poezia quCebs!

noemberi 2012 #84

fasi 7 lari

Tema

poezia

quCebs!

nino lomaZe

performansi teqstiT

dehumanizacia / paata qurdaZe

istoria

nino xaratiSvili / TamTa melaSvili

fotoproeqti

salami, sevdav! / beso uznaZe

mxatvruli filmi

1929

saCuqrad

N84, noemberi 2012

6 cxeli Sokoladi

8 redaqtoris sveti

10 avtorTa svetebi

wardgena 12 giorgi robaqiZe, mxatvari

14 qariSxlis Semdeg daviT buxrikiZe

anonsi 16 10 mniSvnelovani movlena, romelic ar unda gamotovoT

salome afxaziSvili

restornis kritika 28 daxvewili Wama-smis tkboba restornis kritika

saavtoro sveti 30 samajuri gaga naxucriSvili

32 aqa mSvidoba ana korZaia-samadaSvili

34 mkvdari ver gaivlis maia sariSvili

36 robotebi da orkebi gigi guledani

38 rogor davaRwioT Tavi zikinas sindroms xaTuna xabuliani

40 tanjuli da mowamluli demonebi daviT buxrikiZe

istoria 43 bevri nino xaratiSvili TamTa melaSvili

artisti axlodan 50 arti Tbilisi _ niu iorks Soris nino CimakaZe

Tema 56 poezia quCebs! nino lomaZe

Targmani 64 matricas miRma avtori aleqsander hermoni

fotoproeqti 76 salami, sevdav! avtori beso uznaZe

literatura 88 performansi teqstiT dehumanizacia paata qurdaZe

95 saavtoro krivi da buraxi aka morCilaZe

100 saavtoro Cemi pankisis xeoba beqa qurxuli

saubrebi abaJuris qveS 108 Tanamedrove qali Tamar alaviZe

110 moTxroba depresiis wamali anu sanaylampariani irakli lomouri

116 poezia levan SaqaraSvili, poeti

recenzia 118 mo iani: garedan wiTeli, Signidan gamWvirvale boloki giorgi lobJaniZe

120 eqskursia kulinariaSi salome afxaziSvili

wignebi 122 mimoxilva

recenzia 126 uZravi mogzaurebi, moZravi sisastike... daviT buxrikiZe

stili 130 1980-ianebis `mZime~ memkvidreoba Tamar alaviZe

132 trendi

136 mzera mivapyroT Alaïa-s inglisuridan Targmna Tamar alaviZem

142 fotoproeqti Semodgoma mariam siWinava

150 ALLA BOBOR Tamar sulava

152 Impossible Wardrobe Teo qavTaraZe

foto ydaze:

levan xerxeuliZe

edaqtoris sveti

mTavari redaqtori

Tamar babuaZe

`literatura~

beqa qurxuli

`stili~

Tamar alaviZe

redaqtorebis asistenti

mariam samadaSvili

redaqtor-stilisti

rati qarTveliSvili

vebgverdis redaqtori

nino jafiaSvili

artredaqtori

arCil TabukaSvili

dizaini

Tornike lorTqifaniZe

koreqtori

Tamar RonRaZe

nomerze muSaobdnen:

TamTa melaSvili, nino lomaZe, anita

Tvauri, daviT buxrikiZe, aka morCilaZe,

giorgi lobJaniZe, maia sariSvili, ana

korZaia-samadaSvili, gaga naxucriSvili,

Tamar kvinikaZe, salome afxaziSvili,

Tamar sulava, Teo qavTaraZe, nino

CimakaZe, paata qurdaZe, beqa qurxuli,

irakli lomouri

foto:

maka gogalaZe, levan xerxeuliZe, beso

uznaZe, mariam siWinava

gamomcemeli

Sorena SaverdaSvili

biznesis ganviTarebis menejeri

rusudan furcelaZe

partniorebTan urTierTobis

menejerebi:

qeTevan qavTaraZe, mariam miqelaSvili,

sofo papunaSvili, nino goniaSvili

distribucia

mixeil mamuCaSvili

gamomcemloba:

Sps `media hausi dekomi~

misamarTi: Tbilisi 0183, saqarTvelo

JRentis q. 35, tel.: +995 32 247 10 05

sxva gamocemebi:

`liberali~, `dialogi~, qarTuli Rvinis

gzamkvlevi

stamba:

`sezani~, Tbilisi, wereTlis 140,

tel.: 235 70 02

Jurnali gamodis 2004 wlis

25 dekembridan

© `media hausi dekomi~ saavtoro

uflebebi daculia. JurnalSi

gamoqveynebuli masalebis nawilobrivi

an mTliani gamoyeneba gamomcemlobis

nebarTvis gareSe akrZalulia.

`cxeli Sokoladis~ rubrikis sponsori

ar ereva Sinaarsis SeqmnaSi.

8 cxeli Sokoladi

fiqrebi reisis win

jer kidev ver aRvidgine wonasworoba. dagrovil TemebTan da momxdar Zvreb-

Tan ra mosatania, magram aRar maqvs samuSao dRis bolo rituali gantvirTvis-

Tvis: amoCemebuli blogebis gadakiTxva da axali ideebisa da receptebis povna

ukve Cems karg nacnobebad qceuli kulinari da kreatiuli diasaxlisebisgan.

ubralod, aRar SemiZlia amis keTeba da es CemTvis uprecedento Sinagani Relvis

indikatoria.

vercerTi wamiT ver veTiSebi realobas, romelic ukiduresad danawevrebuli

da polarizebulia. es araa ubralod azrTa mravalferovneba; esaa ramdenime,

radikalurad gansxvavebuli mocemuloba, romelsac sxvadasxvagvarad gadamu-

Savebuli informaciis saZirkvelze yvelani Cveneburad vaSenebT. realoba _

revanSistuli da Sav-bneli; realoba _ partiuli da perspeqtiuli; realoba _

opoziciuri da Casafrebuli; da realoba _ racionalur azrze agebuli. miuxedavad

amisa, mainc vfiqrob, rom unikaluri wamis monawile var. esaa momenti,

rodesac Zveli politikuri biografiebis amotivtivebis miuxedavad (romelTa

detalebic, zog SemTxvevaSi, sakuTarze ukeT gaxsovs), mainc ar mtovebis gaazrebuli

imedi, rom amjerad sakuTari arCevanis marTvas SevZleb. es fiqri

simSvidismomgvrelia.

xval vaSingtonSi mivfrinav. JurnalistTa saerTaSoriso centris programa

me da 49 sxva qveynis Jurnalists aSS-s arCevnebis gasaSuqeblad gvepatiJeba.

Cveul, wasvliswina eiforias da emociebs axla aTmagi siZlieriT vgrZnob. iqneb,

aeroportSi, CemebTan gamomSvidobebis da im uxilav zRurblze gadabijebis

Semdeg davwynarde, romlis miRmac mxolod Soreul, yru eqod rCeba yvelaferi

is, rac 10 wuTis win xmaurobda yurebSi. am zonas aeroportis Tavisufali zona

hqvia. ise mSvidad sakuTar TavTan arsad arasdros rCebi, rogorc aq.

Tumca, axla jer isev samsaxurSi var. svetisTvis muzas veZeb da `niu iorkeris~

vebs vaTvaliereb. pirvelive statia, romelic TvalSi mxvdeba, aSS-s

arCevnebzea. àrCevani~ _ hqvia statias, romelsac xels Jurnalis redaqtorebi

aweren. is am fraziT mTavrdeba: `yoveli saprezidento arCevnebi aris Sejibri

amerikis ideis Sesaxeb. obamas amerika _ romelic midis win (Tundac borZikiT)

socialuri samarTlianobis, Semwynareblobisa da Tanasworobisken _ momavalia,

romelsac es qveyana imsaxurebs~. neta, ramdeni weli da ramdeni saprezidento

arCevnebi dasWirdeba imas, rom momavlis suraTi CvenTvisac iyos ase mkafio;

roca imgvari woniani da Rrmad gaazrebuli argumentebiT vixelmZRvanelebT

arCevanis gakeTebisas, rogorebic am statiaSia. pirad ocnebebTan erTad, es

iqneba upasuxod darCenili kiTxva, romelsac aeroportis Tavisufal zonaSi

Sevitan.

Tamar babuaZe, mTavari redaqtori

avtorTa svetebi

10 cxeli Sokoladi

nino lomaZe

qvafenilis qveS _ pliaJia! 1968

wels, parizSi axalgazrduli amboxis

dros, es studentebis erTerTi

slogani iyo. pliaJi Tavisufali

sivrcis gamoxatulebaa,

romelic xelovnurad Seqmnili,

mkveTrad struqturirebuli realobis

miRma arsebobs. sivrce,

romelic SeiZleba mxolod gar-

RveviT, SeRweviT, dekonstruqciiT

moipovo.

`Tuki swori ideebi, zusti

sloganebi, Sens rigebSi ki, avtoritetebi

gyavs, moTxovnebis

kulturul Trendad qcevas sul

advilad SeZlebT,~ _ arigebda axalgazrda

aqtivistebs sol alinski,

amerikeli radikali, romelsac

samoqalaqo mobilizebis unikaluri

gamocdileba hqonda. alinskis

azriT es pirveli nabijia.

aravin icis ra aris ukompromisoba

dRes. bolomde SiSveli xelebiT

brZola, molotovis koqteiliT

Jandarmeriis kordonSi Sevardna,

Tu Tamimdevruli, gaTvlili

strategiiT moqmedeba? pragmatuli

gegmaa Tu ara, arsebuli TamaSis

wesebis gamowvevad miReba imisTvis,

rom sistemaSi SeaRwio _ gaarRvio

da cvlileba siRrmidan daiwyo? es

mudmivi dilemebia.

alinskis `moswavleebma~ isic

ician, rom Tu brZolisTvis emzadebi,

pirvel rigSi gaxsovdes, rom

sentimentebma ar unda gZlios. revolucias

`xatebi~ aRar sWirdeba.

axla moqmedebis droa.

poezia quCebs!

gv. 56

nino CimakaZe

lado foCxuas da saSa WavWavaZes

TbilisSi, Tanamedrove xelovnebis

festival „artisteriumze“ Sevxvdi.

saerTaSoriso art-forumi,

romelic wels mexuTed Catarda,

yovelwliurad uamravi qarTveli

Tu ucxoeli artistis namuSevrebis

naxvis saSualebas gvaZlevs. maTgan

zogi sainteresoa, zogic naklebad,

magram yovelTvis poulob raRacas,

rac sagamofeno darbazidan gamosuls,

bevr rameze dagafiqrebs da

kidev didxans grCeba cnobierebaSi.

saSaze da ladoze bevri araferi

vicodi, Tumca, roca festivalis

programas gadavxede, maTi namuSevrebis

dasaTaurebam yvelaze

metad damainteresa: „tansacmeli

revoluciisTvis“ da „wigni axali

qarTuli aristokratiisTvis“

_ ase erqva proeqtebs, romlebic

avtorebma erT sivrceSi, erovnuli

biblioTekis sagamofeno darbazSi

gamofines. intuiciam ar mimtyuna:

orive proeqti vizualuradac da

konceptualuradac marTlac saintereso

aRmoCnda.

saSa da lado emigrantebi arian.

orive niu iorkSi, bruklinSi cxovrobs.

erTmaneTic ramdenime wlis

win swored iq gaicnes sruliad

SemTxveviT. maTi cxovrebis istoriebi

Tavisuflad gamodgeboda

romelime filmis siuJetad, Tumca

amjerad am yvelafris Cateva erT

patara interviuSi mogviwevs.

arti Tbilisi-niu iorks Soris

gv. 50

TamTa melaSvili

erTxel, me da nino xaratiSvili

erTmaneTs frankfurtSi

SevxvdiT. maSin, ase Tu ise, ukve

vicnobdiT erTmaneTs. nino romeliRac

wveulebidan modioda, me

saidan mivdiodi _ aRar maxsovs.

Zalian gabrazebuli iyo, TiTqmis

gacofebuli. eqspresiulic. Cem-

Tan ar daumalavs. saqme is iyo, rom

im wveulebaze, romeliRac iqaurma

`sveckaia valCicam~ anoreqsiki

wmindanis garegnobiT, xazgasmuli

arogantulobiT, piri arafers

daakara da Sesasmelad orjer gadaduRebuli

wyali moiTxova. me

da nino, imave dRes, ufro sworad,

imave Rames `makdonaldsSi~ wavediT

da Ramis pirvel saaTze ormagi

Cizburger meniu arnaxuli siswrafiT

aviTviseT. mere mivxvdi,

es imdenad SimSili ar iyo, ramdenadac

Cveni protesti, ufro sworad,

ninos protesti, romelic mec

imwuTSive gadmomedo. ho, es ufro

protesti iyo, siyalbis, qalebisTvis

Tavsmoxveuli da qalebis mier

aTvisebuli siyalbis winaaRmdeg.

am ambavs dRemde vixsenebT, ukve

RimiliT. roca ninos istorias vwerdi,

maSinac ramdenjerme gamaxsenda.

mindoda, aqac meTqva, ram

gagvaerTiana me da nino xaratiSvili.

bevri nino xaratiSvili

gv. 43

wardgena

giorgi robaqiZe

mxatvari

adamianuri ganwyobisa da grZnobe-

bis, zogadi adamianuri problemebisa

da gancdebis, maT Soris, protestis

gadmocemas giorgi robaqiZe yvelaze

TvalsaCinod portretis saSualebiT

axerxebs. am dros grZnobs usazRvro

Tavisuflebas da ar emorCileba mxatvrobis

kanonzomierebebs, rodesac

„iZulebulia“ gaiTvaliswinos bevri naturalisturi

da realisturi elementi

_ feri, xazi, Suqi da a. S.

axalgazrda portretistis namuSevrebis

umetesoba ganmartoebuli, mitovebuli

adamianebis/bavSvebis Temas

eTmoba. Tuki mis namuSevrebs daakvirdebiT,

advilad mixvdebiT, rom bedisgan

Tu adamianebisgan mitovebuli,

gmirebi gansakuTrebuli dramatizmiT,

magram, amave dros, uCveulo individualizmiT

xasiaTdebian. portretze

muSaobisas xatavs xasiaTebs da ara

garegnul Tvisebebs, am dros sakuTar

ganwyobasac gadmoscems, amitom ambobs,

rom misi yvela portreti garkveulwilad

avtoportretic aris. ambobs,

rom xatvis procesSi qvecnobieris gansakuTrebul

gavlenas ganicdis, sadac

xelovnebis iseTi aRiarebuli saxeebi

12 cxeli Sokoladi

gv. 96 gv. 98 gv. 112 gv. 114

Cndebian, rogoricaa _ faiumis portretebi.

giorgis mier daxatuli gmirebi

konkretuli adamianebi TiTqmis arasdros

arian, amitom Tavis naxatebs

abstraqtul portretebs uwodebs,

portretebs, sadac adamianis vizualizacias

mxolod TvaliT, yuriT,

cxviriT da saxis sxva nawilebiT ar

axdens.

misi Zalian pasiuri bunebidan gamomdinare,

samxatvro akademiis sagamofeno

sivrcis garda, misi namuSevrebi

sajaraod arsad gamofenila. ambobs,

rom sakuTari Tavis „gapiarebas“ ur-

Cevnia bevri ifiqros da xatos. albaT,

xasiaTis es Tviseba Cans mis mier Sesrulebuli

ganmartoebuli adamianebis

portretebSic.

miuxedavad imisa, rom cota xnis win

espaneTSi wasvlis erT-erTi mTavari

mizezi swavlis gagrZeleba gaxda, mas,

emigraciaSi saRebavebi, funjebi da sxva

masalebi ar wauRia, amitom mxolod

wignakSi xatavs, funjisa da zeTis sa-

Rebavebis nacvlad ki, Cveulebriv sawer

kalams iyenebs.

giorgi inspiracias da xatvis pro-

cess SimSilTan akavSirebs da mas ase

aRwers: „vidre xatvas daviwyebde, Zalian

Zlier kulturul SimSils vgrZnob,

ris Semdegadac vxvdebi, rom unda

davxato. mec vdgebi da `Wamas viwyeb~.

Tbilisis samxatvro akademiaSi yofnis

oTxi weli misTvis niSnavs bevr

saintereso megobars da araakademiurad

gatarebul dros. gansakuTrebulad,

mainc, oleg timCenkosTan erTad

ganvlil or wels ixsenebs. ambobs, rom

am adamianTan urTierTobam is mxatvrobaSi

gaaTamama da gemovnebis CamoyalibebaSi

daexmara. yofili mowafe yofil

maswavlebels „gurman mxatvrad“ moixseniebs,

romelmac yvela mowafes mxatvrobaSi

swored gurmanoba Seayvara.

miaCnia, rom jer kidev ararealizebuli

mxatvaria, romelic axlac SemoqmedebiT

ZiebaSia. saqarTveloSi dabrunebas

jer ar apirebs. vidre giorgi

„portretebis espanuri dRiuriT“ saqarTveloSi

dabrundeba, dainteresebuli

adamianebi mis namuSevrebs `feisbuq-

Si~ mis gverdze naxaven _ facebook/giorgi

robakidze. aravirtualurad ki portretebis

daTvaliereba „tiflis aveniuSi“

SeiZleba.

შეიძინეთ შეიძინეთ ჯი პი სი-ს სი-ს აფთიაქებში

აფთიაქებში

იდეალური კანი - ეს რეალობაა!

ინოვაციური კრემი - IDÉALIA

ხავერდოვანი კანი - თანაბარი ფერი - გადასწორებული ნაოჭები

VICHY-ს პირველი კრემი კანის სრული

გარდასახვისთვის.

უნივერსალური დღის კრემი ნებისმიერი ასაკის ქალისთვის და

ნებისმიერი ტიპის, მათ შორის მგრძნობიარე კანისთვისაც.

მეცნიერების 5 წლიანი მუშაობის შედეგად შექმნილი კრემის

ინოვაციური ფორმულა.

შედეგი: ხავერდოვანი კანი - კანის ზედაპირი

გადას წორდება და ფორები მცირდება.

თანაბარი ფერი - კანი იძენს ჯანსაღ და

თანაბარ ფერს, მცირდება სიწითლე და

ჰიპერპიგმენტაცია.

გადასწორებული ნაოჭები - ნაოჭების

სიღრმე მცირდება და ფერხდება მათი

ხელახალი წარმოქმნა

www.vichyconsult.com

12 კლინიკური ტესტი

5 წლიანი კვლევა

2 პატენტი

wardgena

`cxeli Sokoladis~ qarTuli filmebis krebuli

qariSxlis Semdeg

kote marjaniSvilis `komunaris Cibuxi~, rogorc revoluciuri polifonia

didi Teatraluri reJisoris,

kote marjaniSvilis kinematografiuli

Semoqmedeba eqvsi filmiT

Semoifargleba: `qariSxlis win~,

`samaniSvilis dedinacvali~, `gogi

ratiani“, àmoki~, `krazana~ da `komunaris

Cibuxi~.

es filmebi gansxvavebulia, rogorc

Janrobrivad, ise Tematurad;

`qariSxlis win~ revoluciamdel

epoqas asaxavs, `komunaris

Cibuxi~ _ parizis komunis damarcxebas,

`krazana~ - voiniCis amave

saxelwodebis romanis ekranizaciaa,

`samaniSvilis dedinacvali~

_ daviT kldiaSvilis moTxrobis

satirul-kinematografiul enaze

ametyvelebis mcdeloba, àmoki~ _

Stefan cvaigis moTxrobis erT-

-erTi pirveli ekranizacia. yvelaze

saintereso da gamorCeuli,

Cemi azriT, mainc „gogi ratiania“,

romelic „cxeli Sokoladisa“ da

„qarTuli filmis“ erTobliv proeqtSi

ukve Sevida da films ramdenime

Tvis win gaecno Jurnalis mkiTxvelic.

kinos istorikosebi da kritikosebi marjaniSvilis Semoqmedebidan

yvelaze metad `samaniSvilis dedinacvals“ ixseneben, rac

logikuria. sxva filmebi naklebad xvdeboda kinogaqiravebaSi,

xolo „gogi ratiani“, bevri ucnauri mizezis gamo, didi xnis ganmavlobaSi

Taroze Semodes. reJisorma daviT kldiaSvilis cremlnarevi

iumori filmSi ufro satiriT gaamZafra da gaamdidra,

vidre socialuri kritikulobiT.

melodrama is Janria, romelic reJisors yvelaze metad uyvarda

da romlis sazRvrebsac man ver gadaabija. Tumca, SeiZleba

vifiqroT, rom es Segnebuli arCevani iyo, marjaniSvili xom, Tavis

droze, principulad daupirispirda 20-iani wlebis sabWoTa

kinematografiul avangards. gansxvavebiT axalgazrda kinoreJisorebisgan,

romlebmac kinematografis polifoniur, sinTezur

bunebaze uari Tqves da e.w. `sufTa kinos~ Seqmnas cdilobdnen.

sainteresoa marjaniSvilis mosazreba `komunaris Cibuxis~

gadaRebisas (swored am films gTavazobT „qarTuli filmebis

krebuli): „qreba tipi, icvleba cxovreba, iqmneba axali yofa da

Zveli male Cabardeba istorias... amitom, vidre gvian ar aris da

yovelives evropuli saxe ar miuRia, unda aRvbeWdoT Cveni mravalferovani

qveynis yoveli kuTxe“.

„komunaris Cibuxi“ gadaRebulia ilia erenburgis amave saxe-

14 cxeli Sokoladi

avtori daviT buxrikiZe

lwodebis moTxrobis mixedviT.

marTalia, filmi Seicavs aucilebel

„burJuaziis kritikas“, magram

Zalian STambeWdavia socialur-

-politikuri foni da masobrivi

scenebi. filmi asaxavs safrangeTis

dedaqalaqis socialur da

politikur suraTs 1870-1871 wlebSi

da parizis komunis dacemas.

prusiasTan omSi damarcxebuli

safrangeTi iZulebuli gaxda kabaluri

zavi daedo germaniasTan.

amasobaSi ki, parizSi ajanyebam

ifeTqa; muSebma sakuTari droebi-

Ti mmarTveloba gamoacxades...

istoriuli movlenebi mxolod

fonia, romelic kontrastebs mxolod

amZafrebs. kalatoz luis

istoria (am rols ucnauri melanqoliurobiT

TamaSobs didi Teatraluri

msaxiobi uSangi CxeiZe),

romelsac ajanyebuli komunarebis

msgavsad klaven, ucnauradaa

gadajaWvuli versalis kapitulanturi

mTavrobis samxedroebis

bedTan. erT-erT maTgans

saxelovani komikosi, sandro

JorJoliani TamaSobs. xalxis wia-

Ridan aRmocendnen komunari qali, romelsac

Tamar WavWavaZe (marjaniSvilis muza speqtaklSi „cxvris

wyaro“) TamaSobs da luiza (axalgazrda veriko anjafariZe, romelic

ucnaurad waagavs alisa koonens), romelic cdilobs komunaris

patara Svili gadaarCinos, magram amaod...

aRsaniSnavia mxatvar valerian sidamon-erisTavis mxatvroba

da sergei zabozlaevis operatoruli namuSevari. Tumca msaxiobis

saxe da zusti mizanscena marjaniSvilisTvis mainc yvelaze

mniSvnelovania: „sabolood ganmtkicda azri, rom Tu Teatris-

Tvis saWiroa msaxiobi da ara scenismoyvare, miT umetes, kinos-

Tvisaa saWiro msaxiobi da mxolod msaxiobi~.

arsebobs mosazreba, rom `komunaris Cibuxis~ gadaRebis Semdeg,

marjaniSvilma cenzurisa Tu xelisSemSleli pirobebis

gamo, kinoSi muSaobis survili dakarga. Tumca, es ufro miTs

waagavs da ar dasturdeba... jer erTi imitom, rom swored am

periodSi erTdroulad ramdenime speqtaklze daiwyo muSaoba

(maT Soris, „yvaryvare TuTaberze“) da meorec, mas ramdenime,

TiTqmis dasrulebuli kinoscenaris gadaReba SeeZlo, Tumca sabolood

mainc uari Tqva.

anonsi

10 mniSvnelovani movlena, romelic ar unda gamotovoT

avtori salome afxaziSvili

gamofena

„...musika, romelic siCumeSia...“

tato axalkaciSvilis personaluri

gamofena

sad: galerea „vanda“

rodis: 16/11 _ 1/12

gaxsna: 19:00

misamarTi: WonqaZis q.14

„mTeli Cemi Segnebuli cxovrebis

manZilze, vcdilob Cems namuSevrebSi

gadmovce is musika, romelic mxolod

siCumeSia“, _ SemoqmedebiTi cxovrebis

amgvari formulireba axalgazrda

qarTvel mxatvars, tato axalkaciSvils

ekuTvnis, romlis mxatvroba ki-

16 cxeli Sokoladi

dev ufro musikaluria, vidre Tavad

musika. galerea „vanda“ Semodgomis

sezons swored am mxatvris personaluri

gamofeniT daasrulebs, romelic

abstraqciebs da peizaJebs moicavs. aRsaniSnavia,

rom mxatvarma namuSevrebi

specialurad am gamofenisTvis Seqmna.

misi naxva damTvalierebels galerea

„vandaSi“ pirvel dekembramde SeeZleba.

lev baiaxCevis „ucnobi samyaro“

rodis: 2/11 _ 14/11

sad: galerea „vanda“

gaxsna: 19:00

misamarTi: WonqaZis q.14

galera „vanda“ 60-iani wlebis mxatvris

lev baiaxCevis gamofenas umaspinZlebs,

romelic 2 noembers gaixsneba

da 14 noembramde gagrZeldeba. erovnebiT

somexma mxatvarma lev baiaxCevma

cxovrebis ZiriTadi nawili TbilisSi

gaatara. swored am qalaqSi Seqmna Semoqmedeba,

romelic gamorCeulad mravalferovania,

rogorc Janris, ise Sesrulebs

TvalsazrisiT _ portretebi,

peizaJebi, natiurmortebi, kolaJebi

mxatvarma, Tavis droze, ferwerasa

da grafikaSi Seqmna. 60-iani wlebis mxatvris

Semoqmedebis kidev erTxel gaco-

tato axalkaciSvili `garejas gza~, 2011

cxlebas galerea „vanda“, lev baiaxCevis

ojaxis wevrebis daxmarebiT Seecdeba.

mniSvnelovania, rom damTvalierebeli

galereaSi mxatvris bevr ucnob namuSevars

ixilavs, radgan naxatebis ZiriTadi

nawili misi saxlidan galereaSi swored

am gamofenisTvis gadainacvlebs.

gia guguSvilis saiubileo gamofena

sad: `Tibisi art galerea~

rodis: 12/10 _ 1/12

misamarTi: marjaniSvilis q.7

`Tibisi art galerea~ Tanamedrove

qarTuli mxatvrobis kidev erT warmomadgenels

maspinZlobs. amjerad axlad

gaxsnili sagamofeno sivrce 80-iani

wlebis mxatvris, gia guguSvilis namuSevrebs

daeTmo. personaluri gamofena

mxatvris saiubileo 60 wlisTavs

eZRvneba, romelzec sxva namuSevrebTan

erTd, warmodgenilia specialurad am

gamofenisTvis Seqmnili ferweruli tiloebic.

„feradi namuSevrebis seria“

mxatvarma wels Seqmna da amiT swored

is gza gamoxata, rac man bavSvobidan

am dromde gaiara. gia guguSvili am gamofenas

Tavis SemoqmedebaSi erT-erT

yvelaze „gaxsnil da ferad serias“

uwodebs.

informacia informacia ufasod*

ufasod

anonsi

„firosmani da Tanamedrove xelovneba“

gamofena da saubrebi mrgval magidas-

Tan

rodis: 20/10 _ 5/11

sad: Tbilisis istoriis muzeumi (qarvasla)

misamarTi: sionis q.8

proeqti _ „firosmani da Tanamedrove

xelovneba“ gamofenebis da xelovnebis

sferoSi moRvawe adamianebis saubrebis

cikls moicavs, romlis farglebSic damTvalierebeli

qarTveli da ucxoeuli

Tanamedrove mxatvris 100-ze met namu-

Sevars (ferweruli da grafikuli tiloebi,

qandakeba, foto da saiuveliro

nawarmi) ixilavs.

aRniSnuli proeqti pirvelad 2006

wels ganxorcielda da wels ukve meo-

Txed tardeba. gamofenis idea da organizeba

germanel moqandakes, hains Saibs

ekuTvnis. proeqtis mixedviT, TiToeuli

monawile Tavad aris Tanaorganizatori,

romelic cdilobs moizidos da

CarTos proeqtSi sxva dainteresebuli

adamianebi, raTa gaxdes xelovnebis ke-

Tili nebis elCi.

proeqtSi monawileoben mxatvrebi:

Tornike abulaZe, daviT aleqsiZe,

vaxo buRaZe, klaus denhardti, mamuka

didebaSvili, rudolf drahaimi, bine

feldi, frenk sabini, diter goelCe,

graf peteri, hans-hendrik grimlingi,

zepa-pia hagSstromi, peter hermani,

iurgen. k. hultenraixi, isaus berlin-

-meta, goga jafariZe, guram xecuriani,

frenk lambertci, nikolai makarovi,

rudiger moegelini, qeTi nadibaiZe,

Tamri oxitiani, frenk roedeli, hans-

-oto Smidti, inge h. Smidti, rainhard

Stangli, gezine Storki, gero troike,

luka cecxlaZe, oto vagneri, robert

18 cxeli Sokoladi

veberi, olaf vegevici, martin vigSstromi,

katarina voringi; moqandakeebi:

hari baroni, erika ingeri, nensi liovendali,

valter moroderi, hans Saibi,

volfgang volfarti; fotografebi:

mariam amurvelaSvili, TinaTin kiRuraZe,

frank rodeli; Suqis instalaciis

avtori: paul goeSeli; iuveliri: boris

koelbexeri.

Teatri

„karmeni“ TeatrSi

rodis: 3/11, 4/11, 8/11, 9/11, 17/11, 18/11

sad: vaso abaSiZis saxelobis musikisa da

dramis Teatri

dasawyisi: 19:00

bileTis fasi: 10 lari

misamarTi: aRmaSeneblis gamz.182

qoreodrama „karmenis“ dadgma re-

Jisorsa da qoreografs, konstantine

furcelaZes ekuTvnis, romelmac

speqtakli bizesa da SCedrinis mier

Seqmnili musikis _ „karmen-suitas“ mixedviT

ganaxorciela. prosper merimes

novelis siuJetur simZafres amjerad

sabaleto dasis nacvlad, Teatris msaxiobebi

plastikisa da samsaxiobo ostatobis

SerwymiT warmoadgenen. swored

es sinTezi gansazRvravs speqtakls, rogorc

qoreodramas.

speqtaklis monawileTa rolebi ase

gadanawilda: karmeni _ ana aleqsiSvili,

xose _ baCo CaCibaia, toreadori

_ arCil soloRaSvili, leitenanti _

giorgi toriaSvili, qoro _ qeTevan

asaTiani, nuca guCaSvili, ekaterine demetraZe,

ana javaxiSvili, levan kaxeli,

ana wereTeli, gigi qarselaZe da giorgi

baxutaSvili. kostiumebis avtori anano

mosiZe gaxlavT, ganaTeba ki ia nadiraSvils

ekuTvnis.

„karmeni“ vaso abaSiZis saxelobis

musikisa da dramis saxelmwifo Teatrisa

da britanuli `Moving Theatre~-

-is erToblivi nawarmoebia, romelic

monawileobas iRebs evrokavSiris ganaTlebisa

da kulturis programebis

saerTaSoriso proeqtSi. speqtkalis

premiera TbilisSi 16 seqtembers wlevandeli

saerTaSoriso Teatraluri

festivalis farglebSi Sedga, 23 da

25 seqtembers ki speqtakli londonSi

uCvenes.

„sinetik-Teatris“ warmodgenebi TbilisSi

rodis: 3/11. 4/11, 8/11, 9/11

sad: SoTa rusTavelis saxelobis saxelmwifo

dramatuli Teatri

dasawyisi: 19:45

fasi: 15, 25, 30, 40 lari

misamarTi: rusTavelis gamz.17

aSS-s saelCos mxardaWeriT, rusTavelis

Teatri, noemberSi Tbilisel

Teatralebs „sinetik Teatris“ qar-

Tuli dasis speqtaklebs SesTavazebs.

qarTuli „sinetikis“ damaarseblebi

paata (msaxiobi da reJisori) da irina

(qoreografi) ciquriSvilebi arian,

romlebmac vaSingtonis sazogadoeba da

Teatraluri samyaro TavianTi individualizmiT

moxibles. Tavisi arsebobis

11 wlis manZilze, „sinetik Teatrma“ va-

Singtonis „Teatralur oskarad“ aRiarebuli

helen heisis saxelobis premia

89 nominaciaSi miiRo da 25-mde priziT

dajilovda. aRsaniSnavia, rom Teatris

erT-erTi wamyvani msaxiobi amerika-

Si moRvawe qarTveli msaxiobi irakli

kavsaZe gaxlavT, romelic speqtaklSi

lirs ganasaxierebs, qoreografiuli

nawili ki irina ciquriSvils ekuTvnis,

romelmac „mefe lirisTvis“ Seqmnili

dadgmisTvis, ben qunisTan erTad sauke-

Teso qoreografis jildo miiRo.

amjerad qarTveli mayurebeli uiliam

Seqspiris mixedviT dadgmul „mefe

lirs“ (8/11, 9/11) da vaJa-fSavelas

„stumar-maspinZels“ (3/11, 4/11) ixilavs,

romelSic mTavar rols _ kaxi kavsaZe

TamaSobs.

sinetikis Teatris mowveva saqarTveloSi

rusTavelis Teatris ganviTarebis

fondisa da aSS-s saelCos Soris gaformebuli

memorandumis safuZvelze

ganxorcielda, romelic aSS-saqarTvelos

megobrobis 20 wlisTavs eZRvneba.

„princi homburgi“ rusTavelis Teatris

scenaze

rodis: 10/11, 11/11, 30/11


dramatuli Teatri

dasawyisi: 19:45

fasi: 6, 7, 8, 10, 12, 15 lari


cnobili germaneli dramaturgis, poetisa

da prozaikosis hainrix fon klais-

anonsi

tis piesas, qarTveli reJisori goSa

gorgoSiZe ormoqmedebian dramad warmoadgens.

piesas safuZvlad udevs istoriuli

brZola, romelic 1675 wels, ferbelinTan

germanelebsa da Svedebs Soris

gaimarTa.

speqtaklis scenografias giorgi aleqsi-mesxiSvili

xelmZRvanelobs, musikis

avtori ia sakandeliZe gaxlavT, qoreografia

kote furcelaZes ekuTvnis, kostiumebis

mxatvari _ eka soloRaSvili,

xolo mxatvari nino TaTaraSvilia.

istoriul dramaSi monawileoben rus-

Tavelis Teatris wamyvani msaxiobebi:

irakli maWaraSvili, marina janaSia, ia suxitaSvili,

baCo CaCibaia, zura ingoroyva,

sandro mikuCaZe-RaRaniZe da sxvebi.

opera, baleti

Tanamedrove qarTuli baleti miTiur safuZvelze

rodis: 30/10, 31/10


dramatuli Teatri

dasawyisi: 19:45


„alva“ erTmoqmedebiani Tanamedrove

baletia, romelsac rusTavelis Teatris

scenaze giorgi aleqsiZis saxelobis Tanamedrove

qoreografiis ganviTarebis

fondi warmoadgens. speqtakli amave fondis

iniciativiT daarsebuli proeqtis _

„fantazia qarTuli folkloris Temaze“

_ xorcieldeba, romlis pirveli warmodgena

2011 wlis 11 ivniss rusTavelis

Teatris scenaze gaimarTa. speqtakli

saxelwodebiT „aWarpani“ afxazuri

20 cxeli Sokoladi

folkloris Temaze Seqmnil Tanamedrove

sabaleto dadgmas warmoadgenda.

„alva“ proeqtis meore speqtaklia,

romlis ganxorcielebis idea xevsuruli

xmalas mTavarangelozis mironmdinare

alvis xis cnobil miTosze dayrdnobiT

ganxorcielda.

speqtaklis qoreografi da ideis avtori

mariam aleqsiZe gaxlavT, reJisura ki

gela kandelaks ekuTvnis. musikaluri gaformebis

avtori eka WabaSvilia, romelmac

speqtaklisTvis iohan sebastian baxis,

gia yanCelis, arvo piartis, valentin

silvestrovisa da viqtor kisinis kompoziciebi

gamoiyena. erTmoqmedebiani baletis

wamyvani solistebi arian _ nahuel-

-alehandro vega (argentina), nino gogua

da ekaterine surmava.

kino

`komunaris Cibuxi~ qarTuli filmebis

krebulSi

filmis Cveneba da DVD-is prezentacia

rodis: 26/10

sad: kinoTeatri `rusTaveli~

dasawyisi: 20:00


Jurnal `cxeli Sokoladisa~ da `qar-

Tuli filmis~ erTobliv proeqtSi _

`qarTuli filmebis krebuli~ amjerad

kote marjaniSvilis filmi _ `komunaris

Cibuxi~ moxvda. reJisorma filmi

1929 wels, ilia erenburgis amave mo-

Txrobis mixedviT gadaiRo, romelic

me-19 saukunis bolos safrangeTis dedaqalaqis

socialur da politikur suraTs

asaxavs. filmSi komunaris rols

uSangi CxeiZe asrulebs, revolucioner

qals ki Tamar WavWavaZe TamaSobs.

filmSi aseve monawileoben qarTuli

kinematografiis iseTi cnobili warmomadgenlebi,

rogorebic arian _ veriko

anjafariZe, Salva RambaSiZe da sandro

JorJoliani.

proeqtis mizania Zveli qarTuli filmebis

cifrul formatSi gadatana, rac

maT ganadgurebisgan daicavs. proeqtis

farglebSic ukve xuTi filmi gacifrulda.

maT Sorisaa: `qristine~, àrsena

jorjiaSvili~ `gogi ratiani~, `xanuma~

da èliso~. proeqtis sponsorebi arian:

`banki konstanta~, àversi~, `gurieli eqsporti~

da `kaparol jorjia~.

unikaluri qarTuli filmebis krebulis

rCeul films _ `komunaris Cibuxi~

_ dainteresebuli adamianebi, Jurnal

`cxeli Sokoladis~ 84-e, noembris Tvis

nomerTan erTad miiReben.

sxvadasxva

„trotuari fexiT mosiaruleTaTvis“

foto-gamofena da konkursi

rodis: 17/11, 14:00 _ 18:00

sad: „imelis“ Senoba, rusTavelis gamzirze

„daicavi parkirebis wesebi, an iare fexiT!

Tqven gaaCereT manqana trotuarze,

romelic qveiTis moZraobisTvisaa. trotuarze

parkireba abrkolebs qveiTis

moZraobas, eqvemdebareba jarimas da

evakuacias, rodesac gzis saval nawilze

dgas parkirebis amsxveli niSani _ „dgoma

akrZalulia“ an „gaCereba akrZalulia“.

gTxovT, pativi eciT fexiT mosiarule-

Ta uflebebs!“ _ ar gagikvirdeT, Tuki

erT dRes, trotuarze gaCerebul Tqvens

avtomanqanaze gancxadebas aRmoaCenT

amgvari teqstiT. organizacia „iare fexiT“

fexiTmosiaruleTa uflebebis dasacavad

specialur konkurss da fotogamofenas

iwyebs.

aqciis mizania, trotuarze manqanebis

parkirebis problemis mniSvnelobis

da moculobis gamokveTa, imisTvis, rom

problemis gadaWra swored municipalur

doneze ganxorcieldes. masSi monawileoba

yvela im msurvels SeeZleba, romelic

RonisZiebis `feisbuqis~ gverdidan (facebook/

`trotuari fexiTmosiaruleTa-

Tvis“ _ quCis fotogamofena da konkursi)

CamotvirTavs specialur gancxadebas,

romelSic xazgasmulia parkirebis wesebis

da fexiTmosiaruleTa uflebebis dacvis

aucilebloba. monawiles evaleba, aRniSnuli

gafrTxileba moaTavsos trotuarze

ukanonod da damabrkoleblad gaCerebuli

manqanis saqare minaze, gadauRos

mas foto da 15 noembramde gaagzavnos

Semdeg misamarTze (iarepekhit@gmail.com)

da rac mTavaria, ar daaviwydes sakuTari

saxelis, gvarisa da fexis zomis miTiTeba.

fotogamofena 17 noembers gaimarTeba

da latariis principiT, sami gamarjvebuli

gamovlindeba, romelic saCuqrad

„konvers ol staris~ mwvane feris ma-

Ralyelian ketebs miiRebs.

anonsi

me-13 saerTaSoriso kinofestivali TbilisSi


dekembris dasawyisSi, Tbilisi sa-

erTaSoriso kinofestivals ukve me-

cameted umaspinZlebs. festivali 3

dekembers gaixsneba da 9 dekembramde

gagrZeldeba. kinofestivali, tradiciulad,

mayurebels evropuli,

amerikuli da qarTuli kinematografiis

axali da saukeTeso namuSevrebis

Cvenebas hpirdeba. kinoTeatrebSi misul

stumrebs saSualeba eqnebaT, daeswron

sxvadasxva qveynidan mowveuli

reJisorebis, msaxiobebisa da prodiuserebis

masterklasebs.

mniSvnelovania, rom wels pirvelad

Catardeba moklemetraJiani mxatvruli

filmebis konkursi. am konkursis

farglebSi TavianT namuSevrebs axalgazrda

kinoreJisorebi 6 qveynidan

warmoadgenen _ saqarTvelo, somxeTi,

azerbajani, TurqeTi, irani da ruseTi.

sakonkurso filmebs Seafasebs

samkaciani Jiuri, frangi msaxiobis

greguar kolenis meTaurobiT, gamarjvebuli

filmi ki sergo farajanovis

saxelobis priziT dajildovdeba.

festivalis specialuri stumrebi

cnobili ungreli kinoreJisori iStvan

sabo, britaneli dramaturgi da

kinoreJisori kristofer hemftoni

22 cxeli Sokoladi

da italieli msaxiobi jankarlo janini

iqnebian. festivalisTvis TbilisSi

dito cincaZec Camova. mis axal

films _ „SemoWra“ _ Tbilisis kinofestivalze

wels pirvelad uCveneben.

aRsaniSnavia, rom am filmma wels

sanktpeterburgisa da monrealis

kinofestivalebis Jiuris mier dawesebuli

specialuri granpri miiRo.

merab niniZem ki filmSi monawileobisTvis,

sanktpeterburgis kinofestivalis

Jiuris (Tavmjdomare _ serbi

reJisori emir kusturica) gadawyvetilebiT,

saukeTeso mamakaci msaxiobisTvis

dawesebuli prizi („oqros angelozi“)

daimsaxura.

kinoxelovnebis centri `promeTe~

RonisZiebas saqarTvelos kulturisa

da ZeglTa dacvis saministros, Tbilisis

meriis, erovnuli kinocentris,

goeTes da franguli institutebisa

da britaneTis sabWos mxardaWeriT

axorcielebs. kinofestivalis organizatorebi

cdiloben, safestivalo sivrce

samxreT kavkasiaSi reJisorebis,

prodiuserebis, gayidvebis agentebis

da kinodistributorebis Sexvedris

da partnioruli urTierTobebis wamowyebis

adgili gaxdes. aRsaniSnavia,

kadri filmidan `keisari unda mokvdes~, Zmebi tavianebi

iStvan sabo

rom wlidan wlamde filmis wardgenisa

da monawileobis msurvelTa raodenoba

sul ufro izrdeba.

Tbilisis saerTaSoriso kinofestivalis

Tormetwliani arsebobis istoriaSi

festivalis stumrebi iyvnen

iseTi cnobili kinomoRvaweebi, rogorebic

arian: bob rafelsoni, maik li,

franko nero, leos karaqsi, kSiStof

zanusi, mika kaurismiaki, bruno diumoni,

hiu hadsoni, mariam d’abo, greta

skaki, jafar panahi da sxvebi.

festivalze daswreba dainteresebul

adamianebs kinoTeatrebSi _

`rusTaveli~ da àmirani~ SeeZlebaT.

informacias kinofestivalis programisa

da mowveuli stumrebis Sesaxeb

Jurnali `cxeli Sokoladi~ momdevno

nomrebSic SemogTavazebT.

www.tbilisifilmfestival.ge

აფიშა ნოემბერი (1 – 30) რუსთაველი, ამირანი, აპოლო

ჯეიმს ბონდი: ოპერაცია სქაიფოლი

რეჟისორი სემ მენდესი

როლებში დენიელ კრეიგი, ხავიერ ბარდემი, ჯუდი დენჩი,

რალფ ფაინსი

ჟანრი მძაფრსიუჟეტიანი, თრილერი

SEVEN PSYCHOPATHS

რეჟისორი მარტინ მაკდონა

როლებში კოლინ ფარელი, ვუდი ჰარელსონი, ოლგა

კურილენკო

ჟანრი კრიმინალური, კომედია, დრამა

ბინდი საგა:განთიადი ნაწილი 2

რეჟისორი ბილ კონდოლი

როლებში კრისტენ სტიუარტი, რობერტ პატისონი,

ტეილორ ლოტნერი

ჟანრი დრამა, მელოდრამა, ფანტასტიკა,

24 cxeli Sokoladi

ASTÉRIX AND OBÉLIX: GOD SAVE BRITANNIA – 3D

რეჟისორი ლორან ტირარდი

როლებში ჟერარდ დეპარდიე, ედუარდ ბაერი, კატრინ

დენევი

ჟანრი სათავგადასავლო, კომედია

WRECK-IT RALPH – 3D

რეჟისორი რიჩ მური

ჟანრი ანიმაცია, კომედია, საოჯახო

CLOUD ATLAS

რეჟისორი ლანა ვაჩოვსკი, ტომ ტიკვერი, ენდი ვაჩოვსკი

როლებში ტომ ჰენკსი, ჰოლი ბერი, ჰიუ გრანტი

ჟანრი ფანტასტიკა, დეტექტივი, დრამა

cxeli Sokoladi 25

ამე რი კუ ლი გა ნათ ლე ბა -

მე და ჩემს მეგობრებს სტუდენტობისას ერთი ასეთი ჩვევა

გვქონდა:მომავლისწარმოდგენამოგვწონდა:როგორდავამთავ

რებდითუნივერსიტეტს,როგორგავხდებოდით„საქმიანიქალები“

დაროგორშევიკრიბებოდითხოლმესამსახურისშემდეგსადმეკა

ფეშიგანსატვირთად...როცაესყველაფერირეალობადიქცა,ახალი

წარმოდგენებისჯერიცდადგა.ფანტაზიითუფროშორსგავიჭერით:

შვილებიგავაჩინეთ,გავზარდეთკიდეცდამათთვისგვარიანიგა

ნათლების მიცემაზეც დავიწყეთ მსჯელობა. ერთხელაც ნათია თა

ვისნათესავქალზემოგვიყვა,რომელმაცშვილიმარტომგაზარდა,

ბევრს მუშაობდა და ყველაფერი მოიკლო იმისთვის, რომ ბავშვი

ამერიკულაკადემიაშიმიეყვანა.„ამისთანარაარისესამერიკული

აკადემია?“,იკითხამაშინლანამ.„რასამბობ,შვილსგარანტირე

ბულიმომავალიშეუქმნაო“,უპასუხანათიამ.

შვილი არ მყავდა, ამიტომ მის გარანტირებულ მომავალზე

ბევრსარვფიქრობდი,მაგრამწლებისმერემივხვდი,რომნათია

ამერიკულაკადემიასთანმართლაცმართალიიყო.

...

90იანიწლებისბოლოსქართველმაემიგრანტმაგივიზალდას

ტანიშვილმა,რომელიცამერიკაშიცხოვრობდადაჰარვარდისკურ

სდამთავრებულიიყო,საქართველოშისკოლისდაარსებაგადაწყ

ვიტა. სკოლას მოსწავლეებისთვის დასავლური სტანდარტების

შესაბამისიგანათლებაუნდამიეცა,თუმცაამავდროულადქართუ

ლიგარემო,კულტურადატრადიციებიშეენარჩუნებინა.2001წელს

ამერიკულიაკადემიარეალობადიქცა.

ესისტორიაცუკვემოსმენილიმქონდა,როცასკოლაახლა

ხან ლისის ტბაზე, არაჩვეულებრივად მშვიდ სასწავლო გარე

მოშიაღმოვაჩინე.ჭავჭავაძიდანაქგადმოვიდნენდალისისტბას

საცხოვრებელ და სარეკრეაციო ფუნქციებთან ერთად საგანმა

ნათლებლოდატვირთვაცშესძინეს.ნათიასწლებისწინანდელი

ნათქვამი გამახსენდა და გადავწყვიტე ყველაფერი საკუთარი

თვალითმენახა.

შენობა,რათქმაუნდა,თანამედროვეა,ეზოკისიმწვანითგა

მორჩეული. „ლისი დეველოპმენტისა“ და ამერიკული აკადემიის

ერთობლივიპროექტიქართველიარქიტექტორების,architects.geს

ნახელავია,თუმცაყველაზესაინტერესოწინმელის:მთავარი,რაც

შენობისინტერიერიდანჩემსყურადღებასიქცევს,ჰარკნესისოვა

ლურიმაგიდებია,რომლებიცყველასაკლასოოთახშიდგას.სწო

რედასეთმაგიდასიყენებსამერიკაშიფილიპეგზეტერისაკადემიაც.

ოღონდესმხოლოდჩვეულებრივიოვალურიმაგიდაარარის,ის

სწავლების იმ განსაკუთრებულ და ინტერაქტიულ მოდელს გამო

ხატავს, რომელიც ამერიკულ აკადემიას ყველასგან გამოარჩევს.

ჰარკნესისმაგიდაიმიტომმომწონს,რომმისგარშემოგაკვეთილე

ბიმუდმივიდისკუსიისრეჟიმშიმიმდინარეობს,ბავშვებიცსაშინაო

დავალებასისეკიარაბარებენ,როგორცერთდროსმეთხრობით

ანზეპირად,არამედდისკუსიისდახმარებით,ისკიისეთდეტალებს

მოიცავს,რომმოყოლასულაცარაასაჭირო,ისედაცნათლადჩანს

იცითუარა.

სწავლების ეს მოდელი წერის ტექნიკასთან ერთად ანალიზის

უნარსადაკრიტიკულიაზროვნებისგანვითარებასაცუწყობსხელს,

თანაცქართულ,რუსულდაინგლისურენებზე.მოკლედ,აქყველა

საგანიდისკუსიითისწავლებაჰუმანიტარულიცდატექნიკურიც.

ესინტერაქტიულიდაფები,თანამედროველაბორატორიებიდა

მდიდარიბიბლიოთეკაც,10000მდეწიგნსრომაერთიანებს,განსხ

გა რან ტი რე ბუ ლი მო მა ვა ლი

ვავებულიმიდგომისშედეგია.თურმესპეციალურილაუნჯებიცუნდა

შეიქმნას,სადაცმოსწავლეებსშესვენებისდროსანგაკვეთილების

შემდეგდასვენებაანმეცადინეობაშეეძლებათ.აქაურგარემოსთუ

გავითვალისწინებ,ლაუნჯსდაეზოსმართლაცბევრისტუმარიეყო

ლება,მითუმეტეს,ზაფხულში.

სკოლაშიყველაზემნიშვნელოვანიმაინცმასწავლებელია.მის

გარეშეარცთანამედროვეშენობასდაარცგამორჩეულსწავლის

მეთოდს წარმატება არ მოაქვს. აკადემიის მასწავლებლები, რომ

ლებიცჰარვარდისუნივერსიტეტისადასიმონსისკოლეჯისგანათ

ლების მაგისტრის ხარისხს ფლობენ, ახლა საკუთარ ცოდნას აკა

დემიაშიმოსულახალმასწავლებლებსუზიარებენდასაინტერესო

გაკვეთილებისჩატარებისტექნიკასადაუნარჩვევებსასწავლიან.

მასწავლებლებისა და მოსწავლეების დამოკიდებულებაზეც მსმე

ნია.ვიცი,რომაქთავისუფალი,მეგობრულიდააბსოლუტურადთა

ნასწორიგარემოა.საკმაოდბევრიასტიპენდიანტიც,მოსწავლეების

თითქმის20%ისსწავლასსკოლააფინანსებს.

წლების წინ მოსმენილ „გარანტირებულ მომავალს“ ამერიკუ

ლი აკადემიის საუნივერსიტეტო პროგრამამდე მივყავარ. სკოლის

წარმატებახომ,როგორცწესი,იმითფასდება,რამდენადკარგუნი

ვერსიტეტებშიაგრძელებენმისიმოსწავლეებისწავლას.პროგრამა

მე11კლასისმეორესემესტრიდანმშობლებთანდაბავშვებთანშეხ

ვედრებითადაკონსულტაციითიწყება.აკადემიაჯერიმასარკვევს,

ვისსაითაქვსგეზიაღებულიევროპაში,აშშშითუსაქართველოში

აპირებსდარჩენას.ყველამოსწავლესმისისურვილებისადაშესაძ

ლებლობებისსაფუძველზეუნივერსიტეტებისბაზასუქმნისდამე11

კლასისმეორენახევარსადამე12კლასშისასურველიუმაღლესი

სასწავლებლისთვის ამზადებს. ასეთ დროს და ამდენი უმაღლე

სისასწავლებლისარსებობისპირობებშიკიამგვარშერჩევასდი

დიმნიშვნელობააქვს.ყველამოსწავლისდოკუმენტაციაუცხოურ

უნივერსიტეტებსელექტრონულადეგზავნებანიშნებიცდარეკო

მენდაციებიც. წერილებს ამერიკულ აკადემიაშიც იღებენ, ოღონდ

მადლობის... აქაურ მოსწავლეებს ხომ ყოველთვის ძალიან კარგი

შედეგებიაქვთ.

...

ახლა ამ სტატიას რომ ვამთავრებ, თან ნათიას „ფეისბუქზე“

„ვუკაკუნებ“დადასაწყისსვაკითხებ.ვიცი,მოეწონებაძველიამბე

ბისგახსენება.

„ფილადელფიაშისწავლობს,იცი?“მწერსპასუხად.

„ვინ?“ვეკითხებიისევ.

„ისბავშვი,ამერიკულაკადემიაშირომსწავლობდა“,თვალს

მიკრავსნათია.

ავტორინინობერძენიშვილი

estornis kritika

28 cxeli Sokoladi

daxvewili Wama-smis tkboba

avtori Tamar kvinikaZe

restorani da bari `gusto~

kostavas q. 37/39; aqvs kerZo avtosadgomi; momsaxurebis safasuri fasSi gaTvaliswinebuli ar aris.

`Gusto _ arsebiTi saxeli

_ siamovneba; mxneoba; iseTi

Zlieri tkboba, rogoric

SeiZleba iyos Wama-sma~, _

rodesac britanuli restornis,

`gustos~ oficialur

vebgverdze SexvalT,

dasawyisSive waawydebiT am

ganmartebas leqsikonidan.

ar vici, ra kavSiri aqvs Tbilisis

`gustos~ Tavis britanul

sexniasTan, magram es

leqsikuri ganmarteba masac

uxdeba.

pirvel gulisgaxeTqvas (am sacobebiT

ganTqmul adgilas sad unda gaa-

Cero manqana) momentaluri komforti

cvlis _ fasiani avtosadgomi yvelanair

sazrunavs gacilebs. restornis

farTo da TiTqmis iatakamde daSvebuli

fanjrebis nawili kostavaze

gamodis, fardebi an gadaweulia, an

Zalian gamWvirvale, amitom gamvlelebic

xedaven dabali magidebis

garSemo fumfula savarZlebSi mokalaTebul

da saubarSi garTul stumrebs.

rac mTavaria, TiTqos, xmaurian

quCazec ki iRvreba Signidan

gamosuli yviTeli ganaTebis siTbo.

`gusto~ maRali klasis restornebis

kategorias miekuTvneba. interieric

amaze miuTiTebs da servizic _

priala vercxlisferi dana-Cangali

da TeTri, originaluri moyvanilobis

TefSebi saavtoroa. samzareulo

Riaa, darbazisgan mxolod bariT

gamoyofili da calke naTurebiT

ganaTebuli. es iqaurobas kuTxeSi

uCumrad dadgmul scenas amsgavsebs,

sadac drodadro gamoCndeba xolme

Sefis Sav qudsa da uniformaSi

gamowyobili mzareuli, romelic

usityvod da uxmaurod saqmianobs.

15-20 wuTis Semdeg kidev erTi garemoeba

miipyrobs Tqvens yuradRebas:

darbazSi arafris suni ar dgas

_ arc sigaretis, miuxedavad imisa,

rom aramwevelTa salons mxolod

erTi patara kuTxe ukavia da yvelgan,

sxvagan gabmulad ewevian. restoranSi

mxolod civi, usuno haeri trialebs,

romelsac sul wamierad gamoacocxlebs

xolme samzareulodan gamotanili

cxeli kerZis surneli, magram

vidre sunis Semadgenlobis gaSifrvas

daiwyebdeT, mimtani gogonas CavlisTanave,

isev qreba. Cveni SekveTa

Tanmimdevrulad moaqvT (rigiToba

daicaviTo, amis Txovna mimtanisTvis

ar gvWirdeba). supi, salaTi, ori mTavari

kerZi da bolos, deserti.

supis zomieri ulufa uzomod gemrielia.

TeTri RviniT Sezavebul

Tevzis bulionSi, midiebTan da krevetebTan

erTad, zeTisxilisa da kapersebis

sasiamovnod momJavo gemos

gamovyof, oreganosa da pomidvris

msubuqi aqcentic Tavisas Svreba.

mTlianobaSi, am kremovani faqtu-

ris supSi daxvewili gemo

momwons. aseve vaxasiaTebT

Cezares krevetebiT, romelsac

sinatifes sZens (ra

vqna, zustad aseTi maRalfardovani

sityvebi uxdeba

am salaTs) Sefis saavtoro

Cezares sousi, patara Rilisxela,

Ceri pomidvrebi

da naxevrad magari italiuri

yvelis, grana padanos

Txeli naWrebi. Roris

xorcis file garniriT _

Cveulebrivia, gemrieli, magram Cveulebrivi.

ai, qaTmis ruleti ki… am

kerZSi mTavar misias Savi qliavis Ciri

asrulebs (naRebisa da yvelis sousis

ansamblTan erTad), romelic xorcis

patara naWerSi garedan ar Cans, pirSi

ki ucxod sasiamovno gemos tovebs.

dabolos, safirmo deserti `gusto~

_ wiTel RvinoSi Semwvari msxali,

zemodan mosxmuli Sokoladis minanqriT

_ ubralod dResaswaulia.

kidev erTi dakvirveba, ukve danayrebis

Semdeg: `gusto~ Cumi restorania

da amitom _ Zalian myudro.

xmebi, romlebic yurSi Cagesmis: saubari

gverdiTa magididan, Wiqebis

wkriali, mimtani gogonebis gadalaparakeba,

musikis enaze rom giTxraT,

pianos ar scdeba.

ra Tqma unda, `gustoze~ maRali

klasis restornebic arsebobs _

Tundac momsaxure personalis Tavazianoba-ganswavlulobis,

interieris

simdidris, Tu Sef-mzareulis kreatiulobis

gaTvaliswinebiT. Tumca,

`gustosac~ aqvs Tavisi `maRali klasis~

xibli da sjobs is Tavad SeafasoT.

saavtoro sveti

moskovSi davibade 1971 wels. imave

wels lui armstrongi gardaicvala.

genialuri adamiani da jazmeni.

***

im dros, Turme, SeiZleboda

moskovSi gadafreniliyavi, eskimo

geWama, arayi dagelia da ukanac gamofreniliyavi.

Tanac, es siamovneba

sul raRac maneTebi Rirda. amas,

zogi didi siamayiTa da netarebiT

ixsenebs. me ar maxsovs, ver viamayeb,

axali dabadebuli viyavi...

***

91 wlis martSi isev aRmovCndi

moskovSi. krasnovis klinikaSi da

sastumro àkademiCeskaiaSi~, Tvali

mqonda saoperacio. mSoblebma

wamiyvanes. nerviulobdnen da SeZlebisdagvarad

makontrolebdnen.

alkoholi sastikad amikrZales. win,

rTuli operacia meloda!...

moskovuri marti... Wyapi!... nacrisferi

ca... skviTuri `тоска~ meZaleboda.

sastumrodan Cumad gavZveri

da arbatze barSi gamovTveri...

***

narkozma ver damaZina. anesTeziologs

maiakovskis leqsebs vukiTxavdi

da restoranSi vepatiJebodi.

bolos, mgoni, cxenis doza gamike-

Tes, raTa dameZina. yvelaferma kargad

Caiara. eqimebic Tan gadamyvnen.

sxvanairad Tbili xalxi iyo. saku-

Tar mTavrobasac magrad aginebd-

30 cxeli Sokoladi

samajuri

gaga naxucriSvili

nen. vgrZnobdi, rom ar cruobdnen,

ar TvalTmaqcobdnen. imaTac CvensaviT

undodaT normalur qveyana-

Si cxovreba da gulwrfelebi iyvnen.

imasac ambobdnen, rom cotani

arian, vinc ase fiqroben. camde

marTlebi iyvnen. umetesoba ambobs,

rom `za ZerJavu abidna~ da le-

ukve grebenSikovze

vsaubrobdiT.

verasdros

warmovidgendi,

rom grebenSikovi

konformisti

gaxdeboda, kremlis

ordens aiRebda

da daimaleboda.

ninis damarxvac ar undaT. belads

ki nel-nela wamali Wams. nel-nela

pataravdeba, ileva. da male albaT

„Wirisuflebs“ carieli adgili daxvdebaT.

yvela beladis bolo xom

es aris.

***

bari àrbatze~ da... is gogo!.. naxevrad

rusi, naxevrad boSa. ase gamecno

_ alisa saocrebaTa qveynidan.

ase erqva. siSavemde lurji Tvalebi

hqonda. wablisferi Tma. cal yurze

sayure ekeTa _ mekobresaviT. xelze

ki _ ferad-feradi samajurebi, gemovnebianad

Sexamebuli. wvril sigaras

eweoda. bunebrivad, Tavisuflad

iqceoda (vulgarulobis gareSe),

amiTac mimizida.

arays vsvamdiT da gvekideboda.

aqvs arays aseTi kargi Tu cudi Tviseba,

mTavaria, rogor Seirgeb.

ukve grebenSikovze vsaubrobdiT:

`поколение дворников и сторожей“ (verasdros

warmovidgendi, rom grebenSikovi

konformisti gaxdeboda,

kremlis ordens aiRebda da daimaleboda.

ise, rogor cvlis dro

adamianebs. ufro sworad _ avlens,

aaSkaravebs). mere, esenini gamaxsenda:

`ведь ты не знаешь, что жить на

свете стоит...“

ho, xSirad aseTebi iklaven Tavs,

laRebi da sicocxlis moyvarulebi.

yavazec mimkiTxava. Tvalis operacia

kargad Caivlis da bevri coli

geyolebao, miwinaswarmetyvela. bevri

Svili mainc geTqva-meTqi _ gamecina.

ras izam, es finjani ase ambobso, damamSvida.

ise, magari winaswarmetyveli

gamodga _ jerac ucolo var.

ganTiadisas feradi samajuri ma-

Cuqa, xelze gamikeTa. atare da bednierebas

mogitanso, miTxra. Cumad

movixseni da jibeSi Cavide. ar

miyvars, roca biWs samajuri ukeTia.

jibiT damqonda, bolosdabolos, samaxsovro

iyo. erTxelac, amomivarda

da damekarga. neta, vis ukeTia axla

is samajuri…

saavtoro sveti

gotlib bidermani ar arsebobda.

gamogonili kacia. 1848 wels

is ludvig aixdorfma da adolf

kusmaulma gamoigones. batoni bidermani

_ an bidermaieri, rogorc

mogaxseneT, gamogonili kaci da

gvaria _ uaRresad simpaTiuri

maswavlebelia, cota leqsebsac

wers, patara saxli aqvs da koxta

baRi, sentimentaluri vinmea, Tan

sufTa, mowesrigebuli.

aixdorfi mTeli cxovreba ificeboda,

1847-Si dabeWdili ludvig

pfaus „batoni bidemaieri“

saerTod ar wagvekiTxa, Cveni leqsebi

damoukideblad davwereTo.

kacma ar icis, rogor iyo. an ra

mniSvneloba aqvs. mTavaria, rom

es patara, ararsebuli kaci mTel

cnebad iqca: bidermaieri, biurgeruli

kultura.

biurgerebi pirad da ojaxur

cxovrebas yvelaze maRla ayenebdnen,

Tavs evlebodnen oTx kedelSua

moqceul bednierebas,

saxls, romelic TavSesafari

iyo. sibejiTe, patiosneba, erTguleba,

movaleobis erTguleba

ZiriTadi principebis donemde

iyo ayvanili. „bidermaierebi“ TavianT

myudro misaReb oTaxebSi

yavas svamdnen, ojaxur koncertebs

marTavdnen, xandaxan venis

yavaxanebSi ikribebodnen da „venis

sayovelTao Teatralur gazeTSi“

gamoqveynebul werilebs

arCevdnen. pirvel venis kongres-

32 cxeli Sokoladi

aqa mSvidoba

ana korZaia-samadaSvili

sa da 1848 wlis revolucias Soris

es gaxldaT saSualo klasis

pirveli, rogorc wyaroebSia mi-

TiTebuli, „TviTkmari“ stili _

bidermaieri. bidermaieris cxovrebis

wesi, arqiteqtura, ferwera,

musika da tansacmeli _ vardebiT

moCiTuli kaba uzarmazari

saxeloebiT, romelic fortepianoze

dakvrisas cota xels giSlis,

magram eg araferia.

***

nikolikom miTxra, quCaSi nu

viwanwalebT, CemTan modio. Cemebis

bidermaierSio. cota gamikvirda

_ suliT meamboxe nikolikos

is saxli sZulda, magram

vifiqre, ra ar xdeba, egeb Svidi

wlis unaxavs mTlianad Seecvala

msoflmxedveloba da axla ojaxis

mimarT siyvarulis Semoteva aqvs-

-meTqi, da wavedi.

didi sixaruliT wavedi, radgan

me Zalian miyvars nikolikos mSoblebTan

stumroba da is bidermaieris

saxlic. isic momwons, rom

marTla nikolikos mSoblebisaa,

mamaZaRlobiT nayidi ki ara, memkvidreobiT

miRebuli. nikoliko

ormocdameaTe Taobis venelia,

janmrTelad snobi, venurad molaparake,

mudam aRelvebuli da

Zalian lamazi qali.

nikolikos Sin dabrunebis mizezi

misvlisTanave gavarkvie.

garkveva ar damWirvebia: karSive

momaxsena, rom ojaxi dasasveneblad

iyo wasuli da is ZaRliviT

(citata _ „qofakiviT“) datoves

saxl-karis da baRis mosavlelad.

gadaayoles bidermaiers! nikoliko

SfoTavda, me ki aRtacebuli

viyavi, radgan im saxlzec da im

baRzec vgiJdebi. cxadia, nikolikozec.

baRSi visxediT. binddeboda.

zRapruli yvavilebi, didi buCqebi,

WriWina. male Semodgoma dadgeba,

samwuxarod. nikolikom san-

Tlebi daanTo, SesaniSnavi vaxSami

da SesaniSnavi Worebi damaxvedra

_ Svidi weli didi droa, uamravi

ramaa mosayol-gasarCevi... mere,

gamosvlisas, vTxove, rodisRa

vnaxav aqaurobas, saxlSi gamatare-meTqi.

gaukvirda, magram gamatara.

mere arxis napirs mivuyvebodi

da vfiqrobdi, rom me vgiJdebi

bidermaierze. mec minda da arasodes

meqneba. saxli ki ara, mSvidoba,

Tan moCvenebiTi ki ara,

namdvili. minda, arxeinad vijde

venis yavaxanaSi, dilandel gazeTs

tyuilad vfurclavde, da gareT

binddebodes. metyviT, mand ar

xar, dajeqi, vin giSlis, adre Tu

gvian xom dabneldebao. ki, mar-

Talia, waval, davjdebi _ magram

me xom ar gamomiva! amisTvis, sul

mcire, meormoce Taobis veneli

unda viyo da cota sxvanairi nevrozebi

unda mqondes.

saavtoro sveti

meCveneboda, rom me ufro dangreu-

li viyavi, vidre Cemi qalaqi da ar

mecodeboda, ar mesamSobloeboda. 20

wlis viyavi da me da Tbilisi Zalian

vgavdiT erTmaneTs _ oriveni Suaze

gayofilebi, oriveni damarcxebulebi.

ubralod, me namdvilad ufro cudad

viyavi, vidre qalaqi da arc maSin mrcxvenoda,

ase rom vfiqrobdi da arc

axla mrcxvenia mgoni. ratom ar SeiZleba

erTi adamiani ufro cudad iyos,

vidre qalaqi an mTeli samSoblo?..

skolaSi vmuSaobdi. daagvianda erTxel

mSobels, pirvelklaseli ana fonia mimyavda

saxlSi gadamwvari rusTavelis

gavliT da natyviar saxlebze mkiTxa:

Cutyvavila sWirT, maswavlebelo, saxlebs?..

ase mtkivneulad arcerTi

politologisa Tu erovnuli gmiris

Sefaseba ar momxvedria gulze da ma-

Sin kidev erTxel davrwmundi, rom

aravisiani ara var, mxolod amaTiani _

bavSvebis partias ekuTvnis Cemi arseba

da guli... transporti ar moZraobda

maSin da saburTalodan filarmoniamde

fexiT movdiodi skolaSi. saSinlad

gamoviyurebodi im zamTars, Tavs ver

vuvlidi da saswavlo nawilis gamge

sagonebelSi iyo Cavardnili. taqtiT

maniSnebda, rom uari meTqva maswavleblobaze,

vidre ase viyavi da marTalic

iyo. isedac sazareli atmosfero idga

irgvliv da axla kidev me _ Tmadauvarcxneli,

uRimilo, mZime da wablisferi

mzeriT. bavSvebs ki ratomRac mainc

vuyvardi. maSin megona, rom saintereso

viyavi da imitom, axla ki vxvdebi,

rom sulac ar iyo ase... mokled, erT

34 cxeli Sokoladi

mkvdari

ver gaivlis

maia sariSvili

dilas gavbrazdi gadamwvar qalaqze

da uvargis sakuTar Tavze da maRalqusliani

fexsacmelebi da dedaCemis

gaquculi qurqi Cavicvi. ukanaskneli

kapikebiT saparikmaxeroSi Sevedi. iq

ludiT damisveles Tmebi, ukeTesad

dagexveva, didxans ar dageSlebao da

marTlac, saRamomde ar damSlia. skolaSi

ar wavsulvar, gavacdine da rus-

Tavelze vseirnobdi ase gamopranWuli.

amekida erTi simpaTiuri biWi _

albaT, romeliRac ucxouri Jurnalis

korespondenti, yovel fexis nabijze

miRebda suraTebs da momwonda, amayad

davdiodi am nangrevebSi. ar vici, ra

usindisoba Tu uguloba iyo _ sulac

ar ganvicdidi am nangrevebs... mindoda

me gavmxdariyavi ukeT, mindoda wiTeli

feris kaba gamomCenoda da qurqis

Rilebi Sevixseni. mixaroda, rom wi-

Teli feri davibrune da sixaruliT

vivsebodi. grZeli da daxveuli Tma

lamazad mixtunavda siarulisas, meCveneboda,

TiTqos quCasac vkurnavdi da

mTeli saaTi zemoT-qvemoT davkakunobdi

Rimiliani saxiT... mere mariami

gamaxsenda, dabadebis dRe hqonda. fsiqiatriulSi

iwva maSin. usaCuqrod ar

mindoda misvla da avedi saxlSi. deda

ganerviulebuli damxvda _ skolidan

dagirekes, gakveTilebi gagicdeniao,

erTi bavSvi saxlSi wasula daukiTxavado

da raRac sxva cudi ambebi... veRar

vusmendi, saCuqars veZebdi mariamisa-

Tvis, romelic 50 wlis gaxda. veraferi

vnaxe. absoluturad veraferi.

mere boTlebi Cavyare parkSi da metro

delisTan Cavedi fexiT. Caibares da

raRac sacodavi fuli momces, araferi

momdioda, daviare jixurebi. mere

sami cali Sokoladi `luna~ viyide da

mivedi. maka erqva mis eqims, micno da

SemiSva, magram derefanSi daelodeo.

kedels avekari. dadiodnen qalebi

saSineli saxeebiT. makvirdebodnen,

miRimodnen, mibRverdnen, raRacebs

mekiTxebodnen da yvelas iseTi damangreveli

tkivili edga saxeze, mivxvdi,

ver gavuZlebdi. `daicade, modis~ _

karTan SemaCera makam. marTlac movida

mariami _ Cemi yvelaze Zvirfasi megobari,

romelic axla aRaraa cocxali.

miveci samive `luna~ da vakoce orive

gamxmar loyaze, romlebzec bewvebi

amosvloda mas mere, rac bolos vnaxe.

ra cudad gavxdi... waval-meTqi, magram

ra yria aqo?! _ damlagebeli ayvirda

uceb. Savi namcecebiT iyo iquroba

mofenili. mariamma fexsacmelebze damxeda

da Tvalebi gaufarTovda, absoluturad

daSliliyo Cemi fexsacmlis

quslebi. an ki rogor ver SevamCnie. am

quslebis rezinis namcecebiT iyo dafifquli

iqauroba. ìci, ra aris? _

damlagebeli meubneba _ mkvdris fexsacmelebi

iqneba eg. iafad yiduloben

ucxoeTSi da mere aq xalxs atyueben.

ki, mkvdrebis maRaziaSi iqneba nayidi.

iseTi masalisgan amzadeben, rom araa

gamZle. mkvdari xom ver gaivlis da...~

wamovedi. quCaSi sul daiSala orive

qusli... TiTqmis SiSveli fexisgulebiT

vabijebdi gayinul asfaltze.

cota xurda kidev meyara jibeSi, meo-

Txe `lunac~ momivida da dedaCems wavuReb-meTqi,

magram SemomeWama gzaSi...

ევროპული ავეჯი განახლებულ პაპილონში

თბილისი აკ. ბაქრაძის 6 (მტკვრის მარჯვენა სანაპირო, დიღმის ხიდთან); ტელ: +99532 2540990

ქუთაისი წერეთლის 163, ტელ: 0431 235025; ბათუმი ბაგრატიონის 109; ტელ: 0422 220348

WWW.PAPILLON.GE

saavtoro sveti

is, rac seqtemberSi TbilisSi xdeboda,

SeiZleba daxasiaTdes erTi

sityviT _ fsiqozi. mogexsenebaT,

fsiqozis mTavari maxasiaTebelia realobasTan

kontaqtis dakargva, rac,

xSirad, moicavs mcdar warmodgenas

momdinare movlenebze an sakuTar

identobaze (iluzia), aseve, sagnebisa

xmebis aRmoCenas iq, sadac isini ar

arsebobs (halucinacia).

aqve unda davazusto, rom fsiqoz-

Si vgulisxmob ara imdenad sazogadoebis

reaqcias winasaarCevnod dayril

kompromatebze, aramed im movlenebis

erTobliobasa da maTSi moqmedi pirebisa

da mayureblebis saxiT Car-

Tuli adamianebis urTierTqmedebas

drois am monakveTSi.

mdgomareoba qalaqSi avadsaxsenebeli

cocxebis kadrebis dayramde ki

ase gamoiyureboda:

diliT, saxlidan konkretuli quCiT

samsaxuramde misvlis Semdeg, ramdenime

saaTSi, ukana gzaze, igive quCa aucileblad

gadaketili gxvdebodaT,

sadac mocimcime patrulis manqanas-

Tan mdgari policielebi `gaiare, gaiares~

ZaxiliT dafeTebul mZRolebs

gaurkveveli mimarTulebiT (xSirad,

saburTalodan diRmisken) uSvebdnen.

quCaze ki ukve aRmarTuli iyo axali

estakadis safuZveli, romelzec meore

dilas gamovlisas ukve asfaltis

manqana SeiZleba SegemCniaT, romelsac

kudSi (ìs~ `kudi~ ar gegonoT) gzis

damxazavi manqana miyveboda. am gmiruli

Zalisxmevis wyalobiT, erTi dRiT

36 cxeli Sokoladi

robotebi

da orkebi

gigi guledani

miSistadac viqeci, roca asaTianis

quCidan, jer kidev oxSivaradenili

cxeli asfaltisa da ipodromis axali

gvirabis gavliT, gmirTa moedanze aRmovCndi.

estakadebis mSeneblobebi is-is iyo

dasrulda da yvelas unda amoesun-

Tqa, rom uecrad, miwamiyrili yumbarasaviT

gaskda patimrebis videoebi,

rasac mohyva qalaqis iseTi paralizeba,

rom gzebis reabilitaciiT gamowveuli

Seferxebebis amaTTan motanac

ki uxerxulobas gamoiwvevda,

amitom maT arc ki Sevadareb. CemTvis,

rogorc mZRolisTvis, am aqciebis

mimdinareobisas, yvelaze damafiqrebeli

mainc is momenti iyo, roca sanapiroze

sacobSi gaWedilma, Cemi manqanisken

momavali funjiani mRvdlebi

davlande, romlebic Segubebuli manqanebisgan

Semdgar liTonis ferad

masas nakurTxi wyliT jvaredinad

wuwavdnen.

am dros, SedarebiT simSvide sufevda

mtkvris marcxena sanapiroze,

xolo ufro zeviT _ Tbilisis zRvaze,

14 kilometrze gaSlil la-

Jvardovan zedapirze, saqarTvelos

afrosanTa federaciis turniri moewyo.

9 TeTri iaxta STamagoneblad

miapobda rezervuaris talRebs. pla-

Jze dadebuli Sezlongebidan maT

Tvals adevnebdnen sacurao kostumebSi

gamowyobili simpatiuri axalgazrda

dedebi.

ukana gzaze, sanzona-naZaladevi da

CuRureTic ki ar iZleoda aranair

miniSnebas centrSi arsebul daZabulobaze.

idga odesis SegrZneba, Tumca,

sanapiroze ukve yvelaferi Seicvala.

moZraoba mdore da qaoturi

gaxda, xolo radioSi Tqves, rom vake-

Si iwvoda `liberTi bankis~ Senoba,

rasac mohyva orazrovani „namiokebi“

imaze, rom xanZars, rogorc Cans, am

konkretul viTarebaSi, `Tavisi daniSnuleba~

hqonda, kerZod... magram

amaze ar Rirs. miT umetes, rom is

male Caaqres. Tumca aqac ar Cauvlia

paralizebis gareSe, da ai, gadaketil

WavWavaZeze dadga iseTive feradi

liTonis zRva, rogoric iyo filarmoniasTan

da aseve, rogorc marjvena,

ise marcxena sanapiroze.

Tumca, gzebis paralizebasTan er-

Tad, pirveli oqtombris dadgomis

Rames SeiniSneboda kidev erTi ramis

_ `feisbuqis~ paralizebac. oRond

es iyo paralizeba zizRisgan, roca

kaxeTSi daRupuli Cvilis ambavze

atexil amazrzen virtualur xavils

albaT Zalian bevrma ver gauZlo da

leptopi ubralod daketa. amdeni

araprognozirebadi movlenis Semdeg,

pirvelad, mxolod maSin SemeSinda da

vifiqre, rom SeiZleboda momxdariyo

raRac sazareli, zustad aravin icoda

_ ra!

magram, sabednierod, balansi ar

dairRva, da is, pirvelSi `gaformda~

kidec, roca qveyana, saboloo SedegebiT,

gadanawilda robotebsa da

orkebs Soris, orkebis mcire upiratesobiT.

saavtoro sveti

yvela socialuri organizmis xelo-

vnebis nimuSad qceva 1960-iani wlebis

artistuli aqtivobebis ocneba iyo da

swored utopiuri momavlis sqemebis

gamo akritikebdnen fluqsusis warmomadgenlebsac,

Tumca rTulia, ver gaugo

maT, rom cvlilebebis survili aseTi yovlismomcveli

gaxda. maT uyvardaT spontanurad

Seqmnili xelovneba, sxvadasxva

mediumis „SemTxveviTi“ dajaxebebi da tkbebodnen

axali kombinaciebiT, Seqmnili

samyaroebis maT Tvalwin dabadebiT. amave

periodis sabWoTa sivrces da maT Soris,

ra Tqma unda, qarTul realobasac aseTi

fufunebis saSualeba namdvilad ar hqonda.

aqac iyo xelovneba, romelic xalxis

samsaxurSi idga da isic utopias emsaxureboda,

oRond _ gansxvavebuls. am utopiis

ikonografiis kanonebi uryevi iyo,

sibere da sikvdili _ erTxmad uaryofili

da Tuki vinme mainc mokvdeboda, misgan

mumias daamzadebdnen da yvelasTvis xilul

adgilas dadebdnen, amjerad maradiuli

artifaqtis formatSi. totalitaruli

reJimis dasasruli ukve iluziis

parodiad ganviTarda _ e.w. „zastoi“. is

politbiuros sxdomebis reportaJebisgan

Sedgeboda, amas, zogjer, saiubileo

koncertebi emateboda, romlis mudmivi

monawile folkloruli ansamblebi da,

aseve, ucvleli solisti _ zikina iyo, yvela

sabWoTa RirebulebiT dajildoebuli

qali...

mokled, Zalian mosawyeni suraTia da

arcTu uvneblad mosawyeni. mwirma da er-

Tgvarovanma garemom, romelic sakmaod

didxans gagrZelda, SesaZloa aranaklebi

travma miayena Taobebis fsiqikas, vidre

sisxlianma represiebma: homo sovetikuss

38 cxeli Sokoladi

rogor davaRwioT

Tavi zikinas sindroms

anu daviviwyoT upirobo mocemulobebi

xaTuna xabuliani

uWirs informaciasTan muSaoba, misi diferencireba,

analizis gakeTeba, iniciativis

gamoCena da, rac mTavaria, moqmedeba,

amitom am yvelafers fsevdosaqmianobiT

anacvlebs... unda iTqvas, rom Tanamedrove

qarTuli kultura sakmaod susti aRmoCnda

imisTvis, rom Zlieri, aqtualuri

xelovneba Seeqmna da sazogadoebas iribad

daxmareboda cnobierebis problemebis

gaazrebaSi, axali mocemulobis identifikaciaSi...

kvlav gagrZelda popkulturis

sabWoTa propagandistuli stili, oRond

amjerad komkavSiris Tema erovnuli Rirebulebebis

paTosma Secvala. yofili

avangardis warmomadgenelTa umetesobam

brZolis mTavari motivi dakarga da umetes

SemTxvevaSi, regresuli dinamikis gzas

daadga, iqneboda es „xsna“ konformizmSi,

arcTu warmatebuli emigracia, Tu sulac

_ depresia...

axlaxan kulturis saministros mosalodneli

siaxleebis Temam didi vneba-

TaRelva gamoiwvia. vfiqrob, arsebiTi

cvlilebebisTvis saministrom sazogadoebasTan

erTad, pirvel rigSi, kulturis

politikis gansazRvraze unda ifiqros.

sabWoTa reJimis dasrulebis Semdeg, axali

istoriuli mocemulobis pirobebSi,

Cven jer ar gvifiqria imaze, Tu ra

prioritetebi gvinda kulturaSi, ra tipis

qveyana gvinda, rom gvqondes: qveyana,

romelic mxolod memkvidreobis Rirebulebebzea

koncentrirebuli da egzotikuri

folkloriT iwonebs Tavs, Tu qveyana,

romelic, am ukanasknelTan erTad, Tanamedrove

Rirebulebebis matarebel aqtualur

kulturas qmnis da saerTaSoriso

procesSi monawileobs.

marTalia, dRes aRar varT Caketili da

xelovnebis mkacri cenzuriT damZimebuli

qveyana, magram kulturuli Caketilobis

problema gadalaxuli ar aris. Cveni xelovanebi,

SeiZleba, monawileoben saer-

TaSoriso proeqtebSi, Tumca, umetesad,

es formaluri monawileobaa da Sorsaa

produqtiuli kulturuli urTierTqmedebisgan,

cocxali procesisgan.

am etapze sabWoTa inerciisgan gaTavisufleba

me yvelaze mniSvnelovan amocanad

mimaCnia. kulturis saministro aRar unda

iyos sabWoTa reliqti, sadac zikinas aCrdilebi

dadian _ upirobo mocemulobiT

daSvebuli subieqtebi, romlebsac mxolod

sapasporto monacemebi ganasxvavebs erTmaneTisgan

da arasdros aravin interesdeba

maTi realuri damsaxurebiT, kompetenciiT.

aucilebeli iqneba saganmanaTleblo

programebis gaaqtiureba, saxelovnebo

saswavlebelebis ganviTarebis mxardaWera.

mimaCnia, rom problemas, romelsac yoveldRiurad

vawydebiT da aqtualur sabWoTa

inercias warmoadgens, swored ganaTlebis

nakleboba iwvevs. esaa mxolod erTi modelis

aRiareba, magaliTad, Tundac, arqiteqturaSi.

saqarTveloSi popularuli

SexedulebiT, Tanamedrove arqiteqturad

SuSis konstruqciebi, e.w. „akvariumis“ tipis

Senobebi da fluiduri formebi iTvleba

mxolod, roca Tanamedrove arqiteqturaSi

uamravi sxva tendencia arsebobs...

meoce saukune cvlilebebis epoqa iyo

da am cvlilebebisa da gamocdilebebis

gaziareba Cven mogvianebiT gviwevs. Tanamedrove

xelovnebaSi sruli liberalizaciis

procesi ormocdaaTi wlis win daiwyo

da is sruliad gamoricxavs upirobo mocemulobebs.

Cven ki arCevani axla gvaqvs

gasakeTebeli...

saavtoro sveti

Cvens patara, provinciul da sayvar-

lad nevrozul satelevizio sivrceSi,

romelic mSvidad, lamis felinis „amarkordiviT“

cxovrobda avtonomiur

reJimSi, didi manevrebi daiwyo. imdeni

ram, rac arCevnebidan 20 dReSi moxda,

ukanaskneli 9 wlis ganmavlobaSi er-

Tad ar momxdara.

finansuri Tu politikuri saeTero

gadanawileba ukanaskneli wlebis ganmavlobaSi

TiTqmis ar Secvlila; Tu

mxedvelobaSi ar miviRebT 2007 wels

badri patarkaciSvilisTvis warTmeul

telekompania „imeds“ (romelic axlaxan

mflobels isev daubrunes), odnav

mogvianebiT amRerebuli „maestros“ sazogadoebriv-politikur

mauwyeblobaze

gadasvlas da „mecxre arxis“ gamoCenas

2012 wlis saparlamento arCevnebis gariJraJze.

mravaljer gayidul-gasxvisebuli

„rusTavi 2“-isa da „mzis“ udrtvinvel-poeturi

ritmi, mgoni, maT

mepatroneebsac ar axsovdaT, vidre ar-

Cevnebis Semdeg yofili mepatroneebis _

qibar xalvaSisa da daTo dvalis aCrdilebi

ar wamoimarTnen.

samwuxarod, kerZo da nacionaluri

mauwyeblebi isev didi politikuri

TamaSis msxverplni aRmoCndnen.

arada, namdvilad arsebobda Sansi

da dro, Tavad medias eTqva gadamwyveti

sityva sazogadoebiTvis;

xelSi aeRo iniciativa da samoqalaqo

pozicia mkveTrad, miukerZoeblad

da gasagebad gamoexata. magram

amisaTvis mas mouwevda, uari eTqva

calkeuli oligarqebis, jgufebis da

ukve arahomogenuri, danawevrebuli

40 cxeli Sokoladi

tanjuli da

mowamluli demonebi

daviT buxrikiZe

politikuri elitisaTvis. rac, cxadia,

ar gaakeTa.

iqneb, mas arc hqonia sxvis xel-

Si mudmivad saTamaSo iaraRad qcevis

survili, magram ar aRmoaCnda Zala da

gabeduleba, Tavad aeRo xelSi iniciativa.

Tavad Jurnalistebi, maTi profesiuli

standarti, eTikis normebi da

damoukidebloba karga xania, mitanilia

cvalebadi, meryevi politikuri drois

samsxverploze. mediam ratomRac ver

gaacnobiera, ra Zala aqvs sinamdvileSi

faqtebs, romelTac sazogadoeba ndobiT

moekideba, saredaqcio damoukideblobas,

jerac daumkvidrebel maRal

Jurnalistur standartebs...

jer kidev 90-iani wlebis dasawyisSi,

rodesac yovelkvireul gazeT „7 dRe-

Si“ vmuSaobdi, beWduri mediis gavlena

gacilebiT mniSvnelovani meCveneboda.

iqneb, marTlac ase iyo. uSuqo, ugazo

da uinterneto garemoSi satelevizio

informaciis sandoobas sazogadoeba

beWduri mediiT ufro „amowmebda“. Tanac

es samoqalaqo da afxazeTis omebis

Semdgom periods daemTxva, roca

yovel mwvave publikacias saTanado

„reagireba“ mohyveboda. Tve ar gadioda,

„mxedrions“, `moqalaqeTa kavSirs~,

an romelime partiis warmomadgenlebs

garCeva-darbeva ar moewyoT redaqcia-

Si. gaZarcva lamis SeCveul Wirs hgavda,

romelzec reagirebas kanti-kuntad

Tu vinme axdenda.

raoden ucnauric ar unda iyos, swored

im „Sav-bnel“ dros, media gacilebiT

Tavisufali, Tamami da politikurad

araangaJirebuli iyo. maxsovs,

xvamlis quCaze, morigi darbevis dros,

rogor „daxvrites“ ori cali kompiuteri

sajarod, isic maxsovs, rogor

modioda mudmivi WirisufaliviT batoni

gia nodia, Tavs gadaaqnevda, xels

CamogvarTmevda, redaqcias gaamxnevebda

da Cveni ambebi sadRac zemoT, sxva

instanciebSi mihqonda. an iqneb, sulac,

ucxouri organizaciebisTvis unda ecnobebina.

uSuqobaSi, naTxovari generatoris

wyalobiT dabeWdili gazeTis

gverdebis „kalka“ ki SuaRamisas stambaSi

mihqondaT TanamSromlebs.

es yvelaferi, jer groS-kuponebis,

Semdeg ki TveSi 100 laris safasurad

xdeboda! mokled da paTetikurad _

yvelaferi oqrod ar gveCveneboda, rac

brwyinavda. Tumca, simarTle vTqva, arc

araferi brwyinavda da amis miuxedavad,

raRac Cumi, faseuli, mniSvnelovani

ido Cvens cudad organizebul garja-

Si! dRevandeli gadasaxedidan imdroindeli

problemebi albaT Zalian, Zalian

sasacilod mogeCvenebaT, radgan fuli

da gavlena gazeTebze naklebad aisaxeboda.

fuli da saxeli televiziasTan

asocirdeboda...

gasuli saukunis 70-ian wlebSi postmodernizmiT

STagonebulma da axlo

aRmosavleTSi navTobis krizisiT „mowamlulma“

Jan bodriarma televizias,

da zogadad, eleqtronul medias „xatebis

boroti demoni“ uwoda, romelic

realobas cvlis da amaxinjebs. miuxedavad

arcTu optimisturi ganwyobisa,

visurvebdi, rom es tanjuli demonebi

da damaxinjebuli anareklebi, rac Sei-

Zleba iSviaTad gvestumron.

istoria

42 cxeli Sokoladi

evri

nino xaratiSvili

avtori TamTa melaSvili

foto: levan xerxeuliZe, nino xaratiSvilis piradi arqivi

nino Cemi megobaria. cota ucnaurad

da swrafad SeZenili megobari.

ai, iseTi, adamians rom Sexvdebi da

sadRac 10 wuTSi mogeCveneba, Ti-

Tqos erTmaneTs Zalian didi xania

icnobT, TiTqmis bavSvobidan. iSviaTi,

magram sasiamovno SegrZnebaa.

nino germaniaSi cxovrobs, me _ Ziri-

Tadad, saqarTveloSi. Cven xandaxan

vnaxulobT erTmaneTs. „xandaxan“ _

niSnavs ninos Camosvlas saqarTveloSi,

an Cems Casvlas germaniaSi.

ise, Tu mkiTxavT, megobrobas erTad

gatarebuli ocdaoTxi saaTi da permanentuli

saerTo sivrce sulac ar

sWirdeba.

nino Tavidanve momewona, roca gavicani.

es SarSan zafxuls, goeTes

institutSi moxda, sadac misi meore

da ukve Zalian cnobili romani `Cemi

nazi tyupiscali~ waradgines. miuxedavad

imisa, rom germanuli Zalian

cudad vici, ninos didi siamovnebiT

movusmine. is araCveulebrivi mosaubrea

da araCveulebrivad kiTxulobs

sakuTar teqstebs. mere, kiTxvis

bolos, rogorc xdeba xolme, mcire

diskusia gaimarTa. roca nino kiTxvebs

pasuxobda, maxsovs, gavifiqre: `ra

magari gogoa!~ ridingis dawyebamde

isic maxsovs, rogor vcdilobdi

garSemomyofebSi amomecno, romelia

nino xaratiSvili. ver vipove. `nino

romelia?~ _ vkiTxe Cems megobars

da sanam Cemi megobari mipasuxebda,

`me var~, _ Tqva ninom. Turme, Cem

gverdiT idga. orives gagvecina. xandaxan

vfiqrob, rom SeiZleba sulac

im wuTSi daiwyo Cveni megobroba.

meored erTamaneTs frankfurtSi

SevxvdiT. wignis bazrobis Semdeg

TiTqmis yoveldRe, usityvo TanxmobiT

da ritualuri gulmodginebiT

erTad gavrbodiT jer makdonalds-

Si da mere romelime barSi. iq cotas

vsvamdiT da bevrs vlaparakobdiT.

axla, rodesac ninosTan mivdivar

interviuze, arcerTi kiTxva mzad

ar maqvs, Tumca darwmunebuli var,

saubari gamogviva. nino is iSviaTi

adamiania, romelsac rac metad icnob,

miT ufro saintereso xdeba.

Cven erTmaneTis pirispir vsxedvarT

litkafeSi. `modi, àsociaciobana~

viTamaSoT“, _ vTavazob me, _ `me, sityvas

getyvi da es sityva ra asociaciasac

dabadebs, imaze visaubroT~.

nino mTanxmdeba.

`protesti~, _ veubnebi me. veubnebi

imas, rac TavSi pirvelad momdis da

iqve vxvdebi _ es „protesti“, Tavad

ninozea Cemi asociacia. orives

gveRimeba.

protesti

èstrogeni safrTxea, grZnobieri

istoria safrTxea,

nu gadaiqcevi safrTxed, gTxov, Zalian

gTxov, nu iqnebi gansxvavebuli,

nu gaxdebi problema~.

Cemi saSineli bednierebis weliwadi

`maxsovs, rom Zalian bevri raRac

ar momwonda. mindoda, raRacis Cemeburad

gakeTeba, raRacis Secvla.

amas xan vaxerxebdi, xan vera. rodesac

protesti gamiCnda, sabednierod,

ukve aRmoCenili mqonda

wera. aseve, male Camoyalibda Cveni

Teatraluri dasi skolaSi. gamimar-

Tla, rom adreve CaverTve imaSi, rac

momwonda~.

istoria

ninos erT-erTi pirveli protesti

fatmani aRmoCnda. fatmani `vefxistyaosnidan~.

erTxel momiyva,

rogor daavaldebules moswavleebi

qarTulis gamocdaze `vefxistyaosnis~

sayvarel gmirad aucileblad

nestan-TinaTin-tariel-avTandili

aerCiaT da maTze daeweraT. ninom

nestan-TinaTin-avTandil-tarieli

uaryo da fatmani arCia.

`vifiqre, ratom unda davwero

is, rasac meubnebian, ratom unda

momwondes is, viszec mimiTiTeben,

ratom unda moviyvano maincdamainc

is citata, romelsac CamZaxian. Tan

absoluturad ar modioda CemTan

axlos arcerTi tipaJi _ arc Tina-

Tini, arc nestani, arc asmaTi. maTi

pasiuroba nervebs ise miSlida, rom

absoluturi distancia Cndeboda

Cems da personaJs Soris. fatmani ki

momwonda imitom, rom yvelaze adamianuri

iyo. is iyo, visic me ufro

mesmoda. iseTi iyo, visi warmodgenac

SemeZlo. qalis, romelic grZnobs

da moqmedebs, romelsac uyvars

da mxolod imisTvis ar arsebobs,

rom sxvebma igrZnon misi arseboba~.

nino, rogorc kargi moswavle, samianisTvis

daenanaT da SesTavazes,

Tema xelaxla, friadis sanacvlod,

isev nestan-TianTin-avTandil-tarielze

daewera. ninom Rirseulad

ar daTmo fatmanuri samiani.

ài, ra momwons am gogoSi~, _ vfiqrob

me, roca nino Tavis erT-erT

pirvel protestze RimiliT miyveba.

_ kargi, meore sityvas getyvi ma-

Sin, _ veubnebi.

_ miTxari.

_ sazRvrebi.

cxeli Sokoladi 43

istoria

sazRvrebi

debora: aranairi sazRvrebis ar mwams.

noa: samagierod, sazRvrebs swams Tqveni.

44 cxeli Sokoladi

`kokoro~

`sazRvari CemTvis ufro SiSia.

SiSi, rom ver gadalaxav. SiSiT Sen

Tavs aferxeb. SiSiT patara, lokaluri

msoflmxedveloba giyalibdeba.

patara bavSvs rom eubnebian: xeli

ar miado, daiwvebi, daiwvebi, daiwvebi.

man ki mainc unda miados, imitom,

rom miiRos es gamocdileba. mixvdes,

rom daiwveba. es gamocdileba SeiZleba

yvelasTvis arc iyos aucilebeli.

yvelas Tavisi sazRvari aqvs.

amitom miyvars mogzauroba. mogzauroba

sazRvrebis gadalaxvaa.

Zalian bevri ram maSinebs, magram

yovelTvis vfiqrob, rom gariskva

sjobs argariskvas. gecodineba

mainc, rom scade, mixvdebi _ es ar

aris Cemi da ukan mobrundebi. rac

aseve momwons aris is, rom sazRvris

gadalaxva Zalian afarToebs horizonts:

Sinagans, gonebrivs, suliers.

araCveulebrivi SegrZnebaa, roca

grZnob, aRiqvam, Seicnob~.

ninom pirveli `sazRvari~ 9 wlis

win gadalaxa. is germaniaSi gadavida

sacxovreblad. meore `sazRvari~,

albaT, maSin, roca germanulad

daiwyo wera. asociaciobana maviwydeba

da ninos ukve kiTxvas vusvam:

_ mesmis, rom Tavs moxveuli diqotomiaa,

magram Seni biografiis,

`samSoblogamocvlili~ adamianebi,

ZiriTadad or samyaroSi `gamokidebulad~

aRiqmebian _ `gamgzavn~ da

`mimReb~ samyaroebs Soris. Sen amas

rogor grZnob? gaqvs moTxovnileba,

romelime samyaros ufro ekuTvnode,

vTqvaT, meti stabilurobis SegrZnebisTvis?

es qarTul-germanuli

diqotomia...

es, germanul-qarTuli

diqotomia

`marTali xar, TiTqos yovelTvis

sadRac SuaSi var da es dilema, albaT,

mTeli cxovreba meqneba. ai, visi

xar, gogo, Sen? visi gogo ufro xar?

pirveli wlebi Zalian miWirda, roca

mekiTxebodnen: Sen qarTveli xar, Tu

germaneli? am enaze rom wer? am enaze,

aba, ratom wer? enis `gamocvla~

iSviaTia da xSir SemTxvevaSi, albaT,

bevrisTvis Zalian simbolurad datvirTuli

aqti. CemTvis germanulad

wera ar yofila winaswar dagegmili

nabiji, romelzedac didxans vifiqre.

xeli Semiwyo iman, rom srulyofilad

vflob am enas, bavSvobidanve

vswavlobdi germanuls. erTxel, maxsovs,

aq, TbilisSi, erTi radiointervius

dros, eTerSi erTma kacma

dareka. Tavidan Zalian bevri maqo,

magram boloSi ver moiTmina da

mainc sayveduris toniT mkiTxa: `ratom

wer germanulad?~ TiTqos enis

gamocvla raRac Ralatis tolfasi

iyos. ki, kargia, rom germaniaSi gamodis

Seni wigni, bevri mkiTxveli hyavs,

aqvs gamoxmaureba, magram... da es

magram yovelTvis rCeba. Tavidan mawuxebda

es sakiTxi, mere raRacnairad

Sevegue. axla vTvli, rom amas

dadebiTi mxare aqvs imitom, rom raxan

me arsad ar var, SemiZlia, yvelagan

viyo. raxan me aravis da arafers

mivekuTvnebi, SemiZlia, yvelafers

mivekuTvnebode. araoportunistuli

gagebiT, ra Tqma unda~.

mainc germanul-qarTuli

diqotomia

germanuli

wels laipcigis wignis festivalze

erT-erTma cnobilma germanulma

satelevizio arxma, ARD-ma ninosTan

interviu Cawera, romelic pirdapir

eTerSi gadaicemoda da romelsac

festivalis uamravi stumari

adevnebda Tvals. maxsovs, ninos wamyvanma

isev germanulad weraze Camougdo

saubari da mere hkiTxa, romeli

iyo misi sayvareli germanuli

sityva. nino arc dafiqrebula, ise

upasuxa: AUSLÄNDERBEHÖRDE. AUS-

LÄNDERBEHÖRDE reestris magvari

dawesebulebaa, sadac ucxoelebi

aRiricxebian. wamyvani uxerxulad

SeiSmuSna da maSinve sxva Temaze gadaitana

saubari. iq kidev erTxel

davrwmundi, rom nino magari gogoa.

`lampeduza xo gagigia? _ kunZu-

li. evropis pirveli `gamfiltravi~

sazRvari. `cixesimagre~. auracxeli

migranti awydeba. am kunZulze aris

cixe, galavani; SemosazRvrulia yvelaferi

da danawilebuli, TiTqos

imisTvis, rom giTxras: Sen rCebi aq,

an ukan midixar, an Tu gagimarTla,

SeiZleba SemogiSva kidec. Seni me-

Sinia, Sen ucxo xar da rac ar unda

iyos, mainc meorexarisxovani iqnebi

Cems qveyanaSi. mere ra, rom evropaa.

Tan 21-e saukune.

aris kidev meore ram: meore msoflio

omis mere germanias aqvs kompleqsi,

romlis gamoc mudmivad

TviTgvemaSia. amis gamo bevri ram

iTrguneba. germaneli Tavs uflebas

ar aZlevs emocia gamoxatos, odnav

metad paTetikuri iyos, vidre es

misi racionaluri kulturisTvisaa

dasaSvebi. es, adamianSi Zalian didi

raRacis CaxSobas iwvevs, rac mere,

Zalian araswor da arasamarTlian

adgilas iCens Tavs. amis gamo iseT

absurdSi vardebian xandaxan, rom

sasaciloc kia. ar momwons is, rom

emociis SiSia qveyanaSi. meore ukiduresobaa

imis, rac Cven gvaklia.

is, rom yvelaferi detalurad unda

gaanalizdes, is, rom aTasjer unda

dafiqrdes, SeiZleba Tu ara, maqvs

amis ufleba Tu ara, rame mohyveba

amas Tu ara. yvelaferi TiTqos

programulad gaTvlilia. adamianebi

iTrgunebian. TeatrSic Zalian

igrZnoba es. Cems speqtaklebze erT-

-erTi umTavresi kritika is iyo, rom

zedmetad emociuria, rom am yvelafers

meti ironiiT da sarkazmiT da

naklebi emociiT unda mivudge. me ki

vTqvi, rom CemTvis xelovnebaa emocia.

xelovneba emociis gareSe ar arsebobs.

warsulis Wiplari erTxel

da samudamod unda CaWra. amis gareSe

win ver waxval, es raRac, yovelTvis

ukan mogqaCavs. mere ra, rom sakuTar

warsuls ase Trgunav, mainc xom aris

nacisturi dajgufebebi, mainc aris

zizRi, brazi. xandaxan SegrZneba maqvs,

rom Tavis Tavs ver grZnoben,

sul raRacis darwmuneba sWirdebaT,

raRacis mtkiceba. es adamianur konteqstSi

Zalian damTrgunvelia~.

qarTuli

nino am jerze TbilisSi seqtembris

bolos Camovida. seqtembris

bolo, gemaxsovrebaT, rogori iyo.

erT dRes, roca me da nino `mulenSi~

visxediT, leseliZeze, romeliRac

egzaltirebulma jgufma jos-jos

SeZaxilebiT Caiara. SevamCnie, nino

rogor daiZaba. im dRes orive cud

xasiaTze viyaviT. mere ninom SuaRamisas

`feisbuqSi~ nouTi dado, romelSic

mimdinare movlenebTan dakavSirebiT

Tavisi azri gamoTqva.

ès argumenti mklavs, rom Sen ra

ici, Sen aq ar cxovrob, Sen iq cxovrob,

sadac problemebi araa. amitom

me TiTqos ar maqvs kritikis da Sefasebis

ufleba. piriqiT, mgonia, rom

roca distanciidan uyureb raRacas,

metad adekvaturad SeiZleba Sexedo

yvelafers. raxan aq, oromtrialis

epicentrSi ar vimyofebi, ratom ar

SeiZleba mqondes azri, kritikuli,

romelsac Tavisuflad gamovTqvam?

sastikad maSinebs es bolodroindeli

tendencia. Tu mis azrs zustad,

wertil-mZimiT ar viziareb, mis

TvalSi mteri vxdebi. me masTan daaxloebuli

ki ara, zustad igive azri

unda mqondes. es ukve totalitaruli

azrovnebaa. ar SeiZleba omis gamocxadeba

imisTvis, vinc Sen azrs ar

iziarebs. mere es eiforiaSi gadadis

da racionalurad gansjis saSualeba

ikargeba. raxan me aq ar vcxovrob, es

imas ar niSnavs, rom me es ar mawuxebs.

raxan aq axla ar vcxovrob, es

imas ar niSnavs, rom aq ar vcxovrobdi,

ar niSnavs, rom is sastiki da bneli

wlebi ar gamomivlia.

me protests vamarTleb, magram

araa aucilebeli protesti agresiiT

gamoxato. agresia yvelaze naklebadaa

Sedegis momtani. ar maxsovs,

agresiiT vinmes ramesTvis mieRwios,

an vinmes ukeT gaegos rame. rac Tavi

maxsovs, sul viRac yviris, viRac

Cxubobs, raRac ar moswons. SeiZleba

ar mogwondes, anda ar iyo mosawoni,

magram ufro metad mizanmimarTuli

unda iyo, ufro metad TviTkritikuli,

meti koncentracia gaakeTo imaze,

Cven ra Secdoma davuSviT da ara

imis permanentul Zalisxmevaze, rom

maradiulad Zerwo mtris xati~.

sanam kidev erT finjan yavas davlevdeT,

cota xniT visvenebT.

_ ra brendis tansacmels vatareb,

ar mkiTxav? _ icinis nino.

_ ara, _ veubnebi me. mec mecineba.

_ modi, medeaze vilaparakoT, _

vTavazob.

mTanmxdeba.

ar vTvli, rom

siyvaruls ojaxi,

forma an norma

sWirdeba. mesmis,

rom es klasikur

instituciebs

safrTxis qveS

ayenebs, magram rac

metad mihyvebi Sens

grZnobas da ara

sazogadoebriv

normas, meti Sansi

geqneba,

wignis filmis

gmirad igrZno

Tavi~.

medea

àxla, rodesac Seni saxe Tvalwin midgas,

mgonia,

TiTqos grZnoba, romelic meufleba,

yovelgvar SiSs Trgunavs da aqrobs.

es sulisSemZvreli siaxlove rCeba

mxolod,

es sisaTuTe~.

Cemi nazi tyupiscali

medea ninom Tavis sadiplomo namuSevrad

airCia. `medeasTvis~ nino

erTi weli emzadeboda. speqtakli

2007 wels dadga hamburgSi. ambobs,

rom am piesas siamovnebiT aCvenebda

saqarTveloSi. speqtakls Zalian

kontroversiuli gamoxmaureba hqonda.

bevrs moewona, bevri aRSfoTda.

nino fiqrobs, rom msgavsi reaqcia

istoria

xelovnebaze saukeTesoa.

medea avirCie imitom, rom is gauanalizebelia;

imitom, rom medeas

qarTvelebi veridebiT. aq medea manamde

gviyvars, sanam is saqarTveloSi

cxovrobs. mogvwons is versia,

rom medeas aravin mouklavs, rom

is msxverplia, romelic daiCagra,

rom mas berZnebma moukles Svilebi

SurisZiebis mizniT da mere xelebi

Seaxoces. qarTvelebi Svilebis mkvlelobamde

saerTod ar mivdivarT.

qarTveli qali xom, pirvel rigSi,

dedaa, deda ki _ wmindani, da sxvaTa

Soris, tabudadebuli. dedas SeuZlebelia

Svili ar uyvardes, SeuZlebelia

Svili miatovos. tabua postnataluri

depresiac, arada, xom

faqtia, bevri qali itanjeba amiT.

ra Tqma unda, samSoblos `Ralatis~

Temac mtkivneulia. medeam xom sam-

Soblo berZen kacze gacvala. albaT,

es naklebad mtkivneuli iqneboda iasoni

rom jumberi yofiliyo~.

gvecineba.

`CemTvis tabu ar arsebobs, magram

mniSvneloba aqvs gamoxatvis formas.

skandali TviTmizani ar unda iyos.

skandaliT inspirirebuli gaRizianeba

me im Sedegs ar momitans, rac

minda. xelovneba imisTvisaa, rom

adamians emociurad Seexos, daafiqros.

Tu is mxolod gabrazdeba,

es Sedegi araa. SeiZleba sxva gziT

mivitano masTan saTqmeli, ufro

Sefarulad, ise Tavxedurad da ise

Riad ara, rogorc es SeiZleba sxva

konteqstSi gamekeTebina. amitom CemTvis

ormagad sainteresoa, roca

delikatur Temas vexebi. xandaxan es

damRlelicaa, aq ufro metad giwevs

fiqri. rom vTqva, rom raRac iseTis

dawera momndomebia an dadgma, da

ver gamibedia, ara. ar mqonia aseTi

SemTxveva. Tumca Sinaarsi formis

xarjze aranairad ar unda daiTrgunos.

Tu raRacaze laparaki ginda,

unda ilaparako~.

ninos medea

`medeasTan me siyvarulis TemiT

daviwye. Zalian bevri veZebe, viki-

Txe. medeas ramdenime araCveule-

cxeli Sokoladi 45

istoria

`3 wami~, bremeni 2011

46 cxeli Sokoladi

`kokoro~

LE PETIT MAITRE, 2008

`liv Staini~, Tbilisi 2011


me, Sen, marina, hamburgi, 2011


`Tevzebis cxovreba~, giotingeni 2010

istoria

cxeli Sokoladi 47

istoria

brivi versia arsebobs, magram is,

razec me mindoda fokusireba, arsad

Semxvedria, arcerT versiaSi.

CemTvis Zalian mniSvnelovani iyo,

rom qali da kaci erTmaneTis iaffasian

mtrebad ar meqcia. kliSes

gavcdenodi, rom kaci moRalatea,

rom is tovebs qals. qali ki msxverpli

xdeba da mere Surs iZiebs. mimaCnda,

rom aq bevrad meti siRrmea,

bevrad meti faqtori, romelTa gamoc

es adamianebi gadawyvetilebebs

iReben. me Cemi versia Sevqmeni.

fokusi imaze gavakeTe, rom es ar

aris ideologiamde ayvanili siyvaruli.

Sevecade, medeas `germanuli~

xatic damemsxvria, rogorc egzotikuri

jadoqris. jadoqroba CemTvis

siyvarulis unaria, romelsac medea

flobs. amitom misi, rogorc SurismaZieblis

saxe, Zalian meiaffasianeba~.

_ rogor fiqrob, siyvaruls ojaxi

sWirdeba? _ sxvagan mivdivar. ninoc

momyveba.

_ ara mgonia, siyvaruls rame `mi-

Rebuli~ forma sWirdebodes. siyvaruli

maradiuli Temaa xelovnebaSi.

bevri filmi gvinaxavs, bevri wigni

wagvikiTxavs siyvarulze, kultura

savsea siyvarulis miTebiT da istoriebiT.

patara roca xar, ggonia,

rom Sens cxovrebaSic ase iqneba,

rogorc filmSi, rogorc wignSi.

realoba ki, ufro xSirad, sxvanairia,

aramiTiuri. faqtia isic, rom

grZnoba, romelic yvelas surs,

romelzec yvela wers, yvela laparakobs

xandaxan manipulirebis instrumentia.

ojaxi, rigorc instituti,

didi xania, kiTxvis niSnis qveS

moeqca evropaSi. dRes, globalizaciis

pirobebSi, cxovrebis ritmidan

da pirobebidan gamomdinare, erTad

yofnis sxva forma xdeba ufro sasurveli.

dasavluri kultura aRar

axvevs mis wevrebs Tavs klasikuri

ojaxis formas, Tumca is mainc yvelaze

privilegirebuli instituciaa.

me ki mgonia, yvelaze privilegirebuli

individi unda iyos.

adamians unda hqondes ufleba

icxovros ise, rogorc surs da

48 cxeli Sokoladi

aravin ereodes mis cxovrebaSi, rac

CvenTan, saqarTveloSi, TiTqmis

warmoudgenelia. gauTxovari qali,

gaSorebuli, uSvilo, an saerTod,

kacis gareSe myofi qali, dRes aq

yvelaze `dabali fenaa~. CvenTan

SeuZlebelia imis warmodgena, rom

qals SesaZloa sulac ar surdes

ojaxis Seqmna, karieraze orientirebuli

qali damcinav Rimils iwvevs,

uSvilo qali ebralebaT. aravin

uSvebs im azrs, rom qals SeiZleba

sxva prioritetebi hqondes am cxovrebaSi.

ar vTvli, rom siyvaruls ojaxi

sWirdeba, rom siyvaruls norma an

forma sWirdeba, rom grZnobaSi Car-

Coebs da doqtrinebs unda mivyveT.

mesmis, rom es klasikur, normatiul,

sxvis survilebze da molodinebze

dafuZnebul instituciebs

safrTxis qveS ayenebs, magram mgonia,

rom rac metad miyvebi Sens grZnobas

da ara sazogadoebriv normas,

meti Sansi geqneba wignis an filmis

gmirad igrZno Tavi~.

_ mgonia, rom qalze wera ufro

sainteresoa, _ veubnebi _ rogor

fiqrob, ratom?

qalze wera

lora: es mindoda gamego, rogori

grZnobaa Sennairi rom xar.

liv Staiani

_ pirvel rigSi, imitom, rom me

TviTonac qali var, raRacebi ukeT

mesmis misi, vidre _ kacis. ufro

axlos modis CemTan, ufro aRviqvam

da ufro mexeba. mere amis interpretireba

ise xdeba, rom es qalis

danaxuli sinamdvilea, qalis tkvili.

ras niSnavs qalis danaxuli sinamdvile?

isicaa, rom Zalian cota

qals hqonda, Tundac, 50 wlis win

imis privilegia da saSualeba, rom

gamoexata Tavisi pozicia, mdgomareoba

da wuxili. amitom saukunovani

istoria aqvs imas, rac kacebs danaxuli,

aRqmuli da aRwerili aqvT.

qali, umetes SemTxvevaSi, mamakacis

mieraa xelovnebaSi interpretirebuli.

qali saintereso sqesia, be-

vrad ufro cudad Seswavlili. qali

personaJebi ufro prototipulad

dayofilia da ufro kliSeurad aRqmuli.

qali an meZavia, an wmindani,

an erTguli megobari. droa, es stereotipuli

aRqma daimsxvres. droa,

mivxvdeT, rom qals SesaZloa bevri

identoba hqondes erTdroulad. kidev

erTi sakiTxia _ dasavlur samyaroSi

qali-avtori egzotizaciis

Temaa, miT umetes, Tu mas migraciuli

warsuli aqvs. bolo aTi welia,

aseTi avtorebi Zalian popularulebi

arian germaniaSi. igive teqsti

germanelis dawerili rom iyos, Sei-

Zleba arc mieqces iseTi yuradReba.

mere intensiurad xdeba am avtorTa

warsulis stilizireba. TandaTan

raRac Stampi gedeba da ukve moge-

Txoveba, wero erTsa da imave Tematikaze,

ar gamoxvide Caketili

wridan. Zalian bevri avtori iyenebs

amas. bevrisTvis es xelsayrelia, magram

me vTvli, rom es Zalian saxifaToa.

me ar minda, aRqmuli viyo,

rogorc saqarTveloze maradiulad

mgalobeli bulbuli. ki, me vambob,

rom me saqarTvelodan var, es Cemi

nawilia da asec iqneba, magram me aseve

Sevdgebi sxva nawilebisgan, sxva

interesebic maqvs. Cemi 16 piesidan

mxolod 2 exeba saqarTvelos, meore

romani germanelis TvaliT danaxuli

saqarTveloa, pirvelSi mas saerTod

ar Sevxebivar. mxolod axla

SemiZlia, Tavs ufleba mivce, rom

saqarTvelos Temas CavuRrmavde.

_ erTi miTxari, Sen ufro Teatris

gogo xar, Tu ufro literaturis?

_ vekiTxebi.

isev gvecineba.

kidev erTi diqotomia

Teatri/literatura

òrive Zalian miyvars. roca didi

xniT repeticiebi maqvs, Zalian menatreba

ganmartoeba da wera, imitom,

rom es saerTod sxva saqmea. es individualuria.

aq ar iTvalisiwineb

aravis azrs, akeTeb imas, rac ginda.

speqtaklis SemTxvevaSi iTvalswineb

bevri adamianis azrs, rac damRlelia,

magram gamdidrebs. meorec

isaa, rom rodesac didxans var gamoketili,

mere Zalian menatreba

Teatraluri àurzauri~. erTi ram

vici, rogorc literaturis, ise Teatris

gareSe Zalian gamiWirdeba.

_ da bolo kiTxva maqvs _ oficialuri

vxdebi _ axla raze muSaobT?

faqtebi daidos!

faqtebi faqtebis dadebamde

pirvelad nino germaniaSi 12 wlisa

Cavida, dedasTan erTad. iq ori weli

iswavla skolaSi. Zalian enatreboda

Tbilisi. roca dabrunda, aRmoaCina,

rom sxvanairia, gaizarda. ùkve aqac

ise ucxod da martod vgrZnobdi

Tavs, rogorc germaniaSi~.

es ùcxooba~ mtkivneuli, magram,

saboloo jamSi, dadebiTi gamocdileba

aRmoCnda. `saSualeba momeca,

ise damesva kiTxvebi, rom pasuxi mimeRo,

im xerxisTvis mimemarTa, rom

TviTgamoxatva SemZleboda, is adamianebi

mepova, vinc gamigebda~.

skolaSi moswavleebma Teatraluri

dasi Seqmnes. iq sanTlis Suqze

sicivisgan galurjebulebi atarebdnen

repeticiebs. `yvelafers Cven

TviTon vakeTebdiT. me vwerdi, mere

vdgamdiT. gamimarTla, rom yovel-

Tvis mxvdebodnen adamianebi, romelTac

sjerodaT Cemi da Cemi TeatriT

gatacebas bavSvur gatacebad

ar Tvlidnen~.

ninom TeatralurSi, kinofakultetze

Caabara. `Teatraluris wlebi

Zalian kargad maxsovs da Zalian

miyvars. saukeTeso megobrebi iq SeviZine,

magram mivxvdi, rom ver vi-

Rebdi imas, rac mindoda~. 2003 wels

ninom ukve hamburgSi, Teatraluri

akademiis dramis reJisuraze Caabara.

misaReb gamocdebSi monawile

180 adamianidan jgufSi mxolo 6

darCa. maT Soris nino iyo yvelaze

patara.

`Tavidan gamiWirda. TiTqmis 24

saaTs akademiaSi vatarebdi. sxva

cxovreba TiTqmis ar mqonia. bevri

ram Tavad unda gagekeTebina. Sen

TviTon Segedgina dasi, Tavad dagerwmunebina

msaxiobebi, mxatvrebi,

dizainerebi, rom SenTan emuSavaT.

es udidesi gamocdileba iyo. am gamocdilebam

mizanmimarTuli gamxada~.

nino paralelurad weras agrZelebda.

`TavisTvis~ werda da mere

ujraSi inaxavda. èrTxelac gamovacxade,

rom sakuTari piesis dadgmas

vapirebdi. skeptikurad Semomxedes.

me TviTon eWvi mRrRnida, ar

viyavi sakuTr TavSi darwmunebuli,

magram gavriske. piesas Z erqva. am

speqtakliT mere bevr festivalze

migviwvies. gamomcemlobac uceb ga-

CemTvis tabu ar

arsebobs, magram

mniSvneloba

aqvs gamoxatvis

formas. skandali

TviTmizani ar unda

iyos. xelovneba

imisTvisaa, rom

adamians emociurad

Seexos, daafiqros.

Tu is mxolod

gabrazdeba, es

Sedegi araa.

momexmaura. aman bevri ram Secvala,

Tumca literaturaSi `fexis Sedgma~

cota ufro gamiWirda. 3 wels

veZebdi gamomcemlobas `JuJasTvis~.

mere, erTi patara, memarcxene gamomcemloba

dainteresda. premiebma,

recenziebma, gamoxmaurebam Zalian

gaaadvila saqme~.

nino axla 29 wlisaa. is 16 piesis da

2 romanis avtoria. misi speqtaklebi

idgmeba hamburgSi, kaselSi, giotingenSi,

vaimarSi, berlinSi, venaSi,

ciurixSi. pirveli romani `JuJa~

2010 wels gamovida. meore romani,

`Cemi nazi tyupiscali~ _ 2011 wels.

ninos bevri mniSvnelovani prizi

aqvs miRebuli. maT Soris, damoukidebeli

germanuli gamomcemlobebis

mTavari prizi `Cemi nazi tyupisca-

istoria

lisTvis~, budenbrokhausis sadebiuto

prizi `JuJasTvis~, haidelbergis

dramis mTavari prizi `liv Stainis-

Tvis~, prizi germanuli literaturis

ganviTarebisTvis, maresis prizi

wlis saukeTeso dadgmisTvis.

ninos teqstebi iTargmneba inglisurad,

frangulad, polonurad,

berZnulad, rusulad, italiurad

da sxvaTa Soris, qarTuladac. `Cems

naz tyupiscals~ nino burduli

Targmnis. wigns `siesta~ gamoscems.

faqtebi

àxla romans vwer, romelsac samuSao

saTaurad jerjerobiT `merve

cxovreba~ aqvs. zogadad, istoria

Zalian mainteresebs. gansakuTrebiT

uaxlesi istoria da gansakuTrebiT

is periodi, romelic mec maxsovs _

perestroika. perestroikis gageba

rTulia, Tu warsuli cota metad

ar ici. ase mivyevi am warsuls da mivadeqi

oqtombris revolucias. arqivebSi

vimuSave moskovSi, perterburgSi,

TbilisSic. Zalian bevri,

saintereso masala vnaxe, magram Zalian

damTrgunveli. erTi dokumenti

vipove. im diskusias asaxavs, roca

ganixilaven, Tu sikvdiliT dasjis

romeli meTodia yvelaze efeqturi

da naklebxarjiani saxelmwifosTvis.

protokolebSi weria, vis ramdeni

rublis bawari dasWirda CamoxrCobisTvis.

Zalian rTuli iyo amaze mu-

Saoba~.

uceb survili miCndeba, erTi

standartuli kiTxva davusva, romelsac

me piradad, verasodes vpasuxobdi.

_ aTi wlis mere Sen Tavs sad xedav?

_ plaJze, nakurTx `kupalnikSi~,

vinme 20 wliT patara xesusTan er-

Tad.

_ xesusi raRaa?

_ xesusi ar ici? madonas kaci!

_ euh.

10 wlis mere ar vici da, nino axla

hamburgSia. sanam me mis profils

vwer, is wers da Tavis samzareulos

kedelebs nairferad Rebavs. principSi,

morCeboda ukve.

cxeli Sokoladi 49

artisti axlodan

arti

Tbilisi-niu iorks Soris

avtori nino CimakaZe

foto: levan xerxeuliZe

niu iorkSi, bruklinis erT Zvel

ubanSi, romelic govanusis arxis

pirasaa gaSenebuli, ukve meSvide

welia, erTi patara galereaa.

„proteus govanusi“ (Proteus Gowanus)

_ ase hqvia galereas, romelic

iunion sTriTze, yofili fabrikebis

teritoriaze mdebareobs. erT

dros, es adgili qalaqis mniSvnelovani

saporto da industriuli

centri iyo, dRes ki iqauroba industriuli

narCeniTaa savse, garemoze

mavne zemoqmedebis dadgena

da teritoriisa da arxis gasufTaveba

jerac ver moxerxda. Tumca,

es sasargeblo aRmoCnda artistebisTvis,

romelTac swored Zveli

Senobebi, gauqmebuli qarxnebi da

50 cxeli Sokoladi

yofili industriuli zonebi izidavT.

warmoSobiT qarTvelma artistma,

saSa (aleqsandra) WavWavaZem galereas

berZnul miToligiaSi zRvis Rmer-

Tis, proTeusisa da adgilobrivi arxis

saxeli daarqva. Proteus Gowanus-i

xSirad maspinZlobs gamofenebs, prezentaciebs,

interdisciplinarul

proeqtebs... ukve wlebia, es galerea

iunion sTriTis eqsindustriul zonaSi

cocxali, saintereso artsivrcis

funqcias asrulebs.

Tavad saSac sakuTar proeqtebs

pirvelad iq waradgens xolme. iqve

xSirad ifineba kidev erTi qarTveli

artistis, niu iorkSi mcxovrebi lado

foCxuas namuSevrebic. „bruklinSi

italiur raionSi vcxovrob, qerol

gardenSi, am teritoriasTan sakmaod

axlos. erT dResac, quCaSi SemTxveviT

movkari Tvali lamazad daweril

posters „Proteus Gowanus“ da SigniT

Sevedi. galereis daTvalierebisas

qarTuli artefaqtebi da suvenirebi

SevniSne da saSas maSinve gamovkiTxe,

saidan hqonda es qarTuli nivTebi.

man ki miTxra, rom TviTon warmoSobiT

qarTveli, WavWavaZe iyo. ase gavicani

saSa SemTxveviT, niu iorkSi“, _

miyveba lado, roca maTi nacnobobis

ambavs vekiTxebi.

saSa WavWavaZe da lado foCxua

wlevandel, mexuTe àrtisteriumze~

TbilisSi erTad Camovidnen da

proeqtic erT sivrceSi waradgines.

maTi namuSevrebi erovnuli muzeumis

darbazSi gamoifina. rogorc Tavad

amboben, Zalian moewonaT es sivrce,

Tan undodaT, standartuli galereisgan

cota gansxvavebuli adgili

moesinjaT.

`tansacmeli revoluciisTvis~,

_ ase iyo dasaTaurebuli saSa WavWavaZis

instalacia, romelic Zvelebur,

TeTri feris teqstilebs,

Zveli servizis namtvrevebs, uTos

da sxva artefaqtebs aerTianebs.

lado foCxuam ki ramdenime didi

zomis naxati warmoadgina, romlebzec

usaxo, araidentificirebuli

adamianebi me-19 saukunis evropul

kostiumebSi arian gamowyobilni.

mis proeqts „wigni axali qarTuli

aristokratiisTvis“ hqvia. lado

foCxua, miuxedavad imisa, rom Ti-

Tqmis 12 welia, saqarTveloSi aRar

cxovrobs, aq mainc xSirad Camodis

da misi gamofenebic TbilisSi

bolo wlebis manZilze araerTxel

gamarTula. saSa WavWavaZe ki Tbi-

lisSi meored iyo Camosuli, pirvelad

is saqarTveloSi mimdinare

wlis maisSi iyo, roca literaturis

muzeumSi proeqti àsanTebis

muzeumi~ aCvena.

saSa, pirveli kiTxva TqvenTan meqneba.

rogor moxda, rom aqamde ar iyaviT

saqarTveloSi namyofi da axla ram gibiZgaT,

CamosuliyaviT?

saSa: Camosvla yovelTvis mindoda,

magram ratomRac ver vaxerxebdi.

Cemi da 20 wlis manZilze TiTqmis

yovel wels Camodioda aq, radgan mas

organizacia aqvs da es misi samuSaos

nawilia, magram me didi xnis manZilze

ar mimogzauria arsad. 2 Svili,

saqme, niu iorkis tempi... zogjer saerTod

aRar grCeba dro, sxva rameze

ifiqro. mere bavSvebic gaizardnen

da ufro meti Tavisufali dro gamomiCnda,

Tan bolo periodSi ladom

daiJina, rom aucileblad unda menaxa

saqarTvelo da maisSi marTlac

gadavwyvite aq Camosvla.

artisti axlodan

lado: ho, me erTgvari zeciuri

macne viyavi, romelic Sevida mis

galereaSi, gaicno is da daarwmuna,

Tavisi winaprebis samSobloSi Camosuliyo.

iqneb ufro detalurad mogviyveT,

ra gakavSirebT saqarTvelosTan da

rodis wavidnen Tqveni winaprebi aqedan?

saSa: Cemi babua sanktpeterburg-

Si izrdeboda, saqarTveloSi bolos

1918 wels Camovida, mamas rom gamomSvidobeboda,

radgan mere rumineTSi

midioda saswavleblad. iqidan

londonSi gadavida, bolos ki _ niu

iorkSi. mamamisi male bolSevikebma

daxvrites da es iyo Cveni ojaxis saqarTvelosTan

kavSiris dasasruli.

Semdeg babuCemma dawera memuarebi,

romelic, sxva ambebTan erTad, winandalzec

laparakobs _ Cvens mama-

-papur saxlze, iq mogzauroba axla,

amaRelvebeli Tavgadasavali iyo CemTvis.

cxeli Sokoladi 51

artisti axlodan

lado, Tqven rogor moxvdiT niu

iorkSi?

lado: me, pirvelad, Cemi mSobliuri

qalaqi, soxumi, 1993 wlis 27 seqtembers,

afxazeTis omis bolo

dRes davtove. maSin 23 wlis viyavi.

im dRidan iwyeba Cemi cxovrebis mogzauroba.

me da saSas esec gvaer-

Tianebs _ oriveni devnilebi varT;

marTalia, sxvadasxva dros mogviwia

samSoblos datoveba, sxvadasxva istoriul

viTarebaSi, magram mainc.

Cveni aq warmodgenili gamofenac

istoriis gameorebazea _ elitebis

cvlaze.

soxumidan wamosvlis Semdeg, TbilisSi

samxatvro akademia davamTavre.

33 wlis asakSi, TbilisSi, Cems

personalur gamofenaze Sevxvdi Cems

momaval meuRles, amerikel elizabet

igons, davqorwindiT da aq

2-wliani cxovrebis Semdeg, amerikaSi

gadavediT. axla niu iorkSi vcxovrobT.

ucnauria, magram soxumis Semdeg,

es pirveli adgilia, romelsac

SemiZlia saxli vuwodo. niu iorks

aqvs es Tviseba...

ki, es mec SevamCnie, miuxedavad imisa,

rom sul raRac erTi kviriT viyavi

iq. Tumca bevrisgan gamigia, rom Trgunavs

misi masStaburoba da tempi.

amitom, aqve gkiTxavT, ras niSnavs artistisTvis,

cxovrobde 21-e saukunis

niu iorkSi _ mravalferovan, saintereso

qalaqSi, romelic siaxleebis da

saintereso ambebis ulevi wyaroa?

saSa: artistisTvis, es qalaqi zedmetad

gadatvirTulia da yuradRebis

koncentrirebaSi giSlis xels.

komerciuli artsamyaro ki imxelaa,

Zalian rTulia, ipovo Seni xma, gansakuTrebiT

rTulia es axalgazrda

artistisTvis. Tavidan mec cota

daviTrgune da davibeni, magram mere,

raRac drois manZilze, Cems studiaSi

Cavikete da ase gavarTvi Tavi

amas. vmuSaobdi Zalian aqtiurad da

sabolood, Cemi Tavic vipove monoliTur

artsamyaroSi.

lado: es, marTlac ukidegano SesaZleblobebis

qalaqia, romelmac

Semqmna me, rogorc artisti. aq Segi-

52 cxeli Sokoladi

Zlia yvelaferi gaakeTo, yvelaferi

naxo. yvelaferi, rac kacobriobam

Seqmna 2012 wlamde, xelmisawvdomia

niu iorkSi. magram imdeni rame xdeba

yoveldRe, rom yvelafers Tavs ver

varTmev, zogadad, swrafi var, bevr

informacias viReb da miyvars informacia,

magram unda vaRiaro, rom

niu iorkma gamaoca, warmoudgenelia,

yvelaferi moaswro da gadaamu-

Sao _ asobiT Sou yoveldRe, uamravi

filmi. TbilisSi ki, unda daeswro

raRac modur RonisZiebebs, saRamoebs,

rom gamoCnde, xalxma gagicnos,

niu iorkSi ver „gamoCndebi“, aq 9 milioni

adamiania, 9 milioni ambiT.

Tumca, albaT, mainc sasargebloa

artistisTvis, icodes, ra xdeba axali,

rogor viTardeba sxvadasxva mimarTulebebi.

esec xom Zalian mniSvnelovania?

lado: ra Tqma unda, arian artistebi,

an stilebi da Temebi, romlebic

mainteresebs. magaliTad, miyvars

Tanamedrove cekva da vcdilob, yuradRebiT

viyo, miyvars mark morisis

sacekvao jgufi, lusinda Caildi

da maT warmodgenebze aucileblad

waval. konkretul raRacebs, rac

mainteresebs, ar vtoveb, radgan es

CemTvis inspiraciaa.

anu, Tu am Tqvens proeqts gaviTvaliswinebT,

modac inspiraciaa Tqven-

Tvis, ara?

lado: ra Tqma unda. magaliTad,

verafriT gamovtovebdi aleqsandr

makquinis gamofenas metropoliten-

Si. uzarmazar, orsaaTian rigSi videqi,

aseTi ram arasdros minaxavs

amerikaSi _ 1970-ian wlebSi, leninis

mavzoleulmSi rigSi rom idga

xalxi, raRac amis magvari iyo. saocari

gamofena iyo. CemTvis makquini

geniosia.

geTanxmebiT, sxvaTa Soris, raRac

makquiniseuli TbilisSi Camotanil

Tqvens namuSevrebSic aris. saSa, Tqven

sad eZebT inspiracias? Tqvens galereas

interdisciplinaruls uwodebT,

gamodis, rom xelovnebisgan daSo-

rebul sferoebSic bevr sainteresos

xedavT.

2005 wels, roca es galerea davaarse,

mindoda, rom is interdisciplinaruli

yofiliyo. aq CarTulia

maTematika, mecniereba da xelovneba

erTad. mainteresebs gamofenebis,

artefaqtebis da wignebis erT sivrceSi,

erTi koncefciis qveS mo-

Tavseba. aseve, Zalian mainteresebs

istoria.

es Tqvens am namuSevarSic aisaxa,

Tumca vidre aq Camotanil namuSevrebze

visaubrebdeT, minda Tqveni Zveli

proeqti, àsanTebis muzeumi~ da `civi

omis muzeumi~ gaixsenoT, romelic

maisSi TbilisSic CamoitaneT da romelsac,

rogorc vici, ramdenime weli

akeTebdiT. maTSic Cans mecnierebis da

istoriis gavlena.

saSa: me, berlinSi davibade, civi

omis dros. mamaCemi aSS-s centralur

sadazvervo saagentoSi muSaobda.

sul mainteresebda _ vin iyo,

ras akeTebda. Tan mSoblebi gaSorebulebi

iyvnen, amitomac gamZafrebuli

mqonda interesi mamis mimarT.

TandaTan, ufro aqtiurad daviwye

civi omis Sesaxeb masalebis kiTxva.

da sabolood, es muzeumi Sevqmeni.

Sevqmeni es proeqtic. xalxi modioda

muzeumSi da maZlevda artefaqtebs,

miyveboda istoriebs. Semdeg, es yvelaferi

wignad iqca.

New York Times-Si Tqvens Sesaxeb gamoqveynebul

statiaSi wavikiTxe, rom

àsanTebis muzeumis~ Seqmnisas nabokovi

iyo Tqveni STagonebis wyaro,

kerZod ki, misi wigni `Speak, memory~.

ufro detalurad rom gviTxraT, ratom

daukavSireT Tqvens proeqts?

es wigni, CemTvis, molaparake mogonebebia.

is, warsulze ar saubrobs,

rogorc nostalgiaze _ radgan ase

warsulis aRqma me TviTon ar mainteresebs

_ aramed iyenebs warsulis

fragmentebs imisTvis, rom raRac

axali Sevqmna. nabokovi, Tavis wign-

Si, bavSvobis dros asanTebiT TamaSs

aRwers. mec daviwye mamaCemze fiqri,

romelic aseve TamaSobda asanTebiT.

gamovkiTxe mas TamaSis detalebi da

Semdeg es proeqti gavakeTe. asanTebi

am TamaSSi jariskacebi arian, amitom

isini civi omis koncefciasac kargad

erwymian.

modi, Tqvens im namuSevrebs davubrundeT,

romlebic artisteriumze

CamoitaneT. saSa, Tqvens proeqts hqvia

`tansacmeli revoluciisTvis~. anotaciaSi

vkiTxulobT, rom SegviZlia

mogonebebis gauToeba, maTi daviwyeba.

ra aris es, erTgvari futuristuli

gancxadeba, rom axali furclidan

daviwyoT momavali?

saSa: ara, piriqiT, es sapirispiroa.

am proeqtis Seqmnisas, ra Tqma unda,

vfiqrobdi rusul avangardze, magram

am mimdinareobis warmomadgenlebi

xedavdnen mxolod momavals,

warsuli maTTvis mkvdari iyo. me ki

ironiulad Sevabrune es mocemuloba.

tansacmeli am namuSevarSi momavalzea

gaTvlili, magram is warsulsac

exmianeba. yvelgan veZebdi

warsulis Sreebs. magaliTad, gamoviyene

bebiaCemis naqoni Zveli Te-

Treuli da tunikebi Sevqmeni, mere

sxva artefaqtebi Sevurie: damtvreuli

nivTebi, wignebi, biblioTekis

baraTebi, romelTac axla aRaravin

iyenebs. me mainteresebs kultura,

romelic uCinardeba. roca auToeb

naWers, masze raRac kvali rCeba, is

imaxsovrebs _ mogonebasaviTaa. magram,

roca win midixar da raRacas

cvli, vfiqrob, arc warsuli unda

daiviwyo. am namuSevrebs momrgvalebuli

formebi aqvs da es miniSnebaa,

rom istoria Tavis Tavs imeorebs.

sityva `revoluciac~ originaluri

datvirTviT brunvas, rac wreze siaruls

mianiSnebs.

lado, Tqveni namuSevrebi aristokratias

exeba, Tqveni STagoneba ki,

rogorc wavikiTxe, saqarTveloSi monarqiis

aRdgenis idea iyo. ra aris es,

ironia am yvelaferze?

lado: es satiraa qarTul sazogadoebaze,

romelic mudmivad cdilobs

xelaxla Seqmnas aristokratia.

es namuSevari postmodernistul

stilSi Sevqmeni, ukve arsebuli siluetebi

aviRe, gadavakeTe isini, saxeebi

wavuSale da forma Sevucvale,

yvelaferi xeliT davxate da sabolood,

es miviRe. amis Seqmnis impulsi

maSin gamiCnda, roca bagrationis

ojaxze da monarqiis aRdgenaze

daiwyes laparaki. realurad, or

saukuneze metia, rac bagrationebi

saqarTvelos monarqebi aRar arian.

ratom unda varCinoT isini Cveni

biujetidan? me, am SemTxvevaSi, respublikeli

var, respublikeli ara

artisti axlodan

àsanTebis muzeumi~, saSa WavWavaZe

`tansacmeli revoluciisTvis~, saSa WavWavaZe

amerikuli gagebiT, aramed franguli:

„Zmoba, erToba, Tanasworoba (Liberte,

egalite, fraternite)~.

daaxloebiT 5 wlis win iyo CvenTan

monarqiaze saubari, ratom gadawyviteT

axla gagekeTebinaT es namuSevrebi?

es ubralod pirveli impulsi iyo,

Torem es araa marto maTze, es ufro

universaluria. magaliTad, axla

axali mTavroba gvyavs. da me mgonia,

rom zogadad yvela mTavroba

cxeli Sokoladi 53

artisti axlodan

fiqrobs ase _ sakuTari Tavi aristokratia

hgonia. dadian ZviradRirebuli

manqanebiT, aravin Cajdeba

òpel veqtraSi~, icvamen brionis

da armanis tansacmels, saubroben

Zalian nela. ai, naxav, male es axali

mTavrobac Zalian mosabezrebeli

gaxdeba. roca opoziciaSi xar,

ufro sainteresoa, roca mTavroba-

Si midixar, mosawyeni xdebi, TiTqos,

sakuTar Tavs kargav da usaxo er-

Tgvarovani jgufis nawilad iqcevi.

amitom gavaSave am proeqtSi saxeebi

_ mTavroba usaxoa. mxolod ramdenime

gamorCeuli tipia, romelsac

Sou mihyavs, danarCeni _ ministrebi,

parlamentarebi _ usaxoebi arian.

qarTvelebs gviyvars liderebi, adamianebis

gakerpeba, maTze mTeli pasuxismgeblobis

akideba da imedebis damyareba.

gvWirdeba viRac, vinc „swor

gzaze dagvayenebs da gadagvarCens“.

ase xedavT Tqvenc?

lado: ki, es erTi mxarea da mar-

Talia, Cven gviyvars Tamar mefe,

liderebi, magram qarTveli xalxi

Zalian jiuticaa da zogjer _ Zalian

anarqistulic. magaliTad, yovel

qarTvel taqsistSi aris raRac

anarqistuli. isini Tavisuflad

SeiZleba iyvnen kropotkinis mimdevrebi.

maT ar undaT wesebis dacva,

sZulT usafrTxoebis Rvedebi, ar

undaT gadasaxadebis gadaxda. Tvi-

Ton moZraobis wesic saqarTveloSi

anarqistulia, TviTorganizebuli

sistemaa. gansakuTrebiT, saakaSvilamde

periodSi, SuqniSnebic ki ar iyo

quCebSi, gaxsovT? es wminda bakuninis

tipis organizmia.

ase rom, Cven ar varT mxolod eri,

romelic liderebisken iswrafvis,

Cven aseve anarqistuli sazogadoeba

varT. da aq konceptualuri wyvetaa,

erTi mxriv, Cven gvinda mefe davi-

Ti, magram mas ver vetyviT, „daviT,

wadi“, rogorc „miSa, wadis“ vambobT,

Cven gvinda lideri, magram ar gvinda,

rom realurad gvmarTos. Cven is

gvinda ubralod, rogorc simbolo,

kerpi.

modi, isev xelovnebas davubrun-

54 cxeli Sokoladi

`wigni axali qarTuli aristokratiisTvis~, lado foCxua

deT. Znelia 21-e saukuneSi artistis

roli mkafiod gansazRvro da raime

definiciebi miusadago, magram mainc,

ras fiqrobT, rogoria dRevandeli

artisti, sad aris is, ramdenad

axlos dgas garemosa da sivrcesTan,

romelSic cxovrobs? mogwonT Tu

ara socialurad aqtiuri xelovneba?

magaliTad, saqarTveloSi bolo

aTwleulebis manZilze xelovanebis

didi nawili namuSevrebs ganyenebul,

realobas sruliad mowyvetil Temebze

qmnida, es gansakuTrebiT kinos da

Teatrs exeba: banaluri sasiyvarulo

istoriebi, sentimentaluri, maRalfardovani

narativebi, an saeWvo esTetikis

komediebi. am dros Zalian bevri

Temis sainteresod asaxva SeiZleboda

xelovnebaSi. Tumca, es tendencia

bolo dros Seicvala. aqvs Tu ara

Tanamedrove xelovans socialuri pasuxismgebloba?

saSa: me vfqirob, rom àrtisteriumze~

proeqtebis didi nawili swored

realobasTan iyo kavSirSi, rac Zalian

saintereso sanaxvi gaxldaT.

ai, magaliTad, eliavas bazrobis

proeqti. piradad me, gansakuTrebiT

mainteresebs xelovneba, romelic

dakavSirebulia adgilTan, urTier-

Toba aqvs TemTan, sazogadoebasTan

aris komunikaciaSi da ara marto

xelovnebis sferosTan. momwons,

roca namuSevrebTan is adamianebic

pouloben kavSirs, romlebic xelovnebasTan

ar arian kavSirSi. momwons

socialurad aqtiuri artistebi, magram

aseve did mniSvnelobas vaniWeb

esTetikur mxares da imas, Tu rogoraa

Sesrulebuli esa Tu is namu-

Sevari.

lado: marTlac rTulia artistis

roli gansazRvro, dRes yvelaferi

msxvrevadia da danawevrebuli. taim

skverze damontaJebuli monitorebidan

romelime reklama rom aiRo,

magaliTad, `levisis~ jinsis, da siqstis

kapelaze dado, miqelanjelo

daikargeba, radgan es neonis personaJebi

mTel yuradRebas ipyrobs!

xedavT, rogoria vizualuri informacia?

ra Tqma unda, yvelafers aqvs

arsebobis ufleba, rogorc rusi

futuristebi ityodnen, dae, yvela

yvavili ayvavdes! me saerTod vfiqrob,

rom niWi Zalian mniSvnelovania,

ar momwons TviTmarqviebis mier

gakeTebuli arti. miyvars frTxilad

da profesiulad Sesrulebuli namuSevrebi,

romelTac did dros da

energias uTmob, magaliTad, Zalian

momwons luis burJua, fantastikuri

skulptori, lusien froidi, elis

nili, mark rotko _ am Tanamedrove

artistebis midgoma xelovnebisadmi

Zalian mniSvnelovania CemTvis.

me aqtivisti xelovnebac momwons,

oRond Tu kargadaa gakeTebuli.

dRes uamravi videoartistia, xelovneba

yvelganaa da Zalian martivia

ukve, iyo xelovani, magram xarisxi

mainc xSirad rCeba problemad.

anu, isev dgeba formisa da Sinaarsis

Tanxvedris da Serwymis problema.

zogjer mxolod formaa saintereso,

magram Sinaarsi ar aqvs, zogjer ki SinaarsiT,

koncefciiT gizidavs, magram

ar mogwons forma. es realurad aris

problema, Tu me vxedav garedan ase?

artisti axlodan

saSa: ki, arcTu ise iSviaTad aqtivist

artSi, konceptualur xelovnebaSi,

marTlac ikargeba is unar-

-Cvevebi, rac Zalian mniSvnelovania

xelovanisTvis. kargi iqneba, Tu amas

yvela gaviTvaliswinebT da ufro

frTxilad movekidebiT namuSevrebs.

lado: orive Zalian mniSvnelovania,

formac da Sinaarsic. imitom,

rom forma Sinaarsis gareSe aris

saloni da Sinaarsi formis gareSe

xdeba mSrali konceptualizmi.

bolos, minda, erT Zalian mniSvnelovan

sakiTxzec gkiTxoT, rogor ir-

CenT Tavs, rogor agvarebT finansur

problemebs? saqarTveloSi Zalian

Znelia marto xelovnebiT cxovreba,

rTulia akeTo arti da amiT Tavi

Seinaxo. vfiqrob, es universaluri

problemaa, Tu Seni namuSvrebi Zalian

komerciuli araa, warmoudgenelia

mxolod amiT icxovro.

saSa: artistebis umetesobas niu

iorkSi aqvs sxvadasxva samuSao, mec

Tavidan rusulis Tarjimnad vmu-

Saobdi, Semdeg mimtani viyavi. cota

ulmobeli, sastiki samyaroa, Tu topartistebs

Soris ar xar, romlebic

komerciulad warmatebulebi arian,

marto xelovnebiT ver icxovreb.

dResac kerZo skolaSi vaswavli xelovnebas.

garda amisa, alternatiul

artsamyaroSi, anu arakomerciul

artsamyaroSi Tu arakomerciuli

artistis statusi gaqvs, SegiZlia

granti moiTxovo, me es araerTxel

gamikeTebia.

lado: niu iorkSi marTla rTulia

komerciuli warmateba moipovo da

namuSevrebi gayido, miT umetes, Zvirad.

Tumca amerika mdidari qveyanaa

da Sen mainc SegiZlia Semosavlis

wyaro naxo. zogjer mec raRacas vyidi,

magram es Zalian iSviaTad xdeba,

aseve vaswavli _ moswavleebs xan saxlSi

viReb, xan _ studiaSi. Tavisufali

artistis statusi mirCevnia.

miyvars rasac vakeTeb, xelovnebas

ukavSirdeba da amiT kmayofili var.

mokled, SimSiliT ar mokvdebi. Segi-

Zlia bevri sxvadasxva ram SeaTavso,

Tan artic akeTo.

cxeli Sokoladi 55

Tema

avtori nino lomaZe

statiaze muSaobda anita Tvauri

6 oqtomberia. mziuris amfiTeatr-

Si `laboratoria 1918~-is studentebi

ikribebian.

_ sul esa varT?

_ velodebiT, jer kidev movlen.

_ kargiT, ra! ase araferi gamova,

_ buzRunebs erT-erTi da Cvens wina

rigSi jdeba, _ dagvianebisTvis raRac

sanqciebi gvWirdeba. _ aravin pasuxobs.

oqtombrisTvis uCveulod Tbila.

mze ise mWaxed anaTebs, foTlebidan

areklili sxivic ki Tvals miWrelebs.

vidre danarCenebs velodebiT, studentebs

vakvirdebi. winasaarCevno

eiforia uecrad gaqra. cvlilebebis

molodiniT aRtacebul studentebsac

ecvlebaT ganwyoba, damcxralebi,

mSvidebi Canan. jer ar vici, rogori

simSvidea es _ Zalebis mokrebis, dafiqrebis

dro, Tu dasrulebuli saqmiT

mogvrili kmayofileba.

nel-nela grovdebian, xmauri matulobs.

èi! mismineT ra!.. dawynardiT!~

sxvebis dasaSoSmineblad Tornike

WumburiZe cariel plastmasis boTls

haerSi iqnevs. mosaubreTa rigiTobas

boTli gansazRvravs _ visac gadascemen,

sityvis ufleba mas eZleva. wesrigi

advilad myardeba.

_ TviTmmarTvelobis arCevnebze

ras vSvrebiT? _ kiTxulobs Tornike

WumburiZe.

_ arCevnebisTvis unda movemzadoT,

_ pasuxobs aleqsandre cagareli,

studenti universitetidan _ magram

56 cxeli Sokoladi

manamde programa gvaqvs dasaweri.

_ me ar mjera aseTi cvlilebebis,

ambobs salome danelia, _ Tu sistemas

vangrevT, maSin es arsebuli Tama-

Sis wesebis aRiarebaa.

_ amaze xom vilaparakeT.

_ magram gadawyvetileba ar migvi-

Ria.

samagierod, Tanxmdebian imaze,

rom programa aqvT dasaweri. miznebic

da wesdebac gadasaxedia. or

jgufad nawildebian. erTi programaze

imuSavebs, meore Tanamoazreebis

mobilizebas daiwyebs. Tanaxma

xarT Tu ara programis jgufs soso

WauWiZem gauwios koordinacia? da

moxaliseebis jgufs, rom maTe gabicinaSvilma?~

yvela Tanaxmaa. ociode

wuTSi jgufebi dakompleqtebulia

da amocanebic gadanawilebuli.

`va, ukve movrCiT? aseTi konstruqciulebi,

mgoni, jer arasdros vyofilvarT~.

`laboratoria 1918~ studenturi

moZraobaa, romelic daaxloebiT

erTi wlis win universitetSi radikaluri

cvlilebebis survilma Seqmna.

moZraobas lideri ar hyavs. jgufSi

gadawyvetilebas mxolod konsensusis

gziT iReben. demokratiuli ar-

Cevnebis principi umciresobis uflebebsa

da umravlesobis diqtatze

xangrZlivi diskusiebis Semdeg, uaryves.

laboratoriaSi gadawyvetileba

miRebulia mxolod maSin, rodesac

mowinaaRmdeges Zlieri, sapirispiro

argumentebis warmodgena ar SeuZlia

da erTi sityviT, konsensusi dgeba.

seqtembris movlenebis Semdeg, laboratoria

Cvens Tvalwin iqca Trendad.

`laboratorielebi~ sayovel-

Tao favoritebi arian, _ Tavisufali,

gabeduli da ukompromiso axalgazrdebis

imijiT, protestis yvelaze

simpaTiuri inspiratorebi.

studentTa mcire jgufma 2011

wels gaerTianeba universitetis

axalgazrduli sainiciativo jgufis,

`Targmnes~ kvlevis prezentaciis

Semdeg gadawyvita. kvlevam universitetSi

ucxouri literaturis

TargmnisTvis gamoyofili biujetis

àramiznobrivi xarjva~ gamoavlina.

studentebi TviTmmarTvelobis wevrebs

daupirispirdnen. konfliqti

prezentaciis Semdegac gagrZelda,

ramdenime aqtivisti universitetis

ezoSi scemes. maT dasacavad kurse-

lebi, ZiriTadad, megobrebi Seikribnen.

mixvdnen, rom samegobro wre

nel-nela sxva Sinaarss iZenda da

axalgazrdul moZraobad yalibdeboda.

mudmivi ganaxlebis da eqsperimentis

sinonimad sityva laboratoria

airCies, simbolur aTvlis wertilad

ki _ universitetis daarsebis Tari-

Ri.

pirveli protesti sam kviraSi, 26

maisis aqciis darbevas mohyva. diliT,

samxedro aRlumis dawyebamde, parlamentis

SesasvlelTan plakatebiT

dadgnen: moZalade xelisuflebav da

avantiuristo opoziciav, Tqven xarT

nagvebi! aqciaze maTTan erTad sul

20-mde adamiani iyo. ivnisSi ukve ardadegebi

daiwyo da droebiT Sexvedrebi

Sewyvites.

2011 wlis 3 oqtomberi soso WauWi-

Zis pirveli dRea universitetSi.

axali saswavlo wlis dawyebis aRsa-

niSnavad universitetis ezoSi pirvelkurselebs

reqtori xvdeba. sosom

megobrebisgan icis, rom `laboratoria

1918~ am dRes aqciisTvis emzadeba.

studentebis masaSi laboratorielebs

male poulobs da maTTan erTad

dgeba. vidre aleqsandre kvitaSvili

ganaTlebis ministrs gadascems sityvas,

ezoSi moulodnelad plakatebi

iSleba _ `nu atyuebT studentebs~,

ùniversiteti ekuTvnis leqtorebs

da studentebs!~ `ganaTleba uflebaa

da ara provilegia!~ reqtors dabneuloba

etyoba, wamiT Cerdeba, Semdeg

sloganebis avtorebs urCevs, Tu

universiteti ar moswonT, sxva umaRlesSi

ganagrZon swavla. uxerxuli

scenaa _ ministri gamodis sityviT,

ezo ki savsea transparantebiT. iqmneba

STabeWdileba, rom es aqcia mTeli

studentobis pasuxia universitetis

administraciis mimarT.

Tema

aqciis Semdeg mziurSi midian. mo-

Zraobis miznebze, principebze, axal

moTxovnebze msjeloben. mziurSi

soso WauWiZec midis. soso socialuri

da politikuri mecnierebis

fakultetze Cairicxa. bolo klaseb-

Si socialuri mecnierebis TeoriebiT

dainteresda. universitetSic sociologia,

an socialuri anTropologia

unda iswavlos. ambobs, rom klasikuri

filosofiidan dawyebuli socialur

fsiqologiamde, yvelaferi

ainteresebs. amitom jgufSi politikuri

Teoriebis ganxilvebSi Tavidanve

aqtiurad erTveba. `pirveli ideuri

dapirispirebac am Sexvedraze gamoCnda.

vamtkicebT, rom CvenTvis yvela

ideologia misaRebia. arada, roca saqme

realur situaciamde midis, Zalian

dogmaturebi vxdebiT~, _ ambobs soso.

fiqroben, rom am dogmatizmisgan Tavis

dacvaSi konsensusi exmarebaT.

cxeli Sokoladi 57

foto giorgi gogua

Tema

rodesac 2003 wels qveyana mniSvnelovani

gardatexisTvis emzadeboda,

samoqalaqo sazogadoebis nawilma,

revoluciis saxelmZRvanelo, saxelad

`kmara _ 10 nabiji Tavisuflebisken~

Seqmnes. erT-erTi fundamenturi

nabiji ganaTlebis sistemis

reformireba iyo, romelic gana-

Tlebis xelmisawvdomobis gazrdas,

xarisxis amaRlebas da saswavlo dawesebulebebSi

avtonomiuri marTvis

meqanizmebis amuSavebas gulisxmobda.

pirvelad ganaTlebis sistemis

reformirebis moTxovna akademiaSi

gaCnda, 1996 wels. Tumca realuri

cvlilebebis miRweva studentebma

mxolod eqvsi wlis Semdeg SeZles.

2002 wels akademiaSi studenturi

forumi Tavidan, axali SemadgenlobiT

Seikriba. maTi moTxovnis sapasuxod,

administraciam studentTa

Sefasebis wesi Secvala da axalgazrdebs

Tavisufali saxelosnos daarsebis

uflebac misca. Tumca, sistemisgan

es ufro keTili Jesti iyo,

vidre realuri reformis survili.

miuxedavad studentebis mcdelobisa,

sabolood, yvelaferi mainc kontrolis

gaZlierebiT da am jgufis

izolirebiT dasrulda.

58 cxeli Sokoladi

9 wlis Semdeg `laboratoria 1918~

protests isev Zveli gziT, gana-

Tlebis sistemis reformis moTxovniT

iwyebs. Zireuli problemebi

ucvleli rCeba. universitetSi isev

avtonomiis damyarebas da regentTa

sabWos gauqmebas, TviTmmarTvelobis

struqturis fundamentur cvlilebas,

studentebsa da leqtorebze

orientirebuli saswavlo procesis

uzrunvelyofas, informaciis gamWvirvalobas

iTxoven.

ùniversitetSi studenti da leqtori

dRemde yvelaze dabali ierarqiuli

safexuria, _ ambobs soso

WauWiZe, _ isini ver monawileoben gadawyvetilebis

miRebis procesSi. amis

Semdeg modis mTeli rigi administraciuli,

biurokratiuli aparatebi,

romlebic ganageben ara mxolod finansebs

da kontraqtebs, aramed saswavlo

procesis Sinaarssac~.

avtonomiurobas, maTi azriT,

biurokratiis labirinTi qmnis. ierarqiuli

struqturis saTaveSi

kancleria, administraciis xelmZRvaneli,

romelsac regentTa sabWo

irCevs. kancleri gansazRvravs

sakadro politikas universitetSi.

studentebis azriT, mTavar pro-

blemas dRes regentTa sabWo qmnis,

romelic politikuri gavlenis

mTavari iaraRia _ sabWos wevrebis

umravlesoba sxvadasxva ministris

moadgileebi arian.

gancxadebebis momzadebas, administraciasTan

Sexvedrebs Sedegi ar mohyva.

laboratoriis wevrebis nawili

imedgacruebam moicva. `seriozulad

aravin aRgviqvamda, _ hyveba salome

danelia, _ raRac Zalian swrafad

unda Segvecvala~.

2012 wlis dasawyisSi, urban reaqtoris

Zvel biblioTekaSi, kamaTSi,

diskusiasa da CxubSi gaTenebuli

Rameebis Semdeg, laboratorielebi

mixvdnen, rom universitetis avtonomiaze

brZolasTan erTad, imaze

reagirebac iyo saWiro, rac universitetis

ezos miRma xdeboda. `patimris,

solomon qimeriZis daRupvis

Sesaxeb rom gavigeT, raRac mocucqnul

internet-kafeSi SevediT, `feisbuqze~

ivenTi gavakeTeT da xaSurSi

aqcia davgegmeT, _ hyveba Tina yif-

SiZe. ocni Seikribnen. gzatkecilze

wyvil-wyvilad ganawildnen da

avtostopiT xaSuramde Cavidnen, rom

qimeriZis ojaxis wevrebisTvis solidaroba

gamoecxadebinaT, policiis-

Tvis ki saqmis samarTliani gamoZieba

moeTxovaT.

ìuTubze~ gavrcelebul videoSi

xaSuris Tovliani centri Cans. qudebSi

da SarfebSi gaxveuli axalgazrdebi

policiis Senobis pirdapir,

axlad aSenebuli, barokos dekoriT

gawyobili Sadrevnis win dganan. sastvenebis

xmauriT cdiloben, gamvlelebis

yuradReba miipyron. transparantebic

gaSlili aqvT: ùsafrTxo

kibeebi policiaSi! SiSi! siCume! usamarTloba!

madloba patruls!~

gazafxulze ori mcirericxovani

aqcia moawyves _ gaaprotestes Sromis

kodeqsi da gldanis sapatimros

saavadmyofoSi gardacvlili patimris

saqmis damoukidebeli gamoZieba

moiTxoves.

am aqciebis Semdeg, laboratoriam

taimauti aiRo. mixvdnen, rom xangr-

Zliv Sexvedrebze verafers wyvetden,

dros uSedego diskusiebSi xarjavden.

2012 wlis 17 seqtembers isev Seikribnen

da universitetis pirveli

saswavlo wlis sazeimo milocvas SeuerTdnen.

ezos nacvlad pirvelkurselebs,

amjerad saaqto darbazSi

moeyaraT Tavi. reqtoris sityvas iq

elodnen. laboratorielebi darbaz-

Si xmauriT SeiWrnen da scena daikaves:

daumorCilebloba universitets!

avtonomia! Zirs regentTa sabWo! ara

andro barnovs!

18 seqtembers satelevizio arxebze

gldanis sapyrobileSi wamebis amsaxveli

kadrebis Cvenebis Semdeg, qveyanaSi

yvelafers mniSvneloba ekargeba.

sinamdvile veranair CarCoSi veRar

Tavsdeba. sazogadoebas sasowarkveTa

da sruli ususurobis gancda ipyrobs,

gancda imisa, rom ukidures zRvars

miRma, dasasrulis dasasrulSi

gicxovria. spontanuri aqcia filarmoniasTan

igegmeba. laboratoriis

wevrebic iq arian.

meore dRes protestis talRa

mTel qveyanas edeba. aqciebi televiziasTan,

universitetTan, modulis

SenobasTan, gldanis sapyrobilesTan,

filarmoniasTan, parlamentTan dReebi

grZeldeba.

aqciebis organizebaSi sxvadasxva

studenturi jgufi erTveba. Rame

xataven transparantebs, igoneben

lozungebs, Semdegi dRis aqciebis

adgils arCeven. moqmedebebis centri

universitetia. moZraobas uerTdeba

`sapatriarqos axalgazrduli gaer-

Tema

Tianeba `daviTianic~. laboratorielebs

sjeraT, rom Zaladobis winaaRmdeg

brZolis religiur sarCulSi

SefuTva uxamsobaa, magram aqciaze

`mamao Cvenos~ xmis gamaZliereblebSi

skandirebas ver aCereben.

simReriT `sistema unda daingres!~

artistebis nawili studentebis aqciebs

solidarobas ucxadebs.

erT-erT aqciaze `qarTuli ocnebis~

tansacmelSi gamowyobili

axalgazrdebi Cndebian. laboratorielebi

maT maisurebis gamocvlas

sTxoven. mogvianebiT viRacebi xmis

gamaZlierebelSi skandirebas iwyeben:

`samarTlianoba vaJa xaraziSvils~.

laboratorielebi ibnevian. procesis

marTva ukve SeuZlebelia. aqciebze

saerTo principebsa da ideebze

kamaTis dro ar aris. laboratorias

moTxovnebis dayenebis eqskluziuri

ufleba ara aqvs. sxvebis interesebic

unda gaiTvaliswinon.

masobriv protestSi sakuTar saxes

kargaven. àr awamo, ara Zaladobas _

lozungebs, sa-qar-Tve-lo! saqarTvelos

gaumar-jos! SeZaxilebi STanTqavs.

`gamoCnda, rom axalgazrdebi jer

kidev meinstrimuli politikis Car-

CoebSi vazrovnebT da protesti isev

cxeli Sokoladi 59

fotoebi giorgi gogua

fotoebi gogi cagareli

Tema

1989

nacionalur-patriotuli ritoriki-

Taa inspirirebuli~, _ ambobs Toko

CivaZe.

`sakuTar TavTan movediT winaaRmdegobaSi,

_ ambobs soso WauWiZe, _

gasagebia, rom Tu sxvebTan raRac

miznebi gvaerTianebs, qedmaRluri

pozis daWera TviTmiznad ar unda

geqces~. Tumca aq mniSvnelovani

protestisTvis mTavari muxtis, mamoZravebeli

ideis SenarCuneba iyo.

laboratoriam ver SeZlo protestis

Sinaarsi TviTon ganesazRvra.

`Cven Sedegebs ar vebrZviT. Cven

mizezebs vebrZviT, _ ambobs dito

xuskivaZe, _ aqciebi mxolod cixe-

Si momxdar ambebze reaqciad iqca.

faqtis ganzogadeba iyo saWiro _ es

sistemuri Zaladobis Sedegi iyo da

ara konkretuli badragebis sadisturi

saqcieli. Zaladobrivi politika

cixis sazRvrebs scdeba, Zaladobrivia

ganaTlebis, jandacvis da sxva

saxelmwifo sistemebic. es daikarga.

mokled, gavbrazdiT da vTqviT,

rom aqciebs aRar SevuerTdebodiT~.

dito fiqrobs, rom Sedegis miRweva

yovelTvis davarcxnili protestiT

SeuZlebelia. is moqmedebisTvis

ufro radikalur gzas arCevs da

60 cxeli Sokoladi

1991

situaciis gamwvavebas ar erideba.

rodesac universitetis saxuravidan

plakatis gadmofenas gegmavdnen, laboratoriis

wevrebma sxvenis saketis

gatexvaze uari Tqves. isini amtkicebdnen,

rom protestis mxolod legitimuri

formebi unda gamoeyenebinaT.

dito da salome ase ar fiqroben, magram

jgufis darwmuneba ver SeZles.

***

seqtembris aqciebi ukve dasasruli

iyo. dasasrulis karnavalizacia-

Si monawileoba laboratoriam Zveli

Secdomebis gameorebad Seafasa.

egzaltirebuli xalxis `dakveTis~

Sesrulebas, emociebis dacxroba da

momavali nabijebis strategiaze fiqri

arCia. aleqsandre cagareli ambobs,

rom patriarqis gancxadebamdec

(romelSic ilia II situaciis gamwvavebis

Tavidan asacileblad studentebs

aqciebis Sewyvetisken mouwodebs)

grZnobdnen, rom procesi dawyebuli

iyo da movlenebis dramatizeba situaciaze

kontrolis dakargvas niSnavda.

studentebis mTavari gamowveva

dapirispirebuli politikuri Zalebisgan

gamijvna da Tavisuflebis SenarCuneba

iyo.

***

34 wlis win. uZraobis xana. 1978

wlis, 24 marts gazeT `komunistSi~

konstituciis axali proeqti qveyndeba.

misi damtkicebis SemTxvevaSi

qarTul enas saxelmwifo enis statusi

ekargeba. axalgazrda disidentebis

daarsebuli `saqarTvelos ga-

TavisuflebisTvis brZolis kavSiri~

mobilizacias acxadebs.

umaRlesi sabWo sakiTxis gansaxilvelad

14 aprils ikribeba. saprotesto

aqciac am dRes iniSneba.

mTavrobis saxlis win im droisTvis

uprecedento masStabis demonstracia

imarTeba. es daujerebeli, im

droisTvis warmoudgeneli mobilizaciaa.

aqciaze aravin gamodis sityviT.

ubralod dganan.

milicia uzarmazari xalxis masis

dinebas ver aCerebs. mTavrobis saxlis

ukan samxedro teqnika dgas.

`viciT, rom yovel wuTs SeiZleba

raRac daiwyos. xalxs kargad axsovs

1956 wlis 9 martis demonstracia.

magram es SiSi gadalaxulia~,

_ hyveba Tamriko CxeiZe. ssrk mTavrobasTan

molaparakebas Sevardna-

Ze marTavs. ramdenime saaTSi cxaddeba,

rom sabWo konstituciaSi

1988 1989

cvlilebis Setanas aRar ganixilavs.

`saqarTvelos gaTavisuflebisTvis

brZolis kavSiri~ agrZelebs enciklopediaSi

amokiTxuli, primitiuli

meTodebiT proklamaciebis beWdvas

da RamiT, quCebSi kedlebze gakvras.

es erTaderTi gzaa sabWoTa propagandas

sakuTari ideebi daupirispiro.

proklamaciebis gavrcelebisTvis

erT-erT kavSiris wevrs apatimreben

da gaerTianeba maleve iSleba.

Tumca winaaRmdegoba grZeldeba.

TbilisSi, studentebi 1981 wels,

breJnevis vizitisTvis emzadebian.

aqcias gegmaven. informacia miliciamde

midis da ramdenime maTgans

vizitamde akaveben, cixis nacvlad

kaxeTSi, sastumro inturistSi mihyavT.

`restorani daxures, personals

uTxres ucxoeli delegatebi Camogvyavso.

miliciis TanamSromlebs

masxrad vigdebdiT, xan erbokvercxs

vuwunebdiT, xan sxva kerZs. komikuri

situacia iyo. es yvelaferi TamaSs

ufro hgavda.~

1983 wels, ki studenturi protesti

yvela aqtivistis dakavebiT

sruldeba. georgievskis traqtatis

zeimis win, proklamaciebis gavrce-

lebisTvis, irakli wereTels da mis

megobrebs akaveben. mxardasaWer aqciaze

misul axalgazrdebs _ marika

baRdavaZes, nana kakabaZes, luiza

SakiaSvils, Tamriko CxeiZes, zura

cincaZes da gia Wanturias _ boroti

xulignobis muxliT asamarTleben da

samwlian patimrobas usjian.

***

yvela damoukidebeli axalgazrduli

moZraoba mniSvnelovani gardatexebis

dros politikur TamaSSi

CaTrevis safrTxis winaSe dgeba.

sabWoTa kavSiris daSlamde sami

wliT adre saqarTveloSi araformaluri

politikuri moZraobebi Seiqmna

da studentebze politikuri gavlenis

mopovebis mcdelobac gaZlierda.

`Cven vcdilobdiT winaaRmdegobis

gawevas, magram xan vaxerxebdiT, xan

vera _ ambobs fiqria CixraZe, romelic

1986 wlidan aqtivist studentebTan

erTad transkavkasiuri rkinigzis

mSeneblobis Sewyvetas da daviT

garejis samonastro kompleqsis teritoriaze

samxedro poligonis gauqmebas

moiTxovda. mogvianebiT, daTo

turaSvilma, niko nikoloziSvilma,

fiqria CixraZem, Tedo isakaZem da

Tema

sxva studentebma `presklubi~ daaarses.

`TandaTan vgrZnobdiT, rom nel-

-nela vcdebodiT Cvens mizans, _ ambobs

fiqria CixraZe, _ yvelaferSi

vmonawileobdiT, TiTqos Cvens gare-

Se araferi wydeboda, Tumca Cndeboda

nacionalur-patriotuli Sinaarsis

aqcentebi da Temebi, romelsac

Cven arasdros SemovitandiT.~ 1988

wlis 23 noembers daiwyo mitingebi

mTavrobis sasaxlis win, romelSic

yvela umaRlesi saswavlebeli iyo

CarTuli~.

`qaoturi protesti iyo, vaprotestebdiT

yvelafers da saboloo jamSi

konkretulad ras viTxovdiT bolomde

gacnobierebuli ar gvqonda, _ ambobs

giorgi maisuraZe, _ lozungebSi

maSinac `saqarTvelos gaumar-jos!~

ismoda, protests jvrebis, xatebis

tarebiT, pirjvris gadaweriT gamovxatavdiT.

daCoqebebis praqtikebic

maSin gaCnda. Zeglebis danaxvaze iCoqebda

xalxi~.

`vgrZnobdiT, rom studentobas

didi Zala hqonda, ambobs fiqria CixraZe,

_ iyo mTeli rigi Temebi razec

vmuSaobdiT, maT Soris universitetis

avtonomiis aRdgena, magram yve-

cxeli Sokoladi 61

foto giorgi gogua

Tema

laferma meore planze gadainacvla,

radgan politikuri Zalebi sul sxva

sakiTxebs ayenebdnen. yvelafers erovnul-gamaTavisuflebeli

idea STan-

Tqavda~.

1990 wlis oqtomberSi pirvel mravalpartiul

arCevnebSi gamarjvebul

zviad gamsaxurdias politika

studentebma 1991 wlis TebervalSi

gaaprotestes. samxreT oseTis olqi

ukve gauqmebuli iyo. `mrgval magidasa~

da opoziciur partiebs Soris

dapirispireba sul ufro da ufro

mwvavdeboda. universitetis ezo-

Si TxuTmetamde studenti idga da

bolo xmaze gahkioda, rom: `saqarTveloSi

axali diqtatura myardeba, totalitaruli

reJimi axal saxes iRebs,

mosalodnelia represiebi!~

ès iyo pirveli instinqturi aqcia,

_ hyveba giorgi maisuraZe, _ viyaviT,

me, fiqria CixraZe, giga bokeria, goka

gabaSvili da Tedo isakaZe da kidev

ramdenime studenti. yvelaze tragikuli

CvenTvis 1991 wlis 26 maisis

saprezidento arCevnebis Sedegebi

iyo. maSin davinaxeT, rom umciresoba

ki ara, katastrofuli umciresoba

viyaviT da sasowarkveTilebam

mogvicva~. seqtemberSic scades ga-

62 cxeli Sokoladi

brZoleba, universitetSi `student-

-axalgazrdobis droebiTi kavSiric~

Camoayalibes, romelic gamsaxurdias

mmarTvelobas upirispirdeboda.

awyobdnen Sexvedrebs diskusiebs, demonstraciebs,

sadac politikosebs

aRar uSvebdnen: èrT-erTi SemoWris

mcdelobis dros gamovucxadeT, rom

universiteti ar aris politikosebis

arena da SeuZliaT, TavianTi karvebisTvis

adgili sxvagan eZebon.~

studentebma bolo aqcia 21 dekembers

gamarTes. meore dRes daniSnul

mitingze veRar mividnen. samoqalaqo

omi ukve dawyebuli iyo.

***

`kmara SevardnaZe~ _ saqarTvelos

meore prezidentis Tormetwliani

mmarTveloba am lozungiT sruldeba.

2003 wlis dasawyisSi axalgazrduli

politikuri gaerTianeba

Camoyalibda. `kmaram~ 1998 wels slobodan

miloSeviCis reJimis winaaRmdeg

Seqmnili serbiuli moZraobis

modeli gaimeora. otpori arasamTavrobo

seqtoris warmomadgenlebs,

studentebsa da demokratiuli partiis

axalgazrduli frTis wevrebs

aerTianebda. saqarTveloSi am erTo-

bas politikuri partiis wevrebi aklda.

`momavali serbiis deklaraciis~

msgavsi manifesti saqarTveloSic

Seiqmna, mas `kmara! 10 nabiji Tavisuflebisken~

ewoda.

orive moZraobis Sedegi revoluciaa.

otpori serbiaSi 2000 wlis saxelmwifo

gadatrialebis Semdeg isev

sazogadoebriv moZraobad darCa.

uferuli samwliani arsebobis Semdeg

ki, politikur partiad transformirda,

romelmac arCevnebSi 5%-iani

zRvari ver gadalaxa da politikur

scenaze, TamaSgare mdgomareobaSi

aRmoCnda.

`kmaram~ otporis Secdomebze

iswavla. Tavisi strategia qarTul

konteqsts moargo da Tavidanve gansazRvra,

rom misi mTavari amocana Zalauflebis

mopoveba da xelisuflebis

nawilad qceva iqneboda. `kmaram~

am miznisken uSecdomod iara.

***

am wuTebSi WiaTuraSi 400 maRaroelia

gaficuli!

muSebma TiTqmis mTlianad SeaCeres

qarxnis muSaoba da iTxoven maTi mo-

Txovnebis dakmayofilebas.

moTxovnebi ucvlelia: adamianuri

samuSao pirobebi da Sromis Sesabamisi

anazRaureba.

muSebis eqspluatacia saxelmwifosa

da qarTuli/ucxouri kapitalis

mier unda dasruldes!

solidaroba WiaTurel muSebs!

Tavisufleba, Tanasworoba, solidaroba.

laboratoria 1918

15 oqtombers `laboratoria 1918~is

`feisbuqis~ gverdze es posti

Cndeba. laboratorielebi adgilobrivi

muSebis mxardasaWerad Cadian

da sazogadoebisganac solidarobas

iTxoven.

es isev reaqciaa. universitetSi,

Sexvedraze, salome danelia meubneba,

rom laboratorias yvelaze metad

sityva spontanuroba axasiaTebs. mobilizebas

da protestis organizebas

ase efeqturad axerxeben. Tanmimdevrulad

problemebis gadaWrisTvis

brZolis gamocdileba ar gaaCniaT.

bevri kiTxva laboratoriis momavlis

Sesaxeb jerjerobiT Ria rCeba.

apireben Tu ara brZolas arsebuli

sistemis farglebSi da miiReben

Tu ara TviTmmarTvelobis arCevnebSi

monawileobas?

ra strategiiT apireben Tanamoazreebis

Semokrebas da gafarToebas,

Tu moZraoba naklebad popularuli

ideebis lobistad darCeba; Tu maTi

principebi da Rirebulebebi sazogadoebis

umravlesobisTvis miuRebeli

aRmoCndeba.

ra iqneba `laboratoria 1918~ xval

_ spontanuri protesti da reaqcia,

Tu `moZraoba qvemodan~, romelic

problemebze Tanmimdevrulad imuSavebs

da politikaSi axal dRis wesrigs

Seqmnis?

`Cemi azriT, pirvel rigSi, unda gavemijnoT

zogadad saxelmwifoebriv

politikas, _ mixsnis soso WauWiZe, _

albaT, laboratoriis ideologiuri

platforma unda iyos memarcxene

libertarianuli, sadac iTanamSromleben

anarqistebi, trockistebi,

marqsistebi, koleqtivistebi, mutualistebi

da ase Semdeg. Cveni midgomis

fundamenti iqneba undobloba,

romelsac vucxadebT aramarto globaluri

kapitalizmis tendenciebs,

aramed im tendenciebis daZlevis alternativasac,

romelsac gvTavazobs

saxelmwifo. Cven ar gvjera saxelmwifosi

da arc decentralizebuli

anarqokapitalisturi ekonomikis.

foto daro sulakauri

Tema

axla maqsimum SegviZlia, TviTganvi-

Tareba, saganmanaTleblo aqtivizmi,

meti wvdoma socialur da arasocialur

mediasTan. Cveni ideebis gavrcelebaze

unda vizrunoT. imitom, rom

viciT, arsad, araferi icvleba erT

wuTSi~.

mas yvela ar eTanxmeba. rodesac

reaqcia Cacxreba, Riad darCenil ki-

Txvebze samsjelod albaT, kidev bevrjer

mouwevT Sexvedra.

àirCieT samidan erTi, _ uTxra

axalgazrda radikalebs, beberma

aqtivistma, sol alinskim, erTi Sexvedris

dros, _ pirveli: SeiyuJeT

bnel kuTxeSi da SeibraleT sakuTari

Tavi. meore: gadadiT bombebze _ magram,

gaxsovdeT, es adamianebs `marjvniv~

gadarekavs. mesame: iswavleT

gakveTili. wadiT saxlSi, CamoyalibdiT,

Zala moikribeT da momaval ar-

Cevnebze, Tqven gaxdiT delegatebi.~

sol alinski ambobs, rom aqtivizmis

msoflio gamocdileba istoriis

ganviTarebis am sam versias icnobs.

gamarjvebuli moZraobebi ki bolos,

mainc mopovebuli Zalauflebis SenarCunebasa

da mudmiv brZolaSi dar-

Cenas Soris airCeven. da es mTavari

arCevania.

cxeli Sokoladi 63

foto giorgi gogua

Targmani

da-Zma, lana da endi vaCovskebis axali filmi, romlis TanareJisoricaa tom tikveri, romanis CLOUD ATLAS mixedviTaa gadaRebuli.

maTi inspiraciis wyaro iyo `2001: kosmosuri odisea~ _ pirveli filmi, romelic vaCovskebma bavSvobaSi naxes.

64 cxeli Sokoladi

Targmani

matricas

miRma

vaCovskebi kidev ufro

gasaocar mxareSi iwyeben

mogzaurobas

avtori aleqsander hermoni

Jurnali `niu iorkeri~

seqtemberi, 2012

inglisuridan Targmna nino CimakaZem

ekranze, msxvili xediT, tom henksis

Tvalebi Canda. swraf kinokadrebad

enacvleboda erTmaneTs emocia,

romelsac Tvalebi asxivebda _ jer

siZulvili da SiSi, Semdeg brazi da

daeWveba. `gadaRebulia~, _ SesZaxa

lana vaCovskim da babelsbergis studiis

mecxre pavilionSi Sekrebili

gadamRebi jgufic umal erTbaSad

axmaurda. berlinis maxloblad gan-

Tavsebul studiaSi, axla Semdegi

epizodisTvis daiwyes mzadeba. henksi

isev skamze Camojda da finjnidan,

romelsac radio NPR-is logo amSvenebda,

yava mowrupa. lana da misi Zma

endi _ `matricas~ trilogiis saxelganTqmuli

reJisorebi _ iRebdnen

films `Rrublis atlasi~, romelic

devid mitCelis amave saxelwodebis

2004 wlis bestseleris kinoekranizacia

iyo.

cxeli Sokoladi 65

Targmani

novelas eqvsi siuJeti aqvs da Zmebma

gadasaRebi masala scenaris TanaavtorTan,

germanel reJisor tom

tikverTan gainawiles. tikveric da

vaCovskebic Tav-TavianT nawilebs

erT studiaSi iRebdnen, erTi da imave

msaxiobebis monawileobiT. Tumca,

tikvers iZulebiTi dasveneba mainc

ar ascda _ maliorkaSi, gadaRebebze,

holi berim fexi moitexa da devnis

scenas mis srul gamojanmrTelebamde

ver gadaiRebdnen. amas sxva

problemac daemata: msaxiobi ralf

riaqi, romelic patara, magram mniSvnelovan

rols TamaSobda tikveris

erT-erT siuJetSi, avad gaxda

da saavadmyofoSi gadaiyvanes. misi

mdgomareoba TandaTan uaresdeboda.

tikveri telefoniT sul ekontaqteboda

riaqs, magram konkretuli

pasuxi msaxiobis dabrunebis Sesaxeb

mainc ar hqonda. TviTonac gaciebuli

reJisori, kiserze Semoxveuli

didi SarfiT, situaciis gasarkvevad

vaCovskebis gadasaReb moedanze

gadavida. reJisorebma monitor-

Tan moiyares Tavi da dabal xmaze,

Sewuxebulebi msjelobdnen. ra unda

eqnaT, daecadaT riaqis gamojanmr-

Telebamde, Tu saCqarod moeZebnaT

Semcvleli da Tavidan gadaeRoT mis

mier ukve naTamaSebi scenebi. gadawyvetileba:

isini daicdian, Tundac

amisTvis gadaRebebis ganrigis gaxangrZliveba

mouxdeT. „raketmzidi

gemi nawilebad iSleba, _ Tqva lanam

bolos da Tavi gaiqnia, _ Cven ki vzivarT

SigniT, am kafsulaSi, gareT

ver gavdivarT, mxolod erTi Zrava

muSaobs da bolomdec amiT unda mivideT~.

vaCovskebis namuSevrebSi boroti

Zalebi xSirad warmoudgenlad Zlevamosilni

arian, isini ubedurebis

qartexilSi axveven adamianebs, romlebic

bolomde inarCuneben rwmenas,

vidre saswaulis ZaliT marTla gadarCebian.

„Rrublis atlasis“ gada-

Rebis ambavi am narativis traeqtoriaSi

zustad jdeba.

2005 wlis gazafxulze lana da

endi vaCovskebi babelsbergSi iyvnen

da jeims makTaigis filmze „V for Ven-

66 cxeli Sokoladi

detta“ muSaobdnen. filmisTvis maT

scenaric daweres da Tanaprodiuserebic

iyvnen. erT-erTi Sesvenebis

dros, lanam (romelic transgenderia

da 2002 wlamde lari erqva),

SeniSna, rogori gatacebiT kiTxulobda

natali portmani `Rrublis

atlass~. portmans abodebda wignze,

amitom lanamac daiwyo misi kiTxva.

mas da endis, romelic or-naxevari

wliT umcrosia daze, bavSvobidan

akiTxebdnen erTmaneTs wignebs.

axlac, orive maTgani SepyrobiliviT

ganixilavda mitCelis romans da

mis wakiTxvas megobrebsac daJinebiT

urCevda.

mitCelis wigni, Tavisi gadaxlar-

Tuli TxrobiTi xazebiT da sxvadasxva

saukuneSi, sxvadasxva kontinentze

mimofantuli personaJebiT,

advili wasakiTxi araa. TiToeul

siuJets gansxvavebuli centraluri

personaJi hyavs: axalgazrda amerikeli

adam ervini, romelic me-19

saukunis Sua periodSi cxovrobs da

wynari okeanis samxreTiT mdebare

kunZulidan Sin brundeba; upasuxismgeblo,

magram niWieri ingliseli,

robert frobiSeri, romelic 1930iani

wlebSi, flandersSi, geniosi

kompozitoris piradi mdivani xdeba.

Worebs gamodevnebuli Jurnalisti,

luiza rei, romelic 1970-iani wlebis

kaliforniaSi energoindustriis

binZur maqinaciebs qeqavs; timoTi

qavendiSi, avtorTa dafinansebiT

momuSave gamomcemlobis xelmZRvaneli,

romelic Tanamedrove inglisSi

cxovrobs da moulodnelad TavSesafarSi

gamoketaven; genetikurad

modificirebuli kloni, sonmi-451,

romelic konsiumerizmiT ganadgurebul

futuristul koreaSi mia-

Rwevs adamianurobis fazas; da zaqri,

wynari okeanis kunZulidan, romelic

kidev ufro Soreul momavalSi cxovrobs

da cdilobs, gadarCes „dacemis“

Semdeg, romelmac safrTxe Seuqmna

planetas da kacobriobis didi

nawili gaanadgura. es personaJebi

erTmaneTTan laitmotivebis Caxlar-

Tuli qseliT arian dakavSirebulni

_ magaliTad, xSirad vxvdebiT kome-

tis formis Tandayolil niSans. maT

aseve aerTianebs unari, rogorRac

gaeqcnen bedisweras, romelic winaswaraa

gawerili.

wignis Tavbrudamxvevi gardasvlebi

kidev ufro msuye geCvenebaT mdidari

lingvisturi eqsperimentebis

gamoc. magaliTad, zaqris epizodebisTvis

mitCelma inglisuri enisgan

misi postapokalipturi mutacia Seqmna

da mkiTxveli efeqturad aiZula,

kiTxvisTanave myisierad eTargmna

teqsti.

„roca „Rrublis atlass“ vwerdi,

vfiqrobdi, ra guldasawyvetia,

rom amis filmad gadaReba ar moxerxdeba-meTqi“,

_ miTxra mitCelma.

magram wignis ekranizaciis ideas va-

Covskebma maSinve seriozulad mohkides

xeli. isini aRtacebulebi iyvnen

ideebis masStabiT, minimumamde

dayvanili cinizmiT da dramatuli

SesaZleblobebiT, romlebic kvanZis

gaxsnis epizodebSi mJRavndeboda.

reJisorebs tikverTan erTad mu-

Saobac undodaT. misi filmi „gaiqeci,

lola, gaiqeci“ Zalian uyvardaT

(„Cveni didi xnis dakarguli Zma“, _

ase moixsenia tikveri lanam). „Rrublis

atlasi“ ki Sesaferisi proeqti

Canda maTi kinematografiuli mgrZnobelobebis

gaerTianebisTvis.

2006 wels, vaCovskebis waqezebiT,

tikverma „Rrublis atlasis“ germanuli

Targmani Tan waiRo, rodesac

samxreT safrangeTSi gaemgzavra

dasasveneblad. „ase ar unda meqna“,

_ miTxra tikverma siciliT. ijda

plaJze da mTeli dReebis ganmavlobaSi

gatacebiT kiTxulobda wigns.

erT dRes colma gaseirnebaze Zlivs

daiTanxma, magram tikverma mas manqana

gaaCerebina, radgan wigns ver

moswyda da dawyebuli Tavi mainc

bolomde CaamTavra. rodesac sabolood

daasrula kiTxva, lanas daureka

san-franciskoSi, sadac im dros

SuaRame iyo, da sunTqvaSekrulma ganucxada

Tanxmoba proeqtze.

ramdenimewliani lodinis Semdeg,

`Rrublis atlass~ reJisorebi 2009

wlis TebervalSi miubrundnen. erTmaneTs

kosta-rikaSi Sexvdnen, sadac,

okeanesTan axlos, miyruebul adgilas

mdgari saxli daiqiraves. sanam

scenarze muSaobas daiwyebdnen, Se-

Tanxmdnen, rom SesaZloa „Rrublis

atlasi“ filmad verc eqciaT da arc

erTad muSaoba gamosvlodaT. „wera

artistul mimarTulebebs Soris

yvelaze idumali procesia“, _ Tqva

tikverma, SeuZlebeli iyo winaswar

gangeWvrita, rogor ganviTardeboda

movlenebi. yvelaferi ki ase iwyeboda:

dilaobiT ikribebodnen da msjelobdnen,

Semdeg erTad amzadebdnen

sadils. xSirad, meniuSi hqondaT endis

`msoflioSi saxelganTqmuli~,

ludSi Semwvari qaTami. èrToblivi

muSaobis is pirveli periodi, bavSvobisdroindel,

saidumlo banaks

hgavda~, _ Tqva lanam.

mTavari gamowveva novelis CaxlarTuli

struqtura iyo: Txroba

qronologiurad mimdinareobs wignis

Sua rgolamde, Semdeg ki Tanmimdevroba

icvleba. Tumca, sabolood,

romani iwyeba da mTavrdeba me-19

saukuneSi. msgavsi siuJeturi ganvi-

Tareba kinoSi arafriT ivargebda.

lanas TqmiT, „SeuZlebeli iqneboda,

sruliad axali siuJeti filmis 90-e

wuTze Semogvetana“. Tavdapirvelad

surdaT, erTi, saerTo traeqtoria

SeeqmnaT or personaJs Soris: doqtor

gusi (moxetiale fizikosi,

romelic SesaZloa, wamlavdes evins

ambis dasawyisSi) da zaqri, romlis

moralur arCevanzea damokidebuli

mTeli civilizaciis momavali didi

`dacemis~ Semdeg. Tumca, reJisorebs

warmodgena ar hqondaT, ra eqnaT

danarCeni siuJetebisa da persona-

JebisTvis. sabolood, wigni asobiT

scenad dahyves, TiToeuli maTgani

ferad baraTebze gadaitanes da es

baraTebi iatakze mimofantes. yoveli

morigi feri gansxvavebul personaJs,

an drois monakveTs aRniSnavda.

saxli „am baraTebis Zen-baRs daemsgavsa~,

_ Tqva lanam. dRis bolos maT

baraTebi im TanmimdevrobiT akrifes,

romelic, maTi azriT, filmis

xerxemlad gamodgeboda. baraTebis

gaSifvris Semdeg lanas axleburad

agebuli ambavi unda moeTxro. Sem-

deg dRes isev Tavidan unda gaemeorebinaT

yvelaferi.

am mcdelobam Sedegi kosta-rikidan

gamgzavrebamde erTi dRiT adre

gamoiRo: swored am dRes mixvdnen

mTavars: novelis centraluri idea,

maradiuli ganmeorebadobis Sesaxeb,

SeeZloT erTi aseTi xerxiT gadmoecaT

_ erTi da igive msaxiobebi

sxvadasxva siuJetSi daekavebinaT;

anu, tikveris TqmiT, maTTvis miecaT

àra calkeuli personaJebis,

aramed moxetiale sulebis roli~.

es reJisorebs saSualebas miscemda,

gaemTlianebinaT wignis sxvadasxva

`Rrublis atlasi~

21-e saukunis

romania. isaa

gamyofi xazi

momavals _

sadac yvelaferi

danawevrebulia

_ da warsuls

Soris, sadac

arsebobs dasawyisi,

Sua wertili

da dasasruli",

- ambobs lana

vaCovski.

siuJeturi dineba, oRond ise, rom

ar dakarguliyo arc maT Soris arsebuli

zRvari. saxlSi gafrenisas,

lanam da endim Tan waiRes reziniT

Sekruli baraTebis mTeli dasta,

romelic male scenaris pirvel versiad

aqcies da tikverTan gagzavnes.

Tumca, es mimowera sam reJisors Soris

kvlav didxans grZeldeboda ise,

rom jer dazustebiT ver xvdebodnen,

Sedgeboda Tu ara urTierTTanamSromloba.

agvistosTvis reJisorebs ukve

mzad hqondaT dasrulebuli scenari

mitCelTan gasagzavnad. rodesac

Zmebi filmisTvis „V for Vendetta“ alan

muris komiqsis mixedviT werdnen

Targmani

scenars, gaiges, rom wignis avtors

imis warmodgenac ki sZagda, rom holivudi

misi teqstis adaptirebas

apirebda, amitom proeqts sajarod

akritikebda. àm gamocdilebis ga-

TvaliswinebiT, kosta-rikaSi yofnisas,

gadavwyviteT, rom ramdeni

Sromac ar unda Cagvedo `Rrublis

atlasSi~ da ramdeni xanic ar unda

waeRo scenaris weras, Tuki devid

mitCels Cveni versia ar moewoneboda,

movklavdiT proeqts“, _ Tqva

lanam.

mitCelma, romelic irlandiis

samxreT-dasavleTiT cxovrobs, re-

Jisorebs Sexvedra qalaq korkSi

dauTqva, zRvispira sastumroSi. va-

Covskebma mas uambes novelis nawil-

-nawil daSlis da scenarad qcevis

mtkivneuli procesis Sesaxeb. „xumrobadac

ki iqca is, rom vaCovskebi

Cems wigns Cemze ufro Rrmad icnobdnen“,

_ momwera mitCelma. reJisorebma

mwerals isic uTxres, rom

narativebis gaerTianebas siuJetidan

siuJetSi moxetiale suli-personaJebis

saSualebiT apirebdnen.

„es iqneba im filmTagan erT-erTi,

romlebic wignze ukeTesi gamodis~,

_ SesZaxa mitCelma saubris bolos.

mweralsa da reJisorebs Soris mi-

Rweuli Tanxmoba adgilobriv pabSi,

litrobiT ludis SesmiT gaformda.

2011 wlis ivnisSi vaCovskebi da

tikveri berlinSi iyvnen `Rrublis

atlasis~ preproduqciaze samuSaod.

lanas binis misaReb oTaxSi Unter

den Linden-ze, sadac markiz de sadis

„sodomis 120 dRe“ asrulebda karis

damWeris funqcias, sami reJisori

erTmaneTs uziarebda Tavis aRtkinebas

am axali proeqtis Sesaxeb. 43

wlis endis Tma bolomde gadaparsuli

hqonda. gaxunebuli maisuri

da samxreT koreis droSiani, Crocs-

-is firmis sandlebi ecva. es miSvebuli

stili zustad esadageboda

`sulerTia~ ganwyobas, rac Sua xnis

asakisTvisaa xolme damaxasiaTebeli.

lanas, romelic male 46 wlis

gaxdeboda, vardisfrad SeRebili

Tma `dredebad~ hqonda daxveuli.

46 wlis tikveri ki Zlieri da ener-

cxeli Sokoladi 67

Targmani

giuli mamakaci Canda, daujereblad

xasxasa mwvane TvalebiT. mTlianobaSi

ki, es sameuli alternatiuli

rokis daSlil jgufs hgavda _ The

Cinemaniacs _ erToblivi turne rom

daugviandaT.

`Rrublis atlasi~ 21-e saukunis

romania, _ Tqva lanam, _ isaa gamyofi

xazi momavals _ sadac yvelaferi

danawevrebulia _ da warsuls Soris,

sadac arsebobs dasawyisi, Sua wertili

da dasasruli~. saubrisas lana

vaCovski xelebs ise amoZravebda,

TiTqos, TiTebiT awyobs da Sliso

raRac warmosaxuli sagnis warsulsa

da momavals. Tu filmi gamogviva,

es saSualebas miscems reJisorebs

àRidginon gancda, romelic Cvenc

gvqonda xolme axalgazrdobaSi,

roca rTul, damabnevel, abstraqtuli

siuJetis filmebs vuyurebdiT

_ romelSic SeuZlebeli iyo,

Tavidanve gcodnoda, ra moxdeboda

Semdeg~, _ daasrula bolos lanam.

endi daeTanxma. `Rrublis atlasiT~

Cven 1960-70-iani wlebis sanaxaobas

vubrundebiT, `TaCsTounis~

filmebis epoqas~, _ Tqva man da melot

Tavze gadaisva xeli. rogorc

TviTon amboben, scenarze muSaobis

dros stenli kubrikis filmiT

`2001: kosmosuri odisea~ xelmZRvanelobdnen.

es filmi reJisorebs

bavSvobidan axsovdaT. maSin lana (im

periodSi jer kidev leri) 10 wlis

iyo, endi _ Svidis.

isini erTian, Sekrul ojaxSi gaizardnen,

Cikagos samxreT nawilSi

mdebare, saSualo feniT dasaxlebul

uban beverliSi. maTi mSoblebi,

biznesmeni roni da medda lini, kinos

didi moyvarulebi iyvnen. isini arafrad

agdebdnen filmebze dawesebul

asakobriv SezRudvebs da Tuki

axali kinosuraTi daainteresebdaT,

oTxive Svili _ lari, endi da maTi

ori da kinoTeatrSi mihyavdaT. `kinoCvenebebs

saxlSic vawyobdiT. am

Tavyrilobebs Cvenebi `kinoorgiebs~

eZaxdnen. me iseTi patara viyavi, sityva

òrgiis~ mniSvneloba ar mesmoda,

mowonebiT ki, Zalian momwonda~,

_ ixsenebs endi.

68 cxeli Sokoladi

lanas `2001~ Tavidan Zalian ar moewona,

am Savi monoliTis mistikurobam

saSinlad daabnia. èg simboloa,

_ auxsna ronma _ miambobs lana, _ ai,

am erTma martivma winadadebam Secvala

yvelaferi. is Semovida Cems

tvinSi da ise gadaalaga yvelaferi,

rom ara mgonia, im dRis mere igive

adamiani viyo. gonebaSi, TiTqos, ra-

Racam damkra. principSi, `2001~ erT-

-erTi mizezia imisa, Tu ratomac gavxdi

reJisori~.

SesaZloa arcTu SemTxveviT, lanas

genderulma sawyisma swored im

periodSi iCina Tavi. mesame klasSi,

roca jer kidev lari erqva, is ka-

Tolikur skolaSi gadavida, sadac

gogonebs da biWebs gansxvavebuli

uniformebi ecvaT da gakveTilis

dawyebamde sxvadasxva xazSi idgnen.

„kargad maxsovs, roca gogonebis

rigTan gaviare, Sevyoymandi, vgrZnobdi,

Cemi tansacmliT maT ar Seveferebodi,

magram roca svla ganvagrZe

meore rigisken, imasac mivxvdi, rom

arc biWebis mxares vekuTvnodi, amitom

SuaSi davdeqi. did xans videqi

ase da yvela me miyurebda, monazvnis

CaTvliT. mere miTxra, xazSi Cavmdgariyavi.

gavSeSdi. ver vinZreodi,

vfiqrob, rom Cemi qvecnobieris ra-

Rac nawilma im wuTSi daaskvna, rom

zustad iq videqi, sadac unda vyofiliyavi

_ SuaSi“, _ meubneba lana.

laris am gaorebuli bunebis gamo

xSirad abuCad igdebdnen. àmitom

gavurbodi yvelafers da CemTvis

vimalebodi, nugeSs wignebSi vpoulobdi,

radgan warmosaxviTi samyaro

gacilebiT merCivna realurs“, _

ixsenebs lana.

larim da endim, rogorc reJisorebma,

pirveli namuSevari daaxloebiT

`2001~-is naxvis Semdeg Seqmnes:

kasetaze Caweres speqtakli, romlis

STagonebis wyaroc iyo komiqsi Shadow

da radioprogramebi. male Zmebi

ukve sakuTar komiqsebs xatavdnen da

werdnen. maTi SemoqmedebiTi procesi,

rogorc lana ambobs, „mas mere

didad aRar Secvlila“. lari da

endi ganuyrel partniorebad iqcnen.

„laris rame giJuri idea daartya-

mda, _ ixsenebs mama, ron vaCovski, _

magaliTad, xeze Tokis Camokideba

da saqanelis gakeTeba, endi ki iyo

is adamiani, romelic gamoxteboda,

Camoekideboda Tokze, iqanavebda da

daenarcxeboda Zirs“. mTel SabaT-

-kvirebs sxvenSi aTen-aRamebdnen da

fentezi TamaSs `miwisqveSeTsa da

drakonebs~ (Dungeons & Dragons) TamaSobdnen.

qveviT macivris dasalaSqrad

Tu Cavidodnen xolme.

„D & D-Si mxolod sakuTari warmosaxvis

amara xar. yvela moTamaSes

erTi da igive ram moeTxoveba _ warmoidginos

igive sivrce, igive sura-

Ti. es Zalian hgavs filmis keTebis

process“, _ ambobs lana. Zmebma va-

Covskebma, ramdenime megobarTan er-

Tad, 300-gverdiani TamaSic ki daweres,

romelsac `zemogzauroba~ (High

Adventure) daarqves. `TamaSi iyo Tu

mxatvruli literatura, Janrebis

diferenciacia Zalian gvabnevda. amitom

naivuri umankoebiT gavbedeT,

warmogvedgina is utopiuri samyaro,

sadac Janrebis aRrevas SevZlebdiT~.

saSualo skolaSi swavlisas, larim

da endim sakuTari biznesi wamoiwyes

_ saxlebs Rebavdnen SekveTiT _

kolejSi swavlis gasagrZeleblad

fuli rom daegrovebinaT. larim

sesxi aiRo da bardSi Cairicxa, magram

ramdenime weliwadSi iqauroba

miatova _ `pedagogebi Cemze cota

Wkvianebi xom mainc unda yofiliyvnen,

rom meTqva, maT gamo sesxis aReba

Rirda. arada, zogierTs im wignebis

naxevaric ar hqonda wakiTxuli,

rac _ me“. lari portlendSi, oregonSi

gadavida sacxovreblad, wynarad

rom ewera. swored im periodSi

daiwyo uiliam goldmanis „princesa

patarZlis“ (Princess Bride) adaptaciaze

muSaoba (scenari rom gaamzada,

goldmans daureka, saavtoro ufleba

sTxova. goldmanma ki yurmili

daukida). Semdeg, roca meorekurselma

endimac miatova koleji _ is

emersonSi swavlobda _ Zmebi Cikago-

Si Sexvdnen erTmaneTs da samSeneblo

biznesi daiwyes. faqtobrivad, am saqmes

muSaobis procesis paralelurad

swavlobdnen. erTxel maT liftis

`Rrublis atlasi~

`Rrublis atlasi~ lana vaCovski da tom henksi

Saxti aages, yovelgvari winaswari

gegmis da gamocdilebis gareSe. manamde

ki SemkveTis brma ndobac daimsaxures,

rac friad saWiro unaria

kinobiznesSi.

Tumca, rac ar unda ekeTebinaT,

vaCovskebi sul werdnen. adreul

oTxmocdaaTianebSi, lari niu iork-

Si wavida, komiqsebis gamomcemlobebisTvis

sakuTari namuSevrebi rom

mieyida. pirveli kontraqti, larim,

endisTan erTad, `marvel komiqsTan~

gaaforma. paralelurad, Zmebi gamudmebiT

amuSavebdnen sakuTar scenarebs.

mSoblebs uremontebdnen saxls,

rodesac blokbasteri filmebis

prodiuseri dino de laurentisi

dainteresda maTi morigi scenariT

`mkvlelebi~, prodiuseri Zmebs SampanuriT

da lamazmani msaxiobebis

Sesaxeb vnebiani istoriebiT gau-

Targmani

maspinZlda, Semdeg ki maTi scenari

Warner Bros.-s xuTjer ufro Zvirad

mihyida, vidre vaCovskebs gadauxada.

lana ixsenebs, rom maTeuli teqstis

saboloo versiidan daqiravebulma

scenaristma mTlianad amoiRo ZmebisTvis

ase mniSvnelovani qveteqsti

da vizualuri metaforebi; aseve

mTavari idea, rom Cvens samyaroSi

arsebobs misi sxvadasxvagvari moraluri

ganStoebebi, paraleluri

cxeli Sokoladi 69

samyaroebis saxiT, romlebic absoluturad

gansxvavebulad funqcionirebs.

rodesac 1995 wels `mkvlelebi~

gamovida (reJisori gaxldaT

Lethal Weapon-is Semqmneli, riCard

doneri, msaxiobebi ki _ silvester

stalone, antonio banderasi da julian

muri), Zmebi Seecadnen, Tavian-

Ti gvari gadamRebi jgufis wevrTa

CamonaTvalidan amoeRoT, magram ar

gamouvidaT. Tumca, saboloo jamSi,

swored am scenarma moutana maT kontraqti

Warner Bros.-Tan, ris Semdegac

daasrules mSoblebis saxlze muSaoba,

Tavi daanebes samSeneblo bizness

da sruli datvirTviT mihyves xeli

reJisorobas.

1994 wels vaCovskebs ukve dasrulebuli

hqondaT `matricas~ trilogiis

pirveli scenari. idea erT-erTi

SekveTili komiqsis damuSavebisas

gauCndaT. rogorc lana ixsenebs,

maT ainteresebdaT `realuri samyaroebi

da samyaroebs SigniT arsebuli

samyaroebi, aseve virtualuri

realobis problema kinoSi da ai,

uceb daibada idea: ra moxdeboda,

Cveni realoba virtualuri rom yofiliyo?~

trilogiaSi moqmedeba Sav-

-bnel momavalSi viTardeba, sadac

manqanebi adamianTa energiiT muSaoben,

TviTon adamianebs ki mudmiv komatozur

mdgomareobaSi amyofeben,

xolo maT gonebas simulirebuli

realobiT amSvideben, romelsac matrica

hqvia. am mdgomareobas gadar-

Cenili adamianebis patara jgufi _

neo, morfeusi da triniti _ winaaRmdegobis

gawevas cdiloben da virtualur

agent smits ebrZvian. esaa

susti sinaTle, romelsac adamianuri

solidaroba warmoSobs manqanebis

mier kontrolirebadi Seuvali

wyvdiadis dasaZlevad. „roca „matrica“

pirvelad wavikiTxe, aRelvebulma

davureke Zmebs da vuTxari

_ Tqven dagiweriaT scenari dekarteze!“

_ ixsenebs vaCovskebis prodiuseri

lorens matisi, romelmac

`matrica~ 1994-Sive daugzavna kinokompaniebs

gansaxilvelad. Tumca,

rogorc prodiuseri ambobs, teqsti

yvelam waikiTxa, magram gverdze

70 cxeli Sokoladi

gadado _ veravin gaigo is. „dResac

vfiqrob, rom Warner Bros.-ma es scenari

rom iyida, ori mizezi hqonda _

erTi, vaCovskebTan urTierToba da

meore, winaTgrZnoba, rom iyo masSi

raRac saintereso~.

scenarze muSaobas ori weli Sealies

da jiutad acxadebdnen, rom

filmis gadaReba TviTon surdaT.

sabolood, `matrica~ 118 dReSi gadaiRes.

am procesSi Zmebma, TavianT

vizualuri efeqtebis gundTan er-

Tad, ramdenime axali kinoxerxi

moigones, maTgan yvelaze cnobilia

`tyviis dro~, romelmac saSualeba

misca Zmebs, eCvenebinaT sivrceSi

tyviis Senelebuli moZraobis efeqti.

„matricam“, romelic 1999 wlis 31

marts gamovida, pirvelive kviras

TiTqmis ocdaaTi milioni dolaris

mogeba naxa. msoflio distribuciidan

ki naxevari miliardi dolari

amoiRo da moipova amerikuli kinoakademiis

oTxi jildoc. publikam

daafasa filmis civi, mSvidi, ultraTanamedrove

stilistika da misi

personaJebi, romelTa erTaderTi,

daumarcxebeli Zala maTi Zvelmoduri

adamianurobaa~.

`vaCovskebs miTiuri mgrZnobeloba

aqvT, _ miTxra devid mitCelma, _

isini sruliad Segnebulad argeben

axal kabas, enasa da formas uZveles

istoriebs~. films iseTi Rrma

filosofiuri safuZveli hqonda,

rom is sakulto movlenad iqca da

uamravi akademiuri kvleva mieZRvna,

magaliTad, rogoric iyo `neomaterializmi

da sagnis sikvdili~; aseve:

`bedi, Tavisufleba da winaswarWvreta~.

`matricas~ trilogiis Sesaxeb

dawera slovenielma filosofosma

slavoi JiJekmac da 11 seqtembris

Sesaxeb Seqmnili naSromis saTaurad

filmis citata gamoiyena: `keTili

iyos Tqveni mobrZaneba realobis

udabnoSi“ _ fraza, romelic, Tavis

mxriv, Jan bodriaris `simulakra da

simulaciis~ erTi pasaJis aluzia gaxldaT.

`matricas~ Semdeg, erTi Tvalis

daxamxamebaSi, Cikagoeli mSeneble-

bi, Zmebi vaCovskebi, globaluri kinoindustriis

varskvlavebad iqcnen.

Tumca, kontraqtSi, romelic maT

Warner Bros.-Tan gaaformes, Seitanes

punqti no-press (araviTari presa).

isini arc interviuebs iZleodnen

da arc piar RonisZiebebSi monawileobdnen.

kvlavac agrZelebdnen

cxovrebas CikagoSi, ojaxTan axlos.

`Cvens survils, davrCeT anonimurebi,

ori ram ganapirobebs _ popularobis

siZulvili (miyvars, roca

komiqsebis maRaziaSi Sevdivar da

veravin mcnobs) da raRac sasiamovnod

egalitaruli, rac anonimurobas

axasiaTebs. vgulisxmob Tanasworobas

da egeT gacveTil rameebs~, _

momwera endim erT-erT imeilSi.

„matricas~ saxeli ukve yvelam

icoda, roca vaCovskebi meore da

mesame nawilebis gadasaRebad avstraliaSi

gaemgzavrnen. `matrica

gadatvirTva“ da `matricas revoluciebi“

2003 wlis maissa da noember-

Si gamovida da msoflios masStabiT

miliard dolarze meti mogeba moipova.

Tumca filmis Seqmnis procesi

rTulad wavida. gadaRebebi TiTqmis

samas dRemde gaiWima da, Tavi rom

davaneboT am procesisTvis damaxasiaTebel

Cveulebriv stress, gadamReb

jgufs tragediasTan gamklavebac

mouxda _ gardaicvala ori

msaxiobi.

imave periodSi lari vaCovski,

romelic cols daSorda, depresias

ebrZoda da sakuTar genderul problemebze

dardobda. endis gaumxila

kidec, rom yureSi sacuraod yovel

diliT ufro imitom dadioda, rom

natrobda, iqneb gemi damejaxos, an

zvigeni damesxaso Tavs. `wlebis ganmavlobaSi

verc ki warmovTqvamdi

sityvebs `transgenderi~, an `transseqsuali~,

_ miTxra lanam, _ mere ki,

roca sakuTar Tavs gamovutydi, mivxvdi,

rom simarTlis Tqma mSoblebisTvis,

endisTvis da Cemi debisTvisac

momiwevda. amis warmodgenazec

ki iseTi SiSi damrevda xolme xels,

Rameebi ar meZina. Semdeg Sevadgine

gegma, romelic Cems fsiqolog-

Tan erTad davamuSave. yvelafris

gamJRavnebas, gegmis mixedviT, sami

weli dasWirdeboda, an _ xuTi. Tumca,

sul ramdenime kvira iyo gasuli,

roca dedaCemma dareka~.

lin vaCovski mixvda, rom raRac

xdeboda da meore dResve sidneiSi

Cafrinda. imave dilas lari pirdapir

gamoutyda mas: `me transgenderi

var. me gogo var~. lini ver mixvda,

ras gulisxmobda vaJi, amitom

uTxra: `me Sens dabadebas veswrebodi!~

lari gajiutda: àris CemSi

erTi nawili, romelic Tavs gogod

grZnobs~. linma ki, romelic mTeli

gza nerviulobda, rom SeiZleba

sabolood daekarga Svili, laris

uTxra: `dakargvis nacvlad, Tavidan

aRmogaCine da daginaxe~. male avstraliaSi

ronic Cafrinda da Svils

upirobo mxardaWera gamoucxada. ase

moiqcnen debi vaCovskebi da, ra Tqma

unda, endic _ romelic raRac msgavss

manamdec eWvobda.

ramdenime dRis Semdeg mTeli ojaxi

restoranSi wavida. laris axla

ukve lana erqva da qaliviT ecva.

roca sufrasTan oficianti mivida,

deda-Svils _ lins da lanas ase mimarTa:

àba, ras inebebT, qalbatonebo~.

meore dRes, lana gadaRebazec

Tavisi axali identobiT gamocxadda,

TiTqos, uCveulo araferi xdeboda.

Tumca, am ambavma gadasaReb moedans

miRma mainc male gaJona da Worebma

maSinve mTeli blogosfero moicva.

vaCovskebis gandegiloba mediam lanas

ambavsac daabrala. CikagoSi dabrunebul

linsa da rons saxlTan

dabanakebuli Jurnalistebis armia

daxvda. ufro Tavxedebi SigadaSig

ubodiSod rekavdnen zars.

Tumca, bolosdabolos, presa danebda.

lanam ganqorwinebis saqme moagvara,

Semdeg ki sxva qali Seuyvarda

da 2009 wels Tavidan iqorwina. „me

garegnoba gamovicvale, Cemi Sinagani

samyaros gamomxatvelad rom meqcia.

yvelaze metad ojaxis dakargvis

meSinoda. magram, rogorc ki maT

mimiRes, mere aRaraferi gamWirvebia.

vici, uamravi adamiani kvdeba

interesiT, gavikeTe Tu ara qirurgiuli

operacia, xelovnuri vagina

rom mqonoda, Tumca, vamjobineb am

informaciaze eqskluziuri ufleba

Cems meuRles davutovo~.

vaCovskebs pirvelad 2009 wlis

dekemberSi Sevxvdi, rodesac gaaf-

TrebiT daeZebdnen finansebs `Rrublis

atlasisTvis~. Tumca, usaqmurad

rom ar yofiliyvnen, sxva

scenarzec daiwyes muSaoba. es iyo

„Cobalt Neural 9“ _ ambavi, romelic

buSis prezidentobasa da eraysa da

avRaneTSi mimdinare omebze gamoxmaureba

iyo. Zmebs ainteresebdaT,

rogor aRiqvamdnen dRevandelobas

momavalSi da warmoidgines, rom iRe-

`bazarze

orientirebuli

xelovnebis

keTebaSi problema

isaa, rom axal

filmebs mwvane Suqs

unTeben mxolod

Zveli filmebis

gamocdilebis

gaTvaliswinebiT;

anu, rogorc buneba

ver iTvisebs vakuums

da sZuls igi, aseve

sistema ver hguobs

originalurobas~.

bdnen dokumentur films buSis prezidentobidan

8 aTwleulis Semdeg

da im perspeqtividan cdilobdnen

daenaxaT, rogor iZireboda qveyana

imperiul TvalTmaqcobaSi. imisTvis,

rom „Cobalt Neural 9“-sTvis scenari

daeweraT, vaCovskebi uamrav adamian-

Tan iRebdnen interviuebs _ ariana

hafingtoniT dawyebuli, kornel

uestiT damTavrebuli. mec SemomTavazes,

monawileoba mimeRo proeqt-

Si da ise gamomawyves, TiTqos, 2090

wels vcxovrobdi. bosnieli isaak

heisis msgavsad viyavi Cacmuli (Tavze

elvare Suqebi mqonda mimagrebu-

li da fsiqodeliuri maisuri mecva).

videqi ase da buSis reJimis mavne

idiotizmze vyvebodi. lana kameris

gverdze idga da kiTxvebis umetesobas

is svamda, endi ki sadRac ganaTebebs

miRma borialebda, misi xma

drogamoSvebiT Tu daiWeqebda xolme

ise, rogorc _ vakuumSi.

Cveulebriv, cnobili adamianebis

garemocvaSi Tavdajerebuloba mtovebs.

meCveneba, rom maT Cemze meti

ician, radgan samyaro maTTvis ufro

xelmisawvdomia, vidre CemTvis. magram

vaCovskebs SesaniSnavad Sevewyve.

holivudisgan absoluturad

gausvrel Zmebs araferi ecxoT im

indiferentulobisa, rac varskvlavebis

saerTo simptomia. lana erT-

-erTi yvelaze nakiTxi adamiani iyo,

visac Sevxvedrivar, endis ki maxvili

iumoris grZnoba hqonda. isini orive

Chicago Bulls-is Tavgamodebuli

fanebi iyvnen. Cven saerTo gvqonda

narativis xelovnebis upiratesobis

rwmena da Cikagos mgznebare siyvarulic.

erT dRes, vTxove, neba damrTeT,

„Rrublis atlasis“ Seqmnis procesze

davwero-meTqi. maT Cemi winadadeba

ganixiles da bolos, damTanxmdnen.

es is dro iyo, roca `Rrublis

atlasis~ scenars yvela did studia-

Si agzavnidnen mas Semdeg, rac Warner

Bros.-ma uari Tqva masze. Tumca, yvela

uars ambobda masze, radgan „Rrublis

atlasi“ Zalian sarisko, Zalian

kompleqsuri eCvenebodaT. Warner

Bros.-i ki ambobda, rom erTaderTi,

rac `Rrublis atlasisTis“ SeeZlo

gaekeTebina, CrdiloeT amerikaSi

distribuciis uflebis SeZena iyo.

es Tanxa gawerili biujetis mxolod

patara porcias dafaravda.

amasobaSi, vaCovskebi da tikveri

SeTanxmdnen, rom filmze samuSaod

tom henkss miiwvevdnen. santa monikaSi,

henksis ofisSi midiodnen, rodesac

vaCovskebs agentma daureka

da acnoba, rom Warner Bros.-i Tavs

ikavebda distribuciis uflebebis

SeZenazec ki. gairkva, rom „Rrublis

atlasis“ ekonomikuri mogebis potenciali

kinostudiaSi specialuri

cxeli Sokoladi 71

Targmani

modeliT gamoTvales da daaskvnes,

rom mogeba Zalian cota iqneboda. magaliTi,

riTac am gamoTvlisas ixelmZRvaneles,

daren aronovskis filmi

_ The fountain (2006 w.) iyo. `Rrublis

atlasis~ msgavsad, am filmsac ramdenime

avtonomiuri siuJeti hqonda,

romlebic sxvadasxva epoqaSi viTardeboda.

did ekranze gamosvlis mere

ki, man Sereuli kritika miiRo da

200 milioni dolari waagebina Semqmnelebs.

„bazarze orientirebuli xelovnebis

keTebaSi problema isaa, rom

axal filmebs mwvane Suqs unTeben

mxolod Zveli filmebis gamocdilebis

gaTvaliswinebiT, _ meubneba

lana, _ anu, rogorc buneba ver

iTvisebs vakuums da sZuls igi, aseve

sistema ver hguobs originalurobas.

arada, originalurobas ekonomikur

modelebs ver miusadageb~.

magaliTad, `matricas~ magaliTi

`mnemoniki joni~ iyo _ 1995 wels gamosuli

filmi-marcxi, keanu rivzis

monawileobiT.

vidre henksis ofisSi Sevidodnen,

vaCovskebi ecadnen, cud ambavze

aRar efiqraT. msaxiobs etyoboda,

rom ainteresebda am proeqtze

muSaoba da erT filmSi 6 gansxvavebuli

personaJis TamaSi. ise daemTxva,

rom zustad im periodSi,

henksi `mobi diks“ kiTxulobda da

stumrad misuli reJisorebi melvilis

Sesaxeb diskusiaSi CarTo. lanam

msaxiobs filmis _ „2001: kosmosuri

odiseis“ posterze aniSna, romelic,

TiTqos, gangeb CamoekidaT kedelze,

da Tqva: „mobi diki da ai, es filmi

gvinda gavakeToT“. „me Tanaxma var,

_ Tqva henksma, _ rodis viwyebT?~

mogvianebiT henksma miTxra, rom is

gansakuTrebiT moixibla vaCovskebis

gulwrfelobiT. maT „ar rcxvenodaT,

eTqvaT _ Cven xelovnebas vake-

TebT“.

henksis Tanxmobis Semdeg, vaCovskebma

Warner Bros.-s dafinanseba Tavidan

sTxoves. isini amtkicebdnen, rom

„Rrublis atlasis“ msgavsi kompleqsuri

narativis mqone proeqts precedenti

ar hqonda da Sesabamisad,

72 cxeli Sokoladi

misi momgebianobis gansazRvra ekonomikuri

modelebiT ar SeiZleboda.

maT sponsorebs `Rrublis atlasi~

warudgines, rogorc ambavi monaniebis,

adamianuri sikeTis uwyvetobis

Sesaxeb, ramdenadac sikeTis yovel

aqts SesaZloa, absoluturad

gauTvleli Sedegebi mohyves. „tom

henksis personaJi filmis dasawyisSi

cudi pirovneba, magram saukuneebis

manZilze is karg adamianad gardaiqmneba“,

_ amboben vaCovskebi. sabolood,

maT Warner Bros.-is darwmuneba

SeZles, magram amjerad kinostudiam

kidev ufro naklebi Tanxa Cado filmSi,

vidre vaCovskebi imedovnebdnen.

filmis biujeti daaxloebiT 120

milioni dolari iyo. Warner Bros.-

-is garda, erTaderTi garantirebuli

fuli germaniis federaluri

kino fondidan modioda. reJisorebi

cdilobdnen, sxva evropuli wyaroebidanac

moepovebinaT investicia da

daeinteresebinaT investorebic. Tumca,

es finansuri sqema Zalian arastabiluri

iyo. Tu vinme uars ityoda

investirebaze, proeqti SesaZloa,

CaSliliyo. `Znelia CamovTvalo,

ramdenjer mokvda da gacocxlda es

proeqti“, _ ambobs lana.

2010 wlis zamTarSi vaCovskebma

scenari jeims Samuss gaugzavnes _

Focus Features-is xelmZRvanels. Samusma

meore dResve daureka reJisorebs

da saerTaSoriso gayidvebSi

daxmareba SesTavaza. misi idea iyo,

vaCovskebi 2011 wlis kanis festivalze

Casuliyvnen da filmis winaswar

gayidvaze ezrunaT. distributorebiT

savse darbazis winaSe

vaCovskebTan erTad TviTon Samusic

warsdga. `videqiT olimpiis Teatris

scenaze da 45 wuTis ganmavlobaSi

vmonawileobdiT erT-erT yvelaze

sasacilo sinefilur dialogSi“, _

ambobs Samusi. samasamde industriis

warmomadgeneli kmayofili Canda

proeqtiT, magram ricxvebi mainc

arasaxarbielo iyo, mopovebuli investicia

15 milions Zlivs aRwevda.

am warumatebeli RonisZiebis Sesaxeb

informacia male gavrcelda, ramac

ramdenime investori daafrTxo

da proeqtze uari aTqmevina. endi

meubneba: `Zalian samwuxaroa, roca

adamianebi fiqroben, rom kino sava-

Wro birJasaviTa. filmSi, romelic

mogwons, fuls deb imitom, rom gemovneba

gaqvs. es igive araa, kompania

Shell Oil-is aqciebs rom yidulobde.

kinobiznesSi erTvebi kinos siyvarulis

gamo da ara imitom, rom fuli

giyvars~.

sabolood, proeqtis biujeti

daaxloebiT as milion dolaramde

daiyvanes, ris gamoc, gadaRebebis-

Tvis gamoyofili Tanxa 80 milionamde

Semcirda. Tumca „Rrublis

atlasi“ mainc yvelaze ZviradRirebul

damoukideblad dafinansebul

filmad darCa. vaCovskebma gadaavades

reJisorebis honoraris sakiTxi,

metic, maT sakuTari fuli Cades

proeqtSi, ris gamoc ukve am filmis

warmatebaze iyo damokidebuli maTi

momavali saarsebo wyaro. àrcerT

xelovnebis nimuSSi ar ikiTxeba, Tu

ramdenad SeuZlebeli eCveneboda

misi dasruleba Semqmnels~, _ miTxra

lanam. vaCovskebis erT-erTi sayvareli

filmia Jak tatis Playtime (1967),

romlisTvisac tatim patara qalaqisxela

gadasaRebi moedani moawyo

parizis gareubanSi. am proeqtma is

finansurad mospo da TiTqmis bolo

mouRo mis artistul karierasac.

Tumca vaCovskebs ar etyobodaT,

rom `Rrublis atlasis~ gamo ramis

eSinodaT. „roca gamudmebiT mosalodneli

ubedurebis repeticias

gadixar, TviTon ubedureba nel-

-nela kargavs emociur simZafres“, _

ambobs endi.

2011 wlis ivnisSi, gadamReb jgufs,

tom henksTan erTad, holi beri,

siuzan sarandoni, jim broudbenti,

hiu granti, hugo uivingi da koreeli

msaxiobi, dona bi Seematnen. vaCovskebi

tikverTan, berlinSi Cavidnen.

lana da endi me-19 saukunis ambebs

da momavlis or istorias gadaiRebdnen,

tikverma ki 30-iani, 70-iani

wlebis da dRevandeli narativebi

aiRo sakuTar Tavze.

ron vaCovskis axsovs, rogor

iRebdnen misi Svilebi scenas film

`matrica~

`matrica~ `V for Vendetta~

„bound~-ze muSaobisas. yovelgvari

winaswari SeTanxmebis gareSe, lari

da endi erTdroulad wamodgnen da

cal-calke gaemarTnen msaxiobebTan

mosalaparakeblad da cal-calke gaesaubrnen

maT, Semdeg isev usityvod

daubrundnen Tav-TavianT skamebs da

gadaReba ganagrZes. ìsini erTsa da

imave suraTs xedaven ise, rom saku-

Tari azrebis urTierTSeTanxmeba

arc sWirdebaT. roca am gadaRebas

vuyurebdi, mivxvdi, rom es iyo ori

sxeuli, romelsac saerTo goneba

hqonda~, _ ambobs roni. vaCovskebi

ideaze muSaobas erTad iwyeben da

saerTo xedvas xangrZlivi SemoqmedebiTi

ganxilvis Semdeg aRweven.

rodesac ukve gadasaReb moedanze

gadian, TiToeuli kiTxvis niSani da

uTanxmoeba aRkveTilia. maTi ur-

TierToba kidev ufro mWidro gaxda

mas Semdeg, rac lari lanad gardai-

Targmani

qmna. `lanasTan muSaoba gacilebiT

iolia, vidre larisTan. ra gasakviria,

rom laris problemebi hqonda,

romelTac mere sxvebs axvevda Tavs,

magaliTad _ me. lana ki ufro gaxsnili

adamiania urTierTobisTvis~, _

ambobs endi. ron vaCovski ki dasZens:

`maT saukeTeso `col-qmroba~ aqvT,

rac ki odesme minaxavs~.

Tu SemoqmedebiT qorwinebaze

vsaubrobT, maSin vaCovskebis gada-

cxeli Sokoladi 73

Targmani

mRebi jgufi ojaxia, romelic reJisorebma

garSemo Semoikribes. gada-

Rebebis bolos, tom henksi lanas da

endis mamas da dedas eZaxda.

babelsbergis me-9 scenaze, ori

monitoridan erT-erTze, eSmaki moxuci

jorjis rolis Semsrulebeli

uivingi sisinebda: „tyuilebia, araferi

tyuilebis garda“, kadrSi tom

henksic Canda, romelsac qveda tuCi

ucaxcaxebda.

avanscena sakmaod martivad iyo

awyobili. satelituri komunikaciebis

centris mTavari oTaxi kompiuteruli

Carevis mere miiRebda

saboloo saxes. es ki vaCovskebs

uwvrilmanes detalebamde hqondaT

gaTvlili. magaliTad, am scenaSi

gamoyenebuli iyo òrisoni~ _ kvercxis

formis, supergonieri telefoni,

romelic samganzomilebian

proeqciebs akeTebda. es nivTi mitCelis

fantaziis nayofi iyo. vaCovskebma

ki daaskvnes, rom cota ucnauri

iqneboda msaxiobebs kvercxis

formis nivTiT erbinaT aqeT-iqiT da

mitCelmac aRiara, rom verasdros

warmoidgenda, msgavsi detali gada-

Rebisas problemas Tu Seqmnida.

`romanSi detali sruliad fuWi

ramaa. metic, zedmeti detali Txrobis

dros mwerlis mteric kia, _ mixsnida

mitCeli da xelebs iSveliebda

ise, TiTqos, TiTebiT sresso

am warmosaxul `mters~, _ filmSi

ki, Tu ginda, saerTod rame aCveno,

misi dizaini unda Seqmna~. vaCovskebma

im ucnaurobis mosaspobad, rasac

òrisonis~ vizuali iwvevda, nivTs

safulesaviT brtyeli forma misces,

romelic sam ganzomilebas mxolod

brunvisas aRwevs.

sabolood, ralf riaqi gamojanmr-

Telda da SeZlo, Tavisi scenebi

daemTavrebina. gadaRebebi mxolod

ramdenime dRiT gadacda dagegmils

_ yvelaferi dekemberSi dasrulda.

martSi ki vaCovskebi da tikveri

ukve los- anjelesSi iyvnen, Warner

Bros.-isTvis 170-wuTiani, damontaJebuli

filmis warsadgenad. satesto

CvenebisTvis kinostudiaSi patara

jgufi Seikriba. reJisorebi nerviu-

74 cxeli Sokoladi

lobdnen ara mxolod imitom, rom am

adamianebis reaqciaze filmis bedi

iyo damokidebuli, aramed imitomac,

rom holivudis aRmasrulebeli pirebi

maT idealur auditorias ar

warmoadgendnen. reJisorebma CarTes

filmi da Semdeg oTaxidan gavidnen.

roca filmi dasrulda, Warner Bros.-

-is warmomadgenlebma isini gverdiT

oTaxSi gaiyvanes da moulodnelad,

mquxare aplodismentebi dascxes.

vaCovskebma miTxres, rom erT-

-erTi yvelaze didi òrgazmi~ filmze

muSaobisas, sakuTari namuSevris

megobrebisTvis da axloblebisTvis

wardgenaao. me daveswari am Cvenebasac

da maSin mivxvdi, „Rrublis

atlasi“ zedgamoWrili filmi iqneboda

vaCovskebis tradiciuli, ojaxuri

kinoorgiebisTvis. am suraTs

Seswevda unari, publika originaluri

saTavgadasavlo kinos epoqaSi

gadaeyvana, `transformerebisa~ Tu

`rezident evilis~ uSinaarso nihilizmis

gverdis avliT. filmi didi

sifrTxiliT amogzaurebda mayurebels

Tavis eqvs siuJetur ganzomilebas

Soris. masSi sakmarisad iyo

CamWeri da gadamdebi originalurobac,

da, amave dros, is TiTqmis

saswaulebrivad axerxebda, gaeba damakavSirebeli

Zafebi Tavis uricxv

personaJebs Soris. rac mTavaria,

filmi inarCunebda mitCelis xedvasac

siyvarulis, tkivilis, danakargisa

da miswrafebis universalurobis

Sesaxeb. amis magaliTia dona bis

personaJic, romelic (sxva gmirebTan

erTad) sonmi-451-sac ganasaxierebs _

Cveulebriv `fabrikants~, romelic

adamianuri srulqmnis fazas 2144

wels aRwevs. mniSvnelovania isic,

rom gulis amaCuyebel sinanulTan

Sezavebuli SeuniRbavi Tavdajereba,

rac vaCovskebs axasiaTebT, SesaniSnavad

moergo tikveris zust kinoenas

da mis ulamazes musikas (tikverma,

Tavis partniorebTan erTad, musika

`Rrublis atlasisTvis~ jer kidev

gadaRebebis dawyebamde dawera).

`Rrublis atlasis~ ojaxur kino-

Cvenebas ara marto aplodismentebi,

cremli da emociuri Caxutebebi mo-

hyva. samive reJisors etyoboda, rom

aseTma miRebam guli auCuya. axla

ukve cxadi iyo, maTi `raketmzidi

gemi~ Tavis daniSnulebis punqts

miuaxlovda _ kosmosur portSi Sescura.

...

SarSan Semodgomaze, `Rrublis

atlasis~ gadamRebma jgufma eqvsi

kvira dahyo maliorkaze. vaCovskebi

iq me-19 saukunis scenebis did

nawils iRebdnen. gadaRebebi napir-

Tan axlos, RuzaCaSvebul Sxunaze

mimdinareobda, Tumca, arcTu

uproblemod: jer iyo da amindi

gafuWda, mere _ gems gauWirda manevrireba,

teqnikur personals ki _

mis viwro kaiutebSi gadaadgileba,

gadaRebebis dros. Tumca, am yvelafris

miuxedavad, lanas mainc amaRlebuli

ganwyoba hqonda _ `mogonebebis

Segrovebis, sakuTar TavSi

CaRrmavebis da raRac Zalian mniSvnelovanis

mowmed yofnis SegrZneba~.

iq, maliorkaze, mas ise rogorc

arasdros, sjeroda, rom `Rrublis

atlasis~ gadaRebebi dauviwyari Tavgadasavali

iqneboda.

erT dResac, da-Zma apirebda,

axlomdebare mTaze scena vertmfrenidan

gadaeRo. maT imedi hqondaT,

rom qveviT gaSlil xeds sahaero kameriT

gadaiRebdnen. ai, afrinda kidec

vertmfreni da swored am dros,

moulodnelad, Rrublis sqeli qula

Camowva caze. vaCovskebi da kameriT

SeiaraRebuli gadamRebi jgufi sqel

siTeTreSi Caikargnen. vidre gada-

Rebis dasawyebad nislis gadavlas

ucdidnen, vertmfreni burusis

qulebs Tavze moeqca. lana ixsenebs,

rom uceb caze gamoCenil mzes sul

irisisferi yviTeli dahkravda, `da

ai, iq iyo is, ra, xom iciT _ Rrublis

namdvili atlasi~. da-Zma bolomde

uyurebda am zeciur sanaxs,

vidre nislSi patara xvreli gaCndeboda

da vertmfreni masSi Sesrialebas

da zeviT aWras SeZlebda. qveviT

ki _ Soreuli, mwvane peizaJi darCa,

rogorc vaCovskebis warmosaxuli

samyaro.

fotoproeqti

76 cxeli Sokoladi

salami, sevdav!


foto: beso uznaZe

40-is mere, asakTan erTad, saku-

Tar TavSi daeWveba Rrmavdeba. ge-

Cveneba, rom rasac ambobdi, amtkicebdi,

werdi, an iRebdi, ubralod

gacvda da gaicrica. amave dros,

iwyeba „amaoebis bazris“ didi aRsareba-seilic:

visTan da ramdenjer

miqare, ramdeni gamousworebeli sisulele

Caidine, visi sxeulis suni

gamogyva rogorc arqauli narCeni,

rogor Seagrove uvado melanqolia

sezaria evoras namReri fadosaviT,

dabolos, sad dafante romantizmis

elementaruli nawilakebi...

rogorc Cans, fotografi beso

uznaZe am krizisuli xanis „msxverplia“.

yovel SemTxvevaSi, misi

naambobidan da axali fotonamuSevrebidan

ase Cans. von kar-

-vais cnobili filmi „siyvarulis

ganwyobilebaze“ TbilisSi droebiT

dabrunebuli fotografisTvis

inspiraciis kargi wyaro aRmoCnda.

uxmauro vnebebi, faqizi krizisi da

siyvarulis molodini mis fotopersonaJebs

mudmivi imedgacruebis,

magram aucilebeli substanciisken

_ siyvarulisken eqaCeba.

am fotoebze saxeebi da intimuri

sivrceebi anareklebs waagavs,

romelTa gadaRma xmauriani quCebi

da ofisebi Tvlemen. iqiT cxovrebiseuli

nagavia, mxolod narCenebi;

warsulis kvali da namusrevi, Zve-

li sidiadis nangrevebi... aqeT mxares

adamiani marto rCeba _ gaZarcvuli,

martosuli da usistemo;

susti da zusti; mokled, gaSiSvlebuli

nervuli sistemiT.

salami, sevdav! _ fiqrobs quCaSi,

skamze Camomjdari Cineli gogona,

romlis akvareluri gancdebi Tavad

fotos stilis akvarelurobis

pirdapirproporciulia.

majobe, sevdav? _ eWvnarevad ki-

Txulobs asakiani qali, romlis

Sav-TeTri gancdebi egzistencias

sulac ar gamoricxavs.

damekarge, sevdav! _ ambobs sicelqes

mowyurebuli gogona vardisfer

kabaSi, romelsac goneba sul

sxvagan gaurbis.

Sors ar xar, sevdav! _ TiTqos

gvamcnobs tyavis savarZelSi mokalaTebuli

axalgazrda qali WiqiT

xelSi, romelsac fotokamera faruli

ironiiT aRbeWdavs.

damiviwye, sevdav! _ mSvidad,

magram mourideblad gveubneba

asakiani qali Sav-TeTr fotoze da

ijerebT, rom simSvide swored rom

Sav-TeTria.

Semexe, sevdav! _ TvalebiT gveubneba

TeTrxalaTiani, abazanis kideze

Camomjdari guga kotetiSvili,

romlis miRma saponis WuWyian

qafs gayolebuli vnebac igulisxmeba.

fotoproeqti

nu atrakeb, sevdav! _ xalisobs

Sav, „aJurul“ kolgotiani axalgazrda

qali, romlis seqsualuri

siance ufro TamaSs hgavs, vidre

Sinagan mdgomareobas.

da bolos, SeeSvi, sevdav! _ vfiqrobT

Cven, roca skverSi, skamze

Camomjdari moxuci qalis fexebs

da yvavilebis Taiguls Tvals SevavlebT...

beso uznaZis axali fotoebi ar

aris Tematurd Sekruli da arc

raime konstruqciiT dakavSirebuli.

es ufro musikalur improvizacias

waagavs Temaze _ rogor

moverioT usiyvarulobas ise, rom

ar daviviwyoT gardasuli travmebi;

daaxloebiT ise, rogorc ariel

dorfmanis cnobil piesaSia _ „sikvdili

da qaliSvili“, romelSic

sadisturi xilvebiT gatanjul

eqim molinas Seyvarebuli pacienti

qali eubneba _ „ar daiviwyo, magram

apatie“...

ratomRac mgonia, beso uznaZe

male Tavis SemoqmedebaSi socialurobis

xanis dadgomas da, amave dros,

siyvarulis „katastrofuli“ ngreva-mSeneblobis

Sesaxeb raime axals

gvauwyebs. albaT, esaa kritikulad

mgrZnobiare mxedvelobis fotografis

mTavari problemac da amocanac

_ àr daiviwyo, magram apatie~.

cxeli Sokoladi 77

fotoproeqti

78 cxeli Sokoladi

fotoproeqti

cxeli Sokoladi 79

fotoproeqti

80 cxeli Sokoladi

fotoproeqti

cxeli Sokoladi 81

fotoproeqti

82 cxeli Sokoladi

fotoproeqti

cxeli Sokoladi 83

fotoproeqti

84 cxeli Sokoladi

fotoproeqti

cxeli Sokoladi 85

literatura

performansi teqstiT

dehumanizacia

paata qurdaZe

saavtoro

krivi da buraxi

aka morCilaZe

ese

Cemi pankisis xeoba

beqa qurxuli

moTxroba

depresiis wamali

anu sanaylampariani

irakli lomouri

poezia

levan SaqaraSvili

performansi teqstiT

paata qurdaZe

es werili specialurad davde Cems blogze 1 oqtombers, saRamos 8 saaTze, arCevnebis Sedegebis

gamocxadebamde 10 wuTiT adre da `feisbuqze~ aseTi ram davwere:

`1 oqtomberi, saRamos rva saaTi _ Cemi azriT, saukeTeso droa bankis gasatexad da axali eses gamosaqveyneblad.

veravin ver dagiWers, aravin waikiTxavs... da SegiZlia, mSvidad daiZino. trilogia-II

dehumanizacia~.

ra Tqma unda, aravin miaqcia yuradReba da amas velodi kidec. am eses gamoqveyneba CemTvis erTgvari

performansi iyo. radgan windawinve vicodi, rom rasac davwerdi, arCevnebis Semdeg momentalurad

iqceoda warsulad, magram gamoqveynebisas specialurad araferi Sevcvale. vfiqrob, rom SesaZloa,

swored am uaxlesi warsulis ardaviwyeba, bevrad ufro sasargeblo iyos axali xelisuflebisaTvis,

iseTive eiforiaSi rom ar Cavardnen, rogorSic _ `nacionalebi~ vardebis revoluciis Semdeg. miT

umetes, barieris orive mxares qarTvelebi dganan, da vin, Tu ara Cven, viciT, Tu ra cdunebis winaSe

SeiZleba aRmoCndes yoveli maTgani.

vis mimarTavs qarTveli politikosebis

didi umravlesoba? _ vis

ùxmobs maTi zari?~ vin aris qveynis

pirveli piris ZiriTadi adresati

Tavis gauTavebel gamosvlebSi? Sei-

Zleba Tu ara, rom ase Tu ise gana-

Tlebulma, civilizebulma, sakuTari

Rirsebis gaazrebis unaris mqone

adamianma, misi diskursis adresatad

sakuTari Tavi miiCnios?

an ra STabeWdileba SeiZleba Seeqmnas

qarTuli enis mcodne ucxoels

qarTvel amomrCevelze, anu qveynis

mosaxleobaze; Tuki is politikuri

88 cxeli Sokoladi

liderebis sajaro gamosvlebsa da

diskusiebs daeyrdnoba?..

savaraudod, STabeWdileba namdvilad

ar unda iyos imaze bevrad uke-

Tesi, vidre Sua saukuneebis espanel

iezuitebs eqmnebodaT maT mierve ka-

Tolikeebad moqceuli amazoniis indielebis

mier, damiznebuli zarbaznebis

qveS, pirveli, damoukideblad

aRvlenili qristianuli ritualebis

naxvisas.

xalxi, Tavisi mocemulobiT, arc

brZenia da arc brbo. es, ubralod,

damoukidebel adamianTa inertuli

dehumanizacia

àdamianad ar vibadebiT, adamiani vxdebiT~

erazmus roterdamusi (1469-1535)

masaa, romelsac TviTon, damoukideblad,

Tavisi koleqtiuri Tanacxovrebis

marTva, organizeba ar Seu-

Zlia. ubralod, ar scalia amisaTvis.

amitom irCevs is Tavis liderebs, da

maT marTvis, organizatoris funqcias

akisrebs. imisda mixedviT, Tu

rogor asrulebs, an ver asrulebs

is Tavis funqcias, adamianebis masa

Sesabamisad iRebs sazogadoebis an

brbos saxes.

adamianebs ar SeiZleba zedmeti

pasuxismgebloba davakisroT koleqtiur

civilurobaze. radgan am

pasuxismgeblobis xarisxs Zalian

xSirad swored maTi liderebi gansazRvraven

da amis damadastureblad

uamravi magaliTi SegviZlia movi-

ZioT mTels msoflioSi _ yvelaze

ganviTarebul demokratiebad wodebulidan,

yvelaze daundobeli qaosis

qveynebis CaTvliT. maT Soris,

saqarTveloSi, romelic, cxadia,

Cveni upirvelesi interesisa da gancdis

sagans warmoadgens.

qarTvel politikosTa umetesoba,

romelnic bedis ucnaurobisa da,

xandaxan, ironiis wyalobiT arian

politikaSi moxvedrilni, savsebiT

gulwrfelni arian TavianT primitiul

diskursSi. maT gulwrfelad

sjeraT sakuTari sibriyvisa,

da miaCniaT, rom ierarqiuli da

ara ideologiuri erTguleba, romelsac

isini ratomRac wesierebas

eZaxian, ara marto sakmarisi, yvelaze

mniSvnelovani Tvisebac kia

politikosisaTvis. isini mxolod

fiqtiur rols asruleben qveynis

politikur cxovrebaSi, zustad

iseve, rogorc _ sabWoTa kavSiris

partiis yrilobis delegatebi. savaraudod,

axali mowvevis parlamentic

ZiriTadad aseTi deputatebiT

iqneba dakompleqtebuli; adamianebiT,

romlebic sruliad gansacvifrebel

interviuebSi Tavidanve

acxadeben, rom erTi Tvis win sulac

ar ufiqriaT politikaSi CarTvaze,

rom maT SesTavazes da radgan samSoblos

sWirdeba, uari ver Tqves

da a.S... ratom SesTavazes, es yvelam

icis: is mxolod statistikuri

erTeulia. mas xmis misacem pultze

drodadro xelis daWera evaleba

mxolod. maTze drois daxarjva

ar Rirs, Tavisuflad, yovelgvari

sindisis qenjnis gareSe SegviZlia,

viyoT politikurad snobebi maT mimarT

da isini arc ki SevamCnioT.

gacilebiT sainteresoni arian is

politikosebi, romlebmac statikuri

erTeulebis nacvlad unda ifiqron;

da romelTa nawils sakuTari

civilurobisa da ganaTlebis damadasturebeli

msoflios oTxi kuTxidan

Camotanili grZeli diplomebi

udevT saxlSi, `feisbuqSi~ ki _ bakalavris

sasacilo qudSi gadaRebuli

fotoebi. unda iTqvas, rom informacia

imis Sesaxeb, rom saqarTvelos

xelisuflebas ZiriTadad dasavleT-

Si formirebuli adamianebi Seadgenen,

aSkarad gadaWarbebulia da

`nacionaluri~ miTologiis Janrs ganekuTvneba.

magram Tundac marTlac

ase iyos, rogorc Cans, dasavleTSi

miRebuli ganaTleba bevrs arafers

cvlis _ SegaxsenebT, rom afrikis

diqtatorebis umetes nawils swored

dasavleTSi aqvs ganaTleba mi-

Rebuli, usama ben ladens ki sulac

kembriji hqonda damTavrebuli.

asea Tu ise, faqtia, am adamianebis

sajaro gamosvlebisas Znelia, ifiqro,

rom maT araTu cnobil universitetebSi

aqvT miRebuli ganaTleba,

aramed saerTod sakuTari gvaris

mowera mainc SeuZliaT daxmarebis

gareSe, da msgavsi personaJis sauke-

Teso magaliTi Tavad saqarTvelos

prezidentia.

is qveynis mosaxleobas mimarTavs

TiTqmis yoveldRe, da mimarTavs

rogorc primitiul brbos, rogorc

idiotebis inertul masas, radgan

is Tvlis, rom adamianebis udidesi

nawili briyvia, briyvebs ki adaptirebuli

eniT unda esaubro. Tumca,

man icis, rom aris raRac nawili,

romelsac arc ganaTleba aklia da

arc zogadi kultivacia, rom maTi

motyueba SeuZlebelia. mxolod,

misi gamoTvlebiT aseTi adamianebis

raodenoba imdenad mizerulia, rom

maTTvis angariSis gaweva ar Rirs.

ufro metic, isini unda gaqrnen rogorc

klasi, eleqtoratis sibnele

misi xelisuflebaSi yofnis garantiaa.

is gamozrdis Taobas romelsac

zustad is da im doziT ecodineba,

rasac TviTon gadawyvets. swored

amitom Seqmna man neopioneruli

da neokomkavSiruli organizaciebi

_ patriotTa banakebi, axalgazrda

`TviTmarTvelobis~ dasaqoqi bandebi...

uniformirebuli Taoba... mxolod,

is Zalian Secda, Secda zustad

ise, rogorc Tavis droze zviad gamsaxurdia

_ ver gaiTvaliswina, rom

performansi teqstiT

kultivirebuli adamianebi, simciris

miuxedavad, sazogadoebis yvelaze

feTqebadsaSiS nawils warmoadgenen.

samplizmi, azrisa da formis yvelaze

dabali xarisxi, primitiuloba,

romelsac gamudmebiT vismenT prezidentis

saxalxo `non stop~ gamosvlebisas,

aCens eWvs, rom saqarTvelos

mosaxleoba sul axlaxan dafiqrda

pirvelad iseT fundamentur saki-

Txze, rogoric aris gansxvaveba sikeTesa

da borotebas Soris... rom is

mentalurad, jer, ase vTqvaT, platonamde

epoqaSi imyofeba.

rodesac aseT mimarTvebs repeticiuli

xasiaTi aqvs, eWvi ginmtkicdeba

da iwyeb dajerebas, rom marTlac,

am ubralo gulis stumarTmoyvare,

eqstremalurad emociur da ubralo

xalxs zustad iseTi primitiuli eniT

unda esaubro, rogoriTac maT prezidenti

saakaSvili da, Sesabamisad,

misi bredberiseuli, materializebuli

halucinaciebi elaparakebian.

albaT, gaxsovT mesame eqspedicia

`marsis qronikebidan~, romlis wevri

astronavtebi marselebs dedamiwel-

Ta xomaldis SeSlili kapitnis materializebuli

halucinaciebi hgoniaT...

da sjeraT, rom isini, kapitnis

sikvdilTan erTad gaqrebian.

qarTvel politikosTa udidesi

umravlesoba swored qveynis `kapitnis~

materializebuli politikur-Sizofreniuli

halucinaciebi

arian, romlebic zustad saakaSviliviT

laparakoben, da savaraudod,

erT mSvenier dRes, masTan erTad

gaqrebian qarTuli politikuri scenidan,

romelic aseve Zalian waagavs

bredberiseul marsianelTa fsiqiatriul

izolators.

qveynis prezidenti, Tavisi funqciiT,

gansakuTrebiT iseT, jer kidev

hibriduli feodalur-socialuri

ierarqiis qveyanaSi, rogoric saqar-

Tveloa, swored is lideria, romelsac

adamianTa masis veqtori SubiviT

upyria xelT, SeuZlia Zalian didi

gavlena iqonios am masis sazogadoebad,

an brbod transformirebaSi.

gansxvaveba kargsa da cud politikur

liders Soris swored am veqto-

cxeli Sokoladi 89

performansi teqstiT

ris marTvis unarSia, rac saqarTvelos

prezidents absoluturad ar

gaaCnia. is ver xvdeba, rom adamianebs

rogorc primitivebs, ar unda mimar-

To, Tundac isini marTlac aseTebi

iyvnen. rom Tu bavSvs Zalian didxans

elaparakebi enis moCleqiT, is ver

ganviTardeba. rom rodesac Sens win

uxeSi, gaunaTlebeli Zala dgas, Sen

ki ar unda daeSva mis simaRleze,

aramed, piriqiT, unda Seecado, isini

amoiyvano Sens simaRlemde Tu ara,

im donemde mainc, roca is daiwyebs

Seni enis, Seni azrovnebis logikis

gagebas. adamianis tvini imiT gansxvavdeba

pirutyvis tvinisgan, rom masSi

kultivaciis marcvalia Cadebuli.

yovelTvis cdilobs, gaigos imaze

meti, vidre misi inteleqti aZlevs

SesaZleblobas. amitom mas qvecnobierad

yovelTvis masze Wkviani

izidavs, Tundac Surdes, an sZuldes

is, vidre sakuTari Tavis asli.

amasTan, Tuki adamiani romelsac

mravlismnaxveli brZeni hgonixar,

verafer axals ver Seityobs Sengan,

garda imisa, rac man isedac kargad

icis, Tuki Sen mas igive vulgaruli

eniT esaubrebi, romliTac is

mTeli Tavisi cxovrebis manZilze

uSedegod cdilobs, pasuxi ipovos

sakuTar TavSi qaoturad gafantul

kiTxvebze, da ver daexmarebi maT

povnaSi, misTvis Sen yovelgvar interess

dakargav da takimasxarad

gadaiqcevi, radgan dabal socialur,

kulturul Tu inteleqtualur

safexurze dgoma utvinobas ar

niSnavs, rogorc es erTi SexedviT

SeiZleba Candes. da raSic savaraudod

saqarTvelos prezidenti da

misi materializebuli halucinaciebi

darwmunebulni arian.

swored amitom saqarTvelos hyavs

prezidenti, romelsac sakuTari

xalxi sul cota xuTi welia, dascinis

da es Zalian cudia _ prezidentis

funqciaSi ar Sedis iyos

sayovelTao masxara. rodesac aseT

hibridul feodalur qveyanaSi prezidenti

masxaraa, avtomaturad mTeli

misi qvemdgomi ierarqiac masxara

xdeba. da radgan maT iumoris grZ-

90 cxeli Sokoladi

nobis, talantisa da, gansakuTrebiT,

artistizmis nasaxi ar gaaCniaT, borot

sisxlismsmel klounebs emsgavsebian

sabavSvo koSmaridan.

saqarTveloSi winasaarCevno `Savi

seqtembris~ ganmavlobaSi Cven ocdaoTxsaaTian

reJimSi vxdebodiT

mowmeebi, Tu rogor ixrCoba saqarTvelo

sakuTar sibneleSi, ukulturobaSi.

is politikosebic ki,

romlebic bolo wlebSi cdilobdnen

axlaxan naswavli komerciuli RimiliTa

da koreqtulobiT esaubraT,

dRes Tvalsa da xels Sua isev Cveul

primitiul diskurss daubrundnen _

romelsac safuZveli erovnuli mo-

Zraobis renesansis periodSi Caeyara:

rodesac samSobloze bevrad qvemoT

mdgom WeSmaritebas erTaderTi argumenti

gaaCnda _ Ralati! moskovi!

kremli! saqarTvelos Tavze frialebs

Tavisuflebis droSa!.. Tavisuflebis,

romelic ar ici, rogor da

raSi gamoiyeno, radgan am Temaze ar

gifiqria, radgan Tavisufleba jer

kidev bunebaSi qrolva ggonia da ara

codna, Rirseba... kultura...

magram mas Semdeg oci weli gavida.

saqarTvelom nel-nela TiTqos

gamoyo SeSinebuli sveli cxviri

Tavsi bneli gamoqvabulidan, sadac

aT weliwadze meti gaatara. Seecada,

gaexsenebina, rom adamiania, rom WeSmaritebas,

SesaZloa, patriotizmis

garda, odesRac sxva argumentebic

gaaCnda, rom adre man icoda amis

Sesaxeb... da daaviwyda... verafriT

gaixsena, ra argumentebi iyo eseTi...

radgan principSi, maTi bolomde

arc arasdros sjeroda. man 90-iani

wlebis gamoqvabulSi Soba da gamozarda

axali Taoba, romlis yvelaze

agresiulma nawilma Tavisi primitiuli

WeSmariteba Seqmna da is Rrma

bavSvobaSi kalaSnikovis iavnanasaviT

CarCenil sityva `moRalateze~ daafuZna.

mogvianebiT, dRidan Zalauflebis

xelSi aRebisa, yvelaferi

gaakeTa imisaTvis, rom adamianebis

stigmatizacia moexdina, moRalateebad

da patriotebad daeyo isini.

mxolod, man ver SeZlo gaekeTebina

yvelaze mTavari: daRlili, qancga-

wyvetili qarTvelisgan Seeqmna damoukidebeli

adamianebi, pirovnebebi,

romelTa erTobas sazogadoeba

hqvia. romelTa gareSe mxolod qvi-

Sis qalaqebis aSenebaa SesaZlebeli,

da ara suverenuli saxelmwifosi.

radgan iseTi tipis saxelmwifos romelzec

Cven pretenzia gvaqvs, Tavisufali,

Rirsebis fasis mcodne adamianebi

aSeneben da ara samSoblosa

da RvTis ubadruki, damoukidebel

azrovnebas moklebuli kanonmorCili

`monebi~.

saxelmwifos mSeneblobaSi adamianis

Rirsebis mniSvnelobaze fiqri im

evropaSi, romlis mogonebasac borbaliviT

Tavidan vcdilobT, jer kidev

aRorZinebis epoqaSi daiwyo. rodesac

petrarkam, tomas murma, miSel

de montenma, fransua rablem... Zvel

antikur wignebs mtveri gadawmindes.

adamians RvTis mier boZebuli da

eklesiis mier saukuneebis manZilze

pirwmindad awapnili kiTxvis dasmis,

pasuxis Ziebis, Tavisufali azrovnebisa

da, Sesabamisad, Rirsebis, suverenulobis,

SegrZneba daubrunes.

renesansis humanistebis roli ganusazRvrelia

im evropuli civilizaciisa

da politikuri sistemebis

CamoyalibebaSi, romelze ukeTesi,

rogorc Cans, CvenTvis cnobil samyaroSi

jer aravis Seuqmnia.

ai, amonaridi italieli filosofosis

jovani piko dela mirandolas

(Giovanni Pico della Mirandola) cnobili

esedan àdamianis Rirseba~, romelic

man ocdaoTxi wlis asakSi dawera, es

teqsti mis `900 filosofiur, Teologiur

TezaSi~ Sedis, romelic

1488 wels papma inokenti meSvidem

eretikulad gamoacxada da akrZala,

da romelic blez paskalma Tavisi

kritikiT gaacocxla.

es teqsti, faqtobrivad, Tanamedrove

àdamianis uflebebis~ Soreul

`winaprad~ SegviZlia ganvixiloT,

piko dela mirandola am

teqstSi, samyaros Seqmnas, bibliur

geneziss qristianuli dogmebis ignorirebiT,

antikuri miTologiis

eniT gadmogvcems.

pikos mixedviT, RmerTma adamia

nis Seqmna mxolod imitom gadawyvita,

rom Tavisive kreaciis, samyaros

absoluturi srulyofilebis, mravalferovnebiTa

da mSvenierebiT

tkbobis SesaZlebloba hqonoda vinmes...

anu, is erTgvar Tanamonawile

publikad dasaxa. mxolod, berZnuli

miTologiuri dramaturgiis principebis

Tanaxmad, sadac dasaSvebia,

rom RmerTs problema Seeqmnas,

bolo momentSi aRmoCnda, rom yvelaferi,

rac gaaCnda, sxva arsebebis

Sesaqmnelad ukve gamoiyena da adamianis

srulyofisaTvis aRaraferi

darCa, amitom gadawyvita adamianSi

Caedo mis mierve Seqmnili yoveli

qmnilebis Tesli da adamianisaTvis

Tavad miendo arCevani, gamxdariyo

sakuTari Tavis kreatori, ostati.

(amonaridi esedan) ... `da man aseTi

sityvebiT mimarTa: àdam, Tu me ar

mogiCine Seni zustad gansazRvruli

adgili, sakuTari roli, an raime

gansakuTrebuli niWi, es imitom, rom

adgili da roli, romelsac Tavad

isurvebdi, SenSia da SegiZlia Senive

survilis, Seni mosazrebis mixedviT

Tavadve gankargo. sxva qmnilebebisa-

Tvis maTi buneba SezRudulia Cems

mier dadgenili kanoniT: Sen aravi-

Tari akrZalva, limiti ar gborkavs.

Sen sakuTari gadawyvetilebis miRebis

ufleba gande, romelic SesaZleblobas

mogcems sakuTari buneba Tavad

daadgino. me Sen imitom mogiyvane

amqveynad da dagakisre Suamavlis

roli (qvearsebebsa da RmerTs Soris

_ p.q.), rom Sen TviTon, sakuTari

Sexedulebis mixedviT gamoikvlio

yvelaferi, rac Sen garSemoa. Tuki

me Sengan ar Sevqmeni arc ciuri, arc

miwieri, arc mokvdavi da arc ukvdavi

arseba, es mxolod imitom, rom

Sen Tavad gagaCndes bolo sityvis,

gadawyvetilebis miRebis Zalaufleba,

im formis gamoZerwva, romelic

yvelaze metad mogewoneba da airCev.

Sen Tavad SegiZlia Senive gadawyvetilebis

safuZvelze gaixrwna, daece

pirutyvamde, qvearsebamde~...

performansi teqstiT

piko aseve wers:

`...pirutyvs dabadebisas `dedis

muclidanve~ (rogorc luciliusi

ambobs) Tan dahyveba yvelaferi, rac

mTeli sicocxlis manZilze masTan

iqneba. zeciuri Zalebi misi dabadebisTanave

wyveten, Tu vin da rogori

unda darCes is samaradisod.

maTgan gansxvavebiT, ufali adamianis

dabadebisas masSi debs Tesls mis

mier Seqmnili yoveli cocxali arsebisa.

da is Tesli, romelsac adamiani

airCevs, mouvlis da gamozrdis,

ganviTardeba da ganayofierdeba mas-

Si. inertuloba adamianebs mcenared

aqcevs, mgrZnobiaroba cxovelad,

racionaloba zecamde aiyvans. sibr-

Zne ki mas Zed RvTisad aamaRlebs~.

`sibrZne~ swored is marcvalia,

romelic virtualurad adamianad

dabadebuls realur adamianad aqcevs,

da romlis kultivaciis wyalobiTac

evropam is politikuri, kulturuli

Tu ekonomikuri saxe miiRo,

rogoric dRes aqvs. sibrZne adamia-

cxeli Sokoladi 91

performansi teqstiT

nuri Rirsebaa. codna ki Rirsebis

marcvlis ganayofierebisaTvis saWiro

niadagi. am `sibrZnes~ renesansis

humanistebi kulturas uwodebdnen.

literaturisa da xelovnebis

renesansis, agreTve, pedagogiuri

revoluciis wyalobiT, romelsac

humanistebi gansakuTrebul mniSvnelobas

aniWebdnen, evropam moaxerxa

bestialuri mdgomareobidan gamosasvleli

karis gamoReba, romlis

iqiTac adamianad transformirebisa-

Tvis gankuTvnili sasicocxlo specifikuri

garemo _ kulturaa. aqedan

daiwyo bestialuri garemodan

kulturulSi evropelTa grZeli da

sisxliani gadabargebis procesi.

swored kulturaa, rac pirutyvs

adamianad aqcevs da ara sxvis mier

Seqmnili ekonomika, ukeTesi an uaresi

socialuri pirobebi, kidev ufro

naklebad _ religiuri dogmebi.

kultura Tavisuflebaa. Tavisufleba

ki Rirseba _ adamianis yvelaze

mTavari saganZuri, romelzec saqarTveloSi

rac SeiZleba bevri unda

vilaparakoT, gavimeoroT, Tundac

dReSi xuTjer, aTjer, asjer...

ganaTlebaze xelmisawvdomoba,

cxadia, pirutyvuli mdgomareobidan

Tavis daRwevis, bunebrivi garemodan

kulturul garemoSi gadanacvlebis,

Tavisuflebis mopovebis yvelaze

efeqturi da absoluturad aucilebeli

saSualebaa, magram ara sakmarisi.

ra Tqma unda, SeuZlebelia imis

Tqma, rom renesansma, pedagogiurma

revoluciam, uamravma reformam,

samyaro, mimteveblobisa da gulmowyalebis

gagebiT, uceb, xelaRebiT

ufro humanuri gaxada. swored reformebiT

savse meTeqvsmete saukuneSi,

safrangeTma ocdaaTwliani

religiuri omi gadaitana, maT Soris

usastikesi wminda barTlomes Rame

1572 wels, romelmac humanistTa

lamazi ocnebebi daundoblad daamsxvria.

Tumca, ara sabolood.

miuxedavad imisa, rom wminda

barTlomes Ramis Semdeg kacobriobam

uzarmazari progresi ganicada,

humanizmsa da denTiT ayrolebul

idiotizms Soris omi dRemde gr-

92 cxeli Sokoladi

Zeldeba. bestialuri da kulturuli

sasicocxlo fazebi dResac

iseve cvlian erTmaneTs, rogorc

asi, orasi an meti wlis win. gansaku-

TrebiT civilizaciebs Soris iseT

`gardamaval-gardmomaval~ qveynebSi

rogoric saqarTveloa.

koleqtiuri kulturuli konteqsti

ar aris mSvidobis garantia, Tu is

TavisTavSi politikur kulturas,

gansakuTrebiT Zalauflebis mqone-

Ta pirovnul kulturasa da nebas

ar moicavs. yvela qveyanaSi asea. saqarTveloSic,

romelsac, kacma rom

Tqvas, pirveli evropuli tipis humanisti

mxolod mecxramete saukunis

meore naxevarSi gamouCnda _ da

isic meoces dasawyisSi mokles. sabednierod,

mainc moaxerxa ramdenime

marcvlis daTesva àxal~ qarTvelSi,

mxolod misi sworad ganayofierebisaTvis

da kultivaciisTvis xelis

Sewyoba ver moaswro.

ilia, iseve, rogorc rva saukuniT

adre SoTa, saqarTvelos humanizaciis

istoriaSi, samwuxarod,

unikalur movlenad darCa, am sityvis

pirdapiri leqsikonuri gagebiT:

verc SoTam SeZlo qarTuli

kulturul-reformatoruli renesansisTvis

mieca biZgi, verc iliam.

ra Tqma unda, maTgan damoukidebeli

uamravi gasagebi da obieqturi mizezebis

gamo.

mxolod Cven es mizezebi ar gamogvikvlevia,

isini erT heroikul

eposSi gavaerTianeT da Zeglebad,

xelSeuxebel wmindanebad, dogmebad,

vaqcieT. Cven cecxls miveciT Cvenive

bestialuri da adamianuri fazebis

monacvleobis, Cveni avadmyofobis

istoria, gamocdileba. yovel

jerze, rodesac pirutyvulidan

kulturul fazaSi gadasvlis pirveli

nabijis gadadgmas vapirebT,

saguldagulod vSliT yvelafers,

rac ukan gvrCeba an _ roca amisi

dro ar gvaqvs martivad _ vayalbebT,

risi wyalobiTac, Cven, qarTvelebs,

gvyavs sxvis mier mokluli asi

aTasi mowame, magram Cveni barTlomes

Rame ara gvaqvs... aseTi Rame ki

yvela eris maxsovrobas `sWirdeba~

imisTvis, rom drodadro moinanios,

yoveli cismare dRe daafasos,

moyvasis gafrTxilebis kultura

Camouyalibdes... Torem mtris

siZulvilis bestialur instinqts

araviTari kultivacia ar sWirdeba,

am grZnobiT isedac dagvajildova

bunebam cxovelebTan erTad. swored

amitom, Cven yovel jerze axal

`barTlomes Rames~ vawyobT... da diliT,

rogorc ki inaTebs... maSinve

vayalbebT mas... radgan qarTvelebis

saero azrovnebaSi sul ufro da

ufro xSirad iRviZebs bestialuri,

dogmaturi, gaSeSebuli mdgomareoba,

kiTxvis niSnis, zrdasrulobis,

logikis, damoukideblobis, saku-

Tari Rirsebis SegrZnebis mimarT

gaucxoeba, SiSi, qsenofobiis gansakuTrebulad

perversiuli saxe,

romelsac pirobiTad àvtofobias~

davarqmevdi.

es avtofobia, garTulebis simwvavis

mixedviT, ilias daTesil marcvalze

amoyril sanaxevrod gamxmar

nergs xan aZlevs ramdenime ylortis

gamosxmis saSualebas, xan ki gaxmobis

piras mihyavs. swored es ukanasknelia

dehumanizacis yvelaze kritikuli

faza.

dRes saqarTvelo Tavisi uaxlesi

istoriis erT-erT Tu ara, yvelaze

bestialur fazaSi imyofeba. da pasuxismgebloba,

ra Tqma unda, ekisreba

politikur da inteleqtualur elitas,

romelic, Cveulebisamebr, am pasuxismgeblobas

yvelanairi xerxiTa

da oinbazobiT cdilobs aaridos

Tavi, da arc gaemtyuneba, radgan

mas ar gaaCnia koleqtiuri pasuxismgeblobis

kultura, saqarTvelo-

Si mxolod calkeuli pirovnebebi,

personaJebi, oportunistebi da

aTasgvari `klounebi~ warmoadgenen

orive xsenebul elitas, sinamdvile-

Si aranairi politikuri da inteleqtualuri

elita ar arsebobs. maT,

visac saqarTveloSi inteleqtualebs

uwodeben, iSviaTi gamonaklisebis

garda _ miSel de monteni `kargad

gavsebul Tavebs~ uwodebda.

ai, rogor axasiaTebda Tavis Tanamedrove

yvelaze maRali ierarqiis

politikosebs me-19 saukunis bolos

cnobili frangi politikosi da sazogado

moRvawe JorJ klemanso:

`raimon puankarem icis yvelaferi,

magram veraferSi ver erkveva. aristid

brianma ki absoluturad araferi

ar icis, magram yvelaferSi mSvenivrad

erkveva~.

mas mxedvelobaSi miSel de montenis

cnobili devizi hqonda: `kargad

gakeTebuli da ara kargad savse

Tavi!~, romelic franguli saganmana-

Tleblo koncefciis amosaval wertilad

iTvleba dResac da is yvela

liceelma icis.

Tavad sityva ganaTlebuls frangul

enaSi ara aqvs adamianis ganviTarebis

xarisxis ganmsazRvreli iseTi

datvirTva, rogoric qarTulSi, an

rusulSi. frangebi amisaTvis kultivirebuls

xmaroben, rac ufro

Soreuli renesansis epoqaSi mirandolas

mier aRweril adamianSi Cadebuli

sxvadasxva Teslis kultivirebas-

Tanac asocirdeba, vidre wakiTxuli

wignebis raodenobasTan, romelsac,

ra Tqma unda, TavisTavad didi mniSvneloba

aqvs, magram es mainc mxolod

erT-erTi Semadgeneli detalia kultivirebuli

adamianisa.

principSi, adre, 70-ian wlebamde

adamianis dasaxasiaTeblad CvenSic

gamoiyeneboda sityva kulturuli,

rac faqtobrivad igives niSnavda

rasac frangulSi kultivirebuli,

mxolod mere es sityva sul sxva

mniSvnelobis ìnteligentma~ Caanacvla,

kidev ufro mogvianebiT, sul

axlaxan ki inteleqtualma.

Tumca sityva ganaTlebuls Tavisi

aqtualuroba arcerT etapze

ar daukargavs, TviT qarTvel inteleqtualebSic

ki, `ganaTlebas~

gadaWarbebuli mniSvneloba eniWeba,

rac xSirad gulubryvilo imedgacruebas

badebs, xSirad ar gvesmis,

rogor SeiZleba ganaTlebulma adamianma

sisaZagle Caidinos, an sisulele

Tqvas, ufro metic, regularulad

Cadenili SecdomebiT ara

marto sakuTar Tavs, axloblebs,

qveyanas avnos. SesaZloa es imis maniSnebeli

iyos, rom inteleqtuale-

bisaTvis dRevandel arcTu mwignobar

saqarTveloSi ganaTleba, codna

garkveuli elitaruli statusis matarebelia

da mas ufrTxildebian,

sakuTari unikalobis xazgasasmelad

iyeneben....

saqarTveloSi ar iqmneba tendenciebi,

mimdinareobebi, skolebi.

radgan codnis matarebel inteleqtualebs

gaunaTlebeli adamianebis

eSiniaT, isini gvanan qirurgebs, romlebsac

sisxlis danaxvaze guli misdiT,

pilotebs, romlebsac simaRlis

SiSi aqvT, an ubralod _ klaustrofob

mesaflaveebs...

maT savse Tavebs xSirad sicocxlesTan

araferi aqvT saerTo. amitom

isini ver monawileoben sicocxleSi.

es principSi mesame msofliosaTvis

damaxasiaTebeli fenomenia: inteleqtis

erTgvari privatizeba, da am

fenomenis arseboba saqarTveloSi

arc aris Zalian gasakviri. es ufro

imis mimaniSnebelia, rom qarTveli

inteleqtualebis did umravlesobas

ufro _ ase Tu ise savse Tavi aqvT,

vidre monteniseuli `kargi Tavi~, da

es kargad Cans maTi mosawyeni nawerebis

kiTxvisas _ romlebic xSirad,

faqtobrivad, maTi codnis erTgvar

`revius~ Tu inteleqtualur daijests

ufro warmoadgenen, vidre

maTive originalur naazrevs. Tumca

xalxs es Zalian moswons, da maT

mokrZalebuli CurCuliT saocar

sityvas: ùkideganod ganaTlebulebsac~

ki uwodebs... rogorc Zvel sabWoTa

retro filmebSi... globusiT

moseirne samxedro galife SarvalSi

kopwiad gamowyobil soflis geografiis

maswavlebels.

qarTvel inteleqtualTa klasi,

dRes iseTive hibridul mdgomareobaSia,

rogorSic qarTuli demokratia,

isini gamudmebiT angaJirebisa

da dezangaJirebis procesSi arian,

cdiloben klasad Camoyalibdnen,

Tumca uWirT, radgan maT marto inteleqtualis

roli ar akmayofilebT,

ecotavebaT da `barem~ artistis

rolic surT SeiTavson, amisTvis

ki artistuloba, kreatiuloba,

moqniloba, bolosdabolos, sti-

performansi teqstiT

li akliaT... raRac, arc ise `seqsi~

xalxia... Tanac verafriT Camoyalibdnen

TviTonve sakuTar rolze sazogadoebis

ganviTarebis procesSi,

ufro metic, xSirad im mexanZreebs

emsgavsebian, romelnic aalebuli saxlis

fonze koleqtiur samaxsovro

fotos iReben.

qarTveli inteleqtualebi absoluturad

ver axdenen gavlenas

veranair procesebze da amas xelisuflebas,

opozicias, vulgarul

da gaunaTlebel sazogadoebas

abraleben... sazogadoebas, romlis

kultivaciaze Tavad unda ezrunaT

da romelic... samwuxarod marTlac

gaunaTlebelia... Tan aSkarad!..

xelisuflebas lomis wili aqvs

sazogadoebis dehumanizacia-humanizaciis

fazebis cvlis procesSi,

romelic, wesiT, inteleqtualebs

unda ekuTvnodeT da swored am wilis

xelSi Cagdeba ver moaxerxes...

magram, aba, sad ginaxavT mtacebelTa

mefe Tavis wils ubrZolvelad Tmobdes?

Cvens SemTxvevaSi lomi saxelmwifos

meTauria, is qveynis inteleqtualuri

klasis krebiT saxels

warmoadgens. qveynis kulturul

konteqstze aravin ise ar axdens gavlenas,

rogorc saqarTvelos `mTavari

inteleqtuali~ mixeil saakaSvili.

da araviTari mniSvneloba ara

aqvs gavlenis dadebiT Tu uaryofiT

mxares, mTavaria, rom gavlenis fenomeni

bevrad ufro kuriozulia,

vidre ucxour arasamTavrobo organizaciebSi

momuSave inteleqtualebisa

_ isini, ubralo eniT rom

vTqvaT, sainteresoni ar arian...

SegviZlia maTi klasificireba movaxdinoT

rogorc statistikuri inteleqtualebisa,

da usargeblo deputatebis

msgavsad daviviwyoT.

rodesac vsaubrobT koleqtiur

kulturul konteqstze, unda visaubroT

zogadad mTeli saqarTvelos,

da ara Tbilisuri patara groteskuli

inteleqtualuri dajgufebebis

Sesaxeb.

sabWoTa saqarTvelos bolo oci _

ocdaaTi weliwadi SeiZleba erTgvar

mcire wiTel renesansadac CaiTva-

cxeli Sokoladi 93

performansi teqstiT

los, pirvel rigSi swored xelovnebis

sxvadasxva dargSi garkveuli

tendenciebisa da skolebis warmonaqmnebiTa

da adamianebis bevrad

ufro masobrivi kultivaciiT, vidre

odesme. unda iTqvas, rom TviT

90-iani wlebis mSieri andergraundic

sabWoTa fesvebze aRmocenda.

2000-dan ki didi kulturuli gamyinvareba

daiwyo, romelic dRemde

grZeldeba. sruli kulturuli nulovani

gradusis didxans daWera ki

SeuZlebelia. axalgazrda, vardisfer

xelisuflebas arc codna, niWi,

arc, pirvel rigSi, gabeduleba eyo

imisaTvis, rom axali konteqsti, axali

sasicocxlo sivrce Seeqmna axali

kulturisaTvis. amitom savaraudod

is TavisiT Seiqmneba kontrkulturis

saxiT da swored vardisferebis

winaaRmdeg iqneba mimarTuli.

xelisuflebis mxridan daSvebuli

Secdomebidan yvelaze didi Secdoma

swored kulturisaTvis Tavisufali

sivrcis arSeqmna iyo. mcire kosmetikuri

pranWvis Semdeg, man isev Zveli

gamzadebuli da nacadi iaraRi

_ mtvriani propaganda amoaZvrina

Zveli sabWoTa skivridan da is Ti-

Tqos sazogadoebrivi transportis

kontroliorad aqcia, romelic ubileTo

mgzavrs ajarimebs da avtobusidan

Seubraleblad agdebs civ

quCaSi. propagandam adamianebi `Cvenianebad~

da `mtrebad~ daaxarisxa da

Tavad iqca kulturis arakultivirebul

`mesaWed~.

iseve, rogorc nebismier marTul

`Tavisufal~ garemoSi, Cven mivi-

ReT propagandis xarisxis adekvaturi

sazogadoeba. romelic zustad

iseT enas imsaxurebs, rogoriTac

mas elaparakebian... amaSi principulad

axali araferia. Tu istorias

gadavxedavT, gakontrolebul sazogadoebebze

msjeloba yovelTvis

SeiZleba im diskursiT, romliTac

mas Tavisi umaRlesi `kontroliori~

_ oratori mimarTavs. stalini,

hitleri, kastro, gamsaxurdia, SevardnaZe,

saakaSvili...

rogorc cnobilia, xalxi marTvadia

da iseve SeuZlia iyos keTili,

94 cxeli Sokoladi

rogorc daundobeli, mas dResac

iseve, rogorc renesansis pikSi, Tavisuflad

SeuZlia moawyos `bar-

Tlomes Rame~ . swored amitom mTavari

istoriuli pasuxismgebloba

maT mmarTvel liderebs, oratorebs,

`kulturis kontroliorebs~ ekisrebaT,

da araviTar SemTxvevaSi sxvas,

Tundac uares politikur opozicias.

nebismieri opoziciuri Zala,

azri, ritorika Tavisi oratorebiT

mocemul momentSi moqmedebs, rogorc

mas SeTavazebuli kulturuli

garemo aiZulebs, da umetes SemTxvevaSi

aWarbebs kidec konteqstis kreators.

kontrrevolucia yovelTvis,

uaresi Tu ara _ iseTive sastikia,

rogoric revolucia, Sesabamisad,

opozicioneri zustad iseTia, rogorsac

xelisufleba imsaxurebs. ra

Tqma unda, iseTi iSviaTi gamonaklisebis

garda, rogoric mahaTma gandi,

an bevrad ufro adre yvelaze emblematuri

opozicioneri _ ieso iyo.

Cven, qarTvelebs mahaTma gandi ar

gvyavs, miT umetes, arc ieso...

samagierod, yovelTvis gvyavs

erTi keisari da misi uamravi Cinovnikebi,

agreTve, konformisti wverebiani

qurumebi, romlebic, iesos

_ romc gvyoloda, bevrad ufro

adre, jer kidev maSin miaWedebdnen

jvarze, Tavisi mociqulebianad,

sanam virze Semjdari palmis

rtoebiT ierusalimSi gamoCndeboda...

Tanac yovelgvari zarzeimis,

zedmeti xmauris, televiziisa

da presis gareSe, ise swrafad da

efeqturad, rom dRes am istoriis

damadasturebelad araferi ar gveqneboda

londonis nacionaluri

muzeumis axlo aRmosavleTis darbazis

erT-erT vitrinaSi gamofenili

oficialuri mokle da civi

versiis garda, da imasac yvelze

kirkita turistebic ki ar miaqcevdnen

yuradRebas.

saqarTveloSi 90-iani wlebis anarqia

2003 wels vardebis revoluciam

daamTavra. iseve rogorc putinis

ruseTSi, aqac damyarda mkacri wesrigi.

qarTul saero cxovrebaSi sul

male WeSmaritebis erTaderTi da

absoluturi polusi darCa Tavisi

medroSiT _ prezidenti saakaSviliT,

romelic Tavad gaxda WeSmariteba.

bolo wlebSi gavlili humanizaciis,

kultivizaciis yvela faza

saqarTvelos istoriaSi ukve meramdened(!)

damTavrda: barTolomes

Rame renesansze adre Sedga, Cvenma

politikurma `gerasimem~ qarTveli

axalbeda humanistebis ocnebebi

turgenevis mumusaviT CaaxrCo gube-

Si sakuTari xeliT.

ra Tqma unda, pirovnebis rols SeeZlo

Zalian swrafad da efeqturad

Seecvala yvelaferi, magram aseTi pirovnebebi,

rogorc wesi, humanizacia-

-dehumanizaciis fazebs miRma dganan.

isini didi pirovnebebi, didi politikuri

moRvaweebi arian, romelTa rigs,

samwuxarod, saqarTvelos prezidenti

ar miekuTvneba. man saqarTvelo-

Si aaRorZina dogmaturi azrovnebis

koncefcia: lideri yovelTvis mar-

Talia! anu yvelafers, rac humanizmis

Semoqmedi petrarkadan vardebis

revoluciamde moxda, xazi gadausva...

amdenad, mis mier Seqmnil sazogadoebaSi

erTaderTi, vinc SeZlo gaZliereba,

gaxda eklesia, romelic aseve

dogmatur principebs eyrdnoba, ki-

Txvebs ar svams, da romlis `lideri~,

ra Tqma unda, yovelTvis marTalia!

swored aman gamoiwvia saqarTveloSi

marTlmadidebeli eklesiis arnaxuli

gaZliereba... gana ra SeiZleba vuwodoT

yovelive amas, Tu ara sazogadoebis

sruli dehumanizacia, rac gacilebiT

ufro didi danakargia, vidre

teritoriebi?

marTlac, xandaxan ase ggonia, ra

dros oseTi da afxazeTia, rodesac

saqarTvelo yvelaze mTavars _ Tavs,

gonebas, Rirsebas kargavs dRiTidRe,

cota xanSi saerTod aRaraferi emaxsovreba,

arc is rom _ òdes didi

yofila saqarTvelo~!, arc okupacia,

arc 8 agvistos dakarguli teritoriebi...

male imasac ver gaixsenebs,

rom adamiania... da dadgeba sayovel-

Tao sibriyvis nirvana, sadac arc samSobloa,

arc mteri. arc moyvare...

saerTod araferi... sicariele da

ramdenime gaciebuli xinkali.

aka morCilaZe

es karga Zveli ambavia, omi axali damTavrebuli rom

iyo, im droisa. im Zveli drois Zveli adamianebi, raimes

rom hyvebodnen, monaTxrobs droebis ukeT dasanaxeblad,

swored ase daamatebdnen xolme, omi axali

damTavrebuli iyoo. romeli omio, aravin ikiTxavda,

isedac gasagebi iyo: im adamianebs omi erTi hqondaT.

Cven, omis ubralod xsenebiT, namdvilad ver davazustebT

saTxrobi ambis dros, radgan Tavidanve kargad

unda vTqvaT, romeli erTi omis droisas vyvebiT,

Tbilisis, afxazeTis, Tu rusebTan omisas, magram raxan

im ZvelTaTvis im erTaderTi da didi omis xseneba

misaxvedri ram iyo, modi, im ZvelTa msgavsad,

daviwyoT, rom omi axali damTavrebuli iyo, roca

baTumSi dainiSna sakavSiro sportsazogadoeba `spartakis~

sakavSirove pirveloba krivSi.

es iyo, albaT, 1946 wels. amboben, rom imxanad, naomarze

aRdgenili sportuli Sejibrebebi ufro iseT

qalaqebSi imarTeboda, dabombvebs an okupacias rom

gadaurCnen da baTumic xom swored aseTi iyo. metic,

baTumi xom navsadguria da igi lendlizis qalaqic

iyo, lendlizi ki niSnavda zRviT momdinare amerikul

daxmarebas sabWoTa kavSirisadmi. anu, baTumi erT-

-erTi iyo im qalaqTagan, amerikuli kus kvercxis fxvnils

pirveli rom usinjavda gemos. aTasi sxva ramec

iyo, im lendlizis qalaqobaSi, magram axla imas ver

movyvebiT.

isev sportsazogadoeba `spartakis~ sakavSiro Cempionatisas

mivxedoT, rac imas gulisxmobs, rom ba-

TumSi Tavs moiyridnen mTeli sabWoTa kavSiris `spartakis~

klubis darCeuli mokriveni da cirkis arenaze

saavtoro

krivi da buraxi

gamarTul sakrivo kolofSi daejaxebodnen erTmaneTs.

ukeTesi sanaxaoba im droebis qalaqSi Zneli warmosadgenia.

es ambavi ki im kacma miambo, romelsac odesRac batumski

puzirioks eZaxdnen, albaT bavSvobaSi Camrgvalebulobis

gamo. batumski puzirioki qalaqSi kargad

cnobili sameurneo muSakis umcrosi vaJi gaxldaT,

xuTi wlisam ukve icoda manqanis tareba da mamamisis

sasamsaxuro moskviCis saWes saqmis codniT atrialebda

xolme. Tandayolili gadametebuli cnobismoyvareobisa

da sruliad uSiSo bunebis gamo, is, qalaqis

bevr iseT adgilas amohyofda xolme Tavs, mis tolebs

rom ar daesizmrebodaT. es metsaxelic, batumski

puzirioki, baTumis erTaderT sabiliardoSi Seerqva,

sadac, sxvaTa Soris, gastroliori moTamaSeni da maTi

Tanmxlebi urkebic iyridnen xolme Tavs. hoda, iq erT

moTamaSes papirosis moweva mondomeboda da yvelaze

umcrosi moseirisTvis eTqva: „dastan mne spiCki, batumski

puziriok...“ hoda, SerCenoda es saxeli. Cvenebur

enaze saxeli ubralod puziriokad moeTargmnaT, magram

vrceli variantic ar dakarguliyo.

batumski puzirioks sruliad umwikvlo gamoxedva

hqonda. sagangebod misTvis nakeri kostiumi, yovel-

Tvis gauToebuli perangi da pedanturi polboqsi misi

ojaxis SeZlebulobaze miuTiTebda, naRvliani, keTili

Tvalebi, moridebuli da mimndobi Rimili da Camrgvalebuloba

gafiqrebinebdaT, quCas dedikos biWi mouyveba

kedel-kedelo, magram swored mand SecdebodiT.

quCas kedel-kedel gamoyola batumski puzirioks

yaisaram aswavla: aseT dros fanjrebidan saerTod

cxeli Sokoladi 95

saavtoro

ver gxedaven, aivnebidan ki didi-didi Seni kinkrixo

dainaxono.

yaisara iyo maRali, uSvelebeli mparavi, romelic

TviTon qurdebs CamoeSorebinaT Wkvianur sityviT,

aseT aylayudas, qurduli xelobisa araferi gamogiva,

fortoCkaSi Sen ver SeZvrebi, atandaze Sen ver dadgebi,

moqalaqis jibezed Sen ver ivli, raxan tramvaiSi

Seni ieris kaci SesamCnevia da xelebic didad ar givargao

da saerTod iseTi garegnobisa xar, rom Tavsac

daiwvav da sxvasac dawvavo. Sengan, ha, haa, bazris qurdi

gamovides, isic didi iRblis modevnebiTo.

yaisaras guli stkenoda, magram parva ar daiSala. an

rogor daiSlida. omis dros vinc ras waaswrebda, imiT

gahqonda Tavi.

yaisaram da puziriokma erTmaneTi bulvarze gaicnes.

skameikaze. maSin yaisara iyo ormoci wlisa, puzirioki

ki rvisa. omi, marTlac rom axali damTavrebuli

iyo. oriod SekiTxvas modevnebulma pasuxebma yaisara

miaxvedra, rom puzirioki cxovrebis azrze myofi

galerea

96 cxeli Sokoladi

giorgi robaqiZe

"Abandoned", 2009

vinmea da SesTavaza, aqave, gorkis quCaze gamomyevio.

gorkis quCaze rom mividnen, yaisaram erTi fanjris

gareTa rafaze gamodgmuli viSniovkis samlitriani

qila daanaxa puzirioks da uTxra, axlo mivideT, me

agwev da qila moxsenio. mZime varo, gaafrTxila puziriokma.

vicio, ar Seepua yaisara. mividnen da moxsnes.

yaisara maRali ki iyo, magram meore sarTulis fanjrebs

mainc ver wvdeboda.

es gamodga erToblivi biznesis dasawyisi. batumski

puziriokisTvis amoucnobi darCa, ratom iparavda

yaisara mxolod viSniovkis fanjrebsa da aivnebze gamodgmul

qilebs, an sad mihqonda isini, magram wils

ki argebda xolme da ufro naturaluri saxiT. mzesumzirao,

xurda fulio da rac ki ram Seefereba rva

wlis ymawvils. saqme maSin moTavda, roca yaisaram erT

aivanTan miiyvana puzirioki da Cveuli moZraobiT daapira

misi iq gadaskupeba.

„Cemi saxlia, dedaCemis da mamaCemis“, _ gamoacxada

puziriokma da yaisaram moibodiSa. imis Semdeg saqme

aRar mouTavazebia, oRond ki, karg Zvel nacnobad

daurCa.

swored, roca krivis Cempionati iyo gaxurebuli,

yaisara bulvarze Sexvda puzirioks da TanatolTa

dasanaxad karaliovis foto aCuqa.

fotos etyoboda ara mxolod Wikartis naxvreti,

aramed isic, rom yaisaras pirdapir kedlidan aewyvita

suraTi, raxan Wikartis moxsnis dro ara hqonoda. yvelani

xarbad daacqerdnen fotos.

„sad moxseni?“ _ hkiTxa puziriokma.

„aRaraa, saca iyo“, _ gaicina yaisaram. etyoba axarebda,

rom SeZelbisdagvarad daxvewilad iqurda.

hooo. da vin iyo es karaliovi?

karaliovi iyo im dros yvelaze saxelganTqmuli

mokrive sabWoeTisa. didi, motvlepilTaviani, omis

dros partizanebTan erTad naomari mZime wonis Cempioni

yvelanairi Sejibrisa, rac ki sabWoTa kavSirSi

arsebobda omamdec, da omis merec. Tqmuli iyo, karaliovs

iseTi fandic aqvs, rom metoqis gamoqneul

muSts Subls uxvedrebs, raTa igi Tavis gamZleobas-

Tan uSualo SexebiT waaxdinoso. an kidev, rogorc ki

SubliT miiRebs dartymas, imav wams Semxvedri hukiT

pirdapir nokautSi istumrebs msxverplso.

da karaliovi baTumSi iyo! sul aficrebTan erTad

qeifobso, xma gamosuliyo. danaxviT aravis daenaxa,

arc bulvarSi, arc sadme, magram namdvilad ki baTum-

Si iyo. oRondac, tyuilad Camoiyvaneso. TviTon egeb

kidec moewona zRvis piras yofna da kidev erTi oqros

medliT mTlad ubrZolvelad damSveneba im farTe gulis

ficrisa, magram krivis da sanaxaobis moyvare imas

ringze vera naxavda. es ambavi sportkomitetidan gamosuiyo

da namdvilic iyo.

sportsazogadoeba spartakis saukeTeso mokriveni

ki Segrovilyvnen baTumSi da erTmaneTsac ebrZodnen

CempionobisTvis, magram ise momxdariyo, rom mZime

wonaSi Sejibri ver imarTeboda. spartakis mZimewonosanTagan

baTumSi mxolod karaliovs CamoeRwia da

Sejibri ar gamodioda. mas yovelgvari brZolis gare-

Se mianiWebdnen Cempionobas, rac WeSmarit sportsmens

didad ar uxaria xolme.

saeWvo ar aris, rom karaliovi im verCamomRwevel

mZimewonosnebsac gaaburTavebda, magram ubrZolvelma

titulma mainc xinji icis. hoda, uTxovia karaliovs

sportsazogadoeba `spartakis~ krivis mesveurTaTvis,

egeb moxerxdes, rom vinme mokrive mipovoT, arca gavlaxav,

arc rame, ubralo upiratesobiT davamarcxeb

da imisTvisac xeiri iqneba, Cempionatis vercxlis medals

aiRebso. am Txovnis Semtyobi, dafacurebula

baTumis sportkomiteti, vipovoT vinme mZime wonis

mokrive, yvela cnobarSi Caiwereba, rom baTumelma

sportsmenma meore adgili daiWira `spartakis~ sakav-

Siro pirvelobazeo.

bevri eZebes, magram mZime wonis mokrive qalaqSi ar

aRmoCnda da uceb TiTqos yvelas erTad gaaxsenda,

rom ukve ramdeni welia, baTumis cirkSi gamodis Zalosani

kupataSvili, samfuTiani girebiT moJongliore

kaci. mxarbeWi, kunTebi, jani, Rone, sul adgilze

aqvs da Tavis saqmesac ise asrulebs, rom mTeli qalaqi

icnobs.

Zalosanma kupataSvilma Zlier Sors daiWira Semo-

Tavazeba, gadi, karaliovs eCxube da vercxlis medali

gergebao. vercxlisa imas, rame Tu iqneboda, nikolozis

maneTiani erCia. vis exaliseba, rom Tundac msubuqad

gailaxos? oRondac, sportkomiteti aRarafriT

moeSva, isic Seaxsenes, Cawerilic ar xar Cvens qalaqSi

da amdeni xnis gastrolebi vis gaugiao. Sehpirdnen am

sakiTxis mogvarebas da daiyabules. Tanac, saswrafod

gaawevrianes sportsazogadoeba spartakSi da iqidanac

sportul SeRavaTebs Sehpirdnen.

kupataSvilma krivisa araferi icoda, mavanma mwvrTnelma

ramdenime ileTi da wesebi auxsna da xmac gavarda,

karaliovi Cvens kupatas eCxubebao.

atyda ambavi da kantramarkebis triali, zRvis im

tkbili Sxuilis midevnebiT. karaliovi, karaliovio,

mara Tan kupatac zed daemata. gamoucdeli ymawvilebi

imasac ki ambodnen, kupata xo ufro Ronieriao.

roca finalebis dRe dadga, cirki dilidanve gaiWeda

da garSemoc didi zurzuti iyo xalxisa, vinc romel

xvrels ipovida, imaSi miZvreboda. batumski puzirioki

ufrosma Zmam, miqelam waiyvana krivze. bileTebi

mamas eSovna.

rogorc wesi iyo, orTabrZolebi umcires wonebidan

daiwyo da saRamos pirisken mZime wonis gamogonili

finalic moaxlovda.

alisfers maisursa da TeTr trusebSi _ karaliovi,

TeTr maisursa da Sav trusebSi _ kupataSvili.

Semohkres gongs.

saavtoro

mayurebelTa umravlesobisTvis gaurkveveli iyo,

Tu rogori ostati ekriveba rogor ostats. imaTTvis

martivi ram moxda, Cveniani kupata da Camosuli viRaca

magari. uyuradRebod daurCa mayurebels metoqeTa

teqnikur-taqtikuri mzadyofnis da Seudareblobis

sakiTxic. xolo is ambavi, rom brZola SeTanxmebuli

iyo, bevrma aravin icoda, im bevrSi ki mxolod mcire

xvdeboda.

karaliovi SeTanxmebis wesebs patiosnad icavda.

icoda, rom mis winaSe mokrive ki ara, ubralod quCidan

moyvanili mZime wonis kaci idga da amitom, sruliadac

ar urtyamda kupatas, ise wauTaqebda xolme,

Tumca, yovelnairad qmnida brZolis suraTs. eg ar

eswavleboda.

Tavis mxriv, kupatamac icoda, rom karaliovi indobda

da amitom Setevas Zalian moridebiT wamoiwyebda

xolme. an ra Seteva is iyo, karaliovi ifareboda da

mis sanaxevro araostatur dartymebs arad agdebda.

pirveli raundi am TiatrobanaSi gasrulda, brbos

ki eWvi gauCnda, rom karaliovi didi araferi magaria

da Cveni kupata sul tyuilad erideba.

meore raundi daiwyo Tu ara, mosaxleoba gadacmuli

Zalosnis gamxnevebas Seudga, midi, kupat, midio.

kupataSvili erTxans Tavs ikavebda, magram moxSirebuli

SeZaxilebis da stvenis gamgonem, etyoba ifiqra,

modi, yasidad mainc Sevutev, marto es rusi ro tancaobs,

sadauri wesiao da Seutia Taviseburad. karaliovi

iolad dauZvra da gaiRima. TviTonac moartya

erTi ori. am suraTma xalxi kidev ufro gaamxneva da

kupataSvilis Segulianeba ara mxold stvena-SeZaxilebiT,

aramed xulignuri eniT da namusze agdebiTac

daiwyo.

karaliovs arafrad Caugdia moseireTa xmauroba.

mokrive iyo da ra unda gahkvirveboda. metic, aman

gaaxalisa da publikaze TamaSic ki daiwyo: mogonili

muStebis wvima sul cekva-cekviT daayara kupataSvils.

brbodan ki taSis nacvlad gaisma ganwiruli SeZaxili:

`midi, kupat! Tavs nu gvWri...“

es SeZaxili enis arcodnis gamo ver gaigo karaliovma,

romelic Tavis Cveulebriv TamaSs agrZelebda da

swored am dros kupatam moiqnia.

moiqnia da karaliovs gauvida.

gauvidoda, aba ra. ar eloda. es iyo sruliad moulodneli,

veragi, unamuso dartyma TvalSi: janiani kacis

girebis Trevas miCveuli ucodinari muSti.

mere ambobdnen, am ZaliT mokrivisa rom moxvedroda

karaliovs, ueWvelad moklavdao.

karaliovi dabarbacda.

msaji orTaSua Cadga da Tvla daiwyo.

karaliovma maleve aCvena, SemiZliao, magram etyoboda,

kai milayebuli Canda. imisTvis, rom tragedia

ar momxdariyo, saWiro iyo kupatas meore raundSi-

cxeli Sokoladi 97

saavtoro

ve moeRo bolo Selayebuli CempionisTvis. xalxic

saswrafod momTavrebas iTxovda da msaji gaiwia Tu

ara, Zalosani kupataSvili ekveTa saxelovan mokrives

da dascxo rogorc ki icoda da ar icoda. karaliovi

im janze ver iyo, xeli mZimed Seebrunebina da Tavis

dacva arCia. misi azri iyo, rom Sesvenebamde mieRwia

da gons mosuls, Seetia mesame raundSi.

samwuxarod, mas es gamouvida.

meore raundis dasasrulisa rom Semohkres, is kvlav

fexze idga. brbo ki boboqrobda. kupatasgan iTxovdnen

saboloo da upirobo gamarjvebas. ara, marTla!

Cvens meti vin izams am fands. vis gauwevs guli SeTanxmebuli

saqmis dasarRvevad, vis moundeba imaze meti

saxeli da dideba ufro metad, vidre ekuTvnis. Cvenebur

kacs, sxvas vis.

oRondac kupata marto ar iyo. is rogorc ityvian,

mayurebelma aagdo da sulac miaviwya namdvili sura-

Ti viTarebisa. is erTi wamia xolme ro wagaxdens, Tvara

ise kai biWi ki xar.

galerea

98 cxeli Sokoladi

giorgi robaqiZe

"Disapointed", 2011

iseve rogorc brbos, mgoni, Zalosan kupataSvils

kargad ar esmoda, vis winaaRmdeg krivobda da vis uveraga

saxalxo SeZaxilebiT gonebaareulma da Soriaxlo

motriale brbos xelmwifobis surnelma.

daiwyo mesame raundi da kupataSvils kvlavac ukan

amoudga mTeli darbazi. karaliovi dinji sportuli

nabijiT daiZra ringis Suisken da misken TavzexelaRebiT

momqrolav Zalosan kupataSvilis moqneuls qveS

dayvinTa, mere ki, ise, rom veravin dainaxa, qvemodan

amoscxo Zalosan kupataSvils da rogorc mere ambobdnen,

im gugunSi Waxanis xma gaisma. sazareli Waxanis

xma. im xmam gaaCera mTeli es guguni.

imis TeTri miasura yvelas Tvlawin swrafad iRebebobda

piridan gadmomdinari sisxliT.

karaliovma meorec miayola da Zalosani kupataSvili

waaqcia.

is waiqca rogorc garderobi, muSebs rom xeli gaeSvebaT

xolme kibeze.

mayurebels ratomRac egona, rom Zalosani kupataSvili

wamodgeba. masTan Camuxlulma msajma ki daiZaxa:

Celusw slomana... vraCa...

ringze samxedro eqimi lerneri aaforTxes. karaliovma

kuTxeSi gamodgmul saTlSi CaafurTxa da Cailapraka:

`maw vaSu, aa?..“ marcxena Tvali mTlad moWutvoda

da dasieboda im veragi moxvedrilisgan.

am ambis bolo is aris, rom sportsazogadoeba

`spartakis~ yvela Camosuli mokrive meore diliT gemiT

gaemgzavra adesaSi.

Zalosani kupataSvili cirks aRarasdros dabrunebia,

buraxis Camomsxmelad muSaobda bulvarze. gatexili

yba, romelic etyoba, egrec ver gaumTeles

eqimebma, egrec darCa cal mxares Camovardnili. es

mZimed sacqeri ram saxe iyo da amitom, Zalosan kupataSvils

saxalxod mainc yba yovelTvis Savi TavsafriT

hqonda axveuli. Camovardnili yba laparakis

saSualebas ar aZlevda da etyoba, arc hqonda laparakis

xalisi. iyo mdumare buraxis Camomsxmeli da

sxvebis naZlevze beWebiT Seudgeboda xolme buraxis

kasrs da aswevda.

batumski puziriokma bulvarSi naxa buraxis gamyidvlad

myofi Zalosani kupataSvili da Sin rom dabrunda,

yaisaras naCuqari karaliovis suraTi kedels aawyvita

da pionerTa parkSi Caagdo urnaSi. karaliovis

suraTs ukve ori anawyveti etyoboda zeda kideze da

aRaravin icis mesamec Tu eRirsa. yaisarasi aRar vici.

es areul-dareuli ambebi imitom gamaxsneda, rom swored

wina kviras samocdaTormeti wlisa gardaicvala

batumski puzirioki da ratomRac vifiqre, netav,

kidev Tu hqonia vinmes iseTi naRvliani da mimndobi

Tvalebi bavSvobisdroindel fotoebze, rogoric mas-

-meTqi. an, netav, massaviT Tu gahyva vinmes bolomde is

naRvliani da mimndobi gamoxedva, bavSvobisdroindel

fotoebze rom hqonda.

პირველი ქართული ღვინის გზამკვლევი

უკვე იყიდება

“ლიტერატურული კაფეების” ქსელში:

“წიგნის სახლი” - პეკინის #31

“ლიტერატურული” - ბამბის რიგი #7

“ლიტერატურული” - აბაშიძის #22

“ლიტერატურული” - თარხნიშვილის #2

წიგნის მაღაზიებში:

“სანტა ესპერანსა” - სანკტ-პეტერბურგის #12

“ლიგამუსი” - ჭავჭავაძის გამზ. #32

“წიგნები ვაკეში” - ფალიაშვილის #66

“პროსპეროს ბუქსი” - რუსთაველის #34

“დიოგენე” - აფაქიძის #9

ღვინის მაღაზიებში:

“la Maison de vin” - შარდენის #18

“ვინოთეკა” - კოტე აფხაზის #33

“ღვინის სახლი”

• პეკინის #45

• ლესელიძის #55

“ხარება” - რუსთაველის #50

“ხოხბის ცრემლები” - სიღნაღი,

ნიკოლოზ ბარათაშვილის #18

“ღვინის სამყარო” - ლაღიძის #2

შატო მუხრანის ღვინის მაღაზია - მეიდანზე

სასტუმროებში:

“რჩეული”

• ბათუმი, ჟორდანიას #31

• სიღნაღი, აღმაშენებლის #6

• ქუთაისი, გრიგოლ ხანძთელის #21ბ

• თელავი, ჭავჭავაძის გამზ. #154

“შერატონი “

• თბილისი, თელავის #20

• ბათუმი, რუსთაველის #28

“სიტადინი” - თავისუფლების მოედანი #4

მაღაზიაში:

“შემოქმედებითი სტუდია ემელი” -

თუმანიანის #15

გალერეები:

წიგნის გალერეა, რუსთაველის #11

ცისფერი გალერეა, რუსთაველის #11

ეროვნული გალერეა, რუსთაველი #3

“საქართველოს ფოსტის” ჯიხურების ქსელში

დამატებითი ინფორმაციისათვის დაგვიკავშირდით:

ტელ: + 995 32 2471005

მედია ჰაუსი დეკომი

ese

100 cxeli Sokoladi

Cemi pankisis xeoba

avtori beqa qurxuli

foto: daro sulakauri

ese

cxeli Sokoladi 101

ese

pankisis xeoba saqarTveloSi yvelas

gaugia. Tumca, sinamdvileSi,

cotam Tu icis am xeobis Sesaxeb.

CeCneTis pirveli da gansakuTrebiT,

meore sisxlismRvreli omebis eqo

yvelaze mZafrad swored aq, eTnikurad

CeCnebiT, igive qistebiT dasaxlebul

xeobaSi gaisma. CeCneTis

pirveli omis dasrulebis Semdeg,

udidesi msxverplis fasad mopovebulma

gamarjvebam, Cveni Crdilokavkasieli

mezoblebi eiforiaSi Caagdo

da amas saboloo jamSi, sakmaod

cudi Sedegebic mohyva, upirveles

yovlisa, Tavad CeCneTis erovnul

ganmaTavisuflebeli moZraobis-

Tvis. Zvelma sentenciam, òmi dasrulda,

mSvidobis geSinodeT,

xalxo~, CeCneTSi srulad imuSava. es

movlenebi ki Tavis mxriv, pirdapir

da sarkiseburad aisaxa pankisis xeobaze.

90-iani wlebis dasasruls da

2000-ianebis dasawyisSi, pankisi aTasi

juris avantiuristis, ramdenime

qveynis da ra Tqma unda, pirvel rigSi,

ruseTis rezidentTa saTare-

So asparezad iqca. pankisis xeoba

erTgvar Sav xvrelad mogvevlina

qveynis teritoriaze. adamianebis

gataceba, narkoderefani, "islamuri

eqstremizmi", `boevikTa~ samxedro

bazebi, `heroinis~ sawarmoebeli

qarxnebi, msxverpli, kriminali,

aTasnairi Wor-marTali... pankisis

xeobam lamis Tora-boris mTebis,

sudanis, mogadiSos, panSerisa da

Razas seqtoris gverdiT daiWira

"sapatio" adgili. saqme iqamde mivida,

rom seriozulad laparakobdnen

usama bin ladenis pankisSi yofnis

SesaZleblobaze. swored pankisis

xeoba iyo ruseTis upirvelesi samizne

saqarTvelos teritoriaze,

rogorc antiqarTuli propagandis,

aseve samxedro moqmedebebis TvalsazrisiT.

rusulma TviTmfrinavebma

ramdenjerme Camoyara bombebi

pankisis xeobaSi, msxverplic mohyva.

daiRupa tyeSi manqaniT SeSaze

wamosuli axmetis mcxovrebi. amis

Semdeg, ukanasknel wlebSi, xeoba

TiTqos Cawynarda, magram lopotis

102 cxeli Sokoladi

xeobaSi Catarebulma specoperaciam

situacia isev daZaba.

pankisis xeoba yovelTvis, istoriuladac

Sariani adgili iyo. swored

pankisis ukanaskneli erisTavi

iyo legendaruli TorRva Zagani.

Zaganebi, igive ZaganisZeebi, baRuaS-

-orbelianebTan erTad _ swored is

ori feodaluri saxli iyo, romelic

yovelTvis mtkice da Seurigebel

opoziciaSi edga mmarTvel

bagrationTa samefo dinastias.

sainteresoa isic, rom am Seurigebeli

dapirispirebis dros bagrationebis

dinastia Tavisi didebis

zenitSi imyofeboda. es brZola Taobebs

Soris grZeldeboda da mxolod

safrangeTis samefo dinastiis

_ valuebis da lotaringiis hercogebis,

de gizebis mtrobas Tu SevadarebT.

baRuaS-orbelianebis da ZaganisZeebis

dapirispireba samefo

saxlTan, saqarTvelos pirveli gamaerTianebeli

bagrationis, mefe

bagrat III-dan daiwyo da daviT IV

aRmaSeneblamde gagrZelda. swored

daviT aRmaSenebelTan dapirispirebas

Seewira pankisis ukanaskneli

erisTavi da ukanaskneli ZaganisZe

TorRva, romelmac miTologizirebuli

gmiris saxeli datova aRmosavleT

saqarTveloSi da gansakuTrebiT

ki mTaSi.

swored pankisis erisTavi iyo

erT-erTi uiSviaTesi im istoriul

gmirTagan, romelmac Tanabari adgili

daikava rogorc qarTul mi-

TologiaSi da folklorSi, aseve

oficialur qarTul istoriul matianeebSi.

TorRvas saxelobis cixeebiT

aris mofenili mTeli kaxeTi,

saingilos CaTvliT. amaTgan, yvelaze

cnobilia mucos cixesimagris

STambeWdavi kompleqsi piriqiTa xevsureTSi,

ris gamoc mTaSi, pankisis

erisTavs _ TorRva Zagans, mucoel

TorRvasac eZaxdnen. gadmocemiT,

swored mucos cixidan gamoiyvanes

pankisis erisTavi qarTveli mefis

jariskacebma da Tavis ukanasknel

gzas gauyenes.

pankisis xeoba qarTul istorio-

grafiaSi meore mniSvnelovan ambavTan,

baxtrionis 1659 wlis ajanyebasTan

dakavSirebiTac moixsenieba.

swored pankisis xeobidan Semovidnen

axmetaSi, baxtrionis cixesimagris

asaRebad, naqeraladan, zezva

gafrindaulis meTaurobiT daZruli

TuSebi.

rac Seexeba pankisis xeobaSi, qistebis,

igive CeCnebis Camosaxlebas _

maTi kompaqturad dasaxleba pankis-

Si 1820 wlebidan daiwyo. ZiriTadad

Camosaxldnen maisTos da diSnos

Teifis-Temis qistebi, romelTac

dui diSneli meTaurobda da romelic,

TuSeTis mouravebTan, matnel

TavadebTan, ColoyaSvilebTan

megobrobda. Camosaxleba ormxrivi

xelSekrulebis safuZvelze moxda.

erTi mxriv, qarTveli Tavadebi

qistebs pankisSi dasaxlebis nebas

aZlevdnen da samosaxlo miwebs gamouyofdnen,

meore mxriv, qistebi

iRebdnen valdebulebas, rom am teritorias

lekebis TareSisagan daicavdnen.

am droisTvis, qarTl-kaxe-

Tis samefo, sul raRac 19-20 wlis

gauqmebuli iyo, xolo adgilobrivi

mosaxleoba, mravalsaukunovani da

ganuwyveteli omebisagan katastrofulad

Semcirebuli.

amis Semdeg qarTvelebsa da qistebs

Soris sakmaod keTilmezobluri

urTierToba damyarda. pankisis xeobis

qistebma Tavis qistur gvarebs

qarTuli daboloebebi daumates,

ramac, wlebis Semdeg, pankiseli

qistebi Tavisi Crdiloeli TanamoZmeebisagan,

CeCnebisagan da inguSebisagan

gansxvavebiT, Sua aziaSi gadasaxlebisagan

ixsna. metic, gaCnda

saerTo qarTul-qisturi gvarebic:

qavTaraSvilebi, maxaurebi, imedaSvilebi,

cxadaZeebi, fareuliZeebi,

caZikiZeebi da a.S. pankiseli qistebi

ukve aTwleulebia ganaTlebas qar-

Tulad iReben, amave dros, TiTqmis

arcerT maTgans dedaena ar daukargavs.

istoriulad, pankiseli qistebi

yovelTvis aqtiurad uWerdnen

mxars saqarTvelos damoukideblobis

ideas. dRes Zalian cotas Tu

axsovs, rom saqarTvelos erovnul

gmirad Seracxul polkovnik qaixosro

ColoyaSvilis SeficulTa

razmSi, romelic 1921-22 wlebidan

1924 wlamde SeiaraRebul partizanul

brZolas awarmoebda wiTeli

armiisa da adgilobrivi Cekistebis

winaaRmdeg, pankiseli qistebic iricxebodnen.

maT Soris yvelaze cnobilebi

iyvnen daTiko fareuliZe,

haakei aWaSvili, cixesaSvili da ba-

RakaSvili. am oTxeulis foto dRemdea

SemorCenili da pankisis xeobis

sofel omaloSi (da ara TuSeTis

omaloSi) inaxeba.

pankisi qaixosro ColoyaSvilis

da misi razmis erT-erT yvelaze

saimedo TavSesafrad iTvleboda.

qistebs dRemde axsovT da niSebiTa

aqvT moniSnuli is adgilebi, sadac

ajanyebuli polkovniki da misi xalxi

binavdeboda. daTiko fareuli-

ZesTan dakavSirebulia erTi ambavi,

romelic dRemde legendasaviT aris

SemorCenili, Tumca, mis sizusteze,

rasakvirvelia, Tavs veravin dadebs.

Zalian niSandoblivi istoria kia.

daTiko fareuliZe Cekistebs

CaugdiaT xelSi da misi sicocxlis

fasad, erTaderTi da mTavari mo-

Txovna wamouyenebiaT, qaquca unda

moklao. daTiko uarze damdgara.

maSin Cekistebs kedelTan miuyenebiaT,

ara da dagxvretTo. kargio,

daTikos uTqvams _ gamiSviT da me

movklav qaqucaso. daTiko mar-

Tlac gauSviaT da SeTanxmebis niSnad,

didi vercxlis xufiani saaTi

miuciaT, vercxlisave Camosakidebeli

ZewkviT. amave dros, Cekistebma,

agentebis meSveobiT, qaixosro

ColoyaSvilis yuramde miitanes es

ambavi, daTiko fareuliZis axali

vercxlis saaTi imis niSania, rom

Cekistebis davalebiT unda mogklaso.

gaTvla Zalian ubralo da martivi

iyo. an ColoyaSvili moklavda

fareuliZes, an fareuliZe _

ColoyaSvils. ukeTes SemTxvevaSi

ki, erTmaneTs daxocavdnen da razmel

qistebsa da qarTvelebs Soris

mtroba da undobloba Camovardeboda.

erT mSvenier dResac pankisis tye-

Si, sufrasTan, qaixosro ColoyaSvilma

mis win mjdar fareuliZes

uTxra: `daTiko, ra kargi saaTi gaqvs,

aba, maCveneo~. daTiko fareuliZem

mSvidad upasuxa; _ èe, qaquc,

es ar aris kargi saaTi, Zalian cudi

saaTia, Sens mosaklavad momceso.~

am gulwrfelma pasuxma, uceb `CaSala~

Cekistebis `maxvilgonivruli~

svla da es ambavi kidev didxans iyo

qaixosro ColoyaSvilis razmSi xumrobisa

da sicilis mizezi.

rodesac qaixosro ColoyaSvilma

da misma xalxma qveynis datoveba

da emigraciaSi wasvla gadawyvita,

CeCneTis

sisxlismRvreli

omebis eqo yvelaze

mZafrad aq,

pankisSi gaisma.

Zvelma sentenciam,

òmi dasrulda,

mSvidobis

geSinodeT~,

CeCneTSi srulad

imuSava. es

movlenebi ki Tavis

mxriv, pirdapir da

sarkiseburad

aisaxa pankisis

xeobaze.

arcerTi qisti Seficuli Tan ar

gahyva, Cven ucxoobaSi ver gavZlebTo,

yvela maTgani saqarTveloSi

darCa da isini sxvadasxva dros sa-

TiTaod Caxoces Cekistebma.

meore msoflio omis dros, CeCen-

-inguSebis nawilma, ahmad xuCbarovis,

Coka mahomas, idi alxastisa da

bisolTis meTaurobiT, Riad dauWira

mxari sabWoTa kavSirSi SemoWril

germanul vermaxts, rasac 1944

wels CeCen-inguSebis tragikuli

deportacia mohyva. maSin vainaxebi

ese

dedabudianad gadaasaxles Sua azia-

Si, ramac mSvidobian mosaxleobaSi

uzarmazari msxverpli gamoiwvia.

pankiseli qistebis gadarCenaSi,

imdroindelma qarTulma sazogadoebam,

Zalian didi roli iTamaSa.

mTavari argumenti ki pankiselebis

qisturi gvarebis qarTuli daboloebebi

gaxda, ramac saSualeba

misca qarTvel mecnierebs, qistebi

qarTvelebad, `gaqarTvelebulebad~

gamoecxadebinaT.

1988-89 wlebidan erovnul-gamaTavisuflebeli

moZraobis bumi

daiwyo. amierkavkasiaSi yvelaze

metad saqarTvelo aqtiurobda,

CrdiloeT kavkasiaSi ki _ CeCneTi,

gansakuTrebiT 1990 wlidan. am br-

ZolaSi saqarTvelo da CeCneTi bunebrivad

da istoriuladac, mokav-

Sireebi unda yofiliyvnen, Tumca,

bedisweram da pirvel rigSi, rusulma

specsamsaxurebma sxvanairad

ìneba~.

1992 wels Samil basaevis CeCnuri

razmebis Cvens winaaRmdeg brZolam,

saqarTvelos da vainaxebs Soris

uzarmazari ufskruli gaaCina.

kavkasiaSi Zalian didxans axsovT

daRvrili sisxli da es sabediswero

Secdoma iyo. wyenas kidev ufro

amZafrebda is garemoeba, rom saqar-

Tvelos mosaxleobis umetesoba CeCnebs

yovelTvis bunebriv mokavSired

ganixilavda ruseTis winaaRmdeg,

Tumca, realurad, piriqiT moxda.

is argumentebi, rom es mxolod CeCnebis

nawili iyo, arsebobda rusuli

specsamsaxurebis faqtori da a.S.,

erTi mxriv, gasagebia, magram meore

mxriv, sazogadoebis nawili dRemde

ver patiobs CeCnebs afxazeTis omSi

Cvens winaaRmdeg monawileobas da

albaT verc verasdros apatiebs.

miT umetes, rom ruseTi misi mteric

iyo, rac Zalian male gacxadda.

afxazeTis omis dasrulebidan erTi

wlis Semdeg, 1994 wels, elcinis da

graCovis rusuli tankebi groznoSi

SeiWrnen da daiwyo CeCneTis pirveli

omi, erT-erTi yvelaze sastiki

da daundobeli omi kavkasiis istoriaSi.

CeCnebma Tavis pirvel omSi,

cxeli Sokoladi 103

ese

uzarmazari msxverplisa da Tavdadebis

fasad, moaxerxes gamarjveba,

magram es faqtobrivad mTeli genofondis

amowyvetad daujdaT, ris

gamoc CeCneTis meore omSi, xangr-

Zlivi winaaRmdegobisTvis ubralod

Zala da resursi aRar eyoT da amdeni

Tavze xelaRebuli brZolisa

da sisxlisRvris miuxedavad, kvlav

ruseTis xelSi aRmoCndnen.

am movlenebma, bunebrivia, kvali

datova pankisis xeobis qistebzec.

xeoba, iseve rogorc, mTeli kavkasia,

Zalian militarizebuli gaxda.

guSindeli mSvidobiani macxovreblebidan

bevrma aiRo iaraRi. qistebi

aqtiur monawileobas iRebdnen

Tavisi Crdiloeli TanamoZmeebis

erovnul-gamaTavisuflebel moZraobaSi.

pankiseli qistebi, axmetis

`mxedrionTan~ erTad, afxazeTis

omSic aqtiurad monawileobdnen

(iseve rogorc, ukanasknel 2008

wlis agvistos omSi). jaba ioseliani

Tavis `sam ganzomilebaSi~, rodesac

afxazeTis omis peripetiebze

mogviTxrobs, ramdenjerme axsenebs

`qist ruslanas~, `CeCen ruslanas~,

romelic pankisis xeobis sofel

joyolodan iyo. 90-iani wlebis

sayovelTao areulobam, rogorc

saqarTveloSi, ise kavkasiaSi, situaciis

daZabva da kriminalizacia

gamoiwvia. igive xdeboda pankisSic.

gaiWra narkoderefani, 90-iani

wlebis Sua xanidan gaxSirda kidneperobis

SemTxvevebi (Tumca qistebi

amtkiceben, adamianebis gataceba

Tqvengan, qarTvelebisgan viswavle-

To). daiwyo e.w. `boevikTa~ Sesvla-

-gamosvla, Tumca es yvelaferi

adgilobriv pankiselebsac iseve

awuxebdaT, rogorc danarCen saqar-

Tvelos mosaxleobas.

narkotikebi imdenad ki ar gamodioda

xeobidan, ramdenadac jer

Sedioda da mere gamodioda da amaSi

aqtiurad monawileobdnen maSindeli

e.w. samarTaldamcavi struqturebi.

is, rom narkotiki CrdiloeT

kavkasiidan, mTebidan SemohqondaT

xeobaSi, Zalian Sors aris simar-

Tlisgan. pankisis xeoba ar esazR-

104 cxeli Sokoladi

vreba arc CeCneTs da miT umetes,

arc daRestans. pankisi anklavia da

uaxloes sazRvramde daaxloebiT

asi kilometria. pankisidan CeCneT-

Si gadasasvlelad, an Crdilo-dasavleTiT

xevsureTi unda gaiaro da

Satilidan iTum-yalis raionSi gadaxvide

an Crdilo-aRmosavleTiT

TuSeTi unda gadaiaro. am marSrutiT,

ZiriTadad, mebrZolebi mo-

Zraobdnen. Zalian Zneli warmosadgenia,

rom mebrZolma, romelsac

kudSi rusuli vertmfrenebi da

federaluri jari mosdevs, imaze

izrunos, rom Cekebad `daberdenkebuli~

narkotiki gadmoitanos. Tan

im raodenobiT, rom am narkotikebiT

vaWroba da seriozuli narkobiznesis

awyoba SeiZlebodes.

rac Seexeba adamianTa gatacebas da

mis gaxmaurebul SemTxvevebs _ giga

zaaliSvili, petre ciskariSvili,

piter Sou da a.S. _ aq kidev ufro

rTulad da CaxlarTulad aris saqme.

jer kidev 1999 wels duisSi, adgilobrivma

mcxovreblebma miTxres,

rom es kriminali, ZiriTadad, valebs

ukavSirdeboda da xSirad, am saqme-

Si, adgilobrivebTan erTad, qarTvelebic

aqtiurad monawileobdnen.

daaxloebiT igive situacia iyo

e.w. `boevikTa~ moZraobasTan dakavSirebiT,

dawyebuli yvelaze gaxmaurebuli

SemTxvevis, hamzaT (igive

ruslan) gilaevis SedarebiT mravalricxovani

razmisa, damTavrebuli

wvril-wvrili jgufebiT. am

mdgomareobas da saerTo areulobas

yvelaze metad Tavad adgilobrivi,

pankiseli qistebi ganicdidnen.

_ `Cven ratom gvedavebiT am baevikebs,

Turqebs Tu arabebs, me aq

egeni miwidan xo ar amomyavs? vizebs

vin aZlevT? sazRvarze rogor gadmodian

an mere xeobaSi rogor xvdebian?~

adamianis gatacebis bolo gaxmaurebuli

SemTxveva 2000 wlis dekembris

bolos, axmeteli valeri samxaraZis

gatacebas ukavSirdeba. maSin

axmetelebma pankisis qisturi soflebis

SesasvlelTan piketebi Cadges

da xeoba, faqtobrivad, alyaSi

moaqcies. situacia Zalian daiZaba.

kaxelebi samxaraZis da ara marto

samxaraZis, yvela gatacebulis upirobo

gaTavisuflebas moiTxovdnen.

sabolood, axmetelebis simtkicisa

da qisti uxucesebis sibrZnisa da

principulobis wyalobiT, yvelaferi

kargad damTavrda da mZevlebi

gaaTavisufles.

calke Zalian safrTxilo da specifikuri

Temaa religiuri faqtori

pankisis xeobaSi. rasakvirvelia,

Tavad islamSi, iseve rogorc, pankiseli

qistebis musulmanobaSi, arc

safrTxilo arc gansakuTrebuli

araferia, rom ara erTi faqtori,

SedarebiT axlad gavrcelebuli mimdinareoba

kavkasiel musulmanebSi

_ `vahabizmi~.

vahabizmi sunituri islamis erT-

-erTi mimdinareobaa. mas XVIII saukuneSi

arabma Teologma ibn abdal-al-

-vahabma daudo saTave. vahabizmis

ZiriTadi idea islamis gawmenda da

mxolod yuranis sityvaze dayrdnobaa,

rac gulisxmobs ritualebis

maqsimalur gaubraloebas da Zveli

muhamedis droindeli wesebiT

_ ùma~, cxovrebas. ibn abdal-al-

-vahabis qadagebis mimdevrebi Tavs

uwodebdnen ara `vahabitebs~ aramed

WeSmarit musulmanebs, rwmeniT gaerTianebulebs

(al-muvahiden).

vahabituri ideologiis Ziri-

Tad mcnebas warmoadgens principi

erTmorwmuneobis Sesaxeb, aqedan

gamomdinare mxolod alahia Tayvaniscemis

Rirsi. sxva raime kulti ki

ukve mkrexelobaa. am TvalsazrisiT

vahabitebi muhamedis sityvas eyrdnobian:

`yoveli, vinc Semoitans

CvenSi raRac axals da CvenTvis miu-

Rebels, gandegil iqneba Cvengan~.

CrdiloeT kavkasiaSi vahabizmi

pirveli CeCnuri omis dros gavrcelda,

oRond CeCneTSi ki ara, da-

RestanSi. Tavdapirvelad daRestnis

aRmosavleT raionSi _ boTlixSi

gaCnda vahabituri jamaaTebi, Semdeg

ki, Zalian swrafad, saeWvod swrafad

gavrcelda CeCneTSi da didi

areuloba gamoiwvia Tavisi sroli-

Ta da Sexla-SemoxliT. seriozuli

dapirispireba daiwyo vahabitebsa

da CeCneTis mufTs, ahmad kadirovs

Soris. ahmad kadirovma pirveli

omis dros jihadi gamoucxada ruseTs.

amave dros CeCneTis mufti,

bunebrivia, orTodoqsuli sunituri

islamis mimdevari iyo da Zalian

Seurigebeli pozicia hqonda

vahabitebis mimarT. amboben, rom

Tu erT-erTi umTavresi mizezi ara,

erT-erTi mainc, ramac kadirovi ai-

Zula rusebis mxares gadasuliyo da

putinis mxare daeWira, swored vahabitebi

iyvnen, romlebTanac kadirovebs

sisxliT mtroba CamouvardaT.

CeCneTidan pankisis xeobaSi Semosulma

vahabizmma arc qistebSi

gamoiwvia naklebi vnebaTaRelva.

madloba RmerTs, aq srolamde ar

misula saqme, magram daZabuloba

mainc igrZnoboda. sainteresoa, rom

am dapirispirebam pankisSi erTgvari

`mamaTa da SvilTa~ brZolis saxe

miiRo. ufrosi Taoba, ZiriTadad,

orTodoqsuli sunituri islamis

ბიზნეს და საგადასახადო დავები

სამეწარმეო

კორპორაციული სამართალი

შრომის სამართალი

mimdevari iyo, romelic Serwymuli

iyo adgilobrivi da kavkasiuri

Temis adaTebTan, axalgazrdoba ki

e.w. sufTa islamis, igive vahabizmis

religiuri gavlenis qveS moeqca.

Tumca, igive axalgazrdobaSic,

mZlavrobs Zveli adaTebi: Zmadnaficobis,

stumarTmoyvareobis,

ufros-umcrosobis da a.S. TviTon

axalgazrda qistebi xSirad xumroben,

rom `CvenSi vinc sworad da religiurad

cxovrobs, ar svams, ar

eweva, loculobs, wveri aqvs moSvebuli

da meCeTSi dadis, yvelas vahabits

eZaxiano~.

qistebis religiuri mrwamsisa da

maTi samyarosadmi damokidebulebis

gadmosacemad ki erT istorias

gavixseneb, romelic wlebis win

joyoloelma aiubam momiyva da amiT

davamTavreb: `mamaCemi yovelTvis

komunistebis drosac, Zalian morwmune

kaci iyo, locvas ar gamotovebda.

erTxel axmetidan movdiodi

`vilisiT~, alaznis velze gamoS-

ჩარგეიშვილის საადვოკატო დარბაზი

მისამართი: ვაჟა-ფშაველას 15ა ოფისი 28ა. ქ.თბილისი

ტელ: (+995 32) 237 93 00

ფოსტა: info@chargeishvili.ge

ვებ-გვერდი: http://www.chargeishvili.ge

სამოქალაქო სამართალი

სისხლის სამართალი

(ეკონომიკური დანაშაულები)

ადმინისტრაციული სამართალი

ese

lil Roris faras gaverie. ar vici,

an osebisa iqneboda an fSavlebis.

gaverie da erTi Rori gavWylite.

kinaRam guli gamiskda. aba, Rori xo

Zaan gvejavreba. mivedi saxlSi. vxexav

am manqanas, vrecxav, Tan vilan-

ZRebi. am dros mamaCemi gamovida saxlidan.

ra iyo, ra moxdao. ai, egre

momivida, viRacas Rorebi gamouSvia

gzaze da me ki erT Rors davejaxe,

gavWylite da manqana gavabinZure-

-meTqi. uxmod Sebrunda saxlSi. mere

gamovida, SekvriT fuli gamomitana

da miTxra: _ exla Cqara wadi, jer im

Roris patroni naxe da zarali aunazRaure,

Sen ro Rori yvelaze Zaan

gejavreba, imisTvis saqonelia, modi

da mere garecxe manqanao!~

ar vici. me Zalian miyvars pankisis

xeoba, qistebTanac magrad vZmakacob

da Zalian minda, rom kaxeTis

am ulamazes xeobas danarCeni saqarTveloc

ukeTesad icnobdes. es

qistebisTvisac ukeTesi iqneboda da

qarTvelebisTvisac.

cxeli Sokoladi 105

àrtarea tv 2.0~

kulturuli cxovrebis arteria saqarTveloSi


Teatri, literatura, musika, fotografia, moda, mxatvroba,

kino, socialuri Temebi, sporti, zRaprebi, teqnologiebi,

blogebi da video-blogebi, saintereso kiTxvebi

da originaluri pasuxebi, Sexvedrebi konkretuli sferos

wamyvan specialistebTan, kulturis yofil da momaval ministrebTan

_ es im formatebis da Temebis arasruli CamonaTvalia,

romelic ukve ramdenime Tvea, onlain kulturul

sivrceSi _ àrtareaSi~ gadacemebis saxiT iqmneba da

vrceldeba.

àrtarea tv 2.0~ _ pirveli masStaburi multimediuri

portalia saqarTveloSi, romelic `Tibisi bankis~ iniciativiTa

da xelSewyobiT, ukve eqvsi Tvea, kulturis sferos

yvela mimarTulebas im adamianebis uSualo monawileobiT

warmoaCens, romlebic kompetenturi da originaluri xedviT

gamoirCevian. internet-portalis abreviatura imaze

mianiSnebs, rom es axali Taobis mediaa, Tavisi winamorbedisgan

_ televiziisgan radikalurad gansxvavebuli, romelic

TavisTavad iqmneba axal da mudmivad ganviTarebad

sivrceSi.

àrtarea~ im masStaburi proeqtis nawilia, romelic

`Tibisi bankis~ 20 wlis iubiles eZRvneba. proeqtma _ „20

weli/12 Tve~ wlis dasawyisSi fotografebis da mwerlebis

12 wyvili gaaerTiana, ramac saqarTveloSi moRvawe

qarTvel literatorebsa da xelovanebs Tavis gamovlenis

saSualeba kidev erTxel misca. maleve, internetsa da qar-

Tul televiziebSi ramdenimewuTiani originaluri video-

-rgolebic gamoCnda, romlebic `Tibisi bankis~ saiubileo

proeqtisTvis Seqmnili novelebisa da fotoebis mixedviT

Seiqmna. amis Semdeg, proeqtis yvela resursi ufro gafar-

Tovda da novelebsa da fotografebs, kinematografistebis

profesional gundTan erTad, ZiriTadad damwyebi

106 cxeli Sokoladi

da ramdenime gamocdili reJisori, kompozitori, mxatvari,

operatori da scenaristi Seemata. maisis dasawyisSi ki

internetSi multimediuri portali gamoCnda, romelic

kinematografiuli proeqtisgan sruliad damoukidebeli

SemoqmedebiTi jgufis wevrebis monawileobiT amoqmedda.

proeqti maleve gaxda auditoriis, gansakuTrebiT axalgazrdebis,

interesis sfero. es gaxda adgili, sadac siaxles

yoveldRiurad da gansakuTrebuli interesiT elodebi.

rac ufro meti aseTi erTguli mimdevari eyoleba

internet-portals, miT ufro dabejiTebiT SeiZleba imis

mtkiceba, rom àrtaream~ warmatebiT miaRwia mizans _ auditoriisTvis

namdvil kulturul arteriad iqca.

miuxedavad imisa, rom àrtarea~ mediis nawilia, is ar

xelmZRvanelobs tradiciuli mediis principebiT, anu aq

ar muSaoben eTikisa da mkacri profesiuli principebiT

SeboWili Jurnalistebi, ar arian damokidebuli droisa da

qronometraJis mkacr SezRudvebze, arian obieqturad subieqturebi,

Tavisuflebi da inovaciurebi. ideebze mTeli

SemoqmedebiTi jgufi muSaobs _ gadacemis avtoridan dawyebuli

memontaJiT damTavrebuli.

`Cven adamianebTan pirdapir kavSirSi Sesvla SevZeliT.

Tavidanve ase CavifiqreT, rom kliSeebisgan sruliad Tavisufal

adamianebs, absoluturad SeuzRudavi da gansxvavebuli

formiT da ara naswavli meTodebiT miewodebinaT

saTqmeli mayureblisTvis da vfiqrob, rom es SevZeliT

imitom, rom dRes Cvens mayurebels radikalurad gansxvavebul

enaze velaparakebiT“, _ aRniSnavs „artarea tv 2.0“is

xelmZRvaneli sofo xunwaria.

daTo turaSvili, laSa buRaZe, giorgi kekeliZe, nino daraseli,

nika maCaiZe da tusia beriZe, giorgi kalandia, ninia

kakabaZe, qeTi maWavariani, paata Samugia, sandro naveriani,

Ù.F.O." #5". gadasaReb moedanze

`litarea" #6~, gadasaReb moedanze

Ù.F.O." #5". gadasaReb moedanze

promo

aleqs CiRvinaZe, gigi guledani, vato wereTeli da sxvebi

_ àrtareas~ mTavar gunds qmnian. Tu aqamde am adamianebs

wignebiT, publikaciebiT, anda satelevizio reportaJebiT

icnobdiT, àrtaream~ maT sruliad gansxvavebuli amplua

moargo da sruli SemoqmedebiTi Tavisufleba misca.

ai, ase velodebiT yoveli kviris bolos axal „namdvil

ambebs“ daTo turaSvilisgan, CvenTvis saintereso adamianebis

piradobis mowmobebs nino daraselisgan, axal misteriebis

laSa buRaZisgan, „dilis aerobikis“ axal gmirebs da

originalur sagangebo ambebs vato wereTlisgan, „ndobis

wris“ gmirebs da sportis mimoxilvebs leo-naftasgan da

sandro naverianisgan.

originaluri formatis gadacemebis garda, àrtarea~ kinopremierebsac

maspinZlobs. ase moxvda multimediuri portalis

obieqtivSi levan koRuaSvilis filmi _ „qalebi saqarTvelodan“

da nana janeliZis _ „netavi, iq Teatri aris?“

`Tibisi bankis~ am proeqtma Tavis gamovlenis saSualeba,

cnobil da gamocdil avtorebTan erTad, sruliad ucnob

axlagzardebsac misca, romlebic àrtareas~ regionebidanac

SeuerTdnen da ramdenime saintereso gadacemac Seqmnes.

àrtarea~ mudmivad ganaxlebad reJimSi muSaobs da auditorias

arsebulisgan radikalurad gansxvavebul gadacemebs

sTavazobs. ninia kakabaZis saavtoro gadacema „Tema“

swored amis magaliTia, romelic bolo periodSi saqar-

TveloSi ganviTarebuli movlenebis fonze gamoCnda da

pirvel gadacemaSi giorgi maisuraZes umaspinZla Temaze _

„wamebis vneba“.

am midgomis gagrZeleba iqneba kulturis axali ambebis

sainformacio gamoSvebis da art-saagentos Seqmna, romelic

aratareas mayurebels mudmivad operatiul, eqskluziur

da sasargeblo informacias SesTavazebs. axalgazrdebisTvis

ki axali SemecnebiTi gadacemebi gaCndeba _

CanawerebiT sajaro leqciebidan, diskusiebidan, vorqSofebidan

da masterklasebidan.

„artarea ar aris damoukidebeli struqtura, is brendis

qveSaa gaerTianebuli, saxelic amaze miuTiTebs _ „Tibisi

artarea“. dRes asea, Tu brends ar aqvs socialuri pasuxismgebloba,

an ar aris garkveuli Rirebulebebis matarebeli,

is solidur statuss ver SeiZens. `Tibisi~ ki wlebia,

mecenatia qarTuli kulturisTvis da àrtareas~ Seqmnac

am saqmianobis logikuri gagrZelebaa. Tumca, isic unda

aRiniSnos, rom àrtarea~ am konkretuli bankis proeqti

kia, magram mas Tavisufali, damoukidebeli sicocxle aqvs~,

_ ambobs `Tibisi artareas~ xelmZRvaneli sofo xunwaria.

àrtarea~ _ pirveli onlain televizia kulturis Temebze

_ saintereso da sasargeblo informaciis wyaroa

tradiciuli mediis pirobebSi, romelic mkveTrad politizirebuli

da erTferovania da sadac TiTqmis aRar rCeba

kulturis adgili. amitom, rodesac kulturis sferoSi

kompetenturi, axali da sasargeblo informaciis moZiebas

gadawyvetT, aucileblad ewvieT àrtareas~ oficialur

vebgverds (TBCARTAREA.GE), an `feisbuqze~ moinaxuleT (facebook/tbcartareatv2.0).

cxeli Sokoladi 107

ubrikas warmogidgenT "borjomis wyaroebi"

_ ras Svrebi?

_ vmuSaob da mSia. Sen?

_ mec, isic da isic. magram ofisidan

male gamoval. oTom damireka,

ojaxi mogvenatreTo da

saRamos Tu saxlSi iqnebiT, SemogivlidiTo

naTiasTan da bavSvTan

erTad. rvisken movlen. me gzad

namcxvrebs da wvenebs viyidi,

xili da raRacebi ki gvaqvs saxlSi.

saCveno `mosawrupic~ barSi

maqvs. hoda, Senc droze modi, ra.

_ da me araferi wamoviRo?

saubrebi abaJuris qveS

Tanamedrove

qali

avtori Tamar alaviZe

_ Sen mTavaria, droze morCi da

modi.

_ kargi, rvis naxevrisTvis saxlSi

var.

Cveuli col-qmruli dialogis

Semdeg saaTze viyurebi. saxlSi

daTqmul dros misvlamde saaTnaxevari

mrCeba, maqsimalurad yvelaferi

unda movaswro.

dRes xuTSabaTia _ kviris yvelaze

mZime dRe. wesiT aseTad or-

SabaTia miCneuli, magram me am mosazrebisgan

Sors var. ar miyvars

xuTSabaTi dRe _ arc kviris dasawyisia,

arc bolo, sadRac SuaSia

da isic ver aris. ai, iseTi

dRea, yvela saqme, rac kviris dasawyisidan

(an uares SemTxvevaSi,

wina kviridan) gaqvs motovebuli,

am dRes rom dagigrovdeba xolme,

ase erTbaSad da erTdroulad da

qarborbalaSi moxvedrili ciyviviT

rom grZnob Tavs. ginda, Se-

Zlebisdagvarad, yvelaferi am

dRes moaswro xolme, rom isedac

`kviris-bolo-paraskevi~ usas-

108 cxeli Sokoladi rubrikas warmogidgenT `borjomis wyaroebi~

ulo kviris bolod ar geqces.

Tanac, paraskevis netar mxaresac

ginda gemo Caatano: kinoSi waxvide,

an megobrebTan Sexvedra dagegmo,

anda ubralod droze adre

mixvide saxlSi da saRamo ojaxis

wevrebTan erTad Seirgo. ai, amitomac

aris xolme, rom xuTSabaT

dRes stresi piks aRwevs da ori

gamosavali gaqvs: an daZlio da

gadalaxo es mdgomareoba, an kidev,

paraskev dRes mZime bargiT

Sexvde.

fiqrebSi ise verTobi, drois

SegrZnebas vkargav, mgoni, dRes

statiis dasrulebas veRarc movaswreb,

gvian RamiT, stumrebis

wasvlis Semdeg momiwevs gagrZeleba.

momdevno kviris leqciis-

Tvis mosamzadebeli masalis naxevari

gadavikiTxe _ danarCeni

SabaT-kviras iyos. manqanis zeTis

gamocvla isev SabaTisTvis unda

gadavdo _ meramdened, magram

mainc.

CanTidan patara, vintaJis

stilSi gakeTebul vercxlisfer

sarkes viReb (megobris naCuqaria

da Zalian miyvars) da gamWoli

mzeriT Sig viWyitebi. erTgvari

Terapia maqvs aseTi: sakuTar

Tavs mdumared vesaubrebi xolme,

rac, xSir SemTxvevaSi, saazrovno

sivrcis gamoTavisuflebaSi mexmareba

da dadebiTi Sedegi moaqvs.

xan ki aranairi sargeblis

momtani ar aris da martiv vizualur

daTvalierebas ar scdeba.

am fiqrebis oromtrialSi uceb

vCerdebi, ufro sworad, fiqris

process vaSeSeb, Tvali Cems samuSao

magidaze moTavsebul

pier burdos wignisken gamirbis.

burdo meoce saukunis cnobili

frangi sociologi da anTropologi

iyo, es wigni `Distinction:

Social Critique of Judgment of Taste~

ki misi yvelaze popularuli naSromi

unda iyos, Tu mexsiereba ar

mRalatobs. wels, zamTarSi SeviZine,

egreve magidis marjvena

kuTxeSi mivuCine adgili sxva ramdenime

CemTvis Zvirfas wignTan

erTad da rogorc ki dros movixleTeb,

patar-patara monakveTebad

vkiTxulob xolme. burdo am

naSromiT gemovnebis sakiTxs socialur

mdgomareobas ukavSirebs

da amtkicebs, rom adamianebi maTi

gemovnebis meSveobiT sazogadoebaSi

sakuTari Tavis erTgvar pozicionirebas

axdenen. ar unda

iyos Sors WeSmaritebisgan!

mobiluri isev rekavs. amjerad

ZiZaa, CamonaTvals mikiTxavs, ra

dagvimTavrda da uaxloes dReebSi

rac gamogveleva, im produqtebis.

viniSnav paraskevisTvis,

dRes mainc ver movaswreb.

wigni 321-e gverdze gadameSala

da vkiTxulob: `Tanamedrove

saqmiani qalisTvis drois tareba

igivea, rac dagegmva. dRevandeli

qalisTvis garToba saxlSi droze

misvlas, yvavilebis mwyobrSi

moyvanas, magidis lamazad gawyobas

da moxdenil samosSi gamowyobas

gulisxmobs, vidre karze

stumrebi zars darekaven. aseTi

qali misi cxovrebis saqmian nawils

droebiT gverdze debs da

momentalurad, moRimar da yuradRebian

diasaxlisad iqceva~.

meRimeba imis gaazrebaze, rom

ocdaaTormeti wlis winandeli

Tanamedrove qali (es amonaridi

1970 wliT aris daTariRebuli)

Tamamad SeiZleboda, dRes Cemi

saukeTeso megobari yofiliyo,

an saerTodac Cemi adgili daekavebina.

riT gansxvavdeba is qali

ocdameerTe saukunis Tanamedrove

qalisgan?! mgoni, arsebiTad,

arc arafriT, Tu imas ar CavTvliT,

rom maSin qals gacilebiT

meti dro eqneboda imisTvis,

rom yvelgan saukeTeso yofiliyo

_ saxlSic, SvilebTan urTier-

TobaSic da samsaxurSic. me rom

aCqarebuli tempiT vcxovrob,

amis brali mxolod `feisbuqze~

gaflanguli dro ar aris; pier

burdos qalisgan gansxvavebiT,

Cvens cxovrebas feministuri

revoluciis Sedegebi mTlianad

gansazRvravs _ srulganakveTiani

saubrebi abaJuris qveS

samsaxuri, romelic Cemgan asprocentian

Tavdadebas moiTxovs da,

meore mxriv, ojaxi, sadac aseve

aTasi procentiT var saWiro _

Tanac, damSvidebuli, gaRimebuli

da brZeni _ ojaxuri gadawyvetilebebis

miRebisas… amitom

xSirad mgonia, rom 24 saaTic ar

myofnis, am yvelafers rom Tavi

gavarTva (ai, sarkeSi roca vixedebi

xolme, xSirad zustad

ameebze vfiqrob). zogjer ki,

ubralod, sxva prioritetebs gadahyveba

xolme is, rasac `burdos

qali~ siamovnebiT akeTebda

Sin (larnakSi Cadebul yvavilebs

bolos romel saukuneSi gamovucvale

wyali?). mokled, vxvdebi,

is, rac wina saukunis 1960-70ian

wlebSi daiwyo, Tanamedrove

qalebis SemTxvevaSi ukve sruli

datvirTviT moqmedebs. CemTvis

drois tareba ukve asi procentiT

dagegmvas udris. rolebis

xSiri cvla Tanamedrove qalebis

cxovrebis ganuyofeli nawilia:

ojaxuri deda-Svili-colis

ampluadan myisierad giwevs samsaxurebriv,

saqmian ampluaSi

transformireba da piriqiT. Tumca,

mgonia, rom pirveli mainc

iseTi `rolebia~, romlebidanac

qali arasdros `gadis~, situaciisa

da garemos cvlilebebis

miuxedavad.

ai, mec, xan rogor vwyvet dilemas

_ statiis droulad damTavrebas,

leqciis momzadebas

da sapatio stumrebis Rirseulad

gamaspinZlebas Soris, da xan _

rogor. dRes ase vizam: sakuTar

Tavs cota dros samsaxuris saqmeebidan

movparav da ojaxs mivu-

ZRvni, sxva dros _ sxvanairad da

ase, dausruleblad.

rubrikas warmogidgenT "borjomis wyaroebi"

cxeli Sokoladi 109

moTxroba

110 cxeli Sokoladi

depresiis wamali

anu sanaylampariani

avtori irakli lomouri

foto levan xerxeuliZe

universitetidan adre davbrundi. erTi leqciac ki

ver Cavatare _ studentebi pirvel korpusTan mitingobdnen.

mere sadRac wavidnen, mgoni, gldanSi.

saxlSi uCveulo mdumareba damxvda _ arc Cxubi ismis,

arc kinklaoba, arc kompi Tu televizori. jer biWis

oTaxSi Sevixede, mere samzareuloSi, mere abazana-tualetSi,

mere sasadiloSi, mere saZinebelSi da bolos,

qaliSvilis naxevarmansardaSi.

vxedav, Cemi cameti wlis qaliSvili zis taxtze fexmorTxmiT,

kedels miSterebuli. kedelze araferia, Tu

ar CavTvliT usaxur, moruxo rombebian Spalers, axal-

Camoxeuli fotoebisa da plakatebis monarCen, daWikartebul

naglejebs.

_ deda sadaa? _ vekiTxebi.

qaliSvili ar mpasuxobs.

_ skolaSi ratom ara xar?


_ problemebi gaqvs?


amovioxre da taxtze Camovjeqi. gverdidan vuyureb,

profilSi. ar miyvars zurgTan saubari.

_ ar melaparakebi?


_ moxda rame?

qaliSvili ar mpasuxobs. kidev erTxel amovioxre. `me

voxrav, ese igi, varsebob~, _ gamielva.

_ iqneb dagexmaro? miTxari, ra gawuxebs?


_ Seyvarebuli xar?


_ ra gWirs? depresia dagewyo? miTxari, iqneb rogorme

dagexmaro?

uecrad qaliSvilma kedels mzera moaSora, almacerad

gamomxeda da Caiduduna:

_ ra ici Sen depresiis...

Cems Tineijer Svilebs ratomRac hgoniaT, rom Cven,

anu maTi RviZli ded-mama, amqveynad arafris azrze ara

varT (androidi ver gagvirCevia aipodisgan). etyoba XXI

saukuneSi, raRac manqanebiT, pirdapir gamoqvabulidan

SemovZveriT.

_ depresia? _ CavicinesaviT, _ depresia ra aris, aba,

saidan mecodineba, mamontebze nadirobis meti araferi

gamegeba...

_ egec ar gagegeba... araferic ar ici, saerTod! _ amo-

Tqva qaliSvilma da kedels iseTi interesiT miaSterda,

moTxroba

TiTqos SuSisa iyo da mezobeli, anu paraleluri ganzomileba

Canda.

_ ra ici Sen depresiis... _ lamisaa CurCuliT gaimeora.

`saswrafod unda gavarTo rogorme!~ _ gamielva da

veubnebi:

_ depresia mec ki mqonia, Sen warmoidgine! ginda mogiyve?

araferi mipasuxa. ori wami vucade, mere ki gavagrZele

iseTi toniT, TiTqos Zalian-Zalian Semexvewa, momiyevio:

_ kargi, mogiyvebi... erTob bobola depresia mqonda...

daaxloebiT Senxela viyavi, ara, ori-sami wliT ufrosi...

mokled, movdivar erTxel saxlSi, Semovuxvie sadarbazoSi

da uceb, kinaRam viRac gogos davejaxe... Cacucquli

ijda SesasvlelTan, kuTxeSi da tiroda. cxare

cremliT. oRond uxmod. oRond tiroda. marTla... mwared.

gavCumdi. vuyureb. mainteresebs, reaqcia Tu eqneba.

xmas ar iRebs. kedels uyurebs. miSterebuli.

_ ratomRac ar gavCerdi, Cavuare, Tumca kinaRam gavCerdi,

magram ratomRac ar gavCerdi. momerida. Tu Semrcxva.

meTqi, rame ar ifiqros... iqve liftTan Cemi mezobeli

qali dgas. liftis kari gaiRo, oriveni SevediT.

Rilaks mivaWire. avdivarT. veubnebi: `Tu naxeT, viRac

gogo kuTxeSi?~. `ki, vnaxe, _ mpasuxobs, _ Semecoda, ra-

Rac uWirs, etyoba~. wamieri pauza. `mindoda mekiTxa, xom

ar dagexmaroT-meTqi, magram...~ _ veubnebi. `mec mindoda

mekiTxa, magram ratomRac ar gavCerdi~, _ mpasuxobs mezobeli

TiTqosda sinanuliT. `mere ratom ar gaCerdi,

Sen xom qali xar, Sen ufro advilad daelaparakebodi!~

_ vfiqrob CemTvis. amasobaSi avediT meTeqvsmete sar-

Tulze. lifti gaCerda. kari gaiRo. gamovediT, xazgasmulad

Tavazianad davemSvidobe, Cemi binis kari gasaRebiT

gavaRe, Sevedi, pirdapir Cems oTaxSi SevaWeri da

taxtze davegde gauxdelad.

_ grZeli Tma hqonda? _ uceb mekiTxeba qaliSvili.

_ raa? _ ver gavige.

_ grZeli Tma hqonda im gogos?

_ im gogos? _ gavimeore, _ ki, grZeli Tma hqonda, wablisferi...

SensaviT.

qaliSvils reaqcia ar hqonia. Wikarts miaSterda.

saswrafod gavagrZele:

_ hoda, davegde taxtze, vfiqrob, netavi ra atirebda

da ratom ar gavCerdi, ratom ar davelaparake, ratom ar

vkiTxe araferi, ratom ar SevTavaze daxmareba...

gavCumdi. gverdidan vuyureb. momeCvena, TiTqos

cxeli Sokoladi 111

moTxroba

transSia. `kaifSi xom araa?~ _ gamielva, _ ~ara, ra sisulelea,

gogoa, Tanac Cemi Svilia... wesieri... mere ra, wesierma

gogom ar SeiZleba kaifi daiwyos?.. ara, ara... ar

arsebobs, Cemi Svili magas ar izams, ar mjera... ubralod

depresia aqvs... banaluri depresia~.

amovioxre da gavagrZele, ixtibargautexlad:

_ hoda, damewyo depresia... araferi aRar minda, araferi

aRar mainteresebs, telefonze ar vpasuxob, dedaCemi

saWmelad meZaxis, ar mivdivar, mada damekarga... melaparakeba,

ar vreagireb... vwevar piriT kedlisken, zurgiT

samyarosken, da vuyureb... Wikartebs.

gavCumdi. velodebi, iqneb rame Tqvas. Senc ar momikvde.

amovioxre da gavagrZele:

_ hoda, var depresiaSi erTi dRe... da erTi Rame... meore

diliT ki dedaCemi meubneba, guSin Cveni saxlis saxuravidan

viRac gadamxtarao... `meTqi, vin?!~ àba, me ra

vici, viRac gogoo~... mokled, davegde isev taxtze da...

CavWikartdi. wina dRes Tu xuTbaliani depresia mqonda,

exla cxrabalians ukakunebs... RamiT CamTvlima, rogorc

iqna, da uceb sizmarSi is gogo gamomecxada, grZelTmia-

galerea

112 cxeli Sokoladi

giorgi robaqiZe

"Drunk", 2012

ni (Tma koWebamde scemda), TeTr grZel perangSi, meubneba:

`rom ar gaCerdi, imitomac gadavxti... Cavifiqre,

Tu Svid wuTSi Svidi kaci Camivlida da arcerTi ar ga-

Cerdeboda, arafers metyoda, arafers mkiTxavda, Tavs

moviklavdi... Sen meSvide aRmoCndi... icode, yovel Rame

gamogecxadebi, yovel Rame moval SenTan, mogelandebi...

uuuuuuu!~

iseTi xma amovuSvi, iseTi aramiwier-samarismiRmur-gulisganmgmiravi,

me TviTonac ki gamaJrJola. qaliSvilma

kedels Tvali moswyvita, almacerad gamomxeda. am reaqciiT

gamxnevebulma sxapasxupiT gavagrZele:

_ hoda, mokled, Tavzardacemuls gameRviZa. ukve dilaa.

avdeqi, Cavicvi, pirze civi wyali Sevisxi da quCaSi

gavedi. sadarbazoSi, iq, sadac is gogo vnaxe Cacucquli,

grZelTmiani, mtirali, SevefeTe gogos.

_ vin gogos?

_ imas.

_ vin imas?

_ imas, ro tiroda.

_ is xo gadaxta.

_ vin giTxra?

_ Sen!

pauza daviWire. kedlisken mibrunda, aRar miyurebs.

isev Wikarts miaSterda. samiode wami velode, mere gavagrZele:

_ mokled, gadamiara depresiam. mas mere ordRiani depresia

vici mxolod. mesame dRes TavisiT gadis... qreba...

mbezrdeba... Wikartebis Tvaliereba... da viwyeb adamianebis

Tvalierebas.

qaliSvilma gamomxeda, erTob skeptikur-ironiulad,

mere meubneba:

_ depresia rom gqonda gavige, magram wamali raSia?

SefeTebaSi?

_ saxelSi.

_ saxelSi?

_ saxelSi. saxeli unda gaigo.

_ gaige?

_ gavige.

_ ra erqva?

_ Senc mSvenivrad ici, ra erqva.

_ saidan unda vicode?

_ dedaSens ra hqvia, ar ici?

almacerad Caicina, kedlisken mibrunda, Wikarts Tvali

gauswora da Caiduduna:

_ da imas ra erqva, vinc marTla gadaxta?

araferi vupasuxe.

_ iqneb, sulac, Cemi saxeli?

arc axla vupasuxe, ratomRac. amovioxre. qaliSvilma

gaagrZela:

_ am Sens depresiis wamals arauSavs, magram me ar miSvelis.

_ ratom?

_ imitom, rom webo araa, gatexili gaamTelos.

_ gatexili gaamTelos? _ gavimeore dafiqrebiT, _ da

ra gatyda ro, guli?

qaliSvilma Zalian nela moatriala Tavi, Semomxeda,

sulac, TvalebSi Camxeda, wamieri pauzis Semdeg miTxra:

_ mogiyvebi, Tu Zalian ginda, magram vici, ar damijereb.

_ ra ici? _ mewyinasaviT. amovioxre.

_ ai, vnaxoT... Cveni sanayi xom gaxsovs?

_ sanayi?

_ brinjaos, Zveleburi, didi bebias droindeli.

_ a, mivxvdi! _ marTla gvqonda saxlSi ZvelisZveli,

mefisdroindeli, mZime, brinjaos sanayi, _ mere?

_ navTis lampa xom gaxsovs? Zveleburi, didi bebias

droindeli. cisferi, yvavilebiani? did oTaxSi ro dgas

bufetze!

_ ki, aba, ara! _ saxlSi marTlac gvqonda ZvelisZveli,

mefisdroindeli, faifuris (Tu sqeli minis), Zalian

lamazi, cisferi, larnakiviT moxatuli navTis lampa,

oRond uSuSo da upatruqo. anu ufunqcio, _ mere?

_ mokled, _ wamieri dayovnebis Semdeg gaagrZela, _

amas winaT sanayi samzareulodan did oTaxSi gavitane.

qinZis Teslsa vnayavdi. deda tyemals akeTebda. daxmareba

mTxova.

kinaRam, Tavze xeli gadavusvi. bolo wams Sevikave

Tavi. qaliSvilma dakvirvebiT gamomxeda, gaagrZela:

_ mokled, damrCa did oTaxSi. ratomRac bufetze Semovdgi.

navTis lampis gverdiT, _ Tqva da mravalmniSnelovnad

gaCumda.

_ mere?

_ mere dedam gaitana samzareuloSi. meCxuba, ratom

datoveo.

_ mere?

_ mere is, rom meore dilas isev did oTaxSi aRmoCnda,

iatakze, bufetis win.

_ mere?

_ mere, mesame dilasac... iatakze, bufetis win... dedas

gahqonda samzareuloSi, Tan meCxubeboda, ras daaTrev

am sanays aqeT-iqiTo.

_ da ras daaTrevdi?

qaliSvilma uxmod Semomxeda, didxans miyura, ratomRac

amoioxra. Tavic ki gaaqnia. Camomarcvla:

_ m a r T l a vera f e r s xvdebi?

_ hoo, _ Cavilaparake, _ barabaSkebiRa gvaklda.

_ eee, mami, mami.. _ xeli Caiqnia, _ xo vambobdi, ar

damijereb-meTqi!

_ ra unda dagijero?! _ gavbrazdi, _ bebiaCemis sanays

bebiaCemisve lampari ro Seuyvarda?

_ Tqven iseTi tipebi xarT, sakuTari TvaliT rom naxoT,

mainc ar daijerebT.

_ vin, Cven?!

_ Tqven!

gamecina.

_ ras icini?!

moTxroba

_ aba, vitiro?

araferi mipasuxa, uceb mobiluri gaaZro. cxivrwin damitriala.

_ es ra aris? _ cota ar iyos, uazrod vikiTxe.

_ ra aris da, is!

_ ra, is?

_ rasac ar ijereb!

_ oh, kargi ra, mombezrda es maimunoba! _ xeli aviqnie,

wamodgoma davapire.

_ ah, mogbezrda?! _ gacxarda Cemi qaliSvili, _ ara,

batono mama, dajeqi da uyure!

Rilaks daaWira, mobiluri momaCeCa. cicqna ekrans

davxede. Tavidan veraferi gavarCie. Tavidan bneloda.

mere raRac momcro, Savi silueti davlande, formiT

marTlac sanays miagavda, iatakze moZraobda, TiTqos

moxoxavso... sastumro oTaxSi naxevrad bneloda, Suqi

etyoba mxolod derefanSi enTo... sanayi (Tu raRac) parketze

wyvetili moZraobiT miiwevda bufetisken. ase,

TxuTmeti-oci santimetriT gacurdeboda win, TiTqos

mZlavri biZgiT, da egreve Sedgeboda. mere isev amoZravdeboda,

isev gaCerdeboda.. isev da isev...

_ es ra jandabaa?..

_ midi, midi, uyure!

_ ras unda vuyuro, Zafi gamogibamT da qaCavT!

_ ra Zafi?!

_ ra vici me ra... kapronis, etyoba... ro ar gawydes.

anda leska. leskiT qaCavT!…

_ ra leskiT vqaCavT?! rato?!

_ me mekiTxebi? me ra vici, rato!.. erTobiT, etyoba

da imito!

qaliSvili momitrialda, damakvirda, xeli Sublze damado.

Tavi gadaaqnia, dafiqrebiT Cailaparaka:

_ ara, sicxe TiTqos ara gaqvs...

marTla gavbrazdi. xeli avuqnie, wamovdeqi:

_ reebsa bedav! gaafr...

sityva ar mqonda damTavrebuli, ucnauri melodia momesma.

mobiluridan modioda, marcxena xelSi ro meWira.

ekrans davxede. sanayi bufetis win gaCerebuliyo, zustad

im adgilis qveS, sadac lampari idga.

_ es ra xmaa?!

_ moica! moismine!

uecrad melodia Seicvala. axali gaisma, gansxvavebuli.

Tumca sityva ~melodias~ pirobiTad vxmarob. Tavdapirveli

xma ufro vibraciasa hgavda, zrialnarev yru

guguns, brinjaos gulis dugdugs, bgerebi Tan daunawevrebeli,

gawelili, Tanac, drodadro, mkafiod gamokve-

Tili, mkveTri da ritmuli, Tumca ucnaurad sasiamovno

mosasmeni iyo. ai, axal xmas ki sityva `melodia~ ufro

Seefereboda, wkrialnarev Cum zuzuns mogagonebda, tonaloba

ecvleboda, xan uceb maRldeboda, xanac dabla

iwevda, TiTqos TrToda, _ yurisTvis ratomRac esec

erTob sasiamovnod JRerda.

wamieri pauzis Semdeg isev is pirveli xma gaisma.

cxeli Sokoladi 113

moTxroba

oRond, amjerad, intonacia TiTqos Seecvala, melodiur

guguns TiTqos mudaris notebi Seeriao. mere kvlav meore

xma gavigone... amjerad melodia TiTqos ufro mkacrad

JRerda... es ori xma swraf-swrafad enacvleboda

erTmaneTs, rac dialogis STabeWdilebasa qmnida. taxtze

Camovjeqi, qaliSvilis gverdiT. raRac xani ucnaur

~musikas~ monusxuliviT vayuradebdi.

mere TiTqos gamovfxizldi, Tu gonze movedi. mobiluri

gavTiSe. amovioxre, qaliSvils davubRvire:

_ es ra masxaraobaa?!

_ ratoa masxaraoba?

_ aba, ar aris?!

_ yvelaferia masxaraobis garda!

_ ici ra, Svilo Cemo, es Tqveni eleqtronuli Tu kompiuteruli

musika ar mevaseba!

_ ah, marTla? kompiuteruli musika ar gevaseba?! aba,

ra gevaseba, `den pabedi~?

_ me imis Tqma minda, genacvale, rom egeT iaffasian

mistifikacias ar vWam! arc egeTi debili var!

qaliSvilma mwared Caicina, Cailaparaka:

galerea

114 cxeli Sokoladi

giorgi robaqiZe

`SiSveli moxuci~, 2012

_ xo vambobdi, mainc ar daijereb-meTqi...

uecrad mobiluri amarTva, marjvena xelSi CabRuja da

ratomRac gulze miido (Tu, gulSi Caikra?). mere uceb

TiTqos Tvalebi Cauqrao, isev dajda taxtze fexmor-

TxmiT, saxiT kedlisken. anu zurgi Semaqcia. àra, Cemo

kargo, ase ar gamova!~ _ gavifiqre da veubnebi:

_ kargi, davuSvaT, araa mistifikacia. davuSvaT, mar-

Talia... mere ra?

_ mere araferi??!!

erTianad Semobrunda, fexebi iatakze CamouSva, doinji

Semoiyara da momaSterda.

_ kargi, dawynardi, _ lamisaa dayvavebiT veubnebi, _

kargi, ho, amixseni, maSin ra.

_ ar gesmoda, ras laparakobdnen?

_ laparakobdnen?!

_ nu, mRerodnen!… wamRerebiT laparakoben!

_ laparakoben? araviTari laparaki eg araa... mesmoda

elqtronuli `musika~, ufro sworad, zrial-wkriali da

gugun-zuzuni... Tu dugdugi.

_ da ras niSnavs es yvelaferi, ver xvdebi?

_ ras unda niSnavdes? raRac uazro xmebia! musikasac

ki ver daarqmev, kacma rom Tqvas!

qaliSvilma ratomRac tuCze ikbina, uceb mobiluri

maRla aswia, xeli SemarTa (wamiT kidec megona, rom

fanjaraSi upirebda gadagdebas) cota xani ase eWira da

uceb iqve baliSze daasvena frTxilad, Rilaks daaWira,

CarTo. yru dugdugi gaisma. egreve gamorTo, gamomxeda,

gamiRima da sruliad wynarad mkiTxa:

_ ginda giTargmno?

_ ra unda miTargmno?! _ isev gavRiziandi. Tavs Zlivs

vikaveb, yvirili rom ar avtexo.

_ ra da, rasac laparakoben!

ki ar amovioxre, amovigmine. gaecina.

_ marTla ucnauria, rom ar gesmis... me Tu mesmis, Sen

ratom ar gesmis maTi laparaki, batono mama?

`batono mama~ erTob natifi ironiiT warmoTqva. uceb

vigrZeni, rogor damRala da yovelgvari oxvra-gminvis

gareSe vuTxari:

_ Svilo, fantaziori ro iyavi, isedac vicodi didi

xania, magram es ukve metismetia.

wamieri pauzis Semdeg seriozuli gamometyvelebiT

mekiTxeba:

_ mamiko, universitetidan ratom ar giSveben?

_ ras niSnavs, ratom ar miSveben?

_ ho, ratom ar giSveben? ratom ar gamogagdes aqamde?

_ da ratom unda gamomagdon?!

_ vinc kai tipia, yvelas agdeben da imitom!

axla ki marTla gavbrazdi (wnevac ki amivarda, mgoni, _

vigrZeni, uceb rogor Semaxura). Tumca Tavi rogorRac

Sevikave da sruliad mSvidi xmiT vuTxari:

_ uSveben imas, vinc politikaSia gareuli. me politikaSi

ar verevi. politika binZuri saqmea. politikaSi

midis is, visac unda xalxi daabolos, daibriyvos, Tavze

moajdes... xalxis xarjze ibairamos!

_ anu, Sen ginda Tqva, rom kai tipi xar, ara?

araferi vupasuxe. ironiulad gavuRime, meTqi, aba, dafiqrdi,

ras mekiTxebi?

raRac xans uxmod vuyurebdiT erTmaneTs. bolos Cemma

qaliSvilma Tavi daxara, Cumad Cailaparaka:

_ ar vici, SeiZleba marTla kai tipi xar, mamiko... Zalianac

minda, rom kai tipi iyo, mamiko... magram ratom,

ratom ar gesmis sanayisa da lamparis laparaki? ratom?!

ukve marTla yelSi amomivida es yvelaferi, magram

mainc Sevecade xumrobaSi gadameyvana:

_ rogor ar mesmis, magram eg rom gamovTqva, rasac

laparakoben, poeti unda viyo, magram ra vqna, poeti ki

ara, paleontologi var!

qaliSvilma gaocebiT Semomxeda, Subli SeeWmuxna,

etyoba, ver gaigo, seriozulad vambobdi Tu vSayirobdi.

miyura, miyura da mere meubneba:

_ Sen TviTonac ar ici, mamiko, rogori naRdi raRac

Tqvi... maTi laparaki marTla poeziaa... oRond tragikuli...

_ tragikuli? iqneb tragikomikuri? an iqneb...

sityvis damTavreba ver movaswari, gamawyvetina:

_ ici, rogor Semecoda? ici, rogor? _ xma gaebzara.

`mgoni, tirils apirebs!~ _ gamielva.

_ Sviliko, Sviliko... _ veubnebi da Tavze xels vusvam,

magram ar vici, ra vuTxra. radgan ar vici, ras ganicdis

moTxroba

da ra awuxebs _ da, aba, rogor davamSvido?

uceb cremlebi waskda. Camexuta. qviTiniT meubneba:

_ ici, rogor uyvarda, ici, rogor?!.. guli gauskda,

guli!.. im sazizRarma lamparma uTxra: sad me da sad Sen,

saerTod rogor bedav, aseTi tlu, xepre da regveni ro

melaparakebi, mTeli cxovreba TavSi filTaqvas girakuneben,

Se sacodavo da ubadrukoo... imas kidev ise uyvarda,

ise, rom... ver gauZlo, guli gauskda! guli!

vamSvideb, veferebi da uceb SemeSinda. `xom ar gaafrina?!

avadaa?! ra vuSvelo?! ra vuTxra?! ra vuyo?!~ gulamoskvnili

tiroda... mwared, marTla mwared. davibeni.

ar vici ramdeni xani itira, sami wuTi, xuTi Tu TxuTmeti.

nel-nela miyuCda. mere ki uceb wamodga, raRac

muyaos kolofi aiRo da momawoda. meqanikurad gamovar-

Tvi da kinaRam xelidan gamivarda, iseTi mZime aRmoCnda.

taxtze davde, Tavsaxuri avxade. Sig damsxvreuli brinjaos

sanayis nakuwebi eyara.

* * *

me, rasakvirvelia, am zRaprebisa ar mjera. da arcer-

Ti WkuaTmyofeli adamiani ar daijerebs. oRond erTi

raRac ver gamigia, ra Zalam SeiZleba daamsxvrios brinjaos

mZime, monoliTuri sanayi? daamsxvrios nakuwebad,

SuSasaviT?

ra Zalam?

07.10.2012

cxeli Sokoladi 115

poezia

levan SaqaraSvili

poeti

levani ambobs, rom poezia ar moswons, magram wers,

radgan sxva araferi exerxeba; _ rom poetebi, romlebic

yvelas da yvelafers sakuTari SemoqmedebiTi

prizmidan uyureben, misTvis gamaRizianeblebi arian

_ Tavisi uboroto, erTi SexedviT, infantiluri

naturiT; Tumca, Tavadac poetia. TiTqos, Znelad

egueba bedisweras _ SemoqmedebiTad asaxos garemo,

romelSic uamravi problemaa da rac, misive TqmiT,

cxovrebas saintereso elfers aZlevs; cxadia, siZneleebs

ar gaurbis. ase xsnis: „araa aucilebeli maneruli

viyo _ rame miRebuli poza meWiros, rom kargad

vwero“. weriT ki, ZiriTadad, Rame wers, roca

marto rCeba, xSirad _ sasmelTan erTad.

levanis leqsebi ZiriTadad naratiulia, Tumca ambebi,

romelsac gadmoscems Sezavebulia eqspresiiT;

Sesabamisad, rCeba leqsSi mimdinare movlenebis intuitiuri

wvdomis SesaZlebloba _ amis gareSe Seu-

Zlebelic ki xdeba, gansazRvro, ras adevneb Tvals

an saidan iRebs narativi saTaves; ambavi aramkafioa _

misi mniSvnelovani nawili mxatvrul wiaRsaa amofarebuli.

magaliTad, SeiZleba mxolod vivaraudoT, rom

leqsi „Marguerite“ exmianeba paul celanis „sikvdilis

fugas“ (romelic metaforulad faSizmis mier adamianTa

devnis ambavs aRwers) _ saxelis msgavseba da

leqsSi sikvdilis teroris figurireba, romelic

mosvenebas ar aZlevs lirikul gmirs, aseve, „baxis

notebi“ _ mianiSneben avtoris mcdelobaze, asaxos

qalis gancdebi, romelic ganzogadebuli saxea misi,

vinc faSizmis gavlenis qveS moeqca da sisastikis

pasiuri Tanamonawile gaxda. es leqsi, Tu finalsac

gaviTvaliswinebT, TanagrZnobis magaliTs iZleva.

levani daibada 1987 wlis 16 oqtombers. daojaxebulia

da hyavs Svili. ramdenime welia, rac aqtiurad

aqveynebs leqsebs internet portalebze. dRevandeli

publikacia misTvis debiutia.

116 cxeli Sokoladi

MARGUERITE

margaret, nu usmen am xmebs,

es melodia RmerTebs ekuTvniT

da sisxli:

romelic ukve wlebia veRar grZnobs Sens ZarRvebs.

moeSvi.

vxedav am kedlebmac gaidges fesvebi Sens tanSi,

albaT xvdebi, rom aRarc es oTaxia Seni

da Jurnalebi, baxis notebiT gadatvirTuli,

ra ucnaurad ikargebian zurgs ukan daSvebul siSaveSi.

(qviSis navebiT gadmoitane ca Rrublebs qvemoT)

margaret, gTxov, nu usmen!

Torem xom xedav: sikvdilic daiRala SeniT

da rogor gamsxvrevs ZvlebSi gadauRebeli wvimebi.

daiviwye is, rac arasdros yofila Sens cxovrebaSi,

Tundac giwevdes yovel RamiT Tvalebis daTxra.

daiviwye yvelaferi, oRond iare,

umisamarTo gzebiT iare muxlebamde SeWmulma

da Seni xelebi, TvalebdaxuWulma, mieci dReebs,

iqneb sibrmavem Segimsubuqos tkivili.

imoZrave sakuTari sxeulis garSemo,

SeiZleba es erTaderTi gzaa,

romelic mogxsnis am codvebs

da quCebze TmebiT dakiduls,

saxlebidan gamosuli xmauri,

gardacvlili bavSvebis locva rom ggonia.

margaret, nu usmen!

mere ra, Tu dRiTidRe kargav sakuTar Tavs

viRacis ucnaur bodvebSi.

mere ra, Tu Sen dagiviwyes RmerTebma

da arc Seni sityvebi esmis vinmes.

nu amoiReb xmas, nurafers ityvi, ar mousmino am xmebs

da sanam bolomde dagRrRnis Senive arseboba,

me mzad var,

Seni SeSlilobis niadagze gamogonili moCveneba,

gamudmebiT viwve Sens gverdiT,

prodhertis gadatexil mosaxvevTan

da cxovrebiT daRlils, gamogicvalo sizmrebi,

yoveli amosunTqvis Semdeg!

Termometri

sisxami dilaa,

TerTmeti lurj formiani

erT xazze dgas kedelTan.

erT-erTi maTgani,

misTvis ucxour enaze

RiRinebs simReras.

Cemo megobrebo,

es simRera,

budapeStis maxloblad

afeTqebul istoriul Zeglzea,

magram arc ise damajereblad sevdiani.

kedlis miRma bavSvebis sicil-kiskisi,

oflisa da SiSis suns

samsarTuliani saxlis saxuravze kveTs

da forToxaliviT yviTldeba.

(arabeTSi,

vinme sulai ibn ierder mohamedi

Rrmad wauRia fiqrs mTaSi upatronod

gaSvebul cxvrebze.

TviTon ki zis axla skolaSi

da drodadro usmens Tavxed, ususur

mowafeebs.)

ai, erovnuli markis manqanac gaCerda.

samxedro misalmeba TerTmetidan sul

yvelas

akrTobs da eZinebaT.

brZaneba gacemulia,

axla rigiTi jariskaci xels zeviT awevs

da daSvebisTanave TerTmetives

erTdroeulad daxvreten.

magram me darwmunebuli var!

am TerTmetidan erTi,

zustad ki marjvnidan meoTxe,

sikvdilis win aucileblad gaifiqrebs:

rom adamians,

verc religiuri,

verc fizikuri da sulieri siTbo ver

gaaTbobs ise,

rogorc mze.

amitom gaumarjos mzes,

am uzarmazar da atomur naTuras.

Cemi mesame rkinis frinveli

is mTeli dRea dageZebs,

Zlieri qaris dros waqceul xeebs Soris

da ukve TiTqmis nebdeba.

am oTaxSi ki moyviTaloa es minebi,

saidanac is ar Cans da arc misi iaraRis

xma aRwevs aqamde,

albaT waiqca sadme, Torem raa rom ver

vgrZnob Sens civ sxeuls

da arc sakuTari sisxliT vixrCobi.

RmerTo Cemo, ra wamierad SevizizRe

arseba Seni,

am oTaxSic Caaqre Suqi,

ar minda giyuro, rogor mTavrdebi,

Torem vici ueWvelad gamogTxri

Tvalebs

da maT siRrmeebSi gamokveTil figurebs,

am saSineli saxlis kedlebSi,

saidumlod gadavinaxav sakuTar TavTan

erTad.

TiTqos araferi, magram es nabijebi

drodadro ufro axlovdeba,

jer kidev sizmrebidan, erTi kviris win

rom vixile.

vfiqrob:

ueWvelad mamakacia iaraRiT xelSi,

odnavi wveri amSvenebs mis saxes

da ufro asevdianebs patara bavSvi,

romelic axla saxlSia marto da sjera:

rom am SuaRamisas Tu ara, gamTeniisas

uTuod Seexeba

akankalebul dedis xelebs.

amitom wadi, moatyue,

viTom Senc iq iyavi,

ai, im Zlieri qaris dros waqceul xeebs

Soris

da inanieb, rom SemTxveviT ascdiT

erTmaneTs.

moatyue, aTasi ram moatyue,

uTxari viTom zRvis napirebma Segityua

ase Rrmad

da ukan talRebi moCanda mxolod.

uTxari TiTqos musika iyo sadRac,

magram arc iq hqondaT niCbebi SenTvis.

moatyue, aTasi ram moatyue,

oRond axla wadi,

wadi da amieridan, aRarc erT

gazafxulze ar momakiTxo.

kompasi

Sinodi otogava

mileul baRSi krefs Cais foTlebs.

tyis Sriali TeTria -

Txeli bambis qulebad rom moedo

saxlis saxuravs.

wvrili ylortebi dabera myudroebam

Zafis msgavsi mdinaris axlos.

qalwulTa sxeuls maRali mTebis locva

drodadro akrTobs

da dilis mzis arcerTi sxivi ar aRwevs

vagonSi,

Sua Ramisas,

daklaknil liandagebs rom ascda,

mgzavrebiT savse.

wylis saaTi

aris ca,

aris xmeleTi,

aris kidev zRva

da kenWebi am zRvasTan,

magram Cven qvebi varT:

erTmaneTTan ise axlos dadebuli,

rom vgrZnobT erTi-meoris simlaSes.

aris kidev qari,

aris talRebi am zRvis

da aris momenti,

poezia

rodesac es talRa dagvaSorebs.

Sen iqiT iqnebi, Sors,

me - aqeT, me - Sors, me - bevrad ufri

Sors.

Cven moviwyenT viRacis TvalSi,

gamvlelis TvalSi

da dagiZaxeb:

mogmarTav saxeliT:

Semomxede, me aq var,

aqeT var da me var me,

me Semomxede, me amaTTan mZinavs

da gaCveneb aravis.

mere damiZaxeb Sen,

Senc maCveneb raRacas ucxos TvalSi,

gamvlelis TvalSi

da zRva iqneba wynari,

mxolod Cemi dacemis xma `Wylup~

iqneba pasuxi SenTvis.

aris tye,

aris tba,

aris kidev frinvelebi

am tbis Tavze, tyis Tavze

da Sors am yvelafridan.

aris kidev raRac.

saxazavi

axalgazrda viyavi,

jer kidev xarbad vyardi Taflisa

da Seucnobeli Tavisuflebis sunad.

miwa viyavi, miwa,

zed amosuli maRali xeebis rigi,

mdinare, zRva

da uamravi Tevzi viyavi am zRvaSi.

Cems SigniT, Rrmad yurSi

Tavsa da TirkmelebSi

moZraobda mTeli samyaro,

es dausrulebeli

da mzesaviT cxeli sicocxlis burTi.

axla ki, oTxmoc wels mitanili,

beberi da maxinji,

Cemi Zveli saxlis fanjrebidan

Cumad da sircxvilis saucxoo grZnobiT

atanili,

ZlivsRa vayoleb Tvals

celqi, sazizRari

da lamazi bavSvebis silaSi TamaSs

da vxvdebi:

rom saxli ki ara,

anda qalaqi da simRera ki ara,

ubralod, yuTi var me, yuTi,

mRrRneli mwerebis bude

da sikvdilis samalavi.

cxeli Sokoladi 117

ecenzia

mo iani: garedan wiTeli, Signidan

gamWvirvale boloki

avtori giorgi lobJaniZe

nobelis komitetis 2012 wlis gadawyvetileba,

literaturaSi premia Cineli

avtoris mo ianisaTvis mieniWebina, albaT

CineTis garda, danarCeni msofliosaTvis

moulodneloba aRmoCnda da ara imitom,

imsaxurebda Tu ara es mwerali dafasebas,

aramed imis gamo, rom mas ubralod

samSoblos sazRvrebs gareT TiTqmis

aravin icnobs. inglisuradac ki am avtoris

sul ramdenime romania Targmnili,

magram es, etyoba, savsebiT sakmarisi aRmoCnda,

raTa komitetis wevrebs misi niWi

SeemCniaT da daefasebinaT. ra Tqma unda,

Tu aqac iseTive koniunqturam ar imuSava,

rasac wlebis ganmavlobaSi angariSs

uweven SvedeTis akademiis pativcemuli

wevrebi.

yovel SemTxvevaSi, TiTqmis mTeli

msoflio am kacs ara Tavisi naweris,

aramed misi moTxrobis, 1986 wels dastambuli

`wiTeli gaolianis“ ekranizaciis

wyalobiT icnobs, romelic wignis

gamosvlidan erTi wlis Semdeg ganaxorciela

Cinelma reJisorma CJan imoum

da es filmi berlinis kinofestivalis

òqros daTviTac“ aRiniSna. TviTon

romans ki gamosvlis welsve CineTis

saxalxo respublikis erovnuli premia

mieniWa.

118 cxeli Sokoladi

nawarmoebis siuJeti sakmaod martivia:

moqmedeba iaponiasTan omis fonze

mimdinareobs meoce saukunis 20-30-iani

wlebis CineTis samxreT-aRmosavleTSi.

ambavs hyveba mTavari personaJebis SviliSvili

da adgil-adgil darRveulia

siuJetis Tanmimdevruloba, romelic

sakmaod daZabulad viTardeba:

19 wlis glexis gogos cziuczis mSoblebi

Zalad aTxoveben keTrovan moxucebulze,

romelic arayis saxdelis

mflobeli da SeZlebuli adamiania.

saqorwino ceremonialis dros, patar-

Zlis Cardaxis erT-erT mtvirTvels,

axalgazrda gabedul iueisa da patar-

Zals Soris moulodnelad ifeTqebs

ormxrivi grZnoba. iuei moitacebs qals

da wiTeli gaolianis xeobaSi gadamalavs,

sadac isini siyvaruls eZlevian.

moxucebuli saqmros saidumloebiT moculi

sikvdilis Semdgom ki axalgazrda

wyvili arayis saxdels daepatroneba

da gaolianis wiTeli Rvinis warmoebas

daiwyebs. mSvidobian cxovrebas iaponelTa

moulodneli Semoseva arRvevs,

soflis mcxovrebni ixocebian, magram

momxvdurs medgar winaaRmdegobas uweven...

mokled, qarTvel mkiTxvels albaT,

raRaciT, mTeli es siuJeti aleqsandre

yazbegis `xevisberi goCas“ motivebsac

gaaxsenebs, magram mTavari, ra Tqma

unda, es sulac ar aris. yazbegisagan

gansxvavebiT, Cinel nobeliants arasodes

gaWirvebuli yofa ar hqonia.

1955 wlis 17 Tebervals CineTSi,

qalaq SandunSi dabadebuli mo iani,

romlis namdvili saxeli da gvaria moe

guani, xolo literaturuli fsevdonimi

Cinurad niSnavs ` gaCumdi!“, etyoba,

misdevda Tavisi fsevdonimis karnaxs da

sadac da razec dumili iyo saWiro, iq

da im Temaze arasodes laparakobda.

rogorc misi oficialuri biografiidan

Cans, erTaderTi diskomforti,

rac Cinuri komunizmis arsebobam Seuqmna,

iyo is, rom 11 wlis asakSi `kul-

turuli revoluciis“ gamo skolis datovebam

mouwia.

1976 wels, ramdenimegzis uaris Semdgom,

bolosdabolos, armiaSi Sevida

da swavla-ganaTlebis miRebac iqve gaagrZela.

amave dros armiaSi msaxurobda

rigiT politmuSakad. 1984 wels

CineTis xelovnebis akademiis msmeneli

gaxda, xolo mogvianebiT _ lu sinis

saxelobis literaturuli institutis

aspiranti. 1986 wels miiRes CineTis

mweralTa kavSiris wevrad, dRes ki am

mweralTa kavSiris Tavmjdomaris moadgilis

posti ukavia. samxedro SeiaraRebuli

Zalebidan 1987 wels gavida

pensiaze da gazeTis redaqtori gaxda.

ai, aseTia wlevandeli Cineli nobeliantis

mokle biografia, romelic

dainteresebul mkiTxvels mwerlis

namdvili cxovrebis Sesaxeb bevrs verafers

uambobs da iqneb, mis mimarT

winaswarve uaryofidac ki ganawyos isini,

visac komunizmis urCxuli da am ur-

CxulTan moTanamSromle ìnteleqtualuri

muSakebis“ partiuli aRtyineba

unaxavs.

Tumca, saintereso Cans mo ianis literaturuli

kariera. igi Cineli mwerlebis

im Taobis warmomadgenelia, romelic

literaturaSi gasuli saukunis

80-iani wlebis dasawyisSi movida. mis

mwerlobas ki Cineli kritikosebi èrovnuli

Zirebis Ziebis“ nakads miakuTvneben.

misi pirveli moTxroba `xalxuri

musika“ tradiciuli realisturi

maneriT dawerili nawarmoebia, magram

ukve 80-iani wlebis bolodan mkveTrad

icvleba mo ianis SemoqmedebiTi xelwera.

pirveli aRiareba avtors moutana

moTxrobam romelsac hqvia `garedan

wiTeli da Signidan gamWvirvale boloki“.

ukve am moTxrobaSive Cans yvela

is mxatvruli Tavisebureba, ramac mo

iani Tanamedrove Cinuri literaturis

namdvil ostatad Camoayaliba: Zalze

eqspresiuli ena, romelic seqsualuri

scenebis aRwerisas xdeba ukiduresad

vulgaruli, xolo miTebisa da legendebis

interpretaciisas uaRresad

daxvewili da lirikuli. am or mijnas

Soris enobrivi TamaSebi ki wlevandeli

nobeliantis namdvili stiqiaa.

mwerlis kidev erTi romani `sandalozis

xis wameba“ 1900 wlis CineTis

ajanyebis ambebs exeba da banalur sasiyvarulo

istorias warmogvidgens.

xolo 1992 wels gamoqveynebuli

siurrealisturi romani `Rvinis qveyana“

Cinelebis Wamis maniiT Sepyrobilobas

gvixatavs da am mankierebas umkacresi

satiris wnexSi atarebs. Cineli

literatorebis aRiarebiT, avtori romanSi

fransua rables udides zegavlenas

ganicdis.

sainteresoa, rom wlevandeli nobeli

mo ians swored `Rvinis qveynisaTvis“

mieniWa.

nawarmoebebis ciklSi, romelsac `sasicocxlo

energiis afeTqeba“ ewodeba,

mo iani ikvlevs sasicocxlo Zalebs,

romlebic, misi azriT, 2000 wlis man-

Zilze kvebavda konfucianur civilizacias

da am ZalTa Soris arsebiT stimulad

adamianis seqsualur libidos

aRiarebs. is miiCnevs, rom ùZveles

Cinel xalxs ganaxlebisaTvis `didi

ZuZuebi da ganieri TeZoebi“ esaWiroe-

ba. swored asevea dasaTaurebuli misi

erT-erTi romani, romelic warmoadgens

erTi Ronieri, ferxorciani da

Wkviani qalis cxovrebis epopeas cinis

dasasrulisa da maos sikvdilis Semdgom

epoqebSi.

mo ianis mwerluri manera kidev er-

Txel mkveTrad Seicvala mis erT-erT

bolo nawarmoebSi, romlis inglisurenovani

saTauric JRers, rogorc `sicocxlec

da sikvdilic mqancavs“.

es aris wigni glexisa da miwis damokidebulebaze

da avtoris wina namuSevrebisagan

gansxvavebiT, nakleb Zaladobasa

da sisastikes Seicavs. wigni moTxrobilia

1950 wels CineTSi Catarebuli

sameurneo reformisas dasjili erTi

memamulis eniT, romelic Semdgomi movlenebis

ganviTarebas sxvadasxva Sinaur

cxovelad dabadebuli akvirdeba. am nawarmoebisaTvis

mweralma miiRo niumenis

premia Cinur literaturaSi, xolo

2011 wels, romanisaTvis `bayayi“ igi

mao Zedunis literaturuli premiiTac

dajildovda.

TviTon mwerlis aRiarebiT, mis Semoqmedebaze

gansakuTrebuli gavlena

f. rablem, p. uaitma, g. markesma da u.

folknerma moaxdines. arsebiTad, am

mweralTa stiluri Taviseburebebis

recenzia

saintereso nazavad warmogvidgeba mTeli

misi Semoqmedeba, romelsac originalur

saxes aZlevs Cinuri Tematika: am

qveynis zepirsityviereba Tu literaturuli

tradicia.

nobelis komitetis SefasebaSi, mwerlisaTvis

premiis miniWebis motivacia

asea dasabuTebuli: `misi galucinatoruli

realizmisaTvis, romelic Cinur

xalxur zRaprebs istoriasa da TanamedroveobasTan

aerTianebs“.

mo iani aqamde msoflios aT enaze iyo

Targmnili, maT Soris inglisurad, germanulad,

frangulad da norvegiulad.

rusulad, internetis wyaroebze dayrnobiT,

arsebobs misi erTi moTxrobis

`deidis saswauli-dana“ Targmani, rusul

periodikaSi gamoqveynebulia `wi-

Teli gaolianisa“ da `Rvinis qveynis“

ramdenime fragmenti, sul axlaxan ki

internetSi rusulad gamoCnda `didi

ZuZuebisa da ganieri TeZoebis“ pirvli

Tavebi.

yovel SemTxvevaSi, aqamde Tu magiuri

realizmi gavigeT da aviTviseT, axla

`galucinatoruli realizmi“ gvqonia

asaTvisebeli da imedia, qarTveli mki-

Txveli Tu mTlad Cinuri originalidan

ara, Suamavali enebis meSveobiT Targmnil

mo ianis wignebs male gaecnoba.

cxeli Sokoladi 119

ecenzia

eqskursia kulinariaSi

salome afxaziSvili

rusudan gorgilaZe,

`kerZTayvaniscema _ kulinariuli

mogzauroba drosa da sivrceSi“

2012

advili ar iqneba msoflios xalxebs

Soris moZebno eri, romelsac sasmelisa

da kerZis iseTi Tayvaniscema SeeZlos,

rogorc qarTvelebs; imxela adgili

ekavos kvebis tradicias yoveldRiur

kulturaSi, rogorc es Cvens qveyanaSia.

ramdenadac vcdilob qarTvelebis es xasiaTi

upirobod momewonos, imdenad ar

gamomdis, radgan swored raimes upirobo

Tayvaniscemaa CemTvis yovelmxriv miuRebeli.

ai, am ZiebaSi viyavi, roca mivageni

germaniaSi moRvawe qarTveli mkvlevris,

rusudan gorgilaZis wigns _ „kerZTayvaniscema“,

romelic qarTul samzareulos

uZveles safuZvlebsa da nadimis unikalur

kulturas ufro usvams xazs, vidre

raimes gauazrebel morCilebas. Tavad

avtori wignis saTaurs „sityvebis TamaSs“

uwodebs da qarTvelebis am Cvevas Zveli

Sumerebis maqsimas ukavSirebs: `sicocxle

sakvebia, sakvebi sicocxlea imitom, rom

sakvebis gaziareba sicocxlis gaziarebas

niSnavs“.

`kerZTayvaniscema~, romelic seqtemberSi

gamovida, ar warmoadgens qarTuli

receptebis detalur aRweras da rCevebs,

Tu rogor movamzadoT esa Tu is kerZi. es

120 cxeli Sokoladi

ufro filosofiuri narkvevia, romelic

popularuli eniT gadmogvcems qarTuli

kulinariis istorias da mis mravalmxriv

da mravalferovan kavSirs garesamyaros-

Tan. wignis avtori mkiTxvels drosa da

sivrceSi kulinariul marSruts sTavazobs

_ neoliTuri epoqiT dawyebuli, Tanamedrove

kulturiT damTavrebuli. wignis

mTavar mizans ki swored im individualuri

niSnebis gamokveTa warmoadgens, rac

qarTulma sanadimo kulturam sxva kulturebis

gavlenebiT Camoayaliba.

rusudan gorgilaZe ambobs, rom yvelaferi

zafraniT daiwyo. ramdenime wlis

win, erT dRes, berlinSi, baJes gakeTeba

gadawyvita da zafranis saZebnelad uaxloes

indur maRaziaSi wavida, zafrana

iq ar hqondaT, bevri Zebnis Semdeg Zlivs

miagno, Tan _ warmoudgenlad Zvirad da

mixvda, rom es is zafrana ar iyo, rasac

saqarTveloSi ase xSirad iyenebdnen. swored

im momentidan gaCnda istoriis kulinariuli

perspeqtiviT kvlevis survili.

`me ki ise gamitaca sakvebisa da sunelebis

istoriis kvlevam, rom bolos Sevatyve,

Canawerebi wignis formas iZenda~ da sabolood,

mravalwliani kvlevis Sedegad,

iqca kidec wignad.

`kerZTayvaniscemaSi~ cal-calke Tavebi

eTmoba qarTul sufras, purs, stumarTmoyvareobis

tradicias, kavkasias, rogorc

regions da masSi _ saqarTvelos,

ucxo sunelebis mogzaurobis istorias,

meqsikur, gurul-megrul variaciebs erTsa

da imave produqtze, sawebels, yvels,

Rvinos, barbare jorjaZes da mis evropel

`kolegebs~...

wignis prezentaciaze rusudan gorgilaZem

aRniSna, rom kulinariuli wignis

Seqmnisken ucxoelebis SekiTxvebma ubiZga,

identobis, kulturuli niSan-Tvisebebis

da tradiciebis Sesaxeb. swored am ki-

Txvebze pasuxebis saZieblad wamoiwyo man

ramdenimewliani kvleva _ msoflios udides

biblioTekebSi mimofantuli masalis,

qarTuli eTnografiuli da arqeologiuri

nimuSebis Seswavla da, saboloo jamSi,

dawera wigni, romelic vrceli, Rrmad ga-

azrebuli da gulwrfeli pasuxebis krebulia

zogadad im kiTxvebze, romelTac

emigrantebi xSirad awydebian.

„am wigniT mindoda qarTvelebisTvis

gameziarebina is, Tu rogor vuyureb

me, rogorc qarTveli, Cvens kulturas

gverdidan. magram aseve Zalian mniSvnelovnad

mimaCnia, rom Cven yvelam es

ambavi ucxoelis Tvalamde mivitanoT,

imitom, rom ase danaxuli Cveni kultura

maTTvis advili gasagebia“, _ ambobs

rusudan gorgilaZe da marTlac, wignis

kiTxvisas gamudmebiT ar gtovebs gaorebis

gancda: visTvis wers avtori, SenTvis

_ qarTvelisTvis, Tu misi samizne auditoria

qarTuli kulturiT dainteresebuli

ucxoelia. Tumca, maleve xvdebi,

rom es ambebi, amgvari wyobiT, amgvari

kavSirebiT sxva movlenebTan, manamde

arsad wagikiTxavs; arc amdeni fsiqologiuri,

istoriuli da kulinariuli bma

gipovnia sxvadasxva epoqasa da qveyanas

Soris. esaa wigni-vrceli kulinariuli

eqskursia, romlis Seqmnasac uzarmazari

Sroma dasWirda da axla Sen, mkiTxvelma,

SegiZlia, ubralod, ìnebivro~ _ ikiTxo

msubuqad gadmocemuli istoria da masSi

sakuTari Tavi, qveyana, warsuli da tradiciebi

xelaxla aRmoaCino.

wignis boloTqmaSi rusudan gorgilaZe

ambobs: `xSirad mekiTxebodnen, ra JanrSi

wer wignso? _ geficebiT, ar vici, an ra

mniSvneloba aqvs? drosa da sivrceSi Cemi

fesvebis saZebrad rac ufro meti vixetiale,

miT metad davrwmundi, rom am gzas

bolo ara aqvs. marto erTi gza rom iyos,

ra uWirs, am farTo gzas imdeni ganStoeba

hqonia, vin moTvlis?!.. axla erTi suli

maqvs im farTo gzis ganStoebebSi, ramdenimeSi

mainc Sevixedo, xolo Tu rame sainteresos

gadavawydi, Tqvenc gagiziarebT~.

mkiTxvelic zustad am gancdiT asrulebs

kiTxvas: es kia wignis bolo gverdi,

magram rusudan gorgilaZem kidev unda

daweros rame axali. qarTuli kulinaria

_ es xom yvelaze naklebad gamokvleuli

da Zalian saintereso sferoa, ase rom, aRmosaCeni

win kidev bevri unda iyos.

wignebi

zidharta

herman hese

mTargmneli giorgi SatberaSvili

gamomcemloba `siesta~

gamocemis weli 2012

fasi 10 lari

zidharta, axalgazrda mamakacia,

romelic Tavis ojaxs tovebs da samogzaurod

midis, raTa sicocxlis

WeSmariteba Seicnos. uSedego ZebniT

sasowarkveTili zidharta yurs

ugdebs mdinaris xmas, mdinaris bgerebSi

niSans amoikiTxavs da xvdeba,

rom es yvelaferi didi satanjvelis,

cxovrebis uaryofisa da misgan

ganridebis dasawyisia, ramac sabolood

sulieri simSvide da WeSmariti

Tavisufleba unda moutanos.

wlebis Semdeg, masSi ibadeba WeSmariteba

da xvdeba, rom WeSmariteba

siyvarulSia, samyaros siyvarulSi.

grZelfexeba mamilo

jin vebsteri

mTargmneli lia gugunava

gamomcemloba `diogene~

gamocemis weli 2012

fasi 9.90 lari

amerikeli mwerlis, jin vebsteris

(1876-1916) cnobili wigni

`grZelfexeba mamilo“ mogvi-

Txrobs oboli gogonas ambavs,

romelic ucnobma qvelmoqmedma

kolejSi gagzavna. am klasikadqceul

epistolarul romans

dRemde siamovnebiT kiTxuloben

sxvadasxva asakis mkiTxvelebi

mTel msoflioSi.

gamocema orenovania _ igi qarTul

122 cxeli Sokoladi

da inglisur teqstebs aerTianebs.

wigns darTuli aqvs leqsikoni,

romelic mkiTxvelebs daexmareba

inglisuri teqstis ukeT gagebasa

da enis srulyofaSi.

ucxo

alber kamiu

mTargmneli guranda daTaSvili

gamomcemloba àgora~

gamocemis weli 2012

fasi 8 lari

romanis mTavari gmiri, merso

principuli adamiania, is sazogadoebriv

morals fexs ar uwyobs,

ris gamoc sazogadoeba mas

ucxod CaTvlis. merso rTuli,

magram pozitiuri pirovnebaa, is

uars ambobs tyuilze da cxovrebas

iseTad iRebs, rogoric is

sinamdvileSia. avtoris TqmiT,

merso aris adamiani, romelic yovelgvari

gmirobis gareSe, ubralod

Tanxmdeba, mokvdes simar-

TlisTvis.

mTavari gmiri ambavs pirvel pir-

Si, „gulgrili“ da civi toniT

hyveba, rac monaTxrobs, ubralod

faqtebis CamonaTvalad aqcevs da

mkiTxvels maSinve agrZnobinebs,

rom mTavar gmirsa da sazogadoebas

Soris uxilavi yinulis kedelia

_ isini erTmaneTs verafriT

eguebian.

1999 wels „ucxo“ meoce saukunis

saukeTeso wignad aRiares. nawarmoebi,

alber kamius „absurdis cikls“

ganekuTvneba da nobelianti

mwerlis merve wignia, romelsac

gamomcemloba “agora” qarTulad

sTavazobs mkiTxvels.

bebia, rei da amerika

mari beqauri

bakur sulakauris gamomcemloba

gamocemis weli 2012

fasi 5.90 lari

`...[is] CemTvis Tavisuflebisa

da martoobis adgili iyo. ase

Canda filmebidan da mec vicodi,

rom sadRac, cxra mTasa da

cxra zRvas iqiT, arsebobs qveyana,

sadac ibadebian adamianebi,

romlebic ukraven Tavisuflebis

musikas, mRerian siyvarulze

da tkivilze, ebrZvian dards da

swamT RmerTis, rogorc es esmiT~,

_ patara, omgamovlili saqarTvelodan

cxra mTasa da cxra

zRvas iqiT mdebareobs qveyana,

romelic bevrisTvis namdvili

Tavisuflebis simboloa. qveyanas

amerika hqvia~.

axalgazrda mwerlis, mari beqauris

mcire romanis mTavari

personaJi amerikaSi cxovrebaze

meocnebe axalgazrda qalia, romelic

xan mzad aris, am ocnebis-

Tvis gawyvitos yvela Zafi, rac

ki realobasTan akavSirebs, xanac

_ piriqiT. ocnebisa da realobis

Widili depresiaSi agdebs mas,

Tumca depresiidan gamosavals

Tavadve poulobs... romani, romelic

erTi amosunTqviT ikiTxeba,

avtobiografiul elementebs Seicavs.

sumoisti, romelic ver suqdeboda

erik-emanuel Smiti

mTargmneli merab fifia


gamocemis weli 2012

fasi 5.90 lari

gavelurebuli, gaZvaltyavebuli,

mouxelTebeli, lamis meamboxe

15 wlis juni dReniadag tokios

quCebSi daborialebs. ojaxs mowyvetils,

Tavisianebze erT sityvasac

ver daacdenineb. ase gr-

Zeldeba manam, sanam erT mSvenier

dRes siomincus _ aRmosavluri

brZolebis didostats ar gadaeyreba.

siomincu junSi msuqans

aRmoaCens da gadawyvets, arasrulwlovani

mawanwala sumos misteriul

xelovnebas aziaros. male

juni gonierebis, Zlierebis, meditaciis,

sakuTar mesTan harmoniis

Ziebis Tvalwarmtac samyaroSi,

TaviT fexebamde gadaeSveba.

magram rogor miaRwios zenits,

roca juni mTlianad tkivilad,

tanjvad da mrisxanebad qceula?

rogor gaxdes sumoisti, roca ori

kilos momatebasac ver axerxebs?

nu dagvaviwydeba, Rrublebs miRma

yovelTvis imaleba mze, romelic

erT mSvenier dRes aucileblad

mTeli sikaSkaSiT gamoanaTebs.…

lota aurzauris quCidan

astrid lindgreni

mTargmneli Tamar Ciqovani


gamocemis weli 2012

fasi 12.90 lari

ilon viklandis ilustraciebiT

gaformebuli `lota aurzauris

quCidan~ pirvelad gamodis qar-

Tul enaze.

lota patara gogoa da Tavis da-

-ZmasTan da mSoblebTan erTad,

sinamdvileSi, aurzauris ki ara,

meqoTneebis quCaze cxovrobs. am

quCas ase lotas mama eZaxis, radgan

miaCnia, rom Tavisi Svilebis

gamo aq sul aurzauria. lota,

marTlac rom, erTi àurzaura''

gogoa _ jer skolaSic ar dadis,

magram ukve marto cxovrebaze

fiqrobs da binasac ki poulobs.

rogor? waikiTxeT es sasacilo

da keTili ambavi da Tavadac darwmundebiT,

rom jiuti da onavari

lota, romelic ara marto

da-Zmas, xSirad, Tavis dedikosac

abrazebs, mainc Zalian gulkeTili

da sayvareli gogoa.

`lota aurzauris quCidan~ astrid

lindgrenis biblioTekis

morigi wignia. es seria, bakur

sulakauris gamomcemlobis mier

gamocemul astrid lindgrenis

yvela sabavSvo wigns aerTianebs.

Cemi colis erotikuli potenciali

david fonkinosi

mTargmneli merab fifia


gamocemis weli 2012

fasi 9.90 lari

àmboben, rom zogi mamakaci mxolod

imitom ibadeba, Tavis dRe

da moswreba, qalebs sdios kud-

Si. heqtorze SeiZleboda gveTqva,

qveynierebas imitom moevlina, marad

nivTebSi rom eqeqa. mokled, is

qalebisTvis ki ara, nivTebisTvis

gaCenili kaci iyo. Cven aq namdvilad

ar vapirebT nivTebis qaleb-

Tan Sedarebas, magram gavkadnierdebiT

da SemogbedavT gauwyoT,

rom msgavseba saxezea: Cveni gmiris

gancdebi, gminva da sadardebeli

Tamamad SeiZleba avxorc meqalTaneTa

da saerTod qalTa modgmis

arsebobiT gaJRenTili mamakacebis

sadardebelsa da gansacdels Seva-

wignebi

daroT. sinamdvileSi, es gaxlavT

im mamakacis istoria, romelic nivTebis

don Juani iyo~.

Tumca, erT mSvenier dRes heqtors

Seuyvarda... Seuyvarda

qali da axali istoriac daiwyo.

xvalac igive iqneba

lado gogiaSvili


gamocemis weli 2012

fasi 5.90 lari

`xvalac igive iqneba~ amerikis

SeerTebul StatebSi mcxovrebi

qarTveli mwerlis, lado gogiaSvilis,

moTxrobebis pirveli krebulia.

moTxrobebis did nawils

socialuri qselebis meSveobiT

icnobs qarTveli mkiTxveli. winamdebare

krebulSi is moTxrobebia

Tavmoyrili, romlebmac

mkiTxvelTa gansakuTrebuli daintereseba

da mowoneba daimsaxura.

cxeli Sokoladi 123

კიბოს ვაქცინაცია

საქართველოში

ვაქცინაკიბოსწინააღმდეგსაბრძოლველადთანამედროვემედიცინისუახლესიმიმართულებაა.აღნიშნულიმიმართულების

დანერგვასაქართველოშიცკოტემარდალეიშვილისსამედიცინოცენტრშიმიმდინარეობს.ამთემაზეჩვენჭიპლარისბანკისსის

ხლისსამედიცინოდირექტორსგოჩაშათირიშვილსვესაუბრეთ.

რაარისკიბოსვაქცინა?

ვაქცინა აძლიერებს იმუნური სისტემის ბუნებრივ უნარს, დაიცვას

ორგანიზმი ინფექციისგანდაგადაგვარებული,არანორმალური უჯ

რედებისაგან,მათშორის,სიმსივნისუჯრედებისაგანაც.ტრადიციული

ვაქცინაწარმოადგენსგაუვნებელყოფილმიკრობს,დასუსტებულსან

მკვდარს,ანმათშემადგენელკომპონენტს,რომელიცარიწვევსდაა

ვადებას,მაგრამახდენსიმუნურიპასუხისსტიმულირებასამმიკრობის

წინააღმდეგ.ვაქცინაშეიცავსერთანრამდენიმესახისმოლეკულას

(ანტიგენს), რომელსაც აღიქვამს იმუნური სისტემა და წარმოქმნის

დამცველპასუხს.ანტიგენიშეიძლებაიყოსუჯრედისზედაპირზეანმის

შიგნითგანთავსებულიცილა,ანსხვატიპისმოლეკულა.საბოლოოდ

ხდებაამაგენტებისმოშორებაორგანიზმიდანდარჩებაიმუნურიმახ

სოვრობა.თუამტიპისმიკრობითშემდგომშიმოხდებაპაციენტისინ

ფიცირება,იმუნურიპასუხიუკვეიქნებასწრაფიდაეფექტიანი.მსგავ

სიმექანიზმიშესაძლებელიაავამოქმედოთკიბოსსაწინააღმდეგოდ.

რადარასახისვაქცინებიარსებობსკიბოსთანსაბრძოლველად?

კიბოსვაქცინაორისახისააკიბოსპროფილაქტიკურიდასამკურ

ნალო.პროფილაქტიკურივაქცინასინამდვილეშივაქცინებიაიმმიკ

124 cxeli Sokoladi

რობებისსაწინააღმდეგოდ,რომლებიციწვევენსიმსვნეს,მაგ.,ბჰეპა

ტიტისვაქცინა,რომელიცამვირუსითგამოწვეულიღვიძლისკიბოსგან

იცავსდაადამიანისპაპილომავირუსისვაქცინა,რომელიციცავსსაშ

ვილოსნოსყელისკიბოსგან.ესორივევაქცინაფართოდგამოიყენე

ბამთელმსოფლიოში.ვაქცინაიწვევსიმუნურისისტემისაქტივაციას

კიბოსუჯრედებისამოსაცნობადდაგასანადგურებლად.სამკურნალო

ვაქცინებიუკვეარსებულიკიბოსსამკურნალოდგამოიყენება:მათუნ

დაშეანელონანშეაჩერონკიბოსუჯრედებისზრდა,გამოიწვიონკი

ბოსზომებშიშემცირება,შეაჩერონკიბოსრეციდივი,ანმოახდინონ

კიბოსუჯრედებისმოშორება,რომლებიცარგანადგურდასხვასახის

მკურნალობისშედეგად:ქირურგიულად,სხივურითერაპიითანქიმი

ოთერაპიით.

როგორმზადდებაკიბოსვაქცინები?

ვაქცინებიშეიძლებადამზადდესდასუსტებულიანდახოცილიკი

ბოს უჯრედებისაგან, რომლებიც ატარებენ სპეციფიკურ კიბოსთან

ასოცირებულანტიგენს.ესუჯრედებიშეიძლებაიმავეპაციენტისსიმ

სივნური ქსოვილიდან (აუტოლოგიური ვაქცინა) ან სხვა პაციენტის

სიმსივნიდან(ალოგენურივაქცინა)წარმოდგებოდეს.

შესაძლოა ასევე დნმ ან რნმ მოლეკულების გამოყენება, რომე

ლიც კიბოს ანტიგენების გენეტიკურ ინფორმაციას შეიცავს. დნმ ან

რნმორგანიზმშიშეყვანისშემდეგუჯრედშიაღმოჩნდებიანდათავად

აწარმოებენ კიბოს ანტიგენებს. საბოლოოდ იმდენი ანტიგენი უნდა

წარმოიქმნას,რომიმუნურიპასუხიიყოსსაკმარისიკიბოსქსოვილის

დასაზიანებლად. სადღეისოდ მთელ მსოფლიოში მიმდინარეობს

1000–ზემეტისახისკვლევაკიბოსვაქცინაზე.ცდიანსამკურნალოვაქ

ცინებსშემდეგიორგანოებისკიბოსათვის:

}შარდისბუშტი

}თავისტვინისსიმსივნე

}სარძევეჯირკვლისკიბო

}საშვილოსნოსყელისკიბო

}თირკმლისკიბო

}მელანომა

}მრავლობითიმიელომა

}ლეიკემია

}ფილტვისკიბო

}პანკრეასისკიბო

}პროსტატისკიბო

}სოლიდურისიმსივნეები.

განსაკუთრებითსაინტერესოაე.წ.დენდრიტულივაქცინებისმოქ

მედების მექანიზმი. დენდრიტული უჯრედები, როგორც ზემოთ ითქ

ვა,არისანტიგენისწარმომდგენიუჯრედები,რომლებიცამოიცნობენ

ანტიგენს, ჩაიჭერენ, გადაამუშავებენ და წარუდგენენ T–უჯრედებს.

T–უჯრედებიკი„დაიგეშებიან“ამტიპისანტიგენებისმიმართდაიბრ

ძვიანიმუჯრედებისწინააღმდეგ,რომლებზეცესანტიგენებიაგანლა

გებული,ანუებრძვიანკიბოსუჯრედებს.

სადღეისოდთუარისუკვედადასტურებულიდააღიარებულიკიბოს

რომელიმევაქცინა?

2010წლისაპრილშიამერიკისსაკვებისადაწამლისადმინისტრა

ციამ(სამმართველო)პირველიკიბოსვაქცინა„პროვენჯი“კომპანია

„დენდრეონისაგან“ დაუშვა მეტასტაზური, ჰორმონრეფრაქტერული

პროსტატისკიბოსსამკურნალოდ.ესარისინდივიდუალურივაქცინა,

პაციენტისგანიღებენანტიგენისწარმომდგენუჯრედებს,ახდენენმის

კულტივაციასსპეციფიკურსიმსივნურცილასთანდაციტოკინთანდა

გააქტივებულ უჯრედებს უბრუნებენ პაციენტს. პაციენტის ორგანიზმ

შიგანსწავლულიუჯრედებიადვილადიწვევსიმუნურპასუხსკიბოს

სპეციფიკურიცილის–პროსტატისმჟავაფოსფატაზის–საწინააღმდე

გოდ.ისახანგრძლივებსსიცოცხლეს,ოღონდმხოლოდრამდენიმე

თვით.ღირებულებააღწევსლამის100000ამერიკულდოლარს.

თუიგეგმებადენდრიტულივაქცინისგამოყენებაკოტემარდალეიშ

ვილისსამედიცინოცენტრში?

დიახ,იგეგმება.გვსურსთავკისრისმიდამოსბრტყელუჯრედოვანი

კიბოს(ცხვირისღრუს,პირისღრუს,ცხვირხახისდახორხის)სამკურ

ნალოინდივიდუალურივაქცინისშექმნაპაციენტებისათვის.ესიქნება

დენდრიტული ვაქცინა. პაციენტის სისხლიდან გამოთავისუფლდება

სპეციალურიდენდრიტულიუჯრედები,რომელთაკულტივაციადაგამ

რავლებამოხდებაჩვენსლაბორატორიაში2კვირისგანმავლობაში

სპეციალურინიადაგებისადაციტოკინებისდამატებით.მიღებულუჯ

რედებსგამოვიკვლევთსპეციალურიმეთოდით–გამდინარეციტო

მეტრიით. შემდეგ პაციენტის სიმსივნური ქსოვილიდან გამოყოფილ

სიმსივნურანტიგენებთანერთადმოხდებაუჯრედებისკულტივირება

დაუჯრედებიგადაენერგებაპაციენტს.აღსანიშნავია,რომვაქცინით

მკურნალობაჩატარდებასხვასახისთერაპიასთანპარალელურად.

რამდენადაცვიცით,თქვენსცენტრშიუკვე2წელიამიმდინარეობსკი

ბოსმკურნალობაკიდევერთინოვატორულიმეთოდით,ლაკთერა

პიით.მოგვიყევითლაკთერაპიისშესახებ.

ჩვენიკლინიკისმნიშვნელოვანიმიმართულებააკიბოსსაწინააღ

მდეგოიმუნოთერაპიისერთ–ერთისახე:კიბოსე.წ.ლიმფოკინაქ

ტივირებული კილერებით მკურნალობა – ლაკ თერაპია. მის არსი

მდგომარეობს შემდეგში: ადამიანის ორგანიზმში მუდამ მოიპოვება

ე.წ.ბუნებრივიკილერიუჯრედები,რომელთამთავარიდანიშნულებაა

ინფიცირებულიანორგანიზმისთვისუცხოანგადაგვარებულიუჯრე

დების,მათშორის,სიმსივნისუჯრედების,ეფექტიანიმოსპობამათი

გამოჩენისთანავე. ეს უჯრედები თანდაყოლილია, მუდმივად არიან

ორგანიზმშიდაისინიდაუყოვნებლივშეებრძოლებიანკიბოსუჯრე

დებს, ფლობენ კიბოს საწინააღმდეგო ბუნებრივ, თანდაყოლილ და

არასპეციფიკურაქტივობას,ანუებრძვიანნებისმიერდაარარომე

ლიმემხოლოდერთისპეციფიკურისახისკიბოს,მათაქვთსპეციფიკ

ურიაქტივობასიმსივნისუჯრედებისმიმართდაარაზიანებენჯანმრ

თელუჯრედებს.მათარსჭირდებათდრომოსამწიფებლად.ამიტომ

ისინიასწორედკიბოსთანპირველიმებრძოლიუჯრედები.ესუჯრე

დებიდაშლიანსიმსივნისუჯრედებს,მათშორის,სისხლშიარსებულ

მოცირკულირეკიბოსუჯრედებისდიდნაწილსდაამითხელსუშლიან

სიმსივნისმეტასტაზებისგავრცელებას.

როგორხდებალაკუჯრედებისმიღება?

თავდაპირველადპაციენტისსისხლიდანბუნებრივიკილერებისგა

მოთავისუფლებახდება,ხოლოშემდგომკისინჯარაშიამუჯრედების

სტიმულაციასაგანგებობიოაქტიურინივთიერებებით,რისშედეგადაც

მნიშვნელოვნადიზრდებაკილერიუჯრედებისრაოდენობაცდაკიბოს

საწინააღმდეგოაქტივობაც.შემდგომშიხდებაამუჯრედებისპაციენტის

ორგანიზმშიინექციადაისინიიქშეებრძოლებიანკიბოსუჯრედებს.

როგორმიმდინარეობსლაკთერაპიათქვენსდაწესებულებაში?

ამ უჯრედებს ჩვენს კლინიკაში ვიყენებთ კიბოს იმუნოთერაპიი

სათვის თავკისრის სხვადასხვა სიმსივნეების სამკურნალოდ: თავ–

კისრის ბრტყელუჯრედოვანი კიბოს, მელანომისა და ფარისებრი

ჯირკვლის სიმსივნეების დროს მონოთერაპია, როდესაც სიმსივნის

საწინააღმდეგო ყველა შესაძლო თერაპიამ (ქირურგიული ჩარევა,

ქიმიოთერაპია,სხივურითერაპია,სხვასახისიმუნოთერაპია)თავი

სითავიამოწურა;ასევეპირველადისიმსივნისმოშორებისშემდგომ

პროფილაქტიკისმიზნით,დაროგორცასევეკომბინირებულითერა

პიისსახით.ერთიკურსიგრძელდება5თვედამოიცავს8ინექციას.

მდგომარეობისსტაბილურობისშემთხვევაშიანსიმსივნისშემცირე

ბისდროსსასურველიაკურსისრამდენჯერმეგამეორება.

ავტორი ნინო ბერძენიშვილი

cxeli Sokoladi 125

ecenzia: Teatri

ùZravi mogzaurebi~ `kunfus gamocxadeba, 9 gragnili~

uZravi mogzaurebi, moZravi sisastike...

da Sou, romelic unda gagrZeldes!


Teatri xSirad Segnebulad gaurbis

mkacr realobas da Tavs warmosaxvas,

TamaSs, niRabs afarebs. Tumca bolo

dros damkvidrebuli moduri verbatimis

Janri (anu realuri ambis, dokumenturi

teqstis scenaze gacocxleba)

sul ufro mravalferovani da mniSvnelovani

xdeba. rogorc didi luis

bunueli ityoda: cxovreba, xSirad,

xelovnebas uswrebs!

Tbilisis meoTxe saerTaSoriso Teatralur

festivalze warmodgenili

polonuri speqtakli „RmerTebis dacema“,

erT SexedviT, sulac ar hgavs

realobis zedmiwevniT asaxvas. es kinematografiis

istoriaSi erT-erTi yvelaze

mniSvnelovani fsiqoanalitikuri

filmis _ lukino viskontis „RmerTebis

sikvdilis“ tragikuli, odnav ironiuli

scenuri versiaa. axali Taobis

SesaniSnavma polonelma reJisorma,

maia kleCevskam foladis mwarmoebeli

germaneli magnatebis, fon esenbekebis

ojaxis daRupvis istoria nacistebis

aRorZinebis fonze gviCvena.

poloneTis provinciul qalaq opo-

126 cxeli Sokoladi

les Teatraluri dasis erT-erTi

yvelaze mniSvnelovani speqtakli,

„RmerTebis daRupva“ moulodnelad

iqca Cveni „politikuri realobis“ barometrad.

swored Teatraluri festivalis

dReebSi, televiziiT gavrcelebulma

cixis kadrebma lamis sastiki

verbatimis Janri Segvaxsena. arada,

„RmerTebis dacema“ nacizmis aRzevebisa

da dacemis Sesaxeb „epikur operas“

ufro waagavs, romlis reJisori, cxadia,

rihard vagneriTaa STagonebuli.

rodesac elizabet talmanis wamebis

scena yvela dasaSveb zRvars gadascda

(is daaxloebiT 20 wuTs grZeldeba!),

yvelaze mgrZnobiare da dazafrulma

mayurebelma darbazi datova. er-

Tdroulad ironiul da saSinel metaforad

gaazrebuli „grZeli danebis

Rame“ (meore moqmedeba) moulodnelad

gaeriTma sazarel satelevizio kadrebs.

ase rom, speqtaklSi wamoWrili

problemebi _ zRvardaudebeli

Zalaufleba, politikuri elitisa da

Zaladobis kavSiri, aristokratiis gadagvarebisa

da maT adgilas medrove

politikanebis aRzeveba, uaRresad

aqtualuri aRmoCnda.

maia kleCevskam moqmedeba Cvens

droSi gadmoitana. speqtaklSi fon

esenbekebi mxars uWeren ara nacizms,

aramed politikur partias. maTi er-

TaderTi mizani Zalaufleba, didi

fuli da garyvnilebamde misuli absoluturi

Tavisuflebis mopovebaa,

romelic finalSi kraxiT mTavrdeba.

reJisori Segvaxsenebs raoden saSiSia,

rodesac ojaxi, sociumi da mTlianad

sazogadoeba politikosTa jgufur

Tu hipnozur iluzias emorCileba.

Tumca samyaros aseTi modeli bevrad

radikaluri da daundobelia viskontis

filmSi. aRsaniSnavia katarJina

borkovskas konceptualuri mxatvroba

da SesaniSnavi scenografia; msaxiobTa

mkacri da Sinagani energiiT datvir-

Tuli TamaSi (ar unda dagvaviwydes,

rom Tavis droze swored opoles TeatrSi

muSaobda meoce saukunis didi

reJisori eJi grotovski), gaviwyebT

xSirad Cveni msaxiobebisTvis damaxasiaTebel

RvarWniloba-manerulobas.

festivalis erTgvar siubileo ga-

moZaxilad iqca avgust strindbergis

gardacvalebis 100 wlisTavTan dakavSirebuli

speqtakli „frida strindbergi“.

didi Svedi dramaturgis meore

colis „subieqturi“ biografia asa

berglund koubornis piesis mixedviT

aRwera Svedma reJisorma da msaxiobma

andrea bunstram, romelic speqtaklSi

devid bouisac TamaSobs! Tavad frida

stindbergs ki Jozefina ankabergi ganasaxierebs.

strindbergis meore coli, frida

mkvdarTa sauflodan brundeba, raTa

Tavisi istoria gviambos. igi SemTxveviT

Sexvdeba devid bouis londonSi,

hedonis quCaze. es is adgilia, sadac

bouis 40 wliT adre Tavisi albomis

_ „zigis varskvlavis mtveri“ _ Seqmnis

idea gauCnda. Tumca, rogorc speqtaklidan

irkveva, es ar aris ubralo

damTxveva. swored, hedonis quCaze, 100

wliT adre fridam londonSi pirveli

Ramis klubi gaxsna. msaxiobebi „sqess“,

rolebsa da tansacmels cvlian, oxunjoben,

mRerian... da es gasagebi postmodernuli

svlaa _ silaRe, rogorc

dramatulobis antipodi; TamaSi, rogorc

klasikosis Semoqmedebis xelaxali

da ironiuli gaazreba.

frida Tavis droze, SeiZleba

iTqvas, sakulto persona iyo. igi

`zogjer brZenic Secdeba~

erT-erTi pirveli mwerali qali iyo,

romelic daxvewili literaturuli

eniT gamoirCeoda. cxovrobda da

muSaobda venaSi, miunxenSi, berlinSi,

parizSi, londonSi... avgust strindbergTan

misi qorwineba xanmokle aRmoCnda,

Tumca am faqtma dramatuli

daRi daasva mis Semdgom cxovrebas.

sxvaTa Soris, speqtakls miRebuli

aqvs kritikosTa sakmaod maRali Sefaseba

edinburgis Teatralur festivalze.

safestivalo dReebSi Tbiliss erTi

warmodgeniT ewvia minskis, ianka kupalas

saxelobis saxelmwifo Teatric,

romelmac Cexovis moTxrobis, „qorwilis“

mixedviT dadgmuli speqtakli

warmoadgina. 35 wlis moskoveli re-

Jisoris, vladimir pankovis originaluri

reJisura vlindeba ara mxolod

Cexovis dramaturgiis SesaniSnav codnaSi,

aramed, klasikuri kinematografiuli

xatebis ironiul SexsenebaSi,

mTavari da meorexarisxovani personaJebis

erT „sibrtyeSi“ moqcevasa da

detalebis codnaSi.

reJisori TiTqos aSarJebs, dascinis

da amave dros, TanaugrZnobs personaJebs.

da es ucnaurad aaxlovebs

mas daviT kldiaSvilis Teatralur

samyarosTan _ sevdanarev iumorTan

da qveteqstebis qmedebaSi gadata-

recenzia: Teatri

nasTan. „qorwilSi“ moqmedeba, plastika,

cekva, moZraoba gadajaWvulia

cocxal musikasTan (gamoyenebulia

igor stravinskis musika). reJisoris

gasamxneveblad SeiZleba iTqvas, rom

masobrivi scenebi saocari ZaliT

damuxta da 30-mde msaxiobi scenaze

ise aamoZrava, rom arcerTi maTgani

yuradRebis gareSe ar darCenia mayurebels.

„qorwilis“ rTul da „sarTulebian“

mxatvrobas kargad gaumklavda

Tbiliseli maqsim obrezkovi, romelic

Tavis droze griboedovis rusul

dramatul TeatrSi muSaobda, amJamad

ki moskovsa da kievSi aformebs speqtaklebs.

msaxiobebiT gadatvirTulma

scenam garkveuli kiTxvis niSnebi

mainc gaaCina: ramdenad saWiro iyo

kameruli moTxrobis scenur versiaSi

amdeni arasaWiro personaJi da danawevrebuli

fraza? sad gadioda sazRvari

reJisorul konstruqciasa da xSir

SemTxvevaSi, scenur qaoss Soris? da

saerTod, ra saWiroa sinTezuri Janri,

Tu mas Cexovis samyaromde Znelad mivyavarT?

amave dros, unda davafasoT

reJisoris unari Tamamad da ukompleqsod

Sexedos rusuli Teatris tradicias.

samwuxarod, swored rom tradiciis

„msxverpli“ aRmoCnda saxelovani msa-

ecenzia: Teatri

`RmerTebis dacema~

xiobis, oleg tabakovis dasi. mis mier

arcTu kargad „moTvinierebuli“ ostrovskis

piesa „zogjer brZenic Secdeba“

stanislavskisgan Sors sulac ar

wasula. biurokratiul labirinTebSi

Cakargul piesas „tabakerkam“ veraferi

uSvela _ speqtaklic grZeli, daxavsebuli

da mosawyeni aRmoCnda. magram

ase ar moeCvena Tbilisur publikas,

romelmac glumovis rolis Semsrulebels,

popularul satelevizio varskvlavs,

sergei bezrukovs ovaciebi

gaumarTa. Tan msaxiobma cota waixuligna

kidec, rodesac biurokratiaze

warmoTqmul monologSi ramdenime

sityva qarTulad warmoTqva da Tan

halstuxi gaReWa... riTac qariSxali

ara mxolod WiqaSi, aramed mediaSic

atexa. magram es odnav matrakveca

publikis bralicaa, romelic popularul

bezrukovs ratomRac yoveli

epizodis Semdeg taSs ukravda...

samagierod, rusuli klasika warmatebulad

„Targmna“ litvur enaze

finelma reJisorma kristian smedsma,

romelsac TargmanSi „dakarguli“ SesaniSnavi

litveli msaxiobi aldona

bendoriute exmareba. evropaSi aRiarebulma

reJisorma monospeqtakli

saxelwodebiT „sevdiani simRerebi

evropis gulidan“ (dostoevskis „danaSaulisa

da sasjelis“ mixedviT) 40mde

mayurebels ando. swored viwro

128 cxeli Sokoladi

wreSi TamaSdeba warmodgena, romelic

mxolod erTi, niWieri msaxiobis daxmarebiT

„axalgazrda meZavis, misi loTi

mamis, dedinacvlis, raskolnikovisa

da sxva personaJebis daxmarebiT mayurebels

uCvenebs uimedobis, sinazis,

Zaladobis, siRaribisa da danaSaulis

morevs“ _ es ukve gazeT „le mondis“

Sefasebaa.

„modi TvaldaxuWuli, magram fxizeli

gonebiT, raTa eziaro filip Jantis

namuSevars“ _ ase mouwodebs mayurebels

kritika cnobili reJisoris,

filip Jantis speqtaklis sanaxavad.

scenaze Svidi mogzauri drois, sivrcisa

da fizikuri sazRvrebis miRma

aRmoCndeba. „uZravi mogzaurebi“

_ msaxiobebi ganuwyvetliv iZirebian

metamorfozul situaciebSi. sabolood,

grZnobebisa da gonebis siRrmeebis

gavliT isini ipovian gulisaken

mimaval gzas... filip Janti aRidgens

ucxo qveynebSi mogzaurobebis dros

nanax peizaJebsa da STabeWdilebebs.

Tumca aris kidev sxva peizaJi, romelsac

ufro xSirad giCvenebT _ es aris

misi xilvebis, misi sizmrebis samyaro;

universaluri da STambeWdavi.

Cinuri qoreografiuli warmodgena

„kunfus gamocxadeba, 9 gragnili”

naTlad gamoxatavs Cinur kulturas,

xelovnebas da filosofias. warmodgenas

mayurebeli fantaziis samyaroSi

gadahyavs da dafiqrebis saSualebas

aZlevs. Tumca isic unda iTqvas, rom

daaxloebiT naxevari saaTis Semdeg,

mayurebels erTferovnebis gancda eufleba.

reJisori da qoreografi, liu

Jeni poeziis 9 gragniliT, Tanmimdevrulad

gvixsnis, Tu ra aris siwminde,

sutra, Sromismoyvareoba, suliereba,

morCileba, forma, simSvide, Tavdadeba

da samoTxe.

speqtaklSi SenarCunebulia kunfus

originaluri ena, gadmocemis mkacri

forma da poezia, rac grZnobaTa namdvil,

magram Cum dResaswauls qmnis.

vizualuri da audio mogzaurobisas,

TiToeuli scenisTvis specialurad

Seqmnili subtitri gviCvenebs gzas da

gvimxels kunfuSi damalul filosofias.

sxeulis ena xom msoflios WeSmariti

„sametyvelo“ enaa, romelic,

amave dros, universaluria.

sxeulisa da sulis gulubryvilo

harmoniis imedad cxadia, ver viqnebiT.

miT umetes, roca samyaro „uZravi

mogzaurebiTa“ da moZravi, socialur-politikuri

sisastikiTaa savse.

magram unda SevZloT da es gza TvaldaxuWuli

orfeosiviT gaviariT.... ho,

marTla, festivalis direqtori, eka

mazmiSvili dagvpirda, rom momaval

wels parizSi „orfeosis“ damdgmels,

saxelovan ribert vilsons Camoiyvans!

cxadia, speqtakliT...

stili

stilis dRiuri

Impossible Wardrobe

fotoproeqti

Semodgoma

istoria

mzera mivapyroT Alaïa-s

stili

1980-ianebis

`mZime~ memkvidreoba

Tamar alaviZe

Tvis meore naxevari redaqciaSi

yvelaze datvirTuli da albaT,

yvelaze produqtiuli periodicaa.

daaxloebiT 10 ricxvidan samzadisi

temps krefs da momdevno aTi dRis

ganmavlobaSi redaqcia mozuzune

futkrebis skas emsgavseba. Tvis 21

ricxvisTvis, roca nomeri stambaSi

gasamgzavreblad ukve mzad aris,

uceb Tavisuflebis nakadis msgavsi

grZnoba mogawydeba xolme, ai,

iseTi, mZime gamocdidan gamosuls

rom gangicdia. ginda, uceb mowyde

yvelafers da goneba rac SeiZleba

swrafad dacalo gasuli Tvis `nar-

Cenebisgan~ saimisod, rom momavali

TvisTvis sakmarisi `saTavso~ gqondes.

oqtombris Tve gansxvavebuli aRmoCnda.

`Tavisufali nakadi~ aRar

yofila. bolo ori Tve ise gadaeba

erTmaneTs, rom Temebis gamocalkevebulad

gaazrebac ki gamiWirda.

ar vici, qveyanaSi arsebul zogad

fons davabralo Tu planetebis

130 cxeli Sokoladi

arasaxarbielo ganlagebas, magram

faqtia, rom mentaluri Sesveneba

ar gamomivida.

SeiZleba, swored am ganwyobamac

ganapiroba is, rom noembris Tvis

`stilis~ rubrikis Temebis Ziri-

Tadi nawili gasuli saukunis erT-

-erTi yvelaze `gadatvirTuli~

aTwleulis, oTxmociani wlebis irgvliv

trialebs. ufro sworad, am

epoqis erTgvari gaxsenebaa.

ar vici, visTvis ra mogonebebs

aRZravs es periodi _ piradi magaliTiT

saubari gamiWirdeba, vinaidan

es wlebi Cemi cxovrebis pirvel

aTwleuls emTxveva da siyrmis mogonebebi

kulturul konteqsts namdvilad

ver gawvdeba. Tumca, Cemze

sul ramdenime wliT ufrosi Taobis

mexsierebas yvelaze naTlad am

periodidan albaT, inglisis samefo

karis axali binadris, 19 wlis

princesa daianas xateba unda hqondes

SemorCenili. Jurnali VOGUE

1981 wlis maisis Tvis nomerSi wer-

da: `178 santimetri simaRlis, dedamisis

msgavsad grZeli fexebiT, _

TiTqos axalgazrda, saocrad momxibvlelma

Jirafma Seabija samefo

galavans SigniT~.

princesa daianasgan gansxvavebiT,

simorcxviT ar gamoirCeodnen is

qalebi, romelTac oTxmocianeb-

Si maTi qaluri formebis xazgasma

azedin alaias miandes. rbil tyavsa

da taqtilur qsovilebs alaia korsetis

msgavsad epyroboda _ Sezneqva/gamozneqvis

principiT: `realurad,

siSiSvleze metad is fasobs,

rac dafarulia da ar Cans~.

oTxmocianebisgan Sors aris, samagierod,

dRevandel realobasTan

Zalian mWidro emociuri kavSiri

aqvs fotograf mariam siWinavas

Semoqmedebas. mariamis namuSevrebi

araerTxel gamoqveynebula

`stilis~ rubrikaSi, amjerad ki

mkiTxvels mis uaxles fotoproeqts

vTavazobT, saxelwodebiT `Semodgoma~.

98.5 FM

yovel paraskevs, 12:00

ganmeorebiT: SabaTs 11:00, kviras 14:00

www.facebook.com/GadatsemaWeekend

trendi

DRESS TO IMPRESS

avtori Tamar alaviZe

daiana, `dinastia~, fuli, statusi,

logoebi _ CemTvis rom 1980-ianebis aTwleulis

ramdenime sityviT daxasiaTeba

eTxovaT, albaT am sityvebiT Semovifarglebodi.

Tumca, sityva `Semofargvlac~

cota ar iyos uadgilod SeiZleba moge-

CvenoT am epoqasTan mimarTebaSi _ maSin

xom yovelgvari gataceba da akviateba

nebismier ganzomilebaSi Semoufarglavi

iyo: gadametebuli fufunebac ki ar iyo

sakmarisi `fufuneba~; cnobili brendebis

samosi da aqsesuarebi sulis da Tvalebis

amoRamebamde logoebs hqonda moculi;

Zlieri qalis siluetis xazgasasmelad ki

mxrebis moculoba maqsimalurad iyo ga-

132 cxeli Sokoladi

zviadebuli. 2012/13 wlis Semodgoma-zamTris

koleqciebs Tvals Tu gadaavlebT,

mixvdebiT, rom oTxmocianebis aTwleuli

araerTi dizaineris TavSi qarborbalasaviT

trialebda: niu iorkis da kidev ufro

gamoxatulad, evropuli modis didi qalaqebis

podiumebze am epoqis da Tanamedrove

teqnologiebis araerTi saintereso

sinTezis xilva iyo SesaZlebeli.

daiana da sapnis operebi _ 1980-ianebis

aTwleulSi TiTqos ori paraleluri samyaro

Tanaarsebobda: msoflio gacxovelebuli

yuradRebiT swavlobda didi

britaneTis axal princesas, 19 wlis daiana

spensers, romelic Tvalis daxamxameba-

princesa daianas fanebi,

axali zelandia, 1984

vivien vestvudis `mekobreebis koleqcia~, 1981 1980-ianebis popularuli seriali `dinastia~

Si asi aTasobiT adamianisTvis sakulto

stilis mqone pirovnebad iqca. samefo regaliebis

paralelurad ki amerikis kontinentze

sapnis operebi `dalasi~ da `dinastia~

1980-ianebis Sua periodis glamuris

idealurad gansaxierebas cdilobdnen.

axali romantizmi _ samefo karze mimdinare

`formaluri romantizmis~ paralelurad,

1982 wels modaSi àxali romantikosebis~

dineba Semovida. `pankuri

kabebi sabolood finjan yavaze mosayol

istoriaTa ricxvs miemata~, werda amerikuli

VOGUE, `qalebisTvis moulodnelad

glamuri iqca amosaval wertilad~. vivien

vestvudma misTvis damaxasiaTebel banda

მალე, ოქტომბრის ბოლოს.

Marks & Spencer-ის მაღაზია თბილისი მოლში, სა აც წარმო გენილი

იქნება 2012 წლის შემო გომა/ზამთრის კოლექცია მამაკაცებისთვის,

ქალბატონებისთვის, ბაშვებისთვის, თეთრეული ა

ექსკლუზიური პარფიუმერია.

თბილისი მოლი, იღომი 9/აღმაშენებლის ხეივანი 16

marksandspencer.com

trendi

Comme Des Garcons, 1984 CHANEL, 1980-iani wlebi CHRISTIAN DIOR, gazafxuli/zafxuli 1987

CHLOE, Semodgoma/zamTari 2012-13 STELLA MCCARTNEY, Semodgoma/zamTari 2012-13 BALMAIN, Semodgoma/zamTari 2012-13

Jis tipis Sarvlebze uari Tqva da 1981

wels mekobreebiT inspirirebuli koleqcia

Seqmna: furfuSebiani bluzebi, muxls

qvemoT sigrZis Sarvlebi, TeTri kotonis

Tavisufali Targis samosi erTgvari saprotesto

reaqcia iyo pankis mimdevrobaze.

iaponelebis talRa _ inteleqtualuri

samosiT damkvidrebulma isi miakim, rei

kavakubosa da ioji iamamotosTan erTad,

origamis xelobasTan mimarTebaSi axleburi,

ufro daxvewili midgoma gamoiCines.

maTi Semoqmedeba, erTad aRebuli, im periodis

maRali modis parizuli saxlebis

gadametebuli fufunebis (magaliTisTvis

134 cxeli Sokoladi

kristian lakruas Semoqmedebis gaxsenebac

kmara) srul antipods warmoadgenda.

mziani aRmosavleTis Semoqmedebi skulpturulad

Semoxveuli samosis da drapirebis

Temaze akeTebdnen interpretaciebs,

risi meSveobiTac moculobiT samoss

qmnidnen monotonur ferebSi.

politikuri elita _ britaneTis saTaveSi

margaret tetCeris mosvlas `power

dressing~-is popularizeba mohyva. tieri

miuglerma marlen ditrixis stilSi gadawyvetili

ganieri mxrebi kidev ufro

xazgasmulad moculobiTad aqcia, jorjo

armanim ki saqmiani qalis miseuli xedva

maRalmxrebiani qurTukebiT da tanze

momdgari qvedabolos kombinaciiT warmoadgina.

amerikaSi dona karanma idealuri

zomebisgan Sors myofi sxeulis mqone qalebisTvis

saqmiani da imavdroulad seqsualurobis

xazgamsmeli sakulto garderobi

Seqmna.

sportuli gatacebebi _ oTxmocianebis

warmatebul qals sxeulic, karieris

Sesabamisad, kargad gawvrTnili unda hqonoda.

aTleturi sxeulis wvrTna ki Sesabamisi

samosis gareSe warmoudgeneli iyo:

nacrisfer, kotonis savarjiSo Sarvlebs,

kapiuSonian sportul qurTukebs da `gama-

Sebs~ satrenaJoro darbazs gareTac xSirad

SexvdebodiT.

Tbilisi Mall,

16km Aghmashenebeli Alley

istoria

mzera mivapyroT Alaïa-s

Jurnali VANITY FAIR

seqtemberi, 2012

inglisuridan Targmna Tamar alaviZem

ukanaskneli 50 wlis ganmavlobaSi, msoflioSi

yvelaze moduri da Tavgadasavlebis moyvaruli

qalbatonebi yovelTvis azedin alaias mimarTaven,

roca eZeben samoss, romelic maT sxeuls srulyofilad

warmoaCens, momxibvlelobas, mgrZnobiarobas

da Tavdajerebas Sematebs. am qalebisTvis azedin

alaia Tavisi saqmis uzado ostatia. dizaineri,

romelic aRmerTebs qalur formas. emi fain kolinzi

mogviTxrobs am iSviaTi niWiT dajildoebuli

parizeli dizaineris Sesaxeb da gvaCvenebs gzas,

romelic alaiam sruli anonimurobidan saerTaSo-

136 cxeli Sokoladi

riso modis umaRles eSelonebamde gaiara.

gazafxulis pirvel saRamos, parizis erT-erT

prestiJul quCaze Avenue George V-ze mdebare kabareSi

_ `Crazy Horse~ Cveuli, erotikuli ganwyoba

idga. iqaur auras verc safrangeTSi gaCaRebuli saprezidento

arCevnebis cieb-cxeleba da verc saSinlad

uJmuri amindi afuWebda. wiTel, grZel skamze

azedin alaia Tavis or TanamSromels Soris mokalaTebuliyo

da gamocdili mzeriT aTvalierebda

iqve, scenaze naxevradSiSvel mocekvave gogonebs.

alaias TanamSromlebma mcire msjelobis Semdeg

daaskvnes, rom mocekvave gogonebis tanga-trusebi

ver iyo srulyofilad damzadebuli. `roca maT

mister alaia amzadebda, isini tanze ar moZraobdnen~,

_ Tqva alaias komerciulma direqtorma karolin

fabr-bazanma.

1970-ianebis bolos, vidre modis leqsikonSi daamkvidrebda

axal terminebsa da atributebs _ leginsebs,

metalis dekoratiul sakinZebs, mkerdis

amwev biushalteris tipis zedatans, tanze moyvanil

kabebs da perforirebul tyavs _ azedin alaia,

ori wlis manZilze, Crazy Horse-is mocekvave gogonebisTvis

qmnida kostiumebs. `swored am parizul

kabareSi Seiswavla man sxeulis esTetika da ukana

tanis _ dundulebis mniSvneloba~, _ ambobs fabr-

-bazani.

Sous Semdeg iqve, kabaresTan mdebare restoran

Le Stresa-Si gadavinacvleT savaxSmod, sadac alaiam

detalurad aRmiwera, Tu rogor emzadebian kabares

mocekvave gogonebi kulisebs miRma SousTvis.

saubari fabrma Segvawyvetina, undoda alaiasTvis

ecnobebina ramdenime wuTis win miRebuli imeilis

Sesaxeb. werili prestiJuli britanuli savaWro

centrisgan Harrods-isgan iyo da Seicavda uaxles

monacemebs alaias maRaziis gayidvebis Sesaxeb.

bolo ricxvebis mixedviT, am konkretul maRazia-

Si, mxolod erTi dRis ganmavlobaSi, alaias 60 kaba

gauyidiaT, rac imave savaWro centrSi ganlagebuli

araerTi saerTaSoriso brendisTvis SeiZleba sanatreli

maCvenebelic ki yofiliyo.

saubars vagrZelebT, Tumca isev maleve gvawyvetineben

_ amjerad gverdiT magididan alaias erT-

-erTi klientis saqmro gvesalmeba. rogorc Semdgom

dizainerma amixsna, am axalgazrda mamakacis

sacoles or saqorwino kabas umzadeben: erTi kaba

TeTri feris axali, iaponuri sinTetikuri qsovilisgan

ikereba, romelic, alaias TqmiT, imdenad

haerovania, rom berZnuli miTologiis gmir araqnes

naxelavic ki SeiZleba gegonoT (araqne lidieli

gogona iyo, romelic nislis msgavsi Zafebisgan

haeriviT gamWvirvale qsovilebs qsovda). meore,

tanze momdgari kaba ki zRvis sanapiroze dagegmili

ceremoniisTvisaa gankuTvnili da, pirvelis

msgavsad, `saidumlo qsovilisganaa~ damzadebuli.

saerTod, alaias qsovilebs italiaSi, dizaineris

mier gamogonili teqnologiis meSveobiT amzadeben

_ specialur saqsov dazgaze, specialuri printebis

gamoyenebiT. alaias WeSmaritma momxmarebelma

icis, rom mas alaia cxovrebis yvela etapze sWirdeba,

arSiyobis periodidan dawyebuli, qorwiliT

da orsulobis periodiT dasrulebuli. mis erTgul

klientTa rigebSi jer kidev iricxeba 1950iani

wlebis maRali modis cnobili modeli betina

graciani, romelic axla 86 wlisaa. alaia pirveli

miSel obama

naomi kempbeli

istoria

cxeli Sokoladi 137

istoria

modeli kasia strusi

Sarliz teroni

138 cxeli Sokoladi

iyo, vinc SeZlo, qalebi daerwmunebina, orsulebisTvis

gankuTvnil sagangebo, farTxuna samosSi

sxeulis Secvlili formebi ki ar daemalaT, aramed

`yvelaze lamazi formebi da silueti gamoeCinaT~,

_ ixsenebs dizaineris didi xnis megobari da klienti

matilda de rotSildi. nebismier Tanamedrove

dizainerze metad, swored alaiam moaxerxa qaluri

bunebis emociuri, intimuri da biologiuri `faqtebis~

saaSkaraoze gamotana. `misi kabis CacmisTanave

qalma icis, rom saqmis 50 procenti ukve gakeTebulia,

imis miuxedavad, Tu ra mizani amoZravebs mas

_ saqmian Sexvedraze midis, Tu mamakacis moxibvla

surs~, _ ambobs de rotSildi.

qalbatoni rotSildis Sefasebas adasturebs Harrods-idan

da msoflios sxvadasxva kuTxeSi gaxsnili

alaias 300-mde maRaziidan mosuli finansuri ma-

Cveneblebic. yovelgvari reklamisa da socialuri

mediis CarTvis, licenzirebis, onlain maRaziebis,

fasdaklebebis, sunamoebis da piarkampaniebis daxmarebis

gareSe, alaias mza samosi `dRemde erTgvar

narkotikad rCeba qalebisTvis. maTTvis kabis fasi

arasdros warmoadgens dabrkolebas~ (erTi kabis

Tu ansamblis Rirebuleba SeiZleba 15.000 dolars

aRwevdes).

poezia quCebs!

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles