Unikum 10 December Web

Studentavisen for Agder GRATIS | Desember 2022 

STARTEN PÅ BRYGGEVENTYRET 

// AZALEA // WILL INTERNATIONALS HAVE TO PAY TUITION FEES?

Hvorfor 

gråter jeg 

så mye? 

Er det viktig 

å ha sex i 

studietiden? 

Hvordan 

håndterer jeg 

sjalusi? 

Hvordan kan 

jeg få mer 

selvtillit? 

Still anonyme spørsmål til leger, rådgivere, 

psykologer, helsesykepleier og fysioterapeuter. 

UANSETT HVA DU LURER PÅ... 

Spør oss eller se hva andre spør om på sia.no/studenterspor 

STUDENTENES 

TRENINGSSENTER 

50% 

STUDENT 

RABATT 

*Les mer om gjesttrening på spicheren.no

LEDER 

FOLKEHELSE? 

Jeg går nå mitt 3. år på folkehelse, 

samt fullført 1. året på idrett. 

Det føles helt surrealistisk å 

sitte på 5. undervisningstime, 

på samme dag, der vi lærer om 

hvordan jevnlig fysisk aktivitet 

er godt for kropp og sinn, og 

at maksimal fokustid er på 

rundt 20 minutter. Practice 

what you preach, kanskje? 

Jeg er nok ikke den eneste som har 

sett sin fysiske og mentale helse 

sakte skli bort mot slutten av 

dette semesteret. Den siste uken 

har jeg følt på en maktesløshet. 

Vi er så nærme juleferie, men 

fortsatt så langt unna. Nå har 

jeg to av tre eksamener igjen, 

og vet helt ærlig ikke hvor jeg 

skal finne energien. I tillegg har 

jeg en sta halsbrann som bare 

ikke går bort. Er nok neppe 

alene i denne situasjonen heller. 

I tillegg er det for mange av 

oss første skoleeksamener 

på rundt 3 år, og andre har 

kanskje aldri hatt en. Man 

må forberede seg på en helt 

annen måte til en slik eksamen. 

Personlig så forsvant 

eksamensnervøsiteten min 

permanent en eller annen 

gang i VG2, men nå kjenner 

jeg faktisk litt på redsel for en 

skoleeksamen. Man blir fort 

vant til noe, og jeg har trivdes 

godt med hjemmeeksamener. 

Det føles mer realistisk i forhold 

til arbeidslivet som kommer. 

Jeg håper at selv om dere også 

kanskje sitter med de samme 

følelse som jeg, så klarer dere 

også å finne motivasjonen bare 

til å komme igjennom den 

aller siste etappen. Julemat, 

familie og kanskje best, pause 

og lange morgener venter. 

Ta godt vare på dere selv i 

julen, sov masse, fokuser på 

det DERE trenger. Det kommer 

et nytt semester til våren, og 

det blir nok ikke noe lettere da. 

Da er heldigvis jeg på vei til 

Sør-Korea for å utveksle et 

semester. Takk for meg!

MENINGER 

Hvorfor glemmer regjeringen 

de mest sårbare? 

Halvor Nyhus Hagen 

Skribent 

Det så lenge svært mørkt ut for neste års statsbudsjett. Med 

stadig økende forskjeller i samfunnet virket det som regjeringen 

glemte helt bort de mest sårbare i sitt forslag til statsbudsjett. 

Studenter, uføretrygdede og barnefamilier fryktet en enda 

hardere hverdag i 2023. Likevel endte budsjettet vesentlig 

bedre enn først fryktet, mye takket gode forhandlingsevner fra 

Sosialistisk Venstreparti. 

Men hvor bra er egentlig neste års statsbudsjett? 

Prisene det siste året har skutt i været. De høye mat- og 

strømprisene har ført til mye usikkerhet for mange nordmenn. 

Flere har også opplevd at husleien har gått opp. Selv 

Studentskipnaden i Agder valgte å skru opp leieprisene på sine 

boliger slik at studentene fikk enda mindre å rutte med. Det 

er derfor svært gledelig for oss studenter at vi nå får en økt 

studiestøtte på totalt 5 400kr i året. Sammen med et kutt på 50% 

på tannhelsetjenester for voksne mellom 23-26 vil mange flere 

studenter ha mulighet til å dra til tannlegen uten å måtte tømme 

sparekontoen sin. Dette skal regjeringen ha ros for! 

Likevel er det ikke kun unge voksne som har syntes det er dyrt 

å dra til tannlegen. Ifølge SSB dropper 1 av 5 av nordmenn å 

dra til tannlegen. Majoriteten dropper det på grunn av dårlig 

råd. Konsekvensen av å unngå tannlegekontroll vil i verste 

fall føre til alvorlige tannproblemer som igjen vil føre til en 

enda høyere tannlegeregninger. Dette skaper en ond sirkel av 

pengeproblemer og dårlig tannhelse. 

En løsning på dette er en tannhelsereform hvor tannhelse 

likestilles med andre helsetjenester gjennom en 

egenandelsordning (en reform Arbeiderpartiet og Senterpartiet 

for øvrig stemte mot i fjor). Mener politikerne at tennene ikke er 

en del av kroppen etter man fyller 26 år? 

Det har blitt satt av en rekke tiltak i neste års budsjett for å 

hjelpe de mest sårbare i Norge. En økt bostøtte, en økning av 

minstepensjon på 4 000kr og et engangsbeløp på 3 000kr til 

uføretrygdede på minstesats er noen av tiltakene som blir satt i 

gang fra neste år. I forhold til utgangspunktet som regjeringen la 

frem tidligere i høst er dette en klar forbedring. 

Men dette vil neppe ha noe særlig innvirkning på den voksende 

andelen av nordmenn som lever under fattigdomsgrensen. 

FN anslår at rundt 10% av Norges befolkning lever under den 

relative fattigdomsgrensen. Dette tilsvarer godt over 500 000 

nordmenn. Pensjonister, innvandrere, langtidssyke, psykisk 

syke, enslige forsørgere og langtidsledige utgjør majoriteten av 

disse. I tillegg går flere av de som lever under fattigdomsgrensen 

på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. 

En konkret økning av AAP og uføretrygden vil derfor være 

en naturlig løsning på den stadig økende andelen av fattige 

nordmenn. Dette blir støttet av leder for AAP-aksjonen Elisabeth 

Thoresen. Til Dagsavisen sier Thoresen at en økning av 

grunnbeløpet med 40 000kr vil hjelpe mange til å komme over 

fattigdomsgrensen. 

For selv om vi nå opplever en markant økning av generelle 

levekostnader så vil likevel ikke regjeringen øke satsene utbetalt 

av NAV. Dette tross til alle skrekkhistoriene som for tiden har 

kommet frem i media. Historiene omhandler vanlige mennesker 

som er avhengig av gratis matutleveringer, mødre som går 

sultne for at barna skal kunne spise, og personer som må velge 

4

om de skal ta seg råd til mat eller 

medisiner. 

Regjeringens tiltak for neste års 

statsbudsjett vil nok ha en positiv effekt 

på mange som sliter økonomisk i Norge, 

men gjør de nok? 

Dessverre kan tiltakene virke som kun en dråpe i 

havet for å bekjempe fattigdommen i Norge. 

Det lå også mye spenning rundt barnetrygden 

i neste års statsbudsjett. I regjeringens forslag 

kom det frem at beløpet utbetalt som barnetrygd 

skulle bli nominelt videreført til neste år. I realiteten ville 

dette ført til en redusert barnetrygd ettersom støtten ikke 

hadde blitt justert i henhold til den generelle prisveksten. 

Regjeringspartiene og SV går nå likevel inn for å prisjustere 

barnetrygden i henhold til prisveksten. I tillegg vil enslige 

forsørgere motta 5 000kr i ekstra barnetrygd. Sammen med 

delvis gratis SFO for 1. og 2. klassinger vil dette føre til en noe 

lettere hverdag for barnefamilier. 

Barnefattigdommen har de siste årene økt. I følge SSB lever 

nå 11,7% av barn under fattigdomsgrensen i Norge. Til 

sammen er dette over 115 000 barn. Det til si at i snitt så 

er det mellom to til tre barn i hvert eneste klasserom 

som lever under fattigdomsgrensen. Dette er 

barn som føler på en ensomhet og utenforskap 

ettersom de ikke har mulighet til å bli med på 

ulike fritidsaktiviteter. Dette kan ha svært negative 

konsekvenser for barnas psykiske og fysiske helse. 

Det er lov å håpe at en økning i barnetrygd for enslige 

forsørgere og gratis SFO vil hjelpe noe på den økende 

andelen av fattige barn i Norge. Men hva med fattige 

barn som har to forsørgere? Hva med de eldre barna 

som ser sin jevnaldrende få et forsprang i livet? Hvor er 

tiltakene som skal hjelpe dem? 

Grafikk: Regjeringen 

Regjeringen har hatt en krevende oppgave med å utarbeide 

et godt budsjett. I en tid som er herjet av krig, strømkrise 

og generelt mye usikkerhet har gjort budsjettarbeidet ekstra 

krevende. Likevel er vi på vei mot et samfunn hvor forskjellen 

mellom rik og fattig øker. Det er nå viktigere enn noen gang å 

bremse denne trenden før det for sent. 

Hvis ikke frykter jeg for konsekvensene. 

DESEMBER 2022 UNIKUM NR 10 5

AK TUELT 

„Det er rett eller galt, og ingenting i mellom“ 

et intervju med forfatteren av 

De korrekte 

Ida Marie Bruun 

Skribent 

Frank Rossavik har mange hatter. Han er journalist, statsviter, 

redaktør, kommentator, forfatter, hørselshemmet og homofil. 

Men først og fremst er han nysgjerrig. Den siste boken hans kom 

ut i år, og oppleves som et eneste stort hurra for åpen dialog 

og samtale. I boken forsøker Rossavik å lage en oversikt over 

fremveksten av identitetspolitisk aktivisme, og den rollen som 

den har spilt i det offentlige rom de siste årene. Han er innom 

kritisk teori og identitetspolitikk, kanselleringskultur og skeiv 

teori, og hva ulike tenkere har sagt om strømningene. Boken 

problematiserer og utfordrer både andres konklusjoner og 

konklusjonene den selv hinter til, og nyansene oppleves som et 

friskt pust. Boken er full av eksempler både fra internasjonale 

settinger og fra Norge. Unikum har snakket med ham om boken 

De korrekte: identitetspolitikk, kansellering og presset mot det 

liberale samfunn. 

Kan du først forklare hva et liberalt demokrati er? 

Demokrati betyr jo bare flertallsstyre, at land har valg eller 

folkeavstemninger som er frie i seg selv. Liberalt demokrati er alt 

som hører til: fri debatt, frie medier, en rettsstat som sørger for at 

folk er like for loven, og at det ikke begås maktmisbruk. Det er alle 

tingene som trengs for at et demokrati skal gi mening. 

Hvorfor har du skrevet den siste boken din? 

Det som jeg kaller identitetspolitikk, er en av flere trusler mot det 

liberale demokratiet. Det finnes andre trusler, selvfølgelig. Som 

det faktum at det blir stadig flere autoritære stater, også i Europa. 

Også har du andre trusler som høyreekstreme strømninger som 

truer demokratiet fordi de diskriminerer minoriteter og kun er 

opptatt av egen ytringsfrihet og ikke andres. Og så har du den 

identitetspolitiske aktivismen som også er en faktor, som har et 

tyngdepunkt på venstresiden. Den utgir seg for å kjempe utsatte 

minoriteters sak – og det er sikkert også meningen – men det gjøres 

på en måte som for det første 

ikke nødvendigvis tjener de 

minoritetene det er snakk 

om, og for det andre utfordrer 

eller svekker det liberale 

demokratiet, fordi det gjør det 

vanskeligere å delta i åpne 

debatter. To av måtene det 

skjer på er ved kansellering 

og no-platforming, som man 

kan lese mer om i boken. 

Foto: Unikum // Ida Marie Bruun 

Så du har skrevet boken fordi du tenker at den type aktivisme 

er farlig? 

Ja, det er jo ikke det eneste farlige i verden. Men det er en av dem. 

Også fordi man risikerer å dyrke offerrollen i minoritetsmiljø. 

I tillegg avskjærer man folk fra den erfaringen det er å delta i 

åpne debatter og bli utsatt for kritikk man på svare på og lære 

av. 

Er boka en advarsel? 

Ja, du kan kanskje kalle det en advarsel. Men dette er jo ikke noe 

nytt fenomen, det har pågått lenge. I boka gjennomgår jeg den 

historiske fremgangen av aktivismen fra 60-tallet. 

Ja, boken er en slags oversikt. 

Det er ikke bare en oversikt, men det også. 

Jeg tror mange studenter synes det er vanskelig å engasjere 

seg når ytterpunktene dominerer debattklimaet. Er det 

mulig å være i gråsonene? 

Det er noe av det verste med denne identitetspolitikken. Den 

krever at du er enten venn eller fiende. Man kan ikke være en 

kritisk venn. Er man ikke enig, blir man plassert på den andre 

siden. Det er en form for dogmatisme, som jo er kjent i aktivisme 

fra før av. Det er rett eller galt, og ingenting i mellom. Og det er 

6

veldig farlig. 

Man kan jo diskutere hvor stort dette 

problemet er. Det er åpenbart større i USA 

enn i Norge, men det er jo et problem her 

også. Det er flere norske eksempler i boka. 

Vi studenter som er unge merker det 

godt, vi er mye på internett og blir 

påvirket av diskursen i USA. Vi merker 

det fra begge sider av den politiske 

aksen. Gjør ikke ytre høyre det samme 

som de identitetspolitiske aktivistene? 

Bare delvis. Det er mye galt med ytre 

høyre, men det er ikke helt på samme 

måte. Det er litt forskjell, jeg sier ikke at 

det er samme ulla. Begge er en fare, men 

på ulik måte. 

Noen synes nok at det er vanskelig at 

alle debatter er polariserte og at ting 

er så svart-hvitt. For noen kan det virke 

som om det beste alternativet er å ikke 

engasjere seg i det hele tatt. Har du noen 

råd? Er det mulig å nyansere samtalene 

litt? 

Jeg vet at det er krevende, men ignorer 

forsøkene på å gjøre deg taus. De vil 

formodentlig ikke bruke vold, så ignorer 

dem hvis det går. 

Det beste man kan gjøre er å gå foran 

med et godt eksempel. Snakk om de 

tingene du er opptatt av på den måten du 

ønsker å snakke om det på. Jeg tror ikke 

at du og jeg er i en posisjon til å hverken 

få identitetspolitiske aktivister eller ytre 

høyre på rett kurs. Begge fenomener vil 

fortsette å finnes, men det som er viktig er 

at de ikke får lov til å sette alle premissene 

og bestemme. 

Tror du den nye boken din kan være et 

godt verktøy for studenter som prøver å 

navigere i alt dette? 

Den er jo tenkt mest for unge, så jeg håper 

det. 

Du tilhører jo noen minoriteter selv? 

Ja, jeg er både homofil og hørselshemmet. 

Er ikke identitetspolitikk positivt for 

deg som minoritet, da? 

Det er positivt når grupper bruker felles 

erfaringer og kultur i en gruppe for å 

mobilisere til engasjement. Den gamle 

identitetspolitikken har jo vært veldig 

viktig for at jeg for eksempel kan leve 

fritt som homofil. Men på et tidspunkt 

gikk det fra å kjempe for egen frihet 

til å kjempe mot andres frihet, og fra å 

kjempe for likebehandling til å kjempe for 

særfordeler, som det at visse grupper skal 

skjermes for kritikk eller ha enerett på å ta 

visse samtaler. Men åpen diskusjon er helt 

avgjørende. Hvis man ikke har en felles 

forståelse av hva for eksempel rasisme er, 

så kan man heller ikke ha lover eller sosiale 

normer som fungerer og blir respektert. 

Så vi trenger åpne samtaler hvor alle kan 

delta, ikke bare utvalgte minoriteter selv. 

Er den åpne diskusjonen en motgift mot 

polarisering? 

Ytringsfrihet er noe som har alltid vært 

et redskap primært for svake til å bedre 

sin posisjon. Formelle friheter er noe 

svake trenger. De som er sterke trenger 

ikke formell frihet, for de tar seg friheten 

uansett. Mens nå oppfatter noen den som 

en fare for svake minoriteter. Hvis vi 

innskrenker ytringsfriheten for å beskytte 

minoriteter, vil det i det lange løp bare bli 

vanskeligere for dem. Det er ingen tvil om 

at minoriteter selv blir ramma av sånne 

innskrenkninger, det har skjedd mange 

ganger før. 

Tror du at det å engasjere seg, og 

å kritisere dogmatiske tanker på 

ytterkantene, kan bidra til å gjøre det 

verre og spiller inn i deres verdensbilde? 

Det kan jo tenkes. Det kan skje at du blir 

plassert hos «de andre» eller at du har 

kjøpt den andre sidens agenda. Men da er 

vår jobb å si at «nei, sånn er det ikke, jeg 

er heller ikke der. Jeg mener at vi må ha 

rasjonelle, saklige argumenter, og jeg står i 

en mellomposisjon her.» Det er krevende å 

gjøre når ytterposisjoner dominerer. 

Også finnes det noen som ikke er interessert 

i politikk i det hele tatt. 

Ja, det må jo være lov det. De fleste er på 

et universitet for å lære, ikke for å krangle 

med andre studenter. 

Men tror du disse kan ha nytte av å lese 

boken din likevel? 

Jeg håper jo det! Den handler om et stort 

fenomen i samtiden som preger hverdagen 

din, selv om du ikke deltar i det. Så den 

burde kunne være nyttig for å forstå hva 

som skjer på universitetet og i verden 

rundt. 

Det er vanskelig å plassere deg politisk. 

Du har vært aktiv i SV, men ikke nå 

lenger? 

Jeg kan godt fortelle at jeg er i sentrum, 

partiet Venstre står meg nærmest. Men det 

hjelper deg ikke, det har ikke noe å si. Jeg 

har stemt på mange forskjellige parter. Det 

er ikke sikkert jeg stemmer Venstre i neste 

valg. 

Men det er spennende at du har gått fra 

å skrive bok om SV, til å skrive bok om 

republikanerne! 

Ja, det har jeg gjort. Jeg ønsket å forstå 

det, for det er veldig vanskelig å forstå for 

oss her i Skandinavia. Så jeg skrev den 

boka ut av nysgjerrighet. Det samme med 

boken jeg skrev om ulv. Jeg bryr meg jo 

ikke om ulv, men jeg synes konflikten var 

interessant å forsøke å forstå. 

Kan nysgjerrighet hjelpe oss å leve i 

gråsonen? 

Ja, nysgjerrighet og empati. Evnen til å 

forestille seg andres liv og tenkemåte. 

En del av den nyeste boken min handler 

om det å forstå identitetspolitikken og 

hvordan vi har havnet der. Og å se de 

positive sidene ved den. Den har positive 

sider også, for eksempel ved å bevisstgjøre. 

Det skader ikke å synliggjøre mer usynlige 

former for diskriminering. Skaden oppstår 

først når det blir dogmatikk. Så boken er 

ikke bare kritikk, men et forsøk på å forstå. 

3 ord som beskriver…. 

Samfunnet vårt akkurat nå: forvirra, 

privilegert tross alt, og kanskje vi er blitt 

mer introvert? 

Den nyeste boka di: kort, godt ment – det 

er tre ord! 

Deg selv: lei, pessimistisk og humoristisk 

Ditt politiske drømmeparti: frihet OG 

ansvar 


LESERINNLEGG 

Cristina (27) gikk fra sommerjobb til 

fast jobb i toppfirma på Sørlandet 

Artikkel republisert fra uia.no skrevet av Sissel Eikeland. 

Tidligere UiA-student Cristina Torp fikk tilbud om fast jobb i Egde 

Consulting etter sommerjobb og tett samarbeid i studietiden. 

– Jeg er veldig glad for denne muligheten. Erfaringene 

fra sommerjobbene hos Egde gjorde meg bedre rustet for 

arbeidslivet. 

Det sier Cristina Torp. Hun har tatt bachelor 

i dataingeniør på UiA. I fjor var hun 

ferdig med masterutdanning i 

kunstig intelligens, også det på 

UiA. Da fikk hun tilbud om fast 

jobb hos Egde Consulting. 

Teknologibedriften hjelper 

private og offentlige kunder 

med digitaliseringsprosesser. 

Torp anbefaler alle UiAstudenter 

å knytte kontakt 

med bedrifter. Hun sier 

det kan bidra både til 

praksis, deltidsjobb, 

oppgavesamarbeid og mulig 

sommerjobb. Hennes egen 

erfaring fra sommerjobb hos 

Egde var gull verdt å ta med seg 

tilbake i klasserommet. 

– Oppgavene hos Egde gav meg en 

bedre forståelse for fagene på UiA. 

Hos Egde ble jeg satt rett inn i store 

prosjekter med viktige kunder, sier hun. 

Ta kontakt tidlig 

Mange studenter tror det er for tidlig å kontakte bedrifter 

når de er på første eller andre året i studieløpet. 

Men ifølge Torp er mange studenter attraktive 

for bedriftene allerede da. 

– Det er aldri for tidlig. Bedrifter 

kan være interessert i studenter 

til både oppgavesamarbeid og 

deltidsjobber, sier hun. 

Torp trekker frem 

Karrieredagen (KD) i 

Grimstad. Den er viktig for 

mange studenter. Her knytter 

mange bedrifter kontakt 

med studenter. Mange av 

Torps medstudenter har 

gjort avtaler om jobbintervju 

denne dagen. Der traff også 

Torp representanter fra Egde. 

– Vær tøff og kjør på. 

Kontakt bedrifter under 

bedriftspresentasjoner, på 

karrieredager eller via epost. Det 

verste svaret du kan få er et nei, sier 

hun. 

Foto: Sissel Eikeland 

8

UiA-studenter er attraktive for Egde 

Jøran Bøch er daglig leder i Egde. Han sier at UiA-studentene er 

ettertraktet. Siden 2016 har bedriften økt fra 30 til 101 ansatte. 

33 av disse er nyutdannede, og 25 er fra UiA. De fleste er fra 

utdanningene innen IT og IKT. 

– UiA-studentene har relevant fagkompetanse. De er kjent for 

å ha gode fagutviklere og de lærer et aktuelt kodespråk som er 

ettertraktet hos kundene våre, sier han. 

Christina Torp er et godt eksempel. Hun har vært hos Egde i flere 

perioder mens hun studerte. 

– Både under studiene og i etterkant har hun tilført bedriften 

ny kompetanse innen nyere teknologi. Dette gir verdi for både 

ansatte og kunder, sier Bøch. 

Sette Sørlandet på kartet 

Egde vil sette Sørlandet på kartet med dyktige ansatte og 

studentsamarbeid. Bøch forteller at studentene tilfører nye og 

spennende ideer til bedriften. 

– De har ny kompetanse som utfordrer det etablerte. Det har vi 

godt av. I tillegg er studentene gøye å jobbe sammen med, sier 

han. 

Egde jobber aktivt med rekruttering. Målet er å ansette 5-6 

nyutdannede hvert år. De ser særlig etter utviklere og folk med 

kompetanse og utdanning innen cybersikkerhet, dataanalyse og 

kunstig intelligens. 

Nylig signerte Fakultet for teknologi og realfag, Handelshøgskolen 

ved UiA og Egde en formell avtale om samarbeid. 

– UiA og Egde passer godt sammen. Begge mener at vi lykkes 

bedre når vi jobber sammen. I tillegg ønsker begge å skape en 

attraktiv region å bo og jobbe i. Her er UiA-studentene sentrale. 

De har den nye kompetansen, sier han. 

I samarbeid med linjeforeninger holder Egde 

bedriftspresentasjoner, og bidrar under karrieredager. Egde 

er også en viktig partner i UiAs Senter for ehelse og Senter for 

kunstig intelligens (CAIR). I tillegg bidrar ansatte i Egde med 

gjesteforelesninger og har vært delansvarlig i fagundervisning. 

Det har også vært mange forsknings- og utviklingssamarbeid 

gjennom årene. Dette holder UiA og Egde på med fortsatt. 

Akkurat nå samarbeider de om to pågående nærings-PhD-er og 

to forskningsprosjekter. 

– Her opplever vi virkelig å ha fått ordentlig kontakt med UiAs 

ansatte. Da jobber vi tett med dem over tid og blir bedre kjent, 

sier Bøch. 

Foto: Unikum // Anja Kathrine Laland Gyberg 


SHORT-STORY 

Tobias Klausen 

Writer 

Illustrations: Adobestock // dariaustiugova // ogurechka 

zalea 

Chapter 3 

– Drowned in an Ocean of Indolence – 

She’s floating again, weightless, a cipher, into a sky which she 

fervently rejects, but in the endless pool of stars does she 

find comfort from a reality even more deplorable than the 

false promises of fantasy. The chain which keeps her bound to the 

anchor of truth snipped at the prospect proposed by Adam: 

“Even if you have to kill them.” 

The feeling which had previously burrowed itself in her gut 

had taken roots, seething into every cell of her body, festering 

something beyond her comprehension, yet while its sullied 

purpose stays obscured, the oozing dreariness keeps spreading, 

like a malicious cancer, a path her family seems destined to 

follow. Adam had left in the same mysterious manner as the rest 

of the family, and left Azalea alone in the desolate room, the only 

sound she vaguely hears is the sound of a ticking clock. Not even 

her own breath makes a sound. 

Did she forget to breathe? How long had she held it for? 

She releases a long sigh, hoping the trepidation will suppurate 

from her core. But it is a short relief, the sting of the festering 

feeling ensuring waves of discomfort are crashing over her with 

each passing moment. It must be a joke, surely. She had not been 

invited with the purpose of exterminating a lineage. No, a poorly 

executed jest, that’s what Azalea tells herself. However, a dark 

thought has permeated through her barrier of reason and moral; 

could she do it? If necessary, is murder possible? The thought is 

barely audible, a whisper in a storm, Azalea not answering its call 

as it is lost in the wind, yet it will not stop. After a storm comes 

a calm, and perhaps then, will the message of the whisper carry. 

“Miss Azalea?” 

Azalea’s head rises from the 

catacombs of her hands in 

startlement, the comforting figure 

of Eric dashing in with a diner cart. 

The family may have vanished but 

not so their dirty cutlery. 

“Are you alright? You seem 

flustered,” he asks, a genuine 

kindness oozing from his every 

syllable. 

As Azalea gazes into the unfiltered 

innocence of Eric’s eyes, she realizes that Adam’s suggestion is a 

secret best kept to herself, as there is solace in obliviousness. She 

gathers herself, combing aside long locks of white, locking them 

neatly behind her ears, while she finds a momentary moment of 

repose from the stifling trials she has been hurled into. 

“My apologies Eric, I just…A painful memory resurfaced, that’s 

all. This is all a bit much now I realized. But I can’t stop now, 

right? Not when I have this opportunity presented to me,” she 

responds. 

“I get it. A lot is going on and the family Alighieri are quite the 

characters. But don’t worry, if you ever need anything, just call 

for me, and I’ll be there.” 

From his vest’s pocket, he pulls out a tiny shell, within its pink 

walls, a pearl of metal is hidden. It is a gorgeous ornament, 

glistening in the light. Before Azalea question the proceedings, 

10

Eric demonstrates, clapping the shell in 

two quick taps, producing a resonating bell 

sound, but not like any ordinary bell, no, it 

is like hearing the resonance of the ocean 

contained in the few decibels the shell 

produced. In her mind, Azalea sees a vast 

coral reef, her hands feel the gentle touch 

of sand, and her nostrils fill with the smell 

of saltwater. In the depths of her mind, 

something starts moving at the seabed of 

remembrance, yet its movement is stifled 

by the strong currents. 

“It has a beautiful ring, right? It makes me 

think of the ocean. I always loved the ocean, 

some think it’s scary, with its endlessness, 

but I find something comforting in it. I 

dunno, maybe I’m just weird,” he chuckles. 

“Eric, it’s too beautiful, I couldn’t possibly-” 

“Nonono, we’re not doing this cliché, 

you’re taking it, otherwise how will I know 

when you need me? Don’t worry, I’m not 

gifting it to you, maybe if you clear the 

trials, but right now you’re just borrowing 

it. I will find you if you ring it, I will always 

find that sound. Always find it…” 

He trails of, handing Azalea the ornament. 

“Now, you should probably get going! Oh, 

just so you know, whenever you retrieve an 

object from a family member, Adam wants 

you to deposit it in a box by his office. He 

wants to see how you progress apparently. 

Also, Wary is preparing something, so she 

would rather not be disturbed, the same 

with the twins, they’re currently having 

their nap time. So maybe you should visit 

someone else first. I think out of all of 

them, Sarah is going to be the easiest to 

convince, she never really puts up a fight 

with anything, hopefully not today either.” 

Sarah, the woman from the picture. Her 

absence, an alarming premonition, yet 

what her presence enforced, her voice 

lacked, seeming rather weary of empty 

courtesies. Perhaps if Azalea simply pleads 

her case with honesty, Sarah will indulge 

Azalea with her treasure. 

“Yes, it would be lovely to meet her in 

person. Where can I find her quarters?” 

Azalea inquires. 

“Oh, yes, about that, Sarah actually has 

moved out of her quarters. You can find 

her in the gardens, there’s a hedge maze, 

but in the middle there’s a pool. You’ll find 

her there, sailing around in her little…boat. 

She says she finds the night sky soothing. 

She’s a peculiar woman,” Eric explains 

while gathering plates. 

Azalea follows the trail of moonlight 

seeping out the oval windows on the 

far-right wall. The night-sky is clear, an 

occasional flicker grazing its deliciously 

blue cosmos, perhaps of a star, perhaps of 

something else, a word which the human 

tongue had never learned, but has come 

to fear. A few meters from the mansion, 

a trail of stone blazed by lamps leads to a 

ginormous behemoth made of branches, 

leaves, and flowers. Is Sarah hiding within 

the green containment? And how big is it 

to fit an entire pool inside? However, after 

witnessing the peculiarities of this mansion, 

even this town, who is she to question the 

simplicity of arial management? 

“Where can I find the entrance to the 

gardens?” Azalea asks Eric. 

“It’s just out that door into the library and 

to the right,” he points towards a door. 

“Also, you should probably put on a coat, 

it may be summer, but it’s still chilly out at 

night. I’ll go and get one for you!” 

Before Azalea can object, Eric and his 

dining cart sprints out the door, reemerging 

mere seconds later with a light blue coat 

made of cotton and weaved with golden 

stitches around the edges. A breathtaking 

sight, a gift Azalea feels reluctant to accept, 

once more being at the mercy of Eric’s 

generosity. 

“Now, before you say ‘I can’t’ again, this is 

merely another loaned item, okay? You’ll 

have to return it; I think it’s one of Lilith’s. 

Don’t worry, I’ve cleaned it.” 

Eric starts wrapping Azalea in the 

delectable fabric, draping her in the 

exquisite aquamarine colored textiles. She 

feels warm and safe, two feelings which 

would evaporate the second she leaves the 

mansion. Eric follows her to the threshold, 

and she gets a whiff of the secluded 

nighttime. There’s a faint smell dancing 

at the very tip of her nose, one she cannot 

pinpoint, but reminds her of sulfur. How 

ironic, since what she smells is danger, 

yet the human nose could never detect the 

burnt remains of a felled being from the 

heavens. 

“Don’t worry, I’m sure Sarah can be 

reasoned with. I don’t know her too well, 

but she never gave the impression of 

being a difficult person,” Eric comforts, 

seemingly not ready to let Azalea walk the 

trail yet. 

Something deep within her core yearns for 

her reluctance, marvels in it even, begging 

for her surrender. But the battle is naught 

but lost, the white flag of reason trembling 

in the winds of determination. 

“Well, this won’t get easier no matter how 

long I stand here. I’ll see you when I get 

back, Eric,” Azalea says as her feet leave 

the threshold, her left hand reluctantly 

letting go of the last safety she had gripped 

so firmly, the insignia from the knob 

imprinted on her palm. 

“Yeah, I’ll have some cocoa brewed for 

when you get back!” he smiles. 

“Who has cocoa when it’s summer?” 

Azalea chuckles. 

“Oh right, sorry, guess I’ll see if I can brew 

some tea then,” Eric blushes. 

With her bravery mustered, Azalea follows 

the trail to the hedge maze, hearing the door 

close slowly behind her. She turns around, 

one last time, and her hope is gratified, 

as attempting to poorly hide behind the 

curtains is the crimson face of 

Eric. Her sole comfort in 

this seemingly neverending 

night. 

How did he know 

that she loved 

cocoa? 


La det fremmede bli kjent! 

Oppdag verden mens du studerer 

Reis på 

utveksling 

Liverpool 

Seoul 

Madrid 

Paris 

Når du velger UiA, 

velger du et stort 

nettverk på mer en 

200 universiteter 

og 40 land med 

samarbeidspartnere 

over hele verden. 

Søknadsfrist 15. februar 

uia.no/utveksling 

12 

/studentutveksling 

#uiautveksling 

Vilnius 

Praha 

Lima 

Sydney 

Helsinki 

Reykjavik 

Aalborg 

Roma

OPPSKRIFT KULTUR 

Vepsebol 

Da er vi i gang med julebaksten og vepsebol er både enkelt og godt! 

Ingrediensar: 

3 eggekvitar 

2 ts vaniljesukker 

200g sukker 

200g kokesjokolade 

200g mandlar 

Slik gjer du: 

1. Pisk eggekvitane stive og tilsett sukker og vaniljesukker litt 

etter litt, til det vert ein tjukk og blank marengs. 

2. Grovhakk mandlar og sjokolade. 

3. Vend mandel- og sjokoladebitane inn i marengsblandinga, her er det 

viktig at man ikkje piskar da forsvinn ein del av lufta frå marengsen. 

4. Bruk to teskeier for å lage små marengstoppar på eit bakeark 

5. Steik vepsebola i omnen på 180 garder i 10 minutt. 

6. La dei avkjøle seg før dei nytast. 


SHORT-STORY 

Franziska Schloegl 

Writer 

Illustration: Adobestock // Kristina Balashova // Frank Boston 

OAK HILL HIGH 

«You’re such a perv!», says Eric and everyone 

in the hall turns to him. Sabrina stands next 

to him, adjusting her crop top. 

«Do you often peep on two people having fun in 

their car?» 

«I didn’t, I just … wanted to …,» Knox clutches 

the strap of his bag, he blushes. 

«See how it’s done?» Eric grins stupidly, grabs 

Sabrina around the waist and pulls her close. 

By now, a semicircle of onlookers has formed. 

Jason and another guy from the rugby team 

cheer Eric on. The question is no longer if 

Eric will make Knox cry, but how fast. 

Toby stands a few feet away in front of his 

locker and turns away from the scene. After 

reassuring himself that his father’s colt is 

still firmly tucked into his waistband, he digs 

a pencil out of his backpack and checks the 

next box. The first one today, and class hasn’t 

even started yet. 

«Have you finally found your balls?» his 

father had said after Toby had struck back 

the first time. 

And 

has. 

Toby 

The bingo grid 

has been hanging on 

the inside of his locker 

since Monday. 

He already has two rows 

of four. 

Today is Thursday. 

Oak Hill High has to get 

through two more days 

without someone’s stuff getting pissed on or 

insects crawling out of a locker. 

The week started with one sophomore sharing 

a dick pic from her cheating ex-boyfriend on 

Instagram. And with Simon’s effort at Tuesday 

afternoon’s game, Toby was able to check two 

boxes at once: involuntary outing, and leftover 

food in underwear. 

The school bell rings, the hallway slowly 

empties. Mr. Jefferson arrives and shoos Eric 

and his friends into the classroom. Knox 

follows them at a great distance. 

As Knox passes him, Toby looks into dark, glassy 

eyes. Freckles speckle his small, knobby nose. 

Toby thinks of the deer he shot with his father 

on his eleventh birthday. The same blank look. 

He walks into the classroom last and sits in his 

seat behind Jason, who is opening his laptop. 

Jason scrolls through Knox’s Instagram feed. 

Eric is throwing paper balls at Jason, Sabrina 

is engrossed in a conversation with her friends. 

Mr. Jefferson asks for silence, but his voice 

is drowned out by the laughter of a few guys 

in the front row. 

While Jason cuts out Knox’s face in several 

photos, Toby’s hand slides under his T-shirt 

and grips the metal that is warm from his body 

heat. 

But Toby will wait, will play by the rules. 

Five in a row. 

The game goes on, for him and for Oak Hill 

High. 

14

Illustration: Adobestock // alex_bond 

UNIKUM IS RECRUITING 

News Editor 

As the news editor, you have to be up to speed with potential news at 

UiA and the other universities and keep tabs on potential articles and 

stories. You will be part of the Unikum team, participating in meetings 

and contributing to the continued development of Unikum as well as 

assisting our writers. As the cultural editor, you oversee the culture 

articles published in the magazine and on the webpage. This may 

include topics like theater, movies, arts and music. You should have a 

good grasp of the many cultural events happening in Kristiansand. You 

will also be in charge of directing our writers regarding culture articles 

and assist with their writing. 

Cultural Editor 

As the cultural editor, you oversee the culture articles published in the 

magazine and on the webpage. This may include topics like theater, 

movies, arts and music. You should have a good grasp of the many 

cultural events happening in Kristiansand. You will also be in charge 

of directing our writers regarding culture articles and assist with their 

writing. 

Unikum is Sørlandet‘s 

student newspaper with 

an audience of over 13,000 

students. The editorial 

team consists of 20 to 40 

volunteers on a regular 

basis. 

Unikum publishes one 

physical magazine each 

month, in addition to 

running our own website, 

with digital copies. 

With us, you‘re able to 

work with and learn about 

journalism, photography, 

podcasts, video, design, 

illustration, social 

media, marketing and 

proofreading. 

Join an encredible team, 

that will provide you with 

unique and valuable skills 

and experiences! 

Studio Manager 

As the studio manager, you are responsible for the podcast studio at 

Unikum. The studio is available for all students and it is the studio 

manager’s job to keep track of who is using it and when. 


TOPICAL 

The National Budget Proposal 2023: 

will Internationals have to 

pay tuition fees? 

Maike Schüler 

Skribent 

Illustrasjon: Adobestock // d1sk 

On the 6th of October 2022, the Støre Government presented 

their planned national budget for 2023. Included is the proposal 

to introduce a tuition fee for international students from Non- 

EU/EEA countries, students from Asia, Africa, South- and North 

America. If accepted, international students who want to study 

in Norway and come from outside of the European Union, 

European Economic Area and Switzerland must calculate with 

paying 130.000 NOK up to 150.000 NOK a year, starting in the 

Fall of 2023. The final amount of the contribution is determined 

by the respective university. 

This proposal applies to full degree-seeking students; exchange 

students are exempt from the tuition charging. Additionally, as 

a second part of this budget cut for the education section, the 

government considers reducing financial support for Norwegian 

students abroad. 

A decision that could make studying more difficult 

Currently, international students pay the same as Norwegians 

for studying at university: nothing. According to a report by 

the Organization for Economic Co-Operation and Development 

(OECD), around 13,000 international students are currently 

enrolled at Norwegian institutions of higher education. They 

don’t get Lånekassen. Numerous of them work alongside their 

studies. Most of them are part of exchange programs and get 

financially supported with scholarships. However, Norway’s 

long tradition of offering free education is the reason for many 

foreign students to go abroad and apply for a full degree here. 

Two-thirds of currently enrolled international students come 

from outside the EU. Some of these countries don’t have a 

proper, stable educational infrastructure or affordable upper 

education. In these cases, young adults need to consider going 

abroad for studying. In doing so, Norway becomes a popular 

destination since the degrees are available free of charge to 

all students, regardless study level or nationality. It also needs 

to be considered that Norwegian students seeking abroad to 

study currently pay the tuition fees of their host countries. With 

the government’s additional suggestion of reducing financial 

support for those, their stay becomes even more expensive. 

Economic necessity and addressing the “more motivated”? A 

highly controversial proposal 

Higher Education Minister Ola Borten Moe (Sp) justifies the 

introduction of a mandatory tuition fee as economically 

necessary. Against the backdrop of the ongoing economic crisis, 

free education could no longer be guaranteed in its entirety. He 

considers the fees and reduction of funds as part of Norway’s 

austerity policy and states that if the Norwegian economy is 

“under pressure”, there’s a “strong need for reduced government 

spending.” (University World News, 28 October 2022). However, 

it quickly becomes clear that this argument is not the only reason 

for the planned student fees. Moreover, the government plans 

to address “the more motivated” international students. Borten 

Moe explains at a press conference, 

“Our universities and university colleges are well fitted to attract 

international students because the quality is good, not because 

they are free of charge. I believe that tuition fees will give us 

more motivated international students. Since we will have fewer 

16

international students, this will release both study places and 

housing for Norwegian students.” 

Another intention of the government is that they want to 

incentivize educated students to stay in the country. A study 

by the The Norwegian Directorate of Immigration (UDI) and 

the European Migration Network in 2012 revealed that most 

international students leave Norway within the first few years 

after their bachelor’s or master’s degree. 

Since the proposal was first made public, it has been heavily 

criticized and debated. Student activist groups, student 

organizations, university administrations or the opposition in 

parliament criticize the government’s rationale as nationalistic 

and argue that it is part of a discriminating, ideological 

policy. Also, the narrative to only attract the “most motivated” 

international students, is highly controversial. The mandatory 

fees would predominantly affect students from the East and Global 

South. Students who, compared to students from the European 

Union, have already had to overcome several, sometimes 

costly, obstacles in order to begin their studies in Norway. On 

Instagram, the Student Parliament of the Ås University rates the 

government’s plan as a “shortsighted suggestion that threatens 

the quality of Norwegian higher education.” (The Student 

Parliament NMBU, Instagram, 21 October 2022). Emmanuel Kofi 

Ovon Babatunde, senior advisor at the Division of Research and 

Innovation department of the University of Bergen, accuses the 

plan of a discriminatory intention: 

“The shocking thing about it is that it is targeted against the most 

vulnerable groups – those coming from developing countries in 

Africa… It was bad enough that they decided to deny Africans 

the funding scheme to take their degrees in Norway. But to 

introduce a fee and to even threaten the universities 

not to undercut these fees is an encroachment on 

the autonomy of the university as an 

independent institution,” 

he told University World 

News. 

Local media reported that students in Oslo, Trondheim or 

Stavanger already went to the street to protest. Moreover, a 

petition against the introduction of the fees for Non-EU/EEA 

students has collected 3,000 signatures and only needs 2,000 

more to be discussed. NTNU in Trondheim has stated that they 

consider reorganizing their scholarship awards for the benefit 

of affected students in case the proposal gets accepted. 

In Agder, SAIH Kristiansand is currently drawing attention to 

the fees within UiA and plans further actions with the Erasmus 

Student Network (ESN) Kristiansand. According to SAIH, 

education is a human right and not a privilege. Nevertheless, 

it has remained comparatively quiet so far in the county. By 

now, the administration of UiA has not commented publicly on 

the matter. The possible introduction of tuition fees is briefly 

mentioned on the UiA website. Unikum has not received a 

response to a journalistic inquiry sent to the International Office 

on the matter so far. 

Negotiations are still ongoing 

At the moment, negotiations between the Støre Cabinet and 

other parties within the parliament are still going on. Abid Raja, 

Member of Parliament of the Liberal Venstre party, criticized the 

government for breaking prior promises and Lars Haltbrekken 

(SV) assures that this proposal will not receive support from 

the Socialist Left as well. However, the minority government of 

the social-democratic Arbeiderpartiet and the Senterpartiet is 

dependent on votes from the opposition. 

A final decision on the non- 

EU student fee plan is 

expected by mid- 

December 

2022. 

Foto: Unikum // Anja Kathrine Laland DESEMBER Gyberg 2022 UNIKUM NR 10 17

TILBUDSGUIDEN 

AKTIVITETER 

BRILLER 

FYSIOTERAPI 

TAXI 

Brilleland Sandens senter 

Tollbodgata 14 

4611 Kristiansand 

Kristiansand Osteopati & Fysioterapi 

Kjøita 17 – Kjøita Park 


Tlf: 38072430 

www.brilleland.no 

post@kristiansandosteopati.no 

Tlf:404 71 462 

kristiansandosteopati.no 

AVIS 

Fast studentpris på synsprøve, kun 550,- 

• 50% på alle livsstilsglass ved kjøp av 

komplett brille 

• 15% på komplett brille 

• 15% på alle solbriller 

Start årsabonnement på Linser Alt 

Inkludert - få brille/solbrille 1199,- 

(12 mnd binding) 

Rask hjelp når du trenger det. 

Erfarne terapeuter – 5 minutter fra UiA 

Velkommen til oss! 

KJØRESKOLE 

REISE 

50 % studentrabatt på Morgenbladet 

Bestill her: 

www.morgenbladet.no/student 

Kontakt oss: 

abo@morgenbladet.no 

23 36 05 00 

www.morgenbladet.no 

TILBUDSGUIDEN 

– 

FOR 

STUDENTEN 

DATA 

Få 15% på Superpakken for bil hos 

Wright Trafikkskole 

avd. Kristiansand, Vennesla og Arendal! 

Bruk kode sor15wri ved kjøp i vår 

nettbutikk. Gjelder til 31.12 2022. 

Info Kristiansand: Dronningens gate 46, 

38 02 56 00, kristiansand@wright.no 

30-dagersbillett kan kjøpes for barn, 

ungdom, ung voksen, voksen, honnør og 

student (student i Kristiansand eller 

Grimstad). 

Les mer på akt.no 

BADELAND 

Info Arendal: Munkegata 2, 46 44 93 74, 

arendal@wright.no 

5% studentrabatt på Mac 

Infografikk AS - Apple Premium Reseller 

Info Vennesla: Hunsfos Næringspark, 

38 15 51 55, vennesla@wright.no 

TRENING 

Tangen 8 


bad@aquarama.no 

Tlf: 38 60 20 20 

www.aquarama.no 

Velkommen til Aquarama Bad & Spa. 

Svømming er en god og variert 

treningsform – bli medlem for kun 400,- 

/mnd. Vi har mange gode 

medlemsfordeler. 

Hver onsdag* klokken 12.00-15.00 har 

vi student spa. Unn deg selv litt luksus i 

studietiden og ta turen innom våtspa. 

Kun 100,- (ord. 170,-). 

*Gjelder ikke ferier. 

Husk gyldig studentbevis. 

Kvadraturen 

Henrik Wergelandsgate 16 


Sørlandssenteret 

Barstølveien 29 


Sarpsborg 

Hundskinnveien 94 

1711 Sarpsborg 

www.infografikk.no 

hei@infografikk.no 

Husk gyldig studentbevis! 

FORENING 

KULTUR 

Cinemateket i Kristiansand 

Adresse: Kongensgate 6 

Filmprogram: 

www.krscinematek.no 

Helt nye kinofilmer og gamle favoritter 

fra hele filmhistorien! 

2-3 filmvisninger per uke i 

vår/høst-sesongen. 

Billett kr. 70,- 

Tilbudsguiden 

Gode tilbud 

til studenter 

i Agder 

18 

TILBUDSGUIDEN 

– 

FOR 

STUDENTEN

POEM 

Anjali Mariampillai 

Web Editor 

Illustration: freepik // Maria 

play pretend 

and then i’ll see you at christmas 

maybe one or two times in the summer 

on the drives to beaches our friends wanna go to 

and then we’ll have to 

pretend 

that we have definitely spoken for months 

that you know what i have been up to living so 

far away from everyone else 

i’ll have to 

pretend 

like i know that you got that promotion you had 

been working so hard for 

or that you’re talking to someone else 

and it’s going well 

great. 

and then our eyes will meet 

we’ll smile 

nod maybe 

i’ll pretend you never 

hurt me 

you’ll pretend you don’t even 

know me 


FAGSPALTE 

Musikkens (på) 

virkning 

På hvilken måte påvirker disse tingene hvordan vi interagerer som medmennesker på et treningssenter? Vi ser oss 

i speilet, men glemmer å bruke speilet som refleksjon – både som et faktisk speil; men også som et virkemiddel. 

Thomas Thorgersen Bråttum 

Skribent 

Illustrasjon: Freepik // freepik 

Artikkelen forsøker å stille noen spørsmål for å bidra til refleksjon 

og presentere en annerledes tilnærming til og for trening. Først 

og fremst er det viktig å understreke at bruken av musikk når 

man trener har mange positive effekter: musikk reduserer 

persepsjonen av utmattelse, belastning og anstrengelse; øker 

prestasjon, løpsøkonomi (forholdet mellom oksygenforbruk og 

hastighet), og effektivitet; bidrar til økt motivasjon; en får bedre 

humør, glede av treningen, og følelse av energi; musikk øker 

tenningsnivået og nevral aktivitet i hjernen. Altså, effekten av 

musikk er mangefasettert (Ballmann, 2021, s. 2). Motsatt effekt 

derimot, er musikken som spilles over høyttalere– i fellesarealene 

eller garderober. Musikk i fellesarealer kan faktisk føre til 

redusert ytelse, det kan oppfattes som støy. 

Av den grunn er det behov for å sette noen premisser og gjøre 

noen avklaringer: det forfektes ingen absolutter eller enten eller 

tilnærminger her; snarere noen tanker og refleksjoner om hva 

vi gjør – eller hva vi tror vi gjør på og med trening. Forsøket er 

å åpne en debatt – og dermed kanskje en ny og mer åpen kultur. 

Hvorfor er fokuset på trening og musikk? Jo, årsaken: 

treningssenter som en arena for bruk av sansene og for å møte 

nye mennesker, hvor de som er der har en felles interesse – nemlig 

trening. Gjensidighet, sosiale relasjoner, samarbeid, gjestfrihet og 

omsorg for andre; det er det som er med på å skape sivilisasjoner 

– også kultur. 

Kultur kan endres. Kultur kan skapes 

På et kulturelt og gruppenivå, har vi som samfunn blitt mer 

frakoblet, individualisert og unnvikende – hvorav hodetelefoner 

kan være en årsak til det (av mange). Kulturer kan skapes. 

Kulturer kan endres. Et smil; et (anerkjennende) nikk; et «hei» – 

kanskje også en prat – kan bidra med en større imøtekommenhet. 

Hodetelefoner signaliserer og uttrykker ett sett med forventinger 

om hvor fokuset ligger – nemlig til musikken (og en selv). Vi vet, for 

eksempel fra ShoT-undersøkelsen, at mange studenter føler seg 

ensomme. Denne ensomheten kommer i mange former. Fremfor 

å være til stede på treningen – for treningens skyld – bruker man 

det som et middel for å holde kjedsomhet og usikkerhet i sjakk. Å 

ta innover seg sårbarheten kan føles stort og belastende. En føler 

man blir sett på og ‘dømt’ dersom man ikke har musikk – man 

blir ‘naken’. Likevel er det ingenting som tilsier det, siden alle 

opplever og sanser mye av det samme. Musikken blir en last. Når 

vi ikke har den tilgjengelig, blir det en usikkerhet og engstelse, 

fremfor en anledning til å bli kjent med egen kropp, egne sanser 

og andre mennesker. 

Å være rettet mot noe 

Intensjonalitet handler om å være rettet mot et mål eller en 

ting. I motsetning til hva musikken gjør – å lukke omgivelsene 

ute – er fokuset til intensjonaliteten å rette fokus og strekke 

seg mot noe annet. Våre tanker er alltid av eller om noe. Vi 

mennesker har ulike måter å rette intensjonaliteten mot noe – 

tenke, huske, erindre, føle eller gjøre. Handling og aksjoner er 

måter bevisstheten brukes på gjennom persepsjon; det blir en 

epistemologisk undersøke av verden og seg selv – altså kunnskap 

og innsikt om seg selv. 

Kanskje intensjonaliteten i større grad kan rettes mot våre 

medmennesker på treningssenteret, samtidig som vi blir mer 

oppmerksomme på sansene? Ved å være til stede – med alle 

sansene – gjør det noe med oppmerksomheten, anerkjennelsen og 

følsomheten rundt egen forståelse av kropp, psyke og sinnelag. Å 

skape en kultur hvor man drar på trening for å trene og møte nye 

mennesker, og ikke nødvendigvis stenge alt ute, kan bidra til et 

større fellesskap – hvor flere drar (dytter, løfter) i samme retning. 

20

Musikk som virkemiddel er et fint redskap 

som har mange positive egenskaper, som er 

nevnt i innledningen. Likevel, for å illustrere: 

hvis man er ute og kjører bil og skal finne 

riktig gateadresse og musikken er på, skrur 

man gjerne ned lyden for å kunne bruke alle 

sansene på å finne riktig destinasjon. Bruk av 

musikk svekker sanseopplevelser; som fører 

til at vi eksiterer i en verden av tåke. 

Se oss selv i speilet 

Her postuleres det noen refleksjoner og 

tanker. Kanskje vi kan endre litt perspektiv 

– fra ytre stemmer (støy) til indre stemmer 

(sansene). For vi, som mennesker, føler 

ofte det er vanskelig å forstå hva vi selv har 

oppnådd – f.eks. hva som er godt nok. «Godt 

nok» er for mange – ironisk nok – ikke nok. 

Hvis man til enhver tid forsøker å bruke 

treningen til et middel for å oppnå noe 

«bedre» – å bli mer muskuløs, sterkere, etc., 

vil man aldri bli fornøyd siden det alltid er 

noe annet som kan bli bedre (sterkere, mer 

muskuløs). En evner aldri å leve opp til det 

livet man faktisk har – og kan sette pris på. 

Dagens samfunn gir oss flere muligheter enn 

noen gang– samtidig, paradoksalt nok, føler 

vi at tiden er begrenset, man strekker ikke til 

eller gjør nok. 

For uansett hva vi gjør, vil teknologien 

(les musikken) og trening gjøre at vi blir 

tilfredsstilt, men ikke fornøyde – vi ender 

ikke opp med det vi vil, trenger eller ønsker. 

Vi ønsker synlig progresjon, men ‘progresjon 

er en tredemølle’. 


SHORT-STORY 

Girl with Peaches 

Evgeniia Kadyrova 

Photo Editor 

Illustration: Adobestock // misu 

The story might start with me going 

to the nearest supermarket to 

buy something or just to clear my 

mind after a noisy office on a Thursday 

night. I had been working for several 

years as a clerk in a bank. The weather 

was surprisingly warm and pleasant for 

this time of the day. I walked around 

and thought about the inevitability and 

sameness of life. The supermarket was 

the most ordinary one that was open all 

night. I think you know what it looks 

like. Furthermore, there is this run-down 

little store with a neon sign saying “24 

hours” but really it was “24 hurs” because 

the neon bulbs on the “o” had burned 

out. Thus, there in this store among the 

hapless souls and a couple of standard 

families with children who most likely 

have 3 bed-room houses with a perfectly 

mowed lawn, on a mortgage at insane 

interest rate. Nevertheless, most likely, 

they consoled themselves with a phantom 

sense of ownership. However, back to that 

store, with people scurrying in and out, 

trying to get the freshest bread and the 

last of the stale bananas. However, there 

she was, and by she, I mean a girl totally 

unsuitable for this store, for this time, 

for this city. She was smiling, you know, 

really smiling in this run-down store with 

yesterday’s bread and in this run-down 

town with yesterday’s expectations and 

dreams. 

22 

I walked between the rows of beans and 

other canned foods, how typical it is to be 

canned in this town and in this life just 

like those beans. I walked around, trying 

to catch her eye to get a little closer to her. 

She was standing at the counter with the 

peppers. Apparently, they were fresh, so 

much better looking than the bananas 

next to them. Alternatively, maybe they 

were the same as everyone else in the 

store, but her presence there made not 

only the peaches but the whole store 

fresher and more decorous. 

As I approached the fruit and vegetable 

counter, I finally caught her gaze and 

found nothing better to say than 

- “Are the peaches fresh?” 

She was clearly surprised by my direct 

question to her as if she worked here. But 

she replied 

- “I can tell it is fresher than these bananas 

and clearly fresher than this evening.” 

She smiled at the corners of her lips, and 

at that moment, I understood the meaning 

of the concept of life before and after 

what I had read before, just in books. At 

that moment, I felt that aching and futureexciting 

feeling you get when you jump off 

the bungee at summer camp. That is when 

I realized that what came before was not 

just today’s work slowdown and my boss is 

shouting about an unfinished transaction 

with some successful businessman. No, it 

was my whole life that had gone by like a 

roller coaster before me. My first love, my 

first loss of my dog and then my father. 

My first betrayal and my first night in the 

woods. How is that possible? I only saw 

her smile, though not even a smile, just 

a slight twitch of the corners of her lips 

upward. 

After such a roller coaster adventure of 

my memories, I could not just walk away 

and miss the opportunity to see her real 

smile, one that would only be for me, that 

would only be meant for me. 

I mustered my resolve and blurted out in 

the same breath, just thinking about it. 

- “I will take a couple of peaches if you 

want to walk through the night and quiet 

city” I myself knew how absurd it sounded 

because the city never sleeps and is never 

quiet. Nevertheless, it caused the corners 

of her lips to quiver again, but again not 

a full smile. 

- “I will take a couple of peaches, too, and 

walk with you through the night and the 

quiet city,” she said with a chuckle. After 

all, she obviously also understood the

absurdity of my invitation. 

We stuffed a couple of peaches in a paper bag and paid, at last, 

leaving this stuffy store with its equally dull customers. Then, 

we wandered through the completely restless and vibrant city’s 

center straight into the middle of nowhere. At first, I felt pretty 

uncomfortable; I had never experienced anything quite like this 

before, and I had never worked up the courage to even look at 

a beautiful girl. Weaving down the street in complete silence 

between us, but in the absolute noise around us and we laughed 

about how absurdly all supermarkets look the same. After that, 

we discussed everything about my stupid boss, the economic 

situation and peaches. 

It was already about 4 a.m. in the morning, and we drastically 

felt a lack of caffeine in our bodies, as there were only two 

options: drink coffee or go home. After all, it was Thursday; to 

be more accurate, it was already Friday, and I had to be at work 

by 7 a.m. 

A general decision was made to go to another 24 hours’ place with 

the proud name “24 hours serving fresh coffee and pancakes”, 

and again some of the letters burned out and it turned out “24 

hous seving resh coff ad anake”. Perhaps from so many huge 

neon signs all around and everywhere, minor signs like this and 

like the sign-in that supermarket where we first met her just did 

not have a chance to survive. 

We walked in and were enveloped by the invigorating smell 

of strong coffee and the perfume of the waitress, who was in 

her 40s. It was apparent from the look on her face that she 

had worked here since her youth, and nothing in her life had 

changed much, apart from a young man who had once promised 

her that he would take her away and change her life. She lived 

with that hope for years and even had a baby, thinking that it 

would speed up the marriage process, but one day he just did not 

come for coffee, and the next day too. Nevertheless, that is just 

my thoughts on it. 

There was no one in that restaurant except the waitress, the 

cook, who was imitating the work process to get his 6.99$ an 

hour. There was also an older man who was kindly poured free 

coffee every day by the waitress. 

Thus, no one could disturb or interrupt our conversation, except 

the waitress pouring coffee at 10 minutes intervals even if the 

cup was almost full. We discussed everything in the world and 

nothing simultaneously; we talked without interruption and 

were silent without interruption. Everything around us did not 

make sense, nor did we want it to make sense. We planned our 

future journeys and discussed what kind of dog we would get in 

our rented flat near the center. It looked like an old black and 

white movie, you know, the Charlie Chaplin movie, and I was in 

the scene, but I was a spectator on the side of the dialogue. It is 

probably the moment when people can experience the infinity 

of life when you can truly feel every cell of your body with every 

atom of this hectic world. 

How ironic that the sleaziest little place in this night city has 

become our haven of peace and solace for those few hours 

before dawn. 

However, now it is 7:05 a.m., and I am sure to get my share of ten 

minutes of shouting from my boss and a promise to fire me if I 

suddenly decide to repeat such an insane stunt. Again, I looked 

at her and finally, her smile, a real smile dedicated only to me, 

lit up her face. It was no longer just a twitching of her lips. It was 

her honest and most fantastic smile in the whole world. 

- “I have to go to the real world” I said. Finally, someone had to 

voice it, and I took on that heavy burden. Her smile was still on 

her face, but something had clearly changed. 

- “Really, the real world is calling,” she whispered a little sadly, 

but without taking her eyes off mine. 

We spent the last few minutes agreeing on where to meet after I 

finished work at 5 p.m. We decided that we would definitely go 

to the cinema to watch an old subtitled movie. She promised to 

buy tickets and meet in front of the cinema at 5:30 p.m. 

We said goodbye to each other on the way out of the place at 

night with thoughts of meeting up soon. 

I did not even know her name, nor did she know mine. However, 

we had agreed to exchange names outside the cinema in the 

evening. And I ran with all those people who were also running 

to the office or to a better life. And we ran. 

I never got her name. And the peaches had already rotted... 


SATIRIKUM 

10 signs that you, or 

someone you hang out 

with, might be a 

psychopath 

Holiday Edition 


Writer 

Illustration: Unikum // Eva Nemes 

Anja Kathrine Laland Gyberg 

Ansvarlig redaktør 

Christmas is right around the corner and all the students who 

has been locked in their rooms for a month now reading for 

exams have to tread out into the light again. Family dinners 

await, friends wanna hang, you must be presentable. We 

suggest you to really have a check with your own personality 

before this. And even for new year’s, it´s even time to have 

a look at your current friends. Maybe it’s hay time to dump 

some of them and find more stable people to hang around. 

Or maybe you should do both… 

24

1: Toilet paper the wrong way around (yes 

there is a correct way!). 

We all know that one psycho, or you might 

even be that monster yourself. How difficult 

is it to just do it properly? The paper is not 

supposed to come out from UNDER the toilet 

roll. Do us a favor of just learning it properly! 

You make us waste time correcting your 

mistakes. 

2: Ham on top of cheese. 

Who even does this? I´ve met 

one of these specimens recently, 

and I cannot comprehend the 

logic behind the action. Why 

would you put the ham, turkey, 

whatever sliced meat ON TOP 

of your cheese. That gives me 

creepy motherfucker vibes for 

real. 

3: Finish an assignment way ahead of time. 

Okay, first of, who the fuck do you think you 

are!? You think you’re better than me!? We 

have a silent agreement here at UiA, we do not 

start on an assignment ahead of time and we 

do definitely not finish it ahead of time! Nice 

guys finish last, and trust me, I’m the last guy 

to hand in an assignment, an exam, my tax 

papers, anything! So you little runts with your 

goody two-shoes attitude, you can shove it up 

your hoha and find a better personality! 

4: Finishing every sentence in every text with 

a “.” Even behind the emoji. 

If you want to come off as a perpetually angry, 

passive-aggressive or mean bitch, finish every 

sentence with a dot. Who does that even!? Are 

you okay sweetie, did you stroke out while 

writing and accidentally hit the dot? After every 

sentence? And even behind the emoji, like, who 

does that? You probably drown puppies in you 

5: Milk before cereal. 

For eons, the human race has existed and 

continuously pushed the boundaries of nature, 

bending the world to our will in an everlasting 

cycle to transcend what it means to be man. 

Imagine that so many billions of years of 

evolution has led to the existence of dimwits like 

you who put milk before cereal. I’m glad to know 

Neanderthals aren’t extinct, but I’m not thrilled 

they’re allowed to still commit this war crime. 

6: Sitting beside someone on public 

transportation when there are clearly free 

rows. 

Stranger danger Deluxe. This is how Jefferey 

Dahmer starts, first you sit next to a stranger, 

next thing I know, I’m hanging upside-down 

in a sex dungeon being dipped in a lovely bath 

of acid. You can laugh all you want, but when 

there are other available spots, why the fuck 

would you sit next to me!? Only reason I see 

is a hidden agenda, you twisted son of a bitch. 

7: Decorating for Christmas before Halloween 

or doing a countdown from Easter. 

You must be a sad, sad person. Honestly, do you 

have nothing else to look forward to in your 

life than a capitalistic hellscape of overstuffed 

Santas, bad Christmas costumes and out of tune 

choirs? Honestly, get a life, find a hobby, start 

knitting, I don’t know, just don’t growl to me 

about how many days are left until Christmas. 

9: Waiting for the cornflakes to go mushy 

before eating it, same with only eating the ice 

cream after it has melted. 

Some people just have to ruin good stuff. You 

could eat it while it was appetizing and edible, 

but you deliberately choose not to. What the fuck 

is wrong with you?! I would never share any of 

my food with anyone disrespecting food in this 

way. Disgraceful. 

8: Reading the entire curriculum ahead of 

class, including supplementary articles, and 

keeping it up for the entire semester. 

I know we all wish we could be this prick, but 

alas, most of us has ambitions towards a social 

life. You, however, have ambitions for becoming 

a social reject with perfect grades. I know that 

stick up your ass might provide a momentary 

sense of pleasure, but might I suggest a bomb 

instead, cause at least once the pleasuring is 

done, we don’t have to see you anymore. 

10: Buying all your books from SiA Bok, where 

DID you get that money from?! 

No way any regular student has the economy to 

buy ALL their books from SiA Bok. We hardly 

have money for our snus, alcohol, and useless 

impulse buys, how can we justify buying books 

full price?! 


AK TUELT 

Fakkeltog for forfulgte kristne: 

«De deler vår tro, men ikke vår frihet» 

Ida Marie Bruun 

Skribent 

Foto: Unikum // Ida Marie Bruun 

Det er en vanlig tirsdagskveld i Kristiansand, en gruppe mennesker 

er samlet i frikirken. Her, og i 24 andre byer i Norge, holdes en 

markering for dem som blir forfulgt på grunn av sin tro. Før vi skal ut 

i høstmørket, hører vi statistikk og tall. Men vi får også se ansikter og 

lytte til historier, både på video og fra folk som er til stede. Historier 

om frykt og flukt, seksuelle overgrep, om politirazziaer, om vold og 

brutale henrettelser. Men også historier om tro, om et håp som bærer 

selv inn i døden. Det er sang, appell og felles bønn. 

- Vi samles i dag til protest, solidaritet og takknemlighet. Når regnet 

slukker faklene, er vi heldige og kan vi gå hjem til våre egne, trygge 

hus. I morgen kan vi be, gi og fortsette å bidra. Og i kveld kan vi 

få være med å vise at vi bryr oss, sier Tove Skaar på vegne av 

Stefanusalliansen, en av kveldens arrangører. 

Kjærligheten, tilgivelsen og håpet som mange av de kristne viser i 

møte med brutal forfølgelse, blir løftet frem som et forbilde. 

- Det er en slik holdning som kan endre kulturen, sier representanten 

fra åpne dører, og setter det i kontrast til måten mange i Norge 

håndterer motstand. 

- Mange hissige kristne skriver mye på Facebook, i frykt for det 

ukjente. 

På vei ut forteller Tove Skaar til Unikum at det er underkommunisert 

at folk forfølges for sin kristne tro. 

- Det gjelder alle troende, også ateister, og vi må bry oss om alle 

sammen. Men et stort flertall er kristne. Det er det mange som ikke 

vet. 

Etter en vandring gjennom kvadraturen, samler vi oss i 

Wergelandsparken ved domkirken. Ordfører Jan Oddvar Skisland 

(Ap) holder appell til et lite hav av ansikter, opplyst av brennende 

fakler under trærne som fremdeles står høstgule. 

- Som kristne tror vi på bønn, men vi tror også på handling. 

Organisasjonene som arrangerer markeringen, Stefanusalliansen 

og Åpne Dører, driver arbeid blant de forfulgte kristne i verden. 

Det er flere måter å bidra til arbeidet på, og informasjon finnes på 

nettsidene deres. 

To av de som har møtt opp er studentene Jone og Kristian. 

Hvorfor er dere med på dette? 

- Jeg er med i fakkeltoget for å vise solidaritet med kristne i vanskelige 

situasjoner, og folk som ikke har religionsfriheten som vi tar som en 

selvfølge her i Norge, sier Kristian. 

- Jeg er her også for å vise min støtte. Jeg synes det er sykt å vite at 

26

jeg kan være kristen her og chille uten å bli plaget for det, og så få 

høre at det er mange som må dø for det samme andre steder. Det er 

virkelig helt sykt. Og dette er en fin måte å markere det på, og jeg vil 

også vise støtte til organisasjonene, og arbeidet de driver med. Det er 

viktig, legger Jone til. 

ordføreren i byen er med og holder appell her. Det viser at forfølgelse 

på grunnlag av tro er noe som kan løftes i det offentlige rom, ikke 

bare i kirken, avslutter Kristian. 

Hvordan er det å være her nå, da? 

- Det var et veldig fint møte, med kjempefin sang. Jeg liker ikke så 

godt å gå i fakkeltog, for jeg føler meg så synlig. Men heldigvis går jeg 

ikke alene. Jeg vet ikke om det utretter så mye heller, men selv om 

jeg ikke endrer meningen og fokuset til hele Norge, så får jeg tenke på 

det på nytt igjen selv, og kan huske på dem i hverdagen. Det er en sak 

som er verdt å synliggjøre, sier Jone. Kristian fortsetter: 

- Det har vært fint! Vi begynte i frikirken med sang fortellinger fra 

forfulgte kristne i verden. Blant annet historien om de 22 kristne som 

ble halshugget i Egypt av IS, men som stod og ba før de ble drept. Det 

får en til å tenke på hvor mye en tar for gitt. 

Jone legger til: 

- Det er ydmykende, og det gjør inntrykk. Jeg kan føle at troen min 

er sterk og at jeg er en «god kristen» her, men så hører jeg historier 

om de som virkelig tror og som står for det de tror på helt til døden. 

Ville jeg ha gjort det samme? Det er vanskelig å sette seg inn i deres 

situasjon. 

- Det har vært fint å kunne markere det, og det var interessant å se at 

Dette er forfølgelse av kristne… 

• 360 millioner kristne blir utsatt for svært høy eller 

ekstrem forfølgelse. 

• 5898 kristne ble drept for sin tro i 2021, trenden er 

økende. 

• 5110 kirker ble ødelagt, angrepet eller stengt i 2021. 

• 15. januar i 2015 ble en video publisert av IS. I videoen 

blir 22 kristne menn, kalt «people of the cross», halshugget 

på en strand for sin tro. 

• I over 80% av verdens land blander myndighetene seg 

inn i innbyggernes trosliv. 

• Det er ulovlig eller umulig å være kristen i 51 land. 

• Åpne dører og Stefanusalliansen kobler forfulgte 

kristne på resten av den verdensvide kirke, og bidrar 

med nødhjelp, kristent materiell, sykehus og skoler, 

arbeidsopplæring, traumebearbeiding, bønn, safe houses, 

opplysningskampanjer/bevisstgjøring og juridisk arbeid 

for å styrke trosfriheten. 


AK TUELT 

Starten på 

bryggeventyret 

Malin Heggebø Rolfsen 

Skribent 

«Lagde jeg dette her? No fucking way», 

forteller Daniel Solberg. 

Første prøvesmak smakte som polet, og 

han forteller at han følte seg som kongen 

på haugen. 

“Her har du litt ekstra penger, enten 

bruker du det på mat, eller så får du 

lage din egen vin”. Daniel valgte å 

være sosial, og la det være starten på 

bryggeeventyret i sitt eget hjem. 

- Valget ble enkelt, forteller Solberg. 

Student Oskar Nyseth Karsten begynte 

med hjemmebrygging i 2018, rundt 

høstsesongen. 

- To ting fikk meg til å starte: en var min 

venn som overbeviste meg! Den andre 

tingen var prisene på alkohol, forteller 

han. 

Det er tydelig at høye alkoholpriser i 

landet fører til at studenter med et stramt 

budsjett tyr til alternative løsninger. 

Hjemmebrygger Oskar Nyseth Karsten. 

(Foto: Privat) 

Daniel Solberg fornøyd etter en hjemmebrygg-runde. 

(Foto: Malin Heggebø Rolfsen) 

Da tidligere student Daniel var 19 år, 

hadde han ikke studielån og pengene 

strakk ikke helt til. Da det begynte å 

begrense han sosialt ble han stilt et 

ultimatum av sin far: 

- Ja jeg ville anbefalt det til alle som vil 

spare penger og kan tåle en relativt lav 

kvalitet på vinen! sier Karsten 

Solberg er enig og anbefaler det spesielt 

til de som vil delta på alkoholrelaterte 

arrangement, hvor pengene ikke lenger 

strekker til. 

- Det kan smake veldig godt. Det du 

trenger er start up-cash og plass. Vin kan 

du gjøre helt alene, forteller Solberg. 

Daniel demonstrerer steg for steg hvordan 

man skal lage kvalitesvin i hjemmet. 

(Foto: Privat) 

28

En enkel prosess 

Solberg kjøper et hjemmebrygg-sett på Europris til under 

1000-lappen. De har alt man trenger til å lage brukbar øl og 

vin. Det hele er en enkel prosess. 

- Gjæret spiser sukkeret, og biprodukter av den prosessen 

er alkohol, forteller han. 

Du kjøper enten vingjær eller fruktgjær, som gir to ulike 

versjoner. Den ene versjonen, drueekstrakt, sammenligner 

han med ferdigpizza: lettvint å lage og med god smak. Den 

andre, Lebaron, er mer tungvinn og blir sammenlignet med 

en ferdig deig på butikken. 

Europrisansatt Silwia Zak forteller at de ofte har faste 

kunder som kommer innom og kjøper bryggesett. 

- Gjennomsnittsalderen er faktisk sjeldent unge studenter, 

men heller voksne, erfarne folk i 40-50 årsalderen, forteller 

Zak. 



De har heller ingen sesong eller tidsperiode, som for 

eksempel høye strømpriser eller korona, som utpeker seg 

i salget. Ved høytider som påske, jul og 17.mai er pågangen 

større. 

- Jeg gjorde det mer under pandemien når det kom til vin, 

jeg var mer hjemme og det var gøy å dulle med noe, forteller 

Solberg. 

Europrisansatt forteller at det hyppigste er folk som har 

dette som hobby og særinteresse. 

- Jeg ser ingen kunder med alkoholproblemer, og vi skal 

ikke selge noe om noen er fulle, eller er under 18 år, sier 

Zak. 



Uhell 

- Jeg har vært relativt nøye med all vinen jeg har laget 

(med litt kluss her og der), forteller student Karsten. 

Han har vært heldig, og unngått skader og uhell i 

eget hjem. Solberg vil derimot gi folk som skal prøve 

det for første gang en “Heads-Up”, han opplevde det 

såkalte flaskebombe-fenomenet. 

- Det skjer når det er for mye sukker i ølet og når du 

flakser ølet og tar korken på. Da spiser gjærer fortsatt 

på sukkeret, og det blir dannet for mye gass og trykk, 

forteller han. 

Trykket blir større og større til det eksploderer glass 

og væske overalt. Dette skjedde hjemme hos han en 

gang. 

Begge studentene anbefaler hjemmebrygging, og det 

fortelles at modningsprosessen og gevinsten virkelig 

er verdt det! 


OPPSKRIFT 

KULTUR 

Ingen jul uten sarmale 

Anastasia David 

Skribent 

Foto: Unikum // Anastasia David 

I Romania er det ingen jul uten sarmale på bordet. Sarmale er en tradisjonell rumensk matrett og som 

tilberedes på julaften. Oppskriften krever mye tid og oppmerksomhet, men smaken er vanvittig god! Til 

denne oppskriften kan du bruke surkålblader eller vinblader. 

Ingredienser: 

1 kg kjøttdeig (biff+svinekjøtt) 

2 syltede kål 

100 gr ris 

250 gr røkt bacon 

2 løk 

100 ml olje 

1 ts søt paprika 

1/4 pepper 

2 ts timian (eller 

annet krydder) 

2 laurbærblad 

200 gr tomatsaus 

salt 

Slik gjør du: 

1. Klargjøring av ingrediensene til „sarmale“ 

Bland kjøttet med litt salt, 1/4 ts pepper, 2 ts timian, og sett deretter blandingen i 

kjøleskapet i 30 minutter. Etter 30 min, kutt og fres løken i varm olje. Rør kontinuerlig 

og tilsett deretter ris. Skyll risen i kaldt vann. Tilsett kjøttdeigen til slutt. 

2. Klargjøring av kålblader 

Skrell av bladene av surkål og skjær den seige delen. Behold bare arkene som har 

den tynne siden. Restene av kålen fordeles mellom lagene av sarmale. 

3. Rull kålbladene med ingredienser 

Bruk en skje til å overføre blandingen. Plasser blandingen i midten av et kålblad. Rull kålplaten 

over kjøttet, pakk den ene enden i form av en konvolutt. Sett forsiktig inn kantene fra den andre 

enden, og trykk dem inn med fingrene. Klem forsiktig rundt „sarmale“ i hånden, ved å lukke neven. 

4. Koking av „sarmale“ 

Smør gryten med litt olje. Legg de konserverte kålrestene på bunnen. Dryss krydder (timian, 

pepper, paprika og laurbærblader revet i små biter) oppi kjelen. Du kan også ha i litt tomatsaus. 

30

Plasser nå den første raden med ledninger, i form 

av en sirkel, på kantene av bunnen av gryten. 

Legg skivene med røkt bacon mellom strimlene. 

Plasser deretter neste rad med ledninger til hele 

bunnen av gryten er fylt. Så kan du danne et 

lag til av kålrestene. Legg deretter de følgende 

radene til gryta er full. Det siste laget blir restene 

av surkål og tomatsaus. Til slutt tilsett vann til 

sarmale er dekket. Dekk til fatet og la stå i ovnen 

(150 grader Celsius) i 3 timer. Vent til det koker. 

Klar! Sarmale kan serveres med rømme og 

med en annen spesifikk rumensk matrett, 

„mamaliga“ (laget av malai-mel). For 

vegetarianere kan „sarmale“ lages uten kjøtt! 

Bytt ut kjøttet med sopp. De er nydelige! 


POEM 

Paul Daniel Golban 

Writer 

Illustration: Adobestock // mamewmy 

[library science] 

te scriu 

te citesc 

[library science] 

viața ta e o carte necunoscută 

I write you 

ținută în lanțuri în sihăstrie 

I read you 

o jumătate de sărut ca o dragoste incompletă 

your life is an unknown book 

aș fi vrut să îți scriu mai multe 

kept in chains in hermitage 

să mă placi mai mult 

half of a kiss like an incomplete love 

dar, indiferent, rămân cu zâmbetul pe buze 

I would have liked to write more to you 

acelea pe care nu le vei mai atinge 

to like me more 

but, regardless, I remain with a smile on my lips 

the ones you won’t ever touch again 

32

CULTURE 


Skribent 

A Review of Netflix’s 

“Wednesday” is a delicious modern take on the classic characters, with the Tim Burton flare 

we’ve come to know and love. Some storylines leave a bit more to be desired, but for where 

the plot falters, Jenna Ortega brilliantly makes up for it with her stunning performance 

as the titular character, every scene, line, and emotion perfectly portrayed. 


Photo: Netflix // Vlad Cioplea 

From the very first moment Netflix posted its initial poster 

for the upcoming “Wednesday” series, helmed by Tim Burton 

himself, I was intrigued and cautiously optimistic. I have always 

adored the style Burton brings to his projects, from “Corpse 

Bride” to “Sweeny Todd”, something about his take on dark and 

gothic reels me in. And with source material like “The Addams 

Family”, wouldn’t that be a match made in heaven? But my hopes 

were kept in check, remembering how they were dashed when 

watching “Alice in Wonderland” (2010). And more importantly, 

who would play the titular character, and would they rise to the 

occasion or stand in the tall shadow of Christina Ricci? 

The first trailer dropped; we see our Wednesday in action for 

but a few minutes. 

My caution dropped slightly. 

While my hype raised. 

And now all eight episodes are streaming on Netflix. Conclusion: 

It was worth the wait. 

We follow Wednesday as her latest revenge plot has gotten her 

expelled from her current school, thus her parents deciding 

to send her to their old school: Nevermore. The school is filled 

with outcasts, mysteries and of course, the occasional teenage 

drama. The story of “Wednesday” follows the titular character 

as she attempts to uncover the many dark truths and mysterious 

surrounding the school and the town, even solving an ongoing 

killing spree. Just as twisted as Wednesday is, the story twists in 

as many directions as well, some successful, while other roads 

should be less traveled. 

Make no mistake, Wednesday is very much a teenage series, 

do not expect a deep dive into dark caves of horrifying rituals, 

gore, and emo heaven (although there is the occasional 

dip). There will be teenage drama and angst. Luckily, the 

show never lingers too long on these plot threads, merely 

acknowledging their existence from time to time. The main 

34

drive of the show, at least the second half, is 

uncovering the many hidden truths and revealing 

mysteries. Certain mysteries feel a bit 

underdeveloped, and certain discoveries get 

seemingly thrown aside the moment they’re 

revealed, undermining the interest I put in 

them initially. The climax of the series is 

also a bit underwhelming in comparison 

to what the show had been building 

up to. Don’t get me wrong, it works 

fine enough, but it felt undercooked 

when compared to the amazing buildup 

to that point. Yet the strongest part 

of the series is the second half where 

the action ramps up tremendously. 

The set pieces of Wednesday and artistic 

direction is where the typical Burton 

magic comes through. Nevermore is a 

simple set, that Burton uses to the fullest, 

from the architectural structure that gets 

every squeeze of screentime without 

becoming overtly dull, to the distinctness 

of every room, my favorite being the dorm 

room of Wednesday and 

her roommate. Despite 

its lack of subtlety, it’s 

still a visual striking 

location, and most of 

others follow suit. 

In my opinion, where 

“Wednesday” shines 

the most, is in its 

characters. The 

characterization 

of the Addams, 

and in particular 

Wednesday, 

is absolutely 

marvelous, 

pushing 

Wednesday’s 

character into 

new territory 

without feeling 

like it betrays 

her origins, her 

development 

occurring naturally 

with each story beat. 

Some characters that I though 

initially would become annoying 

or tedious, like her roommate 

Enid Sinclair, never overstay their 

welcome, and serve as successful 

sparing partners with Wednesday, either conflicting 

or complimenting her traits in an interesting way. 

I cannot mention the characters without 

mentioning the stellar performances of 

the cast as a whole, with a standing 

ovation for Jenna Ortega’s breathtaking 

performance of Wednesday. There’s 

not a single frame in this series where 

she does not embody the being of the 

titular gothic girl, imbuing her with 

subtle quirks and emotions. Ortega 

had a tough job to keep up with Ricci’s 

performance from the 90s Addams 

films, but not only does she match her 

deadpan performance, Ortega even 

further develops the character, adding 

new layers I did not expect. It feels like 

a natural evolution of the character as 

she comes into her adolescent years. 

“Wednesday” is nothing short of 

a 

success at bringing the 

Addams Family into 

a modern era 

(in live-action 

format). The 

cast is a superb 

all-around, with 

Jenna Ortega 

in the shining 

spotlight as 

Wednesday 

Addams. The 

story is a fun 

rollercoaster 

through with 

many hoops 

and loops, 

some plot 

threads being 

left untied and 

unsatisfied, 

while others 

feel thrown 

in simply to 

fill screentime, 

ending in a 

mediocre climax. 

Despite the gloomful 

ending, “Wednesday” 

manages to be an excellent 

series that is well worth 

the time, and I for 

one, look forward to a 

potential season 2! 

Photo: Netflix // Mathias Clamer DESEMBER 2022 UNIKUM NR 10 35

BSU 

Boligsparing 

for ungdom 

Det er tre gode grunner til at Boligsparing for ungdom er den beste risikofrie 

spareformen for deg under 34 som vil spare til egen bolig. 

Du får inntil 5500 kroner 

tilbake på skatten. 

Du får vår beste rente. 

Pengene vokser. 

Du får lettere boliglån hvis du 

viser at du klarer å spare i BSU. 

sor.no/bsu

Unikum 10 December Web

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?