Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til bolig ...

dfef.no

Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til bolig ...

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge

Nr. 7 august 2008 Årgang 104

Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til bolig,

hindre det ikke! Strekk dine snorer langt ut, og gjør dine teltplugger faste.”

Esaias 54, 2


Redaktør:

Leif Frode Svendsen

Kvartnesveien 20

4276 Vedavågen

Mobil: 480 03 520

E-post: dgb@dfef.no

leif.f@dfef.no

Fantastiske Oven

Stadig flere reiser på leir til Oven og snart er det ikke plass til flere deltakere. På

den første juniorleiren fylte 145 deltakere og 35 ledere opp det lille leirstedet.

Med mange, dyktige og godt forberedte ledere, godt humør og fint vær blir det

kjempemoro å være på Oven.

LES MER SIDE 4

Fokus på Mexico

Rose og Rino Høiland er misjonærer

i Culiacán, Mexico. Akkurat denne

storbyen har de siste månedene vært

åsted for større mafiaoppgjør hvor

flere titalls personer er blitt drept.

Nå er misjonærene våre trygge, men

trenger våre forbønner og økonomiske

støtte. Les mer om hverdagen deres på

misjonssidene.

LES MER SIDE 30

Misjons- og Hjemmeutvalget

Møllergata 40

0179 OSLO

Telefon: 23 35 47 50

Telefaks: 23 35 47 51

E-post: mhu@dfef.no

Konto: 8220.02.84050

Misjonskalenderen:

Konto: 8220.02.84123

Dåpshandlingene

fortsetter

Det Gode Budskap mottar stadig flere

rapporter om dåp, og kan i dag melde

om dåpshandlinger som skjedde like

før ferien på Spangereid og Aksim.

Men også andre steder har det vært dåp,

uten at dette er meldt bladet. Husk å

tipse Det Gode Budskap i forkant av

dåpshandlingene i menigheten.

LES MER SIDE 9 og 43

Ekspedisjon/forretningsadresse:

Olav Magne Bjørnsen

Rogalandsgt. 32

4011 Stavanger

E-post:

olavmagne@autoreklame.no

Telefon: 51 52 45 14

Fax: 51 53 63 36

Mobil: 907 46 331

Kontonr: 3000 15 47522

Misjons- og Hjemmesekretær:

Harald Elvegaard

Øvre Grindheim

5440 Mosterhamn

Telefon: 53425833

Mobil: 97583807

E-post:

harald.elvegaard@dfef.no

nr. 7 august 2008 2

DGB på nett:

www.detgodebudskap.no

Webansvarlig:

Leif Frode Svendsen

Trykk:

Nils Sund Boktrykkeri

Layoutmedarbeider:

Johannes Ådnanes

Kontorsekretær:

Berit Johannessen

Høybråtenv. 23K

1055 Oslo

Telefon: 22305883

Mobil: 92089321

E-post:

berit.johannessen@dfef.no

Debatt rundt Kraftskolen

Under landsmøtet på Solstrand var

Kraftskolen SBI oppe som sak. Flere

hadde kanskje ventet litt bråk, men

debatten foregikk på en ryddig og

broderlig måte. Et overraskende

element i debatten, som forøvrig ble

positivt mottatt, var det at Misjons- og

hjemmeutvalget endelig har bestemt

seg for å flytte fellesadministrasjonen til

Solvoll. LES MER SIDE 13

Unge talere

På miniorleiren i Liarvåg var Edel

Merete (16 år) og Marte Dahl (15 år)

hovedtalere. Og de må ha gjort sterkt

inntrykk. Under Sommerstevnet var det

nemlig en liten gutt som mistet bussen

fra landsmøtehallen til Solstrand. Han

fant ikke mamma, og trodde han gikk

mot Solstrand, men var på vei mot

Mandal. Men så husket han hva han

hadde lært på leir og ba til Jesus om

hjelp. Og hjelpen kom!

LES MER SIDE 44

Det gode budskap kommer ut

11 ganger i året. Abonnementsprisen

er kr. 525,- pr. år.

Portotillegg kr. 50,- til utland.

Alle henvendelser vedrørende

abonnement, betaling og adresseforandring

skal rettes til

forretningsfører.

Innsendt stoff til bladet må

innkomme den 20. i måneden

før utgivelse (ca. den 15. i hver

måned)

Misjons- og Hjemmeutvalgets

leder:

Kjell Ove Tangen

Magnhildrud Allé 9

1809 Askim

Telefon: 69883549

Mobil: 97517573

E-post:

kjell.tangen@ulleval.no

Forsidefoto:

Flott misjonsmøte

Misjonsmøtene i Sommerstevnet har

tradisjonelt sett vært et av de ”sterkeste”

møtene. Mange var nok spente på

Stephan Christiansen, men han tok

DFEF-vennene med storm. Budskapet

var tidsaktuelt, bibelfokusert og

utfordrende – og mange innvidde sine liv

til tjeneste for Jesus i avslutningen.

LES MER SIDE 34

“Vinn kjærlighet ved å vise

kjærlighet

Alexander Barclay

“På kinesisk består ordet

krise av to tegn. Det ene

står for fare og det andre

står for muligheter.”

John F. Kennedy

“Halvparten av livet

er lykke, den andre

halvparten er disiplin - og

den er avgjørende, for

uten disiplin ville man ikke

kunne gjøre noe med sin

lykke.”

Carl Zuckmayer

Jesus her er jeg,

send han

Stephan Christiansen, grunnlegger av

Ny Generasjon og Jesus Revolution talte

under misjonsmøtet på Sommerstevnet.

Han hadde mange gode poenger, og

mange fikk seg en god latter over

følgende utsagn: ”Jesus her er jeg, send

han!

Dette må jo sies å være ganske så

treffende for vår tid? I dagens kristenhet

finner du nemlig en omfattende ansvarsfraskrivelse.

Alle vil gå til dekket bord

– nesten ingen vil koke maten og ikke

minst, ingen vil ta oppvasken?

Selvfølgelig har du ønske om å være en

god kristen. En som har Jesus i hjertet og

er på vei til himmelens land. ”Jesus her

er jeg, send Han”.

I evangeliene kan vi lese om en MANN

som bygde huset sitt på sandgrunn. I en

familie vil mannen ha et spesielt ansvar i

forhold til det å bygge opp et godt hjem

- og formidle Jesus Kristus til sine barn.

Pappa er den som setter standarden!

Og den beste måten å formidle Jesus til

sine barn på, er å la barna oppleve den

levende Jesus gjennom ditt eget liv. Det

handler ikke bare om ord, men om et

brennende engasjement for Guds rike.

Noen bruker familien som et påskudd

for et sløvt kristenliv. De har

kanskje travle arbeidsdager, og den lille

fritiden de har igjen vil de prioritere

på familien. Og denne fritiden gjør

selvsagt at menigheten, en tjeneste i

Guds rike, andaktslivet blir nedprioritert.

Problemet er at en bygger familielivet på

sandgrunn, og før eller siden vil stormen

komme...

Kanskje er det på tide at du bremser

ned på arbeidsmengden, karrierejaget

og selvrealiseringen – og våkner opp

for: ”Jesus her er jeg, send MEG.”

Kanskje er det på tide bare ikke å plukke

velsignelsene, men gi videre det Gud har

gitt deg.

- Men du har overlatt til menigheten,

til ungdomslederen å formidle Jesus til

dine barn? Selv har du ikke tid, travelt

3

Leder ved redaktør

Leif Frode Svendsen

opptatt som du er med å realisere egne

mål og drømmer. Og går det galt med

barna dine, fraskriver du fra deg alt

ansvar? Innenfor Kristi domstol nytter

det ikke å skylde på alle de andre, du må

stå til ansvar for det Gud har gitt deg, og

hvordan du har forvaltet dette. Og ditt

viktigste kall som far, er å formidle Jesus

til din egen familie.

- Stephan Christiansen er overbevist

om at hvor det finnes menigheter, vil

også Herren kalle hyrder. Hundrevis av

menigheter i Norge skriker etter pastorer

i vår tid. Det trengs nye generasjoner

av forkynnere. Vi kan lese i vår Bibel at

Gud satte tjenestegavene i menigheten.

Men du har fraskrevet deg ansvaret? Din

spennende karriere tar all din tid? Jesus –

ja, her er jeg, men send han!

Du har hørt det før? Du og jeg er Jesu

hender og føtter på jord. Du må forstå

at hvis du lever i Guds plan, har Gud

arbeidsoppgaver for deg. Men så lenge

du er din egen herre, bestemmer over

ditt eget liv, er det mennesker som ikke

møter Jesus i deg på grunn av deg.

La oss til slutt snu litt på dette: ”Jesus

her er jeg, send han”. Jeg begynner å bli

lei av late og ubevisste menighetsledere

som ikke lokker fram tjenestegaver

hos unge mennesker i våre menigheter.

De vil gjerne ha han, den ”ferdiglagte”

pastoren. Før vi aner ordet av det, er

de ungdommene Gud hadde utsett

til tjeneste grepet av det samme

karrierejaget og selvrealiseringsbehovet

som sine foreldre.

Vi kan ikke lenger snakke om en

avkristning av Norge, uten å ta på

alvor avkristningen av de kristne.

Mer enn noen gang trenger vi å se

kristne som hopper av karriere- og

selvrealiseringskarusellen – og gir alt for

Jesus.

Den rike mannen manglet bare en ting:

”Gå bort og selg alt det du eier, og gi

det til de fattige. Da skal du få en skatt i

himmelen. Kom så og følg meg.”


Stadig flere vil på leir på Oven. Med 190

deltakere og ledere på første juniorleir er snart

må en utvide til tre leirer eller utbedre fasilitetene.

Ann-Christin og Jan Thore framfor cirka 185 kjempefornøyde deltakere og ledere (noen var reist hjem før siste kvelden).

En kul dansegruppe deltok under leirkvelden. Her er rytmen i orden...

Leir på Oven

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

Et utsnitt fra forsamlingen under leirkvelden.

Her kan vi ikke gå glipp av noe!

Vi elsker leir på Oven!

OVEN: Ann-Christin Pettersen og Jan

Thore Gulbrandsen var leirsjefer på

første juniorleir. Med hele 145 deltakere

og 35 ledere hadde de travle, men veldig

kjekke dager 24. – 28. juni. De siste

årene har det stadig vekk blitt flere som

vil på leir, men Oven begynner nå å

merke en smertegrense.

- Vi har plass til 200 deltakere, for det er

ikke plass til å bespise flere, sier de to.

Det er to ”leirelskere” vi møter, som

begge brenner for Oven.

”Stappfull” sal på Oven, hvor Bjørn Olsen har de fl este i sin ”hule hånd”.

- ”Moderen”, Alfhild, var med på

kjøkkenet helt siden 1972 og første

gangen jeg ble med på leir var jeg bare

tre år. ”Fatteren” på sin side hentet i

mange år deltakerne fra Bergen. For

min del var Oven en naturlig del av

oppveksten - og har betydd veldig mye

for meg. Her ble jeg også kjent med Ruth

og de ”første kjæresterier”, forteller Jan

Thore smilende.

Ann-Christin på sin side ble ført ”inn”

bakveien, men er like entusiastisk for

Oven som Jan Thore.

Bjørn Olsen var leirprest og talte over Fader

Vår i alle møtene.

- Mannen min, Jan Frode Pettersen,

vokste opp her ute og har sittet i styret i

10 år. Nå er jeg ikke selv vokst opp med

leir, og kom først i kontakt med Oven

som 17-åring. Men med egne barn ble

jeg ”bitt av basillen”, først som leder og

dette året som leirsjef, sier den energiske

lederen.

De føler at leiren har gått over all

forventning, selv om det er noen

utfordringer.

- De siste årene har vi dessverre hatt

problemer med ungdommer som

kommer utenfra, og lokker med seg de

unge hjelpelederne. Noen blir dessverre

lett fristet. Men alt i alt går det over all

forventning med så mange barn på leir,

sier sjefene.

Møtene med taler Bjørn Olsen fremhever

de også.

- Bjørn utvikler seg stadig og når inn til

ungene på en god og kreativ måte. Skal

vi summere opp leiren må den vel kalles

en suksess – det har vært meget bra.

Juniorene (4. – 6. klasse) er en positiv

aldersgruppe, og de har veldig godt av

å møte og se opp til mange unge, kule

og kristne hjelpeledere. Her får de se

at menighetsliv ikke bare er for 50 +

gruppen, men for hele familien.

Det er veldig inspirerende å møte barn

og ledere på Oven. Lederne brenner for

leirarbeidet og gjør sitt ytterste for at

barna skal trives. Og de skal vite: For

øyeblikket er leirarbeidet det viktigste

vekkelsesarbeidet i DFEF.

Sang er moro, og her deltar de fl este

aktivt med.

nr. 7 august 2008 4 5


Vil utvikle Oven

Endelig skal noe skje med Oven Leirsted. I mange år har

det vært snakk om å satse på leirstedet, men endelig ser

det ut som noe er på gang.

Kollektormen er med i møtene, hvor barna

kan gi en pengegave.

Disse jentene deltok med en sang.

Fokus på Oven

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

OVEN: Jan Thore Gulbrandsen er med

i en gruppe, ”Nye Oven”som planlegger

en langsiktig utvikling av leirstedet.

Sammen med Øyvind Slangsvold,

Jostein Bratås og Morten Bjerknes skal

de finne lage en helhetlig plan.

- Hva ønsker vi med Oven? Skal vi

kun ha et sommertilbud, eller gå mot

helårsdrift? Tidligere har det veldig ofte

vært gode ildsjeler som har drevet stedet.

Mye har derfor vært personlig betinget.

Nå ønsker vi en mer helhetlig plan, slik

at vi vet hva vi planlegger imot. Alt som

blir gjort fremover, ønsker vi skal være

veien mot et hovedmål, sier Gulbrandsen

til Det Gode Budskap.

Spørreskjema er sendt ut til eiermenighetene,

med spørsmål om hvilken

veivalg som skal tas framover. Noe er

uansett nødt til å gjøres med stedet.

- Hele anlegget er utslitt, og spesielt

sanitæranlegget er modent for utskiftning.

Ellers har vi kun 40 sengeplasser,

resten må ligge ute. Helt klart er

det flere som blir hjemme fordi de ikke

har lyst til å bo i telt. Heldigvis har vi

vært heldige med været de siste årene.

Gulbrandsen tror en nå må satse på en

kraftig oppjustering.

- Det er for sent å pusse opp mye av

bygningsmassen – og det nytter ikke med

”klatting” lenger. Og dette gjelder alle

bygningene! I forhold til den nye tomten

som er kjøpt, er denne foreløpig regulert

til hytter, men vi håper vi kan få til en

fotballbane her.

Oven Leirsted har opplevd et positivt

oppsving over flere år, og spesielt til

den åndelige og administrative biten av

leirene er det gjort en kjempeinnsats.

Her har virkelig andre leirsteder mye å

lære. Men i forhold til bygningsmassen

ligger Oven Leirsted etter. Nå er det på

tide at eiermenighetene tar et løft for å

oppjustere stedet kraftig!

Jan Thore Gulbrandsen

- Ville bygd bedre fotballbane...

Teltene står tett i tett på

Oven, og Det Gode

Budskap tok seg tid til

prate med deltakerne i to

forskjellige telt.

OVEN: Tre gutter og fire jenter i to

forskjellige telt svarte på noen ”litt”

vanskelige spørsmål. Alle ønsket de

noen drømmer for den videre utviklingen

av leirstedet. De svarte på følgende

spørsmål:

1. Hva har vært mest gøy på

leiren?

2. Har du lært noe om Jesus?

3. Hva ville du gjort med Oven,

hvis du hadde hatt en million

kroner?

Joakim Martinsen (11 år), Åmli

1. – Å synge på møtene! Sangene er

kjempebra og jeg liker veldig godt å

synge.

2. – Vi har lært om hva Fader Vår går ut

på, jeg husker faktisk ganske mye!

3. – Jeg hadde bygd en større møtesal og

litt bedre fotballbane.

Jonas Pettersen (9 år),

Sarpsborg

1. – Spille volleyball! Jeg spilte på

Heavy Blanding, sammen med noen

andre gutter og jenter. Vi vant en kamp,

tapte en – og kom tilslutt på andre plass.

2. – Nei...

3. – Nye dusjer og doer! Det er ikke noe

rent der, selv om de vasker hver dag. Det

lukter ekkelt – og det er ikke så hyggelig

å gå på do.

Jørgen Flateby (11 år),

Sarpsborg

1. – Aktivitetsdagene! Det var mange

forskjellige ting å gjøre på, mye moro. I

bruskasseklatringen klarte jeg ti kasser...

2. – Jeg visste jo noe fra før, dette med at

Jesus drog opp til himmelen, og det med

Adam og Eva som spiste dette eplet – det

hadde jeg hørt før.

3. – Jeg ville hatt basseng og boblebad!

Malin Aronsen (10 år),

Drammen

1. – Det var gøy med sporten – og være

med på båttur. Vi prøvde å fiske litt, men

fikk ingenting. Han som styrte båten lot

alle prøve å styre – så det gjorde jeg.

2. – Jeg har lært at om selv vi gjør noe

galt, selv om vi synder – så kan vi be

om tilgivelse. Hvis du blir redd, eller

bekymret kan du også be.

3. – Jeg ville bygget flere rom til de som

ikke kan sove i telt. Kanskje det er noe

som ikke tør å ligge i telt, eller liker det.

Helene Gamst (10 år),

Drammen

1. – Kanopadling var kult – og sporten,

fotball er best!

2. – Har lært mye om Jesus, det var

morsomt når de fortalte historier, og

spesielt Latvia var det spennende å høre

fra.

3. – Et varmt hus, hvis noen våkner om

natten kan de sove der! En sovesal!

Mona Aronsen (10 år),

Drammen

1. – Sporten og aktivitetene! Jeg spilte

på Drammen 2, vi tapte egentlig begge

kampene. En kamp endte 0-0 og da holdt

vi på å score. Det var også gøy å male

jordbærglass på hobbyen.

2. – Vi har hatt som tema Fader Vår, lært

litt om hver setning – hva det betyr og

sånt.

3. – Jeg synes det

meste er ganske bra!

Men doene lukter litt

vondt, så jeg ville nok

kjøpt nye doer.

Elise Sofie Hagen

(10 år), Drammen

1. – Kíosken! Fordi

de selger godteri. Jeg

har bare brukt 200

kroner, men burde hatt

1000 kroner med meg.

Gruppesamlingene

med lederne på Berget

har også vært moro.

Etter at vi har pratet

om det vi har lært om i møtene har

vi pratet om gutter – for vi var en ren

jentegruppe.

2. – Dessverre glemte jeg Bibelen! Men

jeg har lært at Gud er kjærlighet, og vi

kan be til Gud hvis vi eller andre har det

vondt. Gud tilgir alle – ja, jeg har lært

masse!

3. – Et større lydanlegg! Flere olabiler...

Og selvfølgelig nye toaletter og dusjer.

nr. 7 august 2008 6 7


- Leirarbeider er vekkelsesarbeid!

Et glimt av deltakerne som var med i gjørmebrytingskonkurransen.

Alle frelst?

SOLSTRAND: 120 deltakere, fra

Mosterhamn i vest og Sverige (!) i øst

deltok under leiren. Svein Kåre Dahl fra

Vedavågen var leirsjef, mens Leif Frode

Svendsen var leirprest. Lovsangsteamet

fra Sion Mosterhamn deltok også, og

hadde med seg flere deltakere.

Tema for leiren var: ”Nei til død religion

Elise fra Mosterhamn og Marte fra

Vedavågen i gjørmekamp.

Under tenåringsleiren på Solstrand, hvor 120 deltakere

og ledere var samlet, bekjente alle i et møte at de ville

ta imot Jesus og tro på han.

– ja til levende kristendom”, hvor

Svendsen satte fokus på at deltakerne

måtte bli født på ny. Jesus kom for å

frelse mennesker – forvandle våre urene

og harde hjerter – rett og slett gjøre oss

til mennesker som kan elske som Gud.

I flere av kveldsmøtene var det flere

som bekjente at de ville bli født på ny.

Spennende var det når alle deltakerne i et

møte reiste seg opp for å bekjenne at de

ville tilhøre Jesus.

Effekten av en slik leir og de

bestemmelsene som tas kan ikke

undervurderes! Her tar mange valg som

vil vare livet ut og ha evighetsbetydning.

(red)

Her et glimt fra ivrige tilskuere, hvor noen heier, andre tar bilder, og andre har vært uheldig

og fått gjørme i ansiktet.

Leirarbeid er vekkelsesarbeid! Hvem har

ikke gode minner fra den gangen de

selv drog på leir? Og hvem vil bringe

denne arven videre? Hvem vil skape

gode minner hos dagens generasjon?

Fokus på leirarbeid

Synspunkt: Leif Frode Svendsen

Synspunkt: Mange klager over at det skjer en stor avkristning

i Norge. Jesus skal ryddes bort fra skoler, lovgivning og

samfunnet ellers. Men midt i dette bildet er det lyspunkter.

Både Oven og Solstrand kan melde om stor pågang til

leirene! På Solstrand er en til neste år nødt til å utvide til to

juniorleirer, da opptil 30-40 juniorer ikke fikk plass på leiren.

Avkristning? Den største avkristningen i Norge skjer kanskje

blant de kristne! For på samme tid som leirarbeidet stormer

framover, satser det lite midler på dette arbeidet. Og for lite

folk er involvert i vekkelsesarbeidet, som leirarbeidet er.

Oven Leirsted har de siste årene gjort en kjempeinnsats i

forhold til forberedelse og organiseringen av sine leirer. Det

er utrolig at så mange som opptil 100 ledere og hjelpere har

vært involvert i tre leirer gjennom sommeren. Det gjør sterkt

inntrykk å møte ledere som selv har møtt Jesus på leir, og

brenner for å bringe dette videre til nye generasjoner. Hurra

for Oven! Hurra for alle de villige lederne!

Akkurat denne brannen til å bringe videre Jesus til nye

generasjoner gjennom leirarbeidet er nesten fraværende på

Solstrand. Leirsjefen på tenåringsleiren var 19 år, gjorde en

strålende og mer enn godkjent innsats, men hadde foruten

Dåp i Lindesnes

Seks ungdommer lot

seg døpe i Betania

Spangereid 18. mai. Litt

forsinket bringer vi denne

seiersrapporten.

SPANGEREID: Pastor Geir Myra

utførte selve dåpshandlingen. Flott er

det at unge mennesker velger å være

lydige mot Guds ord, og helt klart

ønsker å vise alle: Vi tilhører Jesus.

Dåpsmøter er høytidsmøter, og det er

en veldig positiv dåpsvekkelse som nå

skjer i DFEF. Flere forsamlinger har

meldt at de forventer at flere vil la seg

døpe framover.

en voksenleder med seg yngre ledere enn seg selv. Hva

gjør leirpresten på kveldsmøtet når alle de 120 deltakerne

bekjenner Jesus som sin personlige frelser? Hva med forbønn

og samtale på leiren? Hva med oppfølging når de kommer

hjem. Noen få enkeltpersoner (Gud velsigne dere!) har de

siste årene gjort en formidabel innsats med å holde leirene

på Solstrand i gang. Men det er et skrikende behov for eldre

ledere som kan være med som åndelige mødre og fedre i

leirarbeidet.

Mens Solstrand nærmest er perfekt for leirarbeid, har Oven

sine største utfordringer i forhold til bygningsmassen. Nå

må menighetene som er tilknyttet stedet våkne opp for

vekkelsesdimensjonen som ligger i arbeidet og satse på en

oppgradering av stedet. Det gjør at en kanskje kan utvide

virksomheten?

På Vestlandet, Liarvåg i Nedstrand; på Helgatun Leirsted i

Volda og på Sjånes i Finnmark drives det et aktivt leirarbeid.

Disse stedene har kanskje ikke de store ”massene” på leir,

men gjør en uvurderlig innsats for mange barn. Dette aner vi

rett og slett ikke rekkevidden av!

Du sitter kanskje akkurat nå og drikker din kaffekopp og

minnes gode leiropplevelser. Men du har ikke tenkt over

hvem som skal skape disse minnene hos nye generasjoner?

Ferieukene er for verdifulle til å vinne barn og ungdom for

Jesus på leir?

Hvem skal våkne opp? Menighetene som er tilknyttet

Solstrand sender i dag barn på leir, uten å sende med ledere.

Sløvheten er fullkommen! Solstrand har absolutt noe å lære

av Oven i forhold til planlegging og gjennomføring av leirene.

Og så kan Oven ta lærdom av hvordan sørlendingene over

lang tid har bygd opp en av de flotteste campingplassene på

Sørlandet.

Ny kontaktperson

Klippen Sætre har fått ny

kontaktperson:

Kjell Ole Nilsen

Røykåsv.

3475 SÆTRE

Tlf. 32 79 18 73 - Mob. 900 76 179

E-mail:

konilsen@online.no

kjell-ole@sehb.no

nr. 7 august 2008 8 9


Forhandlingene:

- Nytt fond for å støtte

små venneflokker i DFEF

DFEFs landsmøte

Forhandlingsmøtene

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

LINDESNES: Det var sjeldent bra

frammøte på forhandlingene under

landsmøtet på Solstrand. Mange var nok

spente på samtalene rundt Kraftskolen-

SBI, men det var også andre viktige

saker som stod på sakskartet. På det

meste var det cirka 170 ”delegater”

tilstede.

Vikarierende Misjons- og hjemmesekretær

Bjørn Olsen ønsket på frisk vis

velkommen, før avtroppende Misjons- og

hjemmesekretær Kjell Tangen leste fra

1. Peter 1, 2- og ba. Deretter presenterte

han ordstyrere, Tore Stray og Ruben Vea

og referentene, Helge Nupen og Morten

Østevik.

Til første sak, godkjennelse av landsmøteprotokollen

2007 var det bare Pastor

Kjell Arve Tolås som hadde noen små,

humoristiske kommentarer. I punkt 1.1.2

hvor det stod at landsmøtet skal avholdes

innen utgangen av januar, men hvor det

rette skal være innen utgangen av juli, og

punkt 3.2.4 hvor det står bedrag i stedet

for bidrag.

Bjørn Olsen presenterte deretter Misjonsog

hjemmeutvalgets rapport. Han

tok utgangspunkt i hovedpunktene i

rapporten og trakk fram noen smakebiter.

I forhold til hjemmearbeidet presiserte

han at menighetene har et spesielt ansvar

i forhold til åremålsdager og andre

oppmerksomheter. Han gikk også inn

på hiv/aids prosjektet i Swaziland og

planene om videreføringen av dette.

I forhold til misjonsarbeidet, utdypet

Olsen utenlands turene MHU har foretatt

i 2007. Hjelp jødene hjem inviterte i fjor

DFEF for å se på arbeidet i Israel, hvor

Øystein Østerhus, Gordon Tobiassen

og Bjørn Olsen reiste fra DFEF. De

hadde travle dager – med mange rike

inntrykk. Ellers har MHU i fjor besøkt

misjonærene Bakkes og Dysjaland

i Spania, Misjonshuset i Maniitsoq,

Grønland og to besøk til India.

I administrasjonen har det i 2007 vært

ansatt fire personer på MHU-kontoret i

Møllergaten 40. Harald Elvegaard har

vært sykemeldt store deler av høsten

fra sin 75 prosent stilling som Misjonsog

hjemmesekretær. I hans fravær har

Bjørn Olsen tatt over mange av hans

oppgaver, men opprinnelig har han kun

en 50 prosents stilling. Per Arild Weiby

gjør en kjempeinnsats i forhold DFEFs

Noradprosjekt i Swaziland og har en 50

prosents stilling som misjonsarbeider.

Han trakk også fram Berits mann Åge,

som har gjort en formidabel frivillig

innsats på kontoret de siste årene.

Ordstyrerbordet: Fra høyre: Eldste Ruben

Reme fra Misjonshuset Moss, Eldste Tore

Stray fra Betania Kristiansand, Eldste Morten

Østevik fra Saron Åkrehamn og Forkynner

Helge Nupen fra Klippen Vedavågen.

Under forhandlingene tirsdagskveld kunne Bjørn Olsen

fortelle at 20 av DFEFs 63 menigheter om få år vil slite

med å overleve. Et eget fond på 450 000 kroner er

opprettet for å hjelpe disse.

I forbindelse med utvalg og råd i DFEF

trengs det flere arbeidere, og Olsen

oppmuntret frivillige til å ta kontakt

hvis de kunne stille opp. Mediautvalget

mangler en som kan ta på seg

lederansvar.

I forhold til misjonsarbeidet var det

i 2007 tre misjonærer færre enn i

2006. Det er per dags dato 28 aktive

misjonærer i DFEF. Tidene forandrer

seg, og det er mange flere muligheter

å arbeide på i vår tid. Derfor ser

vi at DFEF har knyttet til seg flere

misjonsmedarbeidere som arbeider på

”selvstendig” basis og ikke er knyttet

direkte opp mot DFEFs misjonsarbeid.

Blant disse er Svend Svendsen på Sri

Lanka, Tore Johannessen i Thailand,

Ordin Høiland i Ukraina og ikke minst:

En hjelpende hånd ved Ragnar Mathisen

som arbeider mot Latvia.

Olsen satte et stort fokus på hjemmearbeidet

hvor han trakk fram at mange

av DFEFs 63 menigheter i løpet av kort

tid står i fare for å legges ned. – Vi har

en utfordring – og trenger å rope til Gud

og sette alle ressurser inn for å snu den

negative trenden. Bedehuset på Holmsbu

ble solgt like før Sommerstevnet og

innbrakte 450 000 kroner. Disse pengene

er satt inn i et fond, som er ment å være

Kjell Olhdieck mente MHU burde klarere få

fram hvilket mandat de skal ha i DFEF og

fi nne ut hvilke forventninger menigheter og

folk har til utvalget.

et støttefond hvor menigheter som er i

ferd med å dø ut kan søke om midler til

eksempelvis møtekampanjer og en ansatt

barnearbeider. Her kan menigheter få

dekket minst 50 prosent av kostnadene

ved spesielle prosjekter.

I forhold til reiseforkynnerne i blant oss,

ser vi at det blir stadig færre ukemøter,

hvor vi må våge å tenke nytt og annerledes

for holde rekrutteringen oppe.

Heldigvis er det menigheter som sender

inn rapporter om vekst og framgang, og

positivt er det å lese i Det Gode Budskap

om dåpsvekkelse og ungdommer som

blir frelst.

Olsen slang til slutt ut noen spørsmål til

forsamlingen. Hvordan ønsker DFEF at

MHU skal være i framtiden? Vi merker

i dag store forskjeller i forventningene

folk og menigheter har til MHU.

Før rapporten ble enstemmig godkjent,

var det flere kommentarer fra salen:

Predikant Yngvar Pettersen takket for en

fyldig og fin rapport, men hadde noen

enkle spørsmål.

- Hvorfor ble ikke bedehuset på Holmsbu

solgt for mer enn 450 000 kroner? Og

hvem er det solgt til?

- Jeg satte pris på ideen om et eget fond

og håper snart at statuttene for dette vil

bli presentert.

- Vi er representert i forskjellige fora

og grupper. Hva med Skandinavisk

Kongokomité? Er vi ikke med her

lenger?

Olsen gav med engang svar på

spørsmålene:

- Holmsbu er en flott perle og har høye

markedspriser. Vi trodde vi skulle få godt

betalt for bedehuset, men det var ikke så

enkelt. Med engang fikk vi et bud på

900 000 kroner, men dette ble siden

Et glimt fra forsamlingen under forhandlingene på tirsdagskveld.

trukket tilbake. Huset er skrøpelig

forfatning og ligger i et område som er

fredet. Det er heller ikke tilhørende tomt

til huset. Derfor ble huset til slutt solgt

for nevnte sum til AS Villautvikling.

Statuttene for det nye fondet vil bli

presentert i Det Gode Budskap så snart

de er klare.

Pastor Frank Søgaard gjorde MHU

oppmerksom på en påbegynnende krise i

forhold til predikantene som står oppført

i adresseboka. I løpet av 10-15 år vil det

kun være 17 forkynnere i bevegelsen

under pensjonistalder. Han utfordret

MHU til å se på forkynnernes situasjon

og hvordan vi kan rekruttere nye vitner.

Pastor Øystein Østerhus kom med noen

små tilleggsopplysninger.

- Barnehjemmet i Los Sarimentos burde

nevnes i rapporten.

- Åse og Stig Andreasson virker for

øyeblikket like mye i Belgia, som i

Frankrike.

- I forhold til Tone Dysjaland sin tjeneste

i Spania og hennes samarbeid med

Elihubevegelsen burde MHU tatt offisiell

kontakt for et eventuelt samarbeid.

- Han opplyste også om at Arvid Bjerga

er løst fra sin tjeneste i Barna skal hjem,

og syntes det var greit at dette kom med

i referatet.

Pastor Kjell Ohldieck opplevde det

ambisiøst og positivt at MHU framover

vil se på sin egen rolle og finne en

klarere vei framover. Hva ønsker

egentlig bevegelsen av MHU? Hva er

deres mandatområde? Det å få i gang en

dialog, samtale om hvilke forventninger

vi har til MHU – hvilke mandatområder

vi vil gi dem og hvor målrettet de skal

være, vil være viktig for framtiden.

Gruppen som skal se på dette har en stor

utfordring. Kanskje må DFEF bli mer

sentralstyrt på enkelte ting, mens andre

ting igjen kan bli mer lokalstyrt.

Rapporten ble deretter enstemmig

godkjent.

Kjell Tangen presenterte deretter

regnskapet for 2007, som visste

et underskudd på 16 000 kroner.

Regnskapet ble godkjent uten noen

kommentarer.

Budsjettet presenterte Bjørn Olsen og

kunne overraskende vise til et budsjett

som viste 80 000 kroner i underskudd.

Her ble det litt debatt fra flere, hvor

Søgaard, Betel Ski lurte på hvorfor

en ikke hadde økt bevilgningen fra

Stiftelsen for å få et budsjett ”som gikk

i null”. Tangen mente at det ikke var

heldig å hele tiden ”hvile” på Stiftelsens

penger. Østerhus talte varmt for sitt

hjertebarn – Misjonskalenderen. Her

bør det være muligheter for å øke

gaveinntektene med 80 000 kroner.

Kanskje det kan gi noen givere ny

motivasjon og høre om alle behovene,

spurte han.

Forkynner Roy Wareberg, Bergen

påpekte at MHU på helt lovlig vis kunne

vedta et budsjett med underskudd. Nå

kunne en sette inn et større gavebeløp fra

menighetene, men det blir dermed penger

som en vet ikke kommer inn.

Eldste Gunnar Hushovd fra Sande mente

menighetene burde legge seg på hjertet

den økonomiske situasjonen til MHU

og ta et ekstra tak. Han hadde også som

vanlig en historie på lager som fikk

latteren på glid i salen.

Budsjettene for 2008 og 2009 ble til

slutt nesten enstemmig vedtatt med

underskudd på 80 000 og 60 000 kroner.

I forhold til fastsettelse av de

økonomiske rammene for støtte til MHU

ble det de samme satsene fra tidligere

vedtatt mot en stemme.

nr. 7 august 2008 10 11


- Werner Lidal ny leder for

Pastor Kjell Arve Tolås (bak) gjorde inderlig

forbønn for MHUs nye leder Werner Lidal (til

venstre) og Misjons- og hjemmesekretær Harald

Elvegaard. Sistnevnte har vært sykemeldt en

lengre periode og er tilbake på jobb ut

sensommeren.

Valget av ny leder og

styremedlemmer til

Misjons- og hjemmeutvalget

gikk tilslutt

”knirkefritt”. Valgkomiteen

har ikke hatt noen enkel

oppgave, men kom i mål

til slutt.

DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg

Kraftskolen SBI har skapt stort engasjement i DFEF

– noe som må ses på som positivt. Mange ble

positivt overrasket over at MHU nå endelig vil flytte

fellesadministrasjonen til SBI Solvoll og arbeide for å

samle alle utvalg og ansatte her.

- SBI Solvoll blir

et ressurssenter i DFEF?

DFEFs landsmøte

Forhandlingene - valget

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

Valgkomiteens leder Jacob Reme.

SOLSTRAND: Det var knyttet en

del spenning til selve valget under

forhandslingsdelen. Ryktene gikk om et

lite opprør mot valgkomiteens innstilling,

men det ble tilslutt med ryktene.

Valgkomiteens leder Jacob Reme og

resten av komiteen, Kjell Arve Tolås,

Evy Martinsen, Haldor Aasebø og Anne

Bjørg Katerås har hatt en utfordrende

jobb med å skaffe folk som ville stille

opp.

- Vi har fått inn flere forslag til nye

medlemmer, men mange har takket nei,

fortalte Reme litt oppgitt.

Han informerte også ærlig om prosessen

rundt ledervervet, hvor Kjell Ohldieck

tidlig ble spurt om å stille. Ohldieck var

interessert, men hadde noen betingelser

for å stille til valg. Disse hadde dessverre

ikke MHU mulighet til å oppfylle, da

det blant annet var snakk om å få dekket

tapt arbeidsfortjeneste. Reme beklaget

at han ikke hadde fulgt opp Ohldieck

med samtaler etter dette, men begynt å

arbeide med nye kandidater. I etterkant

hadde Reme og Olhdieck ryddet opp i

misforståelsene.

Werner Lidal, aktiv menighets- og

misjonsmann fra Sion Mosterhamn

takket deretter ja til å stille som

leder over en periode på to år, og ble

valgkomiteens forslag til leder.

Ohldieck fikk deretter ordet og avklarte

at han trakk sitt kandidatur

til lederposisjonen og gav en god

avklaring rundt betingelsene han stilte

til valgkomiteen. På prinsipielt grunnlag

hadde han valgt å utfordre valgkomiteen

i forhold til tapt arbeidsfortjeneste, men

fikk ikke den dialogen han hadde håpet

på.

Werner Lidal ble dermed valgt som ny

leder for MHU for de to neste årene.

Følgende kandidater var på valg: Roy

Wareberg (tar gjenvalg), Werner Lidal

(tar gjenvalg), Øyvind Gamst (ikke

gjenvalg) og Åge Dahl (tar gjenvalg)

som faste medlemmer og Astrid Verdal

(tar gjenvalg), Eva Sverreson (ikke

gjenvalg) og Morten Østevik (ikke

gjenvalg). Thorild Nilsen fra Klippen

Vedavågen hadde fortsatt to år igjen av

sin periode, men trakk seg.

Foruten de kandidatene som tok

gjenvalg, var det flere nye kandidater.

Øystein Østerhus, Kjellaug Moe (Betel

Harestua), Liv Anne Thorsland (Betania

Kristiansand) og Helge Nupen (Klippen

Vedavågen.

Innvalgt ble: Åge Dahl, Helge Nupen,

Øystein Østerhus, Roy Wareberg og

Kjell Tangen som faste medlemmer.

Som varamedlemmer ble Kjellfrid Moe,

Liv Anne Thorsland og Asrid Verdal

valgt inn. Fra før sitter for to år: Gunnar

Standal, Thore Nilsen og Ruben Vea.

Selv om to varamedlemmer til enhver

tid møter på MHU-møtene, var det

beklagelig at styret ikke består av noen

faste kvinnelige medlemmer. Det er noe

valgkomiteen må ta hensyn til ved neste

valg i 2010.

I valgkomiteen ble Tor Arne Lohne

(Salem Mandal), Kai Jensen (Kristi

Menighet Fredrikstad) og Morten

Helland (Sion Mosterhamn) valgt inn.

Haldor Aasebø og Evy Martinsen er ikke

på valg før om to år.

DFEFs landsmøte

Forhandlingene

- KraftskolenSBI

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

Kraftskolen SBI, og mange var nok

spente på forhandlingene.

Rektor Reidar Gamst tok seg god tid

til å sin orientering, og plassen tillater

ikke et fullverdig referat. Han begynte

med historikken, med starten i 1974

hvor pastor Arvid Myreng tok initiativ

til oppstart av skolen. Gamst siterte

Myreng med ordene: ”SBI er basert på

trosmisjon”.

Gjennom tidene har det vært overganger

og flere kriser ved skolen. I 1997, i det

Steinar Slotten overtok som rektor var

det kun fem elever.

”I krisetider søker vi Herren, og dette

ble gjort for bibelskolen. Gjennom dette

kom det en del løfter og her har Esaias

41, 15 vært sentral. ”Se, jeg gjør deg til

en treskeslede, kvass og ny, med mange

tagger! Du skal treske fjell og knuse dem

og gjøre hauger lik agn”.”

I 2006 ble det innført nye

tilskuddsordninger og dette fikk

dramatiske følger. På høsten ble det gjort

større nedskjæringer, og takket være flott

respons fra menigheter og enkeltpersoner

var det mulig å drive skolen videre.

Med kun åtte elever i 2007 fortsatte de

økonomiske utfordringene.

Skal vi legge ned?

Skulle en legge ned skolen? I denne

krevende prosessen ble kontakten

opprettet med Knut Tømmerbakk og

Terje Liverød fra Tønsberg.

”Vi var veldig åpen for hjelp og støtte

i denne perioden, og opplevde at disse

to brødrene var et bønnesvar til oss.

Med deres hjelp kunne vi kanskje redde

skolen?”

15. desember gikk en inn i en prosess

mot et nytt bibelskolekonsept. Gamst

tok selvkritikk på at en tidligere kunne

gitt ut informasjon om dette. Uansett

hadde MHU blitt tatt med på råd og blitt

informert om situasjonen.

Tanker om framtiden

Videre informerte han om hva

Kraftskolen SBI ønsker å være, før han

kom med noen tanker om framtiden:

- Våren 2010 utløper dagens støtteordning

under Privatskoleloven, noe som

kan gi oss nye utfordringer.

- Vi ønsker at bibelskolekonseptet skal

utvikles mer mot disippeltrening, med

tanke på menighetens behov.

- Vi arbeider videre med muligheten til å

innføre kompetansefag (teologi, ledelse)

som også medfører studiepoeng.

- Parallelt med bibelskolekonseptet,

ønsker vi å se på bruken av stedet, og

denne prosessen ønsker vi skal skje i tett

kontakt med MHU.

”Tiden er over hvor Solvoll bare blir

brukt til å drive bibelskole. Vi og MHU

har mange tanker om hva som skal fylle

stedet, knyttet til bønn, retreat, lederskap,

ulike kurs, opplegg for forkynnere og

misjonærer, fellesadministrasjon for

DFEF med mer.”

MHU til SBI Solvoll

Overraskende for mange tok så

vikarierende Misjons- og hjemmesekretær

Bjørn Olsen ordet og hadde et

innlegg kalt: ”SBI Solvoll – et tyngdepunkt

i bevegelsen”.

Han tok fram noen momenter i forhold

til eiendommen Solvoll, som er eid av

Stiftelsen Smyrna Bibelinstitutt (SSBI).

”Eiendomsmassen er knyttet opp mot

bevegelsen. I vedtektene for SSBI

kan vi i paragraf syv lese at alle

styremedlemmene skal ha tilhørighet i

DFEF. I paragraf 21 kan vi lese at ved et

eventuelt salg av Solvoll, vil overskuddet

nr. 7 august 2008 12 13


disponeres av DFEF Stiftelsen.

Bygningsmassen er derfor sikret på

DFEF sine hender – og reelt sett er DFEF

eiendommens eier”.

Han presenterte deretter en skisse

over fellesarbeidet i DFEF, som er

”spredt” for alle vinder. Misjons- og

hjemmekontoret holder til i Møllergaten

40, Barne- og ungdomsrådet har kontor i

Mandal, Det Gode Budskap på Karmøy,

forretningsfører Olav Magne Bjørnsen

holder til i Stavanger og bibelskolen på

Solvoll.

DFEF har utfordringer i forhold til

et arkiv, som en dessverre ikke har

funnet ordning på enda. Det stilles her

strenge krav til sikkerhet og temperatur

– på Solvoll er det mulighet til å

gjøre om bomberommet til arkivrom.

Misjonsutstillingen er nedlagt, men ved

et større administrasjonssenter på Solvoll

vil en kunne presentere dette i montere

på Solvoll. Olsen nevnte også muligheten

for et retreatsenter og et senter for bønn

og inspirasjon.

Videre pekte han på at det ikke skulle

store økonomiske løft til for å utvide

kontorkapasiteten på skolen.

Hvilke fordeler og ulemper

finnes det?

Fordeler:

- Ved et felles senter vil en få bedre

ressursutnyttelse.

- Vil få en sterkere samhørighetsfølelse

gjennom forskjellige utvalg.

- Tettere kollegialt fellesskap mellom de

ansatte.

- Enklere å profilere DFEF utad.

- Enklere overnattingstilbud for de

ansatte som har hjemmekontor.

- Enklere på IT-fronten, hvor en kan

bruke samme hardware og software.

- Vil skape tettere dialog mellom MHU,

misjonærer og forkynnere.

- Enklere parkeringsforhold

(sammenlignet med Møllergaten 40).

- Enklere å motivere til dugnadsinnsats.

Ulemper:

- Kan oppleves upraktisk i forhold til

flykommunikasjon.

- Er ikke Oslo det naturlige stedet

for en fellesadministrasjon? (Flere

organisasjoner har flyttet ut)

- Kostnader forbundet med flytting og

ombygging

- Menigheten Møllergaten 40 mister en

leietaker, og kan slite med å leie ut til

andre?

- Hva om bibelskolen på et senere

tidspunkt legges ned?

Forslag om Folkehøyskole

Før det ble åpnet for kommentarer,

leste ordstyrerne opp et forslag som

var kommet fra Bjarne Staalstrøm.

Han foreslo at det måtte oppnevnes et

intriumsstyre, arbeidsutvalg som kunne

arbeide mot å opprette en folkehøyskole

på Solvoll, og som en burde komme

i mål med innen 2009 – 2010. Dette

måtte nødvendigvis avløse driften av

bibelskolen.

Yngvar Pettersen (bildet): Mente

at forslaget fra MHU om å flytte

fellesadministrasjonen, samlingen av

fellesarbeidet på Solvoll stilte debatten

i et nytt lys. Han takket deretter Gamst

for en god gjennomgang, og poengterte

at en kunne være like gode brødre, selv

om en hadde forskjellige meninger om

saken. Pettersen mente også at SBI, helt

udiskutabelt har hatt stor betydning for

bevegelsen og for mange mennesker i

årenes løp.

Men er det slik at en visjon skal gjelde

for all tid? Kan vi underveis finne en

vei som er bedre? Kan vi finne veien

sammen videre til det som er bedre?

Kanskje bibelskolen i sin nåværende

form har fullført sin misjon – og vi kan

gi våre unge et tilbud som er bedre for

våre unge.

Pettersen la ikke skjul på at han var

kritisk til saksbehandlingen rundt det nye

skolekonseptet, og ønsket å opprettholde

sin kritikk mot prosessen.

”Det synes for meg alt for lettvint at

folk hvor som helst fra i det kristne

landskapet, kan seile inn og få viktige

posisjoner i vår bevegelse.”

Han hadde deretter et forslag til

landsmøtet, som gikk på planleggingen

av å opprette en folkehøyskole i DFEF.

Eldste Yngve Eriksen, Saron Åkrehamn:

Han takket Gamst og Olsen for

grundige presentasjoner. Han mente at

Staalstrøm og Pettersens forslag ikke

kunne stemmes over, da de ikke var

innmeldt innen fristen oppgitt i Det Gode

Budskap. Han støttet Olsens forslag til

flytting av MHU-kontoret til Solvoll og

gav sin fulle støtte til Gamst og det nye

bibelskolekonseptet.

Eldste Christian Reme (bildet), Betel

Svennevik: Han støttet forslaget til

Olsen om å flytte administrasjonen. I

forhold til tanken om folkehøyskole,

mente han at SSBI, MHU og Misjons- og

hjemmekontoret måtte arbeide med dette.

Eldste Roald Halvorsen, Betania

Arendal: Han uttrykte utrygghet rundt

mot Krafskolen SBI – og spesielt mot

Tømmerbakk og Liverød som har sin

bakgrunn fra trosbevegelsen. Ellers

påpekte han blant annet at SBI hele veien

har vært åpen for alt Guds folk, og at

dette var en sentral tanke hos Myreng.

Forkynner Roy Wareberg, Fløenkirken

Bergen: Humørfylt berømmet han gode

presentasjoner fra Olsen og Gamst,

mente de holdt på for lenge. Han

hadde respekt for uroen og utryggheten

hos mange – men gav sin støtte til

Kraftskolen SBI. Om vi ikke er helt

trygge på de som nå kommer inn i

skoleopplegget, er vi trygge på hva vi

selv står forog hva Gamst står for.

Han var ikke negativ til å starte en

folkehøyskole, og hadde ikke noe imot at

det ble satt ned en uavhengig gruppe som

kunne arbeide med dette.

Kjell Ohldieck: Han uttrykte og

utrygghet og bekymring over prosessen

fram mot Kraftskolen SBI. I sin tid ble

skolen knyttet sterkere mot bevegelsen

og DFEF står for noe. Skal vi med vårt

særpreg, med den åpenbaringen Gud har

gitt oss, våge å ha et ståsted i det norske

kirkelandskapet – og være stolte over å

formidle det? Han følte prosessen hadde

gått for raskt og det virket for lettvint

å knytte til seg mennesker utenfor

bevegelsen.

DFEFs trosgrunnlag, det vi står for, kan

ikke læres, men handler om åpenbaring.

Dermed kan vi ikke trekke inn hvem som

helst, for det kan ikke læres, men skjer

gjennom åpenbaring.

”Jeg synes vi bør holde tyngepunktet ved

skolen i DFEF, og med MHUs forslag

om å flytte administrasjonen til Solvoll

får jeg noe av tryggheten tilbake.”

Frank Søgaard: Han mente at flyttingen

av fellesadministrasjonen endret debatten

veldig mye. Folkehøyskoletanken er

heller ikke ny, kunne han informere om. I

Arendal, i 1977 ble tanket fremmet, men

fikk blandet mottagelse.

Han stilte også spørsmål om hvor mange

søkere en hadde til høsten. Han pekte på

at før skolestart i fjor ble sagt at en ikke

kunne starte uten 15 elever. Men det ble

med fem elever. Nå har vi igjen hørt; får

dere ikke 15 elever, blir det ikke skole.

I forhold til tanken om folkehøyskolen,

mente Søgaard at DFEF har vært litt

”treige” oppover årene – ikke vært

dristige nok. Han mente at MHU måtte

våke over saken og gå videre med

forslagene om folkehøyskole.

Replikk, Olsen: MHU har sagt at det bør

være 15 elever ved skolestart. 26. juni

hadde de 12 elever, men tradisjonelt sett

vil det komme flere søkere fram mot

skolestart. Håpet er at det må komme inn

2-3 nye elever. Med dagens søkerantall

vil det nok bli skoledrift fra høsten, men

hvis mange bortfaller vil MHU se på

saken på ny.

Misjonær Jan Bjarne Skrøvje: Han

reagerte sterkt på skepsisen mot

trosbevegelsen. Bevegelsen har desperat

behov for impulser og tilføringer fra

andre. Vi lever i en tid hvor Gud samler

sitt folk, og hvor merkelappene blir

mindre viktige. Selvsagt er det greit med

identitet og røtter, men blir vi oss selv

nok blir jeg mer redd for oss selv enn

noen andre.

Forkynner og Eldste Olav Dahl, Betania

Kristiansand: Han gav tillit til at MHU

kunne arbeide videre med tanken om

flyttingen av fellesadministrasjonen til

SBI. Han stilte seg også bak tanken om

folkehøyskole, og ønsket på plass et styre

som kunne arbeide videre med dette.

I forhold til Kraftskolen SBI uttrykte

han skepsis og var spørrende til den nye

visjonen og optimismen. Han kunne

ikke anbefale menighetens ungdom å bli

elever ved skolen.

”Det er uheldig å bruke bønnesvar og

bibelsitater som argument i en debatt –

for det kan låse debatten. De som har et

annet syn, kan på den måten ses på som

de motarbeider Guds løfter. Men en må

tillate at noen kan stille seg spørrende til

prosessen mot ny skole.”

- SBI har de siste årene blitt drevet med

”kunstig åndedrett”, mens Kraftskolen

ikke hadde søkere til å holde på lenger

enn et år. Hvorfor skal de to skolene

plutselig nå få nok søkere?

- Folkene bak Kraftskolen har ingen

menighet og bevegelse bak seg –

hvordan skal så to enkeltpersoner være

en veldig ressurs?

- Hvordan kan to ukjente personer

på denne måten komme rett inn i

skolestyret? Skal det skape tillit?

Dahl uttrykte skepsis mot Kraftskolen

SBI og ønsket en sterkere forankring til

DFEF.

Gunnar Hushovd: Uttrykte stor støtte

til bibelskolen, og reagerte negativt

på de som ville fortelle hvor ”farlig”

utviklingen var ved skolen. Han håpte

inderlig at Solvoll ville bli bevart i

DFEF, ikke minst bibelskolen.

”Ja, kjære, gode venner – som jeg ikke

kjenner – vi må ha tro på bibelskolen.

Om du ikke har tro på personene, ha

tro på saken. Dere må forstå at dette

er en hjertesak for de som er involvert

i Kraftskolen SBI, og de er ikke

fullkomne. Men det er ikke du og jeg

heller.

Eldste Øyvind Alfsen, Betania Arendal:

Uttrykte skepsis mot koblingen som

nå kom mot trosbevegelsen og mente

at skolen burde være sterkt forankret i

DFEF.

Kjell Tangen: Takket for sakelig og god

debatt. Han poengterte at MHU følger

nøye med på hva som blir gjort med

Kraftskolen SBI – og vedtaket i SSBI

om videre drift ved skolen ble gjort med

forutsetning av at MHU støttet dette. I

forhold til forslagene om folkehøyskole

foreslo at han en sammenslåing av

forslagene. Han mente også at MHU selv

må bestemme hvor de har sitt kontor, og

ønsket landsmøtets støtte på dette.

Replikk Dahl: Han ville gjerne fullt

ut støtte at MHU arbeider med å flytte

administrasjonen, uten å gjøre det til

landsmøtesak.

Øystein Østerhus: Savnet ungdomsvekkelse

– Herren må reise opp en ny

generasjon i DFEF.

Reidar Gamst: Takket til slutt for en

fin og åpen debatt – og satte stor pris

på engasjementet. Han poengterte,

som Steinar Slotten gjorde i et innlegg

tidligere, sin sterke tilknytning til DFEF.

Etter en lengre prosess ble det vedtatt at

hvis ikke bibelskolekonseptet viser seg å

være levedyktig, vil MHU arbeide videre

med folkehøyskoletanken.

Hva blir konklusjonen? I forhold til

Kraftskolen SBI handler alt om hvor

mange elever skolen får til høsten. Med

12 søkere klare til landsmøtet, tyder alt

på at det blir skolestart. Det eneste som

kan stanse dette er hvis flere av søkerne

trekker seg. Derfor lever en fortsatt i

spenning på Solvoll...

nr. 7 august 2008 14 15


Arne Stenersen, leder av FLG.

DFEFs landsmøte

Forhandlingene - FLG

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

Frank Søgaard satte søkelyset på FLG, og

fi kk i gang en samtale, noe som var målet.

SOLSTRAND: Forkynner- og

ledergruppen stod også på sakslisten,

innmeldt av Yngvar Pettersen, men

framlangt av Frank Søgaard. Dette er en

gruppe nedsatt av MHU, som arbeider

mot menighetene i Norge.

Frank Søgaard gikk inn på historikken

bak Forkynner- og lederkonferansen,

som i 1964 ble kalt predikantkonferanse

og ble flyttet til tidspunktet i februar

etter forslag fra Edvin Andreassen.

På denne tiden gikk mesteparten av

tiden til samtaler om læresetninger og

bibelundervisning forankret i DFEFs

syn og særpreg. Etter hvert gikk antallet

deltakere ned, og ledere på alle nivåer i

menighetene ble invitert med.

I 1998 ble FLG-gruppen opprettet

fordi MHU så nødvendigheten av en

Sykdom har svekket FLGs arbeid

Flere forkynnere i DFEF savner egne samlinger. Tidligere

arrangerte Arne og Egil slike samlinger på Hartevassbu,

og under forhandlingene kom det opp et ønske om et

nytt samlingspunkt hvor bare forkynnere og misjonærer

kan samles.

gruppe som ville arbeide med å stryke

hjemmearbeidet. I starten gjorde

gruppen en kjempejobb, hvor blant annet

rammevilkårene for predikantene ble

tatt tak i. De siste årene har aktiviteten

minket drastisk, og hvis vi ser på

arbeidsprogrammet til FLG for 2003-

2005 finner vi mange gode tiltak som

ikke er gjennomført.

Han stilte følgende spørsmål:

- FLG ble opprettet av MHU, men virker

i dag som en selvstendig enhet?

- Hvilke rammer skal gruppen ha?

- Hvor stor makt skal gruppen ha på

Forkynner- og lederkonferansen?

- Hvor blir mangfoldet av når

arrangørmenigheten ikke lenger får

innflytelse på programmet?

- Vi trenger igjen en predikantkonferanse,

samling hvor forkynnerne kan samles.

Under debatten i etterkant var det flere

som tok ordet.

Arne Stenersen: Han kunne informere

at gruppen i dag består av: Arne

Stenersen (leder), Roy Wareberg (MHUs

representant), Reidar Gamst og Morten

Østevik.

Han kunne fortelle at gruppens

overordnende mål kort kan beskrives

som: Levende menigheter. Her er

åndelige fødsler, modne kristne og

innvidde arbeidere viktige stikkord.

MHU definerer gruppens arbeidsoppgaver

og forespør hvem som skal

være med. Videre presenterte Stenersen

visjonen til gruppen, noe som vil bli

presentert i neste nummer av DGB.

FLG har de siste årene også vært sterkt

redusert på grunn av sykdom, og det har

gjort sitt til at en har måtte legge bort en

del av arbeidsoppgavene.

Han pekte på at FLG hadde ønske om å

være med å tjene fellesskapet. Akkurat

trivsel og vekst er mangelvare i DFEF,

og noe en trenger å arbeide med.

Kjell Tangen: Poengterte at MHU har

mulighet til opprette egne ressursgrupper,

og at de har sin representant i utvalget.

Ressursmangel har gjort at de ikke har

klart å gjennomføre alle oppgavene, men

at en vil arbeide videre med oppgavene

som ble definert for 2003-2005. Han

lovte å ta med Søgaards innspill med seg

videre inn i MHU.

Olav Dahl: Han berømmet arbeidet til

FLG, men savnet den lokale menighets

innvirkning på konferansen. ”Jeg har tro

på at den lokale menighet kan arrangere

en slik konferanse.” Samlingene som

før ble avholdt for forkynnerne på

Hartevassbu var positive, og noe vi igjen

trenger blant oss. Et sted hvor forkynnere

og misjonærer kan komme sammen og

bli kjent med hverandre og eksempelvis

rykter kan oppklares på en grei måte.

Han mente det var noe FLG kunne ta

tak i.

Roald Halvorsen: Han mente det ville

være sunt med en større utskiftning i

FLG, hvor de samme personene ikke

gikk igjen hele tiden.

Roy Wareberg: Han mente at FLG var

noe av det viktigste han var med om

gjennom tjenesten gjennom MHU. På

grunn av sykdom i utvalget, har vi ikke

klart å gjennomføre alle målene som var

satt opp, men fokusert oss om FLK. Vi

burde kanskje grepet inn fra MHUs side

før, for å styrke gruppen til å oppnå alle

målsettingene.

Inger Mæland, leder i DFEFs Barneog

ungdomsråd: Hun mente det var

positivt at konferansen de siste årene

har vært arrangert av FLG. Det har gitt

retning i arbeidet vi er med om – og

gjør det lettere å få fornyelse og vekst i

bevegelsen.

Yngve Eriksen: Han berømmet arbeidet

til FLG og ønsket den samme strukturen

videre.

Steinar Slotten: Støttet Olav Dahls

forslag om en ny samling for predikanter

og misjonærer.

Pastor Gunnar Standal, Drammen: Han

berømmet arbeidet til FLG, og fortalte

om samlinger i FLG hvor de hadde bønn

flere ganger underveis. Her var tonen:

Herre, bruk oss – led oss – er dette veien

vi skal gå? Jeg vil påstå gruppen preges

av en sjelden fin ånd – og ønsker FLG

Guds rike velsignelse videre. Ut fra mine

erfaringer er dere dyktige folk.

På samme tid etterlyste han større

omsorg mellom forkynnere og

misjonærer. Denne omsorgen er veldig

sprikende? Du står kanskje i en tøff

tjeneste, opplever kallskrise, Bibelen er

kanskje ikke så åpen som før – det kan

være sykdom og dårlig økonomi? Et

nytt ”Hartevassbu” kan være et skritt på

veien.

Tilslutt kom Frank Søgaard med en

sluttkommentar hvor han blant annet

utfordret Kraftskolen SBI til å ta initiativ

til en forkynner- og misjonærsamling.

Solstrand i 2009

Sommerstevnet blir arrangert på Solstrand i 2009. For

2010 er ingenting klart enda, men det arbeides med

å få et stevne østpå.

DFEFs landsmøte

Forhandlingene - småsaker

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

SOLSTRAND: En del nye

vedtektsendringer ble gjort

under forhandlingene. I forhold

til Stiftelsen er det gjort to

forandringer, dette på grunn

av ny lovgivning. I paragraf er

følgende kuttet ut: ”Disposisjoner over 3 x G skal godkjennes av beslutningsdyktig

MHU styre. Ved uenighet i styret, kan mindretallet anke saken inn for MHU for

endelig avgjørelse.” I stedet kommer det en ny paragraf (som blir nr. 9). Her

står det nå: ”Misjons- og hjemmeutvalget for De Frie Evangeliske Forsamlinger

skal føre tilsyn med stiftelsens virksomhet”. I paragraf fem står det kun igjen:

”Grunnkapitalen skal være urørelig”, det andre kuttes ut.

De nye vedtektene ble enstemmig godkjent.

Fra sakslisten ellers:

- Helge Thorvik ble gjenvalgt som revisor for MHU og Stiftelsen.

- Arbeidsutvalget i MHU ble valgt som representanter i DFEFs studieråd.

- For landsmøte og Sommerstevne i 2009 og 2010 er det ikke kommet noen

innbydelser. Men i 2009 blir stevnet igjen arrangert på Solstrand.

Her tok flere ordet: Olav Dahl, leder av hovedkomiteen dette året kom med noen

bemerkninger. – En utfordring at ingen menighet har spesielt ansvar når stevnet

er på Solstrand. Det gjør sitt til at det er vanskelig å skaffe folk. Slitasjen blir stor

på de lokale ildsjelene. Den økonomiske siden blir også en belastning, da ingen

menigheter bringer inn støtte.

Kjekke jenter i farta under familiekonserten under årets stevne.

nr. 7 august 2008 16 17


Ordstyrerbordet, hvor vi ser fra venstre: Morten Helland, Unni Wietrychowski og Bjørn Olsen.

- Barne- og ungdomsrådet

delte ut 560 000 kroner

DFEFs Barne- og ungdomsråd

Årsmøte

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

VIGELAND: Kun 27 barne-, ungdomsog

menighetsledere var møtt fram da

DFEFs Barne- og ungdomsråd (BUR)

hadde sitt årsmøte under Sommerstevnet

i Lindesnes. Fremmøtet har vært labert

de siste årene, og derfor hadde rådet selv

dette året forslag om å flytte årsmøtet til

Barne- og ungdomsarbeiderkonferansen.

BURs styreleder Åse Marit Tjomsland

(bildet) ønsket velkommen, og gav ordet

videre til ordstyrerbordet, som ble valgt

ved akklamasjon. Bjørn Olsen ble valgt

som ordstyrer, mens Morten Helland og

Unni Wietrychowski var referenter.

Styrelederen leste så årsrapporten i sin

helhet. Verdt å merke seg i rapporten var

følgende:

Jon Åge Skuland fungerte som dyktig

og aktiv styreleder frem til oktober,

hvor han ble sykemeldt. Ved årsskiftet

trakk Skuland seg så fra styret, og fram

mot landsmøtet har derfor Åse Marit

Tjomsland fungert som styreleder, Bjørn

Rino Jacobsen som styremedlem. Ellers

er det verdt å merke seg at menighetene

fra Østlandet ikke er representert i styret,

noe som er uheldig.

BUAK 2007 ble arrangert på Solstrand,

og var en kjempeinnsats med totalt 130

deltakere. I rapporten nevnes et eget

lederopplegg for 40 tenåringer med Kåre

Skuland. Det var også et eget seminar

for menighetsledere på fredagen med

Bent Ove Myreng, men dessverre var

deltakelsen av menighetsledere her laber.

BUR sendte i 2007 ut julegaver til 12

misjonærbarn! Positivt er det også at

rådet støtter Det Gode Budskap med

25 000 kroner årlig.

Tenbibelweekenden på Solstrand i mars

bare vokser og vokser og i 2007 var hele

75 tenåringer fra hele landet samlet.

David Flanders deltok med forkynnelse

her.

Vidar Tjomsland har i 2007 vært ansatt

som administrasjonssekretær i en 50

prosent stilling. Fram til 31. juli var

Skuland ansatt i en 75 prosent stilling,

men gikk siden ned til 25 prosent.

Han jobbet med tentro, leirarbeid og

sommerstevnet. Dessverre ble Skuland

Barne- og ungdomsrådet

satser videre, og gjør

en kjempeinnsats i

bevegelsen for barneog

ungdomsarbeidet.

Dessverre møtte bare

27 delegater opp til

årsmøtet, som neste år

blir flyttet til Barne- og

ungdomsarbeiderkonferansen.

som sagt sykemeldt i slutten av

september og har siden trådt ut av BUR.

Han fikk velfortjent takk fra styreleder

Tjomsland i årsmøtet. I mange år har

han betydd veldig mye for barne- og

ungdomsarbeidet i DFEF.

I løpet av våren 2007 hadde BUR

kontroll av Fordelingsutvalget. De gikk

gjennom alle innsendte årsrapportene.

De få anmerkningene som kom, ble rettet

opp – slik at alt ble godkjent.

Fantastisk er det at BUR i fjor tildelte

barne- og ungdomsgrupper i DFEF

559 508 kroner. En del av beløpet blir

delt ut til prosjekter, pluss at alle grupper

som har sendt inn rapport får støtte for

antall medlemmer.

Det var kun et stedsnavn feil i rapporten,

som deretter ble enstemmig vedtatt.

Regnskapet la Vidar Tjomsland fram, og

dette viste et misvisende årsresultat på

152 250 kroner. Dette skyldes i stor grad

at en større innbetaling ikke kom inn til

BUR før i mai, og dermed blir registrert

på årets regnskap. Reelt sett var derfor

underskuddet på cirka 30 000 kroner.

Bjørn Olsen påpekte at regnskapet hadde

vært mer oversiktelig med flere kontoer,

slik at det ble mer ryddig og enklere å se

hva utgiftene går til.

Regnskapet ble deretter enstemmig

vedtatt.

Deretter ble det orientert om forslag til

arbeidsprogram for 2008 – 2009. For det

meste er oppgavene til rådet like fra år

til år, men i og med at Sommerstevnet

blir arrangert på Solstrand har

BUR hovedansvaret for barne- og

ungdomsdelen.

Dette og neste år vil BUR arbeide mer

aktivt med å kartlegge behovene som

finnes innen barne- og ungdomsarbeidet

i DFEFs menigheter. De vil også komme

med tips til trygge internettsider for barn.

Planene om å lage egen side, viser seg

å kreve for mye ressurser, og rådet har

derfor valgt å legge om strategien.

Siste punkt på arbeidsprogrammet,

”jobbe med å utvikle ny logo” skapte

litt debatt. Uttrykket BUR forteller

ikke så mye, og kanskje var det en ide

å knytte det opp mot DFEF på en eller

annen måte. Eldste Christian Reme,

Betel Svennevik foreslo at BUR arbeider

fram et forslag til nytt navn og logo i

forbindelse med presentasjonen av nytt

strategiprogram for 2010.

Det har vært en del bekymring innad

i BUR og fra mange menighetsledere

i forhold til alle lovendringene som

gjøres fra myndighetenes side. Også

de kristne barne- og ungdomsarbeiderorganisasjonene

merker at

dagens regjering er ”anti-kristelig”.

Foreløpig er endringene til å leve med,

men BUR er forberedt på at de kanskje

snart må takke nei til videre støtte.

Under årets møte ble standardvedtekter

for lokale grupper i DFEF BUR vedtatt.

Disse vedtektene vil nok i praksis ikke

påvirke driften i gruppene, men er

allikevel viktige i forhold til støtten som

gis til BUR.

Uvant for våre menigheter er det at

en barne- og ungdomsgruppe skal

være en selvstendig enhet i den lokale

menigheten. I praksis er det slik det

fungerer i dag, hvor eldsterådet / styret

sjelden eller aldri blander seg inn i

barne- og ungdomsarbeidet. Det er og

meningen at gruppen skal ha et styre som

er valgt på demokratisk vis, av og blant

gruppens medlemmer. De som er over

15 år har fulle demokratiske rettigheter

med lik rett til innflytelse.

Flere tok ordet etter at standardvedtektene

var presentert.

Helge Nupen, Klippen Vedavågen mente

vedtektene nå begynner å bli helt på

grensen av hva som er tilrådelig i forhold

til hva vi står for som bevegelse. Gjør

vi dette for å tilfredstille myndighetenes

krav, og inngår kompromiss hele tiden?

Vi må hele tiden reflektere over hva

vi gjør. For meg er det ikke naturlig

å tenke på ungdomsarbeidet som en

selvstendig enhet, men som en del av

menighetsarbeidet.

Mette Olsen, Vedavågen lurte på om

BUR hadde tenkt over hvordan de kan

drive uten statsstøtte.

Bjørn Olsen, lurte på hvor mange

føringer en skulle godta for å motta

midlene – og håper ikke det er slik at vi

tåler mer og mer...

Eldste Åge Dahl, Klippen Vedavågen

poengterte viktigheten av at ungdommene

blir ført inn livet med Jesus

og inn i menigheten. Menigheten er en

enhet.

Arvid Alsaker, Saron Åkrehamn så

ikke den store faren i at gruppene er

selvstendige – men så heller det som en

styrke.

Pastor Morten Helland, Sion

Mosterhamn delte bekymringene om

alle tilpassingene som må til. I dag

er ungdomsgruppene kanskje lenger

fra menigheten totalt sett enn noen

gang før. Kampen står her på helt

andre ting enn vedtekter. Eldsterådet

er en hemmelighet i forhold til å føre

ungdomsarbeidet tettere sammen med

resten av menigheten. Ofte, dessverre, er

det eldsterådet som har den lengste veien

å gå...

Vidar Tjomsland, forstod bekymringene

fra salen – og understreket at styret

selv hadde tatt mange runder med

problemstillingene rundt vedtektene.

Sammen med de andre kristne

organisasjonene drives det for tiden

lobbyvirksomhet for å stoppe den

negative utviklingen av vedtektene for

å motta tilskudd. Han så ikke bort fra at

BUR ved en anledning ville si fra seg

støtten.

Standardvedtektene ble enstemmig

vedtatt.

En minstekontingent i gruppene på

kroner 50 per år ble også enstemmig

vedtatt. For at årsrapportene skal bli

godkjent, må hver enkelt gruppe ta minst

50 kroner fra hvert barn i kontingent.

Før en gikk til valg, ble det besluttet å

gjøre en endring av BURs vedtekter.

Tidligere har det vært understreket at

BURs årsmøte skulle arrangeres under

Sommerstevnet. Men med enstemmig

flertall ble vedtektene nå forandret

til: Paragraf 5 Årsmøte: ”Årsmøte

er Barne- og ungdomsrådets høyeste

myndighet og skal avholdes fortrinnsvis

hvert år i forbindelse med Barne- og

Ungdomsarbeiderkonferansen (BUAK).

Skulle BUR ikke arrangere BUAK, vil

årsmøtet bli lagt til Sommerstevnet igjen,

derfor ordlyden fortrinnsvis”.

Under valget ble følgende valgt inn som

faste medlemmer:

Svein Kåre Dahl, Vedavågen; Bjørn Rino

Jacobsen, Mosterhamn og May Synnøve

Rygh, Vedavågen. Som varamedlem

kom Anniken Lidal, Mosterhamn og

Benedikte Ekeberg, Svennevik inn. Inger

land og Elin Myra og Åse Marit

Tjomsland stod ikke på valg.

Mens valgresultatet ble telt opp ble det

tid til noen orienteringssaker.

Elin Myra reklamerte varmt for BUAK

2008 (se annonse annet sted i bladet).

Arvid Alsaker informerte om

Søndagskolens Supersøndag i

Kongeparken syvende september. Her

er søndagsskolegrupper fra alle steder

velkommen – og ”våre egne”, Kristine

Midtun og Heidi og Torkjell Halvorsen

deltar i en storsamling.

Vidar Tjomsland på sin side kunne

fortelle at BUR har mottatt i overkant

av 500 000 kroner i Frifond-midler.

En del av dette beløpet vil gå til

forskjellige prosjekter i DFEFs barneog

ungdomsgrupper, mens resten blir

fordelt på de gruppene som har sendt inn

årsrapporter.

Alt i alt et ”knirkefritt” årsmøte,

hvor dessverre frammøtet var ”bare

sorgen”. Vi får håpe at interessen

for årsmøtet ikke er synonymt med

interessen i bevegelsen til barne- og

ungdomsarbeidet.

nr. 7 august 2008 18 19


Yngvar Pettersen la med sin forkynnelse

et godt, fundamert grunnlag for det som

skjedde videre i uken.

Hellig – ulastelig og ustraffelig var tre av stikkordene

som godt kan beskrive åpningsmøtet under Sommerstevnet.

Yngvar Pettersen talte engasjert om vår stilling

innfor Gud.

- Din verdi hos Gud

består i hva du er i Kristus

identifisering. Å identifisere betyr å fastlå

hvem vi er). Vi må ha det klart hvem

vi er og hva vi er innfor Gud. Det er

nødvendig med åndelig identifisering – at

vi blir klar over hvem vi er og hva Gud

har gjort oss til. Med andre ord, vi må

ha et rett åndelig selvbilde – en åndelig

bevisstgjøring som gir oss rett selvbilde.

DFEFs Sommerstevne

Åpningsmøtet

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

VIGELAND: Tradisjonen står i kø under

åpningsmøtet. Med Schibbolethsangen

”Vi er et folk, et frigjort folk”, satte

møteleder Bjørn Olsen i gang møtet.

Deretter ønsket ordføreren Ivar Lindal

i Lindesnes Kommune deltakerne

velkommen til Vigeland, hvor han

ønsket deltakerne varmt velkommen.

I ærbødighet og respekt reiste

forsamlingen seg når Øystein Østerhus

minnet de døde. Han minnet Reidar

Olsen, Otto Hvidsten, sangevangelist

Egil Solheim, evangelist Åge Magnus

Sund og Ragnar Solås.

Nytt av året var en liten sekvens for

barna, hvor Heidi og Torkjell Halvorsen

med hjelpere deltok.

Et sammensatt lovsangsteam fra Karmøy,

med Arvid Alsaker fra DFEF Saron

Åkrehamn i spissen deltok under alle

møene – og gjorde en kjempeinnsats.

Velsignelsens lovsang

Yngvar Pettersen forkynte Guds ord

i møtet, som hadde som tema: ”Et

hellig og rent folk for Gud”. Han tok

utgangspunkt i Velsignelsens lovsang i

Ef 1, 3-4 og 12a.

Jeg er overbevist om at det vi trenger,

som DFEF-venner, er en åndelig

Under talerstolen kan de fostres

åndelige treller, men også frie venner.

Forkynnelsen er fostrende – det bærende

element i all åndelig virksomhet.

Mange sliter med mindreverdighets

komplekser, knyttet til sin egenverdi.

Måler man seg med mot alle andre,

vil en falle igjennom. Alle de andre er

så mye bedre, kan det så mye bedre.

Jeg ønsker å være frimodig i kveld,

og vil si: Jeg tror det har sneket seg

inn visse toner i forkynnelsen i blant

oss. Spenningen – mellom på den

ene siden – herlighetsteologien (som

lover himmelen på forhånd) – som

presenterer kristenliv uten smerte, uten

nød, utfordringer og på den andre siden:

Elendighetsforkynnelsen.

I forhold til herlighetsteologien –

uten tvil – i dens kjølvann ligger det

mange åndelige vrak, mennesker

med frustrasjoner, mennesker som

har gått tom – og mistet all verdi i

egne øyne. Det ble ikke slik som

det ble lovet. På den andre siden

har du elendighetsforkynnelsen –

kravforkynnelse, som har en tone som

vil presentere et folk, menigheten så

elendig som mulig. Du får høre at du

er ingenting, du gjør for lite, du ber for

lite, vitner for lite, du gir for lite. Jeg vil

spørre: Kan du forvente lovsang under en

slik talerstol?

Knytter man sin egenverdi innfor

Gud til man gjør, vil det skape dårlig

samvittighet, du må ta deg sammen,

”skippertakskristendom” – hvor

du mislykkes gang på gang. Slik

forkynnelse er loven i forkledning.

Din verdi for Gud

Skjer dette, at mennesker prøver å

kompensere sitt underskudd med å gjøre

– om mulig for å tilfredstille Gud – legg

deg dette på hjertet: Din verdi for Gud

består ikke i det du gjør, men din verdi

for Gud består i det du er. I det Han har

gjort deg til. Den stilling du er satt inn

i, er ikke noe du har tilkjempet deg – av

egen fortjeneste, du vil ha litt av æren –

å nei, den stilling står innenfor Gud – er

tilregnet deg, ikke tilkjempet.

Du må aldri glemme, at din verdi består i

det du er og det du er skylder du Lammet

som døde for deg. Din verdi er gitt deg

og skjenket i kraft av Lammets blod. Slik

er tonene i velsignelsens lovsang.

Kol 1, 21-22 ”Også dere var en gang

fremmede og fiender av Gud i sinn og

tanke med deres onde gjerninger. Men nå

har han forsonet dere med seg, da Kristus

led døden i sin kropp av kjøtt og blod.

Hellige, uten feil og uangripelige ville

han føre dere fram for seg.”

Lovsangsteamet fra Karmøy deltok til stor velsignelse i alle møtne under stevnet.

Innenfor Gud er du hellig – du er

ulastelig, du er ustraffelig.

HELLIG Er du klar over at dette er din

stilling innfor Gud? Hellig betyr at du

er tatt ut fra en tidligere tjeneste – du er

innviet, gjort hellig til tjeneste hos en ny

Herre. Du er renset i blodet – hellig, satt

inn i en helt ny sammenheng.

ULASTELIG betyr at du innfor Gud er

uten feil. Dette er litt av en bekjennelse.

Det er ingen feil på deg. I Høysangen,

som jeg er glad i, finner vi et vers hvor

brugdommen sier: ”Alt er fagert ved deg,

og det finnes ingen feil på deg.”

USTRAFFELIG – du er dette. Du kan

ikke straffes! Hvorfor? Fordi en annen

tok straffen fra deg, han bar din straff –

det som skulle ramme deg, det lot Gud

ramme Lammet – Jesus tok din og min

straff på seg. Gud har fått betaling, og

krever ikke betaling to ganger. Halleluja!

Vår Gud er rettferdig, og vil ikke straffe

to ganger.

Rom 8, 34 ”Hvem kan da fordømme?

Kristus Jesus er den som døde, ja mer

enn det, han stod opp og sitter ved Guds

høyre hånd, og han ber for oss.”

Videre leser vi: ”Hvem vil anklage Guds

utvalgte?”, ”Hvem kan skille oss fra

Guds kjærlighet?”

I kraft av blodet

I kraft av Jesu Kristi blod er du hellig,

ulastelig og ustraffelig innenfor Gud.

Vi kan gjerne anføre fem grunner for at

din stilling er trygg:

1.) Din rettferdiggjørelse, din juridiske

frifinnelse er fattet i den himmelske

høyesterett. Din sak vil aldri bli tatt opp

igjen, for alle anklager, fordømmelse vil

falle. Avgjørelsen er definitiv – du er fri!

2.) Kristi død på korset, den er akseptert

av Gud som tilstrekkelig. En er død for

alle – og dette gjelder evig.

3.) Kristi oppstandelse – viser oss at

Golgata-seieren var fullkommen. Døden

kunne ikke holde på han.

4.) Jesus sitter i dag ved Faderens høyre

hånd i himmelen – og Han har all makt

og autoritet. Han er ikke lenger i graven,

han er på tronen – og det er din trygghet.

5.) Vi har en som ber for oss. En slik

yppersteprest måtte vi ha, en som alltid

lever for å gå i forbønn for oss.

Det du er – har Gud gjort deg til. Det

er skjedd i kraft av en skaperakt – ved

et skaperord. Vi kan lese: ”Om noen er

Kristus, er han ny skapning, det gamle er

forbi, se alt er blitt nytt.” Alt er blitt nytt

– det er Guds måte å gjøre det på – Han

gjør det fullkomment.

Vil gjerne sitere Ef 2, 10: ”Vi er hans

verk, skapt i Kristus Jesus til gode

gjerninger, som Gud forut har lagt

Disse to jentene fra Karmøy var med å lede

lovsangen i to møter.

ferdige for at vi skulle vandre i dem.”

Fra grunnteksten kan vi lese at du er

hans ”phoema”. Vi er hans poesi. Du kan

gjerne si at Gud har skapt oss til å være

et himmelsk dikt på jorden. Ikke et dikt

om deg selv, men et himmelsk dikt som

kaster glans over den Herre og Frelser

du får lov til å tro på. Innenfor Gud står

du hellig, ulastelig og ustraffelig. Det gir

virkelig grunn til å la lovsangen bryte

løs. Du må ikke la deg lure av noen som

helst forkynnelse, men søk du hen til

Guds ord: Tydelig og klart vil du finne

hva du er og hvem du er innenfor Gud.

Min bønn er at vi må få en erkjennelse av

at alt det jeg er og har – det skylder jeg

Lammet alene.

I avslutningen av møtet deltok både

pastorene Bjørn Olsen og Kjell Arve

Tolås. Et tungebudskap ble også tydet,

hvor budskapet blant annet var: ”Jeg er i

går, i dag – ja til evig tid den samme. Jeg

er den samme. Jeg vandrer gjennom min

menighet, kommer i kraft av mitt blod –

jeg lytter – og det strømmer miskunnhet

fra nådens trone. Søker du mitt åsyn, vil

jeg la meg finne av den som søker meg.

Et glimt fra forsamlingen på onsdagen.

Kanskje ser du noen kjenninger?

nr. 7 august 2008 20 21


Hvem bærer ditt liv i bønn innfor

Gud?- Og hvem bærer du?

Med utrolig enkel forkynnelse, nydelige historier og poenger inspirerte Britta

Hermansson oss til å ta på alvor nøden og smerten i denne verden. Den enkelte av

oss kan bety en forskjell for mennesker hvis vi bærer våre bønnekurver.

Prekenen

Britta Hermansson

Bibeltime Sommerstevnet

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

VIGELAND: Britta Hermansson kom

inn som et friskt pust i Sommerstevnet.

Hun hadde nok for mange en litt spesiell

prekenstil, men traff mange. Spesielt bør

bibeltimen på torsdag fremheves, hvor

hun talte om: ”Et bedende folk”.

På sin egen måte trakk hentet hun

fram hverdagslige historier og gjorde

dem spennende, humørfylte og varme.

Referatet her er kortet en del ned, og vi

anbefaler at du laster denne talen ned i

mp3 format fra www.detgodebudskap.no.

Jeg har min tjeneste som evangelist

og har reist til ulike sammenhenger i

Sverige. Etter en intensiv møteserie på

Øland, på vei hjemover, trøtt og sliten

tenkte jeg over et møte som skulle være

i Misjonskirken i Halmstad. Det skulle

være nattverdsgudstjeneste, men ble kalt

noe så spesielt som ”trubadurmesse”.

Kom så inn i kirken – som har 300

plasser, men sjelden er det mer enn 60-

70 besøkende. Tyve personer satt denne

kvelden spredt rundt, og jeg valgte å

sette meg bakerst. Trubadurmesse, hva er

nå det? En sanggruppe, som blant annet

bestod av en overlege innen psykatri,

hadde et helt annet repertoar enn hva

du skulle forvente i en gudstjeneste. Jo,

de ville synge en vise av Evert Taube

og jo, jeg kjente jo noen av hans viser

(Så lenge skutan kan gå...), og lurte på

hvilken vise overlegen hadde valgt. Jo

– Målaren og Maria Pia” var sangen, og

den var helt fremmed for meg. Men vi

fikk høre bakgrunnen for sangen.

Taube reiste som ung med hele sin

familie til Sør-Amerika, og var på

forskjellige steder for å koble av og male.

Barna ble naturligvis kjent med andre

barn og dermed ble familier kjent. Maria

Pia var en kvinne som hver dag kom

ned fra fjellet med en stor korg hun bar

oppå hodet. Hun hadde en stor familie og

stoppet ved Evert og samtalte litt.

Jeg vil sitere teksten:

Hon stiger som ur himlen ner ifrån

Liguriens berg

i dok, i kjol så mörk, så svart mot

markens ljusa färg.

Jag minns så glad hon gick här förr - nu

går hon blek av sorg

inunder bördan som hon bär på hjässan

i en korg.

Den bördan är nog tung jag tror som ni

på hjässan bär,

Maria Pia, kära mor, nu är jag åter här

med mitt staffli och min palett, och ni är

ännu ung,

men inte lika glad som förr, er börda är

nog tung.

Hon svarar: - Ni är samma barn, fast

tinningen är grå.

Jag minns en lycklig tid som gått, här,

där jag ser er stå.

Då bar jag hem i denna korg min mans

och barnens tvätt.

Då var jag glad - och korgen tung. Men

nu är korgen lätt.

Ni minns min man som lade sten och

byggde murar här.

Han togs till Abessinien att bygga vägar

där.

Han lade sten vid sten, Signor, till vårt

imperium.

I Afrikas förbrända jord fi ck han sitt

vilorum.

Umberto sen, min äldste son, som

älskade er fru

när han var liten - som ni minns - ja, han

är borta nu!

Han gick till trupperna i fjol, han blev en

bersagliär.

Han slogs i Abessiniens berg, och han

har stupat där.

Sen var det bara Nino kvar, mitt barn,

min enda tröst,

som jag, när ni var här, Signor, bar ännu

vid mitt bröst.

Han var så stor, han var så stolt, han

gick till Santande’r.

Det står i tidningen i dag, att han har

stupat där!

Kom skall jag ta er i min famn, ni höll

mitt barn en gång!

Han sprattlade och log mot er, han

älskade er sång.

Å, Herre Gud i himmelen, jag är så trött

och tom!

Mens sangen pågikk så jeg framfor

meg, alle disse mennesker som har

båret denne tunge byrden av forbønn.

Disse ”Kristinnene” som har båret

bønnebyrden gjennom alle år. Og så

måtte jeg se på mitt eget liv – hvem

bærer ditt liv i bønn innenfor Gud?

De hun kjærlig løftet opp i bønn gjennom

alle disse årene. Men har hun noe igjen

i kurven? Hvem bærer ditt og mitt liv

innfor Gud i bønn? Hvordan ser din

bønnekurv ut?

De fortsatte å be – fyller bønnens kurv

– den er så tung? Utgjør bønnen en

forskjell? Hvordan ser din kurv ut? Er

den full? Hvem skal ta over når din kurv

er tom? Er det vi som fortsetter – og

fortsetter det noen under oss som bærer

den bønnekurven?

I Lukas 11, 1 kan vi lese: ”Lær oss å be”.

Hvordan skal vi lære det? Hva er det å

be? Før jeg begynte min tjeneste som

pastor, virket jeg som menighetstjener

i sju år. Jeg gikk ofte på hjemmebesøk

hos de eldre i forsamlingen, og vil gjerne

beskrive en slik situasjon.

Den eldre kvinnen orke ikke å gå på

møter lenger, og var glad over besøket.

Vi satt i finrommet, og jeg la merke til

et stort kart over Europa. Hun forklarte:

Mitt barn er på reise i Europa, og noen

ganger ringer han og forteller meg hvor

jeg er. Jeg følger han på kartet og ber for

han. Jeg tenkte: Vet han det? Vet han hva

det betyr at hans mor ber for han? En

eldre dame, en gammel bibel, en utslitt

andaktsbok – hun ber meg lese og be.

Og etterpå ber hun: For forsamlingen,

pastoren, mennesker som bor på

gatene, naboene – hun ber for verden,

kongehuset – og du merker: Dette er ikke

første gang. Hun ba for mennesker ved

navn.

Ikke lenge etter står jeg i en begravelse

– denne kvinnen skulle begraves – skulle

oppleve gravens hvile, oppstandelsens

morgen.

Foran meg sitter barna – som er kommet

godt oppi årene – barnebarna. Han i

Europa – som elsket sin mor over alt.

I den situasjonen; kom tanken: Hvem

fortsetter å be? Hvem bærer nå deres liv

innfor Gud? Vet dere egentlig hva det

betyr at hun har bedt for dere hver dag?

Hvem fortsetter bønnen? Herre – lær oss

å be!

La meg være litt personlig: 19 år gammel

ble jeg en kristen, uten å ha en familie

som har bedt. Ingen i min slekt var

med i en kirke. Ikke en eneste en, det

var totalt fremmed. Jeg hadde aldri sett

noen be – aldri sett noen holde en andakt

– var helt nullstilt. Som liten gikk jeg

litt søndagsskolen, men falt bort husket

ingenting.

19 år kom jeg til tro, en radikal

opplevelse, ble frelst og kom med i en

forsamling. Uten at noen hadde bedt

for meg, hadde Gud funnet meg. Jeg

måtte jo fortelle dette til min pappa,

og trodde kanskje at han ville bli

kjempesint – og fortelle meg at det var

det mest idiotiske jeg hadde gjort. Han

satt ved kjøkkenbordet hjemme, mens

jeg stod med ryggen imot, tittende inn

i kjøleskapet. ”Det er noe jeg skulle

fortelle” – og jeg merket han ble urolig

– jo sa jeg: Jeg er blitt frelst. Jeg snudde

meg litt – men han sa ingenting. Men han

tittet opp på meg, sa ikke et eneste ord,

men var rørt og jeg så han kjempet mot

gråten. Stille gikk jeg utog lurte på om

han ble lei seg. Var dette forferdelig? Ble

han glad?

Et par dager etter kom pappa til meg med

en lapp. Han trykket den inn i hånden

min, holdt hånden min og gråt. Så gikk

han. Jeg tok opp lappen og leste: ”Lita

på Gud; Han er nære; over alle djub vil

han bære...” Han hadde en tro, men aldri

våget bekjenne den. Han visste hva det

handlet om – han var en av dem – som

ba for meg. Jeg ble overrasket, tenk – her

var de en som hadde bedt for meg, uten

at jeg visste om det.

Hvem skal bære ditt liv?

Hvem ber du for?

Hvem skal fortsette?

”Det er makt i de foldede hender”

Hvem bærer ditt liv innfor Gud i bønn?

Det er ingen som ber for meg meg, sier

du kanskje?

Jeg vil oppmuntre deg – du tar feil, det

er alltid noen som ber. Det noen som har

bedt i dag.

Ved en anledning var jeg veldig sliten

og oppsøkte et kloster. Jeg lurte på hva

som var veien videre? Jeg syntes jeg

var dårlig til å be, og trodde at jeg ved å

komme inn i deres rutiner, høre dem be

– ville bli bedre til å be selv. Vel framme

var jeg veldig ivrig etter å komme i gang

med bønnen og ble tatt imot at søster

Lena. Når er første bønnemøte? Søsteren

poengterte at bønnemøtene var frivillige,

men at jeg måtte komme til måltidene.

På vei ut av rommet snudde hun seg mot

meg og sa: ”Du behøver ikke å be når

du er her, for det gjør vi.” Akslene mine

falt ned – tenk at jeg kunne hvile i deres

forbønner. Når du ikke orker å be, er det

noen andre som løfter opp kurven. Vi

bærer hverandres byrder.

Jesus sier: ”Dere er jordens salt, men om

saltet mister sin kraft...”

Hva betyr det å be? Ta inn over deg

nøden i verden, finn ut hvor nøden

finnes. Din egen familie – gråt over

det som er smerten på denne jord. Som

Kristi kropp, Guds forsamling tror jeg

den vakreste bønnen vi kan be – er den vi

ber med tårer. Et rop over en verden som

er i ferd med å falle sammen.

I dine tårer er det salt – og spesielt når

du gråter i medlidenhet, i sorg – så

inneholder dine tårer en konsentrert

del av salt. Og konsentrasjonen av salt

er større i tårer som blir grått i sorg, i

fortvielse, i medfølelse, enn i gledestårer.

Dere er jordens salt – i vår tid må noe av

det vakreste vi kan gjøre – være å be og

gråte for en verden som er i forråtnelse

og mørke. Hvis ikke, vil verden falle

sammen.

Kanskje du sier: Jeg er ikke flink til å

be, men jeg tror det handler om å tørre

og ta inn over seg nøden, fortvilelsen og

smerten i verden – i din familie og videre

utover.

Vi leser videre i Lukas 11, 9 – 10.

Det er tider hvor det er godt å be, mens

vi andre ganger må søke etter Gud. Det

er som han gjemmer seg for oss. Jeg

tror han gjemmer seg i kjærlighet, som

om han sier: Let etter meg! Vis meg din

hunger, din tørst. Og så tror jeg det finnes

de som har et høyere kall, de som banker

på døren like til den åpnes.

Herre – lær oss å be!

Britta fikk gjennom sin bibeltime

inspirert alle tilhørerne til å bære større

bønnebyrder.

nr. 7 august 2008 22 23


- Jesus i hjertet

På Sommerstevnet var det

”stappfullt” med juniorer

på 10-12 års møtet.

Når du bestemmer deg for tro på Jesus, og får Jesus i hjertet – blir

du som en ny person. Det betyr ikke at du forandrer utseende, men

hjertet ditt blir forvandlet.

Barneside

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

VIGELAND: ”Jesus i

hjertet” var hovedtema for

barneopplegget under årets

Sommerstevne. Etter en stor

fellessamling, var det møter

for både juniorer og barn.

På juniormøtet talte Heidi

og Torkjell Halvorsen og

Sølvi Tømmerbakk. Med stor

kreativitet og stor variasjon

satte de fokus på ”Jesus i

hjertet”. Heidi begynte med

noe viktig: ”Selv om du har

Jesus i hjertet kan du gjøre

feil – du kan gjøre en synd.

Men tenk; Jesus er som en

søppelmann som tar bort alt

det vonde...”

Hun leste deretter

2. Kor 5, 17: ”Dersom noen

er i Kristus, er Han en ny

skapning, alt det gamle er

borte, se alt er blitt nytt.”

Med en kul bongotromme

lærte barna dette bibelverset

utenat.

Heidi forteller videre: Å være

en ny skapning, betyr at du

har Jesus i hjertet. Torkjell

tok så over og viste en ballong

til alle juniorene. Hva er

dette? Dette er Simon, som vi

kan lese om Bibelen. Og han

var som en ballong, blåste hit

og dit. Fikk han en god ide, så

gjorde han det med engang,

og fant så ut at det kanskje

ikke var så lurt allikevel. Men

så møtte Simon Jesus. Og

Jesus sa: Simon, fra nå av skal

du hete Kefas, Peter – klippen

og på deg skal jeg bygge min

menighet.

Peter var fortsatt litt

vinglepetter, men etter

at Jesus døde og stod opp

fra graven, ble Peter helt

feil – du kan gjøre en synd. tok så over og viste en ballong fra graven, ble Peter helt

forvandlet. Han var ikke

lenger vinglete, men ble en

klippe. En som Jesus kunne

stole på.

Sølvi tok så over – og fortalte

barna om sitt møte med

Jesus – bare ni år gammel.

Selv om mamma og pappa var

kristne, fant jeg ut at jeg ikke

kunne leve på deres tro. Jeg

ville bestemme meg for meg

selv. Derfor gikk jeg inn på

rommet, låste døren og knelte

ved sengen min. Her leste jeg

Johannes 3,16 og ett vers til

– før jeg ba Jesus flytte inn

i hjertet mitt. Det var godt

å bestemme seg – og jeg ble

veldig glad. Etter det begynte

jeg å lese mer i Bibelen og

be. Og jeg fikk en helt ny

interesse for Jesus – og livet

handlet mer og mer om Jesus.

På slutten fikk alle barna

være med ”popcorn-bønner”,

hvor alle fikk være med å be

korte setninger til Jesus.

Lisa Børud er helt

toppen! Og her synger hun

sammen med barn fra lokale

menigheter i Lindesnes.

Holy Riders gjorde

veldig stor suksess, og

alle barn som ville, fikk

sitte på motorsykkel.

Dette er en ekte Harley

Davidson sykkel, men et

tøft ”eksosbarn” bak.

Familiekonserten med

Lisa Børud samlet

nær 1000 mennesker,

og her ser vi

danseteamet som

fikk æren av å starte

det hele. De hadde

øvd hele uken med

dyktige instruktører.

På lørdagen var det

barnas superlørdag,

med masse forskjellige

aktiviteter. Her er det

noen som kaster svamp...

nr. 7 august 2008 24

25


Kult med motorsykkel, og

denne glideren av type

Harley Davidson er jo

kul da... Flott er det

at noen DFEFvenner

kjører

motorsykkel...

Her gjaldt

det å treffe

flasketuten

med en liten

ring, og med

mange vinnere

forsvant

premiene

raskt.

Finn Arne hadde sin egen

friluftskampanje i Vigeland

dag etter dag, og kunne

høres over hele sentrum

Superpopulært var det

med firehjulinger og

minimopeder... Her var

køen kjempelang...

Herlige lovsangere fra Betania Kristiansand, som lever tent for Jesus.

James Godly:

- Ha en stadig hunger etter mer av Jesus!

James Godly utfordret DFEF- ungdommene til å søke Herren – tjene Herren og

adlyde Herren i ungdomstreffet på torsdagen. Som vanlig var det mange som

ble frelst, fornyet og døpt i den Hellige Ånd!

Pilkast på ballong –

kjempegøy! Og her må en

konsentrere seg...

Sommerstevnet

Ungdomstreff

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

Gjett om ungdommene koste seg på treffene

– hvor det var bra trøkk fra begynnelse til

slutt.

VIGELAND: Ungdomstreffene

på Sommerstevnet kan gjerne

”staves” som vekkelse. År etter år

er det ungdommer som blir frelst,

fornyet, døpt i Ånden og helbredet.

Og det ble intet unntak i år. James

Godly talte inspirert og enkelt til

ungdommene om å leve helt for

Jesus, og veldig mange ble berørt av

Herren gjennom uken.

En bestefar

(Kjell Årre) og

pappa (Geir

Myra) hadde

det også moro

mens barna

løpt rundt.

James Godly har som kjent stått

i ungdomsvekkelse i Betania

Kristiansand, og har en spesiell

hjelpegave i forhold til Åndens dåp.

For mange er kanskje preken- og

forbønnstilen uvant, og kanskje

litt skremmende, men Godly er en

bønnens mann.

På torsdagen var cirka 350

ungdommer på treff, og ble

møtt av et kult danseteam fra

Betania Kristiansand. Hans Martin

Skagestad, ungdomspastor i Betania

Kristiansand, ønsket å velkommen

før lovsangsteamet fra samme sted

slapp til. De synger med stor energi:

nr. 7 august 2008 26 27


James Godly utfordret ungdommene til å

søke – tjene og adlyde.

Herlig lovsang

”Se, Jesus verdens lys, kom til oss ned.

Vant over mørket, og satte oss i frihet.

Jublende står vi fri fra all skyld og

skam

Uten fordømmelse for vi er i Han.

Og alt som binder, og holder oss fast,

er Jesus Kristus – underlagt.

Frihetens konge

Frihetens konge

Hender med nåde

Lagt på våre liv

Hender med nåde som

setter oss fri

Virkelig fri”

Karin Flørnes, som er med i

lovsangsteamet, vitner deretter

ærlig om hva Jesus har gjort i livet

hennes.

To kule dansere fra Betania Kristiansand i farta.

vanskelig å rive ned. Jeg forstod

at jeg hadde en mur i mitt liv. Og

resten av dagen gikk jeg rundt

og ba til Gud, søkte etter Jesus.

Detaljert ba jeg om tilgivelse for alle

syndene jeg hadde gjort. Deretter

ba jeg om å få et tett forhold til

Jesus. Og den kjærlighetsfølelsen

som over meg kan ikke beskrives

– jeg følte Gud var veldig nær meg

og fra den dagen kunne jeg kjenne

hans nærvær.

Guds kjærlighet er perfekt! I

Efeserbrevet, 3, 18-. Hvor det står

om å kjenne hvor dyp og vid hans

kjærlighet er... Nå er det alvorlig for

meg å synde, for jeg vet det betyr å

gå imot Gud, elske synden høyere

en Gud. Du må spørre deg selv: Hva

vil jeg egentlig? Vil jeg dypere med

Gud?

Før James Godly talte, slapp

lovsangsteamet til igjen.

Kjenner du kapteinen?

Herren vil i vår tid reise opp en

arme – men du må forstå at du aldri

kan bli en del av denne armeen

uten at du kjenner din kaptein. Og

Jesus er din kaptein – din leder. Og

han ønsker at du skal kjenne Han.

I Daniel 11, 32 b står det: ”Men det

folk som kjenner sin Gud, står fast og

viser det i gjerning.” I den engelske

oversettelsen står det: ”De skal være

sterke og gjøre oppdagelser.” Jesus

ønsker du skal kjenne han.

- Kanskje du ble ”født” i menigheten?

Du vet masse om Jesus, men

du kjenner han ikke? Det en ting å

vite om han, en annen ting å kjenne

Jesus. Å gå på møter gjør deg ikke til

kristen, du må kjenne Kristus.

Det er når du lukker døren bak deg,

er alene og snakker med Jesus.

Kanskje har du ikke så mye å si? Sett

på lovsangsmusikk, syng til han.

Ta opp Bibelen – be han lære deg.

Den Hellige Ånd vil hjelpe deg å

bli mer kjent med Jesus – og mer

lik Jesus. Og dess mer glad du blir i

Jesus, jo mer vil du ønske å bli enda

mer kjent med han. Husk at han er

den eneste som kan være deg der

ingen andre kan være med deg. Han

kan berøre ting i ditt liv som ingen

andre kan.

Nå må det ikke bli slik at Den Hellige

Ånd bare er med oss i menigheten

– på møter. Ånden vil gi deg ideer,

vil gi deg kreativitet – hjelpe deg

med å finne på nye ting – ønsker å

velsigne deg. Men du må søke etter

å kjenne Jesus.

Paulus store lidenskap

Vi ser at Paulus ble brukt mektig av

Gud på mange måter. Lamme gikk,

blinde kunne se, men hva sier han

i Filipperbrevet 3, 10: ”Så jeg kan

få kjenne Han og kraften av Hans

oppstandelse og samfunnet med

hans lidelser, i det jeg blir gjort like

med Han i Hans død.”

Husk at Paulus var et vanlig

menneske, som du og jeg. På grunn

av alt som skjedde gjennom Paulus

og hans liv var hans store lidenskap

– å stadig bli mer kjent med Jesus.

Det krever disiplin å kjenne Gud

og hardt arbeid. Ønsker du at en

vekkelse skal bryte ut, sitter du ikke

på møte og venter på at det skal

skje. Disiplene søkte aktivt Gud i

bønn – og de ble vekkelsen – de

gjorde sitt til at vekkelsen startet. De

søkte Gud! De lærte å kjenne Jesus

i oppstandelseskraften – men og

i hans lidelser. Du må regne med at

alle ikke vil like deg hvis du reiser

deg opp for Jesus. Kanskje noen vil

kalle deg gal?

Du må søke Gud, men du må og

forberede deg på tjene Gud.

Galaterne 5, 13: ”For dere ble kalt til

frihet, søsken: La bare ikke friheten

bli et påskudd for det som kjøtt

og blod vil, men tjen hverandre i

kjærlighet.” Den Hellige Ånd kom

ikke fordi du bare skal falle i møtene,

men fordi du skal gå ut og berøre

andre mennesker. Du har kraft inni

deg som kan vende opp ned på

en by – på en bygd. Men da må du

være villig til å dele Jesus, den Jesus

som vi har inni oss, med andre.

Vil du bli en favoritt?

Søke, tjene – og adlyde!

Romerne 5, 19: ”Slik den ene

menneskets ulydighet gjorde de

mange til syndere, skal nå den

enes lydighet gjøre de mange

rettferdige.” Alle mennesker ble

smittet, fylt av synd på grunn av

Adam. Han var ulydig mot det Gud

sa til han. Men Jesus var lydig, selv

om det kostet han livet, og det ble

oss til frelse. Din lydighet kan bringe

frelse til mennesker.

Hvis du er et lydig barn – vil du bli

favoritten i familien. Bibelen sier at

lydighet er bedre enn offer. Hvis du

lytter til Gud og adlyder det han sier,

kan ingenting stoppe deg.

Hvis vi ikke adlyder, vil Gud se hen

til neste generasjon! Jeg håper du er

blant dem som vil oppfylle ditt kall i

din generasjon.

Lek, men glem

ikke å be

Du må søke Herren, og han vil tale

til deg om din framtid og hva han vil

bruke deg til. Og det vil bli oppfylt.

Vi leste i begynnelsen, de som søker

Gud – vil ha mer av Jesus – vil bli

sterke og oppleve mektige ting. Hør

nå: LEK OG BE! Det er helt flott å leke

og ha det gøy – Gud elsker det. Men

etter moroa, må du lukke døren din,

ta opp din Bibel og be. Slik kommer

vekkelsen. Hvis vi begynner å søke

Herren i hus etter hus, vil andre hus

bli berørt og Den Hellige Ånd får

virke.

I avslutningen utfordret James

ungdommene til å søke Gud – for

alle de som ville bli en del av hæren

til Jesus. Kanskje du vil bli advokat?

Lege? Herren vil bruke deg! Ha alltid

en hunger etter mer av Jesus – det

er hemmeligheten til et sterkt liv!

I ettermøtet var det mange

ungdommer som søkte Gud.

Første kvelden var det over 10

som bekjente at de ville bli frelst,

men også denne kvelden var det

ungdommer som gav sine liv til

Jesus.

”Jeg var i forhold med en ikkekristen

gutt, og drev lenger og

lenger bort fra Gud. Inni meg var jeg

urolig og alt ble veldig vanskelig.

En dag, uten at jeg tenkte meg

om, sa jeg høyt: Jeg vil gifte meg

med en kristen fyr. Ærlig måtte jeg

innrømme at jeg ville gifte meg

med en kristen gutt, og det ble slutt.

I ettertid ser jeg at dette forholdet

drev meg bort fra Gud. Siden reiste

jeg til en Ungdom i oppdrag base

på Hawai, hvor jeg tidlig forstod at

jeg hadde søkt kjærlighet på feil

sted. En lærer forkynte at mange

bygger murer rundt hjertet sitt.

En mur som er bygd opp med

mursteiner kan etter hvert bli

Ungdomspastor Hans Martin

Skagestad gav ”jernet” i

oppgaven som møteleder.

Her er hele lovsangsteamet, med sangere

og musikere fra Betania Kristiansand.

nr. 7 august 2008 28 29


Familien Høiland, fra venstre ser vi Vilde,

Simen, Rose, Ole Adrian og Rino.

Kvinner i matkø.

Per Arild Weiby (i midten) sammen med

dyktige medarbeidere utenfor et av de nye

hiv/aidssentrene i landet.

Titusener av barn er foreldreløse på grunn

av aidsepidemien i landet.

Tøffe utfordringer

Fokus på Mexico

Rose og Rino Høyland

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

MEXICO: De siste månedene har

misjonærene Rose og Rino Høiland

hatt sitt virkeområde midt i en

”krigssone”. Det er full krig mellom

to ulik narkotikakarteller og politiet.

Gjennom nyhetene i Norge har vi sett

titalls politifolk drept på åpen gate. I

dag er 4000 soldater utstasjonert over

hele byen. Det er veisperringer, rassia

av eiendommer og fortsatt stygge

skyteepisoder.

Mafiaen lever i frykt for at andre gjenger

skal drepe familien deres og har sendt

dem ut av byen. Skoler melder om

drastisk nedgang i elevtall, og enkelte

melder om 20 prosent fravær. Alle lider

under den blodige konflikten.

Midt oppi dette lever Høiland som før,

hvor de daglige rutinene går som før.

Barna går på skole og virksomheten i

Higueras går som før. Fred er noe som

begynner i hjertet og det har vi fått

erfare: Jesus er vår fred!

På samme tid ønsker vi å utfordre

vennene til å være med å be for byen –

om fred, vekkelse og forandring.

Skikkelig kollisjon

Første juni var alt duket for en stor

seiersdag, hvor 24 sjeler skulle la seg

døpe i hovedmenigheten Culican. Rino

fikk låne menighetens buss for å hente

folk til møtet, men på vei ut fra byen

kolliderte han med en lastebil. Han hadde

dårlig tid, tok ansvar for kollisjonen og

betalte lastebilsjåføren for skaden. Men

igjen stod Rino med en 15 seters buss

som hadde fått hele fronten trykket inn.

I ettertid visste det seg at den ikke kunne

fikses. Selv var han skadet i beinet, men

fikk tauet vanen bort og hentet folk til

møtet. Og for et seiersmøte! Flere fikk

for første gang oppleve dåp, og Høilands

lot ikke omstendighetene dempe gleden

Hele fronten ble trykket inn på

minibussen.

over de som lot seg døpe, hvor fire var

fra Higueras.

Nå har familien en stor utfordring i

forhold til å skaffe menigheten ny

minibuss men har tillit til at Gud og

vennene i Norge vil hjelpe dem med å

skaffe en bedre buss. De trenger 30 000

kroner for å kjøpe ny.

Husk på Høilands i dine bønner og

med dine gaver!

Ønsker du å gi en gave til ny buss?

Bruk prosjektkontoen og merk gaven:

Buss.

Kontonr. prosjektkonto: 2480 04 28234

Kontonr. underhold: 2480 04 28250

SWAZILANDMISJON:

Større arv øremerket Swaziland

Fokus på Swaziland

Rose og Rino Høyland

Tekst og foto: Per Arild Weiby

Et av DFEFs eldste misjonsland er det

lille afrikanske kongedømme, Swaziland.

Det var dit Peder Evenstad reiste da

Herren kalte ham ut i misjons tjeneste i

1911. Det skulle imidlertid gå enda et par

år før han kunne etablere et selvstendig

arbeid på Edwaleni misjonsstasjon. I

dag, snart 100 år senere, er det fortsatt

full virksomhet på dette stedet og mange

andre steder i sør Swaziland, som et

resultat av det budskap Evenstad og

hans mange etterfølgere både fra DFEF i

Norge og nasjonale medarbeidere har fått

bringe.

De norske misjonærene er borte.

Men budskapet forkynnes fremdeles,

evangeliet om verdens Frelser, Jesus

Kristus . Tidene har forandret seg,

menneskene likeså. Men Jesus er den

samme. Den ”Frie” forsamlingen, FECF

med ”Church Board” i spissen ønsker

fremdeles at evangeliet i ord og gjerning

skal bringes ut til swazier i alle aldere,

gjennom deres virksomhet. DFEF i

Norge har gitt løfte om at de vil støtte

vennene i Swaziland så langt de makter,

også i fravær av nordmenn.

Som kjent, er Swaziland havnet i en

særdeles vanskelig situasjon, pga HIV/

AIDS epidemien som har rammet

dette og mange andre afrikanske land.

Derfor har DFEF engasjert ”på nytt” i

swaziland siden 2002. Undertegnede

har vært med å etablere virksomhet som

har blitt et viktig bidrag i kampen mot

HIV/AIDS i Swaziland. Til prosjekt

arbeidet får vi NORAD midler via vårt

medlemsskap i Bistandsnemnda(BN).

Disse midler kan imidlertid ikke brukes i

det øvrige menighets og misjonsarbeide.

Tradisjonelt har slike midler kommet

via de misjonærer som til enhver tid

har oppholdt seg og virket i landet.

Når misjonærne ”ble borte”, har og

midlene til å drive virksomhet, uteblitt.

De nasjonale hadde ikke fått opplæring

til å administrere virksomheten, ei heller

midler til å opprettholde den relativ

store bygningsmasse, særlig på de

såkalte misjonsstasjonene som de ble

etterlatt. Kirkene og skolene levde(og

lever) sitt eget liv og fungerer noenlunde

tilfredsstillende pr. dag.

Ved årsskifte 2007/8 fikk MHU en

gledelig overraskelse, eller snarere,

svar på bønn. En arv som stammer

fra predikant Julius Sørensen, som

i sin tid også virket en kort periode i

Swaziland/Sør Afrika, dukket opp. Dette

er en betydelig sum som er øremerket

DFEF misjonsvirksomhet i Swaziland.

Vennene i Swaziland(v/Church

Board)har satt opp en prioriteringsliste

av ønsker og behov. Øverst på listen står

et møte telt. Dette er allerede kjøpt inn,

samt en liten lastebil som kan frakte teltet

rundt til de stedene de ønsker å virke.

Et byggeprosjekt er også under

planlegging. Dette skal bli et kombinert

menighets og konferanse senter, på

Bethesda, Nhlangano. Offer/gave

inntektene i swazi menighetene er små og

dekker ikke en gang lønn til evangelister

og pastorer. Et konferansesenter m/bl.a

”coffee-shop” er tenkt å kunne bli et

inntektsinnbringende prosjekt som kan

generere midler inn i FECF virksomhet

i fremtiden. For å realisere dette

prosjektet er de avhengig av økonomisk

støtte utenfra. Til fase en i prosjektet,

(planlegging, arkitekt tegninger med

mer) er midler fra ”Sørensen arven”

overført. Men forutsetningen for å kunne

fullføre prosjektet er at vi får ”sponsorer”

til dette, altså et betydelig økonomisk

støtte, utenom det DFEF v/MHU rår

over pr.idag. Kostnadsberegningen

til byggeprosjektet beløper seg til ca

2mil. NOK. Dersom dere som leser

dette har noen tips og råd å gi i denne

sammenheng, så setter vi stor pris på

å høre fra deg. Ta gjerne kontakt med

misjonskontoret, evt. direkte med

undertegnede, eller MHU.

nr. 7 august 2008 30 31


Reddet av American Idol

Santa og Torleif Sørlie, misjonærer utsendt fra Askim Frie

Misjonsmenighet, har travle dager på hver sin kant. Mens

Torleif har en verdensvid tjeneste, gjør Santa en kjempeinnsats

på lokalt plan.

Santa og Torleif Sørlie

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

ENGLAND: Santa og Torleif Sørlie og

deres tre barn tjener Jesus ut fra vår egen

verdensdel. Operasjon Mobilisering, som har

4600 misjonærer utsendt over hele verden,

har sin hovedbase i Carlisle, England. Her bor

Santa og Torleif og deres tre barn, Mikael,

Clarissa og Nicole.

Torleif er personalsjef i den kristne

misjonsorganisasjonen, og har på den måten et

spesielt ansvar for alle arbeiderne – over hele

verden. Vennene i Norge forstår kanskje ikke

hvor omfattende og viktig misjonstjeneste vår

bror er med om. Han er stadig på reise rundt

omkring i verden, og like før sommeren var

han i Libanon.

I nyhetsbrevet skriver han: ”Det var med en

viss spenning jeg satte meg på flyet til Beirut.

Er det trygt å dra til Midt Østen for tiden?

Ombord ble det delt ut aviser til passasjerene,

hvor hovedoppslaget var at flere araberland

hadde advart sine folk mot å dra til Libanon av

sikkerhetsmessige hensyn. En rask titt rundt i

flyet rett før adgang avslørte flere tomme seter

enn det var passasjerer. Det var visst noen som

tok advarselen alvorlig. Men det var for sent å

ombestemme seg nå.

Jeg hadde fått i oppdrag å reise til Libanon

for å holde et kurs for våre folk der. De

siste månedene hadde det blitt mange slike

turer rundt om i verden, men det var første

gang i Midt Østen. På veien fra flyplassen

kjørte vi gjennom et av Beiruts urolige strøk.

Bombekrater og utbrente bilvrak var tydelige

påminnelser om krigen som hadde vært for

et par år siden. Økende problemer får igjen

politikerne til å bli bekymret, en ny krig

forventes i løpet av sommeren. Jeg kunne

imidlertid nyte Libanon i fred og ro denne

gangen. Situasjonen er ganske annerledes

for både de fastboende og for våre arbeidere

som må leve i denne spenningen hele tiden.

Til tross for vanskelige forhold, fikk jeg høre

oppmuntrende historier om mennesker som

fikk oppleve en indre fred på grunn av noen

var villige til å leve sine liv i denne delen av

verden. Må si jeg ser opp til dem som virker

her år etter år. Er ikke så sikker på om jeg

hadde hatt nerver nok til det.”

Teamet Torleif besøkte, har flere ganger

opplevd Guds beskyttende hånd. Og Torleif

tok med en av disse i sitt nyhetsbrev:

”Teamet i Libanon var samlet en kveld for

å spise middag sammen og slappe av fra

hverdagens stress og gjøremål. De skulle

spise kylling, men med mange gjester og

liten stekeovn tok matlagingen sin tid.

Noen foreslo at de skulle flytte over til et

annet rom i en annen del av huset for å se

på underholdningsprogrammet ”American

Idol” mens de ventet. Av en eller annen grunn

gikk alle sammen ut av spisestua for å se på

programmet. Rett før det og kyllingen var

ferdig, eksploderte en bombe utenfor huset.

De store vinduene i spisestua var fullstendig

knust med glassbiter over det hele. Hvis de

ikke hadde flyttet over til det andre rommet

for å se på TV, så hadde de alle havnet på

sykehus med alvorlige skader. De er alle

sammen takknemlige mest av alt til Gud og til

American Idol for redningen.

Mens Torleif er opptatt med sitt, er Santa

opptatt som leder av lokalmenighetens

bruktbutikk. Utfordringene her er mange,

med alt fra sortering av gamle folks klær og

gjenstander, ledelse av frivillige arbeidere og

kundebehandling. Positivt er det at Santa kan

fortelle at gjennom kontakten de har fått med

kunder, har flere begynt å gå i menigheten.

Barna har hatt ferie siden slutten av juli.

Nicole, den yngste av søsknene har deltatt på

diverse leirer og festivaler i sommer. Mikael

har slappet av etter mange eksamener og travel

skoledager, mens Clarissa har fast jobb som

nattevakt for et hjem for folk med psykiske

problemer. Hun satser på å studere psykologi

på universitet til neste år.

Husk på familien i dine bønner og med dine

gaver! Du kan bli bedre kjent med Sørlies og

Operasjon Mobilisering på www.om-norge.no.

Takk for et godt

gjennomført

landsmøte og

sommerstevne

Vi vil på denne måten

rette en stor takk til

hovedkomiteen og alle

underkomiteer for det store

engasjement og arbeid de har

gjort det siste året for at årets

landsmøte og sommerstevne

kunne bli gjennomført. Et

slikt stevne gjør seg ikke

selv. De fleste som kommer

til sommerstevnet kommer

til ferdig dekket bord,

mens noen få har gjort, og

gjør grovarbeidet. Det er

stoler som skal på plass,

lyd og lys skal fungere,

parkeringsvakter skal

sørge for at alle får parkert,

kollekter skal samles inn.

Mat og grillmat skal lages

og serveres, innkvartering

skal ordnes, program og

talere skal settes opp, både

for hovedmøtene, men og

for barnas og ungdommens

sommerstevne. Referat skal

skrives, møter skal ledes,

sanger skal øves inn. Dette

er bare noen av oppgavene

som skal gjøres. Tusen takk

til alle som har gjort noen

av alle disse oppgavene slik

at vi andre kunne nyte. Vi i

MHU sier vel gjort, og har

lyst til å gi dere alle (en) stor

ros (e) som herved er gjort.

Den samme takk går til

BUR som har ansvaret

for å planlegge og

gjennomføre barnas- og

ungdommens sommerstevne

når disse arrangeres på

Solstrand. Rapportene fra

arrangementene vitner

om god gjennomføring og

deltakelse..

Info fra Misjons- og hjemmekontoret:

Nye medlemmer i

MHU

På årets landsmøte ble det foretatt

valg av nytt MHU. De nye som ble

valgt inn i MHU som faste medlem

er Øystein Østerhus og Helge Nupen.

Som varamedlem ble Kjellfrid Moe,

Liv Anne Thorsland og Astrid Verdal

valgt inn. Werner Lidal ble valgt

som ny leder for MHU, og tar over

etter Kjell Tangen som har fungert

som leder de siste 8 år. Kjell Tangen

fortsetter som fast medlem i MHU.

I tillegg til de nevnte er Åge Dahl,

Roy Wareberg, Gunnar Standal,

Thore Nilsen og Ruben Vea faste

medlemmer i MHU.

Vi vil samtidig takke Torill Knotten

Nilsen, Morten Østervik og Eva

Sverresson for den innsatsen de har

gjort for fellesskapet i de årene de

har sittet i MHU styret. Arbeidet

i MHU utføres på dugnadsbasis

av mennesker som frivillig stiller

seg til disposisjon for fellesskapet.

Vi ber om at dere alle husker på

medlemmene i MHU i deres bønner,

slik at de kan arbeide med de talenter

og den visdom som Gud gir hver i

sær.

Neste års landsmøte

og sommerstevne

7.-12. juli 2009 blir det igjen, om

vi lever og Herren drøyer, arrangert

landsmøte og sommerstevne på

Solstrand, i Lindesnes kommune.

Det er MHU sin oppgave og delegere

ansvaret for arrangementet til en

landsmøte komité Dersom noen av

dere som leser dette har lyst til å være

med på å påvirke og gjennomføre

neste års arrangement ved å delta i en

av de mange komiteer, er det fint om

dere tar kontakt med MHU kontoret.

Nye og ”gamle”

misjonærer og

misjonsmedarbeidere

reiser til Argentina

Familien Langåker har vært i Norge i

tre måneder, men har nå reist tilbake

til Argentina. De har opplevd det som

positivt å være hjemme i Norge, men

har samtidig kjent på lengselen og

savnet til å reise ut igjen. Med seg

ut til Argentina denne gangen har

de med Kristin og Jonas Tangen fra

Askim frie misjonsmenighet, som

skal tjenestegjøre som ettåringer i

Rio Ceballos.

Olaug og Berner Solås har og

reist tilbake til Argentina og

planlegger denne perioden og

bosette seg i Agillares for å drive sitt

misjonsengasjement ut herfra. Det

er mange og utfordrende oppgaver

som ligger foran for våre misjonærer

i Argentina, så vi gjør vel i å komme

dem i hu i våre bønner.

Reise til Mexico

Første september reiser nyvalgt MHU

leder Werner Lidal og Bjørn S. Olsen

fra administrasjonen til Culiacan i

Mexico for å besøke våre misjonærer

Rose og Rino Høiland med barn,

som tjenestegjør som misjonærer

her. Målet med misjonsturen er å få

en bedre kjennskap til det arbeidet

som familien Høiland driver i denne

delen av Herrens vingård. Turen har

en varighet på 7 dager. Rapport fra

reisen vil komme i et senere nummer

av DGB.

Misjonskalenderen

mai/Juni 2008

Misjonskalenderen

Når disse linjer skrives er halve

Norge inne i feriemodus, og mange

av oss kan ta en velfortjent ferie fra

hverdagens kav og mas. Det står så

fint at Gud hvilte på den syvende dag,

og Han bad oss om å gjøre det samme.

Det er godt at vi som kristne er ført

inn i hvilen, ikke først og fremst fra

de daglige gjerninger, men inn i den

hvilen som heter Guds nåde. Her har

vi det rette fundament og bygge på når

vi bygger Guds rike. Så er det altså

ikke våre gjerninger eller våre gaver

som gir oss retten til å kalles Guds

barn, men ene og alene Hans nåde, og

Hans gjerning.

Vi vil takke alle trofaste givere

for at vi også i de to månedene vi

nå rapporterer fra kan melde om

økning i gaveinntektene gitt via

misjonskalenderen. I mai måned

kom det inn 35. 000,- mot 24.060,-

i tilsvarende måned i fjor. I juni

måned kom det inn 27.750,- mot

24. 450,- i fjor. Totalt hittil i år

er det kommet inn 173.250,- mot

149.860,- i tilsvarende periode i

fjor. Oppsummert hittil i år betyr

det en økning i gaveinntekter på

23.390,- (ca 15 %) noe vi er veldig

takknemlige for. Vi har nå lagt bak

oss halve 2008. Dersom vi ganger

innkommet beløp med 2, havner

vi på 346.500,- I januar satte vi

oss som et mål og komme opp på

400.000,- i innsamlede midler via

misjonskalenderen. Dersom enda

flere av Det gode budskap sine

lesere benytter bankgiroene på

kalenderen og gir litt ekstra i de

kommende måneder er ikke målet

urealistiske.

Vi vil takke alle som trofast

er med på å gjøre det mulig

for oss og fortsette å være en

stor misjonsorganisasjon, med

en liten, men velfungerende,

administrasjon. Penger er ikke alt i

denne verden, men du verden hvor

avgjørende det allikevel er å ha

nok tilgang på det.

500.000

400.000

300.000

200.000

173.250

100.000

nr. 7 august 2008 32 33


Misjonær Jan Andre Langåker innledet

møtet.

Stephan Christiansen bergtok DFEF-vennene

og utfordret spesielt ungdommen til å innvie

sine liv til misjonstjeneste

Mikael Järlestrand deltok med sang i møtet.

Forbønn for Kristin og Jonas Tangen, som reiser ut som korttidsarbeidere til Argentina. Med i forbønnen er: Bjørn Olsen (vikarierende

Misjons- og hjemmesekretær), Kjell Tangen (fra utsendermenigheten, Askim Frie Misjonsmenighet), Werner Lidal (ny leder i Misjons- og

hjemmeutvalget) og Argentina-misjonær Berner Solås.

Har du en kristendom du kan

eksportere til nye generasjoner?

DFEFs Sommerstevne

Misjonsmøtet

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

Kari van Pelt, leder for barnekomiteen,

som forøvrig gjorde en formidabel innsats,

informerte om at barna hadde samlet inn

leker og penger til et barnehjem i Ukraina.

Stephan Christiansen utfordret misjonsfolket i DFEF til å

leve ut en misjonerende kristendom. I stedet for bare å

tenke på din egen ”trygghet og velvære” – hva har du å

gi videre til neste generasjon?

VIGELAND: Per Arild Weiby kunne

ønske velkommen nær 1000 tilhørere

under det store misjonsmøtet på

fredagen. Tradisjonen tro begynte det

hele med at barna kom inn med flaggene

til alle misjonslandene DFEF har arbeid.

Under alle barnemøtene hadde det

vært fokus på arbeidet Else Marie og

Ordin Høiland er med om i Ukraina,

og leker og penger ble samlet inn til et

barnehjem.

Jan Andre Langåker, Argentinamisjonær

innledet og tok utgangspunkt i

Lukas 10, 19-21. ”Vi som kristne har

fått sette noe – Jesus Kristus død og

oppstandelse. Og dette må vi dele ut til

andre.”

Oppmuntrende var det å bli kjent med

Kristin og Jonas Tangen, som skal reise

ut som korttidsarbeidere til Argentina.

De ble presentert av Bjørn Olsen og

overgitt til vennenes forbønn. De reiser

ut 28. august og kommer hjem 16.

juni. I forhold til underhold står de selv

ansvarlig, men vil motta støtte fra Askim

Frie Misjonsmenighet. (Presentasjon av

dem kommer i neste nummer)

Nasjonene kaller på deg

Mikael Järlestrand sang under

stor salvelse og ble avløst av et

tungebudskap, som Stephan Christiansen

tydet før han talte Guds ord. ”Jeg har

kalt deg igjen, igjen og igjen – og skaker

deg igjen i det innerste. Jeg har kalt deg

med navn – og har utvalgt deg for en

tid som denne til å være med. Ikke et

øyeblikk skal du tenke at det er med din

egen kraft, egne krefter du skal utføre

den gjerning jeg har kalt deg til. Men

ved min Ånd har jeg salvet deg for en tid

som dette – til å sette fanger fri, til å løse

dem som sitter i mørke. Gå så sterk som

du er – for jeg har lagt min hånd på deg.

Hold ikke noe tilbake, ikke tenk at jeg

vil sende noen andre. Nettopp deg taler

jeg til – det skaker i dine grunnvoller,

men du må erkjenne: Nasjonene kaller

på deg.”

Stephan Christiansen kom som et friskt

pust inn i stevnet og hadde et mektig,

”gammeldags”, utfordrende budskap.

Han spurte rett ut: ”Er vår generasjons

kristendom en kristendom som kan

eksporteres, bringes videre til andre?”

En gammel misjonær sa engang: ”Har

man ikke visjon, får en visjon – er det

helt enkelt fordi – den kristendom man

har – er ikke verd å eksportere.”

1. Mosebok 50, 24-25 Hvorfor talte Josef

inn i en framtid som han ikke hadde

sett? Jo, for i Hebreerne 11, 22 kan vi

se at Josef, ved troen, på sitt dødsleie

forstod at Israelsfolket ikke skulle bli

værende i Egypt, men skulle gå videre.

Det var noe med Josef, som ikke stoppet

med han selv, han så noe for de neste

generasjonene. Det blir altfor smalt å

tenke her og nå, men vi må tenke over

hvilken type kristendom vi vil formidle

til neste generasjon.

Josef står i sterk kontrast til Hiskia,

som vi leser om i Easias 38 og 39. I 39,

8 tenker han; ”det skal være trygghet

og fred i mine dager”. Jeg synes dette

reflekterer min generasjon aller tydeligst:

”Så lenge jeg har det bra, så er det bra.

Hva som skjer i neste generasjon – det er

vel ikke min sak?”

Ingen automatikk

Hva har vi selv opplevd? Hvordan

ønsker vi det skal se ut som 20 år? Det

er ingen automatikk i at neste generasjon

lever som oss. I Dommerboken 1, 7 og

10 og 2, 11 kan vi lese at det vokste opp

en annen slekt, en annen generasjon.

Det som ble kjempet for i en generasjon,

kan forsvinne i neste. Dette gjelder og

åndelige sannheter. I en generasjon så de

dåpen i Den Hellige Ånd – tungetalen. I

vår tid ser vi mange pinsekarismatikere

distansere seg fra dette og taler knapt i

tunger.

Jeg er glad for min bakgrunn i DFEF og

Smyrnamenigheten i Tønsberg. 16 år

gammel opplevde jeg at ilden brant og vi

hadde ”full pott” i hver søndag. Med full

pott tenker jeg på tre tungebudskap med

tydning og tre profetier.

”På et spesielt møte hadde jeg med meg

noen kamerater fra videregående, og

det begynte å boble på innsiden. Men

det passet jo dårlig den dagen, med

vennene tilstede. Inni meg var det som

det skulle eksplodere, men jeg kvelte

det med alt jeg hadde og var ulydig. På

vei hjem fra møtet, i bilen var det helt

stille til morfar utbryter: ”Du var ulydig

i dag”. Hvordan visste han det? To uker

etter, på et bønnemøte begynt det å

boble igjen. Gjennom fingrene mine så

jeg opp på morfar, og så morfar henge

over talerstolen og med strenge øyne

så han rett på meg. Jeg lot det stå til og

talte i nye tunger den kvelden. En herlig

oppdrift i Den Hellige Ånd, og det tok

meg virkelig videre.”

Det som har vært sterkt i en generasjon,

skal ikke være svakere, en skygge av seg

selv i den neste. Vi kan lese at vi skal

gå fra herlighet til herlighet, fra kraft til

kraft. Det som finnes i en generasjon, må

overføres til den neste.

Ta uttrykket misjon: Det kan være et ord

som fikk hjertene til å slå sterkere i en

generasjon, men kan være et ord som

folk er likegyldige til i den neste.

Det koster noe

I kveld er det misjonsmøte, og ordet

misjon har mange vedlegg, og jeg vil

presentere noen.

Nr. 1 – Offer

Dette er et ord som passer dårlig inn i

”kaffekulturen”. Hvem i min generasjon

er villig til å ofre noe?

Nr 2 – Adskillelse

Nr. 3 – Risiko

Dette er et ord vi ikke hører for mye i

kristne sammenhenger. Vi går bare ut

til alle trygge og vakre steder? Vi skulle

ut i ALL verden. Nå er trygghet

viktig – men det er også risiko. I

Apostlenesgjerninger 15, 6 kan vi lese

om menn som våget sine liv for Herren

Jesus Kristus. De levde på ytterkanten,

nr. 7 august 2008 34 35


enten så er du med oss – eller så er vi

ferdige. Det er ikke akkurat hva du kan

kalle et A-4 kristenliv...

Nr. 4 – Selvfornektelse

Det er ikke mange lovanger som skrives

om dette om dagen? De nye sangene

handler om velsignelsene, gleden,

godheten – og det er fint. Men det står

også i Guds ord at vi skal fornekte oss

selv, ta opp sitt eget kors... Det krever

noe å reise til en annen kultur, hvor du

forholde deg til ny mat, nytt språk

– du er kanskje langt unna Norge? Det

krever noe...

Nr. 5 – Hardt arbeid

Folk går i demonstrasjonstog for å få

mer lønn og kortere arbeidstid. Det er

forunderlig for vi arbeider mindre enn

våre beste- og oldeforeldre. Vi trenger en

ny forståelse i nye generasjoner, at for å

fullføre misjonsoppdraget handler det om

hardt arbeid. Mennesker som er villig til

å stå på for Jesus.

I Sakarias 1, 4 profeteres det:

”Vær ikke lik dine fedre...” Er den

kristendommen vi har verdt å eksportere

til nye generasjoner? Er den i sitt vesen

misjonerende?

Gradvis tilpassing

La meg illustrere noe for dere: Vet dere

hvordan man dreper en frosk? En av

metodene er som følger: Du tar en stor

kjele med iskaldt vann, og legger frosken

oppi. Skrur varmen opp litt, til det blir

varmere og varmere. Frosken tilpasser

seg gradvis – og det blir 60, 70, 80 og 90

grader. Så blir det 100 grader og frosken

er død.

Hva mente jeg med dette? På mange

måter er vi som disse froskene, midt i

denne verden, midt i dette samfunnet

hvor omgivelsene forandrer seg drastisk.

Vi tilpasser oss mer og mer? Jeg vet hva

jeg snakker om, for jeg har reist land og

strand rundt og utfordret mennesker til

misjonstjeneste – om noen vil ofre noen

uker, noen måneder – år. Jeg kan stå i de

største byene i Norge og undre meg over

om vi har en kristendom som er verdt å

eksportere.

Vi står ovenfor et gigantisk generasjonsskifte

i Norge, i Kristi kropp. Det var

som var selvsagte ting for noen år siden,

er ikke lenger selvsagte. De som har

båret misjonen i sine bønner, gjort en

stor innsats og gitt sine midler er i ferd

med å bli forfremmet. Antall misjonærer

synker drastisk. En leder for en luthersk

misjonsorganisasjon sa: ”For hver gamle

trofaste giver som dør, så trenger vi fire

unge familier for å erstatte dem.” Jeg blir

skamfull på min generasjons vegne – den

rikeste generasjonen i Norge noensinne.

Dessverre vokser ikke vår giverglede

med vår velstand.

I det postmoderne samfunn er det

den individualiserte tonen som står i

høysetet. Du kan komme på møtet når

du føler for det, når du har behov for litt

oppbyggelse. Det handler om jeg, ikke

vi, menigheten, kroppen, men jeg. Føler

jeg ikke for bønnemøtet, dropper jeg det.

Denne glade gjengen fra Betania

Grimstad samlet inn over 100 000

kroner i misjonskollekt på fredagen.

De vil ikke gå ut?

Jesus sa – gå ut i all verden. Så gjorde vi

ikke det – så tenkte Herren: De vil ikke

– så jeg får sende alle folkeslag til dem?

De som taler store verdenspråk må lære

seg bokmål og nynorsk. Så bosetter de

seg i våre byer, lukter ikke som meg og

ser ikke ut som meg. Av og til tenker

jeg på Ludvig i Flåklypa som sier: «er

ikke det fali’ a?». Er dette typisk norsk

kristendom?

Jeg har tro på en ny misjonsbevegelse

– har tro på en kristendom som er

misjonerende. Må ikke bli slik: Jesus,

her er jeg – send han! Våre liv taler – de

formidler noe, slik som generasjonene

som har gått foran formidler noe. Hva

skal ditt liv tale? Ut fra Heb 11, 4 kan vi

si: ”The man is the message!” Mannen er

budskapet! Min bestefar, Arvid Myreng

på 87 år, hans vitnesbyrd taler til meg.

Ler du av strømpestrikkingen?

Vi kan kanskje le av disse gamle folkene

som strikket strømper og var opptatt

av misjon. De er kanskje en udødende

rase? Men deres liv taler høyere enn

dagens selvopptatte ungdommer med

ipoden nedover ørene. Jeg leste om

pinsehøvdingen Sverre Larsson som

kom ti et hjem hvor mannen og kona

arbeidet, men kun levde på en lønn. Den

andre lønne brukte de til å finansiere

misjonsoppdraget. Deres liv taler til meg!

Tilslutt noen gode nyheter! Det går

alltid an å begynne et nytt slektsledd. En

kristendom hvor Jesus er mer enn snill,

hvor du gjør som du vil. En kristendom

hvor Jesus er Herre – Han er sjefen. Mitt

liv er understilt en annen, jeg bestemmer

ikke lenger selv, men Han bestemmer.

Og han gjør som Han vil med meg,

Han har råderett over meg. Dette er en

kristendom som er verdt å eksportere –

når Jesus er Herre.

Noe tar tak i mitt indre når jeg hører om

behovene i misjonen – en dragning på

innsiden. Gud vil noe med meg. Men

vi har det så bra? Med vårt hus – gode

forutsetninger, men er Jesus Herre?

Hva gjør oss skjelvende? En dag skal jeg

komme innfor Han, Kongen – og stå til

regnskap for mitt liv – for hva jeg har

gjort med kroppen på godt og vondt. Jeg

vil gjerne høre: ”Vel gjort, du gode og

trofaste tjener.”

Har Gud glemt å kalle noen?

Jeg kan ikke tro det skal være slik

at hundrevis av menigheter ikke har

pastor. Har Gud glemt å kalle noen? Har

han glemt alle disse flokkene? Jeg er

overbevist om at hvor det finnes flokker,

kaller også Herren hyrder. Jesus er

Herre! Jeg er underordnet Han, og gitt

marsjordre. Og det han vil – deg gjør

jeg? Må det ikke bare være hvordan

Gud kan velsigne meg, men hvordan

jeg kan stå til disposisjon for kongen.

Når dette blir grunnvollen i mitt liv – da

finnes det noe i min kristendom som er

misjonerende og verdt å eksportere til

verdens ende.

I avslutningen av møtet var igjen

nådegavene i full vigør, hvor det var et

tungebudskap og visdomsord. Stephan

utfordret spesielt unge mennesker til å

søke Gud og mange var lydige. Og en

ekstra salutt: Det kom inn over 110 000

kroner i misjonsoffer.

Hobby

Annonse i

Det gode budskap?

Kontakt:

Thore Nilsen

Mobil: 990 28 533

E-post:

thonilse@online.no

Trykksaker, tekstiltrykk, banner mm

5430 Bremnes • tlf 53 42 70 00

reklame@saverudreklame.no

nr. 7 august 2008 36 37


Hjemmeværende misjonærer: Jan Bjarne Skrøvje, Berner og Olaug Solås, Kjersti og Vidar Aronsen, Roald og Inga Lidal, Borghild og Eddie

Bakke, Sven Svendsen, Jan Andre (skjult) og Irene Langåker.

- Misjonærer med brennede hjerter

DFEFs Sommerstevne

Møte med misjonærene

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

VIGELAND: Vikarierende Misjonsog

hjemmesekretær Bjørn Olsen ledet

paneldebatten med hjemmeværende

misjonærer på lørdagen. Cirka 170

misjonsvenner var møtt fram.

Først fikk gikk Bjørn en runde med

panelet, hvor de fikk fortelle fra arbeidet

de er med om. Irene og Jan Andre

Langåker har virket to år i Argentina og

var først ut.

- Vi har kanskje ikke de store resultatene

å vise til, men vi har fått erfare Hans

herlighet. Hvis du leser mellom linjene i

nyhetsbrevene våre, har du kunnet forstå

at vi har noen tøffe hverdager, men alt i

alt har vi det veldig godt. Spesielt barna

trives godt. Jan Andre er nå pastor en

menighet i Rio Ceballos.

Forvandling av hjem og

personer

Olaug og Berner, veteranmisjonærer i

DFEF er privilegerte som får stå i et rikt misjonsarbeid

over hele verden. Lørdag formiddag var alle

hjemmeværende misjonærer tilstede under en

paneldebatt i Lindesneshallen.

Argentina fikk deretter ordet.

- Nå er det 36 år siden vi ble presentert

som misjonærer under landsmøtet i

Moss. For noen år siden kom en kvinne

bort til oss, og fortalte at hun hver dag

hadde bedt for alle disse årene. Vi har

hatt er herlig liv. Nå kunne vi trukket

fram alt vi har grått over – det hører til

med til livet, men det er egentlig liten

oppbyggelse i å fokusere på det negative.

Johannes 16, 21 er et ord som har fulgt

oss. Det som mer enn noe annet bringer

glede er det Gud har fått føde på ny. Vi

har sett forvandling av hjem og personer

og det holder oss oppe.

Jan Bjarne Skrøvje og familien er

hjemme for en lengre periode, men

følger opp arbeidet.

- Vi reiser ut en gang i året nå, og prøver

å være til velsignelse og inspirasjon den

tiden vi er ute. Akkurat nå er det best

for familien, og spesielt for barna og

deres skolegang å være hjemme. Guds

vilje er god, perfekt og fullkommen, og

vi har slått oss til ro med at vi skal være

hjemme en tid nå.

Også familien Aronsen har flyttet hjem

til Norge – de fra Japan. Kjersti fortalte

litt om overgangen.

- Det har gått veldig bra. Til og begynne

med var det vanskelig, men jeg som

mor hadde nok flere bekymringer enn

nødvendig. Mer og mer føler vi oss

hjemme i Norge, men Japan har vært en

viktig del av livet vår og vil nok aldri

glemmes.

Kjersti blir forøvrig en ressursperson

i forhold til misjonærbarn framover.

Hennes mann Vidar sitter ikke mye stille,

men er stadig i tjeneste og på farten.

- Med dagens teknologi går det greit å

arbeide i Norge. Jeg har det siste året

vært tre ganger i Kina og Japan – pluss

engang i India. Så jeg har absolutt nok

å gjøre. Folk skjønner heldigvis at vi

fortsatt står i en misjonstjeneste, selv om

vi bor i Norge – og det er positivt.

Et hav består av dråper

Inga og Roald Lidal var også hjemme, og

Roald fikk et direkte spørsmål fra Bjørn.

”Er du nordmann eller japaner?”

- Jeg lever i verden, men er en borger i

himmelens rike”, svarte han på direkten.

Han fortalte videre om trykkeriet.

- Det går godt, og de tre rotasjonspressene

går stort sett døgnet rundt.

I fjor trykket vi 5, 5 millioner bibler

og NT, pluss 10 millioner hefter/bøker

og traktater på japansk. Behovene er

enorme, og det vi er med om blir som en

dråpe i havet. Bibelbehovet blir større og

større, og vi står entusiastisk på og får

være med om en rik og viktig tjeneste.

Denne gangen var det Bjørn tur å komme

med et raskt svar:

- Roald – alle hav består av dråper!

På Sri Lanka virker Svend Svendsen,

og arbeider ved New Life Literature sitt

trykkeri. Svend giftet seg i fjor, og

venter hans kone barn. Han fortalte litt

om uroen og krigen i landet.

- Krigen herjer spesielt i øst, men sprer

seg i sterkere grad enn tidligere. I vårt

område smeller en bombe nå og da, men

det forholdsvis trygt enda.

Flaut – 1

Det var regelrett flaut hvordan

mobiltelefonene ringte under

forhandlingsmøtene. Nesten helt

uvirkelig at så mange ikke har lært seg

å skru av lyden på telefonen sin. Slikt

opplevde en ikke på ungdomsmøtene!

Nei – dette var flaut, og neste år bør

kanskje synderne henges ut med bilde

og navn... (det hadde vært flaut)

Positivt! Bjørn tok seg en prat med Ragnar Mathisen, som leder En hjelpende hånd og fi kk

satt fokus på arbeidet i Latvia.

Flytter på seg

Borghild og Eddie Bakke virker i

Spania, og kunne fortelle om nye skritt i

tjenesten.

- Den siste tiden har vi virket i Marbella,

hvor vi har fått være med å bygge

opp tre menigheter. Vi har fått gode

medarbeidere her og kjenner nå for å

flytte på oss igjen. Opp mot storbyen

Valencia er behovene enda større og vi

kjenner tiden snart moden til å flytte.

Overraskende forlot Bjørn så panelet og

kalte til seg Ragnar Mathisen, som satt

på første benk. Han kalles ”presidenten”

Flaut – 2

Forvirringen er total når det gjelder

gratis måltider på Solstrand. Enkelte,

som ikke har meldt seg på landsmøtet

innen fristen – eller ikke i det hele

tatt, tar seg til rette. På onsdagen var

det veldig mange som regel rett lurte

seg til gratis mat. Følgen av det ble at

kjøkkenet fikk store utfordringer.

Reglene er som følger:

Alle helttidspredikanter, pastorer,

misjonærer, ansatte i fellesarbeidet

og pensjonerte helttidspredikanter /

misjonærer har rett på gratis mat og

losji. Barna til disse, som er under 18

år har rett på gratis mat. Men dette

i blant kristne i Latvia og har gjennom

mange år gjort en formidabel innsats.

- Ragnar, vil takke deg for brannen

du har hatt i hjertet alle disse årene og

ønsker deg Guds velsignelse.

Etter dette fikk forsamlingen høre om

hvilke tanker misjonærene hadde for

framtiden.

forutsetter at de har meldt seg på

stevnet innen en angitt frist, og betalt

påmeldingsgebyret. Denne ordningen

gjelder ikke fritidspredikanter som

har annen inntekt. Talere som deltar

i stevnet har ofte egne ordninger i

forhold til kost og losji, men dette er

avtalt på forhånd. Dette selvsagt fordi

på Solstrand betaler hovedkomiteen for

alle som mottar gratis mat, også de som

”sniker”. Og selvsagt fordi kjøkkenet

trenger å vite hvor mange som egentlig

skal være med på måltidene. Det er

derfor flaut og uforskammet at enkelte

tar seg tilrette – selv om de ikke har

meldt seg på.

(red)

nr. 7 august 2008 38 39


KLASSIKEREN:

”Den hellige øya”

Mye kan sies om Karmøy og Nord-Rogaland

og Sundhordland. Få steder finner vi flere

bedehus enn her. Bare i en kommune

– Karmøy kommune – har DFEF eller har

hatt, fast virksomhet på 5 - 6 steder og har 4

helt oppdaterte bedehus idag: Skudesnes,

KLASSIKEREN: I DGB i 1960 kan

vi lese følgende: ”I ca to måneder fra

ca 20. mai til 21. juli har brødrene Egil

Solheim og Arne Gundersen virket her

til stor velsignelse.” Videre skrives

det at det kom busser med folk fra alle

kanter til møtene. Møtene var på Klippen

Vedavågen, og lillesalen måtte brukes

og ekstrabenker ble satt inn. Noe sikkert

tall for hvor mange som bøyde seg i

1960 har vi ikke da dette var eneste notis

i DGB om vekkelsen. I et intervju med

Gunnleiv Dahl en del år senere, sier han

at DHÅ var så sterk til stede at man lot

være å be for maten for ellers ble det

bønnemøte og ikke spising. Mange var

de som ropte til Gud om frelse, sies det,

og 44 ble døpt i denne tiden. Videre står

det at Klippen på Vedavågen opplevde

vekkelse med Arne og Egil i 1968.

Sævelandsvik / Åkra 1968

De frie hadde teltmøter på Karmøy og

i 1968 på Sævelandsvik, men vi er ikke

sikker på hvem som stod der da, men det

var muligens Alf Kasborg, og at Arne

og Egil kom for å hjelpe ham. Frank

Søgaard skrev i DGB i 1969 at teltet

blåste ned i 1968 og at de fortsatte med

møter på bedehuset, men det ble stengt.

De leide så den gamle og trekkfulle

”Losjen” til møtene. DGB hadde ingen

informasjon om dette, men vi vet at det

ble en grunnstamme på Sævelandsvik i

denne tiden eller muligens fra tiden på

Vedavågen i 1960 som ble døpt og som

Åkra/Sevland, Vedavågen, Kopervik. På

Avaldsnes og til dels forretningessenteret,

Oasen, på Norheim på landsiden, var det

også fri virksomhet i mange år. Til tider har

det vært mange på møtene på alle stedene

– selv på ukemøtene.

senere startet virksomhet der – Saron

ble navnet og ”Losjen” som ble kjøpt, er

ombygd og påbygd og er et flott lokale i

dag.

Det var vekkelsen i 1968 og i 1969 i

Kopervik ved Arne og Egil som ga

siste støtet til en menighet på Åkra. (Se

om Kopervik) I DGB stod det: ”Herren

har i sin nåde fått salve sine vitner med

den Hellige Ånd og kraft så ordet har

ikke vendt tomt tilbake. Ca 70 sjeler

har i denne kampanjen fått gitt sine liv

til Jesus Kristus. Mange frafalne har

kommet tilbake.” I 1985 stod de på

Sævelandsvik / Åkra med teltet i 9 uker

og mange ble frelst.

I 1988 sier DGB at 60 ble frelst på Åkra

og distriktet dette året.

Skudesnes 1967

En tjeneste i

vekkelse i 50 år -

med Arne og Egil

Artikkel 3- generelle

betraktninger

Tekst: Asbjørn Frohold

Foto: Fra arkivet

I 1967 var det bestemt at Evangelieteltet

skulle til Karmøy denne sommeren –

nærmere bestemt til Skudeneshavn.

Arne forteller at de skulle være på

Skudeneshavn i 2 uker sommeren 1967.

Forsamlingen var en liten, men meget

trofast venneflokk som levde i håpet

om at Gud skulle komme dem til hjelp.

Arne og Egil med teltet ble bestilt denne

sommeren.

De første møtene var det lite som skjedde

og siste søndagen var Arne og Egil

skjønt enige om at dette hadde vært en

”bomtur”. Tidlig om morgenen måtte

de til teltet for å sikre det i den sterke

vinden, og på møtet om kvelden måtte

det stå folk ved stengene for å sikre

teltet, men i dette møtet brøt det løs

vekkelse. 20 mennesker overgav seg til

Gud på dette møtet og de ble der i 7 uker.

Det var som en demning som brast. På

tirsdagsmøtet (muligens onsdagen) var

det 54 voksne mennesker – de fleste vel

etablerte ektefolk – som kom fram for å

ta imot Jesus som sin frelser. 3 - 400 ble

frelst i disse vekkelsen i 1967, skrives

det i DGB. Denne vekkelsen førte til at

Evangelieteltet var på Karmøy hvert år

i ca 10 år etter dette og dette igjen førte

til at mange hundre mennesker som fikk

møte Gud til frelse eller fornyelse, noe

som kom alle DFEF-menighetene til

gode.

Kopervik 1968

I 1968 kom teltet igjen til Karmøy –

nærmere bestemt i Kopervik. Mange

ble frelst - det står at mange ble frelst i

hvert møte. Det var normalt 5 -6 møter i

uken og om 2 ble frelst i hvert møte (og

to er ikke ”mange”) vil det si at i så fall

gjennomsnittlig minst 10 - 12 kom med

hver uke i 5 uker. Det var trolig mange

flere.

Etter dette ble det fast virksomhet

i Betania Kopervik, og på Saron

Åkrehamn, og det ser ogut til at

virksomheten på Losjen, Avaldsnes,

begynte møter etter denne vekkelsen.

I 1969 var det igjen teltmøter på Karmøy.

Også dette året melder de at ”store skarer

ble frelst” i vekkelsen – mange i hvert

møte, men det er lite i DGB om dette.

I 1970 stod teltet på Langåker, står det

i boka om deres arbeid, og det gjorde

det også i 1971. Det meldes ikke om

vekkelse da, men en god del ble frelst.

I 1972 var det igjen vekkelsestider på

Karmøy og i bladet sies det at nærmere

100 ble frelst i teltmøtene. Teltet stod

på Vedavågen og i Kopervik. 9 ble

frelst i siste møtet, men likevel valgte

de å flytte teltet til neste plass som var

Brandbu. Det ble en flytting de angret,

og etter samtale med brødrene der tok de

teltet ned og reiste tilbake til Karmøy på

lørdagen.

I 1973 kom teltet til Langåker igjen og

det rommet da nærmere 1000 mennesker.

Noen ble frelst også dette året og de

hadde også med et mindre telt som ble

satt opp i Sveio og der var det noen som

bøyde seg. Dette året hadde de også kjøpt

inn en buss til å kjøre folk til møtene

med.

Evangelieteltet skulle til Kopervik i

1974, men det er nesten ikke omtalt i

DGB.

I januar i 1977 skulle Arne og Egil delta

i en ungdomsuke på Vedavågen i januar

– de ble der i 4 uker – det var kvelder

da det var 300 fremme til forbønn og at

minst 40 ble frelst – de fleste i alderen

14 – 16 år, skriver Kjell Hagen i boka

”Når vekkelsesvinden blåser”.

Avaldsnes

I august 1978 begynte de med teltmøter

på Avaldsnes. Etter to uker brøt

vekkelsen løs og de fortsatte møtene

på skolen på Avaldsnes og deretter

i gymsalen på ungdomsskolen. De

hadde også møter samtidig på

Egil Solheim i kjeledressen,

opptatt med å reise teltet.

nr. 7 august 2008 40 41


Søndag 15. juni hadde

vi den store glede å være

med om en dåpshandling

av tre ungdommer i

menigheten.

Arne (til høyre) i aksjon, sammen med fl ere

sangere.

Dåp i Askim Frie

Misjonsmenighet!

”Dersom foreldrene skulle ønske det skal

menighetens lederskap legge til rette for

at et barn kan døpes med metodistisk

dåp”. Dette har ikke vært praktisert i vår

menighet tidligere, men søndag 25. mai i

år ble det gjennomført dåp av et barn for

første gang siden sammenslutningen.

forretningssenteret ”Oasen” og

Norheim.

Flere hundre ”berørt”, sier bladet. Det

fortelles i et lite stykke i DGB at liten

flokk der hadde drevet virksomhet og en

Mikal Lindøe var den drivende kraften.

Nå var han borte og de slet med driften.

Det står at menigheten ble selvstendig

for ett år siden og hadde vært utpost

under Vedavågen. Vennene hadde

tilkalt Arne og Egil med forventning

om at Gud ville gjøre noe spesielt. Da

referatet ble skrevet hadde de vært der

i 7 – 8 uker og det var ennå ikke over.

Det var en gjennomgripende vekkelse

som berørte hele Karmøy, står det, og de

innsatte eldste første oktober. I avisen

Dagen står det at omkring 300 ble frelst i

denne vekkelsen.

Aksdal

Her kan det også nevnes at i 1994 hadde

de en vekkelsestid i Aksdal øst for

Haugesund som berørte hele distriktet

rundt, og de hadde ogteltet i Kopervik

dette året, sier DGB.

I arkivet kom vi over dette familiebildet med Egil og Esther og en av de to sønnene.

Tekst: Raymann Karlsen

ASKIM: For ca. et år siden kom en

familie fra Burma til Norge som FNs

kvoteflyktninger.

De fikk opphold i Norge og kom for å

bosette seg i Askim kommune. De var

troende med baptistisk bakgrunn og

ønsket å få tilhørighet i vår menighet.

Vi må si at de har tilført menigheten en

stor velsignelse ved sin trofasthet og fine

ferd.

Familien består av far, mor og fem barn.

Foreldrene Abraham og Mirjam og

barna, Peter – Ruth – Andreas – Thomas

og David. Tre av de mellomste barna

Ruth, Andreas og Thomas ble døpt.

De hadde alle Burmesiske navn da de

kom til Norge, men det er jo enklere med

norske navn når de skal bo i Norge så det

ble navnskifte på alle sammen. Vi føler

en stor glede over å bli kjent med denne

fine familien og vil gjøre alt vi kan for

at de kan bli integrert i landet vårt og i

menigheten.

Som de fleste vet er Askim Frie Misjonsmenighet

en fusjon mellom Den

Frie Evangeliske Forsamling, Eben-

Eser og Det Norske Misjonsforbunds

menighet Betania. Selv om Askim

Frie Misjonsmenighets offisielle syn

og praksis er baptistisk dåp, vi har

hatt dåpshandlinger flere ganger i

menighetens 10 årige historie, så har Det

Norske Misjonsforbund den ordningen

at i spørsmål om dåp og nattverd er det

såkalt samvittighetsfrihet. Dette har

jo vi ”frie venner” praktisert i alle år.

Forkynnelsen og praksis av dåpen har

vært klar, men alle har hatt likeverd i

menighetene selv om de i en periode har

hatt et annet syn på dåpen.

Ingen blir utestengt fra våre menigheter.

Det heter i grunnlaget for våre

menigheters sammenslutning at:

Foreldrene til barnet som ble døpt

har sin bakgrunn i Den Norske Kirke

(Normisjonen) og i Det Norske

Misjonsforbund. De hadde et ønske om

at deres lille gutt skulle barnedøpes i

menigheten.

Personlig er jeg negativ til at et barn

døpes før det selv er kommet til troen,

da tar man jo fra barnet anledningen til

å ta en personlig beslutning om å ”la seg

døpe” som det står skrevet.

Da er det, etter min mening, en

bedre ordning at barnet bæres fram i

menigheten og blir velsignet.

Men siden vi ønsker å stå sammen i en

felles menighet må vi også ta hensyn

til og respektere at andre kan se litt

annerledes på dette. Vi har derfor valgt

å stå sammen i vår største oppgave å

vinne nye mennesker for Jesus. Personlig

fikk jeg dette rådet av Bjarne Staalstrøm

under samtalene før sammenslutningen:

”Strekk dere langt!”

Vi fulgte dette rådet og har ikke hatt noen

grunn til å angre på denne beslutningen.

Med ønske om fortsatt stor nåde over

oss alle ønsker vi å stå sammen i denne

tidens store åndskamp. Vi trenger

hverandre alle sammen.

nr. 7 august 2008 42 43


Leir på Liarvåg

Tekst: Leif Frode Svendsen

Foto: Privat

LIARVÅG: I fjor talte jentene,

sammen med Karoline Hansen

på miniorleiren for første gang.

De fikk litt hjelp fra noen erfarne

barnearbeidere, men i år forberedte

jentene seg på egenhånd.

- Til Liarvåg med rulleskøyter

- Med engang vi ble spurt i fjor, har vi

hatt planleggingsmøte hver tirsdag. Det

har ikke vært like seriøst hver gang,

men den siste måneden har vi arbeidet

intensivt med talene, sier de to.

og budskapet om Jesus

Til tross for sin unge alder, er de

allerede drevne barnearbeidere. Mens

Edel Merete er med i søndagsskolen, er

Marthe aktivt med i Royal Rangers.

Edel Merete (til venstre) og Marthe i farta på rulleskøyter

– på vei til Liarvåg.

Marthe Dahl (15 år) og

Edel Merete Dahl (16 år)

var hovedtalere under

barneleiren i Liarvåg,

Nedstrand. Til tross for sin

unge alder, gjorde de en

kjempejobb.

- Jeg har alltid likt barn og alltid

pratet om at jeg skulle arbeide med

barn. Tidlig studerte jeg mamma

(Elin) som arbeidet med barn, og

opp til henne. Når jeg endelig fikk

begynne i søndagsskolen, kjentes

det rett med engang og jeg kjenner

jeg hører til der, sier Edel Merete.

Hun er også med i ungdomsarbeidet,

som en av hovedlederne for Kefas, et

tenåringsopplegg.

Kunne du tenke deg en helttidstjeneste

som barnearbeider?

- Jeg vet ikke helt, men tror jeg kunne

det. Men først må jeg ha et år på

Kraftskolen SBI...

Marthe på sin side, er klar på hva hun

ønsker med livet sitt.

- Jeg er leder i Royal Rangers, i den

minste gruppen. Ellers er jeg med i

ungdomsstyret, hvor jeg er med i en

gruppe som planlegger ungdomstreff.

Helt siden jeg var liten har jeg vært

klar over at jeg skulle bli misjonær.

Kallet går på å hjelpe fattige barn i

andre land. Den dagen tante Turid

(Dahl) ble misjonær i Brasil, ble kallet

mitt forsterket.

Har du lyst til å reise til Brasil?

- Akkurat det vet jeg ikke enda, men

har selvsagt lyst. Men jeg må jo

forberede meg, først vil jeg utdanne

meg som barnevernspedagog – pluss

bibelskole. Og det blir Kraftskolen SBI

– selvsagt!

På leiren i Liarvåg talte de to jentene

som reisen gjennom livet, hvor de på

kreativ vis formidlet budskapet.

- En måned før leiren lagde vi en film,

men den ble dessverre ødelagt og vi

måtte i gang enda engang. ”Reisen

til Liarvåg” handler om to jenter som

står på rulleskøyter, som møter ulike

hindringer på veien. Dette er selvsagt

hindringer som kan møte alle. I møtene

brukte vi filmen til å illustrere at Jesus

redder oss gjennom all motstand –

uansett hva som møter oss. Ved bønn,

lovsang og Bibelen kan vi overvinne

alt som møter oss, sier de to ivrig.

Filmen var laget på finurlig vis, hvor

jentene ikke dukket opp på leirstedet

før de i filmen banket på døren til

møtesalen i Liarvåg, og plutselig

ramlet inn i fullt rulleskøyteutstyr.

- Du kan tro barna spurte oss ut og

undret seg. Hadde vi virkelig stått på

rulleskøyter helt fra Karmøy?

I etterkant er de veldig fornøyd med

responsen fra barna.

- Det gir utrolig masse glede – blir

nesten litt ”hyper” jeg bare tenker

på det. Det første møtet er alltid

verst, men etter at du er begynt er alt

fantastisk. Alle blikkene fra barna – det

er kjempekjekt, sier Edel Merete.

- Det var ”knallkult” – og jeg kan godt

gjøre det igjen! Barna hørte godt etter

og forstod det vi pratet om. Når vi

snakket med dem etterpå forstod vi at

de hadde fått budskapet med seg, og

det gjør meg kjempeglad.

De to jentene er åpne for nye

utfordringer – og vil prioritere

taleoppdrag foran mye.

- Så lenge vi har tid – tar vi mot

utfordringer om å tale. Egentlig vil vi

vel prioritere det foran alt – til og med

gutter, avslutter de to smilende.

Positivt er det at leirkomiteen for

Vestlandsleiren i Liarvåg satser på

unge talere – og på den måten er med

å rekruttere fram nye ledere og talere i

DFEF.

nr. 7 august 2008 44 45


Bildet

Dette gamle sort/hvitt bildet fant vi i arkivet, men har ingen opplysninger om

hvem og hvor. Kanskje noen av leserne vet noe om dette bildet? (red)

Betania Rygge

ønsker velkommen til stevne

Søndag 31. August, møter kl. 11.00 og 14.30

David Østby og Terje Berg taler

Betaniamusikken, Hege og Odd Gunnar

Bordevik (bildet) deltar med sang og

musikk

Mat og drikke fås kjøpt

Alle er hjertelig velkommen!

Elvegata 10 - 4614 Kristiansand

Tirsdag kl. 18.30: Bønn

Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte

Søndag kl. 11.00 og kl. 19.00 Møte

Velkommen til

Betania, Kristiansand!

Klippen Sætre innbyr til høstaksjon

med Finn Arne Lauvås

11. -14. september

Foruten Finn Arne som skal tale og synge i alle møtene, deltar forskjellige musikklag.

Torsdag 11.09, kl. 19.00

Fredag 12.09, kl. 19.00

Lørdag 13.09, kl. 12.00

Lørdag 13.09, kl. 19.00

Søndag 14.09, kl. 17.00

– Møte i Klippen Sætre. Menighetsmusikken fra Mjøndalen.

– Møte i Sætre Samfunnshus. Greåker mannsmusikk.

– Friluftsmøte i Sætre sentrum. Finn Arne m/flere.

– Møte i Sætre samfunnshus.

Birger Andersen med venner fra Tønsberg og Fon m/flere

– møte i Betel Tofte. Knut Johansen m/team

Oppklaring

Bildet fra forrige nummer var et bilde fra en

leir på Austevoll, hvor Turid Dahl talte og

”jøglet” litt.

DFEF sitt eget leirsted på

Sørlandet, har et aktivt

leirarbeid gjennom hele

sommeren.

Utenom leirsesongen leies

stedet ut til menighetsweekender,

selskaper og konferanser/seminarer.

Det er 50 sesongplasser for

campingvogner, men her er

det ventelister.

Det er stort sett alltid ledige

plasser for tilfeldig camping.

Adresse til Solstrand:

Solstrand Camping

Postboks 102

4523 Sør-Audnedal

Telefon: 38 25 64 37

Mobil: 916 18 148

Faks: 38 25 92 21

E-post: solstrand@dfef.no

l e i r s t e d - c a m p i n g - l e i l i g h e t e r - h y t t e r - ro m

k u r s / k o n f e r a n s e / s e l s k a p - k i o s k

w w w. s o l s t r a n d - c a m p i n g . n o

Å K R E H A M N

Den Frie Evangeliske Forsamling

Møter hver fredag og søndag

kl. 19.00

Kveldsåpen kafé en fredag

i måneden

Velkommen til møtene

www.saronakra.no

nr. 7 august 2008 46 47


B-BLAD

Returadresse:

DET GODE BUDSKAP

Rogalandsgt. 32

4011 STAVANGER

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse

More magazines by this user