Slekten Langeland i Gran - Home

Slekten Langeland i Gran 


Side 1 

Denne oversikten tar utgangspunkt i en av mine aner som het Hans Langeland og som bodde i 

Gran på Hadeland på midten av 1600-tallet. Videre følges hans etterslekt framover i 200 år. 

Det er lagt størst vekt på mine aner, jeg har tatt med alle kilder jeg har klart å finne om dem. 

Sidegrener i 2-3 generasjoner er mer kortfattet beskrevet. 

I Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr. 2/1994 hadde jeg min første artikkel om slekten 

Langeland i Gran. Siden den gang har jeg forsket mer om denne slekten og har gjort flere nye 

oppdagelser. Det resulterte i en oppfølging i en ny artikkel i Vestoppland Slektshistorielags 

tidsskrift nr. 3/4-2001 og nr. 1-2002. Siden det er begrenset hva som kan tas med i en 

tidsskriftartikkel har jeg her laget en fullstendig versjon av det jeg har utforsket om slekten 

Langeland. 

Innhold: Side 

• Hans Langeland .............................................................2 

• Hans Hansen Langeland Røysum................................33 

• Ole Hansen Røysum ....................................................55 

• Christen Olsen Alm .....................................................89 

• Henrich Christensen Alm ..........................................135 

• Peder Henrichsen Almseie ........................................165 

• Kari Pedersdtr. Hvattumseie......................................169 

• Peder Hansen Langeland ...........................................171 

Ole Arild Vesthagen 

Hadelending i Oslo, arkivar og hobbyslektsforsker 

Ole Arild Vesthagen 16.10.2002

Hans Langeland 


Side 2 

Hans Langeland bodde i Mjønval i Gran i 1652. I skattelister for kontribusjonskatt i 1648, 

1649 og 1650 er han oppført som snekker under listen over handverkere. Han døde før 1661. 

Hans var gift to ganger, første gang med Gubiør Olsdtr. som var fosterdatter av Oluf 

Taraldsen Dvergsten i Gran. De hadde antakelig ingen barn. 

NN: Det er ikke kjent hvem Hans var gift med andre gang. 

Barn som er kjent: 

1. Hans Hansen Langeland Røysum, født ca. 1637, død 1713 (se eget kapittel). 

2. Jørgen Hansen Langeland, født ca. 1637, død 1704 (se eget avsnitt nedenfor). 

3. Peder Hansen Langeland, født ca. 1638 (se eget kapittel). 

4. Gubiør Hansdtr. Skjervum, født ca. 1643, død 1707 (se eget avsnitt nedenfor) 

NN ble gift andre gang med Peder. Det har ikke vært mulig å finne ut hvem hennes andre 

ektemann var og hvor han bodde. 


5. Hans Pedersen Råstad (se eget avnitt nedenfor). 

6. Christopher Pedersen Langeland, født ca. 1666, død 1745 (se eget avnitt nedenfor). 

Ingen kilde oppgir dette familieforholdet direkte. Men det lar seg utrede indirekte ut fra følgende 

forhold: 

• I en rettsak 4.4.1661 oppgir Peder Hansen Langeland at hans far avdøde Hans Langeland var gift 

første gang med Gubiør Olsdtr. Formuleringen viser at Gubiør ikke var mor til Peder. 

• I en rettsak 16.7.1704 oppgis det at Hans Hansen Langeland Røysum og Hans Pedersen Råstad 

var halvbrødre. 

• I skiftet etter Hans Pedersen Råstad 7.9.1703 oppgis det at oberstløytnant Christopher Pedersen 

Langeland var hans bror. 

• I skiftet etter Hans Pedersen Råstad 7.9.1703 ble Dag Skjervum oppnevnt som formynder for 

barna. Dag var gift med Gubiør Hansdtr. 

• Hans Hansen Langeland bodde i Mjønval i Gran før han flyttet til Røysum. Det kan ikke være tvil 

om at han var sønn av Hans Langeland som også bodde i Mjønval. 

• Gubiør Hansdtr. Skjervum hadde to sønner som tok navnet Langeland. 

• Gubiør Hansdtr. Skjervum ser ut til å ha vært oppkalt etter sin fars første kone, slik det var tradisjon 

for. 

• Hans Pedersen Råstad ser ut til å ha vært oppkalt etter sin mors første mann, slik det var tradisjon 

for. 

• Christopher Pedersen brukte navnet Langeland. Dette var etternavnet til hans mors første mann. 

(Det finnes andre eksempler på slik navnebruk blant militære og embetsmenn som brukte et 

slektsnavn som egentlig ikke var deres eget, men deres mors første ektemanns navn). 

• Jørgen Hansen Langeland må antas å være fra samme famile på grunn av etternavn, 

patronymikon og passende alder. Han var også tilknyttet det militære slik mange andre i slekten 

var. 

• Generelt er det bruken av etternavnet Langeland som knytter denne familien sammen. Dette ble 

brukt som et rent slektsnavn, og det var langt fra vanlig blant vanlige gardbrukerslekter på den tid. 

Det vanlige var å benytte navnet på garden der man for tiden bodde. 

* 


Hans Langeland er oppført i følgende skattelister: 

• Kontribusjon 1648, handverksfolk: Hans Langeland Snedker j dlr 1 

• Kontribusjon 1649, handverksfolk: Hans Langedall Snedker ij Rdr 2 

• Kontribusjon 1650, handverksfolk: Hans Langeland Snæcker ij Rdl 3 

* 


Side 3 

12.9.1652 hadde Søren Hansen på vegne av sin svigermor Magdalene Gjefsen innstevnet 

Hans Langland for tinget i Gran angående en stue i Mjønval: 4 

Søffren hansenn paa geffsenn, paa sinn Wærmoders Magdelenne geffsens weigne, efter 

hiembsteffne tiltaller Hans Langeland, boende i Miønneuoldenn, paa Hadeland, for en Stue 

der sammestetz hans sig vill tilholde for Ejendomb, huilcken Stue forbeme te Magdelene 

gieffsen schall haffue kiøft aff Sl: Jacob Eggertsen. Indsteffnte Hans langeland møtte i Retten 

och Suarede, at haffde hun kiøft dend, da kunde hun och beholde den der med vaare de 

forligte. 

* 

4.4.1661 hadde Peder Hansen Langeland innstevnet Ole Dvergsten for tinget i Gran for 5 kuer 

som Ole var skyldig til hans avdøde fars første kvinne Gulbiør Olsdtr. 5 

Peder Hansen Langeland Corporall vnder Major Jacob decardi, haffde ved Lensmand 

steffning vdj Rette fordret Olle duersten paa be te : hadeland boende for femb kiør Ermelte Olle 

duersten schulle verre schyldig hans Sl: faders førige quinde Gubiør Ollsdater Olle duersten 

førige Mands fosterdater 6 som Peder Langeland fordre at same 5 kiør schal verre udtaget aff 

Olle duerstens Boe, hans fader till gaffn och goede effter hans Sl: quinde Golluf duersten 

huor och Peder Hans fordre thuende Prouff udj Rette Naffnlig Olle Østensen Bilden och 

Gulbr: Recken I be te : att schulle gestendig verre huis denn: I denne Sag vaar vitterligt. 

Her till Suaret Prouene Olle Østen bilden och Gulbr: Recken att dj vill iche Suarre udj denne 

Sag, føren dj bliffuer Steffnet med Rigens samt Byttings Menderne som paa schifte vaar som 

videre Om des sagh schall kunde verre vitterlig mens dj bekiendte at hans fader Hans Langel: 

den tid schifte vaar paa duersten Omtalte om Same kiør mens om dj bleff vdlaugt veste dj 

Intte. 

Bleff forre funet Samt Erbyd sig Peder hansen Langelan her udj En Rigens Steff till Sagens 

videre opliusning at ud tage, till prosses. 

************************* 

1 Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg 195.5. 



4 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 2, folio 31a. 

5 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 7, folio 79b. 

6 Dette må vel forstås slik at Gulbiør Olsdtr. var fosterdatter av Ole Dvergstens kones første mann. Ole Jacobsen Dversten var gift med 

Goloug Østensdtr., som var gift første gang med Oluf Taraldsen Dvergsten. 


Jørgen Hansen Langeland 


Side 4 

Jørgen Hansen Langeland ble født ca. 1637. Jørgen bodde på garden Hvalby i Land. Han 

flyttet senere til Toten og døde der, antakelig på Sandaker der sønnen bodde. Jørgen ble 

begravet 16.4.1704, oppgitt å være 66 år 10 måneder. Det er ikke kjent hvem Jørgen var gift 

med. 


1. Else Jørgensdtr. Langeland, født ca. 1665, død 1729 (se nedenfor). 

2. Fredrich Jørgensen Langeland, født ca. 1670, død 1714 (se nedenfor). 

Jørgen ble utnevnt som premierløytnant ved det Opplandske nasjonale infanteriregiments 

Modum og Sigdalske kompani 25.5.1676. Han var med ved Marstrands erobring i juli 1677. 

Forflyttet til Valderske kompani fra 1.1.1680. Han ble dimittert fra sin militære tjenste 

23.7.1698. Det var antakelig han som senere nøt korporals traktement inntil 6.3.1700 da han 

avgikk. 7 

* 

16.11.1681 hadde løytnant Langeland som bodde på Hvalby i Land innstevnet Gunder Røberg 

for tinget i Land for ulovlig bråtehugst i utrastene til hans assignerte gard Hvalby. Det viste 

seg at leilendingen på Hvalby, Laurits Hvalby hadde gitt ham tillatelse til dette. Løytnant 

Langeland krevde derfor godtgjørelse for skaden fra Laurits Hvalby. 8 

På samme tingmøte hadde løytnant Langeland innstevnet leielendingen på Hvalby Laurits 

Hvalby fordi han tross pålegg ved besiktigelse av garden ikke hadde utbedret de store mangler 

og forfall som fantes. 

Lars Hvalby derimot innleverte en suplikk til "høyeldebårne generalløytnant feltmarskalk" 

over løytnant Jørgen Langeland fordi løytnanten hadde bemektiget seg 18 lispund tunge gods 

i garden Hvalby mens Laurits etter avtale bare hadde avstått 9 lispund. Løytnanten nektet å 

ettergi noe av bygselavgiften før manglene på garden var utbedret. Saken ble utsatt til neste 

ting. 9 

9.4.1686 hadde løytnant Langeland innstevnet Lars Mogensen Hvalby for tinget i Land fordi 

han uten bevis hadde angitt for generalfeltmarskalk Wedel at han hadde unnsagt [truet] ham 

på livet. I tillegg ble han søkt han for det han stod til rest med for løytnantens frigards 

rettigheter. Saken ble avvist fordi ingen kunne bevitne at stevningen var forkynt for Lars 

Hvalby, heller ikke var stevningen påskrevet av ham. 10 

12.6.1686 hadde løytnant Jørgen Langeland innstevnet Lars Mogensen Hvalby og Siver 

Hvalby for tinget i Land for det de stod til rest med for hans assigneret frigards rettighet. I 

tillegg ble Lars Hvalby saksøkt for hans usannferdige klage over ham til generalfeltmarskalk 

Wedel, samt for åbotsfall 11 på garden. Lars Hvalbys suplikk 12 med klage over løytnanten 

datert 22.9.1685 ble lagt fram for retten. Løytnant Langeland ble av retten spurt om hans 

7 "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, side 96. 




11 Åbot = 1. den plikt en leilending hadde til å vedlikeholde husene på en gard. 2. selve vedlikeholdet. 3. erstatning til jordeieren for forsømt 

vedlikehold. Det siste også kalt åbotsfall (Norsk historisk leksikon). 

12 Suplikk = bønneskrift, klageskrift, normalt stilet til kongen (Norsk historisk leksikon). 



Side 5 

ordre angående servise 13 rettighet. Han svarte at hans oberst hadde den, og han var reist til 

Danmark. 

Lars Hvalby innleverte sin kontrastevning i saken og innkalte Erich Guttormsen som hadde 

tilhold på Hvalby som vitne. Michel skomaker på Toten var ikke tilstede, men fogdens tjener 

Hans Knudsen svarte på hans vegne at når han ble stevnet for sitt verneting 14 så vil han møte 

og vitne. Henrich Jürgensøn Bøgeschouff var også innkalt som vitne. 

Erich Guttormsen møtte og fortalte at han en dag for snart to år siden var han på Hvalby 

hjemme hos løytanten som hadde spent på seg sin korde og sa han ville stikke ham gjennom 

armen eller låret. Han sa ikke noe navn og vitnet viste ikke hvem han mente. Flere vitner 

møtte ikke. 

Løytnanten la fram for retten sorenskriver Bendt Pedersens besiktelse på Hvalby datert 

7.10.1680. 

Lars Hvalby la fram for retten en regning på det han og Siver Hvalby hadde betalt til 

løytnanten som til sammen var 109 riksdaler 1 mark 20 skilling. 

Løytnanten la fram en billett han hadde fått av fogden datert 26.11.1684, og korporal Michel 

Polstrups attest datert 7.4.1686 der det sto at Lars Hvalby hadde oppladt 18 lispund i Hvalby 

for løytnanten. Lars Hvalby sa han hadde oppladt 9 lispund i Hvalby for løytnanten, ikke 18. 

Retten bestemte saken skulle utsettes siden løynanten påberopte seg en skriftlig ordre som han 

ikke fikk tak i fra sin oberst, og siden Lars Hvalbys påberopte vitner ikke møtte. 15 

Saken ble tatt opp igjen 16.9.1686. Løytnant Langeland møtte for retten. Siver Hvalby møtte 

og sa at hans bror Lars Hvalby ikke kunne møte fordi han var syk. Løytnanten la fram for 

retten sin suplikk til stattholderen om servise og hans frigards rettighet, datert 12.7.1786. 

Lensmannen Hans Tomle la fram besiktelsen av husene på Hvalby, datert 8.9.1686. 

Rettens kjennelse ble at løytnant Langeland ble frikjent for Lars Hvalbys beskyldninger, siden 

Lars ikke kunne føre bevis for dette. Videre ble Lars Hvalby dømt til å betale de resterende 25 

riksdaler på gardens åbot. Hvis han ikke var i stand til å betale dette, skulle han fravike de 18 

lispund gods i Hvalby som tilhørte kongen, og løytnanten deretter bruke dette. Angående 

manglende servise til løytnanten kunne ikke rette avsi noen kjennelse, siden løytnanten ikke 

har lagt fram sin obersts ordre om dette. Lars Hvalby ble dømt til å betale sakens 

omkostninger, og han sammen med Siver Hvalby å betale det de sto til rest med på de 

ordinære rettigheter til løytnanten. 16 

24.1.1691 lot Laurits Madsen Gram tinglyse sin bygselseddel datert 30.11.1690 fra løytnant 

Jørgen Langeland på hans assignerte gard Hvalby i Land. Garden hadde en landskyld på 18 

lispund tilhørende kongen. Under garden hørte Hvalbyseter på 1 skinn. 17 

4.7.1692 var Guro Pedersdtr. innstevnet for tinget i Land for leiermål med tambur Fredrich 

Jørgensen. Hun møtte ikke, men løytnant Jørgen Langeland møtte for retten og kausjonerte 

for de 6 riksdaler hun var ilagt i bot. 18 

3.7.1696 hadde korporal Fredrich Jørgensen Langeland innstevnet Ole Michelsen nordre 

Øksne for tinget i Land for en hest han hadde til låns og som var død av vanrøkt. Fredrichs 

svoger Lars Gram hadde bedt ham om å føre saken for tinget. Ole Michelsen møtte og 

vedstod at hesten var død, men fordi den var syk og ikke på grunn av svelteforing. Han ville 

føre vitner på at hesten var ilde brudt før han fikk den. Saken ble utsatt til neste ting. 19 

13 

Servise = ytelser i naturalia eller penger til underhold av innkvarterte soldater, også om ytelser og tjenester en offiser kunne kreve hvor han 

var innkvartert (Norsk historisk leksikon). 

14 

Det vil si for tinget i sin hjembygd. 

15 

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 47a. 

16 

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 74b. 

17 


18 


19 




Side 6 

3.7.1697 hadde løytnant Jørgen Hansen Langeland innstevnet Ole Michelsen nordre Øksne 

for tinget i Land for en hest han hadde til foring og "på foraktelig vis har latt henstyrte". 

Partene ble enige om at Ole Michelsen skulle betale to riksdaler til Jørgen Hansen innen tre 

uker. 20 

23.2.1703 omtales løytnant Langeland i en rettsak i Land som forrige oppsitter på garden 

Hvalby. 21 

*** 

Else Jørgensdtr. Langeland ble født ca. 1665. Hun var gift med Lars Madsen Gram. Han ble 

født ca. 1673, sønn Mads Nielsen Gram, kapellan i Land, og Kirsten Knudsdr. Lars bygslet 

garden Hvalby fra sin svigerfar i 1690. De flyttet senere til Stensrud i Land, de bodde der i 

1709. I 1714 ble Lars nevnt som lensmann i Land. 

Else ble begravet 11.3.1729, oppgitt å være 64 år (Lars Grams Qvinde). Lars døde 7.3.1734, 

oppgitt å være 61 år. 


1. Kiersti Larsdtr. Gram. Gift med Ole Christophersen Rustad fra Toten som overtok som 

gardbruker på Stensrud. De hadde barna Christen, Jørgen og Anne. 

_ _ _ 

2.9.1690: Skjøte fra Laurits Madsen Gram boende på Hvalby i Land med samtykke fra sin 

kone Else Jørgensdtr. og sine søsken til sognepresten i Land Christopher Hansen Tanche på 

hans odelsgods i garden Klemoen i Torpa i Land. 22 

24.1.1691 lot Laurits Madsen Gram tinglyse sin bygselseddel datert 30.11.1690 fra løytnant 

Jørgen Langeland på hans assignerte gard Hvalby i Land. Garden hadde en landskyld på 18 

lispund tilhørende kongen. Under garden hørte Hvalbyseter på 1 skinn. 23 

28.11.1701: Skjøte fra Peder Pedersen Sørum i Aurdal i Valdres på egne og myndlingers 

vegne, Knud Pedersen Røen i Slidre i Valdres, Tyge Hansen Aarhuus i Land på vegne av sin 

kone Anne Christensdtr., Lauge Pedersen Bø i Aurdal i Valdres på egne og myndlingers 

vegne, Trond Joensen Kattevoll i Vang i Valdres, Lauridtz Olsen Nerby i Vardal på vegne av 

sin avdøde kone Johanne Pedersdtr. og deres datters vegne, Hans Hansen Aarhuus i 

Christiania på vegne av sin avdøde kone Kiersten Pedersdtr., Anders Syversen Sørhus i 

Aurdal i Valdres på vegne av sin kone Anne Pedersdtr., Erich Tuesen Bø i Vang i Valdres på 

vegne av sin kone Anne Nielsdtr. Gram og Mads Joensen Høverstad i Vang på vegne av sin 

kone Kiersten Niesdtr. Gram til Lars Madsen Gram og hans kone Else Jørgensdtr. Langeland 

på halve garden Stensrud i Land som brukes av Endre Olsen. Dette var en del av Bottemgodset. 

24 

22.5.1702: Overdragelse fra Peder Pedersen Sørum i Aurdal i Valdres, Lauge Pedersen Bø i 

Aurdal i Valdres på vegne av sine myndliger og sin svoger Tyge Hansen, Anders Syversen 

Sørhus i Aurdal i Valdres på vegne av sin kone Anne Pedersdtr. og Knud Pedersen Røen, 

Hans Hansen Aarhuus i Christiania på vegne av sin avdøde kone Kiersten Pedersdtr., Trond 

Joensen Kattevoll i Vang i Valdres på vegne av sin kone Dorte Pedersdtr., Lauridz Olsen 



22 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 1, folio 65a. 


24 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 294a, tinglyst 23.2.1702. 



Side 7 

Nerby i Vardal på vegne av sin avdøde kone Johanne Pedersdtr. og deres datters vegne til 

Lars Madsen Gram og hans kone Else Jørgensdtr. Langeland på halve garden Klemoen i 

Torpa i Land. 25 

9.4.1709: Kontrakt mellom Lars Madsen Gram og Niels Pedersen Stensrud om bruken av 

garden Stensrud i Land. 26 

11.4.1712: Skjøte fra Lars Madsen Gram boende på Stensrud i Land til artillerikusk Ole 

Christensen på garden Klemoen i Torpa i Land. 27 

17.3.1714: Pantebrev fra Lars Madsen Gram, bygdelensmann i Land og boende på Stensrud, 

til Bernt Ancher, visepastor i Land for 94 riksdaler 2 mark mot pant i garden Stensrud. 28 

19.1.1723: Transport fra Oluf Pedersen Gram boende på Eigner i Sørum prestegjeld på Nedre 

Romerike til sin farbror Lars Madsen Gram bygdelensmann i Aurdal prestegjeld i Valdres på 

sitt odelsgods i garden Stensrud i Land som brukes og beboes av Lars Gram. 29 

19.3.1728: Transport fra Laurits Madsen Gram, bygdelensmann i Aurdal og boende på 

Stensrud i Land til Hans Pedersen Åmot på odels- og åseteretten til garden Klemoen i Torpa i 

Land. 30 

11.9.1741 ble det holdt skifte på Stensrud i Land etter avdøde Ole Christophersen. Hans 

etterlatte kone var Kierstine Larsdtr. Gram. De hadde barna Christopher Olsen, Jørgen Olsen 

som var død for mer enn to år siden og i ekteskap med Catarina Magrete Schønberg hadde en 

datter Karen 3 ½ år, og Anne Olsdtr. 22 år ugift. Garden Stensrud var innpantet av enkens far 

Lars Gram i 1723. 31 

*** 

Fredrich Jørgensen Langeland ble født ca. 1670. Han var gift med Anne Dorethea Gram. 

De ble gift før 1696, antakelig i Land. De bodde på Sandaker på Toten i 1700 og fram til 

1708. Fra 1709 bodde de på Fuglerud i Land. 

I 1709 fortalte Fredrich at han hadde tjent i det militære som trommeslager og korporal i 10 

år. 

Fredrich Fulglerud ble begravet ved Hov kirke i Land festo ascensionis 1714 32 , oppgitt å være 

44 år. 


1. Catrine Fredrichsdtr. Fuglerud. Gift festo omnium sanctorum 1720 33 i Land med Michel 

Jonsen. Han kom fra Askim i Vardal og overtok som gardbruker på Fuglerud. Michel 

døde i 1732. Catrine ble gift 2. gang festum epiphania 1734 34 med Axel Haraldsen fra 

Toten. Axel overtok som gardbruker på Fuglerud. 

25 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 339b, tinglyst 20.10.1702. 






31 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 6, side 734. 

32 10. mai 1714. 

33 1. november 1720. 

34 6. januar 1734. 



Side 8 

2. Jørgen Fredrichsen Granum, døpt 1.1.1700. Han var tambur 35 da han giftet seg. Trolovet 

16.4.1733 og gift 23.7.1733 med enken Ragnild Lychsdtr. Granum . Jørgen døde på 

Granum i Land 19.7.1762, oppgitt å være 61 år. 

3. Dorte, døpt 23.7.1702. Antakelig død før 1713. 

4. Lisbet, døpt quadragesima 1705. 36 

5. Maria, døpt 29.9.1708. 

6. Marthe, døpt 10. søndag etter trinitatis 1711. 37 

7. Dorthea, døpt 3. søndag i advent 1713. 38 

Jørgen, Dorte, Lisbet og Maria ble født på Sandaker og døpt på Toten. Marthe og Dorthea ble 

født på Fulglerud og døpt i Land. 

Faddere ved barnas dåp: 

2. Leut: Jørgen Langeland, Hans Mons., Otter Vangen, Anne-Dorthe I Presteg:, Anne Berg 

3. Jens Aschimb, Lars Kolbenrud, Christopher Kolbenrud, Birte Lie, Mari Aschimb, Eli 

Nøchleberg 

4. Jens Askim, Haagen Askim, Gunder La, Birte La, Kari Nøchleberg, Eli Nøchleberg 

5. Michel Nøchleberg, Jon Blichset, Hans Elensen Sogsta, Sitzel Nøchleberg, Gunil Skatum. 

6. Hans klocher, Niels StensRud, Anders Berg, fruen paa Hage, Kirstine SteensRud 

7. Lieutn: Tobias og Qd, Peder GudmundsRud, Tord Kleven, Marit AmsRud 

_ _ _ 

4.7.1692 var Guro Pedersdtr. innstevnet for tinget i Land for leiermål med tambur Fredrich 

Jørgensen. Hun møtte ikke, men løytnant Jørgen Langeland møtte for retten og kausjonerte 

for de 6 riksdaler hun var ilagt i bot. 39 

3.7.1696 hadde korporal Fredrich Jørgensen Langeland innstevnet Ole Michelsen nordre 

Øksne for tinget i Land for en hest han hadde til låns og som var død av vanrøkt. Fredrichs 

svoger Lars Gram hadde bedt ham om å føre saken for tinget. Ole Michelsen møtte og 

vedstod at hesten var død, men fordi den var syk og ikke på grunn av svelteforing. Han ville 

føre vitner på at hesten var ilde brudt før han fikk den. Saken ble utsatt til neste ting. 40 

31.10.1701 ble det videreført en sak på tinget i Land som var utsatt fra 30.6.1701 der løytnant 

Peder Gram hadde innstevnet sine brødre Knud og Lars Gram og deres svogre Niels Pedersen 

Stensrud og Fredrich Jørgensen Langeland. De ble nå enige om å avstå sitt gods i garden 

Bottem i Lesja til den eldste broren Peder Gram. 41 

2.3.1709: Skjøte fra Sophie Stochflet på Bragernes, enke etter Hans Nielsen, til Fredrich 

Jørgensen Langland boende på Sandaker på Toten på 3 skinn gods med bygsel i garden 

Fuglerud i Land som hennes avdøde far hadde arvet etter avdøde assistenråd og lagmann 

Jørgen Philipsen. 42 

24.2.1709: Overdragelse fra Tore Olsen Ske til Fridrich Jørgensen Langeland og hans kone 

Anne Dorethea Gram på en part odelsgods 6 kalvskinn i garden Fuglerud som var hans kone 

Birgitte Olsdtr.s odel for et brukelig pant for 3 åremål mot 40 riksdaler. Brevet ble også 

35 

Tambur = opprinnelig tromme, men etter hvert vanligere i betydningen trommeslager (i det militære). 

36 

Første søndag i faste, 1.3.1705. 

37 

9. august 1711. 

38 

17. desember 1713. 

39 


40 


41 


42 

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 177b, tinglyst 15.7.1709. 



Side 9 

underskrevet av hans barn Lars Toresen Skute, Peder Toresen Ske, Ole Toresen Ske, Helge 

Hasvoll og Kaare Mo. 43 

11.11.1709 ble det tinglyst en bygselseddel datert 27.2.1709 fra Løch Michelsen Askvik til 

Fredrich Jørgensen Langeland på ½ hud odelsgods i garden Fuglerud i Sørbygda i Land. 

Fredrich og en del av allmuen fortalte at han hadde tjent kongen som trommeslager og 

korporal i 10 år. 44 

18.7.1712 hadde Jens Haraldsen Flikkeshaug fra Toten innstevnet Fredrich Jørgensen 

Langeland for tinget i Land for en ubetalt gjeld på 27 riksdaler. Fredrich møtte og vedsto 

kravet og sa han ville betale. Han ble av retten dømt til å betale innen 15 dager. 45 

17.7.1728 hadde Johan Kleboe innstevnet flere personer for tinget i Land for ubetalt gjeld. 

Blant disse var avdøde Fredrich Jørgensen Langelands enke Dorethea Gram for 10 riksdaler 2 

mark. 46 

9.3.1729 hadde Johan Kleboe innstvenet flere personer for tinget i Land for ubetalt gjeld . 

Blant disse var avdøde Fredrich Langelands enke Dorethea Gram for 16 riksdaler 4 skilling. 47 

27.5.1734: Skjøte fra Hans Pedersen Ske til Halvor Askvik på en part i garden Fuglerud som 

hans farmors mann hadde pantsatt til nå avdøde Fredrich Langeland. 48 

Gubiør Hansdtr. Skjervum 

Dag Poulsen Skjervum 

************************* 

Gubiør Hansdtr. Skjervum ble født ca. 1643. Hun døde på garden Skjervum i Gran og ble 

begravet 14.4.1707, oppgitt å være 64 år ringe 6 uker og 2 dager. 

Gubiør var gift med Dag Poulsen Skjervum. Han ble født på Morstad i Gran. Ved manntallet 

i 1664 er han oppført på Morstad hjemme hos faren, 16 år, og i 1665, 17 år. Dag ble senere 

gardbruker på Skjervum i Gran. Han døde på Skjervum og ble begravet 28.12.1724, oppgitt å 

være 84 år. 

Gubiør og Dag hadde følgende barn: 

1. Poul Dagsen Mjørlundstuen, født ca. 1676, død 1742 (se nedenfor). 

2. Biørn Dagsen Skjervum, født ca. 1678, død 1725 (se nedenfor). 

3. Gulbrand Dagsen Bjella, født ca. 1680, død 1727 (se nedenfor). 

4. Tosten Dagsen Langeland, født ca. 1683, død 30.4.1749 (se nedenfor). 

5. Hans Dagsen Langeland, født ca. 1688, død 1753 (se nedenfor). 

6. Ingeborg Dagsdtr. Kammerud, født ca. 1689, død 1773 (se nedenfor). 








* 


Side 10 

29.5.1689 ble det holdt besiktelse av ryttergarden Morstad i Gran. Gardens oppsittere var Dag 

Poulsen og Ole Olsen. Det ble oppgitt at Dag hadde sønnene Poul 13 år, Biørn 11 år, 

Gulbrand 9 år, Torsten 6 år, og Hans på det 2. år. 49 

10.3.1691 hadde sognepresten i Jevnaker Peder Madsen Lyche og enken Anna Torchildstr. 

stevnet Ole Olsen Morstad og Dag Poulsen Morstad for tinget i Gran for resterende betaling 

av landskyld for 1 sold korn gods i garden Morstad. Ole og Dag Morstad møtte og sa at de 

ikke visste hvor dette godset ligger i garden Morstad. Dag Morstad sa han hadde brukt garden 

i 9 år. Han innrømmet at landskyldet var blitt krevet noen ganger, men hadde svart at han ville 

ikke betale før det kunne bevises hvor dette godset var beliggende. Han og Ole brukte hver sin 

halvdel av garden. Torchild Andersen som møtte på vegne av citantene la fram en jordebok 

over Jevnaker prestebols gods datert 3.12.1622 der det var innført bl.a. 1 sold i garden vestre 

Morstad. Dag bekjente at for vel 20 år siden lerverte han på vegne av sin avdøde far landskyld 

for 5 år til avdøde sogneprest Anders Paust. Lars Læren som var bror av Dag Morstad, ved 60 

års alder, møtte og vitnet at han i mange år på vegne av sin avdøde far leverte landskyld for 

vestre Morstad til prestene i Jevnaker. Saken ble utsatt til neste ting. 50 

Saken ble tatt opp igjen 13.7.1691. Dag Morstad erkjente at han var skyldig landskyld for 8 år 

til presteenken Anna Torchildsdtr. og for 1 år til sognepresten. Han sa han ville betale straks 

hvis det kunne bevises hvor dette godset var beliggende. Siden retten fant det bevist med en 

riktig jordebok at prestebolet eide 1 sold korn gods i vestre Morstad, ble Dag Morstad dømt til 

å betale de resterende 9 års landskyld. 51 

10.8.1691: Makeskiftebrev mellom Taral Andersen Oren i Jevnaker og Dag Poulsen Morstad 

og hans kone Gubiør Hansdtr. i Gran. Taral avstod ½ skippund odelsgods i garden Morstad. 

Til gjengjeld avstod Dag ½ skippund odelsgods som han hadde arvet etter sin foreldre i 

garden Gårder på Toten som ble brukt av Peder Knudsen. 52 

26.11.1696: Skjøte fra Ole Gulbrandsen Skjervum med samtykke fra sin hustru Karen 

Gulbrandsdtr. til Dag Povelsen Morstad og hustru Gubiør Hansdtr. på ½ skippund jordegods, 

derav 1 fjerding i garden Søndre Skjervum i Gran og 1 fjerding i øvre Skøyenmarken i 

Jevnaker. 53 

26.11.1696: Skjøte fra Dag Povelsen Morstad, rytter under rittmester Treublers kompani, med 

samtykke fra sin kone Gubiør Hansdtr. til Ole Gulbrandsen Skjervum og hustru Karen 

Gulbrandsdtr. på ½ skippund i garden Morstad i Gran. 54 

29.11.1696: bygselseddel til Dag Povelsen på en part i garden Skjervum fra 

stiftsbefalingsmann Christ. Stochfleth, tinglyst 11.3.1698. 55 

28.1.1701: Skjøte fra Niels Pettersen, borger i Christiania, på 1 sold korn i garden Skjervum 

til Dag Povelsen Skjervum. 56 




52 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 1, folio 92b. 







Side 11 

27.4.1707 ble det holdt skifte på dragonkvateret garden Skjervum i Gran etter Gubiør 

Hansdtr. som var død for omtrent tre uker siden. 57 Hennes etterlatte mann var Dag Povelsen. 

De hadde barna: 

- Povel Dagsen, fullmyndig og gift, dragon og bor på garden Rekken 

- Jørgen Dagsen 58 , 26 år, dragon og rir for garden Skjervum 

- Gulbrand Dagsen, 24 år 

- Tosten Dagsen, 20 år, korporal under kaptein Johan Caspers kompani av Gudbrandsdalen 

- Hans Dagsen, 18 år, tjener hos generalmajor Trisler 

- Ingebor Dagsdtr., 16 år. 

Sønnene Tosten og Hans var ikke tilstede. De tilstedeværende sønnene ble enige med faren 

om at søsteren skulle arve like mye som sine brødre. 

Boet eide 4 hester (derav 1 dragonhest), 1 føll, 10 kuer, 4 kvier, 1 okse, 6 kalver, 10 voksne 

sauer, 5 ungsauer, 10 lam, 10 voksne geiter, 11 geitunger, 3 voksne svin, 4 ungsvin og 4 

griser. 

Deretter listes opp alle gjenstandene i boet (vanlige gjenstander på en gard). Ellers fantes noen 

istykkerrevne salmebøker som faren delte mellom barna. Enkemannen eide 1 sold korn uten 

bygsel i garden som han hadde kjøpt fra Niels Pettersen, borger i Christiania, skjøte datert 

28.1.1701. Videre eide han ½ skippund tunge i garden samt 1 fjerding i øvre Skøyenmarken i 

Jevnaker i henholdt til skjøte fra Ole Gulbrandsen datert 26.11.1696. Det øvrige i garden eide 

Isabelle Margrette, enke etter stiftsamtmann Stochflet. 

Dag Povelsen hadde vært formynder for sin brordatter Marthe Larsdtr. Læren. 

Som formynder for Hans ble oppnevnt faren, og for Ingebor ble oppnevnt hennes farbror Ole 

Povelsen. 

23.4.1709 hadde Søren Løgstør på vegne av arvingene etter avdøde assistentråd Hans Must 

innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld. Dag Skjervum ble krevd for 6 

riksdaler 3 mark. Han møtte ikke, og ble pålagt å møte til neste ting. 59 

Saken ble tatt opp igjen 25.7.1709. Dag Skjervum møtte og forklarte at han hadde betalt 

gjelden til avdøde assessor Anders Simensen, men at kvitteringen han hadde fått sammen med 

andre papirer var oppspist av mus. Han var villig til å avlegge ed på dette var sannhet. Han ble 

kalt fram for retten, avla et på at han ikke var skyldig noe. 60 

Saken ble tatt opp igjen 15.8.1709. Dag Skjervum som hadde avlagt ed på han ikke var skydig 

noe ble frikjent for kravet. 61 

*** 

Poul Dagsen Mjørlundstuen ble født ca. 1676. Han ble oppgitt å være 13 år i 1689. Han 

bodde på Rekken i Gran i 1713, Dælen i Gran i 1714 og på Mjørlundeie på Toten i 1725. Det 

er ikke kjent hvem Poul var gift med, vielsen er ikke å finne i kirkeboka for Gran eller for 

Toten og morens navn er ikke oppgitt da barna ble døpt. Poul døde på Mjørlundstuen på 

Toten og ble begravet 3.6.1742, oppgitt å være 78 år. 

I skiftet etter Pouls bror Tosten oppgis det at Poul hadde 8 barn i live. Det er ikke kjent hvor 

de 3 eldste ble født. Tosten og Ingebor ble døpt i Gran. Christopher, Dag og Lars ble døpt på 

Toten 

57 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 4, folio 326a. 

58 Her er det skrevet feil navn. Det framgår av skiftet etter ham i 1726 og andre kilder at han het Biørn Dagsen. 






Side 12 

1. Poul Poulsen. Trolovet 6.4.1732 og gift 4.5.1732 på Toten med Kari Torgersdtr. Røyse. 

2. Gubiør Poulsdtr. Tandseter, født ca. 1708. Hun var på Heggenrud på Toten da hun giftet 

seg. Trolovet 13.9.1730 og gift 26.10.1730 på Toten med Jørgen Gulbrandsen Tandseter. 

Han ble født i 1699 og døde i 1754. Gubiør døde på Tandseter og ble begravet 24.3.1743, 

oppgitt å være 35 år. Gubiør og Jørgen hadde følgende barn: 

– Jens Jørgensen Tandseter, døpt 25. søndag etter trinitatis 1730, begravet 20.4.1757. Gift 

14.11.1754 med Marte Hansdtr. Dyste. Barn: Jørgen 1755-1756, Jørgen 1757. 

– Kari, døpt 7. søndag etter trefoldighet 1732. Død 13 uker 5 dager, begravet 13.11.1732. 

– Marthe, født 1734. 62 Død 1 ½ år, begravet 21.8.1735. 

– Marthe, døpt 7. søndag etter trinitatis 1737. 

– Kari Jørgensdtr. Torgundrudeie, døpt 4. søndag i advent 1740. Gift 22.10.1766 med 

Torkild Amundsen Ensrudstuen. De var husmannsfolk på Torgunrud i 1801 med datteren 

Johanne, 21 år. 

Ved skifte etter Gubiørs onkel 16.5.1749 var hun død, barna Jens (16 år), Marthe og Kari 

bodde da på Toten. 

Det ble holdt skifte etter Jøgen Gulbrandsen Tandseter 6.4.1754. Med sin første kone 

Gubiør Poulsdtr. hadde han barna Jens 23 år, Marte 16 år og Kari 14 år. Han hadde ingen 

barn med sin andre kone Berthe Olsdtr. 63 

3. Marthe Poulsdtr. Langeland. Ved skiftet 16.5.1749 ble det oppgitt at hun "en tid lang" 

hadde vært husholderske hos sin onkel Tosten Dagsen Langeland på garden Høye i Lesja. 

4. Tosten Poulsen Langeland, døpt 3. juledag 1711. Sersjant Tosten Poulsen Langeland er 

nevnt som fadder i kirkeboka for Gran 11.2.1737. Ved skiftet etter onkelen 16.5.1749 var 

han le Corps de Granadier ved kaptein Dithals infanteriregiment i København. 

5. Ingebor Poulsdtr., døpt 12. søndag etter trinitatis 1714. 64 Ved skiftet etter hennes onkel 

16.5.1749 bodde hun på Toten. 

6. Christopher Poulsen Bjørnstadødegård, døpt 16. søndag etter trinitatis 1717. 65 Begravet 

12.2.1794, 76 år. Gift 29.12.1762 med med Ingeborg Jensdtr. Bjørnstad. 

Barn: 

– Poul, døpt 11.9.1763, begravet 12.12.1773. 

– Jens, døpt 27.10.1765. Gift 27.10.1794 med Maria Olsdtr. Rustad 

– David, døpt 17.1.1768, begravet 28.11.1773. 

– Marte, døpt 2.6.1771. 

– Anne, døpt 21.5.1775, begravet 16.1.1795. 

7. Dag Poulsen Langeland, døpt 5. søndag i faste 1720. 66 Ved skiftet etter onkelen 16.5.1749 

var han le Corps de Granadier ved kaptein Dithals infanteriregiment i København. 

62 Det mangler noen sider i kirkeboka som dekker januar-mai 1734, hennes dåp er derfor ikke å finne. 

63 Statsarkivet Hamar. Registerkort for skifter Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete. 

64 19. august 1714. 

65 12. september 1717. 

66 17. mars 1720. 



Side 13 

8. Lars Poulsen Langeland, døpt 18. søndag etter trinitatis 1723. 67 Den 28.7.1747 fikk han 

forpaktningsbrev fra Henrich Meyer, "kongelig majestets betaltede Musichus 

Instrumentalis" i Christiania og Akershus stift, med fullmakt til å betjene spill ved 

brylluper, barsler og andre samkvem der spill måtte behøves i prestegjeldene Gran og 

Jevnaker. 68 Den 3.9.1756 ble det gitt nytt forpaktningsbrev til Niels Erichsen fordi Lars 

Povelsen Langland i flere år hadde uteblitt med sin betaling. 69 19.3.1751: Odels- og 

pengemangel-lysning fra Lars Povelsen Langeland på ødegarden Skøyenmarken i 

Jevnaker som han var odelsberettiget til etter sin far. Dokumentet var skrevet på Framstad 

i Gran. 70 


4. Østen Dælen, Joen Dælen, Joen Østens. Dælen, Martha Dælen, Marj Dælen, Sirj Dælen 

5. Joen Østensen Dælen, Jens Dælen, Ane Dælen, Marj Dælen, Ingeborre Dagstr. Gran 

6. Mons Tollefsrud, Hans Miørlund, Anders Heggerud, Ingebor Tollefsrud, Anne Miørlund, 

Anne Heggerud 

7. Hans Miørlund, Peder Bokkebech, Jørgen Ols: Faarlund, Ane Miørlund, Helvig 

Bokkebech, Inge Miørlund 

8. Mons Tollefsrud, Hans Miørlund, And: Heggenruds., Ingebor Tollefsrud, Ane Miørlund, 

Mari Heggenruds. 

_ _ _ 

22.3.1713 hadde madame Berte Tommesdtr., enke etter avdøde Coldevin, innstevnet Ole 

Guttormsen Rekken, Ole Nielsen Rekken og Poul Dagsen Rekken for tinget i Gran for 

resterende landskyld for garden Rekken. 71 

22.2.1714 lot etatasråd og stiftsbefalingsmann Tønsberg på vegne av sin moster tilby garden 

Dælens oppsittere Torgut Østensen og Poul Dagsen om de ville kjøpe garden. Hvis ikke ville 

den bli solgt til hvem som helst som var interessert i kjøp. 72 

6.8.1714 hadde Christian Nielsen Jorstad på vegne av velbårne frue Isabelle Margrete, enke 

etter Stochflet, innstevnet hennes leilending Poul Dagsen Dælen for 4 års resterende 

landskyld, årlig 4 riksdaler, av 1 pund i garden Dælen som tilhører henne. Poul Dagsen møtte 

ikke, heller ingen på hans vegne. Han ble pålagt å møte til neste ting. 73 

Saken ble tatt opp igjen 26.11.1714. Poul Dagsen møtte og kunne ikke nekte for at han var 

skyldig 4 års landskyld. Han sa at godset var så svakt og dårlig at det ikke kunne utredes noe 

landskyld av det. Dessuten var han en fattig mann som intet eide. Han ble av retten dømt til å 

betale den resterende landskyld innen 15 dager. 74 

4.12.1725: Skjøte fra Tosten og Hans Langeland, begge løytnanter ved det Østre Opplandske 

Nasjonale infanteriregiment, Povel Dagsen Mjørlundeie på Toten, Gulbrand Dagsen Bjella i 

Gran og Gudmund Tostensen Kammerud på sin kone Ingeborg Dagsdtr.s vegne til Gulbrand 

Olsen Sau, soldat ved major Langelands kompani på halvdelen i Skjervum, som arvelig tilfalt 

dem ved skifte 23.5.1725 etter deres bror Biørn Dagsen Skjervum. 75 

67 26. september 1723. 

68 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side 733, tinglyst 29.7.1747. 








*** 



Side 14 

Biørn Dagsen Skjervum ble født ca. 1678. Han ble oppgitt å være 11 år i 1689. Ved skiftet 

etter moren i 1707 var han dragon for garden Skjervum (feilaktig kalt Jørgen). Han ble 

trolovet 29.10.1707 og gift 8.12.1707 med Gubiør Amundsdtr. Bleken. Biørn døde på 

Skjervum og ble begravet 2. pinsedag 1725, oppgitt å være 48 år. Gubiør ble begravet 

11.5.1725, oppgitt å være 73 år. Biørn og Gubiør hadde ingen barn. 

Gubiør Amundsdtr. Bleken var gift første gang med Erich Stephensen Bleken. De hadde 

datteren Kiersti som var gift med Lars Bertelsen Lysen. 

_ _ _ 

20.2.1718 hadde inspektøren ved jernverket i Hakadal innstevnet en del av allmuen i Gran for 

tinget fordi de var motvillige til å utføre de tjenester de var pålagt, så som kjøring av malm, 

setteved og kull. Blant de innstevnte var Biørn Skierven. 76 

2.12.1720 lot tre av arvingene etter Poul Morstad tinglyse sin odelsrett til flere garder i 

Lunner: 77 

Endelig loed og afgangne Povel Mordstadz arfvinger Poul Toestensen Lunder, Biørn Dagsen 

Skierven, og Gulbrand Olsen Souf, Skrifftligen Lyse deres OdelsRet og Penge Mangel til de 

gaarders indløesning, saa som vestre Lunder, Kalfskiøe, Aaslund, Hytten og Lingstad, som de 

agter forderligst at indsøge, dat: Grannevoldens Tinstue d: 27 de Novembr: 1720. 

20.1.1722 hadde sognepresten Anders Hammer innstevnet et rekke bønder i Gran for 

indestaaende Regift: 78 

Dag og Biørn Skjervum ble fordret for 10 års redegift, til sammen 10 riksdaler. Biørn møtte 

og sa han hadde betalt samme år. Noen år sto til rest, men han husket ikke hvilke år det var. 

Han var ikke villig til lå betale og ba om å få slippe slik som de andre bøndene. 79 

23.5., 26.5. og 20.8.1725 ble det holdt skifte på dragonkvarteret garden søndre Skjervum i 

Gran etter avdøde Biørn Dagsen og hans avdøde kone Gubiør Amundsdtr. 80 De hadde ingen 

barn og Biørns arvinger var hans fullsøsken: 

- Poul Dagsen, fullmyndig 

- Gulbrand Dagsen Bjella, fullmyndig 

- løytnant Torsten Dagsen 

- løytnant Hans Dagsen 

- Ingebor Dagsdtr., gift med Gudmund Torstensen Kammerud. 

Brødrene var enige om at søsteren Ingeborg skulle arve like mye som dem. 

Gubiørs eneste arvinger var hennes datter Kirsti Erichsdtr., gift med Lars Bertelsen Lysen. 

Det ble opplyst at Biørns far var tidligere avdøde Dag Povelsen Skjervum og at det var holdt 

skifte etter hans mor avdøde Gubiør Hansdtr. 27.4.1707. 

Gulbrand Dagsen Bjella ble født ca. 1680. Han ble oppgitt å være 9 år i 1689. Han var 

dragon da han giftet seg. Han døde på Bjella 29.6.1727 og ble begravet 4. søndag etter 

trinitatis 1727, oppgitt å være 44 år. 

*** 



78 Redegift: årlig ytelse til presten i en del kirkesogn som ikke ga prestetiende (Norsk historisk leksikon). 


80 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 5, folio 719b. 



Side 15 

Gulbrand ble trolovet 17.6.1712 og gift 13.10.1712 med Ragnild Helgesdtr. Bjella. Hun hadde 

tidligere vært gift med Halvor Iversen Bjella. 81 

Gulbrand og Ragnild hadde ett barn: 

1. Gubiør Gulbrandsdtr. Hvinden, døpt 10. søndag etter trinitatis 1713. 14 år ved skiftet etter 

faren i 1727. Gift med Gulbrand Hvinden. 

_ _ _ 

29.7.1715 hadde Gulbrand Dagsen innstenvnet sine stebarns formyndere Torgrim Rønnerud, 

Gudmund Roen, Anders Rekstad og Christen Grinæker fordi de ikke vil motta pengene som 

deres myndlinger har arvet i kjøpegodset Bjella. Bare Anders Rekstad møtte. Han ville ikke 

svare i saken før de andre møtte og saken ble utsatt. 82 

Saken ble tatt opp igjen 25.11.1715. Formynderne møtte og sa de ville at myndlingenes arv 

skulle stå i garden Bjella inntil de var myndige og ville ikke motta pengene som Gulbrand 

tilbød dem. Rettens konklusjon var at siden det ikke dreide seg om odelsgods hadde Gulbrand 

rett til å innløse godset og formynderne ble forpliktet til å ta i mot løsepengene. 83 


Nasjonale infanteriregiment, Povel Dagsen Miørlundeie på Toten, Gulbrand Dagsen Bjella i 




12.8.1727 ble det holdt skifte på Bjella i Gran etter Gulbrand Dagsen som døde 29.6.1727. 

Hans etterlatte kone var Ragnild Helgesdtr. De hadde en datter Gubiør Gulbrandsdtr. som var 

14 år. Den avdødes bror løytnant Hans Langeland og svoger Gudmund Tostensen Kammerud 

var tilstede. Det ble oppgitt at enken Ragnild tidligere hadde vært gift med Halvor Iversen 

Bjella og hadde med ham barna Iver, Anders, Anne, Ole, Ragnild og Marthe. Som 

formyndere for Gubiør ble oppnevnt Povel Olsen Sau og Povel Luckasen Molden som var 

søskenbarn av den avdøde. 85 

[Kommentar: Povel Lucasen Molden var ikke Gubiørs søskenbarn, men gift med hennes søskenbarn 

Kari Olsdtr., søster av Povel Olsen Sau]. 

26.11.1731 ble det tinglyst på tinget i Gran en transport datert 26.11.1731 fra Povel Olsen Sau 

og Povel Luchasen Molden som formyndere for Gubiør Gulbrandsdtr. Bjella til hennes 

halvbror Ole Halvorsen på hennes arv i garden Bjella. 86 

30.4.1738 ble det holdt skifte på Bjella i Gran etter ønske fra enken Ragnild Helgesdtr. Hun 

hadde vært gift første gang med avdøde Halvor Iversen og andre gang med avdøde Gulbrand 

Dagsen. Med Halvor hadde hun barna Ole Halvorsen, Ragnild Halvorsdtr. gift med Povel 

Hansen Egge, Marte Halvorsdtr. gift med Peder Pedersen Lynne og Anne Halvorsdtr. gift 

med Hans Hansen Hole. Med Gulbrand hadde hun datteren Gubiør Gulbrandsdtr. gift med 

Gulbrand Hvinden. Det var blitt holdt skifte etter hennes første mann 19.4.1712 og hennes 

andre mann 12.8.1727. 87 

81 Det ble holdt skifte etter Halvor 19.4.1712. Halvor og Ragnild hadde barna: Ole, Ragnild, Marte og Anne. 







*** 



Side 16 

Tosten Dagsen Langeland ble født ca. 1683 i Gran. I 1689 var han hos foreldrene på 

Morstad i Gran, oppgitt å være 6 år. Han døde i Lesja 30.4.1749. I kirkeboka for Lesja er 

følgende innført: d: 6 Maÿ begravet Capitaine Tosten Dagsøn Langeland, gl: 74 aar, døde 

natten til d: 30te Apr: kl: imellem 12 og 1 slet. Han ble gift 1709 med Anna Margrethe 

Christensdtr. Helm. Hun døde 31.7.1744 i Lesja, i kirkeboka er følgende innført: Den 11 te 

Augusti i Lesøe ..... Begravet Anna Margrethe Helm hr. Capit. Tosten Langelands frue som 

døde d: 31te Juli kl. 4 formiddag. Tosten og Anna Margrethe hadde ingen barn. 

Tosten kom i militær tjeneste ca. 1704. Han ble sekondløytnant 23.1.1712 ved Opplandske 

nasjonale infanteriregiments nordre Hedmarkske kompani 23.1.1712. Ved den nye 

hærordningen fra 15.8.1718 ble det oppsatt to Opplandsregimenter og Tosten ble da plassert 

ved 1. Opplandske nasjonale infanteriregiments nordre Hedmarkske kompani. Han ble 

premierløytnant ved dette regiments Østerdalske kompani 27.7.1719. Kapteinløytnant ved 

regimentets midtre Hedmarkske livkompani 3.4.1730. Kaptein og sjef for Nord- 

Gudbrandsdalske kompani 16.6.1730. Han ble innvilget avskjed 1.9.1745, da han solgte sitt 

kompani til premierløytnant H. W. Dopp for 1200 riksdaler. 

Tosten eide 1723-1733 garden Møystad i Elverum. Han bodde senere på garden Hauge 

(Høye) på Dovre til sin død. Død 5.4.1749 i Lesja, 74 år. Oppgitt å være "den mest bemidlede 

av alle kompanisjefene i regimentet". 88 

Ved skjøte tinglyst 27.2.1723 kjøpte Tosten Dagsen Langeland garden Møystad i Elverum fra 

løytnant Jens Christian Stud. Tosten flyttet til garden i 1724 for selv å drive den. Han solgte 

garden Møystad igjen til Hans Iver Dop for 950 riksdaler, skjøte datert 23.11.1733. 89 


Nasjonale infanteriregiment, Povel Dagsen Miørlundeie på Toten, Gulbrand Dagsen Bjella i 




22.11.1727 ble det på tinget i Gran tinglyst veledle herr løytnant Tosten Langelands skriftlige 

odels- og pengemangelslysning for sin søsterdatter Marte Gudmundsdtr. på garden Grymyr 

som hennes farfar hadde eid, datert Møystad i Elverum 20.9.1727. 91 

3.4.1749: Testamente fra Tosten Langeland. På sin sykeseng har han testamentert til sin 

brordatter Marthe Poulsdtr. 200 riksdaler samt en del andre møbler i henhold til hans tidligere 

revers. Videre til sin bror løytnant Hans Langeland som er nødtrengende og en svak mann 

ofrer han 200 riksdaler samt hans gamle mundering. Testatmentet var skrevet på Høye. 92 

16.5.1749 ble det holdt skifte på garden Høye i Lesja prestegjeld etter avdøde kaptein Tosten 

Dagsen Langeland. 93 Han hadde sittet i uskiftet bo etter at hans frue Anna Helm døde i følge 

deres opprettede testamente. De hadde ingen barn og livsarvinger. 

Kaptein Langelands arvinger var: 

A. hans bror Hans Dagsen Langeland, dimittert løytnant som en tid lang har hatt tilhold hos 

sin bror her på garden. 

B. broren Poul Dagsen som er død og har etterlatt seg 8 i live værende barn: 

1. Tosten Poulsen Langeland 

88 "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, 96. 

89 "Elverum, en bygdebeskrivelse" av S. H. Finne-Grønn (1909), bind I, side 516 osv. 



92 Riksarkivet. Dankse kanselli, norske innlegg, pakke nr. 154 (jan.-mars 1750). 

93 Statsarkivet Hamar. Nordre Gudbrandsdal sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 5, folio 826b. 



Side 17 

2. Dag Poulsen Langeland 

som begge var le Corps de Grenadier ved kaptein Dithals infanteriregiment i København 

3. Poul Poulsen 

4. Christopher Poulsen 

5. Lars Poulsen 

Disse tre brødre skal oppholde seg på Hedemarken og dels på Toten. 

6. Gubiør Poulsdtr. som skal være død, har etterlatt seg 3 barn: Jens Jørgensen 16 år, 

Marthe Jørgensdtr. og Kari Jørgensdtr. 

7. Engebor Poulsdtr. 

alle disse skal befinne seg på Toten 

8. Marthe Poulsdtr. som en tid lang skal ha forestått huset og er nærværende her på garden 

C. Den tredje bror Gulbrand Dagsen, død og har etterlatt seg en datter Gubiør Gulbrandsdtr. 

som skal oppholde seg på Hadeland. 

D. Hans søster Ingebor Dagsdtr. som likeledes befinner seg på Hadeland, har vært gift 2 

ganger men nå enke og bor på garden Kammerud på Hadeland. 

Den avdøde frue Anne Helms arvinger var: 

A. broren Adolph Carhl Helm, oberst for det andre Akershuske regiment 

B. Petter Christian Helm, oberst for det første Trondheimske nasjonale infanteriregiment 

C. avdøde kaptein Bastian Helms barn og barnebarn: 

1. Lorentia Sophia Helm som er hos oberst Helm i Trondheim 

2. Christen Helm, premierløytnant ved forc qvarsen [?]. 

3. Jørge Christiana Helm, var gift med major Helt av generalmajor Ulrich Dahls regiment, 

3 sønner og 1 datter: 

1. Freds Helt, ved sjøkadettene 

2. Adolph Helt, hos faren i Fredrikstad 

3. Carl Ludvig Helt, hos oberst Helm i Trondheim 

4. datteren Helm som er hos faren 

D. søsteren Petternille Helm, død, har etterlatt seg 7 barn: 

1. Knud Bøy, løytnant ved det første Opplandske nasjonale infanteriregiment, bor nå på 

Vaarden Fort i Frons prestegjeld 

2. Ole Erichsen, holder til i Solør 

3. Peder Erichsen 

4. Hans Erichsen 

5. Morten Erichsen 

Disse tre holder til på Hadeland 

6. Else Erichsdtr. 

7. Kari Erichsdtr. 

begge gift og bor i Jevnaker på Hadeland 

E. avdøde Margrethe Helm som var gift med kaptein Hals, 3 barn: 

1. Bastian Hals, kapteinløytnant ved det Akershuske oberst Helms regiment 

2. Caspar Hals, løytnant ved det vestre Opplandske oberst Schesteds regiment 

3. Knud Hals, løytnant ved samme regiment 

F. avdøde Karen Helms barn: 

Bastian Hafnor, fenrik ved det Trondheimske oberst Helms regiment 

og Christen Hafnor, underoffiser ved det Akershuske oberst Helms regiment 

G. Sophia Helm, oppholder seg i Solør, har vært gift og har 5 barn: 

1. Herman Bay, løytnant ved det Trondheimske oberst Helms regiment 

2. Jens Bay som har karakter av fenrik, bor på garden Magnor i Solør 

3. Christen Bay på Løverud i Elverum 

4. Inger Bay, på Nes i Solør 

5. Else Maria Bay, på Tungen i Elverum 



Side 18 

H. Maren Helm, bor på Hadeland, har vært gift og har 3 barn: 

1. Christen Goedager, sersjant ved det Akershuske oberst Helms regiment 

2. Johan Casper Goedager og 

3. Johanna Goedager, begge hjemme hos moren på Hadeland 

I. avdøde Hellebor Helm, har etterlatt seg en sønn ved navn Christen Strøm, oppholder seg i 

Fron prestegjeld. 

Kaptein Langeland døde 5. april sistleden. Av arvingene var tilstede løytnant Hans Langeland 

og Marthe Poulsdtr., samt løytnant Bay. 

Boets netto formue var på hele 1395 riksdaler. Blant boets eiendeler kan nevnes ei riflebørse, 

3 hagler, en båt og ei kvern. Videre var det hele 22 bøker: "Brockmanns huspostil", "Den 

norske Lov", en gammel stor bibel, "Den gyldne klenodi", ei salmebok med stor stil udi, 

"Fattigmanns husbok", "Det bibelske sangekor", ei gammel salmebok, "Den bedende kjede", 

"Udvelgelsens visshed", "Underretning om troen og gode gjerninger", "De svenskes 

krigsartikler", "De hellige sukk", "Tåre perse", "Den himmelsek betraktning", "Mikkel 

Nilsens Regnebok", "Den gjørlige kristendoms mulighed", "2 de tyske prekener", "De 

ubekjente synder for verden", ei gammel tysk bønnebok, ei gammel salmebok og "Olger 

Danskes krønike". 

*** 

Hans Dagsen Langeland ble født ca. 1688. I 1689 ble han oppgitt å være "på det annet år". I 

skiftet etter moren på Skjervum i Gran ble han oppgitt å være 18 år. I skiftet etter broren 

Tosten i 1749 ble det oppgitt at han "en tid lang" hadde bodd hos ham på garden Høye i Lesja. 

Hans døde i Ringsaker og ble begravet 28.11.1753, oppgitt å være 71 år. 

Hans var gift med Elen Margrethe Aamodt. Hun ble født ca. 1693 og ble begravet 14.1.1750, 


De følgende var antakelig barn av Hans og Elen Margrethe: 

1. Hans Hansen Langeland. Konfirmert i Lesja 1741. 

2. Johan Caspar Hansen Langeland. Begravet 23.6.1728 i Lesja, 8 år 18 uker. 

Hans ble utnevnt som sekondløytnant 15.8.1718 ved 1. Opplandske nasjonale 

infanteriregiments yttre Gudbrandsdalske kompani. Redusert 1.11.1720. Utnevnt som 

premierløytnant 16.9.1726 ved samme regiments østre Hedmarkske kompani. Han ble 

innvilget avskjed 18.11.1733. 94 

_ _ _ 






3.4.1749: Testamente fra Tosten Langeland. På sin sykeseng har han testamentert til sin 

brordatter Marthe Poulsdtr. 200 riksdaler samt en del andre møbler i henhold til hans tidligere 

revers. Videre til sin bror løytnant Hans Langeland som er nødtrengende og en svak mann 

ofrer han 200 riksdaler samt hans gamle mundering. Testatmentet var skrevet på Høye. 96 

94 "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, side 95. 


96 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, pakke nr. 154 (jan.-mars 1750). 



Side 19 

2.1.1750: Søknad til kongen fra Hans Langeland. Hans avdøde bror kaptein Tosten Langeland 

hadde kort før sin død donert til ham i hans nød 200 riksdaler og sin gamle mundering. 

Skifteretten vil ikke godta gavebrevet datert Høye 3.4.1749 før det var bekreftet av kongen. 

Hans søker derfor om kongens bekreftelse på testamentet. Han har tjent kongens farfar og far 

fra sin ungdom som løyntant ved hr. oberst Reichows regiment inntil han for få år siden måtte 

søke avskjed på grunn av svakthet og alderdom, han var da over 60 år. Han har vært 

sengeliggende i mange år og hans hustru plages av epilepsi. Han søker derfor om pensjon fra 

den Nordsche Qvesthuus Casse. Søknaden var skrevet i Lesja. 97 

14.2.1750: Følgebrev og anbefaling til Hans Langelands søknad. Avdøde kaptein Langeland 

som var søkerens bror hadde ikke barn i ekteskapet med sin hustru som døde noen år før. De 

opprettet et testamente seg i mellom i 1729. Gavebrevet som er underskrevet av sognepresten 

og klokkeren i Lesja, bevitner at kapteinen som døde kort tid etter har med sin fulle forstand 

skjenket broren søkeren Hans Langeland 200 riksdaler og sin gamle mundering. Anbefaler at 

søknaden innvilges. Christiania 14. februar 1750, O. von Rappe. 98 

*** 

Ingeborg Dagsdtr. Skjervum ble født ca.1689 på Skjervum i Gran. Ved skiftet etter broren 

Tosten i 1749 ble det oppgitt at Ingeborg var enke og bodde på Kammerud på Hadeland. Hun 

døde på Nordby i Jevnaker og ble begravet 25.1.1773, oppgitt å være 84 år. 

Ingeborg ble trolovet 15.12.1714 og gift 8.2.1715 med Gudmund Torstensen Kammerud. Han 

ble født ca. 1670 på Kammerud i Gran. Han overtok garden etter sin far. Gudmund døde på 

Kammerud og ble begravet 5.3.1736. 

Ingeborg og Gudmund hadde følgende barn: 

1. Marthe Gudmundsdtr. Kammerud, døpt 1. søndag etter hellige tre kongers dag 1716, 

begravet 28.11.1742 (se nedenfor). 

2. Gubiør Gudmundsdtr. Nordby, døpt Maria bebudelsesdag 1718, begravet 4.6.1801 (se 

nedenfor). 

3. Anne Gudmundsdtr. Kammerud, døpt midtfastesøndag 1720. Død 18 år 2 måneder, 

begravet 13.3.1742. 

4. Torsten, døpt 2. søndag i faste 1722. Død 1 år 8 uker 6 dager, begravet 2.5.1723. 

5. Dødfødt barn, begravet 12. søndag etter trinitatis 1724. 

6. Rangdi Gudmundsdtr. Kammerud, døpt 24. søndag etter trinitatis 1725. Død 16 år 4 

måneder, begravet 26.3.1742. 

7. Torsten, døpt 3. søndag i advent 1728. 

Ingeborg ble gift 2. gang med Jens Riis, trolovet 1.4.1737, gift 9.5.1757. De hadde ingen barn. 

Jens var kornett. 99 Han døde på Kammerud og ble begravet 17.5.1742, 65 år 10 dager. 


1. Biørn Skierfuen, Ole Onsager, Tarald Engnæs, Guro Grymyr, Karj Halvorsbølle, 

Martha Kamerud 

2. Tomas Giøviig, Joen Halvorsbølle, Tosten Torgiersøn Grymyr, Karj Halvorsbøll, Ane 

Engnæs, Martha Giøviig 

3. Joen Halvorsbøll, Anders Grymyr, Guro Grymyr, Ane Engnæs, Ingeborre Grymyr 

4. Lars Onsager, Lars Engenæs, Torgier Giøviig, Ane Engnæs, Ane Hilden, Eli Giøviig 



99 Kornett = betegnelse på den yngste offiseren ved rytterkompaniet, eskadronen, som skulle bære fanen (Norsk historisk leksikon). 



Side 20 

6. Gulbrand Dagsen Biella, Joen Olsøn Halvorsbølle, Torsten Torgersøn Grymyr, Anne 

Monsdatter Engnæs, Ingebor Tomesdatter Skaarud, Ragnil Halvorsdatter Biella 

7. Lars Engnæs, Joen Halvorsbøle, Anders Torgersøn Grymyr, Anne Monsdatter Engnæs, 

Marthe Tomesdatter Onsager, Goro Joensdatter Halvorsbølle 

* 

2.5.1712 ble det holdt åstedsrettsak på garden Klæstad i Gran. Harald Andersen Klæstad 

hadde stevnet sin nabo Michel Olsen Klæstad og hans landherre Gudmund Torstensen 

Kammerud formedelst hand iche med den: kand Nyde saa Mange Huse, som hand kand være 

fornøyet med, imoed de huser sin Naboe nu tilEigner sig. Harald ønsket å få en tomt til å sette 

opp en ny dagligstue. Videre ønsket han også å få bruke et jorde kalt AbildJordet siden hans 

nabo hadde bedre jorder enn ham. Partene ble etter hvert enige og Gudmund Kammerud tillot 

Harald Klæstad å bygge opp et nytt stuehus, videre ble de enige om bruken av de øvrige hus 

på garden samt bruken av jordene på garden. 100 

17.8.1712 hadde Gudmund Torstensen Kammerud stevnet enken Aase Nes for en dyne og et 

hofdelaug som hun har i pant fra hans søster Mari Torstendtr. for en tønne bygg. Han krevde 

disse klærne tilbake mot å gi igjen en tønne korn. Enken møtte ikke og saken ble utsatt til 

neste ting. 101 

Saken ble tatt opp igjen 26.1.1713. Hover Andersen Nes møtte på vegne av sin mor. Han 

hevdet at moren hadde kjøpt denne dynen og hodeputen fra Hans Andersen Toverud, som var 

gift med Gudmunds søster. Hans Andersen møtte og sa at han hadde solgt dette mot en tønne 

korn og en setting frøkorn og var fornøyd med betalingen. Gudmund Kammerud ba om dom i 

saken til Dynen og hofde laugets løesning saa som hand kiender sig Odel til dynen. 

Rettens kjennelse var at siden Hans Andersen erkjente å ha solgt dynen og hodeputen, måtte 

det forbli slik og Gudmund Kammeruds krav ble avvist. 102 

26.5.1713: Skjøte til Torger Andersen Grymyr og hans kone Guro Torstensdtr. fra hennes 

søsken på deres arveparter i garden Grymyr i Gran (skjøtet er gjengitt i sin helhet ovenfor). 

21.8.1717 ble det holdt åstedsrettsak på Kammerud i Gran. Gudmund Torstensen Kammerud 

hadde stevnet Anders Mjør fordi han uten tillatelse hadde hugget tømmer ovenfor garden 

Kammerud på vestsiden av Randsfjorden. Anders Mjør møtte og sa han hadde stevnet kontra i 

saken. Begge parter hadde innkalt flere vitner som ble avhørt. Blant disse vitnene var Torger 

Grymyr, 59 år, som var gift med Gudmund Kammeruds søster. Partene ble til slutt enige om 

at Anders Mjør skulle beholde halvparten av det tømmer han hadde hugget og at Gudmund 

Kammerud skulle få den andre halvparten. Anders Mjør skulle betale sakens omkostninger og 

lovet for framtiden ikke å hugge på Kammeruds eiendom. 103 

29.4.1718 ble det holdt odelsrettsak på garden Klæstad i Gran, reist av Trond Helgesen 

Framstad mot Gudmund og Anders Kammerud. 










Side 21 



7.4.1736 ble det holdt skifte Kammerud i Gran etter avdøde Gudmund Torstensen. Med sin 

etterlatte hustru Ingeborg Dagsdtr. hadde han følgende barn: Marte gift med Ole Sørensen 

Velsand, Gubiør 18 år, Anne 16 år,og Rangdi 10 år. 

Den avdøde hadde vært eier av garden Kammerud som han dels hadde arvet etter sin avdøde 

far Torsten Gudmundsen 26.3.1713 og resten hadde han innløst fra sine søsken. 

Som formynder for Gubiør ble oppnevnt hennes søsters mann Ole Velsand, for Anne ble 

oppnevnt Trond Stadum og for Rangdi ble oppnevnt Gulbrand Hilden. 105 

11.8.1742 ble det holdt skifte på garden Kammerud i Gran etter de to umyndige søstre Anne 

og Rangdi Gudmundsdtr. som døde kort tid etter hverandre omtrent en måneds tid før deres 

stefar kornett Riis døde sist vår. Deres arvinger var moren Ingebor Dagsdtr. og deres søsken 

Marthe Gudmundsdtr. gift med Ole Sørensen Velsand og Gubiør Gudmundsdtr. som var 24 år 

og ugift. Tilstede var også samtlige barn av avdøde kornett Riis. Det ble opplyst at det var 

holdt skifte etter søstrenes far 7.4.1736. Som formynder for Gubiør ble oppnevnt hennes 

søsters mann Ole Sørensen Velsand. 106 

1.8.1747 hadde vaktmester Fyhn på vegne av enken Ingeborg Dagsdtr. innstevnet Ole 

Sørensen Velsands etterlatte enke Marte Amundsdtr. for tinget i Gran for å ryddiggjøre 

garden Kammerud som tilhører henne til førstkommende faredag i 1748 mot de 100 riksdaler 

som hun har lånt. Marte møtte ikke og saken ble utsatt til neste ting. 107 

Saken ble tatt opp igjen 16.1.1748. Ingeborg Dagsdtr.s fullmektig prokurator Elken som 

hadde dokumentene som skulle føres som bevis i denne saken var ikke tilstede, og saken ble 

igjen utsatt. 108 

Saken ble tatt opp igjen 18.3.1748. Prokurator Nachschov møtte på vegne av Marte 

Amundsdtr. og hennes nåværende ektemann Hans Olsen Kammerud. Det ble opplyst at 

garden Kammerud hadde vært Ingeborg Dagsdtr.s avdøde mann Gudmund Torstensens odel 

og eiendom. Det ble lagt fram for retten et skiftebrev etter Gudmund Torstensen datert 

7.4.1736. Videre ble det lagt fra et skiftebrev etter Ingeborgs andre mann kornett Jens Riis 

datert 21.8.1742. Saken ble igjen utsatt. 109 

Saken ble tatt opp igjen 29.8.1748. Flere vitner ble avhørt. Et av vitnene var Ole Pedersen 

Melås, 33 år, som var gift med Gubiør Gudmundsdtr., datter av Ingeborg Dagsdtr. Hun ble 

oppgitt å være 30 år. Det ble opplyst at Gubiør Gudmundsdtr. tidligere hadde vært gift med 

avdøde Ole Sørensen Kammerud. Saken ble igjen utsatt. 110 

Saken ble tatt opp igjen 29.11.1748. Flere vitner ble avhørt. Saken ble igjen utsatt. 111 

Saken ble tatt opp igjen 21.1.1749 og på nytt utsatt siden Hans Kammerud var syk og ikke 

kunne møte. 112 

Saken ble tatt opp igjen 18.3.1749 og behandlet. Det ble gitt utsettelse til 15.4.1749 da dom 

skulle avsies. 113 

Saken ble tatt opp igjen og dom avsagt 15.4.1749. Ingeborg Dagsdtr.s svigersønn Ole 

Sørensen Velsand eller Kammerud, som var gift andre gang med Marte Amundsdtr., hadde 

hatt til hensikt på kjøpe garden Kammerud. Det kunne ikke føres vitner på at kjøp var avtalt 













Side 22 

mellom ham og svigermoren Ingeborg Dagsdtr., men vitner fortalte at Ingeborg ikke hadde 

ønsket å selge garden før hun hadde holdt skifte og fått inngått avtale om livøre. Marte 

Amundsdtr. og hennes nåværende mann Hans Olsen ble dømt til å ryddiggjøre og fraflytte 

garden til neste faredag. 114 

29.7.1748 hadde kaptein Riis innstevnet sin stemor Ingeborg Dagsdtr. Velsand, Hans 

Kammerud på vegne av sin kone Marte Amundsdtr. og avdøde Ole Sørensens barns 

formyndere for tinget i Gran for å høre vitner om hans og hans søster Margrete Jensdtr.s 

resterende arv etter faren Jens Riis i henhold til skifte datert 11.8.1742. Ingen av de innstevnte 

møtte. De ble pålagt å møte ved neste ting. 115 

Saken ble tatt opp igjen 8.1.1750. Ingeborg Dagsdtr. møtte ikke. Saken ble igjen utsatt. 116 

Dom ble avsagt 10.9.1750. Avdøde Ole Sørensen Velsand eller Kammerud hadde hatt i 

forvaring det løsøre som nå avøde kaptein Riise og hans søster Margrete Jensdtr. fikk i arv 

etter deres avdøde far kornett Jens Riis ved skifte 11.8.1742. Innstevnte Hans Olsen 

Kammerud og hans kone Marte Amundsdtr. og Ole Sørensens barn ble dømt til å betale for 

disse arvemidler til Margrete Jensdtr. og arvingene etter kaptein Riis. Ingeborg Dagsdtr. ble 

frikjent for kravet mot henne. 117 

12.3.1762 ble det tinglyst et skiftebrev foretatt på Kammerud i Gran 1.4.1761. Enken 

Ingeborg Dagsdtr. hadde skiftet i live med sine arvinger. Arvingene var dattersønnene Tosten 

og Gudmund Olsønner, datterdøtrene Berthe og Anne Olsdtr. samt datteren Gubiør 

Gudmundsdtr. 118 

*** 

Marthe Gudmundsdtr. Velsand ble født på Kammerud og døpt 1. søndag etter hellige tre 

kongers dag 1716. Hun døde på Velsand og ble begravet 28.11.1742, 27 år gammel. 

Marthe Gudmundsdtr. Kammerud og Ole Sørensen Velsand ble trolovet 30.10.1734 og gift 

28.11.1734. 

Marthe og Ole hadde følgende barn: 

1. Torsten Olsen Kammerud, døpt 4.9.1735, død 1818. Gift 15.4.1762 med Gubiør 

Andersdtr. Askim. Hun ble født i 1740. 

Barn: 

- Ole Torstensen Kammerud, født 1736, død 9.12.1837. Gift med Karen Sørensdtr. 

Gamkinn. 

- Anders Torstensen Helmen, født 1766, død 23.12.1846. Gift med Goro Iversdtr. Falang. 

2. Gudmund Olsen Velsand, døpt 22.12.1737, død 10.5.1816. Gift 5.11.1767 med Kari 

Larsdtr. Dal. Hun ble født ca. 1739 og døde 26.8.1837. Barn: Marthe, Ole, Mari. 

3. Berte Olsdtr. Skiaker, døpt 16.10.1740, død 20.4.1821. Gift 13.5.1765 med Hans Evensen 

Skiaker. Han ble født i 1729 og døde i 1813. Barn: Marthe, Ingeborg, Even. 

4. Anne, døpt 20.5.1742. 

4.2.1743 ble det holdt skifte på Velsand i Gran etter avøde Marthe Gudmundsdtr. Med sin 

gjenlevende mann Ole Sørensen hadde hun barna Torsten 7 år, Gudmund 4 år, Berte 2 år og 




117 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 58a, folio 58b. 




Side 23 

Anne ½ år. Barnas mosters mann Ole Dal var tilstede. Enkemannen oppga at hans kone hadde 

arvet sine søstre Anne og Rangdi Gudmunsdtr. ved skifte 11.8.1742. 

Enkemannen var eier av garden Velsand som han hadde kjøpt av avdøde geheimeråd og 

generalløytnant Caspar Herman Housman i henhold til skjøte av 6.2.1715. Ellers hadde den 

avdøde Marthe Gudmunsdtr. arvet en part i garden Kammerud etter sin avøde far Gudmund 

Torstensen Kammerud ved skifte 7.4.1736. Faren var selv formynder for sine barn. 119 

12.5.1747 ble det holdt skifte på garden Kammerud i Gran etter avdøde Ole Sørensen. Han 

hadde vært gift to ganger, første gang med før avdøde Marthe Gudmundsdtr. og andre gang 

med gjenlevende Marthe Amundsdtr. I første ekteskap hadde han følgende barn: Torsten 11 

år, Gudmund 8 år, Berte 6 år og Anne 4 ½ år. I andre ekteskap hadde han en datter Marte som 

var ½ år. Det ble opplyst at det var holdt skifte etter Marthe Gudmunsdtr. 4.2.1743. 

Som formynder for Torsten ble oppnevnt hans mosters mann Ole Pedersen Velsand, for 

Gudmund ble oppnevnt Lars Larsen Onsaker, for Berte ble oppnevnt Alf Krogsrud, for Anne 

ble oppnevnt Jon Hansen Framstad og for datteren i andre ekteskap Marte ble oppnevnt 

hennes morfar Amund Hauger. 120 

1.8.1761: Skjøte fra Ole Pedersen Nordby med hustru Marte Gudmunsdtr., Gudmund Olsen 

Velsand, Alf Krogsrud som formynder for Berte Olsdtr. og Christen Heier som formynder for 

Anne Olsdtr. til Torsten Olsen på deres arveparter i garden Kammerud i Gran. 121 

*** 

Gubiør Gudmundsdtr. Nordby ble født på Kammerud og døpt Maria bebudelsesdag 1718. 

Hun døde på Nordby i Jevnaker og ble begravet 4.6.1801. 

Gubiør ble gift 21.11.1741 med Ole Pedersen Dal. De bodde først på Dal i Gran, senere 

Velsand og Kammerud før de kom til Nordby i Jevnaker i 1760. 

De hadde en datter: 

1. Ingeborg Olsdtr. Nordby, født ca. 1756. Gift med Peder Hansen Stadum som overtok som 

gardbruker på Nordby. 

Hans Pedersen Råstad 

Helge Olsdtr. Råstad 

************************* 

Hans Pedersen Råstad var gardbruker på Råstad i Gran. Han kjøpte garden av Cornelius 

Hvid i 1691. Hans var også børsesmed. Han døde i 1703. 

Helge Olsdtr. Råstad ble født ca. 1660 på Ringelien i Søndre Land. Hennes foreldre var Ole 

Evensen og Berte Svendsdtr. Ringelien. Helge døde på Råstad, begravet 17.1.1746, oppgitt å 

være 86 år. 






Side 24 

Helge var gift andre gang med Niels Nielsen Råstad. Han var født på Askim og ble 

gardbruker på Råstad. 

Hans og Helge hadde følgende barn: 

1. Anne Hansdtr. Sørum, født ca. 1694, død 1734 (se nedenfor). 

2. Peder Hansen Råstad, født ca. 1697. Død på Råstad, begravet 25.4.1740, 42 år. 

3. Berit Hansdtr., født ca. 1700. Trolovet 3. juledag 1727 og gift 26.1.1726 med soldat 

Tarald Jonsen. I 1730 bodde de i Christiania. Tarald ble da kalt Jorstad. 

4. Hans, født 1703. 1 måned ved skiftet etter faren 7.9.1703. 

5. Ole, født 1703, tvilling med Hans. 1 måned ved skiftet etter faren 7.9.1703. 

* 

10.6.1691: skjøte fra Cornelius Huid, fogd over Hadeland, Toten og Valdres fogderie, til Hans 

Pedersen og hans kone Helge Olsdtr. på garden Råstad i Nordre Ål i Gran. 122 

20.6.1697: Skjøte til Hans Pedersen Råstad på det de følgendende hadde arvet i garden Lynne 

etter avdøde Tord Svendsen Lynne: 

- Ole Svendsen Nærløs i Land (bror). 

- Ole Evensen Ringelien i Land på vegne av sin kone Berte Svendsdtr. (søster). 

- Mads Lomsdalen i Land på vegne av sin kone Rønnau Svendsdtr. (søster). 

- Ole Knudsen Sørum i Gran, Bottel Bjørke i Land på vegne av sin kone Helge Knudsdtr. og 

Kari Knudsdtr. i Land (barn av søsteren Kari Svendsdtr. By i Land). 

- Sigri Narvesdtr. Homb. 123 

5.10.1697 ble det holdt ekstraordinært ting i Gran for innkreving av utestående gjeld til 

avdøde Anders Simensen. Blant de mange som var innstevnet var Hans Råstad for 2 riksdaler 

1 mark 12 skilling. Hans møtte og sa han ville betale. 124 

14.9.1699: Gavebrev fra Berit Svendsdtr. Ringelien, enke etter Ole Evensen Ringelien i Land 

til hennes datter Helge Olsdtr. og hennes mann Hans Pedersen Råstad i Gran på hennes arv 

etter broren Tord Svendsen Lynne i garden Lynne i Gran. 125 

12.1.1699: Skjøte fra Hans Pedersen Råstad på det gods som hans kone Helge Olsdtr. arvet i 

garden Ringelien i Land etter sin far Ole Evensen Ringelien, til hans svoger Alf Svendsen 

Ringelien og kone Berte Olsdtr. 

12.7.1701: Skjøte fra Hans Pedersen Råstad i Gran til Poul Torstensen Lynne og hans kone 

Rangdi Larsdtr. på 1 skippund jordegods i hans påboende gard Lynne i Gran for 120 riksdaler. 

Hans skjøte på dette godset datert 20.6.1697 ble overlevert kjøperen. 126 

22.3.1703: Skjøte fra Hans Pedersen Råstad med samtykke fra hans kone Helge Olsdtr. til 

Peder Pedersen Hov på garden Råstad i Nordre Ål i Gran. Samtidig overleveres et skjøte av 

10.6.1691. 127 









Side 25 

7.9.1703 ble det holdt skifte på Råstad i Gran etter avdøde Hans Pedersen: 128 

A o 1703 dend 7 September Blev holden Registeering og Skifte paa Raadstad i grands 

Præstegield paa Hadel: Hos Helge Olsdaatter, efter hendis salig Mand Hans Pedersen 

Raadstad Som haver efterladt sig 5 Børn Nafnl: Peder Hansen 6 aar gamel Hans Hansen i 

Maaned gamel, Ole Hansen 1 Maaned gl: Anne Hansdaatter 9 aars alder og Berit 

Hansdaatter 3 aar gamel. LaugRettismender Betiente skifte Christen Undeli og Ole Povelsen 

Søv. Dend salig Mands Broder Capit: Lieutn: Christopher Pedersen Langeland Nerverende. 

Deretter opplistes boets gjenstander som for det meste er helt vanlige gjenstander på en gard. 

Av mer spesielle ting fantes det noen bøker: Niels Michelsens Postell, Aandel: 1 Julle Bet:, 1 

Bog af nafn Konge Kristel:, 1 bog Jule Bet:, 1 Formolar bog under Necolaji helvarderus 

nafn. Boet eide 1 hest, 6 kuer, 4 kalver, 4 voksne sauer, 5 ungsauer, 8 voksne geiter, 1 

unggeit, 3 geitunger. Videre listes opp en god del børseredskap og annen smiredskap. 

Enken svarte på spørsmål fra lensmannen Lars Madsen at hun ikke hadde noe skjøte på 

garden Råstad. Lensmannen spurte om garden tilhørte henne. Til det svarte hun ja. Peder 

Pedersen, dragon under rittmester Trybelers kompani møtte og la fram et skjøte på garden 

Råstad utstedt av Cornelius Hvid til avdøde Hans Råstad, datert 10.6.1691. Dette hadde han 

fått etter at han hadde kjøpt garden av avdøde Hans Pedersen. 

Skiftet ble utsatt og tatt opp igjen 19.11.1703. Etter opplysning fra enken føres det opp en 

lang liste over personer både i Gran, Lunner og Jevnaker som hadde gjeld til boet (for det 

meste små beløp). En av disse var disse var Hans Langeland som skyldte 13 riksdaler. 

Boet hadde også en del gjeld, bl.a. til avdøde Anders Dyruds barn, Kari Knudsdtr. i Land, 

Hans Horgen, Ole Iversen Horgen, Gulbrand Skjervum, Ole Haug, Elsebet Gran, Anne 

Forten, Ragnild Huser, Ole Morstad, Povel Huser og Lars Grua. 

Dragon Peder Pedersen møtte og la fram et skjøte til ham fra avdøde Hans Pedersen Råstad på 

slet papir 129 datert 22.3.1703. Dette var nå overført til stemplet papir. Etter forhandling ble 

enken Helge Olsdtr. enig med Peder Pedersen at hun skulle betale ham tilbake beløpet som 

han hadde betalt for garden, 122 riksdaler 2 ort. Peder skulle deretter gi henne skjøte på 

garden. 

Som formynder for de umyndige barna ble oppnevnt Dag Skjervum. 

18.2.1704: Etter avtale mellom “mig” [navnet er ikke oppgitt!] og Helge Olsdtr. Råstad 

inngått ved skifte19.11.1703 har Helge betalt 120 riksdaler og 2 ort og garden Råstad i Gran 

skal heretter tilhøre henne og hennes arvinger. Tidligere skjøter på garden overleveres 

Helge. 130 

18.3.1704: Skjøte fra Helge Olsdtr. Råstad til Petter Christensen og hans kone Lisbet 

Pedersdtr. Langeland på garden Råstad i Gran. 131 

10.3.1704 hadde Helge Olsdtr., enke etter Hans Pedersen Råstad innstevnet Cornelius Huid 

og hans hustru for en gjeld på 6 riksdaler 3 mark 12 skilling i henhold til skiftet etter hennes 

mann av 7.9.1703. Cornelius Huid møtte og sa han hadde lånt 6 riksdaler av Hans Pedersen 

og at han hadde betalt en del av dette med korn slik at gjelden kun var på 1 ½ riksdaler. Han 

ble dømt til å betale dette innen en halv måned. 132 


129 Slett papir: dvs. vanlig skrivepapir uten betalt stempelavgift. 






Side 26 

16.7.1704 ble Hans Langeland innstevnet for tinget i Gran av Helge Råstad for gjeld til 

hennes avøde mann Hans Pedersen Råstad: 133 

Helge Raadstad Enche lod ved Lensmand: Lars Madsen endeel gieldener som efter hendes 

sal: Mand afg: Hans Pedersen Raadstad skal være skyldig, neml: den sal: Mands h: 134 broder 

Hans Langeland Røsum for 13 Rixdr, efter derom fremviste af Reigningssæddel under begge 

deres Hænder af dato 21 Martii 1698. Hans Langeland møder for Retten og vedstaar at 

endeel af denne skyldighed bestaar udi en koe, som sal: Hans Raadstad givet til Grinagers 

Kirche, samme koe siger Hans Langeland endnu at have hos sig fra 3 de aar siden, og udi 

samme tider Resterer leye til Kirchen. Noch siger Hans Langeland, at have haft en anden koe 

af verdie 4 Rixdr fra sal: Hans Raadstad, som paa baasen er styrtet og fomeener at hand for 

detz u-lychelige hendelse bør være frie, undtagen Huuden at betale. Da disse 2 de Kiør efter 

Hans Langelandz sigelse anslaaes for 8 te Rixdr verdie, befindes hand endnu at restere paa 

dette kraf 5 rixdr. Hvorpaa hand erbød at aflægge Sin Corporlig æed, at de bem te 5 rixdr er 

betalt med en gienRegning, som hand udi Retten fremlagde og derpaa aflagde hand Sin 

Corporlige æed, for det øvrige Protest: Lars Madsen at Hans Langeland bør tilchiendes at 

svare til Enchen den den tilstoed kirche koe, enten i Natura eller detz værd 4 Rixdr, med de 

3 de aars forfaldne Rente à 1 m 8 s, dend anden koe som hand iche beviser saaledes at være 

forchommen som hand udi Rette foregifver, paastaaes iligemaade hand og bør betale til 

Enchen med 4 Rixdr. Om den blev de saaledes foreendt for Retten, at Hans Langeland betaler 

dend halfve værd med 2 Rixdr og det inden nest anstundende Martini, den anden koe tilfindes 

h: at levere til Enchen med de 3 de aars leje inden nest anstundende Michaeli, og hvis det iche 

godvillig skeer, da udsøges under lov: adfærd. 

7.9.1705: Skjøte fra Petter Christensen Jorstadeie i Gran med samtykke fra sin kone og fra 

enken Helge Olsdtr. Råstad til Alf Svendsen Ringlien i Land og hans kone Berte Olsdtr. på 

garden Råstad i Gran. 135 

23.4.1709 hadde Søren Løgstør på vegne av arvingene etter avdøde assistentråd Hans Must 

innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld. Hans Pedersen Råstad ble 

krevd for 7 riksdaler 3 mark 15 skilling. Det ble opplyst at han var død, men enken Helge 

Olsdtr. møtte og nektet for gjelden som hun ikke visste noe om. 136 

Saken ble tatt opp igjen 25.7.1709. Helge Olsdtr. møtte og som før nektet for gjelden. Løgstør 

forklarte at denne gjelden opprinnelig var til avdøde assessor Anders Simensen og det 

utestående var fordelt til hans arvinger. 137 

Saken ble tatt opp igjen 15.8.1709. Hans Pedersen Råstads enke Helge Olsdtr. som aldeles 

hadde nektet for gjelden ble frikjent for kravet. 138 

24.1.1730 hadde Tarald Jorstad fra Christiania innstevnet sin kones formynder Ole Knudsen 

Sørum fordi han ikke ville utbetale hennes arvemidler. Ole Knudsen møtte og sa at han hadde 

ikke tatt til seg noe av Tarald Jorstads kones arv, men at dette var hos hennes mor Helge 

Olsdtr. Råstad. Tarald Jorstad la fra for retten et skifte av 7.9.1703 etter avdøde Hans 

Pedersen Råstad som var far til hans kone Birgite Hansdtr. Skiftet viste at hun var pålodnet 6 

riksdaler 10 9/8 skilling i løsøre og at Ole Sørum var oppnevnt som formynder. Ole Sørum 

tilstod at han for lenge siden hadde tilbudt ham å hente arven, men det hadde han ikke gjordt. 

Tarald Jorstad sa at han på vegne av sin kone hadde mottatt en liten kobberkjel verdt 1 


134 Denne bokstaven er svært utydelig, men det er vel helst en "h" som betyr halvbror. 







Side 27 

riksdaler 12 skilling fra sin svigermor som en del av arven. Ole Sørum lovte at han ville betale 

det resterende samt sakens omkostninger innen en måned. 139 

6.4.1737 ble det holdt skifte på Råstad etter forlangende av Helge Olsdtr. 140 Hun hadde vært 

gift første gang med Hans Pedersen og andre gang med Niels Nielsen, begge var døde 

tidligere. 

Med Hans Pedersen hadde hun barna: 

- Peder Hansen 

- Anne Hansdtr. Sørum, som var død, hadde vært gift med Arne Sørum 

- En datter gift med Tarald Jonsen Råstad, bodde i Christiania 

Med Niels Nielsen hadde hun barna: 

- Niels Nielsen 

- Hans Nielsen, soldat 

Det ble oppgitt at det var holdt skifte etter Helges andre mann Niels Nielsen 3.1.1733 (dette er 

ikke å finne i skifteprotokollen). 

*** 

Anne Hansdtr. Sørum ble født ca. 1694. Trolovet 15.12.1722 og gift 7.1.1723 med dragon 

Arne Halvorsen. Det oppgis ikke hvor de bodde da deres første barn ble døpt. De var på 

Dvergsteneie i 1728, Rosendal i 1730 og på Sørum i Gran i 1732 og senere. Anne døde på 

Sørum og ble begravet skjærtorsdag 1734, oppgitt å være 41 år 8 måneder. 

Anne og Arne hadde følgende barna: 

1. Ingebor, døpt søndag septuagesma 1723. 

2. Hans, døpt søndag septuagesma 1728. 

3. Anne, døpt 1. søndag etter trinitatis 1730. Død 10 månder 12 dager, begravet 4. søndag 

etter påske 1731. 

4. Halvor, døpt 16. søndag etter trinitatis 1732. 

5. Elli, døpt 5.1.1738. 


1. Ole Houg, Biørn Schierfuen, Ane Houg, Dorthe Griinecher, Martha Halvorsdaatter 

2. Toesten Østensen Dversten, Peder Pedersøn Møllevolden, Peder Hansøn Raastad, Kiersti 

Hansdatter Møllevolden, Kari Pedersdatter Møllevolden, Berthe Hansdatter Raastad 

3. Lars Larsen Birche, Joen Knudsen Rosendal, Peder Hansen Raastad, Ingeborg 

Pedersdatter Birche, Magdalene Andesdatter Rosendal 

4. Jens Helgager, Throen Stadum, Lars Torgersen Bersrud, Siri Pedersdatter Helgager, Elli 

Thoresdatter Bersrud, Anne Hansdatter Birtnæs 

5. Erich Ellingsen Igelsrud, Elling Erichsen Igelsrud, Embret Hansen Dal, Gorroe Grina, 

Kari Stadom, Giørand Hendrichsdatter 

_ _ _ 

21.3.1746 ble det holdt skifte etter avdøde Arne Sørum. To av barna er nevnt: Hans Arnesen 

og Ingebor Arnesdtr. 141 

1.12.1750 ble det tinglyst et skjøte fra enken Anne Hansdtr. Sørum til Ole Pedersen 

Kammerud på garden Sørum, datert 30.11.1750. 142 




142 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 58a, folio 114a. 


Christopher Pedersen Langeland 

************************* 


Side 28 

Christopher Pedersen Langeland ble født ca. 1666 og døde i juli 1745, begravet 21.7.1745 i 

Ringsaker, oppgitt å være 79 år. Han ble gift i 1696 med Boel Christina Field. Hun ble født 

ca. 1663 og ble begravet 27.10.1756 i Ringsaker. De bodde i Gausdal i 1698. Senere bodde de 

på garden Oppsal i Veldre i Ringsaker som han eide. Han kjøpte garden fra kaptein Bielche, 

skjøte datert 9.12.1706. 143 

Christopher og Boel Christina hadde følgende barn: 

1. Martha Langeland 144 , døpt 7.1.1698, død 1744 (se nedenfor). 

2. Anna Magdalena Langeland, døpt 29.6.1700, død 1734 (se nedenfor). 

3. Sophia Langeland, døpt dom. reminiscere 145 1703, død 1729 (se nedenfor). 

4. Johanne Catrine Langeland, død 13.2.1740 (se nedenfor). 


2. Lieutn. Johan Frideric Brochenhus, Lieutn. Johan Caspar, Maren hr. Skr..... [?], Anne 

Hammer, Anne Ring 

3. Bispen D: Hans Munch, her Otte Munthe, Berte sl: her Kruds, Madame Leutnant 

Munches, Gesche Munthe 

Christopher var musketer fra 1686. Han ble utnevnt som sersjant 1693 ved Opplandske 

nasjonale infanteriregiment. Fenrik 5.1.1695 ved samme regiments Sør-Gudbrandsdalske 

(Fåbergske) kompani. Premierløytnant ved regimentets reserve 10.4.1700. Forflyttet til 

regimentets faste del som premierløytnant ved Sør-Gudbrandsdalske kompani 24.12.1700. 

Kapteinløytnant 29.7.1702 ved Sør-Hedmarkske livkompani. Kapteins karakter 5.11.1708. 

Virkelig kaptein og sjef for Hadelandske kompani 21.11.1710. Ved den nye hærordningen fra 

15.8.1718 ble det oppsatt to Opplandske regimenter, og han ble da plassert ved det 2. 

Opplandske nasjonale infanteriregiment som sjef for Land og Granske kompani. Sekondmajor 

8.8.1719. Premiermajor 10.1.1729. Oberstløytnant og sjef for Totenske kompani 30.4.1732. 

Innvilget avskjed 13.1.1738 med obersts karakter. 146 

* 

28.11.1716 hadde veledle herr kaptein Langeland innstevnet Michel Kjørven for tinget i 

Jevnaker fordi han i nærvær av hans sersjant Frans Pettersen skal ha brukt uforskammet munn 

om kapteinen. Gulbrand Olsen, Gulbrand Pedersen og Jens Olsen Grua var innkalt som vitner. 

Michel Kjørven møtte ikke. Christopher Lunner sa at han var syk, og at han hadde sagt at han 

ikke kunne huske å ha sagt noe om kapteinen. Vitnene fortalte at da det for 5-6 uker siden var 

bryllup på Lieker var Michel Kjørven tilstede. Sersjant Frans Pettersen hadde kommet for å gi 

143 

Veldre bygdebok, bind 1 (1974), side 210). 

144 

Olai Ovenstad oppgir navnet Cathrine Hedvig. Hun kalles Martha i kirkeboka for Nes i Hallingdal da Christopher Jørgen ble døpt. 

145 

4. mars 1703. 

146 

"Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, bind 2, side 95. 



Side 29 

en beskjed til Gulbrand Stumne. Sersjanten ble bedt til bords og han hadde begynt å fortelle 

om sin reise og patrulering mot fienden. Michel Kjørven som var drukken hadde sagt at da vi 

stod mot fienden på Harestuskogen, da sprang dere bak buskene. Sersjanten ba han holde opp 

og å snakke om noe annet. Michel sa at takket være Gud gikk det oss bra da vi stod mot 

fienden på Harestuskogen, for både du og kapteinen din sprang bak buskene, måtte djevelen 

besette dere. Saken ble utsatt til neste ting da Michel Kjørven ble pålagt å møte. 147 

Saken ble tatt opp igjen 3.4.1717. Kaptein Langeland møtte ikke siden han var ute i tjeneste. 

Michel Kjørven møtte og påstod at han ikke kunne huske å ha sagt slikt om kapteinen og hans 

sersjant. Da han var i bryllupet på Lieker var han "ganske og overmådig drukken". Om han 

hadde sagt noe slikt, ville han be kapteinen om forladelse. Rettens konklusjon var at selv om 

det med vitner var bevist at Michel Kjørven hadde skjelt ut kapteinen og sersjanten, var dette 

skjedd i "fylleri og drukkenskap" og han kunne ikke dømmes for annet enn at han innen tinget 

måtte be om forlatelse og betale sakens omkostninger. 148 

Christopher Langeland bidro betydelig til oppførelsen av Veldre nye kirke i Ringsaker i 1726. 

I kirkeregnskapet er følgende innført: 14. October 1728 lovede Almuen at fornøie Major 

Langeland for sin umage og omkostning med Kierche-wieltzen tillige med annet meere til 

Almuens bedste, 40 Rigsdaler. 149 

17.7.1755: Pantebrev fra Arne Andersen Kinn i Land til frue oberstinne Langeland på 500 

riksdaler mot pant i garden Kinn. 150 Avlyst 27.10.1761. 

14.4.1755: Pantebrev fra Johanes Christophersen Garder i Land til Boel Christina Field, enke 

etter oberst Langeland i Ringsaker på 700 riksdaler mot pant i garden Garder. 151 Avlyst 

3.11.1760. 

Det ble dårlig med økonomien for Christopher Langeland på slutten. Han måtte kausjonere 

for en dattersønn i 1745, og etter hans død pantsatte fru oberstinne Langeland "alle sine løsøre 

midler til velbårne Hr. Schandbuch på Eidswold for 500 rd. ved obligasjon av 16. febr. 1746". 

Senere ser vi at kaptein Christopher Jørgen Schultz "accorderer sin mormor oberstinne 

Langelands våninger og annet mere på gården Opsal" etter kontrakt av 1754. Den 19. okt. 

samme år ble Opsal pantsatt av Schultz til sorenskriver Jens Ziegler for 1800 rd. Oberstinne 

Langeland hadde noen dager tidligere gitt sin dattersønn, Schultz, skjøte for det nevnte beløp. 

Men i 1758 solgte kaptein Schultz garden til Joseph Larsson fra Saug for 2800 rd. 152 

*** 

Martha Langeland ble født i Gausdal, døpt 7.1.1698. Hun ble gift ca. 1727 med Andreas 

Jensen Heide. Han ble født i 1683 og døde 19.10.1754 i Biri. Andreas ble utnevnt som 

premierløytnant 13.10.1719, kapteinløytnant 14.2.1729 og kaptein og sjef for Land og Biriske 

kompani 30.4.1732. Han ble innvilget avskjed 9.6.1746. 153 

De bodde på garden Paradis i Biri som var assignert det Opplandske regiment som 

hjelpekvarter. Kaptein Heide fikk skjøte bruket i 1734 fra Fredrik Paradis og solgte det 20 år 

senere til oberstløytnant Zeppelin. 154 

Martha døde i 1744 i Biri, i kirkeboka for Biri er følgende innført: 19 de Martij 1744 gravsæt 

147 


148 


149 

Veldre bygdebok, bind 1 (1974), side 210. 

150 

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side 546, tinglyst på sommertinget 1755. 

151 

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side 574, tinglyst på høsttinget i 1755. 

152 

Veldre bygdebok, bind 1 (1974), side 210). 

153 

"Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, bind 1, side 438. 

154 Bygdebok for Biri. 



Side 30 

Capitain Hejdes frue fra Paradiis. Det ble holdt skifte etter Martha 14.11.1749. Andreas ble 

gift 2. gang med Maglin Gudbrandsdtr. 

Martha og Andreas følgende barn: 155 

1. Christopher Jørgen Heide, døpt 20.7.1728 i Nes i Hallingdal. 

2. Anne Catarina, bisatt 15.7.1734 og begravet 5. søndag etter trinitatis 1734 i Biri. 

3. Bolette Christine Heide, født 5.3.1732 i Fredrikshald (Halden) og døde 9.5.1797 i 

Kristiansand. Hun ble gift 19.11.1754 i Fredrikshald med kaptein Patroclus von Hirsch. 

Han ble født i 1729 i Holstein i Tyskland og døpt 24.5.1729 i Fredrikstad. Utnevnt som 

fenrik 30.10.1744, sekondløytnant 13.8.1747, premierløytnant 10.10.1752. Avskediget fra 

militær tjeneste 13.8.1759 på grunn av slagsmål. Vervet 1759 i preusisk tjeneste som 

menig og sener underoffiser. Igjen utnevnt som premierløytnant 19.10.1763 og innvilget 

avskjed 1.5.1765. Fratatt retten til å bære uniform på grunn av "lidderlighet", i 1780 

anklaget for "spidsbuberi", arrestert og sendt til Munhkolmen. Han døde 1.3.1796 i 

København i Danmark og ble begravet ved Garnisonskirken i København. 

Bolette Christine og Patroclus hadde følgende barn: 

– Ingeborg Christine Hirsch, døpt 3. søndag etter trinitatis 1756 i Grue. Død 2.2.1840 i 

København. Gift 2.12.1784 med Joachim Christian de Vibe, født ca. 1750, død 11.2.1802. 

– Patroclus von Hirsch, født 19.11.1758, døpt 28.11.1758 i Fredrikstad. Død 16.10.1828 

på Tuff i Gran. Han var major. Gift 1. gang 22.9.1787 i København med Kirsten Müller. 

Hun ble født i 1765 på Jægersborg slott i København og døde i barselseng med sitt 14. 

barn 23.6.1806 i Christiania. Barn: Christine, Christian Leuthäuser, Bolette Christine (død 

2 år), Jacobine Nicoline, Bolette Christine, Benedicte Marie, Lovise Augusta og Siegfried 

Andreas. De hadde også 5 dødfødte barn. Patroclus ble gift 2. gang 11.7.1807 i Christiania 

med Magna Tollefsen, født 16.2.1763, død 6.12.1841 i Gran. De hadde ingen barn. 

– Marthe Ulrikke Hirsch, født 1764 i Fredrikshald, død ung. 

4. Maria Sophie Heide, døpt 25.6.1733 i Biri. 

5. Jens Christian Heide, døpt 9.9.1734 i Biri, død 13.12.1815 i Lardal. Han var kaptein. Gift 

første gang med Elisabeth Aalborg og andre gang 18.12.1790 med Anne Kristine 

Benjaminsdtr. Berg. Hun ble født 1761 og døde 5.9.1843. Barn i 2. ekteskap: Andreas 

Benjamin Heide, 1791-1842. 156 

6. Anne Catarina Heide, døpt s. søndag i advent 1735 i Biri, begravet 1788 på Østre Toten. 

Gift med Anthon Friderich Leffelmann. Han ble født 1714 og døde 1773. Barn: Marte 

Maria Leffelmann, døpt 6.6.1758. Marte Maria ble gift 1. gang med Hans Andersen 

Skramstad og 2. gang med Christen Andersen Trosterud. 

7. Petter Johan, døpt 25.1.1738 i Biri, begravet 8.6.1739 i Biri. 

8. Marte Malena Heide, døpt 28.1.1739 i Biri. Gift 9.12.1761 på Toten med Jens Olsen 

Gjerdrum. Han ble født 1729 og døde 1805. Barn: 

- Lovisa Augusta Gjerdrum, født ca. 1774. 

- Charlotte Fridrike Gjerdrum, født ca. 1783. 

9. Lene Maria Heide, døpt 14. søndag etter trinitatis 1741 i Biri. 

10. Inger Margrete Heide, døpt 29.2.1744 i Biri. 

*** 

Anna Magdalena Langeland født i Gausdal og døpt 29.6.1700. Hun døde i Gausdal i 

november 1733, 32 1/3 år og 15 dager. Hun var gift med kaptein Andreas Bendix Heide. Han 

155 "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, bind 1, side 471-472. Norsk Biografisk leksikon bind VI (1934) side 123-124. Opplysninger 

mottatt fra Brynjulf Langballe i Bærum. Artikkel av Liv Marit Haakenstad i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr. 1/1997 side 31-48. 

156 Andreas Benjamin Heide hadde 4 barn med sin første kone Karen Andrine Ulriksen og 7 barn med sin andre kone Olea Olsdtr. Brøter. I 

siste ekteskap hadde han bl.a. datteren Alette Hedvig Heide, 1831-1858. Hun hadde sønnen Johan Albert Heide, 1848-1925. Han hadde 11 

barn, blant dem Signe Heide, 1881-1959, skuespillerinne, gift med operasanger Harald Steen, 1886-1941. De hadde 4 barn, blant dem Harald 

Steen, 1911-1981, gift med Gerd Paulsen. De hadde sønnen Harald Heide-Steen Jr., født 1939, skuespiller. 



Side 31 

ble født i Vinger, døpt 14.10.1692 Han ble utnevnt som sekondløytnant 22.2.1717, 

premierløytnant 15.8.1718, kaptein og sjef for Gausdalske kompani 7.4.1727, sjef for 

Trondheims garnisonskompani 4.4.1740, majors karakter 18.10.1747, obersts karakter 

7.12.1757, avgikk 1.1.1766. Han døde 29.12.1773 på garden Sørem i Leinstrand i 

Sør-Trøndelag. Han var gift 2. gang med Gjertrud Christiane Tangen. 157 

Anna Magdalena og Andreas Bendix hadde 5 barn. En av dem var sønnen Johan Arnoldus 

Heide som var gift med Tychona Catharina Castberg. 

_ _ _ 

25.7.1727: Skjøte fra Andreas Heyde, kaptein over det Gausdalske kompani i det vestre 

Opplandske regiment med samtykke fra sin kone Anne Magdalena Langeland til Elling 

Siversen og Ole Christensen på garden nedre Skjak med underliggende Bøsumseter i Østsinni 

i Land. Skjøtet var skrevet på Gjevle i Land. 158 

*** 

Sophia Langeland ble født i Gausdal og døpt dom. rem. 1703. Hun døde i 1729 i Ullensaker. 

Hun var gift med regimentskvartermester Rasmus Hansen Rafn. Han ble født ca. 1700 i 

Trondenes i Troms og døde 3.6.1756 på garden Oppen i Ullensaker. Rasmus var gift første 

gang med Maren Augustinusdtr. Røg og tredje gang med Hellehus Søfrensdtr. 

Sophia og Rasmus hadde hadde tre barn: 

1. Christopher Rafn, født ca. 1725. 

2. Hans Rafn, født ca. 1727. 

3. Bolette Christine, født ca. 1728. 

_ _ _ 

10.12.1729 ble det holdt skifte på garden Oppen etter avdøde Sophia Langeland. 159 Skiftet ble 

foretatt av Christopher Langeland Bestalter Premier Major ved H r Obriste Pentses 

anfortroede Westre Oplandske Infanterie Regimente og Johan Arnholt Schultz Capitain 

Lieutenant ved H r Obriste Motzfelts Dragon Regiment sammeteds. Rasmus Rafn Regiments 

Qvarteermester under Obriste Johan Friderich Brochenhuus Dragon Regiment hadde mottatt 

bevilgning datert København slott 9.12.1729 til å avholde samfrende skifte etter sin avdøde 

kone Sophia Langeland mellom deres 3 barn Christopher Rafn 4 ½ år, Hans Rafn 2 ½ år og 

Bolette Christine 1 ½ år. Den avdøde var Christopher Langelands datter og Johan Arnholt 

Schultz kones søster. Hun hadde bodd på garden Oppen i Ullensaker sogn på øvre Romerike. 

Det er oppført et skjøte på garden av 14.5.1724. Boets samlede sum var på 1200 riksdaler. 

Regimentskvartermester Rafn var selv verge for sine barn. 

*** 

Johanne Catrine Langeland døde 13.2.1740. Hun var gift med oberst Johan Arnoldt 

Schultz. Han ble født ca. 1679-1687 i Tyskland og døde i 1753. Han ble gift 2. gang med 

Dorothea Emahus. 

Johanne Catrine og Johan Arnoldt hadde 4 sønner og 4 døtre. Tre av sønnene ble offiserer: 160 

1. Christopher Jørgen Schultz, født ca. 1724, død 26.3.1773. Major. Gift med Joahnne 

Lorentz Eeg. 

157 "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, bind 1, side 437. 


159 Riksarkivet. Generalauditoratet, skifteprotokoll for 1. Søndenfjeldske Dragonregiment 1703-1736, side 241. 

160 "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, bind 2, side 381-384. 



Side 32 

2. Andreas Caspar Schultz. Premierløytnant. Gift 27.10.1751 i Skogn med Petronella Paulina 

Juul. Andreas Caspar døde 17.3.1802. 

3. Carl Henrich Schultz, født 18.8.1730. Oberst. Død 16.2.1808 på garden Lyng i Værdal. 

Gift 1. gang 21.1.1764 i Værdal med Sophie Catharina Meyer. Hun ble født 18.7.1741 og 

døde 29.8.1773. De hadde 6 barn. Gift 2. gang 4.2.1776 med Ellen Sophia Coldevin Bay. 

Hun ble født 26.7.1753 og døde 1.8.1814. De hadde 6 barn. 


Hans Hansen Langeland Røysum 

Siri Gulbrandsdtr. Røysum 


Side 33 

Hans Hansen Langeland Røysum ble født ca. 1637, antakelig i Gran. I 1673 bodde han ved 

Prestkvern i Gran. I 1685 bodde han i Mjønval i Gran, men dette kan ha vært plassen 

Prestkvern. I 1687 bygslet han en part i garden Alm sammen med Hans Clausen. Han ble 

senere gardbruker på Røysum i Gran, han bygslet garden fra 1688. Hans ble begravet 

8.12.1713, oppgitt å være 76 år 3 måneder, bonde paa Røsum. 

Siri Gulbrandsdtr. Røysum ble født ca. 1640, antakelig i Gran. I en rettsak i 1714 ble hun 

oppgitt å være 74 år. Hun døde på Røysum og ble begravet 8.1.1728, oppgitt å være 89 år. 

Hans og Siri hadde følgende barn: 

1. Iver Hansen Røysum, født ca. 1675, død 1760 (se eget avsnitt nedenfor). 

2. Berte Hansdtr. Mjønval, født ca. 1684, død 1721 (se eget avsnitt nedenfor). 

3. Ole Hansen Røysum, født ca. 1688, død 1748 (se eget kapittel). 

7.3.1673 hadde Hans Hansen Langeland som bodde ved Prestkvern innstevnet Alf 

Gulbrandsen Eid for tinget i Gran for ærerørige beskyldninger: 161 

* 

Hans Hansen Langeland boende ved Prestens querne efter bøygdelensmanden steffning I 

Rette fordre Allff Gulbrandsen Æd for Nogle ær Rørige hand schulle haffue talt I moed Hans 

Lange Land, derfor bleff I Rette kraffuet efterschr ne Proff: Olle Torgersen schreder boende 

paa Suendsbache och hans quinde gunbiør Johansdat. Proufer for Retten at om en Søndag 

efter Predigen som ehr vaar en Maanne her for, fulte Allff Krogsru Æd den: hiem efter 

Predichen bleff Saa at Siden hos den: och drach en 5 eller 6 hallff kander och saa hand bleff 

vaar meget drochen, saa kom hans Hans: Langeland gaaende till Suendsbache som hand kom 

da Ind Spurte Allff Æd hans Langeland till om edt tømmer seiell och edt par tømmerdrej [?] 

huor det vaar Affbleffuen. Sauge Jeg laugde det neder paa Røchen som Peder Jensen bad 

mig, du haffr lagt det nede och liger der och Raadner Jeg 

da Saugde Allff til hans Saaledes om Jeg Maatte saa sige du haffuer giort Imoed mig Som en 

hun Suot [?] och som schiellm, der I mod Suaret hans Langeland ehr Jeg en hun suot [?] saa 

schall ieg gaa hiem efter kongens ghever och giffue dig edt huus Suodsche [?] støche dermed 

gich hans hem efter sin kaarre, och kom saa Igjen med kaaren \ehr Sabel/ och gich I stuen da 

Saugde Allff kommer du till med den Nej Jeg ber kong ghehuer: [gevær] Saugde hans du kalte 

[?] mig for en huns Suot och schiell: Suarte Allff som tillforne det Elstu med der hos till stoed 

och Prouet det Allff Æd waar meget druchen och beschenchen Mens hans Lange Land Inte 

drochen Denne Sagh optages till neste ting gaaes derom huis Rette ehr 

[Tingboka har en fæl skrift som er nesten uleselig, mange ord er vanskelig å tyde] 

Det er ikke noe mer å finne om denne saken senere. 

161 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr.17, folio 21a. 


* 


Side 34 

16.10.1673 hadde Povel Jensen som fullmektig for assistentråd Vilhelm Mechellborg 

innstevnet en rekke personer i Gran for tinget for ubetalt gjeld. Blant disse var: hans 

Langeland 6 ½ Rdr. 162 

* 

16.2.1674 hadde "hans velvishet ærlig høyaktbare og velfornemme mann herr" Jørgen 

Philipsen innstevnet en rekke personer i Gran for tinget for ubetalt gjeld. Blant disse var: hans 

Langeland 5 dr 2 m 2 s. 163 

27.9.1681 hadde Hans Langeland innstevnet en del vitner for tinget i Gran om at Dorte 

Tingelstad hadde beskylt ham for en tyv og en skjelm: 164 

Hans Langeland haffde steffnet en dell Proff det hand schall verre schieldet for en tiuff och 

schielm aff Dorte Tingelstad forleden som en Løffuerdaug effter forrige ting. Huor for Retten 

Hans Langeland bleff forreloug det hand vdi Sagen bør tage en Riggens Citation effter som 

det andgaar paa ehrre och Reedlighed om hand sit Naffn vill for suarre. 

12.6.1682 ble Hans Langeland innstevnet for tinget i Gran for gjeld til Karen Egge: 165 

* 

* 

Efter en Rigens Steffning till hold och som efter forige opsetelse fra den 24 Aprilli vde Rette 

fordret hans Langeland for Nogen vitterlig gield nemlig 6 Rdr till Karen Ege at verre schyldig 

som der till betrode fullmechtig Jesper Nielsen vdi Rette producerit same Citation ehr aff 

datto Aggershus d: 29 marti 82 efter som denne Sag behøffues Proff och vidnes byrd vdi en 

dag Jørgen Pedersen och Olle Jørgensen Egge och Peder Andersen Egge Seer and at verre 

vdj Suoger schab: saa och den Mans gield som fordris till viden nemlig hans søn Olle 

Jørgensøn och dater Manden Jørgen Pedersen da wdi denne Sag for Rette kient med all Rette 

bør beusise hans Langeland offuer: siden gaaes der om med om kaastning och Steffne Maall 

huis Ret kand verre 

* 

9.10.1682 ble Kari Jensdtr. framstilt på tinget av lensmannen mistenkt for å ha tatt livet av sitt 

nyfødte barn. Barnet var funnet gjemt under gulvet i et forhus i Mjønvald av Christopher 

smed. Blant de vitner som var innkalt var Hans Langeland. Saken ble utsatt. 166 

Saken ble tatt opp igjen 18.10.1682. 167 Hans Langeland møtte igjen som vitne: 

Hans Langeland paa Egen och Hustruis Veigne, møtte i Rette och bekiender saaledis, at den 

tid och aar 80 hun kom til Christopher Miønuolden, da gich i Røgte i alle mands mund at hun 

var med Barn, och kom fra Ringere, endten det var sandt heller ej. Viste hand indtet 

bekiender her hos, at hans var i hendis Moders huus och vilde hafue lejet dene Kari til 




165 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr.22, folio 22b. 





Side 35 

tieniste, da sagde Kari, hun viste iche huad hun kunde suare. Imidlertid ej vidre med hende 

den gang talte, der etter sette sig tieniste hos Christopher Smed, och sagde Hans Langel: til 

sin Hustru Sigri Gulbrandsdaatter: ieg undres paa gier, i iche vilde leje dene Pige, suarede 

hans quinde huorledis schal vi leje hende der siges hun schulde være med Barn. Videre for sig 

Self, ej hafde at bekiende. 

Ydermeere paa sin Hustrues veigne gestendiger, at dete quindfolch vaaren der efter 81 kom 

hiem til hende, da siger hans Hustru til hende, at der siges du schal vere med Barn Kari, da 

suarede hun hende, de siger saa altig om mig, der findes vel enda En til i vaar gaard; der 

siges at Christopher Smeds daatter Dorette oc er med Barn, da sagde Hans Langelands 

quinde til hende, ti stil med saadant, och bad Gud bevare dig. Herom ej videre paa sin Egen 

oc quindes veigne udi denne sag at vere beuist. 

* 

13.3.1683 hadde kaptein Rommelhoff ved Hadelands kompani innstevnet Bent Siversen for 

tinget i Gran på grunn av usømmelig snakk om kapteinen. Bent var født i Viken og hadde 

oppholdt seg på Hadeland en tid. Flere vitner var innkalt. Blant disse var Hans Langeland: 

Hans Langeland for Retten begierede at denne indstefnte Bendt Sifuersen maatte udi faste 

Arest forblifue, efter som hand foregifuer, at same knecht, paa Morsti med En børse hafuer 

lagt efter han: som hand med Prof anlaugt Vidner, til neste ting, vil beuisliggiøre. Saavuel En 

anden Soldat udi H r . Capt: Commando, for it aar schee er, som den inCiterede ej fra gaa 

kunde, och det formedelst Et quindfolch schyld. 

30.9.1685 ble det holdt rettsak i Mjønval hos Hans Langeland: 168 

* 

Dend 30 Septt: bleff Redten betient udi Miønvolden hos Hans Langeland med laugredtismend 

Niels Askim, Peder Hoff, Morten Hoff, Iffuer Kløffstad, Anders Alm och Torsten Forten, 

bygdelensmand tilstede. Same Redtens forhandling schede effer Hans Gulbrandsøn 

Tingelstad & consortes citation dat: d: 28 Aug: senisaffviegt, huormed Christopher Smed 169 , 

Amund Christophers: Serg: Peder Andersøn, Hans Langeland med flere er indstefnt, til at 

bevise deris hiemel och adkomst til deris huuse och tomter med viedre effter stefnings 

formelding etc: 

Paa Madame Tollers och Hr. Jacob Didrichsøns effterlefuers veigne svarer och møder Hans 

Lauridsøn. Søren Bartram Regimendtsschrifueren tilstede. Aff indstefnte møder och svarer 

Christopher Smed, hand hafuer det med minde at bygge och bruge aff dem och deris formend 

som hafuer stefnt, saa och aff Røsum brugende. Sergiant Peder Anders: siger och at hafue det 

med bevilling aff Røsum och Tingelstads mendene. Hans Langeland for hannem, svarer 

bygdelensmand Anders Tue at hand er hans hiemmelsmand, och naar hand vorder lovlig 

stefnt vil hand svare til løcher og huustombter. Hr. Bendt Nielsøns Enke mødte udi Redte och 

siger iche at vere lovlig stefnt. Ole Svendsbache, dertil svarer Anders Tue paa fogdens veigne, 

att hans brugende gaard er fogdens och naar hand lovl: vorder stefn vil hand svare. 

Concl: Efftersom dedte stefnemaal protesteris aff fogden S. Cornel: Huid, Hr. Bendt Nielsøns 

effterlefuersche, och Anders Oluffsøn Tue, som Erkiender sig Jorddrott til en deel aff de 

indstefnte och iche hertil effter loven lovlig varslet, da remitteris sagen til nye lovlig 

stefnemaal. 


169 Christopher Amundsen Mjønval, se slektsledd 1092. 



Side 36 

Saken ble tatt opp igjen 14.11.1685: 170 

Dend 14 Novbr: var anordnet Redtens forhandling udj Miønvolden paa Hadeland hos Hans 

Hansøn Langeland, med laugredtismend Gulbrand Scherfuen, Peder och Torger Lunder, Lars 

Huser, Lars Leren, Niels Lienstad, Helge Frambstad, Tore Lunder, Aarsteen Framstad, Iffuer 

Horgen, Gudmund Hilden och Ole Helager. 

Samme Redtens forhandling schede efter VelEdle Madame Tollers, Sl: Jacob Diderichsøn 

Raadmand fordum udj Christiania och Regimentschrifuer Søren Bartrums Citation dat: d: 29 

octob: 85, huormed indciteris en andeel Huusmend udj Miønvolden, som Ulovligen bruger 

Jord udj Røsumb, Tingelstad och Molstads gaarders Mark, huorfor de efter loven søges at 

sette til Rette efter stefnings vietløftig formeelding; paa madame Tønsbergs och Mari Sl: 

Jacob Diedrichsøns veigne som Citant mødte ingen udj Redten, endog Redten paa 

eftermiddag derfor blef opholden, och paa Mr. Bartrums veigne mødte udj Redten hans tiener 

Jacob Jacobsøn som lefuert Citationen, sagde hans hosbund er upaslig och hafde hannem 

frembsendt at begiere profuene efter stefnings tilhold at feste Æd, hafuer ellers iche noget til 

Sagen at svare. 

Indstefnte møder sambtl: och Kongl: Maytt s foged her paa steden fremblagde en vidimert 

copie aff hans Exll: H r . vice Stadtholder Just Høgs befaling, att ingen befaling gyldig erachtes 

med stefnemaal som angaar Geistligheden, Communitetet, Hospitalerne eller andet benaadet 

gods, med mindre det bevieses med Stefnings paaschrift, at hand som Ambtmand dertil 

lovligen er stefnt etc: sub dato d: 24 8br: 85 

Concl: Efterdi Citanternis stefnemaal ey alleniste efter Recessen er feldig, fordi de iche nogen 

lovligen frembsendt til at procedere Sagen, mens och efter Hans Exll: H r Stattholders order, 

hand som Ambtmand iche dertil lovligen er varslet, saa remitteris Sagen til nye lovlig 

stefnemaal aff de paaskadende. 

24.9.1686 ble en løsgjenger ved navn Peder Larsen Indvarff framstilt for tinget i Gran 

anklaget for tyveri. Sist vinter hadde han reist fra sin far og kommet til Bjellum på Hadeland 

der ha var i 14 dager. Deretter gikk han til Hønefoss der han var i 8 dager "og slenget 

omkring". Så hadde han gått til Ådalen og vært hos Truls Semmen i ti uker. Stakk deretter av 

fra ham og til Toten på Bjørnrud og var der i 8 dager før han gikk til Hadeland og var hos 

Lars Skattum i 8 dager. Så hadde han gått til sin bror som var husmann i Mjønval på 

Hadeland og var der en natt før han gikk til Hans Langeland og var der i 10-12 dager før han 

ble pågrepet. 

Hans Langeland bekiender at hand hafuer opholdet hannem saa lenge at hand schulle vere 

tryg och øffrigheden det kunde gifues tilkiende. Och som bygdelensmands dreng Anders 

Larsøn hentet hannem, och hand sad for hannem paa hesten, sprang han fra hesten, løb til 

Schoufen och sagde du schal iche tage mig uden fengsel, huilchet denne Peder Larsøn 

bekiender sandt at vere. Bemelte Hans Langeland siger och at denne Peder Larsøn och hans 

broder Joen, hafuer for lenge verit berøchtet for Tyfuerie. 

Etter lange forhør tilstod Peder Larsen en rekke tyverier. Saken ble utsatt. 171 



* 

* 



Side 37 

9.3.1687 ble det tinglyst en bygselseddel fra assessor Anders Simensen til Hans Clausen og 

Hans Langeland på en part i garden Alm i Gran: 172 

Hans Clausøn och Hans Langeland loed publicere deris bøxelseddel, som dennem er gifuen 

aff H r . Ass: Anders Simensøn, paa hans anpart udi dend Gaard Alm i Gran sogn beliggend, 

som dennem bevilget uden bøxelpenge, med Wilkaar de same gaard med bygninger och 

Rødning forbedrer, svarer alle kongl: Rettigheder sambt efter 2de aars forløb fra dato, 

betaler landschylden mens de 2 aar bevilges frie for landschyld, dat: d: 27 Jan: A o 1687. 

24.7.1688 ble Amund Hansen Egge innstevnet for tinget i Gran av Hans Langeland fordi han 

hadde tatt fra ham ei hoppe: 173 

* 

Hans Langeland hafuer ved bygdelensmands varsel ladet instefne Amund Hansøn Egge for 

Idt schiud 174 hand tog fra hannem uden domb nu seniste Vaar; Indstefnte Amund Hansøn 

mødte for Redten och vedstaar at hand hafuer taget fra Hans Langeland en Øg, som hand 

hafuer bekommet hos hannem for 3 aar siden och iche erlanget derfor betaling och samme Øg 

tog hand for Vaaronden nu senist vor. Hans Langeland sieger det hand hafuer bekommen en 

Øg hos Amund Hansøn Egge for 3 aar sieden paa Halfuer Tolluffsøns veigne boende paa 

Brgenes, begierer derpaa domb. Amund Hansøn sieger hand hafuer taget hans eget och Hans 

Langeland hannem derforuden er En Rixdr: schyldig som Hans Langeland vedstaar at vere 

saaledis. Concl: Efftersom Hans Maytt: allernaadigste lov iche tilseder, at tage fra huer 

anden uden lov och domb, Saa tilkiendis Amund Hansen Egge at bøde til Hans Maytt: Trey 

mark sølff, fordj hand hafuer forsset sig imod landzloven, och siden søge hans formeenede 

Redt hand hafuer hos Hans Langeland, som hannem da schal vederfares huad Redten hannem 

tilfalder 

25.9.1688 hadde Hans Langeland innstevnet Hans Skiaker for tinget i Gran fordi han hadde 

ødelagt en kvern: 175 

* 

Hans Langeland hafuer ved bygdelensmandsvarsel ladet indstefne Hans Schiager fordi hand 

hafuer drefuen dend quern i sønder som hand malet paa nu senist vaar, och Hans Langeland 

bekiender at hand samme querns Understeen hafuer ladet sammendrifue och derpaa sieden er 

maalet. Hans Langeland hafuer ingen lovlig bevies til hans søgning, och Hans Schiager 

tilbød Hans Langeland iche fordi at hand ved sig schyldig udi denne søgning, men for 

venschab schyld at gifue hannem verdie til en mark 8 s, huropaa de handrechtis for Redten 

och dermed denne tuistighed imellem dennem ophefuet. 

172 


173 


174 

Skjut = hoppe. 

175 


* 



Side 38 

4.12.1688 fikk Hans Langeland og Hans Christophersen bygselseddel på garden Røsyum i 

Gran, tinglyst 11.3.1689: 176 

Hans Langeland och Hans Christophersøn loed Tingliuse dend bøxelseddel som hannem er 

gifuen af H r . laugmand Hannibal Stochfledt paa Røsumb gaarden efter dets indhold dat: d: 

4 de Decemb: 1688. 

12.7.1689 hadde Ole Pedersen Tingelstad innstevnet Hans Langeland for tinget i Gran fordi 

han hadde beskyldt ham for en tyv: 177 

Ole Pedersøn tilholdende paa Tingelstad, hafuer stefnt Hans Langeland, fordi hand hafuer 

skeldet hannem for en tyff. Hans Langeland møder for Redten och vedstaar at hand hafuer 

schieldet hannem for en strye tyff, och beraaber hand sig herpaa til vidne Sirie Mortens 

daater i Miønvolden, Marthe Truels daater och Gulbrand Schreders quinde, och som hand 

iche er lovlig varslet, begierer hand opsedtelse til neste Ting sine vidne at fremschaffe, 

huorhen Sagen forflødtes. 

* 


Dend fra seniste 15 Julÿ opsadte Sag med Ole Pedersen paa Tingelstad och Hans Langeland, 

blef paaraabt, och ingen af parterne mødte for Retten. 

13.11.1689 hadde Lars Madsen Bilden på vegne av Peder Jensen i Christiania innstevnet en 

del personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld: 179 

.... Hans Langeland møder for Redten hos hannem fordres 2 Rixdr 1 m, hand vedstaar iche 

mere at vere schyldig end 2 m. .... 

10.3.1690 ble Hans Langeland stevnet for tinget av Ole Pedersen Stadstad fordi Hans hadde 

beskyldt ham for tyveri av noe strie: 180 

* 

* 

Ole Pedersen Stadstad hafuer ved mundtlig varsel stefnt Hans Langeland och fremeschet 

stefne vidne Anders Olufsøn Tue och Peder Larsøn Stastad, huilche effter aflagde Corporlig 

Æd bekiendte at det er mere end 14 dage siden vare de stefne vidne, som Ole Pedersøn 

Stastad loed stefne Hans Langeland til dedte Ting, fordi hand hafuer tillagt hannem tyfuere 

at hand hafuer staalen strye fra hannem. Ole Pedersøn Staastad fremkaldet vidne til at 

beviese at Hans Langeland hafuer sichtet hannem for Tyfuerie, nemlig Østen Tingelstad och 

Torsten Olsøn Tingelstad, huilche effter aflagde Corporlig Æd bekiendte, at de vare hos, som 

Ole Pederøn Staastad tilspurte Hans Langeland, om hand vilde staae ved de ord at hand 

hafde sichtet hannem for Tyfuerie, udi nestafuigte aar? suarte da Hans Langeland din koene 

och din steffdaater holder ieg frie, mens du est strye Tyfuen, sagde hand til Ole Pedesøn 

Staastad, och beraabte sig til dem derom til vidne. Indstefnte Hans Langeland mødte for 

Redten, hørte paa Profuene och hafde derom ingen modsiegelse. Hans Langeland beraabte 








Side 39 

sig til widne nemlig Ole Pedersøn Stadstadz søster Dorthe Tingelstad och hans Søster mand 

Tolluff Almb, huilche fremkom for Redten och sagde de wiste iche derom at widne, och lowen 

befrier dem udi denne Sag at widne. Dernest fremkaldet hand widne Hans Gulbrandsøn Berg 

och Ener Swendsøn Ellefsrud, huiche effter aflagde Corporlig Æd bekiendte saaledis, at de 

udi denne Sag iche anderledis kand widne, end Dorthe Tingelstad sagde, at dend strÿe som 

Hans Langeland sieger at were staalen fra hannem, sagde hun at were sin strÿe, och sagde 

dend hafde ingen anden tagen fra hende end hendis broder Ole Pedersen, mens hun sagde 

iche at hand hafde den staalen. 

Hans Langeland beraaber sig til flere vidne, nemlig Lucie Erichsdaater och Ole Andersøn 

Molstad, Hans Amundsøn Molstad, Joen Halfuorsøn tienendis paa duersteen och Halfuor 

Erichsøn tienendis paa Molstad sambt Martha Peders daater tilholdendis paa Hoele huilche 

hand til neste Ting vil indstefne, huortil gifues hannem dilation. 


Den fra senist Ting opsadte Sag med Ole Pedersøn Staastad med Hans Langeland som 

hannem Ære Sag tillagt blef igien foretagen. Ole Pedersøn Staastad mødte for Redten mens 

Hans Langeland møder iche eller nogen paa hans veigne ey heller hans paaberaabende 

prouf, endog Hans Langeland var hiem paa Røsum och blef sendt 2de af laugredtismend fra 

Redten til hannem nemlig Steffen Blechen och Torsten Blechen, at tilsige at møde for Redten, 

at beviese sin sichtelse ofuer Ole Pedersøn Staastad eller och at afbede sin forseelse med 

tilbørlig erklering, suarte hand at huis Sagen iche kunde opsedtis til neste Ting, at hand kunds 

stefne sine prouf, saa kunde dømmes hvad som løster. Ole Pedersøn erbiuder sig endnu for 

Redten at vil bedage Hans Langeland til neste Ting, och da enten at erklere hannem eller och 

at beviese sin sichtelse. Saa sees iche dette hannem bør nechtis. 

Saken ble tatt opp igjen enda en gang 12.11.1690: 182 

Dend opsadte Sag med Ole Pedersøn Staastad imod Hans Langeland blef igien foretagen. 

Parterne mødte begge for Redten. Hans Langeland afbad sin forseelse for Redten imod Ole 

Pedersøn Staastad, huortil hand aff andris sladder er blefuen forledet, och erkleret hand Ole 

Pedersøn Stadstad for Redten at hand iche andet hannem hafuer at beschylde och paasige 

end det som Erligt er och belofuet hand at gifue Ole Pedersøn udi omkostning halfanden 

Rixdlr, inden 14 dags forløb at betale med Ware mens huis det iche scheer, da det hos 

hannem ved lovens execution at søges, med derpaa følgende omkostning. 

10.3.1691 hadde Anders Lydersen Røysum innstevnet Hans Langeland for bygselseddelen på 

garden Røysum samt for en bortkommen hest: 183 

Anders Lydersøn Røsum hafuer ved mundlig varsel stefnt Hans Langeland, fordi hand 

forholder hannem bøxelseddelen paa Røsum gaarden. Ilgemaade hafuer hand stefnt Hans 

Langeland for It schiud 184 , som hand hafuer for hannem forkommen. Indstefnte Hans 

Langeland møder for Redten, sieger hand hafuer ichun haft Odte dags varsel, mens vil 

alliegevel stefnemaalet gyldig achte och suare hannem til dend søgning som hand hafuer 

imod hannem. Anders Lydersøn sieger, at Hans Langeland hafuer samtøch hannem at bruge 

halfdelen med sig udi Røsum gaarden, och gifuen hannem af Anders Lydersøn bemelte 2 ½ 

Rixdlr, mens hand hafuer lefuerit hannem dem igien, huilchet Anders Lydersøn iche 

benechter. Hans Langeland beredter at det er med Landherrens samtøche, det hand Anders 

Lydersøn modte lade bruge med sig i gaarden Røsum. Anlangende det schiud som Hans 




184 Skjut = hoppe. 

* 



Side 40 

Langeland for Anders Lydersen schal hafue forkomen, bekiender Hans Langeland det hand 

senist sommer, laant af Anders Lydersøns quinde It schiud til Sedter, och begierte hun det 

hand vilde lade blifue dend udi Sedteren, huilchet hand vil beviese med Ragnild 

Gulbrandsdaater och Anne Johansdaater til neste Ting. Huortil Sagen beroer. 


Dend fra senist Ting opsadte Sag med Hans Langeland og Anders Lydersøn blef igien 

foretagen, parterne mødte begge for Redten och blef de om deris tuistighed imellem dennem 

med handerband for Redten forenit, at Hans Langeland belofuet Anders Lydersen at betale 

for hans søgning hos hannem, baade for fæhuset bem te Anders hafuer bygt paa Røsum, for 

gierde och møg udkiørsel tilsamen halffemte Rixdlr, som hand førstkommendis Martini vil 

fornøye. 

* 

15.7.1692 hadde Lars Madsen Bilden innstevnet Hans Langeland for tinget i Gran for ubetalt 

gjeld: 186 

Lauritz Madzøn Bilden hafuer ved mundlig varsel stefnt Hans Langeland for Odte Rixdlr som 

hand hannem er schyldig. Indstefnte møder for Redten, vedstaar lovlig stefnemaal og 

bekiender Hans Langeland, at vere Lars Madzøn schyldig de fordrende 8 Rixdlr, vil betale 

med tiiden. Lars Madzøn tilspurde Hans Langeland om hand vil straxen Redte for sig? Suarer 

hand kand iche betale førend til høsten. Citant escher domb, og saafremt hans formue iche 

kand tilstreche, da Hans Langeland derfor effter loven at undgielde tillige emd Tou Rixdlr 

omkostning. Concl: Efftersom Hans Langeland kiender sig schyldig til Lauritz Madzøn Odte 

Rixdlr, og dem iche udi mindelighed hafuer fornøyet, tilkiendis hand dem at betale ved lovens 

execution, tillige med en Rixdlr omkostning, huis ellers iche scheer Fornøyelse og saafremt 

Hans Langeland iche er vederhefftig til betalting, da derfor at undgielde effter loven 5 te bogs 

13 Cap: 52 Art: 

* 

14.11.1693 hadde Lars Madsen Bilden innstevnet lensmann Anders Olsen Tuv for tinget i 

Gran for 23 riksdaler som han hadde kausjonert for for Hans Langeland: 187 

Lars Madzøn Bilden haver effter Peder Eliasøn boendis paa Bragenes hans begiering ved 

mundlig varsel og stevnevidne, Ole Jørgesøn Egge, Christopher Joensøn og Niels Ellingsen 

Egge, til itzige Ting bygdelensmand Anders Olesen Tue, ladet indkalde, for huis søgning som 

hand haver til hannem. Bemelte Christopher og Niels Egge, bekiendte effter aflagde 

Corporlig Æd, at nu senistafuigte fredag var det 14 dage siden blev de anmodet til stefne 

vidne, som Ole Jørgensøn Egge paa Peder Eliasøns veigne, stefnt Anders Olesøn Tue for 23 

Rixdlr, som hand for Hans Langeland til hannem caverit. Indstefnte Anders Olesøn Tue 

møder for Redten og bekiender at hand paa Hans Langelands veigne, haver sagt goed for 23 

dlr til Peder Eliesøn og derfor er lefuerit 19 tylter gran Saugtømer, som hand vil beviese til 

neste ting og begierer dertil opsedtelse, huilchet Lars Madzøn og consenterer, huortil Sagen 

beroer og Anders Olesøn nafngiver til vidne, Juer Andersøn Ogedahl og Hans Langeland med 

flere vidne. 






Side 41 


Dend fra senistafuigte 14 Novemb: opsadte Sag med Peder Eliasøn imod Anders Olesøn Tue, 

blev igien foretagen, paa Citantens veigne eschet Lauridz Madzøn Sagen i Redte. Anders Tue 

møder for Redten, fremkaldet effter senist paaskud til vidne Juer Andersøn Ogedahl, som 

effter aflagde Corporlig Æd bekiender saaledis, effter hans minde er det ved 4 aar siden, førte 

hand en flode Saugtømer som Hans Langeland flodet, fra Røchen viegen og førte det til 

Vasbonden huor Hans Langeland var og tog fra det tømer som hand havde iblant floden, 

mens huor meget det var veed hand iche, thi hand telte det iche og Hans Langeland sagde at 

Peder Eliasøn schulle det have, hvar herudi iche mere at vidne. 

Anders Tue leverte og fremuiste en seddel paa løs papier som iche udi Redten kand annames, 

detz indhold at Anders Børgersøn Berger haver af Hans Langeland annamet 19 tylter 

Grantømer paa Peder Eliasens veigne. Bemelte Anders Berger møder for Retten og siger at 

Hans Langeland begierte paa Peder Eliasens veigne at anname 19 tylter Gran Saugtømer, 

som hand schulle have, og hand annamed bemelte 19 tylter tømer og lagde dem ved Berger 

landet. Peder Eliasøn vilde iche have tømert fordi det er Udøchtig og tømert er endnu ved 

Bergerlandet beliggende. 

Lauridz Madzøn fremuiste Anders Tues schrifttlig caution til Peder Eliasøn for Hans 

Langeland, som er copiert paa stemplet papier som Anders Tue iche kunde fragaae og siger 

tømeret leverit. Dernest fremlagde Peder Eliasøns indleg som blev oplest og udi acten 

indføres. Anders Olesøn paastaar at hans caution er ophevet, effterdi tømmer er leverit effter 

hans løffte. Lauridz Madzøn begierer dom over Anders Tue effter hans caution tillige med 

omkostning. 

Concl: Efftersom Anders Olesøn Tue sig forplichtet og vedstaalig for Redten bekreffet, det 

hand til S r . Peder Eliasøn schal betale paa Hans Langelandz veigne Tiuge og trey Rixdr med 

rede penge eller tømer, og hand iche verit omhyglig, at effterkomme det som hand er borgen 

for, mens uden hans creditors order eller varsel, ladet levere tømer til Anders Børgersøn 

berger. Saa er hand plichtig effter loven at gielde som hand er vorden borgen for, derfor 

tilkiendis Anders Olesøn at betale til Peder Eliasøn de schyldige 23 dlr enten med penge eller 

døgtig Saugtømer under lovens execution, tillige med fire Rixdlr omkostning, og have sin 

regres igien hos Hans Langeland og Anders Børgersøn berger ved loulig adgang. 

12.8.1693 hadde Anders Olsen Tuv innstevnet Hans Langeland og krevde regress for den 

kausjon han hadde betalt til Peder Eliasen: 189 

Anders Olesøn Tue haver ved mundlig varsel og stevne vidne Ole Erichsøn og Joen Iversøn 

Helgager indstevnt til Tinge Hans Langeland, at betale og suare hannem for den Caution som 

hand haver giort for hannem til Peder Eliasøn paa Bragernes og hand er tildømbt at betale 

effter Caution og have sin regres igien hos hannem. Instevnte Hans Langeland møder for 

Redten, vedstaar lovlig stevnemaal, og siger hand haver leverit tømmer til Anders Berger 

effter Anders Tues begiering, som hand vil beviese med loulig vidne nemlig Ole Jensøn 

Falang og Jacob Valentinsøn Rydter paa Eger, som hand til neste Ting vil beviese, hvor hen 

Sagen beroer. 


Dend fra senist ting opsadte Sag med Anders Tue imod Hans Langeland om dend for hannem 

giorte caution til S r . Peder Eliasøn blev igien foretagen, parterne mødte begge for Redten. 

Hans Langeland hafde iche de seniste paaberobende vidner og ellers ingen bevies fra Peder 

Eliasøn, at hand haver fornøyet hannem de 23 dlr som Anders Tue for caverit. Citant begierte 

domb. 






Side 42 

Concl: Som Anders Olesøn Tue haver caverit for Hans Langeland til S r . Peder Eliasøn for 23 

dlr, og hand som en Debitor er søgt og dømbt til at betale effter sin caution. Saa tilkendis 

Hans Langeland igien at fornøye til Anders Olesøn bemelte Tiuge og trey Rixdlr under loven 

execut: inden femten dage effter dommens forkyndelse om iche ellers scheer fornøyelse. 

13.7.1694 hadde Lars Madsen Bilden på vegne av avdøde Halvor Tollufsen og hans sønn 

Hans Halvorsen innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld. Blant disse 

var Hans Langeland: 191 

* 

Hans Langeland bliver schyldig effter afreigning for Redten og hans bekiendelse 16 Rixdlr. 

Hos Amund Horgens arvinger fordris for forstragte penge til Schadternis betaling 16 Rixdlr, 

hans Søn Hans Amundsen møder for Redten og bekiender, at Hans Langeland paa hans 

faders veigne uden begiering betalt bemelte 16 dlr, men hand haver derfor igien betaling 

bekommen, huilchet Hans Langeland og for Redten vedstaar, mens hand haver igien betalt 

dem til Halvor Tollufsøn udi dereis imellom verende afreigning. Lauritz Madzøn paastaar at 

det bevieses med forige Foged Cornelius Huids reigning, det Amund Horgen de 

prætenderende 16 dlr udi hans Schadter er bleven betalt og Hans Langeland iche bevieser 

med afreigning at Halvor Tollufsøn derfor betaling bekomen, formener fordi at Amund 

Horgens arvinger bør de 16 dlr igien betale. Amund Horgens søn Hans paastaar, at hans 

fader eller nogen af hans iche haver hafft handling med Halvor Tollufsøn og Hans Langeland 

for Redten vedgaar, det hand paa Halvor Tollufsøns veigne faaet fornøyelse for de 16 dlr, 

som uden begierning udlagt...... 

..... Concl: Saauit de søgende for Redten vestaaet, at vere schyldig til Sl. Halvor Tollufsøns 

arvinger effter forindført forklaring ved huers nafn, tilkiendis de At betale tillige med 6 s 

omkostning for huer dlr de ere schyldig under lovens execution huis iche ellers scheer 

forøyelse. Mens de Sexten Rixdlr som hos Sl. Amund Horgens arvinger søges og Hans 

Langeland forklarer at de Sl. Halvor Tullufsøn er kommen til betaling udi dereis imellom 

verende Reignschab, da som derom ingen rigtighed effter loven haves, friekiendis de begge 

for sammes 16 dlrs betaling. 

8.8.1694 ble det holdt åstedsrettsak på Røysum og Hvamstadmarken i Gran. Torgrim 

Hvamstad var tiltalt for ulovlig hugst inne på Røysums eiendom: 192 

...... Torgrim Vamstad bekiender at hand haver røddet bemelte braater og den ved Elven 

haver Hans Langeland bedet hannem at hugge. Hans Langeland benechter at have forlovet 

Torgrim ved Elven at rødde, mens sagde til Torgrim at efferdi hand hugget tilforn over 

skielne, og der stoed It støche schov, sagde hand til hannem, om hand turde hugge det ogsaa 

neder fordi hand havde tilforn røddet ulovligt ...... 


avdøde Anders Simensen. Blant de mange som var innstevnet var Hans Langeland: 193 

Hans Langeland paa Røsum, søgis f: 16 rdr 1 m og 12 s møder for Retten, vedgaar gielden, 

lofver at vil betale. 




* 

* 


* 


Side 43 

21.11.1698 hadde Iver Kløvstad innstevnet en del personer for tinget i Gran for ubetalt 

gjeld: 194 

Ifver Kløfstad haver ved mundlig stæfnemaal ladet indstefne efterschrevne for gield, neml: 

...... Hans Langeland fordres for toe Soel laant korn, er 2 Rdr. ....... Saa fremt de udj acten 

indføres og selv for Retten og godvillig bechiendt at være schyldig de penger som hos en 

hvers nafn findes teignet, til Den Dannemand Ifver Kløfstad, iche i mindelighed betaler, da 

søges det hos Dennem 15 dage efter denne doms forelæsning under lovens udfærd, med 

process omchostning 10 s: af hver Rixdr, de mindere schyldig, dog derefter at Regnis. 

18.7.1702 hadde Lars Madsen på vegne av Hans Halvorsen på Bragernes innstevnet Hans 

Langeland for ubetalt gjeld: 195 

* 

Lars Madzen paa Hans Halvorsens vegne, fra Bragernæs, i rette fordrede Hans Langeland 

boende paa Røsum, for 16 Rixdr hand til Citantens fader Halvor Tollefsen schyldig er, efter 

forrige Sorenschriver sal: Michael von Schiønbergs dom af datum 13 Julii A o 94, indstefnte 

Hans Langeland møder for Retten, og tilstaaer loflig stæfning. Lars Madsen i rette 

producerede sal: Skiønberg Dom hvorudi findes indført, at Hans Langeland bliver skyldig 

efter afreigning for Retten og Hans bechiendelse 16 Rixdr. Hans Langeland svarer, at vel 2 

aar, førend denne Dom er bleven afsagt, da haver hand for dette kraf betalt med tømerførsel 

for Halvor Tollefsen udi hand levende lifve. Lars Mads: herimod svarede, at dend i rette 

lagde Dom er passeret efter Halvor Tollefsens Død, som sees af acten, hvor da Hans 

Langeland i ingen maade beraabte sig paa gien-Regning, eller nogen afchortning, mens ved 

afreigning for Retten bleven bem te . 16 Rixdr schyldig til sal: Halvor Tollefsens Søn og arving, 

thi paastaar Dom til bet: erholdelse, med process: omch: 3 Rixdr. Efter dend i rette lagde 

Sorenschriver sal: Michael von Schiønbergs afsagde Dom, befindes Hans Langeland at være 

schyldig 16 Rixdr, og samme Dom befindes i alle maader u-svæchet. Hvorfore Hans 

Langeland tilchiendes at betale til Hans Halvorsen p: Bragernæs de udi bem te Dom indførte 

og tilchiendte 16 Rixdr, med tillige process: omchostning 2 Rixdr, som under Lovens adfærd 

søges ½ Maanetz dag efter denne Doms forelæsning, om iche i mindelighed betales. 

7.9.1703 ble det holdt skifte på Råstad i Gran etter avdøde Hans Pedersen. Etter opplysning 

fra enken Helge Olsdtr. føres det opp en lang liste over personer som hadde gjeld til boet En 

av disse var disse var Hans Langeland som skyldte 13 riksdaler. 196 

14.11.1703 hadde Lars Elken innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld. 

Blant disse var ......Hans Langeland fordres for Reede Penge 5 Rixdr 20 s, saa og 3 q tr korn 

og en t de Roug, møder iche ...... 197 





* 

* 


* 


Side 44 

16.7.1704 ble Hans Langeland innstevnet for tinget i Gran av Helge Råstad for gjeld til 

hennes avøde mann Hans Pedersen Råstad: 198 

Helge Raadstad Enche lod ved Lensmand: Lars Madsen endeel gieldener som efter hendes 

sal: Mand afg: Hans Pedersen Raadstad skal være skyldig, neml: den sal: Mands h: broder 

Hans Langeland Røsum for 13 Rixdr, efter derom fremviste af Reigningssæddel under begge 

deres Hænder af dato 21 Martii 1698. Hans Langeland møder for Retten og vedstaar at 

endeel af denne skyldighed bestaar udi en koe, som sal: Hans Raadstad givet til Grinagers 

Kirche, samme koe siger Hans Langeland endnu at have hos sig fra 3 de aar siden, og udi 

samme tider Resterer leye til Kirchen. Noch siger Hans Langeland, at have haft en anden koe 

af verdie 4 Rixdr fra sal: Hans Raadstad, som paa baasen er styrtet og fomeener at hand for 

detz u-lychelige hendelse bør være frie, undtagen Huuden at betale. Da disse 2 de Kiør efter 

Hans Langelandz sigelse anslaaes for 8 te Rixdr verdie, befindes hand endnu at restere paa 

dette kraf 5 rixdr. Hvorpaa hand erbød at aflægge Sin Corporlig æed, at de bem te 5 rixdr er 

betalt med en gienRegning, som hand udi Retten fremlagde og derpaa aflagde hand Sin 

Corporlige æed, for det øvrige Protest: Lars Madsen at Hans Langeland bør tilchiendes at 

svare til Enchen den den tilstoed kirche koe, enten i Natura eller detz værd 4 Rixdr, med de 

3 de aars forfaldne Rente à 1 m 8 s, dend anden koe som hand iche beviser saaledes at være 

forchommen som hand udi Rette foregifver, paastaaes iligemaade hand og bør betale til 

Enchen med 4 Rixdr. Om den blev de saaledes foreendt for Retten, at Hans Langeland betaler 

dend halfve værd med 2 Rixdr og det inden nest anstundende Martini, den anden koe tilfindes 

h: at levere til Enchen med de 3 de aars leje inden nest anstundende Michaeli, og hvis det iche 

godvillig skeer, da udsøges under lov: adfærd. 

10.3.1705 hadde Abraham Richartsen innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for 

ubetalt gjeld. Blant disse var: 

...... Hans Langeland 2 rdr: 1 m 17 s: ...... 199 

23.11.1705 hadde Cornelius Hvid innstevnet Hans Langeland med hans barn Ole og Berte 

med flere fordi de hadde forårsaktet at hans seterhus brant ned: 200 

* 

* 

S r : Cornelius Hvid, hafuer ved Mundtlig kald og varsel indstefndt Hans Langeland Røesum 

med Hans tieniste Folck og Børn Nanfnlig Olle Hansen, Bergite Hansdaatter, og Pigen 

Ragnil, Item Erich Røsum med Hans Børn og Tieniste Folch, Nemblig Johannes Erichsen og 

Kiersten Erichsdaatter, formedelst nu forleden Løfuerdag 3 Uger Siden schal hafue vaaret op 

I Almindings Skoug og brøt Riis, da de samme tid schal hafue optent en varme, og opbrent 

Citantens Sæter Huse, Hvilche Citantens formeener de instefndte schal fralegge den Med 

derres Æd, til sadan Saegens beskaffenhed.- De indstefndte møtte iche, ej heller nogen paa 

derres veigne.- Stefnevidnerne Torgrim Røsum og Olle Gudmundsen Stasta møtte og for 

retten sagdte at de stefnte alle de udi denne Sag indstefndte for Ildebrands Skade, paa 

Cornelius Hvides veigne, som var i Morgen fiorten dage Sicen, hvor paa den: blef Svaret at 

maae nyde 14 ten dages kald og varsel.- 






Side 45 

Eragtet, Som retten befinder af desse indførte Stefne vidner at udi denne Saeg iche er Skied 

louglig kald og varsel efter lougen, alt saa Henvises Cornelius Hvid til nyt Stefnemaal, Her 

udinden lougligen at varsle.- 

* 

24.7.1706 hadde sersjant Lars Elken innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt 

gjeld. Blant disse var Hans Langeland: 201 

Hans Langeland fordres for 4 rdr: 20 s: blef paaberaabt, som møtte og sagde hand kand iche 

negte Kraufuet, berettede at verre forligt med Laurs Elchen til sommer Nestkommende at 

betalle sin gield.- 

29.11.1706 ble saken tatt opp igjen og dom avsagt: 202 

Afsagt - De af Sergianten Laurs Elchen indstefndte og fordrende Debitorer Nemblig ...... 

Hans Langeland efter Citantens egen forregifuende I Retten 3 m ...... Hviche ingen af dennem 

her for Retten Negter kraufuet, mens de ved løfter belofuer at betalle hvis de er Skyldig 

forderligst, og der for begierer daug og delation, ...... som Citanten til ingen ophold vil den: 

tilstede, mens ere dom paa hvad som de Skyldig er til Skadeløes betalling begierende, ...... 

altsaa tilkiendes alle som forbemelt at betalle til Sergianten Laurs Elchen en deel hvis de 

sielfuer goedvillig har vedstaaet, en deel ej møeder, efter hvis forheen Specificeret er de 

Skydige Penger inden 15ten dage under adferd efter loven, som maae udredes udi derres boe 

og midler hvor det findes, saa frembt de det ej I mindelighed betaller med 8 s af hver daler 

udi Omkoestning.- 

16.8.1706 hadde Christen Erichsen Undeli innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for 

ubetalt gjeld. Blant disse var Hans Langeland: 203 

* 

...... Hans Langeland paa Røsum for 13 Rixdr: ...... Indstefnte Hans Langeland møtte efter 

Stefnemaallet, og sagdte indted at verre Skyldig Christen Undeli noget, og derfor af han: 

æskede beviis.- Christen Undeli fremlagdte En Laugtings dom passerit d: 10 de Janvarÿ 1695, 

hvor med hand vil bevise med samme u-Svechede Dom at Hans Værmoder Ragne afgangne 

Amund Horgen har maat betalt 22 Rixdr: til Hans Halvorsen, som desen Qvitering udvider, 

og derfor igien gifue Regress hoes indstefndte Hans Langeland, som for under Retten tilforn 

haver betalt, og beraabt sig derpaa, hvorom laugtings Acten udviser, som dessen afsigt for 

Retten lest blef. Hvorpaa Christen Undeli siger for Retten at Hans Langeland paa samme 

fordrende 22 Rixdr: efter Dommens indhold, har betalt der paa siden 9 Rixdr: ved Laurs 

Elchen, og Resten Ham saa paa sin værmoder Ragne Horgens veigne 13 Rixdr: som er dend 

Endelig Sum hand fordrer. Hans Langeland her til svahrede at hand iche kand fragaae at 

hand hafuer oppebaaret de udi laugtings Acten indførte 16 Rixdr: paa Halvor Tollefsens 

veigne hoes Ragne Horgiens afdøde Mand Amund Horgen, mens hand siger at hand paa dend 

fordring hafuer betalt siden laugmandens domb er gangen først 9 Rixdr: og siden betalt hand 

4 re Rixdr: til Christen Pedersen paa Helmen paa Enchen Ragne Horgiens veigne, som hun til 

han: var schyldig, saa og it Røed skiud 204 paa 5 Rixdr: som hun Iligemaade hafde annammet, 

Item udi Tin og Handkleder 1 Rixdr: som er til sammen 19 Rixdr: som hand paa dommen 

hafuer betalt, hvilchet hand til Neste ting vil bevise.- Christen Undeli sagdte der til at hans 

værmoder kand ej negte det bekommne skiud, efter Hans Langlands udsaugn, mens hand har 




204 Skjut = hoppe. 



Side 46 

derfor bekommet Aparte betalling, og de 4 re Rixdr: som hand paa hendes veigne schal hafuer 

betalt til Lieut: Christen Pedersen, ved hun aldelis ej af, ej heller det Tin og Handkleder som 

dend 1 Rixdr. Mens Hand paastaaer domb til Skadesløes betalling paa de 13 Rixdr: med 

foraarsagede Omkoestning.- Hans Langeland belofuede til Neste ting at tale med Enchen 

Ragne Horgien, og saa frembt hun da vilde fragaae hvad hun af han: annammet, saa ærbyder 

hand sig at aflegge sin Sl: æd, at hand de 19 Rixdr: hafuer betalt hende paa kraufuet.- 

Hvorpaa med dend Poest beroer, til Neste ting og foreleges Hans Langland at Søege Rangne 

Horgiens inden Neste ting til afreigning, og da til sagen at møede og være ansvahrlig.- 


Dend opsadte Sag Imellom Christen Undeli, Contra Hans Langeland, angaaende 13 Rixdr: 

krauf, blev nu igien paaraabt og forretaget.- Citanten Christen Undeli mødte for Retten og 

paastoed Domb til Skadesløes betalling.- Paa Hans Langelands veigne ingen mødte efter 

paa-raab.- Mens Laurs Madsen Hougaard lensmanden berettede at hand tillige med Niels 

Olsen hafuer indvarslet bem te : Hans Langeland til I daug at møde, og talt med han: sielfuer, 

som lofuede at vilde møde, og svahre til Sagen. 

Afsagt - Som Hans Langeland iche til strecheligen beviser at hand de fordrende 13 Rixdr: har 

betalt, som hand af Ragnil Horgiens afdøde Mand Amund Horgen paa afdøede Halvor 

Tollefsruds veigne har Oppebaret tillige med 3 Rixdr: som var 16 Rixdr:, Og dend i rette 

lagdte laugtingsdom tilkiender Ragnil Horgien med hendes arfuinger at betalle Hans 

Halvorsen tillige med 6 Rixdr: udi Omkoestning, og der for gifuen Regress igien hoes Hans 

Langeland at søge, som samme Penger hafuer oppebaaret, hvorom agten nermere forklarer 

og Erm te : Hans Langeland paa kraufuet at verre hafue betalt 9 rixdr: Rester saa 13 Rixdr: 

som nu ved lougmaal Søeges, Hvilche 13 Rixdr: forregifues af Hans Langeland at han derpaa 

har betalt med it røed Skiud for 5 Rixdr: saa og med noget Linkleder og Tin, sampt Penger til 

4 re Rixdr:, dog uden schillig bevis, som ellers af Citanten negtes, ej at verre paa dette krauf 

betalt, mens paa anden gield den: Imellom, altsaa tilfindes Hans Langeland samme 13 Rixdr: 

at betalle til Citanten Christen Undeli, inden 15 Dage under adferd efter loven, om iche I 

mindelighed Skier, med 2 Rixdr: udi processens omkoestning.- 

* 

17.12.1709 hadde Maren, enken etter Giur Åvedal innstevnet en rekke personer for tinget i 

Gran for ubetalt gjeld. Blant disse var Hans Langeland: 206 

...... Hans Langeland Røsum fordres for 2 rdr 1 m, hand møeder iche, bem te Stefnevidner 

forklarer og afhiembler at dito Hans Røsum er louglig varslet, og forkynte de deres ærinde 

for Hans Sønekone, som lofuede at sige Hans Langeland Røsum det ved hans Hiemkomst, saa 

som hand iche var Hiemme. ...... 

* 

25.3.1712 hadde løytnant Bastian Helm, Østen Tingelstad, Hans Gulbrandsen Tingelstad, 

Gulbrand Gudmundsen Tingelstad, Peder Torgrimsen Røysum, Johannes Erichsen Røysum, 

Ole Hansen Røysum, Hans Langeland Røysum og Jon Hansen Tingelstad innstevnet Peder 

Anders Dvergsten fordi han hadde tillatt kaptein Poul Meing å innhegne et område ved 

Kolemyren og Kolebakken i den felleseiendom som tilhørte deres garder, samt oppbygget en 

husmannsplass nordre Kolemyren og tillatt husmennene og innhegne deler av deres sameie og 

utmark. Det ble ført en rekke vitner på begge sider. Saken ble utsatt. 207 





Hans Hansen Røsum er oppført som lagrettsmann på tinget i Gran 6.10.1704. 

* 

* 


Side 47 

3.8.1714 hadde etatsråd og lagmann Hannibal Stochflet som eier av garden Røysum 

innstevnet Iver Hansen Røysum for tinget i Gran fordi han uten lov haddet tatt en del av 

garden i bruk: 208 

Høyædle og velbr: hr: EtatzRaad og Laugmand Hannibal Stochflet hafuer ved Skriftlig kald 

og varsel indstefndt Ifuer Hansen Røsum formedelst hand schal have foretagit sig at beboe og 

bruge En deel udi Gaarden Røesum paa nogle aars tiid, uden hands Louff og Minde, der for 

at undgielde efter lougen paa aufl og afgrøde med videre Prouf her om er indvarslet, med 

videre Stefningens Skriftlig indhold, som for Retten blef oplest af dato d: 16 July 1714.- 

Indstefndte Ifuer Hansen Røsum mødte for Retten, og til stefnemaalet svarede, at hand iche 

hafuer noget brug tiltaget sig i gaarden Røesum, mens alleeniste hiælpt sin gamle Moder som 

udi sin bøxsel er besidendes, med hvis arbeide som en Søn Sømmer sig at giøre sine Forældre 

til haande, og sagde saadant er paasagt han u-rettelig for landherren hr: Etatz Raad 

Stochflet, og saaleedis af Skarns Mennische er for fart for Landherren.- 

Bemelte Ifuer Hansens Moeder Siri Gulbrandsdaater Røesum af alder 74 aar, mødte for 

Retten og forregaf at hun sider i sin bøxsel, og har hendes Søn Ifuer Hansen iche nogit brug 

hoes hende, videre end som hendes Søn gaar hende til Haande paa hendes alderdom, og for 

hielper hende med Arbeide paa det hun iche Skulde lide nøed og Mangel.- 

Ifuer Hansen Røesums Broder Ole Hansen, der nest indgaf sin i hende hafuende bøxsel 

Seddel, udsted af hr: Etatz Raad Stochflet, som for Retten blef oplest af dato d: 18 de April 

1707.- Dernest forregaf Ole Hansen, at da denne bøxsel Seddel saaleedes den: blef meddelt, 

annammede hr: Etatz Raad Stochflet af den: derres for hen i hende hafuende bøxsel Seddel, 

saa de dend nu ej i retten kand producere, sagde ellers at hands Forældre har beboet gaarden 

Røsum udi 27 Aar, og der af svarit ald kongl: Skatter og paa budne Rettigheder til denne tiid. 

Item ydet aarlig Rettighed til Landherren saa megit som de efter for Ening med han: har 

kundet til veje bringe, hvilchet og Moderen Siri Gulbrandsdaatter tilstoed saa udi sandhed at 

verre.- 

Proufuene blef paa-raabt, og mødte iche Christen Giefsen.- Mens det vidne Engebrigt 

Thoresen fremstoed og efter aflagde Sl: æd, vandt og bekiendte, at hand har hørt af Christen 

giefsen saa sige, at Ifuer Røsum kiøbte af han: en stue, og fløedtede dend til Røsum, hvor 

Ifuer Hansen hafde dend opbygt, og nu der udi er beboendes, hoes sin Moder paa gaarden 

Røsum, og Proufuer Vidnet, at Ifuer Hansen har brugt i gaarden, mens om det var paa Egen 

eller Forældres veigne ved hand iche, hand kand iche heller vidne, det hand nogen tiid har 

seet eller fornommet, at Ifuer Hansen har afført fra gaarden Røsum nogen slags afvirche, 

hverchen Høe, Halm eller korn, hafde ej videre at Proufue.- 

Omsider fremkom Christen Giefsen, som vandt og bekiendte, Efter aflagdte Sl: æd, at hand ej 

kand negte det hand joe hafuer Soldte Ifuer Hansen Røesum, it lidet gammelt Huus, som var 

for brugt til at forvare Kaal udi om vindteren, hvilche Ifuer hansen affløtede op til Røsum og 

der opbygdte det, hand ved iche om Moderen Siri Guldbrandsdaater er frafløet gaarden 

Røsum eller iche, mens undertiden vel kan verre hoes sin Datter, hand ved iche hvem som 

bruger gaarden af Moderen eller Søenen Ifuer Hansen, og har hand hørt beretted af Ifuer 

Hansen, at Moderen har sin deel udi gaarden Røsums brug, mends hvad deel og laad vidste 

hand iche.- 




Side 48 

Det 3 die Vidne Anders Pedersen Røsum, Proufuede efter aflagdte Sl: æd, vandt og bekiendte, 

at hand iche kand negte det hand har seet at Olle og Ifuer Hansøner i Vaar delte Aggeren 

Imellom sig, saaleedes at en hver kunde vide at kiøre sit, formedelst de hafde klein Hestemagt 

at kiøre med, udi hvilchen deeling bemelte Ole og Ifuer Hansen for hannem berettede, at 

derris Moeder har sin andeel med den: derudi og er Moderen endnu paa gaarden hoes sine 

Søener, hvor hun endnu har sit qveg og Ejendeeler, sagde og at Søenen Ifuer Hansen boer 

paa gaarden i dend lile Stue som hand kiøbte af Christen Giefsen, og det ved hand, at bem te : 

Søn Ifuer Hansen har ført megit paa gaarden med Erter Riis, og Løeff, og der opnøyted det, 

og har Ifuer Hansen iche afført gaarden Røsum nogit Foer, hafde ej videre at Proufue, uden 

det ved hand Sandferdig, at de har kiøbt korn hvert aar til derres underholdning.- 

Det 4 de Vidne Peder Gutormsen Røsum, vandt og bekiendte efter aflagdte Sl: æd, 

enstemmende som det Nest forrestaaende vidne vundet og udsagt hafde, hand ved og det at de 

indstefndte har kiørt ind paa gaarden end 40 læs med louff og Riis, og der opnøyted det, om 

aarit.- 

Det 5 te Vidne Erich Røsum, Proufuede efter aflagdte Sl: æd, u-foranderlig som de 2 de Nest 

forrestaaende Vidner, vundet og udsagt hafuer. 

Fleere Vidner hafde Citanten iche paa sin side, at fremføere.- 

Gulbrand Olsen var dernest paa sin Principal hr: Etatz Raad Stochflets veigne, en Dom i 

Sagen begierende efter sit Stefnemaals indhold.- 

De indstefndte hafde ej videre paa sin side efter tilspørsell.- 

Afsagt, Dend i rette lagdte Bøxsel Seddel udviser denne Gaard Røsums Store Skyld og 

u-døgtighed for sin Skyld, som og er bekiendt, og i saa maader kand da dend indstefndte Ifuer 

Hansens Moder som en gammel bedagit qvinde som udi sit Fæste bereter at side, iche drifuer 

eller dørche besagde gaard Røesum uden hun derom Nyder hielp og undsedtning af sine børn 

til sin underholdning paa sin alderdom, mens som lougen udi 3 die bog 14 de Capt: og 33 de Art: 

iche tilsteder lejlending at tage sin Søn ind paa sin Jord, uden hand hafde afFalds Jord som 

her udi denne Sag er Skied efter Proufuernes udsaugn og ædtlig bekiendelse, at indstefndte 

Ifuer Hansen med sin Broder Ole Hansen i Vaar hafde delt sig Jordens aggere Imellom, som 

er stridig imoed Lougen uden Landherrens louff og minde, og dend Pløjet og saaed, Saa 

kiendes for Rett, at indstefndte Ifuer Hansen bør efter Lougens 3 die bog 14 de Capt: og 1 ste Art: 

hafue sin aufl forbrut til sin Jorddrot hr: Etatz Raad Stochflet, sambt og at betale udi 

Landnam efter hans vilkaar med 2 rdr: Og advares Ifuer Hansen her efter sig iche med 

Jorden udi gaarden Røsum at bruge, uden det Skier med Landherrens Minde saa frembt hand 

iche ved Rettens Middel og bistand vil afføeres gaarden, efter forberørte Lougs Capt: 1 ste Art: 

Omkoestningen Ophefues paa baade sider.- 

* 

18.4.1721 hadde madame Dorethea, enke etter avdøde Lachmand instevnet flere personer for 

tinget i Gran for ubetalt gjeld: ...... saasom Hans Langeland effter en hiemtings Dom af d: 12 te 

Julÿ 1700 med Omkoestning 18 rdr: 1 m 20 s. Hans Langeland er effter almuens beretning 

ved døden afgaaen for 9 à 10 aar siden, og aldelis ej det Ringeste effterladt sig til gieldens 

afbetaling, og lefuer hands effterladte Enche med vanhilsen udi Fadtigdom som hun maae 

lade sig opholde af sin børn, der ej det Ringeste effter deris Fader har arfvit, saasom effter 

ham aldelis ej var nogen Midler til deeling.- 209 

26.11.1721 ble det tatt opp igjen en sak på tinget i Gran som var utsatt fra forrige ting. 

Christopher Halvorsen Grimsrud hadde innstevnet Jens Olsen Heggen om retten til plassen 


* 



Side 49 

Heggen som Christophers farfar Albret Olsen hadde ryddet av "rå rot". Flere vitner var 

innkalt, blant dem var Sigri Langeland af alder 70 aar. 210 

Iver Hansen Røysum 

************************* 

Iver Hansen Røysum ble født ca. 1675. Han kom til Røysum da faren bygslet garden i 1688. 

Han overtok som gardbruker på en del av garden. Iver ble trolovet 16.3.1709 og gift 

11.6.1709 med Anne Erichsdtr. Mjønval. Hun ble født ca. 1687. Iver ble kalt Langeland i 

kirkeboka da deres første barn ble døpt. 

Iver døde på Røysum og ble begravet 8.8.1760, oppgitt å være 84 år og 10 måneder. 

Anne døde på Røysum og ble begravet 17.6.1736, oppgitt å være 49 år. 

Iver og Anne hadde barna: 

1. Lars Iversen Norgardeneie, døpt 2. søndag etter hellige tre kongers dag 1710 211 (se 

nedenfor). 

2. Peder Iversen Røysum, døpt 14. søndag etter trinitatis 1712 212 , død 1746 (se nedenfor). 

3. Berte Iversdtr. Lundberg, døpt 14. søndag etter trinitatis 1715 213 . Død på Lundberg, 

begravet 3. søndag etter hellige tre kongers dag 1759. Hun var på Røysum da hun var 

fadder i 1739. Gift med Mads Jonsen Lundberg. 

4. Siri, hjemmedøpt, begravet 3. søndag i advent 1717. 214 

5. Jente, tvilling med Siri, ikke døpt, begravet 3. søndag i advent 1717. 

6. Gulbrand, døpt 2. søndag etter hellige tre kongers dag 1719. 215 Død 4 år 10 måneder 8 

dager, begravet 2. søndag i advent 1723. 216 

7. Hans Iversen Molstadeie, døpt 2.4.1722 (se nedenfor). 

8. Iver Iversen Grinakereie, døpt søndag sexagesima 1725 217 (se nedenfor). 

9. Erich Iversen Grinakereie, døpt 15. søndag etter trinitatis 1727 218 (se nedenfor). 


1. Erich Smed, Jens Anderssøn, Lars Stadstad, Giertrud Mønnevolden, Erich Smeds quinde, 

Ane Røsum 

2. Ole Røsum, Engelbret Rosendahl, Anders Pedersen Røsum, Karj Røsum, Berte Rosendahl 

3. Anders Røsum, Johannes Røsum, Ane Røsum, Karj Erichsd. ved Præsteqvennen 

6. Ole Røsum, Anders Røsum, Tosten Haagensøn, Karj Røsum, Ane Røsum, Kari Erichsd. 

Rosendahl 

7. Ole Røsum, Johannes Røsum, Svend Peders. Røsum, Ane Halvorsdaatter Røsum, Karj 

Erichsdaatter, Karj Pedersdaatter Røsum 

8. Ole Hansøn Røsom, Christopher Hansøn Møllervolden, Hans Erichsøn Røsom, Kari 

Erichsdatter Møllervolden, Marthe Pedersdatter Røsom, Kari Johannesdatter Røsom 


211 19. januar 1710. 

212 28. august 1712. 

213 22. september 1715. 

214 12. desember 1717. 

215 15. januar 1719. 

216 5. desember 1723. 

217 4. februar 1725. 

218 21. september 1727. 



Side 50 

9. Anders Røsom, Christopher Hansøn TingelstadEier, Guttorm Pedersøn Røsom, Anne 

Røsom, Marthe Børgersdatter Røsom 

3.8.1714 ble det tinglyst en kontrakt om sameiet mellom Tingelstad, Røysum og 

Dvergsten: 219 

Dernest blef til Tinge lest og Tinglyst Lieutenant Bastian Helm, Sambt Østen Tingelstad, 

Gulbrand og Joen Tingelstad, Peder, Ifuer, og Ole Røsum, Erich Røsum og Johannes 

Erichsens slutede Contract med Peder Dversten og Christian Nielsen Jorstad, om deres 

sambtliges SambEje udi Moen beliggende ofuerfor Gaarden Dversten paa Nordre og Østre 

side, dat: Tingelstad d: 16 July 1714.- 



garden i bruk (saken er gjengitt i sin helhet ovenfor). 

* 

24.11.1714 ble det tinglyst en bygselseddel fra etasråd Hannibal Stochflet til dragon Iver 

Hansen på "halvfjerde" (3 ½) fjerding i garden nordre Røysum i Gran som tilhørte Christiania 

lagstol, datert 15.8.1714. 220 



Røsum, Ole, Iver og Johanes fordrer for 14 aar à aarit 1 rdr: er 14 rdr:, dese møeder og 

svarer de ej er goed for at svare denne fordring, formedelst de besider stor Skylde gaarder af 

7 Punds Tynge, hr: Anders Hammer tilbøed Røsums Opsidere at hand vil effter lade den: af 

fordringen for 11 aar, naar de vil svare for de 3 de sidste aaringer, hvilche de iche vilde mens 

svarede at hvad som ofuergaar de andre, for de og taale. 222 

26.11.1729 hadde Christopher Kloth innstevnet en del personer for tinget i Gran for utbetalt 

gjeld. Blant disse var Iver Røysum som ble krevd for 3 mark 16 skilling. Han møtte og sa at 

han tidligere hadde avlagt ed på at han ikke var skyldig disse pengene. Saken ble utsatt til 

neste ting. 223 

20.3.1734 hadde Hans Jørgensen på Bragernes innstevnet en del personer for tinget i Gran for 

ubetalt gjeld til boet etter avdøde Gulbrand Elken som var utlagt til ham på skiftet. Blant de 

innstevnte var Iver Hansen Røysum for 5 riksdaler 3 mark 11 skilling. 224 

1.8.1737 hadde Svend Pedersen Røysum innstevnet Aasten Pedersen Rud for tinget i Gran for 

å høre vitner angående en sak for lagtinget mellom dem om garden Ruds innløsning. Blant de 

vitner som var innkalt var Iver Hansen Røysum. 225 

1.5.1741 var en rekke personer instevnet for tinget i Gran for ubetalt gjeld til avdøde Torger 

Dvergstens bo. Blant disse var Iver Røysum som skyldte 1 mark 16 skilling. 226 











Side 51 

29.7.1743 ble det avholdt en åstedsrettsak mellom Peder Gamkinn og oppsitterne på Vien i 

Gran. Blant de mange vitner som var innkalt var Ole Røysum, 60 år gammel, og Iver 

Røysum, 66 år. 227 

13.3.1745 var Anders Kløvstad innstevnet for tinget i Gran av fogden anklaget for å holdt 

unna en del ting fra skiftet etter sin avdøde kone. Blant de vitner som var innkalt var Ole og 

Iver Røysum. 228 

5.4.1747 ble det holdt skifte på garden norde Røysum i Gran etter forlangende fra 

enkemannen Iver Hansen Røysum. 229 Han hadde 5 sønner og 1 datter: 

- Lars Iversen, 36 år 

- Peder Iversen, død, en datter Anne Pedersdtr. 2 år 

- Hans Iversen, fullmyndig 

- Iver Iversen, 23 år 

- Erich Iversen, 19 år 

- Berte Iversdtr., gift med Mads Jonsen Lundberg. 

Enkemannen Iver Hansen hadde lovet sin avdøde sønn Peder Iversen at han ville avstå 

bygselen av garden nordre Røysum for ham. Han ville nå følge opp dette og ville at sønnens 

etterlatte enke Kari Aastensdtr. og hennes nye forlovede Hans Tostensen skulle overta 

bygselen av garden mot å yte ham et livøre som ble spesifisert. 

14.8.1747 ble det holdt åstedsrettsak på nordre Røysum i Gran. Hans Tostensen Røysum 

hadde innstevnet Ole Hansen Røysum angåede bruken av et england kalt Lortstykket. Blant 

de vitner som var innkalt var Iver Hansen Røysum og sønnene Hans, Iver og Erik 230 

(Saken er gjengitt i sin heltet under slektsledd 560). 

13.3.1754 hadde tidligere lensmann Niels Rude innstevnet enken etter Ole Læsøe med hennes 

verge angående manglende betaling av utlegg for en eksjekusjonsforretning m.m. Blant de 

vitner som var innkalt var Iver Røysum, 79 år gammel. 231 

27.2.1756 hadde Lars Larsen Prestkvern i Gran innstevnet Peder Torgersen Tonvoll for tinget 

i Land for sin rett til garden Tonvoll. Blant de vitner som var innkalt var Iver Hansen Røysum 

fra Gran som var 79 år gammel. 232 

13.4.1758 hadde Borger Olsen Rekstad hadde innstevnt Hans Joensen Molstad til å høre 

vidner om at citantens far Ole Borgersen tilkjøpte sig garden Tingelstad året 1726 og tiltrådte 

den til bruk og beboelse 1727. Blant de vitner som var innkalt var Iver Hansen Røysum, 81 år 

gammel som opplyste at han var søskenbarn med Hans Molstads far. 233 

Iver Røysum er oppført som lagretsmann mange ganger på tinget i Gran, første gang 

24.11.1721 og siste gang 12.5.1756. 

*** 

Lars Iversen Norgardeneie ble født på Røysum, døpt 2. søndag etter hellige tre kongers dag 

1710. Han var soldat da han giftet seg. Han ble trolovet 28.8.1734 og gift 28.10.1734 med 










Side 52 

Mari Jacobsdtr. 234 De var på Dvergsteneie da deres første barn ble døpt og på Nordgardeneie i 

Skrukkelia da neste barn ble døpt. 

Lars og Mari hadde barna: 

1. Hans, døpt 19.6.1735. 

2. Iver, døpt 26.7.1739. 


1. Hans Gulbrandsen Svendsbachen, Anders Olsen Møllevolden, Peder Iversen Røsom, Kari 

Pedersdatter Møllevolden, Anne Olsdatter Møllevolden 

2. Ole Røsom, Johannes Røsom, Erich Johansen Røsom, Marie Lundberg, Berith Iversdatter 

Røsom. 

*** 

Peder Iversen Røysum ble født på Røysum, døpt 14. søndag etter trinitatis 1712. Han var på 

Røysum da han giftet seg. Han døde også der, begravet 7.10.1746, oppgitt å være 34 år. 

Trolovet 14.4.1744 og gift 15.10.1744 med Kari Aastensdtr. 

Peder og Kari hadde en datter: 

1. Anne, døpt 4.4.1745. 

Fadder ved Annes dåp: Ole Hansen Røsom, Anders Pedersen Røsom, Hans Iversen Røsom, 

Marthe Børgersdatter Røsom, Anne Olsdatter Røsom. 

5.4.1747 ble det holdt skifte på nordre Røysum i Gran etter avdøde Peder Iversen. Hans 

etterlatte enke var Kari Aastensdtr. De hadde en datter Anne som var 2 år gammel. Den 

avdødes far Iver Hansen Røysum var tilstede. Hans Tostensen Røysum ble oppnevnt som 

formynder for Anne. 235 

*** 

Hans Iversen Molstadeie ble født på Røysum, døpt 2.4.1722. Han var dragon 236 da han giftet 

seg. Han ble trolovet 3. pinsedag 1752 og gift 5.10.1752 med Dorthe Engebretsdtr. Røysum. 

Hans døde på Molstadeie og ble begravet 3. pinsedag 1755, oppgitt å være 34 år og dragon. 

Hans og Dorthe hadde en datter: 

1. Anne, døpt 23. søndag etter trinitatis 1752. 237 

Iver Iversen Grinakereie ble født på Røysum, døpt søndag sexagesima 1725. Han var på 

Grinakereie da han var fadder for broren Erichs barn i 1758. Iver Iversen Grinakereie ble 

begravet 28.12.1773, oppgitt å være 46 år. 

*** 

En soldat som het Iver Iversen ble trolovet 20.9.1755 og gift 9.10.1755 med Marthe 

Jørgensdtr. Hilden. Det er uvisst om dette er samme person. Ingen barn av disse to er å finne i 

kirkeboka. 

Videre var det en soldat Iver Iversen som fikk et uekte barn med Anne Børgersdtr. Bjørge: 

Ingebor, døpt St. Michelsdag 1757. Dette er nok ikke den samme som han som var gift med 

Marthe Jørgensdtr. Men en av de to kan ha vært identisk med Iver fra Røysum 

234 Feilaktig oppgitt som Mari Larsdtr. da Iver ble døpt. 


236 Dragon: ryttersoldat. 

237 5. november 1752. 


*** 


Side 53 

Erich Iversen Grinakereie ble født på Røysum, døpt 15. søndag etter trinitatis 1727. Han 

var soldat da han giftet seg. Trolovet 24.9.1757 og gift 13.10.1757 med Else Elllingsdtr. 

Grinakereie. De var på Grinakereie da sønnen ble døpt. 

Erich og Else hadde en sønn: 

1. Hans, døpt 7. søndag etter trinitatis 1758. 238 

Faddere ved sønnens dåp: Gulbrand Grinager, Iver Iversen Grinagersejer, Peder Olsen 

Grinager, Marte Tuv, Berte Andersdatter. 

Berte Hansdtr. Mjønval 

************************* 

Berte Hansdtr. Mjønval ble født ca. 1684. Hun var på Røysum da hun giftet seg. Hun ble 

trolovet 4.2.1709 og gift 18.4.1709 med Engebret Amundsen Mjønval. 239 Ved trolovelsen var 

han i Mjønval, ved vielsen på Rosendal. Han ble født ca. 1690 og døde på Østen, begravet 1. 

søndag etter påske 1770, oppgitt å være 88 år. Da Berte ble begravet ble det oppgitt at han var 

Corporal ved Capitain Gÿnters Compagnie. Engebret ble gift 2. gang i 1722 med Malene 

Larsdtr. Grinner og 3. gang med Berte Toresdtr. 

Berte og Engebret bodde på Rosendal da de tre første barna ble døpt og i Mjønval i 1721. 

Berte døde da deres 5. barn ble født. Hun ble begravet 14. søndag etter trinitatis 1721, oppgitt 

å være 37 år 3 måneder. 

Berte og Engebret hadde barna: 

1. Anne, døpt 2. juledag 1709. Død 16 uker 1 dag, begravet palmesøndag 1710. 

2. Amund, døpt 2. søndag etter påske 1711. Død på Østen, 12 år 4 måneder 24 dager, 

begravet 15. søndag etter trinitatis 1723. 

3. Jacob, døpt 28.2.1714. 

4. Anne Engebretsdtr. Østeneie, døpt St. Hansdag 1718 (se nedenfor). 

5. Dødfødt gutt, begravet 14. søndag etter trinitatis 1721 (sammen med moren). 


1. Anders Tuff, Stephen Blæchen, Ole Røsum, Giertrud Tuff, Ane Røsum, Ingeborre 

Amundsd. 

2. Peder Duersteen, Anders Offuedahl, Iffuer Røsum, Mari Rosendahl, Ane Halvorsd. 

Røsum, Ingeborre Rosendahl 

3. Stephen Blæchen, Ifuer Røsum, Lars Andersøn MolstadEyer, Maria Andersdaatter, Birte 

Engelbretsdaatter 

4. Peder Røsum, Ifuer Røsum, Jens Haagensøn Mønnevolden, Karj Røsum, Ane 

Halvorsdaatter Røsum, Karj Haagens i Mønnevolden 

238 9. juli 1758. 

239 Engebret var antakelig sønn av Amund Engebretsen Mjønval. 

* 



Side 54 

22.8.1701 ble Malene Marcusdtr., som var født på Ringerike, oppvokst på Virstad i Jevnaker 

og hadde tjenestegjordt på Stadstad i Gran, stilt for retten på Granvollen av fogden anklaget 

for å drept sitt nyfødte barn og gjemt det under roten av et tre ved Røysumsetra. Flere vitner 

var innkalt, blant dem Beret Hansdtr. Røsyum som var 17 år. 240 

*** 

Anne Engebretsdtr. Østeneie ble født i Mjønval, døpt St. Hansdag 1718. Hun ble trolovet 

21.10.1736 og gift første gang 28.12.1736 med Hans Nielsen Råstad. Husmann Hans Nielsen 

ble begravet 10.7.1746, oppgitt å være 36 år. 

Anne og Hans hadde en sønn: 

1. Niels, døpt 3.11.1737. 

Anne ble trolovet 10. søndag etter trinitatis 1747 og gift 2. gang 14.11.1747 med Niels 

Nielsen. Han var da gevorben soldat. 241 De var på Åvedalseie i 1748 og på Østeneie i 1750 og 

senere. 

Anne og Niels hadde barna: 

2. Hans, døpt 5. søndag etter hellige tre kongers dag 1748. 

3. Kirsti, døpt 17. søndag etter trinitatis 1750. 

4. Marthe, døpt 5. søndag etter trinitatis 1753. 


1. Niels Haug, Niels Raastad, Gulbrand Christensen Grinager, Malene Pedersdtr. Raastad, 

Birthe Thoresdtr. Østen, Kari Hansdtr. Horgen 

2. Torger ....., ....., ....., Marte Jensdtr. Delen, ..... [resten er helt uleselig] 

3. Amund Embretsen Østen, Hans Andersen ØstenEje, Anders Embretsen Østen, Birthe 

Embretsdtr. Østen, Elli Andersdtr. Østen 

4. Ole Joensen Stagsrud, Hans Anders. Lysen, Inger Hansdatter Skreberg, Anne Iversdatter 

Skreberg 


241 Gevorben soldat: vervet soldat. 


Ole Hansen Røysum 

Anne Halvorsdtr. Røysum 


Side 55 

Ole Hansen Røysum ble født ca. 1688 på garden Røsum i Gran. Han overtok gardbruker på 

Røysum etter faren, han bygslet garden fra 1717. Ole ble titulert som serjant i 1718 og Capt. 

des Armes 242 under Capt. Heusners Compagnie i 1721. Ole døde på Røysum og ble begravet 

15.7.1748, oppgitt å være 60 år. 

Anne Halvorsdtr. Røysum ble født ca. 1679. Hun kom fra Grimsrud i Gran og var datter av 

Halvor Albretsen Grimsrud. Hennes mors navn er ikke kjent. Anne døde på Røysum og ble 

begravet 25.4.1735, oppgitt å være 56 år. 243 

Ole og Anne ble trolovet 15.9.1708 og gift 15.11.1708. De fikk 7 barn: 

1. Gulbrand Olsen Almseie, døpt Maria besøkelsesdag 1709 244 (se eget avsnitt nedenfor). 

2. Christen, døpt 1. søndag etter hellige tre kongers dag 1712 245 . Død 1 år 5 uker, begravet 4. 

søndag i advent 1712. 

3. Christen Olsen Alm, døpt 1. søndag etter trinitatis 1714 246 , død 1782 (se eget kaptittel). 

4. Hans Olsen Stadum, døpt Maria bebudelsesdag 1718 247 , død 1792 (se eget avsnitt 

nedenfor). 

5. Anne, døpt 26.6.1721. Død 1 år 5 uker 3 dager, begravet 10. søndag etter trinitatis 1722. 

6. Anne Olsdtr. Hilden, døpt hellige tre kongers dag 1724 248 , død 1794 (se eget avsnitt 

nedenfor). 

7. Peder Olsen Røysum, døpt 1. søndag etter trinitatis 1726 249 (se eget avsnitt nedenfor). 

Ole ble trolovet 1.9.1735 og gift andre gang 20.10.1735 med Anne Iversdtr. Kjos. Hun ble 

begravet 1.2.1740, oppgitt å være 28 år. Ole og Anne Iversdtr. fikk 3 barn: 

8. Anders Olsen Røysum, døpt 15.6.1736 (se eget avsnitt nedenfor). 

9. Iver Olsen Skimten, døpt 16. søndag etter trinitatis 1737 250 (se eget avsnitt nedenfor). 

10. Ole, døpt 27.9.1739. 

Ole ble trolovet 25.11.1740 og gift tredje gang 10.1.1741 med Mari Hansdtr. De hadde ingen 

barn. Mari ble begravet 15.7.1748 (samme dag som Ole), oppgitt å være 52 år. 


1. Ifuer Hans. Røsum, Joen Tingelstad, Guttorm Røsum, Karj Røsum, Birte Rosendahl, 

Kirstj Røsum 

242 

Captiain des armes: øverste underoffiser i et kompani. Han skulle føre tilsyn med kompaniets våpen og beholdning (Norsk historisk 

leksikon). 

243 

Feilaktig kalt Anne Albretsdtr. i kirkeboka ved begravelsen. 

244 2. juli 1709. 

245 10. januar 1712. 

246 3. juni 1714. 

247 25. mars 1718. 

248 6. januar 1724. 

249 23. juni 1726. 

250 6.10.1737. 



Side 56 

2. Ifuer Røsum, Engelbret Rosendahl, Albret Grimsrud, Karj Røsum, Birte Rosendahl, 

Rønnou Grimsrud 

3. Anders Røsum, Johannes Røsum, Albret Grimsrud, Karj Røsum, Ane, Røsum, Kirstj 

Grimsrud 

4. Peder Røsum, Anders Røsum, Johannes Røsum, Karj Røsum, Birte Hansd. Mønnevolden, 

Ane Erichsd. Røsum 

5. Lensmanden Gregers Pedersen, Anders Pedersen Røsum, Peder Pedersen Wamstad, 

Lisbett Pedersdatter Wamstad, Anne Erichsdatter Røsum 

6. Gregers Pedersøn Granevolden, Ole Nielsøn, Lars Stavstad, Rangdi Rolvsdatter 

Granevolden, Kari Pedersdatter Røsom, Kiersti Torgersdatter Røsom 251 

7. Peder Røsom, Joen Hansøn Tingelstad, Hans Erichsøn Røsom, Anne Erichsdatter Røsom, 

Marthe Børgersdatter Røsom, Ingebor Pedersdatter Røsom 

8. Anders Pedersen Røsom, Carl Iversen Kios, Guttorm Pedersen Røsom, Malene 

Pedersdatter Alm, Gollof Gulbrandsdatter Alm, Birthe Hindrichsdatter Alm 

9. Anders Røsom, Svend Røsom, Anders Iversen Kios, Marthe Røsom, Anne Hendrichsdatter 

Kiægstad, Birthe Iversdatter Røsom 

10. Johannes Røsom, Guttorm Pedersen Røsom, Peder Iversen Røsom, Marthe Børgersdatter 

Røsom, Ingeborg Pedersdatter Røsom 

23.11.1705 hadde Cornelius Hvid innstevnet Hans Langeland med hans barn Ole og Berte 

med flere fordi de hadde forårsaktet at hans seterhus brant ned: 252 

* 

S r : Cornelius Hvid, hafuer ved Mundtlig kald og varsel indstefndt Hans Langeland Røesum 

med Hans tieniste Folck og Børn Nanfnlig Olle Hansen, Bergite Hansdaatter, og Pigen 

Ragnil, Item Erich Røsum med Hans Børn og Tieniste Folch, Nemblig Johannes Erichsen og 

Kiersten Erichsdaatter, formedelst nu forleden Løfuerdag 3 Uger Siden schal hafue vaaret op 

I Almindings Skoug og brøt Riis, da de samme tid schal hafue optent en varme, og opbrent 

Citantens Sæter Huse, Hvilche Citantens formeener de instefndte schal fralegge den Med 

derres Æd, til sadan Saegens beskaffenhed.- De indstefndte møtte iche, ej heller nogen paa 

derres veigne.- Stefnevidnerne Torgrim Røsum og Olle Gudmundsen Stasta møtte og for 

retten sagdte at de stefnte alle de udi denne Sag indstefndte for Ildebrands Skade, paa 

Cornelius Hvides veigne, som var i Morgen fiorten dage Sicen, hvor paa den: blef Svaret at 

maae nyde 14 ten dages kald og varsel.- 

Eragtet, Som retten befinder af desse indførte Stefne vidner at udi denne Saeg iche er Skied 

louglig kald og varsel efter lougen, alt saa Henvises Cornelius Hvid til nyt Stefnemaal, Her 

udinden lougligen at varsle.- 

* 

25.3.1712 hadde løytnant Bastian Helm, Østen Tingelstad, Hans Gulbrandsen Tingelstad, 

Gulbrand Gudmundsen Tingelstad, Peder Torgrimsen Røysum, Johannes Erichsen Røysum, 

Ole Hansen Røysum, Hans Langeland Røysum og Jon Hansen Tingelstad innstevnet Peder 

Anders Dvergsten fordi han hadde tillatt kaptein Poul Meing å innhegne et område ved 

Kolemyren og Kolebakken i den felleseiendom som tilhørte deres garder, samt oppbygget en 

husmannsplass nordre Kolemyren og tillatt husmennene og innhegne deler av deres sameie og 

utmark. Det ble ført en rekke vitner på begge sider. Saken ble utsatt. 253 

251 Skal antakelig være Kirsti Torgrimsdtr. Røsyum. 




* 


Side 57 

3.8.1714 ble det tinglyst en kontrakt om sameiet mellom Tingelstad, Røysum og 


Dernest blef til Tinge lest og Tinglyst Lieutenant Bastian Helm, Sambt Østen Tingelstad, 

Gulbrand og Joen Tingelstad, Peder, Ifuer, og Ole Røsum, Erich Røsum og Johannes 

Erichsens slutede Contract med Peder Dversten og Christian Nielsen Jorstad, om deres 

sambtliges SambEje udi Moen beliggende ofuerfor Gaarden Dversten paa Nordre og Østre 

side, dat: Tingelstad d: 16 July 1714.- 



garden i bruk. Ivers bror Ole Hansen møtte også og avga sin forklaring: 255 

* 

Høyædle og velbr: hr: EtatzRaad og Laugmand Hannibal Stochflet hafuer ved Skriftlig kald 

og varsel indstefndt Ifuer Hansen Røsum formedelst hand schal have foretagit sig at beboe og 

bruge En deel udi Gaarden Røesum paa nogle aars tiid, uden hands Louff og Minde, der for 

at undgielde efter lougen paa aufl og afgrøde med videre Prouf her om er indvarslet, med 

videre Stefningens Skriftlig indhold, som for Retten blef oplest af dato d: 16 July 1714.- 

Indstefndte Ifuer Hansen Røsum mødte for Retten, og til stefnemaalet svarede, at hand iche 

hafuer noget brug tiltaget sig i gaarden Røesum, mens alleeniste hiælpt sin gamle Moder som 

udi sin bøxsel er besidendes, med hvis arbeide som en Søn Sømmer sig at giøre sine Forældre 

til haande, og sagde saadant er paasagt han u-rettelig for landherren hr: Etatz Raad 

Stochflet, og saaleedis af Skarns Mennische er for fart for Landherren.- 

Bemelte Ifuer Hansens Moeder Siri Gulbrandsdaater Røesum af alder 74 aar, mødte for 

Retten og forregaf at hun sider i sin bøxsel, og har hendes Søn Ifuer Hansen iche nogit brug 

hoes hende, videre end som hendes Søn gaar hende til Haande paa hendes alderdom, og for 

hielper hende med Arbeide paa det hun iche Skulde lide nøed og Mangel.- 

Ifuer Hansen Røesums Broder Ole Hansen, der nest indgaf sin i hende hafuende bøxsel 

Seddel, udsted af hr: Etatz Raad Stochflet, som for Retten blef oplest af dato d: 18 de April 

1707.- Dernest forregaf Ole Hansen, at da denne bøxsel Seddel saaleedes den: blef meddelt, 

annammede hr: Etatz Raad Stochflet af den: derres for hen i hende hafuende bøxsel Seddel, 

saa de dend nu ej i retten kand producere, sagde ellers at hands Forældre har beboet gaarden 

Røsum udi 27 Aar, og der af svarit ald kongl: Skatter og paa budne Rettigheder til denne tiid. 

Item ydet aarlig Rettighed til Landherren saa megit som de efter for Ening med han: har 

kundet til veje bringe, hvilchet og Moderen Siri Gulbrandsdaatter tilstoed saa udi sandhed at 

verre.- 

Proufuene blef paa-raabt, og mødte iche Christen Giefsen.- Mens det vidne Engebrigt 

Thoresen fremstoed og efter aflagde Sl: æd, vandt og bekiendte, at hand har hørt af Christen 

giefsen saa sige, at Ifuer Røsum kiøbte af han: en stue, og fløedtede dend til Røsum, hvor 

Ifuer Hansen hafde dend opbygt, og nu der udi er beboendes, hoes sin Moder paa gaarden 

Røsum, og Proufuer Vidnet, at Ifuer Hansen har brugt i gaarden, mens om det var paa Egen 

eller Forældres veigne ved hand iche, hand kand iche heller vidne, det hand nogen tiid har 

seet eller fornommet, at Ifuer Hansen har afført fra gaarden Røsum nogen slags afvirche, 

hverchen Høe, Halm eller korn, hafde ej videre at Proufue.- 

Omsider fremkom Christen Giefsen, som vandt og bekiendte, Efter aflagdte Sl: æd, at hand ej 

kand negte det hand joe hafuer Soldte Ifuer Hansen Røesum, it lidet gammelt Huus, som var 





Side 58 

for brugt til at forvare Kaal udi om vindteren, hvilche Ifuer hansen affløtede op til Røsum og 

der opbygdte det, hand ved iche om Moderen Siri Guldbrandsdaater er frafløet gaarden 

Røsum eller iche, mens undertiden vel kan verre hoes sin Datter, hand ved iche hvem som 

bruger gaarden af Moderen eller Søenen Ifuer Hansen, og har hand hørt beretted af Ifuer 

Hansen, at Moderen har sin deel udi gaarden Røsums brug, mends hvad deel og laad vidste 

hand iche.- 

Det 3 die Vidne Anders Pedersen Røsum, Proufuede efter aflagdte Sl: æd, vandt og bekiendte, 

at hand iche kand negte det hand har seet at Olle og Ifuer Hansøner i Vaar delte Aggeren 

Imellom sig, saaleedes at en hver kunde vide at kiøre sit, formedelst de hafde klein Hestemagt 

at kiøre med, udi hvilchen deeling bemelte Ole og Ifuer Hansen for hannem berettede, at 

derris Moeder har sin andeel med den: derudi og er Moderen endnu paa gaarden hoes sine 

Søener, hvor hun endnu har sit qveg og Ejendeeler, sagde og at Søenen Ifuer Hansen boer 

paa gaarden i dend lile Stue som hand kiøbte af Christen Giefsen, og det ved hand, at bem te : 

Søn Ifuer Hansen har ført megit paa gaarden med Erter Riis, og Løeff, og der opnøyted det, 

og har Ifuer Hansen iche afført gaarden Røsum nogit Foer, hafde ej videre at Proufue, uden 

det ved hand Sandferdig, at de har kiøbt korn hvert aar til derres underholdning.- 

Det 4 de Vidne Peder Gutormsen Røsum, vandt og bekiendte efter aflagdte Sl: æd, 

enstemmende som det Nest forrestaaende vidne vundet og udsagt hafde, hand ved og det at de 

indstefndte har kiørt ind paa gaarden end 40 læs med louff og Riis, og der opnøyted det, om 

aarit.- 

Det 5 te Vidne Erich Røsum, Proufuede efter aflagdte Sl: æd, u-foranderlig som de 2 de Nest 

forrestaaende Vidner, vundet og udsagt hafuer. 

Fleere Vidner hafde Citanten iche paa sin side, at fremføere.- 

Gulbrand Olsen var dernest paa sin Principal hr: Etatz Raad Stochflets veigne, en Dom i 

Sagen begierende efter sit Stefnemaals indhold.- 

De indstefndte hafde ej videre paa sin side efter tilspørsell.- 

Afsagt, Dend i rette lagdte Bøxsel Seddel udviser denne Gaard Røsums Store Skyld og 

u-døgtighed for sin Skyld, som og er bekiendt, og i saa maader kand da dend indstefndte Ifuer 

Hansens Moder som en gammel bedagit qvinde som udi sit Fæste bereter at side, iche drifuer 

eller dørche besagde gaard Røesum uden hun derom Nyder hielp og undsedtning af sine børn 

til sin underholdning paa sin alderdom, mens som lougen udi 3 die bog 14 de Capt: og 33 de Art: 

iche tilsteder lejlending at tage sin Søn ind paa sin Jord, uden hand hafde afFalds Jord som 

her udi denne Sag er Skied efter Proufuernes udsaugn og ædtlig bekiendelse, at indstefndte 

Ifuer Hansen med sin Broder Ole Hansen i Vaar hafde delt sig Jordens aggere Imellom, som 

er stridig imoed Lougen uden Landherrens louff og minde, og dend Pløjet og saaed, Saa 

kiendes for Rett, at indstefndte Ifuer Hansen bør efter Lougens 3 die bog 14 de Capt: og 1 ste Art: 

hafue sin aufl forbrut til sin Jorddrot hr: Etatz Raad Stochflet, sambt og at betale udi 

Landnam efter hans vilkaar med 2 rdr: Og advares Ifuer Hansen her efter sig iche med 

Jorden udi gaarden Røsum at bruge, uden det Skier med Landherrens Minde saa frembt hand 

iche ved Rettens Middel og bistand vil afføeres gaarden, efter forberørte Lougs Capt: 1 ste Art: 

Omkoestningen Ophefues paa baade sider.- 

20.3.1718 ble det tinglyst en bygselseddel til sersjant Ole Hansen på garden Røsyum i 

Gran: 256 

Dernest blef til Tinge og for Retten Tinglyst H r : Etats Raad Hannibal Stochflects udstede 

bøxsel Seddel til Ole Hansen Sergiant ved H r : Capitain Smites Compagnie paa Fem og Een 

Fierendeel Fierding tunge udi dend gaard Røsum beliggendes i Gran sougn, dat: Christ: d: 

28 Juny 1717. 


* 


* 


Side 59 



Røsum, Ole, Iver og Johanes fordrer for 14 aar à aarit 1 rdr: er 14 rdr:, dese møeder og 

svarer de ej er goed for at svare denne fordring, formedelst de besider stor Skylde gaarder af 

7 Punds Tynge, hr: Anders Hammer tilbøed Røsums Opsidere at hand vil effter lade den: af 

fordringen for 11 aar, naar de vil svare for de 3 de sidste aaringer, hvilche de iche vilde mens 

svarede at hvad som ofuergaar de andre, for de og taale. 258 

* 

10.1.1729 ble det holdt ekstraordinært ting i Gran. Lensmannen Gregers Pedersen Granvollen 

var innstevnet for krangel og slagsmål med dragon Rasmus Framstad. Opptakten til kranglen 

var at Rasmus skulle ha sagt at han "driter i lensmannen og alle lensmenn". Blant de vitner 

som var innkalt var Ole Røysum. 259 

* 

30.7.1729 hadde Erich Hansen Olerud innstevnet Halvor og Mads Molstad for tinget i Gran 

for en gjeld på 12 riksdaler for bygselen av en plass i Mjønval. Blant de vitner som var innkalt 

var Ole Røysum. 260 

Ole møtte også som vitne da saken ble tatt opp igjen 25.1.1730. 261 

* 

26.1.1730 hadde gardbrukerne på Stubstad, Røysum og Tingelstad innstevnet Knud Andersen 

Sandbakken for tinget i Gran fordi han ikke ville betale årlig leie av plassen Sandbakken: 262 

VelEdle hr: Lieut nt : Neuman for gaarden Stubstad, Ole Røsum med flere interesenter Røsums 

besidere, sambt Tingelstad med flere haver ved Skriftlig kald og Varsel indstefndt Knud 

Andersen Sandbachen af Miønevolden formedelst hand ej udi Mindelighed vil efterlefue dend 

med den: slutede Contract og betale dend af ham udlove 1 rdr: aarlig af den Løche dem 

tilhørende som hand følger og bruger under hands qvernebrug Sandbachen beliggende Østen 

alfarvejen udi deres samEje Marcher oprøedet med Videre, hvor om Stefningens Skriftlig 

indhold ydermeere formedler, som for Redten blef oplest af dato d: 26 Sept: 1729.- 

Knud Andersen Sandbachen blef paa-raabt møder iche, ej heller nogen paa hands veigne.- 

Stefnevidnerne Gregers Pedersen og Gulbrand Grannevolden afhiemlede ved deres Sahl: æd, 

at de louglig haver stefndt Knud Andersen Sandbachen for hands boepehl og talte med han:, 

for hvilchen de forkyndede det i Redte lagde Stefnemaal, som svarede at hand ej svarer dertil. 

Ole Røsum paa Egen og med interessenters veigne var laugdaug begierende. 

Eragted. Dend indstefndte Knud Andersen som iche møeder efter gifuen louglig kald og 

varsel, forelægges til neste almindelige Sage Ting at møde med hvis tilsvar hand her imoed 

denne Søgning timelig fornødiger.- 









Side 60 


Videre blef frem-æskit den fra Seeniste Opsedte Sage Ting d: 25 de Janvary forfløete Sag 

Imellom VelEdlr H r : Lieut nt : Neuman & Consortis Contra Knud Andersen Sandbachen, En 

Contragt betreffende en Løche under Sandbachen.- 

Ole Røsum, Ole Tingelstad, og Østen Tingelstad mødte nu adter i redte paa Egne og 

interessenters veigne og æskede Sagen i redte. Knud Andersen Sandbachen mødte nu for 

Redten, og var begierendes Sagen forfløt til Neste Ting da hand vil svare til Sagen.- 

Ole Røsum dernest indgaf En Contragt sluted udi Miønevolden paa Sandbachen d: 28 Aug: 

1728 passerit Imellom Citanterne og Knud Andersen Sandbachen, hvis slutning for Redten 

blef oplest. 

Hvorefter Citanterne var Dom i Sagen begierende til Contragtens efterlevelse, tillige med 

erstatning for denne Sags Ibragte Omkoestning. Knud Andersen tilstaar at hand ej har 

efterlefvet Contragten siden den blef sluted, saa hand iche haver betalt den der udi 

omforEnede 1 rixdr: for den paa-stefndte Løche.- 

Citanterne var uden lenger Ophold Dom i Sagen begierende efter deres Stefnings indhold, 

saa som der ej udi Mindelighed er at bekomme.- 

Afsagt: Efterdi her I Redten produceris indstefndte Knud Andersen Sandbachen med 

Citanterne de Stubstad, Moldstad, Tingelstad og Røsums besidere slutede forEning paa 

aasteden Sandbachen d: 28de Aug: 1728, hvor udi hand for den af den: ved Dom af dato d: 

2 den Sept: 1712 indvundene Fellits Løche har forpligted sig for desen brugelighed at betale 

aarlig 1 rdr: den hand ej til dato siden har vildet efterleve, hvor for det nu søges ved louglig 

medfart saa som det ej af ham udi Mindelighed er vorden efterkomit. Hvorfore Knud 

Andersen tilspligtes samme Contragt at efterleve, Og derfor tilfindes forn te : Knud Andersen at 

svare og betale de af ham af samme Fellits Løche udlovede 1 rdr: aarlig som hand for desen 

brug indesider med, og det til Citanterne de Stubstad, Moldstad, Tingelstad og Røsums 

besidere som ellers til hver Sancte Michels daug burde vorde betalt som er for 2 de aar 

forfalden 2 rdr: saa tilpligtes og Knud Andersen at svare og betale til forn te : Citanter de af 

dem for han: afbetalte processis Omkoestninger efter deres Stefnemaals indhold med 2 rdr: 2 

m 6 s til sammen 4 rdr: 2 m 6 s alt af han: at udredes og efter kommes bør ½ Maanets daug 

tillige med for denne Sags Ibragte Omkostning 4 rdr: under adferd efter loven, saa frembt om 

det ej udi Mindeligehd efterkomems.- 

* 

1.5.1730 ble det tatt opp igjen en sak på tinget i Gran der fogden hadde innstevnet Niels Olsen 

Trintom for "klammeri" med soldat Lars Torgrimsen Hvinden. Blant de vitner som var innkalt 

var Ole Røysum. 264 

1.5.1730 ble det tatt opp igjen en sak på tinget i Gran der fogden hadde innstevnet Torger 

Tommesen Jøvik for tinget i Gran for å ha overfalt og slått Jon Trondsen Staksrud. Blant de 

vitner som var innkalt var Ole Røysum. 265 

31.7.1731 hadde fogden innstevnet Anders Olsen Vinger for tinget i Gran fordi han hadde 

overfalt og slått Halvor, Lars og Anders Olsønner på husværet Vinger ved deres fars 




* 

* 


egravelse. Blant de vitner som var innkalt var Ole Røysum. 266 

Ole møtte også som vitne da saken ble tatt opp igjen 21.1.1732 267 og 13.5.1732. 268 

* 


Side 61 

22.3.1732 hadde fogden innstevnet en person som oppholdt seg i Gran som het Ole Kleboe 

for tinget fordi han hadde ladet falde utilbørlige og Strafverdige ord om den hellige Gud og 

Deres Kongl: May t :. Blant de vitner som var innkalt var Ole Røysum som oppga å være 48 år 

gammel. 269 

4.9.1737 hadde Ole Hansen Røysum innstevnet Anders Grinaker for tinget i Gran for en 

ubetalt gjeld: 270 

* 

Ole Hansen Røsum haver til nestafvigte Somer Ting muntl: ladet instefne Anders Grinager for 

skyldige gield 9 rd og Rente udi et halft aar af 40 rd, derfor at taale Dom og betale 

processens omkostning.- Anders Grinager møtte iche efter paaraab.- Stefnevidnerne Erich 

Goutvedt og Rolf Granevoldne afhiemlede med Eed at de i dene Sag lovl: Stefnede Anders 

Grinager at møde til nestafvigte Somer Ting. Eragted udeblivende Anders Grinager 

forelegges til neste Ting at møde med sit tilsvar i denne Sag.- 


Ole Hansen Røsum i Rette ædskede een fra Nestleden 4 de Septebr: opsadte Sag imellem 

hanem og Anders Grinager Skyldige gield betreffende.- Paa Anders Grinagers veigne mødte 

Broderen Gulbrand Grinager og vedstod at Anders Grinager denne Sag er lovl: Stefnt, mens 

hand er allene Citanten Skyldig 5 rd som hand nu udi Retten tilbød sig at betale.- Citanten 

imodtog de anbudne 5 rd og begierede Dom for hvis af fordringen enu resterer, ligesom hand 

og ventede at nyde erstatning for de omkostninger som er ved denne processen paaført.- 

Afsagt.- Som Citanten Ole Røsum ej haver bevist at Anders Grinager er ham Skyldig de af 

hands fordring hos hannem enu Resterende 5 rd, saa bliver den indstefnte i den Post 

friefunden. Mens denne proceses omkostning bør Anders Grinager til Citanten betale med 2 

rd 15 Dage efter Denne Doms lovl: forkyndelse under adferd efter loven.- 

29.11.1740 var Sven Pedersen Røysum, Johannes Røysum og Ole Røysum innstevnet for 

tinget i Gran for gjeld til Anders Jensen Haugseie: 272 

* 

Den Constituerede Foged S r Petter Dorff producerede hands Skriftl: Stefning af nestleden 8 de 

aug: hvorved hand hafde indstefnt Svend Pedersen, Johannes og Ole Røsum til at anhøre det 

forbud lænsmanden Niels Rude haver giort hos Dennem paa endeel Penge De til Anders 

Jensen Hougsejer skl: skulle være med videre Stefningens indhold som blef oplæst. 

Niels Rude og Anders Røsum afhiemlede ved Eed at De lovl: haver forkynt den inkomne 

Stefning for alle de udi anført Personers boepæler.- Af de indstefnte mødte Ole, Johannes og 

Svend Røsum som tilstod at være skl: til Anders Jensen saasom Ole Røsum 9 rd foruden same 










Side 62 

9 rd siger Ole Røsum at have laant af Anders Jensen 1 rd som for lengst er betalt. Johanes 

Røsum 10 rd hvoraf hand siger for et aar siden at have betalt til Anders Jensen 1 rd.- og 

Svend Røsum 39 rd hvorpaa hand siger at have betalt 3 rd til Anders Jensen, de tilstod og 

Samtl: at for same penge hos Dennem er skied forlig.- 

Dorf derefter sagde at som disse Debitorer haver tilstaaet at De af Anders Hougsejer til laans 

haver bekomet det paastefnte og desuden tilstaaet at derpaa hos Dennem er giort forbud saa 

paastod hand derfor Dom over dennem til betaling 

28.11.1742 hadde Ole Hansen Røysum innstevnet Tord Lynne for tinget i Gran for å betale 

hans kones arv: 273 

* 

Ole Hansen Røsum hafver til dette Ting skriftl: Indstefnet Tord Lynne at betale som 

Formynder Citantens qvindes Arf i gaarden Østre Hilden og Framstad med dette mere som 

stefningen udviser der for Retten blef oplæst dat: 9 Novbr: 1742. Af de Indstefnte mødte ingen 

efter paaraab.- Stefnevidnerene Tosten Skierven og Erich Røsum bekreftede ved Eed at de 14 

Dage nestl: Mandag siden forkyndte den produserede Stefning for alle der udi anførdte 

Persohner, da Rolf Bolken svarede at Sagen er ham uvedkomende og at hand dog alligevel 

vedtager og er fornøyed med Varselen.- 

Eragted. Tord, Ragndi og Povel Lynne samt Rolf Bolken gifves laugdag til neste almindel: 

Ting at møde paa dette stæd med tilsvar i denne Sag.- 

Saken ble tatt opp igjen 8.5.1743: 

Ole Hansen Røsum irette ædskede Sagen Contra Tord Lynne Citantens qvindes arf udi 

gaarden østre Hilden og Framstad betreffende og derudi indgaf Rettens Laugdag af 28de 

Novbr: 1742 som blef oplæst.- 

Citanten begierede Sagen udsadt til neste Ting hvorved det og har sit forbifvende.- 

29.7.1743 ble det avholdt en åstedsrettsak mellom Peder Gamkinn og oppsitterne på Vien i 

Gran. Blant de mange vitner som var innkalt var Ole Røysum, 60 år gammel, og Iver 

Røysum, 66 år. 274 

* 

* 

28.11.1744: Skjøte til Carl Iversen Kjos fra hans brødre og svogere på deres arv i garden Kjos 

i Gran: 275 

Kiendes Jeg underbekræftede nemlig jeg Anders Iversen Jønes paa egne veigne, jeg Hans 

Larsen Møkkenæs paa min Hustrue Ingebor Iversdatters veigne, jeg Ole Hansen Røsum udi 

min afgangne qvinde Anne Iversdatters Stæd og paa mine Børns veigne, og jeg Borger 

Andersen Engen udi min afgagne qvinde Mari Iversdatters veigne, giør hermed for alle 

vitterligt, at som vores afgangne Sl: Fader og værfader Iver Olsen Kios, haver sig udi aaret 

1721 den 26 de Marti af fordum Provst til Tønsberg Provsten H r . Tomes Gerner, tilforhandlet 

gaarden Nedre Kios i Brandeboe annex og Grans Præstegield paa Hadeland beliggende, af 

skyld med Bøxel og Hærlighed et skippund og 1 fierding Tunge og tillige bøxel over 3 de andre 

fierdinger og ¼ tønde korn andre medejere udi samme gaard, for den Summa Tre Hundrede 






Side 63 

og halvtredsinds Tiuge Rixdr Siger 350 dr og os iche noget efter bemelte vores fader og 

værfader derudi er tilfalden, men vores Elste Broder og Svoger Carl Iversen og til gaarden 

besiddelse er nærmeste berettiget, haver paataget sig at betale ernt: kiøbe Summa, til 

dennem, saa samme rætmessig tilkommer, eller dertil haver giort forstækning, Saa kiendes vi 

os til bemelte gaard, hverchen paa vore egne eller Hustruer og Børns veigne, nogen lod eller 

andeel i nogen maade at have, men samme skal med alle sine tilliggende ejendomme og 

hærligheder følge bemelte vor broder og Svoger Carl Iversen og hans arvinger til 

Stædsvarende odel og ejendom u-paaanket af os i alle maader, og derfore holder vi Hannem 

og arvinger uden ald skadis lidelse. 

Til bekræftelse under vore Signetter og ombedet Jacob Steffensen Blechen og Torjer Hansen 

Dælen dette med os til vitterlighed at attestere. 

Grannevoldens Tingstæd den 28de novbr: 1744 

Anders Iversen Jønes LS Signette 

Hans Larsen Møchenæses LS Signette 

Ole Hansen Røsums LS Signette 

Borger Andersen 

Til vitterlighed efter begiær 

Jacob Steffensen Blechens LS Signette 

Torger Hansen Dæhlens LS Signette 

25.1.1745 hadde Hendrich Christophersen Dvergsten innstevnet Jacob og Tarald Hilden for 

tinget i Gran for en ubetalt gjeld. Blant de vitner som var innkalt var Ole Røysum. 276 

13.3.1745 var Anders Kløvstad innstevnet for tinget i Gran av fogden anklaget for å holdt 

unna en del ting fra skiftet etter sin avdøde kone. Blant de vitner som var innkalt var Ole og 

Iver Røysum. 277 

13.3.1747 var Halvor Vøyen innstevnet for tinget i Gran av holstførster Høy for ulovlig 

bråtehugst. Blant de vitner som var innkalt var Ole Røysum. 278 

14.8.1747 ble det holdt åstedsrettsak på nordre Røysum i Gran. Hans Tostensen Røysum 

hadde innstevnet Ole Hansen Røysum angåede bruken av et england kalt Lortstykket: 279 

* 

* 

* 

* 

A o 1747 d: 14 de Aug: blev Rætten sadt paa gaarden Nordre Røsum udi Grans Præstegield paa 

Hadeland, med efternevnte 6 Lavrættesmænd, Nemlig Anders og Tore Askim, Erik og Jon 

Bilden, Niels Solberg og Jon Staxrud.- 

Hvor da Christopher Jons: Dversteen pa Hans Tostensen Nordre Røsums veigne som og selv 

var nærværende, møtte og indleverede hans over Ole Hansen Røsum Skriftl: udstæde 

Stevnemaal, hvorved Ole Hans: Røsum til i dag er indvarslet at møde, til at høre vidner 

angaaende en lovfæstelse eller Arrest, som er skeed paa endeel nedslaget græs paa Citantens 







Side 64 

bøxlede gaard-Partes ejendom, og derom at lide dom med det videre Stevningen indeholder, 

som blev oplæst af 25 de Julii næstafvigt. Ole Hansen Røsum møtte og vedstod lovlig 

Stevnemaal.- 

Citanten begiærede sine indstevnte vidner afhørte.- Eedens forklaring blev derpaa af 

lovbogen oplæst, med alvorlig formaning til Sandheds udsigende, under vedhengende Timelig 

og ævig straf. 

Fremstod saa Citantens 1 ste vidne Anders Peders: Røsum 67 Aar gl:, og Jon Hans: 

Tingelstad, som 2 det vidne 66 Aar gl: der forklarede at næstl: 25 de Julii, vare de efter Hans 

Tostensens forlangende, og i følge med Lænsmanden, for et Engeland kaldet Lortstykket, hvor 

de arresterede endeel af Ole Hans: Røsum og hans tieneste Folk samme Morgen nedslagne 

græs, som de anseer at være 2 de Sommerslæs, som de Taxerede for 5 ort. Da de tillige 

Relaxerede Høet, saaleedes at Citanten kunde i vidners nærværelse kiøre det hiem og lægge 

det påaa et Stæd for sig selv indtil Sagens uddrag. Vidnerne forklarede en videre, at Ole 

Hansen Røsum blev tilspurt af Tosten Hansen om hand ville forlige Sig paa den maade, at 

Hans Tostensen skulde beholde det omprovede Høe og Engestykket ellers maatte Ole Hans: 

bevise sin Ræt til Engstykket, hvortil Ole Hans: svarede Ney, og at hand ville bevise, at hand 

havde Ræt til at Aavirke der.- Endelig sagde de, at de vil paa Aastæden udvise, hvor samme 

Engestykke er beligende.- Endnu forklarede det første vidne Anders Røsum, at for 30 ve Aar 

siden og derover, som er den Tid forrige opsider paa Hans Tostens: part her i gaarden 

Nemlig Iver Hansen, brugte denne Gaardepart, undtagen for 3 Aar siden, har hand hørt, at 

Iver Hans: skulde overladet bruget til sin i høst afdøde Søn Peder Iversen, da har det 

omprovede Engestykke været brugt under Citantens anparts brug. Endelig sagde vidnet paa 

Ole Hansens tilspørgelse, at han hørte, at Sahl: Peder Ivers:, at hand talede disse ord i 

fiorvaar, at hand for saa mange onde ord af sin fader Iver Hans: for haver overladt 

Lortstykket til sin Farbroder Ole Hansen men det skal ej skee flere Aar.- Endnu siger dette 

vidne, at i Fiorvaar, var forrige Lænsmand Niels Ruude tilligemed vidnet og Svend Peders: 

Røsum hos afg ne Peder Ivers:, og tilspurte Hannem, om hand ville bytte eller deele om igjen 

gaarden med ham, da Peder Ivers: dertil svarede, at hand kunde lidet giøre ved det, saasom 

hand ey havde bøxlet gaarden, saa sagde Iver Hans: som Peder Ivers: Fader, at naar Ole 

Hans: ville lade ham faae sin part, som svarer ligt imod hans gaarde-part, hvilket er 3 ½ f r 

tunge, saa skulde hand faae hans part igien. Til slutning sagde provet at hand udi næstleden 

vaar hørte at Ole Hans: i dette vidne og Svend Pedersen Røsums paahør, da de var tilkalde af 

Ole Hansen, som vidner, tilspurte Hans Tostens: om hand vidle maahle og deehle gaardens 

ejendeeler, hvortil Hans Tostens: svarede Ney, jeg vil bruge garden først et Aar paa det jeg 

kand see mig for, efterdi jeg er fremmed. Saa siger Ole Hans:, ja saa bruger jeg Lortstykket i 

Aar, dertil svarede Hans Tostens: Ney, ikke førend du vinder det med lov og dom. 

3 die vidne Svend Peders: Røsum gl: 47 Aar, vandt i alt, som første vidne Anders Pedersen 

Røsum forklaret, undtagen hand ey var tilstæde ved lovfæstelsen, saa erindrer hand sig ey 

heller at hand hørte de ord af Peder Ivers: sige, at for saa mange onde ord af sin Fader Iver 

Hans: fordi hand haver overladet Lortstykket til sin Faderbroder Ole Hansen, men det skal ey 

skee fleere Aar. Videre forklarede bemelte 1 ste og 3 die vidne, at de veed Ole Røsum i forgangen 

Aar brugte Lortstykket, samt at de veed at Peder Ivers: fra Aaret 1744, og indtil forleeden 

Høst døde brugte dene gaarde-Part, og at de har hørt Ole Hansen i nogle aar har anket paa, 

at Iver Hans: Jords-Enger er bædre og støre end hans er. 

Ole Hansen Røsum indgav derpaa sin Contra-Stevning i Sagen, som blev oplæst af 31 te Julii 

1747.- Hans Tostens: Røsum vedstod Contra Stevningens lovlige forkyndelse. Citanten 

fremstillede sit 4 de vidne Johanes Røsum gl: 68 Aar. Provede at i fior vaar, saa sagde Sl: 

Peder Ivers: til Ole Hans: og vidnet, som bruger en anden anpart i denne gaard, at dersom de 

finder sig misnøyet med Engelandet, saa skal de have Lortstykket i dette aar, og dersom de 

enda finder sig misnøyet, saa vil hand lade mere til. Paa Citantens tilspørgende svarede 

vidnet, at hand udi villighed overlod sin deel af Lortstykket til Contra Citanten i Fior, men i 

Aar skulle de vel komme tilrættes derom, og Lortstykket kand vidnet udvise.- 



Side 65 

Citanten sagde, at dette vidne for en deel selv er impliceret udi den pretention, som 

fornemmes af hans Provemaal, og altsaa ikke forlanger, at hand verken skal giøre udvisning, 

eller til Eeds aflæg antages.- 

5 te vidne Lars Preste-qvern gl: 51 Aar, Provede, at hand har boedt i Præsteqvern strax herhos 

i 20 Aar, og i den tid veed hand at Lortstykket er brugt af Iver Hansen, undtagen udi 

forleeden Aar, da Ole Hansen brugte det. Vidnet hørte og i fior-Sommer af Iver Hansen, at 

hand sagde, det Peder Ivers:, som er hans Søn havde overladet i aar Lortstykket til Ole 

Hansen, men det skulde aldrig skee meere.- Parterne tilstod paa begge sider, at det 

omprovede Høe er beliggende aparte for sig selv under laas hos Hans Tostens:, og at Anders 

Røsum har dertil Nøgelen.- Contra Citanten begiærede sine vidner førte. 

Fremstod saa 1 ste viden Jacob Jacobsen 36 Aar, provede, at i Fior i Slaataanden, som de gik 

ved nogle Renner og slog Høe, saa siger Peder Ivers: dette vil og hand Ole Hans: have, 

hvortil vidnet svarede og spurte, vil hand det og Lortstykket med, hvortil Peder Iversen 

svarede ja, og sagde Peder Iversen end videre, føre jeg vil trætte, før skal hand faae noget til 

Lortstykket, som Ole Hansen brugte i fior, hvortil Iver Hansen svarede, og sagde til Sin Søn 

Peder Ivers:, du giver bort alt det du haver, og raade jeg for det, saa skulde hand ikke faaet 

Lortstykket heller, saa ved og vidnet at Peder Ivers: brugte gaarden i de 3 de sidste Aar hand 

levede, hvilket hand og hørte af Sl: Peder Iversen selv at hand skulde have gaarden.- 

2 det viden Iver Hansen provede i alt som første vidne Jacob Jacobs: forklaret haver, og at det 

er sandfærdig, at hans Sl: Søn Peder Iversen brugte gaarden i 3 de aar førend hand døde, 

Saasom hand havde overladet bøxelen til hannem, men havde dog ey faaet bøxel-Sæddel 

derpaa, men Hans Tostensen, som har nu hans Enke til ægte, fik efter hand død bøxel-brev 

derpaa.- 

3 die vidne, 4 de vidne og 5 te vidne, Hans, Iver og Erik Iver-Sønner provede enstemmig, at Peder 

Iversen, som deres broder brugte denne gaarde-part i 3 de Aar førend hand døde samt at deres 

Fader Iver Hansen havde overladt bøxelen til hannem, endskiøndt hand ey førend hand døde 

fik bøxelbrev derpaa, og er disse 3 de sidste prov alle provgilde, og har været til Guds bord.- 

Parterne begiærede Aastæden begrandsket.- Hvorefter Mand begav sig til Aastæden 

Lortstykket, som ligger i østen til Norden fra Parternes gaard Nordre Røsum, som befandtes 

at bestaa af et Steilt stykke Engeland der er 105 Skridt lang, og 40 skridt bred, liggende ved 

siden af et paa den Søndre siden beliggende Engelands stykke af samme Navn, og med 

Skielnestocher adskildt, hvorefter paa det omtvistede Engestykke Rætten igien blev, da alle 

Parternes føret vidner, som Efter at de havde udvist det omtvistede Engestykke af forbemelte 

distace afl: deres Corporlige Eed. Hvorefter Parterne gave tilkiende, at deres formeening er 

at denne Sag til opsættelse Tinget til doms kand procederes, og der paa kiendes. 

Eragtet Sagen opsættes til opsættelse Tinge paa Granevoldens Tingstue, som tager sin 

begyndelse d: 21 Aug: førstkommende.- 


A o 1747 d: 22 Aug: efter udsættelse fra Aastæden Lortstykket, blev Rætten igien sadt paa 

Granevoldens Tingstue i Grans Præstegield, udi aastæds-Sagen, som d: 14 de hujus, imelem 

Hans Tostenstensen, og Ole Hansen Røsum blev ventileret, med de samme lavrættesmænd 

Som Rætten i denne Sag tilforn betiendt haver, undtagen i Anders Askims Stæd, som nu 

fraværende, blev antagen til Rættens betiening Hans nedre Askim. 

Christopher Dversteen paa Hans Tostensens veigne, som og selv var tilstæde, i Rætte 

ædskede Sagen, og derudi andleverede et over Aastæden Lortstykket tagne Situations Charte, 

Som af begge Parter der underskreven, at det er rigtig i deres overværelse forfattet d: 18 de 

Augustii 1747.- 

Ole Hansen Røsum møtte og igien i Rætten og begiærede af Rætten, at denne Sag maatte blive 

udsadt til næstkommende Almindelige Høste Ting, paa det hand detsmindre kand anmelde 

Sagen for Hans Land-Herre H r . Etats Raad og Lavmand Vogt, og tillige tilkiendegive Hans 

Tostensens u-billige omgang imod hannem ved hans udstædde Stevnamaal og anlagde Sag, 



Side 66 

som allene hensigter til at føre ham i fortræd og omkostning, for saa lidet et Engestykke, som 

hand haver bekomet af forrige Opsider Sl: Peder Ivers: som da efter actens forklaring havde 

gaarden i brugelighed i 3 de Aar.- Hvilket Engestykke Comparenten efter vidnernes forklaring 

skulde have, og mener, og det fordi bemelte Peder Iversen havde meere efter sin skyld, end 

hand efter Sin, hvilket ikke var fremet for Hans Tostensen, og derfore, naar hand vilde tænke 

sig at anlægge saadan Sag, burde hand i det mindste have udsagt ham fra bruget. 

Christopher Dversteen formeente, at denne opsættelse, ey kunde bevilges, siden lovens 1 Bogs 

4 de Capts: 24 de art: Siger at opsættelser skal skee med begge Parters Samtykke, og same Bogs 

10 de Cap: Siger, at paa saadanne Sager, strax skal dømmes paa Aastædet, hvorfra denne Sag 

til dette dette Stæd og denne tid er opsadt. Og hvad Contra Citanten foregiver, at hand for sin 

Land Herre vil tilkiendegive denne Sag, da beviser Comparenten med det i Rætte lagde 

Stevnemaal, at Sagen ham forhen er bekiendt, og om hand, naar dom er falden, haver noget 

at anke, da siger det forhen alligerede Lovens 1 Bogs 16 Capit: at hand den for Lavmanden 

kand indstevne, og da Comparenten med 2 de vidner haver inden Rætten bevist, at det 

omtvistede Lortstykket over hævdelige Tider haver vaaren brugt under Citantens bøxlede deel 

i Gaarden Røsum, Saavelsom, med Contra Citantens egen beskikkelses vidner, godtgiort, at 

hand fra dens brug i dette aar skulde Sig endholde, og sig dermed ey befatte, og hvad Sig 

angaaer at det af afgangen Peder Iversen skulde være overdraget, da formeentes, at hand ey 

kunde have magt noget af gaarden-Partens ejendeeler at bortgive, Siden hand ikke havde 

bøxlet dets brug Citanten nu paaboer, ikke heller kand Contra Citanten bevise med nogen 

lovlig Contract, hannem noget brug at være overdraget; Thi paasteod Christopher Dversteen 

dom i Sagen efter Stevnemaalet, og de førde vidner.- 

Ole Hansen Røsum sagde, at hand kand føre 3 de vidner Peder Lynne, Johanes og Marthe 

Røsum, hvormed hand kand gotgiøre, at hand ey er lovlig udsagt.- 

Christopher Dversteen mærkede at denne af Contra Citanten forlangte udsættelse Sigter til 

udfluger, allerheldst hand i Sagen er indkomet med Contra Stevnemaal, og da kunde have 

indstevnt saa mange vidner, som hand agtede fornøden, hvorfore hand protesterede imod 

videre opsættelse, og paastod u-opholdelig Dom.- 

Eragtet: Siden Contra Citanten har declareret, at vil tilkiendegive Sagens omstændighed for 

Sin Land Herre H r . Etats-Raad Vogt, og tillige beraabt Sig paa vidner, Saa beroer med denne 

Sag til neste almindelige Ting.- 


Derefter blev dend Sag Hans Tostensøn fører Contra Ole Hansøn Røsum og fra aasteden 

Lortstykket til dette stæd er for fløttet, igien foretaget med same laugRette som dend 22 

Augusti nestleeden her paa stædet betienede Retten.- 

Lænsmanden Christopher Dversten paa Hans Tostensøn Røsums veigne som og selv for 

Retten var nærværende ædskede igien sagen i Rette og afvartede hvad fra Contra Citantens 

side maatte indkome, i midlertid refererede hand sin Principals tarv og bæste.- 

Ole Røsum begierede af Retten efterdi hand er saa fattig og iche har raad til at holde nogen 

Procurator, at dommeren vilde indtage hans Indlæg af gaars dato som blev oplæst.- 

Christopher Dversten adspurte Contra Citanten om hand haver videre at indvende eller i 

Rette føre.- Ole Røsum svarede at hand intet viidere havde at fremføre, men indstillede Sagen 

under Rettens lovforsvarlige Dom og kiendelse.- Christopher Dversteen allegerede derefter 

lovens pag 491 dens art: 8 te som viiser, at een lejlending følger dend Jord og Huuser som 

hans formand brugte, hvor efter hand haver faaet opladelse og bøxel Rettigheder. Refererede 

i øfrig til sin forrige i Rettesættelse og paastoed dom i Sagen. 

Eragtet: Sagen optages til Dom til d: 27 Januari førstkommende.- 




Side 67 

Saken ble tatt opp igjen og dom ble avsagt 27.1.1748: 281 

Anno 1748 d: 27 January blev Retten, i følge dend fra nestleden 16 hujus, til i dag skeede 

udsættelse, sadt og foretaget paa Granevoldens Tingstæd udi dend Sag som Hans Tostensen 

fører Contra Ole Hansøn Røsum, et omtvistet Engestøke betreffende med efterskrevne 6 

Eedsorne LaugRettes Mænd Neml: Torgier Grinager, Anders Røchen, Jacob Hilden, Mads 

Molstad, Poul Huser, Tarald Hilden. 

Hvor efter Parterne tilkiendegaf, det de er fornøyede med, at det foromskrevne Laug Rettes 

Mænd bliver andtagen og brugt til meddoms Mænd udi denne Sag, endskiønt de ej da Sagen 

paa aastædet blev trakteret, betienede Retten. 

Vorefter blev med samtilige laugRettes Mænds overeenstemmelse saaledes Dømt og Afsagt: 

Vel er det med de udi denne Sag førte vidner beviist, at det omtvistede Engeland Lortstøchet 

kaldet, har ligget til det anparts brug udi Gaaarden Røsum som Citanten Hans Tostensøn nu 

bruger og beboer, men da Contra Citanten Ole Røsum med de 2 de vidner Jacob Jacobsøn og 

Iver Hansøn har bevist, at hand af forrige opsider Peder Iversøn har haft tilladelse at bruge 

fornefnte Engeland, kand der ej udfindes, at hand neml: Contra Citanten, udi nogen maade 

sig har forseet, i det hand det paastefnte høe haver aavirket, efter di hand som meldt med 

tilladelse af forrige bruger Peder Iversøn haver brugt, foromrørte Lortstøche og i fald Hans 

Tostensøn havde formeent at Ole hansøn til dette brug iche havde været berettiget |:endskiønt 

de fleeste vidner har forklaret at Faderen Iver Hansøn for sin Søn Peder Bruget havde opladt, 

ja Faderen for nefnte Iver Hansøn, som udi dene Sag er brugt som et vidne, har selv udsagt, 

at raadede ieg for det, skulle det iche skeed, hvilket kommer overeens med Jacob Jacobsens 

vidnesbyrd:| siden dend forrige bruger Peder Iversen ej gaarden havde bøxlet, burde hand 

paa lovlig maade Ole Hansen derfra betiimelig have udsagt, hvorfore af deslige og fleere 

omstendigheder, som acten nermere kand sees, det Kiendes for Rett at det omtvistede 

Engeland Lortstøchet bør henhøre under det anparts brug udi gaarden Røsum som Citanten 

Hans Tostensen paaboer efterdi Ole Hansen iche har beviist, at have faaet tilladelse stedse 

varende at bruge fornefnte Engestøche, men derimod bliver Contra Citanten for Hans 

Tostensøns Sigtelse angaaende det aavirkede og paastefnte høe som Ole Røsum til egen 

Disposition overleveres, friekiendes. Processens omkostninger ophæves paa begge sider.- 

* 

Ole Røysum er oppført som lagrettsmann mange ganger på tinget i Gran, første gang 7.5.1728 

og siste gang 25.11.1747. Han er også oppført mange ganger som stevnevitne, første gang 

25.11.1729 og siste gang 16.1.1748. 

Ole Røysum opptrådte også flere ganger som fullmektig på tinget for andre folk i bygda. 

24.7.1748, 8.9.1748, 23.11.1748 og 27.11.1748 ble det holdt skifte etter de avdøde ektefolk 

Ole Hansen og Mari Hansdtr. Røysum: 282 

* 

Skifte brev Passeret paa Gaarden Røsum efter afg: Sallige ægtefolch Ole Hansen og Mari 

Hansdatter d: 24 de July 1745.- 

Helle Juel Wisløff Kongelig Maystets Cancellie Raad og Sorenskriver over Hadeland, Land 

og Walders Sorenskriverie.- Tillige med de tvende Eedsorne Laug Rættes Mænd Torger 

Johannesen Grinager og Mads Bertelsen Moldstad giør vitterligt at Anno 1748 dend 24 de July 

Indfandt man sig paa Gaarden Røssum udi Tingelstad fieringen udi Grans Prestegield paa 

Hadeland beligende for sammestæds at Registere og Vurdere hvis afdøde Salige ægtefolch 





Side 68 

Ole Hansen Røsum og Hustrue Mari Hansdatter sig haver efterladt til et lovligt paafølgende 

Arveskifte og deeling imellem deres efterladte Arvinger saasom den Salige Mands arvinger 

med tvende huustruer avlede, først med den første Hustrue Anne Halvorsdatter avlet fem børn 

hvoraf er 4 Sønner og 1 Datter 1 ste Søn Gulbrand Olsen boende paa AlmsEjer i dette 

Præstegield, for længst myndig, tilstæde, 2 den Søn Christen Olsen Boende paa Nedre Alm 

myndig tilstæde, 3 die Søn Hans Olsen boende paa Grinna her i Sognet myndig Tilstæde, 4 de 

Sønnen Peder Olsen 23 Aar gammel Tilstæde og datteren Anne Olsdatter 25 Aar gammel 

tilstæde og udi Andet ægteskab med Sallige Anne Iversdater avlet 3 de Søner Neml: første Søn 

Anders Olsen 12 Aar gammel, 2 den Søn Iver Olsen 10 Aar gammel og 3 die Søn Ole Olsen 8 te 

Aar gammel og den Salige Kones Arvinger da hun ingen børn med den Salige mand avlede, 

Ere 2 de brødre Nemlig Tosten Hansen boende paa Sandongen udi Agers Sogn Paa hvis vegne 

var tilsæde hans Søn Hans Tostensen Røsum, Anden broder Anders Hansen, død og efterladt 

sig en Søn Hans Andersen 16 Aar gl: værende paa gaarden Tollefsrud paa Totens 

Præstegield. Lænsmanden af dette Præstegield velfornemme Christopher Jonsen Dversteen 

var tilstæde. Mand foretog Sig Registeringen over Saavidt som befantes, at være udi Stervboe 

gaarden og af Arvingerne blev forevidst neml: løsøre findes herefter i auctions forrætningen 

indtagen. 

Koren Befandts 2 ¾ tønde Byg hvor af blev udtaget som blev beskiønet at vedgaae til 

huusholdningen i tilstundende Slaat og skuur Aanden til Meehl og gryn 1 ½ tønde bliver igien 

Som boet til Indtægt bereignes 1 ¼ Tønde à Tønden 2 rd er 2 rd 2 m. 283 5 qvarter Erter 

befantes hvoraf det eene qvarter Erter blev leveret til huusholdningen den overblevne Taxeret 

for 2 rd. 1 ½ flædske laar som blev og leveret til huusholdningen for den tilstundende Aande 

tiid. 3 Sur oster Taxeret for 1 m. 8 te Støcher Nøde og fore kiød som og blev børnene 

leveveret 284 til huusholdningen. Saa og halvandet qvarter byg Meehl og endeel fladbrød.- 

Meere forefantes Ej som var tilstæde, hvilchet Registerede blev leveret de tvende Elste børn 

som hiemme er til paapasning Indtil Skiftets foretægt bliver beramet hvis Slutning ej kand 

Skee førend Avlingen Er indhøsted og skal vedkommende blive bekiendtgiort hvad dag dette 

Skiftes videre fremme kand foretages. 

Anno 1748 dend 8 de Septembr: var man atter forsamlet paa gaarden Nordre Røsum for at 

Continuere med Registeringen efter den afg: mand Ole Hansen Røsum og qvinde Marie 

Hansdatter hvor da Som Vurderingsmænd vare tilstæde Joen Tingelstad og Mads Molstad. 

Saa var og tilstæde af arvingerne Sønnerne Gulbrand, Christen og Peder Olsønner Samt 

Datteren Anne Olsdatter. Ligeledes mødte og Lænsmanden af dette Præstegied velfornemme 

Christopher Jonsen Dversten. Hvor da befantes Paa Ageren over Skiæpingen 14 stører byg 

Taxeret med halmen for 4 rd. Noch Paa Pløyen 6 Støerer byg Taxeret med halmen for 1 rd 1 

m, 1 deel lin paa Samme Pløye Taxeret for 1 rd 12 s, paa Ageren Nedre Skiærpingen 62 

Stører byg Taxeret med halmen for 8 Rixdr, paa ageren Nedre Kiendsjordsparten 36 Stører 

byg Taxeret med halmen for 7 Rixdr, Paa Ageren Nedre Kiendsjordetsparten 36 Støre byg 

Taxeret med halmen for 7 Rixdr, Paa ageren øvre Skiærpingen Parten 30 Støre 30 Støre byg 

Taxeret med halmen for 5 rd 2 m, Paa Ageren Gulbrandsjordet 46 Stører byg Taxeret med 

halmen for 6 rd, Paa Pløyen i Kiendsløden 15 Stører byg Taxeret med halmen for 2 m 12 s, 

høet udi Kaltværet anslaaet for 4 rd, høet udi Lovegulvet ansætes for 1 rd, Endelig blødtfor 

udi Lovegulvet Samt en deel Erter med Erte Riset som dette Aar paa gaarden er voxet 

ansættes for 2 m, meere forefantes iche hvorfore skifted blev opsat indtil auctionen over boens 

Ejendom ere overstaaen da Arvingerne derefter skal blive betidelig bekiendt hvad tid og Stæd 

dette skifte igien kand blive foretaget og Slutted.- Summa over løsøret 132 rdr 1 m 8 sk: 

Anno 1748 den 23 de Novembr: blev skifte Rætten atter Sadt paa gaarden Røsum for at til Ende 

bringe dette Skifte der var tilkaldet Som Vurderings mænd Mads Molstad og Torger Grinager 

og af Arvingerne mødte Gulbrand Olsen Almsejer, Christen Olsen Alm, Hans Olsen Grina, 

283 Pengesummene er angitt i riksdaler, ort (mark) og skilling (1 riksdaler = 4 mark = 96 skilling). 

284 Det står slik! 



Side 69 

Peder Olsen og datteren Anne Olsdatter. Saa var og tilsæde paa Tosten Hansen Sandongens 

Veigne hans Søn Hans Tostensen ligeledes indfandt sig og Lænsmanden af dette Præstegield 

velfornemme Christopher Jonsen Dversten der gav til kiende at hand dette skiftes tægte tiid til 

I dag og dette Stæd haver tillyst til alle vedkommendes efterrætning.- 

Lænsmanden Christopher Dversteen derefter Indeleverede een af ham over Sterboetz Effecter 

forræted auction af 11 te Septembr: 1748 Som blev oplæst og lyder Saaledes: Anno 1748 dend 

11 te Septembr: blev det i følge Velædle og Velbyrdige hr: Cansellie Raad og Sorenskriver 

Helle Juel Wisløffs forlangende efter foregaaende Proclamation paa Vedbørlige steder 

holden paa gaarden Røsum offentdlig auction over den efterladenskab som Afgangene Ole 

Hansen Røsum og qvinde Maria Hansdaatter Sig haver efter ladt og af Skifte Rætten forhen 

Registeret. Overværende veed Auctionen til vidner Anders Pedersen og Johanes Erichsen 

Røsum. Registeret og auctioneret: 

1 hvid Foele 3 aar gammel 4 rd Christen Olsen Alm 4 rd 3 m 

1 Rødt Skiud 285 16 aar gammel 1 rd Lars Bersrud 1 Rigsdaler 3 m og 2 s 

1 voxen Sou med bielle 1 m og 29 s Lars Bersrud 2 m 10 s 

en Dito uden bielle 1 m 20 s Dito 2 m 8 s 

1 Dito 1 m 20 s Anders Røsum 2 m 9 s 

1 Dito 1 m 20 s Peder Olsen Røsum 1 m 20 s 

1 Dito 1 m 20 s Ellen Egge 1 mk 18 s 

1 Dito 1 m 20 s Peder Olsen Røsum 2 m 9 s 

1 Dito 1 m 20 s Ellen Egge 2 m 

1 Dito 1 m 20 s Dito 2 m 4 s 

1 Dito 1 m 20 s Johanes Røsum 1 m 14 s 

2 ung Souer à 1 m 8 ser 2 m 16 s findes iche 

4 lam er 12 s - 2 m Ole Læsøe 3 m 23 s 

End ahl med væxne 286 1 m 16 s Tosten Sandongen 2 m 

1 Dito Ringere 1 m 8 s Peder Olsen Røsum 1 m 10 s 

3 grev 8 s Ole Sandbachn 14 s 

1 Ploug med væxne Ristel 287 og Ring 1 m 20 s Hans Grinna 2 m 2 s 

2 fremlenker 1 m 8 s hr Capitein Riis 2 m 

2 baglenker 1 m 4 s Dito 1 m 10 s 

5 korn Skiærer 10 s Dito 4 s 

1 gammel mandfolk Sadel med Skind Skaberak Samt bidsel og Grimme 2 m 16 s Ole 

Tollefsrud 3 m 16 s 

1 qvindes Sadel med bidsel og grime 2 rd 2 m Ingebor Hvamstad 3 rd 12 s 

1 kiærke Sæhle uden bogring 2 m Tosten Sandongen 2 m 

1 gamel læder bag Sæhle 1 m hr Capitain Riis 1 m 11 s 

1 gammel arbeids Sæhle uden tømmer og bogring 20 s Hans Tostensen 22 s 

1 Dito med behørig Reedskab N o 1 1 m 8 s Niels Iversen 1 m 9 s 

1 Dito uden Bogring N o 2 12 s Peder Olsen Røsum 14 s 

1 Dito N o 3 10 s Dito 22 s 

1 Kløf Sahdel med Meiser og Jæring 1 mk Peder Olsen Røsum 1 m 1 s 

1 Dito uden boggiord 16 s Lars Præsteqvenn 22 s 

en Jern tinnet Harv med fem branner 1 Rixdaler 1 m Peder Olsen Røsum 1 rd 2 m 16 s 

1 Jernskoed Sort Spids Slæde 1 Rixdr 1 m Joen Bilden 2 rdr 

1 gammel Dito uden Jernstænger 8 s Peder Olsen Røsum 8 s 

1 Jernskoed bord Slæde med drætte 3 m 12 s Gulbrand Grinager 1 rdr 1 m 4 s 

1 Engelsk Slibesten med Jern aas 1 rd 2 m hr: Capitain Riis 1 rd 2 m 

285 

Skjut = hoppe. 

286 

Ard = åkerredskap bestående av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne), en ås med trekkfeste og et styre 

(Norsk historisk leksikon). 

287 

Ristil = en loddrettstående kniv under plogåsen som skar furen løs fra landsiden (Norsk historisk leksikon). 


1 Jaae 12 s Mig Ole Larsen 12 s 

En Telgebille 1 m 4 s Contant 1 m 12 s 

1 hug Øx N o 1 16 s hr Captitain Riis 20 s 

1 Dito N o 2 8 s Mons Olsen 1 m 

1 Dito N o 3 12 s Guttorm Rejersen 20 s 

1 Haand Saug 12 s Lars Bersrud 22 s 

1 Stør Stang 1 m Dito 1 m 18 s 

1 Sønder Stalbendings Naver 288 4 s Christopher Dversten 4 s 

En veungs Dito 6 s Lars Bersrud 

2 Jer Viur 6 s hr Capitain Riis 11 s 

1 kaaber Skougs kiedel 2 m Christen Alm 1 rd 12 s 

1 Flaa Hollensk gryde 289 1 rd 12 m Peder Iversen Grøtvig 1 rd 3 m 

1 Synder høy fransk Dito 2 m Peder Røsum 2 m 2 s 

1 heel Dito 1 m 12 s Peder Grøtvig 2 m 20 s 

1 Teen skiæring 290 16 s her Capit: Riis 16 s 

1 Dito 12 s Even Jørgensen Egge 16 s 

1 Dito 14 s Peder Olsen Røsum20 s 

1 barn gryde 16 s Dito 1 m 

1 Sønder Tacke 291 med bagstegang 1 m 16 s Contant 2 m 00 s 

1 Stege Pande 8 s Peder Olsen Røsum 12 s 

2 Weede Slæder meed bord drætte 1 m Peder Olsen Røsum 1 m 

1 gammel væv med behrøig Reedskab 1 m 8 s Contant 1 m 8 s 

2 vævskeer 8 s Ellen Egge 6 s 

1 Malt karm 1 m 8 s Contant 1 m 16 s 

1 bryge kar 1 m Mr Læsøe 1 m 11 s 

1 brygge Stætte 20 s Lars Bersrud 1 m 3 s 

1 Nye korn bølle 1 m Peder Olsen Røsum 1 m 7 s 

1 gammel Dito 20 s her Capit: Riis 21 s 

1 Ditto med 1 Rom 16 s Peder Olsen Røsum 21 s 

1 korn kar uden laag 12 s Peder Andersen Røsum 1 m 7 s 

1 bord Skive med Stoel I boen 16 s hr Capit Riis 16 s 

1 mysu Saae 292 12 s Frue Wisløff 20 s 

1 gammel Stætte 293 4 s Peder Johansen Røsum 4 s 

1 Meel budt 1 Staburet 6 s Peder Olsen Røsum 9 s 

1 Dito 4 s Ellen Egge 4 s 

1 Nye Nøle 294 6 s Findes iche 

1 Melke ancher 295 8 s Contant 14 s 

1 Nye Sørpekolle 4 s hr Capit Riis 6 s 

7 Melke troug 1 4 s Frue Wisløff 1 m 16 s 

1 Stoer Nøele 6 s Peder Olsen Røsum 6 s 

3 Smør Spand 12 s Lars Bersrud 12 s 

1 Lidet Melke Spand 2 s Dito 6 s 

1 Stort Dito 4 s Peder Olsen Røsum 4 s 

1 gammel giede bytte 2 s Christen Alm 2 s 


Side 70 

288 Naver = stort bor brukt ved husbygging. 

289 Flågryte = gryte som er flå, dvs. vid øverst, vid i forhold til dybden (Norsk historisk leksikon). 

290 Skjerding: normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder til å henge gryter på (Norsk historisk leksikon). 

291 Takke: stor jernplate eller helle til å bake flatbrød på (Gyldendals konversasjons leksikon, 1934). 

292 Så: stort lagget spann med to hanker, som skulle bæres av to personer (Norsk historisk leksikon). 

293 Stette: lagget kar der tre (fire) av stavene er forlenget nedover og tjener som bein (Norsk historisk leksikon). 

294 Nu eller no: (lang) kar, trau eller kiste, laget ved å hule ut en stokk, kunne brukes som knatrau, til oppbevaring av korn eller malt, som 

vanningskar for krøtter o.a. (Norsk historisk leksikon). 

295 Anker: I. Mål for flytende varer, særlig drikkervarer, ca. 38 ¾ liter. II. Tønneformet trekar med rommål på 1 anker (Norsk historisk 

leksikon). 



Side 71 

1 Nye ferdes flaske 8 s Christopher Dversen 8 s 

1 Sendings kurv 8 s Lars Jensen Bersrud 8 s 

1 Smør kiørel 2 s Contant 3 s 

I Kaaven ved Stuen 1 Hvand saae 8 s Peder Olsen Røsum 7 s 

2 vand bøtter 8 s Christopher Dversten 8 s 

1 Stort Troug 4 s hr Capit Riis 8 s 

3 Madfad à 2 s er 6 s Lars Jensen Bersrud 3 s 

1 Tøndetreft 4 s Contant 6 s 

1 Spids Øltønde 16 s Lars Jensen Bersrud 16 s 

1 Enge flaske 296 2 s Peder Olsen Røsum 3 s 

1 Stoer Øltønde 1 m Tosten Sandongen 16 s 

1 Liden Dito 16 s Christopher Dversten 1 m 3 s 

1 Oste Tine 4 s Contant 2 s 

10 Talleærkener 6 s Contant 6 s 

1 Udskaaren Ølkande 12 s Hans Røsum 12 s 

1 Dito 8 s Contant 16 s 

1 Stor Sort kiste med Jern baand over laaget laasfærdig 2 rd Anders Røsum 2 rd 3 m 8 s 

1 Dito med høyt laag ligeled: laasfærdig 1 rixdr 3 m Mos r Greger Pedersen 2 rixdr 4 s 

1 Raae koe Huud 1 m 8 s Gulbrand Nielsen 2 m 14 s 

1 kalvskind 16 s M: Ole Læsøe 1 m 13 s 

1 hiul Raach 1 m 12 s Tosten Sandongen 2 m 16 s 

1 Dito 12 s Anders Ellingsen Egge 12 s 

1 hekle 297 16 s Serg: Tosten Nedre Hilden 18 s 

1 Mæssing Lyse Stage med 2 de Piber 16 s Tosten Sandongen 1 m 16 s 

En liden gammel Dito Enkelt 4 s Niels Iversen 4 s 

2 de Tre Stoeler 8 s Mons Olsen 13 s 

1 Meel kiørel 2 s Contant 2 s 

1 Rød Malet Øhre kox 298 2 s blev ej Solt 

1 blaat og hvit kruuds med laag 16 s Christen Alm 1 m 13 s 

1 Rødt og hvidt kruus med tin laag 16 s Mons Olsen 1 m 2 s 

1 hvidt Sten fadt 4 s Niels Iversen 14 s 

1 Rødt Dito 2 s Peder Olsen Røsum 8 s 

1 Tin Flaske 8 s Peder Saugen 1 m 19 s 

1 blaadt og hvidt Steenfadt 4 s Dito 16 s 

1 Rødt og gult leerfadt 2 s Anders Rechen 8 s 

2 buttelier 6 s Egge Ellen 9 s 

1 leer tarlerken 2 s Peder Olsen Røsum 4 s 

5 Marker blaajegarn 20 Christen Alm 1 m 

4 bismerp hørr [?] à 3 s er 12 s Tosten Sandongen 20 s 

linet 1 lin lærets lagen 3 alen lang dobelt bredde 2 m Iver Stadstad 2 m 16 s 

1 par Strie lagen 2 m Mari Serg: Hildens 3 m 10 s 

1 Enkelt Dito 1 m Tosten Sandongen 1 6s 

1 Ringvævnets dug 7 alen lang Dobbelt brede og Sprang 299 2m 16 s Hans Jørgen Fyn 1 Rixdr 

7 s 

1 byg korn vævnets Dito 5 ½ alen lang dobbelt bredde 1 m 8 s Helge Tronsen Klæstad 3 m 

1 lærets Pudesvar med Sprang og en der tilhørende hovet Puude 1 m Tosten Sandongen 

1 m 18 s 

296 Flaske: lagget trekar til å sette bort melk i (Norsk historisk leksikon). 

297 Hekle: redskap for behandling av lin. Ei hekle var en treplate (fjøl) som på midten var tett besatt med jernpigger. Når linet ble dratt 

gjennom piggene, ble det korteste og dårligste (stryet) liggende igjen, og linbuntene ble gredd fint ut (Norsk historisk leksikon). 

298 Koks: steintøy- eller metallskål med hank(er) (Norsk historisk leksikon). 

299 Sprang: fletteteknikk for tekstiltråd, dernest også om resultatet, det flettede stykke, sprang var gjerne anbrakt i enden(e) av duker, 

håndklær o.l. (Norsk historisk leksikon). 


1 Lærets Haand klæde 12 s Lars Præstqvern 22 s 

1 Dito 8 s Christopher Hougtveit 16 s 

1 blaae Randet underdyne med fiærfyld 1 Rixdaller Tosten Sandongen 2 rd 14 s 

1 hoved Pude med haar fyld 8 s Kiersten Molstad 12 s 

1 Strie hovet laug 4 s Hans Røsum 16 s 

1 gammel graae Rye 8 s Peder Olsen Røsum 20s 

1 Dito 1 m 12 s Christen Alm 2 m 16 s 

1 Gul Rannet Dito 2 m 16 s Tosten Schierven 3 m 6 s 

1 graa og gul Rannet Dito 3 m Tosten Sandongen 1 Rixdr 1 m 6 s 

1 Nye skindfæld 1 Rixdr Iver Stadstad 1 Rixdr 1 m 

1 gammel Stri Dyne med fiærfyld 2 m Tosten Sandongen 2 Rixd 14 s 

den Salige Mands gangklæder 

1 gammel blaae kiole med tin knapper 1 m Frue Wisløff 1 m 

1 graae vadmels vest 2 m 12 s Peder Olsen Røsum 3 m 4 s 

1 Gammel Dito 20 s hr Capit Riis 1 m 9 s 

1 bruund kiærsses Dito med Messing knapper 1 m 8 s Anders Ellingsen 2 m 

1 Oterskinds lue af brunt klæde 1 m 12 s Tosten Schierven 2 m 

den Salige konnes gangklæder 

et blaadt stemmets 300 Skiørt 3 m Marie Serg Hilden 1 Rixdr 2 m 

1 gammel Sarses 301 Dito 1 rd Christopher Hougtveit 1 rd 2 m 8 s 

1 Lys blaat værken Skiørdt 4 m Anne Olsdaatter Røsum 3 m 

1 ældre Dito 1 m 8 s Christen Alm 2 m 12 s 

1 hvidt vadmels Dito 2 m Torgier Grinager 3 m 

1 Sort verkens Dito 1 m 16 s Guttorm Reiersen 2 m 8 s 

1 Rannete Lærits kaabe med blaat Underfoer 1 m 8 s hr Capitain Riis 2 m 12 s 

1 Sort kallemanches 302 Trøye 3 m Lars Joensen Bersrud 3 m 

1 Grøn Bais 303 Trøye 1 m Frue Wisløff 2 m 7 s 

1 Isprengt Callemaches Dito 1 m 12 s Tosten Schierven 1 m 22 s 

1 bruu klædes Dito 1 rdr 12 s Peder Borgersen Lynne 1 rdr 1 m 

1 blaae Stemmetes Dito 16 s Tosten Sandongen 16 s 

1 hvid bundings Dito 1 m 16 s Contant 2 m 

1 Graat værkens liv 16 s Torgeri Grinager 1 m 1 s 

1 blaadt og hvidt lærets forklæde 1 m 16 s Maren Tingelstad 2 m 6 s 

1 Overdel 1 m var tilhørende lægdekonen 

1 hampe lærets Dito 6 s Hans Grina 1 m 

1 lerets Neerdel 1 m Contant 1 m 

1 Strie forklæde 12 s Marte Røsum 17 s 

1 Særk 10 s var tilhørende lægdekonen 

1 brun Poppelins 304 luue med Røde blommer 1 m Niels Løvlien 1 m 19 s 

1 kniplings Hadt 8 s Christen Alm 10 s 

1 Lue baand 8 s Niels Løvlien 10 s 

1 kniplings hadt 4 s Engeløff Holter 6 s 

1 klædes ask 8 s Contant 8 s 

1 guul Rannet benke Dynne 4 s Peder Olsen Røsum 6 s 

1 Par blaa høyend 305 18 s Frue Wisløff 10 s 


Side 72 

300 

Stemet (stamet): tykt kypervevd klede, som særlig ble produsert i Tyskland og Nederland (egentlig "fra Stamford") (Norsk historisk 

leksikon). 

301 

Sars (også skrevet sarge eller serge): lett, kypervevd stoff, oftes av ull, ble produsert i mange forskjellige kvaliteter, særlig i Frankrike og 

England. Forholdsvis grov sars ble mest brukt til yttertøy, finere typer til undertøy (Norsk historisk leksikon). 

302 

Kalemank: atlaskvevd stoff av ren ull eller ull blandet med silke eller geithår, var oftest ensfarget med blank og stripet overflate, men 

forekom også med flerfarget blomstermønster, stoffet ble brukt i vester (Norsk historisk leksikon). 

303 

Bai: tykt, grovt og løstvevd ullstoff i lerretsbinding, loddent på den ene siden og glatt på den andre (Norsk historisk leksikon). 

304 

Poplin: lett stoff med fine ribber, av bomull, silke eller andre fibrer (Cappelens leksikon). 

305 

Høyende (hynde): flat (og lang) pute til å legge på en benk eller et sete, også i kjøretøy (Norsk historisk leksikon). 



Side 73 

gammelt 1 gammelt brundt udsyt høyend 12 s Erich Lundberg 12 s 

5/4 Tønde Reent byg à 2 rd 2 rd 2 m Peder Olsen Røsum 2 rdr 2 m 12 s 

1 tønde Erter 2 rd Hans Horgen 2 rd 16 s 

3 Suur Oster à 8 s 1 m Peder Olsen Røsum 1 m 

1 blagt skiudt 1 ½ aar gammel 5 rd Dito 5 rdr 2 m 13 s 

1 brund foele 1 aar gammel 1 rdr 2 m Lars Præstqvern 1 rdr 3 s 

1 Hvid Rødskimlet flechet med bielle Nytaarskolle 3 rd 1 m Mr Ole Læsøe 3 rd 2 m 2 s 

1 Dito Hvidskimlet flekeros 2 rd 2 m Lars Bersrud 3 rd 2 m 2 s 

1 brun hvidsvanget Dito Bronfag 2 rdr 2 m M: Læsøe 3 rd 4 s 

1 Rødt hviit Sallet Dito Morlich 2 rd 3 m Dito 3 rdr 2 m 23 s 

1 Rødsiet Dito Sejerroes 2 Rixdr 3 m Dito 4 Rixdr 11 s 

1 Rød hvid hovetd Oxe Hellebrand 1 Rixdr 3 m Dito 2 Rixdr 2 m 2 s 

1 Hvid Rød kinnet qvie Morgenkolle 2 Rixdr Lars Bersrud 2 Rixdr 3 m 5 s 

1 Sort fiorkalv Storej 1 Rixdr Lars Præstqværn 1 rdr 1 m 12 s 

1 Dito Grinagerskolle 1 rdr Anders Ellingsen 1 rdr 2 m 8 s 

1 aars kalv Røsumskolle 2 m Contant 3 m 8 s 

1 voxen Gied med bielle 1 m 16 s Helge Klæstad 2 m 6 s 

1 Gied uden bielle 1 m 16 s Ellen Egge 1 m 16 s 

1 Dito 1 m 16 s Lars Jonsen Bersrud 1 m 16 s 

1 Dito 1 m 16 s Helge Klæstad 1 m 19 s 

1 Dito 1 m 16 s Dito 1 m 20 s 

1 Dito 1 m 16 s Lars Jonsen Bersrud 1 m 19 s 

2 Ungieder à 1 m 2 m Ellen Egge 2 m 16 s 

2 Giedunger à 12 s Een mark Lars Joensen Bersrud 1 m 10 s 

1 brun kaaber kiædel vegtig 1 bismerpund og 4 mkr à 5 s er 1 rd 1 m 20 s Lars Bersrud 

3 Rigsdr 2 m 18 s 

Paa Ageren Øfre Skierpingen 19 Størrer bygg Taxceret med Halmen for 4 rdr 2 m 

Mons: Ole Læsøe 4 rd 3 m 

Nock paa Pløyen 6 Størrer bygg Taxceret med Halmen for 1 rdr 1 m Mos: Ole Læsøe 

2 Rixdr 1 m 

Endeel Lin paa Samme Pløye Taxeret for 1 m 12 s Mons: Læsøe 1 m 23 s 

paa Ageren Nedre skierpingen 62 størrer byg Taxeret med halmen for 8 Rigsdr 

Christopher Dversten 10 Rixdr 18 s 

Paa ageren Nedre Kiendsjordsparten 36 størrer byg Taxeret med Hamen for 7 Rixdr Dito 9 

Rixdr 1 m 10 s 

Paa Ageren Øfre Kiendsjordsparten 30 Størrer byg Taxeret med halmen for 5 Rixdr 2 m 

Mons: Ole Læsøe 6 Rixdr 11 s 

Paa ageren Gulbrands Jordet 46 Størrer byg Taxeret med halmen for 6 Rixdr Dito 8 

Rixdaller 1 m 23 s 

Pløyen Kierns Lyken 15 Størrer byg Taxeret med Halmen for 2 m 12 s Mons: Læsøe 

1 Rixdr 2 m 5 s 

Høet udi Staltrevet an Sættes for 4 Rixdaller Dito 7 Rixdr 1 m 23 s 

Høet udi Lovegulvet anSættes for 1 Rixdaller Christen Alm 1 Rixdaler 

En del blødfohr Udi lovegulvet Samt alt det Erter Riis Som dette aar paa Gaarden er voxet 

anSættes for 2 m Dito 2 m 14 s 

1 voxen Galte 3 m Peder Olsen Røsum 1 Rixdr 18 s 

1 voxen Purke 2 m Lars DverstenEjer 1 Rixdr 1 m 16 s 

Risbit 306 Galte 1 m 12 s Iver Stadstad 2 m 8 s 

306 Rispit: 1. Ung hann-sau, ennå ikke avlsdyktig. 2. Sau av begge kjønn i alderen ½ - 1½ (1-2) år. Som regel blir kjønnet angitt ved 

sammensetning med -søye, -vær osv. (Norsk historisk leksikon). Uttrykket er her også brukt om svin. 



Side 74 

1 Riisbit Purke 1 m 12 s Lars Jonsen Bersrud 2 m 2 s 

1 vaar Galte Gris 16 s Christen Alm 22 s 

Purke Dito 16 s Peder Olsen Røsum 1 m 4 s 

1 Dito 16 s Tosten Schierven 1 m 2 s 

1 deel Trouger i Sætteren 12 s Lars Bersrud 14 s 

Summa 183 rd 13 s 

Saaledes Rigtig at være forrettet Saa og at det for liebhaberne blev forkyndt at fohret af 

Auflingen Skulle paa Gaaren fortærres Saa vel Som at alle myndige arvinger var tilStæde 

bekrefter vi underskrevne. 

Actum ut Supra Christopher Jonsen Anders Røsum Johannes Røsum 

hvilken Auctions forretning boets Effecter har opløbet til den Summa 183 Rixdr 13 s 

Noch en Rød malet Øre kox Som ej paa Auctionnen blev Soldt 

1 Skippund Næver for 1 Rixdr 1 m 

Til Sammen som er boets fulde formue og Indtægt 184 rd 1 m 15 s 

Etats Raad Vogtes Som Bennificeret landherre for dette Gods der er Christiania LaugStol 

tilhørende Hans skrivelse til skifte forvalteren og I Anledning af Forordningen af Augusty 

1743 dette anparts brugs Huuser efter seet med de for inførte vurderings Mænd Til den Ende 

at den derpaa befindende Aaboed kunde anføres og der fore af boets massakere Udlæg 

hvorpaa mand først besaae Stue bygningen hvor paa Taget vil aftages og oven paa bygges 

eller tømmeres 2 de omhvarv hvortil behøves 8 te Stocker Tømmer hvilcket Tillige med tagets 

paa leggelse og en kost Spond Taget at forbedre med in allis vil koste 3 rdr. Svalen for Stuen 

med en hosstaaende kaave vil Nedtages og forbædres med Nogle Nye Stocker samt Nye Saug 

bord til Tagets forbædring hvilket alt at Anskaffes og i Stand Sætte vil koste 1 Rixdr 2 m. 

3 de En boe med Loft over, derpaa er Taget ganske fordervet til vis Reparation Behøves et 

Skippund Næver, Samme Næver at paalegge Samt den øvrige bekostning med Jords 

Paaleggelse og Nye bord til vindskiernes forbedring vil koste 2 Rixdr 

4 de Loven, er dette Stærvboe tilhørende deel i Loven, vil af tages og omlægges Til viis 

forbedring behøves ¼ kost Spond Paa den Syndre og væstre Side behøves 2 de Nye Stocker 

tømmer at Indhugges hvilket I Stand at Sætte med arbeis løn og videre vil koste 4 Rixdr, de 

øfrige paa gaarden Staaende Huuser Nemlig Stabur, Fæehuus, Stald og Smaae Creatur Huus 

befantes i god og forsvarlig Stand Summa paa Stervboets befundne aaboed hvor til 

Udlodningen skal Skee udlæg 10 Rixdr 2 m 

Lænsmanden derefter Indleverede Sin Skriftlige beregning over auctions bekostningerne af 

dags dato Som blev oplæst og lyder Saaledes Som følger Bereigning over Auctions 

Bekostningerne paa Auctionen Som blev holden paa Gaarden Røsum efter avgangne Ole 

Hansen Røsum og qvinde den 11 te Septembr: 1748 udi Salariom af de 183 Rixdr 13 s det Solte 

løsøre blev udbragt til a 4 Rixdr Procento 7 Rigsdr 1 m 8 s. For oven melte Summa 7 Rigsdr 1 

m 8 s at ind Caccere à 2 procento 3 Rigsdr 2 m 18 s. For Auctions Placaternes Udstædelse 1 

Rixdr 8 s, dets Proclamation Paa ved børlige Stæder 1 m 8 s. Stemplet Papir til Forretningen 

1 Rigsdr. For forretningens beskrivelse 3 m 12 s. Beløber til 14 Rixdr 2 m 4 s. Saaledes Rigtig 

at være bereignet vedgaar Christopher Jonsen. Røsum d: 23 de November 1748.- 

Efter Samme Reignings Indhold føres boet til udgift dets beløb 14 Rixdr 2 m 4 s. 

Lænsmanden fordrer de paa Fogden S r Petter Dorffs veigne for bekomne kongens Korn 9 rd 1 

m. De tilstædeværende Arvinger Sagde at de iche kand Nægte, det den Sallige mand haver 

bekommet Forf Saa mange Penger af Kongens korn, men de Sigger der hos at udi Samme 

Skulle qvittes 2 Rixdr for Opkiørsel for 2 de Læss af Kongens korn fra Christiania. 

Lænsmanden Sagde at hans fordrer Saa meget Som hannem er medeelt Reigning paa af 

Fogden, og forinden hand for Indhentet Fogdens Svar paa hvor meget Sterboet skulle giøres 

Fordrene kornkiørsel kand hand iche give Sin Samtycke Enten fra eller til herom. Eragtet paa 

denne tvistighed ved Fogdens ankomst her til Tinget, kand af giøres bliver Skiftet udsadt til 

Nestkommende Onsdag, at foretages paa gaarden Nordre Hvattum. Imidlertiid bliver anført 

botes bort Skyldige gield Saa meget Som nu bliver angivet. 



Side 75 

Lænsmanden fordrer paa kirke Ejeren H r . Captiain Riis og Monsieur Peder Gregersens 

veigne for Dette aars Tiende 2 m 12 s. 

Sognepræsten H r . Hammer lod ligeledes fordre Sin tilkomne anparts tiende for dette Aar 2 m 

12 s. Ligeledes fordrede Præsten H r . Hammer Reemaal for dette Aar 1 m 6 s. 

Lænsmanden for dette Aars Lænsmands Told 18 s. Ligeledes fordrede hand for Tømmer 

Mærking 1 m 2 s. 

Den Sahlige mand haver været formynder for Efternefnte hans med forige Gifter auflede 

Umyndige børn Nemlig 1 ste for Sønnen Peder Olsen hvis arv paa skiftet Efter hans Sahlige 

moeder Anne Halvorsdaatter den 11 te May 1735 307 er 7 Rixdr 2 s, Renter deraf til denne tiid 

er 4 Rixdr 3 m 16 s. Til Sammen 11 Rixdr 3 m 18 s. 

2 det Daatteren Anne Olsdaatter hvis Arv efter fornefnte Skifte brevs udvisende er 3 Rixdr 2 m 

1 s Rente deraf Til denne tiid er 2 Rixdr 1 m 20 s. Til Sammen 5 Rixdr 3 m 21 s. 

Sønnen Hans Olsen fordrede Indestaaende Renter af hans arv Efter fornefnte hans Sallige 

moder for 6 Aar er 2 Rixdr 18 s. 

End videre haver hand været Formynder for Sønnen Anders Olsen der paa skiftet Efter hans 

Sallige Moder Anne Iversdatter d: 17 de Marty 1740 308 da hand var 4 Aar Gammel bekom udi 

arv 3 rd 1 m 10 s. Rentter deraf fra Myntlingen blev 7 aar gammel og til denne tiid beløber til 

3 m 22 s. Til sammen 4 rd 1 m 8 s. 

Sønnen Iver Olsen arv Efter Fornefnte Sin Moder Som hannem tilfalt fornefnte Dito da hand 

var 2 ½ Aar gammel, er ligeledes 3 rd 1 m 10 s. Rentte deraf fra Myndtlingen hafde opnaaet 

sine 7 aar Til denne Tiid er 2 mk20 s. Til Sammen 4 rd 6 s. 

Og Endelig Sønnen Ole Olsens Tilfaldne Møderne arv paa atter Nefnte Skiffte da hand var 25 

Uger gammel, er ligeledes 3 rd 1 m 10 s. Renter der af fra hand havde opnaaet Sinne 7 aar til 

denne tiid er 1 6 s. Til sammen 3 rd 2 m 16 s. 

Ole Elchen fordrede Som den Sahlige mand paa hans veigne har Indrevet af Skole-Cassa 

Penge for Aar 1745 1 rd 1 m 12 s. Noch fordrede Ole Elchen paa Hans Jørgen Fyhns veigne 

Skole-Cassa Penge for aaret 1747 For den Sahlige mand og qvinde 8 s. 

Svend Røsum fordrede 1 m 

Lars Præsteqvern fordrede for et aars Malning 3 m 12 s. 

Ole Olsen RøsumsEjer fordrede paa sin Sahlige Fader Ole Christophersen Dæhlens sterboes 

veigne 2 m. Hvilket arvingerne intodum benægtede og Sagde at hand med lovlig beviis Denne 

Fordring bør ligitimere. Hvorfore og denne Fordring henvises til Lands Lov og Ræt. 

Sønnen Hans Olsen Grinna fordrede for laantte Penger og 1 ½ dags arbeide 1 m 12 s. 

Sønnen Christen Olsen Alm fordrede for den Enne Ligkiste Samt et Qvarter Malt 1 Rixdr 2 m. 

Sønnen Peder Olsen fordrede for Reede udlagde Penger 5 rd 1 m. Saa fordrede og fornefnte 

Peder Olsen og hans Søster Anne Olsdaatter for deris Umage med i denne Sommer at Slaae 

høe, skiære korn og Indhøste Auflingen hvor til med gick 9 Uger og Tillagde skifte Rætten 

den for Saadant deris arbeide 7 rd. Hvoraf Sønnen Peder Olsen Tilkommer 4 rd og daatteren 

Anne Olsdaatter 3 Rigsdr. 

Anders Pedersen Røsum for det lægde meniskes Underholdning Som hos hannem og den 

Sahlige mand var lagt i Lægd 2 m. 

Flere Som havde at fordre var ej efter TilSpørgende, og beroer det med Skiftes videre 

afhandling efter forhen skede Eragtning Til Onsdags Morgen Nestkommende opsættelses 

Tiiden d: 27 de November blev dette Skifte atter foretaget paa Gaarden Nordre Hvattum, og 

betient med de Tvende for Inførte Mænd Torgier Grinager og Mads Molstad af arvingerne 

var Tilstæde Christen, Hans og Peder Olsønner. Hans Jørgen Fyhn og Hans Hansen 

Grinager fordrede for hvis den Sahlige mand Resterer for at indkacere fattig Cassen i de 

aaringer 1744, 1745 og 1746 og 1747 til samme Som arvingerne tilstoed 5 rd 1 m 12 s dette 

Stervboe er og pligtig for Indeværende aars Landskyld af 1 skippund og 6 ½ Lispund Som den 

307 Dette skiftet er ikke å finne i skifteprotokollene. 

308 Dette skiftet er ikke å finne i skifteprotokollene. 



Side 76 

Sahlige mand havde brug udi Gaarden Røsum og det til Land Herren Høyædle og vælbaarne 

H r Etats Raad og Laugmand Vogt 3 rd 

Marie Olsdaatter Næs fordrede Som af arvingerne blev tilstaaet 3 m 

Arvingerne derefter anmelte at deres Stedmoder Marie Hansdaatter haver givet deris Tvende 

Halvbrødre Anders Iversen og Ole Olsønner 9 Rixdr Til at frem holdes udi skole for hvor af 

de Nemlig Arvingerne haver Taget 1 ½ Rixdr Til at Jorde de Sahlige folck med hvorfore de 

begiærede udlæg udi boet for Samme 1 rd 2 m alt Saa bereignes boet til udgift for Anders 

Olsen 2 m for Iver Olsen 2 m og for Ole Olsen 2 m 

den Sahlige mand er Skyldig for dette aars kongelige skatter og ulve Penge 3 rd 2 m 15 s. 

Der efter Sagde Lænsmanden Christopher Dversten paa fogden Dorfes veigne at hand iche 

kand godtgiøre opkiørselen for kornet af de fordrende 9 Rigsdr 1 s men hand lovede at 

forskaffe Samtlige arvingerne betaling derfore Naar hand faar giort Rapartition over hvor 

meget en hvær af dem tilkommer at betale Som kongens korn bekommet har for Opkiørsels 

bekostningen bør betales hvor for af Saadanne OmStændigheder ingen afkortning for de 9 

Rixdr kand skee for kornets Opkiørsel. 

Mere Gield var ej efter til Spørgende 

Skifte Omkostningen Saa som Til det Stemplede papir til Dette skiftebrev 3 m. Sorenskriveren 

tilkommer for Skiftebrevet at forfatte Reenskrive og tl bogs at føre efter hans kongelig 

Majstets Allernaadigst udgange Reglement af 24 de February 1708 med den forunte ProCento 

8 rd 3 m 14 s til sammen med Stemplede Papir 9 rd 1 m 14 s. Fogden Tilkommer for Mænds 

Udnævnelse efter forordningen af 19 de Augusty 1745 16 s. Sorenskriverens fuldmægtig 

tilkommer efter Loven 1 rd. Bøygde Lænsmanden velfornemme Christopher Dversten 

tilkommer for hand skiftets Tægte tiid af Hæstegaarden haver bekiendtgiordt til vedkomendes 

efterrettning Samt hans ved skiftet hafte umage og Reise 1 rd. De tvende vurderingsmænd 

Tilkommer for deris umage 1 rd til Samme Sammer boets bort Skyldige Gield og Udgift 112 

Rix. 1 m 3 s 

Giøres da først udlæg til gielden førend noget arves kand Saa som til Aabodet paa dette 

stervboe Tilhørende huuse Som dets brugs Anpart er tilhørende efter den forhen Giorte 

forklaring Som beløber til 10 Rixdr 2 m dertil udlagt af de Reede Auctions Penger hos 

Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten for det Auctionerede Løsøre annammes 10 Rigsdr 

2 m. 

Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Tilkommer efter den af ham Indleverede 

Bereigning for Auctions Bekostningerne 14 Rixdr 2 m 4 s dertil udlagt Annammer hos Sig selv 

af de Reede Auctions Penge for det Auctionerede Løsøre 14 Rixdr 2 m 4 s. 

Fogden vælædle S r . Petter Dorff tilkommer for kongens korn Som den Sahlige mand i de dyre 

Aaringer bekomet haver 9 rdr 1 skielling Dertil Udlagt af de Reede Auctions Penger hos 

Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 9 Rixdr 1 m 

KiørEjerne hr Capitain Riis og Monsieur Peder Gregersen tilkommer for dette Aars kierke 

tiende 2 m 12 s dertil Udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher 

Jonsen Dversten Annammes 1 m 12 s 

Sogne Præsten vælærværdige hr. Hammer tilkommer for dette Aars tiende 2 m 12 s dertil 

udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen for det ved 

auctionen Solte Løsøre Annammes 2 m 12 s Ligeledes tilkomer Sogne Præsten hr Hammer for 

dette aars Reemaal 1 m 6 s dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden 

Christopher Dversten Annammes 1 m 6 s 

Lænsmanden tilkommer for dette Aars lænsmandstold 18 s Dertil udlagt Annammer hos Sig 

selv af de Reede Auctions Penge for det auctionerede Løsøre 18 s. Ligeleedes tilkommer 

Lænsmanden Christopher Jonsen for tømmer Mærkning 1 m 2 s dertil udlagt Annammer hos 

Sig selv af de Reede Auctions Penge 1 m 2 s. 

Sønnen Peder Olsen tilkommer for Sin Indestaaende Moders Arv med Renter 11 rd 3 m 18 s 

Dertil udlagt af de Reede auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten 

Annammes 11 rd 3 m 18 s 



Side 77 

Daatteren Anne Olsdaatter Til kommer for sin Indestaaende Moder Arv med Rente5 Rixdr 3 

m 21 s dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen 

Dversten Annammes 5 Rdr 3 m 21 s. 

Sønnen Hans Olsen Tilkommer for Indestaaende Reenter af sin Moder Arv 2 Rixdr 18 s Dertil 

udlagt af de Reede Auctions Peenger hos Lænsmanden Christopher Dversten Annammes 2 

Rixdr 18 s 

Sønnen Anders Olsen Tilkommer for Sin Indestaaende Moder Arv med Reenter for det hand 

blev 7 aar gammel 4 rd 1 m 8 s Dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden 

Christopher Dversten Annammes 4 Rixdr 1 m 8 s. 

Sønnen Iver Olsen tilkommer for Sin Indestaaende Moder Arv med Renter fra den tid hand 

blev 7 Aar gammel 4 Rixdr 6 s Dertil udlagt af de hos Lænsmanden Christopher Dversten 

bestaaende Reede Auctions Penge for Stervboets Auctionerede Løsøre Annammes 4 Rixdr 6 s 

Og Endelig tilkommer Sønnen Ole Olsen for sin Indestaaende Moder Arv med Rente fra hand 

blev 7 aar gammel 3 Rixdr 2 m 16 s dertil udlagt af de Reede auctions Penge hos 

Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten for Stervboets auctionerede Løsøre Annammes 3 

Rixdr 2 m 16 s. 

Ole Elchen tilkommer for Skoele Cass. Penge for aar 1745 Som den Sahlige mand paa hans 

veigne haver af vedkommende inCaseret 1 Rixdr 1 m 12 s dertil udlagt af de Reede Auctions 

Penge hos Lænsmanden Christopher Dversten annames 1 rd 1 m 12 s Nock skole Cass. Penge 

for aaret 1747 af den Sahlige mand og qvinde 8 s Dertil udlagt af de Reede auctions Penge 

hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 8 s 

Svend Røsum tilkommer for Sin fordrende 1 m dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos 

Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 1 m 

Lars Præsteqvern tilkommer for et Aars Mahlning 3 m 12 s Dertil udlagt af de hos 

Lænsmanden Christopher Dversten bestaaende Reede Auctions Penge for dette stervboets 

Auctionerede løsøre Annammes 3 m 12 s 

Sønnen Hans Olsen Grinna tilkommer 1 m 2 s dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos 

Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 1 m 12 s. 

Sønnen Christen Olsen Tilkommer for en Ligkiste og et qvarter Malt 1 Rixdr der til udlagt af 

de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Joensen Dversten Anammes 1 Rixdr 

2 m 

Sønnen Peder Olsen tilkommer for Reede Udlagde Peger 5 Rixdr 1 mk dertil udlagt af de 

Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 5 Rixdr 1 m 

Nock tilkommer bemeldte Peder Olsen for Sommers Arbejde 4 rd Dertil udlagt af de Reede 

Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 3 Rixdr 

Anders Pedersen Røsum tilkommer 2 m dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos 


Sognets Fattig Casse Tilkommer for det af den Sahlige mand Incasserede for aarene 1744, 

1745, 1746 og 1747 5 Rixdr 1 m 12 s Dertil udlagt av de Reede Auctions Penge hos 

Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 5 Rixdr 1 m 12 s 

hr Etatz Raad og Laugmand Vogt tilkommer i Landskyld 3 Rixdr dertil udlagt af de hos 

Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten bestaaende Reede Auctions Penge Annammes 3 rd 

Sønnen Anders Olsen tilkommer 2 m Dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos 


Sønnen Iver Olsen tilkommer 2 m Dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden 

Christopher Dversten Annammes 2 m 

Sønnen Ole Olsen Tilkommer 2 m Dertil udlagt af de hos Lænsmanden Christopher Dversten 

bestaaende Reede Auctions Penge Annammes 2 m 

Fogden S r Petter Dorff tilkommer for Indestaaende kongelige Skatter og Ulve Penge for dette 

aar 3 rd 2 m 15 s Dertil udlagt af de hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten 

bestaaende Reede Auctions Penge Annammes 3 rdr 2 m 15 s. 



Side 78 

Sorenskriveren Tilkommer for udlæg til det Stemplede Papir med Skiftebrevets forfattelse og 

beskrivelse og Til bogs at føre med de foruntte Pro-Cento 9 rd 1 m 14 s dertil udlagt af Reede 

Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversteen Annammes 9 Rixdr 1 m 14 s. 

Fogden tilkommer for Mænds Udnefnelse 126 s dertil udlagt af de Reede Auctosn Penge hos 

Lænsmanden Christopher Jonsen Dversteen Annammes 16 s. 

Sorenskriverens Fuldmægtig tilkommer 1 Rixdr Dertil udlagt av de Reede Auctions Penge hos 

Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 1 Rixdr 

Bøygde Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Tilkommer efter den forhend Giorte 

forklaring 1 rd Dertil udlagt af de hos ham Selv bestaaende Reede Auctions Penge Annammes 

1 Rixdr 

De tvende vurderingsmænd tilkommer 1 Rixdr dertil udlagt av de Reede Auctions Pege hos 

Lænsmanden Christopher Dversten Annammes 1 rd 

Naar da Saaleedes Boets bortskyldige Gield Som er 112 Rixdr 1 m 3 s fradrages formuen Som 

er 184 rdr 1 m 15 s bliver igiend til deling til deling Imellem de afdødes Arvinger 72 Rixdr 12 

s hvor af til Falder den Sahlige Mands Arvinger Halve deelen Som er 36 Rixdr 6 s. Og den 

Sahlige kones Arvinger den Anden Halve deel Som er 36 Rixdr 6 s af hvilke Tredive og 6 

Rigsdr og 6 s Som den Sahlige mans Arvinger paafalder Tilkommer hver Søn 4 Rixdr 3 m 5 

3/5 s og Datteren 2 Rixdr 1 m 12 4/5 s og den Sahlige kones Arvinger paafalder broderen 18 

Rdr 3 s og broder Sønnen Hans Andersen 18 rd 3 s. 

1 ste og Elste Søn Gulbrand Olsen Tilfaldne broder lod efter Sin Sahlige Fader 4 Rigsdahler 3 

m 5 3/5 s dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen 

Dversten bestaaende for det auctionerede løsøre annammes 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s. 

Anden Søn Christen Olsen Alms tilfaldne broderlod efter Sin Sahlige Fader 4 Rixdr 3 m 5 3/5 

s Dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten 

annammes 4 rd 3 m 5 3/5 s 

3 die Søn Hans Olsen Grinna Tilfaldne Broder lod efter Sin Sahlige Fader 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s 

dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten 

annammes 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s 

4 de Søn Peder Olsen tilfaldne broderlod efter Sin Sahlige fader 4 rd 3 m 5 3/5 s dertil udlagt 1 

Rød mahlet Øre kox Som ej er auctionen blev Soldt 2 s, 1 Skippund Næver 1 Rixdr 1 m og af 

de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Dversten annammes 3 Rixdr 2 m 3 

3/5 s er 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s 

Femte Søn Anders Olsens Tilfaldne broder lod efter Sin Sahlige Fader 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s 

Dertil udlagt av de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten 

annammes 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s 

6 te Søn Iver Olsens Tilfaldne broder lod Efter Sin Sahlige Fader 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s dertil 

udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten annammes 

4 rdr 3 m 5 3/5 s 

7 de og yngste Søn Ole Olsens tilfaldne broder lod efter Sin Sahlige Fader 4 rdr 3 m 5 3/5 s 

Dertil udlagt af de hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten for Stervboets 

auctionerede Løsøre bestaaende Reede auctions Penge annammes 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s. 

Daatteren Anne Olsdaatters tilfaldne Søsterlod efter Sin Sahlige Fader 2 rd 1 m 14 4/5 s 

Dertil udlagt af de hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten for Stervboets 

auctionerede Løsøre bestaaende Reede auctions Penge annammes 2 Rixdr 1 m 14 4/5 s. 

Dend Salige Qvindes broder Torsten Hansen Sanangers Tilfaldne Arvelod 18 rd 3 s dertil 

udlagt af de hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten for det auctionerede løsøre 

bestaaende Reede auctions Penge annammes 18 rdr 3 s. 

Den Sahlige Qvindes border Søn Hans Andersens tilfaldne Arvelod 18 Rixdr 3 s dertil udlagt 

af de hos Lænsmanden bestaaende Reede Auctions Penge annammes Den Endelige Rest 18 rd 

3 s. 

Til Curator for for Sønnen Peder Olsen anordnes hans broder Christen Olsen Alm og til 

formynder for Daatteren Anne Olsdaatter anordnes den dannemand Henning Drøfdahl til 



Side 79 

formynder for Sønnen Anders Olsen Anordnes den dannemand Iver Hansen Bionne for 

Sønnen Iver Olsen den dannemand Jon Hansen Tingelstad og for Sønnen Ole Olsen den 

dannemand Carl Iversen Kios og Endelig Til formynder for afgangne Anders Hansens 

u-myndige Søn Hans Andersen anordnes hans Søskendebørn Hans Tostensen Røsum Hvilket 

Curatet og formynderskaber de lov for Svarlig haver at forestaae. 

Actum Anno Diebus et Loces ut Supra 

Helle Jul Wisløff 

Gulbrand Olsen Almseie 

Mari Helgesdtr. Almseie 

************************* 

Gulbrand Olsen Almseie ble født på Røysum, døpt Maria besøkelsesdag 1709. Det er ikke 

kjent når han døde. 

Mari Helgesdtr. Almseie ble født ca. 1704 på Solbjør i Lunner. Hun var datter av Helge 

Andersen og Kari Eilertsdtr. Solbjør. Hun ble oppgitt å være 24 år ved skiftet etter faren 

31.7.1730. Mari døde på Almseie og ble begravet 11. søndag etter trinitatis 1778, oppgitt å 

være 74 år. 

Gulbrand og Mari ble gift 26.10.1732 i Jevnaker. 309 De bodde i Mjønval i Gran da deres første 

barn ble døpt, på Solbjør i Lunner 1736-1742, på Løvlien i Gran i 1744 og på Almseie i 1747 

og senere. 

Gulbrand og Mari hadde følgende barn: 

1. Helge, døpt 2. søndag i advent 1733. 

2. Helge Ole, døpt 6.1.1736. 

3. Ole, døpt 11.1.1739. Død 2 ½ år, begravet 24.12.1741. 

4. Ole, døpt 3.10.1742. Død 12 uker, begravet 23.12.1742. 310 

5. Hans, døpt 3.5.1744. 

6. Kari, døpt 3. søndag i faste 1747. 

Gulbrand ble trolovet 12.6.1779 på Alm og gift andre gang 19.10.1779 med Marte Hansdtr. 

Gulbrand var da enkemann og bodde på Almseie. De var på Almseie i 1780. 

Gulbrand og Marte fikk ett barn: 

7. Ole, døpt 10. søndag etter trinitatis 1780. 


1. Iver Røsom, Lars Larsen Præstqvernen, Christen Olsen Røsom, Anne Jacobsdatter 

Præstqvernen, Marthe Børgersdatter Røsom, Malene Helgesdatter Soelberg 

2. Hans Hogenstad og Marj, Tosten Christoffersen, Ane Helgesd., Elj Hofland 

3. Ole Gundersen, Aniken Hansdatter, Ellert og Ane Soelberg, Mallene Soelberg 

4. Anders Soelberg, Peder Ulfven, Jørgen Raasta, Eli Hofland, Anne Andersd. Soelberg 

5. Gulbrand Joensen HolterEier, Johan Iversen MolstadEier, Lars Larsen Præstqvernen, 

Anne Jacobsdatter Præstqvernen, Anne Olsdatter Røsom 

6. Amund Christensen og Olle Alm, Anne og Berthe Alm 

309 Lunner var den gang et anneks under Jenvaker prestegjeld. 

310 Feilaktig kalt "Kari" i kirkeboka ved begravelsen. 



Side 80 

7. Hendrich Christensen Alm, Tosten Olsen Hilden, Ole Helgesen Alm, Johanne Hilden, 

Anne Hansdatt. Hilden 

* 

15.10.1733: Pantobligasjon fra Gulbrand Olsen boende i Mjønval i Gran til prostinne Berte, 

enke etter Anders Hammer for 120 riksdaler mot pant i hans kvernbruk Sandbakken i 

Mjønval. Gulbrand hadde bedt sin far Ole Hansen Røysum å underskrive sammen med seg. 311 

2.12.1735 hadde Sten Eilertsen på Bragernes innstevnet barna til sin avdøde søster Kari 

Eilertsdtr. og hennes avdøde mann Helge Andersen Solbjør for tinget i Jevnaker. Han ønsket å 

innløse garden Solbjør i Lunner som han eide to tredjedeler av. Stevnevitnene fortalte at de 

hadde forkynt stevningen for Gulbrand Olsen og hans hustru på garden Solbjør, som hadde 

flyttet dit fra Mjønval. Saken ble utsatt til neste ting. 312 

Saken ble tatt opp igjen 5.4.1736. Sten Eilertsen ønske å avholde takst på garden for deretter å 

innløse søster-parten i garden, eller at hele garden skulle selges på auksjon. 313 

27.12.1736: Skjøte fra Steen Eilertsen Gullaug (Gullov), borger og invåner på Strømsø, til 

Gulbrand Olsen og Eilert Helgesen på to tredjeparter odelsgods med bygsel i garden Solbjør i 

Jevnaker prestegjeld som skylder 1 skippund, for 400 riksdaler. Steen Eilertsen hadde bedt 

sine to svigersønner Christian Friderichsen Brun og Jacob Friderichsen Brun om å 

underskrive sammen med seg. 314 

3.12.1737 hadde Hans Gulbrandsen Mjønval i Gran innstevnet Taasten Hansen 

Håkenstadengen for tinget i Jevnaker fordi han hadde overlatt hans hest til to ukjente 

personer. Blant de vitner som var innkalt var Gulbrand Olsen Solbjør. 315 

17.10.1741: Skjøte fra Gulbrand Olsen Solbjør med samtykke fra sin hustru Mari Helgesdtr. 

til Peder Gregersen Granvollen på hans halvdel i garden Solbjør i Lunner med underliggende 

Kinn ødegard som skylder 2 ½ fjerding tunge med bygsel over 3 settinger korn som tilhørte 

Jevnaker kirke for 318 riksdaler. 316 

8.5.1742 ble det holdt besiktigelse av husene på garden Solbjør i Lunner etter forlangende av 

Peder Gregersen og Anders Gulbrandsen som hadde kjøpt hver sin halvdel av garden. 

Gulbrand Olsen Solbjør møtte på vegne av seg selv og broren Christen Olsen Alm. 317 

************************* 

311 

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 713b, tinglyst 25.11.1733. 

312 


313 


314 

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side 1, tinglyst 1.12.1736. Tingbok nr. 53, folio 182a. 

315 


316 

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side 336, tinglyst 1.12.1741. Tingbok nr. 55, folio 

118a. 

317 



Hans Olsen Stadum 


Side 81 

Hans Olsen Stadum ble født på Røysum, døpt Maria bebudelsesdag 1718. Han var soldat og 

bodde på Røysum da han giftet seg første gang. Han døde på Stadum i Gran og ble begravet 


Hans ble trolovet 2.9.1742 og gift første gang 26.12.1742 i Lunner med Kirsti Hansdtr. 

Rundelen. Hun var da enke. Kirsti døde på Stadum og ble begravet 11.1.1764, oppgitt å være 

63 år. Hans og Kirsti var på Rundelen i Lunner i 1743 og 1745, på Bjellaeie i Gran i 1746, på 

Grinna i Gran i 1748 og på Stadum i 1751 og senere. 

Hans og Kirsti hadde følgende barn: 

1. Ole Hansen Piperbekken, døpt 11.8.1743, død 1804 (se nedenfor). 

2. Hans Hansen Maurtvedt, døpt 23.5.1745, død 1788 (se nedenfor). 

3. Peder Hansen Nordby, døpt 11. søndag etter trinitatis 1746 318 (se nedenfor). 


5. Kirsti, døpt 17. søndag etter trinitatis 1751. 320 

Hans ble trolovet 13.10.1764 og gift andre gang 6.11.1764 i Gran med Marte Torgersdtr. 

Sørum. De hadde ingen barn. 


1. Ole Jensen Grue, Ole Pedersen Opsahl, Hans Povels. Øgaarden, Marte Gruben, Kirsti 

Harestuen 

2. Siur Rundelen, Jens Raasta, Gulbrand Michels., Ragnild Haagenstad, Anne Olsdatter 

Røjsom 

3. Christopher Petersen Blecherud, Ole Gulbrandsen Kittelsrud, Torer Syversen 

Rudsødegaarden, Marte Hendrichsdatter Biela 

4. Christen Alm, Christopher Blecherud, Marthe Biella, Siri Kittelsrud, Anne Biella 

5. Hendrich Skude, Anders Bersrud, Torger Andersen Grymyhr, Marthe Grymyhr, Kirsti 

Hendrichsdatter Skude 

1.8.1746: Skjøte fra Eilert Helgesen Sogn til Hans Olsen Rundelen på garden Bjellaødegard 

eller Grinna i Gran. 321 

27.7.1751: Skjøte fra Jens Iversen Stadum til Hans Olsen Bjellaødegard på garden Stadum i 

Gran på 1 skippund tunge for 520 riksdaler. 322 

9.1.1762: Skjøte fra Hans Olsen Stadum til hoffjunker og asessor Hannibal de Stochflet på sin 

påboende gard Stadum i Gran for 520 riksdaler. Dette som følge av at Hannibal de Stochflet 

hadde reist sak i den hensikt å innløse garden som sin odel. 323 

20.1.1762: Skjøte fra hoffjunker og asessor Hannibal de Stochflet til Hans Olsen Stadum på 

garden Stadum i Gran for 599 riksdaler. 324 

318 21. august 1746. 

319 23. juni 1748. 

320 3. oktober 1751. 

321 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side 676. 






Side 82 

12.3.1762: Pantobligasjon fra Hans Olsen Stadum til Gutorm Erichsen Haug for 98 riksdaler 

og Iver Erichsen Haug for 200 riksdaler mot pant i garden Stadum. 325 

Avlyst 25.1.1782 etter påtegning av 16.3.1772. 

2.8.1769: Skjøte fra Hans Olsen Stadum til sin sønn Ole Hansen på garden Stadum i Gran og 

hans kone Malene Henningsdtr. 326 

*** 

Ole Hansen Piperbekken ble født på Rundelen i Lunner, døpt 11.8.1743. Han kom til 

Stadum i Gran med foreldrene da han var barn. Han var soldat og bodde på Stadum da han 

giftet seg i 1769. Ole døde på Piperbekken (Moeeie) i Jevnaker i 1804, det ble holdt skifte 

etter ham 17.10.1804. 

Ole ble trolovet 24.10.1768 og gift 3.1.1769 i Gran med Malene Henningsdtr. Drøvdal. Hun 

ble født på Drøvdal i Gran og døpt 2.7.1748, datter av Henning Hansen og Marthe Mogensdtr. 

Drøvdal. Hun døde i 1788 på Bjørgeseter i Lunner. 

Ole og Malene var på Stadum i 1769, Stadumseie i 1775 og Bergsrud i 1779 og på 

Bjørgeseter i Lunner i 1784 og 1786. 

Ole og Malene hadde følgende barn: 

1. Kiersti, døpt 18. søndag etter trinitatis 1769. Død 1 år 6 måneder, begravet 3. søndag i 

faste 1771. 

2. Kiersti, døpt 3. søndag etter hellige tre kongers dag 1772. Død 1 år 2 måneder, begravet 2. 

søndag i advent 1773. 

3. Hans Olsen Kjellsrud, døpt 2. søndag etter hellige tre kongers dag 1775. Trolovet 

9.7.1797 med Kristine Nielsdtr. Karlsrud som ble født i 1775. Hans var da på Moeie, de 

kom senere til Kjellsrud i Lunner. 

4. Marthe Olsdtr. Kjekshus, døpt 18.4.1779. Gift 26.3.1799 med Ole Hansen Kjekshus i 

Gran. 

5. Ole, døpt 17.10.1784. Det kan ha vært han som ble begravet 17.4.1785. 

6. Anders, døpt 23.7.1786. 

Ole ble gift andre gang 18.11.1790 med Kari Aastensdtr. Hun ble født ca. 1746. Ole var da på 

Moeie. Ved folketellingen i 1801 var de husmannsfolk under Mo i Jevnaker. De hadde en 

sønn: 

7. Gulbrand, døpt 28.8.1791. 


1. Anders Bersrud, Torger Smidsrud, Peder Stadum, Marie Dal, Anne Stadum 

2. Torger Nielsen Stadum, Peder Hansen Stadum, Thore Larsen Bersrud, Kiersti Hansdatt. 

Stadum, Kari Helgesdatter Klæstad 

3. Anders Olsen Stadum, Hans Larsen Dal, Malene Skudeeÿer, Marte Pedersdaatter Stadum 

4. Iver Olsen Biella, Gunmund Christophersen Holle, Kiersti Hansdr. Bersrud, Dorthe 

Hansdr. Bersrud eller Biella 

5. Ingebregt Evensen Klypen, Lars Povelsen Harestuen, Niels Jørgensen Raastad, Dorthe 

Jørgensd. Grønbraaten, Berthe Jacobsd. Mourtvejta 

6. Ellin Melaas, Anders Ols. Rundelen, Nils Gulbransen Kalsjømarken, Anne Hansd. 

Stryken, Malene Brynjulsd. Gromstadeje 

7. Anders Olsen Moseje, Lars Ericsen Kytterud, Peder Ericsen ib., Gørgina Hansd. Moseje, 

Randi Haavelsd. Bergereje 




*** 


Side 83 

Hans Hansen Maurtvedt ble født på Rundelen i Lunner, døpt 23.5.1745. Han kom til 

Stadum i Gran med foreldrene da han var barn. Han var på Stadum da han giftet seg i 1767. I 

1783 kjøpte han en av Maurtvedt-gardene i Lunner. Han døde der og ble begravet 15.7.1788, 


Hans ble gift 5.3.1767 i Jevnaker med Lisbet Rasmusdtr. som var enke på Rundelen i Lunner. 

De hadde kongelig tillatelse til å gifte seg uten foregående trolovelse. Hans og Lisbet bodde 

på Rundelen da barna ble døpt. Lisbet døde på Rundelen og ble begravet 9.7.1780, oppgitt å 

være 55 år 6 måneder 1 uke. 

Hans og Lisbet hadde to barn: 

1. Peder, døpt 28.5.1769. Død av kopper, begravet 13.5.1770. 

2. Hans Hansen Dal, døpt 14.2.1773. Trolovet 19.2.1793 og gift 26.3.1793 i Jevnaker med 

Marte Olsdtr. Dal. De bodde på Dal og hadde barna: Hans 1794, Kari 1795, Ole 1797 og 

Hans 1801. 

Hans ble gift andre gang med Berte Jacobsdtr. Det er ikke kjent når og hvor de giftet seg. De 

hadde ingen barn. Berte ble gift andre gang med Gulbrand Olsen Bjertnes i 1789. 


1. Ole Ingebretsen Røstød, Peder Truelsen Biørgesæter, Jens Ols. Gruven, Daardi Olsdtr. 

HaakenstadEngen, Maria Olsdtr. Gruven 

2. Jens Christensen Haga, Helge Ryen, Amund Lunder, Anne Toresdtr. Gruven, Mari 

Hanekne 

*** 

Peder Hansen Nordby ble født på Bjellaeie i Gran, døpt 11. søndag etter trinitatis 1746. Han 

kom til Stadum i Gran med foreldrene da han var barn. Han var på Stadum da han giftet seg. 

Han ble trolovet 12.10.1779 og gift 8.11.1779 i Jevnaker med Ingebor Olsdtr. Nordby. Hun 

ble født ca. 1756. De var på Stadum fram til 1792 og på Nordby i 1793 og senere. Peder var 

gardbruker på Nordby i Jevnaker ved folketellingen i 1801. 

Peder og Ingebor hadde følgende barn: 

1. Kiersti Pedersdtr. Enger, døpt 12. søndag etter trinitatis 1780. Hun var hos foreldrene på 

Nordby i 1801. Gift 3.3.1803 med Abraham Richardsen Enger. 

2. Gubiør Pedersdtr. Bjertnes, døpt 4. søndag i advent 1782. Hun var hos foreldrene på 

Nordby i 1801. Gift 17.7.1806 med Engebret Jensen Bjertnes. 

3. Anne, døpt trefoldighetssøndag 1785. Død 6 måneder, begravet 1. søndag i advent 1785. 

4. Ole Pedersen, født 29.11.1786, døpt 1. søndag i advent 1786. Han var hos foreldrene på 

Nordby i 1801. Gift med Anne Margrethe Jacobsdtr. Nøkleby. 

5. Hans, døpt 1. søndag etter påske 1789. Død 3 år, begravet 4.5.1792. 

6. Anders, døpt 12. søndag etter trinitatis 1791. Han var hos foreldrene på Nordby i 1801. 

7. Hans, døpt 8.12.1793. Han var hos foreldrene på Nordby i 1801. 

8. Petter Pedersen, døpt 22.5.1796. Han var hos foreldrene på Nordby i 1801. Gift 

25.10.1824 med Anne Toresdtr. Sørum. 

9. Johannes, døpt 4.11.1798. Han var hos foreldrene på Nordby i 1801. 

10. Anne Pedersdtr. Hvinden, døpt 3.5.1801. Gift 6.11.1823 med Lars Jacob Jacobsen 

Hvinden. 



Side 84 

Faddere for barna: 

1. Christopher Tostensen SchutteEjer, Ole Hansen Bersrud, Hendrich Nies. Stadumsejer, 

Kiersti Hansdatter Bersrud, Marthe Pedersdatter Stadum 

2. Gunmund Christensen Hoele, Marthe Pedersd. Stadum, Hendrich Nielsen Stadusmejer, 

Gubiør Olsd. Nordbye, Tosten Olsen ibid. 

3. Anders Olsen Stadum, Ole Olsen Stadum, Tosten Olsen Nordbye, Kiersti Hansd. Bersrud, 

Mari Olsd. Hoele 

4. Kari Larsd. Stadum, Marthe Christensd. Hoele, Christopher Gulbrands. Hoele, Ole Ols. 

Stadum, Torgier Bersrud 

5. Christopher Olsen Stadum, Jacob Ellingsen StadumEyet, Tron Schutte, Kiersti Hansdatter 

Stadum, Kiersti Hansdatt. Bersrud 

6. Torger Nielsen Bersrud, Christopher Olsen Stadum, Hans Hansen Biertnæs, Kiersti 

Joensdatt. Stadum, Berthe Jacobsdatt. Biertnæs 

7. Torsten Olsen Biellum, Peder Gudmundsen Tangen, Henrich Olsen Brørby, Jørand 

Jørgensd. ibid., Berte Gudmundsd. ibid. 

8. Ole Hansen MoeE., Henrich Olsen Brørby, Peder Gundmundsen Vang, Jøran Jørgensd. 

Lieker, Berte Gundmundsd. Tangen 

9. Borger Olsen Berger, Henrich Olsen Brørby, ..... Nordby, Lispet Olsd. Nøchleby, Rangdi 

Jensd. Brørby 

10. Jens Olsen Brørby, Henrich Olsen ibid., Jacob Ellingsen ibid., Jøran Jørgensd. Brørby, 

Rangdi Jensd. ibid. 

Anne Olsdtr. Hilden 

************************* 

Anne Olsdtr. Hilden ble født på Røysum, døpt hellige tre kongers dag 1724. Det kan ha vært 

hun som var på Sørum da hun ble konfirmert søndag etter påske 1740, 16 år gammel. Hun var 

på Alm da hun giftet seg. Anne døde på Hilden og ble begravet 19.4.1794, oppgitt å være 75 

år. 

Anne ble trolovet 24.8.1751 og gift 21.10.1751 med Tosten Gulbrandsen Hilden. Han ble født 

ca. 1717 og døde på Hilden, begravet 31.10.1798, oppgitt å være 81 år. Tosten var gardbruker 

på Hilden i Gran. 

Anne og Tosten fikk følgende barn: 

1. Ingeborg, døpt 27.8.1752. 

2. Berte, døpt Maria besøkelsesdag 1757. 


1. Anders Gulbrandsen Hilden, Christen Olsen Alm, Anders Olsen Alm, Marthe Olsdatter 

Hilden, Sirie Larsdatter Engnæs [?] 

2. Karl Hilden, Anders Olsen Røsum, Marthe Olsdatter Rechen, Ane Tølløfsdatter Alm, Ane 

Christensdatter Alm 

************************* 


Peder Olsen Røysum 


Side 85 

Peder Olsen Røysum ble født på Røysum, døpt 1. søndag etter trinitatis 1726. Han var på 

Røysum da han giftet seg og var gardbruker der ved folketellingen i 1801. Han ble da oppgitt 

å være 76 år. 

Peder ble trolovet 27.8.1749 og gift 23.10.1749 med Berthe Andersdtr. Røysum. Hun var 

datter av Anders Pedersen og Kiersti Torgrimsdtr. Røysum. Berthe ble døpt 5. søndag etter 

påske 1729. Hun døde på Røysum og ble begravet 14.3.1803, oppgitt å være 78 år. 

Peder og Berthe hadde følgende barn: 


2. Kirsti, døpt hellige tre kongers dag 1754. 328 

3. Ole Pedersen Røysum, døpt 3. juledag 1756. Han var på Røysum ved folketellingen i 

1801, 43 år og ugift. 

4. Anders, døpt Kristi himmelfartsdag 1760. 329 

5. Kari, døpt 13. søndag etter trinitatis 1764. 330 

6. Gutorm Pedersen Røysum, døpt 3. søndag etter påske 1769. Han var på Røysum ved 

folketellingen i 1801, 31 år og ugift. 


1. Svend Røsom, Christen Alm, Guttorm Andersen Røsom, Marie Larsdatter Røsom, Malene 

Larsdatter Røsom 

2. Hans Tostensen Røsom, Christen Alm, Guttorm Andersen Røsom, Anders Olsen Hilden, 

Anne Olsdatter Hilden, Ingeborg Andersdatter Røsom 

3. Gulbrand Olsen Almsejer, Gutorm Andersen Røsum, Anders Olsen Røsum, Elli Røsum, 

Ingeborg Andersdatter Røsum 

4. Gutorm Andersen Røsom, Hans Tostensen Røsom, Olle Tingelstad, Kari Pedersdatter 

Røsom, Kirsti Røsom 

5. Peder Bierche, Gulbrand Olsen Røsom, Ole Andersen Røsom, Kari Pedersdatter Røsom, 

Anne Pedersdatter Røsom 

6. Hans Tostensen Røsum, Niels Hansen Røsum, Peder Svensen Røsum, Kari Pedersdatter 

Røsum, Kari Thoraldsdatter Røsum 

4.9.1748: Bygselseddel fra etats-, justis- og kanselliråd og lagmann Petter Vogt til Peder 

Olsen Røysum på 5 ¼ fjerding i garden nordre Røysum tilhørende Christiania lagstol som 

hans avdøde far Ole Hansen tidligere hadde brukt. 331 

* 

************************* 

327 15. november 1750. 

328 6. januar 1754. 

329 15. mai 1760. 

330 16. september 1764. 



Anders Olsen Røysum 


Side 86 

Anders Olsen Røysum ble født på Røysum, døpt 15.6.1736. Han ble konfirmert søndag etter 

nyttår 1752, 16 år. Han var soldat og bodde på Stadum da han giftet seg i 1765. Han var 

sersjant i 1771. Anders døde på Røysum og ble begravet 5.5.1786, oppgitt å være 52 år. 

Anders ble trolovet 17.11.1764 og gift første gang 5.1.1765 med Kari Pedersdtr. Falang. Hun 

døde på Røysum og ble begravet 6.4.1778, oppgitt å være 47 år. 

Anders og Kari hadde to barn: 

1. Guttorm, døpt 6. søndag etter påske 1766. 332 

2. Kari, døpt 1. søndag etter hellige tre kongers dag 1771. 333 

Anders ble trolovet 14.8.1779 på Moger og gift andre gang 28.10.1779 med Ollina Olsdtr. 

Hun døde på Røysum og ble begravet 22.2.1802, oppgitt å være 48 år. 

Anders og Ollina hadde følgende barn: 

3. Karen, døpt 15.10.1780. Hos moren på Røysum ved folketellingen 1801. Død på Røysum 

og begravet 11.10.1805, 25 år. 

4. Ole, døpt 27.2.1782. Død 2 år, begravet 1. søndag i advent 1785. 

5. Amund, døpt langfredag 1783. 334 Død 2 år, begravet 16.5.1785. 

6. Ole, døpt 3. søndag etter påske 1785. 335 

7. Anders, døpt 25.10.1786. Hos moren på Røysum ved folketellingen 1801. 


1. Hans Tostensen Røsum, Peder Olsen Røsum, Peder Iversen Røsum, Eli Gunmundsd. 

Røsum, Ane Pedersd. Røsum 

2. Hans Tostensen Røsum, Gulbrand Olsen Røsum, Gudmund Svendsen Røsum, Beret 

Andersdatter Røsum, Kiersti Andersdatter Røsum 

3. Peder Olsen Røsum, Friderich Hansen Røsum, Anders Pedersen Bierche, Marthe 

Olsdatter Moger, Kari Tronsdatter Røsum 

4. Peder Svendsen Røsum, Fridrich Hansen ibidem, Anders Peders. ibidem, Gubiør 

Johanesd. ibidem, Rangdi Pedersd. ibidem 

5. Endre Olsen Schreberg, Peder Svendsen Røsum, Tosten Hansen Røsum, Marthe Olsd. 

Moger, Marthe Gulbransd. Røsum 

6. Ole Moger, Gulbrand Røsum, Anders Pedersen Røsum, Ingebor Larsd. Røsum, Kiersti 

Pedersd. Røsum 

7. Peder Olsen Røsum, Guttorm Pedersen ibidem, Gulbrand Gulbrandsen ibidem, Ingebor 

Larsdaatter Røsum, Elli Ingebretsdaatter ibidem 

13.5.1786 ble det holdt skifte på garden Røysum i Gran etter avdøde Anders Olsen. Hans 

gjenlvende enke var Oline Olsdtr. Han hadde vært gift første gang med tidligere avdøde Kari 

Pedersdtr. Med Kari hadde han to barn: Guttorm Andersen 20 år og boende på garden, og 

Kari Anderstr. Med Oline hadde han datteren Karen Andersdtr. 5 ½ år. Enken oppga at hun 

var med barn. Som kurator for sønnen Guttorm ble oppnevnt hans slektning Lars Østensen 

Engnes. Som formynder for Kari ble oppnevnt hennes søskenbarn Peder Hansen Stadum. 

Som fomynder for Karen ble oppnevnt hennes morbror Even Olsen Skreberg. Anders hadde 

332 11. mai 1766. 

333 13. januar 1771. 

334 18. april 1783. 

335 17. april 1785. 

* 



Side 87 

vært formynder for Marthe Christensdtr. i følge skiftebrev av 19.3.1783 etter Christen Olsen 

Alm. 336 

Iver Olsen Skimten 

************************* 

Iver Olsen Skimten ble født på Røysum, døpt 16. søndag etter trinitatis 1737. Han ble 

konfirmert 17. søndag etter trinitatis 1753, 17 år og på Stadum i Gran. Han var på Hovseie da 

han giftet seg. Ved folketellingen i 1801 var han husmann med jord på Skimten i Skrukkelia, 

64 år. Han var bruker av Skimten inntil 1809 da han flyttet med sønnen Anders til Bjørtomt. 

Iver ble trolovet 27.9.1759 og gift 8.11.1759 i Gran med Mari Halvorsdtr. Hun ble født ca. 

1734, antakelig datter av Halvor Gulbrandsen Falla i Skrukkelia. Mari var 67 år ved 

folketellingen i 1801. 

Iver og Mari var på Hovseie da de tre første barna ble døpt, på Bentehaugen fra 1766 til 1773 

og på Skimten i 1775 og senere. De hadde følgende barn: 

1. Ole Iversen Falla, døpt 7. søndag etter trinitatis 1760 (se nedenfor). 

2. Hans, døpt 7. søndag etter trinitatis 1762. 

3. Anne, døpt langfredag 1764. 

4. Halvor, døpt 25. søndag etter trinitatis 1766. 

5. Kiersti, døpt 21. søndag etter trinitatis 1769. 

6. Iver, døpt 3. søndag etter trinitatis 1772. Død 6 måneder, begravet 1. søndag etter hellige 

tre kongers dag 1773. 

7. Iver Iversen Tømtebakken, døpt 1. søndag etter trinitatis 1775 (se nedenfor). 

8. Anders, født ca. 1777 (ikke døpt i Gran). Han var hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 

24 år og vanfør. 


1. Christopher Joensrud, Peder Ellingsen HougsEier, Olle Olsen Houg, Kari Haaf, Anne 

Haaf 

2. Gulbrand Lars. Hov, Peder Ellingsen HaugsEjer, Peder Erichsen Hof, Kari Povelsdatter 

Hof, Anne Ingevoldsd. HaugsEjer 

3. Ole Olsen Hovseyer, Peder Ellingsen Hofseyer, Borger Erichsen Hof, Kari Povelsd. Hof, 

Giertrud Olsd. Hof 

4. Amund Rasmusen Skimten, Gulbrand Olsen Grinager, Niels Madsen Røsum, Ingebor 

Jonsd. Grinager, Ane Pedersd. Røsum 

5. Peder Olsen Røsum, Borger Johansen Bentehougen, Kari Pedersdatter Røsum, Anne 

Pedersd. Røsum 

6. Henric Christensen Alm, Hans Andersen Hilden, Ingebor Tostensdatr. Hilden, Malene 

Christensdat. Alm 

7. Ananias Torchelsen AlmEÿer, Anders Amundsen Alm, Kari Christensd. Løvlien, Giertrud 

Christensdaatter Giefsen 

*** 




Side 88 

Ole Iversen Falla ble født på Hovseie i Gran, døpt 7. søndag etter trinitatis 1760. Han vokste 

opp på Skimten i Skrukkelia. Han var bruker av Nord-Falla i Skrukkelia fra 1793 til 1822. 

Han var gift med Marte Pedersdtr. Lundberg. 

Ole og Marte hadde følgende barn: 

1. Halvor. 

2. Marie. 

3. Anne. 

4. Iver Olsen Falla, født 1801. Han var bruker av Nord-Falla i Skrukkelia. Gift 1829 med 

Anne Marie Vollenga. De hadde barna: 

- Else Marie. 

- Ole Iversen Falla, født 1829. Gift med Berte Torstensdtr. Barn: Anne Marie. 

- Erik. Utvandret til USA 1854. 

- Marte. Gift med Nils Andersen. 

- Anne Kristine. 

- Martin Iversen Dølerud. 

- Joahnnes. 

- Iver. Utvandret til USA 1868. 

- Anders. Utvandret til USA 1866. 

5. Peder Olsen Amundrudengen, født 1803. Gift 1862 med Marthe Eriksdtr. 

6. Anders. 

7. Johanne. 

8. Ole. 

*** 

Iver Iversen Tømtebakken ble født på Skimten i Skrukkelia, døpt 1. søndag etter trinitatis 

1775. Han var hos foreldrene på Skimten ved folketellingen i 1801, 27 år og ugift. Senere ble 

han bruker av Tømtebakken i Skrukkelia. Gift med Kari Larsdtr. 

Iver og Kari hadde følgende barn: 

1. Marie. 

2. Randi Iversdtr. Bålsrud. Gift 1847 med Svend Andersen Bålsrud i Feiring. 

3. Anne. 


Christen Olsen Alm 

Anne Helgesdtr. Alm 


Side 89 

Christen Olsen Alm ble født på garden Røysum i Gran, døpt 1. søndag etter trinitatis 

1714. 337 Da han vitnet i en rettsak i 1732 ble det oppgitt at han var i tjeneste på prestegarden i 

Gran. Han var på Røysum da han giftet seg i 1736. I 1737 kjøpte Christen garden Kjekstad i 

Gran. Han var da soldat ved major Heyms kompani. Ved skiftet etter hans første kone i 1740 

var gjelden større enn formuen, og det førte til at Christen måtte selge Kjekstad i 1742. 

Deretter ble han leilending på garden nedre Alm i Gran. Han døde på nedre Alm og ble 

begravet 8. søndag etter trinitatis 1782 338 , oppgitt å være 72 år. Det ble holdt skifte etter ham 

19.3.1783. 339 

Anne Helgesdtr. Alm ble født ca. 1711 på garden Solbjør i Lunner. Hun var datter av Helge 

Andersen og Kari Eilertstr. Soljbjør. Ved skiftet etter faren 31.7.1730 ble Anne oppgitt å være 

19 år og ved skiftet etter moren 4.8.1734 ble hun oppgitt å være 23 år. Hun døde på nedre 

Alm og ble begravet 30.3.1780, oppgitt å være 71 år. 

Christen ble trolovet 25.3.1736 og gift første gang 10.5.1736 med Anne Henrichsdtr. Alm. 

Hun ble født på Forten i Gran, døpt 3. søndag etter hellige tre kongers dag 1715, datter av 

Henrich Torstensen og Berte Erichsdtr. Forten, som senere flyttet til nedre Alm. Anne døde på 

Kjekstad og ble begravet 10.2.1740, oppgitt å være 25 år. 

Christen og Anne Henrichsdtr. var på Alm i 1736 og på Kjekstad i 1737 og 1740. De fikk 3 

barn: 

1. Anne, døpt 7.10.1736, død før 1740. 

2. Anders Christensen Alm, døpt 22.12.1737 (se eget avsnitt nedenfor). 

3. Anne, døpt 17.1.1740. Død 16 uker, begravet 13.5.1740. 

Christen og Anne Helgesdtr. ble gift i 1740 eller tidlig 1741, det er ikke kjent hvor eller når. 

Vielsen er ikke å finne i kirkebøkene for Gran eller Jevnaker. Antakelig ble de gift i Lunner 

(som dengang var et anneks til Jevnaker), men at vielsen er glemt innført i kirkeboka. 

Christen og Anne fikk 5 barn, alle født på Alm: 

4. Anne Christensdtr. Helmeid, døpt 17.5.1741, død 8.7.1810 (se eget avsnitt nedenfor). 

5. Kari Christensdtr. Hilden, døpt 19.4.1744, død 21.1.1826 (se eget avsnitt nedenfor). 

6. Henrich Christensen Alm, døpt St. Hans dag 1746 340 , død 26.9.1822 (se eget kapittel). 

7. Berte Christensdtr. Helmenbakken, døpt 5. søndag i faste 1749 341 (se eget avsnitt 

nedenfor). 

8. Malene Christensdtr. Helmeid, døpt 1.3.1752, død 9.4.1842 (se eget avsnitt nedenfor). 

337 3. juni 1714. 

338 21. juli 1782. 

339 Dette oppgis i skiftet etter hans tredje kone Marthe i 1803. Skifteprotokollen som omfatter første del av 1783 er ikke bevart. 

340 Det står feilaktig Hans i kirkeboka da han ble døpt. Men det framgår av flere andre kilder at han het Henrich. Ved dåpen er moren 

feilaktig kalt Anne Povelsdtr. 

341 23. mars 1749. 



Side 90 

Christen hadde et sidesprang fra ekteskapet og fikk et barn med Siri Embretsdtr. Stadstadeie: 

9. Ragnild Christensdtr. Hvalseie, døpt 2. søndag i faste 1756 (se eget avsnitt nedenfor). 

Christen ble trolovet 30.11.1781 og gift tredje gang 3.1.1782 med Marthe Andersdtr. Dyrud. 

Hun ble født ca. 1754. Hun ble gift andre gang med Torsten Hansen. Hun døde på nedre Alm 

og ble begravet 9.12.1802, oppgitt å være 48 år. Det ble holdt skifte etter henne 2.2.1803. 

Christen og Marthes trolovelse er innført i kirkeboka som følger: D. 30 Novembr. i huuset paa 

Nedre Alm trolovet Enkemand Christen Olsen som foreviste hans afdøde Hustruis Myndige 

Arvingers afkald og tilstaaelse at De havde intet at fordre men vare alle blevne for nøyede 

dateret af 19 Nov. 1781, med pigen Berthe [feil, skal være Marthe] Andersd., for ægteskabets 

lovlighed Caverede med hos Drogte Signete Peder Michels. øvre Hilden Amund Olsen Alm. 

Christen og Marthe fikk ett barn: 

10. Marthe Christensdtr. Nordgarden, døpt 2. påskedag 1782 342 (se eget avsnitt nedenfor). 


1. Tosten N. Hilden, Hans Drøfdal, Joen Olsen Alm, Anne Larsdatter Hilden, Ingeborg 

Hansdatter Alm 

2. Corporal Tosten Forten, Hans Hansen Skierstad, Hans Olsen Røsom, Anne Nedrehilden, 

Anne Mogensdatter, Elsebet Hendrichsdatter Alm 

3. Hans Olsen Røsom, Brynil Simensen Lofsvold, Elsebet Hindrichsdatter Alm, Kari 

Hindrichsdatter Alm 

4. Povel Olsen Korsvolden, Ole Andersen Biørge, Elsebeth Hindrichsdatter Corsvolden, 

Anne Olsdatter Røsom 

5. Sergiant Hilden, Amund Olsen Alm, Joen Olsen Alm, Anne Tollefsdatter Alm, Anne 

Olsdatter Røsum 

6. Anders Hansen Hilden, Corporal Christopher Hilden, Tosten Gulbrandsen Hilden, Marte 

Mogensdatter Drøvdal, Anne Larsdatter Hilden, Kari Andersdatter Hilden 

7. Amund Olsen Alm, Ole Olsen Alm, Peder Olsen Røsom, Marie Hilden, Marie 

Helgesdatter AlmsEjer, Anne Olsdatter Drøfdal [står to ganger] 

8. Amund Alm, Tosten Hilden, Berith Røsom, Anne Gulbrandsd. AlmsEjer 

9. Gulbrand Andersen StadstadEjer, Ulrich Halvorsen Tufv, Guri Nielsdatter TufvsEjer, 

Mari Torgersdatter HelgagersEjer 

10. Anders Monsen Hilden, Peder Iversen Helme, Erich Andersen Alm, Johane Hansd. Alm, 

Kari Pedersd. Alm 

* 

21.1.1732 ble det videreført en sak på tinget i Gran der fogden hadde innstevnet Anders Olsen 

Vinger fordi han hadde overfalt og slått Halvor, Lars og Anders Olsønner på husværet Vinger 

ved deres fars begravelse. Blant de vitner som var innkalt var Christen Olsen Røysum. 343 

Christen møtte også som vitne da saken ble tatt opp igjen 13.5.1732: Christen Olsen Røsum 

nu tienende i Prestegaarden. 344 

342 1. april 1782. 



* 



Side 91 

13.9.1736: Pantebrev fra Christen Olsen Kjekstad til prostinne Bergite, enke etter Anders 

Hammer: 345 

Christen Olsen Kiextads udstæde pantebref til Proustjnde Hammers. 

Kiendes ieg underskrefne og forseigler Christen Olsen Boende paa Kiexta i Grans Sougn paa 

Hadeland og hermed for alle vitterligt giør, det ieg af Rætt Vitterlig gield skyldig er bleven til 

Velædle Frue Proustinde Bergitte Sal: H r : Anders Hammers Dend Summa 280 rd Siger Toe 

Hundrede og Firsens tiuge Rixdr. at have laant og oppebaaret til min paaboende gaard 

Kiextads jndfresning 346 fra Tosten Olsen Jonsrud. Da paa det Velernt: Proustinde Bergitte 

Sal: H r : Anders Hamers og Sande Arfg r : kand være forsichret for sine til mig betrode Penge, 

Saa haver ieg med min Hustrue Anne Hendrichsdatters ja og minde Pantsadt som ieg og 

hermed Pantsetter min Eiende og beboende gaard kiexta udj ommelte grans Sougn 

beliggende skyldende aarlig 4 re skind med bøxel og herlighed, være sig af hvad Naufn Nevnes 

kand, saasom agger og Eng og derforuden alt hvad ieg af Løsøre |: Hester, Fæe, Træe og 

Jern boehave, og alt andet jeg kan være eller blive Ejendes, hvilche skal følge og tilhøre 

ernte: Proustinde Sal: Hammers og hendes Børn og arf: til et fuldkommen Eiendoms Pant, 

indtil Proustinden og arfg r : af mig eller arfg r : igien bechomer sine til mig forstragte Penge 

280 rd med sine Resterende Renter udj een samlet Summa vorder afbetalte og for nøyet dertil 

ieg og arfg r : skal være titernt: frue Proustinde og arfg r : fulde og faste til og ansvar i alle 

paakomende tilfelde, med den forsichring af gaarden Kiextad hverchen er eller skal blive til 

nogen anden Pantsadt, langt mindre mine Løsøre Midler førend Proustinden eller afg r : ere 

den forbem te : Summa med Renter afbetalte. Og paa det dene min udgifne Pante Obligation 

kand findes som billig af mig udgifven, Saa haver ieg den med Egen haand underteignet og 

mit brugende Signet foretrøgt, Tienstvenligst ombedet Peder Gresen Hvamstad, og Ifver 

Johansen Lyne dette med mig til Vitterlighed til underskrive og forseigle. 

Actum Kiextad d: 13 de Septembr: 1736 som er dend same Dato mig Pengene betroet og levert 

er. 

Christen C:O:S: Olsen L:S: 

Peder Gresen L:S: Ifver L:S: Johansen Lyne 

[senere tilføyet:] Aflyst d: 17 Mart: 1766 G:Gløersen 

I tingboka er følgende notert da pantebrevet ble tinglyst: 347 

Endvidere blef publ: Christen Olsen Kiexstads udstede Pandte Forskrivelse til Proustinden 

Bergite Sahl: H r : Anders Hammers for Oppebaarne Penger 280 rixdr: hvorfor er Pandtsadt 

hands Ejende og Paaboende gaard Kiexstad af skyld Fire Skind med bøxsel og Herlighed, 

dat: Kiexstad d: 13 de Septbr: 1736. 

3.1.1737: Skjøte fra Tosten Olsen Jonsrud til soldat Christen Olsen på garden Kjekstad i 

Gran: 

* 

Tosten Olsen Jonsruds udstæde Skiøde til Christen Olsen Kiextad. 

Underteignede og forseiglede Tosten Olsen Joensrud, kiendes og hermed for alle vitterligt 

giør at have solt skiødt og afhændt Saasom ieg og hermed selger skiøder og aldeeles 

afhænder fra mig min Hustrue vores Børn og arfg r : til den Erlige og forstandige Danemand 

Christen Olsen |: Soldat ved bebr: H r : Major Heyms Compagnie :| hans Hustrue Anne 

Hendrichsdatter og deris arfg r : Een min Eiene gaard kaldes Kiextad beliggende i Grans Sogn 

paa Hadeland skyldende aarlig 4 re sind med bøxel, hvilchen forskrefne gaard med ald dens 


346 Det står slik, men det skal vel være "indfrelsning", dvs. innløsning. 

347 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 53, folio 211b, tinglyst 26.3.1737. 



Side 92 

Herlighed være sig Landskyld, Rettighed ager Eng skoug og March Rødning og Rødnings 

Pladser til Fields og Fiære fiske Vand og Fæegang, med ald Eiendom herlighed og 

Rettigheder som til same gaard nu ligger og af arels tiid tilligget haver og med Rætte tilligge 

bør indted undtagen i nogen Maader forn te : Christen Olsen hans Hustrue og deris arfg r : til 

fulkomen Odel og Eiendom maa følge, nyde, bruge og beholde og sig i alle maader saa og 

gavnlig at nøttig giøre alt som de eller deres arfg r :best ved og kand, eftersom hand mig derfor 

haver fornøyet og betalt med saa mange Penger som i vores sluttede Kiøb kom, Neml: med 

Thoe Hundrede og firsins tiuge Rixdr: Siger 280 rd: Thj kiender ieg mig min Hustrue og vore 

arfg r : Efter dags aldeelig ingen Laad, deel, Rett eller Rettighed at have til eller udj forberørte 

gaard Kiextad i nogen maader; mens forpligtende mig og arfg r : at holde Christen Olsen og 

hans arfg r : herudjinden dette kiøb skadesløs i alle Optenchelige og paakomende tilfelde; 

Dets til vitterlighed under min haand og Signete og venlig ombedet Peder Gresen Hvamstad 

og Anders Pedersen Røsum dette med mig til vitterlighed at underskrive og forseigle. 

Actum Jonsrud den 3 die January 1737. 

Tosten Olsen L:S: 

efter begiær til vitterlighed Peder Gregersen L:S: Anders Pedersen L:S: 

Da skjøtet ble tinglyst er følgende notert i tingboka: 348 

Dernest blef publ: Taasen Olsen Jondsruds udstede Skiødebref til Christen Olsen Soldat paa 

Een hands Ejende gaard kaldes Kiexstad af skyld med bøxsel aarlig Fiire Skind med bøxel, 

hvorfor er betalt 280 rdr: dat: Jonsrud d: 3 die Janv: 1737.- 

19.3.1740 ble det holdt skifte etter avdøde Anne Henrichsdtr. Kjekstad: 

* 

Skiftebrev passeret paa gaarden Kiechstad udi Grans Præstegield paa Hadeland den 19 de 

Marty 1740 efter afgan: Sl: qvinde Anne Hendrichsdatter.- 

Niels Wisløff kongelig May ts : Cancellie Raad og Sorenskriver over Hadeland Land og 

Walders Samt Lars Hvinden og Anders Rua Eedsorne som Wurderings Mænd giør vitterligt at 

Anno Christi 1740 dend 19 de Marty vare vi forsamlede paa gaarden Kiechstad beliggende udi 

Grans Præstegield paa Hadeland der til dend Ende at forfatte et Retmessig Arfveskifte og 

deeling efter afgange Salig qvinde Anne Hendrichsdatter imellem hendes efterlatte Mand 

Christen Olsen, og deris udi ægteskab sammen auflede og i live værende 2 de Børn, hvor af er 

en Søn og 1 Datter, Sønnen ved Nafn Anders Christensen 2 aar gl: og datteren Anne 

Christensdatter 8 uger gl: Enchemanden var næværende. Saa var og overværende Stædets 

Bøygdelensmand Velforneme Niels Rude. 

Hvornest blef foretaget ald boets Formue, hvilchen rigtig blef Registeret og Wurderet saa vit 

som angaves og forefantes bestaaende udi efter følgende.- Registeringen over boets løsøre 

Midler finde herefter udi laadningen indtagen.- Da grøden som paa gaarden Kiexstad 

nestleden blef auflet sammen blef efter seet og befantes allerede at være optersket og for den 

største deel Consumeret, Saa at intet der af Boet til indtegt kand beregnes.- 

Jordegodset.- Arfvetomten gaarden Kiechstad hvis gandske skyld er 4 re skind med bøxel og 

herlighed, hafver Enchemanden Christen Olsen dend 3 die January 1737 sig af forrige Ejer 

Taasten Olsen Jonsrud tilforhandlet Efter et derom udi Retten producerede skiøde brefs 

formeld under forbemelte Dato, hvis indhold er saaledes.- I kraft af foran inførte skiøde, 

bliver da fornefnte Arfvetomt gaarden Kiechstad boet til integt beregnet for desens indkiøb 

som er 280 rd. Enchemanden paa Rettens tilspørsel gaf til giensvar at hand ei flere Midler er 

348 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 53, folio 211b, tinglyst 26.3.1737. 



Side 93 

Ejende end de nu allerede som anført og Taxeret.- Summa Boets heele Formue med 

foranskrefne Jordegods beløber sig udi alt til 303 rd 3 m 12 s. 349 

Derimod er da Boets bortskyldige gield saasom - VelEdle Frue Proustinde Hammer lod ved 

hendes Søn Monsieur Christopher Hammer udi skifte Retten indlevere en Pante obligation 

udgivet til hende af Enchemanden Christen Olsen, hvilchen for Retten blef oplæst af Dato 13 de 

September 1736.- Efter hvilchen obligation bemelte Proustinde Hammer lod fordre udi dette 

Boe først Capitalen 280 rdr, Item Renter der af til Rest 22 rdr 22 s. 

Gregers Pedersen Granevolden lod fordre Efter Enchemandens vedstaaelse skydskaffer løn 

for aarene 1737 og 38 a 1 m er 2 m. Item Kirchetiende for 1738 1 m 10 s. Til sammen 3 m 10 

s. Saa fordre og ernefn: Gregers Pedersen skydsskafferløn og Kirche Tiende for nestleden 

Aar 1739 3 m 10 s. Item Hæsteleje for en friskyds Hæst nestleden Høst 1 m til sammen som 

følgelig Enchemanden vedstaaelse udføres 3 m 10 s. 

Torgier Stadstad fordrede for et bismerpund Tørfisk som Enchemanden af hannem efter sin 

Salig qvindes død og til hendes begravelse haver bekomet, som og blef vedstaaet 1 m 4 s. 

Peder Larsen Ræchen møte og fordrede som Enchemanden vedstod 1 m 8 s. 

Ole Røsum møtte og fordrede efter Enchemandens vestaaelse 14 rd 2 m. 

Simen Stensrud møtte og fordre efter vedstaaelse 1 rd. 

Bøygdelensmanden Niels Rude fordrede Lønsmandstold og fangehold for nestafvigte aar 

1739 som Enchemanden vedstod 22 s. 

Iver Iversen Røsum fordrede indestaaende tienisteaars klæder for Nestafvigte aar 1739 som 

og Enchemanden vedstod 1 rd 12 s. 

Mere gield var da iche efter skifte Rettens tilspørsel iche heller infant sig flere der noget 

hafde at fordre, skiønt efter skiftes nærværende tegte tid der over alt af hæstebacherne til alle 

og enhvers efter efterretning, vedbørligen bleven kungiort.- Skiftes Omkaastningen, Saasom 

til det Stemplede papir, behøves 3 m. Sorenskrifveren for skifte brefvet at forfatte Renskrifve 

og til at føre efter hans kongelig May ts : allernaadigste udgangne Reglement af Dato 24 de febr: 

1708, med den allernaadigste forunte proCento til 6 rd 2 m. For skifte brefvet til Tinge at 

Publicere efter kongelig allernaadigst Forordning af Dato 19 de augustj 1735 2 m 16 s. Til 

sammen med det Stemplede papir 7 rd 3 m 16 s. Fogden for Mænds udnæfnelse følge den for 

høyste bemelte Forordnings bydende 16 s. Sorenskrifverens Fulmægtig tilkommer efter loven 

1 rd. Bøygdelensmanden for hans ved skifted hafte umage, med dets tægte tid af Hæste 

bacherne at proclamere, samt hans lange vei og for skifteds biværelse udi alt 2 m 16 s. De 2 de 

Wurderingsmænd hver 16 s er 1 m 8 s.- Summa Boets bortskyldige gield med skiftes 

Omkaastning, beløber udi alt til 328 rd 2 s.- 

Udlegges da af Boets forestaaende Midler, først til denne en som efter Loven haver første 

Prioritetz Ræt, Saa som til Gregers Pedersen Granevoldens fordrende skydsskaffer Told, 

Kierche tiende og friskyds hæst leje for afvigte aar 1739, til 3 m 10 s. Dertil udlagt 1 arbeids 

Sæle dend beste for 1 m 16 s, 1 framlenche 16 s, 1 Dito 12 s, 1 Hug øx den beste 12 s, 1 Rif 

Jern 2 s, Er 3 m 10 s.- 

Torgier Stadstads fordrende for giorde forstrechning til Salige qvindes begrafvelse 1 m 4 s. 

Der til udlagt 6 Melche troug a 4 s 1 m, 1 Liden skougs flaske 4 s Er 1 m 4 s.- 

Bøyedelensmanden Niels Rudes fordrende udi lensmandstold og fangehold for 1739 til 22 s.- 

Udi en Werketsgryde Taxeret for 3 m annammer 22 s.- 

Iver Iversen Røsum for hans fordrende tieniste klæder for aaret 1739 til 1 rd 12 s Der til 

udlagt - 1 Rød flechet oxse kalf 2 m, 1 Rødsiet qviekalf 2 m 8 s. 1 Melkiørel 4 s Er 1 rd 12 s.- 

Sorenskrifveren med det stemplede papir 7 rd 3 m 16 s, der til udlagt - 1 Sortsiet hornet koe 

Gulsie 3 rd, 1 Sort flechet hornet Dito Lychebod 3 rd, 1 Rød hvid Hofvet kollet qvie 

Søndagsbaan 3 rd 1 m Er 8 rd 1 m Legger fra sig 1 m 8 s.- 

Fogden for Mænds udnefnelse efter den forhen Høyst alligerede Forordnings bydende 16 s. 

Der til udlagt - Af den 1 m 8 s som Sorenskrifveren legger fra sig, der af anammes 16 s. 

349 Pengesummene er angitt i riksdaler, ort (mark) og skilling (1 riksdaler = 4 mark = 96 skilling). 



Side 94 

Sorenskriverens fuldmægtig for sine efter lovens tilkomne 1 rd. Der til udlagt 2 de ungSvin a 1 

m 6 s - 3 m 8 s, af den 1 mk 8 s som Sorenskrifveren legger fra sig deraf anammes 16 s. Er 1 

rd. 

Bøygdelensmanden for hans ved skifted hafde umage med skiftets proclamation af 

Hæstebacherne, samt hans lange vi til og fra skiftestædet saa velsom for skiftes biværelse 2 m 

16 s. Der til udlagt - Udi en Verkens gryde Taxeret for 3 m der af anammes Resten som er 2 m 

2 s. 1 gl: hugøx 8 s. 1 kløfsadel træe 6 s. Er 2 m 16 s.- 

De tvende Wurderingsmænd hver af dem 16 s er 1 m 8 s. Dertil udlagt 1 Arbeids Sæle den 

ringeste 1 m 8 s. 

Naar da de som haver første Prioritetz Ræt, saaledes nyder fult udleg, bliver de øfrige Midler 

saavit de tilstræcher Fru Proustinde Hammer som hafver anden prioritetz Ræt udlagt og 

altsaa nyder hun for sine fordrende 302 rdr 22 s Ichuns 291 rd 1 m 4 s. Der til udlagt - 

Anammer Arfve tomten Kiechstad af skyld 4 skind, som ansat er efter detes indkiøb for 280 

rdr, 1 ulsblach skyd 350 7 aar gl: 1 rdr, 1 Bron Dito 2 de aar gl: 1 rdr, 1 ung Svin 1 m 16 s, 1 

Slibesten med træ Aas og Svef 12 s, 1 Sort spidsslæde 351 med krach, skiecher 1 m 16 s, 1 gl 

smidebelg 3 m, 1 gl: kløffsadel 8 s, 1 Letting Slæde 6 s, 1 Veslæde 6 s, 1 But med laag 16 s, 1 

glt: standkar uden laag 6 s, 1 gl: Kiste med ringe beslag 16 s, 1 liden gl: Dito 6 s, 1 Al med 

vexne 352 12 s, 1 knanøle 353 16 s, 1 Melchebonche 354 4 s, 1 gl Saaloup 4 s, 1 glt: Fiske qvarter 

2 s, 1 Liden gl: bryggestette 12 s, 2 de Sørp Emberer 355 a støchet 2 s er 6 s, 2 de Vasbytter a 2 s - 

4 s, 2 de gamle kornskierer a støchet 4 s er 8 s, 1 Veangs naver 356 8 s, 1 Sønder hand Saug 4 s, 

1 Teinskiering 357 16 s, 1 liden barne gryde 20 s, 1 Jernbeslagen kiste laasferdig 1 rdr 1 m, 1 

udsviet Melchespand med laag 4 s, 1 Vandsaa 358 6 s, 1 Melchekolle 359 2 s, 1 Tierne 8 s, 1 

kryshalftønde 6 s, 1 gl: sønder hiulroch for 16 s, 2 de Træfader a 2 s 4 s, 1 Half tylt 

trætalerkener 6 s, 9 gle: Dito 6 s, 1 stor rød lerkox 360 6 s, 1 mindre Dito 4 s, 1 røt lerfad 6 s, 

2 de lertalerkener for 6 s, 1 Salt Serchen 361 2 s, 1 Toeskafts strie dug 3 ½ allen lang, dobbelt 

bredde 1 m 4 s, 1 gl: gul og sort benchedyne underforet med skind 1 m, 1 gult og sort rudede 

slædehøyen 362 8 s, Den Salige qvindes gangklæder - 1 Sort Sarses 363 skiørt 2 rd, 1 Sort Sarges 

Trøye 2 m 12 s. Paa loven findes - 1 Hoel Saal 8 s, 1 mæl Saal 8 s. Er 291 rd 1 m 4 s.- 

Og som Frue Proustinden Salg H r : Anders Hammers der haver for sit kraf obligation og i saa 

maade er prioriteret, iche nyder formedelst Boets Slete tilstand fuldt udleg, Saa falder af sig 

Self at de øfrige Boets uprioriterede Creditorer for sine fordringer aldeles intet kan blive 

udlagt.- 

Af saadane beskaffenhed, Saasom den Bortskyldige gield opløber til 24 rd 2 m 12 s mere end 

Boets ganske Formue altsaa Bliver ej noget at Arfve for Enchemanden og den Salige qvindes 

børn, hvorfore iche heller nogen Formynder for børnene bliver anordnet.- 

350 

Skjut: hoppe. 

351 

Spiss-slede: lett, en-hests stasslede for én person (Norsk historisk leksikon). 

352 

Ard: åkerredskap bestående av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne), en ås med trekkfeste og et styre 


353 

Nu eller no: (lang) kar, trau eller kiste, laget ved å hule ut en stokk, kunne brukes som knatrau, til oppbevaring av korn eller malt, som 

vanningskar for krøtter o.a. (Norsk historisk leksikon). 

354 

Bunke: lavt trekar, oftest til å sette bort melk i (også kalt ask, kolle, ringe), var oftest lagget og rundt, men kunne også være formet som et 

trau (Norsk historisk leksikon). 

355 Ambar: 1. lagget, mindre kar med to ørestaver og lokk med hank midt på. 2. Lagget spann med én ørestav, særlig brukt til å gi krøtter 

drikke i (Norsk historisk leksikon). 

356 Naver: stort bor brukt ved husbygging. 

357 Skjerding: normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder til å henge gryter på (Norsk historisk leksikon). 

358 Så: stort lagget spann med to hanker, som skulle bæres av to personer (Norsk historisk leksikon). 

359 Kolle: lagget kar, uten eller med én ørestav (en stav som er lenger enn de andre, til hank eller håndtak), vesentlig brukt til å sette bort melk 

i (Norsk historisk leksikon). 

360 Koks: steintøy- eller metallskål med hank(er) (Norsk historisk leksikon). 

361 Salsirken: lite fat (skål) som ble brukt til smør, fett, duppe, eddik o.l. Ofte skrevet saltsirken og brukt som betegnelse på saltkar (Norsk 

historisk leksikon). 

362 Høyende (hynde): flat (og lang) pute til å legge på en benk eller et sete, også i kjøretøy (Norsk historisk leksikon). 

363 Sars (også skrevet sarge eller serge): lett, kypervevd stoff, oftes av ull, ble produsert i mange forskjellige kvaliteter, særlig i Frankrike og 

England. Forholdsvis grov sars ble mest brukt til yttertøy, finere typer til undertøy (Norsk historisk leksikon). 



Side 95 

Saaleds at være passeret som forskrefvet staar det bekræftes under min Egen haand samt mit 

og Wuderings Mændenes paatrøgte Signeter 

Actum Anno die et Loco ut Supra.- 

I tingboka er følgende sammendrag av skiftet innført: 

Skifte bref efter afg: Sahl: Qvinde Anne Hendrichsdaatter passerit paa Kiechstad d: 19 de 

Marty 1740, Imellom hendes efterladte Mand Christen Olsen og Begge deres sammen bragte 

2 de Børn, 1 Søn og 1 datter. Boens Formue er med gaarden Kichstad Skyldende 4 re Skind udi 

alt 291 rdr: 4 s:, hvor i moed er Bortskyldige gield med Skiftes Omkoestninger 328 rdr: 2 m, 

og altsaa er 24 rdr: 2 m 12 s meere gield en Formue, hvor af Boets Formue Fru Proustinde 

Hammers blef udlagt efter i hende Havende Pandte Rettighed som er udi alt 302 rdr: 22 s: udi 

gaarden Kickstad 280 rdr: og det øfrige udi løsørit saa vit tilstreche kunde, altsaa falt ei nogit 

til Arfs for de efterladte Arfvinger.- 

21.4.1740: Bygselsddel fra rektor Nicolaas Albin og konrektor Jacob Petter Hersleb til soldat 

Christen Olsen på garden nedre Alm: 364 

H r : Rector Nicolaas Albin, sambt Conrector Jacob Petter Herslebs udstede bøxel Seddel til 

Soldat Christen Olsen paa den Halveparten i gaarden Nedre Alm Skyldende Aarlig til 

Lectoratet 1 f: Biugmeel og Et Halft Skippund Bygmalt, dat: Christiania d: 21 April 1740.- 

3.8.1740 hadde Even Moe innstevnet en del personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld, blant 

dem Christen Kjekstad (tekst som ikke vedrører Christen er utelatt): 365 

Mr. Even Moe haver til dette Ting muntl: indstefnt eftern te : at betale med processens 

omkostning ved Dom hvis de er ham skyldig Neml: ...... Christen Olsen Kiegstad 8 rdr 3 m 

...... Af de indstefnte mødte ingen efter paaraab.- Stefnevidnerne Ole Saga og Peder Larsen 

Reken afhiemlede ved Eed at de lovl: haver i denne Sag Stefnt de samtl: udeblefne eenhver i 

Sær for Deres boepæler.- Eragted, ...... Christen Kiegstad, ...... forelegges til neste almindel: 

Ting at møde med deres tilsvar i Sagen.- 

* 

* 


Knud Borch i Rette ædskede een fra seeniste Ting udsette Sag mellom Even Moe og endeel 

Debitorer hvoraf ingen indfant sig.- 

Varsel vidnerne Ole Saga og Lars Ulsnæs afhiemlede ved Eed at de ei alleene i denne Sag har 

varslet de samtl: udeblefne, mens end og aparte indstefnt til doms lidelse og omkostnings 

tilsvar ...... 

Citantens Fulmægtig paastod Dom i Sagen.- 

Afsagt Eftern te : tilfindes at betale Citanten hvis De søges for Neml: ...... Christen Olsen 

Kiexstad 8 rd 3 m ...... det paadømte tillige med 1 p: pro persona af ovenn te : Debitorer 

udredes 15 Dage efter Denne Doms lovl: forkyndelse under adfærd efter loven.- 

364 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 54, folio 265a, tinglyst 1.8.1740. 



* 



Side 96 

25.11.1741: Skjøte fra Christen Olsen Kjekstad til Christen Gulbrandsen på garden Kjekstad i 


Derefter blef publiceret ...... 3. Christen Olsens Skiøde til Christen Gulbrandsen paa gaarden 

Kiexstad skyldende 4 skind hvorfor er betalt 240 rd dat: 25 de Novbr. 1741.- 

8.5.1742 ble det holdt besiktigelse av husene på garden Solbjør i Lunner etter forlangende av 

Peder Gregersen og Anders Gulbrandsen som hadde kjøpt hver sin halvdel av garden. 

Gulbrand Olsen Solbjør møtte på vegne av seg selv og broren Christen Olsen Alm. 368 

4.8.1742 hadde Ole Læsøe innstevnet flere personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld, blant 

dem Christen Olsen Alm (tekst som ikke vedrører Christen er utelatt): 369 

* 

* 

Mr. Ole Læsøe haver til dette Ting Muntl: indstefnt efterskr: at lide dom med omkostn: for 

hvis De ere ham sk: Saasom ...... Christen Olsen Alm 8 rd 2 m 8 s ...... Stefne Vidnerne Peder 

Raae og Gulbrand Svinning bekreftede ved Eed at de lovl: i denne Sag haver Stefnt de samtl: 

udeblevne og oveninførte Debitorer for Deres Boepæler.- 

Eragted ...... Christen Alm ...... gives laugdag til neste Ting at møde med tilsvar i denne Sag.- 


Ole Læsøe i Rette ædskede Sagen imod Povel Stubstad og de flere Debitorer ...... Christen 

Alm mødte og vedstoed at være skyldig 7 rd 2 m og ei videre af det paastefnte ...... 

Citanten paastoed Dom i Sagen.- 

Afsagt Efter den oplysning i denne Sag er indhented efter Actens nermere udvisende bør 

efterskr: af de indstefnte betale Citanten hvis de ham med rette ere skylidge, Neml. ...... 

Christen Olsen Alm 7 rd 2 m ...... Saa betaler og eenhver af dennem ...... 2 m 12 s til Citanten 

udi processens omkostning, det paadømte udredes 15 Dage efter denne Doms lovl: 

forkyndelse under adfærd efter loven.- 

27.11.1742 ble oppsitterne på nedre Alm innstevnet for tinget i Gran av tidligere fogd Nernst 

for resterende betaling av skatt: 371 

* 

Forige Foged H r Cancellie Raad Nernst hafver til dette Ting Skriftl: Indstevnt Nedre Alms 

opsidere at betale et aars Skatter af gaarden Nedre Alm beregnet til 18 rd 19 s med videre 

som Stefningen udviiser der for Retten blef oplæst af 19 de Octobr. 1742.- 

Paa Indstefnte Ole Alms Veigne mødte Sønnen Amund Olsen og vedtog lovl: varsel, og paa 

indstevnte Christen Alms veigne mødte Ole Røsum og vedtog lovl: varsel mens anmelte at den 

udi armod og Fattigdom hendøde Hendrich Tostensen Alm brugte gaarden Alm alt til in 

Aprili Maaned 1740, og altsaa formente hand at de paastefnte Skatter er Christen Alm 

uvedkomende.- 

Elchen begierede Sagen udsadt til neste almindelige Ting hvorved det har sit forblivende.- 

367 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 110a, tinglyst 27.11.1741. 






* 


Side 97 

21.1.1744 hadde Erich Berg innstevnet en rekke gardbrukere for tinget i Gran for resterende 

betalting av kirketiende, blant disse var Christen Alm: 372 

Mr Erich Berg hafver til Nestl: høste Ting muntl: Indstefnt Gulbrand Haug og de flere for 

indestaaende Kierke Tiende med mere at taale Dom til betaling, samt Erstate processens 

omkostning, og blef derom ingifvet en Liste af 12 te Novbr. 1743 som blef oplæst.- Af de 

indstefnte mødte ei nogen.- Engebret Røken og Engebret Ougedal bekræftede med Eed at de i 

denne Sag lovl: haver Stefnt alle paa den indkomne Liste anførdte Persohner undtagen 

Cammerud og Røsums opsidere hafver de ei Stefnt.- 

Eragted ...... Alm, Christen og Ole ...... gifves Laugdag til neste almindelige Ting at møde 

med tilsvar i denne Sag.- 


Mr Erich Berg i rette ædskede Sagen Contra Endeel indstefnte Almues Mænd indestaaedne 

Kirke Tiende betreffende, og derudi indgaf Rettens laugdag af 21 de Janvary 1744 som blef 

oplæst.- 

Citanten indgaf dernest Een opteigning paa mange af de indstfnte der ej endnu mindel: har 

Retted for sig efter hvilken Reigning hand eene paastaar Dom med Omkostning, ern te : 

Regning blef oplæst af 12 te Novbr. 1743.- 

...... Stefne vidnerne Engebret Røken og Engebret Ougedal bekreftede ved Eed at de lovl: har 

forkyndt den producerede Laugdag for alle derudi andførdte Persohner.- 

Citanten paastoed Dom i Sagen.- Afsagt De af de indstefnte Personer der ei mindelig har 

Retted for sig og iche heller modsagt hvis de søges for bør betale Citanten Erich Berg den 

Debet de hos ham staar udi Nemlig ...... Alm, Christen og Ole 1 rd 1 m 5 s ...... og Enhver af 

de øfrige indstefnte 1 m 12 s til Citanten udi processens omkostning det paadømte udredes 15 

Dage efter denne Doms lovl: forkyndelse under adfærd efter loven.- 

22.1.1744 hadde Peder Gregersen innstevnet en rekke gardbrukere for tinget i Gran for 

resterende betalting av kirketiende, blant disse var Christen Alm: 374 

Mr Peder Greesen hafver til Nestl: høste Ting muntl: Indstfnt Torger Stadstad og de flere for 

indestaaende Kierkens anpart Tiende, at taale Dom til betaling med processens omkostning, 

alt efter den derom nu producerede Liste som for Retten blef oplæst dat: 5 te Novbr: 1743.- 

Af de indstfnte mødte ingen efter paaraab.- Stefnevidnerne Engebret Røken og Engebret 

Ougedal bekreftede ved Eed at de lovl: har Stefnt de samtl: udeblefne Persohner for deres 

Boepæhler 14 Dage for nestl: høste Ting.- 

Eragted De lovl: Stefnte ...... Alm, Christen og Ole ...... gifves alle laugdag til neste almindel: 

Ting at møde med tilsvar i denne Sag.- 




* 

* 



Side 98 

20.4.1744 hadde Christopher Dvergsten innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for 

ubetalt gjeld til avdøde Henrich Dvergstens barn, blant dem var Christen Alm: 375 

Christopher Dversten haver til næstl: Vaar Ting muntl: Indstfnt paa afg: Torger Dverstens 

Børns veigne Christen Alm og de flere for sk: gield at taale Dom til betaling og Erstate 

processens omkostning og blef af ham indgivet een Skriftl: Specification ofver hvis eenhver af 

dennem Søges for, dat: 15 Mars 1744 som blef oplæst.- Af de indstefnte mødte følgende der 

vedtog lovl: varsel i denne Sag. Svarede ellers til Søgemaalet Saaledes Neml: ...... Christen 

Alm at hand er sk: de paastefnte 4 rdr.- Flere af de indstfnte mødte ej.- 

Saken ble utsatt til neste ting da de som ikke møtte ble pålagt å møte. 

16.1.1748 hadde Christopher Jonsen Dvergsten på vegne av sin svigerfar Henrich 

Christophersen Dvergsten innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld, 

blant disse var Christen Olsen Alm som ikke møtte: 376 

* 

Christopher Jonsøn Dversteen anmeldte paa sin Sviger Fader Hendrich Christopffersen 

Dverstens veigne at have til nest afvigte høste Ting indstefnt Hans Alvsøn Løvstuen med de 

fleere for skyldig gield for bekomne vahre alle at lide dom til gieldens afbetaling med 

foraarsagede Processens omkostning hvorover hand indleverede Citantens udstæde Liste af 3 

Januarj 1748 som blev oplæst. Stefnevidnerne Engebret Røchen og Engebret øfre Ovedahl 

afhjemlede ved Eed at de alle de udi dend Producerede Liste andførte Personer 14 ten dage før 

nestleden høste Ting haver indstefnt.- 

...... Christen Olsen Alm ...... gives alle laugdag at møde til neste Ting, for at fremkome med 

deres nødig Eragtende i denne Sag.- 


Paa Henrich Christophersens veigne møtte Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten og i 

Rette ædskede Sagen imod Hans Alvsøn Løfstuen med de fleere og derudi indleverede Rettens 

laugdag af 16 January nestafvigte som blev oplæst. ...... Christen Olsen Alm møtte og 

begjerede Sagen udsadt, efterdi hand inden neste Ting vil giøre af Regning med Citanten, saa 

vil hand og til neste Ting indstefne de stefnvidner som har forkyndet og afhjemlet stefnemaalet 

i denne Sag, til at indføre vidner om, at de aldrig har forkynt stefningen for hannem, men at 

hand har nødt lovlig laugdag varsel tilstoed hand. ...... 

Saken ble på nytt utsatt, men det er ikke mer å finne om Christen Alm. 

6.8.1749 hadde enken etter Ole Christophersen Dælen innstevnet flere personer for tinget i 

Gran for ubetalt gjeld, blant disse var Christen Alm: 378 

* 

Enken efter afg: Ole Christophersen Dæhlen paa egne og hændes børns veigne lod ved 

Christopher Dversten i Retten tilkiendegive ved mundtl: varsel til dette Ting at have indstefnt 

een del Debitorer, som til afg: Ole Christophersen vare skyldige, for same at lide Dom for det 

paastefnte at betale med foraarsagede Processens omkostning, Neml: ...... Christen Alm for 2 

m.- 







Side 99 

Ingen af de instefnte møtte undtagen Christen Alm, som sagde intet at være skyldig.- 

Saken ble utsatt til neste ting 


Lænsmanden Christopher Dversteen i Rette ædskede dend Sag som afg: Ole Christophersen 

Dehlens Enche og arvinger fører imod eendel Debitorer ...... 

Derefter blev Dømt og Afsagt ...... ved denne Dom frikiendes, Ligeledes Christen Alm, der 

kravet har benegtet, hvor imod Citanterne intet beviis for dets Rigtighed har fremskaffet ...... 

2.8.1756: Kontrakt om bruken av Lisetra: 380 

* 

Underbekreftede Sergiant Anders Hansen og Carl Torgersen Hilden, Amund og Christen 

Nedre Alm tilstaar hermed at være for Eenet med høyvelbaarne H r . Obriste Leutenant Alberg, 

at forskaffe ham paa den nye Sætter-Vold pa hans gaard Undelies tilliggende Sætter, Lie 

Sætteren kaldet forskaffe lige gode Sætter Huus, av Størhuus og boe samt fæehuus, alt til 24 

Støker fæe og efter udvisning dertil indgierde en Sætter Vold, alt fuldkommen ferdig og i 

stand til nestkommende aars Sætter tid at indløtte. Hvorimod vi af hannem og de øvrige paa 

samme Sætter liggende maa beholde vores paa fornevte vores nye Sættervold og bygte og 

anskaffede Sætter huuse Saa at alle Sætteren vedkommende paa same Sætter vold holder 

deres huuse og Sætter. I hvilchet henseende denne Contract tillige med os af opsidderen paa 

Hvamstad og Enchen efter Peder Joensen Framstad underskriver. 

Granevolden den 2 den Augusti 1756.- 

A. Hilden 

Karl Hilden 

Amund Alm 

Christen Alm 

Jørgen Larsen Vamstad 

Lars Larsen Vamstad' 

Beret Olsdr. Enche af Peder Joensen Framstad. 

Kontrakten ble tinglyst samme dag: 381 

Blev læst Sergiant Anders Hansen og Carl Torgersen Hilden, Amund og Christen Alm deres 

oprettde Contract med H r . obriste Lieutenant Alberg andgaaende at forskaffe ham paa den 

nye Sætervold paa hans gaard Undelies tilliggende Sæter Lie Sæteren kaldet, forsvarlige 

gode Sæterhuus med videre sames Indhold, dat: den 2 den Augusti 1756.- 

14.11.1758 var Christen Olsen Alm innstevnet for tinget i Gran av arvingene etter prostinne 

Hammer for en ubetalt gjeld og pant i garden Kjekstad som han tidligere eide: 382 

Sogne Præsten Deres Velærværdighed hr: Hannibal Hammer og hr. General Conducteur 

Hamer loed ved Steenersen i Retten producere Deres Skriftlige Stevnemaal, hvorved de som 

arvinger efter afg: Frue Provstinde Hamer til dette Ting indstevner Christen Olsen Alm for 

skyldige penge 53 rd 2 m 20 s med Renter haver bemelte Frue Provstinde været skyldig, og 

samme paadraget sig i andleedning av Een Obl: til hende udsted paa 280 rd og at paa skiftet 


380 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side 625, tinglyst 2.8.1756 



* 



Side 100 

efter hans forrige hustrue derfore i Pandtet Kiexstad er skeed udlæg, som hand hende 

u-afvidende har bortsoldt, med det meere Stevnemaalet derom giver Forklaring, af dato 25 de 

Octobris nestl: som oplæst blev.- 

Stevne Vidnerne Lars Larsen og Christen Tronsen Eedelig for Retten afhiemlede det 

Producerede Stevnemaals Lovlige Forkyndelse, saavel for Christen Olsen som Ole Jensen 

Kiexstad.- 

Corporal Niels Hilden møtte og sagde at hand haver været den som har Soldt gaarden 

Kiexstad til nu værende opsidder Ole Jensen, for hvilket kiøb hand og er hans fulde 

hiemelsmand, og formeener hand at siden gaarden nu haver været Soldt adskillige gange, saa 

vel paa auction som ellers aparto kiøb, og ej i midlertid har hørt at nogen udi gaarden haver 

haft noget til gode tænker hand og at hr: General Conducteur og medarvinger ikke heller 

derudi kand kome noget til gode.- 

Stenersen sagde at Citanterne holder sig til det sadte underpant saafremt den indstevnte ej 

kand ved sine Egne Midler betale kravet, og maa i saafald saavel Corporal Niels Hilden, som 

andre der dene gaard har handlet sig imellem, have sig selv at takke fordi de ikke i følge den 

allernaadigste udgange forordning har hos Sorenskriveren ladet fornemme om noget Pandt i 

saafald derpaa kunde fæste, og derpaa tage attest til deres Skiøders vedhæftelse, forlangede i 

det øvrige over de indstevnte lovdag til næste Ting forelagt.- 

Forefunden: indstevnte udeblevne Christen Olsen Alm og Ole Kiexstad gives herved lovdag til 

næste ting at møde.- 


H r . Cancellie Raad Hammer og Sogne Præsten Deres Velærværdighed H r . Hannibal Hamer 

loed ved Steenersen igien i rætte kalde gields Sagen de fører mod Christen Olsen Alm og Ole 

Kiægstad og der udi indleverede Laugdagen af 14 de November 1758.- 

De Indstefnte mødte og vedgik laugdagens lovlige forkyndelse men ville vente hvad fra 

Citanterns Side videre maatte indkomme. Steenersen for at besørge de fornødne beviiser som 

til Sagens oplysning udfordres forlangede Sagen udsat til næste Ting, Som retten bevilgede.- 


Hvorda H r . Cancellie Raad Hamer og Sogne Præsten H r . Hanibal Hamer, lod ved Steenersen 

igien irætte æske Sagen de fører mod Christen Alm og Ole Kiegstad, gields fordring 

betræffende, og derudi sagde at som de hehøver udkrift af det efter Christen Alms qvinde 

passerede Skiftebrev til oplysning udi Sagen, saa var hand i saa henseende dens andstand til 

neste almindelige Ting begierende.- 

Christen Alm og Ole Kiegstad mødte ikke- 

Sagen stilles i beroe til neste høste Ting.- 


H r . Cancellie Raad Hamer og Sogne Præsten H r . Hamer lod ved Steenersen igien i rette æske 

gields Sagen de fører imod Christen Alm med de fleere, og derudi til beviis indleverede for det 

1 ste Christen Olsen Alms til Sl: Provstinde Hamer udstedde Pandte Obligation af 15 Septbr: 

1736, som oplyser at bemelte Christen Alm mod underpandt i gaarden Kiegstad har bekomet 

til laans 280 rd. for det 2 det Producerede Steenersen Christen Alms paa gaarden Kiegstad den 

25 Novbr: 1741, udstedde Skiøde for 240 rd, hvilke ere alle de Penge som Sl: Frue Provstinde 

Hamer paa bemelte Obligation til afdrag haver bekomet, bliver altsaa til endelig Rest 40 rd, 

og alt skiønt Citanterne som ere Arvinger vel tilkomer meere hos bemelte Christen Alm for 

Eendeel løsøre som paa Skiftet efter hans første Kone skal være udlagt, saa da de ikke til 

denne tid kand bringe same Skiftebrev til veje, Saa vil de have sig same dere fordring 






Side 101 

Reserveret, naar de same kand faae oplyst og bringe til veje men nu alleene paastoed Dom, 

for de bemelte resterende 40 rd med Renter fra 25 Novembr: 1741 til betaling skeer, og det 

med den kraft som en Pandte Obligation i det satte underpandt indeholder, i fald Christen 

Alms andre Eyende Effecter ikke skulde tilstrekke tillige med Processens foraarsagede 

Omkostninger skadesløs. Den Instevnte lod møde ved Lars Larsen og sagde at hand vil 

beviise det paastevnte krav at være betalt og i den henseende forlangede Sagens andstand til 

Somer Tinget for derudi at Stevne Contra efterdi varsels tiden er for kort til andstundede 

vaart Ting - hvorved Sagen beroer til neste Somer Ting.- 


H r . Cancellie Raad Hammer tilligemed Sogne Præsten H r . Hammer loed ved Procurator 

Steenersen igien i rette kalde gields Sagen de fører mod Christen Olsen Alm og derudi vilde 

afvente hvad fra den indstfntes Side maatte indkomme.- 

Indstefnte Christen Alm møte og indleverede hans Skriftlige Contra Stefning af 20de octobr: 

sidstleden egenhendig paategnet av hoved Citanterne dennem lovlig andvist at være hvorved 

de er Indstefnt at paahøre vidner og Dom derefter til frikiendelse med omkostnings erstattelse 

efter Stefningens nermere formeld som oplæst blev.- 

Christen Alm derefter begieærede saa vidner afhørte saafremt de skulle møde men i mangel 

deraf begiærede hand dem forelagt til neste ting.- Efter paaraabelse mødte ikke de Indstefnte 

Vidner Christen Steensrud og kone Anne Larsdtr., ej heller Ole Olsen Nyegaard. Thi bliver de 

samtlige her under falsmaal forelagde til neste Vaarting at møde for at aflegge deres 

Vidnesbyrd.- 


[Et ark mangler på mikrofilmen av protokollen, starten på saken mangler] 

...... findes hvilket og vidnet giorde da hand tog med sig derfra Eendeel Kiøreler, samt Foder 

som alt blev paalagt 3 de læs, og dermed hiemkiørte til Melbyestad hvor Prostinden boede, 

meere havde ikke dette vidne at sige uden alleene hand hørte Een gang at Christen Steensrud, 

Aaret efter det før omprovede accorderede med Provstinden om gaarden Kiegstad men just 

ikke om noget kiøb den tid blev sluttet.- 

Steenersen bad Rette tilspørge Vidnerne Christen Steensrud og Ole Nyegaard, om de ere 

bekiendt for hvad Summen Gaarden Kiegstad, blev Prostinde Hamer udlagt paa Skiftet efter 

Christen Alms Kone? Svarede de veed herom aldeeles ingen beskeed. Ellers sagde Christen 

Alm Selv af samme vaar hand fløttede fra Kiegstad, blev der holdt Skifte efter hans Hustrue, 

og da blev gaarden hende udlagt for hendes tilgodehavende Captital hvorpaa hun tog same 

udi Eje og brug.- 

Steenersen sagde at Christen Alms paaberaabte umyndighed ved Obligationens udstedelse 

eller gieldens oppebørsel ej i ringeste maade kand hielpe ham, ald den stund hun nemlig Salig 

Prostinden ved Skiftet efter Christen Alms Kone har i følge same Obligations tilhold faaet 

udlæg, og kravet da gaaet for gyldig, efterdi saavel den i Rette komne attest om hvad tid han 

er fød, som vad tid Skiftet efter hans Kone er forrettet, naar same med hinanden Confereres 

viiser at hand da var Fuldmyndig, af same beskaffenhed, vil det og blive med den fra Christen 

Alms Side paaberaabte Obligationens ælde, thi efter Comparentens paastand og formeening, 

kand Een Pandte Obligation aldrig blive for gamel, thi den kand ikke regnes for gields brev 

ald den stund der følger Pandt med, og altsaa ej være af den Classe som loven dicterer, for 

det andet er Obligationen og Pandt Rettigheden ved Skiftets holdelse fornyet, og derfore kand 

den resterende gield som nu paastevnt er, ej regnes fra længere tid, end Skiftets holdelse efter 

Christen Alms Kone, fra hvilket det ikke er 20 ve Aar til paastevnelsen, hvorfor Steenersen paa 

Citanternes vegne paastoed Dom for de paa Gaarden Kiegstad resterende og paastevnte 40 





Side 102 

rd, med Renter til betaling skeer, efter Stevnemaalets Indhold, tilligemed processens 

foraarsagede Omkostninger, og benægtede for det øvrige alt ubevisligt fremført fra Christen 

Alms Side, ligesom Steenersen vilde have Citanternes Rett reserveret for hvad Sl: Provstinden 

ved løsøre og i andre maader som i Stevnemaalet er negeret Skal være komne til kort, 

hvormed hand indlod Sagen under Dom.- 

Christen Alm havde ej videre at erindre, men paastoed Friekiendelse for Søgemaalet. 

Eragtet Sagen skal blive paadømt forinden Tingets slutning. 

Saken ble tatt opp igjen 29.5.1761 og dom ble avsagt: 388 

Udi den af H r . Cancellie Raad Hamer og Sogne-Præsten H r . Hanibal Hamer, som Arvinger 

efter Afg: Provstinde Hamer, imod Christen Olsen Alm andlagde Gields Sag blev saaledes 

Avsagt: At Indstvnte Christen Olsen Alm har udsted Sin Pandte Forskrivelse af 13 de Septbr: 

1736 tinglyst den 26 de Marty 1737 til Provstinde Bergitta Salig H r . Anders Hamers paa 

Capital 280 rd som hand af hende havde laant til hans da paaboende Gaard Kexstads 

Indløsning og for same Penge pandtsatte hende bem te : Gaard Kiexstad og dens Skyld 4 Skind 

med Bøxel, det er beviist med den derom i Retten Procuderede og af fornævnte Christen Alm 

behørig udstedde Pandte Obligation saa og Provstinde Hamer paa Skiftet efter den Indstvntes 

Hustrue har faaet Gaarden Kiexstad til Udlæg for fornævnte 280 rd som Citanterne i Deres 

Stevnemaal andfører det har ligeledes den Indstevnte for Retten tilstaaet. Men dette u-agtet 

har dog Christen Alm solgt fornævnte Pandt udi Kiexstad til Christen Gulbrandsen for en 

mindre Suma neml: 240 rdr, efter det derom indkomne og behørig verificerede Udtoeg 

Skiødes Formeld dat: den 25 de Novembr: 1741, uden at deraf kom erfahres at Proustinde 

Hamer i nogen maade med same Skiøde har været samtychet. Heraf sees da at paa den af 

Proustinde Hamer udlaante Captial Resterer 40 rd som Citanterne som Arvinger efter 

Velbem te Proustinde paastaar Dom for. Og som nu indtet i saa maade findes afskrevet paa 

den Indstvntes udgivne Obligation bør Citanterne i Afg: Proustindens Sted have magt og Rett 

til for disse paastevnte Resterende 40 rd at træde til deres Pandt i Gaarden Kiexstad saa 

velsom for Alle deraf tilavlede lovlige Renter fra den 25 de Novembr: 1741 da Christen Olsen 

Alm solgte Gaarden, indtil virkelig betaling skeer, alt at udreedes med 3 rd i Omkostning 

femten Dage efter denne Doms lovlig Forkyndelse under Nam og Indførsel i Pandtet forbemt: 

Gaard Kiexstad, hvorimod Itzige Eiere gives Regress til Vedkommende igien at nyde Deres 

Opretning efter lovlig Omgang saaledes som De best veed og kand.- 

3.11.1761: Skjøte fra Boel Erichsdtr. Kjekshus til Christen Olsen Alm på garden Kjekshus i 


* 

Boel Erichsdatters Skiøde til Christen Olsen Alm paa Kiegshuus.- 

Underbekræftede og forsejlede Enche Boel Erichsdatter Kiegshuus af Grans Præstegield paa 

Hadeland kiendes og hermed for alle vitterlig at have af fri villie og velberaad huue samt med 

min faders Samtyche at have solt Skiødt og afhendet ligesaa ieg hermed selger Skiøder og 

afhender min Ejende og paaboende Gaard Kiegshuus af Skyld 2 ½ Lpd Tunge med bøxel og 

herlighed til den dannemand Christen Olsen Alm som mig derfor haver efter acort og 

foreening haver betalt med Reede Penger den Summa 200 rd Siger 200 rd Contant, thi 

fraskriver ieg mig herefterdags ingen ydermere lod deel ret eller berettigelse at have til eller 

udi gaarden Kiegshuus men Samme at følge og tilhøre velagte Dannemand Christen Olsen 

Alm og hands arvinger til Odel og Eiendom giøre sig saa nøtig og gavnlig som hand best vide 

vil og kand efterdi ieg under dette kiøb forbliver hans fulde trygge og faste hiemmelsmand 




dets til bekærftelse under min faders haand og Signete samt venlig formaaet de 2 de 

Dannemænd dette med mig til vitterlighed at underskrive og forseigle 

Datum Kiegshuus den 3 die November 1761 

Boel Erichsdatter BED Erich Hansen Goutvedt LS 

Til vitterlighed efter begiær 

Amund Haavelsen LS Hilden 

Tosten Gulbrandsen Hilden LS 


Side 103 

Skjøtet ble tinglyst 11.11.1761: 390 

Blev læst Boel Erichsdatter Kiexhuus og Fader Erich Jensen Goutvedt deres Skiøde til 

Christen Olsen Alm paa 2 ½ lpd tunge i Gaarden Kiexhuus, for den Summa 200 rd, daterert 

den 3. Novbr: 1761.- 

15.1.1762 hadde Ole Kjekstad innstevnet Christen Olsen Alm for den pant som stod i garden 

Kjekstad som han hadde kjøpt fra Christen: 391 

* 

Ole Kiegstad lod ved Procurator Steenersen i Retten indlevere sit skriftlige udstedde 

Stævnemaal af 9 de Julii 1761 hvorved hand |: i anledning af Een af H r . Cancellie Raad 

Hammer og Sogne Præsten H r . Hanibal Hamer, erhvervet Dom som tilfalder at hans 

paboende gaard Kiegstad, skal være som underpandt til betalings for 40 rd med Renter :| 

haver indstevnt Christen Olsen Alm som bemelte gaard Kiegstads Selgere, og Obligationens 

udstæder, tilligemed de som derefter haver haft denne gaard i handling, saasom H r . General 

Major Møllerup, og qvartermæster Niels Hilden, eenhver for sin hiemel at være andsvarlig, 

og for same at indestaae til Citantens skadesløshed, tilligemed alle de herved paagaaende 

omkostningers erstatning, atl efter Stevnemaalets nærmere indhold, som oplæst blev.- 

Stevnevidnerne Lars Larsen og Christen Tronsen Eedelig for Retten afhiemlede Stevnemaalet 

lovlige forkyndelse for Christen Alm og Niels Hilden.- 

Steenersen begierede laugdag for denne tid alleene for Christen Alm og Niels Hilden.- 

Ingen af de Instevnte mødte efter paaraab.- 

Eragtet: Indstevnte udeblevne Christen Olsen Alm og Niels Halvorsen Hilden gives herved 

laugdag til neste Ting at møde med tilsvar i Sagen.- 


Ole Kiægstad lod ved Procurator Steenersen igien i rette kalde Sagen hand fører mod 

Christen Alm med de fleere betræffende Een Ræst af Een Pandte Obligation som paa 

Gaarden Kiægstad er tilbagestaaende og derudi indgav Rettens laugdag af 15 de Jauanarii 

næstleden.- 

Laugdags Vidnerne Lars Larsen og Christen Tronsen Eedelig for Retten afhiemlede 

Lougdagens lovlige forkyndelse.- 

Steenersen for at indkome med dete til Sagens udfordende oplysning, begierde Sagens 

andstand til neste Ting.- 

Ingen af de Instevnte mødte.- 

Eragtet: Sagen efter Citantens forlangende beroer til neste Ting.- 


Ole Kiexstad lod ved Procurator Steenersen igien i rette kalde gields Sagen hand fører mod 







Side 104 

Christen Alm med de fleere og derudi indleverede under N o 1. den over hannem denne 

fordring betræffende, af H r . Cancellie Raad Hamer og Sogne Præsten H r . Hamer den 29 de 

Maii 1761 erhverved Doms afsigt, som oplyser det Citanten for det første er tilpligtet at betale 

40 rd med Renter fra 25 de Novbr: 1741, til virkelig betaling skeer som noget der hæftede i 

følge Een da indleveret Pandte Obligation, paa hans paaboende og Ejende Gaard Kiexstad 

samt at hand er given Regres Igien at nyde opretning efter lovlig omgang hos vedkommende, 

Same afsigt oplæst blev.- 

Dernest indleverede Steenersen under N o 2 det Citanten paa hans paaboende Gaard Kiexstad 

af Indstvnte qvartermæster Niels Halvorsen meddeelte Skiøde af dato 26 de April 1756, som 

oplyser at hand for gaarden Kiexstad skal være hans hiemelsmand, Same Skiøde oplæst blev.- 

Derpaa indleverede Steenersen under N o . 3 Udtag af det af Christen Olsen Kiexstad paa 

denne gaard udstædde Pandte Obligation, hvoraf denne Fordring har sin oprindelse af 13 

Septbr: 1736 som blev oplæst.- 

Og Endelig under N o . 4 indleverede Steenersen Een af Citanten den 29 de Julii 1761 til afg: H r . 

Generalmajor Møllerups Respective Arvinger formeret og erhverbet Notarial Forretning, i 

henseende at høybemelte H r . Generalmajoren Eengang skal have Ejet og fra sig Solgt denne 

herudinden Pandtsatte Gaard Kiexstad hvoraf gielden haver sin Rejselse; Men som Citanten 

efter godvillig tilbud af høybemelte General Majorens Respective Arvinger har af dennem 

bekomet 40 rd til afsalg paa Fordringen Saa fandt Citanten ufornøden for sig mod dennem 

videre Søgesmaal at fuldføre, men derimod for det manglende saavelsom de ved Nortarial 

Forretningens tagelse skeedde bekostninger, saavel med Expresses Postpenge og det videre, 

der i alt beløber sig til 7 rd 22 s, samt denne Processes bekostning, alleene at paastaa Dom 

over Citantens hiemelsmand Niels Hilden og Christen Alm, som den der er den første gields 

giorere, hvormed hand indlod Sagen under Dom saaledes at de bør betale hvad som 

henhører, saavel til ovenmelte omkostninger som alle Renter, og de i den indleverede Dom 

Citanten paaførte omkostninger.- 

Paa Niels Halvorsen og Christen Alms vegne mødte Procurator Granberg, som maatte 

begiere udtag af alt hvad i Sagen passeret og indleveret er og Sagen udsadt til neste 

almindelige Ting, til Contra Stævnemaals udstædelse.- 

Steenersen protesterede imod udsættelsen og paastoed Dom.- 

Eragtet: Sagen paa grund af den paaberaabte Contra Stevning, udsættes til neste Ting, inden 

hvilken tiid det forlangte udtag, paa afhæntelse kand blive at erholde.- 


Ole Kiegstad ved Steenersen igjen i rette æskede Sagen Contra Christen Alm med de fleere, 

Een rest af Een Obligation til Prostinde Hamer, betreffende, og derudi efter forrige giorde 

paastand indlod Sagen under Dom.- 

Qvartermæster Niels Hilden lod ved Granberg møde, som sagde at hand haver hiemlet Ole 

Kiegstad gaarden paa lovlig maade hvorunder vel og kand forstaaes at hand skulle betale 

hvad gield derpaa maatte hæfte, som er beviislig og om saa skulle befindes forbinder hand sig 

til same at betale og afclares efter indstevningen imod at hand tiltræder Pandtet og erholder 

Gaarden da hand og tillige forbinder sig til at betale Ole Kiegstad de bekostninger hand 

derpaa maatte have andvendt sin brugs tid, efter Rettens Taxation, som og Selve Kiøbe 

Summen om hvilket hand begierede Ole Kiegstads Svar og ellers declarerede at hand ikke 

haver modtaget nogen overpenger paa gaarden, Saa hand derfor ej kand kome til noget 

andsvar.- 

Christen Alm mødte ikke efter paaraab.- 

Steenersen paa Ole Kiegstads vegne og i hans nærværelse sagde at hand holder sig til den 

hiemel hand paa gaarden Kiegstad haver faaet i henseende til besiddelse- brugs- og 

Ejendoms Retten, og for det øvrige sagde at hvad Pandt eller Prioritets Rett derpaa maatte 




Side 105 

hæfte, maae i følge loven Returnere paa hands hiemelsmand og de forrige Ejere, hvormed 

hand som før indlod Sagen under Dom.- 

Granberg derefter sagde, at Citanten aldeeles ikke verken har eller kand oplyse at Niels 

Hilden haver taget eller oppebaaret nogen overpenge for Gaarden Kiegstad, vedblev altsaa 

sin forrige paastand og forventede Frikiendelses Dom, og om saadant skulle have giænge at 

gield som tilforn paa Godset hæfter skulle blive hiemelsmanden til andsvar, Saa maatte 

mange blive Ruinerede, formedelst den første Gieldsgiører, henholdt sig derfore til sit forrige, 

enten een befrielse for kravet eller Gaardens tilbageleverese paa de andføret maader.- 

Steenersen som forhen indlod Sagen under Dom, Da i øvrigt begge Parter som nu tilstede 

vare declarerede sig fornøjet med Sagens paadøme til opsætelses Tinget den 29 de Januarii 

1763; Til hvilken tiid den altsaa hermed til Doms afsigelse optages.- 


Hvorda udi den af Ole Jensen Kiegstad Contra H r . General Major Møllerups Arvinger og de 

fleere andlagde gields Sag, blev saaledes Afsagt - Efter at der først er gangen Dom den 29 de 

Maii 1761 at H r . Cancellie Rad Hamer og Sogne Præsten H r . Hanibal Hamer, som arvinger 

efter afgangne Provstinde Hamer, skulle for 40 rd, som en Rest af den af Christen Olsen Alm, 

til Velermeldte Provstinde Hamer den 13 Septbr: 1736, udstedde Obligation paa 280 rd, 

træde til deres Pandt i Gaarden Kiegstad, saavelsom for alle deraf tilavlede Renter fra 25 

Nobr: 1741, da bemlete Christen Olsen Alm uden dertil at kunde beviise, at have haft 

Provstinde Hamer, som Pandteberettiget, hendes minde og Samtykke, Solgte same gaard og 

det imod at værende Ejer af Gaarden, igien gaves Regres til vedkommende efter lovlig 

omgang, som de best veedste og kunde, haver derpaa Citanten Ole Jensen Kiegstad som 

nævrærende besidder af Gaarden indstvnt afg: General Major Møllerups Arvinger |: siden 

forbemelte H r . General Majoren tilforn har Ejet fornævnte Gaard Kiegstad, og derefter fra 

sig bortskiødet den :| Een for alle og alle for Een, for denne hiemel at staae til andsvar, 

saavel som og qvartermæster Niels Hilden som den der ligeledes har Ejet Gaarden og same 

bortsolgt, alt som een hver af dem har taget overpenge til, og betale tilbage de paa Gaarden 

hæftende Pandte Penge, med Renter og Omkostninger, ligesom og ovennævnte Christen Alm 

tillige er indvarslet for denne Rett til at staae i subcidiell andsvar, saavel for Capitalen som 

Renter og omkostninger.- 

Hvad nu H r . General Major Møllerups Arvinger betræffer, da som Citanten inden Retten har 

declareret, at de til afslag haver betalt 40 rd, og derfore Saa bliver ej heller derom meere at 

handle, og andgaende qvartermæster Niels Hilden da efterdi intet mod hannem er fremkomet, 

som og lyser at hand skulle have modtaget nogen overpenge, Da hand solgte gaarden fra sig, 

Saa kand hand ej heller tilpligtes derfor noget at betale men Citantens videre Rett bliver 

hannem herom forbeholden; Men i henseende til Indstevnte Christen Olsen Alm, som Egentlig 

er hoved Debitor og den der har først solgt gaarden, uden at beviise at de af ham derpaa 

laante Penge til fyldeste var bleven betalt, da bør hand baade for Capital og Renter samt for 

de efter for allegerede Doms afsigt tildømte Omkostninger staae til andsvar efter at de 

forommeldte betalte 40 rd, ere fradragen, og eller at erlegge for denne Processes Omkostning 

5 rd, der alt udreedes bør femten Dage efter denne Doms lovlige Forkyndelse under adfæred 

efter loven.- 


* 



Side 106 

12.3.1762: Kontrakt mellom Christen Olsen Alm og Boel Erichsdtr. Kjekshus om livøre: 396 

Christen Olsen Alm og Boel Erichsdatter Kiexhuses med hinanden indgaaede Contract.- 

Kjændes jeg undertegnede Christen Olsen Alm og Boel Erichsdatter Kiexhus at have indgaaet 

følgende Contract og forening, at have afstaaet til bem te Boel Kiexhus 1 ½ maal ager og een 

mæling Engeland, som skal være paa den vestre side i den østre lyche og lidt løf at nyde 

aarlig og hafning til et Nød og fornødne husrom til sig Self og Creature og sin afling og 

fornøden brendeved men iche at hugge af det som kan være til bygningstømmer eller andet 

skadeligen, men at nyde den som vi, hvorimod bliver da tilbage staaende af kjøbe pengene 20 

rd, som skal af mig Christen Olsen Alm eller arvinger betales naar hun ved døden afgaaer, og 

da kaaret til gaarden henfalder men om hun inden en 3 à 4 re aars Tid vil godvillig fraflytte, da 

skal jeg Christen Olsen Alm eller arvinger betale 30 rd, siger Tredive Rigsdr til bem te Boel 

Kiexhus og dette bechræftes under vores hænder, samt venligen ombedet de 2 de Dannemænd 

undertegnede dette med os til vitterlighed at underskrive og forsegle 

Datum Kiexhus d. 12 Martius 1762 

Christen Olsen Alm 

Til vitterligehed efter begiær Amund Olsen Alm Tosten Gulbrandsen Hilden. 

Livørskontrakten ble tinglyst 12.3.1762: 397 

Tinglyst Een imellem Christen Olsen Alm og Boel Erichsdatter Kiexhuus andgaaende denne 

sidstes livøre, alt efter Contractens videre formeld, dat: 11 te Martii 1762.- 

* 

31.7.1762 hadde Carl Vien innstevnet Amund Hoversen Hilden for tinget i Gran fordi han 

hadde bemektiget seg en del rug som de skulle ha sammen av garden Hildens avling. Blant de 

vitner som var innkalt var Christen Olsen Alm som oppga at han var 49 år gammel. 398 

Christen Alm møtte også som vitne da saken ble tatt opp gjen 8.9.1763. 399 

16.11.1765 og 17.12.1765 ble det videreført en sak på tinget i Gran om deling av sameiet i 

Brenden mellom garden Forten, Alm, Tuv og flere. For garden nedre Alm møtte Christen 

Alm. 400 

20.11.1765 ble det videreført en omfattende rettsak reist av fogden mot Lars Hvinden for 

slagsmål med mere. Blant de mange vitner som var innkalt var Christen Olsen Alm som 

opplyste at han var 54 år gammel. 401 





400 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 65, folio 187a og 213b. 


* 

* 

* 



Side 107 

17.3.1766 ble det på tinget i Gran avlyst et pantebrev fra Christen Olsen Kjekstad til prostinne 

Hammer: 402 

Aflyst Christen Olsen Kiexstads Obligation til afgangne Prostinde Hammer paa 280 rd efter 

H r . Cancellieraad Hammer og Sogne Præsten H r . Hamers paategnende Qvittering af 29 May 

1761, baade for Capital og Renters Betaling hvorfor er Pantsadt gaarden Kiexstad skyldende 

1 Skind med Bøxel, dat: d: 13 Septbr: 1736.- 

15.8.1767 ble det holdt åstedsrettsak på Kullebakken i Gran om dele mellom eiendommene i 

Moen. Blant de mange vitner som var innkalt var Christen Olsen Alm. 403 

Saken fortsatt 23.11.1767 og 24.11.1767. Christen Alm var igjen innkalt som vitne. 404 

23.4.1767 var Christen Olsen Alm og sønn Henrich Christensen innstevnet for tinget i Gran 

av Hans Hansen Hilden for ærerørige ord: 405 

* 

* 

Hans Hansen Hilden loed ved Stub anmelde til dette ting skriftlig at have indkaldt Christen 

Olsen Alm og Søn Hendrich Christensen for ærerørige med videre følgelig Stævnemaalets 

formeld af 23 Febr: sidstleden, der oplæst blev. Stævnevidnerne Lars Jonsen og Bersvend 

Nielsen Eedelig for Retten afhiemlede Stævnemaalets lovlige forkyndelse. Ingen av de 

indstvnte mødte.- 

Eragtet Indstevnte udeblevne Christen Olsen Alm gives Laugdag til neste Somer Ting at møde 

Sagen at tilsvare. Til hvilken tid de udeblevne Vidner forelegges under falsmaal at møde, 

nemlig Hans Andersen øfre Hilden, Erich Olsen Dværsteen, Anne Olsdatter øfre Hilden, 

Hendrich Christensen Alm, Amund Knudsen Jorstad, Sergeant Michel Olsen Aschim, 

Landkræmer Hans Andersen Lybech og Niels Halvorsen Helmej, for at aflegge deres 

Vidnesbyrd.- 


Hans Hansen Hilden ved Stub igien i Rette æskede Sagen med Christen Alm og derudi indgav 

laugdagen af 23 April sidsleden, hvis lovlige forkyndelse Lars Jonsen og Anders Larsen 

Eedelig for Retten afhiemlede.- Ingen af Parten eller Vidner mødte. Stub begjerede Sagens 

Andstand til neste Ting, Som Retten bevilgede.- 


Hans Hansen Hilden ved Stub igien i Rette æskede Sagen mod Christen Olsen Alm, ærerørige 

Ord betræffende og declarerede same at være forligt.- 

* 

14.4.1768 ble det tatt opp igjen en sak på tinget i Gran reist av major Riis mot Giertrud 

Dølerud for "utroskap med hans tjenestefolk". Flere vitner var innkalt, men ingen møtte. Blant 

disse var Christen og Henrich nedre Alm. 408 



404 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 111a og 115b. 






* 


Side 108 

16.5.1770 hadde prokurator Stub innstevnet en lang rekke personer for tinget i Gran for 

ubetalt gjeld til avdøde Granberg. Blant disse var Christen Alm: 409 

Proct: Stub irette æskede Sagen mod eftermeldte af Sal: Granbergs Debitorer, neml: ...... 

Christen Alm ...... for hvilke han begirede nye laugdag til neste almindelige Ting. Eragtet: 

Ovenmeldte Personer, som lovlig stevnte, men iche mødt, gives laugdag til neste almindelige 

Ting, for Sagen at tilsvare.- 

8.8.1770 er følgende innført i tingboka, uten at noe er å finne forut i samme sak: 410 

Morten Helmei ved Stub igien irette æskede Sagen med Christen Alm, og declarerede samme 

ophævet.- 

9.11.1770 hadde Gulbrand Olsen Grinaker innstevnet Anders Joensen Hole for tinget i Gran 

for "ærerørige ord og talemåter". Blant de vitner som var innkalt var Christen Olsen Alm. 411 

8.11.1770 hadde sersjant Anders Alm innstevnet Peder Larsen Rekken for tinget i Gran fordi 

han ikke ville gi Anders skjøte på garden nedre Hilden. 412 Også Anders Alms far Christen 

Olsen Alm og hans søsken Henrich Christensen og Berthe Christensdtr. omtales i saken. 

* 

* 

* 

Sergeant Anders Alm, som selv nærværende, lod ved Proct: Stub anmelde til dette Ting ved 

skriftl: Stevnemaal af 21 de octobr: sidsl: at have indstevnet Peder Larsen Rechen, fordi han 

iche har villet meddele ham Skiøde paa Gaarden Nedre Hilden for 900 rd, derom at paasee 

Beviser og Vidner samt liide Dom paa Omkostninger, efter Stevnemaalets bemeld, som blev 

læst.- 

Peder Rechen loed møde ved Proct: Riber, der tilstoed lovlig Varsel, og for det øvrige, nest at 

negte alt ubeviisligt, vilde afvarte hvad Citanten havde at føre.- 

Stub derefter producerede et af Peder Larsen udstæd Beviis af 27 de Febr: 1769 paa 127 rd, 

samt a parte 89 rd 2 m - 2: et dito Beviis paa 13 rd 2 m 4 s, dat: 6 te Aug: 1769.- 3: Et dito af 

7 de Novbr: 1769 paa 249 rd.- 4: Et dito af 12 te Novbr: 1769 paa 100 rd.- 5: Et dito paa 100 

rd, dat 20 de Aug: 1770. Efter disse Beviiser formeente Comparenten at have betalt til 

contraparten 679 rd og nogle Skillinger, hvorved han tæncher at have opfyldt sine løfter at 

blive Eyer af Gaarden Hilden, men derpaa ey har kundet erholde noget Skiøde, endskiønt 

Accorden imellem Citanten og Contraparten var saaledes at han skulle meedele Contraparten 

een Obligation paa 500 rd, naar de 400 bleve betalte.- Vil nu Peder Rechen declarere enten 

han vil modtage obligation paa de resterende af Kiøbe Summen, da vil Citanten ham samme 

meddeele, og i Mangel deraf, er han villig at præstere Pengerne naar Skiødet leveres.- Skulle 

han vegre sig med samme, da han beder Comparenten, at Dommeren tilfinder ham at 

meddele Citanten Skiøde for Kiøbe Summen 900 rd, og ellers at erstatte for Processens 

Omkostninger.- Riber sagde, at han iche i alle Deeler kand antage de producerede Beviiser, 







Side 109 

siden Peder Rechen ey er tilstede. Desuden skal Sergeant Alm de i alle Deele have opfyldt 

Kiøbe-Contracten. Peder Rechen har heller aldrig vegret sig ved at give Citanten Skiøde; 

altsaa for dette med mere at faae oplyst, begierede Riber Sagens Anstand til neste Ting; 

imidlertid det nu passerede sig beskreven meddelt, hvortil hand indleverede 24 skl: Stub 

sagde, at S r . Riber vel har øyensynlig seet de producerede Beviiser, altsaa tænker 

Comparenten, at han iche haver nogen lovlig grund til Sagens Udsættelse, men han anseer 

dette, at han allermeste hensigt er til Udflugter, hvorfore Comparenten protesterede imod 

Udsættelse.- 

Eragtet: Sagen, efter Contrapartens forlangende udsættes til neste Ting.- 

Saken ble tatt opp igjen 18.3.1771. 413 

Sergeant Alm ved Stub igien i Rette æskede Sagen mod Peder Larsen Ræchen om et Skiøde 

paa gaarden Hilden, og forventede Contra Partens Svar paa det forhen andførte.- 

Peder Rechen ved Procurator Lars Weidemann mødte og tilkiendegav at have til dette Ting 

mundtlig ladet contrastevne i Sagen Sergeanten Citanten Anders Alm at anhøre Vidner og 

Beviisligheder, deels om de producerede Qvitteringers Mislighed hvorom Contra Citanten 

har ladet varsle Citanten til Eeds afhør, og dels i alle andre til Sagens henhørende Tilfælde. 

Ligesom Citanten er varslet til Omkostningers ansvar efter Omstændigheder. Som Vidner ere 

under Falsmaal indkaldet Christen Olsen Alm Henrich Christensen og Berthe Christensdr. 

Alm, Lars Hansen Alm, Anders Hansen nedre Hilden, Procurator S r . Stub, Hermann Cuur, 

Ole Heggen og Albret Pedersen Solum. Og begiærede Weidemann saaledes Stevne Vidnerne 

fremkaldede til afhiemling samt derefter lavdag for alle vidnerne til næste Ting, deels efterdi 

alle Vidnerne nu ikke ere tilstede og deels fordi Weidemann Part i Dag i andre Forretninger 

er occuperet, og altsaa ikke kand give Comparenten En fornøden underretning i Henseende 

Qvæstioner fremførelse for Vidnerne med videre.- 

Stevnevidnerne Lars Joensen og Jens Hansen afhiemlede ved Eed at have saaledes stevnt, 

som anført er. 

Stub for Sergeant Alm mødte og vedtoeg lovlig Varsel, men han maatte forundre sig over, at 

Contra Parten ikke nu haver tilstede sine Vidner for at faa denne Sag til Ende bragt, dog at 

Comparenten haver seet at mange af Vidnerne ere Tilstede som kunde afhøres hvormed han 

alleene søger udflugter til Sagens udhal.- Hvad S r . Weidemanns propositioner belangende ved 

Eeds aflæggelse for sin Part, det kand ingenlunde her have Sted, saasom der ligger noen 

antentiqve Documenter for hvad hand er skyldig og hvad han har betalt. For øfrigt paasteod 

han ......[?] dom efter de producerede Beviiser og haaber at Dommeren ikke indvilger 

Contraparten Sagens andstand.- 

Weidemann holdt unødigt dennesinde at besvare ......[?], men forlangede lavdag til neste Ting. 

Eragtet: Indstevnte udeblevne Vidner Christen Olsen Alm, Henrich Christensen og Berte 

Christensdtr. Alm, Lars Hansen Alm, Anders Hansen nedre Hilden, Proct: Stub, Hermann 

Cuur, Ole Heggen og Albret Pedersen Solum forelegges hermed til næste almindelige Ting 

under Falsmaals Straf at møde her i Sagen at vidne.- 


Sergeant Alms Sag i Rette æskede Procurator Stub mod Peder Larsen Rechen og derudi 

paastod Dom efter de førte Beviisligheder og giorte IRettesættelse.- 

Peder Ræchen forlangede Sagen stillet i beroe til i Eftermiddag, efterdi hands Fuldmægtig og 

Vidner endnu ikke er ankommen, hvilken anstadn Retten bevilgede.- 

Saken ble tatt opp igjen senere samme dag: 415 

Sergeant Alm ved Stub igien i Rette kaldede Sagen med Peder Larsen Ræchen som i fra 






Side 110 

formiddag er bleven udsadt, og forventede comparenten hvad tilsvar Contra Parten haver at 

fremføre, da hand reserverede sin reservanda. Peder Ræchen indfandt sig atter med 

Fuldmægtig Procurator S r . Lars Weidemann som indleverede lavdagen af 18 de Martii 

sidstleden. 

Alle lavdagede Vidner mødte. Weidemann begierede Vidnerne eenhver for sig tilspurgte 1. 

Om de veed, hvorledes Citanten Sergeant Alm og Contra Parten Peder Ræchen bleve forligte 

om Gaarden Nedre Hildens Kiøb, om noget af Kiøbe Summen skulle blive staaende i Gaarden 

og hvormeget der ved Gaardens tiltrædelse skulle betales? 2 det Om de veed: at Sergeant Alm 

har faaet bemelte Gaard Nedre Hilden i brug og besiddelse, og naar? 3. Om de veed hvor 

meget hand til dato har betalt paa Kiøbes Summen, og om den fulde Summa som ved 

Gaardens tiltrædelse skulle erlægges er fuldt udbetalt eller ey? og 4 de Om de veed at Peder 

Ræchen af Sergeant Alm har forlanget Regnskab i henseende mellemværende, men ey samme 

har kundet erholde? Paa disse Qvæstioner begierede Weidemann som meldt under 

forbeholdenhed af fleere efter fornødenhed Vidnernes Svar, da hand som første Vidne 

begierede fremkaldet Procurator S r . Adolph Stub. Procurator Stub sagde: at Protocollen 

viiser at hands Part, haver været nødsaget at som hiemmel for hands sig tilhandlede Gaard, 

og hvad derpaa er betalt beviser de producerede Qviteringer, og for øvrigt hvad som maatte 

mangle paa Kiøbe Summen, saa tilbyder Citanten sig nu som forhen, samme at betale imod 

lovlig Hiemmel, endskiøndt Citanten var lovet af Contra Parten, at hand skulle imodtage 

Obligation imod Pant udi Gaarden for 500 rd som dog ey er opfyldt. Citanten tilbyder sig 

endnu som forhen imod lovlig Skiøde at udreede og betale den Resterende Summa til hvad tiid 

han kan bekomme fuldkommen Hiemmel for sit Kiøb. Stub kunde ikke vegre sig for at vidne 

udi Sagen efter de foranførte Qvæstioner.- 

Penge først sagde Weidemann, saa Skiøde, Peder Ræchen har aldrig nægtet Sergeant Alm 

lovlig Hiemmels Brev paa Gaarden Nedre Hilden NB naar Kiøbe ForEeningen fra 

Sergeantens side i henseende Kiøbe Summens fulde udbetaling var præsteret saa mange 

Penge endnu som som hand burde efter ForEeningen have Een gal Mand maatte altsaa give 

Skiøde, forinden hand hafde faaet sit, dog har Peder Ræchen viist all muelig Føyelighed ved 

at røddig giøre Gaarden for Citanten, uagtet hand ikke til rett tiid fik sit. Sergeant Alm synes 

Weidemann burde altsaa dermed have ladet sig nøye, og ikke bort i Væggene foruroliget 

Citanten med Process som skiedt, viidere ville Weidemann ikke denne sinde udlade sig, 

alleene hand som forhen begierede Vidnerne Examinerede, og maatte hand derhos bede: at 

Vidnet Procurator Stub bliver tilholdt at aflægge sin Forklaring forinden hand indtræder med 

viidere procedeur. 

Fremstoed som 1 ste Vidne Procurator S r . Adolph Stub 39 aar gammel som efter aflagt Eed 

svarede paa S r . Weidemanns Qvæstioner saaledes: til 1 ste derom er hand ubekiendt, efterdi 

hand ikke var med ved Accordten. 2 det hand veed det Citanten har faaet Gaarden Nedre 

Hilden i brug, men hvor længe det er siden kan hand ikke erindre. Til 3 die Efter Citantens 

sigende og de førte Beviisligheder, skal der paa bemelte Kiøbe Summa være betalt 679 rd:- 

Til 4 de derom er hand uviidende.- 

2 det Vidne Ole Jensen Heggen 59 aar af alder deponerede efter aflagt Eed paa S r . 

Weidemanns Qvæstioner saaledes: men forinden blev i dette vidnes Stæd indsadt til laug 

Rettes Mand Anders Framstad. Hvorpaa Vidnet forklarede til 1 ste Qvæstion: at for 3 aar nu 

Høst var Vidnet tilstæde paa Gaarden Alm og Ræchen, hvor Parterne bleve forEenede om 

Gaarden Nedre Hilden, at Citanten til bemelte Peder Ræchen skulle betale for Gaarden 900 

rd, og skulle 400 rd betales førend Gaardens tilstrædelse, men de 500 rd skulle blive staaende 

imod Obligation. til 2 det Vaaren efter at denne accord skeedte, fik Citanten Gaarden Nedre 

Hilden i brug. til 3 die derom er hand ubekiendt, ligesaa til 4 de Qvæstion ubekiendt. Efter 

Citantens tilspørgende tilstoed Peder Ræchen at udi Kiøbet skulle følge 2 Skipd: Næver, som 

ikke endnu er leveret. 

3 die Vidne Albret Pedersen Solum 49 aar gammel aflagde Eed og provede i alt eenstemmig 

med 2 det Vidnet. 



Side 111 

4 de Vidne Anders Hansen Nedre Hilden 17 aar gammel, været til Confirmation og herrens 

bord aflagde Eed og provede: Weidemann begierede af den fra Citanten indkomne Qvitering 

for betalte 100 rd af 20 de Augusti 1770 maatte oplæses og foreviises dette Vidne med 

tilspørgende: Om hand ikke var tilstæde, da bemelte Qvittering blev udstæd, og om hand ikke 

da hørte at Peder Ræchen tilbød Sergeant Alm Skiøde paa Gaarden Nedre Hilden, naar 

Sergeanten med ham ville giøre Regnskab, samt hvad Sergeanten svarede? Resp: Vidnet var 

til stæde da den nu hannem foreviiste Qvitering af Peder Ræchen blev udgivet og Pengene af 

Citanten blev betalt nemlig 20 de Aug 1770, men hand hørte ikke nogen tale imellem Parterne 

angaaende Regnskab eller Skiøde paa Gaarden Hilden. 

5 te Vidne Herman Cuur 38 aar gammel, aflagde Eed. Weidemann begierede Qvæstionen til 

sidste Vidne, dette Vidne forelagt, med samt at alle de øvrige fra Citanten indkomne saa 

kaldede Qviteringer eller rettere Brev lapper og Carteqver maate Vidnet tillige foreviises og 

hands Svar indtages om hand har seet dem før og og i hvad tilstand som nu eller annerledes. 

Vidnet tilstoed at hand forhen hos Sergeant Alm har seet eendeel Qvitteringer fra Peder 

Ræchen paa Kiøbe Summen Garden Nedre Hilden nemlig 900 rd men hvad samme 

Qviteringers beløb er i et og alt er hand uviidende om, dog kan hand saa meget erindre at 

sidstleden Høst blev af Sergeant Alm til Sælgeren Peder Ræchen udleveret 100 rd, og kiender 

Vidnet at de fremlagde Qviteringer er underskrevet af Peder Ræchen saavidt hand kan 

skiønne. Ellers forklarede Vidnet at den tiid de 100 rd blev betalt, forlangede Sergeant Alm 

Skiøde, af Peder Ræchen, og sagde hand et hand ikke nægtede ham samme, og de skulle 

nærmere derom vedtales. 

6 te Vidne Christen Olsen Alm aflagde Eed og sagde sig 58 aar gammel, forklarede: at i høst 2 

aar siden var Vidnet paa Gaarden Ræchen, da hand hørte at der skeedte Aftale imellem 

Citanten og hands Broder Henrich om Gaarden Alms opladelse, og skulle Henrichs Sviger 

Fader for saadan Opladelse qvitte 100 rd i Nedre Hildens Kiøbe Summa, som den tiid blev og 

af Peder Rechen udgivet et Beviis af saadan Indhold som det under 12 Novb 1769 fremlagde, 

hvilket Vidnet synes af det navnet blev skiævt underskrevet at være det samme som da blev 

udgivet, dog blev den tiid neden underskrevet at saafremt bøxselen ey kunde faaes skulde den 

accord være om intet, men Vidnet har ikke seet nogen Penge af Citanten til Indstevnte 

udbetalt. Weidemann begierede derefter at Retten behagenlig ville beskrive den om moverede 

Qvitering af 12 Novb. 1769, om den ikke befindes saaledes: Navnet Peder Larsen Ræchen 

staar skreven paa skak, som Vidnet har forklaret, og under Navnet er aldeles intet viidere rom 

til at skrive noget, da det øyensynlig sees at Qviteringen har været paa større Papiir, men det 

underste saa nær afklippet, at end og eendeel af den nedgaaende streeg fra Bogstaven P til 

Vederpartens Navn Peder medgaaet. Retten befandt det om moverede Beviis i saadan tilstand 

som anført er. Endelig begierede Weidemann Vidnet Christen Alm tilspurt: Om hand veed 

hvad enten den omprovede Bøxling af Gaarden Alm er gaaet for sig eller ey? Resp: Svarede 

Ney, hand er selv Eier og bruger af den ommelte Gaard Alm, endnu siden landherren ikke 

ville accordere. Stub sagde: at de producerede Beviiser udtrykkeligen forklarer hvad som er 

betalt, bad derhos at Dommeren ville tilspørge Vidnet: Om hvad enten til paa samme Beviis 

af 12 te Novb 1769 skulle være skrevet om nu saa skulle være skeedt som Citantens aldeeles 

benægter saa burde Contra Parten have saadan Beviis selv i Hænde, men den Beskyldning 

som nu er skeedt kan ikke præjudicere Citanten udi hands retmæssige Sag, protesterede 

derfore imod alt ubeviisligt. Weidemann modsagde alle vrange Forestillinger og begierede 

med Vindernes afhør fortfaret. Bemelte Vidne Christen Alm forklarede at saafremt de ikke 

kunde faae bygselen, skulle accorden og Qviteringen være om intet. 

7 de Vidne Henrich Christensen Alm, 25 aar, halvbroder til Citanten og Sviger Søn til 

Indstevnte forklarede efter aflagt Eed eenstemmig med hands Fader 6 te Vidne. Stub 

protesterede imod dette Vidnes udsagn saasom hand er den der skulle have Opladelsen af 

Gaarden Alm, altsaa ansees som een Part. 

8 de Vidne Birthe Christensdaatter, Søster til Citanten, aflagde Eed og forklarede: at hun har 

hørt tale imellem Citanten og hendes Fader 6 te Vidne Christen Alm, angaaende Alms bøxling, 



Side 112 

og sagde da Citanten at han vidste at giøre Qviteringen saa stoer at hand kunde klippe af den 

det underste. 

9 de Vidne Lars Hansen Helmey forklarede efter aflagte Eed: at hand ikke veed noget til 

Sagens oplysning. 

Peder Ræchen derefter til overflødighed anbød Eed at hand ikke har oppebaaret meere af 

Kiøbe Summen for Nedre Hilden end først 89 rd, Viidere 127 efter Qviteringen in feb 1769, 

13 rd 14 s efter Qviteringen til hr Lieutenant Riis, 100 rd efter Qviteringen in Augusty 1770 

og viidere i smaae pluk 17 rd 2 m 4 s, til sammen 356 rd 2 m 4 s og under saadan Eeds anbud 

samt i Relation til Stevningen indloed Peder Ræchen ved Weidemann Sagen under Dom.- 

Stub haabede: at Dommeren vel observerer at den Indstenvtes Beviiser udgiør den foranførte 

Summa som er langt høyere end S r . Weidemanns anførte. Comparenten protesterede forøvrigt 

mod Eeds aflæg i saa tilfæde, men udbad sig lovmedholdig Dom efter Indstevningen og giorte 

Irettesættelse.- 

Weidemann vedblev sin Paastand om Dom med benægtelse af alt ubeviisligt. 

Stub var fornyet med Sagen paadømme til næste Ting. Weidemann og; Thi optages Sagen 

under paadømme til næste Ting.- 


Udi Sagen anlagt af Sergeant Alm contra Peder Larsen Ræchen agaaende et Skiødes 

meddeelelse paa Gaarden Nedre Hilden, ble afsagt saadan Dom 

Det 2 det og 3 die af de i denne Sag førte Vdiner forklarer eenstemmig at imellem Sagens Parter 

er indgaaet saadan ForEening: at Citanten til Indstevnte Peder Larsen Ræchen skulle betale 

for Gaarden Nedre Hilden 900 rd, hvoraf de 400 rd skulle erlægges førend Gaardens 

tiltrædelse men de øvrige 500 rd at blive betaaende i Gaarden imod behørig Pant Obligation. 

Paa dette Gaarde Kiøb foregiver Citanten at have betalt 679 rd 1 m 4 s hvorom hand og til 

Beviis fra sin Side har produceret 5 den Indstvntes til hannem udgivne Qviteringer de datis 

27 de feb:, 6 Augusti, 7 de og 12 Novb: 1769 samt 20 Augusti 1770, der og indeholder 

forbemelte Summa 679 rd 1 m 4 s og erbyder sig enten ved Obligation eller paa anden maade 

at afbetale de Resterende 220 rd 2 m 20 s imod at hannem af Indstvnte Peder Ræchen bliver 

meddeelt Skiøde paa Gaarden. Nu har Indstevnte tilstaaet Qviteringerne af 27 feb: og 6 te 

Augusti 1769 samt 20 de Augusti 1770 dessen Rigtighed, men hvad Qviteringen af 12 Novb: 

1769 betreffer da forklarer 6 te og 7 de Vidne: at samme skulle være udgivet paa een Handel 

som var imellem Citanten og hands Broder Henrich om Gaarden Alms opladelse for hvilken 

Afstaaelse Indstvnte Peder Larsen paa sin Sviger Søn fornæfnte Henrichs vegne, skulle qvitte 

i Gaarden Nedre Hildens Kiøbe Summa 100 rd ligesom og begge Vidnerne prover: at saadant 

et Beviis eller Qvitering som det forbemeldte af Peder Larsen til Citanten blev udgiven hvilket 

de kiender deraf at Navnet blev skievt underskrevet, dog var derved den Aftale som og neden 

under paa bemelte Qvitering belv anført, at dersom Indstvntes Sviger Søn Henrich ey blev af 

Beneficiarius tilbøxlet Gaarden Alm, skulle denne accord tillige med Qviteringen være om 

intet. Da det nu tillige af bemelte 2 de Vidners Provemaal erfares at Henrich ey fik Gaarden 

Alm paa bygsel eller brug hvortil komer 8 de Vidnes Forklaring at hun af Citanten har hørt 

siis: det hand vidste at giøre qviteringen saa stoer at han kunde klippe af den det underste. 

Qviteringen i sig selv og findes af den beskafenhed, at det første Bogstav af Indstevntes Navn 

Peder synes at af samme maae være afklippet det som Vidnerne har omprovet derpaa at være 

tegnet. Saa kan efter slige Omstændigheder paa denne qvitering ey noget blive at Reflectere, 

eller de derudi anførte 100 rd antages til nogen Betaling paa Gaarden Nedre Hildens kiøbe 

summa. Nu har vel Indstevnte Peder Larsen Ræchen erbudet sig Eed at paa Kiøbe Summen ey 

skulle være betalt meere end 356 rd 2 m 4 s, men foruden at inden saadan Eeds antagelse af 

Citanten er protesteret, saa er de 3 de Qviteringers Rigtighed af Paagieldende tilstaaet, og 

viises deraf de 2 de nemlig af 7 de feb: 1769 og 6 te Augusti samme aar at den første indeholder 2 




Side 113 

m og den sidste 2 m 4 s meere end Peder Larsen under Eeds Tilbud siger at af Citanten paa 

Gaarden Nedre Hilden er betalt. Desuden Qviteringens underskrif af 7 Novb: 1769 paa 249 

rd |: som i alle maader ligner de øvrige :| ey af Peder Larsen nægtet, eller noget i Sagen 

fremkommet der kan hindre sammes gyldighed. 

Efter saadan foranførte Sagens Beskaffenhed kiendes da for Rett: at Qviteringene af 27 feb: 

6 te Augusti og 7 de Novb: 1769 samt 20 Augusti 1770 som lovlige bør ansees, og sammes 

indeholdende beløb 579 rd 1 m 4 s foruden 17 rd 2 m 4 s som Indstevnte har tilstaaet a parte 

at være betalt, til sammen 596 rd 3 m 8 s udi Gaarden Nedre Hildens Kiøbe Summa de 

ermelte 900 rd decourteres og imod de resterende 303 rd 16 s med lovlige Renters Betaling af 

Citanten til Peder Larsen Ræchen enten ved Obligation og Pant i Gaarden Nedre Hilden eller 

paa anden lovlig maade tilpligtes Peder Larsen Ræchen at meddeele Citanten Sergeant Alm 

et hiemmelagtig Skiøde paa bemelte Gaard Nedre Hilden for sammes Kiøbe Summa 900 rd 

der alt efterkommes 15 ten Dage efter denne Doms lovlige Forkyndelse under adfærd efter 

Loven. Processens Omkostninger ophæves paa begge sider.- 

18.3.1771 var Christen Olsen Alm innstevnet for tinget i Gran av Morten Gisleberg for 

"usømmelige skjellsord og tale": 417 

* 

Morten Gisleberg anmeldte at have til dette Ting ved mundtlig Stevnemaal ladet indstevne 

Christen Alm for usømmelige Skields Ord og Tale med videre derom at anhøre Vidner Bent 

Erichsen og Peder Jørgensen GransEier, som under Falsmaal ere indstevnte, og derefter lide 

Dom til undgieldelse med Omkostninger. 

Stevnevidnerne Lars Joensen og Jens Hansen Eedelig bekræftede saaledes at have stevnt, som 

anført.- 

Christen Alm mødte ikke.- 

Citanten, som hafde sine Vidner tilstede, begiærede samme afhørte, hvorpaa fremstoed som 

første Vidne Bent Erichsen, 40 aar, som efter aflagt lovens Eed forklarede at afvigte aar ved 

Sommerting tiid her paa Granevolden hørte han at indstevnte Christen Alm sagde til Citanten 

saaledes: Din raadne Tyv du stiæler Penge fra Folk og sagde dit Been er af da det er ikke af, 

men hvoraf denne Tale reisede sig, veed vidnet ikke, og videre hafde han ikke at forklare.- 

Det andet Vidne Peder Jørgensen Ekern eller GransEier 46 aar efter aflagde Eed forkalrede 

at den af forrige Vidne omprovede Tiid hørte han at Christen Alm sagde til Citanten her paa 

Granevolden du Din raadne Tyv du er, havde jeg brudt dit Been af skulle det nu vært af, og du 

haver staalet penge fra min Broder, uden at vidnet hørte at Citanten talte noget uskikkeligt til 

ham men Vidnet saa at Indstevnte stødte Citanten under hagen og meere hafde vidnet ikke at 

forklare.- 

Som godvillig mødende Vidne fremstillede Citanten Lars Jensen HvattumsEier 39 aar gl:, 

som efter han hafde aflagt lovens Eed og forklarede i et og alt eenstemmig med næst forrige 

Vinde.- 

Citanten begiærede Lavdag for Contra Parten.- 

Eragted - Indstevnte udeblevne Christen Alm gives hermed lavdag til næste ting at møde med 

tilsvar i Sagen.- 


Morten Gislebergs Skields Ords Sag mod Christen Alm æskede Proc: Wejdemann i Rette og 

indleverede Lavdagen af seeneste 18 de Martii.- 

Indstevnte Christen Alm var tilstede.- 





Side 114 

Wejdemann fremstillede som godvillig mødende Vidne Gulbrand Stephensen, hvilken han 

begierte afhørt.- Bemelte Vidne sagde sig 39 aar gl: tjenede her i Bøgden hos Klocheren og 

efter aflagde Eed forklarede at i Fior Somer 6 te Søndag efter Trinitatis hørte Vidnet at 

Indstevnte Christen Alm her paa Granevolden skieldede Citanten for at være en raaden Tyv 

og en Skielm uden at Citanten noget tiltalte ham.- 

Wejdemann paastoed Dom efter Stevningen.- 

Christen Alm begierede Sagen udsat til neste Ting for at stevne contra og føre Vidner fra sin 

Side.- 

Wejdemann protesterede mod Udsettelsen.- 

Eragtet: Sagen efter Contra-Partens forlangende stilles i Bero til neste høste-Ting.- 


Morten Gislebergs Skieldsord Sag mod Christen Alm æskede Procurator Weidemann igien i 

Rette og som før paastoed Dom. Christen Alm som selv tilstæde loed ved Procurator S r . 

Frisach declarere at endskiøndt Christen Alm hafde ventet at Citanten hafde frafaldet sin Sag 

og ikke regarderet hvad Christen Alm udi Kroe Vertskab kunde have Citanten til talt. Saa dog 

da Citanten ikke desmindre præciperer paa Dom over Christen Alm uagtet Christen Alm ved 

alle leyligheder siden Sagens anlæg, ja end ogsaa nu her for Retten har sagt at tilfredsstille 

Citanten med saadan offentlig declaration at hand ingen Beskyldning til Ære eller Rygtes 

forkleinelse har vel betænkt og i ædruelig Tilstand begegnet Citanten med, maatte Christen 

Alm skiøndt aldeeles imod sin Villie anmelde til dette Ting efter hands seeneste Ting giorte 

Forbindelse udi Sagen befordrede Contra Stevnemaal som saaledes er passeret: at Citanten 

er mundtlig Stevnet, kaldet og varslet til at paahøre Vidner, deels derom at Christen Alm 

maae have været beskienket og drukken den tiid hand skulle have talt de ord imod Citanten 

som hand har stevnt paa, deels ogsaa derom at Citanten kan have giort sig skyldig og 

deelagtig udi saadanne Ting, som de Beskyldninger, hvilke Citanten finder sig fornærmet ved 

gaaer ud paa, samt Christen Alm derefter for Citantens Søgemaal at blive befriet og tillagt 

processens Omkostninger, hvorom hand fremstillede Sergeant Anders Hansen og Lars 

Andersen Hilden som Eedelig bekræftede Contra Stevningens lovlige forkyndelse.- 

Weidemann sagde: at i hvor meget end Indstevnte har giort sig umage for at besmykke hands 

Forseelse, i henseende de oplyste brugte ære nærgaaende Ord mod Citanten, saa vil dog 

denne besmykkelse langt fra ikke kunde befrie ham fra den Straf som hand følgelig lov ved 

saadan kaadmundhed har paadraget sig, saa meget meere, naar tillige tages i Overveyelse at 

hand følgelig sin Contra Stevnings Incamination end og nu for Rett og Dom continuerer med 

at om mueligt vil æreklikke Citanten end meere end allereede skeedt ved at binde sig til 

Oplysning at som benævnt hands brugte Ære Skienden ikke har været uden Grund. Dette alt 

haabede Weidemann da i sin tiid af Retten at blive tagen under vedbørlig Reflektion til Contra 

Partens Refselse og Citantens Æres Conservation. For Resten toeg Weidemann paa sin Parts 

vegne alle lovlige Forbeholdenheder og ervartede hvorledes Vederparten vil oplyse sine 

Beskyldninger. Frisach sagde: at saavist som Christen Alms her for Retten giorte Declaration 

har været i een reen Hensigt til Fred og god Forstaaelses erhvervelse samt til Process og 

Penge Spilde at forekomme uden Sminke eller Besmykkelse paa noget som Citanten 

velgrundet kunde henregne sig til Æres forkrænkelse. Saa vidst vil og Declarationen komme 

Christen Alm til Befrielse for Citantens Søgemaal, naar alle Omstændigheder nøye bliver 

betragtede og Retten tillige bliver vare de nulliteter som hænger ved Citantens anlæg i 

henseende til lovens 1 ste Bogs 14 Cap: 1 art: confereret med næst foregaaende 13 Cap: 22 

art: hvorom Frisach forbeholdt nærmere Forestilling foruden hand stillede Sagen under 

Dom.- For Resten maae Citanten tilskrive sig selv om hand efter Sagens udfald maatte finde 

sig saaledes refset for siine Gierninger som hand nu tenderer mod Christen Alm, da 




Side 115 

Bebreidelserne staaer imidlertiid som af Christen Alm modsagde uden værdie, og fremstillede 

Frisach som godvillig mødende Vidne Amund Hovelsen Knudstad.- 

Weidemann som sagt, toeg alt til yderligere Forestilling under Forbeholdenhed og ville 

afhøre hvad det fremstillede Vidne, den Citanten declarerer og fornøden giøres, vil oplyse at 

være hands Avinds Mand, haver at sige i betragtning heraf begierede Weidemann Eedens 

Forklaring af lov Bogen Vidnet forelæst og betydet forinden hands tages i Eed eller under 

Examination, lige som Weidemann bad observeret under Vidnets Examination at intet enten 

mod lov eller uden for Contra Indstevningen Protocollen som Forklaring tilføres, hvorimod 

protesteres Frisach at Christen Alm er ikke bekiendt at det fremstillede Vidne har begaaet 

noget Avindsværk imod Citanten, skulle saadant desmindre nogen tiid være skeed, maae det 

ansees som død og magtesløs giort, efterdi Sigtelse til Tinge i saa maade, mindre Dom derpaa 

er passeret, hvorfore Vidnet bliver baade til Afhør antagelig og dets Forklaring at reflecteres. 

Frisach var ikke imod men ansaae det som een følge af lovens Bud og Rettes orden at 

Dommeren præparerer Vidnet til at give een sandfærdig Forklaring ved baade at læse ham 

fore Eedens Forklaring og giøre ham de alvorligste Formaninger til Sandheds at følge og 

opnaae som hand elsker Fred og Eenighed. Eeden Forklaring blev bemelte Vidne Amund 

Hovelsen Knudtad som sagde sig 33 aar gammel af lov Bogen forelæst med formaning at 

vogte sig for MeenEed. Vidnet hafde Gaarden Nøchlebye i Jevnager paa brug, veed Vidnet at 

Citanten hug 2 de Steen Kar og nogle Træer paa Gaarden Nøchlebyes Grund, hvorfore hand af 

Eierne blev tiltalt dog uden Process eller Stevning, og blev de da forligte at Citanten derfore 

skulle give 10 rd hvike hand dog ey betalte saasom de nærmere blev forligte at Morten 

Gisleberg for dennem i Gaardens Skov skulle hugge 2 Favner Spohn. Weidemann begierede 

Vidnet tilspurgt 1. Om hand var tilstæde og saae at Morten Gisleberg nedhug de omvunde 

Steen Kahr og Trøer eller om hand alleene har hørt saadant sige af andre? Resp. Ja, hand 

saae at saadant af Morten blev beggaet. 2 det Hvorledes disse Steenkahr ved omvundne 

nedhuggelse var beskafne om de vare i brugbar Stand og om nogle betiente sig deraf, eller at 

de alleene vare at ansee som Vrag, hvoraf ingen ville betiene sig til noget? Resp. Steen 

karrene vare formedelst Vinden deels beskadigede og falden paa Hæll, og blev sammes Træe 

Værk og det øvrige af Citanten ophugget til lægter Vedd og bortsolgt til Værket. 3 die om den 

omprovede Gierning skeedte Nat eller Dag og om Morten Gisleberg hemmelig søgte at 

bortføre eller bemægtige sig den omprovede af Steen karrene og viidere ophugen Vedd? Resp. 

det skeedte om Dagen og ey hemmelig og blev Vedden som blev oplagt paa Stranden ey solgt 

førend efter at Morten med Eierne vare forliigte.- Frisach reserverede Contra Citantens Ret 

til dette Vidne nærmere Examination naar samme maatte fornødiges og da de fleere Vidners 

belovede godvillige møde til dette Ting, mislinger ham, og disse ere boende udi et andet 

Tinglav, saa var hand for det første begierende Sagen udsadt til næste Vaar Ting, for til den 

tiid at besørge dem tilstæde i hvis mangel hand forbeholdt deres førelse paa Jevnagers Ting 

hvor de ere boende. Weidemann toeg i lige saavel som øvrige tilfælde og det fornødne under 

Reservation ligesom Citanten ved Weidemann forbeholdt i sin tiid saa vel fornøden 

Forklaring om anledningen til Vidnets aflagde Provemaal, det hand tildeels benægter som om 

den omprovede affaires virkeliges sammenhæng.- Eragtet: Efter Contra Citantens 

forlangende udsættes denne Sag til næste Ting.- 


Morten Gislebergs Skieldsords Sag mod Christen Alm æskede Procurator Weidemann igien i 

Rette og som forhen udbad Dom. Christen Alm var tilstæde, tillige med Fuldmægtig S r . 

Frisach som til Vidnesbyrds aflæg efter Contra Stevnemaalet fremstillede Erich Larsn Berger 

37 Aar gammel, der efter aflagt Eed provede eenstemmig med Vidnet Amund Hovelsen 

Knudstad, dog veed hand ey viidere at Steen Karret hørte til Gaarden Nøchlebye uden at 

hand hørt saadant af Opsidderen og har seet at det har staaet der paa Stedet forhen og veed 




Side 116 

Vidnet at Citanten igien opbyggede et Steen Kahr der paa Stædet.- Christen Alm derefter 

sagde: at hand finder ufornøden viidere Oplysning i denne Sag at fremføre, hand er af Morten 

Gisleberg ved Stevnemaal haardelig Sigtet og angreebet. Morten Gisleberg har i anledning af 

sit Stevnemaal ført Vidner over Ord som skulle være falden af Christen Alms Mund. Sagen er 

bleven fremmet uden Grund og tvertimod den Regel som fastsættes udi de af Christen Alm 

seeniste Session fremsadte lovens articuler, i hvis følge Christen Alm saa meget mindre har 

kundet formodet sig angrebet ved process, som det var bekiendt at Morten Gisleberg hafde 

givet anledning til omtale ved sin ved et og andet slags brug paa Gaarden Nøchlebye 

forøvede adfærd, det maatte derfore ikke fortænkes Christen Alm meere end een anden, at 

hand i et lystigt Sælskab dertil foranlediget af Morten Gisleberg bebreidede ham de begaaede 

Feil, og er det forunderligt og imod lov, at Morten Gisleberg uagtet saadan Omverbeviisning 

og uanseet den Declaration Christen Alm har giort, præcipiterer paa sin Stevnemaals 

Paastand under Dom. Frisach recommenderede da Retten til Overveyelse Sigtelsens anlæg og 

beskaffenhed i tiid og Omstændighed. Dernæst Christen Alms giorte Declaration og sluttelig 

de af ham førte Vidner, hvorefter hand formodede: og i kraft at Contra Stevningen paastoed: 

at Sigtelsen mod Christen Alm bør mortificeres og Christen Alm for Søgemaalet friekiendes, 

Morten Gisleberg for sit Forhold corrigeres og tilpligtet at give Christen Alm opretning for 

alle aftvungne Omkostninger, saaledes Frisach indloed Sagen under Dom. 

Weidemann forinden fornøden Besvarelse som forbeholdes, paa ovenstaaende Christen Alms 

Doms Procedur begiærede det nu fremstillede Vidne fra Contra Partens side tilspurgt 1 Om 

hand saae at Morten Gisleberg optoeg omprovede Steen Kahr til Lagter Vedd? og 2 det hvor 

behørte Steen Kahr var beroende og i hvad Situation, da ophuggelsen efter Vidnes Forklaring 

skal være skeedt, enten paa det Stæd, hvor det var bygget eller hvor langt derfra? Vidnet 

svarede til 1. at hand har ikke seet det, men hørt derom Morten Gislebergs tilstaaelse Resp. 

paa 2 de Qvæstion at Vidnet kan just ikke egentlig forklare om ophuggelsen skeedte paa samme 

Stæd hvor Karret var bygget eller et lidet Støkke derfra, og var Karret gammelt og noget 

deraf for raadnet, og meener Vidnet at det maatte være flyttet til sit Stæd igien, førend det 

kunde blevet brugbar. Weidemann derefter sagde: at ligesaa rigtig som det findes: det de fra 

Vederpartens side førte 2 de Vidner ey i deres Provemaale ere eenstemmende og følgelig som 

enkelt Vidner, ey kan ansees ligesaa rigtigt vil det og blive at om endskiøndt Christen Alm 

fuldkommen kunde have oplyst hvad hand ved Contra Sigtelsen har hensigtet til, kunde hand 

dog derved ikke have uddraget sig nogen berettigelse til at ærekiende Citanten saa grovelig 

som skeedt thi om endskiøndt Virkeligheden af forhen omprovede Steen Kahr og viideres 

nedfældelse klarlig var lagt for Dagen. Saa maatte samme dog ikke kunde bleven at ansee 

som Tyverie, allerhelst naar considereres Vidnernes overeenstemmelse derudi, at Morten 

Gisleberg ingen saadan Gierning som ommeldt, hemmelig eller ved Natetiider har forøvet, at 

den omprovede lager Vedd, ikke fra Stædet er bleven bortført, forinden de sig omprovede 

anmeldte Vedkommende af Morten Gisleberg for at evitere Disputte og uEenighed imellem 

Naboer og de hand hafde anseet for sine gamle Bekiendte og Venner vare blevne forligte og 

at Morten Gisleberg i hensigt til Venskabs vedligeholdelse, strax uden mindste vegring skal 

have opsadt og bekostet til Vedkommendes Tienieste et nyt Steen Kahr. Dette alt bad 

Weidemann Dommeren behagentlig ville tage under Betragtning, ligesom og at altsaa 

Vederpartes brugte Sminke for at Retfærdig giøre sig, langt fra ikke kan blive ham til nogen 

Fordeel, men meget meere til Nakdeel, da hand herunder saavelsom i anledning sin Contra 

Indstevning noksom tydelig har søgt om det hafde været umueligt end meere at blamere 

Citanten, og saaledes for Ret og Dom vedblevet Ære Beskyldningerne. De 2 de fra Citantens 

side førte Vidner, have eenstemmige forklaret: at Vederparten har beskyldt Citanten for een 

raaden Tyv, da hand nu ikke har kundet som meldt beviise saadan sin Beskylding, saa 

paastoed Weidemann ham derfor følgelig lov vedbørlig revset, saa og at Ordene blive 

anseede som usande og følgelig Mortificerede, Christen Alm tilpligtet foruden tilstrækkelige 

ProcessOmkostninger til Citanten, at aflægge deprecation og under saadan Paastand indloed 



Side 117 

da Weidemann paa Morten Gislebergs vegne ligeledes Sagen under Dom, derhos benægtede 

alt ubeviisligt og misligt fra Contra Partens side forestillet. 

Frisach næst at referere sig til sit forrige sagde: at de fra Christen Alms side førte Vidner, ere 

i ingen Ting uovereenstemmende, og følgelig ey som enkelte, men fuldkommen overtydende 

Vidner at reflectere. Skulle ellers noget mangle i Oplysning af Vidnernes Forklaring, er egen 

tilstaaelse nok, som i forestaaende Morten Gislebergs Procedur i haabet all findes. Den 

Sminke der sættes paa Morten Gislebergs foretagende ved Gaarden Nøchlebye kan her ikke 

gielde, hvad enten det er skeedt Nat eller Dag, naar Retten behager at conciderere den Straf 

som loven dicterer over dem der hugger i andre Mands Skov. Hvad enten sa Morten 

Gisleberg antager det for Beskyldning mod sig eller for et løs Snak af Christen Alm, som her 

er paastevnet, saa skal det ikke differere Christen Alm, naar det befindes at Christen Alm 

endog unødvendig har giort Morten Gisleberg een sømmelig depræcaution og at Sagen imod 

alle lovlige grunde er baade anlagt og fremmet fra Citantens side mens saadant med det 

meere vil ufeilbar virke Christen Alms Sagesløse hiemfindelse med saadan Rigeur at Citanten 

bliver anseet lige efter Christen Alm forhen giorte Paastand den hand fremdeeles vedblev. 

Weidemann vedlbev i et og alt sit forrige med tillæg: at Christen Alm om end og nogen 

saadan Gierning som han foregiver af Morten Gisleberg var forøvet, som benægtes, er 

uberettiget til enten derom at reqvirere eller derfor at beskylde, saa længe Gierningen, baade 

er ham uvedkommende, saa og uoplyst, hvad enten dertil først kan være given Tilladelse og 

siden per Chicane fragaaet eller ei. 

Eragtet: Med parternes Consence optages Sagen under Paadømme til næste Ting.- 


Udi Sagen anlagt af Morten Gisleberg contra Christen Alm for Skiælds Ord, blev afsagt 

saadan 

Dom 

Det er med de i denne Sag førte Vidner oplyst at Indstevnte Christen Alm paa Granevolden 

har skieldet Citanten for een raaden Tyv, samt beskyldt hannem for at have stiaalet Penge fra 

Indstevntes Broder. Men naar derimod betragtes: at saadant er skiedt paa Granveolden atsaa 

ventelig som Indstevnte foregiver i Vertskab 422 , Citanten ej heller efter lovens foreskrift til 

næste paafølgende Ting har giort Paastevning og Christen Alm har sagt paa alle muelige 

maader at tilfredsstille Citanten, ja for Rette giort Declaration at hand ingen Beskyldning til 

Ære eller Rygtes forkleinelse haver imod hannem, Citanten dog ikke dermed har villet lade 

sig nøye, har hand derved foraarsaget at Indstevnte efter foregaaende Contra Stevning har 

ført Vidner om: at Citanten for nogle Aar hug 2 de Steen Kahr og nogle Træer paa Gaarden 

Nøchlebyes Grund, hvorom hand dog med Eierne blev forligt og samme nedresterede, altsaa 

er Indstevnte uvedkommende, og ey kan antages eller regarderes i henseende til denne 

paastevnte Begivenhed, da man desuden erfarer: at det ey har været aarsag til den skeedte 

Beskyldning, efterdi samme indeholder at Citanten skulle have stiaalet Penge fra Indstevntes 

Broder som dog ey i ringeste maader er bevist eller haver noget Spor til.- Ligesom da af 

forestaaende sees: at Indstevnte ey har haft føye til den imod Citanten giorte Ærenærgaaende 

Beskyldning, saa smukt og Christeligt hafde det være, at Citanten hafde imodtaget Indstevntes 

mindelige Tilbud om Rettelse, da deraf tydelig erfares: at Forseelsen ikke er begaaet af 

Ondskab, men i overilelse og ventelig i Drukkenskab, men som Citanten ikke destomindre har 

paastaat Dom, Saa bliver efter Sagens i værende Omstændigheder kiendt for Rett at de af 

Indstevnte Christen Alm imod Citanten Morten Gisleberg brugte ærenærgaaende 

Beskyldninger bør ansees for døde og magtesløse og ey bør komme Citanten til ringeste 

præjudice paa gode ærlige Navn og Rygte, men herved gandske mortificerede, og tilpliges 

Christen Alm for sin herudi brugte Forseelse at bøde til Grans Sogns Fattig Cassa 2 rd 


422 Det vil si det foregikk på gjestgiveriet på Granvollen. 



Side 118 

ligesom hand og betaler til Citanten i denne Sags Omkostninger 4 rd som alt fuldbyrdes 15 ten 

Dage efter denne Doms lovlige Forkyndelse under adfærd efter loven.- 

* 

7.8.1771 ble det videreført en sak på tinget i Gran mellom Christen Sand fra Land og madame 

Nielsen. Blant de vitner som var innkalt var Christen Alm som ble oppgitt å være 60 år. 423 

7.8.1771 møtte et stort antall av bøndene i Gran på tinget og klaget over ekstraskatten. Blant 

dem var Christen Alm (de øvrige navn er her utelatt): 424 

* 

Fremstod ...... Christen Nedre Alm ...... som andmeldte at de deels ere uformuende og deels 

svarer store Renter af deres Gaarder samt maae kiøbe det fornødne til deres underholdning, 

hvorfore de var nødsaget at giøre allerunderdanigst Ansøgning om befrielse for Extra 

Skatten, og til den Ende var de begierende lænsmanden, Lav Rettet og den øvrige Almues 

tilstand, om deres Omstændigheder ikke ere saaledes beskafne som ommeldet er, saa at det er 

dem umuelig at svare den allernaadigst paabuden Extra Skat, særdeles nu i disse slette Penge 

tiider? Lænsmanden, og lav Rettet samt Allmuen svarede at det er gandske rigtig at de Mænd 

og Persohner som nu ere anmeldt, befinder sig i slette Omstændigheder i allmindelighed og i 

særdeleshed navngav de følgende som ere i yderligere Omstændigheder Nemlig ..... 

Hammer som var uvidende om dete foretagende, førend hand nu kom her paa Tinget i andre 

Commissioner, kunde ikke viide hvad dermed intenderes, om det udi sin tiid af Bøndernes 

Anfører kunde drages derhen at det var hands Fader Sogne Præsten hr. Hammer 

præjudiceerlig, hvorfor hand declarerede at eendeel Gardebrugende Bønder ere uformunede, 

men at hand har været nødsaget til udi Extra Skats Mandtallerne at anføre dem blant de 

contribuerendes Tall, hvilket hand og haver anført som Paategning paa et hvert Extra Skats 

Mandtall hand til Fogden har indleveret, og for at oplyse dette anviiste hand sit Concept 

Mandtall for 1 ste Januarii 1771 som er ligelydende med det Fogden haver og derhos 

indleverede een Copie af sin Paategning paa bemelte Mandtall som naar den var confereret 

med Mandtallet, hand begierede udi denne forventede Forrætning. Saadan Paategning haver 

hand og givet paa alle de Mandtaller som hand har udstæd siden det Høylovlige Rente 

Cammer Collegium til ham af 28 de Maii 1768, hvilke hand haaber at Stædets Foged haver ved 

et hvert Mandtalls indleverelese Refereret paa sin behørige høye Stæder for øvrigt kunde 

Comparentens Fader om noget mod ham maatte intenderes ey vedtage nogen Sag uden lovlig 

Stevning og ellers denne sinde ey viidere kunde udlade sig, uden at hand begierede 

Mandtallet tilbage med Paategning. Allmuen forlangede det passerede beskreven meddeelt.- 

28.1.1772 ble Christen Alm stevnet for tinget i Gran av Torstenzon for ubetalt gjeld: 425 

S r . Torstezon ved Procurator S r . Frisach loed andmelde til dette Ting Mundtlig at have 

instevnt Christen Alm for skyldige 32 rd 3 m 6 s derfor at paasee Beviis og liide Dom uden 

lavdag til Betalting med Renter og Omkostninger. 

Christen Alm tilstoed Varsel. Frisach til Beviis for Søgemaalet indgav 3 de den Indstvntes til 

Citanten udgivne Forskrivelser af 9 de Julii 1741, i hvis følge saavelsom i Relation til 

Stevningen Frisach paastoed dom. 




* 



Side 119 

Indstevnte gestændigede Beviisernes Rigtighed og var fornøyet med Dom. Thi blev udi Sagen 

afsagt saadan 

Dom 

Søgemaalet er saavel med de producerede Beviiser som Indstevntes tilstaaelse gotgiort; Thi 

tilpligtes Christen Alm imod Regres i de udpantede Ting og dets Eiere, at betale S r . 

Torstenzon de paastevnte 32 rd 3 m 6 s med Renter fra Paastevningens dato indtil Betaling 

skeer item 3 rd i denne Sags Omkostninger 15 ten Dage efter denne Doms foryndelse under 

adfærd efter loven.- 

* 

9.11.1772 ble Gulbrand Olsen Grinaker innstevnet for tinget i Gran av Stub for "en del varers 

forholdelse". Blant de vitner som var innkalt var Christen Alm. 426 

25.3.1773 ble Peder Larsen Rekken og Henrich Christensen Alm innstevnet for tinget i Gran 

av studiosus Horneberg på grunn av en ulv som han hadde drept med gift og de skulle ha tatt 

med seg [på grunn av skinnet]. Saken ble utsatt flere ganger. 18.8.1772 møtte bl.a. Christen 

Alm som vitne i saken. 427 

17.11.1773 var Christen Olsen Alm innstevnet for tinget i Gran av Torstenzon for ubetalt 

gjeld: 428 

* 

* 

Torstenzon ved S r . Frisach anmeldte mundtlig til dette Ting at have indstevnt Christen Olsen 

Alm for skyldige 33 rd 3 m 11 s efter haandskrift derfore at lide dom uden lavdag med Renter 

og Omkostninger. Stevne Vidnerne Lars Joensen og Niels Andersen afhiemlede ved Eed at 

have stevnt saaledes som anmeldet er. Den Indstevnte mødte ikke. Frisach producerede det i 

Stevnemaalet ommeldte Beviis af 3 die feb: 1773, hvorefter hand udbad Dom følgelig 

Indstevningen. 

Eraget: Sagen skal blive Paadømt inden Tingets Slutning 

Saken ble tatt opp igjen og dom ble avsagt neste dag: 429 

Udi Sagen anlagt af S r . Torstenzon contra Christen Olsen Alm for Gield blev afsagt saadan 

Dom 

Indstevntes til Citanten udgiven Haandskrift af 3 feb 1773 oplyser Kravets Rigtighed, ligesom 

og Indstevnte derved har forbundet sig at lide Dom unden lavdag. Thi tilpligtes Christen 

Olsen Alm til Citanten S r . Torstenzon at betale de paastevnte 33 rd 3 m 11 s med Renter fra 

Paastevningens dato til betaling skeer og i Sagens Omkostninger 2 rd som bør skee femten 

Dage efter denne Doms lovlige forkyndelse under adfærd efter loven. 

I 1774 og 1775 ble det ført en omfattende rettsak på tinget i Gran der Amund Hovelsen 

Knutstad ble anklaget for drap på Hans Hansen Knutstad. Blant de mange vitner som var 

innkalt var Christen Olsen Alm. 430 





430 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 153a og 186a. 

* 



Side 120 

22.9.1774 framgår bl.a. følgende: ...... 15 de Vidne Christen Olsen Alm, viste ikke andet til 

Sagens oplysning uden at Vidnet er beslægtiget med afgangne Hans Hansen og hafde Vidnet 

ofte omgang med ham og Amund paa Knudstad, hvor Vidnet og undertiiden var i arbeide, 

men aldrig fornam nogen uvenskab imellem dem, men tvertimod at de stedse talede vel om og 

mod hinanden ...... 

27.1.1779 ble det videreført en sak på tinget i Gran der regimentskvartermester Berg hadde 

innstevnet Christen Alm for ubetalt tiende: 431 

* 

Udi Sagen anlagt af hr. Regiments Qvarteer Mester Berg contra Christen Nedre Alm for 

Tiende, blev afsagt saadan 

Dom 

Det foreviste Tiende mandtall oplyser at Indstevnte af sin Gaard svarer udi Kirke Tiende de 

paastevnte 8 1/3 Sættinger Korn, ligesom og Citantens med den anden Kirke Eier Gregers 

Pedersen Hvattum indgaaende Contract af 24 Maii 1774, gotgiør at Tienden skulde 

oppebæres som forhen, hvoraf følger det Citanten er berettiget til denne Tiendes imodtagelse 

og som samme ikke er beviist at være betalt, tilpligtes Christen Nedre Alm til Citanten hr 

Regiments Qvarter Mester Berg at betale den resterende Tienden for Aarene 1773 til 1776 

aarlig 8 1/3 Sætting Korn, enten in Natura eller efter de aarlige landskylds Taxter samt i 

Sagens Omkostninger 4 re at fuldbyrdes femten Dage efter denne Doms lovlige forkyndelse 

under adfæred efter loven.- 

* 

9.6.1779 hadde Christen Alm innstevnet Joen Joensen Tingelstad eller Teslobakken for tinget 

i Gran for utbetalt gjeld: 432 

Christen Alm loed anmelde mundtlig til dette Ting at have indstevt Joen Joensen Tingelstad 

eller Tislebachen for skyldige 5 rd, derom at paahøre Vinderne Lars Larsen Hvamstad og 

Peder Andersen Grindagershagen som under falsmaal er instevnte og derefter at lide Dom til 

Gieldens betaling med Sagens Omkostninger. Stevne Vidnerne Lars Joensen Molstad Eier og 

Lars Christophersen Røchen afhiemlede ved Eed at have stevnt som anmeldet er. Ingen af de 

Indstvnte mødte. 

Eragtet 

Til neste Ting gives Joen Joensen Tingelstad eller Tislebachen lavdag i Sagen at møde med 

Tilsvar. Til samme tiid forelegges under falsmaals Straf Lars Larsen Hvamstad og Peder 

Andersen Grindagershagen at indfinde sig til Provsmaals aflæg.- 


Christen Alms Sag mod Joen Joensen Tislebaken æskede Frisak i Rette og andgav lavdagen 

af 9 de Juni sidstleden, hvis forkyndelse Lars Joensen og Lars Christophersen Eedelig 

afhiemlede. - Frisack forlangede Sagen til neste Ting udsadt der bevilges. 

431 

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 7b. Den foregående tingboka er ikke bervart, 

saken begynnelse er derfor ikke kjent. 

432 


433 

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 233c. 

* 



Side 121 

10.6.1780 ble det tatt opp igjen en sak på tinget i Gran der Joen Joensen Hole hadde 

innstevnet Christen Jensen Tingelstad for ubetalt gjeld. Blant de vitner som møtte var 

Christen Olsen Alm. 434 

* 

Christen Alm er oppført mange ganger som lagrettsmann på tingmøtene i Gran, første gang 

var 12.4.1768 og siste gang var 19.6.1773. Han er også oppført som stevnevitne et par ganger: 

21.3.1741 og 18.12.1754. 

* 

2.2.1803 ble det holdt skifte på garden nedre Alm i Gran etter avdøde Marte Andersdtr. 435 

Hennes gjenlevende mann var Torsten Hansen. Hun hadde tidligere vært gift med Christen 

Olsen. I første ekteskap hadde hun datteren Marthe Christensdtr. gift med Mons Gulbrandsen 

Nordgarden (senere i skiftet kalt Nordengen). I andre ekteskap hadde hun barna Kari 

Torstensdtr. 12 år, Christina Torstensdtr. 10 år og Maren Torstensdtr. 1 ½ år. Som formyder 

for de tre yngste døtrene ble utnevnt deres far Torsten Hansen. 

Mons Gulbrandsen Nordengen anmeldte at hans kone Marthe Christensdtr. hadde til gode arv 

etter sin far Christen Olsen i henhold til skifte av 19.3.1783. Hennes arv hadde vært stående 

hos enkemannen Torsten Hansen som hadde vært hennes formynder. 

Torsten hadde også vært formynder for sin avdøde kones søster Kari Anderstr. Dynna. 

Anders Christensen Alm 

************************* 

Anders Christensen Alm ble født på Kjekstad, døpt 22.12.1737. Han var sersjant og bodde 

på Alm da han giftet seg. Han ble trolovet 20.11.1764 og gift 3.1.1765 i Jevnaker med Goro 

Borgersdtr. Hun ble født ca. 1717 på Berger i Jevnaker og var gift første gang med Johan 

Gundersen Gunstad som døde i 1757. Hun hadde 7 barn med ham. 

Anders og Goro flyttet til Hilden en gang mellom 1769 og 1771. Goro døde på Hilden og ble 

begravet 9.12.1771, oppgitt å være 54 år. Anders og Goro hadde ingen barn. Det er ikke kjent 

når Anders døde, begravelsen er ikke å finne i kirkeboka for Gran, og han er ikke oppført i 

folketellingen i 1801 i Gran eller Jevnaker. 

Det ser ut til at Anders brukte Alm som fast etternavn, også når han bodde på Gunstad og når 

han bodde på Hilden. 

30.11.1764: Bygselseddel fra Henrich Christian Wirring, sogneprest i Jevnaker, til Anders 

Christensen Alm, sersjant ved major Riis kompani, på garden Gunstad som tilhørte Jevnaker 

prestebol. Goro Borgersdtr., enke etter forrige bruker vaktmester Johan Gundersen, hadde 

overlatt bygselen av garden til Anders Christensen som hun nå var trolovet med. Fordi 


435 Statsarkivet Hamar. Hadeland og Land sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 1, folio 58b. 

* 



Side 122 

Gunstad var enkesete for prestenker i Jevnaker ble garden bygslet på det vilkår at den straks 

måtte fraflyttes hvis prestens kone skulle bli enke. Det ble også spesifisert en del forbedringer 

på bygningene som Anders Christensen var forpliktet til å foreta. 436 

31.5.1766 var sersjant Anders Christensen Alm innstevnet for tinget i Jevnaker av fogden for 

tømmerhugst uten tillatelse i skogen til garden Gunstad som han bygsler. Ingen av de 

innstevnte vitnene møtte, og saken ble utsatt. 437 

Saken ble tatt opp igjen 15.8.1766. Flere vitner ble avhørt. Siden ikke alle vitnene møtte, ble 

saken igjen utsatt. 438 

21.5. 1768 ble det avholdt en ekstrasak på tinget i Jevnaker mot sersjant Anders Christensen 

Alm fordi han uten tillatelse hadde hugget tømmer garden Gunstads benifiserte skog. Anders 

var leilending på Gunstad. Holstførster Winge var også innstevnet. Ingen av de innstevnte 

møtte, og saken ble utsatt. 439 

Saken ble tatt opp igjen 8.8.1768. Anders Alm møtte og sa at han i 3 år hadde tilbudt å betale 

for tømmeret. Han sa at han hadde hatt tillatelse fra holstførsten til tømmerhugsten og la fram 

en kvittering på at han hadde betalt ham for recogniton over det han hadde hugget. Saken ble 

utsatt til neste dag. 440 

Saken ble tatt opp igjen 9.8.1768 og ble utsatt til neste høstting. 441 

Saken ble tatt opp igjen og dom ble avsagt 20.1.1769. Anders Alm ble dømt til å betale for i 

alt 37 tylfter sagtømmer som utgjorde 13 riksdaler 3 mark og 12 skilling til kongens kasse. 442 

17.3.1769 hadde Anders Christensen Alm innstevnet Gunder Johansen Haldum for tinget i 

Jevnaker for en ubetalt gjeld på 120 riksdaler. Den innstevnte møtte ikke. 443 

Saken ble tatt opp igjen 10.8.1769. Gunder Haldum møtte og tilstod kravet. Han ble pålagt å 

betale innen neste ting. 444 

24.5.1769 ble det holdt besiktigelse av garden Gunstad i Jevnaker etter forlangende fra 

madame Wirring. 445 Den forrige bruker og leilending sersjant Anders Christensen Alm var 

innstevnet. Sognepresten Ole Rein var til stede som beneficiarius 446 av garden Gunstad. 447 


han ikke ville gi Anders skjøte på garden nedre Hilden (saken er gjengitt i sin helhet ovenfor). 

15.8.1772 hadde Peder Haug innstevnet prokurator Stub og hans kone for ubetalt gjeld. Blant 

de vitner som var innkalt var sersjant Anders Christensen Alm. 448 

13.3.1775 ble det tinglyst på tinget i Gran et skiftebrev etter sersjant Anders Alms avdøde 

hustru Goro Børgersdtr., begynt 6.1.1771 og sluttet 30.9.1774. Blant de som hadde krav i boet 

436 

Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 8, folio 359a, tinglyst 20.3.1765, og tingbok nr. 65, 

folio 73a. 

437 


438 


439 


440 


441 


442 


443 


444 


445 

Enke etter forrige sogneprest. 

446 

Benefisert gods: jordeiendom som lå til et embete, og som embetsinnehaveren, beneficiarius, selv brukte eller hadde leieinntekter av 


447 


448 




Side 123 

var Peder Larsen Rekken for rest på gardkjøp på 372 riksdaler. Den avdødes arvinger var 

barna Ingvold Johansen, Hans Johansen og Margrethe Johansdtr. 449 

14.3.1775 hadde sersjant Alm innstevnet Gregers Hvattum for tinget i Gran for en ubetalt 

gjeld på 40 riksdaler. Den innstevnte møtte ikke og saken ble utsatt til neste ting. 450 

8.11.1779 hadde sersjant Anders Alm innstevnet Joen Joensen Teslobakken for tinget i Gran 

for en ubetalt gjeld på 7 riksdaler. Joen møtte ikke, og saken ble utsatt til neste ting. 451 

Saken ble tatt opp igjen 28.1.1780. Joen Joensen Teslobakken møtte og tilstod at han var 

Anders Alm skyldig 32 riksdaler som han ville betale innen neste ting. Hvis ikke det skjedde, 

ville han underkaste seg dom. Saken ble utsatt til neste ting. 452 

Saken ble tatt opp igjen 7.6.1780. Joen Joensen Teslobakken hadde ikke betalt, og han møtte 

ikke. Dom ble avsagt. Selv om stevningen kun omhandlet 7 riksdaler hadde den innstevnte på 

forrige tingmøte innrømmet å ha vært skyldig 32 riksdaler. Den innstevnte ble dømt til å 

betale 32 riksdaler til sersjant Alm innen 15 dager. 453 

10.6.1780 hadde Lars Andersen Brenden innstevnet Hans Andersen Hilden for tinget i Gran 

fordi han i Anders Alms Huus paa Nedre Hilden hadde skjeldt ham for en skjelm med 

videre. 454 

7.8.1780 ble det holdt ekstrasak på tingstedet lensmannsgarden Røyken i Gran mot sersjant 

Anders Alm for "forøvet overlast" mot enken Marthe Andersdtr. Øvre Hilden. 455 

I følge skriftlig stevning av 15.7.1780 fra fogden Olrog var dimittert sersjant Anders Alm 

innstevnt fordi han hadde kommet inn i Anders Hansen Øvre Hildens hus og overfalt hans 

datter enken Marthe Andersdtr. med hugg og slag og behandlet henne på en voldsom måte. 

Prokurator Mejdell møtte som forsvarerer for Anders Alm som sa at han aldeles benekter å 

være skyldig i de grove beskyldninger som er tillagt ham. 

Som 1. vitne møtte Anders Hansen Hilden. Mejdell protesterte mot at han og hans kone Mari 

Olsdtr. skulle vitne, fordi de var foreldre til Marthe Andersdtr. og anklagere i saken sammen 

med datteren. Dommeren besluttet at Anders Hansen og hustru Mari Olsdtr. ikke kunne vitne 

i saken. 

Som 1. og 2. vitne møtte Peder Michelsen Øvre Hilden og Tosten Gulbrandsen Øvre Hilden. 

De forklarte at de ikke hadde noe til sakens opplysning utover det skriftlige forhør som var 

lagt fram i retten. 

3. vitne Anne Andersdtr. Hilden fortalte at den innstevnte hadde kommet inn i Marthe 

Andersdtr.s stue der også vitnet var. Han hadde forlangt å snakke med Marthe Andersdtr., og 

hun gikk for å hente henne. Da Marthe kom inn, krevde Anders Alm henne for 1 riksdaler. 

Marthe hadde nektet dette, og Anders hadde da tatt et rødt skjørt som hang på veggen og sa 

han ville beholdet det inntil hun betalte. Marthe ble da sint og begynte å dra i skjørtet. Vitnet 

gikk da ut av stuen. Da hun kom inn igjen så hun at innstvente og Marthe lå overende på 

gulvet ved skorsteinen. Et rødt rannet skjørt som Marthe hadde hatt på seg lå istykkerrevet på 

gulvet og var slik som det nå ble vist fram i retten. Marthe hadde klaget over at Anders Alm 

hadde slått henne, og vitnet så at hun var blå og opphovnet på venstre kinn og på den ene 

armen. 

4. vitne Anders Mogensen Hilden forklarte at han hadde vært med Peder Michelsen hos 

Marthe Andersdtr. som var sengeliggende og sa hun var blitt slått av Anders Alm. Han så at 










Side 124 

hun var blå på det ene kinnet, men så ikke at hun var blodig. Hun hadde sagt at hun hadde bitt 

seg i tungen. 

5. vitne Anne Tostensdtr. Hilden fortalte at hun hadde vært hos Marthe Andersdtr. samtidig 

som det 4. vitnet. Hun var sengeliggende og hadde klaget over at Anders Alm hadde slått 

henne. Vitnet så at hun var blå og opphovnet på venstre kinn og venstre arm. 

6. vitne Ingeborg Tostensdtr. vitnet enstemmig med 5. vitne, untatt at hun hadde ikke sett at 

Marthe var blå, men hun hadde sett at hun var opphovnet på venstre kinn. 

7. vitne Anne Povelsdtr. Drøvdal vitnet enstemmig med 5. vitne. I tillegg sa hun at Marthe 

hadde sagt hun hadde bitt seg i tungen og var svart om munnen, men vitnet hadde ikke sett at 

hun var blodig. 

Vitnet Birthe Povelsdtr. Stadstadeie møtte ikke, og fogdens fullmektig Gad ba derfor om at 

saken måtte utsettes. Saken ble utsatt til neste høstting da det uteblevne vitne ble pålagt å 

møte. 

Saken ble tatt opp igjen 28.9.1780. 456 Sersjant Anders Alm møtte sammen med sin forsvarer 

Mejdell. Mejdell sa han syntes det var underlig at den beskyldte Anders Alm søkes til å betale 

det som prosten Parelius med uriktige forestillinger hadde vært overtalt til å utlevere fra 

fattigkassen til Marthe Andersdtr., som ikke var skadet eller tilføyet noe ondt av den 

beskyldte. I stevnemålet framgikk det at prosten hadde fått i stand en syns- og 

undersøkelsesforretning, men hva slags hjemmel han hadde for det visste ikke Mejdell. Han 

visste heller ikke hvor kyndige de var de menn som var benyttet. Fogden sa at da prosten 

underettet ham om at Marthe Andersdtr. hadde fått et forskudd fra fattigkassen på 2 riksdaler 

til hjelp i hennes sykelige tilstand, anså han det som sin plikt å inndrive disse pengene. Som 

hjemmel hadde han prostens oversendte menns synsforretning. 

Prosten Parelius sa at den største forundring vil være for alle veltenkende mennesker, til liten 

ære for den innstevnte hvis det forholder seg slik som det i stevningen omtales at han har 

behandlet Marthe Andersdtr. på en slik "ubillig" måte. Ryktet om en slik gjerning måtte jo 

oppvekke enhver til medlidenhet, og hennes forfatning og fattige omstendigheter måtte være 

hjemmel nok til at Parelius kunne foreta undersøkelser og rekke den nødlidende hånden. 

Marthe Andersdtr. var tilstede og sa at hun ennå var syk etter den overlast den innstevnte 

hadde tilføyet henne, og fryktet at hun ikke ville bli helbredet. 

Deretter framstod vitnet Birthe Povelsdtr. Stadstadeie. Den søndagen som hun hadde hørt 

ryktes at Anders Alm hadde overfalt Mathe Andersdtr., hadde han kommet til vitnet med et 

rødt skjørt som han sa han hadde funnet og ba henne ta vare på det til han kom tilbake. Han 

hadde sagt at han skulle på veirydding. Vitnet sa at dette skjøtet før hadde tilhørt Marthe 

Andersdtr. Skjørtet var ennå i vitnets forvaring, men hun hadde det ikke med seg, siden det 

ikke sto i stevningen at hun skulle ta det med i retten. Fogden påla vitnet å møte personlig her 

i retten førstkommende mandag med skjørtet for at det kunne bli næmere undersøkt. 

Fogden spurte deretter Anders Alm: 1) om han hadde reist rett hjemmefra da han søndag 4. 

juni sistleden dro til arbeid på Kjøveien, eller om han tok veien om Øvre Hilden og Marthe 

Andersdtr.s hus? Anders Alm svarte at han gikk om Grinaker, men kunne ikke huske om han 

gikk om Marthe Andersdtr.s hus eller ikke. 2) om han den gang hadde vært hos Birthe 

Povelsdtr. på plassen Stadstadødegarden? Forsvareren sa at når den innstevnte ble tillagt 

sådanne beskyldninger som her hvor Marthe Andersdtr. vil klage sin død over ham, skjønt 

hun nå sunn og frisk er tilstede i retten, så mente han at saken med tydelige bevis bør 

avgjøres, og i henseende til det siste spørsmålet i forhold til Birthe Povelsdtr.s utsagn, da har 

den innstevnte inngitt sin generelle benektelse og fortsatt forholdt seg til det. Fogden sa at jo 

større misgjerningen er, jo nøyere undersøkelser utfordrer saken, han holdt det for sin plikt å 

sammenligne den ene omstendighet med den annen, og forbeholdt seg flere spørsmål. Han 

forventet at forsvareren sammen med aktor skulle sørge for at ikke noe som kunne sette saken 

i sitt rette lys ble holdt skjult. Forsvareren sa at det var hans plikt å påse at det under sakens 




Side 125 

behandling ikke skulle skje noen urett mot den innstevnte. For øvrig overlot han resten til 

dommerens rettsindige behandling. Dommeren påla Anders Alm å svare på fogdens spørsmål. 

Han svarte at han kunne ikke erindre at han den dag var hos Birthe Povelsdtr., men kunne 

bevise at han var 3 mil derfra på Einavollen på veiarbeid. 3. spørsmål: om han ikke hadde lagt 

fra seg et rødt skjørt hos Birthe Povelsdtr., hvor han hadde fått dette fra, og når det skjedde? 

Anders Alm svarte til dette: Nei! 

Fogden kalte fram Anders Tuv og Peder Hansen Grinaker som vitner. De avla ed på at det 

som stod i den skriftlige forklaringen var riktig, og tilføyde at de ikke kunne skjønne annet 

enn at Marthe Andersdtr. hadde vært syk. Denne forklaringen hadde skjedd i anledning av at 

Marthe behøvde hjelp fra fattigkassen. 

Etter aktors forlangende ble saken utsatt til førstkommende mandag 25.9. da Birthe Povelsdtr. 

ble pålagt å møte med det røde skjørtet. 

Mandag 25.9.1780 fortsatte saken. 457 Vitnet Birthe Povelsdtr. møtte og la fram det røde 

skjørtet som Anders Alm hadde levert til henne. Marthe Andersdtr. møtte og sa at dette 

skjørtet var hennes og at det var det som Anders Alm hadde tatt fra henne. Fogden spurte 

vitnet om Anders Alm hadde sagt noe om hvor han hadde funnet skjørtet? Vitnet svarte nei. 

Fogden ba retten ta skjørtet i forvaring inntil saken ble avsluttet. Vitne sa at da Anders Alm 

var hos henne, hadde han en lang brun stokk i hånden og sa at han skulle på veiarbeid. 

Det tidligere avhørte vitnet Anne Andersdtr. ble på nytt kalt fram og ble spurt om det røde 

skjørtet var det samme som hun hadde vitnet om. Hun undersøkte det og svarte at hun kjente 

det igjen. Videre fortalte hun at da hun hadde kommet inn i stuen igjen hadde hun sett Anders 

Alm hadde en lang stokk i hånden som han hadde slått Marthe Andersdtr. i ansiktet med og 

spurt om han ikke kunne ta og beholde det røde skjørtet. Marthe hadde svart "ta det i Guds 

navn". Før dette hadde hun sett at Anders Alm hadde Marthe Andersdtr. i sengen og knuede 

eller brukte hendene på henne. Hun fortalte også at hun hadde sett det rannete skjørtet på 

gulvet og at Marthe var naken unntatt at hun hadde overdel og liv på seg. Senere hadde hun 

hørt at Marthe var syk og sengeliggende. 

Tarald Gulbrandsen Stadstadeie møtte som vitne. Han visste ikke annet enn at han denne 

søndag ettermiddag sist sommer hadde møtt Anders Alm på engen mellom vitnets bolig der 

Birthe Povelsdtr.også bor, og Hilden. Han hadde sagt at han skulle på veiarbeid. Vitnet hadde 

sett at sersjanten hadde noe rødt tullet sammen under armen. 

Videre ble Christen Torchildsen Drøvdal og Torgrim Torchildsen Lysen framkalt som vitner. 

De fortalte at denne søndagen om ettermiddagen en times tid før solnedgang hadde de møtt 

Anders Alm ved husværet Foten under Dælen en halv mil fra Hilden på veien til Einavollen. 

Fogden anså Anders Alms klammeri med Marthe Andersdtr. som bevist og overlot saken til 

dom. 

Mejdell på vegne av den innstevnte ba om utsettelse da han påberopte seg kontrabevis. Saken 

ble utsatt til første tingdag på vårtinget kommende år 1781. 

[Tingboka for 1781 er ikke bevart og sakens avslutning er ikke kjent]. 

26.9.1780 hadde fogden Olrog innstevnet Anders Christensen nedre Hilden til en ekstrasak 

ved tinget i Gran fordi han ulovlig hadde solgt kramvarer. Sersjant Alm var tilstede sammen 

med sin forsvarer prokurator Mejdell. Han sa det falt ham forunderlig at han i denne sak siktes 

for å ha forbrutt seg mot Christiania bys privilegier ved å drive krambohandel og nektet for å 

være skyldig. De undersøkelser som var foretatt hos ham mente han ville vise at det ikke var 

funnet noen krambovarer hos ham, verken av tøy eller annet, untatt noen små saker som han 

meget vel trengte til sin egen husholdning. Fogden la fram for retten en undersøkelsesforretning 

som var foretatt 1. september sistleden. Denne ble opplest, og Haagen og Anders 




Side 126 

Tuv som hadde vært med, bekreftet at den var riktig og at de varer som var omtalt var satt i 

forvaring under forsegling hos lensmannen. 

Fogden ba om at saken ble utsatt og at vitner da ville ble avhørt. 

Anders Alm spurte om han kunne få tilbake de fargesaker som var beslaglagt hos ham da det 

er bevist at hans kone bruker dem for å farge tøy for folk. Det mente han ikke kunne stride 

mot byen privilegier og at det måtte være en lovlig handling. Videre mente han at han ikke 

hadde drevet noen krambohandel eller noe som kunne stride mot byens privilegier. Angående 

de beslaglagte uekte gullkniver, så var det noe han hadde kjøpt til brudestas som hans kone 

brukte å leie ut i bygda. De øvrige små ting av bånd og videre var til hennes egen 

fornødenhet. Bøkene er ikke krambovarer. Noe ubetydelig Specerier [krydder] tilhører konens 

daglige husholdning og ble bruket daglig til matlagning. Knapper med det videre tilhørte ham 

og kjøpt til hans klesdrakt. Mest underlig syntes han at det var sognepresten hr. Parelius som 

stod bak angiveriet, han hadde i det minste forventet at hr. Parelius hadde advart ham først. 

Fogden ville ikke tillate at noe av kramvarene ble levert tilbake til Anders Alm, og det ville 

bero på en dom om hans unnskydninger skulle tas hensyn til. 

Saken ble utsatt til 13. november. Peder Olsen og hustru Margrethe Hansdtr. nedre Hilden, 

Anne Hansdtr. nedre Hilden, Lars Hansen, Niels Halvorsen og Peder Iversen Helmei ble 

pålagt å møte som vitner. 

[Den neste tingboka er ikke bevart, og sakens avslutning er ikke kjent]. 

Anne Christensdtr. Helmei 

************************* 

Anne Christensdtr. Helmei ble født på Alm og døpt 17.5.1741. Hun ble konfirmert 

qvasimodo geniti 1756 458 , 16 år og bosatt på Alm. Hun var på nedre Hilden da hun giftet seg. 

Hun ble trolovet 27.1.1763 og gift 14.4.1763 med Peder Iversen Nedre Alm. De bodde på 

Alm i 1763 og på Helmeid i 1766 og senere. Peder døde på Helmeid og ble begravet 

18.1.1793, oppgitt å være 55 år. Anne døde på Helmeid 8.7.1810, oppgitt å være 69 år. 

Anne og Peder hadde følgende barn: 

1. Kari Pedersdtr. Hildeneie, døpt 3. søndag i advent 1763. 459 Gift med Peder Ellingsen 

Hildeneie. 

2. Iver Pedersen Helmei, døpt 15. søndag etter trinitatis 1766 460 (se nedenfor). 

3. Ole, døpt 1. søndag i advent 1768. 461 Død 3 år 6 måndeder, begravet 8.4.1772. 

4. Anne, døpt 10. søndag etter trinitatis 1771. 462 I 1793 var hun i tjenste på Skirstad. 

5. Ragnild, døpt fastelavenssøndag 1775. 463 

6. Marte, døpt 21. søndag etter trinitatis 1777. 464 Død 2 år, begravet 1. søndag i advent 1779. 

458 25. april 1756. 

459 11. desember 1763. 

460 7. september 1766. 

461 27. november 1768. 

462 19. august 1770. 

463 26.februar 1775. 

464 19. oktober 1777. 



Side 127 

7. Christen, døpt 3. søndag etter påske 1780. 465 Død 1 år 6 måneder, begravet 10. søndag 

etter trinitatis 1781. 

8. Christen, døpt 14. søndag etter trinitatis 1783. 466 


1. Ole Michels. Monserud, Taral Gulbransen Almsejer, Hendrich Christensen Alm, Anne 

Olsd. Hilden, Kirstie Amundsd. Alm 

2. Tosten Gulbransen Hilden, Ole Michelsen Hvindenejer, Iver Gulbrandsen Holter, Malene 

Olsdatter Helmej, Kari Christensdatter Hilden 

3. Hendrich Christensen Alm, Anders Mogensen Hilden, Hans Anders. Hilden, Kari 

Christensdatter Hilden, Berthe Christensd. Alm 

4. Embret Christensen Alm, Morten Christophersen Helmei, Lars Hansen Helmei, Malene 

Olsd. Helmei, Berte Pedersdatter Alm 

5. Peder Michelsen Hilden, Henric Christensen Alm, Iver Gulbrandsen Holter, Kari 

Christensdat. Hilden, Mari Christensdatter 

6. Lars Hansen Helmej, Henric Christensen Alm, Børger Christensen Helmej, Maline 

Christensd. Alm, Berte Christensd. Helmej 

7. Hendrich Christensen Alm, Lars Hansen Blecherud, Peder Christensen Helme, Malline 

Christensdr. Alm, Malline Olsdr. Helme 

8. Børger Christensen Helme, Peder Christens. Helme, Hans Nielsen ibid., Marthe Xstensd. 

ibid., Anne Xstensd. ibid. 

15.2.1793 ble det holdt skifte på garden Helmei i Gran etter avdøde Peder Iversen. 467 Hans 

etterlatte enke var Anne Christensdtr. De hadde følgende barn: 

- Iver Pedersen Helmei, myndig, bruker garden 

- Christen Pedersen, 10 år, hjemme hos moren 

- Kari Pedersdtr., gift med Peder Ellingsen Hildeneie 

- Anne Pedersdtr., tjener på Skirstad, 21 år 

- Rangnild Pedersdtr., 18 år, hjemme hos moren. 

Som formynder for Anne og Rangnild ble utnevnt farbroren Iver Gulbrandsen Holter. Som 

forynder for Christen ble utnevnt hans bror Iver. 

Garden Helmei hadde den avdøde solgt til sønnen Iver, skjøte datert 28.6.1790. Det var 

inngått livørskontrakt mellom sønnen Iver og foreldrene, datert 15.3.1792. 

* 

*** 

Iver Pedersen Helmei ble født på Helmei i Gran, døpt 15. søndag etter trinitatis 1766. Han 

ble trolovet 15.11.1790 og gift 28.12.1790 med Anne Larsdtr. Grinder. Hun var datter av Lars 

Olsen Grinder og Berit Hansdtr. Anne døde 12.7.1810, 49 år. 

Iver og Anne hadde følgende barn: 

1. Peder, døpt 18. søndag etter trinitatis 1792. 

2. Lars, døpt palmesøndag 1795. 

3. Berthe Iversdtr. Holeeie, døpt 3. søndag etter trinitatis 1798. Gift 28.3.1822 med Hans 

Nielsen Holeeie. 

Barn: 

- Niels, født 22.1.1823. 

465 16. april 1780. 

466 21. september 1783. 



- Iver, født 19.10.1824, død 10.4.1826. 

- Iver, født 10.10.1829. 

- Hans, født 7.7.1832. 

- Berte, født 5.4.1835. 

- Elena, født 11.5.1838. 

- Ingebor, født 22.3.1842. 


Side 128 

Blant fadderene for Iver og Annes barn var Ole Larsen Grinder, Kiersti Larsdtr. Blekkerud 

(senere Stadum), Anne Pedersdtr., Helmei, Eli Larsdtr. Grinder, Christen Pedersen Helmei, 

Anne Pedersdtr. Helmei. 

Ved folketellingen i 1801 var denne familien på Helmei: 

Iver Pedersen, 34 år, gardbruker 

Anne Larsdtr., hans kone, 40 år 

Peder, deres barn, 9 år 

Lars, deres barn, 7 år 

Birthe, deres barn 3 år 

22.1.1811 ble det holdt skifte etter avdøde Anne Larsdtr. Helmei. 468 Hennes etterlatte mann 

var Iver Pedersen. De hadde følgende barn: 

- Peder Iversen, 19 år 

- Lars Iversen, 16 ½ år 

- Iver Iversen, 6 ½ år 

- Berthe Iversdtr., 12 ½ år 

Alle barna var hjemme hos faren. Som formynder for de tre umyndige barna ble utnevnt deres 

far. Som kurator for Peder ble utnevnt Christoffer Olsen Tømmerås. 

Kari Christensdtr. Hilden 

************************* 

Kari Christensdtr. Hilden ble født på nedre Alm og døpt 19.4.1744. Hun ble konfirmert 

søndag etter nyttår 1760, 16 år og bosatt på Alm. Hun var også på Alm da hun giftet seg. Hun 

ble trolovet 3. pinsedag 1766 og gift 18.9.1766 med Hans Andersen Hilden. Han ble født ca. 

1743. Ved folketellingen i 1801 var de føderådsfolk på Hilden, Kari var 57 år og Hans var 58 

år. Kari døde på Hilden 21.1.1826, oppgitt å være 85 år. Hans døde på Hilden 24.12.1831, 

føderådsmann, oppgitt å være 94 år. 

Kari og Hans hadde følgende barn, alle født på Hilden: 

1. Maren Hansdtr. Tingelstad, døpt 13. søndag etter trinitatis 1767. 469 Gift med Ole 

Mikkelsen Tingelstad. De hadde barna Marthe og Anne 

2. Ole, døpt 5. søndag etter påske 1770. 470 Han er ikke oppført i skiftet etter faren i 1832 og 

må være død uten arvinger før det. 

468 Statsarkivet Hamar. Hadeland og Land sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 1, folio 546a. 

469 13. september 1767. 

470 20. mai 1770. 



Side 129 

3. Hans Hansen Hilden, døpt 1. søndag etter trinitatis 1771. 471 Gift med Anne Gulbrandsdtr. 

Helgaker. 

4. Anne, døpt 5. søndag etter påske 1776. 472 Hun er ikke oppført i skiftet etter faren i 1832 

og må være uten arvinger død før det. 

5. Christen, døpt 21.11.1778. Ved folketellingen 1801 var han på Hilden hos foreldrene, 23 

år og ugift. 

6. Lars, døpt 1.1.1784. Død 6 måneder, begravet 16.5.1784. 


1. Anders Mogensen Hilden, Hendrich Christensen Alm, Lars Andersen Hilden, Ane 

Christensd. Helmej, Marte Andersd. Hilden 

2. Sergiant Anders Hansen Hilden, Ole Jacobsen Hilden, Ingebor Tostensdatter Hilden, 

Berte Pedersdatter Rechen 

3. Serg. Anders Christensen Hilden, Anders Hansen Lybech, Lars Andersen Hilden, Ingebor 

Tostensdatter Hilden, Marte Andersdatter Grinager 

4. Peder Michelsen Hilden, Anders Hilden, Henric Christensen Alm, Ingebor Tostensdatter 

Hilden, Ane Andersd. Hilden 

5. Peder Michelsen Hilden, Anders Mogensen Hilden, Ingebor Tostendr. Hilden, Anne 

Tostensdr. Hilden 

6. Peder Michelsen Hilden, Anders Monsen Hilden, Jacob Anders. Hilden, Anne Tostensd. 

Hilden, Kari Pedersd. Helme 

23.4.1767 var Henrich Christensen innstevnet for tinget i Gran av Hans Hansen Hilden for å 

ha kalt ham "en fehund". Blant de vitner som var innkalt var Hans Andersen Hilden og Kari 

Christensdtr. Hilden. Verken den innstevnte eller vitnene møtte, og saken ble utastt. 473 

19.3.1773 var Hans Andersen Øvre Hilden innstevnet for tinget i Gran av Gulbrand Grinaker 

for en ubetalt gjeld på 10 riksdaler 2 mark 12 skilling. Den innstevntes hustru Kari 

Christensdtr. møtte og tilstod kravet og lovte å betale innen neste ting. 474 

5.6.1832-6.7.1832 ble det holdt skifte etter avdøde føderådsmann Hans Andersen Hilden i 

Gran. 475 Arvingene ble oppgitt å være følgende: 

- eldste sønn Hans Hansen Hilden, fullmyndig 

- yngste sønn Christen Hansen, fullmyndig 

- datteren Maren Hansdtr. som var død og i ekteskap med Ole Mikkelsen Tingelstad hadde 

barna Marthe Olsdtr. 24 år og ugift, og Anne Olsdtr. gift med Niels Christophersen 

Tingelstad. 

* 

************************* 

471 2. juni 1771. 

472 12. mai 1776. 





Berte Christensdtr. Helmenbakken 


Side 130 

Berte Christensdtr. Helmenbakken ble født på nedre Alm og døpt 5. søndag i faste 

1749. 476 Hun ble konfirmert hellige tre kongers dag 1765, 16 år og bosatt på Alm. Birte ble 

trolovet 20.10.1768 og gift 3.1.1769 med Lars Hansen Svendsbakken. Han var da soldat. Han 

ble født i Mjønval i Gran og døpt 2.4.1736. Birte og Lars var på Alm i 1769, Hilden 1770, 

Helmei 1772 og 1778 og Blakstad i 1781, 1784 og 1787. Ved folketellingen i 1801 var de 

husmannsfolk under Helmen (Helmenbakken). Berte ble oppgitt å være 53 og og Lars 65 år. 

Lars døde på Helmenbakken og ble begravet 1.4.1801, oppgitt å være 62 år. 

Lars kjøpte garden Blakstad i 1781, men måtte selge den til John Pedersen i 1793 som hadde 

odelsrett. 

Berte og Lars hadde følgende barn: 

1. Hans Larsen Råstad, døpt søndag sexagesima 1769. 477 Han var på Blakstad da han ble 

konfirmert og på Helmenbakken da han giftet seg. Gift 20.11.1800 med Mari Olsdtr. De 

var på Råstad ved folketellingen i 1801, bruger en halv deel av den lille gaard. Hans var 

da 32 år og Mari 21 år. 

2. Kari, døpt 19. søndag etter trinitatis 1770. 478 

3. Peder Larsen Sanneeie, døpt søndag septuagesima 1772. 479 Konfirmert 1787, han var da 

på Blakstad. Han var på Blakstad da han giftet seg. Gift 17.2.1801 med Kari Povelsdtr. 

Velo fra Jevnaker, født 1775. De var på Sanneeie ved folketellingen i 1801, Peder var da 

skredder og inderst, 30 år. 

4. Lars Larsen Hofsmarken, født ca. 1775 480 (se nedenfor). 

5. Christian Larsen, døpt 3. søndag i faste 1778. 481 Konfirmert i 1795, han var da på 

Helmenbakken. Han var hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 23 år og ugift. 

Senere gift med Kari Tostensdtr. Alm. 

6. Anders, døpt 7.1.1781. Han var hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 20 år og 

ugift. 

7. Ole, døpt palmesøndag 1784. 482 Han var hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 

17 år og ugift. 

8. Anne Larsdtr. Gamme, døpt dominca qvasimodo geniti 1787. 483 Hun var hjemme hos 

foreldrene ved folketellingen i 1801, 14 år. Gift 30.9.1809 med Iver Halvorsen Gamme. 


1. Hans Andersen Hilden, Niels Halvors. Nedre Hilden, Henric Christensen Alm, Kari 

Hilden, Malene Christensd. Alm 

2. Ole Amundsen Alm, Henric Christensen Alm, Berte Pedersdatter Alm, Anne 

Christensdatter Helmey, Ole Jacobsen Hilden 

3. Niels Halvorsen Hilden, Peder Iversen Helmei, Anders Christensen Alm, Kiersti Hansdat. 

Hilden, Anne Tostendat. Hilden 

5. Hans Hilden, Anders Madsen Hilden, Anders Christensen Hilden, Kiersti Hansdr. 

Helmey, Anne Christensdr. Helmey 

6. Albret Bersrud, Hans Hansen Lynne, Anders Hansen LynneEjer, Mari Albretsd. Bersrud 

476 23. mars 1749. 

477 29. januar 1769. 

478 21. oktober 1770. 

479 16. februar 1772. 

480 Dåpen er ikke å finne i kirkeboka. 

481 22. mars 1778. 

482 4. april 1784. 

483 15. april 1787. 



Side 131 

7. Ole Iversen Lynne, Ole Erichsen Lynneeje, Anders Gulbrandsen Granseje, Anne Pedersd. 

Granseje, Ragndi Christensd. Granseje 

8. Anne Gulbrandsd. KløffstadEye, Anne Nielsd. Hilden, Mari Ingebrictsd. HvindenEye, 

Michel Ols. KløffstadEye, Hans Nielsen Hilden 

* 


han ikke ville gi Anders skjøte på garden nedre Hilden. Også Anders Alms far Christen Olsen 

Alm og hans søsken Henrich Christensen og Berthe Christensdtr. omtales i saken (saken er 

gjengitt i sin helhet ovenfor). 

*** 

Lars Larsen Hofsmarken ble født ca. 1775. Dåpen er ikke innført i kirkeboka. Han ble 

konfirmert i 1791, 16 år og bosatt på Blakstad. Han var hjemme hos foreldrene ved 

folketellingen i 1801, 26 år. Gift 10.11.1802 med Pernille Hansdtr. Andfossen. Hun ble født i 

1779 og var tjener på Molstadkvern ved folketellingen i 1801. Lars døde på Hofsmarken 

5.3.1857, føderådsmann, oppgitt å være 81 år. Pernille døde 25.11.1838. 

Lars og Pernille hadde følgende barn: 

1. Berthe, døpt 24.7.1804. 

2. Hans Larsen Vienbråten, døpt 23.8.1807. Gift med Anne Maria Larsdtr. Lyngstad. 

3. Lars Larsen Hofsmarken, født i desember 1810 (19. eller 21.), død 18.7.1846. Gift med 

Anne Andersdtr. 

4. Anne, født 27.2.1814. 

5. Maren, født 1.11.1816. 

6. Ole, født 31.7.1819. 

7. Kari, født 26.4.1823. 

Etterslekten på Hofsmarken er omtalt i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr. 1/1990. 

Malene Christensdtr. Helmeid 

************************* 

Malene Christensdtr. Helmeid ble født på nedre Alm og døpt 1.3.1752. Hun ble konfirmert 

1. søndag etter nyttår 1769, 16 år og bosatt på Alm. Hun var også på Alm da hun giftet seg. 

Hun ble trolovet 15.10.1777 og gift 8.1.1778 med Peder Christensen. De bodde på 

Sandbakken i 1778 og på Helmeid i 1781 og senere. Ved folketellingen i 1801 ble Malene 

oppgitt å være 50 år og Peder 61 år. Peder Døde på Helmeid og ble begravet 6.9.1803, oppgitt 

å være 70 år. Malene døde på Helmeid 9.4.1842. Begravelsen er innført i kirkeboka to ganger, 

ved den ene innførselen ble hun oppgitt å være 89 år og 11 måneder, ved den andre 

innførselen 90 år. 

Malene og Peder hadde følgende barn: 



Side 132 

1. Christen, døpt 3. søndag i faste 1778. 484 Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 

24 år. 

2. Marthe, døpt 28.10.1781. Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 19 år. 

3. Ole, døpt 2. søndag i faste 1784. 485 Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 16 

år. 

4. Anders, født 7.1.1787, døpt 2. søndag etter hellige tre kongers dag 1787. Hjemme hos 

foreldrene ved folketellingen i 1801, 14 år. 

5. Iver, døpt bededagen 1790. 486 Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 10 år. 


1. Hendric Alm, Tollev Amundsen Alm, Børger Christensen Helmey, Berte Pedersdr. Alm, 

Kari Gulbrandsdr. Molstadqværn 

2. Børger Christens. Helme, Peder Iversen Helme, Hendrich Christensen Alm, Berthe 

Pedersd. Alm, Kari Pedersd. Alm 

3. Peder Iversen Helme, Iver Pedersen Helme, Børger Christensen Helme, Anne Olsd. 

Helme, Anne Olsd. Helme 

4. Børger Helmej, Iver Peders. ibm., Hans Hans. Hilden, Malene Olsd. Helmej, Anne 

Christesd. ibm. 

5. Børger Christensen Helme, Iver Pedersen Helme, Christen Henrichsen Alm, Kari 

Christensdatter Hilden, Ragnild Pedersdatter Helme 

* 

21.3.1775 var Anders Joensen Framstad innstevnet for tinget i Gran av fogden for overfall på 

Lars Hansen Helmeid. Blant de vitner som var innkalt var Malene Christensdtr. Alm, men hun 

møtte ikke. 487 

19.10.1803 ble det holdt skifte på garden Alm i Gran etter avdøde Peder Christensen 

Helmei. 488 Hans gjenlevende enke var Malene Christensdtr. De hadde følgende barn: 

- Christen Pedersen, 25 ½ år 

- Ole Pedersen, 19 år 

- Anders Pedersen, 16 ½ år 

- Iver Pedersen, 13 år 

- Marte Pedersdtr., 22 år, ugift 

Som kurator for Ole og formynder for Marte ble utnevnt deres beslektede Christen 

Gulbrandsen Rua. Som formynder for Anders og Iver ble oppnevnt Peder Jonsen Hole. 

Den avdøde hadde vært formynder for Christen, Ole og Iver Borgersønner i henhold til skifte 

etter Borger Christensen Helmei begynt 8.6.1791 og sluttet 21.6.1791. 

Det ble lagt fram et skjøte på garden Helmei til avdøde fra Lars Hansen Blaktad, datert 

2.1.1802. 

************************* 

484 22. mars 1778. 

485 7. mars 1784. 

486 30.4.1790. 




Ragnild Christensdtr. Hvalseie 


Side 133 

Ragnild Christensdtr. Hvalseie ble født på Stadstadeie og døpt 2. søndag i faste 1756. 489 

Hun var uekte barn av Christen Olsen Alm og Siri Embretsdtr. Stadstadeie. Siri døde på Hval 

og ble begravet 2. søndag etter påske 1773. Ragnild ble konfirmert qvasimodo geniti 1770, 16 

år og bosatt på Hvalseie. Hun ble trolovet 12.6.1779 og gift 19.10.1779 med gevorben 

soldat 490 Lars Larsen Moldeneie. De var på Hvalseie da barna ble født og ved folketellingen i 

1801. I 1801 ble Ragnild oppgitt å være 49 år, Lars var husmann med jord og 48 år. 

Ragnild og Lars hadde følgende barn: 

1. Poul, døpt 3.10.1779. Død 4 uker, begravet 7.11.1779. 

2. Johan, døpt 12.8.1781. Død 14 dager, begravet 15. søndag etter trinitatis 1781. 

3. Marthe, døpt 10. søndag etter trinitatis 1782. 491 Død 9 uker, begravet 20.10.1782. 

4. Ole, døpt 11. søndag etter trinitatis 1783. 492 Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 

1801, 17 år. 

5. Kari, døpt bededagen 1786. 493 Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 14 år. 

Død 21 år, begravet 19.4.1807. 

6. Anne, født ca. 1788. Dåpen er ikke innført i kirkeboka. Hjemme hos foreldrene ved 

folketellingen i 1801, 13 år. 

7. Lars, døpt 3. søndag etter hellige tre kongers dag 1791. 494 Hjemme hos foreldrene ved 

folketellingen i 1801, 9 år. 

8. Poul, døpt 29.6.1794. Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 6 år. 


1. Lars Larsen Korsvolden, Engebret Svensen Hval, Elli Knudsdr. Hval, Kiersti 

Christophersdr. Hval 

2. Poul Poulsen Hval, Christopher Erichs. Korsvolden, Friderich Halvorsen Smedsrud, 

Marthe Johannesd. Korsvolden, Kiersti Christophersd. Hval 

3. Tosten Joens. Gullixrudeje, Tosten Halvors. Hval, Magrethe Johanesd. Korsvolden, 

Marthe Pedersd. Hval 

4. Erich Gulbransen Sørumseje, Christopher Erichsen Hvalseje, Hans Rolvsen Hval, Elli 

Knudsd. Hval, Kari Pedersd. Hval 

5. Christopher Erichsen Korsvolden, Anders Christensen Sørumsejer, Ole Endresen Hvahl, 

Elli Knudsdr. Hvahl, Gubiør Olsdr. Hvahl 

7. Poul Poulsen Hval, Tosten Joensen GullixrudEyet, Ole Erichsen Dynna, Anne 

Ingvoldsdatter Ensrud, Kari Pousdatter Hval 

8. Ole Olsen Enserud, Gunder Olsen Enserud, Torsten Torstensen Dynna, Berthe Larsdr. 

Sørum, Marthe Nielsdr. Sørum 

489 14. mars 1756. 

490 Gevorben soldat: vervet soldat. 

491 4. august 1782. 

492 31. august 1783. 

493 12. mai 1786. 

494 24. januar 1790. 

************************* 


Marthe Christensdtr. Nordengen 


Side 134 

Marthe Christensdtr. Nordengen ble født på nedre Alm og døpt 2. påskedag 1782. 495 Hun 

ble konfirmert 19. søndag etter trinitatis 1796, 17 ½ år, bosatt på Alm. Hun var hos moren og 

stefaren på Alm ved folketellingen i 1801, hun ble da oppgitt å være 19 år. Marthe ble gift 

2.11.1802 i Hurdal med Mons Gulbrandsen Nordengen fra Skrukkelia. Han var 20 år ved 

folketellingen i 1801. Ingen barn er innført døpt i kirkebøkene for Gran eller Hurdal. 

495 1. april 1782. 


Henrich Christensen Alm 

Berte Pedersdtr. Alm 


Side 135 

Henrich Christensen Alm ble født på garden nedre Alm i Gran og døpt St. Hans dag 

1746. 496 I kirkeboka er det feilaktig skrevet "Hans" ved dåpen. Henrich ble konfirmert søndag 

etter nyttår 1762 497 , han var da 15 år og bodde på Alm. Han var også på Alm da han giftet seg 

i 1769. Han var leilending på en fjerdedel av garden nedre Alm inntil han kjøpte dette i 1801. 

Henrich døde på nedre Alm 26.9.1822, oppgitt å være 78 år. 

Berte Pedersdtr. Alm ble født på garden Rekken i Gran og døpt 1. søndag i advent 1751. 498 

Hun var datter av Peder Larsen og Anne Erichsdtr. Rekken. Berte ble konfirmert søndag etter 

nyttår 1766, hun var da 16 år og bodde på Rekken. Hun var også på Rekken da hun giftet seg. 

Berte døde på nedre Alm og ble begravet 9.9.1801. 

Henrich fikk et barn utenom ekteskap før han giftet seg. Barnets mor var Kari Olsdtr. 

Svinningseie: 

1. Ole, døpt 2. søndag i advent 1768. 499 Han er ikke å finne i fortegnelsen over konfirmerte i 

Gran. 

Henrich og Berte ble trolovet 23.11.1769 på Rekken og gift 12.12.1769. 

De hadde følgende barn: 

2. Christen Henrichsen Almseie, døpt 2. søndag etter hellige tre kongers dag 1770 500 (se eget 

avsnitt nedenfor). 

3. Pernille Henrichsdtr. Jorstadeie, døpt 14. søndag etter trinitatis 1772 501 , død 17.7.1844 (se 

eget avsnitt nedenfor). 

4. Peder Henrichsen Almseie, døpt 5. søndag etter hellige tre kongers dag 1775 502 , død 

21.10.1831 (se eget kapittel). 

5. Eilert Henrichsen Elkeneie, døpt 7. søndag etter trinitatis 1777 503 (se eget avsnitt 

nedenfor). 

6. Erich Henrichsen Tuvshagen, døpt 5. søndag etter påske 1780 504 , død 5.11.1853 (se eget 

avsnitt nedenfor). 

7. Anders Henrichsen Haugseie, døpt septuagesima 1784 505 , død 28.9.1843 (se eget avsnitt 

nedenfor). 

8. Johannes Henrichsen Almsengen, døpt 10. søndag etter trinitatis 1787 506 , død 20.11.1849 

(se eget avsnitt nedenfor). 

496 

24. juni 1746. 

497 

3. januar 1762 

498 

28. novemer 1751. 

499 

4. desember 1768. 

500 

14. januar 1770. 

501 

20. september 1772. 

502 

5. februar 1775. 

503 

13. juli 1777. 

504 

30. april 1780. 

505 

8. februar 1784. 

506 

12. august 1787. 



Side 136 

9. Marthe Henrichsdtr. Tuvseie, døpt 1. søndag i advent 1790 507 , død 12.11.1868. Gift med 

Ole Erichsen Tuvseie (se eget avsnitt nedenfor). 

Da Marthe ble døpt i 1790 er farens navn feilaktig oppgitt som Christen Henrichsen i 

kirkeboka. 

Henrich ble gift andre gang 13.3.1803 med Kari Gulbrandsdtr. Hvinden som var enke. De 

hadde ingen barn. 


1. Tosten Jørgensen Svinningseyer, Jens Iversen Ladderud, Lars Nielsen Nyhuus, Marte 

Hansd. Ladderud, Elie Nielsdatter Ladderud 

2. Sergiant Anders Hilden, Sergiant Biering, Peder Pedersen Rechen, Madame Biering, 

Berte Christensdatter Alm 

3. Hans Andersen Hilden, Peder Iversen Helmey, Erik Pedersen Rechen, Pernile 

Gudmundsdtr. Ræchen, Malene Christensdtr. 

4. Lars Pedersen Rechen, Hans Andersen Hilden, Tøllev Amundsen Alm, Johane Nedre 

Hilden, Ingebor Pedersdtr. Rechen 

5. Peder Michelsen Hilden, Anders Monsen Hilden, Tolløv Amundsen Alm, Mari Hansdtr. 

Rechen, Malene Christensdtr. Alm 

6. Lars Pedersen Rechen, Peder Iversen Helme, Ole Helgesen Alm, Johane Hans. Alm, Kari 

Peders. Alm 

7. Lars Reken, Tollov Alm, Iver Pedersen Helme, Anne Christensdtr. Helme, Anne Larsdtr. 

Reken 

8. Malene Christensdtr. Helmej, Anne Joensdtr. øvre Alm, Peder Iversen og Iver Pedersen 

Helmej, Peder Larsen Grinager 

9. Lars Pedersen Rechen, Amund Amundsen Alm, Iver Pedersen Helme, Johane Hansdatter 

Alm, Ragnild Pedersdatter Helme 

23.4.1767 var Christen Olsen Alm og sønn Henrich Christensen innstevnet for tinget i Gran 

av Hans Hansen Hilden for ærerørige ord: 508 

* 

Hans Hansen Hilden loed ved Stub anmelde til dette ting skriftlig at have indkaldt Christen 

Olsen Alm og Søn Hendrich Christensen for ærerørige med videre følgelig Stævnemaalets 

formeld af 23 Febr: sidstleden, der oplæst blev. Stævnevidnerne Lars Jonsen og Bersvend 

Nielsen Eedelig for Retten afhiemlede Stævnemaalets lovlige forkyndelse. Ingen av de 

indstvnte mødte.- 

Eragtet Indstevnte udeblevne Christen Olsen Alm gives Laugdag til neste Somer Ting at møde 

Sagen at tilsvare. Til hvilken tid de udeblevne Vidner forelegges under falsmaal at møde, 

nemlig Hans Andersen øfre Hilden, Erich Olsen Dværsteen, Anne Olsdatter øfre Hilden, 

Hendrich Christensen Alm, Amund Knudsen Jorstad, Sergeant Michel Olsen Aschim, 

Landkræmer Hans Andersen Lybech og Niels Halvorsen Helmej, for at aflegge deres 

Vidnesbyrd.- 

507 28. november 1790. 


* 



Side 137 

23.4.1767 var Henrich Christensen innstevnet for tinget i Gran av Hans Hansen Hilden for å 

ha kalt ham "en fehund": 509 

Hans Hansen Hilden ved Stub anmeldte til dette Ting ved skriftlig Stævnemaal af 23 Feb: 

sidstleden at have indstevnt Hendrich Christensen Alm fordi hand har beskyldt ham for een 

Fæehund, følgelig Stævnemaalet der oplest blev.- Stævnevidnerne Lars Jonsen og Bæsvend 

Nielsen Eedlig for Retten afhiemlede Stævnemaalets lovlige Forkyndelse. Ingen av de 

Indstævnte mødte. 

Eragtet Indstævnede udeblevne Hendrich Christensen Alm gives hermed laugdag til neste 

Somer Ting at møde Sagen at tilsvare. Til hvilken Tiid de udeblevne Vidner nemlig Hans 

Andersen Hilden, Lars Andersen Hilden samt Kari Christensdatter Hilden forelegges under 

Falsmaal at møde for at aflægge deres Vidnesbyrd.- 


Hans Hansen Hilden igien ved Stub i Rette æskede Sagen med Hendrich Christensen Alm for 

overfald og indgav laugdag af 23 April sidsleden, hvis lovlige forkyndelse Anders Larsen og 

Lars Jonsen Eedlig for Retten afhiemlede. Stub forlangede Sagens Anstand til neste ting, som 

Retten bevilgede.- 


Hans Hilden ved Stub igien i Rette æskede Sagen mod Hendrich Christensen Alm ærerørige 

ord betreffende og declarerede same forligt.- 

* 

14.4.1768 ble det tatt opp igjen en sak på tinget i Gran reist av major Riis mot Giertrud 

Dølerud for "utroskap med hans tjenestefolk". Flere vitner var innkalt, men ingen møtte. Blant 

disse var Christen og Henrich nedre Alm. 512 

* 

14.3.1769 ble en rekke personer innstevnet for tinget i Gran av fogden for leiermål, blant dem 

var Henrich Christensen Alm: 513 

Fogden Haurids anmeldte til dette Ting mundtlig at have indstvnt efterfølgende leyermaals 

begiengere, nemlig ...... Kari Olsdatter SvinningsEyer, Hendrich Christensen Alm ...... alle at 

lide Dom til Bøders Udredelse. 

4.8.1772 ble Henrich og Kari på nytt stevnet for tinget blant mange andre siden de ikke hadde 

betalt bøtene de ble ilagt: 514 

H r . Fogden Haurids loed ved Fuldmægtig Jens Finne anmelde at hand til dette Ting mundtlig 

haver ladet inkalde en andeel leyermaals begængere nemlig ...... Kari Olsdaatter 

SvinningsEier 6 rd, Henrich Christensen Alm 12 rd ...... alle at paasee Beviiser og lide 

fornyelses Dom til de resteredne Bøders udreedelse til hvilken Ende hand producerede de 

paaberaabte Dome fremstillede Stevne Vidnerne Christian og Bersvend Rude samt i følge af 

saadant derefter ervartede Dom ...... Eragtet Alle Indstevnte og udeblevne Persohner ...... 

gives lavdag til næste høste Ting for da at møde med tilsvar.- 









Side 138 


Udi Sagen anlagt af H r . Fogden Haurids imod eendeel leyermaals begiengere til de over 

Dennem forhen ergangne Domme fornyelse blev afsagt saadan Dom: 

Søgemaalets Rigtighed er med de producerede Domme oplyst, ligesom ey heller de Indstevnte 

efter Stevning og lavdag derimod har talt noget at indvende eller beviist Kravets afbetaling 

...... Hvad derimod de øvrige Indstevnte angaaer da vorder de over Dennem forhen ergangne 

Domme herved fornyede og Stadfæstede i hvis følge de herved tilpligtes til Citanten hr. 

Fogden Haurids at udreede det paastevnte nemlig ...... Efter dom af 14 Martii 1769 ...... Kari 

Olsdatter SvinningsEier 6 rd, Henrich Christensen Alm 12 rd ...... Saa bør og hver af 

fornæfnte Persohner betale i denne Processes Omkostning 1 rd 3 m nemlig til Dommeren 1 rd 

og til Actor samt lensmanden 3 m, som alt bør skee 15 ten Dage efter denne Doms lovlige 

forkyndelse under adfærd efter loven og Tugthuus Anordningen.- 


han ikke ville gi Anders skjøte på garden nedre Hilden. 516 Også Anders Alms far Christen 

Olsen Alm og hans søsken Henrich Christensen og Berthe Christensdtr. omtales i saken. 

* 

Sergeant Anders Alm, som selv nærværende, lod ved Proct: Stub anmelde til dette Ting ved 

skriftl: Stevnemaal af 21 de octobr: sidsl: at have indstevnet Peder Larsen Rechen, fordi han 

iche har villet meddele ham Skiøde paa Gaarden Nedre Hilden for 900 rd, derom at paasee 

Beviser og Vidner samt liide Dom paa Omkostninger, efter Stevnemaalets bemeld, som blev 

læst.- 

Peder Rechen loed møde ved Proct: Riber, der tilstoed lovlig Varsel, og for det øvrige, nest at 

negte alt ubeviisligt, vilde afvarte hvad Citanten havde at føre.- 

Stub derefter producerede et af Peder Larsen udstæd Beviis af 27 de Febr: 1769 paa 127 rd, 

samt a parte 89 rd 2 m - 2: et dito Beviis paa 13 rd 2 m 4 s, dat: 6 te Aug: 1769.- 3: Et dito af 

7 de Novbr: 1769 paa 249 rd.- 4: Et dito af 12 te Novbr: 1769 paa 100 rd.- 5: Et dito paa 100 

rd, dat 20 de Aug: 1770. Efter disse Beviiser formeente Comparenten at have betalt til 

contraparten 679 rd og nogle Skillinger, hvorved han tæncher at have opfyldt sine løfter at 

blive Eyer af Gaarden Hilden, men derpaa ey har kundet erholde noget Skiøde, endskiønt 

Accorden imellem Citanten og Contraparten var saaledes at han skulle meedele Contraparten 

een Obligation paa 500 rd, naar de 400 bleve betalte.- Vil nu Peder Rechen declarere enten 

han vil modtage obligation paa de resterende af Kiøbe Summen, da vil Citanten ham samme 

meddeele, og i Mangel deraf, er han villig at præstere Pengerne naar Skiødet leveres.- Skulle 

han vegre sig med samme, da han beder Comparenten, at Dommeren tilfinder ham at 

meddele Citanten Skiøde for Kiøbe Summen 900 rd, og ellers at erstatte for Processens 

Omkostninger.- Riber sagde, at han iche i alle Deeler kand antage de producerede Beviiser, 

siden Peder Rechen ey er tilstede. Desuden skal Sergeant Alm de i alle Deele have opfyldt 

Kiøbe-Contracten. Peder Rechen har heller aldrig vegret sig ved at give Citanten Skiøde; 

altsaa for dette med mere at faae oplyst, begierede Riber Sagens Anstand til neste Ting; 

imidlertid det nu passerede sig beskreven meddelt, hvortil hand indleverede 24 skl: Stub 

sagde, at S r . Riber vel har øyensynlig seet de producerede Beviiser, altsaa tænker 

Comparenten, at han iche haver nogen lovlig grund til Sagens Udsættelse, men han anseer 

dette, at han allermeste hensigt er til Udflugter, hvorfore Comparenten protesterede imod 

Udsættelse.- 

Eragtet: Sagen, efter Contrapartens forlangende udsættes til neste Ting.- 





Side 139 

Saken ble tatt opp igjen 18.3.1771. 517 

Sergeant Alm ved Stub igien i Rette æskede Sagen mod Peder Larsen Ræchen om et Skiøde 

paa gaarden Hilden, og forventede Contra Partens Svar paa det forhen andførte.- 

Peder Rechen ved Procurator Lars Weidemann mødte og tilkiendegav at have til dette Ting 

mundtlig ladet contrastevne i Sagen Sergeanten Citanten Anders Alm at anhøre Vidner og 

Beviisligheder, deels om de producerede Qvitteringers Mislighed hvorom Contra Citanten 

har ladet varsle Citanten til Eeds afhør, og dels i alle andre til Sagens henhørende Tilfælde. 

Ligesom Citanten er varslet til Omkostningers ansvar efter Omstændigheder. Som Vidner ere 

under Falsmaal indkaldet Christen Olsen Alm Henrich Christensen og Berthe Christensdr. 

Alm, Lars Hansen Alm, Anders Hansen nedre Hilden, Procurator S r . Stub, Hermann Cuur, 

Ole Heggen og Albret Pedersen Solum. Og begiærede Weidemann saaledes Stevne Vidnerne 

fremkaldede til afhiemling samt derefter lavdag for alle vidnerne til næste Ting, deels efterdi 

alle Vidnerne nu ikke ere tilstede og deels fordi Weidemann Part i Dag i andre Forretninger 

er occuperet, og altsaa ikke kand give Comparenten En fornøden underretning i Henseende 

Qvæstioner fremførelse for Vidnerne med videre.- 

Stevnevidnerne Lars Joensen og Jens Hansen afhiemlede ved Eed at have saaledes stevnt, 

som anført er. 

Stub for Sergeant Alm mødte og vedtoeg lovlig Varsel, men han maatte forundre sig over, at 

Contra Parten ikke nu haver tilstede sine Vidner for at faa denne Sag til Ende bragt, dog at 

Comparenten haver seet at mange af Vidnerne ere Tilstede som kunde afhøres hvormed han 

alleene søger udflugter til Sagens udhal.- Hvad S r . Weidemanns propositioner belangende ved 

Eeds aflæggelse for sin Part, det kand ingenlunde her have Sted, saasom der ligger noen 

antentiqve Documenter for hvad hand er skyldig og hvad han har betalt. For øfrigt paasteod 

han ......[?] dom efter de producerede Beviiser og haaber at Dommeren ikke indvilger 

Contraparten Sagens andstand.- 

Weidemann holdt unødigt dennesinde at besvare ......[?], men forlangede lavdag til neste Ting. 

Eragtet: Indstevnte udeblevne Vidner Christen Olsen Alm, Henrich Christensen og Berte 

Christensdtr. Alm, Lars Hansen Alm, Anders Hansen nedre Hilden, Proct: Stub, Hermann 

Cuur, Ole Heggen og Albret Pedersen Solum forelegges hermed til næste almindelige Ting 

under Falsmaals Straf at møde her i Sagen at vidne.- 


Sergeant Alms Sag i Rette æskede Procurator Stub mod Peder Larsen Rechen og derudi 

paastod Dom efter de førte Beviisligheder og giorte IRettesættelse.- 

Peder Ræchen forlangede Sagen stillet i beroe til i Eftermiddag, efterdi hands Fuldmægtig og 

Vidner endnu ikke er ankommen, hvilken anstadn Retten bevilgede.- 

Saken ble tatt opp igjen senere samme dag: 519 

Sergeant Alm ved Stub igien i Rette kaldede Sagen med Peder Larsen Ræchen som i fra 

formiddag er bleven udsadt, og forventede comparenten hvad tilsvar Contra Parten haver at 

fremføre, da hand reserverede sin reservanda. Peder Ræchen indfandt sig atter med 

Fuldmægtig Procurator S r . Lars Weidemann som indleverede lavdagen af 18 de Martii 

sidstleden. 

Alle lavdagede Vidner mødte. Weidemann begierede Vidnerne eenhver for sig tilspurgte 1. 

Om de veed, hvorledes Citanten Sergeant Alm og Contra Parten Peder Ræchen bleve forligte 

om Gaarden Nedre Hildens Kiøb, om noget af Kiøbe Summen skulle blive staaende i Gaarden 

og hvormeget der ved Gaardens tiltrædelse skulle betales? 2 det Om de veed: at Sergeant Alm 

har faaet bemelte Gaard Nedre Hilden i brug og besiddelse, og naar? 3. Om de veed hvor 






Side 140 

meget hand til dato har betalt paa Kiøbes Summen, og om den fulde Summa som ved 

Gaardens tiltrædelse skulle erlægges er fuldt udbetalt eller ey? og 4 de Om de veed at Peder 

Ræchen af Sergeant Alm har forlanget Regnskab i henseende mellemværende, men ey samme 

har kundet erholde? Paa disse Qvæstioner begierede Weidemann som meldt under 

forbeholdenhed af fleere efter fornødenhed Vidnernes Svar, da hand som første Vidne 

begierede fremkaldet Procurator S r . Adolph Stub. Procurator Stub sagde: at Protocollen 

viiser at hands Part, haver været nødsaget at som hiemmel for hands sig tilhandlede Gaard, 

og hvad derpaa er betalt beviser de producerede Qviteringer, og for øvrigt hvad som maatte 

mangle paa Kiøbe Summen, saa tilbyder Citanten sig nu som forhen, samme at betale imod 

lovlig Hiemmel, endskiøndt Citanten var lovet af Contra Parten, at hand skulle imodtage 

Obligation imod Pant udi Gaarden for 500 rd som dog ey er opfyldt. Citanten tilbyder sig 

endnu som forhen imod lovlig Skiøde at udreede og betale den Resterende Summa til hvad tiid 

han kan bekomme fuldkommen Hiemmel for sit Kiøb. Stub kunde ikke vegre sig for at vidne 

udi Sagen efter de foranførte Qvæstioner.- 

Penge først sagde Weidemann, saa Skiøde, Peder Ræchen har aldrig nægtet Sergeant Alm 

lovlig Hiemmels Brev paa Gaarden Nedre Hilden NB naar Kiøbe ForEeningen fra 

Sergeantens side i henseende Kiøbe Summens fulde udbetaling var præsteret saa mange 

Penge endnu som som hand burde efter ForEeningen have Een gal Mand maatte altsaa give 

Skiøde, forinden hand hafde faaet sit, dog har Peder Ræchen viist all muelig Føyelighed ved 

at røddig giøre Gaarden for Citanten, uagtet hand ikke til rett tiid fik sit. Sergeant Alm synes 

Weidemann burde altsaa dermed have ladet sig nøye, og ikke bort i Væggene foruroliget 

Citanten med Process som skiedt, viidere ville Weidemann ikke denne sinde udlade sig, 

alleene hand som forhen begierede Vidnerne Examinerede, og maatte hand derhos bede: at 

Vidnet Procurator Stub bliver tilholdt at aflægge sin Forklaring forinden hand indtræder med 

viidere procedeur. 

Fremstoed som 1 ste Vidne Procurator S r . Adolph Stub 39 aar gammel som efter aflagt Eed 

svarede paa S r . Weidemanns Qvæstioner saaledes: til 1 ste derom er hand ubekiendt, efterdi 

hand ikke var med ved Accordten. 2 det hand veed det Citanten har faaet Gaarden Nedre 

Hilden i brug, men hvor længe det er siden kan hand ikke erindre. Til 3 die Efter Citantens 

sigende og de førte Beviisligheder, skal der paa bemelte Kiøbe Summa være betalt 679 rd:- 

Til 4 de derom er hand uviidende.- 

2 det Vidne Ole Jensen Heggen 59 aar af alder deponerede efter aflagt Eed paa S r . 

Weidemanns Qvæstioner saaledes: men forinden blev i dette vidnes Stæd indsadt til laug 

Rettes Mand Anders Framstad. Hvorpaa Vidnet forklarede til 1 ste Qvæstion: at for 3 aar nu 

Høst var Vidnet tilstæde paa Gaarden Alm og Ræchen, hvor Parterne bleve forEenede om 

Gaarden Nedre Hilden, at Citanten til bemelte Peder Ræchen skulle betale for Gaarden 900 

rd, og skulle 400 rd betales førend Gaardens tilstrædelse, men de 500 rd skulle blive staaende 

imod Obligation. til 2 det Vaaren efter at denne accord skeedte, fik Citanten Gaarden Nedre 

Hilden i brug. til 3 die derom er hand ubekiendt, ligesaa til 4 de Qvæstion ubekiendt. Efter 

Citantens tilspørgende tilstoed Peder Ræchen at udi Kiøbet skulle følge 2 Skipd: Næver, som 

ikke endnu er leveret. 

3 die Vidne Albret Pedersen Solum 49 aar gammel aflagde Eed og provede i alt eenstemmig 

med 2 det Vidnet. 

4 de Vidne Anders Hansen Nedre Hilden 17 aar gammel, været til Confirmation og herrens 

bord aflagde Eed og provede: Weidemann begierede af den fra Citanten indkomne Qvitering 

for betalte 100 rd af 20 de Augusti 1770 maatte oplæses og foreviises dette Vidne med 

tilspørgende: Om hand ikke var tilstæde, da bemelte Qvittering blev udstæd, og om hand ikke 

da hørte at Peder Ræchen tilbød Sergeant Alm Skiøde paa Gaarden Nedre Hilden, naar 

Sergeanten med ham ville giøre Regnskab, samt hvad Sergeanten svarede? Resp: Vidnet var 

til stæde da den nu hannem foreviiste Qvitering af Peder Ræchen blev udgivet og Pengene af 

Citanten blev betalt nemlig 20 de Aug 1770, men hand hørte ikke nogen tale imellem Parterne 

angaaende Regnskab eller Skiøde paa Gaarden Hilden. 



Side 141 

5 te Vidne Herman Cuur 38 aar gammel, aflagde Eed. Weidemann begierede Qvæstionen til 

sidste Vidne, dette Vidne forelagt, med samt at alle de øvrige fra Citanten indkomne saa 

kaldede Qviteringer eller rettere Brev lapper og Carteqver maate Vidnet tillige foreviises og 

hands Svar indtages om hand har seet dem før og og i hvad tilstand som nu eller annerledes. 

Vidnet tilstoed at hand forhen hos Sergeant Alm har seet eendeel Qvitteringer fra Peder 

Ræchen paa Kiøbe Summen Garden Nedre Hilden nemlig 900 rd men hvad samme 

Qviteringers beløb er i et og alt er hand uviidende om, dog kan hand saa meget erindre at 

sidstleden Høst blev af Sergeant Alm til Sælgeren Peder Ræchen udleveret 100 rd, og kiender 

Vidnet at de fremlagde Qviteringer er underskrevet af Peder Ræchen saavidt hand kan 

skiønne. Ellers forklarede Vidnet at den tiid de 100 rd blev betalt, forlangede Sergeant Alm 

Skiøde, af Peder Ræchen, og sagde hand et hand ikke nægtede ham samme, og de skulle 

nærmere derom vedtales. 

6 te Vidne Christen Olsen Alm aflagde Eed og sagde sig 58 aar gammel, forklarede: at i høst 2 

aar siden var Vidnet paa Gaarden Ræchen, da hand hørte at der skeedte Aftale imellem 

Citanten og hands Broder Henrich om Gaarden Alms opladelse, og skulle Henrichs Sviger 

Fader for saadan Opladelse qvitte 100 rd i Nedre Hildens Kiøbe Summa, som den tiid blev og 

af Peder Rechen udgivet et Beviis af saadan Indhold som det under 12 Novb 1769 fremlagde, 

hvilket Vidnet synes af det navnet blev skiævt underskrevet at være det samme som da blev 

udgivet, dog blev den tiid neden underskrevet at saafremt bøxselen ey kunde faaes skulde den 

accord være om intet, men Vidnet har ikke seet nogen Penge af Citanten til Indstevnte 

udbetalt. Weidemann begierede derefter at Retten behagenlig ville beskrive den om moverede 

Qvitering af 12 Novb. 1769, om den ikke befindes saaledes: Navnet Peder Larsen Ræchen 

staar skreven paa skak, som Vidnet har forklaret, og under Navnet er aldeles intet viidere rom 

til at skrive noget, da det øyensynlig sees at Qviteringen har været paa større Papiir, men det 

underste saa nær afklippet, at end og eendeel af den nedgaaende streeg fra Bogstaven P til 

Vederpartens Navn Peder medgaaet. Retten befandt det om moverede Beviis i saadan tilstand 

som anført er. Endelig begierede Weidemann Vidnet Christen Alm tilspurt: Om hand veed 

hvad enten den omprovede Bøxling af Gaarden Alm er gaaet for sig eller ey? Resp: Svarede 

Ney, hand er selv Eier og bruger af den ommelte Gaard Alm, endnu siden landherren ikke 

ville accordere. Stub sagde: at de producerede Beviiser udtrykkeligen forklarer hvad som er 

betalt, bad derhos at Dommeren ville tilspørge Vidnet: Om hvad enten til paa samme Beviis 

af 12 te Novb 1769 skulle være skrevet om nu saa skulle være skeedt som Citantens aldeeles 

benægter saa burde Contra Parten have saadan Beviis selv i Hænde, men den Beskyldning 

som nu er skeedt kan ikke præjudicere Citanten udi hands retmæssige Sag, protesterede 

derfore imod alt ubeviisligt. Weidemann modsagde alle vrange Forestillinger og begierede 

med Vindernes afhør fortfaret. Bemelte Vidne Christen Alm forklarede at saafremt de ikke 

kunde faae bygselen, skulle accorden og Qviteringen være om intet. 

7 de Vidne Henrich Christensen Alm, 25 aar, halvbroder til Citanten og Sviger Søn til 

Indstevnte forklarede efter aflagt Eed eenstemmig med hands Fader 6 te Vidne. Stub 

protesterede imod dette Vidnes udsagn saasom hand er den der skulle have Opladelsen af 

Gaarden Alm, altsaa ansees som een Part. 

8 de Vidne Birthe Christensdaatter, Søster til Citanten, aflagde Eed og forklarede: at hun har 

hørt tale imellem Citanten og hendes Fader 6 te Vidne Christen Alm, angaaende Alms bøxling, 

og sagde da Citanten at han vidste at giøre Qviteringen saa stoer at hand kunde klippe af den 

det underste. 

9 de Vidne Lars Hansen Helmey forklarede efter aflagte Eed: at hand ikke veed noget til 

Sagens oplysning. 

Peder Ræchen derefter til overflødighed anbød Eed at hand ikke har oppebaaret meere af 

Kiøbe Summen for Nedre Hilden end først 89 rd, Viidere 127 efter Qviteringen in feb 1769, 

13 rd 14 s efter Qviteringen til hr Lieutenant Riis, 100 rd efter Qviteringen in Augusty 1770 

og viidere i smaae pluk 17 rd 2 m 4 s, til sammen 356 rd 2 m 4 s og under saadan Eeds anbud 

samt i Relation til Stevningen indloed Peder Ræchen ved Weidemann Sagen under Dom.- 



Side 142 

Stub haabede: at Dommeren vel observerer at den Indstenvtes Beviiser udgiør den foranførte 

Summa som er langt høyere end S r . Weidemanns anførte. Comparenten protesterede forøvrigt 

mod Eeds aflæg i saa tilfæde, men udbad sig lovmedholdig Dom efter Indstevningen og giorte 

Irettesættelse.- 

Weidemann vedblev sin Paastand om Dom med benægtelse af alt ubeviisligt. 

Stub var fornyet med Sagen paadømme til næste Ting. Weidemann og; Thi optages Sagen 

under paadømme til næste Ting.- 


Udi Sagen anlagt af Sergeant Alm contra Peder Larsen Ræchen agaaende et Skiødes 

meddeelelse paa Gaarden Nedre Hilden, ble afsagt saadan Dom 

Det 2 det og 3 die af de i denne Sag førte Vdiner forklarer eenstemmig at imellem Sagens Parter 

er indgaaet saadan ForEening: at Citanten til Indstevnte Peder Larsen Ræchen skulle betale 

for Gaarden Nedre Hilden 900 rd, hvoraf de 400 rd skulle erlægges førend Gaardens 

tiltrædelse men de øvrige 500 rd at blive betaaende i Gaarden imod behørig Pant Obligation. 

Paa dette Gaarde Kiøb foregiver Citanten at have betalt 679 rd 1 m 4 s hvorom hand og til 

Beviis fra sin Side har produceret 5 den Indstvntes til hannem udgivne Qviteringer de datis 

27 de feb:, 6 Augusti, 7 de og 12 Novb: 1769 samt 20 Augusti 1770, der og indeholder 

forbemelte Summa 679 rd 1 m 4 s og erbyder sig enten ved Obligation eller paa anden maade 

at afbetale de Resterende 220 rd 2 m 20 s imod at hannem af Indstvnte Peder Ræchen bliver 

meddeelt Skiøde paa Gaarden. Nu har Indstevnte tilstaaet Qviteringerne af 27 feb: og 6 te 

Augusti 1769 samt 20 de Augusti 1770 dessen Rigtighed, men hvad Qviteringen af 12 Novb: 

1769 betreffer da forklarer 6 te og 7 de Vidne: at samme skulle være udgivet paa een Handel 

som var imellem Citanten og hands Broder Henrich om Gaarden Alms opladelse for hvilken 

Afstaaelse Indstvnte Peder Larsen paa sin Sviger Søn fornæfnte Henrichs vegne, skulle qvitte 

i Gaarden Nedre Hildens Kiøbe Summa 100 rd ligesom og begge Vidnerne prover: at saadant 

et Beviis eller Qvitering som det forbemeldte af Peder Larsen til Citanten blev udgiven hvilket 

de kiender deraf at Navnet blev skievt underskrevet, dog var derved den Aftale som og neden 

under paa bemelte Qvitering belv anført, at dersom Indstvntes Sviger Søn Henrich ey blev af 

Beneficiarius tilbøxlet Gaarden Alm, skulle denne accord tillige med Qviteringen være om 

intet. Da det nu tillige af bemelte 2 de Vidners Provemaal erfares at Henrich ey fik Gaarden 

Alm paa bygsel eller brug hvortil komer 8 de Vidnes Forklaring at hun af Citanten har hørt 

siis: det hand vidste at giøre qviteringen saa stoer at han kunde klippe af den det underste. 

Qviteringen i sig selv og findes af den beskafenhed, at det første Bogstav af Indstevntes Navn 

Peder synes at af samme maae være afklippet det som Vidnerne har omprovet derpaa at være 

tegnet. Saa kan efter slige Omstændigheder paa denne qvitering ey noget blive at Reflectere, 

eller de derudi anførte 100 rd antages til nogen Betaling paa Gaarden Nedre Hildens kiøbe 

summa. Nu har vel Indstevnte Peder Larsen Ræchen erbudet sig Eed at paa Kiøbe Summen ey 

skulle være betalt meere end 356 rd 2 m 4 s, men foruden at inden saadan Eeds antagelse af 

Citanten er protesteret, saa er de 3 de Qviteringers Rigtighed af Paagieldende tilstaaet, og 

viises deraf de 2 de nemlig af 7 de feb: 1769 og 6 te Augusti samme aar at den første indeholder 2 

m og den sidste 2 m 4 s meere end Peder Larsen under Eeds Tilbud siger at af Citanten paa 

Gaarden Nedre Hilden er betalt. Desuden Qviteringens underskrif af 7 Novb: 1769 paa 249 

rd |: som i alle maader ligner de øvrige :| ey af Peder Larsen nægtet, eller noget i Sagen 

fremkommet der kan hindre sammes gyldighed. 

Efter saadan foranførte Sagens Beskaffenhed kiendes da for Rett: at Qviteringene af 27 feb: 

6 te Augusti og 7 de Novb: 1769 samt 20 Augusti 1770 som lovlige bør ansees, og sammes 

indeholdende beløb 579 rd 1 m 4 s foruden 17 rd 2 m 4 s som Indstevnte har tilstaaet a parte 

at være betalt, til sammen 596 rd 3 m 8 s udi Gaarden Nedre Hildens Kiøbe Summa de 

ermelte 900 rd decourteres og imod de resterende 303 rd 16 s med lovlige Renters Betaling af 




Side 143 

Citanten til Peder Larsen Ræchen enten ved Obligation og Pant i Gaarden Nedre Hilden eller 

paa anden lovlig maade tilpligtes Peder Larsen Ræchen at meddeele Citanten Sergeant Alm 

et hiemmelagtig Skiøde paa bemelte Gaard Nedre Hilden for sammes Kiøbe Summa 900 rd 

der alt efterkommes 15 ten Dage efter denne Doms lovlige Forkyndelse under adfærd efter 

Loven. Processens Omkostninger ophæves paa begge sider.- 

25.3.1773 ble Peder Larsen Rekken og Henrich Christensen Alm innstevnet for tinget i Gran 

av studiosus Horneberg på grunn av en ulv som han hadde drept med gift og de skulle ha tatt 

med seg [på grunn av skinnet]: 521 

* 

Studiosus Mr. Horneberg loed ved Frisach fremlægge een skriftlig Stevning af 20de feb: 

sidsleden, hvorved var indstevnt Peder Larsen Ræchen betreffende nogle forgivne Ulve efter 

Stevningens formeld. Stevne Vidnerne Lars Joensen og Ole Joensen afhiemlede ved Eed 

Stevningens lovlige forkyndelse. Ingen av de Indstevnte mødte. 

Eragtet. Til næste Ting gives Peder Larsen Røchen og Henrich Christensen Alm lavdag i 

Sagen at møde med Tilsvar. Til samme tiid forelægges under faldsmaals Straf Christen Nedre 

Alm og Berte Pedersdaatter til Provemaals aflæg.- 


Monsr. Hornebergs Sag contra Peder Larsen Ræchen og Henrich Alm angaaende nogle Ulve, 

blev atter i Rette æsket af Frisach som som indgav lavdagen af 25 Martii sidstleden.- 

Peder Larsen Ræchen loed møde ved Procurator Stub der ville ervarte hvad Citanten nu i 

denne Ulve Sag haver at fremføre. 

Frisach fremstillede som godvillig mødende Vidne Hans Olsen Strøm der efter aflagt Eed 

provede at i sidsleden Vinter i Januarii Maaned lagde Vidnet for Citanten een Gied med 

forgift i for at dræbe Ulv paa hr Major Riises Eiendomme, og een Aften stund i samme 

maaned saa at den Udlagde Gied med forgift var reent opædt, og anden Dagen efter gik 

Vidnet med Citanten og fandt Spor efter 2 de Graabeene eller Ulve til det Stæd Forgiften hafde 

ligget, saa saae de og adskillige løyer efter Ulve, men de fandt ingen Ulv. Under denne 

Søgning erfarede de Spor eller gang efter et Fruentimmer der syntest at være kommen fra 

Nedre Alm og gaaen paa Tingelstad Veyen. Da Vidnet derefter kom til Christen Alm og 

spurge om de hafde fornummet noget til Ulve som vare funden sagde hand at hands Sønne 

Kone hafde fundet een Ulv som hun hafde bragt til Peder Larsen Ræchen, førend Vidnet kom 

til Alm var hand paa Ræchen og ligeledes spurgte om de hafde fundet nogen Ulv. Peder 

Ræchen var ei hiemme og hands huustrue nægtede det. Nok forklarede Vidnet at han og saae 

at een Mands Spor hafde fulgt det omprovede Fruentimmer. Stub bad Vidnet tilspurgt 1. Om 

der var virkeligen lagt nogen forgift i den omprovede Gied? og 2 det Om hand udtrykkeligen 

kan forklare at hand haver seet nogen udyr eller Graabeene ved samme at være henstyrtet? 

Frisach i anledning af disse fra Peder Ræchen Vidnet forelagte Qvæstioner hvis egentlige 

Indhold er besvaret i Vidnets aflagde Provemaal, fremlagde een af Citanten under 20 de febr: 

sidstleden forfærdiget Beskikkelse, som den 27 de Martii næstefter er bleven Peder Ræchen 

insinueret, og hvorpaa hand da har givet sit Svar som Beskikkelses Instrumentet er bleven 

tilført af Beskikkelses Vidnerne Lars og Ole Joenssønner, og var Frisach begierende Peder 

Ræchens tilsvar om hand tilstaaer eller fragaaer saaledes at have svaret til Beskikkelsen som 

paateigningen indeholder. Stub tilstoed hvad paa Beskikkelsen er anført af Peder Ræchen at 

være svaret. Vidnet paa S r . Stubs Qvæstioner refererede sig til sit givne Svar. 





Side 144 

2 det Vidne Peder Grindagershagen aflagde Eed og forklarede: at hand var med næstforrige 

Vidne for at søge efter Ulve som var blevne borte, og var de først paa Rechen, hvor Peder ei 

var hiemme, men hands huustrue sagde: hun vidste ey af nogen Ulv, derfra gik de til Stædet 

hvor Graabeenen eller Ulvene havde ligget og syntest sammesteds 2 a 3 løyer efter Ulve, som 

vare blodige og med Haar. Da de kom til Alm fik de Efterretning saaledes som af første Vidne 

er omprovet. 

3 die Vidne Jacob Gudmundsen Tingelstad forklarede efter aflagt Eed: at han ey veed andet til 

Sagens Oplysning, uden at hand har seet det Stæd hvor den styrtede eller de styrtede Ulve har 

ligget og var Stædet blodig og med Haar belagt. 

4 de Vidne Christen Alm, aflagde Eed og deponerede at den omprovede tiid i Januarii Maaned 

da Vidnet og hands Søn Henrich og liden Dreng kom paa Hilden Engen ikke langt fra Major 

Riises Eiendeele, blev af Henrich funden een død Ulv som var meget beskadiget, hvilken 

Vidnet som ikke var vandt til at flaae Ulv loed derfore henbringe til hans Sviger Fader 523 

Peder Ræchen, hvor Vidnet veed Skindet endnu er. Ellers sagde Vidnet at Strøm og Peder 

Grindagerhagen, var een gang hos Vidnet og spurgte efter bortkomne Ulve fra Capitain Hals 

da hand gav dem saadan Forklaring som omprovet. 

5 te Vidne Birthe Pedersdatter deponerede efter aflagt Eed at hun i Januarii Maaned saae hun 

paa Hilden Engen een halv opædt Ulv, og blev samme funden af hendes Mand og henbragt til 

hendes Fader Peder Ræchen.- 

Frisach begierede Sagen udsadt til næste Ting som Retten bevilgede.- 

18.11.1773 ble saken tatt opp igjen: 

Monsieur Hornebergs Sag contra Peder Larsen Ræchen angaaende nogle Ulve æskede 

Frisach i Rette og begierede samme udsat til næste Ting. Stub paa Peder Ræchens vegne var 

tilstæde for at obervere sin Parters Ret, om Citanten nu haver noget at fremføre, da han 

reserverer sig Tilsvar 

Eragtet Efter Citantens forlangende udættes Sagen til næste Ting. 

24.3.1774 ble saken tatt opp igjen: 524 

Mr. Hornebergs Sag mod Peder Ræchen betreffende nogle Ulve æskede S r . Frisach igien i 

Rette og sagde: at siden Citanten har med de førte Vidner og beskikkelser godtgiordt 

Sigtelsen saa stillede han Sagen under Dom med Stevnemaalets Paastand. Peder Ræchen ved 

Procurator Stub loed møde og forlange Sagens anstand til næste Ting, som Retten bevilgede.- 


Monsieur Hornebergs Sag contra Peder Larsen Ræchen angaaende een Ulv, æskede Frisach i 

Rette, og nu som før var derudi Dom paastaaende. Peder Ræchen loed møde ved Procurator 

Stub og forlangede Sagens Anstand til næste Ting for at beviise at den Indstevnte ei har taget 

nogen Ulv som paastevnt er, hvilken Udsættelse Retten imod protest bevilgede.- 


Lars Hornebergs Sag mod Peder Larsen Ræchen æskede Frisach igien i Rette. Peder Larsen 

Ræchen som selv tilstæde loed ved Procurator Stub indlevere hans Contra Stevning af 3 die 

Septembr: afvigte Aar, hvorefter han forventer frikiendelse og ellers at Citanten maae erstatte 

ham Omkostninger med meere efter Stevningens formeld som blev læst, og af Citanten 

egenhændig paateignet. Stub fremstillede som godvillige mødende Vidner Lars Joensen 

MolstadEier og Ole Joensen RøsumsEier, som begge efter aflagt Eed forklarede: at for 2 de 

Aar siden var de hos Indstevnte Peder Ræchen og forkyndte Citantens Stevnemaal imod ham, 

523 Det skal være Henrichs svigerfar. 






Side 145 

da han svarede at han vel hafde een Ulve Krop og Skind, som Peder Ræchen og for Vidnerne 

anviiste, og befandtes meget opædt, samt sagde om samme skulle være Citanten maatte han 

saadant beviise. Stub derefter anviiste i Retten et Ulveskind, at være æfædt og sønderrevet 

paa begge sider, som Vidnerne skiønnede at være det samme der som omprovet dem blev 

foreviist. Stub sagde: at efter det fra hands Partes side førte forventer han friekiendelse for 

Søgemaalet og Omkostninger efter Contra Stevningens formeld. Frisach sagde at Citanten 

behøver afhørt som Vidner Haagen Tuf og Anders Stadstad, og som de ei er tilstæde 

begierede han Sagen til næste Ting udsadt som Retten bevilgede.- 

[Det er ikke noe mer å finne om denne saken i tingbøkene]. 

* 

I 1774 og 1775 ble det ført en omfattende rettsak på tinget i Gran der Amund Hovelsen 

Knutstad ble anklaget for drap på Hans Hansen Knutstad. Blant de mange vitner som var 

innkalt var Henrich Christensen Alm. 527 

23.1.1775 framgår bl.a. følgende: ..... Fremstoed af Arrestantens indstevnte Vidner som 1 ste 

Henrich Christensen Alm, der efter aflagt Eed provede: at Sommeren førend det paastevnte 

skeede, var Vidnet hos Amund Hovelsen og hug Vedd og samme tiid var Hans Hansen med og 

huggede Vedd og da Vidnet undredes derover og spurgte hvorfore han vilde paatage sig 

saadan umage sagde Hans Hansen at Amund Hovelsen var snild imod ham og skaffe ham 

Vedd naar han behøvede, og at paa Vilkaaret vel skulle staae noget til rest, men at Amund 

dog dertil giorde sit beste at forskaffe ham samme, samt at Amunds leilighed ikkun var slet 

...... 

26.1.1779 ble det videreført en sak for tinget i Gran som Niels Halvorsen Helmei hadde reist 

mot Henrich Christensen Alm for skjelsord og overfall [den foregående tingboka er ikke 

bevart, sakens begynnelse er ikke kjent]: 528 

* 

Niels Halvorsen Helmei loed i egen nerværelse ved Frisack fremæske Sagen som han fører 

mod Henrich Christensen Alm og derudi indgav lavdagen af 26 Septembr: sidstleden. For den 

Indstvnte mødte Meidel, der sagde: at hans Part har intet har intet at udsætte paa Niels 

Helmei, eller hannem i nogen maade det ringeste til forkleinelse at tillægge, troer ei heller at 

han om hannem noget fornermeligt skulde have sagt, Skulde det være skeedt, maae det have 

været i et drikke lag og under et glas brændeviin og dersom noget i saa maade er forgaaet 

som den Indstevnte dog ei erindrer sig, vil han hermed have det tilbage kaldet og for død og 

magtesløs anseet. Men overfald veed han ikke nogen sinde at have forøvet, thi den Indstvnte 

tillige med een anden Persohn overtalede ham og toeg ham med sig til Hilden fra Tingelstads 

Eng Lander kaldet. Frisack sagde: at naar den art af Deprecation som Henrich Alm nu har 

fremlagt, hafde skeedt saa snart Stevnemaalet var udgaaet og i det seeneste da Sagen første 

Ting kom i Rette, kunde han ventet, kunde ogsaa nyde af Citanten den moderateste 

Behandling; men da nu desformedelst Citanten er bragt i Omkostninger i Sagen bleven til 

Tings aabenbar Indstvnte desuden vil have sig skiult under Nægtelse i henseede til det paa 

Citanten skedde Overfald; Saa var han nødsaget at adsprørge sin Ret igiennem lov og Dom. 

Til hvilke at opnaae efter Stevnemaalet de lavdagede Vidner. Hvoraf fremstoed som 1 ste Vidne 

Troen Joensen Knudstadmarken aflagde Eed og provede: at nu i Høst een Søndag da Vidnet 

og Citanten gik fra Tingelstad Kirke og var kommen ned paa Lander Engen, fandt de 

Indstvnte liggende over Veien og sov, og da Vidnet saadant saae, vækkede han ham og, 





Side 146 

efterdi Vidnet i henseende til det Venskab der alletider hafde været imellem Ham og 

Indstevnte syntes at vilde ikke have han skulde blive der liggende og derfore spurgte om han 

vilde følge ham hiem. Indstevnte stoed da op og fulgte dem og da han kom imod Hilden hørte 

Vidnet at Indstevnte gav adskillige usømmelige Ord og iblandt andet Hei ieg skal lære Maler 

Tyven, dog uden at nævne nogens Navn eller hvem han meente og da han kom til Hilden 

sagde Indstvnte at vilde gaae ind og faae sig noget at drikke samt bad Vidnet og Citanten at 

følge sig som og skeedte og da de kom ind begierede Indstvnte een Kande Øll, og Paa nye 

begyndte at bruge de omprovede Ord, som Citanten toeg til sig og sagde ei at vilde drikke 

med dem, men fik et Trøs med Øll for sig selv, og da Indstevnte bød Citanten Kanden at han 

deraf skulde drikke og sadant af Citanten blev nægtet, og han hafde faaet et Trøs med Øll, 

toeg Indstvnte i Trøset, saa at Øllet blev spildt og da Citanten leverede ham Trøset toeg 

Indstvnte efter ham og saae Vidnet at han med sin Haand eller Nægel kom paa Citantens 

Kind, saa at han derpaa fik een liden Skade og blev lidet blodig.- Paa hvad maade ellers det 

omprovede skedde veed han ikke, dog var det i anledning at Citanten vilde drikke for sig selv 

og Indstvnte sagde at han kunde drikke med andre folk. Nok forklarede Vidnet at han veed det 

Citanten bruger mahler professionen, og var Indstevnte den omvundne tiid beskienket.- Vidnet 

og Citanten gik derpaa bort og da de var kommen ud af Gaarden, saae de at Indstevnte kom 

een anden Vei og den som gaaer til Kræmmeren, og da Vidnet saae ham sagde Vidnet det til 

Citanten som svarede ja nu gaaer hand til Kræmmeren og Vi vil gaae vor rette Vei, som 

ligeledes var forbie Kræmmeren; Og da de kom ud ved Gaden ved Øvre Hilden, begyndte 

Indstevnte paa nyt med foromprovede Ord og greb efter Citanten saa at han Hatt faldt af 

Hovedet, men om han ellers rørte ham noget, saae Vidnet ikke; Vidnet hindrede derpaa at 

Indstvnte ei videre skulde befatte sig med Citnanten og toeg Instevnte og bragte ham til Øvre 

Hilden der hvor de hafde været inde og drukket Øll. Endnu forklarede Vidnet paa 

Tilspørgende: at han veed at Indstvnte fornefnte Dag var ved Kirken, hvor da Guds Tienesten 

holdtes. 

2 det Vidne Anne Tostensdatter Hilden, af lagde Eed og forklarede, at da Parterne den af 

forrige Vidne omprovede tiid kom ind i Vindets Huus, passerede saavel i Ord som Gierning 

saaledes om bemelte Vidne har forklaret, og videre vidste hun ikke til Oplysning undtagen det 

hun erindre at da Citanten var gaaet bort, vilde Indstevnte gaae efter hvilket dog Vidnet med 

Ord søgte at forhindre, dog ikke egentlig kan erindre Maaden.- 

3 die Vidne Anne Olsdatter Hilden, deponerede efter aflagt Eed: at hun deraf forrige Vidne 

omprovede tiid hørte at Indstvnte raabte paa Mahler Tyven, og saae at han toeg efter 

Citanten, men hun var i kaaven og kunde ikke see om han røret ham eller ikke. Ellers sagde: 

saavel dette som andet Vidne at Citanten bruger Mahler Professionen. Nok provede Vindnet, 

at da Citanten og 1 ste Vidne var gaaet, vilde Indstevnte efter som dog Vidnet og forrige Vidne 

søgte at forhindre; men Indstvnet sagde at vilde efter og pynte Maler Tyven, dog uden at 

nevne nogens Navn. 

Frisach sagde: at Citanten for endnu omstændeligere at oplyse Sagen finder fornøden at føre 

nogle Vidner, hvis godvillige Møde han nu havde ventet, men nu fornemmer udebliver, 

hvorfore han Sagen til neste Ting udsadt. Meidel forbeholdt sin Partes Ret i alle tilfælde til 

yderligere Demonstration og for det øvrigt benægtede alt ubeviisligt. 

Eragtet: Efter Citantens forlangende udsættes Sagen til neste Ting.- 


Niels Halvorsen Helmei ved Frisach i Rette æskede Sagen mod Henrich Christen Alm for 

ærrørig Tale og derudi fremstillede som Vidne Peder Sindresen Molstad der aflagde Eed og 

provede: at da Vidnet een Søndag i afvigte Høst da der var Prædiken ved Tingelstad Kirke 

paa Hiem Veien hørte at der var allarm inde hos Peder Snedker paa Øvre Hilden gik Vidnet 

derind og hørte at Parterne vare i mundtrette sammen, dog uden at han kan erindre hvad Ord 




Side 147 

som faldt dem imellem, og da konen i huuset og et andet Qvindfolk vilde skille til rette og have 

Indstevnte til at gaae hiem, vilde han ikke men sagde at vilde have fat paa Maler Tyven og gik 

ind igien og da Citanten efter omtrent een halv times forløb gik derfra, gik indstevnte strax 

efter, og da han kom ned ved Joen Hildens Laave efter Citanten, sagde Citanten som hafde 

noget Haar i Haanden det Indstvnte skulde have luget ham, men Vidnet saae ikke at saadant 

blev begaaet, men vel at Citantens Hat var af hans Hoved og laae paa marken. Citanten som 

selv tilstæde loed under forbeholdenhed at det videre fornødne stille Sagen under Dom med 

Stevnemaalets Paastand. Mejdell som var tilstæde paa den Indstevntes vegne, begierede 

Sagen til neste Ting udsadt for samme med Contra Stevning at begegne hvilken Udsættelse 

bevilges til neste Ting.- 


Niels Halvorsens Sag mod Henrich Alm æskede Frisack i Rette og da Parterne ere paa Veie 

til Forliig om Sagen, begierede han i Indstvntes Fuldmægtig Mejdells overværelse Sagen 

udsadt til neste Ting, der indvilges.- 


Niels Helmei i Rette æskede Sagen mod Henrich Alm for Beskyldninger og derudi paastoed 

ved Frisak Dom. For Indstevnte mødte Mejdell og begierede Sagens anstand til neste Ting 

som bevilges. 

* 

26.1.1779 hadde sersjant Bjertnes og Henrich Alm innstevnet Anders Joensen Framstad for 

tinget i Gran for ubetalt gjeld: 532 

Sergeant Biertnes og Henrich Alm anmelder mundtlig til dette Ting at have indstevnt Anders 

Joensen Framstad for Gield, derom at paasee Beviis og anhøre godvillige Vidner og efter 

samme taale Dom til Gieldens Betaling med Sagens Omkostninger. Stevne Vidnerne Lars 

Joensen og Østen Olsen afhiemlede ved Eed at have stevnt som anmeldet er. Efter Paaraab 

mødte ei den Indstvnte. 

Eragted: Til neste Ting gives Anders Joensen Framstad lavdag i Sagen at møde med Tilsvar.- 

9.6.1779 hadde Gudmund Iversen og Bersvend Joensen Fieldstad innstevnet Peder Rekkens 

arvinger for tinget i Gran for ubetalt gjeld. Blant de vitner som var innkalt, men ikke møtte 

var Henrich Alm. 533 

10.6.1779 hadde procurator Stub innstevnet enken etter Peder Larsen Rekken med sønner og 

svigersønner, blant dem Henrich Alm, for ubetalt gjeld. 534 

* 

* 

Procurator Stub fremlagde sit skriftlige Stevnemaal af 18 de Deb 1778 hvorved var indstevnt 

Peder Larsen Ræchens Enke med laugværge Abraham, tilligemed Sønnerne Lars og Peder 

samt Sviger Sønner Sergeant Biertnes, Hendrich Alm og Anders Framstad for Gield 54 rd 3 m 

10 s derom at paasee Beviis anhøre Vidner og lide Dom til Gieldens betaling med Renter og 

530 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 233c. 







Side 148 

Omkostninger efter Stevnemaalets formeld som blev læst. Stevne Vidnerne Lars Joensen 

Molstad Eier og Lars Christophersen Røchen afhiemlede ved Eed at have forkyndt 

Stevnemaalet for alle derudi benævnte undtagen Abraham Borch. Efter Paaraab mødte ei 

nogen af de Indstevnte. 

Eraget. 

Til næste Ting gives Enken efter Peder Larsen Ræchen og hendes Sønner Lars og Peder 

Pedersønner, samt Sviger Sønner Sergeant Biertnes, Henrich Alm og Anders Tislebachen 

lavdag i Sagen at møde med Tilsvar.- 

29.1.1780 hadde Bartholomeus Hammer innstevnet en rekker personer for tinget i Gran for 

manglende betaling av prestelige rettigheter: 535 

* 

S r . Bartholomeus Hammer anmeldte mundtlig til dette Ting at have indstvnet eftermeldte for 

præstelige Rettigheder, neml: ...... Enken Anne Ræchen med Børn for et Udlæg i Skiftet efter 

Peder Larsen Ræchen 33 rd 8 s, af Arvingerne ere stevnte Lars og Peder Pedersønner 

Ræchen, Sergeant Biertnæs, Henrich Alm og Anders Joensen Tislebaken, Samt Lars og Peder 

Ræchen for Rettigheder til sammen 17 rd 17 s. ...... Alle at paasee Beviis andhøre Vidner og 

lide dom til Betaling med Sagens Omkostninger. Stevne Vidnerne Lars Joensen og Ole 

Ellingsen afhiemlede ved Eed at have stevnt som andmeldt er. Ingen mødte efter paaraab. 

Eragtet: All forbemelte Personer gives hermed Laugdag hver i sin Sag at møde med Tilsvar.- 

* 

18.6.1800 reiste Henrich Christensen Alm odelsrettsak mot Gunder Jørgensen Rekken: 536 

Henrik Christensen Alm har innstevnt oppsidderen på denne gård Gunder Jørgensen ang. 

grd. Ræchens innløsning som citantens kones odelsgods. 

Odelsvidnerne Lars Madsen Drøvdal og Tollef Amundsen Alm forklarte at citantens kone 

Berthe Pedersdtr. var datter av Peder Larsen Ræchen og kone Anne Eriksdtr. som hadde to 

sønner og tre døtre. Citantens kone var eldste datter. Peder Larsen Ræchen eide og brukte 

denne gård i ca. 40 år. Efter hans død brukte hans eldste søn Lars gården som sitt odelsgods 

til han solgte den til 1. vidnes søn i 1781. 

Citanten fremla et skjøte fra avd. lensm. Granberg av 1795, hvorved denne gård er solgt til 

innstevnte for 1800 rd. 

Efter innstevntes forlangede usattes saken til 29. juli 


Innstevnte Gunder Jørgensen lot ved Prok Frisak fremlegge kontrastevning samt følgende 

adkomstbrever: 1. Skjøte fra Lars Pedersen til Erik Larsen Drøvdal på halvparten av denne 

gård av 6. febr. 1781. 2. Skjøte fra Erik Drøvdal til lensm. Granberg på samme eiendom av 

31. desb. 1789 og 3. Originalen til lensm. Granbergs skjøte av1795. 

Dernest frestillet Frisak vidnerne Lars Madsen Drøvdal og Tarrald Gulbrandsen Brenna som 

sa at siden Lars Pedersen solgte gården til 1. vidnes søn Erik Larsen, har ingen annen eiet og 

brukt denne del av gården enn Erik Larsen, lensmann Granberg og kontracitanten Gunder 

Jørgensen. Lars Pedersen eller Peder Larsens slekt har altså ikke eiet gården i denne tid. 

Efter citantens begjæring utsattes saken til 11. septb. 


536 Hadeland folkemuseum. Sammendrag fra Hadeland og Land sorenskriverembetes åstedsprotokoll nr. 1, folio 193b, 204a, 212b og 215b. 



Side 149 


Vidnerne Lars Madsen Drøvdahl og Ole Engebretsen Kongelv forklarte at Peder Larsen og 

hans bror Hans Larsen var sønnesønner av gamle Peder Larsen og kone Anne Eriksdtr. som 

eide denne grd. med odel. Peder og Hans Larsønner var sønner av Peder Larsens eldste søn 

Lars Pederen og citantens kone er deres faster. 

Frisak møtte for Gunder Jørgensen og levert hans skriftlige innlegg. 

Saken opptas til doms 8. oktb. 

Saken ble tatt opp igjen og dom ble avsagt 8.10.1800: 

Dom: Citanten har bevist at den påtalte del av grd. Ræchen er hevdet av hans kones far, 

Peder Larsen Ræchen, som overlot den til sin søn Lars Pedersen, fra hvis besiddelse den 

senere er utkomet, samt at den sistes to sønner har avstått sin odelsrett, så citantens kone 

skulde være berettiget til å innløse gården. Men kontracitanten har bevist at gården er 

utkommet fra odelsfamilien ved skjøte av 6. febr. 1781 og siden ikke har været innløst av noen 

av odelsætten. 

Ti kjennes for rett: Innstevnte Gunder Jørgensen Ræchen blir for Henrik Alms tiltale i dennne 

sak frikjent og fremdelses stadfestet i sin eiendoms og besiddelsesrett til påtalte del av grd. 

Ræchen, I prosesomk. betaler Gunder Jørgensen 10 rd. til Henrik Alm og tilpliktes som 

udebilvende fra forlikelseskommissionen å bøte til justiskassen. 

18.6.1801: Skjøte til Henrich Christensen på en fjerdepart i garden Nedre Alm i Gran som 

tidligere hadde tilhørt Christiania Latinskole: 537 

* 

Skiøde fra Kammerherre Kaas til Hendrich Christensen.- 

Friderich Julius Kaas kongelig Maiestets Kammerherre, Stifsamtmand over Aggershuus Stift, 

amtmand over Aggershuus Amt og Præses udi Aggershuus Stifts Oberrett, giør vitterligt: at 

ligesom hans Maiestedt Kongen ved allerhøieste Resolution af 5 te September forrige Aar har 

bemyndiget mig at meddeele vedkommende Kiøbere Skiøder paa det Christianiæ Latinske 

Skoele benificerede Jordegods i Overensstemmelse med de herom i forveien trufne 

Foreeninger, saa er det ieg i Kraft af denne mig allernaadigst givede Myndighed, herved 

selger og skiøder til forrige Leilending Hendrich Christensen hans hidtil brugende Fierdepart 

af Gaarden Nedre Alm, beliggende udi Grans Præstegield paa Hadeland under Mat: N o 82, 

skyldende 15 Lispund Tunge, som har tilhørt bemelte Skoele for den Summa 700 rd skriver 

Syv Hundrede Rigsdaler dansk Courant, under følgende Betingelser: 

1. Kiøberen skal være pligtig af Kiøbesummen at svare aarlig lovlig Rente 4 re Procento fra 

1800 Aars Begyndelse, som efter Foreening erlægges hvert Aars Vaarting.- 

2. Af Kiøbesummen kand 525 rd blive staaende i Fierdeparten af Gaarden Nedre Alm mod 

Pant paa første Prioritet og Kiøberens Obligation, med forbeholdenhed af ¼ Aars lovlig 

Opsigelse paa begge Sider.- 

3. Af de øvrige 175 rd har Kiøberen betalt Contant 100 rd skriver Et Hundrede Rigsdaler d: 

C: med Renter fra 1 ste Januari 1800 til Dato, men Resten 75 rd, som tillige indrages i 

Obligationen, afbetaler han med Renter paa engang Vaartinget 1802.- 

4. Ved den tilskødede Fierdepart i Gaarden Nedre Alm, forstaaes netop hvad Hendrich 

Christensen hidtil som Leilending har brugt og besiddet, saaledes som det herved havede 

Bøxelbrev nærmere udviiser.- 

5. Kiøberen forpligter til, at opfylde hvad Føderaades Contract, eller andre Vilkaar som 

maatte hefte paa Gaarden.- 




Side 150 

Saaledes og paa disse Vilkaar skal Fierdeparten i Gaarden Nedre Alm i Grans Præstegield af 

Skyld 15 Lispund Tunge med Bøxel og Herlighed af Jorder, Skov og Mark, samt Vaanings- og 

Udhuuse, med hvad videre dertil ligger og med rette tilligge bør, intet untagen, af hvad Navn 

nævnes kand, uden Paatale og Indløsning, herefter høre og blive Kiøberen Hendrich 

Christensen og Arvingers frie og fuldkomne Eiendom efter Loven og med samme Rett 

Christianiæ Latinske Skoele den hidtil eiet haver. 

Til Bekræftelse under min Haand og hostrygte Signete.- 

Christiania den 18 de Junii 1801.- 

Kaas L:S: 

18.6.1801: Pantebrev fra Henrich Christensen Alm til Christiania Latinskoles Kasse for 

kjøpesummen for garden Nedre Alm: 538 

* 

Pant-Obligation fra Hendrich Alm til Christianiæ Latinske Skoele Casse.- 

Underskrevne Hendrich Christensen boende paa Gaarden Alm i Grans Sogn, giør vitterligt: 

at være skyldig til Christianiæ Latinske Skoele Casse, Capital 600 rd som er endeel af 

Kiøbesummen for den af bemeldte Skoele i følge kongelig allernaadigste Resolution tilkøbte 

benificerede fierdepart af Gaarden Nedre Alm, af hvilke Sex Hundrede Rigsdaler d:C:, ieg 

herved forbinder mig fra indeværende Aaars Begyndelse, at svare aarlig lovlig Rente 4 re 

Procento, som erlægges hvert Aars Vaarting, saavelsom at afbetale paa Capitalen 75 rd 

skriver Halvfiersinstyve og fem Rigsdaler med Renter som erlegges Vaartinget 1802 da de 

øvrige 525 rd fremdeles bliver staaende til den Latinske Skoele Casses Sikkerhed for berørte 

600 rd pantsæter ieg herved med første Prioritets Rett, min i Kraft af det mig under Dags 

Dato meddelte Skiøde tilkiøbte og nu eiende Fierdepart i Gaarden Nedre Alm af Skyld 15 

Lpd: Tunge med Bøxel og alle tilliggende Herligheder af Jordvei, Skog og Mark, paastaaende 

Vaanings og Udhuuse, med videre dertil ligger og med rette tilligge bør, intet undtagen, af 

hvad Navn nævnes kan, saaledes som ieg samme i Følge Skiødet er hiemlet og eiende, 

beliggende udi Grans Prestegield paa Hadeland under Mat: N o 82, hvorudi den Latinske 

Skoele Casse, dens høie Herrer Directeurer og Forstandere, samt alle Vedkommende, skal 

være første panteberettiget og forsikkret for berørte 600 rd med Renter og Omkostninger, intil 

samme af mig og Arvinger skadesløs ere betalte.- Saafremt Renterne og de 75 rd som skal 

afbetales på Captitalen, til den bestemte Termin, samt de øvrige 525 rd enten efter Opsigelse, 

eller i Tilfælde Renternes udeblivelse som fast skal andsees, ikke af mig, Efterkommere og 

Arvinger, promte bliver erlagte, skal den Latinske Skoele dens nu værende og efterkommende 

Herrer Forstandere, i Følge Reschriptet af 3 die November 1774 som vi underkaster os, have 

Magt og Rett til, uden videre Lavmaal og Dom, at træde til Pantet og samme ved offentlig 

Auction bortsælge til Capital, Renter og Omkostningers Betaling, uden senere Panthavere, 

eller andre mine Creditorer, derimod skal have noget at indvende, men i Sagemaals Tilfælde, 

vedtage vi at lide Dom ved Christianiæ Byetings Rett som vores competente Forum, efter 

fiorten Dages Varsel, uden Exeption og appel. Ligesom vi fraskriver os Indførsels 

Forretningens Stadfæstelse og Eiendoms Dom.- I øvrigt forbeholdes et Fierding aars 

foregaaende lovlig Opsigelse paa begge Sider. 

Til Bekræftelse under min Haand og Signete, i Overværelse af tvende Vitterligheds Vidner.- 

Datum Christiania den 18 de Junii 1801.- 

Hendrich Alm L:S: 

Til Vitterlighed som overværende Vidner underskriver 

Joen Ellingsen Bilden Lars Erichsen Rachnerud 



15.7.1801: Skyldsettingsforretning på nedre Alm: 539 

* 


Side 151 

Skyldseparationsforretning på Nedre Alm 15. juli 1801. 

Efter rekivsition av Hans Hansen øvre Hilden avholdtes en skyldsetningsforretning over et 

stykke av grd. Alms Jorde som han har kjøpt av eieren Henrik Christensen nedre Alm. 

Henrik Alm var tilstede og melte at han hadde solgt den nedre, vestre del av et jorde kallet 

Setalsjordet til Hans Hansen øvre Hilden. Stykket bestod av 9 mål aker og 3 mælinger 

engeland. 

Retten beså de 15 lispd. tunge av grd. Nedre Alm, som Henrik Alm eiet (før benef. Den 

Latinske skole) og fandt at det frasolgte stykke kunne legges i skatt for 1 lisped. Henrik Alms 

eiendom blir da for eftertiden skyldende 14 lispd. og Setalsjordet 1 lipd. 

6.10.1801. Skjøte fra Henrich Christensen Alm til Hans Hansen Hilden på et jordstykke i 

garden nedre Alm: 540 

* 

Skiøde fra Henrich Alm til Hans Hansen Hilden. 

Underskrevne Henrich Christensen Nedre Alm giør hermed vitterlig: at have Solgt og 

afhændt, ligesom ieg herved til Velagte Hans Hansen Hilden, hands Hustrue og Arvinger 

Skiøder og hiemler et Jorde kaldet Fetals Jordet, af min Eiende og paaboende gaard nedre 

Alm Mat: N o . 82, som ieg ved Skiøde af 18 de Juny sidsleden har tilkiøbt mig, og det for Kiøbe 

Suma 399 rd Siger trehundrede Nie og halvfemssindstyve Rixdahler. Bemelte Solgte del af 

gaarden nedre Alm bestaaende af 9 ml. Ager og 3 Mælinger Eng, som allerede ere indhegnet, 

efter de deele Puncter, som Skyldsætnings og Separations Forretningen af 15 de Juny 1801 

bestemmer og ved hvilchen Forretning, det er andsadt i Skyld for 1 lpd Tunge, hvilchet der er 

fradraget mine tilhørende 15 lpd. Tunge af gaarden nedre Alm, efter den alligerede 

Skyldsætnings Forretnings udvisende, som følger dette skiøde vedhæftet.- Med dette saaledes 

Solgte 1 lpd: Tunge, følger ingen Eiendom eller Rettighed i gaarden nedre Alms Skog eller 

udmark, ej heller huuser, den bestaar kun i det fornevnte Stykke Ager og Eng. Af Kiøbe 

Summen har Kiøberen Hans Hansen betalt mig 259 rd Siger toe hundrede Nie og 

Halvtresindstyve Rixdlr. og de øvrige 140 rd skal han mig udbetale til førstkommende 1 ste 

April 1802. Ligesom vi hver betaler den halve deel i skiødets og Skyldsetningens, samt videre 

formedelst afsalget foraarsagede Omkostninger, og maa Kiøberen Hans Hansen herefter og i 

mit Sted være sand og Retmæssig Eier af benevnte 1 lpd: Tunge i nedre Alm, saaledes som 

samme nu findes nevnte, og giøre sig deraf saa nyttig og gavnlig, som han Hustrue og 

Arvinger vil ved og kan, af mig og mine Arvinger upaatalt, da ieg er hands Hiemmelsmand 

efter Loven. At ingen Skriftlig Contract om dete Kiøb tilforn er oprettet, som paa Stemplet 

papiir burde skrives attesteres hermed. 

Til bekræftelse under haand og Segl i overværesle af 2 de Vidner 

Grans Tingstæd den 6 te Octob: 1801 

Henrich Alm 

Til Vitterliged Tomes Isaksen Heggen Amund Nielsen Skirstad 

539 Hadeland Folkemuseum. Avskrift av Hadeland og Land sorenskriverembetes åstedsprotokoll nr. 1, folio 220b. 


* 



Side 152 

23.11.1801, 10.4.1802 og 21.4.1802 ble det holdt skifte på nedre Alm i Gran etter avdøde 

Berte Pedersdtr.: 541 

Schifte Forretning efter Berte Pedersdatter Alm i Grans Sogn.- 

Aar 1801 den 23 Novembr: blev efter foregaaende af mig udstæde Skifte Proclama der 

behørig er bleven bekiendtgiort af kirke Bakkerne i Grans Prestegield, Skifte Retten sadt og 

administreret paa Gaarden Nedre Alm i bemelte Prestegield for sammesteds at afhandle et 

lovlig Skifte efter den her forhen boene men for nogen Tiid siden ved Døden afgangne kone 

Berte Pedersdatter, hvis Midler og Formue saameget som bliver i Behold naar den paa Boet 

heftende Gield er fradragen falder til Skifte og deele mellem den igiendlevende Enkemand 

Henrich Christensen og disse æktefolkes i sammen aflede Børn, som blev angivne at være af 

følgende Alder og Navne nemlig 1) Sønnen Christen Henriksen AlmsEie fuld myndig, 2) Søn 

Peder Henriksen fuldmyndig og tiener paa Gaarden Hoele, 3) Søn Ejlert Henriksen 

fuldmyndig og tjener hos Faderen 4) Søn Erich Henrichsen 21 aar gammel, 5) Sønnen 

Anders Henriksen 18 ½ aar gammel, 6) Søn Johannes Henriksen 14 aar gammel, 7 ælste 

Datter Pernille Henriksdatter gift med Borger Tostensen Alm, 8) Datteren Marte 

Henriksdatter 12 aar gammel. Til Curator for Sønnene Erich og Anders Henriksønner 

Indsettes Peder Christensen Helmej og Formynder for Johannes og Marte blev andorndet 

deres beslegtede Hans Hansen Hilden. 542 Skifte Forvalter indtog det udstæde Proclama med 

Forkyndelses Paategning. Ved Forettningen var nerværende Enkemanden og Arvingerne men 

ikke Formynderne eller Curatoren, thi blev Enkemanden Paalagt at ....mode [?] dem om 

Vergmaalene. Skifte Forvalteren indtog den i Boet afholdne Registerings Forretning, hvis 

beløber ...... [uleselig p.g.a.blekkflekk] boet til Indtegt med Summa 79 rd 2 s, Mere løsøre end 

det som saaledes blev Registeret var boet ikke eiende, men andmelte om Jordegodset at Boet 

er eiende følgende Arve Tomten Gaarden Alm der under Matr: N o .82 skylder 15 lpd: Tunge 

med Bøxel og Herlighed, hvoraf Enkemanden anmelte at have solgt til Hans Hansen Hilden 1 

lpd Tunge af denne Gaard for 400 rd. Til hiemmel herfore blev fremlagt et fra her 

Stiftamtmand Kaas til ham udstæde Skiøde paa 15 lpd Tunge i denne Gaard som forhen har 

været Christianiæ Latinskole Casse beniferet datteret 18 Juny og Tinglyst 4 Aug: 1801. Da 

Arvingerne nu ikke kunde komme til Eeninghed om Jordegodset begiærede de Skiftet udsat til 

en anden Tiid, for i samme Tiid at handle der om. Summa Indtegt denne Session 79 rd 22 s. 

Der imod blev fordret følgende Gield nemlig 1. andmelte Enkemanden at skylde til den 

latinske Skole Kasse efter obligation af 18 Juny 1801 den Summa 600 rd. 2. Andmelte 

Enkemanden at skylde kongl: Skatter for 3 aar 20 rd. 3. Joen Evensen ElkenEie fordrede som 

Enkemanden tilstoed med 10 rd. 4. andmelte Enkemanden at de 5 af hans Børn nemlig 

Christen, Peder, Ejlert, Erich Henriksønner og Pernille Henriksdatter, har bekommet 

hiemmegave 20 rd og paastoed at de andre af hans Børn skal have det samme altsaa fordrer 

Anders Henriksen 20 rd. 5. Johannes Henriksen ligesaa 20 rd. 6. Marte Henriksdatter ligesaa 

20 rd. Videre fremlagde Christen Henriksen AlmsEie et Brev til Skifte Forvalteren hvor udi 

han paastaaer den halve Gaard Alm, sig til brugelighed, og løsnings Besiddelse, for den 

Summa same af den latinske Skole Casse er solgt for til Henrik Christensen. Mere gield viste 

ingen denne sinde at andgive. Thi udsettes dette Skifte til en anden Tiid da det foretages paa 

Schirstad.- Summa Gield denne Sesion 690 rd.- 

Aar 1802 den 10 April blev dette Skifte igien foretaget efter forhen udstæde Skifte Proclama, 

der behørig er bleven bekiendgirot af kirke Bakkerne i denne Prestegield. Skifte Retten sadt 

og administreret paa min paaboende Gaard Schirstad samt betient med de 2 de udnævnte 

Edsornen laugrettes mend Peder Olsen Staxrud og Jon Pedersen Blakstad. Ved forretningen 

var Enkemanden Henrcih Christensen Alm og Søn Christen Henriksen nerværende. 

Enkemanden derefter andmelte at Boet er skyldig til Stephen Olsen Østen konge Tiende 2 rd 1 


542 Hans Hansen Hilden var sønn av Henrich Christensens søster Kari Christensdtr. Hilden. 



Side 153 

m. Mere gield viste Enkemanden denne sinde ikke at andgive, altsaa Summa Gield denne Ses: 

2 rd 2 m. Enkemanden videre sagde at de 14 lpd Tunge som han er eiende i nedre Alm efter 

Skiøde af 18 Juny 1801 synes han kunde komme Boet til Indtegt for den Summa hand derpaa 

skylder til den latinske Skoele Kasse efter Obligation af 18 Juny 1801, nemlig Capital 600 rd.- 

Da Boets efter Udgift Overslag overstiger dets Formue, kunde Skifte Forvalteren ikke andtage 

Enkemandens Forslag at føre Jordegodset til Indtegt for 600 rd., men mote udsette Skiftet til 

den 21 hujus for da paa Gaarden nedre Alm paa lovlig mode at taxere ...... [uleselig p.g.a. 

blekkflekk) Mejdell.- 

Aar 1802 den 21 April blev SkifteRetten sadt paa Gaarden nedre Alm, for igien at afhandle 

dette Skifte, og at lade paa dets Jordegods paa lovlig mode taxere hvilken blev til den Ende 

betient med efterskrevne 4 laugrettesmend nemlig Ole Mouger, Albret Bersrud, Ole Joensen 

Lunder, Stephen Østen, hvilke 4 re mend traaede sammen og efter beste Skiøn og nøyeste 

overveiende taxerede dette Boets eiende 14 lpd Tunge for Summa 700 rd, hvilken Tax 

Enkemanden og de tilstædeværende declarede sig vel fornøyet. Indføres samme med 700 rd. 

Mere til Indtegt viste Enkemanden ikke at andgive, men andmelte følgende Gield nemlig 1. 

Enkemanden andmelte at skylde et aars Renter for de 600 rd han skylder til den Latinske 

Skoele Kasse med 24 rd. Mere gield hefter ikke Boet, ligesom han og paatoeg sig om nogen 

gield mod formodning skulde indfindes, da at staae til Andsvarderfor og som intet videre ved 

Forretningen var at erindre blev samme herved Sluttet og til lodning Optagen. 

For nu paa et Sted at samle dette Boet ved alle Sesionerne andteignede Indtegts Summer 

saaledes, Registeringen beløber til Summa 79 rd 22 s. 2. Jordegodset beløber til Summa 700 

rd. Summa Boets heele Indtegt 779 rd 22 s. Ligesaa bliver at Indføre Boets Gield saaledes 1) 

til den Latinske Skoele Kasse i Christiania efter Obligation af 18 Juny 1801 skyldige 600 rd. 

2) Kongelige Skatter 20 rd. 3) til Joen Evensen ElkenEie 10 rd. 4) Sønnen Anders Henrik: 20 

rd. 5) Sønnen Johannes Henrik: 20 rd. 6) Datteren Marte Marte Henriksd: 20 rd. 7) Stephen 

Østen konge Tiende 2 rd 2 m. 8) til den latinske Skoele Kasse Renter 24 rd. Hertil kommer 

følgende Skiftes Omkostninger: 1 Stg Stemplet Papir af 1 Clg: N o . 2 til 2 m som med Portoe 

bliver 2 m 8 s, for dette Skifte brev paa 12 ark at Beskrive 6 rd, for 2 Proclamaer 1 m 16 s, 

Fogden for Mends udnævnelse 2 m, Tinglysning 1 rd 2 m. Sallarium 2 m. Til sammen som 

Skifteforvalteren tilkommer 9 rd 2 m. Lensmanden for Bekiendtgiørelse med Skyds 1 rd 1 m 

12 s. 2 laugrettesmend ved første Ses: Niels Hilden og Peder Staxerud tilkommer 1 m 8 s. 2 de 

ved 2 Ses: Peder Staxerud og Joen Blagstad tilkommer 1 m 8 s. De 4 re laugrettsmend Albret 

Bersrud, Ole Mouger, Ole Lunder og Stephen Østen tilkommer hver for møde ved gaardens 

Taxation 16 s Er 2 mk 26 s. Summa Boets Gield 728 rd 2 m 20 s. Til hvilken Gield herved 

forfattes efterfølgende Lodsedler 

N o . 1 Skifte Forvaltereen for hans tilkommende Skiftes Omkostninger 9 rd 3 m, Udleg: 1 rød 

koe Morgen kolle 9 rd, 1 Jern Stør Stang 2 m, Er 9 rd 2 m. 

N o . 2 Lensmanden for hans tilkommende 1 rd 1 m 12 s, Udleg: 1 madskab i Stuen 1 rd, 1 

Bagstegang med Behør 1 m 12 s, Er 1 rd 1 m 12 s. 

N o . 3 De forandmelte laugrettes mend ved 1 Ses: for deres tilkomende 1 m 8 s Udleg: 1 Steege 

pande 16 s, 1 Tin Stage 12 s, 1 Haand Sag 4 s, Er 1 mk 8 s. 

N o . 4 De forandmelte laugrettesmend 2 Ses: for eres tilkommende 1 mk 8 s, Udleg: Liden 

Skeise Slæde for 1 rd, tager 1 m 8 s. 

N o . 5 De forandmeldte laugrettesmend ved gaardens taxt tilkommer i alt 2 m 16 s, Udleg: udi 

en Skeise Slæde for 1 rd tager 2 m 16 s. 

N o . 6 Den Latinske Skoele Kasse tilgodehavende 600 rd saadant Udleg: af de 700 rd som 

Jordegodset er ført til Indtegt for tager derudi 600 rd 

N o . 7 For de 20 rd som Enkemanden har opgivet for kong: Skatter at skylde Udleg: 1 rødt 

Skiud 5 aar 16 rd, 2 kakkelovn i Stuen 4 rd, Er 20 rd. 

N o . 8 Joen Evensen ElkenEie for hand tilgodehavende 10 rd Udleg: 1 sort sidet koe 8 rd, 1 

Bord med Stoel 3 m, 2 Træe Stoeler 1 m, 1 Huusnaver 12 s, 1 øld Trøys 12 s, 1 Bord med 



Side 154 

Stoel 12 s, 1 gl: Kløv Sadel 12 s, En deel gl: Sigder og Jaaer 1 m, 1 gl: Sæhle 12 s, 1 D o 12 s, 

Er 10 rd. 

N o . 9 Sønnen Anders Henriksen for hans tilgodehavende 20 rd, Udleg 1 rød Hest 16 rd, 1 

Purke 3 m, 1 ahl med Vexne N o . 1 2 m, 1 D o N o . 2 1 m, 1 kornbøhle 1 m, 1 malm Ring 4 s, 1 

Fruentimmer Sadel 2 m, 1 Jern Skod Slæde med Drette 2 m, 1 D o 2 m, 1 lidet R..... [uleselig 

p.g.a.blekkflekk], 1 Skæring 1 m, udi et brygge Kar for 2 m tager Resten med 5 s, 1 T.... 

[uleselig p.g.a.blekkflekk] 12 s, 1 gl: Kiste 2 s, udi en Butt for 4 s tager 1 s, Er 20 rd. 

N o . 10 Sønnen Johannes Henriksen for hans tilgodehavende 20 rd, Udleg 1 koe Dragroes 9 

rd, 1 ..... [uleselig p.g.a.blekkflekk] 1 rd 3 m, 1 Telge bihle 1 m, udi Jordegodset tager 9 rd, 

Er 20 rd. 

N o . 11 Datteren Marte Henriksdatter for hendes tilkommende 20 rd, Udleg: udi Jordegodset 

tager 20 rd. 

N o . 12 Stephen Østen for hans tilgodehavende konge Tiende 2 rd 2 m, Udleg: 1 gryde paa 3 

Bp: 2 rd 2 m. 

N o . 13 Den Latinske Skoele Cas: tilgodehavende Renter 24 rd, Udleg udi Jordegodset 24 rd. 

Efter at nu saaledes til den paa Boet heftende Gield er givet fult Udleg, bliver dernest over 

Boets Indtegt og Udgift giort følgende Ligning Beregning, Boets Indtegt er 779 rd 22 s, Boets 

Gield er 728 rd 2 m 20 s, altsaa Behold 50 rd 2 mk 2 s, hvoraf beregnes 1/3 proC: til den 

Kongl: Kasse med 17 s. Af den ande halve deel tilfalder da Enkemanden paa sin Hovedlod 

den Summa 25 rd 16 ½ s. Det øvrige bliver mellem Arvingerne saaledes deelt: nemlig 1) 

Sønnen Christen Henriksen tilfader en Broder lod med 3 rd 2 m 9 6/28 s. 2) Søn Peder 

ligesaa 3 rd 2 m 9 6/28 s. 3) Søn Erich Hen: ligesaa 3 rd 2 m 9 6/28 s. 4) Ejlert Hen: ligesaa 

3 rd 2 m 9 6/28 s. 5) Søn Anders Hen: ligesaa 3 rd 2 m 9 6/28 s. 6) Søn Johannes Hen: 

ligesaa 3 rd 2 m 9 6/28 s. 7) Pernille Hen.d: en Søsterlod med 1 rd 3 m 4 17/28 s. 8) Dat: 

Marte Hen:d: ligesaa 1 rd 3 m 4 17/28 s. Heraf udkommer igien Beholdningen de 50 rd 2 m 2 

s. 

Til hvilke lodder hermed forfattes efterfølgende Lod Sedler: 

N o . 1 Stervbo Enkemanden for hand tilkommede Hovedlod 25 rd 16 ½ s, Udleges udi 

Jordeogdset tager 23 rd 2 m, 1 gryde 20 s, 1 blk S.... [?] 6 s, 1 gl: blik Løgt 5 s, 1 Roeskab 

med laas 2 m, 1 kar N o . 3 8 s, 1 Dito N o . 1 12 s, 12 D o N o 2 12 s, 1 harv med Jern Tinder 2 m, 

udi et Butt for 3 s tager ½ s, Er 25 rd 16 ½ s. 

N o 2 Sønnen Christen Henriksen for hans tilfaldene Arv 3 rd 2 m 9 6/28 s, Udleg udi 

Jordegodset tager 3 rd 1 m 11 s, 1 .....[?] for uden Tinder 12 s, 1 liden Butt 6 s, 1 Stort Spand 

4 s, udi en But for 4 s gager 6/28 s, Er 3 rd 2 m 9 6/28 s. 

N o . 3 Sønnen Peder Henriksen for hans tilfalden 3 rd 2 m 9 6/28 s, saadant Udleg udi 

Jordegodset tager 3 rd 1 m 11 s., udi en Skeise Slæde for 2 m tager 18 s, 1 kiste 4 s, udi en 

Butt for 4 s tager 6/28 s, Er 3 rd 2 m 9 6/28 s. 

N o . 4 Sønnen Ejlert Henriksen for hans tilfaldende Arv 3 rd 2 m 9 6/28 s, Udleg udi 

Jordegodset tager 3 rd 1 mk 11 s, 1 gl: kirke Sæle 12 s, 1 gl: kiste 8 s, 1 Butt 2 s, udi en Butt 

for 4 s, tager 6/28 s, Er 3 rd 2 m 9 6/28 s. 

N o . 5 Sønnen Erich Henriksen for hans tilfaldne 3 rd 2 m 9 6/28 s Udlagt udi Jordegodset 

tager 3 rd 1 m 11 s, udi en Øld Tønde for 1 mk tager 22 s, udi en But for 6 s tager 6/28 s, Er 3 

rd 2 m 9 6/28 s. 

N o . 6 Sønnen Anders Henriksen for hans tilfaldne 3 rd 2 m 9 6/28 s, Udleg: udi Jordegodset 

tages 3 rd 1 m 11 s, udi en Øld Tønde for 1 mk tager 2 m, 1 kna Troug 8 s, 1 ki.... [?] 4 s, udi 

en Skeise Slede for 2 m tage 8 s, udi en Butt for 4 s tager 6/28 s, Er 3 rd 2 m 9 6/28 s. 

N o . 7 Sønnen Johannes Henriksen for hans tilfaldne 3 rd 2 m 9 6/28 s, Udlagt udi Jordegodset 

tages 3 rd 1 m 11 s, udi en Skeise Slæde for 2 m tages 22 s, udi en Butt for 4 s tages 6/28 s, Er 

3 rd 2 m 9 6/28 s. 

N o . 8 Datteren Pernille Henriksdatter for hendes tilfaldene 1 rd 3 m 4 17/28 s, Udleg: udi 

Jordegodset tager 1 rd 2 m 15 s, udi et Brygge kar for 2 m tager 13 s, udi en But for 4 s tager 

17/28 s, Er 1 rd 3 m 4 17/28 s. 



Side 155 

N o . 9 Datteren Marte Henriksdatter for hendes tilfaldne 1 rd 3 m 4 17/28 s, Udleg: udi 

Jordegodset tager 1 rd 2 m 15 s, udi et Brygge kar for 2 m tager 3 s, udi en But for 4 s tager 

17/28 s, Er 1 rd 3 m 4 17/28 s 

N o . 10 Den konge kasses beregnede 17 s, Udleg udi et bygge kar for 2 m tager resten med 13 

s. 

Ballanceret med Indegts Summen de 779 rd 22 s. 

Saaledes Forretet bekreftes. Mejdell.- 

5.5.1803: Pantebrev fra Henrich Christensen Alm til Hans Olsen Jorstad: 543 

* 

Obligation fra Henrik Alm til Hans Joerstad 

Underskrevne Henrik Christensen boede paa Nedre Alm i Grans Sogn paa Hadeland giør 

hermed vitterlig: at da velagte Hans Olsen Joerstad mig har forstragt med Penge til at indfrie 

min til Catedrael-Skoelen under 18 de Juny 1801 udstædde Obligation hvorpaa i alt med 

Renter restede i følge derfor erholte qvittering, 556 rd 1 m 19 s. Og envidere har han 

forstragt mig med 303 rd 2 m 5 s. Er ieg hannem i alt bleven skyldig Capital 860 Skriver Otte 

Hundrede og Tredsenstyve Rigsdaler hvorefter forbinder mig saalenge disse Penge mig 

betroes, at svare og Aarlig til de fastsatte Omlags Terminer, at betale 4 ProCento Renter, 

samt Captitalen efter 1/3 Aars Opsigelse at tilbagebetale, dog med den Betingelse: at hvis de 

af Capitalen gaaende Renter ikke til bestemt Tiid bliver betalt, da er den af sig selv opsagt, til 

Betaling forfalden.- 

Til Creditors Sikkerhed for dette Pengelaan, pantsæter ieg hannem hermed paa 1 ste og eeneste 

Prioritet, min efter Skiøde dat: 18 de Juny og Tinglyst 4 de Augusty 1801 eiende 4Part af 

Gaarden Nedre Alm, under Matr: N o . 82 skyldende 15 lpd. Tunge, saavelsom bemelte Gaards 

Avel og afgrøde, i det Aar Pengene til Betaling forfalder, samt med videre, alle de løsøre 

midler af Hæste, Fæe og smaae Creature, GaardsRedskab, Møbler, Sænge og lin klæder, med 

videre, som ieg nu eier eller herefter eiendes vorder af hvad navn nævnes kand, uden nogen 

eller minste Undtagelse i nogen maade, hvilket alt bliver Creditor hans Hustrue og Arvinger, 

et trygt og fast Underpant, saalenge dise Penge mig betroes og intil samme af mig eller mine 

Arvinger er til Creditor eller Arvinger med sine paaløbne Renter og Omkostninger i Tilfælde 

vorder udbetalt, minste med meste.- 

Skulle Creditor eller hans Arvinger blive nød til, ved laavmaael at indtale disse Penge da skal 

han eller de have Rett til efter at Dom desandgaaende ved Under-Retten er afsagt eller Forlig 

ved Forligelses Commisionen indgaaet, at træde til Pantet og lade samme ved Auction 

bortsælge, uden Eiendoms Dom derpaa at erhværve og i de af Pantet udkomne Penge at giøre 

sig betalt, saa vel for Capital som Renter om Omkostninger.- 

Til Bekreftelse udstædes denne Obligation under min Haand og Segl i Overværelse af 2 de 

Vitterligheds Vidner. 

Christiania den 5 te May 1803- 

Henrich Christensen Alm L:S: 

Som Vitterligheds Vidner 

Ole Peder Tuff Friderik Endresen Linstad med iholden Pen 


* 


4.11.1803: Skyldsettingsforretning på en del av garden nedre Alm: 544 


Side 156 

Skyldseparationsforretning på en del av grd. Nedre Alm 4. novb. 1803. 

Peder Olsen har innstvnt Henrik Christensen Alm og foged Schultz til en 

skyldseparationsforretning over de to jordstykker, Allemandsbakken og Qværnhusmyhren 

samt 3 mål av utmarken i Sølsberget som Hernik Alm har solgt til citanten. 

Retten fant at de solgte jordstykker ikke kunde settes til høiere skyld enn 1 lispd. tunge. Denne 

skyld blir å fradrage Henrik Chrsitensens eiende 14 lispd. så at Henrik Christensen herefter 

får en skyld av 13 lispd. og Peder Olsen 1 lispd. 


* 

Skyldsetningsforretning på Nedre Alm 1. novb. 1806. 

Erich Henriksen har innstevnt sin far Henrich Christensen Alm til å bivære en skyldsetnings- 

og avtagsforretning over to jordstykker, Østre Amsengen og østre Mæhre-engen som citanten 

har kjøpt. 

Selgeren Henrich Christensen Alm var tilstede og sa at han hadde solgt sin søn et stykke av 

østre Mæhre-engen for 100 rd. Østre Almsengen hadde han ikke solgt til sin søn, men til Hans 

Olsen Jorstad for 270 rd. 

Erich Henrichsen forbeholt sig å bevise kjøpet. 

Retten ansatte pl. Alms-engen og den solgte del av Mæhre-engen til en skyld av 1 ¼ lispd. 

tunge som blir å fradrage Henrich Christensens del av nedre Alm som før har været 13 lispd. 

Denne del av nedre Alm får altså herefter en skyld av 11 ¾ lispd. og pl. Alms-engen eller 

Styre med Mæhr-Engen 1 ¼ lispd. tunge. 

2.9.1809: Skjøte fra Henrich Christensen Alm til sønnen Johannes Henrichsen på hans part i 


* 

Skiøde paa Alm Nedre i Gran. 

Underbekræftede Henrik Christensen Alm giør hermed vitterligt at jeg til min Søn Johannes 

Henrichsen, har solgt og afhændet, samt herved selger, skiøder og afhænder min igieneiende 

og paaboende Gaard Nedre Alm Mat: N o 82 skyldende 8 ¾ lpd. Tunge af Gaarden Alm i 

Grans Præstegield beliggende som jeg efter Skiøde af 18 Juli 1801 Tingl. 4 August s:a:, og 

tilligemed et Skov Støkke som jeg har tilbyttet mig fra øvre Hilden, og et d o . Støkke som jeg 

har tilbyttet mig fra Hilden, begge i Sølvsberget beliggende og jeg er eiende. Til min søn 

Johannes Henriksen og tilkommende Hustrue og det for den Summa 700 rd skriver 700 rd, 

som skal fyldestgiøres ved nærmere oprettende Document, og naar saa sker skal han, nemlig 

Johannes Henriksen tiltræde bemeldte Gaard med Huser, Jord og Herligheder som tilligger 

denne deel, og tilligget haver til fields og fiære, sæter og Sæterboelig. Allene jeg forbeholder 

mig en tilhørende deel i Vasliens hiemrast til min Død, men intet videre undtagen, men giøre 

sig samme saa nyttig som han best ved og kand, og det af mig og mine Arvinger upaatalt i alle 

Maader, men saafremt min Søn skulle blive i Sinde til at afhende Gaarden da skal han være 

forbunden til at overlade mig den igjen for den samme Summa dog skal han forbeholdes de 

forbædringer hand midlertid maatte have anvendt efter lovlig Taxt. Da jeg herfor er hans 



546 Statsarkivet Hamar. Hadeland og Land sorenskriveremgbete, pantebok nr. 1, folio 359b, tinglyst 29.9.1809. 



Side 157 

fulde Hiemelsmand efter Loven. At ingen skrivtlig Contract mellem Os er oprettet attesteres, 

som ellers paa stemplet Papir skulde skrives. 

I øvrigt har vi formaaet disse tvende Vitterlighedsvidner med os at underskrive. 

Alm dend 2 Septr. 1809 

Henrich Christensen Alm 

Til Vitterlighed Lars Melbostad Gutorm Melbostad med iholden Pen.- 

Ved Tingl. er giort denne Anmærkning: I bemeldte Jordegods er ved Skifte efter Berthe 

Pedersdatter slutet 21 Oktbr. 182 547 givet følgende Udlæg: Johannes Henriksen 9 rd, Marthe 

Henriksdatter 20 rd, Enkemanden Henrik Christensen paa sin Hovedlod 23 rd, Christen, 

Peder, Ejlert, Erik, Anders og Johannes Henriksøner hver 3 rd 1 m 1 s, Pernille og Marthe 

Henriksdøtre hver 1 rd 2 m 15 s. Ligeledes har Henrik Christensen ved Obligation af 5 Mai 

1803 pantsat med 1 Prioritet 15 lpd Tunge i fornemte Gaard til Hans Olsen Jorstad for 860 

rd. 

Melbostad 29 Septbr. 1809 

J:G:Thaulow 

Endvidere anmældes at Hendrik Christensen ikke har noget Tinglyst, heller Bevis paa det i 

Skiødet ommeldte Skovstk. han skal være tilbyttede fra Gd: øvre og nordre Hilden - Thaulow.- 


* 

Skyldsetningsforretning på grd. Alm 11. oktb. 1810. 

Hans Hansen Hilden møtte ved retten og foreviste av dags dato, utstedt til ham av Henrik 

Christensen Alm, hvorved er solgt fra grd. Alm: En aker kallet Østjordet og engelandet i det 

øvre jorde samt en sætervold på Lisæteren. 

Den solgte andel i grd. Alm ansattes til en skyld av 1 1/3 lispd. tunge. Grd. matr. nr. 82 nedre 

Alms skyld blir da for eftertiden 8 2/3 tunge. 

10.10.1810: Skjøte fra Henrich Christensen Alm til Hans Hansen Hilden på to jordstykker i 


* 

Skiøde paa et Støkke Jord i Alm 

Undertegnede Hendrik Christensen tilstaaer at have solgt og afhændt, ligesom jeg hermed for 

mig og min Arvinger sælger, skiøder og afhænder til Hans Hansen Hilden og hans Arvinger 

en Ager i det Jorde kaldet Østjordet paa min ejende Gaard Alm Mat. N o . 82 i Grans tinglaug 

samt den der værende Kaalhauge, item Engelandet i det øvre Fætals-Jordet, og en Setervold 

paa Liesæteren, alt for den Summa 700 rd skriver Syv hundrede Rigsdaler dC t . Bemelte Ager 

er beliggende paa den østre Side af Stuebygningen paa Gaarden, og Kalvehaven paa den 

søndre Ende af ageren. Ageren indeholder 9 a 10 Maal og kaalhaugen omtrent 3 Ruder. 

Engelandet i det øvre Fætals Jordet er beliggende paa den væstre kant af Fæehuuset paa 

Gaarden. Da den accorderede kiøbesum er betalt saa skal fornevnte Jordstrækninger samt 

Sætervold paa Liesæteren ved Skrukkelien herefter tilhøre kiøberen og arvinger, hvoraf de 

maae giøre sig saa nyttige og gavnlige, som sande Eiere best ved og kan, og hvorfor jeg 

bliver hiemmelsmand efter Loven. At der om denne handel ej har været oprettet nogen 

skrivtlig kiøbe-Contract som paa stemplet Papir burde været skrevet, kan om forlanges med 

Eed bekræftes. 

547 Det står slik, men det menes vel 1802. 


549 Statsarkivet Hamar. Hadeland og Land sorenskriveremgbete, pantebok nr. 1, folio 430a, tinglyst 11.3.1811. 


Til Stadfæstelse under min Haand i 2 Viterlighedsvidners Overværelse. 

Alm den 10 de October 1810. 

Henrik Christensen Alm med ført Pen.- 

Til Vitterlighed L:A: Robsahm G: Bielke 

Betalt til Grans Fattig Cassen 2 rd 3 m - Lassen - 

* 


Side 158 

I en militær rulle over ungt mannskap for sesjonen i 1810 for det Landske kompani under det 

Akershusisike infanteriregiment er følgende innført under garden nedre Alm: 550 

Lægdernes Inddeling og Navne: N o . 99 Alm Nedre 

Lægemændenes Navne: Hendrich Christensen, 1741 

Om han har tjent som soldat: ej tient 

Ungt mandskabs 

Navn 16-36 aar som 

ikke har tient 

Gaard eller 

husm. sønn 

Alder Høide Hvor han 

opholder sig 

Ejlert Hendrichsen gms Julj 1777 32 ½ 63 ½ gift i bøyden 

Peder Hendrichsen gms febr. 1777 33 63 ½ i bøyden Enroul. Landværn N o 59 - 1809 

Erich Hendrichsen gms apr. 1780 29 ¾ 62 ½ i bøyden. Hug i venstre anchel, formedelst 

Skade i venstre anchel forbigaaet 

Johanes Hendrichsen gms aug 1787 22 ½ 65 i bøyden forviste Tinglyst Skiøde paa Gaarden 

nedre Alm men erklerede at han ikke 

havde den i Brug 

Henrich Christensen Alm er nevnt som stevnevitne på følgende tingmøter i Gran: 17.3.1767, 

8.8.1769 og 10.11.1770. 

Christen Henrichsen Almseie 

* 

************************* 

Christen Henrichsen Almseie ble født på Alm og døpt 2. søndag etter hellige tre kongers 

dag 1770 551 . Han ble konfirmert Kristi himmelfartsdag 1785, han var da 15 år. Han var 

grenader da han giftet seg. Christen ble trolovet 26.9.1794 og gift 6.11.1794 med Ingeborg 

Hansdtr. Rekken. Ved folketellingen i 1801 var de husmannsfolk under nedre Alm. Christen 

ble oppgitt å være 33 år (feilaktig kalt Henrich Christensen) og Ingeborg 29 år. 

Christen og Ingeborg hadde følgende barn: 

1. Hans, døpt skjærtorsdag 1795. Hjemme hos foreldrene ved folketellingen 1801, 6 år. 

2. Anne, døpt 4. søndag i advent 1797. Hjemme hos foreldrene ved folketellingen 1801, 3 år. 

3. Erich, døpt 17. søndag etter trinitatis 1800. Hjemme hos foreldrene ved folketellingen 

1801, 1 år. 

Christen ble gift andre gang 9.12.1807 med Siri Pedersdtr. Skirstad. 

550 Statsarkivet Hamar. Militærarkiver før 1818. Akershusiske infanteriregiment 1789-1810, eske 3. 

551 14. januar 1770. 



Side 159 


1. Hans Hansen Almseie, Ole Torstensen Almseie, Borger Torstensen Almseie, Ingebor 

Pedersdtr. Hildeneie, Kiersti Hansdtr. ibid. 

2. Ole Torstens. AlmsEyet, Peder Henrichsen Alm, Torsten Andersen Hilden, Marthe 

Andersdat. Alm, Pernille Hendrichsd. RaasEyet 

3. Hans Larsen Hilden, Joen Andersen Forten, Erich Hendrichsen Alm, Pernille Alm, Kirsti 

Hansdtr. Schierstad 

Pernille Henrichsdtr. Jorstadeie 

************************* 

Pernille Henrichsdtr. Jorstadeie ble født på Alm og døpt 14. søndag etter trinitatis 1772 552 . 

Hun ble konfirmert 1. søndag etter trinitatis 1788, 16 år. Hun var på Alm da hun giftet seg. 

Hun ble trolovet 9.12.1794 og gift 6.1.1795 med Borger Torstensen Solberg. De var på 

Hildeneie i 1795 og 1798, på Almseie i 1801 og på Jorstadeie i 1806 og senere. De er ikke å 

finne i folketellingen i 1801 og er antakelig glemt registrert. Pernille døde på Jorstadeie 

17.7.1844, oppgitt å være 76 år. Borger døde på Jorstadeie 23.9.1840, oppgitt å være 81 år. 

Pernille og Borger hadde følgende barn: 

1. Dorthe, døpt 24. søndag etter trinitatis 1795. 553 


3. Peder, døpt 2. søndag etter trinitatis 1801. 555 

4. Torsten, døpt 8.6.1806. 

5. Berthe, døpt 16.8.1807. 


1. Christen Hendrichsen Alm, Ole Taraldsen AlmsEyet, Ejlert Helgesen AlmsEyet, Ingebor 

Hansd. Alm, Anne Torsdat. Alm 

2. Christen Hendrichs. Alm, Ole Tolefsen AlmsEjet, Ejlert Hendrichsen Alm, Ingebor 

Hansdat. Alm, Anne Tostensdat. Alm 

3. Hans og Anne Hilden, Joen Forthen, Marthe Alm, Xsten Hendirchssen Almsejet 

4. Ingeborg Jorstadejet, Siri Jorstad, Erich Hendrichs. og Johannes og Anders Hendrichsen 

ner Alm 

5. Kari Solberg, Inger Stubstad, Anders Solberg, Amund Alm, Povel Christophersen 

Jorstadejet 

552 20. september 1772. 

553 15. november 1795. 

554 18. november 1798. 

555 14. juni 1801. 

************************* 


Eilert Henrichsen Elkeneie 


Side 160 

Eilert Henrichsen Elkeneie ble født på Alm og døpt 7. søndag etter trinitatis 1777 556 . Han 

ble konfirmert 19. søndag etter trinitatis 1793, 16 ½ år. Han var på Alm da han gifet seg i 

1799. 

Eilert fikk et uekte barn før han gifet seg. Barnets mor var Thore Hansdtr. Gamme: 

1. Christen, døpt 4. søndag etter påske 1798. 557 

Eilert ble gift første gang 28.11.1799 med Mari Nielsdtr. Alm. De var på Østeneie i 1799. De 

er ikke å finne i folketellingen i 1801, de ble antakelig glemt registrert. 

Eilert og Mari fikk ett barn: 

2. Ole, døpt 3. søndag i advent 1799. 558 Konfirmert 19. søndag etter trinitatis 1815, 15 år og 

på Alm. 

Eilert ble gift andre gang 7.11.1805 med Marit Iversdtr. Askim. De var på Almseie i 1807, 

Grinakereie i 1810 og på Elkeneie i 1813 og senere. 

Eilert og Marit hadde følgende barn: 

3. Hendrich, døpt 1.2.1807. 

4. Iver, født 29.12.1810. 

5. Berthe, født 3.7.1813, død 31.6.1814. 

6. Anne, født 13.7.1815. 

7. Erich, født 14.1.1818. 


1. Iver Hansen GameEyet, Holer Hansen DynnaEyet, Ellen Ellensen LynneEyet, Marthe 

Hansdat. MelbostadEyet, Anne Tronsdat. Gamme 

2. Ingeborg Hansdtr. Almseiet, Berte Andersdtr. Hilden, Anders Anders. Lybæk, Hendrich 

Alm, Erich Hendrichsen Alm 

3. Hans og Jøran Tuff, Kari og Torsten og Johannes Hendrichsen Alm 

4. Anders Pedersen Bildenejet, Maria Engebrechtsdtr. ibidem, Marthe Nielsdtr. Grinager, 

Tord Østensen og Niels Nielsen Grinager 

5. Hans Larsen og Marthe Knudsdtr. Elkenejet, Anders Pedersen og Inger Maria Bildenejet, 

Anders Grinager 

6. Ole Gulb. Elken, Hans Larsen Elkenejet, Maren Larsdtr. Rækken, Rise Nielsdtr. Rækken, 

Ole Ejlertsen Elken 

7. Hans Elkenejet, Hans Rekken, Iver Grinager, Pernille Elkenejet, Johannes Elkenejet 






Gaard eller 

husm. sønn 

* 


opholder sig 

Ejlert Hendrichsen gms Julj 1777 32 ½ 63 ½ gift i bøyden 

(En høyde på 63 ½ tomme tilsvarer 167 cm) 

556 13. juli 1777. 

557 6. mai 1798. 

558 15. desember 1799. 



Erich Henrichsen Tuvshagen 

************************* 


Side 161 

Erich Henrichsen Tuvshagen ble født på Alm og døpt 5. søndag etter påske 1780. 560 Han 

ble konfirmert 19. søndag etter trinitatis 1796, 15 ½ år. Han er ikke å finne i folketellingen i 

1801, men hele familien på nedre Alm ser ut til å være glemt registrert. Han var på Alm da 

han giftet seg. Erich ble gift 17.1.1806 med Kirsti Hansdtr. Helmei. Hun ble født ca. 1765. De 

var på Helmei i 1806, Jorstadeie i 1807 og i Tuvshagen under Tuv i 1813. Erich døde på 

Tuvseie 5.11.1853, oppgitt å være 73 år og husmann. Kirsti døde i Tuvshagen 17.7.1839, 


Erich og Kirsti hadde følgende barn: 

1. Hendrich, døpt 16.3.1806. 

2. Anne, døpt 29.11.1807. 

3. Hans Erichsen Tuvseie, født 12.4.1813. Konfirmert 15.10.1826. Gift 1.6.1839 med Marte 

Olsdtr. Morstad som ble født ca. 1815. 


1. Christen og Rønnouv Helmey, Ingeborg Nielsdtr. Jorstad, Johannes Alm, Børger 

Jorstadeie 

2. Peder Olsen Bakken, Ole Larsen Alm, Gulbrand Anders. Granshagen, Ingeborg Knudstr. 

Jorstad, Birthe Halvorsd. Gran 

3. Jøran Tuf, Marthe Jorstad, Haagen Tuf, Anders og Johannes Almseie 

* 






Gaard eller 

husm. sønn 


opholder sig 

Erich Hendrichsen gms apr. 1780 29 ¾ 62 ½ i bøyden. Hug i venstre anchel, formedelst 

Skade i venstre anchel forbigaaet 

En høyde på 62 ½ tomme tilsvarer 165 cm. 

************************* 

560 30. april 1780. 



Anders Henrichsen Haugseie 


Side 162 

Anders Henrichsen Haugseie ble født på nedre Alm og døpt septuagesima 1784. 562 Han ble 

konfirmert 15. søndag etter trinitatis 1800. Han er ikke å finne i folketellingen i 1801, men 

hele familien på nedre Alm ser ut til å være glemt registrert. Anders ble gift 2.1.1808 i Hurdal 

med Kari Gulbrandsdtr. Nordenga fra Skrukkelia. Hun ble født ca. 1784, hun var 17 år ved 

folketellingen i 1801. Anders og Kari var på Almseie i 1808 og fram til 1817, på Skrebergeie i 

1818, Hovseie i 1823 og Haugseie i 1827 og senere. Anders døde på Haugseie 28.9.1843, 

husmann, oppgitt å være 60 år. 

I 1805 fikk pige Anne Joensdtr. Gjefseneie i Gran et uekte barn, barnefaren ble oppgitt å være 

Anders Henrichsen Helmen. Dette kan ha vært Anders som kom fra Alm: 

- Ingeborg, døpt 16.10.1805. 

Anders og Kari hadde følgende barn: 

1. Berte, døpt 10.4.1808 i Hurdal. Død i august 1808. 

2. Dorthe, født 24.8.1810. Begravet 17.10.1810. 

3. Dødfødt jente, begravet 8.8.1812. 

4. Hendrich, født 22.8.1813. Konfirmert 4.10.1827, Almseie. 

5. Gulbrand Andersen Ellefsrudengen, født 6.11.1815 (se nedenfor). 

6. Christen, født 27.8.1817. 

7. Dorthe, født 7.9.1818. Konfirmert 6.10.1833, Haugseie. Gift 1842 med Amund Hansen. 

8. Berthe, født 1.9.1823. 

9. Kari, født 23.10.1827. Død 1829. 


2. Ingeborg Jorstad, Kari Jorstad, Erich Tufsejet, Cornelius Tuf, Johannes Alm 

4. Johanne Olsdtr. Alm, Dorthe Borgersdtr. Jorstadejet, Johannes Hendrichsen Alm, Erich 

Hendrichsen Tuffsejet, Cornelius Tuf 

5. Ingeborg Jorstad, Marthe Alm, Johannes Alm, Ole Almseiet, Anders Jorstadeiet 

6. Johannes Alm, Ole Plomasen, Anders ibid., Johane Olsdtr. Alm, Marthe ibid. 

7. Johannes og Johanne Almsengen, Lars og Berte Schreberg, Peder Johansen ibid ejet 

8. Inger og Paal [?] Hoff, Rangdi Rækken, Johannes Alm, Erich Tufsejet 

9. Johannes Alm, Hans Tufsejet, Anders og Berthe Jorstadejet, Marthe Haugsejet 

*** 

Gulbrand Andersen Ellefsrudengen ble født 6.11.1815 på Almseie. Han ble konfirmert 

19.9.1830. Han var på Dvergsteneie da han giftet seg. Gift 6.6.1841 med Pernille Anderstr. 

som ble født 30.12.1811 på Dvergsteneie. 

Gulbrand og Pernille var på Dvergsteneie da de to første barna ble født og på Melbustadeie i 

1846 og 149. De hadde følgende barn: 

1. Anders Gudbrandsen Ellefsrud, født 20.3.1840 på Dvergsteneie. Han var tjener på Hilden 

ved folketellingen i 1865. Gift 1. gang i 1863 med Berthe Poulsdatter Hvindeie. De fikk 

ingen barn. Han ble gift 2. gang 15.5.1867 med Eline Hansdatter Holeeie. Hun ble født 

11.5.1838. Hun var også tjenestejente på Hilden i 1865. Anders og Eline hadde følgende 

barn: 

- Gudbrand Andersen Ellefsrud, født 5.10.1867, død 19.5.1963. Gift med Anne Maria 

562 8. februar 1784. 



Side 163 

Olsdtr. som ble født 1.2.1876 på plassen Rævhi under garden Bjerke i Gran. 563 Barn: 

Anders, Peder, Olga og Eline. 

- Hans Andersen, født 1869. Gift med Inga Dyste. 

- Berte Andersdatter, født 1875. Gift med Thorvald Holter. 

2. Amund, født 30.11.1843. 


4. Brede, født 11.8.1849. 

5. Niels, født ca. 1854. 

6. Gudbrand, født ca. 1856. 

7. Hans, født ca. 1858. 

Johannes Henrichsen Almsengen 

************************* 

Johannes Henrichsen Almsengen ble født på nedre Alm og døpt 10. søndag etter trinitatis 

1787. 564 Han ble konfirmert 16. søndag etter trinitatis 1802, 15 år. Han er ikke å finne i 

folketellingen i 1801, men hele familien på nedre Alm ser ut til å være glemt registrert. 

Johannes ble gift 15.11.1810 med Johanne Olsdtr. Helmeneie. Hun ble født ca. 1791. De 

bodde på Almsengen under garden nedre Alm. I kirkeboka står det vekselvis nedre Alm, 

Almseie og Almsengen da barna ble døpt. Johannes døde i Almsengen 20.11.1849, 

livørsmann, 63 år, slagen i Hovedet af en Hest. Johanne døde i Almsengen 30.1.1842, 

husmannskone, 51 år. 

Johannes og Johanne hadde følgende barn: 

1. Berthe, født 20.8.1811. Konfirmert 2.10.1825, Almseie. 

2. Ranghild, født 10.2.1814. Konfirmert 19.10.1828. 

3. Anne, født 27.9.1816. 

4. Ole, født 29.5.1819. 

5. Anders Johannesen Løvlien, født 14.5.1822. Gift med Marte Pedersdtr. Tuvseie. 

6. Haagen Joahnnesen, født 19.5.1825. Gift 2.11.1854 med enke Anne Jacobsdtr. Granseie 

som var 65 år. 


8. Johan, født 4.12.1832. 

9. Anne Marie, født 15.9.1836. 


1. Peder Madsen Hofsmarken, Erich Hendrichsen Tuffsejet, Peder Olsen Aschiem, Ingeborg 

Knudsdtr. Jorstad, Marthe Henrichsdtr. Alm 

2. Anders Bildenejet, Peder Olsen og Jacob Olsen Helmenejet, Ingeborg og Marthe Jorstad 

3. Borger Stubstad, Anders og Marthe Nedre Alm, Jacob Helmen, Ingri Bildenejet 

4. Peder Hofsmarken, Ingeborg John. Helmenejet, Marthe Schiagersejet, Marthe Nedre Alm 

5. Christian Alm, Karen Bakken, Marthe Jorstad, Anders Jorstadejet, Peder Hofsmarken 

6. Peder Hofsmarken, Iver Helmey, Ragnild Jorstad, Marthe Jorstadejer, Peder Hovsejer 

563 Anne Maria var datter av Ole Pedersen Bjerkeeie. 

564 12. august 1787. 


7. Anders og Kari Alm, Joen Helmen, Marthe og Anders Jorstadejet 

8. Christian og Kari Alm, Joen Helmeyejet, Anders Jorstad, Anne Tuffsejet 

9. Ole Alm, Berte ibid., Ole ibid., John Helmeneie, Johannes Jorstadeie 

* 


Side 164 






Gaard eller 

husm. sønn 


opholder sig 

Johanes Hendrichsen gms aug 1787 22 ½ 65 i bøyden forviste Tinglyst Skiøde paa Gaarden 

nedre Alm men erklerede at han ikke 

havde den i Brug 

En høyde på 65 tommer tilsvarer 171,5 cm. 

14.4.1837: Obligasjon fra Johannes Henriksen Nedre Alm til Ole Borgersen Rekstad og Lars 

Borgersen Rekstad for til sammen 120 riksdaler mot pant i garden nedre Alms part i Vasslia 

hjemrast for 30 år. 566 

17.4.1846: Skjøte fra Johannes Henriksen Almsengen til sønnen Ole Johannesen på 

Almsengen. 567 


566 Statsarkivet Hamar. Hadeland og Land sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 384b, tinglyst 19.4.1837. 

567 Statsarkivet Hamar. Hadeland og Land sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 492b, tinglyst 17.4.1846. 


Peder Hendrichsen Almseie 

Thore Andersdtr. Tuvseie 


Side 165 

Peder Hendrichsen Almseie ble født på Nedre Alm i Gran og ble døpt 5. søndag etter hellige 

tre kongers dag 1775. Han ble konfirmert 17. søndag etter trinitatis 1792. Han var 

tjenestedreng på Hole, 27 år og ugift ved folketellingen i 1801 og ved skiftet etter moren 

samme år. Han bodde på Almseie da hans første barn ble født. Peder døde på Almseie 

21.10.1831. 

Thore Andersdtr. bodde på Tuvseie da hennes barn ble født. Hun var antakelig tjenestejente 

på Tuv og ble innlosjert på en av husmannsplassene da barnet ble født. Ved folketellingen i 

1801 er det bare ei med dette navn i passende alder på Hadeland og i bygdene omkring, hun 

var 22 år, ugift og bodde hos sine foreldre på Haug i Bjoneroa. 

Thore ble født på Sørum i Norderhov, døpt 1.1.1779. Hun var datter av Anders Thorsen og 

Rønnaug Helgesdtr. Sørum Thore ble konfirmert i Norderhov 7.9.1794. Hun kom til Haug i 

Gran da faren kjøpte garden i 1799. I kirkeboka for Gran finner vi bare ei med dette navnet i 

fortegnelsen over døde: hun døde på Horn i Brandbu og ble begravet 26.5.1805, oppgitt å 

være 26 år. 

Peder og Thore fikk et barn utenfor ekteskap: 

1. Kari Pedersdtr. Hvattumseie, døpt 17.6.1804, død 21.10.1866 (se eget kapittel). 

Peder fikk også barn med ei annen jente, Siri Jensdtr. Hvindeneie. I kirkeboka opplyses det at 

det var Siris 3. leiermål, dvs. hun hadde to uekte barn fra før. 

2. Jens, døpt 14.9.1806, død 9 uker, begravet 23.11.1806. 

Peder fant seg også ei tredje jente, men denne gangen ble de gift med hverandre, de giftet seg 

samme dagen som det første barnet ble døpt! Gift 1.9.1811 i Aker med Randi Maria 

Andersdtr. (senere kalt bare Maria). De bodde da hos Fru Sundt i Aker. De bodde på 

Skirstadeie i Gran da 4 ble født, Gammeeie da 5 ble født, Skrebergeie da 6 ble født og på 

Almseie (under Nedre Alm) da 7 ble født og senere. 

Peder og Maria fikk disse barna: 

3. Bernt Pedersen Hilden, født 22.8.1811 (se eget avsnitt nedenfor). 

4. Anders Pedersen Onsakereie, født 19.5.1815 (se eget avsnitt nedenfor). 

5. Henrik Pedersen Grymyreie, født 30.9.1818 (se eget avsnitt nedenfor). 

6. Ole Pedersen Hildeneie, født 4.7.1822 (se eget avsnitt nedenfor). 

7. Berthe, født 6.2.1826. 


1. Erich og Anders Tufseyet, Karen Albertsdtr. ibidem, Lisbet Hildeneyet 

2. Johannes og Mari Hvindenejet, Peder Nielsen og Lars Giøvigejet 

3. Cathrine Andersdatter, Berthe Maria Andersdatter, Johan Andersen, Christen Henriksen, 

Anders Pedersen 



Side 166 

4. Hans Schirstad, Johannes Steen, John Schirstad, Berthe Schirstad, Marthe Schirstad 

5. Kari Gamme, Engelbret Helmenejet, Pernille Jorstadejet, Johannes Almsejet, Anders 

Jorstadejet 

6. Johannes og Johanne nedre Alm, Marthe Jorstad, Borger og Anders Plomasen 

7. Johannes og Johanne Almsengen, Anders Jorstadejet, Erich og Marthe Tufsejet 



Lægdernes Inddeling og Navne: N o . 99 Alm Nedre 

Lægemændenes Navne: Hendrich Christensen, 1741 

Om han har tjent som soldat: ej tient 




Gaard eller 

husm. sønn 

* 


opholder sig 

Peder Hendrichsen gms febr. 1777 33 63 ½ i bøyden Enroul. Landværn N o 59 - 1809 

En høyde på 63 ½ tomme tilsvarer 167 cm. Alderen er feil oppgitt, Peder ble født i februar 1775. 

Bernt Pedersen Hilden 

************************* 

Bernt Pedersen Hilden ble født 22.8.1811 i Aker, foreldrene bodde på flere husmannsplasser 

i Gran under oppvektsten. Konfirmert 2.10.1825, karakter maadig, i kirkeboka er 

følgende innført: døbt 1.9.1811 efter attest af pastor Rierschow, Aggers prestegjeld. Han 

bodde på Tuvseie da han giftet seg første gang. Gift 19.2.1835 med Maria Olsdtr. Tuvseie, 

hun var da 46 år, far Ole Larsen Greftegreveie. Bernt ble gift 2. gang 4.11.1877 med Anne 

Borgersdtr. Hun ble født 1835. Bernt bodde på Hildeneie da han giftet seg i 1877. Han hadde 

ingen barn i noen av ekteskapene. 

************************* 



Anders Pedersen Onsakereie 


Side 167 

Anders Pedersen Onsakereie ble født 19.5.1815 på Skirstadeie. Konfirmert 16.10.1831, 

bodde da på Almseie, karakter godt. Han var husmann under Onsaker da han giftet seg og 

bodde også der da barna ble født. Gift 23.2.1839 med Mari Olsdtr. Smerud. Hun var da 22 år, 

far Ole Hansen. 

Anders og Mari hadde følgende barn: 

1. Peder, født 28.11.1842. 

2. Marthe, født 14.1.1845, død 12.3.1860. 

3. Ole, født 12.3.1847. 

4. Anders, født 15.2.1849. 

5. Maria, født 21.10.1851. 

6. Hans, født 27.11.1853. 

7. Anne, født 23.2.1856, død 5.7.1859. 

8. Brede, født 23.2.1856, tvilling med Anne, død 9.3.1856. 

9. Brede, født 12.1.1858. 

10. Michael, født 2.2.1862. 


1. Anne Larsdatter Onsager, Oline ibid., Torger Onsager, Amund ibid., Henrik Halvorsbølle 

2. Gunnild Gulbrd. Onsager, Gubjør Onsagerejet, Torger Onsager, Christen Onsager, 

Torsten Kamerud 

3. Anne Larsdatter Onsager, Elina Onsager, Torger Onsager, Ole ibid. 

4. Kari Pedersdtr. Kammerudseiet, Olina Johannesdtr. Onsagereiet, Anders Larsen 

KamerudEiet, Ole Olsen Kammerud, Hendrik Pedersen GrymyrsEiet 

5. Siri Olsdtr. Onsager, Anne Abrahamsdtr. ibd., Amund Larsen ibd., Peder Pedersen ibd., 

Torsten Pedersen ibd. 

6. Siri Olsdtr. Onsager, Olina Abrahamsdtr. ibd., John Andersen ibd., Abraham Olsen ibd., 

Peder Petersen ibd. 

7. Jørgine Hansdtr. Onsager, Siri Juulsdtr. Halvorsbøle, Tollef Larsen Onsager, Amund 

Larsen ibd., John Andersen ibd. 

8. Siri Olsd. OnsagerE., Gunild Gulbr. Onsager, Tollef Larsen ibd., John Anders. ibd., 

Halvor Olsen SkaarudEiet 

9. Jørgine Hansdtr. Onsager, Aase Larsdtr. ibd., Tollef Lars. ibd., Torger Hans. ibd., Anders 

Johns. Onsagereiet 

Henrik Pedersen Grymyreie 

************************* 

Henrik Pedersen Grymyreie ble født 30.9.1818 på Gammeeie. Konfirmert 21.9.1834, 

karakter godt, han bodde da på Almseie. Han bodde på Jøvikeie da han giftet seg. Gift 

20.1.1846 med Marthe Andersdtr. Hvindeneie, hun var da 24 år. De bodde på Grymyreie da 

barna ble født. 


Henrik og Marthe hadde følgende barn: 

1. Peder, født 25.12.1848. 

2. Anne, født 31.11.1853. 


Side 168 


1. Kari Eriksdtr. Grynmyr, Lise Andersdtr Stadum, Lars Larsen Grynmyr, Erik Nielsen 

Grynmyr, Gudbrand Larsen ibid. 

2. Ingeborg Andersdtr. Grynmyr, Elina Andersdtr. Hvinden, Bernt Pedersen Hilden, Lars 

Pedersen Melbostad, Lars Bertelsen Holm 

Ole Pedersen Hildeneie 

************************* 

Ole Pedersen Hildeneie ble født 4.7.1822 på Skrebergeie. Konfirmert 8.10.1837, karakter 

godt, bodde da på Ruden. Han bodde på Hildeneie da han giftet seg og senere. Gift 27.7.1862 

med Anne Maria Olsdtr. Skårudeie, hun var da 32 år, født i Ådalen, far Ole Albrechtsen. 

Ole og Anne Maria hadde ett barn: 

1. Maria, født 31.8.1862. 

Faddere ved Marias dåp: 

Maria Peddr. Hildeneiet, Birthe Væggersdr. Skaarudeiet, Gudbr. Ols. ibd., Ingbr. Peds. 

Hildeneiet, Bernt Peds. ibd. 


John Eriksen Hvattumseie 

Kari Pedersdtr. Hvattumseie 


Side 169 

John Eriksen Hvattumseie ble født på Tuvseie i Gran, døpt 1. søndag etter trinitatis 1800. 

Han var sønn av Erik Olsen og Anne Olsdtr. Tuvseie som var husmannsfolk i Tuvshagen (se 

artikkelen” Tuvshagen - Litt om ei slekt fra en husmannsplass i Gran”. John bodde på 

Hvattum da han giftet seg, han var antakelig tjenestegutt der. Han døde 27.6.1842 på 

Hvattumseie. 

Kari Pedersdtr. Hvattumseie ble født på Tuvseie, døpt 17.6.1804. Det er ikke kjent hvor 

hun vokste opp. Kari ble født utenfor ekteskap, moren bodde på Tuvseie da hun ble født, men 

døde i 1805 på Horn i Gran. Kari bodde på Skiakerseie da hun ble konfirmert 1818 og på 

Hvattum da hun giftet seg. Ved folketellingen 1865 bodde hun i Hjørnebråten hos datteren 

Anne og svigesønnen Ole. Død 21.10.1866 på Skiakerseie, dvs. Hjørnebråten. 

John og Kari ble gift 2.10.1824. De bodde på Skiakerseie da det første barnet ble født, på 

Tuvseie da 2 og 3 ble født og på Hvattumseie da det yngste barnet ble født og senere. 

John og Kari hadde følgende barn: 

1. Erik Johnsen Nordenghagen, født 13.1.1825, død 11.3.1906 (se eget avsnitt nedenfor). 

2. Anne Johnsdtr. Hjørnebråten, født 18.8.1827, død 4.12.1886. Gift med Ole Hansen 

Hjørnebråten (enkemann etter hennes søster Marthe). 

3. Marthe Johnsdtr. Hjørnebråten, født 26.10.1829, død 3.7.1859. Hun var gift med Ole 

Hansen Hjørnebråten (se artikkelen ”Klokkerslekten Berger i Gran”). 

4. Ingeborg, født 13.7.1832, konfirmert 6.6.1847, død 5.11.1849. 


1. Gunder og Mons, Siri og Marthe Hvattum, Ole Tufshagen 

2. Jøran og Maren og Haagen Tuf, Peder Tufseyet, Erich Meboestad 

3. Haagen og Borger Tuf, Peder Undelieeyet, Maria og Marthe Tufseyet 

4. Povel, Siri, Marthe Hvattum, Peder Tufseyet, Peder Undelieeyet 

I den store slektshistoriske databasen (International Genealogical Index) tilhørende The Church of 

Jesus Christ of the Latter-day Saints (Mormonerkirken) i U.S.A. er Kari registrert døpt 17.6.1804 og 

med en slektning Carl Pedersen Lind. Kan dette være en etterkommer i U.S.A.? 

************************* 


Erik Johnsen Nordenghagen 


Side 170 

Erik Johnsen Nordenghagen ble født 13.1.1825 på Skiakerseie. Konfirmert 6.10.1839, 

karakter m.g., han bodde da på Hvattumseie. Gift 19.11.1850 med Karen Mikkelsdtr. 

Ringdalen. Hun ble født 1825, far Mikkel Andersen. Erik og Karen bodde på Hvattumseie da 

de to første barna ble født, på Raknerudeie da 3 ble født, Ringdalseie da 4 og 5 ble født og da 

4 døde, på Nordengeie da 6 ble født og senere.Ved folketellingen i 1865 bodde de på plassen 

Aulhaugen under Ringdalen. Ved folketellingen 1875 bodde de i Nordenghagen, Erik var 

husmann med jord. Hjemme hos dem var barna Kari og Christiane. Erik døde 11.3.1906 på 

Dynna, enkemann og fattiglem. 

Erik og Karen hadde følgende barn: 

1. John Eriksen Nordenghagen, født 29.6.1851. Gift 9.11.1875 med Birthe Pedersdtr. 

Morstadeie. Hun ble født 5.6.1851. Ved folketellingen i 1875 bodde de i Hjørnebråten hos 

Johns tante Anne Johnsdtr. og hennes mann Ole Hansen. John og Birthe utvandret til 

Amerika, de fikk attest av presten 18.4.1880. 

2. Mikkel, født 15.5.1854. 

3. Kari, født 12.6.1857. 

4. Christian, født 30.10.1860, død 5.2.1868. 

5. Iver Edvard, født 11.12.1866, død 29.3.1873. 

6. Christiane, født 4.9.1870. 


1. Marthe Olsdtr. Hvattum, Marthe Johnsdtr. ibid., Guldbrand Paulsen Hvattum, Anders 

Mikkelsen Ringdalen, Ole Pedersen Tuffseiet 

2. Marthe Olsdtr. Hvattum, Pernille Mikkelsdtr. Ringdalen, Torsten Mikkelsen Granseie, 

Gunner Monsen Hvattum, Anders Olsen ibid. 

3. Kari Andersdtr. Raknerud, Anne Christophersdtr. Lyngstad, Ole Hans. SkiakersE., Anders 

Larsen Raknerud, Mikkel Anders. Ringdalen 

4. Malene Larsd. SanneE., Anne Johnsd. Skiaker, Ole Hans. SkiakersEiet, Hans Mikkels. 

Ringdalen, Ole Christens. Hvalby 

5. Anne Johnsdr. Skiakerseiet, Ole Hans. ibd., Ole Anders. Volden, Mikk. Thors. Ringdalen, 

Kristiane Thorsd. ibd. 

6. Kari Paulsdr. Nordeng, Marthe Paulsdr. Ringdal, John Lars. Hvalshagen, Hans Anders. 

Vasenden, Hans Ols. Skotterud 


Peder Hansen Langeland 

Anne Gulsdtr. 


Side 171 

Peder Hansen Langeland ble født ca. 1638. Han er oppført i en militær lønningsliste som 

tambur 569 i 1657. Han er oppført i manntallet 1664 på garden Framstad i Gran (korporal Peder 

Langeland, 26 år) og i 1665 (korporal Peder Hansen, 27 år). Peder er omtalt som korporal 

siste gang 28.10.1667, og som sersjant første gang 5.3.1673. Peder bodde på Sanne i Gran i 

1682 og senere. Han døde mellom 6.8.1690 og 5.10.1697. 

Anne Gulsdtr. ble født ca 1641 på garden Framstad i Gran. Hun var datter av Gul 

Gulbrandsen og Sigri Rasmusdtr. Framstad. Anne ble begravet 19.3.1708, oppgitt å være 66 

år 3 måneder (Anne Gulsdtr. Langeland). 


1. Elisabeth Maria Pedersdtr. Langeland, født ca. 1672, død 1727 (se eget avsnitt nedenfor). 

2. Siri Pedersdtr. Helgaker, født ca. 1678, død 1738. Hun ble gift med Jens Sørensen 

Helgaker i Gran. Jens var av slekten Bartum (etterslekten til Siri og Jens samt slekten til 

Jens er omhandlet i min artikkel ”Slektene Bartum og Castberg og etterslekt på 

Hadeland. Første del av denne stod på trykk i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr. 

3/2002). 

3. ? Rasmus Pedersen Grøtvik, født ca. 1700? (se eget avsnitt nedenfor). 

Elisabet Maria Pedersdtr. er i flere kilder oppgitt med familenavnet Langeland, det er derfor ingen tvil 

om at hun var datter av Peder Hansen Langeland. 

Ingen kilde oppgir direkte at Siri Pedersdtr. Helgaker var datter av Peder Hansen Langeland og Anne 

Gulsdtr. Framstad, men det følgende gir gode indisier på at det forholdt seg slik: 

- Siri og hennes mann Jens Sørensen Helgaker var faddere for et av barna til Anne Hansdtr. og 

Arne Halvorsen Sørum. Anne var datter av Hans Pedersen Råstad som var halvbror med Peder 

Hansen Langeland. 

- Sersjant Joen Mogensen var fadder for et av Siris barn. Joen var gift med Elisabeth Maria 

Pedersdtr. Langeland, datter av Peder Hansen Langeland. 

- Peder Pettersen Hole og Anne Pettersdtr. Hole var faddere for et annet av Siris barn. De var barn 

av Elisabeth Maria Pederstr. Langeland og hennes første mann Petter Christensen Jorstadeie. 

- Siri Helgaker var fadder for et av barna til Anne Pettersdtr. 

- Anne Gulsdtr.s mor het Siri. Siri Pedersdtr. Helgaker var utvilsom oppkalt etter sin mormor. 

- Da Jens Sørensen (Bartum) giftet seg med Siri bodde han på Jorstad. Han kjente utvilsom godt 

Petter Christensen og kona Elisabeth Maria som da bodde på Jorstadeie. Det ville jo ikke være 

unaturlig at han giftet seg med søstera til Elisabeth Maria. Dessuten hadde begge familiene 

tilknytning til det militære og tilhørte samme sosiale skikt i bygda. 

Derimot er det mer usikkert om Rasmus Pedersen Grøtvik var sønn av Peder Hansen Langeland og 

Anne Gulsdtr. Indisiene som taler for at han var deres sønn er: 

- Ved dåpen av hans 4 ektefødte barn var Siri Pedersdtr. Helgaker, hennes mann Jens Sørensen 

Helgaker og hennes sønner Peder Jensen og Søren Jensen faddere. 

- Navnet Rasmus var relativt skjeldent på Hadeland. Anne Gulsdtr.s morfar var Rasmus Aastensen 

Horgen. 

569 Tambur: opprinnelig tromme, men etter hvert vanligere i betydningen trommeslager (i det militære). 



Side 172 

- Hans datter het Anne og sønnen het Peder. Hvis Rasmus var sønn av Peder og Anne, har han 

oppkalt sine barn etter dem i tråd med tradisjonen. 

Det som taler i mot at han var sønn av Peder og Anne, var hans alder. Fem ganger er hans alder 

oppgitt i forbindelse med at han var vitne i forskjellige rettsaker. Fire av tilfellene gir som fødselsår 

1700, det femte året 1701. Peder Hansen Langeland var beviselig død før 5.10.1697. Hvis Rasmus 

var hans sønn, må Rasmus ha vært minst 2 ½ - 3 år eldre enn det han selv oppga for retten. Anne 

Gulsdtr. ble oppgitt å være over 66 år da hun døde i 1708. Hvis denne alderen er riktig, må Rasmus 

ha vært betydelig eldre hvis han var hennes sønn. 

Konklusjon: det kan ikke bevises at Rasmus var sønn av Peder Hansen og Anne Gulsdtr. Jeg har ført 

ham opp her under sterk tvil. 

I en militær lønningsliste fra 16.9.1657 for det Hadelandske kompani under det Opplandske 

regiment er Peder Langeland oppført som tambur: 570 

En halff Maanitz Tractement paa effterschr: officerer er som følger ...... Tamb: Peder 

Langeland 2 ½ d ...... 

16 7bris 1657 

Jacob de Cardi 

* 

* 

4.4.1661 hadde Peder Hansen Langeland innstevnet Ole Dvergsten for tinget i Gran for 5 kuer 

som Ole var skyldig til hans avdøde fars første kvinne Gulbiør Olsdtr. 571 

Peder Hansen Langeland Corporall vnder Major Jacob decardi, haffde ved Lensmand 

steffning vdj Rette fordret Olle duersten paa be te : hadeland boende for femb kiør Ermelte Olle 

duersten schulle verre schyldig hans Sl: faders førige quinde Gubiør Ollsdater Olle duersten 

førige Mands fosterdater 572 som Peder Langeland fordre at same 5 kiør schal verre udtaget 

aff Olle duerstens Boe, hans fader till gaffn och goede effter hans Sl: quinde Golluf duersten 

huor och Peder Hans fordre thuende Prouff udj Rette Naffnlig Olle Østensen Bilden och 

Gulbr: Recken I be te : att schulle gestendig verre huis denn: I denne Sag vaar vitterligt. 

Her till Suaret Prouene Olle Østen bilden och Gulbr: Recken att dj vill iche Suarre udj denne 

Sag, føren dj bliffuer Steffnet med Rigens samt Byttings Menderne som paa schifte vaar som 

videre Om des sagh schall kunde verre vitterlig mens dj bekiendte at hans fader Hans Langel: 

den tid schifte vaar paa duersten Omtalte om Same kiør mens om dj bleff vdlaugt veste dj 

Intte. 

Bleff forre funet Samt Erbyd sig Peder hansen Langelan her udj En Rigens Steff till Sagens 

videre opliusning at ud tage, till prosses. 

25.11.1661 hadde Peder Langeland innstevnet Laurits Olufsen Røysum for tinget i Gran 

vedrørende noen penger som han skal ha mottatt av Gulbrand Skjervum og som vedkom Ole 


Peder Langeland effter fembte Steffne udj Rette fordret Lauritz Olluffsen Røssem for nogle 

Penge hans schall haffue opbaaret aff Gulbrand scherffuen Aatte daller Olle Dversten ved 

570 Riksarkivet. Rentekammeret, krigskommisariatsregnskaper, pakke 35, legg 11, vedlegg 87. 


572 Dette må vel forstås slik at Gulbiør Olsdtr. var fosterdatter av Ole Dvergstens kones første mann. Ole Jacobsen Dversten var gift med 

Goloug Østensdtr., som var gift første gang med Oluf Taraldsen Dvergsten . 


* 



Side 173 

komend huor ved be te : lars Røssem saugde at haffue Arffuet dise penge efter Sin Moder goluff 

duersten huor hans vndschyldning haffde iche noget medt at beuisse bør der for Olle duersten 

verret Steffne med schifte breffuet och hermed forre legger lars Røssem at Steffne olle 

duersten med Same schifte huor aff kand fornemes om hand nogen penge bør aff fordre eller 

haffue nogle penge aff Gulbr scheruen och till første ting hermed at schie till Endeligh. 

* 

27. og 28.4.1664 ble det holdt rettsmøte ved en skog mellom Rud og Dal i Jevnaker angående 

en del ulovlig tømmerhugst. Blant de vitner som var innkalt var Peder Hansen Langeland. 574 

11.10.1664 var Peder Molden innstevnet for tinget i Gran av fogden fordi han hadde beskyldt 

Anders Vestern for arvesvik og kalt ham en tyv. Blant de vitner som var innkalt var Peder 

Hansen Langeland. 575 

10.2.1666 var Torchild Lynne innstevnet for tinget i Gran for å vitne i en sak mellom Peder 

Langeland og Arne Lynne angåede noen skjellsord: 576 

Torchill Lunde vaar Citerit at Proue udj en Sagh Mellum Peder Langeland och Arne Lunde 

angaaede nogen schends ord 

der om behøffuer bedre bevis 

[mer enn dette står det ikke i tingboka] 

22.3.1667 spurte Major DeCardi og fogd Jacob Madsen Lund allmuen på tinget i Lunner hva 

de skulle gi korporal Langeland i stedet for "service". 577 

* 

* 

* 

Erlig vell ædelle Maior de cardj samt kongl: May: fouget Jacob Madsen Lun Effter till 

spøring huad dj schulle giffue Corporallen Peder Langeland Isteden for Servis En officerer 

her vdj Sognet schulle Niude quarterer Effter Øffrighedens Anorning. Da bleff det saaledis aff 

Meenige Allmue samtøgt: at dj schulle och goed villig giffue be te : Corporall Peder Langeland 

saa lenge hand vorder Commenderit for be te : .....[?] Vnder Compagniet at Niude aff huer 

fulgaard 2 Stiger Biug hallffue och Ødde gaarder Advinant 578 och hand der I moed sig Sielff 

at for Siune huis och her berge och iche Allumen till Nogen lefuer I Nogen Moder med dess 

lefuer och her paa vaar edt tings vidne Begierde 

26.3.1667 hadde major DeCardi innstvnet gardbrukerne på Dælen for tinget i Gran fordi de 

hadde uten tillatelse hadde revet ned et hus ved Dælenbroen som majoren hadde kjøpt. 

Korporal Peder Hansen Langeland møtte som fullmektig for majoren. 579 





578 Advenant: forholdsvis, dvs. i forhold til gardenes størrelse. 


* 


* 


Side 174 

28.10.1667 møtte korporal Peder Langeland på tinget i Gran etter fullmakt fra Hr. major 

DeCardi for å føre to vitner i retten som skulle bevise at Peder Røysum og Joen Røysums 

kreature har æt op en rugbraate på Gjefsen som tilhører major DeCardi. 580 

* 

5.3.1673 hadde major Jacob DeCardi innstevnet Henrich Gregersen Rud for tinget i Jevnaker. 

Sersjant Peder Hansen Langeland møtte som fullmektig for majoren. 581 

26.2.1681 ble Christopher Torgutsen Skreberg med flere innstevnet for tinget i Gran for 

tyveri. Blant de vitner som var innkalt var Peder Langeland. 582 

26.2.1681 hadde sersjant Peder Hansen Langeland innstevnet Anders Mathisen for tinget i 

Gran for noen ærerørige ord: 583 

Sergeant Peder hansen Langeland loed for Retten I Rette fordre Anders Matisen her Ibd: for 

nogle ær Rørige ord I Moed be te : Sergiant Peder hansen huor om den In Steffnte Anders 

Mattisen Erchleret sig huis ord kunde veere falden ehr paseerit vdj druchen schab Saa hand 

viste Ingen schiell eller Ret at talle och Erbød sig for Saa dan sin for Seelse som dj for Ret 

med hander bon bleff forligt och Anders Matissøn at betalle dete Steffne Maall med 2 Rixdr 

* 

* 

* 

13.6.1682 hadde Povel Jensen Vang innstevnet en rekke vitner for tinget i Jevnaker. Han 

hadde vært i krangel og slagsmål med en omreisende kremmer som het Niels Olufsen. Niels 

hadde reist videre til Gran og overnattet flere steder. Etter noen dager var han blitt syk og 

døde. Like før han døde hadde han beskyldt Povel Vang for å være hans drapsmann. 

Før han døde hadde Niels vært hjemme hos Peder Hansen Langeland på Sanne ved Grans 

kirker. Dette hadde vært den 25.2.1682. Niels hadde fått mat og drikke og hadde sett ut til å 

være frisk og sunn, bortsett fra at han klaget over at han hadde vondt fordi Povel Jensen hadde 

revet av ham noe hår. Siden Peder Langeland skulle reise til Christiania, hadde Niels bedt 

ham om ikke å fortelle til hans kone at han hadde vært i slåsskamp med Povel Jensen. Niels 

hadde overnattet på Granvollen før han reiste videre. 584 

* 

9.6.1686 hadde Jürgen Pedersen, borger i Christiania, innstevnet en rekke personer for tinget i 

Gran for ubetalt gjeld. Blant disse var Peder Langeland: 585 

...... Peder Langeland frembvieste Jürgen Peders: bevies at hafue betalt sieden dommen 6 dlr 

...... 





584 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr.22, folio 25a. 



* 


Side 175 

20.12.1686 hadde korporal Christen Pedersen på vegne av rytteren Peder Hvattum innstevnet 

Lars Amundsen Oppen for tinget i Gran fordi han hadde skjeldt ham for en morder. Blant de 

vitner som var innkalt var Peder Langeland. 586 

11.3.1690 hadde Engebret Amundsen Tonen fra Norderhov innstevnet en del personer for 

tinget i Gran for ubetalt gjeld. Blant disse var Peder Langeland: 587 

* 

...... Peder Langeland møder hos hannem fordris fire Rixdr, hand bekiender saa meget at vere 

skyldig ...... 

6.8.1690: Overdragelse fra Peder Hansen Langeland til hans svoger Gulbrand Gulsen 

Framstad på sin kone Anne Gulsdtr.s arv i garden Framstad. 588 

* 

Peder Hansen Langeland førige Sergiant under VelEdle H r : Capitein Rommelhofs Companie 

og nu boende paa sande i Grans sogn paa Hadeland, Giør hermed for alle kundbar og 

vitterlig, at saa som min kiere Suoger Gulbrand Gulsen boende paa framstad Ibmd: mig tiid 

efter anden i min nød og trang efter min venlig begiering i disse besuerlige tider hafver 

forstracht mig med rede penge og en deel nøyachtig vare beløbende i En samlet Summa penge 

halffierdesindz tiuge og femb Rixdr, saa hafver ieg med min kiere hustrues Anne Gulsdaatter 

og voris kiere børns villie ia og sambtøche, for voris kiere Suoger och hans hustrue børn og 

arvinger for deris giorde forstrechning, igien ofverdragen dennem efterskrefne voris 

Odelsgodz som min kiere hustrue arfveligen tilfalden er efter hendis sallig fader Gul 

framstad, og med min kiere vermoders samtøche ladet deele sine børn imellem, huis Odels 

godz som fantes i hendis lefvende lifve, saa tilkommer mig Peder Langeland med min hustrue, 

efter richtig skifte og laadseddel, udj dend gaard framstad, som min kiere Suoger beboer med 

bøxel Toe og en half fierding med bøxel, og udj dend slaat Ødegaard Øskouf En half tredie 

deel fiering med bøxe, udj LieEcher slot Ødegaard en fierde deel fierding med bøxel, 

beløbende til sammens saa vit mig og min kieriste tilfalder er, af hendis Sl: faders Odelsgodz 

2 5/6 fierding. Desligeste hafver ieg Rangnild Guls daatter ofverdraget til min kiere broder 

Gulbrand Gulsen min til faldende ringe andeel udj dend slot Ødegaard Øskouf som var mig 

arveligen tilfalden efter min kiere Fader og befindis efter rigtig holdende arfueskifte og 

laadseddel at vere En tolfte deel fiering med bøxel huorfore min kiere broder mig hafver 

richtig fornøyet, och betalt nemlig femb Rixdr efter vor venlig foreening. Thi skal forbem te : 

voris kiere Suoger og broder Gulbrand Gulsen, hans kiere Hustrue Berette Ifvers daatter 

deris børn og arfvinger, nyde og beholde, alt dette for andskrefne Jordegodz vere sig med 

bøxel landskyld, Tredie tage, ager Eng fischevand og fegang, faaser og demninger skouf og 

March fra fieldz til fiere intet undertagende i nogen optenkelige maader, mens dennem at 

følge af os och alle voris arfvinger u-behinderlig sampt upaa-anchet og upaatalt til 

stedzvarende Evige Odel og Eyendomb, lige som det forandskrefven staar. Thi forplicter ieg 

Peder Hansen Langeland mig med min kiere Hustrue børn och arfvinger, desligeste ieg 

Rangnild Guls daatter mig med mine arfvinger føde og uføde, at dersom saa skulle hende ey 

er at formode noget af forindførte godz skulle blifve voris kiere broder og Svoger, hans kiere 

hustrue deris børn og arfvinger fravunden formedelst voris vandhiemmels brøst skyld, da vii 






Side 176 

med voris arfvinger igien at forskaffe dennem lige gaat og beleiligt goedz i steden, eller och 

deris til os udlagde penge i en samblet Summa uden nogen afkortelse nemlig Firsindztiuge 

Rixdr, Sex uggers dag efter at det os vorder tilkiende gifvet, at dette forandskrefne af os 

saaledis u-brødelig holdis skal, hafver ieg Peder Hansen Langeland, med Egen haand 

underskrefven paa min og min kiere hustrues veigne sampt mit Signete paatrøcht, sampt ieg 

Rangnild Guls Daatter tilholdendis hos min kiere broder paa Framstad vendligen ombedet 

min kiere Suoger Erlig og velforstandige Mand Helge Framstad, dette paa mine veigne at 

underskrifve og forseigle, og til ydermere stadfestelse hafver vii samptlig ombede Erlig og 

velforstandige Mend Tord Suendsen Lynne og Torgrim Wamstad dette med os til vitterlighed 

at forseigle og underskrifve, 

Actum Framstad d: 6 Augustj Anno 1690. 


avdøde Anders Simensen. Blant de mange som var innstevnet var avdøde Peder Langelands 

enke: 589 

...... Afdøde Peder Langelands Enche, søgis f: 2 Rdr 16 s, møder for Retten hans naboe 

Chresten Schreder paa Granevolden, og siger hands efterleversche intet har at betale med, 

det Laugrettet med heele almue sandede, hvormed fuldmegtigen var fornøyet ...... 

* 

* 

21.3.1730 møtte kirkeeierne i Gran sogn Christen Erichsen Berg og Gregers Pedersen 

Granvollen på tinget og fortalte at inntekten til kirkene var så liten at den neppe var nok til å 

holde kirkene ved like. De ba om tingsvitne på hvordan forholdene hadde vært før i tiden. Et 

av vitnene fortalte at den søndre kirkens tårn var blitt reparert i 1685. Et annet vitne fortalte at 

Peder Langeland dengang hadde reist rundt i bygda og samlet inn penger til dette. 590 

Elisabeth Maria Pedersdtr. Langeland 

************************* 

Elisabeth Maria Pedersdtr. Langeland ble født ca. 1672. Hun ble begravet ved Gran 

7.3.1727, oppgitt å være 55 år. Hun var gift første gang med Petter Christensen Jorstadeie. I 

1713 ble han kalt Petter skomaker. Han døde i 1719: 23 de Decembr: bleff Peter Christensøn 

Schomager som boede paa JorstadEyer begraffuen udi Grans kirchegaard, hans alder var 52 

aar og 5 maaneder. 

Elisabeth Maria og Petter hadde følgende barn: 

1. Marie Pettersdtr. Hole, født ca. 1692. Død på Hole, begravet 5. søndag etter påske 1722, 

oppgitt å være 30 år 4 måneder 14 dager. 





Side 177 

2. Frans Pettersen Hov. Han var sersjant i 1716. 591 I 1720 forpaktet han en part i garden Ske i 

Land av Peder Madsen Lomsdalen, han var da capitain des armes. Frans var gift med 

Anne Endresdtr. Granum fra Land. 592 De var på Fall i 1739 og på Hov i Land senere 

samme år. 

3. Peder Pettersen Ulven, født ca. 1701, død 1765 (se nedenfor). 

4. Christian Pettersen. 

5. Hans Pettersen Vøyen, født ca. 1703, død 1753 (se nedenfor). 

6. Christopher Pettersen Ensrudeie, født ca. 1701, død 1773 (se nedenfor). 

7. Anne Pettersdtr. Askimeie (se nedenfor). 

8. Ingebor Pettersdtr. Løvlien (se nedenfor). 

9. Mats, døpt søndag septuagesima 1713. 593 Død 13 uker, begravet 11.5.1713. 

Faddere da Mats ble døpt: 

Capt: Langeland, Lieutenant Johan Bendtzøn, Christian Jorstad, Else Jorstad, Elsebett 

Munchis 

Elisabeth Maria ble trolovet 12.10.1720 og gift andre gang i Gran 13.11.1720 med Joen 

Monsen Hole. Han ble født ca. 1694, antakelig på Løken i Land. I 1722 kjøpte Joen en part 

av garden Hole i Gran på auksjon. I 1739 fikk han skjøte fra sine stebarn på en annen part i 

Hole. Han døde senere samme år og ble begravet 10.7.1739, oppgitt å være 45 år 1 måned 3 

dager. Joen var sersjant. 

18.3.1704: Skjøte fra Helge Olsdtr. Råstad til Petter Christensen og hans kone Lisbet 

Pedersdtr. Langeland på garden Råstad i Gran. 594 

7.9.1705: Skjøte fra Petter Christensen Jorstadeie i Gran med samtykke fra sin kone og fra 

enken Helge Olsdtr. Råstad til Alf Svendsen Ringlien i Land og hans kone Berte Olsdtr. på 

garden Råstad i Gran. 595 

* 

4.7.1707: Skjøte fra Jul Andersen Åvedal med samtykke fra sin kone Maren Reiersdtr. til 

Petter Christensen skomaker og hans kone Elisebet Pedersdtr. på ½ skippund tunge jordegods 

i garden øvre Skiaker i Gran som brukes av Ole Hansen. 596 

15.7.1707: Skjøte fra Petter Christensen Jorstadeie med samtykke fra sin kone Lisbet 

Pedersdtr. til Ole Hansen Skiaker og hans kone Anne Evensdtr. på ½ skippund tunge 

jordegods i garden øvre Skiaker i Gran som brukes av Ole Hansen. Dette hadde han kjøpt fra 

Jul Andersen Åvedal. 597 

8.2.1710: Pantebrev fra Jul Hansen Nes med samtykke fra sin kone Inger Torgersdtr. til Petter 

Christensen skomaker på 80 riksdaler mot pant i garden øvre Nes i Gran. 598 

591 Se rettsak i 1716, gjengitt i avsnittet om Christopher Pedersen Langeland. 

592 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side 147, skjøte fra Frans og hans kone Anne på 

hennes arv i garden Granum etter foreldrene Endre og Anne Granum. 

593 12. februar 1713. 








Side 178 

31.1.1715: Pantebrev fra Berte Pedersdtr. og Lars Larsen Heier til Petter Christensen 

skomaker på 100 riksdaler mot pant i garden Heier i Oppdalen i Jevnaker. 599 

2.1.1717: Skjøte fra Jacob Hansen Gisleberg med samtykke fra sin kone Kari Larsdtr. til 

Petter Christensen og hans kone Lisebeth Pedersdtr. på ½ skippund tunge gods i garden 

Gisleberg. 600 

29.11.1720 hadde Jacob Hansen Gisleberg innstevnet avdøde Petter skomakers enke Lisbet 

Pedersdtr. for tinget i Gran til å høre vitner og bevis for hva slags befatning hennes avdøde 

mann hadde med et skjøte innrettet på hans påboende gard "på hans bak" og i hans fravær, i 

stedet for et pantebrev som skulle innrettes på de penger han hadde lånt. Lisbet Pedersdtr. 

møtte sammen med sin nåværende mann Joen Monsen. 

På Jens Gislebergs vegne møtte stesønnen Erich Halvorsen som hevdet å være rett odelsmann 

til garden Gisleberg og følgelig at hans skjøte fra Lisbet Pedersdtr. måtte stå ved makt. Den 

kontrakt som var skjedd mellom hans stefar Jens Poulsen Gisleberg og Jacob Gisleberg var 

skjedd mens han var umyndig og følgelig at denne var ugyldig. 

Joen Monsen innleverte det omstridte skjøtet av 2.1.1717. 

Gregers Pedersen Granvollen vitnet at Petter skomaker hadde kommet til ham med skjøte som 

var forseglet med Jacob Gislebergs signet og ba ham om å forseigle det til vitnesbyrd, men 

Jacob Gisleberg var ikke med. Han hadde spurt Petter om han og Jacob Gisleberg var enige 

om skjøtet, og fikk til svar at det var de. Han spurte så om Petter ville drive ham fra garden. 

Petter svarte nei, så lenge han holdt husene ved like og betalte landskyld skal han bruke den. 

Vitnet Eilert Sanne fortalte at Petter skomaker også hadde vært hos ham og bedt om 

forseigling av skjøtet. Tidligere hadde han hørt at Petter hadde bedt Jacob Gisleberg om skjøte 

på garden for de penger han hadde fått. 

Joen Monsen innleverte en seddel underskrevet av Jacob Hansen Gisleberg, datert 18.1.1717. 

Jacob sa at han ikke kunne nekte for denne, men siden han ikke kunne lese og skrive hadde 

han skrevet under med påholden penn med hjelp fra sorenskriverens tjener. Han sa han ikke 

hadde utstedt eller samtykket i noe skjøte for de 80 riksdaler, men kun var enig i å pantsette 

garden for pengene. 

Lisbet Pedersdtr. sa hun hadde tilbudt Jacob godset sist vår før hun hadde solgt det til Erich 

Halvorsen. Erich Halvorsen la fram et skjøte fra Lisbet Pedersdtr. datert 25.4.1720. 

Jacob Gislebeg innrømte at han var til stede da hans signet ble påtrykt skjøtet, men at teksten 

ikke ble opplest for ham. 

Rettens konklusjon var at skjøtet ikke var innrettet etter lovens bestemmelser og at det derfor 

var ugyldig. Jacob Gisleberg ble pålagt å levere tilbake de skydige 80 riksdaler til Petter 

skomakers arvinger. Hvis Erich Halvorsen ville hevde sin rett, måtte det tas opp som en egen 

sak. 601 

26.3.1721 ble det tinglyst et pantebrev datert 26.3.1721 på tinget i Jevnaker fra Lars Larsen 

Heier til Jens Stoltenberg for 200 riksdaler mot pant i ½ skippund jord i hans påboende gard 

Heier samt alt hans løsøre, hester og fe og annet bohave. Christopher Lunner på vegne av Carl 

Rubsam, samt Lisbet Pedersdtr. Langeland protesterte mot pantebrevet og mente han ikke 

kunne pantsette noe før han hadde betalt sin gjeld. Carl Rubsam fordret 40 riksdaler minus 1 

skilling og Lisbet Pedersdtr. fordret 6 riksdaler i rente av 100 riksdaler som han hadde lånt av 

hennes avdøde mann. 602 







Side 179 

22.1.1723 hadde Amund Amundsen Refstad fra Aker sogn innstevnet sersjant Jon Monsen og 

hans kone Lisbet Pedersdtr. fordi de hadde holdt tilbake endel midler som han hadde satt inn 

hos datteren nå avdøde Marie Pettersdtr. før han reiste ut i kongens tjeneste. Hverken Jon 

Monsen eller hans kone Lisbet Pedersdtr. møtte eller noen på deres vegne. To stevnevitner 

erklærte at de hadde vært på Hole og lest opp den skriftlige stevningen for Jon Monsen. 

Amund Amundsen hadde innkalt to vitner som fortalte at de hadde vært med ham forrige vår 

til Hole hos Marie Pettersdtr. da han spurte etter sine eiendeler som han hadde etterlatt i 

hennes forvaring. Hun hadde svart at det skulle han aldeles ikke få noe igjen av, før skulle hun 

bære det ut på jordet og brenne det. Marie lå da til sengs og var veldig svak. Hennes mor 

Lisbet Pedersdtr. hadde sagt at hun mange ganger hadde bedt sin datter levere sakene tilbake. 

Jon Monsen og Lisbet Pedersdtr. ble pålagt å møte for neste ting. 

Saken ble tatt opp igjen 31.3.1723. Amund Refstad møtte ikke eller noen på hans vegne. Jon 

Monsen møtte og sa han hadde ikke noe å svare i saken før motparten møtte. Retten besluttet 

at saken ikke skulle forfølges videre før Amund Restad fremmet saken på nytt. 603 

1.4.1739: Skjøte fra Frans Pettersen Hov, Peder Pettersen Hilden på egne og fraværende bror 

Christian Pettersens vegne, Hans Pettersen Bjellaødegarden, Christopher Pettersen Knutstad, 

Peder Erichsen Askimseie på vegne av sin kone Anne Pettersdtr. og Michel Knudsen Hole på 

vegne av sin kone Ingebor Pettersdtr., alle boende i Land og Gran, til deres stefar Joen 

Mogensen på all deres arv etter deres avdøde mor hans kone Elisabeth Pedersdtr. i garden 

Hole som skylder 1 ½ skippund tunge med bygsel, i løsøre og i innkrevende gjeld. For dette 

har han betalt 300 riksdaler. 604 

*** 

Peder Pettersen Ulven ble født ca. 1701. Han var på Hole da han giftet seg. Han døde på 

Ulven i Lunner og ble begravet 6.1.1765, oppgitt å være 64 år. 

Peder ble trolovet 16.2.1726 og gift første gang 28.3.1726 med Kari Guttormsdtr. Hun var 

datter av Gubiør Iversdtr. og Guttorm Erichsen Haug. 

Peder og Kari var på nedre Hilden i 1730 og 1731. Kari Guttormsdtr. døde på Bjellaødegard 

og ble begravet 30.11.1742, 38 år. 

Peder og Kari hadde følgende barn: 

1. Ingeborg, døpt 21. søndag etter trinitatis 1730. 

2. Aase, døpt 22. søndag etter trinitatis 1731. 

Peder Pettersen Bjørge og Kari Syversdtr. ble trolovet 22.6.1744 og gift 16.7.1744. De var på 

Bjørge 1745-1755 og på Ulven i Lunner 1756 og senere. 


3. Peter, døpt 14.2.1745. Død 2 år 6 uker, begravet palemsøndag 1747. 

4. Marie Lisbeth, døpt 26.12.1745. Død 3 uker, begravet 16.1.1746 (kalt Lisbeth Marie). 

5. Lisebet, døpt 2. søndag i advent 1746. Død 1 år 11 måneder, begravet 22. søndag etter 

trinitatis 1748 (kalt Lisbeth Maria). 

6. Peter, døpt 2. søndag etter trinitatis 1748. Død 15 uker, begravet 24. søndag etter trinitatis 

1748. 

7. Peder, døpt 21. søndag etter trinitatis 1749. Død 6 år, begravet i Lunner 19.4.1756. 

8. Ingebor, døpt 1. søndag i faste 1755 

9. Christopher, døpt 26.12.1756. 

10. Lisbet, døpt 4.2.1759. Død 2 år 6 måneder, begravet 30.8.1761. 

11. Peter, døpt 3.5.1761. 





Side 180 


1. Hovel Helme, Tosten Torgersen Nedre Hilden, Jens Sørensen, Malene Alm, Anne Nedre 

Hilden 

2. Hover Helmej, Ole Rechen, Ole Olsen Alm, Berthe Pedersdatter Rechen, Anne 

Hindrichsdatter 

3. Halvor Biørge, Hans Petersen Biørge, Halvor Syversen Smedsrud, Ingeborg Biørge, Anne 

Joensdatter Biørge 

4. Gunder Andersen Vierstad, Gulbrand Dyna, Hans Halvorsen Biørge, Marie 

Amundsdatter Bleecherud, Anne Joensdatter Biørge, Marie Nielsdatter Winnorum 

5. Hallor Hansen Biørge, Halvor Syversen Smedsrud, Goro Olsdatter Biørge, Anne 

Joensdatter Biørge, Ingebor Jonsdatter Biørge. 

6. Halvor Biørge, Hans Biørge, Halvor Biørge, Halvor Smedsrud, Gorro Biørge, Birthe 

Coller, Gorroe Larsdatter Coller 

7. Gregers Pedersen Grannevolden, Halvor Hansen Biørge, Kari Jensdatter Grannevolden. 

8. Oberste Lieutenant Alberg, Gregers Granvolden, Corporal Povel Coller, Madam 

Gregersen, Goroe Biørge 

9. Johannes Opsal, Ole Syfversen Smerud, Anders Christophersen, Bergitha Elizabeth Angel 

og Martha Friderichsdotter Smerud 

10. Christian Petersen Kruggerud, Gundmund Erichsen Mortveten, Martha Friderichsd: 

Smesrud, Giertrue Christensd: Mortveten og Kari Rolphsd: ibid. 

11. Johannes Opsal, Anders Hansen Brostad, Per Borgersen Ulven, Giertrue Christensdotter 

Mortveten og Martha Friderichsdotter Smesrud 

Peder var på nedre Hilden i Gran i 1730 og fram til 1739. I 1734 solgte han på vegne av sin 

kone Karen Guttormsdtr. hennes arvepart i garden søndre Haug til svogeren Erich Guttormsen 

og kone Kari Gulbrandstr., skjøte datert 2.12.1734. 605 Peder kjøpte garden nedre Hilden fra 

Peder Gregersen Hvamstad, skjøte datert 19.3.1735. 606 Senere solgte han nedre Hilden til 

Gulbrand Nielsen Rognstad, skjøte datert 23.3.1740. 607 I 1744 kjøpte han av Ole Hansen 

Bjørge hans halvdel i garden nordre Bjørge, skjøte datert 16.3.1744. 608 I 1745 kjøpte han den 

øvrige delen av garden nordre Bjørge sammen med broren Hans Pettersen fra Hans Olsen 

Bjørge, skjøte datert 2.11.1745. 609 Senere solgte Hans Pettersen sin part, og Peder kjøpte 

denne igjen fra Engebret Pedersen Bjørge, skjøte datert 31.7.1751. 610 Dette solgte han deretter 

igjen til Mons Halvorsen Vøyen, skjøte datert 22.12.1751. 611 I 1756 kjøpte Peder halve garden 

Ulven i Lunner fra Joen Toresen Ulven, skjøte datert 23.2.1756 (Han kalles da Peter Petersen 

Sogn). 612 

*** 

Hans Pettersen Vøyen ble født ca. 1703. Han var på Hole da han giftet seg. Han ble trolovet 

29.12.1735 og gift 9.2.1736 med Guro Olsdtr. Bjørge. Hun ble født på Bjørge i Gran og døpt 

søndag septuagesima 1717. De var på Bjørge i 1737, Bjellaødegard i 1738 til 1741, Bjørge i 

1744 til 1748 og på Vøyen i 1750 og senere. Hans døde på Vøyen og ble begravet 26.12.1753, 












Side 181 

Hans og Goro hadde følgende barn: 

1. Peder, døpt 6.1.1737. 

2. Marie, døpt 1.11.1738. Død 9 uker, begravet 2. søndag i faste 1739. 

3. Marie, døpt 20.12.1739. Død 1 år 17 dager, begravert 1. søndag i advent 1740. 

4. Hans, døpt 27.8.1741. 

5. Gulbrand, døpt 16.2.1744. 

6. Ole, døpt 24.11746. 

7. Peder, døpt midtfaste søndag 1748. 

8. Lisbeth, døpt 19. søndag etter trinitatis 1750. 

9. Eli, døpt 16. søndag etter trinitatis 1753. Hun er ikke oppført i skiftet etter faren i 1754 og 

døde følgelig før. 


1. Joen Hoele, Peder Petersen N. Hilden, Halvor Hansen Biørge, Ingeborg Hansdtr. Biørge, 

Ingeborg Gulbrandsdtr. HoeleEjer, Sebille Hansdtr. Biørge 

2. Lars Bersrud, Ole Halvorsen Biella, Hans Olsen Biørge, Anne Hansdtr. Sørum, Marthe 

Kittelsrud, Marthe Larstr. Bersrud 

3. Jens Klæstad, Ole Halvorsen Biella, Hans Olsen Biørge, Marie Klæstad, Kirsti 

Gulbrandsdtr. Kittelsrud 

4. Christopher Pedersen Knudstad, Ole Halvorsen Biella, Iver Hoele, Anne Hansdtr. Sørum, 

Kirsti Gulbrandsdtr. Kittelsrud 

5. Peder Petersen, Halvor Biørge, Hans Larsen Coller, Anne Joensdtr. Søndre Biørge, 

Gorroe Larsdtr. Coller 

6. Halvor Hansen Biørge, Ole Erichsen Nedre Wøyen, Hans Halvorsen Biørge, Kari 

Syversdtr. Biørge, Anne Joensdtr. Biørge 

7. Haldor Biørge, Ole Nedre Vøyen, Hans Koller, Kari Biørge, Goroe Hansdtr. Koller 

8. Erich Erichsen Hvall, Ole Erichsen Hvall, Hans Halvorsen Biørge, Kari Syversdtr. 

Biørge, Anne Halvorsdtr. NordEngen 

9. Niels Grime, Ole Erichsen Hvall, Kari Syversdtr. Biørge, Marthe Nielsdtr. Grinie, Erich 

Hansen 

I 1737 kjøpte Hans garden Bjellaødegard, også kalt Grinna, av Tore Nielsen Blekkerud, skjøte 

datert 28.11.1737. 613 Hans kjøpte garden nordre Bjørge i Gran sammen med broren Petter fra 

Hans Olsen Bjørge, skjøte datert 2.11.1745. 614 Han solgte sin havdel av nordre Bjørge til 

Engebret Pedersen Hval, skjøte datert 12.3.1749. 615 Han flyttet deretter til nedre Vøyen som 

han fikk bygselseddel på 18.3.1752. 616 

9.9.1754 ble det holdt skifte på nedre Vøyen i Gran etter avdøde Hans Pedersen. Hans 

etterlatte enke var Goro Olsdtr. De hadde barna Peder 17 år, Hans 12 år, Gulbrand 10 år, Ole 

8 år, Peder 4 ½ år og Lisbet 4 år. Som formynder for barna ble oppnevt deres farbror Peder 

Bjørge. 617 

*** 

Christopher Pettersen Ensrudeie ble født ca. 1701 og døde i 1773. Han var soldat og bodde 

på Hole i Gran da han giftet seg i 1734. Christopher døde på Ensrudeie og ble begravet 









Side 182 

Christopher ble trolovet 9.11.1734 og gift første gang 29.12.1734 med Ingeborg 

Gulbrandsdtr. Hun ble født på Hilden i Gran og ble døpt døpt 3. søndag i advent 1713. Hun 

var datter av Anne Torstensdtr. Hilden og hennes mann Gulbrand Torstensen. 

Christopher og Ingeborg var på Hole i 1735, Holeeie i 1737, Knutstad i 1739 og 1740. De 

kom senere til Blekkerud. Ingeborg døde på Blekkerud og ble begravet 3. søndag etter påske 

1742, oppgitt å være 28 år og 6 måneder. 

Christopher og Ingeborg hadde følgende barn: 

1. Marie, døpt 3.4.1735. Død 8 år, begravet 26.4.1743. 

2. Anders, døpt 6. søndag etter påske 1737. 

3. Lisbeth, døpt 9.10.1740. 

Christopher ble trolovet 12.9.1742 og gift andre gang 28.12.1742 i Jevnaker med Mari 

Amundsdtr. Rud. Hun ble født i 1721. Mari døde på Blekkerud og ble begravet 14.6.1753, 


Christopher og Mari bodde på Blekkerud. De hadde følgende barn: 

4. Ingeborg (navn mangler i kirkeboka ved dåpen), døpt 20. søndag etter trinitatis 1743. Død 

4 år 6 måneder, begravet 10.5.1748, kalt Ingeborg ved begravelsen. 

5. Amund, døpt 17.1.1745. Anne Christophersdtr. Blekkerud ble begravet 3. søndag i faste 

1746, 1 år 12 uker (et av navnene må være feil). 

6. Petter, døpt 4. søndag i advent 1746. 6 år ved skiftet etter moren 11.8.1753. 

7. Ole, døpt 13.10.1748. 5 år ved skiftet etter moren 11.8.1753. 

8. Christopher, født ca. 1749. Død 3 år, begravet 27.8.1752. 

9. Ingeborg, født ca. 1750. 3 ½ år ved skiftet etter moren 11.8.1753. 

Christopher ble trolovet 17.5.1756 og gift tredje 14.7.1756 gang med enken Ingeborg 

Rasmusdtr. Ensrudeie. Hun ble født på Undeli i Gran, døpt 19.3.1721. Hun var datter av 

Rasmus Gulbrandsen Undelieeie. Ingeborg ble begravet 2.12.1804, oppgitt å være 81 år. 

Christopher og Ingeborg var på Ensrudeie i 1757. De hadde en sønn: 

10. Hans, døpt fastelavenssøndag 1757. 


1. Peder Pedersen Nedre Hilden, Hans pedersen Hoele, Peder Erichen Hoele, Kari 

Pedesdtr. Møllevolden, Ingeborg Pedersdatter Grinager 

2. Joen Hoele, Peder Petersen Nedre Hilden, Tosten Gulbrandsen Hilden, Ingeborg 

Pedersdatter Grinager, Kari Pedersdatter Møllevolden, Kari Gulbrandsdatter Hilden 

3. Tosten Gulbrandsen Hilden, Michel Knudsen HoeleEjer, Ingeborg Pedersdatter 

HoeleEjer, Kirsti Knudstad, Anne Gudmundsdatter Cammerud 

4. Peder Pedersen Grannevolden, Ole Halvorsen Biella, Christopher Skattum, Marthe 

Andersdatter Miør, Gorroe Christophersdatter Skattum 

5. Ole Halvorsen Biella, Ole Gulbrandsen Kittelsrud, Marthe Andersdatter Hejer, Kari 

Syversdatter Biørge, Kirsti Gulbrandsdatter Kittelsrud 

6. Hans Olsen Biela, Tostensen Miør, Iver Gubransen Kittelsrud, Marte Andersdatter Heier, 

Kirsti Gubransdatter Kittelsrud 

7. Hans Olsen Grina, Johannes Joensen KlæstadEjer, Joen Johansen KlæstadEjer, Marthe 

Andersdatter Hejer, Marthe Olsdatter Kittelsrud 

8. [ikke funnet] 

9. [ikke funnet] 

10. Johanes Embretsen Undelies ejer, Ole pedersen Ensrud ejer, Peder Rasmussen Undelis 

ejer, Anne Joensdatter Brocherud, Anne Rasmusdatter Volden 



Side 183 

Christopher kjøpte garden Knutstad sammen med Erich Nielsen fra Hans Hansen Knustad, 

skjøte datert 26.2.1738. 618 Senere solgte han Knustad med samtykke fra sin kone Ingeborg 

Gulbrandsdtr. til Iver Olsen Skreberg, skjøte datert 12.11.1741. 619 Han kjøpte garden 

Blekkerud i Gran av sin svoger Amund Amundsen Rud i Jevnaker, skjøte datert 

17.11.1744. 620 

*** 

Anne Pettersdtr. Askimeie. Trolovet 3.5.1727 og gift 10.6.1727 med Peder Erichsen Hole. 

De var på Hole i 1727, Jorstad i 1731, Holeeie 1735, Askimseie 1737 

Anne og Peder hadde følgende barn: 

1. Lisbet, døpt 24. søndag etter trinitatis 1727. 


3. Erich, døpt 26.12.1735. 

4. Anne, døpt 1.12.1737. 


1. Joen Hole, Peder Pettersøn Hole, Hans Pettersøn Hole, Sigri Helgager, Anne 

Erichsdatter Helgaker 

2. Joen Hoele, Hans Pederen Hoele, Kari Amundsdatter Forten, Kari Guttormsdatter 

HoeleEjer, Ingeborg Pedersdatter Hoele 

3. Joen Hoele, Peder Petersen Nedre Hilden, Hans Petersen Hoele, Ingeborg Petersdatter 

Grinager, Kari Guttormsdatter Nedre Hilden 

4. Hans N. Askim, Michel Grinager, Morten Hansen N. Askim, Ingeborg Pedersdatter 

Grinager, Ingerie Hansdatter N. Askim 

Ingebor Pettersdtr. Løvlien. Trolovet 14.5.1734 og gift 8.7.1734 med med soldat Michel 

Knudsen Grinaker. Ingeborg var da på Hole. 

De var på Grinaker i 1735, 1737, Holeeie 1738 og 1740 og Løvlien 1743. 

Ingebor og Michel hadde følgende barn: 

1. Amund, døpt 30.1.1735 

2. Petter, døpt 10.3.1737 

3. Peter, døpt 12.10.1738 

4. Amund, døpt 1.5.1740 

5. Lisbeth, døpt 13.1.1743 

*** 


1. Joen Hoele, Peder Pedersen Nedre Hilden, Hans Pedersen Hoele, Marie Joensdatter 

Grinager, Birthe Hansdatter Rosendal 

2. Joen Knudsen Rosendal, Christopher Pettersen Hoele, Marie Joensdatter Grinager, Anne 

Hansdatter Grinager Maren Hansdatter Grinager 

3. Joen Hoele, Peder Petersen Nedre Hilden, Marie Grinager, Birthe Rosendal, Ragnil 

Amundsdatter Hoele 

4. Joen Hoele, Christopher Knudstad, Biørn Albretsen Hoele, Berith Hoele, Anne 

Pedersdatter Hoele 






Side 184 

5. Christen Løflien, Morten Sevaldsen TingelstadEjer, Kari Nielsdatter TingestadEjer, Aase 

Pedersdatter Løflien 

I 1736 kjøpte Michel Knudsen og hans kone Ingeborg Pettersdtr. garden søndre Grinaker i 

Gran av Malene Andersdtr. Grinaker, enke etter Amund Toresen Grinaker, skjøte datert 

7.8.1736. Dette solgte han igjen året etter til Hans Hansen, skjøte datert 15.11.1737. 621 De 

bodde på Hole i 1739. 

Rasmus Pedersen Grøtvik 

************************* 

Rasmus Pedersen Grøtvik ble i følge aldersangivelse i tingbøkene født ca. 1700. Han kan ha 

vært sønn av Peder Hansen Langeland og Anne Gulsdtr., forutsatt at han var en god del eldre. 

Rasmus var husmann på plassen Grøtvik under garden Gjefsen i Gran. Han livnærte seg bl.a. 

med fiske i Jarenvannet. Rasmus døde mellom 25.3.1773 og 19.8.1773, men begravelsen er 

ikke innført i kirkeboka. 

Rasmus fikk et barn før han giftet seg. Moren var Marte Erichsdtr. Vik som var på Knarudeie. 

Rasmus var da på Gjefsen. 

1. Peder, døpt 22.3.1731. Død 10 uker, begravet 2. søndag etter trinitatis 1731. 

Rasmus stod offentlig skrifte i kirken 7. søndag etter trinitatis 1731 for leiermål med Marte 

Erichsdtr. Vik. 

Marte Erichsdtr. Vik stod offentlig skrifte i kirken 25. søndag etter trinitatis 1731 for leiermål 

med Rasmus Pedersen Gjefsen, det var hennes 3. leiermål. 

Rasmus Pedersen og Gubiør Hansdtr. ble trolovet på Gjefsen i Gran 12.11.1731. Forlovere 

var Peder Gregersen Hvamstad og Erich Berg. De ble viet 8.1.1732, det oppgis da at begge 

bodde på Gjefsen. 

De var på Gjefseneie i 1732, Hvattumseie i 1735, Gjefseneie igjen i 1739 og Hvattumseie i 

1742. I 1745 og 1746 kalles Rasmus for Misundeli, dette var vel en plass under Hvattum. I 

1768 og senere oppgis det at Rasmus bodde på Gjefseneie eller Grøtvik. Gubiør ble begravet 

fastelavenssøndag 1772. 

Rasmus og Gubiør hadde følgende barn: 

2. Anne, døpt 6. søndag etter trinitatis 1732. 622 Død 2 år 5 måndeder, begravet 3. søndag i 

advent 1734. 

3. Petter Rasmusen Horgeneie, døpt 4. søndag etter hellige tre kongers dag 1735 623 (se 

nedenfor). 

4. Peder Rasmusen Almseie, døpt 15.2.1739, død 1808 (se nedenfor). 

5. Jens, døpt 11.3.1742. Død 2 år 9 måneder, begravet 20.12.1744. 


621 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, folio 82. 

622 20. juli 1732. 

623 30. januar 1735. 



Side 185 

1. Ole Larsen KnarudsEjer, Niels Erichsen SkattumsEjer, Ingeborg Erichsdatter 

KnarudsEjer 

2. Jens Sørensen Helgager, Niels Olsen Rude, Johan Viingaard paa Giefsen, Siri 

Pedersdatter Helgager 

3. Peder Gulbrandsen HvatumsEjer, Jacob Joensen Giefsen, Peder Hansen Tuf, Ingeborg 

Hansdatter Hvattum, Siri Helgager, Kari Hansdatter Grannevolden 

4. Rejer Guttormsen framstadEjer, Niels Andersen Giefsen, Peder Jensen Helgager, Marie 

Nielsdatter HvattumsEjer, Karen Giefsen 

5. Rejer Guttormsen framstadEjer, Søren Jensen Helgager, Ingerie Arnesdatter 

framstadEjer, Anne Guelsdatter Helgager 

* 

31.7.1731 hadde Rasmus Pedersen innstevnet Marte Erichsdtr. Knarudeie for tinget i Gran 

grove ord og trusler på livet. Flere vitner var innkalt. Verken Marte eller noen av vitnene 

møtte, og saken ble derfor utsatt til neste ting. 624 

Saken ble tatt opp igjen 21.1.1732. Marte Erichsdtr. Knarudeie møtte ikke, heller ingen på 

hennes vegne. Stevnevitnene forklarte at de hadde vært på Melbustad der Marte tjener hos 

prostinne madame Hammer. De hadde snakket med Marte og forkynt stevningen. 

Vitnet Peter Wisløf forklarte at sist vår en søndag etter prekenen hadde han vært på vei hjem 

fra kirken til Gjefsen. Han hadde gått bak Rasmus Pedersen, Marte Erichsdtr., Jens Larsen, 

Lisbet Hansdtr. og Mari Jonsdtr. Da de var kommet ovenfor nordre Hvattum, hørte han at 

Marte Erichsdtr. snakket høyt, brukte munn og bannet. Vitnet spurte dem hva slags bråk de 

holdt på kirkeveien. Marte svarte: det er mig som taler, ieg taler til denne Morderen hand 

Rasmus. Vitnet spurte henne hvorfor hun kalte ham morder. Hun svarte: Er hand iche en 

Morder, Naar hand stenger mig ind i en Bastu, og hun sagde, hand skal hverchen komme Jer 

eller Moer Giefsen til nogen Nødte, Jeg skal selv giøre af med ham. 

Vitnet Jens Larsen forklarte at den søndagen de hadde gått fra kirken hadde Marte sagt til 

Rasmus: du er grom børg nu, gud gifue vor Herre vil slaae dig med Hofferdighed og 

Hofmodighed, og du er i biche fram kring alle bicher. Rasmus hadde tatt de andre til vitner på 

at Marte truet ham på livet. Marte sa: Nej ieg sagde iche at ieg skulde tage Livet af ham mens 

ieg sagde at ieg skal tage Hilsen fra han:. 

Vitnet Lisbet Hansdtr. forklarte seg like ens som de forrige vitnene. Hun hade sagt til Marte at 

hun kunne vel la ham være i fred på kirkeveien. 

Marte Erichsdtr. ble dømt for bevislig å ha skjeldt ut Rasmus med grove ord og truet ham på 

liv og helse på kirkeveien til å betale 4 riksdaler til Rasmus og 3 lodd sølv for helligbrøde, 

samt sakens omkostninger. 625 

21.1.1732 hadde lensmann Gregers Pedersen på vegne av sikt- og sakefallsforpakterens 

innstevnet en rekke personer for tinget i Gran som hadde begått leiermål med hverandre i 

bygdas soldatlegder. Blant disse var Rasmus Pedersen Gjefsen og Marthe Erichsdtr. Vik. De 

møtte ikke. 626 

21.3.1732 hadde fogden innstevnet Marte Erichsdtr. som tjener på Melbustad for tinget i Gran 

for hennes tre leiermål. De to første var begått med Torchild Tollefsen, som siste gang var 

gift, og det tredje leiermål med Rasmus Pedersen. Marte møtte ikke. Marte ble dømt for sitt 

"lettferdige levnet" dømt til kaggen 627 med tre ris og for hvert ris tre slag. 628 




627 Dvs. å bindes til en påle og offentlig piskes. 




Side 186 

23.8.1745 hadde fogden innstevnet Mons Lofsvoll for tinget i Gran for overfall og 

mishandling av Povel Helgaker. Blant de vitner som var innkalt var Rasmus Pettersen 

Misundelig som var 45 år gammel. 629 

1.8.1746 hadde Povel Helgaker innstevnet Iver Jensen Stadum for tinget i Gran angående en 

hest som var tatt i beslag. Blant de vitner som var innkalt var Rasmus Misundelie som var 46 

år gammel. 630 

11.4.1768 ble det holdt åstedsrettsak på Grinæker i Gran. Striden stod om fiske i Jarenvannet. 

Blant de vitner som møtte var Rasmus Pedersen Gjefseneie som var 68 år gammel og hans 

sønn Peter Rasmussen som var 33 år gammel. 

27.5.1769 møtte Rasmus Pedersen Gjefseneie som vitne i en rettsak. Det ble opplyst at han 

var 68 år gammel. 631 

15.5.1770 møtte Rasmus Pedersen Gjefseneie som vitne i en rettsak. Det ble opplyst at han 

var 70 år gammel. 632 

18.3.1771 var Rasmus Fischer innkalt som vitne i en rettsak, men han møtte ikke. 633 

Da saken ble tatt opp igjen 5.8.1771 ble det oppklart at Rasmus Fischer var samme mann som 

Rasmus Gjefsen som tidligere hadde vitnet i saken. 634 

13.8.1772 hadde Rasmus Pedersen Grøtvik innstevnet Peder Haug for tinget i Gran fordi han 

hadde beskyldt ham for en tyv. Peder Haug møtte. Han hadde stevnet kontra i saken og 

innkalt vitner om at Rasmus hadde fisket på hans eiendom. Frisak møtte på vegne av Rasmus 

og sa at beskyldningen var meningsløs, det å fiske på annen manns land innebærer ikke annet 

enn å gå på en annens grunn. Vitnet Erich Christensen Prestgardseie møtte og fortalte at han 

sist vår hadde hørt Peder Haug spørre Rasmus om hvem som hadde gitt ham lov til å fiske på 

hans land. Rasmus hadde svart at han hadde fisket i Jaren før ham, og kanskje kom til å gjøre 

det etter hans tid. Frisak opplyste at Rasmus var en husmann eller inderst til garden Gjefsen 

som ligger ved Jarenvannet. Saken ble utsatt til neste ting. 635 

Saken ble tatt opp igjen 9.11.1772. Rasmus hadde innkalt vitnene Isach Joensen og Even 

Pedersen. De hadde sist vår hadde hørt den innstevnte hadde snakket med major Riis, og da 

hadde Peder Haug sagt at Rasmus var en tyv og at han kunne bevise det. Peder Haug hadde 

innkalt vitnet Engebret Christensen Sandstøen som sa han ikke hadde annet å vitne om enn at 

han hadde sett Rasmus fiske på sameiegrunnen ved Jaren. Men hvem Rausmus hadde fisket 

for, det visste han ikke. Peder Haug ba om utsettelse av saken til neste ting for å føre flere 

vitner. 636 

Saken ble tatt opp igjen 25.3.1773. Peder Haug sa han ville føre flere vitner om hvordan 

Rasmus hadde tatt seg til rette på hans eiendom. Men disse vitnene møtte ikke, og saken ble 

utsatt til neste ting. 637 

Saken ble tatt opp igjen 19.8.1773. Det ble opplyst at Rasmus Pedersen Grøtvik var død. 

Frisak ba om dom i saken. Peder Haug ba om ny utsettelse for å kunne avgjøre saken i 

minnelighet. 638 












Side 187 

18.11.1773 fremmet arvingene etter Rasmus saken på nytt i retten. Peder Haug møtte ikke. 

Med samtykke fra Frisak ble saken utsatt til neste ting da dom ville bli avsagt. 639 

Saken ble tatt opp igjen 24.3.1724. Før retten avsa noen dom, møtte Peder Haug og sa at de 

beskyldninger han hadde kommet med var skedd i ubesindighet og tilbød seg til neste 

sommerting å betale 3 riksdaler til sognets fattigkasse samt 5 riksdaler til motparten for 

sakens omkostninger. Hvis så ikke skjedde, ville han godta en dom i saken. Frisak godtok 

tibudet på vegne av arvingene etter Rasmus og saken ble stilt i bero til neste ting. 640 

Saken ble tatt opp igjen 20.9.1774. Peder Haug møtte og tilbød å betale slik som lovet og la 

frem pengene. Frisak godtok dette og saken ble derved opphevet. 641 

*** 

Petter Rasmusen Horgeneie ble født på Gjefseneie, døpt 4. søndag etter hellige tre kongers 

dag 1735. 

Petter Rasmusen og Kari Olsdtr. Gjefseneie ble trolovet 28.3.1761 og gift 4.6.1761. 

De bodde på Gjefseneie i 1761, Horgeneie i 1766 og senere. Ved folketellingen i 1801 var de 

på Horgeneie, begge oppgtt å være 80 år. 

Petter og Kari hadde følgende barn: 

1. Anne, døpt 14. søndag etter trinitatis 1761. 

2. Berte, døpt 2. påskedag 1766. 

3. Gubiør, døpt søndag sexagesima 1772. 

4. Ole, døpt 9. søndag etter trinitatis 1777. 


1. Povel Olsen HorgenEie, Børger Olsen GiefsenEie, Christen Olsen HorgenEie, Marte 

Torstensdatter Helgager, Marte Ditløfsdatter Grinæcher 

2. Povel Horgen, Ole Mogensen Horgeneyer, Hans Sindresen Horgen, Elisabet grinæger og 

Berte Tostensd. Horgen 

3. Poul Olsen Horgeneyer, Peder Rasmus. Giefseneyer, Ole Olsen Horgeneyer, Marte 

Sindresdatr. Grinæcherseyer og Kari Poulsdatr. Undelie 

4. Peder Pedersen Rechen, Ole Jørgensen Dversten, Jon Christophersen Dversten, Mari 

Hansd: Rechen og Ingebor Pedersd. Rechen 

30.7.1761 møtte Petter Rasmusen som vitne i en rettsak. Han fortalte at han sist vår hadde 

vært på Horgen med skogsarbeide. 642 

5.8.1767 vitnet Petter Rasmusen Horgeneie i en rettsak. I samme sak var Peder Rasmusen 

Almseie var innkalt, men møtte ikke. 643 

Da saken ble tatt opp igjen 17.11.1767 møtte Peder Rasmusen som vitne. Han var 32 år 

gammel. Han vitnet i ett og alt slik som sin bror Petter Rasmusen. 

8.4.1769 møtte Petter Rasmusen Horgeneie som vitne i en rettsak. 644 

*** 










Side 188 

Peder Rasmusen Almseie ble født på Gjefseneie, døpt 15.2.1739. Ved folketellingen i 1801 

var han husmann med jord under garden Alm, 66 år, gift 2. gang. Han døde på Almseie og ble 

begravet 17.1.1808, oppgitt å være 70 år. 

Peder Rasmusen fikk et uekte barn med Anne Madsdtr. Vien: 


Dragon Peder Rasmusen Gjefseneie og Kari Olsdtr. ble trolovet 14.6.1766 og gift 16.10.1766. 

Deres første barn ble født før de giftet seg, Peder var da dragon på Alm og Kari var på 

Gjefseneie. De var på Almseie fram til 1768, på Gjefseneie i 1769 og i allefall fram til 1780. 

Peder var igjen på Almseie ved folketellingen i 1801. 


2. Hans, døpt 11. søndag etter trinitatis 1765. 

3. Jens, døpt 17. søndag etter trinitatis 1767. 

Kari Olsdtr. døde på Gjefseneie og ble begravet 14.10.1779, oppgitt å være 50 år. 

Peder ble trolovet 20.7.1780 og gift 2. gang 26.10.1780 med Kari Hansdtr. De fikk ett barn: 

4. Peder, døpt 17.12.1780 


1. Niels Olsen VienEjer, Hans Haagensen Vienejer, Dordi Haralsdatter Vienejer, Mari 

Andersdatter VienEjer 

2. Hans Evensen Stadstad, Hans Gulbrandsen Alm, Ragnil Gulsdatter Giefseneyer og Rønuv 

Ditløvsd. Alm 

3. Ole Olsen Giefseneyer, Lars Larsen Alm, Gunmund Pedersen Alm, Kari Olsd. 

Horgeneyer og Mari Evensd. Alm 

4. Gunmund Andersen GiefsenEjer, Amund Knudsen GiefsenEjer, Anders Hansen Helgaker, 

Anne Rasmusdatter Myhre, Ingebor Nielsdatter Giefsen 

1.8.1758 hadde fogden innstevnet flere jenter for tinget i Gran som hadde begått leiermål. 

Blant dem var Anne Madsdtr. som hadde begått tre leiermål, det siste med Peder 

Rasmusen. 645 

5.8.1767 vitnet Petter Rasmusen Horgeneie i en rettsak. I samme sak var Peder Rasmusen 

Almseie var innkalt, men møtte ikke. 646 

Da saken ble tatt opp igjen 17.11.1767 møtte Peder Rasmusen som vitne. Han var 32 år 

gammel. Han vitnet i ett og alt slik som sin bror Petter Rasmusen. 

14.4.1768 var Peder Rasmusen Almseie innkalt som vitne i en rettsak. 647 

8.4.1769 møtte Peder Rasmusen Gjefseneie som vitne i en rettsak. Det ble opplyst at han var 

32 år gammel. 648 

13.3.1772 møtte Peder Rasmusen Gjefseneie som vitne i en rettsak. Det ble opplyst at han var 

34 år gammel. 






Ole Arild Vesthagen 16.10.2002 


Side 189 

10.11.1779 var Peder Rasmusen Gjefseneie innkalt som vitne i en rettsak, men han møtte 

ikke. 649 

Saken ble tatt opp igjen 29.1.1780 og Peder Rasmusen Gjefseneie møtte som vitne. 650 


650 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 269b.

Slekten Langeland i Gran - Home

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?