Agora nr1 2003

ucc.dk

Agora nr1 2003

AGORA - tidsskrift for forskning,

udvikling og idéudveksling i professioner

samfunnsmessige interesser; den forskningen som ikke får gjennomslagskraft og anerkjennelse i

samfunnet, fordi den bryter med en gjeldende paradigmatisk forståelse.

Dette berører et meget sentralt tema i forskningssammenheng: forholdet mellom nærhet og

distanse. Nærhet og tilstedeværelse i forhold til forskningens tema og fenomen er ofte en

forutsetning for å forstå. Her medvirker utvilsomt de sider ved modus-2 forskningen som

Madsen støtter seg til å gi denne forskningstradisjonen et fortrinn, sammenliknet med modus-1

forskningen. Nærhet kan imidlertid også forblinde. Når forskeren i sin vitensproduksjonen går i

dialog med samfunnets forskjellige grupper og inndrar forskellige samfunnsmessige interesser, i

sin streben etter anerkjennelse og gjennomslag, vil dette kunne skape forpliktende bånd som

forhindrer det å få en refleksive distanse til de fenomen som studeres. Madsen redegjør ikke for

hvordan modus-2 forskningen skal kunne forhindre dette. Uten dette medregnet, ligger det farlig

nær å tenke seg at CVUets vitensproduksjon, om en følger Madsens utlegninger, ensidig kan

komme til å forbindes med kulturell reproduksjon. Dette er etter mitt syn altfor snevert.

Riktignok er CVUets forskningsmessige legitimitet bundet til at den bidrar til en

profesjonskvalifisering som velferdsstaten trenger. Dersom samfunnet ikke bare er et

repetisjonsfenomen og de samfunnsmessige betingelser ikke kun skal opprettholdes i sin

nåværende tilstand og reproduseres gjennom utdanning, tilfaller det imidlertid også

utdanningssystemet gjennom sin vitensproduksjon å frambringe potensialer for samfunnsmessig

forandring i profesjonsutøvernes felt. ii

I disse spørsmål blir Madsens fremstilling for unyansert. Jeg følger Madsen i at arbeidsdelingen

mellom vitensprodusent, vitensavtager og bruker står for nedbrytning. Madsen fører imidlertid

dette etter mitt syn til en feil konklusjon når han fra modus-2 tilhengerne posisjon uforbeholdent

kritiserer forskersamfunnets autonomi. Jeg spør: Hva slags vitensformasjon og vitensdistribusjon

er det vi tilstreber og bedriver, hvis vi ikke også ønsker velkommen begrunnete synspunkter fra

de som står utenfor vårt anerkjennende og forpliktede dialog?

Det ser ut som Madsen vil en annen vei. Madsen medgir for så vidt at modul-2 forskningen gjør

seg sårbar for kritikk når innholdet retter seg mot en vitensproduksjon som underlegger seg

strategiske, instrumentelle og meget snevre problemløsende formål. For Madsen dreier det seg

likevel om at vitensproduksjon ikke lenger kan opprettholde en prinsippiell immunitet overfor

bidrag til løsning av eksempelvis velferdsstatslige problemer. Dette i følge Madsen på grunn av

den eksterne innflytelse som strategiske samarbeidsrelasjoner mellom forskellige

samfunnsmessige organisationer gir. I stigende grad fremhever Madsen at forskningen

operasjonaliseres i kryssningspunktet mellom statlige, offentlige, faglige, private og

yrkesmessige organisasjoner og virksomheter, i det der dannes finansielle partnerskap. Slik

Madsen ser det innebærer dette en ytterligere markedsgørelse av den samfunnsmessige

vitensproduktion, som også påvirker klassiske akademiske idealer om autonomi, og i sær

forskningens ideal om uavhengig og objektiv vitensproduksjon. Med utgangspunkt i modul-2

teoriene vil så Madsen utforme et strukturelt grunnlag, som CVUets vitensentra kan definere sine

funksjoner og posisjoner ut fra.

Ejbyvej 35

2740 Skovlunde

Tlf. 7020 2840

Fax.: 4451 6199

www.cvustork.dk/agora/

Side 3 af 3

More magazines by this user
Similar magazines