22.02.2013 Views

Fem smarte pastamiddager - Coop

Fem smarte pastamiddager - Coop

Fem smarte pastamiddager - Coop

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

NUMMER 1 - JANUAR-FEBRUAR 2008<br />

BANANER<br />

i lange baner<br />

Slik får du sving på<br />

GULVET<br />

Portrett:<br />

ANNE LISE RYEL<br />

La deg forføre av<br />

BACALAO<br />

Opplev OSLO<br />

usminket og trendy<br />

Tryll frem<br />

<strong>Fem</strong> <strong>smarte</strong><br />

<strong>pastamiddager</strong>


BATES UNITED FOTO: H2W


To sider av samme smak<br />

Mindre fett og mer kjøtt har blitt til god smak. Gilde Go’ og Mager<br />

har kun 9% fett og er uten melk i alt fra pålegg og pølser til kjøttdeig<br />

av svin. Se gilde.no.


INNHOLD<br />

Nr. 1 januar-februar 2008<br />

UTGITT AV:<br />

<strong>Coop</strong> NKL BA<br />

Medlemsavdelingen<br />

Telefon: 22 89 95 00<br />

UTGIVERANSVAR:<br />

Rune Hadland<br />

Telefon: 22 89 92 61<br />

rune.hadland@coop.no<br />

SJEFREDAKTØR:<br />

Bjørn Kløvstad<br />

Telefon: 22 89 95 00<br />

bjorn.klovstad@coop.no<br />

4 COOP<br />

PROSJEKTLEDER:<br />

Anne Grete Meyer Eriksen<br />

Telefon: 22 89 98 24<br />

anne.grete.meyer@coop.no<br />

MEDLEMSSERVICE:<br />

Telefon: 815 22 515<br />

Telefaks: 22 89 93 24<br />

medlemsservice@coop.no<br />

ANNONSESALG:<br />

HS Media as<br />

Tlf: 62 94 10 30<br />

8<br />

FEM SMARTE<br />

PASTARETTER<br />

Det er enklere enn du tror å trylle frem<br />

lekre pastaretter med spennende tilbehør<br />

18<br />

LA DEG FORFØRE…<br />

… av bacalao og andre<br />

herlige klippfiskretter<br />

24<br />

ORDFØRER MARIT<br />

Møt Marit Eiken fra <strong>Coop</strong> Prix Eiken i<br />

Hægebostad på Sørlandet<br />

26<br />

OPPLEV OSLO<br />

Hovedstaden er mye mer enn bare<br />

Karl Johan og Holmenkollen<br />

14<br />

KRAFTDAMEN<br />

Anne Lise Ryel er et levende bevis<br />

på at det nytter med krafttak mot kreft<br />

REDAKTØR:<br />

Stein Botilsrud<br />

stein.botilsrud@findexaforlag.no<br />

ART DIRECTOR:<br />

Fernando del Valle, Findexa Forlag AS<br />

GRAFISK DESIGN & REPRO:<br />

Frode Falch, Findexa Forlag AS<br />

FORSIDEFOTO:<br />

Ina Agency Press<br />

POST TIL REDAKSJONEN:<br />

Findexa Forlag AS<br />

Gjerdrums vei 19, 0484 Oslo<br />

POST TIL COOP NKL:<br />

<strong>Coop</strong> Medlem,<br />

Kirkegata 4, 0153 Oslo<br />

TRYKK:<br />

Artko AS, Oslo<br />

OPPLAG: 350.000<br />

ISSN 1503-0954


34<br />

KOOPERATØRER I<br />

KAMBODSJA<br />

<strong>Coop</strong> støtter flere solidaritetsprosjekter<br />

gjennom Norsk Folkehjelp.<br />

38<br />

BANANER I<br />

LANGE BANER<br />

Ingen annen frukt spises mer<br />

i Norge enn bananer<br />

42<br />

SLIK FÅR DU<br />

SVING PÅ GULVET<br />

Gode tips for praktiske og slitesterke<br />

gulv som også ser bra ut<br />

46<br />

MER HELSE<br />

I ØKOLOGISK?<br />

Økologisk mat er veien å gå<br />

dersom du tenker helse<br />

46<br />

SCRAPBOOKING<br />

Slik kommer du i gang med Europas<br />

mest voksende hobby<br />

54<br />

VERDIKOMPASSET<br />

– COOPS VERDIER<br />

De fem verdiene i kompasset er<br />

rettesnoren for alt <strong>Coop</strong> gjør<br />

To sider av samme smak<br />

Go’ og Mager<br />

Kjøttdeig av svin<br />

Go’ og Mager<br />

Ovnsbakt leverpostei<br />

Go’ og Mager<br />

Grillpølse<br />

Go’ og Mager<br />

Falukorv<br />

Go’ og Mager<br />

Økologiske Kjøttkaker<br />

Go’ Go og Mager<br />

Servelat<br />

Go’ og Mager<br />

Leverpostei<br />

Go’ og Mager<br />

Røkt kjøttpølse<br />

Go’ og Mager<br />

Wienerpølse


LEDER<br />

Godt nytt år!<br />

Vi kan glede oss over at vi nå er over 1,1 million<br />

medlemmer som eier de forbrukerkooperative virksomhetene<br />

i Norge. Vi er medeiere i en virksomhet<br />

som har kontroll med omtrent ¼ av norsk detaljhandel, hovedsakelig<br />

innen matvarer. Det gir medlemmene en kjempefordel,<br />

men også en utfordring. De fleste medlemmer er tilfredse med<br />

at de er medlemmer og drar nytte av alle butikkene og tar del<br />

i verdiskapningen. Det er ikke lite.<br />

I fjor kunne samvirkelagene dele ut 600 millioner kroner til<br />

medlemmene. Dette var ikke et utbytte basert på aksjekapital<br />

eller innskutt kapital, men et utbytte basert på hvor mye hvert<br />

enkelt medlem har kjøpt varer for i løpet av året. Dersom du<br />

ikke har brukt selskapet (kjøpt varer), har du heller ikke opparbeidet<br />

deg mulighet til å få en andel av overskuddet. I tillegg så<br />

har du som medlem fått mulighetene til å benytte deg av alle<br />

tilbudene som spesielt tilbys deg i våre egne butikker, samt<br />

attraktive medlemsfordeler hos samarbeidspartnere. Dette er<br />

en av særegenhetene ved en kooperativ virksomhet. Det gis<br />

avkastning på bruk, brukernytte, versus i et aksjeselskap hvor<br />

det gis avkastning på innskutt kapital, kapitalnytte.<br />

Stadig flere blir grepet av det positive i den kooperative egenarten<br />

hvor fellesskapsløsninger, samarbeid og likeverd er verdier<br />

som virksomhetene identifiserer seg med.<br />

Samvirkelagets formål er å forsyne medlemmene med gode<br />

og hensiktsmessige varer og tjenester til konkurransedyktige<br />

priser og kvalitet. Samvirkelaget skal videre tjene som en interesseorganisasjon<br />

for medlemmene.<br />

Samvirkelaget identifiserer seg med de kooperative prinsippene<br />

og hva betyr det?<br />

Jo, det betyr at virksomheten ledes etter demokratiske regler<br />

6 COOP<br />

og er partipolitisk nøytral. Ingen representant eller eier har<br />

mer enn én stemme. Overskudd i samvirkelaget, den del som<br />

ikke benyttes til fellesgoder eller avsettes for å styrke laget,<br />

fordeles etter det enkelte lags kjøp. Renten på ansvarsinnskudd<br />

er begrenset. Samvirkelaget gir informasjon om og opplæring<br />

i kooperativ virksomhet og fremmer samarbeidet med andre<br />

samvirkeorganisasjoner. Samvirkelaget arbeider for en bærekraftig<br />

utvikling etter retningslinjer vedtatt av medlemmene.<br />

Vi har på landsbasis ca. 140 samvirkelag som alle er selvstendige<br />

juridiske enheter. Alle lagene er innmeldt i <strong>Coop</strong> NKL<br />

som er lagenes fellesorganisasjon og som utvikler fellestjenester<br />

til samvirkelagene. Ønsker du som medlem å være med å<br />

utvikle denne organisasjonen videre? Dersom du svarer ja på<br />

dette, så kan jeg fortelle deg at nå står vi foran årets årsmøter<br />

i alle samvirkelagene. Der kan du delta og du kan bli valgt av<br />

medlemmene til å ta ansvar i å utvikle samvirkelaget til å bli<br />

det instrumentet som du som medlem ønsker at det skal være.<br />

Det er allerede flere tusen medlemmer som er med og har tatt<br />

ansvar og blitt valgt inn i styrer, representantskap eller andre<br />

råd eller utvalg.<br />

Ta kontakt med ditt lokale samvirkelag for å få vite mer om dette<br />

og de mulighetene du har til å bli aktiv tillitsvalgt.<br />

Med et ønske om et godt nytt år!<br />

Med vennlig hilsen<br />

<strong>Coop</strong> NKL<br />

Nils Arild Steigedal<br />

Adm. dir.


Kystbrød<br />

med<br />

OMEGA-3<br />

<strong>Coop</strong> Kystbrød er et saftig og ferskt grovt brød uten hele korn<br />

som passer for hele familien. Vi har tilsatt marint omega-3 slik<br />

at du på en enkel måte kan øke inntaket av de anbefalte fettsyrene<br />

(EPA og DHA) som kroppen trenger.<br />

Dette er fettsyrer kroppen ikke kan lage selv<br />

og derfor må ha tilført gjennom kosten.<br />

4-5 skiver <strong>Coop</strong> Kystbrød dekker omtrent<br />

halvparten (250 mg) av anbefalt daglig<br />

inntak omega-3*.<br />

* Kilde: International Society for the study of Fatty Acids and Lipids.<br />

Smaker som annet godt,<br />

ferskt grovbrød. Prøv selv!<br />

MARINT OMEGA-3:<br />

Godt for hjertet.<br />

Viktig for hjernen.<br />

Viktig i vekst og utvikling.<br />

NYHET!


SMAK<br />

<strong>Fem</strong> <strong>smarte</strong><br />

pastarettar<br />

8 COOP


Pasta er rask og god middagsmat som<br />

enkelt kan lagast i ei lang rad smak-<br />

fulle variantar. Her får du fem gode<br />

idèar til kjappe og enkle pastarettar<br />

med spanande tilbehør, samt nokre<br />

<strong>smarte</strong> tips og ein liten historieleksjon!<br />

Av Stein Botilsrud<br />

Teoriane om kor pastaen kom til er mange. Mange har<br />

hevda at det var Marco Polo som hadde pasta med seg<br />

heim frå sine reiser i Austen på slutten av 1200-talet,<br />

medan andre gjev arabarane æra, sidan det var dei som fyrst<br />

byrja å tørka pasta slik at den skulle halda seg lenger. Italienarane<br />

er likevel overtydde om at pastaen er deira oppfinning.<br />

Og provet skal vera eit funn i etruskergraver nokre få kilometer<br />

nord for Roma. Der har arkeologane funne både pasta og utstyr<br />

til å laga pasta i graver som er meir enn 2000 år gamle.<br />

Uansett utgangspunkt er den moderne pastahistoria hovudsakleg<br />

eit italiensk eventyr. For det var i Italia den fyrste mekaniske<br />

pastamaskinen vart oppfunne på 1600-tallet, og likeeins<br />

den fyrste pastafabrikken, som vart reist i Venezia i 1740. Pasta<br />

er då også eit italiensk ord som tyder deig. ■<br />

PASTATIPS<br />

Korleis laga pasta<br />

Kok pastaen i ein stor kjele med rikeleg med vatn, rundt 1 liter<br />

vatn pr 100 gram tørr pasta. Pastaen skal ikkje leggjast i før<br />

vatnet kokar, og vatnet skal fosskoka gjennom heile koketida.<br />

Tilsett også 1 teskjei salt pr liter vatn når vatnet kokar. Om saltet<br />

vert tilsatt tidlegare tek det lenger tid før vatnet kokar opp. Det<br />

er ikkje naudsynt å tilsetja olje eller smør til kokevatnet. Det er<br />

ei myte at dette vil hjelpa med å skilja pastaen frå kvarandre.<br />

Det som hjelper meir er rikeleg med vatn og rikeleg med røring,<br />

særskilt i byrjinga av koketida.<br />

Hvor lenge skal pasta koka?<br />

Koketida varierer frå pastaform til pastaform.<br />

Pastaen skal koka til den er ”al dente”, det<br />

vil seia at den fortsatt har litt tyggjemotstand.<br />

Det beste for å sikra rett tyggjemotstand er<br />

å røra jamnt i pastaen medan den kokar, og<br />

at du prøvesmakar pastaen eit par minuttar<br />

før koketida på pakken går ut. Når<br />

pastaen er ferdig skal den vera fast, korkje<br />

hard eller blaut. Då må han hellast over<br />

i eit dørslag for å stoppa kokeprosessen<br />

med ein gong. Om den skal nyttast i kald<br />

pastasalat må pastaen skyllast i rikeleg<br />

med kaldt vatn. Pastaen bør etast innan<br />

kort tid etter at han er ferdig, for å få<br />

best resultat. Du kan blanda pastaen<br />

med sausen, eller servera pasta med<br />

saus over.<br />

COOP 9<br />


▲<br />

PASTA MED KREPSE-<br />

HALAR OG SVINEKJØT<br />

Du treng:<br />

300 g reinskore svinekjøt i strimlar<br />

1 boks krepsehalar<br />

2 ss margarin /olje til steiking<br />

1 stk finhakka lauk<br />

1 dl matfløyte<br />

½ ts grovmalt pepar<br />

1 skive parmesan<br />

1 pk pasta<br />

Slik gjer du:<br />

1. Fres strimla svinekjøt raskt i varm panne. Ta kjøtet ut<br />

av panna.<br />

2. Fres deretter krepsehalane og lauken saman i panna i<br />

nokre minuttar. Legg kjøtet attende i panna.<br />

3. Tilset fløyte og smak til med salt og pepar og litt fersk<br />

parmesan. La det koke eit par minuttar.<br />

4. Server med nykokt pasta.<br />

PASTA OG SVIN<br />

PÅ SOPPTUR<br />

Du treng:<br />

400 g kjøtdeig av svin<br />

1 stk rødlauk<br />

2 ss margarin eller olje til steiking<br />

300 g skiva sopp eller bruk frosen soppblanding<br />

1 stk squash i skiver<br />

3 dl matfløyte<br />

1 ts salt<br />

2 ts provencekrydder<br />

Slik gjer du:<br />

1. Steik kjøtdeig og lauk i ei steikepanne med margarin/olje.<br />

2. Tilset sopp og squash og steik vidare i 2-3 minuttar.<br />

3. Ha i matfløyte og krydder og la småkoka 2-3 minuttar.<br />

4. Server med nykokt pasta.


PASTA MED REKER<br />

OG ANSJOS<br />

Kok pastaen i vatn med litt salt og olivenolje. Hell av vatnet.<br />

Surr lauk og kvitlauk i olivenolje. Tilset ansjosbitane og deretter<br />

tomatane. Bland godt og kok i 5 minuttar. Tilset reker og<br />

basilikum, kok opp og bland sausen med pastaen. Dryss<br />

over rive parmesanost og grovkverna pepar ved servering.<br />

Du treng:<br />

400 g reker<br />

400 g tagliatelle<br />

0,5 dl olivenolje<br />

1 grovhakka lauk<br />

2 finhakka kvitlauksbåtar<br />

40 g ansjosfilét<br />

400 g grovhakka hermetiske tomatar<br />

2 dl grovhakka frisk basilikum<br />

50 g rive parmesanost<br />

Grovmalt pepar<br />

Slik gjer du:<br />

1. Kok pastaen i vatn med litt salt og olivenolje. Hell av vatnet.<br />

2. Surr lauk og kvitlauk i olivenolje. Tilset ansjosbitane og<br />

deretter tomatane. Bland godt og kok i 5 minuttar.<br />

3. Tilset reker og basilikum, kok opp og bland sausen<br />

med pastaen.<br />

4. Dryss over rive parmesanost og grovkverna pepar<br />

ved servering.<br />

▲<br />

- sparer drivstoff og miljø<br />

SilkeMotor er verdens beste motorbehandling utviklet for NASA<br />

sitt romfergeprogram og US Airforce. Unik og patentert teknologi.<br />

Bruk SilkeMotor og få disse fordeler:<br />

•Spar 10-25% drivstoff<br />

•Få 5-15% mer motoreffekt<br />

•Få renere avgassutslipp<br />

•Varer i 150.000 km. pr. behandling<br />

www.silkemotor.no<br />

Jeg har behandlet 4 biler, 3 traktorer og en<br />

båndsag med SilkeMotor og sparer 10-25%<br />

drivstoff, jeg er svært fornøyd.<br />

Skogeier i Telemark<br />

Jeg har montert en SilkePro Tuningboks på<br />

min Renault Laguna 2.0 og den går som en<br />

"kule" og bruker attpåtil mindre drivstoff.<br />

Dette er ren kjøreglede på en liten boks.<br />

SilkePro kan jeg anbefale<br />

TPM-Marketing<br />

www.silkemotor.no<br />

MOTORBEHANDLING<br />

- Sparer drivstoff<br />

- Øker motoreffekten<br />

- Gir renere avgassutslipp<br />

- Bensin/Diesel<br />

Renser og beskytter motoren i min. 150.000 km.<br />

www.silkemotor.no<br />

www.silkemotor.no<br />

www.silkemotor.no<br />

www.silkemotor.no<br />

www.silkemotor.no<br />

www.silkemotor.no<br />

www.silkemotor.no<br />

www.silkemotor.no<br />

Tlf.: 22 25 32 00 - Fax.: 22 25 32 11<br />

Grorudveien 55A, 0976 Oslo<br />

Re<br />

www.silkemotor.no<br />

www.silkemotor.no<br />

OLJETILLEGG PROFF<br />

- Sparer drivstoff<br />

- Øker motoreffekten<br />

- Gir renere avgassutslipp<br />

- Bensin/Diesel<br />

Renser og beskytter motoren i min. 150.000 km.<br />

www.silkemotor.no<br />

www.silkemotor.no<br />

Vi har behandlet mer en 10 person og<br />

varebiler med SilkeMotor og sparer 2-3 dl.<br />

pr. mil., vi er svært fornøyd.<br />

Transport Leder Drammen<br />

www.silkemotor.no<br />

Biler med over 80.000 km. bør kombinere Silke Motorbehandling og<br />

en Bensin/Diesel rens samtidig for et ekstra godt resultat.<br />

•Få 10-25% mer motoreffekt<br />

•Få mer dreiemoment<br />

(mer trekkraft)<br />

•Spar 3-12% drivstoff<br />

•Leveres med originale plugger<br />

•Monteres på 5-10 min.<br />

www.silkemotor.no<br />

- din partner<br />

mot skadedyr<br />

Vi løser de fleste problemer med mus,<br />

rotter og andre skadedyr på en enkel,<br />

effektiv og rimelig måte. Unngå dyre<br />

regninger fra skadedyr firma<br />

– bruk Gardex.<br />

Mus og<br />

Rottemiddel<br />

Vi gjør deg til en<br />

skadedyr ekspert.<br />

Kontakt oss for et godt resultat.<br />

www.gardex.no<br />

Jeg har behandlet min Ford Connect 1,8<br />

med SilkeMotor produktene og merket at<br />

jeg fikk mer effekt og en roligere motor<br />

med mer trekkraft. Men etter at jeg koblet<br />

til SilkePro tuning boksen ble bilen "hysterisk<br />

morsom" å kjøre.<br />

Selger i Oslo<br />

www.silkemotor.no<br />

Digital<br />

Dieseltuning!<br />

Ultralyd mus<br />

og rottejager<br />

Alle våre produkter er giftfrie og miljøvennlige.<br />

www.silkemotor.no


▲<br />

PASTA MED SPINAT<br />

OG PØLSER<br />

Du treng:<br />

4 stk. røykt kjøtpølse eller chilipølse<br />

2 ss margarin /olje til steiking<br />

5 dl penne<br />

1 pk. frosen spinat<br />

3 ss seterrømme<br />

1 ss sitronsaft<br />

1 ts salt<br />

½ ts pepar<br />

Slik gjer du:<br />

1. Ta av skinnet og del pølsene i skiver eller bitar. Steik dei<br />

lett gylne i panna.<br />

2. Kok pasta etter rettleiinga på pakken, slå av vatnet, og<br />

tilset frosen spinat og dei andre ingrediensane. Rør om<br />

og la pastaen koka til alt er gjennomvarmt.<br />

3. Server pastaen saman med de steikte pølsane.<br />

FLERE OPPSKRIFTER PÅ MIN SIDE<br />

Vil du ha flere tips om gode <strong>pastamiddager</strong>? Gå inn på coop.no og logg deg på Min Side, så får du<br />

flere <strong>smarte</strong> oppskrifter. Her kan du også dele dine favorittoppskrifter med andre lesere.<br />

12 COOP<br />

PASTA OG KJØTBOLLER<br />

Du treng:<br />

400 g kjøtdeig av svin Pasta:<br />

1 ts salt 50 g pasta penne<br />

½ ts pepar ca. 1 ½ l vatn<br />

½ båt hakka kvitlauk 1 stk brokkoli<br />

2 ss hakka persille 2 stk krydderbuljong<br />

2 ts rive sitronskall Safta av ½ sitron<br />

1 stk egg 2 ss olivenolje<br />

2 ss olje til steiking ½ ts pepar<br />

1 stk raud chili i ringar<br />

Slik gjer du:<br />

1. Bland krydder og sitronskal godt inn i kjøtdeigen saman<br />

med egg. Form små kjøtboller med ei teskjei og steik dei<br />

fint gylne saman med litt chili.<br />

2. Kok pasta i urtebuljong og tilset brokkoli i bukettar dei<br />

tre siste minuttane av koketida. Sil av vatnet, tilset<br />

sitronsaft og olje, nykverna pepar og kjøtbollene med chili.<br />

3. Server med brød og gjerne litt rive parmesan.


Nicorette ruitmint.<br />

Så smakfull at du gjør hva<br />

som helst for å få tak i en.<br />

Nicorette Fruitmint tyggegummi hjelper deg å kontrollere røykesuget<br />

når du ikke vil eller kan røyke, og når du skal slutte helt.<br />

Den er sprø, myk og lett å tygge. Hvor langt vil du gå for å få tak i en?<br />

Spør på apoteket eller gå inn på www.nicorette.no for mer informasjon.<br />

For hver sigarett<br />

fi nnes en Nicorette.<br />

Gravide som røyker oppfordres til å slutte å røyke uten bruk av farmakologiske hjelpemidler. Ved hjerte- og karsykdom skal Nicorette kun brukes i samråd med lege.<br />

Nicorette inneholder nikotin og det er en viss tilvenningsfare. Les pakningsvedlegget nøye før bruk. McNeil, a division of Janssen-Cilag AS.


PORTRETT<br />

Kraftdamen<br />

Anne Lise Ryel er den engasjerte lederen av Kreftforeningen og tidligere lederen<br />

av Likestillingsombudet. Hun kan sammenligne seg med Tårnfrid, men elsker å<br />

jobbe hardt for det hun er engasjert i. Av Thomas Berg og Siv-Elin Nærø (foto)<br />

14 COOP


7. juni er den viktigste datoen i Anne Lise Ryels liv. I<br />

1958 ble hun født i Tromsø. I 2005 ble hun operert for<br />

brystkreft – bare tre år etter at hun hadde blitt leder i<br />

Kreftforeningen. Men vi begynner med begynnelsen.<br />

UTFERDSTRANG<br />

– Æ e fra Tromsø by. Og det er man ganske bevisst på når man<br />

vokser opp der, at man kommer fra byen, fra øya, og ikke fra<br />

landet eller Tromsdalen. Vi er også ganske bevisste på det at<br />

vi er nordlendinger. Du vet, Tromsø er Nordens Paris, alt det<br />

der. Vi reiste ut av landet og hentet inn impulser fra den store<br />

verden. Selv dro jeg på språkreise i Brighton da jeg var ung, og<br />

reiste til Sør-Frankrike da jeg var ferdig med gymnaset. Baksiden<br />

av det å vokse opp i Tromsø var at jeg lengtet veldig etter<br />

sol og varme.<br />

– Var du au-pair?<br />

– Nei. Jeg gikk på språkskole, men ville være fristilt til å<br />

reise rundt. Jeg hadde spart opp penger fra deltidsjobber, skaffet<br />

meg interrailbillett, og dro til Spania, Italia, Jugoslavia og Hellas.<br />

Sør-Europa har en gjenklang i meg. Der er jeg tilbake i det<br />

livsbejaende og gestikulerende jeg kjenner fra Nord-Norge.<br />

– Sånn sett lenger til Oslo enn til Athen?<br />

– Vi er gode til å ta ting på sparket i Tromsø. Midt på natten,<br />

etter en lang kveld på byen, kan noen finne på å si kom hjem<br />

til meg, så lager vi en torskemiddag. Vi lever i nuet, og er ikke<br />

så høytidelige. I Oslo var det mer komplisert – der var det mer<br />

å invitere hverandre, ikke bare stikke innom.<br />

– Og nå har du leilighet i Barcelona.<br />

– Nja, førti minutter nord for byen. Det er jo ganske dyrt i<br />

sentrum der. Men det er nesten i strandkanten, så jeg kan både<br />

se, høre og lukte havet. Til Barcelona går det nå også direktefly,<br />

og da er det lett å ta en langhelg med kultur, musikk og arkitektur.<br />

Jeg tror det er viktig å av og til bo utenfor sitt eget land. Det<br />

er noe med det å få perspektiv på ting. I Sør-Frankrike oppdaget<br />

jeg at hverken Tromsø eller Norge var verdens navle.<br />

LOV OG RETT<br />

– Til Oslo dro jeg for å studere jus. Jeg ville studere noe som<br />

ikke med en gang bandt meg til et yrke. I ettertid har det vist<br />

seg fornuftig, for jeg har virkelig fått gjort mange forskjellige<br />

ting, men jeg visste ikke mye om juristrollen før jeg begynte.<br />

Slekten min har ingen akademikere; jeg var den første i min<br />

familie med en embedseksamen.<br />

– Du kunne lett blitt advokat på livstid.<br />

– Jeg var med i Kriminalitetsforebyggende råd, ble vitenskapelig<br />

assistent ved Det juridiske fakultet, jobbet i advokatkontorer,<br />

og ble etter hvert konsernadvokat i Statnett.<br />

– Så ble du i stedet likestillingsombud i 1994.<br />

– Det var faktisk ganske tilfeldig. Jeg ble bedt om å søke,<br />

og det trigget samfunnsengasjementet i meg. Eller: Jeg hadde<br />

alltid vært engasjert, men ikke så mye i kvinnepolitiske saker.<br />

Nå kom jeg i kontakt med hele samfunnet, både politikere,<br />

medier og offentlige aktører. Det var et lurt valg. Som likestillingsombud<br />

skal du både gjøre noe for enkeltpersoner som er<br />

blitt urettferdig behandlet, og arbeide for å påvirke samfunnet<br />

til det beste for saken. I tillegg skal du være synlig i det offentlige<br />

rom slik at folk blir klar over hva ombudet arbeider med<br />

og kan brukes til.<br />

LIKESTILLING<br />

– Kampen for å få flere kvinner inn i styreverv ble viktig for meg. Nå<br />

er de kommet; nå nærmer vi oss en representasjon på førti prosent<br />

kvinner i styrene, men det tok lang tid. Vi trengte et lovpålagt påbud.<br />

På midten av 90-tallet leste jeg gjennom ti–femten år gamle dokumenter<br />

der det fra næringslivet het at de kvinnelige styremedlemmene<br />

vil komme – man måtte bare gi styrene tid. Siden da hadde<br />

andelen stått stille. Et lovpåbud er et middel, ikke noe man egentlig<br />

ønsker, men noen ganger kommer man ingen vei uten det.<br />

– Som røykeloven.<br />

COOP OG KREFTFORENINGEN<br />

<strong>Coop</strong> er Kreftforeningens viktigste samarbeidspartner og ønsker<br />

gjennom et slikt samarbeid både å bidra til kreftforebyggende<br />

arbeid og til å gjøre <strong>Coop</strong> bedre rustet til å gi forbrukere og<br />

medlemmer gode råd og tips om helse og sunn mat.<br />

Sammen med Kreftforeningen blir det avholdt to årlige<br />

innsamlingsaksjoner i butikk, Krafttak mot kreft som avholdes<br />

i mars og Rosa sløyfe i oktober. Krafttak mot kreft går i år av<br />

stabelen fra 1. til 15. mars 2008. Innsamlingsaksjonen skal støtte<br />

forskning og tiltak knyttet til ungdom med kreft. Rosa Sløyfeaksjonen<br />

er en internasjonal folkebevegelse for å øke kunnskapen<br />

om brystkreft og samle inn penger til brystkreftforskning.<br />

COOP 15


De frivillige organisasjonene er hjertebarnet<br />

til Anne Lise Ryel. Derfor var hun i fjor med å<br />

stifte organisasjonen Frivillighet Norge, hvor<br />

hun i dag sitter som nestleder.<br />

– Åh ja, så mye styr det var rundt den. Selv om det var en<br />

gradvis prosess. Fra reklameforbudet i 1975 til loven om røykfrie<br />

serveringssteder i 2005. Tenk, før i tiden var det lov å røyke på fly<br />

og arbeidsplasser. Nå har vi heldigvis ikke brukt lang tid på å venne<br />

oss til det å spise maten uten at noen røyker på nabobordet.<br />

– Hvordan var det å være likestillingsombud?<br />

– Veldig bra. Du forventer kanskje at noen skal kalle deg<br />

for hurpekjerring og si «skal det ikke være lov å åpne dørene<br />

for kvinner heller nå da», men stort sett var det oppslutning og<br />

nysgjerrighet. Dessuten er likestilling en god eksportvare. Jeg<br />

var flere ganger på reiser til Kina, Japan, afrikanske og østeuropeiske<br />

land. Særlig japanerne var interessert i å vite hvordan vi<br />

både greier å holde fødselsraten oppe og kvinnene ute i arbeid,<br />

for de trues av befolkningsunderskudd. Pappapermisjonen var<br />

en slager. Jeg er enig, for jeg er selv ikke spesielt glad for denne<br />

kontantstøtten som Valgerd fikk på plass. Det var da jeg meldte<br />

meg inn i Arbeiderpartiet.<br />

DE FRIVILLIGE<br />

– Apropos styreverv: Det er noen som har kalt meg styregrossist.<br />

Det stemmer jo at jeg sitter i ganske mange styrer, men de<br />

siste årene har stadig flere av dem blitt offentlige. Universitetet<br />

i Bergen, Nasjonalt råd for tobakkforebygging; slike steder.<br />

16 COOP<br />

Jeg har tenkt litt på dette at jeg tydeligvis ikke lenger er like<br />

attraktiv for det private næringslivet nå som da jeg var advokat.<br />

Da satt jeg i styrene til blant andre Hurtigruten og Oslo<br />

EnergiProduksjon.<br />

– Har du funnet ut hvorfor?<br />

– Kreftforeningen er en frivillig organisasjon. Jeg – og flere<br />

med meg - tror kompetansen fra frivillige organisasjoner ikke<br />

blir vurdert like høyt som kompetansen fra statlige institusjoner<br />

og private foretak. Det må basere seg på en misforståelse,<br />

for vi avkreves like mye profesjonalitet som de andre. Kanskje<br />

enda mer: Vi forvalter innsamlede midler som skal gå til et godt<br />

formål, og forventes å bruke minst mulig til administrasjon,<br />

under 20% her i Kreftforeningen. Vi lever i realiteten av vårt<br />

omdømme. Dette er den mest krevende jobben jeg har hatt!<br />

– Mener du at de frivillige organisasjonene nedvurderes?<br />

– Noen tror kanskje at det å drive en frivillig organisasjon<br />

er noe man kan gjøre på fritiden. Men å lede Kreftforeningen<br />

er ikke som å lede et kor eller et fotballag. I fjor hadde vi en<br />

omsetning på over 390 millioner kroner, og vi er et par hundre<br />

ansatte. Det samme gjelder organisasjoner som Røde Kors og<br />

Redd Barna. Hm-hm. Dette er som du kanskje forstår et av<br />

mine hjertebarn, derfor var jeg for et par år siden med å stifte<br />

organisasjonen Frivillighet Norge, der jeg er nestleder.


– Hvordan vil du beskrive samarbeidet med <strong>Coop</strong>?<br />

– Veldig godt. De har jo også en foreningsstruktur, slik vi har. Det<br />

passer bra. <strong>Coop</strong> er vår største samarbeidspartner. Vi gjennomfører<br />

kampanjer i samarbeid med <strong>Coop</strong>, blant annet disse som har handlet<br />

om å spise frukt og grønt, og å ha på seg skritteller. I mars måned er<br />

de en viktig del av Krafttak mot kreft; i oktober, den internasjonale<br />

brystkreftmåneden, samarbeider vi om Rosa Sløyfe-kampanjen. På<br />

flaskeautomatene har de en valgmulighet som gjør at folk kan donere<br />

penger til oss i stedet for å ta panten selv. Slik jeg ser det, støtter vi<br />

hverandre godt. Det er en vinn-vinn-situasjon for begge parter.<br />

TÅRNFRID<br />

Anne Lise Ryel smiler bredt og skifter stilling for ’nte gang. Hun<br />

sitter på tvers i stolen, på langs, lener seg over stolen, lener seg<br />

over bordet, retter seg opp, sjekker at telefonen er på, sier hun<br />

skal rekke et fly til Stockholm der hun skal ha en langhelg med sin<br />

17 år gamle datter, gestikulerer og snakker fort. Nå sier hun:<br />

– Jeg er ganske rolig nå, er jeg ikke? Vanligvis prater jeg både<br />

på inn- og utpust. Min sekretær sier at jeg gjør altfor mye.<br />

– Det er du selv som har sammenlignet deg med Tårnfrid.<br />

– Av og til er jeg litt som Tårnfrid.<br />

– Hvor viktig for deg er det å være sjef?<br />

– Jeg foretrekker betegnelsen «leder». Av og til kaller jeg<br />

meg sjefinnen sånn internt, med tanke på min forrige jobb,<br />

ha ha. Hvor viktig det er for meg? Hm. Det å være sjef gjør at<br />

jeg får iverksatt og besluttet mer. Se at ting blir virkelighet. Jeg<br />

har makt og myndighet til å skape forandring. Det liker jeg.<br />

Jeg liker også å se hva jeg kan få gjort med medarbeiderne i en<br />

organisasjon.<br />

– Auda.<br />

– Jeg mener: Se om jeg kan få dem til å vokse og trives. Jeg<br />

kunne aldri jobbet alene. Jeg liker å være leder på et område<br />

som er viktig for mennesker.<br />

– Du tvinger medarbeiderne dine til å ta trappene. Er du<br />

like flink selv?<br />

– Nei, det er jeg ikke flink til. Nå skal det sies at jeg jobber<br />

i åttende etasje, men jeg spurter til heisen fordi jeg ikke har tid<br />

til trappene. Der har du Tårnfrid igjen. Jeg glemmer at man som<br />

regel må vente på heisen. Det er heller ikke bestandig grønt lys,<br />

selv om jeg skulle ønske det. Jeg er nok ikke den som kommer<br />

først til møtene, heller i seneste laget, og det er jo ingen god<br />

egenskap.<br />

– Hva gjør du om fem år?<br />

– Det aner jeg heldigvis ikke. Jeg har bare en klar idé om at<br />

det ikke er bra verken for meg eller for Kreftforeningen at jeg<br />

blir her til pensjonsalderen!. ■<br />

Kvalitetsferiehus<br />

i hele Danmark<br />

dansommer tilbyr det største<br />

utvalg av kvalitets- og luksusferiehus<br />

i Danmark og Norge.<br />

Online reservasjon og<br />

katalogbestilling på<br />

www.dansommer.no eller<br />

tlf. +45 86 17 61 22<br />

www.dansommer.no


SMAK<br />

Klippfisken holder på<br />

å få en aldri så liten<br />

renessanse, og stadig flere<br />

har oppdaget den smakfulle<br />

og næringsrike råvaren.<br />

Tekst og foto: Bent Raanes<br />

& Sarah Sørensen<br />

Mat og oppskrifter: Ingebjørg Moe/<br />

Eksportutvalget for fisk<br />

La deg forføre av<br />

ACALAO Bog andre herlige klippfiskretter<br />

I<br />

Norge er klippfisk ofte ensbetydende med bacalao, men på<br />

spansk og portugisisk betyr bacalao/bacalhau direkte oversatt<br />

torsk. Bacalao er bare en av mange retter som inneholder<br />

klippfisk. Den populære råvaren kan brukes til så uendelig<br />

mye mer og det er portugiserne som har det mest lidenskapelige<br />

forholdet til klippfisk. I følge et ordtak må en kvinne kunne lage<br />

365 klippfiskretter før hun er gifteklar – en for hver dag i året.


Klippfisk har lange tradisjoner i Norge, og har vært produ-<br />

sert i hundrevis av år. Eksporten til Sør – og Mellom Amerika<br />

har vært en viktig inntektskilde spesielt for Kristiansund i<br />

mange generasjoner. Klippfisk har vært populært i katolske<br />

land, for kirken hadde bestemt at det skulle spises fisk hver<br />

fredag. Det var ikke alltid like lett å få tak i fersk fisk, så for å<br />

etterleve den katolske kirkes krav, ble klippfisken løsningen<br />

for folk flest. Den dag i dag er klippfisk en viktig ingrediens<br />

i jule- og påskehøytider, særlig i katolske land som Brasil og<br />

Portugal.<br />

Ingebjørg Moe ved Eksportutvalget for fisk har jobbet mye<br />

med klippfisk, og er også medforfatter av boken Bacalao. Hun<br />

har laget fem av sine aller beste klippfiskretter spesielt for<br />

<strong>Coop</strong> Medlems lesere. ■<br />

COOP 19<br />


▲<br />

HVORFOR HETER DET EGENTLIG KLIPPFISK?<br />

Klippfisk er i utgangspunktet torsk som er saltet og tørket,<br />

men saltet og tørket lange, brosme og sei blir også kalt klippfisk.<br />

Etter at fisken er sløyd, renset og flekket ned til sporen,<br />

blir den brettet ut og lagt i stabler med salt i mellom lagene.<br />

Saltingen tar normalt to til tre uker og deretter blir den tørket.<br />

I dag foregår tørkingen i spesielle tørkeanlegg innendørs, men<br />

før i tiden ble fisken tørket på klippene, derav navnet klippfisk.<br />

Denne prosessen fjerner bare vannet i fisken, mens alle<br />

de verdifulle næringsstoffene beholdes. Du kan kjøpe skinn<br />

og benfrie stykker av klippfisk eller hele stykker. Ved tørr og<br />

kjølig oppbevaring er klippfisken holdbar i mange måneder.<br />

VIL DU LESE MER OM KLIPPFISKEN?<br />

Ingebjørg Moe har jobbet mye med denne edle råvaren, og er<br />

blant annet medforfatter av boken Bacalao (Orkana Forlag).<br />

Boken gir en sjarmerende innføring, med mye interessant<br />

historie, om klippfiskens opprinnelse og betydning. Her er<br />

nyttig kunnskap og mange spennende oppskrifter. Boken er<br />

dessuten tospråklig: Norsk og portugisisk (!)<br />

MER INSPIRASJON PÅ MIN SIDE<br />

Kan du tenke deg oppskrifter på enda flere bacalao-varianter?<br />

Gå inn på coop.no og logg deg på Min Side. Her kan du også<br />

dele dine favorittoppskrifter med andre lesere.<br />

OPPSKRIFTER<br />

Klippfisken er salt og for å få et vellykket resultat er det viktig<br />

at den er godt utvannet. Og husk, det er bedre å vanne ut for<br />

mye enn for lite. Å ta bort salt i en ferdig rett er vanskelig å få til.<br />

Da kan du heller justere ved å tilsette salt i den serveringsklare<br />

retten, råder Ingebjørg Moe ved Eksportutvalget for fisk.<br />

KOKT KLIPPFISK<br />

MED GRØNNSAKER<br />

Dette er en tradisjonell, norsk måte å servere klippfisken<br />

på, med bacon, hvitsaus og gulrøtter. Eggesmør<br />

og gulrotstuing passer også godt til denne retten.<br />

Dette trenger du til 4 porsjoner:<br />

900 g ferdig utvannet klippfisk<br />

vann<br />

gulrøtter<br />

sukkererter<br />

hvit saus<br />

baconterninger<br />

Slik gjør du:<br />

Skjær fisken i passe store stykker og legg dem i usaltet kaldt<br />

vann i en kjele.<br />

Gi den utvannede fisken et oppkok, og fjern eventuelt skinn<br />

og ben. La fisken trekke på svak varme i ca 5-10 minutter.<br />

Stek baconterninger og damp gulrotstaver og sukkererter<br />

lett slik at de bevarer den fine fargen. Server den kokte<br />

klippfisken med potet og gulrøtter, sukkererter, baconterninger<br />

og hvit saus.


KLIPPFISK I OVN<br />

Dette er en av de mange variantene på klippfiskretter fra<br />

Portugal, og en ganske vanlig måte å tilberede klippfisk<br />

på. En lett rødvin passer godt til denne retten.<br />

Dette trenger du til 4 porsjoner:<br />

700 g utvannet klippfisk uten skinn og bein<br />

2 dl olivenolje<br />

3 ss hakket hvitløk<br />

2 ts hvit pepper<br />

50 g spekeskinke i skiver<br />

2 løk i skiver<br />

2 tomater i båter<br />

1 rød paprika i strimler<br />

1 grønn eller gul paprika i strimler<br />

600 g små halvkokte poteter<br />

paprikapulver<br />

Slik gjør du:<br />

Mariner tykke, godt utvannede stykker av klippfisk i en blanding<br />

av olivenolje, hakket hvitløk og hvit pepper natten over.<br />

Skrell små poteter (plommestørrelse) og kok dem i lettsaltet<br />

vann i 4 - 5 minutter. Lag lommer i fiskestykkene og putt inn<br />

tynne skiver spekeskinke. Fordel løk og paprika i en ildfast<br />

form. Hell over noe av oljen fra klippfisken. Legg fiskestykkene<br />

ned i den ildfaste formen over grønnsakene. Del potetene<br />

hvis de er store, og legg rundt fisken i formen. Dryss<br />

på litt paprikapulver og drypp olivenolje på potetene. Legg<br />

tomatbåtene i formen og drypp resten av oljemarinaden over.<br />

Stek retten i ovn i 15 - 20 minutter ved 180 grader C. Pynt<br />

gjerne med hakket persille og oliven, og server straks.<br />

BACALHAU ASSADO<br />

COM BATATAS A MURRO<br />

(Portugisisk for stekt klippfisk med stekte poteter)<br />

Dette trenger du til 4 porsjoner:<br />

800 g utvannet og renset klippfisk grovt salt<br />

12 små poteter eller potetbåter pepper<br />

4 pressede hvitløkbåter ½ dl olivenolje<br />

Frisk sprø salat:<br />

1 agurk i terninger ½ finhakket rødløk<br />

2 appelsiner i terninger litt frisk grovhakket<br />

2 hjertesalat persille<br />

Dressing:<br />

50 g ristede valnøtter 3 ss honning<br />

6 ss kaldpresset olivenolje 6 ss epleeddik<br />

nykvernet pepper og salt<br />

Slik gjør du:<br />

Bland olivenolje og hvitløk. Tørk klippfisken og skjær den i<br />

jevne serveringsstykker og legg dem i olivenoljen. La den<br />

ligge i 20 minutter. Vask potetene, tørk dem og legg dem i<br />

en bolle sammen med olivenolje og bland godt sammen. Ha<br />

potetene over i en ildfast form, dryss over litt grovt salt og<br />

stek dem i stekeovn ved 180 grader i 20 minutter. Ta opp<br />

klippfisken, la oljen renne godt av og stek stykkene på hver<br />

side til fisken er gjennomstekt.<br />

Skjær opp salaten. Stek valnøttene i tørr stekepanne til<br />

de er gylne, deretter knuses de grovt med hendene. Bland<br />

honning, epleeddik og valnøtter og smak til med salt og<br />

pepper. Bland salatingrediensene forsiktig med dressingen.<br />

Server den stekte klippfisken med potetene og salaten.<br />

COOP 21<br />


▲<br />

BACALAOGRYTE<br />

MED FENNIKEL<br />

Dette trenger du til 4 porsjoner:<br />

900 g utvannet skinn- og beinfri klippfisk<br />

2 ss olivenolje<br />

2 grovhakkede løk<br />

2 finhakkede hvitløksbåter<br />

1/2 - 1 fennikel i tynne skiver<br />

1/2 purre i tynne skiver<br />

½ grønn paprika i strimler<br />

1 boks hermetiske tomater<br />

2 dl hvitvin<br />

2 ts paprikapulver<br />

1 sitron<br />

1 - 2 ts salt<br />

1/2 - 1 ts nykvernet pepper<br />

1 dl grønne oliven<br />

Slik gjør du:<br />

Skjær fisken i servingsstykker, legg stykkene over i et ildfast<br />

fat og strø over revet skall og saften av 1 sitron. Surr først<br />

løken myk i olivenolje og tilsett deretter resten av grønnsakene,<br />

tomater, paprika og hvitvin. Kok opp, smak til med<br />

salt og pepper. Hell blandingen over fisken i formen. Legg<br />

over oliven. Sett formen i stekeovn ved 160 grader og stek<br />

til fisken er ferdig, ca 15 minutter avhengig av tykkelsen på<br />

fisken. Server med kokte poteter, brød og hvitvin.<br />

22 COOP<br />

BACALAO<br />

Her får du to forskjellige varianter av samme grunnoppskrift.<br />

Bacalaoen inneholder de tradisjonelle ingrediensene klippfisk,<br />

løk, tomater og poteter. Du kan enten lage en veldig elegant<br />

versjon med klippfisk, potet og saus hver for seg (A), eller du<br />

kan lage den mer tradisjonelle gryten (B). For at fisken skal bli så<br />

saftig og smakfull som mulig lar vi den trekke i court buljong.<br />

Dette trenger du til 4 porsjoner:<br />

600 g renskåret ferdig utvannet klippfisk av beste kvalitet, ryggfilet<br />

1 l court buljong<br />

2 hvitløkbåter i biter<br />

2 dl hvitvin<br />

Saus:<br />

1 boks hakkede tomater, 400 g 1 ss finklippet gressløk<br />

1 ts tomatpuré 1 dl ekstra fin olivenolje<br />

50 g grovhakkede grønne oliven 2 finhakkede hvitløkbåter<br />

100 g finhakket sjalottløk ½ - 1 ss finhakket rød chili<br />

50 g hakkede soltørrede tomater 1 ts honning<br />

friske urter, gressløk og persille salt og pepper<br />

Court buljong:<br />

1 l vann 1 ½ dl hvitvin<br />

1 liten gulrot i skiver 1 løk i skiver<br />

2 hvitløksbåter i biter 50 g sellerirot i skiver<br />

1 ts hele pepperkorn 1 laurbærblad<br />

1/2 ts salt<br />

Slik gjør du:<br />

Ha alle ingredienser til buljongen i en kjele, kok opp og la koke i 20<br />

minutter. Sil buljongen, og den er klar til bruk. Surr sjalottløk, soltørrede<br />

tomater, tomatpuré, hvitløk og chili i olje. Tilsett tomater, hakkede oliven<br />

og gressløk. Smak til med honning, salt og pepper, kok opp.<br />

ØL- OG VINTIPS:<br />

Øl eller vin, valget er ditt: Bacalao fremtrer i en rekke forskjellige<br />

versjoner og varianter, alt avhengig av kokken. Basen er som regel<br />

klippfisk og tomat, en spennende og krevende match med vin.<br />

Kombinasjonen av rik fiskesmak, salt, syrlighet fra tomatene og<br />

rik krydder/hvitløks-smak krever at vinen tåler litt røff behandling.<br />

Samtidig bør den ha en syre som kan veie opp mot tomaten, uten<br />

for mye egenkarakter slik at den harmoniserer best mulig.<br />

Hvitvin: Gatato Vinho Verde<br />

Vinen har nærmest klar farge med noe grønnskjær. Aromaene


(A) BACALAO SEPARAT<br />

Kok opp den ferdige court buljongen (eventuelt en god fiskekraft)<br />

med hvitløk og hvitvin. Skjær fisken i serveringsstykker<br />

og legg dem i buljongen. La trekke ca 10 minutter. Kok poteter<br />

eller lag ovnsstekte poteter som tilbehør. Skjær gjerne<br />

de kokte potetene i skiver. Anrett fisken på tallerken med<br />

tomatsaus, poteter og et dryss med friske urter over.<br />

Ovnsstekte poteter:<br />

800 g skrelte poteter i båter eller skiver.<br />

Ca ½ dl olivenolje<br />

1/2 ts salt<br />

litt nykvernet pepper<br />

Slik gjør du:<br />

Skjær potetene i skiver og legg dem i en bolle. Hell over<br />

olivenolje og pepper og bland forsiktig. Legg potetene på<br />

bakepapir på en stekeplate eller i en smurt ildfast form. Dryss<br />

litt salt over og stek ca 20 minutter ved 220 grader.<br />

dufter av eple, og hint av lime. Anslaget på munn er preget av lime,<br />

epler og hint av pære. Vinen har lav sødme, medium til høy syre<br />

og god finish.<br />

Rødvin: Solar de Serrade<br />

Denne portugisiske rødvinen produseres kun i et antall av 10.000<br />

flasker, og er som skapt for Bacalao med sin herlige aroma av<br />

mørke og røde bær, med elementer av krydder. Det er en saftig og<br />

frisk vin med innslag av tørket frukt og en lett bitter ettersmak.<br />

(B) BACALAOGRYTE<br />

Dersom du ønsker å lage retten som en gryte starter du med<br />

sausen. Denne tilsettes 3 dl court buljong, fiskekraft/buljong<br />

eller hvitvin. Skjær fisken i 3-4 cm store biter og legg dem<br />

i sausen sammen med skiver av poteter. La gryten stå og<br />

småkoke ca 40 minutter eller til potetene er møre. Dryss<br />

friske urter på toppen før servering.<br />

Denne bacalaoen har hvitløk og chili som smakstilsetting.<br />

Mengdene kan varieres, husk at chili kan være ganske brennende.<br />

Hvitløk og chili kan også sløyfes og du kan smake til<br />

med andre fiskekrydder eller bruke rikelig med frisk urter.<br />

Øl: Pilsner Urquell<br />

Denne klassikeren fra et av Europas mest tradisjonsrike ølområder<br />

er fyldig og sødmefylt, og gir deg en lang humlesmak som<br />

sitter godt og lenge i munnen. Duften av smørbukk og frisk humle<br />

er også lett kjennelig. Som skapt for smakrike klippfiskretter.<br />

COOP 23


COOP-FOLK<br />

- Jeg er nok en person som liker å få til litt action, sier Marit Eiken fra <strong>Coop</strong> Prix Eiken<br />

og Forbrukersamvirket Sør. Og action har det blitt i sørlandsbygda. Sist høst ble nemlig<br />

bygdas nærbutikk kåret til aller beste <strong>Coop</strong> Prix-butikk i hele Norge! Av Stein Botilsrud<br />

Til daglig er hun leder på Servicekontoret i Hægebostad kommune,<br />

en drøy times kjøring nordvest for Kristiansand. Og det med å yte<br />

service har Marit hatt i blodet helt siden hun fikk sin første sommerjobb<br />

på Samvirkelaget i 1980.<br />

- Jeg jobbet på Samvirkelaget hele 80-tallet frem til jeg ble mor<br />

i 1989, og første gang jeg kom inn i styre og stell var som ansattrepresentant<br />

i 1984, forteller Marit.<br />

Drøye ti år senere ble hun første gang valgt til formann i styret<br />

for Eiken Samyrkjelag, og i dag sitter hun som ordfører i representantskapet<br />

for Forbrukersamvirket Sør. Øverst på gjøremålslista i<br />

disse tider er gjennomføringen av <strong>Coop</strong>-valg på Sørlandet. Her skal<br />

medlemmene stemme over hvem som skal sitte i representantskapet<br />

det kommende året.<br />

- Valg i butikk ble gjennomført første gang for to år siden. Da<br />

fikk alle medlemmene tilsendt stemmeseddel og kandidatliste. Ifjor<br />

ble det så anledning til å stemme på nett, og nå har vi jobbet mye<br />

med å gjøre det så enkelt som mulig for hvert enkelt medlem å få<br />

avgitt sin stemme.<br />

- Dette året skal både noen av personalet og tillitsvalgte kurses<br />

i valg i butikk. Jeg har tenkt å bruke fredagskvelden og lørdagen i<br />

forbindelse med valget til å vise meg i butikken. Snakke om valg og<br />

om <strong>Coop</strong> generelt. Kanskje få noen nye medlemmer.<br />

SPENNENDE BUTIKKVALG<br />

Marit syns det er både moro og spennende med egne butikkvalg,<br />

spesielt i en liten kommune som hennes egen.<br />

FAKTA Ordfører Marit<br />

24 COOP<br />

Fullt navn: Marit Eiken<br />

Alder: 46 år<br />

Familie: Gift, ett barn på 18 år<br />

Interesser: Reise, lese, strikke<br />

Beste medlemsfordel: Kjøpeutbytte<br />

- Jeg kommer jo fra ei lita bygd, og da må en jo håpe at bygdefolket<br />

setter pris på den jobben en gjør og bare håpe at de benytter<br />

stemmeretten. Men samtidig opplever vi jo også at det ikke alltid er<br />

enkelt å rekruttere nye folk inn i systemet. De fleste unge har andre<br />

ting som de gjerne er mer opptatt av, og naturlig nok blir gjerne barna<br />

og deres interesser prioritert først.<br />

Marit forklarer oss at Forbrukersamvirket Sør er inndelt i tre<br />

regionråd, som alle skal ha valgte representanter.<br />

- De som sitter i regionrådene er medlemmer og varamedlemmer<br />

til selve representantskapet og har møter to ganger i året. Her diskuteres<br />

alt fra driftsutvikling og eiermøter til kundetreff og opplegget<br />

for neste års <strong>Coop</strong>-valg, sier Marit og skryter gjerne av både de som<br />

jobber i administrasjonen og de som sitter i styret i Forbrukersamvirket<br />

Sør.<br />

- Det er godt å oppleve at bygdene også blir tatt vare på. Jeg vil<br />

påstå at det er her i de små bygdene at de mest lojale kundene er.<br />

VISER AT DET NYTTER<br />

Eiken Samyrkjelag er på mange måter et stjerneeksempel på at det<br />

nytter å engasjere seg. Da Marit første gang kom inn i representantskapet<br />

gikk laget svært dårlig, og eneste redning var en fusjon med<br />

resten av Forbrukersamvirket på Sørlandet.<br />

- Nå har vi fått en helt ny butikk i Eiken, sier Marit stolt. – Jeg<br />

har nok vært veldig ivrig for å få dette til, og idag når en ser resultatet<br />

er det virkelig verdt alt strevet og alt maset. Personlig syns<br />

jeg det er stort å få til noe i mi eiga bygd. Det er med å skape liv<br />

i lokalsamfunnet.<br />

Når vi til slutt spør hvorfor Marit brenner for <strong>Coop</strong> og det lokale<br />

samvirkelaget kommer svaret på direkten.<br />

- Slagordet "litt ditt" sier alt om <strong>Coop</strong>. Alle medlemmer er like<br />

store medeiere, og alle har like stor innflytelse. Det å være med i<br />

<strong>Coop</strong> er å få være med å bestemme. Det er jo dette som skiller oss<br />

fra alle de andre. ■


Nå får du<br />

billig hotell i<br />

Kokkola!<br />

- og i Paris, London, Amsterdam, København, Stockholm, Oslo, Bergen,<br />

Trondheim, Århus, Helsingfors, Göteborg, Tromsø, Drammen, Viborg, Malmö,<br />

Gol, Stavanger, Karlstad, Odense, Lappeenranta og ca 200 andre reisemål.<br />

Vil du bo både billig og bra når du er hjemmefra, er <strong>Coop</strong> HotellKupp løsningen. For bare 1.398,- får du to netter<br />

i dobbeltrom for to personer med frokost inkludert, på et tre- eller firestjerners hotell - over hele Norden. I Paris,<br />

London og Amsterdam betaler du ca. 2.098,-. Enten du har planlagt en svipptur eller en lengre ferie, vet du nå hvor<br />

du bør bestille.<br />

<strong>Coop</strong> HotellKupp bestilles på coop.no


REISE<br />

OPPLEV OSLO<br />

– trendy og usminka<br />

26 COOP<br />

Kor godt kjenner du eigentleg Oslo?<br />

Den vesle hovudstaden vår byr på alt<br />

du kan ynskje deg av kultur, shopping<br />

og atmosfære. Lenger treng du ikkje reise.<br />

Av Hege Kambo og Lars Torjusson (foto)<br />

I<br />

verdsmålestokk er Oslo ein liten landsby. Likevel rommar<br />

den mangfaldet, duftene, lydane, smakane, - ja, livet til ein<br />

hovudstad som inspirerer, som byr på seg sjølv. Her finn<br />

du internasjonal kunst og kultur, den gastronomiske reisa, den<br />

siste stilen om du vil shoppa, det spesielle spatilbodet. Oslo har<br />

alt. La deg forføra. Av storbyen Oslo.


SJÅ OG BLI SETT PÅ KARL JOHAN<br />

Frå Oslo S til Slottet strekk hovudgata seg. Langs ho ligg viktige<br />

institusjonar som Oslo Domkirke, Stortinget, Nasjonalteatret og<br />

Universitetet. Frå 1860 var Karl Johan Oslos paradegate, der ein<br />

kunne ”sjå og bli sett”. På slutten av 1800-talet var også gatas ærverdige<br />

Grand Cafe møteplassen for Kristianiabohemen, som gjorde<br />

opprør mot tradisjonelle normer for moral og samfunnsliv, og gjekk<br />

i spissen i kultur-Noregs gullalder. Den kvinnelige frontfiguren, Oda<br />

Lasson, skapte historie her, ved å være den fyrste kvinna som gjekk<br />

på kafé utan anstand.<br />

FLOTTE AKER BRYGGE<br />

Før var det skipsverft og mekanisk industri. Frå 1985 vart derimot<br />

Aker Brygge utvikla til ein bilfri bydel. Samarbeidet mellom næring,<br />

dei som bur der og kulturkrefter gjer at området i dag står fram som<br />

eit eksempel til etterfylging for andre hamnebyar i verda. Med 100<br />

forretningar og kafear og restaurantar, samt kulturtilbod som kino og<br />

standupklubben Latter, har faktisk dobbelt så mange sin arbeidsplass<br />

her i dag, samanlikna med skipsverftet si stordomstid. Her finnest<br />

shopping for alle lommebøker, trass i den lukseriøse innpakkinga,<br />

eller du kan eta fantastisk sjømat på Lofoten Fiskerestaurant.<br />

Frå Aker Brygge kan du også ta båten til musea på Bygdøy: Fram-,<br />

Kon-Tiki, Viking- og Folkemuseet.<br />

TRENDY ARBEIDARSTROK<br />

Aust for Akerselva ligg Grünerløkka, det gamle arbeidarstroket. I<br />

Sofienberggata 4 budde faktisk sjølvaste Einar Gerhardsen. No har<br />

stroket vorte hot. For å hindra at populariteten øydelegg særpreget<br />

har parken Birkelunden og store deler av Grünerløkka vorte freda.<br />

Når du står nedst i Thorvald Meyers gate og ser tvers over bydelen,<br />

heilt opp til Paulus kyrkje, ser du eit folkeliv slik det truleg var då<br />

bydelen var ny på 1870-talet. Det er ikkje, og skal ikkje vera, lett å<br />

vera bilist i desse gatene. Her finn du billege brune buler og hippe<br />

dyre barar og butikkar med alt frå mammaklede til antikviteter.<br />

Vintage og ny norsk design side om side. Trendy til tusen.<br />

OPPBLOMING AV GAMLEBYEN<br />

Men kva med veslebror Grønland? Oslo Øst, Gamle Oslo, Lille Pakistan.<br />

Kjært barn har mange navn, og bydelen stig raskt i popularitet,<br />

grunna stor byggeverksemd og spanande planer. Det er på Grønland<br />

det skjer no. Operaen i Bjørvika opnar 12. april og heile området vert<br />

renovert. Gamlebyen trekk i finstasen, litt etter litt. Kultur, historie<br />

og fleirkulturell urban livsstil er stikkorda. Området er på god veg<br />

til å bli det hippaste strøket i byen. ■<br />

Oslo har mykje meir enn berre Karl Johan. Variasjon. Mangfald. Til din disposisjon.<br />

Kom og opplev hovudstaden.<br />

▲<br />

COOP 27


TIPS<br />

RESTAURANTAR:<br />

Kampen Bistro: I sine heimekoselege lokaler på Kampen overraskar<br />

Kampen Bistro med veldig god mat basert på tilgjengelege råvarer. Vinar av<br />

kvalitet og eit personale som har peiling aukar hygga.<br />

Sult: Liten, intim restaurant på øvre Grünerløkka. Enkel norsk mat, der<br />

spesielt fisken har fått velfortjent merksemd.<br />

Ekebergrestauranten: Eit levande landemerke, både ved sin arkitektur<br />

og fantastiske utsikt over byen, med Bjørvika i forgrunnen.<br />

Theatercafeen: Eit stykke norsk historie. Byens mest populære ete- og<br />

møtestad i over hundre år.<br />

Bølgen og Moi: Tv-kokken Trond Moi sin renommerte restaurant, på<br />

Briskeby. Det er her Ari Behn tar sine kjendisvener på eksklusive herremiddagar.<br />

TEATER:<br />

Breaking the Waves: Den kritikarroste førestellinga med Nina Ellen<br />

Ødegård og Dennis Storhøi. Ekstraførestellingar fram til 16. februar på Oslo<br />

Nye.<br />

Populærmusikk frå Vittula: Teaterversjonen av den populære boka.<br />

Med Jon Brungot og Trond Fausa Aurvåg. Noregspremiere på Christiania<br />

Teater 14. februar.<br />

Markens grøde: Frå Knut Hamsuns roman. Men Sven Nordin og Anne<br />

Krigsvoll. Attende på Hovudscenen 21. januar, etter strålande kritikkar.<br />

KONSERTAR:<br />

Maria Arredondo: 9. februar, Oslo Konserthus. Ho er aktuell med<br />

albumet ”For a moment” og har utmerka seg med flott salg av sine tre siste<br />

album og nominasjon til Spellemansprisen i 2004.<br />

Kaizers Orchestra: 8. mars, Sentrum Scene. Dei jobbar for tida med<br />

si fjerde plate, og hevdar framleis å vera Norges beste liveband.<br />

MUSEUM:<br />

Astrup Fearnley museet, Dronningens gate 4: Museet har ei viktig og<br />

representativ samling av norsk og internasjonal samtidskunst. Museet viser<br />

skiftande utstillingar.<br />

Kunstindustimuseet: I St. Olavsgate 1 finnest norske og utanlandske<br />

samlingar av kunsthandverk frå middelalderen og fram til i dag.<br />

Munchmuseet: Tøyen, like ved Tøyen t-banestasjon. Inneheld heile<br />

samlinga av eigne bilete som Edvard Munch testamenterte til Oslo i 1944.<br />

SHOPPING PÅ FROGNER OG MAJORSTUA<br />

Vakre villaer og store bygardar, store kastanjetre og stille gater, elegante<br />

restaurantar, damer med pels, eksklusivitet, ambassadane, galleria, monopolgata<br />

Bygdø Allé. Ja, du er på Frogner. Lufta er reinare, og det er forunderleg<br />

stille, atmosfæren litt meir… raffinert? Frogner er staden om du er ute<br />

etter noko spesielt. På Majorstuen er miljøet meir jordnært, terskelen lågare.<br />

Hegdehaugsveien og Bogstadveien har både eksklusive klede i tillegg til eit<br />

svært godt utval av mainstream.<br />

COOP HOTELLKUPP<br />

Med <strong>Coop</strong> HotellKupp har alle <strong>Coop</strong>-medlemmer muligheten til å bo billig<br />

på hotell over hele Skandinavia. Logg inn på coop.no og vi viser deg et<br />

antall hoteller du kan velge blant, f.eks i Oslo. Prisen er kun 1.398 for 2<br />

personer i 2 netter, alltid på et tre- eller fire-stjerners hotell.


Gulv med liv<br />

Beis gir gulvet en helt spesiell effekt<br />

på grunn av de transpa rente egenskapene<br />

som bevarer og fremhever det<br />

naturlige og vakre spillet i treet. Velger<br />

du å beise tregulvet med TreStjerner<br />

Beis har du mange muligheter uansett<br />

hvilket uttrykk du ønsker å gi hjemmet.<br />

TreStjerner Beis fås i fargene 01Perle og<br />

04 Mahogni, samt i Klar og Gul base,<br />

som gir utallige fargemuligheter. Nyhet:Beis<br />

04 Mahogni 08 Nøtt 09 Viola 03 Sort 01 Perle 07 Kirsebær<br />

DDB OSLO KF20 FOTO: FRODE LARSEN


MEDLEM<br />

Familien Tingvik sparer i <strong>Coop</strong>:<br />

– Kjøpeutbytte rett inn<br />

på medlemskonto<br />

For Tove Anett Tingvik (32) og familien hennes på Klepp er <strong>Coop</strong>-medlemskapet mer<br />

enn billig mat og gunstige medlemsfordeler. – For oss er <strong>Coop</strong> og medlemskortet en<br />

egen ”hemmelig” sparekonto som kan gi en noe en ønsker seg, sier Tove.<br />

Av Else Marie Abrahamsen<br />

30 COOP


Hvert år i begynnelsen av februar får familien Tingvik fra<br />

Klepp på Jæren en hyggelig overraskelse i posten. Da<br />

kommer kjøpeutbyttet etter ett års handling med <strong>Coop</strong>kortet.<br />

Og for mamma Tove Anett og resten av familien er <strong>Coop</strong> blitt<br />

en ekstra sparegris ved siden av vanlig banksparing. Betingelsene<br />

er nemlig vel så gunstige som i banken.<br />

– Her på <strong>Coop</strong> Klepp får vi hele fire prosent i utbytte på alt<br />

vi handler, og det er veldig bra. Vi bruker å la pengene stå på<br />

medlemskonto i <strong>Coop</strong> til vi trenger dem. Pengene blir alltid brukt<br />

til å kjøpe ting som vi ønsker oss. En gang reiste vi på ferie for dem<br />

og en annen gang la vi utbyttet i en ny campingvogn, forteller Tove<br />

Anett Tingvik.<br />

Tove Anett Tingvik (32) har fått <strong>Coop</strong>-medlemskapet inn med<br />

morsmelken. Allerede som ti-åring fikk hun sitt eget <strong>Coop</strong>-kort<br />

av moren, og hun erindrer fremdeles lykkefølelsen da hun ved å<br />

handle for familien, tjente sine egne penger. Unge Tove fikk nemlig<br />

lov av moren å bruke sitt eget <strong>Coop</strong>-kort til å samle opp kjøpeutbytte.<br />

Senere fikk også broren sitt eget kort.<br />

– Vi nærmest kranglet om å få gå på butikken, ler Tove.<br />

I dag bor Tove Anett fremdeles på Klepp, hvor hun og mannen<br />

Truls stiftet bo. Ekteparet har bygget et flott hus hvor de stortrives<br />

sammen med sine to barn Tobias (8) og Teline (3).<br />

Tove Anett er for tiden hjemmeværende, ettersom hun valgte å ta<br />

en pause fra kontorjobben for å være hjemme hos barna.<br />

– Jeg stortrives med det. I og med at jeg nå har mye bedre<br />

tid, får jeg tid til å dyrke min hovedinteresse, nemlig å lage mat.<br />

Det er fantastisk moro og har resultert i at jeg har måtte kjøpe ny<br />

fryseboks. Fryseskapet ble for lite, smiler Tove Anett.<br />

Tove Anett handler samtlige råvarer på <strong>Coop</strong> Mega. Hun har<br />

fulgt med butikken gjennom tre flyttinger. Hun kjenner middagsspesialisten<br />

<strong>Coop</strong> Mega og vet hva den står for når det gjelder utvalg<br />

og inspirasjon. I tillegg kjenner hun butikkpersonalet som alltid er<br />

hjelpsomme og vennlige.<br />

De siste par årene har kundene også fått muligheten til å scanne<br />

varene selv mens man handler.<br />

– Dermed kan vi putte alle varene i poser underveis og spare<br />

lang ventetid ved kassa. Der bare betaler man den prisen man selv<br />

har regnet ut. Av og til blir det tatt stikk-kontroll for å sjekke at man<br />

ikke jukser. Som plaster på såret får man da en pose kaffe på kjøpet.<br />

Det er vel mega-bra, kommer det fra Tove Anett, som forsikrer at<br />

hun alltid bruker <strong>Coop</strong>-kortet både når hun handler matvarer, samt<br />

på Statoil-stasjonen og andre butikker som gir medlemsrabatter<br />

og dermed kroner og øre rett inn på medlemskontoen. Familien<br />

benytter seg også av mange andre gode tilbud som medlemskapet<br />

i <strong>Coop</strong> gir, ikke minst gode og rimelige hotellopphold gjennom<br />

<strong>Coop</strong> HotellKupp.<br />

– Mannen min får også beskjed om å bruke kortet når han<br />

skal kjøpe materialer og annet utstyr hos <strong>Coop</strong> Obs! Bygg. Og når<br />

ungene mine blir litt større, skal også de få sitt eget medlemskap<br />

Tove Anett Tingvik (32) og familien på Klepp bruker<br />

<strong>Coop</strong>-kontoen som en egen liten sparegris.<br />

og dermed eget <strong>Coop</strong>-kort. Bruker man kortet fast, vil nemlig både<br />

liten og stor oppdage at dette er en egen liten hemmelig sparekonto<br />

som kan gi en noe en ønsker seg, sier Tove Anett Tingvik. ■<br />

KJØPEUTBYTTE<br />

Mer enn 1,1 millioner <strong>Coop</strong>-medlemmer har egen sparekonto<br />

i <strong>Coop</strong>. Der får de hvert år godskrevet skattefritt<br />

kjøpeutbytte og medlemsrabatt, og kan i tillegg glede seg<br />

over konkurransedyktige renter.<br />

Flere ganger i året mottar du et medlemsbrev fra <strong>Coop</strong> hvor<br />

du informeres løpende om ditt kjøpeutbytte, samt medlemsrabatter<br />

fra samarbeidspartnere. I januar sendes så årsoppgaven<br />

ut, med full oversikt over ditt skattefrie kjøpeutbytte og hvor mye<br />

du har stående på din medlemskonto. I månedsskiftet januar/<br />

februar 2008 blir over 600 millioner kroner satt inn på medlemmenes<br />

kontoer. Dette er medlemmenes andel av overskuddet<br />

i <strong>Coop</strong> for året som gikk.<br />

Medlemmene kan ta ut penger fra sin konto i de fleste større<br />

<strong>Coop</strong>-butikker og på det lokale samvirkelagets kontor. Ønsker du<br />

mer informasjon om sparing og rentevilkår i <strong>Coop</strong>, kan du også<br />

logge deg inn på Min Side på coop.no eller ringe medlemsservice<br />

på 815 22 515.<br />

Husk medlemskortet hver gang du handler, det er nøkkelen til<br />

nytt kjøpeutbytte neste år.


SPARING<br />

La <strong>Coop</strong> være<br />

sparegrisen din!<br />

Visste du at du får god rente på<br />

pengene du har på medlemskonto<br />

i <strong>Coop</strong>?<br />

Rentenivået varierer fra samvirkelag til samvirkelag, men har<br />

hele tiden som mål å være konkurransedyktig i forhold til de<br />

lokale bankene. Samvirkelagene setter rentene etter føringer<br />

fra Samvirkelagenes Garantifond.<br />

32 COOP<br />

De aller fleste som sparer i <strong>Coop</strong> er småsparere, men det<br />

finnes også mange som benytter sparetilbudet til store beløp.<br />

Enkelte medlemmer har svært store beløp stående på konto i<br />

samvirkelag. Innskudd inntil to millioner kroner er sikret av<br />

Samvirkelagenes Garantifond.<br />

Kjøpeutbytte på det medlemmene handler for i løpet av<br />

året settes inn på medlemmets konto i starten av hvert år. Når<br />

pengene er kommet inn på kontoen, regnes det rente av dem.<br />

Dette skjer automatisk og medlemmene behøver ikke foreta seg<br />

noe, verken for å få pengene over på sin medlemskonto eller<br />

for at pengene skal bli rentebærende. ■


”Hyundai på pallen igjen”<br />

Aftenposten 25.09.07<br />

Velkommen til prøvekjøring av nyheten i30<br />

Frakr197.950<br />

ElconFinanstilbyrkampanjerentepå6,3%<br />

Kontakt din forhandler for detaljer<br />

Finn din nærmeste forhandler på www.hyundai.no<br />

Veil. pris levert Drammen. Lokale frakt og leveringskostnader kommer i tillegg.Vi tar forbehold om trykkfeil og prisendringer. Forbruk og Co2 for 1,4 bensin: 0,61 og 145. Forbruk og Co2 for 1,6 diesel: 0,47 og 125. TPS er kun tilgjengelig på Premium GLS.


BISTAND<br />

Kooperatører i Kambodsja<br />

Anne Berg Behring fra <strong>Coop</strong> Vestfold<br />

& Telemark og Knut Mjølhus fra <strong>Coop</strong><br />

Gjesdal reiste nylig til Kambodsja.<br />

Her besøkte de flere utviklingsprosjekter<br />

som <strong>Coop</strong> støtter gjennom<br />

Norsk Folkehjelp.<br />

Av Anne Linckert (tekst og foto)<br />

Etter nærmere ett døgns reise fra Norge, lander kooperatørene<br />

i Phnom Penh. De er spente på møtet med Kambodsja.<br />

Stemningen er ettertenksom. Kambodsja var åsted for ett av<br />

tidenes mest grufulle folkemord. Mellom 1975 og 1979 ble over en<br />

million mennesker drept under Pol Pot og Røde Khmers kommunistiske<br />

diktatur. Mange døde av sult, andre ble torturert og henrettet<br />

fordi de var ”statens fiender”.<br />

AGGRESSIVE NABOER<br />

Claudio Feo er stedlig representant for Norsk Folkehjelp i Kambodsja.<br />

– Selv om Pol Pot og Røde Khmer er historie, holdes folk fortsatt<br />

nede, men nå av mer kapitalistiske krefter, forteller han.<br />

– Kambodsja er et lite land som er presset mellom to store naboer<br />

34 COOP<br />

på vei opp økonomisk, Thailand og Vietnam. Spesielt Thailand har<br />

adoptert en mer vestlig og aggressiv markedsstil. I Vietnam har selv<br />

det tidligere kommunistiske Hanoi-regimet innført statskontrollert<br />

markedsliberalisme. Billige varer flyter over grensen til Kambodsja.<br />

Kambodsjanske ressurser som tømmer og mineraler tas ut av landet.<br />

Handelsavtalene inngås mellom en politisk og økonomisk elite og<br />

private aktører i naboland. Dette hindrer utviklingen av egen produksjon<br />

og beriker noen få privilegerte. En ny transasiatisk handelsavtale<br />

ligger i støpeskjeen, og kan åpne grensene enda mer. Endringer<br />

tvinger seg frem. Men i dag er det bare CPP, Cambodian People’s<br />

Party, som sitter med politisk og økonomisk kontroll, fremholder<br />

Claudio.<br />

– CPP bruker blant annet makten sin til å ta land fra de fattige,<br />

som de bruker til egen kommersiell spekulasjon. Bare i 2005 var<br />

det tusenvis av saker som viser at folk frarøves land i stor skala her<br />

i landet.<br />

– Norsk Folkehjelp har vært her siden 1992, fortsetter Claudio.<br />

– Da fredsavtalen ble signert i 1991, ønsket flyktninger ved grensen<br />

til Thailand å vende hjem. Vi arbeidet sammen med en lokal minerydderorganisasjon<br />

for å gjøre hjemveien trygg for flyktningene. Og<br />

fremdeles ryddes det miner, men vi har endret fokus. Før drev vi ren<br />

nødrydding, nå bruker vi ressursene på å forbedre planer og bruk<br />

for land som ryddes. - Vi vil sikre at landet gis til de som virkelig<br />

trenger det, understreker Claudio.<br />

LANDSBYKOOPERATIVET<br />

Vi kjører inn i den nordvestlige regionen Benteay Manchey, inn mot<br />

grensen til Thailand. Dette er tidligere Røde Khmer-land og Pol Pots


siste skanse før overgivelsen. Den gang var bambusskogen fylt med<br />

farlige miner. Disse ble ryddet etter krigen. Her valgte Chlip Savon å<br />

bosette seg etter krigens slutt, sammen med flere andre flyktninger.<br />

Savon har en syk mann, fire døtre og en sønn. Hun er derfor eneforsørger<br />

for familien. Før krigen eide hun et stort landområde ved<br />

byen Batambang. – Jeg måtte flykte til Vietnam, forteller hun. – Det<br />

var dramatisk. Vi var plaget av malaria, og folk døde på veien. Jeg<br />

var redd for min lille datter. Da jeg kom tilbake etter krigen, hadde<br />

myndighetene tatt landet mitt. Jeg satt igjen uten noen ting.<br />

Ifølge den nye landreformen kunne Savon fritt bosette seg på et<br />

stykke land, leve der i fem år for deretter å søke om å eie det. Hun<br />

bosatte seg på ti hektar og eier nå sin egen jord. - Gjennom Norsk<br />

Folkehjelps partner Srer Khmer fikk jeg opplæring i hvordan jeg<br />

kunne gå bort fra tradisjonell risdyrking, som hadde dårlig vekst.<br />

Jeg prøvde ut ulike avlinger og fant den som var best for min jord,<br />

forteller Savon. Hun dyrker mais, soyabønner og ris.<br />


▲<br />

<strong>Coop</strong>-visitten i Sørøst-Asia bød også på anledning til å oppleve noen av de<br />

mest spennende turistattraksjonene Kambodsja kan by på.<br />

– Nå bruker jeg mindre tid enn tidligere på å dyrke jorda, får<br />

bedre avling og har mindre kostnader på frø. Jeg har hatt stor nytte<br />

av de felles vannreservoarene som kooperativet i landsbyen har fått<br />

etablert. Samtidig har vi opparbeidet oss et sparebeløp på nær 700<br />

dollar, som skal brukes på frø. Savons landsby er én av 11 kooperativer<br />

i dette området. På spørsmål om hun frykter at myndighetene<br />

skal komme og ta landet hennes igjen, sier hun nei.<br />

TVANGSFLYTTET<br />

Like trygg var dessverre ikke familiene som bodde nær sentrum<br />

av Phnom Penh. Her livnærte de seg på tilknytningen til storbyen,<br />

gjennom å tilby varer og tjenester. – En dag fikk de beskjed om<br />

å flytte, forteller Claudio Feo. – Kompensasjonen for hver familie<br />

var fem hundre dollar. - Her snakker vi om godt land, verdt mye<br />

mer. Ingen ville akseptert et slikt tilbud, og de ble værende. Da<br />

kom lastebilder og tvangsflyttet dem til området Phum Andoung,<br />

langt utenfor byen. De mistet eiendom, jobb og økonomisk levegrunnlag.<br />

Berg Behring og Mjølhus får selv oppleve stedet hvor de er blitt<br />

forvist. Det minner om en flyktningleir. Provisoriske hus omkranser<br />

smale, leirete gater fylt av søppel og slaggvann. Her mangler de<br />

alt. <strong>Coop</strong>-kollegene synes møtet er tøft. De fleste barna er syke på<br />

grunn av de dårlige forholdene, men helsetilbudet er så godt som<br />

fraværende.<br />

– Det verste er at de kanskje møter en ny tvangsflytting, sier<br />

Claudio. – Dette området ligger like ved en jernbanelinje, og vil<br />

være attraktivt for kommersielle interesser i fremtiden. I mellomtiden<br />

jobber Norsk Folkehjelp sammen med partnere for å få til en<br />

skikkelig prosess rundt tvangsflyttingen. – Vi bistår dem i dialog<br />

med det private selskapet som overtok området og med kommu-<br />

36 COOP<br />

nen som inngikk handelsavtalen og tillot tvangsflyttingen. Målet<br />

er en mer anstendig kompensasjon for eiendommene. Tanken<br />

på kunne få tilbake sine gamle områder er dessverre utopiske,<br />

avslutter Claudio.<br />

Hendelsen er dessverre ikke enestående i dagens Kambodsja<br />

– på Norsk Folkehjelps kontor i Phnom Penh henger et kart over<br />

flere andre tvangsflyttede områder.<br />

FREMTIDEN<br />

Inntrykkene er mange for Anne Berg Behring og Knut Mjølhus.<br />

– Tilsynelatende kan det virke håpløst. Folk har ingen selvråderett,<br />

sier Berg Behring. – Samtidig er det godt å se at Norsk Folkehjelp<br />

jobber for å bygge opp større kapasitet i lokale organisasjoner, legger<br />

Mjølhus til. – Vi trenger organisasjoner som tror på endring, tør å<br />

heve stemmen ved overgrep, har satt seg inn i de aktuelle lovene<br />

og som stiller opp mot myndighetene i enkeltsaker, avslutter han<br />

– Og det å jobbe for å oppnå endring, må starte i et ønske om noe<br />

bedre, supplerer Berg Behring.<br />

Sok Neva, utviklingsrådgiver ved Norsk Folkehjelps kontor i<br />

Phnom Penh, er enig. – Folks holdninger endrer seg, de begynner<br />

å organisere seg. Dette ser myndighetene. De skjønner at deres<br />

fremferd ikke kan fortsette for evig. Vi ser i dag ingen tegn til voldelige<br />

opprør, fortsetter Neva. – Stort sett tar kambodsjanerne opp<br />

kampen gjennom lovlige midler.<br />

I 2008 er det nytt nasjonalt valg. Norsk Folkehjelps samarbeidspartner<br />

COMFREL, Commitee for Free and Fair Elections in<br />

Cambodia, vil fortsette arbeidet med å innføre demokratiske prinsipper<br />

i denne valgkampen også, slik de har gjort i alle valg siden<br />

1993. – Vi skal jobbe for bedre velgerlister. - Vi krever gjennomsiktlige<br />

valgprosedyrer. – Vi ønsker å styrke opposisjonspartienes<br />

rolle – slik at de er en reell partner til CPP og stimulerer folk til<br />

å bruke stemmeretten. – Vi må tro på endringer. Uten demokrati,<br />

ingen fremgang, avslutter Koul Panha, leder for COMFREL. ■


Markedsføres av<br />

www.glava.no<br />

Aldri ...<br />

mer fuktskader på badet<br />

Alltid ...<br />

Litex våtromsystem for vegg og gulv<br />

www.litex.no


SMAK<br />

B Bananen kommer opprinnelig fra det tropiske Sørøst-Asia, og<br />

er en av våre eldste kulturplanter. Portugisiske sjøfarere brakte<br />

bananen til Kanariøyene, og spanjolene brakte den videre til<br />

Mellom-Amerika. Banan dyrkes i dag i det tropiske beltet langs<br />

ekvator både i Amerika, Asia og Afrika. Banan er en av de<br />

viktigste artikler innen verdenshandelen med frukt, og Norge<br />

har importert bananer siden 1905. Bananer høstes umodne og<br />

skipes i spesialskip til Skandinavia. Her modnes bananen frem i<br />

egne modnerier før de sendes ut på markedet.<br />

Bananpalmer er trelignende planter som klassifiseres som<br />

urter. Stammen blir 4-8 meter høy, med store blader som blir<br />

2-3 meter lange. Ordet banan brukes om plantens frukt, som<br />

egentlig er bær. Hver bananplante bærer en enkelt ”bananstokk”<br />

som inneholder opp til 20 hengende klaser (”hender”). Hver<br />

klase kan inneholde opp til 20 bananer eller fingrer. På arabisk<br />

betyr banan ”finger”.<br />

ananer<br />

38 COOP


Ingen annen frukt spises det<br />

så mye av i Norge som bananer.<br />

Så sunt og godt som bananen er,<br />

kan den spises til alle dagens<br />

måltider. Her skal du få vite litt mer<br />

om bananer, i tillegg til at du får<br />

menyforslag til en bananas dag.<br />

Tekst: Astrid Hagen<br />

Foto: Mari Hagen<br />

i lange baner<br />

3 GODE BANANTIPS<br />

Når du kjøper: Bananens skall bør være jevnt, glatt og uten<br />

brune sprekker i skallet. Helt grønne bananer er umodne og<br />

melne i smaken, mens modne bananer er jevnt gule i skallet.<br />

Fullmodne bananer har mørke prikker, men er fortsatt gode<br />

dersom de spises samme dag som de er kjøpt.<br />

Oppbevaring av bananer: Siden banan er en tropisk<br />

frukt liker den seg ikke i kjølige omgivelser, derfor må de<br />

aldri lagres i kjøleskap, da de blir grå og taper smak. Beste<br />

lagringstemperatur for bananer er 14-16 °C. Ved 10 °C får<br />

bananer kuldeskader, og de er også ømfintlige for trekk. Minibananen<br />

bør legges i en plastpose sammen med epler til de er<br />

gule (modne).<br />

Næringsinnhold: Bananer har svært høy næringsverdi og<br />

er rike på karbohydrater. Frukten er en viktig kilde til A-, B- og<br />

E-vitaminer, og inneholder mineralene fosfor, kalium, jern og<br />

sink. Næringsinnholdet i kokebananen er høyere enn i vanlig<br />

banan og minibanan. Bananen er ideell å spise før og etter<br />

fysisk aktivitet, da kroppen fort tar til seg næringen, og er god<br />

å spise for gamle, syke og småbarn da den er lettfordøyelig.<br />

COOP 39<br />


▲<br />

MENY TIL EN BANANAS DAG<br />

Frokost: Smoothie med banan + brødskive med banan<br />

Lunsj: Varmt banan- og baconsmørbrød<br />

Middag: Wok med svinekjøtt og banan<br />

Snacks/dessert: Bananbrød + Espresso banan muffins<br />

FROKOST<br />

Alle vet at frokost er dagens viktigste måltid. Denne<br />

frokosten gir deg et godt grunnlag for alt som skal<br />

gjøres frem til lunsj.<br />

Smoothie med banan<br />

Til ett stort glass<br />

½ mango<br />

1 banan<br />

1 stor appelsin<br />

2 ss havregryn<br />

1 ss sesamfrø<br />

1 ts honning<br />

Brødskive med banan<br />

Grovt brød er sunnere enn hvitt brød. Vi har valgt dansk<br />

rugbrød. Den litt syrlige smaken passer godt sammen<br />

med den søte bananen. Skjær bananen i skiver og legg<br />

på skiven.


LUNSJ MIDDAG<br />

Varmt banan-<br />

og baconsmørbrød<br />

Du synes kanskje banan og bacon virker som en rar<br />

kombinasjon. Det synes vi også – helt til vi smakte<br />

det. Den søte bananen og det salte baconet er en<br />

herlig miks vel verdt å prøve.<br />

Sett stekeovnen på 225 °C. Stek fire skiver bacon i tørr<br />

panne på middels temperatur. Stek så lenge du vil, vi foretrekker<br />

helt sprøstekt bacon. Ha et tynt lag smør på brødskiven.<br />

Skrell og del bananen og legg den på skiven. Dryss<br />

ost på toppen og gratiner skivene midt i ovnen til de er gylne<br />

og osten begynner å smelte, ca 5 minutter.<br />

DESSERT/SNACKS<br />

Espresso banana muffins<br />

12-16 stk<br />

2 dl hvetemel 2 ts bakepulver<br />

½ ts salt 6 ss smør<br />

3 dl valnøtter ½ dl sukker<br />

1 ss espressopulver 2 egg<br />

2 dl yoghurt naturell 2 ts vaniljeekstrakt<br />

2-3 overmodne bananer<br />

Sett ovnen på 200 °C og finn frem muffinsformer. Bland mel,<br />

bakepulver, salt, 2 dl valnøtter og espressopulver i en bolle. I<br />

en annen bolle røres smøret og sukker hvitt. Rør inn eggene,<br />

ett om gangen. Rør deretter inn vaniljeekstrakt, yoghurt og<br />

moste bananer. Bland forsiktig inn de tørre ingrediensene.<br />

Fyll muffinsrøren i formene, 2/3 fullt. Stø resten av valnøttene<br />

over. Stekes i ca 25 minutter til de er gylne.<br />

Wok med svinekjøtt og banan<br />

Woking har for mange blitt en vanlig måte å trylle<br />

frem smakfulle og morsomme retter i en fei. Her er<br />

litt uvanlig men velsmakende variant. 4 porsjoner.<br />

600 g renskåret 4 ss olje til steking<br />

svinekjøtt i strimler 4 bananer<br />

2 ts hakket frisk ingefær 6 ss søt chilisaus<br />

1 dl cashewnøtter<br />

Stek svinekjøttet sammen med hakket ingefær i panne/wok.<br />

Tilsett skivede bananer og nøtter, og vend det forsiktig sammen<br />

med kjøttet. Bland i chilisaus og server med ris eller nudler.<br />

Bananbrød<br />

Denne oppskriften kommer fra en amerikansk<br />

venninne. Den er ikke så søt fordi den har lønnesirup<br />

i stede for sukker.<br />

1 dl smeltet smør 2 dl lønnesirup<br />

1 egg 2 overmodne bananer<br />

3 ss melk 5 dl mel<br />

1 ts bakepulver ½ ts natron<br />

Bland smør og sirup i en bolle. Rør inn egg, moste bananer<br />

og melk. Bland inn de tørre ingrediensene. Ha deigen/røren<br />

i en smurt brødform og strø litt brunt sukker på toppen.<br />

Stekes i ca 50 minutter.


GJØR DET SELV<br />

Slik får du sving på<br />

gulvet<br />

42 COOP


Gulvet er en essensiell del av et<br />

hjem. Man gir ikke alltid gulvet så<br />

mye oppmerksomhet, med mindre<br />

man gjør rent. Gulvet bør være prak-<br />

tisk og slitesterkt, men det bør se bra<br />

ut og passe med resten av innrednin-<br />

gen. Her er noen gode gulvtips til deg.<br />

Tekst: Astrid Hagen<br />

Foto: Mari Hagen<br />

I<br />

følge Opplysningskontoret for farger og interiør legger<br />

vi mer penger i gulv enn før. Vi har blitt mer og mer<br />

kresne på hva vi går på hjemme, og gulvet har blitt<br />

en viktig del av rommets utseende. Trenden er at vi går<br />

til anskaffelse av bedre og dyrere laminatgulv og parkett.<br />

Parketten skal være av bred helplank, helst eik, og laminatgulvet<br />

skal være det mest holdbare og forseggjorte. Vi har mer penger å<br />

rutte med, og butikkene har større utvalg enn før. Bambus er veldig<br />

hot for tiden, både som laminat og ekte vare. Bambus er opp til<br />

30 % hardere enn eik, og dermed mye mer slitesterkt. Det vokser<br />

dessuten veldig raskt. Mens et eiketre må stå i 40 år før det kan<br />

felles, trenger bambus bare fem år.<br />

VALGETS KVALER<br />

Det finnes mange, mange valgmuligheter på gulvfronten. Her får du<br />

en liten oversikt over hovedvalgene – hvilken type gulv ønsker du?<br />

PARKETT Parkett er laget av naturens egen råvare, tre, som<br />

i uminnelige tider har blitt brukt som byggemateriale i husene<br />

våre. Parkettgulv passer nesten over alt i hjemmet og til mange<br />

forskjellige typer innredninger. Furu, bjørk, bøk, lønn, alm, eik,<br />

valnøtt, mahogny, kastanje og kirsebær er noen eksempler på<br />

ulike tresorter, alle med sitt særpreg i farge og struktur. Mange<br />

leverandører tilbyr parkett med klikk-system som går greit å<br />

legge selv hvis man er passe hendig.<br />

Enten du ønsker parkett eller laminat, fins et stort sortiment av ulike varianter.<br />

LAMINAT Et laminatgulv består av en kjerne av cellulose<br />

med et sjikt i plast på overflaten. Plastsjiktet er et «bilde» som<br />

er fotografisk overført og kan egentlig ha et hvilket som helst<br />

mønster. Varianter av ulike treslag er mest vanlig, noe som gjør<br />

at laminatgulv ofte kan se ut som parkett. Laminat har stor slitestyrke<br />

og kan være et alternativ til gulv som er utsatt for stor<br />

slitasje. Laminat er også stort sett tynnere enn parkett og kan<br />

derfor være et alternativ i rom der det er lav dørterskel. Pris og<br />

kvalitet henger sammen; de mest slitesterke er de dyreste. Som<br />

parkett kommer også laminat ofte med klikk-system.<br />


44 COOP<br />

FLERE TIPS PÅ MIN SIDE<br />

Vil du ha flere råd og vink om hvordan du får sving på gulvet? Gå inn<br />

på coop.no og logg deg på Min Side så får du flere gode tips.<br />

VINYL Ønsker du et slitesterkt og lettstelt gulvmateriale, bør<br />

du velge vinylgulv. Ikke noe annet gulvmateriale gir deg like stor<br />

valgfrihet når det gjelder mønstre og farger. Du får et gulv som<br />

er utrolig slitesterkt og tåler det meste. Dessuten er det lett å<br />

vedlikeholde og hygienisk. Gulvet tåler vask med såpe og vann.<br />

Det tåler små uhell på kjøkkenet, vill lek på barnerommet og skitt<br />

som dras inn i gangen. Vinylgulv kan du legge i alle typer rom.<br />

Finn et mønster og en farge som passer til din innredningsstil,<br />

og en kvalitet som dekker dine krav. En middels hendig person<br />

klarer godt å få lagt vinylgulv selv i et lite rom, med det anbefales<br />

å bruke fagfolk på større flater hvor vinylen må skjøtes.<br />

LINOLEUM Linoleum er et naturmateriale som blir anbefalt<br />

av Astma- og allergiforbundet. Det er et slitesterkt gulv som er lett<br />

å vedlikeholde og føles varmt å gå på. Det aller første linoleumsgulvet<br />

ble faktisk laget allerede i 1863. Siden har materialet blitt<br />

utviklet og nå finnes et hav av varianter og muligheter. Linoleum<br />

brukes ofte i skoler, butikker, omsorgsinstitusjoner og offentlige<br />

rom. Men det er også godt egnet hjemmet, og er ideelt for kjøkken,<br />

soverom og korridorer. Linoleum kan fås som fliser som<br />

klikkes sammen, og som enkelt kan legges selv.<br />

Soverommet er gjerne det rommet som er mest ”skånsomt” mot gulvet.<br />

Her kan du velge fritt etter smak og behag.<br />

GUMMI For den med interesse for design, er kanskje gummi<br />

noe å tenke på. Gummigulvene brukes mye i industrien, hvor<br />

kravene til holdbarhet er høye. Men gummi kommer mer og mer<br />

i hjemmene - og ønsker du et trendy industrielt og høyteknologisk<br />

preg på entreen eller kjøkkenet, kan dette være valget for deg.<br />

Gummi er i utgangspunkt et naturmateriale, men gulvene blir laget<br />

av en syntetisk gummi som er svært slitesterk og behagelig å gå<br />

på. Et kult tips på kjøkkenet, er å bruke det samme gummimaterialet<br />

mellom benken og veggskapene som på gulvet. Strukturen<br />

i et gummigulv er annerledes enn på vinyl, og fargene er intense.<br />

Vil du ha et ekstra blankt gulv, behandler du det med polish.<br />

Gummigulvet er antistatisk, demper lyd, er mykt og behagelig<br />

å gå på. Det er også et meget slitesterkt gulv som passer godt i<br />

hall og kjøkken. Klarer du å legge et vinylgulv, klarer du å legge<br />

gummigulv også.<br />

FLISER Til forskjell fra tidligere da fliser på gulvet ble begrenset<br />

til baderommet eller kjellerstuen, er det nå stadige flere som har<br />

Barneværelset krever et gulv som tåler tøffe tak, alt fra fargeblyanter til<br />

harde slag med byggeklossene.


▲<br />

fliser i andre rom også, slik som kjøkkenet, gangen, eller til og<br />

med stuen og soverommet. En av de største fordelene med fliselagt<br />

gulv er at det er ekstremt slitesterk og tilnærmet vedlikeholdsfritt.<br />

Rektangulære fliser, store kvadrater, keramiske fliser med<br />

mosaikkmønster, runde glassmosaikker, rullesteiner... Utvalget er<br />

enormt, og mange ønsker noe annet enn de tradisjonelle 30cm<br />

x 30 cm store flisene. Lenger sør i Europa, i land som Hellas,<br />

Spania og Italia, har keramiske fliser lenge vært foretrukket på<br />

gulvet, blant annet fordi det er et kjølig og behagelig underlag.<br />

Her i Norge derimot lønner det seg å legge en eller annen form<br />

for varme under flisene. Fliser kan du legge selv hvis du er passe<br />

hendig, men varmen må du få hjelp av fagfolk til å ordne.<br />

TEPPE Vegg-til-vegg tepper var det alle hadde på 80-tallet.<br />

Noen vil nok fortsatt fnyse med tanken på slike gulv, men slå det<br />

ikke fra deg helt med en gang. Tenk så mykt, varmt og deilig det<br />

er å tråkke barføtt rundt på et teppe. Tepper er dessuten ikke så<br />

«urenslig» som ryktet tilsier. Støvet virvles ikke rundt i rommet,<br />

men bindes i teppet til det støvsuges. Så lenge du støvsuger med<br />

jevne mellomrom og teppet er av god kvalitet, vil inneklimaet ikke<br />

ha noe skade av heldekkende tepper. Det kan være lurt å få hjelp<br />

av profesjonelle til å legge teppet, særlig i store rom.<br />

Hos <strong>Coop</strong> Obs! Bygg finner du et rikholdig utvalg av ulike typer gulv.<br />

Her får du også hjelp av serviceinnstilte medarbeidere som hjelper<br />

deg å finne de rette løsningene for dine behov.<br />

FULL MATCH<br />

Uansett om du velger et mønster og farger som harmonerer<br />

med omgivelsene eller som står i kontrast til dem, skal du være<br />

nøye med å velge noe du liker. Selv om det ikke er det mest<br />

trendy akkurat nå. Et gulv byttes ikke like ofte som f.eks. tapeter,<br />

gardiner og annen innredning. Stormønstret, småmønstret<br />

eller ensfarget er også en smakssak.<br />

Hvilken farge du skal velge, er også en smakssak. Farger<br />

er en hel liten vitenskap og å velge farger kan noen ganger bli<br />

det aller vanskeligste valget. Lån prøver og ta dem med hjem<br />

og se hva du synes passer best hjemme hos deg.<br />

NÅR GULVET<br />

ER BLIKKFANGET<br />

Farger og mønstre gir rommet varme og en god hyggelig<br />

følelse, spesielt til nordlige rom eller rom hvor du ferdes mye,<br />

som ganger eller rom i kjelleren.<br />

Til små rom er ensfarget eller småmønstret er best egnet.<br />

Stormønstret passer godt til større rom og arealer.<br />

Om du allerede har et mønstret innslag - som en rutete sofa<br />

eller blomstrede gardiner - kan du fortsatt ha et rutete,<br />

stripete eller blomstret gulv. Men da bør de to mønstrene<br />

skille seg størrelsesmessig. Om du for eksempel har et gulv<br />

med store blomster, skal du velge gardiner med små blomster.<br />

Er du i tvil kan det være greit å starte med et mindre rom -<br />

da blir det ikke så dyrt å skifte gulvet hvis det ikke ble<br />

helt som du hadde håpet. ■<br />

Praktiske tips:<br />

Stopp skitten<br />

allerede i gangen<br />

Uansett hva slags gulv du velger skal du alltid passe på å<br />

ha en god avtørkningmatte både utenfor og innenfor ytterdøren.<br />

Da stoppes skitt og støv før det kommer inn. Og<br />

glem ikke filtputer under møbelbeina, det er en annen viktig<br />

detalj for å beskytte gulvet.<br />

Gulvvarme<br />

Både parkett, laminat og vinylgulv kan brukes i forbindelse<br />

med vannbåren varme eller selvbegrensende elektrisk<br />

varme. Det er viktig at hele gulvflaten har en jevn temperatur.<br />

Maksimal overflatetemperatur skal være 27 grader.<br />

Kontroller alltid med gulvvarmeleverandøren.


HOBBY<br />

Har du lyst til å prøve<br />

SCRAPBOOKING?Av Stein Botilsrud<br />

Scrapbooking er nå i ferd med å ta av for alvor også her<br />

hjemme. Flere og flere har blitt bitt av basillen og dekorerer<br />

og personliggjør sine fotoalbum. Og husk at en scrapbookside<br />

kan dekoreres med så mangt! På fargerikt dekorativt papir<br />

limes alt fra knapper til tøystykker, dikt, hårlokker, billetter og sand<br />

fra ferien i sommer. Her er det bare å la fantasien vandre…<br />

SOSIAL HOBBY<br />

Ihuga scrappere treffes privat eller på faste kvelder hos hobbybutikkene.<br />

Det arrangeres workshops, seminarer og messer hvor<br />

scrappere møtes for å dele erfaringer, teknikker og lære av hverandre.<br />

Det er en sosial hobby og gleden av samvær med andre<br />

scrapbookinteresserte er stor! Norgesmesterskap i scrapbooking og<br />

kortlaging er i full gang og hver høst arrangeres det stortreff hvor<br />

vinnerne kåres. Det finnes også en rekke scrapbookmagasiner hvor<br />

man kan hente inspirasjon.<br />

MØTES PÅ NETT<br />

Internett er en kanal som gir store muligheter for dagens scrappere,<br />

og spesielt de yngste ”utøverne” har stor glede av dette. På ulike<br />

fora på nett treffes scrappere fra hele verden og deler erfaringer.<br />

Flere av aktørene er også aktive bloggere, og bruker dette bevisst<br />

for å fortelle om nye produkter, salgskanaler, egne prosjekter samt<br />

skaffe seg nye ideer. Forsøk et søk på scrapbooking og la deg bli<br />

imponert over antall treff!<br />

NÅ HOS COOP!<br />

<strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked følger hobbytrenden og vil fremover tilby<br />

46 COOP<br />

et stort utvalg av verktøy til scrapbooking. I hyllene vil du finne<br />

både album, fargerikt papir, papirkuttere, verktøy til preging i papir,<br />

stempelprodukter, sjablonger, mønstersakser, utstansere og mye<br />

annet spennende. Ulike typer syrefritt lim og limputer som gjør<br />

monteringen til en lek hører også med.<br />

Ta en tur innom nærmeste <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked og la<br />

deg inspirere! ■<br />

Scrapbooking er å sette sammen bilder, souvernirer og andre minner til en<br />

flott helhet, - som album eller kort.


Som mor sender du mange signaler gjennom eget<br />

kosthold og kanskje spesielt til døtre. Det hjelper lite<br />

å snakke om å spise sunt og variert om du selv lever på<br />

en annen måte. Å refl ektere over egne kostholdsvalg<br />

kan være et godt utgangspunkt for små endringer som<br />

gir positive utslag både for deg selv og barna.<br />

Mange voksne kvinner har kuttet<br />

ut melken. Mønsteret ser ikke<br />

bedre ut hos unge jenter. De siste<br />

funnene fra Synovate MMIs årlige<br />

barne- og ungdomsundersøkelse<br />

viser at cirka 1 av 3 unge jenter<br />

får i seg mindre enn tre porsjoner<br />

med meieriprodukter daglig.<br />

I Norge kommer over 70 prosent<br />

av kalsiuminntaket fra melk og<br />

meieriprodukter. Da sier det seg<br />

selv at kalsiuminntaket hos unge<br />

jenter er snaut.<br />

Foto: Getty Images<br />

2veis<br />

ANNONSE<br />

STYRK BARNETS SKJELETT<br />

ALLEREDE FØR FØDSEL<br />

At kalsium er nødvendig for et<br />

sterkt skjelett er de fl este klar<br />

over. Det ikke alle er like bevisst,<br />

er at kroppen må ha tilstrekkelig<br />

tilførsel av vitamin D for at kalsium<br />

skal tas opp i tarmen.<br />

En studie fra Southampton<br />

General Hospital i Storbritannia<br />

har påvist en klar sammenheng<br />

mellom mødres vitamin D-status<br />

under svangerskap og barns<br />

bentetthet senere i livet.<br />

Målingene ble foretatt da barna<br />

var 9 år. De av barna med mødre<br />

med god vitamin D-status under<br />

svangerskapet hadde bedre bentetthet<br />

enn barn med mødre som<br />

ikke hadde fått i seg tilstrekkelig<br />

av vitaminet under graviditet.<br />

SJEKK KALSIUMINNTAKET<br />

Får du i deg tilstrekkelig med kalsium?<br />

Test ditt kalsiuminntak ved hjelp av<br />

kalsiumkalkulatoren til Opplysningskontoret<br />

for Meieriprodukter. Du fi nner<br />

den på www.melk.no<br />

Mor og<br />

kostholdsmodell<br />

TRE OM DAGEN<br />

Det er ikke så mye som skal til.<br />

Tre porsjoner meieriprodukter,<br />

for eksempel et glass melk, en<br />

yoghurt og en skive brød med<br />

gulost i det daglige kostholdet,<br />

tilfører tilstrekkelig kalsium og<br />

mer enn 10 viktige næringsstoffer.<br />

Sørg for at tilsvarende inntak<br />

er vaner du overfører til din datter.<br />

Velger dere de lette variantene,<br />

får dere i dere lite fett og i<br />

tillegg alle disse næringsstoffene.<br />

SKJØR FREMTID FOR<br />

TØFFE JENTER?<br />

Benmassen øker frem til 25-årsalderen,<br />

men fra begynnelsen av<br />

30-årene starter tapet ubønnhørlig.<br />

Dessverre er verden så<br />

urettferdig at kvinner taper mer<br />

benvev enn menn, særlig etter<br />

overgangsalderen. Kvinner har<br />

også et dårligere utgangspunkt i<br />

form av lavere benmasse. Derfor<br />

er det et paradoks at menn er<br />

mye fl inkere til å inkludere melk<br />

og meieriprodukter i kosten enn<br />

kvinner. Selv om forhold som<br />

arv og mosjon er avgjørende for<br />

bentettheten, viser undersøkelser<br />

at inntaket av kalsium har stor<br />

betydning. Ikke minst for å bidra<br />

til å sikre et sterkt skjelett gjennom<br />

hele livet.<br />

Tre porsjoner med meieriprodukter, eller<br />

sagt på en annen måte, et glass melk, en<br />

brødskive med gulost og en yoghurt sikrer<br />

kalsiuminntaket for både barn og voksne.<br />

EKSTRA LETT MELK<br />

MED VITAMIN D<br />

På tampen av fjoråret kom myndighetene<br />

med økte anbefalinger i<br />

forhold til vitamin D-inntaket.<br />

Huden danner vitamin D når den<br />

utsettes for sollys, men store deler<br />

av året har ikke solen tilstrekkelig<br />

effekt her hjemme. De fl este vil<br />

få problemer med å komme opp i<br />

anbefalte mengder om de ikke tar<br />

tran eller inkluderer fet fi sk i kosten<br />

fl ere ganger i uken.<br />

Melk beriket med vitamin D kan<br />

ikke erstatte fet fi sk eller tran<br />

som kilde til vitamin D, men den<br />

kan være et godt supplement.<br />

Som et tiltak i arbeidet for å<br />

heve inntaket av vitamin D i<br />

befolkningen, har en arbeidsgruppe<br />

nedsatt av Sosial- og<br />

helsedirektoratet konkludert<br />

med at all melk bør tilsettes<br />

vitamin D. Opplysningskontoret<br />

for Meieriprodukter (Melk.no)<br />

støtter denne anbefalingen.<br />

MER ENN 10 NÆRINGS-<br />

STOFFER PÅ EN GANG<br />

Alle meieriprodukter inneholder<br />

mer enn 10 viktige næringsstoffer<br />

som kroppen trenger hver dag.<br />

Er du opptatt av treningseffekt<br />

skal du vite at kroppen utnytter<br />

en høyere andel av proteinene<br />

fra melk til å bygge muskler og<br />

vev enn av proteinene fra kjøtt<br />

og fi sk. Dessuten tilfører melk og<br />

meieriprodukter B-vitaminer, jod,<br />

sink og selen, for å nevne noen.<br />

Vi vet at mange kvinner teller<br />

kalorier, og da kan kosten ofte bli<br />

lite variert når man slanker seg.<br />

Da er det spesielt viktig å velge<br />

mat og drikke som inneholder<br />

mange vitaminer og mineraler,<br />

slik at det ikke blir mangel på<br />

viktige næringsstoffer. Ved å<br />

velge de lettere meieriproduktene<br />

kombinerer du et høyt inntak av<br />

næringsstoffer med færre kalorier.


MILJØ<br />

Meir helse i økologisk mat?<br />

Framleis er det ikkje forska nok på dei helsemessige føremonene ved økologisk mat. Studia viser<br />

likevel ei klår trend. Økologisk kan vere vegen å gå om du tenkjer helse. Av Hege Kambo<br />

På svært kort tid har økologi og eit bærekraftig levesett vorte meir<br />

enn ei trend, meir enn ei bylgje fåtalet sleng seg med, meir enn eit<br />

middel for å bøta på dårleg samvit. For ein stor skare menneske er<br />

miljømedvitne val vorte norma i kvardagen - ikkje minst i lys av den<br />

merksemd klima har fått den seinaste tida.<br />

Ein del av dette handlar om mat. Økologisk dyrka mat vert ofte<br />

føretrekke av miljømedvetne kundar fordi produksjonen av han skal<br />

fere finare med naturen. Dette gjer han til dømes på grunn av krava<br />

som blir sett til energibruk og kjemiske sprøytemiddel.<br />

Mange er også opptekne av helseaspektet oppi dette. - Får eg betre<br />

helse av å eta økologisk mat framfor konvensjonelt produsert mat?<br />

HØGARE NÆRINGSINNHALD<br />

Det gjenstår mykje forsking, men fleire store forskingsprosjekt er på<br />

gong. Den siste rapporten om temaet helse og økologi er ei fireårig<br />

EU-finansiert studie om økologiske grønsaker og frukt. Den er klår<br />

på at økologisk dyrka frukt og grønt, samt økologisk mjølk, har eit<br />

vesentleg høgare næringsinnhald enn tilsvarande produkt produsert<br />

på tradisjonelt vis. Økologiske matvarer inneheld òg større konsentrasjonar<br />

av antioksidantar som er kreftførebyggjande og gagnar<br />

hjarta, hevdar ekspertgruppa som står bak funna.<br />

48 COOP<br />

– Denne rapporten er ein av mange som bekrefter at økologisk<br />

produksjon ikkje berre er positiv for naturen og dyra, men også for<br />

oss, seier Kersti Mathiassen i Oikos, fellesorganisasjonen for økologiske<br />

forbrukarar og produsentar.<br />

– Etter kvart som det har kome fleire studier, der ein over fleire<br />

år har målt matvarer sitt innhald av næringsstoff, viser det seg at det<br />

finnest ein skilnad mellom økologisk og ikkje-økologisk mat, som kan<br />

være gunstig for oss, ut frå eit helseperspektiv.<br />

Professor Carlo Leifert ved Newcastle University, som er ansvarleg<br />

for den samanliknande studien, seier at det å ete økologisk mat<br />

utbytemessig tilsvarar ein ekstra porsjon med frukt og grønsaker om<br />

dagen. Økologiske frukt og grønsaker skal i fylgje dei foreløpige resultata<br />

innehalda om lag 40 prosent meir antioksidantar enn ordinære<br />

produkt. Den økologiske mjølka kjem endå betre ut. Ho skal innehalda<br />

heile 60 prosent meir antioksidantar, som vitamin E, og sunne feittsyrer<br />

som CLA og Omega 3 enn mjølka som ikkje er økologisk.<br />

ØKOLOGISK KJØT<br />

Men kva med økologisk kjøt? Kor stor er skilnaden når det gjeld<br />

helseaspektet? Heilt ferske funn finnest ikkje, men rapportar frå forskinga<br />

så langt peikar dels i same retning. Gerd Holmboe-Ottesen ved


institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo<br />

skreiv i 2004 ein artikkel i Tidsskrift for Norsk Lægeforening som<br />

diskuterer om økologisk mat er å føretrekke, også i eit helseperspektiv.<br />

Der konkluderer ho med at ”ved gjennomgang av eksisterende<br />

litteratur virker det som om økologiske produkter spesielt utmerker<br />

seg ved å ha høyere innhold av fettløselige vitaminer og omega-3fettsyrer<br />

i animalske produkter, sammenlignet med konvensjonelt<br />

produserte matvarer.”<br />

FAKTA OM FJØRFEPRODUKSJON<br />

COOP MEDLEM PRESISERER<br />

Hønserasane som vert nytta til konvensjonell slaktekylling-<br />

I forrige utgave av <strong>Coop</strong> Medlem sto en artikkel som fremheproduksjon<br />

er avla fram for å vekse raskt på proteinrikt fôr.<br />

vet fordelene ved å velge økologisk mat til barn. I ettertid ser<br />

Dei vert slakta etter dryge fire veker. Ved økologisk produksjon<br />

redaksjonen at noen av formuleringene i artikkelen åpnet for<br />

vert det lagt vekt på eit mest mogleg ”naturleg liv” og mindre<br />

uheldige tolkninger. Dette gjelder spesielt formuleringene rundt<br />

konsentrert fôr. Minstealder er 81 dagar.<br />

fjørfe- og svineproduksjon, som det ikke er dekning for, selv<br />

Ved tradisjonelt verpehønehald lever tre høner saman i<br />

om artikkelen var skrevet i en ”ikke-vitenskaplig” stil. Vi beklager<br />

nettingbur, med 700cm2 per høne (litt meir enn eit A4-ark).<br />

derfor hvis deler av artikkelen er blitt misforstått eller feiltolket. I<br />

Økologisk fjørfe går fritt inne og har tilgang på uteareal. Dei kan<br />

vår miljøpolitikk sier vi at ”<strong>Coop</strong> betrakter økologiske varer som<br />

flaksa med vingane, sandbada, vagla og eta naturleg føde.<br />

et miljømessig og dyreetisk bedre alternativ enn konvensjonelle<br />

Nemninga ”frittgåande høner” vert nytta om høns som går<br />

matvarer og føler en særlig forpliktelse til å sikre utvikling av det<br />

fritt inne, men ikkje kan gå ute, slik som dei økologiske hønene.<br />

økologiske matvaremarkedet”. Når det gjelder mulige helseef-<br />

Dei har også mindre plass inne enn økologiske høner.<br />

Kjelder: OIKOS, Biofosk økologisk, Tidsskrift for Norsk Lægeforening<br />

fekter av økologisk mat, anser <strong>Coop</strong> at vi fortsatt vet for lite,<br />

men at vitenskaplige resultater så langt på dette feltet er meget<br />

interessante, jmf. artikkelen på disse sidene.<br />

Gulvvarme<br />

på en enkel måte<br />

HEATCOM Tilbyr:<br />

• Minimal bygghøjde - HEATCOM<br />

varmekabler bygger kun 3 mm.<br />

• HEATCOM System Parkett bygger<br />

kun 2 mm.<br />

• Effektiv og sikker gulvvarme.<br />

• Et behagelig varmesystem uten<br />

vedlikeholdskostnader.<br />

• Varmesystem som kan støpes rett på<br />

brennbart materiale, f.eks. tre.<br />

• En programerbar termostat med dag<br />

og nattsenkning -enkel å betjene<br />

Både rom og gulvføler.<br />

Reduserer strømregningen.<br />

Energibesparende<br />

Men har dette nødvendigvis noko utslag på helsa vår? Diverre<br />

finnest det ennå ingen gode kontrollerte studium på menneske der<br />

ein har sett helseutfall, i fylgje Holmboe-Ottesen. Forsøk på dyr,<br />

som kaninar og høns, viser rett nok betre forplantingsevne og mindre<br />

sjukdom ved økologisk fór, utan at ein kan dra slutningar i høve til<br />

menneske av den grunn. Ein veit likevel at det er vist høgare innhald<br />

av antioksidantar i urinen hos forsøkspersonar som med eit økologisk<br />

kosthald. ■<br />

Kan kun innstalleres av en registrert installasjonsvirksomhet.


COOP FOLK<br />

Tar årene fatt:<br />

Bjørn (85) ror til <strong>Coop</strong>-butikken<br />

Han må kunne kalles stamkunde, 85 år gamle Bjørn Nystrøm. Pensjonisten bor alene på ei øy ute i Hemnessjøen<br />

i Akershus, og hver gang han skal handle i sin favorittbutikk <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked Slitu, setter han seg i båten<br />

og ror. Katten Sussi står igjen på øya. Av Harald Vingelsgaard (tekst og foto)<br />

Bjørn går lett opp i den gamle robåten, setter seg, tar tak i årene og<br />

ror ut over Hemnessjøen, gjennom sivet og ut i åpen sjø. Plutselig<br />

slår det i vannflata bak oss. Bjørn forklarer at det var en Hegrefugl<br />

som fløy. Ute på sjøen blir det mer kald trekk i lufta, småsurt,<br />

men Bjørn klager ikke. Han er sprek, han er frisk og han er sterk<br />

i armene. Han ror lett over sjøen, rundt ett kvarter bruker han på<br />

turen over til fastlandet.<br />

– DET ER DUMT Å BETALE FOR MYE<br />

På land fester han båten, går inn i garasjen og setter seg bak rattet<br />

i bilen og kjører rundt to mil til <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked Slitu for<br />

å handle. Der blir han litt overrasket.<br />

– Hei! Velkommen, sier en av hypermarkedmedarbeiderne som<br />

står ved inngangen. Hun overrekker en stor, flott blomsterbukett til<br />

50 COOP<br />

Bjørn i anledning dagen. Det er 18. oktober, og det markeres at<br />

<strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked Slitu er blitt som nytt etter 25 millioner<br />

kroners investering.<br />

Bjørn har vært fast kunde helt siden Obs! ble åpnet på Slitu for 31 år<br />

siden. Han ble medlem i <strong>Coop</strong> for noen år siden for å få kjøpeutbytte.<br />

– Jeg vil handle der hvor det er rimeligst. Det er dumt å betale<br />

for mye. Bra utvalg har også mye å si. Det er flere varer å velge<br />

blant på <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked Slitu enn i de mindre butikkene<br />

omkring i vårt område, sier Bjørn.<br />

85-åringen trives på <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked Slitu. Han er blitt<br />

kjent med noen av de som jobber der opp gjennom årene. Og når<br />

handelen er over, setter han seg i kafeen og drikker kaffe, før han kjører<br />

til båtplassen og ror over Hemnessjøen med varene. Klokka er snart<br />

12.00. Bjørn serverer kaffe og røyker rullings hjemme i stua.<br />

MIDDAG, KATTEN OG FUGLEN<br />

– Jeg lager middag hver dag, som regel enten risengryngrøt, kjøttkaker<br />

eller fårikål. Og etter middag tar jeg meg en hvil, sier han.<br />

Katten går bort til skåla si og der har den fått servert favoritten<br />

”Sheba” med laks, kjøpt på hypermarkedet. Utenfor stuevinduet flyr<br />

småfuglene. En av dem svinger innom meisebollen som også er kjøpt<br />

på <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked Slitu. Bjørn Nystrøm har fantastisk god<br />

helse. – Jeg har aldri vært sjuk. Jeg bor på ei øy hvor jeg får mye frisk<br />

luft og hvor jeg lever et fredelig og godt liv... ■<br />

IDYLLISK: Bjørn Nystrøm er sterk og frisk og ror her<br />

ved sitt hjem på Grepperudøya i Hemnessjøen


Parafin/fyringsolje: 15 øre ekstra rabatt pr. liter<br />

Med Statoil som leverandør er du sikret god service og konkurransedyktige priser!<br />

Er du COOP-medlem, får du i tillegg til eventuelle kampanjer, 15 øre ekstra rabatt<br />

pr. liter som utbetales fra COOP en gang i året.<br />

Ring og bestill i dag hos din lokale leverandør på telefon 810 02 002.


COOP-AKTUELT<br />

Matvaregarantien<br />

virker<br />

I fjor høst lanserte <strong>Coop</strong> en unik<br />

garanti i dagligvarebransjen; <strong>Coop</strong><br />

Matvaregaranti. Er du ikke fornøyd<br />

med en matvare, så får du ganske<br />

enkelt en ny vare eller pengene tilbake.<br />

Av Stein Botilsrud og Thomas Berg (foto)<br />

”Garantert fornøyd” er slagordet for <strong>Coop</strong>s matvaregaranti, og<br />

mer komplisert enn som så er det ikke. Handler du matvarer i<br />

en av <strong>Coop</strong>s butikker, skal du føle deg trygg på alt du kjøper.<br />

Og du skal være 100% fornøyd med varene. Hvis ikke, får du<br />

et nytt produkt eller pengene tilbake når du viser frem kvitteringen.<br />

Uten flere spørsmål. Du kan til og med bytte varen<br />

i en annen <strong>Coop</strong>-butikk enn der du første kjøpte varen. Det<br />

viktigste er at du som kunde er fornøyd.<br />

52 COOP<br />

5 I BUTIKKEN OM MATVAREGARANTIEN<br />

Vi tok turen til <strong>Coop</strong> Mega på Tøyen i Oslo og spurte folk om<br />

de kjente til matvaregarantien, og hva de syns om tiltaket.<br />

Alexander Opdahl<br />

– Matvaregarantien er bra, men<br />

jeg er enda mer fornøyd med<br />

Rød tråd-garantien som gjør at<br />

du kan følge et produkt tilbake<br />

dit det kom fra. Jeg er utdannet<br />

kokk, og synes dette er en god<br />

garanti for at råvarene holder<br />

god kvalitet.<br />

Christine Færden<br />

– Jada, jeg har hørt om matvaregarantien.<br />

Man kan få pengene<br />

tilbake for en hvilken som helst<br />

matvare man har kjøpt om man<br />

ikke er fornøyd. Det synes jeg<br />

er en veldig god garanti.<br />

Kai-Rune Hagen<br />

– Jeg hørte om garantien på<br />

Forbrukerinspektørene. Det er<br />

en grei garanti, men jeg håper<br />

den ikke misbrukes som et<br />

reklamejippo og at folk faktisk<br />

blir trodd når de kommer med<br />

varene.<br />

Hege Lid Pedersen<br />

– Jeg har sett reklame for den<br />

nye garantien, og jeg tenker: At<br />

dere tør! Det lyder veldig spesielt,<br />

men det skyldes sikkert at<br />

<strong>Coop</strong> ikke har fått mange klager<br />

på varene sine før.<br />

Ellen Johnsen<br />

– Det høres ut som en virkelig<br />

fin garanti, om det blir sånn.<br />

Hva om du ikke har kvitteringen?<br />

Den er det jo veldig lett<br />

å kaste, eller ikke ta med seg i<br />

det hele tatt. Jeg har alltid gått<br />

tilbake med varer jeg ikke har<br />

vært fornøyd med.


COOP-AKTUELT<br />

Dagligvarekjedene i <strong>Coop</strong><br />

Dette er de fem dagligvarekjedene i <strong>Coop</strong>.<br />

Husk at du får kjøpeutbytte i alle <strong>Coop</strong>s butikker.<br />

COOP MEGA<br />

<strong>Coop</strong> Mega er middagsspesialisten med det<br />

rike matvareutvalget og egne middagstips.<br />

COOP PRIX<br />

Hos <strong>Coop</strong> Prix får du Faste Gule<br />

Priser på hele vareutvalget.<br />

COOP OBS!<br />

Hos <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked finner du et enormt vareutvalg<br />

innen alt fra mat og drikke til byggevarer, klær og sko.<br />

COOP EXTRA<br />

Hos <strong>Coop</strong> Extra får du både faste lave<br />

priser og et spennende ferskvareutvalg.<br />

COOP MARKED<br />

Nærbutikken som er opptatt av mer<br />

enn dagligvarer. Et naturlig møtested.<br />

Bruk medlemskortet her. Hver gang.<br />

Husk at alle i familien gjerne kan ha<br />

hvert sitt medlemskort. Bestill i dag<br />

på coop.no eller hos medlemsservice<br />

815 22 515<br />

COOP 53


COOP<br />

Verdikompasset<br />

– <strong>Coop</strong>s verdier<br />

Visste du at <strong>Coop</strong> har et eget verdikompass? De fem verdiene<br />

i kompasset er rettesnoren for alt <strong>Coop</strong> gjør, fra handelen i<br />

nær-butikken på hjørnet til solidaritetsarbeidet i den tredje verden.<br />

Av Stein Botilsrud<br />

<strong>Coop</strong> er for de fleste uløselig knyttet til begreper som<br />

forbrukersamvirke, kjøpeutbytte og medlemseide<br />

butikker. Så hvorfor et eget verdikompass?<br />

– Tidligere baserte vi oss på de syv samvirkeprinsippene, forteller<br />

Turid Jødahl, næringspolitisk sjef i <strong>Coop</strong> som har jobbet mye med<br />

Verdikompasset.<br />

– På mange måter er Verdikompasset en videreføring av disse<br />

prinsippene, men da tilpasset en ny tid, et nytt årtusen. Vårt ønske<br />

er å kommunisere de verdiene som ligger til grunn for <strong>Coop</strong> på<br />

en enklere måte. Jeg er også overbevist om at økt fokus på disse<br />

verdiene kan bidra til å synliggjøre enda sterkere at <strong>Coop</strong> faktisk<br />

står på forbrukerens side. Vi er en medlemseid virksomhet hvor<br />

målsettingen er nytte for medlemmene, ikke maksimal kapitalavkastning,<br />

sier Turid.<br />

Verdikompasset er ikke ment som noe regelverk som skal<br />

henges i ramme og glass på veggen og bare hentes frem ved festlige<br />

anledninger.<br />

– Det skal være en kilde til motivasjon for å styrke egenarten ved<br />

<strong>Coop</strong>, samtidig som det skal få oss alle til å tenke gjennom vårt eget<br />

forhold til disse verdiene. Hva betyr omtanke for èn som gjør sine<br />

daglige innkjøp på <strong>Coop</strong> Mega? Hva kan vi gjøre for å stimulere<br />

til mer nytenkning i forhold til butikkvalgene? Verdikompasset gir<br />

ikke nødvendigvis noe fasitsvar, men forteller mye om den kursen<br />

<strong>Coop</strong> har staket ut for fremtiden.<br />

KJERNEVERDI:<br />

Tiltro til egenarten<br />

I <strong>Coop</strong> har vi tiltro til vår egenart som medlemseid virksomhet som<br />

gjennom økonomisk effektiv og profesjonell drift, søker å maksimere<br />

nytten for medlemmer og forbrukere.<br />

54 COOP<br />

FIRE NØKKELVERDIER:<br />

Innflytelse<br />

I <strong>Coop</strong> skal medlemmenes innflytelse, medarbeidernes synspunkter<br />

og en aktiv dialog med omverdenen, være med på å forme vår<br />

virksomhet.<br />

Omtanke<br />

I <strong>Coop</strong> viser vi omtanke for mennesker, dyr og miljø, og arbeider<br />

for en bærekraftig samfunnsutvikling.<br />

Ærlighet<br />

I <strong>Coop</strong> holder vi det vi lover. Forbrukerne skal føle seg trygge når<br />

de handler i våre butikker, og ha tillit til at de får opplysninger om<br />

varene og virksomheten som kan ha betydning for deres valg.<br />

Nytenkende<br />

I <strong>Coop</strong> skal vi dra nytte av ny kunnskap og teknologi, og påvirke<br />

utviklingen i overensstemmelse med forbrukernes interesser. ■<br />

ØNSKER DU<br />

MER INNFLYTELSE?<br />

Er du ennå ikke medlem, så meld deg inn i <strong>Coop</strong>, enten på<br />

coop.no eller ved å henvende deg i din nærmeste <strong>Coop</strong>butikk.<br />

Her kan du også få informasjon om <strong>Coop</strong>-valgene,<br />

hvor medlemmene selv velger sine representanter til <strong>Coop</strong>s<br />

styrende organer.


Bli din egen<br />

kunstner!<br />

Bildelerret<br />

Prøv!<br />

199,-/stk.<br />

Bestill på www.extrafilm.no<br />

Angi koden cm801 i Handlevognen.<br />

Porto tilkommer. Tilbudet gjelder kun<br />

digitale bilder, en gang per kunde,<br />

størrelse 30x45 cm og t.o.m.<br />

15. januar 2008.<br />

Har du spørsmål? Ring vår kundeservice<br />

på 69 17 28 00 eller send<br />

en mail til kundeservice@extrafilm.no<br />

Og:<br />

50<br />

bilder for<br />

0 kr./stk.<br />

Angi koden: cm801<br />

www.extrafilm.no<br />

Gjelder t.o.m.<br />

15 januar<br />

2008.<br />

Flere spennende muligheter på www.extrafilm.no


COOP-AKTUELT<br />

NYHET:<br />

ESSO EXPRESS<br />

Esso introduserer nå Esso Express, en ny kjede med ubemannede<br />

bensinstasjoner. I fjor høståpnet Esso sin første ubetjente<br />

bensinstasjon i Norge med betegnelsen Esso Express i Drammen.<br />

Dette er den første av i alt et 10-talls ubetjente stasjoner<br />

som vil bli åpnet her i landet i løpet av de nærmeste månedene.<br />

Formålet med Esso Express stasjonene er å ha et fullverdig drivstofftilbud<br />

til deg som medlemskunde hvor du raskt og enkelt<br />

kan fylle drivstoff til rimelige priser. Alle pumper/fylleposisjoner<br />

er utstyrt med kortlesere og leverer tre drivstoffkvaliteter;<br />

blyfri 95 og 98, samt diesel. Pumpeprisen på drivstoff på Esso<br />

Express automatanleggene vil gjennomgående være lavere enn<br />

på betjente Esso bensinstasjoner. Du får 15 øre medlemsrabatt<br />

på Esso Express. Husk medlemskortet! ■<br />

56 COOP<br />

NY MEDLEMSRABATT PÅ SPAREPÆRER<br />

Benytt anledningen til både å spare penger og miljøet. Nå får du som er medlem av <strong>Coop</strong> 15 % i fast medlemsrabatt på<br />

<strong>Coop</strong>s eget merke Tero. Sparepærene finnes som pære og rør med store og små sokler, fra 7 til 15 watt. Sparepærer er<br />

spesialavfall og må leveres til miljøstasjon eller i din <strong>Coop</strong>-butikk. ■


FRA KULTURPRIS<br />

TIL DRØMMEROLLE<br />

Vinneren av <strong>Coop</strong> Nords kulturpris for 2006, Heidi Ruud<br />

Ellingsen fra Narvik, gikk til topps i finalen i Drømmerollen<br />

på NRK1. - Utrolig godt gjort at Heidi har kommet så langt!<br />

Dette viser at hun er en skuespiller og danser av høy kvalitet<br />

og at tildelingen av kulturprisen til henne i fjor var riktig, sier<br />

Marit Hemmingsen, markeds- og medlemssjef i <strong>Coop</strong> Nord.<br />

Heidi fikk altså drømmerollen, og skal dermed spille den<br />

kvinnelige hovedrollen Kathy i musikalen "Singin' in the<br />

Rain".<br />

- <strong>Coop</strong> Nords kulturpris skal bidra til fordypning og videreutvikling<br />

for lovende kulturtalenter, og det har Heidi Ruud<br />

Ellingsen virkelig oppnådd gjennom Drømmerollen, sier Marit<br />

Hemmingsen. ■<br />

Vinn<br />

reise for<br />

10.000 kr!<br />

BLI MED PÅ<br />

FOTOKONKURRANSEN<br />

Medlemskalenderen for 2008 er nå ute i butikkene. Den<br />

er gratis for alle, og byr i år på en stor fotokonkurranse<br />

hvor førstepremien er et reisegavekort til en verdi av<br />

10.000 kroner.<br />

Temaet for årets medlemskalender er naturen, og hver enkelt måned<br />

har fått sitt eget tema som danner grunnlaget for konkurransen.<br />

Temaet i januar er ”ski i skog og mark”, og i februar står ”ispilking”<br />

på programmet. Når du sender inn bilder fra februar, skal altså<br />

ispilking på en eller annen måte være med. Du kan lese mer om<br />

temaene på coop.no eller ved å skaffe deg kalenderen. Det kåres<br />

tre vinnere hver måned, som hver får et gavekort hos <strong>Coop</strong> på 500<br />

kroner. I tillegg blir det kåret en hovedvinner for hele året som får<br />

et reisegavekort til en verdi av 10.000 kroner og selv kan bestemme<br />

hvor reisen går innenfor dette beløpet.<br />

For at du skal kunne bruke hele måneden til å ta bilder, har<br />

vi satt fristen for innsendelse til den 5. i påfølgende måned. Med<br />

andre ord, skibildene du tar i januar, må vi ha innen 5. februar.<br />

Alle bilder du ønsker å delta med, må sendes inn på e-post.<br />

Dette er et absolutt krav, og bilder som sendes på annen måte, vil<br />

dessverre ikke bli vurdert. Adressen du skal benytte er: fotokonkurranse@coop.no<br />

Vinnerne kåres av en jury bestående av fotoglade mennesker<br />

fra <strong>Coop</strong> og reklamebyrået Bates. Alle vinnere offentliggjøres på<br />

coop.no og i <strong>Coop</strong> Medlem. <strong>Coop</strong> forbeholder seg retten til fritt og<br />

uten vederlag å kunne benytte de innsendte bildene i egne publikasjoner<br />

og på egne nettsider. ■ Les mer på coop.no<br />

COOP 57


COOP<br />

Klart for nytt <strong>Coop</strong>-valg<br />

For tredje år på rad inviteres medlemmene i <strong>Coop</strong> Øst og Forbrukersamvirket Sør<br />

til å delta i butikkvalg til representantskapet. Valg i butikk er en del av et tre-årig<br />

prosjekt for å vitalisere medlemsdemokratiet i <strong>Coop</strong>. Av Stein Botilsrud<br />

Innflytelse er en nøkkelverdi i en medlemsorganisasjon som<br />

<strong>Coop</strong>, og utvikling av medlemsdemokratiet står derfor høyt på<br />

dagsorden i samvirkelag over hele landet. <strong>Coop</strong> Øst og Forbrukersamvirket<br />

Sør er begge med i den treårige prøveordningen som<br />

innebærer direktevalg til lagenes representantskap.<br />

Torill Johnsen er ordfører i representantskapet i <strong>Coop</strong> Øst, og<br />

forklarer hvorfor det er viktig å delta i valget til representantskapet.<br />

- <strong>Coop</strong> Øst er Norges største samvirkelag og forsyner en stor<br />

mengde medlemmer og andre kunder med matvarer og andre<br />

nødvendigheter. Derfor er det er viktig at representanter for dem<br />

som handler i butikkene våre er med på å diskutere utviklingen<br />

nettopp i vårt område. Det er dette de som skal velges inn nå skal<br />

være med på.<br />

I fjor ble det innført elektronisk valg hvor medlemmene kunne<br />

gjøre sin avstemning på nett. I tillegg kunne man stemme i sin<br />

nærbutikk ved å vise medlemskortet i kassa og levere sin stemme.<br />

Fortsatt er det et stykke igjen til den oppslutningen samvirkelagene<br />

ønsker seg, men sammenlignet med den gamle ordningen<br />

har valgene de to siste årene vist vesentlig større oppslutning.<br />

- Erfaringene så langt er varierte, fortsetter Torill Johnsen.<br />

- Det tar tid å få et stort antall medlemmer til å gå på nettet for<br />

å stemme, men vi er utvilsomt på rett vei. Valg i butikk gjør<br />

seg heller ikke selv, slik at vi i år har valgt å satse på mer aktivitet<br />

i butikkene, synliggjøre at det er valg med stands i alle butikkene<br />

våre 8. og 9. februar. Dette innebærer at vi i disse dager har begynt<br />

å rekruttere omlag 240 valgarbeidere - tillitsvalgte, ansatte, alle på<br />

hovedkontoret og gjerne andre interesserte.<br />

58 COOP<br />

Positivt er også det økte tilsiget av nye kandidater til representantskapene.<br />

- Da vi startet med denne nye modellen for to år siden, fikk vi<br />

inn en del nye ansikter. Og det var gjerne folk vi trolig ikke hadde<br />

nådd fram til med møtene vi hadde tidligere. På hver stemmeseddel<br />

er det anledning til å føre opp kandidater som valgkomiteen kan<br />

jobbe videre med til valget året etter. Dette er en viktig funksjon,<br />

som gjør at hvert enkelt medlem kan foreslå og dermed påvirke<br />

hvem som blir tillitsvalgte i kommende perioder.<br />

Torill Johnsen er optimistisk med tanke på en slik modell for<br />

<strong>Coop</strong> over hele Norge.<br />

- Det tror jeg så absolutt på. Jeg syns dette vitner om en moderne<br />

og bevisst organisasjon og det mener jeg vi skal være på mange<br />

områder. Deltakelse gjennom nettet blir viktig for noen, ikke minst<br />

for yngre personer som alt er vant til å manøvrere på internett.<br />

Samtidig skal vi ikke glemme at det å få valget ut i butikken gjør<br />

at det blir en naturlig handling koblet sammen med innkjøpene<br />

av daglige varer. De som velges skal jo være med på å ta stilling til<br />

spørsmål som har med butikkstrukturen vår å gjøre og hvordan<br />

<strong>Coop</strong> skal se ut i framtida. ■<br />

FAKTA<br />

Målsettingen med nettvalg og butikkvalg er at flere medlemmer<br />

skal bli med å velge de tillitsvalgte som skal sitte i samvirkelagenes<br />

representantskap. Informasjon om valget og de ulike<br />

kandidatene vil komme i medlemsbrevet, samt være tilgjengelig<br />

på Min Side på coop.no. Det er kun <strong>Coop</strong> Øst og Forbrukersamvirket<br />

Sør som er med i ordningen.


Matpakke med mening!<br />

Sats på en god skolestart med meningsfylt innhold. En sunn matpakke bakt med Møllerens<br />

Fibra gjør kroppen klar for innholdsrike dager. Nye Fibra fullkornshvetemel har mer fi ber,<br />

vitaminer og mineraler. Det er sunnere og kan erstatte siktet hvetemel i all bakst og matlaging.<br />

I Fibra-serien har vi også fullkornsbriks, fullkornsbrød, fullkornsvafl er og blåbærmüsli.<br />

I tillegg har vi Fibra kim- og kliblanding for et enda mer fi berrikt kosthold.<br />

– 100% fullkorn fra Møllerens<br />

www.møllerens.no<br />

FOTO: BENT RENE SYNNEVÅG


Få maksimalt ut av dine<br />

medlemsfordeler i <strong>Coop</strong>!<br />

Medlemmene i <strong>Coop</strong> kan nyte godt av en rekke ulike medlemsfordeler. Det arbeides kontinuerlig<br />

for å utvikle disse, og stadig kommer det nye til. De viktigste medlemsfordelene finner du på<br />

denne siden, med store summer å spare for deg. Les mer om fordelene på coop.no.<br />

Her får du kjøpeutbytte:<br />

<strong>Coop</strong> Mega gjør det enkelt å finne<br />

dagens middag, enten du inspireres av<br />

vårt rike vareutvalg eller du benytter<br />

deg av våre middagstips.<br />

Hos <strong>Coop</strong> Prix får du Faste Gule Priser<br />

på hele vareutvalget.<br />

I <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked vil du oppleve<br />

et enormt vareutvalg innen både dagligvare<br />

og faghandel. Her finner du avdelinger<br />

innen sport, sko, tekstil, elektrisk, bygg,<br />

leker og bolig. Tid og penger spart...<br />

Her får du medlemsrabatter:<br />

Drivstoff: 30 øre pr. liter i rabatt på<br />

pumpepris. Bilvask: 15 %.<br />

Service: 10 %. Parafin og fyringsolje:<br />

15 øre pr. liter.<br />

Drivstoff: 28 øre pr. liter i rabatt på<br />

pumpepris. Parafin og fyringsolje:<br />

15 øre pr. liter.<br />

Andre medlemsfordeler:<br />

Spesiell medlemspris på overnatting<br />

alle ukedager hele året.<br />

Gir deg inntil 50.000 kroner i kreditt.<br />

I tillegg slipper du etableringsgebyr,<br />

årsgebyr, fakturagebyr eller gebyr<br />

på varekjøp.<br />

Velg blant mange hundre hoteller i<br />

Norden, London, Paris og Amsterdam<br />

eller feriehytter i Danmark.<br />

Nærbutikken som er opptatt av mer enn<br />

dagligvarer. Et naturlig møtested.<br />

Hos <strong>Coop</strong> Extra får du både faste lave<br />

priser og spennende ferskvareutvalg. Velg<br />

blant mer enn 5.500 varer. Velkommen!<br />

Alt til byggeprosjekter i hus og hage for<br />

de som ønsker å gjøre det selv. Stort<br />

vareutvalg til lave priser.<br />

coop.no Oversikt og utfyllende informasjon over alle medlemsfordelene.<br />

10 % medlemsrabatt på en rekke<br />

abonnementer på innenlands<br />

mobilsamtaler, SMS og MMS.<br />

3 % medlemsrabatt på hele<br />

kolleksjonen pluss spesialtilbud.<br />

Bo 2 personer i dobbeltrom, betal<br />

for enkeltrom. I tillegg: 17 % medlemsrabatt<br />

på ordinære priser. Kan ikke<br />

kombineres med andre tilbud.<br />

Koster under to kroner dagen for<br />

medlemmers barn og barnebarn.<br />

Husk at det er få barn som er<br />

forsikret i barnehage eller skole.<br />

Spesialutviklet for <strong>Coop</strong>s medlemmer<br />

og dekker medisinsk invaliditet ved<br />

ulykkesskade og sykdommene kreft,<br />

hjerneslag og hjerteinfarkt.<br />

Les mer om fordelene på coop.no.


Det beste fra Naturen. Det beste for Naturen.<br />

Med HiPP får du god og ernæringsriktig barnemat, helt<br />

økologisk ned til den minste ert. Vi bruker ikke kunstgjødsel<br />

eller farlige sprøytemidler i våre avlinger, og vi tilsetter<br />

hverken sukker eller salt i maten til de aller minste. Dessuten<br />

er all vår barnemat Debio-merket, og det er vi alene om.<br />

Håper det vil smake!<br />

www.hipp.no


Siste skrik<br />

På samvirkelaget<br />

fikk du alt...<br />

J<br />

eg vil fortelle en historie om en ung mann som forlot<br />

hjem og familie og ble borte… Nå høres dette litt mer<br />

dramatisk ut enn det var, men litt ”Se & Hør” skader vel<br />

ikke. Det var i 1945 og den unge mannen var 17 år da<br />

han reiste fra mor og far i Kristiansand for å bli sjømann<br />

om bord på en Wilhelmsenbåt i trampfart mellom USA og Japan.<br />

Nå er ikke denne historien spesiell i det hele tatt, i alle fall ikke<br />

for andre enn familien… Ikke var det spesielt at han ble borte i fem<br />

år før han bestemte seg for en pause fra sjømannslivet.<br />

Det som var spesielt, var at i en vestlandsbygd hadde en ung<br />

kvinne på 19 år blitt medlem av ”Sjømannsmisjonen”. Tradisjonen tro<br />

skulle de sende gaver til sjømenn som var borte hjemmefra i julen. Den<br />

unge kvinnens gave var en bok og hennes skjebne var at hun skrev<br />

fullt navn, alder og adresse i hilsningen ”til en ukjent sjømann”.<br />

Den unge sjømannen var altså blitt 22 år og fikk bokgaven ”til en<br />

ukjent sjømann”. Kanskje hadde eventyrlysten grepet ham etter 5 år<br />

på sjøen…? I alle fall tok han boken med seg og oppsøkte den unge<br />

kvinnen i en vestlandsbygd. Det er her Samvirkelaget kommer inn:<br />

Da den unge sjømannen kom frem og spurte seg for, fant han den<br />

unge kvinnen på Samvirkelaget. For det var der hun jobbet. Jeg skal<br />

ikke trøtte leserne med detaljer,<br />

men den unge mannen ble faren<br />

min og den unge kvinnen ble min<br />

mor. Poenget, – om det er noe, er<br />

at butikker først og fremst handler<br />

Ola G. Strømme er født i Sauda i 1959 og har et livslangt<br />

forhold til <strong>Coop</strong>. Tidligere jobbet han med TV-serien Pelle<br />

Politibil. Nå driver han barnestasjonen.no og reiser landet rundt<br />

og lærer barnehageunger trafikkregler.<br />

om mennesker. De som jobber der, – og de som handler der.<br />

At det finnes varer i en butikk, må man nesten se på som en<br />

forutsetning. Men min påstand er at varene faktisk er underordnet<br />

menneskene. Det finnes noen tusen butikker i Norge og for de<br />

fleste av oss har vi valgmuligheter fra ”butikkene med alt” til ”butikkene<br />

med garantert billigst”. Likevel velger vi butikken som ligger<br />

nærmest når vi skal handle våre daglige varer. Det vil si dersom det<br />

ikke er noe galt med menneskene som jobber i butikken.<br />

Tenk deg at du flytter til et nytt nabolag og ikke kjenner noen.<br />

Da er ett av dine første møter med nabolaget nettopp dagligvarebutikken.<br />

Det er akkurat da man ser gleden av å kjenne igjen<br />

og å bli gjenkjent av menneskene som betjener butikken. I det<br />

daglige er det kanskje ikke de mellommenneskelige relasjonene<br />

man tenker mest på når man haster mellom reolene. Ikke før<br />

den hyggelige tonen og gjenkjennelsen forsvinner eller erstattes<br />

av noe i nærheten av det motsatte… Da bytter du butikk!<br />

Det finnes de som tror at man må gå på kurs for å kunne<br />

noe om service. For meg holder det med et smil og et nikk og<br />

en følelse av at vi kjenner hverandre. Men så er jeg bare en<br />

enkel mann fra vestlandet. Og om jeg er ”en bokpremie” eller<br />

et produkt fra Samvirkelaget, får være avhengig av hvordan man<br />

ser det. Uomtvistelig er det at det hadde ikke blitt stort av meg<br />

dersom det ikke hadde vært for at noen kjente noen som jobbet<br />

på Samvirkelaget og at noen viste litt omtanke for ”en ukjent<br />

sjømann”… ■


Legg ferieminner<br />

i matpakken<br />

Smaken av Danmark<br />

gir trivsel på skolen og fred i huset<br />

Matpakken skal det ikke eksperimenteres med.<br />

Sats på smaken ungene elsker:<br />

Smaken av Danmark.<br />

Med Tulip Dansk Salami og PÅlækker<br />

Ekte Dansk Leverpostei er du garantert<br />

at matpakken går ned på høykant.<br />

TULIP PÅLEGG<br />

www.tulip.no<br />

BENNETT AS FOTO: SCANPIX

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!