Norsk/engelsk/tysk - Forsvarsbygg
Norsk/engelsk/tysk - Forsvarsbygg
Norsk/engelsk/tysk - Forsvarsbygg
Erfolgreiche ePaper selbst erstellen
Machen Sie aus Ihren PDF Publikationen ein blätterbares Flipbook mit unserer einzigartigen Google optimierten e-Paper Software.
1<br />
Velkommen til / Welcome to / Willkommen im<br />
Trondenes fort
2<br />
En av verdens største<br />
landbaserte kanoner<br />
På Trondenes fort utenfor Harstad ligger Adolfkanonen i<br />
naturskjønne omgivelser. Kanonen er den største gjenværende<br />
landbaserte kanon plassert på kystfort som utgjør Atlanterhavsvollen.<br />
Kaliberet på kanonløpet er 40,6 cm og kanonen<br />
har en rekkevidde på 56 km. Kanonbatteriet ble reist av den<br />
<strong>tysk</strong>e okkupasjonsmakten under annen verdenskrig. Alle de<br />
fire kanonene er intakte, og en av disse - Adolfkanonen – er i<br />
dag et åpent museum.<br />
Guiding<br />
Destination Harstad arrangerer omvisning på<br />
Adolfkanonen hele året. Ta kontakt på tlf. +47 77 01 89 89,<br />
e-post: post@destinationharstad.no.<br />
Det arrangeres faste omvisninger om sommeren i tillegg til<br />
gruppebestilling hele året. Ta kontakt med Destination Harstad<br />
for mer informasjon om tider og priser.<br />
NB: sørg for egen transport ved omvisninger. Det er over 1 km<br />
fra porten og opp til kanonen, derfor er transport nødvendig.<br />
Spesielle data for kanonen<br />
Kaliber: 40,6 SKC/34<br />
Betjening: 68 mann hvorav 20 i tårnet<br />
Rekkevidde: 42 800 m med vanlig sprenggranat,<br />
og 56 000 m med «Adolfgranat».<br />
Sprenggranat: 1020 – 1030 kg med 87 kg TNT.<br />
«Adolfgranat»: 600 kg med 76 kg TNT.<br />
Rekylkraft: 580 tonn v/0˚ elevasjon og<br />
635 tonn v/52˚ elevasjon.<br />
Rørets vekt: 158 664 kg, kilens vekt 3650 kg<br />
Rørets lengde: 21,5 m. Rekyllengde 105 cm.<br />
Skuddtakt: 1 granat pr. minutt ved 20˚ elevasjon.<br />
Max banehøyde: 21800 m v/«Adolfgranat».<br />
Max flyvetid: 2 min. 10 sek v/«Adolfgranat».<br />
Monument<br />
I dag ligger Trondenes fort som en fredelig plett i det naturskjønne<br />
landskapet på Trondeneshalvøya. Men fortet er et<br />
monument over alle krigsfangene som mistet livet under byggearbeidene,<br />
og mennesker som ble fordrevet fra sine hjem<br />
på grunn av utbyggingen av forsvarslinjen under 2. verdenskrig.<br />
Dette slagget fra verdenshistorien kan med rette kalles<br />
for «barbariets kulturminner», og kan være en portal inn i en<br />
tid som kan være vanskelig å fatte for generasjoner som ikke har<br />
opplevd krigens traumatiske opplevelser. Krigsfangeleiren ble<br />
brent i 1946 og det finnes ikke synlige rester igjen, men det<br />
ble reist et monument til minne om de 800 krigsfangene som<br />
omkom under byggingen av anleggene på Trondenes.<br />
Anleggene<br />
40,6 cm kaliber er blant noen av de største kanonene som<br />
ble brukt under annen verdenskrig bevart i sine stillinger. To<br />
slike batterier ble bygd i Norge – det ene på Trondenes, med<br />
4 kanoner. Det andre på Engeløya i Steigen, Nordland med<br />
3 kanoner. Den <strong>tysk</strong>e halvmilitære Organisation Todt hadde<br />
ansvaret for byggingen. Ved hjelp av <strong>tysk</strong>e spesialavdelinger<br />
og sovjetiske krigsfanger ble batteriene raskt operative.<br />
Disse kjempekanonene var opprinnelig bestemt for montering<br />
på slagskip, men denne nye H og J-klasse skip ble ikke bygget
3<br />
og kanonene ble plassert som kystfort i Norge, Polen og<br />
ved den <strong>engelsk</strong>e kanal. Kanonene ble montert med pansret<br />
skjoldhus og i åpne «brønner». Under og ved siden av fantes<br />
bunker for ammunisjon, vaktforlegning, kraftstasjon, sanitær-anlegg,<br />
varme/ventilasjon samt nødutgang. Ildgivning<br />
ble på Trondenes ledet fra kommandoplass ca 150 m nord<br />
for kanon 1 ved hjelp av såkalt langbasissystem med peilestasjoner<br />
ute i fjordene og på øyene i området, eller ved<br />
direkte peiling og avstandsmåling fra kommandoplassen.<br />
Etter krigen<br />
Etter krigen overtok norske kystartillerister Trondenes<br />
fort. I 1951 begynte utdanningen av norsk betjening,<br />
som samme år foretok en vellykket første øvingsskyting.<br />
Siste skyting ble foretatt i 1957. Batteriet var i<br />
kystartilleriets oppsetning til 1961 da det ble nedlagt, og<br />
Trondenes fikk status som museumsfort til minne om<br />
2. verdenskrig.<br />
Adolfkanonens Venner<br />
Formidling og vedlikeholdet av kanonen har siden 1990<br />
vært ivaretatt av pensjonert personell som har tjenestegjort<br />
på Trondenes. Gjennom frivillig arbeid legger venneforeningen<br />
ned mange hundre timer hvert år i restaurering og<br />
vedlikehold.<br />
Trondenes fort i dag<br />
I bunkeren under selve kanonen finnes en utstilling som<br />
viser kanonens historie, bygging og planlagt bruk. Det er<br />
også en ”kystartillerisamling” av utstyr og instrumenter som<br />
ble benyttet i <strong>tysk</strong>e kystbatterier under 2. verdenskrig og<br />
senere av norske kystartillerister. Trondenes er fremdeles i<br />
militær bruk, og festningsområdet er derfor ikke åpent for<br />
besøkende uten avtalte tider for omvisning.<br />
Statlig eierskap<br />
Våre nasjonale festningsverk og de mange<br />
grensebefestningene skal fortsatt eies<br />
av Staten. Redusert militær bruk<br />
muliggjør at festningene og fortene<br />
åpnes for publikum.<br />
Kartet viser en oversikt over<br />
de nasjonale festningsverkene.<br />
Austrått Fort<br />
Bergenhus Festning<br />
Møvik Fort<br />
Karljohansvern<br />
De Værdalske Befestninger<br />
Hegra Festning<br />
Kristiansten Festning<br />
Akershus Festning<br />
Kongsvinger Festning<br />
Oscarsborg Festning<br />
Fredrikstad Festning<br />
Fredriksten Festning<br />
Fredriksvern Verft<br />
Nasjonale festningsverk<br />
er en enhet i<br />
<strong>Forsvarsbygg</strong> som<br />
forvalter våre<br />
nasjonale festningsverk<br />
– deriblant<br />
Trondenes fort. Vi<br />
legger vekt på historieformidling,<br />
levende festningsverk hele<br />
året og ivaretakelse av verneverdiene.<br />
Trondenes Fort<br />
Vardøhus<br />
Adolfkanonen<br />
Militærthistorisk landskap<br />
Spredt over hele Trondeneshalvøya ligger det stillinger, bunkere<br />
og andre forsvarsverk fra annen verdenskrig, og fra utbyggingene<br />
i etterkrigstiden. Hver for seg har de enkelte sporene mindre<br />
verdi. Det er helheten som gjør området til et verdifullt miljø.
4<br />
One of the World’s Largest<br />
Land-Based Cannons<br />
At Trondenes fort just outside Harstad lies the Adolf Gun in a<br />
beautiful natural setting. The Gun is the largest remaining of the<br />
land-based naval guns placed at the coastal forts that made up the<br />
Atlantic Wall.. The calibre of the cannon’s barrel is 40.6 cm, and<br />
the cannon’s range is 56 km. The cannon battery was constructed<br />
by the German occupying forces during World War II. All four<br />
cannons are intact, and one of them – the Adolf gun – is currently<br />
an open museum.<br />
Tours<br />
Destination Harstad organizes tours of the Adolf gun all year<br />
round. Call +47 77 01 89 89 or send an e-mail to:<br />
post@destinationharstad.no.<br />
There are scheduled tours during the summer. We also take<br />
group bookings throughout the year. Contact Destination<br />
Harstad for more information about times and the price.<br />
Note! Own transportation is necessary for tours. Transportation<br />
is necessary because the distance from the gate up to the cannon<br />
is 1 km.<br />
Cannon specifications<br />
Calibre: 40.6 SKC/34<br />
Operated by: 68 men, 20 of which in the turret<br />
Range: 42,800 m with a regular explosive shell, and 56,000 m<br />
with an ‘Adolf shell’<br />
Explosive shell: 1,020 – 1,030 kg with 87 kg TNT<br />
‘Adolf shell’: 600 kg with 76 kg TNT<br />
Recoil power: 580 tonnes at/0° elevation and 635 tonnes at/52°<br />
elevation<br />
Bore weight: 158,664 kg, wedge weight 3,650 kg<br />
Bore length: 21.5 m, recoil length 105 cm<br />
Rate of fire: 1 shell per minute at 20° elevation<br />
Maximum trajectory height: 21,800 m with the Adolf gun<br />
Maximum flying time: 2 min. 10 sec. with the Adolf gun<br />
Monument<br />
Today, Trondenes fort is a peaceful blemish on the beautiful landscape<br />
of the Trondenes peninsula. The fort is a monument to all<br />
of the prisoners of war who lost their lives during the construction<br />
work, and the people who were driven from their homes due to the<br />
building of the defence line during World War II. This remnant<br />
of global history can be rightfully called a “relic of barbarism”, and<br />
can be a portal to an era that may be difficult to comprehend for<br />
generations who have not had contact with the traumatic experiences<br />
of the war. The prisoner of war camp burned down in 1946,<br />
and there are no visible reminders of it. However, a monument<br />
was erected to commemorate the 800 prisoners of war who perished<br />
during the construction of the facilities on Trondenes.<br />
The Cannons<br />
40.6-cm. calibers are among the largest cannons used in the<br />
Second World War which are preserved in their positions. Two<br />
such batteries were built in Norway – one at Trondenes, with<br />
4 cannons. The other one on Engeløya in Steigen, Nordland<br />
county, with 3 cannons. The German paramilitary Organisation<br />
Todt was responsible for the construction. Using German special<br />
units and Soviet prisoners of war, the batteries quickly became<br />
operational.<br />
The original intention was to deploy these huge cannons on battleships,<br />
but the new H and J class ships were not built, and the<br />
cannons were deployed as coastal forts in Norway, Poland and by
5<br />
the English Channel. The cannons had an armoured bulkhead<br />
and were placed in open ‘wells’. Below and next to them were<br />
bunkers for ammunition, guard quarters, a power station, sanitary<br />
installations, heating/ventilation, and an emergency exit.<br />
In Trondenes, firing was led from the command site some<br />
150 m north of cannon 1, using a so-called long basis system,<br />
with tracking stations out in the fjords and in the islands in<br />
the area. Another method was direct localization and measurement<br />
of distances from the command site.<br />
After the War<br />
Norwegian coastal artillerists took over Trondenes fort after<br />
the war. Norwegian personnel began training in 1951, performing<br />
their first successful round of practice fire that year.<br />
The cannons were last fired in 1957. The battery was part of<br />
the coastal artillery defence until 1961 until it was decommissioned,<br />
and Trondenes was granted status as a World War II<br />
museum fort.<br />
Friends of Trondenes fort<br />
Retired personnel who served at Trondenes have provided an<br />
information service and maintained the cannons since 1990.<br />
The friends’ association spends hundreds of hours every year<br />
restoring and maintaining the site on a voluntary basis.<br />
Trondenes fort Today<br />
There is an exhibition that tells the story of the cannon, its<br />
construction and planned use in the bunker under the cannon.<br />
There is also a “coastal artillery collection” of equipment and<br />
instruments that were used in German coastal batteries during<br />
World War II, and later by Norwegian coastal artillerists.<br />
Trondenes is still in military use, and the fortress is not open<br />
to visitors outside the scheduled tours.<br />
State ownership<br />
Our national fortifications and the many border<br />
defences will still be owned by the state.<br />
Reduced military use means that the fortifications<br />
can be opened to the public.<br />
The map provides a list of the<br />
national fortifications.<br />
National fortifications<br />
heritage is a unit of the<br />
Norwegian<br />
Defence Estates<br />
Agency, which manages<br />
our national<br />
fortifications –<br />
including Trondenes<br />
fort. Our work<br />
focuses on teaching<br />
Austrått Fort<br />
Bergenhus Festning<br />
Møvik Fort<br />
Karljohansvern<br />
De Værdalske Befestninger<br />
Hegra Festning<br />
Kristiansten Festning<br />
Akershus Festning<br />
Kongsvinger Festning<br />
Oscarsborg Festning<br />
Fredrikstad Festning<br />
Fredriksten Festning<br />
Fredriksvern Verft<br />
history, having living fortifications throughout the year,<br />
and preserving items of historical value.<br />
Trondenes Fort<br />
Vardøhus<br />
Adolfkanonen<br />
Military History throughout the Landscape<br />
The Trondenes peninsula is dotted with deployments, bunkers<br />
and other fortifications from World War II, and from the construction<br />
of the post-war period. Each piece on its own is of minor<br />
value, but as a whole they make the area one of great value.
6<br />
Eine der größten landbasierten<br />
Kanonen der Welt<br />
In der Festung Trondenes außerhalb von Harstad steht die<br />
Adolfkanone inmitten einer malerischen Landschaft.<br />
Die Kanone ist das größte noch vorhandene landbasierte Geschütz<br />
in einer der Küstenfestungen, die den Atlantikwall bilde.<br />
Das Kaliber des Kanonenrohrs beträgt 40,6 cm, die Reichweite 56<br />
km. Diese Kanonenbatterie wurde im 2. Weltkrieg von der deutschen<br />
Besatzungsmacht erbaut. Alle vier Kanonen sind intakt, die<br />
Adolfkanone ist heute ein offenes Museum.<br />
Führungen<br />
Destinasjon Harstad veranstaltet das ganze Jahr über Führungen<br />
an der Adolfkanone. Anfragen und Anmeldungen unter der<br />
Tel. Nr. +47 77 01 89 89, E-Mail: post@destinationharstad.no.<br />
Gruppen können ganzjährig bestellen, im Sommer werden<br />
regelmäßige Führungen veranstaltet. Nähere Informationen<br />
über Zeiten und Eintrittspreise erhalten Sie bei Destinasjon<br />
Harstad.<br />
Bitte beachten: Vom Haupttor bis zur Kanone ist es mehr als ein<br />
Kilometer. Sorgen Sie deshalb selbst für den Transport zu den<br />
Führungen.<br />
Fakten zur Adolfkanone<br />
Kaliber: 40,6 SKC/34<br />
Besatzung: 68 Mann, davon 20 im Turm<br />
Reichweite: 42 800 m mit normaler Sprenggranate,<br />
56 000 m mit «Adolfgranate».<br />
Sprenggranate: 1020–1030 kg mit 87 kg TNT.<br />
«Adolfgranate»: 600 kg med 76 kg TNT.<br />
Rückstoßkraft: 580 Tonnen bei 0° Erhöhung und 635 Tonnen<br />
bei 52° Erhöhung.<br />
Rohrgewicht: 158 664 kg, Gewicht des Keils: 3650 kg<br />
Rohrlänge: 21,5 m. Rückstoßraum: 105 cm.<br />
Kadenz: 1 Granate pro Minute bei 20° Erhöhung.<br />
Max. Flugbahnhöhe: 21.800 m mit «Adolfgranate».<br />
Max. Flugzeit: 2 Min.10 Sek. mit «Adolfgranate».<br />
Ein Monument<br />
Heute ist das Trondenes fort ein friedlicher Platz in der wunderschönen<br />
Natur auf der Halbinsel Trondenes. Doch vor allem<br />
ist diese Anlage ein Denkmal zur Erinnerung an all die Kriegsgefangenen,<br />
die während der Bauarbeiten starben, und an alle,<br />
die im Zuge des Ausbaus der Verteidigungslinie während des 2.<br />
Weltkriegs ihr Zuhause verlassen mussten. Diese Überreste aus der<br />
Weltgeschichte können mit Fug und Recht als ”Kulturdenkmal<br />
der Barbarei” bezeichnet werden und so einen Einstieg in eine Zeit<br />
darstellen, die – geprägt von den traumatischen Erlebnissen des<br />
Krieges – für nachfolgende Generationen kaum noch zu begreifen<br />
ist. Das Kriegsgefangenenlager wurde 1946 niedergebrannt, und<br />
es gibt keine sichtbaren Überreste davon, doch ein Denkmal<br />
erinnert an die Kriegsgefangenen, die beim Bau der Anlagen auf<br />
Trondenes ihr Leben lassen mussten.<br />
Die Anlagen<br />
Die Kanonen im Kaliber 40,6 cm gehören zu den größten Geschützen,<br />
die im Zweiten Weltkrieg verwendet wurden und<br />
sich noch immer an ihrer ursprünglichen Position befinden.<br />
Zwei solcher Batterien wurden in Norwegen gebaut – die eine<br />
in Trondenes mit vier Kanonen, die andere mit drei Kanonen<br />
auf Engeløya in Steigen (Fylke Nordland). Verantwortlich für<br />
den Bau war die militärisch organisierte ”Organisation Todt”.<br />
Mithilfe deutscher Sonderabteilungen und sowjetischer Krieggefangener<br />
wurden die Batterien recht schnell in einen operativen<br />
Stand gebracht. Ursprünglich waren diese Riesenkanonen zur
7<br />
Montage auf Schlachtschiffen vorgesehen, doch die neuen<br />
Schiffe der H- und J-Klasse wurden nie gebaut, und die<br />
Kanonen wurden in Küstenforts in Norwegen, Polen und am<br />
englischen Kanal installiert.<br />
Die Kanonen waren mit Stahlschildern gepanzert in offenen<br />
”Brunnen” montiert. Darunter und daneben befanden sich die<br />
Bunker für Munition und Wachmannschaften, eine Kraftstation,<br />
sanitäre Anlagen, Heizung/Lüftung sowie Notausgang. Die<br />
Feuerbefehle für Trondenes kamen von einer Leitstelle etwa 150<br />
m nördlich der Kanone 1, die über ein sogenanntes Langbasissystem<br />
mit Peilstationen weit draußen in den Fjorden und auf<br />
den Inseln der Umgebung verfügte. Auch die direkte Peilung und<br />
Entfernungsmessung von der Leitstelle aus war möglich.<br />
Nach dem Krieg<br />
Nach dem Krieg übernahm die norwegische Küstenartillerie<br />
das Trondenes fort. 1951 begann man hier mit der Ausbildung<br />
norwegischer Soldaten, die noch im gleichen Jahr einen<br />
ersten Probeabschuss erfolgreich durchführten. 1957 wurde<br />
aus dieser Kanone zum letzten Mal abgefeuert. Bis zur Stilllegung<br />
1961 war die Batterie Teil der norwegischen Küstenartillerie,<br />
noch im gleichen Jahr wurde Trondenes offizielle<br />
Gedenkstätte über den 2. Weltkrieg.<br />
Der Freundeskreis ”Adolfkanonens Venner”<br />
Führungen zur und Instandhaltung der Kanone werden<br />
seit 1990 von pensionierten Soldaten durchgeführt, die auf<br />
Trondenes ihren Militärdienst abgeleistet haben. Jedes Jahr arbeiten<br />
die Mitglieder des Freundeskreises viele hundert Stunden<br />
freiwillig an der Restaurierung und Instandhaltung der Anlage.<br />
Trondenes fort heute<br />
Im Bunker unter der Kanone befindet sich eine Ausstellung<br />
zur Geschichte, zum Bau und zur geplanten Nutzung<br />
der Kanone. Außerdem gibt es dort eine ”Küstenartilleriesammlung”<br />
mit Ausrüstung und Instrumenten, die während<br />
des Zweiten Weltkriegs von der deutschen Küstenartillerie und<br />
später von norwegischen Küstenartillerieeinheiten genutzt<br />
wurden. Trondenes wird weiterhin militärisch genutzt und ist<br />
daher ohne vorherige Absprache über eine Führung nicht für<br />
Besucher geöffnet.<br />
Staatliche Eigner<br />
Die nationalen Festungsanlagen in Norwegen<br />
und die zahlreichen Grenzbefestigungen<br />
verbleiben in staatlichem Besitz. Die eingeschränkte<br />
militärische Nutzung erlaubt<br />
es, die Festungen und Forts für Publikum<br />
zugänglich zu machen. Die Karte<br />
zeigt eine Übersicht über die nationalen<br />
Festungswerke.<br />
Nasjonale festningsverk<br />
ist eine Abteilung<br />
im Zentralamt für<br />
militärische Anlagen<br />
in Norwegen, die die<br />
nationalen Anlagen<br />
– wie das Trondenes<br />
fort – verwaltet. Unsere<br />
wichtigsten Aufgaben<br />
sind die Geschichtsvermittlung,<br />
lebendige,<br />
ganzjährig zugängliche<br />
Austrått Fort<br />
Bergenhus Festning<br />
Møvik Fort<br />
Karljohansvern<br />
Festungsanlagen und die Wahrung der<br />
denkmalgeschützten Werte.<br />
De Værdalske Befestninger<br />
Hegra Festning<br />
Kristiansten Festning<br />
Akershus Festning<br />
Kongsvinger Festning<br />
Oscarsborg Festning<br />
Fredrikstad Festning<br />
Fredriksten Festning<br />
Fredriksvern Verft<br />
Trondenes Fort<br />
Vardøhus<br />
Adolfkanonen<br />
Eine militärhistorische Landschaft<br />
Überall auf der Halbinsel Trondenes liegen Stellungen, Bunker und<br />
andere Verteidigungsanlagen aus dem 2. Weltkrieg sowie Installationen<br />
aus der Nachkriegszeit. In ihrer Gesamtheit ist diese Landschaft aus<br />
einer militärgeschichtlichen Perspektive von hohem Wert.
8<br />
Trondenes fort –<br />
en del av Atlanterhavsvollen<br />
Atlanterhavsvollen kalles den <strong>tysk</strong>e okkupasjonsmaktens<br />
forsvarslinje langs kysten<br />
av Frankrike, Belgia, Nederland, Tyskland,<br />
Danmark og Norge.<br />
De tre kystfortene Trondenes fort, Møvik<br />
fort i Kristiansand og Austrått fort på Ørlandet<br />
ytterst i Trondheimfjorden er definert<br />
som nasjonale festningsverk og er en<br />
del av Atlanterhavsvollen. Fortene har stor<br />
nasjonal og europeisk verdi bl a fordi de har<br />
noen av de største kanonene som ble brukt<br />
under krigen bevart i sine stillinger.<br />
Anleggenes har stor kulturhistoriske verdi<br />
som del av norsk militærhistorie, både<br />
krigshistorien og etterkrigstiden. Fortene<br />
er en kilde til opplevelse av okkupasjonen<br />
i Norge, den <strong>tysk</strong>e utbyggingen og hvilke<br />
følger denne fikk for den norske befolkningen<br />
og krigsfanger fra andre land.<br />
Trondenes fort –<br />
Part of the Atlantic Wall<br />
The German occupying forces’ defence<br />
line along the coasts of France, Belgium,<br />
the Netherlands, Germany, Denmark and<br />
Norway is called the Atlantic Wall.<br />
The three coastal forts Trondenes fort,<br />
Møvik Fort in Kristiansand and Austrått<br />
fort in Ørlandet at the furthest point of the<br />
Trondheim fjord have been defined as national<br />
fortifications, and are part of the Atlantic<br />
Wall. The forts are of great national<br />
and European value because, among other<br />
reasons, they are home to some of the largest<br />
cannons ever used during the war, and<br />
which have been kept in the same location.<br />
The forts are of great cultural history value<br />
as part of Norwegian military history,<br />
both during and after the war. The forts<br />
contribute to an understanding of the occupation<br />
of Norway, German construction<br />
projects, and their consequences for the<br />
Norwegian population and foreign prisoners<br />
of war<br />
Trondenes fort –<br />
Teil des Atlantikwalls<br />
Der Atlantikwall war die Verteidigungslinie<br />
der deutschen Wehrmacht an der Westküste<br />
von Frankreich, Belgien, den Niederlanden,<br />
Deutschland, Dänemark und Norwegen.<br />
Die drei Küstenforts Trondenes fort, Møvik<br />
fort in Kristiansand und Austrått fort in<br />
Ørlandet am Westufer des Trondheimfjordes<br />
gelten als nationale Festungsanlagen<br />
und sind Teil des Atlantikwalls.<br />
Diese Verteidigungsanlagen sind im nationalen<br />
wie europäischen Zusammenhang<br />
wichtig, weil dort einige der größten im<br />
Zweiten Weltkrieg eingesetzten Kanonen in<br />
ihren Stellungen bewahrt wurden.<br />
Die Anlagen sind Teil der norwegischen<br />
Militärgeschichte – der Kriegsgeschichte<br />
ebenso wie der Nachkriegszeit – und daher<br />
von großer kulturgeschichtlicher Bedeutung.<br />
Die forts vermitteln Eindrücke von<br />
der deutschen Besetzung Norwegens, den<br />
deutschen Anlagen und den Folgen, die die<br />
Anlagen für die norwegische Bevölkerung<br />
und die Kriegsgefangenen aus anderen<br />
Ländern hatten.<br />
D E S I G N : M E L K EV E I E N D E S I G N KO N TO R F OTO : N I K U / F B<br />
Trondenes fort Møvik fort Austrått fort<br />
MERKET MED DET OFFISIELLE MILJØMERKET SVANEN.<br />
DENNE TRYKKSAKEN OPPFYLLER STRENGE MILJØKRAV<br />
TIL PAPIRET, TRYKKFARGEN OG TRYKKPROSESSEN.<br />
www.nasjonalefestningsverk.no