- Page 1 and 2: ung tredive tres
- Page 3: ung tredivetres
- Page 9 and 10: Nanna Rasmussen 9
- Page 11: Exit 11
- Page 14 and 15: Nanna Rasmussen vores lærer opdage
- Page 16 and 17: Nanna Rasmussen bedre nu, men det r
- Page 18 and 19: Nanna Rasmussen Det er ikke første
- Page 20 and 21: Nanna Rasmussen ”Ffs … Jeg vend
- Page 22: Nanna Rasmussen ”Er det ikke lige
- Page 25 and 26: My World At the time being, all thi
- Page 27 and 28: Tårernes Dag Vandet rinder ude på
- Page 29 and 30: Du kradser klør i kradsebrættet s
- Page 31 and 32: La Tua Cantante Du vender mig rygge
- Page 35 and 36: Frederikke Byron 35
- Page 37 and 38: egær er en hævn i sig selv 37
- Page 39 and 40: Jeg sad i taxaen på vej hen til de
- Page 41 and 42: nøglen, gik han. Jeg begyndte at p
- Page 43 and 44: og satte sig ned på en stol. Jeg f
- Page 45 and 46: ”Hvad er det for et svar?” Jeg
- Page 47 and 48: at tænke med den øverste hjerne e
- Page 49 and 50: ham, Lucas sendte mig et hurtigt in
- Page 51 and 52: du var til den slags.” ”Hold k
- Page 53 and 54: Vi tog hen på en lille lokal café
- Page 55 and 56:
”Og hvad er det helligste af alt?
- Page 57 and 58:
Næste morgen listede jeg skamfuldt
- Page 59 and 60:
Han så længe og omhyggeligt på m
- Page 62 and 63:
Frederikke Byron 62
- Page 64 and 65:
Frederikke Byron Jake prøvede at
- Page 66 and 67:
Frederikke Byron ”Så jeg er gamm
- Page 68 and 69:
Frederikke Byron stadigvæk mærke
- Page 70 and 71:
Frederikke Byron som hun sagde. Ale
- Page 72 and 73:
Frederikke Byron Andrei stod og så
- Page 74 and 75:
Frederikke Byron ”Nej. Nej, man h
- Page 76 and 77:
Frederikke Byron Jeres dække er bl
- Page 78 and 79:
Frederikke Byron Hun smilede. ”Hv
- Page 80 and 81:
Frederikke Byron Så vendte han sig
- Page 82 and 83:
Frederikke Byron kunne dårligt nok
- Page 84 and 85:
Frederikke Byron ”Hvorfor? Jamen,
- Page 86 and 87:
Frederikke Byron den længere, spri
- Page 88 and 89:
Frederikke Byron ”Det gør ikke n
- Page 90 and 91:
Frederikke Byron et af Ruslands st
- Page 92 and 93:
Frederikke Byron også frem. ”Wel
- Page 94 and 95:
Frederikke Byron at skære i rebene
- Page 96 and 97:
Frederikke Byron ”Og hvem er du s
- Page 99 and 100:
celine søkjær 99
- Page 101 and 102:
lucy 101
- Page 103 and 104:
”Det her er Thomas!” Trine omfa
- Page 105 and 106:
er 7. gang hun prøver den morgen,
- Page 107 and 108:
juicekartonen maler der sig det ene
- Page 109 and 110:
tager hun et skridt uden om ham, pu
- Page 111 and 112:
er væk?” ”Hun er væk!” Stem
- Page 113 and 114:
det lettere for dem.” Malou nikke
- Page 115 and 116:
er det hele oplevet mange gange fø
- Page 117 and 118:
til midt på ryggen, og hans øjne
- Page 119 and 120:
snakket med skolen igen. De har jo
- Page 121:
121
- Page 124 and 125:
Jonas Carlsson Jeg begyndte at inte
- Page 126 and 127:
Jonas Carlsson Vi var snart nået v
- Page 128 and 129:
Jonas Carlsson ”God eftermiddag,
- Page 130 and 131:
Jonas Carlsson Jeg vidste godt, hvo
- Page 132 and 133:
Jonas Carlsson Der i sneen, halvt t
- Page 134 and 135:
Jonas Carlsson ”Spillet er enkelt
- Page 136 and 137:
Jonas Carlsson Så passede det, nå
- Page 139 and 140:
CLARA HOLST 139
- Page 141:
”Tør du?”, hvisker han og blot
- Page 144 and 145:
Annalina Kristina Pfeil Hun er barn
- Page 146 and 147:
Annalina Kristina Pfeil Daniels øj
- Page 148 and 149:
Annalina Kristina Pfeil Daniel bøj
- Page 150 and 151:
Annalina Kristina Pfeil 150
- Page 152 and 153:
Annalina Kristina Pfeil Det var ske
- Page 154 and 155:
Annalina Kristina Pfeil En stor man
- Page 156 and 157:
Annalina Kristina Pfeil Yasmins hus
- Page 158 and 159:
Annalina Kristina Pfeil Den kuttekl
- Page 160 and 161:
Annalina Kristina Pfeil morgenmad m
- Page 162 and 163:
Annalina Kristina Pfeil og ønskede
- Page 164 and 165:
Annalina Kristina Pfeil det, lidt l
- Page 166 and 167:
Annalina Kristina Pfeil Et lille sm
- Page 168 and 169:
Annalina Kristina Pfeil bag sig. Hu
- Page 170 and 171:
Annalina Kristina Pfeil sådan ud.
- Page 172 and 173:
Annalina Kristina Pfeil ”Selvføl
- Page 174 and 175:
Annalina Kristina Pfeil Han åbnede
- Page 176 and 177:
Annalina Kristina Pfeil Hoveddøren
- Page 178 and 179:
Annalina Kristina Pfeil ”Kommer n
- Page 180 and 181:
Annalina Kristina Pfeil fornærmet
- Page 182 and 183:
Annalina Kristina Pfeil omfavnede h
- Page 184 and 185:
Annalina Kristina Pfeil ”Nej tak,
- Page 186 and 187:
Annalina Kristina Pfeil kniven og k
- Page 188 and 189:
Annalina Kristina Pfeil sig og skø
- Page 190 and 191:
Annalina Kristina Pfeil ”Ville du
- Page 192 and 193:
Annalina Kristina Pfeil ikke kalde
- Page 194 and 195:
Annalina Kristina Pfeil ”Quinn ha
- Page 196 and 197:
Annalina Kristina Pfeil lavede I i
- Page 198 and 199:
Annalina Kristina Pfeil hendes fing
- Page 200 and 201:
Annalina Kristina Pfeil hovedet ned
- Page 202 and 203:
Annalina Kristina Pfeil hende en ch
- Page 204 and 205:
Annalina Kristina Pfeil Han greb fa
- Page 206 and 207:
Annalina Kristina Pfeil o Det var s
- Page 208 and 209:
Annalina Kristina Pfeil stråler le
- Page 211 and 212:
LASSE CARLSSON 211
- Page 213 and 214:
Så er der nogle få, der er i stan
- Page 215 and 216:
TIL LANDS, TIL VANDS OG I DÆMONENE
- Page 217 and 218:
forbløffende, og så var der et he
- Page 219 and 220:
sammen, så de fleste af vores sage
- Page 221 and 222:
overtalelsesevne er ikke særligt s
- Page 223 and 224:
ansigt. Jeg tænkte, at det var slu
- Page 225 and 226:
225
- Page 227 and 228:
Under sydens himmel 227
- Page 229 and 230:
skolegang! Hver dag var vi efter sk
- Page 231 and 232:
sagde jeg stille inde i mit hoved:
- Page 233 and 234:
Moros Vengativo”. Han nåede at f
- Page 235 and 236:
os angående bandekriminalitet, men
- Page 237 and 238:
og mine eventyr. Jeg smilede. Kim h
- Page 239 and 240:
at se ud af vinduerne og lidt småf
- Page 241 and 242:
Hovedvejen, der gik over landingsba
- Page 243 and 244:
og kufferten var de samme som dem p
- Page 245 and 246:
eligionstimerne. Desuden er det mit
- Page 247:
klipperne, sønderrevet og halvt æ
- Page 250 and 251:
Jeg går tit ned af Hovvej - altså
- Page 252 and 253:
252
- Page 254 and 255:
Espergærde ligger øde hen. Hele b
- Page 256 and 257:
Jeg måtte ligne en idiot som jeg s
- Page 258 and 259:
”Ur… Et ur… UR!” Jeg sad re
- Page 260 and 261:
fordi den var særlig speciel. Den
- Page 262 and 263:
I det samme hørte jeg en svag hvis
- Page 264 and 265:
Vi skal nok klare os uden dig og di
- Page 266 and 267:
”Meget flot må jeg sige. Jeg var
- Page 268 and 269:
Unna nikkede lettet, som om det var
- Page 270 and 271:
Jeg rakte smilende min elegante hå
- Page 272 and 273:
nogle vinkede til mig i hjørnet af
- Page 274 and 275:
lå luft, og landede på jorden lid
- Page 276 and 277:
med alt den sarkasme jeg kunne møn
- Page 278 and 279:
Jeg krøllede vredt brevet sammen,
- Page 280 and 281:
”Du… Er det virkelig dig Sonja?
- Page 282 and 283:
Hun havde rejst sig fra jorden, og
- Page 284 and 285:
føle at der var noget forkert. Et
- Page 286 and 287:
avn, tog Unna i mine kløer, og fl
- Page 288 and 289:
så ind mod ham. Vi stod bare såda
- Page 290 and 291:
oversvømmede hele byen, men kunne
- Page 292 and 293:
intet føle. Men så blev jeg tappe
- Page 294 and 295:
Hendes gift virkede allerede. Jeg b
- Page 296 and 297:
Men uret er vendt, og den gnist af