26.07.2013 Views

Uddrag af Aarsberetninger fra de forenede Rigers Konsuler for Aaret ...

Uddrag af Aarsberetninger fra de forenede Rigers Konsuler for Aaret ...

Uddrag af Aarsberetninger fra de forenede Rigers Konsuler for Aaret ...

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

103<br />

Fra Norge opgives at være i 1881 kommet omtr. 400 Stænger samt 800<br />

Bundter og Stykker Jern. — Med Hensyn til norske Jernartikler fæster Interessen<br />

sig <strong>for</strong> en Del ved Artikelen Hesteskosøm, hvilke indføres i ret bety<strong>de</strong>lige<br />

Kvantiteter ; saale<strong>de</strong>s i 1881 omtr. 8,100 Kasser <strong>for</strong>u<strong>de</strong>n 120 TOn<strong>de</strong>r<br />

og nogle Smaapartier i Baller, Sække osv. ; <strong>for</strong> 1880 var Indførselen anslaaet<br />

til 2200 Kasser og 80 Tøn<strong>de</strong>r. Af andre Spiger indførtes i 1881 270 Kosser,<br />

860 Dunke og Tromler samt 14 Fa<strong>de</strong> ; <strong>af</strong> Staal 260 Kasser og 60 Bundter.<br />

Indførselen <strong>af</strong> svensk Jern til Hamburg—Altona, <strong>de</strong>ri indbefattet hvad<br />

her transitere<strong>de</strong>, var ret bety<strong>de</strong>lig, nemlig omtr. 331,000 Stænger, 61,000<br />

Bundter, 180 Pla<strong>de</strong>r samt 11,800 Kolli (antageligen Stænger og Bundter om<br />

hinan<strong>de</strong>n), 340 Kasser m. m.; <strong>de</strong>rhos kom omtr. 680 Kasser og 4 Fa<strong>de</strong> med<br />

Spiger og 2,300 Kasser, 25 Bundter og 4,700 Stænger Staal. I 1880 indførtes<br />

192,400 Stænger, 65,800 Bundter og 194 Pla<strong>de</strong>r Jern. ForOgelsen antages<br />

mere at maatte tilskrives <strong>de</strong>n stigen<strong>de</strong> Transitrørelse end Forbruget her og i<br />

<strong>de</strong>t tyske Toldgebet.<br />

Det svenske Bessemerstaals Fortræffelighed viste sig paa <strong>de</strong>t norske<br />

Dampskib Terje Viken, som var kommet paa Grund ved Helgoland og senere<br />

blev un<strong>de</strong>rsøgt her. Pla<strong>de</strong>rne i Bun<strong>de</strong>n vare indbøie<strong>de</strong>, men fandtes ikke<br />

søn<strong>de</strong>rbrukne.<br />

Den nordiske Jernindførsel i Tyskland ramme<strong>de</strong>s haardt ved <strong>de</strong>n <strong>af</strong> Toldvæsenet<br />

vedtagne Fortolkning, ifølge hvilken ogsaa <strong>af</strong>hugge<strong>de</strong> Stangjernstykker,<br />

ofte ei mere end fire Tommers lange, fal<strong>de</strong> ind un<strong>de</strong>r Positionen Stangjern, M.<br />

2 1/2 pr. 100 Kg., me<strong>de</strong>ns til samme Tid Konkurrencen ogsaa besvære<strong>de</strong>s <strong>af</strong><br />

saameget an<strong>de</strong>t og navnligen ved <strong>de</strong>n tyske Industries egne store Fremskridt,<br />

i<strong>de</strong>t t. Ex. Stangjernfabrikationen har gjennem omhyggelig Benyttelse <strong>af</strong> <strong>de</strong><br />

tekniske Opfin<strong>de</strong>lser og Forbedringer naaet en høi Grad <strong>af</strong> Udvikling. Anbringelsen<br />

<strong>af</strong> visse Sorter <strong>fra</strong> Sverige, som valset og sme<strong>de</strong>t Stangjern <strong>for</strong><br />

Landbrugsbehov, paastaaes saale<strong>de</strong>s nu at være næsten umulig in<strong>de</strong>n Toldgebetet.<br />

Ogsaa Bestræbelserne <strong>for</strong> at gjøre Hamburg til et Marked <strong>for</strong> svenske<br />

Jernmalme have ikke ført til noget tilfredsstillen<strong>de</strong> Resultat, ligesom overhove<strong>de</strong>t<br />

.Tysklands højst bety<strong>de</strong>lige Indførsel <strong>af</strong> <strong>de</strong>tte Material <strong>for</strong>egaar næsten u<strong>de</strong>lukken<strong>de</strong><br />

<strong>fra</strong> Spanien og Algier. Af sagkyndige Handlen<strong>de</strong> her udtales dog<br />

<strong>de</strong>n Mening, at især <strong>de</strong> urene phos<strong>for</strong>holdige, men jernrige Malme <strong>fra</strong> Sverige<br />

vil<strong>de</strong> kunne blive en bety<strong>de</strong>lig Exportartikel hertil, naar kun liberale Transportbetingelser<br />

kun<strong>de</strong> erhol<strong>de</strong>s <strong>fra</strong> Jernbanebestyrelserne her saavelsom i Sverige<br />

selv, og naar <strong>de</strong>rhos her kun<strong>de</strong> blive tilveiebragt en egen Kai <strong>for</strong> Losning <strong>af</strong><br />

<strong>de</strong>nne voluminøse Artikel. Der er neppe Haab om, at noget i <strong>de</strong>n sidstnævnte<br />

Henseen<strong>de</strong> bliver <strong>for</strong>etaget ret snart, hvorimod Spørgsmaalet kan komme un<strong>de</strong>r<br />

Overveielse i Forbin<strong>de</strong>lse med <strong>de</strong> mange andre Bygningsplaner, <strong>de</strong>r udarbei<strong>de</strong>s<br />

som Forbere<strong>de</strong>lser <strong>for</strong> Toldtilslutningen.<br />

Kobber, som i 1880 hav<strong>de</strong> været noget vigen<strong>de</strong>, gik frem<strong>de</strong>les noget ned<br />

i 1881 ; Marke<strong>de</strong>t <strong>for</strong>bedre<strong>de</strong> sig dog noget i Juni, og efter en ny midlertidig<br />

Tilbagegang antog <strong>de</strong>t senere en meget bestemt Ten<strong>de</strong>ns opad. Chili Barrer,<br />

som i Mai hav<strong>de</strong> staaet i L 57. 10 sh. pr. Ton, gik saale<strong>de</strong>s op til 70<br />

ifølge stærk Søgning og livlig Spekulation. Røraas Rosetter, som ved <strong>Aaret</strong>s<br />

Begyn<strong>de</strong>lse solgtes <strong>for</strong> 73 Mark pr. 50 Kg., notere<strong>de</strong>s ved <strong>de</strong>ts Udgang 74.<br />

Engelsk R<strong>af</strong>fineret i Ingots notere<strong>de</strong>s i <strong>Aaret</strong>s Begyn<strong>de</strong>lse 68 à 69, ved <strong>de</strong>ts<br />

Udgang 76-77. Fra Norge skal were indført omtrent 7,700 Pla<strong>de</strong>r samt<br />

nogle faa Partier i Kasser og Fa<strong>de</strong>. Nyt Yellowmetal, som i 1880 var gaaet<br />

ned til 56 M. pr. 50 Kg., sank y<strong>de</strong>rligere indtil 48 i April ; men da <strong>for</strong>ene<strong>de</strong><br />

Fabrikanterne i England sig om at hol<strong>de</strong> lige Priser, og Forandring indtraadte.<br />

Dertil kom ogsaa andre Omstændighe<strong>de</strong>r, hvoriblandt Raamaterialets <strong>for</strong>fie<strong>de</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!