Die reg se oënskynlike onvermoë om korrupsie in ... - LitNet
Die reg se oënskynlike onvermoë om korrupsie in ... - LitNet
Die reg se oënskynlike onvermoë om korrupsie in ... - LitNet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Ops<strong>om</strong>m<strong>in</strong>g<br />
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
<strong>Die</strong> <strong>reg</strong> <strong>se</strong> <strong>oënskynlike</strong> <strong>onvermoë</strong> <strong>om</strong> <strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong><br />
staatskontrakter<strong>in</strong>g <strong>in</strong> Suid-Afrika hok te slaan<br />
Geo Qu<strong>in</strong>ot<br />
Geo Qu<strong>in</strong>ot, Departement Publiek<strong>reg</strong>, Universiteit Stellenbosch<br />
Ten spyte van ’n aansienlike aantal afdw<strong>in</strong>gbare <strong>reg</strong>sreëls wat staatsverkryg<strong>in</strong>g <strong>in</strong> Suid-<br />
Afrika <strong>reg</strong>uleer, word hierdie aspek van staatsadm<strong>in</strong>istrasie gekenmerk deur hoë vlakke van<br />
ongerymdhede. Veral <strong>korrupsie</strong> blyk hoogty te vier as dit k<strong>om</strong> by staatskontrakte. <strong>Die</strong> vraag<br />
ontstaan dus hoek<strong>om</strong> die toepaslike <strong>reg</strong> oënskynlik nie daar<strong>in</strong> slaag <strong>om</strong> <strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong><br />
staatskontrakter<strong>in</strong>g effektief teen te werk nie. <strong>Die</strong> doel met hierdie artikel is <strong>om</strong> te fokus op<br />
die <strong>reg</strong>sreëls wat spesifiek gemik is daarop <strong>om</strong> <strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong> staatskontrakter<strong>in</strong>g te beveg en<br />
deur ’n ontled<strong>in</strong>g van daardie reëls probleme te identifi<strong>se</strong>er wat sodanige oogmerk ondermyn.<br />
Vyf hoofprobleme <strong>in</strong> die <strong>reg</strong>uler<strong>in</strong>g van staatsverkryg<strong>in</strong>g word geïdentifi<strong>se</strong>er wat bepaald die<br />
stryd teen <strong>korrupsie</strong> ondermyn, te wete die gefragmenteerde aard van die <strong>reg</strong>ulatorie<strong>se</strong><br />
raamwerk, die steun op verkryg<strong>in</strong>gsbeleid as die voertuig vir <strong>in</strong>dividuele verkryg<strong>in</strong>gsreëls,<br />
die de<strong>se</strong>ntrali<strong>se</strong>r<strong>in</strong>g van beide die verkryg<strong>in</strong>gsfunksie en die skep van verkryg<strong>in</strong>gsreëls, die<br />
<strong>in</strong>kon<strong>se</strong>kwente toepass<strong>in</strong>g van gemeen<strong>reg</strong>telike reëls deur howe <strong>in</strong> verkryg<strong>in</strong>gsdispute en die<br />
onsamehangende stel<strong>se</strong>l van remedies van toepass<strong>in</strong>g op verkryg<strong>in</strong>gstransaksies. Drie stappe<br />
word gevolglik voorgestel wat hierdie probleme kan help aanspreek. Dit is die <strong>se</strong>ntrali<strong>se</strong>r<strong>in</strong>g<br />
en konsolider<strong>in</strong>g van die <strong>reg</strong>ulatorie<strong>se</strong> raamwerk, die skep van ’n sterk, <strong>se</strong>ntrale<br />
oorsigstruktuur, en ’n herbes<strong>in</strong>n<strong>in</strong>g van die howe <strong>se</strong> rol <strong>in</strong> die <strong>reg</strong>uler<strong>in</strong>g van<br />
staatsverkryg<strong>in</strong>g.<br />
Trefwoorde: adm<strong>in</strong>istratief<strong>reg</strong>; ge<strong>reg</strong>telike hersien<strong>in</strong>g; <strong>korrupsie</strong>; openbare f<strong>in</strong>ansiële<br />
bestuur; <strong>reg</strong>ulasie; skadevergoed<strong>in</strong>g; staatskontrakte; staatsverkryg<strong>in</strong>g; tenders;<br />
verkryg<strong>in</strong>gsbeheer<br />
Abstract<br />
The apparent failure of the law to curb corruption <strong>in</strong> public procurement <strong>in</strong> South<br />
Africa<br />
Corruption and public procurement have almost bec<strong>om</strong>e synonymous <strong>in</strong> the public m<strong>in</strong>d <strong>in</strong><br />
South Africa. Almost every week br<strong>in</strong>gs new claims about s<strong>om</strong>e government contract that is<br />
clouded by questionable deal<strong>in</strong>gs, with words such as “tenderpreneurs” describ<strong>in</strong>g this<br />
scourge which has firmly taken root <strong>in</strong> popular discour<strong>se</strong>. The scope of alleged corruption <strong>in</strong><br />
state contract<strong>in</strong>g <strong>in</strong> South Africa is stagger<strong>in</strong>g, with the special <strong>in</strong>vestigat<strong>in</strong>g unit currently<br />
215
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
<strong>in</strong>vestigat<strong>in</strong>g tender ir<strong>reg</strong>ularities amount<strong>in</strong>g to billions of rand. It is no wonder that m<strong>in</strong>ister<br />
Trevor Manual recently identified public procurement as the Achilles heel of government.<br />
In South African law there is, however, no shortage of <strong>reg</strong>ulatory measures aimed at<br />
controll<strong>in</strong>g public procurement. This aspect of government conduct is highly <strong>reg</strong>ulated <strong>in</strong><br />
terms of b<strong>in</strong>d<strong>in</strong>g legal rules with fairly detailed requirements that <strong>in</strong>dividual procurements<br />
must meet. The question is, therefore, why corruption <strong>se</strong>ems so prevalent <strong>in</strong> this area. Put<br />
differently, the question is why the law is fail<strong>in</strong>g to keep corruption <strong>in</strong> public procurement <strong>in</strong><br />
check.<br />
In consider<strong>in</strong>g this question, this article starts with a broad outl<strong>in</strong>e of the <strong>reg</strong>ulatory measures<br />
<strong>in</strong> place to deal with corruption <strong>in</strong> public procurement <strong>in</strong> South Africa. Aga<strong>in</strong>st this legal<br />
backdrop the article <strong>in</strong>vestigates the problems <strong>in</strong> the public procurement <strong>reg</strong>ulatory <strong>reg</strong>ime<br />
that contribute to the unhealthy state <strong>in</strong> which this area f<strong>in</strong>ds it<strong>se</strong>lf, and concludes with s<strong>om</strong>e<br />
tentative thoughts on possible solutions.<br />
Anti-corruption measures relat<strong>in</strong>g to public procurement <strong>in</strong> South Africa start right at the top,<br />
<strong>in</strong> the Constitution. Section 217(1) of the Constitution states that when an organ of state<br />
“contracts for goods or <strong>se</strong>rvices, it must do so <strong>in</strong> accordance with a system which is fair,<br />
equitable, transparent, c<strong>om</strong>petitive and cost-effective”. Most of the<strong>se</strong> goals can be directly<br />
l<strong>in</strong>ked to an anti-corruption agenda, with transparency be<strong>in</strong>g the most obvious pr<strong>in</strong>ciple<br />
po<strong>in</strong>t<strong>in</strong>g to the need for anti-corruption measures <strong>in</strong> South African procurement systems. But<br />
corruption will also adver<strong>se</strong>ly impact on the fairness, the c<strong>om</strong>petitiveness and the costeffectiveness<br />
of procurement so that corrupt procurement practices will also fall foul of the<strong>se</strong><br />
other constitutional imperatives.<br />
The<strong>se</strong> general constitutional pr<strong>in</strong>ciples are worked out <strong>in</strong> more detail <strong>in</strong> a large number of<br />
statutes. The most relevant of the<strong>se</strong> for pre<strong>se</strong>nt purpo<strong>se</strong>s are the Public F<strong>in</strong>ance Management<br />
Act, the Municipal F<strong>in</strong>ance Management Act, the Preferential Procurement Policy<br />
Framework Act and the Prevention and C<strong>om</strong>bat<strong>in</strong>g of Corrupt Activities Act. Each of the<strong>se</strong><br />
statutes and/or the <strong>reg</strong>ulations pr<strong>om</strong>ulgated under them conta<strong>in</strong>s particular provisions deal<strong>in</strong>g<br />
expressly with corruption <strong>in</strong> public procurement.<br />
There is, therefore, no shortage of legal mechanisms aimed at curb<strong>in</strong>g corruption <strong>in</strong> public<br />
procurement. High levels of procurement corruption cannot, therefore, be ascribed to a failure<br />
to grapple with the issue, at least <strong>in</strong> law.<br />
So what are the reasons why the ample law provision does not <strong>se</strong>em to be hav<strong>in</strong>g the desired<br />
effect?<br />
An analysis of the law address<strong>in</strong>g corruption <strong>in</strong> public procurement <strong>in</strong> South Africa reveals at<br />
least five dist<strong>in</strong>ct problems that may underm<strong>in</strong>e its effectiveness.<br />
The first problem with public procurement <strong>reg</strong>ulation <strong>in</strong> South Africa is the fragmented<br />
nature of the <strong>reg</strong>ulatory <strong>reg</strong>ime. There are a large number of legislative <strong>in</strong>struments deal<strong>in</strong>g<br />
216
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
with different aspects of procurement, but with little or no alignment between them. This is<br />
certa<strong>in</strong>ly also true of the provisions deal<strong>in</strong>g with procurement corruption. All three major<br />
statutes deal<strong>in</strong>g with procurement corruption <strong>se</strong>em to adopt their own peculiar approach, with<br />
different mechanisms result<strong>in</strong>g <strong>in</strong> duplication. The<strong>se</strong> procurement-specific statutes are<br />
supplemented by general legislation such as the Pr<strong>om</strong>otion of Adm<strong>in</strong>istrative Justice Act and<br />
the Pr<strong>om</strong>otion of Access to Information Act with their own <strong>reg</strong>ulations govern<strong>in</strong>g aspects of<br />
public procurement and supply cha<strong>in</strong> management policies, which <strong>in</strong> fact conta<strong>in</strong> the actual<br />
rules to be applied <strong>in</strong> a given procurement. There are many <strong>in</strong>consistencies between the<strong>se</strong><br />
different <strong>in</strong>struments and it is exceed<strong>in</strong>gly difficult for an adm<strong>in</strong>istrator to cope with all of<br />
the<strong>se</strong> when engag<strong>in</strong>g <strong>in</strong> procurement. Where the rules of the game are not clear or easily<br />
ascerta<strong>in</strong>able it is obviously much more difficult to patrol c<strong>om</strong>pliance effectively.<br />
Secondly, the choice of supply cha<strong>in</strong> management policies as the vehicle for the specific rules<br />
to be applied <strong>in</strong> South African public procurement is problematic. The<strong>se</strong> are written <strong>in</strong> policy<br />
language that is not always suitable for <strong>reg</strong>ulatory purpo<strong>se</strong>s. Draw<strong>in</strong>g the l<strong>in</strong>e between bad or<br />
ill-advi<strong>se</strong>d procurement decisions and corrupt ones may be very difficult <strong>in</strong> the<strong>se</strong><br />
circumstances, where the rules govern<strong>in</strong>g the decisions may be s<strong>om</strong>ewhat fuzzy.<br />
Thirdly, it was a mistake to decentrali<strong>se</strong> the public procurement function and the public<br />
procurement rule-mak<strong>in</strong>g function at the same time. The result of this double decentralisation<br />
has been significant divergence <strong>in</strong> how public procurement is done and governed at<br />
grassroots level, which makes skills transfer and the development of broad-ba<strong>se</strong>d experti<strong>se</strong> <strong>in</strong><br />
public procurement, as well as coord<strong>in</strong>ated supervision, difficult.<br />
Fourthly, while the legislative framework govern<strong>in</strong>g public procurement is already highly<br />
fragmented, the application of the c<strong>om</strong>mon law <strong>in</strong> this area has resulted <strong>in</strong> even more<br />
uncerta<strong>in</strong>ty. C<strong>om</strong>mon law, <strong>in</strong> particular contract law and adm<strong>in</strong>istrative law, has not been<br />
consistently applied <strong>in</strong> this context and there rema<strong>in</strong> many unanswered questions. For an<br />
adm<strong>in</strong>istrator this is, of cour<strong>se</strong>, a bewilder<strong>in</strong>g prospect. The courts’ vacillation between<br />
apply<strong>in</strong>g exclusively adm<strong>in</strong>istrative law at the one end of the scale and only contract law at<br />
the other end, with a vary<strong>in</strong>g blend <strong>in</strong> between, rai<strong>se</strong>s a fundamental question about the<br />
nature of public procurement law <strong>in</strong> South Africa, which also impacts on corruption. With<br />
<strong>in</strong>consistency <strong>in</strong> the basic (legal) conceptualisation of public procurement it bec<strong>om</strong>es very<br />
difficult to hold procurement officials to exact ethical standards.<br />
Fifthly, enforcement of public procurement rules <strong>in</strong> South Africa, i.e. the remedies <strong>reg</strong>ime,<br />
also cau<strong>se</strong>s problems <strong>in</strong> the fight aga<strong>in</strong>st procurement corruption. Our procurement remedies<br />
<strong>reg</strong>ime is not coherent or aligned. The remedies <strong>reg</strong>ime consists of multiple, often<br />
overlapp<strong>in</strong>g and even conflict<strong>in</strong>g remedies. There is no s<strong>in</strong>gle approach to <strong>in</strong>ternal<br />
enforcement mechanisms, with haphazard <strong>in</strong>ternal remedies exist<strong>in</strong>g across the procurement<br />
landscape, the details of which are mostly found only <strong>in</strong> supply cha<strong>in</strong> management policies.<br />
The external remedies available, notably <strong>in</strong> terms of judicial review, are not any more<br />
coherent. The result is that the rules of public procurement are not, and arguably cannot be,<br />
effectively enforced.<br />
217
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
There are three solutions or steps that may greatly contribute to <strong>reg</strong>ulatory success aga<strong>in</strong>st<br />
corruption <strong>in</strong> public procurement.<br />
First of all, it is imperative to create a s<strong>in</strong>gle statute deal<strong>in</strong>g with all aspects of procurement,<br />
with specific <strong>reg</strong>ulations conta<strong>in</strong><strong>in</strong>g all the rules of procurement. Such a step would go a long<br />
way towards establish<strong>in</strong>g a much more transparent system, which much greater possibility of<br />
effective c<strong>om</strong>pliance monitor<strong>in</strong>g. It would also contribute towards the development of<br />
procurement experti<strong>se</strong>, which <strong>in</strong> turn should result <strong>in</strong> greater c<strong>om</strong>pliance.<br />
Secondly, while it is perfectly <strong>in</strong> order to have organs of state conduct their own<br />
procurement, there needs to be a central oversight body at national level that can monitor all<br />
procurement practices and <strong>in</strong>itiate strategic <strong>in</strong>terventions, such as the formulation of new<br />
procurement rules, where systemic problems emerge.<br />
Lastly, once the the<strong>se</strong> two steps have been taken, it is important for courts to clarify and<br />
carefully del<strong>in</strong>eate their role <strong>in</strong> the <strong>reg</strong>ulation of public procurement. This <strong>in</strong>volves revisit<strong>in</strong>g<br />
the availability of various remedies and the circumstances under which each one can be<br />
pursued.<br />
In conclusion, corruption, and procurement corruption <strong>in</strong> particular, is one of the biggest<br />
threats to South Africa’s cont<strong>in</strong>ued development towards a stable constitutional democracy. If<br />
we leave this scourge unchecked it will cont<strong>in</strong>ue to dim<strong>in</strong>ish our already limited resources for<br />
deliver<strong>in</strong>g on the social justice c<strong>om</strong>mitment that is a key <strong>in</strong>gredient of our constitutional<br />
transition and rema<strong>in</strong>s largely only a pr<strong>om</strong>i<strong>se</strong> to most South Africans. Corruption <strong>in</strong> public<br />
procurement does not only divert resources away fr<strong>om</strong> their public purpo<strong>se</strong>, but also<br />
underm<strong>in</strong>es the very programmes that were meant to be <strong>se</strong>rved by the goods and <strong>se</strong>rvices thus<br />
procured. Curb<strong>in</strong>g procurement corruption should therefore be a priority <strong>in</strong> our general war<br />
on corruption.<br />
Keywords: adm<strong>in</strong>istrative law; corruption; damages; judicial review; public f<strong>in</strong>ance<br />
management; public procurement; <strong>reg</strong>ulation; state contract<strong>in</strong>g; tenders<br />
1. Inleid<strong>in</strong>g<br />
Korrupsie en staatskontrakter<strong>in</strong>g het al bykans s<strong>in</strong>oniem geword <strong>in</strong> publieke <strong>om</strong>gang <strong>in</strong> Suid-<br />
Afrika. So te sê elke week is daar nuus van bewer<strong>in</strong>gs van een of ander vorm van<br />
ongerymdhede <strong>in</strong> ’n staatskontrak. Dit is dus geen wonder nie dat die<br />
nuutskepp<strong>in</strong>g tenderpreneur deeglik wortel geskiet het <strong>in</strong> openbare debat oor hierdie<br />
hedendaag<strong>se</strong> plaag. 1<br />
<strong>Die</strong> <strong>om</strong>vang van beweerde <strong>korrupsie</strong> en ongerymdhede <strong>in</strong> staatskontrakter<strong>in</strong>g <strong>in</strong> Suid-Afrika<br />
is enorm. In antwoord op ’n vraag <strong>in</strong> die nasionale vergader<strong>in</strong>g het die President <strong>in</strong> Mei 2012<br />
’n lys van 25 ondersoeke deur die spesiale ondersoekeenheid <strong>in</strong>gevolge die Wet op Spesiale<br />
218
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
Ondersoekeenhede en Spesiale Tribunale 74 van 1996 wat tans as prioriteitsondersoeke<br />
beskou word, verskaf. 2 Van hierdie 25 ondersoeke handel 24 met beweerde ongerymdhede<br />
en/of <strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong> staatsverkryg<strong>in</strong>g dwarsoor die nasionale <strong>reg</strong>er<strong>in</strong>g en <strong>in</strong> al nege prov<strong>in</strong>sies.<br />
Dit sluit <strong>in</strong> ondersoeke na konstruksiekontrakte deur die nasionale Departement van<br />
Behuis<strong>in</strong>g ter waarde van R4 miljard; kontrakte deur die Gauteng<strong>se</strong> Departement van<br />
Gesondheid ter waarde van R1 miljard; kontrakte deur die Suid-Afrikaan<strong>se</strong> Polisiediens ter<br />
waarde van R1 miljard; strafvervolg<strong>in</strong>gs rakende kontrakte deur die nasionale Departement<br />
van Openbare Werke ter waarde van R400 miljoen en aanbevel<strong>in</strong>gs vir die verdere<br />
kan<strong>se</strong>llasie van kontrakte ter waarde van R700 miljoen; en ondersoeke na 131<br />
verkryg<strong>in</strong>gstransaksies deur die SABC ter waarde van R932 miljoen, waarvan onbehoorlike<br />
bested<strong>in</strong>g ter waarde van R187 miljoen reeds onthul is. Dit is geen wonder nie dat m<strong>in</strong>ister<br />
Trevor Manuel tydens ’n onlang<strong>se</strong> mediakonferensie <strong>in</strong> die parlement staatsverkryg<strong>in</strong>g as die<br />
"‘Achilles' heel of government by any measure at the m<strong>om</strong>ent" beskryf het. 3<br />
In die Suid-Afrikaan<strong>se</strong> <strong>reg</strong> is daar geen tekort aan <strong>reg</strong>ulatorie<strong>se</strong> meganismes gemik op die<br />
beheer van staatskontrakter<strong>in</strong>g nie. 4 Hierdie area van staatsadm<strong>in</strong>istrasie is hoogs ge<strong>reg</strong>uleer<br />
deur middel van b<strong>in</strong>dende <strong>reg</strong>sreëls 5 met betreklik spesifieke voorvereistes waaraan<br />
<strong>in</strong>dividuele staatsverkryg<strong>in</strong>gstransaksies moet voldoen. <strong>Die</strong> vraag is gevolglik hoek<strong>om</strong><br />
<strong>korrupsie</strong> steeds so algemeen voork<strong>om</strong> <strong>in</strong> hierdie area, of meer spesifiek, hoek<strong>om</strong> die <strong>reg</strong><br />
oënskynlik nie daar<strong>in</strong> slaag <strong>om</strong> <strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong> staatskontrakter<strong>in</strong>g onder beheer te br<strong>in</strong>g nie.<br />
In hierdie bydrae neem ek hierdie vraagstuk <strong>in</strong> oënskou. 6 Ek beg<strong>in</strong> deur ‘n kort beskryw<strong>in</strong>g te<br />
gee van wat <strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong> hierdie konteks behels. Daarna sit ek <strong>in</strong> breë trekke die<br />
<strong>reg</strong>smeganismes gemik op die voork<strong>om</strong><strong>in</strong>g van <strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong> staatskontrakter<strong>in</strong>g <strong>in</strong> Suid-<br />
Afrika uiteen. My oogmerk is nie <strong>om</strong> ’n diepgaande ontled<strong>in</strong>g van daardie meganismes hier<br />
te doen nie, maar bloot <strong>om</strong> die toepaslike <strong>reg</strong> bymekaar te br<strong>in</strong>g. 7 Teen die agtergrond van<br />
hierdie uiteen<strong>se</strong>tt<strong>in</strong>g bespreek ek vervolgens die probleme <strong>in</strong> staatsverkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong> wat bydra<br />
tot die ongesonde stand van sake <strong>in</strong> hierdie area. Ek sluit af met enkele tentatiewe voorstelle<br />
<strong>om</strong> die situasie te beredder.<br />
Voor ek beg<strong>in</strong> met ’n oorsig oor die <strong>reg</strong> betreffende <strong>korrupsie</strong> en staatsverkryg<strong>in</strong>g, is ’n<br />
ge<strong>reg</strong>verdigde vraag hoek<strong>om</strong> ek fokus op staatskontrakte. Bied hierdie fokusarea nie ’n<br />
verwronge prentjie van openbare <strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong> Suid-Afrika nie? Trouens, soos appèl<strong>reg</strong>ter<br />
Nugent te<strong>reg</strong> <strong>in</strong> South African Post Office v De Lacy 8 opmerk, k<strong>om</strong> sake rakende staattenders<br />
met ontstellende herhal<strong>in</strong>g voor die howe. Is hierdie spesifieke area van staatsadm<strong>in</strong>istrasie<br />
dus nie bloot een wat oor die algemeen uitsonderlike <strong>reg</strong>ulatorie<strong>se</strong> uitdag<strong>in</strong>gs bied sodat ’n<br />
mens nie verbaas moet wees as <strong>korrupsie</strong> ook ’n besondere probleem <strong>in</strong> dié area is nie?<br />
Daar is ’n aantal redes hoek<strong>om</strong> ’n fokus op <strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong> staatskontrakter<strong>in</strong>g <strong>in</strong> die besonder<br />
ge<strong>reg</strong>verdig is wanneer ’n mens <strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong> die openbare <strong>se</strong>ktor oor die algemeen oorweeg.<br />
Staatskontrakter<strong>in</strong>g is van beduidende ekon<strong>om</strong>ie<strong>se</strong> en sosiale belang <strong>in</strong> die meeste lande. In<br />
ontwikkelende lande word geskat dat staatsverkryg<strong>in</strong>g tus<strong>se</strong>n 25% en 30% van bruto<br />
b<strong>in</strong>neland<strong>se</strong> produk (BBP) verteenwoordig. 9 Presie<strong>se</strong> en onlang<strong>se</strong> syfers <strong>in</strong> dié verband is nie<br />
maklik <strong>om</strong> <strong>in</strong> Suid-Afrika te bek<strong>om</strong> nie, maar gegewe Suid-Afrika <strong>se</strong> enorme openbare<br />
219
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
kapitale-werke-programme is dit te verwagte dat staatsverkryg<strong>in</strong>g as ’n per<strong>se</strong>ntasie van BBP<br />
plaaslik aan die bokant van hierdie skatt<strong>in</strong>g sal wees. Statistiek Suid-Afrika rapporteer dat die<br />
gekonsolideerde algemene <strong>reg</strong>er<strong>in</strong>gsuitgawe op die aankoop van goedere en dienste <strong>in</strong> die<br />
2009/2010-boekjaar op R196,9 miljard gestaan het, ’n toename van R14,8 miljard op<br />
2008/2009-uitgawes. 10 <strong>Die</strong> totale verkryg<strong>in</strong>gsuitgawes van staatsbeheerde ondernem<strong>in</strong>gs het<br />
R212 miljard beloop <strong>in</strong> 2010/2011. 11 Staatsverkryg<strong>in</strong>g verteenwoordig dus duidelik<br />
we<strong>se</strong>nlike markaktiwiteit.<br />
Vanuit ’n adm<strong>in</strong>istratiewe oogpunt is staatsverkryg<strong>in</strong>g ook belangrik, aangesien die meeste<br />
staatsprogramme en -<strong>in</strong>isiatiewe, <strong>in</strong>dien nie almal nie, es<strong>se</strong>nsieel afhanklik is van verkryg<strong>in</strong>g:<br />
die verkryg<strong>in</strong>g van goedere en dienste. Gevolglik, ongeag die meriete van ’n bepaalde<br />
staatsprogram, <strong>in</strong>dien die staatskontrakte waarop die program steun, faal, sal die totale<br />
openbare funksie ter sprake faal. ’n Mens kan maar d<strong>in</strong>k aan onlang<strong>se</strong> voorbeelde uit die<br />
openbare onderwys<strong>se</strong>ktor rakende mislukte verkryg<strong>in</strong>g van leermateriaal <strong>om</strong> hierdie punt te<br />
begryp. 12 Dit volg dus dat wanneer staatskontrakter<strong>in</strong>g besmet is met <strong>korrupsie</strong>, dit nie alleen<br />
die kontrakte ter sprake aantas nie, maar <strong>in</strong>derdaad staatsadm<strong>in</strong>istrasie <strong>in</strong> die breë. <strong>Die</strong> stryd<br />
teen <strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong> staatskontrakter<strong>in</strong>g word dus die vertrekpunt van die groter stryd teen<br />
<strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong> die openbare <strong>se</strong>ktor.<br />
2. Korrupsie <strong>in</strong> die konteks van staatskontrakter<strong>in</strong>g<br />
Korrupsie is ’n baie moeilike begrip <strong>om</strong> met presisie te def<strong>in</strong>ieer. 13 Een rede hiervoor is dat<br />
<strong>korrupsie</strong> as verskyn<strong>se</strong>l op ’n verskeidenheid terre<strong>in</strong>e met verskillende fokus <strong>in</strong> elk ondersoek<br />
word. Dit kan byvoorbeeld beskou word as ’n ekon<strong>om</strong>ie<strong>se</strong>, <strong>reg</strong>s- of sosiale kon<strong>se</strong>p,<br />
afhangend van die fokus van die bepaalde ondersoek of die teorie onderliggend aan die<br />
ondersoek. 14<br />
’n Verdere rede vir die vaagheid van die begrip is die feit dat <strong>korrupsie</strong> es<strong>se</strong>nsieel <strong>in</strong><br />
moraliteit en etiek geanker is, welke velde op sig<strong>se</strong>lf moeilik vatbaar is vir presie<strong>se</strong> en<br />
univer<strong>se</strong>le def<strong>in</strong>isie en baie uite<strong>in</strong>delik afhang van die bepaalde sosiale konteks. 15 ’n Mens <strong>se</strong><br />
begrip van <strong>korrupsie</strong> hang ook af van kultuur. Wat as <strong>om</strong>koopgeld <strong>in</strong> een kultuur beskou<br />
word, kan maklik as ’n aanvaarbare blyk van waarder<strong>in</strong>g of respek <strong>in</strong> ’n ander kultuur gesien<br />
word. 16<br />
Op sy eenvoudigste kan <strong>korrupsie</strong> beskryf word as die misbruik van openbare mag vir private<br />
gew<strong>in</strong>. Een welbekende def<strong>in</strong>isie <strong>om</strong>skryf <strong>korrupsie</strong> as “gedrag wat afwyk van die formele<br />
pligte van ’n openbare amp vir private (persoonlik, familie of geslote groep) f<strong>in</strong>ansiële of<br />
status-gew<strong>in</strong>; of wat reëls teen die uitoefen<strong>in</strong>g van <strong>se</strong>kere tipes private-belang-<strong>in</strong>vloed skend”<br />
(my vertal<strong>in</strong>g). 17<br />
In die Wet op die Voork<strong>om</strong><strong>in</strong>g en Bestryd<strong>in</strong>g van Korrupte Bedrywighede 12 van<br />
2004 18 word die algemene misdryf van <strong>korrupsie</strong> soos volg <strong>om</strong>skryf:<br />
220
Enigiemand wat, <strong>reg</strong>streeks of on<strong>reg</strong>streeks –<br />
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
(a) enige belon<strong>in</strong>g aanvaar of <strong>in</strong>stem of aanbied <strong>om</strong> dit te aanvaar van enigiemand<br />
anders, hetsy tot sy of haar eie voordeel of tot voordeel van iemand anders; of<br />
(b) enige belon<strong>in</strong>g gee of <strong>in</strong>stem of aanbied <strong>om</strong> dit te gee aan enigiemand anders,<br />
hetsy tot voordeel van daardie ander persoon of tot voordeel van iemand anders, ten<br />
e<strong>in</strong>de op te tree, persoonlik of deur beïnvloed<strong>in</strong>g van iemand anders <strong>om</strong> aldus op te<br />
tree, op ’n wy<strong>se</strong> –<br />
(i) wat neerk<strong>om</strong> op die –<br />
(aa) onwettige, oneerlike, ongemagtigde, onvoltooide, of<br />
bevooroordeelde; of<br />
(bb) misbruik of verkoop van <strong>in</strong>ligt<strong>in</strong>g of materiaal verkry <strong>in</strong> die loop<br />
van die uitoefen<strong>in</strong>g, uitvoer<strong>in</strong>g of verrigt<strong>in</strong>g van enige bevoegdhede,<br />
pligte of werksaamhede voortspruitend uit ’n grondwetlike, statutêre,<br />
kontraktuele of enige ander <strong>reg</strong>sverpligt<strong>in</strong>g;<br />
(ii) wat neerk<strong>om</strong> op –<br />
(aa) die misbruik van ’n gesagsposisie;<br />
(bb) ’n vertrouensbreuk; of<br />
(cc) die skend<strong>in</strong>g van ’n <strong>reg</strong>splig of ’n stel reëls;<br />
(iii) met die doel <strong>om</strong> ’n onge<strong>reg</strong>verdigde gevolg te bereik; of<br />
(iv) wat neerk<strong>om</strong> op enige ander ongemagtigde of onbehoorlike oorred<strong>in</strong>g <strong>om</strong><br />
enigiets te doen of nie te doen nie<br />
is skuldig aan die misdryf van <strong>korrupsie</strong>.<br />
In die konteks van staatsverkryg<strong>in</strong>g kan <strong>korrupsie</strong> vele vorme aanneem. Dit sluit openbare<br />
<strong>korrupsie</strong>, private <strong>korrupsie</strong> en “outo<strong>korrupsie</strong>” 19 <strong>in</strong>. Openbare <strong>korrupsie</strong> is ’n handel<strong>in</strong>g<br />
tus<strong>se</strong>n ’n private verskaffer en ’n staatsamptenaar met die bevoegdheid <strong>om</strong> ’n<br />
verkryg<strong>in</strong>gsbesluit te neem. 20 <strong>Die</strong> mees algemene vorm k<strong>om</strong> voor wanneer die verskaffer<br />
<strong>om</strong>koopgeld aan die amptenaar betaal <strong>om</strong> ’n <strong>se</strong>kere besluit <strong>in</strong> die guns van die verskaffer te<br />
neem. Private <strong>korrupsie</strong> v<strong>in</strong>d plaas tus<strong>se</strong>n private verskaffers <strong>in</strong> die staatsverkryg<strong>in</strong>gskonteks.<br />
Dit sluit optrede soos prysvasstell<strong>in</strong>g en ander vorme van onmeded<strong>in</strong>gende handel<strong>in</strong>ge<br />
<strong>in</strong>. 21 Outo<strong>korrupsie</strong> v<strong>in</strong>d plaas waar ’n amptenaar voordele vir h<strong>om</strong>-/haar<strong>se</strong>lf of ’n verwante<br />
persoon bek<strong>om</strong> wat <strong>in</strong> werklikheid die publiek toek<strong>om</strong>. Dit sluit algemeen <strong>in</strong> die toeken van<br />
staatskontrakte aan ’n eie ondernem<strong>in</strong>g of ’n ondernem<strong>in</strong>g van ’n verwante persoon. 22<br />
221
3. <strong>Die</strong> Suid-Afrikaan<strong>se</strong> <strong>reg</strong> betreffende staatsverkryg<strong>in</strong>gs<strong>korrupsie</strong> 23<br />
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
Teen-<strong>korrupsie</strong>-meganismes <strong>in</strong> staatskontrakter<strong>in</strong>g <strong>in</strong> Suid-Afrika beg<strong>in</strong> <strong>reg</strong> bo <strong>in</strong> die<br />
Grondwet. 24 Artikel 217(1) van die Grondwet vereis dat wanneer ’n staatsorgaan “vir goedere<br />
of dienste kontrakteer, moet hy dit doen ooreenk<strong>om</strong>stig ’n stel<strong>se</strong>l wat <strong>reg</strong>verdig, billik,<br />
deursigtig, meded<strong>in</strong>gend en kostedoeltreffend is”. <strong>Die</strong> meeste van hierdie beg<strong>in</strong><strong>se</strong>ls kan direk<br />
gekoppel word aan ’n teen-<strong>korrupsie</strong>-agenda, 25 met deursigtigheid as die mees voor die hand<br />
liggende beg<strong>in</strong><strong>se</strong>l, wat dui op ’n behoefte aan teen-<strong>korrupsie</strong>-meganismes <strong>in</strong> die Suid-<br />
Afrikaan<strong>se</strong> verkryg<strong>in</strong>gslandskap. Internasionaal word daar algemeen aanvaar dat<br />
deursigtigheid ’n belangrike meganisme is <strong>om</strong> verkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong>-oogmerke soos <strong>korrupsie</strong>vrye<br />
staatsverkryg<strong>in</strong>g te bewerkstellig. 26<br />
Korrupsie sal egter ook ’n negatiewe impak hê op van die ander beg<strong>in</strong><strong>se</strong>ls, soos billikheid,<br />
meded<strong>in</strong>gendheid en kostedoeltreffendheid; korrupte staatskontrakter<strong>in</strong>g is du ook <strong>in</strong> stryd<br />
met hierdie grondwetlike beg<strong>in</strong><strong>se</strong>ls. 27 Om byvoorbeeld ‘n kontrak aan ’n tenderaar toe te ken<br />
op grond van ’n <strong>om</strong>koopprys eerder as die meriete van die aanbod, is uiteraard nie billik<br />
teenoor ander tenderaars nie. Sodanige optrede ondermyn ook ware k<strong>om</strong>petisie, en aangesien<br />
die kontrak nie toegeken word op grond van die beste bepal<strong>in</strong>gs nie, sal kostedoeltreffendheid<br />
verder <strong>in</strong>geboet word.<br />
Kostedoeltreffendheid en meded<strong>in</strong>gendheid word ook ondermyn deur die “reputasie-skade”<br />
wat <strong>korrupsie</strong> aan verkryg<strong>in</strong>gstel<strong>se</strong>ls kan aanrig. Indien verskaffers, veral <strong>in</strong>ternasionale<br />
verskaffers, die <strong>in</strong>druk kry dat staatskontrakte <strong>in</strong> ’n bepaalde stel<strong>se</strong>l op korrupte wy<strong>se</strong>s<br />
toegeken word, is dit te verwagte dat m<strong>in</strong>der sodanige verskaffers vir staatskontrakte sal<br />
tender. 28 Op hierdie wy<strong>se</strong> word k<strong>om</strong>petisie tus<strong>se</strong>n verskaffers ondermyn. 29<br />
Hierdie grondwetlike beg<strong>in</strong><strong>se</strong>ls word <strong>in</strong> groter besonderhede uitgewerk <strong>in</strong> ’n groot aantal<br />
wette. <strong>Die</strong> mees relevante wette vir huidige doele<strong>in</strong>des is: die Wet op Openbare F<strong>in</strong>ansiële<br />
Bestuur 1 van 1999; sy plaaslike-owerheid-eweknie, die Wet op Plaaslike Reger<strong>in</strong>g:<br />
Munisipale F<strong>in</strong>ansiële Bestuur 56 van 2003; die Wet op die Raamwerk vir<br />
Voorkeurverkryg<strong>in</strong>gsbeleid 5 van 2000; en die Wet op die Voork<strong>om</strong><strong>in</strong>g en Bestryd<strong>in</strong>g van<br />
Korrupte Bedrywighede 12 van 2004. Elk van hierdie wette en/of die <strong>reg</strong>ulasies wat<br />
daaronder uitgevaardig is, bevat spesifieke bepal<strong>in</strong>gs wat uitdruklik handel met <strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong><br />
staatskontrakter<strong>in</strong>g.<br />
<strong>Die</strong> besonderheidsvoorskrifte vir verkryg<strong>in</strong>gstel<strong>se</strong>ls, <strong>in</strong>sluitende die reëls wat bepaalde<br />
staatskontrakter<strong>in</strong>g beheer en wat deur elke staatsdepartement op nasionale en prov<strong>in</strong>siale<br />
vlak geïmplementeer moet word, verskyn <strong>in</strong> die tesourie-<strong>reg</strong>ulasies uitgevaardig <strong>in</strong>gevolge<br />
die Wet op Openbare F<strong>in</strong>ansiële Bestuur 30 en op plaaslike vlak <strong>in</strong> die Munisipale<br />
Verkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong>ulasies uitgevaardig <strong>in</strong>gevolge die Wet op Plaaslike Reger<strong>in</strong>g: Munisipale<br />
F<strong>in</strong>ansiële Bestuur. 31 <strong>Die</strong> tesourie-<strong>reg</strong>ulasies verbied spesifiek <strong>in</strong> <strong>reg</strong>ulasie 16A8.3 enige<br />
misbruik van die verkryg<strong>in</strong>gstel<strong>se</strong>l, wat <strong>in</strong>sluit enige gebruik van die stel<strong>se</strong>l vir persoonlike<br />
gew<strong>in</strong>. Dit verplig ook alle amptenare en rolspelers <strong>om</strong> owerhede by te staan ten e<strong>in</strong>de<br />
<strong>korrupsie</strong> teen te werk. 32 Hierdie pligte word afgedw<strong>in</strong>g deur middel van <strong>reg</strong>ulasie 16A9, wat<br />
222
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
voorsien<strong>in</strong>g maak vir ’n wye en redelik drastie<strong>se</strong> reeks afdw<strong>in</strong>g<strong>in</strong>gsmeganismes. 33 By hierdie<br />
meganismes is <strong>in</strong>gesluit die bevoegdheid <strong>om</strong> aanbied<strong>in</strong>ge te verwerp of <strong>om</strong> kontrakte te<br />
kan<strong>se</strong>lleer waar <strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong> die stel<strong>se</strong>l ontdek word; <strong>om</strong> ondersoek <strong>in</strong> te stel na bewer<strong>in</strong>gs<br />
van <strong>korrupsie</strong> en <strong>om</strong> remediërende stappe te doen, <strong>in</strong>sluitende die lê van krim<strong>in</strong>ele klagtes; en<br />
<strong>om</strong> die toepaslike tesourie van sodanige stappe <strong>in</strong> kennis te stel, wat weer kan lei tot die<br />
uitsluit<strong>in</strong>g van die betrokke tenderaar van toek<strong>om</strong>stige staatskontrakte. Hierdie bepal<strong>in</strong>gs<br />
word grootliks herhaal op plaaslike<strong>reg</strong>er<strong>in</strong>gsvlak <strong>in</strong> <strong>reg</strong>ulasie 38 van die munisipale<br />
verkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong>ulasies.<br />
Ingevolge die Voorkeurverkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong>ulasies, 2011, uitgevaardig kragtens die Wet op die<br />
Raamwerk vir Voorkeurverkryg<strong>in</strong>gsbeleid, 34 en wat van toepass<strong>in</strong>g is op alle staatsorgane,<br />
moet ’n staatsorgaan optree teen ’n tenderaar of kontrakteur <strong>in</strong>dien bedrieglike optrede, wat<br />
korrupte gedrag sou <strong>in</strong>sluit, bespeur word <strong>in</strong> voorlegg<strong>in</strong>gs rakende voorkeur <strong>in</strong> die tender.<br />
<strong>Die</strong> staatsorgaan <strong>se</strong> magte <strong>in</strong> hierdie verband sluit <strong>in</strong> die kan<strong>se</strong>llasie van die kontrak, die eis<br />
van skadevergoed<strong>in</strong>g en die uitsluit<strong>in</strong>g van die betrokke tenderaar van toek<strong>om</strong>stige<br />
staatskontrakte vir ’n periode van tot tien jaar.<br />
In oorweg<strong>in</strong>g van ’n staatsorgaan <strong>se</strong> pligte <strong>in</strong>gevolge die Wet op die Raamwerk vir<br />
Voorkeurverkryg<strong>in</strong>gsbeleid merk die konstitusionele hof <strong>in</strong> Vik<strong>in</strong>g Pony Africa Pumps (Pty)<br />
Ltd t/a Tric<strong>om</strong> Africa v Hidro-Tech Systems (Pty) Ltd 35 op dat hierdie bepal<strong>in</strong>gs 36 ver<strong>se</strong>ker<br />
dat geen staatsorgaan passief kan bly wanneer daar aanduid<strong>in</strong>gs van bedrieglike voorkeur is<br />
nie, maar dat dit staatsorgane verplig <strong>om</strong> gepaste stappe te doen <strong>om</strong> die situasie aan te<br />
spreek. 37 <strong>Die</strong> hof aanvaar ’n breë <strong>in</strong>terpretasie van ’n staatsorgaan <strong>se</strong> pligte <strong>in</strong> hierdie verband<br />
en bepaal dat die plig <strong>om</strong> op te tree, ontstaan sodra die staatsorgaan bedrieglike optrede<br />
bespeur. <strong>Die</strong> hof dui aan dat bespeur(“detect”) <strong>in</strong> hierdie verband “generally means no more<br />
than discover<strong>in</strong>g, gett<strong>in</strong>g to know, c<strong>om</strong><strong>in</strong>g to the realisation, be<strong>in</strong>g <strong>in</strong>formed, hav<strong>in</strong>g reason to<br />
believe, enterta<strong>in</strong><strong>in</strong>g a reasonable suspicion, that allegations, of a fraudulent<br />
misrepre<strong>se</strong>ntation by the successful tenderer, so as to profit fr<strong>om</strong> preference po<strong>in</strong>ts, are<br />
plausible”. 38<br />
<strong>Die</strong> hof verwerp gevolglik die argument dat ’n staatsorgaan <strong>se</strong> plig <strong>om</strong> stappe te doen, eers<br />
ontstaan wanneer bedrieglike optrede afdoende as feit bewys is. 39 Soos die woorde “hav<strong>in</strong>g<br />
reason to believe” <strong>in</strong> bostaande diktum aandui, word niks meer as ‘n subjektiewe vermoede<br />
vereis ten e<strong>in</strong>de hierdie plig te aktiveer nie. <strong>Die</strong> toets vir sodanige aktiver<strong>in</strong>g is egter nie net<br />
subjektief <strong>in</strong> die vorm van ‘n op<strong>in</strong>ie gevorm deur die staatsorgaan nie. Soos die woorde<br />
“be<strong>in</strong>g <strong>in</strong>formed” aandui, kan ‘n objektiewe gebeurtenis ook die plig aktiveer. Uit hierdie<br />
besliss<strong>in</strong>g is dit duidelik dat ’n staatsorgaan proaktief moet wees <strong>in</strong> die opvolg van bewer<strong>in</strong>gs<br />
van <strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong> die konteks van voorkeurverkryg<strong>in</strong>g. Dit is ook duidelik dat die voorskrif<br />
<strong>om</strong> gepaste stappe te doen, ’n wye spektrum verskillende handel<strong>in</strong>ge aan die kant van die<br />
staatsorgaan mag vereis, <strong>in</strong>sluitende ‘n aanvanklike ondersoek <strong>om</strong> die bewer<strong>in</strong>gs te bevestig,<br />
en <strong>in</strong>dien daar meriete <strong>in</strong> die bewer<strong>in</strong>gs is, die <strong>in</strong>stel van sanksies teen die bedrieglike<br />
tenderaar, hetsy van ‘n adm<strong>in</strong>istratiewe of ‘n ge<strong>reg</strong>telike aard.<br />
223
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
<strong>Die</strong> bevoegdheid <strong>om</strong> tenderaars uit te sluit van toek<strong>om</strong>stige staatskontrakte as ’n sanksie<br />
<strong>in</strong>gevolge die Wet op Openbare F<strong>in</strong>ansiële Bestuur, die Wet op Plaaslike Reger<strong>in</strong>g:<br />
Munisipale F<strong>in</strong>ansiële Bestuur en die Wet op die Raamwerk vir Voorkeurverkryg<strong>in</strong>gsbeleid<br />
het gelei tot die skep van die databasis vir beperkte verskaffers. 40 Hierdie databasis word deur<br />
die nasionale tesourie bygehou en bevat al die <strong>in</strong>ligt<strong>in</strong>g rakende besluite <strong>om</strong> tenderaars van<br />
toek<strong>om</strong>stige staatskontrakte deur enige staatsorgaan uit te sluit. 41 Kontrakterende staatsorgane<br />
is verplig <strong>om</strong> te bevestig, alvorens ’n tender toegeken word, dat die voorkeurtenderaar nie op<br />
die databasis verskyn nie. 42 Indien die voorkeurtenderaar wel op die databasis verskyn, moet<br />
die kontrak nie aan daardie tenderaar toegeken word nie.<br />
<strong>Die</strong> f<strong>in</strong>ale stuk wetgew<strong>in</strong>g vir oorweg<strong>in</strong>g <strong>in</strong> Suid-Afrika <strong>se</strong> stryd teen <strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong><br />
staatsverkryg<strong>in</strong>g is die Wet op die Voork<strong>om</strong><strong>in</strong>g en Bestryd<strong>in</strong>g van Korrupte Bedrywighede<br />
(“die Korrupsiewet”). Hierdie wet skep twee <strong>korrupsie</strong>misdrywe: artikel 12, “Misdrywe ten<br />
opsigte van korrupte bedrywighede met betrekk<strong>in</strong>g tot kontrakte”, 43 en artikel 13, “Misdrywe<br />
ten opsigte van korrupte bedrywighede met betrekk<strong>in</strong>g tot verkryg<strong>in</strong>g en terugtrekk<strong>in</strong>g van<br />
tenders”. 44 Tus<strong>se</strong>n hierdie twee artikels word <strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong> die verkryg<strong>in</strong>g van staatskontrakte<br />
oor ’n breë spektrum gekrim<strong>in</strong>ali<strong>se</strong>er. Artikel 17 maak dit voorts ook ’n misdryf vir ’n<br />
openbare beampte <strong>om</strong> ’n private belang te bek<strong>om</strong> of te hou <strong>in</strong> enige kontrak met die<br />
staatsorgaan <strong>in</strong> wie <strong>se</strong> diens hy of sy staan.<br />
Hierdie “<strong>korrupsie</strong>-misdrywe” is onderhewig aan spesiale strawwe kragtens die<br />
Korrupsiewet. Wanneer ’n persoon skuldig bev<strong>in</strong>d word aan enige van die misdrywe geskep<br />
<strong>in</strong> artikels 12 of 13 mag die hof, addisioneel tot die gewone strawwe van boetes en/of<br />
tronkstraf, 45 beveel dat die persoon <strong>se</strong> besonderhede op die <strong>reg</strong>ister vir tenderoortreders<br />
geëndos<strong>se</strong>er word. 46 Dié <strong>reg</strong>ister word deur die wet <strong>se</strong>lf geskep. 47 Endos<strong>se</strong>r<strong>in</strong>g op die <strong>reg</strong>ister<br />
lei daartoe dat die persoon uitgesluit word van alle toek<strong>om</strong>stige staatskontrakte vir die termyn<br />
van endos<strong>se</strong>r<strong>in</strong>g en dat enige bestaande kontrakte met daardie persoon gekan<strong>se</strong>lleer kan<br />
word. 48 Terwyl dit die hof is wat die bevel vir endos<strong>se</strong>r<strong>in</strong>g gee, word die termyn van<br />
endos<strong>se</strong>r<strong>in</strong>g deur die nasionale tesourie bepaal, met ’n m<strong>in</strong>imum van vyf jaar en ’n<br />
maksimum van tien. 49 <strong>Die</strong> buitengewone aspek van endos<strong>se</strong>r<strong>in</strong>g op die <strong>reg</strong>ister kragtens die<br />
Korrupsiewet is die wye <strong>om</strong>vang van verwante partye van wie die besonderhede ook op die<br />
<strong>reg</strong>ister geëndos<strong>se</strong>er mag word as gevolg van ’n skuldigbev<strong>in</strong>d<strong>in</strong>g van ’n korrupte tenderaar<br />
sonder dat enige van hierdie persone partye tot die strafverhoor was. Afgesien van die<br />
persoon wat skuldig bev<strong>in</strong>d is <strong>in</strong> die strafverhoor (“die oortreder”), mag die besonderhede<br />
van die volgende verwante partye ook geëndos<strong>se</strong>er word, met die gevolg dat hulle ook van<br />
toek<strong>om</strong>stige staatskontrakte uitgesluit sal word:<br />
• enige vennoot, bestuurder, direkteur of iemand anders wat gehele of gedeeltelike beheer<br />
oor daardie ondernem<strong>in</strong>g [die oortreder] uitoefen of kan uitoefen en wat betrokke was by<br />
die betrokke misdryf of wat weet of redelikerwys behoort te geweet of vermoed het dat die<br />
ondernem<strong>in</strong>g die betrokke misdryf gepleeg het; 50<br />
• enige ander ondernem<strong>in</strong>g besit of beheer deur die aldus veroordeelde; 51<br />
224
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
• enige vennoot, bestuurder, direkteur of iemand anders wat gehele of gedeeltelike beheer<br />
oor sodanige ander ondernem<strong>in</strong>g uitoefen of kan uitoefen, en welke – (aa) ondernem<strong>in</strong>g,<br />
vennoot, bestuurder, direkteur of iemand anders betrokke was by die betrokke misdryf; of<br />
(bb) … geweet het of redelikerwys behoort te geweet of vermoed het dat sodanige ander<br />
ondernem<strong>in</strong>g betrokke was by die betrokke misdryf; 52<br />
• elke ondernem<strong>in</strong>g wat <strong>in</strong> die toek<strong>om</strong>s opgerig word en welke ondernem<strong>in</strong>g <strong>in</strong> geheel of<br />
gedeeltelik beheer of besit word deur die persoon of ondernem<strong>in</strong>g aldus veroordeel of<br />
geëndos<strong>se</strong>er. 53<br />
<strong>Die</strong> <strong>reg</strong>ister vir tenderoortreders wat deur die Korrupsiewet geskep is, staan apart van die<br />
databasis vir beperkte verskaffers waarna hier bo verwys is, hoewel beide deur die nasionale<br />
tesourie <strong>in</strong> stand gehou word. 54 Staatsorgane is verplig <strong>om</strong> voor die toeken van ’n kontrak te<br />
bevestig dat voorkeurtenderaars op geeneen van hierdie lyste verskyn nie. 55<br />
Bostaande oorsigtelike besprek<strong>in</strong>g dui aan dat daar geen tekort aan <strong>reg</strong>smeganismes <strong>in</strong> Suid-<br />
Afrika is wat op die bekamp<strong>in</strong>g van <strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong> staatskontrakte gemik is nie. Hoë vlakke van<br />
<strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong> staatskontrakter<strong>in</strong>g kan dus nie toegeskryf word aan ’n gebrek aan toepaslike<br />
<strong>reg</strong>sreëls en <strong>in</strong>stell<strong>in</strong>gs nie. <strong>Die</strong> vraag is dus: Wat skort met hierdie oorvloed van<br />
<strong>reg</strong>smeganismes wat meebr<strong>in</strong>g dat <strong>korrupsie</strong> steeds hoogty vier? In die volgende afdel<strong>in</strong>g<br />
bespreek ek ’n aantal redes wat tot hierdie stand van sake bydra. 56<br />
4. Probleme <strong>in</strong> die <strong>reg</strong>uler<strong>in</strong>g van staatsverkryg<strong>in</strong>g<br />
4.1 Gefragmenteerde <strong>reg</strong>ulasie<br />
Een van die grootste probleme met die staatsverkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong>ulasie <strong>in</strong> Suid-Afrika, <strong>in</strong>dien nie<br />
die enkele grootste probleem nie, is die gefragmenteerde aard van die <strong>reg</strong>ulatorie<strong>se</strong> sisteem.<br />
As ’n mens alleen fokus op artikel 217(1) van die Grondwet, wat die vyf basie<strong>se</strong> beg<strong>in</strong><strong>se</strong>ls<br />
van staatsverkryg<strong>in</strong>g <strong>in</strong> Suid-Afrika neerlê, sal ‘n mens verwag <strong>om</strong> ’n samehangende,<br />
eenvormige en gesistemati<strong>se</strong>erde <strong>reg</strong>ulatorie<strong>se</strong> struktuur te v<strong>in</strong>d, gebou op die duidelike en<br />
gesaghebbende vyf beg<strong>in</strong><strong>se</strong>ls. <strong>Die</strong> o<strong>om</strong>blik as ‘n mens egter agter die Grondwet kyk,<br />
verander die prentjie drasties.<br />
Soos ek <strong>in</strong> afdel<strong>in</strong>g 2 hier bo uitgewys het, is daar ’n groot aantal wetgewende <strong>in</strong>strumente<br />
wat verskillende aspekte van staatskontrakter<strong>in</strong>g <strong>reg</strong>uleer, met m<strong>in</strong> of geen belyn<strong>in</strong>g tus<strong>se</strong>n<br />
die verskillende meganismes nie. Hierdie probleem geld ook vir meganismes gemik op<br />
<strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong> staatsverkryg<strong>in</strong>g. Soos gesê, benader elk van die drie primêre stukke wetgew<strong>in</strong>g<br />
<strong>in</strong> dié konteks verkryg<strong>in</strong>gs<strong>korrupsie</strong> op ’n eiesoortige wy<strong>se</strong>, met verskillende meganismes<br />
wat oorvleuel en by geleentheid ook tot dupli<strong>se</strong>r<strong>in</strong>g lei. <strong>Die</strong> remedies wat deur hierdie<br />
wetgewende bepal<strong>in</strong>gs geskep word, is een voorbeeld waarop ek <strong>in</strong> meer besonderhede <strong>in</strong><br />
afdel<strong>in</strong>g 3.5 hier onder uitbrei.<br />
225
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
Nog ’n voorbeeld, waarna ek reeds hier bo verwys het, is die twee lyste van uitgeslote<br />
tenderaars <strong>in</strong> die databasis van beperkte verskaffers en die <strong>reg</strong>ister van tenderoortreders.<br />
Hoewel dit maklik is <strong>om</strong> op die oog af te onderskei tus<strong>se</strong>n hierdie twee lyste en hul<br />
oënskynlik neerslag v<strong>in</strong>d <strong>in</strong> twee uiteenlopende kontekste, kan die<br />
dieperliggendeoorvleuel<strong>in</strong>g tus<strong>se</strong>n die twee meganismes <strong>reg</strong>ulatorie<strong>se</strong> probleme meebr<strong>in</strong>g.<br />
Dit is byvoorbeeld moeilik <strong>om</strong> ’n geval voor te stel waar ’n tenderaar skuldig bev<strong>in</strong>d kan<br />
word aan ’n misdryf <strong>in</strong>gevolge artikel 12 of 13 van die Korrupsiewet en gevolglik gestraf<br />
word met endos<strong>se</strong>r<strong>in</strong>g op die <strong>reg</strong>ister sonder dat die betrokke staatsorgaan bewus was van die<br />
onbehoorlike optrede en gevolglik onder ’n verpligt<strong>in</strong>g was <strong>in</strong>gevolge die Wet op Openbare<br />
F<strong>in</strong>ansiële Bestuur en die tesourie-<strong>reg</strong>ulasies daaronder <strong>om</strong> ook toepaslike stappe, <strong>in</strong>sluitende<br />
sanksies, te doen. Trouens, ’n suk<strong>se</strong>svolle vervolg<strong>in</strong>g van ’n artikel 12- of 13-misdryf sou<br />
nouliks haalbaar wees sonder die noue samewerk<strong>in</strong>g van die betrokke kontrakterende<br />
staatsorgaan. Dit volg dus dat die<strong>se</strong>lfde onbehoorlike optrede noodwendig behoort te lei tot<br />
uitsluit<strong>in</strong>g van die oortreder van toek<strong>om</strong>stige staatskontrakte deur middel van beide die<br />
databasis en <strong>reg</strong>ister. <strong>Die</strong> meganismes agter sodanige <strong>in</strong>sluit<strong>in</strong>g op die twee lyste verskil egter<br />
drasties, en daarmee die moontlike termyn van endos<strong>se</strong>r<strong>in</strong>g.<br />
<strong>Die</strong> vraag ontstaan hoek<strong>om</strong> daar twee afsonderlike meganismes hier ter sprake is.<br />
<strong>Die</strong> gefragmenteerde aard van verkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong> word vererger deur die toepass<strong>in</strong>g van ’n<br />
aantal algemene stukke wetgew<strong>in</strong>g, soos die Wet op die Bevorder<strong>in</strong>g van Adm<strong>in</strong>istratiewe<br />
Ge<strong>reg</strong>tigheid 3 van 2000, wat besondere implikasies vir staatskontrakter<strong>in</strong>g <strong>in</strong>hou naas die<br />
spesifieke wetgewende bepal<strong>in</strong>gs hier bo uitgewys. In hierdie meer algemene wette v<strong>in</strong>d ‘n<br />
mens verdere bepal<strong>in</strong>gs wat nog verdere gedetailleerde reëls vir verkryg<strong>in</strong>g neerlê. <strong>Die</strong><br />
uitsluit<strong>in</strong>g van tenderaars is weer eens ’n goeie voorbeeld van hierdie verdere fragmentasie.<br />
Dit is nou gevestigde <strong>reg</strong> dat die besluit <strong>om</strong> tenderaars op die databasis van beperkte<br />
verskaffers te plaas ’n adm<strong>in</strong>istratiewe handel<strong>in</strong>g is, met die gevolg dat adm<strong>in</strong>istrateurs ook<br />
die reëls van die algemene adm<strong>in</strong>istratief<strong>reg</strong> moet nak<strong>om</strong> <strong>in</strong> die neem van so ’n<br />
besluit. 57 Adm<strong>in</strong>istratief<strong>reg</strong> kan moontlik ook ’n rol speel <strong>in</strong> die endos<strong>se</strong>r<strong>in</strong>g van tenderaars<br />
op die <strong>reg</strong>ister van tenderoortreders. 58 Selfs op hierdie vlak is die <strong>reg</strong>ulatorie<strong>se</strong> prentjie egter<br />
nog nie volledig nie, aangesien die wetgew<strong>in</strong>g aangevul word deur verkryg<strong>in</strong>gsbeleid, wat <strong>in</strong><br />
we<strong>se</strong> die besonderheidsreëls bevat waaraan ’n bepaalde staatskontrak moet voldoen.<br />
Daar is vele teenstrydighede tus<strong>se</strong>n hierdie verskillende <strong>in</strong>strumente, en dié moeras van<br />
<strong>reg</strong>ulasies skep besondere uitdag<strong>in</strong>gs vir adm<strong>in</strong>istrateurs ten e<strong>in</strong>de effektiewe<br />
staatsverkryg<strong>in</strong>g te bedryf.<br />
In sy ontled<strong>in</strong>g van die praktie<strong>se</strong> implikasies van die meervoudige <strong>reg</strong>ulasies wat van<br />
toepass<strong>in</strong>g is op hierdie terre<strong>in</strong> wys Wim Trengove daarop dat daar nie m<strong>in</strong>der nie as <strong>se</strong>we<br />
lae van <strong>reg</strong> is waardeur ’n adm<strong>in</strong>istrateur moet worstel ten e<strong>in</strong>de goedere of dienste te<br />
bek<strong>om</strong>. 59 Dit is dus nie moeilik <strong>om</strong> te begryp hoek<strong>om</strong> misbruik van die verkryg<strong>in</strong>gstel<strong>se</strong>l so<br />
moeilik is <strong>om</strong> te patrolleer nie. Waar die reëls van die spel nie duidelik is nie, of nie maklik is<br />
<strong>om</strong> on<strong>om</strong>wonde te formuleer nie, is dit uiteraard baie moeiliker <strong>om</strong> nak<strong>om</strong><strong>in</strong>g effektief af te<br />
dw<strong>in</strong>g. In hierdie konteks is dit dus heeltemal moontlik dat gebrekkige verkryg<strong>in</strong>g <strong>in</strong> ’n<br />
226
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
bepaalde geval bloot ’n resultaat van gebrek aan vermoë is <strong>om</strong> die k<strong>om</strong>plek<strong>se</strong> reëls te<br />
verstaan en na te volg eerder as wat dit ’n resultaat van doelbewuste korrupte gedrag is. Om<br />
die verskil tus<strong>se</strong>n onskuldige gebrekkige vermoë en misbruik of <strong>korrupsie</strong> as oorsake van<br />
mislukte staatskontrakter<strong>in</strong>g te identifi<strong>se</strong>er, is gevolglik nie altyd maklik nie. Om <strong>in</strong> bepaalde<br />
gevalle vas te stel wat die spesifieke oorsaak van ’n mislukte staatsverkryg<strong>in</strong>g was, kan dus<br />
’n baie duur en tydrowende oefen<strong>in</strong>g wees wat besondere deskundigheid vereis. Sodanige<br />
oefen<strong>in</strong>g is bygevolg nie werklik haalbaar oor ’n breë spektrum van staatskontrakter<strong>in</strong>g nie.<br />
Dit kan dalk <strong>reg</strong>verdigbaar wees <strong>in</strong> die geval van groot staatskontrakte, soos die Seritik<strong>om</strong>missie<br />
<strong>se</strong> huidige ondersoek na die <strong>reg</strong>er<strong>in</strong>g <strong>se</strong> berugte wapentransaksie, maar vir <strong>se</strong>ker<br />
nie vir alledaag<strong>se</strong> aankope nie.<br />
Maar juis hier<strong>in</strong> sit die knoop, want soos die spreekwoord lui: dit is die kle<strong>in</strong> jakkalsies wat<br />
die w<strong>in</strong>gerd verniel.<br />
4.2 Aard van die <strong>reg</strong>ulatorie<strong>se</strong> raamwerk<br />
’n Tweede groot probleem <strong>in</strong> verkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong> <strong>in</strong> Suid-Afrika, wat aansluit by die eerste<br />
probleem van fragmentasie, handel oor die aard van die <strong>reg</strong>ulatorie<strong>se</strong> raamwerk. <strong>Die</strong> keu<strong>se</strong><br />
van verkryg<strong>in</strong>gsbeleid as die voertuig vir die spesifieke reëls van toepass<strong>in</strong>g op <strong>in</strong>dividuele<br />
staatskontrakte is besonder problematies.<br />
Beleid kan verstaan word as breë stell<strong>in</strong>gs van openbare oogmerke; 60 dit behels meestal<br />
strategieë of aksieplanne gerig op die reali<strong>se</strong>r<strong>in</strong>g van doelwitte <strong>in</strong> belang van die breë<br />
gemeenskap. 61 Regsreëls, daarenteen, koppel ’n spesifieke <strong>reg</strong>sgevolg aan ’n spesifieke<br />
handel<strong>in</strong>g of stand van sake. 62 Daar is dus ’n bepaalde verhoud<strong>in</strong>g tus<strong>se</strong>n beleid en <strong>reg</strong>sreëls,<br />
maar die twee vervul fundamenteel verskillende funksies. Een van die belangrikste verskille<br />
is dat beleid nie direk afdw<strong>in</strong>gbaar is nie, terwyl afdw<strong>in</strong>gbaarheid juis ’n kerneienskap van<br />
<strong>reg</strong>sreëls is.<br />
Hierdie verskil is al telkens deur ons howe beklemtoon. 63 Soos appèl<strong>reg</strong>ter Harms <strong>in</strong> Akani<br />
Garden Route (Pty) Ltd v P<strong>in</strong>nacle Po<strong>in</strong>t Cas<strong>in</strong>o (Pty) Ltd 64 te<strong>reg</strong> opmerk, moet beleid eers <strong>in</strong><br />
statutêre <strong>in</strong>strumente <strong>om</strong>skep word alvorens dit die publiek kan b<strong>in</strong>d. Beleidsdokumente<br />
word dus tradisioneel <strong>in</strong> taal geskryf wat nie spesifiek is nie en gevolglik nie uit<strong>in</strong>g gee aan<br />
afdw<strong>in</strong>gbare reëls nie. Dit volg dat die vermeng<strong>in</strong>g van die kon<strong>se</strong>pte van beleid en <strong>reg</strong>sreëls<br />
<strong>in</strong> enkele dokumente problematies is, veral wanneer sodanige <strong>in</strong>strumente ten doel het <strong>om</strong><br />
spesifieke handel<strong>in</strong>ge dw<strong>in</strong>gend te <strong>reg</strong>uleer. Dit is presies die geval <strong>in</strong> die huidige benader<strong>in</strong>g<br />
tot kontrole oor staatsverkryg<strong>in</strong>g deur middel van <strong>in</strong>dividuele<br />
staatsverkryg<strong>in</strong>gsbeleidsdokumente wat elke staatsorgaan <strong>se</strong> verkryg<strong>in</strong>g voorskryf.<br />
Soos wat ’n mens van beleidsdokumente kan verwag, is hierdie voorskrifte <strong>in</strong> beleidsterme<br />
geformuleer wat nie altyd gepas is vir <strong>reg</strong>ulatorie<strong>se</strong> doele<strong>in</strong>des nie, ten m<strong>in</strong>ste nie wat die<br />
implementer<strong>in</strong>g van <strong>reg</strong>ulasies betref nie. As ’n mens na sulke beleidsdokumente kyk, v<strong>in</strong>d ’n<br />
mens dikwels vae, “wollerige” stell<strong>in</strong>gs soos “die verkryg<strong>in</strong>g<strong>se</strong>enheid moet goeie<br />
verhoud<strong>in</strong>ge met verskaffers nastreef”. Hoewel so ’n stell<strong>in</strong>g gepas is <strong>in</strong> ’n suiwer<br />
227
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
beleidsdokument, raak dit ietwat problematies wanneer dit vermeng word met meer<br />
spesifieke, afdw<strong>in</strong>gbare <strong>reg</strong>sreëls wat die implementer<strong>in</strong>g van bepaalde<br />
verkryg<strong>in</strong>gstransaksies moet <strong>reg</strong>uleer. Soos met die eerste probleem <strong>in</strong> paragraaf 3.1 hier bo<br />
uitgewys, raak dit moeilik <strong>om</strong> <strong>in</strong> hierdie konteks te onderskei tus<strong>se</strong>n ondeurdagte<br />
verkryg<strong>in</strong>gsbesluite en korrupte optrede waar die reëls wat die besluite onderlê, nie besonder<br />
duidelik of voldoende spesifiek is nie.<br />
4.3 De<strong>se</strong>ntralisasie van staatskontrakter<strong>in</strong>g<br />
<strong>Die</strong> derde rede wat bydra tot gebrekkige staatskontrakter<strong>in</strong>g en wat die stryd teen<br />
tender<strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong> Suid-Afrika ondermyn, is ’n historie<strong>se</strong> een. Dit was ’n groot fout <strong>om</strong><br />
tegelyk te poog <strong>om</strong> die funksie van verkryg<strong>in</strong>g asook die skep van die reëls wat verkryg<strong>in</strong>g<br />
beheers, te de<strong>se</strong>ntrali<strong>se</strong>er. Met ander woorde, dit was ’n fout <strong>om</strong> van <strong>in</strong>dividuele staatsorgane<br />
te verwag <strong>om</strong> <strong>se</strong>lf hul verkryg<strong>in</strong>g te bestuur, <strong>in</strong>sluitende <strong>se</strong>lf kontrakte te sluit, asook <strong>om</strong> <strong>se</strong>lf<br />
die reëls te skryf waarvolgens hulle hierdie funksie sal vervul soos wat tans <strong>in</strong> die vorm van<br />
verkryg<strong>in</strong>gsbeleid verwag word. Dit is moeilik genoeg <strong>om</strong> van amptenare <strong>in</strong> elke<br />
staatsorgaan te verwag <strong>om</strong> die ge<strong>se</strong>ntrali<strong>se</strong>erde verkryg<strong>in</strong>gsfunksie van die staatstenderraad<br />
en onderskeie prov<strong>in</strong>siale tenderrade oor te neem b<strong>in</strong>ne die konteks van ’n hoogs<br />
gefragmenteerde <strong>reg</strong>ulatorie<strong>se</strong> raamwerk, maar <strong>om</strong> verder te verwag dat hierdie amptenare<br />
ook nog die reëls van verkryg<strong>in</strong>g b<strong>in</strong>ne hul onderskeie <strong>om</strong>gew<strong>in</strong>gs moet skep en onderhou, is<br />
’n stap te ver.<br />
<strong>Die</strong> gevolg van hierdie dubbele de<strong>se</strong>ntralisasie was ook aansienlike uiteenlopendheid <strong>in</strong> hoe<br />
staatskontrakter<strong>in</strong>g deur verskillende staatsorgane aangepak word en hoe dit op voetsoolvlak<br />
ge<strong>reg</strong>uleer word.<br />
Hierdie verskille ondermyn verder die oordrag van vaardighede en sowel die ontwikkel<strong>in</strong>g<br />
van breë deskundigheid <strong>in</strong> staatskontrakter<strong>in</strong>g as gekoörd<strong>in</strong>eerde oorsig.<br />
Al hierdie faktore lei tot ’n uiters kwesbare <strong>reg</strong>ulatorie<strong>se</strong> <strong>om</strong>gew<strong>in</strong>g wat eenvoudig nie<br />
opgewas<strong>se</strong> is <strong>om</strong> die versoek<strong>in</strong>gs wat die groot bedrae ter sprake <strong>in</strong> staatskontrakte meebr<strong>in</strong>g,<br />
effektief te weerstaan nie.<br />
In hierdie konteks is dit opmerklik dat terwyl <strong>in</strong>ternasionale “beste praktyk” ’n geïntegreerde,<br />
gede<strong>se</strong>ntrali<strong>se</strong>erde benader<strong>in</strong>g tot verkryg<strong>in</strong>g ondersteun, dit wil sê die werklike bek<strong>om</strong> van<br />
goedere en dienste, dit nie geld vir die verdere afwentel<strong>in</strong>g van die funksie <strong>om</strong> die toepaslike<br />
reëls te skep en oorsig te bied na die vlak van die kontrakterende staatsorgaan nie. 65 Met<br />
ander woorde, <strong>in</strong> die meeste moderne verkryg<strong>in</strong>gstel<strong>se</strong>ls v<strong>in</strong>d ‘n mens vandag dat die<br />
werklike verkryg<strong>in</strong>g van die goedere deur die staatsorgaan wat daardie goedere benodig <strong>se</strong>lf<br />
gedoen word en nie meer deur ’n <strong>se</strong>ntrale liggaam soos ’n nasionale tenderraad nie. In<br />
teenstell<strong>in</strong>g hiermee suggereer <strong>in</strong>ternasionale beste praktyk egter dat die skep van<br />
verkryg<strong>in</strong>gsreëls, asook oorsig oor verkryg<strong>in</strong>g, eerder deur ’n <strong>se</strong>ntrale, nasionale liggaam wat<br />
ideaal onafhanklik van die <strong>reg</strong>er<strong>in</strong>g is, gedoen moet word. Met ander woorde, <strong>in</strong><br />
verkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong> word daar ’n funksionele onderskeid getref tus<strong>se</strong>n die funksie van verkryg<strong>in</strong>g<br />
228
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
en die funksie van oorsig oor verkryg<strong>in</strong>g (<strong>in</strong>sluitende die funksie van die skep van<br />
verkryg<strong>in</strong>gsreëls en standaarde). Eersgenoemde kan oorgelaat word aan die staatsorgaan wat<br />
die goedere benodig, maar nie laasgenoemde nie.<br />
4.4 Wis<strong>se</strong>lende toepass<strong>in</strong>g van die gemene<strong>reg</strong> deur die howe<br />
Terwyl die wetgewende raamwerk wat staatskontrakter<strong>in</strong>g <strong>om</strong>vat, alreeds uiters<br />
gefragmenteerd is, soos hier bo aangedui, lei die toepass<strong>in</strong>g van gemeen<strong>reg</strong>telike reëls deur<br />
die howe op hierdie gebied tot verdere on<strong>se</strong>kerheid. Gemeen<strong>reg</strong>telike reëls, en <strong>in</strong> die<br />
besonder reëls van die kontrakte<strong>reg</strong> en adm<strong>in</strong>istratief<strong>reg</strong>, word nie eenvormig toegepas op<br />
staatskontrakter<strong>in</strong>g nie. Terwyl daar steeds vele onbeantwoorde vrae is, skep uitsprake<br />
dikwels meer vrae as wat dit antwoorde bied. Vir ’n adm<strong>in</strong>istrateur is hierdie stand van sake<br />
uiteraard hoogs verwarrend. 66<br />
<strong>Die</strong> howe <strong>se</strong> weifel<strong>in</strong>g tus<strong>se</strong>n die toepass<strong>in</strong>g van adm<strong>in</strong>istratief<strong>reg</strong> aan die een kant van die<br />
spektrum en kontrakte<strong>reg</strong> aan die ander kant, met ’n wis<strong>se</strong>lende meng<strong>se</strong>l tus<strong>se</strong>n<strong>in</strong>, 67 laat<br />
fundamentele vrae ontstaan oor die aard van staatsverkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong> <strong>in</strong> Suid-Afrika, wat ook ’n<br />
impak op <strong>korrupsie</strong> het. Etie<strong>se</strong> norme en standaarde verskil merkbaar tus<strong>se</strong>n openbare<br />
handel<strong>in</strong>ge, dit wil sê handel<strong>in</strong>ge <strong>in</strong> die openbare belang deur staatsorgane uitgevoer, en<br />
suiwer besigheidstransaksies. In laasgenoemde kategorie het ons skynbaar ’n heelwat groter<br />
aptyt vir k<strong>om</strong>mersiële armdraaiery as <strong>in</strong> die eerste kategorie gevalle. So sou dit aanvaarbaar<br />
wees <strong>in</strong> ’n suiwer besigheidstransaksie tus<strong>se</strong>n private partye vir ’n koper <strong>om</strong> verskillende<br />
verkopers openlik en doelbewus teen mekaar af te speel ten e<strong>in</strong>de die beste moontlike prys te<br />
bek<strong>om</strong> deur byvoorbeeld een verkoper te wys op die laer pry<strong>se</strong> van ’n meded<strong>in</strong>ger.<br />
Soortgelyke optrede sou egter meestal verdag wees wanneer die koper ’n staatsorgaan is. 68<br />
Hierdie stand van sake <strong>in</strong> Suid-Afrika word onder andere uitgedra <strong>in</strong> artikel 195 van die<br />
Grondwet, wat die openbare adm<strong>in</strong>istrasie toewy aan “demokratie<strong>se</strong> waardes en beg<strong>in</strong><strong>se</strong>ls”<br />
soos onpartydigheid, billikheid, verantwoord<strong>in</strong>gspligtigheid en deursigtigheid. Ons beskou<br />
kennelik die <strong>reg</strong>er<strong>in</strong>g dus as ’n rolmodel vir die samelew<strong>in</strong>g 69 <strong>in</strong>sluitende as ’n “moral<br />
exemplar” 70 onderhewig aan hoër etie<strong>se</strong> standaarde as ander <strong>reg</strong>subjekte of ten m<strong>in</strong>ste<br />
deelnemers aan die mark. Ten e<strong>in</strong>de die <strong>reg</strong>er<strong>in</strong>g aan sodanige hoër etie<strong>se</strong> standaarde te hou,<br />
is dit gevolglik belangrik <strong>om</strong> te kan onderskei tus<strong>se</strong>n publieke handel<strong>in</strong>ge en<br />
besigheidstransaksies. Staatskontrakter<strong>in</strong>g pas egter nie gemaklik <strong>in</strong> hierdie tweedel<strong>in</strong>g <strong>in</strong> nie.<br />
Aan die een kant tree die staat <strong>in</strong> hierdie gevalle duidelik op vir die doele<strong>in</strong>des van<br />
staatsadm<strong>in</strong>istrasie, maar aan die ander kant is staatsverkryg<strong>in</strong>gstransaksies dikwels identies<br />
aan transaksies wat deur enige ander markdeelnemer onderneem word en k<strong>om</strong> dit dus as blote<br />
besigheidstransaksies voor.<br />
Hierdie probleem v<strong>in</strong>d neerslag <strong>in</strong> die <strong>reg</strong> <strong>in</strong> die wy<strong>se</strong> waarop staatsverkryg<strong>in</strong>g<br />
gemeen<strong>reg</strong>telik ge<strong>reg</strong>uleer word deur óf die adm<strong>in</strong>istratief<strong>reg</strong> óf die kontrakte<strong>reg</strong>. Om dit<br />
anders te stel: die spann<strong>in</strong>g tus<strong>se</strong>n hierdie verskillende sien<strong>in</strong>ge van<br />
staatsverkryg<strong>in</strong>gstransaksies word weerspieël <strong>in</strong> die howe <strong>se</strong> kon<strong>se</strong>ptuali<strong>se</strong>r<strong>in</strong>g van<br />
staatsverkryg<strong>in</strong>g as onderhewig aan óf adm<strong>in</strong>istratief<strong>reg</strong> óf kontrakte<strong>reg</strong>. <strong>Die</strong> uitk<strong>om</strong>s van<br />
229
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
hierdie stryd hou gevolglik belangrike implikasies <strong>in</strong> vir die toepass<strong>in</strong>g van etie<strong>se</strong> standaarde<br />
op die tersaaklike handel<strong>in</strong>ge.<br />
Ongelukkig het die Suid-Afrikaan<strong>se</strong> howe tot dusver nie ’n besonder kon<strong>se</strong>kwente<br />
benader<strong>in</strong>g tot die spann<strong>in</strong>g <strong>in</strong> hierdie tweedel<strong>in</strong>g gevolg nie, en die on<strong>se</strong>kerheid wat hierdeur<br />
meegebr<strong>in</strong>g word, het ’n negatiewe impak op die afdw<strong>in</strong>g<strong>in</strong>g van die hoogste etie<strong>se</strong><br />
standaarde op staatshandel<strong>in</strong>ge.<br />
’n Mens sou d<strong>in</strong>k dat die vraagstuk beantwoord is toe appèl<strong>reg</strong>ter Cameron <strong>in</strong> Logbro<br />
Properties CC v Bedderson NO 71 dit gestel het dat<br />
[e]ven if the conditions [at issue] constituted a contract ... its provisions did not<br />
exhaust the prov<strong>in</strong>ce’s duties toward the tenderers. Pr<strong>in</strong>ciples of adm<strong>in</strong>istrative<br />
justice cont<strong>in</strong>ued to govern that relationship, and the prov<strong>in</strong>ce <strong>in</strong> exercis<strong>in</strong>g its<br />
contractual rights <strong>in</strong> the tender process was obliged to act lawfully, procedurally<br />
and fairly ... The pr<strong>in</strong>ciples of adm<strong>in</strong>istrative justice nevertheless framed the<br />
parties’ contractual relationship, and cont<strong>in</strong>ued <strong>in</strong> particular to govern the<br />
prov<strong>in</strong>ce’s exerci<strong>se</strong> of the rights it derived fr<strong>om</strong> the contract.<br />
Hierdie s<strong>in</strong>volle benader<strong>in</strong>g is egter nie <strong>in</strong> daaropvolgende uitsprake kon<strong>se</strong>kwent nagevolg<br />
nie. In een van die mees opmerklike afwyk<strong>in</strong>gs hiervan het die hoogste hof van appèl<br />
<strong>in</strong> Government of the RSA v Thabiso Chemicals 72 opgemerk dat “the pr<strong>in</strong>ciples of<br />
adm<strong>in</strong>istrative law have [no] role to play <strong>in</strong> the outc<strong>om</strong>e of the dispute. After the tender had<br />
been awarded, the relationship between the parties <strong>in</strong> this ca<strong>se</strong> was governed by the pr<strong>in</strong>ciples<br />
of contract law.”<br />
Uit bostaande aanhal<strong>in</strong>gs blyk dit duidelik dat appèl<strong>reg</strong>ter Cameron <strong>in</strong> Logbro Properties CC<br />
v Bedderson NO 73 die verhoud<strong>in</strong>g tus<strong>se</strong>n die partye na afloop van die toeken van ‘n tender as<br />
steeds onderhewig aan die adm<strong>in</strong>istratief<strong>reg</strong> beskou, terwyl appèl<strong>reg</strong>ter Brand <strong>in</strong> Government<br />
of the RSA v Thabiso Chemicals 74 duidelik van men<strong>in</strong>g is dat die verhoud<strong>in</strong>g tus<strong>se</strong>n die partye<br />
alleen deur die kontrakte<strong>reg</strong> beheers word. Dit is geen verrass<strong>in</strong>g nie dat hierdie latere sien<strong>in</strong>g<br />
<strong>in</strong>tus<strong>se</strong>n gelei het tot ’n eng kon<strong>se</strong>ptuali<strong>se</strong>r<strong>in</strong>g van staatsverkryg<strong>in</strong>gstransaksies as suiwer<br />
k<strong>om</strong>mersieel en gevolglik nie onderhewig aan die hoogste etie<strong>se</strong> standaarde nie.<br />
<strong>Die</strong> beste voorbeeld van hierdie uitk<strong>om</strong>s is te v<strong>in</strong>de <strong>in</strong> die uitspraak <strong>in</strong> South African<br />
Conta<strong>in</strong>er Stevedores (Pty) Ltd v Transnet Port Term<strong>in</strong>als. 75 In hierdie saak verklaar die hoë<br />
hof: “[T]here is no reason why 'c<strong>om</strong>mercial arm twist<strong>in</strong>g' should not be allowed <strong>in</strong> the<br />
procurement process and [that] it must be borne <strong>in</strong> m<strong>in</strong>d that the purpo<strong>se</strong> of <strong>se</strong>ction 217 is,<br />
subject to the affirmative action issue, to ensure that the government gets the best price and<br />
value for which it pays.” 76<br />
Met hierdie vlak van teenstrydige basie<strong>se</strong> (<strong>reg</strong>s-) kon<strong>se</strong>ptuali<strong>se</strong>r<strong>in</strong>g van staatsverkryg<strong>in</strong>g is dit<br />
moeilik <strong>om</strong> verkryg<strong>in</strong>gsbeamptes aan presie<strong>se</strong> etie<strong>se</strong> standaarde te hou. ’n Mens sou <strong>se</strong>lfs kon<br />
aanvoer dat aangesien die <strong>reg</strong> beskou kan word as ’n uitdrukk<strong>in</strong>g van ’n samelew<strong>in</strong>g <strong>se</strong><br />
230
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
norme en standaarde, die weifel<strong>in</strong>g wat uit hierdie teenstrydige <strong>reg</strong>sbenader<strong>in</strong>gs na vore k<strong>om</strong>,<br />
moontlik dui op ’n weifel<strong>in</strong>g <strong>in</strong> ons gemeenskap <strong>se</strong> sien<strong>in</strong>g van ons verwagt<strong>in</strong>ge van<br />
staatsverkryg<strong>in</strong>g. Dit dui moontlik op ’n on<strong>se</strong>kerheid oor of ons skoon staatsverkryg<strong>in</strong>g ten<br />
alle koste verkies bo goedkoop en v<strong>in</strong>nige verkryg<strong>in</strong>g wat die wiele van staatsadm<strong>in</strong>istrasie<br />
teen ’n hoër tempo aan die rol hou. Indien dit <strong>in</strong>derdaad die geval is dat daar so ’n weifel<strong>in</strong>g<br />
<strong>in</strong> ons openbare bewussyn bestaan oor die sleuteloogmerk van staatsverkryg<strong>in</strong>g, kan ons nie<br />
verwag dat die positiewe <strong>reg</strong> nogtans wondere kan verrig en <strong>korrupsie</strong>vrye staatsverkryg<strong>in</strong>g<br />
meebr<strong>in</strong>g nie.<br />
4.5 <strong>Die</strong> stel<strong>se</strong>l van remedies<br />
<strong>Die</strong> effektiewe afdw<strong>in</strong>g van <strong>reg</strong>sreëls, dit wil sê die stel<strong>se</strong>l van remedies, is ’n we<strong>se</strong>n<strong>se</strong>lement<br />
<strong>in</strong> suk<strong>se</strong>svolle <strong>reg</strong>uler<strong>in</strong>g deur middel van <strong>reg</strong>sreëls. In die konteks van staatsverkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong><br />
en <strong>korrupsie</strong> is dit ook die geval. Soos Ro<strong>se</strong>-Ackerman te<strong>reg</strong> opmerk, is dit veral wanneer<br />
onafhanklike howe die reëls afdw<strong>in</strong>g dat kodes van staatsverkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong> die pro<strong>se</strong>s van<br />
staatsverkryg<strong>in</strong>g teen onbehoorlike <strong>in</strong>vloed beskerm. 77<br />
<strong>Die</strong> afdw<strong>in</strong>g van staatsverkryg<strong>in</strong>gsreëls <strong>in</strong> Suid-Afrika skep egter ook probleme <strong>in</strong> die stryd<br />
teen tender<strong>korrupsie</strong>. <strong>Die</strong> Suid-Afrikaan<strong>se</strong> verkryg<strong>in</strong>gsremediestel<strong>se</strong>l is nóg samehangend<br />
nóg behoorlik belyn. 78 Net soos staatsverkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong>uler<strong>in</strong>g oor die algemeen<br />
gefragmenteerd is, bestaan die stel<strong>se</strong>l van remedies uit meerdere, dikwels oorvleuelende en<br />
<strong>se</strong>lfs bot<strong>se</strong>nde <strong>in</strong>dividuele remedies. Daar is geen enkele benader<strong>in</strong>g tot <strong>in</strong>terne of<br />
adm<strong>in</strong>istratiewe afdw<strong>in</strong>g<strong>in</strong>gsmeganismes nie, maar eerder ’n veelvoud van onsamehangende<br />
<strong>in</strong>terne remedies oor die verkryg<strong>in</strong>gslandskap gestrooi, waarvan die besonderhede dikwels<br />
alleen <strong>in</strong> verkryg<strong>in</strong>gsbeheerbeleid van <strong>in</strong>dividuele <strong>in</strong>stell<strong>in</strong>gs te v<strong>in</strong>de is. 79<br />
<strong>Die</strong> beskikbare eksterne remedies is geens<strong>in</strong>s meer stel<strong>se</strong>lmatig nie. Soos <strong>in</strong> die vorige<br />
afdel<strong>in</strong>g opgemerk, is die toepass<strong>in</strong>g van adm<strong>in</strong>istratief<strong>reg</strong> op staatsverkryg<strong>in</strong>gshandel<strong>in</strong>ge,<br />
en gevolglik die beskikbaarheid van ge<strong>reg</strong>telike hersien<strong>in</strong>g van sulke handel<strong>in</strong>ge, geens<strong>in</strong>s<br />
kon<strong>se</strong>kwent nie. Wanneer die verhoud<strong>in</strong>g tus<strong>se</strong>n die partye tot ’n staatskontrak as suiwer<br />
kontraktueel aangemerk word, soos <strong>in</strong> Government of the RSA v Thabiso Chemicals, 80 kan<br />
optrede onder daardie kontrak nie deur middel van ge<strong>reg</strong>telike hersien<strong>in</strong>g ge<strong>reg</strong>uleer word<br />
nie.Nietem<strong>in</strong>, soos appèl<strong>reg</strong>ter Nugent <strong>in</strong> South African Post Office v De Lacy 81 opgemerk<br />
het, het hersien<strong>in</strong>gsaansoeke rakende verkryg<strong>in</strong>gshandel<strong>in</strong>ge algemeen geword. In hierdie<br />
konteks vervul ge<strong>reg</strong>telike hersien<strong>in</strong>g ’n belangrike <strong>reg</strong>uler<strong>in</strong>gsfunksie as een wy<strong>se</strong> waarop<br />
die reëls van staatsverkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong>, <strong>in</strong>sluitende alle reëls gemik op die bekamp<strong>in</strong>g van<br />
<strong>korrupsie</strong>, afgedw<strong>in</strong>g kan word. 82<br />
<strong>Die</strong> vraag is dus hoek<strong>om</strong> hierdie hoër vlakke van ge<strong>reg</strong>telike oorsig, oftewel pog<strong>in</strong>gs <strong>om</strong><br />
verkryg<strong>in</strong>gsreëls af te dw<strong>in</strong>g, nie lei tot m<strong>in</strong>der gebrekkige verkryg<strong>in</strong>g nie, <strong>in</strong>sluitende ’n<br />
afname <strong>in</strong> tender<strong>korrupsie</strong>.<br />
Ten m<strong>in</strong>ste ’n deel van die antwoord lê opgesluit <strong>in</strong> die feit dat die meeste van die eksterne<br />
remedies nie behoorlik ontwikkel is nie, wat ons weer eens terugbr<strong>in</strong>g by die gebrek aan<br />
231
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
behoorlike sistemati<strong>se</strong>r<strong>in</strong>g en koörd<strong>in</strong>er<strong>in</strong>g van verskillende <strong>in</strong>dividuele remedies.<br />
Staatsverkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong>uler<strong>in</strong>g behoort <strong>in</strong> ’n groot mate <strong>se</strong>lfafdw<strong>in</strong>gend te wees, aangesien daar<br />
meestal meer as een tenderaar by ’n verkryg<strong>in</strong>gspro<strong>se</strong>s betrokke is, met die gevolg dat daar<br />
altyd m<strong>in</strong>stens een party is (die verloorder) wat goeie aanspor<strong>in</strong>g het <strong>om</strong> nak<strong>om</strong><strong>in</strong>g van die<br />
verkryg<strong>in</strong>gsreëls nouge<strong>se</strong>t te monitor en wat afdw<strong>in</strong>g<strong>in</strong>gsmeganismes kan aktiveer <strong>in</strong>dien<br />
nodig. Selfafdw<strong>in</strong>g<strong>in</strong>g <strong>in</strong> hierdie konteks verwys daarna dat, anders as <strong>in</strong> baie ander kontekste<br />
van staatsoptrede, daar m<strong>in</strong>der behoefte is aan ’n eksterne afdw<strong>in</strong>g<strong>in</strong>gs<strong>in</strong>stell<strong>in</strong>g by<br />
staatskontrakter<strong>in</strong>g <strong>in</strong> die lig van die meerdere partye betrokke met ’n sterk aanspor<strong>in</strong>g <strong>om</strong><br />
staatsorgane aan die reëls te hou.<br />
Om <strong>se</strong>lfafdw<strong>in</strong>g<strong>in</strong>g egter optimaal te implementeer moet daar effektiewe en<br />
gesistemati<strong>se</strong>erde afdw<strong>in</strong>g<strong>in</strong>gsmeganismes bestaan. In hierdie verband faal die Suid-<br />
Afrikaan<strong>se</strong> <strong>reg</strong>. As gevolg van die onderontwikkelde stand van die stel<strong>se</strong>l van remedies<br />
beskikbaar aan tenderaars geniet ons nie die <strong>reg</strong>ulatorie<strong>se</strong> voordele van private afdw<strong>in</strong>g<strong>in</strong>g<br />
nie, dit wil sê afdw<strong>in</strong>g<strong>in</strong>g van die reëls van staatsverkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong> deur private partye.<br />
Skadevergoed<strong>in</strong>g as ’n remedie <strong>in</strong> staatsverkryg<strong>in</strong>g is grootliks onbenut <strong>in</strong> Suid-Afrika. ‘n<br />
Deliktuele eis is net <strong>in</strong> baie eng <strong>om</strong>standighede beskikbaar, te wete waar mala fides soos by<br />
korrupte handel<strong>in</strong>ge bewys kan word en nie <strong>in</strong> gevalle waar verlies as gevolg van bona fidehandel<strong>in</strong>ge<br />
veroorsaak is nie. 83 <strong>Die</strong> moontlikheid van vergoed<strong>in</strong>g as deel van ’n hersien<strong>in</strong>g<br />
bly grootliks onverkende gebied. 84 <strong>Die</strong> gevolg van hierdie swak vergoed<strong>in</strong>gsreël<strong>in</strong>g is dat<br />
teleurgestelde tenderaars hul noodwendig tot ge<strong>reg</strong>telike hersien<strong>in</strong>g wend. Dit is egter te<br />
betwyfel of ge<strong>reg</strong>telike hersien<strong>in</strong>g ’n gepaste remedie vir tenderaars is <strong>om</strong> hul private belange<br />
te beskerm. Soos adjunkhoof<strong>reg</strong>ter Mo<strong>se</strong>neke <strong>in</strong> Steenkamp NO v Prov<strong>in</strong>cial Tender Board,<br />
Eastern Cape 85 opmerk:<br />
It is nonetheless appropriate to note that ord<strong>in</strong>arily a breach of adm<strong>in</strong>istrative<br />
justice attracts public law remedies and not private law remedies. The purpo<strong>se</strong> of<br />
a public law remedy is to pre-empt or correct or rever<strong>se</strong> an improper<br />
adm<strong>in</strong>istrative function. In s<strong>om</strong>e <strong>in</strong>stances the remedy takes the form of an order<br />
to make or not to make a particular decision or an order declar<strong>in</strong>g rights or an<br />
<strong>in</strong>junction to furnish reasons for an adver<strong>se</strong> decision. Ultimately the purpo<strong>se</strong> of a<br />
public remedy is to afford the prejudiced party adm<strong>in</strong>istrative justice, to advance<br />
efficient and effective public adm<strong>in</strong>istration c<strong>om</strong>pelled by constitutional precepts<br />
and at a broader level, to entrench the rule of law.<br />
In die meeste hersien<strong>in</strong>gsaansoeke <strong>in</strong> die verkryg<strong>in</strong>gskonteks is dit egter veilig <strong>om</strong> aan te<br />
neem dat die applikant nie voor die hof is <strong>om</strong> breër grondwetlike waardes te bevorder of <strong>se</strong>lfs<br />
<strong>korrupsie</strong> te beveg nie, maar eerder <strong>om</strong> die verlore staatskontrak te bek<strong>om</strong> of ten m<strong>in</strong>ste koste<br />
wat <strong>in</strong> die gebrekkige tenderpro<strong>se</strong>s verloor is, te herw<strong>in</strong>. 86<br />
Wat dus na vore k<strong>om</strong> uit hierdie opstell<strong>in</strong>g van remedies is ’n totale <strong>om</strong>mekeer van die<br />
behoorlike rolle van die onderskeie remedies b<strong>in</strong>ne die breër <strong>reg</strong>ulatorie<strong>se</strong> sisteem. <strong>Die</strong><br />
remedie wat die mees gepaste een is <strong>om</strong> private belange te beskerm, te wete<br />
skadevergoed<strong>in</strong>g, word eng gekonstrueer, wat dit baie moeilik maak vir private partye <strong>om</strong> hul<br />
232
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
belange te beskerm, maar wat wel die nastreef van breër belange, soos die stryd teen<br />
<strong>korrupsie</strong>, aanmoedig. In teenstell<strong>in</strong>g is die remedie wat die mees gepaste een is <strong>om</strong> die breër<br />
openbare belang te bevorder, naamlik ge<strong>reg</strong>telike hersien<strong>in</strong>g, algemeen beskikbaar vir private<br />
tenderaars, maar met uiters beperkte remediërende voordele vir daardie tenderaar. <strong>Die</strong> gevolg<br />
is dat private belange <strong>in</strong> ’n publieke remedie <strong>in</strong>gedw<strong>in</strong>g word, met die effek dat die openbare<br />
belang, met name die stryd teen <strong>korrupsie</strong>, tus<strong>se</strong>n die remedies verlore gaan.<br />
5. Oploss<strong>in</strong>gs<br />
In die lig van die probleme hier bo uitgelig kan ons nou fokus op die moontlike oploss<strong>in</strong>gs.<br />
<strong>Die</strong> vraag hier is hoe ons die aansienlike <strong>reg</strong> wat staatsverkryg<strong>in</strong>g beheers, meer effektief kan<br />
<strong>in</strong>span <strong>in</strong> die stryd teen <strong>korrupsie</strong>. Hoewel ek geens<strong>in</strong>s voorgee dat ek al die antwoorde het<br />
nie, en nie eens daarop kan aanspraak maak dat hierdie tentatiewe voorstelle <strong>in</strong>derdaad die<br />
probleem gaan oplos nie, is daar wel is ’n aantal stappe wat gedoen kan word <strong>om</strong> ten m<strong>in</strong>ste<br />
die moontlikheid te vergroot dat die <strong>reg</strong> effektief <strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong> staatsverkryg<strong>in</strong>g kan teenwerk.<br />
5.1 Sentrali<strong>se</strong>er en verenig die reëls van staatsverkryg<strong>in</strong>g<br />
<strong>Die</strong> eerste stap <strong>om</strong> oploss<strong>in</strong>gs vir bostaande probleme te v<strong>in</strong>d, is <strong>om</strong> ’n enkele wet te skep wat<br />
alle aspekte van staatsverkryg<strong>in</strong>g <strong>om</strong>vat, met spesifieke <strong>reg</strong>ulasies wat die reëls van<br />
verkryg<strong>in</strong>g uiteensit. So ’n wet behoort dus die huidige gefragmenteerde statutêre bepal<strong>in</strong>gs<br />
betreffende staatsverkryg<strong>in</strong>g te konsolideer en die <strong>reg</strong>uler<strong>in</strong>g van staatsverkryg<strong>in</strong>g op alle<br />
<strong>reg</strong>er<strong>in</strong>gsvlakke en sfere en vir alle staatsorgane op ’n enkele eenvormige grondslag te plaas.<br />
’n Eenvormige, <strong>se</strong>ntrale wet met <strong>reg</strong>ulasies behoort ook die noodsaak aan verkryg<strong>in</strong>gsbeleid<br />
as ’n vorm van <strong>reg</strong>ulasie b<strong>in</strong>ne <strong>in</strong>dividuele staatsorgane uit te skakel. So ’n stap sal baie<br />
bydrae tot die skep van ’n meer deursigtige stel<strong>se</strong>l, met ’n baie groter kans op effektiewe<br />
moniter<strong>in</strong>g van nak<strong>om</strong><strong>in</strong>g. Dit behoort ook te lei tot die ontwikkel<strong>in</strong>g van groter kundigheid<br />
<strong>in</strong> verkryg<strong>in</strong>g, aangesien alle rolspelers met die<strong>se</strong>lfde stel reëls dwarsoor alle staats<strong>in</strong>stell<strong>in</strong>gs<br />
sal werk, wat weer eens groter reëlnak<strong>om</strong><strong>in</strong>g ondersteun.<br />
Daar is enkele tekens dat daar wel beweg<strong>in</strong>g <strong>in</strong> hierdie rigt<strong>in</strong>g is. ’n Voorbeeld is die nuwe<br />
Voorkeurverkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong>ulasies, 2011, wat alle staatsorgane onder ’n enkele stel reëls rakende<br />
voorkeurverkryg<strong>in</strong>g gebr<strong>in</strong>g het. Noudat ook staatsbeheerde ondernem<strong>in</strong>gs <strong>se</strong>dert De<strong>se</strong>mber<br />
2012 onderhewig is aan hierdie enkele stel reëls, 87 is dit die eerste keer <strong>in</strong> Suid-Afrika <strong>se</strong><br />
“nuwe” verkryg<strong>in</strong>gslandskap, <strong>in</strong>gelui deur die Wet op Openbare F<strong>in</strong>ansiële Bestuur, dat álle<br />
staatsorgane onderhewig is aan ’n enkele stel reëls oor hoe staatskontrakte beoordeel moet<br />
word.<br />
Nog ’n positiewe ontwikkel<strong>in</strong>g is die kon<strong>se</strong>p-tesourie<strong>reg</strong>ulasies onder die Wet op Openbare<br />
F<strong>in</strong>ansiële Bestuur wat <strong>in</strong> November 2012 vir k<strong>om</strong>mentaar gepubli<strong>se</strong>er is met ’n teikenimplementer<strong>in</strong>gsdatum<br />
van 1 April 2013. 88 Hierdie kon<strong>se</strong>p bevat dramaties meer reëls<br />
rakende verkryg<strong>in</strong>g as die huidige tesourie<strong>reg</strong>ulasies. 89 Daar word heelwat m<strong>in</strong>der oorgelaat<br />
aan <strong>in</strong>dividuele staatsorgane <strong>se</strong> verkryg<strong>in</strong>gstel<strong>se</strong>ls, en oor die meeste aspekte van verkryg<strong>in</strong>g<br />
233
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
v<strong>in</strong>d ’n mens een of ander reël <strong>in</strong> die kon<strong>se</strong>p. Hoewel hierdie <strong>reg</strong>ulasies nie van toepass<strong>in</strong>g is<br />
op plaaslike <strong>reg</strong>er<strong>in</strong>g nie en daar dus steeds ‘n onderskeid is tus<strong>se</strong>n die <strong>reg</strong>uler<strong>in</strong>g van<br />
staatsverkryg<strong>in</strong>g <strong>in</strong> die verskillende sfere van <strong>reg</strong>er<strong>in</strong>g, is hierdie kon<strong>se</strong>p ’n positiewe stap <strong>in</strong><br />
die rigt<strong>in</strong>g van groter duidelikheid en eenvormigheid <strong>in</strong> staatsverkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong>uler<strong>in</strong>g.<br />
5.2 Skep ’n enkele oorsigstruktuur op nasionale vlak<br />
Terwyl dit s<strong>in</strong>vol is dat elke staatsorgaan sy eie verkryg<strong>in</strong>g bestuur, moet daar nietem<strong>in</strong> ’n<br />
<strong>se</strong>ntrale nasionale liggaam wees wat toesig kan hou oor verkryg<strong>in</strong>gspraktyke en wat<br />
strategie<strong>se</strong> <strong>in</strong>gryp<strong>in</strong>g van stapel kan stuur waar nodig, byvoorbeeld <strong>om</strong> verkryg<strong>in</strong>gsreëls aan<br />
te pas of nuwe reëls te skep waar sistemie<strong>se</strong> probleme na vore k<strong>om</strong>. <strong>Die</strong> oogmerk van so ’n<br />
liggaam moet wees <strong>om</strong> verkryg<strong>in</strong>g nie <strong>se</strong>lf te behartig nie (met ander woorde dit is nie ’n<br />
tenderraad soos ons dit voorheen <strong>in</strong> Suid-Afrika geken het nie), maar eerder <strong>om</strong> leid<strong>in</strong>g te<br />
verskaf vir <strong>in</strong>stitusionele verkryg<strong>in</strong>g en <strong>om</strong> <strong>in</strong> te gryp waar nodig. Dit is belangrik dat hierdie<br />
liggaam voorts onafhanklik van die <strong>reg</strong>er<strong>in</strong>g moet wees ten e<strong>in</strong>de dit <strong>in</strong> staat te stel <strong>om</strong><br />
behoorlike nak<strong>om</strong><strong>in</strong>g van verkryg<strong>in</strong>gsreëls te ver<strong>se</strong>ker sonder vrees vir politieke of<br />
burokratie<strong>se</strong> <strong>in</strong>meng<strong>in</strong>g. Vanuit ’n teen-<strong>korrupsie</strong>-perspektief is so ’n struktuur van uiterste<br />
belang. Daar is geen twyfel nie dat <strong>korrupsie</strong>, <strong>in</strong>sluitende verkryg<strong>in</strong>gs<strong>korrupsie</strong>, sistemies <strong>in</strong><br />
Suid-Afrika is. <strong>Die</strong> enigste wy<strong>se</strong> <strong>om</strong> verkryg<strong>in</strong>gs<strong>korrupsie</strong> effektief te bestry, is dus deur die<br />
skep van meganismes wat ’n oorkoepelende blik op die hele staatsverkryg<strong>in</strong>gstel<strong>se</strong>l het. <strong>Die</strong><br />
behoefte aan so ’n meganisme blyk duidelik uit die groot aantal ondersoeke en hoëprofielondersoeke<br />
en klagtes <strong>in</strong>sake verkryg<strong>in</strong>g wat deur die openbare beskermer onderneem word.<br />
Daar is weer eens tekens van positiewe stappe <strong>in</strong> hierdie rigt<strong>in</strong>g. In sy 2012begrot<strong>in</strong>gstoespraak<br />
het die m<strong>in</strong>ister van f<strong>in</strong>ansies, Prav<strong>in</strong> Gordhan, aangekondig dat ’n nuwe<br />
staatsverkryg<strong>in</strong>gsoorsigliggaam, die kantoor van die hoofverkryg<strong>in</strong>gsbeampte (“Office of the<br />
Chief Procurement Officer”) b<strong>in</strong>ne die nasionale tesourie geskep gaan word. <strong>Die</strong> oogmerk<br />
van hierdie struktuur sal wees <strong>om</strong> oorsig te bied oor alle staatsverkryg<strong>in</strong>g, met ’n spesifieke<br />
fokus op <strong>korrupsie</strong>. <strong>Die</strong> eenheid sal gelei word deur ’n hoofverkryg<strong>in</strong>gsbeampte wie <strong>se</strong><br />
funksies die volgende sal <strong>in</strong>sluit:<br />
• Verbeter<strong>in</strong>g van die funksioner<strong>in</strong>g en effektiwiteit van die staatsverkryg<strong>in</strong>gstel<strong>se</strong>l.<br />
• Bevorder<strong>in</strong>g, moniter<strong>in</strong>g, as<strong>se</strong>s<strong>se</strong>r<strong>in</strong>g en afdw<strong>in</strong>g van verkryg<strong>in</strong>gsbeheer.<br />
• Ontwikkel<strong>in</strong>g en implementer<strong>in</strong>g van ’n nasionale verkryg<strong>in</strong>gstrategie.<br />
• Oorsig oor die bestuur van termynkontrakte vir algemene goedere en dienste.<br />
• Oorsig oor die ontwikkel<strong>in</strong>g van verkryg<strong>in</strong>gskapasiteitsbou en kliënte-ondersteun<strong>in</strong>g.<br />
<strong>Die</strong> 2012-kon<strong>se</strong>p-tesourie<strong>reg</strong>ulasies stel ook ’n aansienlik meer <strong>om</strong>vattende<br />
rapporter<strong>in</strong>gstruktuur vir verkryg<strong>in</strong>g <strong>in</strong> die vooruitsig <strong>in</strong> vergeleke met die huidige<br />
tesourie<strong>reg</strong>ulasies. <strong>Die</strong> kon<strong>se</strong>p sluit maandelik<strong>se</strong> rapporter<strong>in</strong>g van alle verkryg<strong>in</strong>gstransaksies<br />
<strong>in</strong>. 90 Alhoewel rapporter<strong>in</strong>g steeds net aan die toepaslike tesourie is, is die voorgestelde<br />
verpligt<strong>in</strong>ge wat oorsig betref, ’n stap <strong>in</strong> die <strong>reg</strong>te rigt<strong>in</strong>g. Groter rapporter<strong>in</strong>g skep ten m<strong>in</strong>ste<br />
die moontlikheid van meer geredelike kontroler<strong>in</strong>g van <strong>in</strong>dividuele verkryg<strong>in</strong>gstransaksies.<br />
234
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
Dit ondersteun uiteraard ook deursigtigheid, wat, soos hier bo aangedui, direk <strong>in</strong> verband<br />
staan met die stryd teen <strong>korrupsie</strong>.<br />
5.3 Howe moet hul rol <strong>in</strong> verkryg<strong>in</strong>gsbeheer duidelik afbaken<br />
Wanneer bogenoemde twee stappe gedoen is, is dit belangrik vir die howe <strong>om</strong> hul rol <strong>in</strong> die<br />
<strong>reg</strong>uler<strong>in</strong>g van staatsverkryg<strong>in</strong>g versigtig en duidelik af te baken. Hierdie pro<strong>se</strong>s behels<br />
primêr ’n heroorweg<strong>in</strong>g van die beskikbaarheid van verskillende remedies en<br />
die <strong>om</strong>standighede waar<strong>in</strong> elk nagevolg kan word.<br />
Vergoed<strong>in</strong>g/skadevergoed<strong>in</strong>g behoort meer algemeen beskikbaar te wees aan veront<strong>reg</strong>te<br />
tenderaars wat nadeel gely het as gevolg van ’n verbroude tenderpro<strong>se</strong>s. 91 Dit is die gepaste<br />
wy<strong>se</strong> <strong>om</strong> private belange te beskerm en sal die onbehoorlike steun op ge<strong>reg</strong>telike hersien<strong>in</strong>g<br />
as ’n meganisme <strong>om</strong> sodanige private belange te bevorder, verm<strong>in</strong>der. Ge<strong>reg</strong>telike hersien<strong>in</strong>g<br />
kan dan terugkeer na sy behoorlike rol <strong>in</strong> die nastreef van adm<strong>in</strong>istratiewe ge<strong>reg</strong>tigheid en die<br />
reali<strong>se</strong>r<strong>in</strong>g van goeie, skoon adm<strong>in</strong>istrasie. <strong>Die</strong> verdere gevolg sal wees dat <strong>reg</strong>ters meer<br />
spesifiek kan fokus op die sistemie<strong>se</strong> probleme wat na vore k<strong>om</strong> uit die ge<strong>reg</strong>telike<br />
hersien<strong>in</strong>g van verkryg<strong>in</strong>gsbesluite en <strong>om</strong> remedies te skep wat <strong>se</strong>nsitief is vir sodanige<br />
sistemie<strong>se</strong> kwessies, eerder as <strong>om</strong> eng te moet fokus op die belange van die spesifieke partye<br />
voor die hof soos wat tans te dikwels die geval is.<br />
My argument <strong>in</strong> hierdie verband moet nie verkeerd verstaan word as ’n oproep <strong>om</strong> m<strong>in</strong>der<br />
ge<strong>reg</strong>telike oorsig of kontrole nie, maar eenvoudig vir ’n versigtige oorweg<strong>in</strong>g van die mees<br />
effektiewe vorm van oorsig vir bepaalde <strong>reg</strong>ulatorie<strong>se</strong> probleme. Dit sluit <strong>in</strong> die vraag of<br />
howe <strong>in</strong>derdaad die mees gepaste meganisme is <strong>in</strong> die voorste l<strong>in</strong>ie <strong>in</strong> die stryd teen<br />
tender<strong>korrupsie</strong>.<br />
6. Gevolgtrekk<strong>in</strong>g<br />
Korrupsie, en tender<strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong> die besonder, is een van die grootste gevare <strong>in</strong> Suid-Afrika<br />
<strong>se</strong> voortge<strong>se</strong>tte ontwikkel<strong>in</strong>g <strong>in</strong> die rigt<strong>in</strong>g van ’n stabiele grondwetlike demokrasie. Indien<br />
ons nie hierdie moderne plaag effektief kan stuit nie, sal dit net verder vreet aan ons reeds<br />
beperkte bronne wat vir die reali<strong>se</strong>r<strong>in</strong>g van sosiale ge<strong>reg</strong>tigheid as ’n sleutelaspek van ons<br />
grondwetlike oorgang beskikbaar is, en wat steeds bloot ’n belofte aan die meeste Suid-<br />
Afrikaners is.<br />
Korrupsie <strong>in</strong> staatsverkryg<strong>in</strong>g neem nie alleen hulpbronne van hul openbare doel weg nie,<br />
maar ondermyn die hele staatsprogram wat deur die benodigde goedere en dienste gedien<br />
moes word. <strong>Die</strong> stryd teen tender<strong>korrupsie</strong> behoort dus ’n hoë prioriteit te wees <strong>in</strong> ons<br />
algemene stryd teen <strong>korrupsie</strong>.<br />
Soos ek <strong>in</strong> hierdie bydrae aangedui het, is daar geen tekort aan <strong>reg</strong>sreëls wat op die stryd teen<br />
tender<strong>korrupsie</strong> gerig is nie. <strong>Die</strong> probleem is eerder een van belyn<strong>in</strong>g en koörd<strong>in</strong>er<strong>in</strong>g van die<br />
235
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
verskillende dimensies van staatsverkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong>ulasies op ’n wy<strong>se</strong> wat die bekamp<strong>in</strong>g van<br />
tender<strong>korrupsie</strong> ’n realiteit eerder as net ’n beleid sal maak.<br />
Bibliografie<br />
Baxter, L. 1984. Adm<strong>in</strong>istrative law. Kenwyn: Juta & Kie Bpk.<br />
Bolton, P. 2006. The exclusion of contractors fr<strong>om</strong> government contract awards. Law,<br />
democracy and development, 10(1):25–48.<br />
—. 2007. The law of government procurement <strong>in</strong> South Africa. Durban: LexisNexis.<br />
—. 2013. The <strong>reg</strong>ulatory framework for public procurement <strong>in</strong> South Africa. In Qu<strong>in</strong>ot en<br />
Arrowsmith (reds.) 2013.<br />
Coetzee, G. 2012. Ace-uitsprake onder die loep. Volksblad, 22<br />
Februarie.http://www.volksblad.c<strong>om</strong>/Rubrieke/GertCoetzee/Ace-uitsprake-onder-die-loep-<br />
20120222 (4 De<strong>se</strong>mber 2012 geraadpleeg).<br />
Couzens, M. 2012. Procurement adjudication and the rights of children: Freed<strong>om</strong> Stationery<br />
(Pty) Ltd v MEC for Education, Eastern Cape 2011 JOL 26927 (E). Potchefstro<strong>om</strong><strong>se</strong><br />
Elektronie<strong>se</strong> Regsblad, 15(1):391–428.<br />
Davies, A.C.L. 2006. Ultra vires problems <strong>in</strong> government contracts. Law Quarterly<br />
Review, 122:98–123.<br />
Departement van Basie<strong>se</strong> Onderwys en SECTION27. 2012. Jo<strong>in</strong>t statement issued by the<br />
Department of Basic Education and SECTION27 on the relea<strong>se</strong> of the Limpopo textbook<br />
delivery verification report.http://www.<strong>se</strong>ction27.org.za/wp-content/uploads/2012/07/16-<br />
July-2012-Limpopo-Report-Jo<strong>in</strong>t-Statement1.pdf (20 Augustus 2012 geraadpleeg).<br />
Departement van Handel en Nywerheid. 2011. Leverag<strong>in</strong>g public procurement. Annual Small<br />
Bus<strong>in</strong>ess Summit. 12 Oktober. http://www.thedti.gov.za/sme_development/sumit/Leverag<strong>in</strong>g<br />
Public Procurement as a Market for Small Enterpri<strong>se</strong>s.pdf (14 Augustus 2012 geraadpleeg).<br />
Fuller, M.B., M. Nebbe en W. Schre<strong>in</strong>er (reds.). 2011. Africa growth report. Beirut Boston<br />
Pretoria Tianj<strong>in</strong> Zurich: INNOVATIO Publish<strong>in</strong>g Ltd.<br />
Gilder, B. 2012. Tackle all dimensions of corruption. The Sunday Independent, 08<br />
De<strong>se</strong>mber.http://www.iol.co.za/sunday<strong>in</strong>dependent/tackle-all-dimensions-of-corruption-<br />
1.1360443 (9 Januarie 2013 geraadpleeg).<br />
236
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
Harlow, C. en R. Rawl<strong>in</strong>gs. 2009. Law and adm<strong>in</strong>istration. 3de uitgawe. Cambridge:<br />
Cambridge University Press.<br />
Jongbloed, Z. 2010. <strong>Die</strong> jag<strong>se</strong>isoen op Julius Malema is nou oop. <strong>Die</strong> Burger, 18<br />
Julie.http://www.dieburger.c<strong>om</strong>/Rubrieke/ZeldaJongbloed/<strong>Die</strong>-jag<strong>se</strong>isoen-op-Julius-Malemais-nou-oop-20100718-2(4<br />
De<strong>se</strong>mber 2012 geraadpleeg).<br />
Jowell, J. 1973. The legal control of adm<strong>in</strong>istrative discretion. Public Law,18:178–220.<br />
Lamprecht, M. 2012. Leuens onvermydelik. Beeld, 1 April. http://www.beeld.c<strong>om</strong>/Suid-<br />
Afrika/Nuus/Leuens-onvermydelik-20120401 (4 De<strong>se</strong>mber 2012 geraadpleeg).<br />
Naki, E. 2012. Tenderpreneurs: the bad side of BEE. The New Age. 22<br />
Februarie.http://thenewage.co.za/Detail.aspx?blog_id=2021&blog_cat_id=1079 (9 Januarie<br />
2013 geraadpleeg).<br />
Nye, J.S. 1967. Corruption and political development: a cost-benefit analysis. American<br />
Political Science Review,61:417–27.<br />
O’Byrne, S.K. 1992. Public power and private obligation: an analysis of the government<br />
contract. Dalhousie Law Journal, 14:485–525.<br />
Pakuscher, E.K. 1971. Judicial review of executive acts <strong>in</strong> econ<strong>om</strong>ic affairs <strong>in</strong><br />
Germany. Journal of Public Law, 20:273–98.<br />
Pound, R. 1959. Jurisprudence. St. Paul: West Publish<strong>in</strong>g Co.<br />
Qu<strong>in</strong>ot, G. 2008a. Wor<strong>se</strong> than los<strong>in</strong>g a government tender: w<strong>in</strong>n<strong>in</strong>g it. Stellenbos<strong>se</strong><br />
Regstydskrif, 19(1):101–21.<br />
—. 2008b. Public procurement. Juta’s Quarterly Review of South African Law,1.<br />
—. 2008c. Public procurement. Juta’s Quarterly Review of South African Law,3.<br />
—. 2009a. State c<strong>om</strong>mercial activity: A legal framework. Claremont: Juta Bpk.<br />
—. 2009b. Towards effective judicial review of state c<strong>om</strong>mercial activity. Tydskrif vir die<br />
Suid-Afrikaan<strong>se</strong> Reg, 3:436–49.<br />
—. 2011a. Enforcement of procurement law fr<strong>om</strong> a South African perspective. Public<br />
Procurement Law Review, 20(6):193–206.<br />
—. 2011b. Public procurement. Juta’s Quarterly Review of South African Law,4.<br />
Qu<strong>in</strong>ot, G. en S. Arrowsmith. 2013. Introduction. In Qu<strong>in</strong>ot en Arrowsmith (reds.) 2013.<br />
237
Qu<strong>in</strong>ot, G. en S. Arrowsmith (reds.). 2013. Public procurement <strong>reg</strong>ulation <strong>in</strong><br />
Africa. Cambridge: Cambridge University Press.<br />
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
Ro<strong>se</strong>-Ackerman, S. 1999. Corruption and government: cau<strong>se</strong>s, con<strong>se</strong>quences, and<br />
reform. Cambridge: Cambridge University Press.<br />
Sapa. 2011. Vavi slates “tenderpreneurs”. F<strong>in</strong>24, 2<br />
Junie. http://m.news24.c<strong>om</strong>/f<strong>in</strong>24/Econ<strong>om</strong>y/Vavi-slates-tenderpreneurs-20110602 (9 Januarie<br />
2013 geraadpleeg).<br />
Sapa. 2013. Manuel calls for supply cha<strong>in</strong> reform. F<strong>in</strong>24,19<br />
Februarie. http://www.f<strong>in</strong>24.c<strong>om</strong>/Econ<strong>om</strong>y/Manuel-calls-for-supply-cha<strong>in</strong>-reform-<br />
20130219 (25 Februarie 2013 geraadpleeg).<br />
Seddon, N. 2004. Government contracts. 3de uitgawe. Sydney: The Federation Press.<br />
Seek<strong>in</strong>gs, J. en N. Nattrass. 2011. State-bus<strong>in</strong>ess relations and pro-poor growth <strong>in</strong> South<br />
Africa. Journal of International Development, 23(3):338–57.<br />
Segar, S. 2012. ANC anti-small bus<strong>in</strong>ess – DA. Cape Argus, 14<br />
Augustus.http://www.iol.co.za/bus<strong>in</strong>ess/bus<strong>in</strong>ess-news/anc-anti-small-bus<strong>in</strong>ess-da-<br />
1.1361960 (9 Januarie 2013 geraadpleeg).<br />
Stats SA. 2011. Statistical relea<strong>se</strong> P9119.4: f<strong>in</strong>ancial statistics of consolidated general<br />
government 2009/2010.<br />
The Presidency: Republic of South Africa. 2012. Written reply: National As<strong>se</strong>mbly question<br />
number 914. 8 Mei.http://www.pmg.org.za/node/32986 (9 Januarie 2013 geraadpleeg).<br />
Trengove, W. 2012. Problems be<strong>se</strong>tt<strong>in</strong>g the public procurement process: a ca<strong>se</strong><br />
study. Challenges to the Achievement of Adm<strong>in</strong>istrative Justice <strong>in</strong> South Africa Conference.<br />
Universiteit van Kaapstad. 25 Januarie 2012.<br />
UN Trade and Development Board. 2012. C<strong>om</strong>petition policy and public procurement. UN<br />
Doc TD/B/C.I/CLP/14.<br />
Williams, S. en G. Qu<strong>in</strong>ot. 2007. Public procurement and corruption: the South African<br />
respon<strong>se</strong>. South African Law Journal, 124(2):339–63.<br />
—. 2008. To debar or not to debar: when to endor<strong>se</strong> a contractor on the <strong>reg</strong>ister for tender<br />
defaulters. South African Law Journal, 125(2):248–58.<br />
Williams-Elegbe, S. 2012. Fight<strong>in</strong>g corruption <strong>in</strong> public procurement. Oxford and Portland,<br />
O<strong>reg</strong>on: Hart Publish<strong>in</strong>g.<br />
238
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
—. 2013. A perspective on corruption and public procurement <strong>in</strong> Africa. In Qu<strong>in</strong>ot en<br />
Arrowsmith (reds.) 2013.<br />
E<strong>in</strong>dnotas<br />
1 <strong>Die</strong> woord word meestal gebruik <strong>om</strong> te verwys na ’n persoon wat d.m.v. politieke netwerke<br />
uiters w<strong>in</strong>sgewende staatskontrakte vir groot persoonlike gew<strong>in</strong> bek<strong>om</strong> het. Sien bv.<br />
Lamprecht (2012); Coetzee (2012); Jongbloed (2010). <strong>Die</strong> woord tenderpreneur k<strong>om</strong> net so<br />
algemeen <strong>in</strong> Engel<strong>se</strong> tekste voor; sien bv. Gilder (2012); Naki (2012); Segar (2012); Sapa<br />
(2011); Seek<strong>in</strong>gs en Nattrass (2011:350); Fuller e.a.(2011:1).<br />
2 The Presidency: Republic of South Africa (2012).<br />
3 Sapa (2013).<br />
4 Sien <strong>in</strong> die algemeen Bolton (2007).<br />
5 Anders as <strong>in</strong> baie ander <strong>reg</strong>stel<strong>se</strong>ls word die besonderhede van staatsverkryg<strong>in</strong>g <strong>in</strong> Suid-<br />
Afrika nie bloot d.m.v. nieb<strong>in</strong>dende <strong>reg</strong>s<strong>in</strong>strumente soos riglyne en <strong>in</strong>struksies vanaf die<br />
tesourie ge<strong>reg</strong>uleer nie, hoewel daar ook ’n aansienlike aantal sodanige sagte<br />
<strong>reg</strong>smeganismes hier te lande bestaan wat die b<strong>in</strong>dende <strong>reg</strong>sreëls aanvul.<br />
6 <strong>Die</strong> <strong>om</strong>vang van hierdie bydrae is dus beperk tot die kwessie van <strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong><br />
staatsverkryg<strong>in</strong>g en bepaald die <strong>reg</strong>smeganismes gemik op die bekamp<strong>in</strong>g daarvan. ‘n<br />
Algemene besprek<strong>in</strong>g van staatskontrakter<strong>in</strong>g val gevolglik buite die <strong>om</strong>vang van die bydrae.<br />
Vir sodanige besprek<strong>in</strong>g sien Qu<strong>in</strong>ot en Arrowsmith (2013) en Bolton (2007).<br />
7 Hierdie bepal<strong>in</strong>gs is reeds elders aan deeglike anali<strong>se</strong> onderwerp. Sien Williams-Elegbe<br />
(2012:71–6, 98–102); Williams en Qu<strong>in</strong>ot (2007); Williams en Qu<strong>in</strong>ot (2008); Bolton<br />
(2007:391–401); Bolton (2006:25).<br />
8 2009 5 SA 255 (HHA) par. 1.<br />
9 UN Trade and Development Board (2012:3).<br />
10 Stats SA (2011:3). Algemene <strong>reg</strong>er<strong>in</strong>g oftewel general government <strong>in</strong> hierdie statistieke<br />
sluit <strong>in</strong> nasionale en prov<strong>in</strong>siale <strong>reg</strong>er<strong>in</strong>gs, hoëronderwys<strong>in</strong>stell<strong>in</strong>gs en niehandelsdienste van<br />
plaaslike owerhede, maar sluit staatsbeheerde ondernem<strong>in</strong>gs uit. Syfers aangedui vir<br />
verkryg<strong>in</strong>g van goedere en dienste sluit uit eiend<strong>om</strong>skostes (soos huur); aankoop van vaste<br />
bates, voorraad en kapitale spander<strong>in</strong>g (soos die aankoop van goedere en dienste vir<br />
verspreid<strong>in</strong>g na huishoud<strong>in</strong>gs).<br />
239
11 Departement van Handel en Nywerheid (2011).<br />
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
12 Twee voorbeelde illustreer hierdie punt effektief. In 2010 is ’n tender vir die verkryg<strong>in</strong>g<br />
van skryfbehoeftes vir openbare skole deur die Oos-Kaap<strong>se</strong> Departement van Onderwys <strong>reg</strong><br />
aan die e<strong>in</strong>de van die jaar gekan<strong>se</strong>lleer. <strong>Die</strong> gevolg was dat die departement moes rondskarrel<br />
<strong>om</strong> ’n verskaffer te v<strong>in</strong>d ten e<strong>in</strong>de skryfbehoeftes gereed te hê vir die beg<strong>in</strong> van die 2011-<br />
skooljaar sonder <strong>om</strong> die verkryg<strong>in</strong>g per openbare tender te adverteer. ’n Tenderaar <strong>in</strong> die<br />
gekan<strong>se</strong>lleerde 2010-tenderpro<strong>se</strong>s het gevolglik suk<strong>se</strong>svol aansoek gedoen by die hoë hof <strong>om</strong><br />
’n <strong>in</strong>terdik ten e<strong>in</strong>de die departement en sy verskaffer te verhoed <strong>om</strong> voort te gaan met die<br />
kontrak hangende ’n hersien<strong>in</strong>gsaansoek van die oorspronklike 2010-tenderpro<strong>se</strong>s. <strong>Die</strong><br />
gevolg was dat baie van die behoeftigste skole <strong>in</strong> die Oos-Kaap sonder enige skryfbehoeftes<br />
gelaat is vir ’n goeie deel van die 2011-skooljaar. SienFreed<strong>om</strong> Stationery (Pty) v MEC for<br />
Education, Eastern Cape 2011-03-10 saaknr. 59/2011 (OKO)en vir k<strong>om</strong>mentaar op die<br />
uitspraak, Couzens (2012). ’n Tweede meer onlang<strong>se</strong> voorbeeld k<strong>om</strong> van Limpopo, waar<br />
probleme met verkryg<strong>in</strong>g <strong>in</strong> 2012 saam met ander probleme baie skole <strong>in</strong> die prov<strong>in</strong>sie<br />
sonder leerdermateriaal gelaat het vir ten m<strong>in</strong>ste die eerste helfte van die 2012-skooljaar.<br />
Sien Section 27 v M<strong>in</strong>ister of Education 2012-05-17 saaknr. 24565/2012 (GNP); Departement<br />
van Basie<strong>se</strong> Onderwys en SECTION27 (2012).<br />
13 Williams en Qu<strong>in</strong>ot (2007:340).<br />
14 Sien <strong>in</strong> die algemeen Williams-Elegbe (2012:9–13).<br />
15 Williams en Qu<strong>in</strong>ot (2007:340).<br />
16 Ibid.<br />
17 Nye (1967:417).<br />
18 Art. 3.<br />
19 Williams en Qu<strong>in</strong>ot (2007:341).<br />
20 Ibid.<br />
21 Williams en Qu<strong>in</strong>ot (2007:342).<br />
22 Ibid.<br />
23 Hierdie afdel<strong>in</strong>g steun op my vroeëre gesamentlike publikasies: Williams en Qu<strong>in</strong>ot (2007)<br />
en Williams en Qu<strong>in</strong>ot (2008).<br />
24 1996.<br />
240
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
25 <strong>Die</strong> stryd teen <strong>korrupsie</strong> is uiteraard nie die enigste oogmerk voortvloeiend uit hierdie<br />
grondwetlike beg<strong>in</strong><strong>se</strong>ls van staatsverkryg<strong>in</strong>g nie, maar is een van ‘n aantal oogmerke wat<br />
<strong>in</strong>gevolge die beg<strong>in</strong><strong>se</strong>ls gelys <strong>in</strong> art. 217(1) gebalan<strong>se</strong>er moet word. Oor die oogmerke van<br />
verkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong> <strong>in</strong> die algemeen sien Qu<strong>in</strong>ot en Arrowsmith (2013:7–21) en <strong>in</strong> Suid-Afrika <strong>in</strong><br />
die besonder, Bolton (2013:179–80).<br />
26 Qu<strong>in</strong>ot en Arrowsmith (2013:16–8); Williams-Elegbe (2013:352–4). <strong>Die</strong> skakel tus<strong>se</strong>n<br />
deursigtigheid <strong>in</strong> staatsverkryg<strong>in</strong>g en teen<strong>korrupsie</strong>-meganismes blyk veral duidelik uit die<br />
vereiste <strong>in</strong> ‘n aantal <strong>in</strong>ternasionale <strong>in</strong>strumente gemik op die bekamp<strong>in</strong>g van <strong>korrupsie</strong> wat<br />
spesifiek deursigtige staatsverkryg<strong>in</strong>g voorskryf as deel van die partye <strong>se</strong> verpligt<strong>in</strong>ge onder<br />
die <strong>in</strong>strument (sien Williams-Elegbe (2013:358–69).<br />
27 Sien die <strong>in</strong>houd wat aan hierdie grondwetlike beg<strong>in</strong><strong>se</strong>ls gegee word <strong>in</strong> die kon<strong>se</strong>ptesourie<strong>reg</strong>ulasies,<br />
uitgevaardig <strong>in</strong>gevolge die Wet op Openbare F<strong>in</strong>ansiële Bestuur 1 van<br />
1999 (GK 1005 <strong>in</strong> SK 35939 van 30 November 2012), waar die verpligt<strong>in</strong>g <strong>om</strong> <strong>korrupsie</strong> te<br />
bestry direk gekoppel word aan die beg<strong>in</strong><strong>se</strong>ls van billikheid en meded<strong>in</strong>gendheid (Kon<strong>se</strong>p<strong>reg</strong>.<br />
20.3.1).<br />
28 Vgl. Ro<strong>se</strong>-Ackerman <strong>se</strong> soortgelyke punt rakende die <strong>in</strong>vloed van <strong>korrupsie</strong> op direkte<br />
buiteland<strong>se</strong> belegg<strong>in</strong>gs <strong>in</strong> die algemeen (1999:2–3).<br />
29 Sien Qu<strong>in</strong>ot en Arrowsmith (2013:13).<br />
30 GK R225 <strong>in</strong> SK 27388 van 15 Maart 2005.<br />
31 GK R868 <strong>in</strong> SK 27636 van 30 Mei 2005.<br />
32 Tesourie<strong>reg</strong>. 16A8.3 lui:<br />
A supply cha<strong>in</strong> management official or other role player –<br />
(a) must recogni<strong>se</strong> and disclo<strong>se</strong> any conflict of <strong>in</strong>terest that may ari<strong>se</strong>;<br />
(b) must treat all suppliers and potential suppliers equitably;<br />
(c) may not u<strong>se</strong> their position for private ga<strong>in</strong> or to improperly benefit another person;<br />
(d) must ensure that they do not c<strong>om</strong>pr<strong>om</strong>i<strong>se</strong> the credibility or <strong>in</strong>tegrity of the supply cha<strong>in</strong><br />
management system through the acceptance of gifts or hospitality or any other act;<br />
(e) must be scrupulous <strong>in</strong> their u<strong>se</strong> of public property; and<br />
(f) must assist account<strong>in</strong>g officers or account<strong>in</strong>g authorities <strong>in</strong> c<strong>om</strong>bat<strong>in</strong>g corruption and<br />
fraud <strong>in</strong> the supply cha<strong>in</strong> management system.<br />
241
33 Tesourie<strong>reg</strong>. 16A9.1 lui:<br />
The account<strong>in</strong>g officer or account<strong>in</strong>g authority must –<br />
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
(a) take all reasonable steps to prevent abu<strong>se</strong> of the supply cha<strong>in</strong> management system;<br />
(b) <strong>in</strong>vestigate any allegations aga<strong>in</strong>st an official or other role player of corruption, improper<br />
conduct or failure to c<strong>om</strong>ply with the supply cha<strong>in</strong> management system, and when justified –<br />
(i) take steps aga<strong>in</strong>st such official or other role player and <strong>in</strong>form the relevant treasury of such<br />
steps; and<br />
(ii) report any conduct that may constitute an offence to the South African Police Service;<br />
(c) check the National Treasury’s databa<strong>se</strong> prior to award<strong>in</strong>g any contract to ensure that no<br />
rec<strong>om</strong>mended bidder, nor any of its directors, are listed as c<strong>om</strong>panies or persons prohibited<br />
fr<strong>om</strong> do<strong>in</strong>g bus<strong>in</strong>ess with the public <strong>se</strong>ctor;<br />
[...]<br />
(e) reject a proposal for the award of a contract if the rec<strong>om</strong>mended bidder has c<strong>om</strong>mitted a<br />
corrupt or fraudulent act <strong>in</strong> c<strong>om</strong>pet<strong>in</strong>g for the particular contract; or<br />
(f) cancel a contract awarded to a supplier of goods or <strong>se</strong>rvices –<br />
(i) if the supplier c<strong>om</strong>mitted any corrupt or fraudulent act dur<strong>in</strong>g the bidd<strong>in</strong>g process or the<br />
execution of that contract; or<br />
(ii) if any official or other role player c<strong>om</strong>mitted any corrupt or fraudulent act dur<strong>in</strong>g the<br />
bidd<strong>in</strong>g process or the execution of that contract that benefited that supplier.<br />
Tesourie<strong>reg</strong>. 16A9.2 lui:<br />
The account<strong>in</strong>g officer or account<strong>in</strong>g authority –<br />
(a) may dis<strong>reg</strong>ard the bid of any bidder if that bidder, or any of its directors –<br />
(i) have abu<strong>se</strong>d the <strong>in</strong>stitution’s supply cha<strong>in</strong> management system;<br />
(ii) have c<strong>om</strong>mitted fraud or any other improper conduct <strong>in</strong> relation to such system; or<br />
(iii) have failed to perform on any previous contract; and<br />
(b) must <strong>in</strong>form the relevant treasury of any action taken <strong>in</strong> terms of paragraph (a).<br />
Tesourie<strong>reg</strong>. 16A9.3 lui:<br />
242
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
The National Treasury and each prov<strong>in</strong>cial treasury must establish a mechanism:<br />
(a) to receive and consider c<strong>om</strong>pla<strong>in</strong>ts <strong>reg</strong>ard<strong>in</strong>g alleged non-c<strong>om</strong>pliance with the prescribed<br />
m<strong>in</strong>imum norms and standards; and<br />
(b) to make rec<strong>om</strong>mendations for remedial actions to be taken if non-c<strong>om</strong>pliance of any<br />
norms and standards is established, <strong>in</strong>clud<strong>in</strong>g rec<strong>om</strong>mendations of crim<strong>in</strong>al steps to be taken<br />
<strong>in</strong> the ca<strong>se</strong> of corruption, fraud or other crim<strong>in</strong>al offences.<br />
34 GK R502 <strong>in</strong> SK 34350 van 8 Junie 2011.<br />
35 2011 1 SA 327 (KH) par. 28.<br />
36 <strong>Die</strong> saak is beslis kragtens die es<strong>se</strong>nsieel identies-bewoorde <strong>reg</strong>. 15 van die<br />
Voorkeurverkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong>ulasies, 2001, wat nou vervang is deur<br />
Voorkeurverkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong>ulasies, 2011.<br />
37 Vik<strong>in</strong>g Pony Africa Pumps (Pty) Ltd t/a Tric<strong>om</strong> Africa v Hidro-Tech Systems (Pty)<br />
Ltd 2010 3 SA 365 (HHA) par. 32.<br />
38 Vik<strong>in</strong>g Pony Africa Pumps (Pty) Ltd t/a Tric<strong>om</strong> Africa v Hidro-Tech Systems (Pty)<br />
Ltd 2011 1 SA 327 (KH) par. 31.<br />
39 Par. 32.<br />
40 “Databa<strong>se</strong> of restricted suppliers”.<br />
41 <strong>Die</strong> databasis is openlik beskikbaar op die webwerf van die nasionale tesourie:<br />
www.treasury.gov.za/publications/other/Databa<strong>se</strong> of Restricted Suppliers.pdf (4 September<br />
2012 geraadpleeg).<br />
42 Tesourie<strong>reg</strong>. 16A9.1(c); Munisipale verkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong>. 38(1)(c).<br />
43 Art. 12 van die Korrupsiewet lui:<br />
(1) Enigiemand wat, <strong>reg</strong>streeks of on<strong>reg</strong>streeks –<br />
(a) enige belon<strong>in</strong>g aanvaar of <strong>in</strong>stem of aanbied <strong>om</strong> dit te aanvaar van enigiemand anders,<br />
hetsy tot sy of haar eie voordeel of tot voordeel van daardie ander persoon of iemand anders;<br />
of<br />
(b) enige belon<strong>in</strong>g gee of <strong>in</strong>stem of aanbied <strong>om</strong> dit te gee aan enigiemand anders, hetsy tot<br />
voordeel van daardie ander persoon of tot voordeel van iemand anders –<br />
(i) ten e<strong>in</strong>de op enige wy<strong>se</strong> –<br />
243
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
(aa) die bevorder<strong>in</strong>g, uitvoer<strong>in</strong>g of verkryg<strong>in</strong>g van enige kontrak by ’n openbare liggaam,<br />
privaat organisasie, <strong>reg</strong>spersoon of enige ander organisasie of <strong>in</strong>stell<strong>in</strong>g; of<br />
(bb) vasstell<strong>in</strong>g van die prys, teenprestasie of ander gelde <strong>in</strong> so ’n kontrak gestipuleer of<br />
anders<strong>in</strong>s bepaal, onbehoorlik te beïnvloed; of<br />
(ii) as ’n vergoed<strong>in</strong>g vir optrede soos beoog <strong>in</strong> paragraaf (a),<br />
is skuldig aan die misdryf van korrupte bedrywighede met betrekk<strong>in</strong>g tot kontrakte.<br />
(2) Enigiemand wat, ten e<strong>in</strong>de ’n kontrak by ’n openbare liggaam te verkry of behou of as ’n<br />
bed<strong>in</strong>g van so ’n kontrak, <strong>reg</strong>streeks of on<strong>reg</strong>streeks, enige belon<strong>in</strong>g gee of <strong>in</strong>stem of aanbied<br />
<strong>om</strong> dit te gee aan enigiemand anders, hetsy tot voordeel van daardie ander persoon of tot<br />
voordeel van iemand anders –<br />
(a) met die doel <strong>om</strong> die verkies<strong>in</strong>g van ’n kandidaat of ’n kategorie of party kandidate tot die<br />
wetgewende gesag op enige wy<strong>se</strong> te bevorder; of<br />
(b) met die op<strong>se</strong>t <strong>om</strong> die uitslag van ’n verkies<strong>in</strong>g, gehou vir die doel van verkies<strong>in</strong>g van<br />
persone <strong>om</strong> as lede te dien van die wetgewende gesag, op enige wy<strong>se</strong> te beïnvloed of raak,<br />
is skuldig aan ’n misdryf.<br />
44 Art. 13 van die Korrupsiewet lui:<br />
(1) Enigiemand wat, <strong>reg</strong>streeks of on<strong>reg</strong>streeks, enige belon<strong>in</strong>g aanvaar of <strong>in</strong>stem of aanbied<br />
<strong>om</strong> dit te aanvaar van enigiemand anders, hetsy tot sy of haar eie voordeel of tot voordeel van<br />
iemand anders, as –<br />
(a) oorred<strong>in</strong>g <strong>om</strong>, persoonlik of deur beïnvloed<strong>in</strong>g van iemand anders <strong>om</strong> aldus op te tree –<br />
(i) ’n tender, met betrekk<strong>in</strong>g tot ’n kontrak vir verrigt<strong>in</strong>g van enige werk, lewer<strong>in</strong>g van enige<br />
diens, verskaff<strong>in</strong>g van enige artikel, materiaal of stof of verrigt<strong>in</strong>g van enige ander optrede,<br />
aan ’n besondere persoon toeken; of<br />
(ii) op uitnodig<strong>in</strong>g <strong>om</strong> vir so ’n kontrak te tender, ’n tender vir daardie kontrak doen wat as<br />
doel het <strong>om</strong> die aanbesteder ’n besondere tender te laat aanvaar; of<br />
(iii) ’n tender wat deur h<strong>om</strong> of haar vir so ’n kontrak gedoen is, terugtrek; of<br />
(b) vergoed<strong>in</strong>g vir optrede soos <strong>in</strong> paragraaf (a) (i), (ii) of (iii) beoog,<br />
is skuldig aan die misdryf van korrupte bedrywighede met betrekk<strong>in</strong>g tot verkryg<strong>in</strong>g en<br />
terugtrekk<strong>in</strong>g van tenders.<br />
244
(2) Enigiemand wat, <strong>reg</strong>streeks of on<strong>reg</strong>streeks –<br />
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
(a) enige belon<strong>in</strong>g gee of <strong>in</strong>stem of aanbied <strong>om</strong> dit te gee aan enigiemand anders, hetsy tot<br />
voordeel van daardie ander persoon of tot voordeel van iemand anders, as –<br />
(i) oorred<strong>in</strong>g <strong>om</strong>, persoonlik of deur beïnvloed<strong>in</strong>g van iemand anders <strong>om</strong> aldus op te tree, ’n<br />
tender, met betrekk<strong>in</strong>g tot ’n kontrak vir verrigt<strong>in</strong>g van enige werk, lewer<strong>in</strong>g van enige diens,<br />
verskaff<strong>in</strong>g van enige artikel, materiaal of stof of verrigt<strong>in</strong>g van enige ander optrede, aan ’n<br />
besondere persoon toe te ken; of<br />
(ii) vergoed<strong>in</strong>g vir optrede soos <strong>in</strong> subparagraaf (i) beoog; of<br />
(b) met die op<strong>se</strong>t <strong>om</strong> ’n tender te verkry met betrekk<strong>in</strong>g tot ’n kontrak vir verrigt<strong>in</strong>g van enige<br />
werk, lewer<strong>in</strong>g van enige diens, verskaff<strong>in</strong>g van enige artikel, materiaal of stof of verrigt<strong>in</strong>g<br />
van enige ander optrede, enige belon<strong>in</strong>g gee of <strong>in</strong>stem of aanbied <strong>om</strong> dit te gee aan<br />
enigiemand wat ’n tender met betrekk<strong>in</strong>g tot daardie kontrak gedoen het, hetsy tot voordeel<br />
van daardie tenderaar of tot voordeel van enigiemand anders, as –<br />
(i) oorred<strong>in</strong>g <strong>om</strong> die tender terug te trek; of<br />
(ii) vergoed<strong>in</strong>g vir die terugtrekk<strong>in</strong>g van of <strong>om</strong>dat die tender teruggetrek is,<br />
is skuldig aan die misdryf van korrupte bedrywighede met betrekk<strong>in</strong>g tot verkryg<strong>in</strong>g en<br />
terugtrekk<strong>in</strong>g van tenders.<br />
45 Korrupsiewet art. 26.<br />
46 Korrupsiewet art. 28.<br />
47 Korrupsiewet art. 29.<br />
48 Korrupsiewet art. 28(3).<br />
49 Korrupsiewet art. 28(3)(ii). <strong>Die</strong> <strong>reg</strong>ulasies betreffende die <strong>reg</strong>ister vir tenderoortreders,<br />
geskep <strong>in</strong>gevolge die Korrupsiewet (GK R104 <strong>in</strong> SK 27365 van 11 Maart 2005), is<br />
duidelik ultra vires waar dit bepaal <strong>in</strong> <strong>reg</strong>. 3 dat <strong>in</strong>ligt<strong>in</strong>g vir 20 jaar op die <strong>reg</strong>ister gelys<br />
moet word.<br />
50 Korrupsiewet art. 28(1)(b)(ii).<br />
51 Korrupsiewet art. 28(1)(c)(i).<br />
52 Korrupsiewet art. 28(1)(c)(ii).<br />
53 Korrupsiewet art. 28(1)(d).<br />
245
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
54 Soos met die databasis van beperkte verskaffers is die <strong>reg</strong>ister openlik beskikbaar op die<br />
nasionale tesourie <strong>se</strong> webwerf: www.treasury.gov.za/publications/other/Register for Tender<br />
Defaulters.pdf (4 September 2012 geraadpleeg).<br />
55 Tesourie<strong>reg</strong>. 16A9.1(c); Munisipale verkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong>. 38(1)(c).<br />
56 Terwyl my besprek<strong>in</strong>g fokus op die rol van die <strong>reg</strong> <strong>in</strong> die bekamp<strong>in</strong>g van <strong>korrupsie</strong> <strong>in</strong><br />
staatsverkryg<strong>in</strong>g <strong>in</strong> die besonder, kan baie van die <strong>reg</strong>ulatorie<strong>se</strong> probleme hier onder<br />
aangespreek ook <strong>in</strong> ’n meer algemene lig as probleme met staatsverkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong>ulasie <strong>in</strong> die<br />
geheel beskou word.<br />
57 Chairman of the State Tender Board v Digital Voice Process<strong>in</strong>g (Pty) Ltd, Chairman of the<br />
State Tender Board v Sneller Digital (Pty) Ltd 2012 2 SA 16 (HHA) par. 30–1.<br />
58 Williams en Qu<strong>in</strong>ot (2007:361).<br />
59 Trengove (2012).<br />
60 Jowell (1973:201).<br />
61 Baxter (1984:80).<br />
62 Pound (1959:ii); Harlow en Rawl<strong>in</strong>gs (2009:204).<br />
63 M<strong>in</strong>ister of Education v Harris 2001 4 SA 1297 (KH); Akani Garden Route (Pty) Ltd v<br />
P<strong>in</strong>nacle Po<strong>in</strong>t Cas<strong>in</strong>o (Pty) Ltd 2001 4 SA 501 (HHA).<br />
64 2001 4 SA 501 (HHA) par. 7.<br />
65 Sien bv. die UNCITRAL Model Law on Public<br />
Procurementhttp://www.uncitral.org/uncitral/uncitral_texts/procurement_<strong>in</strong>frastructure/2011<br />
Model.html (4 September 2012 geraadpleeg).<br />
66 Sien Qu<strong>in</strong>ot (2011a:201); Qu<strong>in</strong>ot (2011b, par. 2.6); Qu<strong>in</strong>ot (2008b, par. 2.3); Qu<strong>in</strong>ot<br />
(2008c, par. 2.1).<br />
67 Sien Qu<strong>in</strong>ot (2009a:52–132).<br />
68 Sien Seddon (2004:12–7) en O’Byrne (1992) vir nog voorbeelde.<br />
69 S v Makwanyane 1995 3 SA 391 (KH) par. 222. Sien ook Ex parte M<strong>in</strong>ister of Safety and<br />
Security: In re S v Walters 2002 4 SA 613 (KH) par. 6; Mohamed v President of the Republic<br />
of South Africa (Society for the Abolition of the Death Penalty and Another Interven<strong>in</strong>g) 2001<br />
3 SA 893 (KH) par. 68 en Police and Prisons Civil Rights Union v M<strong>in</strong>ister of Correctional<br />
Services [2006] 2 All SA 175 (O) par. 82; Qu<strong>in</strong>ot (2009a:130–1).<br />
246
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
70 Soos gestel deur die Federal Court of Australia <strong>in</strong> Hughes Aircraft Systems International v<br />
Air<strong>se</strong>rvices Australia1997 FCA 558 (30 Junie 1997). SienSeddon (2004:12–3) en vir die<br />
toepass<strong>in</strong>g van die<strong>se</strong>lfde beg<strong>in</strong><strong>se</strong>l <strong>in</strong> die Engel<strong>se</strong> en Duit<strong>se</strong> <strong>reg</strong> onderskeidelik, sien Davies<br />
(2006:105) en Pakuscher (1971:285).<br />
71 2003 2 SA 460 (HHA) par. 7–8.<br />
72 2009 1 SA 163 (HHA) par. 18.<br />
73 2003 2 SA 460 (HHA) par. 7–8.<br />
74 2009 1 SA 163 (HHA) par. 18.<br />
75 2011-30-03 saaknr. 11445/2010 (KZD).<br />
76 Par. 104.<br />
77 Ro<strong>se</strong>-Ackerman (1999:59).<br />
78 Vir ’n diepgaande besprek<strong>in</strong>g sien Qu<strong>in</strong>ot (2011a:193–206).<br />
79 Sien Qu<strong>in</strong>ot (2011a:195–7).<br />
80 2009 1 SA 163 (HHA) par. 18.<br />
81 2009 5 SA 255 (HHA) par. 1.<br />
82 Sien Qu<strong>in</strong>ot (2009a:3–5) vir ‘n besprek<strong>in</strong>g van howe as <strong>reg</strong>uleerders deur meganismes soos<br />
ge<strong>reg</strong>telike hersien<strong>in</strong>g.<br />
83 Sien Qu<strong>in</strong>ot (2008a).<br />
84 Sien Qu<strong>in</strong>ot (2008a); Qu<strong>in</strong>ot (2011a:204–5).<br />
85 2007 3 SA 121 (KH) par. 29.<br />
86 Vgl. Qu<strong>in</strong>ot (2009b:442–3).<br />
87 <strong>Die</strong> Voorkeurverkryg<strong>in</strong>gs<strong>reg</strong>ulasies, 2011 het op 7 De<strong>se</strong>mber 2011 <strong>in</strong> werk<strong>in</strong>g getree, maar<br />
die toepass<strong>in</strong>g daarvan op die staatsorgane gelys <strong>in</strong> skedules 2 (“Groter Openbare<br />
Instell<strong>in</strong>gs”), 3B (“Nasionale Reger<strong>in</strong>gsbesigheidsondernem<strong>in</strong>gs”) en 3D (“Prov<strong>in</strong>siale<br />
Reger<strong>in</strong>gsbesigheidsondernem<strong>in</strong>gs”) van die Wet op Openbare F<strong>in</strong>ansiële Bestuur is uitgestel<br />
tot 7 De<strong>se</strong>mber 2012 (GK R1027 <strong>in</strong> SK 34832 van 7 De<strong>se</strong>mber 2011).<br />
88 GK 1005 <strong>in</strong> SK 35939 van 30 November 2012.<br />
247
<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 10 (1), Maart 2013<br />
89 <strong>Die</strong> hele deel 7 (<strong>reg</strong>. 20–30) van die kon<strong>se</strong>p handel oor verkryg<strong>in</strong>g en beslaan sowat 60<br />
bladsye <strong>in</strong> dieStaatskoerant <strong>in</strong> vergelyk<strong>in</strong>g met die huidige tesourie<strong>reg</strong>ulasies, wat slegs twee<br />
<strong>reg</strong>ulasies bevat wat handel met verkryg<strong>in</strong>g, <strong>reg</strong>. 16 en 16A, wat slegs tien bladsye <strong>in</strong><br />
die Staatskoerant beslaan.<br />
90 Reg. 27.1.2.<br />
91 Sien Qu<strong>in</strong>ot (2008a:111–3).<br />
248