FELTRAPPORT Møter opp til tross Nordmenn trosser sykdom og går på jobb fordi de har lyst. Svenskene har ikke råd til å la være. tekst: Siri Lindstad foto: Ole Morten Melgård De aller fleste av oss har det siste året gått på jobb selv om vi strengt tatt er syke.
hva: Prosjektet Social factors contributing to sickness absence (SOFAC) hvem: Forskere fra Østlandsforskning, Høgskolen i Lillehammer, Stockholm universitet mfl. finansiert av: Forskningsrådet metode: Spørreundersøkelser, kvalitative intervjuer – Det kan se ut som vi i Norge har veldig sykdomstolerante arbeidsplasser, sier Vegard Johansen. Du er syk, og burde kanskje vært hjemme. Likevel går du på jobb. Du velger med andre ord sykenærvær framfor sykefravær. Og nei, du er ikke den eneste. Men begrunnelsen din for å gå på jobb vil variere alt etter om du er norsk eller svensk. – Majoriteten av befolkningen har gått syk på jobb en eller flere ganger i løpet av det siste året. Det viser undersøkelser vi selv har gjort i Norge og Sverige, og også andre europeiske og amerikanske studier. Sykenærvær er med andre ord noe som er gjenkjennbart i mange land, sier Vegard Johansen. Lanserte begrep i år 2000 Han er forsker I ved Østlandsforskning og har vært en av lederne for det fireårige prosjektet SOFAC, som har sett på hvordan sosiale forhold virker inn på sykefravær og -nærvær i Norge og i Sverige. Prosjektleder var Rolf Rønning ved Høgskolen i Lillehammer. Prosjektet ble avsluttet i 2014 og munner nå ut i en bok som lanseres i november: Sjukfrånvarons dimensioner. – En av de første til å ta i bruk begrepet sykenærvær var Gunnar Aronsson ved Stockholm universitet, rundt år 2000. Han har da også vært en av de sentrale forskerne i SOFACprosjektet, forteller Johansen. En viktig del av materialet har vært spørreundersøkelser som har gått ut til to ulike grupper. – Det første settet med spørsmål gikk ut til den såkalte normalbefolkningen i Norge og Sverige. Det andre spørsmålssettet ble besvart av et utvalg svensker og nordmenn som på det tidspunktet var langtidssykemeldte, forteller Johansen. Ulike sykelønnsordninger Respondentene i normalbefolkningsundersøkelsen ble spurt om de hadde praktisert sykenærvær de siste tolv månedene, og ikke minst hvorfor. – Og det er nettopp det som er nytt med denne studien. Det har vært gjort flere studier tidligere som har målt hvor utbredt sykenærvær er, og hvor man også har sett på hva det fører til. I noen tilfeller kan praktisering av sykenærvær være positivt for helsa, men en del longitudinelle studier har også vist at omfattende sykenærvær kan føre til dårlig helse og framtidig høyt sykefravær. I SOFAC-prosjektet spurte de altså etter grunnen(e) til at folk gikk på jobb til tross for at de var syke. Og svaret? Vi – i alle fall de norske respondentene – går på jobb i stor grad fordi vi har lyst. – Det at du finner glede ved arbeidet, at det å arbeide oppfattes som bra for helsa, at du går på jobb fordi du ønsker å holde kontakt med kollegaene dine, altså positive nærværsgrunner, skårer høyt i den norske delen av undersøkelsen. Svenskene derimot, svarer i langt større grad – Nå diskuterer man i Sverige om man skal innføre også en karensdag nummer to. at det er økonomiske grunner til at de likevel går på jobb. – Hele 36 prosent av respondentene i den svenske normalbefolkningsstudie svarte at de ikke hadde råd til å sykmelde seg. I Norge svarer bare 6 prosent dette, og da er de gjerne selvstendig næringsdrivende. Så har da også Sverige og Norge høyst ulike ordninger for økonomisk kompensasjon når man er syk. I Norge får alle i et ansettelsesforhold full sykelønn fra dag én i ett år. I Sverige har man først en karensdag uten kompensasjon, og deretter utgjør sykelønnen kun 80 prosent av normal inntekt. Om man ser på de store tallene, er det imidlertid ikke korttidsfraværet vårt, verken i Norge eller Sverige, som tar det meste av sykelønnsbudsjettet, påpeker Johansen. – I løpet av ett enkelt år står 11–12 prosent av arbeidstakerne for 80 prosent av sykefraværet. Nå er det stor utskiftning i gruppen med høyt sykefravær fra år til år, men det er også en del med tilbakevendende høyt sykefravær. Om man ønsker å redusere sykefraværet, er det de med langtidsfravær man må sette inn tiltak overfor. Nordmenn trives bedre på jobb Langtidssykemeldte var da også fokuset i den andre spørreundersøkelsen som ble sendt ut, i tillegg til at det ble gjort kvalitative intervjuer i denne gruppen. Et spørsmål til dem var hvordan de opplevde arbeidssituasjonen mens de ennå var i arbeid. – De norske respondentene framhevet i langt større grad enn de svenske at de opplevde det sosiale arbeidsmiljøet som bra. Dette kan være med på å forklare hvorfor nordmenn så hyppig rapporterer positive nærværsgrunner. Det er mulig å tenke seg at om man opplever forskerforum 9 • 2015 • side 29
Change language