Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

35Det blir gjennomført to landsomfattende surveyundersøkelser av etrepresentativt utvalg av den norske befolkning. Hver undersøkelse vilomfatte om lag 2000 respondenter. Dataene samles inn ved hjelp avtelefonintervjuer basert på et spørreskjema. Norsk Statistikk A/S benyttestil å gjennomføre intervjuene.Spørreskjemaet er konstruert slik at det består av strukturerte spørsmålmed faste svaralternativer (jf vedlegg 1). På enkelte, utvalgte spørsmåler det muligheter for informantene til å gi tilleggskommentarer ogsynspunkter som intervjueren skriver ned. Skjemaet inneholder blantannet spørsmål i tilknytning til de aktuelle temaene som tidligere eromtalt under den statlige informasjonsstrategien (jf kapittel 2). Ogsåspørsmål som tidligere er benyttet i tilsvarende undersøkelser vil blianvendt (jf kapittel 3). Dette har vært sterkt ønskelig sett fra brukersynspunkt.I omfang er skjemaet slik at beregnet intervjutid er om lag20 minutter.Den aktuelle metoden er valgt av flere årsaker. Først og fremst bidrarden til å sikre at man får data fra et representativt utvalg av befolkningen.Dette er viktig i foreliggende prosjekt ettersom problemstillingenenettopp dreier seg om befolkningens holdninger ogkunnskaper. Ved hjelp av en slik framgangsmåte får man dessutendataene relativt raskt. I denne sammenheng er dette sentralt fordiresultatene, spesielt fra den første undersøkelsen (t 1 ), skal kunne benyttessom underlag for det videre arbeidet med det offentligesinformasjonsformidling: hvilke målgrupper trenger mer informasjonog kunnskap om ulike sider ved psykisk helse og psykiske lidelser, påhvilke temaområder er det behov for mer informasjon, hvilke tabuereksisterer i tilknytning til psykiske lidelser, hvordan stiller det segmed åpenhet i forhold til psykiske lidelser, og så videre.Imidlertid kan det være en svakhet knyttet til bruk av telefonintervjuer.Det viser seg nemlig ofte at informantene kan ha entendens til å svare mer positivt eller velvillig enn det kan være grunnlagfor ut i fra deres "egentlige" meninger og kunnskaper. Årsaken erat de har en intervjuer å forholde seg til, og lett kan føle seg bundet avdet og at de ønsker å gi et godt inntrykk av seg selv. En slik tendens tilå svare mer positivt kan føre til en såkalt målefeil som det vil væremulig å registrere i svarene. Målemetoden (både datainnsamlingsmetodenog spørsmålene som inngår) vil altså kunne påvirke svarenetil informantene.En slik tendens til positiv rapportering ser man vanligvis ikke påsamme måten i det som kunne vært alternativ datainnsamlingsmetode,nemlig en postal utsendelse av spørreskjemaer, med påfølgendeNIBR-rapport 2003:5