Pingvinen nr. 4 - april 2011 - UNN

PINGVINEN 

HELSEMAGASINET 

Jubi UNN leum 

2011 

UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE | Nr. 4 2011 årg. 8 

Rehabilitering av MS-pasienter har lenge vært 

et tema. Et nytt behandlingsforløp ivaretar 

nærheten for pasienter som Roald Isaksen. 

Leker 

seg 

i form 

Øye for detaljer / Portrettet / ekstravakter for etiopia / BeFrIS For LeNKer / kunsten

LEDER 

Vårtegn i nord 

Det er få mennesker ved sine fulle fem som ikke elsker våren. Noen 

mener at den årstida ikke eksisterer i den nordligste landsdel. Men i 

den saken, som i mye annet; det handler om øynene som ser. 

Hvis du leter etter vårtegn, så finner du. Vi navigerer nå i kontrastenes 

tid hvor sol og ti varmegrader kan avløses av sludd og null grader på 

den tid det tar å skifte dekk. Samtidig kan vi få øye på små, håpefulle 

vårtegn som hestehov i veikanten, grågåsa kaklende over hodet eller yr 

ungdom som dukker frem fra dunjakkene og lufter sine lysende legemsdeler. 

Da er det tilnærmet vår i nord. 

Andre sikre vårtegn er: 

• De frosne naboene begynner å dukke frem bak snøfonner 

• Olajakke 

• Vårforkjølelse 

• Super-diett-overskrifter pryder alle dameblader 

• Medisinstudenter har dratt ned persiennene og henger over bøkene 

• Motorsyklene hveser som sinte humler mellom lyskryssene 

• Når damene drar strømpebuksene vekk fra leggen og slipper den 

tilbake, støver det 

• Folk i kondomdress bærende på ski, erstattes av folk i kondomdress 

trillende på sykkel 

Og for å si som Halvdan Sivertsen gjør i sangen «Lyst hele natta»: 

De e’ke våren som du elska mest, men løftan som han gjer. 

Om lyset fra ei sommersol som aldri ska gå ner. 

Ei lys og håpefull tid står foran oss og inngangen til påska er rett om 

hjørnet. De fleste av oss som er medarbeidere ved Universitetssykehuset 

Nord-Norge skal ha noen dager fri og noen dager på jobb. 

Håper alle kan få litt vårfornemmelse enten du er i nord eller sør. 

Det trengs etter en lang og mørk vinter. 

Ønsker alle sammen ei vårlig og god påske. 

Hilde Pettersen 

Redaktør 

«Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. 

Produksjon ved Mediateam Reklame. 

Redaktør Hilde Pettersen 

Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl 

Journalister Frank Lande 

Ole petter Barø Høgset 

Ron Røstad 

Fotograf Marius Fiskum 

Ingun A. Mælum 

Kristoffer Aas 

Uffe Frandsen 

Annonser: 751 13 151 • annonser@mediateam-reklame.no 

Tips: Jan Fredrik Frantzen 77 62 81 78 - Pingvinen@Unn.no 

FORSKNING 

Øye for detaljer 

Maja Gran Erke har studert 

5300 netthinner i Tromsø, 

på jakt etter tegn til 

øyesykdommen AMD. 

Frank Lande TEKST 

Roy-MoRten ØsteRbØl FOTO 

– Da man gjennomførte Tromsøundersøkelsen 

6 i 2007-2008, fikk man også inn øyeundersøkelser 

for første gang. Vi tok øyebunnsbilder 

av rundt 7000 personer, og noe som 

heter OCT (optical cohorence tomography), 

som tar et snittbilde av netthinna og måler 

synsstyrke. Som en del av mitt doktorgradprosjekt 

har jeg sett på alle bildene av øynene 

til folk mellom 65 og 87 år, sier Maja Gran 

Erke, lege og forsker ved øyeavdelingen ved 

UNN. 

– Det utvalget jeg så på var på 3025 

personer, hvor jeg har sett på bilder av begge 

øynene, men noen bilder ble ikke bra, så total 

ble det cirka 5300 øyne. 

Først i Norge 

Gran Erke er halvveis i studien og er ferdig 

med å se på forekomsten av AMD. Hun har 

sett etter de siste stadiene i sykdommen, og i 

materialet sitt fant hun cirka 3,3 prosent med 

våt AMD og cirka én prosent med tørr. Rundt 

4,3 prosent av hele denne befolkningsgruppa 

mellom 65 og 87 år hadde AMD i endestadieform. 

– Er det tallet høyt sammenlignet med 

hvordan det var før? 

– Dette er den første store norske 

undersøkelsen av AMD, så vi har ingenting 

å sammenligne med. Det er blitt gjort flere 

undersøkelser i USA, og resultatet i én av 

dem viser at forekomsten har blitt mindre 

med årene. En studie publisert fra Island i fjor 

har data som er sammenlignbart med vårt. 

De har 3,3 prosent av våt AMD som oss, men 

noe høyere av det tørre endestadiet på 2,4 

prosent. 

– Hva kan dét skyldes? 

– Det vet vi ikke sikkert. Det nye nå er i alle 

fall at forekomster av AMD er på vei ned, men 

etter som vi blir stadig eldere, vil vi uansett bli 

flere som får sykdommen. 

to typer 

Gran Erke har studert et område på netthinna 

som er seks ganger seks millimeter. Det 

er der skarpsynet sitter. Når sansecellene i 

dette området dør så fungerer ikke lenger 

skarpsynet. 

– Hva ser du etter? 

– Jeg ser blant etter noen gulhvite flekker 

som kalles druser og etter to former for 

AMD. Druser er forbundet med endestadiet 

av AMD. Har du mange store druser så er 

det høy risiko for at du kan utvikle våt AMD, 

som er blodåreinnvekst under netthinna. Ved 

det tørre endestadiet dør sansecellene 

i netthinna. 

– Hva er forskjellen på de to 

typene AMD? 

– Det våte endestadiet kommer 

plutselig og kan innebære blødninger 

og veldig stort synstap, 

mens det tørre endestadiet 

utvikler seg saktere. Ifølge det 

materialet jeg har sett på så ser 

man at den som har den våte 

formen for AMD ser litt bedre enn 

de som har det tørre endestadiet. 

Den våte oppleves nok ofte som verre 

likevel, fordi den kommer så plutselig. 

Når en pasient som er vant med å se 

godt plutselig ikke ser så godt lenger, 

så kan man tenke seg at dét kanskje er 

verre enn den tørre formen som utvikler 

seg sakte og som man blir gradvis vant 

til. 

Behandling 

– Når man kommer til endestadium 

med våt AMD, så har vi siden 2005 

behandlet dette med vekstfaktor- 

hemmere. Grunnen til at pasienter med 

våt AMD ser dårlig er at det er mye 

væske, blod eller arrdannelse i og under 

netthinna. Vekstfaktorhemmere tørker 

opp hevelse og reparerer syke blodkar. 

– Ulempen er at det er dyrt og at 

pasienten må komme tilbake cirka 

annenhver måned å få behandling. I 

dag finnes ingen behandling av tørr 

AMD, men det forskes på hvordan man 

kan komme inn på et tidlig tidspunkt å 

forhindre at sansecellene dør. 

Når det gjelder våt AMD så er det 

– Vi lurer på om risiko for AMD henger sammen med det man 

anser som risikofaktorer for hjerte- og kar-sykdommer. I en amerikansk 

studie viste det seg at det var færre av dem som trente 

og hadde et sunt kosthold som hadde AMD enn dem som spiste 

usunt, sier Maja Gran Erke. 

viktig å komme seg tidlig til legen hvis 

man merker at rette kanter bli bølgete, 

eller man får en grå flekk i synet. 

– Da bør man komme seg raskt 

til øyelegen, slik at man kan starte 

behandlingen før det blir utbredt blodåredannelser 

og disse får etablert seg. 

Hittil har Gran Erke bare sett på 

forekomsten av AMD, og framover skal 

jeg se mer på risikofaktorer. 

PINGVINEN APRIL 2011 3 

AMD (aldersrelatert 

macula degenerasjon) 

• Betegnelse på en øyensykdom 

der den gule flekken (macula) 

sentralt i netthinnen er svekket. 

• Den vanligste årsak til sterk synshemming 

hos folk over 50 år, men 

kan også skje blant barn og unge. 

• Det finnes to typer AMD, en tørr 

og en våt. Den våte er mest 

alvorlig. 

Symptomer: 

• Tørr AMD – dårlig skarpsyn og 

fargesyn. Lang tid før synet 

normaliseres etter sterkt lys. 

Kan gi tomme flekker i det 

sentrale synsfeltet. 

• Våt AMD – betyr i tillegg at rette 

linjer og kanter ser krokete eller 

bølgete ut. 

Risikofaktorer: 

• Alder 

• Røyking 

• Dårlig kosthold 

• Lite trening 

Kilde: www.blindeforbundet.no

4 PINGVINEN APRIL 2011 PINGVINEN APRIL 2011 

5 

Befris for lenker 

Tidligere ansatt ved UNN 

Åsgård, psykiater Fatuma 

Ali, jobber med sitt 

unike sykehusprosjekt i 

Somalia. 

Roy-Morten Østerbøl TEKST 

Uffe Frandsen FOTO 

I fjor høst skrev Pingvinen om Ali som 

har startet et lite psykiatrisk sykehus 

med ambulant funksjon i Burao. Siden 

sist har Ali ansatt hele 20 personer 

til sykehuset; dette er sykepleiere, 

assistenter, rengjøringspersonale, 

administrator, lege, kokk og vaktmenn 

(vanlig på alle sykehus i Somalia). I 

tillegg har de åpnet en sengeavdeling 

med 15 senger. 

– Mange av pasientene våre kan 

vi behandle i deres eget hjem. Andre 

pasienter har vært lenket fast så lenge 

at det er umulig å gjennomføre noe 

behandling uten innleggelse. Foreløpig 

har vi valgt å starte rolig med ti 

pasienter på sengeavdelingen, siden de 

ansatte ikke har arbeidet så mye med 

psykisk syke tidligere, forteller Fatuma Ali. 

Samarbeid 

For Ali har oppstartsfasen av sykehuset 

handlet mye om informasjons- og 

rådgivningsarbeid. Spesielt viktig 

har samarbeidet med familiene til de 

psykisk syke vært, siden det somaliske 

Fatuma Ali holder en tale under den offisielle åpningen av det nye sykehuset. 

Somalias Sunnhetsminister var en av tilhørerne. 

samfunnet er meget familiebasert. 

– Våre pasienter bor alltid sammen 

med familien sin, og derfor tar vi familie- 

situasjonen til den syke meget alvorlig, 

sier Fatuma og gir en beskrivelse av en 

vanlig arbeidsdag hos henne. 

– Jeg starter arbeidsdagen klokken 

07.30 og slutter cirka klokken 18.00. 

Noen pasienter kommer til kontrollsamtale, 

men de fleste kommer uten avtale. 

De som kommer første gang er alltid 

ledsaget av familien sin. Pasientgruppen 

vår er bredt sammensatt: Schizofreni, 

stoffpsykoser (khat), depresjoner, 

epilepsi, demens. Vi får inn det meste. 

Hos oss må man være generalist, vi har 

ikke mye tid til detaljert diagnostikk. 

En pasient får fjernet sine lenker ved 

ankomsten til sykehuset. På grunn av 

maktesløshet blir psykisk syke i Somalia 

lagt i lenker av sine egne familier. 

Fremover 

Ali tror den største utfordringen 

fremover blir hvordan de nyansatte vil 

mestre oppgaven med å behandle de 

psykisk syke. 

– Jeg tror de kan klare det, for de 

er unge, engasjerte og selvbevisste, 

sier hun og legger til at de også har 

økonomiske utfordringer: 

– Hele tiden må vi spørre oss selv 

om vi har nok penger til å lønne våre 

ansatte om ett år, eller om vi har råd til 

å kjøpe mat og medisiner til pasientene 

våre. Vi skal sette i gang med pengennsamling 

om ikke lenge, og jeg har 

sterk tro på at vi skal finne løsninger. 

Det nye sykehuset har to separate sengeavdelinger, et til kvinner og et til menn. 

I hvert nummer framover vil Pingvinen presentere en utenlandsk UNN-medarbeider INTERNASjONALEN 

tromsøpatrioten 

Muhammed Adam 

Mohammed prøvde å 

flytte fra Tromsø for noen 

år tilbake. Det var en 

dårlig idé. 

Renate Alsén Øvergård Tekst og foto 

– Jeg flyttet til England i 2006 fordi jeg 

har familie der. Men det var ingen god 

idé. Tromsø er den byen jeg har bodd 

lengst i, og derfor er mesteparten av de 

menneskene jeg kjenner her. 

– Hvordan havnet du her 

i Tromsø? 

– Det er en lang 

historie. Jeg kom 

til Norge i 1998, 

og bodde da på et 

mottak i Kirkenes. 

Hele familien min reiste 

fra Somalia for det var krig, og vi 

havnet på forskjellige steder i verden. 

Jeg havnet her i Norge. Siden kom 

jeg til Tromsø, fordi jeg fikk plass 

på videregående skole. Etter råd fra 

læreren min, Oddgeir Kvello, begynte 

jeg på malingslinja. 

– Var det et godt råd? 

– Ja, det var det. Jeg fullførte videregående, 

fikk praksisplass hos Schwenke 

& Sønn, og i 2006 tok jeg fagbrev. Og 

så reiste jeg til England, men det var 

vanskelig å få jobb. Det jeg hadde lært 

på skolen her betydde ingenting der. 

Alt der borte var annerledes fra det 

jeg hadde lært. Så jeg kom tilbake til 

Hvis jeg må 

velge mellom ørken 

eller snø, så velger 

jeg snø. 

Tromsø for å få jobb. 

– Og da begynte du her på UNN? 

– Jeg registrerte meg på Adecco, og 

ble så leid inn av Thor Albertsen. Det 

førte til fast jobb. Du bør nevne Knut 

Larsen, Torben Johansen og Svein 

Hansen som bidro til det. Her trives 

jeg, og jeg er glad for at jeg ble maler. 

– Hvordan er det å bo her i forhold til 

Somalia? 

– Det kan ikke sammenlignes. Det er 

to helt forskjellige verdener. Vi snakker 

om et land som ikke har hatt regjering 

de siste 20 årene, og hvor det ikke 

finnes et system. 

– Og snøen og mørketida? 

Hvordan takler du det? 

– I mitt hjemland har 

vi ørken. Hvis jeg må 

velge mellom ørken 

eller snø, så velger 

jeg snø. 

– Hvor trives du best 

i Tromsø? 

– På Stakkevollan. Nå bor jeg 

i Tromsdalen, men har gjerne lyst å 

flytte tilbake til Stakkevollan hvis jeg får 

mulighet til det. Der bodde jeg i seks år, 

og det er der hjertet mitt ligger. 

Navn: Mohamed Adam 

Mohammed 

Fra: Somalia 

Stilling: Maler ved teknisk drift, 

UNN Tromsø 

Tid ved UNN: Ett år. 

Favorittsted i Tromsø: Stakkevollan 

Totalleverandør av fisk og skalldyr. 

Spesialist på ferske skallreker. Mobil: 41 61 45 55 

Fax: 776 31711 - E-post: karl@karlsfiskogskalldyr.no


7 

HOVEDSAK 

MS-forløp 

– Fysioterapeutene er de viktigste, 

mener Rolf Isaksen. Her med 

Olga-Lise Holmen, spesialist i 

nevrologisk fysioterapi. 

tid for omsorg 

Da Harstadmannen Roald 

Isaksen fikk diagnosen 

MS i 2002 var han fast 

bestemt på å trene seg 

opp. For ham er nærhet 

til rehabiliteringsstedet 

viktig. 

Renate A. Øvergård TEKST 

Ingun A. MæluM FOTO 

– Mellomveien bo- og rehabiliteringssenter 

i Tromsø var et fantastisk sted 

å være. Men jeg har stor tro på at kurbadet 

skal kunne bli en like bra arvtaker, 

forteller han. 

Tidligere fikk MS-pasienter opphold 

ved Mellomveien bo- og rehabiliteringssenter. 

Da dette ble flyttet til UNN, lot 

ikke kritikken vente på seg. Mange var 

redd for at tilbudet skulle bli dårligere. 

Det ble skrevet side opp og side ned i 

avisene med debattinnlegg. 

– Ja, det var klart vi var redd tilbudet 

skulle bli borte. Å måtte reise ut av 

regionen for å få rehabilitering hadde 

blitt for tungvint, sier Isaksen. 

De private rehabiliteringsinstitusjonene 

som UNN nå blir å bruke for pasienter 

med MS er Nord-Norges Kurbad i 

Tromsø og Valnesfjord Helsesenter. 

Men nå er Isaksen på UNN Tromsø 

hvor han skal være på rehabilitering og 

opptrening i fire uker. At han ikke er 

langt unna hjembyen er viktig for ham. 

FAKTA: 

• MS er en forkortelse for 

multippel sklerose og betyr 

“mange arr”. 

• 30 år er gjennomsnittsalder ved 

debut av sykdommen 

• Cirka 30 nye tilfeller per år i 

Nord-Norge 

• Cirka 650 lever med diagnosen 

i vår region 

• MS kan ikke helbredes, men 

bremses og lindres 

• Personer med MS har et meget 

variert og sammensatt 

symptombilde 

• De fleste som får MS er mellom 

20-40 år. 

s

s 


9 

HOVEDSAK MS-forløp 

Finmotorikken må trenes opp igjen. 

Rolf Isaksen har laget seg et «spikerspill» 

som han fordriver tiden på rommet med. 

– Å dra til Hakadalen (MS-senter eid 

av MS-forbundet. red.anm) blir feil for 

meg. Det er sikkert bra der, men jeg vil 

til Tromsø. Jeg føler mer nærhet her, 

sier han. 

Det er greit her synes han, men han 

savner enerom - og kontakt med andre 

MS-pasienter. 

– Vi var jo flere med samme sykdom 

på Mellomveien, og kunne dra nytte 

av hverandres erfaringer. Her er vi 

en blanding av folk med forskjellige 

sykdommer. Men vi har heldigvis de 

samme fysioterapeutene som var på 

Mellomveien. De er fantastiske, og de 

er de viktigste. 

Dagene bruker han nå på trening. To 

ganger om dagen skal det arbeides med 

finmotorikken. 

– Jeg jobbet ved Teknisk avdeling i 

Harstad Kommune da jeg fikk sykdommen. 

Jeg mistet skruer og muttre 

ukontrollert. Det var ikke følsomhet i 

fingrene. Jeg skjønte noe var galt, og 

tok kontakt med fastlegen. Hukommelsen 

min var heller ikke som før. Jeg 

kom til nevrologen og fikk da diagnosen 

MS. Jeg prøvde både betaferom og 

cellegift for å bremse sykdommen men 

ingenting nyttet. Det er kun trening 

som virker, forteller han. 

Nå ser han framover. Han vil tilbake 

i jobb, men da satser han på en tilrettelagt 

jobb. Og han venter på gjennombrudd 

i MS-forskningen. 

– Jeg kan ikke gi opp, sier Harstadværingen. 

Mulige symptomer 

ved MS 

• Utmattende tretthet – 

som å ha 40 i feber 

• Synsforstyrrelser 

• Prikking, brenning og nummenhet 

i kroppen 

• Kognitive problemer – oftest 

hukommelses- og konsentrasjonsproblemer 

• Spasmer 

• Lammelser 

• Balanse og koordinasjonsproblemer 

• Smerter 

• Vannlatnings- og 

avføringsforstyrrelser 

– Én dør inn 

Etter at Mellomveien Bo- og rehabiliteringssenter 

ble lagt ned, er det etablert et nytt forløp for 

MS-pasienter ved UNN. En av gevinstene er at 

ventetida er mer enn halvert. 

Renate A. Øvergård TEKST 

Ingun A. MæluM FOTO 

Fleksibelt forløp og én dør inn for 

disse pasientene er noen av resultatene 

av LEAN-prosjektet. 

I august 2009 ble Mellomveien 

Bo- og rehabiliteringssenter lagt ned, 

og tilbudet for MS pasientene ble 

flyttet til UNN. Dette førte til mye 

uro for pasientene. 

Best mulig tilbud 

– Det var en periode med mye 

usikkerhet etter Mellomveien, og 

folk lurte på hvordan det nå skulle 

bli. Aktiviteten på Mellomveien var 

et bra tilbud, og det var vanskelig 

å overføre den samme kapasiteten 

til UNN. Dermed var det tid for ei 

revurdering. Enkelte ting fungerte 

bra på Mellomveien, og andre ikke. 

Vi måtte se på hvordan vi kunne gi 

best mulig tilbud heretter. I forhold 

til Samhandlingsreformen måtte 

det også vurderes hva kommunene 

kunne gjøre selv, sier Anne Winther, 

prosjektleder for MS-forløpet. 

– Gode forløp 

I februar 2010 startet fokusgruppen 

opp og arbeidet seg fram til et 

forslag ved bruk av LEAN-metodikken. 

I juni ble forslaget presentert for 

styringsgruppen. 

– Pasientene får nå én dør 

inn. Nevrologisk avdeling skal ha 

hovedsansvaret, og alle henvisninger 

kommer dit, forteller Geir Nilsen, 

konstituert avdelingsleder FRMA. 

En dag i uka vil det være inntaksmøte, 

der det blir vurdert hvilket 

tilbud man skal gi den enkelte 

pasienten. Kan pasientens problem 

løses på nevrologisk poliklinikk – 

eller MS-enheten, eller er det snakk 

om rehabilitering? Trenger de et opphold 

på Kurbadet, eller holder det 

med ambulant rehabiliteringsteam 

som kan komme hjem. Kanskje bør 

de ha et tilbud på Fysikalsk rehabiliteringsmedisinsk 

avdeling (FRMA)? 

Det vil med andre ord være lettere å 

få et tilbud som passer. 

Nydiagnosekurs 

Nydiagnosekurset er fortsatt en 

viktig del av forløpet, og skal også 

dras i gang av nevrologisk avdeling i 

samarbeid med FRMA. 

Dette kurset skal gå to ganger i 

året, og er et tilbud til de som har 

fått diagnosen MS i løpet av det siste 

året. Tidligere kunne pasienter som 

hadde fått diagnosen for lenge siden 

også delta. Det er også nytt at kurset 

er redusert fra to til ei uke. 

Tilbudet er regionalt. 

– Godt samarbeid mellom UNN 

og Nordlandssykehuset i Bodø 

er også noe som er lagt vekt på. 

MS-pasientene skal ha mest mulig 

likt tilbud i regionen, sier Nilsen og 

Winther. 

Valnesfjord og Kurbadet 

– Vi har nå et helhetlig tilbud i 

regionen. Vi ønsker ikke å sende folk 

sørover lengre, sier Nilsen. 

Etter at Mellomveien ble lagt ned 

har det vært pasientlekkasje ut av 

regionen, noe som har kostet store 

summer. 

Før jul ble det klart at Valnesfjord 

Helseportsenter og Rehabiliteringssenteret 

Nord- Norges Kurbad skal 

være UNNs samarbeidspartnere i 

opptreningsfasen. Garantiordninger 

til private rehabiliteringsinstitusjoner 

i sør, som Hakadalen, vil falle bort. 

– Kurbadet vil ta imot halvparten 

av de som ellers ville fått opphold på 

Mellomveien. I tillegg har vi Valnesfjord, 

pluss UNN. 

tverrfaglig behandling 

UNN har fire senger til disposisjon 

ved FRMA der pasienter med de 

mest kompliserte sykdomstilfellene 

kan få plass over en periode. 

– I tillegg tilbyr vi tverrfaglig dagbehandling 

der pasienten enten kan 

bo hjemme eller på pasienthotellet. 

Arealene på rommene ved 

UNN var også noe som ble heftig 

debattert i avisspaltene. 

Anne Winther, prosjektleder MS-forløp, og Geir Nilsen, konstituert avdelingsleder fysikalsk og rehabiliteringsmedisinsk avdeling 

(FRMA) på ett av treningsrommene som MS-pasienter ved UNN bruker. 

Forskrift om habilitering og 

rehabilitering defineres 

rehabilitering slik: 

«Habilitering og rehabilitering er 

tidsavgrensede, planlagte prosesser med 

klare mål og virkemidler, hvor flere aktører 

samarbeider om å gi nødvendig bistand til 

brukerens egen innsats for å oppnå best mulig 

funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og 

deltakelse sosialt og i samfunnet». 

Grethe Berg Johnsen og Geir Nilsen 

ved overleveringa av prosjektet 

som ble markert ved UNN. 

– Det er nå bestemt at ett rom skal 

bygges om slik at man kan få inn store 

rullestoler. Men om cirka tre år får vi 

dessuten nye lokaler i forbindelse med 

ombygging av A-fløya. Der blir det nye, 

større rom, så det er noe å se fram til, 

sier Nilsen. 

Flere til hjemkommunen 

I tråd med Samhandlingsreformen skal 

flere kronikere få mer behandling i sine 

hjemkommuner. 

Tannlegetjenester til UNN-ansatte 

– I forbindelse med flyttinga fikk vi to 

nye stillinger på Ambulant Rehabiliteringsteam 

(ART) som kan komme hjem 

til pasientene. Det vil bli knyttet kontakter 

mellom UNN og hjem kommunene. 

Det er nytt at kommunene legger 

mer til rette for pasientene. I Tromsø 

kommune jobber de nå med et bedre 

tilbud. Blant annet skal det opprettes ti 

plasser på Seminaret. Ikke spesielt for 

MS-pasienter, men det vil også være for 

dem. Med kommunen som støttespiller 

Tilbud på tannlegetjenester 

til UNN-ansatte 

Breivika tannlegesenter har fått nye lokaler og enda en ny 

tannlege. 

De har dermed kapasitet til å ta imot nye pasienter, og ønsker 

å gi UNN ansatte tilbud på tannlegebehandling. 

Breivika tannlegesenter ønsker å gi UNN ansatte følgende tilbud: 

20% rabatt til alle nye pasienter som kommer 

for undersøkelse. 10% rabatt på tannbehandling. 

Det er ikke rabatt på protetikk (kroner/broer/protese/) eller 

behandling som medfører refusjon fra folketrygden/HELFO. 

20% Studentrabatt. 

Ansatte må uoppfordret be om UNN-rabatt og ha med UNN id-kort. 

Vi ligger ca. 10 minutters gange fra UNN, vi har også gratis 

parkering. 

Foreløbig ønsker vi gi dere dette tilbudet ut året. 

Men hvis interessen blir stor, kan vi fortsette hele/deler av 

tilbudet videre fremover. 

Hvis dette er av interesse, ta kontakt med Ida Isaksen, 

Tannlegesekretær. 

Kontakt: 

Breivika Tannlegesenter 

Terminalgata 44 

9019 Tromsø 

Tlf: 776 36060 

vil det totale tilbudet bli bra, mener de 

to. 

I tillegg har kommunen opprettet et 

avlastningstilbud. 

– Sømløst forløp 

Tidligere hadde pasienter som ble akutt 

verre et mangelfullt tilbud, forteller 

Winther. Det er det blitt gjort noe med. 

– På Mellomveien kunne de ikke 

ha ei seng stående tom, og så snart 

en pasient var ute, kom det inn en ny, 

Tromsø... 

Sykehusveien 23 - 9294 Tromsø 

NÅ I 

TROMSØ 

TaKontroll!® 

Litt lei, drittlei eller 

mistet gnisten? 

Ønsker du positivt 

mentalt påfyll? 

Foredragsholder Hans Ellingsen 

(51) guider deg gjennom 

vinnerteknikker der du finner 

frem til din egen «gofølelse». 

«Bli en vinner som vil...» 

- i stedet for 

«én som bare må...» 

som hadde stått på venteliste som 

alle andre. Men nå kan pasienter som 

opplever en akutt forverring slippe å 

vente på rehabilitering, og overføres 

direkte til FRMA. Dette er en av de 

store gevinstene vi har fått til, avslutter 

Winther. 

– Og vi må ta med oss flere av de 

positive gevinstene; ventetiden er nå 

kortet ned fra åtte til tre måneder, 

konkluderer Nilsen. 

Kursinformasjon, agenda for Tromsø finner du på: 

www.selvtillitskurs.no 

Torsdag 19. mai 2011 kl. 12.15 og 18.15 

Billetter: www.billettservice.no - 815 33 133


11 

Markedets råeste atlas 

til markedets beste pris! 

3 bind 

kr 1498,- 

Tilbudet gjelder så langt lageret rekker, fra 03.03.2011. 

Tilgjengelig hos Akademisk 

Kvarter på MH-bygget. 

truls@ak.uit.no 776 46 920 

Valg av ansattevalgte representanter til styret ved 

Universitetssykehuset Nord-Norge HF for 2011-2013 

I Forskrift til helseforetakslovens bestemmelser om 

de ansattes rett til representasjon i helseforetakets 

styre, fremgår at de ansatte har plikt til å velge 

representanter til styret jf. § 4. 

I sakens anledning oppnevnte styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 

HF eget valgstyre i sak 06-11 den 10. februar 2011. Valgstyret har i sitt møte 

28.2. 2011 fastsatt valgdagen for ansattevalgte representanter i styret til 

26. april 2011, med påfølgende kunngjøring til alle ansatte. 

Medlemmer til styret velges direkte av og blant de ansatte jf. § 5. 

Alle som er ansatt ved UNN HF på valgdagen, har stemmerett jf § 6. 

Alle med stemmerett og som har vært ansatt i minimum ett år før valgdagen, 

kan velges jf § 7. 

Dersom minst 1/5 av de som har stemmerett eller fagforening som omfatter 

minst 1/5 av de stemmeberettigede, skriftlig krever det senest 6 uker før 

valgdagen, skal valget foregå som forhåndstallsvalg, jf. § 10. 

Et slikt krav er allerede mottatt av valgstyret fra NSF, Fagforbundet, DELTA, 

Dnlf, NITO, YLF og Forskerforbundet, datert 08.02.2010. Dette innebærer at 

valgformen blir forholdstallsvalg, og vil følge prosedyren beskrevet i § 10. 

Forslag på kandidater må være oversendt valgstyret senest 5. april 2011, 

og bes sendt valgstyrets leder, Rita Vestgård rita.vestgard@unn.no 

Godkjente forslag til kandidater vil bli kunngjort senest sju dager før 

valgdagen jf § 8. 

Alle ansatte oppfordres til å bruke sin stemmerett! 

Hilsen valgstyret i UNN HF 

Rita Vestgård Torild Døhl Beate Larssen Leif Hovden 

trenger du hotell? – Privat eller i jobb? 

Choice Hotels er helseforetakenes nye hotellpartner og skal være første prioritet. 

Coop-medlemmer 

får penger tilbake! 

Choice Hotels har 80 hoteller på mer enn 40 destinasjoner i Norge, og vi er opptatt av å gi våre 

gjester størst mulig grad av valgfrihet. Som vår gjest skal du hele tiden kunne velge mellom 

alternativer som best dekker dine behov. Vi har fem ulike kjeder: Comfort Hotels, Clarion Hotels, 

Clarion Collection Hotels, Quality Resort og Quality Hotels. 

choice.no 

Coop-medlemmer får 

penger tilbake! 

Coop medlemmer får kjøpeutbytte 

rett inn på medlemskontoen 

og faste medlemsrabatter hver gang 

de handler i Coop-butikkene. 

Som medlem i Coop er du medeier. Det betyr at du får 2% kjøpeutbytte på alt du handler i Coop-butikkene, 

rett inn på din medlemskonto. I Coop-butikkene har vi i tillegg faste medlemsrabatter og spesielle medlemstilbud, 

og vi har også en rekke samarbeidspartnere hvor medlemmene våre får rabatter. Vi har gode 

rentebetingelser ved sparing i Coop Nord. Er du ikke medlem? Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! 

Les mer om Coop-medlemsskap på www.coop.no 

Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! 

Du kan også 

Det 

spare 

lønner 

penger 

seg å være 

i Coop 

Coop-medlem! 

til 

konkurransedyktig rente. 

Kontakt Coop Nord på tlf: 77 60 95 00. 

Det lønner seg å være Coop-medlem! 

77 66 64 65 

rica.ishavshotel@rica.no 

www.derdetskjer.no 

PASIENT- OG 

BRUKEROMBUDET 

skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens 

behov, interesser og rettssikkerhet overfor 

helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten 

i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning 

til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. 

Ta gjerne kontakt. 

Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: 

Finnmark: 78 41 72 40 

Nordland: 75 54 79 10 Troms: 77 64 24 33 

Velkommen til oss! 

På Rica Ishavshotel bor du i flotte omgivelser helt ute 

på kaikanten, og midt i Tromsø sentrum. Deilige senger, 

spreke menyer, lokale råvarer, spennende aktivitetspakker 

og våre energiske ansatte venter på deg! 

BOOKING: 

Choice Kundeservice 

(man-fre 08-20, lør 10-18) 

22 33 42 00 / booking@choice.no 

Direkte til hotellet eller deres 

reisebyråkontakt, Via Travel. 

Henvis til avtale med RHF/HINAS 

Din lokale 

språkpartner 

• Telefontolking 

• Fremmøtetolking 

• Oversetting 

TOLKING 77 60 77 50 

(Døgnbemannet) 

Ingen hastetillegg 

Ingen administrasjonskostnader 

Ordinær åpningstid 

mandag-fredag 08.30-16.00 

Krisevakt natt/helg (hvilende) 

Sjøgata 39, 9008 Tromsø. Faks 77 63 27 00 

post@spraksenteret.no 

www.spraksenteret.no


13 

AKTUELT 

Ble inspirert 

Over 100 personer 

deltok på LARiNords 

inspirasjonsdag på UNN 

Åsgård fredag 25. mars. 

Thomas Frantzen (34) 

var én av dem som stilte 

spørsmål til fagfolkene. 

Roy-Morten Østerbøl TEKST OG FOTO 

– Jeg fikk spurt Martin Blindheim 

fra Helsedirektoratet om hvorfor vi 

i Tromsø må hente LAR-medisin på 

Helsehuset. Sjansen er da stor for at 

vi møter på LAS-brukere, noe som kan 

være hardt for motivasjonen på en tung 

dag siden de er aktive rusere. Blindheim 

var for så vidt enig med meg, og mente 

at utleveringen kan skje på ulike apotek, 

forteller Frantzen, som har vært LARbruker 

i tre og et halvt år. I løpet av det 

siste året har han fått seg jobb i kantina 

i Forskningsparken og tar første året på 

videregående. 

Bedre livskvalitet 

Tema for inspirasjonsdagen var forventninger 

og muligheter i LAR. Behandlingstilbudet 

er omstridt og mange har 

sterke meninger om tilbudet. 

– Jeg syns behandlingen stort sett 

fungerer. Men oppfølgningen fra 

UNN kunne vært bedre. Det blir mye 

urinprøver, og lite klinisk oppfølgning. 

Nå skal tilbudet med LAR-teamet kuttes 

ned. Jeg syns det er feil retning å gå. 

Vi burde heller fått flere tilbud. I stor 

grad må vi rehabilitere oss selv, sier 

Frantzen. 

– Hva gjør du? 

– Jeg driver med idrett og holder meg 

bevisst unna rusmiljøet. Akkurat nå 

planlegger jeg å starte en fotballklubb 

med navnet Hårek. Alle interesserte 

skal bare ta kontakt med meg. Frantzen 

syns livskvaliteten generelt har blitt bedre 

med LAR. 

– Det er godt å kunne stå på uten å 

være sjuk hele tiden. Når man er aktiv 

ruser så går all tid med til å skaffe seg 

mer rusmidler, det er 24/7 det… 

enorm utvikling 

I løpet av inspirasjonsdagen var det 

flere som holdt foredrag. Martin Blindheim 

var en av dem. Han tok tilhørerne 

med tilbake til 60-tallet og de første 

spede forsøkene på metadonbehandling 

i Norge. 

– Det ble raskt oppsummert som et 

mislykket tiltak. Metadonbehandling 

ble forbudt ved lov i 1978 og ble i en 

lang periode et tabuområde i norsk ruspolitikk. 

Ikke før på midten av 80-tallet 

ble metadonbehandling tema igjen, da i 

forhold til HIV-syke, fortalte Blindheim. 

Et forskingsprosjekt ble igangsatt, 

men det ideologiske klimaet var fremdeles 

knallhardt. I 1998 begynte man 

med behandlingen igjen, etter et vedtak 

i Stortinget. 

– I 2005 sto reportasjen Metadon en 

trylledrikk i bladet HENNE. På bare sju 

år hadde det skjedd en enorm utvikling 

og holdningsendring her Norge. 

fornyet skidagen 

Gerd Svensby, sosionom ved avrusing og utredning og Petter Mikkelsen, omsorgsarbeider 

ved avruning og utredning, ville ha fart og spenning på skidagen, men reinen ville det 

annerledes. 

– Med LAR får jeg mer tid til både jobb og skole. Jeg har også overskudd til å engasjere meg 

i boplassen min på Brukerbasen. Her må jeg få si at Vibeke Årst gjør en fantastisk jobb som 

leder på MARBORG (Medikament Assistert Rehabiliterings Bruker Organisasjon). 

Renate A. Øvergård TEKST OG FOTO 

I år stilte Åsgård med et nytt innslag 

på årets skidag; nemlig reinkjøring og 

lassokasting. 

– Det har vært veldig populært, og vi 

satser på at det blir et fast arrangement 

i årene som kommer, sa Knut Schreuder 

Kaare Jacobsen fikk en 

innføring i lassokasting av 

Johan-Isak Turi Oskal. 

Martin Blindheim 

fra Helsedirektoratet 

hadde foredrag om 

LAR-behandlingens 

historikk. 

Legemiddelassistert 

rehabilitering (LAR) 

• Mål: Rusfrihet, yrkesmessig 

og sosial rehabilitering 

• Urinprøvekontroller 

• Medikamenter er et av flere 

elementer i rehabiliteringsprogrammet 

Legemiddelassistert 

stabilisering (LAS) 

• Pasienter som er godkjent for LAR, 

men som ikke oppnår rusfrihet 

• Mål: Bedre livskvalitet, forebygge 

overdoser, bedret ruskontroll, stabilisere 

helsemessig og psykososial 

situasjon 

• Ikke urinprøvekontroller 

ved kulturavdelingen. 

Værgudene spilte på lag, og 100 

frammøtte koste seg med aktiviteter 

og bålkos. Og i år som i fjor vant 

sikkerhetsposten staffetten. 

konge til slutt 

kan gjøre ganske mye, viste det seg. improvisert ordførerkjede, gjør dette til 

en vellykket parodi. Det er fornøyelig å 

se satire med utgangspunkt i velkjente 

lokalsaker. 

«Gullegg og andre 

luftslott» begynte litt 

tamt, men fant formen 

utover i forestillingen. På 

sitt beste oppviste revyen 

en uhemmet kreativitet 

som gav følelsen av at alt 

kan skje. 

Ron Røstad TEKST OG FOTO 

Avslutningssketsjen «Fart, elastitet og 

stretch» er kanskje min favoritt. Den 

handler om Longsemann, spilt av Tor 

Ivar Vestgård, som er overbevist om 

longsens fortreffeligheter. Det hele er 

en absurd ide, hvor poenget i sketsjen 

ikke er poenget. Jeg kan se for meg den 

kreative prosessen da denne sketsjen 

ble laget. «Hva kan vi gjøre med en 

longse-fundementalist som mener bruk 

av longs kan løse alle problemer?» Man 

Fyhn til fjels 

Morsomt er det når politimester Truls 

Fyhn (Anne Line S. Rørtveit) «møter 

seg selv i døra» i sketsjen hvor han 

sitter fast på fjellet. Han må selv betale 

for redningshelikopter fordi han ikke har 

vært ansvarlig nok, ifølge reglementet 

han selv har laget. Andre sketsjer som 

kan trekkes frem er «Small talk», hvor 

vi får se barnehagebarnas hemmelige 

liv. De har nemlig ganske høytravende 

og politisk bevisste diskusjoner seg i 

mellom når de voksne ikke hører på. 

Satire 

Team Lisa var et selvsagt tema. Denne 

sketsjen fungerte bra, og her ble vi kjent 

med en person som vi fikk se mer av 

utover i revyen, nemlig Eivind Markussen 

som ordfører Arild Hausberg. Ordføreren 

dukket opp igjen i sketsjen om 

plasthallen i Hamna, og ikke minst 

i sketsjen om selveste Gull egget. 

Spesielt dialekten, i tillegg til et 

spøkefuglens sang 

I Harstadrevyen «Vi UNNer oss 

en spøk» går UNN-ledelsen 

blant annet i dialog med 

Per Sundnes for å få råd om 

hvordan man kan få UNN- 

skuta på rett kjøl. 

KRISTOFFER AAS TEKST OG FOTO 

Harstad-revyen bød på mange artige opplevelser, 

med hendelser hentet fra hverdagen ved UNN 

Harstad. Det hele ble åpnet og avsluttet med 

en sang fra pingvinen med kor. En av de beste 

sketsjene gjorde narr av UNN-ledelsen i Tromsø, 

da denne gikk ut og snakket med folk om 

hvordan man skulle få UNN-skuta på rett kjøl. 

Ledelsen gikk i dialog med både kong Harald 

og Per Sundnes. Kongen foreslo at UNN kunne 

ta seg bedre betalt for tjenestene sine, mens 

kongen av Melodi Grand Prix mente man måtte 

skape litt mer show ut av virksomheten. 

Senge- og parkeringsplasser 

Det var fullsatt sal og publikum var virkelig med 

på notene. En annen god skjetsj handlet om to 

gamle kompiser som var innlagt ved sykehuset. 

På grunn av få ledige sengeplasser, måtte de to 

gå på leting etter ledige senger. Da de to gamle 

sjømennene fant en ledig seng på fødeavdelingen, 

gikk de begge ombord og brukte den enes 

utlagte tarm som anker. Plutselig blir et barn 

født i senga, og begge lurer på hvem av dem 

som kan ha født dette barnet. Til slutt finner de 

også mora langt under dyna. 

I tillegg ble det gjort narr av Europark som 

har kontroll på parkeringsplassene ved UNN 

Harstad. I en sketsj får vi møte en lege som skal 

undersøke en pasient. Pasienten må flere ganger 

forlate undersøkelsen for å gå ut og legge 

penger på parkometeret slik at han ikke 

skal få parkeringsbot. Det hele ender med 

at det er legens bil som blir tauet bort 

fordi han har glemt å legge penger på 

parkometeret. Veldig morsomt! 

Til slutt vil jeg trekke fram alle 

skuespillerne, som var veldig proffe og 

dyktige. Se flere bilder på: 

www.flicr.com/fotos/unnfoto 

Velskrevet 

Gjennom hele forestillingen var det 

god stemning i den fullsatte salen. 

Høydepunktene kom tett og det virket 

som om publikum koste seg hele veien. 

«Gullegg og andre luftslott» er med 

andre ord en velskrevet revy hvor skuespillerprestasjoner, 

kostymer og ikke 

minst musikken rager høyt. Det er tydelig 

at mange av de involverte har holdt på 

en stund, og at Pingvinrevyen er en 

etablert revy. Skulle jeg kaste terning, 

ville det bli en svak femmer, ettersom 

det var et ganske stort kvalitetssprik på 

innslagene. 

Velkommen til VIA Travel 

- Helseforetakenes leverandør av reisetjenester 

Alt til forretningsreisen 

Bestill enkle reiser på vårt brukervennlige selvbookingssystem VIA Online. 

Her finner du alle flyselskaper og priser i markedet, inkludert bedriftens og 

VIAs avtalepriser. Har du en komplisert reise får du profesjonell hjelp av våre 

reiserådgivere. For informasjon og demo se www.viatravel.no/online/viaonline 

Nøkkelen til et vellykket arrangement 

Vår avdeling for kurs/konferanse og gruppereiser benytter et web-basert 

påmeldingssystem som hjelper deg med god planlegging og effektiv 

gjennomføring. Ta kontakt for et uforpliktende tilbud og demonstrasjon 

av vår løsning. 

Ferieopplevelser 

Vi er spesialister på ferie- og fritidsmarkedet og skreddersyr ferieopplegg 

som cruise, opplevelsesferier, weekendturer og sol & bad. 

Kontakt 

helsenord@viatravel.no 

Tlf: 815 44288 

Tor Ivar Vestgård 

er «Kongen». 

UNN 2011 

Jubi leum 

To gamle sjøfolk finner seg ei ledig seng på føden, og plutselig blir det født et 

barn under dyna. Da de to gamle sjømennene fant en ledig seng på fødeavdelingen, 

gikk de begge ombord og brukte den enes utlagte tarm som anker. 

www.viatravel.no

14 PINGVINEN APRIL 2011 

PINGVINEN APRIL 2011 

15 

PORTRETTET 

Hjerte for rock 

Planen var en kjapp 

doktorgrad i Tromsø 

og så tilbake til Oslo. 

Men ingen av delene 

gikk kjapt. I dag er Rolf 

Busund konstituert leder 

for Hjerte-lungeklinikken. 

Roy-Morten Østerbøl TEKST 

ARthuR ARnesen FOTO 

– Egentlig var jeg veldig knyttet til Oslo 

og hadde en helt klar målsetting om å 

etablere meg der. Men jeg fant fort ut 

at Tromsø var en bra by. Ikke mange år 

etter ble jeg gift med kona mi Lill-Tove 

og vi fikk tre døtre. Sånn er det, og nå 

har jeg vært her i 24 år, forteller overlege 

og professor Busund. Jobben som 

klinikksjef kom derimot brått på ham. 

– Det var overraskende at Einar 

Bugge gikk over til å bli ny fag- og 

forskingssjef. Når det er sagt, så tror 

jeg det blir en nyttig erfaring å komme 

tettere innpå direktøren og det blir 

interessant å se hvordan lederteamet 

fungerer i praksis. Jeg tenker at spesielt 

én sak blir viktig fremover, nemlig 

utbyggingen av A-fløya. 

– Hvorfor? 

– Sykehuset var for lite og underdimensjonert 

i utgangspunktet. Når vi 

nå har fått grønt lys for utbygging så 

ligger det muligheter for forbedringer 

som bør komme alle avdelinger og 

pasienter til gode. Disse mulighetene 

vil gjøre oss bedre i stand til å møte de 

endringer som vil komme i framtiden. 

Men det ligger også en risiko i dette 

prosjektet. Underveis i prosessen 

må vi vare på de strukturene som er 

Navn: Rolf Busund 

Alder: 56 

Aktuell: Konstituert 

leder for Hjerte- 

lungeklinikken 

Sivil status: Gift, 

tre døtre på 16, 

18 og 19 år 

Hobby: Spiller gitar 

i Søster Joachims 

Apostler, har 

hunden Trytt og 

hytte i Lyngen 

velfungerende her på sykehuset. For 

Hjerte-lungeklinikken ligger det en 

mulighet for en enda bedre integrering 

mellom hjertemedisin og hjertekirurgi. 

Utviklingen går mot større grad av samarbeid 

mellom spesialitetene, spesielt i 

forhold til bruk av ny teknologi. 

At akkurat hjerte ble Busunds kunnskapsfelt, 

handler litt om tilfeldigheter. 

Han skulle egentlig spesialisere seg 

innen gastrokirurgi, da han ble tilbudt 

et vikariat på hjertekirurgen 

– Jeg tenkte det kunne være artig 

å se hva det var. Det var noe med 

hjertekirurgi og detaljer som tiltalte 

meg. Du skjønner jeg kan være veldig 

opptatt av detaljer, men altså, jeg 

kunne sikkert blitt like fornøyd med å 

være gastrokirurg. Miljøet var veldig bra 

på hjertekirurgien, men det 

var det også på andre 

avdelinger så... Han 

lener seg bakover 

og tar seg en 

liten tenkepause. 

– Kanskje for 

meg handlet 

det mer om at 

hjertekirurgien var 

veldig godt organisert 

og strukturert. Dette 

ligger også i faget, det er ikke så vidt, 

pasientgrupper og problemstillinger er 

veldefinerte. 

– Vil du få tid til å være kirurg som 

klinikksjef? 

– Ikke så god tid som før, men jeg 

håper at jeg kan operere litt slik at 

jeg ikke ruster helt, sier han med sin 

litt mørke østlandsstemme, som har 

opprinnelse i Hønefoss. Debuten i 

Nord-Norge skjedde på midten av åttitallet. 

Etter medisinstudiet i Oslo ble 

han sendt til Skjervøy i turnustjeneste. 

Deretter hadde han en liten mellomperiode 

på Ringerike sykehus, før han 

dro nordover igjen til militærtjeneste 

på Andøya. Tromsø gjorde han seg 

kjent med i helgene. Da han fikk en 

forskerstilling i Tromsø i 1987 så slo 

han til med en gang. Ifølge seg selv var 

han heldig og «vokste opp» samtidig 

med andre unge leger på sykehuset. 

– Dag Sørlie, gamlesjefen på kirurgen, 

hadde en filosofi om at vi tidlig skulle 

få ansvar. Ikke bare i forhold til det 

kirurgiske, men også administrativt. I 

Oslo er det nok litt mer slik at sjefen er 

sjef til vedkommende går av med pensjon. 

At vi fikk slippe til tidlig fascinerte meg 

veldig med Tromsø. Det var en erkjennelse 

av at skal folk bli gode her i nord, 

så må de få ansvar og slippe til tidlig. 

Solidaritetstankegang. I Tromsø på 

slutten av åttitallet fant Busund et miljø 

som var preget av «det røde universitetet» 

og troen på samarbeid. Han er 

ikke i tvil om at det har betydd mye for 

lagånden ved UNN. 

– Helt vesentlig for at vi har lyktes 

med prosjekter er godt samarbeidsklima 

mellom ulike faggrupper. Mange 

prosjekter andre steder har strandet på 

grunn av usunn konkurransementalitet. 

Vi må unngå klassisk revirtenkning; på 

et sykehus bør det handle om «vår» 

pasient ikke «min» pasient. Vi må 

samle de fagpersonene som kan løse 

pasientenes problemstillinger. 

66 år er 

gjennomsnittalderen 

på en hjertepasient som blir 

operert i Nord-Norge. Pasienten har 

ofte en rekke tilleggssykdommer, som 

for eksempel kols, diabetes og 

røykeben. 

– Er dette vanskelig på et 

sykehus med mange 

dyktige folk? 

– Vi snakker om 

personer, ja. Det 

skal ikke mer 

enn én sentral 

person til for å 

ødelegge gode 

samarbeidsprosjekter. 

Her ved UNN har vi 

vært skånet for de verste 

egoene, du vet de typene som er veldig 

opptatt av å stå alene og ikke slippe 

andre til. 

Busund snakker varmt og lenge om 

teamarbeid. Han mener at ingen kan 

være ekspert på hele pasienten lenger, 

siden medisinfagene med årene har 

blitt mer og mer spesialiserte. For å 

oppnå optimal behandling av en pasient 

må mange faggrupper involveres. 

– Så en type som doktor House er ikke 

så realistisk? 

– Eh, nei… Jeg oppfatter ham som en 

ganske karikert skikkelse. Han operer 

jo ikke så mye heller, men han bruker 

jo teamet sitt veldig mye på ideer og 

innspill da. 

66 år er gjennomsnittalderen på en 

hjertepasient som blir operert i Nord- 

Norge. Pasienten har ofte en rekke 

tilleggssykdommer, som for eksempel 

kols, diabetes og røykeben. At det 

opereres flere for hjerte- og karsykdommer 

i våre tre nordligste fylker enn 

sørpå, er et faktum. 

– Ingen vet nøyaktig helt hvorfor det 

er slik. Jeg tror det er en kombinasjon 

av genetiske faktorer og livsstil. Folk har 

levd hardt her i nord. 

– Er det riktig at samfunnet skal betale 

for at folk har en usunn livsstil? 

– Jeg syns spørsmålet blir veldig 

moralistisk. Det blir helt feil, fordi det er 

vanskelig å skille mellom arv og miljøfaktorer. 

Noen tilfeller er naturligvis helt 

åpenbare. Men å lage en slags pariakaste 

av dem som har en usunn livsstil, 

det blir veldig galt. Da må vi heller satse 

mer på forebygging og kampanjer. 

– Men hva med dem som nekter å 

høre på råd? 

– Vi kan ikke la være å behandle folk 

av den grunn. Vi må realitetsorientere 

dem om risikoen ved ikke å endre 

livsstil; oppgaven vår er å opplyse og 

motivere dem best mulig. Det er ikke 

alltid like lett. Heldigvis endrer mange 

livsstil etter et infarkt. Jeg pleier å si til 

pasientene mine før operasjon: «Nå får 

du sjansen til en ny start. De nye årene 

vil holde lenge fremover, men fortsetter 

du på det gamle viset, må du regne 

med en ny runde hos oss.» 

Musikk er en viktig bestanddel i 

Busunds fritid. Han er gitarist i det etter 

hvert legendariske UNN-bandet Søster 

Joachims Apostler. I yngre dager var 

han opptatt av progrock som Genesis, 

YES og Emerson, Lake and Palmer. 

– De var liksom mine store helter. Jeg 

har sett alle disse bandene live. Da jeg 

var yngre reiste jeg mye på konserter og 

festivaler. 

– Hva hører du på i dag? 

– I dag hører jeg på helt andre 

ting enn for ti-femten år siden, litt 

melodiøse ting og ikke så tung musikk 

lenger. Det har vel noe med alderen å 

gjøre. For noen måneder siden var jeg 

på Carlos Santana konsert i Vikingskipet 

i Lillehammer. En opplevelse, selv om 

han var bedre på Kalvøyfestivalen for 

tjue år siden. Ellers må jeg si at John 

Meyers og Coldplay har blitt spilt mye 

hos meg i det siste. 

– Vil jobben som klinikksjef ha 

påvirkning på privatlivet ditt? 

– Jeg kan ikke helt forestille meg at 

arbeidsmengden kan bli noe større 

enn det den har vært. 60-70 timer i 

uka mener jeg er nok. Grensene må jeg 

sette selv, for jeg kan bruke hele døgnet 

og livet mitt på denne jobben. 

– Du vil ikke bli arbeidsledig med det 

første altså? 

– Nei, definitivt ikke.


17 

katastrofeplanen 

er 

oppdatert 

Katastrofeplanen for UNN Tromsø, inkludert 

HF-ledelsen, er nå oppdatert og kan lastes ned 

fra DocMap og på intranettet. Planen består av 

tre deler: En generell del for hele UNN Tromsø, 

en spesiell del som gjelder for enkelt-avdelinger, 

og en tredje del som beskriver oppgavene 

til katastrofefunksjoner som utrykningslag, 

katastrofeledelsen og pårørendetjenesten. 

Arbeidet med den reviderte planen har pågått 

over to hektiske måneder, og redaksjonskomitéen 

har bestått av klinikksjef Jon Mathisen på 

Akuttmedisinsk klinikk, overlege Kristian Bartnes 

på Hjerte- lungeklinikken, klinikkoverlege Mads 

Gilbert på Akuttmedisinsk klinikk og anestesisykepleier 

Olaf Jacobsen på Operasjons- og 

intensivklinikken. 

Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge 

Sykepleiere/hjelpepleiere/ 

sykepleierstudenter 

til ferievikariater 

Vi har behov for ferievikarer i perioden 20.06 - 21.08 ved de este 

klinikker og avdelinger både i Tromsø, Harstad og Narvik. 

Se www.unn.no/jobbsok for nærmere informasjon. 

Du kan også ta direkte kontakt med den avdelingen du gjerne 

vil jobbe på. Søknadsfrist: Snarest! 

• En overnatting på Bardufosstun eller Bardufoss Hotell 

• Et bad i Polarbadet 

Badeland med sklie, motstrøm, boblebad, tyrkisk badstue, ulike basseng, kafé, 

1- og 3-meter, solarium, veggkunst og Theema’s Thai Spa. Nært til overnatting 

og flotte ski- og turløyper. 

Familiepakke 

inntil 4 personer kun kr 1.600,- 

Booking: 

Bardufosstun tlf. 77 83 46 00 post@bardufosstun.no 

Bardufoss Hotell tlf. 77 83 05 00 post@bardufosshotell.no 

Bardufosstun 

www.bardufosstun.no 

Bardufoss 

Hotell 

www.bardufosshotell.no 

www.polarbadet.no 

Ledig stilling ved Universitetssykehuset Nord-Norge 

SOMMERJOBB - UTEARBEID 

UNN Teknisk Drift, Uteseksjonen, søker etter sommerhjelpere til våre 

lokaliteter i Tromsø og Harstad for sesongen 2011. 

Arbeidsoppgavene er knyttet til drift og vedlikehold av UNNs uteområder. 

Arbeidet er fysisk krevende og kan være problematisk for personer 

med pollenallergi. Nedre aldersgrense er 16 år/fyller 16 år i løpet 

av 2011 (Aldersgrense 18 år for å betjene gressklippere). 

Søknad må inneholde opplysninger om navn, fødselsdato, adresse, 

tlf.nr. og ønsket arbeidsperiode/sted. 

Skriftlig søknad sendes: 

Universitetssykehuset Nord–Norge HF, Teknisk Drift v/Tore Renland, 

postboks 6060, 9038 Tromsø. 

Søknadsfrist er 01.05.2011. Merk konvolutten: Sommerjobb 2011. 

Snowman rESorT målselv fjellandsby tilbyr skreddersydde 

fjellmøter for små og mellomstore bedrifter og grupper. Det er 

spektaulært, utfordrende og friskt! Hyggelige fellesopplevelser 

og teambuilding gir energi og motivasjon. møtet kan foregå i 

eventyrlige Blånisselandet eller i flotte møtehytter. 

Vårt kjøkken serverer lokal mat tuftet på gamle oppskrifter fra 

bygda - og dere bor i høy standard leiligheter eller hytter. 

Snowman resort ønsker velkommen til 

friskt og flott møte på fjellet! 

fJELLmøTE 

- herlige opplevelser, eventyrlige møtelokaler og flotte boforhold 

fELLESSkap Gøy I BakkEn TEamwork konkUrrErE 

Firmaevents med moro 

og sterke opplevelser! 

Ta konTakT for BESTILLInG: 

resepsjon@malselvfjellandsby.no / tlf. 94 14 00 00 

Vi har 

knaLLGoDE 

prISEr 

på overnatting i leiligheter 

i midtuke i mai 

og juni. 

- Strategimøter 

- Styremøter 

- Ledersamlinger 

- Teamwork 

- Teamturer 

- Blåturer 

- kick off


19 

AKTUELT 

Berit Antonsen fra HR Utvikling. 

– Bedre innblikk 

Kvalitet, pasientforløp, 

utdanning og 

forskning var 

fokusområder på årets 

introduksjonsdager. 

Renate Alsén Øvergård 

Tekst og foto 

I slutten av mars deltok 35 avdelingsledere 

og seksjonsledere på 

introduksjonsdagene. 

Det var en engasjert gjeng som 

har fulgt disse to kursdagene, som 

er første modul i lederutviklings- 

Slik er modulene 

i Lederutviklingsprogrammet 

lagt opp: 

Modul 1: Introduksjonsprogrammet 

Modul 2: PULS (Prosessorientert 

utvikling av leder i sykehus.) 

Modul 3: Eksterne lederutviklingsprogram 

Modul 4: Direktørens årlige ledersamling 

i januar og juni. (I juni vil 

virksomhetsplanlegging for 2012 stå 

på programmet) 

Modul 5: Verktøymodulen. Herunder 

ulike kurs som teamutvikling og 

coaching. Flere tilbud er under 

utarbeidelse 

programmet. I tillegg til de nevnte 

tema stod også styringssystemer 

og organisering, samt økonomi på 

timeplanen slik det gjør hvert år. 

Satser på lederutvikling 

Dette programmet, samt en modul 

til, skal alle ledere gjennom i løpet 

av ett til to år. Programmet er 

skreddersydd for seksjonsledere, 

avdelingsledere og klinikksjefer. 

– Vi ønsker å drive med lederutvikling, 

og ha kontinuerlig lederutvikling 

i eget hus, så det er ønskelig 

at lederne tar disse kursene når det 

passer inn i deres hverdag, sier 

Berit Antonsen fra HR Utvikling. 

Mange av kravene som stilles 

til UNN, både fra Helse Nord og 

Helse- og omsorgsdepartementet, 

vitner om et stadig større ansvarsområde 

for lederne. 

egne resultatenheter 

De ulike klinikkene er egne 

resultatenheter, hvor klinikksjefene 

har ansvar for faglig utvikling, 

forskning, kvalitet, pasientlogistikk, 

personal- og organisasjonsutvikling 

og økonomi. Totalansvaret fordeles 

så videre på alle lederne i den 

enkelte klinikk. 

Økonomisjef Grethe Andersen informerte om budsjetter og økonomi. 

5 på 

introduksjonsdagene 

Hva har du igjen for å være 

med på introduksjonsdagene? 

Ove Laupstad, 

assisterende 

avdelingsleder, 

medisinsk avdeling, 

UNN Narvik. 

– Jeg har fått et innblikk i 

overordna strategi, og en 

kort innføring i hva som 

kreves og spennvidden i 

ledervirket. 

Gørill Mikalsen, 

seksjonsleder, UNNs 

sentralforsyning. 

– Det viktigste for 

meg har vært å få 

informasjon direkte, 

og ikke via mail eller 

intranett. Det har 

også vært flott å ha 

muligheten til å stille 

spørsmål direkte hvis vi 

har lurt på noe. 

Grethe Pettersen, 

avdelingssykepleier, 

Utredning ROP, UNN 

Tromsø 

– Jeg synes det 

har vært en god 

basis og innføring i 

strategitenkning og 

overordna tema. Og så 

har vi fått informasjon 

direkte fra direktøren og 

hans ledergruppe. Disse 

dagene har vært en god 

bakgrunn til PULS, som 

de fleste skal ta. 

Aud Iversen, 

seksjonsleder i 

ambulanseenheten i 

Lyngen, Storfjord og 

Balsfjord 

– Jeg sitter igjen med 

mye kunnskap om 

strategier. Ikke minst har 

jeg fått sett ansiktene 

på dem som sender ut 

informasjon til oss. Og 

så har jeg lært hvor jeg 

skal hente informasjon i 

UNN-systemet. 

Ann Kjerstin Dybvik, 

enhetsleder i 

rehabiliteringsmedisinsk 

døgnenhet, UNN 

Harstad 

– Det har vært to fine 

dager, som jeg tror kan 

hjelpe meg i jobben som 

avdelingsleder. Jeg har 

tidligere gått på PULS, 

så jeg starter i omvendt 

rekkefølge. Det har vært 

mange klinikkledere og 

holdt foredrag, og det 

har vært bra. 

på hjul for 

pasientene 

Palliativt team er nå oppe 

å kjøre, og kan endelig 

dra på hjemmebesøk 

til kreftpasienter i egen 

Subaru fra Autohuset. 


Amulerende palliativt team på kreftavdelingen 

UNN Tromsø var ved årskiftet 

oppe å kjøre. 

Det skjedde etter at teamet ringte 

rundt til bilforretninger i Tromsø og 

spurte om det var noen som kunne 

sponse dem. Og det kunne Autohuset. 

Gratis ut året 

Oversykepleier ved kreftavdelingen 

Hilde Nordhus, forteller om 

b ak g r unn e n: 

– En familie har tidligere donert penger, 

som var øremerket smertelindring til 

kreftpasienter i Tromsø kommune. 

Disse pengene har vi brukt til oppstart 

av ambulerende palliativt team. I og 

med at vi er ambulerende, så er vi mye 

på farten. Mange pasienter har behov 

for hjelp fra faggruppen. Enkelte flere 

ganger om dagen. Mye av pengene våre 

gikk med til drosjekjøring. Derfor snakket 

vi om at det kunne vært fint å lease en 

bil ei stund. Da vi ringte Autohuset for å 

få en bra avtale fikk vi ja med en gang. 

Nå får de låne bil gratis resten 

Til daglig jobber Petros 

Karlsen offshore. Når 

han har «fri» jobber 

etiopieren ved UNN for å 

finansiere vannbrønner i 

hjemlandet. 


I disse dager blir den andre brønnen 

finansiert av Karlsen. Boringen er i 

gang, og han skal reise nedover når de 

første vanndråpene skal pumpes opp. 

Han er utdannet både til petroleumsingeniør 

og bioingeniør, og har sin hovedjobb 

offshore. I to uker jobber Karlsen 

ute på på plattform, og har fire uker av. 

Da tar han vakter på «gamlejobben» 

ved UNN. 

Kan hjelpe 700 familier 

Karlsen vokste opp i Etiopia, og vet hva 

det vil si å ha mangel på vann. 

I Subaruen; Vidar Brustad, 

IF Skadeforsikring og Steinar 

Mortensen, Santander Consumer 

Bank. Bak fra venstre; kreftsykepleier 

Anne Richardsen, Oversykepleier 

ved kreftavdelingen Hilde Nordhus, 

og selger Andreas Myrvoll. Framme; 

kreftsykepleier Åshild Fossmark og 

lege Marita Jacobsen. 

av året. Med på laget er Santander 

Consumer Bank og IF forsikring. 

– Dette var en lett sak å få støttespillere 

med på. Saken er så viktig at vi 

tente på det med en gang. Vi kjenner 

jo alle noen som har fått kreft. Og en 

skal ikke trenge å være fotballspiller 

for å få sponsorer, sier daglig leder ved 

Autohuset, Rune Hagerup. 

Hjem til pasientene 

Palliativt team skal bidra med lindrende 

behandling, pleie og omsorg i kreftpasientenes 

siste fase; altså den 

palliative fasen. 

– Mange ønsker å være hjemme 

den siste tiden, og ikke kaste bort 

– Kvinnene bruker mye tid på å hente 

vann. En slik brønn som vi nå bygger 

kan hjelpe 700 familier. 

En brønn koster 137.000 kroner. 

– Jeg sparer lenge for å få dette til, og 

må ta penger jeg tjener fra hovedjobben 

min også. Men jeg og familien min har 

det godt, og da ønsker vi å hjelpe andre 

så lenge det er mulig. 

Flere planer 

– Jeg velger å jobbe ekstra når jeg har 

fri, istedenfor å gå på kafé og slikt. 

I friperioden jobber han også som 

tolk og tidligere har han kjørte buss. 

Hans neste plan er å åpne en helseklinikk 

i den nordlige delen av hjemlandet, 

noe han har en to-års plan på. 

Tidligere har han også tatt med 

medisinsk utstyr fra UNN til Etiopia, og 

med sportsutstyr fra TIL til en barne- og 

ungdomsskole i Addis Abeba. 

– Kolleger fra min faste rigg Songa 

Dee har også støttet meg med pengegaver. 

tiden på UNN. Vår oppgave er å gjøre 

denne tiden best mulig for dem, enten 

det dreier seg om smertelindring 

eller andre behov som for eksempel 

samtaler, sier kreftsykepleierene Åshild 

Fossmark og Anne Richardsen. 

I tillegg til dem er det ansatt en 

kreftlege i halv stilling. 

– De færreste trenger å være på 

UNN. Så lenge vi kan gi de den hjelpen 

de trenger hjemme, så kan de være 

trygg i situasjonen der. Men vi skal 

ikke erstatte eksisterende ordninger. 

For eksempel vil vi arbeide i tillegg til 

hjemmetjenesten, og være med på å 

styrke dem, og drive opplæring. 

ekstravakter for etiopia 

Fakta Palliativt team 

• Palliativt team skal bidra 

med råd og veiledning innenfor 

lindrende behandling, pleie og 

omsorg til pasienter med kreftsykdom 

som ikke kan kureres. Dette 

gjelder pasienter både i og utenfor 

sykehus. 

• Teamet skal være et bindeledd 

mellom sykehuset og 

primærhelsetjenesten. 

• I teamet jobber lege og kreftsykepleiere, 

og de samarbeider med 

sosionom, fysioterapeut, prest og 

koordinerende kreftsykepleiere i 

Tromsø kommune. 

Petros Karlsen jobber ekstra på prøvetakingeenheten ved UNN for å finansiere brønner i 

Etiopia. Her er Torill Halvorsen inne for å ta blodprøver.

20 

Pårørende? 

Har du eller noen nære fått henvisning til behandling, 

undersøkelse, utredning eller vurdering? Du får oversikt 

på nett og veiledning av pasientrådgiver på telefon: 

www.frittsykehusvalg.no 

og 800 41 004 

www.harila.no 

GJERHOLM DESIGN 

Hotell i Tromsø 

Gunstige kurs- og konferanselokaler 

Ypperlig for turgrupper/idrettslag 

• Rimeligst i fylket? Vi har kuttet prisene 

• Gratis parkering – også for turbusser 

• Gratis oppkobling til trådløst nettverk 

• Nylig oppusset 

HOS OSS ER DET HYGGELIG Å BO! 

Sydspissen Hotell 

Strandveien 166, 9006 Tromsø • Telefon: +47 77 66 14 10 

www.sydspissenhotell.no 

Toyota Toyota Auris Hiace 4WD HSD og Prius. 

Leasing 

5 år/100 000 km 

 

To fullhybrider på veien mot nullutslipp. 

 

 

 


kr. 2.690,- * 

 

 

pr. mnd. eks. mva. 

Startleie 49.000,- eks. mva 

Inkl. vinterhjul og stereo. 

Auris HSD fra 275 400,- * 

Forbruk fra 0,38 l/m utslipp fra 89 g/km 

Biladministrasjon 

Leasing 5 år/100 000 km 

 

 

kr. 2.990,- 

pr. mnd. eks. mva. 

Startleie 49.000,- + mva 

Inkl. vinterhjul, stereo og vedlikehold 

 

Inkl. drivstoff kort med inntill 55 øre 

rabatt på diesel. 

 

 

Det ligger i Toyotas grunnfilosofi, Kaizen, at alle ting alltid kan gjøres bedre. 

Dette er drivkraften mot vårt mål om å skape utslippsfrie biler. Med erfaring og 

teknologi fra 13 år og tre generasjoner med Prius, har vi nå utvidet hybridtilbudet 

 

Benytt 

 

sjansen 

 

NÅ! 

 

 

 

 

 

Gå ikke glipp av tidenes 

Hiace-tilbud! 

Vi er leveringsdyktige! 

vårt med Auris HSD. I fremtiden vil vi introdusere enda flere. HSD-teknologien er 

unik for Toyota og Prius er verdens mest kjøpte hybridbil. Finn ut mer om HSD, 

økokjøring og Toyotas miljøengasjement på outslipp.no 

 

*Veil pris inkl. frakt- lev og reg.omk kr ,- Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil 

* Gjelder modell Hiace kort 5-dørs 3-seter 2.5 D-4D. Leien basert på 60 mnd leie/100.000 km. Forskuddsleie 49.000 eks. mva. I tillegg kommer termingebyr på kr 85,- og etableringskostnader på kr 3 990,-. Inklusiv vinterhjul, stereo. 

Blandet kjøring: fra 0,85 l/mil utslipp fra 224g/km. Alle beløp eks. mva. med forbehold om trykkfeil. 

Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø - 77 67 98 00 

Harila Tromsø AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø - 77 61 29 00 

Åpent: man-ons 0730-1700, tors 0730-1900, fred 0730-1600, lør 1100-1400 

Prius fra 293 000,- * 

Forbruk fra 0,39 l/m utslipp fra 89 g/km 

WWW.HT.TR.NO


23 

AKTUELT Turnuskandidatene 

AKTUELT 

– Vi får mengdetrening som 

turnuskandidater, men det blir 

for ensidig, sier Oxana Nikiforova, 

tillitsvalgt for turnuslegene. 

evaluerer 

turnustjenesten 

Turnuskomitéen ved UNN Tromsø har blitt 

omorganisert og fått nye medlemmer. Nå skal 

kvaliteten på turnustjenesten forbedres. 

Frank Lande TEKST OG FOTO 

Turnustjenesten blir for tiden evaluert 

både på nasjonalt plan og ved UNN. 

Spørreundersøkelser viser at UNN 

Tromsø ikke har kommet så godt ut, 

i motsetning til Harstad og Narvik 

som har fått gode evalueringer fra 

turnuskandidatene. I tillegg har UNN 

fått tilbakemelding fra turnuskandidater 

om at visse ting kunne ha vært bedre 

tilrettelagt. 

– Turnuskandidater er unge leger, 

som vi er forpliktet til å gi opplæring 

i turnustiden, samtidig som de er 

arbeidstakere. Ved mindre sykehus er 

de bedre integrert i pasientarbeidet, 

mens vi her ved UNN i Tromsø har 

strevd litt med å integrere dem som 

likeverdige helsearbeidere i et behandlingsteam. 

Det er noe vi skal bli bedre 

på, sier Markus Rumpsfeld, klinikksjef 

ved Medisinsk klinikk. Han er ny leder 

for turnuskomitéen ved UNN Tromsø. 

reorganisert 

Den nye turnuskomitéen består av 

involverte klinikksjefer, altså de som er 

beslutningstagere ved UNN. I tillegg 

består komiteen selvsagt av representanter 

for turnuskandidatene, de tillitsvalgte 

og faglige representanter fra de 

avdelingene hvor kandidatene jobber. 

Turnuskomitéen er rådgivende og og 

skal blant annet evaluere avdelingene 

hvor kandidatene utfører tjenester og 

komme med forslag hvordan den kan 

forbedres. 

– Hvorfor har man gjort en slik 

endring? 

– Vi har samlet en del erfaringer 

som viser at det har vært vanskelig å 

gjennomføre tiltak fordi det manglet 

oppfølgning fra de som hadde ansvar 

ved den enkelte avdelingen. I tillegg 

har vi sett et behov for å forbedre den 

– Bruk oss mer 

Turnuskandidatene mener 

at tjenestetiden er altfor 

ensidig. 


Oxana Nikiforova, tillitsvalgt for 

turnuskandidatene, er glad for at 

turnustjenesten skal gjennomgåes. 

Hun forteller at tjenestetiden er altfor 

ensidig, og at mange føler seg som 

«journalslaver». 

– Mange turnusleger føler seg 

oversett i det daglige. Det er viktig at vi 

ikke blir sittende på undersøkelsesrom 

og tar samme inkomstjournal igjen og 

igjen. 

rotasjon 

De ønsker seg en variert tjeneste der 

de får innsyn både i kirurgi, psykiatri og 

medisin. 

Nikiforova forteller at på kirurgen 3 

har de vært flinke til å gi turnuslegene 

både postarbeid, operasjon og poliklinikk 

og dette kunne flere avdelinger 

lært noe av. 

– Det hadde også vært bra om alle 

fikk rotere til to medisinske avdelinger. 

Ved UNN er sjansene for å få sett et 

mangfold av sykdomstilstander enormt, 

og det burde turnuslegene fått dratt 

fordeler av. Mange av oss ender som 

allmennleger, og da er det godt å for 

eksempel ha fått sett en gastroskopi, 

slik at vi vet hva pasientene må gjennom. 

Jo mere vi får sett, desto tryggere 

vil vi føle oss i praksis. 

Mer jobb 

Bruk oss mer, er altså beskjeden de har 

til turnuskomiteen. 

– Vi har undervisning en time per 

uke, og det ønsker vi å opprettholde, 

men mange avdelingsledere synes 

avdelingen blir for sårbar den timen 

vi er borte. Da stiller vi spørsmål til 

hvorfor vi har så korte dager i forhold til 

andre leger. Vi burde fått lov til å jobbe 

mer. Vi har også flere fridager enn de 

andre, forteller hun. 

En endring i turnustjenesten er på 

trappene. Helsedepartemenetet har 

ønsket en søknadsbasert ordning. 

– Men hvilke kriterier skal skille 

turnuskandidatene fra hverandre når de 

søker på turnustjeneste? Karakterene 

våre er «Bestått» eller «Ikke bestått». 

Jeg er fra Russland, og jeg håper det 

ikke blir likedan som det er der. Fra dag 

én på medisinstudiene må du begynne 

å smiske for å komme på en bestemt 

avdeling, og det er ikke ønskelig, 

avslutter hun. 

– Turnustjenesten vil antakeligvis bli omorganisert i fremtiden. Uansett hvordan den nye 

modellen kommer til å se ut, så er det behov for å legge bedre til rette for unge leger som 

starter sin yrkeskarriere på vårt sykehus, forteller Markus Rumpsfeld. 

faglige kvaliteten på turnustjenesten. 

Målet er å bli det beste sykehuset for 

turnuskandidater. 

Mer synlig 

Det er foreløpig ikke utarbeidet noen 

konkret strategi for hvordan UNN 

Tromsø skal forbedre seg, men arbeidet 

er i gang. Komiteen har fått mange 

innspill fra turnuskandidatene, som de 

for øyeblikket går igjennom og lager 

konkrete planer for hvordan det skal 

jobbes framover. En nettside med 

informasjon er blant annet foreslått. 

Turnuskomiteens 

medlemmer: 

• Markus Rumpsfeld (leder), 

klinikksjef, Medisinsk klinikk 

• Arthur Revhaug, klinikksjef, Kirurgi-, 

kreft- og kvinnehelseklinikken 

• Pål N. Tande, avdelingsleder, 

Hjerte- og lungeklinikken 

• Ingrid Melheim, overlege, 

Allmennpsykiatrisk klinikk 

(vara: Siren Hoven, avdelingsleder) 

• Toril Eriksen, rådgiver, HR-senteret 

• Jo Endre Midtbu, Yngre legers 

forening 

ett kontaktpunkt 

UNN etablerer snart en intern bedriftshelsetjeneste. 

Målet er at det skal være ett sted for denne type 

tjenester. 


– Enten man trenger smittevern eller 

ergonomirådgivning, skal medarbeidere 

ha étt sted å henvende seg for denne 

type tjenester i framtiden, sier prosjektleder 

Grete Åsvang og foretakshovedverneombud, 

Cicilie Sonstad. 

I juni i fjor ble det vedtatt at det 

raskere utskriving 

Mange utskrivingsklare pasienter 

som bor i Tromsø kommune har 

blitt liggende unødvendig lenge på 

sengepostene rundt om ved UNN, etter 

ferdig behandling. Nå bedrer partene 

samarbeidet. Kommunen har åpnet et 

eget tildelingskontor inne på sykehuset 

som avdelingene kan ta kontakt med 

så fort pasientene kan overføres til 

kommunehelsetjenesten. 

Tildelingskontoret ligger rett ved 

kulturavdelinga på A6 i UNN Tromsø 

skal opprettes en intern bedriftshelsetjeneste 

i UNN. Nå starter prosessen. 

Setter i gang prosjektet 

Prosjektet er opprettet, og organiseringa 

er på plass. Nå skal referansegruppa 

på plass. 

– Det er blitt påpekt, både av ledere 

og medarbeidere, at det ikke er helt 

og er åpent på alle hverdager mellom 

9 og 15. Der jobber de for å finne gode 

løsninger, enten det er snakk om å 

skaffe pasientene omsorgsbolig eller 

sykehjemsplass. 

– Vi har vært i drift siden starten av 

mars. Og på den tiden har vi allerede 

skaffet et tilbud til et titalls pasienter 

som var utskrivingsklare, forteller 

tildelingskoordinator Randi Moe i 

Tromsø kommune. 

tydelig hvor man skal henvende seg. 

Nå skal vi samle det som er naturlig 

å ha sammen, som for eksempel 

vaksinering, målretta helsekontroller og 

koordinere målinger av inneklima. 

Kombinasjonsløsning 

Foreløpig er det ikke bestemt hva 

som skal flyttes over, eller hva den 

nye tjenesten skal inneholde. Det skal 

bestemmes i løpet av prosjektstiden 

som skal vare til februar neste år. 

Men det skal være en kombinasjonsløsning 

av kjøpte tjenester og interne. 

Så langt har prosjektleder Grete Åsvang og foretakshovedverneombud 

Cicilie Sonstad bare fått positive 

tilbakemeldinger på at det skal opprettes en samlet, 

intern bedriftshelsetjeneste. 

Noen tjenester skal vi fortsatt kjøpe, 

men uansett skal det være én plass å 

henvende seg til, forklarer Åsvang. 

Nå skal bedriftshelsetjenesten på 

UNN ha godkjenning fra Arbeidstilsynet. 

– Fra 1. januar kom det nye regler fra 

Arbeidstilsynet om at alle bedrifter må 

ha godkjenning på sine bedriftshelsetjenester. 

Vi er allerede i kontakt med 

de, sier Åsvang.


25 

Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge 

HR-medarbeider, HR-senteret. Ferievikariat ved 

HR-service, Tromsø. 

Kontakt: Kirsti Jacobsen, tlf. 77669080/41535644 

eller Torill Eriksen, tlf. 77626068. 

Psykologspesialist/psykolog, Allmennpsykiatrisk 

klinikk. Fast stilling ved Subakuttposten, 

Sykehusseksjon Nord. 

Kontakt: Jim Holdahl, jim.johan.holdahl@unn.no, 

Bengt Walnum, bengt.walnum@unn.no eller 

Robert Karlsen, robert.karlsen@unn.no. 

Psykolog, Operasjon- og intensivklinikken. 

Fast stilling ved Smerteavdelingen. 

Kontakt: tlf. 77669460, Elisabeth Huske Strømseth 

eller Åsta S. Myhre. 

Kontorleder/administrativ leder, Nevro- og 

ortopediklinikken. Vikariat ved Nevrologisk avd. 

Kontakt: Svein Bekkelund, tlf. 77627128 eller 

Camilla Markussen, tlf. 77627087. 

Sykepleier/spesialsykepleier, Fag- og forskningssenteret. 

Vikariat ved Forskningsposten, 

Klinisk forskningssenter. 

Kontakt: Annika Gustafsson, tlf. 77626908 eller 

Elin Hanssen, tlf. 77626026. 

Psykologspesialist, Allmennpsykiatrisk klinikk. 

Fast stilling ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, 

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. 

Kontakt: Åshild Vangen, tlf. 48044379. 

Psykologspesialist/psykolog, Allmennpsykiatrisk 

klinikk. Fast stilling ved Poliklinikk for voksne, Silsand, 

Senter for psykisk helse Midt-Troms. 

Kontakt: Dag Bjørstad eller Vemund N. Myrbakk, 

tlf. 77754700. 

BILLIG 

ROLLUP 

ROLLUP I GOD KVALITET! 

Send oss tekst/bilder, så lager våre 

kreative designere et produkt som vises! 

sentralbord 40 00 72 00 

e-post firmapost@tromsprodukt.no 

web www.tromsprodukt.no 

Psykologspesialist/psykolog, Rus og spesialpsykiatrisk 

klinikk. Fast stilling innen feltet tortur, vold 

og seksuelle overgrep, RVTS i samarbeid med TkNN. 

Kontakt: Elin Hartvigsen, tlf. 77627730/77627380, 

Oddny Igland, tlf. 77627742, Jan Bergdahl, 

tlf. 94844510 eller Ivar Espelid, tlf. 92234762. 

Ergoterapeut, Nevro- og ortopediklinikken. Vikariat 

i prosjektet «Raskere tilbake», Revmatologisk avd. 

Kontakt: Tove Riise, tlf. 77627279/95063568. 

Bioingeniør, Medisinsk klinikk. Fast stilling ved 

Avd. for mikrobiologi og smittevern. 

Kontakt: Kristin Hauan, tlf. 77627041. 

Sjåfør/transportarbeidere, Drifts- og eiendomssenteret. 

Fast stilling ved Teknisk drift, Tromsø. 

Kontakt: Tore Renland, tlf. 99242486. 

Intensivsykepleiere, Operasjons- og 

intensivklinikken. Faste stillinger og vikariater ved 

Oppvåkningsseksjonen. 

Kontakt: Ann Iren Lein, tlf. 77626429 eller 

Birgith Jørgensen Nerskogen, tlf. 77669590. 

Prosjektleder - Narvik, Drift- og eiendomssenteret. 

Fast stilling ved Teknisk drift, arb.sted Narvik. 

Kontakt: Jan Dag Stenhaug, tlf. 97658950. 

Operasjonssykepleiere, Operasjons- og intensivklinikken. 

Faste stillinger og vikariater ved Anestesiog 

operasjonsavdelingen. 

Kontakt: Eli Wang, tlf. 77669894 eller 

Edel Straumsgård, tlf. 77669432. 

Seksjonsleder Teknisk seksjon, Drift- og eiendomssenteret. 

Fast stilling ved Teknisk seksjon Narvik. 

Kontakt: Jan Dag Stenhaug, tlf. 97658950. 

Sykepleiere, Rehabiliteringsklinikken. 

Faste stillinger og vikariater ved Rehabiliteringsmedisinsk 

døgnenhet, Tromsø. 

Kontakt: Birgit Henriksen, tlf. 77669729/94149080 

eller Marit Holthe, tlf. 77628043/41423277. 

Helsesekretær, Nevro- og ortopediklinikken. 

Fast stilling ved Kontortjenesten. 

Kontakt: Marianne Johansen, tlf. 77627397. 

Helsesekretær, Rehabiliteringsklinikken. 

Fast stilling og vikariater ved Kontortjenesten, Tromsø. 

Kontakt: Mona-Lisa Olsen, tlf. 77626395. 

Jordmor, K3K-klinikken. Fast stilling ved føde/ 

barsel-enheten, Kvinneklinikken Tromsø. 

Kontakt: Olaug Kråkmo, tlf. 77626455. 

Overjordmor, K3K-klinikken. Vikariat ved 

Kvinneklinikken Tromsø. 

Kontakt: Olaug Kråkmo, tlf. 77626455 eller 

Pål Øian, tlf. 77626429/90939683. 

Psykiatrisk sykepleier/sykepleier, Allmennpsykiatrisk 

klinikk. Fast stilling ved Rehabiliteringsposten, 

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. 

Kontakt: Berit Augdal, tlf. 77627652, Eivind Eckoff, 

tlf. 77627712 eller Ragnhild Viken, tlf. 77627750. 

Ferievikariater! 

Vi har behov for sykepleiere, hjelpepleiere, 

sykepleierstudenter, pleiemedhjelpere, osv. til ferievikariater 

ved de fleste klinikker og avdelinger i 

perioden juni - august 2011. Se egne annonser på 

www.unn.no/jobbsok! 

Fullstendige annonsetekster, søknadsfrister 

med mer finner du på www.unn.no/jobbsok 

Rollup 

1750,- 

eks. mva 

(80x200cm) 

Privat / fi rma leie Civic og Jazz 

Rente 6,35%. Priser levert Tromsø inkl. mva med sommer og vinterhjul. 

Rente Årsavgift, 6,35%. tinglysning/etableringsgebyr Priser levert Tromsø inkl. tilkommer. mva med sommer og vinterhjul. 

Privat Årsavgift, tinglysning/etableringsgebyr / tilkommer. fi rma leie Civic og Jazz 

Rente 6,35%. Priser levert Tromsø inkl. mva med sommer og vinterhjul. 

Årsavgift, tinglysning/etableringsgebyr tilkommer. 

JAZZ 1,2 TREND 

Forskuddsleie JAZZ 1,2 kr. 18.750,- TREND inkl mva! 

Forskuddsleie Leiepriskr. kr. 18.750,- 1.790,-inkl pr. mnd mva! 

JAZZ Leiepris 1,2kr. 3 år 1.790,- TREND 

/ 45000 pr. mnd km. 

Forskuddsleie kr. 318.750,- år “Klassens / 45000 inkl mva! klart km. 

Leiepris kr. 1.790,- “Klassens romsligste pr. mnd klart bil” 

3 år romsligste / 45000 km. bil” 

“Klassens klart 

romsligste bil” 

Skattøravegen 62, 9276 Tromsø. Telefon 77 60 27 80, www.traasdahl-as.no 


Rune, 900 12 947, rune@traasdahl-as.no Torbjørn, 900 50 226, torbjorn@traasdahl-as.no 




Vinterkampanje på Honda CR-V 

Vinterkampanje på Honda CR-V 

UTSTYRSPAKKE 1: 

UTSTYRSPAKKE • Vinterhjul 1: 

• Vinterhjul Defa kupè - og motorvarmer 

• Defa Tilhengerfeste kupè - og motorvarmer 

UTSTYRSPAKKE • Tilhengerfeste 1: 

• Verdi Vinterhjulkr. 

37.500,- 

Verdi Du betaler kr. kun 37.500,- 

kr. 2.900,- 

• Defa kupè - og motorvarmer 

• Du Tilhengerfeste 

betaler kun kr. 2.900,- 

Verdi kr. 37.500,- 

Du betaler kun kr. 2.900,- 

UTSTYRSPAKKE 2 : 

UTSTYRSPAKKE • Vinterhjul 2 : 

• Vinterhjul Skiboks (tillegg for lakkert skiboks) 

• Skiboks Metallic lakk (tillegg for lakkert skiboks) 

UTSTYRSPAKKE • Metallic lakk 2 : 

• Verdi Vinterhjulkr. 

37.000,- 


kr. 2.900,- 

• Skiboks (tillegg for lakkert skiboks) 

• Du Metallic betaler lakk kun kr. 2.900,- 

Verdi kr. 37.000,- 



UTSTYRSPAKKE - Vinterhjul 

3 : 

- Vinterhjul Avtagbart hengerfeste 

- Avtagbart Metallic lakk hengerfeste 

UTSTYRSPAKKE - Metallic lakk 3 : 

- Verdi Vinterhjulkr. 

37.000,- 


kr. 2.900,- 

- Avtagbart hengerfeste 

- Du Metallic betaler lakk kun kr. 2.900,- 

Verdi kr. 37.000,- 




• Ebersprâcher bensin / dieselvar- 

• mer Ebersprâcher med fjernkontroll bensin / dieselvarmer 

• Skiboks med fjernkontroll 

(tillegg for lakkert skiboks) 

• Skiboks (tillegg for lakkert skiboks) 

• Ebersprâcher bensin / dieselvar- 


Verdi kr. 35.500,mer 

Verdi Du betaler med fjernkontroll kr. kun 35.500,- 

kr. 2.900,- 

• Du Skiboks betaler (tillegg kun kr. for lakkert 2.900,- skiboks) 

Verdi kr. 35.500,- 


KUN 2 BILER IGJEN! 



Privatleie 

Privatleie 

3 

år 

år 

Privatleie kr. 

kr. 

3.990,- 

3.990,- 3 pr 

pr år mnd!* 

mnd!* 

Innskudd kr. 55.625,- / rente 6,45 % 

kr. Innskudd 3.990,- kr. 55.625,- / rente pr 6,45 mnd!* 

% 

Innskudd kr. 55.625,- / rente 6,45 % 

CIVIC 1,4 SPORT 

Forskuddsleie CIVIC 1,4 kr. 18.750,- SPORT inkl mva! 

Forskuddsleie Leiepris kr. 18.750,- 1.985,- pr. inklmnd mva! 

CIVIC Leiepris1,4 kr. 31.985,- år SPORT 

/ 45000 pr. mnd km. 

Forskuddsleie“Alt kr. 18.750,- 3ekstrautstyret år / 45000 inkl mva! km. er 

Leiepris“Alt kr. 1.985,- ekstrautstyret standard” pr. mnd er 

3 år / 45000 standard” km. 

“Alt ekstrautstyret er 

standard” 

Betal kun kr. 2.900,- og få med en valgfri 

Betal kun kr. 2.900,- og få med en valgfri 

utstyrspakke, 

utstyrspakke, 

Betal verdi inntil kun kr. kr 2.900,- og få med en valgfri 

utstyrspakke, 

verdi inntil kr 37.500,- 

Navigasjon inkl. i prisen. 

verdi 

Navigasjon 

inntil kr 

inkl. i prisen. 37.500,- 

Navigasjon inkl. i prisen. 

Skattøravegen 62, 9276 Tromsø, 

Skattøravegen Telefon 77 60 27 62, 80, 9276 www.traasdahl-as.no 

Tromsø, 

Telefon Rune - tlf. 77 900 60 27 12 80, 947www.traasdahl-as.no 

Skattøravegen Rune Torbjørn - tlf. - tlf. 900 900 12 62, 947 50 9276 226Tromsø, 

Telefon Torbjørn 77 - tlf. 60 900 27 80, 50 www.traasdahl-as.no 

226 

Rune - tlf. 900 12 947 

Torbjørn - tlf. 900 50 226 

Pakkeverdiene er basert på et utvalg av våre forhandlere. Tilbudet gjelder ved kjøp av ny CR-V. * Frakt - og leveringsomkostninger kommer i tillegg. Forbr.bl. kjøring : 6,5 - 8,4 l/ 100 km. 

Pakkeverdiene 

CO2 utslipp 171 

er 

- 195 

basert 

g/km. 

på 

Utstyr 

et utvalg 

og farge 

av våre 

kan 

forhandlere. 

avvike fra avbildet 

Tilbudet 

modell. 

gjelder ved 

Importør 

kjøp av 

: Honda 

ny CR-V. 

Motor 

* Frakt 

Ltd. 

- 

( 

og 

Norge 

leveringsomkostninger 

) 3007 Drammen, tlf. 

kommer 

32 25 48 

i tillegg. 

02. Forhandleroversikt 

Forbr.bl. kjøring : 

se 

6,5 

www.honda.no 

- 8,4 l/ 100 km. 

CO2 utslipp 171 - 195 g/km. Utstyr og farge kan avvike fra avbildet modell. Importør : Honda Motor Ltd. ( Norge ) 3007 Drammen, tlf. 32 25 48 02. Forhandleroversikt se www.honda.no 

Pakkeverdiene er basert på et utvalg av våre forhandlere. Tilbudet gjelder ved kjøp av ny CR-V. * Frakt - og leveringsomkostninger kommer i tillegg. Forbr.bl. kjøring : 6,5 - 8,4 l/ 100 km. 

CO2 utslipp 171 - 195 g/km. Utstyr og farge kan avvike fra avbildet modell. Importør : Honda Motor Ltd. ( Norge ) 3007 Drammen, tlf. 32 25 48 02. Forhandleroversikt se www.honda.no

26 

LITT AV HVERT 


unn med i nasjonal 

pasientundersøkelse 

Det pågår i perioden 1. mars til 22.mai en nasjonal 

undersøkelse av erfaringer til voksne pasienter som 

skrives ut av sykehus etter døgnopphold. UNN 

er med i undersøkelsen som gjennomføres av 

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten på 

oppdrag fra Helsedirektoratet. 

Et tilfeldig utvalg pasienter trekkes ut til å være 

med i undersøkelsen. Pasientene får noen uker 

etter utskrivelse et spørreskjema hjem i posten. 

Det er frivillig å delta i undersøkelsen. 

Alle opplysninger som samles inn behandles 

strengt fortrolig av Kunnskapssenteret. Målet 

med undersøkelsen er at behandling, pleie og 

organisering i norske sykehus skal bli bedre. 

nytt e-kurs om 

utviklingshemmede 

Det er nettopp lansert et nytt nettbasert 

kursprogram for helsepersonell som 

jobber med utviklingshemmede. 

Programmet «Mangfold og muligheter» 

inneholder tre praksisnære 

e-læringskurs som nå er gratis og 

åpent tilgjengelig for helsearbeidere. 

Det første kurset bevisstgjør 

deltakeren på sin jobbrolle i andres 

hjem, og hvordan han eller hun best 

kan møte følelsene og behovene til 

de utviklingshemmede. Kurs nummer 

Kulturkalenderen 

13.4: Lunsjkonsert på Pingvinen 

Scene, UNN Tromsø 

14.4: Konsert med Kine Yvonne 

Berntsen på DPS Midt-Troms 

15.4: Musikk på alderspsykiatrien 

på Åsgård 

17.4: «Håpets biologi». Poesi og 

musikk på Pingvinen Scene, 

UNN Tromsø ved Berit Berglund 

18.4: Tur til Kilpis for ansatte og 

pasienter ved psykiatrien på 

Åsgård og DPSene på Storslett 

og Storsteinnes 



23.4: Tur til Fjellheisen i Tromsø 

24.4: Musikkvandring på UNN Tromsø 

to gir økt kunnskap om viktigheten av 

fritid, kulturengasjement og vennskap 

for å få en meningsfylt hverdag. Det 

siste kurset gir grunnleggende og 

dypere kunnskaper om utfordrende 

adferd, psykisk helse og somatikk. 

Kursprogrammet er utviklet av 

Nasjonalt senter for samhandling 

og telemedisin (NST) ved UNN, 

i samarbeid med Stiftelsen SOR 

(Samordningsrådet for arbeid for 

mennesker med utviklingshemming). 




på Åsgård 

29.4: Tromsø Kino, premiere på 

«Det akutte menneske», 

filmen om Mads Gilbert 



på Åsgård 

17.5: Nasjonaldags-arrangementer 

ved både UNN Harstad, 

Narvik og Tromsø 


Kurset er tilgjengelig på www.helsekompetanse.no. 

Foto: Jarl-Stian Olsen, NST 

25.5: Åpent hus på Nordlandsklinikken 

i Narvik (50 år) 

27.5: jubileumsforelesninger på 

Nordlandsklinikken 


på Åsgård 

www.unn.no/kultur 

UNN 2011 

Jubi leum 

FASTLEGENYTT 

Behandlingstilbud for 

spilleavhengige 

Ruspoliklinikken ved UNN Tromsø har 

et behandlingstilbud til personer som 

har problemer med pengespill som 

spilleautomater, poker og kasino på 

nett, oddstipping eller andre pengespill. 

iBedrift - rask 

vurdering ved 

uspesifikke muskel- 

og skjelettplager 

Ved usikkerhet rundt arbeidstakere 

med uspesifikke muskel- og skjelettplager 

kan fastleger henvise direkte 

til rask medisinsk vurdering gjennom 

tilbudet iBedrift. Foreløpig er tilbudet 

tilgjengelig på to «satelitter»: i Tromsø 

og i Lenvik kommune. 

Ms-enheten: 

Éi dør inn til unn 

for Ms-pasienter 

Tjenestene til denne pasientgruppa har 

fått en ny organisering innad i UNN, og 

et nytt pasientforløp er etablert. MSenheten 

ved nevrologisk avdeling har 

nå hovedansvaret for koordineringen av 

MS-pasientenes tilbud i helseforetaket. 

noro- og sapovirus 

Etter samråd med praksiskonsulentene 

for UNN og Helse Finnmark vil vi 

fra 1. juni 2011 ikke lenger tilby PCRundersøkelse 

for noro- og sapovirus til 

pasienter utenfor helseinstitusjon, der 

det ikke er opplysninger om alvorlig 

underliggende sykdom eller mistanke 

om utbrudd. 

diabetes: rekrutterer 

til forskningsprosjekt 

I disse dager får du kanskje 

henvendelse fra pasienter som ønsker 

å delta i et stort forskningsprosjekt om 

egenbehandling av diabetes med bruk 

av mobil teknologi. De som ønsker å 

delta i studien må ha fastlegen med på 

laget, og vi håper mange leger har lyst 

til å bidra i prosjektet. 

Kilde: www.unn.no/fastlegenytt 

detektiv-faget 

Fredag 18. mars stilte nevrologisk 

avdeling ved UNN Tromsø ekstra mye 

opp for hjernepasientene. De markerte 

«Brain awareness week» med både 

stand i vestibylen og omvisning og 

demonstrasjoner på avdelinga. Tiltaket 

var mildt sagt populært. 

– Vi har hatt rundt 20 stykker 

innom standen allerede, og det er 

både pasienter og pårørende som 

er nysgjerrige. Vi hadde med oss en 

bunke med programmer for dagen, 

og alt er gått, forteller en entusiastisk 

overlege Claus Albretsen etter en 

knapp halvtime. 

Hjernens mysterier 

Og det er gode grunner til at hjernen 

og dens mysterier fascinerer. 

– Nevrologi er som et detektivarbeid. 

Det er et veldig bredt fag som dekker 

store pasientgrupper og inkluderer alt 

fra hjerneslag til migrene og epilepsi, 

forteller konstituert overlege Kristina 

Janusonyte. 

Bilag i 

aftenposten 

UNN utgir i samarbeid med Helsefakultetet ved Universitetet 

i Tromsø et bilag i Aftenposten i april. Formålet er å rekruttere 

flere studenter og arbeidstakere til UiT og UNN. Bilaget 

skal synliggjøre kvalitetene ved det å være student i Tromsø. 

Og synliggjøre det tette samarbeidet mellom UNN og UiT i 

utdanning av helsefaglig personell i Nord-Norge. 

Bak fra venstre: Claus Albretsen, Kristina Janusonyte, Svein Ivar 

Bekkelund. Foran fra venstre: Hanne Sætermo, Carina Karlsen og 

Ola Iversen. 

GALLERIET 

en pust 

i bakken 

Nei, det er ikke en hjemme-hos-reportasje 

fra fordums tider. Det er pauserommet på 

ortopedisk avdeling på det gamle Regionsykehuset 

i Tromsø. Året er 1983, røykeloven 

er mange år unna, og to av hjelpepleierne 

unner seg med en liten røykepause mens de 

oppdaterer seg på vaktjournalen. 

Fra venstre Ann Jorunn Ytterstad og Ann Elin 

Nilsen. Foto: May-Liss Johansen, avdelingsleder 

på plastisk-ortopedisk avdeling ved UNN Tromsø. 

5 i korridoren 

Hvilke planer har 

du for påsken? 

Marte Kristoffersen, jordmor, UNN Narvik 

– Jeg skal reise til Lapphaugen og bo i campingvogna 

sammen med resten av familien. Da blir det både tid 

til å fiske og gå på ski. 

Sonja johnsen, jordmorstudent, UNN Narvik 

– Det blir nok mest å slappe av hjemme på 

Setermoen. Muligens blir det noen skiturer i 

nærområdet. Jeg skal ikke jobbe. 

Renè Vikstrøm, hjelpepleier på 

fødeavdelingen, UNN Narvik 

– I år skal jeg jobbe ved sykehuset i hele påsken. 

Det er noe jeg har valgt selv. Men i forkant av 

påskeferien skal jeg dra på hytta i Sverige. 

Bodil Eilertsen, fungerende seksjonsleder på 

fødeavdelingen, UNN Narvik 

– Jeg må nok jobbe litt i påsken, men ellers blir jeg 

å være på Bjørnfjell på hytta sammen med resten av 

familien. Da blir det nok flere turer på bortoverski. 

Marit Flakstad Ramsvik, helsesekretær på 

kirurgisk avdeling, UNN Narvik 

– I påsken blir det familietid for alle penga, og i 

hovedsak kommer vi til å tilbringe perioden på hytta på 

Nygårdsfjellet. Det blir kos.

PINGVIN-TIPSET 

Månedens tips blir honorert med en kjempesøt pingvin! 

RING: 776 28 178 | Epost: Pingvinen@unn.no 

Sendes som B-blad • Returadresse: Universitetssykehuset Nord-Norge 9038 Tromsø • Melding om ny adresse: Postmottak UNN, post@unn.no • Internet: unn.no/pingvinen 

Kunsten 

Gerd Frantzen (f. 1958) er født i Mo i Rana, og har sin utdannelse 

fra Vestlandets Kunstakademi. Hun er nå bosatt i Bergen, hvor 

hun har atelier på Bryggen. 

– Drømmekrukke er malt med olje på linlerret, sier Frantzen på 

telefon fra Bergen. 

– Hvis man ser litt nærmere på maleriet så vil man se at 

overflaten ikke er ren og glatt. Dét skyldes at jeg har limt papir 

på lerretet først og så malt over med olje. Det er en teknikk jeg 

har jobbet mye med de siste årene, hvor jeg legger en del collageelementer 

til grunn på lerretet før jeg begynner å male ovenpå. 

Jeg er opptatt av teksturer i flaten, og legger lag på lag med 

oljemaling på lerretet. Slik ser jeg på livet også, at det er lag på lag 

med erfaringer. Jeg jobber mye med minner, om hva man husker 

og hva man ikke husker, forteller Frantzen. 

Kunstneren ønsker imidlertid ikke å si så mye om hva som 

foregår i bildet. 

– Siden det er jeg som er maleren så vil min forklaring legge 

sterke føringer på hvordan maleriet skal oppfattes, og dét ønsker 

jeg ikke å gjøre. 

– Hva er en drømmekrukke? 

– En drømmekrukke kan være så mye. En krukke er jo en 

beholder, noe man kan bære med seg ting i, et oppbevaringssted 

for drømmene sine. Man kan jo tenke seg at man skriver ned alt 

man drømmer om at skal skje, og gjemmer alle drømmene bort i 

ei krukke. Det er jo noe som heter at hvis man forteller andre om 

sine drømmer for framtiden, så ødelegger man sjansen for at de 

skal kunne gå i oppfyllelse. 

Kunstverk: Drømmekrukke 

Kunstner: Gerd Frantzen 

Produksjonsår: 2010 

Plassering: I heisrommet 

plan 9, fløy A, UNN Tromsø 

815 35 500 

www.noricom.no 

NORICOM NORD AS 

Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund 

Vi er totalleverandør 

Diagnostiske og 

behandlende instrumenter 

Infusjons- og 

transfusjonsprodukter 

Elektromedisinsk 

forbruksmateriell 

Temperaturmålingsprodukter 

Ernæringsprodukter 

Instumenter, avdeling 

Plaster og tape 

Pleieprodukter 

Sprøyter og kanyler 

Suturmaskiner og -produkter 

Laboratorieprodukter 

Tester og reagenser 

Inkontinens 

Helseservice engros AS 

B 

Sårbehandlingsprodukter 

Diabetesprodukter 

Stomiprodukter 

Smittevern og 

beskyttelsesprodukter 

Inventar 

Førstehjelp 

Anestesi- og intensivprodukter 

Avfallsemballasje 

Beklednings- og 

beskyttelsesprodukter 

Dren, sonder og sug 

Bind, strømper og 

støttebandasjer 

Kateter og 

kateteriseringsprodukter 

Hudpleie og personhygieneprodukter 

Postboks 114, 8455 Stokmarknes 

Telefon 76 11 75 00Fax 76 11 75 01 

Netthandel: www.norengros.no 

E-post: hs@norengros.no 

Individuelt 

tilpassede 

hjelpemidler 

Mellomveien 23, 9007 Tromsø 

Telefon 776 00 810 

Telefax 776 00 830 

e-post: post@nnov.no 

www.nnov.no

Pingvinen nr. 4 - april 2011 - UNN

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?