsvaret<br />

LUFT<br />

82 Transportfly klart til sommeren<br />

84 Vil gjøre det likt for alle soldater<br />

85 Kommentar: Det nytter<br />

HV<br />

86 Soldater i innsatsstyrker nektes<br />

ettårskontrakt<br />

88 Begrenset trening i 2009<br />

FLO<br />

90 Nå blir forsvarsgrenene fri for Flo<br />

92 Satellitter gir bredbånd på fregatt<br />

93 Siste dykk på Olavsvern<br />

FELLES -<br />

STABEN<br />

∞ ∞<br />

∞<br />

∞<br />

96 Forsvaret trenger flere cyberkrigere<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009 73


74<br />

Nytt år – nye voktere<br />

Styrker brigaden<br />

Vi skriver 2009<br />

– Alt som har vært gjort av endringer<br />

før, har selvfølgelig ikke<br />

vært dumt. Men nå ønsker vi å gå tilbake<br />

til noen av de gode løsningene<br />

vi hadde før. Vi skal tilbake til det gode<br />

gamle militære håndverket.<br />

Det sier oberst Leif Petter<br />

Sommerseth. Han leder arbeidet<br />

med flyttingen av Hærstaben til<br />

Bardufoss og den omorganiseringen<br />

av Hæren som gjøres samtidig.<br />

Tydeligere ledelse. En av de gode<br />

løsningene Sommerseth sikter til, er<br />

en mer hierarkisk struktur.<br />

– Vi går bort fra matriseorganisering<br />

og blir mer hierarkiske igjen. På<br />

den måten vil vi skape en enklere<br />

hverdag for den enkelte ansatte, ved<br />

at man får en mer enhetlig ledelse å<br />

forholde seg til.<br />

Hærevalueringen fra 2006 og andre<br />

undersøkelser som er gjort omkring<br />

Hærens tilstand etter forrige<br />

omstilling i 2004 viser, ifølge<br />

Sommerseth at ting ble dratt litt<br />

langt.<br />

– Pendelen ble slått litt for langt ut,<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

∞ ∞<br />

∞<br />

∞<br />

∞ ∞<br />

∞<br />

∞<br />

∞ ∞<br />

∞<br />

∞<br />

HÆR<br />

AKTUELT FRA HÆREN<br />

Tilbake til<br />

begynnelsen<br />

For fem år siden ble Hæren omorganisert til det ugjenkjennelige.<br />

Nå skal den bli mer gjenkjennelig igjen.<br />

så nå vil vi trekke den litt tilbake<br />

igjen.<br />

Han mener Hæren vil dra fordel av<br />

å bli skilt ut fra Forsvarsstaben.<br />

– Nå skal generalinspektøren bli<br />

sjef for Hæren, ikke bare i navnet,<br />

men også i gavnet, sier obersten.<br />

Bekymret for kompetansen. For -<br />

bundsleder Peter André Moe i<br />

Norges offisersforbund var svært kritisk<br />

til avgjørelsen om at generalinspektørene<br />

og grenstabene skulle desentraliseres.<br />

– Vi mener at det vil svekke den<br />

helhetlige ledelsen av Forsvaret ved<br />

at tunge faggrupper tas ut av sin<br />

sammenheng og desentraliseres, sier<br />

Moe.<br />

Men han vet at den kampen er tapt<br />

og fokuserer nå heller på å gjøre det<br />

beste ut av den forestående flyttingen.<br />

En ting han er bekymret for er<br />

om folk og kompetanse i Hærstaben<br />

– mange etablert med familier i<br />

Oslo-området – vil bli med nordover.<br />

– Det er alltid en fare for at mange<br />

som har viktig kompetanse ikke vil<br />

«UTFLYTTING AV<br />

EN STATLIG ETAT<br />

FRA OSLO PÅ 12<br />

MÅNEDER, DET<br />

TROR JEG MÅ<br />

VÆRE NY NORSK<br />

REKORD» LEIF PETTER<br />

SOMMER-<br />

SETH,<br />

OBERST<br />

Den nye Hæren<br />

■ Hærstaben og generalinspektøren<br />

for Hæren (GIH) flytter til<br />

Bardufoss.<br />

■ Nivået Hærens styrker legges<br />

ned.<br />

■ Hærstaben øker fra 24 til 94<br />

stillinger.<br />

■ Brigade nords «ministab» økes<br />

fra 7–8 stillinger til over 100.<br />

■ Krigsskolen og materiellavdelingen<br />

trekkes ut av Tradok og<br />

legges direkte under GIH.<br />

■ Garnisonen i Sør-Varanger og<br />

Garden legges direkte under GIH.<br />

■ Tradok-ledelsen flytter til<br />

Østerdal garnison.<br />

være med. Det ser, og har vi sett, tydelig<br />

i forbindelse med andre avdelinger<br />

som flytter.<br />

Forbundet har derfor bedt<br />

Sommerseth om å foreta en kartlegging<br />

i hele hærstabmiljøet, for å finne<br />

ut hvordan personellet stiller seg og<br />

for å kunne analysere de personell- og<br />

kompetansemessige konsekvensene.<br />

Vil ha med folket. – Dette er en utfordring<br />

vi er klar over og vi jobber hardt<br />

for å unngå å miste kompetanse på<br />

veien, forsikrer Sommerseth. Han roser<br />

Norges offisersforbund og de andre<br />

organisasjonene for konstruktiv deltakelse<br />

i prosessen.<br />

– Det er blitt gjennomført omstillingssamtaler<br />

med alle berørte offiserer<br />

og sivilt ansatte. Det jobbes også<br />

med å sikre nok og tilfredsstillende<br />

boliger for å få folk til å flytte, i tillegg<br />

til at det skal legges til rette for pendlerordninger<br />

og stønadsreiser for de<br />

som ikke blir med.<br />

Såkalte ovale arbeidsuker er noe annet<br />

Sommerseth ønsker å tilby offiserene.<br />

Det jobbes også med å sikre god<br />

barnehagedekning, tilrettelegging av<br />

arbeidsplasser for medflyttere og lokale<br />

utdanningsmuligheter. Dessuten<br />

jobber Forsvarets logistikkorganisasjon<br />

for å få til bedre kommunikasjonstilbud<br />

i form av flere flyavganger<br />

til og fra Bardufoss. Forsvarsstaben<br />

jobber på sin side med muligheten for<br />

å betale et engangsbeløp til de som vil<br />

flytte nordover. Dette er foreløpig ikke<br />

avklart.<br />

– Mens det i fjor vår var stor motstand<br />

mot hele flytteprosessen opplever<br />

jeg nå at stemningen er mye mer<br />

positiv, og at flere vil være med.


I ENDRING: Det gode<br />

gamle militære håndverket<br />

skal prioriteres når<br />

Hæren skal gjennom en ny<br />

omorganisering.<br />

Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS<br />

Trange kår. Når den nye organiseringen<br />

av Hæren settes ut i praksis, den 3.<br />

august, vil antall ansatte i Hæren på<br />

Bardufoss bli om lag 70 flere enn i dag.<br />

Det har vært mange spekulasjoner<br />

omkring hvor de ulike stabene skal lokaliseres.<br />

– Hæren går inn for at Hærstaben og<br />

brigadestaben midlertidig skal dele<br />

bygget hvor Hærens styrkers (HSTY)<br />

stab holder til i dag. Det blir trangt,<br />

men det skal gå, sier prosjektlederen.<br />

Han anslår at det vil ta to til to og et<br />

halvt år før et nytt bygg er på plass.<br />

Tanken er at det er bedre å ha litt<br />

kummerlige forhold i en periode i stedet<br />

for å bruke penger på en midlertidig<br />

brakkerigg, for deretter å bruke enda<br />

mer penger på å sette opp et nytt,<br />

permanent bygg. Hva som blir den<br />

permanente løsningen er ikke klart.<br />

– En mulighet er et samarbeid med<br />

Luftforsvaret om et bygg inne på<br />

Bardufoss flystasjon. En annen mulighet<br />

er en videreutvikling og påbygging<br />

av Istindportalen (et stort idrettsog<br />

velferdsbygg på Bardufoss, journ.<br />

anm.).<br />

30. april. En merkedato for det videre<br />

arbeidet er 30. april. Da skal ansettelsesprosessen<br />

være unnagjort.<br />

Stillingene vil bli lyst ut i løpet av vinteren.<br />

Ved utgangen av april skal alle<br />

stillinger være besatt.<br />

– Hele prosjektet har hatt en stram<br />

tidsplan, men jeg vil si at vi er i rute.<br />

Utflytting av en statlig etat fra Oslo på<br />

12 måneder, det tror jeg må være ny<br />

norsk rekord, sier Sommerseth.<br />

NB: På neste side kan du lese mer om<br />

hvordan brigadesjef Aril Brandvik<br />

tror omstillingen vil påvirke Brigade<br />

nord.<br />

LEIF INGE SKAGEMO lis@fofo.no<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

75


76<br />

nyttig fra<br />

Hæren<br />

RENA LEIR: Forsvarets avdelinger i Østerdalen<br />

får spalteplass. Arkivfoto: ARNE FLAATEN<br />

Tradok på trykk<br />

Forsvaret har omfattende virksomhet<br />

i Østerdal garnison. Det<br />

får avislesere i Østerdalen lese<br />

om hver mandag.<br />

Det er Elverums-avisa Østlendingen som<br />

har startet en artikkelserie om Forsvarets avdelinger<br />

i Østerdalen.<br />

Før jul var det generalinspektøren for Hæren<br />

Robert Mood som startet intervjurekken, etterfulgt<br />

av sjefen for Hærens transformasjons og<br />

doktrinekommando (Tradok), brigader<br />

Barthold Hals. Det er de ulike fagområdene<br />

som presenteres i avisa.<br />

Samles i august. Bakgrunnen for den økende<br />

interessen fra lokalsamfunnet er at Tradok fra<br />

1. august samles i Østerdal garnison. Hærens<br />

kompetansesenter er i dag delt mellom Oslo,<br />

Elverum og Rena.<br />

– Jeg ser frem til samlingen i Østerdal garnison.<br />

Jeg tror det vil skape en mer effektiv drift<br />

hvor Tradok kan hente ut synergier og samhandling<br />

på tvers av sine fagavdelinger. Dette<br />

er av stor betydning for Hæren, sier brigader<br />

Hals.<br />

Fra august består Tradok av om lag 240 offiserer,<br />

et antall man håper skal øke i løpet av<br />

2009. Informasjonsavdelingen i Tradok vil lage<br />

et hefte med samtlige artikler fra avisa.<br />

Skribenten<br />

Marit Rye Ramberg er informasjonssjef<br />

i Tradok<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

Nytt år – nye voktere<br />

Ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV)<br />

gjør man seg nå klare for ny rullering<br />

av grensevoktere.<br />

Etter en uke i «læra» hos de etablerte grensevokterne<br />

ble øvelse Grensejeger gjennomført. Ansvaret<br />

for grenseovervåkingen lå dermed i de nyes hender<br />

i én uke.<br />

Kommende patruljefører ved Elvenes grensestasjon<br />

Kristian Horne trivdes godt på observasjons-<br />

For mer informasjon, se www.army.mil.no<br />

∞<br />

ØKER: Oberst Aril<br />

Brandvik er sjef for<br />

Brigade Nord. Innen 1.<br />

august skal staben<br />

økes til en fullstendig<br />

stab, og sjefsstolen i<br />

bakgrunnen fylles av<br />

en brigader.<br />

Foto: MARIUS PETTERSEN<br />

Oberst Aril Brandvik tror på<br />

flere folk og en tydeligere og<br />

mer handlekraftig brigade.<br />

Dagens brigadestab har en bemanning<br />

som utgjør ti prosent av bemanningen<br />

som kreves for å operere som brigade.<br />

Dette innebærer at staben må løse sine<br />

oppgaver gjennom å dele ressurser med<br />

staben i Hærens styrker. I den nye Hæren,<br />

som skal stå endelig klar 31. desember<br />

2012, øker bemanningen av Brigade Nords<br />

stab vesentlig, mens Hærens styrker forsvinner.<br />

– Vi får en vesentlig styrking av styrings-<br />

post og ser frem til å ta over ansvaret på fast basis i<br />

januar.<br />

– Det kommer til å bli bra. Vi kan jobbe mye mer<br />

selvstendig, og det stilles større krav til patruljene<br />

og enkeltpersoner, sier han.<br />

Klar for oppdraget. De nye patruljene hadde<br />

under øvelsen med seg en patrulje fra den forrige<br />

kontingenten for å hjelpe og bistå. Om ikke lenge<br />

dimitterer disse og neste generasjon grensevoktere<br />

skal i det kommende halvåret løse oppdraget mot<br />

Schengens ytterste grense. Horne begynner i alle<br />

fall å føle seg klar.<br />

Styrker brigaden<br />

og ledelsesevnen til Brigade Nord som<br />

medfører at vi blir mer handlekraftige som<br />

brigade, sier brigadesjef Aril Brandvik.<br />

Like oppgaver. Allerede 3. august 2009 trer<br />

sjefen for Hærens styrker tilbake, sjef<br />

Brigade Nord får en ny og vesentlig styrket<br />

brigadestab og generalinspektøren for<br />

Hæren er på plass på Bardufoss. Den nye<br />

Hæren skal så fortsette økningen i bemanning<br />

og mye av dette vil komme bataljonene<br />

i Brigade Nord til gode.<br />

– Mange av de som i dag jobber i Hærens<br />

styrker, vil finne igjen samme funksjon i<br />

brigadestaben. Det innebærer at de som<br />

blir med over i den nye staben vil få mer eller<br />

mindre samme arbeidsoppgaver, sier<br />

Brandvik.


– Ja, jeg vil si det. Det er så mye<br />

flinke folk her. Det har også vært et<br />

veldig bra utdanningsår. Og så er<br />

det litt mer trivelig her på grensestasjonen.<br />

Det er mer hjemmekoselig<br />

her ute enn inne i leiren.<br />

Skribenten<br />

Morten Jakobsen er vernepliktig<br />

journalist i Hæren.<br />

Færre sjefer. Omorganiseringen av<br />

Hæren vil føre til at det blir færre sjefer<br />

og staber for avdelingene å forholde<br />

seg til. Dagens organisering med to ledelsesnivå<br />

mellom bataljonene og generalinspektøren<br />

for Hæren (GIH) erstattes<br />

av ett nivå representert ved<br />

Brigade Nord.<br />

– Ved at brigaden underlegges GIH<br />

direkte blir arbeidet i brigaden mer effektivt,<br />

og jeg er sikker på at dette vil<br />

gjenspeile seg i at Hærens avdelinger<br />

oppfatter ledelsen som mer tydelig og<br />

handlekraftig enn tidligere, sier brigadesjefen.<br />

Som i strid. Som en konsekvens av at<br />

Brigade Nord blir det høyeste taktiske<br />

nivået i Hæren, økes gradsnivået for<br />

brigadesjefen fra oberst til brigader.<br />

Ifølge Brandvik har ikke dette noen<br />

praktisk betydning.<br />

PASSER PÅ: Kristian Horne har klar<br />

∞ sikt til russergrensa. Foto: CHRISTIAN BJERING<br />

– Det at vi går over til graden brigader<br />

gjenspeiler den økte betydningen<br />

av brigadenivået i den norske Hæren.<br />

Samtidig er dette mer i samsvar med<br />

gradsnivået hos mange av våre samarbeidspartnere<br />

i utlandet og i de andre<br />

forsvarsgrenene, sier han.<br />

Brigadestaben vil inneholde de viktigste<br />

funksjonene som kreves for å<br />

kunne planlegge og lede moderne<br />

strid.<br />

– Vi vil få behov for et større operasjonssenter,<br />

sier obersten.<br />

Brigadestaben vil også etter sommeren<br />

være lokalisert i Heggelia. ■<br />

Skribenten<br />

Alexander Kjønsø Karlsen er<br />

vernepliktig journalist i Hæren<br />

her &nå<br />

HÆR<br />

Uten brigaden er vi intet, skriver<br />

generalmajor Robert Mood.<br />

Vi skriver 2009<br />

Det tar alltid tid å venne seg til at man skal skrive nytt<br />

år. 2009. Jeg må ha noen dager, gjerne et par uker før det<br />

faller helt på plass. I løpet av de samme ukene skal vi nå<br />

skrive historie i Hæren. Vi skal legge til rette for nye<br />

arbeidsplasser. Vi skal samle styrken og reorganisere. Vi<br />

skal flytte hjem. Det vil ta noen uker, men vi vet det<br />

kommer, slik som 2009 også gjør det.<br />

Jeg kan ikke fri meg fra tankene om hvor mange muligheter<br />

dette byr på. Hæren vil bokstavelig talt fremstå<br />

som nyoppusset. Når klokken slår august vil det nok<br />

fortsatt gjenstå mye før infrastruktur og materiell er slik<br />

vi så gjerne vil ha det. Men oppussingen er i full gang for<br />

fornyet ledelse, sterkere identitet og større tyngde som<br />

forsvarsgren. Det er mulighetene vi ser inn i når året<br />

fortsatt er nytt.<br />

I større grad enn tidligere står vi fritt til å konsentrere<br />

oss om vår egen profesjon, med en betydelig styrking av<br />

brigaden. Den er utgangspunktet for all virksomhet i<br />

Hæren. Uten den er vi intet. I 2009 flytter Hærens ledelse<br />

slik at den kan lede fra front. Det er et prinsipp som<br />

handler om respekt, ansvar og mot. Vi skal ha mer av det<br />

nye – ikke tilbake til fremtiden.<br />

«MIN FILOSOFI<br />

BYGGER PÅ Å<br />

OMSETTE<br />

UTFORDRINGER<br />

OG PROBLEMER<br />

TIL MULIG-<br />

HETER»<br />

Mange vil sikkert minne meg om<br />

at jeg i sin tid advarte mot en<br />

endring av den strategiske ledelsen<br />

av Forsvaret. Evnen til å ta imot<br />

ordrer og omsette oppdrag, i tråd<br />

med de intensjonene som ligger til<br />

grunn, er avgjørende for at et<br />

system som Forsvaret skal være<br />

levedyktig. Min filosofi bygger på å<br />

omsette utfordringer og problemer<br />

til muligheter. Ved å investere tid i å<br />

løse oppdrag og verne om våre<br />

soldater vil vi finne avkastning i<br />

form av attraktive oppgaver og<br />

gode omgivelser.<br />

Når jeg peker mot en sterkere identitet er det basert på<br />

at Hæren får færre nivåer og større konsentrasjon om<br />

landmaktens egenart. Det beror på erfaringen om at vi<br />

etablerer oss i et engasjert og viljesterkt samfunn.<br />

Men viljen, evnen, og behovet for å tenke på tvers av<br />

forsvargrener er minst like påtrengende med rammene<br />

som tegnes i 2009, som bevilgninger vi har bak oss. Vår<br />

evne til å tenke i fellesskap med Sjøforsvaret, Luftforsvaret<br />

og Heimevernet er bærebjelken for fortsatt<br />

relevans.<br />

Godt nytt år!<br />

GENERALMAJOR ROBERT MOOD,<br />

GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

77


78<br />

Britisk fregattest<br />

Øvde med toll og politi<br />

Sjøforsvaret i 2009<br />

Sjøforsvaret ville i utgangspunktet<br />

ha to nye logistikkfartøy – eitt<br />

mindre som skulle understøtte kystnære<br />

operasjonar og eit større til havgåande<br />

fartøy. Det minste har blitt<br />

lagt på is. På nyåret har prosjektgruppa<br />

som skal utarbeide kravdokument<br />

vore i ein hektisk innspurt. Det<br />

nye fartøyet skal nemlig understøtta<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

∞ ∞ ∞<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

∞<br />

∞ ∞<br />

∞<br />

SJØ<br />

∞<br />

∞<br />

AKTUELT FRA SJØFORSVARET<br />

Hektisk innspurt<br />

Sjøforsvaret er i sluttfasen av kravdokumentasjon<br />

til nytt havgåande logistikkfartøy.<br />

alle Sjøforsvaret sine operative våpen.<br />

– Me er i ferd med å ferdigstilla<br />

kravdokumentet. No skal dette først<br />

godkjennast hos Forsvarets logistikkorganisasjon<br />

før det blir sendt vidare<br />

til FD, seier kommandørkaptein<br />

Frode Løseth, sjef for Marinens logistikkvåpen.<br />

Må godkjennast. Fartøyet Sjø forsvaret<br />

ser for seg vil vera 15.000 tonn tungt og<br />

innehalda ei rekke kapasitetar.<br />

– Primæroppgåva blir å støtte havgåande<br />

operasjonar, kor først og fremst<br />

fregattar og motortorpedobåtar er involvert.<br />

Difor blir drivstoffkapasiteten<br />

viktig. I tillegg skal fartøyet ha helikopterdekk,<br />

verkstadkapasitet, sanitetsforhold<br />

som tilsvarar eit lite sjukehus<br />

med kirurgisk kapasitet og areal<br />

som kan ta i mot mindre køyretøy og<br />

småfartøy, fortel kommandørkaptein


STORT BEHOV: – Skal me få full<br />

effekt av den nye marinen, lyt ein<br />

ha logistikkstøtte der ein er, seier<br />

prosjektleiar Christian Irgens.<br />

Foto: VIDAR HOPE<br />

Christian Irgens, prosjektleiar for<br />

nye støtte- og logistikkfartøy i Flo.<br />

Fartøyet skal også gi etterforsyning<br />

av mat, vatn, ammunisjon og reservedelar,<br />

ha kommando-, kontroll- og informasjonssystem<br />

og eit mindre våpensystem.<br />

Dette skal syte for at<br />

Sjøforsvaret sine styrkar kan operere<br />

på havet over lang tid, både i heimlege<br />

farvatn og i internasjonale operasjonar.<br />

Dobbeltskrog. Prosjektet ser for seg<br />

at gjennomføringsoppdraget kan vera<br />

klart innan 1. september – så sant<br />

krava blir godkjent i Stortinget.<br />

Logistikkfartøy er ein etterspurd kapasitet<br />

i Nato, og det spesielt i ei tid<br />

kor fleire europeiske mariner er i ferd<br />

med å oppgradera logistikkflåten.<br />

DRIVSTOFF TIL SJØS: Dei nye fregattane i Fridtjof Nansen-klassa kan operera på havet over lengre tid når<br />

det nye logistikkfartøy kjem på plass. Illustrasjon: SJØFORSVARET<br />

– Det er eit stort pågåande program<br />

for å skifte ut støtte- og logistikkfartøy.<br />

For det første er fleire av fartøya<br />

gamle, og dessutan vert det stilt krav<br />

til at fartøy med drivstofflast må ha<br />

dobbeltskrog, noko fleire fartøy<br />

manglar, seier han.<br />

Liten erfaring. Det er første gang at<br />

Noreg investerer i ein logistikkapasitet<br />

som denne. Prosjektet har difor<br />

forhøyrt seg hos meir røynde nasjonar.<br />

– Me har hatt ein god dialog med<br />

England, Canada og Frankrike, i tillegg<br />

til Tyskland som er eit hovud<br />

framfor dei andre innan logistikk til<br />

sjøs. Tyskarane har blant anna gjort<br />

gode erfaringar med Berlin-klassa i<br />

Nato- og FN-oppdrag, seier Irgens.<br />

Eit av krava som vert stilt er at det<br />

nye fartøyet skal forsyne styrkane i<br />

fart. Dette er noko Sjøforsvaret har<br />

øvd på dei siste åra.<br />

– Me har etter kvart fått god erfaring<br />

som mottakar av drivstoff frå allierte<br />

logistikkfartøy, men det å stå på<br />

den andre sida og levera blir nytt for<br />

oss.<br />

Dilemma heime. Etter planen kan gigantfartøyet<br />

vera klart i 2014. Først<br />

året etter vil det vera operativt.<br />

Bruksområdet er omfattande, ifølgje<br />

Frode Løseth.<br />

– Det er alt frå operasjonar langs<br />

vår eigen kyst til Nato-oppdrag.<br />

Ettersom dette er ein etterspurd kapasitet,<br />

er det ikkje utenkeleg at Nato<br />

vil ha behov for å bruke fartøyet som<br />

ein sjølvstendig kapasitet. Dersom<br />

dette vil gå over lang tid blir dilemma<br />

«ME HAR ETTER<br />

KVART FÅTT GOD<br />

ERFARING SOM<br />

MOTTAKAR AV<br />

DRIVSTOFF FRÅ<br />

ALLIERTE LOGI-<br />

STIKKFARTØY, MEN<br />

DET Å STÅ PÅ DEN<br />

ANDRE SIDA OG<br />

LEVERA BLIR NYTT<br />

FOR OSS»<br />

CHRISTIAN IRGENS,<br />

PROSJEKTLEIAR<br />

vårt kva me skal gjera her heime, forklarar<br />

han.<br />

Han legg til at det med andre ord er<br />

behov for eit mindre støttefartøy i tillegg.<br />

– Fartøyet har også stort potensial i<br />

sivile katastrofar og ulukker. Det er<br />

store areal om bord, og fartøyet har ein<br />

vesentleg sanitetskapasitet som kjem<br />

til nytte i til dømes evakueringsoperasjonar,<br />

seier Løseth.<br />

Får full effekt. I kravdokumentasjonen<br />

er kjernebesetninga på 50 personar,<br />

men det er og plass til ein tilleggsbesetning<br />

på 70 personar.<br />

– Me skal kunne tilpassa besetninga<br />

etter behov, seier Irgens.<br />

Eit nytt logistikkfartøy vil kosta<br />

mellom 1 og 1,5 milliardar kroner. Det<br />

har vore forsvarspolitisk forståing for<br />

fartøybehovet, seier Irgens legg til at<br />

ein må sjå Sjøforsvaret sine styrkar i<br />

heilskap.<br />

– Skal me få full effekt av den nye<br />

marinen lyt me ei ha logistikkstøtte<br />

der styrkane er – anten det er i kystnære<br />

operasjonar eller på havet.<br />

Kravdokumentet som snart blir levert<br />

til FD har vore gjennom ein ekstern<br />

kvalitetskontroll. Der har kostnadsbilete<br />

og usikkerheitsbilete blitt<br />

lagt vekt på. Dokumentet er basert på<br />

krav frå brukarane av fartøyet. Prosjekt -<br />

gruppa tek høgde for at det nye fartøyet<br />

kjem inn i vårproposisjonen. Først etter<br />

avstemming i Stortinget vil Flo ta i mot<br />

gjennomføringsoppdraget.<br />

– Det er då prosjektet formelt startar,<br />

seier Irgens.<br />

VIDAR HOPE vh@fofo.no<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009 79


80<br />

ENGLAND: I tre uker ble fregatten<br />

testet langs Englands sørkyst.<br />

Arkivfoto: FREDRIK RINGE/FMS<br />

nyttig fra<br />

SJØ<br />

Britisk fregattest<br />

Som første nye fregatt ble KNM<br />

Fridtjof Nansen testet av britiske<br />

fagfolk.<br />

Tre uker med hektisk aktivitet på<br />

Englands sørkyst har gitt resultater for<br />

mannskapet om bord på fregatten KNM<br />

Fridtjof Nansen. En bedre forståelse for<br />

hvilke standarder som kreves i forbindelse<br />

med framtidig norsk deltakelse i<br />

Flag Officer Sea Training (FOST), er noe av<br />

det mannskapet sitter igjen med.<br />

– FOST er respektert og anerkjent av de<br />

fleste mariner som vi liker å sammenligne<br />

oss med. Øvelsen vil således gi oss et kvalitetsstempel<br />

som er kjent innen hele<br />

Nato, sier skipssjef på fregatten, kommandørkaptein<br />

Ole M. Sandquist.<br />

Andre øyne. Oppholdet utenfor<br />

Plymouth har ifølge skipssjefen vært meget<br />

lærerikt. Fregattvåpenet planlegger å<br />

benytte FOST i fremtiden på en årlig basis<br />

eller ved behov. Dette gjør man for å sikre<br />

en profesjonell og ekstern vurdering av<br />

fartøyene.<br />

– Royal Navy betjener opp til 16 ulike<br />

nasjoner på årsbasis. De har således et<br />

godt grunnlag for å måle kvaliteter innenfor<br />

de fleste disipliner en fregatt bedriver,<br />

mener Sandquist.<br />

Vegard Grøtt, vernepliktig journalist i<br />

Sjøforsvaret<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

Tilbake frå Nato-teneste. Etter ti veker med minerydding i<br />

regi av Nato, er KNM Karmøy no tilbake ved kai. Som Noregs<br />

bidrag til Nato si ståande mineryddarstyrke har Karmøy utført<br />

ein jobb i farvatn ulike stader i Europa. KNM Karmøy var<br />

med i styrken frå 14. august til 3. desember. Fartøya er frå<br />

ulike Nato-land. Noreg stiller jamleg eitt farty til styrken,<br />

som har operert i Middelhavet, frå Gibraltar til Hellas, samt i<br />

farvatnet utanfor Normandie i Nord-Frankrike.<br />

– Eg har fått rapport frå sjefen for styrken der han var heilt<br />

klar på at «Karmøy» har prestert veldig godt, både teknisk<br />

og besetningsmessig. Han var spesielt imponert over innsatsen<br />

til det unge mannskapet, seier skipssjef Tor Inge Lie.<br />

Øvde med toll og<br />

I øvinga Flotex Silver fekk<br />

Sjøforsvaret øvd saman med<br />

tollvesen og politi.<br />

Flåten hadde mellom anna ein samaksjon med<br />

tollvesenet og politiet i handtering av anløpsføreskriftene<br />

rundt Tromsø. Denne typen samhandling<br />

er ganske nytt. Forsvaret støttar tollvesen<br />

og politi på oppmoding. I tillegg øvde dei<br />

deltakande fartyga på maritim krigføring.<br />

– Vi er i ferd med å etablere samarbeidet med<br />

RYDDA FOR NATO: Skipssjef Tor Inge<br />

Lie og KNM Karmøy stilte i Nato si<br />

ståande mineryddarstyrke.<br />

rutinane som høyrer med. Dette er ganske nytt,<br />

og det tatt i betraktning vart gjennomføringa<br />

bra, seier kommandørkaptein Inge André<br />

Utåker i NorTG-staben.<br />

Søk etter sakna. Sjølv med uvanleg liten styrke<br />

kom Sjøforsvaret i mål med den årlege marineøvinga.<br />

I øvinga deltok fleire fartyg frå både kystvakta<br />

og marinen. Kystvaktfartyget KV Andenes<br />

fungerte som kommandofartyg under heile<br />

øvinga. Staben frå Norwegian Task Group<br />

(NorTG) styrte og koordinerte øvinga frå dette<br />

skipet.


Heidra med Kongens medalje. Arne Olsen Børnes<br />

(bildet) deltok direkte i fjerning av rundt 450 miner<br />

på vestlandskysten i etterkrigstida. Den no pensjonerte<br />

orlogskapteinen vart i november heidra med<br />

Kongens fortenstmedalje i sølv for sin viktige innsats<br />

for nasjonen. Mineryddinga var svært farleg, og vart<br />

ofte utført med livet som innsats. I tillegg var Børnes<br />

med på å utvikle eksplosivryddetenesta, som har vore<br />

heilt avgjerande for å etablere stadig tryggare og<br />

meir forsvarlege seglingsforhold langs kysten.<br />

Foto: SJØFORSVARET<br />

For mer informasjon se www.mil.no/sjo<br />

politi<br />

Under øvingsperioden vart styrken<br />

med på søk etter sakna person, og assisterte<br />

skip med grunnberøring og motorstans.<br />

Dette var reelle hendingar<br />

som uføresett dukka opp. Reint øvingsmessig<br />

vart det mellom anna og utført<br />

skyteøvingar med luftvernkanon frå<br />

fleire av fartyga, samt sanitetsøvingar<br />

og vakt- og sikringsøvingar ved kai.<br />

– Alt i alt har øvinga vore vellukka. I<br />

år har vi hatt ei uvanleg liten styrke,<br />

dette sett i vurdering, har øvinga gått<br />

greit. Vi har oppnådd gode lærdomar<br />

Skribenten<br />

∞<br />

MARITIM KRIG:<br />

Øvinga Flotex<br />

Silver har som<br />

formål å trene<br />

kystvakta og<br />

marinen sine<br />

fartyg i maritim<br />

krigføring.<br />

Foto: FREDRIK EDÉN<br />

Jan Tore Remøy er vernepliktig<br />

journalist i Sjøforsvaret<br />

og observasjonar som vi skal bygge vidare<br />

på, seier Utåker.<br />

Til stade. – Flotex har som føremål å<br />

trene kystvakta og marinen sine fartyg<br />

i maritim krigføring. Samtidig vil vi vise<br />

oss til stade i Nord-Noreg, seier kommandørkapteinen.<br />

I tillegg hadde KV Andenes ei slepeøving,<br />

der fartyget slepte logistikkfartøyet<br />

KNM Valkyrien ei kort strekning.<br />

– Både kystvakta og marinen skal vere<br />

i stand til å slepe andre skip. Ein må ha<br />

litt trening for at alt skal gå etter planen,<br />

seier orlogskaptein Kenneth Zacha riassen,<br />

skipssjef på KV Andenes. ■<br />

her &nå<br />

SJØ<br />

Sjøforsvarets evne til omstilling<br />

gjør oss til et relevant og nyttig<br />

verktøy for våre myndigheter,<br />

skriver kontreadmiral Haakon<br />

Bruun-Hanssen.<br />

Sjøforsvaret i 2009<br />

De siste 20 årene har tydelig vist dette. Et endret<br />

sikkerhetsbilde og reduserte bevilgninger har tvunget<br />

organisasjonen til å tenke nytt gjennom effektivising<br />

og fokus på de viktigste oppgavene. Det har<br />

vært en sunn og fornuftig omstillingsfase, og vi har i<br />

dag et ganske annet sjøforsvar enn det vi hadde på<br />

slutten av 80-tallet.<br />

Sjøforsvarets leveranser de siste årene – hjemme og<br />

ute – bekrefter vår relevans som et sikkerheltspolitisk<br />

verktøy i en verden i stadig endring.<br />

Sjøforsvaret består i dag av moderne fartøyer med<br />

høyt kvalifisert personell. Vi arbeider daglig for en<br />

økt profesjonalitet, og våre skoler og utdanningsinstitusjoner<br />

er tilrettelagt for dette. Utdanningen på<br />

alle nivåer holder høy kvalitet og den er faglig relevant<br />

også i det sivile.<br />

Sjøforsvaret er et spennende sted å arbeide.<br />

Arbeidsdagen er variert med en rekke utfordringer<br />

på alle nivåer. Mulighetene for personlig utvikling<br />

og spennende arbeids- og fagområder er stor.<br />

«FORUTSIG-<br />

BARHET, KARRIE-<br />

REPLANER,<br />

REKRUTTERING<br />

ER NOEN AV<br />

OMRÅDENE JEG<br />

VIL FØLGE<br />

EKSTRA NØYE»<br />

Heldigvis har Sjøforsvaret<br />

alltid hatt et svært godt arbeidsmiljø,<br />

men det er selvfølgelig<br />

utfordringer, og disse<br />

har vi et høyt fokus på.<br />

Mitt mål er at<br />

Sjøforsvaret i 2009 skal<br />

fortsette å være en attraktiv<br />

og spennende arbeidsplass.<br />

Dette skal vi få til først og<br />

fremst gjennom fokus på<br />

personellet. Forutsigbarhet,<br />

karriereplaner, rekruttering<br />

er noen av områdene jeg vil<br />

følge ekstra nøye. I tillegg<br />

vil operative leveranser ha<br />

høyt fokus, men dette må<br />

balanseres med mottak og<br />

innfasing av nye fartøyer.<br />

KONTREADMIRAL HAAKON BRUUN-HANSSEN,<br />

GENERALINSPEKTØR<br />

FOR SJØFORSVARET<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

81


82<br />

Tjeneste under lupen<br />

Det nytter<br />

En måned før nyttår kom super-<br />

Herculesen Frigg på plass i hangaren<br />

på Gardermoen. Men begrenset operative<br />

blir ikke besetningene før tidligst<br />

1. juni.<br />

Det er i hvert fall planen. Det er<br />

rundt 80 personer fra 135 luftving<br />

og 335 skvadronen på Gardermoen<br />

som skal jobbe med de nye Herculesflyene,<br />

C130J-30.<br />

Konsentrert. Det første flyet ble døpt<br />

en måned før jul med stor festivitas.<br />

Men før besetningene blir operative<br />

og klare for oppdrag både her til lands<br />

og i internasjonale operasjoner, må de<br />

gjennomgå opplæring på flyet. Til nå<br />

har rundt en tredel av teknisk og operativt<br />

personell reist til USA og Little<br />

Rock for å gjøre dette.<br />

1. august 2010 skal 335 skvadronen<br />

vært fullt operative, med inntil<br />

ni besetninger. Målet er at skvadronen<br />

skal ha tre fly i snitt tilgjengelige<br />

hver dag og gjennomføre 3000 flytimer<br />

i året.<br />

– Vi vil også ha mye mer fokus rettet<br />

mot det taktiske og operative –<br />

som vi føler er blitt neglisjert tidligere.<br />

Vi skal ikke lenger bare brukes<br />

til frakt av paller fra nord til sør. Nå<br />

ser vi for oss mer taktiske og operative<br />

oppdrag, for eksempel med spesialkommandoen<br />

og styrkene i utlandet,<br />

sier Kolff.<br />

Forbedringer. Mye er nytt – og forbedret<br />

– i forhold til arbeidshesten<br />

de har hatt i 38 år – den gamle<br />

Herculesen C130.<br />

De største forbedringene er:<br />

■ Kraftigere motorer – nå kan de ta<br />

av fra kortere rullebaner, der det er<br />

høyere temperaturer, for eksempel i<br />

Afghanistan.<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

∞ ∞<br />

∞<br />

∞<br />

∞ ∞<br />

∞<br />

∞<br />

LUFT<br />

AKTUELT FRA LUFTFORSVARET<br />

VINGSJEFEN: Luftvingsjef,<br />

oberst<br />

Diederik Willem Kolff,<br />

er storfornøyd over å<br />

ha det nye Herculesflyet<br />

på plass. – Nå vil<br />

vi mest av alt opp og<br />

fly så vi får trent<br />

personellet, sier han.<br />

Foto: PAAL RAVNAAS<br />

Først om fem måneder er Forsvarets<br />

første nye transportfly operativt.<br />

■ Brannhemmende «foam» i vingene,<br />

keflar rundt cockpit.<br />

■ Større kapasitet i volum – ikke i<br />

vekt.<br />

■ Nattbriller («Night vision goggles»)<br />

og såkalt headup-display i<br />

cockpit.<br />

■ GPS-styrt dropp av last i både lav<br />

og stor høyde («Presision Air<br />

Delivery System» – PADS)<br />

■ Landing, lossing og lasting i fullstendig<br />

mørke.<br />

■ Plass til 92 fallskjermjegere mot<br />

64 i det gamle flyet.<br />

■ Bedre plass til medisinsk evakuering.<br />

■ ...og ikke minst et helt nytt skrog å<br />

forholde seg til.<br />

«VI SKAL IKKE LENGER BARE<br />

BRUKES TIL FRAKT AV PALLER<br />

FRA NORD TIL SØR»<br />

LUFTVINGSJEF DIEDERIK WILLEM KOLFF<br />

Levere på rett sted. – I operasjoner<br />

der vi skal støtte styrker på bakken,<br />

er det nye flyet mye bedre. Med GPSstyrt<br />

dropp av utstyr til de på bakken,<br />

kan vi levere mye mer nøyaktig<br />

enn før, sier pilot Ronny Hovland.<br />

Og presisjonsdropp av utstyr, mat<br />

eller andre varer er viktige detaljer,<br />

for eksempel til norske styrker i<br />

Afghanistan – eller hvis flyet skulle<br />

bli hyret inn ved naturkatastrofer.<br />

Med de nye flyene holder det dessuten<br />

med to flygere og en lastemaster<br />

per mannskap. I de gamle flyene<br />

besto mannskapene også av navigatør<br />

og maskinist, men disse er nå er-<br />

Endelig<br />

Visste du?<br />

■ Ett av de gamle<br />

Herculesflyene står<br />

igjen i Norge – i flymuseet<br />

på<br />

Gardermoen. De<br />

fem andre er lagret<br />

i Tucson-ørkenen.<br />

Arizona – der de er<br />

forseglet i påvente<br />

av et eventuelt<br />

salg.<br />

stattet av elektronikk. De som er blitt<br />

overflødige har fått seg nye jobber, noen<br />

i stabsfunksjoner, andre som navigatører<br />

på Orion eller SeaKing.<br />

Utfordringer. Det nye flyet har bydd<br />

på utfordringer for folkene på<br />

Gardermoen. Det mest snodige var at<br />

Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo)<br />

måtte skru ut de fleste datamaskiner<br />

av flyet for å finne serienumrene på<br />

baksiden – slik at systemet i flyet kunne<br />

kommunisere med Forsvarets nye<br />

felles datasystem.<br />

– I mitt hode var det veldig trist at et<br />

fullt ferdig fly nærmest måtte skrus<br />

fra hverandre for å få det til å passe<br />

inn med våre datasystemer. Men nå<br />

har vi fått det til å virke, sier Kolff.<br />

Major Vidar Haukås er sjef for Flos<br />

produksjon på Gardermoen. Han utdyper<br />

problemene som oppstod:<br />

– I all enkelhet er det et dataverktøy


på vingene<br />

som følger opp hvert enkelt fly slik<br />

at vi til enhver tid vet hvilke deler<br />

som skal skiftes ut eller ha service.<br />

Vi trengte serienumrene for å legge<br />

disse inn i programmet som holder<br />

oppsikt med den enkelte komponent<br />

– i forhold til levetid og serviceintervall,<br />

forklarer Haukås.<br />

Overført til bilverdenen ville det<br />

blitt som å kjøre uten kilometerteller.<br />

Da ville du aldri visst når den<br />

neste servicen skulle utføres eller deler<br />

skiftes – før det kanskje var for<br />

sent. Den sjansen tar de ikke med et<br />

fly – for et fly stopper bare ikke opp i<br />

luften. Det faller.<br />

– Betyr dette at dere fikk flyet for tidlig?<br />

– Nei. Men vi fikk bøkene for sent,<br />

sier Haukås.<br />

Og nettopp derfor har det tatt tid<br />

for 335 skvadronen å komme på<br />

vingene med det nye flyet. Først<br />

mandag 12. januar – halvannen må-<br />

ned etter dåpen – ble det første treningstoktet<br />

gjennomført.<br />

Neppe til Tsjad. Ifølge luftvingssjefen<br />

blir det neppe <strong>aktuelt</strong> for Frigg å<br />

frakte det norske feltsykehuset til<br />

Tsjad. Mest sannsynlig må Forsvaret<br />

hyre inn et privat fly til oppdraget.<br />

– I teorien kan vi stille, men da vil<br />

all utdanning og egentrening med<br />

det nye flyet stoppe opp i Norge, noe<br />

som betyr at den operative kapasiteten<br />

blir forsinket. Vi må passe på<br />

hvilke oppdrag vi tar og hva som<br />

faktisk passer ut fra at vi er begrenset<br />

operative. Det må ikke gå ut over<br />

egentreningen på flyet. Skulle det<br />

hende noe med flyet underveis, om<br />

flyet for eksempel må settes på bakken<br />

der det er, har vi ikke noe reservefly<br />

å stille med, sier Kolff.<br />

PAAL RAVNAAS pr@fofo.no<br />

Navneboka<br />

■ Den nye Herculesen<br />

er døpt Frigg. De tre<br />

neste flyene kommer i<br />

2009 (ett) og i 2010<br />

(to). De får navnene<br />

Idunn, Nanna og Siv.<br />

Utfordringer for Flo<br />

Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo), avdeling for<br />

produksjon på Gardermoen mangler viktig mannskap på<br />

bakken for å drifte de nye Hercules-flyene.<br />

– Normalt skal vi ha beredskap fra 05.00 til 23.00, men nå<br />

kjører vi kun ett skift i normal arbeidstid. Det har vært fete<br />

år i det sivile. Det har ført til at avionikere og annet teknisk<br />

personell har sluttet hos oss dels på grunn av høyere lønninger<br />

i sivile flyselskap og oljeindustrien, sier major Vidar<br />

Haukås i Flo Gardermoen. Per i dag mangler de tre avionikere<br />

og en flyelektriker.<br />

– Det er synd at Flo ikke klarer å ha ordninger<br />

som er gode nok slik at vi beholder<br />

personellet. Jeg tror vi må se på muligheten<br />

til å gi personellet andre fordeler og at<br />

Forsvaret må betale godt for viktig personell.<br />

I dag må vi jo bare håpe og tro at folk<br />

blir igjen i stillingene sine og ikke forsvinner<br />

til det sivile, sier Haukås (bildet).<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009 83


84<br />

∞<br />

nyttig fra<br />

LUFT<br />

42,5 timer<br />

■ Soldater inne<br />

til førstegangstjeneste<br />

skal ha<br />

42,5 timers arbeidsuke<br />

i snitt.<br />

SJEKKER FORHOLDENE: Luftforsvarets utviklings- og kompetansesenter har besøkt alle Luftforsvarets avdelinger for å sjekke hvordan de verne<br />

Tjeneste under lupen<br />

I fjor besøkte Luftforsvarets utviklings-<br />

og kompetansesenter (LUKS)<br />

samtlige avdelinger som har soldater<br />

i Luftforsvaret.<br />

– Hensikten er å bevisstgjøre befal<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

Kampfly-korrigering. I oversikten over<br />

Natos kampflypark i F12 2008 var rumenske<br />

fly ikke med i oversikten. Romania<br />

har 48 MIG-21 som de vurderer å bytte ut<br />

med 48 Eurofighter, alternativt JAS<br />

Gripen eller F-16 advanced. I tillegg skulle<br />

Storbritannia stå som Tornado-bruker<br />

(132) og Tyskland som Eurofighter-bruker<br />

(44 levert og 68 under levering av 180<br />

planlagte). USA har også F-18 i bruk.<br />

ARKIVFOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS<br />

Luftforsvaret vil ha rettferdig og lik belastning<br />

for alle soldater.<br />

og ledere på lover og regler i forhold<br />

til forvaltning av de vernepliktige, og<br />

ikke minst rekruttering til videre tjeneste,<br />

forteller brigader Øyvind<br />

Strandman, sjef for LUKS.<br />

Skribenten<br />

Stian Roen er<br />

presse- og informasjonsoffiser<br />

i<br />

Luftforsvaret<br />

Dialog og bevisstgjøring. Dialog om<br />

førstegangstjenesten i Luftforsvaret,<br />

sammen med avdelingene som forvalter<br />

soldatene, er viktig for LUKS.<br />

En av de største utfordringene er at<br />

det finnes et uttall av ulike tjenestestillinger<br />

og turnusordninger for soldatene<br />

i Luftforsvaret, noe som går ut<br />

over enkelte soldaters belastning.


Morgendagens luftledere. Kombinasjonen av teori<br />

og praktiske utfordringer etterfulgt av refleksjon og<br />

fokus på læring. Det skal være med på å gi kadettene<br />

på Luftkrigsskolen (LKSK) utfordringer som gjør<br />

at de utvikler seg selv – ikke bare på de teoretiske sidene.<br />

Mulighetene er mange både når det gjelder<br />

militær og sivil utdanning på LKSK. Søknadsfristen<br />

for opptak er 15. februar og søknadsskjema finnes på<br />

www.mil.no.<br />

For mer informasjon se www.mil.no/luft<br />

pliktige har det. Arkivfoto: PER ARNE JUVANG/FMS<br />

Noen får en uforholdsmessig stor belastning<br />

i førstegangstjenesten.<br />

– Ideelt sett skulle vi gjerne ha fått<br />

100 til 150 flere vernepliktige soldater,<br />

men det er dessverre ikke mulig, forteller<br />

Strandman.<br />

Omlegging av tjenesten. Derfor ser<br />

Strandman på en omlegging av hele<br />

tjenestemønsteret for soldatene.<br />

– Turnusordningen de har på Bodø<br />

og Ørland fungerer meget godt, så vi<br />

ser på om dette er mulig å overføre til<br />

store deler av de andre avdelingene i<br />

Luftforsvaret, sier Strandman.<br />

Brigaderen ønsker imidlertid å<br />

understreke at de vernepliktige generelt<br />

sett er fornøyd med førstegangstjenesten<br />

i Luftforsvaret, men at det<br />

finnes forbedringspotensial for å gjøre<br />

militærlivet til soldatene bedre.<br />

Større utfordring. Under besøkene<br />

kommer LUKS i kontakt med mange<br />

soldater de selv har fordelt.<br />

– Vi treffer igjen soldatene som vi har<br />

plukket ut på de forskjellige avdelingene<br />

og vi får snakket med arbeidskollegaer<br />

på en annen måte enn bare på telefon.<br />

Dette er viktig for å kunne kommunisere<br />

bedre – både med de vernepliktige<br />

og de som til daglig forvalter soldatene,<br />

forteller Liv Strædet i LUKS.<br />

Hun er hovedansvarlig for soldatforvaltningen<br />

i Luftforsvaret.<br />

Strædet forteller at gjennomgangstemaet<br />

på avdelingene er lite ressurser<br />

til å drive personellforvaltning, soldatutdanning<br />

og misnøye med lang klareringstid<br />

for soldatene.<br />

– Det er en større utfordring å drive<br />

personellforvaltning av soldater enn<br />

befal. Soldater trenger ofte mer hjelp,<br />

rettledning og en god samtale, forteller<br />

Strædet.<br />

«IDEELT SETT<br />

SKULLE VI GJERNE<br />

HA FÅTT 100 TIL 150<br />

FLERE VERNEPLIK-<br />

TIGE SOLDATER, MEN DET ER<br />

DESSVERRE IKKE MULIG»<br />

ØYVIND STRANDMAN<br />

Regelverket lite kjent. Brigader<br />

Strandman konkluderer etter besøkene<br />

at det er varierende kunnskap ute på avdelingene<br />

i forhold til hvordan man tar<br />

vare på de vernepliktige.<br />

Det gjeldende regelverk for forvaltning<br />

av vernepliktige er lite kjent. De<br />

vernepliktige kjenner heller ikke godt<br />

nok til regelverket og deres rettigheter.<br />

– Vi skal hjelpe til for å legge forholdene<br />

best mulig til rette. Det er første<br />

gang vi gjennomfører en slik besøksrunde,<br />

men helt sikkert ikke den siste,<br />

sier Strandman. ■<br />

her &nå<br />

LUFT<br />

900 kvinner og menn har søkt<br />

flyskolen. Det er bedre enn på flere<br />

år, skriver major Ola K. Christensen.<br />

Det nytter!<br />

Nå gjenstår det riktignok å se på søkernes kvaliteter,<br />

det vil si både innsats på skolebenken, høyde, magemål og<br />

ikke minst personlige egenskaper – før seleksjonen settes i<br />

gang. Det er imidlertid ikke poenget for undertegnede. At<br />

over 900 ungdommer søker seg til noe av den beste utdanning<br />

det norske samfunnet kan oppdrive – og der norske flyelever<br />

gjennom tidene har hevdet seg svært bra sammenliknet<br />

med sine fartsfylte utenlandske jevnaldrende, er ikke<br />

noe som gir seg selv. Bak tallene skjuler det seg mye – og<br />

mange.<br />

Et stikkord: kampanje. En målrettet, sådan. Mens<br />

Forsvaret til tider har vært «selvrekrutterende» der interesserte<br />

så å si stilte seg i kø foran portene automatisk og der<br />

den eneste markedsføringen stort sett bestod av glossy brosjyrer<br />

i noen hyllestativer og en landsdekkende annonse noen<br />

ganger i året, er det helt andre virkemidler som nå legges<br />

til grunn når ungdommens oppmerksomhet skal fanges.<br />

«OPPMERK-<br />

SOMHET<br />

GIR SEG<br />

IKKE SELV»<br />

Like før jul viste TV2 «Top Gun – oppdrag<br />

Norge». Som første TV-teamet i verden,<br />

hadde kanalen fulgt Europas beste jagerpiloter<br />

gjennom den mest krevende utdannelsen<br />

en F-16-flyger kan gjennomgå – bedre<br />

kjent i luftkretser som Fighter Weapons<br />

Instructor Training. Ingen tvil om at denne<br />

type innslag har en rekrutterende effekt.<br />

Akkurat som de forskjellige campene som gjennomføres.<br />

Som i eksempelvis Bodø og på Ørland, der flygere stiller opp<br />

og besvarer all verdens mulige og umulige spørsmål fra vitebegjærlig<br />

ungdom. Der noen har skjønt viktigheten av at<br />

fremtidens piloter kommer på skuddhold av dagens piloter.<br />

Får dem i tale. Hører om yrkets fortreffelighet. Men også<br />

medaljens bakside. På Kjevik kommer ungdom i kontakt<br />

med både befalselever og garvede teknikere. Direkte dialog<br />

gjennom et proft opplegg – som gir oppslag i mediene.<br />

Hva ønsker jeg så å si med disse linjer? At oppmerksomhet<br />

ikke gir seg selv. Tvert i mot kreves en planmessig og metodisk<br />

tilnærming – over tid – og på bred front. Over år!<br />

Dessuten at det å rekruttere koster tid og penger. Enkelte i<br />

vårt eget system stusser faktisk litt over det. Og tenker at disse<br />

midlene ville være bedre anvendt i form av flere timer i de<br />

høyere luftlag eller noen flere runder på skytebanen. Men<br />

skal vi i det hele tatt kunne fylle opp rekkene – med tilstrekkelig<br />

antall dugandes kvinner og menn – nettopp for å kunne<br />

fly eller være på skytebanen – må det altså graves i lommeboka.<br />

Det nytter! Men selvsagt ikke bare i form av kampanjer ene<br />

og alene. Et stikkord er vårt omdømme. Et positivt sådan.<br />

Her har vi alle et ansvar. Samtlige medarbeidere, faktisk! Det<br />

skader nemlig ikke å snakke positivt om arbeidsplassen sin.<br />

Om institusjonen vår. Det nytter! Det også!<br />

OLA K. CHRISTENSEN<br />

MAJOR, PRESSE- OG INFORMASJONSOFFISER<br />

I LUFTFORSVARSSTABEN<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009 85


86<br />

Håndbøker endret<br />

Begrenset trening<br />

Unntaksåret<br />

Fullt oppsatt skal innsatsstyrkene<br />

i HV telle nesten 5000 mann.<br />

Med 3500 mann nådde styrken i fjor<br />

omlag 75 prosent i snitt. I år skal dette<br />

økes merkbart, til opp mot 90 prosent.<br />

Da er det en utfordring at en<br />

del som har vært med i tre år nå kvier<br />

seg for å låse seg i tre nye år.<br />

Kan miste bonus. – De som har vært<br />

med fra starten for tre år siden, skal<br />

nå resignere kontraktene sine.<br />

Hensynet til familie og arbeidsgiver<br />

gjør at noen kvier seg og heller bare<br />

vil ta ett år av gangen. Dette er en ny<br />

problemstilling for oss. Vi har vurdert<br />

om vi skulle godta ettårskontrakter,<br />

men har kommet til at vi<br />

foreløpig bare ønsker treårskontrakter,<br />

sier major Roald Solholt i HV-staben.<br />

– Det har kanskje ikke så stor praktisk<br />

betydning om korte kontrakter<br />

blir godtatt, men det skaper mindre<br />

forutsigbarhet og ekstra arbeid i å<br />

administrere avtalene. Et alternativ<br />

var å lage treårskontrakter med klausul<br />

om mindre trening for dem som<br />

allerede hadde en kontraktsperiode.<br />

Men etter å ha vurdert dette, både i<br />

Heimevernsstaben og med noen av<br />

styrkesjefene, har vi inntil videre besluttet<br />

å holde på den eksisterende<br />

ordningen. Tross alt er det mulig å si<br />

opp en treårskontrakt, men da mis-<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

∞ ∞<br />

∞<br />

∞<br />

∞ ∞<br />

∞<br />

∞<br />

∞ ∞<br />

∞<br />

∞<br />

HV<br />

AKTUELT FRA HEIMEVERNET<br />

ter personellet bonusen på 30 000<br />

kroner, sier Solholt.<br />

Både bra og dårlig. I noen distrikter<br />

har ni av ti innsatssoldater valgt å<br />

fortsette, i andre distrikter er bildet<br />

annerledes. Det kan virke som om<br />

det er vanskelig å få folk til å binde<br />

seg til mye trening år etter år. Og det<br />

er ikke økonomi det står på, men<br />

heller hensyn til arbeidsgiver og familie.<br />

Status ved årsskiftet viser at innsatstyrkene<br />

sliter med å fylle styrkene i<br />

Finnmark og Sjøheimevernet.<br />

Derimot har blant annet HV-16<br />

(Bjerkvik), HV-03 (Kongsberg) og<br />

HV-01 (Oslo) god oppslutning. Det<br />

er spesialister som samband, sanitet<br />

og militærpoliti det skorter mest på.<br />

De som ender i innsatsstyrkene til<br />

HV må regne med inntil 30 dagers<br />

årlig trening, hundefolket noe mer.<br />

Rekrutteringen skjer internt i HV, og<br />

fra Hæren, dessuten via messer og på<br />

landsskytterstevnet. Annonser i avisa<br />

er i denne sammenheng et skudd i<br />

blinde.<br />

Sunn ungdom. Heimevernet<br />

gjennomfører flere opptak i året til<br />

sine innsatsstyrker, med en medisinsk<br />

og en fysisk test. Det stilles<br />

samme krav som til soldater flest.<br />

– De må kunne løpe fort og vise at<br />

Innsatsstyrken<br />

Sier nei til ett år<br />

Soldater i Heimevernets innsatsstyrke vil ha kontrakter<br />

som løper i ett år, men det vil ikke HV-staben tilby.<br />

«KORTE<br />

KONTRAKTER<br />

SKAPER MINDRE<br />

FORUTSIGBARHET<br />

OG EKSTRA ARBEID<br />

I Å ADMINIS-<br />

TRERE»<br />

MAJOR ROALD SOLHOLT<br />

■ Heimevernets innsatsstyrker ble<br />

opprettet i 2005 og består av fem<br />

prosent av personellgrunnlaget i<br />

hvert av de tretten HV-distriktene.<br />

■ En frivillig elitestyrke bestående<br />

av spesialister på utrykning, jeger,<br />

militærpoliti, hund og skarpskyttere,<br />

som har mer trening enn andre<br />

HV-folk.<br />

■ Nøkkelbefalet er stadig tjenestegjørende.<br />

■ Holdning, moral og etiske verdier<br />

vektlegges i tillegg til den fysiske<br />

kompetansen og motivasjonen.<br />

de har muskler. Altså sunn norsk ungdom.<br />

Det er få som stryker på opptaksprøvene,<br />

sier major Solholt.<br />

HV-16 i Bjerkvik er blant distriktene<br />

som sliter minst med å fylle styrkene<br />

– der nærmer innsatsstyrken<br />

Claymore seg 90 prosent, noe styrkesjef<br />

og major Trond-Magne Hansen er<br />

godt fornøyd med.<br />

– Vi må regne med et årlig gjennomtrekk<br />

på 30 til 50 personer. Selv om vi<br />

ikke praktiserer noen øvre aldersgrense,<br />

er flertallet i 20- og 30-årene. I staben<br />

kan vi ha de litt eldre, sier<br />

Hansen, som selv er 48.<br />

Aktiv rekruttering. 39 møtte til opptak<br />

for innsatsstyrken på Setermoen i<br />

november, og alle kom inn. I tillegg<br />

skal noen ha opptak før vinterøvelsen<br />

i mars.<br />

– Vi driver mye kameratrekruttering,<br />

men må være aktiv også mot<br />

dem som nylig er ferdig med vanlig<br />

førstegangstjeneste. Det er også et rimelig<br />

krav at områdesjefene våre er<br />

aktive og hjelper til. De kan se ut kandidater<br />

de kan låne oss noen år, og så<br />

få tilbake godt utdannede soldater<br />

som kan være i forsterknings- og oppfølgingsstyrkene,<br />

sier Hansen.<br />

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />

Kilde: Forsvarsnett


INNSATSLØP: Richard Myhre<br />

var en av dem som før jul løp<br />

seg til treårskontrakt med<br />

«Claymore» i HV-16.<br />

Foto: MARIUS PETTERSEN<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

87


88<br />

Foto: STIAN B. STØVLAND<br />

nyttig fra<br />

HV<br />

For mer informasjon se<br />

www.mil.no/hv<br />

NYE BØKER: Major Stein-Ove Kvatningen<br />

overrekker en av de nye bøkene til generalnajor<br />

Bernt Iver Ferdinand Brovold.<br />

Håndbøker endret<br />

De nye håndbøkene for Heimevernet<br />

er nå godkjent.<br />

Totalt skal 16 håndbøker for alle troppetypene<br />

i Heimevernet utgis i 2009. Arbeidet<br />

med bøkene startet i 2008, og rett etter nyttår<br />

ble bøkene godkjent. Håndbøkene inneholder<br />

både troppereglement og utdanningsprogram<br />

for de enkelte troppetypene.<br />

– Med dette beskriver vi de endringene vi<br />

har jobbet for siden 2003, sa generalinspektøren<br />

for Heimevernet, Bernt Iver Ferdinand<br />

Brovold til major Stein-Ove Kvatningen og<br />

oberstløytnant Kjell-Olav Myhre. De to har<br />

sitt daglige arbeid ved Heimevernets skoleog<br />

kompetansesenter på Dombås (HVSKS)<br />

og har arbeidet med endringene siden begynnelsen<br />

av 2008.<br />

Så langt er elleve håndbøker mer eller mindre<br />

ferdige. De resterende skal lages i løpet<br />

av året. Grafisk utforming og trykking gjenstår<br />

også.<br />

– Dette blir levende og dynamiske dokumenter<br />

som vil endres etter hvert, forteller<br />

Kvatningen.<br />

Stian B. Støvland, informasjonssjef i<br />

Heimevernet<br />

Følgende håndbøker er klare for<br />

utgivelse 1. februar<br />

■ Stabstropp Ikommando<br />

■ Sanitetstroppen<br />

■ Stabstropp HVområde<br />

■ Jegertroppen<br />

■ Skarpskytter -<br />

troppen<br />

■ Hundetroppen<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

■ CBRN-troppen<br />

■ Innsatstroppen<br />

■ Objektsikrings -<br />

troppen<br />

■ Utrykning -<br />

stroppen<br />

■ Militærpolititroppen<br />

■ SOP samling<br />

Bedre informasjonsflyt. Forsvarsdepartementet har gitt<br />

Forsvaret i oppdrag å etablere en ny felles operativ plattform<br />

for graderingsnivåene «Hemmelig» og «Nato Secret».<br />

Resultatet ble «FIS-BASIS Hemmelig». Den nye løsningen<br />

skal i første versjon rulles ut som erstatning for flere eksisterende<br />

systemer.<br />

– Dette er første gang vi er ute hos avdelingene og<br />

gjennomfører dette kurset, sier overingeniør Torstein<br />

Hedalen. Med seg hadde han grenader Tim Listein begge<br />

kommer fra Forsvarets kompetansesenter for kommando<br />

og kontroll og informasjonssystemer på Jørstadmoen.<br />

FULL INNSATS: Men for vanlige HV-mannskaper<br />

vil 2009 bli tilnærmet øvingsfritt.<br />

Arkivfoto: DANIEL SANNUM LAUTEN<br />

Illustrasjonsfoto: DANIEL SANNUM LAUTEN<br />

Begrenset tre<br />

2009-budsjettet gjør at mange av Heimevernets soldater ikke<br />

får trene. Det velger generalinspektøren å vri til noe positivt.<br />

Trening av innsatsstyrken og<br />

kursing av befal vil i 2009 gå som normalt,<br />

mens det ikke er midler til å<br />

trene vanlige mannskaper.<br />

Generalinspektøren for Heimevernet,<br />

generalmajor Bernt Iver Ferdinand<br />

Brovold, velger å se mulighetene dette<br />

gir ham i 2009.<br />

– For å gi kraft i endringsprosessene<br />

vil jeg sette fokus på kompetanseheving,<br />

kvalitetssikring av operative<br />

konsepter, styrking av sivilt-militært<br />

samarbeid og mottak av nytt materiell.<br />

På denne måten vil vi berede<br />

grunnen for økt aktivitet i 2010, sier<br />

generalen.<br />

Nye fartøy. Av nytt materiell som<br />

kommer, er det viet mye oppmerksomhet<br />

rundt de nye fartøyene.<br />

Sjøheimevernet vil få to nye store<br />

fartøy av Reine-klassen og seks fler-


Klar for praksis. Nye kull med utskrevet befal (UB) fra Heimevernets<br />

befalsskole (HVBS) er klare for praksisperiode ute i Forsvaret. Av 71 uteksaminerte<br />

elever skal 19 UB-korporaler tjenestegjøre i Luftforsvaret,<br />

og 12 elever skal fortsette sin utdanning ved Befalskolen for informasjonssystemer<br />

i Forsvaret.<br />

– Det er dere som er fremtidens ledere i Forsvaret, sa generalinspektøren<br />

for Heimevernet Bernt Iver Ferdinand Brovold, som delte ut vitnemål<br />

sammen med generalinspektøren for Luftforsvaret, Stein Erik Nodeland<br />

og sjefen for Forsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og<br />

informasjonssystemer, brigader Jon Ragner Krogstad.<br />

ning<br />

bruksfartøy av Shetland-klassen.<br />

– Disse fartøyene vil være en viktig<br />

faktor når vi ønsker å øke taktisk<br />

samvirke med land- og luftheimevernet.<br />

Samvirke er ikke noe<br />

nytt i HV, men med moderne materiell<br />

vil vi delta for fullt i det nettversbaserte<br />

forsvaret, sier Brovold.<br />

Færre HV-distrikter. Heime -<br />

vernet har fått mye skryt for omstillingen<br />

organisasjonen har vært<br />

gjennom de siste årene.<br />

Innstillingen som har preget organisasjonen<br />

i denne perioden øn-<br />

Skribenten<br />

Stian B. Støvland er informasjonssjef<br />

i Heimevernet<br />

sker generalen å ta med seg inn i<br />

neste langtidsperiode. Allerede i år<br />

skjer det store endringer.<br />

– Vi går fra 13 til 11 distrikter,<br />

legger ned vanlig førstegangstjeneste<br />

og flytter Heimevernets befalskole<br />

fra Værnes til Porsanger. Et<br />

vitnesbyrd om hvor offensivt<br />

Heimevernet møter disse påleggene<br />

er at Sjøheimevernet allerede<br />

er omorganisert i én kommando<br />

samt sjøheimeverngruppene Nord<br />

og Syd, forteller Brovold.<br />

Nedleggelsen av verneplikten i<br />

Heimevernet bekymrer ham ikke.<br />

– Det kommer ikke til å påvirke<br />

oss i stor grad. Vi har et behov på<br />

4500 personer årlig. Disse blir<br />

overført fra de andre forsvarsgrenene<br />

og valgt ut fra hvilken kompetanse<br />

vi har behov for, fortsetter<br />

han.<br />

Sjøen viktig. Sjøheimevernet blir<br />

en vesentlig brikke i Heimevernets<br />

satsingsområde.<br />

– Vi skal gjennomføre en kraftsamling<br />

mot kystsonen, rett og<br />

slett fordi det er der de viktigste<br />

samfunnsfunksjonene er å finne,<br />

forklarer Brovold.<br />

Heimevernets deltakelse i internasjonale<br />

operasjoner øker stadig.<br />

Nå er 95 personer ute i oppdrag. I<br />

desember reiste et rent<br />

Heimevernslag til Afghanistan.<br />

Laget skal fungere som et military<br />

observation team (MOT) og reiser<br />

som en del av Hæren.<br />

– Det er viktig for oss å ha folk<br />

ute. Det er med på å heve vår generelle<br />

kompetanse, sier Brovold.<br />

– Vi har trukket oss selv etter<br />

håret, og jeg synes det er imponerende<br />

hva vi har klart å få til med<br />

nøysom bruk av ressurser. Iblant<br />

går det så bra at det føles som å dirigere<br />

et symfoniorkester på<br />

50.000 personer, avslutter<br />

Brovold. ■<br />

her &nå<br />

HV<br />

Treningsaktiviteten for avdelinger i<br />

Heimevernet i 2009 blir meget begrenset,<br />

skriver oberst Knut Nytun.<br />

Unntaksåret<br />

Unntakene er Innsatsstyrkene og halvparten av sjøheimevernsområdene<br />

som trener med mannskaper. Dette er den meget uheldig<br />

konsekvens av manglende økonomiske ressurser.<br />

Hva så med 2009? Befalskompetanse er et nøkkelord. Våpenskolen<br />

på Dombås gjennomfører flere sentrale kurs enn noen gang tidligere.<br />

Utdanningen innenfor kommunikasjons- kontroll og informasjonssystemer<br />

(KKIS) intensiveres, utdanning for områdesjefer, troppssjefer<br />

og lagførere blir prioritert. Innfasing av ny angrepsrifle og skarpskytterrifle<br />

krever utdanning. Skyting er en basisferdighet i Forsvaret, og<br />

utdanning av dyktige instruktører er nødvendig. Ikke mindre en 30<br />

kurs gjennomføres for Heimevernet ved Forsvarets kompetansesentre.<br />

Distriktene, regionene og Sjøheimevernet vil jobbe på høygir<br />

innenfor befal og spesialistutdanning.<br />

Kompetanse for enkeltmann, lag og tropp er viktig, men uten<br />

kommandoer og staber med god evne til å planlegge og lede operasjoner,<br />

er vi på defensiven. Å løse felles oppdrag med én felles ledelse<br />

er noe vi skal bli gode på. Kurs for å kunne gå inn i en taktisk mobil<br />

samvirkekommando med ett heimevern i oppdragsløsing, er et stort<br />

tema dette året og vi skal bygge opp KKIS-kompetansen gjennom<br />

befalsskolen på Garnisonen i Porsanger.<br />

God utdanning krever håndbøker samt oppdaterte, tilgjengelige, og<br />

brukervennlige utdanningsprogrammer. Der vil HV i stor grad være i<br />

mål i 2009. I slutten av dette året vil vi ha prøvd ut nettbasert undervisning<br />

for minimum ett kurs. Gjennom trenings- og øvingsstudien<br />

forventer jeg at vi kan lokalisere kloke grep for ytterligere å optimalisere<br />

måten å gjennomføre utdanning, trening og øvelser på. Tilføring<br />

av moderne materiell er fortsatt en hovedingrediens i kvalitetsreformen.<br />

Sjøheimevernet vil bli ytterligere materiellmessig modernisert.<br />

Jeg ser frem til at de nye kommando- og logistikkfartøyene og de<br />

resterende flerbruksfartøyene er på plass. Disse vil være en utrolig<br />

styrking av evnen til å løse oppdrag i kystsonen.<br />

Felles oppdragsløsing krever at en kommando kan kommunisere<br />

effektivt med avdelinger til vanns og på land. Jeg ønsker også en<br />

styrket evne til raskt å kunne skaffe et tidsriktig bilde av lendet. Dette<br />

er særlig verdifullt i forbindelse med sikring av objekter. Vi fortsetter å<br />

prøve ut metoder og materiell for overføring av bilder til kommandoen.<br />

Kvalitetsreformen er også meget synlig innenfor for eksempel<br />

personlig bekledning, utrusting og sanitet for å nevne noe. Moderniseringen<br />

fortsetter. Heimevernet tar også organisatoriske grep.<br />

Områdene kan organiseres funksjonelt med et antall like tropper, og<br />

utdanningen i avdelingen kan effektiviseres.<br />

Til tross for at 2009 blir et unntaksår er det ingen grunn for Heimevernet<br />

å hvile. Heimevernet skal fortsette å utvikle høy fagkompetanse<br />

og gode ledere, samt få inn enda mer moderne materiell og<br />

dyktige kommandoer for å løse vår hovedoppgave: Verne om<br />

mennesker og viktige samfunnsinstallasjoner.<br />

OBERST KNUT NYTUN<br />

SJEF HEIMEVERNETS SKOLESENTER<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

89


90<br />

Viktig samarbeid<br />

Fregatt-bredbånd<br />

Siste dykk på Olavsvern<br />

Fram og tilbake<br />

– like langt?<br />

Nå skal ikke lenger Forsvarets logistikkorganisasjon<br />

ha ansvaret for avdelingenes støttefunksjoner.<br />

– Flo-soldater? Jo, det er vi. Det er<br />

det vi er vant til, sier Truls Even<br />

Norli (19), som bare har to måneder<br />

igjen som vaktsoldat på Akershus<br />

festning.<br />

Soldatene som kommer etter ham,<br />

vil derimot sannsynligvis oppleve å<br />

bytte arbeidsgiver – fra Forsvarets logistikkorganisasjon<br />

(Flo) til enten<br />

Hæren eller Luftforsvaret. Som del<br />

av omstillingsprosessen FriFlo<br />

(Fremtidig innretting av Flo) overføres<br />

blant annet de regionale støttefunksjonene<br />

(RSF) – og 900 årsverk<br />

med dem – fra Flo til største bruker.<br />

Overgangen skjer fra 1. januar 2010<br />

– drøyt fire år etter at støttefunksjonene<br />

gikk motsatt vei – fra største<br />

bruker til Flo.<br />

FriFlo. – Omstillingen vil sørge for<br />

en mer helhetlig – og enhetlig – styring<br />

av Forsvaret, sier oberst Kjell<br />

Skaugen.<br />

Han leder en arbeidsgruppe på åtte<br />

personer som har fått i oppdrag å se<br />

på de personellmessige konsekvensene<br />

av FriFlo. Innen påske skal de<br />

ha sin innstilling klar. Sammen med<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

∞ ∞<br />

∞<br />

∞<br />

∞ ∞<br />

∞<br />

∞ ∞<br />

∞<br />

AKTUELT FRA FORSVARETS<br />

∞<br />

∞<br />

FLO<br />

LOGISTIKKORGANISASJON<br />

FriFlo<br />

■ Fremtidig innretting av Flo (FriFlo) er et<br />

todelt prosjekt som ble satt ned av<br />

Forsvarsdepartementet for å vurdere Flos<br />

fremtidige innretting og virksomhet.<br />

■ FriFlo I anbefalte en organisasjon bestående<br />

av en materiellenhet med 1100 ansatte,<br />

samt gjennomgående vedlikeholds- og forsyningssøyler.<br />

De regionale støttefunksjonene<br />

oberst Thorbjørn Mathiassen, som<br />

også sitter i arbeidsgruppen, forklarer<br />

Skaugen at det i første omgang er<br />

de regionale støttefunksjonene som<br />

flyttes på. Men at det ikke stopper<br />

der. Materiellforsyningen legges<br />

under forsvarssjefen. Det etableres<br />

kapasitetsområder innenfor land,<br />

luft, maritime og fellesmateriell. IKT<br />

blir også en kapasitet. Det opprettes<br />

egen forsyningssøyle. Og på sikt vil<br />

det bli <strong>aktuelt</strong> å flytte vedlikehold<br />

tilbake til Hæren og Luftforsvaret.<br />

Kort fortalt handler det om hva Flo<br />

skal drive med i fremtiden: mest mulig<br />

kjernevirksomhet – det vil si logistikk<br />

– og minst mulig administrative<br />

støttetjenester.<br />

1 200 ansatte. Rett før jul sendte<br />

sjefen for Flo Produksjon, brigader<br />

Frode R. Flølo ut et brev til sine ansatte.<br />

Der skrev han at «det er vanskelig<br />

å tro at slike endringer kan<br />

gjøres uten konsekvenser for arbeidsplasser,<br />

ansatte og arbeidsmiljø».<br />

– Hvilke personellmessige konsekvenser<br />

tror dere FriFlo vil få?<br />

overføres til generalinspektørene for eller<br />

∞<br />

største bruker. Samtidig overføres forsyningspersonell<br />

ved basene til Flo Forsyning.<br />

Dette skjer fra 1.1.2010.<br />

■ FriFlo II vurderer overføring av vedlikeholdstjenester<br />

fra Forsvarets logistikkorganisasjon<br />

til Hæren og Luftforsvaret.<br />

«80 PROSENT AV<br />

DE ANSATTE KAN<br />

OVERFØRES<br />

DIREKTE TIL DEN<br />

NYE STRUKTUREN<br />

UTEN AT DE BLIR<br />

BERØRT AV<br />

OMSTILLINGEN»<br />

KJELL SKAUGEN, OBERST<br />

– Det vi kan si allerede, etter en første<br />

analyse, er at vi tror at mer enn 80<br />

prosent av de ansatte blir uberørt og<br />

kan overføres direkte til den nye<br />

strukturen uten at de blir berørt av<br />

omstillingen, sier Skaugen.<br />

– Det etterlater opptil 20 prosent,<br />

men vi tror en del av disse vil kunne<br />

gjøre krav på sine stillinger i den nye<br />

strukturen, sier Mathiassen.<br />

Forsvarets logistikkorganisasjon har<br />

i dag drøyt 5 900 ansatte. Det betyr at i<br />

underkant av 1 200 kan bli berørt av<br />

omstillingen. Skaugen og Mathiassen<br />

snakker om hele firkanter. Om struktur.<br />

Om at de ønsker å flytte hele firkanter.<br />

Det vil redusere de personellmessige<br />

konsekvensene. Oberstene<br />

varsler likevel organisasjonsmessige<br />

endringer. Det kan bli mer vertikal, og<br />

mindre horisontal, styring – fra sjefen<br />

og ned, og ikke mellom avdelinger.<br />

Den mest synlige forandringen er i<br />

første omgang likevel flyttingen av de<br />

regionale støttefunksjonene.<br />

– Hvordan vil de merke omstillingen?<br />

– De aller fleste vil først og fremst<br />

merke at de får ny foresatt. Det kan bli<br />

noen endringer i ledelsesstabene, men


jeg tror mange vil se på det som positivt<br />

å bli flyttet tilbake. De føler tilhørighet<br />

til egen generalinspektør.<br />

Omstilling er derfor ikke nødvendigvis<br />

negativt for de tilsatte, sier<br />

Mathiassen, og legger til:<br />

– Når for eksempel støttefunksjonene<br />

på Bardufoss overføres til største<br />

bruker – som er general -<br />

inspektøren for Hæren – vil han også<br />

få ansvaret for soldatene og stillingene<br />

som tilhører Luftforsvaret.<br />

Dette vil kreve samhandling mellom<br />

forsvarsgrenene, sier Mathiassen.<br />

Mange småkonger. Det handlet om<br />

å spare, da Flo overtok de regionale<br />

støttefunksjonene i 2005. Fra Oslo er<br />

oberstløytnant Thorbjørn Nilsen sjef<br />

for RSF i Base Viken – et militært<br />

område som strekker seg fra<br />

Sessvollmoen i øst til Kolsås i vest og<br />

Rygge i sør. Til sammen har han ansvaret<br />

for drøyt 230 årsverk – de forvalter<br />

nærmere 400 soldater.<br />

– Bare fire år etter at RSF-ene ble plassert<br />

hos Flo, tas de ut igjen. Er det overraskende?<br />

– Både ja og nei. Vi blir omorgani-<br />

sert før organisasjonen har fått tid til<br />

å sette seg. Så snart vi har begynt å få<br />

folk på plass, skal vi omstilles på<br />

nytt. Samtidig er det åpenbare fordeler<br />

ved at støttefunksjonene får samme<br />

sjef som resten av avdelingen.<br />

Det kan gi større tilhørighet. Og kanskje<br />

det blir lettere for sjefen å styre.<br />

– Målsettingen er at funksjonene skal<br />

settes tilbake uten ytterligere kostnader?<br />

– Spørsmålet er om det er mulig, i<br />

alle fall med de personellrammene<br />

som er i dag. Vi er allerede på minimumsbemanning,<br />

sier Nilsen.<br />

Et pilotprosjekt har allerede blitt<br />

gjennomført på Haakonsvern. Der<br />

var generalinspektøren for<br />

Sjøforsvaret nødt til å ansette flere<br />

for å lykkes.<br />

– Fordelen med å være storbruker,<br />

som Flo har vært, er at vi har kunnet<br />

omdisponere når det har vært nødvendig.<br />

Hvordan vil det bli når det<br />

ikke er en storbruker, men mange<br />

småkonger i stedet?<br />

Spiller liten rolle. Vi er tilbake på<br />

Akershus festning – hos soldatene<br />

som fortsatt tilhører Flo, og som<br />

∞<br />

FLO 2010: Det er<br />

navnet på<br />

arbeidsgruppen som<br />

ledes av oberst Kjell<br />

Skaugen (foran) og har<br />

som målsetting å se på<br />

de personellmessige<br />

konsekvensene ved<br />

omstillingen. Bak,<br />

oberstløytnant<br />

Torbjørn Mathiassen.<br />

Aktuelt<br />

egentlig ikke tror det vil spille noen<br />

særlig rolle om de er hær-, luft- eller<br />

Flo-soldater.<br />

– Den største forskjellen for soldatene<br />

vil kanskje være nytt avdelingsmerke,<br />

sier Nilsen.<br />

– Utover det vil de ikke merke noen<br />

ting. De kommer til å beholde det<br />

samme befalet og få den samme soldatlønnen<br />

– uansett.<br />

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no<br />

Foto: ARNE FLAATEN<br />

■ Forsvarets logistikkorganisasjon<br />

skal bli mindre<br />

med redusert<br />

kompleksitet og<br />

forenklet styring<br />

og ledelse.<br />

Forenkling av styringslinjer<br />

vil ifølgestortingsproposisjon<br />

1 komme<br />

brukerne til gode<br />

«ved at de må forholde<br />

seg til færre<br />

aktører som har<br />

mer helhetlig ansvar<br />

og myndighet».<br />

Flo har i dag<br />

5 900 ansatte. På<br />

sikt skal Flo ned i<br />

4300 ansatte, omorganiseringen<br />

skal bidra til dette.<br />

MISTER<br />

ANSVARET: Fra 1.<br />

januar 2010 er det<br />

ikke lenger oberstløytnant<br />

Thorbjørn Nilsen<br />

i Forsvarets logistikkorganisasjon<br />

som skal<br />

forvalte vaktsoldatene<br />

på Akershus festning.<br />

Bak fra venstre:<br />

Markus Viggen (19),<br />

Markus Roang (20) og<br />

Truls Even Norli (19).<br />

∞<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

91


92<br />

nyttig fra<br />

FLO<br />

Viktig samarbeid<br />

Viktige avtaler før nyttår ble inngått<br />

med både politiet og den svenske<br />

hæren.<br />

Opsjonsavtalen på artillerisystemet<br />

Archer var en milepæl i forsvarssamarbeidet<br />

med Sverige. Begge land kjøper identiske<br />

artillerisystemer ned til minste detalj.<br />

Til og med fargen er den samme.<br />

Hensikten med samarbeidet er å få til to<br />

nasjonalt selvstendige kompetansemiljøer<br />

– gjensidig forsterket av hverandre.<br />

– Ved å velge identisk vil vi kunne samarbeide<br />

mer effektiv. For eksempel i utenlandsoperasjoner<br />

vil begge land kunne<br />

fylle samme rolle og trekke veksel på<br />

hverandre, sier brigader Asle Kjelsberg i<br />

Flo Investering.<br />

– Nå er utfordringen å operere likt også,<br />

slik at vi utnytter de mulighetene som finnes,<br />

fortsetter han.<br />

Støtter politiet. Nå kommer også et formalisert<br />

samarbeid med politiet.<br />

– Det er et viktig skritt for bedre utnyttelse<br />

av resursene mellom etatene. Så<br />

langt har vi hatt et godt samarbeid i forbindelse<br />

med blant annet avhending og<br />

kassering av våpen, samt anskaffelse av<br />

spesialvåpen, sier stabssjef i Forsvarets<br />

logistikkorganisasjon (Flo), flaggkommandør<br />

Lars Fleisje.<br />

Politiets data- og materielltjeneste og<br />

Flo har til hensikt å få til samarbeidsavtaler<br />

innen blant annet IKT-løsninger, vedlikehold-<br />

og verkstedløsninger, kjøretøy,<br />

våpen, intendanturmateriell og personlig<br />

bekledning og utrustning.<br />

Eskil Sand, Informasjonskonsulent i Flo<br />

SIGNERING: Direktør Lars Henrik Bøhler<br />

(t.v.) i Politiets data- og materielltjeneste<br />

og flaggkommandør Lars Johan Fleisje<br />

(t.h.) var godt fornøyd da avtalen ble<br />

signert. Bak står oberst Arve Raftevoll og<br />

oberstløytnant Truls Gussgard.<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

På nett i


fregatten<br />

INTERNETT PÅ BÅT: Nå<br />

skal fregattene få bredbånd<br />

om bord. Det er ikke minst<br />

et viktig velferdstiltak. Dette<br />

er fregatten Otto Sverdrup.<br />

Foto: ERIK DRABLØS/FMS<br />

Det siste innen satellittkommunikasjon<br />

skal gi de nye norske fregattene<br />

bredbånd.<br />

Fregattprosjektet har inngått kontrakt med Thales<br />

om leveranse av satellittkommunikasjon (SATKOM) til de<br />

nye fregattene.<br />

Dette vil bety svært mye for fartøyenes evne til å samvirke<br />

med nasjonale og allierte styrker, og dermed styrke fregattenes<br />

rolle i et fremtidig nettverksbasert forsvar.<br />

– Veldig enkelt forklart gir satellittkommunikasjon fartøyet<br />

bredbånd. Dermed får det tilgang til alle Forsvarets<br />

operative og administrative nettverk, i tillegg til en rekke<br />

taktiske nettverk og Nato-tjenester, forklarer delprosjektleder,<br />

orlogskaptein Magne Grimen.<br />

Også velferd. Han har flere eksempler på hvorfor et systemet<br />

er viktig.<br />

– Fregattene har en fantastisk radardekning som gir et<br />

veldig godt situasjonsbilde i sitt område. Med satellittkommunikasjon<br />

kan man veldig effektivt formidle dette bildet<br />

videre til hovedkvarteret og andre fartøy, fly eller landstyrker,<br />

sier han.<br />

Dessuten kan for eksempel leger om bord samarbeide<br />

med sykehus på land, eller skipssjefen kan ha videokonferanse<br />

med operativ myndighet i Norge.<br />

Tilgang til Internett er selvsagt viktig for velferden til<br />

mannskapet, som da lettere kan holde kontakt med de<br />

hjemme.<br />

Kontrakt. Thales vant kontrakten i hard konkurranse<br />

med andre leverandører. Moderne og fremtidsrettet teknologi<br />

i kombinasjon med lavere levetidskostnader var blant<br />

de viktigste grunnene til at Thales til slutt ble valgt.<br />

– Systemet er «state of the art». Leverandøren er langt<br />

fremme i utviklingen og legger til rette for å møte fremtidige<br />

utfordringer som eksempelvis elektronisk jamming,<br />

sier Grimen.<br />

Ferdig om fire år. Thales er en stor aktør i markedet, og<br />

har levert tilsvarende systemer til den nederlandske, belgiske<br />

og franske marine. Fellesoperasjoner med våre partnere<br />

i Nato og andre internasjonale sammenhenger var også<br />

viktig i valget av leverandør. Prosjektet omfatter også en<br />

større oppgradering og tilpasning av fartøyenes IKT-systemer,<br />

slik at disse kan dra full nytte av den nye kapasiteten,<br />

avslutter Grimen.<br />

Installasjon på første fartøy vil starte i 2010. Det siste<br />

fartøyet vil være ferdig tidlig i 2013. ■<br />

Skribenten<br />

Eskil Sand er informasjonskonsulent i Flo<br />

LAGT NED: Olavsvern er lagt ned, men<br />

det gjenstår likevel noe aktivitet.<br />

Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS<br />

Siste dykk på Olavsvern<br />

Det siste som skjer på marinebasen<br />

utenfor Tromsø er en stor dykker -<br />

øvelse i februar.<br />

Marinebasen har hatt som hovedoppgave<br />

å støtte norske undervanns- og missiltorpedobåter<br />

som har operert i Nord-Norge.<br />

Etter over 30 år legges den ned - og den enste<br />

aktiviteten vil fram mot sommeren være<br />

arbeidet med å legge ned basen.<br />

Har levert. Nedleggelsen ble markert før jul.<br />

– Det er med ydmykhet og respekt jeg legger<br />

ned en base som Olavsvern, sa flaggkommandør<br />

Lars Fleisje under seremonien.<br />

Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) overtok<br />

driften av basen fra Sjøforsvaret for syv<br />

år siden.<br />

– Gjennom hele perioden har Olavsvern levert<br />

med glans - med tilbakemeldinger fra<br />

både nasjonale og allierte enheter som kan<br />

få selv en nordlending til å rødme, sa han.<br />

Olavsvern har alltid vært sentrum for utenlandsk<br />

øvelsesaktivitet både ved å være vertskap<br />

for britiske spesialstyrkers vintertrening<br />

og ikke minst for anløpende fartøyer.<br />

Enestående anlegg. Sjef på Olavsvern, Geir<br />

Morten Bentzen, synes selvfølgelig det er<br />

synd at basen legges ned.<br />

– Olavsvern er en meget spesiell base med<br />

et integrert fjellanlegg. Det er den eneste basen<br />

i Nord-Norge som kan understøtte ubåter,<br />

sier han.<br />

Etter nesten 15 år ved basen er det nå bare<br />

måneder igjen til han stenger porten bak<br />

seg.<br />

– Vi skal ha en stor dykkerøvelse her i februar.<br />

Bortsett fra det er det bare nedleggingsaktiviteter<br />

som gjenstår. Vi regner med<br />

å være ferdig frem mot sommeren, sier<br />

Bentzen.<br />

Omstridt. Lokale politikere kjempet lenge<br />

mot nedleggelsen og mange stilte spørsmålstegn<br />

ved hvordan avgjørelsen kunne<br />

være i tråd med en økt satsing i nordområdene.<br />

– Praktisk sett går nedleggelsen greit, men<br />

det virker rimelig meningsløst for de som<br />

rammes. Likevel har alle de ansatte stått på,<br />

holdt fokus og klart å skille følelser og arbeid.<br />

Det skal de ha all mulig ros for, avslutter<br />

Bentzen.<br />

Eskil Sand, Informasjonskonsulent i Flo<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

93


94<br />

<strong>aktuelt</strong> fra<br />

FOHK<br />

TV-TEAM: Menig Thomas Kjemperud<br />

(t.v), korporal Vegard Oen Hatten og<br />

NRK-veteran Per Jarle Hellevik utgjør<br />

Norsk Krigskringkastning.<br />

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />

Nyheter på liksom<br />

De kaller seg Norsk krigskring -<br />

kasting (NKR). Under øvelse Gram<br />

forer de FOHK med oppspinn.<br />

– Vi mangler jo en del filmmateriale, i<br />

og med at ingenting vi rapporterer om er<br />

virkelig. Men det pleier å gå seg til, sier korporal<br />

Vegard Oen Hatten.<br />

Han utgjør, sammen med vernepliktig<br />

Thomas Kjemperud, redaksjonen i NKR. De<br />

har fått med seg lektor og NRK-veteran Per<br />

Jarle Hellevik.<br />

Det er NKR som driver spillet. I løpet av<br />

én uke skal de lage åtte nyhetssendinger<br />

basert på scenarioene til øvelsen. Det innebærer<br />

opptak, intervjuer, klipping og produksjon.<br />

Det blir ikke mye søvn.<br />

– Disse gutta er fenomenalt flinke. Det er<br />

helt eventyrlig hva de får til med så lite<br />

midler, sier Per Jarle Hellevik.<br />

Uken før var teamet i Oslo og gjorde en<br />

del intervjuer til sendingene. De fikk med<br />

seg flere profilerte politikere på leken,<br />

blant andre Siv Jensen, Odd Einar Dørum og<br />

Erna Solberg. Andre «kilder» ble spilt av familie<br />

eller venner av Hellevik. Oslo-studioet<br />

ble rigget på Perminalen – ved hjelp av et<br />

blått laken, og noen meter gaffa-tape.<br />

– Husk at sendingen bare skal vare fem<br />

minutter, sier Thomas Kjemperud på et redaksjonsmøte.<br />

– Drit i maksgrensen, her er det så mye<br />

nyheter, hvisker korporal Vegard Oen<br />

Hatten.<br />

– Jeg tenkte mer på nattesøvnen min, svarer<br />

Kjemperud.<br />

CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

Fellesoperative<br />

SKJERMTROLL<br />

Når det koker på Fellesoperativt hovedkvarter,<br />

sitter alle i videokonferanse.<br />

Det er fullt i operasjonsrommet i fjellet på<br />

Jåtta utefor Stavanger. Alle øynene er rettet<br />

mot det midterste av tre store lerret, der det<br />

vises en nyhetssending:<br />

– I de enorme havområdene i nord, som<br />

Norge rår over, utfordrer republikken Rohan<br />

norske interesser både militært og diplomatisk,<br />

oppsummerer nyhetsanker Per Jarle<br />

Hellevik. Alt han sier er oppspinn. Men det<br />

vekker likevel bekymring.<br />

På kommandoplassen. Vi er på øvelse Gram,<br />

en øvelse for Fellesoperativt hovedkvarter<br />

(FOHK) og Landsdelskommando Nord-Norge<br />

(LDKN). Her blir hovedkvarteret gitt et fiktivt<br />

sikkerhetspolitisk krisescenario, og<br />

øvelsen går ut på å simulere respons. Øvelsen<br />

varer en uke, og for å få større øvingsutbytte<br />

er de fiktive hendelsene komprimert ned fra<br />

fire uker. Det spinner rundt større krisesituasjoner<br />

i nordområdene, og inneholder trusler,<br />

suverenitetskrenkelser og terror. En fiktiv republikk<br />

som har fått navnet Rohan er den truende<br />

parten. En terroristgruppe som kaller<br />

seg Balrogen blander seg også inn.<br />

Barentshavet, delingsforhandlinger og Jan<br />

Mayen står sentralt.<br />

– Dette er en kommandoplassøvelse, og det<br />

er viktig å holde kommandoplassen ved like.<br />

Scenarioene er i år dessverre meget relevante,<br />

sier kommandørkaptein Svein Jarle Jacobsen.<br />

Slipper sikkerhet. Han er sjef for avdelingen<br />

som fasiliteter øvelsen. Det er de som klekker<br />

ut kinkige scenarioer.<br />

– Fordelen med simulert respons er at det<br />

faktisk blir mer realistisk for de som øver<br />

inne i fjellet enn det ville vært på en operativ<br />

øvelse. I fredstid er det mange sikkerhetstiltak<br />

man må ta hensyn til. Det slipper vi å tenke<br />

på når vi bare later som vi for eksempel<br />

sender F-16-fly hit og dit. I tillegg er dette også<br />

en relativt billig øvelse, sier han.<br />

– Men den store ulempen er jo at vi ikke får<br />

øvd sammen med de operative enhetene.<br />

Skjermøvelse. Og hvordan ser øvelsen ut på<br />

FOHK? Alle sitter i møter. Gjerne med LDKN<br />

på én skjerm, og forsvarssjefen (skuespiller)<br />

på en annen. Og diskusjonene ligger langt<br />

over soldatnivå. Ord som går igjen, er koordinering,<br />

bearbeide, håndtere, helhetsforståelse,<br />

instrukser, iverksettingsdirektiv, intensivering,<br />

synkronisering og situasjonsbilder.<br />

Alt skal drøftes, og etterpå åpnes det for en<br />

«rask runde» med tilbakemeldinger fra representantene<br />

for alle grenene.<br />

– Dette var en etterlengtet og nødvendig<br />

øvelse. Vi gjennomførte en «mini-Gram» i<br />

fjor, men har ikke gjennomført hele øvelsen<br />

siden 2004, sier generalmajor Finn Kristian<br />

Hannestad.<br />

Omlegging. Han mener Gram bør gjennomføres<br />

årlig.<br />

– Vi fikk trent interne prosedyrer, og drillet<br />

staben. Jeg vil gi honnør til dem som planla<br />

øvelsen, og de som drev spillet underveis.<br />

Den var glimrende planlagt, og det hadde<br />

mye å si for utbyttet vårt, sier han.<br />

Hannestad er også positiv til omleggingen<br />

som skal skje i år:<br />

– Gram viste oss at rutinene blir betydelig<br />

enklere når vi får opprettet Forsvarets operative<br />

hovedkvarter (FOH), 1. august i år, fordi<br />

den operative ledelsen da blir samlet på et<br />

sted, sier han.<br />

CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no<br />

Øvelse Gram<br />

■ En såkalt CPX-øvelse (Command post<br />

exercise).<br />

■ Hovedkvarteret blir gitt et fiktivt scenario.<br />

Øvelsen går ut på å simulere respons.<br />

■ Øvelsen ble også gjennomført i 2004,<br />

og i en miniversjon i 2007.


MØTEØVELSE: Slik<br />

ser en kriseøvelse ut<br />

inne i fjellet på Jattå.<br />

Her har de videokontakt<br />

med den perative<br />

ledelsen i LDKN.<br />

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

95


96<br />

<strong>aktuelt</strong> fra<br />

Fellesstaben<br />

Visste du?<br />

■ Forsvarets sikkerhetsavdeling<br />

(FSA) har byttet<br />

navn. Nå heter<br />

den Forsvarets<br />

sikkerhetstjeneste.<br />

Avdelingen<br />

fikk nytt navn 1.<br />

januar 2009, som<br />

resultat av en anbefaling<br />

i<br />

Forsvarsstudie<br />

07 om å styrke<br />

den militære sikkerhetstjenesten.<br />

Bill. mrk.: Cyberkriger<br />

For å beskytte Forsvaret mot cyberangrep og<br />

fysiske innbrudd bygges et flunkende nytt<br />

alarmmottak på Jørstadmoen.<br />

Se for deg fienden Forsvarets senter<br />

for beskyttelse av kritisk infrastruktur<br />

(FSKI) bekjemper som en «pac-man»<br />

lignende figur – i fritt løp over dataskjermer.<br />

I realiteten er det nemlig ikke<br />

datavirus avdelingen på Jørstad moen<br />

skal forsvare oss mot. FSKI skal avsløre<br />

inntrengere som prøver å ramme<br />

forsvarets nettverk direkte.<br />

Adrenalin og kontroll. FSKI er en operativ<br />

enhet i Forsvarets sikkerhetstjeneste.<br />

Med tanke på at dette er en avdeling<br />

fylt av ansatte med over middels<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

interesse for data, er adrenalinnivået<br />

høyt på Jørstadmoen utenfor Lille -<br />

hammer. Det går daglig alarmer i sikkerhetssystemet<br />

som overvåker For -<br />

svarets nettverk. Det nye alarmmottaket<br />

skal også ta imot innbruddsalarm<br />

fra våpenlager og leire i hele Norge. Nå<br />

leter alarmmottaket etter flere ansatte.<br />

De menneskene FSKI er på leting etter<br />

til det nye mottaket må være høyst<br />

operative, kunne holde hodet kaldt og<br />

ha mer enn en grunnleggende forståelse<br />

for krig i den virtuelle verden.<br />

Operativ trening er en viktig del av<br />

Skribentene<br />

Hilde Lindboe og<br />

Sara Engan<br />

Johansen er kommunikasjonsrådgivere<br />

ved FK KKIS<br />

hverdagen for å sette cyberkrigere i<br />

stand til å delta i operasjoner i Norge og<br />

internasjonalt.<br />

Cyberalvor. Det er ikke lek, det som<br />

foregår over milevis med fiberkabler og<br />

trådløse nettverk. Sjefen for FSKI, major<br />

Roger Johnsen forteller om noen av situasjonene<br />

avdelingen kommer opp i.<br />

– Vi observerer etterretningstjenester<br />

og kriminelle nettverk som kartlegger<br />

og prøver å trenge inn i Forsvarets<br />

datasystemer. Metodene og teknologien<br />

som benyttes har blitt svært raffinerte<br />

og setter inntrengerne i stand til<br />

å forsere antivirusprogram, brannmurer<br />

og deteksjonssystemer. Sikkerhets -<br />

tjenesten videreutvikler derfor hele<br />

tiden sine egne deteksjonsmetoder,<br />

langt ut over det som finnes i det kommersielle<br />

markedet.<br />

– Vår jobb er å holde Forsvarets le-


delse orientert om sikkerhetstilstanden<br />

i cyberspace og bekjempe angrep<br />

på Forsvarets systemer. I tillegg stanser<br />

vi selvfølgelig også forsøk på tapping<br />

av bankkonti og gir råd til Forsvarets<br />

personell om hvordan de bør benytte<br />

internett. Vi har for eksempel sett at<br />

det gjøres forsøk på å stjele kredittkortinformasjon<br />

fra soldater i Afghanistan,<br />

forteller Johnsen.<br />

Facebook. Han beskriver det stadig<br />

voksende trusselbildet, som etter<br />

hvert har blitt en alltid tilstedeværende<br />

realitet. Dette ikke bare i Norge,<br />

men i hele verden. Spionasje, forvrenging<br />

av informasjon, sverting av enkeltpersoner<br />

og sletting av data er bare noen<br />

av metodene som tas i bruk i cyberkrig.<br />

Major Johnsen forteller hvordan<br />

det under presidentvalget i USA og<br />

konflikten i Georgia ble registrert en<br />

betraktelig økning av cyberangrep. På<br />

Facebook finner du kanskje mer dagligdagse<br />

eksempler på hvordan aktiviteten<br />

trappes opp i cyberverden<br />

under en politisk konflikt.<br />

– Et dags<strong>aktuelt</strong> eksempel er admi-<br />

For mer informasjon se www.mil.no/felles<br />

nistratorer for grupper som støtter<br />

ulike sider av konflikten i Gaza. Flere<br />

har opplevd at motstandere hacker<br />

seg inn, tar kontroll over gruppene<br />

deres og eksempelvis fjerner eller<br />

manipulerer innhold de er uenige i,<br />

forteller Johnsen.<br />

Han mener krig og politiske konflikter<br />

stadig oftere trigger grupperinger<br />

og nasjoner til å angripe andres<br />

datanettverk.<br />

– Det er derfor utrolig viktig å ha et<br />

godt apparat for å forsvare Forsvarets<br />

IKT-systemer. Den nye alarmsentralen<br />

vil innebære en vesentlig forbedring<br />

av vår evne til å oppdage, analysere<br />

og bekjempe slike angrep.<br />

Sikkerhet. Plasseringen av det nye<br />

alarmmottaket på Jørstadmoen er<br />

ifølge Johnsen ideell med tanke på<br />

synergi med øvrige informasjonsinfrastrukturavdelinger<br />

på basen. Han<br />

får støtte av plasskommandant og<br />

sjef for Forsvarets kompetansesenter<br />

KKIS (informasjonssystemer for<br />

kommando og kontroll), brigader<br />

Jon Ragnar Krogstad.<br />

«VÅR JOBB ER Å<br />

HOLDE FORSVA-<br />

RETS LEDELSE<br />

ORIENTERT OM<br />

SIKKERHETSTIL-<br />

STANDEN<br />

I CYBER-<br />

SPACE»<br />

ROGER JOHNSEN, MAJOR<br />

Forsvarets nye alarmmottak<br />

■ Alle Forsvarets sikkerhetsalarmer<br />

samles på felles, døgnbemannet<br />

senter på Jørstadmoen. Det er<br />

første gang Forsvaret samler sine<br />

sikkerhetsalarmer på ett sted.<br />

■ Omfatter alt fra beskyttelse av<br />

leirer og våpenlagre til overvåking<br />

og detektering av angrep på kommunikasjons-<br />

og IKT-systemer.<br />

■ Alarmmottaket er på utkikk etter<br />

nye cyberkrigere, både sivile og militære.<br />

TRENGER FLERE: Det nye alarmmottaket<br />

på Jørstadmoen utenfor<br />

Lillehammer er nå på leting etter<br />

flere ansatte for å beskytte<br />

Forsvaret mot cyberangrep.<br />

Foto: SARA ENGAN JOHANSEN<br />

– I FK KKIS utdanner vi blant annet<br />

telematikkingeniører og vi har informasjonssikkerhet<br />

som egen fagretning.<br />

Elevene drar nytte av instruktører<br />

fra Forsvarets sikkerhetstjeneste i<br />

tillegg til at de kan utplasseres og etter<br />

hvert gå rett inn i jobb på eksempelvis<br />

alarmmottaket, sier brigaderen.<br />

– FK KKIS samarbeider også med sikkerhetstjenesten<br />

når det gjelder håndtering<br />

av eventuelle cyberangrep.<br />

Milepæl. Krogstad beskriver det nye<br />

alarmmottaket som en viktig milepæl<br />

på veien mot et nettverksbasert forsvar.<br />

– For oss som jobber med informasjonsinfrastruktur,<br />

er det overordnede<br />

målet å gjøre Forsvaret nettverksbasert.<br />

Det er umulig å få til dersom ikke<br />

sikkerhetssystemene og overvåkingen<br />

er så god som vi kan få den. Man kan<br />

selv tenke seg hvilke konsekvenser det<br />

kan få dersom motstandere av våre<br />

styrker utenlands klarte å hacke seg<br />

inn i Forsvarets systemer og forvrenge<br />

informasjon, sier han. ■<br />

F JANUAR/FEBRUAR 2009<br />

97


utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Redaksjonen har en fri og<br />

uavhengig stilling. Innholdet behøver derfor ikke være uttrykk<br />

for hva den politiske eller militære edelsen måtte mene.<br />

HOVEDREDAKSJONEN<br />

BESØKSADRESSE:<br />

Langkaia 1, Oppg. B. 2. etg.<br />

POSTADRESSE:<br />

Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo<br />

TELEFON:<br />

Sivilt: 23 09 20 30<br />

Militært: 0510 2030<br />

TELEFAKS: 23 09 20 41<br />

E-POST: tips@fofo.no<br />

JANUAR/FEBRUAR 2009 F<br />

AVISEN MED EGEN PAKKEDISK<br />

Krafthopper fra Kuwait<br />

smadret mot furulegg!<br />

NORD-NORGE-KONTORET<br />

BESØKSADRESSE:<br />

Istindportalen, Heggelia<br />

POSTADRESSE:<br />

Postboks 1103, 9326 Bardufoss<br />

TELEFON:<br />

Sivilt: 77 89 60 30<br />

Militært: 0580 6030<br />

Mobil: 906 25 318<br />

E-POST: tl@fofo.no<br />

TIPS:<br />

TELEFON:<br />

23 09 20 30<br />

E-POST:<br />

tips@fofo.no<br />

ANNONSER:<br />

TELEFON:<br />

23 09 20 30<br />

E-POST:<br />

annonser@<br />

fofo.no<br />

I nesten 50 år laget<br />

Kjell Aukrust Flåklypa<br />

Tidende i Mannskaps -<br />

avisa, senere Forsvarets<br />

Forum. Her er det beste<br />

fra hver årgang.<br />

Denne gang:<br />

1972<br />

(Privat til Flåklypa Tidende) - Vintersportens første offisielle flaskerenn tok til kl. 13.15<br />

mandag, under ideelle vær- og føreforhold i Vikersundbakken.<br />

Det ble til sine tider vist god og til<br />

dels dristig hopping I skrukorkklassen.<br />

Her ledet flyttsame Juri<br />

Filipisjärvi, Karasjok etter et old<br />

Brandy-svev på hele 142 meter i<br />

første omgang. Da bergenseren<br />

Olram Slåpens portvin (Fuhr) på<br />

startnummeret etterpå landet i buljongkjelen<br />

på kulen, bestemte<br />

arrangørene seg for toppfart.<br />

Verst gikk, det utover en av favorittene,<br />

den langveisfarende krafthopperen<br />

fra Kuwait, sjeik Ben<br />

Redic Fy-Fasan, som smadret sin J<br />

& F Martell Medaillon V. S. 0. P. i<br />

furuleggen, snaue halvmeteren<br />

over hodet på hoppmåleren minkeier<br />

Jostein Kroksleiven, som stod<br />

plassert ved 154-metersmerket.<br />

Piltingsrud med interessante memoarer:<br />

Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen<br />

Sportsredaksjon: Melvind Snerken<br />

Da så meieribestyrer Ollvar O.<br />

Kleppvolds finske multelikør etter<br />

et luftig svev traff Kroksleiven i<br />

skallen, ble deltakerne beordret en<br />

avsats ned.<br />

Klasse A. SKRUKORK<br />

1) Juri Filipisjärvi, Old Brand, 218:5<br />

2) Mysil Bergsprekken, Brandy<br />

Special, 214.2<br />

3) Bertram Nufsefjord,<br />

Dobbeltrenset 208.2<br />

Klasse B. ALKOHOLFRITT<br />

1) Baron von Wärenschiöld. Peter<br />

Møllers Levertran 198.9<br />

2) Nisse Dalberg, August Lindbloms<br />

Sockerdrycka 198.4<br />

3) Sindre Plltingsrud. Løytens<br />

Solbærsaft 169.8<br />

Om sidste Krig ikke havede kommet<br />

(Otta i går) Ved inngangen til det nye år har en rekke svart på forskjellige<br />

enqueter rundt omkring i landets aviser. Hobbyjurist<br />

Sindre Pilt ings rud ved Krok ryg gen gamlehjem har også vært i ilden.<br />

På spørsmålet «Dere største bragd» svarte hobbyjuristen til<br />

«Dagningen» - at det var hans fredsarbeide i perioden 1938<br />

- 1938, som ville ha båret de største frukter hvis ikke krigen<br />

hadde brutt ut, melder vår korrespondent på Otta.<br />

Hobbyjurist Piltingsrud: - Jeg haver,<br />

med Interesse studert Kapitlerne i<br />

Bogværket «Den store krigen», ud -<br />

givet paa Gylden dal Norsk Forlag i<br />

Aarene 1946-1948, til lige i tre Bind,<br />

og jeg haver, derigjennem kunnet<br />

konstatere at Bøgerne ikke behøvde<br />

at være trykket dersom Krigen ikke<br />

havede brudt ut.<br />

Svindel med<br />

kamferdrops<br />

Sesongarbeider Bertram Nufse -<br />

fjord i Selbu har i den senere tid<br />

ikke fått noen personlig publisitet<br />

i våre spalter. I går stakk han<br />

imidlertid oppom redaksjonen,<br />

hvor han høyrøstet fortalte om<br />

sitt nye «Landslotteri». Så langt<br />

vi kan forstå, er Bert rams «lotteri»<br />

hverken verre eller bedre enn<br />

andre tilbud av liknende art som<br />

vi får puttet i postkassene av fikse<br />

forretningsmenn som ønsker å<br />

gjøre penger på en lettvint måte.<br />

Bertram Nufsef jord følger stort<br />

sett gamle oppskrifter: Ved innsendelse<br />

av fødselsår og dato og 1<br />

krone i frimerker, er alle sikret<br />

gratis kamferdrops - som har<br />

bursdag i måneder som ender på<br />

e.<br />

Ved nærmere ettertanke er dette<br />

direkte svindel, Bertram!<br />

FRIMAND PLØSEN,<br />

Sjefredaktør.<br />

TRYKK<br />

AKTIETRYKKERIET – OSLO<br />

tappen<br />

strek<br />

Neste nummer:<br />

4. mars<br />

TELEFON<br />

23 09 20 30<br />

TIPS• DESK<br />

23 09 20 40<br />

LINJENUMMER I BLÅTT<br />

Ansvarlig redaktør<br />

TOR EIGIL STORDAHL<br />

23 09 20 31<br />

tes@fofo.no<br />

Redaktør<br />

ERLING EIKLI<br />

23 09 20 32<br />

ee@fofo.no<br />

Reportasjeleder<br />

JAHN RØNNE<br />

23 09 20 43<br />

jr@fofo.no<br />

Kontorleder/annonsesjef<br />

GUNN-HILDE KOLSTAD<br />

23 09 20 30<br />

ghk@fofo.no<br />

Utgavesjef<br />

OLE KÅRE EIDE<br />

23 09 20 35<br />

oke@fofo.no<br />

Utgavesjef<br />

PAAL RAVNAAS<br />

23 09 20 37<br />

pr@fofo.no<br />

Fotosjef<br />

ARNE FLAATEN<br />

23 09 20 36<br />

af@fofo.no<br />

Fotoreporter<br />

CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />

23 09 20 38<br />

cn@fofo.no<br />

Kontorleder Nord-Norge<br />

TORBJØRN LØVLAND<br />

77 89 60 30<br />

tl@fofo.no<br />

Journalist<br />

VIDAR HOPE<br />

412 12 267<br />

vh@fofo.no<br />

Journalist<br />

GRO ANITA FURREVIK<br />

23 09 20 39<br />

gaf@fofo.no<br />

Journalist<br />

LEIF INGE SKAGEMO<br />

23 09 20 34<br />

lis@fofo.no<br />

Design<br />

NINA E. H. HAUGE<br />

23 09 20 42<br />

neh@fofo.no<br />

De Lillos synger om dem. Om bunkene med papir. De som ligger der måneder<br />

– og plager din hukommelse, men som du ikke klarer å kaste. Jeg har det<br />

sånn. Foran meg vokser papirbunkene. Det er brev, notater, presse -<br />

meldinger og blader. I begynnelsen var det orden. Tre pene bunker: blader,<br />

notater og privat. Nå er det kaos, men heldigvis er enden nær. Forsvarets<br />

forum skal flytte bare et steinkast av gårde, men nok til at bunkene må<br />

bort. Så da synger vi som Lars Lillo-Stenberg: Kast alle papiiiiiiiiirene. Det er<br />

så befriiiiiiiiiiiiende. Men jeg vet innerst inne at snart kommer nye papirbunker.<br />

(oke)

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!