Fotballtreneren 3, 2001 - trenerforeningen.net

ETABLERT 

9.11. 1986 

ORSK 

OTBALL- 

RENERFORENING 

Profil: 

Morten Larsen 

Nordlie 

om sparking 

Drillo om stil 

Hokstad om duellkraft 

Gustavsen ser skrått 

Master Coach 

Master Coach 

International AS 

Nr 3 

September 2001

Avslutningscuper i Danmark for 

aldersbestemte klasser høsten 2001 

Våre avslutningscuper for aldersbestemte klasser har aldri vært så populære som 

høsten 2000. Dette følger vi selvsagt opp for 2001 med et enda større utvalg både i 

aldersklasser og perioder. Vi benytter våre mest populære steder i Danmark som 

alle ligger kort vei fra fergehavnene. Her følger detaljer om cupene: 

SÆBY CUP FOR GUTTELAG 

Sæby Fritidscenter, 5.10.-7.10.2001 

Avslutningscup for guttelag født etter 

1.1.1985. Utreise fredag. Kampdag lørdag og 

retur søndag. Pris fra kr.695,-pr.person 

NØRRESUNDBY CUP FOR 

SMÅGUTTELAG 

Nørresundby Idrætscenter, 4.10.- 

7.10.2001 

Avslutningscup for småguttelag født etter 

1.1.1987. Utreise torsdag. Kampdager fredag 

og lørdag og retur søndag. Pris fra kr.995,- 

pr.person 

NØRRESUNDBY CUP FOR 

GUTTELAG 

Nørresundby Idrætscenter, 11.10.- 

14.10.2001 

Avslutningscup for guttelag født etter 



pr.person 

SÆBY SMÅGUTTECUP 

Sæby Fritidscenter, 12.-14.10.2001 

Avslutningscup for småguttelag født etter 

1.1.1987. Utreise fredag. Kampdag lørdag og 

retur søndag. Pris fra kr.695,-pr.person 

LØKKEN CUP FOR 

LILLEGUTTLAG 

Løkken Idrætscenter 12.-14.10.2001 

Avslutningscup for lilleguttlag(11’er lag) født 

etter 1.1.1989. Utreise fredag. Kampdag lørdag 

og retur søndag. Pris fra kr.695,-pr.person 

LØKKEN CUP FOR 

JUNIORLAG 

Løkken Idrætscenter 18.-21.10.2001 

Avslutningscup for juniorlag født etter 



pr.person 

SÆBY JENTECUP 

Sæby Fritidscenter, 19.-21.10.2001 

Avslutningscup for damer junior født etter 

1.1.1982 og jentelag født etter 1.1.1985. 

Utreise fredag. Kampdag lørdag og retur søndag. 

Pris fra 695,-pr.person 

Kontakt oss på telefon 69892444 

eller mail ior@ior.no for endelige detaljer 

og priser på avslutningscupene.

Profesjonalitet 

- penger, makt eller profesjon 

Av Cato Holm, 

leder NFT 

Det er blitt enkelt å oppnå 

suksess i fotball. Med penger 

bygger vi lag, bestiller resultater 

og suksess. 

Er det så greit? 

Noen synes å tro det er slik, men de fleste trenere 

vet bedre. Helhetstenking, kontinuitet, langsiktighet, 

systematisk og planlagt arbeid, klart definerte målsettinger, 

nedfelte retningslinjer for arbeidsoppgaver og 

ansvarsområder er noe av det bildet som må prege 

en klubb som skal oppnå noe mer enn et tilfeldig blaff 

av suksess i en enkeltperiode. 

Det samme gjelder spillere, trenere og andre ansatte. 

I år har dere gjennom aviser lest om tippeligatrenere 

som er løst ufrivillig fra sine kontrakter. 

I andre tilfeller kan det handle om utbrenthet, ønske 

om å avslutte noe til det beste for en selv og omgivelsene, 

eller det er så enkelt som at en er trofast mot 

egne prinsipper for det en som menneske ønsker å 

være en del av. Det kan dreie seg om å lytte til noe 

inne i seg selv, ta vare på egen verdighet, egne verdier 

og sine aller nærmeste. 

For mediene dreier det seg dessverre gjerne om forenklinger 

og tabloidisering på grensen til det utilgivelige. 

Jeg skal la det ligge i denne lederen, men det er et 

tema som absolutt fortjener spalteplass ved en annen 

korsvei. Nå skal vi heller konsentrere oss om oss selv. 

Trenergjerningen har karakter av å være et usikkert 

yrke - slik dette året har vist med all tydelighet. 

Er du trener der poengene og plasseringen er det 

viktigste evalueringsverktøyet, må du ta høyde for at 

situasjonen endres raskt. 

Raske oppgjør og tilhørende sluttavtaler på et ”riktig” 

nivå avhenger av om du har sikret deg på forhånd. 

Sørg for at du benytter NFTs retningslinjer når du inngår 

kontrakten. Da står du langt sterkere. Selvsagt stiller 

NFT opp når det brenner, men bruk oss helst som 

rådgiver før du inngår kontrakten, det er ofte en god 

investering. Ja, dette er nevnt i flere ledere tidligere. 

Men årets begivenheter viser at dette faktisk er et råd 

det er nødvendig å gjenta. 

Har vi oppnådd noe det siste året som viser vei? Ja, så 

absolutt. Det skal ikke være greit å si opp trenere. Og 

de av dine kollegaer du har lest om dette året i avisen, 

eller hørt omtalt på TV2, har vist vei. Med profesjonell 

presisjon har de vist at de taklet også det personlige 

presset de selv stod midt oppe i. Og de har dannet det 

som på juridisk fagspråk visstnok omtales som ”prejudikat” 

(tilfeller som setter en standard for senere saker). 

I forhold til de omtalte treneravgangene er det spesielt 

to forhold som det føles riktig å trekke frem.Og begge 

kommer de fra de nordlige strøk av landet. 

Den første blomsten går til TIL-gutan - der klubb, leder 

og trenere har stått sammen. På vegne av fotballens 

fremtid – takk til dere alle - med vårt medlem Terje 

Skarsfjord i spissen. Dere har vist vei, og nå gjenstår 

det at vi andre kan lære av dette. Spissfabrikken har 

trolig lagt nye beundrere til sin alen etter den måten 

dere har løst sakene så langt der oppe. 

Om ikke det var nok fra nord, har jammen nok en 

nordlending ytret seg som en fulltreffer. I stedet for å 

breke om egen filosofi, egne tanker og fortrefflighet, 

har Øystein Gåre vist oss hva lojalitet og respekt for 

en kollega er. Takk til deg Øystein for dine jordnære 

betraktninger om hvorfor det plutselig går så bra. Du 

har lagt vekt på din forgjengers arbeid og endret 

skadesituasjon som viktige faktorer når pågående journalister 

fortsatt ønsker å årsaksforklare med tabloide 

betraktninger. 

Med ønske om god høstjakt fra en kollega – men på 

poeng, ikke trenere! 

Vennlig hilsen Cato 

NFT med ”nye” internettsider 

NFT har gjennom store deler av året arbeidet med å få på plass 

en mer interaktiv hjemmeside med mer oppdatert informasjon og 

fagstoff. Ved å benytte Christian Holm sin kompetanse har NFT 

lykkes med å få til et flott og profesjonelt nettsted vi kan være 

stolte av. Lanseringen av de nye sidene ble gjort 19. august. Vi 

håper i tiden framover at flere av våre medlemmer benytter seg 

av de mulighetene som finnes på www.nft.idrett.no. 

Påmelding til Cupfinaleseminaret 2001 

Fristen for påmelding til årets Cupfinaleseminar er onsdag 24. 

oktober. Påmeldingsslippen (på invitasjonen) sendes EVU-seksjonen 

på NIH pr brev eller pr fax. Det er også mulig å melde 

seg på ved å gå inn på NFTs hjemmesider på internett: 

www.nft.idrett.no. Se under avsnitt ”Cupfinaleseminaret”. - Med 

en gang du er registrert som deltaker vil du motta et en bekreftelse 

sammen med en innbetalingsgiro. 

Vi har et mål om å nå 350 deltakere på årets seminar. Vi tror det 

kommer til å bli trangt om plassene på Norges Idrettshøgskole 

denne helgen. Ikke vent med å melde deg på! 

Etter onsdag 24. oktober er det for sent… 

Trenerlisten 2001 

Du har muligheten for å legge deg ut på NFTs liste over ledige 

trenere. Registrer deg på NFTs hjemmesider (www.nft.idrett.no) 

under: ”Ledige trenere for oppdrag”. Der kan du legge inn din 

egen profil. Den kan endres etter hvert av deg selv. NFTs administrasjon 

vil henvende klubber og forespørsler til denne siden. 

FOTBALLTRENEREN 3/2001 3

CUPFINALESEMINARET 2001 

”Tør du gå glipp av dette” 

Helgen 2.-4. november avholder NFT sitt årlige seminar 

på NIH. Denne gang ønsker NFT å markere foreningens 

15 års jubileum med å tilby medlemmene 

det beste Cupfinaleseminar noen sinne. 

- Eller hva sier du om denne listen over trenere som 

har sagt ja til å stille opp for NFT: 

Rinus Michels - Technical advisor KNVB (se omtale under) 

Josef Venglos - President UEFT (Europeiske Trener-Unionen) 

Nils Arne Eggen - Trener Rosenborg 

Per-Mathias Høgmo - Landslagssjef Herrer U-21 

Andreas Morisbak - Utviklingssjef NFF 

Rolf Sæterdal - Fagkonsulent Olympiatoppen 

Erik Thorstvedt - Keepertrener A-landslaget herrer 

Lars Tjernås - Spillerutvikler/Ass.trener Lillestrøm 

Bernt Helland - «Konflikt-løser» fra Trøndelagen 

Knut Torbjørn Eggen - Trener Moss 

Stuart Baxter - Trener Lyn. 

Tradisjonen tro vil seminaret også få besøk av trenerene for 

cupfinalelagene - både på herre- og kvinnesiden. 

Et variert program 

Programmet er lagt opp rundt noen plenumsseanser og 

mange work-shops hvor de enkelte målgrupper av trenere 

kan velge ut tema som er interessante i forhold til sitt virke 

og interesse. 

NFT og 

EVUseksjonen 

NIH: 

Rolf 

Teigen 

på inspeksjonsrundemed 

kollegaer 

fra 

NIH, 

Erlend 

Stabben 

og 

Sigurd 

Dalen 

Invitasjonen ligger vedlagt 

Vedlagt dette nummeret av Fotballtreneren vil du finne invitasjonen 

til årets Cupfinaleseminar. 

Ved å bla i invitasjonen vil du kunne finne informasjon om 

alle detaljene rundt seminaret. 

Ta kontakt med NFT’s administrasjon for ytterligere informasjon. 

”Generalen” klar for årets Cupfinaleseminar! 

Rinus Michels, kjent under tilnavnet ”Generalen”, har takket ja til å være hovedforeleser 

på NFT’s Cupfinaleseminar. Med dette har NFT lykkes med å få en av Europas mest anerkjente 

trenerkapasiteter til å gjeste Norge for første gang. Michels, som ledet Nederland 

til VM-sølv i 1974 og EM-gull i 1988, vil dele sitt syn på fotball med norske fotballkollegaer 

fredag 2. november på Norges Idrettshøyskole. 

Av Teddy Moen 

Rinus Michels ble født i 1928. He representerte 

Holland som targetspiss i begynnelse 

av 50- årene før han valgte å 

satse på en karriere som trener.Som trener i Ajax var han en 

pioner, og han utviklet senere på 60-tallet den filosofien 

som senere skulle få navnet ”totalfotballen”. 

Han var opptatt av å utvikle et bredt spekter av ferdigheter 

hos sine utøvere,at de var tilpasningsdyktige og at de hadde 

såkalt ”allround” ferdigheter. Systemet ble i stor grad bygd 

opp rundt stjernespilleren Johan Cruyff,og resultatene med 

laget ble tydeliggjort i Europa med seier i serievinnercupen 

med Ajax både i 1971 and 1972. Michels og Cruyff tok opp 

samarbeidet i Barcelona som trener og spiller, og deretter 

på den internasjonale scenen. Michels’ hollandske landslag, 

ledet av kaptein Johan Cruyff, nådde finalen i Verdensmesterskapet 

i 1974 hvor de til slutt tapte 2-1 for Vest-Tyskland. 

I 1988 tok påny Michels over det Hollandske landslaget og 

ledet dem til Europamesterskapet. Her hadde han stor suksess 

med å integrere store individualister og stjerner som 

Ruud Gullit og Marco Van Basten i et velorganisert og disiplinert 

lag.Holland ble Europamestere etter å ha slått Sovjet 

i finalen. 

Rinus Michels har også trent lag som Los Angelos Aztecs og 

Bayer Leverkusen. I dag er Michels tilknyttet det hollandske 

fotballforbundet (KNVB) hvor han er såkalt ”tecnical advisor”. 

Han reiser mye rundt for å dele av sin enorme erfaring 

samt fremme ”The Dutch Vision”. 

NFT er svært stolte over å ha lykkes med å få Rinus Michels 

til Norge – et land han aldri tidligere har besøkt. I en samtale 

med undertegnede for kort tid tilbake ga han uttrykk 

for at han var veldig imponert over den utviklingen han har 

registrert i norsk fotball det siste tiåret og at han ser fram til 

å treffe fotballkollegaer i Oslo i november. Rinus Michels vil 

også overvære NM-finalen, herrer, Ullevaal Stadion søndag 

4.november som Norges Fotballforbund sin spesielle gjest. 

4 FOTBALLTRENEREN 3/2001

Profil: 

Morten Larsen 

Nordlie 

om sparking 

Drillo om stil 

Master Coach 


Nr 3 

September 2001 

ETABLERT 

9.11. 1986 

ORSK 

OTBALL- 

RENERFORENING 

Hokstad om duellkraft 

Gustavsen ser skrått 

Fotball- 

TRENEREN 

Organ for Norsk Fotballtrenerforening 

15. Årgang 

Forsidefoto: 

Christian Wilhelmsson, Stabæk og Anders Stadheim, Sogndal 

Foto: Morten Holm, Scanpix. 

Leder: Cato Holm, Gamle Kløfta 3, 2040 Kløfta 

Tlf. privat: 63 98 13 88.Arbeid: 22 80 50 61. Mobil: 913 50 483 

E-mail: vvsfu@vvsfu.no Fax: 22 80 50 65 

Nestleder: Lisbeth Bakken, Oslogata 16, Leil. 108 0192 Oslo 

Tlf. privat: 23 30 07 01. Arbeid: 21 30 31 03. 

E-mail: lisbeth.bakken@rwedea.telemax.no 

Tiltaksleder: Rolf Teigen, Bergensveien 64, 0963 Oslo 

Tlf. privat: 22 16 49 68.Arbeid: 23 26 23 24. Mobil: 936 34 700 

E-mail: makrellenr@hotmail.com 

Styrem.: Karl Johan Haavaag, Halvardstunet 49, 5515 Haugesund 

Tlf. privat: 52 73 61 48.Arbeid: 52 70 04 80. Mobil 906 12 942 

E-mail: jhaavaag@online.no Fax: 52 70 04 81. 

Styrem.: Egil Olsen, Storkenebbv. 15, 0860 Oslo 

Tlf. privat: 22 23 52 42.Arbeid: 23 26 20 00. Mobil: 926 40 544. 

E-mail: drillo@managerprofiles.no 

1. varam.: Roald Bruun-Hanssen,Våganeset 45, 5106 Øvre Ervik 

Tlf. privat: 55 39 03 41. Arbeid: 55 59 58 25. Fax: 55 59 58 29. 

E-mail: roabruu@online.no Mobil: 900 67 086 

2. varam.: Dag Opjordsmoen, Elveveien 36, 2830 Raufoss 

Tlf. arbeid: 61 19 24 15. Mobil: 913 92 202. 

Administrasjon - Norsk Fotballtrenerforening (NFT) 2001: 

NFT, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S 

Tlf. 38 08 78 58. Fax: 38 08 78 58. Mobil: 918 85 123 

Organisasjonsnummer: NO 971 267 895 mva 

E-mail: tedmoen@online.no Internett: http://www.nft.idrett.no 

NFT kjøper adm. tjenester av Teddy Moen Sportsservice: 

Teddy Moen Sportsservice, Bosmyrv. 7, 4621 Kristiansand. 

«Fotballtreneren» - Redaksjon: 

Redaktør: Kjetil Elvebakken, Skogveien 32A, 1440 Drøbak 

Tlf. privat: 64 93 39 62. Arbeid: 64 97 57 65. Mobil 957 85 245 

E-mail: k-elveb@online.no 

Redaksjonskomite: 

Øyvind Larsen, Dugnadveien 21, 0590 Oslo 

Tlf. privat: 22 65 86 28.Arbeid: 22 18 56 85. Mobil: 952 41 127. 

E-mail: ovindl@brage.idrettshs.no 

Teddy Moen, Bosmyrv. 7, 4621 Kristiansand.Tlf. 38 08 78 58. 

Fax: 38 08 78 58. Priv.: 38 08 74 40. Mob.: 918 85 123 

E-mail: tedmoen@online.no 

Annonsekonsulent: Jan Hegstad, Opsalv. 23E, 0686 Oslo. 

Tlf. privat: 22 27 21 64. Fax: 22 75 59 49. Mobil: 905 72 430. 

E-mail: ja-hegst@online.no 

Juridisk konsulent: 

Aasmund Sandland.Arbeid: Bygdøynesv. 35, 0286 Oslo. 

Tlf. arbeid: 22 56 20 70. Fax 22 56 18 55. 

Mobil: 916 23 670. E-mail: osandlan@online.no 

Våre samarbeidspartnere: 

Indre Østfold Reisebyrå as, ved Kai Heier, daglig leder 

Postboks 134, 1851 Mysen.Tlf. 69 89 24 44. Fax 69 89 28 07 

E-mail: ior@ior.no 

Internett: http://www.ior.no 

Master Coach International AS, ved Cathrine Hagen, adm. dir. 

Rosenholmv. 25, 1410 Kolbotn.Tlf. 22 70 00 50. Fax 22 70 00 70 

E-mail: info@mastercoach.no Internett: www.mastercoach.no 

adidas Norge AS, ved Morten Johansen, klubbkoordinator 

Alfarv. 20, boks 103, 2801 Gjøvik.Tlf. 61 13 65 00. Fax 61 13 65 85 

E-mail: morten.johansen@adidas.no Internett: www.adidas.no 

Trykk: Color Print Sandnes AS. Sjøvegen 34, 4315 Sandnes 

Tlf. 51 63 71 71. Fax: 51 63 71 81. ISDN: 51 63 71 82@et128 

E-mail: poppy@colorprint.no - Lay-out: Bjørn Egeland. Opplag: 4.000 

Neste nummer kommer ca 15. desember. Stoffrist: 25. oktober. 

Innhold 3.2001 

Cupfinaleseminar 

med Rinus Michels 4 

Trenerprofil: Morten Larsen 6 

Handlingsplan og økonomi NFT 8 

Nordlie: 

NFT som støtte og korrektiv 10 

Olsen: Gjennombruddshissighet 14 

Jåstad: Breakdownangrepet er dødt 17 

Mor Theresa i Norway Cup 18 

Duellkraft 23 

En spion ser skrått 25 

Bedre fotball 

med bedre utholdenhet 28 

Faste spalter: 

Leder: Profesjonalitet 3 

Favorittøvelser: Hagen/Sæterbakken 11 

Åge Steen: Evaluering EM kvinner 12 

Innspill fra NFF: 

- Trening og utvikling av fysiske ressurser 20 

- Barnefotball i en stor turnering 21 

I bakrommet med redaktøren 30 

I neste nr kan du blant annet lese: 

- Cupfinaleseminaret 

- Ny trenerprofil 

- Semb tilbake med kommentar 

Og, mye, mye mer! 

Sjekk også vår nye interaktive internettside 

http://www.nft.idrett.no 

for informasjon om NFT, stoff fra tidligere 

blader, nyttige lenker og annet! 


Trenerprofil: 

«Sparer seg til fant!» 

Av Teddy Moen - Foto: Norpress 

Som fagansvarlig og talentsjef i NFF gjennom 11 år, er Morten Larsen (51) klar i sin tale; 

Vi har mange spennende spillere i norsk fotball, men i øyeblikket er den økonomiske situasjonen i forbundet 

svak og arbeidet med de beste talentene må lide under det, til tross for høye og ambisiøse resultatmål. 

Når NFF velger å nedpriori-tere arbeidet med å utvikle og legge forholdene til rette for fremtidens 

toppspillere, da er det fristende å bruke uttrykket at ”man sparer seg til fant”! 

Tilfredshet 

Det er en fornøyd Morten Larsen Fotballtreneren møter 

noen dager etter at han har ryddet kontoret sitt på Ullevål 

Stadion. Nå går han fra fotballen over i eiendoms-bransjen, 

og det er en beslutning han påstår at han ikke angrer på. 

- Nok er nok etter 11 år i NFF. Arbeidet med ansvar for talent- 

og spillerutviklingen i NFF krever et stort engasjement, 

og i øyeblikket føler jeg meg verken tent eller sulten 

nok for å føre dette arbeidet videre. Selvsagt vil jeg savne 

både miljø og kolleger i forbundet, og jeg ønsker overhode 

ikke å kutte alle bånd. Interessen for fotball er stor, og jeg 

kommer fortsatt til å se mye fotball fremover. 

- Hvilken av dine ”reformer” er du mest fornøyd med? 

- Det blir liksom håpløst å måtte rangere alt det arbeidet 

som er gjort opp gjennom de årene som jeg har hatt dette 

ansvaret i NFF. For det første så har det vært mange med i 

alt arbeidet som er blitt gjort innenfor talent- og spillerutviklingen 

Og det er kanskje det som har vært mitt viktigste 

bidrag, nemlig det at jeg har klart å involvere og engasjere 

så mange og dyktige mennesker innenfor modellen, samt at 

vi i tillegg har lykkes i å skape blest og entusiasme rundt 

spillerutviklingen i kretser, regioner og klubber. 

- Er det noe du mener kunne vært gjort bedre 

i din ”regjeringstid”? 

- Selvsagt er det mye som kunne ha blitt gjort både bedre 

og annerledes, uten at jeg sånn her og nå kan si hva. 

Ut fra situasjonen og ressursene der og da var vi ganske 

trygge på at vi var på rett vei og at vi gjorde de rette tingene. 

Jeg føler vel sånn i ettertid at det var riktig av oss – til 

å begynne med – å bruke mye tid og ressurser på å reise 

rundt og ”gå opp veien”for kretser og klubber,sette krav og 

legge premisser for arbeidet. Nå er situasjonen annerledes; 

kretser og regioner er forholdsvis godt bemannet og kan 

jobbe mye mer selvstendig og uavhengig enn tidligere. 

NFF kan heretter konsentrere arbeidet først og fremst med 

å drive en mer indirekte påvirkningsjobb og sørge for at 

apparatet ute til enhver tid prioriterer og gjør de rette tingene 

og at de gjør det med kvalitet. På det området synes jeg 

at NFF i dag gjør en god jobb! 

Neste steg blir å få toppklubbene med for fullt i arbeidet 

med de beste talentene. I kraft av sin posisjon, dyktighet og 

ressurser vil det være naturlig at toppklubbene tar et større 

ansvar enn hva som er tilfelle i dag, - først og fremst i form 

av at de i enda større grad ”byr på seg” i arbeidet med spillerutviklingen 

i nærområdet og det naturlige nedslagsfeltet 

sitt. Kretsene må også være med her, først og fremst på 

grunn av ”legitimitet- og nøytralitetshensyn”. 

- Blir forholdene for våre beste talenter 

lagt godt nok til rette fra NFF’s side, Morten? 

- NFF må selvsagt gjøre mer på dette området; jeg tenker i 

første rekke på kamptilbudene for våre beste talenter, - spillere 

som ikke matches godt nok i sine moderklubber. 

Forbundet må kompensere dette gjennom god og hyppig 

inter-nasjonal matching for våre aldersbestemte landslag. 

Her svikter vi kolossalt, mener jeg! 

- Kan du utdype dette noe nærmere, Morten? 

- Det er et klart paradoks i dag at målsettingen for våre aldersbestemte 

landslag er ”skyhøy” og mulighetene og midlene 

for å nå målene er små og utilstrekkelige. Greit nok at 

forbundet må redusere kostnadsnivået når man har dårlig 

råd. Men når forbundet velger å ty til drastiske kutt innenfor 

spillerutvikling/aldersbestemte landslag, dvs. morgendagens 

toppspillere og A-landslagsspillere, blir det helt galt for 

meg. Da kan vi virkelig snakke om å ”spare seg til fant”! 

Kan ikke konkurrere med de store nasjonene 

Morten har siden slutten på 80-tallet vært trener for de 

aldersbestemte landslagene og har ca. 150 landskamper 

bak seg. Gjennom dette trenerengasjementet har han på 

nært hold kunnet observere og studere talentarbeidet bl.a 

i store fotballnasjoner som Frankrike, Spania, Portugal, 

Nederland,Tyskland og England. 

- Disse landene har store økonomiske ressurser, og etter at 

Bosmann-dommen ble iverksatt har klubbene i disse landene 

virkelig satt fokus på rekruttering- og utviklingsarbeidet. 

Se bare på England. I løpet av noen få år er det blitt etablert 

over 30 Football Academies of Excellence (sentra) hvor det 

engelske fotballforbundet gjennom en lisensiert ordning 

sikrer seg at hver enkelt av akademiene oppfyller en kvalitetsstandard. 

Der finnes det minstekrav til fasiliteter, medisinsk 

støtteapparat,testmuligheter,gode nok gressbaner,fotballhall 

til trening og ikke minst fullt ut kvalifiserte trenere. 

- Hvordan skal vi i et lite land som Norge 

kunne konkurrere mot disse nasjonene 

når vi ikke har de samme ressursene? 

- I utgangspunktet kan vi ikke konkurrere på deres premisser.Det 

har vært mye av styrken i norsk fotball på 90-tallet at 

vi har innsett dette og prøvd å bygge opp alternative modeller 

– også innen spiller- og talentutviklingen. Den norske 

modellen som ivaretar hele mennesket, og som vektlegger 

et trygt og godt oppvekst- og læringsmiljø, samt prøver å få 

fram trenere med de rette kvalitetene for ulike målgrupper 

og alderstrinn, har gjort sitt til at vi til en viss grad har klart 

å utvikle gode nok spillere til at vi kunne mønstre gode senior- 

og aldersbestemte landslag. 


Dette er basis i alt det gode arbeidet som 

gjøres rundt forbi. Og med utgangspunkt 

i dagens situasjon er kanskje dette 

mer enn nok for NFF å konsentrere seg 

om. Men med tanke på de høye resultatmålene 

som er satt, og som også forbunds-tinget 

har sluttet seg til, så holder 

det definitivt ikke hvis vi skal delta i EMog 

VM-sluttspill med våre aldersbestemte 

landslag hvert eneste år! 

Vi må, som det er blitt sagt tidligere, ha 

langt flere internasjonale tiltak å tilby 

våre beste talenter. Det er kun gjennom 

regelmessige kamper på høyt nivå at 

spillerne kan tilpasse og utvikle sine ferdigheter 

til kravene internasjonalt. 

Det holder definitivt ikke kun å spille 

kamper i norsk 2. og 3. divisjon eller i 

krets-serien for gutt eller junior. 

Jeg mener også at vi bør starte opp tidligere 

og fremskynde landslagsdebuten 

med halvt til ett år i forhold til hva vi 

gjør i dag, uten at sentrale verdier og konkurransefortrinn i 

”den norske modellen” svekkes av den grunn eller at vi 

kommer ”farlig”nær barne-fotballbestemmelsene. Våre konkurrenter 

har 1-2 år og 15-20 landskampers ”forsprang” 

på oss når vi starter opp med 16-årslaget etter Talentleiren, 

- et forsprang som vi vil ha små sjanser for å ta igjen. 

Det kan bli noe tøffe år framover 

Morten er ikke like overbevist om at vi vil klare å opprettholde 

det samme nivået på våre landslag som Norge har 

hatt gjennom 90-tallet. 

- Landslaget på 90-tallet var et resultat av en ”sammensmeltning” 

av en rekke positive faktorer. Vi fikk opp en generasjon 

spillere som hadde spilt mange internasjonale kamper 

(bl.a. deltatt i EM 1988 og VM 1989 for juniorlandslag) krydret 

med noen ”sultne” spillere som var etablert i europeiske 

toppklubber. Lojalitet til en klar spillefilosofi, gjorde at 

man klarte å utvikle A-landslaget til en fryktet motstander. 

Men det var mer det kollektive spillet enn de individuelle 

ferdighetene som la grunnlaget for resultatene som ble oppnådd. 

I dag er våre motstandere klar over Norges kvaliteter 

og klarer i større grad å stå imot det sterke,kollektive spillet 

med bevisst satsing på bl.a. overgangsspill, og Norge har 

mistet mye av sin tidligere force. Nå må Norge i større grad 

styre kampene, og da er det at de individuelle ferdighetene 

blir mer avgjørende for resultatutfallet. 

Ferdighet og atter ferdighet 

- Mener du at de individuelle ferdighetene hos 

norske spillere ikke ligger på nivå med andre nasjoners? 

- Her er vi ved sakens kjerne! Når det gjelder utviklingen av 

ferdigheter her hjemme, så har vi riktignok tatt flere steg, 

men vi er ikke på langt nær gode nok til å si oss fornøyd. 

Andreas M. i NFF har satt fokus på dette og jobbet målbevisst 

med ferdighetsutviklingen i forbund, kretser og klubber 

og mot spillere og trenere i mange, mange år. Han har 

gjort og gjør fremdeles en fantastisk jobb som det står stor 

respekt av, og jeg er glad for at jeg har fått anledning til å 

samarbeide med Andreas om dette. 

Her står utfordringene helt klart i kø,for her ligger definitivt 

begrensningene..….. og mulighetene våre. Det er liksom 

ikke nok at ”alle” er enige om at det er her vi må sette inn 

”trøkket” og ressursene. Det må i sterkere grad gjøres mer 

forpliktende og samlet. Det må settes 

kraft bak det, vi må ”dyrke” det, det må 

skapes kultur som det så flott heter! 

Trenere og spillere, samt presse og 

publikum for den sakens skyld må hele 

tiden – nærmest til det kjedsommelige, 

skrike opp om kravet til ferdigheter og 

ikke gå inn i evinnelige diskusjoner om 

spillestil og formasjoner når det ikke går 

helt som vi ønsker……satt litt på spissen, 

kanskje! 

Ferdighetsnivået må opp. Det klare fraværet 

av basisferdighetene hos faktisk 

mange landslagsaktuelle spillere hemmer 

helt klart landslagenes prestasjoner 

og resultater. Den overraskende kollektive 

spillestil- og ”underdog-kraften”som 

vi hadde tidligere, er som sagt ikke nok, 

og representerer i hvertfall ikke noe 

konkurransefortrinn lenger. 

John Carew 

Morten har fått lov til å følge mange norske unggutter fra 

NFF’s Talentleir i Porsgrunn og fram til den internasjonale 

arenaen. John Carew er en av disse. I 1995 var han som 

15-16 åring med på sitt første forbundstiltak. 

- Var du overbevist om at John ville slå gjennom internasjonalt 

da du så han den gang? 

- Vi så forholdsvis tidlig at John hadde helt spesielle og til 

dels ekstreme ressurser og egenskaper. Han var riktignok 

klønete og uferdig i forhold til ferdigheter, men var allerede 

som 15-16 åring utrolig langt framme med tanke på hurtighet 

og fysikk. Og så var han en gutt du måtte like! 

Talentutvikling er en lang og krevende prosess, der både 

dyktighet og tilfeldigheter spiller inn. Alt dette har helt klart 

betydd noe for Johns utvikling. Han har vært i stimulerende 

læringsmiljøer sammen med dyktige medspillere og fått 

fornuftig påvirkning og matching.I tillegg har vel også tilfeldighetene 

påvirket Johns karriere så langt, fra han løp fra 

motspillere og scoret mange mål på syverlaget i Lørenskog 

og ”snublet” rundt på Kjølnes i Porsgrunn på 90-tallet og 

fram til i dag hvor han er med på å avgjøre viktige kamper 

for Valencia i UEFA Champions League. 

Det betyr med andre ord ikke så rent lite når og hvor du har 

vokst opp og hvem du har vært sammen med. 

- Ikke alle var like overbevist om at John ville lykkes 

i Valencia da han dro fra Rosenborg? 

- Kanskje nettopp fordi han er ekstrem på visse områder, 

gjør at han er mer overlevelsesdyktig i internasjonal fotball. 

Ute må en klare seg mer på egenhånd. Det kollektive står 

ikke alltid i fokus. Klubbene kjøper en spiller som skal kunne 

gjøre noe alene. John gjør dette i første rekke med sin 

kraft og hurtighet. 

Men skal han lykkes over tid, må han jobbe hardt og systematisk 

for å videreutvikle ferdighetsnivået sitt. Lykkes han i 

det, noe jeg absolutt håper og tror han vil, vil han kunne bli 

stabilt god og derved prestere på høyt nivå over lengre tid. 

Vært en del av oppturen i norsk fotball 

Morten Larsen har hatt 11 gode år i NFF. Selv velger Morten 

å gå over i en helt ny bransje, - eiendomsutvikling. 

- Jeg ser ikke bort fra at jeg også i fremtiden vil engasjere 

meg på ett eller annet plan i norsk fotball,men vil nå i første 

omgang ha fokus på andre områder. 


NFT med ny HANDLINGSPLAN 

for perioden 2002-2004 

På årsmøtet 3. november legger styret 

frem vedtak for ”Handlingsplan for perioden 

2002-2004”. 

Den forrige handlingsplanen (HP) gjaldt 

perioden 1999-2001, og var den første i 

NFT’s historie. 

Styret har hatt en evaluering av forrige periodeplan, 

samt diskutert hovedlinjene i 

den kommende planen. Et utvalg bestående 

av Cato Holm, Lisbeth Bakken, Teddy 

Moen og undertegnede har hatt i oppgave 

å utforme HP med bakgrunn i de diskusjoner 

som har vært i styret. 

HP tar utgangspunkt i et hovedmål og underliggende arbeidsmål. 

Arbeidsmålene er knyttet opp mot tre hovedområder; 

Fotballfaget, fagforeningsvirksomheten og 

organisasjonen NFT. 

NFT som organisasjon er nå blitt vel etablert 

og det er viktig for oss å ha klare mål 

og kjente virkemiddel å styre etter. Vi er 

opptatt av at medlemmene tar del i debatten 

rundt veivalgene i HP - og vi ønsker en 

HP medlemmene kjenner innholdet i og 

som vi kan identifisere oss med. 

Derfor, kjære kollega, ber vi deg følge med 

på vår internettside når HP blir lagt ut 

rundt 1 oktober. Les den og gi oss kommentarer. 

Den skal behandles og forhåpentligvis 

vedtas på årsmøtet 3. november, og det er for 

seint å kikke på den første gang under årsmøtet. 

Roald Bruun-Hanssen, styremedlem 

NFT SIN ØKONOMI 

- ET VEIVALG PÅ ÅRSMØTET 3. NOVEMBER 

Undertegnede har sittet med ulike verv i NFT sitt styre 

siden 1993. Jeg har opplevd en organisasjon som har utviklet 

seg gradvis, blitt mer synlig, mer profesjonell - og 

”produktene”har hatt en jevn kvalitetsstigning. 

- Vårt fagblad, samt bladene vi kjøper fra Tyskland og Danmark, 

utgjør 14 blader i året og holder høyt nivå. 

- Cupfinaleseminaret med rundt 350 deltakere får vi svært 

høy anerkjennelse for. 

- Vi hjelper i snitt rundt 25 trenere i konfliktsaker pr år, i 

tillegg til at vi har kompetanse som gjør at mange trenere 

får hjelp ved kontraktsinngåelse og sikres bedre arbeidsvilkår 

fordi de har en god arbeidsavtale med klubben. 

- Vi har en klar rolle i fotballfamilien og blir tatt på alvor 

av fotballorganisasjoner i Norge og utenlands. 

- Vi henger også med på utviklingen innen internett og har 

etablert vår egen side - som bl.a. kan brukes som en markedsplass 

for trenere på jakt etter nye utfordringer. 

Kvalitet koster 

- noe som har gitt seg utslag i høyere kostnader med administrasjon, 

produksjon av fotballtreneren og gjennomføring 

av ulike tiltak de siste årene. 

I tillegg må vi som resten av samfunnet ta vår del i den nye 

momsreformen, som bl.a. fører til økning av våre totalutgifter 

på ca 7 %. 

- Administrasjon og styret består av fotballtrenere som har 

påtatt seg en jobb for å jobbe med fotballfaget og forholdene 

for de som utøver faget. Det er dette disse personene 

kan best og det er naturlig det de ønsker å bidra med. 

Purring for å få inn kontingenter, ringerunder for å høre om 

noen vil kjøpe en annonse eller loddsalg på landskamper, 

er ikke vårt felt og neppe noe vi kan rekruttere folk til styret 

i NFT for å gjøre. Ei heller kan vi lage fagblad og fagtiltak 

med et kostnadsbudsjett som gjør at vi hele tiden må velge 

blant de mindre attraktive løsningene. 

Medlemskontingenten er bærebjelken 

i NFT sin økonomi og dekker ca 50% av utgiftene ved å 

drive NFT. Inntekter fra tiltak dekker litt over 20%, mens 

salg av ”Fotballtreneren”, annonser og samarbeidspartnere 

utgjør de resterende 30%. De siste 30% er usikre inntekter 

som i dagens marked blir vanskeligere å skaffe for hvert år, i 

tillegg kan vi ikke forvente at hvert eneste cupseminar skal 

gi oss overskudd – det koster å legge forholdene til rette for 

topp kvalitet. 

I mine øyne må vi som medlemmer forberede oss på at 

dersom vi ønsker å ha et NFT som drives på det nivået vi 

har i dag,så vil det koste det enkelte medlem mer.Styret bør 

i mine øyne vurdere en kontingentøkning som i større grad 

sikrer den økonomiske driften og gjør avhengigheten av annonseinntekter 

og samarbeidspartnere mindre, samtidig 

som en kan tåle kostnadsnivået på seminarene. Dersom alle 

dagens medlemmer (ca 1200) er med på dette, så vil det i 

dagens situasjon kreve kr 100 i økt kontingent. 

Men dersom vi opplever frafall i medlemsmassen, så vil 

det igjen kreve mer av den enkelte. Arbeidet med å skaffe 

samarbeidspartnere og annonsører vil fortsette som før - og 

lykkes vi i arbeidet, så vil det kunne gi seg utslag i mer 

og enda bedre aktivitet for medlemmene. 

Veivalg for NFT’s økonomi 

blir et viktig tema på årsmøtet 3. november, og jeg ber medlemmene 

forberede seg på debatten. 

Roald Bruun-Hanssen, styremedlem 


Master Coach 

for alle 

De norske fotball-landslag var blant de første i verden som tok i bruk 

moderne datateknologi i sin streben etter framgang på fotballbanen. 

Norske klubber fulgte etter, og forrige sesong brukte 13 av 14 

Tippeligalag Master Coach. Også denne sesongen vil 13 av 14 klubber 

på høyeste nivå være våre kunder. 

Master Coach er imidlertid ikke bare et verktøy for landslag og toppklubber. 

Vi har løsninger for trenere på alle nivåer, og i alle prisklasser. 

Dersom du allerede bruker video i arbeidet vil du både spare tid og 

oppnå større utbytte av innsatsen ved å gå over til Master Coach. 

Ta kontakt med oss, så kan vi fortelle deg mer! 

Master Coach 


Rosenholmveien 25 

1410 KOLBOTN 

Tlf 22 70 00 50 

Fax 22 61 03 27 

E-mail: info@mastercoach.no 

www.mastercoach.no

Tom Nordlie: 

Med profesjonelt NFT som støtte og korrektiv i konflikten 

Av Kjetil Elvebakken 

Tom Nordlie var først i stimen av elitetrenere som mistet jobben eller ”frivillig” trakk seg i 2001. 

I dette intervjuet møter vi en mann som har lært en hel del om arbeidskonflikter og medievirkelighet 

i det siste. Han skryter av jobben NFT gjør når det stormer omkring trenerens rettigheter ved oppsigelse. 

Mediestormen har han et splittet forhold til – selv om han er kritisk til mye, 

mener han det er riktig å la sin stemme lyde også i det tabloide rom. 

Tom Nordlie er en trener som stikker haka 

fram. Han har holdt en høy medieprofil, og 

meddeler seg gjerne i spissformulerte ytringer. 

Mange kaller ham modig og klar, 

noen mumler bråkjekk. Når han i fjor høst 

og vinter etter diverse viderverdigheter fikk 

reisepass i Vålenga, var det derfor enkelte 

som godtet seg med ”til pass”. Men brorparten 

viste ham stor sympati. 

Mediefiguren 

Noen av disse kritikerne syns de fikk vann 

på mølla når Tom senere dukket opp i TV2s 

fotballsendinger i panel med ulver som i fjor 

forlangte hans avgang i VIF: 

- Jeg har ført en løpende debatt med meg 

selv om ”mediefiguren” Tom Nordlie. I tillegg 

har 

jeg diskutert med en medierådgiver og psykologen Frank 

Beck. En moderne topptrener kommer nemlig ikke utenom 

at han er svært synlig. Da gjelder det å ha et bevisst forhold 

til dette,og gjerne å utnytte det til egen og arbeidsgivers fordel. 

Når jeg sa ja til TV2 var det etter en totalvurdering der 

konklusjonen var at jeg selv oppfattet det som en mulighet 

til å profilere meg på en positiv måte og fortsatt være en del 

av fotballmiljøet. Muligheten for å lære noe om mediene fra 

”den andre siden” lokket også – noe som kan være av betydning 

senere i karrieren. 

Det er viktig å mene noe, og å vite hvorfor du mener det. 

Men måten du mener det på, er kanskje det viktigste. Det er 

ofte ment, men ikke vondt ment. Kritikk er viktig og til læring 

hvis den gis på faglig grunnlag – et grunnlag som både 

vurderer den daglige prosessen og resultatene. 

Den dagen vi mener så lite at lunsjpraten på arbeidsplassene 

dør ut,er det fare på ferde for engasjementet rundt idretten 

vår. Husk fotball er arbeiderklassens idrett – noe de fleste 

har drevet med på et eller annet nivå.Vi må se den i perspektiv 

og ikke gjøre idretten vår til noe formelt, gravalvorlig 

og fjernt fra grasrota. 

Jeg bestemte meg dessuten for å være like tilgjengelig i 

motgang som i medgang. Betingelsen min var imidlertid at 

TV2 skulle la meg være meg sjøl. Jeg skulle få lov til å fronte 

det faglige og analytiske – med etterrettelighet, saklighet og 

min personlige humor. 

foto: Tom Laursen 

Better days? 

Tom Nordlie i et portrett fra 

1998 på Cupfinaleseminaret. 

Han og NFT har lært mye 

siden den gang 

Forsiktig om VIF 

Det har blitt sånn nå at trenere betales og avtalebindes til å 

holde seg unna kritikk av tidlige arbeidsgivere.Derfor er det 

ikke alt fra VIF-konflikten Tom kan snakke åpent om. Men 

han kan si noe – og mye av dette gjelder også i fotball-Norge 

på generelt grunnlag: 

- Via presse, spillere og enkelte ledere fikk jeg visse signaler 

om at jeg satt utrygt allerede på høstparten,sier Tom med et 

understatement. 

- Jeg snakket en del med Cato Holm om hva som var lurt å 

gjøre ved en eventuell konflikt. Etter min mening påvirket 

presset og ryktene lagets fokus denne høsten. Det gikk utover 

prestasjonene. Og i vinter kom investorene 

sterkere på banen. 

Etter hvert ble det tydelig at vi var vitne til 

en maktkamp mellom klubben og ASA’et. 

Generelt er det vel en tendens i vår lokale 

fotballfamilie at tøffe forretningsfolk kjører 

over dårlig organiserte og pengeløse klubber.Investorene 

er mange,tunge og nødvendige. 

Utfordringen ligger hos klubbene. De 

må være godt organisert – og med klare 

”stillingsinstrukser” som sier noe om beslutningsmandater 

og på hvilke områder ulike 

aktører i klubben har myndighet. Det er naturlig 

at næringslivsledere - som til daglig er 

vant til å bestemme - også vil gjøre dette i 

klubbene hvis ikke beslutningsområdene er 

klarlagt på forhånd. Krev resultater, men 

overlat til fagfolk å vurdere prosessen fram 

til resultat. Investorer skal selvsagt få mene noe om prestasjoner, 

laguttak osv. Men i de rette fora – ikke fly til media 

først. 

- Hvis pengefolka har hjerte for klubben (eks. Stabæk), kan 

det gå bra – men hvis investorene ikke har tid eller vilje til å 

stille på møter og lære seg fotball – blir gjerne en ekstrem 

kortsiktighet dominerende. 

Konflikter kan være bra 

- Engasjement og diskusjon innad er bra! Men å føre debatten 

i mediene og i forhold til sportslige detaljer – eks. 

laguttak – er ødeleggende. Du skjønner at du som trener 

ligger tynt an når ingen lenger vil diskutere med deg mann 

til mann. Å få kritikk innebærer tillit. At noen bryr seg. 

Med tausheten kom ensomhetsfølelsen, selv om jeg hadde 

selvtillit på spillestil og følte støtte fra spillergruppa. Når 

styret hele tida gjentar at treneren har tillit, har jeg vel nå 

lært at kofferten bør være halvpakka… 

Et stort problem – både innad i klubber og i mediene – er 

det også når folk stadig vekk snur kappa etter vinden og 

skifter mening (men later som ingenting) eller lar være å begrunne 

sine meninger faglig. Da ender man for eksempel 

opp med å diskutere personen Semb, istedenfor for eksempel 

sammenheng stil – formasjon – roller – laguttak. En diskusjon 

man kunne blitt klokere av. 

Proft NFT 

- Som nevnt tidligere hadde Cato og jeg blitt enige om å holde 

en beredskap i forhold til muligheten for en konflikt.Det 

var framsynt, dessverre. Det var mye fram og tilbake som 

sleit på meg. 

NFT rådet meg også til å holde det emosjonelle utenfor. 

Det var også lurt. Det er ikke alltid at jobben står til å redde. 

Vi bestemte oss for å tenke strategi framfor følelser.Jeg følte 

jo mye sinne, bitterhet og skuffelse når jeg skjønte hvor det 

bar. Men dette fikk jeg hjelp til å holde unna i forbindelse 

med forhandlinger og mediekontakt. Etterpå har jeg fått 

mye skryt fra potensielle arbeidsgivere for dette. 

Cato Holm og jeg forhandlet fram en økonomisk grei avta- 


le for meg.Jeg hadde en uoppsigelig (sic!) kontrakt med VIF 

– den inneholdt til og med en bonus ved eventuelt opprykk 

etter nedrykk... 

Underveis i prosessen hadde vi telefonisk kontakt med 

NFTs juridiske veileder Aasmund Sandland. Senere så han 

på oppsett og bidro med praktisk papirarbeid. Jeg er veldig 

fornøyd med NFTs støtte! 

Tom forteller også at NFTs regelverk, advarsler og vær varsom-brev 

til potensielle trenerkandidater når noen andre 

sparkes, har vært en viktig veiviser for ham når han er involvert 

i samtaler med mulige nye arbeidsgivere. 

Han tok den viktige telefonen til Dag når Bodø Glimt kom 

på banen. Først hadde han imidlertid sjekket om klubben 

hadde informert Dag om samtalene. Deretter kontaktet han 

Dag for å få bekreftet at han syns dette var greit. Deretter 

kontaktet Tom NFT om henvendelsen.Tom understreker at 

samtalen gjaldt neste år – ikke årets sesong. 

Råd til andre 

- Jeg tror NFTs daglige leder Teddy Moen dessverre har rett 

– vi ser en utvikling der investorer,mediepress,turbulens og 

flere kortsiktige hensyn vil veie tyngre enn hittil. Høyere 

lønner og fallskjermer tvinger seg fram. I en slik situasjon er 

det veldig viktig at du har en kontrakt med klausuler om 

hva som skal skje ved eventuell oppsigelse eller annen fratredelse. 

(Red.komm.: Leder Cato Holm mener at nåværende standardkontrakt 

ikke holder på dette punktet. Formuleringer 

om lønn ut kontraktstiden og erstatning for tort og svie, må 

inn for de profesjonelle trenerne). 

- I tillegg har jeg erfart at det kan lønne seg å få NFT inn i 

prosessen tidlig. De har etter hvert bistått i mange konflikter, 

og besitter både erfaring og juridisk kompetanse. 

Kanskje kan de avverge konflikten. I alle fall kan de hjelpe 

med en slagplan og event. bistand i forhandlingene! 

Favorittøvelser 

av Knut Hagen og Odd Ingar Sæterbakken 

KA’er Indre Østland Fotballkrets 

1. F-øvelse, 

møte med rettvendt spiller 

2 : 2 – spill inntil ballen er i mål 

eller utenfor spillebanen (20 m x 30 m) 

Fire nye umiddelbart når en kamp er over, 

spill settes i gang av ballsentralen 

Ca 5 min-bolker 

Momenter 

Gå når ballen slås (lov å tjuvstarte). 

Hurtigst mulig innpå motspiller. 

Velge å takle for å vinne ballen 

og gå i angrep? 

Alternativt sinke og lede, 

samspill med 2.F 

Evt. omstilling ved overganger / 

holde motstander feilvendt. 

Pedagogisk tilnærming 

Høylydt coaching på momentene. 

Fryse spillet, spørre spillerne 

om hva de kan gjøre i situasjonen. 

Alternativ øvelse 

4 : 4 

Momenter som tidligere, men mer vekt 

på omstillinger ved overganger. 

Alle roller ifm forsvarsferdigheter. 

Både rettvendt og feilvendt motspiller. 


Åge Steen: 

Tyskland ble for sterke 

Vi gjorde en god kamp mot Tyskland i semifinalen, men Tyskland fikk revansje fra OL-kampen og slo oss 1-0. 

Det var en kamp der ”første målet vinner”. Det er snakk om små marginer, og det som skiller vinnere 

fra tapere er å få de små marginene på sin side. Vi var gode spesielt første halvtimen, 

men deres fysiske styrke (utholdenhet, duellspill) ble avgjørende 

Effektivitet 

Norges kvinnelandslag har vært bortskjemt med høy effektivitet 

det siste året. Den siste treningskampen mot Canada 

forsterket dette. På 14 målsjanser klarte vi mesterstykket å 

score 9 mål. En helt utrolig effektivitet som jeg aldri har 

vært med på.Dette gjorde at vi inn mot mesterskapet hadde 

spilt på oss en veldig stor selvtillit. 

Nøkkeltall - EM kamper 

Lag Målsjanser Resultat 

Norge - Frankrike 7 – 4 3 - 0 

Norge - Italia 4 – 3 1 - 1 

Norge - Danmark 10 – 3 0 - 1 

Norge - Tyskland 4 – 7 0 - 1 

SUM 25 – 17 

Vi fortsatte med en veldig høy 

effektivitet mot Frankrike, med å 

score 3 mål på 7 målsjanser, og 

vi scorte på vår andre målsjanse 

mot Italia. Etter dette var det 

stopp. De to siste målsjansene 

mot Italia ga ikke mål, og de 

10 målsjansene mot Danmark 

”smuldret” opp i ingen mål. Mot 

Tyskland scorte vi heller ikke på 

våre 4 målsjanser, og når vi summerer 

dette, fikk vi ikke scoring 

på våre 16 siste målsjanser. Hvis 

du har 16 målsjanser på rad i 

et sluttspill og ikke scorer mål, 

blir det vanskelig å vinne fotballkamper. 

Ser man historisk på syntaksen 

er ”normal”uttelling 1:4. For oss 

endte hver 6. målsjanse i scoring. 

Normalt har vi gode avsluttere 

i spillere som Dagny Mellgren, 

Ragnhild Gulbrandsen og 

Linda Ørmen. Vi ble nok noe 

”stresset” når vi måtte ha en 

scoring, men jeg er rimelig sikker 

på at disse jentene kommer 

til å score masse mål for landslaget 

i framtiden. Det jevner seg 

som regel ut i det lange løpet. 

Har vi en utfordring når vi styrer kamper? 

Det ser ut som laget liker seg best når motstanderen på den 

andre halvdelen er favoritt. Vi ønsker gjerne at motstanderen 

angriper oss, slik at vi kan få gunstige brudd, for så å sette 

fart på overgangene. Jentene har utviklet stor forståelse 

for betydningen av å true ulike rom samtidig. 

Det ble lagt stor vekt på langpasningen mot Ragnhild mot 

etablert forsvar. Vi fikk bra betalt for den mot Frankrike. 

Tyskland var steget foran Norge. Men Linda Ørmen 

er blant dem som kan bidra til å løfte landslaget igjen 

Italia valgte å ikke gå i duell med Ragnhild, og falt med hele 

den bakre fireren,slik at flikken ikke ga noen muligheter for 

gjennombrudd. Italia ga vekk små rom, og vi ble ikke presise 

nok i innleggsfasen. Vi hadde nok spillere i ”boksen”, 

men kvaliteten og timingen i løpene manglet noe. 

Mot Tyskland tapte Ragnhild mange oppspill mot de to sterke 

midtstopperne. Et av virkemiddlende var å dra Ragnhild 

noe breiere. 

Vi fant også rettvendt indreløper på mellomrom ved at 

backleddet utfordret midtbaneleddet til motstanderne. Et 

annet virkemiddel var å spille direkte på Ragnhild som la 

igjen til indreløperne. Når indreløperne ble rettvendte,kunne 

vi ha utfordret det bakre leddet til motstanderen enda 

hardere, og samhandlingen mellom indreløper og kant 

manglet noe. Vi vinklet noe inn på Hege Riise (anker) når 

hun hadde skapt seg rom, for 

dermed å finne indreløper 

direkte eller vinkle hurtig ut på 

motsatt back. 

Men konklusjonen er at når 

vi styrte kampene, manglet vi 

noe på den siste tredjedelen når 

motstanderen ga oss lite rom. 

foto: Katrine Nordli, Scanpix 

Hva fungerte bra og 

hva må utvikles videre? 

- Vi var trygge i middelshøyt 

press, der presshøyden startet på 

midtsstreken. Er aggressive i begge 

presseledd. Vi hadde mer problemer 

med høyt press (ga rom i 

midtbaneleddet, og vurderingsproblemer 

på når vi skal vi tørre 

støte opp med backene). Vi må 

utvikle 1. forsvarer egenskapene 

spesielt i midtbaneleddet og på 

sidebackene. 

- Vi vet hva vi ønsker å gjøre offensivt 

når vi har ballen (spillestil), 

men har fortsatt utfordringer 

i forhold til valg, tilslagsteknikk 

og presisjon (pasningsstolthet). 

- Vi skapte nok målsjanser til å 

slå Danmark (men innleggs- og 

avslutningskvaliteten var ikke 

bra nok i denne kampen). 

- Det kan se ut som Tyskland og 

Sverige er bedre trent enn oss. Med andre ord så er denne 

tidligere suksessfaktoren blitt spist opp av konkurrentene. 

Oppsummering 

Vi nådde ikke helt opp, men vi er optimister for framtiden. 

Dette laget har fortsatt store utviklingsmuligheter, og vi ser 

at nye spennende spillere banker på døra (eks.Anne Bugge 

Paulsen,Trine Rønning og Ane Stangeland Hilsen Åge 



Gjennombrudds- 

hissighet! 

Av Egil Olsen 

Bakgrunnen for denne artikkelen er et prosjekt som ble 

gjennomført i desember i fjor. Per Pettersen i Event 

Travel, tidligere Dues reisebyrå, planla å besøke en del 

kunder i fotball-Norge, og ville i den sammenheng ha 

med meg på lasset for å snakke om spillestil i fotball. 

Siden jeg også har et engasjement i nevnte reisebyrå, 

fant vi ut at vi kunne slå to fluer i et smekk. Vi besøkte i 

alt 7 fotballkretser og møtte i alt ca. 800 trenere. Det viser 

at trenere er engasjert i temaet spillestil. Pressen fikk 

også lov til å være til stede, selv om jeg alltid har vært 

skeptisk til pressens engasjement i faglige spørsmål. 

Men med unntak av Fæ-vennen i Agder, hvor konfliktkåtheten 

vant over spillestilen, så var avisene flinke. 

Mitt foredrag hadde to siktemål: For det første en presentasjon 

av det som har blitt kalt Drillo-stilen,og gjennom det 

kanskje slå i hjel noen myter, og for det andre stimulere til 

debatt. Noen stedet var det arrangert et panel, andre steder 

diskuterte jeg med salen direkte. 

Her skal jeg legge fram noe av det som ble sagt om gjennombruddshissighet, 

da det er mest kontroversielt. Det 

betyr at jeg stort sett holder forsvarsspillet utenfor. 

For å klargjøre hva en gjennombruddshissig stil står for 

setter jeg den opp imot en possession-orientert stil: 

1 Utnytte ubalanse Ballkontroll 

2 Framover Støtte/på tvers 

3 I rom På fot 

4 Få berøringer Flere berøringer 

5 Få pasninger Mange pasninger 

6 Risiko uten ball Risiko med ball 

7 Høyt tempo Variert tempo 

8 Tilslag, heading, flikk, stuss Mottak, vending, dribling 

9 Lange pasninger Korte pasninger 

10 Kollektiv Individ 

Få lag spiller rendyrket den ene eller andre stilen. Men tendensene 

er klare. De fleste og de beste lagene i verden i dag 

spiller possession (p) med noe ulik grad av innrømmelser til 

gjennombrudd (gb). 

I Norge er det motsatt,enten man snakker om landslag eller 

RBK. La oss se litt nærmere på innholdet. 

1: Utnytte ubalanse kontra ballkontroll 

Gb innebærer en hensynsløs og tempofylt streben etter tidlig 

avslutning fra og med det øyeblikk hvor ubalanse er 

skapt. Denne kan skapes ved en breakdown (bd) eller ved 

en god gjennombruddspasning mot etablert. Den kan også 

skapes ved et hurtig tatt frispark eller innkast. I gode lag vil 

dessuten forberedelsen til denne typen angrep starte før 

ubalansen er skapt, fordi denne er forutsett. Spillet leses og 

tyvstart foretas før bd. Det dreier seg primært om posisjonell 

ubalanse, da numerisk ubalanse opptrer langt sjeldnere 

(anslagsvis i forholdet 5 til 1). I p derimot prioriteres ballen 

i laget. Ikke sjelden ser man at gode gjennombrudds-pasninger 

etterfølges av støttepasninger som passerer et helt 

ledd. Kontringen gjennomføres først og fremst mot numerisk 

ubalanse og selv ikke da er den et sikkert valg. 

I og med at skillet mellom balanse og ubalanse ofte er noe 

uklart (i teorien og enda mer for spillere i en tidspresset situasjon) 

vil denne måten å spille på gjennomsyre angrepsspillet 

hele tiden. Det tyvstartes, det spilles framover i rom 

eller på fot, det fylles på med spillere bakfra og det går spillere 

på gjennomløp. 

På lavt nivå hvor teknikk og timing er lite utviklet, ville dette 

bli en form for ”kick and run”som ikke er vakkert å se på, 

men som kan være effektivt nok. På høyt nivå er det effektivt 

og kan også være vidunderlig vakkert i den grad det er 

noe poeng. 

2: Framover kontra støtte/på tvers 

Ballen spilles stort sett framover. Spilles ballen framover til 

markert spiller, så flikkes den gjerne videre til medspillere 

som allerede har startet. I p derimot, leter man som oftest 

etter støtte i slike situasjoner. 

Rettvendt ballfører spiller ballen tidlig framover dersom 

hun/han har tilstrekkelig rom. Det er ikke enkelt å definere 

eksakt hva som er tilstrekkelig, men fordi medspillere er 

innstilt på den tidlige gjennombruddspasningen trengs ikke 

mye rom. I p derimot prioriteres ofte en tversover eller bakoverpasning 

til medspiller med større rom, framfor den tidlige 

pasningen framover. 

For å lykkes med et gjennombruddshissig pasningsspill, er 

det helt nødvendig med stor bevegelse.Stor grad av gb kombinert 

med liten bevegelse blir feil, akkurat som et omstendelig 

pasningsspill kombinert med stor bevegelse framover 

også blir feil. 

3: I rom kontra på fot 

For ikke å miste tempoet i angrepet blir det viktig å spille 

ballen i rommet foran mottaker. Dette gjelder særlig ved 

Egil skulle komme «hjem» med stilen sin til Wimbledon, 

men det viste seg at det ikke var så enkelt. 

- Spillerne kunne ikke sin stil-abc. 


overganger. Hvis rommet er lite, f.eks. sentralt på banen, kan 

også korte gjennombruddspasninger på fot være effektive, 

men det må understrekes at det også her dreier seg om spiller 

på vei framover. 

Mot balansert forsvar spilles ballen ofte i bakrommet selv 

om den ballen ofte nås først av en motspiller. Med god forflytning 

skal den motspilleren likevel få så store vanskeligheter 

at pasningen kan forsvares. Det dreier seg f.eks. om å 

vinne et innkast, corner eller eventuelt skape en gjenvinning. 

Basis her er erkjennelsen av at det ofte er viktigere 

hvor på banen ballen er, enn hvilket lag som har ballen. 

Dette er et område hvor den gjennombruddshissige stilen 

blir kritisert for å være primitiv. Men enten man liker det 

eller ei, gjennomsnittlig antall trekk i kamper på høyt nivå 

er bare litt over 2. 

4: Få berøringer kontra mange berøringer 

Mange berøringer gir motstander mulighet til å forbedre balansen. 

Unntak kan være dribling i stor fart framover. 

Dersom ubalanse hos motstander er oppnådd, blir det spesielt 

viktig med få berøringer. Det betyr ikke at kun en berøring 

alltid er det beste, men tidsaspektet blir sentralt i slike 

situasjoner og dermed:framover,få trekk, få berøringer. God 

ferdighet innebærer også få berøringer.Ved oppspill til feilvendt 

spiller som skal vende, vil en spiller med gode ferdigheter 

bruke en berøring i vendinga og en til pasning. En 

spiller med dårligere ferdigheter vil ofte bruke flere. 

5: Få pasninger kontra mange pasninger 

Det er naturligvis ikke noe mål i seg selv med få pasninger. 

Dette dreier seg om realisme. Spilles det gjennombruddshissig 

vil det nødvendigvis bli færre pasninger enn i p. Det 

norske landslaget ligger eksempelvis godt under 2 i snitt, 

mens mange av våre motstandere ligger godt over 2. 

Jo flere pasninger laget makter uten å gi avkall på gjennombruddshissigheten, 

jo bedre er det. Men dette blir det altså 

ikke mange pasninger av. Derfor blir pasningen, som mange 

betrakter som noe hellig i fotball, noe redusert i status, og 

reduksjonen skjer altså på bekostning av gjennombruddet. 

En ting er imidlertid viktig å understreke. Selv om pasningene 

er færre, og det slås mer i rom enn på fot, så stilles det 

like store krav til kvalitet og presisjon. 

6: Risiko uten ball kontra risiko med ball 

Dette er en meget sentral forskjell mellom stilartene. Når 

ballen stort sett skal spilles framover, er det tvingende nødvendig 

med stor bevegelse. Stor bevegelse framover av 

mange spillere innebærer en viss grad av risiko.Denne kompenseres 

ved at valgene til ballfører begrenser mulighetene 

til å miste ballen i ubalanse. Dersom ballen mistes til motstander 

må dette skje høyt oppe på banen, slik at laget både 

har mange spillere på rett side og er i posisjon til gjenvinning. 

Stor risiko uten ball kombineres med liten risiko med 

ball for å si det litt forenklet. I de siste landskampene har vi 

sett stygge eksempler på hvordan risiko uten ball har blitt 

kombinert med risiko med ball. 

Ca en fjerdedel av alle angrep starter mot balansert forsvar 

med 11 motspillere på rett side av ballen.Det er ikke noe fasitsvar 

på hvilken strategi som er mest effektiv i disse situasjonene. 

Noen foretrekker å benytte det rommet en ofte får 

i egen forsvarssone til å trille ball i egen bakre firer. Hvis 

hensikten er å skaffe ballfører større rom, kan dette til en 

viss grad forsvares,men utrolig nok er det ganske vanlig å se 

at dette blir gjort også når konsekvensen blir mindre rom 

for ballfører, med dertil økt risiko for å miste ballen. 

Når ballen før eller senere (jeg foretrekker stort sett før) 

skal spilles framover står man overfor valget: langt eller kort 

via midtbanespillere. Det kan være fristende å si at det må 

situasjonen avgjøre, kanskje også spillernes ferdigheter. 

Artikkelforfatteren flankert av kolleger og meningsfeller 

som ga støtte under tiden i Wimbledon: 

Moen, Tjærnås og Sigmundstad 

Problemet er at hvis langpasningen skal være effektiv, må 

den forberedes ved at mange spillere begynner å forflytte 

seg før pasningen slås. Hvis disse forberedelsene gjøres og 

langpasningen ikke kommer, skades rytmen i angrepsspillet 

og risikoen for å bli tatt i ubalanse øker.Hvis man på den andre 

siden ikke foretar disse forberedelsene, og likevel slår 

langt, så ødelegges også rytmen i angrepsspillet, men sjansen 

for å bli tatt i ubalanse er stadig liten. 

Så hvis forberedelsene ikke tas, indikeres spill via midtbanespillere. 

Dette øker risikoen for å miste ballen i mbleddet 

som i sin tur må kompenseres med mindre bevegelse framover. 

Bordet fanger, det er ikke mulig å få både i pose og 

sekk. 

Bare for å gjøre det helt klart: det er mulig å spille gb og likevel 

spille gjennom midtbanen også mot etablert forsvar, 

men det er meget krevende og det sentrale spørsmålet forblir: 

er det effektivt? 

7: Høyt tempo kontra variert tempo 

En gb stil stiller krav til tidlige initiativ, og med mange pasninger 

i rom og vekt på gjenvinninger skaper det et tempofyllt 

spill. Det er lettere for spillere å tyvstarte når de vet 

at ballen blir spilt framover så fort det er mulig. 

I p derimot er man mer kritisk i bruken av gb og tempoet 

vil derfor variere mer. Høyt tempo er utviklende også i treningssammenheng, 

og er dessuten en faktor som skiller 

gode fra dårlige lag. En gb stil med labert tempo blir tafatt 

og vil virke primitiv. 

8: Tilslag, heading, flikk, 

stuss kontra mottak, vending, dribling 

Her er det viktig å understreke at mottak, vending og dribling 

er sentrale ferdigheter det er viktig å trene på. Når de 

settes opp her som en antagonist til tilslag, heading, flikk og 

stuss er det ut fra en hypotese om at disse er mindre vektlagt 

i treningsarbeidet. Dessuten er de mer sentrale i en gb 

stil enn i p, særlig de to sistnevnte. Et godt tilslag i situasjoner 

med dårlig vinkel og lite rom, eksempelvis i form av en 

klarering bygges inn som en viktig del av angrepsspillet i en 

gb stil 

9: Lange pasninger kontra korte pasninger 

Lange pasninger er ingen nødvendig bestanddel av en gb 

stil,men er ganske vanlig,særlig mot etablert forsvar.Mot en 

motstander som legger seg lavt blir det vanskelig å opprett- 


holde stilen uten å slå en del langt. Ligger vi lavt sjøl derimot, 

er det mulig å spille gb uten å slå mye langt. Har sett 

særlig enkelte tyske lag spille ganske gb uten å bruke mye 

langt. En av grunnene til at denne dimensjonen ved stilen 

har fått så mye omtale i media er sikkert at den er så lett å 

registrere. Sammen med formasjon har faktisk langpasningen 

utgjort mesteparten av det som har vært forsøkt diskutert 

i media. At media definitivt har overfokusert på dette 

betyr ikke at ikke enkelte trenere(meg sjøl inkludert) kan 

ha undervurdert betydningen av disse dimensjonene. 

10. Kollektiv kontra individ 

Denne er tatt med for å antyde en dreining av fokus mot det 

kollektive i gb og mot det individuelle i p. Forskjellene må 

ikke overdrives og jeg forstår at den kan virke noe spekulativ. 

Likevel, ikke minst som en konsekvens av en del av tidligere 

punkter,og en mer kollektiv forflytning av laget i en gb 

stil enn i en p stil, mener jeg punktet kan forsvares 

Våge å fortsette 

Så langt har jeg forsøkt å beskrive to stiler vel vitende om at 

ingen praktiserer den ene eller den andre i det ekstreme. 

Det har vel også skint tydelig igjennom at jeg foretrekker gb 

framfor p. Det som ble gjennomført på landslaget på nittitallet 

var en klar dreining i gb retning. På tross av at utførelsen 

ikke var allverden fikk vi hyggelige resultater.Tiden vi 

hadde til rådighet var heller ikke allverden og forsøkene var 

ofte famlende. Mange av spillerne hadde en hverdag i klubber 

som drev med noe helt annet. I dag er det enda flere slike 

spillere. Motstanden mot stilen i ekstrem form er enorm, 

også i Norge hvor de fleste lag spiller langt mindre p enn 

det vi finner i andre land. 

Mitt hovedpoeng er at vi i en kort periode gjorde noen famlende 

forsøk på å utvikle en stil som vi var alene om. Når 

disse famlende forsøkene ga de resultatene vi fikk, så burde 

dette stimulere til en visjon i retning av å spille gb med 

langt høyere kvalitet enn hva vi har gjort til nå. Det burde 

foreligge en gyllen mulighet,ikke minst fordi ”the main stream”går 

i motsatt eller uklar retning. Selv i norsk fotball flørtes 

det altfor mye med p. Jeg er klar over at media og derigjennom 

også supportere og ledere ivrer for mer p, men 

dersom vi trenere kan stå imot det trykket, vil norsk fotball 

gå lyse tider i møte. 

DEN NORD-NORSKE FOTBALLTRENERKONGRESSEN 2001 

Kongressen er tenkt arrangert hvert år i Harstad i begynnelsen 

av desember. I år fra 30. nov. til 2. des. 

Kongressen vil være åpen for alle som arbeider med fotball 

på ett eller annet plan, men vil i sine forelesninger og praksisøkter 

være rettet mot trenergjerningen. Nasjonale og internasjonale 

kapasiteter vil bli hentet inn som bidragsytere. 

NFT på plass under Norway Cup Festivalen 2001 

NFT hadde dette året stand under Norway Cup Festivalen sammen 

med Norges Fotballforbund. Fra mandag 31.juli til og med 

onsdag 2.august (3 dager) var Cato Holm, Teddy Moen, Egil 

Olsen og Kjetil Elvebakken tilstede for å informere om foreningens 

virksomhet.. I tillegg til å dele ut materiell, komme med treningstips, 

etc., ble det også vervet noen nye medlemmer til NFT. 

Indre Østfold Reisebyrås Høstkatalog 2001 

Indre Østfold Reisebyrå, NFT sin samarbeidspartner på reisesiden, 

har sin høstkatalog klar. Turer til engelsk fotball, visningsturer 

til Danmark, avslutningscuper for aldersbestemte klasser mm. 

Ring IØR på 69 89 24 44. 

UEFT symposium 13.-17.10.2001 

Den Europeiske Trener-Unionen (UEFT) vil arrangere sitt symposium 

dette år i tiden 13.-17.oktober i Bratislava. NFT vil være representert 

med Cato Holm og Teddy Moen. Til Slovakia vil det 

være samlet trenerrepresentanter fra hele verden. Over 200 representanter 

fra hele 80 ulike nasjoner under symposiet. 

Foredragsholdere vil være Andy Roxburgh fra UEFA, Sir Alex 

Ferguson fra Manchester United, Craig Brown fra Skottland og 

Uli Stielike fra Tyskland m.fl. NFT vil komme tilbake med en rapport 

fra symposiet på våre hjemmesider. 

NFT’s trenerstipend 2001 

NFT vil for 2001 dele ut to trenerstipendier med en totalramme på 

kr.10.000 til medlemmer i NFT. 

Hensikten med stipendiene er å inspirere og motivere aktuelle 

trenere til ytterligere innsats kvalitetsmessig i sin fotballhverdag. 

Det skal utdeles to typer stipendier etter følgende mal: 

1. Årets trener (1998; Stig Mathisen, 1999; Nils Arne Eggen og 

2000; Per-Mathias Høgmo) 

2. Årets unge trener (1998; Rune Skarsfjord, 1999; Kjell Sverre 

Hansen Wold og 2000; Roger Finjord) 

Stipendiene skal tildeles to trenere som har utmerket seg over tid 

gjennom langsiktig og systematisk arbeid i sin trenergjerning. 

Noen fotnoter . . . 

Påmeldingsfrist for årets kongress 

vil være 15. oktober. 

For mer info kan man kontakte Karsten Pedersen på telefon 

950 36 532, eller via E-mail karstped@online.no 

Trenerne bør kunne vise til resultater gjennom sitt arbeid. Dette 

kan gjelde resultater i forhold til sitt lag, sin klubb eller i forhold til 

enkeltspillere. 

Treneren bør vise interesse for videreutvikling bl.a. gjennom deltakelse 

på tiltak i NFTs regi og/eller krets- og forbundsregi. 

Treneren skal vise gode holdninger, både på og utenfor banen i 

sitt miljø. Dette gjelder spesielt overfor dommere. 

Forslag til aktuelle kandidater sendes: 

NFT, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand. 

Forslaget må inneholde en begrunnelse for hvorfor stipendiet 

skal utdeles til aktuell(e) trener(e). Det er viktig at det presiseres 

tydelig hvilke stipend det nomineres til. Frist for nominering er fredag 

5.oktober 2000. Utdelingen av prisene vil skje under NFTs 

årsmøte i forbindelse med årets Cupfinaleseminar 3. november. 

NFT/IØR – Studiereisen 2001 

NFT vil sammen med Indre Østfold Reisebyrå AS arrangere studiereise 

for trenere, ledere og klubber langhelgen torsdag 22.- 

søndag 25.november. Vi setter kursen for Danmark og Løkken. 

Sammen med Dansk Træner-Unions Jyllandavdeling satser vi på 

å få til et spenstig fagprogram med besøk til dansk Trænerskole i 

Aalborg og et innsyn i den tradisjonsrike superligaklubben AaB. 

Men det vil også være innslag av praksis og teori underveis. Du 

vil finne mer informasjon om den påtenkte studieturen på NFTs 

hjemmesider (www.nft.idrett.no), og det vil også bli redegjort mer 

om turen under årets Cupfinaleseminar. Ved henvendelse til 

NFT`s administrasjon vil man også kunne få mer opplysninger. 

Adresseendringer 

Fra tid til annen får NFTs administrasjon melding om adresseendringer 

blant våre medlemmer. Noen er flinke til å sende en melding 

om dette, mens vi andre ganger må ha hjelp av posten til å 

finne fram til ny adresse når noen av våre medlemmer flytter. 

Spesielt i det siste tilfellet har vi opplevd at vi har fått returpost på 

medlemsblader etc. Vi beklager dette, men den beste forutsetningen 

for at du skal få den servicen du fortjener er at du melder 

rett adresseforandring til NFT`s administrasjon. 


Breakdownangrepet er dødt 

- lenge leve overgangen! 

Av Jan Tore Jåstad, trener Håpet SK, 5 div. Troms Fotballkrets 

Innanfor fotballterminologien seier vi at eit angrep i fotball 

kan ta til enten med ei ballerobring i spel eller ein dødball, 

og med landslagets og Egil Olsens suksess på 90-talet, 

vart interessa både i media og hos publikum generelt 

fokusert omkring begrep som ”breakdownangrep” og 

”lengre angrep”, der breakdownangrepet etter manges 

oppfatting var den einaste rette vegen til himmelen, mens 

det lengre angrepet var forbeholdt balltrillande og uvitande 

fotballfolk langt borte frå den norske fotballnavlen. 

Dette var det berre oss nordmenn som visste, og vi beint 

fram koste og godta oss når utlendingar lo og himla med 

augo av vår dyrking av breakdownangrepet, og vår latterleggjering 

av det lange angrepet. 

No skal ikkje dette dreia seg om noko sentimental lengsel 

tilbake til svunne tider, og heller ikkje skal eg ta stilling til 

nokon spelestilsdebatt. Eg vil heller freista å nyansera litt, 

og klargjera litt mine eigne tankar omkring ulike angrepstypar 

og begrepsbruken i forhold til desse. Om ikkje for 

andre, så i allefall for min eigen del. 

Vinne ballen i spel 

Suksessen og teoretiseringa omkring fotballen på 90-talet 

har vist oss kor viktig det er å vinna ballen i spel: Når motstandar 

har ballen (er i angrep) er andre- og tredjeangriparane 

mest sansynleg i bevegelse framover,med eit ønske om 

å få ballen eller å skapa rom for ballførar. Dette medfører at 

dersom vi bryt dette angrepet, vil motstandar som regel 

vera meir eller mindre ute av balanse i ballerobringsøyeblikket. 

Det vil sei at dei første sekunda etter ballerobringa 

vil ikkje motstandarlaget vera kapabel til å utføra eit godt 

nok forsvarsarbeid. 

Utifrå viktigheita av det å vinna ballen i spel, og å utnytta 

ubalansen like etter erobringa, har vi tradisjonelt sagt at det 

kan oppstå to angrepstypar – enten eit breakdownangrep, 

der ballen går på få berøringar i lengderetninga slik at motstandar 

aldri kjem i balanse før det er for seint,eller eit lengre 

angrep, der laget ved hjelp av tålmodig oppbygging, 

mange trekk og pasningar som skal ”spela ut”motstandaren 

og på den måten finna opningar i forsvaret deira. 

Kritikk av angrepstypar 

Utifrå dette oppstod den tredelte angrepskategoriseringa 

som er godt kjent: 

1) Dødballangrep 

2) Breakdownangrep 

3) Lengre angrep. 

Denne kategoriseringa har både media og mange med dei 

trykt til sitt bryst,og brukt hyppig i sine vurderingar og analyser, 

og eg var ikkje klokare enn at eg gjorde det, eg også. 

Eg meiner likevel det er grunn til å stilla spørsmål ved kva 

det verkeleg er som skil eit breakdownangrep frå eit lengre 

angrep. Kvar går grensa? Kan ikkje eit breakdownangrep 

også vera eit ”lengre”angrep? 

Lengre breakdownangrep? 

I ei slik tankerekkje kan bruken av ordet ”lengre” føra tankane 

i retning av at dette må ha noko med tid å gjera – det 

må vera tale om eit angrep som tidsmessig varte lengre enn 

andre. Då vil det også vera naturleg å stilla spørsmålet ”Når 

blir eit breakdownangrep eit lengre angrep?” Ein eller annan 

stad mellom desse to tilsynelatande motpolane må det 

jo gå ei grense? 

I sin bokserie om engelske Premier League-lag gjev Terje 

Berg (Egmont 1998) oss derimot eit klart og eintydig svar: 

Grensa mellom dei to angrepstypane går ved 7 sekund etter 

ballerobring. Verken meir eller mindre. Angrep som varer 

under sju sekund er ”breakdownangrep” og dei over er 

”lengre angrep”. Dette byggjer opp omkring tankerekkja 

som førte fram til at angrepskategoriseringa hadde med tid 

å gjera. 

I denne trua kan ein så både leva og analysera, men ein skal 

ikkje sjå mykje fotball før denne klassiske situasjonen oppstår: 

Eit lag har corner og står høgt med masse folk. Motstandaren 

klarerer corneren, vinn andreballen, får kontroll 

og here we go: To-tre pasningar i lengderetninga, nokre 

gode løp over heile bana, og plutseleg så ligg ballen i nota 

på motsatt side av bana. 

Dersom ein spoler tapen tilbake, kan ein sjå at eit slikt angrep 

klokkar inn på omtrent det dobbelte av 7-sekundersgrensa 

til Berg. Vel, der brast den illusjonen. Sorry Berg, 

men tidsaspektet kan etter mitt syn ikkje vera utgangspunkt 

for ei fornuftig angrepskategorisering. 

Balansetilhøva avgjer 

Så kva no? Vel, la oss spola tilbake til det angrepet eg nettopp 

har skildra,og sjå nærmare på kva det er som eigentleg 

skjer: Ja, det er gode løp og pasningar i lengderetningen og 

ja, det går raskt unna, men kva er det som verkeleg mogeleggjer 

dei gode løpa og dei gode pasningane? 

Er det ferdigheitene til spelarane som angrip? I høg grad, ja, 

men er ikkje angrepets suksess vel så mykje muliggjort av 

det faktum at motstandarane hadde sendt fram så mange 

folk på den foregåande corneren, og at dei var fullstendig 

ute av balanse idet ballerobringa skjedde og det angripande 

laget fekk kontroll? 

Er det ikkje nettopp balansetilhøva hos motstandar i erobringsøyeblikket 

som skil breakdownangrepa frå kvarandre? 

God balanse – liten sjanse for scoring, dårleg balanse 

– større sjanse for scoring. 

Det eg vil fram til med denne utgreiinga, er at begrepa 

”breakdown” og ”lengre angrep” etter mitt syn bør fjernast 

når ein snakkar om ulike angrepstypar. Etter mitt syn har 

det har oppstått ei myte hos (fotball)folket om at eit breakdownangrep 

er eit angrep som går hurtig i lengderetningen. 

Etter mitt syn treng det ikkje vera det. 

Eit breakdownangrep er ingenting anna enn eit angrep som 

tek til med ei ballerobring i spel, og det seier oss for så vidt 

fint lite. Slik eg ser det kan eit breakdownangrep vara kampen 

ut dersom det er ynskjeleg. 

Det blir også etter mitt syn feil når begrepet ”lengre angrep” 

blir plassert som ein motpol til breakdownangrepet. 

Korleis kan noko vera ein motpol til noko det faktisk er? 

Etter mitt syn verkar det mest fornuftig å vurdera angrep 

som oppstår i spel etter korleis balansetilhøva hos motstan- 


dar er idet ballerobringa skjer. Ei slik inndeling gjev oss 

langt meir nyttig informasjon om angrepet enn det gjer når 

ein berre seier at angrepet tek til med ei ballerobring i spel. 

Om motstandar er i god eller dårleg balanse i det laget mitt 

vinn ballen, har derfor stor betydning for potensialet i angrepet, 

og det er etter mitt syn det som er det sentrale ein 

må vurdera når ein skal analysera og kategorisera angrepstypar 

på ein hensiktsmessig måte: Potensialet – ikkje utfallet, 

tidssyntaksen eller antal pasningar i angrepet. 

Så får ei effektivitetsanalyse ta for seg om laget er dyktig 

nok til å utnytta dei angrepa som blir født med eit ibuande 

høgt potensiale. 

Forslag til ny kategorisering 

Ei fornuftig angrepskategorisering blir då etter mitt syn som 

følgjer: 

1) Overgangsangrep 

Angrep som tek til med ei ballerobring i spel, der det forsvarande 

lag er i relativt svak/dårleg/mindre god balanse – 

posisjonell og/eller numerisk - i det ballerobringa skjer, og 

motstandar ikkje maktar å gjenoppretta god nok balanse i 

løpet av dei 1-2 første sekunda av angrepet. 

2) Angrep mot etablert forsvar 

Angrep der motstandar er i relativt god balanse i erobringsøyeblikket, 

eller at dei maktar å oppretta relativt god balanse 

innan 1-2 sekund, dvs. at ein i eller umiddelbart etter erobringsøyeblikket 

møter eit etablert forsvar. 

3) Dødballangrep 

Tidsaspektet under dei to første kategoriane er tilfeldig 

valgt av underteikna, og kan nok heilt sikkert både endrast 

og fjernast av folk med meir kompetanse på dette feltet enn 

meg. 

I tillegg kan ein også kategorisera angrep etter offensiv andreball, 

og dødballangrep som går over 7 sekundersgrensa, 

men dette vil eg ikkje kommentera her. 

Ei slik kategorisering fokuserer etter mitt syn på kor godt 

tilhøva ligg til rette for eit effektivt angrep i langt større grad 

enn hos den tradisjonelle inndelinga eg nevnte i byrjinga. 

Eg har ikkje skrive dette for å belæra eller på nokon måte 

setja meg opp mot den svært kompetente trenarstanden 

her til lands, men først og fremst for å systematisera mi eiga 

tenking omkring temaet. 

Teksten er også motivert ut frå min eigen irritasjon over ein 

til dels svært slurvete og forvirrande bruk av begrepa breakdownangrep 

og lengre angrep, og når eg no har skrive meg 

ferdig, kan eg konkludera med at eg allerede kjenner meg 

mykje betre. 

Av Øyvind Larsen 

Rusla rundt på Ekeberg i går. Merka det alt i dumpa før 

Ekebergåsen at ungdommens vugge skulle besøkes. Samme 

magefølelse som i garderoben 5 minutter før kampstart.Var 

med for første gang som småguttespiller i 1972. Det var 

også debutåret for cupen. Oppe og rundt sletta har jeg opplevd 

alt av ungdomstidas ingredienser. Seire, salte tårer etter 

tap, min første Ringnes og tungekyss med en aldeles fortryllende 

jente fra Lappiranta. 

Mye er som før. Jubel og fortvilelse, (over)ivrige foreldre og 

besteforeldre. Ulike dialekter og språk summer som bier i 

en kløvereng. Ungdomskulturen ligger og godulmer mellom 

bane 1 og 22. - Mye er også forskjellig. 

Det kommersielle trøkket er kommet på sletta – som i fotballen 

ellers. Den som sponser Norway Cup får stand. 

Jeg som skulle vise sønnen 

min afrikanske finter, 

brasilianske sambarytmer 

og norske fjordinger, 

ble dratt mot 

Burger King, PlayStation 

og Sportshop–teltet. 

Mye er meget forskjellig. 

Oppe på sletta fant jeg 

også Norges samvittighet. 

Norges Flyktningeråd, 

Stopp volden, 

Alkokutt, Kick Aids out 

of Africa, Nei til Rasisme, 

Fargerikt Fellesskap 

og mye, mye mer. 

Underlig at Bondevik 

ikke hadde egen 

stand… 

Hyppig snakker vi om 

det kommersielle trøkket 

barn og ungdom utsettes 

for. Men hvilket 

Mor Theresa i Norway Cup 

Stoltenberg på Ekebergsletta - som støtte 

for fotballens ideelle virksomhet eller på 

jakt etter legitimitet og oppmerksomhet? 

Foto: Morten Holm, Scanpix 

politisk trøkk fantes ikke på Sletta. Norway Cup har blitt en 

sosial politisk møteplass. Er det stat, regjering, storting og 

organisasjonene som trenger legitimitet ? 

For fotballen, ungene og ungdommene trenger den ikke. De 

er bare opptatt av kula og det å være unge eller ungdom i et 

fantastisk felleskap. La dem være i fred. La dem la seg fascinere, 

få venner og gro uten vår voksenverden. Det er faktisk 

fotballen som skal generere alle de flotte verdiene som de 

ulike stands ”selger ”. Og ikke omvendt. 

Den store fotballbevegelsen gjenspeiler samfunnet. 

Ikke rart at det lukter litt gammel vodka av oppmann til 

småguttelaget til Drabantby IL en tidlig søndag morgen. 

I går skulle jeg opp på sletta både for å se på fotball og for 

å mimre litt. Så møtte jeg Norges dårlige samvittighet. 

Fri og bevare meg vel. 

Snart er vi vel alle skapdrankere. 


NFT og Indre Østfold Reisebyrå inviterer til 

STUDIE- og VISNINGSTUR 

NFT og samarbeidspartner på reisesiden Indre Østfold 

Reisebyrå, innbyr til kombinert studie- og visningstur til 

Danmark langhelgen 22.-25. november. IØR ønsker å 

markere det gode samarbeidet med NFT ved å sponse 

deler av turen for NFTs medlemmer. Nå får du og andre 

trenere i din klubb en unik mulighet til å delta på et 

spennende og innholdsrikt trenerseminar i Løkken. 

Utreise vil være med Color Line sin båt fra Larvik 22. 

november kl 19.00, med ankomst Fredrikshavn neste 

morgen. Retur søndag 25. november kl 18.45 til Larvik. 

Det settes opp egen buss fra Kristiansand og fra Oslo, 

slik at deltakere kan bli plukket opp (satt av på returen) 

underveis til og fra Larvik. 

NFT/IØR forbeholder seg retten til å avlyse turen hvis 

det ikke er nok deltakere som melder seg på (minst 40 

deltakere), så vær vennlig med rask påmelding! 

Pris vil være: 

For medlemmer i NFT: kr 1.000,- pr.person. 

For ikke-medlemmer: kr 1.250,- pr.person 

Det inkluderer følgende: Eget program med ulike fagtemaer 

for trenere på ulike nivå. 

Busstransport Kristiansand/Oslo-Larvik t/r. 

Båtreise med lugarplass pÂ utreisen i 4-sengs lugar. 

1 overnatting Løkken i 4-6 sengs rom. 

Frokost i Danmark fredag og lørdag morgen. 

Lunch og middag i Danmark fredag og lørdag . 

Frokost søndag og lunchbord på båten hjem søndag. 

For mer info: Det vil sendes ut en egen invitasjon til alle 

medlemmer av NFT i Fotballtreneren nr 2/01 (september). 

Informasjon vil også bli lagt ut på NFTs internettsider. 

- Påmelding til: 

NFT, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand. 

Påmelding skjer skriftlig der dere oppgir navn, 

adresse, tlf og eventuell fax, e-mail, klubb og 

antall personer hvis dere er flere. 

E-mail: tedmoen@online.no kan også brukes. 

Vi har maks. kapasitet til 100 plasser, så her 

gjelder det å være rask (første mann til mølla!). 

Spesialister på gruppe- og idrettsreiser 

MARKÉR 

Du finner oss på 

www.sportdirekt.no 

NORGES LEDENDE 

KLUBB-BUTIKKER 

ARENDAL: BREKKE SPORT, TLF 37 02 18 20 • BERGEN: CENTRUM 

SPORT STEVE PERRYMAN, TLF 55 33 69 00 • BODØ: BERG SPORT, 

TLF 75 52 48 90 • DRAMMEN: JOGGEN, TLF 32 83 07 35 EGER- 

SUND: TENGESDAL SPORT, TLF 51 49 12 68 • FREDRIKSTAD: 

GAARDER SPORT, TLF 69 31 52 12 • HAMAR: KLUBB & FRITID, TLF 

62 53 14 00 • KLEPPE: HETLAND SPORT, TLF 51 42 17 22 • KRIS- 

TIANSAND: AAGE JOHANSON SPORT, TLF 38 02 32 10 • LILLE- 

STRØM: KLUBBHUSET, TLF 63 81 93 97 • NAMSOS: 

INGEBRIGTSEN SPORT, TLF 74 28 33 50 • NITTEDAL: GLØMMI 

SPORT, TLF 67 07 11 61 • OSLO: TORSHOV KLUBBSERVICE, TLF 22 

09 20 20 • SANDNES: HETLAND SPORT, TLF 51 66 12 67 SARPS- 

BORG: SPORT-SPESIALISTEN, TLF 69 13 89 50 • TROMSØ: 

SPORTSHJØRNET, TLF 77 68 30 43 • TRONDHEIM: NOR-CONTACT 

SPORT, TLF 73 52 23 00 • ÅS: ERIK JOHANSEN, TLF 64 94 40 44 

Kontakt din nærmeste butikk for klubbavtale! 


Trening og utvikling av fysiske ressurser i fotball 

Av Andreas Morisbak, utviklingssjef NFF 

Ovennevnte overskrift er også tittel på et nytt faghefte 

utviklet med utgangspunkt i NFFs og Olympiatoppens 

samarbeid om det såkalte ”Lillestrøm-prosjektet”. 

Det har fokus på den fysiske påvirkningen og utviklingen 

av en fotballspiller, men med utgangspunkt i fotballspillets 

helhet, egenart og spesifisitet. 

Helheten 

Utviklingen av en spiller fram til å bli utøver på toppnivå 

starter i tidlig alder. En stor mengde fotballaktivitet i unge 

år danner selve hovedgrunnlaget. 

Denne mengden av spesifikk fotballaktivitet er avgjørende 

for å tilegne seg og lære de mangeartede ferdighetene som 

er fotballens kjerne. 

I senioralder gjelder det å videreutvikle og perfeksjonere 

ferdighetene samtidig som en kobler dem inn i et samhandlingsmønster 

i laget. 

Dette krever mye tid til øving og stadig gjentakelser med 

kvalitet i blant annet hurtighet og presisjon. Men i tillegg til 

denne tidkrevende læringen av ferdighetene og samhandlingen,må 

spillerne ha de nødvendige fysiske ressursene for 

å kunne gjenta sin ferdighets- og samhandlingsaktivitet i 

samtlige 90 minutter i kampen. Og i en kamp eller to i uken 

gjennom flere måneder. 

Problemer ved faktortenkning 

Fordi fotball er en ganske komplekst sammensatt idrett, vil 

mange i for stor grad ofte hekte seg opp i de mange enkeltfaktorene 

den består av – og tro at vi må gjøre noe spesielt 

med hver enkelt av dem. 

Ulike eksperter på et eller annet område, men som ikke 

kjenner fotballens egenart og enkeltfaktorenes betydning i 

helheten, har en tendens til å tillegge ”sin faktor” altfor stor 

betydning. 

De kommer da med treningslæreretningslinjer innenfor for 

eksempel løpshurtighet, styrke, spenst, utholdenhet, generell 

koordinasjon, løpsskolering o.a. Dette blir feil både ut 

fra et lærings-, spesifisitets-, prioriterings- og tidsaspekt ! 

Dersom for mange enkeltfaktorer blir ”viktige”, er det ofte 

altfor lett å ramle ned i ”mangfoldighets-, allsidighets-, generaliserings- 

og alt er viktig-gropa!” 

Prioritering for å påvirke godt nok – og nok 

Nei, her gjelder det å rasjonalisere, effektivisere og prioritere 

slik at vi får en riktig påvirkning, ofte nok, over tid i forhold 

til at fotball er en åpen ferdighetsidrett der valg og utførelse 

henger nøye sammen i alle situasjoner ! 

Det avgjørende spørsmålet som må besvares med bakgrunn 

i relevant kompetanse blir da: 

Hva er sentrale aktiviteter i trenings- og læringssammenheng 

som igjen vil si hva slags aktiviteter som 

blir overordnet i forhold til prioritering og bruk av 

tid for å få en ønsket påvirkningseffekt ? 

For mye synsing på området 

Læring av ferdigheter og samhandling har vi gode 

kunnskaper om i norsk fotball. Vi har også mange 

som har gode generelle kunnskaper om ulike sider 

ved utvikling av fysiske ressurser. Men hvordan vi 

skal koble disse to hovedområdene sammen har 

vi mindre konkret begrunnede kunnskaper om. 

Det blir mye synsing og til dels en fordeling av 

trening på enkelte delfaktorer som ikke gir ønsket 

effekt. 

Viktig hefte! 

Derfor mener jeg dette heftet er så viktig i denne sammenheng. 

For å få en bedre forståelse for faktorenes betydning 

og sammenheng i fotballhelheten. For derved å kunne trene 

riktigere i forhold til kvalitet og mer rasjonalt i forhold til 

en mer helhetlig påvirkning. 

Spesifisitetsprinsippet 

Heftet har tatt utgangspunkt i det aller viktigste og mest 

grunnleggende prinsippet for læring og trening – spesifisitetsprinsippet: 

”Angår arten og graden av de krav en stiller 

til organismen under trening. Generelt kan en si at kravene 

må ligge mest mulig opp mot de fordringer som stilles i den 

situasjon det trenes for. De stimuli som dominerer den virksomhet 

det trenes for, må finnes i treningen”. 

Kort sagt: Du må trene på det du skal bli god i! 

Forfatterne 

NFF og Olympiatoppens Rolf Sæterdal har hatt et tett og 

godt samarbeid i over 10 år. Sæterdal har bidratt med sin 

gode kompetanse og grundige involvering i en viktig organisatorisk 

og sportslig utviklingsprosess i norsk fotball. 

I dette heftet er det hans utmerkede kunnskaper om fysisk 

trening som kobles til hans etter hvert også meget gode 

innsikt i fotballens egenart som kobles sammen. 

Derfor blir dette en riktigere og mer relevant kunnskap – 

fra et fysisk utgangspunkt, men i et fotballspesifikt perspektiv. 

Derfor en stor takk til Sæterdal for at et lenge etterlengtet 

hefte nå er kommet ! 

Takk også til Lillestrømtrener Arne Erlandsen som sammen 

med sin medtrener Hallvar Thoresen har bidratt med nyttige 

praktiske utprøvinger og erfaringer i forhold til de teoretiske 

føringene. 

Og sist, men ikke minst, takk til Ørjan Madsen som både 

med sine fysiologiske kunnskaper har vært en nyttig medspiller 

– men også sentral i å få de tre herrers samlede kompetanse 

ned på papiret. 

Kort om innholdet 

Heftet tar utgangspunkt i hvilke belastninger en spiller utsettes 

for i kamp på høyt nivå for derved å få en forståelse 

for hvilke mekanismer som er aktive under fotballkampen. 

Deretter utdypes spesielt utholdenhetsfaktoren teoretisk i 

det fotballmessige helhetsperspektivet fram mot praktiske 

konsekvenser for trening. 

Og så går en inn på en meget viktig bevisstgjøring av hurtighet 

i fotball som på en fin måte klargjør hvor sammensatt 

fotballhurtigheten er – og at kanskje noen og en hver må 

revurdere noen praktiske konsekvenser her! 

I et avslutningskapittel oppsummeres 

metodiske prinsipper i 

forhold til både utholdenhets- og 

hurtighetsperspektivet krydret 

med praktiske treningseksempler. 

Sluttord 

Dette hefte tar fotballens, og ikke 

den generelle treningslærens, utgangspunkt 

i sin fremstilling. 

Derfor blir det et svært viktig bidrag 

til bedre forståelse og oppfølging 

av en sentral faktor for å prestere 

i fotball. Heftet kan bestilles hos 

NFF og vil koste kr. 100,-. 


Barnefotballen - i en stor turnering! 

Av Stig-Ove Sandnes, NFF 

Norway Cup er akkurat avsluttet med noen spennende finaler på Ekebergsletta. 

Over 1.300 lag fra 40 nasjoner deltok i årets turnering. Mye kan sikkert sies om en turnering som Norway Cup, - men at 

turneringen betyr enormt som motivasjon og inspirasjon for barn og ungdom fra hele landet, er utvilsomt riktig. I denne 

artikkelen ønsker undertegnede å fokusere på barnefotballens plass i en slik stor turnering -sett i et historisk perspektiv 

I 1981 bestemte Norges Fotballforbund å styrke fotballens 

sosiale funksjoner gjennom å utvikle en idrett hvor alle 

barn og unge som ville, skulle få være med og trives. Fra 

1981 og fram til i dag har svært mye endret seg i tenkningen 

rundt barne- og ungdomsfotballen - fra en smalsporet eliteorientert 

tenkning, til en breddeorientert barne- og ungdomsfotball. 

I 1980 fantes det ca 2.600 lag i barnefotballen (6-12 år). 

Kjennetegnet på barnefotballen i denne prioden var bl.a. 

stor prestasjonsfokusering, stort resultatfokus, utvelgelse og 

seleksjon, de beste spillerne fikk all spilletid, stort frafall 

blant svært unge spillere. 

Fotball for alle 

I 1981 ble det så bestemt å utvikle en idrett for alle. 

Pkt. 1: Gjennom å gjøre fotballen åpen for alle som har lyst 

til å delta. - Pkt. 2: Gjennom å rekruttere flere spillere til 

barnefotballen. 

De som var aktive før 1980-tallet vil bli forundret over dagens 

fotballtilbud: Fotball for barn er nå ikke identisk med 

fotball for voksne! Dette gjelder fotballreglene, størrelse på 

lag, baner og baller, turneringsformer, treningsmetoder og 

trener- og lederopplæring. 

Ett av de siste vedtakene som er gjort vedrørende barnefotballen, 

kom på Forbundstinget i Tromsø i 1996. Der ble det 

gjennom handlingsplan-diskusjonen vedtatt at all barnefotball 

skal spilles uten å ha tabeller og kåringer av kretsmestre. 

Samtidig ble det vedtatt at ingen turneringer har anledning 

til å kåre turneringsvinnere i barnefotballen. 

Noen andre viktige vedtak gjennom 1980 og 1990-tallet; 

- vedtatte handlingsplaner for fotballorganisasjonen med 

hovedmål om at barnefotballen skal være åpen for absolutt 

alle – dvs. at alle som har lyst å spille fotball skal finne et 

tilbud innenfor fotballen. 

Stig Ove 

Sandnes 

står på 

for 

barnefotballen 

i den 

grad at 

generalsekretæren 

må finne 

fram 

lommetørklet? 

- på bakgrunn av de vedtatte handlingsplaner er det blitt 

utarbeidet enkle føringer og retningslinjer for hvordan 

barnefotballen bør drives (jfr. den nyeste brosjyren fra NFF 

”Barnefotball”). 

- Sjuerfotballen ble innført på slutten av 1980-tallet for all 

barnefotball 6-12 år. 

- ”Topping” av laget skal ikke forekomme – alle skal spille 

like lenge. 

- Innføring av barnefotballens formel: 

Trygghet + Mestring = Trivsel 

Hva er resultatet av dette langsiktige arbeidet? 

I dag – 20 år etter – deltar tett innpå 12.000 lag i barnefotballen. 

Dette representerer en fantastisk økning på 10.000 

lag! Det finnes selvsagt flere årsaksforklaringer på denne 

enorme økningen, - men én av de aller viktigste forklaringene 

ligger nettopp i at fotballen har tatt stilling og ønsker 

å lage et åpent tilbud for alle som har lyst til å delta! 

Norway Cup 

- ingen kåring av vinnere i barnefotballen 

Enkelte vil selvsagt hevde at det er synd at barna ikke får 

konkurrere om å vinne en stor pokal fra Norway Cup, eller 

en annen turneringsarrangør i Norge. 

I Norway Cup deltok nesten 350 lag i barneklassene. Slik 

turneringsformen nå er, blir ”alle” lagene vinnere. Med seks 

kamper gjennom en hel uke har lagene mulighet for å få 

framgang og trivsel både på og utenfor banen. 

I slutten av Norway Cup-uka kom en trener for et lillejentelag 

bort til meg. Han hadde deltatt på en temakveld i klubben 

sin for ca 1 års tid siden – der undertegnede bl.a hadde 

innledet rundt barnefotballen. 

- Jeg er både enig og uenig i at barna ikke kan vinne en turnering 

som Norway Cup, sier han. - Før han fortsetter: 

- Men for oss har Norway Cup vært en veldig fin opplevelse. 

Etter at vi kom litt skjevt ut de første kampene, har jentene 

fått en enorm framgang. Med det tradisjonelle opplegget og 

kåring av vinnere, hadde vi måtte reise hjem med en dårlig 

opplevelse. Men med seks kamper i Norway Cup har lillejentelaget 

vårt utviklet seg skikkelig bra. De siste 2-3 kampene 

har vi vært veldig gode, og jentene har begynt å få til 

et bra samspill. Utviklingen er merkbar! 

- Og det viktigste av alt – jentene blir mer og mer inspirert 

og trives med fotballen, avlsutter han. 

Trening, kamper og det sosiale 

Fotballaktiviten hos barn har viktige sosiale funksjoner.God 

kvalitet på disse kommer ikke av seg selv. Og selvsagt skal 

barna få konkurrere, men la nå konkurransen være å vinne 

den neste kampen, i stedet for å vinne turneringen. 

Selvsagt skal barna få drive mye fotballaktivitet.Legg nå derfor 

gjerne opp til et bredt spekter av fotballtilbudet – som 

kan være med å fange opp alle barna i nærmiljøet. 

Barn som har lyst til å drive ofte med fotball – skal selvsagt 

få lov til det. Dette er det mulig å kombinere nå i dag, - også 

gjennom idrettslag som organiserer idrettskoler. 

I neste artikkel vil jeg komme spesielt inn på fotballen kontra 

idrettsskoler, - og se på hvilke muligheter som finnes. 


Fotball-mål i aluminium 

Nyhet: 

Modell VM Arena 7.32x2.44 m, uten sidebøyler, 

med ekstra dybde på nettet. 

Andre modeller: 

5x2 m NFF - 7.32x2.44 m flyttbare NFF 

5x2 m Nopro - 7.32x2.44 m flyttbare Nopro 

«Five-a-side» mål 1.30x0.80 m og 2.75x1.35 m 

Vi leverer også håndballmål i størrelse: 

3.00x2.00 m + minihåndballmål 2.40x1.60 m 

Alle typer leveres med 3-4mm nylonnett 

Modell VM Arena: 7.32x2.44 m 

NB! Vi har ferdige monteringssett for eksisterende 7.32x2.44 m, for utvidelse til eventuell ny størrelse. 

Produsent og leverandør: 

Leverandør Rogaland 

Leverandør Nordland-, Troms og Finnmark 

Beisfjordv. 80, boks 3043, 8501 Narvik 

Tlf. 76 94 55 00 - Fax 76 94 60 60 

Boks 203, 3672 Notodden 

Tlf. 35 02 96 00 - Fax 35 02 96 01 

Fabrikkv. 11, boks 253, 4033 Forus 

Tlf. 51 81 97 50 - Fax 51 81 97 90 

Foppall 

Foppall er et program 

beregnet på trenere 

som ønsker å tegne 

kampsituasjoner 

og øvelser på pc 

For mer informasjon og bestilling 

gå til NFT’s hjemmeside: 

www.nft.idrett.no 

Pris kr 400,- 

Telefon 22 80 50 60 

Telefax 22 80 50 65 

http//www.vvsfu.no 

Dælenggt. 20 

0503 OSLO 

Vi tilbyr følgende tjenester: 

- Fjernundervisning via telefax, internett 

og direkte undervisning. 

- Utvikling av kurs uavhengig av bransje, 

basert på fjernundervisning innen våtrom. 

- Rådgivning overfor forbrukere i forbindelse 

med rehabilitering/bygging av våtrom. 

Aktuelle kurs: 

- Hvordan søke sentral godkjenning og lage et eget 

KS-system (håndbok). 

- Sertifiseringskurs - Varmearbeider. 

- Innføring i bruk av varmepumpe 

til boligoppvarming. 

- Vannbåren varme - fleksible energikilder. 

- Jus i byggebransjen. 

- Innføring i bruk av internett for SMB-bedrifter. 

- Varmerørlegger. 

- Ledelse og styring i SMB-bedrifter. 

- Grunnkurs. Lederkurs og Prosjektering Våtrom. 


Duellkraft - en nødvendig term utenfor termheftet 

Av Erling Hokstad 

”Første omgang var som et kurs i gjenvinning. Hver gang de forsøkte, ble spillerne med ballen 

overfalt av en rød horde som var ute i en hensikt: Å vinne den tilbake.” 

Aftenposten etter Brann – VIF 3-1 , 10. mai 2000. 

Med bakgrunn i mange års erfaring som trener, spillerutvikler og iakttakelse av fotballspillere, har jeg 

en del synspunkter jeg gjerne vil dele med andre. Utgangspunktet mitt er de unnvikende holdningene til 

duellkravene som i årevis har preget våre beste aldersbestemte spillere (16-19 åringer). 

Svært mange av dem representerer kretslag, regionslag 

og til og med landslagene våre. De viktigste 

utviklingsmiljøene for disse spillerne er seinere 

1.div. og 2.div. og i noe grad 3.div. Når det gjelder 

jente/damespillere er utviklingsmiljøet 

Toppserien, og i en viss utstrekning 1.div. I 2.div 

forekommer nesten ikke duellspill. 

Følgene av de unnvikende innstillingene til duellspillet 

er allerede så katastrofale at en stor del 

av utviklingsmuligheten allerede har stoppet opp 

når de når seniornivå. 

Spillerne har blitt sjuke – lidelsen kalles duellvegring 

og er mer eller mindre uhelbredelig. 

Årsakskomplekset er sammensatt, men en av hovedgrunnene 

er mangel på psykisk tåleevne som 

igjen får konsekvenser for den fysiske tåleevne. 

Kombinert med trenere uten naturlig autoritet, 

raser trenings/kampmiljøet mot bunnivå og sutrerne 

overtar. 

På kampdagene står spillerne i ring og skriker til 

hverandre for å hisse seg opp til kamp. Dette er 

mildest talt bare dårlig kompensasjon for slett treningsarbeid 

i duellspill. Fotball er hard kontaktidrett, 

all framgang bygger på hardt arbeid over 

tid. 

I denne forbindelse blir det nødvendig å ta et 

raskt tilbakeblikk på fotballens egenart – de kontinuerlige 

skiftene mellom forsvarsarbeid og angrepsoppbygginger. 

Tradisjonell fotballteori har gjennom årene vært 

at dersom laget har ballen, angriper det – motsatt 

forsvarer det seg.Andre forhold eksisterte ikke. I 

dag vet de fleste trenere at det også er en duelldel 

- fasen der ingen av lagene egentlig har ballen eller 

kontrollerer den, men avgjørelsen faller igjen 

og igjen i løpet av en kamp og vipper det ene laget 

til forsvar eller angrep. Vi vet alle at dersom 

eget lag kjemper ballen over i angrepspill mye oftere 

enn motstanderen,er vi på god vei mot seier. 

Her er jeg nå framme ved sakens kjerne: Svært 

mange av spillerne nevnt ovenfor behersker ikke 

kampdelen av spillet, fordi de vet for lite om det, 

fordi de unngår det, fordi de føler smerte ved det, 

fordi de ikke føler ansvar og glede ved å vinne 

det, fordi de ikke forstår konsekvensene av å tape 

det og fordi mangel på duellrepetisjoner ikke utvikler 

funksjonell fotballstyrke. 

Idretten fotball har et hav av ingredienser og kvaliteter 

som henger sammen. Dersom målet er å få disse til å fungere 

på høyt nivå, må de være tuftet på, og ha basis i duellspillet. 

Duellkraft 

Begrepet duellkraft har i etablerte fotballpedagogiske miljøer 

ingen anerkjennelse – det møter stort sett bare hånflir! 

foto: Sverre Chr. Jarlid, Scanpix 

Romerike har rykte på seg for å ha mange lag som tråkker til 

i duellene! Her representert med LSK og klubben Romerike. 

Ikke desto mindre har begrepet vært helt uunnværlig for 

meg, og blitt det for dem jeg har valgt å diskutere det med. 

Så blir da også definisjonen min egen: 

Duellkraft er summen av de psykiske og fysiske kvalitetene 

som samtidig må mobiliseres for å vinne en nærkamp. 

De nevnte kvalitetene er uløselig knyttet til hverandre og 

kan ikke trenes hver for seg når treningsarbeidet fokuserer 

på duellspill. Begrepet innførte jeg i perioden min som trener 

for kvinnelandslaget 1983- 89, brukte det konsekvent 

som trener i SFK Lyn 1990, og videre i Holter IF 1991- 94. 


1. De psykiske egenskapene 

2. De fysiske egenskapene 

I forbindelse med spillerutviklingsarbeid i Akershus Fotballkrets 

gjennom nittitallet, er ordet i denne kretsen så innarbeidet 

at det brukes av alle trenere. Resultatene i denne 

lange perioden var sportslig gode. 

Skissene jeg har antydet når det gjelder egenskaper og ferdigheter 

her (se over), skal vise at den mentale styrken hos 

lag A også løfter opp den fysiske delen og gir mye større duellkraft 

enn hos lag B. 

En kan videre tenke seg at et lag med store duellmessige 

forutsetninger, ikke når opp til ønsket kapasitet fordi den 

mentale kurven ligger på et altfor lavt nivå. Dette fører til 

nedsatt og dårlig duellkraft – laget går opp i limingen,det taper. 

Erfaringen viser at et lag med stor mental styrke, men lav 

fysisk kapasitet oftere lykkes bedre på sikt enn der forholdet 

er omvendt. Den mentale innstillingskurven har altså 

større innflytelse på den fysiske enn den fysiske har på den 

psykiske. 

En forutsetning for å fremme nivået på duellkraften er: 

kunnskap, treningsbalanse, holde seg skadefri, et treningsmiljø 

der fotball er hardt arbeid. 

All erfaring,dessverre,tilsier at for mange spillere betyr ikke 

ordet duell stort mer enn skånsom kroppskontakt.For å vinne 

en nærkamp i fotball må en hel serie med følelser være 

implisitt i hver eneste hodeduell, hver eneste tackling osv. 

Dersom disse følelsene, kravene og forpliktelsene ikke er 

med i trening og i kamp, snakker vi om fravær av duellkraft. 

Da har fotballutviklingen stoppet opp. En spiller som er bevisstgjort 

i forhold til duellkraft, oppsøker duellene, han 

unngår dem aldri.Han trener duellkraft – først da trener han 

også fotball,og vi kan så smått begynne å snakke om en spiller 

med utviklingsmuligheter. 

Duellkraftbarometeret 

Mange unge spillere har ofte et feil selvbilde i forhold til i 

hvilken grad de behersker duellspillet. Som trenere blir det 

viktig for oss å bevisstgjøre for dem hva vi er ute etter, hvorfor 

og hvordan vi til en hver tid kan måle duellkraften og gi 

tilbakemelding. 

Utgangspunktet er at spillerne gjør en del erkjennelser i forhold 

til selvbildet. 

- Ønsker jeg å høre på andre, og er jeg positiv til treningsteori? 

- Er jeg ærlig og objektiv i forhold til egen psykisk tilstand? 

- Er jeg ærlig og objektiv i forhold til egen fysisk tilstand? 

- Tar jeg ansvar for trenings- og kampmiljøet i klubben? 

- Liker jeg å spille viktige kamper? 

- Liker jeg å leve med fotballpress? 

- Har jeg stor tåleevne i forhold til smerter, varme, motspillere, 

dommere, laguttak, tabellplassering, representasjonsoppgaver 

osv? 

- Er jeg uunværlig for laget slik at jeg er svært viktig for lagoppstillingen? 

Dersom svarene her besvares med ja, har spilleren tatt på 

seg store forpliktelser. 

En av de dominerende og avgjørende forpliktelsene er duellkraften 

og utviklingen av den. Hun/han tar ansvar for 

egen trening/læring. 

Dersom effektiv duellkraft settes til 100, kan spillerne konfronteres 

slik (se plansje nede til venstre): 

Alle med lang trenererfaring vet at jo flere spillere som 

krabber nedover på duellkraftbarometeret, jo større er sjansen 

for at spillerutviklingen stopper opp,miljøet svekkes og 

kampene tapes. 

Motsatt vil vi få et trenings- og kampmiljø som drar ferdigheter 

og lagarbeid i været som et resultat av godt duellspill. 

Trykkbarometer og selvbilde 

Dersom en spiller skal kunne avansere på trykkbarometeret 

må de omtalte erkjennelsene kombineres med bevisstgjøring 

i å forsterke selvbildet. 

Spilleren må arbeide med å si til seg sjøl: 

Jeg er sterkere enn deg (motstanderen). 

Jeg tåler mer enn deg. 

Jeg er ikke redd hjemmebanen din. 

Jeg tør å utfordre deg. 

Jeg tåler alt ved deg. 

Du føler ubehag ved at jeg duellerer med deg. 

Du liker ikke at jeg er i lagoppstillingen. 

Jeg er glad for at du er god, det gjør meg bedre. 

Jeg jukser aldri. 

Mangel på duellkraft har som tidligere nevnt årsaker som 

stikker dypt. Det hjelper ikke med utsagn som ”brette opp 

ermene”, ”gå over lik for tre pinner” osv. 

Vegen å gå er hardt treningsarbeid, referanser til trykkbarometeret 

og rollefordelingsmodellen, og ikke minst tøffe, 

gode treningsmiljøer med tilrettelagte øvelser. 

Avslutningsvis vil jeg nevne at temaet duellkraft har vært 

presentert for spillere, trenere og ledere på alle nivåer i 

Akershus Fotballkrets. Videre har temaet gjentatte ganger 

vært brukt og debattert i forbindelse med holdningskapende 

innspill i sammenheng med våre spillerutviklingstiltak. 

Da sammen med Peter Engelbrektson, tidligere regionsansvarlig, 

Trine Lise Andersen, tidligere kretsansvarlig, Rannveig 

Karlsen, nåværende kretsansvarlig og Cato Holm spillerutvikler 

Akershus FK / Lillestrøm SK. 

En noe videre utgave,et temahefte,er under utarbeidelse og 

knyttet opp mot Cato Holms D-kurs oppgave om intensitetsstyring. 


Alf Gustavsen: 

EN SPION SER SKRÅTT 

Av Alf Gustavsen og Kjetil Elvebakken 

I 4 år har Alf Gustavsen vært observatør for Norges herrelandslag i fotball. 

Parallelt med dette har han fullført sitt hovedfag i fotball på NIH – tittelen på rapporten som nå foreligger er selvsagt 

”Kartlegging av motstander i internasjonal fotball”. For en med Alfs bakgrunn og beskjeftigelse skulle man kanskje vente 

at den eneste tilnærmingen i rapporten var videoanalyse og telling av overganger og målsjanser. Selvsagt har de harde, 

kvantitative fakta vært viktige, men underveis i spion- og forskerprosessen har Gustavsen erkjent at fotball er mer 

enn det kameraer, videospillere og datamaskiner enkelt kan fange. 

Et eksempel: Jugoslavia – Norges banemenn i EM – hvorfor maktet vi ikke å slå dem? 

Vi hadde jo kartlagt dem med alle de midler vi rådde over? 

Bli med på et dykk i Gustavsens opplevelse av Jugoslavia 

og observatørjobben slik den er framstilt i hans hovedfagsrapport: 

”Det var et delvis frynsete Jugoslavia som reiste hjem fra 

Asia, og personlig var jeg svært spent på laget som inntok 

Stade du Pays de Charelroi, tirsdag 13.juni 2000, til sin åpningskamp 

av EURO-2000, mot Slovenia. For en sjelden 

gangs skyld ankom jeg stadion kun en halvtime før avspark, 

det var ikke mulig å rive seg løs fra TV-overførte Norge- 

Spania fra Rotterdam, avblåst 19.50, 55 minutter før avspark 

i ”min” kamp i Charelroi. 

Optimalt plassert, i ”blå sektor”, midt på langsiden, på rad 

12, fant jeg fram papir og blyant. Sola var i ferd med å forsvinne 

bak tribunen til venstre, idet en tungt diltende kaptein 

Stojkovic ble truffet i bakhodet av en sleivpasning fra 

en av innbytterne, og glefset grettent til den fortvilte syndebukken. 

På oppvarmingen virret spillerne rundt hver for 

seg,og spesielt de usikre forsøkte å få kontakt med toppene 

i hierarkiet. Stojkovic ville ikke snakke med noen, den gamle 

sjefen, Mihailovic virket likeglad, men skulle uansett spille, 

Mijatovic forsøkte å snakke med Dejan Stankovic, som 

virket kjempefrustrert over et eller annet, mens Milosevic, 

som alltid når han startet på benken, var pottesur. 

Var de ganske enkelt uforberedt, eller så jeg en variant av 

den tyske modellen, hvor man som lag kranglet seg gjennom 

de innledende kampene, for så å samles til dåd mot 

slutten av turneringene, når det virkelig gjaldt? Og hva 

hadde skjedd med maktforholdene i laget siden sist? 

Hadde Mihailovic innrettet seg etter Stojkovic, eller var 

dette problemet uavklart? Og det viktigste, hva betydde 

eventuell klarhet/uklarhet i dette for Jugoslavias slagkraft? 

Jeg noterte som vanlig både kvantitative facts og 

kvalitative tolkninger, mens jeg febrilsk forsøkte å forstå 

det jeg ble vitne til. 

I meget få tilfeller kan spionen kombinere 

sine studirer med avkobling. 

Her ser vi Gustavsen i noe vi formoder er et slikt tilfelle . . . 

Etter å ha blitt periodevis rundspilt av lillebror fra Slovenia, 

og på 0-3, etter gedigen feilpasning fra Mihailovic, skjedde 

noe dramatisk som snudde kampen. 

Like etterpå ble nemlig gretne Mihailovic utvist for pøbelopptreden, 

men dette var i seg selv ikke spesielt dramatisk. 

Dramatisk var det for den norske observatør at Jugoslvia 

holdt et kort og fantastisk spillemøte på banen. Med 30 minutter 

igjen å spille, tok gamle Jugovic, som hadde vært tilbakeholden 

i all sin adferd inntil nå, et godt tak rundt 

Stojkovic, nesten bedende i sitt kroppsspråk. Stojkovic som 

hadde furtet over ett eller annet, tydelig resignert i en ytrehøyreposisjon, 

kommuniserte et eller annet med fakter og 

ord. Milosevic, som hadde kommet inn på banen like før 0- 

3, stormet bort til de to, tilsynelatende både rasende og fortvilet. 

Møtet, eller time-out-sekvensen, ble avsluttet med noe 

som kunne minne om en bønn, i hvert fall gjorde Milosevic 

korsets tegn, før dommeren satte i gang spillet etter utvisningen. 

På sekunder forandret Jugoslavia seg til et lag der 

alle ga alt, for hverandre, og med Jugovic/Milosevic som nye 

nestkommanderende bak Stojkovic,med Mihailovic i skam i 

garderoben, og med Mijatovic som ”menig soldat” på topp. 

Opphentingen til 3-3 var preget av at Jugoslavia overbefolket 

Slovenias straffefelt, med en spiller mindre på banen, og 

med to av de tre sentrale spillerne, Jugovic og Stojkovic, trolig 

helt ned i kjelleren fysisk sett. Det var en imponerende 

avslutning, som ikke overrasket undertegnede selv om det 

var uforståelig, og som måtte ha kostet, i hvert fall fysisk. 

Hva nå Jugoslavia? Neste kamp var mot Norge. 

På formiddagen dagen etter,var det stille på Jugoslavias spillerhotell 

Recreatie-& Congreshotel Ter Elst. Ved tolvtiden 

kom Stojkovic selv ruslende ned i resepsjonen, med ganglaget 

til Drillo og med enda smalere øyne bak hornbrillene. 

Jeg var nå overbevist om at Jugoslavia ikke skulle trene i 

dag, som de for øvrig hadde gitt UEFA beskjed om, men en 

spion må dobbeltsjekke slike ting. Man følger ikke en kommende 

motstander via krigssoner i Østeuropa til det fjerne 

Østen, for å la dem slippe unna tre dager før avgjørende 

kamp. Ikke tale om. 

Dagen etter, torsdag 15. juni, kjørte jeg tidlig fra mitt eget 

Radisson SAS i Antwerpen, til St.-Katelijne Waver, ved 

Vossenvelden, hvor Jugoslavia hadde opplyst at de skulle 

trene, og den lille arenaen virket klargjort til trening. Det 

tallrike politikorpset som bevoktet anlegget, bekreftet at 

det ble trening klokka 11, etter først å ha sjekket akkrediteringsbeviset. 

Man tok ingen chanser når serbere var på tur i 

vest-europa. Klokka var snart ti, og bilturen fra treningsbanen 

til spillerhotellet i Ter Elst tok bare drøyt 15 minutter. 

Jeg parkerte ved spillerbussen og ventet.Klokka kvart på elleve 

var sistemann om bord i bussen, for øvrig en smilende 

Milosevic, og de kjørte pent og rolig til St.-Katelijne Waver, 

hvor de hver for seg og i smågrupper kom ruslende ut på 

banen. 


Jugovic, redningsmannen mot Slovenia framfor noen etter 

mitt syn, kom blant de første og jogget rolig i veg for seg 

selv, uten en eneste ballberøring. Dette fortsatte han med 

treningen igjennom.Stojkovic,fremdeles lett Drillo i ganglaget, 

gikk i firkant med en gruppe av de yngre spillerne, som 

strålte av glede over æren, og tvang fram smilet hos den 

gamle. 

Mihailovic, syndebukken, var tilsynelatende i strålende humør, 

overhørte konsekvent alle beskjeder som ble gitt av 

trener Boskow, jukset i stafetter, lagde frispark ved holdinger 

og beinkrok-er, brukte hendene hvis det passet, og benekter 

all skyld hvis noen protesterte. 

Et nygammelt par hadde gjenfunnet hverandre, idet Mijatovic 

og Milosevic dannet par under hele treningen, et par 

som ikke hadde vekslet ord siden jeg begynte å observere 

Jugoslavia. Selv når de spilte sammen, som i 1.omgang mot 

Kina i Beograd i mars, virket de demonstrativt kjølige overfor 

hverandre. Nå holdt de ballen i lufta sammen, de spilte 

pasninger på halvspretten til hverandre, de hadde presisjonskonkurranser 

med skruballer i mål fra utgangsposisjon 

bak dødlinja, hele tide mens de pratet og lo. Spissduoen 

med de beste komplementære ferdigheter,Milosevic stor og 

sterk, Mijatovic liten og smart, var tydelig villige til å prøve 

på nytt,og glemme,eventuelt tilgi hverandre,det som måtte 

ha vært. 

Treningsinnholdet ellers var preget av lekbetont spill, samt 

fysisk restitusjon/oppbygging, som fortalte minimalt om 

eventuelle grep Jugoslavia måtte foreta til neste kamp. Det 

var likevel en spennende trening å observere, og selv det 

tallrike jugoslaviske pressekorpset, som i utgangspunktet 

var sterkt kritiske til eget lag etter Asia-turneen, og kampen 

mot Slovenia, var i villrede etter endt trening. Hva foregikk 

egentlig i den jugoslaviske troppen? Etter offisielt avsluttet 

trening trente slitne Stojkovic fremdeles. Han øvde på frispark,ved 

å skru ballen rundt en mur av treverk som ble rullet 

inn på banen. Etter en mengde dårlige forsøk, etter hvert 

med en tydelig øm lårmuskel, pælmet han den siste ballen 

langt ut på en belgisk kålåker, før han løp mot garderoben 

for å få is på låret. 

Menneskene er ikke bare rasjonelle, og i hvert fall ikke 

den jugoslaviske landslagstroppen. Weber skrev i sin tid 

om ”Entzauberung der Welt”, eller verdens avfortryllelse, 

hvor han mente å påvise at rasjonaliteten hadde avmys- 

Foto: Kai Pfaffenbach, Scanpix 

Hvordan lære å observere Stojkovic? Hvordan forberede seg på å møte en spiller som vet alt om å få deg over på feil fot? 

Noe Heggem her bittert får erfare . . . 


tifisert verden, noe som gjorde det nødvendig for mennesker 

som ville leve å gå nye veier. Gjennom ekstase, mystikk 

eller askese kunne dette oppnås, og jugoslaver har 

gjennom årtusener hatt sterke tilbøyeligheter til både orientalsk 

mystikk og ekstase. Observasjonen av Jugoslavia 

hadde så langt demonstrert nye veger i rekreasjonstrening, 

og forfatteren var foreløpig ikke kompetent til å tolke 

deres opptreden, eller langt mindre forstå. 

Dramaet i Charleroi og sirkuset på dagens trening ga ingen 

svar om opptreden mot Norge i neste kamp, men det 

dirret i luften rundt treningsanlegget. ”Noe” var på gang, 

og det hadde vært gunstig å hatt koden til dette ”noe”. 

Mer enn noen gang føltes det viktig å observere den neste 

jugoslavisk trening, to dager før den avgjørende kampen 

mot Norge. Hva ville skje i neste kapittel i dette underlige 

teater? 

Jugoslavias siste trening før kampen mot Norge, bortsett fra 

den obligatoriske oppvisningstreningen på Stade du 

Standard i Liege kvelden før kamp, skulle igjen foregå på banen 

i St.-Katelijne Waver,klokka 11 neste formiddag.Alt i følge 

opplysningene Jugoslavene selv hadde gitt til UEFA. 

Klokka 8 neste morgen ringte jeg pressesjefen for den norske 

delegasjonen, Jon Jamessen, for å få bekreftet at ingen 

forandringer på tid og sted for trening hadde funnet sted. 

Det hender fra tid til annen at enkelte lag stikker av fra presse 

og annet, for å kunne forberede seg uten forstyrrelser, og 

eventuelle utenlandske snushaner.Resepsjonisten på det jugoslaviske 

spillerhotellet i Ter Elst , som ble kontaktet hver 

morgen i denne perioden, var ikke helt sikker på om det 

skulle trenes i dag i det hele tatt. Det luktet ugler i mosen, 

og ved sjekking av treningsbanen ble det stadig klarere at 

planer var forandret. Det var ingen politifolk tilstede på anlegget, 

og ingen av de tilstedeværende ellers visste med sikkerhet 

hva som foregikk. Jugoslavia skulle ha trent, men alle 

lurte på hvor politiet var, for de trente ikke uten vakter. 

Etter råkjøring på motorveien var den norske spion på plass 

ved spillerhotellet før klokka 10, i god tid før de første spillerne 

begynte å rusle inn i bussen.Det føltes viktig å få være 

tilstede på den siste forberedelsen Jugoslavia gjorde,i en for 

dem avgjørende kamp i forhold til å gå videre i EM. 

Pressesenteret ble kontaktet, men ingen norsk representant 

visste noe om at planer var forandret, eller hvor alternative 

treningsbaner eventuelt kunne være. Klokka 10.50 ankom 

fire politimotorsykler, og bussen raste like etter av gårde, eskortert 

av to motorsykler med blålys foran, og to med blålys 

bak. Først i køen, ellers bestående av to jugoslaviske pressebiler, 

lå den norske observatør i sin Opel Vectra leiebil. 

Det gikk å følge bussen de første minuttene, men når den 

etterhvert forserte røde lys med assistanse fra politiet måtte 

jakten oppgis. Den jugoslaviske spillerbussen raste i veg 

mot ukjent sted, og laget fikk forberede seg i fred for både 

deler av media og en iherdig norsk fotballspion. Både pressesenteret, 

UEFA og tilfeldig passerende belgiske husmødre 

på shoppingtur i treige konebiler ble forbannet inderlig og 

høylydt, men til ingen nytte. Jugoslavia var borte. 

Den siste treningen på kampstadion i Liege dagen etter,var 

som de fleste generalprøver i slike sammenhenger intetsigende. 

Jugoslavene holdt kortene tett til brystet, selv om 

den norske landslagsledelsen ved bruk av flere kilder var rimelig 

sikre på lagoppstillingen. Vi visste derimot minimalt 

om klimaet i laget, og om de hadde rukket å samle seg mentalt 

og fysisk til ny kamp. 

Foran storskjermen til Americana Hotel i Amsterdam ble 

jeg tidlig klar over at samling hadde funnet sted, og i mitt 

stille sinn ble jeg imponert over dette laget, og spesielt 

over flere av spillerne. De var best når det gjaldt som mest, 

og de gamle på laget var eldst, for å bruke en klisje. 

De spilte fornuftig, stygt og kynisk i 90 minutter, og vant 

fortjent, også i følge sjansestatistikken. Da Stojkovic vaklet 

av banen i sluttminuttene, etter selv å ha tilført stressede 

nordmenn et par velrettede etterslenger, med bein som 

ikke fungerte til noe annet på dette tidspunkt,ble jeg grepet 

av både beundring og irritasjon. Beundring for hvordan de 

fikk maksimalt ut av hverandre når de måtte, og ikke minst 

hvordan de gjorde oss akkurat passe dårlige. 

Irritasjon over at vi, med vår systematikk, disiplin og kunnskap, 

ikke helt greide å håndtere dem. Koden til å forstå 

Jugoslavias opptreden i forskjellig type fotballkamper vil 

vi kanskje finne ved neste korsveg”. 

Hva var årsakene til at vi tapte i Liege? 

Var det fordi videoanalysejobben og taktikkpraten var tatt 

for lett på? Var det fordi deres ballferdigheter lå langt foran? 

Var det fordi de fikk lov å bryte fotballreglene og sabotere 

spillets ide av en famlende dommer? 

Var det fordi ”bønda i fra nord”ikke var forberedt på å møte 

den jugoslaviske bondevarianten? 

- Kanskje vi skulle spørre ”ekspertpanelet” i TV2, undrer 

Alf smilende? 

Noen fotnoter . . . 

Innbetaling av medlemskontingenten for 2001 

Det er fortsatt en rekke av foreningens medlemmer som ennå 

ikke har gjort opp for sitt medlemsskap dette året. Til tross for allerede 

to utsendte purringer sammen med et oppfordringsbrev 

om å betale, er det fortsatt over 100 medlemmer som ennå ikke 

har betalt kontingenten. Disse vil bli fulgt opp gjennom telefon eller 

pr. brev. Kontingenten er NFTs viktigste inntektskilde, og skal 

NFT fortsatt kunne gi sine medlemmer den service de fortjener, 

trenger foreningen disse midlene. Administrasjonen bruker store 

ressurser på kontingentinnkreving hvert år, og det vil gjøre arbeidet 

mye lettere om medlemmene fulgte dette pålegget. 

Utmeldelser av NFT 

Utmelding fra NFT gjøres ved en skriftlig tilbakemelding 

(fax/brev/e-mail) til NFTs administrasjon. Det betyr at man ikke 

blir strøket fra medlemskartoteket før denne praksis er gjennomført. 

Administrasjonen føler at noen medlemmer kanskje unnlater 

å betale medlemskontingenten og at man gjennom dette tror at 

man automatisk blir strøket fra listene. 

Katalogisering av artikler i Fotballtreneren 

Fotballtreneren er inne i sin 15ende årgang. Det først nummeret 

av bladet kom ut i 1987. Siden den gang har 56 nummer sett dagens 

lys. Nummeret du holder i er nr. 57 i rekken. NFT har planer 

om å katalogisere og arkivere alle artiklene som har stått på trykk 

i bladet. Vi er interessert i å komme i kontakt med medlemmer 

som kunne tenke seg å gjøre en jobb for oss med dette arbeidet. 

Prosjektet vil bli lønnet etter avtale og det er også avsatt midler til 

innkjøp av nødvendig programvare. Ta kontakt med NFTs administrasjon 

for nærmere informasjon. 

Foppall – et nytt produkt for fotballtrenere 

Foppall er et program beregnet på trenere som ønsker å tegne 

kampsituasjoner og øvelser på pc. Programmet gjør det enkelt å 

legge til medspillere, motspillere og kjegler/koner. Disse kan enkelt 

flyttes til ulike posisjoner på banen, ved å bruke musepekeren. 

Du har også muligheten til å gi medspillere og motspillere 

navn. Dette kan gjøres på 2 måter: Du kan velge å forhåndsdefinere 

navn på spillerne dine, eller du kan velge å gi hver enkelt 

spiller et navn, ettersom du legger til spillere. Foppall gir deg også 

muligheten til å beskrive øvelsen/kampsituasjonen via en editor. 

Når du skriver ut øvelsen, vil denne beskrivelsen stå under selve 

øvelsen. Prisen på programmet er kr.400,- . Mer informasjon om 

programmet vil du finne på NFT`s hjemmesider www.nft.idrett.no 


Bedre fotball 

med bedre utholdenhet 

Av Cato Holm 

Artikkelen bygger på et prosjekt forfatteren startet opp i LSK i mai/juni 1999 der hovedmålet var å se på 

hvordan spillere født 1983-1984 (nivå gutt interkrets) kan utvikle sin fotballferdighet (teknisk og taktisk) 

og samtidig øke sin aerobe kapasitet gjennom kontrollert intensitetsstyrt trening. 

Prosjektet skal etter planen gjennomføres frem til slutten av 

år 2002.Tanken er at prosjektet ender med en permanent 

oppfølging fra LSK sin side i det videre treningsarbeidet fra 

småguttnivå og opp til elite med følgende føringer: 

Mål 

● Økt fokus på ferdighetsinnlæring 

● Økt aerob kapasitet (indirekte også økt anaerob 

kapasitet) som et produkt av riktig intensitetsstyring 

● Økt innsikt hos utøvere om ansvar for egen læring 

● Økt kunnskap hos trenere om treningslære generelt 

og intensitetsstyring av trening spesielt 

● Økt innsikt i bruken av øvelser på alle deler av 

funksjonalitetsskalaen i forhold til definert intensitet 

og ferdighetsnivå 

● Økt fokus på spesifisitet og funksjonelle øvinger 

i forhold til ønsket fotballferdighet 

Problemstillingen som ble valgt gir grunnlag for å belyse 

både ferdighetsutvikling, intensitetsstyring, og utvikling 

av aerob kapasitet for den aktuelle målgruppen. 

For å undersøke nærmere hvilken effekt det vil kunne ha 

å gjennomføre intensitetsstyrt ferdighetstrening sett i relasjon 

til utvikling av aerob kapasitet hos utøvere i aldersgruppen 

16 -19 år, ble det gjennomført et forsøk med guttespillere 

i Lillestrøm SK (nivå gutt interkrets). 

Utarbeidelse av fotballøktene var basert på ferdighetsinnlæring 

innenfor temaene: 

● Spille ball i lengderetning 

- Mål: Bli enda dyktigere til å skape- og unytte 

gjennombrudd, individuelt og lagmessig 

● Vinne ball 

- Mål: Vinne ball aller helst før duell, 

og dermed bli 1.-angriper 

● Holdninger 

- Mål: Utøverne får en bevissthet og forståelse av de 

mentale faktorene som kreves for å bli en toppspiller. 

Virkemidlene som ble benyttet for å påvirke dette i utvalgt 

treningsperiode var: 

Spill i lengderetning 

● Pasningsferdighet 

● Bevegelse 

● Mottak 

Vinne ball 

● Vilje til å takle - vinne ball - duellere 

Holdninger 

● Ansvar for egen utvikling 

● Vilje til å tåle smerte, fysisk og psykisk 

● Psyke (tåle å være best, bli satt ut av laget, 

tåle å bli tilsnakket, våge å tørre) 

Øvelser og intensitetsstyring 

Det ble således utarbeidet faste øvinger som ble benyttet i 

en fast syklus i periodene mellom kamper høsten 1999 med 

følgende hovedtemaer: 

● Ballkontroll 

● Pasning-mottak 

● Bevegelse uten ball 

● Pasningsvalg 

● Evne og vilje til å vinne ball i duell 

I tillegg ble det satt fokus på å sette innholdet (i ferdighetstreningen) 

inn i forberedelsen til kamp gjennom 

● Formasjonstrening (dag før kamp basert på skyggetrening 

og begrenset aktiv motstand) 

For å oppnå tilsiktet tilleggseffekten, utvikling av aerob kapasitet, 

ble det definert intensitetsnivåer som følger: 

● 55% - 65% av HFmax 

- for å dekke aktiv restitusjon 

● 65 - 85% av HFmax 

- for å dekke langintervall trening 

● 85% - 90% av HFmax 

- for å dekke kortintervall trening 

Langintervalltreningen skulle fortrinnsvis gjennomføres i 

området rundt 70% av HFmax, mens kortintervalltreningen 

skulle dekke i området rundt 85% av HFmax. 

Utgangspunktet for intensitetsstyringen var å skape gode 

betingelser for utvikling av aerob kapasitet. Modellen bygger 

i prinsippet også på hvordan vi gjennom biologiske 

adaptasjonsprosesser kan skape det som på fagspråket omtales 

som overkompensasjon (harde belastninger og riktig 

restitusjonstid) og superkompensasjon (svært harde belastninger 

og riktig restitusjonstid). 

Siden forsøket ble gjennomført i konkurranseperioden, ble 

syklisering (optimalt forhold mellom belastning og restitusjon, 

gjentakelse og periodisering) tilpasset kampdatoene. 

Bevisstgjøring på så vel betydningen av restitusjon, riktig 

inntak av mat og drikke i forkant, drikke under treningen 

og tilsvarende bevissthet etter trening ble også vektlagt i 

forsøket. 

Testing 

Testing av spillernes oksygenopptak, VO2max, og måling av 

antatt maksimalpuls, HFmax, ble foretatt både før og etter 

endt forsøksperiode.Testingen ble foretatt ved Toppidrettssenteret 

i Oslo. 

I tillegg ble det benyttet en felttest (Multistage Fitness Test, 

i besvarelsen omtalt som Beep-test) for å sammenlikne med 

resultater fra laboratorietestene med tanke på utvikling 

av aerob kapasitet. Begrunnelsen for bruk av felttesten var 


En øvelse som kombinerer ferdighets- og utholdenhetstrening 

å se om en slik felttest kan supplere tester i laboratoriet i 

mellomperioder av en lengre treningsperiode på årsbasis. 

Gruppen på 16 spillere ble utstyrt med egne pulsmålere 

under alle treninger. Det ble foretatt kontrollmålinger med 

en egen pulsmåler (Polar Vantage NV). 

Fra denne pulsmåleren ble aktuelle data fra treningsøktene 

overført elektronisk til en pc. Et eget dataprogram muliggjør 

videre bearbeiding av dataene. 

Måling av ferdighetsutviklingen ble kun foretatt ved observasjon 

på trening og i kamp som rent subjektive vurderinger 

av forfatteren selv,og ved uformelle intervjuer med andre 

observatører (lagets egne trenere,motstanderlagets trenere, 

andre tilstedeværende med fotballfaglig bakgrunn). 

Gode resultater 

Resultatene fra forsøksperioden viser at gjennomsnittlig 

økning av VO2max for gruppen er 4,9 ml - kg - min -1 med to 

utøvere som økte sin kapasitet fra 60 ml - kg - min -1 til 70 ml 

- kg - min -1 i forsøksperioden. 

I samme periode skjedde også en vektøkning på den enkelte 

utøver fra 1 kg til 4,5 kg som ytterpunkt. 

Resultater av påvirkning innenfor de utvalgte temaer for 

ferdighetsutvikling synes å være at enkeltspilleren økte 

sin evne til større presisjon i pasningsspillet med vekt på 

pasninger i forhold til medspillers plassering og hastighet, 

spill i lengderetning med stor grad av 1 berøring samt 

økt grad av bevegelse uten ball med tanke på alternative 

pasningsvalg. 

Evne til å ville vinne ball var betydelig økt. Flere spillere 

ble særdeles taklingsvillige og taklingssterke. Ballvinning 

skjedde ofte på motstanderens banehalvdel,og flere spillere 

utviklet seg med tanke på å vinne ball foran motstandere 

(før takling eller press). 

Laget utviklet også evne til 

å avslutte angrep i tråd 

med de bevegelser som 

var trent på i forsøksperioden. 

Utøverne viste større grad 

av konsentrasjon på treninger 

og i kamp. De var 

mer i nuet (konsentrert) 

gjennom hele treningsøkter. 

Bevissthet rundt intensitetsstyring 

ble ut-trykt 

gjennom både handling 

og samtaler med forfatteren 

i forsøksperioden. 

Den aktuelle felttesten viste 

at det kan være et brukbart 

supplement til testing 

i laboratoriet, men krever 

at utøverne blir mer vant 

til testen slik at de kan yte sitt maksimale. Den anvendte 

felttesten krever mer av utøverens evne til å "presse seg" 

(psykologisk). Testen vil derfor bli gjennomført videre for 

å få fastere holdepunkter for mulig nytteverdi som felttest 

i fotball. 

Konklusjon: Effekt! 

Etter vår oppfatning viser forsøket at det er mulig å oppnå 

økt fotballferdighet ved å fokusere på få utvalgte temaer 

med mange gjentakelser over en gitt treningsperiode. 

Syklisering i treningsarbeidet synes også å gi gode effekter. 

Ved i tillegg å styre intensitet basert på bruk av pulsmålere 

i treningsarbeidet, er det påvist tilleggseffekter med hensyn 

til store forbedringer av aerob kapasitet hos spillergruppa 

som helhet og som enkeltindivider. 

På bakgrunn av erfaringene og oppnådde resultater i forsøksperioden, 

som må sies å være svært kort (juni-oktober), 

er det grunnlag for å tro at det er mye å hente ved å benytte 

metoden over flere år etter samme mønster. 

Det er grunnlag for å tro at alderen 16-19 år er en gunstig 

periode å fokusere på kombinasjonen av ferdighetsutvikling 

og økt aerob kapasitet. 

Det er grunn til å tro at metoden med sykliske forløp, der 

gjentaking er et nøkkelord, samt bruk av pulsmålere for 

å styre intensitet i treningsarbeidet mer kontrollert er noe 

som kan gi gode resultater også på elitenivå i norsk fotball. 

Det er funnet få argumenter for at bruk av pulsmålere innebærer 

ulemper i det daglige treningsarbeidet med fokus 

på ferdigheter. 

For ytterligere dokumentasjon – ta kontakt med artikkelforfatteren 

på e-post adr.: vvfsu@vvsfu.no 


i bakrommet med redaktøren: 

Det verste som kan skje 

- er det å rykke ned? 

I debatten rundt trenerskifter og oppsigelser skal vi 

passe oss for å bli den som alltid forsvarer at treneren 

bør bli sittende. Det er klart det kan finnes gode grunner 

til å si opp folk, eller på annen måte arbeide for et 

skifte. Noen ganger er det til og med slik at trener(e), 

spillere, administrasjon og styre er enige om at det er 

best for alle parter at ens veier skilles. Selv om regelen 

er at treneren presses eller kjøpes – og så sminker 

man bruddet til en ”enighet” juridisk og i offentligheten. 

Trenertøffinger 

Det står imidlertid fast at svært mange trenerskifter – særlig 

de som skjer underveis i sesongen – fortoner seg som paniske 

selvmål for den som ikke tror på en trenertype som er 

en blanding av revolvermann, brønndreper og karismatisk 

håndspålegger. 

I en kronikk i ”Dagbladet” 7/6-01 peker Andreas Morisbak 

på at treneren ofte får rollen som nødvendig syndebukk når 

resultatene (les poeng/tabell) uteblir. Presset fra medier 

som skal levere daglig underholdning og pengefolk som forveksler 

sportslig utvikling med kjappe forretningstransaksjoner, 

presser fram at man foretar seg noe for å berge plassen.Andreas 

etterlyser at den helhetstenkning som bør gjelde 

i et lagspill som fotball også smitter over på trenersynet: 

”…når resultatene ikke blir som ønsket – dessverre ofte ut 

fra en manglende realistisk grunnlagsvurdering – blir resultatet 

gjerne at lederne eller spillerne – eller begge parter – 

forsterker trenerens resultatansvar. Samtidig som de da også 

tilkjennegir egen ansvarsfrihet eller ansvarsfraskrivelse 

enda tydeligere. Syndebukken blir isolert og fokusert.” 

Morisbak er redd for at: ”Sportslig utvikling i form av kontinuitet 

og stabilitet over tid vil kunne bli erstattet av en 

engere gjeng med trenertøffinger som tar seg godt betalt i 

et risikoyrke i relativt korte engasjementsperioder.” 

Marked og pris 

De siste års utvikling viser at Andreas har all grunn til å være 

redd for denne utviklingen. En konsekvens av dette er at 

NFT (se leder + intervju i dette nr.) anbefaler trenere å styrke 

formuleringene i sine kontrakter om hva som skal skje 

ved eventuell fratredelse. Høyere lønn og fallskjermer med 

kompensasjon for tort og svie tvinger seg fram når usikkerhet, 

press og høy medieeksponering er premissene. 

Det nytter heller ikke å innbille seg at lille Norge skal gå fri 

fra en global markedsorientering av idretten – der fotballen 

kanskje er det mest attraktive produktet i en eksploderende 

underholdningsindustri.Til og med spillernes lønninger er i 

seg selv gjort til gjenstand for underholdning og konkurranse! 

Avisene bringer snart like mye stoff om kontrakter og 

penger, som om trening og sportslige prestasjoner. 

Eget ansvar 

Men undertegnede vil ikke gi pengefolk, uprofesjonelle ledere 

og tabloide medier all skyld for at denne situasjonen 

har oppstått.Vi trenere har dessverre i mange tilfeller bært 

ved til det bålet som brenner treneren som lagspiller, utviklingspedagog 

og nøktern fagmann. 

Noen ganger er vi så klubbkåte at vi ikke tar oss bryet med 

å gå seriøsiteten hos den mulige arbeidsgiveren etter i sømmene. 

Denne jobben har vi lyst på, og vi vet at stillingen vil 

gjøre oss ”kjent”. Vi ser ikke trøbbelet som venter. 

Når noen hopper inn i en stol som ennå ikke er kald etter 

den forrige treneren - uten å stille annet enn lønnskrav til 

investorer og ledelse – samtidig som de utbasunerer at her 

er det jammen mye å rette på, og det skal de fikse på et 

blunk – er de dessuten med på å promotere treneren som 

sterk mann og frelser. Dette er ikke trenere som snakker for 

mye om seg selv som del av et team. Samtidig er det ofte 

personer som vet å bruke media i markedsføringen av seg 

selv. Hvem vil ikke – med Morisbaks ord – fremstå som en 

”trenertøffing”? Hvem vil ikke være øyeblikkets helt? 

Noen vil ikke. Øystein Gåre er et lysende eksempel på en 

fagmann og en rakrygget kollega som overtok en jobb med 

sunn skepsis og nøkterne vurderinger av fortid og framtid. 

Det gikk da heller ikke lenge før den første avisen beskrev 

ham som ukarismatisk… 

Hva kan vinnes? 

En moderne trener er en del av en organisasjon som har utarbeidet 

en plan – basert på enighet om mål, midler, strategi, 

taktikk, sportslig utvikling, spillerrekruttering og salg. 

Treneren er en av flere ansvarlige for at planen blir gjennomført. 

Og han er absolutt noe annet enn en tilfeldig hærfører 

for en hær av leiesoldater. Hvis det da er slik – at treneren 

er en del av et lag, og en del av en fortid og en framtid 

i klubben – vil det å skifte ham ut i en motgangsperiode 

også mange ganger innebære at planen, organisasjonen og 

laget kastes på båten. Man starter på bar bakke. 

Min påstand er at det i mange tilfeller til og med kan være 

bedre å rykke ned med samhold, rak rygg og langsiktig strategi 

i behold,enn å si opp sportslige nøkkelpersoner og karre 

seg fast til plassen med kortsiktige løsninger,en blank sjef 

og mye av arbeidet man har bak seg forkastet. Man starter 

kanskje helt på nytt. Og i kjølvannet ligger ødelagt tillit for 

lang tid mellom personer og grupper som ennå er i klubben.For 

alle de som var lojale mot tidligere plan og sjef er jo 

desavuert? 

Det er klart at hvis pengefolkenes kalkyler er de eneste målestokker 

som gjelder, kan et nedrykk på kort sikt fortone 

seg som en katastrofe. Sponsorer rømmer, publikum uteblir 

(merk: ikke alltid – se de gode tallene fra årets 1.div), men 

lønnsutgiftene består. 

Men å overleve i divisjonen kan kjøpes for dyrt. Med økt 

gjeld, og på bekostning av langsiktig helhetstenkning 

sportslig og sosialt. Hvis man da rykker ned likevel, kan en 

klubb brekke ryggen. 

Våger man å stå sammen i motgangen, kan man derimot få 

merke at ingenting er mer styrkende for et lag på sikt, enn å 

gå på en smell - kjempe sammen i stormen - rette på ting 

sammen - holde seg til de langsiktige avtalene – for så å 

komme tilbake og vinne. Det er stort. Det gir rug i ryggen 

og ballast i båten. En helt annen følelse og bevissthet enn å 

få trøbbel - rope på pappa (en ny trenertøffing) – og så bli 

reddet av ”den sterke mann”. Kjetil 

30 

FOTBALLTRENEREN 2/2001

C Returadresse: 

NFT 

Postboks 8069 Vågsbygd 

4675 Kristiansand 

Idrettsreiser2001 

ENGELSK FOTBALL 

SPESIALTURER 

TRENINGSLEIRER 

TURNERINGER 

1850 MYSEN, tlf. 69 89 24 44, fax 69 89 28 07 

www.ior.no, E-mail: ior@ior.no 

Spesialister på gruppe- og idrettsreiser

Fotballtreneren 3, 2001 - trenerforeningen.net

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?