Norsk-lappisk ordbog

Beile 69 Bekjæmpcr
Sv. i, irketet; 2, sognot^ sogno-
tet, neilai, neitab sogiiotct.
Beilen, s. 1, irgastallain ; 2,
soar^o; 3, soaqotallam.
Sv. 1, irkctem; 2, sogno; sognoni.
Beiler, s. 1, irgge; 2, irgastalle.
Sv. i, irke; 2, sognoje; sognoteje.
Beja, v. 1, j akket; 2, jakatallat;
3, miedetet.
Sv. 1, jakkot; 2, metctet.
Be jamr e^ v. 1, biekkot; 2, bic-
gotet; 3,- luoibmot.
Sv. 1, luoimet; 2, hiojatet.
Beja m ren, Bejamrimj, s. 1 , biek-
koin; 2, biegotæbme; 3, luoibmoni.
Bekjende , v. dovdaslet, hckjende
shi torbrydelse for Dommeren, var-
redagos duobmari dovdastet; bekjende
sig Ul en Religion, jecas religioni
dovdastet.
Sv. Ijtobdcstet; 2, pikset; pikahet.
Bekjendelse, s. 1, dovdastæbme;
2, dovdastus, aflægge Synds Bekjen-
delse, suddoides dovdastæme, dovda-
stus dakkat ; 3, dnodaStus, den augs-
hnrgske Troes Bekjendelse, Augsburg
osko dovdastus, duodastus.
Sv. 1, tobdesteni; 2, piksein; pi-
kaheni.
Bekj ender , s. 1, dovdastægje;
2, duodastægje.
Sv. tobdestcje.
Bekjendt, adj. 1, oapes, de ere
mig hekjendle, oappasak læk munji;
2, dovdos, bekjendt for enhver,
dovdos juokkaci; gjøre sig bekjendt
ved, for noget, dovdosen jecas dak-
kat mastegen; 3, diedolas; 4, diette-
las, det er en bekjend Sag, diedolas,
diettelas asse læ ; flet er ikke bekjendt,
i læk diettalasast; 5, dovdastægje,
være sig sil Navn og sin Handling
bekjendt, nåmas ja dagos dovda-
stægje læ, dovdastet; 6. dietto, det
er et bekjendt Sted, diettobaikkc læ;
Stedel er ikke bekjendt, baikke i læk
diedost; 7, blive, gjøre bekjendt, diet-
te\assi saddat, dakkat. Blive bekjendt,
1, oappasniet; 2, oappasuvval; 3, oap-
pasuddet. Gjøre bekjendt, \, oappas-
mattet; 2, oappasuttet.
Sv. 1, oppes; 2, tobdok; tobdos,
en bekjendt f^ei, 3Iand^ tobdos kæino,
alinas; 3, tetos; 4, tcteles^ 5, puoi-
kos; 6, cHoikos. 1, Oppasmovet,
fra den Tid jeg blev bekjendt med
ham, tatte palest ko oppasmovib suin;
2, tobdasmovet. 1, Oppasmattet, han
gjorde mig bekjendt med ham, son
oppasmatti mo suina ; 2, tobdasmattet,
hvorfor gjør du dig ikke bekjendt
med ham? mastes ih tobdasmatte so?
Bekjendt, s. 1, oapes*, 2, dov-
dos. Som er en Bekjendt, oappas,
med denne ere vi Bekjendtere, dain
moi lædne oappacak.
Sv. 1, oppes 5 2, tobdos.
Bekjendt, adv. 1, oappaset; 2,
dovdoset; 3, diedola33at5 4, dietta-
lasat.
Bekjendtskab, s. 1, oapesvuotj
2, dovdosvuot; 3, dietto; 4, diedolas-
vuot5 5, diettalasvuot.
Bekjendtgjøre, v. diedetet, be-
kjendtgjøre Love og Anordninger,
lagaid ja asatusaid diedetet 5 2, diette-
vassi addet, dakkat 5 3, almostet.
Sv. 1, almotet^ 2, sakab vuolgatet.
Bekjendt gjør else, s. 1, die-
detæbme; 2, diettevassi addem, dakkam^
3, almostæbme^ almostus.
Bekjendtgjører, s. 1, diede-
tægje; 2, diettevassi addc, dakke; 3,
almostægje.
Bekjæmpe, v. 1, vuosstailastet^
2, doarrot vuosstai^ 3, doarotet; 4,
doarrostattet, vi skulle bekjæmpe
vore onde Lyster, babha himoidæmek
galggap mi doarrostattet.
Be kj æ mp er,s. i, vuosstailasste ;