Nummer 2 2006 - Würth Norge AS

Nr.2
2006
på av
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID FRA WÜRTH NORGE
Ekstremyrker
Linjemontør – bakkekontakt med himmelen
Posten Norge
17.000 ansatte – 5.000 biler
Bjørn Kjos:
Norwegian-sjefen smiler
– og butikken går så det griner
Søppelsug på Sjølyst
Søppel i hundre

Vi gratulerer!
Würth * og Bilia ** har valgt Qm+
*Würth bruker Qm+ på tredje året. **Bilia
– systemet for avviksregistrering og oppfølging, for driftsfeil og HMS-avvik
ny kunde i år
Vi i QmPlus AS er stolte av at Würth og Bilia har
valgt oss som leverandør. For våre kunder er kontinuerlig
forbedring av virksomheten et mål. Dette
er mulig hvis alle med arbeiderne deltar, og med
meldingsskjemaene i Qm+ kan alle lære av feilene
– systemfeilene avdekkes og rettes. I Qm+ finnes
30 sjekklister som brukes til å forebygge feil, og man
kan enkelt legge inn sine egne. Med Qm+ har ansatte
og ledere et nyttig verktøy når kvaliteten skal
styres, og systemet er aktuelt for ethvert kvalitetssystem
(ISO 9001:2000/2003, ISO 14001, …)
For Würth og Bilia er internkontroll noe de gjør,
ikke noe de har.
Fordi det lønner seg.
Ønsker du mer informasjon om Qm+
Forskningsparken, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo – Tlf: 22 95 83 63, mob: 950 20 710
post@qmplus.net, www.qmplus.net
Mvh
Johs Oraug
Daglig leder i QmPlus AS
www.qmplus.net

Problemfri
gange
”Åssen går’e ’a?” er en høflighetsfrase, et spørsmål vi ofte stiller
når vi møter hverandre i hverdagen, og ”Jo’a, det rusler, det går
bra”, er standardsvaret. Riktig eller
ikke, så går det bra. Alternativet, at
det faktisk ikke går så bra, er ikke
politisk korrekt, det forplikter på
en helt annen måte i forhold til å
måtte forklare omverdenen hvorfor.
Det skaper bryderi, og i en verden
fokusert på det å lykkes, er
innrømmelser av denne sorten rett
og slett ikke særlig velkomne,
verken hos oss selv eller andre.
Om vi for et øyeblikk tenker oss det
samme scenario i forhold til bilen
vår. Idet vi vrir om tenningsnøkkelen
stiller vi jo i praksis det samme
spørsmålet,og svaret forventer vi i form av problemfri gange.Om
så ikke skjer,har vi et problem vi må løse,for vi er jo helt avhengig
av bilen, klarer oss ikke uten. Greier vi ikke å løse problemet
selv,søker vi hjelp.
Men så var det deg og meg, som vi av naturlige årsaker heller
ikke klarer oss uten. Innimellom er det faktisk du og jeg som
fusker litt i hverdagen. Men reparerer vi, søker vi hjelp om det
ikke ”rusler”? Nei,vi er ikke så flinke til det,og halter videre.
Tenk over det neste gang du som arbeidsgiver eller arbeidstaker
spør din kollega og arbeidskamerat om ”åssen det går”.For bryr
vi oss det lille ekstra,kan det hende at problemet ikke trenger å bli
så stort,og det tjener alle på.
I dette nummeret av På/av møter du en av Norges mest profilerte
bedriftsledere for tiden.I kjølvannet av turbulensen i SAS,måtte vi
bare ta en prat med Bjørn Kjos,sjefen for flyselskapet Norwegian.
Ikke minst fordi han bryr seg det lille ekstra. Kjos er kjent for sitt
gode humør og sin smittende latter.Han bruker disse kvalitetene
bevisst, han søker en bedriftskultur hvor folk trives. Korte
beslutningsveier, løsninger gjort enkle, og medarbeidere som
ikke bare får ansvar, men myndighet også. Eksempelvis er
Norwegian blant de aller første til å fylle kriteriene for kvinneandel
i styrerommet.Slikt blir det trivsel av. Bedriftskultur,om du vil.
Videre kan du lese om Posten Norge,bedriften som definerer sin
suksess ved at du ikke merker at den har vært der, du har bare
ganske enkelt fått posten din.Vi har følt den nye toppsjefen Dag
Mejdell på pulsen.Ikke bare leder han Norges største landbaserte
bedrift med over 17.000 ansatte, nå skal han bidra til at Posten
Norge blir Nordens og verdens beste.
Du vil også møte Inge Grødum, Aftenpostens faste tegner, som
med sin umiskjennelige strek erstatter alle ordene med sin fingerspisspoengterte
humor og satire.Som han eksempelvis gjør det i
reportasjen om støy på arbeidsplassen. Får han deg ikke til å
”høre etter”, er det kanskje en trøst, om liten, i at dette bladet
inntil videre kan leses uten vernebriller.
Ha en omsorgsfull sommer!
Robert Bielecki,
Redaktør
På|av er et magasin for deg som er fagmann. Vi jobber for at magasinet skal gi deg inspirasjon, praktiske og
nyttige tips og kanskje til og med noen drømmer, enten du er På eller Av jobb. Vi håper vi lykkes. God fornøyelse!
innhold:
04
08
12
20
24
28
på av
Med hodet i himmelen
Erling Haglund og Raymond Nilsen
er linjemontører. Høydeskrekk finnes
ikke i deres vokabular.
Støy
Har du først fått tinitus blir du aldri kvitt den.
Beskytt hørselen din, før pipingen i ørene
driver deg til vanvidd.
Budbringeren
Med 17.000 ansatte og 5.000 biler
er nytilsatt konsernsjef Dag Mejdell i
Posten Norge kongen av pakketurer.
Søppel i hundre
For å si det med ungdommen
- søppel suger. Derfor konstruerte
man like godt en søppelsuger.
Tankestreker
Møt Inge Grødum. Aftenpostens faste
tegner. Et fyrverkeri av satiriske
tankestreker.
The flying norwegian
Norwegian-sjefen Bjørn Kjos har
tatt smilet fra SAS. Vi landet et intervju
med den karismatiske gründeren.
Utgiver:Würth Norge AS
Holum skog, Gjelleråsen
www.wuerth.no
Redaktører:
Würth Norge AS v/Robert Bielecki, robert.bielecki@wuerth.no
Burson-Marsteller AS v/Marianne T. Harto, marianne-harto@no.bm.com
Redaksjon:
EdgeAdvertising AS
Design: EdgeAdvertising AS v/Torgil Jensen
på av 3

NY SERIE: EKSTREMHÅNDVERKERNE
På|av møter håndverkere som jobber under spesielt utfordrende forhold.
Først ut i denne nye artikkelserien er Hafslunds linjemontører.
Med hodet
i himmelen
Sarpingene Erling (55) og Raymond (42) kan nesten se hjem
der de henger 27 meter over bakken i toppen av en kabelendemast
på Økern i Oslo. – Jeg føler meg tryggere her oppe enn i
en vanlig stige, påstår Erling.
Erling Haglund og Raymond Nilsen er linjemontører.
Det er dem Hafslund Entreprenør sender opp i
høyden når for eksempel en ny kabelmast skal
monteres og klargjøres.
Høyt respektert
– Karer som Erling og Raymond er høyt respektert
i miljøet, konstaterer Odd Jørgen Ottesen,
prosjektleder i Hafslund. – Det er ikke alle som
takler å jobbe i høyden. Derfor er vi avhengig av
folk som dem. De har en type erfaring og trening,
som det er få montører igjen som har, forteller
Ottesen.
Nedbør er fienden
Det er bekmørkt og et par sure minusgrader når
Erling og Raymond blir plukket opp hjemme i
Sarpsborg. Klokken viser halv seks. Når de noen
minutter senere blinker seg inn på E6-en mot Oslo,
konstaterer de at det blir klarvær i dag. Heldigvis.
Sånn var det ikke i går. Da lavet det ned tung, våt
oktobersnø. Nedbør er den verste fienden for
høytjobbende linjemontører. Da blir underlaget
glatt og sleipt, og risikoen for at noe kan gå galt,
øker. Men været stopper aldri Erling og Raymond.
Jobben skal gjøres – uansett.
En rullings først
Men i dag skinner altså sola. Klokka nærmere seg
syv når Erling, Raymond og resten av arbeidslaget
svinger av ved Økern og parkerer kassebilen på
anleggsområdet kloss ved Ringveien. I går ble den
27 meter høye kabelmasten heist på plass og
montert. I dag begynner arbeidet med å klargjøre
den for kabling.
Erling og Raymond spenner på seg håndverkerbeltet,
som er fylt med fastnøkler og annet verktøy
som de kan få bruk for. En sekk på andre siden av
beltet inneholder noen kilo med kraftige jernbolter.
På ryggen henger sekken med førstehjelpstau.
Der skimter vi også tilkoblingsringen som hører til
fallsikringsselen, som de begge bærer.
Erling ruller seg en røyk. Han tar noen dype drag,
før det er på med hjelm og hansker. Så bærer det
oppover.
Helt knall
For en med sterkt fremtredende høydeskrekk, er
det nesten fysisk vondt å se hvordan de to garvede
linjemontørene gir seg i kast med oppstigingen i
kabelmasten. Sikringstauet er ikke i bruk når de
klatrer, bare når de er i posisjon for å utføre en
jobboperasjon. Snart er Raymond bare en prikk
Tekst: Frode Kaafjeld
Foto: Odd-Steinar Tøllefsen
mot den blå Oslo-himmelen. To måker flakser forbi
fem meter under ham.
Langt der nede er morgenrushet godt i gang. De
fleste sitter i bilen med P4 i øret, på vei til en trygg
og fysisk sett komfortabel kontorjobb. Men Erling
og Raymond er ikke misunnelige. I hvert fall ikke
på dager som denne, når sola steiker i ansiktet og
utsikten er mye bedre enn fra bak et skrivebord i
andre etasje i en sliten bygård.
– Nei, jeg ville ikke ha byttet med noen, sier Erling
litt senere. – Jeg har et fint yrke. Det er allsidig.
Kommer borti mye rart. Å være linjemontør er helt
knall, konkluderer han på bred østfolddialekt, mens
han dulter vennskapelig borti jobbkameraten.
Erling ruller seg en røyk. Han tar noen dype drag,
før det er på med hjelm og hansker.
Så bærer det oppover.
Blir en vane
– Dere skulle ha vært her i går, da var det mer
ekstremt, sier Raymond. – Snø og vind. Han rister
litt på hodet. – Denne masten består av tre deler.
Den nederste hadde vi støpt fast på forhånd. I går
var jobben å henge der oppe og ta imot de to
andre delene, som ble løftet på plass med kran.
4 på av
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

Det ble mange timer med jobbing under ganske
ugreie forhold. Når kranen er bestilt og apparatet
står klart, er det ikke mulig å vente til dagen etter.
– Dere er aldri redde der oppe?
– Det blir en vane, påstår Erling. – Du må bare
stole på deg selv. Den største faren er å bli sløv.
Det kan skje når du har holdt på lenge uten pauser
og inntak av mat og drikke. Da er det viktig at vi
holder et øye med hverandre. Det er også derfor vi
ikke har lov til å klatre alene. Vi må alltid være
minst to, forteller han.
Spiderman
Dersom du tror at typer som Erling og Raymond er
villstyringer som oppsøker det ekstreme i jakten på
adrenalin, så må du tro om igjen. Med bena trygt
på bakken fremstår de mer som prototypen på
sindige østfoldinger. Lavmælte og gjerrige med
ordene, men raus med humoren – som de ikke
minst bruker på hverandre.
Men det rolige og sindige preger dem på ingen
måte når de klatrer i høyden. Da er bevegelsene
kjappe og kattemyke. Skulle Hollywood trenge en
stuntmann eller to i den neste Spiderman-filmen,
er det bare å skue mot Sarpsborg. Men de må nok
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID
raske på. Erling begynner nemlig å merke kjøret.
– Ja, jeg kjenner det i skrotten, medgir han.
– I sener og muskler. Det er greit når jeg klatrer,
men når jeg står stille der oppe, kjenner jeg nå og
da at jeg stivner raskere enn før.
DETTE GJØR EN LINJEMONTØR:
• Monterer og vedlikeholder
elektrisitetsverk og fordelingsnett.
• Monterer kabler, kiosker og
koplingsanlegg på stasjoner
samt foretar skjøting og
avslutning av høyspentledninger.
• Monterer transformatorer og
gjør koblinger ute på nettet.
• Monterer vei- og gatelys.
• Total opplæringstid: 4,5 år.
– Hvilke egenskaper er det greit å ha med seg i
denne jobben?
De tenker seg om.
EKSTREMHÅNDVERKERNE >>>
– God fysikk, sier Erling.
– Du bør være av den stille og rolige typen, mener
Raymond, som driver med grotteklatring på fritiden.
– Men det viktigste er vel godt humør, humrer
Erling.
Ligger til slekta
Det er snart 40 år siden Erling klatret opp i sin første
mast og startet karrieren som linjemontør. Da var han
den første læregutten i sitt distrikt som fikk kontrakt.
Raymond, som er 13 år yngre, var på sin side den
siste lærlingen som fikk fast jobb i Divisjon Østfold.
Det tynnes med andre ord ut i linjemontørenes
rekker, nå som det meste skal gå under bakken.
Både Erling og Raymond har gått i fotsporene til
sine fedre og onkler. Dette med å jobbe i høyden,
ligger altså tilsynelatende til slekta. Hadde Erling
og Raymond hatt noe imot at egne barn fulgte i
deres fotspor?
– Nei, sier Raymond etter en kort tenkepause.
– De bekymrer seg ikke for at dere jobber med det
dere gjør?
på av 5
>>>

EKSTREMHÅNDVERKERNE >>>
– Nei, de sier ingenting. Nå forteller jeg heller ikke
i detalj om alt som skjer. Familien er fornøyd bare
penga kommer inn, flirer han. Erling ler med.
Måpende mann i dress
Brølet fra trafikken på Ringveien gir seg ikke, selv om
de verste køene begynner å løse seg opp. På gangbrua
kommer en kar i mørk dress med matchende
stresskoffert i hånden. Han stopper og kikker opp på
Raymond og Erling. Står der noen sekunder og
måper, før han rister på hodet og haster videre.
– Hvilke er de største risikomomentene ved den
jobben dere har – bortsett fra glatt underlag?
– Når vi skal spenne og strekke nye kabler, er det
voldsomme krefter i sving, forteller Erling. – Vi
ligger dårlig an, hvis noe skulle ryke.
– Strømgjennomgang er en annen risikofaktor, fortsetter
Raymond. – All strøm skal være avslått når vi jobber,
men det kan alltid skje feil. Dessuten hender det
nå og da at gjenstander faller ned. Skulle man miste
en jernbolt fra 25 meters høyde på en som ved en
glipp står nede uten hjelm på, så er han en død mann.
Heldigvis er det ikke ofte linjemontører mister
livet på jobb. Men skulle noe skje, er det viktig
å være forberedt. Derfor må Erling og
Raymond blant annet gjennom årlige øvelser,
hvor de trener på å fire ned en dukke fra
stor høyde ved hjelp av førstehjelpstauet.
OM RING 3-PROSJEKTET
Illustrasjonsfoto: Digital
Vision
– Sikkerheten er så bra som den kan være. Vi kan leve
med den, selv om jobben selvfølgelig er risikoutsatt.
Likevel er det ikke noe risikotillegg i denne jobben. Det
burde vi hatt. Skriv det, sier de to med et smil.
Vi aner mellom linjene at de mener de hadde fortjent det.
• 14. februar 2005 startet Statens vegvesen arbeidet med utbygging
av Ring 3 mellom Ulven og Sinsen.
• Byggingen av Ring 3 Ulven-Sinsen er et stort prosjekt med antatt
kostnadsramme på 1,6 mrd. kroner.
• Prosjektet omfatter blant annet bygging av to tunneler, opprustning
av Ring 3, og nytt lokalveisystem på Ulven.
• Strekningen Ulven-Sinsen er en av Oslos mest ulykkesbelastede
strekninger, og bare i perioden 1998–2001 ble det registrert 124
trafikkulykker med personskader.
• Nå er det forberedende arbeidet i gang, og Hafslund er en av
kontraktørene. Arbeidet i denne fasen består blant annet av
nedmontering av luftspente høyspentledninger, kabel- og ledningsomlegging
og oppføring av nye kabelmaster.
6 på av
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

Utopia Reklamebyrå AS t: 22 44 41 17
fordi
godt verktøy frigjør ressurser og sporer til ny vekst,
er det rett og slett en fruktbar investering. Ikke minst
i arbeidsglede. For det er som med blomstens frø:
g o d t v e r k t ø y s p r e r a r b e i d s g l e d e
www.wuerth.no

8 på av
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID
BESKYTT DEG MOT STØY >>>
BESKYTT DEG
MOT STØY!
Tekst & foto: Odd Letnes
Ill.: Inge Grødum
Støy kan gjøre deg tunghørt og i verste fall 100 prosent ufør.
Jobber du på en arbeidsplass med mye støy, er det viktig at
du beskytter deg eller reduserer støyen. Her finnes det flere
spennende muligheter.
Se for deg situasjonen. Du har hendene fulle av
jobb, hanskene er møkkete, det bråker rundt
deg. Det skal bores hundrevis av hull før lunsj.
Da vibrerer mob’en i lomma – igjen. Fjerde
gang på under en time. Men du må ta den. Du
legger fra deg drillen, drar av hansken og fisker
opp telefonen. Det er nesten umulig å skjønne
et ord gjennom alt bråket.
Mobiltelefonbruk i støyende omgivelser er både
upraktisk og irriterende. For, hva hjelper det vel
med to friske arbeidshender når minst én av
dem stadig må ta – og holde i – mobiltelefonen,
spør produktsjef Morten Stenseth i Würth
Norge.
– For mange krever arbeidsdagen bruk av
hørselsvern. Inngående og utgående telefon-
samtaler blir dermed en tidstyv som stadig
hefter arbeidet. Vi har nettopp lansert et nytt
produkt i hørselsvernfamilien vår, Würth
Wireless World. I ett og samme hørselsvern har
du trådløs mobiltelefoni via Bluetooth, stereo
FM-radio og Aux-inngang for CD- eller MP3spiller,
sier Stenseth stolt.
Lett å overse
Støy på arbeidsplassen gir sjelden akutte
lidelser, bortsett fra ekstremt bråkete situasjoner
(impulslyd), som kan gi øresus (tinitus) eller
nedsatt hørsel. Siden støyskader vanligvis
utvikler seg langsomt, er det mange som ikke
tenker over hvor skadelig støy kan være.
Norges bilbransjeforbund, Vesta og Teknologibedriftenes
landsforening har nylig gjennomført
en spørreundersøkelse, som tydelig viser at det
er stort behov for informasjon og bevisstgjøring
om støy og støyskader. For eksempel er bruk
av hørselsvern påbudt når arbeidstaker må
utsettes for kontinuerlig støy høyere enn 85
decibel (dB). Men en liten titt inn i et hvilket som
helst bilverksted, forteller at her syndes det
mye.
Nytt, støysvakt verktøy
Trykkluftverktøy, for eksempel muttertrekkere, er
en av de vanligste kildene til støy i et verksted.
Støyen skapes først og fremst av den trykklufta
som driver verktøyet, idet den har gjort jobben
sin og blåses ut. Mange bruker slikt verktøy
mange ganger om dagen, og avstanden mellom
verktøyet og ørene kan være liten.
En ting er å beskytte ørene med praktisk hørselsvern, like viktig er det å bruke støysvakt verktøy.
på av 9
>>>

BESKYTT DEG MOT STØY >>>
Produktsjef Morten Stenseth ved siden av siste nytt innenfor hørselsvern: Øreklokker med mobiltelefoni
via Bluetooth, stereo FM-radio og Aux-inngang for CD- eller MP3.
– Würth har mange kunder i norsk verkstedsindustri.
For å gi disse et best mulig helsefremmende
tilbud, har man nylig lansert de
første produktene i en serie med støysvakt
trykkluft-utstyr, forteller produktsjef Sven Olav
Szallies.
– Typiske trekk ved dette verktøyet er lavt
– Støysvakt verktøy, det høres interessant ut,
sier bilmekaniker Lars-Erik Gradert på Møller
Skøyen.
vibrasjonsnivå og at returluften dempes. En slik
drill, for eksempel, kan ha støynivå som ligger
flere decibel under tilsvarende tradisjonelt
verktøy. Det reduserer behovet for hørselsvern,
som vi vet at det slurves mye med, og har de
samme fremragende kvalitetene som sine
forgjengere, sier Szallies.
Han mener at støysvakt verktøy er en lønnsom
investering, uansett om man tenker helse eller
økonomi. La støy være ett av kriteriene ved
innkjøp av for eksempel lufttrykkverktøy.
– Men, legger han til, dersom du ikke kan få tak
i støysvakt verktøy, må det gjøres andre tiltak
som å benytte hørselsvern. Her kan
Arbeidstilsynet hjelpe til med å måle støyen og
bestemme radius på sonen rundt en støykilde,
hvor det er nødvendig med hørselsvern.
Hva er støy?
Støy er uønsket lyd, og styrken måles i
decibel (dB). En alminnelig samtale ligger
på omkring 65 dB, mens et rop når opp i
omlag 80 dB. Skalaen er slik at hver gang
lydeffekten fordobles, økes decibelnivået
med 3 dB.
Hørsels- og helseskader
Hørselstap som skyldes støy på arbeidsplassen,
er den vanligste yrkesskaden i
Europa. Omlag halvparten av meldingene
om yrkessykdom som Arbeidstilsynet
mottar, er meldinger om larmskadet hørsel.
Men støy virker inn på flere ting enn
hørselen, og kan være helsefarlig selv når
den ikke medfører hørselstap:
- Støy kan påvirke hjerte-karsystemet
og gi høyere blodtrykk
- Støy kan bidra til muskelspenninger,
fordøyelsesbesvær m.m.
- Høye støynivåer kan påvirke ufødte
barn
- Støy kan bidra til stress, selv når lydnivået
er relativt lavt
- Støy kan virke irriterende og trettende
og redusere konsentrasjonsevnen og
aktsomheten
10 på av
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

Hundertwasser
i Galleri Würth
I mai åpnet utstillingen ”Paradis på jorden” med malerier og
grafikk av den østerrikske maleren, arkitekten og økologen
Friedensreich Hundertwasser (1928–2000).
Kontroversiell
Alltid kontroversiell og sjokkerende, ble
Hundertwasser den mest kjente kunstneren i
Østerrike, med et umiskjennelig stempel på alt han
foretok seg. Hundertwassers eneste formelle
kunstutdannelse var et tre måneders kurs på
Akademiet for bildende kunst i Wien, og han
uttrykte sin sterke misnøye med alt som kunne
minne om kunstteori.
Hovedmålet med kunsten hans var, ifølge ham
selv, å lage vakre dekorasjoner. Hans utstrakte
bruk av sterke farger, spesielt primærfargene, gjør
at Hundertwasser regnes som en kolorist, og som
kunstmaler sammenlignes han ofte med Gustav
Klimt og Egon Schiele.
Den syke arktitektur
Men selv om han oppnådde anerkjennelse som
maler og grafiker, er det som arkitekt han er mest
Sterke, klare farger og organiske
former er typisk for Hundertwassers
malerier.
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID
Hundertwassers kunst er en reise i surrealistisk fantasi og kreativitet, aldri forutsigbar,
alltid utfordrende. En reise du nå kan ta her hjemme, om du besøker Galleri
Würth i sommer.
kjent. Hundertwasser hadde en klar filosofi om at
arkitekturen måtte gjenskape naturen. Som en
konsekvens av dette mente han at rette linjer var
fremmedgjørende for mennesket, da denne
formen sjelden forekommer i naturen. Mange
sammenligner derfor Hundertwasser med den
spanske kunstneren Antonio Gaudi. Alle som har
sett Gaudis mesterbyggverk Sagrada Família i
Barcelona, vil også merke seg en av
Hundertwassers inspirasjonskilder i hans egne,
høyst særegne bygg, Hundertwasser-huset (til
høyre) i Wien og Grüne Zitadelle (over) i
Magdeburg, Tyskland.
Kontaktperson:
Galleriansvarlig Eva Schwuchow
E-mail: galleri@wuerth.no
Tlf. 464 01 264
Friedensreich
Hundertwasser
(1928–2000)
“Rette linjer gjør mennesket sykt” hevdet
Hundertwasser, noe som blir tydelig i
hans Hundertwasser-Haus i Wien.
på av 11

Over 17.000 medarbeidere jobber i Posten Norge.
Med en bilpark på over 5.000 når de ut til hver lille
krok av vårt langstrakte land.
12 på av
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID
B

På|av har møtt Posten Norges nye toppsjef Dag Mejdell:
Budbringeren
Fra nittende etasje i den bygningen bandet Postgirobygget har udødeliggjort gjennom låter som En
Solskinnsdag, Sløv uten dop og Stygge lille Trine, skuer en fersk konsernsjef ned på sine kunder.
Det er oss, det. Som nynner på listetoppene.
Tekst: Harry Borge
Foto: Posten Norge & Maihaugen/De Posthistoriske samlinger
– Posten er også en listetopp, om enn langt
mindre synlig. Vi kommer ut på topp i
tilfredshetsundersøkelser blant det norske
folk, men vår suksess måles best på at man
ikke merker at vi er der. Når våre tjenester
benyttes og alt går i boks som avtalt, er
kundene fornøyd, forteller Dag Mejdell.
– Ikke mange som tenker på at Posten Norge
er landets største landbaserte bedrift?
– Vi er en samfunnstjener som er blitt mer
synlig med årene, hvilket vi også jobber
målrettet med i et stadig mer konkurranseutsatt
marked. Det er vel snarere slik at vi
som privatpersoner ikke tenker så mye over
“Bare i Norge alene sysselsetter vi
mer enn 17.000 mennesker og har en
bilpark på over 5.000 biler.”
det; at Posten er en helt naturlig del av
hverdagen vår og en uhyre innarbeidet del
av samfunnsstrukturen. Ingen nyhet i det,
men det faktum at vi bare i Norge alene
sysselsetter mer enn 17.000 mennesker,
eller at vi eksempelvis har en bilpark på over
5000 biler og at det i vårt langstrakte land
er over 1400 landpostbud, gir nok vår
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID
virksomhet dimensjoner som overrasker de
fleste. Nylig avsluttet vi en avtale om kjøp av
4000 nye biler, den største enkeltstående
BUDBRINGEREN >>>
biltransaksjon i Norge noensinne. Det sier
litt om størrelsesforholdene vi arbeider med,
sier Mejdell.
Posten profilerer seg stadig sterkere, ikke minst gjennom bekledningen som nå har tydelig historieforankring.
på av 13
>>>

BUDBRINGEREN >>>
Postens far
Postens historie startet offisielt i 1647, da
Hannibal Sehested på kong Christian IVs
vegne organiserte postvesenet i Norge, noen
år etter det danske og svenske. Som i
Sverige, ble også bøndene her i landet
pålagt å frakte posten. Basert på stafettprinsippet
skulle posten fraktes fra gård til
gård, både dag og natt.
“Posten Norge er en veldrevet
organisasjon, teknologisk er vi helt i
forkant, så den uttalte ambisjonen er
ikke minst en påminnelse til oss selv
om ikke å hvile på laurbærene.”
Denne typen kommunikasjonsformidling var
ikke ny for bøndene. De hadde siden middelalderen
hatt beslektede oppgaver gjennom
den lovpålagte budstikkeordningen. Loven
slo fast at viktige meldinger skulle bringes fra
gård til gård rundt om på bygdene i et fast
mønster.
Til å begynne med ble det opprettet fire
postruter. Fra Oslo (Christiania), landets
administrative sentrum og det eneste sted
hvor rutene møttes, gikk det postruter til
København, Bergen, Trondheim og Skien.
Postens tjenester sørger for tilgjengelighet på de fleste goder, også de spirituelle.
I 1647 fikk Hannibal Sehested i oppdrag av kongen å
organisere Postvesenet...
– Salige Hannibal skulle bare ha visst hva
han startet?
– Jeg tror han skjønte det meget godt, det er
jo de samme tingene vi fortsatt gjør. Det som
er forandret, er infrastrukturen og verktøyene
vi bruker, men fortsatt er vi bærere av et
...I 2006 er det konsernsjef Dag Mejdell som tar
stafettpinnen videre.
budskap fra ett sted til et annet, og mer enn
noen gang etter stafettprinsippet. I dag
bruker vi ord som logistikk og netthandel,
men det er bare nye begreper. Idéen er den
samme; å bringe informasjon og varer så
raskt og effektivt som mulig fra avsender til
mottaker.
Postkassen for liten
– Det tradisjonelle brevet taper raskt terreng,
frimerkeslikkeren har fått betydelig mindre
limsmak i munnen?
– Ja, ikke minst fordi frimerkene er blitt
selvklebende, smiler Mejdell. – Men du
har helt rett, stadig mer av den skriftlige
kommunikasjonen folk imellom foregår over
internettet. Selv julekortmengden er dalende
etter at e-post og SMS er blitt en del av
hverdagen.
– Til gjengjeld utgjør internett et stadig større
fundament for vår andel av vareforsendelser,
og selv om undersøkelser viser at det
fortsatt bare er fire av ti som handler på nett,
er det ingen tvil om at dette vil øke, og det
eksplosivt. Allerede nå begynner den
tradisjonelle postkassestørrelsen å bli for liten
for mange private husholdninger fordi større
varer kan leveres effektivt i postkassen.
– Apropos postkasse, om det nå først er brev
i kassen, så er det en annen størrelse, som
bare synes å øke i omfang – den uadresserte
posten, all reklamen, den vi elsker å hate.
14 på av
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

– Den er økende og en viktig del av vår
virksomhet. Faktum er at kun to av ti
reserverer seg mot reklame i postkassen.
Den dekker med andre ord et behov.
Nordmenn ønsker å bli informert om hva
markedet har å tilby.
– Har du reservert deg mot uadressert post?
– Nei, jeg er blant dem som bruker den til å
orientere meg i det mangfoldet av varer og
tjenester som er tilgjengelig for meg.
Verdens beste
– Bedriftsmarkedet er et av Postens store
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID
satsingsområder, ikke minst utenfor Norges
grenser?
– Ja, vi lever i en verden hvor grenser,
særlig innenfor handel, ikke lenger er
knyttet opp mot det nasjonale. Få tenker
over at DHL egentlig er den tyske posten og
at TNT har utgått fra den nederlandske. Så
hvorfor skal ikke Posten jobbe etter de
samme linjene? Særlig i det skandinaviske
markedet har vår sterke infrastruktur
muligheter som vi nå fullt og helt forfølger.
De seneste årene har vi kjøpt opp flere
logistikk- og transportselskaper, både i
Norge, Sverige og Danmark. Vårt mål er å
BUDBRINGEREN >>>
“Ytterst få ville for tjue år siden spådd at eksempelvis internett ville bli en så
avgjørende og viktig del av vår hverdag.”
bli Skandinavias ledende vare- og logistikkleverandør.
Min bakgrunn fra internasjonal
virksomhet var en av grunnene til at jeg ble
hentet til denne jobben. I min tid som leder
av Dyno Nobel (sprengstoffprodusent) fikk
jeg inngående kjennskap til hvordan et stort
internasjonalt selskap utgått fra Norge
kunne ekspandere i nye markeder. De
erfaringene vil jeg trekke veksler på i min
nye jobb, hvor nettopp internasjonaliseringen
av et norsk selskap står høyt på dagsordenen.
– Ingen ”brevbombe” at du ble ansatt, med
andre ord?
Postens definisjon av suksess er at du
ikke har merket at de har vært der.
Jobben er bare gjort, til din og min
tilfredsstillelse.
på av 15
>>>

BUDBRINGEREN >>>
Den nye konsernsjefen, Dag Mejdell, på bli kjent-tur med
organisasjonen. Om det kniper, har han fått postuniform
av sin gamle arbeidsgiver.
– Nei, snarere det at jeg ”blir på min post” til
jobben er gjort.
– Og den skal, ifølge Posten selv, gjøre
tjenestene deres til verdens beste. Ingen
beskjeden ambisjon?
– Faktum er at vi allerede er i verdenstoppen
innenfor vårt virkeområde. Posten Norge er
en veldrevet organisasjon, teknologisk er vi
helt i forkant, så den uttalte ambisjonen er
ikke minst en påminnelse til oss selv om ikke
å hvile på laurbærene. Alle kan, og må, bli
bedre. Det skal vi også.
Posten – en ressurs
– Så Posten er ikke lenger en institusjon?
– Nei, ikke i den forstand at vår rolle er
avgrenset til å være en ikke profitabel
størrelse. Posten fungerer i dag som en
bedrift med en utvidet, samfunnspålagt rolle.
– Fordel eller ulempe at Posten ikke er
privatisert?
– I dag er privatiseringen ikke et aktuelt
tema. Så lenge Posten får drive bedriftsøkonomisk
innenfor de rammene vi er pålagt,
kan vi leve godt med både statlig og privat
eierskap. Etter hvert som Posten vokser og
ekspanderer utenfor Norge, vil temaet igjen
bli aktualisert. Vi har en infrastruktur som
gjør oss attraktive som leverandør av våre
varer og tjenester. Du må huske at vi når nær
sagt hver eneste del av landet. Og jeg ser
heller ingen store ulemper ved at vi er en
organisasjon som også er pålagt å løse helt
elementære samfunns-oppgaver. Rent bedriftsøkonomisk
må vi selvfølgelig gis armslag til
å konkurrere på samme premisser som andre
leverandører, men i sum er den tilliten og de
forventningene som Posten Norge møter en
ressurs. Og den tilliten nyter vi også godt av
utenfor landets grenser. Vi har tross alt hatt
over 350 år på å bygge opp den tilliten, og
det skal verken vi eller våre konkurrenter
glemme.
Morgendagen
– Står Posten Norge ved et veiskille?
– Vi står nær sagt ved hvert eneste veiskille
du kan tenke deg, sånn rent bokstavelig. Men
ja, vår verden står som alle andres overfor en
tid hvor premissene forandrer seg veldig fort.
“Vår verden står som alle andres overfor en tid hvor premissene forandrer
seg veldig fort. For å bli en handlekraftig og lønnsom aktør, må vi hele tiden
tenke fremover.”
For å bli en handlekraftig og lønnsom aktør,
må vi hele tiden tenke fremover.
– Ny teknologi, nye måter å samhandle på,
en stadig ”mindre” verden med betraktelig
”dårligere” tid. Ytterst få ville for tjue år siden
spådd at eksempelvis internett ville bli en så
avgjørende og viktig del av vår hverdag. Eller
at Posten skulle tilby handelsløsninger,
logistikk og lagerplass for alt fra enmannsbedrifter
til store foretak. Hva da tjue år frem
i tid? Det er vår kontinuerlige utfordring – å
kunne være såpass i forkant at det Posten
tilbyr er i samsvar med hva du og jeg, landet
og, i ytterste konsekvens, verden, ønsker og
behøver.

Et ytterst strømlinjeformet
apparat sørger
for at millioner av
postforsendelser
kommer dit de skal.
– Har du en smakebit på morgendagen?
– Vi tester nå et system i samarbeid med
dataleverandøren Komplett.no, hvor du som
kunde gjør alt selv. Du bestiller varene på
nettet, og om du ønsker det, kan du når
som helst på døgnet hente varen ved å
taste inn en pin-kode, sendt deg på
e-post eller SMS, på en ubetjent henteautomat
ved vår postterminal ved Oslo S og
i Sandefjord. Ved henting i Oslo må du ha
bestilt før klokken 10.00 for å kunne hente
pakken samme dag. I Sandefjord er
leveringstiden kun fire timer. Som du skjønner,
vi snakker om en helt ny type tilgjengelighet
for kunden.
Postførerverge
– Helautomatisert vareleveranse, hvilke
utsikter gir det for Postens 17.000 ansatte?
– Som sagt, vi er en organisasjon i
forandring. Vi har lenge visst at antall ansatte
på sikt vil måtte gå noe ned. Ingen
organisasjon kan stoppe utviklingen, men vi
kan styre den, og det skal vi gjøre så klokt
som det lar seg gjøre.
– Så du trenger ikke å bli oppsatt med egen
”postførerverge”; en mann med et spesialutviklet
våpen som skulle beskytte postbudet
mot ran og overgrep på 1800-tallet?
– Nei, jeg ledet Dyno Nobel uten å måtte
detonere eksplosiver for å få aksept for våre
beslutninger. Jeg tror også i min nye jobb
mer på løsninger, både internt og eksternt,
gjennom god takt og tone. I Posthornets ånd.
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID
BUDBRINGEREN >>>
på av 17

Nytt & Nyttig
Bakkestart
på strak fot
Dekkgiganten Michelin har satt sitt
navn på en serie fritids- og vernesko
gjennom en underdivisjon kalt
Michelin Footwear Technologies.
Modyf har plukket ut et tidsriktig og
lekkert design med Michelin
vernesko i sitt program. En lettvekter
på foten, med en torsjonsberegnet,
avstivet såle – piggfri naturligvis –
som sørger for behagelig og stødig
kontakt mot bakken. Bakkestartene
tas på strak fot, og den innvendige
stålkappen tar selvfølgelig unna for
eventuelle ”påkjørsler” av typen som
ellers tærer utidig på tærne.
Allergivennlige Ford
Antall personer med allergier øker, et faktum som er
merkbart for millioner av mennesker.
Ikke minst nå på vårparten, der vi sliter med tett nese, rennende
øyne og annet ubehag. Med nye S-MAX og Galaxy tilbyr Ford
ytterligere to modeller til det økende antall personer som vil ha
allergivennlige produkter. I likhet med Ford Focus og Focus C-MAX
er nye Ford S-MAX og Galaxy den tredje og fjerde bilserien i verden
som har fått tyske TÜVs sertifikat for biler der risikoen for allergireaksjoner
er redusert til et absolutt laveste nivå.
For å oppnå de positive resultatene, har Ford valgt å unngå å bruke
materialer som lateks, krom og nikkel, som kan gi allergireaksjoner
hos enkelte mennesker. I tillegg er bilene utstyrt med et høyytelses
pollenfilter, som også ble testet av TÜV.
Har du den i gult?
Ja visst, Modyf har et bredt program av varselsbekledning i gult og svart, som
sørger for at de av oss som er mer utsatt i jobben enn andre, synes lettere for
omgivelsene. Kjeledress, bukse, jakke, shorts, vinterkjeledresser, pilotjakke,
vinterbukse m/seler, genser (kort og lang erm) og parkas tar høyde for en rekke
bruksområder.Varselsbekledning følger standarden EN 471 High-Visibility, farge
gul/svart.
Det fluoriserende materialet (gult) er i 85 prosent bomull/15 prosent polyester –
290 g/m2 . Kontraststoffet (svart) er i de ufôrede modellene 65 prosent polyester/35
prosent bomull – 310 g/m2 . I fôrede modeller; 50 prosent polyester/50 prosent
bomull – 300 g/m2 . Refleks: 3M Scotchlite 8910 reflekterende materiale.
Plaggene er i en meget god kvalitet, har mange lommer og praktiske detaljer. De er
utviklet av Würths samarbeidspartner Synfiber. Serien er også tilgjengelig i fargene
oransje/blå, og kan leveres på bestilling, men gult/svart-modellene er standardproduktene
i Würths butikker.
18 på av
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

Et slag
for hodet
Hjernen er et bløtdyr, og uhyre
bevaringsverdig. Arbeidshjelm er
påbudt på norske byggeplasser, og
det er viktig å huske på at hjelmer
med jevne intervaller er modne for
utskifting. Anbefalt livslengde for
Vision Centurion er fem år.
Centurion er en lettvekter på hodet,
men en tungvekter når det kommer
til å beskytte vårt aller viktigste
organ. Med innebygd, nedfellbart
visir for beskyttelse av øynene og
øvre del av ansiktet, er dette en del
av det obligatoriske sikkerhetsutstyret.
Og husk, hjelmer som ikke
brukes, kan vanskelig lastes når
uhellet er ute og det er akkurat ditt
hode som uheldigvis står i køen for
hard medfart.
Runddra bolten
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID
Nytt & Nyttig
28 Volts Råtasser
De ser rå ut – og er det.
Dobbeltgjengede ASSY-skruer, 8
millimeter i diameter i 30 centimeters
lengde skrus inn så kontant og uten
et mukk, at limtredragere og
endeved bare skvetter unna for det
momentet skruene dras til med.
Dette er rett og slett det heftigste
man får på markedet av batteridrevneslagborog
skrumaskiner.
Litium-ione batterier
på 3,0 Ah sørger
for energien, og
mekanikken er så
heavy duty at
den bare løser
problemene når
70 Nm dreiemoment
går i seierssikker håndbak / bokse-kamp med utfordringen.
Praktisk trådløs og de ultimate backup-løsningene for dem som ikke har tid til
å la tiden gå fra seg på grunn av redskapsmangel.
Würth Nautic Line
Båtfolk liker å
ha ting på stell.
Rent, pent og i
stand skal det
være.
Ikke bare fordi
redskapen skal vare,
men også fordi det er
stas å legge til i ei
havn med ei strøken
skute. Den nye Nautic
Line fra Würth dekker
mange av disse nødvendige gjøremålene. Bensin Additiv, Diesel
Additiv, Rute Rens, Hardvoks, Kalesjeimpregnering, Syntetisk
Sprayfett, Gelcoat Rens er blant produktene i det nye marineprogrammet.
På et bilverksted gjør de det jevnlig.Eller riktigere,de prøver å løsne boltene du og jeg har dratt runde.Som
eksempelvis hjulboltene. Som mekaniker står du der.Vanlige piper tar ikke.I verste fall må du sveise fast pipa
til bolten for å få den av. Da vil ”Surface Drive” kraftpipa fikse det hele.Würth lagerfører kraftpipene i 17, 18,
19 og 21 millimeter. Med sine brede avrundede innvendige kanter får den anlegg på hjulbolten der vanlige
rettkantede piper drar over.Enkelt.Genialt.Og når ble det egentlig så stas å sveise for å skifte hjul?
på av 19

Søppel i
Tekst & foto: Odd Letnes
Beboerne på Sjølyststranda i
Oslo har ikke bare fått en unik
utsikt over Oslofjorden, men
byens mest moderne avfallshåndteringsanlegg.
I 90 km/t
suser avfallet gjennom et
kraftig underjordisk rørnett av
stål og ender i containere
under blokkene.
– Hvordan skal vi bli kvitt søpla, har vi spurt os selv om
siden vi kastet de første bananskallene. Utallige
løsninger har vært prøvd. Nedgraving, dumping bak
låven, brenning i tønne, grisefôr, bare for å nevne
noen.
De siste årene har det vokst frem mer avanserte
teknologiske løsninger. På Sjølyststranda suges husholdningsavfallet
ned via nedkastpunkter utenfor
inngangen til blokkene og ender i to 25 m 3 -containere:
én for papir og én for annet husholdningsavfall.
Vi står i den vestlige enden av parkeringsanlegget
under blokkene, i det rommet hvor avfallet fra
leilighetene ender. Det lukter stort sett bare betong-
kjeller, selv om containerne er fulle av
hermetikkbokser, rekeskall og sure melkekartonger.
– Det er et miljøvennlig anlegg både for beboerne og
byen ellers, sier André Hoen i Avfallsteknisk
Montasje AS som utfører montasje for
teknologileverandøren Envac Norge AS.
– Beboerne trenger bare å knyte sammen søppelposen
og kaste den i nedkastet ved siden av inngangen.
Derfra suges det ned i to store containere. Disse
tømmes en gang i uken. Det blir for eksempel ikke
mye CO2 av dette, sammenliknet med tradisjonell
avfallstømming.
20 på av
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

Fem ganger i døgnet
André tar oss med bort til kontrolltavla. Vanligvis
kjøres anlegget automatisk fem ganger i døgnet.
Men i dag kjøres det en sjette gang til ære for
På|av. Han trykker på den manuelle startknappen.
Anleggets hjerte – en blå vifte på 75 kW som har
til oppgave å skape vakuum i systemet – begynner
å pumpe. Eller suse og buldre, som en liten flymotor.
Men det er det bare vi her inne som hører.
– Nå synker trykket i de rørene som suger avfallet
ned i systemet, roper André. – Når undertrykket er
stort nok, åpnes ventilene under avfallsnedkastet
og husholdningsavfallet suser ned i dypet. Se, nå
suges det papir fra Hus 1. Og nå husholdningsavfall.
Der er vi over på Hus 2. Det går fort, ikke
sant, sier han begeistret. I løpet av få minutter er
hele borettslaget støvsugd for husholdningsavfall.
– Hvordan kommer Würth inn i bildet?
– Selskapet har bidratt med de mutterne der oppe,
ler Morten Henriksen, den andre gründerhalvdelen
av montasjefirmaet, og peker opp mot taket hvor
rørene er festet.
Würths utsendte, Per Øyvind Krogseth, som også
er med på befaringen, ler tilbake: – Pluss et par
hansker, sier han.
– Würth er alltid god og ha, legger Morten til. – Vi
jobber med slike anlegg omkring i hele landet, og
Würth-butikker er det aldri vanskelig å finne. Det er
Würth som bidrar med det meste av verktøy og
utstyr her, i tillegg til festemateriell.
Ikke noe spennende i sikte.
Inspeksjonsluke under avfallsnedkastet
ved Hus 1.
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID
I forgrunnen skifteventilen som leder papir og restavfall inn i hver sin container.
Gardinstenger og pizza
Vi går ut av kjelleren og setter kurs mot den andre
enden av byggeplassen, stedene hvor folk kaster
husholdningsavfall. Det bygges fortsatt på
Sjølyststranda og vi må ha verneutstyr.
“Vi jobber med slike
anlegg omkring i hele
landet, og Würthbutikker
er det aldri
vanskelig å finne.”
– Hvor lang tid trenger dere på å montere et slikt
anlegg?
– Hadde vi kunnet jobbe kontinuerlig, hadde vi
kommet langt på en måned. Men vi har måttet
følge byggeprosessen, så det blir ganske oppstykket,
sier Morten mens vi snor oss frem mellom
planker, maskiner og arbeidsfolk.
– Elegant, ikke sant, sier han. Vi stopper foran
nedkastet til Hus 1.
Gardinstenger
Anlegget har vært i drift siden de første beboerne
flyttet inn våren 2005. Hittil har det gått knirkefritt.
Men Morten vet godt at folk av og til tar en sjanse
som lett kan sperre hele systemet.
– Når folk for eksempel flytter eller pusser opp, blir
det som regel behov for noen besøk på søppeldynga.
Har man et slikt avfallssug, er det fristende
å prøve å la det ta hånd om det meste. Jeg vet om
episoder hvor folk har sagd opp gardinstenger. Er
SØPPEL I 100 >>>
bitene for lange, kan de lett kile seg fast og lage
propp i systemet.
– Eller pizzaesker, legger han til. – Det kan være
fristende å brette en stor pizzaeske og håpe at det
går bra. Men enkelte ganger kan den brette seg ut
og skape problemer. Så litt brukeropplæring må til.
Det er der utfordringen ligger, og ikke på teknologisiden.
Stigende etterspørsel
Anlegget er levert av det svenske konsernet
Envac, som startet med teknologiutviklingen av
vakuumbaserte avfallssug allerede i 1963.
Systemets hjerte – en vifte på 75 kW.
på av 21
>>>

SØPPEL I 100 >>>
– Det første anlegget i Norge ble montert ved
Lillehammer sykehus i 1973 og er fortsatt i full
drift, forteller Odd Aune, daglig leder for Envac
Norge AS. Oslo Lufthavn Gardermoen har også et
slikt system med et rørnett på ca. 1400 meter og
hvor mottakssentralen ligger 1 km fra terminalbygget.
Her kommer blant annet all kartong fra
taxfree-butikkene, og det er ikke småtteri!
– Den største fordelen med Envac-systemet ligger
på miljøsiden. Det er et lukket system og dermed
luktfritt. Det gir betydelige arealmessige besparelser
for utbygger, da det ikke er behov for transport inne
i boligområdet. Det er dessuten brannsikkert og
skaper et positivt visuelt inntrykk i et boligområde –
avfallet blir bokstavelig talt borte etter at en beboer
har droppet det i et nedkast, sier Aune. Og legger
til at markedet i Norge er i sterk vekst.
Jo, det har skjedd mye siden den gangen
søppelkassene este i bakgården og inviterte
rottene på restefest.
“ Elegant, ikke sant?
Avfallsnedkast ved
Hus 1.”
Hvis anlegget skulle streike, piper det i
mobilen til Morten Henriksen etter få
sekunder.

Tor I. Berge
Administrerende direktør
Toyota Norge
Hva er egentlig unikt med Toyota? De aller
fleste som er interessert i produksjon av
biler eller andre produkter, har hørt om
Toyota Production System (TPS), også kalt
”Just In Time”. Jeg har hatt stor glede av å
studere TPS- og Just In Time-prinsippene
siden midten av 1980-tallet, og det har vært
utrolig spennende å følge Toyotas utvikling
på nært hold gjennom de siste 20 årene. En
utvikling som i Norge har gjort Toyota til et
av de ledende bilmerkene og det mest
kjøpte bilmerket i Norge seks år på rad.
Kaizen
Før påske deltok jeg på Toyota World
Congress, der alle ledere for Toyotas ulike
fabrikker og nasjonale selskaper var til
stede. Og jeg er ikke i tvil, hovedgrunnen til
Toyotas suksess er bedriftskulturen, den vi
kaller Toyota Way.
Toyota Way bygger på to hovedpilarer;
Respekt for mennesket og kontinuerlig
utvikling. Hver pilar er inndelt i underområder.
Det blir for omfattende å gå i detalj
om dette, men jeg har lyst til å berøre to
spennende områder under kontinuerlig
utvikling.
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID
Toyota er kjent for kvalitet på sine produkter,
og mange kundeundersøkelser bekrefter
dette. Noe av årsaken til at Toyota er gode på
kvalitet, er at selskapet hele tiden ser på
forbedring som en utfordring. På Toyotaspråket
heter dette Kaizen, som betyr
kontinuerlig utvikling; trinn for trinn. I
produksjonen av biler etterstreber selskapet
hele tiden å forbedre alt de gjør ned til
minste detalj. Kaizen-prinsippet gjelder ikke
bare for produksjonen, men er gyldig i alle
deler av verdikjeden, helt ut til kunden.
Genshi Genbutsu
Et annet spennende begrep er Genshi
Genbutsu – som innebærer at man går til
kilden for å finne fakta. Jeg har ofte hatt
nytte av GG i mine ulike jobber i Toyotasystemet.
GG betyr at du er nødt til å ta
kontakt med de menneskene som sitter med
problemet i fanget og prøve å identifisere
deg direkte med problemstillingen.
Tanker i tiden
Hvorfor Toyota lykkes
Toyota Motor Corporation er i ferd med å passere General Motors (GM) som verdens
største bilprodusent. Svært få forutså dette da de første Toyotaene rullet ut på norske
veier på begynnelsen av 1960-tallet. Toyota vil i 2006 produsere godt over 9 millioner
biler, i 26 forskjellige land rundt om i verden
Det holder ikke bare å høre hvordan andre
beskriver problemet for deg, fordi vi
mennesker filtrerer informasjon på veien til
beslutning. Derfor går man til kjernen, der
problemet oppleves, og sikrer at forståelsen
for problemet er felles. Slik oppnås i tillegg
“ Jeg er ikke i tvil, hovedgrunnen til Toyotas
suksess er bedriftskulturen, den vi kaller
Toyota Way.”
både felles forståelse og felles verdigrunnlag
for alle parter.
Det høres såre enkelt og selvfølgelig ut,
men altfor ofte slår vi oss til ro med at vi
har forstått et problem bare det er definert,
og at vi vil kunne rette det uten å gå til
kilden. Men tro meg, om flere velger å gå
grundigere til verks og benyttet seg av
disse prinsippene, vil de raskt finne ut at
denne bedriftskulturen, som vi altså kaller
Toyota Way, også skaper en langt mer
kvalitetsbevisst organisasjon, og belønningen
– den høstes i form av tillit og fornøyde
kunder.
på av 23

Tankestreker
INGE GRØDUM (61), AFTENPOSTENS TEGNER, HADDE INGEN PLANER
OM Å LEVE AV Å KARIKERE VÅR VIRKELIGHET. HAN VILLE BLI
SANGER. NÅ TRØSTER HAN SEG MED AT OPERAEN ER NÆRMESTE
NABO.
Tekst & foto: Harry Borge
Få evner som Inge Grødum å ta enkeltmennesket
og samfunnet på kornet. Hans
strek har alle de nødvendige kvalitetene –
humor, satire, brodd og ettertanke. Svært lite
unngår hans blikk, og de som karikeres både
gleder og gruer seg.
– Jeg ville bli sanger, forteller Grødum, som
sangkarrieremessig nådde sitt toppunkt da
han opptrådte sammen med Eyvind Solås i
militæret. – Enkelte vil nok hevde at det ville
blitt mindre unoter av det, men det ble altså
aldri noen profesjonell sangkarriere på meg.
Jeg har vel egentlig aldri planlagt noe som
helst. Mitt profesjonelle liv startet i en alder av
21 år som reiseleder på Mallorca på 60-tallet,
i sydenturismens barndom. Det var som
reiseleder i Italia jeg ble ”oppdaget” – av en
ferierende lærer på Statens Kunst- og
Håndverksskole (SKH) som mente jeg hadde
Som ved magi forvandler Grødum et hvitt ark fra en
verdinøytral og ufarlig størrelse, til et budskap
så humoristisk og nådeløst poengtert, at selv
statsministeren har måttet be om
unnskyldning for ham.
et talent. Ingen av oss hadde da noen som
helst tanke for at jeg skulle ende opp som
24 på av
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

Fra sin arbeidsplass i Aftenposten skuer Inge Grødum ut over blant nybyggingen av operaen. Han ville bli sanger, men alle som kjenner hans strek
ville ikke vært den foruten, med noen hederlige unntak...
avistegner, men dette tilfeldige møtet førte til
at jeg tok tre år på SKH.
Fra ufarlig til nådeløs
– Vær advart, jeg synger fortsatt om anledningen
byr seg. Mine vokale bidrag har, om ikke
annet, det til felles med tegningen, at
meningene alltid vil være delte om jeg gleder
eller irriterer. Du kan si det slik, jeg gjør som
min nærmeste nabo, det nye Operabygget,
jeg vokser med oppgaven.
Som tegner i en av Norges største aviser, er
Inge Grødum blant landets mest skarpskodde
kommentatorer. Med blyanten, penselen eller
airbrush’en som våpen, skaper han sine
samfunnssatiriske karikaturer. Som ved magi
forvandler Grødum et hvitt ark fra en
verdinøytral og ufarlig størrelse, til et budskap
så humoristisk og nådeløst poengtert, at
selv statsministeren har måttet be om
unnskyldning for ham.
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID
– Det hender det blir brudulje, smiler Grødum.
Etter lang fartstid som tegner i avisen
Nationen, gikk Grødum til Aftenposten.
– Da jeg i 1977 jobbet i avisen Nationen,
tegnet jeg den daværende finske presidenten,
Urho Kekkonen, som bikkja til Sovjets
president, Leonid Bresjnev. Det endte med at
TANKESTREKER >>>
statsminister Oddvar Nordli personlig ba
Kekkonen om unnskyldning.
Det meste tillatt
Mohammed-tegningene og dramatikken i
kjølvannet av disse, har minnet oss om
hvilken gjennomslagskraft en tilsynelatende
uskyldig tegning kan ha.
– Tegningen kunne jo hvem som helst ha
tegnet, også jeg i et uomtenksomt øyeblikk.
Men man skal alltid tenke nøye over i hvilken
kontekst man lar et budskap tale. Det er en
balansegang som må gås. I dette tilfellet ante
vel knapt folk flest her hjemme at en tegning
av Mohammed kunne avstedkomme så mye
raseri at det kunne sette en hel verden i
brann, men det forteller oss uendelig mye om
at mine verdier kan være lysår fra dine. For
min egen del går grensen ved det plumpe, det
taktløse. Jeg ønsker å heve meg over det
nivået, ellers er det meste tillatt. >>>
på av 25

TANKESTREKER >>>
En tegners arbeidsbord er ikke som andres. Her materialiseres Grødums spissfindige syn på verden.
– Noen tegninger du har et spesielt forhold til?
– Det er mange, men under EU-debatten
syntes jeg at redaktøren i avisa Nordlys så til
de grader ble unyansert i sin argumentasjon
“For min egen del går
grensen ved det plumpe,
det taktløse. Jeg ønsker å
heve meg over
det nivået, ellers er det
meste tillatt. ”
at jeg ganske enkelt tegnet en helsvart firkant
med underteksten ”Nordlys”. Den tegningen
syntes Herbjørn Sørebø, NRKs legendariske,
politiske kommentator, var så bra at han tok
den med i en av bøkene sine. Nå skal det
innrømmes at jeg illustrerte alle bøkene hans,
men tegningen var en bekreftelse på at det
gjerne er de enkleste virkemidlene som gir
budskapene størst kraft.
ESSENSEN AV JOURNALISTIKK
Avistegninger representerer noe unikt innenfor journalistikken. Til tider
er avistegningen journalistens beste veileder. Den gode avistegning har
alle de journalistiske dydene, klarhet og presisjon og en kvalitativ
ydmykhet som mang en aspirerende nyhetsformidler kan lære av.
Avistegneren vil ikke uttrykke seg selv. Han vender øyet mot verden, på
samme måte som journalisten skal, og bør, legge øret til virkeligheten der
ute.
I tillegg har tegneren noe mer, det avgjørende, det som for alvor rykker
ham fri fra arbeidsfellesskapet med de øvrige i avisa. Friheten. Friheten til
å gå lengre, ofte mye lengre enn det skrevne ord, fordi bilder, langt
sterkere enn tekst, er noe som blir ferdigbehandlet hos den som mottar
dem. Tegneren kan være frekk, uanstendig, hans strek går gjerne over
streken, og kan og vil uten blygsel iscenesette unntakstilstander. Og det
er jo dypest sett derfor vi elsker ham, fordi få som ham kan sette
blyanten på spissen.
26 på av
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

Bjørn Kjos
The Norwegian Smile
Butikken går så det griner, han flyr oss billig og jammen har’n
ikke overtatt SAS’ varemerke – smilet. Er det rart Bjørn Kjos
er blid?
Bjørn Kjos ler hjertelig når jeg antyder at hans
blide fjes og alle dets finmaskede revner av liv
kanskje er blitt slik på grunn av G-kreftene. Fra
tiden som jagerflyger i forsvaret, hvor hverdagen
besto i halsbrekkende stup mot bakken. En
Starfighter, i fullt skyv, med ekstra øs fra etterbrenneren
gir fort rynker i pannen, og da følger
gjerne ansiktet etter.
Hvorvidt krigslek-karrieren fra 70-tallet har
påvirket ansiktsfoldene til Bjørn Kjos allerede i
ung alder, skal vi ikke spekulere i, men at
C-momentene som jagerpilot har gjort ham redd
for å ta sats, risikere å gå på trynet – neppe.
Norwegian-sjefen, som etter endt plikttjeneste i
Bodø, tok Ex. Phil. på fjorten dager og selve
jusstudiet på bare tre år, har et ualminnelig uredd,
kvikt og handlekraftig hode bak sitt ytre blide.
Kansellerte kunder
– Butikken går så det griner, du har folket i
seteryggen, og Norwegian har på toppen av det
hele kuppet SAS’ varemerke – smilet. Janne
Carlzons etterfølgere synes å ha mistet det?
– SAS har gjennom årene gjort veldig mye riktig,
Tekst: Robert Benkow
Illustrasjon: Inge Grødum
Foto: Norwegian & Robert Benkow
og for det skal de ha honnør. Og ja, jeg tror også
smilet tar oss lengre i livet enn alternativene, men
smilet må henge på greip, skjønner du? Når en
monopolbasert organisasjon som SAS sier de
ønsker konkurransen velkommen, da sier jeg det
er det rene tøv. De ser mer enn gjerne Norwegian
radert av kartet, og har i praksis på ingen måte
hilst oss velkommen. Snarere tvert imot, de har
gjort alt for å motarbeide oss fra dag én. Kanskje
de har konsentrert seg om de gale tingene.
– Kansellerte kunder er heller ingen lystig
størrelse?
28 på av
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

– Verden er blitt veldig transparent. Markedet kan
som ingen gang før orientere seg i tilbudet, og da
er det nådeløst om det får valget mellom det som
fungerer og ikke. Skal du lykkes i dag er det
viktig å kunne bevege seg raskt. Helst raskere
enn alle andre. Der har Norwegian et fortrinn, vi
er kjappe på foten. Beslutningsveien skal være
så kort som vi kan få den. Og det fine er, vi har
ikke engang noe valg.
Positivt rampete
– Snakker vi om en ny tid i luftfarten?
– Definitivt. Veldrevne lavprisselskaper er kommet for
å bli, og de kommer bare til å øke i omfang og tilbud.
Norwegian bruker
internasjonalt kjente
norske storheter til å
identifisere selskapet.
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID
– Tungt å svelge for enkelte?
– Når du har sluppet unna med å ha verdens
høyeste flypriser i årevis, kan det være
sjokkartet å møte en ny hverdag, hvor en
organisasjon må omstilles kraftig gjennom en
smertefull fusjon, som i SAS Braathens.
Og det gjør selvfølgelig ikke situasjonen bedre at
et lavprisselskap som Norwegian for alvor
sparker dem på leggen. Historisk sett burde
vi hatt et like forsvinnende fargeløst sorti
som eksempelvis ColorAir. Men vi har holdt ut,
forretningsidéen vår er god, og den er riktig for
tiden vi lever i. Dessuten, hvem blir vennligsinnet
når de må betale skjorta for reisen og siden
møter hyppige kanselleringer på flyplassen?
Stadig færre.
– Er du rampete?
THE NORWEGIAN SMILE >>>
“Skal du lykkes i dag, er det viktig å kunne bevege seg
raskt. Helst raskere enn alle andre. Der har Norwegian
et fortrinn, vi er kjappe på foten.”
– Tja, kommer vel an på øynene som ser.
Jeg har vel mine øyeblikk som alle andre,
men forhåpentligvis i positiv forstand. Om
jeg er rampete, er det ikke ondsinnet, men
at vi ikke tar oss selv så veldig høytidelig,
har jeg stor sans for. Ikke noe problem å le
av folk om du også ler med dem.
Humorister med et skjevt blikk på oss
mennesker finner jeg stor glede i, også de
som er litt rampete.
på av 29
>>>

THE NORWEGIAN SMILE >>>
– Som en Otto Jespersen, som du var gjest hos?
– Vi skulle hatt mange flere som ham. Som tør å
stille spørsmål vi ikke liker, eller er redd for å
tilnærme oss. Jo da, jeg liker ham, han får meg til
å le, men det så du kanskje på TV?
Hater å tape
– Du er kjent for ikke å gi deg. Må du vinne?
– Klart det er hyggelig å vinne, særlig når man er
David, og Goliat gjør sitt beste for å lage
minnebok av deg. Selvoppholdelsesdriften er jo
ikke kjent for å være den dårligste motivasjonen.
Men, jeg innrømmer det gjerne, jeg liker ikke å
tape. Fordi det i et selskap som Norwegian vil
kunne få så dramatiske følger. Vi er en gruppe
mennesker som har fått dette til. Noe vi tror på og
ser vi kan lykkes med. Klart man vil verne om det,
og da blir det bare naturlig at man får som mål å
skape en trygg arbeidsplass. Og det tror jeg man
gjør best gjennom å skape en lystbetont ramme
rundt arbeidet.
– Vi tilbringer en stor del av livet i jobb. Da er
trivsel og et positivt forhold, kall det gjerne eierskap,
til arbeidsplassen, en viktig forutsetning for
å lykkes. På en usikker arbeidsplass stenges fort
kranene for lyst og overskudd. Hva hjelper det vel
å være ”Årets Bedrift” om den ”menneskelige
kapitalen” mistrives?
Sover best på svart
– Du har i dag ansvaret for over 500 ansatte i
Norwegian, dere er blitt fort store og vokser.
Dyktig heldige?
- Jeg tror bestemt du kan sette inn ett og i den
setningen. Da vi bestemte oss for å satse på 737flyene
i 2002, var det selvfølgelig forbundet med
risiko. Vi fikk drahjelp av at verden var i sjokk etter
11. september. Markedet sank som en stein, og
på et tidspunkt sto over syv hundre Boeing 737’er
på bakken, hvilket ga oss veldig gunstige leiekontrakter
på flyene, men markedet var
“Da jeg ringte Norwegian for å arrangere dette intervjuet,
gjorde jeg ”som normalt”, jeg spurte etter din sekretær.
Sentralborddamen lo, og svarte, ”Kjos’ sekretær? Du har
kommet til et lavprisselskap, han har ingen sekretær!””
tilsvarende tøft. Jeg skal innrømme at det var tider
da jeg følte meg usikker. Ikke så mye for egen del,
men fordi så mange menneskers hverdag er
knyttet opp til at vi tar de riktige beslutningene.
– Søvnløs?
– For å si det slik, nattesøvnen blir bedre av å ha
svarte tall i regnskapet. Men jeg har hele tiden
hatt klippetro på at hvis det er noe sted et lavprisselskap
fortjener livets rett, er det i et land hvor
flypassasjerene har betalt det hvite ut av øyet for
flybillettene sine.
Det er plass til flere lavprisselskaper,
mener Bjørn Kjos, som har lært mye av
Ryanair og EasyJet. Norwegian bruker
nå tiden på ekspandere med stadig nye
destinasjoner. Til glede for deg og meg.
– Da jeg ringte Norwegian for å arrangere dette
intervjuet, gjorde jeg ”som normalt”, jeg spurte
etter din sekretær. Sentralborddamen lo, og
svarte, ”Kjos’ sekretær? Du har kommet til et
lavprisselskap, han har ingen sekretær!”
– Jeg trenger ingen, og trenger jeg assistanse, så
er det masse dyktige folk hos oss som kan hjelpe.
Vi er mer opptatt av å få jobben gjort enn av
hvem som jobber for hvem.
Lær av kvinner
Norwegian er blant de få som har fått på plass en
40 prosent kvinneandel i styret. Tilfeldig?
– Nei, og det gleder meg å si at kvoteringsreglene
ikke er årsaken. Vår erfaring er at kvinner er en
formidabel ressurs. De
er generelt ryddigere
enn menn, har
høy kapasitet,
er flinke og
alltid
godt
30 på av
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

forberedt. Vi menn har utrolig mye å lære av
kvinner i arbeidslivet.
– Også Kjos?
– Helt klart, jeg er intet unntak. Det er forskjell på
menn og kvinner i mange sammenhenger, og en
av forskjellene som går igjen er forberedelse.
Menn tar gjerne ting mer på sparket og er
gjennomgående raskere til å ta sjanser. Nå
trenger ikke det være dårlige egenskaper, tvert
om. Det viktigste er at selskapet ser, og evner å
benytte seg av, begge parters sterke sider. Den
høye kvinneandelen i selskapet, og da
selvfølgelig også i styret, er utelukkende positivt.
Arbeidsmobilitet
– Du er på en opptur, anerkjennelse i form
av næringslivspriser drypper jevnt over
dere om dagen, Norwegian ekspanderer
raskt, nye destinasjoner legges. På tide å
gjøre noe helt annet, et nytt Bjørn Kjosstunt?
– Alltid hyggelig å få priser, de reflekterer at vi
ET MAGASIN OM FAG OG FRITID
gjør ting riktig. Men en pris anser jeg mer som en
nå-status. I morgen er den historie. Vi må
kontinuerlig gjøre oss fortjent til heder, den er
ikke noe man har hevd på. En bedrift går
gjennom faser. Vi har nådd målet om å etablere
oss i markedet og å tjene penger. Nå hever vi
blikket, mulighetene er lettere å se da.
– Og da ser du?
– Den nye mobiliteten av arbeidskraft over
landegrensene er veldig spennende. Den
åpner et nytt potensial for vekst og nye
destinasjoner. Så for å svare deg på om jeg
er klar for å gjøre noe helt annet, er det
nei. Norwegian er nå inne i sin kanskje
mest spennende fase. Suksess i
fremtidens sivile luftfart ligger hos
selskaper som er organisert slik at de kan
THE NORWEGIAN SMILE >>>
En ting er å smile fornøyd til kunden, men det gjengjeldes først når flyene går. Derfor flyr stadig flere med Norwegian.
fly passasjerer billig og enda tjene penger
på det. Og akkurat det akter vi å gjøre, vi
må bare være smartere enn konkurrentene.
Å våge
– Har Bjørn Kjos noen oppskrift på det å lykkes i
næringslivet?
– Hardt arbeid. Det kommer du ikke utenom.
Lystbetont arbeid er også en uhyre viktig faktor.
En bedriftsfilosofi som bunner i å gjøre ting
enkelt, hjelper oss å holde fokus. Men først og
fremst ligger det første steget mot å lykkes i det
å tore. Det å våge å forfølge idéene og
“Først og fremst ligger det første steget mot å lykkes i det å
tore. Det å våge å forfølge idéene og drømmene.“
drømmene. Veldig mange går med gode idéer og
potensiell bærekraftig virksomhet mellom ørene,
men lar det stoppe der fordi de ikke tør. Så i min
bok er man en suksess allerede i det øyeblikket
man våger!
på av 31

�������������
����� ��� ������ ������������ ������������� ������� �� �����
�� ������ ������ ���� ��� ��� ������ ������ ������� � ��������� ������������ ���
��� �����
����� ����� ��
�� ��� ���� ������
�������� �� �� �� ��