You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
NUMMER 1 - JANUAR-FEBRUAR 2008<br />
BANANER<br />
i lange baner<br />
Slik får du sving på<br />
GULVET<br />
Portrett:<br />
ANNE LISE RYEL<br />
La deg forføre av<br />
BACALAO<br />
Opplev OSLO<br />
usminket og trendy<br />
Tryll frem<br />
<strong>Fem</strong> <strong>smarte</strong><br />
<strong>pastamiddager</strong>
BATES UNITED FOTO: H2W
To sider av samme smak<br />
Mindre fett og mer kjøtt har blitt til god smak. Gilde Go’ og Mager<br />
har kun 9% fett og er uten melk i alt fra pålegg og pølser til kjøttdeig<br />
av svin. Se gilde.no.
INNHOLD<br />
Nr. 1 januar-februar 2008<br />
UTGITT AV:<br />
<strong>Coop</strong> NKL BA<br />
Medlemsavdelingen<br />
Telefon: 22 89 95 00<br />
UTGIVERANSVAR:<br />
Rune Hadland<br />
Telefon: 22 89 92 61<br />
rune.hadland@coop.no<br />
SJEFREDAKTØR:<br />
Bjørn Kløvstad<br />
Telefon: 22 89 95 00<br />
bjorn.klovstad@coop.no<br />
4 COOP<br />
PROSJEKTLEDER:<br />
Anne Grete Meyer Eriksen<br />
Telefon: 22 89 98 24<br />
anne.grete.meyer@coop.no<br />
MEDLEMSSERVICE:<br />
Telefon: 815 22 515<br />
Telefaks: 22 89 93 24<br />
medlemsservice@coop.no<br />
ANNONSESALG:<br />
HS Media as<br />
Tlf: 62 94 10 30<br />
8<br />
FEM SMARTE<br />
PASTARETTER<br />
Det er enklere enn du tror å trylle frem<br />
lekre pastaretter med spennende tilbehør<br />
18<br />
LA DEG FORFØRE…<br />
… av bacalao og andre<br />
herlige klippfiskretter<br />
24<br />
ORDFØRER MARIT<br />
Møt Marit Eiken fra <strong>Coop</strong> Prix Eiken i<br />
Hægebostad på Sørlandet<br />
26<br />
OPPLEV OSLO<br />
Hovedstaden er mye mer enn bare<br />
Karl Johan og Holmenkollen<br />
14<br />
KRAFTDAMEN<br />
Anne Lise Ryel er et levende bevis<br />
på at det nytter med krafttak mot kreft<br />
REDAKTØR:<br />
Stein Botilsrud<br />
stein.botilsrud@findexaforlag.no<br />
ART DIRECTOR:<br />
Fernando del Valle, Findexa Forlag AS<br />
GRAFISK DESIGN & REPRO:<br />
Frode Falch, Findexa Forlag AS<br />
FORSIDEFOTO:<br />
Ina Agency Press<br />
POST TIL REDAKSJONEN:<br />
Findexa Forlag AS<br />
Gjerdrums vei 19, 0484 Oslo<br />
POST TIL COOP NKL:<br />
<strong>Coop</strong> Medlem,<br />
Kirkegata 4, 0153 Oslo<br />
TRYKK:<br />
Artko AS, Oslo<br />
OPPLAG: 350.000<br />
ISSN 1503-0954
34<br />
KOOPERATØRER I<br />
KAMBODSJA<br />
<strong>Coop</strong> støtter flere solidaritetsprosjekter<br />
gjennom Norsk Folkehjelp.<br />
38<br />
BANANER I<br />
LANGE BANER<br />
Ingen annen frukt spises mer<br />
i Norge enn bananer<br />
42<br />
SLIK FÅR DU<br />
SVING PÅ GULVET<br />
Gode tips for praktiske og slitesterke<br />
gulv som også ser bra ut<br />
46<br />
MER HELSE<br />
I ØKOLOGISK?<br />
Økologisk mat er veien å gå<br />
dersom du tenker helse<br />
46<br />
SCRAPBOOKING<br />
Slik kommer du i gang med Europas<br />
mest voksende hobby<br />
54<br />
VERDIKOMPASSET<br />
– COOPS VERDIER<br />
De fem verdiene i kompasset er<br />
rettesnoren for alt <strong>Coop</strong> gjør<br />
To sider av samme smak<br />
Go’ og Mager<br />
Kjøttdeig av svin<br />
Go’ og Mager<br />
Ovnsbakt leverpostei<br />
Go’ og Mager<br />
Grillpølse<br />
Go’ og Mager<br />
Falukorv<br />
Go’ og Mager<br />
Økologiske Kjøttkaker<br />
Go’ Go og Mager<br />
Servelat<br />
Go’ og Mager<br />
Leverpostei<br />
Go’ og Mager<br />
Røkt kjøttpølse<br />
Go’ og Mager<br />
Wienerpølse
LEDER<br />
Godt nytt år!<br />
Vi kan glede oss over at vi nå er over 1,1 million<br />
medlemmer som eier de forbrukerkooperative virksomhetene<br />
i Norge. Vi er medeiere i en virksomhet<br />
som har kontroll med omtrent ¼ av norsk detaljhandel, hovedsakelig<br />
innen matvarer. Det gir medlemmene en kjempefordel,<br />
men også en utfordring. De fleste medlemmer er tilfredse med<br />
at de er medlemmer og drar nytte av alle butikkene og tar del<br />
i verdiskapningen. Det er ikke lite.<br />
I fjor kunne samvirkelagene dele ut 600 millioner kroner til<br />
medlemmene. Dette var ikke et utbytte basert på aksjekapital<br />
eller innskutt kapital, men et utbytte basert på hvor mye hvert<br />
enkelt medlem har kjøpt varer for i løpet av året. Dersom du<br />
ikke har brukt selskapet (kjøpt varer), har du heller ikke opparbeidet<br />
deg mulighet til å få en andel av overskuddet. I tillegg så<br />
har du som medlem fått mulighetene til å benytte deg av alle<br />
tilbudene som spesielt tilbys deg i våre egne butikker, samt<br />
attraktive medlemsfordeler hos samarbeidspartnere. Dette er<br />
en av særegenhetene ved en kooperativ virksomhet. Det gis<br />
avkastning på bruk, brukernytte, versus i et aksjeselskap hvor<br />
det gis avkastning på innskutt kapital, kapitalnytte.<br />
Stadig flere blir grepet av det positive i den kooperative egenarten<br />
hvor fellesskapsløsninger, samarbeid og likeverd er verdier<br />
som virksomhetene identifiserer seg med.<br />
Samvirkelagets formål er å forsyne medlemmene med gode<br />
og hensiktsmessige varer og tjenester til konkurransedyktige<br />
priser og kvalitet. Samvirkelaget skal videre tjene som en interesseorganisasjon<br />
for medlemmene.<br />
Samvirkelaget identifiserer seg med de kooperative prinsippene<br />
og hva betyr det?<br />
Jo, det betyr at virksomheten ledes etter demokratiske regler<br />
6 COOP<br />
og er partipolitisk nøytral. Ingen representant eller eier har<br />
mer enn én stemme. Overskudd i samvirkelaget, den del som<br />
ikke benyttes til fellesgoder eller avsettes for å styrke laget,<br />
fordeles etter det enkelte lags kjøp. Renten på ansvarsinnskudd<br />
er begrenset. Samvirkelaget gir informasjon om og opplæring<br />
i kooperativ virksomhet og fremmer samarbeidet med andre<br />
samvirkeorganisasjoner. Samvirkelaget arbeider for en bærekraftig<br />
utvikling etter retningslinjer vedtatt av medlemmene.<br />
Vi har på landsbasis ca. 140 samvirkelag som alle er selvstendige<br />
juridiske enheter. Alle lagene er innmeldt i <strong>Coop</strong> NKL<br />
som er lagenes fellesorganisasjon og som utvikler fellestjenester<br />
til samvirkelagene. Ønsker du som medlem å være med å<br />
utvikle denne organisasjonen videre? Dersom du svarer ja på<br />
dette, så kan jeg fortelle deg at nå står vi foran årets årsmøter<br />
i alle samvirkelagene. Der kan du delta og du kan bli valgt av<br />
medlemmene til å ta ansvar i å utvikle samvirkelaget til å bli<br />
det instrumentet som du som medlem ønsker at det skal være.<br />
Det er allerede flere tusen medlemmer som er med og har tatt<br />
ansvar og blitt valgt inn i styrer, representantskap eller andre<br />
råd eller utvalg.<br />
Ta kontakt med ditt lokale samvirkelag for å få vite mer om dette<br />
og de mulighetene du har til å bli aktiv tillitsvalgt.<br />
Med et ønske om et godt nytt år!<br />
Med vennlig hilsen<br />
<strong>Coop</strong> NKL<br />
Nils Arild Steigedal<br />
Adm. dir.
Kystbrød<br />
med<br />
OMEGA-3<br />
<strong>Coop</strong> Kystbrød er et saftig og ferskt grovt brød uten hele korn<br />
som passer for hele familien. Vi har tilsatt marint omega-3 slik<br />
at du på en enkel måte kan øke inntaket av de anbefalte fettsyrene<br />
(EPA og DHA) som kroppen trenger.<br />
Dette er fettsyrer kroppen ikke kan lage selv<br />
og derfor må ha tilført gjennom kosten.<br />
4-5 skiver <strong>Coop</strong> Kystbrød dekker omtrent<br />
halvparten (250 mg) av anbefalt daglig<br />
inntak omega-3*.<br />
* Kilde: International Society for the study of Fatty Acids and Lipids.<br />
Smaker som annet godt,<br />
ferskt grovbrød. Prøv selv!<br />
MARINT OMEGA-3:<br />
Godt for hjertet.<br />
Viktig for hjernen.<br />
Viktig i vekst og utvikling.<br />
NYHET!
SMAK<br />
<strong>Fem</strong> <strong>smarte</strong><br />
pastarettar<br />
8 COOP
Pasta er rask og god middagsmat som<br />
enkelt kan lagast i ei lang rad smak-<br />
fulle variantar. Her får du fem gode<br />
idèar til kjappe og enkle pastarettar<br />
med spanande tilbehør, samt nokre<br />
<strong>smarte</strong> tips og ein liten historieleksjon!<br />
Av Stein Botilsrud<br />
Teoriane om kor pastaen kom til er mange. Mange har<br />
hevda at det var Marco Polo som hadde pasta med seg<br />
heim frå sine reiser i Austen på slutten av 1200-talet,<br />
medan andre gjev arabarane æra, sidan det var dei som fyrst<br />
byrja å tørka pasta slik at den skulle halda seg lenger. Italienarane<br />
er likevel overtydde om at pastaen er deira oppfinning.<br />
Og provet skal vera eit funn i etruskergraver nokre få kilometer<br />
nord for Roma. Der har arkeologane funne både pasta og utstyr<br />
til å laga pasta i graver som er meir enn 2000 år gamle.<br />
Uansett utgangspunkt er den moderne pastahistoria hovudsakleg<br />
eit italiensk eventyr. For det var i Italia den fyrste mekaniske<br />
pastamaskinen vart oppfunne på 1600-tallet, og likeeins<br />
den fyrste pastafabrikken, som vart reist i Venezia i 1740. Pasta<br />
er då også eit italiensk ord som tyder deig. ■<br />
PASTATIPS<br />
Korleis laga pasta<br />
Kok pastaen i ein stor kjele med rikeleg med vatn, rundt 1 liter<br />
vatn pr 100 gram tørr pasta. Pastaen skal ikkje leggjast i før<br />
vatnet kokar, og vatnet skal fosskoka gjennom heile koketida.<br />
Tilsett også 1 teskjei salt pr liter vatn når vatnet kokar. Om saltet<br />
vert tilsatt tidlegare tek det lenger tid før vatnet kokar opp. Det<br />
er ikkje naudsynt å tilsetja olje eller smør til kokevatnet. Det er<br />
ei myte at dette vil hjelpa med å skilja pastaen frå kvarandre.<br />
Det som hjelper meir er rikeleg med vatn og rikeleg med røring,<br />
særskilt i byrjinga av koketida.<br />
Hvor lenge skal pasta koka?<br />
Koketida varierer frå pastaform til pastaform.<br />
Pastaen skal koka til den er ”al dente”, det<br />
vil seia at den fortsatt har litt tyggjemotstand.<br />
Det beste for å sikra rett tyggjemotstand er<br />
å røra jamnt i pastaen medan den kokar, og<br />
at du prøvesmakar pastaen eit par minuttar<br />
før koketida på pakken går ut. Når<br />
pastaen er ferdig skal den vera fast, korkje<br />
hard eller blaut. Då må han hellast over<br />
i eit dørslag for å stoppa kokeprosessen<br />
med ein gong. Om den skal nyttast i kald<br />
pastasalat må pastaen skyllast i rikeleg<br />
med kaldt vatn. Pastaen bør etast innan<br />
kort tid etter at han er ferdig, for å få<br />
best resultat. Du kan blanda pastaen<br />
med sausen, eller servera pasta med<br />
saus over.<br />
COOP 9<br />
▲
▲<br />
PASTA MED KREPSE-<br />
HALAR OG SVINEKJØT<br />
Du treng:<br />
300 g reinskore svinekjøt i strimlar<br />
1 boks krepsehalar<br />
2 ss margarin /olje til steiking<br />
1 stk finhakka lauk<br />
1 dl matfløyte<br />
½ ts grovmalt pepar<br />
1 skive parmesan<br />
1 pk pasta<br />
Slik gjer du:<br />
1. Fres strimla svinekjøt raskt i varm panne. Ta kjøtet ut<br />
av panna.<br />
2. Fres deretter krepsehalane og lauken saman i panna i<br />
nokre minuttar. Legg kjøtet attende i panna.<br />
3. Tilset fløyte og smak til med salt og pepar og litt fersk<br />
parmesan. La det koke eit par minuttar.<br />
4. Server med nykokt pasta.<br />
PASTA OG SVIN<br />
PÅ SOPPTUR<br />
Du treng:<br />
400 g kjøtdeig av svin<br />
1 stk rødlauk<br />
2 ss margarin eller olje til steiking<br />
300 g skiva sopp eller bruk frosen soppblanding<br />
1 stk squash i skiver<br />
3 dl matfløyte<br />
1 ts salt<br />
2 ts provencekrydder<br />
Slik gjer du:<br />
1. Steik kjøtdeig og lauk i ei steikepanne med margarin/olje.<br />
2. Tilset sopp og squash og steik vidare i 2-3 minuttar.<br />
3. Ha i matfløyte og krydder og la småkoka 2-3 minuttar.<br />
4. Server med nykokt pasta.
PASTA MED REKER<br />
OG ANSJOS<br />
Kok pastaen i vatn med litt salt og olivenolje. Hell av vatnet.<br />
Surr lauk og kvitlauk i olivenolje. Tilset ansjosbitane og deretter<br />
tomatane. Bland godt og kok i 5 minuttar. Tilset reker og<br />
basilikum, kok opp og bland sausen med pastaen. Dryss<br />
over rive parmesanost og grovkverna pepar ved servering.<br />
Du treng:<br />
400 g reker<br />
400 g tagliatelle<br />
0,5 dl olivenolje<br />
1 grovhakka lauk<br />
2 finhakka kvitlauksbåtar<br />
40 g ansjosfilét<br />
400 g grovhakka hermetiske tomatar<br />
2 dl grovhakka frisk basilikum<br />
50 g rive parmesanost<br />
Grovmalt pepar<br />
Slik gjer du:<br />
1. Kok pastaen i vatn med litt salt og olivenolje. Hell av vatnet.<br />
2. Surr lauk og kvitlauk i olivenolje. Tilset ansjosbitane og<br />
deretter tomatane. Bland godt og kok i 5 minuttar.<br />
3. Tilset reker og basilikum, kok opp og bland sausen<br />
med pastaen.<br />
4. Dryss over rive parmesanost og grovkverna pepar<br />
ved servering.<br />
▲<br />
- sparer drivstoff og miljø<br />
SilkeMotor er verdens beste motorbehandling utviklet for NASA<br />
sitt romfergeprogram og US Airforce. Unik og patentert teknologi.<br />
Bruk SilkeMotor og få disse fordeler:<br />
•Spar 10-25% drivstoff<br />
•Få 5-15% mer motoreffekt<br />
•Få renere avgassutslipp<br />
•Varer i 150.000 km. pr. behandling<br />
www.silkemotor.no<br />
Jeg har behandlet 4 biler, 3 traktorer og en<br />
båndsag med SilkeMotor og sparer 10-25%<br />
drivstoff, jeg er svært fornøyd.<br />
Skogeier i Telemark<br />
Jeg har montert en SilkePro Tuningboks på<br />
min Renault Laguna 2.0 og den går som en<br />
"kule" og bruker attpåtil mindre drivstoff.<br />
Dette er ren kjøreglede på en liten boks.<br />
SilkePro kan jeg anbefale<br />
TPM-Marketing<br />
www.silkemotor.no<br />
MOTORBEHANDLING<br />
- Sparer drivstoff<br />
- Øker motoreffekten<br />
- Gir renere avgassutslipp<br />
- Bensin/Diesel<br />
Renser og beskytter motoren i min. 150.000 km.<br />
www.silkemotor.no<br />
www.silkemotor.no<br />
www.silkemotor.no<br />
www.silkemotor.no<br />
www.silkemotor.no<br />
www.silkemotor.no<br />
www.silkemotor.no<br />
www.silkemotor.no<br />
Tlf.: 22 25 32 00 - Fax.: 22 25 32 11<br />
Grorudveien 55A, 0976 Oslo<br />
Re<br />
www.silkemotor.no<br />
www.silkemotor.no<br />
OLJETILLEGG PROFF<br />
- Sparer drivstoff<br />
- Øker motoreffekten<br />
- Gir renere avgassutslipp<br />
- Bensin/Diesel<br />
Renser og beskytter motoren i min. 150.000 km.<br />
www.silkemotor.no<br />
www.silkemotor.no<br />
Vi har behandlet mer en 10 person og<br />
varebiler med SilkeMotor og sparer 2-3 dl.<br />
pr. mil., vi er svært fornøyd.<br />
Transport Leder Drammen<br />
www.silkemotor.no<br />
Biler med over 80.000 km. bør kombinere Silke Motorbehandling og<br />
en Bensin/Diesel rens samtidig for et ekstra godt resultat.<br />
•Få 10-25% mer motoreffekt<br />
•Få mer dreiemoment<br />
(mer trekkraft)<br />
•Spar 3-12% drivstoff<br />
•Leveres med originale plugger<br />
•Monteres på 5-10 min.<br />
www.silkemotor.no<br />
- din partner<br />
mot skadedyr<br />
Vi løser de fleste problemer med mus,<br />
rotter og andre skadedyr på en enkel,<br />
effektiv og rimelig måte. Unngå dyre<br />
regninger fra skadedyr firma<br />
– bruk Gardex.<br />
Mus og<br />
Rottemiddel<br />
Vi gjør deg til en<br />
skadedyr ekspert.<br />
Kontakt oss for et godt resultat.<br />
www.gardex.no<br />
Jeg har behandlet min Ford Connect 1,8<br />
med SilkeMotor produktene og merket at<br />
jeg fikk mer effekt og en roligere motor<br />
med mer trekkraft. Men etter at jeg koblet<br />
til SilkePro tuning boksen ble bilen "hysterisk<br />
morsom" å kjøre.<br />
Selger i Oslo<br />
www.silkemotor.no<br />
Digital<br />
Dieseltuning!<br />
Ultralyd mus<br />
og rottejager<br />
Alle våre produkter er giftfrie og miljøvennlige.<br />
www.silkemotor.no
▲<br />
PASTA MED SPINAT<br />
OG PØLSER<br />
Du treng:<br />
4 stk. røykt kjøtpølse eller chilipølse<br />
2 ss margarin /olje til steiking<br />
5 dl penne<br />
1 pk. frosen spinat<br />
3 ss seterrømme<br />
1 ss sitronsaft<br />
1 ts salt<br />
½ ts pepar<br />
Slik gjer du:<br />
1. Ta av skinnet og del pølsene i skiver eller bitar. Steik dei<br />
lett gylne i panna.<br />
2. Kok pasta etter rettleiinga på pakken, slå av vatnet, og<br />
tilset frosen spinat og dei andre ingrediensane. Rør om<br />
og la pastaen koka til alt er gjennomvarmt.<br />
3. Server pastaen saman med de steikte pølsane.<br />
FLERE OPPSKRIFTER PÅ MIN SIDE<br />
Vil du ha flere tips om gode <strong>pastamiddager</strong>? Gå inn på coop.no og logg deg på Min Side, så får du<br />
flere <strong>smarte</strong> oppskrifter. Her kan du også dele dine favorittoppskrifter med andre lesere.<br />
12 COOP<br />
PASTA OG KJØTBOLLER<br />
Du treng:<br />
400 g kjøtdeig av svin Pasta:<br />
1 ts salt 50 g pasta penne<br />
½ ts pepar ca. 1 ½ l vatn<br />
½ båt hakka kvitlauk 1 stk brokkoli<br />
2 ss hakka persille 2 stk krydderbuljong<br />
2 ts rive sitronskall Safta av ½ sitron<br />
1 stk egg 2 ss olivenolje<br />
2 ss olje til steiking ½ ts pepar<br />
1 stk raud chili i ringar<br />
Slik gjer du:<br />
1. Bland krydder og sitronskal godt inn i kjøtdeigen saman<br />
med egg. Form små kjøtboller med ei teskjei og steik dei<br />
fint gylne saman med litt chili.<br />
2. Kok pasta i urtebuljong og tilset brokkoli i bukettar dei<br />
tre siste minuttane av koketida. Sil av vatnet, tilset<br />
sitronsaft og olje, nykverna pepar og kjøtbollene med chili.<br />
3. Server med brød og gjerne litt rive parmesan.
Nicorette ruitmint.<br />
Så smakfull at du gjør hva<br />
som helst for å få tak i en.<br />
Nicorette Fruitmint tyggegummi hjelper deg å kontrollere røykesuget<br />
når du ikke vil eller kan røyke, og når du skal slutte helt.<br />
Den er sprø, myk og lett å tygge. Hvor langt vil du gå for å få tak i en?<br />
Spør på apoteket eller gå inn på www.nicorette.no for mer informasjon.<br />
For hver sigarett<br />
fi nnes en Nicorette.<br />
Gravide som røyker oppfordres til å slutte å røyke uten bruk av farmakologiske hjelpemidler. Ved hjerte- og karsykdom skal Nicorette kun brukes i samråd med lege.<br />
Nicorette inneholder nikotin og det er en viss tilvenningsfare. Les pakningsvedlegget nøye før bruk. McNeil, a division of Janssen-Cilag AS.
PORTRETT<br />
Kraftdamen<br />
Anne Lise Ryel er den engasjerte lederen av Kreftforeningen og tidligere lederen<br />
av Likestillingsombudet. Hun kan sammenligne seg med Tårnfrid, men elsker å<br />
jobbe hardt for det hun er engasjert i. Av Thomas Berg og Siv-Elin Nærø (foto)<br />
14 COOP
7. juni er den viktigste datoen i Anne Lise Ryels liv. I<br />
1958 ble hun født i Tromsø. I 2005 ble hun operert for<br />
brystkreft – bare tre år etter at hun hadde blitt leder i<br />
Kreftforeningen. Men vi begynner med begynnelsen.<br />
UTFERDSTRANG<br />
– Æ e fra Tromsø by. Og det er man ganske bevisst på når man<br />
vokser opp der, at man kommer fra byen, fra øya, og ikke fra<br />
landet eller Tromsdalen. Vi er også ganske bevisste på det at<br />
vi er nordlendinger. Du vet, Tromsø er Nordens Paris, alt det<br />
der. Vi reiste ut av landet og hentet inn impulser fra den store<br />
verden. Selv dro jeg på språkreise i Brighton da jeg var ung, og<br />
reiste til Sør-Frankrike da jeg var ferdig med gymnaset. Baksiden<br />
av det å vokse opp i Tromsø var at jeg lengtet veldig etter<br />
sol og varme.<br />
– Var du au-pair?<br />
– Nei. Jeg gikk på språkskole, men ville være fristilt til å<br />
reise rundt. Jeg hadde spart opp penger fra deltidsjobber, skaffet<br />
meg interrailbillett, og dro til Spania, Italia, Jugoslavia og Hellas.<br />
Sør-Europa har en gjenklang i meg. Der er jeg tilbake i det<br />
livsbejaende og gestikulerende jeg kjenner fra Nord-Norge.<br />
– Sånn sett lenger til Oslo enn til Athen?<br />
– Vi er gode til å ta ting på sparket i Tromsø. Midt på natten,<br />
etter en lang kveld på byen, kan noen finne på å si kom hjem<br />
til meg, så lager vi en torskemiddag. Vi lever i nuet, og er ikke<br />
så høytidelige. I Oslo var det mer komplisert – der var det mer<br />
å invitere hverandre, ikke bare stikke innom.<br />
– Og nå har du leilighet i Barcelona.<br />
– Nja, førti minutter nord for byen. Det er jo ganske dyrt i<br />
sentrum der. Men det er nesten i strandkanten, så jeg kan både<br />
se, høre og lukte havet. Til Barcelona går det nå også direktefly,<br />
og da er det lett å ta en langhelg med kultur, musikk og arkitektur.<br />
Jeg tror det er viktig å av og til bo utenfor sitt eget land. Det<br />
er noe med det å få perspektiv på ting. I Sør-Frankrike oppdaget<br />
jeg at hverken Tromsø eller Norge var verdens navle.<br />
LOV OG RETT<br />
– Til Oslo dro jeg for å studere jus. Jeg ville studere noe som<br />
ikke med en gang bandt meg til et yrke. I ettertid har det vist<br />
seg fornuftig, for jeg har virkelig fått gjort mange forskjellige<br />
ting, men jeg visste ikke mye om juristrollen før jeg begynte.<br />
Slekten min har ingen akademikere; jeg var den første i min<br />
familie med en embedseksamen.<br />
– Du kunne lett blitt advokat på livstid.<br />
– Jeg var med i Kriminalitetsforebyggende råd, ble vitenskapelig<br />
assistent ved Det juridiske fakultet, jobbet i advokatkontorer,<br />
og ble etter hvert konsernadvokat i Statnett.<br />
– Så ble du i stedet likestillingsombud i 1994.<br />
– Det var faktisk ganske tilfeldig. Jeg ble bedt om å søke,<br />
og det trigget samfunnsengasjementet i meg. Eller: Jeg hadde<br />
alltid vært engasjert, men ikke så mye i kvinnepolitiske saker.<br />
Nå kom jeg i kontakt med hele samfunnet, både politikere,<br />
medier og offentlige aktører. Det var et lurt valg. Som likestillingsombud<br />
skal du både gjøre noe for enkeltpersoner som er<br />
blitt urettferdig behandlet, og arbeide for å påvirke samfunnet<br />
til det beste for saken. I tillegg skal du være synlig i det offentlige<br />
rom slik at folk blir klar over hva ombudet arbeider med<br />
og kan brukes til.<br />
LIKESTILLING<br />
– Kampen for å få flere kvinner inn i styreverv ble viktig for meg. Nå<br />
er de kommet; nå nærmer vi oss en representasjon på førti prosent<br />
kvinner i styrene, men det tok lang tid. Vi trengte et lovpålagt påbud.<br />
På midten av 90-tallet leste jeg gjennom ti–femten år gamle dokumenter<br />
der det fra næringslivet het at de kvinnelige styremedlemmene<br />
vil komme – man måtte bare gi styrene tid. Siden da hadde<br />
andelen stått stille. Et lovpåbud er et middel, ikke noe man egentlig<br />
ønsker, men noen ganger kommer man ingen vei uten det.<br />
– Som røykeloven.<br />
COOP OG KREFTFORENINGEN<br />
<strong>Coop</strong> er Kreftforeningens viktigste samarbeidspartner og ønsker<br />
gjennom et slikt samarbeid både å bidra til kreftforebyggende<br />
arbeid og til å gjøre <strong>Coop</strong> bedre rustet til å gi forbrukere og<br />
medlemmer gode råd og tips om helse og sunn mat.<br />
Sammen med Kreftforeningen blir det avholdt to årlige<br />
innsamlingsaksjoner i butikk, Krafttak mot kreft som avholdes<br />
i mars og Rosa sløyfe i oktober. Krafttak mot kreft går i år av<br />
stabelen fra 1. til 15. mars 2008. Innsamlingsaksjonen skal støtte<br />
forskning og tiltak knyttet til ungdom med kreft. Rosa Sløyfeaksjonen<br />
er en internasjonal folkebevegelse for å øke kunnskapen<br />
om brystkreft og samle inn penger til brystkreftforskning.<br />
COOP 15
De frivillige organisasjonene er hjertebarnet<br />
til Anne Lise Ryel. Derfor var hun i fjor med å<br />
stifte organisasjonen Frivillighet Norge, hvor<br />
hun i dag sitter som nestleder.<br />
– Åh ja, så mye styr det var rundt den. Selv om det var en<br />
gradvis prosess. Fra reklameforbudet i 1975 til loven om røykfrie<br />
serveringssteder i 2005. Tenk, før i tiden var det lov å røyke på fly<br />
og arbeidsplasser. Nå har vi heldigvis ikke brukt lang tid på å venne<br />
oss til det å spise maten uten at noen røyker på nabobordet.<br />
– Hvordan var det å være likestillingsombud?<br />
– Veldig bra. Du forventer kanskje at noen skal kalle deg<br />
for hurpekjerring og si «skal det ikke være lov å åpne dørene<br />
for kvinner heller nå da», men stort sett var det oppslutning og<br />
nysgjerrighet. Dessuten er likestilling en god eksportvare. Jeg<br />
var flere ganger på reiser til Kina, Japan, afrikanske og østeuropeiske<br />
land. Særlig japanerne var interessert i å vite hvordan vi<br />
både greier å holde fødselsraten oppe og kvinnene ute i arbeid,<br />
for de trues av befolkningsunderskudd. Pappapermisjonen var<br />
en slager. Jeg er enig, for jeg er selv ikke spesielt glad for denne<br />
kontantstøtten som Valgerd fikk på plass. Det var da jeg meldte<br />
meg inn i Arbeiderpartiet.<br />
DE FRIVILLIGE<br />
– Apropos styreverv: Det er noen som har kalt meg styregrossist.<br />
Det stemmer jo at jeg sitter i ganske mange styrer, men de<br />
siste årene har stadig flere av dem blitt offentlige. Universitetet<br />
i Bergen, Nasjonalt råd for tobakkforebygging; slike steder.<br />
16 COOP<br />
Jeg har tenkt litt på dette at jeg tydeligvis ikke lenger er like<br />
attraktiv for det private næringslivet nå som da jeg var advokat.<br />
Da satt jeg i styrene til blant andre Hurtigruten og Oslo<br />
EnergiProduksjon.<br />
– Har du funnet ut hvorfor?<br />
– Kreftforeningen er en frivillig organisasjon. Jeg – og flere<br />
med meg - tror kompetansen fra frivillige organisasjoner ikke<br />
blir vurdert like høyt som kompetansen fra statlige institusjoner<br />
og private foretak. Det må basere seg på en misforståelse,<br />
for vi avkreves like mye profesjonalitet som de andre. Kanskje<br />
enda mer: Vi forvalter innsamlede midler som skal gå til et godt<br />
formål, og forventes å bruke minst mulig til administrasjon,<br />
under 20% her i Kreftforeningen. Vi lever i realiteten av vårt<br />
omdømme. Dette er den mest krevende jobben jeg har hatt!<br />
– Mener du at de frivillige organisasjonene nedvurderes?<br />
– Noen tror kanskje at det å drive en frivillig organisasjon<br />
er noe man kan gjøre på fritiden. Men å lede Kreftforeningen<br />
er ikke som å lede et kor eller et fotballag. I fjor hadde vi en<br />
omsetning på over 390 millioner kroner, og vi er et par hundre<br />
ansatte. Det samme gjelder organisasjoner som Røde Kors og<br />
Redd Barna. Hm-hm. Dette er som du kanskje forstår et av<br />
mine hjertebarn, derfor var jeg for et par år siden med å stifte<br />
organisasjonen Frivillighet Norge, der jeg er nestleder.
– Hvordan vil du beskrive samarbeidet med <strong>Coop</strong>?<br />
– Veldig godt. De har jo også en foreningsstruktur, slik vi har. Det<br />
passer bra. <strong>Coop</strong> er vår største samarbeidspartner. Vi gjennomfører<br />
kampanjer i samarbeid med <strong>Coop</strong>, blant annet disse som har handlet<br />
om å spise frukt og grønt, og å ha på seg skritteller. I mars måned er<br />
de en viktig del av Krafttak mot kreft; i oktober, den internasjonale<br />
brystkreftmåneden, samarbeider vi om Rosa Sløyfe-kampanjen. På<br />
flaskeautomatene har de en valgmulighet som gjør at folk kan donere<br />
penger til oss i stedet for å ta panten selv. Slik jeg ser det, støtter vi<br />
hverandre godt. Det er en vinn-vinn-situasjon for begge parter.<br />
TÅRNFRID<br />
Anne Lise Ryel smiler bredt og skifter stilling for ’nte gang. Hun<br />
sitter på tvers i stolen, på langs, lener seg over stolen, lener seg<br />
over bordet, retter seg opp, sjekker at telefonen er på, sier hun<br />
skal rekke et fly til Stockholm der hun skal ha en langhelg med sin<br />
17 år gamle datter, gestikulerer og snakker fort. Nå sier hun:<br />
– Jeg er ganske rolig nå, er jeg ikke? Vanligvis prater jeg både<br />
på inn- og utpust. Min sekretær sier at jeg gjør altfor mye.<br />
– Det er du selv som har sammenlignet deg med Tårnfrid.<br />
– Av og til er jeg litt som Tårnfrid.<br />
– Hvor viktig for deg er det å være sjef?<br />
– Jeg foretrekker betegnelsen «leder». Av og til kaller jeg<br />
meg sjefinnen sånn internt, med tanke på min forrige jobb,<br />
ha ha. Hvor viktig det er for meg? Hm. Det å være sjef gjør at<br />
jeg får iverksatt og besluttet mer. Se at ting blir virkelighet. Jeg<br />
har makt og myndighet til å skape forandring. Det liker jeg.<br />
Jeg liker også å se hva jeg kan få gjort med medarbeiderne i en<br />
organisasjon.<br />
– Auda.<br />
– Jeg mener: Se om jeg kan få dem til å vokse og trives. Jeg<br />
kunne aldri jobbet alene. Jeg liker å være leder på et område<br />
som er viktig for mennesker.<br />
– Du tvinger medarbeiderne dine til å ta trappene. Er du<br />
like flink selv?<br />
– Nei, det er jeg ikke flink til. Nå skal det sies at jeg jobber<br />
i åttende etasje, men jeg spurter til heisen fordi jeg ikke har tid<br />
til trappene. Der har du Tårnfrid igjen. Jeg glemmer at man som<br />
regel må vente på heisen. Det er heller ikke bestandig grønt lys,<br />
selv om jeg skulle ønske det. Jeg er nok ikke den som kommer<br />
først til møtene, heller i seneste laget, og det er jo ingen god<br />
egenskap.<br />
– Hva gjør du om fem år?<br />
– Det aner jeg heldigvis ikke. Jeg har bare en klar idé om at<br />
det ikke er bra verken for meg eller for Kreftforeningen at jeg<br />
blir her til pensjonsalderen!. ■<br />
Kvalitetsferiehus<br />
i hele Danmark<br />
dansommer tilbyr det største<br />
utvalg av kvalitets- og luksusferiehus<br />
i Danmark og Norge.<br />
Online reservasjon og<br />
katalogbestilling på<br />
www.dansommer.no eller<br />
tlf. +45 86 17 61 22<br />
www.dansommer.no
SMAK<br />
Klippfisken holder på<br />
å få en aldri så liten<br />
renessanse, og stadig flere<br />
har oppdaget den smakfulle<br />
og næringsrike råvaren.<br />
Tekst og foto: Bent Raanes<br />
& Sarah Sørensen<br />
Mat og oppskrifter: Ingebjørg Moe/<br />
Eksportutvalget for fisk<br />
La deg forføre av<br />
ACALAO Bog andre herlige klippfiskretter<br />
I<br />
Norge er klippfisk ofte ensbetydende med bacalao, men på<br />
spansk og portugisisk betyr bacalao/bacalhau direkte oversatt<br />
torsk. Bacalao er bare en av mange retter som inneholder<br />
klippfisk. Den populære råvaren kan brukes til så uendelig<br />
mye mer og det er portugiserne som har det mest lidenskapelige<br />
forholdet til klippfisk. I følge et ordtak må en kvinne kunne lage<br />
365 klippfiskretter før hun er gifteklar – en for hver dag i året.
Klippfisk har lange tradisjoner i Norge, og har vært produ-<br />
sert i hundrevis av år. Eksporten til Sør – og Mellom Amerika<br />
har vært en viktig inntektskilde spesielt for Kristiansund i<br />
mange generasjoner. Klippfisk har vært populært i katolske<br />
land, for kirken hadde bestemt at det skulle spises fisk hver<br />
fredag. Det var ikke alltid like lett å få tak i fersk fisk, så for å<br />
etterleve den katolske kirkes krav, ble klippfisken løsningen<br />
for folk flest. Den dag i dag er klippfisk en viktig ingrediens<br />
i jule- og påskehøytider, særlig i katolske land som Brasil og<br />
Portugal.<br />
Ingebjørg Moe ved Eksportutvalget for fisk har jobbet mye<br />
med klippfisk, og er også medforfatter av boken Bacalao. Hun<br />
har laget fem av sine aller beste klippfiskretter spesielt for<br />
<strong>Coop</strong> Medlems lesere. ■<br />
COOP 19<br />
▲
▲<br />
HVORFOR HETER DET EGENTLIG KLIPPFISK?<br />
Klippfisk er i utgangspunktet torsk som er saltet og tørket,<br />
men saltet og tørket lange, brosme og sei blir også kalt klippfisk.<br />
Etter at fisken er sløyd, renset og flekket ned til sporen,<br />
blir den brettet ut og lagt i stabler med salt i mellom lagene.<br />
Saltingen tar normalt to til tre uker og deretter blir den tørket.<br />
I dag foregår tørkingen i spesielle tørkeanlegg innendørs, men<br />
før i tiden ble fisken tørket på klippene, derav navnet klippfisk.<br />
Denne prosessen fjerner bare vannet i fisken, mens alle<br />
de verdifulle næringsstoffene beholdes. Du kan kjøpe skinn<br />
og benfrie stykker av klippfisk eller hele stykker. Ved tørr og<br />
kjølig oppbevaring er klippfisken holdbar i mange måneder.<br />
VIL DU LESE MER OM KLIPPFISKEN?<br />
Ingebjørg Moe har jobbet mye med denne edle råvaren, og er<br />
blant annet medforfatter av boken Bacalao (Orkana Forlag).<br />
Boken gir en sjarmerende innføring, med mye interessant<br />
historie, om klippfiskens opprinnelse og betydning. Her er<br />
nyttig kunnskap og mange spennende oppskrifter. Boken er<br />
dessuten tospråklig: Norsk og portugisisk (!)<br />
MER INSPIRASJON PÅ MIN SIDE<br />
Kan du tenke deg oppskrifter på enda flere bacalao-varianter?<br />
Gå inn på coop.no og logg deg på Min Side. Her kan du også<br />
dele dine favorittoppskrifter med andre lesere.<br />
OPPSKRIFTER<br />
Klippfisken er salt og for å få et vellykket resultat er det viktig<br />
at den er godt utvannet. Og husk, det er bedre å vanne ut for<br />
mye enn for lite. Å ta bort salt i en ferdig rett er vanskelig å få til.<br />
Da kan du heller justere ved å tilsette salt i den serveringsklare<br />
retten, råder Ingebjørg Moe ved Eksportutvalget for fisk.<br />
KOKT KLIPPFISK<br />
MED GRØNNSAKER<br />
Dette er en tradisjonell, norsk måte å servere klippfisken<br />
på, med bacon, hvitsaus og gulrøtter. Eggesmør<br />
og gulrotstuing passer også godt til denne retten.<br />
Dette trenger du til 4 porsjoner:<br />
900 g ferdig utvannet klippfisk<br />
vann<br />
gulrøtter<br />
sukkererter<br />
hvit saus<br />
baconterninger<br />
Slik gjør du:<br />
Skjær fisken i passe store stykker og legg dem i usaltet kaldt<br />
vann i en kjele.<br />
Gi den utvannede fisken et oppkok, og fjern eventuelt skinn<br />
og ben. La fisken trekke på svak varme i ca 5-10 minutter.<br />
Stek baconterninger og damp gulrotstaver og sukkererter<br />
lett slik at de bevarer den fine fargen. Server den kokte<br />
klippfisken med potet og gulrøtter, sukkererter, baconterninger<br />
og hvit saus.
KLIPPFISK I OVN<br />
Dette er en av de mange variantene på klippfiskretter fra<br />
Portugal, og en ganske vanlig måte å tilberede klippfisk<br />
på. En lett rødvin passer godt til denne retten.<br />
Dette trenger du til 4 porsjoner:<br />
700 g utvannet klippfisk uten skinn og bein<br />
2 dl olivenolje<br />
3 ss hakket hvitløk<br />
2 ts hvit pepper<br />
50 g spekeskinke i skiver<br />
2 løk i skiver<br />
2 tomater i båter<br />
1 rød paprika i strimler<br />
1 grønn eller gul paprika i strimler<br />
600 g små halvkokte poteter<br />
paprikapulver<br />
Slik gjør du:<br />
Mariner tykke, godt utvannede stykker av klippfisk i en blanding<br />
av olivenolje, hakket hvitløk og hvit pepper natten over.<br />
Skrell små poteter (plommestørrelse) og kok dem i lettsaltet<br />
vann i 4 - 5 minutter. Lag lommer i fiskestykkene og putt inn<br />
tynne skiver spekeskinke. Fordel løk og paprika i en ildfast<br />
form. Hell over noe av oljen fra klippfisken. Legg fiskestykkene<br />
ned i den ildfaste formen over grønnsakene. Del potetene<br />
hvis de er store, og legg rundt fisken i formen. Dryss<br />
på litt paprikapulver og drypp olivenolje på potetene. Legg<br />
tomatbåtene i formen og drypp resten av oljemarinaden over.<br />
Stek retten i ovn i 15 - 20 minutter ved 180 grader C. Pynt<br />
gjerne med hakket persille og oliven, og server straks.<br />
BACALHAU ASSADO<br />
COM BATATAS A MURRO<br />
(Portugisisk for stekt klippfisk med stekte poteter)<br />
Dette trenger du til 4 porsjoner:<br />
800 g utvannet og renset klippfisk grovt salt<br />
12 små poteter eller potetbåter pepper<br />
4 pressede hvitløkbåter ½ dl olivenolje<br />
Frisk sprø salat:<br />
1 agurk i terninger ½ finhakket rødløk<br />
2 appelsiner i terninger litt frisk grovhakket<br />
2 hjertesalat persille<br />
Dressing:<br />
50 g ristede valnøtter 3 ss honning<br />
6 ss kaldpresset olivenolje 6 ss epleeddik<br />
nykvernet pepper og salt<br />
Slik gjør du:<br />
Bland olivenolje og hvitløk. Tørk klippfisken og skjær den i<br />
jevne serveringsstykker og legg dem i olivenoljen. La den<br />
ligge i 20 minutter. Vask potetene, tørk dem og legg dem i<br />
en bolle sammen med olivenolje og bland godt sammen. Ha<br />
potetene over i en ildfast form, dryss over litt grovt salt og<br />
stek dem i stekeovn ved 180 grader i 20 minutter. Ta opp<br />
klippfisken, la oljen renne godt av og stek stykkene på hver<br />
side til fisken er gjennomstekt.<br />
Skjær opp salaten. Stek valnøttene i tørr stekepanne til<br />
de er gylne, deretter knuses de grovt med hendene. Bland<br />
honning, epleeddik og valnøtter og smak til med salt og<br />
pepper. Bland salatingrediensene forsiktig med dressingen.<br />
Server den stekte klippfisken med potetene og salaten.<br />
COOP 21<br />
▲
▲<br />
BACALAOGRYTE<br />
MED FENNIKEL<br />
Dette trenger du til 4 porsjoner:<br />
900 g utvannet skinn- og beinfri klippfisk<br />
2 ss olivenolje<br />
2 grovhakkede løk<br />
2 finhakkede hvitløksbåter<br />
1/2 - 1 fennikel i tynne skiver<br />
1/2 purre i tynne skiver<br />
½ grønn paprika i strimler<br />
1 boks hermetiske tomater<br />
2 dl hvitvin<br />
2 ts paprikapulver<br />
1 sitron<br />
1 - 2 ts salt<br />
1/2 - 1 ts nykvernet pepper<br />
1 dl grønne oliven<br />
Slik gjør du:<br />
Skjær fisken i servingsstykker, legg stykkene over i et ildfast<br />
fat og strø over revet skall og saften av 1 sitron. Surr først<br />
løken myk i olivenolje og tilsett deretter resten av grønnsakene,<br />
tomater, paprika og hvitvin. Kok opp, smak til med<br />
salt og pepper. Hell blandingen over fisken i formen. Legg<br />
over oliven. Sett formen i stekeovn ved 160 grader og stek<br />
til fisken er ferdig, ca 15 minutter avhengig av tykkelsen på<br />
fisken. Server med kokte poteter, brød og hvitvin.<br />
22 COOP<br />
BACALAO<br />
Her får du to forskjellige varianter av samme grunnoppskrift.<br />
Bacalaoen inneholder de tradisjonelle ingrediensene klippfisk,<br />
løk, tomater og poteter. Du kan enten lage en veldig elegant<br />
versjon med klippfisk, potet og saus hver for seg (A), eller du<br />
kan lage den mer tradisjonelle gryten (B). For at fisken skal bli så<br />
saftig og smakfull som mulig lar vi den trekke i court buljong.<br />
Dette trenger du til 4 porsjoner:<br />
600 g renskåret ferdig utvannet klippfisk av beste kvalitet, ryggfilet<br />
1 l court buljong<br />
2 hvitløkbåter i biter<br />
2 dl hvitvin<br />
Saus:<br />
1 boks hakkede tomater, 400 g 1 ss finklippet gressløk<br />
1 ts tomatpuré 1 dl ekstra fin olivenolje<br />
50 g grovhakkede grønne oliven 2 finhakkede hvitløkbåter<br />
100 g finhakket sjalottløk ½ - 1 ss finhakket rød chili<br />
50 g hakkede soltørrede tomater 1 ts honning<br />
friske urter, gressløk og persille salt og pepper<br />
Court buljong:<br />
1 l vann 1 ½ dl hvitvin<br />
1 liten gulrot i skiver 1 løk i skiver<br />
2 hvitløksbåter i biter 50 g sellerirot i skiver<br />
1 ts hele pepperkorn 1 laurbærblad<br />
1/2 ts salt<br />
Slik gjør du:<br />
Ha alle ingredienser til buljongen i en kjele, kok opp og la koke i 20<br />
minutter. Sil buljongen, og den er klar til bruk. Surr sjalottløk, soltørrede<br />
tomater, tomatpuré, hvitløk og chili i olje. Tilsett tomater, hakkede oliven<br />
og gressløk. Smak til med honning, salt og pepper, kok opp.<br />
ØL- OG VINTIPS:<br />
Øl eller vin, valget er ditt: Bacalao fremtrer i en rekke forskjellige<br />
versjoner og varianter, alt avhengig av kokken. Basen er som regel<br />
klippfisk og tomat, en spennende og krevende match med vin.<br />
Kombinasjonen av rik fiskesmak, salt, syrlighet fra tomatene og<br />
rik krydder/hvitløks-smak krever at vinen tåler litt røff behandling.<br />
Samtidig bør den ha en syre som kan veie opp mot tomaten, uten<br />
for mye egenkarakter slik at den harmoniserer best mulig.<br />
Hvitvin: Gatato Vinho Verde<br />
Vinen har nærmest klar farge med noe grønnskjær. Aromaene
(A) BACALAO SEPARAT<br />
Kok opp den ferdige court buljongen (eventuelt en god fiskekraft)<br />
med hvitløk og hvitvin. Skjær fisken i serveringsstykker<br />
og legg dem i buljongen. La trekke ca 10 minutter. Kok poteter<br />
eller lag ovnsstekte poteter som tilbehør. Skjær gjerne<br />
de kokte potetene i skiver. Anrett fisken på tallerken med<br />
tomatsaus, poteter og et dryss med friske urter over.<br />
Ovnsstekte poteter:<br />
800 g skrelte poteter i båter eller skiver.<br />
Ca ½ dl olivenolje<br />
1/2 ts salt<br />
litt nykvernet pepper<br />
Slik gjør du:<br />
Skjær potetene i skiver og legg dem i en bolle. Hell over<br />
olivenolje og pepper og bland forsiktig. Legg potetene på<br />
bakepapir på en stekeplate eller i en smurt ildfast form. Dryss<br />
litt salt over og stek ca 20 minutter ved 220 grader.<br />
dufter av eple, og hint av lime. Anslaget på munn er preget av lime,<br />
epler og hint av pære. Vinen har lav sødme, medium til høy syre<br />
og god finish.<br />
Rødvin: Solar de Serrade<br />
Denne portugisiske rødvinen produseres kun i et antall av 10.000<br />
flasker, og er som skapt for Bacalao med sin herlige aroma av<br />
mørke og røde bær, med elementer av krydder. Det er en saftig og<br />
frisk vin med innslag av tørket frukt og en lett bitter ettersmak.<br />
(B) BACALAOGRYTE<br />
Dersom du ønsker å lage retten som en gryte starter du med<br />
sausen. Denne tilsettes 3 dl court buljong, fiskekraft/buljong<br />
eller hvitvin. Skjær fisken i 3-4 cm store biter og legg dem<br />
i sausen sammen med skiver av poteter. La gryten stå og<br />
småkoke ca 40 minutter eller til potetene er møre. Dryss<br />
friske urter på toppen før servering.<br />
Denne bacalaoen har hvitløk og chili som smakstilsetting.<br />
Mengdene kan varieres, husk at chili kan være ganske brennende.<br />
Hvitløk og chili kan også sløyfes og du kan smake til<br />
med andre fiskekrydder eller bruke rikelig med frisk urter.<br />
Øl: Pilsner Urquell<br />
Denne klassikeren fra et av Europas mest tradisjonsrike ølområder<br />
er fyldig og sødmefylt, og gir deg en lang humlesmak som<br />
sitter godt og lenge i munnen. Duften av smørbukk og frisk humle<br />
er også lett kjennelig. Som skapt for smakrike klippfiskretter.<br />
COOP 23
COOP-FOLK<br />
- Jeg er nok en person som liker å få til litt action, sier Marit Eiken fra <strong>Coop</strong> Prix Eiken<br />
og Forbrukersamvirket Sør. Og action har det blitt i sørlandsbygda. Sist høst ble nemlig<br />
bygdas nærbutikk kåret til aller beste <strong>Coop</strong> Prix-butikk i hele Norge! Av Stein Botilsrud<br />
Til daglig er hun leder på Servicekontoret i Hægebostad kommune,<br />
en drøy times kjøring nordvest for Kristiansand. Og det med å yte<br />
service har Marit hatt i blodet helt siden hun fikk sin første sommerjobb<br />
på Samvirkelaget i 1980.<br />
- Jeg jobbet på Samvirkelaget hele 80-tallet frem til jeg ble mor<br />
i 1989, og første gang jeg kom inn i styre og stell var som ansattrepresentant<br />
i 1984, forteller Marit.<br />
Drøye ti år senere ble hun første gang valgt til formann i styret<br />
for Eiken Samyrkjelag, og i dag sitter hun som ordfører i representantskapet<br />
for Forbrukersamvirket Sør. Øverst på gjøremålslista i<br />
disse tider er gjennomføringen av <strong>Coop</strong>-valg på Sørlandet. Her skal<br />
medlemmene stemme over hvem som skal sitte i representantskapet<br />
det kommende året.<br />
- Valg i butikk ble gjennomført første gang for to år siden. Da<br />
fikk alle medlemmene tilsendt stemmeseddel og kandidatliste. Ifjor<br />
ble det så anledning til å stemme på nett, og nå har vi jobbet mye<br />
med å gjøre det så enkelt som mulig for hvert enkelt medlem å få<br />
avgitt sin stemme.<br />
- Dette året skal både noen av personalet og tillitsvalgte kurses<br />
i valg i butikk. Jeg har tenkt å bruke fredagskvelden og lørdagen i<br />
forbindelse med valget til å vise meg i butikken. Snakke om valg og<br />
om <strong>Coop</strong> generelt. Kanskje få noen nye medlemmer.<br />
SPENNENDE BUTIKKVALG<br />
Marit syns det er både moro og spennende med egne butikkvalg,<br />
spesielt i en liten kommune som hennes egen.<br />
FAKTA Ordfører Marit<br />
24 COOP<br />
Fullt navn: Marit Eiken<br />
Alder: 46 år<br />
Familie: Gift, ett barn på 18 år<br />
Interesser: Reise, lese, strikke<br />
Beste medlemsfordel: Kjøpeutbytte<br />
- Jeg kommer jo fra ei lita bygd, og da må en jo håpe at bygdefolket<br />
setter pris på den jobben en gjør og bare håpe at de benytter<br />
stemmeretten. Men samtidig opplever vi jo også at det ikke alltid er<br />
enkelt å rekruttere nye folk inn i systemet. De fleste unge har andre<br />
ting som de gjerne er mer opptatt av, og naturlig nok blir gjerne barna<br />
og deres interesser prioritert først.<br />
Marit forklarer oss at Forbrukersamvirket Sør er inndelt i tre<br />
regionråd, som alle skal ha valgte representanter.<br />
- De som sitter i regionrådene er medlemmer og varamedlemmer<br />
til selve representantskapet og har møter to ganger i året. Her diskuteres<br />
alt fra driftsutvikling og eiermøter til kundetreff og opplegget<br />
for neste års <strong>Coop</strong>-valg, sier Marit og skryter gjerne av både de som<br />
jobber i administrasjonen og de som sitter i styret i Forbrukersamvirket<br />
Sør.<br />
- Det er godt å oppleve at bygdene også blir tatt vare på. Jeg vil<br />
påstå at det er her i de små bygdene at de mest lojale kundene er.<br />
VISER AT DET NYTTER<br />
Eiken Samyrkjelag er på mange måter et stjerneeksempel på at det<br />
nytter å engasjere seg. Da Marit første gang kom inn i representantskapet<br />
gikk laget svært dårlig, og eneste redning var en fusjon med<br />
resten av Forbrukersamvirket på Sørlandet.<br />
- Nå har vi fått en helt ny butikk i Eiken, sier Marit stolt. – Jeg<br />
har nok vært veldig ivrig for å få dette til, og idag når en ser resultatet<br />
er det virkelig verdt alt strevet og alt maset. Personlig syns<br />
jeg det er stort å få til noe i mi eiga bygd. Det er med å skape liv<br />
i lokalsamfunnet.<br />
Når vi til slutt spør hvorfor Marit brenner for <strong>Coop</strong> og det lokale<br />
samvirkelaget kommer svaret på direkten.<br />
- Slagordet "litt ditt" sier alt om <strong>Coop</strong>. Alle medlemmer er like<br />
store medeiere, og alle har like stor innflytelse. Det å være med i<br />
<strong>Coop</strong> er å få være med å bestemme. Det er jo dette som skiller oss<br />
fra alle de andre. ■
Nå får du<br />
billig hotell i<br />
Kokkola!<br />
- og i Paris, London, Amsterdam, København, Stockholm, Oslo, Bergen,<br />
Trondheim, Århus, Helsingfors, Göteborg, Tromsø, Drammen, Viborg, Malmö,<br />
Gol, Stavanger, Karlstad, Odense, Lappeenranta og ca 200 andre reisemål.<br />
Vil du bo både billig og bra når du er hjemmefra, er <strong>Coop</strong> HotellKupp løsningen. For bare 1.398,- får du to netter<br />
i dobbeltrom for to personer med frokost inkludert, på et tre- eller firestjerners hotell - over hele Norden. I Paris,<br />
London og Amsterdam betaler du ca. 2.098,-. Enten du har planlagt en svipptur eller en lengre ferie, vet du nå hvor<br />
du bør bestille.<br />
<strong>Coop</strong> HotellKupp bestilles på coop.no
REISE<br />
OPPLEV OSLO<br />
– trendy og usminka<br />
26 COOP<br />
Kor godt kjenner du eigentleg Oslo?<br />
Den vesle hovudstaden vår byr på alt<br />
du kan ynskje deg av kultur, shopping<br />
og atmosfære. Lenger treng du ikkje reise.<br />
Av Hege Kambo og Lars Torjusson (foto)<br />
I<br />
verdsmålestokk er Oslo ein liten landsby. Likevel rommar<br />
den mangfaldet, duftene, lydane, smakane, - ja, livet til ein<br />
hovudstad som inspirerer, som byr på seg sjølv. Her finn<br />
du internasjonal kunst og kultur, den gastronomiske reisa, den<br />
siste stilen om du vil shoppa, det spesielle spatilbodet. Oslo har<br />
alt. La deg forføra. Av storbyen Oslo.
SJÅ OG BLI SETT PÅ KARL JOHAN<br />
Frå Oslo S til Slottet strekk hovudgata seg. Langs ho ligg viktige<br />
institusjonar som Oslo Domkirke, Stortinget, Nasjonalteatret og<br />
Universitetet. Frå 1860 var Karl Johan Oslos paradegate, der ein<br />
kunne ”sjå og bli sett”. På slutten av 1800-talet var også gatas ærverdige<br />
Grand Cafe møteplassen for Kristianiabohemen, som gjorde<br />
opprør mot tradisjonelle normer for moral og samfunnsliv, og gjekk<br />
i spissen i kultur-Noregs gullalder. Den kvinnelige frontfiguren, Oda<br />
Lasson, skapte historie her, ved å være den fyrste kvinna som gjekk<br />
på kafé utan anstand.<br />
FLOTTE AKER BRYGGE<br />
Før var det skipsverft og mekanisk industri. Frå 1985 vart derimot<br />
Aker Brygge utvikla til ein bilfri bydel. Samarbeidet mellom næring,<br />
dei som bur der og kulturkrefter gjer at området i dag står fram som<br />
eit eksempel til etterfylging for andre hamnebyar i verda. Med 100<br />
forretningar og kafear og restaurantar, samt kulturtilbod som kino og<br />
standupklubben Latter, har faktisk dobbelt så mange sin arbeidsplass<br />
her i dag, samanlikna med skipsverftet si stordomstid. Her finnest<br />
shopping for alle lommebøker, trass i den lukseriøse innpakkinga,<br />
eller du kan eta fantastisk sjømat på Lofoten Fiskerestaurant.<br />
Frå Aker Brygge kan du også ta båten til musea på Bygdøy: Fram-,<br />
Kon-Tiki, Viking- og Folkemuseet.<br />
TRENDY ARBEIDARSTROK<br />
Aust for Akerselva ligg Grünerløkka, det gamle arbeidarstroket. I<br />
Sofienberggata 4 budde faktisk sjølvaste Einar Gerhardsen. No har<br />
stroket vorte hot. For å hindra at populariteten øydelegg særpreget<br />
har parken Birkelunden og store deler av Grünerløkka vorte freda.<br />
Når du står nedst i Thorvald Meyers gate og ser tvers over bydelen,<br />
heilt opp til Paulus kyrkje, ser du eit folkeliv slik det truleg var då<br />
bydelen var ny på 1870-talet. Det er ikkje, og skal ikkje vera, lett å<br />
vera bilist i desse gatene. Her finn du billege brune buler og hippe<br />
dyre barar og butikkar med alt frå mammaklede til antikviteter.<br />
Vintage og ny norsk design side om side. Trendy til tusen.<br />
OPPBLOMING AV GAMLEBYEN<br />
Men kva med veslebror Grønland? Oslo Øst, Gamle Oslo, Lille Pakistan.<br />
Kjært barn har mange navn, og bydelen stig raskt i popularitet,<br />
grunna stor byggeverksemd og spanande planer. Det er på Grønland<br />
det skjer no. Operaen i Bjørvika opnar 12. april og heile området vert<br />
renovert. Gamlebyen trekk i finstasen, litt etter litt. Kultur, historie<br />
og fleirkulturell urban livsstil er stikkorda. Området er på god veg<br />
til å bli det hippaste strøket i byen. ■<br />
Oslo har mykje meir enn berre Karl Johan. Variasjon. Mangfald. Til din disposisjon.<br />
Kom og opplev hovudstaden.<br />
▲<br />
COOP 27
TIPS<br />
RESTAURANTAR:<br />
Kampen Bistro: I sine heimekoselege lokaler på Kampen overraskar<br />
Kampen Bistro med veldig god mat basert på tilgjengelege råvarer. Vinar av<br />
kvalitet og eit personale som har peiling aukar hygga.<br />
Sult: Liten, intim restaurant på øvre Grünerløkka. Enkel norsk mat, der<br />
spesielt fisken har fått velfortjent merksemd.<br />
Ekebergrestauranten: Eit levande landemerke, både ved sin arkitektur<br />
og fantastiske utsikt over byen, med Bjørvika i forgrunnen.<br />
Theatercafeen: Eit stykke norsk historie. Byens mest populære ete- og<br />
møtestad i over hundre år.<br />
Bølgen og Moi: Tv-kokken Trond Moi sin renommerte restaurant, på<br />
Briskeby. Det er her Ari Behn tar sine kjendisvener på eksklusive herremiddagar.<br />
TEATER:<br />
Breaking the Waves: Den kritikarroste førestellinga med Nina Ellen<br />
Ødegård og Dennis Storhøi. Ekstraførestellingar fram til 16. februar på Oslo<br />
Nye.<br />
Populærmusikk frå Vittula: Teaterversjonen av den populære boka.<br />
Med Jon Brungot og Trond Fausa Aurvåg. Noregspremiere på Christiania<br />
Teater 14. februar.<br />
Markens grøde: Frå Knut Hamsuns roman. Men Sven Nordin og Anne<br />
Krigsvoll. Attende på Hovudscenen 21. januar, etter strålande kritikkar.<br />
KONSERTAR:<br />
Maria Arredondo: 9. februar, Oslo Konserthus. Ho er aktuell med<br />
albumet ”For a moment” og har utmerka seg med flott salg av sine tre siste<br />
album og nominasjon til Spellemansprisen i 2004.<br />
Kaizers Orchestra: 8. mars, Sentrum Scene. Dei jobbar for tida med<br />
si fjerde plate, og hevdar framleis å vera Norges beste liveband.<br />
MUSEUM:<br />
Astrup Fearnley museet, Dronningens gate 4: Museet har ei viktig og<br />
representativ samling av norsk og internasjonal samtidskunst. Museet viser<br />
skiftande utstillingar.<br />
Kunstindustimuseet: I St. Olavsgate 1 finnest norske og utanlandske<br />
samlingar av kunsthandverk frå middelalderen og fram til i dag.<br />
Munchmuseet: Tøyen, like ved Tøyen t-banestasjon. Inneheld heile<br />
samlinga av eigne bilete som Edvard Munch testamenterte til Oslo i 1944.<br />
SHOPPING PÅ FROGNER OG MAJORSTUA<br />
Vakre villaer og store bygardar, store kastanjetre og stille gater, elegante<br />
restaurantar, damer med pels, eksklusivitet, ambassadane, galleria, monopolgata<br />
Bygdø Allé. Ja, du er på Frogner. Lufta er reinare, og det er forunderleg<br />
stille, atmosfæren litt meir… raffinert? Frogner er staden om du er ute<br />
etter noko spesielt. På Majorstuen er miljøet meir jordnært, terskelen lågare.<br />
Hegdehaugsveien og Bogstadveien har både eksklusive klede i tillegg til eit<br />
svært godt utval av mainstream.<br />
COOP HOTELLKUPP<br />
Med <strong>Coop</strong> HotellKupp har alle <strong>Coop</strong>-medlemmer muligheten til å bo billig<br />
på hotell over hele Skandinavia. Logg inn på coop.no og vi viser deg et<br />
antall hoteller du kan velge blant, f.eks i Oslo. Prisen er kun 1.398 for 2<br />
personer i 2 netter, alltid på et tre- eller fire-stjerners hotell.
Gulv med liv<br />
Beis gir gulvet en helt spesiell effekt<br />
på grunn av de transpa rente egenskapene<br />
som bevarer og fremhever det<br />
naturlige og vakre spillet i treet. Velger<br />
du å beise tregulvet med TreStjerner<br />
Beis har du mange muligheter uansett<br />
hvilket uttrykk du ønsker å gi hjemmet.<br />
TreStjerner Beis fås i fargene 01Perle og<br />
04 Mahogni, samt i Klar og Gul base,<br />
som gir utallige fargemuligheter. Nyhet:Beis<br />
04 Mahogni 08 Nøtt 09 Viola 03 Sort 01 Perle 07 Kirsebær<br />
DDB OSLO KF20 FOTO: FRODE LARSEN
MEDLEM<br />
Familien Tingvik sparer i <strong>Coop</strong>:<br />
– Kjøpeutbytte rett inn<br />
på medlemskonto<br />
For Tove Anett Tingvik (32) og familien hennes på Klepp er <strong>Coop</strong>-medlemskapet mer<br />
enn billig mat og gunstige medlemsfordeler. – For oss er <strong>Coop</strong> og medlemskortet en<br />
egen ”hemmelig” sparekonto som kan gi en noe en ønsker seg, sier Tove.<br />
Av Else Marie Abrahamsen<br />
30 COOP
Hvert år i begynnelsen av februar får familien Tingvik fra<br />
Klepp på Jæren en hyggelig overraskelse i posten. Da<br />
kommer kjøpeutbyttet etter ett års handling med <strong>Coop</strong>kortet.<br />
Og for mamma Tove Anett og resten av familien er <strong>Coop</strong> blitt<br />
en ekstra sparegris ved siden av vanlig banksparing. Betingelsene<br />
er nemlig vel så gunstige som i banken.<br />
– Her på <strong>Coop</strong> Klepp får vi hele fire prosent i utbytte på alt<br />
vi handler, og det er veldig bra. Vi bruker å la pengene stå på<br />
medlemskonto i <strong>Coop</strong> til vi trenger dem. Pengene blir alltid brukt<br />
til å kjøpe ting som vi ønsker oss. En gang reiste vi på ferie for dem<br />
og en annen gang la vi utbyttet i en ny campingvogn, forteller Tove<br />
Anett Tingvik.<br />
Tove Anett Tingvik (32) har fått <strong>Coop</strong>-medlemskapet inn med<br />
morsmelken. Allerede som ti-åring fikk hun sitt eget <strong>Coop</strong>-kort<br />
av moren, og hun erindrer fremdeles lykkefølelsen da hun ved å<br />
handle for familien, tjente sine egne penger. Unge Tove fikk nemlig<br />
lov av moren å bruke sitt eget <strong>Coop</strong>-kort til å samle opp kjøpeutbytte.<br />
Senere fikk også broren sitt eget kort.<br />
– Vi nærmest kranglet om å få gå på butikken, ler Tove.<br />
I dag bor Tove Anett fremdeles på Klepp, hvor hun og mannen<br />
Truls stiftet bo. Ekteparet har bygget et flott hus hvor de stortrives<br />
sammen med sine to barn Tobias (8) og Teline (3).<br />
Tove Anett er for tiden hjemmeværende, ettersom hun valgte å ta<br />
en pause fra kontorjobben for å være hjemme hos barna.<br />
– Jeg stortrives med det. I og med at jeg nå har mye bedre<br />
tid, får jeg tid til å dyrke min hovedinteresse, nemlig å lage mat.<br />
Det er fantastisk moro og har resultert i at jeg har måtte kjøpe ny<br />
fryseboks. Fryseskapet ble for lite, smiler Tove Anett.<br />
Tove Anett handler samtlige råvarer på <strong>Coop</strong> Mega. Hun har<br />
fulgt med butikken gjennom tre flyttinger. Hun kjenner middagsspesialisten<br />
<strong>Coop</strong> Mega og vet hva den står for når det gjelder utvalg<br />
og inspirasjon. I tillegg kjenner hun butikkpersonalet som alltid er<br />
hjelpsomme og vennlige.<br />
De siste par årene har kundene også fått muligheten til å scanne<br />
varene selv mens man handler.<br />
– Dermed kan vi putte alle varene i poser underveis og spare<br />
lang ventetid ved kassa. Der bare betaler man den prisen man selv<br />
har regnet ut. Av og til blir det tatt stikk-kontroll for å sjekke at man<br />
ikke jukser. Som plaster på såret får man da en pose kaffe på kjøpet.<br />
Det er vel mega-bra, kommer det fra Tove Anett, som forsikrer at<br />
hun alltid bruker <strong>Coop</strong>-kortet både når hun handler matvarer, samt<br />
på Statoil-stasjonen og andre butikker som gir medlemsrabatter<br />
og dermed kroner og øre rett inn på medlemskontoen. Familien<br />
benytter seg også av mange andre gode tilbud som medlemskapet<br />
i <strong>Coop</strong> gir, ikke minst gode og rimelige hotellopphold gjennom<br />
<strong>Coop</strong> HotellKupp.<br />
– Mannen min får også beskjed om å bruke kortet når han<br />
skal kjøpe materialer og annet utstyr hos <strong>Coop</strong> Obs! Bygg. Og når<br />
ungene mine blir litt større, skal også de få sitt eget medlemskap<br />
Tove Anett Tingvik (32) og familien på Klepp bruker<br />
<strong>Coop</strong>-kontoen som en egen liten sparegris.<br />
og dermed eget <strong>Coop</strong>-kort. Bruker man kortet fast, vil nemlig både<br />
liten og stor oppdage at dette er en egen liten hemmelig sparekonto<br />
som kan gi en noe en ønsker seg, sier Tove Anett Tingvik. ■<br />
KJØPEUTBYTTE<br />
Mer enn 1,1 millioner <strong>Coop</strong>-medlemmer har egen sparekonto<br />
i <strong>Coop</strong>. Der får de hvert år godskrevet skattefritt<br />
kjøpeutbytte og medlemsrabatt, og kan i tillegg glede seg<br />
over konkurransedyktige renter.<br />
Flere ganger i året mottar du et medlemsbrev fra <strong>Coop</strong> hvor<br />
du informeres løpende om ditt kjøpeutbytte, samt medlemsrabatter<br />
fra samarbeidspartnere. I januar sendes så årsoppgaven<br />
ut, med full oversikt over ditt skattefrie kjøpeutbytte og hvor mye<br />
du har stående på din medlemskonto. I månedsskiftet januar/<br />
februar 2008 blir over 600 millioner kroner satt inn på medlemmenes<br />
kontoer. Dette er medlemmenes andel av overskuddet<br />
i <strong>Coop</strong> for året som gikk.<br />
Medlemmene kan ta ut penger fra sin konto i de fleste større<br />
<strong>Coop</strong>-butikker og på det lokale samvirkelagets kontor. Ønsker du<br />
mer informasjon om sparing og rentevilkår i <strong>Coop</strong>, kan du også<br />
logge deg inn på Min Side på coop.no eller ringe medlemsservice<br />
på 815 22 515.<br />
Husk medlemskortet hver gang du handler, det er nøkkelen til<br />
nytt kjøpeutbytte neste år.
SPARING<br />
La <strong>Coop</strong> være<br />
sparegrisen din!<br />
Visste du at du får god rente på<br />
pengene du har på medlemskonto<br />
i <strong>Coop</strong>?<br />
Rentenivået varierer fra samvirkelag til samvirkelag, men har<br />
hele tiden som mål å være konkurransedyktig i forhold til de<br />
lokale bankene. Samvirkelagene setter rentene etter føringer<br />
fra Samvirkelagenes Garantifond.<br />
32 COOP<br />
De aller fleste som sparer i <strong>Coop</strong> er småsparere, men det<br />
finnes også mange som benytter sparetilbudet til store beløp.<br />
Enkelte medlemmer har svært store beløp stående på konto i<br />
samvirkelag. Innskudd inntil to millioner kroner er sikret av<br />
Samvirkelagenes Garantifond.<br />
Kjøpeutbytte på det medlemmene handler for i løpet av<br />
året settes inn på medlemmets konto i starten av hvert år. Når<br />
pengene er kommet inn på kontoen, regnes det rente av dem.<br />
Dette skjer automatisk og medlemmene behøver ikke foreta seg<br />
noe, verken for å få pengene over på sin medlemskonto eller<br />
for at pengene skal bli rentebærende. ■
”Hyundai på pallen igjen”<br />
Aftenposten 25.09.07<br />
Velkommen til prøvekjøring av nyheten i30<br />
Frakr197.950<br />
ElconFinanstilbyrkampanjerentepå6,3%<br />
Kontakt din forhandler for detaljer<br />
Finn din nærmeste forhandler på www.hyundai.no<br />
Veil. pris levert Drammen. Lokale frakt og leveringskostnader kommer i tillegg.Vi tar forbehold om trykkfeil og prisendringer. Forbruk og Co2 for 1,4 bensin: 0,61 og 145. Forbruk og Co2 for 1,6 diesel: 0,47 og 125. TPS er kun tilgjengelig på Premium GLS.
BISTAND<br />
Kooperatører i Kambodsja<br />
Anne Berg Behring fra <strong>Coop</strong> Vestfold<br />
& Telemark og Knut Mjølhus fra <strong>Coop</strong><br />
Gjesdal reiste nylig til Kambodsja.<br />
Her besøkte de flere utviklingsprosjekter<br />
som <strong>Coop</strong> støtter gjennom<br />
Norsk Folkehjelp.<br />
Av Anne Linckert (tekst og foto)<br />
Etter nærmere ett døgns reise fra Norge, lander kooperatørene<br />
i Phnom Penh. De er spente på møtet med Kambodsja.<br />
Stemningen er ettertenksom. Kambodsja var åsted for ett av<br />
tidenes mest grufulle folkemord. Mellom 1975 og 1979 ble over en<br />
million mennesker drept under Pol Pot og Røde Khmers kommunistiske<br />
diktatur. Mange døde av sult, andre ble torturert og henrettet<br />
fordi de var ”statens fiender”.<br />
AGGRESSIVE NABOER<br />
Claudio Feo er stedlig representant for Norsk Folkehjelp i Kambodsja.<br />
– Selv om Pol Pot og Røde Khmer er historie, holdes folk fortsatt<br />
nede, men nå av mer kapitalistiske krefter, forteller han.<br />
– Kambodsja er et lite land som er presset mellom to store naboer<br />
34 COOP<br />
på vei opp økonomisk, Thailand og Vietnam. Spesielt Thailand har<br />
adoptert en mer vestlig og aggressiv markedsstil. I Vietnam har selv<br />
det tidligere kommunistiske Hanoi-regimet innført statskontrollert<br />
markedsliberalisme. Billige varer flyter over grensen til Kambodsja.<br />
Kambodsjanske ressurser som tømmer og mineraler tas ut av landet.<br />
Handelsavtalene inngås mellom en politisk og økonomisk elite og<br />
private aktører i naboland. Dette hindrer utviklingen av egen produksjon<br />
og beriker noen få privilegerte. En ny transasiatisk handelsavtale<br />
ligger i støpeskjeen, og kan åpne grensene enda mer. Endringer<br />
tvinger seg frem. Men i dag er det bare CPP, Cambodian People’s<br />
Party, som sitter med politisk og økonomisk kontroll, fremholder<br />
Claudio.<br />
– CPP bruker blant annet makten sin til å ta land fra de fattige,<br />
som de bruker til egen kommersiell spekulasjon. Bare i 2005 var<br />
det tusenvis av saker som viser at folk frarøves land i stor skala her<br />
i landet.<br />
– Norsk Folkehjelp har vært her siden 1992, fortsetter Claudio.<br />
– Da fredsavtalen ble signert i 1991, ønsket flyktninger ved grensen<br />
til Thailand å vende hjem. Vi arbeidet sammen med en lokal minerydderorganisasjon<br />
for å gjøre hjemveien trygg for flyktningene. Og<br />
fremdeles ryddes det miner, men vi har endret fokus. Før drev vi ren<br />
nødrydding, nå bruker vi ressursene på å forbedre planer og bruk<br />
for land som ryddes. - Vi vil sikre at landet gis til de som virkelig<br />
trenger det, understreker Claudio.<br />
LANDSBYKOOPERATIVET<br />
Vi kjører inn i den nordvestlige regionen Benteay Manchey, inn mot<br />
grensen til Thailand. Dette er tidligere Røde Khmer-land og Pol Pots
siste skanse før overgivelsen. Den gang var bambusskogen fylt med<br />
farlige miner. Disse ble ryddet etter krigen. Her valgte Chlip Savon å<br />
bosette seg etter krigens slutt, sammen med flere andre flyktninger.<br />
Savon har en syk mann, fire døtre og en sønn. Hun er derfor eneforsørger<br />
for familien. Før krigen eide hun et stort landområde ved<br />
byen Batambang. – Jeg måtte flykte til Vietnam, forteller hun. – Det<br />
var dramatisk. Vi var plaget av malaria, og folk døde på veien. Jeg<br />
var redd for min lille datter. Da jeg kom tilbake etter krigen, hadde<br />
myndighetene tatt landet mitt. Jeg satt igjen uten noen ting.<br />
Ifølge den nye landreformen kunne Savon fritt bosette seg på et<br />
stykke land, leve der i fem år for deretter å søke om å eie det. Hun<br />
bosatte seg på ti hektar og eier nå sin egen jord. - Gjennom Norsk<br />
Folkehjelps partner Srer Khmer fikk jeg opplæring i hvordan jeg<br />
kunne gå bort fra tradisjonell risdyrking, som hadde dårlig vekst.<br />
Jeg prøvde ut ulike avlinger og fant den som var best for min jord,<br />
forteller Savon. Hun dyrker mais, soyabønner og ris.<br />
▲
▲<br />
<strong>Coop</strong>-visitten i Sørøst-Asia bød også på anledning til å oppleve noen av de<br />
mest spennende turistattraksjonene Kambodsja kan by på.<br />
– Nå bruker jeg mindre tid enn tidligere på å dyrke jorda, får<br />
bedre avling og har mindre kostnader på frø. Jeg har hatt stor nytte<br />
av de felles vannreservoarene som kooperativet i landsbyen har fått<br />
etablert. Samtidig har vi opparbeidet oss et sparebeløp på nær 700<br />
dollar, som skal brukes på frø. Savons landsby er én av 11 kooperativer<br />
i dette området. På spørsmål om hun frykter at myndighetene<br />
skal komme og ta landet hennes igjen, sier hun nei.<br />
TVANGSFLYTTET<br />
Like trygg var dessverre ikke familiene som bodde nær sentrum<br />
av Phnom Penh. Her livnærte de seg på tilknytningen til storbyen,<br />
gjennom å tilby varer og tjenester. – En dag fikk de beskjed om<br />
å flytte, forteller Claudio Feo. – Kompensasjonen for hver familie<br />
var fem hundre dollar. - Her snakker vi om godt land, verdt mye<br />
mer. Ingen ville akseptert et slikt tilbud, og de ble værende. Da<br />
kom lastebilder og tvangsflyttet dem til området Phum Andoung,<br />
langt utenfor byen. De mistet eiendom, jobb og økonomisk levegrunnlag.<br />
Berg Behring og Mjølhus får selv oppleve stedet hvor de er blitt<br />
forvist. Det minner om en flyktningleir. Provisoriske hus omkranser<br />
smale, leirete gater fylt av søppel og slaggvann. Her mangler de<br />
alt. <strong>Coop</strong>-kollegene synes møtet er tøft. De fleste barna er syke på<br />
grunn av de dårlige forholdene, men helsetilbudet er så godt som<br />
fraværende.<br />
– Det verste er at de kanskje møter en ny tvangsflytting, sier<br />
Claudio. – Dette området ligger like ved en jernbanelinje, og vil<br />
være attraktivt for kommersielle interesser i fremtiden. I mellomtiden<br />
jobber Norsk Folkehjelp sammen med partnere for å få til en<br />
skikkelig prosess rundt tvangsflyttingen. – Vi bistår dem i dialog<br />
med det private selskapet som overtok området og med kommu-<br />
36 COOP<br />
nen som inngikk handelsavtalen og tillot tvangsflyttingen. Målet<br />
er en mer anstendig kompensasjon for eiendommene. Tanken<br />
på kunne få tilbake sine gamle områder er dessverre utopiske,<br />
avslutter Claudio.<br />
Hendelsen er dessverre ikke enestående i dagens Kambodsja<br />
– på Norsk Folkehjelps kontor i Phnom Penh henger et kart over<br />
flere andre tvangsflyttede områder.<br />
FREMTIDEN<br />
Inntrykkene er mange for Anne Berg Behring og Knut Mjølhus.<br />
– Tilsynelatende kan det virke håpløst. Folk har ingen selvråderett,<br />
sier Berg Behring. – Samtidig er det godt å se at Norsk Folkehjelp<br />
jobber for å bygge opp større kapasitet i lokale organisasjoner, legger<br />
Mjølhus til. – Vi trenger organisasjoner som tror på endring, tør å<br />
heve stemmen ved overgrep, har satt seg inn i de aktuelle lovene<br />
og som stiller opp mot myndighetene i enkeltsaker, avslutter han<br />
– Og det å jobbe for å oppnå endring, må starte i et ønske om noe<br />
bedre, supplerer Berg Behring.<br />
Sok Neva, utviklingsrådgiver ved Norsk Folkehjelps kontor i<br />
Phnom Penh, er enig. – Folks holdninger endrer seg, de begynner<br />
å organisere seg. Dette ser myndighetene. De skjønner at deres<br />
fremferd ikke kan fortsette for evig. Vi ser i dag ingen tegn til voldelige<br />
opprør, fortsetter Neva. – Stort sett tar kambodsjanerne opp<br />
kampen gjennom lovlige midler.<br />
I 2008 er det nytt nasjonalt valg. Norsk Folkehjelps samarbeidspartner<br />
COMFREL, Commitee for Free and Fair Elections in<br />
Cambodia, vil fortsette arbeidet med å innføre demokratiske prinsipper<br />
i denne valgkampen også, slik de har gjort i alle valg siden<br />
1993. – Vi skal jobbe for bedre velgerlister. - Vi krever gjennomsiktlige<br />
valgprosedyrer. – Vi ønsker å styrke opposisjonspartienes<br />
rolle – slik at de er en reell partner til CPP og stimulerer folk til<br />
å bruke stemmeretten. – Vi må tro på endringer. Uten demokrati,<br />
ingen fremgang, avslutter Koul Panha, leder for COMFREL. ■
Markedsføres av<br />
www.glava.no<br />
Aldri ...<br />
mer fuktskader på badet<br />
Alltid ...<br />
Litex våtromsystem for vegg og gulv<br />
www.litex.no
SMAK<br />
B Bananen kommer opprinnelig fra det tropiske Sørøst-Asia, og<br />
er en av våre eldste kulturplanter. Portugisiske sjøfarere brakte<br />
bananen til Kanariøyene, og spanjolene brakte den videre til<br />
Mellom-Amerika. Banan dyrkes i dag i det tropiske beltet langs<br />
ekvator både i Amerika, Asia og Afrika. Banan er en av de<br />
viktigste artikler innen verdenshandelen med frukt, og Norge<br />
har importert bananer siden 1905. Bananer høstes umodne og<br />
skipes i spesialskip til Skandinavia. Her modnes bananen frem i<br />
egne modnerier før de sendes ut på markedet.<br />
Bananpalmer er trelignende planter som klassifiseres som<br />
urter. Stammen blir 4-8 meter høy, med store blader som blir<br />
2-3 meter lange. Ordet banan brukes om plantens frukt, som<br />
egentlig er bær. Hver bananplante bærer en enkelt ”bananstokk”<br />
som inneholder opp til 20 hengende klaser (”hender”). Hver<br />
klase kan inneholde opp til 20 bananer eller fingrer. På arabisk<br />
betyr banan ”finger”.<br />
ananer<br />
38 COOP
Ingen annen frukt spises det<br />
så mye av i Norge som bananer.<br />
Så sunt og godt som bananen er,<br />
kan den spises til alle dagens<br />
måltider. Her skal du få vite litt mer<br />
om bananer, i tillegg til at du får<br />
menyforslag til en bananas dag.<br />
Tekst: Astrid Hagen<br />
Foto: Mari Hagen<br />
i lange baner<br />
3 GODE BANANTIPS<br />
Når du kjøper: Bananens skall bør være jevnt, glatt og uten<br />
brune sprekker i skallet. Helt grønne bananer er umodne og<br />
melne i smaken, mens modne bananer er jevnt gule i skallet.<br />
Fullmodne bananer har mørke prikker, men er fortsatt gode<br />
dersom de spises samme dag som de er kjøpt.<br />
Oppbevaring av bananer: Siden banan er en tropisk<br />
frukt liker den seg ikke i kjølige omgivelser, derfor må de<br />
aldri lagres i kjøleskap, da de blir grå og taper smak. Beste<br />
lagringstemperatur for bananer er 14-16 °C. Ved 10 °C får<br />
bananer kuldeskader, og de er også ømfintlige for trekk. Minibananen<br />
bør legges i en plastpose sammen med epler til de er<br />
gule (modne).<br />
Næringsinnhold: Bananer har svært høy næringsverdi og<br />
er rike på karbohydrater. Frukten er en viktig kilde til A-, B- og<br />
E-vitaminer, og inneholder mineralene fosfor, kalium, jern og<br />
sink. Næringsinnholdet i kokebananen er høyere enn i vanlig<br />
banan og minibanan. Bananen er ideell å spise før og etter<br />
fysisk aktivitet, da kroppen fort tar til seg næringen, og er god<br />
å spise for gamle, syke og småbarn da den er lettfordøyelig.<br />
COOP 39<br />
▲
▲<br />
MENY TIL EN BANANAS DAG<br />
Frokost: Smoothie med banan + brødskive med banan<br />
Lunsj: Varmt banan- og baconsmørbrød<br />
Middag: Wok med svinekjøtt og banan<br />
Snacks/dessert: Bananbrød + Espresso banan muffins<br />
FROKOST<br />
Alle vet at frokost er dagens viktigste måltid. Denne<br />
frokosten gir deg et godt grunnlag for alt som skal<br />
gjøres frem til lunsj.<br />
Smoothie med banan<br />
Til ett stort glass<br />
½ mango<br />
1 banan<br />
1 stor appelsin<br />
2 ss havregryn<br />
1 ss sesamfrø<br />
1 ts honning<br />
Brødskive med banan<br />
Grovt brød er sunnere enn hvitt brød. Vi har valgt dansk<br />
rugbrød. Den litt syrlige smaken passer godt sammen<br />
med den søte bananen. Skjær bananen i skiver og legg<br />
på skiven.
LUNSJ MIDDAG<br />
Varmt banan-<br />
og baconsmørbrød<br />
Du synes kanskje banan og bacon virker som en rar<br />
kombinasjon. Det synes vi også – helt til vi smakte<br />
det. Den søte bananen og det salte baconet er en<br />
herlig miks vel verdt å prøve.<br />
Sett stekeovnen på 225 °C. Stek fire skiver bacon i tørr<br />
panne på middels temperatur. Stek så lenge du vil, vi foretrekker<br />
helt sprøstekt bacon. Ha et tynt lag smør på brødskiven.<br />
Skrell og del bananen og legg den på skiven. Dryss<br />
ost på toppen og gratiner skivene midt i ovnen til de er gylne<br />
og osten begynner å smelte, ca 5 minutter.<br />
DESSERT/SNACKS<br />
Espresso banana muffins<br />
12-16 stk<br />
2 dl hvetemel 2 ts bakepulver<br />
½ ts salt 6 ss smør<br />
3 dl valnøtter ½ dl sukker<br />
1 ss espressopulver 2 egg<br />
2 dl yoghurt naturell 2 ts vaniljeekstrakt<br />
2-3 overmodne bananer<br />
Sett ovnen på 200 °C og finn frem muffinsformer. Bland mel,<br />
bakepulver, salt, 2 dl valnøtter og espressopulver i en bolle. I<br />
en annen bolle røres smøret og sukker hvitt. Rør inn eggene,<br />
ett om gangen. Rør deretter inn vaniljeekstrakt, yoghurt og<br />
moste bananer. Bland forsiktig inn de tørre ingrediensene.<br />
Fyll muffinsrøren i formene, 2/3 fullt. Stø resten av valnøttene<br />
over. Stekes i ca 25 minutter til de er gylne.<br />
Wok med svinekjøtt og banan<br />
Woking har for mange blitt en vanlig måte å trylle<br />
frem smakfulle og morsomme retter i en fei. Her er<br />
litt uvanlig men velsmakende variant. 4 porsjoner.<br />
600 g renskåret 4 ss olje til steking<br />
svinekjøtt i strimler 4 bananer<br />
2 ts hakket frisk ingefær 6 ss søt chilisaus<br />
1 dl cashewnøtter<br />
Stek svinekjøttet sammen med hakket ingefær i panne/wok.<br />
Tilsett skivede bananer og nøtter, og vend det forsiktig sammen<br />
med kjøttet. Bland i chilisaus og server med ris eller nudler.<br />
Bananbrød<br />
Denne oppskriften kommer fra en amerikansk<br />
venninne. Den er ikke så søt fordi den har lønnesirup<br />
i stede for sukker.<br />
1 dl smeltet smør 2 dl lønnesirup<br />
1 egg 2 overmodne bananer<br />
3 ss melk 5 dl mel<br />
1 ts bakepulver ½ ts natron<br />
Bland smør og sirup i en bolle. Rør inn egg, moste bananer<br />
og melk. Bland inn de tørre ingrediensene. Ha deigen/røren<br />
i en smurt brødform og strø litt brunt sukker på toppen.<br />
Stekes i ca 50 minutter.
GJØR DET SELV<br />
Slik får du sving på<br />
gulvet<br />
42 COOP
Gulvet er en essensiell del av et<br />
hjem. Man gir ikke alltid gulvet så<br />
mye oppmerksomhet, med mindre<br />
man gjør rent. Gulvet bør være prak-<br />
tisk og slitesterkt, men det bør se bra<br />
ut og passe med resten av innrednin-<br />
gen. Her er noen gode gulvtips til deg.<br />
Tekst: Astrid Hagen<br />
Foto: Mari Hagen<br />
I<br />
følge Opplysningskontoret for farger og interiør legger<br />
vi mer penger i gulv enn før. Vi har blitt mer og mer<br />
kresne på hva vi går på hjemme, og gulvet har blitt<br />
en viktig del av rommets utseende. Trenden er at vi går<br />
til anskaffelse av bedre og dyrere laminatgulv og parkett.<br />
Parketten skal være av bred helplank, helst eik, og laminatgulvet<br />
skal være det mest holdbare og forseggjorte. Vi har mer penger å<br />
rutte med, og butikkene har større utvalg enn før. Bambus er veldig<br />
hot for tiden, både som laminat og ekte vare. Bambus er opp til<br />
30 % hardere enn eik, og dermed mye mer slitesterkt. Det vokser<br />
dessuten veldig raskt. Mens et eiketre må stå i 40 år før det kan<br />
felles, trenger bambus bare fem år.<br />
VALGETS KVALER<br />
Det finnes mange, mange valgmuligheter på gulvfronten. Her får du<br />
en liten oversikt over hovedvalgene – hvilken type gulv ønsker du?<br />
PARKETT Parkett er laget av naturens egen råvare, tre, som<br />
i uminnelige tider har blitt brukt som byggemateriale i husene<br />
våre. Parkettgulv passer nesten over alt i hjemmet og til mange<br />
forskjellige typer innredninger. Furu, bjørk, bøk, lønn, alm, eik,<br />
valnøtt, mahogny, kastanje og kirsebær er noen eksempler på<br />
ulike tresorter, alle med sitt særpreg i farge og struktur. Mange<br />
leverandører tilbyr parkett med klikk-system som går greit å<br />
legge selv hvis man er passe hendig.<br />
Enten du ønsker parkett eller laminat, fins et stort sortiment av ulike varianter.<br />
LAMINAT Et laminatgulv består av en kjerne av cellulose<br />
med et sjikt i plast på overflaten. Plastsjiktet er et «bilde» som<br />
er fotografisk overført og kan egentlig ha et hvilket som helst<br />
mønster. Varianter av ulike treslag er mest vanlig, noe som gjør<br />
at laminatgulv ofte kan se ut som parkett. Laminat har stor slitestyrke<br />
og kan være et alternativ til gulv som er utsatt for stor<br />
slitasje. Laminat er også stort sett tynnere enn parkett og kan<br />
derfor være et alternativ i rom der det er lav dørterskel. Pris og<br />
kvalitet henger sammen; de mest slitesterke er de dyreste. Som<br />
parkett kommer også laminat ofte med klikk-system.<br />
▲
44 COOP<br />
FLERE TIPS PÅ MIN SIDE<br />
Vil du ha flere råd og vink om hvordan du får sving på gulvet? Gå inn<br />
på coop.no og logg deg på Min Side så får du flere gode tips.<br />
VINYL Ønsker du et slitesterkt og lettstelt gulvmateriale, bør<br />
du velge vinylgulv. Ikke noe annet gulvmateriale gir deg like stor<br />
valgfrihet når det gjelder mønstre og farger. Du får et gulv som<br />
er utrolig slitesterkt og tåler det meste. Dessuten er det lett å<br />
vedlikeholde og hygienisk. Gulvet tåler vask med såpe og vann.<br />
Det tåler små uhell på kjøkkenet, vill lek på barnerommet og skitt<br />
som dras inn i gangen. Vinylgulv kan du legge i alle typer rom.<br />
Finn et mønster og en farge som passer til din innredningsstil,<br />
og en kvalitet som dekker dine krav. En middels hendig person<br />
klarer godt å få lagt vinylgulv selv i et lite rom, med det anbefales<br />
å bruke fagfolk på større flater hvor vinylen må skjøtes.<br />
LINOLEUM Linoleum er et naturmateriale som blir anbefalt<br />
av Astma- og allergiforbundet. Det er et slitesterkt gulv som er lett<br />
å vedlikeholde og føles varmt å gå på. Det aller første linoleumsgulvet<br />
ble faktisk laget allerede i 1863. Siden har materialet blitt<br />
utviklet og nå finnes et hav av varianter og muligheter. Linoleum<br />
brukes ofte i skoler, butikker, omsorgsinstitusjoner og offentlige<br />
rom. Men det er også godt egnet hjemmet, og er ideelt for kjøkken,<br />
soverom og korridorer. Linoleum kan fås som fliser som<br />
klikkes sammen, og som enkelt kan legges selv.<br />
Soverommet er gjerne det rommet som er mest ”skånsomt” mot gulvet.<br />
Her kan du velge fritt etter smak og behag.<br />
GUMMI For den med interesse for design, er kanskje gummi<br />
noe å tenke på. Gummigulvene brukes mye i industrien, hvor<br />
kravene til holdbarhet er høye. Men gummi kommer mer og mer<br />
i hjemmene - og ønsker du et trendy industrielt og høyteknologisk<br />
preg på entreen eller kjøkkenet, kan dette være valget for deg.<br />
Gummi er i utgangspunkt et naturmateriale, men gulvene blir laget<br />
av en syntetisk gummi som er svært slitesterk og behagelig å gå<br />
på. Et kult tips på kjøkkenet, er å bruke det samme gummimaterialet<br />
mellom benken og veggskapene som på gulvet. Strukturen<br />
i et gummigulv er annerledes enn på vinyl, og fargene er intense.<br />
Vil du ha et ekstra blankt gulv, behandler du det med polish.<br />
Gummigulvet er antistatisk, demper lyd, er mykt og behagelig<br />
å gå på. Det er også et meget slitesterkt gulv som passer godt i<br />
hall og kjøkken. Klarer du å legge et vinylgulv, klarer du å legge<br />
gummigulv også.<br />
FLISER Til forskjell fra tidligere da fliser på gulvet ble begrenset<br />
til baderommet eller kjellerstuen, er det nå stadige flere som har<br />
Barneværelset krever et gulv som tåler tøffe tak, alt fra fargeblyanter til<br />
harde slag med byggeklossene.
▲<br />
fliser i andre rom også, slik som kjøkkenet, gangen, eller til og<br />
med stuen og soverommet. En av de største fordelene med fliselagt<br />
gulv er at det er ekstremt slitesterk og tilnærmet vedlikeholdsfritt.<br />
Rektangulære fliser, store kvadrater, keramiske fliser med<br />
mosaikkmønster, runde glassmosaikker, rullesteiner... Utvalget er<br />
enormt, og mange ønsker noe annet enn de tradisjonelle 30cm<br />
x 30 cm store flisene. Lenger sør i Europa, i land som Hellas,<br />
Spania og Italia, har keramiske fliser lenge vært foretrukket på<br />
gulvet, blant annet fordi det er et kjølig og behagelig underlag.<br />
Her i Norge derimot lønner det seg å legge en eller annen form<br />
for varme under flisene. Fliser kan du legge selv hvis du er passe<br />
hendig, men varmen må du få hjelp av fagfolk til å ordne.<br />
TEPPE Vegg-til-vegg tepper var det alle hadde på 80-tallet.<br />
Noen vil nok fortsatt fnyse med tanken på slike gulv, men slå det<br />
ikke fra deg helt med en gang. Tenk så mykt, varmt og deilig det<br />
er å tråkke barføtt rundt på et teppe. Tepper er dessuten ikke så<br />
«urenslig» som ryktet tilsier. Støvet virvles ikke rundt i rommet,<br />
men bindes i teppet til det støvsuges. Så lenge du støvsuger med<br />
jevne mellomrom og teppet er av god kvalitet, vil inneklimaet ikke<br />
ha noe skade av heldekkende tepper. Det kan være lurt å få hjelp<br />
av profesjonelle til å legge teppet, særlig i store rom.<br />
Hos <strong>Coop</strong> Obs! Bygg finner du et rikholdig utvalg av ulike typer gulv.<br />
Her får du også hjelp av serviceinnstilte medarbeidere som hjelper<br />
deg å finne de rette løsningene for dine behov.<br />
FULL MATCH<br />
Uansett om du velger et mønster og farger som harmonerer<br />
med omgivelsene eller som står i kontrast til dem, skal du være<br />
nøye med å velge noe du liker. Selv om det ikke er det mest<br />
trendy akkurat nå. Et gulv byttes ikke like ofte som f.eks. tapeter,<br />
gardiner og annen innredning. Stormønstret, småmønstret<br />
eller ensfarget er også en smakssak.<br />
Hvilken farge du skal velge, er også en smakssak. Farger<br />
er en hel liten vitenskap og å velge farger kan noen ganger bli<br />
det aller vanskeligste valget. Lån prøver og ta dem med hjem<br />
og se hva du synes passer best hjemme hos deg.<br />
NÅR GULVET<br />
ER BLIKKFANGET<br />
Farger og mønstre gir rommet varme og en god hyggelig<br />
følelse, spesielt til nordlige rom eller rom hvor du ferdes mye,<br />
som ganger eller rom i kjelleren.<br />
Til små rom er ensfarget eller småmønstret er best egnet.<br />
Stormønstret passer godt til større rom og arealer.<br />
Om du allerede har et mønstret innslag - som en rutete sofa<br />
eller blomstrede gardiner - kan du fortsatt ha et rutete,<br />
stripete eller blomstret gulv. Men da bør de to mønstrene<br />
skille seg størrelsesmessig. Om du for eksempel har et gulv<br />
med store blomster, skal du velge gardiner med små blomster.<br />
Er du i tvil kan det være greit å starte med et mindre rom -<br />
da blir det ikke så dyrt å skifte gulvet hvis det ikke ble<br />
helt som du hadde håpet. ■<br />
Praktiske tips:<br />
Stopp skitten<br />
allerede i gangen<br />
Uansett hva slags gulv du velger skal du alltid passe på å<br />
ha en god avtørkningmatte både utenfor og innenfor ytterdøren.<br />
Da stoppes skitt og støv før det kommer inn. Og<br />
glem ikke filtputer under møbelbeina, det er en annen viktig<br />
detalj for å beskytte gulvet.<br />
Gulvvarme<br />
Både parkett, laminat og vinylgulv kan brukes i forbindelse<br />
med vannbåren varme eller selvbegrensende elektrisk<br />
varme. Det er viktig at hele gulvflaten har en jevn temperatur.<br />
Maksimal overflatetemperatur skal være 27 grader.<br />
Kontroller alltid med gulvvarmeleverandøren.
HOBBY<br />
Har du lyst til å prøve<br />
SCRAPBOOKING?Av Stein Botilsrud<br />
Scrapbooking er nå i ferd med å ta av for alvor også her<br />
hjemme. Flere og flere har blitt bitt av basillen og dekorerer<br />
og personliggjør sine fotoalbum. Og husk at en scrapbookside<br />
kan dekoreres med så mangt! På fargerikt dekorativt papir<br />
limes alt fra knapper til tøystykker, dikt, hårlokker, billetter og sand<br />
fra ferien i sommer. Her er det bare å la fantasien vandre…<br />
SOSIAL HOBBY<br />
Ihuga scrappere treffes privat eller på faste kvelder hos hobbybutikkene.<br />
Det arrangeres workshops, seminarer og messer hvor<br />
scrappere møtes for å dele erfaringer, teknikker og lære av hverandre.<br />
Det er en sosial hobby og gleden av samvær med andre<br />
scrapbookinteresserte er stor! Norgesmesterskap i scrapbooking og<br />
kortlaging er i full gang og hver høst arrangeres det stortreff hvor<br />
vinnerne kåres. Det finnes også en rekke scrapbookmagasiner hvor<br />
man kan hente inspirasjon.<br />
MØTES PÅ NETT<br />
Internett er en kanal som gir store muligheter for dagens scrappere,<br />
og spesielt de yngste ”utøverne” har stor glede av dette. På ulike<br />
fora på nett treffes scrappere fra hele verden og deler erfaringer.<br />
Flere av aktørene er også aktive bloggere, og bruker dette bevisst<br />
for å fortelle om nye produkter, salgskanaler, egne prosjekter samt<br />
skaffe seg nye ideer. Forsøk et søk på scrapbooking og la deg bli<br />
imponert over antall treff!<br />
NÅ HOS COOP!<br />
<strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked følger hobbytrenden og vil fremover tilby<br />
46 COOP<br />
et stort utvalg av verktøy til scrapbooking. I hyllene vil du finne<br />
både album, fargerikt papir, papirkuttere, verktøy til preging i papir,<br />
stempelprodukter, sjablonger, mønstersakser, utstansere og mye<br />
annet spennende. Ulike typer syrefritt lim og limputer som gjør<br />
monteringen til en lek hører også med.<br />
Ta en tur innom nærmeste <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked og la<br />
deg inspirere! ■<br />
Scrapbooking er å sette sammen bilder, souvernirer og andre minner til en<br />
flott helhet, - som album eller kort.
Som mor sender du mange signaler gjennom eget<br />
kosthold og kanskje spesielt til døtre. Det hjelper lite<br />
å snakke om å spise sunt og variert om du selv lever på<br />
en annen måte. Å refl ektere over egne kostholdsvalg<br />
kan være et godt utgangspunkt for små endringer som<br />
gir positive utslag både for deg selv og barna.<br />
Mange voksne kvinner har kuttet<br />
ut melken. Mønsteret ser ikke<br />
bedre ut hos unge jenter. De siste<br />
funnene fra Synovate MMIs årlige<br />
barne- og ungdomsundersøkelse<br />
viser at cirka 1 av 3 unge jenter<br />
får i seg mindre enn tre porsjoner<br />
med meieriprodukter daglig.<br />
I Norge kommer over 70 prosent<br />
av kalsiuminntaket fra melk og<br />
meieriprodukter. Da sier det seg<br />
selv at kalsiuminntaket hos unge<br />
jenter er snaut.<br />
Foto: Getty Images<br />
2veis<br />
ANNONSE<br />
STYRK BARNETS SKJELETT<br />
ALLEREDE FØR FØDSEL<br />
At kalsium er nødvendig for et<br />
sterkt skjelett er de fl este klar<br />
over. Det ikke alle er like bevisst,<br />
er at kroppen må ha tilstrekkelig<br />
tilførsel av vitamin D for at kalsium<br />
skal tas opp i tarmen.<br />
En studie fra Southampton<br />
General Hospital i Storbritannia<br />
har påvist en klar sammenheng<br />
mellom mødres vitamin D-status<br />
under svangerskap og barns<br />
bentetthet senere i livet.<br />
Målingene ble foretatt da barna<br />
var 9 år. De av barna med mødre<br />
med god vitamin D-status under<br />
svangerskapet hadde bedre bentetthet<br />
enn barn med mødre som<br />
ikke hadde fått i seg tilstrekkelig<br />
av vitaminet under graviditet.<br />
SJEKK KALSIUMINNTAKET<br />
Får du i deg tilstrekkelig med kalsium?<br />
Test ditt kalsiuminntak ved hjelp av<br />
kalsiumkalkulatoren til Opplysningskontoret<br />
for Meieriprodukter. Du fi nner<br />
den på www.melk.no<br />
Mor og<br />
kostholdsmodell<br />
TRE OM DAGEN<br />
Det er ikke så mye som skal til.<br />
Tre porsjoner meieriprodukter,<br />
for eksempel et glass melk, en<br />
yoghurt og en skive brød med<br />
gulost i det daglige kostholdet,<br />
tilfører tilstrekkelig kalsium og<br />
mer enn 10 viktige næringsstoffer.<br />
Sørg for at tilsvarende inntak<br />
er vaner du overfører til din datter.<br />
Velger dere de lette variantene,<br />
får dere i dere lite fett og i<br />
tillegg alle disse næringsstoffene.<br />
SKJØR FREMTID FOR<br />
TØFFE JENTER?<br />
Benmassen øker frem til 25-årsalderen,<br />
men fra begynnelsen av<br />
30-årene starter tapet ubønnhørlig.<br />
Dessverre er verden så<br />
urettferdig at kvinner taper mer<br />
benvev enn menn, særlig etter<br />
overgangsalderen. Kvinner har<br />
også et dårligere utgangspunkt i<br />
form av lavere benmasse. Derfor<br />
er det et paradoks at menn er<br />
mye fl inkere til å inkludere melk<br />
og meieriprodukter i kosten enn<br />
kvinner. Selv om forhold som<br />
arv og mosjon er avgjørende for<br />
bentettheten, viser undersøkelser<br />
at inntaket av kalsium har stor<br />
betydning. Ikke minst for å bidra<br />
til å sikre et sterkt skjelett gjennom<br />
hele livet.<br />
Tre porsjoner med meieriprodukter, eller<br />
sagt på en annen måte, et glass melk, en<br />
brødskive med gulost og en yoghurt sikrer<br />
kalsiuminntaket for både barn og voksne.<br />
EKSTRA LETT MELK<br />
MED VITAMIN D<br />
På tampen av fjoråret kom myndighetene<br />
med økte anbefalinger i<br />
forhold til vitamin D-inntaket.<br />
Huden danner vitamin D når den<br />
utsettes for sollys, men store deler<br />
av året har ikke solen tilstrekkelig<br />
effekt her hjemme. De fl este vil<br />
få problemer med å komme opp i<br />
anbefalte mengder om de ikke tar<br />
tran eller inkluderer fet fi sk i kosten<br />
fl ere ganger i uken.<br />
Melk beriket med vitamin D kan<br />
ikke erstatte fet fi sk eller tran<br />
som kilde til vitamin D, men den<br />
kan være et godt supplement.<br />
Som et tiltak i arbeidet for å<br />
heve inntaket av vitamin D i<br />
befolkningen, har en arbeidsgruppe<br />
nedsatt av Sosial- og<br />
helsedirektoratet konkludert<br />
med at all melk bør tilsettes<br />
vitamin D. Opplysningskontoret<br />
for Meieriprodukter (Melk.no)<br />
støtter denne anbefalingen.<br />
MER ENN 10 NÆRINGS-<br />
STOFFER PÅ EN GANG<br />
Alle meieriprodukter inneholder<br />
mer enn 10 viktige næringsstoffer<br />
som kroppen trenger hver dag.<br />
Er du opptatt av treningseffekt<br />
skal du vite at kroppen utnytter<br />
en høyere andel av proteinene<br />
fra melk til å bygge muskler og<br />
vev enn av proteinene fra kjøtt<br />
og fi sk. Dessuten tilfører melk og<br />
meieriprodukter B-vitaminer, jod,<br />
sink og selen, for å nevne noen.<br />
Vi vet at mange kvinner teller<br />
kalorier, og da kan kosten ofte bli<br />
lite variert når man slanker seg.<br />
Da er det spesielt viktig å velge<br />
mat og drikke som inneholder<br />
mange vitaminer og mineraler,<br />
slik at det ikke blir mangel på<br />
viktige næringsstoffer. Ved å<br />
velge de lettere meieriproduktene<br />
kombinerer du et høyt inntak av<br />
næringsstoffer med færre kalorier.
MILJØ<br />
Meir helse i økologisk mat?<br />
Framleis er det ikkje forska nok på dei helsemessige føremonene ved økologisk mat. Studia viser<br />
likevel ei klår trend. Økologisk kan vere vegen å gå om du tenkjer helse. Av Hege Kambo<br />
På svært kort tid har økologi og eit bærekraftig levesett vorte meir<br />
enn ei trend, meir enn ei bylgje fåtalet sleng seg med, meir enn eit<br />
middel for å bøta på dårleg samvit. For ein stor skare menneske er<br />
miljømedvitne val vorte norma i kvardagen - ikkje minst i lys av den<br />
merksemd klima har fått den seinaste tida.<br />
Ein del av dette handlar om mat. Økologisk dyrka mat vert ofte<br />
føretrekke av miljømedvetne kundar fordi produksjonen av han skal<br />
fere finare med naturen. Dette gjer han til dømes på grunn av krava<br />
som blir sett til energibruk og kjemiske sprøytemiddel.<br />
Mange er også opptekne av helseaspektet oppi dette. - Får eg betre<br />
helse av å eta økologisk mat framfor konvensjonelt produsert mat?<br />
HØGARE NÆRINGSINNHALD<br />
Det gjenstår mykje forsking, men fleire store forskingsprosjekt er på<br />
gong. Den siste rapporten om temaet helse og økologi er ei fireårig<br />
EU-finansiert studie om økologiske grønsaker og frukt. Den er klår<br />
på at økologisk dyrka frukt og grønt, samt økologisk mjølk, har eit<br />
vesentleg høgare næringsinnhald enn tilsvarande produkt produsert<br />
på tradisjonelt vis. Økologiske matvarer inneheld òg større konsentrasjonar<br />
av antioksidantar som er kreftførebyggjande og gagnar<br />
hjarta, hevdar ekspertgruppa som står bak funna.<br />
48 COOP<br />
– Denne rapporten er ein av mange som bekrefter at økologisk<br />
produksjon ikkje berre er positiv for naturen og dyra, men også for<br />
oss, seier Kersti Mathiassen i Oikos, fellesorganisasjonen for økologiske<br />
forbrukarar og produsentar.<br />
– Etter kvart som det har kome fleire studier, der ein over fleire<br />
år har målt matvarer sitt innhald av næringsstoff, viser det seg at det<br />
finnest ein skilnad mellom økologisk og ikkje-økologisk mat, som kan<br />
være gunstig for oss, ut frå eit helseperspektiv.<br />
Professor Carlo Leifert ved Newcastle University, som er ansvarleg<br />
for den samanliknande studien, seier at det å ete økologisk mat<br />
utbytemessig tilsvarar ein ekstra porsjon med frukt og grønsaker om<br />
dagen. Økologiske frukt og grønsaker skal i fylgje dei foreløpige resultata<br />
innehalda om lag 40 prosent meir antioksidantar enn ordinære<br />
produkt. Den økologiske mjølka kjem endå betre ut. Ho skal innehalda<br />
heile 60 prosent meir antioksidantar, som vitamin E, og sunne feittsyrer<br />
som CLA og Omega 3 enn mjølka som ikkje er økologisk.<br />
ØKOLOGISK KJØT<br />
Men kva med økologisk kjøt? Kor stor er skilnaden når det gjeld<br />
helseaspektet? Heilt ferske funn finnest ikkje, men rapportar frå forskinga<br />
så langt peikar dels i same retning. Gerd Holmboe-Ottesen ved
institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo<br />
skreiv i 2004 ein artikkel i Tidsskrift for Norsk Lægeforening som<br />
diskuterer om økologisk mat er å føretrekke, også i eit helseperspektiv.<br />
Der konkluderer ho med at ”ved gjennomgang av eksisterende<br />
litteratur virker det som om økologiske produkter spesielt utmerker<br />
seg ved å ha høyere innhold av fettløselige vitaminer og omega-3fettsyrer<br />
i animalske produkter, sammenlignet med konvensjonelt<br />
produserte matvarer.”<br />
FAKTA OM FJØRFEPRODUKSJON<br />
COOP MEDLEM PRESISERER<br />
Hønserasane som vert nytta til konvensjonell slaktekylling-<br />
I forrige utgave av <strong>Coop</strong> Medlem sto en artikkel som fremheproduksjon<br />
er avla fram for å vekse raskt på proteinrikt fôr.<br />
vet fordelene ved å velge økologisk mat til barn. I ettertid ser<br />
Dei vert slakta etter dryge fire veker. Ved økologisk produksjon<br />
redaksjonen at noen av formuleringene i artikkelen åpnet for<br />
vert det lagt vekt på eit mest mogleg ”naturleg liv” og mindre<br />
uheldige tolkninger. Dette gjelder spesielt formuleringene rundt<br />
konsentrert fôr. Minstealder er 81 dagar.<br />
fjørfe- og svineproduksjon, som det ikke er dekning for, selv<br />
Ved tradisjonelt verpehønehald lever tre høner saman i<br />
om artikkelen var skrevet i en ”ikke-vitenskaplig” stil. Vi beklager<br />
nettingbur, med 700cm2 per høne (litt meir enn eit A4-ark).<br />
derfor hvis deler av artikkelen er blitt misforstått eller feiltolket. I<br />
Økologisk fjørfe går fritt inne og har tilgang på uteareal. Dei kan<br />
vår miljøpolitikk sier vi at ”<strong>Coop</strong> betrakter økologiske varer som<br />
flaksa med vingane, sandbada, vagla og eta naturleg føde.<br />
et miljømessig og dyreetisk bedre alternativ enn konvensjonelle<br />
Nemninga ”frittgåande høner” vert nytta om høns som går<br />
matvarer og føler en særlig forpliktelse til å sikre utvikling av det<br />
fritt inne, men ikkje kan gå ute, slik som dei økologiske hønene.<br />
økologiske matvaremarkedet”. Når det gjelder mulige helseef-<br />
Dei har også mindre plass inne enn økologiske høner.<br />
Kjelder: OIKOS, Biofosk økologisk, Tidsskrift for Norsk Lægeforening<br />
fekter av økologisk mat, anser <strong>Coop</strong> at vi fortsatt vet for lite,<br />
men at vitenskaplige resultater så langt på dette feltet er meget<br />
interessante, jmf. artikkelen på disse sidene.<br />
Gulvvarme<br />
på en enkel måte<br />
HEATCOM Tilbyr:<br />
• Minimal bygghøjde - HEATCOM<br />
varmekabler bygger kun 3 mm.<br />
• HEATCOM System Parkett bygger<br />
kun 2 mm.<br />
• Effektiv og sikker gulvvarme.<br />
• Et behagelig varmesystem uten<br />
vedlikeholdskostnader.<br />
• Varmesystem som kan støpes rett på<br />
brennbart materiale, f.eks. tre.<br />
• En programerbar termostat med dag<br />
og nattsenkning -enkel å betjene<br />
Både rom og gulvføler.<br />
Reduserer strømregningen.<br />
Energibesparende<br />
Men har dette nødvendigvis noko utslag på helsa vår? Diverre<br />
finnest det ennå ingen gode kontrollerte studium på menneske der<br />
ein har sett helseutfall, i fylgje Holmboe-Ottesen. Forsøk på dyr,<br />
som kaninar og høns, viser rett nok betre forplantingsevne og mindre<br />
sjukdom ved økologisk fór, utan at ein kan dra slutningar i høve til<br />
menneske av den grunn. Ein veit likevel at det er vist høgare innhald<br />
av antioksidantar i urinen hos forsøkspersonar som med eit økologisk<br />
kosthald. ■<br />
Kan kun innstalleres av en registrert installasjonsvirksomhet.
COOP FOLK<br />
Tar årene fatt:<br />
Bjørn (85) ror til <strong>Coop</strong>-butikken<br />
Han må kunne kalles stamkunde, 85 år gamle Bjørn Nystrøm. Pensjonisten bor alene på ei øy ute i Hemnessjøen<br />
i Akershus, og hver gang han skal handle i sin favorittbutikk <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked Slitu, setter han seg i båten<br />
og ror. Katten Sussi står igjen på øya. Av Harald Vingelsgaard (tekst og foto)<br />
Bjørn går lett opp i den gamle robåten, setter seg, tar tak i årene og<br />
ror ut over Hemnessjøen, gjennom sivet og ut i åpen sjø. Plutselig<br />
slår det i vannflata bak oss. Bjørn forklarer at det var en Hegrefugl<br />
som fløy. Ute på sjøen blir det mer kald trekk i lufta, småsurt,<br />
men Bjørn klager ikke. Han er sprek, han er frisk og han er sterk<br />
i armene. Han ror lett over sjøen, rundt ett kvarter bruker han på<br />
turen over til fastlandet.<br />
– DET ER DUMT Å BETALE FOR MYE<br />
På land fester han båten, går inn i garasjen og setter seg bak rattet<br />
i bilen og kjører rundt to mil til <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked Slitu for<br />
å handle. Der blir han litt overrasket.<br />
– Hei! Velkommen, sier en av hypermarkedmedarbeiderne som<br />
står ved inngangen. Hun overrekker en stor, flott blomsterbukett til<br />
50 COOP<br />
Bjørn i anledning dagen. Det er 18. oktober, og det markeres at<br />
<strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked Slitu er blitt som nytt etter 25 millioner<br />
kroners investering.<br />
Bjørn har vært fast kunde helt siden Obs! ble åpnet på Slitu for 31 år<br />
siden. Han ble medlem i <strong>Coop</strong> for noen år siden for å få kjøpeutbytte.<br />
– Jeg vil handle der hvor det er rimeligst. Det er dumt å betale<br />
for mye. Bra utvalg har også mye å si. Det er flere varer å velge<br />
blant på <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked Slitu enn i de mindre butikkene<br />
omkring i vårt område, sier Bjørn.<br />
85-åringen trives på <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked Slitu. Han er blitt<br />
kjent med noen av de som jobber der opp gjennom årene. Og når<br />
handelen er over, setter han seg i kafeen og drikker kaffe, før han kjører<br />
til båtplassen og ror over Hemnessjøen med varene. Klokka er snart<br />
12.00. Bjørn serverer kaffe og røyker rullings hjemme i stua.<br />
MIDDAG, KATTEN OG FUGLEN<br />
– Jeg lager middag hver dag, som regel enten risengryngrøt, kjøttkaker<br />
eller fårikål. Og etter middag tar jeg meg en hvil, sier han.<br />
Katten går bort til skåla si og der har den fått servert favoritten<br />
”Sheba” med laks, kjøpt på hypermarkedet. Utenfor stuevinduet flyr<br />
småfuglene. En av dem svinger innom meisebollen som også er kjøpt<br />
på <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked Slitu. Bjørn Nystrøm har fantastisk god<br />
helse. – Jeg har aldri vært sjuk. Jeg bor på ei øy hvor jeg får mye frisk<br />
luft og hvor jeg lever et fredelig og godt liv... ■<br />
IDYLLISK: Bjørn Nystrøm er sterk og frisk og ror her<br />
ved sitt hjem på Grepperudøya i Hemnessjøen
Parafin/fyringsolje: 15 øre ekstra rabatt pr. liter<br />
Med Statoil som leverandør er du sikret god service og konkurransedyktige priser!<br />
Er du COOP-medlem, får du i tillegg til eventuelle kampanjer, 15 øre ekstra rabatt<br />
pr. liter som utbetales fra COOP en gang i året.<br />
Ring og bestill i dag hos din lokale leverandør på telefon 810 02 002.
COOP-AKTUELT<br />
Matvaregarantien<br />
virker<br />
I fjor høst lanserte <strong>Coop</strong> en unik<br />
garanti i dagligvarebransjen; <strong>Coop</strong><br />
Matvaregaranti. Er du ikke fornøyd<br />
med en matvare, så får du ganske<br />
enkelt en ny vare eller pengene tilbake.<br />
Av Stein Botilsrud og Thomas Berg (foto)<br />
”Garantert fornøyd” er slagordet for <strong>Coop</strong>s matvaregaranti, og<br />
mer komplisert enn som så er det ikke. Handler du matvarer i<br />
en av <strong>Coop</strong>s butikker, skal du føle deg trygg på alt du kjøper.<br />
Og du skal være 100% fornøyd med varene. Hvis ikke, får du<br />
et nytt produkt eller pengene tilbake når du viser frem kvitteringen.<br />
Uten flere spørsmål. Du kan til og med bytte varen<br />
i en annen <strong>Coop</strong>-butikk enn der du første kjøpte varen. Det<br />
viktigste er at du som kunde er fornøyd.<br />
52 COOP<br />
5 I BUTIKKEN OM MATVAREGARANTIEN<br />
Vi tok turen til <strong>Coop</strong> Mega på Tøyen i Oslo og spurte folk om<br />
de kjente til matvaregarantien, og hva de syns om tiltaket.<br />
Alexander Opdahl<br />
– Matvaregarantien er bra, men<br />
jeg er enda mer fornøyd med<br />
Rød tråd-garantien som gjør at<br />
du kan følge et produkt tilbake<br />
dit det kom fra. Jeg er utdannet<br />
kokk, og synes dette er en god<br />
garanti for at råvarene holder<br />
god kvalitet.<br />
Christine Færden<br />
– Jada, jeg har hørt om matvaregarantien.<br />
Man kan få pengene<br />
tilbake for en hvilken som helst<br />
matvare man har kjøpt om man<br />
ikke er fornøyd. Det synes jeg<br />
er en veldig god garanti.<br />
Kai-Rune Hagen<br />
– Jeg hørte om garantien på<br />
Forbrukerinspektørene. Det er<br />
en grei garanti, men jeg håper<br />
den ikke misbrukes som et<br />
reklamejippo og at folk faktisk<br />
blir trodd når de kommer med<br />
varene.<br />
Hege Lid Pedersen<br />
– Jeg har sett reklame for den<br />
nye garantien, og jeg tenker: At<br />
dere tør! Det lyder veldig spesielt,<br />
men det skyldes sikkert at<br />
<strong>Coop</strong> ikke har fått mange klager<br />
på varene sine før.<br />
Ellen Johnsen<br />
– Det høres ut som en virkelig<br />
fin garanti, om det blir sånn.<br />
Hva om du ikke har kvitteringen?<br />
Den er det jo veldig lett<br />
å kaste, eller ikke ta med seg i<br />
det hele tatt. Jeg har alltid gått<br />
tilbake med varer jeg ikke har<br />
vært fornøyd med.
COOP-AKTUELT<br />
Dagligvarekjedene i <strong>Coop</strong><br />
Dette er de fem dagligvarekjedene i <strong>Coop</strong>.<br />
Husk at du får kjøpeutbytte i alle <strong>Coop</strong>s butikker.<br />
COOP MEGA<br />
<strong>Coop</strong> Mega er middagsspesialisten med det<br />
rike matvareutvalget og egne middagstips.<br />
COOP PRIX<br />
Hos <strong>Coop</strong> Prix får du Faste Gule<br />
Priser på hele vareutvalget.<br />
COOP OBS!<br />
Hos <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked finner du et enormt vareutvalg<br />
innen alt fra mat og drikke til byggevarer, klær og sko.<br />
COOP EXTRA<br />
Hos <strong>Coop</strong> Extra får du både faste lave<br />
priser og et spennende ferskvareutvalg.<br />
COOP MARKED<br />
Nærbutikken som er opptatt av mer<br />
enn dagligvarer. Et naturlig møtested.<br />
Bruk medlemskortet her. Hver gang.<br />
Husk at alle i familien gjerne kan ha<br />
hvert sitt medlemskort. Bestill i dag<br />
på coop.no eller hos medlemsservice<br />
815 22 515<br />
COOP 53
COOP<br />
Verdikompasset<br />
– <strong>Coop</strong>s verdier<br />
Visste du at <strong>Coop</strong> har et eget verdikompass? De fem verdiene<br />
i kompasset er rettesnoren for alt <strong>Coop</strong> gjør, fra handelen i<br />
nær-butikken på hjørnet til solidaritetsarbeidet i den tredje verden.<br />
Av Stein Botilsrud<br />
<strong>Coop</strong> er for de fleste uløselig knyttet til begreper som<br />
forbrukersamvirke, kjøpeutbytte og medlemseide<br />
butikker. Så hvorfor et eget verdikompass?<br />
– Tidligere baserte vi oss på de syv samvirkeprinsippene, forteller<br />
Turid Jødahl, næringspolitisk sjef i <strong>Coop</strong> som har jobbet mye med<br />
Verdikompasset.<br />
– På mange måter er Verdikompasset en videreføring av disse<br />
prinsippene, men da tilpasset en ny tid, et nytt årtusen. Vårt ønske<br />
er å kommunisere de verdiene som ligger til grunn for <strong>Coop</strong> på<br />
en enklere måte. Jeg er også overbevist om at økt fokus på disse<br />
verdiene kan bidra til å synliggjøre enda sterkere at <strong>Coop</strong> faktisk<br />
står på forbrukerens side. Vi er en medlemseid virksomhet hvor<br />
målsettingen er nytte for medlemmene, ikke maksimal kapitalavkastning,<br />
sier Turid.<br />
Verdikompasset er ikke ment som noe regelverk som skal<br />
henges i ramme og glass på veggen og bare hentes frem ved festlige<br />
anledninger.<br />
– Det skal være en kilde til motivasjon for å styrke egenarten ved<br />
<strong>Coop</strong>, samtidig som det skal få oss alle til å tenke gjennom vårt eget<br />
forhold til disse verdiene. Hva betyr omtanke for èn som gjør sine<br />
daglige innkjøp på <strong>Coop</strong> Mega? Hva kan vi gjøre for å stimulere<br />
til mer nytenkning i forhold til butikkvalgene? Verdikompasset gir<br />
ikke nødvendigvis noe fasitsvar, men forteller mye om den kursen<br />
<strong>Coop</strong> har staket ut for fremtiden.<br />
KJERNEVERDI:<br />
Tiltro til egenarten<br />
I <strong>Coop</strong> har vi tiltro til vår egenart som medlemseid virksomhet som<br />
gjennom økonomisk effektiv og profesjonell drift, søker å maksimere<br />
nytten for medlemmer og forbrukere.<br />
54 COOP<br />
FIRE NØKKELVERDIER:<br />
Innflytelse<br />
I <strong>Coop</strong> skal medlemmenes innflytelse, medarbeidernes synspunkter<br />
og en aktiv dialog med omverdenen, være med på å forme vår<br />
virksomhet.<br />
Omtanke<br />
I <strong>Coop</strong> viser vi omtanke for mennesker, dyr og miljø, og arbeider<br />
for en bærekraftig samfunnsutvikling.<br />
Ærlighet<br />
I <strong>Coop</strong> holder vi det vi lover. Forbrukerne skal føle seg trygge når<br />
de handler i våre butikker, og ha tillit til at de får opplysninger om<br />
varene og virksomheten som kan ha betydning for deres valg.<br />
Nytenkende<br />
I <strong>Coop</strong> skal vi dra nytte av ny kunnskap og teknologi, og påvirke<br />
utviklingen i overensstemmelse med forbrukernes interesser. ■<br />
ØNSKER DU<br />
MER INNFLYTELSE?<br />
Er du ennå ikke medlem, så meld deg inn i <strong>Coop</strong>, enten på<br />
coop.no eller ved å henvende deg i din nærmeste <strong>Coop</strong>butikk.<br />
Her kan du også få informasjon om <strong>Coop</strong>-valgene,<br />
hvor medlemmene selv velger sine representanter til <strong>Coop</strong>s<br />
styrende organer.
Bli din egen<br />
kunstner!<br />
Bildelerret<br />
Prøv!<br />
199,-/stk.<br />
Bestill på www.extrafilm.no<br />
Angi koden cm801 i Handlevognen.<br />
Porto tilkommer. Tilbudet gjelder kun<br />
digitale bilder, en gang per kunde,<br />
størrelse 30x45 cm og t.o.m.<br />
15. januar 2008.<br />
Har du spørsmål? Ring vår kundeservice<br />
på 69 17 28 00 eller send<br />
en mail til kundeservice@extrafilm.no<br />
Og:<br />
50<br />
bilder for<br />
0 kr./stk.<br />
Angi koden: cm801<br />
www.extrafilm.no<br />
Gjelder t.o.m.<br />
15 januar<br />
2008.<br />
Flere spennende muligheter på www.extrafilm.no
COOP-AKTUELT<br />
NYHET:<br />
ESSO EXPRESS<br />
Esso introduserer nå Esso Express, en ny kjede med ubemannede<br />
bensinstasjoner. I fjor høståpnet Esso sin første ubetjente<br />
bensinstasjon i Norge med betegnelsen Esso Express i Drammen.<br />
Dette er den første av i alt et 10-talls ubetjente stasjoner<br />
som vil bli åpnet her i landet i løpet av de nærmeste månedene.<br />
Formålet med Esso Express stasjonene er å ha et fullverdig drivstofftilbud<br />
til deg som medlemskunde hvor du raskt og enkelt<br />
kan fylle drivstoff til rimelige priser. Alle pumper/fylleposisjoner<br />
er utstyrt med kortlesere og leverer tre drivstoffkvaliteter;<br />
blyfri 95 og 98, samt diesel. Pumpeprisen på drivstoff på Esso<br />
Express automatanleggene vil gjennomgående være lavere enn<br />
på betjente Esso bensinstasjoner. Du får 15 øre medlemsrabatt<br />
på Esso Express. Husk medlemskortet! ■<br />
56 COOP<br />
NY MEDLEMSRABATT PÅ SPAREPÆRER<br />
Benytt anledningen til både å spare penger og miljøet. Nå får du som er medlem av <strong>Coop</strong> 15 % i fast medlemsrabatt på<br />
<strong>Coop</strong>s eget merke Tero. Sparepærene finnes som pære og rør med store og små sokler, fra 7 til 15 watt. Sparepærer er<br />
spesialavfall og må leveres til miljøstasjon eller i din <strong>Coop</strong>-butikk. ■
FRA KULTURPRIS<br />
TIL DRØMMEROLLE<br />
Vinneren av <strong>Coop</strong> Nords kulturpris for 2006, Heidi Ruud<br />
Ellingsen fra Narvik, gikk til topps i finalen i Drømmerollen<br />
på NRK1. - Utrolig godt gjort at Heidi har kommet så langt!<br />
Dette viser at hun er en skuespiller og danser av høy kvalitet<br />
og at tildelingen av kulturprisen til henne i fjor var riktig, sier<br />
Marit Hemmingsen, markeds- og medlemssjef i <strong>Coop</strong> Nord.<br />
Heidi fikk altså drømmerollen, og skal dermed spille den<br />
kvinnelige hovedrollen Kathy i musikalen "Singin' in the<br />
Rain".<br />
- <strong>Coop</strong> Nords kulturpris skal bidra til fordypning og videreutvikling<br />
for lovende kulturtalenter, og det har Heidi Ruud<br />
Ellingsen virkelig oppnådd gjennom Drømmerollen, sier Marit<br />
Hemmingsen. ■<br />
Vinn<br />
reise for<br />
10.000 kr!<br />
BLI MED PÅ<br />
FOTOKONKURRANSEN<br />
Medlemskalenderen for 2008 er nå ute i butikkene. Den<br />
er gratis for alle, og byr i år på en stor fotokonkurranse<br />
hvor førstepremien er et reisegavekort til en verdi av<br />
10.000 kroner.<br />
Temaet for årets medlemskalender er naturen, og hver enkelt måned<br />
har fått sitt eget tema som danner grunnlaget for konkurransen.<br />
Temaet i januar er ”ski i skog og mark”, og i februar står ”ispilking”<br />
på programmet. Når du sender inn bilder fra februar, skal altså<br />
ispilking på en eller annen måte være med. Du kan lese mer om<br />
temaene på coop.no eller ved å skaffe deg kalenderen. Det kåres<br />
tre vinnere hver måned, som hver får et gavekort hos <strong>Coop</strong> på 500<br />
kroner. I tillegg blir det kåret en hovedvinner for hele året som får<br />
et reisegavekort til en verdi av 10.000 kroner og selv kan bestemme<br />
hvor reisen går innenfor dette beløpet.<br />
For at du skal kunne bruke hele måneden til å ta bilder, har<br />
vi satt fristen for innsendelse til den 5. i påfølgende måned. Med<br />
andre ord, skibildene du tar i januar, må vi ha innen 5. februar.<br />
Alle bilder du ønsker å delta med, må sendes inn på e-post.<br />
Dette er et absolutt krav, og bilder som sendes på annen måte, vil<br />
dessverre ikke bli vurdert. Adressen du skal benytte er: fotokonkurranse@coop.no<br />
Vinnerne kåres av en jury bestående av fotoglade mennesker<br />
fra <strong>Coop</strong> og reklamebyrået Bates. Alle vinnere offentliggjøres på<br />
coop.no og i <strong>Coop</strong> Medlem. <strong>Coop</strong> forbeholder seg retten til fritt og<br />
uten vederlag å kunne benytte de innsendte bildene i egne publikasjoner<br />
og på egne nettsider. ■ Les mer på coop.no<br />
COOP 57
COOP<br />
Klart for nytt <strong>Coop</strong>-valg<br />
For tredje år på rad inviteres medlemmene i <strong>Coop</strong> Øst og Forbrukersamvirket Sør<br />
til å delta i butikkvalg til representantskapet. Valg i butikk er en del av et tre-årig<br />
prosjekt for å vitalisere medlemsdemokratiet i <strong>Coop</strong>. Av Stein Botilsrud<br />
Innflytelse er en nøkkelverdi i en medlemsorganisasjon som<br />
<strong>Coop</strong>, og utvikling av medlemsdemokratiet står derfor høyt på<br />
dagsorden i samvirkelag over hele landet. <strong>Coop</strong> Øst og Forbrukersamvirket<br />
Sør er begge med i den treårige prøveordningen som<br />
innebærer direktevalg til lagenes representantskap.<br />
Torill Johnsen er ordfører i representantskapet i <strong>Coop</strong> Øst, og<br />
forklarer hvorfor det er viktig å delta i valget til representantskapet.<br />
- <strong>Coop</strong> Øst er Norges største samvirkelag og forsyner en stor<br />
mengde medlemmer og andre kunder med matvarer og andre<br />
nødvendigheter. Derfor er det er viktig at representanter for dem<br />
som handler i butikkene våre er med på å diskutere utviklingen<br />
nettopp i vårt område. Det er dette de som skal velges inn nå skal<br />
være med på.<br />
I fjor ble det innført elektronisk valg hvor medlemmene kunne<br />
gjøre sin avstemning på nett. I tillegg kunne man stemme i sin<br />
nærbutikk ved å vise medlemskortet i kassa og levere sin stemme.<br />
Fortsatt er det et stykke igjen til den oppslutningen samvirkelagene<br />
ønsker seg, men sammenlignet med den gamle ordningen<br />
har valgene de to siste årene vist vesentlig større oppslutning.<br />
- Erfaringene så langt er varierte, fortsetter Torill Johnsen.<br />
- Det tar tid å få et stort antall medlemmer til å gå på nettet for<br />
å stemme, men vi er utvilsomt på rett vei. Valg i butikk gjør<br />
seg heller ikke selv, slik at vi i år har valgt å satse på mer aktivitet<br />
i butikkene, synliggjøre at det er valg med stands i alle butikkene<br />
våre 8. og 9. februar. Dette innebærer at vi i disse dager har begynt<br />
å rekruttere omlag 240 valgarbeidere - tillitsvalgte, ansatte, alle på<br />
hovedkontoret og gjerne andre interesserte.<br />
58 COOP<br />
Positivt er også det økte tilsiget av nye kandidater til representantskapene.<br />
- Da vi startet med denne nye modellen for to år siden, fikk vi<br />
inn en del nye ansikter. Og det var gjerne folk vi trolig ikke hadde<br />
nådd fram til med møtene vi hadde tidligere. På hver stemmeseddel<br />
er det anledning til å føre opp kandidater som valgkomiteen kan<br />
jobbe videre med til valget året etter. Dette er en viktig funksjon,<br />
som gjør at hvert enkelt medlem kan foreslå og dermed påvirke<br />
hvem som blir tillitsvalgte i kommende perioder.<br />
Torill Johnsen er optimistisk med tanke på en slik modell for<br />
<strong>Coop</strong> over hele Norge.<br />
- Det tror jeg så absolutt på. Jeg syns dette vitner om en moderne<br />
og bevisst organisasjon og det mener jeg vi skal være på mange<br />
områder. Deltakelse gjennom nettet blir viktig for noen, ikke minst<br />
for yngre personer som alt er vant til å manøvrere på internett.<br />
Samtidig skal vi ikke glemme at det å få valget ut i butikken gjør<br />
at det blir en naturlig handling koblet sammen med innkjøpene<br />
av daglige varer. De som velges skal jo være med på å ta stilling til<br />
spørsmål som har med butikkstrukturen vår å gjøre og hvordan<br />
<strong>Coop</strong> skal se ut i framtida. ■<br />
FAKTA<br />
Målsettingen med nettvalg og butikkvalg er at flere medlemmer<br />
skal bli med å velge de tillitsvalgte som skal sitte i samvirkelagenes<br />
representantskap. Informasjon om valget og de ulike<br />
kandidatene vil komme i medlemsbrevet, samt være tilgjengelig<br />
på Min Side på coop.no. Det er kun <strong>Coop</strong> Øst og Forbrukersamvirket<br />
Sør som er med i ordningen.
Matpakke med mening!<br />
Sats på en god skolestart med meningsfylt innhold. En sunn matpakke bakt med Møllerens<br />
Fibra gjør kroppen klar for innholdsrike dager. Nye Fibra fullkornshvetemel har mer fi ber,<br />
vitaminer og mineraler. Det er sunnere og kan erstatte siktet hvetemel i all bakst og matlaging.<br />
I Fibra-serien har vi også fullkornsbriks, fullkornsbrød, fullkornsvafl er og blåbærmüsli.<br />
I tillegg har vi Fibra kim- og kliblanding for et enda mer fi berrikt kosthold.<br />
– 100% fullkorn fra Møllerens<br />
www.møllerens.no<br />
FOTO: BENT RENE SYNNEVÅG
Få maksimalt ut av dine<br />
medlemsfordeler i <strong>Coop</strong>!<br />
Medlemmene i <strong>Coop</strong> kan nyte godt av en rekke ulike medlemsfordeler. Det arbeides kontinuerlig<br />
for å utvikle disse, og stadig kommer det nye til. De viktigste medlemsfordelene finner du på<br />
denne siden, med store summer å spare for deg. Les mer om fordelene på coop.no.<br />
Her får du kjøpeutbytte:<br />
<strong>Coop</strong> Mega gjør det enkelt å finne<br />
dagens middag, enten du inspireres av<br />
vårt rike vareutvalg eller du benytter<br />
deg av våre middagstips.<br />
Hos <strong>Coop</strong> Prix får du Faste Gule Priser<br />
på hele vareutvalget.<br />
I <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked vil du oppleve<br />
et enormt vareutvalg innen både dagligvare<br />
og faghandel. Her finner du avdelinger<br />
innen sport, sko, tekstil, elektrisk, bygg,<br />
leker og bolig. Tid og penger spart...<br />
Her får du medlemsrabatter:<br />
Drivstoff: 30 øre pr. liter i rabatt på<br />
pumpepris. Bilvask: 15 %.<br />
Service: 10 %. Parafin og fyringsolje:<br />
15 øre pr. liter.<br />
Drivstoff: 28 øre pr. liter i rabatt på<br />
pumpepris. Parafin og fyringsolje:<br />
15 øre pr. liter.<br />
Andre medlemsfordeler:<br />
Spesiell medlemspris på overnatting<br />
alle ukedager hele året.<br />
Gir deg inntil 50.000 kroner i kreditt.<br />
I tillegg slipper du etableringsgebyr,<br />
årsgebyr, fakturagebyr eller gebyr<br />
på varekjøp.<br />
Velg blant mange hundre hoteller i<br />
Norden, London, Paris og Amsterdam<br />
eller feriehytter i Danmark.<br />
Nærbutikken som er opptatt av mer enn<br />
dagligvarer. Et naturlig møtested.<br />
Hos <strong>Coop</strong> Extra får du både faste lave<br />
priser og spennende ferskvareutvalg. Velg<br />
blant mer enn 5.500 varer. Velkommen!<br />
Alt til byggeprosjekter i hus og hage for<br />
de som ønsker å gjøre det selv. Stort<br />
vareutvalg til lave priser.<br />
coop.no Oversikt og utfyllende informasjon over alle medlemsfordelene.<br />
10 % medlemsrabatt på en rekke<br />
abonnementer på innenlands<br />
mobilsamtaler, SMS og MMS.<br />
3 % medlemsrabatt på hele<br />
kolleksjonen pluss spesialtilbud.<br />
Bo 2 personer i dobbeltrom, betal<br />
for enkeltrom. I tillegg: 17 % medlemsrabatt<br />
på ordinære priser. Kan ikke<br />
kombineres med andre tilbud.<br />
Koster under to kroner dagen for<br />
medlemmers barn og barnebarn.<br />
Husk at det er få barn som er<br />
forsikret i barnehage eller skole.<br />
Spesialutviklet for <strong>Coop</strong>s medlemmer<br />
og dekker medisinsk invaliditet ved<br />
ulykkesskade og sykdommene kreft,<br />
hjerneslag og hjerteinfarkt.<br />
Les mer om fordelene på coop.no.
Det beste fra Naturen. Det beste for Naturen.<br />
Med HiPP får du god og ernæringsriktig barnemat, helt<br />
økologisk ned til den minste ert. Vi bruker ikke kunstgjødsel<br />
eller farlige sprøytemidler i våre avlinger, og vi tilsetter<br />
hverken sukker eller salt i maten til de aller minste. Dessuten<br />
er all vår barnemat Debio-merket, og det er vi alene om.<br />
Håper det vil smake!<br />
www.hipp.no
Siste skrik<br />
På samvirkelaget<br />
fikk du alt...<br />
J<br />
eg vil fortelle en historie om en ung mann som forlot<br />
hjem og familie og ble borte… Nå høres dette litt mer<br />
dramatisk ut enn det var, men litt ”Se & Hør” skader vel<br />
ikke. Det var i 1945 og den unge mannen var 17 år da<br />
han reiste fra mor og far i Kristiansand for å bli sjømann<br />
om bord på en Wilhelmsenbåt i trampfart mellom USA og Japan.<br />
Nå er ikke denne historien spesiell i det hele tatt, i alle fall ikke<br />
for andre enn familien… Ikke var det spesielt at han ble borte i fem<br />
år før han bestemte seg for en pause fra sjømannslivet.<br />
Det som var spesielt, var at i en vestlandsbygd hadde en ung<br />
kvinne på 19 år blitt medlem av ”Sjømannsmisjonen”. Tradisjonen tro<br />
skulle de sende gaver til sjømenn som var borte hjemmefra i julen. Den<br />
unge kvinnens gave var en bok og hennes skjebne var at hun skrev<br />
fullt navn, alder og adresse i hilsningen ”til en ukjent sjømann”.<br />
Den unge sjømannen var altså blitt 22 år og fikk bokgaven ”til en<br />
ukjent sjømann”. Kanskje hadde eventyrlysten grepet ham etter 5 år<br />
på sjøen…? I alle fall tok han boken med seg og oppsøkte den unge<br />
kvinnen i en vestlandsbygd. Det er her Samvirkelaget kommer inn:<br />
Da den unge sjømannen kom frem og spurte seg for, fant han den<br />
unge kvinnen på Samvirkelaget. For det var der hun jobbet. Jeg skal<br />
ikke trøtte leserne med detaljer,<br />
men den unge mannen ble faren<br />
min og den unge kvinnen ble min<br />
mor. Poenget, – om det er noe, er<br />
at butikker først og fremst handler<br />
Ola G. Strømme er født i Sauda i 1959 og har et livslangt<br />
forhold til <strong>Coop</strong>. Tidligere jobbet han med TV-serien Pelle<br />
Politibil. Nå driver han barnestasjonen.no og reiser landet rundt<br />
og lærer barnehageunger trafikkregler.<br />
om mennesker. De som jobber der, – og de som handler der.<br />
At det finnes varer i en butikk, må man nesten se på som en<br />
forutsetning. Men min påstand er at varene faktisk er underordnet<br />
menneskene. Det finnes noen tusen butikker i Norge og for de<br />
fleste av oss har vi valgmuligheter fra ”butikkene med alt” til ”butikkene<br />
med garantert billigst”. Likevel velger vi butikken som ligger<br />
nærmest når vi skal handle våre daglige varer. Det vil si dersom det<br />
ikke er noe galt med menneskene som jobber i butikken.<br />
Tenk deg at du flytter til et nytt nabolag og ikke kjenner noen.<br />
Da er ett av dine første møter med nabolaget nettopp dagligvarebutikken.<br />
Det er akkurat da man ser gleden av å kjenne igjen<br />
og å bli gjenkjent av menneskene som betjener butikken. I det<br />
daglige er det kanskje ikke de mellommenneskelige relasjonene<br />
man tenker mest på når man haster mellom reolene. Ikke før<br />
den hyggelige tonen og gjenkjennelsen forsvinner eller erstattes<br />
av noe i nærheten av det motsatte… Da bytter du butikk!<br />
Det finnes de som tror at man må gå på kurs for å kunne<br />
noe om service. For meg holder det med et smil og et nikk og<br />
en følelse av at vi kjenner hverandre. Men så er jeg bare en<br />
enkel mann fra vestlandet. Og om jeg er ”en bokpremie” eller<br />
et produkt fra Samvirkelaget, får være avhengig av hvordan man<br />
ser det. Uomtvistelig er det at det hadde ikke blitt stort av meg<br />
dersom det ikke hadde vært for at noen kjente noen som jobbet<br />
på Samvirkelaget og at noen viste litt omtanke for ”en ukjent<br />
sjømann”… ■
Legg ferieminner<br />
i matpakken<br />
Smaken av Danmark<br />
gir trivsel på skolen og fred i huset<br />
Matpakken skal det ikke eksperimenteres med.<br />
Sats på smaken ungene elsker:<br />
Smaken av Danmark.<br />
Med Tulip Dansk Salami og PÅlækker<br />
Ekte Dansk Leverpostei er du garantert<br />
at matpakken går ned på høykant.<br />
TULIP PÅLEGG<br />
www.tulip.no<br />
BENNETT AS FOTO: SCANPIX