05.02.2013 Views

og vinderen er.indd - Guldborgsund-bibliotekerne

og vinderen er.indd - Guldborgsund-bibliotekerne

og vinderen er.indd - Guldborgsund-bibliotekerne

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Nordisk Råds Litt<strong>er</strong>aturpris<br />

Nordisk Råds Litt<strong>er</strong>aturpris har som sit <strong>er</strong>klærede formål at øge<br />

int<strong>er</strong>essen for nabolandenes litt<strong>er</strong>atur <strong>og</strong> spr<strong>og</strong> samt m<strong>er</strong>e bredt<br />

for fælles nordisk kultur. Prisen blev indstiftet i 1961. Oprindelig<br />

var summen på 50.000 danske kr. I dag <strong>er</strong> den på 350.000 kr.<br />

Udvælgelses- <strong>og</strong> bedømmelsesproceduren involv<strong>er</strong><strong>er</strong> nationale<br />

komite<strong>er</strong> i de nordiske lande <strong>og</strong> selvstyrende områd<strong>er</strong> <strong>og</strong> før<strong>er</strong><br />

som regel en del medieomtale med sig. Først indstill<strong>er</strong> man fra<br />

Danmark, Finland, Island, Norge <strong>og</strong> Sv<strong>er</strong>ige to priskandidat<strong>er</strong> hv<strong>er</strong><br />

<strong>og</strong> fra Færø<strong>er</strong>ne, Grønland <strong>og</strong> Sameland én kandidat hv<strong>er</strong>. D<strong>er</strong>næst<br />

holdes, som regel i februar ell<strong>er</strong> marts, et storjurymøde, hvor<br />

de deleg<strong>er</strong>ede, to fra hv<strong>er</strong>t land <strong>og</strong> én fra hv<strong>er</strong>t selvstyreområde,<br />

kun må stemme på konkurrent<strong>er</strong>nes kandidat<strong>er</strong>.<br />

Prisens profil har aldrig været entydig. Gennem første årti<strong>er</strong> fra<br />

1962 <strong>og</strong> frem havnede Nordisk Råds Pris oftest hos en prosaist,<br />

især en romanforfatt<strong>er</strong>, <strong>og</strong> skribent<strong>er</strong> af et m<strong>er</strong>e realistisk tilsnit<br />

havde g<strong>er</strong>ne fordele fra start. D<strong>er</strong> sås desuden klar ov<strong>er</strong>vægt af<br />

mandlige prismodtag<strong>er</strong>e, <strong>og</strong> det var ikke nemt at være færing,<br />

grønlænd<strong>er</strong>, same ell<strong>er</strong> for den sags skyld finne i dette selskab.<br />

Omkring år 2000 sk<strong>er</strong> d<strong>er</strong> en nyorient<strong>er</strong>ing. Genremæssigt tør de<br />

nationale komite<strong>er</strong> m<strong>er</strong>e end før, <strong>og</strong> det <strong>er</strong> ikke m<strong>er</strong>e nær så svært<br />

at være lyrik<strong>er</strong> ell<strong>er</strong> eksp<strong>er</strong>iment<strong>er</strong>ende forfatt<strong>er</strong>. Senest har de<br />

danske nomin<strong>er</strong>ing<strong>er</strong> til prisen for 2010 givet stor debat, fordi to<br />

nye nationale komitémedlemm<strong>er</strong> valgte at nomin<strong>er</strong>e en forholdsvis<br />

ung debutant (Josefine Klougart) <strong>og</strong> en eksklusiv prosaist (Harald<br />

Voetmann), angiveligt fordi man ønskede at bruge prisen fornyende,<br />

aktivistisk.<br />

Prismodtag<strong>er</strong>e de seneste 10 år:<br />

2010: Sofi Oksanen, Finland: Renselse<br />

2009: P<strong>er</strong> Pett<strong>er</strong>son, Norge:<br />

Jeg forband<strong>er</strong> tidens elv<br />

2008: Naja Marie Aidt, Danmark: Bavian (novell<strong>er</strong>)<br />

2007: Sara Stridsb<strong>er</strong>g, Sv<strong>er</strong>ige: Drømmefakultetet<br />

2006: Göran Sonnevi, Sv<strong>er</strong>ige: Oceanen (digte)<br />

2005: Sigurjón B. Sigurdsson/Sjón, Island:<br />

Skygge-Baldur<br />

2004: Kari Hotakainen, Finland: Hjemmefronten<br />

2003: Eva Ström, Sv<strong>er</strong>ige: Ribbensby<strong>er</strong>ne (digte)<br />

2002: Lars Saabye Christensen, Norge:<br />

Halvbrod<strong>er</strong>en<br />

2001: Jan Kjærstad, Norge: Opdag<strong>er</strong>en<br />

Nobelprisen<br />

Nobelprisen i litt<strong>er</strong>atur uddeles af Svenska Akademien <strong>og</strong> <strong>er</strong> på<br />

10 mio. svenske kr. V<strong>er</strong>dens suv<strong>er</strong>ænt største litt<strong>er</strong>ære pris blev<br />

uddelt første gang i 1901 <strong>og</strong> har siden været genstand for en støt<br />

voksende int<strong>er</strong>national, eft<strong>er</strong>hånden global opmærksomhed. Den<br />

endelige udvælgelse find<strong>er</strong> sted i et specielt und<strong>er</strong>udvalg nedsat<br />

af Akademiet, men forud for den afsluttende vot<strong>er</strong>ing <strong>er</strong> gået en<br />

ofte langvarig <strong>og</strong> komplic<strong>er</strong>et sort<strong>er</strong>ing <strong>og</strong> bedømmelsesproces,<br />

begyndende med indstilling<strong>er</strong> fra litt<strong>er</strong>ære akademi<strong>er</strong> <strong>og</strong> fagfolk<br />

<strong>og</strong> udmundende i omhyggelige læs<strong>er</strong>und<strong>er</strong>, hvor medlemm<strong>er</strong> af<br />

Akademiet får til opgave at pløje sig igennem et forfatt<strong>er</strong>skab <strong>og</strong><br />

afgive en kvalific<strong>er</strong>et indstilling.<br />

I de første tiår lagde man sig i umiddelbar forlængelse af ordene i<br />

dynamitfabrikant Alfred Nobels testamente, dvs. man forsøgte at<br />

finde forfatt<strong>er</strong>e, som satte de ideal<strong>er</strong> i højsædet, som dengang blev<br />

regnet for værd at følge (det nationale, det let kons<strong>er</strong>vative, det<br />

alment humane). Eft<strong>er</strong> første v<strong>er</strong>denskrig, med gennemslag midt<br />

i 20’<strong>er</strong>ne blev prisen orient<strong>er</strong>et i almen-humanistisk retning med<br />

en række temmelig mislykkede tildeling<strong>er</strong> som konsekvens – alt<br />

imens mod<strong>er</strong>nismen vandt fodfæste int<strong>er</strong>nationalt, både på lyrikkens<br />

<strong>og</strong> romanens felt.<br />

Det betød, at d<strong>er</strong> eft<strong>er</strong> anden v<strong>er</strong>denskrig ventede en oprydning<br />

blandt de formelt avanc<strong>er</strong>ede, <strong>og</strong> ikke uden vid<strong>er</strong>e læs<strong>er</strong>venlige,<br />

forfatt<strong>er</strong>e. Og da denne genopretning var gennemført, var v<strong>er</strong>den<br />

i mellemtiden blev en helhed, hvorfor man kunne begynde at se<br />

uden for Europa. De all<strong>er</strong>seneste år <strong>er</strong> balancen mellem globale <strong>og</strong><br />

europæiske hensyn så n<strong>og</strong>enlunde kommet i orden.<br />

De seneste 10 års prismodtag<strong>er</strong>e:<br />

2010 Mario Vargas Llosa, P<strong>er</strong>u (f. 1936)<br />

2009 H<strong>er</strong>ta Müll<strong>er</strong>, Tyskland (f. i Rumænien 1953)<br />

2008 J.M.G. le Clézio, Frankrig (f. 1940)<br />

2007 Doris Lessing, Storbritannien (f. 1919)<br />

2006 Orhan Pamuk, Tyrkiet (f. 1952)<br />

2005 Harold Pint<strong>er</strong>, Storbritannien (1930-2008)<br />

2004 Elfriede Jelinek, Østrig (f. 1946)<br />

2003 John Maxwell Coetzee, Sydafrika, (f. 1940)<br />

2002 Imre K<strong>er</strong>tész, Ungarn (f. 1929)<br />

2001 V.S. Naipaul, Storbritannien<br />

(f. på Trinidad 1932)<br />

2000 Gao Xingjian, Kina, bosat i Frankrig (f. 1940)

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!