18.07.2013 Views

Slekten Langeland i Gran - Home

Slekten Langeland i Gran - Home

Slekten Langeland i Gran - Home

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Slekten Langeland i Gran

Slekten Langeland i Gran

Side 1

Denne oversikten tar utgangspunkt i en av mine aner som het Hans Langeland og som bodde i

Gran på Hadeland på midten av 1600-tallet. Videre følges hans etterslekt framover i 200 år.

Det er lagt størst vekt på mine aner, jeg har tatt med alle kilder jeg har klart å finne om dem.

Sidegrener i 2-3 generasjoner er mer kortfattet beskrevet.

I Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr. 2/1994 hadde jeg min første artikkel om slekten

Langeland i Gran. Siden den gang har jeg forsket mer om denne slekten og har gjort flere nye

oppdagelser. Det resulterte i en oppfølging i en ny artikkel i Vestoppland Slektshistorielags

tidsskrift nr. 3/4-2001 og nr. 1-2002. Siden det er begrenset hva som kan tas med i en

tidsskriftartikkel har jeg her laget en fullstendig versjon av det jeg har utforsket om slekten

Langeland.

Innhold: Side

• Hans Langeland .............................................................2

• Hans Hansen Langeland Røysum................................33

• Ole Hansen Røysum ....................................................55

• Christen Olsen Alm .....................................................89

• Henrich Christensen Alm ..........................................135

• Peder Henrichsen Almseie ........................................165

• Kari Pedersdtr. Hvattumseie......................................169

• Peder Hansen Langeland ...........................................171

Ole Arild Vesthagen

Hadelending i Oslo, arkivar og hobbyslektsforsker

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Hans Langeland

Slekten Langeland i Gran

Side 2

Hans Langeland bodde i Mjønval i Gran i 1652. I skattelister for kontribusjonskatt i 1648,

1649 og 1650 er han oppført som snekker under listen over handverkere. Han døde før 1661.

Hans var gift to ganger, første gang med Gubiør Olsdtr. som var fosterdatter av Oluf

Taraldsen Dvergsten i Gran. De hadde antakelig ingen barn.

NN: Det er ikke kjent hvem Hans var gift med andre gang.

Barn som er kjent:

1. Hans Hansen Langeland Røysum, født ca. 1637, død 1713 (se eget kapittel).

2. Jørgen Hansen Langeland, født ca. 1637, død 1704 (se eget avsnitt nedenfor).

3. Peder Hansen Langeland, født ca. 1638 (se eget kapittel).

4. Gubiør Hansdtr. Skjervum, født ca. 1643, død 1707 (se eget avsnitt nedenfor)

NN ble gift andre gang med Peder. Det har ikke vært mulig å finne ut hvem hennes andre

ektemann var og hvor han bodde.

Barn som er kjent:

5. Hans Pedersen Råstad (se eget avnitt nedenfor).

6. Christopher Pedersen Langeland, født ca. 1666, død 1745 (se eget avnitt nedenfor).

Ingen kilde oppgir dette familieforholdet direkte. Men det lar seg utrede indirekte ut fra følgende

forhold:

• I en rettsak 4.4.1661 oppgir Peder Hansen Langeland at hans far avdøde Hans Langeland var gift

første gang med Gubiør Olsdtr. Formuleringen viser at Gubiør ikke var mor til Peder.

• I en rettsak 16.7.1704 oppgis det at Hans Hansen Langeland Røysum og Hans Pedersen Råstad

var halvbrødre.

• I skiftet etter Hans Pedersen Råstad 7.9.1703 oppgis det at oberstløytnant Christopher Pedersen

Langeland var hans bror.

• I skiftet etter Hans Pedersen Råstad 7.9.1703 ble Dag Skjervum oppnevnt som formynder for

barna. Dag var gift med Gubiør Hansdtr.

• Hans Hansen Langeland bodde i Mjønval i Gran før han flyttet til Røysum. Det kan ikke være tvil

om at han var sønn av Hans Langeland som også bodde i Mjønval.

• Gubiør Hansdtr. Skjervum hadde to sønner som tok navnet Langeland.

• Gubiør Hansdtr. Skjervum ser ut til å ha vært oppkalt etter sin fars første kone, slik det var tradisjon

for.

• Hans Pedersen Råstad ser ut til å ha vært oppkalt etter sin mors første mann, slik det var tradisjon

for.

• Christopher Pedersen brukte navnet Langeland. Dette var etternavnet til hans mors første mann.

(Det finnes andre eksempler på slik navnebruk blant militære og embetsmenn som brukte et

slektsnavn som egentlig ikke var deres eget, men deres mors første ektemanns navn).

• Jørgen Hansen Langeland må antas å være fra samme famile på grunn av etternavn,

patronymikon og passende alder. Han var også tilknyttet det militære slik mange andre i slekten

var.

• Generelt er det bruken av etternavnet Langeland som knytter denne familien sammen. Dette ble

brukt som et rent slektsnavn, og det var langt fra vanlig blant vanlige gardbrukerslekter på den tid.

Det vanlige var å benytte navnet på garden der man for tiden bodde.

*

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Hans Langeland er oppført i følgende skattelister:

• Kontribusjon 1648, handverksfolk: Hans Langeland Snedker j dlr 1

• Kontribusjon 1649, handverksfolk: Hans Langedall Snedker ij Rdr 2

• Kontribusjon 1650, handverksfolk: Hans Langeland Snæcker ij Rdl 3

*

Slekten Langeland i Gran

Side 3

12.9.1652 hadde Søren Hansen på vegne av sin svigermor Magdalene Gjefsen innstevnet

Hans Langland for tinget i Gran angående en stue i Mjønval: 4

Søffren hansenn paa geffsenn, paa sinn Wærmoders Magdelenne geffsens weigne, efter

hiembsteffne tiltaller Hans Langeland, boende i Miønneuoldenn, paa Hadeland, for en Stue

der sammestetz hans sig vill tilholde for Ejendomb, huilcken Stue forbeme te Magdelene

gieffsen schall haffue kiøft aff Sl: Jacob Eggertsen. Indsteffnte Hans langeland møtte i Retten

och Suarede, at haffde hun kiøft dend, da kunde hun och beholde den der med vaare de

forligte.

*

4.4.1661 hadde Peder Hansen Langeland innstevnet Ole Dvergsten for tinget i Gran for 5 kuer

som Ole var skyldig til hans avdøde fars første kvinne Gulbiør Olsdtr. 5

Peder Hansen Langeland Corporall vnder Major Jacob decardi, haffde ved Lensmand

steffning vdj Rette fordret Olle duersten paa be te : hadeland boende for femb kiør Ermelte Olle

duersten schulle verre schyldig hans Sl: faders førige quinde Gubiør Ollsdater Olle duersten

førige Mands fosterdater 6 som Peder Langeland fordre at same 5 kiør schal verre udtaget aff

Olle duerstens Boe, hans fader till gaffn och goede effter hans Sl: quinde Golluf duersten

huor och Peder Hans fordre thuende Prouff udj Rette Naffnlig Olle Østensen Bilden och

Gulbr: Recken I be te : att schulle gestendig verre huis denn: I denne Sag vaar vitterligt.

Her till Suaret Prouene Olle Østen bilden och Gulbr: Recken att dj vill iche Suarre udj denne

Sag, føren dj bliffuer Steffnet med Rigens samt Byttings Menderne som paa schifte vaar som

videre Om des sagh schall kunde verre vitterlig mens dj bekiendte at hans fader Hans Langel:

den tid schifte vaar paa duersten Omtalte om Same kiør mens om dj bleff vdlaugt veste dj

Intte.

Bleff forre funet Samt Erbyd sig Peder hansen Langelan her udj En Rigens Steff till Sagens

videre opliusning at ud tage, till prosses.

*************************

1 Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg 195.5.

2 Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg 198.6.

3 Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg 201.5.

4 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 2, folio 31a.

5 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 7, folio 79b.

6 Dette må vel forstås slik at Gulbiør Olsdtr. var fosterdatter av Ole Dvergstens kones første mann. Ole Jacobsen Dversten var gift med

Goloug Østensdtr., som var gift første gang med Oluf Taraldsen Dvergsten.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Jørgen Hansen Langeland

Slekten Langeland i Gran

Side 4

Jørgen Hansen Langeland ble født ca. 1637. Jørgen bodde på garden Hvalby i Land. Han

flyttet senere til Toten og døde der, antakelig på Sandaker der sønnen bodde. Jørgen ble

begravet 16.4.1704, oppgitt å være 66 år 10 måneder. Det er ikke kjent hvem Jørgen var gift

med.

Barn som er kjent:

1. Else Jørgensdtr. Langeland, født ca. 1665, død 1729 (se nedenfor).

2. Fredrich Jørgensen Langeland, født ca. 1670, død 1714 (se nedenfor).

Jørgen ble utnevnt som premierløytnant ved det Opplandske nasjonale infanteriregiments

Modum og Sigdalske kompani 25.5.1676. Han var med ved Marstrands erobring i juli 1677.

Forflyttet til Valderske kompani fra 1.1.1680. Han ble dimittert fra sin militære tjenste

23.7.1698. Det var antakelig han som senere nøt korporals traktement inntil 6.3.1700 da han

avgikk. 7

*

16.11.1681 hadde løytnant Langeland som bodde på Hvalby i Land innstevnet Gunder Røberg

for tinget i Land for ulovlig bråtehugst i utrastene til hans assignerte gard Hvalby. Det viste

seg at leilendingen på Hvalby, Laurits Hvalby hadde gitt ham tillatelse til dette. Løytnant

Langeland krevde derfor godtgjørelse for skaden fra Laurits Hvalby. 8

På samme tingmøte hadde løytnant Langeland innstevnet leielendingen på Hvalby Laurits

Hvalby fordi han tross pålegg ved besiktigelse av garden ikke hadde utbedret de store mangler

og forfall som fantes.

Lars Hvalby derimot innleverte en suplikk til "høyeldebårne generalløytnant feltmarskalk"

over løytnant Jørgen Langeland fordi løytnanten hadde bemektiget seg 18 lispund tunge gods

i garden Hvalby mens Laurits etter avtale bare hadde avstått 9 lispund. Løytnanten nektet å

ettergi noe av bygselavgiften før manglene på garden var utbedret. Saken ble utsatt til neste

ting. 9

9.4.1686 hadde løytnant Langeland innstevnet Lars Mogensen Hvalby for tinget i Land fordi

han uten bevis hadde angitt for generalfeltmarskalk Wedel at han hadde unnsagt [truet] ham

på livet. I tillegg ble han søkt han for det han stod til rest med for løytnantens frigards

rettigheter. Saken ble avvist fordi ingen kunne bevitne at stevningen var forkynt for Lars

Hvalby, heller ikke var stevningen påskrevet av ham. 10

12.6.1686 hadde løytnant Jørgen Langeland innstevnet Lars Mogensen Hvalby og Siver

Hvalby for tinget i Land for det de stod til rest med for hans assigneret frigards rettighet. I

tillegg ble Lars Hvalby saksøkt for hans usannferdige klage over ham til generalfeltmarskalk

Wedel, samt for åbotsfall 11 på garden. Lars Hvalbys suplikk 12 med klage over løytnanten

datert 22.9.1685 ble lagt fram for retten. Løytnant Langeland ble av retten spurt om hans

7 "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, side 96.

8 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 21, folio 28a.

9 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 21, folio 58b.

10 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 32b.

11 Åbot = 1. den plikt en leilending hadde til å vedlikeholde husene på en gard. 2. selve vedlikeholdet. 3. erstatning til jordeieren for forsømt

vedlikehold. Det siste også kalt åbotsfall (Norsk historisk leksikon).

12 Suplikk = bønneskrift, klageskrift, normalt stilet til kongen (Norsk historisk leksikon).

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 5

ordre angående servise 13 rettighet. Han svarte at hans oberst hadde den, og han var reist til

Danmark.

Lars Hvalby innleverte sin kontrastevning i saken og innkalte Erich Guttormsen som hadde

tilhold på Hvalby som vitne. Michel skomaker på Toten var ikke tilstede, men fogdens tjener

Hans Knudsen svarte på hans vegne at når han ble stevnet for sitt verneting 14 så vil han møte

og vitne. Henrich Jürgensøn Bøgeschouff var også innkalt som vitne.

Erich Guttormsen møtte og fortalte at han en dag for snart to år siden var han på Hvalby

hjemme hos løytanten som hadde spent på seg sin korde og sa han ville stikke ham gjennom

armen eller låret. Han sa ikke noe navn og vitnet viste ikke hvem han mente. Flere vitner

møtte ikke.

Løytnanten la fram for retten sorenskriver Bendt Pedersens besiktelse på Hvalby datert

7.10.1680.

Lars Hvalby la fram for retten en regning på det han og Siver Hvalby hadde betalt til

løytnanten som til sammen var 109 riksdaler 1 mark 20 skilling.

Løytnanten la fram en billett han hadde fått av fogden datert 26.11.1684, og korporal Michel

Polstrups attest datert 7.4.1686 der det sto at Lars Hvalby hadde oppladt 18 lispund i Hvalby

for løytnanten. Lars Hvalby sa han hadde oppladt 9 lispund i Hvalby for løytnanten, ikke 18.

Retten bestemte saken skulle utsettes siden løynanten påberopte seg en skriftlig ordre som han

ikke fikk tak i fra sin oberst, og siden Lars Hvalbys påberopte vitner ikke møtte. 15

Saken ble tatt opp igjen 16.9.1686. Løytnant Langeland møtte for retten. Siver Hvalby møtte

og sa at hans bror Lars Hvalby ikke kunne møte fordi han var syk. Løytnanten la fram for

retten sin suplikk til stattholderen om servise og hans frigards rettighet, datert 12.7.1786.

Lensmannen Hans Tomle la fram besiktelsen av husene på Hvalby, datert 8.9.1686.

Rettens kjennelse ble at løytnant Langeland ble frikjent for Lars Hvalbys beskyldninger, siden

Lars ikke kunne føre bevis for dette. Videre ble Lars Hvalby dømt til å betale de resterende 25

riksdaler på gardens åbot. Hvis han ikke var i stand til å betale dette, skulle han fravike de 18

lispund gods i Hvalby som tilhørte kongen, og løytnanten deretter bruke dette. Angående

manglende servise til løytnanten kunne ikke rette avsi noen kjennelse, siden løytnanten ikke

har lagt fram sin obersts ordre om dette. Lars Hvalby ble dømt til å betale sakens

omkostninger, og han sammen med Siver Hvalby å betale det de sto til rest med på de

ordinære rettigheter til løytnanten. 16

24.1.1691 lot Laurits Madsen Gram tinglyse sin bygselseddel datert 30.11.1690 fra løytnant

Jørgen Langeland på hans assignerte gard Hvalby i Land. Garden hadde en landskyld på 18

lispund tilhørende kongen. Under garden hørte Hvalbyseter på 1 skinn. 17

4.7.1692 var Guro Pedersdtr. innstevnet for tinget i Land for leiermål med tambur Fredrich

Jørgensen. Hun møtte ikke, men løytnant Jørgen Langeland møtte for retten og kausjonerte

for de 6 riksdaler hun var ilagt i bot. 18

3.7.1696 hadde korporal Fredrich Jørgensen Langeland innstevnet Ole Michelsen nordre

Øksne for tinget i Land for en hest han hadde til låns og som var død av vanrøkt. Fredrichs

svoger Lars Gram hadde bedt ham om å føre saken for tinget. Ole Michelsen møtte og

vedstod at hesten var død, men fordi den var syk og ikke på grunn av svelteforing. Han ville

føre vitner på at hesten var ilde brudt før han fikk den. Saken ble utsatt til neste ting. 19

13

Servise = ytelser i naturalia eller penger til underhold av innkvarterte soldater, også om ytelser og tjenester en offiser kunne kreve hvor han

var innkvartert (Norsk historisk leksikon).

14

Det vil si for tinget i sin hjembygd.

15

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 47a.

16

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 74b.

17

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 30, folio 10b.

18

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 31, folio 37a.

19

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 34, folio 41a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 6

3.7.1697 hadde løytnant Jørgen Hansen Langeland innstevnet Ole Michelsen nordre Øksne

for tinget i Land for en hest han hadde til foring og "på foraktelig vis har latt henstyrte".

Partene ble enige om at Ole Michelsen skulle betale to riksdaler til Jørgen Hansen innen tre

uker. 20

23.2.1703 omtales løytnant Langeland i en rettsak i Land som forrige oppsitter på garden

Hvalby. 21

***

Else Jørgensdtr. Langeland ble født ca. 1665. Hun var gift med Lars Madsen Gram. Han ble

født ca. 1673, sønn Mads Nielsen Gram, kapellan i Land, og Kirsten Knudsdr. Lars bygslet

garden Hvalby fra sin svigerfar i 1690. De flyttet senere til Stensrud i Land, de bodde der i

1709. I 1714 ble Lars nevnt som lensmann i Land.

Else ble begravet 11.3.1729, oppgitt å være 64 år (Lars Grams Qvinde). Lars døde 7.3.1734,

oppgitt å være 61 år.

Barn som er kjent:

1. Kiersti Larsdtr. Gram. Gift med Ole Christophersen Rustad fra Toten som overtok som

gardbruker på Stensrud. De hadde barna Christen, Jørgen og Anne.

_ _ _

2.9.1690: Skjøte fra Laurits Madsen Gram boende på Hvalby i Land med samtykke fra sin

kone Else Jørgensdtr. og sine søsken til sognepresten i Land Christopher Hansen Tanche på

hans odelsgods i garden Klemoen i Torpa i Land. 22

24.1.1691 lot Laurits Madsen Gram tinglyse sin bygselseddel datert 30.11.1690 fra løytnant

Jørgen Langeland på hans assignerte gard Hvalby i Land. Garden hadde en landskyld på 18

lispund tilhørende kongen. Under garden hørte Hvalbyseter på 1 skinn. 23

28.11.1701: Skjøte fra Peder Pedersen Sørum i Aurdal i Valdres på egne og myndlingers

vegne, Knud Pedersen Røen i Slidre i Valdres, Tyge Hansen Aarhuus i Land på vegne av sin

kone Anne Christensdtr., Lauge Pedersen Bø i Aurdal i Valdres på egne og myndlingers

vegne, Trond Joensen Kattevoll i Vang i Valdres, Lauridtz Olsen Nerby i Vardal på vegne av

sin avdøde kone Johanne Pedersdtr. og deres datters vegne, Hans Hansen Aarhuus i

Christiania på vegne av sin avdøde kone Kiersten Pedersdtr., Anders Syversen Sørhus i

Aurdal i Valdres på vegne av sin kone Anne Pedersdtr., Erich Tuesen Bø i Vang i Valdres på

vegne av sin kone Anne Nielsdtr. Gram og Mads Joensen Høverstad i Vang på vegne av sin

kone Kiersten Niesdtr. Gram til Lars Madsen Gram og hans kone Else Jørgensdtr. Langeland

på halve garden Stensrud i Land som brukes av Endre Olsen. Dette var en del av Bottemgodset.

24

22.5.1702: Overdragelse fra Peder Pedersen Sørum i Aurdal i Valdres, Lauge Pedersen Bø i

Aurdal i Valdres på vegne av sine myndliger og sin svoger Tyge Hansen, Anders Syversen

Sørhus i Aurdal i Valdres på vegne av sin kone Anne Pedersdtr. og Knud Pedersen Røen,

Hans Hansen Aarhuus i Christiania på vegne av sin avdøde kone Kiersten Pedersdtr., Trond

Joensen Kattevoll i Vang i Valdres på vegne av sin kone Dorte Pedersdtr., Lauridz Olsen

20 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 35, folio 38a.

21 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 39, folio 51a.

22 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 1, folio 65a.

23 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 30, folio 10b.

24 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 294a, tinglyst 23.2.1702.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 7

Nerby i Vardal på vegne av sin avdøde kone Johanne Pedersdtr. og deres datters vegne til

Lars Madsen Gram og hans kone Else Jørgensdtr. Langeland på halve garden Klemoen i

Torpa i Land. 25

9.4.1709: Kontrakt mellom Lars Madsen Gram og Niels Pedersen Stensrud om bruken av

garden Stensrud i Land. 26

11.4.1712: Skjøte fra Lars Madsen Gram boende på Stensrud i Land til artillerikusk Ole

Christensen på garden Klemoen i Torpa i Land. 27

17.3.1714: Pantebrev fra Lars Madsen Gram, bygdelensmann i Land og boende på Stensrud,

til Bernt Ancher, visepastor i Land for 94 riksdaler 2 mark mot pant i garden Stensrud. 28

19.1.1723: Transport fra Oluf Pedersen Gram boende på Eigner i Sørum prestegjeld på Nedre

Romerike til sin farbror Lars Madsen Gram bygdelensmann i Aurdal prestegjeld i Valdres på

sitt odelsgods i garden Stensrud i Land som brukes og beboes av Lars Gram. 29

19.3.1728: Transport fra Laurits Madsen Gram, bygdelensmann i Aurdal og boende på

Stensrud i Land til Hans Pedersen Åmot på odels- og åseteretten til garden Klemoen i Torpa i

Land. 30

11.9.1741 ble det holdt skifte på Stensrud i Land etter avdøde Ole Christophersen. Hans

etterlatte kone var Kierstine Larsdtr. Gram. De hadde barna Christopher Olsen, Jørgen Olsen

som var død for mer enn to år siden og i ekteskap med Catarina Magrete Schønberg hadde en

datter Karen 3 ½ år, og Anne Olsdtr. 22 år ugift. Garden Stensrud var innpantet av enkens far

Lars Gram i 1723. 31

***

Fredrich Jørgensen Langeland ble født ca. 1670. Han var gift med Anne Dorethea Gram.

De ble gift før 1696, antakelig i Land. De bodde på Sandaker på Toten i 1700 og fram til

1708. Fra 1709 bodde de på Fuglerud i Land.

I 1709 fortalte Fredrich at han hadde tjent i det militære som trommeslager og korporal i 10

år.

Fredrich Fulglerud ble begravet ved Hov kirke i Land festo ascensionis 1714 32 , oppgitt å være

44 år.

Barn som er kjent:

1. Catrine Fredrichsdtr. Fuglerud. Gift festo omnium sanctorum 1720 33 i Land med Michel

Jonsen. Han kom fra Askim i Vardal og overtok som gardbruker på Fuglerud. Michel

døde i 1732. Catrine ble gift 2. gang festum epiphania 1734 34 med Axel Haraldsen fra

Toten. Axel overtok som gardbruker på Fuglerud.

25 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 339b, tinglyst 20.10.1702.

26 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 186a, tinglyst 11.11.1709.

27 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 249a, tinglyst 19.7.1712.

28 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 311b, tinglyst 23.7.1714.

29 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 253b, tinglyst 6.3.1723.

30 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 489a, tinglyst 16.7.1728.

31 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 6, side 734.

32 10. mai 1714.

33 1. november 1720.

34 6. januar 1734.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 8

2. Jørgen Fredrichsen Granum, døpt 1.1.1700. Han var tambur 35 da han giftet seg. Trolovet

16.4.1733 og gift 23.7.1733 med enken Ragnild Lychsdtr. Granum . Jørgen døde på

Granum i Land 19.7.1762, oppgitt å være 61 år.

3. Dorte, døpt 23.7.1702. Antakelig død før 1713.

4. Lisbet, døpt quadragesima 1705. 36

5. Maria, døpt 29.9.1708.

6. Marthe, døpt 10. søndag etter trinitatis 1711. 37

7. Dorthea, døpt 3. søndag i advent 1713. 38

Jørgen, Dorte, Lisbet og Maria ble født på Sandaker og døpt på Toten. Marthe og Dorthea ble

født på Fulglerud og døpt i Land.

Faddere ved barnas dåp:

2. Leut: Jørgen Langeland, Hans Mons., Otter Vangen, Anne-Dorthe I Presteg:, Anne Berg

3. Jens Aschimb, Lars Kolbenrud, Christopher Kolbenrud, Birte Lie, Mari Aschimb, Eli

Nøchleberg

4. Jens Askim, Haagen Askim, Gunder La, Birte La, Kari Nøchleberg, Eli Nøchleberg

5. Michel Nøchleberg, Jon Blichset, Hans Elensen Sogsta, Sitzel Nøchleberg, Gunil Skatum.

6. Hans klocher, Niels StensRud, Anders Berg, fruen paa Hage, Kirstine SteensRud

7. Lieutn: Tobias og Qd, Peder GudmundsRud, Tord Kleven, Marit AmsRud

_ _ _

4.7.1692 var Guro Pedersdtr. innstevnet for tinget i Land for leiermål med tambur Fredrich

Jørgensen. Hun møtte ikke, men løytnant Jørgen Langeland møtte for retten og kausjonerte

for de 6 riksdaler hun var ilagt i bot. 39

3.7.1696 hadde korporal Fredrich Jørgensen Langeland innstevnet Ole Michelsen nordre

Øksne for tinget i Land for en hest han hadde til låns og som var død av vanrøkt. Fredrichs

svoger Lars Gram hadde bedt ham om å føre saken for tinget. Ole Michelsen møtte og

vedstod at hesten var død, men fordi den var syk og ikke på grunn av svelteforing. Han ville

føre vitner på at hesten var ilde brudt før han fikk den. Saken ble utsatt til neste ting. 40

31.10.1701 ble det videreført en sak på tinget i Land som var utsatt fra 30.6.1701 der løytnant

Peder Gram hadde innstevnet sine brødre Knud og Lars Gram og deres svogre Niels Pedersen

Stensrud og Fredrich Jørgensen Langeland. De ble nå enige om å avstå sitt gods i garden

Bottem i Lesja til den eldste broren Peder Gram. 41

2.3.1709: Skjøte fra Sophie Stochflet på Bragernes, enke etter Hans Nielsen, til Fredrich

Jørgensen Langland boende på Sandaker på Toten på 3 skinn gods med bygsel i garden

Fuglerud i Land som hennes avdøde far hadde arvet etter avdøde assistenråd og lagmann

Jørgen Philipsen. 42

24.2.1709: Overdragelse fra Tore Olsen Ske til Fridrich Jørgensen Langeland og hans kone

Anne Dorethea Gram på en part odelsgods 6 kalvskinn i garden Fuglerud som var hans kone

Birgitte Olsdtr.s odel for et brukelig pant for 3 åremål mot 40 riksdaler. Brevet ble også

35

Tambur = opprinnelig tromme, men etter hvert vanligere i betydningen trommeslager (i det militære).

36

Første søndag i faste, 1.3.1705.

37

9. august 1711.

38

17. desember 1713.

39

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 31, folio 37a.

40

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 34, folio 41a.

41

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 27, folio 77b.

42

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 177b, tinglyst 15.7.1709.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 9

underskrevet av hans barn Lars Toresen Skute, Peder Toresen Ske, Ole Toresen Ske, Helge

Hasvoll og Kaare Mo. 43

11.11.1709 ble det tinglyst en bygselseddel datert 27.2.1709 fra Løch Michelsen Askvik til

Fredrich Jørgensen Langeland på ½ hud odelsgods i garden Fuglerud i Sørbygda i Land.

Fredrich og en del av allmuen fortalte at han hadde tjent kongen som trommeslager og

korporal i 10 år. 44

18.7.1712 hadde Jens Haraldsen Flikkeshaug fra Toten innstevnet Fredrich Jørgensen

Langeland for tinget i Land for en ubetalt gjeld på 27 riksdaler. Fredrich møtte og vedsto

kravet og sa han ville betale. Han ble av retten dømt til å betale innen 15 dager. 45

17.7.1728 hadde Johan Kleboe innstevnet flere personer for tinget i Land for ubetalt gjeld.

Blant disse var avdøde Fredrich Jørgensen Langelands enke Dorethea Gram for 10 riksdaler 2

mark. 46

9.3.1729 hadde Johan Kleboe innstvenet flere personer for tinget i Land for ubetalt gjeld .

Blant disse var avdøde Fredrich Langelands enke Dorethea Gram for 16 riksdaler 4 skilling. 47

27.5.1734: Skjøte fra Hans Pedersen Ske til Halvor Askvik på en part i garden Fuglerud som

hans farmors mann hadde pantsatt til nå avdøde Fredrich Langeland. 48

Gubiør Hansdtr. Skjervum

Dag Poulsen Skjervum

*************************

Gubiør Hansdtr. Skjervum ble født ca. 1643. Hun døde på garden Skjervum i Gran og ble

begravet 14.4.1707, oppgitt å være 64 år ringe 6 uker og 2 dager.

Gubiør var gift med Dag Poulsen Skjervum. Han ble født på Morstad i Gran. Ved manntallet

i 1664 er han oppført på Morstad hjemme hos faren, 16 år, og i 1665, 17 år. Dag ble senere

gardbruker på Skjervum i Gran. Han døde på Skjervum og ble begravet 28.12.1724, oppgitt å

være 84 år.

Gubiør og Dag hadde følgende barn:

1. Poul Dagsen Mjørlundstuen, født ca. 1676, død 1742 (se nedenfor).

2. Biørn Dagsen Skjervum, født ca. 1678, død 1725 (se nedenfor).

3. Gulbrand Dagsen Bjella, født ca. 1680, død 1727 (se nedenfor).

4. Tosten Dagsen Langeland, født ca. 1683, død 30.4.1749 (se nedenfor).

5. Hans Dagsen Langeland, født ca. 1688, død 1753 (se nedenfor).

6. Ingeborg Dagsdtr. Kammerud, født ca. 1689, død 1773 (se nedenfor).

43 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 185b, tinglyst 11.11.1709.

44 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 42, folio 120b.

45 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 43, folio 78a.

46 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 95a.

47 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 191a.

48 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 751a, tinglyst 15.11.1734.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


*

Slekten Langeland i Gran

Side 10

29.5.1689 ble det holdt besiktelse av ryttergarden Morstad i Gran. Gardens oppsittere var Dag

Poulsen og Ole Olsen. Det ble oppgitt at Dag hadde sønnene Poul 13 år, Biørn 11 år,

Gulbrand 9 år, Torsten 6 år, og Hans på det 2. år. 49

10.3.1691 hadde sognepresten i Jevnaker Peder Madsen Lyche og enken Anna Torchildstr.

stevnet Ole Olsen Morstad og Dag Poulsen Morstad for tinget i Gran for resterende betaling

av landskyld for 1 sold korn gods i garden Morstad. Ole og Dag Morstad møtte og sa at de

ikke visste hvor dette godset ligger i garden Morstad. Dag Morstad sa han hadde brukt garden

i 9 år. Han innrømmet at landskyldet var blitt krevet noen ganger, men hadde svart at han ville

ikke betale før det kunne bevises hvor dette godset var beliggende. Han og Ole brukte hver sin

halvdel av garden. Torchild Andersen som møtte på vegne av citantene la fram en jordebok

over Jevnaker prestebols gods datert 3.12.1622 der det var innført bl.a. 1 sold i garden vestre

Morstad. Dag bekjente at for vel 20 år siden lerverte han på vegne av sin avdøde far landskyld

for 5 år til avdøde sogneprest Anders Paust. Lars Læren som var bror av Dag Morstad, ved 60

års alder, møtte og vitnet at han i mange år på vegne av sin avdøde far leverte landskyld for

vestre Morstad til prestene i Jevnaker. Saken ble utsatt til neste ting. 50

Saken ble tatt opp igjen 13.7.1691. Dag Morstad erkjente at han var skyldig landskyld for 8 år

til presteenken Anna Torchildsdtr. og for 1 år til sognepresten. Han sa han ville betale straks

hvis det kunne bevises hvor dette godset var beliggende. Siden retten fant det bevist med en

riktig jordebok at prestebolet eide 1 sold korn gods i vestre Morstad, ble Dag Morstad dømt til

å betale de resterende 9 års landskyld. 51

10.8.1691: Makeskiftebrev mellom Taral Andersen Oren i Jevnaker og Dag Poulsen Morstad

og hans kone Gubiør Hansdtr. i Gran. Taral avstod ½ skippund odelsgods i garden Morstad.

Til gjengjeld avstod Dag ½ skippund odelsgods som han hadde arvet etter sin foreldre i

garden Gårder på Toten som ble brukt av Peder Knudsen. 52

26.11.1696: Skjøte fra Ole Gulbrandsen Skjervum med samtykke fra sin hustru Karen

Gulbrandsdtr. til Dag Povelsen Morstad og hustru Gubiør Hansdtr. på ½ skippund jordegods,

derav 1 fjerding i garden Søndre Skjervum i Gran og 1 fjerding i øvre Skøyenmarken i

Jevnaker. 53

26.11.1696: Skjøte fra Dag Povelsen Morstad, rytter under rittmester Treublers kompani, med

samtykke fra sin kone Gubiør Hansdtr. til Ole Gulbrandsen Skjervum og hustru Karen

Gulbrandsdtr. på ½ skippund i garden Morstad i Gran. 54

29.11.1696: bygselseddel til Dag Povelsen på en part i garden Skjervum fra

stiftsbefalingsmann Christ. Stochfleth, tinglyst 11.3.1698. 55

28.1.1701: Skjøte fra Niels Pettersen, borger i Christiania, på 1 sold korn i garden Skjervum

til Dag Povelsen Skjervum. 56

49 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 28, folio 30b.

50 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 30, folio 16a.

51 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 30, folio 37b.

52 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 1, folio 92b.

53 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 2, folio 22b.

54 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 2, folio 23a.

55 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 36, folio 12b.

56 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 223a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 11

27.4.1707 ble det holdt skifte på dragonkvateret garden Skjervum i Gran etter Gubiør

Hansdtr. som var død for omtrent tre uker siden. 57 Hennes etterlatte mann var Dag Povelsen.

De hadde barna:

- Povel Dagsen, fullmyndig og gift, dragon og bor på garden Rekken

- Jørgen Dagsen 58 , 26 år, dragon og rir for garden Skjervum

- Gulbrand Dagsen, 24 år

- Tosten Dagsen, 20 år, korporal under kaptein Johan Caspers kompani av Gudbrandsdalen

- Hans Dagsen, 18 år, tjener hos generalmajor Trisler

- Ingebor Dagsdtr., 16 år.

Sønnene Tosten og Hans var ikke tilstede. De tilstedeværende sønnene ble enige med faren

om at søsteren skulle arve like mye som sine brødre.

Boet eide 4 hester (derav 1 dragonhest), 1 føll, 10 kuer, 4 kvier, 1 okse, 6 kalver, 10 voksne

sauer, 5 ungsauer, 10 lam, 10 voksne geiter, 11 geitunger, 3 voksne svin, 4 ungsvin og 4

griser.

Deretter listes opp alle gjenstandene i boet (vanlige gjenstander på en gard). Ellers fantes noen

istykkerrevne salmebøker som faren delte mellom barna. Enkemannen eide 1 sold korn uten

bygsel i garden som han hadde kjøpt fra Niels Pettersen, borger i Christiania, skjøte datert

28.1.1701. Videre eide han ½ skippund tunge i garden samt 1 fjerding i øvre Skøyenmarken i

Jevnaker i henholdt til skjøte fra Ole Gulbrandsen datert 26.11.1696. Det øvrige i garden eide

Isabelle Margrette, enke etter stiftsamtmann Stochflet.

Dag Povelsen hadde vært formynder for sin brordatter Marthe Larsdtr. Læren.

Som formynder for Hans ble oppnevnt faren, og for Ingebor ble oppnevnt hennes farbror Ole

Povelsen.

23.4.1709 hadde Søren Løgstør på vegne av arvingene etter avdøde assistentråd Hans Must

innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld. Dag Skjervum ble krevd for 6

riksdaler 3 mark. Han møtte ikke, og ble pålagt å møte til neste ting. 59

Saken ble tatt opp igjen 25.7.1709. Dag Skjervum møtte og forklarte at han hadde betalt

gjelden til avdøde assessor Anders Simensen, men at kvitteringen han hadde fått sammen med

andre papirer var oppspist av mus. Han var villig til å avlegge ed på dette var sannhet. Han ble

kalt fram for retten, avla et på at han ikke var skyldig noe. 60

Saken ble tatt opp igjen 15.8.1709. Dag Skjervum som hadde avlagt ed på han ikke var skydig

noe ble frikjent for kravet. 61

***

Poul Dagsen Mjørlundstuen ble født ca. 1676. Han ble oppgitt å være 13 år i 1689. Han

bodde på Rekken i Gran i 1713, Dælen i Gran i 1714 og på Mjørlundeie på Toten i 1725. Det

er ikke kjent hvem Poul var gift med, vielsen er ikke å finne i kirkeboka for Gran eller for

Toten og morens navn er ikke oppgitt da barna ble døpt. Poul døde på Mjørlundstuen på

Toten og ble begravet 3.6.1742, oppgitt å være 78 år.

I skiftet etter Pouls bror Tosten oppgis det at Poul hadde 8 barn i live. Det er ikke kjent hvor

de 3 eldste ble født. Tosten og Ingebor ble døpt i Gran. Christopher, Dag og Lars ble døpt på

Toten

57 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 4, folio 326a.

58 Her er det skrevet feil navn. Det framgår av skiftet etter ham i 1726 og andre kilder at han het Biørn Dagsen.

59 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 42, folio 42b.

60 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 42, folio 90b.

61 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 42, folio 96a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 12

1. Poul Poulsen. Trolovet 6.4.1732 og gift 4.5.1732 på Toten med Kari Torgersdtr. Røyse.

2. Gubiør Poulsdtr. Tandseter, født ca. 1708. Hun var på Heggenrud på Toten da hun giftet

seg. Trolovet 13.9.1730 og gift 26.10.1730 på Toten med Jørgen Gulbrandsen Tandseter.

Han ble født i 1699 og døde i 1754. Gubiør døde på Tandseter og ble begravet 24.3.1743,

oppgitt å være 35 år. Gubiør og Jørgen hadde følgende barn:

– Jens Jørgensen Tandseter, døpt 25. søndag etter trinitatis 1730, begravet 20.4.1757. Gift

14.11.1754 med Marte Hansdtr. Dyste. Barn: Jørgen 1755-1756, Jørgen 1757.

– Kari, døpt 7. søndag etter trefoldighet 1732. Død 13 uker 5 dager, begravet 13.11.1732.

– Marthe, født 1734. 62 Død 1 ½ år, begravet 21.8.1735.

– Marthe, døpt 7. søndag etter trinitatis 1737.

– Kari Jørgensdtr. Torgundrudeie, døpt 4. søndag i advent 1740. Gift 22.10.1766 med

Torkild Amundsen Ensrudstuen. De var husmannsfolk på Torgunrud i 1801 med datteren

Johanne, 21 år.

Ved skifte etter Gubiørs onkel 16.5.1749 var hun død, barna Jens (16 år), Marthe og Kari

bodde da på Toten.

Det ble holdt skifte etter Jøgen Gulbrandsen Tandseter 6.4.1754. Med sin første kone

Gubiør Poulsdtr. hadde han barna Jens 23 år, Marte 16 år og Kari 14 år. Han hadde ingen

barn med sin andre kone Berthe Olsdtr. 63

3. Marthe Poulsdtr. Langeland. Ved skiftet 16.5.1749 ble det oppgitt at hun "en tid lang"

hadde vært husholderske hos sin onkel Tosten Dagsen Langeland på garden Høye i Lesja.

4. Tosten Poulsen Langeland, døpt 3. juledag 1711. Sersjant Tosten Poulsen Langeland er

nevnt som fadder i kirkeboka for Gran 11.2.1737. Ved skiftet etter onkelen 16.5.1749 var

han le Corps de Granadier ved kaptein Dithals infanteriregiment i København.

5. Ingebor Poulsdtr., døpt 12. søndag etter trinitatis 1714. 64 Ved skiftet etter hennes onkel

16.5.1749 bodde hun på Toten.

6. Christopher Poulsen Bjørnstadødegård, døpt 16. søndag etter trinitatis 1717. 65 Begravet

12.2.1794, 76 år. Gift 29.12.1762 med med Ingeborg Jensdtr. Bjørnstad.

Barn:

– Poul, døpt 11.9.1763, begravet 12.12.1773.

– Jens, døpt 27.10.1765. Gift 27.10.1794 med Maria Olsdtr. Rustad

– David, døpt 17.1.1768, begravet 28.11.1773.

– Marte, døpt 2.6.1771.

– Anne, døpt 21.5.1775, begravet 16.1.1795.

7. Dag Poulsen Langeland, døpt 5. søndag i faste 1720. 66 Ved skiftet etter onkelen 16.5.1749

var han le Corps de Granadier ved kaptein Dithals infanteriregiment i København.

62 Det mangler noen sider i kirkeboka som dekker januar-mai 1734, hennes dåp er derfor ikke å finne.

63 Statsarkivet Hamar. Registerkort for skifter Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete.

64 19. august 1714.

65 12. september 1717.

66 17. mars 1720.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 13

8. Lars Poulsen Langeland, døpt 18. søndag etter trinitatis 1723. 67 Den 28.7.1747 fikk han

forpaktningsbrev fra Henrich Meyer, "kongelig majestets betaltede Musichus

Instrumentalis" i Christiania og Akershus stift, med fullmakt til å betjene spill ved

brylluper, barsler og andre samkvem der spill måtte behøves i prestegjeldene Gran og

Jevnaker. 68 Den 3.9.1756 ble det gitt nytt forpaktningsbrev til Niels Erichsen fordi Lars

Povelsen Langland i flere år hadde uteblitt med sin betaling. 69 19.3.1751: Odels- og

pengemangel-lysning fra Lars Povelsen Langeland på ødegarden Skøyenmarken i

Jevnaker som han var odelsberettiget til etter sin far. Dokumentet var skrevet på Framstad

i Gran. 70

Faddere ved barnas dåp:

4. Østen Dælen, Joen Dælen, Joen Østens. Dælen, Martha Dælen, Marj Dælen, Sirj Dælen

5. Joen Østensen Dælen, Jens Dælen, Ane Dælen, Marj Dælen, Ingeborre Dagstr. Gran

6. Mons Tollefsrud, Hans Miørlund, Anders Heggerud, Ingebor Tollefsrud, Anne Miørlund,

Anne Heggerud

7. Hans Miørlund, Peder Bokkebech, Jørgen Ols: Faarlund, Ane Miørlund, Helvig

Bokkebech, Inge Miørlund

8. Mons Tollefsrud, Hans Miørlund, And: Heggenruds., Ingebor Tollefsrud, Ane Miørlund,

Mari Heggenruds.

_ _ _

22.3.1713 hadde madame Berte Tommesdtr., enke etter avdøde Coldevin, innstevnet Ole

Guttormsen Rekken, Ole Nielsen Rekken og Poul Dagsen Rekken for tinget i Gran for

resterende landskyld for garden Rekken. 71

22.2.1714 lot etatasråd og stiftsbefalingsmann Tønsberg på vegne av sin moster tilby garden

Dælens oppsittere Torgut Østensen og Poul Dagsen om de ville kjøpe garden. Hvis ikke ville

den bli solgt til hvem som helst som var interessert i kjøp. 72

6.8.1714 hadde Christian Nielsen Jorstad på vegne av velbårne frue Isabelle Margrete, enke

etter Stochflet, innstevnet hennes leilending Poul Dagsen Dælen for 4 års resterende

landskyld, årlig 4 riksdaler, av 1 pund i garden Dælen som tilhører henne. Poul Dagsen møtte

ikke, heller ingen på hans vegne. Han ble pålagt å møte til neste ting. 73

Saken ble tatt opp igjen 26.11.1714. Poul Dagsen møtte og kunne ikke nekte for at han var

skyldig 4 års landskyld. Han sa at godset var så svakt og dårlig at det ikke kunne utredes noe

landskyld av det. Dessuten var han en fattig mann som intet eide. Han ble av retten dømt til å

betale den resterende landskyld innen 15 dager. 74

4.12.1725: Skjøte fra Tosten og Hans Langeland, begge løytnanter ved det Østre Opplandske

Nasjonale infanteriregiment, Povel Dagsen Mjørlundeie på Toten, Gulbrand Dagsen Bjella i

Gran og Gudmund Tostensen Kammerud på sin kone Ingeborg Dagsdtr.s vegne til Gulbrand

Olsen Sau, soldat ved major Langelands kompani på halvdelen i Skjervum, som arvelig tilfalt

dem ved skifte 23.5.1725 etter deres bror Biørn Dagsen Skjervum. 75

67 26. september 1723.

68 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side 733, tinglyst 29.7.1747.

69 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side 645, tinglyst 11.11.1756.

70 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side 201, tinglyst 26.3.1751.

71 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 44, folio 31a.

72 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 45, folio 1b.

73 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 45, folio 107a.

74 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 45, folio 156b.

75 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 308b, tinglyst 26.3.1726.

***

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 14

Biørn Dagsen Skjervum ble født ca. 1678. Han ble oppgitt å være 11 år i 1689. Ved skiftet

etter moren i 1707 var han dragon for garden Skjervum (feilaktig kalt Jørgen). Han ble

trolovet 29.10.1707 og gift 8.12.1707 med Gubiør Amundsdtr. Bleken. Biørn døde på

Skjervum og ble begravet 2. pinsedag 1725, oppgitt å være 48 år. Gubiør ble begravet

11.5.1725, oppgitt å være 73 år. Biørn og Gubiør hadde ingen barn.

Gubiør Amundsdtr. Bleken var gift første gang med Erich Stephensen Bleken. De hadde

datteren Kiersti som var gift med Lars Bertelsen Lysen.

_ _ _

20.2.1718 hadde inspektøren ved jernverket i Hakadal innstevnet en del av allmuen i Gran for

tinget fordi de var motvillige til å utføre de tjenester de var pålagt, så som kjøring av malm,

setteved og kull. Blant de innstevnte var Biørn Skierven. 76

2.12.1720 lot tre av arvingene etter Poul Morstad tinglyse sin odelsrett til flere garder i

Lunner: 77

Endelig loed og afgangne Povel Mordstadz arfvinger Poul Toestensen Lunder, Biørn Dagsen

Skierven, og Gulbrand Olsen Souf, Skrifftligen Lyse deres OdelsRet og Penge Mangel til de

gaarders indløesning, saa som vestre Lunder, Kalfskiøe, Aaslund, Hytten og Lingstad, som de

agter forderligst at indsøge, dat: Grannevoldens Tinstue d: 27 de Novembr: 1720.

20.1.1722 hadde sognepresten Anders Hammer innstevnet et rekke bønder i Gran for

indestaaende Regift: 78

Dag og Biørn Skjervum ble fordret for 10 års redegift, til sammen 10 riksdaler. Biørn møtte

og sa han hadde betalt samme år. Noen år sto til rest, men han husket ikke hvilke år det var.

Han var ikke villig til lå betale og ba om å få slippe slik som de andre bøndene. 79

23.5., 26.5. og 20.8.1725 ble det holdt skifte på dragonkvarteret garden søndre Skjervum i

Gran etter avdøde Biørn Dagsen og hans avdøde kone Gubiør Amundsdtr. 80 De hadde ingen

barn og Biørns arvinger var hans fullsøsken:

- Poul Dagsen, fullmyndig

- Gulbrand Dagsen Bjella, fullmyndig

- løytnant Torsten Dagsen

- løytnant Hans Dagsen

- Ingebor Dagsdtr., gift med Gudmund Torstensen Kammerud.

Brødrene var enige om at søsteren Ingeborg skulle arve like mye som dem.

Gubiørs eneste arvinger var hennes datter Kirsti Erichsdtr., gift med Lars Bertelsen Lysen.

Det ble opplyst at Biørns far var tidligere avdøde Dag Povelsen Skjervum og at det var holdt

skifte etter hans mor avdøde Gubiør Hansdtr. 27.4.1707.

Gulbrand Dagsen Bjella ble født ca. 1680. Han ble oppgitt å være 9 år i 1689. Han var

dragon da han giftet seg. Han døde på Bjella 29.6.1727 og ble begravet 4. søndag etter

trinitatis 1727, oppgitt å være 44 år.

***

76 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 47, folio 83b.

77 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 48, folio 145b.

78 Redegift: årlig ytelse til presten i en del kirkesogn som ikke ga prestetiende (Norsk historisk leksikon).

79 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 49, folio 21a.

80 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 5, folio 719b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 15

Gulbrand ble trolovet 17.6.1712 og gift 13.10.1712 med Ragnild Helgesdtr. Bjella. Hun hadde

tidligere vært gift med Halvor Iversen Bjella. 81

Gulbrand og Ragnild hadde ett barn:

1. Gubiør Gulbrandsdtr. Hvinden, døpt 10. søndag etter trinitatis 1713. 14 år ved skiftet etter

faren i 1727. Gift med Gulbrand Hvinden.

_ _ _

29.7.1715 hadde Gulbrand Dagsen innstenvnet sine stebarns formyndere Torgrim Rønnerud,

Gudmund Roen, Anders Rekstad og Christen Grinæker fordi de ikke vil motta pengene som

deres myndlinger har arvet i kjøpegodset Bjella. Bare Anders Rekstad møtte. Han ville ikke

svare i saken før de andre møtte og saken ble utsatt. 82

Saken ble tatt opp igjen 25.11.1715. Formynderne møtte og sa de ville at myndlingenes arv

skulle stå i garden Bjella inntil de var myndige og ville ikke motta pengene som Gulbrand

tilbød dem. Rettens konklusjon var at siden det ikke dreide seg om odelsgods hadde Gulbrand

rett til å innløse godset og formynderne ble forpliktet til å ta i mot løsepengene. 83

4.12.1725: Skjøte fra Tosten og Hans Langeland, begge løytnanter ved det Østre Opplandske

Nasjonale infanteriregiment, Povel Dagsen Miørlundeie på Toten, Gulbrand Dagsen Bjella i

Gran og Gudmund Tostensen Kammerud på sin kone Ingeborg Dagsdtr.s vegne til Gulbrand

Olsen Sau, soldat ved major Langelands kompani på halvdelen i Skjervum, som arvelig tilfalt

dem ved skifte 23.5.1725 etter deres bror Biørn Dagsen Skjervum. 84

12.8.1727 ble det holdt skifte på Bjella i Gran etter Gulbrand Dagsen som døde 29.6.1727.

Hans etterlatte kone var Ragnild Helgesdtr. De hadde en datter Gubiør Gulbrandsdtr. som var

14 år. Den avdødes bror løytnant Hans Langeland og svoger Gudmund Tostensen Kammerud

var tilstede. Det ble oppgitt at enken Ragnild tidligere hadde vært gift med Halvor Iversen

Bjella og hadde med ham barna Iver, Anders, Anne, Ole, Ragnild og Marthe. Som

formyndere for Gubiør ble oppnevnt Povel Olsen Sau og Povel Luckasen Molden som var

søskenbarn av den avdøde. 85

[Kommentar: Povel Lucasen Molden var ikke Gubiørs søskenbarn, men gift med hennes søskenbarn

Kari Olsdtr., søster av Povel Olsen Sau].

26.11.1731 ble det tinglyst på tinget i Gran en transport datert 26.11.1731 fra Povel Olsen Sau

og Povel Luchasen Molden som formyndere for Gubiør Gulbrandsdtr. Bjella til hennes

halvbror Ole Halvorsen på hennes arv i garden Bjella. 86

30.4.1738 ble det holdt skifte på Bjella i Gran etter ønske fra enken Ragnild Helgesdtr. Hun

hadde vært gift første gang med avdøde Halvor Iversen og andre gang med avdøde Gulbrand

Dagsen. Med Halvor hadde hun barna Ole Halvorsen, Ragnild Halvorsdtr. gift med Povel

Hansen Egge, Marte Halvorsdtr. gift med Peder Pedersen Lynne og Anne Halvorsdtr. gift

med Hans Hansen Hole. Med Gulbrand hadde hun datteren Gubiør Gulbrandsdtr. gift med

Gulbrand Hvinden. Det var blitt holdt skifte etter hennes første mann 19.4.1712 og hennes

andre mann 12.8.1727. 87

81 Det ble holdt skifte etter Halvor 19.4.1712. Halvor og Ragnild hadde barna: Ole, Ragnild, Marte og Anne.

82 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 45, folio 255a.

83 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 46, folio 29a.

84 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 308b, tinglyst 26.3.1726.

85 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 5, folio 890b.

86 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 51, folio 213a.

87 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 6, side 140.

***

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 16

Tosten Dagsen Langeland ble født ca. 1683 i Gran. I 1689 var han hos foreldrene på

Morstad i Gran, oppgitt å være 6 år. Han døde i Lesja 30.4.1749. I kirkeboka for Lesja er

følgende innført: d: 6 Maÿ begravet Capitaine Tosten Dagsøn Langeland, gl: 74 aar, døde

natten til d: 30te Apr: kl: imellem 12 og 1 slet. Han ble gift 1709 med Anna Margrethe

Christensdtr. Helm. Hun døde 31.7.1744 i Lesja, i kirkeboka er følgende innført: Den 11 te

Augusti i Lesøe ..... Begravet Anna Margrethe Helm hr. Capit. Tosten Langelands frue som

døde d: 31te Juli kl. 4 formiddag. Tosten og Anna Margrethe hadde ingen barn.

Tosten kom i militær tjeneste ca. 1704. Han ble sekondløytnant 23.1.1712 ved Opplandske

nasjonale infanteriregiments nordre Hedmarkske kompani 23.1.1712. Ved den nye

hærordningen fra 15.8.1718 ble det oppsatt to Opplandsregimenter og Tosten ble da plassert

ved 1. Opplandske nasjonale infanteriregiments nordre Hedmarkske kompani. Han ble

premierløytnant ved dette regiments Østerdalske kompani 27.7.1719. Kapteinløytnant ved

regimentets midtre Hedmarkske livkompani 3.4.1730. Kaptein og sjef for Nord-

Gudbrandsdalske kompani 16.6.1730. Han ble innvilget avskjed 1.9.1745, da han solgte sitt

kompani til premierløytnant H. W. Dopp for 1200 riksdaler.

Tosten eide 1723-1733 garden Møystad i Elverum. Han bodde senere på garden Hauge

(Høye) på Dovre til sin død. Død 5.4.1749 i Lesja, 74 år. Oppgitt å være "den mest bemidlede

av alle kompanisjefene i regimentet". 88

Ved skjøte tinglyst 27.2.1723 kjøpte Tosten Dagsen Langeland garden Møystad i Elverum fra

løytnant Jens Christian Stud. Tosten flyttet til garden i 1724 for selv å drive den. Han solgte

garden Møystad igjen til Hans Iver Dop for 950 riksdaler, skjøte datert 23.11.1733. 89

4.12.1725: Skjøte fra Tosten og Hans Langeland, begge løytnanter ved det Østre Opplandske

Nasjonale infanteriregiment, Povel Dagsen Miørlundeie på Toten, Gulbrand Dagsen Bjella i

Gran og Gudmund Tostensen Kammerud på sin kone Ingeborg Dagsdtr.s vegne til Gulbrand

Olsen Sau, soldat ved major Langelands kompani på halvdelen i Skjervum, som arvelig tilfalt

dem ved skifte 23.5.1725 etter deres bror Biørn Dagsen Skjervum. 90

22.11.1727 ble det på tinget i Gran tinglyst veledle herr løytnant Tosten Langelands skriftlige

odels- og pengemangelslysning for sin søsterdatter Marte Gudmundsdtr. på garden Grymyr

som hennes farfar hadde eid, datert Møystad i Elverum 20.9.1727. 91

3.4.1749: Testamente fra Tosten Langeland. På sin sykeseng har han testamentert til sin

brordatter Marthe Poulsdtr. 200 riksdaler samt en del andre møbler i henhold til hans tidligere

revers. Videre til sin bror løytnant Hans Langeland som er nødtrengende og en svak mann

ofrer han 200 riksdaler samt hans gamle mundering. Testatmentet var skrevet på Høye. 92

16.5.1749 ble det holdt skifte på garden Høye i Lesja prestegjeld etter avdøde kaptein Tosten

Dagsen Langeland. 93 Han hadde sittet i uskiftet bo etter at hans frue Anna Helm døde i følge

deres opprettede testamente. De hadde ingen barn og livsarvinger.

Kaptein Langelands arvinger var:

A. hans bror Hans Dagsen Langeland, dimittert løytnant som en tid lang har hatt tilhold hos

sin bror her på garden.

B. broren Poul Dagsen som er død og har etterlatt seg 8 i live værende barn:

1. Tosten Poulsen Langeland

88 "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, 96.

89 "Elverum, en bygdebeskrivelse" av S. H. Finne-Grønn (1909), bind I, side 516 osv.

90 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 308b, tinglyst 26.3.1726.

91 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 4b.

92 Riksarkivet. Dankse kanselli, norske innlegg, pakke nr. 154 (jan.-mars 1750).

93 Statsarkivet Hamar. Nordre Gudbrandsdal sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 5, folio 826b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 17

2. Dag Poulsen Langeland

som begge var le Corps de Grenadier ved kaptein Dithals infanteriregiment i København

3. Poul Poulsen

4. Christopher Poulsen

5. Lars Poulsen

Disse tre brødre skal oppholde seg på Hedemarken og dels på Toten.

6. Gubiør Poulsdtr. som skal være død, har etterlatt seg 3 barn: Jens Jørgensen 16 år,

Marthe Jørgensdtr. og Kari Jørgensdtr.

7. Engebor Poulsdtr.

alle disse skal befinne seg på Toten

8. Marthe Poulsdtr. som en tid lang skal ha forestått huset og er nærværende her på garden

C. Den tredje bror Gulbrand Dagsen, død og har etterlatt seg en datter Gubiør Gulbrandsdtr.

som skal oppholde seg på Hadeland.

D. Hans søster Ingebor Dagsdtr. som likeledes befinner seg på Hadeland, har vært gift 2

ganger men nå enke og bor på garden Kammerud på Hadeland.

Den avdøde frue Anne Helms arvinger var:

A. broren Adolph Carhl Helm, oberst for det andre Akershuske regiment

B. Petter Christian Helm, oberst for det første Trondheimske nasjonale infanteriregiment

C. avdøde kaptein Bastian Helms barn og barnebarn:

1. Lorentia Sophia Helm som er hos oberst Helm i Trondheim

2. Christen Helm, premierløytnant ved forc qvarsen [?].

3. Jørge Christiana Helm, var gift med major Helt av generalmajor Ulrich Dahls regiment,

3 sønner og 1 datter:

1. Freds Helt, ved sjøkadettene

2. Adolph Helt, hos faren i Fredrikstad

3. Carl Ludvig Helt, hos oberst Helm i Trondheim

4. datteren Helm som er hos faren

D. søsteren Petternille Helm, død, har etterlatt seg 7 barn:

1. Knud Bøy, løytnant ved det første Opplandske nasjonale infanteriregiment, bor nå på

Vaarden Fort i Frons prestegjeld

2. Ole Erichsen, holder til i Solør

3. Peder Erichsen

4. Hans Erichsen

5. Morten Erichsen

Disse tre holder til på Hadeland

6. Else Erichsdtr.

7. Kari Erichsdtr.

begge gift og bor i Jevnaker på Hadeland

E. avdøde Margrethe Helm som var gift med kaptein Hals, 3 barn:

1. Bastian Hals, kapteinløytnant ved det Akershuske oberst Helms regiment

2. Caspar Hals, løytnant ved det vestre Opplandske oberst Schesteds regiment

3. Knud Hals, løytnant ved samme regiment

F. avdøde Karen Helms barn:

Bastian Hafnor, fenrik ved det Trondheimske oberst Helms regiment

og Christen Hafnor, underoffiser ved det Akershuske oberst Helms regiment

G. Sophia Helm, oppholder seg i Solør, har vært gift og har 5 barn:

1. Herman Bay, løytnant ved det Trondheimske oberst Helms regiment

2. Jens Bay som har karakter av fenrik, bor på garden Magnor i Solør

3. Christen Bay på Løverud i Elverum

4. Inger Bay, på Nes i Solør

5. Else Maria Bay, på Tungen i Elverum

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 18

H. Maren Helm, bor på Hadeland, har vært gift og har 3 barn:

1. Christen Goedager, sersjant ved det Akershuske oberst Helms regiment

2. Johan Casper Goedager og

3. Johanna Goedager, begge hjemme hos moren på Hadeland

I. avdøde Hellebor Helm, har etterlatt seg en sønn ved navn Christen Strøm, oppholder seg i

Fron prestegjeld.

Kaptein Langeland døde 5. april sistleden. Av arvingene var tilstede løytnant Hans Langeland

og Marthe Poulsdtr., samt løytnant Bay.

Boets netto formue var på hele 1395 riksdaler. Blant boets eiendeler kan nevnes ei riflebørse,

3 hagler, en båt og ei kvern. Videre var det hele 22 bøker: "Brockmanns huspostil", "Den

norske Lov", en gammel stor bibel, "Den gyldne klenodi", ei salmebok med stor stil udi,

"Fattigmanns husbok", "Det bibelske sangekor", ei gammel salmebok, "Den bedende kjede",

"Udvelgelsens visshed", "Underretning om troen og gode gjerninger", "De svenskes

krigsartikler", "De hellige sukk", "Tåre perse", "Den himmelsek betraktning", "Mikkel

Nilsens Regnebok", "Den gjørlige kristendoms mulighed", "2 de tyske prekener", "De

ubekjente synder for verden", ei gammel tysk bønnebok, ei gammel salmebok og "Olger

Danskes krønike".

***

Hans Dagsen Langeland ble født ca. 1688. I 1689 ble han oppgitt å være "på det annet år". I

skiftet etter moren på Skjervum i Gran ble han oppgitt å være 18 år. I skiftet etter broren

Tosten i 1749 ble det oppgitt at han "en tid lang" hadde bodd hos ham på garden Høye i Lesja.

Hans døde i Ringsaker og ble begravet 28.11.1753, oppgitt å være 71 år.

Hans var gift med Elen Margrethe Aamodt. Hun ble født ca. 1693 og ble begravet 14.1.1750,

oppgitt å være 57 år.

De følgende var antakelig barn av Hans og Elen Margrethe:

1. Hans Hansen Langeland. Konfirmert i Lesja 1741.

2. Johan Caspar Hansen Langeland. Begravet 23.6.1728 i Lesja, 8 år 18 uker.

Hans ble utnevnt som sekondløytnant 15.8.1718 ved 1. Opplandske nasjonale

infanteriregiments yttre Gudbrandsdalske kompani. Redusert 1.11.1720. Utnevnt som

premierløytnant 16.9.1726 ved samme regiments østre Hedmarkske kompani. Han ble

innvilget avskjed 18.11.1733. 94

_ _ _

4.12.1725: Skjøte fra Tosten og Hans Langeland, begge løytnanter ved det Østre Opplandske

Nasjonale infanteriregiment, Povel Dagsen Mjørlundeie på Toten, Gulbrand Dagsen Bjella i

Gran og Gudmund Tostensen Kammerud på sin kone Ingeborg Dagsdtr.s vegne til Gulbrand

Olsen Sau, soldat ved major Langelands kompani på halvdelen i Skjervum, som arvelig tilfalt

dem ved skifte 23.5.1725 etter deres bror Biørn Dagsen Skjervum. 95

3.4.1749: Testamente fra Tosten Langeland. På sin sykeseng har han testamentert til sin

brordatter Marthe Poulsdtr. 200 riksdaler samt en del andre møbler i henhold til hans tidligere

revers. Videre til sin bror løytnant Hans Langeland som er nødtrengende og en svak mann

ofrer han 200 riksdaler samt hans gamle mundering. Testatmentet var skrevet på Høye. 96

94 "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, side 95.

95 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 308b, tinglyst 26.3.1726.

96 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, pakke nr. 154 (jan.-mars 1750).

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 19

2.1.1750: Søknad til kongen fra Hans Langeland. Hans avdøde bror kaptein Tosten Langeland

hadde kort før sin død donert til ham i hans nød 200 riksdaler og sin gamle mundering.

Skifteretten vil ikke godta gavebrevet datert Høye 3.4.1749 før det var bekreftet av kongen.

Hans søker derfor om kongens bekreftelse på testamentet. Han har tjent kongens farfar og far

fra sin ungdom som løyntant ved hr. oberst Reichows regiment inntil han for få år siden måtte

søke avskjed på grunn av svakthet og alderdom, han var da over 60 år. Han har vært

sengeliggende i mange år og hans hustru plages av epilepsi. Han søker derfor om pensjon fra

den Nordsche Qvesthuus Casse. Søknaden var skrevet i Lesja. 97

14.2.1750: Følgebrev og anbefaling til Hans Langelands søknad. Avdøde kaptein Langeland

som var søkerens bror hadde ikke barn i ekteskapet med sin hustru som døde noen år før. De

opprettet et testamente seg i mellom i 1729. Gavebrevet som er underskrevet av sognepresten

og klokkeren i Lesja, bevitner at kapteinen som døde kort tid etter har med sin fulle forstand

skjenket broren søkeren Hans Langeland 200 riksdaler og sin gamle mundering. Anbefaler at

søknaden innvilges. Christiania 14. februar 1750, O. von Rappe. 98

***

Ingeborg Dagsdtr. Skjervum ble født ca.1689 på Skjervum i Gran. Ved skiftet etter broren

Tosten i 1749 ble det oppgitt at Ingeborg var enke og bodde på Kammerud på Hadeland. Hun

døde på Nordby i Jevnaker og ble begravet 25.1.1773, oppgitt å være 84 år.

Ingeborg ble trolovet 15.12.1714 og gift 8.2.1715 med Gudmund Torstensen Kammerud. Han

ble født ca. 1670 på Kammerud i Gran. Han overtok garden etter sin far. Gudmund døde på

Kammerud og ble begravet 5.3.1736.

Ingeborg og Gudmund hadde følgende barn:

1. Marthe Gudmundsdtr. Kammerud, døpt 1. søndag etter hellige tre kongers dag 1716,

begravet 28.11.1742 (se nedenfor).

2. Gubiør Gudmundsdtr. Nordby, døpt Maria bebudelsesdag 1718, begravet 4.6.1801 (se

nedenfor).

3. Anne Gudmundsdtr. Kammerud, døpt midtfastesøndag 1720. Død 18 år 2 måneder,

begravet 13.3.1742.

4. Torsten, døpt 2. søndag i faste 1722. Død 1 år 8 uker 6 dager, begravet 2.5.1723.

5. Dødfødt barn, begravet 12. søndag etter trinitatis 1724.

6. Rangdi Gudmundsdtr. Kammerud, døpt 24. søndag etter trinitatis 1725. Død 16 år 4

måneder, begravet 26.3.1742.

7. Torsten, døpt 3. søndag i advent 1728.

Ingeborg ble gift 2. gang med Jens Riis, trolovet 1.4.1737, gift 9.5.1757. De hadde ingen barn.

Jens var kornett. 99 Han døde på Kammerud og ble begravet 17.5.1742, 65 år 10 dager.

Faddere ved barnas dåp:

1. Biørn Skierfuen, Ole Onsager, Tarald Engnæs, Guro Grymyr, Karj Halvorsbølle,

Martha Kamerud

2. Tomas Giøviig, Joen Halvorsbølle, Tosten Torgiersøn Grymyr, Karj Halvorsbøll, Ane

Engnæs, Martha Giøviig

3. Joen Halvorsbøll, Anders Grymyr, Guro Grymyr, Ane Engnæs, Ingeborre Grymyr

4. Lars Onsager, Lars Engenæs, Torgier Giøviig, Ane Engnæs, Ane Hilden, Eli Giøviig

97 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, pakke nr. 154 (jan.-mars 1750).

98 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, pakke nr. 154 (jan.-mars 1750).

99 Kornett = betegnelse på den yngste offiseren ved rytterkompaniet, eskadronen, som skulle bære fanen (Norsk historisk leksikon).

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 20

6. Gulbrand Dagsen Biella, Joen Olsøn Halvorsbølle, Torsten Torgersøn Grymyr, Anne

Monsdatter Engnæs, Ingebor Tomesdatter Skaarud, Ragnil Halvorsdatter Biella

7. Lars Engnæs, Joen Halvorsbøle, Anders Torgersøn Grymyr, Anne Monsdatter Engnæs,

Marthe Tomesdatter Onsager, Goro Joensdatter Halvorsbølle

*

2.5.1712 ble det holdt åstedsrettsak på garden Klæstad i Gran. Harald Andersen Klæstad

hadde stevnet sin nabo Michel Olsen Klæstad og hans landherre Gudmund Torstensen

Kammerud formedelst hand iche med den: kand Nyde saa Mange Huse, som hand kand være

fornøyet med, imoed de huser sin Naboe nu tilEigner sig. Harald ønsket å få en tomt til å sette

opp en ny dagligstue. Videre ønsket han også å få bruke et jorde kalt AbildJordet siden hans

nabo hadde bedre jorder enn ham. Partene ble etter hvert enige og Gudmund Kammerud tillot

Harald Klæstad å bygge opp et nytt stuehus, videre ble de enige om bruken av de øvrige hus

på garden samt bruken av jordene på garden. 100

17.8.1712 hadde Gudmund Torstensen Kammerud stevnet enken Aase Nes for en dyne og et

hofdelaug som hun har i pant fra hans søster Mari Torstendtr. for en tønne bygg. Han krevde

disse klærne tilbake mot å gi igjen en tønne korn. Enken møtte ikke og saken ble utsatt til

neste ting. 101

Saken ble tatt opp igjen 26.1.1713. Hover Andersen Nes møtte på vegne av sin mor. Han

hevdet at moren hadde kjøpt denne dynen og hodeputen fra Hans Andersen Toverud, som var

gift med Gudmunds søster. Hans Andersen møtte og sa at han hadde solgt dette mot en tønne

korn og en setting frøkorn og var fornøyd med betalingen. Gudmund Kammerud ba om dom i

saken til Dynen og hofde laugets løesning saa som hand kiender sig Odel til dynen.

Rettens kjennelse var at siden Hans Andersen erkjente å ha solgt dynen og hodeputen, måtte

det forbli slik og Gudmund Kammeruds krav ble avvist. 102

26.5.1713: Skjøte til Torger Andersen Grymyr og hans kone Guro Torstensdtr. fra hennes

søsken på deres arveparter i garden Grymyr i Gran (skjøtet er gjengitt i sin helhet ovenfor).

21.8.1717 ble det holdt åstedsrettsak på Kammerud i Gran. Gudmund Torstensen Kammerud

hadde stevnet Anders Mjør fordi han uten tillatelse hadde hugget tømmer ovenfor garden

Kammerud på vestsiden av Randsfjorden. Anders Mjør møtte og sa han hadde stevnet kontra i

saken. Begge parter hadde innkalt flere vitner som ble avhørt. Blant disse vitnene var Torger

Grymyr, 59 år, som var gift med Gudmund Kammeruds søster. Partene ble til slutt enige om

at Anders Mjør skulle beholde halvparten av det tømmer han hadde hugget og at Gudmund

Kammerud skulle få den andre halvparten. Anders Mjør skulle betale sakens omkostninger og

lovet for framtiden ikke å hugge på Kammeruds eiendom. 103

29.4.1718 ble det holdt odelsrettsak på garden Klæstad i Gran, reist av Trond Helgesen

Framstad mot Gudmund og Anders Kammerud.

4.12.1725: Skjøte fra Tosten og Hans Langeland, begge løytnanter ved det Østre Opplandske

Nasjonale infanteriregiment, Povel Dagsen Mjørlundeie på Toten, Gulbrand Dagsen Bjella i

Gran og Gudmund Tostensen Kammerud på sin kone Ingeborg Dagsdtr.s vegne til Gulbrand

100 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 43, folio 42b.

101 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 43, folio 94a.

102 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 44, folio 1b.

103 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 47, folio 36b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 21

Olsen Sau, soldat ved major Langelands kompani på halvdelen i Skjervum, som arvelig tilfalt

dem ved skifte 23.5.1725 etter deres bror Biørn Dagsen Skjervum. 104

7.4.1736 ble det holdt skifte Kammerud i Gran etter avdøde Gudmund Torstensen. Med sin

etterlatte hustru Ingeborg Dagsdtr. hadde han følgende barn: Marte gift med Ole Sørensen

Velsand, Gubiør 18 år, Anne 16 år,og Rangdi 10 år.

Den avdøde hadde vært eier av garden Kammerud som han dels hadde arvet etter sin avdøde

far Torsten Gudmundsen 26.3.1713 og resten hadde han innløst fra sine søsken.

Som formynder for Gubiør ble oppnevnt hennes søsters mann Ole Velsand, for Anne ble

oppnevnt Trond Stadum og for Rangdi ble oppnevnt Gulbrand Hilden. 105

11.8.1742 ble det holdt skifte på garden Kammerud i Gran etter de to umyndige søstre Anne

og Rangdi Gudmundsdtr. som døde kort tid etter hverandre omtrent en måneds tid før deres

stefar kornett Riis døde sist vår. Deres arvinger var moren Ingebor Dagsdtr. og deres søsken

Marthe Gudmundsdtr. gift med Ole Sørensen Velsand og Gubiør Gudmundsdtr. som var 24 år

og ugift. Tilstede var også samtlige barn av avdøde kornett Riis. Det ble opplyst at det var

holdt skifte etter søstrenes far 7.4.1736. Som formynder for Gubiør ble oppnevnt hennes

søsters mann Ole Sørensen Velsand. 106

1.8.1747 hadde vaktmester Fyhn på vegne av enken Ingeborg Dagsdtr. innstevnet Ole

Sørensen Velsands etterlatte enke Marte Amundsdtr. for tinget i Gran for å ryddiggjøre

garden Kammerud som tilhører henne til førstkommende faredag i 1748 mot de 100 riksdaler

som hun har lånt. Marte møtte ikke og saken ble utsatt til neste ting. 107

Saken ble tatt opp igjen 16.1.1748. Ingeborg Dagsdtr.s fullmektig prokurator Elken som

hadde dokumentene som skulle føres som bevis i denne saken var ikke tilstede, og saken ble

igjen utsatt. 108

Saken ble tatt opp igjen 18.3.1748. Prokurator Nachschov møtte på vegne av Marte

Amundsdtr. og hennes nåværende ektemann Hans Olsen Kammerud. Det ble opplyst at

garden Kammerud hadde vært Ingeborg Dagsdtr.s avdøde mann Gudmund Torstensens odel

og eiendom. Det ble lagt fram for retten et skiftebrev etter Gudmund Torstensen datert

7.4.1736. Videre ble det lagt fra et skiftebrev etter Ingeborgs andre mann kornett Jens Riis

datert 21.8.1742. Saken ble igjen utsatt. 109

Saken ble tatt opp igjen 29.8.1748. Flere vitner ble avhørt. Et av vitnene var Ole Pedersen

Melås, 33 år, som var gift med Gubiør Gudmundsdtr., datter av Ingeborg Dagsdtr. Hun ble

oppgitt å være 30 år. Det ble opplyst at Gubiør Gudmundsdtr. tidligere hadde vært gift med

avdøde Ole Sørensen Kammerud. Saken ble igjen utsatt. 110

Saken ble tatt opp igjen 29.11.1748. Flere vitner ble avhørt. Saken ble igjen utsatt. 111

Saken ble tatt opp igjen 21.1.1749 og på nytt utsatt siden Hans Kammerud var syk og ikke

kunne møte. 112

Saken ble tatt opp igjen 18.3.1749 og behandlet. Det ble gitt utsettelse til 15.4.1749 da dom

skulle avsies. 113

Saken ble tatt opp igjen og dom avsagt 15.4.1749. Ingeborg Dagsdtr.s svigersønn Ole

Sørensen Velsand eller Kammerud, som var gift andre gang med Marte Amundsdtr., hadde

hatt til hensikt på kjøpe garden Kammerud. Det kunne ikke føres vitner på at kjøp var avtalt

104 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 308b, tinglyst 26.3.1726.

105 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 5, folio 1292b.

106 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 6, side 812.

107 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 56, folio 337b.

108 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 10a.

109 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 45a.

110 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 139a.

111 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 217b.

112 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 227b.

113 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 259a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 22

mellom ham og svigermoren Ingeborg Dagsdtr., men vitner fortalte at Ingeborg ikke hadde

ønsket å selge garden før hun hadde holdt skifte og fått inngått avtale om livøre. Marte

Amundsdtr. og hennes nåværende mann Hans Olsen ble dømt til å ryddiggjøre og fraflytte

garden til neste faredag. 114

29.7.1748 hadde kaptein Riis innstevnet sin stemor Ingeborg Dagsdtr. Velsand, Hans

Kammerud på vegne av sin kone Marte Amundsdtr. og avdøde Ole Sørensens barns

formyndere for tinget i Gran for å høre vitner om hans og hans søster Margrete Jensdtr.s

resterende arv etter faren Jens Riis i henhold til skifte datert 11.8.1742. Ingen av de innstevnte

møtte. De ble pålagt å møte ved neste ting. 115

Saken ble tatt opp igjen 8.1.1750. Ingeborg Dagsdtr. møtte ikke. Saken ble igjen utsatt. 116

Dom ble avsagt 10.9.1750. Avdøde Ole Sørensen Velsand eller Kammerud hadde hatt i

forvaring det løsøre som nå avøde kaptein Riise og hans søster Margrete Jensdtr. fikk i arv

etter deres avdøde far kornett Jens Riis ved skifte 11.8.1742. Innstevnte Hans Olsen

Kammerud og hans kone Marte Amundsdtr. og Ole Sørensens barn ble dømt til å betale for

disse arvemidler til Margrete Jensdtr. og arvingene etter kaptein Riis. Ingeborg Dagsdtr. ble

frikjent for kravet mot henne. 117

12.3.1762 ble det tinglyst et skiftebrev foretatt på Kammerud i Gran 1.4.1761. Enken

Ingeborg Dagsdtr. hadde skiftet i live med sine arvinger. Arvingene var dattersønnene Tosten

og Gudmund Olsønner, datterdøtrene Berthe og Anne Olsdtr. samt datteren Gubiør

Gudmundsdtr. 118

***

Marthe Gudmundsdtr. Velsand ble født på Kammerud og døpt 1. søndag etter hellige tre

kongers dag 1716. Hun døde på Velsand og ble begravet 28.11.1742, 27 år gammel.

Marthe Gudmundsdtr. Kammerud og Ole Sørensen Velsand ble trolovet 30.10.1734 og gift

28.11.1734.

Marthe og Ole hadde følgende barn:

1. Torsten Olsen Kammerud, døpt 4.9.1735, død 1818. Gift 15.4.1762 med Gubiør

Andersdtr. Askim. Hun ble født i 1740.

Barn:

- Ole Torstensen Kammerud, født 1736, død 9.12.1837. Gift med Karen Sørensdtr.

Gamkinn.

- Anders Torstensen Helmen, født 1766, død 23.12.1846. Gift med Goro Iversdtr. Falang.

2. Gudmund Olsen Velsand, døpt 22.12.1737, død 10.5.1816. Gift 5.11.1767 med Kari

Larsdtr. Dal. Hun ble født ca. 1739 og døde 26.8.1837. Barn: Marthe, Ole, Mari.

3. Berte Olsdtr. Skiaker, døpt 16.10.1740, død 20.4.1821. Gift 13.5.1765 med Hans Evensen

Skiaker. Han ble født i 1729 og døde i 1813. Barn: Marthe, Ingeborg, Even.

4. Anne, døpt 20.5.1742.

4.2.1743 ble det holdt skifte på Velsand i Gran etter avøde Marthe Gudmundsdtr. Med sin

gjenlevende mann Ole Sørensen hadde hun barna Torsten 7 år, Gudmund 4 år, Berte 2 år og

114 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 273a.

115 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 120a.

116 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 355a.

117 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 58a, folio 58b.

118 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 243b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 23

Anne ½ år. Barnas mosters mann Ole Dal var tilstede. Enkemannen oppga at hans kone hadde

arvet sine søstre Anne og Rangdi Gudmunsdtr. ved skifte 11.8.1742.

Enkemannen var eier av garden Velsand som han hadde kjøpt av avdøde geheimeråd og

generalløytnant Caspar Herman Housman i henhold til skjøte av 6.2.1715. Ellers hadde den

avdøde Marthe Gudmunsdtr. arvet en part i garden Kammerud etter sin avøde far Gudmund

Torstensen Kammerud ved skifte 7.4.1736. Faren var selv formynder for sine barn. 119

12.5.1747 ble det holdt skifte på garden Kammerud i Gran etter avdøde Ole Sørensen. Han

hadde vært gift to ganger, første gang med før avdøde Marthe Gudmundsdtr. og andre gang

med gjenlevende Marthe Amundsdtr. I første ekteskap hadde han følgende barn: Torsten 11

år, Gudmund 8 år, Berte 6 år og Anne 4 ½ år. I andre ekteskap hadde han en datter Marte som

var ½ år. Det ble opplyst at det var holdt skifte etter Marthe Gudmunsdtr. 4.2.1743.

Som formynder for Torsten ble oppnevnt hans mosters mann Ole Pedersen Velsand, for

Gudmund ble oppnevnt Lars Larsen Onsaker, for Berte ble oppnevnt Alf Krogsrud, for Anne

ble oppnevnt Jon Hansen Framstad og for datteren i andre ekteskap Marte ble oppnevnt

hennes morfar Amund Hauger. 120

1.8.1761: Skjøte fra Ole Pedersen Nordby med hustru Marte Gudmunsdtr., Gudmund Olsen

Velsand, Alf Krogsrud som formynder for Berte Olsdtr. og Christen Heier som formynder for

Anne Olsdtr. til Torsten Olsen på deres arveparter i garden Kammerud i Gran. 121

***

Gubiør Gudmundsdtr. Nordby ble født på Kammerud og døpt Maria bebudelsesdag 1718.

Hun døde på Nordby i Jevnaker og ble begravet 4.6.1801.

Gubiør ble gift 21.11.1741 med Ole Pedersen Dal. De bodde først på Dal i Gran, senere

Velsand og Kammerud før de kom til Nordby i Jevnaker i 1760.

De hadde en datter:

1. Ingeborg Olsdtr. Nordby, født ca. 1756. Gift med Peder Hansen Stadum som overtok som

gardbruker på Nordby.

Hans Pedersen Råstad

Helge Olsdtr. Råstad

*************************

Hans Pedersen Råstad var gardbruker på Råstad i Gran. Han kjøpte garden av Cornelius

Hvid i 1691. Hans var også børsesmed. Han døde i 1703.

Helge Olsdtr. Råstad ble født ca. 1660 på Ringelien i Søndre Land. Hennes foreldre var Ole

Evensen og Berte Svendsdtr. Ringelien. Helge døde på Råstad, begravet 17.1.1746, oppgitt å

være 86 år.

119 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 6, side 1030.

120 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 7, folio 113a.

121 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 8, folio 92b, tinglyst 12.3.1762.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 24

Helge var gift andre gang med Niels Nielsen Råstad. Han var født på Askim og ble

gardbruker på Råstad.

Hans og Helge hadde følgende barn:

1. Anne Hansdtr. Sørum, født ca. 1694, død 1734 (se nedenfor).

2. Peder Hansen Råstad, født ca. 1697. Død på Råstad, begravet 25.4.1740, 42 år.

3. Berit Hansdtr., født ca. 1700. Trolovet 3. juledag 1727 og gift 26.1.1726 med soldat

Tarald Jonsen. I 1730 bodde de i Christiania. Tarald ble da kalt Jorstad.

4. Hans, født 1703. 1 måned ved skiftet etter faren 7.9.1703.

5. Ole, født 1703, tvilling med Hans. 1 måned ved skiftet etter faren 7.9.1703.

*

10.6.1691: skjøte fra Cornelius Huid, fogd over Hadeland, Toten og Valdres fogderie, til Hans

Pedersen og hans kone Helge Olsdtr. på garden Råstad i Nordre Ål i Gran. 122

20.6.1697: Skjøte til Hans Pedersen Råstad på det de følgendende hadde arvet i garden Lynne

etter avdøde Tord Svendsen Lynne:

- Ole Svendsen Nærløs i Land (bror).

- Ole Evensen Ringelien i Land på vegne av sin kone Berte Svendsdtr. (søster).

- Mads Lomsdalen i Land på vegne av sin kone Rønnau Svendsdtr. (søster).

- Ole Knudsen Sørum i Gran, Bottel Bjørke i Land på vegne av sin kone Helge Knudsdtr. og

Kari Knudsdtr. i Land (barn av søsteren Kari Svendsdtr. By i Land).

- Sigri Narvesdtr. Homb. 123

5.10.1697 ble det holdt ekstraordinært ting i Gran for innkreving av utestående gjeld til

avdøde Anders Simensen. Blant de mange som var innstevnet var Hans Råstad for 2 riksdaler

1 mark 12 skilling. Hans møtte og sa han ville betale. 124

14.9.1699: Gavebrev fra Berit Svendsdtr. Ringelien, enke etter Ole Evensen Ringelien i Land

til hennes datter Helge Olsdtr. og hennes mann Hans Pedersen Råstad i Gran på hennes arv

etter broren Tord Svendsen Lynne i garden Lynne i Gran. 125

12.1.1699: Skjøte fra Hans Pedersen Råstad på det gods som hans kone Helge Olsdtr. arvet i

garden Ringelien i Land etter sin far Ole Evensen Ringelien, til hans svoger Alf Svendsen

Ringelien og kone Berte Olsdtr.

12.7.1701: Skjøte fra Hans Pedersen Råstad i Gran til Poul Torstensen Lynne og hans kone

Rangdi Larsdtr. på 1 skippund jordegods i hans påboende gard Lynne i Gran for 120 riksdaler.

Hans skjøte på dette godset datert 20.6.1697 ble overlevert kjøperen. 126

22.3.1703: Skjøte fra Hans Pedersen Råstad med samtykke fra hans kone Helge Olsdtr. til

Peder Pedersen Hov på garden Råstad i Nordre Ål i Gran. Samtidig overleveres et skjøte av

10.6.1691. 127

122 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 1, folio 121b, tinglyst 15.7.1692.

123 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 2, folio 62a, tinglyst 12.7.1697.

124 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 35, folio 80b.

125 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 126b, tinglyst 30.10.1699.

126 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 241b, tinglyst 14.7.1701.

127 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 398a, tinglyst 12.11.1703.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 25

7.9.1703 ble det holdt skifte på Råstad i Gran etter avdøde Hans Pedersen: 128

A o 1703 dend 7 September Blev holden Registeering og Skifte paa Raadstad i grands

Præstegield paa Hadel: Hos Helge Olsdaatter, efter hendis salig Mand Hans Pedersen

Raadstad Som haver efterladt sig 5 Børn Nafnl: Peder Hansen 6 aar gamel Hans Hansen i

Maaned gamel, Ole Hansen 1 Maaned gl: Anne Hansdaatter 9 aars alder og Berit

Hansdaatter 3 aar gamel. LaugRettismender Betiente skifte Christen Undeli og Ole Povelsen

Søv. Dend salig Mands Broder Capit: Lieutn: Christopher Pedersen Langeland Nerverende.

Deretter opplistes boets gjenstander som for det meste er helt vanlige gjenstander på en gard.

Av mer spesielle ting fantes det noen bøker: Niels Michelsens Postell, Aandel: 1 Julle Bet:, 1

Bog af nafn Konge Kristel:, 1 bog Jule Bet:, 1 Formolar bog under Necolaji helvarderus

nafn. Boet eide 1 hest, 6 kuer, 4 kalver, 4 voksne sauer, 5 ungsauer, 8 voksne geiter, 1

unggeit, 3 geitunger. Videre listes opp en god del børseredskap og annen smiredskap.

Enken svarte på spørsmål fra lensmannen Lars Madsen at hun ikke hadde noe skjøte på

garden Råstad. Lensmannen spurte om garden tilhørte henne. Til det svarte hun ja. Peder

Pedersen, dragon under rittmester Trybelers kompani møtte og la fram et skjøte på garden

Råstad utstedt av Cornelius Hvid til avdøde Hans Råstad, datert 10.6.1691. Dette hadde han

fått etter at han hadde kjøpt garden av avdøde Hans Pedersen.

Skiftet ble utsatt og tatt opp igjen 19.11.1703. Etter opplysning fra enken føres det opp en

lang liste over personer både i Gran, Lunner og Jevnaker som hadde gjeld til boet (for det

meste små beløp). En av disse var disse var Hans Langeland som skyldte 13 riksdaler.

Boet hadde også en del gjeld, bl.a. til avdøde Anders Dyruds barn, Kari Knudsdtr. i Land,

Hans Horgen, Ole Iversen Horgen, Gulbrand Skjervum, Ole Haug, Elsebet Gran, Anne

Forten, Ragnild Huser, Ole Morstad, Povel Huser og Lars Grua.

Dragon Peder Pedersen møtte og la fram et skjøte til ham fra avdøde Hans Pedersen Råstad på

slet papir 129 datert 22.3.1703. Dette var nå overført til stemplet papir. Etter forhandling ble

enken Helge Olsdtr. enig med Peder Pedersen at hun skulle betale ham tilbake beløpet som

han hadde betalt for garden, 122 riksdaler 2 ort. Peder skulle deretter gi henne skjøte på

garden.

Som formynder for de umyndige barna ble oppnevnt Dag Skjervum.

18.2.1704: Etter avtale mellom “mig” [navnet er ikke oppgitt!] og Helge Olsdtr. Råstad

inngått ved skifte19.11.1703 har Helge betalt 120 riksdaler og 2 ort og garden Råstad i Gran

skal heretter tilhøre henne og hennes arvinger. Tidligere skjøter på garden overleveres

Helge. 130

18.3.1704: Skjøte fra Helge Olsdtr. Råstad til Petter Christensen og hans kone Lisbet

Pedersdtr. Langeland på garden Råstad i Gran. 131

10.3.1704 hadde Helge Olsdtr., enke etter Hans Pedersen Råstad innstevnet Cornelius Huid

og hans hustru for en gjeld på 6 riksdaler 3 mark 12 skilling i henhold til skiftet etter hennes

mann av 7.9.1703. Cornelius Huid møtte og sa han hadde lånt 6 riksdaler av Hans Pedersen

og at han hadde betalt en del av dette med korn slik at gjelden kun var på 1 ½ riksdaler. Han

ble dømt til å betale dette innen en halv måned. 132

128 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 4, folio 444b.

129 Slett papir: dvs. vanlig skrivepapir uten betalt stempelavgift.

130 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 418a, tinglyst 10.3.1704.

131 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 429b, tinglyst 12.7.1704.

132 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 39, folio 118b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 26

16.7.1704 ble Hans Langeland innstevnet for tinget i Gran av Helge Råstad for gjeld til

hennes avøde mann Hans Pedersen Råstad: 133

Helge Raadstad Enche lod ved Lensmand: Lars Madsen endeel gieldener som efter hendes

sal: Mand afg: Hans Pedersen Raadstad skal være skyldig, neml: den sal: Mands h: 134 broder

Hans Langeland Røsum for 13 Rixdr, efter derom fremviste af Reigningssæddel under begge

deres Hænder af dato 21 Martii 1698. Hans Langeland møder for Retten og vedstaar at

endeel af denne skyldighed bestaar udi en koe, som sal: Hans Raadstad givet til Grinagers

Kirche, samme koe siger Hans Langeland endnu at have hos sig fra 3 de aar siden, og udi

samme tider Resterer leye til Kirchen. Noch siger Hans Langeland, at have haft en anden koe

af verdie 4 Rixdr fra sal: Hans Raadstad, som paa baasen er styrtet og fomeener at hand for

detz u-lychelige hendelse bør være frie, undtagen Huuden at betale. Da disse 2 de Kiør efter

Hans Langelandz sigelse anslaaes for 8 te Rixdr verdie, befindes hand endnu at restere paa

dette kraf 5 rixdr. Hvorpaa hand erbød at aflægge Sin Corporlig æed, at de bem te 5 rixdr er

betalt med en gienRegning, som hand udi Retten fremlagde og derpaa aflagde hand Sin

Corporlige æed, for det øvrige Protest: Lars Madsen at Hans Langeland bør tilchiendes at

svare til Enchen den den tilstoed kirche koe, enten i Natura eller detz værd 4 Rixdr, med de

3 de aars forfaldne Rente à 1 m 8 s, dend anden koe som hand iche beviser saaledes at være

forchommen som hand udi Rette foregifver, paastaaes iligemaade hand og bør betale til

Enchen med 4 Rixdr. Om den blev de saaledes foreendt for Retten, at Hans Langeland betaler

dend halfve værd med 2 Rixdr og det inden nest anstundende Martini, den anden koe tilfindes

h: at levere til Enchen med de 3 de aars leje inden nest anstundende Michaeli, og hvis det iche

godvillig skeer, da udsøges under lov: adfærd.

7.9.1705: Skjøte fra Petter Christensen Jorstadeie i Gran med samtykke fra sin kone og fra

enken Helge Olsdtr. Råstad til Alf Svendsen Ringlien i Land og hans kone Berte Olsdtr. på

garden Råstad i Gran. 135

23.4.1709 hadde Søren Løgstør på vegne av arvingene etter avdøde assistentråd Hans Must

innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld. Hans Pedersen Råstad ble

krevd for 7 riksdaler 3 mark 15 skilling. Det ble opplyst at han var død, men enken Helge

Olsdtr. møtte og nektet for gjelden som hun ikke visste noe om. 136

Saken ble tatt opp igjen 25.7.1709. Helge Olsdtr. møtte og som før nektet for gjelden. Løgstør

forklarte at denne gjelden opprinnelig var til avdøde assessor Anders Simensen og det

utestående var fordelt til hans arvinger. 137

Saken ble tatt opp igjen 15.8.1709. Hans Pedersen Råstads enke Helge Olsdtr. som aldeles

hadde nektet for gjelden ble frikjent for kravet. 138

24.1.1730 hadde Tarald Jorstad fra Christiania innstevnet sin kones formynder Ole Knudsen

Sørum fordi han ikke ville utbetale hennes arvemidler. Ole Knudsen møtte og sa at han hadde

ikke tatt til seg noe av Tarald Jorstads kones arv, men at dette var hos hennes mor Helge

Olsdtr. Råstad. Tarald Jorstad la fra for retten et skifte av 7.9.1703 etter avdøde Hans

Pedersen Råstad som var far til hans kone Birgite Hansdtr. Skiftet viste at hun var pålodnet 6

riksdaler 10 9/8 skilling i løsøre og at Ole Sørum var oppnevnt som formynder. Ole Sørum

tilstod at han for lenge siden hadde tilbudt ham å hente arven, men det hadde han ikke gjordt.

Tarald Jorstad sa at han på vegne av sin kone hadde mottatt en liten kobberkjel verdt 1

133 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 39, folio 140a.

134 Denne bokstaven er svært utydelig, men det er vel helst en "h" som betyr halvbror.

135 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 22b, tinglyst 10.3.1705.

136 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 42, folio 42b.

137 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 42, folio 90a.

138 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 42, folio 96a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 27

riksdaler 12 skilling fra sin svigermor som en del av arven. Ole Sørum lovte at han ville betale

det resterende samt sakens omkostninger innen en måned. 139

6.4.1737 ble det holdt skifte på Råstad etter forlangende av Helge Olsdtr. 140 Hun hadde vært

gift første gang med Hans Pedersen og andre gang med Niels Nielsen, begge var døde

tidligere.

Med Hans Pedersen hadde hun barna:

- Peder Hansen

- Anne Hansdtr. Sørum, som var død, hadde vært gift med Arne Sørum

- En datter gift med Tarald Jonsen Råstad, bodde i Christiania

Med Niels Nielsen hadde hun barna:

- Niels Nielsen

- Hans Nielsen, soldat

Det ble oppgitt at det var holdt skifte etter Helges andre mann Niels Nielsen 3.1.1733 (dette er

ikke å finne i skifteprotokollen).

***

Anne Hansdtr. Sørum ble født ca. 1694. Trolovet 15.12.1722 og gift 7.1.1723 med dragon

Arne Halvorsen. Det oppgis ikke hvor de bodde da deres første barn ble døpt. De var på

Dvergsteneie i 1728, Rosendal i 1730 og på Sørum i Gran i 1732 og senere. Anne døde på

Sørum og ble begravet skjærtorsdag 1734, oppgitt å være 41 år 8 måneder.

Anne og Arne hadde følgende barna:

1. Ingebor, døpt søndag septuagesma 1723.

2. Hans, døpt søndag septuagesma 1728.

3. Anne, døpt 1. søndag etter trinitatis 1730. Død 10 månder 12 dager, begravet 4. søndag

etter påske 1731.

4. Halvor, døpt 16. søndag etter trinitatis 1732.

5. Elli, døpt 5.1.1738.

Faddere ved barnas dåp:

1. Ole Houg, Biørn Schierfuen, Ane Houg, Dorthe Griinecher, Martha Halvorsdaatter

2. Toesten Østensen Dversten, Peder Pedersøn Møllevolden, Peder Hansøn Raastad, Kiersti

Hansdatter Møllevolden, Kari Pedersdatter Møllevolden, Berthe Hansdatter Raastad

3. Lars Larsen Birche, Joen Knudsen Rosendal, Peder Hansen Raastad, Ingeborg

Pedersdatter Birche, Magdalene Andesdatter Rosendal

4. Jens Helgager, Throen Stadum, Lars Torgersen Bersrud, Siri Pedersdatter Helgager, Elli

Thoresdatter Bersrud, Anne Hansdatter Birtnæs

5. Erich Ellingsen Igelsrud, Elling Erichsen Igelsrud, Embret Hansen Dal, Gorroe Grina,

Kari Stadom, Giørand Hendrichsdatter

_ _ _

21.3.1746 ble det holdt skifte etter avdøde Arne Sørum. To av barna er nevnt: Hans Arnesen

og Ingebor Arnesdtr. 141

1.12.1750 ble det tinglyst et skjøte fra enken Anne Hansdtr. Sørum til Ole Pedersen

Kammerud på garden Sørum, datert 30.11.1750. 142

139 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 292b.

140 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 6, side 11.

141 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 56, folio 235b.

142 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 58a, folio 114a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Christopher Pedersen Langeland

*************************

Slekten Langeland i Gran

Side 28

Christopher Pedersen Langeland ble født ca. 1666 og døde i juli 1745, begravet 21.7.1745 i

Ringsaker, oppgitt å være 79 år. Han ble gift i 1696 med Boel Christina Field. Hun ble født

ca. 1663 og ble begravet 27.10.1756 i Ringsaker. De bodde i Gausdal i 1698. Senere bodde de

på garden Oppsal i Veldre i Ringsaker som han eide. Han kjøpte garden fra kaptein Bielche,

skjøte datert 9.12.1706. 143

Christopher og Boel Christina hadde følgende barn:

1. Martha Langeland 144 , døpt 7.1.1698, død 1744 (se nedenfor).

2. Anna Magdalena Langeland, døpt 29.6.1700, død 1734 (se nedenfor).

3. Sophia Langeland, døpt dom. reminiscere 145 1703, død 1729 (se nedenfor).

4. Johanne Catrine Langeland, død 13.2.1740 (se nedenfor).

Faddere ved barnas dåp:

2. Lieutn. Johan Frideric Brochenhus, Lieutn. Johan Caspar, Maren hr. Skr..... [?], Anne

Hammer, Anne Ring

3. Bispen D: Hans Munch, her Otte Munthe, Berte sl: her Kruds, Madame Leutnant

Munches, Gesche Munthe

Christopher var musketer fra 1686. Han ble utnevnt som sersjant 1693 ved Opplandske

nasjonale infanteriregiment. Fenrik 5.1.1695 ved samme regiments Sør-Gudbrandsdalske

(Fåbergske) kompani. Premierløytnant ved regimentets reserve 10.4.1700. Forflyttet til

regimentets faste del som premierløytnant ved Sør-Gudbrandsdalske kompani 24.12.1700.

Kapteinløytnant 29.7.1702 ved Sør-Hedmarkske livkompani. Kapteins karakter 5.11.1708.

Virkelig kaptein og sjef for Hadelandske kompani 21.11.1710. Ved den nye hærordningen fra

15.8.1718 ble det oppsatt to Opplandske regimenter, og han ble da plassert ved det 2.

Opplandske nasjonale infanteriregiment som sjef for Land og Granske kompani. Sekondmajor

8.8.1719. Premiermajor 10.1.1729. Oberstløytnant og sjef for Totenske kompani 30.4.1732.

Innvilget avskjed 13.1.1738 med obersts karakter. 146

*

28.11.1716 hadde veledle herr kaptein Langeland innstevnet Michel Kjørven for tinget i

Jevnaker fordi han i nærvær av hans sersjant Frans Pettersen skal ha brukt uforskammet munn

om kapteinen. Gulbrand Olsen, Gulbrand Pedersen og Jens Olsen Grua var innkalt som vitner.

Michel Kjørven møtte ikke. Christopher Lunner sa at han var syk, og at han hadde sagt at han

ikke kunne huske å ha sagt noe om kapteinen. Vitnene fortalte at da det for 5-6 uker siden var

bryllup på Lieker var Michel Kjørven tilstede. Sersjant Frans Pettersen hadde kommet for å gi

143

Veldre bygdebok, bind 1 (1974), side 210).

144

Olai Ovenstad oppgir navnet Cathrine Hedvig. Hun kalles Martha i kirkeboka for Nes i Hallingdal da Christopher Jørgen ble døpt.

145

4. mars 1703.

146

"Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, bind 2, side 95.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 29

en beskjed til Gulbrand Stumne. Sersjanten ble bedt til bords og han hadde begynt å fortelle

om sin reise og patrulering mot fienden. Michel Kjørven som var drukken hadde sagt at da vi

stod mot fienden på Harestuskogen, da sprang dere bak buskene. Sersjanten ba han holde opp

og å snakke om noe annet. Michel sa at takket være Gud gikk det oss bra da vi stod mot

fienden på Harestuskogen, for både du og kapteinen din sprang bak buskene, måtte djevelen

besette dere. Saken ble utsatt til neste ting da Michel Kjørven ble pålagt å møte. 147

Saken ble tatt opp igjen 3.4.1717. Kaptein Langeland møtte ikke siden han var ute i tjeneste.

Michel Kjørven møtte og påstod at han ikke kunne huske å ha sagt slikt om kapteinen og hans

sersjant. Da han var i bryllupet på Lieker var han "ganske og overmådig drukken". Om han

hadde sagt noe slikt, ville han be kapteinen om forladelse. Rettens konklusjon var at selv om

det med vitner var bevist at Michel Kjørven hadde skjelt ut kapteinen og sersjanten, var dette

skjedd i "fylleri og drukkenskap" og han kunne ikke dømmes for annet enn at han innen tinget

måtte be om forlatelse og betale sakens omkostninger. 148

Christopher Langeland bidro betydelig til oppførelsen av Veldre nye kirke i Ringsaker i 1726.

I kirkeregnskapet er følgende innført: 14. October 1728 lovede Almuen at fornøie Major

Langeland for sin umage og omkostning med Kierche-wieltzen tillige med annet meere til

Almuens bedste, 40 Rigsdaler. 149

17.7.1755: Pantebrev fra Arne Andersen Kinn i Land til frue oberstinne Langeland på 500

riksdaler mot pant i garden Kinn. 150 Avlyst 27.10.1761.

14.4.1755: Pantebrev fra Johanes Christophersen Garder i Land til Boel Christina Field, enke

etter oberst Langeland i Ringsaker på 700 riksdaler mot pant i garden Garder. 151 Avlyst

3.11.1760.

Det ble dårlig med økonomien for Christopher Langeland på slutten. Han måtte kausjonere

for en dattersønn i 1745, og etter hans død pantsatte fru oberstinne Langeland "alle sine løsøre

midler til velbårne Hr. Schandbuch på Eidswold for 500 rd. ved obligasjon av 16. febr. 1746".

Senere ser vi at kaptein Christopher Jørgen Schultz "accorderer sin mormor oberstinne

Langelands våninger og annet mere på gården Opsal" etter kontrakt av 1754. Den 19. okt.

samme år ble Opsal pantsatt av Schultz til sorenskriver Jens Ziegler for 1800 rd. Oberstinne

Langeland hadde noen dager tidligere gitt sin dattersønn, Schultz, skjøte for det nevnte beløp.

Men i 1758 solgte kaptein Schultz garden til Joseph Larsson fra Saug for 2800 rd. 152

***

Martha Langeland ble født i Gausdal, døpt 7.1.1698. Hun ble gift ca. 1727 med Andreas

Jensen Heide. Han ble født i 1683 og døde 19.10.1754 i Biri. Andreas ble utnevnt som

premierløytnant 13.10.1719, kapteinløytnant 14.2.1729 og kaptein og sjef for Land og Biriske

kompani 30.4.1732. Han ble innvilget avskjed 9.6.1746. 153

De bodde på garden Paradis i Biri som var assignert det Opplandske regiment som

hjelpekvarter. Kaptein Heide fikk skjøte bruket i 1734 fra Fredrik Paradis og solgte det 20 år

senere til oberstløytnant Zeppelin. 154

Martha døde i 1744 i Biri, i kirkeboka for Biri er følgende innført: 19 de Martij 1744 gravsæt

147

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 46, folio 156b.

148

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 46, folio 186b.

149

Veldre bygdebok, bind 1 (1974), side 210.

150

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side 546, tinglyst på sommertinget 1755.

151

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side 574, tinglyst på høsttinget i 1755.

152

Veldre bygdebok, bind 1 (1974), side 210).

153

"Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, bind 1, side 438.

154 Bygdebok for Biri.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 30

Capitain Hejdes frue fra Paradiis. Det ble holdt skifte etter Martha 14.11.1749. Andreas ble

gift 2. gang med Maglin Gudbrandsdtr.

Martha og Andreas følgende barn: 155

1. Christopher Jørgen Heide, døpt 20.7.1728 i Nes i Hallingdal.

2. Anne Catarina, bisatt 15.7.1734 og begravet 5. søndag etter trinitatis 1734 i Biri.

3. Bolette Christine Heide, født 5.3.1732 i Fredrikshald (Halden) og døde 9.5.1797 i

Kristiansand. Hun ble gift 19.11.1754 i Fredrikshald med kaptein Patroclus von Hirsch.

Han ble født i 1729 i Holstein i Tyskland og døpt 24.5.1729 i Fredrikstad. Utnevnt som

fenrik 30.10.1744, sekondløytnant 13.8.1747, premierløytnant 10.10.1752. Avskediget fra

militær tjeneste 13.8.1759 på grunn av slagsmål. Vervet 1759 i preusisk tjeneste som

menig og sener underoffiser. Igjen utnevnt som premierløytnant 19.10.1763 og innvilget

avskjed 1.5.1765. Fratatt retten til å bære uniform på grunn av "lidderlighet", i 1780

anklaget for "spidsbuberi", arrestert og sendt til Munhkolmen. Han døde 1.3.1796 i

København i Danmark og ble begravet ved Garnisonskirken i København.

Bolette Christine og Patroclus hadde følgende barn:

– Ingeborg Christine Hirsch, døpt 3. søndag etter trinitatis 1756 i Grue. Død 2.2.1840 i

København. Gift 2.12.1784 med Joachim Christian de Vibe, født ca. 1750, død 11.2.1802.

– Patroclus von Hirsch, født 19.11.1758, døpt 28.11.1758 i Fredrikstad. Død 16.10.1828

på Tuff i Gran. Han var major. Gift 1. gang 22.9.1787 i København med Kirsten Müller.

Hun ble født i 1765 på Jægersborg slott i København og døde i barselseng med sitt 14.

barn 23.6.1806 i Christiania. Barn: Christine, Christian Leuthäuser, Bolette Christine (død

2 år), Jacobine Nicoline, Bolette Christine, Benedicte Marie, Lovise Augusta og Siegfried

Andreas. De hadde også 5 dødfødte barn. Patroclus ble gift 2. gang 11.7.1807 i Christiania

med Magna Tollefsen, født 16.2.1763, død 6.12.1841 i Gran. De hadde ingen barn.

– Marthe Ulrikke Hirsch, født 1764 i Fredrikshald, død ung.

4. Maria Sophie Heide, døpt 25.6.1733 i Biri.

5. Jens Christian Heide, døpt 9.9.1734 i Biri, død 13.12.1815 i Lardal. Han var kaptein. Gift

første gang med Elisabeth Aalborg og andre gang 18.12.1790 med Anne Kristine

Benjaminsdtr. Berg. Hun ble født 1761 og døde 5.9.1843. Barn i 2. ekteskap: Andreas

Benjamin Heide, 1791-1842. 156

6. Anne Catarina Heide, døpt s. søndag i advent 1735 i Biri, begravet 1788 på Østre Toten.

Gift med Anthon Friderich Leffelmann. Han ble født 1714 og døde 1773. Barn: Marte

Maria Leffelmann, døpt 6.6.1758. Marte Maria ble gift 1. gang med Hans Andersen

Skramstad og 2. gang med Christen Andersen Trosterud.

7. Petter Johan, døpt 25.1.1738 i Biri, begravet 8.6.1739 i Biri.

8. Marte Malena Heide, døpt 28.1.1739 i Biri. Gift 9.12.1761 på Toten med Jens Olsen

Gjerdrum. Han ble født 1729 og døde 1805. Barn:

- Lovisa Augusta Gjerdrum, født ca. 1774.

- Charlotte Fridrike Gjerdrum, født ca. 1783.

9. Lene Maria Heide, døpt 14. søndag etter trinitatis 1741 i Biri.

10. Inger Margrete Heide, døpt 29.2.1744 i Biri.

***

Anna Magdalena Langeland født i Gausdal og døpt 29.6.1700. Hun døde i Gausdal i

november 1733, 32 1/3 år og 15 dager. Hun var gift med kaptein Andreas Bendix Heide. Han

155 "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, bind 1, side 471-472. Norsk Biografisk leksikon bind VI (1934) side 123-124. Opplysninger

mottatt fra Brynjulf Langballe i Bærum. Artikkel av Liv Marit Haakenstad i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr. 1/1997 side 31-48.

156 Andreas Benjamin Heide hadde 4 barn med sin første kone Karen Andrine Ulriksen og 7 barn med sin andre kone Olea Olsdtr. Brøter. I

siste ekteskap hadde han bl.a. datteren Alette Hedvig Heide, 1831-1858. Hun hadde sønnen Johan Albert Heide, 1848-1925. Han hadde 11

barn, blant dem Signe Heide, 1881-1959, skuespillerinne, gift med operasanger Harald Steen, 1886-1941. De hadde 4 barn, blant dem Harald

Steen, 1911-1981, gift med Gerd Paulsen. De hadde sønnen Harald Heide-Steen Jr., født 1939, skuespiller.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 31

ble født i Vinger, døpt 14.10.1692 Han ble utnevnt som sekondløytnant 22.2.1717,

premierløytnant 15.8.1718, kaptein og sjef for Gausdalske kompani 7.4.1727, sjef for

Trondheims garnisonskompani 4.4.1740, majors karakter 18.10.1747, obersts karakter

7.12.1757, avgikk 1.1.1766. Han døde 29.12.1773 på garden Sørem i Leinstrand i

Sør-Trøndelag. Han var gift 2. gang med Gjertrud Christiane Tangen. 157

Anna Magdalena og Andreas Bendix hadde 5 barn. En av dem var sønnen Johan Arnoldus

Heide som var gift med Tychona Catharina Castberg.

_ _ _

25.7.1727: Skjøte fra Andreas Heyde, kaptein over det Gausdalske kompani i det vestre

Opplandske regiment med samtykke fra sin kone Anne Magdalena Langeland til Elling

Siversen og Ole Christensen på garden nedre Skjak med underliggende Bøsumseter i Østsinni

i Land. Skjøtet var skrevet på Gjevle i Land. 158

***

Sophia Langeland ble født i Gausdal og døpt dom. rem. 1703. Hun døde i 1729 i Ullensaker.

Hun var gift med regimentskvartermester Rasmus Hansen Rafn. Han ble født ca. 1700 i

Trondenes i Troms og døde 3.6.1756 på garden Oppen i Ullensaker. Rasmus var gift første

gang med Maren Augustinusdtr. Røg og tredje gang med Hellehus Søfrensdtr.

Sophia og Rasmus hadde hadde tre barn:

1. Christopher Rafn, født ca. 1725.

2. Hans Rafn, født ca. 1727.

3. Bolette Christine, født ca. 1728.

_ _ _

10.12.1729 ble det holdt skifte på garden Oppen etter avdøde Sophia Langeland. 159 Skiftet ble

foretatt av Christopher Langeland Bestalter Premier Major ved H r Obriste Pentses

anfortroede Westre Oplandske Infanterie Regimente og Johan Arnholt Schultz Capitain

Lieutenant ved H r Obriste Motzfelts Dragon Regiment sammeteds. Rasmus Rafn Regiments

Qvarteermester under Obriste Johan Friderich Brochenhuus Dragon Regiment hadde mottatt

bevilgning datert København slott 9.12.1729 til å avholde samfrende skifte etter sin avdøde

kone Sophia Langeland mellom deres 3 barn Christopher Rafn 4 ½ år, Hans Rafn 2 ½ år og

Bolette Christine 1 ½ år. Den avdøde var Christopher Langelands datter og Johan Arnholt

Schultz kones søster. Hun hadde bodd på garden Oppen i Ullensaker sogn på øvre Romerike.

Det er oppført et skjøte på garden av 14.5.1724. Boets samlede sum var på 1200 riksdaler.

Regimentskvartermester Rafn var selv verge for sine barn.

***

Johanne Catrine Langeland døde 13.2.1740. Hun var gift med oberst Johan Arnoldt

Schultz. Han ble født ca. 1679-1687 i Tyskland og døde i 1753. Han ble gift 2. gang med

Dorothea Emahus.

Johanne Catrine og Johan Arnoldt hadde 4 sønner og 4 døtre. Tre av sønnene ble offiserer: 160

1. Christopher Jørgen Schultz, født ca. 1724, død 26.3.1773. Major. Gift med Joahnne

Lorentz Eeg.

157 "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, bind 1, side 437.

158 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 465b, tinglyst 20.11.1727.

159 Riksarkivet. Generalauditoratet, skifteprotokoll for 1. Søndenfjeldske Dragonregiment 1703-1736, side 241.

160 "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, bind 2, side 381-384.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 32

2. Andreas Caspar Schultz. Premierløytnant. Gift 27.10.1751 i Skogn med Petronella Paulina

Juul. Andreas Caspar døde 17.3.1802.

3. Carl Henrich Schultz, født 18.8.1730. Oberst. Død 16.2.1808 på garden Lyng i Værdal.

Gift 1. gang 21.1.1764 i Værdal med Sophie Catharina Meyer. Hun ble født 18.7.1741 og

døde 29.8.1773. De hadde 6 barn. Gift 2. gang 4.2.1776 med Ellen Sophia Coldevin Bay.

Hun ble født 26.7.1753 og døde 1.8.1814. De hadde 6 barn.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Hans Hansen Langeland Røysum

Siri Gulbrandsdtr. Røysum

Slekten Langeland i Gran

Side 33

Hans Hansen Langeland Røysum ble født ca. 1637, antakelig i Gran. I 1673 bodde han ved

Prestkvern i Gran. I 1685 bodde han i Mjønval i Gran, men dette kan ha vært plassen

Prestkvern. I 1687 bygslet han en part i garden Alm sammen med Hans Clausen. Han ble

senere gardbruker på Røysum i Gran, han bygslet garden fra 1688. Hans ble begravet

8.12.1713, oppgitt å være 76 år 3 måneder, bonde paa Røsum.

Siri Gulbrandsdtr. Røysum ble født ca. 1640, antakelig i Gran. I en rettsak i 1714 ble hun

oppgitt å være 74 år. Hun døde på Røysum og ble begravet 8.1.1728, oppgitt å være 89 år.

Hans og Siri hadde følgende barn:

1. Iver Hansen Røysum, født ca. 1675, død 1760 (se eget avsnitt nedenfor).

2. Berte Hansdtr. Mjønval, født ca. 1684, død 1721 (se eget avsnitt nedenfor).

3. Ole Hansen Røysum, født ca. 1688, død 1748 (se eget kapittel).

7.3.1673 hadde Hans Hansen Langeland som bodde ved Prestkvern innstevnet Alf

Gulbrandsen Eid for tinget i Gran for ærerørige beskyldninger: 161

*

Hans Hansen Langeland boende ved Prestens querne efter bøygdelensmanden steffning I

Rette fordre Allff Gulbrandsen Æd for Nogle ær Rørige hand schulle haffue talt I moed Hans

Lange Land, derfor bleff I Rette kraffuet efterschr ne Proff: Olle Torgersen schreder boende

paa Suendsbache och hans quinde gunbiør Johansdat. Proufer for Retten at om en Søndag

efter Predigen som ehr vaar en Maanne her for, fulte Allff Krogsru Æd den: hiem efter

Predichen bleff Saa at Siden hos den: och drach en 5 eller 6 hallff kander och saa hand bleff

vaar meget drochen, saa kom hans Hans: Langeland gaaende till Suendsbache som hand kom

da Ind Spurte Allff Æd hans Langeland till om edt tømmer seiell och edt par tømmerdrej [?]

huor det vaar Affbleffuen. Sauge Jeg laugde det neder paa Røchen som Peder Jensen bad

mig, du haffr lagt det nede och liger der och Raadner Jeg

da Saugde Allff til hans Saaledes om Jeg Maatte saa sige du haffuer giort Imoed mig Som en

hun Suot [?] och som schiellm, der I mod Suaret hans Langeland ehr Jeg en hun suot [?] saa

schall ieg gaa hiem efter kongens ghever och giffue dig edt huus Suodsche [?] støche dermed

gich hans hem efter sin kaarre, och kom saa Igjen med kaaren \ehr Sabel/ och gich I stuen da

Saugde Allff kommer du till med den Nej Jeg ber kong ghehuer: [gevær] Saugde hans du kalte

[?] mig for en huns Suot och schiell: Suarte Allff som tillforne det Elstu med der hos till stoed

och Prouet det Allff Æd waar meget druchen och beschenchen Mens hans Lange Land Inte

drochen Denne Sagh optages till neste ting gaaes derom huis Rette ehr

[Tingboka har en fæl skrift som er nesten uleselig, mange ord er vanskelig å tyde]

Det er ikke noe mer å finne om denne saken senere.

161 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr.17, folio 21a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


*

Slekten Langeland i Gran

Side 34

16.10.1673 hadde Povel Jensen som fullmektig for assistentråd Vilhelm Mechellborg

innstevnet en rekke personer i Gran for tinget for ubetalt gjeld. Blant disse var: hans

Langeland 6 ½ Rdr. 162

*

16.2.1674 hadde "hans velvishet ærlig høyaktbare og velfornemme mann herr" Jørgen

Philipsen innstevnet en rekke personer i Gran for tinget for ubetalt gjeld. Blant disse var: hans

Langeland 5 dr 2 m 2 s. 163

27.9.1681 hadde Hans Langeland innstevnet en del vitner for tinget i Gran om at Dorte

Tingelstad hadde beskylt ham for en tyv og en skjelm: 164

Hans Langeland haffde steffnet en dell Proff det hand schall verre schieldet for en tiuff och

schielm aff Dorte Tingelstad forleden som en Løffuerdaug effter forrige ting. Huor for Retten

Hans Langeland bleff forreloug det hand vdi Sagen bør tage en Riggens Citation effter som

det andgaar paa ehrre och Reedlighed om hand sit Naffn vill for suarre.

12.6.1682 ble Hans Langeland innstevnet for tinget i Gran for gjeld til Karen Egge: 165

*

*

Efter en Rigens Steffning till hold och som efter forige opsetelse fra den 24 Aprilli vde Rette

fordret hans Langeland for Nogen vitterlig gield nemlig 6 Rdr till Karen Ege at verre schyldig

som der till betrode fullmechtig Jesper Nielsen vdi Rette producerit same Citation ehr aff

datto Aggershus d: 29 marti 82 efter som denne Sag behøffues Proff och vidnes byrd vdi en

dag Jørgen Pedersen och Olle Jørgensen Egge och Peder Andersen Egge Seer and at verre

vdj Suoger schab: saa och den Mans gield som fordris till viden nemlig hans søn Olle

Jørgensøn och dater Manden Jørgen Pedersen da wdi denne Sag for Rette kient med all Rette

bør beusise hans Langeland offuer: siden gaaes der om med om kaastning och Steffne Maall

huis Ret kand verre

*

9.10.1682 ble Kari Jensdtr. framstilt på tinget av lensmannen mistenkt for å ha tatt livet av sitt

nyfødte barn. Barnet var funnet gjemt under gulvet i et forhus i Mjønvald av Christopher

smed. Blant de vitner som var innkalt var Hans Langeland. Saken ble utsatt. 166

Saken ble tatt opp igjen 18.10.1682. 167 Hans Langeland møtte igjen som vitne:

Hans Langeland paa Egen och Hustruis Veigne, møtte i Rette och bekiender saaledis, at den

tid och aar 80 hun kom til Christopher Miønuolden, da gich i Røgte i alle mands mund at hun

var med Barn, och kom fra Ringere, endten det var sandt heller ej. Viste hand indtet

bekiender her hos, at hans var i hendis Moders huus och vilde hafue lejet dene Kari til

162 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 17, folio 26b.

163 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 18, folio 4a.

164 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 21, folio 49a.

165 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr.22, folio 22b.

166 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 22, folio 46a.

167 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 22, folio 57a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 35

tieniste, da sagde Kari, hun viste iche huad hun kunde suare. Imidlertid ej vidre med hende

den gang talte, der etter sette sig tieniste hos Christopher Smed, och sagde Hans Langel: til

sin Hustru Sigri Gulbrandsdaatter: ieg undres paa gier, i iche vilde leje dene Pige, suarede

hans quinde huorledis schal vi leje hende der siges hun schulde være med Barn. Videre for sig

Self, ej hafde at bekiende.

Ydermeere paa sin Hustrues veigne gestendiger, at dete quindfolch vaaren der efter 81 kom

hiem til hende, da siger hans Hustru til hende, at der siges du schal vere med Barn Kari, da

suarede hun hende, de siger saa altig om mig, der findes vel enda En til i vaar gaard; der

siges at Christopher Smeds daatter Dorette oc er med Barn, da sagde Hans Langelands

quinde til hende, ti stil med saadant, och bad Gud bevare dig. Herom ej videre paa sin Egen

oc quindes veigne udi denne sag at vere beuist.

*

13.3.1683 hadde kaptein Rommelhoff ved Hadelands kompani innstevnet Bent Siversen for

tinget i Gran på grunn av usømmelig snakk om kapteinen. Bent var født i Viken og hadde

oppholdt seg på Hadeland en tid. Flere vitner var innkalt. Blant disse var Hans Langeland:

Hans Langeland for Retten begierede at denne indstefnte Bendt Sifuersen maatte udi faste

Arest forblifue, efter som hand foregifuer, at same knecht, paa Morsti med En børse hafuer

lagt efter han: som hand med Prof anlaugt Vidner, til neste ting, vil beuisliggiøre. Saavuel En

anden Soldat udi H r . Capt: Commando, for it aar schee er, som den inCiterede ej fra gaa

kunde, och det formedelst Et quindfolch schyld.

30.9.1685 ble det holdt rettsak i Mjønval hos Hans Langeland: 168

*

Dend 30 Septt: bleff Redten betient udi Miønvolden hos Hans Langeland med laugredtismend

Niels Askim, Peder Hoff, Morten Hoff, Iffuer Kløffstad, Anders Alm och Torsten Forten,

bygdelensmand tilstede. Same Redtens forhandling schede effer Hans Gulbrandsøn

Tingelstad & consortes citation dat: d: 28 Aug: senisaffviegt, huormed Christopher Smed 169 ,

Amund Christophers: Serg: Peder Andersøn, Hans Langeland med flere er indstefnt, til at

bevise deris hiemel och adkomst til deris huuse och tomter med viedre effter stefnings

formelding etc:

Paa Madame Tollers och Hr. Jacob Didrichsøns effterlefuers veigne svarer och møder Hans

Lauridsøn. Søren Bartram Regimendtsschrifueren tilstede. Aff indstefnte møder och svarer

Christopher Smed, hand hafuer det med minde at bygge och bruge aff dem och deris formend

som hafuer stefnt, saa och aff Røsum brugende. Sergiant Peder Anders: siger och at hafue det

med bevilling aff Røsum och Tingelstads mendene. Hans Langeland for hannem, svarer

bygdelensmand Anders Tue at hand er hans hiemmelsmand, och naar hand vorder lovlig

stefnt vil hand svare til løcher og huustombter. Hr. Bendt Nielsøns Enke mødte udi Redte och

siger iche at vere lovlig stefnt. Ole Svendsbache, dertil svarer Anders Tue paa fogdens veigne,

att hans brugende gaard er fogdens och naar hand lovl: vorder stefn vil hand svare.

Concl: Efftersom dedte stefnemaal protesteris aff fogden S. Cornel: Huid, Hr. Bendt Nielsøns

effterlefuersche, och Anders Oluffsøn Tue, som Erkiender sig Jorddrott til en deel aff de

indstefnte och iche hertil effter loven lovlig varslet, da remitteris sagen til nye lovlig

stefnemaal.

168 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 24, folio 68a.

169 Christopher Amundsen Mjønval, se slektsledd 1092.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 36

Saken ble tatt opp igjen 14.11.1685: 170

Dend 14 Novbr: var anordnet Redtens forhandling udj Miønvolden paa Hadeland hos Hans

Hansøn Langeland, med laugredtismend Gulbrand Scherfuen, Peder och Torger Lunder, Lars

Huser, Lars Leren, Niels Lienstad, Helge Frambstad, Tore Lunder, Aarsteen Framstad, Iffuer

Horgen, Gudmund Hilden och Ole Helager.

Samme Redtens forhandling schede efter VelEdle Madame Tollers, Sl: Jacob Diderichsøn

Raadmand fordum udj Christiania och Regimentschrifuer Søren Bartrums Citation dat: d: 29

octob: 85, huormed indciteris en andeel Huusmend udj Miønvolden, som Ulovligen bruger

Jord udj Røsumb, Tingelstad och Molstads gaarders Mark, huorfor de efter loven søges at

sette til Rette efter stefnings vietløftig formeelding; paa madame Tønsbergs och Mari Sl:

Jacob Diedrichsøns veigne som Citant mødte ingen udj Redten, endog Redten paa

eftermiddag derfor blef opholden, och paa Mr. Bartrums veigne mødte udj Redten hans tiener

Jacob Jacobsøn som lefuert Citationen, sagde hans hosbund er upaslig och hafde hannem

frembsendt at begiere profuene efter stefnings tilhold at feste Æd, hafuer ellers iche noget til

Sagen at svare.

Indstefnte møder sambtl: och Kongl: Maytt s foged her paa steden fremblagde en vidimert

copie aff hans Exll: H r . vice Stadtholder Just Høgs befaling, att ingen befaling gyldig erachtes

med stefnemaal som angaar Geistligheden, Communitetet, Hospitalerne eller andet benaadet

gods, med mindre det bevieses med Stefnings paaschrift, at hand som Ambtmand dertil

lovligen er stefnt etc: sub dato d: 24 8br: 85

Concl: Efterdi Citanternis stefnemaal ey alleniste efter Recessen er feldig, fordi de iche nogen

lovligen frembsendt til at procedere Sagen, mens och efter Hans Exll: H r Stattholders order,

hand som Ambtmand iche dertil lovligen er varslet, saa remitteris Sagen til nye lovlig

stefnemaal aff de paaskadende.

24.9.1686 ble en løsgjenger ved navn Peder Larsen Indvarff framstilt for tinget i Gran

anklaget for tyveri. Sist vinter hadde han reist fra sin far og kommet til Bjellum på Hadeland

der ha var i 14 dager. Deretter gikk han til Hønefoss der han var i 8 dager "og slenget

omkring". Så hadde han gått til Ådalen og vært hos Truls Semmen i ti uker. Stakk deretter av

fra ham og til Toten på Bjørnrud og var der i 8 dager før han gikk til Hadeland og var hos

Lars Skattum i 8 dager. Så hadde han gått til sin bror som var husmann i Mjønval på

Hadeland og var der en natt før han gikk til Hans Langeland og var der i 10-12 dager før han

ble pågrepet.

Hans Langeland bekiender at hand hafuer opholdet hannem saa lenge at hand schulle vere

tryg och øffrigheden det kunde gifues tilkiende. Och som bygdelensmands dreng Anders

Larsøn hentet hannem, och hand sad for hannem paa hesten, sprang han fra hesten, løb til

Schoufen och sagde du schal iche tage mig uden fengsel, huilchet denne Peder Larsøn

bekiender sandt at vere. Bemelte Hans Langeland siger och at denne Peder Larsøn och hans

broder Joen, hafuer for lenge verit berøchtet for Tyfuerie.

Etter lange forhør tilstod Peder Larsen en rekke tyverier. Saken ble utsatt. 171

170 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 24, folio 83b.

171 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 86b.

*

*

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 37

9.3.1687 ble det tinglyst en bygselseddel fra assessor Anders Simensen til Hans Clausen og

Hans Langeland på en part i garden Alm i Gran: 172

Hans Clausøn och Hans Langeland loed publicere deris bøxelseddel, som dennem er gifuen

aff H r . Ass: Anders Simensøn, paa hans anpart udi dend Gaard Alm i Gran sogn beliggend,

som dennem bevilget uden bøxelpenge, med Wilkaar de same gaard med bygninger och

Rødning forbedrer, svarer alle kongl: Rettigheder sambt efter 2de aars forløb fra dato,

betaler landschylden mens de 2 aar bevilges frie for landschyld, dat: d: 27 Jan: A o 1687.

24.7.1688 ble Amund Hansen Egge innstevnet for tinget i Gran av Hans Langeland fordi han

hadde tatt fra ham ei hoppe: 173

*

Hans Langeland hafuer ved bygdelensmands varsel ladet instefne Amund Hansøn Egge for

Idt schiud 174 hand tog fra hannem uden domb nu seniste Vaar; Indstefnte Amund Hansøn

mødte for Redten och vedstaar at hand hafuer taget fra Hans Langeland en Øg, som hand

hafuer bekommet hos hannem for 3 aar siden och iche erlanget derfor betaling och samme Øg

tog hand for Vaaronden nu senist vor. Hans Langeland sieger det hand hafuer bekommen en

Øg hos Amund Hansøn Egge for 3 aar sieden paa Halfuer Tolluffsøns veigne boende paa

Brgenes, begierer derpaa domb. Amund Hansøn sieger hand hafuer taget hans eget och Hans

Langeland hannem derforuden er En Rixdr: schyldig som Hans Langeland vedstaar at vere

saaledis. Concl: Efftersom Hans Maytt: allernaadigste lov iche tilseder, at tage fra huer

anden uden lov och domb, Saa tilkiendis Amund Hansen Egge at bøde til Hans Maytt: Trey

mark sølff, fordj hand hafuer forsset sig imod landzloven, och siden søge hans formeenede

Redt hand hafuer hos Hans Langeland, som hannem da schal vederfares huad Redten hannem

tilfalder

25.9.1688 hadde Hans Langeland innstevnet Hans Skiaker for tinget i Gran fordi han hadde

ødelagt en kvern: 175

*

Hans Langeland hafuer ved bygdelensmandsvarsel ladet indstefne Hans Schiager fordi hand

hafuer drefuen dend quern i sønder som hand malet paa nu senist vaar, och Hans Langeland

bekiender at hand samme querns Understeen hafuer ladet sammendrifue och derpaa sieden er

maalet. Hans Langeland hafuer ingen lovlig bevies til hans søgning, och Hans Schiager

tilbød Hans Langeland iche fordi at hand ved sig schyldig udi denne søgning, men for

venschab schyld at gifue hannem verdie til en mark 8 s, huropaa de handrechtis for Redten

och dermed denne tuistighed imellem dennem ophefuet.

172

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 26, folio 16b.

173

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 27, folio 26a.

174

Skjut = hoppe.

175

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 27, folio 46b.

*

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 38

4.12.1688 fikk Hans Langeland og Hans Christophersen bygselseddel på garden Røsyum i

Gran, tinglyst 11.3.1689: 176

Hans Langeland och Hans Christophersøn loed Tingliuse dend bøxelseddel som hannem er

gifuen af H r . laugmand Hannibal Stochfledt paa Røsumb gaarden efter dets indhold dat: d:

4 de Decemb: 1688.

12.7.1689 hadde Ole Pedersen Tingelstad innstevnet Hans Langeland for tinget i Gran fordi

han hadde beskyldt ham for en tyv: 177

Ole Pedersøn tilholdende paa Tingelstad, hafuer stefnt Hans Langeland, fordi hand hafuer

skeldet hannem for en tyff. Hans Langeland møder for Redten och vedstaar at hand hafuer

schieldet hannem for en strye tyff, och beraaber hand sig herpaa til vidne Sirie Mortens

daater i Miønvolden, Marthe Truels daater och Gulbrand Schreders quinde, och som hand

iche er lovlig varslet, begierer hand opsedtelse til neste Ting sine vidne at fremschaffe,

huorhen Sagen forflødtes.

*

Saken ble tatt opp igjen 12.11.1689: 178

Dend fra seniste 15 Julÿ opsadte Sag med Ole Pedersen paa Tingelstad och Hans Langeland,

blef paaraabt, och ingen af parterne mødte for Retten.

13.11.1689 hadde Lars Madsen Bilden på vegne av Peder Jensen i Christiania innstevnet en

del personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld: 179

.... Hans Langeland møder for Redten hos hannem fordres 2 Rixdr 1 m, hand vedstaar iche

mere at vere schyldig end 2 m. ....

10.3.1690 ble Hans Langeland stevnet for tinget av Ole Pedersen Stadstad fordi Hans hadde

beskyldt ham for tyveri av noe strie: 180

*

*

Ole Pedersen Stadstad hafuer ved mundtlig varsel stefnt Hans Langeland och fremeschet

stefne vidne Anders Olufsøn Tue och Peder Larsøn Stastad, huilche effter aflagde Corporlig

Æd bekiendte at det er mere end 14 dage siden vare de stefne vidne, som Ole Pedersøn

Stastad loed stefne Hans Langeland til dedte Ting, fordi hand hafuer tillagt hannem tyfuere

at hand hafuer staalen strye fra hannem. Ole Pedersøn Staastad fremkaldet vidne til at

beviese at Hans Langeland hafuer sichtet hannem for Tyfuerie, nemlig Østen Tingelstad och

Torsten Olsøn Tingelstad, huilche effter aflagde Corporlig Æd bekiendte, at de vare hos, som

Ole Pederøn Staastad tilspurte Hans Langeland, om hand vilde staae ved de ord at hand

hafde sichtet hannem for Tyfuerie, udi nestafuigte aar? suarte da Hans Langeland din koene

och din steffdaater holder ieg frie, mens du est strye Tyfuen, sagde hand til Ole Pedesøn

Staastad, och beraabte sig til dem derom til vidne. Indstefnte Hans Langeland mødte for

Redten, hørte paa Profuene och hafde derom ingen modsiegelse. Hans Langeland beraabte

176 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 28, folio 16b.

177 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 28, folio 55b.

178 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 28, folio 80a.

179 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 28, folio 82b.

180 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 29, folio 13b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 39

sig til widne nemlig Ole Pedersøn Stadstadz søster Dorthe Tingelstad och hans Søster mand

Tolluff Almb, huilche fremkom for Redten och sagde de wiste iche derom at widne, och lowen

befrier dem udi denne Sag at widne. Dernest fremkaldet hand widne Hans Gulbrandsøn Berg

och Ener Swendsøn Ellefsrud, huiche effter aflagde Corporlig Æd bekiendte saaledis, at de

udi denne Sag iche anderledis kand widne, end Dorthe Tingelstad sagde, at dend strÿe som

Hans Langeland sieger at were staalen fra hannem, sagde hun at were sin strÿe, och sagde

dend hafde ingen anden tagen fra hende end hendis broder Ole Pedersen, mens hun sagde

iche at hand hafde den staalen.

Hans Langeland beraaber sig til flere vidne, nemlig Lucie Erichsdaater och Ole Andersøn

Molstad, Hans Amundsøn Molstad, Joen Halfuorsøn tienendis paa duersteen och Halfuor

Erichsøn tienendis paa Molstad sambt Martha Peders daater tilholdendis paa Hoele huilche

hand til neste Ting vil indstefne, huortil gifues hannem dilation.

Saken ble tatt opp igjen 15.7.1690: 181

Den fra senist Ting opsadte Sag med Ole Pedersøn Staastad med Hans Langeland som

hannem Ære Sag tillagt blef igien foretagen. Ole Pedersøn Staastad mødte for Redten mens

Hans Langeland møder iche eller nogen paa hans veigne ey heller hans paaberaabende

prouf, endog Hans Langeland var hiem paa Røsum och blef sendt 2de af laugredtismend fra

Redten til hannem nemlig Steffen Blechen och Torsten Blechen, at tilsige at møde for Redten,

at beviese sin sichtelse ofuer Ole Pedersøn Staastad eller och at afbede sin forseelse med

tilbørlig erklering, suarte hand at huis Sagen iche kunde opsedtis til neste Ting, at hand kunds

stefne sine prouf, saa kunde dømmes hvad som løster. Ole Pedersøn erbiuder sig endnu for

Redten at vil bedage Hans Langeland til neste Ting, och da enten at erklere hannem eller och

at beviese sin sichtelse. Saa sees iche dette hannem bør nechtis.

Saken ble tatt opp igjen enda en gang 12.11.1690: 182

Dend opsadte Sag med Ole Pedersøn Staastad imod Hans Langeland blef igien foretagen.

Parterne mødte begge for Redten. Hans Langeland afbad sin forseelse for Redten imod Ole

Pedersøn Staastad, huortil hand aff andris sladder er blefuen forledet, och erkleret hand Ole

Pedersøn Stadstad for Redten at hand iche andet hannem hafuer at beschylde och paasige

end det som Erligt er och belofuet hand at gifue Ole Pedersøn udi omkostning halfanden

Rixdlr, inden 14 dags forløb at betale med Ware mens huis det iche scheer, da det hos

hannem ved lovens execution at søges, med derpaa følgende omkostning.

10.3.1691 hadde Anders Lydersen Røysum innstevnet Hans Langeland for bygselseddelen på

garden Røysum samt for en bortkommen hest: 183

Anders Lydersøn Røsum hafuer ved mundlig varsel stefnt Hans Langeland, fordi hand

forholder hannem bøxelseddelen paa Røsum gaarden. Ilgemaade hafuer hand stefnt Hans

Langeland for It schiud 184 , som hand hafuer for hannem forkommen. Indstefnte Hans

Langeland møder for Redten, sieger hand hafuer ichun haft Odte dags varsel, mens vil

alliegevel stefnemaalet gyldig achte och suare hannem til dend søgning som hand hafuer

imod hannem. Anders Lydersøn sieger, at Hans Langeland hafuer samtøch hannem at bruge

halfdelen med sig udi Røsum gaarden, och gifuen hannem af Anders Lydersøn bemelte 2 ½

Rixdlr, mens hand hafuer lefuerit hannem dem igien, huilchet Anders Lydersøn iche

benechter. Hans Langeland beredter at det er med Landherrens samtøche, det hand Anders

Lydersøn modte lade bruge med sig i gaarden Røsum. Anlangende det schiud som Hans

181 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 29, folio 45b.

182 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 29, folio 72b.

183 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 30, folio 17a.

184 Skjut = hoppe.

*

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 40

Langeland for Anders Lydersen schal hafue forkomen, bekiender Hans Langeland det hand

senist sommer, laant af Anders Lydersøns quinde It schiud til Sedter, och begierte hun det

hand vilde lade blifue dend udi Sedteren, huilchet hand vil beviese med Ragnild

Gulbrandsdaater och Anne Johansdaater til neste Ting. Huortil Sagen beroer.

Saken ble tatt opp igjen 13.7.1691: 185

Dend fra senist Ting opsadte Sag med Hans Langeland og Anders Lydersøn blef igien

foretagen, parterne mødte begge for Redten och blef de om deris tuistighed imellem dennem

med handerband for Redten forenit, at Hans Langeland belofuet Anders Lydersen at betale

for hans søgning hos hannem, baade for fæhuset bem te Anders hafuer bygt paa Røsum, for

gierde och møg udkiørsel tilsamen halffemte Rixdlr, som hand førstkommendis Martini vil

fornøye.

*

15.7.1692 hadde Lars Madsen Bilden innstevnet Hans Langeland for tinget i Gran for ubetalt

gjeld: 186

Lauritz Madzøn Bilden hafuer ved mundlig varsel stefnt Hans Langeland for Odte Rixdlr som

hand hannem er schyldig. Indstefnte møder for Redten, vedstaar lovlig stefnemaal og

bekiender Hans Langeland, at vere Lars Madzøn schyldig de fordrende 8 Rixdlr, vil betale

med tiiden. Lars Madzøn tilspurde Hans Langeland om hand vil straxen Redte for sig? Suarer

hand kand iche betale førend til høsten. Citant escher domb, og saafremt hans formue iche

kand tilstreche, da Hans Langeland derfor effter loven at undgielde tillige emd Tou Rixdlr

omkostning. Concl: Efftersom Hans Langeland kiender sig schyldig til Lauritz Madzøn Odte

Rixdlr, og dem iche udi mindelighed hafuer fornøyet, tilkiendis hand dem at betale ved lovens

execution, tillige med en Rixdlr omkostning, huis ellers iche scheer Fornøyelse og saafremt

Hans Langeland iche er vederhefftig til betalting, da derfor at undgielde effter loven 5 te bogs

13 Cap: 52 Art:

*

14.11.1693 hadde Lars Madsen Bilden innstevnet lensmann Anders Olsen Tuv for tinget i

Gran for 23 riksdaler som han hadde kausjonert for for Hans Langeland: 187

Lars Madzøn Bilden haver effter Peder Eliasøn boendis paa Bragenes hans begiering ved

mundlig varsel og stevnevidne, Ole Jørgesøn Egge, Christopher Joensøn og Niels Ellingsen

Egge, til itzige Ting bygdelensmand Anders Olesen Tue, ladet indkalde, for huis søgning som

hand haver til hannem. Bemelte Christopher og Niels Egge, bekiendte effter aflagde

Corporlig Æd, at nu senistafuigte fredag var det 14 dage siden blev de anmodet til stefne

vidne, som Ole Jørgensøn Egge paa Peder Eliasøns veigne, stefnt Anders Olesøn Tue for 23

Rixdlr, som hand for Hans Langeland til hannem caverit. Indstefnte Anders Olesøn Tue

møder for Redten og bekiender at hand paa Hans Langelands veigne, haver sagt goed for 23

dlr til Peder Eliesøn og derfor er lefuerit 19 tylter gran Saugtømer, som hand vil beviese til

neste ting og begierer dertil opsedtelse, huilchet Lars Madzøn og consenterer, huortil Sagen

beroer og Anders Olesøn nafngiver til vidne, Juer Andersøn Ogedahl og Hans Langeland med

flere vidne.

185 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 30, folio 38a.

186 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 31, folio 42b.

187 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 31, folio 74a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 41

Saken ble tatt opp igjen 11.3.1693: 188

Dend fra senistafuigte 14 Novemb: opsadte Sag med Peder Eliasøn imod Anders Olesøn Tue,

blev igien foretagen, paa Citantens veigne eschet Lauridz Madzøn Sagen i Redte. Anders Tue

møder for Redten, fremkaldet effter senist paaskud til vidne Juer Andersøn Ogedahl, som

effter aflagde Corporlig Æd bekiender saaledis, effter hans minde er det ved 4 aar siden, førte

hand en flode Saugtømer som Hans Langeland flodet, fra Røchen viegen og førte det til

Vasbonden huor Hans Langeland var og tog fra det tømer som hand havde iblant floden,

mens huor meget det var veed hand iche, thi hand telte det iche og Hans Langeland sagde at

Peder Eliasøn schulle det have, hvar herudi iche mere at vidne.

Anders Tue leverte og fremuiste en seddel paa løs papier som iche udi Redten kand annames,

detz indhold at Anders Børgersøn Berger haver af Hans Langeland annamet 19 tylter

Grantømer paa Peder Eliasens veigne. Bemelte Anders Berger møder for Retten og siger at

Hans Langeland begierte paa Peder Eliasens veigne at anname 19 tylter Gran Saugtømer,

som hand schulle have, og hand annamed bemelte 19 tylter tømer og lagde dem ved Berger

landet. Peder Eliasøn vilde iche have tømert fordi det er Udøchtig og tømert er endnu ved

Bergerlandet beliggende.

Lauridz Madzøn fremuiste Anders Tues schrifttlig caution til Peder Eliasøn for Hans

Langeland, som er copiert paa stemplet papier som Anders Tue iche kunde fragaae og siger

tømeret leverit. Dernest fremlagde Peder Eliasøns indleg som blev oplest og udi acten

indføres. Anders Olesøn paastaar at hans caution er ophevet, effterdi tømmer er leverit effter

hans løffte. Lauridz Madzøn begierer dom over Anders Tue effter hans caution tillige med

omkostning.

Concl: Efftersom Anders Olesøn Tue sig forplichtet og vedstaalig for Redten bekreffet, det

hand til S r . Peder Eliasøn schal betale paa Hans Langelandz veigne Tiuge og trey Rixdr med

rede penge eller tømer, og hand iche verit omhyglig, at effterkomme det som hand er borgen

for, mens uden hans creditors order eller varsel, ladet levere tømer til Anders Børgersøn

berger. Saa er hand plichtig effter loven at gielde som hand er vorden borgen for, derfor

tilkiendis Anders Olesøn at betale til Peder Eliasøn de schyldige 23 dlr enten med penge eller

døgtig Saugtømer under lovens execution, tillige med fire Rixdlr omkostning, og have sin

regres igien hos Hans Langeland og Anders Børgersøn berger ved loulig adgang.

12.8.1693 hadde Anders Olsen Tuv innstevnet Hans Langeland og krevde regress for den

kausjon han hadde betalt til Peder Eliasen: 189

Anders Olesøn Tue haver ved mundlig varsel og stevne vidne Ole Erichsøn og Joen Iversøn

Helgager indstevnt til Tinge Hans Langeland, at betale og suare hannem for den Caution som

hand haver giort for hannem til Peder Eliasøn paa Bragernes og hand er tildømbt at betale

effter Caution og have sin regres igien hos hannem. Instevnte Hans Langeland møder for

Redten, vedstaar lovlig stevnemaal, og siger hand haver leverit tømmer til Anders Berger

effter Anders Tues begiering, som hand vil beviese med loulig vidne nemlig Ole Jensøn

Falang og Jacob Valentinsøn Rydter paa Eger, som hand til neste Ting vil beviese, hvor hen

Sagen beroer.

Saken ble tatt opp igjen 14.11.1693: 190

Dend fra senist ting opsadte Sag med Anders Tue imod Hans Langeland om dend for hannem

giorte caution til S r . Peder Eliasøn blev igien foretagen, parterne mødte begge for Redten.

Hans Langeland hafde iche de seniste paaberobende vidner og ellers ingen bevies fra Peder

Eliasøn, at hand haver fornøyet hannem de 23 dlr som Anders Tue for caverit. Citant begierte

domb.

188 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 32, folio 13b.

189 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 32, folio 39b.

190 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 32, folio 72a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 42

Concl: Som Anders Olesøn Tue haver caverit for Hans Langeland til S r . Peder Eliasøn for 23

dlr, og hand som en Debitor er søgt og dømbt til at betale effter sin caution. Saa tilkendis

Hans Langeland igien at fornøye til Anders Olesøn bemelte Tiuge og trey Rixdlr under loven

execut: inden femten dage effter dommens forkyndelse om iche ellers scheer fornøyelse.

13.7.1694 hadde Lars Madsen Bilden på vegne av avdøde Halvor Tollufsen og hans sønn

Hans Halvorsen innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld. Blant disse

var Hans Langeland: 191

*

Hans Langeland bliver schyldig effter afreigning for Redten og hans bekiendelse 16 Rixdlr.

Hos Amund Horgens arvinger fordris for forstragte penge til Schadternis betaling 16 Rixdlr,

hans Søn Hans Amundsen møder for Redten og bekiender, at Hans Langeland paa hans

faders veigne uden begiering betalt bemelte 16 dlr, men hand haver derfor igien betaling

bekommen, huilchet Hans Langeland og for Redten vedstaar, mens hand haver igien betalt

dem til Halvor Tollufsøn udi dereis imellom verende afreigning. Lauritz Madzøn paastaar at

det bevieses med forige Foged Cornelius Huids reigning, det Amund Horgen de

prætenderende 16 dlr udi hans Schadter er bleven betalt og Hans Langeland iche bevieser

med afreigning at Halvor Tollufsøn derfor betaling bekomen, formener fordi at Amund

Horgens arvinger bør de 16 dlr igien betale. Amund Horgens søn Hans paastaar, at hans

fader eller nogen af hans iche haver hafft handling med Halvor Tollufsøn og Hans Langeland

for Redten vedgaar, det hand paa Halvor Tollufsøns veigne faaet fornøyelse for de 16 dlr,

som uden begierning udlagt......

..... Concl: Saauit de søgende for Redten vestaaet, at vere schyldig til Sl. Halvor Tollufsøns

arvinger effter forindført forklaring ved huers nafn, tilkiendis de At betale tillige med 6 s

omkostning for huer dlr de ere schyldig under lovens execution huis iche ellers scheer

forøyelse. Mens de Sexten Rixdlr som hos Sl. Amund Horgens arvinger søges og Hans

Langeland forklarer at de Sl. Halvor Tullufsøn er kommen til betaling udi dereis imellom

verende Reignschab, da som derom ingen rigtighed effter loven haves, friekiendis de begge

for sammes 16 dlrs betaling.

8.8.1694 ble det holdt åstedsrettsak på Røysum og Hvamstadmarken i Gran. Torgrim

Hvamstad var tiltalt for ulovlig hugst inne på Røysums eiendom: 192

...... Torgrim Vamstad bekiender at hand haver røddet bemelte braater og den ved Elven

haver Hans Langeland bedet hannem at hugge. Hans Langeland benechter at have forlovet

Torgrim ved Elven at rødde, mens sagde til Torgrim at efferdi hand hugget tilforn over

skielne, og der stoed It støche schov, sagde hand til hannem, om hand turde hugge det ogsaa

neder fordi hand havde tilforn røddet ulovligt ......

4.10.1697 ble det holdt ekstraordinært ting i Gran for innkreving av utestående gjeld til

avdøde Anders Simensen. Blant de mange som var innstevnet var Hans Langeland: 193

Hans Langeland paa Røsum, søgis f: 16 rdr 1 m og 12 s møder for Retten, vedgaar gielden,

lofver at vil betale.

191 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 33, folio 38a.

192 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 33, folio 41b.

193 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 35, folio 80b.

*

*

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


*

Slekten Langeland i Gran

Side 43

21.11.1698 hadde Iver Kløvstad innstevnet en del personer for tinget i Gran for ubetalt

gjeld: 194

Ifver Kløfstad haver ved mundlig stæfnemaal ladet indstefne efterschrevne for gield, neml:

...... Hans Langeland fordres for toe Soel laant korn, er 2 Rdr. ....... Saa fremt de udj acten

indføres og selv for Retten og godvillig bechiendt at være schyldig de penger som hos en

hvers nafn findes teignet, til Den Dannemand Ifver Kløfstad, iche i mindelighed betaler, da

søges det hos Dennem 15 dage efter denne doms forelæsning under lovens udfærd, med

process omchostning 10 s: af hver Rixdr, de mindere schyldig, dog derefter at Regnis.

18.7.1702 hadde Lars Madsen på vegne av Hans Halvorsen på Bragernes innstevnet Hans

Langeland for ubetalt gjeld: 195

*

Lars Madzen paa Hans Halvorsens vegne, fra Bragernæs, i rette fordrede Hans Langeland

boende paa Røsum, for 16 Rixdr hand til Citantens fader Halvor Tollefsen schyldig er, efter

forrige Sorenschriver sal: Michael von Schiønbergs dom af datum 13 Julii A o 94, indstefnte

Hans Langeland møder for Retten, og tilstaaer loflig stæfning. Lars Madsen i rette

producerede sal: Skiønberg Dom hvorudi findes indført, at Hans Langeland bliver skyldig

efter afreigning for Retten og Hans bechiendelse 16 Rixdr. Hans Langeland svarer, at vel 2

aar, førend denne Dom er bleven afsagt, da haver hand for dette kraf betalt med tømerførsel

for Halvor Tollefsen udi hand levende lifve. Lars Mads: herimod svarede, at dend i rette

lagde Dom er passeret efter Halvor Tollefsens Død, som sees af acten, hvor da Hans

Langeland i ingen maade beraabte sig paa gien-Regning, eller nogen afchortning, mens ved

afreigning for Retten bleven bem te . 16 Rixdr schyldig til sal: Halvor Tollefsens Søn og arving,

thi paastaar Dom til bet: erholdelse, med process: omch: 3 Rixdr. Efter dend i rette lagde

Sorenschriver sal: Michael von Schiønbergs afsagde Dom, befindes Hans Langeland at være

schyldig 16 Rixdr, og samme Dom befindes i alle maader u-svæchet. Hvorfore Hans

Langeland tilchiendes at betale til Hans Halvorsen p: Bragernæs de udi bem te Dom indførte

og tilchiendte 16 Rixdr, med tillige process: omchostning 2 Rixdr, som under Lovens adfærd

søges ½ Maanetz dag efter denne Doms forelæsning, om iche i mindelighed betales.

7.9.1703 ble det holdt skifte på Råstad i Gran etter avdøde Hans Pedersen. Etter opplysning

fra enken Helge Olsdtr. føres det opp en lang liste over personer som hadde gjeld til boet En

av disse var disse var Hans Langeland som skyldte 13 riksdaler. 196

14.11.1703 hadde Lars Elken innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld.

Blant disse var ......Hans Langeland fordres for Reede Penge 5 Rixdr 20 s, saa og 3 q tr korn

og en t de Roug, møder iche ...... 197

194 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 36, folio 80a.

195 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 38, folio 82a.

196 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 4, folio 444b.

197 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 39, folio 105a.

*

*

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


*

Slekten Langeland i Gran

Side 44

16.7.1704 ble Hans Langeland innstevnet for tinget i Gran av Helge Råstad for gjeld til

hennes avøde mann Hans Pedersen Råstad: 198

Helge Raadstad Enche lod ved Lensmand: Lars Madsen endeel gieldener som efter hendes

sal: Mand afg: Hans Pedersen Raadstad skal være skyldig, neml: den sal: Mands h: broder

Hans Langeland Røsum for 13 Rixdr, efter derom fremviste af Reigningssæddel under begge

deres Hænder af dato 21 Martii 1698. Hans Langeland møder for Retten og vedstaar at

endeel af denne skyldighed bestaar udi en koe, som sal: Hans Raadstad givet til Grinagers

Kirche, samme koe siger Hans Langeland endnu at have hos sig fra 3 de aar siden, og udi

samme tider Resterer leye til Kirchen. Noch siger Hans Langeland, at have haft en anden koe

af verdie 4 Rixdr fra sal: Hans Raadstad, som paa baasen er styrtet og fomeener at hand for

detz u-lychelige hendelse bør være frie, undtagen Huuden at betale. Da disse 2 de Kiør efter

Hans Langelandz sigelse anslaaes for 8 te Rixdr verdie, befindes hand endnu at restere paa

dette kraf 5 rixdr. Hvorpaa hand erbød at aflægge Sin Corporlig æed, at de bem te 5 rixdr er

betalt med en gienRegning, som hand udi Retten fremlagde og derpaa aflagde hand Sin

Corporlige æed, for det øvrige Protest: Lars Madsen at Hans Langeland bør tilchiendes at

svare til Enchen den den tilstoed kirche koe, enten i Natura eller detz værd 4 Rixdr, med de

3 de aars forfaldne Rente à 1 m 8 s, dend anden koe som hand iche beviser saaledes at være

forchommen som hand udi Rette foregifver, paastaaes iligemaade hand og bør betale til

Enchen med 4 Rixdr. Om den blev de saaledes foreendt for Retten, at Hans Langeland betaler

dend halfve værd med 2 Rixdr og det inden nest anstundende Martini, den anden koe tilfindes

h: at levere til Enchen med de 3 de aars leje inden nest anstundende Michaeli, og hvis det iche

godvillig skeer, da udsøges under lov: adfærd.

10.3.1705 hadde Abraham Richartsen innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for

ubetalt gjeld. Blant disse var:

...... Hans Langeland 2 rdr: 1 m 17 s: ...... 199

23.11.1705 hadde Cornelius Hvid innstevnet Hans Langeland med hans barn Ole og Berte

med flere fordi de hadde forårsaktet at hans seterhus brant ned: 200

*

*

S r : Cornelius Hvid, hafuer ved Mundtlig kald og varsel indstefndt Hans Langeland Røesum

med Hans tieniste Folck og Børn Nanfnlig Olle Hansen, Bergite Hansdaatter, og Pigen

Ragnil, Item Erich Røsum med Hans Børn og Tieniste Folch, Nemblig Johannes Erichsen og

Kiersten Erichsdaatter, formedelst nu forleden Løfuerdag 3 Uger Siden schal hafue vaaret op

I Almindings Skoug og brøt Riis, da de samme tid schal hafue optent en varme, og opbrent

Citantens Sæter Huse, Hvilche Citantens formeener de instefndte schal fralegge den Med

derres Æd, til sadan Saegens beskaffenhed.- De indstefndte møtte iche, ej heller nogen paa

derres veigne.- Stefnevidnerne Torgrim Røsum og Olle Gudmundsen Stasta møtte og for

retten sagdte at de stefnte alle de udi denne Sag indstefndte for Ildebrands Skade, paa

Cornelius Hvides veigne, som var i Morgen fiorten dage Sicen, hvor paa den: blef Svaret at

maae nyde 14 ten dages kald og varsel.-

198 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 39, folio 140a.

199 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 40, folio 17a.

200 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 40, folio 85a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 45

Eragtet, Som retten befinder af desse indførte Stefne vidner at udi denne Saeg iche er Skied

louglig kald og varsel efter lougen, alt saa Henvises Cornelius Hvid til nyt Stefnemaal, Her

udinden lougligen at varsle.-

*

24.7.1706 hadde sersjant Lars Elken innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt

gjeld. Blant disse var Hans Langeland: 201

Hans Langeland fordres for 4 rdr: 20 s: blef paaberaabt, som møtte og sagde hand kand iche

negte Kraufuet, berettede at verre forligt med Laurs Elchen til sommer Nestkommende at

betalle sin gield.-

29.11.1706 ble saken tatt opp igjen og dom avsagt: 202

Afsagt - De af Sergianten Laurs Elchen indstefndte og fordrende Debitorer Nemblig ......

Hans Langeland efter Citantens egen forregifuende I Retten 3 m ...... Hviche ingen af dennem

her for Retten Negter kraufuet, mens de ved løfter belofuer at betalle hvis de er Skyldig

forderligst, og der for begierer daug og delation, ...... som Citanten til ingen ophold vil den:

tilstede, mens ere dom paa hvad som de Skyldig er til Skadeløes betalling begierende, ......

altsaa tilkiendes alle som forbemelt at betalle til Sergianten Laurs Elchen en deel hvis de

sielfuer goedvillig har vedstaaet, en deel ej møeder, efter hvis forheen Specificeret er de

Skydige Penger inden 15ten dage under adferd efter loven, som maae udredes udi derres boe

og midler hvor det findes, saa frembt de det ej I mindelighed betaller med 8 s af hver daler

udi Omkoestning.-

16.8.1706 hadde Christen Erichsen Undeli innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for

ubetalt gjeld. Blant disse var Hans Langeland: 203

*

...... Hans Langeland paa Røsum for 13 Rixdr: ...... Indstefnte Hans Langeland møtte efter

Stefnemaallet, og sagdte indted at verre Skyldig Christen Undeli noget, og derfor af han:

æskede beviis.- Christen Undeli fremlagdte En Laugtings dom passerit d: 10 de Janvarÿ 1695,

hvor med hand vil bevise med samme u-Svechede Dom at Hans Værmoder Ragne afgangne

Amund Horgen har maat betalt 22 Rixdr: til Hans Halvorsen, som desen Qvitering udvider,

og derfor igien gifue Regress hoes indstefndte Hans Langeland, som for under Retten tilforn

haver betalt, og beraabt sig derpaa, hvorom laugtings Acten udviser, som dessen afsigt for

Retten lest blef. Hvorpaa Christen Undeli siger for Retten at Hans Langeland paa samme

fordrende 22 Rixdr: efter Dommens indhold, har betalt der paa siden 9 Rixdr: ved Laurs

Elchen, og Resten Ham saa paa sin værmoder Ragne Horgens veigne 13 Rixdr: som er dend

Endelig Sum hand fordrer. Hans Langeland her til svahrede at hand iche kand fragaae at

hand hafuer oppebaaret de udi laugtings Acten indførte 16 Rixdr: paa Halvor Tollefsens

veigne hoes Ragne Horgiens afdøde Mand Amund Horgen, mens hand siger at hand paa dend

fordring hafuer betalt siden laugmandens domb er gangen først 9 Rixdr: og siden betalt hand

4 re Rixdr: til Christen Pedersen paa Helmen paa Enchen Ragne Horgiens veigne, som hun til

han: var schyldig, saa og it Røed skiud 204 paa 5 Rixdr: som hun Iligemaade hafde annammet,

Item udi Tin og Handkleder 1 Rixdr: som er til sammen 19 Rixdr: som hand paa dommen

hafuer betalt, hvilchet hand til Neste ting vil bevise.- Christen Undeli sagdte der til at hans

værmoder kand ej negte det bekommne skiud, efter Hans Langlands udsaugn, mens hand har

201 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 41, folio 85b.

202 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 41, folio 139b.

203 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 41, folio 93b.

204 Skjut = hoppe.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 46

derfor bekommet Aparte betalling, og de 4 re Rixdr: som hand paa hendes veigne schal hafuer

betalt til Lieut: Christen Pedersen, ved hun aldelis ej af, ej heller det Tin og Handkleder som

dend 1 Rixdr. Mens Hand paastaaer domb til Skadesløes betalling paa de 13 Rixdr: med

foraarsagede Omkoestning.- Hans Langeland belofuede til Neste ting at tale med Enchen

Ragne Horgien, og saa frembt hun da vilde fragaae hvad hun af han: annammet, saa ærbyder

hand sig at aflegge sin Sl: æd, at hand de 19 Rixdr: hafuer betalt hende paa kraufuet.-

Hvorpaa med dend Poest beroer, til Neste ting og foreleges Hans Langland at Søege Rangne

Horgiens inden Neste ting til afreigning, og da til sagen at møede og være ansvahrlig.-

Saken ble tatt opp igjen 24.11.1706: 205

Dend opsadte Sag Imellom Christen Undeli, Contra Hans Langeland, angaaende 13 Rixdr:

krauf, blev nu igien paaraabt og forretaget.- Citanten Christen Undeli mødte for Retten og

paastoed Domb til Skadesløes betalling.- Paa Hans Langelands veigne ingen mødte efter

paa-raab.- Mens Laurs Madsen Hougaard lensmanden berettede at hand tillige med Niels

Olsen hafuer indvarslet bem te : Hans Langeland til I daug at møde, og talt med han: sielfuer,

som lofuede at vilde møde, og svahre til Sagen.

Afsagt - Som Hans Langeland iche til strecheligen beviser at hand de fordrende 13 Rixdr: har

betalt, som hand af Ragnil Horgiens afdøde Mand Amund Horgen paa afdøede Halvor

Tollefsruds veigne har Oppebaret tillige med 3 Rixdr: som var 16 Rixdr:, Og dend i rette

lagdte laugtingsdom tilkiender Ragnil Horgien med hendes arfuinger at betalle Hans

Halvorsen tillige med 6 Rixdr: udi Omkoestning, og der for gifuen Regress igien hoes Hans

Langeland at søge, som samme Penger hafuer oppebaaret, hvorom agten nermere forklarer

og Erm te : Hans Langeland paa kraufuet at verre hafue betalt 9 rixdr: Rester saa 13 Rixdr:

som nu ved lougmaal Søeges, Hvilche 13 Rixdr: forregifues af Hans Langeland at han derpaa

har betalt med it røed Skiud for 5 Rixdr: saa og med noget Linkleder og Tin, sampt Penger til

4 re Rixdr:, dog uden schillig bevis, som ellers af Citanten negtes, ej at verre paa dette krauf

betalt, mens paa anden gield den: Imellom, altsaa tilfindes Hans Langeland samme 13 Rixdr:

at betalle til Citanten Christen Undeli, inden 15 Dage under adferd efter loven, om iche I

mindelighed Skier, med 2 Rixdr: udi processens omkoestning.-

*

17.12.1709 hadde Maren, enken etter Giur Åvedal innstevnet en rekke personer for tinget i

Gran for ubetalt gjeld. Blant disse var Hans Langeland: 206

...... Hans Langeland Røsum fordres for 2 rdr 1 m, hand møeder iche, bem te Stefnevidner

forklarer og afhiembler at dito Hans Røsum er louglig varslet, og forkynte de deres ærinde

for Hans Sønekone, som lofuede at sige Hans Langeland Røsum det ved hans Hiemkomst, saa

som hand iche var Hiemme. ......

*

25.3.1712 hadde løytnant Bastian Helm, Østen Tingelstad, Hans Gulbrandsen Tingelstad,

Gulbrand Gudmundsen Tingelstad, Peder Torgrimsen Røysum, Johannes Erichsen Røysum,

Ole Hansen Røysum, Hans Langeland Røysum og Jon Hansen Tingelstad innstevnet Peder

Anders Dvergsten fordi han hadde tillatt kaptein Poul Meing å innhegne et område ved

Kolemyren og Kolebakken i den felleseiendom som tilhørte deres garder, samt oppbygget en

husmannsplass nordre Kolemyren og tillatt husmennene og innhegne deler av deres sameie og

utmark. Det ble ført en rekke vitner på begge sider. Saken ble utsatt. 207

205 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 41, folio 132a.

206 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 42, folio 138a.

207 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 43, folio 43a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Hans Hansen Røsum er oppført som lagrettsmann på tinget i Gran 6.10.1704.

*

*

Slekten Langeland i Gran

Side 47

3.8.1714 hadde etatsråd og lagmann Hannibal Stochflet som eier av garden Røysum

innstevnet Iver Hansen Røysum for tinget i Gran fordi han uten lov haddet tatt en del av

garden i bruk: 208

Høyædle og velbr: hr: EtatzRaad og Laugmand Hannibal Stochflet hafuer ved Skriftlig kald

og varsel indstefndt Ifuer Hansen Røsum formedelst hand schal have foretagit sig at beboe og

bruge En deel udi Gaarden Røesum paa nogle aars tiid, uden hands Louff og Minde, der for

at undgielde efter lougen paa aufl og afgrøde med videre Prouf her om er indvarslet, med

videre Stefningens Skriftlig indhold, som for Retten blef oplest af dato d: 16 July 1714.-

Indstefndte Ifuer Hansen Røsum mødte for Retten, og til stefnemaalet svarede, at hand iche

hafuer noget brug tiltaget sig i gaarden Røesum, mens alleeniste hiælpt sin gamle Moder som

udi sin bøxsel er besidendes, med hvis arbeide som en Søn Sømmer sig at giøre sine Forældre

til haande, og sagde saadant er paasagt han u-rettelig for landherren hr: Etatz Raad

Stochflet, og saaleedis af Skarns Mennische er for fart for Landherren.-

Bemelte Ifuer Hansens Moeder Siri Gulbrandsdaater Røesum af alder 74 aar, mødte for

Retten og forregaf at hun sider i sin bøxsel, og har hendes Søn Ifuer Hansen iche nogit brug

hoes hende, videre end som hendes Søn gaar hende til Haande paa hendes alderdom, og for

hielper hende med Arbeide paa det hun iche Skulde lide nøed og Mangel.-

Ifuer Hansen Røesums Broder Ole Hansen, der nest indgaf sin i hende hafuende bøxsel

Seddel, udsted af hr: Etatz Raad Stochflet, som for Retten blef oplest af dato d: 18 de April

1707.- Dernest forregaf Ole Hansen, at da denne bøxsel Seddel saaleedes den: blef meddelt,

annammede hr: Etatz Raad Stochflet af den: derres for hen i hende hafuende bøxsel Seddel,

saa de dend nu ej i retten kand producere, sagde ellers at hands Forældre har beboet gaarden

Røsum udi 27 Aar, og der af svarit ald kongl: Skatter og paa budne Rettigheder til denne tiid.

Item ydet aarlig Rettighed til Landherren saa megit som de efter for Ening med han: har

kundet til veje bringe, hvilchet og Moderen Siri Gulbrandsdaatter tilstoed saa udi sandhed at

verre.-

Proufuene blef paa-raabt, og mødte iche Christen Giefsen.- Mens det vidne Engebrigt

Thoresen fremstoed og efter aflagde Sl: æd, vandt og bekiendte, at hand har hørt af Christen

giefsen saa sige, at Ifuer Røsum kiøbte af han: en stue, og fløedtede dend til Røsum, hvor

Ifuer Hansen hafde dend opbygt, og nu der udi er beboendes, hoes sin Moder paa gaarden

Røsum, og Proufuer Vidnet, at Ifuer Hansen har brugt i gaarden, mens om det var paa Egen

eller Forældres veigne ved hand iche, hand kand iche heller vidne, det hand nogen tiid har

seet eller fornommet, at Ifuer Hansen har afført fra gaarden Røsum nogen slags afvirche,

hverchen Høe, Halm eller korn, hafde ej videre at Proufue.-

Omsider fremkom Christen Giefsen, som vandt og bekiendte, Efter aflagdte Sl: æd, at hand ej

kand negte det hand joe hafuer Soldte Ifuer Hansen Røesum, it lidet gammelt Huus, som var

for brugt til at forvare Kaal udi om vindteren, hvilche Ifuer hansen affløtede op til Røsum og

der opbygdte det, hand ved iche om Moderen Siri Guldbrandsdaater er frafløet gaarden

Røsum eller iche, mens undertiden vel kan verre hoes sin Datter, hand ved iche hvem som

bruger gaarden af Moderen eller Søenen Ifuer Hansen, og har hand hørt beretted af Ifuer

Hansen, at Moderen har sin deel udi gaarden Røsums brug, mends hvad deel og laad vidste

hand iche.-

208 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 45, folio 99a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 48

Det 3 die Vidne Anders Pedersen Røsum, Proufuede efter aflagdte Sl: æd, vandt og bekiendte,

at hand iche kand negte det hand har seet at Olle og Ifuer Hansøner i Vaar delte Aggeren

Imellom sig, saaleedes at en hver kunde vide at kiøre sit, formedelst de hafde klein Hestemagt

at kiøre med, udi hvilchen deeling bemelte Ole og Ifuer Hansen for hannem berettede, at

derris Moeder har sin andeel med den: derudi og er Moderen endnu paa gaarden hoes sine

Søener, hvor hun endnu har sit qveg og Ejendeeler, sagde og at Søenen Ifuer Hansen boer

paa gaarden i dend lile Stue som hand kiøbte af Christen Giefsen, og det ved hand, at bem te :

Søn Ifuer Hansen har ført megit paa gaarden med Erter Riis, og Løeff, og der opnøyted det,

og har Ifuer Hansen iche afført gaarden Røsum nogit Foer, hafde ej videre at Proufue, uden

det ved hand Sandferdig, at de har kiøbt korn hvert aar til derres underholdning.-

Det 4 de Vidne Peder Gutormsen Røsum, vandt og bekiendte efter aflagdte Sl: æd,

enstemmende som det Nest forrestaaende vidne vundet og udsagt hafde, hand ved og det at de

indstefndte har kiørt ind paa gaarden end 40 læs med louff og Riis, og der opnøyted det, om

aarit.-

Det 5 te Vidne Erich Røsum, Proufuede efter aflagdte Sl: æd, u-foranderlig som de 2 de Nest

forrestaaende Vidner, vundet og udsagt hafuer.

Fleere Vidner hafde Citanten iche paa sin side, at fremføere.-

Gulbrand Olsen var dernest paa sin Principal hr: Etatz Raad Stochflets veigne, en Dom i

Sagen begierende efter sit Stefnemaals indhold.-

De indstefndte hafde ej videre paa sin side efter tilspørsell.-

Afsagt, Dend i rette lagdte Bøxsel Seddel udviser denne Gaard Røsums Store Skyld og

u-døgtighed for sin Skyld, som og er bekiendt, og i saa maader kand da dend indstefndte Ifuer

Hansens Moder som en gammel bedagit qvinde som udi sit Fæste bereter at side, iche drifuer

eller dørche besagde gaard Røesum uden hun derom Nyder hielp og undsedtning af sine børn

til sin underholdning paa sin alderdom, mens som lougen udi 3 die bog 14 de Capt: og 33 de Art:

iche tilsteder lejlending at tage sin Søn ind paa sin Jord, uden hand hafde afFalds Jord som

her udi denne Sag er Skied efter Proufuernes udsaugn og ædtlig bekiendelse, at indstefndte

Ifuer Hansen med sin Broder Ole Hansen i Vaar hafde delt sig Jordens aggere Imellom, som

er stridig imoed Lougen uden Landherrens louff og minde, og dend Pløjet og saaed, Saa

kiendes for Rett, at indstefndte Ifuer Hansen bør efter Lougens 3 die bog 14 de Capt: og 1 ste Art:

hafue sin aufl forbrut til sin Jorddrot hr: Etatz Raad Stochflet, sambt og at betale udi

Landnam efter hans vilkaar med 2 rdr: Og advares Ifuer Hansen her efter sig iche med

Jorden udi gaarden Røsum at bruge, uden det Skier med Landherrens Minde saa frembt hand

iche ved Rettens Middel og bistand vil afføeres gaarden, efter forberørte Lougs Capt: 1 ste Art:

Omkoestningen Ophefues paa baade sider.-

*

18.4.1721 hadde madame Dorethea, enke etter avdøde Lachmand instevnet flere personer for

tinget i Gran for ubetalt gjeld: ...... saasom Hans Langeland effter en hiemtings Dom af d: 12 te

Julÿ 1700 med Omkoestning 18 rdr: 1 m 20 s. Hans Langeland er effter almuens beretning

ved døden afgaaen for 9 à 10 aar siden, og aldelis ej det Ringeste effterladt sig til gieldens

afbetaling, og lefuer hands effterladte Enche med vanhilsen udi Fadtigdom som hun maae

lade sig opholde af sin børn, der ej det Ringeste effter deris Fader har arfvit, saasom effter

ham aldelis ej var nogen Midler til deeling.- 209

26.11.1721 ble det tatt opp igjen en sak på tinget i Gran som var utsatt fra forrige ting.

Christopher Halvorsen Grimsrud hadde innstevnet Jens Olsen Heggen om retten til plassen

209 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 48, folio 193a.

*

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 49

Heggen som Christophers farfar Albret Olsen hadde ryddet av "rå rot". Flere vitner var

innkalt, blant dem var Sigri Langeland af alder 70 aar. 210

Iver Hansen Røysum

*************************

Iver Hansen Røysum ble født ca. 1675. Han kom til Røysum da faren bygslet garden i 1688.

Han overtok som gardbruker på en del av garden. Iver ble trolovet 16.3.1709 og gift

11.6.1709 med Anne Erichsdtr. Mjønval. Hun ble født ca. 1687. Iver ble kalt Langeland i

kirkeboka da deres første barn ble døpt.

Iver døde på Røysum og ble begravet 8.8.1760, oppgitt å være 84 år og 10 måneder.

Anne døde på Røysum og ble begravet 17.6.1736, oppgitt å være 49 år.

Iver og Anne hadde barna:

1. Lars Iversen Norgardeneie, døpt 2. søndag etter hellige tre kongers dag 1710 211 (se

nedenfor).

2. Peder Iversen Røysum, døpt 14. søndag etter trinitatis 1712 212 , død 1746 (se nedenfor).

3. Berte Iversdtr. Lundberg, døpt 14. søndag etter trinitatis 1715 213 . Død på Lundberg,

begravet 3. søndag etter hellige tre kongers dag 1759. Hun var på Røysum da hun var

fadder i 1739. Gift med Mads Jonsen Lundberg.

4. Siri, hjemmedøpt, begravet 3. søndag i advent 1717. 214

5. Jente, tvilling med Siri, ikke døpt, begravet 3. søndag i advent 1717.

6. Gulbrand, døpt 2. søndag etter hellige tre kongers dag 1719. 215 Død 4 år 10 måneder 8

dager, begravet 2. søndag i advent 1723. 216

7. Hans Iversen Molstadeie, døpt 2.4.1722 (se nedenfor).

8. Iver Iversen Grinakereie, døpt søndag sexagesima 1725 217 (se nedenfor).

9. Erich Iversen Grinakereie, døpt 15. søndag etter trinitatis 1727 218 (se nedenfor).

Faddere ved barnas dåp:

1. Erich Smed, Jens Anderssøn, Lars Stadstad, Giertrud Mønnevolden, Erich Smeds quinde,

Ane Røsum

2. Ole Røsum, Engelbret Rosendahl, Anders Pedersen Røsum, Karj Røsum, Berte Rosendahl

3. Anders Røsum, Johannes Røsum, Ane Røsum, Karj Erichsd. ved Præsteqvennen

6. Ole Røsum, Anders Røsum, Tosten Haagensøn, Karj Røsum, Ane Røsum, Kari Erichsd.

Rosendahl

7. Ole Røsum, Johannes Røsum, Svend Peders. Røsum, Ane Halvorsdaatter Røsum, Karj

Erichsdaatter, Karj Pedersdaatter Røsum

8. Ole Hansøn Røsom, Christopher Hansøn Møllervolden, Hans Erichsøn Røsom, Kari

Erichsdatter Møllervolden, Marthe Pedersdatter Røsom, Kari Johannesdatter Røsom

210 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 49, folio 11b.

211 19. januar 1710.

212 28. august 1712.

213 22. september 1715.

214 12. desember 1717.

215 15. januar 1719.

216 5. desember 1723.

217 4. februar 1725.

218 21. september 1727.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 50

9. Anders Røsom, Christopher Hansøn TingelstadEier, Guttorm Pedersøn Røsom, Anne

Røsom, Marthe Børgersdatter Røsom

3.8.1714 ble det tinglyst en kontrakt om sameiet mellom Tingelstad, Røysum og

Dvergsten: 219

Dernest blef til Tinge lest og Tinglyst Lieutenant Bastian Helm, Sambt Østen Tingelstad,

Gulbrand og Joen Tingelstad, Peder, Ifuer, og Ole Røsum, Erich Røsum og Johannes

Erichsens slutede Contract med Peder Dversten og Christian Nielsen Jorstad, om deres

sambtliges SambEje udi Moen beliggende ofuerfor Gaarden Dversten paa Nordre og Østre

side, dat: Tingelstad d: 16 July 1714.-

3.8.1714 hadde etatsråd og lagmann Hannibal Stochflet som eier av garden Røysum

innstevnet Iver Hansen Røysum for tinget i Gran fordi han uten lov haddet tatt en del av

garden i bruk (saken er gjengitt i sin helhet ovenfor).

*

24.11.1714 ble det tinglyst en bygselseddel fra etasråd Hannibal Stochflet til dragon Iver

Hansen på "halvfjerde" (3 ½) fjerding i garden nordre Røysum i Gran som tilhørte Christiania

lagstol, datert 15.8.1714. 220

20.1.1722 hadde sognepresten Anders Hammer innstevnet et rekke bønder i Gran for

indestaaende Regift: 221

Røsum, Ole, Iver og Johanes fordrer for 14 aar à aarit 1 rdr: er 14 rdr:, dese møeder og

svarer de ej er goed for at svare denne fordring, formedelst de besider stor Skylde gaarder af

7 Punds Tynge, hr: Anders Hammer tilbøed Røsums Opsidere at hand vil effter lade den: af

fordringen for 11 aar, naar de vil svare for de 3 de sidste aaringer, hvilche de iche vilde mens

svarede at hvad som ofuergaar de andre, for de og taale. 222

26.11.1729 hadde Christopher Kloth innstevnet en del personer for tinget i Gran for utbetalt

gjeld. Blant disse var Iver Røysum som ble krevd for 3 mark 16 skilling. Han møtte og sa at

han tidligere hadde avlagt ed på at han ikke var skyldig disse pengene. Saken ble utsatt til

neste ting. 223

20.3.1734 hadde Hans Jørgensen på Bragernes innstevnet en del personer for tinget i Gran for

ubetalt gjeld til boet etter avdøde Gulbrand Elken som var utlagt til ham på skiftet. Blant de

innstevnte var Iver Hansen Røysum for 5 riksdaler 3 mark 11 skilling. 224

1.8.1737 hadde Svend Pedersen Røysum innstevnet Aasten Pedersen Rud for tinget i Gran for

å høre vitner angående en sak for lagtinget mellom dem om garden Ruds innløsning. Blant de

vitner som var innkalt var Iver Hansen Røysum. 225

1.5.1741 var en rekke personer instevnet for tinget i Gran for ubetalt gjeld til avdøde Torger

Dvergstens bo. Blant disse var Iver Røysum som skyldte 1 mark 16 skilling. 226

219 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 45, folio 99a.

220 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 45, folio 153b.

221 Redegift: årlig ytelse til presten i en del kirkesogn som ikke ga prestetiende (Norsk historisk leksikon).

222 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 49, folio 21a.

223 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 281b.

224 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 52, folio 176a.

225 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 53, folio 245a.

226 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 13b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 51

29.7.1743 ble det avholdt en åstedsrettsak mellom Peder Gamkinn og oppsitterne på Vien i

Gran. Blant de mange vitner som var innkalt var Ole Røysum, 60 år gammel, og Iver

Røysum, 66 år. 227

13.3.1745 var Anders Kløvstad innstevnet for tinget i Gran av fogden anklaget for å holdt

unna en del ting fra skiftet etter sin avdøde kone. Blant de vitner som var innkalt var Ole og

Iver Røysum. 228

5.4.1747 ble det holdt skifte på garden norde Røysum i Gran etter forlangende fra

enkemannen Iver Hansen Røysum. 229 Han hadde 5 sønner og 1 datter:

- Lars Iversen, 36 år

- Peder Iversen, død, en datter Anne Pedersdtr. 2 år

- Hans Iversen, fullmyndig

- Iver Iversen, 23 år

- Erich Iversen, 19 år

- Berte Iversdtr., gift med Mads Jonsen Lundberg.

Enkemannen Iver Hansen hadde lovet sin avdøde sønn Peder Iversen at han ville avstå

bygselen av garden nordre Røysum for ham. Han ville nå følge opp dette og ville at sønnens

etterlatte enke Kari Aastensdtr. og hennes nye forlovede Hans Tostensen skulle overta

bygselen av garden mot å yte ham et livøre som ble spesifisert.

14.8.1747 ble det holdt åstedsrettsak på nordre Røysum i Gran. Hans Tostensen Røysum

hadde innstevnet Ole Hansen Røysum angåede bruken av et england kalt Lortstykket. Blant

de vitner som var innkalt var Iver Hansen Røysum og sønnene Hans, Iver og Erik 230

(Saken er gjengitt i sin heltet under slektsledd 560).

13.3.1754 hadde tidligere lensmann Niels Rude innstevnet enken etter Ole Læsøe med hennes

verge angående manglende betaling av utlegg for en eksjekusjonsforretning m.m. Blant de

vitner som var innkalt var Iver Røysum, 79 år gammel. 231

27.2.1756 hadde Lars Larsen Prestkvern i Gran innstevnet Peder Torgersen Tonvoll for tinget

i Land for sin rett til garden Tonvoll. Blant de vitner som var innkalt var Iver Hansen Røysum

fra Gran som var 79 år gammel. 232

13.4.1758 hadde Borger Olsen Rekstad hadde innstevnt Hans Joensen Molstad til å høre

vidner om at citantens far Ole Borgersen tilkjøpte sig garden Tingelstad året 1726 og tiltrådte

den til bruk og beboelse 1727. Blant de vitner som var innkalt var Iver Hansen Røysum, 81 år

gammel som opplyste at han var søskenbarn med Hans Molstads far. 233

Iver Røysum er oppført som lagretsmann mange ganger på tinget i Gran, første gang

24.11.1721 og siste gang 12.5.1756.

***

Lars Iversen Norgardeneie ble født på Røysum, døpt 2. søndag etter hellige tre kongers dag

1710. Han var soldat da han giftet seg. Han ble trolovet 28.8.1734 og gift 28.10.1734 med

227 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 302a.

228 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 56, folio 47a.

229 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 7, folio 180b.

230 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 56, folio 337b.

231 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 63, folio 94b.

232 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 69, folio 150b.

233 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 59, folio 66a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 52

Mari Jacobsdtr. 234 De var på Dvergsteneie da deres første barn ble døpt og på Nordgardeneie i

Skrukkelia da neste barn ble døpt.

Lars og Mari hadde barna:

1. Hans, døpt 19.6.1735.

2. Iver, døpt 26.7.1739.

Faddere ved barnas dåp:

1. Hans Gulbrandsen Svendsbachen, Anders Olsen Møllevolden, Peder Iversen Røsom, Kari

Pedersdatter Møllevolden, Anne Olsdatter Møllevolden

2. Ole Røsom, Johannes Røsom, Erich Johansen Røsom, Marie Lundberg, Berith Iversdatter

Røsom.

***

Peder Iversen Røysum ble født på Røysum, døpt 14. søndag etter trinitatis 1712. Han var på

Røysum da han giftet seg. Han døde også der, begravet 7.10.1746, oppgitt å være 34 år.

Trolovet 14.4.1744 og gift 15.10.1744 med Kari Aastensdtr.

Peder og Kari hadde en datter:

1. Anne, døpt 4.4.1745.

Fadder ved Annes dåp: Ole Hansen Røsom, Anders Pedersen Røsom, Hans Iversen Røsom,

Marthe Børgersdatter Røsom, Anne Olsdatter Røsom.

5.4.1747 ble det holdt skifte på nordre Røysum i Gran etter avdøde Peder Iversen. Hans

etterlatte enke var Kari Aastensdtr. De hadde en datter Anne som var 2 år gammel. Den

avdødes far Iver Hansen Røysum var tilstede. Hans Tostensen Røysum ble oppnevnt som

formynder for Anne. 235

***

Hans Iversen Molstadeie ble født på Røysum, døpt 2.4.1722. Han var dragon 236 da han giftet

seg. Han ble trolovet 3. pinsedag 1752 og gift 5.10.1752 med Dorthe Engebretsdtr. Røysum.

Hans døde på Molstadeie og ble begravet 3. pinsedag 1755, oppgitt å være 34 år og dragon.

Hans og Dorthe hadde en datter:

1. Anne, døpt 23. søndag etter trinitatis 1752. 237

Iver Iversen Grinakereie ble født på Røysum, døpt søndag sexagesima 1725. Han var på

Grinakereie da han var fadder for broren Erichs barn i 1758. Iver Iversen Grinakereie ble

begravet 28.12.1773, oppgitt å være 46 år.

***

En soldat som het Iver Iversen ble trolovet 20.9.1755 og gift 9.10.1755 med Marthe

Jørgensdtr. Hilden. Det er uvisst om dette er samme person. Ingen barn av disse to er å finne i

kirkeboka.

Videre var det en soldat Iver Iversen som fikk et uekte barn med Anne Børgersdtr. Bjørge:

Ingebor, døpt St. Michelsdag 1757. Dette er nok ikke den samme som han som var gift med

Marthe Jørgensdtr. Men en av de to kan ha vært identisk med Iver fra Røysum

234 Feilaktig oppgitt som Mari Larsdtr. da Iver ble døpt.

235 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 7, folio 109a.

236 Dragon: ryttersoldat.

237 5. november 1752.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


***

Slekten Langeland i Gran

Side 53

Erich Iversen Grinakereie ble født på Røysum, døpt 15. søndag etter trinitatis 1727. Han

var soldat da han giftet seg. Trolovet 24.9.1757 og gift 13.10.1757 med Else Elllingsdtr.

Grinakereie. De var på Grinakereie da sønnen ble døpt.

Erich og Else hadde en sønn:

1. Hans, døpt 7. søndag etter trinitatis 1758. 238

Faddere ved sønnens dåp: Gulbrand Grinager, Iver Iversen Grinagersejer, Peder Olsen

Grinager, Marte Tuv, Berte Andersdatter.

Berte Hansdtr. Mjønval

*************************

Berte Hansdtr. Mjønval ble født ca. 1684. Hun var på Røysum da hun giftet seg. Hun ble

trolovet 4.2.1709 og gift 18.4.1709 med Engebret Amundsen Mjønval. 239 Ved trolovelsen var

han i Mjønval, ved vielsen på Rosendal. Han ble født ca. 1690 og døde på Østen, begravet 1.

søndag etter påske 1770, oppgitt å være 88 år. Da Berte ble begravet ble det oppgitt at han var

Corporal ved Capitain Gÿnters Compagnie. Engebret ble gift 2. gang i 1722 med Malene

Larsdtr. Grinner og 3. gang med Berte Toresdtr.

Berte og Engebret bodde på Rosendal da de tre første barna ble døpt og i Mjønval i 1721.

Berte døde da deres 5. barn ble født. Hun ble begravet 14. søndag etter trinitatis 1721, oppgitt

å være 37 år 3 måneder.

Berte og Engebret hadde barna:

1. Anne, døpt 2. juledag 1709. Død 16 uker 1 dag, begravet palmesøndag 1710.

2. Amund, døpt 2. søndag etter påske 1711. Død på Østen, 12 år 4 måneder 24 dager,

begravet 15. søndag etter trinitatis 1723.

3. Jacob, døpt 28.2.1714.

4. Anne Engebretsdtr. Østeneie, døpt St. Hansdag 1718 (se nedenfor).

5. Dødfødt gutt, begravet 14. søndag etter trinitatis 1721 (sammen med moren).

Faddere ved barnas dåp:

1. Anders Tuff, Stephen Blæchen, Ole Røsum, Giertrud Tuff, Ane Røsum, Ingeborre

Amundsd.

2. Peder Duersteen, Anders Offuedahl, Iffuer Røsum, Mari Rosendahl, Ane Halvorsd.

Røsum, Ingeborre Rosendahl

3. Stephen Blæchen, Ifuer Røsum, Lars Andersøn MolstadEyer, Maria Andersdaatter, Birte

Engelbretsdaatter

4. Peder Røsum, Ifuer Røsum, Jens Haagensøn Mønnevolden, Karj Røsum, Ane

Halvorsdaatter Røsum, Karj Haagens i Mønnevolden

238 9. juli 1758.

239 Engebret var antakelig sønn av Amund Engebretsen Mjønval.

*

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 54

22.8.1701 ble Malene Marcusdtr., som var født på Ringerike, oppvokst på Virstad i Jevnaker

og hadde tjenestegjordt på Stadstad i Gran, stilt for retten på Granvollen av fogden anklaget

for å drept sitt nyfødte barn og gjemt det under roten av et tre ved Røysumsetra. Flere vitner

var innkalt, blant dem Beret Hansdtr. Røsyum som var 17 år. 240

***

Anne Engebretsdtr. Østeneie ble født i Mjønval, døpt St. Hansdag 1718. Hun ble trolovet

21.10.1736 og gift første gang 28.12.1736 med Hans Nielsen Råstad. Husmann Hans Nielsen

ble begravet 10.7.1746, oppgitt å være 36 år.

Anne og Hans hadde en sønn:

1. Niels, døpt 3.11.1737.

Anne ble trolovet 10. søndag etter trinitatis 1747 og gift 2. gang 14.11.1747 med Niels

Nielsen. Han var da gevorben soldat. 241 De var på Åvedalseie i 1748 og på Østeneie i 1750 og

senere.

Anne og Niels hadde barna:

2. Hans, døpt 5. søndag etter hellige tre kongers dag 1748.

3. Kirsti, døpt 17. søndag etter trinitatis 1750.

4. Marthe, døpt 5. søndag etter trinitatis 1753.

Faddere ved barnas dåp:

1. Niels Haug, Niels Raastad, Gulbrand Christensen Grinager, Malene Pedersdtr. Raastad,

Birthe Thoresdtr. Østen, Kari Hansdtr. Horgen

2. Torger ....., ....., ....., Marte Jensdtr. Delen, ..... [resten er helt uleselig]

3. Amund Embretsen Østen, Hans Andersen ØstenEje, Anders Embretsen Østen, Birthe

Embretsdtr. Østen, Elli Andersdtr. Østen

4. Ole Joensen Stagsrud, Hans Anders. Lysen, Inger Hansdatter Skreberg, Anne Iversdatter

Skreberg

240 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 37, folio 63b.

241 Gevorben soldat: vervet soldat.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Ole Hansen Røysum

Anne Halvorsdtr. Røysum

Slekten Langeland i Gran

Side 55

Ole Hansen Røysum ble født ca. 1688 på garden Røsum i Gran. Han overtok gardbruker på

Røysum etter faren, han bygslet garden fra 1717. Ole ble titulert som serjant i 1718 og Capt.

des Armes 242 under Capt. Heusners Compagnie i 1721. Ole døde på Røysum og ble begravet

15.7.1748, oppgitt å være 60 år.

Anne Halvorsdtr. Røysum ble født ca. 1679. Hun kom fra Grimsrud i Gran og var datter av

Halvor Albretsen Grimsrud. Hennes mors navn er ikke kjent. Anne døde på Røysum og ble

begravet 25.4.1735, oppgitt å være 56 år. 243

Ole og Anne ble trolovet 15.9.1708 og gift 15.11.1708. De fikk 7 barn:

1. Gulbrand Olsen Almseie, døpt Maria besøkelsesdag 1709 244 (se eget avsnitt nedenfor).

2. Christen, døpt 1. søndag etter hellige tre kongers dag 1712 245 . Død 1 år 5 uker, begravet 4.

søndag i advent 1712.

3. Christen Olsen Alm, døpt 1. søndag etter trinitatis 1714 246 , død 1782 (se eget kaptittel).

4. Hans Olsen Stadum, døpt Maria bebudelsesdag 1718 247 , død 1792 (se eget avsnitt

nedenfor).

5. Anne, døpt 26.6.1721. Død 1 år 5 uker 3 dager, begravet 10. søndag etter trinitatis 1722.

6. Anne Olsdtr. Hilden, døpt hellige tre kongers dag 1724 248 , død 1794 (se eget avsnitt

nedenfor).

7. Peder Olsen Røysum, døpt 1. søndag etter trinitatis 1726 249 (se eget avsnitt nedenfor).

Ole ble trolovet 1.9.1735 og gift andre gang 20.10.1735 med Anne Iversdtr. Kjos. Hun ble

begravet 1.2.1740, oppgitt å være 28 år. Ole og Anne Iversdtr. fikk 3 barn:

8. Anders Olsen Røysum, døpt 15.6.1736 (se eget avsnitt nedenfor).

9. Iver Olsen Skimten, døpt 16. søndag etter trinitatis 1737 250 (se eget avsnitt nedenfor).

10. Ole, døpt 27.9.1739.

Ole ble trolovet 25.11.1740 og gift tredje gang 10.1.1741 med Mari Hansdtr. De hadde ingen

barn. Mari ble begravet 15.7.1748 (samme dag som Ole), oppgitt å være 52 år.

Faddere ved barnas dåp:

1. Ifuer Hans. Røsum, Joen Tingelstad, Guttorm Røsum, Karj Røsum, Birte Rosendahl,

Kirstj Røsum

242

Captiain des armes: øverste underoffiser i et kompani. Han skulle føre tilsyn med kompaniets våpen og beholdning (Norsk historisk

leksikon).

243

Feilaktig kalt Anne Albretsdtr. i kirkeboka ved begravelsen.

244 2. juli 1709.

245 10. januar 1712.

246 3. juni 1714.

247 25. mars 1718.

248 6. januar 1724.

249 23. juni 1726.

250 6.10.1737.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 56

2. Ifuer Røsum, Engelbret Rosendahl, Albret Grimsrud, Karj Røsum, Birte Rosendahl,

Rønnou Grimsrud

3. Anders Røsum, Johannes Røsum, Albret Grimsrud, Karj Røsum, Ane, Røsum, Kirstj

Grimsrud

4. Peder Røsum, Anders Røsum, Johannes Røsum, Karj Røsum, Birte Hansd. Mønnevolden,

Ane Erichsd. Røsum

5. Lensmanden Gregers Pedersen, Anders Pedersen Røsum, Peder Pedersen Wamstad,

Lisbett Pedersdatter Wamstad, Anne Erichsdatter Røsum

6. Gregers Pedersøn Granevolden, Ole Nielsøn, Lars Stavstad, Rangdi Rolvsdatter

Granevolden, Kari Pedersdatter Røsom, Kiersti Torgersdatter Røsom 251

7. Peder Røsom, Joen Hansøn Tingelstad, Hans Erichsøn Røsom, Anne Erichsdatter Røsom,

Marthe Børgersdatter Røsom, Ingebor Pedersdatter Røsom

8. Anders Pedersen Røsom, Carl Iversen Kios, Guttorm Pedersen Røsom, Malene

Pedersdatter Alm, Gollof Gulbrandsdatter Alm, Birthe Hindrichsdatter Alm

9. Anders Røsom, Svend Røsom, Anders Iversen Kios, Marthe Røsom, Anne Hendrichsdatter

Kiægstad, Birthe Iversdatter Røsom

10. Johannes Røsom, Guttorm Pedersen Røsom, Peder Iversen Røsom, Marthe Børgersdatter

Røsom, Ingeborg Pedersdatter Røsom

23.11.1705 hadde Cornelius Hvid innstevnet Hans Langeland med hans barn Ole og Berte

med flere fordi de hadde forårsaktet at hans seterhus brant ned: 252

*

S r : Cornelius Hvid, hafuer ved Mundtlig kald og varsel indstefndt Hans Langeland Røesum

med Hans tieniste Folck og Børn Nanfnlig Olle Hansen, Bergite Hansdaatter, og Pigen

Ragnil, Item Erich Røsum med Hans Børn og Tieniste Folch, Nemblig Johannes Erichsen og

Kiersten Erichsdaatter, formedelst nu forleden Løfuerdag 3 Uger Siden schal hafue vaaret op

I Almindings Skoug og brøt Riis, da de samme tid schal hafue optent en varme, og opbrent

Citantens Sæter Huse, Hvilche Citantens formeener de instefndte schal fralegge den Med

derres Æd, til sadan Saegens beskaffenhed.- De indstefndte møtte iche, ej heller nogen paa

derres veigne.- Stefnevidnerne Torgrim Røsum og Olle Gudmundsen Stasta møtte og for

retten sagdte at de stefnte alle de udi denne Sag indstefndte for Ildebrands Skade, paa

Cornelius Hvides veigne, som var i Morgen fiorten dage Sicen, hvor paa den: blef Svaret at

maae nyde 14 ten dages kald og varsel.-

Eragtet, Som retten befinder af desse indførte Stefne vidner at udi denne Saeg iche er Skied

louglig kald og varsel efter lougen, alt saa Henvises Cornelius Hvid til nyt Stefnemaal, Her

udinden lougligen at varsle.-

*

25.3.1712 hadde løytnant Bastian Helm, Østen Tingelstad, Hans Gulbrandsen Tingelstad,

Gulbrand Gudmundsen Tingelstad, Peder Torgrimsen Røysum, Johannes Erichsen Røysum,

Ole Hansen Røysum, Hans Langeland Røysum og Jon Hansen Tingelstad innstevnet Peder

Anders Dvergsten fordi han hadde tillatt kaptein Poul Meing å innhegne et område ved

Kolemyren og Kolebakken i den felleseiendom som tilhørte deres garder, samt oppbygget en

husmannsplass nordre Kolemyren og tillatt husmennene og innhegne deler av deres sameie og

utmark. Det ble ført en rekke vitner på begge sider. Saken ble utsatt. 253

251 Skal antakelig være Kirsti Torgrimsdtr. Røsyum.

252 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 40, folio 85a.

253 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 43, folio 43a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


*

Slekten Langeland i Gran

Side 57

3.8.1714 ble det tinglyst en kontrakt om sameiet mellom Tingelstad, Røysum og

Dvergsten: 254

Dernest blef til Tinge lest og Tinglyst Lieutenant Bastian Helm, Sambt Østen Tingelstad,

Gulbrand og Joen Tingelstad, Peder, Ifuer, og Ole Røsum, Erich Røsum og Johannes

Erichsens slutede Contract med Peder Dversten og Christian Nielsen Jorstad, om deres

sambtliges SambEje udi Moen beliggende ofuerfor Gaarden Dversten paa Nordre og Østre

side, dat: Tingelstad d: 16 July 1714.-

3.8.1714 hadde etatsråd og lagmann Hannibal Stochflet som eier av garden Røysum

innstevnet Iver Hansen Røysum for tinget i Gran fordi han uten lov haddet tatt en del av

garden i bruk. Ivers bror Ole Hansen møtte også og avga sin forklaring: 255

*

Høyædle og velbr: hr: EtatzRaad og Laugmand Hannibal Stochflet hafuer ved Skriftlig kald

og varsel indstefndt Ifuer Hansen Røsum formedelst hand schal have foretagit sig at beboe og

bruge En deel udi Gaarden Røesum paa nogle aars tiid, uden hands Louff og Minde, der for

at undgielde efter lougen paa aufl og afgrøde med videre Prouf her om er indvarslet, med

videre Stefningens Skriftlig indhold, som for Retten blef oplest af dato d: 16 July 1714.-

Indstefndte Ifuer Hansen Røsum mødte for Retten, og til stefnemaalet svarede, at hand iche

hafuer noget brug tiltaget sig i gaarden Røesum, mens alleeniste hiælpt sin gamle Moder som

udi sin bøxsel er besidendes, med hvis arbeide som en Søn Sømmer sig at giøre sine Forældre

til haande, og sagde saadant er paasagt han u-rettelig for landherren hr: Etatz Raad

Stochflet, og saaleedis af Skarns Mennische er for fart for Landherren.-

Bemelte Ifuer Hansens Moeder Siri Gulbrandsdaater Røesum af alder 74 aar, mødte for

Retten og forregaf at hun sider i sin bøxsel, og har hendes Søn Ifuer Hansen iche nogit brug

hoes hende, videre end som hendes Søn gaar hende til Haande paa hendes alderdom, og for

hielper hende med Arbeide paa det hun iche Skulde lide nøed og Mangel.-

Ifuer Hansen Røesums Broder Ole Hansen, der nest indgaf sin i hende hafuende bøxsel

Seddel, udsted af hr: Etatz Raad Stochflet, som for Retten blef oplest af dato d: 18 de April

1707.- Dernest forregaf Ole Hansen, at da denne bøxsel Seddel saaleedes den: blef meddelt,

annammede hr: Etatz Raad Stochflet af den: derres for hen i hende hafuende bøxsel Seddel,

saa de dend nu ej i retten kand producere, sagde ellers at hands Forældre har beboet gaarden

Røsum udi 27 Aar, og der af svarit ald kongl: Skatter og paa budne Rettigheder til denne tiid.

Item ydet aarlig Rettighed til Landherren saa megit som de efter for Ening med han: har

kundet til veje bringe, hvilchet og Moderen Siri Gulbrandsdaatter tilstoed saa udi sandhed at

verre.-

Proufuene blef paa-raabt, og mødte iche Christen Giefsen.- Mens det vidne Engebrigt

Thoresen fremstoed og efter aflagde Sl: æd, vandt og bekiendte, at hand har hørt af Christen

giefsen saa sige, at Ifuer Røsum kiøbte af han: en stue, og fløedtede dend til Røsum, hvor

Ifuer Hansen hafde dend opbygt, og nu der udi er beboendes, hoes sin Moder paa gaarden

Røsum, og Proufuer Vidnet, at Ifuer Hansen har brugt i gaarden, mens om det var paa Egen

eller Forældres veigne ved hand iche, hand kand iche heller vidne, det hand nogen tiid har

seet eller fornommet, at Ifuer Hansen har afført fra gaarden Røsum nogen slags afvirche,

hverchen Høe, Halm eller korn, hafde ej videre at Proufue.-

Omsider fremkom Christen Giefsen, som vandt og bekiendte, Efter aflagdte Sl: æd, at hand ej

kand negte det hand joe hafuer Soldte Ifuer Hansen Røesum, it lidet gammelt Huus, som var

254 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 45, folio 99a.

255 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 45, folio 99a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 58

for brugt til at forvare Kaal udi om vindteren, hvilche Ifuer hansen affløtede op til Røsum og

der opbygdte det, hand ved iche om Moderen Siri Guldbrandsdaater er frafløet gaarden

Røsum eller iche, mens undertiden vel kan verre hoes sin Datter, hand ved iche hvem som

bruger gaarden af Moderen eller Søenen Ifuer Hansen, og har hand hørt beretted af Ifuer

Hansen, at Moderen har sin deel udi gaarden Røsums brug, mends hvad deel og laad vidste

hand iche.-

Det 3 die Vidne Anders Pedersen Røsum, Proufuede efter aflagdte Sl: æd, vandt og bekiendte,

at hand iche kand negte det hand har seet at Olle og Ifuer Hansøner i Vaar delte Aggeren

Imellom sig, saaleedes at en hver kunde vide at kiøre sit, formedelst de hafde klein Hestemagt

at kiøre med, udi hvilchen deeling bemelte Ole og Ifuer Hansen for hannem berettede, at

derris Moeder har sin andeel med den: derudi og er Moderen endnu paa gaarden hoes sine

Søener, hvor hun endnu har sit qveg og Ejendeeler, sagde og at Søenen Ifuer Hansen boer

paa gaarden i dend lile Stue som hand kiøbte af Christen Giefsen, og det ved hand, at bem te :

Søn Ifuer Hansen har ført megit paa gaarden med Erter Riis, og Løeff, og der opnøyted det,

og har Ifuer Hansen iche afført gaarden Røsum nogit Foer, hafde ej videre at Proufue, uden

det ved hand Sandferdig, at de har kiøbt korn hvert aar til derres underholdning.-

Det 4 de Vidne Peder Gutormsen Røsum, vandt og bekiendte efter aflagdte Sl: æd,

enstemmende som det Nest forrestaaende vidne vundet og udsagt hafde, hand ved og det at de

indstefndte har kiørt ind paa gaarden end 40 læs med louff og Riis, og der opnøyted det, om

aarit.-

Det 5 te Vidne Erich Røsum, Proufuede efter aflagdte Sl: æd, u-foranderlig som de 2 de Nest

forrestaaende Vidner, vundet og udsagt hafuer.

Fleere Vidner hafde Citanten iche paa sin side, at fremføere.-

Gulbrand Olsen var dernest paa sin Principal hr: Etatz Raad Stochflets veigne, en Dom i

Sagen begierende efter sit Stefnemaals indhold.-

De indstefndte hafde ej videre paa sin side efter tilspørsell.-

Afsagt, Dend i rette lagdte Bøxsel Seddel udviser denne Gaard Røsums Store Skyld og

u-døgtighed for sin Skyld, som og er bekiendt, og i saa maader kand da dend indstefndte Ifuer

Hansens Moder som en gammel bedagit qvinde som udi sit Fæste bereter at side, iche drifuer

eller dørche besagde gaard Røesum uden hun derom Nyder hielp og undsedtning af sine børn

til sin underholdning paa sin alderdom, mens som lougen udi 3 die bog 14 de Capt: og 33 de Art:

iche tilsteder lejlending at tage sin Søn ind paa sin Jord, uden hand hafde afFalds Jord som

her udi denne Sag er Skied efter Proufuernes udsaugn og ædtlig bekiendelse, at indstefndte

Ifuer Hansen med sin Broder Ole Hansen i Vaar hafde delt sig Jordens aggere Imellom, som

er stridig imoed Lougen uden Landherrens louff og minde, og dend Pløjet og saaed, Saa

kiendes for Rett, at indstefndte Ifuer Hansen bør efter Lougens 3 die bog 14 de Capt: og 1 ste Art:

hafue sin aufl forbrut til sin Jorddrot hr: Etatz Raad Stochflet, sambt og at betale udi

Landnam efter hans vilkaar med 2 rdr: Og advares Ifuer Hansen her efter sig iche med

Jorden udi gaarden Røsum at bruge, uden det Skier med Landherrens Minde saa frembt hand

iche ved Rettens Middel og bistand vil afføeres gaarden, efter forberørte Lougs Capt: 1 ste Art:

Omkoestningen Ophefues paa baade sider.-

20.3.1718 ble det tinglyst en bygselseddel til sersjant Ole Hansen på garden Røsyum i

Gran: 256

Dernest blef til Tinge og for Retten Tinglyst H r : Etats Raad Hannibal Stochflects udstede

bøxsel Seddel til Ole Hansen Sergiant ved H r : Capitain Smites Compagnie paa Fem og Een

Fierendeel Fierding tunge udi dend gaard Røsum beliggendes i Gran sougn, dat: Christ: d:

28 Juny 1717.

256 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 47, folio 85a.

*

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


*

Slekten Langeland i Gran

Side 59

20.1.1722 hadde sognepresten Anders Hammer innstevnet et rekke bønder i Gran for

indestaaende Regift: 257

Røsum, Ole, Iver og Johanes fordrer for 14 aar à aarit 1 rdr: er 14 rdr:, dese møeder og

svarer de ej er goed for at svare denne fordring, formedelst de besider stor Skylde gaarder af

7 Punds Tynge, hr: Anders Hammer tilbøed Røsums Opsidere at hand vil effter lade den: af

fordringen for 11 aar, naar de vil svare for de 3 de sidste aaringer, hvilche de iche vilde mens

svarede at hvad som ofuergaar de andre, for de og taale. 258

*

10.1.1729 ble det holdt ekstraordinært ting i Gran. Lensmannen Gregers Pedersen Granvollen

var innstevnet for krangel og slagsmål med dragon Rasmus Framstad. Opptakten til kranglen

var at Rasmus skulle ha sagt at han "driter i lensmannen og alle lensmenn". Blant de vitner

som var innkalt var Ole Røysum. 259

*

30.7.1729 hadde Erich Hansen Olerud innstevnet Halvor og Mads Molstad for tinget i Gran

for en gjeld på 12 riksdaler for bygselen av en plass i Mjønval. Blant de vitner som var innkalt

var Ole Røysum. 260

Ole møtte også som vitne da saken ble tatt opp igjen 25.1.1730. 261

*

26.1.1730 hadde gardbrukerne på Stubstad, Røysum og Tingelstad innstevnet Knud Andersen

Sandbakken for tinget i Gran fordi han ikke ville betale årlig leie av plassen Sandbakken: 262

VelEdle hr: Lieut nt : Neuman for gaarden Stubstad, Ole Røsum med flere interesenter Røsums

besidere, sambt Tingelstad med flere haver ved Skriftlig kald og Varsel indstefndt Knud

Andersen Sandbachen af Miønevolden formedelst hand ej udi Mindelighed vil efterlefue dend

med den: slutede Contract og betale dend af ham udlove 1 rdr: aarlig af den Løche dem

tilhørende som hand følger og bruger under hands qvernebrug Sandbachen beliggende Østen

alfarvejen udi deres samEje Marcher oprøedet med Videre, hvor om Stefningens Skriftlig

indhold ydermeere formedler, som for Redten blef oplest af dato d: 26 Sept: 1729.-

Knud Andersen Sandbachen blef paa-raabt møder iche, ej heller nogen paa hands veigne.-

Stefnevidnerne Gregers Pedersen og Gulbrand Grannevolden afhiemlede ved deres Sahl: æd,

at de louglig haver stefndt Knud Andersen Sandbachen for hands boepehl og talte med han:,

for hvilchen de forkyndede det i Redte lagde Stefnemaal, som svarede at hand ej svarer dertil.

Ole Røsum paa Egen og med interessenters veigne var laugdaug begierende.

Eragted. Dend indstefndte Knud Andersen som iche møeder efter gifuen louglig kald og

varsel, forelægges til neste almindelige Sage Ting at møde med hvis tilsvar hand her imoed

denne Søgning timelig fornødiger.-

257 Redegift: årlig ytelse til presten i en del kirkesogn som ikke ga prestetiende (Norsk historisk leksikon).

258 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 49, folio 21a.

259 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 161a.

260 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 234a.

261 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 295b.

262 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 297a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 60

Saken ble tatt opp igjen 1.5.1730: 263

Videre blef frem-æskit den fra Seeniste Opsedte Sage Ting d: 25 de Janvary forfløete Sag

Imellom VelEdlr H r : Lieut nt : Neuman & Consortis Contra Knud Andersen Sandbachen, En

Contragt betreffende en Løche under Sandbachen.-

Ole Røsum, Ole Tingelstad, og Østen Tingelstad mødte nu adter i redte paa Egne og

interessenters veigne og æskede Sagen i redte. Knud Andersen Sandbachen mødte nu for

Redten, og var begierendes Sagen forfløt til Neste Ting da hand vil svare til Sagen.-

Ole Røsum dernest indgaf En Contragt sluted udi Miønevolden paa Sandbachen d: 28 Aug:

1728 passerit Imellom Citanterne og Knud Andersen Sandbachen, hvis slutning for Redten

blef oplest.

Hvorefter Citanterne var Dom i Sagen begierende til Contragtens efterlevelse, tillige med

erstatning for denne Sags Ibragte Omkoestning. Knud Andersen tilstaar at hand ej har

efterlefvet Contragten siden den blef sluted, saa hand iche haver betalt den der udi

omforEnede 1 rixdr: for den paa-stefndte Løche.-

Citanterne var uden lenger Ophold Dom i Sagen begierende efter deres Stefnings indhold,

saa som der ej udi Mindelighed er at bekomme.-

Afsagt: Efterdi her I Redten produceris indstefndte Knud Andersen Sandbachen med

Citanterne de Stubstad, Moldstad, Tingelstad og Røsums besidere slutede forEning paa

aasteden Sandbachen d: 28de Aug: 1728, hvor udi hand for den af den: ved Dom af dato d:

2 den Sept: 1712 indvundene Fellits Løche har forpligted sig for desen brugelighed at betale

aarlig 1 rdr: den hand ej til dato siden har vildet efterleve, hvor for det nu søges ved louglig

medfart saa som det ej af ham udi Mindelighed er vorden efterkomit. Hvorfore Knud

Andersen tilspligtes samme Contragt at efterleve, Og derfor tilfindes forn te : Knud Andersen at

svare og betale de af ham af samme Fellits Løche udlovede 1 rdr: aarlig som hand for desen

brug indesider med, og det til Citanterne de Stubstad, Moldstad, Tingelstad og Røsums

besidere som ellers til hver Sancte Michels daug burde vorde betalt som er for 2 de aar

forfalden 2 rdr: saa tilpligtes og Knud Andersen at svare og betale til forn te : Citanter de af

dem for han: afbetalte processis Omkoestninger efter deres Stefnemaals indhold med 2 rdr: 2

m 6 s til sammen 4 rdr: 2 m 6 s alt af han: at udredes og efter kommes bør ½ Maanets daug

tillige med for denne Sags Ibragte Omkostning 4 rdr: under adferd efter loven, saa frembt om

det ej udi Mindeligehd efterkomems.-

*

1.5.1730 ble det tatt opp igjen en sak på tinget i Gran der fogden hadde innstevnet Niels Olsen

Trintom for "klammeri" med soldat Lars Torgrimsen Hvinden. Blant de vitner som var innkalt

var Ole Røysum. 264

1.5.1730 ble det tatt opp igjen en sak på tinget i Gran der fogden hadde innstevnet Torger

Tommesen Jøvik for tinget i Gran for å ha overfalt og slått Jon Trondsen Staksrud. Blant de

vitner som var innkalt var Ole Røysum. 265

31.7.1731 hadde fogden innstevnet Anders Olsen Vinger for tinget i Gran fordi han hadde

overfalt og slått Halvor, Lars og Anders Olsønner på husværet Vinger ved deres fars

263 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 297a.

264 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 333a.

265 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 333b.

*

*

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


egravelse. Blant de vitner som var innkalt var Ole Røysum. 266

Ole møtte også som vitne da saken ble tatt opp igjen 21.1.1732 267 og 13.5.1732. 268

*

Slekten Langeland i Gran

Side 61

22.3.1732 hadde fogden innstevnet en person som oppholdt seg i Gran som het Ole Kleboe

for tinget fordi han hadde ladet falde utilbørlige og Strafverdige ord om den hellige Gud og

Deres Kongl: May t :. Blant de vitner som var innkalt var Ole Røysum som oppga å være 48 år

gammel. 269

4.9.1737 hadde Ole Hansen Røysum innstevnet Anders Grinaker for tinget i Gran for en

ubetalt gjeld: 270

*

Ole Hansen Røsum haver til nestafvigte Somer Ting muntl: ladet instefne Anders Grinager for

skyldige gield 9 rd og Rente udi et halft aar af 40 rd, derfor at taale Dom og betale

processens omkostning.- Anders Grinager møtte iche efter paaraab.- Stefnevidnerne Erich

Goutvedt og Rolf Granevoldne afhiemlede med Eed at de i dene Sag lovl: Stefnede Anders

Grinager at møde til nestafvigte Somer Ting. Eragted udeblivende Anders Grinager

forelegges til neste Ting at møde med sit tilsvar i denne Sag.-

Saken ble tatt opp igjen 21.1.1738: 271

Ole Hansen Røsum i Rette ædskede een fra Nestleden 4 de Septebr: opsadte Sag imellem

hanem og Anders Grinager Skyldige gield betreffende.- Paa Anders Grinagers veigne mødte

Broderen Gulbrand Grinager og vedstod at Anders Grinager denne Sag er lovl: Stefnt, mens

hand er allene Citanten Skyldig 5 rd som hand nu udi Retten tilbød sig at betale.- Citanten

imodtog de anbudne 5 rd og begierede Dom for hvis af fordringen enu resterer, ligesom hand

og ventede at nyde erstatning for de omkostninger som er ved denne processen paaført.-

Afsagt.- Som Citanten Ole Røsum ej haver bevist at Anders Grinager er ham Skyldig de af

hands fordring hos hannem enu Resterende 5 rd, saa bliver den indstefnte i den Post

friefunden. Mens denne proceses omkostning bør Anders Grinager til Citanten betale med 2

rd 15 Dage efter Denne Doms lovl: forkyndelse under adferd efter loven.-

29.11.1740 var Sven Pedersen Røysum, Johannes Røysum og Ole Røysum innstevnet for

tinget i Gran for gjeld til Anders Jensen Haugseie: 272

*

Den Constituerede Foged S r Petter Dorff producerede hands Skriftl: Stefning af nestleden 8 de

aug: hvorved hand hafde indstefnt Svend Pedersen, Johannes og Ole Røsum til at anhøre det

forbud lænsmanden Niels Rude haver giort hos Dennem paa endeel Penge De til Anders

Jensen Hougsejer skl: skulle være med videre Stefningens indhold som blef oplæst.

Niels Rude og Anders Røsum afhiemlede ved Eed at De lovl: haver forkynt den inkomne

Stefning for alle de udi anført Personers boepæler.- Af de indstefnte mødte Ole, Johannes og

Svend Røsum som tilstod at være skl: til Anders Jensen saasom Ole Røsum 9 rd foruden same

266 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 51, folio 168a.

267 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 51, folio 223b.

268 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 51, folio 270a.

269 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 51, folio 258b.

270 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 53, folio 254a.

271 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 53, folio 289a.

272 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 54, folio 296b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 62

9 rd siger Ole Røsum at have laant af Anders Jensen 1 rd som for lengst er betalt. Johanes

Røsum 10 rd hvoraf hand siger for et aar siden at have betalt til Anders Jensen 1 rd.- og

Svend Røsum 39 rd hvorpaa hand siger at have betalt 3 rd til Anders Jensen, de tilstod og

Samtl: at for same penge hos Dennem er skied forlig.-

Dorf derefter sagde at som disse Debitorer haver tilstaaet at De af Anders Hougsejer til laans

haver bekomet det paastefnte og desuden tilstaaet at derpaa hos Dennem er giort forbud saa

paastod hand derfor Dom over dennem til betaling

28.11.1742 hadde Ole Hansen Røysum innstevnet Tord Lynne for tinget i Gran for å betale

hans kones arv: 273

*

Ole Hansen Røsum hafver til dette Ting skriftl: Indstefnet Tord Lynne at betale som

Formynder Citantens qvindes Arf i gaarden Østre Hilden og Framstad med dette mere som

stefningen udviser der for Retten blef oplæst dat: 9 Novbr: 1742. Af de Indstefnte mødte ingen

efter paaraab.- Stefnevidnerene Tosten Skierven og Erich Røsum bekreftede ved Eed at de 14

Dage nestl: Mandag siden forkyndte den produserede Stefning for alle der udi anførdte

Persohner, da Rolf Bolken svarede at Sagen er ham uvedkomende og at hand dog alligevel

vedtager og er fornøyed med Varselen.-

Eragted. Tord, Ragndi og Povel Lynne samt Rolf Bolken gifves laugdag til neste almindel:

Ting at møde paa dette stæd med tilsvar i denne Sag.-

Saken ble tatt opp igjen 8.5.1743:

Ole Hansen Røsum irette ædskede Sagen Contra Tord Lynne Citantens qvindes arf udi

gaarden østre Hilden og Framstad betreffende og derudi indgaf Rettens Laugdag af 28de

Novbr: 1742 som blef oplæst.-

Citanten begierede Sagen udsadt til neste Ting hvorved det og har sit forbifvende.-

29.7.1743 ble det avholdt en åstedsrettsak mellom Peder Gamkinn og oppsitterne på Vien i

Gran. Blant de mange vitner som var innkalt var Ole Røysum, 60 år gammel, og Iver

Røysum, 66 år. 274

*

*

28.11.1744: Skjøte til Carl Iversen Kjos fra hans brødre og svogere på deres arv i garden Kjos

i Gran: 275

Kiendes Jeg underbekræftede nemlig jeg Anders Iversen Jønes paa egne veigne, jeg Hans

Larsen Møkkenæs paa min Hustrue Ingebor Iversdatters veigne, jeg Ole Hansen Røsum udi

min afgangne qvinde Anne Iversdatters Stæd og paa mine Børns veigne, og jeg Borger

Andersen Engen udi min afgagne qvinde Mari Iversdatters veigne, giør hermed for alle

vitterligt, at som vores afgangne Sl: Fader og værfader Iver Olsen Kios, haver sig udi aaret

1721 den 26 de Marti af fordum Provst til Tønsberg Provsten H r . Tomes Gerner, tilforhandlet

gaarden Nedre Kios i Brandeboe annex og Grans Præstegield paa Hadeland beliggende, af

skyld med Bøxel og Hærlighed et skippund og 1 fierding Tunge og tillige bøxel over 3 de andre

fierdinger og ¼ tønde korn andre medejere udi samme gaard, for den Summa Tre Hundrede

273 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 244a.

274 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 302a.

275 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side 555, tinglyst 27.11.1744.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 63

og halvtredsinds Tiuge Rixdr Siger 350 dr og os iche noget efter bemelte vores fader og

værfader derudi er tilfalden, men vores Elste Broder og Svoger Carl Iversen og til gaarden

besiddelse er nærmeste berettiget, haver paataget sig at betale ernt: kiøbe Summa, til

dennem, saa samme rætmessig tilkommer, eller dertil haver giort forstækning, Saa kiendes vi

os til bemelte gaard, hverchen paa vore egne eller Hustruer og Børns veigne, nogen lod eller

andeel i nogen maade at have, men samme skal med alle sine tilliggende ejendomme og

hærligheder følge bemelte vor broder og Svoger Carl Iversen og hans arvinger til

Stædsvarende odel og ejendom u-paaanket af os i alle maader, og derfore holder vi Hannem

og arvinger uden ald skadis lidelse.

Til bekræftelse under vore Signetter og ombedet Jacob Steffensen Blechen og Torjer Hansen

Dælen dette med os til vitterlighed at attestere.

Grannevoldens Tingstæd den 28de novbr: 1744

Anders Iversen Jønes LS Signette

Hans Larsen Møchenæses LS Signette

Ole Hansen Røsums LS Signette

Borger Andersen

Til vitterlighed efter begiær

Jacob Steffensen Blechens LS Signette

Torger Hansen Dæhlens LS Signette

25.1.1745 hadde Hendrich Christophersen Dvergsten innstevnet Jacob og Tarald Hilden for

tinget i Gran for en ubetalt gjeld. Blant de vitner som var innkalt var Ole Røysum. 276

13.3.1745 var Anders Kløvstad innstevnet for tinget i Gran av fogden anklaget for å holdt

unna en del ting fra skiftet etter sin avdøde kone. Blant de vitner som var innkalt var Ole og

Iver Røysum. 277

13.3.1747 var Halvor Vøyen innstevnet for tinget i Gran av holstførster Høy for ulovlig

bråtehugst. Blant de vitner som var innkalt var Ole Røysum. 278

14.8.1747 ble det holdt åstedsrettsak på nordre Røysum i Gran. Hans Tostensen Røysum

hadde innstevnet Ole Hansen Røysum angåede bruken av et england kalt Lortstykket: 279

*

*

*

*

A o 1747 d: 14 de Aug: blev Rætten sadt paa gaarden Nordre Røsum udi Grans Præstegield paa

Hadeland, med efternevnte 6 Lavrættesmænd, Nemlig Anders og Tore Askim, Erik og Jon

Bilden, Niels Solberg og Jon Staxrud.-

Hvor da Christopher Jons: Dversteen pa Hans Tostensen Nordre Røsums veigne som og selv

var nærværende, møtte og indleverede hans over Ole Hansen Røsum Skriftl: udstæde

Stevnemaal, hvorved Ole Hans: Røsum til i dag er indvarslet at møde, til at høre vidner

angaaende en lovfæstelse eller Arrest, som er skeed paa endeel nedslaget græs paa Citantens

276 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 56, folio 33a.

277 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 56, folio 47a.

278 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 56, folio 307a.

279 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 56, folio 337b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 64

bøxlede gaard-Partes ejendom, og derom at lide dom med det videre Stevningen indeholder,

som blev oplæst af 25 de Julii næstafvigt. Ole Hansen Røsum møtte og vedstod lovlig

Stevnemaal.-

Citanten begiærede sine indstevnte vidner afhørte.- Eedens forklaring blev derpaa af

lovbogen oplæst, med alvorlig formaning til Sandheds udsigende, under vedhengende Timelig

og ævig straf.

Fremstod saa Citantens 1 ste vidne Anders Peders: Røsum 67 Aar gl:, og Jon Hans:

Tingelstad, som 2 det vidne 66 Aar gl: der forklarede at næstl: 25 de Julii, vare de efter Hans

Tostensens forlangende, og i følge med Lænsmanden, for et Engeland kaldet Lortstykket, hvor

de arresterede endeel af Ole Hans: Røsum og hans tieneste Folk samme Morgen nedslagne

græs, som de anseer at være 2 de Sommerslæs, som de Taxerede for 5 ort. Da de tillige

Relaxerede Høet, saaleedes at Citanten kunde i vidners nærværelse kiøre det hiem og lægge

det påaa et Stæd for sig selv indtil Sagens uddrag. Vidnerne forklarede en videre, at Ole

Hansen Røsum blev tilspurt af Tosten Hansen om hand ville forlige Sig paa den maade, at

Hans Tostensen skulde beholde det omprovede Høe og Engestykket ellers maatte Ole Hans:

bevise sin Ræt til Engstykket, hvortil Ole Hans: svarede Ney, og at hand ville bevise, at hand

havde Ræt til at Aavirke der.- Endelig sagde de, at de vil paa Aastæden udvise, hvor samme

Engestykke er beligende.- Endnu forklarede det første vidne Anders Røsum, at for 30 ve Aar

siden og derover, som er den Tid forrige opsider paa Hans Tostens: part her i gaarden

Nemlig Iver Hansen, brugte denne Gaardepart, undtagen for 3 Aar siden, har hand hørt, at

Iver Hans: skulde overladet bruget til sin i høst afdøde Søn Peder Iversen, da har det

omprovede Engestykke været brugt under Citantens anparts brug. Endelig sagde vidnet paa

Ole Hansens tilspørgelse, at han hørte, at Sahl: Peder Ivers:, at hand talede disse ord i

fiorvaar, at hand for saa mange onde ord af sin fader Iver Hans: for haver overladt

Lortstykket til sin Farbroder Ole Hansen men det skal ej skee flere Aar.- Endnu siger dette

vidne, at i Fiorvaar, var forrige Lænsmand Niels Ruude tilligemed vidnet og Svend Peders:

Røsum hos afg ne Peder Ivers:, og tilspurte Hannem, om hand ville bytte eller deele om igjen

gaarden med ham, da Peder Ivers: dertil svarede, at hand kunde lidet giøre ved det, saasom

hand ey havde bøxlet gaarden, saa sagde Iver Hans: som Peder Ivers: Fader, at naar Ole

Hans: ville lade ham faae sin part, som svarer ligt imod hans gaarde-part, hvilket er 3 ½ f r

tunge, saa skulde hand faae hans part igien. Til slutning sagde provet at hand udi næstleden

vaar hørte at Ole Hans: i dette vidne og Svend Pedersen Røsums paahør, da de var tilkalde af

Ole Hansen, som vidner, tilspurte Hans Tostens: om hand vidle maahle og deehle gaardens

ejendeeler, hvortil Hans Tostens: svarede Ney, jeg vil bruge garden først et Aar paa det jeg

kand see mig for, efterdi jeg er fremmed. Saa siger Ole Hans:, ja saa bruger jeg Lortstykket i

Aar, dertil svarede Hans Tostens: Ney, ikke førend du vinder det med lov og dom.

3 die vidne Svend Peders: Røsum gl: 47 Aar, vandt i alt, som første vidne Anders Pedersen

Røsum forklaret, undtagen hand ey var tilstæde ved lovfæstelsen, saa erindrer hand sig ey

heller at hand hørte de ord af Peder Ivers: sige, at for saa mange onde ord af sin Fader Iver

Hans: fordi hand haver overladet Lortstykket til sin Faderbroder Ole Hansen, men det skal ey

skee fleere Aar. Videre forklarede bemelte 1 ste og 3 die vidne, at de veed Ole Røsum i forgangen

Aar brugte Lortstykket, samt at de veed at Peder Ivers: fra Aaret 1744, og indtil forleeden

Høst døde brugte dene gaarde-Part, og at de har hørt Ole Hansen i nogle aar har anket paa,

at Iver Hans: Jords-Enger er bædre og støre end hans er.

Ole Hansen Røsum indgav derpaa sin Contra-Stevning i Sagen, som blev oplæst af 31 te Julii

1747.- Hans Tostens: Røsum vedstod Contra Stevningens lovlige forkyndelse. Citanten

fremstillede sit 4 de vidne Johanes Røsum gl: 68 Aar. Provede at i fior vaar, saa sagde Sl:

Peder Ivers: til Ole Hans: og vidnet, som bruger en anden anpart i denne gaard, at dersom de

finder sig misnøyet med Engelandet, saa skal de have Lortstykket i dette aar, og dersom de

enda finder sig misnøyet, saa vil hand lade mere til. Paa Citantens tilspørgende svarede

vidnet, at hand udi villighed overlod sin deel af Lortstykket til Contra Citanten i Fior, men i

Aar skulle de vel komme tilrættes derom, og Lortstykket kand vidnet udvise.-

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 65

Citanten sagde, at dette vidne for en deel selv er impliceret udi den pretention, som

fornemmes af hans Provemaal, og altsaa ikke forlanger, at hand verken skal giøre udvisning,

eller til Eeds aflæg antages.-

5 te vidne Lars Preste-qvern gl: 51 Aar, Provede, at hand har boedt i Præsteqvern strax herhos

i 20 Aar, og i den tid veed hand at Lortstykket er brugt af Iver Hansen, undtagen udi

forleeden Aar, da Ole Hansen brugte det. Vidnet hørte og i fior-Sommer af Iver Hansen, at

hand sagde, det Peder Ivers:, som er hans Søn havde overladet i aar Lortstykket til Ole

Hansen, men det skulde aldrig skee meere.- Parterne tilstod paa begge sider, at det

omprovede Høe er beliggende aparte for sig selv under laas hos Hans Tostens:, og at Anders

Røsum har dertil Nøgelen.- Contra Citanten begiærede sine vidner førte.

Fremstod saa 1 ste viden Jacob Jacobsen 36 Aar, provede, at i Fior i Slaataanden, som de gik

ved nogle Renner og slog Høe, saa siger Peder Ivers: dette vil og hand Ole Hans: have,

hvortil vidnet svarede og spurte, vil hand det og Lortstykket med, hvortil Peder Iversen

svarede ja, og sagde Peder Iversen end videre, føre jeg vil trætte, før skal hand faae noget til

Lortstykket, som Ole Hansen brugte i fior, hvortil Iver Hansen svarede, og sagde til Sin Søn

Peder Ivers:, du giver bort alt det du haver, og raade jeg for det, saa skulde hand ikke faaet

Lortstykket heller, saa ved og vidnet at Peder Ivers: brugte gaarden i de 3 de sidste Aar hand

levede, hvilket hand og hørte af Sl: Peder Iversen selv at hand skulde have gaarden.-

2 det viden Iver Hansen provede i alt som første vidne Jacob Jacobs: forklaret haver, og at det

er sandfærdig, at hans Sl: Søn Peder Iversen brugte gaarden i 3 de aar førend hand døde,

Saasom hand havde overladet bøxelen til hannem, men havde dog ey faaet bøxel-Sæddel

derpaa, men Hans Tostensen, som har nu hans Enke til ægte, fik efter hand død bøxel-brev

derpaa.-

3 die vidne, 4 de vidne og 5 te vidne, Hans, Iver og Erik Iver-Sønner provede enstemmig, at Peder

Iversen, som deres broder brugte denne gaarde-part i 3 de Aar førend hand døde samt at deres

Fader Iver Hansen havde overladt bøxelen til hannem, endskiøndt hand ey førend hand døde

fik bøxelbrev derpaa, og er disse 3 de sidste prov alle provgilde, og har været til Guds bord.-

Parterne begiærede Aastæden begrandsket.- Hvorefter Mand begav sig til Aastæden

Lortstykket, som ligger i østen til Norden fra Parternes gaard Nordre Røsum, som befandtes

at bestaa af et Steilt stykke Engeland der er 105 Skridt lang, og 40 skridt bred, liggende ved

siden af et paa den Søndre siden beliggende Engelands stykke af samme Navn, og med

Skielnestocher adskildt, hvorefter paa det omtvistede Engestykke Rætten igien blev, da alle

Parternes føret vidner, som Efter at de havde udvist det omtvistede Engestykke af forbemelte

distace afl: deres Corporlige Eed. Hvorefter Parterne gave tilkiende, at deres formeening er

at denne Sag til opsættelse Tinget til doms kand procederes, og der paa kiendes.

Eragtet Sagen opsættes til opsættelse Tinge paa Granevoldens Tingstue, som tager sin

begyndelse d: 21 Aug: førstkommende.-

Saken ble tatt opp igjen 22.8.1747:

A o 1747 d: 22 Aug: efter udsættelse fra Aastæden Lortstykket, blev Rætten igien sadt paa

Granevoldens Tingstue i Grans Præstegield, udi aastæds-Sagen, som d: 14 de hujus, imelem

Hans Tostenstensen, og Ole Hansen Røsum blev ventileret, med de samme lavrættesmænd

Som Rætten i denne Sag tilforn betiendt haver, undtagen i Anders Askims Stæd, som nu

fraværende, blev antagen til Rættens betiening Hans nedre Askim.

Christopher Dversteen paa Hans Tostensens veigne, som og selv var tilstæde, i Rætte

ædskede Sagen, og derudi andleverede et over Aastæden Lortstykket tagne Situations Charte,

Som af begge Parter der underskreven, at det er rigtig i deres overværelse forfattet d: 18 de

Augustii 1747.-

Ole Hansen Røsum møtte og igien i Rætten og begiærede af Rætten, at denne Sag maatte blive

udsadt til næstkommende Almindelige Høste Ting, paa det hand detsmindre kand anmelde

Sagen for Hans Land-Herre H r . Etats Raad og Lavmand Vogt, og tillige tilkiendegive Hans

Tostensens u-billige omgang imod hannem ved hans udstædde Stevnamaal og anlagde Sag,

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 66

som allene hensigter til at føre ham i fortræd og omkostning, for saa lidet et Engestykke, som

hand haver bekomet af forrige Opsider Sl: Peder Ivers: som da efter actens forklaring havde

gaarden i brugelighed i 3 de Aar.- Hvilket Engestykke Comparenten efter vidnernes forklaring

skulde have, og mener, og det fordi bemelte Peder Iversen havde meere efter sin skyld, end

hand efter Sin, hvilket ikke var fremet for Hans Tostensen, og derfore, naar hand vilde tænke

sig at anlægge saadan Sag, burde hand i det mindste have udsagt ham fra bruget.

Christopher Dversteen formeente, at denne opsættelse, ey kunde bevilges, siden lovens 1 Bogs

4 de Capts: 24 de art: Siger at opsættelser skal skee med begge Parters Samtykke, og same Bogs

10 de Cap: Siger, at paa saadanne Sager, strax skal dømmes paa Aastædet, hvorfra denne Sag

til dette dette Stæd og denne tid er opsadt. Og hvad Contra Citanten foregiver, at hand for sin

Land Herre vil tilkiendegive denne Sag, da beviser Comparenten med det i Rætte lagde

Stevnemaal, at Sagen ham forhen er bekiendt, og om hand, naar dom er falden, haver noget

at anke, da siger det forhen alligerede Lovens 1 Bogs 16 Capit: at hand den for Lavmanden

kand indstevne, og da Comparenten med 2 de vidner haver inden Rætten bevist, at det

omtvistede Lortstykket over hævdelige Tider haver vaaren brugt under Citantens bøxlede deel

i Gaarden Røsum, Saavelsom, med Contra Citantens egen beskikkelses vidner, godtgiort, at

hand fra dens brug i dette aar skulde Sig endholde, og sig dermed ey befatte, og hvad Sig

angaaer at det af afgangen Peder Iversen skulde være overdraget, da formeentes, at hand ey

kunde have magt noget af gaarden-Partens ejendeeler at bortgive, Siden hand ikke havde

bøxlet dets brug Citanten nu paaboer, ikke heller kand Contra Citanten bevise med nogen

lovlig Contract, hannem noget brug at være overdraget; Thi paasteod Christopher Dversteen

dom i Sagen efter Stevnemaalet, og de førde vidner.-

Ole Hansen Røsum sagde, at hand kand føre 3 de vidner Peder Lynne, Johanes og Marthe

Røsum, hvormed hand kand gotgiøre, at hand ey er lovlig udsagt.-

Christopher Dversteen mærkede at denne af Contra Citanten forlangte udsættelse Sigter til

udfluger, allerheldst hand i Sagen er indkomet med Contra Stevnemaal, og da kunde have

indstevnt saa mange vidner, som hand agtede fornøden, hvorfore hand protesterede imod

videre opsættelse, og paastod u-opholdelig Dom.-

Eragtet: Siden Contra Citanten har declareret, at vil tilkiendegive Sagens omstændighed for

Sin Land Herre H r . Etats-Raad Vogt, og tillige beraabt Sig paa vidner, Saa beroer med denne

Sag til neste almindelige Ting.-

Saken ble tatt opp igjen 16.1.1748: 280

Derefter blev dend Sag Hans Tostensøn fører Contra Ole Hansøn Røsum og fra aasteden

Lortstykket til dette stæd er for fløttet, igien foretaget med same laugRette som dend 22

Augusti nestleeden her paa stædet betienede Retten.-

Lænsmanden Christopher Dversten paa Hans Tostensøn Røsums veigne som og selv for

Retten var nærværende ædskede igien sagen i Rette og afvartede hvad fra Contra Citantens

side maatte indkome, i midlertid refererede hand sin Principals tarv og bæste.-

Ole Røsum begierede af Retten efterdi hand er saa fattig og iche har raad til at holde nogen

Procurator, at dommeren vilde indtage hans Indlæg af gaars dato som blev oplæst.-

Christopher Dversten adspurte Contra Citanten om hand haver videre at indvende eller i

Rette føre.- Ole Røsum svarede at hand intet viidere havde at fremføre, men indstillede Sagen

under Rettens lovforsvarlige Dom og kiendelse.- Christopher Dversteen allegerede derefter

lovens pag 491 dens art: 8 te som viiser, at een lejlending følger dend Jord og Huuser som

hans formand brugte, hvor efter hand haver faaet opladelse og bøxel Rettigheder. Refererede

i øfrig til sin forrige i Rettesættelse og paastoed dom i Sagen.

Eragtet: Sagen optages til Dom til d: 27 Januari førstkommende.-

280 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 11b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 67

Saken ble tatt opp igjen og dom ble avsagt 27.1.1748: 281

Anno 1748 d: 27 January blev Retten, i følge dend fra nestleden 16 hujus, til i dag skeede

udsættelse, sadt og foretaget paa Granevoldens Tingstæd udi dend Sag som Hans Tostensen

fører Contra Ole Hansøn Røsum, et omtvistet Engestøke betreffende med efterskrevne 6

Eedsorne LaugRettes Mænd Neml: Torgier Grinager, Anders Røchen, Jacob Hilden, Mads

Molstad, Poul Huser, Tarald Hilden.

Hvor efter Parterne tilkiendegaf, det de er fornøyede med, at det foromskrevne Laug Rettes

Mænd bliver andtagen og brugt til meddoms Mænd udi denne Sag, endskiønt de ej da Sagen

paa aastædet blev trakteret, betienede Retten.

Vorefter blev med samtilige laugRettes Mænds overeenstemmelse saaledes Dømt og Afsagt:

Vel er det med de udi denne Sag førte vidner beviist, at det omtvistede Engeland Lortstøchet

kaldet, har ligget til det anparts brug udi Gaaarden Røsum som Citanten Hans Tostensøn nu

bruger og beboer, men da Contra Citanten Ole Røsum med de 2 de vidner Jacob Jacobsøn og

Iver Hansøn har bevist, at hand af forrige opsider Peder Iversøn har haft tilladelse at bruge

fornefnte Engeland, kand der ej udfindes, at hand neml: Contra Citanten, udi nogen maade

sig har forseet, i det hand det paastefnte høe haver aavirket, efter di hand som meldt med

tilladelse af forrige bruger Peder Iversøn haver brugt, foromrørte Lortstøche og i fald Hans

Tostensøn havde formeent at Ole hansøn til dette brug iche havde været berettiget |:endskiønt

de fleeste vidner har forklaret at Faderen Iver Hansøn for sin Søn Peder Bruget havde opladt,

ja Faderen for nefnte Iver Hansøn, som udi dene Sag er brugt som et vidne, har selv udsagt,

at raadede ieg for det, skulle det iche skeed, hvilket kommer overeens med Jacob Jacobsens

vidnesbyrd:| siden dend forrige bruger Peder Iversen ej gaarden havde bøxlet, burde hand

paa lovlig maade Ole Hansen derfra betiimelig have udsagt, hvorfore af deslige og fleere

omstendigheder, som acten nermere kand sees, det Kiendes for Rett at det omtvistede

Engeland Lortstøchet bør henhøre under det anparts brug udi gaarden Røsum som Citanten

Hans Tostensen paaboer efterdi Ole Hansen iche har beviist, at have faaet tilladelse stedse

varende at bruge fornefnte Engestøche, men derimod bliver Contra Citanten for Hans

Tostensøns Sigtelse angaaende det aavirkede og paastefnte høe som Ole Røsum til egen

Disposition overleveres, friekiendes. Processens omkostninger ophæves paa begge sider.-

*

Ole Røysum er oppført som lagrettsmann mange ganger på tinget i Gran, første gang 7.5.1728

og siste gang 25.11.1747. Han er også oppført mange ganger som stevnevitne, første gang

25.11.1729 og siste gang 16.1.1748.

Ole Røysum opptrådte også flere ganger som fullmektig på tinget for andre folk i bygda.

24.7.1748, 8.9.1748, 23.11.1748 og 27.11.1748 ble det holdt skifte etter de avdøde ektefolk

Ole Hansen og Mari Hansdtr. Røysum: 282

*

Skifte brev Passeret paa Gaarden Røsum efter afg: Sallige ægtefolch Ole Hansen og Mari

Hansdatter d: 24 de July 1745.-

Helle Juel Wisløff Kongelig Maystets Cancellie Raad og Sorenskriver over Hadeland, Land

og Walders Sorenskriverie.- Tillige med de tvende Eedsorne Laug Rættes Mænd Torger

Johannesen Grinager og Mads Bertelsen Moldstad giør vitterligt at Anno 1748 dend 24 de July

Indfandt man sig paa Gaarden Røssum udi Tingelstad fieringen udi Grans Prestegield paa

Hadeland beligende for sammestæds at Registere og Vurdere hvis afdøde Salige ægtefolch

281 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 15a.

282 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 7, folio 208b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 68

Ole Hansen Røsum og Hustrue Mari Hansdatter sig haver efterladt til et lovligt paafølgende

Arveskifte og deeling imellem deres efterladte Arvinger saasom den Salige Mands arvinger

med tvende huustruer avlede, først med den første Hustrue Anne Halvorsdatter avlet fem børn

hvoraf er 4 Sønner og 1 Datter 1 ste Søn Gulbrand Olsen boende paa AlmsEjer i dette

Præstegield, for længst myndig, tilstæde, 2 den Søn Christen Olsen Boende paa Nedre Alm

myndig tilstæde, 3 die Søn Hans Olsen boende paa Grinna her i Sognet myndig Tilstæde, 4 de

Sønnen Peder Olsen 23 Aar gammel Tilstæde og datteren Anne Olsdatter 25 Aar gammel

tilstæde og udi Andet ægteskab med Sallige Anne Iversdater avlet 3 de Søner Neml: første Søn

Anders Olsen 12 Aar gammel, 2 den Søn Iver Olsen 10 Aar gammel og 3 die Søn Ole Olsen 8 te

Aar gammel og den Salige Kones Arvinger da hun ingen børn med den Salige mand avlede,

Ere 2 de brødre Nemlig Tosten Hansen boende paa Sandongen udi Agers Sogn Paa hvis vegne

var tilsæde hans Søn Hans Tostensen Røsum, Anden broder Anders Hansen, død og efterladt

sig en Søn Hans Andersen 16 Aar gl: værende paa gaarden Tollefsrud paa Totens

Præstegield. Lænsmanden af dette Præstegield velfornemme Christopher Jonsen Dversteen

var tilstæde. Mand foretog Sig Registeringen over Saavidt som befantes, at være udi Stervboe

gaarden og af Arvingerne blev forevidst neml: løsøre findes herefter i auctions forrætningen

indtagen.

Koren Befandts 2 ¾ tønde Byg hvor af blev udtaget som blev beskiønet at vedgaae til

huusholdningen i tilstundende Slaat og skuur Aanden til Meehl og gryn 1 ½ tønde bliver igien

Som boet til Indtægt bereignes 1 ¼ Tønde à Tønden 2 rd er 2 rd 2 m. 283 5 qvarter Erter

befantes hvoraf det eene qvarter Erter blev leveret til huusholdningen den overblevne Taxeret

for 2 rd. 1 ½ flædske laar som blev og leveret til huusholdningen for den tilstundende Aande

tiid. 3 Sur oster Taxeret for 1 m. 8 te Støcher Nøde og fore kiød som og blev børnene

leveveret 284 til huusholdningen. Saa og halvandet qvarter byg Meehl og endeel fladbrød.-

Meere forefantes Ej som var tilstæde, hvilchet Registerede blev leveret de tvende Elste børn

som hiemme er til paapasning Indtil Skiftets foretægt bliver beramet hvis Slutning ej kand

Skee førend Avlingen Er indhøsted og skal vedkommende blive bekiendtgiort hvad dag dette

Skiftes videre fremme kand foretages.

Anno 1748 dend 8 de Septembr: var man atter forsamlet paa gaarden Nordre Røsum for at

Continuere med Registeringen efter den afg: mand Ole Hansen Røsum og qvinde Marie

Hansdatter hvor da Som Vurderingsmænd vare tilstæde Joen Tingelstad og Mads Molstad.

Saa var og tilstæde af arvingerne Sønnerne Gulbrand, Christen og Peder Olsønner Samt

Datteren Anne Olsdatter. Ligeledes mødte og Lænsmanden af dette Præstegied velfornemme

Christopher Jonsen Dversten. Hvor da befantes Paa Ageren over Skiæpingen 14 stører byg

Taxeret med halmen for 4 rd. Noch Paa Pløyen 6 Støerer byg Taxeret med halmen for 1 rd 1

m, 1 deel lin paa Samme Pløye Taxeret for 1 rd 12 s, paa Ageren Nedre Skiærpingen 62

Stører byg Taxeret med halmen for 8 Rixdr, paa ageren Nedre Kiendsjordsparten 36 Stører

byg Taxeret med halmen for 7 Rixdr, Paa Ageren Nedre Kiendsjordetsparten 36 Støre byg

Taxeret med halmen for 7 Rixdr, Paa ageren øvre Skiærpingen Parten 30 Støre 30 Støre byg

Taxeret med halmen for 5 rd 2 m, Paa Ageren Gulbrandsjordet 46 Stører byg Taxeret med

halmen for 6 rd, Paa Pløyen i Kiendsløden 15 Stører byg Taxeret med halmen for 2 m 12 s,

høet udi Kaltværet anslaaet for 4 rd, høet udi Lovegulvet ansætes for 1 rd, Endelig blødtfor

udi Lovegulvet Samt en deel Erter med Erte Riset som dette Aar paa gaarden er voxet

ansættes for 2 m, meere forefantes iche hvorfore skifted blev opsat indtil auctionen over boens

Ejendom ere overstaaen da Arvingerne derefter skal blive betidelig bekiendt hvad tid og Stæd

dette skifte igien kand blive foretaget og Slutted.- Summa over løsøret 132 rdr 1 m 8 sk:

Anno 1748 den 23 de Novembr: blev skifte Rætten atter Sadt paa gaarden Røsum for at til Ende

bringe dette Skifte der var tilkaldet Som Vurderings mænd Mads Molstad og Torger Grinager

og af Arvingerne mødte Gulbrand Olsen Almsejer, Christen Olsen Alm, Hans Olsen Grina,

283 Pengesummene er angitt i riksdaler, ort (mark) og skilling (1 riksdaler = 4 mark = 96 skilling).

284 Det står slik!

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 69

Peder Olsen og datteren Anne Olsdatter. Saa var og tilsæde paa Tosten Hansen Sandongens

Veigne hans Søn Hans Tostensen ligeledes indfandt sig og Lænsmanden af dette Præstegield

velfornemme Christopher Jonsen Dversten der gav til kiende at hand dette skiftes tægte tiid til

I dag og dette Stæd haver tillyst til alle vedkommendes efterrætning.-

Lænsmanden Christopher Dversteen derefter Indeleverede een af ham over Sterboetz Effecter

forræted auction af 11 te Septembr: 1748 Som blev oplæst og lyder Saaledes: Anno 1748 dend

11 te Septembr: blev det i følge Velædle og Velbyrdige hr: Cansellie Raad og Sorenskriver

Helle Juel Wisløffs forlangende efter foregaaende Proclamation paa Vedbørlige steder

holden paa gaarden Røsum offentdlig auction over den efterladenskab som Afgangene Ole

Hansen Røsum og qvinde Maria Hansdaatter Sig haver efter ladt og af Skifte Rætten forhen

Registeret. Overværende veed Auctionen til vidner Anders Pedersen og Johanes Erichsen

Røsum. Registeret og auctioneret:

1 hvid Foele 3 aar gammel 4 rd Christen Olsen Alm 4 rd 3 m

1 Rødt Skiud 285 16 aar gammel 1 rd Lars Bersrud 1 Rigsdaler 3 m og 2 s

1 voxen Sou med bielle 1 m og 29 s Lars Bersrud 2 m 10 s

en Dito uden bielle 1 m 20 s Dito 2 m 8 s

1 Dito 1 m 20 s Anders Røsum 2 m 9 s

1 Dito 1 m 20 s Peder Olsen Røsum 1 m 20 s

1 Dito 1 m 20 s Ellen Egge 1 mk 18 s

1 Dito 1 m 20 s Peder Olsen Røsum 2 m 9 s

1 Dito 1 m 20 s Ellen Egge 2 m

1 Dito 1 m 20 s Dito 2 m 4 s

1 Dito 1 m 20 s Johanes Røsum 1 m 14 s

2 ung Souer à 1 m 8 ser 2 m 16 s findes iche

4 lam er 12 s - 2 m Ole Læsøe 3 m 23 s

End ahl med væxne 286 1 m 16 s Tosten Sandongen 2 m

1 Dito Ringere 1 m 8 s Peder Olsen Røsum 1 m 10 s

3 grev 8 s Ole Sandbachn 14 s

1 Ploug med væxne Ristel 287 og Ring 1 m 20 s Hans Grinna 2 m 2 s

2 fremlenker 1 m 8 s hr Capitein Riis 2 m

2 baglenker 1 m 4 s Dito 1 m 10 s

5 korn Skiærer 10 s Dito 4 s

1 gammel mandfolk Sadel med Skind Skaberak Samt bidsel og Grimme 2 m 16 s Ole

Tollefsrud 3 m 16 s

1 qvindes Sadel med bidsel og grime 2 rd 2 m Ingebor Hvamstad 3 rd 12 s

1 kiærke Sæhle uden bogring 2 m Tosten Sandongen 2 m

1 gamel læder bag Sæhle 1 m hr Capitain Riis 1 m 11 s

1 gammel arbeids Sæhle uden tømmer og bogring 20 s Hans Tostensen 22 s

1 Dito med behørig Reedskab N o 1 1 m 8 s Niels Iversen 1 m 9 s

1 Dito uden Bogring N o 2 12 s Peder Olsen Røsum 14 s

1 Dito N o 3 10 s Dito 22 s

1 Kløf Sahdel med Meiser og Jæring 1 mk Peder Olsen Røsum 1 m 1 s

1 Dito uden boggiord 16 s Lars Præsteqvenn 22 s

en Jern tinnet Harv med fem branner 1 Rixdaler 1 m Peder Olsen Røsum 1 rd 2 m 16 s

1 Jernskoed Sort Spids Slæde 1 Rixdr 1 m Joen Bilden 2 rdr

1 gammel Dito uden Jernstænger 8 s Peder Olsen Røsum 8 s

1 Jernskoed bord Slæde med drætte 3 m 12 s Gulbrand Grinager 1 rdr 1 m 4 s

1 Engelsk Slibesten med Jern aas 1 rd 2 m hr: Capitain Riis 1 rd 2 m

285

Skjut = hoppe.

286

Ard = åkerredskap bestående av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne), en ås med trekkfeste og et styre

(Norsk historisk leksikon).

287

Ristil = en loddrettstående kniv under plogåsen som skar furen løs fra landsiden (Norsk historisk leksikon).

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


1 Jaae 12 s Mig Ole Larsen 12 s

En Telgebille 1 m 4 s Contant 1 m 12 s

1 hug Øx N o 1 16 s hr Captitain Riis 20 s

1 Dito N o 2 8 s Mons Olsen 1 m

1 Dito N o 3 12 s Guttorm Rejersen 20 s

1 Haand Saug 12 s Lars Bersrud 22 s

1 Stør Stang 1 m Dito 1 m 18 s

1 Sønder Stalbendings Naver 288 4 s Christopher Dversten 4 s

En veungs Dito 6 s Lars Bersrud

2 Jer Viur 6 s hr Capitain Riis 11 s

1 kaaber Skougs kiedel 2 m Christen Alm 1 rd 12 s

1 Flaa Hollensk gryde 289 1 rd 12 m Peder Iversen Grøtvig 1 rd 3 m

1 Synder høy fransk Dito 2 m Peder Røsum 2 m 2 s

1 heel Dito 1 m 12 s Peder Grøtvig 2 m 20 s

1 Teen skiæring 290 16 s her Capit: Riis 16 s

1 Dito 12 s Even Jørgensen Egge 16 s

1 Dito 14 s Peder Olsen Røsum20 s

1 barn gryde 16 s Dito 1 m

1 Sønder Tacke 291 med bagstegang 1 m 16 s Contant 2 m 00 s

1 Stege Pande 8 s Peder Olsen Røsum 12 s

2 Weede Slæder meed bord drætte 1 m Peder Olsen Røsum 1 m

1 gammel væv med behrøig Reedskab 1 m 8 s Contant 1 m 8 s

2 vævskeer 8 s Ellen Egge 6 s

1 Malt karm 1 m 8 s Contant 1 m 16 s

1 bryge kar 1 m Mr Læsøe 1 m 11 s

1 brygge Stætte 20 s Lars Bersrud 1 m 3 s

1 Nye korn bølle 1 m Peder Olsen Røsum 1 m 7 s

1 gammel Dito 20 s her Capit: Riis 21 s

1 Ditto med 1 Rom 16 s Peder Olsen Røsum 21 s

1 korn kar uden laag 12 s Peder Andersen Røsum 1 m 7 s

1 bord Skive med Stoel I boen 16 s hr Capit Riis 16 s

1 mysu Saae 292 12 s Frue Wisløff 20 s

1 gammel Stætte 293 4 s Peder Johansen Røsum 4 s

1 Meel budt 1 Staburet 6 s Peder Olsen Røsum 9 s

1 Dito 4 s Ellen Egge 4 s

1 Nye Nøle 294 6 s Findes iche

1 Melke ancher 295 8 s Contant 14 s

1 Nye Sørpekolle 4 s hr Capit Riis 6 s

7 Melke troug 1 4 s Frue Wisløff 1 m 16 s

1 Stoer Nøele 6 s Peder Olsen Røsum 6 s

3 Smør Spand 12 s Lars Bersrud 12 s

1 Lidet Melke Spand 2 s Dito 6 s

1 Stort Dito 4 s Peder Olsen Røsum 4 s

1 gammel giede bytte 2 s Christen Alm 2 s

Slekten Langeland i Gran

Side 70

288 Naver = stort bor brukt ved husbygging.

289 Flågryte = gryte som er flå, dvs. vid øverst, vid i forhold til dybden (Norsk historisk leksikon).

290 Skjerding: normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder til å henge gryter på (Norsk historisk leksikon).

291 Takke: stor jernplate eller helle til å bake flatbrød på (Gyldendals konversasjons leksikon, 1934).

292 Så: stort lagget spann med to hanker, som skulle bæres av to personer (Norsk historisk leksikon).

293 Stette: lagget kar der tre (fire) av stavene er forlenget nedover og tjener som bein (Norsk historisk leksikon).

294 Nu eller no: (lang) kar, trau eller kiste, laget ved å hule ut en stokk, kunne brukes som knatrau, til oppbevaring av korn eller malt, som

vanningskar for krøtter o.a. (Norsk historisk leksikon).

295 Anker: I. Mål for flytende varer, særlig drikkervarer, ca. 38 ¾ liter. II. Tønneformet trekar med rommål på 1 anker (Norsk historisk

leksikon).

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 71

1 Nye ferdes flaske 8 s Christopher Dversen 8 s

1 Sendings kurv 8 s Lars Jensen Bersrud 8 s

1 Smør kiørel 2 s Contant 3 s

I Kaaven ved Stuen 1 Hvand saae 8 s Peder Olsen Røsum 7 s

2 vand bøtter 8 s Christopher Dversten 8 s

1 Stort Troug 4 s hr Capit Riis 8 s

3 Madfad à 2 s er 6 s Lars Jensen Bersrud 3 s

1 Tøndetreft 4 s Contant 6 s

1 Spids Øltønde 16 s Lars Jensen Bersrud 16 s

1 Enge flaske 296 2 s Peder Olsen Røsum 3 s

1 Stoer Øltønde 1 m Tosten Sandongen 16 s

1 Liden Dito 16 s Christopher Dversten 1 m 3 s

1 Oste Tine 4 s Contant 2 s

10 Talleærkener 6 s Contant 6 s

1 Udskaaren Ølkande 12 s Hans Røsum 12 s

1 Dito 8 s Contant 16 s

1 Stor Sort kiste med Jern baand over laaget laasfærdig 2 rd Anders Røsum 2 rd 3 m 8 s

1 Dito med høyt laag ligeled: laasfærdig 1 rixdr 3 m Mos r Greger Pedersen 2 rixdr 4 s

1 Raae koe Huud 1 m 8 s Gulbrand Nielsen 2 m 14 s

1 kalvskind 16 s M: Ole Læsøe 1 m 13 s

1 hiul Raach 1 m 12 s Tosten Sandongen 2 m 16 s

1 Dito 12 s Anders Ellingsen Egge 12 s

1 hekle 297 16 s Serg: Tosten Nedre Hilden 18 s

1 Mæssing Lyse Stage med 2 de Piber 16 s Tosten Sandongen 1 m 16 s

En liden gammel Dito Enkelt 4 s Niels Iversen 4 s

2 de Tre Stoeler 8 s Mons Olsen 13 s

1 Meel kiørel 2 s Contant 2 s

1 Rød Malet Øhre kox 298 2 s blev ej Solt

1 blaat og hvit kruuds med laag 16 s Christen Alm 1 m 13 s

1 Rødt og hvidt kruus med tin laag 16 s Mons Olsen 1 m 2 s

1 hvidt Sten fadt 4 s Niels Iversen 14 s

1 Rødt Dito 2 s Peder Olsen Røsum 8 s

1 Tin Flaske 8 s Peder Saugen 1 m 19 s

1 blaadt og hvidt Steenfadt 4 s Dito 16 s

1 Rødt og gult leerfadt 2 s Anders Rechen 8 s

2 buttelier 6 s Egge Ellen 9 s

1 leer tarlerken 2 s Peder Olsen Røsum 4 s

5 Marker blaajegarn 20 Christen Alm 1 m

4 bismerp hørr [?] à 3 s er 12 s Tosten Sandongen 20 s

linet 1 lin lærets lagen 3 alen lang dobelt bredde 2 m Iver Stadstad 2 m 16 s

1 par Strie lagen 2 m Mari Serg: Hildens 3 m 10 s

1 Enkelt Dito 1 m Tosten Sandongen 1 6s

1 Ringvævnets dug 7 alen lang Dobbelt brede og Sprang 299 2m 16 s Hans Jørgen Fyn 1 Rixdr

7 s

1 byg korn vævnets Dito 5 ½ alen lang dobbelt bredde 1 m 8 s Helge Tronsen Klæstad 3 m

1 lærets Pudesvar med Sprang og en der tilhørende hovet Puude 1 m Tosten Sandongen

1 m 18 s

296 Flaske: lagget trekar til å sette bort melk i (Norsk historisk leksikon).

297 Hekle: redskap for behandling av lin. Ei hekle var en treplate (fjøl) som på midten var tett besatt med jernpigger. Når linet ble dratt

gjennom piggene, ble det korteste og dårligste (stryet) liggende igjen, og linbuntene ble gredd fint ut (Norsk historisk leksikon).

298 Koks: steintøy- eller metallskål med hank(er) (Norsk historisk leksikon).

299 Sprang: fletteteknikk for tekstiltråd, dernest også om resultatet, det flettede stykke, sprang var gjerne anbrakt i enden(e) av duker,

håndklær o.l. (Norsk historisk leksikon).

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


1 Lærets Haand klæde 12 s Lars Præstqvern 22 s

1 Dito 8 s Christopher Hougtveit 16 s

1 blaae Randet underdyne med fiærfyld 1 Rixdaller Tosten Sandongen 2 rd 14 s

1 hoved Pude med haar fyld 8 s Kiersten Molstad 12 s

1 Strie hovet laug 4 s Hans Røsum 16 s

1 gammel graae Rye 8 s Peder Olsen Røsum 20s

1 Dito 1 m 12 s Christen Alm 2 m 16 s

1 Gul Rannet Dito 2 m 16 s Tosten Schierven 3 m 6 s

1 graa og gul Rannet Dito 3 m Tosten Sandongen 1 Rixdr 1 m 6 s

1 Nye skindfæld 1 Rixdr Iver Stadstad 1 Rixdr 1 m

1 gammel Stri Dyne med fiærfyld 2 m Tosten Sandongen 2 Rixd 14 s

den Salige Mands gangklæder

1 gammel blaae kiole med tin knapper 1 m Frue Wisløff 1 m

1 graae vadmels vest 2 m 12 s Peder Olsen Røsum 3 m 4 s

1 Gammel Dito 20 s hr Capit Riis 1 m 9 s

1 bruund kiærsses Dito med Messing knapper 1 m 8 s Anders Ellingsen 2 m

1 Oterskinds lue af brunt klæde 1 m 12 s Tosten Schierven 2 m

den Salige konnes gangklæder

et blaadt stemmets 300 Skiørt 3 m Marie Serg Hilden 1 Rixdr 2 m

1 gammel Sarses 301 Dito 1 rd Christopher Hougtveit 1 rd 2 m 8 s

1 Lys blaat værken Skiørdt 4 m Anne Olsdaatter Røsum 3 m

1 ældre Dito 1 m 8 s Christen Alm 2 m 12 s

1 hvidt vadmels Dito 2 m Torgier Grinager 3 m

1 Sort verkens Dito 1 m 16 s Guttorm Reiersen 2 m 8 s

1 Rannete Lærits kaabe med blaat Underfoer 1 m 8 s hr Capitain Riis 2 m 12 s

1 Sort kallemanches 302 Trøye 3 m Lars Joensen Bersrud 3 m

1 Grøn Bais 303 Trøye 1 m Frue Wisløff 2 m 7 s

1 Isprengt Callemaches Dito 1 m 12 s Tosten Schierven 1 m 22 s

1 bruu klædes Dito 1 rdr 12 s Peder Borgersen Lynne 1 rdr 1 m

1 blaae Stemmetes Dito 16 s Tosten Sandongen 16 s

1 hvid bundings Dito 1 m 16 s Contant 2 m

1 Graat værkens liv 16 s Torgeri Grinager 1 m 1 s

1 blaadt og hvidt lærets forklæde 1 m 16 s Maren Tingelstad 2 m 6 s

1 Overdel 1 m var tilhørende lægdekonen

1 hampe lærets Dito 6 s Hans Grina 1 m

1 lerets Neerdel 1 m Contant 1 m

1 Strie forklæde 12 s Marte Røsum 17 s

1 Særk 10 s var tilhørende lægdekonen

1 brun Poppelins 304 luue med Røde blommer 1 m Niels Løvlien 1 m 19 s

1 kniplings Hadt 8 s Christen Alm 10 s

1 Lue baand 8 s Niels Løvlien 10 s

1 kniplings hadt 4 s Engeløff Holter 6 s

1 klædes ask 8 s Contant 8 s

1 guul Rannet benke Dynne 4 s Peder Olsen Røsum 6 s

1 Par blaa høyend 305 18 s Frue Wisløff 10 s

Slekten Langeland i Gran

Side 72

300

Stemet (stamet): tykt kypervevd klede, som særlig ble produsert i Tyskland og Nederland (egentlig "fra Stamford") (Norsk historisk

leksikon).

301

Sars (også skrevet sarge eller serge): lett, kypervevd stoff, oftes av ull, ble produsert i mange forskjellige kvaliteter, særlig i Frankrike og

England. Forholdsvis grov sars ble mest brukt til yttertøy, finere typer til undertøy (Norsk historisk leksikon).

302

Kalemank: atlaskvevd stoff av ren ull eller ull blandet med silke eller geithår, var oftest ensfarget med blank og stripet overflate, men

forekom også med flerfarget blomstermønster, stoffet ble brukt i vester (Norsk historisk leksikon).

303

Bai: tykt, grovt og løstvevd ullstoff i lerretsbinding, loddent på den ene siden og glatt på den andre (Norsk historisk leksikon).

304

Poplin: lett stoff med fine ribber, av bomull, silke eller andre fibrer (Cappelens leksikon).

305

Høyende (hynde): flat (og lang) pute til å legge på en benk eller et sete, også i kjøretøy (Norsk historisk leksikon).

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 73

gammelt 1 gammelt brundt udsyt høyend 12 s Erich Lundberg 12 s

5/4 Tønde Reent byg à 2 rd 2 rd 2 m Peder Olsen Røsum 2 rdr 2 m 12 s

1 tønde Erter 2 rd Hans Horgen 2 rd 16 s

3 Suur Oster à 8 s 1 m Peder Olsen Røsum 1 m

1 blagt skiudt 1 ½ aar gammel 5 rd Dito 5 rdr 2 m 13 s

1 brund foele 1 aar gammel 1 rdr 2 m Lars Præstqvern 1 rdr 3 s

1 Hvid Rødskimlet flechet med bielle Nytaarskolle 3 rd 1 m Mr Ole Læsøe 3 rd 2 m 2 s

1 Dito Hvidskimlet flekeros 2 rd 2 m Lars Bersrud 3 rd 2 m 2 s

1 brun hvidsvanget Dito Bronfag 2 rdr 2 m M: Læsøe 3 rd 4 s

1 Rødt hviit Sallet Dito Morlich 2 rd 3 m Dito 3 rdr 2 m 23 s

1 Rødsiet Dito Sejerroes 2 Rixdr 3 m Dito 4 Rixdr 11 s

1 Rød hvid hovetd Oxe Hellebrand 1 Rixdr 3 m Dito 2 Rixdr 2 m 2 s

1 Hvid Rød kinnet qvie Morgenkolle 2 Rixdr Lars Bersrud 2 Rixdr 3 m 5 s

1 Sort fiorkalv Storej 1 Rixdr Lars Præstqværn 1 rdr 1 m 12 s

1 Dito Grinagerskolle 1 rdr Anders Ellingsen 1 rdr 2 m 8 s

1 aars kalv Røsumskolle 2 m Contant 3 m 8 s

1 voxen Gied med bielle 1 m 16 s Helge Klæstad 2 m 6 s

1 Gied uden bielle 1 m 16 s Ellen Egge 1 m 16 s

1 Dito 1 m 16 s Lars Jonsen Bersrud 1 m 16 s

1 Dito 1 m 16 s Helge Klæstad 1 m 19 s

1 Dito 1 m 16 s Dito 1 m 20 s

1 Dito 1 m 16 s Lars Jonsen Bersrud 1 m 19 s

2 Ungieder à 1 m 2 m Ellen Egge 2 m 16 s

2 Giedunger à 12 s Een mark Lars Joensen Bersrud 1 m 10 s

1 brun kaaber kiædel vegtig 1 bismerpund og 4 mkr à 5 s er 1 rd 1 m 20 s Lars Bersrud

3 Rigsdr 2 m 18 s

Paa Ageren Øfre Skierpingen 19 Størrer bygg Taxceret med Halmen for 4 rdr 2 m

Mons: Ole Læsøe 4 rd 3 m

Nock paa Pløyen 6 Størrer bygg Taxceret med Halmen for 1 rdr 1 m Mos: Ole Læsøe

2 Rixdr 1 m

Endeel Lin paa Samme Pløye Taxeret for 1 m 12 s Mons: Læsøe 1 m 23 s

paa Ageren Nedre skierpingen 62 størrer byg Taxeret med halmen for 8 Rigsdr

Christopher Dversten 10 Rixdr 18 s

Paa ageren Nedre Kiendsjordsparten 36 størrer byg Taxeret med Hamen for 7 Rixdr Dito 9

Rixdr 1 m 10 s

Paa Ageren Øfre Kiendsjordsparten 30 Størrer byg Taxeret med halmen for 5 Rixdr 2 m

Mons: Ole Læsøe 6 Rixdr 11 s

Paa ageren Gulbrands Jordet 46 Størrer byg Taxeret med halmen for 6 Rixdr Dito 8

Rixdaller 1 m 23 s

Pløyen Kierns Lyken 15 Størrer byg Taxeret med Halmen for 2 m 12 s Mons: Læsøe

1 Rixdr 2 m 5 s

Høet udi Staltrevet an Sættes for 4 Rixdaller Dito 7 Rixdr 1 m 23 s

Høet udi Lovegulvet anSættes for 1 Rixdaller Christen Alm 1 Rixdaler

En del blødfohr Udi lovegulvet Samt alt det Erter Riis Som dette aar paa Gaarden er voxet

anSættes for 2 m Dito 2 m 14 s

1 voxen Galte 3 m Peder Olsen Røsum 1 Rixdr 18 s

1 voxen Purke 2 m Lars DverstenEjer 1 Rixdr 1 m 16 s

Risbit 306 Galte 1 m 12 s Iver Stadstad 2 m 8 s

306 Rispit: 1. Ung hann-sau, ennå ikke avlsdyktig. 2. Sau av begge kjønn i alderen ½ - 1½ (1-2) år. Som regel blir kjønnet angitt ved

sammensetning med -søye, -vær osv. (Norsk historisk leksikon). Uttrykket er her også brukt om svin.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 74

1 Riisbit Purke 1 m 12 s Lars Jonsen Bersrud 2 m 2 s

1 vaar Galte Gris 16 s Christen Alm 22 s

Purke Dito 16 s Peder Olsen Røsum 1 m 4 s

1 Dito 16 s Tosten Schierven 1 m 2 s

1 deel Trouger i Sætteren 12 s Lars Bersrud 14 s

Summa 183 rd 13 s

Saaledes Rigtig at være forrettet Saa og at det for liebhaberne blev forkyndt at fohret af

Auflingen Skulle paa Gaaren fortærres Saa vel Som at alle myndige arvinger var tilStæde

bekrefter vi underskrevne.

Actum ut Supra Christopher Jonsen Anders Røsum Johannes Røsum

hvilken Auctions forretning boets Effecter har opløbet til den Summa 183 Rixdr 13 s

Noch en Rød malet Øre kox Som ej paa Auctionnen blev Soldt

1 Skippund Næver for 1 Rixdr 1 m

Til Sammen som er boets fulde formue og Indtægt 184 rd 1 m 15 s

Etats Raad Vogtes Som Bennificeret landherre for dette Gods der er Christiania LaugStol

tilhørende Hans skrivelse til skifte forvalteren og I Anledning af Forordningen af Augusty

1743 dette anparts brugs Huuser efter seet med de for inførte vurderings Mænd Til den Ende

at den derpaa befindende Aaboed kunde anføres og der fore af boets massakere Udlæg

hvorpaa mand først besaae Stue bygningen hvor paa Taget vil aftages og oven paa bygges

eller tømmeres 2 de omhvarv hvortil behøves 8 te Stocker Tømmer hvilcket Tillige med tagets

paa leggelse og en kost Spond Taget at forbedre med in allis vil koste 3 rdr. Svalen for Stuen

med en hosstaaende kaave vil Nedtages og forbædres med Nogle Nye Stocker samt Nye Saug

bord til Tagets forbædring hvilket alt at Anskaffes og i Stand Sætte vil koste 1 Rixdr 2 m.

3 de En boe med Loft over, derpaa er Taget ganske fordervet til vis Reparation Behøves et

Skippund Næver, Samme Næver at paalegge Samt den øvrige bekostning med Jords

Paaleggelse og Nye bord til vindskiernes forbedring vil koste 2 Rixdr

4 de Loven, er dette Stærvboe tilhørende deel i Loven, vil af tages og omlægges Til viis

forbedring behøves ¼ kost Spond Paa den Syndre og væstre Side behøves 2 de Nye Stocker

tømmer at Indhugges hvilket I Stand at Sætte med arbeis løn og videre vil koste 4 Rixdr, de

øfrige paa gaarden Staaende Huuser Nemlig Stabur, Fæehuus, Stald og Smaae Creatur Huus

befantes i god og forsvarlig Stand Summa paa Stervboets befundne aaboed hvor til

Udlodningen skal Skee udlæg 10 Rixdr 2 m

Lænsmanden derefter Indleverede Sin Skriftlige beregning over auctions bekostningerne af

dags dato Som blev oplæst og lyder Saaledes Som følger Bereigning over Auctions

Bekostningerne paa Auctionen Som blev holden paa Gaarden Røsum efter avgangne Ole

Hansen Røsum og qvinde den 11 te Septembr: 1748 udi Salariom af de 183 Rixdr 13 s det Solte

løsøre blev udbragt til a 4 Rixdr Procento 7 Rigsdr 1 m 8 s. For oven melte Summa 7 Rigsdr 1

m 8 s at ind Caccere à 2 procento 3 Rigsdr 2 m 18 s. For Auctions Placaternes Udstædelse 1

Rixdr 8 s, dets Proclamation Paa ved børlige Stæder 1 m 8 s. Stemplet Papir til Forretningen

1 Rigsdr. For forretningens beskrivelse 3 m 12 s. Beløber til 14 Rixdr 2 m 4 s. Saaledes Rigtig

at være bereignet vedgaar Christopher Jonsen. Røsum d: 23 de November 1748.-

Efter Samme Reignings Indhold føres boet til udgift dets beløb 14 Rixdr 2 m 4 s.

Lænsmanden fordrer de paa Fogden S r Petter Dorffs veigne for bekomne kongens Korn 9 rd 1

m. De tilstædeværende Arvinger Sagde at de iche kand Nægte, det den Sallige mand haver

bekommet Forf Saa mange Penger af Kongens korn, men de Sigger der hos at udi Samme

Skulle qvittes 2 Rixdr for Opkiørsel for 2 de Læss af Kongens korn fra Christiania.

Lænsmanden Sagde at hans fordrer Saa meget Som hannem er medeelt Reigning paa af

Fogden, og forinden hand for Indhentet Fogdens Svar paa hvor meget Sterboet skulle giøres

Fordrene kornkiørsel kand hand iche give Sin Samtycke Enten fra eller til herom. Eragtet paa

denne tvistighed ved Fogdens ankomst her til Tinget, kand af giøres bliver Skiftet udsadt til

Nestkommende Onsdag, at foretages paa gaarden Nordre Hvattum. Imidlertiid bliver anført

botes bort Skyldige gield Saa meget Som nu bliver angivet.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 75

Lænsmanden fordrer paa kirke Ejeren H r . Captiain Riis og Monsieur Peder Gregersens

veigne for Dette aars Tiende 2 m 12 s.

Sognepræsten H r . Hammer lod ligeledes fordre Sin tilkomne anparts tiende for dette Aar 2 m

12 s. Ligeledes fordrede Præsten H r . Hammer Reemaal for dette Aar 1 m 6 s.

Lænsmanden for dette Aars Lænsmands Told 18 s. Ligeledes fordrede hand for Tømmer

Mærking 1 m 2 s.

Den Sahlige mand haver været formynder for Efternefnte hans med forige Gifter auflede

Umyndige børn Nemlig 1 ste for Sønnen Peder Olsen hvis arv paa skiftet Efter hans Sahlige

moeder Anne Halvorsdaatter den 11 te May 1735 307 er 7 Rixdr 2 s, Renter deraf til denne tiid

er 4 Rixdr 3 m 16 s. Til Sammen 11 Rixdr 3 m 18 s.

2 det Daatteren Anne Olsdaatter hvis Arv efter fornefnte Skifte brevs udvisende er 3 Rixdr 2 m

1 s Rente deraf Til denne tiid er 2 Rixdr 1 m 20 s. Til Sammen 5 Rixdr 3 m 21 s.

Sønnen Hans Olsen fordrede Indestaaende Renter af hans arv Efter fornefnte hans Sallige

moder for 6 Aar er 2 Rixdr 18 s.

End videre haver hand været Formynder for Sønnen Anders Olsen der paa skiftet Efter hans

Sallige Moder Anne Iversdatter d: 17 de Marty 1740 308 da hand var 4 Aar Gammel bekom udi

arv 3 rd 1 m 10 s. Rentter deraf fra Myntlingen blev 7 aar gammel og til denne tiid beløber til

3 m 22 s. Til sammen 4 rd 1 m 8 s.

Sønnen Iver Olsen arv Efter Fornefnte Sin Moder Som hannem tilfalt fornefnte Dito da hand

var 2 ½ Aar gammel, er ligeledes 3 rd 1 m 10 s. Rentte deraf fra Myndtlingen hafde opnaaet

sine 7 aar Til denne Tiid er 2 mk20 s. Til Sammen 4 rd 6 s.

Og Endelig Sønnen Ole Olsens Tilfaldne Møderne arv paa atter Nefnte Skiffte da hand var 25

Uger gammel, er ligeledes 3 rd 1 m 10 s. Renter der af fra hand havde opnaaet Sinne 7 aar til

denne tiid er 1 6 s. Til sammen 3 rd 2 m 16 s.

Ole Elchen fordrede Som den Sahlige mand paa hans veigne har Indrevet af Skole-Cassa

Penge for Aar 1745 1 rd 1 m 12 s. Noch fordrede Ole Elchen paa Hans Jørgen Fyhns veigne

Skole-Cassa Penge for aaret 1747 For den Sahlige mand og qvinde 8 s.

Svend Røsum fordrede 1 m

Lars Præsteqvern fordrede for et aars Malning 3 m 12 s.

Ole Olsen RøsumsEjer fordrede paa sin Sahlige Fader Ole Christophersen Dæhlens sterboes

veigne 2 m. Hvilket arvingerne intodum benægtede og Sagde at hand med lovlig beviis Denne

Fordring bør ligitimere. Hvorfore og denne Fordring henvises til Lands Lov og Ræt.

Sønnen Hans Olsen Grinna fordrede for laantte Penger og 1 ½ dags arbeide 1 m 12 s.

Sønnen Christen Olsen Alm fordrede for den Enne Ligkiste Samt et Qvarter Malt 1 Rixdr 2 m.

Sønnen Peder Olsen fordrede for Reede udlagde Penger 5 rd 1 m. Saa fordrede og fornefnte

Peder Olsen og hans Søster Anne Olsdaatter for deris Umage med i denne Sommer at Slaae

høe, skiære korn og Indhøste Auflingen hvor til med gick 9 Uger og Tillagde skifte Rætten

den for Saadant deris arbeide 7 rd. Hvoraf Sønnen Peder Olsen Tilkommer 4 rd og daatteren

Anne Olsdaatter 3 Rigsdr.

Anders Pedersen Røsum for det lægde meniskes Underholdning Som hos hannem og den

Sahlige mand var lagt i Lægd 2 m.

Flere Som havde at fordre var ej efter TilSpørgende, og beroer det med Skiftes videre

afhandling efter forhen skede Eragtning Til Onsdags Morgen Nestkommende opsættelses

Tiiden d: 27 de November blev dette Skifte atter foretaget paa Gaarden Nordre Hvattum, og

betient med de Tvende for Inførte Mænd Torgier Grinager og Mads Molstad af arvingerne

var Tilstæde Christen, Hans og Peder Olsønner. Hans Jørgen Fyhn og Hans Hansen

Grinager fordrede for hvis den Sahlige mand Resterer for at indkacere fattig Cassen i de

aaringer 1744, 1745 og 1746 og 1747 til samme Som arvingerne tilstoed 5 rd 1 m 12 s dette

Stervboe er og pligtig for Indeværende aars Landskyld af 1 skippund og 6 ½ Lispund Som den

307 Dette skiftet er ikke å finne i skifteprotokollene.

308 Dette skiftet er ikke å finne i skifteprotokollene.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 76

Sahlige mand havde brug udi Gaarden Røsum og det til Land Herren Høyædle og vælbaarne

H r Etats Raad og Laugmand Vogt 3 rd

Marie Olsdaatter Næs fordrede Som af arvingerne blev tilstaaet 3 m

Arvingerne derefter anmelte at deres Stedmoder Marie Hansdaatter haver givet deris Tvende

Halvbrødre Anders Iversen og Ole Olsønner 9 Rixdr Til at frem holdes udi skole for hvor af

de Nemlig Arvingerne haver Taget 1 ½ Rixdr Til at Jorde de Sahlige folck med hvorfore de

begiærede udlæg udi boet for Samme 1 rd 2 m alt Saa bereignes boet til udgift for Anders

Olsen 2 m for Iver Olsen 2 m og for Ole Olsen 2 m

den Sahlige mand er Skyldig for dette aars kongelige skatter og ulve Penge 3 rd 2 m 15 s.

Der efter Sagde Lænsmanden Christopher Dversten paa fogden Dorfes veigne at hand iche

kand godtgiøre opkiørselen for kornet af de fordrende 9 Rigsdr 1 s men hand lovede at

forskaffe Samtlige arvingerne betaling derfore Naar hand faar giort Rapartition over hvor

meget en hvær af dem tilkommer at betale Som kongens korn bekommet har for Opkiørsels

bekostningen bør betales hvor for af Saadanne OmStændigheder ingen afkortning for de 9

Rixdr kand skee for kornets Opkiørsel.

Mere Gield var ej efter til Spørgende

Skifte Omkostningen Saa som Til det Stemplede papir til Dette skiftebrev 3 m. Sorenskriveren

tilkommer for Skiftebrevet at forfatte Reenskrive og tl bogs at føre efter hans kongelig

Majstets Allernaadigst udgange Reglement af 24 de February 1708 med den forunte ProCento

8 rd 3 m 14 s til sammen med Stemplede Papir 9 rd 1 m 14 s. Fogden Tilkommer for Mænds

Udnævnelse efter forordningen af 19 de Augusty 1745 16 s. Sorenskriverens fuldmægtig

tilkommer efter Loven 1 rd. Bøygde Lænsmanden velfornemme Christopher Dversten

tilkommer for hand skiftets Tægte tiid af Hæstegaarden haver bekiendtgiordt til vedkomendes

efterrettning Samt hans ved skiftet hafte umage og Reise 1 rd. De tvende vurderingsmænd

Tilkommer for deris umage 1 rd til Samme Sammer boets bort Skyldige Gield og Udgift 112

Rix. 1 m 3 s

Giøres da først udlæg til gielden førend noget arves kand Saa som til Aabodet paa dette

stervboe Tilhørende huuse Som dets brugs Anpart er tilhørende efter den forhen Giorte

forklaring Som beløber til 10 Rixdr 2 m dertil udlagt af de Reede Auctions Penger hos

Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten for det Auctionerede Løsøre annammes 10 Rigsdr

2 m.

Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Tilkommer efter den af ham Indleverede

Bereigning for Auctions Bekostningerne 14 Rixdr 2 m 4 s dertil udlagt Annammer hos Sig selv

af de Reede Auctions Penge for det Auctionerede Løsøre 14 Rixdr 2 m 4 s.

Fogden vælædle S r . Petter Dorff tilkommer for kongens korn Som den Sahlige mand i de dyre

Aaringer bekomet haver 9 rdr 1 skielling Dertil Udlagt af de Reede Auctions Penger hos

Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 9 Rixdr 1 m

KiørEjerne hr Capitain Riis og Monsieur Peder Gregersen tilkommer for dette Aars kierke

tiende 2 m 12 s dertil Udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher

Jonsen Dversten Annammes 1 m 12 s

Sogne Præsten vælærværdige hr. Hammer tilkommer for dette Aars tiende 2 m 12 s dertil

udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen for det ved

auctionen Solte Løsøre Annammes 2 m 12 s Ligeledes tilkomer Sogne Præsten hr Hammer for

dette aars Reemaal 1 m 6 s dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden

Christopher Dversten Annammes 1 m 6 s

Lænsmanden tilkommer for dette Aars lænsmandstold 18 s Dertil udlagt Annammer hos Sig

selv af de Reede Auctions Penge for det auctionerede Løsøre 18 s. Ligeleedes tilkommer

Lænsmanden Christopher Jonsen for tømmer Mærkning 1 m 2 s dertil udlagt Annammer hos

Sig selv af de Reede Auctions Penge 1 m 2 s.

Sønnen Peder Olsen tilkommer for Sin Indestaaende Moders Arv med Renter 11 rd 3 m 18 s

Dertil udlagt af de Reede auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten

Annammes 11 rd 3 m 18 s

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 77

Daatteren Anne Olsdaatter Til kommer for sin Indestaaende Moder Arv med Rente5 Rixdr 3

m 21 s dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen

Dversten Annammes 5 Rdr 3 m 21 s.

Sønnen Hans Olsen Tilkommer for Indestaaende Reenter af sin Moder Arv 2 Rixdr 18 s Dertil

udlagt af de Reede Auctions Peenger hos Lænsmanden Christopher Dversten Annammes 2

Rixdr 18 s

Sønnen Anders Olsen Tilkommer for Sin Indestaaende Moder Arv med Reenter for det hand

blev 7 aar gammel 4 rd 1 m 8 s Dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden

Christopher Dversten Annammes 4 Rixdr 1 m 8 s.

Sønnen Iver Olsen tilkommer for Sin Indestaaende Moder Arv med Renter fra den tid hand

blev 7 Aar gammel 4 Rixdr 6 s Dertil udlagt af de hos Lænsmanden Christopher Dversten

bestaaende Reede Auctions Penge for Stervboets Auctionerede Løsøre Annammes 4 Rixdr 6 s

Og Endelig tilkommer Sønnen Ole Olsen for sin Indestaaende Moder Arv med Rente fra hand

blev 7 aar gammel 3 Rixdr 2 m 16 s dertil udlagt af de Reede auctions Penge hos

Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten for Stervboets auctionerede Løsøre Annammes 3

Rixdr 2 m 16 s.

Ole Elchen tilkommer for Skoele Cass. Penge for aar 1745 Som den Sahlige mand paa hans

veigne haver af vedkommende inCaseret 1 Rixdr 1 m 12 s dertil udlagt af de Reede Auctions

Penge hos Lænsmanden Christopher Dversten annames 1 rd 1 m 12 s Nock skole Cass. Penge

for aaret 1747 af den Sahlige mand og qvinde 8 s Dertil udlagt af de Reede auctions Penge

hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 8 s

Svend Røsum tilkommer for Sin fordrende 1 m dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos

Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 1 m

Lars Præsteqvern tilkommer for et Aars Mahlning 3 m 12 s Dertil udlagt af de hos

Lænsmanden Christopher Dversten bestaaende Reede Auctions Penge for dette stervboets

Auctionerede løsøre Annammes 3 m 12 s

Sønnen Hans Olsen Grinna tilkommer 1 m 2 s dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos

Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 1 m 12 s.

Sønnen Christen Olsen Tilkommer for en Ligkiste og et qvarter Malt 1 Rixdr der til udlagt af

de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Joensen Dversten Anammes 1 Rixdr

2 m

Sønnen Peder Olsen tilkommer for Reede Udlagde Peger 5 Rixdr 1 mk dertil udlagt af de

Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 5 Rixdr 1 m

Nock tilkommer bemeldte Peder Olsen for Sommers Arbejde 4 rd Dertil udlagt af de Reede

Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 3 Rixdr

Anders Pedersen Røsum tilkommer 2 m dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos

Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 2 m

Sognets Fattig Casse Tilkommer for det af den Sahlige mand Incasserede for aarene 1744,

1745, 1746 og 1747 5 Rixdr 1 m 12 s Dertil udlagt av de Reede Auctions Penge hos

Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 5 Rixdr 1 m 12 s

hr Etatz Raad og Laugmand Vogt tilkommer i Landskyld 3 Rixdr dertil udlagt af de hos

Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten bestaaende Reede Auctions Penge Annammes 3 rd

Sønnen Anders Olsen tilkommer 2 m Dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos

Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 2 m

Sønnen Iver Olsen tilkommer 2 m Dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden

Christopher Dversten Annammes 2 m

Sønnen Ole Olsen Tilkommer 2 m Dertil udlagt af de hos Lænsmanden Christopher Dversten

bestaaende Reede Auctions Penge Annammes 2 m

Fogden S r Petter Dorff tilkommer for Indestaaende kongelige Skatter og Ulve Penge for dette

aar 3 rd 2 m 15 s Dertil udlagt af de hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten

bestaaende Reede Auctions Penge Annammes 3 rdr 2 m 15 s.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 78

Sorenskriveren Tilkommer for udlæg til det Stemplede Papir med Skiftebrevets forfattelse og

beskrivelse og Til bogs at føre med de foruntte Pro-Cento 9 rd 1 m 14 s dertil udlagt af Reede

Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversteen Annammes 9 Rixdr 1 m 14 s.

Fogden tilkommer for Mænds Udnefnelse 126 s dertil udlagt af de Reede Auctosn Penge hos

Lænsmanden Christopher Jonsen Dversteen Annammes 16 s.

Sorenskriverens Fuldmægtig tilkommer 1 Rixdr Dertil udlagt av de Reede Auctions Penge hos

Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 1 Rixdr

Bøygde Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Tilkommer efter den forhend Giorte

forklaring 1 rd Dertil udlagt af de hos ham Selv bestaaende Reede Auctions Penge Annammes

1 Rixdr

De tvende vurderingsmænd tilkommer 1 Rixdr dertil udlagt av de Reede Auctions Pege hos

Lænsmanden Christopher Dversten Annammes 1 rd

Naar da Saaleedes Boets bortskyldige Gield Som er 112 Rixdr 1 m 3 s fradrages formuen Som

er 184 rdr 1 m 15 s bliver igiend til deling til deling Imellem de afdødes Arvinger 72 Rixdr 12

s hvor af til Falder den Sahlige Mands Arvinger Halve deelen Som er 36 Rixdr 6 s. Og den

Sahlige kones Arvinger den Anden Halve deel Som er 36 Rixdr 6 s af hvilke Tredive og 6

Rigsdr og 6 s Som den Sahlige mans Arvinger paafalder Tilkommer hver Søn 4 Rixdr 3 m 5

3/5 s og Datteren 2 Rixdr 1 m 12 4/5 s og den Sahlige kones Arvinger paafalder broderen 18

Rdr 3 s og broder Sønnen Hans Andersen 18 rd 3 s.

1 ste og Elste Søn Gulbrand Olsen Tilfaldne broder lod efter Sin Sahlige Fader 4 Rigsdahler 3

m 5 3/5 s dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen

Dversten bestaaende for det auctionerede løsøre annammes 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s.

Anden Søn Christen Olsen Alms tilfaldne broderlod efter Sin Sahlige Fader 4 Rixdr 3 m 5 3/5

s Dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten

annammes 4 rd 3 m 5 3/5 s

3 die Søn Hans Olsen Grinna Tilfaldne Broder lod efter Sin Sahlige Fader 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s

dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten

annammes 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s

4 de Søn Peder Olsen tilfaldne broderlod efter Sin Sahlige fader 4 rd 3 m 5 3/5 s dertil udlagt 1

Rød mahlet Øre kox Som ej er auctionen blev Soldt 2 s, 1 Skippund Næver 1 Rixdr 1 m og af

de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Dversten annammes 3 Rixdr 2 m 3

3/5 s er 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s

Femte Søn Anders Olsens Tilfaldne broder lod efter Sin Sahlige Fader 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s

Dertil udlagt av de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten

annammes 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s

6 te Søn Iver Olsens Tilfaldne broder lod Efter Sin Sahlige Fader 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s dertil

udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten annammes

4 rdr 3 m 5 3/5 s

7 de og yngste Søn Ole Olsens tilfaldne broder lod efter Sin Sahlige Fader 4 rdr 3 m 5 3/5 s

Dertil udlagt af de hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten for Stervboets

auctionerede Løsøre bestaaende Reede auctions Penge annammes 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s.

Daatteren Anne Olsdaatters tilfaldne Søsterlod efter Sin Sahlige Fader 2 rd 1 m 14 4/5 s

Dertil udlagt af de hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten for Stervboets

auctionerede Løsøre bestaaende Reede auctions Penge annammes 2 Rixdr 1 m 14 4/5 s.

Dend Salige Qvindes broder Torsten Hansen Sanangers Tilfaldne Arvelod 18 rd 3 s dertil

udlagt af de hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten for det auctionerede løsøre

bestaaende Reede auctions Penge annammes 18 rdr 3 s.

Den Sahlige Qvindes border Søn Hans Andersens tilfaldne Arvelod 18 Rixdr 3 s dertil udlagt

af de hos Lænsmanden bestaaende Reede Auctions Penge annammes Den Endelige Rest 18 rd

3 s.

Til Curator for for Sønnen Peder Olsen anordnes hans broder Christen Olsen Alm og til

formynder for Daatteren Anne Olsdaatter anordnes den dannemand Henning Drøfdahl til

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 79

formynder for Sønnen Anders Olsen Anordnes den dannemand Iver Hansen Bionne for

Sønnen Iver Olsen den dannemand Jon Hansen Tingelstad og for Sønnen Ole Olsen den

dannemand Carl Iversen Kios og Endelig Til formynder for afgangne Anders Hansens

u-myndige Søn Hans Andersen anordnes hans Søskendebørn Hans Tostensen Røsum Hvilket

Curatet og formynderskaber de lov for Svarlig haver at forestaae.

Actum Anno Diebus et Loces ut Supra

Helle Jul Wisløff

Gulbrand Olsen Almseie

Mari Helgesdtr. Almseie

*************************

Gulbrand Olsen Almseie ble født på Røysum, døpt Maria besøkelsesdag 1709. Det er ikke

kjent når han døde.

Mari Helgesdtr. Almseie ble født ca. 1704 på Solbjør i Lunner. Hun var datter av Helge

Andersen og Kari Eilertsdtr. Solbjør. Hun ble oppgitt å være 24 år ved skiftet etter faren

31.7.1730. Mari døde på Almseie og ble begravet 11. søndag etter trinitatis 1778, oppgitt å

være 74 år.

Gulbrand og Mari ble gift 26.10.1732 i Jevnaker. 309 De bodde i Mjønval i Gran da deres første

barn ble døpt, på Solbjør i Lunner 1736-1742, på Løvlien i Gran i 1744 og på Almseie i 1747

og senere.

Gulbrand og Mari hadde følgende barn:

1. Helge, døpt 2. søndag i advent 1733.

2. Helge Ole, døpt 6.1.1736.

3. Ole, døpt 11.1.1739. Død 2 ½ år, begravet 24.12.1741.

4. Ole, døpt 3.10.1742. Død 12 uker, begravet 23.12.1742. 310

5. Hans, døpt 3.5.1744.

6. Kari, døpt 3. søndag i faste 1747.

Gulbrand ble trolovet 12.6.1779 på Alm og gift andre gang 19.10.1779 med Marte Hansdtr.

Gulbrand var da enkemann og bodde på Almseie. De var på Almseie i 1780.

Gulbrand og Marte fikk ett barn:

7. Ole, døpt 10. søndag etter trinitatis 1780.

Faddere ved barnas dåp:

1. Iver Røsom, Lars Larsen Præstqvernen, Christen Olsen Røsom, Anne Jacobsdatter

Præstqvernen, Marthe Børgersdatter Røsom, Malene Helgesdatter Soelberg

2. Hans Hogenstad og Marj, Tosten Christoffersen, Ane Helgesd., Elj Hofland

3. Ole Gundersen, Aniken Hansdatter, Ellert og Ane Soelberg, Mallene Soelberg

4. Anders Soelberg, Peder Ulfven, Jørgen Raasta, Eli Hofland, Anne Andersd. Soelberg

5. Gulbrand Joensen HolterEier, Johan Iversen MolstadEier, Lars Larsen Præstqvernen,

Anne Jacobsdatter Præstqvernen, Anne Olsdatter Røsom

6. Amund Christensen og Olle Alm, Anne og Berthe Alm

309 Lunner var den gang et anneks under Jenvaker prestegjeld.

310 Feilaktig kalt "Kari" i kirkeboka ved begravelsen.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 80

7. Hendrich Christensen Alm, Tosten Olsen Hilden, Ole Helgesen Alm, Johanne Hilden,

Anne Hansdatt. Hilden

*

15.10.1733: Pantobligasjon fra Gulbrand Olsen boende i Mjønval i Gran til prostinne Berte,

enke etter Anders Hammer for 120 riksdaler mot pant i hans kvernbruk Sandbakken i

Mjønval. Gulbrand hadde bedt sin far Ole Hansen Røysum å underskrive sammen med seg. 311

2.12.1735 hadde Sten Eilertsen på Bragernes innstevnet barna til sin avdøde søster Kari

Eilertsdtr. og hennes avdøde mann Helge Andersen Solbjør for tinget i Jevnaker. Han ønsket å

innløse garden Solbjør i Lunner som han eide to tredjedeler av. Stevnevitnene fortalte at de

hadde forkynt stevningen for Gulbrand Olsen og hans hustru på garden Solbjør, som hadde

flyttet dit fra Mjønval. Saken ble utsatt til neste ting. 312

Saken ble tatt opp igjen 5.4.1736. Sten Eilertsen ønske å avholde takst på garden for deretter å

innløse søster-parten i garden, eller at hele garden skulle selges på auksjon. 313

27.12.1736: Skjøte fra Steen Eilertsen Gullaug (Gullov), borger og invåner på Strømsø, til

Gulbrand Olsen og Eilert Helgesen på to tredjeparter odelsgods med bygsel i garden Solbjør i

Jevnaker prestegjeld som skylder 1 skippund, for 400 riksdaler. Steen Eilertsen hadde bedt

sine to svigersønner Christian Friderichsen Brun og Jacob Friderichsen Brun om å

underskrive sammen med seg. 314

3.12.1737 hadde Hans Gulbrandsen Mjønval i Gran innstevnet Taasten Hansen

Håkenstadengen for tinget i Jevnaker fordi han hadde overlatt hans hest til to ukjente

personer. Blant de vitner som var innkalt var Gulbrand Olsen Solbjør. 315

17.10.1741: Skjøte fra Gulbrand Olsen Solbjør med samtykke fra sin hustru Mari Helgesdtr.

til Peder Gregersen Granvollen på hans halvdel i garden Solbjør i Lunner med underliggende

Kinn ødegard som skylder 2 ½ fjerding tunge med bygsel over 3 settinger korn som tilhørte

Jevnaker kirke for 318 riksdaler. 316

8.5.1742 ble det holdt besiktigelse av husene på garden Solbjør i Lunner etter forlangende av

Peder Gregersen og Anders Gulbrandsen som hadde kjøpt hver sin halvdel av garden.

Gulbrand Olsen Solbjør møtte på vegne av seg selv og broren Christen Olsen Alm. 317

*************************

311

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 713b, tinglyst 25.11.1733.

312

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 53, folio 65a.

313

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 53, folio 89a.

314

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side 1, tinglyst 1.12.1736. Tingbok nr. 53, folio 182a.

315

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 53, folio 287a.

316

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side 336, tinglyst 1.12.1741. Tingbok nr. 55, folio

118a.

317

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 172a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Hans Olsen Stadum

Slekten Langeland i Gran

Side 81

Hans Olsen Stadum ble født på Røysum, døpt Maria bebudelsesdag 1718. Han var soldat og

bodde på Røysum da han giftet seg første gang. Han døde på Stadum i Gran og ble begravet

22.7.1792, oppgitt å være 77 år.

Hans ble trolovet 2.9.1742 og gift første gang 26.12.1742 i Lunner med Kirsti Hansdtr.

Rundelen. Hun var da enke. Kirsti døde på Stadum og ble begravet 11.1.1764, oppgitt å være

63 år. Hans og Kirsti var på Rundelen i Lunner i 1743 og 1745, på Bjellaeie i Gran i 1746, på

Grinna i Gran i 1748 og på Stadum i 1751 og senere.

Hans og Kirsti hadde følgende barn:

1. Ole Hansen Piperbekken, døpt 11.8.1743, død 1804 (se nedenfor).

2. Hans Hansen Maurtvedt, døpt 23.5.1745, død 1788 (se nedenfor).

3. Peder Hansen Nordby, døpt 11. søndag etter trinitatis 1746 318 (se nedenfor).

4. Anne, døpt 2. søndag etter trinitatis 1748. 319

5. Kirsti, døpt 17. søndag etter trinitatis 1751. 320

Hans ble trolovet 13.10.1764 og gift andre gang 6.11.1764 i Gran med Marte Torgersdtr.

Sørum. De hadde ingen barn.

Faddere ved barnas dåp:

1. Ole Jensen Grue, Ole Pedersen Opsahl, Hans Povels. Øgaarden, Marte Gruben, Kirsti

Harestuen

2. Siur Rundelen, Jens Raasta, Gulbrand Michels., Ragnild Haagenstad, Anne Olsdatter

Røjsom

3. Christopher Petersen Blecherud, Ole Gulbrandsen Kittelsrud, Torer Syversen

Rudsødegaarden, Marte Hendrichsdatter Biela

4. Christen Alm, Christopher Blecherud, Marthe Biella, Siri Kittelsrud, Anne Biella

5. Hendrich Skude, Anders Bersrud, Torger Andersen Grymyhr, Marthe Grymyhr, Kirsti

Hendrichsdatter Skude

1.8.1746: Skjøte fra Eilert Helgesen Sogn til Hans Olsen Rundelen på garden Bjellaødegard

eller Grinna i Gran. 321

27.7.1751: Skjøte fra Jens Iversen Stadum til Hans Olsen Bjellaødegard på garden Stadum i

Gran på 1 skippund tunge for 520 riksdaler. 322

9.1.1762: Skjøte fra Hans Olsen Stadum til hoffjunker og asessor Hannibal de Stochflet på sin

påboende gard Stadum i Gran for 520 riksdaler. Dette som følge av at Hannibal de Stochflet

hadde reist sak i den hensikt å innløse garden som sin odel. 323

20.1.1762: Skjøte fra hoffjunker og asessor Hannibal de Stochflet til Hans Olsen Stadum på

garden Stadum i Gran for 599 riksdaler. 324

318 21. august 1746.

319 23. juni 1748.

320 3. oktober 1751.

321 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side 676.

322 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side 241, tinglyst 2.8.1751.

323 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 8, folio 94a, tinglyst 12.3.1762.

324 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 8, folio 94a, tinglyst 12.3.1762.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 82

12.3.1762: Pantobligasjon fra Hans Olsen Stadum til Gutorm Erichsen Haug for 98 riksdaler

og Iver Erichsen Haug for 200 riksdaler mot pant i garden Stadum. 325

Avlyst 25.1.1782 etter påtegning av 16.3.1772.

2.8.1769: Skjøte fra Hans Olsen Stadum til sin sønn Ole Hansen på garden Stadum i Gran og

hans kone Malene Henningsdtr. 326

***

Ole Hansen Piperbekken ble født på Rundelen i Lunner, døpt 11.8.1743. Han kom til

Stadum i Gran med foreldrene da han var barn. Han var soldat og bodde på Stadum da han

giftet seg i 1769. Ole døde på Piperbekken (Moeeie) i Jevnaker i 1804, det ble holdt skifte

etter ham 17.10.1804.

Ole ble trolovet 24.10.1768 og gift 3.1.1769 i Gran med Malene Henningsdtr. Drøvdal. Hun

ble født på Drøvdal i Gran og døpt 2.7.1748, datter av Henning Hansen og Marthe Mogensdtr.

Drøvdal. Hun døde i 1788 på Bjørgeseter i Lunner.

Ole og Malene var på Stadum i 1769, Stadumseie i 1775 og Bergsrud i 1779 og på

Bjørgeseter i Lunner i 1784 og 1786.

Ole og Malene hadde følgende barn:

1. Kiersti, døpt 18. søndag etter trinitatis 1769. Død 1 år 6 måneder, begravet 3. søndag i

faste 1771.

2. Kiersti, døpt 3. søndag etter hellige tre kongers dag 1772. Død 1 år 2 måneder, begravet 2.

søndag i advent 1773.

3. Hans Olsen Kjellsrud, døpt 2. søndag etter hellige tre kongers dag 1775. Trolovet

9.7.1797 med Kristine Nielsdtr. Karlsrud som ble født i 1775. Hans var da på Moeie, de

kom senere til Kjellsrud i Lunner.

4. Marthe Olsdtr. Kjekshus, døpt 18.4.1779. Gift 26.3.1799 med Ole Hansen Kjekshus i

Gran.

5. Ole, døpt 17.10.1784. Det kan ha vært han som ble begravet 17.4.1785.

6. Anders, døpt 23.7.1786.

Ole ble gift andre gang 18.11.1790 med Kari Aastensdtr. Hun ble født ca. 1746. Ole var da på

Moeie. Ved folketellingen i 1801 var de husmannsfolk under Mo i Jevnaker. De hadde en

sønn:

7. Gulbrand, døpt 28.8.1791.

Faddere ved barnas dåp:

1. Anders Bersrud, Torger Smidsrud, Peder Stadum, Marie Dal, Anne Stadum

2. Torger Nielsen Stadum, Peder Hansen Stadum, Thore Larsen Bersrud, Kiersti Hansdatt.

Stadum, Kari Helgesdatter Klæstad

3. Anders Olsen Stadum, Hans Larsen Dal, Malene Skudeeÿer, Marte Pedersdaatter Stadum

4. Iver Olsen Biella, Gunmund Christophersen Holle, Kiersti Hansdr. Bersrud, Dorthe

Hansdr. Bersrud eller Biella

5. Ingebregt Evensen Klypen, Lars Povelsen Harestuen, Niels Jørgensen Raastad, Dorthe

Jørgensd. Grønbraaten, Berthe Jacobsd. Mourtvejta

6. Ellin Melaas, Anders Ols. Rundelen, Nils Gulbransen Kalsjømarken, Anne Hansd.

Stryken, Malene Brynjulsd. Gromstadeje

7. Anders Olsen Moseje, Lars Ericsen Kytterud, Peder Ericsen ib., Gørgina Hansd. Moseje,

Randi Haavelsd. Bergereje

325 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 8, folio 93b, tinglyst 12.3.1762.

326 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 8, folio 738b, tinglyst 7.8.1769.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


***

Slekten Langeland i Gran

Side 83

Hans Hansen Maurtvedt ble født på Rundelen i Lunner, døpt 23.5.1745. Han kom til

Stadum i Gran med foreldrene da han var barn. Han var på Stadum da han giftet seg i 1767. I

1783 kjøpte han en av Maurtvedt-gardene i Lunner. Han døde der og ble begravet 15.7.1788,

oppgitt å være 45 år.

Hans ble gift 5.3.1767 i Jevnaker med Lisbet Rasmusdtr. som var enke på Rundelen i Lunner.

De hadde kongelig tillatelse til å gifte seg uten foregående trolovelse. Hans og Lisbet bodde

på Rundelen da barna ble døpt. Lisbet døde på Rundelen og ble begravet 9.7.1780, oppgitt å

være 55 år 6 måneder 1 uke.

Hans og Lisbet hadde to barn:

1. Peder, døpt 28.5.1769. Død av kopper, begravet 13.5.1770.

2. Hans Hansen Dal, døpt 14.2.1773. Trolovet 19.2.1793 og gift 26.3.1793 i Jevnaker med

Marte Olsdtr. Dal. De bodde på Dal og hadde barna: Hans 1794, Kari 1795, Ole 1797 og

Hans 1801.

Hans ble gift andre gang med Berte Jacobsdtr. Det er ikke kjent når og hvor de giftet seg. De

hadde ingen barn. Berte ble gift andre gang med Gulbrand Olsen Bjertnes i 1789.

Faddere ved barnas dåp:

1. Ole Ingebretsen Røstød, Peder Truelsen Biørgesæter, Jens Ols. Gruven, Daardi Olsdtr.

HaakenstadEngen, Maria Olsdtr. Gruven

2. Jens Christensen Haga, Helge Ryen, Amund Lunder, Anne Toresdtr. Gruven, Mari

Hanekne

***

Peder Hansen Nordby ble født på Bjellaeie i Gran, døpt 11. søndag etter trinitatis 1746. Han

kom til Stadum i Gran med foreldrene da han var barn. Han var på Stadum da han giftet seg.

Han ble trolovet 12.10.1779 og gift 8.11.1779 i Jevnaker med Ingebor Olsdtr. Nordby. Hun

ble født ca. 1756. De var på Stadum fram til 1792 og på Nordby i 1793 og senere. Peder var

gardbruker på Nordby i Jevnaker ved folketellingen i 1801.

Peder og Ingebor hadde følgende barn:

1. Kiersti Pedersdtr. Enger, døpt 12. søndag etter trinitatis 1780. Hun var hos foreldrene på

Nordby i 1801. Gift 3.3.1803 med Abraham Richardsen Enger.

2. Gubiør Pedersdtr. Bjertnes, døpt 4. søndag i advent 1782. Hun var hos foreldrene på

Nordby i 1801. Gift 17.7.1806 med Engebret Jensen Bjertnes.

3. Anne, døpt trefoldighetssøndag 1785. Død 6 måneder, begravet 1. søndag i advent 1785.

4. Ole Pedersen, født 29.11.1786, døpt 1. søndag i advent 1786. Han var hos foreldrene på

Nordby i 1801. Gift med Anne Margrethe Jacobsdtr. Nøkleby.

5. Hans, døpt 1. søndag etter påske 1789. Død 3 år, begravet 4.5.1792.

6. Anders, døpt 12. søndag etter trinitatis 1791. Han var hos foreldrene på Nordby i 1801.

7. Hans, døpt 8.12.1793. Han var hos foreldrene på Nordby i 1801.

8. Petter Pedersen, døpt 22.5.1796. Han var hos foreldrene på Nordby i 1801. Gift

25.10.1824 med Anne Toresdtr. Sørum.

9. Johannes, døpt 4.11.1798. Han var hos foreldrene på Nordby i 1801.

10. Anne Pedersdtr. Hvinden, døpt 3.5.1801. Gift 6.11.1823 med Lars Jacob Jacobsen

Hvinden.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 84

Faddere for barna:

1. Christopher Tostensen SchutteEjer, Ole Hansen Bersrud, Hendrich Nies. Stadumsejer,

Kiersti Hansdatter Bersrud, Marthe Pedersdatter Stadum

2. Gunmund Christensen Hoele, Marthe Pedersd. Stadum, Hendrich Nielsen Stadusmejer,

Gubiør Olsd. Nordbye, Tosten Olsen ibid.

3. Anders Olsen Stadum, Ole Olsen Stadum, Tosten Olsen Nordbye, Kiersti Hansd. Bersrud,

Mari Olsd. Hoele

4. Kari Larsd. Stadum, Marthe Christensd. Hoele, Christopher Gulbrands. Hoele, Ole Ols.

Stadum, Torgier Bersrud

5. Christopher Olsen Stadum, Jacob Ellingsen StadumEyet, Tron Schutte, Kiersti Hansdatter

Stadum, Kiersti Hansdatt. Bersrud

6. Torger Nielsen Bersrud, Christopher Olsen Stadum, Hans Hansen Biertnæs, Kiersti

Joensdatt. Stadum, Berthe Jacobsdatt. Biertnæs

7. Torsten Olsen Biellum, Peder Gudmundsen Tangen, Henrich Olsen Brørby, Jørand

Jørgensd. ibid., Berte Gudmundsd. ibid.

8. Ole Hansen MoeE., Henrich Olsen Brørby, Peder Gundmundsen Vang, Jøran Jørgensd.

Lieker, Berte Gundmundsd. Tangen

9. Borger Olsen Berger, Henrich Olsen Brørby, ..... Nordby, Lispet Olsd. Nøchleby, Rangdi

Jensd. Brørby

10. Jens Olsen Brørby, Henrich Olsen ibid., Jacob Ellingsen ibid., Jøran Jørgensd. Brørby,

Rangdi Jensd. ibid.

Anne Olsdtr. Hilden

*************************

Anne Olsdtr. Hilden ble født på Røysum, døpt hellige tre kongers dag 1724. Det kan ha vært

hun som var på Sørum da hun ble konfirmert søndag etter påske 1740, 16 år gammel. Hun var

på Alm da hun giftet seg. Anne døde på Hilden og ble begravet 19.4.1794, oppgitt å være 75

år.

Anne ble trolovet 24.8.1751 og gift 21.10.1751 med Tosten Gulbrandsen Hilden. Han ble født

ca. 1717 og døde på Hilden, begravet 31.10.1798, oppgitt å være 81 år. Tosten var gardbruker

på Hilden i Gran.

Anne og Tosten fikk følgende barn:

1. Ingeborg, døpt 27.8.1752.

2. Berte, døpt Maria besøkelsesdag 1757.

Faddere ved barnas dåp:

1. Anders Gulbrandsen Hilden, Christen Olsen Alm, Anders Olsen Alm, Marthe Olsdatter

Hilden, Sirie Larsdatter Engnæs [?]

2. Karl Hilden, Anders Olsen Røsum, Marthe Olsdatter Rechen, Ane Tølløfsdatter Alm, Ane

Christensdatter Alm

*************************

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Peder Olsen Røysum

Slekten Langeland i Gran

Side 85

Peder Olsen Røysum ble født på Røysum, døpt 1. søndag etter trinitatis 1726. Han var på

Røysum da han giftet seg og var gardbruker der ved folketellingen i 1801. Han ble da oppgitt

å være 76 år.

Peder ble trolovet 27.8.1749 og gift 23.10.1749 med Berthe Andersdtr. Røysum. Hun var

datter av Anders Pedersen og Kiersti Torgrimsdtr. Røysum. Berthe ble døpt 5. søndag etter

påske 1729. Hun døde på Røysum og ble begravet 14.3.1803, oppgitt å være 78 år.

Peder og Berthe hadde følgende barn:

1. Anne, døpt 25. søndag etter trinitatis 1750. 327

2. Kirsti, døpt hellige tre kongers dag 1754. 328

3. Ole Pedersen Røysum, døpt 3. juledag 1756. Han var på Røysum ved folketellingen i

1801, 43 år og ugift.

4. Anders, døpt Kristi himmelfartsdag 1760. 329

5. Kari, døpt 13. søndag etter trinitatis 1764. 330

6. Gutorm Pedersen Røysum, døpt 3. søndag etter påske 1769. Han var på Røysum ved

folketellingen i 1801, 31 år og ugift.

Faddere ved barnas dåp:

1. Svend Røsom, Christen Alm, Guttorm Andersen Røsom, Marie Larsdatter Røsom, Malene

Larsdatter Røsom

2. Hans Tostensen Røsom, Christen Alm, Guttorm Andersen Røsom, Anders Olsen Hilden,

Anne Olsdatter Hilden, Ingeborg Andersdatter Røsom

3. Gulbrand Olsen Almsejer, Gutorm Andersen Røsum, Anders Olsen Røsum, Elli Røsum,

Ingeborg Andersdatter Røsum

4. Gutorm Andersen Røsom, Hans Tostensen Røsom, Olle Tingelstad, Kari Pedersdatter

Røsom, Kirsti Røsom

5. Peder Bierche, Gulbrand Olsen Røsom, Ole Andersen Røsom, Kari Pedersdatter Røsom,

Anne Pedersdatter Røsom

6. Hans Tostensen Røsum, Niels Hansen Røsum, Peder Svensen Røsum, Kari Pedersdatter

Røsum, Kari Thoraldsdatter Røsum

4.9.1748: Bygselseddel fra etats-, justis- og kanselliråd og lagmann Petter Vogt til Peder

Olsen Røysum på 5 ¼ fjerding i garden nordre Røysum tilhørende Christiania lagstol som

hans avdøde far Ole Hansen tidligere hadde brukt. 331

*

*************************

327 15. november 1750.

328 6. januar 1754.

329 15. mai 1760.

330 16. september 1764.

331 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side 13, tinglyst 27.11.1748.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Anders Olsen Røysum

Slekten Langeland i Gran

Side 86

Anders Olsen Røysum ble født på Røysum, døpt 15.6.1736. Han ble konfirmert søndag etter

nyttår 1752, 16 år. Han var soldat og bodde på Stadum da han giftet seg i 1765. Han var

sersjant i 1771. Anders døde på Røysum og ble begravet 5.5.1786, oppgitt å være 52 år.

Anders ble trolovet 17.11.1764 og gift første gang 5.1.1765 med Kari Pedersdtr. Falang. Hun

døde på Røysum og ble begravet 6.4.1778, oppgitt å være 47 år.

Anders og Kari hadde to barn:

1. Guttorm, døpt 6. søndag etter påske 1766. 332

2. Kari, døpt 1. søndag etter hellige tre kongers dag 1771. 333

Anders ble trolovet 14.8.1779 på Moger og gift andre gang 28.10.1779 med Ollina Olsdtr.

Hun døde på Røysum og ble begravet 22.2.1802, oppgitt å være 48 år.

Anders og Ollina hadde følgende barn:

3. Karen, døpt 15.10.1780. Hos moren på Røysum ved folketellingen 1801. Død på Røysum

og begravet 11.10.1805, 25 år.

4. Ole, døpt 27.2.1782. Død 2 år, begravet 1. søndag i advent 1785.

5. Amund, døpt langfredag 1783. 334 Død 2 år, begravet 16.5.1785.

6. Ole, døpt 3. søndag etter påske 1785. 335

7. Anders, døpt 25.10.1786. Hos moren på Røysum ved folketellingen 1801.

Faddere ved barnas dåp:

1. Hans Tostensen Røsum, Peder Olsen Røsum, Peder Iversen Røsum, Eli Gunmundsd.

Røsum, Ane Pedersd. Røsum

2. Hans Tostensen Røsum, Gulbrand Olsen Røsum, Gudmund Svendsen Røsum, Beret

Andersdatter Røsum, Kiersti Andersdatter Røsum

3. Peder Olsen Røsum, Friderich Hansen Røsum, Anders Pedersen Bierche, Marthe

Olsdatter Moger, Kari Tronsdatter Røsum

4. Peder Svendsen Røsum, Fridrich Hansen ibidem, Anders Peders. ibidem, Gubiør

Johanesd. ibidem, Rangdi Pedersd. ibidem

5. Endre Olsen Schreberg, Peder Svendsen Røsum, Tosten Hansen Røsum, Marthe Olsd.

Moger, Marthe Gulbransd. Røsum

6. Ole Moger, Gulbrand Røsum, Anders Pedersen Røsum, Ingebor Larsd. Røsum, Kiersti

Pedersd. Røsum

7. Peder Olsen Røsum, Guttorm Pedersen ibidem, Gulbrand Gulbrandsen ibidem, Ingebor

Larsdaatter Røsum, Elli Ingebretsdaatter ibidem

13.5.1786 ble det holdt skifte på garden Røysum i Gran etter avdøde Anders Olsen. Hans

gjenlvende enke var Oline Olsdtr. Han hadde vært gift første gang med tidligere avdøde Kari

Pedersdtr. Med Kari hadde han to barn: Guttorm Andersen 20 år og boende på garden, og

Kari Anderstr. Med Oline hadde han datteren Karen Andersdtr. 5 ½ år. Enken oppga at hun

var med barn. Som kurator for sønnen Guttorm ble oppnevnt hans slektning Lars Østensen

Engnes. Som formynder for Kari ble oppnevnt hennes søskenbarn Peder Hansen Stadum.

Som fomynder for Karen ble oppnevnt hennes morbror Even Olsen Skreberg. Anders hadde

332 11. mai 1766.

333 13. januar 1771.

334 18. april 1783.

335 17. april 1785.

*

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 87

vært formynder for Marthe Christensdtr. i følge skiftebrev av 19.3.1783 etter Christen Olsen

Alm. 336

Iver Olsen Skimten

*************************

Iver Olsen Skimten ble født på Røysum, døpt 16. søndag etter trinitatis 1737. Han ble

konfirmert 17. søndag etter trinitatis 1753, 17 år og på Stadum i Gran. Han var på Hovseie da

han giftet seg. Ved folketellingen i 1801 var han husmann med jord på Skimten i Skrukkelia,

64 år. Han var bruker av Skimten inntil 1809 da han flyttet med sønnen Anders til Bjørtomt.

Iver ble trolovet 27.9.1759 og gift 8.11.1759 i Gran med Mari Halvorsdtr. Hun ble født ca.

1734, antakelig datter av Halvor Gulbrandsen Falla i Skrukkelia. Mari var 67 år ved

folketellingen i 1801.

Iver og Mari var på Hovseie da de tre første barna ble døpt, på Bentehaugen fra 1766 til 1773

og på Skimten i 1775 og senere. De hadde følgende barn:

1. Ole Iversen Falla, døpt 7. søndag etter trinitatis 1760 (se nedenfor).

2. Hans, døpt 7. søndag etter trinitatis 1762.

3. Anne, døpt langfredag 1764.

4. Halvor, døpt 25. søndag etter trinitatis 1766.

5. Kiersti, døpt 21. søndag etter trinitatis 1769.

6. Iver, døpt 3. søndag etter trinitatis 1772. Død 6 måneder, begravet 1. søndag etter hellige

tre kongers dag 1773.

7. Iver Iversen Tømtebakken, døpt 1. søndag etter trinitatis 1775 (se nedenfor).

8. Anders, født ca. 1777 (ikke døpt i Gran). Han var hos foreldrene ved folketellingen i 1801,

24 år og vanfør.

Faddere ved barnas dåp:

1. Christopher Joensrud, Peder Ellingsen HougsEier, Olle Olsen Houg, Kari Haaf, Anne

Haaf

2. Gulbrand Lars. Hov, Peder Ellingsen HaugsEjer, Peder Erichsen Hof, Kari Povelsdatter

Hof, Anne Ingevoldsd. HaugsEjer

3. Ole Olsen Hovseyer, Peder Ellingsen Hofseyer, Borger Erichsen Hof, Kari Povelsd. Hof,

Giertrud Olsd. Hof

4. Amund Rasmusen Skimten, Gulbrand Olsen Grinager, Niels Madsen Røsum, Ingebor

Jonsd. Grinager, Ane Pedersd. Røsum

5. Peder Olsen Røsum, Borger Johansen Bentehougen, Kari Pedersdatter Røsum, Anne

Pedersd. Røsum

6. Henric Christensen Alm, Hans Andersen Hilden, Ingebor Tostensdatr. Hilden, Malene

Christensdat. Alm

7. Ananias Torchelsen AlmEÿer, Anders Amundsen Alm, Kari Christensd. Løvlien, Giertrud

Christensdaatter Giefsen

***

336 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 8, folio 174a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 88

Ole Iversen Falla ble født på Hovseie i Gran, døpt 7. søndag etter trinitatis 1760. Han vokste

opp på Skimten i Skrukkelia. Han var bruker av Nord-Falla i Skrukkelia fra 1793 til 1822.

Han var gift med Marte Pedersdtr. Lundberg.

Ole og Marte hadde følgende barn:

1. Halvor.

2. Marie.

3. Anne.

4. Iver Olsen Falla, født 1801. Han var bruker av Nord-Falla i Skrukkelia. Gift 1829 med

Anne Marie Vollenga. De hadde barna:

- Else Marie.

- Ole Iversen Falla, født 1829. Gift med Berte Torstensdtr. Barn: Anne Marie.

- Erik. Utvandret til USA 1854.

- Marte. Gift med Nils Andersen.

- Anne Kristine.

- Martin Iversen Dølerud.

- Joahnnes.

- Iver. Utvandret til USA 1868.

- Anders. Utvandret til USA 1866.

5. Peder Olsen Amundrudengen, født 1803. Gift 1862 med Marthe Eriksdtr.

6. Anders.

7. Johanne.

8. Ole.

***

Iver Iversen Tømtebakken ble født på Skimten i Skrukkelia, døpt 1. søndag etter trinitatis

1775. Han var hos foreldrene på Skimten ved folketellingen i 1801, 27 år og ugift. Senere ble

han bruker av Tømtebakken i Skrukkelia. Gift med Kari Larsdtr.

Iver og Kari hadde følgende barn:

1. Marie.

2. Randi Iversdtr. Bålsrud. Gift 1847 med Svend Andersen Bålsrud i Feiring.

3. Anne.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Christen Olsen Alm

Anne Helgesdtr. Alm

Slekten Langeland i Gran

Side 89

Christen Olsen Alm ble født på garden Røysum i Gran, døpt 1. søndag etter trinitatis

1714. 337 Da han vitnet i en rettsak i 1732 ble det oppgitt at han var i tjeneste på prestegarden i

Gran. Han var på Røysum da han giftet seg i 1736. I 1737 kjøpte Christen garden Kjekstad i

Gran. Han var da soldat ved major Heyms kompani. Ved skiftet etter hans første kone i 1740

var gjelden større enn formuen, og det førte til at Christen måtte selge Kjekstad i 1742.

Deretter ble han leilending på garden nedre Alm i Gran. Han døde på nedre Alm og ble

begravet 8. søndag etter trinitatis 1782 338 , oppgitt å være 72 år. Det ble holdt skifte etter ham

19.3.1783. 339

Anne Helgesdtr. Alm ble født ca. 1711 på garden Solbjør i Lunner. Hun var datter av Helge

Andersen og Kari Eilertstr. Soljbjør. Ved skiftet etter faren 31.7.1730 ble Anne oppgitt å være

19 år og ved skiftet etter moren 4.8.1734 ble hun oppgitt å være 23 år. Hun døde på nedre

Alm og ble begravet 30.3.1780, oppgitt å være 71 år.

Christen ble trolovet 25.3.1736 og gift første gang 10.5.1736 med Anne Henrichsdtr. Alm.

Hun ble født på Forten i Gran, døpt 3. søndag etter hellige tre kongers dag 1715, datter av

Henrich Torstensen og Berte Erichsdtr. Forten, som senere flyttet til nedre Alm. Anne døde på

Kjekstad og ble begravet 10.2.1740, oppgitt å være 25 år.

Christen og Anne Henrichsdtr. var på Alm i 1736 og på Kjekstad i 1737 og 1740. De fikk 3

barn:

1. Anne, døpt 7.10.1736, død før 1740.

2. Anders Christensen Alm, døpt 22.12.1737 (se eget avsnitt nedenfor).

3. Anne, døpt 17.1.1740. Død 16 uker, begravet 13.5.1740.

Christen og Anne Helgesdtr. ble gift i 1740 eller tidlig 1741, det er ikke kjent hvor eller når.

Vielsen er ikke å finne i kirkebøkene for Gran eller Jevnaker. Antakelig ble de gift i Lunner

(som dengang var et anneks til Jevnaker), men at vielsen er glemt innført i kirkeboka.

Christen og Anne fikk 5 barn, alle født på Alm:

4. Anne Christensdtr. Helmeid, døpt 17.5.1741, død 8.7.1810 (se eget avsnitt nedenfor).

5. Kari Christensdtr. Hilden, døpt 19.4.1744, død 21.1.1826 (se eget avsnitt nedenfor).

6. Henrich Christensen Alm, døpt St. Hans dag 1746 340 , død 26.9.1822 (se eget kapittel).

7. Berte Christensdtr. Helmenbakken, døpt 5. søndag i faste 1749 341 (se eget avsnitt

nedenfor).

8. Malene Christensdtr. Helmeid, døpt 1.3.1752, død 9.4.1842 (se eget avsnitt nedenfor).

337 3. juni 1714.

338 21. juli 1782.

339 Dette oppgis i skiftet etter hans tredje kone Marthe i 1803. Skifteprotokollen som omfatter første del av 1783 er ikke bevart.

340 Det står feilaktig Hans i kirkeboka da han ble døpt. Men det framgår av flere andre kilder at han het Henrich. Ved dåpen er moren

feilaktig kalt Anne Povelsdtr.

341 23. mars 1749.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 90

Christen hadde et sidesprang fra ekteskapet og fikk et barn med Siri Embretsdtr. Stadstadeie:

9. Ragnild Christensdtr. Hvalseie, døpt 2. søndag i faste 1756 (se eget avsnitt nedenfor).

Christen ble trolovet 30.11.1781 og gift tredje gang 3.1.1782 med Marthe Andersdtr. Dyrud.

Hun ble født ca. 1754. Hun ble gift andre gang med Torsten Hansen. Hun døde på nedre Alm

og ble begravet 9.12.1802, oppgitt å være 48 år. Det ble holdt skifte etter henne 2.2.1803.

Christen og Marthes trolovelse er innført i kirkeboka som følger: D. 30 Novembr. i huuset paa

Nedre Alm trolovet Enkemand Christen Olsen som foreviste hans afdøde Hustruis Myndige

Arvingers afkald og tilstaaelse at De havde intet at fordre men vare alle blevne for nøyede

dateret af 19 Nov. 1781, med pigen Berthe [feil, skal være Marthe] Andersd., for ægteskabets

lovlighed Caverede med hos Drogte Signete Peder Michels. øvre Hilden Amund Olsen Alm.

Christen og Marthe fikk ett barn:

10. Marthe Christensdtr. Nordgarden, døpt 2. påskedag 1782 342 (se eget avsnitt nedenfor).

Faddere ved barnas dåp:

1. Tosten N. Hilden, Hans Drøfdal, Joen Olsen Alm, Anne Larsdatter Hilden, Ingeborg

Hansdatter Alm

2. Corporal Tosten Forten, Hans Hansen Skierstad, Hans Olsen Røsom, Anne Nedrehilden,

Anne Mogensdatter, Elsebet Hendrichsdatter Alm

3. Hans Olsen Røsom, Brynil Simensen Lofsvold, Elsebet Hindrichsdatter Alm, Kari

Hindrichsdatter Alm

4. Povel Olsen Korsvolden, Ole Andersen Biørge, Elsebeth Hindrichsdatter Corsvolden,

Anne Olsdatter Røsom

5. Sergiant Hilden, Amund Olsen Alm, Joen Olsen Alm, Anne Tollefsdatter Alm, Anne

Olsdatter Røsum

6. Anders Hansen Hilden, Corporal Christopher Hilden, Tosten Gulbrandsen Hilden, Marte

Mogensdatter Drøvdal, Anne Larsdatter Hilden, Kari Andersdatter Hilden

7. Amund Olsen Alm, Ole Olsen Alm, Peder Olsen Røsom, Marie Hilden, Marie

Helgesdatter AlmsEjer, Anne Olsdatter Drøfdal [står to ganger]

8. Amund Alm, Tosten Hilden, Berith Røsom, Anne Gulbrandsd. AlmsEjer

9. Gulbrand Andersen StadstadEjer, Ulrich Halvorsen Tufv, Guri Nielsdatter TufvsEjer,

Mari Torgersdatter HelgagersEjer

10. Anders Monsen Hilden, Peder Iversen Helme, Erich Andersen Alm, Johane Hansd. Alm,

Kari Pedersd. Alm

*

21.1.1732 ble det videreført en sak på tinget i Gran der fogden hadde innstevnet Anders Olsen

Vinger fordi han hadde overfalt og slått Halvor, Lars og Anders Olsønner på husværet Vinger

ved deres fars begravelse. Blant de vitner som var innkalt var Christen Olsen Røysum. 343

Christen møtte også som vitne da saken ble tatt opp igjen 13.5.1732: Christen Olsen Røsum

nu tienende i Prestegaarden. 344

342 1. april 1782.

343 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 51, folio 223b.

344 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 51, folio 269a.

*

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 91

13.9.1736: Pantebrev fra Christen Olsen Kjekstad til prostinne Bergite, enke etter Anders

Hammer: 345

Christen Olsen Kiextads udstæde pantebref til Proustjnde Hammers.

Kiendes ieg underskrefne og forseigler Christen Olsen Boende paa Kiexta i Grans Sougn paa

Hadeland og hermed for alle vitterligt giør, det ieg af Rætt Vitterlig gield skyldig er bleven til

Velædle Frue Proustinde Bergitte Sal: H r : Anders Hammers Dend Summa 280 rd Siger Toe

Hundrede og Firsens tiuge Rixdr. at have laant og oppebaaret til min paaboende gaard

Kiextads jndfresning 346 fra Tosten Olsen Jonsrud. Da paa det Velernt: Proustinde Bergitte

Sal: H r : Anders Hamers og Sande Arfg r : kand være forsichret for sine til mig betrode Penge,

Saa haver ieg med min Hustrue Anne Hendrichsdatters ja og minde Pantsadt som ieg og

hermed Pantsetter min Eiende og beboende gaard kiexta udj ommelte grans Sougn

beliggende skyldende aarlig 4 re skind med bøxel og herlighed, være sig af hvad Naufn Nevnes

kand, saasom agger og Eng og derforuden alt hvad ieg af Løsøre |: Hester, Fæe, Træe og

Jern boehave, og alt andet jeg kan være eller blive Ejendes, hvilche skal følge og tilhøre

ernte: Proustinde Sal: Hammers og hendes Børn og arf: til et fuldkommen Eiendoms Pant,

indtil Proustinden og arfg r : af mig eller arfg r : igien bechomer sine til mig forstragte Penge

280 rd med sine Resterende Renter udj een samlet Summa vorder afbetalte og for nøyet dertil

ieg og arfg r : skal være titernt: frue Proustinde og arfg r : fulde og faste til og ansvar i alle

paakomende tilfelde, med den forsichring af gaarden Kiextad hverchen er eller skal blive til

nogen anden Pantsadt, langt mindre mine Løsøre Midler førend Proustinden eller afg r : ere

den forbem te : Summa med Renter afbetalte. Og paa det dene min udgifne Pante Obligation

kand findes som billig af mig udgifven, Saa haver ieg den med Egen haand underteignet og

mit brugende Signet foretrøgt, Tienstvenligst ombedet Peder Gresen Hvamstad, og Ifver

Johansen Lyne dette med mig til Vitterlighed til underskrive og forseigle.

Actum Kiextad d: 13 de Septembr: 1736 som er dend same Dato mig Pengene betroet og levert

er.

Christen C:O:S: Olsen L:S:

Peder Gresen L:S: Ifver L:S: Johansen Lyne

[senere tilføyet:] Aflyst d: 17 Mart: 1766 G:Gløersen

I tingboka er følgende notert da pantebrevet ble tinglyst: 347

Endvidere blef publ: Christen Olsen Kiexstads udstede Pandte Forskrivelse til Proustinden

Bergite Sahl: H r : Anders Hammers for Oppebaarne Penger 280 rixdr: hvorfor er Pandtsadt

hands Ejende og Paaboende gaard Kiexstad af skyld Fire Skind med bøxsel og Herlighed,

dat: Kiexstad d: 13 de Septbr: 1736.

3.1.1737: Skjøte fra Tosten Olsen Jonsrud til soldat Christen Olsen på garden Kjekstad i

Gran:

*

Tosten Olsen Jonsruds udstæde Skiøde til Christen Olsen Kiextad.

Underteignede og forseiglede Tosten Olsen Joensrud, kiendes og hermed for alle vitterligt

giør at have solt skiødt og afhændt Saasom ieg og hermed selger skiøder og aldeeles

afhænder fra mig min Hustrue vores Børn og arfg r : til den Erlige og forstandige Danemand

Christen Olsen |: Soldat ved bebr: H r : Major Heyms Compagnie :| hans Hustrue Anne

Hendrichsdatter og deris arfg r : Een min Eiene gaard kaldes Kiextad beliggende i Grans Sogn

paa Hadeland skyldende aarlig 4 re sind med bøxel, hvilchen forskrefne gaard med ald dens

345 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side 14.

346 Det står slik, men det skal vel være "indfrelsning", dvs. innløsning.

347 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 53, folio 211b, tinglyst 26.3.1737.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 92

Herlighed være sig Landskyld, Rettighed ager Eng skoug og March Rødning og Rødnings

Pladser til Fields og Fiære fiske Vand og Fæegang, med ald Eiendom herlighed og

Rettigheder som til same gaard nu ligger og af arels tiid tilligget haver og med Rætte tilligge

bør indted undtagen i nogen Maader forn te : Christen Olsen hans Hustrue og deris arfg r : til

fulkomen Odel og Eiendom maa følge, nyde, bruge og beholde og sig i alle maader saa og

gavnlig at nøttig giøre alt som de eller deres arfg r :best ved og kand, eftersom hand mig derfor

haver fornøyet og betalt med saa mange Penger som i vores sluttede Kiøb kom, Neml: med

Thoe Hundrede og firsins tiuge Rixdr: Siger 280 rd: Thj kiender ieg mig min Hustrue og vore

arfg r : Efter dags aldeelig ingen Laad, deel, Rett eller Rettighed at have til eller udj forberørte

gaard Kiextad i nogen maader; mens forpligtende mig og arfg r : at holde Christen Olsen og

hans arfg r : herudjinden dette kiøb skadesløs i alle Optenchelige og paakomende tilfelde;

Dets til vitterlighed under min haand og Signete og venlig ombedet Peder Gresen Hvamstad

og Anders Pedersen Røsum dette med mig til vitterlighed at underskrive og forseigle.

Actum Jonsrud den 3 die January 1737.

Tosten Olsen L:S:

efter begiær til vitterlighed Peder Gregersen L:S: Anders Pedersen L:S:

Da skjøtet ble tinglyst er følgende notert i tingboka: 348

Dernest blef publ: Taasen Olsen Jondsruds udstede Skiødebref til Christen Olsen Soldat paa

Een hands Ejende gaard kaldes Kiexstad af skyld med bøxsel aarlig Fiire Skind med bøxel,

hvorfor er betalt 280 rdr: dat: Jonsrud d: 3 die Janv: 1737.-

19.3.1740 ble det holdt skifte etter avdøde Anne Henrichsdtr. Kjekstad:

*

Skiftebrev passeret paa gaarden Kiechstad udi Grans Præstegield paa Hadeland den 19 de

Marty 1740 efter afgan: Sl: qvinde Anne Hendrichsdatter.-

Niels Wisløff kongelig May ts : Cancellie Raad og Sorenskriver over Hadeland Land og

Walders Samt Lars Hvinden og Anders Rua Eedsorne som Wurderings Mænd giør vitterligt at

Anno Christi 1740 dend 19 de Marty vare vi forsamlede paa gaarden Kiechstad beliggende udi

Grans Præstegield paa Hadeland der til dend Ende at forfatte et Retmessig Arfveskifte og

deeling efter afgange Salig qvinde Anne Hendrichsdatter imellem hendes efterlatte Mand

Christen Olsen, og deris udi ægteskab sammen auflede og i live værende 2 de Børn, hvor af er

en Søn og 1 Datter, Sønnen ved Nafn Anders Christensen 2 aar gl: og datteren Anne

Christensdatter 8 uger gl: Enchemanden var næværende. Saa var og overværende Stædets

Bøygdelensmand Velforneme Niels Rude.

Hvornest blef foretaget ald boets Formue, hvilchen rigtig blef Registeret og Wurderet saa vit

som angaves og forefantes bestaaende udi efter følgende.- Registeringen over boets løsøre

Midler finde herefter udi laadningen indtagen.- Da grøden som paa gaarden Kiexstad

nestleden blef auflet sammen blef efter seet og befantes allerede at være optersket og for den

største deel Consumeret, Saa at intet der af Boet til indtegt kand beregnes.-

Jordegodset.- Arfvetomten gaarden Kiechstad hvis gandske skyld er 4 re skind med bøxel og

herlighed, hafver Enchemanden Christen Olsen dend 3 die January 1737 sig af forrige Ejer

Taasten Olsen Jonsrud tilforhandlet Efter et derom udi Retten producerede skiøde brefs

formeld under forbemelte Dato, hvis indhold er saaledes.- I kraft af foran inførte skiøde,

bliver da fornefnte Arfvetomt gaarden Kiechstad boet til integt beregnet for desens indkiøb

som er 280 rd. Enchemanden paa Rettens tilspørsel gaf til giensvar at hand ei flere Midler er

348 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 53, folio 211b, tinglyst 26.3.1737.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 93

Ejende end de nu allerede som anført og Taxeret.- Summa Boets heele Formue med

foranskrefne Jordegods beløber sig udi alt til 303 rd 3 m 12 s. 349

Derimod er da Boets bortskyldige gield saasom - VelEdle Frue Proustinde Hammer lod ved

hendes Søn Monsieur Christopher Hammer udi skifte Retten indlevere en Pante obligation

udgivet til hende af Enchemanden Christen Olsen, hvilchen for Retten blef oplæst af Dato 13 de

September 1736.- Efter hvilchen obligation bemelte Proustinde Hammer lod fordre udi dette

Boe først Capitalen 280 rdr, Item Renter der af til Rest 22 rdr 22 s.

Gregers Pedersen Granevolden lod fordre Efter Enchemandens vedstaaelse skydskaffer løn

for aarene 1737 og 38 a 1 m er 2 m. Item Kirchetiende for 1738 1 m 10 s. Til sammen 3 m 10

s. Saa fordre og ernefn: Gregers Pedersen skydsskafferløn og Kirche Tiende for nestleden

Aar 1739 3 m 10 s. Item Hæsteleje for en friskyds Hæst nestleden Høst 1 m til sammen som

følgelig Enchemanden vedstaaelse udføres 3 m 10 s.

Torgier Stadstad fordrede for et bismerpund Tørfisk som Enchemanden af hannem efter sin

Salig qvindes død og til hendes begravelse haver bekomet, som og blef vedstaaet 1 m 4 s.

Peder Larsen Ræchen møte og fordrede som Enchemanden vedstod 1 m 8 s.

Ole Røsum møtte og fordrede efter Enchemandens vestaaelse 14 rd 2 m.

Simen Stensrud møtte og fordre efter vedstaaelse 1 rd.

Bøygdelensmanden Niels Rude fordrede Lønsmandstold og fangehold for nestafvigte aar

1739 som Enchemanden vedstod 22 s.

Iver Iversen Røsum fordrede indestaaende tienisteaars klæder for Nestafvigte aar 1739 som

og Enchemanden vedstod 1 rd 12 s.

Mere gield var da iche efter skifte Rettens tilspørsel iche heller infant sig flere der noget

hafde at fordre, skiønt efter skiftes nærværende tegte tid der over alt af hæstebacherne til alle

og enhvers efter efterretning, vedbørligen bleven kungiort.- Skiftes Omkaastningen, Saasom

til det Stemplede papir, behøves 3 m. Sorenskrifveren for skifte brefvet at forfatte Renskrifve

og til at føre efter hans kongelig May ts : allernaadigste udgangne Reglement af Dato 24 de febr:

1708, med den allernaadigste forunte proCento til 6 rd 2 m. For skifte brefvet til Tinge at

Publicere efter kongelig allernaadigst Forordning af Dato 19 de augustj 1735 2 m 16 s. Til

sammen med det Stemplede papir 7 rd 3 m 16 s. Fogden for Mænds udnæfnelse følge den for

høyste bemelte Forordnings bydende 16 s. Sorenskrifverens Fulmægtig tilkommer efter loven

1 rd. Bøygdelensmanden for hans ved skifted hafte umage, med dets tægte tid af Hæste

bacherne at proclamere, samt hans lange vei og for skifteds biværelse udi alt 2 m 16 s. De 2 de

Wurderingsmænd hver 16 s er 1 m 8 s.- Summa Boets bortskyldige gield med skiftes

Omkaastning, beløber udi alt til 328 rd 2 s.-

Udlegges da af Boets forestaaende Midler, først til denne en som efter Loven haver første

Prioritetz Ræt, Saa som til Gregers Pedersen Granevoldens fordrende skydsskaffer Told,

Kierche tiende og friskyds hæst leje for afvigte aar 1739, til 3 m 10 s. Dertil udlagt 1 arbeids

Sæle dend beste for 1 m 16 s, 1 framlenche 16 s, 1 Dito 12 s, 1 Hug øx den beste 12 s, 1 Rif

Jern 2 s, Er 3 m 10 s.-

Torgier Stadstads fordrende for giorde forstrechning til Salige qvindes begrafvelse 1 m 4 s.

Der til udlagt 6 Melche troug a 4 s 1 m, 1 Liden skougs flaske 4 s Er 1 m 4 s.-

Bøyedelensmanden Niels Rudes fordrende udi lensmandstold og fangehold for 1739 til 22 s.-

Udi en Werketsgryde Taxeret for 3 m annammer 22 s.-

Iver Iversen Røsum for hans fordrende tieniste klæder for aaret 1739 til 1 rd 12 s Der til

udlagt - 1 Rød flechet oxse kalf 2 m, 1 Rødsiet qviekalf 2 m 8 s. 1 Melkiørel 4 s Er 1 rd 12 s.-

Sorenskrifveren med det stemplede papir 7 rd 3 m 16 s, der til udlagt - 1 Sortsiet hornet koe

Gulsie 3 rd, 1 Sort flechet hornet Dito Lychebod 3 rd, 1 Rød hvid Hofvet kollet qvie

Søndagsbaan 3 rd 1 m Er 8 rd 1 m Legger fra sig 1 m 8 s.-

Fogden for Mænds udnefnelse efter den forhen Høyst alligerede Forordnings bydende 16 s.

Der til udlagt - Af den 1 m 8 s som Sorenskrifveren legger fra sig, der af anammes 16 s.

349 Pengesummene er angitt i riksdaler, ort (mark) og skilling (1 riksdaler = 4 mark = 96 skilling).

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 94

Sorenskriverens fuldmægtig for sine efter lovens tilkomne 1 rd. Der til udlagt 2 de ungSvin a 1

m 6 s - 3 m 8 s, af den 1 mk 8 s som Sorenskrifveren legger fra sig deraf anammes 16 s. Er 1

rd.

Bøygdelensmanden for hans ved skifted hafde umage med skiftets proclamation af

Hæstebacherne, samt hans lange vi til og fra skiftestædet saa velsom for skiftes biværelse 2 m

16 s. Der til udlagt - Udi en Verkens gryde Taxeret for 3 m der af anammes Resten som er 2 m

2 s. 1 gl: hugøx 8 s. 1 kløfsadel træe 6 s. Er 2 m 16 s.-

De tvende Wurderingsmænd hver af dem 16 s er 1 m 8 s. Dertil udlagt 1 Arbeids Sæle den

ringeste 1 m 8 s.

Naar da de som haver første Prioritetz Ræt, saaledes nyder fult udleg, bliver de øfrige Midler

saavit de tilstræcher Fru Proustinde Hammer som hafver anden prioritetz Ræt udlagt og

altsaa nyder hun for sine fordrende 302 rdr 22 s Ichuns 291 rd 1 m 4 s. Der til udlagt -

Anammer Arfve tomten Kiechstad af skyld 4 skind, som ansat er efter detes indkiøb for 280

rdr, 1 ulsblach skyd 350 7 aar gl: 1 rdr, 1 Bron Dito 2 de aar gl: 1 rdr, 1 ung Svin 1 m 16 s, 1

Slibesten med træ Aas og Svef 12 s, 1 Sort spidsslæde 351 med krach, skiecher 1 m 16 s, 1 gl

smidebelg 3 m, 1 gl: kløffsadel 8 s, 1 Letting Slæde 6 s, 1 Veslæde 6 s, 1 But med laag 16 s, 1

glt: standkar uden laag 6 s, 1 gl: Kiste med ringe beslag 16 s, 1 liden gl: Dito 6 s, 1 Al med

vexne 352 12 s, 1 knanøle 353 16 s, 1 Melchebonche 354 4 s, 1 gl Saaloup 4 s, 1 glt: Fiske qvarter

2 s, 1 Liden gl: bryggestette 12 s, 2 de Sørp Emberer 355 a støchet 2 s er 6 s, 2 de Vasbytter a 2 s -

4 s, 2 de gamle kornskierer a støchet 4 s er 8 s, 1 Veangs naver 356 8 s, 1 Sønder hand Saug 4 s,

1 Teinskiering 357 16 s, 1 liden barne gryde 20 s, 1 Jernbeslagen kiste laasferdig 1 rdr 1 m, 1

udsviet Melchespand med laag 4 s, 1 Vandsaa 358 6 s, 1 Melchekolle 359 2 s, 1 Tierne 8 s, 1

kryshalftønde 6 s, 1 gl: sønder hiulroch for 16 s, 2 de Træfader a 2 s 4 s, 1 Half tylt

trætalerkener 6 s, 9 gle: Dito 6 s, 1 stor rød lerkox 360 6 s, 1 mindre Dito 4 s, 1 røt lerfad 6 s,

2 de lertalerkener for 6 s, 1 Salt Serchen 361 2 s, 1 Toeskafts strie dug 3 ½ allen lang, dobbelt

bredde 1 m 4 s, 1 gl: gul og sort benchedyne underforet med skind 1 m, 1 gult og sort rudede

slædehøyen 362 8 s, Den Salige qvindes gangklæder - 1 Sort Sarses 363 skiørt 2 rd, 1 Sort Sarges

Trøye 2 m 12 s. Paa loven findes - 1 Hoel Saal 8 s, 1 mæl Saal 8 s. Er 291 rd 1 m 4 s.-

Og som Frue Proustinden Salg H r : Anders Hammers der haver for sit kraf obligation og i saa

maade er prioriteret, iche nyder formedelst Boets Slete tilstand fuldt udleg, Saa falder af sig

Self at de øfrige Boets uprioriterede Creditorer for sine fordringer aldeles intet kan blive

udlagt.-

Af saadane beskaffenhed, Saasom den Bortskyldige gield opløber til 24 rd 2 m 12 s mere end

Boets ganske Formue altsaa Bliver ej noget at Arfve for Enchemanden og den Salige qvindes

børn, hvorfore iche heller nogen Formynder for børnene bliver anordnet.-

350

Skjut: hoppe.

351

Spiss-slede: lett, en-hests stasslede for én person (Norsk historisk leksikon).

352

Ard: åkerredskap bestående av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne), en ås med trekkfeste og et styre

(Norsk historisk leksikon).

353

Nu eller no: (lang) kar, trau eller kiste, laget ved å hule ut en stokk, kunne brukes som knatrau, til oppbevaring av korn eller malt, som

vanningskar for krøtter o.a. (Norsk historisk leksikon).

354

Bunke: lavt trekar, oftest til å sette bort melk i (også kalt ask, kolle, ringe), var oftest lagget og rundt, men kunne også være formet som et

trau (Norsk historisk leksikon).

355 Ambar: 1. lagget, mindre kar med to ørestaver og lokk med hank midt på. 2. Lagget spann med én ørestav, særlig brukt til å gi krøtter

drikke i (Norsk historisk leksikon).

356 Naver: stort bor brukt ved husbygging.

357 Skjerding: normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder til å henge gryter på (Norsk historisk leksikon).

358 Så: stort lagget spann med to hanker, som skulle bæres av to personer (Norsk historisk leksikon).

359 Kolle: lagget kar, uten eller med én ørestav (en stav som er lenger enn de andre, til hank eller håndtak), vesentlig brukt til å sette bort melk

i (Norsk historisk leksikon).

360 Koks: steintøy- eller metallskål med hank(er) (Norsk historisk leksikon).

361 Salsirken: lite fat (skål) som ble brukt til smør, fett, duppe, eddik o.l. Ofte skrevet saltsirken og brukt som betegnelse på saltkar (Norsk

historisk leksikon).

362 Høyende (hynde): flat (og lang) pute til å legge på en benk eller et sete, også i kjøretøy (Norsk historisk leksikon).

363 Sars (også skrevet sarge eller serge): lett, kypervevd stoff, oftes av ull, ble produsert i mange forskjellige kvaliteter, særlig i Frankrike og

England. Forholdsvis grov sars ble mest brukt til yttertøy, finere typer til undertøy (Norsk historisk leksikon).

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 95

Saaleds at være passeret som forskrefvet staar det bekræftes under min Egen haand samt mit

og Wuderings Mændenes paatrøgte Signeter

Actum Anno die et Loco ut Supra.-

I tingboka er følgende sammendrag av skiftet innført:

Skifte bref efter afg: Sahl: Qvinde Anne Hendrichsdaatter passerit paa Kiechstad d: 19 de

Marty 1740, Imellom hendes efterladte Mand Christen Olsen og Begge deres sammen bragte

2 de Børn, 1 Søn og 1 datter. Boens Formue er med gaarden Kichstad Skyldende 4 re Skind udi

alt 291 rdr: 4 s:, hvor i moed er Bortskyldige gield med Skiftes Omkoestninger 328 rdr: 2 m,

og altsaa er 24 rdr: 2 m 12 s meere gield en Formue, hvor af Boets Formue Fru Proustinde

Hammers blef udlagt efter i hende Havende Pandte Rettighed som er udi alt 302 rdr: 22 s: udi

gaarden Kickstad 280 rdr: og det øfrige udi løsørit saa vit tilstreche kunde, altsaa falt ei nogit

til Arfs for de efterladte Arfvinger.-

21.4.1740: Bygselsddel fra rektor Nicolaas Albin og konrektor Jacob Petter Hersleb til soldat

Christen Olsen på garden nedre Alm: 364

H r : Rector Nicolaas Albin, sambt Conrector Jacob Petter Herslebs udstede bøxel Seddel til

Soldat Christen Olsen paa den Halveparten i gaarden Nedre Alm Skyldende Aarlig til

Lectoratet 1 f: Biugmeel og Et Halft Skippund Bygmalt, dat: Christiania d: 21 April 1740.-

3.8.1740 hadde Even Moe innstevnet en del personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld, blant

dem Christen Kjekstad (tekst som ikke vedrører Christen er utelatt): 365

Mr. Even Moe haver til dette Ting muntl: indstefnt eftern te : at betale med processens

omkostning ved Dom hvis de er ham skyldig Neml: ...... Christen Olsen Kiegstad 8 rdr 3 m

...... Af de indstefnte mødte ingen efter paaraab.- Stefnevidnerne Ole Saga og Peder Larsen

Reken afhiemlede ved Eed at de lovl: haver i denne Sag Stefnt de samtl: udeblefne eenhver i

Sær for Deres boepæler.- Eragted, ...... Christen Kiegstad, ...... forelegges til neste almindel:

Ting at møde med deres tilsvar i Sagen.-

*

*

Saken ble tatt opp igjen 28.11.1740: 366

Knud Borch i Rette ædskede een fra seeniste Ting udsette Sag mellom Even Moe og endeel

Debitorer hvoraf ingen indfant sig.-

Varsel vidnerne Ole Saga og Lars Ulsnæs afhiemlede ved Eed at de ei alleene i denne Sag har

varslet de samtl: udeblefne, mens end og aparte indstefnt til doms lidelse og omkostnings

tilsvar ......

Citantens Fulmægtig paastod Dom i Sagen.-

Afsagt Eftern te : tilfindes at betale Citanten hvis De søges for Neml: ...... Christen Olsen

Kiexstad 8 rd 3 m ...... det paadømte tillige med 1 p: pro persona af ovenn te : Debitorer

udredes 15 Dage efter Denne Doms lovl: forkyndelse under adfærd efter loven.-

364 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 54, folio 265a, tinglyst 1.8.1740.

365 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 54, folio 266b.

366 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 54, folio 295b.

*

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 96

25.11.1741: Skjøte fra Christen Olsen Kjekstad til Christen Gulbrandsen på garden Kjekstad i

Gran: 367

Derefter blef publiceret ...... 3. Christen Olsens Skiøde til Christen Gulbrandsen paa gaarden

Kiexstad skyldende 4 skind hvorfor er betalt 240 rd dat: 25 de Novbr. 1741.-

8.5.1742 ble det holdt besiktigelse av husene på garden Solbjør i Lunner etter forlangende av

Peder Gregersen og Anders Gulbrandsen som hadde kjøpt hver sin halvdel av garden.

Gulbrand Olsen Solbjør møtte på vegne av seg selv og broren Christen Olsen Alm. 368

4.8.1742 hadde Ole Læsøe innstevnet flere personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld, blant

dem Christen Olsen Alm (tekst som ikke vedrører Christen er utelatt): 369

*

*

Mr. Ole Læsøe haver til dette Ting Muntl: indstefnt efterskr: at lide dom med omkostn: for

hvis De ere ham sk: Saasom ...... Christen Olsen Alm 8 rd 2 m 8 s ...... Stefne Vidnerne Peder

Raae og Gulbrand Svinning bekreftede ved Eed at de lovl: i denne Sag haver Stefnt de samtl:

udeblevne og oveninførte Debitorer for Deres Boepæler.-

Eragted ...... Christen Alm ...... gives laugdag til neste Ting at møde med tilsvar i denne Sag.-

Saken ble tatt opp igjen 26.11.1742: 370

Ole Læsøe i Rette ædskede Sagen imod Povel Stubstad og de flere Debitorer ...... Christen

Alm mødte og vedstoed at være skyldig 7 rd 2 m og ei videre af det paastefnte ......

Citanten paastoed Dom i Sagen.-

Afsagt Efter den oplysning i denne Sag er indhented efter Actens nermere udvisende bør

efterskr: af de indstefnte betale Citanten hvis de ham med rette ere skylidge, Neml. ......

Christen Olsen Alm 7 rd 2 m ...... Saa betaler og eenhver af dennem ...... 2 m 12 s til Citanten

udi processens omkostning, det paadømte udredes 15 Dage efter denne Doms lovl:

forkyndelse under adfærd efter loven.-

27.11.1742 ble oppsitterne på nedre Alm innstevnet for tinget i Gran av tidligere fogd Nernst

for resterende betaling av skatt: 371

*

Forige Foged H r Cancellie Raad Nernst hafver til dette Ting Skriftl: Indstevnt Nedre Alms

opsidere at betale et aars Skatter af gaarden Nedre Alm beregnet til 18 rd 19 s med videre

som Stefningen udviiser der for Retten blef oplæst af 19 de Octobr. 1742.-

Paa Indstefnte Ole Alms Veigne mødte Sønnen Amund Olsen og vedtog lovl: varsel, og paa

indstevnte Christen Alms veigne mødte Ole Røsum og vedtog lovl: varsel mens anmelte at den

udi armod og Fattigdom hendøde Hendrich Tostensen Alm brugte gaarden Alm alt til in

Aprili Maaned 1740, og altsaa formente hand at de paastefnte Skatter er Christen Alm

uvedkomende.-

Elchen begierede Sagen udsadt til neste almindelige Ting hvorved det har sit forblivende.-

367 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 110a, tinglyst 27.11.1741.

368 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 172a.

369 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 207b.

370 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 244a.

371 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 244b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


*

Slekten Langeland i Gran

Side 97

21.1.1744 hadde Erich Berg innstevnet en rekke gardbrukere for tinget i Gran for resterende

betalting av kirketiende, blant disse var Christen Alm: 372

Mr Erich Berg hafver til Nestl: høste Ting muntl: Indstefnt Gulbrand Haug og de flere for

indestaaende Kierke Tiende med mere at taale Dom til betaling, samt Erstate processens

omkostning, og blef derom ingifvet en Liste af 12 te Novbr. 1743 som blef oplæst.- Af de

indstefnte mødte ei nogen.- Engebret Røken og Engebret Ougedal bekræftede med Eed at de i

denne Sag lovl: haver Stefnt alle paa den indkomne Liste anførdte Persohner undtagen

Cammerud og Røsums opsidere hafver de ei Stefnt.-

Eragted ...... Alm, Christen og Ole ...... gifves Laugdag til neste almindelige Ting at møde

med tilsvar i denne Sag.-

Saken ble tatt opp igjen 14.3.1744: 373

Mr Erich Berg i rette ædskede Sagen Contra Endeel indstefnte Almues Mænd indestaaedne

Kirke Tiende betreffende, og derudi indgaf Rettens laugdag af 21 de Janvary 1744 som blef

oplæst.-

Citanten indgaf dernest Een opteigning paa mange af de indstfnte der ej endnu mindel: har

Retted for sig efter hvilken Reigning hand eene paastaar Dom med Omkostning, ern te :

Regning blef oplæst af 12 te Novbr. 1743.-

...... Stefne vidnerne Engebret Røken og Engebret Ougedal bekreftede ved Eed at de lovl: har

forkyndt den producerede Laugdag for alle derudi andførdte Persohner.-

Citanten paastoed Dom i Sagen.- Afsagt De af de indstefnte Personer der ei mindelig har

Retted for sig og iche heller modsagt hvis de søges for bør betale Citanten Erich Berg den

Debet de hos ham staar udi Nemlig ...... Alm, Christen og Ole 1 rd 1 m 5 s ...... og Enhver af

de øfrige indstefnte 1 m 12 s til Citanten udi processens omkostning det paadømte udredes 15

Dage efter denne Doms lovl: forkyndelse under adfærd efter loven.-

22.1.1744 hadde Peder Gregersen innstevnet en rekke gardbrukere for tinget i Gran for

resterende betalting av kirketiende, blant disse var Christen Alm: 374

Mr Peder Greesen hafver til Nestl: høste Ting muntl: Indstfnt Torger Stadstad og de flere for

indestaaende Kierkens anpart Tiende, at taale Dom til betaling med processens omkostning,

alt efter den derom nu producerede Liste som for Retten blef oplæst dat: 5 te Novbr: 1743.-

Af de indstfnte mødte ingen efter paaraab.- Stefnevidnerne Engebret Røken og Engebret

Ougedal bekreftede ved Eed at de lovl: har Stefnt de samtl: udeblefne Persohner for deres

Boepæhler 14 Dage for nestl: høste Ting.-

Eragted De lovl: Stefnte ...... Alm, Christen og Ole ...... gifves alle laugdag til neste almindel:

Ting at møde med tilsvar i denne Sag.-

372 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 338a.

373 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 355a.

374 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 338b.

*

*

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 98

20.4.1744 hadde Christopher Dvergsten innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for

ubetalt gjeld til avdøde Henrich Dvergstens barn, blant dem var Christen Alm: 375

Christopher Dversten haver til næstl: Vaar Ting muntl: Indstfnt paa afg: Torger Dverstens

Børns veigne Christen Alm og de flere for sk: gield at taale Dom til betaling og Erstate

processens omkostning og blef af ham indgivet een Skriftl: Specification ofver hvis eenhver af

dennem Søges for, dat: 15 Mars 1744 som blef oplæst.- Af de indstefnte mødte følgende der

vedtog lovl: varsel i denne Sag. Svarede ellers til Søgemaalet Saaledes Neml: ...... Christen

Alm at hand er sk: de paastefnte 4 rdr.- Flere af de indstfnte mødte ej.-

Saken ble utsatt til neste ting da de som ikke møtte ble pålagt å møte.

16.1.1748 hadde Christopher Jonsen Dvergsten på vegne av sin svigerfar Henrich

Christophersen Dvergsten innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld,

blant disse var Christen Olsen Alm som ikke møtte: 376

*

Christopher Jonsøn Dversteen anmeldte paa sin Sviger Fader Hendrich Christopffersen

Dverstens veigne at have til nest afvigte høste Ting indstefnt Hans Alvsøn Løvstuen med de

fleere for skyldig gield for bekomne vahre alle at lide dom til gieldens afbetaling med

foraarsagede Processens omkostning hvorover hand indleverede Citantens udstæde Liste af 3

Januarj 1748 som blev oplæst. Stefnevidnerne Engebret Røchen og Engebret øfre Ovedahl

afhjemlede ved Eed at de alle de udi dend Producerede Liste andførte Personer 14 ten dage før

nestleden høste Ting haver indstefnt.-

...... Christen Olsen Alm ...... gives alle laugdag at møde til neste Ting, for at fremkome med

deres nødig Eragtende i denne Sag.-

Saken ble tatt opp igjen 15.5.1748: 377

Paa Henrich Christophersens veigne møtte Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten og i

Rette ædskede Sagen imod Hans Alvsøn Løfstuen med de fleere og derudi indleverede Rettens

laugdag af 16 January nestafvigte som blev oplæst. ...... Christen Olsen Alm møtte og

begjerede Sagen udsadt, efterdi hand inden neste Ting vil giøre af Regning med Citanten, saa

vil hand og til neste Ting indstefne de stefnvidner som har forkyndet og afhjemlet stefnemaalet

i denne Sag, til at indføre vidner om, at de aldrig har forkynt stefningen for hannem, men at

hand har nødt lovlig laugdag varsel tilstoed hand. ......

Saken ble på nytt utsatt, men det er ikke mer å finne om Christen Alm.

6.8.1749 hadde enken etter Ole Christophersen Dælen innstevnet flere personer for tinget i

Gran for ubetalt gjeld, blant disse var Christen Alm: 378

*

Enken efter afg: Ole Christophersen Dæhlen paa egne og hændes børns veigne lod ved

Christopher Dversten i Retten tilkiendegive ved mundtl: varsel til dette Ting at have indstefnt

een del Debitorer, som til afg: Ole Christophersen vare skyldige, for same at lide Dom for det

paastefnte at betale med foraarsagede Processens omkostning, Neml: ...... Christen Alm for 2

m.-

375 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 361b.

376 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 14b.

377 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 61b.

378 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 291b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 99

Ingen af de instefnte møtte undtagen Christen Alm, som sagde intet at være skyldig.-

Saken ble utsatt til neste ting

Saken ble tatt opp igjen 29.11.1749: 379

Lænsmanden Christopher Dversteen i Rette ædskede dend Sag som afg: Ole Christophersen

Dehlens Enche og arvinger fører imod eendel Debitorer ......

Derefter blev Dømt og Afsagt ...... ved denne Dom frikiendes, Ligeledes Christen Alm, der

kravet har benegtet, hvor imod Citanterne intet beviis for dets Rigtighed har fremskaffet ......

2.8.1756: Kontrakt om bruken av Lisetra: 380

*

Underbekreftede Sergiant Anders Hansen og Carl Torgersen Hilden, Amund og Christen

Nedre Alm tilstaar hermed at være for Eenet med høyvelbaarne H r . Obriste Leutenant Alberg,

at forskaffe ham paa den nye Sætter-Vold pa hans gaard Undelies tilliggende Sætter, Lie

Sætteren kaldet forskaffe lige gode Sætter Huus, av Størhuus og boe samt fæehuus, alt til 24

Støker fæe og efter udvisning dertil indgierde en Sætter Vold, alt fuldkommen ferdig og i

stand til nestkommende aars Sætter tid at indløtte. Hvorimod vi af hannem og de øvrige paa

samme Sætter liggende maa beholde vores paa fornevte vores nye Sættervold og bygte og

anskaffede Sætter huuse Saa at alle Sætteren vedkommende paa same Sætter vold holder

deres huuse og Sætter. I hvilchet henseende denne Contract tillige med os af opsidderen paa

Hvamstad og Enchen efter Peder Joensen Framstad underskriver.

Granevolden den 2 den Augusti 1756.-

A. Hilden

Karl Hilden

Amund Alm

Christen Alm

Jørgen Larsen Vamstad

Lars Larsen Vamstad'

Beret Olsdr. Enche af Peder Joensen Framstad.

Kontrakten ble tinglyst samme dag: 381

Blev læst Sergiant Anders Hansen og Carl Torgersen Hilden, Amund og Christen Alm deres

oprettde Contract med H r . obriste Lieutenant Alberg andgaaende at forskaffe ham paa den

nye Sætervold paa hans gaard Undelies tilliggende Sæter Lie Sæteren kaldet, forsvarlige

gode Sæterhuus med videre sames Indhold, dat: den 2 den Augusti 1756.-

14.11.1758 var Christen Olsen Alm innstevnet for tinget i Gran av arvingene etter prostinne

Hammer for en ubetalt gjeld og pant i garden Kjekstad som han tidligere eide: 382

Sogne Præsten Deres Velærværdighed hr: Hannibal Hammer og hr. General Conducteur

Hamer loed ved Steenersen i Retten producere Deres Skriftlige Stevnemaal, hvorved de som

arvinger efter afg: Frue Provstinde Hamer til dette Ting indstevner Christen Olsen Alm for

skyldige penge 53 rd 2 m 20 s med Renter haver bemelte Frue Provstinde været skyldig, og

samme paadraget sig i andleedning av Een Obl: til hende udsted paa 280 rd og at paa skiftet

379 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 340a.

380 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side 625, tinglyst 2.8.1756

381 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 64, folio 149a.

382 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 59, folio 181b.

*

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 100

efter hans forrige hustrue derfore i Pandtet Kiexstad er skeed udlæg, som hand hende

u-afvidende har bortsoldt, med det meere Stevnemaalet derom giver Forklaring, af dato 25 de

Octobris nestl: som oplæst blev.-

Stevne Vidnerne Lars Larsen og Christen Tronsen Eedelig for Retten afhiemlede det

Producerede Stevnemaals Lovlige Forkyndelse, saavel for Christen Olsen som Ole Jensen

Kiexstad.-

Corporal Niels Hilden møtte og sagde at hand haver været den som har Soldt gaarden

Kiexstad til nu værende opsidder Ole Jensen, for hvilket kiøb hand og er hans fulde

hiemelsmand, og formeener hand at siden gaarden nu haver været Soldt adskillige gange, saa

vel paa auction som ellers aparto kiøb, og ej i midlertid har hørt at nogen udi gaarden haver

haft noget til gode tænker hand og at hr: General Conducteur og medarvinger ikke heller

derudi kand kome noget til gode.-

Stenersen sagde at Citanterne holder sig til det sadte underpant saafremt den indstevnte ej

kand ved sine Egne Midler betale kravet, og maa i saafald saavel Corporal Niels Hilden, som

andre der dene gaard har handlet sig imellem, have sig selv at takke fordi de ikke i følge den

allernaadigste udgange forordning har hos Sorenskriveren ladet fornemme om noget Pandt i

saafald derpaa kunde fæste, og derpaa tage attest til deres Skiøders vedhæftelse, forlangede i

det øvrige over de indstevnte lovdag til næste Ting forelagt.-

Forefunden: indstevnte udeblevne Christen Olsen Alm og Ole Kiexstad gives herved lovdag til

næste ting at møde.-

Saken ble tatt opp igjen 26.5.1759: 383

H r . Cancellie Raad Hammer og Sogne Præsten Deres Velærværdighed H r . Hannibal Hamer

loed ved Steenersen igien i rætte kalde gields Sagen de fører mod Christen Olsen Alm og Ole

Kiægstad og der udi indleverede Laugdagen af 14 de November 1758.-

De Indstefnte mødte og vedgik laugdagens lovlige forkyndelse men ville vente hvad fra

Citanterns Side videre maatte indkomme. Steenersen for at besørge de fornødne beviiser som

til Sagens oplysning udfordres forlangede Sagen udsat til næste Ting, Som retten bevilgede.-

Saken ble tatt opp igjen 24.8.1759: 384

Hvorda H r . Cancellie Raad Hamer og Sogne Præsten H r . Hanibal Hamer, lod ved Steenersen

igien irætte æske Sagen de fører mod Christen Alm og Ole Kiegstad, gields fordring

betræffende, og derudi sagde at som de hehøver udkrift af det efter Christen Alms qvinde

passerede Skiftebrev til oplysning udi Sagen, saa var hand i saa henseende dens andstand til

neste almindelige Ting begierende.-

Christen Alm og Ole Kiegstad mødte ikke-

Sagen stilles i beroe til neste høste Ting.-

Saken ble tatt opp igjen 11.6.1760: 385

H r . Cancellie Raad Hamer og Sogne Præsten H r . Hamer lod ved Steenersen igien i rette æske

gields Sagen de fører imod Christen Alm med de fleere, og derudi til beviis indleverede for det

1 ste Christen Olsen Alms til Sl: Provstinde Hamer udstedde Pandte Obligation af 15 Septbr:

1736, som oplyser at bemelte Christen Alm mod underpandt i gaarden Kiegstad har bekomet

til laans 280 rd. for det 2 det Producerede Steenersen Christen Alms paa gaarden Kiegstad den

25 Novbr: 1741, udstedde Skiøde for 240 rd, hvilke ere alle de Penge som Sl: Frue Provstinde

Hamer paa bemelte Obligation til afdrag haver bekomet, bliver altsaa til endelig Rest 40 rd,

og alt skiønt Citanterne som ere Arvinger vel tilkomer meere hos bemelte Christen Alm for

Eendeel løsøre som paa Skiftet efter hans første Kone skal være udlagt, saa da de ikke til

denne tid kand bringe same Skiftebrev til veje, Saa vil de have sig same dere fordring

383 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 59, folio 252a.

384 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 59, folio 296b.

385 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 59, folio 365a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 101

Reserveret, naar de same kand faae oplyst og bringe til veje men nu alleene paastoed Dom,

for de bemelte resterende 40 rd med Renter fra 25 Novembr: 1741 til betaling skeer, og det

med den kraft som en Pandte Obligation i det satte underpandt indeholder, i fald Christen

Alms andre Eyende Effecter ikke skulde tilstrekke tillige med Processens foraarsagede

Omkostninger skadesløs. Den Instevnte lod møde ved Lars Larsen og sagde at hand vil

beviise det paastevnte krav at være betalt og i den henseende forlangede Sagens andstand til

Somer Tinget for derudi at Stevne Contra efterdi varsels tiden er for kort til andstundede

vaart Ting - hvorved Sagen beroer til neste Somer Ting.-

Saken ble tatt opp igjen 17.12.1760: 386

H r . Cancellie Raad Hammer tilligemed Sogne Præsten H r . Hammer loed ved Procurator

Steenersen igien i rette kalde gields Sagen de fører mod Christen Olsen Alm og derudi vilde

afvente hvad fra den indstfntes Side maatte indkomme.-

Indstefnte Christen Alm møte og indleverede hans Skriftlige Contra Stefning af 20de octobr:

sidstleden egenhendig paategnet av hoved Citanterne dennem lovlig andvist at være hvorved

de er Indstefnt at paahøre vidner og Dom derefter til frikiendelse med omkostnings erstattelse

efter Stefningens nermere formeld som oplæst blev.-

Christen Alm derefter begieærede saa vidner afhørte saafremt de skulle møde men i mangel

deraf begiærede hand dem forelagt til neste ting.- Efter paaraabelse mødte ikke de Indstefnte

Vidner Christen Steensrud og kone Anne Larsdtr., ej heller Ole Olsen Nyegaard. Thi bliver de

samtlige her under falsmaal forelagde til neste Vaarting at møde for at aflegge deres

Vidnesbyrd.-

Saken ble tatt opp igjen 13.3.1761: 387

[Et ark mangler på mikrofilmen av protokollen, starten på saken mangler]

...... findes hvilket og vidnet giorde da hand tog med sig derfra Eendeel Kiøreler, samt Foder

som alt blev paalagt 3 de læs, og dermed hiemkiørte til Melbyestad hvor Prostinden boede,

meere havde ikke dette vidne at sige uden alleene hand hørte Een gang at Christen Steensrud,

Aaret efter det før omprovede accorderede med Provstinden om gaarden Kiegstad men just

ikke om noget kiøb den tid blev sluttet.-

Steenersen bad Rette tilspørge Vidnerne Christen Steensrud og Ole Nyegaard, om de ere

bekiendt for hvad Summen Gaarden Kiegstad, blev Prostinde Hamer udlagt paa Skiftet efter

Christen Alms Kone? Svarede de veed herom aldeeles ingen beskeed. Ellers sagde Christen

Alm Selv af samme vaar hand fløttede fra Kiegstad, blev der holdt Skifte efter hans Hustrue,

og da blev gaarden hende udlagt for hendes tilgodehavende Captital hvorpaa hun tog same

udi Eje og brug.-

Steenersen sagde at Christen Alms paaberaabte umyndighed ved Obligationens udstedelse

eller gieldens oppebørsel ej i ringeste maade kand hielpe ham, ald den stund hun nemlig Salig

Prostinden ved Skiftet efter Christen Alms Kone har i følge same Obligations tilhold faaet

udlæg, og kravet da gaaet for gyldig, efterdi saavel den i Rette komne attest om hvad tid han

er fød, som vad tid Skiftet efter hans Kone er forrettet, naar same med hinanden Confereres

viiser at hand da var Fuldmyndig, af same beskaffenhed, vil det og blive med den fra Christen

Alms Side paaberaabte Obligationens ælde, thi efter Comparentens paastand og formeening,

kand Een Pandte Obligation aldrig blive for gamel, thi den kand ikke regnes for gields brev

ald den stund der følger Pandt med, og altsaa ej være af den Classe som loven dicterer, for

det andet er Obligationen og Pandt Rettigheden ved Skiftets holdelse fornyet, og derfore kand

den resterende gield som nu paastevnt er, ej regnes fra længere tid, end Skiftets holdelse efter

Christen Alms Kone, fra hvilket det ikke er 20 ve Aar til paastevnelsen, hvorfor Steenersen paa

Citanternes vegne paastoed Dom for de paa Gaarden Kiegstad resterende og paastevnte 40

386 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 50a.

387 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 86b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 102

rd, med Renter til betaling skeer, efter Stevnemaalets Indhold, tilligemed processens

foraarsagede Omkostninger, og benægtede for det øvrige alt ubevisligt fremført fra Christen

Alms Side, ligesom Steenersen vilde have Citanternes Rett reserveret for hvad Sl: Provstinden

ved løsøre og i andre maader som i Stevnemaalet er negeret Skal være komne til kort,

hvormed hand indlod Sagen under Dom.-

Christen Alm havde ej videre at erindre, men paastoed Friekiendelse for Søgemaalet.

Eragtet Sagen skal blive paadømt forinden Tingets slutning.

Saken ble tatt opp igjen 29.5.1761 og dom ble avsagt: 388

Udi den af H r . Cancellie Raad Hamer og Sogne-Præsten H r . Hanibal Hamer, som Arvinger

efter Afg: Provstinde Hamer, imod Christen Olsen Alm andlagde Gields Sag blev saaledes

Avsagt: At Indstvnte Christen Olsen Alm har udsted Sin Pandte Forskrivelse af 13 de Septbr:

1736 tinglyst den 26 de Marty 1737 til Provstinde Bergitta Salig H r . Anders Hamers paa

Capital 280 rd som hand af hende havde laant til hans da paaboende Gaard Kexstads

Indløsning og for same Penge pandtsatte hende bem te : Gaard Kiexstad og dens Skyld 4 Skind

med Bøxel, det er beviist med den derom i Retten Procuderede og af fornævnte Christen Alm

behørig udstedde Pandte Obligation saa og Provstinde Hamer paa Skiftet efter den Indstvntes

Hustrue har faaet Gaarden Kiexstad til Udlæg for fornævnte 280 rd som Citanterne i Deres

Stevnemaal andfører det har ligeledes den Indstevnte for Retten tilstaaet. Men dette u-agtet

har dog Christen Alm solgt fornævnte Pandt udi Kiexstad til Christen Gulbrandsen for en

mindre Suma neml: 240 rdr, efter det derom indkomne og behørig verificerede Udtoeg

Skiødes Formeld dat: den 25 de Novembr: 1741, uden at deraf kom erfahres at Proustinde

Hamer i nogen maade med same Skiøde har været samtychet. Heraf sees da at paa den af

Proustinde Hamer udlaante Captial Resterer 40 rd som Citanterne som Arvinger efter

Velbem te Proustinde paastaar Dom for. Og som nu indtet i saa maade findes afskrevet paa

den Indstvntes udgivne Obligation bør Citanterne i Afg: Proustindens Sted have magt og Rett

til for disse paastevnte Resterende 40 rd at træde til deres Pandt i Gaarden Kiexstad saa

velsom for Alle deraf tilavlede lovlige Renter fra den 25 de Novembr: 1741 da Christen Olsen

Alm solgte Gaarden, indtil virkelig betaling skeer, alt at udreedes med 3 rd i Omkostning

femten Dage efter denne Doms lovlig Forkyndelse under Nam og Indførsel i Pandtet forbemt:

Gaard Kiexstad, hvorimod Itzige Eiere gives Regress til Vedkommende igien at nyde Deres

Opretning efter lovlig Omgang saaledes som De best veed og kand.-

3.11.1761: Skjøte fra Boel Erichsdtr. Kjekshus til Christen Olsen Alm på garden Kjekshus i

Gran: 389

*

Boel Erichsdatters Skiøde til Christen Olsen Alm paa Kiegshuus.-

Underbekræftede og forsejlede Enche Boel Erichsdatter Kiegshuus af Grans Præstegield paa

Hadeland kiendes og hermed for alle vitterlig at have af fri villie og velberaad huue samt med

min faders Samtyche at have solt Skiødt og afhendet ligesaa ieg hermed selger Skiøder og

afhender min Ejende og paaboende Gaard Kiegshuus af Skyld 2 ½ Lpd Tunge med bøxel og

herlighed til den dannemand Christen Olsen Alm som mig derfor haver efter acort og

foreening haver betalt med Reede Penger den Summa 200 rd Siger 200 rd Contant, thi

fraskriver ieg mig herefterdags ingen ydermere lod deel ret eller berettigelse at have til eller

udi gaarden Kiegshuus men Samme at følge og tilhøre velagte Dannemand Christen Olsen

Alm og hands arvinger til Odel og Eiendom giøre sig saa nøtig og gavnlig som hand best vide

vil og kand efterdi ieg under dette kiøb forbliver hans fulde trygge og faste hiemmelsmand

388 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 93b.

389 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 8, folio 57a, tinglyst 11.11.1761.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


dets til bekærftelse under min faders haand og Signete samt venlig formaaet de 2 de

Dannemænd dette med mig til vitterlighed at underskrive og forseigle

Datum Kiegshuus den 3 die November 1761

Boel Erichsdatter BED Erich Hansen Goutvedt LS

Til vitterlighed efter begiær

Amund Haavelsen LS Hilden

Tosten Gulbrandsen Hilden LS

Slekten Langeland i Gran

Side 103

Skjøtet ble tinglyst 11.11.1761: 390

Blev læst Boel Erichsdatter Kiexhuus og Fader Erich Jensen Goutvedt deres Skiøde til

Christen Olsen Alm paa 2 ½ lpd tunge i Gaarden Kiexhuus, for den Summa 200 rd, daterert

den 3. Novbr: 1761.-

15.1.1762 hadde Ole Kjekstad innstevnet Christen Olsen Alm for den pant som stod i garden

Kjekstad som han hadde kjøpt fra Christen: 391

*

Ole Kiegstad lod ved Procurator Steenersen i Retten indlevere sit skriftlige udstedde

Stævnemaal af 9 de Julii 1761 hvorved hand |: i anledning af Een af H r . Cancellie Raad

Hammer og Sogne Præsten H r . Hanibal Hamer, erhvervet Dom som tilfalder at hans

paboende gaard Kiegstad, skal være som underpandt til betalings for 40 rd med Renter :|

haver indstevnt Christen Olsen Alm som bemelte gaard Kiegstads Selgere, og Obligationens

udstæder, tilligemed de som derefter haver haft denne gaard i handling, saasom H r . General

Major Møllerup, og qvartermæster Niels Hilden, eenhver for sin hiemel at være andsvarlig,

og for same at indestaae til Citantens skadesløshed, tilligemed alle de herved paagaaende

omkostningers erstatning, atl efter Stevnemaalets nærmere indhold, som oplæst blev.-

Stevnevidnerne Lars Larsen og Christen Tronsen Eedelig for Retten afhiemlede Stevnemaalet

lovlige forkyndelse for Christen Alm og Niels Hilden.-

Steenersen begierede laugdag for denne tid alleene for Christen Alm og Niels Hilden.-

Ingen af de Instevnte mødte efter paaraab.-

Eragtet: Indstevnte udeblevne Christen Olsen Alm og Niels Halvorsen Hilden gives herved

laugdag til neste Ting at møde med tilsvar i Sagen.-

Saken ble tatt opp igjen 15.3.1762: 392

Ole Kiægstad lod ved Procurator Steenersen igien i rette kalde Sagen hand fører mod

Christen Alm med de fleere betræffende Een Ræst af Een Pandte Obligation som paa

Gaarden Kiægstad er tilbagestaaende og derudi indgav Rettens laugdag af 15 de Jauanarii

næstleden.-

Laugdags Vidnerne Lars Larsen og Christen Tronsen Eedelig for Retten afhiemlede

Lougdagens lovlige forkyndelse.-

Steenersen for at indkome med dete til Sagens udfordende oplysning, begierde Sagens

andstand til neste Ting.-

Ingen af de Instevnte mødte.-

Eragtet: Sagen efter Citantens forlangende beroer til neste Ting.-

Saken ble tatt opp igjen 2.8.1762: 393

Ole Kiexstad lod ved Procurator Steenersen igien i rette kalde gields Sagen hand fører mod

390 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 188b.

391 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 200b.

392 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 247b.

393 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 307a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 104

Christen Alm med de fleere og derudi indleverede under N o 1. den over hannem denne

fordring betræffende, af H r . Cancellie Raad Hamer og Sogne Præsten H r . Hamer den 29 de

Maii 1761 erhverved Doms afsigt, som oplyser det Citanten for det første er tilpligtet at betale

40 rd med Renter fra 25 de Novbr: 1741, til virkelig betaling skeer som noget der hæftede i

følge Een da indleveret Pandte Obligation, paa hans paaboende og Ejende Gaard Kiexstad

samt at hand er given Regres Igien at nyde opretning efter lovlig omgang hos vedkommende,

Same afsigt oplæst blev.-

Dernest indleverede Steenersen under N o 2 det Citanten paa hans paaboende Gaard Kiexstad

af Indstvnte qvartermæster Niels Halvorsen meddeelte Skiøde af dato 26 de April 1756, som

oplyser at hand for gaarden Kiexstad skal være hans hiemelsmand, Same Skiøde oplæst blev.-

Derpaa indleverede Steenersen under N o . 3 Udtag af det af Christen Olsen Kiexstad paa

denne gaard udstædde Pandte Obligation, hvoraf denne Fordring har sin oprindelse af 13

Septbr: 1736 som blev oplæst.-

Og Endelig under N o . 4 indleverede Steenersen Een af Citanten den 29 de Julii 1761 til afg: H r .

Generalmajor Møllerups Respective Arvinger formeret og erhverbet Notarial Forretning, i

henseende at høybemelte H r . Generalmajoren Eengang skal have Ejet og fra sig Solgt denne

herudinden Pandtsatte Gaard Kiexstad hvoraf gielden haver sin Rejselse; Men som Citanten

efter godvillig tilbud af høybemelte General Majorens Respective Arvinger har af dennem

bekomet 40 rd til afsalg paa Fordringen Saa fandt Citanten ufornøden for sig mod dennem

videre Søgesmaal at fuldføre, men derimod for det manglende saavelsom de ved Nortarial

Forretningens tagelse skeedde bekostninger, saavel med Expresses Postpenge og det videre,

der i alt beløber sig til 7 rd 22 s, samt denne Processes bekostning, alleene at paastaa Dom

over Citantens hiemelsmand Niels Hilden og Christen Alm, som den der er den første gields

giorere, hvormed hand indlod Sagen under Dom saaledes at de bør betale hvad som

henhører, saavel til ovenmelte omkostninger som alle Renter, og de i den indleverede Dom

Citanten paaførte omkostninger.-

Paa Niels Halvorsen og Christen Alms vegne mødte Procurator Granberg, som maatte

begiere udtag af alt hvad i Sagen passeret og indleveret er og Sagen udsadt til neste

almindelige Ting, til Contra Stævnemaals udstædelse.-

Steenersen protesterede imod udsættelsen og paastoed Dom.-

Eragtet: Sagen paa grund af den paaberaabte Contra Stevning, udsættes til neste Ting, inden

hvilken tiid det forlangte udtag, paa afhæntelse kand blive at erholde.-

Saken ble tatt opp igjen 13.11.1762: 394

Ole Kiegstad ved Steenersen igjen i rette æskede Sagen Contra Christen Alm med de fleere,

Een rest af Een Obligation til Prostinde Hamer, betreffende, og derudi efter forrige giorde

paastand indlod Sagen under Dom.-

Qvartermæster Niels Hilden lod ved Granberg møde, som sagde at hand haver hiemlet Ole

Kiegstad gaarden paa lovlig maade hvorunder vel og kand forstaaes at hand skulle betale

hvad gield derpaa maatte hæfte, som er beviislig og om saa skulle befindes forbinder hand sig

til same at betale og afclares efter indstevningen imod at hand tiltræder Pandtet og erholder

Gaarden da hand og tillige forbinder sig til at betale Ole Kiegstad de bekostninger hand

derpaa maatte have andvendt sin brugs tid, efter Rettens Taxation, som og Selve Kiøbe

Summen om hvilket hand begierede Ole Kiegstads Svar og ellers declarerede at hand ikke

haver modtaget nogen overpenger paa gaarden, Saa hand derfor ej kand kome til noget

andsvar.-

Christen Alm mødte ikke efter paaraab.-

Steenersen paa Ole Kiegstads vegne og i hans nærværelse sagde at hand holder sig til den

hiemel hand paa gaarden Kiegstad haver faaet i henseende til besiddelse- brugs- og

Ejendoms Retten, og for det øvrige sagde at hvad Pandt eller Prioritets Rett derpaa maatte

394 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 357b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 105

hæfte, maae i følge loven Returnere paa hands hiemelsmand og de forrige Ejere, hvormed

hand som før indlod Sagen under Dom.-

Granberg derefter sagde, at Citanten aldeeles ikke verken har eller kand oplyse at Niels

Hilden haver taget eller oppebaaret nogen overpenge for Gaarden Kiegstad, vedblev altsaa

sin forrige paastand og forventede Frikiendelses Dom, og om saadant skulle have giænge at

gield som tilforn paa Godset hæfter skulle blive hiemelsmanden til andsvar, Saa maatte

mange blive Ruinerede, formedelst den første Gieldsgiører, henholdt sig derfore til sit forrige,

enten een befrielse for kravet eller Gaardens tilbageleverese paa de andføret maader.-

Steenersen som forhen indlod Sagen under Dom, Da i øvrigt begge Parter som nu tilstede

vare declarerede sig fornøjet med Sagens paadøme til opsætelses Tinget den 29 de Januarii

1763; Til hvilken tiid den altsaa hermed til Doms afsigelse optages.-

Saken ble tatt opp igjen og dom ble avsagt 28.1.1763: 395

Hvorda udi den af Ole Jensen Kiegstad Contra H r . General Major Møllerups Arvinger og de

fleere andlagde gields Sag, blev saaledes Afsagt - Efter at der først er gangen Dom den 29 de

Maii 1761 at H r . Cancellie Rad Hamer og Sogne Præsten H r . Hanibal Hamer, som arvinger

efter afgangne Provstinde Hamer, skulle for 40 rd, som en Rest af den af Christen Olsen Alm,

til Velermeldte Provstinde Hamer den 13 Septbr: 1736, udstedde Obligation paa 280 rd,

træde til deres Pandt i Gaarden Kiegstad, saavelsom for alle deraf tilavlede Renter fra 25

Nobr: 1741, da bemlete Christen Olsen Alm uden dertil at kunde beviise, at have haft

Provstinde Hamer, som Pandteberettiget, hendes minde og Samtykke, Solgte same gaard og

det imod at værende Ejer af Gaarden, igien gaves Regres til vedkommende efter lovlig

omgang, som de best veedste og kunde, haver derpaa Citanten Ole Jensen Kiegstad som

nævrærende besidder af Gaarden indstvnt afg: General Major Møllerups Arvinger |: siden

forbemelte H r . General Majoren tilforn har Ejet fornævnte Gaard Kiegstad, og derefter fra

sig bortskiødet den :| Een for alle og alle for Een, for denne hiemel at staae til andsvar,

saavel som og qvartermæster Niels Hilden som den der ligeledes har Ejet Gaarden og same

bortsolgt, alt som een hver af dem har taget overpenge til, og betale tilbage de paa Gaarden

hæftende Pandte Penge, med Renter og Omkostninger, ligesom og ovennævnte Christen Alm

tillige er indvarslet for denne Rett til at staae i subcidiell andsvar, saavel for Capitalen som

Renter og omkostninger.-

Hvad nu H r . General Major Møllerups Arvinger betræffer, da som Citanten inden Retten har

declareret, at de til afslag haver betalt 40 rd, og derfore Saa bliver ej heller derom meere at

handle, og andgaende qvartermæster Niels Hilden da efterdi intet mod hannem er fremkomet,

som og lyser at hand skulle have modtaget nogen overpenge, Da hand solgte gaarden fra sig,

Saa kand hand ej heller tilpligtes derfor noget at betale men Citantens videre Rett bliver

hannem herom forbeholden; Men i henseende til Indstevnte Christen Olsen Alm, som Egentlig

er hoved Debitor og den der har først solgt gaarden, uden at beviise at de af ham derpaa

laante Penge til fyldeste var bleven betalt, da bør hand baade for Capital og Renter samt for

de efter for allegerede Doms afsigt tildømte Omkostninger staae til andsvar efter at de

forommeldte betalte 40 rd, ere fradragen, og eller at erlegge for denne Processes Omkostning

5 rd, der alt udreedes bør femten Dage efter denne Doms lovlige Forkyndelse under adfæred

efter loven.-

395 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 378b.

*

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 106

12.3.1762: Kontrakt mellom Christen Olsen Alm og Boel Erichsdtr. Kjekshus om livøre: 396

Christen Olsen Alm og Boel Erichsdatter Kiexhuses med hinanden indgaaede Contract.-

Kjændes jeg undertegnede Christen Olsen Alm og Boel Erichsdatter Kiexhus at have indgaaet

følgende Contract og forening, at have afstaaet til bem te Boel Kiexhus 1 ½ maal ager og een

mæling Engeland, som skal være paa den vestre side i den østre lyche og lidt løf at nyde

aarlig og hafning til et Nød og fornødne husrom til sig Self og Creature og sin afling og

fornøden brendeved men iche at hugge af det som kan være til bygningstømmer eller andet

skadeligen, men at nyde den som vi, hvorimod bliver da tilbage staaende af kjøbe pengene 20

rd, som skal af mig Christen Olsen Alm eller arvinger betales naar hun ved døden afgaaer, og

da kaaret til gaarden henfalder men om hun inden en 3 à 4 re aars Tid vil godvillig fraflytte, da

skal jeg Christen Olsen Alm eller arvinger betale 30 rd, siger Tredive Rigsdr til bem te Boel

Kiexhus og dette bechræftes under vores hænder, samt venligen ombedet de 2 de Dannemænd

undertegnede dette med os til vitterlighed at underskrive og forsegle

Datum Kiexhus d. 12 Martius 1762

Christen Olsen Alm

Til vitterligehed efter begiær Amund Olsen Alm Tosten Gulbrandsen Hilden.

Livørskontrakten ble tinglyst 12.3.1762: 397

Tinglyst Een imellem Christen Olsen Alm og Boel Erichsdatter Kiexhuus andgaaende denne

sidstes livøre, alt efter Contractens videre formeld, dat: 11 te Martii 1762.-

*

31.7.1762 hadde Carl Vien innstevnet Amund Hoversen Hilden for tinget i Gran fordi han

hadde bemektiget seg en del rug som de skulle ha sammen av garden Hildens avling. Blant de

vitner som var innkalt var Christen Olsen Alm som oppga at han var 49 år gammel. 398

Christen Alm møtte også som vitne da saken ble tatt opp gjen 8.9.1763. 399

16.11.1765 og 17.12.1765 ble det videreført en sak på tinget i Gran om deling av sameiet i

Brenden mellom garden Forten, Alm, Tuv og flere. For garden nedre Alm møtte Christen

Alm. 400

20.11.1765 ble det videreført en omfattende rettsak reist av fogden mot Lars Hvinden for

slagsmål med mere. Blant de mange vitner som var innkalt var Christen Olsen Alm som

opplyste at han var 54 år gammel. 401

396 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 8, folio 92a, tinglyst 12.3.1762.

397 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 243b.

398 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 304b.

399 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 484a.

400 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 65, folio 187a og 213b.

401 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 65, folio 194b.

*

*

*

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 107

17.3.1766 ble det på tinget i Gran avlyst et pantebrev fra Christen Olsen Kjekstad til prostinne

Hammer: 402

Aflyst Christen Olsen Kiexstads Obligation til afgangne Prostinde Hammer paa 280 rd efter

H r . Cancellieraad Hammer og Sogne Præsten H r . Hamers paategnende Qvittering af 29 May

1761, baade for Capital og Renters Betaling hvorfor er Pantsadt gaarden Kiexstad skyldende

1 Skind med Bøxel, dat: d: 13 Septbr: 1736.-

15.8.1767 ble det holdt åstedsrettsak på Kullebakken i Gran om dele mellom eiendommene i

Moen. Blant de mange vitner som var innkalt var Christen Olsen Alm. 403

Saken fortsatt 23.11.1767 og 24.11.1767. Christen Alm var igjen innkalt som vitne. 404

23.4.1767 var Christen Olsen Alm og sønn Henrich Christensen innstevnet for tinget i Gran

av Hans Hansen Hilden for ærerørige ord: 405

*

*

Hans Hansen Hilden loed ved Stub anmelde til dette ting skriftlig at have indkaldt Christen

Olsen Alm og Søn Hendrich Christensen for ærerørige med videre følgelig Stævnemaalets

formeld af 23 Febr: sidstleden, der oplæst blev. Stævnevidnerne Lars Jonsen og Bersvend

Nielsen Eedelig for Retten afhiemlede Stævnemaalets lovlige forkyndelse. Ingen av de

indstvnte mødte.-

Eragtet Indstevnte udeblevne Christen Olsen Alm gives Laugdag til neste Somer Ting at møde

Sagen at tilsvare. Til hvilken tid de udeblevne Vidner forelegges under falsmaal at møde,

nemlig Hans Andersen øfre Hilden, Erich Olsen Dværsteen, Anne Olsdatter øfre Hilden,

Hendrich Christensen Alm, Amund Knudsen Jorstad, Sergeant Michel Olsen Aschim,

Landkræmer Hans Andersen Lybech og Niels Halvorsen Helmej, for at aflegge deres

Vidnesbyrd.-

Saken ble tatt opp igjen 19.9.1767: 406

Hans Hansen Hilden ved Stub igien i Rette æskede Sagen med Christen Alm og derudi indgav

laugdagen af 23 April sidsleden, hvis lovlige forkyndelse Lars Jonsen og Anders Larsen

Eedelig for Retten afhiemlede.- Ingen af Parten eller Vidner mødte. Stub begjerede Sagens

Andstand til neste Ting, Som Retten bevilgede.-

Saken ble tatt opp igjen 22.1.1768: 407

Hans Hansen Hilden ved Stub igien i Rette æskede Sagen mod Christen Olsen Alm, ærerørige

Ord betræffende og declarerede same at være forligt.-

*

14.4.1768 ble det tatt opp igjen en sak på tinget i Gran reist av major Riis mot Giertrud

Dølerud for "utroskap med hans tjenestefolk". Flere vitner var innkalt, men ingen møtte. Blant

disse var Christen og Henrich nedre Alm. 408

402 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 65, folio 255a.

403 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 40b.

404 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 111a og 115b.

405 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 65, folio 456b.

406 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 53b.

407 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 145b.

408 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 234a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


*

Slekten Langeland i Gran

Side 108

16.5.1770 hadde prokurator Stub innstevnet en lang rekke personer for tinget i Gran for

ubetalt gjeld til avdøde Granberg. Blant disse var Christen Alm: 409

Proct: Stub irette æskede Sagen mod eftermeldte af Sal: Granbergs Debitorer, neml: ......

Christen Alm ...... for hvilke han begirede nye laugdag til neste almindelige Ting. Eragtet:

Ovenmeldte Personer, som lovlig stevnte, men iche mødt, gives laugdag til neste almindelige

Ting, for Sagen at tilsvare.-

8.8.1770 er følgende innført i tingboka, uten at noe er å finne forut i samme sak: 410

Morten Helmei ved Stub igien irette æskede Sagen med Christen Alm, og declarerede samme

ophævet.-

9.11.1770 hadde Gulbrand Olsen Grinaker innstevnet Anders Joensen Hole for tinget i Gran

for "ærerørige ord og talemåter". Blant de vitner som var innkalt var Christen Olsen Alm. 411

8.11.1770 hadde sersjant Anders Alm innstevnet Peder Larsen Rekken for tinget i Gran fordi

han ikke ville gi Anders skjøte på garden nedre Hilden. 412 Også Anders Alms far Christen

Olsen Alm og hans søsken Henrich Christensen og Berthe Christensdtr. omtales i saken.

*

*

*

Sergeant Anders Alm, som selv nærværende, lod ved Proct: Stub anmelde til dette Ting ved

skriftl: Stevnemaal af 21 de octobr: sidsl: at have indstevnet Peder Larsen Rechen, fordi han

iche har villet meddele ham Skiøde paa Gaarden Nedre Hilden for 900 rd, derom at paasee

Beviser og Vidner samt liide Dom paa Omkostninger, efter Stevnemaalets bemeld, som blev

læst.-

Peder Rechen loed møde ved Proct: Riber, der tilstoed lovlig Varsel, og for det øvrige, nest at

negte alt ubeviisligt, vilde afvarte hvad Citanten havde at føre.-

Stub derefter producerede et af Peder Larsen udstæd Beviis af 27 de Febr: 1769 paa 127 rd,

samt a parte 89 rd 2 m - 2: et dito Beviis paa 13 rd 2 m 4 s, dat: 6 te Aug: 1769.- 3: Et dito af

7 de Novbr: 1769 paa 249 rd.- 4: Et dito af 12 te Novbr: 1769 paa 100 rd.- 5: Et dito paa 100

rd, dat 20 de Aug: 1770. Efter disse Beviiser formeente Comparenten at have betalt til

contraparten 679 rd og nogle Skillinger, hvorved han tæncher at have opfyldt sine løfter at

blive Eyer af Gaarden Hilden, men derpaa ey har kundet erholde noget Skiøde, endskiønt

Accorden imellem Citanten og Contraparten var saaledes at han skulle meedele Contraparten

een Obligation paa 500 rd, naar de 400 bleve betalte.- Vil nu Peder Rechen declarere enten

han vil modtage obligation paa de resterende af Kiøbe Summen, da vil Citanten ham samme

meddeele, og i Mangel deraf, er han villig at præstere Pengerne naar Skiødet leveres.- Skulle

han vegre sig med samme, da han beder Comparenten, at Dommeren tilfinder ham at

meddele Citanten Skiøde for Kiøbe Summen 900 rd, og ellers at erstatte for Processens

Omkostninger.- Riber sagde, at han iche i alle Deeler kand antage de producerede Beviiser,

409 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 180a.

410 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 214b.

411 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 237b.

412 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 236b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 109

siden Peder Rechen ey er tilstede. Desuden skal Sergeant Alm de i alle Deele have opfyldt

Kiøbe-Contracten. Peder Rechen har heller aldrig vegret sig ved at give Citanten Skiøde;

altsaa for dette med mere at faae oplyst, begierede Riber Sagens Anstand til neste Ting;

imidlertid det nu passerede sig beskreven meddelt, hvortil hand indleverede 24 skl: Stub

sagde, at S r . Riber vel har øyensynlig seet de producerede Beviiser, altsaa tænker

Comparenten, at han iche haver nogen lovlig grund til Sagens Udsættelse, men han anseer

dette, at han allermeste hensigt er til Udflugter, hvorfore Comparenten protesterede imod

Udsættelse.-

Eragtet: Sagen, efter Contrapartens forlangende udsættes til neste Ting.-

Saken ble tatt opp igjen 18.3.1771. 413

Sergeant Alm ved Stub igien i Rette æskede Sagen mod Peder Larsen Ræchen om et Skiøde

paa gaarden Hilden, og forventede Contra Partens Svar paa det forhen andførte.-

Peder Rechen ved Procurator Lars Weidemann mødte og tilkiendegav at have til dette Ting

mundtlig ladet contrastevne i Sagen Sergeanten Citanten Anders Alm at anhøre Vidner og

Beviisligheder, deels om de producerede Qvitteringers Mislighed hvorom Contra Citanten

har ladet varsle Citanten til Eeds afhør, og dels i alle andre til Sagens henhørende Tilfælde.

Ligesom Citanten er varslet til Omkostningers ansvar efter Omstændigheder. Som Vidner ere

under Falsmaal indkaldet Christen Olsen Alm Henrich Christensen og Berthe Christensdr.

Alm, Lars Hansen Alm, Anders Hansen nedre Hilden, Procurator S r . Stub, Hermann Cuur,

Ole Heggen og Albret Pedersen Solum. Og begiærede Weidemann saaledes Stevne Vidnerne

fremkaldede til afhiemling samt derefter lavdag for alle vidnerne til næste Ting, deels efterdi

alle Vidnerne nu ikke ere tilstede og deels fordi Weidemann Part i Dag i andre Forretninger

er occuperet, og altsaa ikke kand give Comparenten En fornøden underretning i Henseende

Qvæstioner fremførelse for Vidnerne med videre.-

Stevnevidnerne Lars Joensen og Jens Hansen afhiemlede ved Eed at have saaledes stevnt,

som anført er.

Stub for Sergeant Alm mødte og vedtoeg lovlig Varsel, men han maatte forundre sig over, at

Contra Parten ikke nu haver tilstede sine Vidner for at faa denne Sag til Ende bragt, dog at

Comparenten haver seet at mange af Vidnerne ere Tilstede som kunde afhøres hvormed han

alleene søger udflugter til Sagens udhal.- Hvad S r . Weidemanns propositioner belangende ved

Eeds aflæggelse for sin Part, det kand ingenlunde her have Sted, saasom der ligger noen

antentiqve Documenter for hvad hand er skyldig og hvad han har betalt. For øfrigt paasteod

han ......[?] dom efter de producerede Beviiser og haaber at Dommeren ikke indvilger

Contraparten Sagens andstand.-

Weidemann holdt unødigt dennesinde at besvare ......[?], men forlangede lavdag til neste Ting.

Eragtet: Indstevnte udeblevne Vidner Christen Olsen Alm, Henrich Christensen og Berte

Christensdtr. Alm, Lars Hansen Alm, Anders Hansen nedre Hilden, Proct: Stub, Hermann

Cuur, Ole Heggen og Albret Pedersen Solum forelegges hermed til næste almindelige Ting

under Falsmaals Straf at møde her i Sagen at vidne.-

Saken ble tatt opp igjen 10.9.1771: 414

Sergeant Alms Sag i Rette æskede Procurator Stub mod Peder Larsen Rechen og derudi

paastod Dom efter de førte Beviisligheder og giorte IRettesættelse.-

Peder Ræchen forlangede Sagen stillet i beroe til i Eftermiddag, efterdi hands Fuldmægtig og

Vidner endnu ikke er ankommen, hvilken anstadn Retten bevilgede.-

Saken ble tatt opp igjen senere samme dag: 415

Sergeant Alm ved Stub igien i Rette kaldede Sagen med Peder Larsen Ræchen som i fra

413 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 271b.

414 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 344b.

415 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 347b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 110

formiddag er bleven udsadt, og forventede comparenten hvad tilsvar Contra Parten haver at

fremføre, da hand reserverede sin reservanda. Peder Ræchen indfandt sig atter med

Fuldmægtig Procurator S r . Lars Weidemann som indleverede lavdagen af 18 de Martii

sidstleden.

Alle lavdagede Vidner mødte. Weidemann begierede Vidnerne eenhver for sig tilspurgte 1.

Om de veed, hvorledes Citanten Sergeant Alm og Contra Parten Peder Ræchen bleve forligte

om Gaarden Nedre Hildens Kiøb, om noget af Kiøbe Summen skulle blive staaende i Gaarden

og hvormeget der ved Gaardens tiltrædelse skulle betales? 2 det Om de veed: at Sergeant Alm

har faaet bemelte Gaard Nedre Hilden i brug og besiddelse, og naar? 3. Om de veed hvor

meget hand til dato har betalt paa Kiøbes Summen, og om den fulde Summa som ved

Gaardens tiltrædelse skulle erlægges er fuldt udbetalt eller ey? og 4 de Om de veed at Peder

Ræchen af Sergeant Alm har forlanget Regnskab i henseende mellemværende, men ey samme

har kundet erholde? Paa disse Qvæstioner begierede Weidemann som meldt under

forbeholdenhed af fleere efter fornødenhed Vidnernes Svar, da hand som første Vidne

begierede fremkaldet Procurator S r . Adolph Stub. Procurator Stub sagde: at Protocollen

viiser at hands Part, haver været nødsaget at som hiemmel for hands sig tilhandlede Gaard,

og hvad derpaa er betalt beviser de producerede Qviteringer, og for øvrigt hvad som maatte

mangle paa Kiøbe Summen, saa tilbyder Citanten sig nu som forhen, samme at betale imod

lovlig Hiemmel, endskiøndt Citanten var lovet af Contra Parten, at hand skulle imodtage

Obligation imod Pant udi Gaarden for 500 rd som dog ey er opfyldt. Citanten tilbyder sig

endnu som forhen imod lovlig Skiøde at udreede og betale den Resterende Summa til hvad tiid

han kan bekomme fuldkommen Hiemmel for sit Kiøb. Stub kunde ikke vegre sig for at vidne

udi Sagen efter de foranførte Qvæstioner.-

Penge først sagde Weidemann, saa Skiøde, Peder Ræchen har aldrig nægtet Sergeant Alm

lovlig Hiemmels Brev paa Gaarden Nedre Hilden NB naar Kiøbe ForEeningen fra

Sergeantens side i henseende Kiøbe Summens fulde udbetaling var præsteret saa mange

Penge endnu som som hand burde efter ForEeningen have Een gal Mand maatte altsaa give

Skiøde, forinden hand hafde faaet sit, dog har Peder Ræchen viist all muelig Føyelighed ved

at røddig giøre Gaarden for Citanten, uagtet hand ikke til rett tiid fik sit. Sergeant Alm synes

Weidemann burde altsaa dermed have ladet sig nøye, og ikke bort i Væggene foruroliget

Citanten med Process som skiedt, viidere ville Weidemann ikke denne sinde udlade sig,

alleene hand som forhen begierede Vidnerne Examinerede, og maatte hand derhos bede: at

Vidnet Procurator Stub bliver tilholdt at aflægge sin Forklaring forinden hand indtræder med

viidere procedeur.

Fremstoed som 1 ste Vidne Procurator S r . Adolph Stub 39 aar gammel som efter aflagt Eed

svarede paa S r . Weidemanns Qvæstioner saaledes: til 1 ste derom er hand ubekiendt, efterdi

hand ikke var med ved Accordten. 2 det hand veed det Citanten har faaet Gaarden Nedre

Hilden i brug, men hvor længe det er siden kan hand ikke erindre. Til 3 die Efter Citantens

sigende og de førte Beviisligheder, skal der paa bemelte Kiøbe Summa være betalt 679 rd:-

Til 4 de derom er hand uviidende.-

2 det Vidne Ole Jensen Heggen 59 aar af alder deponerede efter aflagt Eed paa S r .

Weidemanns Qvæstioner saaledes: men forinden blev i dette vidnes Stæd indsadt til laug

Rettes Mand Anders Framstad. Hvorpaa Vidnet forklarede til 1 ste Qvæstion: at for 3 aar nu

Høst var Vidnet tilstæde paa Gaarden Alm og Ræchen, hvor Parterne bleve forEenede om

Gaarden Nedre Hilden, at Citanten til bemelte Peder Ræchen skulle betale for Gaarden 900

rd, og skulle 400 rd betales førend Gaardens tilstrædelse, men de 500 rd skulle blive staaende

imod Obligation. til 2 det Vaaren efter at denne accord skeedte, fik Citanten Gaarden Nedre

Hilden i brug. til 3 die derom er hand ubekiendt, ligesaa til 4 de Qvæstion ubekiendt. Efter

Citantens tilspørgende tilstoed Peder Ræchen at udi Kiøbet skulle følge 2 Skipd: Næver, som

ikke endnu er leveret.

3 die Vidne Albret Pedersen Solum 49 aar gammel aflagde Eed og provede i alt eenstemmig

med 2 det Vidnet.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 111

4 de Vidne Anders Hansen Nedre Hilden 17 aar gammel, været til Confirmation og herrens

bord aflagde Eed og provede: Weidemann begierede af den fra Citanten indkomne Qvitering

for betalte 100 rd af 20 de Augusti 1770 maatte oplæses og foreviises dette Vidne med

tilspørgende: Om hand ikke var tilstæde, da bemelte Qvittering blev udstæd, og om hand ikke

da hørte at Peder Ræchen tilbød Sergeant Alm Skiøde paa Gaarden Nedre Hilden, naar

Sergeanten med ham ville giøre Regnskab, samt hvad Sergeanten svarede? Resp: Vidnet var

til stæde da den nu hannem foreviiste Qvitering af Peder Ræchen blev udgivet og Pengene af

Citanten blev betalt nemlig 20 de Aug 1770, men hand hørte ikke nogen tale imellem Parterne

angaaende Regnskab eller Skiøde paa Gaarden Hilden.

5 te Vidne Herman Cuur 38 aar gammel, aflagde Eed. Weidemann begierede Qvæstionen til

sidste Vidne, dette Vidne forelagt, med samt at alle de øvrige fra Citanten indkomne saa

kaldede Qviteringer eller rettere Brev lapper og Carteqver maate Vidnet tillige foreviises og

hands Svar indtages om hand har seet dem før og og i hvad tilstand som nu eller annerledes.

Vidnet tilstoed at hand forhen hos Sergeant Alm har seet eendeel Qvitteringer fra Peder

Ræchen paa Kiøbe Summen Garden Nedre Hilden nemlig 900 rd men hvad samme

Qviteringers beløb er i et og alt er hand uviidende om, dog kan hand saa meget erindre at

sidstleden Høst blev af Sergeant Alm til Sælgeren Peder Ræchen udleveret 100 rd, og kiender

Vidnet at de fremlagde Qviteringer er underskrevet af Peder Ræchen saavidt hand kan

skiønne. Ellers forklarede Vidnet at den tiid de 100 rd blev betalt, forlangede Sergeant Alm

Skiøde, af Peder Ræchen, og sagde hand et hand ikke nægtede ham samme, og de skulle

nærmere derom vedtales.

6 te Vidne Christen Olsen Alm aflagde Eed og sagde sig 58 aar gammel, forklarede: at i høst 2

aar siden var Vidnet paa Gaarden Ræchen, da hand hørte at der skeedte Aftale imellem

Citanten og hands Broder Henrich om Gaarden Alms opladelse, og skulle Henrichs Sviger

Fader for saadan Opladelse qvitte 100 rd i Nedre Hildens Kiøbe Summa, som den tiid blev og

af Peder Rechen udgivet et Beviis af saadan Indhold som det under 12 Novb 1769 fremlagde,

hvilket Vidnet synes af det navnet blev skiævt underskrevet at være det samme som da blev

udgivet, dog blev den tiid neden underskrevet at saafremt bøxselen ey kunde faaes skulde den

accord være om intet, men Vidnet har ikke seet nogen Penge af Citanten til Indstevnte

udbetalt. Weidemann begierede derefter at Retten behagenlig ville beskrive den om moverede

Qvitering af 12 Novb. 1769, om den ikke befindes saaledes: Navnet Peder Larsen Ræchen

staar skreven paa skak, som Vidnet har forklaret, og under Navnet er aldeles intet viidere rom

til at skrive noget, da det øyensynlig sees at Qviteringen har været paa større Papiir, men det

underste saa nær afklippet, at end og eendeel af den nedgaaende streeg fra Bogstaven P til

Vederpartens Navn Peder medgaaet. Retten befandt det om moverede Beviis i saadan tilstand

som anført er. Endelig begierede Weidemann Vidnet Christen Alm tilspurt: Om hand veed

hvad enten den omprovede Bøxling af Gaarden Alm er gaaet for sig eller ey? Resp: Svarede

Ney, hand er selv Eier og bruger af den ommelte Gaard Alm, endnu siden landherren ikke

ville accordere. Stub sagde: at de producerede Beviiser udtrykkeligen forklarer hvad som er

betalt, bad derhos at Dommeren ville tilspørge Vidnet: Om hvad enten til paa samme Beviis

af 12 te Novb 1769 skulle være skrevet om nu saa skulle være skeedt som Citantens aldeeles

benægter saa burde Contra Parten have saadan Beviis selv i Hænde, men den Beskyldning

som nu er skeedt kan ikke præjudicere Citanten udi hands retmæssige Sag, protesterede

derfore imod alt ubeviisligt. Weidemann modsagde alle vrange Forestillinger og begierede

med Vindernes afhør fortfaret. Bemelte Vidne Christen Alm forklarede at saafremt de ikke

kunde faae bygselen, skulle accorden og Qviteringen være om intet.

7 de Vidne Henrich Christensen Alm, 25 aar, halvbroder til Citanten og Sviger Søn til

Indstevnte forklarede efter aflagt Eed eenstemmig med hands Fader 6 te Vidne. Stub

protesterede imod dette Vidnes udsagn saasom hand er den der skulle have Opladelsen af

Gaarden Alm, altsaa ansees som een Part.

8 de Vidne Birthe Christensdaatter, Søster til Citanten, aflagde Eed og forklarede: at hun har

hørt tale imellem Citanten og hendes Fader 6 te Vidne Christen Alm, angaaende Alms bøxling,

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 112

og sagde da Citanten at han vidste at giøre Qviteringen saa stoer at hand kunde klippe af den

det underste.

9 de Vidne Lars Hansen Helmey forklarede efter aflagte Eed: at hand ikke veed noget til

Sagens oplysning.

Peder Ræchen derefter til overflødighed anbød Eed at hand ikke har oppebaaret meere af

Kiøbe Summen for Nedre Hilden end først 89 rd, Viidere 127 efter Qviteringen in feb 1769,

13 rd 14 s efter Qviteringen til hr Lieutenant Riis, 100 rd efter Qviteringen in Augusty 1770

og viidere i smaae pluk 17 rd 2 m 4 s, til sammen 356 rd 2 m 4 s og under saadan Eeds anbud

samt i Relation til Stevningen indloed Peder Ræchen ved Weidemann Sagen under Dom.-

Stub haabede: at Dommeren vel observerer at den Indstenvtes Beviiser udgiør den foranførte

Summa som er langt høyere end S r . Weidemanns anførte. Comparenten protesterede forøvrigt

mod Eeds aflæg i saa tilfæde, men udbad sig lovmedholdig Dom efter Indstevningen og giorte

Irettesættelse.-

Weidemann vedblev sin Paastand om Dom med benægtelse af alt ubeviisligt.

Stub var fornyet med Sagen paadømme til næste Ting. Weidemann og; Thi optages Sagen

under paadømme til næste Ting.-

Saken ble tatt opp igjen 27.1.1772: 416

Udi Sagen anlagt af Sergeant Alm contra Peder Larsen Ræchen agaaende et Skiødes

meddeelelse paa Gaarden Nedre Hilden, ble afsagt saadan Dom

Det 2 det og 3 die af de i denne Sag førte Vdiner forklarer eenstemmig at imellem Sagens Parter

er indgaaet saadan ForEening: at Citanten til Indstevnte Peder Larsen Ræchen skulle betale

for Gaarden Nedre Hilden 900 rd, hvoraf de 400 rd skulle erlægges førend Gaardens

tiltrædelse men de øvrige 500 rd at blive betaaende i Gaarden imod behørig Pant Obligation.

Paa dette Gaarde Kiøb foregiver Citanten at have betalt 679 rd 1 m 4 s hvorom hand og til

Beviis fra sin Side har produceret 5 den Indstvntes til hannem udgivne Qviteringer de datis

27 de feb:, 6 Augusti, 7 de og 12 Novb: 1769 samt 20 Augusti 1770, der og indeholder

forbemelte Summa 679 rd 1 m 4 s og erbyder sig enten ved Obligation eller paa anden maade

at afbetale de Resterende 220 rd 2 m 20 s imod at hannem af Indstvnte Peder Ræchen bliver

meddeelt Skiøde paa Gaarden. Nu har Indstevnte tilstaaet Qviteringerne af 27 feb: og 6 te

Augusti 1769 samt 20 de Augusti 1770 dessen Rigtighed, men hvad Qviteringen af 12 Novb:

1769 betreffer da forklarer 6 te og 7 de Vidne: at samme skulle være udgivet paa een Handel

som var imellem Citanten og hands Broder Henrich om Gaarden Alms opladelse for hvilken

Afstaaelse Indstvnte Peder Larsen paa sin Sviger Søn fornæfnte Henrichs vegne, skulle qvitte

i Gaarden Nedre Hildens Kiøbe Summa 100 rd ligesom og begge Vidnerne prover: at saadant

et Beviis eller Qvitering som det forbemeldte af Peder Larsen til Citanten blev udgiven hvilket

de kiender deraf at Navnet blev skievt underskrevet, dog var derved den Aftale som og neden

under paa bemelte Qvitering belv anført, at dersom Indstvntes Sviger Søn Henrich ey blev af

Beneficiarius tilbøxlet Gaarden Alm, skulle denne accord tillige med Qviteringen være om

intet. Da det nu tillige af bemelte 2 de Vidners Provemaal erfares at Henrich ey fik Gaarden

Alm paa bygsel eller brug hvortil komer 8 de Vidnes Forklaring at hun af Citanten har hørt

siis: det hand vidste at giøre qviteringen saa stoer at han kunde klippe af den det underste.

Qviteringen i sig selv og findes af den beskafenhed, at det første Bogstav af Indstevntes Navn

Peder synes at af samme maae være afklippet det som Vidnerne har omprovet derpaa at være

tegnet. Saa kan efter slige Omstændigheder paa denne qvitering ey noget blive at Reflectere,

eller de derudi anførte 100 rd antages til nogen Betaling paa Gaarden Nedre Hildens kiøbe

summa. Nu har vel Indstevnte Peder Larsen Ræchen erbudet sig Eed at paa Kiøbe Summen ey

skulle være betalt meere end 356 rd 2 m 4 s, men foruden at inden saadan Eeds antagelse af

Citanten er protesteret, saa er de 3 de Qviteringers Rigtighed af Paagieldende tilstaaet, og

viises deraf de 2 de nemlig af 7 de feb: 1769 og 6 te Augusti samme aar at den første indeholder 2

416 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 396b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 113

m og den sidste 2 m 4 s meere end Peder Larsen under Eeds Tilbud siger at af Citanten paa

Gaarden Nedre Hilden er betalt. Desuden Qviteringens underskrif af 7 Novb: 1769 paa 249

rd |: som i alle maader ligner de øvrige :| ey af Peder Larsen nægtet, eller noget i Sagen

fremkommet der kan hindre sammes gyldighed.

Efter saadan foranførte Sagens Beskaffenhed kiendes da for Rett: at Qviteringene af 27 feb:

6 te Augusti og 7 de Novb: 1769 samt 20 Augusti 1770 som lovlige bør ansees, og sammes

indeholdende beløb 579 rd 1 m 4 s foruden 17 rd 2 m 4 s som Indstevnte har tilstaaet a parte

at være betalt, til sammen 596 rd 3 m 8 s udi Gaarden Nedre Hildens Kiøbe Summa de

ermelte 900 rd decourteres og imod de resterende 303 rd 16 s med lovlige Renters Betaling af

Citanten til Peder Larsen Ræchen enten ved Obligation og Pant i Gaarden Nedre Hilden eller

paa anden lovlig maade tilpligtes Peder Larsen Ræchen at meddeele Citanten Sergeant Alm

et hiemmelagtig Skiøde paa bemelte Gaard Nedre Hilden for sammes Kiøbe Summa 900 rd

der alt efterkommes 15 ten Dage efter denne Doms lovlige Forkyndelse under adfærd efter

Loven. Processens Omkostninger ophæves paa begge sider.-

18.3.1771 var Christen Olsen Alm innstevnet for tinget i Gran av Morten Gisleberg for

"usømmelige skjellsord og tale": 417

*

Morten Gisleberg anmeldte at have til dette Ting ved mundtlig Stevnemaal ladet indstevne

Christen Alm for usømmelige Skields Ord og Tale med videre derom at anhøre Vidner Bent

Erichsen og Peder Jørgensen GransEier, som under Falsmaal ere indstevnte, og derefter lide

Dom til undgieldelse med Omkostninger.

Stevnevidnerne Lars Joensen og Jens Hansen Eedelig bekræftede saaledes at have stevnt, som

anført.-

Christen Alm mødte ikke.-

Citanten, som hafde sine Vidner tilstede, begiærede samme afhørte, hvorpaa fremstoed som

første Vidne Bent Erichsen, 40 aar, som efter aflagt lovens Eed forklarede at afvigte aar ved

Sommerting tiid her paa Granevolden hørte han at indstevnte Christen Alm sagde til Citanten

saaledes: Din raadne Tyv du stiæler Penge fra Folk og sagde dit Been er af da det er ikke af,

men hvoraf denne Tale reisede sig, veed vidnet ikke, og videre hafde han ikke at forklare.-

Det andet Vidne Peder Jørgensen Ekern eller GransEier 46 aar efter aflagde Eed forkalrede

at den af forrige Vidne omprovede Tiid hørte han at Christen Alm sagde til Citanten her paa

Granevolden du Din raadne Tyv du er, havde jeg brudt dit Been af skulle det nu vært af, og du

haver staalet penge fra min Broder, uden at vidnet hørte at Citanten talte noget uskikkeligt til

ham men Vidnet saa at Indstevnte stødte Citanten under hagen og meere hafde vidnet ikke at

forklare.-

Som godvillig mødende Vidne fremstillede Citanten Lars Jensen HvattumsEier 39 aar gl:,

som efter han hafde aflagt lovens Eed og forklarede i et og alt eenstemmig med næst forrige

Vinde.-

Citanten begiærede Lavdag for Contra Parten.-

Eragted - Indstevnte udeblevne Christen Alm gives hermed lavdag til næste ting at møde med

tilsvar i Sagen.-

Saken ble tatt opp igjen 7.8.1771: 418

Morten Gislebergs Skields Ords Sag mod Christen Alm æskede Proc: Wejdemann i Rette og

indleverede Lavdagen af seeneste 18 de Martii.-

Indstevnte Christen Alm var tilstede.-

417 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 273a.

418 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 327b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 114

Wejdemann fremstillede som godvillig mødende Vidne Gulbrand Stephensen, hvilken han

begierte afhørt.- Bemelte Vidne sagde sig 39 aar gl: tjenede her i Bøgden hos Klocheren og

efter aflagde Eed forklarede at i Fior Somer 6 te Søndag efter Trinitatis hørte Vidnet at

Indstevnte Christen Alm her paa Granevolden skieldede Citanten for at være en raaden Tyv

og en Skielm uden at Citanten noget tiltalte ham.-

Wejdemann paastoed Dom efter Stevningen.-

Christen Alm begierede Sagen udsat til neste Ting for at stevne contra og føre Vidner fra sin

Side.-

Wejdemann protesterede mod Udsettelsen.-

Eragtet: Sagen efter Contra-Partens forlangende stilles i Bero til neste høste-Ting.-

Saken ble tatt opp igjen 27.1.1772: 419

Morten Gislebergs Skieldsord Sag mod Christen Alm æskede Procurator Weidemann igien i

Rette og som før paastoed Dom. Christen Alm som selv tilstæde loed ved Procurator S r .

Frisach declarere at endskiøndt Christen Alm hafde ventet at Citanten hafde frafaldet sin Sag

og ikke regarderet hvad Christen Alm udi Kroe Vertskab kunde have Citanten til talt. Saa dog

da Citanten ikke desmindre præciperer paa Dom over Christen Alm uagtet Christen Alm ved

alle leyligheder siden Sagens anlæg, ja end ogsaa nu her for Retten har sagt at tilfredsstille

Citanten med saadan offentlig declaration at hand ingen Beskyldning til Ære eller Rygtes

forkleinelse har vel betænkt og i ædruelig Tilstand begegnet Citanten med, maatte Christen

Alm skiøndt aldeeles imod sin Villie anmelde til dette Ting efter hands seeneste Ting giorte

Forbindelse udi Sagen befordrede Contra Stevnemaal som saaledes er passeret: at Citanten

er mundtlig Stevnet, kaldet og varslet til at paahøre Vidner, deels derom at Christen Alm

maae have været beskienket og drukken den tiid hand skulle have talt de ord imod Citanten

som hand har stevnt paa, deels ogsaa derom at Citanten kan have giort sig skyldig og

deelagtig udi saadanne Ting, som de Beskyldninger, hvilke Citanten finder sig fornærmet ved

gaaer ud paa, samt Christen Alm derefter for Citantens Søgemaal at blive befriet og tillagt

processens Omkostninger, hvorom hand fremstillede Sergeant Anders Hansen og Lars

Andersen Hilden som Eedelig bekræftede Contra Stevningens lovlige forkyndelse.-

Weidemann sagde: at i hvor meget end Indstevnte har giort sig umage for at besmykke hands

Forseelse, i henseende de oplyste brugte ære nærgaaende Ord mod Citanten, saa vil dog

denne besmykkelse langt fra ikke kunde befrie ham fra den Straf som hand følgelig lov ved

saadan kaadmundhed har paadraget sig, saa meget meere, naar tillige tages i Overveyelse at

hand følgelig sin Contra Stevnings Incamination end og nu for Rett og Dom continuerer med

at om mueligt vil æreklikke Citanten end meere end allereede skeedt ved at binde sig til

Oplysning at som benævnt hands brugte Ære Skienden ikke har været uden Grund. Dette alt

haabede Weidemann da i sin tiid af Retten at blive tagen under vedbørlig Reflektion til Contra

Partens Refselse og Citantens Æres Conservation. For Resten toeg Weidemann paa sin Parts

vegne alle lovlige Forbeholdenheder og ervartede hvorledes Vederparten vil oplyse sine

Beskyldninger. Frisach sagde: at saavist som Christen Alms her for Retten giorte Declaration

har været i een reen Hensigt til Fred og god Forstaaelses erhvervelse samt til Process og

Penge Spilde at forekomme uden Sminke eller Besmykkelse paa noget som Citanten

velgrundet kunde henregne sig til Æres forkrænkelse. Saa vidst vil og Declarationen komme

Christen Alm til Befrielse for Citantens Søgemaal, naar alle Omstændigheder nøye bliver

betragtede og Retten tillige bliver vare de nulliteter som hænger ved Citantens anlæg i

henseende til lovens 1 ste Bogs 14 Cap: 1 art: confereret med næst foregaaende 13 Cap: 22

art: hvorom Frisach forbeholdt nærmere Forestilling foruden hand stillede Sagen under

Dom.- For Resten maae Citanten tilskrive sig selv om hand efter Sagens udfald maatte finde

sig saaledes refset for siine Gierninger som hand nu tenderer mod Christen Alm, da

419 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 399b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 115

Bebreidelserne staaer imidlertiid som af Christen Alm modsagde uden værdie, og fremstillede

Frisach som godvillig mødende Vidne Amund Hovelsen Knudstad.-

Weidemann som sagt, toeg alt til yderligere Forestilling under Forbeholdenhed og ville

afhøre hvad det fremstillede Vidne, den Citanten declarerer og fornøden giøres, vil oplyse at

være hands Avinds Mand, haver at sige i betragtning heraf begierede Weidemann Eedens

Forklaring af lov Bogen Vidnet forelæst og betydet forinden hands tages i Eed eller under

Examination, lige som Weidemann bad observeret under Vidnets Examination at intet enten

mod lov eller uden for Contra Indstevningen Protocollen som Forklaring tilføres, hvorimod

protesteres Frisach at Christen Alm er ikke bekiendt at det fremstillede Vidne har begaaet

noget Avindsværk imod Citanten, skulle saadant desmindre nogen tiid være skeed, maae det

ansees som død og magtesløs giort, efterdi Sigtelse til Tinge i saa maade, mindre Dom derpaa

er passeret, hvorfore Vidnet bliver baade til Afhør antagelig og dets Forklaring at reflecteres.

Frisach var ikke imod men ansaae det som een følge af lovens Bud og Rettes orden at

Dommeren præparerer Vidnet til at give een sandfærdig Forklaring ved baade at læse ham

fore Eedens Forklaring og giøre ham de alvorligste Formaninger til Sandheds at følge og

opnaae som hand elsker Fred og Eenighed. Eeden Forklaring blev bemelte Vidne Amund

Hovelsen Knudtad som sagde sig 33 aar gammel af lov Bogen forelæst med formaning at

vogte sig for MeenEed. Vidnet hafde Gaarden Nøchlebye i Jevnager paa brug, veed Vidnet at

Citanten hug 2 de Steen Kar og nogle Træer paa Gaarden Nøchlebyes Grund, hvorfore hand af

Eierne blev tiltalt dog uden Process eller Stevning, og blev de da forligte at Citanten derfore

skulle give 10 rd hvike hand dog ey betalte saasom de nærmere blev forligte at Morten

Gisleberg for dennem i Gaardens Skov skulle hugge 2 Favner Spohn. Weidemann begierede

Vidnet tilspurgt 1. Om hand var tilstæde og saae at Morten Gisleberg nedhug de omvunde

Steen Kahr og Trøer eller om hand alleene har hørt saadant sige af andre? Resp. Ja, hand

saae at saadant af Morten blev beggaet. 2 det Hvorledes disse Steenkahr ved omvundne

nedhuggelse var beskafne om de vare i brugbar Stand og om nogle betiente sig deraf, eller at

de alleene vare at ansee som Vrag, hvoraf ingen ville betiene sig til noget? Resp. Steen

karrene vare formedelst Vinden deels beskadigede og falden paa Hæll, og blev sammes Træe

Værk og det øvrige af Citanten ophugget til lægter Vedd og bortsolgt til Værket. 3 die om den

omprovede Gierning skeedte Nat eller Dag og om Morten Gisleberg hemmelig søgte at

bortføre eller bemægtige sig den omprovede af Steen karrene og viidere ophugen Vedd? Resp.

det skeedte om Dagen og ey hemmelig og blev Vedden som blev oplagt paa Stranden ey solgt

førend efter at Morten med Eierne vare forliigte.- Frisach reserverede Contra Citantens Ret

til dette Vidne nærmere Examination naar samme maatte fornødiges og da de fleere Vidners

belovede godvillige møde til dette Ting, mislinger ham, og disse ere boende udi et andet

Tinglav, saa var hand for det første begierende Sagen udsadt til næste Vaar Ting, for til den

tiid at besørge dem tilstæde i hvis mangel hand forbeholdt deres førelse paa Jevnagers Ting

hvor de ere boende. Weidemann toeg i lige saavel som øvrige tilfælde og det fornødne under

Reservation ligesom Citanten ved Weidemann forbeholdt i sin tiid saa vel fornøden

Forklaring om anledningen til Vidnets aflagde Provemaal, det hand tildeels benægter som om

den omprovede affaires virkeliges sammenhæng.- Eragtet: Efter Contra Citantens

forlangende udsættes denne Sag til næste Ting.-

Saken ble tatt opp igjen 13.3.1772: 420

Morten Gislebergs Skieldsords Sag mod Christen Alm æskede Procurator Weidemann igien i

Rette og som forhen udbad Dom. Christen Alm var tilstæde, tillige med Fuldmægtig S r .

Frisach som til Vidnesbyrds aflæg efter Contra Stevnemaalet fremstillede Erich Larsn Berger

37 Aar gammel, der efter aflagt Eed provede eenstemmig med Vidnet Amund Hovelsen

Knudstad, dog veed hand ey viidere at Steen Karret hørte til Gaarden Nøchlebye uden at

hand hørt saadant af Opsidderen og har seet at det har staaet der paa Stedet forhen og veed

420 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 427a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 116

Vidnet at Citanten igien opbyggede et Steen Kahr der paa Stædet.- Christen Alm derefter

sagde: at hand finder ufornøden viidere Oplysning i denne Sag at fremføre, hand er af Morten

Gisleberg ved Stevnemaal haardelig Sigtet og angreebet. Morten Gisleberg har i anledning af

sit Stevnemaal ført Vidner over Ord som skulle være falden af Christen Alms Mund. Sagen er

bleven fremmet uden Grund og tvertimod den Regel som fastsættes udi de af Christen Alm

seeniste Session fremsadte lovens articuler, i hvis følge Christen Alm saa meget mindre har

kundet formodet sig angrebet ved process, som det var bekiendt at Morten Gisleberg hafde

givet anledning til omtale ved sin ved et og andet slags brug paa Gaarden Nøchlebye

forøvede adfærd, det maatte derfore ikke fortænkes Christen Alm meere end een anden, at

hand i et lystigt Sælskab dertil foranlediget af Morten Gisleberg bebreidede ham de begaaede

Feil, og er det forunderligt og imod lov, at Morten Gisleberg uagtet saadan Omverbeviisning

og uanseet den Declaration Christen Alm har giort, præcipiterer paa sin Stevnemaals

Paastand under Dom. Frisach recommenderede da Retten til Overveyelse Sigtelsens anlæg og

beskaffenhed i tiid og Omstændighed. Dernæst Christen Alms giorte Declaration og sluttelig

de af ham førte Vidner, hvorefter hand formodede: og i kraft at Contra Stevningen paastoed:

at Sigtelsen mod Christen Alm bør mortificeres og Christen Alm for Søgemaalet friekiendes,

Morten Gisleberg for sit Forhold corrigeres og tilpligtet at give Christen Alm opretning for

alle aftvungne Omkostninger, saaledes Frisach indloed Sagen under Dom.

Weidemann forinden fornøden Besvarelse som forbeholdes, paa ovenstaaende Christen Alms

Doms Procedur begiærede det nu fremstillede Vidne fra Contra Partens side tilspurgt 1 Om

hand saae at Morten Gisleberg optoeg omprovede Steen Kahr til Lagter Vedd? og 2 det hvor

behørte Steen Kahr var beroende og i hvad Situation, da ophuggelsen efter Vidnes Forklaring

skal være skeedt, enten paa det Stæd, hvor det var bygget eller hvor langt derfra? Vidnet

svarede til 1. at hand har ikke seet det, men hørt derom Morten Gislebergs tilstaaelse Resp.

paa 2 de Qvæstion at Vidnet kan just ikke egentlig forklare om ophuggelsen skeedte paa samme

Stæd hvor Karret var bygget eller et lidet Støkke derfra, og var Karret gammelt og noget

deraf for raadnet, og meener Vidnet at det maatte være flyttet til sit Stæd igien, førend det

kunde blevet brugbar. Weidemann derefter sagde: at ligesaa rigtig som det findes: det de fra

Vederpartens side førte 2 de Vidner ey i deres Provemaale ere eenstemmende og følgelig som

enkelt Vidner, ey kan ansees ligesaa rigtigt vil det og blive at om endskiøndt Christen Alm

fuldkommen kunde have oplyst hvad hand ved Contra Sigtelsen har hensigtet til, kunde hand

dog derved ikke have uddraget sig nogen berettigelse til at ærekiende Citanten saa grovelig

som skeedt thi om endskiøndt Virkeligheden af forhen omprovede Steen Kahr og viideres

nedfældelse klarlig var lagt for Dagen. Saa maatte samme dog ikke kunde bleven at ansee

som Tyverie, allerhelst naar considereres Vidnernes overeenstemmelse derudi, at Morten

Gisleberg ingen saadan Gierning som ommeldt, hemmelig eller ved Natetiider har forøvet, at

den omprovede lager Vedd, ikke fra Stædet er bleven bortført, forinden de sig omprovede

anmeldte Vedkommende af Morten Gisleberg for at evitere Disputte og uEenighed imellem

Naboer og de hand hafde anseet for sine gamle Bekiendte og Venner vare blevne forligte og

at Morten Gisleberg i hensigt til Venskabs vedligeholdelse, strax uden mindste vegring skal

have opsadt og bekostet til Vedkommendes Tienieste et nyt Steen Kahr. Dette alt bad

Weidemann Dommeren behagentlig ville tage under Betragtning, ligesom og at altsaa

Vederpartes brugte Sminke for at Retfærdig giøre sig, langt fra ikke kan blive ham til nogen

Fordeel, men meget meere til Nakdeel, da hand herunder saavelsom i anledning sin Contra

Indstevning noksom tydelig har søgt om det hafde været umueligt end meere at blamere

Citanten, og saaledes for Ret og Dom vedblevet Ære Beskyldningerne. De 2 de fra Citantens

side førte Vidner, have eenstemmige forklaret: at Vederparten har beskyldt Citanten for een

raaden Tyv, da hand nu ikke har kundet som meldt beviise saadan sin Beskylding, saa

paastoed Weidemann ham derfor følgelig lov vedbørlig revset, saa og at Ordene blive

anseede som usande og følgelig Mortificerede, Christen Alm tilpligtet foruden tilstrækkelige

ProcessOmkostninger til Citanten, at aflægge deprecation og under saadan Paastand indloed

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 117

da Weidemann paa Morten Gislebergs vegne ligeledes Sagen under Dom, derhos benægtede

alt ubeviisligt og misligt fra Contra Partens side forestillet.

Frisach næst at referere sig til sit forrige sagde: at de fra Christen Alms side førte Vidner, ere

i ingen Ting uovereenstemmende, og følgelig ey som enkelte, men fuldkommen overtydende

Vidner at reflectere. Skulle ellers noget mangle i Oplysning af Vidnernes Forklaring, er egen

tilstaaelse nok, som i forestaaende Morten Gislebergs Procedur i haabet all findes. Den

Sminke der sættes paa Morten Gislebergs foretagende ved Gaarden Nøchlebye kan her ikke

gielde, hvad enten det er skeedt Nat eller Dag, naar Retten behager at conciderere den Straf

som loven dicterer over dem der hugger i andre Mands Skov. Hvad enten sa Morten

Gisleberg antager det for Beskyldning mod sig eller for et løs Snak af Christen Alm, som her

er paastevnet, saa skal det ikke differere Christen Alm, naar det befindes at Christen Alm

endog unødvendig har giort Morten Gisleberg een sømmelig depræcaution og at Sagen imod

alle lovlige grunde er baade anlagt og fremmet fra Citantens side mens saadant med det

meere vil ufeilbar virke Christen Alms Sagesløse hiemfindelse med saadan Rigeur at Citanten

bliver anseet lige efter Christen Alm forhen giorte Paastand den hand fremdeeles vedblev.

Weidemann vedlbev i et og alt sit forrige med tillæg: at Christen Alm om end og nogen

saadan Gierning som han foregiver af Morten Gisleberg var forøvet, som benægtes, er

uberettiget til enten derom at reqvirere eller derfor at beskylde, saa længe Gierningen, baade

er ham uvedkommende, saa og uoplyst, hvad enten dertil først kan være given Tilladelse og

siden per Chicane fragaaet eller ei.

Eragtet: Med parternes Consence optages Sagen under Paadømme til næste Ting.-

Saken ble tatt opp igjen og dom ble avsagt 13.8.1772: 421

Udi Sagen anlagt af Morten Gisleberg contra Christen Alm for Skiælds Ord, blev afsagt

saadan

Dom

Det er med de i denne Sag førte Vidner oplyst at Indstevnte Christen Alm paa Granevolden

har skieldet Citanten for een raaden Tyv, samt beskyldt hannem for at have stiaalet Penge fra

Indstevntes Broder. Men naar derimod betragtes: at saadant er skiedt paa Granveolden atsaa

ventelig som Indstevnte foregiver i Vertskab 422 , Citanten ej heller efter lovens foreskrift til

næste paafølgende Ting har giort Paastevning og Christen Alm har sagt paa alle muelige

maader at tilfredsstille Citanten, ja for Rette giort Declaration at hand ingen Beskyldning til

Ære eller Rygtes forkleinelse haver imod hannem, Citanten dog ikke dermed har villet lade

sig nøye, har hand derved foraarsaget at Indstevnte efter foregaaende Contra Stevning har

ført Vidner om: at Citanten for nogle Aar hug 2 de Steen Kahr og nogle Træer paa Gaarden

Nøchlebyes Grund, hvorom hand dog med Eierne blev forligt og samme nedresterede, altsaa

er Indstevnte uvedkommende, og ey kan antages eller regarderes i henseende til denne

paastevnte Begivenhed, da man desuden erfarer: at det ey har været aarsag til den skeedte

Beskyldning, efterdi samme indeholder at Citanten skulle have stiaalet Penge fra Indstevntes

Broder som dog ey i ringeste maader er bevist eller haver noget Spor til.- Ligesom da af

forestaaende sees: at Indstevnte ey har haft føye til den imod Citanten giorte Ærenærgaaende

Beskyldning, saa smukt og Christeligt hafde det være, at Citanten hafde imodtaget Indstevntes

mindelige Tilbud om Rettelse, da deraf tydelig erfares: at Forseelsen ikke er begaaet af

Ondskab, men i overilelse og ventelig i Drukkenskab, men som Citanten ikke destomindre har

paastaat Dom, Saa bliver efter Sagens i værende Omstændigheder kiendt for Rett at de af

Indstevnte Christen Alm imod Citanten Morten Gisleberg brugte ærenærgaaende

Beskyldninger bør ansees for døde og magtesløse og ey bør komme Citanten til ringeste

præjudice paa gode ærlige Navn og Rygte, men herved gandske mortificerede, og tilpliges

Christen Alm for sin herudi brugte Forseelse at bøde til Grans Sogns Fattig Cassa 2 rd

421 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 493b.

422 Det vil si det foregikk på gjestgiveriet på Granvollen.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 118

ligesom hand og betaler til Citanten i denne Sags Omkostninger 4 rd som alt fuldbyrdes 15 ten

Dage efter denne Doms lovlige Forkyndelse under adfærd efter loven.-

*

7.8.1771 ble det videreført en sak på tinget i Gran mellom Christen Sand fra Land og madame

Nielsen. Blant de vitner som var innkalt var Christen Alm som ble oppgitt å være 60 år. 423

7.8.1771 møtte et stort antall av bøndene i Gran på tinget og klaget over ekstraskatten. Blant

dem var Christen Alm (de øvrige navn er her utelatt): 424

*

Fremstod ...... Christen Nedre Alm ...... som andmeldte at de deels ere uformuende og deels

svarer store Renter af deres Gaarder samt maae kiøbe det fornødne til deres underholdning,

hvorfore de var nødsaget at giøre allerunderdanigst Ansøgning om befrielse for Extra

Skatten, og til den Ende var de begierende lænsmanden, Lav Rettet og den øvrige Almues

tilstand, om deres Omstændigheder ikke ere saaledes beskafne som ommeldet er, saa at det er

dem umuelig at svare den allernaadigst paabuden Extra Skat, særdeles nu i disse slette Penge

tiider? Lænsmanden, og lav Rettet samt Allmuen svarede at det er gandske rigtig at de Mænd

og Persohner som nu ere anmeldt, befinder sig i slette Omstændigheder i allmindelighed og i

særdeleshed navngav de følgende som ere i yderligere Omstændigheder Nemlig .....

Hammer som var uvidende om dete foretagende, førend hand nu kom her paa Tinget i andre

Commissioner, kunde ikke viide hvad dermed intenderes, om det udi sin tiid af Bøndernes

Anfører kunde drages derhen at det var hands Fader Sogne Præsten hr. Hammer

præjudiceerlig, hvorfor hand declarerede at eendeel Gardebrugende Bønder ere uformunede,

men at hand har været nødsaget til udi Extra Skats Mandtallerne at anføre dem blant de

contribuerendes Tall, hvilket hand og haver anført som Paategning paa et hvert Extra Skats

Mandtall hand til Fogden har indleveret, og for at oplyse dette anviiste hand sit Concept

Mandtall for 1 ste Januarii 1771 som er ligelydende med det Fogden haver og derhos

indleverede een Copie af sin Paategning paa bemelte Mandtall som naar den var confereret

med Mandtallet, hand begierede udi denne forventede Forrætning. Saadan Paategning haver

hand og givet paa alle de Mandtaller som hand har udstæd siden det Høylovlige Rente

Cammer Collegium til ham af 28 de Maii 1768, hvilke hand haaber at Stædets Foged haver ved

et hvert Mandtalls indleverelese Refereret paa sin behørige høye Stæder for øvrigt kunde

Comparentens Fader om noget mod ham maatte intenderes ey vedtage nogen Sag uden lovlig

Stevning og ellers denne sinde ey viidere kunde udlade sig, uden at hand begierede

Mandtallet tilbage med Paategning. Allmuen forlangede det passerede beskreven meddeelt.-

28.1.1772 ble Christen Alm stevnet for tinget i Gran av Torstenzon for ubetalt gjeld: 425

S r . Torstezon ved Procurator S r . Frisach loed andmelde til dette Ting Mundtlig at have

instevnt Christen Alm for skyldige 32 rd 3 m 6 s derfor at paasee Beviis og liide Dom uden

lavdag til Betalting med Renter og Omkostninger.

Christen Alm tilstoed Varsel. Frisach til Beviis for Søgemaalet indgav 3 de den Indstvntes til

Citanten udgivne Forskrivelser af 9 de Julii 1741, i hvis følge saavelsom i Relation til

Stevningen Frisach paastoed dom.

423 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 328b.

424 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 329a.

425 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 405b.

*

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 119

Indstevnte gestændigede Beviisernes Rigtighed og var fornøyet med Dom. Thi blev udi Sagen

afsagt saadan

Dom

Søgemaalet er saavel med de producerede Beviiser som Indstevntes tilstaaelse gotgiort; Thi

tilpligtes Christen Alm imod Regres i de udpantede Ting og dets Eiere, at betale S r .

Torstenzon de paastevnte 32 rd 3 m 6 s med Renter fra Paastevningens dato indtil Betaling

skeer item 3 rd i denne Sags Omkostninger 15 ten Dage efter denne Doms foryndelse under

adfærd efter loven.-

*

9.11.1772 ble Gulbrand Olsen Grinaker innstevnet for tinget i Gran av Stub for "en del varers

forholdelse". Blant de vitner som var innkalt var Christen Alm. 426

25.3.1773 ble Peder Larsen Rekken og Henrich Christensen Alm innstevnet for tinget i Gran

av studiosus Horneberg på grunn av en ulv som han hadde drept med gift og de skulle ha tatt

med seg [på grunn av skinnet]. Saken ble utsatt flere ganger. 18.8.1772 møtte bl.a. Christen

Alm som vitne i saken. 427

17.11.1773 var Christen Olsen Alm innstevnet for tinget i Gran av Torstenzon for ubetalt

gjeld: 428

*

*

Torstenzon ved S r . Frisach anmeldte mundtlig til dette Ting at have indstevnt Christen Olsen

Alm for skyldige 33 rd 3 m 11 s efter haandskrift derfore at lide dom uden lavdag med Renter

og Omkostninger. Stevne Vidnerne Lars Joensen og Niels Andersen afhiemlede ved Eed at

have stevnt saaledes som anmeldet er. Den Indstevnte mødte ikke. Frisach producerede det i

Stevnemaalet ommeldte Beviis af 3 die feb: 1773, hvorefter hand udbad Dom følgelig

Indstevningen.

Eraget: Sagen skal blive Paadømt inden Tingets Slutning

Saken ble tatt opp igjen og dom ble avsagt neste dag: 429

Udi Sagen anlagt af S r . Torstenzon contra Christen Olsen Alm for Gield blev afsagt saadan

Dom

Indstevntes til Citanten udgiven Haandskrift af 3 feb 1773 oplyser Kravets Rigtighed, ligesom

og Indstevnte derved har forbundet sig at lide Dom unden lavdag. Thi tilpligtes Christen

Olsen Alm til Citanten S r . Torstenzon at betale de paastevnte 33 rd 3 m 11 s med Renter fra

Paastevningens dato til betaling skeer og i Sagens Omkostninger 2 rd som bør skee femten

Dage efter denne Doms lovlige forkyndelse under adfærd efter loven.

I 1774 og 1775 ble det ført en omfattende rettsak på tinget i Gran der Amund Hovelsen

Knutstad ble anklaget for drap på Hans Hansen Knutstad. Blant de mange vitner som var

innkalt var Christen Olsen Alm. 430

426 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 521a.

427 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 71, folio 368a.

428 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 73a.

429 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 79a.

430 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 153a og 186a.

*

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 120

22.9.1774 framgår bl.a. følgende: ...... 15 de Vidne Christen Olsen Alm, viste ikke andet til

Sagens oplysning uden at Vidnet er beslægtiget med afgangne Hans Hansen og hafde Vidnet

ofte omgang med ham og Amund paa Knudstad, hvor Vidnet og undertiiden var i arbeide,

men aldrig fornam nogen uvenskab imellem dem, men tvertimod at de stedse talede vel om og

mod hinanden ......

27.1.1779 ble det videreført en sak på tinget i Gran der regimentskvartermester Berg hadde

innstevnet Christen Alm for ubetalt tiende: 431

*

Udi Sagen anlagt af hr. Regiments Qvarteer Mester Berg contra Christen Nedre Alm for

Tiende, blev afsagt saadan

Dom

Det foreviste Tiende mandtall oplyser at Indstevnte af sin Gaard svarer udi Kirke Tiende de

paastevnte 8 1/3 Sættinger Korn, ligesom og Citantens med den anden Kirke Eier Gregers

Pedersen Hvattum indgaaende Contract af 24 Maii 1774, gotgiør at Tienden skulde

oppebæres som forhen, hvoraf følger det Citanten er berettiget til denne Tiendes imodtagelse

og som samme ikke er beviist at være betalt, tilpligtes Christen Nedre Alm til Citanten hr

Regiments Qvarter Mester Berg at betale den resterende Tienden for Aarene 1773 til 1776

aarlig 8 1/3 Sætting Korn, enten in Natura eller efter de aarlige landskylds Taxter samt i

Sagens Omkostninger 4 re at fuldbyrdes femten Dage efter denne Doms lovlige forkyndelse

under adfæred efter loven.-

*

9.6.1779 hadde Christen Alm innstevnet Joen Joensen Tingelstad eller Teslobakken for tinget

i Gran for utbetalt gjeld: 432

Christen Alm loed anmelde mundtlig til dette Ting at have indstevt Joen Joensen Tingelstad

eller Tislebachen for skyldige 5 rd, derom at paahøre Vinderne Lars Larsen Hvamstad og

Peder Andersen Grindagershagen som under falsmaal er instevnte og derefter at lide Dom til

Gieldens betaling med Sagens Omkostninger. Stevne Vidnerne Lars Joensen Molstad Eier og

Lars Christophersen Røchen afhiemlede ved Eed at have stevnt som anmeldet er. Ingen af de

Indstvnte mødte.

Eragtet

Til neste Ting gives Joen Joensen Tingelstad eller Tislebachen lavdag i Sagen at møde med

Tilsvar. Til samme tiid forelegges under falsmaals Straf Lars Larsen Hvamstad og Peder

Andersen Grindagershagen at indfinde sig til Provsmaals aflæg.-

Saken ble tatt opp igjen 10.11.1779: 433

Christen Alms Sag mod Joen Joensen Tislebaken æskede Frisak i Rette og andgav lavdagen

af 9 de Juni sidstleden, hvis forkyndelse Lars Joensen og Lars Christophersen Eedelig

afhiemlede. - Frisack forlangede Sagen til neste Ting udsadt der bevilges.

431

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 7b. Den foregående tingboka er ikke bervart,

saken begynnelse er derfor ikke kjent.

432

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 85a.

433

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 233c.

*

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 121

10.6.1780 ble det tatt opp igjen en sak på tinget i Gran der Joen Joensen Hole hadde

innstevnet Christen Jensen Tingelstad for ubetalt gjeld. Blant de vitner som møtte var

Christen Olsen Alm. 434

*

Christen Alm er oppført mange ganger som lagrettsmann på tingmøtene i Gran, første gang

var 12.4.1768 og siste gang var 19.6.1773. Han er også oppført som stevnevitne et par ganger:

21.3.1741 og 18.12.1754.

*

2.2.1803 ble det holdt skifte på garden nedre Alm i Gran etter avdøde Marte Andersdtr. 435

Hennes gjenlevende mann var Torsten Hansen. Hun hadde tidligere vært gift med Christen

Olsen. I første ekteskap hadde hun datteren Marthe Christensdtr. gift med Mons Gulbrandsen

Nordgarden (senere i skiftet kalt Nordengen). I andre ekteskap hadde hun barna Kari

Torstensdtr. 12 år, Christina Torstensdtr. 10 år og Maren Torstensdtr. 1 ½ år. Som formyder

for de tre yngste døtrene ble utnevnt deres far Torsten Hansen.

Mons Gulbrandsen Nordengen anmeldte at hans kone Marthe Christensdtr. hadde til gode arv

etter sin far Christen Olsen i henhold til skifte av 19.3.1783. Hennes arv hadde vært stående

hos enkemannen Torsten Hansen som hadde vært hennes formynder.

Torsten hadde også vært formynder for sin avdøde kones søster Kari Anderstr. Dynna.

Anders Christensen Alm

*************************

Anders Christensen Alm ble født på Kjekstad, døpt 22.12.1737. Han var sersjant og bodde

på Alm da han giftet seg. Han ble trolovet 20.11.1764 og gift 3.1.1765 i Jevnaker med Goro

Borgersdtr. Hun ble født ca. 1717 på Berger i Jevnaker og var gift første gang med Johan

Gundersen Gunstad som døde i 1757. Hun hadde 7 barn med ham.

Anders og Goro flyttet til Hilden en gang mellom 1769 og 1771. Goro døde på Hilden og ble

begravet 9.12.1771, oppgitt å være 54 år. Anders og Goro hadde ingen barn. Det er ikke kjent

når Anders døde, begravelsen er ikke å finne i kirkeboka for Gran, og han er ikke oppført i

folketellingen i 1801 i Gran eller Jevnaker.

Det ser ut til at Anders brukte Alm som fast etternavn, også når han bodde på Gunstad og når

han bodde på Hilden.

30.11.1764: Bygselseddel fra Henrich Christian Wirring, sogneprest i Jevnaker, til Anders

Christensen Alm, sersjant ved major Riis kompani, på garden Gunstad som tilhørte Jevnaker

prestebol. Goro Borgersdtr., enke etter forrige bruker vaktmester Johan Gundersen, hadde

overlatt bygselen av garden til Anders Christensen som hun nå var trolovet med. Fordi

434 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 352b.

435 Statsarkivet Hamar. Hadeland og Land sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 1, folio 58b.

*

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 122

Gunstad var enkesete for prestenker i Jevnaker ble garden bygslet på det vilkår at den straks

måtte fraflyttes hvis prestens kone skulle bli enke. Det ble også spesifisert en del forbedringer

på bygningene som Anders Christensen var forpliktet til å foreta. 436

31.5.1766 var sersjant Anders Christensen Alm innstevnet for tinget i Jevnaker av fogden for

tømmerhugst uten tillatelse i skogen til garden Gunstad som han bygsler. Ingen av de

innstevnte vitnene møtte, og saken ble utsatt. 437

Saken ble tatt opp igjen 15.8.1766. Flere vitner ble avhørt. Siden ikke alle vitnene møtte, ble

saken igjen utsatt. 438

21.5. 1768 ble det avholdt en ekstrasak på tinget i Jevnaker mot sersjant Anders Christensen

Alm fordi han uten tillatelse hadde hugget tømmer garden Gunstads benifiserte skog. Anders

var leilending på Gunstad. Holstførster Winge var også innstevnet. Ingen av de innstevnte

møtte, og saken ble utsatt. 439

Saken ble tatt opp igjen 8.8.1768. Anders Alm møtte og sa at han i 3 år hadde tilbudt å betale

for tømmeret. Han sa at han hadde hatt tillatelse fra holstførsten til tømmerhugsten og la fram

en kvittering på at han hadde betalt ham for recogniton over det han hadde hugget. Saken ble

utsatt til neste dag. 440

Saken ble tatt opp igjen 9.8.1768 og ble utsatt til neste høstting. 441

Saken ble tatt opp igjen og dom ble avsagt 20.1.1769. Anders Alm ble dømt til å betale for i

alt 37 tylfter sagtømmer som utgjorde 13 riksdaler 3 mark og 12 skilling til kongens kasse. 442

17.3.1769 hadde Anders Christensen Alm innstevnet Gunder Johansen Haldum for tinget i

Jevnaker for en ubetalt gjeld på 120 riksdaler. Den innstevnte møtte ikke. 443

Saken ble tatt opp igjen 10.8.1769. Gunder Haldum møtte og tilstod kravet. Han ble pålagt å

betale innen neste ting. 444

24.5.1769 ble det holdt besiktigelse av garden Gunstad i Jevnaker etter forlangende fra

madame Wirring. 445 Den forrige bruker og leilending sersjant Anders Christensen Alm var

innstevnet. Sognepresten Ole Rein var til stede som beneficiarius 446 av garden Gunstad. 447

8.11.1770 hadde sersjant Anders Alm innstevnet Peder Larsen Rekken for tinget i Gran fordi

han ikke ville gi Anders skjøte på garden nedre Hilden (saken er gjengitt i sin helhet ovenfor).

15.8.1772 hadde Peder Haug innstevnet prokurator Stub og hans kone for ubetalt gjeld. Blant

de vitner som var innkalt var sersjant Anders Christensen Alm. 448

13.3.1775 ble det tinglyst på tinget i Gran et skiftebrev etter sersjant Anders Alms avdøde

hustru Goro Børgersdtr., begynt 6.1.1771 og sluttet 30.9.1774. Blant de som hadde krav i boet

436

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 8, folio 359a, tinglyst 20.3.1765, og tingbok nr. 65,

folio 73a.

437

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 65, folio 275b.

438

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 65, folio 331a.

439

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 263b.

440

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 342a.

441

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 349a.

442

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 13b.

443

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 47b.

444

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 107a.

445

Enke etter forrige sogneprest.

446

Benefisert gods: jordeiendom som lå til et embete, og som embetsinnehaveren, beneficiarius, selv brukte eller hadde leieinntekter av

(Norsk historisk leksikon).

447

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 63b.

448

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 482a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 123

var Peder Larsen Rekken for rest på gardkjøp på 372 riksdaler. Den avdødes arvinger var

barna Ingvold Johansen, Hans Johansen og Margrethe Johansdtr. 449

14.3.1775 hadde sersjant Alm innstevnet Gregers Hvattum for tinget i Gran for en ubetalt

gjeld på 40 riksdaler. Den innstevnte møtte ikke og saken ble utsatt til neste ting. 450

8.11.1779 hadde sersjant Anders Alm innstevnet Joen Joensen Teslobakken for tinget i Gran

for en ubetalt gjeld på 7 riksdaler. Joen møtte ikke, og saken ble utsatt til neste ting. 451

Saken ble tatt opp igjen 28.1.1780. Joen Joensen Teslobakken møtte og tilstod at han var

Anders Alm skyldig 32 riksdaler som han ville betale innen neste ting. Hvis ikke det skjedde,

ville han underkaste seg dom. Saken ble utsatt til neste ting. 452

Saken ble tatt opp igjen 7.6.1780. Joen Joensen Teslobakken hadde ikke betalt, og han møtte

ikke. Dom ble avsagt. Selv om stevningen kun omhandlet 7 riksdaler hadde den innstevnte på

forrige tingmøte innrømmet å ha vært skyldig 32 riksdaler. Den innstevnte ble dømt til å

betale 32 riksdaler til sersjant Alm innen 15 dager. 453

10.6.1780 hadde Lars Andersen Brenden innstevnet Hans Andersen Hilden for tinget i Gran

fordi han i Anders Alms Huus paa Nedre Hilden hadde skjeldt ham for en skjelm med

videre. 454

7.8.1780 ble det holdt ekstrasak på tingstedet lensmannsgarden Røyken i Gran mot sersjant

Anders Alm for "forøvet overlast" mot enken Marthe Andersdtr. Øvre Hilden. 455

I følge skriftlig stevning av 15.7.1780 fra fogden Olrog var dimittert sersjant Anders Alm

innstevnt fordi han hadde kommet inn i Anders Hansen Øvre Hildens hus og overfalt hans

datter enken Marthe Andersdtr. med hugg og slag og behandlet henne på en voldsom måte.

Prokurator Mejdell møtte som forsvarerer for Anders Alm som sa at han aldeles benekter å

være skyldig i de grove beskyldninger som er tillagt ham.

Som 1. vitne møtte Anders Hansen Hilden. Mejdell protesterte mot at han og hans kone Mari

Olsdtr. skulle vitne, fordi de var foreldre til Marthe Andersdtr. og anklagere i saken sammen

med datteren. Dommeren besluttet at Anders Hansen og hustru Mari Olsdtr. ikke kunne vitne

i saken.

Som 1. og 2. vitne møtte Peder Michelsen Øvre Hilden og Tosten Gulbrandsen Øvre Hilden.

De forklarte at de ikke hadde noe til sakens opplysning utover det skriftlige forhør som var

lagt fram i retten.

3. vitne Anne Andersdtr. Hilden fortalte at den innstevnte hadde kommet inn i Marthe

Andersdtr.s stue der også vitnet var. Han hadde forlangt å snakke med Marthe Andersdtr., og

hun gikk for å hente henne. Da Marthe kom inn, krevde Anders Alm henne for 1 riksdaler.

Marthe hadde nektet dette, og Anders hadde da tatt et rødt skjørt som hang på veggen og sa

han ville beholdet det inntil hun betalte. Marthe ble da sint og begynte å dra i skjørtet. Vitnet

gikk da ut av stuen. Da hun kom inn igjen så hun at innstvente og Marthe lå overende på

gulvet ved skorsteinen. Et rødt rannet skjørt som Marthe hadde hatt på seg lå istykkerrevet på

gulvet og var slik som det nå ble vist fram i retten. Marthe hadde klaget over at Anders Alm

hadde slått henne, og vitnet så at hun var blå og opphovnet på venstre kinn og på den ene

armen.

4. vitne Anders Mogensen Hilden forklarte at han hadde vært med Peder Michelsen hos

Marthe Andersdtr. som var sengeliggende og sa hun var blitt slått av Anders Alm. Han så at

449 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 252b.

450 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 255a.

451 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 224a.

452 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 263a.

453 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 342b.

454 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 356a.

455 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 407b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 124

hun var blå på det ene kinnet, men så ikke at hun var blodig. Hun hadde sagt at hun hadde bitt

seg i tungen.

5. vitne Anne Tostensdtr. Hilden fortalte at hun hadde vært hos Marthe Andersdtr. samtidig

som det 4. vitnet. Hun var sengeliggende og hadde klaget over at Anders Alm hadde slått

henne. Vitnet så at hun var blå og opphovnet på venstre kinn og venstre arm.

6. vitne Ingeborg Tostensdtr. vitnet enstemmig med 5. vitne, untatt at hun hadde ikke sett at

Marthe var blå, men hun hadde sett at hun var opphovnet på venstre kinn.

7. vitne Anne Povelsdtr. Drøvdal vitnet enstemmig med 5. vitne. I tillegg sa hun at Marthe

hadde sagt hun hadde bitt seg i tungen og var svart om munnen, men vitnet hadde ikke sett at

hun var blodig.

Vitnet Birthe Povelsdtr. Stadstadeie møtte ikke, og fogdens fullmektig Gad ba derfor om at

saken måtte utsettes. Saken ble utsatt til neste høstting da det uteblevne vitne ble pålagt å

møte.

Saken ble tatt opp igjen 28.9.1780. 456 Sersjant Anders Alm møtte sammen med sin forsvarer

Mejdell. Mejdell sa han syntes det var underlig at den beskyldte Anders Alm søkes til å betale

det som prosten Parelius med uriktige forestillinger hadde vært overtalt til å utlevere fra

fattigkassen til Marthe Andersdtr., som ikke var skadet eller tilføyet noe ondt av den

beskyldte. I stevnemålet framgikk det at prosten hadde fått i stand en syns- og

undersøkelsesforretning, men hva slags hjemmel han hadde for det visste ikke Mejdell. Han

visste heller ikke hvor kyndige de var de menn som var benyttet. Fogden sa at da prosten

underettet ham om at Marthe Andersdtr. hadde fått et forskudd fra fattigkassen på 2 riksdaler

til hjelp i hennes sykelige tilstand, anså han det som sin plikt å inndrive disse pengene. Som

hjemmel hadde han prostens oversendte menns synsforretning.

Prosten Parelius sa at den største forundring vil være for alle veltenkende mennesker, til liten

ære for den innstevnte hvis det forholder seg slik som det i stevningen omtales at han har

behandlet Marthe Andersdtr. på en slik "ubillig" måte. Ryktet om en slik gjerning måtte jo

oppvekke enhver til medlidenhet, og hennes forfatning og fattige omstendigheter måtte være

hjemmel nok til at Parelius kunne foreta undersøkelser og rekke den nødlidende hånden.

Marthe Andersdtr. var tilstede og sa at hun ennå var syk etter den overlast den innstevnte

hadde tilføyet henne, og fryktet at hun ikke ville bli helbredet.

Deretter framstod vitnet Birthe Povelsdtr. Stadstadeie. Den søndagen som hun hadde hørt

ryktes at Anders Alm hadde overfalt Mathe Andersdtr., hadde han kommet til vitnet med et

rødt skjørt som han sa han hadde funnet og ba henne ta vare på det til han kom tilbake. Han

hadde sagt at han skulle på veirydding. Vitnet sa at dette skjøtet før hadde tilhørt Marthe

Andersdtr. Skjørtet var ennå i vitnets forvaring, men hun hadde det ikke med seg, siden det

ikke sto i stevningen at hun skulle ta det med i retten. Fogden påla vitnet å møte personlig her

i retten førstkommende mandag med skjørtet for at det kunne bli næmere undersøkt.

Fogden spurte deretter Anders Alm: 1) om han hadde reist rett hjemmefra da han søndag 4.

juni sistleden dro til arbeid på Kjøveien, eller om han tok veien om Øvre Hilden og Marthe

Andersdtr.s hus? Anders Alm svarte at han gikk om Grinaker, men kunne ikke huske om han

gikk om Marthe Andersdtr.s hus eller ikke. 2) om han den gang hadde vært hos Birthe

Povelsdtr. på plassen Stadstadødegarden? Forsvareren sa at når den innstevnte ble tillagt

sådanne beskyldninger som her hvor Marthe Andersdtr. vil klage sin død over ham, skjønt

hun nå sunn og frisk er tilstede i retten, så mente han at saken med tydelige bevis bør

avgjøres, og i henseende til det siste spørsmålet i forhold til Birthe Povelsdtr.s utsagn, da har

den innstevnte inngitt sin generelle benektelse og fortsatt forholdt seg til det. Fogden sa at jo

større misgjerningen er, jo nøyere undersøkelser utfordrer saken, han holdt det for sin plikt å

sammenligne den ene omstendighet med den annen, og forbeholdt seg flere spørsmål. Han

forventet at forsvareren sammen med aktor skulle sørge for at ikke noe som kunne sette saken

i sitt rette lys ble holdt skjult. Forsvareren sa at det var hans plikt å påse at det under sakens

456 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 423b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 125

behandling ikke skulle skje noen urett mot den innstevnte. For øvrig overlot han resten til

dommerens rettsindige behandling. Dommeren påla Anders Alm å svare på fogdens spørsmål.

Han svarte at han kunne ikke erindre at han den dag var hos Birthe Povelsdtr., men kunne

bevise at han var 3 mil derfra på Einavollen på veiarbeid. 3. spørsmål: om han ikke hadde lagt

fra seg et rødt skjørt hos Birthe Povelsdtr., hvor han hadde fått dette fra, og når det skjedde?

Anders Alm svarte til dette: Nei!

Fogden kalte fram Anders Tuv og Peder Hansen Grinaker som vitner. De avla ed på at det

som stod i den skriftlige forklaringen var riktig, og tilføyde at de ikke kunne skjønne annet

enn at Marthe Andersdtr. hadde vært syk. Denne forklaringen hadde skjedd i anledning av at

Marthe behøvde hjelp fra fattigkassen.

Etter aktors forlangende ble saken utsatt til førstkommende mandag 25.9. da Birthe Povelsdtr.

ble pålagt å møte med det røde skjørtet.

Mandag 25.9.1780 fortsatte saken. 457 Vitnet Birthe Povelsdtr. møtte og la fram det røde

skjørtet som Anders Alm hadde levert til henne. Marthe Andersdtr. møtte og sa at dette

skjørtet var hennes og at det var det som Anders Alm hadde tatt fra henne. Fogden spurte

vitnet om Anders Alm hadde sagt noe om hvor han hadde funnet skjørtet? Vitnet svarte nei.

Fogden ba retten ta skjørtet i forvaring inntil saken ble avsluttet. Vitne sa at da Anders Alm

var hos henne, hadde han en lang brun stokk i hånden og sa at han skulle på veiarbeid.

Det tidligere avhørte vitnet Anne Andersdtr. ble på nytt kalt fram og ble spurt om det røde

skjørtet var det samme som hun hadde vitnet om. Hun undersøkte det og svarte at hun kjente

det igjen. Videre fortalte hun at da hun hadde kommet inn i stuen igjen hadde hun sett Anders

Alm hadde en lang stokk i hånden som han hadde slått Marthe Andersdtr. i ansiktet med og

spurt om han ikke kunne ta og beholde det røde skjørtet. Marthe hadde svart "ta det i Guds

navn". Før dette hadde hun sett at Anders Alm hadde Marthe Andersdtr. i sengen og knuede

eller brukte hendene på henne. Hun fortalte også at hun hadde sett det rannete skjørtet på

gulvet og at Marthe var naken unntatt at hun hadde overdel og liv på seg. Senere hadde hun

hørt at Marthe var syk og sengeliggende.

Tarald Gulbrandsen Stadstadeie møtte som vitne. Han visste ikke annet enn at han denne

søndag ettermiddag sist sommer hadde møtt Anders Alm på engen mellom vitnets bolig der

Birthe Povelsdtr.også bor, og Hilden. Han hadde sagt at han skulle på veiarbeid. Vitnet hadde

sett at sersjanten hadde noe rødt tullet sammen under armen.

Videre ble Christen Torchildsen Drøvdal og Torgrim Torchildsen Lysen framkalt som vitner.

De fortalte at denne søndagen om ettermiddagen en times tid før solnedgang hadde de møtt

Anders Alm ved husværet Foten under Dælen en halv mil fra Hilden på veien til Einavollen.

Fogden anså Anders Alms klammeri med Marthe Andersdtr. som bevist og overlot saken til

dom.

Mejdell på vegne av den innstevnte ba om utsettelse da han påberopte seg kontrabevis. Saken

ble utsatt til første tingdag på vårtinget kommende år 1781.

[Tingboka for 1781 er ikke bevart og sakens avslutning er ikke kjent].

26.9.1780 hadde fogden Olrog innstevnet Anders Christensen nedre Hilden til en ekstrasak

ved tinget i Gran fordi han ulovlig hadde solgt kramvarer. Sersjant Alm var tilstede sammen

med sin forsvarer prokurator Mejdell. Han sa det falt ham forunderlig at han i denne sak siktes

for å ha forbrutt seg mot Christiania bys privilegier ved å drive krambohandel og nektet for å

være skyldig. De undersøkelser som var foretatt hos ham mente han ville vise at det ikke var

funnet noen krambovarer hos ham, verken av tøy eller annet, untatt noen små saker som han

meget vel trengte til sin egen husholdning. Fogden la fram for retten en undersøkelsesforretning

som var foretatt 1. september sistleden. Denne ble opplest, og Haagen og Anders

457 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 425a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 126

Tuv som hadde vært med, bekreftet at den var riktig og at de varer som var omtalt var satt i

forvaring under forsegling hos lensmannen.

Fogden ba om at saken ble utsatt og at vitner da ville ble avhørt.

Anders Alm spurte om han kunne få tilbake de fargesaker som var beslaglagt hos ham da det

er bevist at hans kone bruker dem for å farge tøy for folk. Det mente han ikke kunne stride

mot byen privilegier og at det måtte være en lovlig handling. Videre mente han at han ikke

hadde drevet noen krambohandel eller noe som kunne stride mot byens privilegier. Angående

de beslaglagte uekte gullkniver, så var det noe han hadde kjøpt til brudestas som hans kone

brukte å leie ut i bygda. De øvrige små ting av bånd og videre var til hennes egen

fornødenhet. Bøkene er ikke krambovarer. Noe ubetydelig Specerier [krydder] tilhører konens

daglige husholdning og ble bruket daglig til matlagning. Knapper med det videre tilhørte ham

og kjøpt til hans klesdrakt. Mest underlig syntes han at det var sognepresten hr. Parelius som

stod bak angiveriet, han hadde i det minste forventet at hr. Parelius hadde advart ham først.

Fogden ville ikke tillate at noe av kramvarene ble levert tilbake til Anders Alm, og det ville

bero på en dom om hans unnskydninger skulle tas hensyn til.

Saken ble utsatt til 13. november. Peder Olsen og hustru Margrethe Hansdtr. nedre Hilden,

Anne Hansdtr. nedre Hilden, Lars Hansen, Niels Halvorsen og Peder Iversen Helmei ble

pålagt å møte som vitner.

[Den neste tingboka er ikke bevart, og sakens avslutning er ikke kjent].

Anne Christensdtr. Helmei

*************************

Anne Christensdtr. Helmei ble født på Alm og døpt 17.5.1741. Hun ble konfirmert

qvasimodo geniti 1756 458 , 16 år og bosatt på Alm. Hun var på nedre Hilden da hun giftet seg.

Hun ble trolovet 27.1.1763 og gift 14.4.1763 med Peder Iversen Nedre Alm. De bodde på

Alm i 1763 og på Helmeid i 1766 og senere. Peder døde på Helmeid og ble begravet

18.1.1793, oppgitt å være 55 år. Anne døde på Helmeid 8.7.1810, oppgitt å være 69 år.

Anne og Peder hadde følgende barn:

1. Kari Pedersdtr. Hildeneie, døpt 3. søndag i advent 1763. 459 Gift med Peder Ellingsen

Hildeneie.

2. Iver Pedersen Helmei, døpt 15. søndag etter trinitatis 1766 460 (se nedenfor).

3. Ole, døpt 1. søndag i advent 1768. 461 Død 3 år 6 måndeder, begravet 8.4.1772.

4. Anne, døpt 10. søndag etter trinitatis 1771. 462 I 1793 var hun i tjenste på Skirstad.

5. Ragnild, døpt fastelavenssøndag 1775. 463

6. Marte, døpt 21. søndag etter trinitatis 1777. 464 Død 2 år, begravet 1. søndag i advent 1779.

458 25. april 1756.

459 11. desember 1763.

460 7. september 1766.

461 27. november 1768.

462 19. august 1770.

463 26.februar 1775.

464 19. oktober 1777.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 127

7. Christen, døpt 3. søndag etter påske 1780. 465 Død 1 år 6 måneder, begravet 10. søndag

etter trinitatis 1781.

8. Christen, døpt 14. søndag etter trinitatis 1783. 466

Faddere ved barnas dåp:

1. Ole Michels. Monserud, Taral Gulbransen Almsejer, Hendrich Christensen Alm, Anne

Olsd. Hilden, Kirstie Amundsd. Alm

2. Tosten Gulbransen Hilden, Ole Michelsen Hvindenejer, Iver Gulbrandsen Holter, Malene

Olsdatter Helmej, Kari Christensdatter Hilden

3. Hendrich Christensen Alm, Anders Mogensen Hilden, Hans Anders. Hilden, Kari

Christensdatter Hilden, Berthe Christensd. Alm

4. Embret Christensen Alm, Morten Christophersen Helmei, Lars Hansen Helmei, Malene

Olsd. Helmei, Berte Pedersdatter Alm

5. Peder Michelsen Hilden, Henric Christensen Alm, Iver Gulbrandsen Holter, Kari

Christensdat. Hilden, Mari Christensdatter

6. Lars Hansen Helmej, Henric Christensen Alm, Børger Christensen Helmej, Maline

Christensd. Alm, Berte Christensd. Helmej

7. Hendrich Christensen Alm, Lars Hansen Blecherud, Peder Christensen Helme, Malline

Christensdr. Alm, Malline Olsdr. Helme

8. Børger Christensen Helme, Peder Christens. Helme, Hans Nielsen ibid., Marthe Xstensd.

ibid., Anne Xstensd. ibid.

15.2.1793 ble det holdt skifte på garden Helmei i Gran etter avdøde Peder Iversen. 467 Hans

etterlatte enke var Anne Christensdtr. De hadde følgende barn:

- Iver Pedersen Helmei, myndig, bruker garden

- Christen Pedersen, 10 år, hjemme hos moren

- Kari Pedersdtr., gift med Peder Ellingsen Hildeneie

- Anne Pedersdtr., tjener på Skirstad, 21 år

- Rangnild Pedersdtr., 18 år, hjemme hos moren.

Som formynder for Anne og Rangnild ble utnevnt farbroren Iver Gulbrandsen Holter. Som

forynder for Christen ble utnevnt hans bror Iver.

Garden Helmei hadde den avdøde solgt til sønnen Iver, skjøte datert 28.6.1790. Det var

inngått livørskontrakt mellom sønnen Iver og foreldrene, datert 15.3.1792.

*

***

Iver Pedersen Helmei ble født på Helmei i Gran, døpt 15. søndag etter trinitatis 1766. Han

ble trolovet 15.11.1790 og gift 28.12.1790 med Anne Larsdtr. Grinder. Hun var datter av Lars

Olsen Grinder og Berit Hansdtr. Anne døde 12.7.1810, 49 år.

Iver og Anne hadde følgende barn:

1. Peder, døpt 18. søndag etter trinitatis 1792.

2. Lars, døpt palmesøndag 1795.

3. Berthe Iversdtr. Holeeie, døpt 3. søndag etter trinitatis 1798. Gift 28.3.1822 med Hans

Nielsen Holeeie.

Barn:

- Niels, født 22.1.1823.

465 16. april 1780.

466 21. september 1783.

467 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 8, folio 546a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


- Iver, født 19.10.1824, død 10.4.1826.

- Iver, født 10.10.1829.

- Hans, født 7.7.1832.

- Berte, født 5.4.1835.

- Elena, født 11.5.1838.

- Ingebor, født 22.3.1842.

Slekten Langeland i Gran

Side 128

Blant fadderene for Iver og Annes barn var Ole Larsen Grinder, Kiersti Larsdtr. Blekkerud

(senere Stadum), Anne Pedersdtr., Helmei, Eli Larsdtr. Grinder, Christen Pedersen Helmei,

Anne Pedersdtr. Helmei.

Ved folketellingen i 1801 var denne familien på Helmei:

Iver Pedersen, 34 år, gardbruker

Anne Larsdtr., hans kone, 40 år

Peder, deres barn, 9 år

Lars, deres barn, 7 år

Birthe, deres barn 3 år

22.1.1811 ble det holdt skifte etter avdøde Anne Larsdtr. Helmei. 468 Hennes etterlatte mann

var Iver Pedersen. De hadde følgende barn:

- Peder Iversen, 19 år

- Lars Iversen, 16 ½ år

- Iver Iversen, 6 ½ år

- Berthe Iversdtr., 12 ½ år

Alle barna var hjemme hos faren. Som formynder for de tre umyndige barna ble utnevnt deres

far. Som kurator for Peder ble utnevnt Christoffer Olsen Tømmerås.

Kari Christensdtr. Hilden

*************************

Kari Christensdtr. Hilden ble født på nedre Alm og døpt 19.4.1744. Hun ble konfirmert

søndag etter nyttår 1760, 16 år og bosatt på Alm. Hun var også på Alm da hun giftet seg. Hun

ble trolovet 3. pinsedag 1766 og gift 18.9.1766 med Hans Andersen Hilden. Han ble født ca.

1743. Ved folketellingen i 1801 var de føderådsfolk på Hilden, Kari var 57 år og Hans var 58

år. Kari døde på Hilden 21.1.1826, oppgitt å være 85 år. Hans døde på Hilden 24.12.1831,

føderådsmann, oppgitt å være 94 år.

Kari og Hans hadde følgende barn, alle født på Hilden:

1. Maren Hansdtr. Tingelstad, døpt 13. søndag etter trinitatis 1767. 469 Gift med Ole

Mikkelsen Tingelstad. De hadde barna Marthe og Anne

2. Ole, døpt 5. søndag etter påske 1770. 470 Han er ikke oppført i skiftet etter faren i 1832 og

må være død uten arvinger før det.

468 Statsarkivet Hamar. Hadeland og Land sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 1, folio 546a.

469 13. september 1767.

470 20. mai 1770.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 129

3. Hans Hansen Hilden, døpt 1. søndag etter trinitatis 1771. 471 Gift med Anne Gulbrandsdtr.

Helgaker.

4. Anne, døpt 5. søndag etter påske 1776. 472 Hun er ikke oppført i skiftet etter faren i 1832

og må være uten arvinger død før det.

5. Christen, døpt 21.11.1778. Ved folketellingen 1801 var han på Hilden hos foreldrene, 23

år og ugift.

6. Lars, døpt 1.1.1784. Død 6 måneder, begravet 16.5.1784.

Faddere ved barnas dåp:

1. Anders Mogensen Hilden, Hendrich Christensen Alm, Lars Andersen Hilden, Ane

Christensd. Helmej, Marte Andersd. Hilden

2. Sergiant Anders Hansen Hilden, Ole Jacobsen Hilden, Ingebor Tostensdatter Hilden,

Berte Pedersdatter Rechen

3. Serg. Anders Christensen Hilden, Anders Hansen Lybech, Lars Andersen Hilden, Ingebor

Tostensdatter Hilden, Marte Andersdatter Grinager

4. Peder Michelsen Hilden, Anders Hilden, Henric Christensen Alm, Ingebor Tostensdatter

Hilden, Ane Andersd. Hilden

5. Peder Michelsen Hilden, Anders Mogensen Hilden, Ingebor Tostendr. Hilden, Anne

Tostensdr. Hilden

6. Peder Michelsen Hilden, Anders Monsen Hilden, Jacob Anders. Hilden, Anne Tostensd.

Hilden, Kari Pedersd. Helme

23.4.1767 var Henrich Christensen innstevnet for tinget i Gran av Hans Hansen Hilden for å

ha kalt ham "en fehund". Blant de vitner som var innkalt var Hans Andersen Hilden og Kari

Christensdtr. Hilden. Verken den innstevnte eller vitnene møtte, og saken ble utastt. 473

19.3.1773 var Hans Andersen Øvre Hilden innstevnet for tinget i Gran av Gulbrand Grinaker

for en ubetalt gjeld på 10 riksdaler 2 mark 12 skilling. Den innstevntes hustru Kari

Christensdtr. møtte og tilstod kravet og lovte å betale innen neste ting. 474

5.6.1832-6.7.1832 ble det holdt skifte etter avdøde føderådsmann Hans Andersen Hilden i

Gran. 475 Arvingene ble oppgitt å være følgende:

- eldste sønn Hans Hansen Hilden, fullmyndig

- yngste sønn Christen Hansen, fullmyndig

- datteren Maren Hansdtr. som var død og i ekteskap med Ole Mikkelsen Tingelstad hadde

barna Marthe Olsdtr. 24 år og ugift, og Anne Olsdtr. gift med Niels Christophersen

Tingelstad.

*

*************************

471 2. juni 1771.

472 12. mai 1776.

473 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 65, folio 456b.

474 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 71, folio 355a.

475 Statsarkivet Hamar. Hadeland og Land sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 2, folio 379a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Berte Christensdtr. Helmenbakken

Slekten Langeland i Gran

Side 130

Berte Christensdtr. Helmenbakken ble født på nedre Alm og døpt 5. søndag i faste

1749. 476 Hun ble konfirmert hellige tre kongers dag 1765, 16 år og bosatt på Alm. Birte ble

trolovet 20.10.1768 og gift 3.1.1769 med Lars Hansen Svendsbakken. Han var da soldat. Han

ble født i Mjønval i Gran og døpt 2.4.1736. Birte og Lars var på Alm i 1769, Hilden 1770,

Helmei 1772 og 1778 og Blakstad i 1781, 1784 og 1787. Ved folketellingen i 1801 var de

husmannsfolk under Helmen (Helmenbakken). Berte ble oppgitt å være 53 og og Lars 65 år.

Lars døde på Helmenbakken og ble begravet 1.4.1801, oppgitt å være 62 år.

Lars kjøpte garden Blakstad i 1781, men måtte selge den til John Pedersen i 1793 som hadde

odelsrett.

Berte og Lars hadde følgende barn:

1. Hans Larsen Råstad, døpt søndag sexagesima 1769. 477 Han var på Blakstad da han ble

konfirmert og på Helmenbakken da han giftet seg. Gift 20.11.1800 med Mari Olsdtr. De

var på Råstad ved folketellingen i 1801, bruger en halv deel av den lille gaard. Hans var

da 32 år og Mari 21 år.

2. Kari, døpt 19. søndag etter trinitatis 1770. 478

3. Peder Larsen Sanneeie, døpt søndag septuagesima 1772. 479 Konfirmert 1787, han var da

på Blakstad. Han var på Blakstad da han giftet seg. Gift 17.2.1801 med Kari Povelsdtr.

Velo fra Jevnaker, født 1775. De var på Sanneeie ved folketellingen i 1801, Peder var da

skredder og inderst, 30 år.

4. Lars Larsen Hofsmarken, født ca. 1775 480 (se nedenfor).

5. Christian Larsen, døpt 3. søndag i faste 1778. 481 Konfirmert i 1795, han var da på

Helmenbakken. Han var hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 23 år og ugift.

Senere gift med Kari Tostensdtr. Alm.

6. Anders, døpt 7.1.1781. Han var hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 20 år og

ugift.

7. Ole, døpt palmesøndag 1784. 482 Han var hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801,

17 år og ugift.

8. Anne Larsdtr. Gamme, døpt dominca qvasimodo geniti 1787. 483 Hun var hjemme hos

foreldrene ved folketellingen i 1801, 14 år. Gift 30.9.1809 med Iver Halvorsen Gamme.

Faddere ved barnas dåp:

1. Hans Andersen Hilden, Niels Halvors. Nedre Hilden, Henric Christensen Alm, Kari

Hilden, Malene Christensd. Alm

2. Ole Amundsen Alm, Henric Christensen Alm, Berte Pedersdatter Alm, Anne

Christensdatter Helmey, Ole Jacobsen Hilden

3. Niels Halvorsen Hilden, Peder Iversen Helmei, Anders Christensen Alm, Kiersti Hansdat.

Hilden, Anne Tostendat. Hilden

5. Hans Hilden, Anders Madsen Hilden, Anders Christensen Hilden, Kiersti Hansdr.

Helmey, Anne Christensdr. Helmey

6. Albret Bersrud, Hans Hansen Lynne, Anders Hansen LynneEjer, Mari Albretsd. Bersrud

476 23. mars 1749.

477 29. januar 1769.

478 21. oktober 1770.

479 16. februar 1772.

480 Dåpen er ikke å finne i kirkeboka.

481 22. mars 1778.

482 4. april 1784.

483 15. april 1787.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 131

7. Ole Iversen Lynne, Ole Erichsen Lynneeje, Anders Gulbrandsen Granseje, Anne Pedersd.

Granseje, Ragndi Christensd. Granseje

8. Anne Gulbrandsd. KløffstadEye, Anne Nielsd. Hilden, Mari Ingebrictsd. HvindenEye,

Michel Ols. KløffstadEye, Hans Nielsen Hilden

*

8.11.1770 hadde sersjant Anders Alm innstevnet Peder Larsen Rekken for tinget i Gran fordi

han ikke ville gi Anders skjøte på garden nedre Hilden. Også Anders Alms far Christen Olsen

Alm og hans søsken Henrich Christensen og Berthe Christensdtr. omtales i saken (saken er

gjengitt i sin helhet ovenfor).

***

Lars Larsen Hofsmarken ble født ca. 1775. Dåpen er ikke innført i kirkeboka. Han ble

konfirmert i 1791, 16 år og bosatt på Blakstad. Han var hjemme hos foreldrene ved

folketellingen i 1801, 26 år. Gift 10.11.1802 med Pernille Hansdtr. Andfossen. Hun ble født i

1779 og var tjener på Molstadkvern ved folketellingen i 1801. Lars døde på Hofsmarken

5.3.1857, føderådsmann, oppgitt å være 81 år. Pernille døde 25.11.1838.

Lars og Pernille hadde følgende barn:

1. Berthe, døpt 24.7.1804.

2. Hans Larsen Vienbråten, døpt 23.8.1807. Gift med Anne Maria Larsdtr. Lyngstad.

3. Lars Larsen Hofsmarken, født i desember 1810 (19. eller 21.), død 18.7.1846. Gift med

Anne Andersdtr.

4. Anne, født 27.2.1814.

5. Maren, født 1.11.1816.

6. Ole, født 31.7.1819.

7. Kari, født 26.4.1823.

Etterslekten på Hofsmarken er omtalt i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr. 1/1990.

Malene Christensdtr. Helmeid

*************************

Malene Christensdtr. Helmeid ble født på nedre Alm og døpt 1.3.1752. Hun ble konfirmert

1. søndag etter nyttår 1769, 16 år og bosatt på Alm. Hun var også på Alm da hun giftet seg.

Hun ble trolovet 15.10.1777 og gift 8.1.1778 med Peder Christensen. De bodde på

Sandbakken i 1778 og på Helmeid i 1781 og senere. Ved folketellingen i 1801 ble Malene

oppgitt å være 50 år og Peder 61 år. Peder Døde på Helmeid og ble begravet 6.9.1803, oppgitt

å være 70 år. Malene døde på Helmeid 9.4.1842. Begravelsen er innført i kirkeboka to ganger,

ved den ene innførselen ble hun oppgitt å være 89 år og 11 måneder, ved den andre

innførselen 90 år.

Malene og Peder hadde følgende barn:

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 132

1. Christen, døpt 3. søndag i faste 1778. 484 Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801,

24 år.

2. Marthe, døpt 28.10.1781. Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 19 år.

3. Ole, døpt 2. søndag i faste 1784. 485 Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 16

år.

4. Anders, født 7.1.1787, døpt 2. søndag etter hellige tre kongers dag 1787. Hjemme hos

foreldrene ved folketellingen i 1801, 14 år.

5. Iver, døpt bededagen 1790. 486 Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 10 år.

Faddere ved barnas dåp:

1. Hendric Alm, Tollev Amundsen Alm, Børger Christensen Helmey, Berte Pedersdr. Alm,

Kari Gulbrandsdr. Molstadqværn

2. Børger Christens. Helme, Peder Iversen Helme, Hendrich Christensen Alm, Berthe

Pedersd. Alm, Kari Pedersd. Alm

3. Peder Iversen Helme, Iver Pedersen Helme, Børger Christensen Helme, Anne Olsd.

Helme, Anne Olsd. Helme

4. Børger Helmej, Iver Peders. ibm., Hans Hans. Hilden, Malene Olsd. Helmej, Anne

Christesd. ibm.

5. Børger Christensen Helme, Iver Pedersen Helme, Christen Henrichsen Alm, Kari

Christensdatter Hilden, Ragnild Pedersdatter Helme

*

21.3.1775 var Anders Joensen Framstad innstevnet for tinget i Gran av fogden for overfall på

Lars Hansen Helmeid. Blant de vitner som var innkalt var Malene Christensdtr. Alm, men hun

møtte ikke. 487

19.10.1803 ble det holdt skifte på garden Alm i Gran etter avdøde Peder Christensen

Helmei. 488 Hans gjenlevende enke var Malene Christensdtr. De hadde følgende barn:

- Christen Pedersen, 25 ½ år

- Ole Pedersen, 19 år

- Anders Pedersen, 16 ½ år

- Iver Pedersen, 13 år

- Marte Pedersdtr., 22 år, ugift

Som kurator for Ole og formynder for Marte ble utnevnt deres beslektede Christen

Gulbrandsen Rua. Som formynder for Anders og Iver ble oppnevnt Peder Jonsen Hole.

Den avdøde hadde vært formynder for Christen, Ole og Iver Borgersønner i henhold til skifte

etter Borger Christensen Helmei begynt 8.6.1791 og sluttet 21.6.1791.

Det ble lagt fram et skjøte på garden Helmei til avdøde fra Lars Hansen Blaktad, datert

2.1.1802.

*************************

484 22. mars 1778.

485 7. mars 1784.

486 30.4.1790.

487 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 273b.

488 Statsarkivet Hamar. Hadeland og Land sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 1, folio 84a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Ragnild Christensdtr. Hvalseie

Slekten Langeland i Gran

Side 133

Ragnild Christensdtr. Hvalseie ble født på Stadstadeie og døpt 2. søndag i faste 1756. 489

Hun var uekte barn av Christen Olsen Alm og Siri Embretsdtr. Stadstadeie. Siri døde på Hval

og ble begravet 2. søndag etter påske 1773. Ragnild ble konfirmert qvasimodo geniti 1770, 16

år og bosatt på Hvalseie. Hun ble trolovet 12.6.1779 og gift 19.10.1779 med gevorben

soldat 490 Lars Larsen Moldeneie. De var på Hvalseie da barna ble født og ved folketellingen i

1801. I 1801 ble Ragnild oppgitt å være 49 år, Lars var husmann med jord og 48 år.

Ragnild og Lars hadde følgende barn:

1. Poul, døpt 3.10.1779. Død 4 uker, begravet 7.11.1779.

2. Johan, døpt 12.8.1781. Død 14 dager, begravet 15. søndag etter trinitatis 1781.

3. Marthe, døpt 10. søndag etter trinitatis 1782. 491 Død 9 uker, begravet 20.10.1782.

4. Ole, døpt 11. søndag etter trinitatis 1783. 492 Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i

1801, 17 år.

5. Kari, døpt bededagen 1786. 493 Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 14 år.

Død 21 år, begravet 19.4.1807.

6. Anne, født ca. 1788. Dåpen er ikke innført i kirkeboka. Hjemme hos foreldrene ved

folketellingen i 1801, 13 år.

7. Lars, døpt 3. søndag etter hellige tre kongers dag 1791. 494 Hjemme hos foreldrene ved

folketellingen i 1801, 9 år.

8. Poul, døpt 29.6.1794. Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 6 år.

Faddere ved barnas dåp:

1. Lars Larsen Korsvolden, Engebret Svensen Hval, Elli Knudsdr. Hval, Kiersti

Christophersdr. Hval

2. Poul Poulsen Hval, Christopher Erichs. Korsvolden, Friderich Halvorsen Smedsrud,

Marthe Johannesd. Korsvolden, Kiersti Christophersd. Hval

3. Tosten Joens. Gullixrudeje, Tosten Halvors. Hval, Magrethe Johanesd. Korsvolden,

Marthe Pedersd. Hval

4. Erich Gulbransen Sørumseje, Christopher Erichsen Hvalseje, Hans Rolvsen Hval, Elli

Knudsd. Hval, Kari Pedersd. Hval

5. Christopher Erichsen Korsvolden, Anders Christensen Sørumsejer, Ole Endresen Hvahl,

Elli Knudsdr. Hvahl, Gubiør Olsdr. Hvahl

7. Poul Poulsen Hval, Tosten Joensen GullixrudEyet, Ole Erichsen Dynna, Anne

Ingvoldsdatter Ensrud, Kari Pousdatter Hval

8. Ole Olsen Enserud, Gunder Olsen Enserud, Torsten Torstensen Dynna, Berthe Larsdr.

Sørum, Marthe Nielsdr. Sørum

489 14. mars 1756.

490 Gevorben soldat: vervet soldat.

491 4. august 1782.

492 31. august 1783.

493 12. mai 1786.

494 24. januar 1790.

*************************

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Marthe Christensdtr. Nordengen

Slekten Langeland i Gran

Side 134

Marthe Christensdtr. Nordengen ble født på nedre Alm og døpt 2. påskedag 1782. 495 Hun

ble konfirmert 19. søndag etter trinitatis 1796, 17 ½ år, bosatt på Alm. Hun var hos moren og

stefaren på Alm ved folketellingen i 1801, hun ble da oppgitt å være 19 år. Marthe ble gift

2.11.1802 i Hurdal med Mons Gulbrandsen Nordengen fra Skrukkelia. Han var 20 år ved

folketellingen i 1801. Ingen barn er innført døpt i kirkebøkene for Gran eller Hurdal.

495 1. april 1782.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Henrich Christensen Alm

Berte Pedersdtr. Alm

Slekten Langeland i Gran

Side 135

Henrich Christensen Alm ble født på garden nedre Alm i Gran og døpt St. Hans dag

1746. 496 I kirkeboka er det feilaktig skrevet "Hans" ved dåpen. Henrich ble konfirmert søndag

etter nyttår 1762 497 , han var da 15 år og bodde på Alm. Han var også på Alm da han giftet seg

i 1769. Han var leilending på en fjerdedel av garden nedre Alm inntil han kjøpte dette i 1801.

Henrich døde på nedre Alm 26.9.1822, oppgitt å være 78 år.

Berte Pedersdtr. Alm ble født på garden Rekken i Gran og døpt 1. søndag i advent 1751. 498

Hun var datter av Peder Larsen og Anne Erichsdtr. Rekken. Berte ble konfirmert søndag etter

nyttår 1766, hun var da 16 år og bodde på Rekken. Hun var også på Rekken da hun giftet seg.

Berte døde på nedre Alm og ble begravet 9.9.1801.

Henrich fikk et barn utenom ekteskap før han giftet seg. Barnets mor var Kari Olsdtr.

Svinningseie:

1. Ole, døpt 2. søndag i advent 1768. 499 Han er ikke å finne i fortegnelsen over konfirmerte i

Gran.

Henrich og Berte ble trolovet 23.11.1769 på Rekken og gift 12.12.1769.

De hadde følgende barn:

2. Christen Henrichsen Almseie, døpt 2. søndag etter hellige tre kongers dag 1770 500 (se eget

avsnitt nedenfor).

3. Pernille Henrichsdtr. Jorstadeie, døpt 14. søndag etter trinitatis 1772 501 , død 17.7.1844 (se

eget avsnitt nedenfor).

4. Peder Henrichsen Almseie, døpt 5. søndag etter hellige tre kongers dag 1775 502 , død

21.10.1831 (se eget kapittel).

5. Eilert Henrichsen Elkeneie, døpt 7. søndag etter trinitatis 1777 503 (se eget avsnitt

nedenfor).

6. Erich Henrichsen Tuvshagen, døpt 5. søndag etter påske 1780 504 , død 5.11.1853 (se eget

avsnitt nedenfor).

7. Anders Henrichsen Haugseie, døpt septuagesima 1784 505 , død 28.9.1843 (se eget avsnitt

nedenfor).

8. Johannes Henrichsen Almsengen, døpt 10. søndag etter trinitatis 1787 506 , død 20.11.1849

(se eget avsnitt nedenfor).

496

24. juni 1746.

497

3. januar 1762

498

28. novemer 1751.

499

4. desember 1768.

500

14. januar 1770.

501

20. september 1772.

502

5. februar 1775.

503

13. juli 1777.

504

30. april 1780.

505

8. februar 1784.

506

12. august 1787.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 136

9. Marthe Henrichsdtr. Tuvseie, døpt 1. søndag i advent 1790 507 , død 12.11.1868. Gift med

Ole Erichsen Tuvseie (se eget avsnitt nedenfor).

Da Marthe ble døpt i 1790 er farens navn feilaktig oppgitt som Christen Henrichsen i

kirkeboka.

Henrich ble gift andre gang 13.3.1803 med Kari Gulbrandsdtr. Hvinden som var enke. De

hadde ingen barn.

Faddere ved barnas dåp:

1. Tosten Jørgensen Svinningseyer, Jens Iversen Ladderud, Lars Nielsen Nyhuus, Marte

Hansd. Ladderud, Elie Nielsdatter Ladderud

2. Sergiant Anders Hilden, Sergiant Biering, Peder Pedersen Rechen, Madame Biering,

Berte Christensdatter Alm

3. Hans Andersen Hilden, Peder Iversen Helmey, Erik Pedersen Rechen, Pernile

Gudmundsdtr. Ræchen, Malene Christensdtr.

4. Lars Pedersen Rechen, Hans Andersen Hilden, Tøllev Amundsen Alm, Johane Nedre

Hilden, Ingebor Pedersdtr. Rechen

5. Peder Michelsen Hilden, Anders Monsen Hilden, Tolløv Amundsen Alm, Mari Hansdtr.

Rechen, Malene Christensdtr. Alm

6. Lars Pedersen Rechen, Peder Iversen Helme, Ole Helgesen Alm, Johane Hans. Alm, Kari

Peders. Alm

7. Lars Reken, Tollov Alm, Iver Pedersen Helme, Anne Christensdtr. Helme, Anne Larsdtr.

Reken

8. Malene Christensdtr. Helmej, Anne Joensdtr. øvre Alm, Peder Iversen og Iver Pedersen

Helmej, Peder Larsen Grinager

9. Lars Pedersen Rechen, Amund Amundsen Alm, Iver Pedersen Helme, Johane Hansdatter

Alm, Ragnild Pedersdatter Helme

23.4.1767 var Christen Olsen Alm og sønn Henrich Christensen innstevnet for tinget i Gran

av Hans Hansen Hilden for ærerørige ord: 508

*

Hans Hansen Hilden loed ved Stub anmelde til dette ting skriftlig at have indkaldt Christen

Olsen Alm og Søn Hendrich Christensen for ærerørige med videre følgelig Stævnemaalets

formeld af 23 Febr: sidstleden, der oplæst blev. Stævnevidnerne Lars Jonsen og Bersvend

Nielsen Eedelig for Retten afhiemlede Stævnemaalets lovlige forkyndelse. Ingen av de

indstvnte mødte.-

Eragtet Indstevnte udeblevne Christen Olsen Alm gives Laugdag til neste Somer Ting at møde

Sagen at tilsvare. Til hvilken tid de udeblevne Vidner forelegges under falsmaal at møde,

nemlig Hans Andersen øfre Hilden, Erich Olsen Dværsteen, Anne Olsdatter øfre Hilden,

Hendrich Christensen Alm, Amund Knudsen Jorstad, Sergeant Michel Olsen Aschim,

Landkræmer Hans Andersen Lybech og Niels Halvorsen Helmej, for at aflegge deres

Vidnesbyrd.-

507 28. november 1790.

508 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 65, folio 456b.

*

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 137

23.4.1767 var Henrich Christensen innstevnet for tinget i Gran av Hans Hansen Hilden for å

ha kalt ham "en fehund": 509

Hans Hansen Hilden ved Stub anmeldte til dette Ting ved skriftlig Stævnemaal af 23 Feb:

sidstleden at have indstevnt Hendrich Christensen Alm fordi hand har beskyldt ham for een

Fæehund, følgelig Stævnemaalet der oplest blev.- Stævnevidnerne Lars Jonsen og Bæsvend

Nielsen Eedlig for Retten afhiemlede Stævnemaalets lovlige Forkyndelse. Ingen av de

Indstævnte mødte.

Eragtet Indstævnede udeblevne Hendrich Christensen Alm gives hermed laugdag til neste

Somer Ting at møde Sagen at tilsvare. Til hvilken Tiid de udeblevne Vidner nemlig Hans

Andersen Hilden, Lars Andersen Hilden samt Kari Christensdatter Hilden forelegges under

Falsmaal at møde for at aflægge deres Vidnesbyrd.-

Saken ble tatt opp igjen 19.9.1767: 510

Hans Hansen Hilden igien ved Stub i Rette æskede Sagen med Hendrich Christensen Alm for

overfald og indgav laugdag af 23 April sidsleden, hvis lovlige forkyndelse Anders Larsen og

Lars Jonsen Eedlig for Retten afhiemlede. Stub forlangede Sagens Anstand til neste ting, som

Retten bevilgede.-

Saken ble tatt opp igjen 22.1.1768: 511

Hans Hilden ved Stub igien i Rette æskede Sagen mod Hendrich Christensen Alm ærerørige

ord betreffende og declarerede same forligt.-

*

14.4.1768 ble det tatt opp igjen en sak på tinget i Gran reist av major Riis mot Giertrud

Dølerud for "utroskap med hans tjenestefolk". Flere vitner var innkalt, men ingen møtte. Blant

disse var Christen og Henrich nedre Alm. 512

*

14.3.1769 ble en rekke personer innstevnet for tinget i Gran av fogden for leiermål, blant dem

var Henrich Christensen Alm: 513

Fogden Haurids anmeldte til dette Ting mundtlig at have indstvnt efterfølgende leyermaals

begiengere, nemlig ...... Kari Olsdatter SvinningsEyer, Hendrich Christensen Alm ...... alle at

lide Dom til Bøders Udredelse.

4.8.1772 ble Henrich og Kari på nytt stevnet for tinget blant mange andre siden de ikke hadde

betalt bøtene de ble ilagt: 514

H r . Fogden Haurids loed ved Fuldmægtig Jens Finne anmelde at hand til dette Ting mundtlig

haver ladet inkalde en andeel leyermaals begængere nemlig ...... Kari Olsdaatter

SvinningsEier 6 rd, Henrich Christensen Alm 12 rd ...... alle at paasee Beviiser og lide

fornyelses Dom til de resteredne Bøders udreedelse til hvilken Ende hand producerede de

paaberaabte Dome fremstillede Stevne Vidnerne Christian og Bersvend Rude samt i følge af

saadant derefter ervartede Dom ...... Eragtet Alle Indstevnte og udeblevne Persohner ......

gives lavdag til næste høste Ting for da at møde med tilsvar.-

509 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 65, folio 456b.

510 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 53b.

511 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 145b.

512 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 234a.

513 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 42a.

514 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 478a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 138

Saken ble tatt opp igjen 18.3.1773: 515

Udi Sagen anlagt af H r . Fogden Haurids imod eendeel leyermaals begiengere til de over

Dennem forhen ergangne Domme fornyelse blev afsagt saadan Dom:

Søgemaalets Rigtighed er med de producerede Domme oplyst, ligesom ey heller de Indstevnte

efter Stevning og lavdag derimod har talt noget at indvende eller beviist Kravets afbetaling

...... Hvad derimod de øvrige Indstevnte angaaer da vorder de over Dennem forhen ergangne

Domme herved fornyede og Stadfæstede i hvis følge de herved tilpligtes til Citanten hr.

Fogden Haurids at udreede det paastevnte nemlig ...... Efter dom af 14 Martii 1769 ...... Kari

Olsdatter SvinningsEier 6 rd, Henrich Christensen Alm 12 rd ...... Saa bør og hver af

fornæfnte Persohner betale i denne Processes Omkostning 1 rd 3 m nemlig til Dommeren 1 rd

og til Actor samt lensmanden 3 m, som alt bør skee 15 ten Dage efter denne Doms lovlige

forkyndelse under adfærd efter loven og Tugthuus Anordningen.-

8.11.1770 hadde sersjant Anders Alm innstevnet Peder Larsen Rekken for tinget i Gran fordi

han ikke ville gi Anders skjøte på garden nedre Hilden. 516 Også Anders Alms far Christen

Olsen Alm og hans søsken Henrich Christensen og Berthe Christensdtr. omtales i saken.

*

Sergeant Anders Alm, som selv nærværende, lod ved Proct: Stub anmelde til dette Ting ved

skriftl: Stevnemaal af 21 de octobr: sidsl: at have indstevnet Peder Larsen Rechen, fordi han

iche har villet meddele ham Skiøde paa Gaarden Nedre Hilden for 900 rd, derom at paasee

Beviser og Vidner samt liide Dom paa Omkostninger, efter Stevnemaalets bemeld, som blev

læst.-

Peder Rechen loed møde ved Proct: Riber, der tilstoed lovlig Varsel, og for det øvrige, nest at

negte alt ubeviisligt, vilde afvarte hvad Citanten havde at føre.-

Stub derefter producerede et af Peder Larsen udstæd Beviis af 27 de Febr: 1769 paa 127 rd,

samt a parte 89 rd 2 m - 2: et dito Beviis paa 13 rd 2 m 4 s, dat: 6 te Aug: 1769.- 3: Et dito af

7 de Novbr: 1769 paa 249 rd.- 4: Et dito af 12 te Novbr: 1769 paa 100 rd.- 5: Et dito paa 100

rd, dat 20 de Aug: 1770. Efter disse Beviiser formeente Comparenten at have betalt til

contraparten 679 rd og nogle Skillinger, hvorved han tæncher at have opfyldt sine løfter at

blive Eyer af Gaarden Hilden, men derpaa ey har kundet erholde noget Skiøde, endskiønt

Accorden imellem Citanten og Contraparten var saaledes at han skulle meedele Contraparten

een Obligation paa 500 rd, naar de 400 bleve betalte.- Vil nu Peder Rechen declarere enten

han vil modtage obligation paa de resterende af Kiøbe Summen, da vil Citanten ham samme

meddeele, og i Mangel deraf, er han villig at præstere Pengerne naar Skiødet leveres.- Skulle

han vegre sig med samme, da han beder Comparenten, at Dommeren tilfinder ham at

meddele Citanten Skiøde for Kiøbe Summen 900 rd, og ellers at erstatte for Processens

Omkostninger.- Riber sagde, at han iche i alle Deeler kand antage de producerede Beviiser,

siden Peder Rechen ey er tilstede. Desuden skal Sergeant Alm de i alle Deele have opfyldt

Kiøbe-Contracten. Peder Rechen har heller aldrig vegret sig ved at give Citanten Skiøde;

altsaa for dette med mere at faae oplyst, begierede Riber Sagens Anstand til neste Ting;

imidlertid det nu passerede sig beskreven meddelt, hvortil hand indleverede 24 skl: Stub

sagde, at S r . Riber vel har øyensynlig seet de producerede Beviiser, altsaa tænker

Comparenten, at han iche haver nogen lovlig grund til Sagens Udsættelse, men han anseer

dette, at han allermeste hensigt er til Udflugter, hvorfore Comparenten protesterede imod

Udsættelse.-

Eragtet: Sagen, efter Contrapartens forlangende udsættes til neste Ting.-

515 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 71, folio 348b.

516 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 236b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 139

Saken ble tatt opp igjen 18.3.1771. 517

Sergeant Alm ved Stub igien i Rette æskede Sagen mod Peder Larsen Ræchen om et Skiøde

paa gaarden Hilden, og forventede Contra Partens Svar paa det forhen andførte.-

Peder Rechen ved Procurator Lars Weidemann mødte og tilkiendegav at have til dette Ting

mundtlig ladet contrastevne i Sagen Sergeanten Citanten Anders Alm at anhøre Vidner og

Beviisligheder, deels om de producerede Qvitteringers Mislighed hvorom Contra Citanten

har ladet varsle Citanten til Eeds afhør, og dels i alle andre til Sagens henhørende Tilfælde.

Ligesom Citanten er varslet til Omkostningers ansvar efter Omstændigheder. Som Vidner ere

under Falsmaal indkaldet Christen Olsen Alm Henrich Christensen og Berthe Christensdr.

Alm, Lars Hansen Alm, Anders Hansen nedre Hilden, Procurator S r . Stub, Hermann Cuur,

Ole Heggen og Albret Pedersen Solum. Og begiærede Weidemann saaledes Stevne Vidnerne

fremkaldede til afhiemling samt derefter lavdag for alle vidnerne til næste Ting, deels efterdi

alle Vidnerne nu ikke ere tilstede og deels fordi Weidemann Part i Dag i andre Forretninger

er occuperet, og altsaa ikke kand give Comparenten En fornøden underretning i Henseende

Qvæstioner fremførelse for Vidnerne med videre.-

Stevnevidnerne Lars Joensen og Jens Hansen afhiemlede ved Eed at have saaledes stevnt,

som anført er.

Stub for Sergeant Alm mødte og vedtoeg lovlig Varsel, men han maatte forundre sig over, at

Contra Parten ikke nu haver tilstede sine Vidner for at faa denne Sag til Ende bragt, dog at

Comparenten haver seet at mange af Vidnerne ere Tilstede som kunde afhøres hvormed han

alleene søger udflugter til Sagens udhal.- Hvad S r . Weidemanns propositioner belangende ved

Eeds aflæggelse for sin Part, det kand ingenlunde her have Sted, saasom der ligger noen

antentiqve Documenter for hvad hand er skyldig og hvad han har betalt. For øfrigt paasteod

han ......[?] dom efter de producerede Beviiser og haaber at Dommeren ikke indvilger

Contraparten Sagens andstand.-

Weidemann holdt unødigt dennesinde at besvare ......[?], men forlangede lavdag til neste Ting.

Eragtet: Indstevnte udeblevne Vidner Christen Olsen Alm, Henrich Christensen og Berte

Christensdtr. Alm, Lars Hansen Alm, Anders Hansen nedre Hilden, Proct: Stub, Hermann

Cuur, Ole Heggen og Albret Pedersen Solum forelegges hermed til næste almindelige Ting

under Falsmaals Straf at møde her i Sagen at vidne.-

Saken ble tatt opp igjen 10.9.1771: 518

Sergeant Alms Sag i Rette æskede Procurator Stub mod Peder Larsen Rechen og derudi

paastod Dom efter de førte Beviisligheder og giorte IRettesættelse.-

Peder Ræchen forlangede Sagen stillet i beroe til i Eftermiddag, efterdi hands Fuldmægtig og

Vidner endnu ikke er ankommen, hvilken anstadn Retten bevilgede.-

Saken ble tatt opp igjen senere samme dag: 519

Sergeant Alm ved Stub igien i Rette kaldede Sagen med Peder Larsen Ræchen som i fra

formiddag er bleven udsadt, og forventede comparenten hvad tilsvar Contra Parten haver at

fremføre, da hand reserverede sin reservanda. Peder Ræchen indfandt sig atter med

Fuldmægtig Procurator S r . Lars Weidemann som indleverede lavdagen af 18 de Martii

sidstleden.

Alle lavdagede Vidner mødte. Weidemann begierede Vidnerne eenhver for sig tilspurgte 1.

Om de veed, hvorledes Citanten Sergeant Alm og Contra Parten Peder Ræchen bleve forligte

om Gaarden Nedre Hildens Kiøb, om noget af Kiøbe Summen skulle blive staaende i Gaarden

og hvormeget der ved Gaardens tiltrædelse skulle betales? 2 det Om de veed: at Sergeant Alm

har faaet bemelte Gaard Nedre Hilden i brug og besiddelse, og naar? 3. Om de veed hvor

517 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 271b.

518 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 344b.

519 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 347b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 140

meget hand til dato har betalt paa Kiøbes Summen, og om den fulde Summa som ved

Gaardens tiltrædelse skulle erlægges er fuldt udbetalt eller ey? og 4 de Om de veed at Peder

Ræchen af Sergeant Alm har forlanget Regnskab i henseende mellemværende, men ey samme

har kundet erholde? Paa disse Qvæstioner begierede Weidemann som meldt under

forbeholdenhed af fleere efter fornødenhed Vidnernes Svar, da hand som første Vidne

begierede fremkaldet Procurator S r . Adolph Stub. Procurator Stub sagde: at Protocollen

viiser at hands Part, haver været nødsaget at som hiemmel for hands sig tilhandlede Gaard,

og hvad derpaa er betalt beviser de producerede Qviteringer, og for øvrigt hvad som maatte

mangle paa Kiøbe Summen, saa tilbyder Citanten sig nu som forhen, samme at betale imod

lovlig Hiemmel, endskiøndt Citanten var lovet af Contra Parten, at hand skulle imodtage

Obligation imod Pant udi Gaarden for 500 rd som dog ey er opfyldt. Citanten tilbyder sig

endnu som forhen imod lovlig Skiøde at udreede og betale den Resterende Summa til hvad tiid

han kan bekomme fuldkommen Hiemmel for sit Kiøb. Stub kunde ikke vegre sig for at vidne

udi Sagen efter de foranførte Qvæstioner.-

Penge først sagde Weidemann, saa Skiøde, Peder Ræchen har aldrig nægtet Sergeant Alm

lovlig Hiemmels Brev paa Gaarden Nedre Hilden NB naar Kiøbe ForEeningen fra

Sergeantens side i henseende Kiøbe Summens fulde udbetaling var præsteret saa mange

Penge endnu som som hand burde efter ForEeningen have Een gal Mand maatte altsaa give

Skiøde, forinden hand hafde faaet sit, dog har Peder Ræchen viist all muelig Føyelighed ved

at røddig giøre Gaarden for Citanten, uagtet hand ikke til rett tiid fik sit. Sergeant Alm synes

Weidemann burde altsaa dermed have ladet sig nøye, og ikke bort i Væggene foruroliget

Citanten med Process som skiedt, viidere ville Weidemann ikke denne sinde udlade sig,

alleene hand som forhen begierede Vidnerne Examinerede, og maatte hand derhos bede: at

Vidnet Procurator Stub bliver tilholdt at aflægge sin Forklaring forinden hand indtræder med

viidere procedeur.

Fremstoed som 1 ste Vidne Procurator S r . Adolph Stub 39 aar gammel som efter aflagt Eed

svarede paa S r . Weidemanns Qvæstioner saaledes: til 1 ste derom er hand ubekiendt, efterdi

hand ikke var med ved Accordten. 2 det hand veed det Citanten har faaet Gaarden Nedre

Hilden i brug, men hvor længe det er siden kan hand ikke erindre. Til 3 die Efter Citantens

sigende og de førte Beviisligheder, skal der paa bemelte Kiøbe Summa være betalt 679 rd:-

Til 4 de derom er hand uviidende.-

2 det Vidne Ole Jensen Heggen 59 aar af alder deponerede efter aflagt Eed paa S r .

Weidemanns Qvæstioner saaledes: men forinden blev i dette vidnes Stæd indsadt til laug

Rettes Mand Anders Framstad. Hvorpaa Vidnet forklarede til 1 ste Qvæstion: at for 3 aar nu

Høst var Vidnet tilstæde paa Gaarden Alm og Ræchen, hvor Parterne bleve forEenede om

Gaarden Nedre Hilden, at Citanten til bemelte Peder Ræchen skulle betale for Gaarden 900

rd, og skulle 400 rd betales førend Gaardens tilstrædelse, men de 500 rd skulle blive staaende

imod Obligation. til 2 det Vaaren efter at denne accord skeedte, fik Citanten Gaarden Nedre

Hilden i brug. til 3 die derom er hand ubekiendt, ligesaa til 4 de Qvæstion ubekiendt. Efter

Citantens tilspørgende tilstoed Peder Ræchen at udi Kiøbet skulle følge 2 Skipd: Næver, som

ikke endnu er leveret.

3 die Vidne Albret Pedersen Solum 49 aar gammel aflagde Eed og provede i alt eenstemmig

med 2 det Vidnet.

4 de Vidne Anders Hansen Nedre Hilden 17 aar gammel, været til Confirmation og herrens

bord aflagde Eed og provede: Weidemann begierede af den fra Citanten indkomne Qvitering

for betalte 100 rd af 20 de Augusti 1770 maatte oplæses og foreviises dette Vidne med

tilspørgende: Om hand ikke var tilstæde, da bemelte Qvittering blev udstæd, og om hand ikke

da hørte at Peder Ræchen tilbød Sergeant Alm Skiøde paa Gaarden Nedre Hilden, naar

Sergeanten med ham ville giøre Regnskab, samt hvad Sergeanten svarede? Resp: Vidnet var

til stæde da den nu hannem foreviiste Qvitering af Peder Ræchen blev udgivet og Pengene af

Citanten blev betalt nemlig 20 de Aug 1770, men hand hørte ikke nogen tale imellem Parterne

angaaende Regnskab eller Skiøde paa Gaarden Hilden.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 141

5 te Vidne Herman Cuur 38 aar gammel, aflagde Eed. Weidemann begierede Qvæstionen til

sidste Vidne, dette Vidne forelagt, med samt at alle de øvrige fra Citanten indkomne saa

kaldede Qviteringer eller rettere Brev lapper og Carteqver maate Vidnet tillige foreviises og

hands Svar indtages om hand har seet dem før og og i hvad tilstand som nu eller annerledes.

Vidnet tilstoed at hand forhen hos Sergeant Alm har seet eendeel Qvitteringer fra Peder

Ræchen paa Kiøbe Summen Garden Nedre Hilden nemlig 900 rd men hvad samme

Qviteringers beløb er i et og alt er hand uviidende om, dog kan hand saa meget erindre at

sidstleden Høst blev af Sergeant Alm til Sælgeren Peder Ræchen udleveret 100 rd, og kiender

Vidnet at de fremlagde Qviteringer er underskrevet af Peder Ræchen saavidt hand kan

skiønne. Ellers forklarede Vidnet at den tiid de 100 rd blev betalt, forlangede Sergeant Alm

Skiøde, af Peder Ræchen, og sagde hand et hand ikke nægtede ham samme, og de skulle

nærmere derom vedtales.

6 te Vidne Christen Olsen Alm aflagde Eed og sagde sig 58 aar gammel, forklarede: at i høst 2

aar siden var Vidnet paa Gaarden Ræchen, da hand hørte at der skeedte Aftale imellem

Citanten og hands Broder Henrich om Gaarden Alms opladelse, og skulle Henrichs Sviger

Fader for saadan Opladelse qvitte 100 rd i Nedre Hildens Kiøbe Summa, som den tiid blev og

af Peder Rechen udgivet et Beviis af saadan Indhold som det under 12 Novb 1769 fremlagde,

hvilket Vidnet synes af det navnet blev skiævt underskrevet at være det samme som da blev

udgivet, dog blev den tiid neden underskrevet at saafremt bøxselen ey kunde faaes skulde den

accord være om intet, men Vidnet har ikke seet nogen Penge af Citanten til Indstevnte

udbetalt. Weidemann begierede derefter at Retten behagenlig ville beskrive den om moverede

Qvitering af 12 Novb. 1769, om den ikke befindes saaledes: Navnet Peder Larsen Ræchen

staar skreven paa skak, som Vidnet har forklaret, og under Navnet er aldeles intet viidere rom

til at skrive noget, da det øyensynlig sees at Qviteringen har været paa større Papiir, men det

underste saa nær afklippet, at end og eendeel af den nedgaaende streeg fra Bogstaven P til

Vederpartens Navn Peder medgaaet. Retten befandt det om moverede Beviis i saadan tilstand

som anført er. Endelig begierede Weidemann Vidnet Christen Alm tilspurt: Om hand veed

hvad enten den omprovede Bøxling af Gaarden Alm er gaaet for sig eller ey? Resp: Svarede

Ney, hand er selv Eier og bruger af den ommelte Gaard Alm, endnu siden landherren ikke

ville accordere. Stub sagde: at de producerede Beviiser udtrykkeligen forklarer hvad som er

betalt, bad derhos at Dommeren ville tilspørge Vidnet: Om hvad enten til paa samme Beviis

af 12 te Novb 1769 skulle være skrevet om nu saa skulle være skeedt som Citantens aldeeles

benægter saa burde Contra Parten have saadan Beviis selv i Hænde, men den Beskyldning

som nu er skeedt kan ikke præjudicere Citanten udi hands retmæssige Sag, protesterede

derfore imod alt ubeviisligt. Weidemann modsagde alle vrange Forestillinger og begierede

med Vindernes afhør fortfaret. Bemelte Vidne Christen Alm forklarede at saafremt de ikke

kunde faae bygselen, skulle accorden og Qviteringen være om intet.

7 de Vidne Henrich Christensen Alm, 25 aar, halvbroder til Citanten og Sviger Søn til

Indstevnte forklarede efter aflagt Eed eenstemmig med hands Fader 6 te Vidne. Stub

protesterede imod dette Vidnes udsagn saasom hand er den der skulle have Opladelsen af

Gaarden Alm, altsaa ansees som een Part.

8 de Vidne Birthe Christensdaatter, Søster til Citanten, aflagde Eed og forklarede: at hun har

hørt tale imellem Citanten og hendes Fader 6 te Vidne Christen Alm, angaaende Alms bøxling,

og sagde da Citanten at han vidste at giøre Qviteringen saa stoer at hand kunde klippe af den

det underste.

9 de Vidne Lars Hansen Helmey forklarede efter aflagte Eed: at hand ikke veed noget til

Sagens oplysning.

Peder Ræchen derefter til overflødighed anbød Eed at hand ikke har oppebaaret meere af

Kiøbe Summen for Nedre Hilden end først 89 rd, Viidere 127 efter Qviteringen in feb 1769,

13 rd 14 s efter Qviteringen til hr Lieutenant Riis, 100 rd efter Qviteringen in Augusty 1770

og viidere i smaae pluk 17 rd 2 m 4 s, til sammen 356 rd 2 m 4 s og under saadan Eeds anbud

samt i Relation til Stevningen indloed Peder Ræchen ved Weidemann Sagen under Dom.-

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 142

Stub haabede: at Dommeren vel observerer at den Indstenvtes Beviiser udgiør den foranførte

Summa som er langt høyere end S r . Weidemanns anførte. Comparenten protesterede forøvrigt

mod Eeds aflæg i saa tilfæde, men udbad sig lovmedholdig Dom efter Indstevningen og giorte

Irettesættelse.-

Weidemann vedblev sin Paastand om Dom med benægtelse af alt ubeviisligt.

Stub var fornyet med Sagen paadømme til næste Ting. Weidemann og; Thi optages Sagen

under paadømme til næste Ting.-

Saken ble tatt opp igjen 27.1.1772: 520

Udi Sagen anlagt af Sergeant Alm contra Peder Larsen Ræchen agaaende et Skiødes

meddeelelse paa Gaarden Nedre Hilden, ble afsagt saadan Dom

Det 2 det og 3 die af de i denne Sag førte Vdiner forklarer eenstemmig at imellem Sagens Parter

er indgaaet saadan ForEening: at Citanten til Indstevnte Peder Larsen Ræchen skulle betale

for Gaarden Nedre Hilden 900 rd, hvoraf de 400 rd skulle erlægges førend Gaardens

tiltrædelse men de øvrige 500 rd at blive betaaende i Gaarden imod behørig Pant Obligation.

Paa dette Gaarde Kiøb foregiver Citanten at have betalt 679 rd 1 m 4 s hvorom hand og til

Beviis fra sin Side har produceret 5 den Indstvntes til hannem udgivne Qviteringer de datis

27 de feb:, 6 Augusti, 7 de og 12 Novb: 1769 samt 20 Augusti 1770, der og indeholder

forbemelte Summa 679 rd 1 m 4 s og erbyder sig enten ved Obligation eller paa anden maade

at afbetale de Resterende 220 rd 2 m 20 s imod at hannem af Indstvnte Peder Ræchen bliver

meddeelt Skiøde paa Gaarden. Nu har Indstevnte tilstaaet Qviteringerne af 27 feb: og 6 te

Augusti 1769 samt 20 de Augusti 1770 dessen Rigtighed, men hvad Qviteringen af 12 Novb:

1769 betreffer da forklarer 6 te og 7 de Vidne: at samme skulle være udgivet paa een Handel

som var imellem Citanten og hands Broder Henrich om Gaarden Alms opladelse for hvilken

Afstaaelse Indstvnte Peder Larsen paa sin Sviger Søn fornæfnte Henrichs vegne, skulle qvitte

i Gaarden Nedre Hildens Kiøbe Summa 100 rd ligesom og begge Vidnerne prover: at saadant

et Beviis eller Qvitering som det forbemeldte af Peder Larsen til Citanten blev udgiven hvilket

de kiender deraf at Navnet blev skievt underskrevet, dog var derved den Aftale som og neden

under paa bemelte Qvitering belv anført, at dersom Indstvntes Sviger Søn Henrich ey blev af

Beneficiarius tilbøxlet Gaarden Alm, skulle denne accord tillige med Qviteringen være om

intet. Da det nu tillige af bemelte 2 de Vidners Provemaal erfares at Henrich ey fik Gaarden

Alm paa bygsel eller brug hvortil komer 8 de Vidnes Forklaring at hun af Citanten har hørt

siis: det hand vidste at giøre qviteringen saa stoer at han kunde klippe af den det underste.

Qviteringen i sig selv og findes af den beskafenhed, at det første Bogstav af Indstevntes Navn

Peder synes at af samme maae være afklippet det som Vidnerne har omprovet derpaa at være

tegnet. Saa kan efter slige Omstændigheder paa denne qvitering ey noget blive at Reflectere,

eller de derudi anførte 100 rd antages til nogen Betaling paa Gaarden Nedre Hildens kiøbe

summa. Nu har vel Indstevnte Peder Larsen Ræchen erbudet sig Eed at paa Kiøbe Summen ey

skulle være betalt meere end 356 rd 2 m 4 s, men foruden at inden saadan Eeds antagelse af

Citanten er protesteret, saa er de 3 de Qviteringers Rigtighed af Paagieldende tilstaaet, og

viises deraf de 2 de nemlig af 7 de feb: 1769 og 6 te Augusti samme aar at den første indeholder 2

m og den sidste 2 m 4 s meere end Peder Larsen under Eeds Tilbud siger at af Citanten paa

Gaarden Nedre Hilden er betalt. Desuden Qviteringens underskrif af 7 Novb: 1769 paa 249

rd |: som i alle maader ligner de øvrige :| ey af Peder Larsen nægtet, eller noget i Sagen

fremkommet der kan hindre sammes gyldighed.

Efter saadan foranførte Sagens Beskaffenhed kiendes da for Rett: at Qviteringene af 27 feb:

6 te Augusti og 7 de Novb: 1769 samt 20 Augusti 1770 som lovlige bør ansees, og sammes

indeholdende beløb 579 rd 1 m 4 s foruden 17 rd 2 m 4 s som Indstevnte har tilstaaet a parte

at være betalt, til sammen 596 rd 3 m 8 s udi Gaarden Nedre Hildens Kiøbe Summa de

ermelte 900 rd decourteres og imod de resterende 303 rd 16 s med lovlige Renters Betaling af

520 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 396b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 143

Citanten til Peder Larsen Ræchen enten ved Obligation og Pant i Gaarden Nedre Hilden eller

paa anden lovlig maade tilpligtes Peder Larsen Ræchen at meddeele Citanten Sergeant Alm

et hiemmelagtig Skiøde paa bemelte Gaard Nedre Hilden for sammes Kiøbe Summa 900 rd

der alt efterkommes 15 ten Dage efter denne Doms lovlige Forkyndelse under adfærd efter

Loven. Processens Omkostninger ophæves paa begge sider.-

25.3.1773 ble Peder Larsen Rekken og Henrich Christensen Alm innstevnet for tinget i Gran

av studiosus Horneberg på grunn av en ulv som han hadde drept med gift og de skulle ha tatt

med seg [på grunn av skinnet]: 521

*

Studiosus Mr. Horneberg loed ved Frisach fremlægge een skriftlig Stevning af 20de feb:

sidsleden, hvorved var indstevnt Peder Larsen Ræchen betreffende nogle forgivne Ulve efter

Stevningens formeld. Stevne Vidnerne Lars Joensen og Ole Joensen afhiemlede ved Eed

Stevningens lovlige forkyndelse. Ingen av de Indstevnte mødte.

Eragtet. Til næste Ting gives Peder Larsen Røchen og Henrich Christensen Alm lavdag i

Sagen at møde med Tilsvar. Til samme tiid forelægges under faldsmaals Straf Christen Nedre

Alm og Berte Pedersdaatter til Provemaals aflæg.-

Saken ble tatt opp igjen 18.8.1773: 522

Monsr. Hornebergs Sag contra Peder Larsen Ræchen og Henrich Alm angaaende nogle Ulve,

blev atter i Rette æsket af Frisach som som indgav lavdagen af 25 Martii sidstleden.-

Peder Larsen Ræchen loed møde ved Procurator Stub der ville ervarte hvad Citanten nu i

denne Ulve Sag haver at fremføre.

Frisach fremstillede som godvillig mødende Vidne Hans Olsen Strøm der efter aflagt Eed

provede at i sidsleden Vinter i Januarii Maaned lagde Vidnet for Citanten een Gied med

forgift i for at dræbe Ulv paa hr Major Riises Eiendomme, og een Aften stund i samme

maaned saa at den Udlagde Gied med forgift var reent opædt, og anden Dagen efter gik

Vidnet med Citanten og fandt Spor efter 2 de Graabeene eller Ulve til det Stæd Forgiften hafde

ligget, saa saae de og adskillige løyer efter Ulve, men de fandt ingen Ulv. Under denne

Søgning erfarede de Spor eller gang efter et Fruentimmer der syntest at være kommen fra

Nedre Alm og gaaen paa Tingelstad Veyen. Da Vidnet derefter kom til Christen Alm og

spurge om de hafde fornummet noget til Ulve som vare funden sagde hand at hands Sønne

Kone hafde fundet een Ulv som hun hafde bragt til Peder Larsen Ræchen, førend Vidnet kom

til Alm var hand paa Ræchen og ligeledes spurgte om de hafde fundet nogen Ulv. Peder

Ræchen var ei hiemme og hands huustrue nægtede det. Nok forklarede Vidnet at han og saae

at een Mands Spor hafde fulgt det omprovede Fruentimmer. Stub bad Vidnet tilspurgt 1. Om

der var virkeligen lagt nogen forgift i den omprovede Gied? og 2 det Om hand udtrykkeligen

kan forklare at hand haver seet nogen udyr eller Graabeene ved samme at være henstyrtet?

Frisach i anledning af disse fra Peder Ræchen Vidnet forelagte Qvæstioner hvis egentlige

Indhold er besvaret i Vidnets aflagde Provemaal, fremlagde een af Citanten under 20 de febr:

sidstleden forfærdiget Beskikkelse, som den 27 de Martii næstefter er bleven Peder Ræchen

insinueret, og hvorpaa hand da har givet sit Svar som Beskikkelses Instrumentet er bleven

tilført af Beskikkelses Vidnerne Lars og Ole Joenssønner, og var Frisach begierende Peder

Ræchens tilsvar om hand tilstaaer eller fragaaer saaledes at have svaret til Beskikkelsen som

paateigningen indeholder. Stub tilstoed hvad paa Beskikkelsen er anført af Peder Ræchen at

være svaret. Vidnet paa S r . Stubs Qvæstioner refererede sig til sit givne Svar.

521 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 71, folio 368a.

522 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 26b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 144

2 det Vidne Peder Grindagershagen aflagde Eed og forklarede: at hand var med næstforrige

Vidne for at søge efter Ulve som var blevne borte, og var de først paa Rechen, hvor Peder ei

var hiemme, men hands huustrue sagde: hun vidste ey af nogen Ulv, derfra gik de til Stædet

hvor Graabeenen eller Ulvene havde ligget og syntest sammesteds 2 a 3 løyer efter Ulve, som

vare blodige og med Haar. Da de kom til Alm fik de Efterretning saaledes som af første Vidne

er omprovet.

3 die Vidne Jacob Gudmundsen Tingelstad forklarede efter aflagt Eed: at han ey veed andet til

Sagens Oplysning, uden at hand har seet det Stæd hvor den styrtede eller de styrtede Ulve har

ligget og var Stædet blodig og med Haar belagt.

4 de Vidne Christen Alm, aflagde Eed og deponerede at den omprovede tiid i Januarii Maaned

da Vidnet og hands Søn Henrich og liden Dreng kom paa Hilden Engen ikke langt fra Major

Riises Eiendeele, blev af Henrich funden een død Ulv som var meget beskadiget, hvilken

Vidnet som ikke var vandt til at flaae Ulv loed derfore henbringe til hans Sviger Fader 523

Peder Ræchen, hvor Vidnet veed Skindet endnu er. Ellers sagde Vidnet at Strøm og Peder

Grindagerhagen, var een gang hos Vidnet og spurgte efter bortkomne Ulve fra Capitain Hals

da hand gav dem saadan Forklaring som omprovet.

5 te Vidne Birthe Pedersdatter deponerede efter aflagt Eed at hun i Januarii Maaned saae hun

paa Hilden Engen een halv opædt Ulv, og blev samme funden af hendes Mand og henbragt til

hendes Fader Peder Ræchen.-

Frisach begierede Sagen udsadt til næste Ting som Retten bevilgede.-

18.11.1773 ble saken tatt opp igjen:

Monsieur Hornebergs Sag contra Peder Larsen Ræchen angaaende nogle Ulve æskede

Frisach i Rette og begierede samme udsat til næste Ting. Stub paa Peder Ræchens vegne var

tilstæde for at obervere sin Parters Ret, om Citanten nu haver noget at fremføre, da han

reserverer sig Tilsvar

Eragtet Efter Citantens forlangende udættes Sagen til næste Ting.

24.3.1774 ble saken tatt opp igjen: 524

Mr. Hornebergs Sag mod Peder Ræchen betreffende nogle Ulve æskede S r . Frisach igien i

Rette og sagde: at siden Citanten har med de førte Vidner og beskikkelser godtgiordt

Sigtelsen saa stillede han Sagen under Dom med Stevnemaalets Paastand. Peder Ræchen ved

Procurator Stub loed møde og forlange Sagens anstand til næste Ting, som Retten bevilgede.-

19.9.1774 ble saken tatt opp igjen: 525

Monsieur Hornebergs Sag contra Peder Larsen Ræchen angaaende een Ulv, æskede Frisach i

Rette, og nu som før var derudi Dom paastaaende. Peder Ræchen loed møde ved Procurator

Stub og forlangede Sagens Anstand til næste Ting for at beviise at den Indstevnte ei har taget

nogen Ulv som paastevnt er, hvilken Udsættelse Retten imod protest bevilgede.-

22.3.1775 ble saken tatt opp igjen: 526

Lars Hornebergs Sag mod Peder Larsen Ræchen æskede Frisach igien i Rette. Peder Larsen

Ræchen som selv tilstæde loed ved Procurator Stub indlevere hans Contra Stevning af 3 die

Septembr: afvigte Aar, hvorefter han forventer frikiendelse og ellers at Citanten maae erstatte

ham Omkostninger med meere efter Stevningens formeld som blev læst, og af Citanten

egenhændig paateignet. Stub fremstillede som godvillige mødende Vidner Lars Joensen

MolstadEier og Ole Joensen RøsumsEier, som begge efter aflagt Eed forklarede: at for 2 de

Aar siden var de hos Indstevnte Peder Ræchen og forkyndte Citantens Stevnemaal imod ham,

523 Det skal være Henrichs svigerfar.

524 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 132a.

525 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 174a.

526 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 277a.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 145

da han svarede at han vel hafde een Ulve Krop og Skind, som Peder Ræchen og for Vidnerne

anviiste, og befandtes meget opædt, samt sagde om samme skulle være Citanten maatte han

saadant beviise. Stub derefter anviiste i Retten et Ulveskind, at være æfædt og sønderrevet

paa begge sider, som Vidnerne skiønnede at være det samme der som omprovet dem blev

foreviist. Stub sagde: at efter det fra hands Partes side førte forventer han friekiendelse for

Søgemaalet og Omkostninger efter Contra Stevningens formeld. Frisach sagde at Citanten

behøver afhørt som Vidner Haagen Tuf og Anders Stadstad, og som de ei er tilstæde

begierede han Sagen til næste Ting udsadt som Retten bevilgede.-

[Det er ikke noe mer å finne om denne saken i tingbøkene].

*

I 1774 og 1775 ble det ført en omfattende rettsak på tinget i Gran der Amund Hovelsen

Knutstad ble anklaget for drap på Hans Hansen Knutstad. Blant de mange vitner som var

innkalt var Henrich Christensen Alm. 527

23.1.1775 framgår bl.a. følgende: ..... Fremstoed af Arrestantens indstevnte Vidner som 1 ste

Henrich Christensen Alm, der efter aflagt Eed provede: at Sommeren førend det paastevnte

skeede, var Vidnet hos Amund Hovelsen og hug Vedd og samme tiid var Hans Hansen med og

huggede Vedd og da Vidnet undredes derover og spurgte hvorfore han vilde paatage sig

saadan umage sagde Hans Hansen at Amund Hovelsen var snild imod ham og skaffe ham

Vedd naar han behøvede, og at paa Vilkaaret vel skulle staae noget til rest, men at Amund

dog dertil giorde sit beste at forskaffe ham samme, samt at Amunds leilighed ikkun var slet

......

26.1.1779 ble det videreført en sak for tinget i Gran som Niels Halvorsen Helmei hadde reist

mot Henrich Christensen Alm for skjelsord og overfall [den foregående tingboka er ikke

bevart, sakens begynnelse er ikke kjent]: 528

*

Niels Halvorsen Helmei loed i egen nerværelse ved Frisack fremæske Sagen som han fører

mod Henrich Christensen Alm og derudi indgav lavdagen af 26 Septembr: sidstleden. For den

Indstvnte mødte Meidel, der sagde: at hans Part har intet har intet at udsætte paa Niels

Helmei, eller hannem i nogen maade det ringeste til forkleinelse at tillægge, troer ei heller at

han om hannem noget fornermeligt skulde have sagt, Skulde det være skeedt, maae det have

været i et drikke lag og under et glas brændeviin og dersom noget i saa maade er forgaaet

som den Indstevnte dog ei erindrer sig, vil han hermed have det tilbage kaldet og for død og

magtesløs anseet. Men overfald veed han ikke nogen sinde at have forøvet, thi den Indstvnte

tillige med een anden Persohn overtalede ham og toeg ham med sig til Hilden fra Tingelstads

Eng Lander kaldet. Frisack sagde: at naar den art af Deprecation som Henrich Alm nu har

fremlagt, hafde skeedt saa snart Stevnemaalet var udgaaet og i det seeneste da Sagen første

Ting kom i Rette, kunde han ventet, kunde ogsaa nyde af Citanten den moderateste

Behandling; men da nu desformedelst Citanten er bragt i Omkostninger i Sagen bleven til

Tings aabenbar Indstvnte desuden vil have sig skiult under Nægtelse i henseede til det paa

Citanten skedde Overfald; Saa var han nødsaget at adsprørge sin Ret igiennem lov og Dom.

Til hvilke at opnaae efter Stevnemaalet de lavdagede Vidner. Hvoraf fremstoed som 1 ste Vidne

Troen Joensen Knudstadmarken aflagde Eed og provede: at nu i Høst een Søndag da Vidnet

og Citanten gik fra Tingelstad Kirke og var kommen ned paa Lander Engen, fandt de

Indstvnte liggende over Veien og sov, og da Vidnet saadant saae, vækkede han ham og,

527 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 205a.

528 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 5b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 146

efterdi Vidnet i henseende til det Venskab der alletider hafde været imellem Ham og

Indstevnte syntes at vilde ikke have han skulde blive der liggende og derfore spurgte om han

vilde følge ham hiem. Indstevnte stoed da op og fulgte dem og da han kom imod Hilden hørte

Vidnet at Indstevnte gav adskillige usømmelige Ord og iblandt andet Hei ieg skal lære Maler

Tyven, dog uden at nævne nogens Navn eller hvem han meente og da han kom til Hilden

sagde Indstvnte at vilde gaae ind og faae sig noget at drikke samt bad Vidnet og Citanten at

følge sig som og skeedte og da de kom ind begierede Indstvnte een Kande Øll, og Paa nye

begyndte at bruge de omprovede Ord, som Citanten toeg til sig og sagde ei at vilde drikke

med dem, men fik et Trøs med Øll for sig selv, og da Indstevnte bød Citanten Kanden at han

deraf skulde drikke og sadant af Citanten blev nægtet, og han hafde faaet et Trøs med Øll,

toeg Indstvnte i Trøset, saa at Øllet blev spildt og da Citanten leverede ham Trøset toeg

Indstvnte efter ham og saae Vidnet at han med sin Haand eller Nægel kom paa Citantens

Kind, saa at han derpaa fik een liden Skade og blev lidet blodig.- Paa hvad maade ellers det

omprovede skedde veed han ikke, dog var det i anledning at Citanten vilde drikke for sig selv

og Indstvnte sagde at han kunde drikke med andre folk. Nok forklarede Vidnet at han veed det

Citanten bruger mahler professionen, og var Indstevnte den omvundne tiid beskienket.- Vidnet

og Citanten gik derpaa bort og da de var kommen ud af Gaarden, saae de at Indstevnte kom

een anden Vei og den som gaaer til Kræmmeren, og da Vidnet saae ham sagde Vidnet det til

Citanten som svarede ja nu gaaer hand til Kræmmeren og Vi vil gaae vor rette Vei, som

ligeledes var forbie Kræmmeren; Og da de kom ud ved Gaden ved Øvre Hilden, begyndte

Indstevnte paa nyt med foromprovede Ord og greb efter Citanten saa at han Hatt faldt af

Hovedet, men om han ellers rørte ham noget, saae Vidnet ikke; Vidnet hindrede derpaa at

Indstvnte ei videre skulde befatte sig med Citnanten og toeg Instevnte og bragte ham til Øvre

Hilden der hvor de hafde været inde og drukket Øll. Endnu forklarede Vidnet paa

Tilspørgende: at han veed at Indstvnte fornefnte Dag var ved Kirken, hvor da Guds Tienesten

holdtes.

2 det Vidne Anne Tostensdatter Hilden, af lagde Eed og forklarede, at da Parterne den af

forrige Vidne omprovede tiid kom ind i Vindets Huus, passerede saavel i Ord som Gierning

saaledes om bemelte Vidne har forklaret, og videre vidste hun ikke til Oplysning undtagen det

hun erindre at da Citanten var gaaet bort, vilde Indstevnte gaae efter hvilket dog Vidnet med

Ord søgte at forhindre, dog ikke egentlig kan erindre Maaden.-

3 die Vidne Anne Olsdatter Hilden, deponerede efter aflagt Eed: at hun deraf forrige Vidne

omprovede tiid hørte at Indstvnte raabte paa Mahler Tyven, og saae at han toeg efter

Citanten, men hun var i kaaven og kunde ikke see om han røret ham eller ikke. Ellers sagde:

saavel dette som andet Vidne at Citanten bruger Mahler Professionen. Nok provede Vindnet,

at da Citanten og 1 ste Vidne var gaaet, vilde Indstevnte efter som dog Vidnet og forrige Vidne

søgte at forhindre; men Indstvnet sagde at vilde efter og pynte Maler Tyven, dog uden at

nevne nogens Navn.

Frisach sagde: at Citanten for endnu omstændeligere at oplyse Sagen finder fornøden at føre

nogle Vidner, hvis godvillige Møde han nu havde ventet, men nu fornemmer udebliver,

hvorfore han Sagen til neste Ting udsadt. Meidel forbeholdt sin Partes Ret i alle tilfælde til

yderligere Demonstration og for det øvrigt benægtede alt ubeviisligt.

Eragtet: Efter Citantens forlangende udsættes Sagen til neste Ting.-

Saken ble tatt opp igjen 8.6.1779: 529

Niels Halvorsen Helmei ved Frisach i Rette æskede Sagen mod Henrich Christen Alm for

ærrørig Tale og derudi fremstillede som Vidne Peder Sindresen Molstad der aflagde Eed og

provede: at da Vidnet een Søndag i afvigte Høst da der var Prædiken ved Tingelstad Kirke

paa Hiem Veien hørte at der var allarm inde hos Peder Snedker paa Øvre Hilden gik Vidnet

derind og hørte at Parterne vare i mundtrette sammen, dog uden at han kan erindre hvad Ord

529 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 81b.

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002


Slekten Langeland i Gran

Side 147

som faldt dem imellem, og da konen i huuset og et andet Qvindfolk vilde skille til rette og have

Indstevnte til