Perspektiver på inklusion

32
Berit H. Johnsen
i undervisningen. Dette kom eksplisitt fram ved Folkeskolelovene av 1889 (Lov
om Folkeskolen i Kjøbstæderne,1889; Lov om Folkeskolen paa Landet,1889), som dokumenterte
at bare de barna som kunne tilfredsstille skolens nye kunnskapskrav
var velkomne. Tre grupper barn ble spesifikt nektet adgang; 1) de som hadde
smittsomme sykdommer, 2) de som ikke mestret skolens faglige innhold, og 3)
de som oppførte seg slik at de ødela for seg selv og var dårlige eksempler for sine
medelever. Få år tidligere var den første spesialskoleloven vedtatt. Det segregerte
skolesystemet var dermed eksplisitt innført. Det er først i slutten av 1960-tallet
at prinsippet om en skole for alle får en renessanse i konfrontasjon med den
segregerte skole- og institusjonspolitikken. En mer åpen generell samfunnsmessig
mentalitets-forandring kommer da til syne (Johnsen, 2000a; 2000b).
Henimot normalisering og sosial inkludering
Holdningsforandringer til skolen er gjerne situerte i en større samfunnsmessig
kontekst. Pionerer i den generelle mentalitetsforandringen var Niels Bank-Mikkelsen
fra Danmark og Bengt Nirje fra Sverige i deres brudd med den segregerte
institusjonaliseringen av mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, som var
praktisert i de nordiske landene så vel som i hele Europa, Nord-Amerika og
også på andre kontinenter. De argumenterte for utvikling av lokale tjenester for
å gjøre familiene i stand til å oppdra sine barn hjemme med faglig støtte og for
å imøtekomme lokal habilitering, læring og utvikling. Nirje ga en systematisk
beskrivelse av denne nyorienteringen som de kalte normalisering:
Normalisering betyr å dele en normal dagsrytme, med privatliv, aktiviteter og
gjensidig ansvar; en normal ukerytme, med et hjem å bo i, skole eller arbeid å gå
til, og fritid med et minstemål av sosial interaksjon; en normal års-rytme, med
familieliv og samfunnsskikker som skifter i takt med årstidene (Nirje, 1980, s.
32-33, egen oversettelse)
Normaliseringsideen førte til konkrete forandringer i form av nedbygging av
statlige institusjoner og oppbygging av tjenester for funksjonshemmede i lokalsamfunnet.
Den banet vei for lignende tankesett og begreper som integrering,
samfunnet og skolen for alle og senere for inkludering.
I dagens norske politiske terminologi anvendes inkludering som et nøkkelbegrep
innen de fleste samfunnsområder. Som eksempel har den norske regjering
et departement som heter Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Begrepet inkludering anvendes særlig i dokumenter som omhandler innvandrere,
arbeidsliv og utdanning. Hvordan beskrives begrepet inkludering her? Hvilket
meningsinnhold legger for eksempel vedkommende departement i begrepet? På