standpunkt

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge 

Nr. 8 • september 2010 • Årgang 106 

Karl Stokland er en veldig 

stor støtte for sin kone, 

misjonær Turid Dahl 

Stokland. Han arbeider 

som skipper, men også 

sosialarbeider og vaktmester 

ved prosjektet Livets Tre. 

På Vestlandsleiren i Liarvåg tar 

juniorer hver sommer standpunkt 

for Jesus. 

LES MER SIDE 10 - 12 

Herlige Schibboleth - en ny 

serie i DGB setter fokus på det 

åndelige innholdet i sangene. 

SE MER SIDE 18 

Maria Lura har fått anbefaling 

som forkynner i DFEF. Les 

hennes vitnesbyrd. 

LES MER SIDE 34 -35 

“Du omskiftet min klage til dans for meg, 

du løste mine sørgeklær av meg og omgjorde meg med glede” Salme 30,12

Ungdommer bar inn 10 tonn med bibler 

Ungdommene fra 

menigheten i Knoffsgate 

i Drammen hadde en 

uforglemmelig teamtur til 

Kina med misjonær Vidar 

Aronsen som reiseleder. 

KNOFFENUNGDOM: Misjonær Vidar Aronsen 

hadde med seg 21 ungdommer til Hong Kong 

og Kina. 

INNHOLDSRIKT PROGRAM: Ungdommene fikk oppleve mye på teamturen, både til «vanns og til 

lands». 

TUR ER KULT: Ut på tur, aldri sur. Tette bånd knyttes mellom ungdommene som reiser sammen. 

Knoffen Ungdom «goes China» 

Tekst og foto: Patrick Klöppel, 

ungdomsleder Knoffen Drammen 

NORGE / KINA: Bare fire dager etter 

et fantastisk Sommerstevne la 21 

ungdommer og ledere fra DFEF Knoffen 

i vei mot Kina. De skulle oppleve 13 

spennende dager med bibelbæring, treffe 

kinesiske trossøsken, sightseeing og god 

kinesisk mat. 

Turen startet på Gardermoen hvor alle 

tok med seg mest mulig bibler i bagasjen 

til kinesiske kristne som lengtet etter 

disse. Vi fløy så til Stockholm og videre 

til Beijing. Her fikk vi en dag fri hvor vi 

kunne slappe av etter flyturen og venne 

oss til det asiatiske klimaet, med høy 

luftfuktighet og høye temperaturer. 

Dagen etter gikk ferden videre til Hong 

Kong. Her ble vi innlosjert i leiligheter 

som misjonen disponerer. Før vi skulle 

begynne med bibelbæringen besøkte 

vi en internasjonal menighet. Det ble 

et fantastisk møte. Etter dette ble det 

naturligvis sightseeing – vi var på båttur 

i Aberdeen, så utsiktspunktet Victoria 

Peak og avsluttet dagen med det berømte 

lysshowet i Hong Kong sentrum. 

Så skulle vi begynne å bære bibler. I løpet 

av tre dager bar vi inn 10 tonn med bibler 

til Kina. Motivasjonen vår for dette var 

å høre at det var mange kinesiske kristne 

som lengter mer enn alt etter en bibel. Vi 

fikk også høre at det kineserne trengte fra 

oss var ikke først og fremst at vi skulle 

evangelisere med ord, men at vi skulle 

hjelpe dem med å få bibler. 

Erna Karin forteller om en opplevelse ved 

den kinesiske tollen: 

«Dette var andre gangen den dagen som 

jeg skulle gå. Jeg hadde tenkt å legge 

bagen min på skanneren, men isteden så 

gikk jeg bare forbi. Da vinket vakta meg 

inn, og da tenkte jeg bare; – å nei, nå 

blir jeg stoppet en gang til. Så spurte han 

meg hva jeg hadde i trillekofferten og jeg 

svarte at det var bibler. Han la bagen opp 

på bordet for å sjekke om det stemte, og 

da han så at det var det så bare lukket han 

igjen kofferten og så «gå». Deretter hjalp 

han meg ned med kofferten, og så fikk jeg 

gå. Jeg ble så overraska og glad at jeg 

nesten hadde lyst til å grine»! » 

Etter disse fantastisk slitsomme, men 

opplevelsesrike dagene tok vi turen til 

Yangshou, hvor vi skulle bo på et kristent 

hotell. I Yanshou opplevde vi mye 

spennende. Bl.a. rafting på bambusflåter, 

grottevandring og en lengre båttur på en 

elv omgitt av en fantastisk natur. Dessuten 

fikk vi høre en del vitnesbyrd av våre 

kristne brødre som jobbet på hotellet. 

Spesielt en person gjorde inntrykk på oss, 

broder Stephan. Han fortalte om hvordan 

Gud hadde både frelst ham og helbredet 

han fysisk. Han hadde vært en krøpling 

fra han var liten gutt, etter en ulykke, 

men gikk nå som bare det! I dag maler 

han bilder med bibelvers på kinesisk som 

mange kristne bruker til å evangelisere, 

eller til å ha som minne. Mange av 

ungdommene kjøpte med seg bilder hjem. 

Etter dette begivenhetsrike oppholdet 

reiste vi tilbake til Beijing. Her ble 

det en del shopping og sightseeing. 

Selvsagt måtte vi se Den kinesiske mur 

og «Fugleredet», Beijings OL-stadion. 

En tur til Den himmelske freds plass og 

Den forbudte by ble det også tid til. To 

kvelder fikk vi møte venner fra menigheter 

i Beijing. Disse fortalte om situasjonen 

i Kina og delte sine vitnesbyrd. Det ble 

noen skikkelig fantastisk og sterke møter. 

Jarle Tolås om turen: 

«Kinaturen sammen med ungdommene i 

Knoffen var noe jeg hadde sett frem til i 

nesten ett år. Min bror Håkon skulle også 

være med. Dessverre ble pappa alvorlig 

kreftsyk noen uker før vi skulle dra. Det 

kom som et sjokk selv om vi på en måte 

var forberedt på det. Vi var nå nesten 

bestemt på å avlyse turen til Kina. Dette 

gjorde at jeg la turen på hylla og regnet 

med at det ikke ble noe. 

Pappa hadde vært i Kina og Hong Kong 

et par ganger tidligere. Dette var turer 

han hadde snakket varmt om og jeg viste 

han brant for å bære Guds Ord inn i Kina. 

Etter noen samtaler med mamma valgte 

likevel jeg og min bror å reise, noe vi ikke 

kom til å angre. 

Da vi reiste til Beijing fikk vi møte flere 

brødre og søstrer i Herren. Disse traff vi 

på restaurant om kveldene. Vi fikk beskjed 

om å være diskré med hva vi sa på grunn 

av mulig avlytting. Likevel ble det mange 

fine stunder der vi fikk høre hva Gud gjør 

gjennom unge kristne studenter i Beijing. 

Noe som forbløffet meg var reaksjonen 

fra de kinesiske brødrene da de fikk høre 

at vi hadde tatt inn bibler til Kina. De ble 

svært takknemlige over hva vi hadde gjort 

og dette hadde virkelig inspirert dem til å 

søke Gud og Hans Ord enda mer. Og da 

snakker vi om mennesker som allerede ber 

og leser Guds Ord flere timer hver dag. 

Det ble en vekker for meg.» 

Ungdommene fra Knoffen takker Vidar 

Aronsen, vår reiseleder for en spennende 

og opplevelsesrik tur. 

2 3 nr. 8 • september 2010

Historiske glimt 

Bildet 

Leder ved redaktør 

Leif Frode Svendsen 

«I de dager kom 

det sjelden ord 

fra Herren, og av 

syner var det få.» 

(1. Samuelsbok 3, 1b) 

Hvor er åpenbaringen? 

Når hørte du sist Herrens stemme inn i ditt 

liv? Tør vi innrømme at vi lever i en tid 

som den gamle presten og lederen Eli, i en 

tid hvor det sjelden kom ord fra Herren og 

av syner var det få? At vårt største behov 

i vår tid er ÅPENBARING fra Jesus 

Kristus? 

Tør vi innrømme at vi lever i en tid med 

enveiskommunikasjon – hvor Gud aldri 

slipper til. Når talte Herren direkte til deg 

sist? Når fikk du sist en åpenbaring ut fra 

Guds ord, i et møte – i en bønnestund? Når 

tillot møtelederen i din menighet stillhet 

i ettermøtet? Vi kjører vårt program, og 

slipper aldri Herren til? 

I Ordspråkene kan vi lese at «uten 

åpenbaring går folket vill». For å leve et 

pulserende, overnaturlig kristenliv er vi 

avhengig av Guds overnaturlige stemme. 

Selvsagt gjennom budskapene i møtene, 

men like mye i daglig andaktsliv og i 

forbønntjenesten. 

Som lederskap for bevegelse og 

menigheter: Hvilken åpenbaring fra 

Jesus styrer livet og tjenesten din? Vi 

hører fra Misjons- og hjemmeutvalget 

et stort hjertesukk: De er overarbeidet 

av reparasjons- og vedlikeholdsarbeid. I 

menighetene brukes energien på å spikre 

sammen en taler- og tjenesteliste? Vi lever 

i en tid hvor Herren kun er tilskuer til alle 

våre aktiviteter? 

Tiden er kommet hvor vi på nytt må lære 

å si: «Tal, din tjener hører». Vi kan ikke 

lenger være fornøyd med å få hjulene 

til å gå rundt. Vi trenger åpenbaring fra 

himmelen som kan revitalisere DFEF som 

bevegelse og enkeltmenigheter. Det kan jo 

være flott å sette opp et flott bibelvers som 

visjon for menigheten, men uten at denne 

sannheten er åpenbart på guddommelig 

vis, blir det bare teori. Ledere i våre 

menigheter trenger kanskje å diskutere 

mindre – lytte mer? 

DFEF har opplevd en drastisk nedgang 

av misjonærer. Jeg er overbevist om 

at det er mange misjonærer som enda 

ikke er forløst ut i tjeneste – på grunn 

av mangel på åpenbaring. Jeg husker 

faktisk misjonsmøter i stevnene våre 

hvor mennesker opplevde guddommelig 

åpenbaring og kall til tjeneste. Min bønn 

er at Gud gjennom Det Gode Budskap 

kan åpenbare seg for mennesker med 

guddommelige kall til tjeneste i Guds 

rike. At du i våre konferanser og stevner 

risikerer å høre Guds vidunderlige stemme 

og kall til tjeneste. Men da trenger vi 

kanskje møteledere som er mindre opptatt 

av alle punktene (vi skal bli mer og mer 

effektive) i programmet, og mer opptatt av 

å lytte til Herrens stemme og Guds vilje 

for møtet. 

På sensommeren talte jeg i en juniorleir 

i Liarvåg. Et av budskapene Herren la 

på meg var dette: «Tal, din tjener hører». 

Vitaliteten, energien i det å være kristen, 

er mer enn noe annet at Jesus lever. Han 

er dypt og inderlig interessert ikke bare 

å høre vår stemme, men formidle sin 

stemme og åpenbaring inn i våre liv. For 

min egen del: Det finnes ingenting mer 

spennende enn å oppleve Herren tale 

direkte, inn i mitt liv – og inn i andres liv 

gjennom meg. Og min store lengsel er at 

jeg enda mer kan komme inn i dette. 

Tør vi revurdere alle våre aktiviteter? 

Hvilken åpenbaring lå en gang bak 

oppstarten av aktivitetene i menigheten? 

Vil Herren revitalisere denne, eller vil han 

gjøre noe helt nytt? 

Her ser vi et koselig 

bilde, fra et gammelt 

Barnerøsten. Er det 

noen som vet hvor 

dette bildet ble tatt 

og hvem som er på 

bildet? Ta kontakt 

med redaktøren! 

Ap. gj. 24, 14-15 

”Men dette vedgår jeg for deg, at jeg etter den Guds vei som de kaller en sekt, 

tjener jeg således min Gud, at jeg tror alt det som er skrevet i loven og profetene, 

og har det håp til Gud, som også disse selv venter på, at en oppstandelse foregår 

både av rettferdige og urettferdige” (Paulus). 

- Heller være nede i sannhetens avgrunn, enn oppe på falskhetens høyder. 

- Bedre å være Kristi pasient, enn doktor i teologi. 

Veien til seier 

105 år siden 1. oktober 1905 

51 år siden 20. september 1959 

”Lovet være Gud som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus.” 1. kor. 15, 57 

Seieren er en gave. Kristus må få gi oss seieren. Den oppnås ikke ved å streve i 

egen kraft, men når vi begynner å stole på at Han vil gjøre det for oss. Seier kan 

bare oppnås ved tro. Den mottas i tro, og bevares i tro på giveren. 

Fra øyeblikk til øyeblikk stoler vi på Ham, og fra øyeblikk til øyeblikk er seieren 

vår. Den er gitt en gang for alle, men grunnen må holdes fra stund til stund. Det 

skjer ved å forbli i Ham, den eneste som både kan gi oss seier og bevare den for 

oss. Hold med å forsøke og stol på at Han vil gjøre det. Tro på Hans ord og hvil 

i Hans nåde. 

Seieren får vi erfare ved å en gang for alle overgi oss til ham, og så fra øyeblikk 

til øyeblikk, fra dag til dag – å stole på det han virker i oss og leder oss. 

37 år siden 15. februar 1973 

De kom med en kvinne grepet i hor, 

hun var dødsdømt, forpint og forknydt 

en setning fra Jesus og kvinnen ble fri 

hun var frelst og fikk livet på nytt. 

Hun gikk for å hente litt vann i smug, 

kvinnen ved Sykars brønn. 

Hånet og utstøtt hun gikk for seg selv 

til hun møtte sin frelser Guds sønn. 

Sakkeus blev funnet, han trodde så vidt 

at løvet ham helt hadde gjemt. 

Jesus fikk se ham og kalte han ned 

til et møte som aldri blev glemt. 

Saulus fra Tarsus med loven i hånd 

på vei til en syrisk by. 

En stemme fra himmelen, et blendende lys 

og han fødtes i sannhet på ny. 

Selv møtte jeg Jesus! Nei, han møtte meg 

der jeg gikk imot avgrunnens rand. 

Et budskap om nåde og allting blev nytt. 

nå går jeg mot himmelens land. 

Vil du møte Jesus på skynd deg og kom. 

Det er liv i hans løfter og ord. 

De er redning for alle, ja også for deg 

det er frelse for alle som tror 

Andersen, Nyheim 


Karl Stokland – 

skipper og 

støttespiller 

Misjonær Turid Dahl Stokland har sin 

beste støttespiller i mannen Karl. 

Portrettet / Karl Stokland 

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen 

BRASIL: Karl Stokland er ikke utsendt 

som misjonær fra DFEF i Norge, men ser 

allikevel på seg selv som en misjonær. 

– Min rolle er først og fremst som en 

støttespiller for Turid. I kraft av å være 

en kristen, er jeg en misjonær. I praksis 

fungerer jeg som en sosialarbeider og 

vaktmester i arbeidet, sier Karl Stokland. 

Han trives veldig godt i skyggen av sin 

kone, og har ikke behov for å få seg noen 

fin tittel. 

– Hvis du ser bort fra savnet av familie og 

venner, savner jeg egentlig ikke det gamle 

livet mitt. Hjemme var det mye mer «kav 

og jag», livet er på en annen måte her. Og 

jeg setter stor pris på takknemligheten hos 

brasilianerne. Her skal det ikke så mye til 

for å gjøre andre glad, sier Karl Stokland. 

Sammen med fem brødre vokste han opp i 

Nedre Vats, i en god kristen hjem. Bortsett 

fra et lite opprør i ungdomsårene har han 

hele veien bekjent seg som kristen. På 

den gamle skolen på hjemstedet, som ble 

omgjort til Kårhus bedehus, har han vært 

med som leder både i søndagsskole og 

ungdomsarbeid. 

Sjømannen 

Sitt levebrød har han stort sett hatt på 

sjøen, de tre, fire siste årene som styrmann 

og skipper i Bømlorederiet Eidesvik. 

– Det er jo veldig praktisk at de har 

oppdrag utenfor kysten av Brasil. 

Tidligere har han bak seg mange år i 

sjøkartverket i staten, hvor han gjorde 

oppmåling langs norskekysten og 

Svalbard. De tre siste årene før han flyttet 

til Brasil hadde han arbeid som styrmann 

og lærer ved Skoleskipet Gann. 

En feriereise i 2004 med gode venner 

til Brasil satte livet «på hodet» for den 

trauste «vatsingen». 

– Jeg ble betatt av Turid, og det var 

gjensidig og vi bestemte oss for å bli 

bedre kjent. Våren 2005 reiste jeg 

nedover for et lengre opphold, og det 

så ut som det «skulle gå dette her». 

I januar 2006 giftet vi oss hjemme på 

Karmøy, og har siden vært fastboende i 

Brasil. 

Karl er en humørspreder på prosjektet, og 

lærer stadig mer portugisisk. 

– Nå går jeg mye å «putler» for meg 

selv på prosjektet med forskjellig 

vedlikeholdsarbeid. Det blir det ikke så 

mye læring av. Jeg sliter spesielt med 

forkynnelse. Nå klarer jeg å forstå vanlig 

samtale, forstår nok 90 prosent, men 

snakker nok dårlig. Om ikke lenge vil jeg 

begynne å kurse ungdommene, og regner 

da med å lære mer. 

Utrolig følsomme 

Hverdagene til Karl inneholder mange 

positive ting, men det er også noen 

utfordringer. 

– Vi lever jo i en totalt annerledes 

kultur enn vår egen. Som nordmenn 

er vi «trauste og seige», men her kan 

du såre noen uten at du tenker på det. 

Folk er utrolig følsomme og det kan 

være slitsomt. Perioden hvor Turid ledet 

menigheten var ekstra plagsom, folk 

ringte nærmest til alle døgnets tider. Ofte 

måtte vi kjøre ut på kvelden for å «slokke 

branner», noen var blitt såret av hva vi i 

Norge vil kalle «barnslige bagateller». Nå 

som Turid kun leder prosjektet, og har gitt 

fra seg hovedpastoransvaret, har vi det 

mye bedre. 

Som hobbysnekker liker han godt å lage 

møbler til prosjektet. 

– Folk blir veldig lett misunnelige på 

hverandre, derfor lager jeg ting som bord 

og skap kun i nødstilfelle. Men jeg trives 

med å snekre, lage ting. 

Vil vokte byggeprosess 

Det planlegges en større utvidelse 

av prosjektet, hvor det skal bygges 

storhusholdningskjøkken og en større 

matsal. Her vil Karl følge nøye med. 

– De har en spesiell byggeskikk her, så jeg 

vil følge godt med under byggeprosessen. 

Spesielt vil jeg påse at de legger 

fuktsperrer i gulv og lager skikkelig 

drenering rundt bygget. Ofte er de ikke så 

nøye med dette, og vannet trekker lett opp 

i gulv og vegger. 

Turid og Karl jobber bevisst med å utvikle 

prosjektet. 

– Vi har ikke noe «deadline» for hvor 

lenge vi skal arbeide her nede. Så lenge 

det er behov for oss blir vi her. På samme 

tid har vi begge lyst til å komme hjem før 

vi blir for gamle. For at dette skal skje er 

vi avhengige av at flere ting må komme 

på plass. Økonomisk sett må vi få plass 

mer støtte fra bedrifter, stat, kommune 

og privatpersoner her nede. Vi må også 

rekruttere ressurspersoner til å ta over 

lederansvaret. 

Karl Stokland er en humørspreder, med godt barnetekke. Her fra et barnemøte i slummen. 

En japansk dame, “Teresa”, inviterer Turid 

og Karl på sushi og japanske middagsretter 

innimellom. Skikkelig koselig! 

Sammen med Turid trives han aller mest 

på husmøtene. Her deltar han både med 

vitnesbyrd og bønn. 

– Jeg prøver å vær med 

hver gang! Her forstår 

du folk mer direkte 

og det er enklere å 

forstå samtalen. Og 

uten tvil er dette 

den arbeidsmetoden 

vi har vunnet mest 

mennesker for Jesus 

på. 

Alt i alt trives Karl godt i Brasil. 

– Nedre Vats-karen må, dessverre, 

innrømme at han har det veldig greit. Vi 

bor på en flott plass og har fått en god del 

gode venner i Brasil. 

Husk på Karl og Turid i dine bønner. 

Sammen utgjør de et fantastisk bra 

team, som utfyller hverandre og støtter 

hverandre! Ikke minst skaper de håp 

og frelse for cirka 180 fattige barn fra 

slumområdet Vila Estazao i Mogi das 

Cruzes. 


TILBEDELSE: Ungdommene deltok ivrig 

med i lovsangen og opphøyelsen av Jesus. 

Ungdomsleir med 

predikanttrening 

Ungdomsleiren på 

Kornsjø samlet 60 

ungdommer, hvor 

flere ble herlig frelst. 

GLADE DELTAKERE: Her ser vi glade ungdommer på Kornsjø. 

Ungdommer frelst! 

Ungdomsleir på Kornsjø 

Tekst: Leif Frode Svendsen 

Foto: Patrick Klöppel 

KORNSJØ: Ungdomsleiren, som neste år 

blir arrangert på Oven Leirsted (Halleluja), 

for ungdommen østpå tok helt av fra første 

kveld. Cirka 60 deltakere, mange på leir for 

første gang, fikk alle et radikalt møte med 

Jesus gjennom budskapene til Geirr Standal 

og Håkon Tolås. 

- Tema for leiren var ut fra Matteus 

9, 35-38, og handlet om å gå ut med 

evangeliet. Men vi kan ikke gå ut med noe 

vi ikke har, derfor måtte frelsesbudskapet 

komme først. Som en konsekvens av 

frelsen blir nøden født etter å bringe Jesus 

videre til andre, sier Geirr Standal til Det 

Gode Budskap. 

Han opplevde virkelig at ungdommen 

handlet på Ordet og utfordringene. 

vi at Gud virket, 8-10 ungdommer ble 

frelst, og flere opplevde konkrete kall til 

misjon og tjeneste. Når jeg ser hva som 

skjer i blant ungdommen i dag, blir det 

utrolig spennende å se hva som vil skje 

de nærmeste årene. Jeg forventer at vi 

vil se flere bli reist opp som forkynnere 

og misjonærer i blant oss, sier Standal 

optimistisk. 

Han berømmer også leirsjefene, Jarle Tolås 

og Morten Tangen. 

- De står trofaste på sin post, har tro på 

ungdomsleir og har et hjerte som brenner 

for de unge. 

Håkon Tolås, som er ansatt i en 50 prosent 

stilling i Sion Mosterhamn, talte også i et 

møte, men tok seg hovedsakelig av å lede 

lovsangen. 

Ungdommer talte Guds ord 


Foto: Daniel Sjøen 

Pål Pedersen trente 

opp syv ungdommer til 

å tale i kveldsmøtene 

i ungdomsleiren på 

Solstrand. 

HVEM VINNER: Her ser vi en gjeng som skal 

se hvem som klarer å spise flest pølser... 

AUDNEDAL: Hele 80 deltakere og 

ledere var samlet til ungdomsleir på 

Solstrand tredje til åttende august. 

Pinsevennen Pål Pedersen talte i 

åpningsmøtet og bibeltimene, men trente 

opp syv ungdommer til å tale i de andre 

kveldsmøtene. De fikk god opplæring! 

- Treningen foregikk over to lange dager, 

med undervisning om alt fra prekenoppsett 

til hvordan vi burde oppføre oss som 

forbilder. Det ble også en del prat om 

kommunikasjon. Den andre dagen brukte 

vi tid på å lage selve talene, hvor Pål gav 

nytting tips til hvordan vi kunne utvikle vår 

egen personlige stil, sier Daniel Sjøen. 

Sammen med de andre talerne fikk han 

oppleve å se mange 15 – 16 åringer ta 

imot Jesus. Allerede første kvelden var 

det forløsning i ettermøtet. Flott var det å 

se vanlige ungdommer bli brukt av Gud 

i møtene. Honnør også til ”Fillsong”, 

lovsangsteamet fra Pinsemenigheten i 

Lyngdal som gjorde en kjempeinnsats i 

møtene. 

Positivt var det også at over halvparten av 

deltakerne prioriterte å gå på bønnemøtene 

i forkant av møtene. 

smerter i nakken. Han merket bedring 

med en gang, og når vi siden ba for han i 

kveldsmøtet forsvant all smerten. Igjen var 

det jo vanlige ungdommer som ba – helt 

utrolig, sier Daniel. 

Spesielt var også samholdet mellom 

deltakerne under årets leir. Det var ingen 

klikker, men her var alle venner. Etter 

møtene samlet de fleste seg i peisestuen, 

hvor latteren satt løst. 

Alt i alt; nok en vellykket ungdomsleir 

på Solstrand. Det blir spennende å følge 

mange av de unge forkynnerne fra denne 

leiren videre. 

FRISKT OG GODT: Som en del av 

teamchallenge, måtte ungdommene spise 

vannmelon. Her ser vi Tore Simonsen Mikkelsen 

”hive” innpå. 

- Allerede fra første kvelden merket 

- En som hadde vært i en bilulykke ble 

først bedt for i bønnemøtet. Han sleit med 


Juniorer i syndenød 

BRENNER FOR BARNA OG LEIRARBEID: Sverre 

Nilsen, Gunn Synnøve Hammersland og Svein 

Konrad Sjursen var med som ledere for juniorene fra 

Sion Mosterhamn. 

Fokus på Vestlandsleiren 


Gunn Synnøve 

Hammersland fikk en ny 

forståelse av viktigheten 

av leirarbeidet under en 

juniorleir i Liarvåg. 

På en gammel skole i Liarvåg i Tysvær 

kommune, som til daglig fungerer som 

menighetslokale, blir det hver sommer 

arrangert minior- og juniorleir. 

- Mange voksne vil kanskje si at 

forholdene er litt kummerlige her, 

men barna trives, sier Gunn Synnøve 

Hammersland fra Sion Mosterhamn. 

Hun har selv gode minner fra stedet, 

først som deltaker og siden som leder 

gjennom mange år. 

I 2010 er hun tilbake som juniorleder. 

- Egentlig var det helt tilfeldig! Det var 

mangel på ledere, og i Sion på Moster 

ble det oppfordret om at noen godt 

voksne kunne være med. Jeg ble derfor 

med som en ”voksenkontakt”. I min 

alder er det jo ikke like greit å være 

nattevakt, ikke har jeg kreativiteten til 

å gjøre masse aktiviteter heller. Men – 

jeg kan være en åndelig mor, og møte 

den åndelige hungeren du møter hos 

juniorene, sier Gunn Synnøve. 

Alle ville følge Jesus 

Det ble en flott leir! Leirpresten 

forkynte evangeliet med inspirasjon og 

drama. Tre yngre ledere fra Karmøy 

var utrolig flinke å dramatisere. I det 

siste kveldsmøtet på lørdagen utfordret 

leirpresten at alle som ville følge Jesus, 

som ville ta imot han, måtte stå opp 

på stolene og bekjenne for alle: Jeg vil 

tilhøre Jesus! Alle juniorene reiste seg 

opp – og ba en ”herme-frelses-bønn” 

med leirpresten. Herlig! 

I etterkant av møtet tok en 12 år 

gammel jente kontakt med Gunn. 

- En jente stoppet meg i gangen etter 

møtet, og spurte om vi kunne ta en 

prat. Vi gikk inn i møtesalen, som stod 

ledig. Hun begynte å gråte, og spurte 

om jeg ville be for henne. Hun ville bli 

frelst. Litt overrasket spurte jeg om hun 

ikke var frelst. Men det hadde skjedd 

så mye, det var noe som manglet – og 

hun ønsket virkelig at navnet hennes 

måtte stå klart i livets bok. Hun var i 

syndenød, vi ba sammen, og hun fikk 

begynne på nytt. 

Det var en herlig opplevelse. Tre 12 år 

gamle jenter i tillegg, ville gjerne prate 

med meg. De var også i syndenød, 

ønsket å ta imot Jesus – og jeg fikk be 

frelsesbønnen også med dem. Senere 

på kvelden kom det flere, og de var 

virkelig berørt av budskapet de hadde 

hørt, sier Gunn Synnøve glad. 

Ånden virket gjennom 

forkynnelsen 

Helt klart ser hun i ettertid Åndens verk 

i juniorene. 

- Alle juniorene ble jo på en sunn og 

enkel måte utfordret til å ta imot Jesus, 

bekjenne at de ville følge ham i det ene 

kveldsmøtet. Bare det i seg selv er jo 

ufattelig stort. Så kom noen av de eldste 

jentene i etterkant og ønsket litt mer 

hjelp. Og jeg fikk nåde til å hjelpe dem. 

Det merkelige var at jeg gjennom leiren 

ikke hadde fokusert spesielt på disse 

eldste jentene, men heller prøvd å følge 

opp de yngste. Men her virket Ånden 

gjennom forkynnelsen. 

Juniorleiren har påvirket Gunn Synnøve 

på en positiv måte. 

- Du kan vel si at leiren forvandlet 

tankesettet mitt – og jeg fikk et nytt syn 

på leirarbeidet. Juniorene har en stor, 

åndelig hunger – en hunger som jeg 

som voksen kan møte. Ja, leirarbeidet 

er virkelig et av vårt største misjonsfelt! 

I forkant av leiren har det vært en 

bønn i mitt liv, at Gud måtte gi meg 

kjærlighet for barna og juniorene, ikke 

bare mine egne, men andres barn også. 

Etter leiren fikk jeg en e-post fra en av 

deltakerne, hvor hun takket meg for 

at jeg var til hjelp for henne. Det er en 

stor oppmuntring at denne jenta kunne 

oppleve Guds kjærlighet gjennom mitt 

liv. Jeg er også takknemlig for alle som 

ba for leiren. 

Hun tror det er viktig at DFEF satser 

enda mer på leirarbeid. 

- Noen voksne vil kalle forholdene 

kummerlige i Liarvåg, men barna trives. 

Tenk om disse jentene ikke hadde 

reist på leir. Da hadde de ikke blitt satt 

på valg – eller kanskje ikke hatt den 

muligheten til å ta imot Jesus. Nå er 

det slik at denne aldersgruppen sjelden 

blir satt på valg, derfor er leirarbeidet 

ett utrolig viktig misjonsarbeid. Ikke 

bare i forhold til menighetsbarna, men 

for naboer og venner. Ca. halvparten av 

leirdeltakerne fra Moster kommer fra 

familier som ikke går i menigheten, og 

JUNIORLEIR: Her ser vi deltakerne og ledere under juniorleiren i Liarvåg i august. 

slik kan en bruke mulighetene flere steder. 

Derfor er det viktig at menighetene satser 

på leirarbeid og gjør et grundig arbeid i 

forkant for å sende barn og ungdom på 

leir. Tenk ikke bare på dine egne, men 

tenk også på naboens barn. Senere i livet 

blir det mye vanskeligere å fange dem inn, 

sier Gunn Synnøve. 

Drømmen om utvidelse av stedet er hun 



veldig positiv til. 

- Det hadde vært supert! Vi hadde fått 

plass til flere, og kanskje fått med flere av 

de lederne som er skeptiske til forholdene 

i dag. 

Fantastisk er det at Gunn Synnøve 

Hammersland tok utfordringen og stilte 

Mangler engasjement for Liarvåg 

Bjørn Rino Jacobsen 

fra Sion Mosterhamn 

ønsker at det skal være 

”bånn gass” med leirer i 

Liarvåg. 

MOSTERHAMN: Bjørn Rino Jacobsen 

(bildet), eldste i Sion Mosterhamn, har 

helt siden 1995 vært med i styret for 

DFEF Vestlandsleiren. Sammen med 

styremedlemmer fra Betania Kopervik, 

Ebeneser Skudeneshavn, Klippen 

Vedavågen, Saron Åkrehamn og Betania 

Liarvåg. Han innrømmer ærlig at det 

mangler folk som brenner for leirstedet. 

- Jeg håper inderlig at flere i menighetene 

kunne våknet opp, og ikke minst sett den 

store betydningen leirarbeidet har for barna 

som kommer hit, sier Jacobsen. 

De siste årene har mesteparten av 

deltakerne på leirene kommet fra Sion 

Mosterhamn, mens Betania Liarvåg ofte 

har hatt flere deltakere enn hele Karmøy til 

sammen. 

- Vi er privilegerte på Moster som har 

ledere som ivrer etter å få barna med seg 

på leir. Jeg tror at hvis lederne selger 

leiren gjennom hele året, og selv har lyst 

til å reise, så får barna selv lyst til å reise. 

opp som leder på leiren. Til neste år håper 

vi flere våkner opp for muligheten til å 

være en ”åndelig mor” på leirene i DFEF. 

Uansett viser tilbakemeldinger vi får fra 

barn og foreldre at dette arbeidet er utrolig 

viktig. Her blir beslutninger tatt som varer 

livet ut. 

Som leder for styret til Vestlandsleiren 

innrømmer han at de ”mangler den siste 

piffen”. Og han nøler litt på spørsmålet 

om hva som må skje for at flere skal se 

betydningen av leirarbeidet. 

- Helt ærlig! Vi trenger en vekkelse i blant 

oss! Jeg har sett i referater og på bilder 

tilbake til 1988, (fra 1988 ble det inngått 

fast heltidsleie med kommunen) hvor 

dugnadsånden var på topp og folk møtte 

opp helg etter helg for å bygge opp stedet. 

Mange brant for Liarvåg og leirarbeidet! I 

dag har vi harde tider i forhold til dugnader 

og det har vært noen få, tapre sjeler 

som har dratt lasset. I år 2004 gikk vi 6 

menighetene inn i dialog med kommunen 

og fikk overta plassen og ”skolen” av 

kommunen, for en symbolsk sum. Men 

engasjementet har dalt etter det. 

10 11 nr. 8 • september 2010

Til tross for lite engasjement har 

Betania Liarvåg, som nå har alle 

sine møter på leirstedet, gjort en flott 

dugnadsinnsats. 

- De har totalrenovert møtesalen, og 

dette året er det tatt tak i matsalen 

nede, hvor også Magnus Pedersen og 

en gjeng fra Klippen har gjort en flott 

innsats, med å støpe nytt golv. Vennene 

i Betania har også stått for videre 

renovering av matsalen og malt en del 

av lokalet utvendig. Uten deres innsats, 

hadde lite og ingenting blitt gjort. Til 

høsten/vinteren håper vi å få ordnet 

jentedusjen og toalettene. Hvis vi klarer 

å ”tromme” sammen en dugnadsgjeng... 

Han ser at stedet med dagens standard 

har sine begrensninger. 

- For barn og juniorer fungerer stedet 

helt fint i dag, mens ungdommene 

derimot krever mer komfort. Uansett 

er det utrolig viktig å nå barna og 

juniorene! Men vil menighetene dette? 

Er viljen til stede, kunne vi sikkert 

fått til finansieringen til utbygging og 

oppgradering. Dette ville igjen økt 

bruken av stedet. Men spørsmålet er 

om menighetene er villige til å satse på 

Vestlandsleiren? 



KARMØY: I 1995 var Hein Sandhaaland 

med på sin første juniorleir i Liarvåg, og 

har siden sett på arbeidet blant juniorene 

som sin tjeneste for Jesus. 

- På denne tiden hadde vi to juniorleirer 

om sommeren og to weekender på høsten 

– og alle leirene var ”sprengt” av deltakere 

fra Bergen i nord til Skudeneshavn i sør, 

sier Sandhaaland. 

Oppstart av speiderarbeidet Royal Rangers 

(RR) gjorde at praktikeren og teknikeren 

fikk lyst til å engasjere seg i barnearbeidet. 

- Tidligere hadde jeg hjulpet til med 

mange praktiske oppgaver, og tenkte at 

det samme kunne jeg gjøre i RR. Men 

det gikk ikke lang tid før jeg kom inn i en 

åndelig tjeneste, og egentlig hadde mer 

ansvar for den åndelige biten, enn den 

praktiske. 

Barnearbeidet ser han på som en 

misjonstjeneste. 

ILDSJEL: Hein Sandhaaland med tegninger 

av et nytt ubygg. Nå er tegningene på 

”drømmestadiet”, men det forteller litt om 

hvor viktig Liarvåg og leirene er for Hein. 

Drømmer om utbygg 

Hein Sandhaaland fra Klippen Vedavågen brenner 

for Vestlandsleiren. Ja, iveren er så stor at han har 

laget tegninger av et flott og praktisk utbygg... 

- I den mest aktive leirperioden, hvor 

vi hadde mange deltakere fra Klippen 

Vedavågen, var 8 av 10 deltakere fra 

ikke-kristne hjem. Det er flott at vi når 

menighetsbarna, men jeg har et ekstra 

stort hjerte etter å nå de ”utenfor”. Derfor 

brenner jeg for at vi må utvide leirtilbudet 

og mer aktivt arbeide med å få barna på 

leir. 

Han er endelig kommet med i 

leirkomiteen for Liarvåg, og har mange 

ideer om hvordan en kan utvikle tilbudet. 

- Jeg tror vi må bli flinkere til å tenke tema 

i forhold til leirene, slik at vi kan nå flere 

interessefelt. 

På hobbybasis driver Hein som arkitekt, 

og har laget ferdig tegninger av et nytt 

leirsted i Liarvåg. Ja, etter årets leirer har 

han utviklet tegningene enda mer. 

- Ved å utvide leirstedet ville vi fått plass 

til flere deltakere, og ikke minst kunne 

tilbudt lederne gode boforhold. I dag har 

egentlig både møte- og matsalen ikke 

plass til mer enn 60 deltakere og ledere, 

men med utbyggingen vil det være plass 

til over 80. Dette ville også gjort det 

enklere med helårsdrift på stedet. 

Uten å påstå han er ekspert på feltet, 

regner han med at nybygget kan bli reist 

for rundt cirka to millioner kroner. 

- Nå er tegningene mine foreløpig bare 

på ”drømmestadiet”. Når det er sagt er 

det på tide at eiermenighetene løfter opp 

leirarbeidet og gir det større plass. Det 

finnes rett og slett ikke et mer effektivt 

misjonsarbeid enn dette. 

Ikke minst tror han menighetene må jobbe 

enda sterkere med å få flere på leir. 

- Slik det er i dag, hadde det ikke vært 

arrangert leir uten alle deltakerne fra Sion 

Mosterhamn. Til neste år vil jeg arbeide 

enda sterkere for at vi kan få flere barn 

på leir fra Vedavågen, for leirene må vi få 

opp og gå! 

Husk på Hein og de andre medarbeiderne 

som jobber med leirene i Liarvåg. De står 

i en tøff åndskamp, hvor djevelen gjør alt 

for å hindre barna i å ta et standpunkt for 

Jesus i ung alder. 

En ting er at bedehus 

blir lagt ned, men det 

som er trist er at ingen 

nye dukker opp. 

Det er Guds tid – 

og alt er mulig for Gud 

Nord-Norgeskonferansen 2010 

Hammerfest 

Tekst og foto: Rose Høiland 

Det kan sies mye og mangt om situasjonen 

for våre venner i nord, og det eksisterer 

nok mange forskjellige meninger om hva 

som bør gjøres, men en ting kunne vi alle 

enes om, og det er at det er behov for en 

ny vekkelse over våre to nordligste fylker. 

Jesus-sentrert forkynnelse 

I sentrum for denne vekkelsen bør vi 

finne en ny og gjennomstrømmende 

begeistring for Jesus som er opphavsmann 

til vår frelse. Og det var virkelig en sterk 

Jesussentrert forkynnelse som preget 

konferansen. Hovedtalerne Bjørn Olsen og 

Reidar Gamst hadde begge sterke budskap 

som på mange måter utfylte hverandre. I 

løpet av de to dagene vi var samlet hadde 

flere fått et nytt og fornyende møte med 

Jesus og vi fikk kjenne kraften av hans 

oppstandelse. 

Det har lenge vært et faktum at flere av 

våre venner i nord sliter med oppmøtet og 

merker at flere og flere av de trofaste faller 

bort. Da kjennes det godt å kunne samles 

alle, og i forsamlingen var det foruten 

Filadelfia Hammerfest sine medlemmer 

folk fra Børselv, Lakselv, Honningsvåg, 

Smørfjord, Alta, Breivikbotn, Tromsdalen, 

Senja og Småland i Sverige. Med andre 

ord en fullsatt forsamling. 

Tanker om fremtiden 

Hva er fremtiden for DFEF I Nord-Norge? 

Fullt hus: Konferansen ble avholdt i Filadelfia Hammerfest. 

Dette opptok mye av tiden under Nord- 

Norgesutvalgets styremøte. Bjørn Olsen 

startet med noen refleksjoner rundt det. 

«En ting er at bedehus blir lagt ned, men 

det som er trist er at ingen nye dukker 

opp. Det er naturlig at ting skjer og at vi 

nå i dag er langt mer mobile og fleksible, 

og kan samles fra forskjellige steder.» 

starter Bjørn med å si. Å si at situasjonen 

er håpløs, bør være forbudt. For Gud er 

ingenting umulig. 

Vi kan velge å akseptere at det er slik 

det er. Når sistemann slukker lyset kan 

stiftelsen selge og lukke dørene. Eller skal 

vi nå foreta en kursendring? Hva kan vi 

så gjøre annerledes? Fortsetter vi slik vi 

gjør nå, så går det mot slutten for de fleste 

menighetene. Hva skjer om 20 år? Det er 

en høy gjennomsnittsalder i menighetene i 

nord. Hvert år blir den høyere. 

Forandring er naturlig. Livet går i faser. 

Hvordan griper vi ting an, i en ny tid og en 

ny fase. Om vi hadde blanke ark hva ville 

vi gjort da? Ville vi gjort det annerledes? 

«Ja» – vet jeg de fleste ville svart. 

Spørsmålet blir jo da: «Hvorfor driver vi 

da slik vi gjør»? 

Rick Warren sier at menighetens siste ord 

før den går under er: «Slik har vi aldri 

gjort det før – derfor kan vi ikke gjøre det 

slik». Det er derfor viktig at vi har et åpent 

sinn. 

Hva bør gjøres? 

«Hvordan skal vi gripe det an? Skal vi 

satse i hver lille bygd, eller satse i de store 

sentrene. Skal vi hente inn krefter utenfra 

eller bruke det vi har?» avsluttet Bjørn 

Olsen. 

Flere kom med synspunkter og tanker 

rundt det de opplever som utfordringer. 

Mange satte stor pris på å få besøk 

utenfra. Det var til oppmuntring og hjelp. 

Andre ytret tanker om det å stå mer samlet 

og støtte hverandre i de små fellesskapene 

som er rundt. Kanskje en tanke hadde vært 

å legge flere møter til hjemmene? Et annet 

moment som dukket opp var behovet for 

ny undervisning om disippelgjøring. 

Det kom flere gode innspill som kan være 

med å sette i gang noen tankeprosesser. 

DFEF Nord står foran mange utfordringer 

og det er viktig at vi kan være med å 

be for menighetene og særlig Nord- 

Norgesutvalget at de skal velge gode og 

bibelske strategier for fremtiden i nord. 

Menighetsoversikt 

Vestre Jakobselv – 2 personer 

Børselv – 15 personer 

Kjøllefjord – 5 personer 

Honningsvåg – 3 personer (ikke bedehus) 

Hammerfest – 15 personer 

Breivikbotn – 25-30 personer 

Tromsdalen – 20 personer 

Senja – ? 

Rossfjordstraumen – ? 

Det har tidligere gått mektige vekkelser 

over hele Nordkalotten. Vær med å be 

om at Herren på ny besøker vår nordlige 

landsdel med fornyelse og vekkelse. 

12 13 nr. 8 • september 2010

Slipp det gamle rammeverket 

I dag er Herrens tid – Bjørn Olsen under 

åpningsmøtet på Nord-Norgestevnet. 

Nord-Norgeskonferansen 2010 

Hammerfest 


HAMMERFEST: «Hvem liker twist»? 

spør Bjørn i sin innledning. Flere rekker 

nølende opp hånda. – «Hvem vil ha 

twist?» spør han litt senere. Noen nikker 

og smiler, tenker nok det hadde smakt. 

Plutselig drar han frem fra prekenstolen 

en hel pose TWIST og kaster utover. Alle 

ler og smiler, men ingen tør å forsyne seg. 

Barna kaster seg over sjokoladen. 

han ville at folk skulle se og bli grepet. 

Disiplene er forundret, og folk i Betania 

er bedrøvet siden han ikke kommer. De 

hadde satt sin lit til han, og i stedet dør 

Lasarus. 

Marta og Maria sørget og gråt over broren 

som var død, og at Jesus ikke hadde grepet 

inn. Jesus sier; «vår venn Lasarus sover. 

La oss gå og vekke ham. For deres skyld 

er jeg glad jeg ikke var der, slik at dere 

kan få tro.» 

De skulle ikke tro, men det skulle skapes 

tro i hjertet. Troen skulle bli gitt dem. «La 

oss gå», sier Jesus. Da de kom frem hadde 

Lasarus ligget i graven i fire dager. 

Marta løp han i møte med ordene: «Hadde 

du vært her, var min bror ikke død». Med 

andre ord: Du kommer for sent. Tiden er 

ute. Du har gjort feil. Vi hadde en avtale. 

Men hun viser at hun ikke har mistet troen 

helt. «Alt du ber om vil Han gi deg.» 

Hun mistet ikke troen på hvem Jesus var, 

men hun hadde mistet troen på denne 

situasjonen. «Lasarus skal stå opp igjen.» 

Marta er enig, men tenker på fremtiden, da 

de døde skal gjenoppstå. 

«For meg er livet Kristus og døden en 

vinning. Men dersom det at jeg lever i 

kjødet gir frukt av mitt arbeid, da vet jeg 

ikke hva jeg skulle velge.» Fil. 1;21-22. 

og lurer på om han finner troen på jorden 

når han kommer tilbake? Han tenker på 

den type tro som sier til fjellet; vik i Jesu 

navn! Ha derfor tro til Gud! 

«Lasarus kom ut hit», sier Jesus og 

Lasarus kommer ut. Det er Guds tid. 

Det var ikke fire dager tidligere eller i 

fremtiden på oppstandelsen den siste dag. 

Men det var Guds tid i dag, her og nå. 

Er det for sent? – NEI! I dag, i 2010 er det 

muligheter, aller mest for Gud. 

Hest eller traktor? 

Hvis du skulle ut og pløye i dag, ville du 

brukt hest eller traktor? Vi lever i 2010. 

Gud har gitt oss nye redskaper vi kan 

benytte oss av. Vi må ha ny vin i nye 

vinsekker. Ny vin inneholder dynamis 

(kraft) som gjør at de gamle sekkene 

sprekker. De tåler det ikke. Vinsekkene er 

rammeverket som vi har laget. 

Ønsker vi en ny vekkelse? Da må du 

slippe det gamle rammeverket. Det er 

Guds tid. Vi kan sitte og synge: «Hør hvor 

det stormer der ute, her er det fredfylt og 

tyst...». Men Gud vil skape liv! Han vil 

vi skal vinne mennesker for ham, at alle 

mennesker skal bli frelst. 

Jesus kom ikke med våpen. Han kom med 

ydmykhet. Det passet ikke inn i det bildet 

jødene hadde, så de tok ikke mot ham. 

Den beste tiden for deg er NÅ. Det er den 

eneste tiden vi har. Dagen i går er over. I 

dag er dagen. 

«Søringene» leder i lovsang og fellessang: Fra venstre: Rose Høiland, Jon Lauvstad og Reidar 

Gamst. 

Forrettet under brødsbrytelsen: Vidar Tjomsland var 

på konferansen for å informere om BUR, men stilte 

også opp i andre oppgaver. 

Barna er med og synger: På lørdagen hadde 

barna et eget opplegg. Ann Mari Christensen 

stod med ansvaret for dette. 

Styremøte: Bjørn Olsen med et innspill om DFEF Nord 

sin fremtid. Ved siden av sitter Steinar Christensen 

Med det trekker Bjørn frem et velkjent 

Bibelord. «Man må bli som et barn for å 

komme inn i Guds rike.» Du må ta imot og 

sette din lit til Gud. 

Joh. 11;40; Jesus sier til henne: «Sa jeg 

deg ikke at dersom du tror, skal du se 

Guds herlighet»? 

«Lasarus kom ut» 

Lasarus ble veldig syk. Marta og Maria 

søkte om hjelp hos en de visste kunne 

hjelpe. Det var Jesus. Imens blir bare 

Lasarus sykere og sykere. De sendte noen 

av gårde for å få tak i ham. Budskapet de 

brakte var, «den du elsker, er syk». De var 

sikker på at han ville komme. 

Jesus sier at denne sykdommen ikke er til 

døden, og utsetter reisen. Det står ikke hva 

han gjorde i de dagene han ventet, men 

Født for sent? 

Min generasjon og de som er yngre har 

ett problem. Vi er født for sent, sier Bjørn. 

Vekkelsen var jo i 1930. Da var det tider. 

Da var det åndsfylte sanger. Da ble folk 

frelst. Etter krigen tok det slutt. Med andre 

ord, vi ble født for sent. For vi har bare 

hørt om de flotte gamle tidene. 

Hadde du bare kommet nå? Det er nesten 

ingen igjen mange steder. Hva nå? Blir det 

slik at siste mann som forlater lokalet bare 

slokker lyset etter seg? 

«Ja jeg vet vi skal oppstå på den siste 

dag... I himmelen.» 

Tilbake til historien om Lasarus. Jesus 

sier: «Jeg er oppstandelsen og livet. Vis 

meg hvor dere har lagt han»! 

Jesus gråt over den manglende troen. 

Han kom ned til trøbbel og ble sint på 

vantroen. Derfor ber han i Johannes 17 

I Josva 5;2 ser vi at noe kom inn i folket 

som gjorde at Gud ikke kunne gi dem det 

han ønsket. De var fylt med vantro. På 

grunn av vantro måtte en hel generasjon 

med mennesker dø i ørkenen. Så kom en 

ny generasjon som ikke kjente til det som 

hadde vært før. 

Josva møter høvdingen for Herrens 

hær. «Stedet du står på er hellig, ta av 

sandalene.» En veldig overgivelse siden 

en soldat ikke kan gjøre mye nytte for seg 

uten sko. Høvdingen over Herrens hær 

er her. Han råder over Norge. Han har 

fremdeles makt, og han har ikke sovnet. 

Han er klar over hva som skjer. Vi er her, 

og vi setter vår lit til Han. I dag er Herrens 

dag. Det er Guds tid. La han få sin vei 

med deg. 

Fikk en kveitejukse i gave: 

Avtroppende styreleder for 

Nord-Norgesutvalget Harald 

Gamst 

14 15 nr. 8 • september 2010

Aktuelt 

Synspunkt: 

Vidar Aronsen 

Men – spørsmålet blir 

jo da om behovene 

er mindre, siden vi i 

Vesten sender ut færre 

misjonærer. Svaret er 

et klart og rungende 

NEI! 

MISJON – vår utfordring 

AKTUELT SYNSPUNKT: Under årets 

hele verden! 

landsmøte ble det lagt fram tall som viste Så – hva skyldes dette? Jeg tror det er flere 

en ganske så dramatisk nedgang i antall faktorer. Men, tre faktorer jeg mener er helt 

aktive misjonærer innen DFEF. På to år har klare er; Jesus-begeistring, nød for de ufrelste 

vi opplevd nesten en halvering av antall og forkynnelsen! Skal vi opprettholde et 

misjonærer. Dessverre er ikke dette kun en misjonsengasjement i den vestlige verden, ja 

tendens innen våre rekker, men man ser den i De Frie Evangeliske Forsamlinger, så MÅ 

samme utviklingen innenfor andre små og store misjon forkynnes. Paulus sier at ”troen kommer 

misjonsorganisasjoner i Norge. 

av forkynnelsen” (Rom. 10:17). Dette tror jeg 

Mens norske misjonsorganisasjoner i år 2000 ikke bare gjelder troen til frelse, men også troen 

hadde 814 i helttidstjeneste ute (over 12 mnd), til tjeneste, overgivelse og offer. 

var tallet sunket til 564 i 2008, og dette bildet Snakker du med nåværende og tidligere 

avtegner seg i alle vestlige såkalte ”misjonærsender-land”. 

misjonærer, vil du av mange av dem høre 

Land som tidligere var kjent for hvordan misjonskallet ble tent mens de satt og 

pionervirksomhet på misjonsfeltene. 

hørte på hjemkomne misjonærer berette fra 

Under mine mange opphold i Kina har jeg misjonsfeltene. Utfordringen gikk ut; - og hjertet 

møtt utallige kristne som forteller om de gamle begynte å banke spesielt! Forkynnelsen av 

pionermisjonærene fra Norge som beredte misjon fødte kall i menneskers liv! 

grunnen for den vekkelsen vi ser i Kina i dag. I dag opplever jeg det slik at misjon sjelden 

Men – spørsmålet blir jo da om behovene blir tatt fram i forkynnelsen. Ja, emnet tjeneste 

er mindre, siden vi i Vesten sender ut færre generelt. Og kanskje har vi blitt så fokusert 

misjonærer. Svaret er et klart og rungende NEI! på korttidstjeneste, teamturer og andre raske 

Tar en f.eks ”10/40-vinduet” som strekker seg løsninger, at det å gå inn i en livstidstjeneste 

fra Nord-Afrika til Kina, finner vi to tredjedeler nærmest blir sett på som noe sært og nærmest 

av verdens befolkning, altså over 4 milliarder et klenodium som vi henter fram under 

mennesker. 95% av folket som bor innenfor sommerstevner og lignende. Jeg tror og mener 

dette området er ikke evangelisert! Her finner at vi fortsatt må løfte fram dette med å gi sitt liv 

vi over 90 prosent av verdens unådde folkeslag, til tjeneste for Herren. Gå på Hans løfter og på 

og de 50 landene som er minst evangelisert Hans ord! 

i verden. Her finnes mesteparten av jordens ”Vi kan ikke tie om det vi har sett og hørt” – sa 

muslimer, buddhister, hinduer. 

Peter og Johannes (Ap.gj. 4,20). Spørsmålet er 

Disse er unådde. Men - det er forskjell på da om vi har opplevd noe i våre liv som vi ikke 

unådde og unåelige! I dag er muligheten. Et kan holde tett om! Er Jesus så viktig for oss, 

eksempel er Mongolia. I 1989 var det fire kristne skaper han en sånn begeistring i oss at vi bare 

i landet. I dag regner man med at det finnes MÅ få formidlet dette videre? Er vår tro noe å 

nærmere 40 000 kristne i Mongolia, i til sammen bringe videre til neste generasjon og til verden 

390 menigheter. Antallet misjonærer i landet er forøvrig? 

i dag 370, derav 220 fra Sør-Korea. Tallet på Kjære venner! Høsten er fortsatt moden, og 

kristne øker med hele 20 prosent per år! arbeiderne få! Vil DU være med å bringe 

Det kan se ut som de ikke-vestlige landene nå verdens mest fantastiske budskap ut til de som 

har tatt over som hovedaktør på misjonsfeltene. ennå ikke har hørt? 

I 1973 rapporterte ”Christianity Today” i Det er behov nok! La oss sammen løfte fram 

en rapport at det fantes 3.411 ikke-vestlige misjonens store sak, la oss løfte fram behovene. 

misjonærer i verden. Dette antallet har nå økt til La oss gjøre sangen vi så ofte synger; ”Jesus 

103.000!! 

her er jeg send meg….” til noe mer enn ord, 

Mens den vestlige misjonsbevegelsen eldes nemlig til et JA til et liv i tjeneste for den Frelser 

og slakker farta, ser vi nærmest en eksplosjon og Herre som en dag sa; ”Meg er gitt all makt 

av nye utsendinger fra Asia og Sør-Amerika. i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle 

Sør-Korea alene sender nå ut over 1.100 nye folkeslag til disipler!” (Matt. 28:19) 

misjonærer årlig! I 1980 hadde Sør-Korea 80 Han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne 

misjonærer. Nå er det over 13.000 sørkoreanske få. Be derfor høstens herre at han vil drive 

misjonærer som står i langtidstjeneste i land over arbeidere ut til sin høst! (Luk 10:2) 

Vidar Jenssen 

LIv Kjersti Skjeggestad 

Vidar Aronsen 

Lengter du 

etter mer? 

Jeg må for min egen del 

innrømme at jeg fortsatt 

har mer land å innta i Guds 

rike. I forhold til tro, Åndens 

fylde – ja, et liv mer preget 

av Jesus, har jeg fortsatt en 

vei å gå. 

Ingen kan «slå seg på brystet» og 

mene en er kommet til veis ende. 

Nok er nok. Appetitten din er 

kanskje ikke på topp lenger? 

Nå mener jeg at du aldri kan bli 

mer fylt av Jesus, enn du er fylt av 

Guds ord. Du kan aldri bli mer fylt 

av Guds ånd, enn du fyller deg 

opp med ordene fra Bibelen. Troen 

vokser ved forkynnelsen av Guds 

ord. 

Lengter du etter vekkelse? Lengter 

du så sterkt at du fyller deg med 

Guds ord? Det Gode Budskap 

skal være mer enn et nyhetsblad. 

Målet er at bladet kan inspirere og 

utfordre deg til å komme dypere 

inn i Ordet, inn i Guds rike. 

Herlig sagt: 

«Faith is not the result of striving. 

It is the result of surrender». (Tro er 

ikke et resultat av å streve, men et 

resultat av overgivelse.) 

– Bill Johnson 

Fra innholdet: 

- Leif Frode Svendsen: 

Fokus på helbredelse 

- Lederskole 

ved Reidar Gamst 

- Preken ved 

Bertha Kasborg: 

”Prøvelser og fristelser” 

Visdomsord 

av Bjarne Staalstrøm 

Umiddelbart kan det se ut som 

psykoanalytikeren Frankls syn på 

kjærligheten ikke var særlig romantisk. 

Forelskelsen kan selvfølgelig utvikle 

seg til ekte kjærlighet. Da vil den 

vare – å utvikle seg – og ettersom 

man ser den elskedes feil og mangler. 

Det er viktig å forstå at for Frankl 

var kjærlighet ikke et direkte begrep. 

Den er først og fremst et forhold 

mellom mennesker. I romantikken og 

i parforhold handler kjærlighet om 

erotikk. Det å være erotisk tiltrukket 

av et menneske, behøver nødvendigvis 

ikke å ha noe med kjærlighet å gjøre. 

Mange av dem som i en opphetet 

stund sier: «Jeg elsker deg», kan 

kvelden etter si det samme til en annen 

seksualpartner. I psykoanalysen er det 

ikke uvanlig å mene, at de som gjør 

andre mennesker til en forbruksvare, 

og beruser seg uhemmet i sine lyster, 

avslører fattigdom på ekte kjærlighet. 

En annen tysk psykoanalytiker, 

Binswanger, er opptatt med 

kjærligheten som et ontologisk eller 

antropologisk fenomen. Kjærligheten 

er for alle. Verden er ikke fattig på 

kjærlighet. All humanisme, all godhet, 

vennlighet, ansvarlighet og omsorg er 

av kjærlighetens vesen. Menneskene 

har en lang historie om bestialitet, 

men også en fremragende historie om 

kjærlighet. Flere anerkjente filosofer 

Fattigdom på 

ekte kjærlighet 

«Det kan selvfølgelig ikke være tale om at kjærlighet gjør blind. 

I høyden kan man si det om forelskelsen. Ekte kjærlighet gjør 

mennesket klarsynt, nesten profetisk. Å se et elsket menneskes 

verd innbærer jo å se en mulighet, det som ennå ikke er 

virkeliggjort, men som bør virkeliggjøres» (Viktor Frankl). 

tolket det som Guds tilstedeværelse i 

verden. Menneskene er ikke bare onde, 

ellers ville verdenssamfunnet bare vært 

ondt. Kjærligheten bygger det sosiale 

fellesskapet slik at det fungerer, også 

med omsorg for de svake. Den som 

har kjærlighetens klarsynthet ser Gud 

i et vennlig ord, et smil, en hjelpende 

hånd, et tegn på nærhet. Gud har ikke 

i sin majestet trukket seg tilbake fra 

det han skapte (monoteisme), men han 

er til stede i menneskers liv. Gud er 

kjærlighet! Derfor er ikke kjærligheten 

fraværende. 

Kjærligheten er på en gang både prerefleksiv 

(vi velger ikke våre følelser) 

og intensjonal (bevisst rettet mot 

andre). Den blir synlig i det vi gir 

den til andre. Å ville det beste for et 

medmenneske, ligger i kjærlighetens 

vesen. Det er klart uttrykt både i det 

kristne evangelium og i humanismen: 

«Alt hva du vil menneskene skal gjøre 

mot deg, skal du gjøre mot dem». 

Skal nasjonene overleve, må 

kjærligheten fylle hele tidsstrukturen; 

fortid, nåtid og fremtid. Historien 

beviser det! 

«En dråpe kjærlighet er mer verd 

enn et helt hav av vitenskap» (H. A. 

Francke). 

Les 1. Johs. brev 4, 8-19. 

16 17 nr. 8 • september 2010

Herlige 

Schibboleth 

Bakgrunn: Jeg skal i noen korte avsnitt vise sangene i Schibboleths 

teologiske innhold. Disse sangene er DFEFs identitet og det som gjorde 

oss til en bevegelse i Norge. Schibboleth var den viktigste sangbok under 

vekkelsen i 1907. Man kan kanskje spørre om det har noe å si å kjenne våre 

fedres tanker? Har det noen betydning å vite hva friheten i Kristus betød for 

de som viste oss veien? Du får dømme selv. Jeg skal ta for meg sangene til 

noen av de mest kjente innen DFEF i de første årene. 

Schibboleths teologiske innhold 

Tekst: Asbjørn Froholt 

Sannheten 

skal sette 

dere fri 

«Vårt borgerskap i himlen er. Så siger Faders 

ord. Hvorfra vi venter Jesus kjær, som udi oss 

nu bor.» 

1. Vårt borgerskap i himlen er, Så siger Faders ord. Hvorfra vi 

venter Jesus kjær, som udi os nu bor. 

Her vil jeg gjengi en sang Erik Andersen Nordquelle skrev 

under en konflikttid innen bevegelsen i 1902/1903 som splittet 

flere forsamlinger. Denne teksten er fra cirka 1903 og Norges 

frigjøring hadde lenge vært emne: 

Ad1: Det var en åpenbaring for Nordquelle at han ikke bare 

var borger av det norske riket, men var tildelt borgerskap i et 

annet rike – Kanaan – og at dette riket korresponderte med 

hans innvortes menneske. 

Vi trenger å løfte fram Guds 

løfter om helbredelse for de 

syke. For løftene er mange, og 

de skaper tro i hjertene. 

2. Han skal forvandle, så det står, Vårt legem’ som vi bær. Hans 

store kraft jo det formår. Det bliver som Hans er. 

3. Han ga oss jo sin troes Ånd, Vi tror det han har sagt, Thi 

himmel, jord de skal forgå, Hans ord de står ved makt. 

4. Han skrev sitt ord i hjertet inn. Det står for evig fast. Det fyller 

helt min sjel og sinn, Om jord og himmel brast. 

5. Ja, Gud skje lov, jeg hviler godt På Ordets faste grunn. Hvor 

herlig er det jeg har fått, Det himmel er hver stund. 

6. Han siger selv: jeg er og var, o, hvilken harmoni! Og komme 

skal jeg og igjen, jeg jubler glad deri. 

7. De sige skal: hvor blir det av det som han lovet har, thi alle 

ting forbliver jo, just sådan som de var? 

8. Men en dag for Herren den er som De tusen, lange år. Og tusen 

år just som en dag, Ja, så i Ordet står. 

9. Ta ei et ord fra Herrens ord, Men fryd deg deri glad. Thi tar du 

bort, Han tar din del Fra Livets bok og stad. 

10. Han selv som vitner disse ting Sier: Ja, jeg kommer snart. Og 

bruden svarer: Amen, ja! Velkommen, brudgom snart! 

Ad2: Vi har løfte om at kroppen vår skal forvandles og bli ham 

lik. 

Ad 3: Det snakkes mye om å ødelegge miljøet i vår tid. Det 

snakkes om å ødelegge verden. Historien lærer oss at alle 

kulturer har gått i oppløsning av indre forurensning. Når man 

forkaster Guds Ord vil verden forgå. 

Ad 4: Når moralen ikke lenger finnes i en kultur. Intet er synd 

eller galt, da går systemet i oppløsning. Våre fedre så klart at 

det må være holdninger i oss som er basert på Guds Ord. 

Ad 6,7 og 8: Jesus skal komme igjen. Vi skal ikke la oss lure 

av at det tar tid. Han vil at alle mennesker – om mulig – skal 

bli frelst. 

Ad 9 og 10: Det er evige ord som kommer til å overleve alle 

moter. Livet vi lever må ha en base på Ordets grunn og vi 

skal vokte oss fra å ta noe bort eller legge noe til. 

For Nordquelle og alle våre fedre var det opplevelsen av 

himmelen i de helliges forsamling – i møtene – som var 

høydepunktet – de Helliges forsamling er menigheten. 

Ta deg tid til å lese de gamle sangene. De har evige sannheter 

med seg. 

Fokus på helbredelse 

Undervising: Leif Frode Svendsen 

Del 1/ 12 

HELBREDELSE: «Så kommer da troen av det budskapet en 

hører, og budskapet kommer av Kristi Ord» (Rom. 10;17). 

Troen blir ikke født ved at vi snakker med folk om deres plager, 

smerter, skrøpeligheter og sykdommer. Troen blir ikke født ved 

at vi synes synd på noen. Ikke misforstå; vi skal selvsagt vise 

medfølelse og være interessert i mennesker. Men troen kommer 

«av Kristi ord». Troen blir født når vi hører Guds sannhets 

ord. Jeg er glad i ordene i Johannes 8;32: «Da skal dere kjenne 

sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri». 

Hvis vi ønsker å se syke bli helbredet, må vi undervise dem i 

Guds ord og løfter. Ved sykesengen skal vi vise medfølelse, men 

mer enn dette trenger vi å holde fram Guds løfter. Evangeliet er 

en Guds kraft til frelse, derfor kan vi være frimodige. 

Uttrykket frelse har mange dybder. Vi tenker ofte at frelse kun 

gjelder sjelen, men ut fra Guds ord forstår vi at dette gjelder 

både kroppen og sjelen. Vi leser jo: «Han ble såret for våre 

overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen ble lagt på 

ham for at vi skal få fred, og ved hans sår har vi fått legedom». 

Forstår du rikdommen i frelsen? 

Paulus sier: «For dere ble kjøpt med en høy pris. Gi derfor Gud 

ære i deres kropp og i deres ånd, for begge hører Gud til» (1. 

Kor. 6;20). Legg merke til at vår kropp og sjel er kjøpt med en 

høy pris. I Romerne 10;9 står det: «...skal du bli frelst». Det 

greske ordet for frelse er det samme som blir brukt i Markus 

6;56: «Og alle (se syke) som rørte ved ham, ble friske». Begge 

ordene, frelst og friske, ble oversatt fra ordet sozo. Det er også 

brukt i følgende skriftsteder: 

• Markus 5;23: Blir frisk 

• Markus 16;16: Frelst 

• Lukas 8;36: Blitt frisk 

• Apostlenes gjerninger 2;21: Frelst 

• Efeserne 2;8: Frelst 

• Lukas 18;42: Frelst 

• Jakob 5;15: Reddet 

• Markus 5;28: være fri 

• Lukas 17;19: Frelst 

• Apostlenes gjerninger 4;9: Helbredet 

• Apostlenes gjerninger 4;12: Frelst 

Like fullt det er Guds vilje at alle mennesker skal bli frelst, er det 

Hans vilje at alle skal bli helbredet. 

18 19 nr. 8 • september 2010

Lederskolen / Reidar Gamst 

Del 10: Lederskap begynner 

med en innstilling 

Jesus delte livet sitt med 

dem. Ha ga bevisst livet sitt 

til disiplene som eksempel 

de kunne studere. Han visste 

at de ville lære fortere hvis 

han viste dem, og ikke bare 

fortalte dem. 

Lederskap begynner med en innstilling 

LEDERSKOLEN: Temaet ut fra equip denne gang er: Ledere tenker og oppfatter 

verden annerledes enn etterfølgere. Mange oppfatter lederskap mest basert på 

kunnskap og teknikker. I virkeligheten starter lederskap ut fra en rett innstilling, for da 

kan en endring finne sted. En sa det slik: Den største oppdagelsen i min generasjon, 

er at mennesker kan forandre livet ved å forandre innstillingen sin. Jesus uttrykte 

dette klart og tydelig at vi må få hjertet på rett plass før vi kan få livet i rett stand. For 

eksempel: For det hjertet flyter over av, det taler munnen. Matt. 12:34. For som han 

tenker i sin sjel, slik er han. Ord. 23,7. Virkelig forandring skjer fra innsiden og ut. 

Bibelske prinsipper for innstilling 

1. 

Min innstilling når jeg begynner en oppgave vil påvirke 

resultatet mer enn noe annet. 

For som han tenker i sin sjel, slik er han. Ord. 23,7. I veldig mange 

situasjoner er slaget vunnet før vi er i gang. Det går på vår innstilling. 

Det vil si om vi er fulle av tro og håp, eller er negative og tviler på om 

det blir noe resultat. 

Et eksempel på dette er da Moses sendte 12 speidere inn i landet som 

ga forskjellig utslag: 

Josva og Kaleb 

De 10 andre speiderne 

a. Så frukten i landet 

a. 

landet 

Så vanskelighetene i 

b. Så seg selv i Guds hender b. Så seg selv som små 

og svake 

c. Var optimistiske for fremtiden c. Var pessimistiske for 

fremtiden 

d. Oppmuntret til å gå ut i tro d. 

videre 

Hindret folket i å gå 

2. Min innstilling til andre mennesker avgjør deres innstilling 

til meg 

Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal 

bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, 

skal det måles igjen til dere. Luk. 6,38. Mennesker kan sammenlignes 

med speil. De gjenspeiler innstillingen til lederen sin. Dette må ledere 

i ulike funksjoner forstå for å få de riktige frukter. Og som dere vil at 

menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. Luk. 

6,31 

Her får du fire viktige ledersteg i forhold til mennesker: 

a. 

b. 

c. 

d. 

Husk navnene deres. Det er veldig viktig for dem for å føle seg 

betydningsfulle 

Anerkjenn potensialet deres. Det er veldig viktig å oppleve at når 

en har fått noe av Gud at det blir oppdaget, respektert og lagt til 

rette for å få leve ut 

Be om deres hjelp. Det er viktig for dem å kjenne seg nyttige 

Belønn innsatsen deres. Det er veldig viktig for dem å kjenne seg 

verdifulle. 

3. 

4. 

5. 

Min innstilling er det som skiller suksess fra 

fiasko 

Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet 

utgår fra det. Ord. 4,23 

Salomos ordspråk minner oss om hvor viktig 

innstillingen til livet er. Fra hjertet utgår livet. Tenk 

på det – det er ofte innstillingen som skiller deg 

fra seier. Ofte kommer disse ting frem: hovmod, 

grådighet, utukt, misunnelse, vrede, fråtseri, og 

likegyldighet. Det har med innstilling å gjøre. 

Men riktig innstilling kan kompensere for det du 

mangler av ressurser. Mange ledere har oppnådd 

store ting uten andre ressurser enn troen og 

innstillingen til Jesus Kristus. 

Min innstilling kan vende problemene mine 

til velsignelser 

«La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus 

Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke 

holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men 

uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på 

seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han 

i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret 

han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på 

korset. Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og 

gitt ham det navnet som er over alle navn» Fil. 2,5- 

9. 

Tre faser av et problem: 

a. Erkjennelse: Vi har et problem 

b. Evaluering: Hva gikk galt? 

c. Valg: Her kommer innstillingen din. 

Drømmer kan komme eller skuffelsene. Vi kan 

begynne å bygge opp eller begynne å anklage. 

Vi kan trå til eller bli sinte. Vi kan gå videre eller 

gi opp. Gud vender alt til det gode, altså til og 

med problemene kan bli velsignelse. Derfor må 

omstendighetene ikke styre, men innstillingen 

rettes mot Jesus. 

Min innstilling kan gi meg et særskilt 

perspektiv på livet 

«Jesus sa til ham: Om du kan tro, alt er mulig for 

den som tror.» Mark. 9,23. 

Noen ser på tingene slik de er og sier hvorfor? 

Andre ser på tingene som ikke er og sier hvorfor 

ikke? Den største forskjellen mellom en leder og en 

etterfølger er perspektivet, måten vi ser det på. Men 

6. 

7. 

også forskjell på ledere. En kan se ulikt på det, 

derfor trenger en lære å se ut fra rett perspetiv. 

Min innstilling er min beste venn og verste 

fiende 

«Et godt menneske bærer fram det som godt er, av 

hjertets gode forråd. Og et ondt menneske bærer 

fram det onde av sitt onde forråd. For det hjertet 

flyter over av, det taler hans munn.» Luk. 6,45. 

Innstillingen er en drivkraft for tjenesten. Veldig 

mye av tjenesten baseres på innstillingen som 

kommer ut av deg både i ord og kroppsspråk. Om 

en leder oppfattes likegyldig overfor en annen, 

vil det skape likegyldighet og avstand. Om en 

leder bryr seg overfor en annen, vil det skape 

engasjement og nærhet. 

Min innstilling, ikke mine resultater, vil 

gjøre meg lykkelig 

«Men når jeg så på alt det som mine hender hadde 

gjort, og på den plage det hadde kostet meg, da 

så jeg at alt sammen var tomhet og jag etter vind. 

Det er ikke noen vinning å nå under solen. Fork. 

2,11. Jeg skjønte at de ikke har noe annet gode 

enn å glede seg og nyte godene i livet. Men når et 

menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne 

seg gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er 

også det en Guds gave.» Fork. 3,12-13. 

Tankene dine er viktigere enn tingene i livet ditt. 

Alt for mange tenker at bare de flytter til et annet 

sted og kommer i et annet miljø, skal alt bli så mye 

bedre. Ledere må bli helbredet fra den. 

Har du noen gang tenkt disse tankene: 

a. Hvis jeg bare fikk tjene et annet sted, ville jeg 

vært lykkeligere 

b. Hvis jeg bare kjente den personen, ville jeg 

vært tilfreds 

c. Hvis ting var annerledes her, ville alt vært greit 

d. Hvis jeg ikke hadde gjort det, ville jeg ha det 

bedre med meg selv. 

Vi har mange tanker som berører både tjenesten og livet 

veldig sterkt. Innstillingen din er knyttet nært til tankene, 

og er viktig for hvordan du fungerer. Også hvilken tro du 

har til det Gud vil gjøre og bruke livet ditt til. Innstillingen 

din viser også hvilken tro du har til Jesus Kristus fremfor 

dine omgivelser og egne tanker. 

20 21 nr. 8 • september 2010

Prøvelser og fristelser 

BØNN 

Prekenen / Bertha Kasborg 

Fra Missionæren 1952 

Hva er de – og hvorfor 

kommer prøvelse eller 

fristelse oss i møte på 

vår vandring hjemover. 

For ja – vi skal hjem: 

«Vårt borgersamfunn er i 

himlene». 

Først: Det er «en ild». Peter kaller det 

så. «Dere elskede! Undre dere ikke 

over den ild som kommer over dere 

til prøvelse, som om det hendte dere 

noe underlig; men i samme mon som 

dere har del i Kristi lidelser, skal dere 

glede dere, for at dere i hans herlighets 

åpenbarelse kan glede dere med jubel.» 

«For nå er tiden da dommen skal 

begynne med Guds hus; men begynner 

det med oss, hva blir da enden for dem 

som ikke vil tro Guds evangelium? Og 

blir den rettferdige vanskelig frelst, 

hvor skal det bli av den ugudelige og 

synderen?» (1. Pet. 4, 12-13; 17-18). 

Hvorfor prøven kommer, har vi, den 

enkelte av oss absolutt intet overblikk 

over så lenge det står på. Men en ting 

står klart som Nordstjerna: «Guds 

vilje». Hele Skriften bevitner det. 

Her står vi ute på stupet, ser ned og 

forsøker å finne bunnen, men forgjeves. 

Svimmel og redd kryper vi inn og 

gjemmer oss i klippens rift. 

Det kan bli belgmørkt for den aller 

beste. La oss se litt på noen av våre 

brødre i Bibelen. Hva med Elias? 

Han kom fra alle tiders bønnemøte på 

Karmel (les 1. Kongebok 18, 36-40). 

Herren svarte med ild. Herren lot det 

regne så det suste. Elias var så fylt av 

Herrens ånd at han bant klærne om seg 

og sprang foran Kong Akabs kjøretøy 

fra Karmel helt til Jisreel. Men ikke før 

de var kommet til Jisreel og Akab hadde 

forklart Jesabel om bønnemøtet på 

fjellet, så begynte prøven for Elias. 

Jesabel ble nemlig rasende og sendte 

beskjed til Elias: «Gudene la det gå meg 

ille om jeg ikke i morgen på denne tid 

gjør med ditt liv som det er gjort med 

Baal-prestene». Jesabel stod det under 

budskapet. 

Se på Elias, han er ute i hardt vær. 

Han har absolutt ikke overblikk over 

situasjonen. Med en gang han får 

budskapet fra Jesabel, drar han til 

Beerseba, som hørte til Juda. Der lar 

han gutten sin bli igjen og selv drar han 

en hel dagsreise ut i ørkenen, uten mat 

og uten vann. Han må ha helt mistet 

motet på å leve! Der setter han seg 

under en gyvelbusk. «Og han ønsket 

seg døden», og sa: «Det er nok, ta nå 

livet mitt, Herre». Så la han seg ned 

og sovnet, der under busken. Alene i 

ørkenen, uten mat og vann, så legger 

han seg til å sove. Så likeglad med alt 

som det går an å være, – sov og sov, 

jeg vet ikke hvor lenge, kanskje heller 

ikke Elias vet det. Han vil sove døden 

på seg, lengre er det ikke å komme. 

Og det er samme Elias som dager 

tidligere sprang av fryd. «Han måtte 

være sangviniker og melankoliker i 

blanding». Det var så store svingninger. 

Men Bibelen har, her som så ofte ellers, 

det rette tverrsnitt av mannen: «Elias 

var et menneske under samme vilkår 

som vi», heter det i Jakob 4, 17. 

Det gikk hardt inn på Elias med denne 

trusselen fra Jesabel. Der lå han og 

stønnet i søvne. Så syntes han hørte noe 

som sa: «Stå opp og spis», og da han 

så seg om, lå det en kake, sterkt på hete 

steiner og det stod en krukke vann ved 

hans hodegjerde. Og han åt og drakk og 

la seg ned igjen og sov videre. Jeg tror 

det var Elias sin engel som passet på 

han med mat, og hjalp ham. Visselig en 

Herrens engel, men vi har alle sammen 

hver for oss en engel, og dette var Elias 

egen. Denne rørte ved ham og sa: «Stå 

opp og et, ellers blir veien for lang for 

deg». Og Elias stod opp, åt og drakk, og 

ble så styrket at han gikk i førti dager og 

førti netter, like til det Guds berg Horeb, 

og der gikk han inn i hulen. Var det den 

samme hule eller «klippekløft» som 

Moses satt den gang han så «Herrens 

herlighet»? (2. Mosebok 33, 22) Det er 

noe merkelig med dette berget Horeb, 

også Elias skulle, som Moses gå ut og 

stå på fjellet. «Og Herrens ord kom 

til ham.» Var det Sønnen, den senere 

Jesus, som talte med ham? Den samme 

«Sønnen» som Elias senere, sammen 

med Moses skulle møte og samtale med 

på forklarelsens fjell. 

Å, rikdomsdyp, Guds visdom, hvor 

ufattelige og usporlige hans råd og veier 

er. VI sitter i det lave, våre Frelser over 

sol, vi sitter mellom graver, Han på sin 

kongestol, – vi synger VI i salmen, det 

er sant. Men han har gitt oss sitt ord, og 

vi vil tro på ham, for han har det evige 

livs ord. 

For Elias var tjenesten nesten ferdig, 

i hvert fall for «denne gang», her på 

jorden. Elisa var hans ettermann og i ett 

nå, i ett øyeblikk, mens de to gikk og 

snakket sammen, kom en gloende vogn 

og gloende hester, og Elias for i stormen 

opp til himmelen. Det var noe annet enn 

å sove under gyvelbusken. Husk på det, 

kjære medvandrer, til herligheten. 

Bare en til fra denne kjære Boka, 

som hadde en hard prøve, som heller 

ikke så noen mening i å sitte i fengsel 

mens Jesus gikk omkring i nabolaget 

og helbredet og talte. Det var døperen 

Johannes. Han hadde døpt Jesus 

og som den største profet født av 

kvinner, prekte og døpte han, og ropte 

pekende på Jesus: «Se der Guds lam, 

som bærer verdens synd». Et usselt 

kvinnemenneske utvirket at den store 

forkynner ble fengslet. Det tok svært på 

ham. Det var fristelens bekmørke natt 

som rådde der han satt i fengselet. At 

ikke Jesus, var rett i nærheten, hjalp han 

ut! Kunne han ha tatt feil? Kunne han 

ha sett feil med den duen som dalte ned 

over Jesus? Var det et synsbedrag? Og 

røsten: «Dette er min Sønn den Elskede, 

i hvem jeg har velbehag». Var også den 

røsten et bedrag? En innbildning? I den 

dampige kjellerluften som i overført 

mening også krøp inn i sjelen, kom 

spørsmålet: «Kanskje skal vi vente en 

annen»? Og på det spørsmålet måtte 

han ha svar, så han sendte beskjed 

og spurte Jesus: «Er du den som skal 

komme, eller skal vi vente en annen»? 

Jesu svar åpenbarer at Skriften er 

urokkelig. Ikke skulle Johannes alene 

kjenne ham etter Skriftene, men han 

kunne granske videre og se Lammet 

bære verdens synd. Johannes skulle 

ikke komme levende ut av fengselet. 

Jesus visste det. Var det Herodias som 

hadde slik makt at Johannes hode 

ble båret inn på et fat. Det syntes så. 

Men det virkelige svaret, den riktige 

løsningen, er den samme som det jeg 

begynte mitt vitnesbyrd med i denne 

artikkelen: Hvorfor prøven kommer, har 

vi absolutt intet overblikk over så lenge 

den står på. Men en ting står klart som 

Nordstjerna: «Det er Guds vilje»!” Det 

er da også løsenordet her i spørsmålet 

om makten over Johannes, det var ikke 

Herodias for ham, det var Guds vilje! 

Det var den Eviges Råd. 

Hvorfor kunne ikke Johannes få være 

med på Salen på pinsedagen? Han måtte 

da ha egnet seg som en støtte blant 

brødrene i den nye menighet. Hvorfor 

er han ikke med der? Hvorfor mister 

han livet slik som den hellige historie 

forteller det? Hvorfor? Jo, Jesus sa rett 

ut at han tilhørte den gamle pakt og 

var dens største profet. Og han kunne 

simpelthen ikke leve lengre, for hans 

legeme skulle være blant dem som gikk 

ut av graven etter Jesu oppstandelse, 

sammen med de mange, mange. Det var 

jo «mange av de hensovedes helliges 

legemer» som da stod opp og gikk inn i 

byen og viste seg for mange. Det måtte 

være underlig for Johannes disipler å 

se den åpne graven hans. Kanskje viste 

han seg for dem også? Jeg tror det. 

Den «skyen» som tok Jesus bort fra 

disiplenes blikk på Himmelfartsdagen, 

da de stod og stirret etter ham, den 

var en innholdsrik sky. Job var der! 

Legg merke til hans uttalelse om 

sin gjenløser. Hvorfor leser du ikke 

skriften med grundighet og ærefrykt? 

Det er ikke menneskeord. La deg 

ikke rive med i massenes uansvarlige 

aksjeselskap, vær deg selv, med 

personlig kontakt med Gud, ikke bruk 

andres maske eller stil. Herren steller 

med oss personlig, en for en i livet, som 

når vi går ut fra dette livet. Personlig 

gudsfrykt, personlig tro. 

Jeg må slutte for denne gang. Ennå et 

skriftsted må med: «Salig er den mann 

som holder ut i fristelse, for når han har 

stått sin prøve, skal han få livets krone, 

som Gud har lovet dem som elsker 

ham». 

Herre, jeg fant dine ord og jeg åt dem 

De var til fryd og glede for mitt hjerte. 

Herre, om alle som er plaget av fortvilelse 

Kunne bli fri fra sin smerte. 

Fyll deres tanker med glede og fred. 

Midt i alt mørke jeg vet du er med. 

Herre, du er vår hyrde, du vet om vår nød 

Du går ved vår side i trengsel og død. 

Er tunellen mørk og lang 

Ofte både krokete og trang. 

Så fins det et lys lenger fram, 

Når vi ser på Jesus, verdens frelsermann. 

Du kom til vår jord for å tilgi vår synd, 

Du drar oss opp fra motløshetens dynn. 

Herre, du ser all sykdom, elendighet og død, 

Vis dine barn hva din lidelse betød. 

Du helbredet de syke og lindret all nød, 

Bibelen sier du er den samme som før. 

Da kan jeg fryde meg og glede meg i deg, 

For du hjelper meg når vanskeligheter møter 

meg. 

Gunn Synnøve Hammersland 

22 23 nr. 8 • september 2010

Det er en glede i vente (her nede)! 

BIBELUNDERVISNING 

Misjonær Tore Johannessen 

Dette er kun utdrag av en serie som 

heter: Det er Gud som har gitt deg 

følelser. 

Du kan lese eller lytte til denne 

undervisningen i sin helhet på: 

www.bibelundervisning.com 

Tore er vokst opp i Møllergaten 40 

i Oslo, og virker som misjonær i 

Nord-Thailand blant Shan-folket, 

flyktninger fra Burma. 

Det er Gud som har gitt deg 

følelser – del 11 

BIBELUNDERVISNING: Ofte har vi fokuset 

på hvor vanskelig det vil være å gi opp ting for 

Gud, og ikke på den gleden som venter oss. 

Vi har kanskje vært flinke til å fortelle om alt 

det vil koste å følge Jesus i Norge, og i en del 

sammenhenger glemt at det også er en glede 

i vente her nede. Kanskje det er derfor det er 

lettere å følge hva vi føler, enn å følge det som 

Gud har befalt oss om å gjøre? 

Det kan hende synd har ført deg inn i den 

situasjonen som du er i akkurat nå, og du vet hva 

Gud har sagt du skal gjøre, men alle følelsene 

dine stritter imot. Det kan være du har en 

kjæreste som ikke er kristen og som du har et 

seksuelt forhold til. Du vet hvor smertefullt dette 

bruddet kan være, derfor sier følelsene dine at du 

ikke vil gi slipp på dette forholdet. 

Grunnen til at du ikke klarer å gi det opp, er rett 

og slett at du ikke helt stoler på at det finnes en 

glede på andre siden. Når du har gått igjennom, 

kan Gud faktisk gi deg noe som er mye, mye 

bedre. Hvis du klarer å ha fokuset på dette, vil du 

også klare å gå igjennom de lidelser som du vil 

møte, kanskje bare for en kort periode også. Det 

er dette Heb. 12:1-4 snakker om. 

La meg også ta med her hva Hebreerbrevet 

faktisk sier i kapittel 12. Dette kapittelet handler 

faktisk om synd, og at det er synd som så ofte 

henger fast ved oss. Det handler om hvordan 

vi skal stå den imot og hvordan Gud oppdrar 

oss i forhold til synd. Ofte når vi skal oppdra 

folk til ikke å synde eller gjøre noe galt, som i 

samfunnet vårt, fokuserer vi ofte på loven og de 

negative konsekvensene. Vi bruker dette som 

motivasjonsfaktor til ikke å synde eller gjøre 

noe galt, men hva er det Bibelen snakker om 

her i Hebreerbrevet? Den sier faktisk at det er 

en glede som venter oss når vi står imot og ikke 

synder. 

«For å oppnå den glede som ventet ham, led han 

tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå 

satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på 

ham som utholdt en slik motstand fra syndere, 

for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli 

motløse. Ennå har dere ikke gjort motstand like 

til blodet i deres kamp mot synden.» 

Den beste motivasjonsfaktoren for ikke å synde, 

er faktisk å fokusere på den glede som vi får 

når vi står imot og ikke synder. Igjen så er det 

en religiøs tankebygning her som mange har, 

som sier at dette handler om gleden i himmelen 

en gang, men det er det ikke hvis du leser hele 

sammenhengen. Ofte er den lidelsen vi må gå 

igjennom ved å stå imot synden kort, og glede 

og fred er i vente på den andre siden. (Se Heb. 

12,10-12.) 

Det å bryte med ting i livet vårt, som for 

eksempel syndevaner, kan ofte være smertefullt. 

Hvis du har opplevd som meg, mye avvisning, 

må du først møte frykten, og gå igjennom den 

før du oppnår gleden ved å være fri på den andre 

siden. Det som ofte skjer er at vi føler at ingen 

ting hender, så vi blir motløse og gir opp. For å 

bli fri og oppnå den glede som Gud har for deg, 

har du en viktig rolle å spille. Din frihet og glede 

kommer ikke ved at du bare ønsker det, eller som 

et mirakel som bare detter ned i hodet på deg. 

Du må ta et valg om å tro at Gud har det beste 

for deg, holde fast ved det og ikke gi opp! Ikke 

bli trett og motløs og si: Dette kommer aldri til å 

skje meg. Selv om du ikke føler for det, bestem 

deg for å si: Gud har noe fantastisk godt for meg, 

han har gode planer for meg! Jeg føler det ikke, 

men det er dette jeg vet er sannheten. Gjør dette 

hver gang du blir fristet til å bli motløs og gi opp. 

Alt kommer ikke på «en fjøl» 

I dag så har vi blitt opplært til at alt skal komme 

på en fjøl. Alt skal servers oss og ting skal 

komme når vi ønsker det og på vår måte, og vi 

vil gjerne følge etter det som føles godt her og 

nå. Men dette er djevelens forførende strategi. 

For ofte må vi gå igjennom ting for å oppnå den 

glede som venter oss, og vi må lære oss til å stole 

på Gud. 

Overgi din vei til Gud 

Jeg hadde før veldig vanskelig med å forstå dette 

med å gi alt til Gud, eller gi opp sine rettigheter 

til Gud og overgi alt til ham, forsake alt. Jeg 

trodde det handlet om å glemme og legge vekk 

alle drømmer og visjoner jeg hadde. Jeg var også 

redd for at når jeg overgav alt til Gud, ville jeg 

ikke oppleve noe glede før jeg kom til himmelen 

en gang. Jeg tenkte ikke konkret slik, men jeg 

følte at det var sånn. 

En gang spurte jeg Gud: Hva betyr det egentlig 

å overgi alt til deg, jeg vet det ikke betyr å legge 

vekk sine drømmer, men hva betyr det? Jeg følte 

ganske tydelig han sa til meg: Det betyr å stole 

på meg. Når vi legger våre liv, våre drømmer og 

håp i hans hender, velger vi å stole på ham. Vi 

stoler på Ham at han vil oppfylle våre drømmer, 

visjoner, bønner, håp osv på sin måte og i sin 

rette tid. 

Sal. 37,5: «Overgi din vei til Herren, stol på 

Ham, Han skal gjøre det». (BGO) 

Ikke vær redd for hva slags planer Gud har for 

livet ditt. Ikke vær redd for at hvis du følger det 

som Gud har for deg, vil ikke det som er det 

beste for deg skje deg! Det beste vil skje deg når 

du legger alle dine planer i hans hender og stoler 

på Ham (Les gjerne Salme 37:1-7). 

Ikke se på dine egne evner og muligheter, men 

stol på Gud. Frykt ikke, bare tro. 

Lær deg til å søke hva som er Guds vilje, ha 

visdom, og ikke følg etter følelsene dine. Husk 

at følelsene skal følge etter deg, du skal ikke la 

følelsene få styre deg og over hva Guds ord sier. 

Husk at Gud har gitt deg kraft til å kontrollere 

dine følelser (2. Tim. 1:7). La ikke denne verden 

fortelle deg noe annet! Hvis den gjør det er det 

en løgn! 

Pensjonistleiren Solstrand 

Tekst: Ånen Nilsen 

Foto: Kåre Dahl 

Pensjonistleiren er 

”omdøpt” til 60+, noe 

som har ført til et større 

aldersspenn blant 

deltakerne. 

Spennende og 

berikende opplevelse 

SOLSTRAND: Da jeg fikk oppdraget til 

å skrive litt om 60+ på Solstrand – nølte 

jeg litt, men vertskapet for leiren sa ”ta det 

som en ære” og en ære er det å skrive, og 

en virkelig ære å være deltaker på dette 

flotte arrangementet som kalles 60+. 

Vi ble møtt med frisk og fin sang fra 

Solbjørg Aanensen og Magny Tønnessen 

– gamle gode sanger ”med innhold” 

feiet gjennom lokalet med god hjelp 

fra våre gitareksperter John Jakobsen 

og Jens Andreas Lidal. Fellesmusikken 

eller ”mannskoret” som det ble kalt, 

stilte opp i hver eneste samling, og 

gjennomgangstonen kom fra den kjente 

sangen ”Han har åpnet perleporten”. 

Kjell Ohldieck – stevnets taler førte 

oss inn i det sentrale av evangeliet – 

Vår rettferdiggjørelse i Jesus Kristus. 

Budskapene som han fremførte var absolutt 

det beste vi kunne få. Fra syndefallets 

faktum til rådet som ble satt i Himmelen 

for å redde menneskeheten fra en evig 

atskillelse fra Gud. Vi fikk malt Kristus 

for våre øyne, så jeg tror at vi alle fikk 

et nytt møte med Jesus Kristus, Han som 

forsonet verden ved de manifesterende 

ordene på Golgata ”Det er fullbrakt”. Der 

Han avvepnet makter og myndigheter 

og stilte Satan og hele hans hær åpenlyst 

til skue da Han selv, Jesus viste seg som 

SEIERSHERREN. Det er gjerne slik 

forkynnelse våre menigheter behøver for 

å gi nytt liv til menneskene. Kanskje det 

er første steg for at menigheten kan få 

oppleve vekkelse. Etter at Kjell på en fin 

måte mintes våre kjære evangelister som 

på så kort tid ble hentet hjem, mante han 

oss alle til å ta opp ”arven” – å være med å 

forkynne Jesus Kristus. 

Solstrand camping – ble overtatt av noen 

menigheter i De Fri Evangeliske i 1963. 

I løpet av årene frem til i dag fremstår 

Solstrand som et moderne leirsted med 

høy standard. For oss som var der for 40 

år siden, var det virkelig en opplevelse å 

komme tilbake til stedet. Vi ble møtt med 

smil og velkommen fra våre hyggelige 

ledere – Sverre Vedøy og Jakob Erga, 

som også var ledere på bibeltimer og 

møtene ellers. Etter kveldsmøtene møttes 

vi i peisestuen til kaffe, kaker og sosialt 

samvær, et sted for fornyelse av tidligere 

venner – og stedet for å finne nye venner. 

For ikke å snakke om den fantastiske 

måltiden som ble servert i spisesalen. Fra 

frokost og kveldsmat med nydelig buffet 

med varm rett, og til fantastisk gode 

middager hver dag. Kjøkkenpersonalet 

og daglig leder ble behørig takket med 

blomster for godt utført arbeid. 

Pensjonistleirene har vært aktiv på 

Solstrand de siste 26 årene, og mange har 

blitt rikt velsignet opp gjennom årene. 

Det nye begrepet ”60+” er nytt av året og 

utvilsomt har dette ført til at aldersgrensen 

har gått ned. Deltakerne på årets 60+ var 

en livskraftig flokk fra 60 år og opp til 85. 

Fantastisk flott med den bredden. 

Deltakerne ble invitert til Svennevik (nye 

lokale) hvor Torhild og Sigmund Vea, tok 

oss med på en veldig interessant historie fra 

oppstarten av menigheten og frem til i dag. 

Over all forventning ble vi også traktert 

med kaffe, vafler og bløtkake. Vi ønsker å 

takke disse ”ildsjelene” for det arbeidet de 

utfører og for den flotte opplevelsen vi fikk 

sammen på Svennevik. 

Hva nå? Dette må vi publisere til andre 

mennesker. Her samles – ikke bare Frie 

venner – men mennesker fra mange 

samfunnslag. Jeg vet du syntes det var en 

opplevelse for deg å være på Solstrand, 

både menneskelig og åndelig, Skal vi 

sammen gjøre 60+ enda større? Vi har et 

flott sted å tilby – og enda mer, vi har en 

Åndelig påfylling som vi alle behøver. 

Hjertelig takk til alle deltakerne, lederne og 

til Kjell taleren vår. 

24 25 nr. 8 • september 2010

500.000 

400.000 

300.000 

200.000 

170.700 

100.000 

0 

Misjon: 

side 26: 

• Nytt fra MHU 

• Misjonskalender 

side 27: 

• Fokus på Sri Lanka 

side 28: 

• Fokus på Mexico 

side 30: 

• Fokus på Brasil 

side 31: 

• Misjonsglimt 

side 32: 

• Misjonskvitteringer 

Misjonskalenderen 

I juli måned 2010 kom 

det inn kr. 31.050,00 

I juli måned 2009 kom 

det inn kr. 21.900,00 

Til sammen i år har 

det kommet inn kr. 

170.700,00 

Til sammen i 2009 var 

det kommet inn kr. 

180.500,00 

Vi har som det fremkommer 

av tallene en økning på 

10.000,- i gaver i juli i år 

kontra juli i fjor. Dette 

gjorde at vi minsket noe 

på etterskuddet som har 

vært tidligere i år. Vi håper 

at dette er en tendens 

som vil vedvare. Takk til 

alle som gjør seg bruk av 

misjonskalenderen, både 

til å gi økonomiske gaver, 

men også til å bli inspirert 

til bønn og forbønn for den 

enkelte misjonær, og deres 

arbeidsoppgaver. 

Nytt fra misjons- og hjemmekontoret 

Takk til Lars og Daina Gundersen for 

deres innsats i Latvia 

Gjennom mange år har Lars Gundersen vært 

utsendt fra Knoffen Drammen som misjonær 

til Latvia. De siste årene har Lars dessverre 

lidd av en kronisk sykdom som har hindret 

han i å fortsette tjenesten på den måten han 

hadde ønsket. Med bakgrunn i dette har Lars 

Gundersen, sammen med sin kone Daina og 

deres barn nå besluttet å tre ut av den offisielle 

rollen som heltidsmisjonærer. 

MHU tar Lars Gundersen sin beslutning til 

orientering, og vil takke Lars for den innsats 

han har gjort for DFEF og det latviske folk 

gjennom sin misjonærtjeneste. Vi beklager 

at hans helsetilstand er av en slik karakter at 

den setter en stopper for hans tjeneste, men vil 

samtidig velsigne hans videre engasjement for 

Latvia gjennom sin prosjektbaserte tjeneste. 

Lars Gundersen sin misjonskasse vil fortsette 

som en prosjektkasse som vil samle inn 

midler til forskjellige prosjekt i Latvia. MHU 

vil anbefale misjonsvennen å støtte denne 

misjonskassen også i fremtiden. 

Anbefaling av Maria Lura som 

forkynner blant DFEF 

På siste MHU 

møte behandlet 

MHU en 

anbefaling fra 

menigheten 

Oasen på 

Maria Lura 

som forkynner. 

MHU tiltrer 

anbefalingen 

og oppmuntrer 

menigheter rundt omkring i landet til å gjøre 

seg bruk av Maria Lura sine tjenestegaver. For 

nærmere omtale av Maria, se omtale et annet 

sted i bladet 

Referat fra LM 2010 

Alle deltagere til LM 2010 som var registrert 

og hadde betalt avgiften, vil i løpet av kort 

tid motta referatet fra landsmøtet. De vi har 

registrert e-postadresse på vil motta denne 

digitalt, mens de andre vil motta den pr. post. 

Det var mange, og viktige saker som ble 

behandlet, så den enkelte deltager og menighet 

gjør vel i å lese referatet og oppfriske de 

forskjellige vedtak. 

Støtte til fellesadministrasjonen 

Det blir i skrivende stund sendt ut brev til 

alle våre menigheter med oppfordring om å 

slutte opp om landsmøtevedtaket vedrørende 

økonomisk støtte til fellesadministrasjonen. 

Det er av stor betydning for misjons- og 

hjemmekontoret at den enkelte menighet er 

sitt ansvar vedrørende fellesskapet bevisst og 

innbetaler sin andel. 

Ragnhild Kihle til Brasil 

Selv om Ragnhild Kihle har nådd pensjonsalderen 

for lenge siden, har hun fortsatt et 

sterkt engasjement for Brasil i sitt hjerte og i 

sitt daglige virke. I løpet av september måned 

reiser Ragnhild til Brasil for å sette i gang 

oppussing av skolen som hun i sin tid var med 

å bygge opp. 

Skolebygningen begynner å merke at det 

er noen år siden den ble bygget, og trenger 

oppussing både utvendig og innvendig. MHU 

vil på denne måten oppfordre misjonsvennene 

til å gi en ekstra gave til dette arbeidet. 

Gaven kan gis på kontonummer: 

0532.08.73950 som er kontoen for 

skoleprosjektet. 

Misjonen i Sri Lanka 


Foto: Privat 

Misjonær Svend 

Svendsen har opplevd 

nok spenning på 

en stund. På vei til 

et møteoppdrag 

opplevde han et 

brutalt angrep. 

ØDELAGT BIL: Som du ser av bildene, ble alle vinduene i bilen knust. 

Dramatisk for misjonær 

SRI LANKA: Misjonær Svend Svendsen 

skulle bare tale Guds ord i et møte i 

menigheten Assemblies of God. Vel 

framme kom en mann mot ham, og Svend 

oppfattet raskt at mannen ikke var i humør 

til noe ”koseprat”. 

- Han prøvde å dra meg ut av bilen, men 

klarte det ikke, og jeg fikk kjørt bilen noen 

hundre meter bort. Men han kom løpende 

etter og begynte å knuse alle vinduene i 

bilen med motorsykkelhjelmen sin. Flere 

ganger traff han også meg, forteller han til 

Det Gode Budskap. 

Heldigvis klarte Svend å beskytte ansiktet, 

og fikk kun noen kuttskader på hendene 

og et sår på ryggen. Folk rundt oppfattet 

situasjonen og etter et lite basketak ble han 

tatt hånd om til politiet kom. 

- Det viste seg at mannen var en tidligere 

ansatt ved trykkeriet, som hadde fått 

sparken på grunn av gjentatt, dårlig 

oppførsel. Nå ville han hevne seg, og selv 

om jeg ikke hadde noe med oppsigelsen, 

ble jeg valgt siden jeg var ansatt ved 

trykkeriet og ikke minst var norsk. 

Midt oppi all dramatikken, opplevde han 

Guds beskyttelse. 

- Jeg må innrømme at de første dagene 

etter angrepet var tøffe, men allerede første 

natten talte Gud til meg: ”Hvem stoler du 

på? Det er enkelt å si i medgang, men hva 

med motgang?” Jeg fikk virkelig erfare 

Guds godhet. Han talte til meg gjennom 

to bibelvers: ”For jeg er Herren din Gud; 

jeg har grepet din høyre hånd og sier til 

deg: Vær ikke redd! Det er jeg som hjelper 

deg.” Og Esaias 50, 7: ”Herren min Gud 

kommer meg til hjelp, derfor skammer jeg 

meg ikke.” 

Svend fikk god pleie på et lokalt, primitivt 

sykehus, og fikk sove godt. Siden ble han 

overflyttet til et bedre privatsykehus, hvor 

han fikk full helsesjekk. 

- Jeg fikk bekreftet at kroppen var helt fin 

og fikk også slappe litt av. 

I ettertid vil ikke Svend la seg overmanne 

av frykten. 

- De første dagene etter jeg kom hjem satt 

opplevelsen fortsatt litt i meg, men Gud 

hadde talt så klart om at jeg skulle ha fred 

i mitt hjerte. Derfor tillot jeg ikke frykten 

å ”snike seg inn”, men fokuserte på hvem 

jeg er og hva jeg har i Kristus. Han er vårt 

tårn, beskyttelse osv. Vi sjekker jo at døren 

hjemme er låst hele tiden, men det er vanlig 

sak i grunn. I tjenesten min er jeg nødt til 

å kjøre en del, og kan ikke leve med frykt. 

Nå er jo satans fremste våpen frykt, men 

heldigvis kan vi avkle hans makt. Jesus har 

sagt: Jeg har all makt i himmel og på jord! 

Heldigvis er ikke angrepet som Svend 

opplevde – dagligdags kost. 

- Nei, det er ikke vanlig. Men når du står 

i en tjeneste for Herren, og vi opplever 

framgang, merker vi at vi står en frontlinje. 

Nå skjedde dette med meg litt tilfeldig 

denne gangen, vedkommende hadde nemlig 

tenkt å angripe en annen. Men jeg tror 

virkelig Gud har full kontroll og holder fast 

på det, avslutter Svend. 

Husk på familien Svendsen i Sri Lanka 

i dine bønner. Og be ikke minst om at 

Herrens verk gjennom deres tjeneste 

fortsatt må ha framgang og være preget av 

Guds beskyttelse. 

26 27 nr. 8 • september 2010

Fokus på Mexico 


En artikkel i Det Gode 

Budskap vekket opp 

misjonsengasjementet 

i Per Vidar Tislevoll. I 

dag tjener han Jesus 

blant barnehjemsbarn i 

Mexico. 

GODE BRØDRE: Her ser vi misjonær Arnt Rino Høiland sammen med Per Vidar tidligere i år. 

Norske Per Vidar alias «Peter» 

Ble vaktmester og miljøarbeider 

på barnehjem i Mexico 

GIZEL OG LIZETH: Tvillinger fra Higueras hvor familien Høiland driver menighet. Gizel er hjerneskadet fra fødselen og ville nok ikke vært i live i dag om 

ikke hun hadde fått plass på hjemmet. 

• Våre venner i Mexico driver 

et barnehjem og i flere år har 

de kjempet for å få et ordentlig 

sted til barna og familien sin. 

Først da vil de ha kapasitet til 

å ta imot og hjelpe enda flere 

barn 

• Jeg skrev om arbeidet i Det 

gode budskap fordi jeg ønsket 

å hjelpe dem i deres situasjon. 

• Per Vidar Tislevoll har tenkt 

seg på bibelskole, men planene 

endres. Han sitter på Stord og 

lurer på hva han skal gjøre nå. 

• Han leser Det gode budskap og 

tenker – dit skal jeg reise 

• Et år senere kommer han 

for første gang ned til 

barnehjemmet. 

• Sommeren 2010 reiser han ut 

igjen for en ny periode blant 

barna på barnehjemmet drevet 

av «Ministerios puentes». 

NORGE / MEXICO: Egentlig skulle Per 

Vidar Tislevoll på bibelskole, men det ble 

endring i planene. Da han satt på Stord 

og lurte på hva han nå skulle gjøre, leste 

han om barnehjemmet i Mexico i Det gode 

budskap, og tenkte: «Dit reiser jeg». 

Da hadde han drømt om å gjøre noe slikt 

i flere år. I løpet av et års tid la ting seg til 

rette. Biler ble solgt og jobben avsluttet. I 

fjor reiste Per Vidar ned for første gang til et 

barnehjem som ikke hadde eget hus. Intens 

varme, vanskelig bossituasjon og husbygging 

ventet der. 

Per Vidar ble fort til Peter og barna kaller 

han ofte Peter Pan. Møtet med Mexico 

var i det store og hele positivt til tross for 

alle utfordringene. Han trivdes med folk 

og særlig barna. Maten og den varme 

kulturen var lett å omfavne, og i følge andre 

medarbeidere er Per Vidar nok egentlig 

innerst inne en mexicaner. 

Barnehjemmet bodde midlertidig på et 

leirsted tilhørende en misjonsorganisasjon, 

og Per Vidar leide seg et lite hus i samme 

kvartalet hvor barnehjemmet skulle bygges. 

Der var arbeidet så vidt påbegynt og sammen 

med lederen Virgil Reiss fulgte mange 

timer på tomta. Stadig vekk ble de avbrutt 

av pengemangel og andre akutte behov på 

hjemmet. 

Per Vidar har alltid likt å fikse gamle biler 

og det skulle komme godt med. Flere av 

bilene fungerte dårlig og alt som trengte å 

bli fikset kunne han ta seg av. For lederne 

på hjemmet har innsatsen til Per Vidar vært 

svært velkommen, etter flere år med mye 

strev, var det godt å få inn en ny medarbeider 

med friskt mot og mye energi. 

To rom og kjøkken ble løsningen 

Da tiden kom og de måtte flytte ut fra 

leirstedet, var fremdeles ikke det nye 

hjemmet klart, og der stod plutselig hele 

familien Reiss med sine 15 barn uten bosted. 

Det Per Vidar hadde, var to rom og kjøkken, 

og for å løse situasjonen, tilbyr Per Vidar 

sitt eget hjem til barnehjemmet. Familien 

Reiss flytter inn sammen med alle jentene 

og en annen medarbeider, mens guttene på 

hjemmet flyttet inn i et eget rom de får leid 

ved siden av nybygget. Per Vidar bosatte seg 

i det uferdige huset. 

«Var det vanskelig for deg å gi opp huset 

ditt»?” spør jeg og får raskt til svar «Nei, 

kunne jeg ikke gjort det i den situasjonen de 

var i, hadde jeg ikke hatt noe der å gjøre. Jeg 

kom for å hjelpe. Noe annet var uaktuelt. Det 

gjorde ingenting. Å vite at man hjelper er 

noe som gir glede.» 

Språket har nok i følge Per Vidar vært en 

mye større utfordring. Det å uttrykke seg 

og forstå. I menigheten hvor de går til 

møtene, har han blitt godt tatt imot. Han 

kan kjenne atmosfæren, men prekenen får 

han derimot ikke alltid like godt med seg. 

Et ublidt møte med varmen fikk han også, 

og opplevde å bli så dehydrert at han 

måtte til sykehus for intensiv behandling. 

Først etter et påfyll med to liter intravenøs 

væske kunne han dra hjem. Varmen er 

krevende og Per Vidar lærte den harde 

veien hvor viktig det er å ta vare på seg 

selv i varmen. 

Ønsker å hjelpe 

Å kunne hjelpe barnehjemmet slik at de 

får bygget ferdig, ikke bare hovedhuset, 

men også et hus til hvor barna skal 

innkvarteres er noe Per Vidar gjerne 

ønsker å kunne bidra til. Samtidig har 

han et ønske om å hjelpe barna og få lede 

dem til Jesus. Det er ikke bare barna på 

barnehjemmet som ligger han på hjertet, 

men også barna i kvartalet der de holder 

til. 

15 barn på et lite areal betyr at de ofte 

oppholder seg ute i gata, og i kvartalet 

hvor de holder til bor det også minst 50 

andre barn. Bosituasjonen har ført til at de 

har blitt mye mer kjent med naboene, og 

de fått dele livene sine med de som bor 

rundt. Resultatet er at flere tenåringer er 

blitt frelst, og flere er på vei. 

I vår kom Per Vidar hjem på et kort 

opphold. Da var han nok noe sliten etter 

alt som hadde skjedd, men til tross for at 

det ble litt lite tid hjemme, og dårlig med 

ferie, lengtet Per Vidar tilbake til livet 

der. Spesielt savnet han barna. De trenger 

så mye omsorg og mennesker som bryr 

seg. Guttene der venter nå ivrig på å få 

sin «Peter Pan» tilbake. De gleder seg til 

å sitte på lasteplanet til pickupen hans når 

han tar dem med til nærmeste badested for 

en liten dukkert. Om ting kan være trangt 

og vanskelig, så er det mye lettere å glede 

seg over de små tingene. 

Uroligheter og kriminalitet er noe Per 

Vidar ikke bekymrer seg mye for. Løftene 

i Bibelen står han på og det er godt å 

kjenne at han kan få være med å bety noe 

for andre. 

– Barnehjemmet trenger i dag rundt 

100 000 kroner bare for å kunne bygge 

det aller mest nødvendige. De har få 

støttepartnere og har ikke økonomi til å 

leie inn arbeidsfolk til byggingen. 

Kom i kontakt med Per Vidar: 

pvtislevoll@gmail.com 

BADETUR: Det er et stort høydepunkt for barna 

når Per Vidar tar dem med i bilen til nærmeste 

badeplass. 

28 29 nr. 8 • september 2010

Misjonsglimt / Torleif Sørlie 

Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste 

i Operasjon Mobilisering. Gjennom 

sin tjeneste som personalsjef ved 

hovedkontoret til misjonsorganisasjonen 

legger han til rette for at 4 500 

misjonærer fra 80 nasjoner effektivt 

kan tjene Jesus. I en fast spalte vil han 

framover gi glimt fra arbeidet han er med 

om. 

Bilproblemer til glede for mange 

GLAD I MAMMA: Mauricio sammen 

med sin mor i deres hjem i slummen. 

Fokus på prosjektet Livets Tre 


Mauricio Martinho 

Santos (18 år) har 

vært knyttet til Livets 

Tre siden starten for 

snart ni år siden. Han 

innrømmer ærlig at 

uten prosjektet hadde 

livet hans vært veldig 

annerledes. 

Prosjektet redder liv 

BRASIL: Misjonær Turid Dahl Stokland 

startet sitt prosjekt rettet mot slumbarn 

midt inne i slumområdet. Siden ble arbeidet 

flyttet bort fra slummen, til et stort område 

med mer tjenelige lokaliteter. Men mange 

av barna som fikk hjelp i begynnelsen, er 

fortsatt knyttet opp mot Livets Tre. 

Mauricio var 10 år da han først møtte Turid 

og ble en del av hjelpearbeidet. Noe som han 

påstår har reddet livet hans. 

– Allerede før jeg var 10 år hadde jeg prøvd 

narkotika, og mange av vennene mine 

var allerede avhengige. Uten at jeg hadde 

begynt på prosjektet hadde jeg vært ute på 

gaten, drevet med narkotika, vært en tyv, 

kanskje drept, vært i slåsskamper – og ikke 

minst, vært med å ødelegge andres liv, sier 

Mauricio. 

Han har tatt avstand fra mange av de gamle 

kameratene. 

– Jeg prater jo med de gamle vennene mine, 

som i dag er på skråplanet, men er ikke 

sammen med dem som tidligere. Nå har jeg 

noen færre, gode kamerater, og er aktiv i en 

lokal menighet 

For øyeblikket holder han på å fullføre 

videregående utdannelse, noe dessverre 

mange ikke har anledning til. 

– På ettermiddagstid har jeg også tatt et 

grunnleggende, ettårig mekanikerkurs. 

Men drømmen er å utdanne meg videre 

på universitetet, og utdanne meg til å bli 

danselærer. 

Som for mange andre trues drømmene av 

behovet for et levebrød mens han studerer. 

– Min mor har ingen inntekt, er syk i 

tuberkulose og diabetes, og eneste hjelpen 

hun får er litt mat fra noen slektninger. Jeg 

ser derfor behovet for å tjene litt penger, 

slik at jeg kan hjelpe henne. På sikt er jo 

drømmen min å få kjøpt et hus utenfor 

slummen til meg og min mor. 

Det er ikke enkelt for en 18-åring å få jobb 

i Brasil, og så langt har han bare hatt noen 

enkle strøjobber, innen mekanikk og som hjelpegutt for et 

byggefirma. 

Gjennom Livets Tre har den unge gutten fått en ballast 

som vil hjelpe han til et godt liv. 

– På prosjektet lærte vi mange ting, viktigst av alt var 

kanskje det å respektere andre mennesker. Men jeg har 

lært å be for maten, være takknemlig, og ikke minst lært 

mye fra Guds ord. Nyttig har det også vært å lære å spille 

litt gitar, fløyte, få litt engelskkunnskaper og ikke minst 

lære litt snekkerarbeid sammen med Karl, sier Mauricio 

takknemlig. 

Fremover vil han fortsatt motta hjelp fra Livets Tre. 

– Legger det seg til rette med studier på universitet, noe 

vi oppmuntrer til, vil vi være med å betale utgiftene til 

studiene, sier misjonær Turid Dahl Stokland takknemlig. 

Hun er nemlig selv veldig glad over å se at det går bra 

med barna som er knyttet opp mot hjelpeprosjektet. 

En av mine kollegaer var for noen år tilbake misjonær i Iran. 

Arbeidet var tungt og vanskelig i dette muslimske landet, med 

mye motstand og lite med synlig frukt. Mye av tiden gikk med 

til å distribuere kristen litteratur – noen ganger i det skjulte, noen 

ganger litt mer åpenlyst. Kristne menigheter var få og små. 

For en tid tilbake traff John igjen en kristen iraner som gjerne 

ville gi ham en oppmuntring, og fortalte følgende historie: 

«En av mine venner, som er pastor i Iran, skulle en dag ta en 

del kristen litteratur fra en by til en annen. Underveis fikk han 

plutselig problemer med bilen, og da han i et veikryss skulle 

svinge til høyre så låste rattet seg. Det var rett og slett umulig å 

svinge! Hva skulle han nå gjøre? En tanke slo ned i ham: Hva 

om han kjørte til neste veikryss, svingte til venstre der, så til 

venstre igjen i neste kryss – så kom han kanskje tilbake inn på 

den veien han egentlig skulle tatt? Det var forsøket verdt. 

Om ikke lenge kom han til neste veikryss og der sto det en mann. 

Det var best å spørre først om han trodde planen hans kom til å 

virke. 

• - Unnskyld, kan du si meg om jeg svinger til venstre her, og 

så til venstre igjen – om jeg da kommer tilbake på veien til 

B..? 

• - Før jeg svarer på ditt spørsmål, må jeg stille deg 

et spørsmål, sa den andre mannen. – Har du noen 

Nytestamenter i bilen? Du skjønner det, at for tre år siden 

kom det noen som delte ut nystestamenter i vår landsby. Jeg 

fikk tak i ett, og etter å ha lest det tok jeg i mot Jesus. Etter 

hvert har det blitt 20 av oss som treffes regelmessing for å 

studere skriftene, men vi har bare ett på deling. I går kveld 

ba vi til Gud om at han måtte gi oss flere testamenter. Gud sa 

til oss at neste dag ville det komme noen til dette veikrysset 

som kunne hjelpe oss. Så derfor står jeg her og derfor spør 

jeg om du har Nytestamenter? 

Gleden var stor da en hel eske med Nytestamenter ble overrakt!» 

I følge evangelist Lazarus Yeghnazar fra organisasjonen 222 

Ministries, vokser menighetene i Iran i dag så raskt at de har 

problemer med å ta seg av alle de nye kristne, og det er vanskelig 

å få tak i nok bibler. De hevder at gjennom deres virksomhet 

alene blir over 3000 frelst hver måned. Deres internettside har 

nesten 200.000 besøkende hver måned. Yeghnazar sier at de 

kristne i Iran ikke ber om forfølgelse, men de vet at dette ofte 

skaper menighetsvekst. I løpet av de siste ukene har det blitt 

kjent at den iranske pastoren Youcef Nadarkhani står i fare for å 

bli henrettet på grunn av kristen virksomhet. 

30 31 nr. 8 • september 2010

MISJONSKVITTERINGER: Innkommet fra 1. januar til 30. juni 2010 

SWAZILAND 

Swaziland-misjon 

Barnearbeid kr. 71.900,00 

Kasserer: Berit Weiby 

Sødal Terrasse 3 B, 

4630 Kristiansand 

Bankgiro: 3060.22.48492 

SØR-AFRIKA 

Santa og Torleif Sørlie 

Innkommet kr. 107.600,00 

Kasserer: Kjell Tangen 

Magnhildrud Alle 9, 

1809 Askim 

Bankgiro: 8220.02.84298 

Postgiro: 0532 1358308 

INDIA 

Anna Marie Grøthe 


Kasserer: Roald Halvorsen 

Nyli Ringv.30, 4844 Arendal 

Bankgiro: 7310.30.46065 

Postgiro: 0530 1825058 

Midler til A. Hogstads 

skolestipend 

Evang.arbeid. kr. 9.850,00 

Skolestipend: kr . 85.880,00 

Kasserer: Vidar Aronsen 

Kastanjeveien 16 A, 

3022 Drammen 

Bankgiro: 2200.52.42499 

Postgiro: 0540 0841146 

SRI LANKA 

Svend T. Svendsen 

Innkommetkr. 25.290,00 

Kasserer: Elise Klokk 

Storsteinvegen 11, 6100 Volda 

Bankgiro: 3991.40.10431 

JAPAN 

Kjersti og Vidar Aronsen 


Bibelspredning kr. 24.600,00 

Evangelisk arb. kr. 2.400,00 

Skolearbeid kr. 

Gave India kr. 40.000,00 

Kasserer: Ståle Pettersen 

Klarinetten 3 B, 

3033 Drammen 

Bankgiro: 6138.06.24345 

Postgiro: 0530 1875772 

Lisbeth og Harald Bjerkeng 



Kasserer: Magnus Bjerkeng 

Museumsveien 2 

1807 Askim 

Bankgiro: 3000.18.03693 

Inga og Roald Lidal 



Kasserer: Jorunn Løklingholm 

5440 Mosterhamn 

Bankgiro: 3495.20.41810 

Postgiro: 0530 3188349 

ARGENTINA 

Irene og Jan Andrè Langåker 


Prosjekt kr. 70.400,50 

Bygg kr. 

Kasserer: Alf Inge Flokketvedt 

Nettaveien 21, 

4275 Sævelandsvik 

Bankgiro: 3361.12.24422 

Anita og Jan Bjarne Skrøvje 


Kampanjevirks. kr. 16.100,00 

Kasserer: Tor Arne Lohne 

Røsslyngbakken 2, 

4513 Mandal 

Bankgiro: 3138.51.24557 

Postgiro: 0540 0761053 

Olaug og Berner Solås 


Kasserer: Marit Einarsen 

Rundhagen 11, 

4276 Vedavågen 

Bankgiro: 3361.64.08998 

Barnehjemmet Los Sarmiento 

Barnehjem kr. 38.909,74 

Kasserer: Helge Nupen 

Veamyr 80, 4276 Vedavågen 

Bankgiro: 3108.07.07560 

Postgiro: 0530 5652573 

BRASIL 

Turid Dahl Stokland 


Sosialt arbeid kr. 26.275,00 

Kasserer: Anne Maud Sjøen 

Sjuraberg 12, 4276 Vedavågen 

Bankgiro: 3361.11.39360 

underhold 

Bankgiro: 3361.11.39379 sos 

arb. 

Ragnhild Kihle 


Skoleprosjekt kr. 32.043,00 

Kasserer: Harald Aasheim 

Valeurgt. 7 A, 3181 Horten 

Bankgiro: 1638.11.54487, 

underhold 

Postgiro: 0532 0873950 til 

skoleprosjekt 

Barnehjemmet i Cambara 

Barnehjem kr. 176.064,00 

Kasserer: Turid Linnerud 

Postboks 50, 1801 Askim 

Bankgiro: 1100.10.88655 

Eva og Geirr Standal 


Evang.arbeid kr. 42.000,00 

Barnearbeid kr. 

Geiteprosjekt kr. 

Kasserer: Tanja Naglestad 

Njerveåsen, 4521 Spangereid 

Bankgiro: 3138.10.25244 

Sosialprosjektet «Nytt Håp» 


Kasserer: Grethe Gravdal 

Nysæterneset 37, 5415 Stord 

Bankgiro: 3361.10.37185 

Evangelisk arbeid i Brasil 

v/May-Lise og Gunnar Standal 

Innkommet evang.arb. 

kr. 21.899,00 

Kasserer: Turid og Finn Oddvar 

Rygh 

Austadveien 70, 

3034 Drammen 

Bankgiro: 5140.05.39425 

Postgiro: 0530 2907848 

MEXICO 

Rose og Rino Høiland 

Evangelisk arb. kr. 39.789,00 

Prosjekt kr. 

Kasserer: Ellen Åse Thu 

Kongeveien 22, 3188 Horten 

Bankgiro: 9004.05.21207 

GRØNLAND 

DFEF Grønlandsmisjonen 


Kasserer: Bjørn Olsen 

Grimsrødhøgda 72, 

1791 Tistedal 

Bankgiro: 1607.55.04482 

Postgiro: 0823 0798800 

FRANKRIKE 

Åse og Stig Andreasson 

Evangelisk arbeid 

kr. 35.110,00 

Kasserer: Magnus Frosterød 

Sjulerød, 1592 Våler 

Bankgiro: 1080.17.88055 

SPANIA 

Borghild og Eddie Bakke 


Evang. arbeid kr. 36.410,00 

Støtte til husleie kr. 20.000,00 

Prosjekt «Sions berg» 

kr. 4.900,00 

Kasserer: Arna Fossdal 

Planteskogvegen 21 C, 

4438 Sira 

Bankgiro: 3030.23.38651 

Tordis og Daniel Dahl 

Evang. arbeid kr. 

Kasserer: Mette Olsen 

Skutebergv. 26, 


Bankgiro: 3361.64.08920 

Postgiro: 0530 2703452 

Tone Dysjaland 


Kasserer: Unni Sele 

Turnveien 2, 4352 Kleppe 

Bankgiro: 3290.20.33717 

LATVIA 

Daina og Lars Gundersen 


Evangelisk arbeid kr. 7.682,00 

Kasserer: Øyvind Gamst 

Vinneslia 13, 3057 Solbergelva 

Bankgiro: 5194.05.02865 

Postgiro: 0531 4826657 

De Frie Evang. Forsamlinger 

Østeuropamisjonen «En 

hjelpende hånd» 


Kasserer: Ådne Fardal Klev 

Fokvelland, 4580 Lyngdal 

Bankgiro: 3085.30.12625 

Postgiro: 0530 1619725 

UKRAINA 

Arbeid i L`viv 


Nasjonale arbeidere kr. 1.800,00 

Kasserer: Vidar Tjomsland 

Omlandsneset 11, 

4616 Mandal 

Bankgiro: 3138.25.45470 

NORGE 


Misjons- og Hjemmeutvalg 


Skinneneveien 236, 3178 Våle 

Bankgiro: 8220.02.84050 


Arbeid i Nord-Norge 


Kasserer: Liv-Berit Gundersen 

Tomtegt. 31, 3012 Drammen 

3046 Drammen 

Bankgiro: 2200.26.61334 

Postgiro: 0532 1271881 

Vil nå studenter 

Betel Volda ønsker å nå alle høyskolestudentene 

i Volda. Derfor spanderte de gratis 

taco. 

VOLDA: Fra en bil utenfor lokalet 

kjørte en powerpoint presentasjon. 

Her ble det invitert til gratis taco, 

og hele 120 unge mennesker var 

innom lokalet! Dette var selvsagt et 

lavterskeltilbud, men det var mange 

interessante samtaler rundt bordene. 

Erfaringen med arrangementet gjør at 

vennene satser videre utover høsten. 

Dette burde jo, som eldste Gunnar 

Andaas, sier det – være en god ide til 

andre menigheter. Hvite lokaler er jo 

perfekte for lysreklame for Jesus! 

(red) 

(Foto: Gunnar Andaas) 

Terje Rygh 60 år 

En av våre trofaste forkynnere, Terje 

Rygh, fylte 60 år 4. august. Terje er både 

en håndens og åndens mann. Han har i 

mange år drevet som snekker ved siden av 

forkynnergjerningen. Det har nok gjort den 

økonomiske situasjonen lettere, selv om det 

også kan være krevende. Han har i hvert fall 

vært bygningsarbeider i dobbel forstand. 

Nå har imidlertid Terje avviklet sitt 

tømrerfirma for å reise som predikant på 

heltid. Som forkynner har Terje særlig 

lærernådegaven. Han er grundig i sin 

undervisning, og har stor kunnskap om de 

temaer som har tar fram. Han har derfor 

vært mye benyttet som lærer på flere 

bibelskoler rundt om i landet. Også vår egen 

Smyrna Bibelinstitutt nyter godt av hans 

bibelundervisning. Terje har en beskjeden 

og stillferdig framferd som skaper tillit og 

trygghet. De senere år har Terje hatt sitt 

åndelige hjem i Betel, Horten. Noe vi er svært 

takknemlige for. Terje bor sammen med sin 

kone Hanne Marit like ved idylliske Løvøya, 

nord for Horten. 

Kjære Terje: Vi gratulerer deg med dagen og 

ønsker deg fortsatt Guds rike velsignelse over 

liv og tjeneste. 

Jan Veiby, Betel Horten 

(Dessverre falt denne gratulasjonshilsenen 

ut av augustnummeret. Redaktøren beklager 

sterkt feilen som ble gjort.) 

32 33 nr. 8 • september 2010

Anbefaling av ny forkynner 

Vitnesbyrdet til Maria Lura 

PRESENTASJON: Jeg er født og 

oppvokst i Danmark, i en kristen familie 

hvor mor og far er gudfryktige mennesker. 

Men opplevde tidlig at jeg ikke kunne leve 

på mamma og pappa sin tro og måtte selv 

få en personlig opplevelse med Herren. 

Så når jeg som 11-åring var på et 

sommerstevne, og under et kveldsmøte 

ble spurt om jeg ville motta Jesus som 

min personlige frelser, så svarte jeg 

umiddelbart JA. Samme kveld kom en 

kvinne bort og la hendene på meg og 

begynte å be, og der og da ble jeg døpt 

i Den Hellige Ånd og talte i nye tunger. 

Den uken svevde jeg liksom på en sky, 

og ble også døpt i vann samme uken juli 

1986. 

Jeg har helt siden denne sommeren hatt en 

lengsel at Gud skulle få bruke mitt liv slik 

han ville. 

Nå er det slik at alt har sin tid og Herren 

har det ikke så travelt som vi ofte har det. 

Og jeg har kjent at kallet til å forkynne har 

vokst frem litt etter litt, ettersom jeg selv 

har vokst (både menneskelig og åndelig). 

Jeg traff Oddbjørn da jeg var tenåring og 

ble håpløst forelsket i den beste mannen 

i verden og vi giftet oss tidlig og i løpet 

av fem år hadde vi fått fire skjønne barn. 

Så når jeg som 24-åring hadde fire små 

barn, så var jo det ikke i tankene mine i 

det hele tatt at jeg engang skulle forkynne 

evangeliet. 

Jeg var, som ungdom ganske beskjeden og 

hadde dårlig selvbilde, og likte ikke å høre 

min egen stemme. Jeg kunne godt synge i 

møtene, men likte ikke å be høyt og vitne 

for folk. 

Men for cirka seks år siden opplevde 

jeg at jeg kom inn i en åndelig krise, og 

følte jeg ikke strakk til på noen som helst 

områder. Og jeg fikk en veldig nød i mitt 

indre og begynte å lese skriften nøye 

(noe jeg ikke hadde gjort tidligere) og 

opplevde til min fortvilelse at det jeg 

leste i skriften, ikke var min erfaring, det 

var ikke en virkelighet i mitt eget liv, og 

dermed kom tvilen på om jeg egentlig var 

skikkelig frelst. 

Jeg visste ikke hva det betydde, det å 

leve i seier, og trodde i alle fall ikke at 

jeg kunne oppleve et seirende og rikt 

kristenliv, jeg som var så svak. 

Men jeg har jo sett i ettertid at det var 

Guds nåde som førte meg til slutten av 

meg selv, slik at han alene skulle bli mitt 

liv. Og når jeg var kommet til det punkt 

hvor jeg ropte til Herren at: «Nå klarer 

jeg ikke mer, jeg får ikke til å leve dette 

kristne livet», så kom Herren og åpenbarte 

sitt ord for meg og det forvandlet hele mitt 

liv. Det var spesielt Paulus sine brever 

som ble så vidunderlige for meg, hvor han 

utdyper hva frelsen egentlig handler om, 

og jeg begynte å forstå at ALT HANDLER 

OM JESUS KRISTUS. 

Jeg begynte å forstå hva det innebærer 

at jeg er flyttet inn i Kristus og at han 

ved sin Ånd har tatt bolig i meg og jeg 

skjønte plutselig hva Paulus mente når 

han skrev: «Det er hans verk at dere er i 

Kristus Jesus, han som er blitt oss visdom 

fra Gud, rettferdighet, helliggjørelse og 

forløsning». Da var det jo ikke lengre 

Maria det dreide seg om, men Jesus. Og 

jeg fikk blikket bort fra meg selv og over 

på HAM. Og fikk erfare den oppstandne 

Kristus på en måte som jeg aldri hadde 

gjort før. Halleluja, evangeliet er fortsatt 

en Guds kraft, og når det ved Guds Ånd 

blir åpenbart for våre hjerter, så skjer der 

en forvandling i vårt indre. 

Jeg fikk en frimodighet som jeg ikke 

hadde tidligere og en trang til å dele 

dette som Gud hadde vist meg i sitt ord, 

og begynte å være med å vitne og synge 

om hvor stor Kristus er og hva han har 

tilveiebrakt for oss, både i vår egen 

menighet og andre steder. 

Det ble bare helt naturlig mer og mer 

forkynnelse av Guds ord og jeg kjente 

at et forkynnerkall vokste frem, og flere 

Herrens tjenere har vært oppmerksomme 

på dette og oppmuntret meg til å følge 

kallet som Herren har lagt ned. 

Oddbjørn og jeg kjente derfor i fjor, at det 

var riktig å selge huset vårt i Arendal og 

flytte for å ta et år på bibelskole sammen 

før jeg begynner mer aktivt i tjenesten. 

Noe vi ikke har angret på. Herren har lært 

oss begge veldig mye dette året. 

Nå har vi begge en lengsel etter å være 

der Herren vil ha oss, og det er jo først og 

fremst i samfunnet med Ham. Han har jo 

ikke først og fremst kalt oss til å jobbe for 

ham, men til SAMFUNN MED HAM. 

«Gud er trofast, som kalte dere til samfunn 

med sin Sønn Jesus Kristus» (1. Kor. 

1,9). Og ut ifra dette samfunnet gir han en 

tjeneste som han selv virker i oss. Og for 

min del så er det å forkynne evangeliet om 

Jesus Kristus, det som Gud har kalt meg 

til. 

Jeg har en lengsel etter å se mennesker på 

kne for Gud. Og ønsker å «male» Jesus 

Kristus for mennesker slik at de får en 

lengsel etter Ham, og slik at han blir det 

største i deres liv. Det blir jo bare et rikt 

kristenliv hvis vi forstår hva vi eier Jesus 

STOR FAMILIE: Her ser vi Oddbjørn og 

Maria med barna (fra venstre): Anne Lise, 

Benjamin, Daniel og Mattias. 

Kristus. Og, takk og lov, i Ham har vi 

ALT. 

Det er som vi synger i en sang: «Om 

ingenting vi føle kan, i bibelen det står, 

at alt vi mangler, eier Han, og Jesus 

han er vår». 

Jeg må også få lov å si at jeg er veldig 

glad i DFEF, og kjenner at Herren 

har ledet oss hit. Kristusfokuset og 

forkynnelsen som bevegelsen er 

kjent for, om rikdommen i Herren, 

har forvandlet mange menneskers 

liv. Og jeg er overbevist om at 

hvis vi løfter opp Kristus Jesus og 

viser Han frem i all sin herlighet, 

så vil Den Hellige Ånd fortsatt 

sanksjonere, og utslaget vil bli 

vekkelse og fornyelse. For Herren 

har ikke forandret seg. 

Så jeg har en lengsel etter å være 

et redskap i Guds hånd, og ser det 

som et privilegium å forkynne 

det glade budskap. Ta gjerne 

kontakt med meg om du ønsker 

møtebesøk. 

Kontaktinfo: 

Adresse. Gjelstadveien 16, 

3178 VÅLE 

Email: ml1@live.no 

Mob : 971 89 796 

34 35 nr. 8 • september 2010


Pris. kr. 50,- 

Julen 2010 • Årgang 106 

Ingen velsignelse i samboerskap 

Samboere vil ikke arve Guds 

rike. Guds ord er klart at 

Guds ramme for kjærlighet 

mellom mann og kvinne er 

ekteskapet. 

Klar tale / Fokus på samboerskap 

To av landets fremste familieforskere, 

sosiologiprofessorene An-Magritte 

Jensen og Kari Moxnes ved NTNU i 

Trondheim, mener barn av samboende 

foreldre er langt mer utsatt for 

fattigdom og fravær av far, enn barn av 

gifte foreldre. 

Stadig flere barn fødes i samboerskap, 

som langt oftere ender i brudd enn 

ekteskap. Tidligere undersøkelser har 

vist at risikoen for brudd er dobbelt 

så stor som ved ekteskap. Langt de 

fleste barna blir boende med mor 

etter samlivsbrudd, og siden far oftest 

har høyest inntekt, ender flertallet av 

barna hos den parten som har svakest 

økonomi. Siden samboerskap er den 

vanligste samlivsformen for par med 

lav økonomisk og sosial status, har 

barn i denne gruppen størst risiko for 

å oppleve fattigdom, hevder forskerne. 

Det er også i denne kategorien foreldre 

oftest ender i strid med hverandre etter 

et brudd, samtidig som de ofte flytter 

lengre fra hverandre enn ressurssterke 

eller gifte par i samme situasjon. 

Samboerskap svekker også systematisk 

faderskapet, slik at fedrene ofte blir en 

helt fraværende ressurs, uten samvær 

med barna, sier Jensen. I dag bor cirka 

275 000 barn i Norge sammen med bare 

en av sine foreldre. 

I vår tid er samboerskap allment 

akseptert i folket, til tross for 

alle minusene i lovverket og i 

forskningsrapporter som ovenfor. 

Bibelen omtaler samboerskap som hor 

og sier at de som lever slik, ikke skal 

arve Guds rike (1. Kor. 6,9; 7,2; 

1. Tess. 4, 2-5). Gud er en kjærlig far, 

og innstiftet det livslange ekteskapet 

som ramme om kjærligheten mellom 

mann og kvinne (Mark. 10, 7 og Ef. 5, 

31). Hvor viktig dette er for Gud, ser vi 

ut fra det sjette bud: «Du skal ikke bryte 

ekteskapet», eller «bedrive hor». 

I 1. Mosebok 2, 24 kan vi lese at: 

«mannen skal forlate sin far og sin mor 

og bli hos sin hustru, og de skal være 

ett kjød». Dette betyr at mannen går 

fra en juridisk og sosial sammenheng 

og over i en annen, hvor det blir klart 

for alle at disse to ved å inngå ekteskap 

har dannet en ny enhet som skal vare 

livet ut. Les Matt. 19, 3-. Ut fra Guds 

ord kommer en ikke utenom en juridisk 

bindende bekreftelse på at ekteskapet 

er inngått. Samfunnets ordninger for 

ekteskapsinngåelse er gyldige, dersom 

de ikke bryter med Guds ord. For 

en som er kristen vil det også være 

naturlig at ekteskapet inngås under 

Guds ord og bønn. Men vi må ikke 

glemme at ekteskapet, ut fra Bibelen, 

er en juridisk forandring av livslang 

sivilstatus som foretas i full åpenhet og 

bekreftes av ekteparet, deres foreldre og 

myndighetene. 

Samboerskap er bygget på subjektive 

følelser og private avgjørelser. 

Samboerskap viser manglende vilje til 

å ta en avgjørelse og et ønske om å leve 

seksuelt sammen uten å ta på seg den 

forpliktelsen Bibelen knytter til slikt 

samliv. 

Det som er veldig alvorlig, er at 

samboere ikke vil arve Guds rike. De 

kan kanskje kalle seg kristne, men lever 

i synd – og har ikke sitt navn skrevet i 

«livets bok». Nå er det veldig gledelig 

å se at mange samboere som blir frelst, 

etter en tid blir minnet om at de lever 

i synd, omvender seg og i mange 

tilfeller gifter de seg. I menighetene er 

vi forpliktet til å holde fram Guds ord i 

forhold til ekteskapet, slik at samboere 

kan bli advart om sin stilling og kan få 

mulighet til å omvende seg. 

Med ønsker om 

en velsignet julehøytid 

«I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. » 

Luk. 2:11 

Det Gode Budskaps julehefte 

er nå under produksjon. 

Det blir et flott julehefte med mye godt og tradisjonelt julestoff, 

noveller, andakter, julenøtter, kryssord, juledikt mm 

Det blir noe for enhver smak og for små og store! 

Vil du selge juleheftet, kontakt elspedisjonen, 

Det Gode Budskap 

Skinneneveien 236 

3178 Våle 

Kontakt: Tina Celand 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: tina.celand@dfef.no 

God provisjon! 

36 37 nr. 8 • september 2010


Nr. 1 januar 2009 • Årgang 105 

DFEF sitt eget leirsted på Sørlandet, har et aktivt leirarbeid 

gjennom hele sommeren. Utenom leirsesongen leies stedet ut til 

menighetsweekender, selskaper og konferanser/seminarer. 

Det er 50 sesongplasser for camping-vogner, men her er det 

ventelister. 

Det er stort sett alltid ledige plasser for tilfeldig camping. 

Kraftskolen SBI har et fantastisk elevkull dette året, hvor flere 

av ungdommene har konkrete kall over livet sitt. Her gjelder 

det ikke å følge den store massen, men heller finne sin egen 

vei sammen med Jesus. Les mer om skolen på side 2, 36 og 

ungdomssidene. 

Frelsesarmeen Ungdom har mistet 1, 2 

millioner i statsstøtte fordi de ikke vil 

ansette homofile eller samboende soldater. 

Dette vil få ringvirkninger for alle kristne 

barne- og ungdomsorganisasjoner, også 

vårt eget BUR, og viser hvordan den sosiale 

ensrettingen mer og mer styrer landet vårt. 

LES MER SIDE 10 og 11 

Abonnere på 

Det Gode Budskap? 

Ring Tlf. 33 06 54 54 

Ruben Dahl fra Klippen Vedavågen arbeider 

for tiden ved slumprosjektet ”Livets Tre” i 

Sao Paolo, Brasil. Her fungerer han som en 

”SFO-onkel” for de mange barna, og har en 

herlig tid sammen med varme og livsglade 

brasilianere. LES MER SIDE 19 og 20 

Tone Dysjaland står i en veldig givende 

misjonstjeneste i Spania, hvor hun er en 

ressursperson i et spennende og voksende 

menighetsarbeid ut fra turistbyen Alfas 

del Pi. Les mer om hennes tjeneste på 

misjonssidene LES MER SIDE 28 og 29 

leirsted - camping - leiligheter - hytter - rom 

kurs/konferanse selskap - kiosk 

www.solstrand-camping.no 

“Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, 

selv når han blir gammel” Ordspråkene 22, 6 

Støtt 

med din menighetsannonse 

her! 

Kontakt redaktøren eller annonsemedarbeider 

tlf. 468 98 135! 

Solstrand Camping 

Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal 

Telefon: 38 25 64 37 • Mobil: 916 18 148 

Faks: 38 25 92 21 

E-post: solstrand@dfef.no 

Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge 

Søndag kl. 18.00 (kl. 19.00 juni-august) Møte 

Fredag kl. 19.00 Møte 

Tirsdag kl. 12.00 Søstermisjon / kl. 19.00 Musikkøvelse 

Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog 

Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984 

Epost: wilsko@c2i.net 

Hobby 

Vil du ha 

en bank som 

kjenner deg? 

Aluminiumskanoer 

fra 12’ - 16’ 

Kan padles, roes, seiles eller 

brukes med el. påhengsmotor. 

Veier lite, svært stabile. 

Direkte import fra Canada 

www.norcana.no 

Kontakt: Asbjørn Egeland 

tlf. 472 89 778 

• Natursteinsmuring 

• Komplette løsninger 

• Grøfter 

• Tomter 

• Byggefelt 


Mobil 901 72 549 

Fax 53 42 66 78, tlf priv: 53 42 65 33 

Søndag kl 11 Høytidsmøte 

Kl 19 Sang og musikkmøte 

Torsdag kl 19.30 Bibelkveld 

Velkommen til DFEF i Stavanger 

www.evangeliehuset.net 

Tirsdag kl. 18.30: Bønn 

Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte 

Søndag kl. 11.00 og 19:00: Møte 

Velkommen til 

Betania, Kristiansand! 

ÅKREHAMN 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Møter hver fredag og søndag kl. 19.00 

Kveldsåpen kafé en fredag 

i måneden 

Velkommen til møtene 

www.saronakra.no 

Torsdag 19:30: Bønnemøte 

Fredag 18:30: Junior • 20:30: U-møte 

Søndag 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte 

For oppdatert program: 

www.sionmoster.no 

Velkommen til SION 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Fløenbakken 57, Bergen 

Gudstjeneste søndager kl. 11.00. 

Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram 

og nedlasting av møteopptak. 

Velkommen til DFEF i Bergen! 

www.floenkirken.no 

Mange kjenner oss som banken for kristne 

organisasjoner i Norge. Det du kanskje 

ikke vet, er at vi også kan være din bank. 

Vi har lang erfaring med oppfølging av 

personkunder over hele landet. 

Janne Larsen 

kunderådgiver 

Tlf. 38 17 35 96 

Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 

eller www.sparebankenpluss.no for 

mer informasjon. Det er alltid hyggelig 

å prate med kjentfolk. 

Drammensveien 269 

3420 Lierskogen 

Tlf. 932 11 402 • 32 84 00 10 

Hørmann garasjeporter og portautomatic 

Støtt 

med din sannonse her! Kontakt 

redaktøren eller annonsemedarbeider 

tlf. 468 98 135! 

DFEF i Norge 

Misjons- og Hjemmeutvalget 


3178 Våle 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: mhu@dfef.no 

Konto: 8220.02.84050 

Misjonskalenderen: 

Konto: 8220.02.84123 

Redaktør: 

Leif Frode Svendsen 

Kvartnesveien 20 


Mobil: 480 03 520 

E-post: dgb@dfef.no 

lfs68@mac.com 

DGB på nett: 

www.detgodebudskap.no 

Misjons- og 

Hjemmesekretær: 

Bjørn Olsen 

Grimsrødhøgda 72 

1791 Tistedal 

Telefon: 55591002 

Mobil: 99594764 

E-post: 

olsen@dfef.no 

Ekspedisjon: 

Det Gode Budskap 


3178 Våle 

Kontakt: Tina Celand 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: tina.celand@dfef.no 

Kontorsekretær: 

Tina Celand 

Skinneneveien 236, 

3178 VÅLE 

Mobil: 938 22 579 

E-post: 

tina.celand@dfef.no 

Kontonr: 3000 15 47522 

Trykk: Hegland Trykk 

Layoutmedarbeider: 

Johannes Ådnanes 

Det gode budskap kommer ut 

11 ganger i året. Abonnementsprisen 

er kr. 550,- pr. år. 

Misjons- og Hjemmeutvalgets 

leder: 

Werner Lidal 


Telefon: 53 42 64 42 

Mobil: 404 03 562 

E-post: 

werner@aasenchar.com 

Portotillegg kr. 50,- til utland. 

Alle henvendelser vedrørende 

abonnement, betaling og 

adresseforandring skal rettes til 

ekspedisjonen. 

Innsendt stoff til bladet må 

innkomme den 20. i måneden 

før utgivelse (ca. den 15. i hver 

måned) 

Støtt 

med din sannonse her! Kontakt 

redaktøren eller annonsemedarbeider 

tlf. 468 98 135! 

Hollundsdalen, 5430 Bremnes 

Tlf. 53 42 85 40 

E-mail: post@innvar.no 

www.innvartrapp.no 

Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK 

Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES 

Manager/operator for Carten Shipping as 

 

 

38 39 nr. 8 • september 2010

B-BLAD 

Returadresse: 

DET GODE BUDSKAP 

Skinneneveien 236, 3178 Våle 

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse 

– Gunnar Andås er daglig 

leder for bygderadio Vest 

Rundt om i Norge har 

mange nærradioer 

blitt lagt ned, men da 

Bygderadioen i Volda var 

truet med nedleggelse 

bestemte Gunnar Andås 

seg for å gripe inn og 

redde radioen. 

Reddet bygderadioen 

Fokus på Volda 


VOLDA: Bygderadioen satte på slutten av 

80-tallet med så stor gjeld at nedleggelse 

var uunngåelig. Gunnar ble da med i 

styret og radioen har siden blitt drevet på 

dugnad, og hatt et økonomisk overskudd. 

Et AS ble opprettet og Gunnar står i dag 

som daglig leder og medeier. Radioen 

eier i dag lokalene hvor de holder til og 

sendingstiden utvides stadig. 

Volda og Ørsta Bygderadio AS startet 

sendinger i februar 1989. Radioen dekket 

bygdene Volda og Ørsta, men i 2000 ble 

radioen slått sammen med Radio Vest i 

Herøy og navnet ble endret til Bygderadio 

Vest. 

Opptil 6000 mennesker får med 

seg møtet på Betel 

Det er ikke småtteri når Betel Volda nå 

sender sine møter på radioen. De når ut til 

hele syv kommuner: Volda, Ørsta, Hareid, 

Herøy, Ulstein, Sande og Vannylven. Her 

bor det omtrent 45.000 mennesker, og 

lytterprosenten kommer ofte opp i 15 %. 

Alle Betels møter blir tatt opp og sendt på 

radioen søndag formiddag. Ikke mange 

menigheter har så mange tilhørere som det 

Betel Volda har. 

Radioen er et samarbeid og 

dugnadsprosjekt imellom ulike aktører i 

lokalsamfunnet, og ikke bare de kristne. 

Av menigheter som er med, er det kun 

Betel som har vært med fra starten. I 

dag er det flere menigheter som har egen 

sendetid i radioen. Hver søndag kveld 

samarbeider flere menigheter om en felles 

sending. 

At radioen har gjort seg synlig i bygda 

er det ingen tvil om. Imens vi i de frie 

kjenner Gunnar for hans engasjement i 

Sri Lanka er han i Volda mest kjent for 

radioarbeidet. 

Å nå mennesker med evangeliet er 

drivkraften til Gunnar når han satte i gang 

med dette. Kallet til å nå mennesker har 

alltid vært der og det har ingen betydning 

hvor man befinner seg. Der man er kan 

man nå ut.

standpunkt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?