Hele bladet - Fidelity

slett ingen umulig oppgave å skille mellom mer
og mindre pålitelige erfaringer.
Jamfør denne linken
http://forum.ecoustics.com/bbs/messages/1/173455.htm
Vedkommende beskriver
hvordan en Marantz receiver får bedre lyd over
en innspillingsperiode. Vedkommende har en
innspilt referanse å sammenligne lytteinntrykkene
med mens receiveren går seg til.
"Tilvenning av ørene" holder ikke som alternativ
forklaring til det han rapporterer.
Han uttrykker videre stor skuffelse over det
lydmessige førsteinntrykket. Bias kan ikke forklare
dette avviket. Bias kan bare forklare at
ting låter som forventet. Etter at apparatet en
del timer senere er begynt å fungere tilfredsstillende,
tar han en telefon til utstyrsprodusenten.
Der får han bekreftet sin observasjon og får
også servert en forklaring på hva som skjer
mens komponenten spilles inn. Dette er i praksis
triangulering - et metodisk grep som er utbredt
innenfor samfunnsvitenskap. Man sjekker et forhold
fra flere vinkler. Når de ulike innfallsvinklene
peker i samme retning, styrker det en entydig
konklusjon. I sum gir dette artikkelen relativt
høy troverdighet.
At Marantz receiveren endret lydkarakter
under innspilling er ikke en myte. Det er enten
fakta eller velregissert juks. Men man skal være
bra paranoid for å tro at det er en stor konspirasjon
som står bak. Dette er ikke et enestående
eksempel. Det finnes mange tilsvarende.
Kabelmyter 1:
Kabler er hifi-entusiastenes "twilight zone".
Noen hører viktige forskjeller. Noen hører ingen
forskjeller. Noen finner teoretisk støtte for lydforskjeller.
Noen mener det er en teoretisk og
praktisk umulighet. Slikt blir det debatt av!
To påstander som mange kabelskeptikere
regner som myter er: At det er hørbare forskjeller,
og at kabler endrer lydsignatur i en innspillingsperiode.
Men det er faktisk en myte i seg selv at
kabeltilhengerne påstår at alle dyre kabler
trenger lang innspillingstid. De samme folkene
som lovpriser en kabel og sier at den trengte
lang inspillingstid, kan også lovprise en annen
kabel og gjøre et poeng ut av at akkurat denne
kabelen trengte praktisk talt ikke innspilling i
det hele tatt. Helt konkret, så var det anmeldelse
av en Goerz kabel i Stereophile for mange
år siden hvor jeg oppdaget dette. Hvis dette
med innspilling hadde vært en myte, så hadde
Goerz-kabelen trengt akkurat like lang inspillingstid
som alle andre kabler. Husker jeg ikke
feil så blir omtrent det samme nå sagt om Niels
Larsen sine gullforgylte sølvkabler. Det første
eksempelet er godt over 10 år gammelt, det
siste er helt ferskt.
Følger man litt med i argumentasjoner og
observasjoner, så dukker det opp en mengde
nyanserte erfaringer som ikke kan bortforklares
som myter. Myter er lagd av andre ingridienser
enn dette. Jeg vil ikke kalle dette fakta, men
snarere observasjoner med relativt høy grad av
troverdighet.
Hva har skeptikerne
å slå i bordet med?
Det er gjort en del kontrollerte blindtester på
kabler. De aller fleste med negativt resultat. Alle
kabler låter likt i ABX-laboratoriet. De få tester
som hevdes å ha gitt et positivt resultat har hatt
heftelser ved seg som gjør at de står svakt. Det
hefter dog visse begrensninger ved negative testene.
I seriøs forskning er det vanlig å grundig
drøfte det man skal undersøke – og innrette
forsøket deretter. Noe som savnes i de kontrollerte
testene er en gjennomgang av hva som
kan medvirke til at kabler låter forskjellig. Både
forskjeller knyttet til selve kabelen, til utstyret
forøvrig og til omgivelsene der man utfører testen.
Jeg finner det litt oppsiktsvekkende at disse
testene ikke engang har klart å dokumentere at
enkelte kabler lett plukker opp hørbar støy
under spesielle betingelser.
Kanskje viktigere enn bevisenes stilling og
hva man selv mener å vite: God etikk i meningsbrytninger
er viktig. Det er i alle fall min oppfatning
at egne erfaringer må være legitim kunnskap
i nesten enhver diskusjon. Fremmedgjøring
har aldri ført noe godt med seg.
Besøk på flere hifi-forum på internett har forøvrig
overbevist meg om at innholdsverdien på
de ulike diskusjonene er omvendt proporsjonal
med mengden av krav til abx-tester og
mengden av innlegg der erfarte lydforskjeller
desimeres til Hawthorne, bias og placebo effekter.
Det er de diskusjonene der man hører forskjell,
som gjør en forskjell.
Kabelmyter 2:
Hifibransjen gjør sitt for å skape historier som
selger. Det at effekter av kabler for mange
befinner seg i grenselandet mellom "feel" og
"real" er noe som utnyttes relativt kynisk av
enkelte kabelprodusenter. I et nylig eksempel
ble det avslørt at rimelig bulk-kabel er brandet
og solgt for en høy pris. Det blir ikke bedre av at
kabel-markedsføring inneholder påstander om
årsaker og virkninger som på vesentlige punkter
strider mot grunnleggende fysikk og elektronikk.
Fra faglig hold beskrives noe av dette som rene
eventyrlektyren.
Prisene på en del kabler virker også uforståelig
høye når man ser hva de er lagt av, og
sammenligner med prisnivået på øvrig hifiutstyr.
Men dette betyr ikke at alle kabler låter likt.
Det betyr heller ikke at alle kabelbrands er useriøse.
Men det betyr at man kan bli lurt hvis
man kjøper alle salgsargumentene som man
møter. Det kan derfor være grunn til å lytte til
kabelskeptikere. For her er de på hugget.
Myten om at erfaringer – og
ørene - ikke er pålitelig:
Det at man ikke kan stole på sine egne ører er
et hyppig brukt argument. Faktum er at øret er
et pålitelig instrument. Det har ikke super-følsomhet
sammenlignet med sofistikert laboratori-
eutstyr. Men det har akkurat den følsomheten
som trengs for å avgjøre om en forskjell er hørbar
eller ikke. Men det betyr ikke at alle mestrer
bruken av instrumentet like godt.
På sidene til Harman ligger det en del interessant
materiale angående lyttetester. De har gjort
spennende forskning for å avklare hvilke høyttalerparametere
som i størst grad påvirker den
opplevde lydkvaliteten. (Her er det godbiter for
høyttalerbyggere) Noen lærdommer de har trukket
er at lytterne må trenes opp til å lytte etter
de rette tingene. Videre at folk uten hørselsdefekter
har svært samsvarende oppfatninger av
hvordan en god høyttaler skal låte. "God lyd" er
ikke så subjektivt som man skulle tro . Det har
også vist seg at disse oppfatningene er konsistente
over tid.
Siden dette dreier seg om vitenskapsbaserte
tester der man skal kunne måle pålitelighet og
drøfte overførbarhet – så er det også sentralt
med mekanismer for å kontrollere Hawthorneeffekter,
bias og andre feilkilder. For folk flest er
det mulig å ha en viss kontroll på de samme
feilkildene ved å være litt oppmerksom på dem.
Resultatet blir ikke like vitenskapelig og etterprøvbart
naturligvis, men man kan øke sikkerheten
for at man faktisk hører det man tror man
hører.
Enkelte musikere er helt rå på å høre skille
mellom klangforskjeller på instrumenter – og til
å gjenkjenne hvordan ulike utøvere trakterer sitt
instrument. Dette kan for andre kan være svært
vanskelig å oppfatte. Fra vibrasjonene i trommehinnen
til det konstateres at det spilles på en
Stradivarius og ikke en Guarnerius så skjer det
en del bearbeiding som ikke kanskje de færreste
mestrer. Tidligere erfaringer og referanser er viktige
hjelpemidler. De som hører hvem som spiller
en klaverkonsert hører – eller skal vi si oppfatter
- forskjeller som ikke jeg gjør.
Men vi har alle trening på stemmegjenkjenning.
Det er ikke den telefon eller den akustikk
som er så dårlig at vi ikke gjenkjenner stemmene
til våre kjente og kjære – og endog hører
om det sitter en forkjølelse i halsen. Så det er
håp for oss også.
De som synes dette temaet er interessant
oppfordres til å ta en kikk på www.hifisentralen.no.
Debatten som dette innlegget tar
utgangspunknt i heter "Retorikk og myter om
hifi-myter. Her er det en rekke glimrende innlegg
der dette med hørselen problematiseres.
Sammen med de øvrige momentene som har
vært nevnt her.
Helt til slutt: Hvis man ikke tror at ørene i det
lange løp er i stand til å skille klinten fra hveten,
så er det et paradoks å drive med hifi. Da kan
man like gjerne kose seg med en ghettoblaster
og et bilde av en dyr Krell på veggen.
Eller kanskje et bilde av Diana Krall liggende i
blomsterenga :-)
Men folkens: VI KAN STOLE PÅ ØRENE!
1/2006
105