Bedrift & pensjon (mai 2010) - Storebrand

storebrand.no

Bedrift & pensjon (mai 2010) - Storebrand

Bedrift & pensjon

Mai 2010

Nå kommer

pensjonsreformen

Banklovkommisjonens forslag:

Slik skal tjenestepensjoner

tilpasses pensjonsreformen

Side 4-7

Hva betyr pensjonsreformen

for deg? Tre ansatte i Møller-

Gruppen diskuterer pensjon

Side 8 - 16

Ulike konsekvenser av

pensjonsreformen for bedriften

og den enkelte

Side 17-23


leDer

Nå kommer

pensjonsreformen

Lars Aa. Løddesøl

adm. dir. Storebrand Livsforsikring AS

Når pensjonsreformen trer i kraft fra 2011, er det ti år siden Pensjonskommisjonen,

under ledelse av daværende fylkesmann Sigbjørn Johnsen,

begynte sitt arbeid. etter mye debatt, flere brede politiske forlik og en utsettelse

skal reformen endelig settes i verk fra nyttår.

Fortsatt mangler det flere biter før hele pensjonssystemet er tilpasset

de nye reglene i folketrygden. For bedriftene vil trolig tilpasningene

av tjenestepensjonsordningene foregå i flere år fremover, men for

deg og meg vil mye være klart fra 1. januar 2011.

• NAV har sendt ut brev til alle som i 2011 vil være mellom 62

og 67 år. Innen 1. august må disse si fra dersom de ønsker å ta

ut pensjon fra folketrygden fra årsskiftet.

• Nye regler for avtalefestet pensjon (AFP) er vedtatt, og AFP går

fra å være en tidligpensjonsordning til et livsvarig tillegg til

folketrygden.

• Tjenestepensjonene vil følge de samme prinsippene som i

folketrygden, men med noe mindre fleksibilitet. Reglene for

fleksibelt uttak av tjenestepensjon, inkludert opptjente

rettigheter fra tidligere medlemskap i innskudds- og ytelsesordninger,

blir vedtatt av Stortinget til høsten.

• Trolig blir det også mulighet til å få utbetalinger fra individuelle

pensjonsordninger (IPS) fra 62 år.

DyrT å Gå av TiDliG

Hovedpoenget med pensjonsreformen er å løse utfordringen med

at vi stadig blir færre yrkesaktive til å betale for stadig flere pensjonister.

Løsningen er at det skal lønne seg å arbeide lenger.

Dette prinsippet vil gjelde både for folketrygden, AFP og tjeneste

pensjonene. Samtidig skal det være mulig å ta ut pensjon helt

eller delvis fra fylte 62 år, men uten at det øker statens pensjons-

kostnader.

I utgangspunktet er dette enkelt: Blir du heltidspensjonist ved fylte

62 år, skal den pensjonen du har opparbeidet deg fordeles på flere

år. Det gir lavere årlig pensjon. Og omvendt: Fortsetter du å arbeide

til du er 75, tjener du opp mer pensjon, samtidig som denne skal

fordeles på færre år. Hvor mye pensjon du får avhenger av når du

tar den ut og hvor lenge du jobber, og forskjellene kan bli store.

liTT peNSjoNiST?

Med pensjonsreformen kan den enkelte kombinere fleksibiliteten

i stillingsprosent og pensjonsuttak i mange varianter. Det blir full

frihet til å kombinere pensjon og arbeidsinntekt, uten avkortning.

Du kan altså ta ut pensjon uten å bli pensjonist, men fortsette i

arbeid helt eller delvis. Mange vil velge å bli deltidspensjonist og

deltidsarbeidende. Og her vil også bedriftene få noe å tenke på.

Bedriften plikter å tilrettelegge for redusert arbeidstid for ansatte

som har fylt 62 år, så lenge dette ikke medfører ”vesentlig ulempe”

for bedriften. Men hva innebærer det?

FreMTiDeNS TjeNeSTepeNSjoNer

Banklovkommisjonens første innstilling som ble lagt frem i

begynnelsen av mai, er i første rekke en tilpasning til folketrygdens

nye regler om fleksibelt uttak. Storebrand har arbeidet aktivt for å

påvirke det nye regelverket, og er fornøyd med at det er foreslått

løsninger som gir fleksibilitet for de ansatte fra 2011, samtidig som

det legges opp til en enkel overgang for bedriftene.

For bedriftene vil neste leveranse fra Banklovkommisjonen,

som påbegynnes i løpet av høsten, inneholde mer om hvordan

innskudds- og ytelsesordninger kan endres og tilpasses. Vi

tillater oss å kikke litt i glasskulen, og gir deg noen indikasjoner på

hvordan fremtidens tjenestepensjoner kan bli.

2001 2002 2004 2005 2006 2007

Pensjonskommisjonen

blir satt ned

Foreløpig

rapport fra

Pensjonskommisjonen

Pensjonskommisjonens

sluttrapport

• Enighet mellom regjeringen og

partene om å innføre obligatorisk

tjenestepensjon

• Stortingsmelding med forslag til

hovedprinsipper for nytt pensjons-

system

• Bredt politisk forlik (I)

Stortingsmelding

om nye regler for

opptjening og uttak

av alderspensjon i

folketrygden

Bredt politisk forlik (II)


TeMa: peNSjoNSreForMeN

innhold

Pensjonsreformen – slik tilpasses tjenestepensjonene side 4-7

Banklovkommisjonen har nå lagt frem sin utredning om hvordan tjenestepensjoner skal tilpasses det nye folketrygdsystemet. De første

endringene skal gjelde fra 1. januar 2011. Her får du en oversikt over hva som skjer med de private tjenestepensjonene.

• Fleksibelt uttak for ansatte, få endringer for bedriftene ......................................................................................................................... 4

• Ny fleksibilitet for tjenestepensjon - hva betyr det i praksis? ................................................................................................................. 6

Hva betyr pensjonsreformen for deg side 8-15

Pensjonsreformen fører til at den enkelte får større fleksibilitet og flere valgmuligheter. Det blir full

frihet til å kombinere pensjon og arbeid, og du kan selv velge når du vil ta ut pensjon. Vi gir deg

oversikt over hva pensjonsreformen betyr for deg og hvilke valgmuligheter du får. Du får gode råd

om hva du bør tenke på og hvordan du tar de rette valgene.

• For deg som nå er mellom 61 og 66 år.............................................................................. 10

• For deg som nå er 60 år eller yngre .................................................................................. 14

Utgiver av Bedrift & pensjon: Storebrand Livsforsikring AS

Redaktør: Trine B. D. Tryggestad

Foto forside: Johnny Syversen

2008 2009 2010 2011

Enighet mellom

regjeringen og

partene om

ny AFP i privat

sektor

Pensjonsreformens konsekvenser side 16-23

Her får du et innblikk i noen av konsekvensene de nye reglene for folketrygden og AFP har for ulike

grupper. Valgmulighetene og tilpasningene for tjenestepensjoner fører også med seg nye utfordringer

for bedriftene.

• MøllerGruppen: 62-åringer i tenkeboksen ............................................................................ 16

• De eldste kommer best ut av pensjonsreformen ................................................................... 17

• Se opp for pensjonsfellene ................................................................................................... 18

• God pensjon gir økt skatt ...................................................................................................... 19

• NHO: Ta en prat med seniorene i bedriften ........................................................................... 20

• Slik holder vi de ansatte informert ........................................................................................ 22

• Lovforslag om ny alderspensjon i folketrygden

legges frem av regjeringen og vedtas av Stortinget

• Enighet mellom regjeringen og partene om tilpasning

av tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor

• Banklovkommisjonen begynner å utrede

tilpasning av privat tjenestepensjon

• Banklovkommisjonen legger frem

forslag til tilpasninger i privat

tjenestepensjon fra 2011

• Banklovkommisjonen starter

utredning av nye produktregler for

tjenestepensjon

MILJØMERKET

241 013

TRYKKSAK

Pensjonsreformen trer

i kraft

3


4

peNSjoNSreForMeN – Slik TilpaSSeS TjeNeSTepeNSjoNeNe

1. januar 2011:

Fleksibelt uttak for ansatte, få endringer

for bedriftene

det ser ut til å bli fleksibelt uttak av tjenestepensjon fra 62 år fra 2011 på

samme måte som for folketrygden. Videre tilpasning av pensjonsproduktene til

pensjonsreformen kommer i neste fase av Banklovkommisjonens arbeid.

Tidsplanen for dette er foreløpig ikke klar.

TeKST: Jan Otto Risebrobakken

Banklovkommisjonen har utredet tilpasning

av tjenestepensjonsordningene til

pensjonsreformen, og la frem sin utredning

i begynnelsen av mai. Nå blir det

høring, og Finansdepartementet vil deretter

fremme et lovforslag for Stortinget.

Planen er at nye regler skal være på plass

slik at fleksibel pensjonsalder kan innføres

i tjenestepensjonsordningene samtidig

som i folketrygden fra 1. januar 2011.

Dette er den såkalte ”Pakke 1”.

Mer omfattende endringer i tjenestepensjonsproduktene

og innføring av nye

produkter som er tilpasset ny folke-

trygd, kommer i ”Pakke 2”. Dette begynner

Banklovkommisjonen å arbeide med nå.

endringer for innskuddspensjon

Dette er de viktigste endringene for ansatte

med innskuddspensjon:

• Fleksibelt uttak fra 62 år, men høyere

årlig pensjon jo lenger man venter.

• Fortsatt opptjening ved videre arbeid.

Foto: Getty images

Innskudd betales så lenge personen

arbeider i bedriften.

• Utbetalingsperiode for innskuddspensjon

til minst 77 år, og minimum i 10 år.

• Den ansatte kan inntil man blir 75 år

velge mellom tidsbegrenset eller

livsvarig utbetaling.

• Minstekrav for gradert uttak (saldo må

kunne gi en utbetaling på minst 0,2 G

pr år i utbetalingsperioden). Fullt uttak

kan uavhengig av dette gjøres fra 62 år.

• Pensjonskapitalbevis kan bare tas ut

fullt (ikke gradert uttak).


peNSjoNSreForMeN – Slik TilpaSSeS TjeNeSTepeNSjoNeNe

Planen er at nye regler skal være på plass slik at fleksibel pensjonsalder

kan innføres i tjenestepensjonsordningene samtidig som i folketrygden

1. januar 2011.

Det blir få endringer for bedriftene fra

1. januar 2011. Knekkpunktet på 6 G

videreføres inntil videre. Tilpasningen

til opptjeningsgrensen på 7,1 G i folketrygden

kommer i Pakke 2, sammen med

en vurdering av nye maksimalgrenser for

bedriftens innskudd. Bedriften kan om

ønskelig velge å fjerne bunnfradraget på

1 G og innføre sparing fra første lønns-

krone, noe som kan gi enklere administrasjon

av pensjonsordningen. Dette er trolig

mest aktuelt for bedriften å vurdere i neste

fase, sammen med endrede innskuddsgrenser.

Det skal betales innskudd for

ansatte så lenge de jobber i bedriften,

selv om de kan ut pensjon fleksibelt før de

slutter. De ansatte er medlem i pensjonsordningen

så lenge det betales innskudd,

eller har fått innvilget innskuddsfritak

(gjelder frem til 67 år).

endringer for ytelsespensjon

Ansatte med ytelsespensjon får også

mulighet til fleksibelt uttak fra nyttår:

• Fleksibelt uttak fra 62 år, men høyere

årlig pensjon jo lenger man venter.

• Fortsatt opptjening ved videre arbeid.

Medlemmer som ikke har full opptjening

(30 år) ved nådd opptjeningsalder (67

år), skal godskrives eventuell ytterligere

tjenestetid, men uten lønnsregulering.

Medlemmer som har full opptjening og

fortsetter å arbeide etter nådd opptjeningsalder,

vil få ytterligere opptjening av

pensjon etter særskilte regler.

• Minstekrav for gradert uttak (utbetaling

på minst 0,2 G pr år i utbetalingsperioden).

Fullt uttak kan uavhengig av

dette gjøres fra 62 år.

• Fripoliser kan bare tas ut fullt (ikke

gradert uttak).

overgangsregler

Det gis i denne omgang overgangsregler

for de som er født i perioden 1943-53. For

bedriften betyr dette at dagens produkter

videreføres. Det blir ingen endring i den

beregnede folketrygden som legges til

grunn for ytelsene fra tjenestepensjonsordningen,

og det innføres ikke levealdersjustering

i de ytelsesbaserte ordningene

slik det gjøres for folketrygden. Pensjonsalderen

på 67 år i dagens system erstattes

med en opptjeningsalder, som kan være 67

år eller senere.

Nye produkter tilpasset ny folketrygd

forventes i Pakke 2.

ytterligere endringer i pakke 2

Banklovkommisjonen vil nå begynne

arbeidet med Pakke 2 og utredning av

endringer i reglene for tjeneste-

pensjonene for å tilpasse disse til den nye

alderspensjonen i folketrygden.

Innskuddspensjonsordningene er i sin

natur allerede godt tilpasset ny folketrygd,

men det er likevel behov for enkelte

endringer. Dagens innskuddsgrenser

legger begrensninger i mulighetene

til å etablere innskuddsordninger med

samme kvalitet som ytelsesordningene.

En økning av de maksimale sparesatsene

til 6-7 prosent av lønn opp til 7,1 G og en

vesentlig høyere prosentsats for lønn

mellom 7,1 G og 12 G kan være aktuelt.

De ytelsesbaserte tjenestepensjons-

ordningene er sluttlønnsbaserte og bygger

på den gamle folketrygden med besteårs-

regel, 40 års opptjeningstid og 67 år som

fast pensjonsalder. Tilpasning av disse

ordningene til ny folketrygd med

alleårs-opptjening og fleksibelt uttak vil

komme i Pakke 2. Det er ennå usikkert når

endringene for både ytelsespensjon og

innskuddspensjon kan tre i kraft. Tidsplanen

for dette arbeidet er ikke klar ennå.

Nytt hybridprodukt

I Pakke 2 kommer trolig også forslag om

nye tjenestepensjonsprodukter, såkalte

hybrider. Dette vil være produkter som blant

annet kombinerer egenskaper fra dagens

innskudds- og ytelsesbaserte ordninger.

I et hybridprodukt tjener den ansatte opp

en årlig ytelse som andel av årets lønn.

Arbeidsgiver betaler en premie for dette

uten videre risiko for ekstra innbetalinger

tilbake i tid eller som følge senere lønnsvekst.

For bedrifter med ytelsespensjon som

vurderer omdanning til innskudds-

pensjon, kan slike hybridprodukter være et

attraktivt alternativ, siden de ansatte får

større forutsigbarhet for fremtidig pensjon

sammenlignet med innskuddsordningene,

samtidig som bedriftenes kostnader blir

mer forutsigbare enn med dagens ytelsesbaserte

ordninger.

Neste utredning fra Banklovkommisjonen

vil klargjøre rammene for slike hybridprodukter.

Et sentralt punkt er å utarbeide

produktregler som medfører at bedriftene

ikke lenger trenger å balanseføre pensjonsforpliktelser

knyttet til slike ordninger.

5


6

peNSjoNSreForMeN – Slik TilpaSSeS TjeNeSTepeNSjoNeNe

Ny fleksibilitet for tjenestepensjon

hva betyr det i praksis?

Hva innebærer det i praksis at du kan benytte deg av fleksibel pensjonsalder og

gradert uttak av tjenestepensjoner? en rekke tilpasninger er foreslått for å ivareta

den nye fleksibiliteten i pensjonssystemet.

TeKST: Per Ivar Sandvik

Fra 2011 kan du kombinere arbeid og

pensjon. Jo lenger du som er 62 år eller

eldre jobber og venter med å ta ut pensjon,

jo høyere blir den årlige pensjonen. Dette

skyldes to forhold: For det første skal den

pensjonsbeholdningen du har tjent opp,

fordeles på færre år. For det andre øker

pensjonsbeholdningen fordi du tjener opp

ytterligere pensjon ved å fortsette og jobbe.

iNGeN peNSjoNSalDer

Begrepet ”pensjonsalder” vil ikke lenger

endringer spesielt for innskuddsbaserte tjenestepensjoner

Medlemsdefinisjon Du er medlem i bedriftens pensjonsordning så lenge du arbeider og bedriften setter inn penger

pensjonskontoen din, uavhengig av om du har begynt å ta ut pensjon. Du fortsetter også som

medlem hvis du blir ufør og har rett til innskuddsfritak (forsikringsordning som sikrer fortsatt sparing

til alderspensjon, gjelder frem til 67 år).

Minimumsaldo Forutsetningen for å starte gradert uttak av pensjon er at det årlige pensjonsbeløpet overstiger

0,2 G (ca. 14.600 kroner) i hele utbetalingsperioden. Dette tilsvarer en pensjonssaldo på om lag

220.000 kroner ved uttak fra 62 år. Alternativt kan du ta ut full pensjon. Da mottar du pensjon helt

til pensjonskontoen er tom.

Utbetalingsperiode Pensjonen må utbetales minimum til du fyller 77 år og uansett i minimum 10 år. Det betyr at

utbetalingsperioden kan bli inntil 15 år, hvis du starter uttak av pensjon når du fyller 62. Inntil du

fyller 75 år, kan du velge om du vil ha tidsbegrenset eller livsvarig utbetaling.

Kostnader ved forvaltning av

pensjonsmidler

eksistere slik du er vant med det i dag.

Du kan starte uttak av pensjon ved 62 år,

eller du kan vente helt til 75 med å ta ut

pensjon. I perioden mellom 62 og 75 år

har du muligheten til å ta ut pensjon helt

eller delvis (gradert uttak). I motsetning til

folketrygden kan du bare velge uttaksgrad

én gang før du fyller 67 år. Du kan likevel

når som helst velge å øke til fullt uttak.

Endringer i gradert uttak etter 67 år

avhenger av bedriftens pensjonsavtale.

UFøre- oG eTTerlaTTepeNSjoNer

Uføre- og etterlattepensjoner utbetales

som i dagens system. Blir du ufør, vil du

motta uførepensjon frem til 67 år. Det

blir trolig begrensninger i muligheten til

samtidig uttak av alders- og uførepensjon.

prakTiSke TilpaSNiNGer

Her kan du lese om de viktigste forslagene

til praktiske tilpasninger som gjelder

spesielt for innskuddsbaserte og ytelsesbaserte

tjenestepensjoner.

Så lenge du er i jobb og det settes inn midler inn på din pensjonskonto, dekker arbeidsgiver

kostnadene for forvaltning av midlene. Kostnader til forvaltning av pensjon du har valgt å ta ut, må

du selv dekke. Hvis du både jobber og tjener opp pensjon, samtidig som du har startet uttak av

pensjon, blir det en deling av kostnadene mellom deg og arbeidsgiver.

individuell pensjonsavtale (iPS) Reglene for disse pensjonsavtalene blir også tilpasset det nye pensjonssystemet, og endringene

følger i hovedsak de samme prinsippene som er valgt for innskuddsbaserte tjenestepensjoner.

Uttaksreglene for eldre ordninger som IPA og EPES ser ikke ut til å bli endret.

Uttak av pensjonskapitalbevis I likhet med tjenestepensjonen kan du også starte utbetalingen av pensjonskapitalbeviset fra 62 år.

Du kan imidlertid ikke velge gradert uttak. Med andre ord har du valget mellom ”alt eller ingenting”.

På samme måte som for tjenestepensjonen, blir årlig beløp høyere dess lenger du venter, siden det

blir færre år å fordele pensjonsmidlene på.


peNSjoNSreForMeN – Slik TilpaSSeS TjeNeSTepeNSjoNeNe

endringer spesielt for ytelsesbaserte tjenestepensjoner

Overgangsregler Reglene for ytelsespensjon gjelder i første omgang de som skal ta ut pensjon de nærmeste årene:

Årskullene 1943-53. For disse årskullene skjer det ingen endringer i beregningen av antatt folketrygd,

som ligger til grunn for hva man får utbetalt fra en ytelsesbasert tjenestepensjon. Regler og

produkter for yngre arbeidstakere vil bli vurdert i neste fase av Banklovkommisjonens arbeid.

Opptjeningsalder Begrepet ”pensjonsalder” erstattes med ”opptjeningsalder”, og bedriften kan i prinsippet velge

opptjeningsalder i ordningen mellom 67 og 75 år. For å få full pensjon må du – tilsvarende dagens

pensjonsalder – arbeide til du har nådd den definerte opptjeningsalderen. Du må, som i dag, ha

minimum 30 års opptjening i full stilling.

Medlem som har nådd opptjeningsalder

FOTO: Ronny Sletten

Har du ikke tjent opp full pensjon når du har nådd opptjeningsalderen i ordningen, kan du fortsette

å tjene opp pensjon ved å jobbe lenger. Den videre opptjeningen blir imidlertid basert på den

lønnen du hadde da du nådde opptjeningsalderen. Har du fullt opptjent pensjon, og fortsetter å

arbeide etter nådd opptjeningsalder, vil du få ytterligere opptjening av pensjon etter særskilte

regler.

Regler for uttak av alderspensjon En ytelsesbasert tjenestepensjon med livsvarig utbetaling kan ikke endres til opphørende (for

eksempel utbetaling over 10 år). Forutsetningen for å starte gradert uttak av pensjon er at det

årlige pensjonsbeløpet overstiger 0,2 G (om lag 14.600 kroner). Hvis det ikke er nok pensjonsmidler

til livsvarig utbetaling, reduseres utbetalingstiden.

Uttak av fripoliser I likhet med tjenestepensjonen kan du også starte utbetalingen av fripolisen fra 62 år. Du kan

imidlertid ikke velge gradert uttak. Med andre ord har du valget mellom ”alt eller ingenting”.

På samme måte som for tjenestepensjonen, blir årlig beløp høyere dess lenger du venter, siden

det blir færre år å fordele pensjonsmidlene på.

7


8

Hva BeTyr peNSjoNSreForMeN For DeG

Hva betyr pensjonsr

Harald Stigen, 61 år

Født 1953 og tidligere: Bare fordeler

FolkeTryGD: Bare fordeler - opptjening av pensjon skjer etter

de gamle reglene og utbetaling etter nye! Det innebærer at du fra

2011 kan kombinere arbeid og pensjon fra fylte 62 år. Har du ikke

40 opptjeningsår er det ekstra lønnsomt å jobbe heltid eller deltid

noen år til. Sjekk din fremtidige pensjon med NAV.

TjeNeSTepeNSjoN: Du vil få mulighet til å starte utbetaling av

tjenestepensjonen fra 62 år (fleksibelt uttak) selv om du fortsetter å

jobbe. Men dette vil resultere i lavere årlig pensjon. Vurderer du å gå

ned i stillingsprosent de siste årene før 67- uten å ta ut pensjon?

Vær klar over at dette reduserer utbetalingen fra tjenestepensjonen

i forhold til om du fortsetter å jobbe fullt.

aFp: Er du 62 år eller eldre og arbeidsgiveren din tilbyr AFP?

TeKST: Bjørn Erik Sættem og Knut Dyre Haug

FOTO: Johnny Syversen

Vurderer du å ta ut pensjon? Da skal du tenke deg godt om. Du som

er født i 1944 til og med november 1948 har i 2010 muligheten

til bestemme hvilken AFP–ordning du vil være i. Søker du om uttak

av AFP senest 1. desember 2010, får du gammel AFP. Dersom du

venter du til 1. januar, får du ny AFP. Før du tar dette valget, er

det viktig å undersøke om du kvalifiserer for begge ordninger. AFPstørrelsen

er avhengig av flere forhold, for eksempel lønn, antall

opptjeningsår, og lignende. En tommelfingerregel er at det er mest

lønnsomt å ta ut gammel AFP dersom du skal slutte å jobbe helt

når du fyller 62. Du må likevel gjøre en egen vurdering av hvilken

ordning som passer best for deg.

Mer informasjon om AFP finner du på nyafp.no. NAV har utviklet en

pensjonskalkulator som kan hjelpe deg på nav.no/pensjon.

SaBBaTTSår koSTer Mer: Nye opptjeningsregler betyr at pensjonen

din blir mer avhengig av faktisk lønn hvert år. Ett år uten

lønn reduserer din fremtidige pensjon.

løNNSoMT å joBBe leNGre: I fremtiden blir det godt betalt å

jobbe noen år lengre – og tilsvarende dyrere å gå av tidlig.

Sjekk peNSjoNeN DiN: I og med at inntekt og pensjon henger

tettere sammen fremover, blir det enda viktigere å holde deg oppdatert.

Sjekk din pensjon på storebrand.no (logg inn i Ansatteportalen),

nav.no/pensjon og norskpensjon.no.


Hva BeTyr peNSjoNSreForMeN For DeG

eformen for deg?

Rune Pettersen, 53 år

Født 1954 -1962: Nye og gamle regler

FolkeTryGD: Du må alltid regne folketrygden etter to

regelverk. Litt gammel opptjening og litt ny. Er du født i 1954

blir 90 prosent av pensjonen din regnet etter gammel opptjening,

mens de som er født i 1953 får 80 prosent - og så

videre.

TjeNeSTepeNSjoN: Du vil få mulighet til å starte utbetaling

av tjenestepensjonen fra 62 år (fleksibelt uttak) selv om du

fortsetter å jobbe. Men vær klar over at dette vil resultere i

lavere årlig pensjon.

aFp: Ikke regn AFP-tillegget som en sikker del av din fremtidige

pensjon. Det er ikke sikkert du jobber eller har nok

ansiennitet i en bedrift med AFP-avtale når du blir 62. Da får

du ingenting i AFP-pensjon!

arBeiD + peNSjoN = DiNe valGMUliGHeTer

De nye reglene for uttak av alderspensjon gjør at du kan jobbe

ubegrenset selv om du tar ut pensjon. Det er du som setter

sammen din kombinasjon av jobb og pensjon. Det betyr at du

for eksempel kan jobbe i 80 prosent stilling og ta ut 40 prosent

alderspensjon. Det er mulig å ha full arbeidsinntekt og pensjon

samtidig. Mulighetene er mange.

• Ønsker du å endre stillingsprosent må du snakke med

arbeidsgiver.

• Hvor mye alderspensjon du velger å ta ut, og når du tar den

ut, påvirker størrelsen på det du får utbetalt senere.

• Velger du å ta ut pensjon, må du søke om ønsket uttaksgrad

og tidspunkt for uttak. NAV åpner i disse dager for søknader,

mens Storebrand må vente til regelverket er endelig avklart.

Ikke

jobbe

Pernille Silenti Hellerud, 40 år

Født 1963 og senere: Nytt regelverk

FolkeTryGD: All opptjening skjer etter nye regler, og de nye

opptjeningsreglene betyr store endringer for deg. Alle tidligere

og fremtidige arbeidsår teller med i pensjonsopptjeningen helt

frem til fylte 75 år. De nye reglene gjør det altså mer lønnsomt

å jobbe i flere år.

TjeNeSTepeNSjoN: Velg en arbeidsgiver med gode pensjonsordninger

- om du har mulighet. Pensjon er Norges beste

personalgode!

aFp: Ikke regn AFP som en sikker del av din fremtidige pensjon.

AFP finner du ikke på alle arbeidsplasser, og det kan jo hende

du ikke jobber et slikt sted når du blir pensjonist. Da får du

faktisk ikke AFP i det hele tatt. Dessuten får du helt sikkert

lavere AFP enn de som er eldre enn deg. Gi deg selv valgfrihet

og spar penger på egenhånd, slik at du har råd til å velge å

kunne gå av når du ønsker uansett hva du får i pensjon fra

andre pensjonsordninger.

Kilde figur: NAV

ARBEID

Hvor mye vil

du jobbe?

Jobbe

delvis

Jobbe

fullt

PENSJON

Hvor mye vil du

ta ut i pensjon?

Vente Gradert

pensjon

Full

pensjon

9


10

For DeG SoM Nå er MelloM 61 oG 66 år

Harald (61)

- vil jobbe til 67

TeKST: Bjørn Erik Sættem og Knut Dyre Haug

FOTO: Johnny Syversen

Harald Stigen (61) jobber som teknisk

leder i Møller Bil på Ryen i Oslo. I januar kan

Harald gå av med pensjon etter de nye

reglene i folketrygden, men han har ingen

planer om å bli pensjonist med det første.

- Jeg trives godt i jobben som teknisk leder

på verkstedet. Så lenge hodet fungerer og

jeg har det gøy vil jeg jobbe, sier Harald,

og legger til:

- Det er også et økonomisk spørsmål. Jeg

har hytte på Beitostølen, to biler og hus

som fortsatt ikke er helt nedbetalt. Kona

og jeg trenger derfor inntekten i noen år til.

Selv om Harald fortsetter i jobb, kan han

med de nye reglene ta ut deler av pen-

sjonen fra fylte 62 år.

- Jeg visste faktisk ikke om denne

muligheten før jeg fikk høre om det nå.

Dette er absolutt noe jeg vil vurdere. For

eksempel høres det fristende ut å jobbe

4 dager i uken, og ta ut 20 prosent pensjon.

Konsekvensen er selvsagt at jeg vil få

en noe lavere årlig pensjon fremover, men

mer fritid har også en verdi, kommenterer

Harald.

Som de fleste andre arbeidstagere, er

Harald usikker på hvor stor pensjon han til

syvende og sist vil få.

MøllerGruppen endret i 2005 sin pensjonsordning

slik at de ansatte kunne velge

mellom ytelsespensjon og innskuddspensjon.

Nyansatte etter 2005 har

innskuddspensjon. Bedriften har i tillegg

en tariffavtale der AFP inngår. Siden Harald

har lang fartstid i Møller, vil han få et årlig

livsvarig AFP-tillegg som han tidligst kan ta

ut fra fylte 62 år, uansett hvor lite eller mye

han jobber.

- Den nye AFP-ordningen er en fordel for

meg. Med den gamle ordningen ville jeg

ikke sett noe til AFP-tillegget, dersom

jeg følger mine planer om å jobbe til 67

kommenterer han.


For DeG SoM Nå er MelloM 61 oG 66 år

Hjelp

– jeg har passert 60!

For mange arbeidstakere er ikke spørsmålet

når du ønsker å gå av med pensjon, men

når du har råd til å gå av med pensjon.

La oss likevel begynne med de emosjonelle

sidene.

SNakk MeD aNDre

Valget om å bli pensjonist er naturligvis

en privat beslutning, men snakk litt med

folk rundt deg først. Ta spørsmålet opp

med ektefelle/partner og barn i god tid før

prosessen starter. Har du et mål om å pensjoneres

samtidig med partneren? Hva skal

du fylle tiden med? Dette er spørsmål som

må diskuteres.

1. Få oversikt over dine pensjonsrettigheter! Sjekk enten storebrand.no (logg deg på

Ansatteportalen), norskpensjon.no, nyafp.no og nav.no/pensjon

2. Lær mer om pensjonsreformen og hva den betyr for deg på nav.no eller

storebrand.no/pensjonsopplysningen

3. Les brevet og brosjyren fra NAV, som alle yrkesaktive mellom 61 og 65 år nylig har fått

i posten. For å ta ut fleksibel pensjon fra 1. januar 2011, må du gi NAV beskjed før

1. august 2010.

4. Hvis du ønsker å redusere stillingsandelen samtidig som du tar ut pensjon: Avklar med

arbeidsgiver i god tid før du ønsker å gå ned i stilling. Forutsetningen for at man

kan kreve redusert arbeidstid, er at den reduserte arbeidstiden kan gjennomføres uten

vesentlig ulempe for virksomheten.

5. Ta spørsmålet opp med ektefelle/partner og barn - i god tid før prosessen starter.

6. Starter du utbetaling av pensjon tidlig, fordeles den over flere år. Da blir det mindre

pensjon utbetalt pr. år. Gjør disse beregningene for egen økonomi – spør gjerne en

finansiell rådgiver om hjelp til dette.

det er ikke få som misunner deg akkurat det! du får

snart et valg som vi i fullt arbeid bare drømmer om:

Skal jeg jobbe eller skal jeg bare kose meg? Men, så

lett er det jo ikke. det er mange ting du må ta stilling

til. Vi hjelper deg litt på veien.

Snakk også med sjefen og hør litt hva

bedriften tenker før du tar en beslutning.

De fleste arbeidsplasser har behov for den

erfaringen eldre medarbeidere har. Husk at

du har mulighet til å bli ”deltidspensjonist”

og sammen med jobben komme frem til en

perfekt miks mellom jobb og fritid.

reTT Til DelTiD

I 2008 innførte myndighetene lovfestet rett

til deltid ”dersom dette kan gjennomføres

uten vesentlig ulempe for virksomheten”,

som det heter i Arbeidsmiljølovens § 10-2

(4).

Gode råd for deg mellom 61 og 66 år

forts. neste side

11


12

For DeG SoM Nå er MelloM 61 oG 66 år

forts. fra forrige side.

Her er en oversikt over hvilke valg-

muligheter du har:

valGMUliGHeT 1:

ForTSeTTe å joBBe FUllT

Hensikten med pensjonsreformen er å

legge forholdene til rette for å jobbe

lenger. Derfor er det ingen begrensninger

på opptjeningen av pensjon,

utover det som kommer fra lønns-

taket og aldersgrensen 75 år. Det inne-

bærer at de med god helse og arbeidslyst

premieres mer i det nye systemet.

valGMUliGHeT 2:

koMBiNere arBeiD oG peNSjoN

Fra 2011 blir det enkelt å kombinere

arbeid og pensjon mot slutten av karrieren.

Stikkordet er fleksibel alderspensjon. Du

kan starte uttak av alderspensjon fra fylte

62 år – selv om du fremdeles er i jobb.

Faktisk kan du jobbe fullt og samtidig ta

ut pensjon! Du kan ta ut full pensjon fra

folketrygden eller bare en del: 20, 40, 50,

60, eller 80 prosent. Etter at du har startet

uttak, kan du endre uttaksgrad en gang i

året. Når det gjelder tjenestepensjonen, er

fleksibiliteten mindre (se side 4-7).

Vi forstår at man kan bli svimmel av så

mange valgmuligheter. Men ikke la deg

stresse, og ta den tiden du trenger for å

gjøre et veloverveid valg.

valGMUliGHeT 3:

avSlUTTe arBeiDSkarriereN?

Mange drømmer om å slutte og arbeide

når de fyller 62 år. Da skal alle drømmene

som man ikke har fått tid til i et travelt

yrkesliv oppfylles. Men som Storebrand sa

i en reklame for en tid siden: Det er ikke

så moro å mate duene hver dag… Husk

derfor på at selv om du har startet uttaket

av pensjon, kan du både jobbe ved siden

av eller ombestemme deg og begynne å

jobbe igjen. Men husk at arbeidsgiver ikke

har plikt til å ta deg tilbake i jobb etter at

du har sluttet.

Så kommer vi til det økonomiske – og først

en dårlig nyhet: Det er faktisk ikke helt

riktig at alle kan ta ut pensjon fra fylte 62

år. Kravet er at du må ha høy nok opp-

tjening i folketrygden til at pensjonen minst

FOTO: Storebrand

er lik garantipensjonen (minstepensjon).

Lavtlønte, deltidsansatte og personer med

kort yrkeskarriere vil faktisk oppleve at de

ikke kan ta ut pensjon før de er 64, 65, 66

eller 67 år.

Den gode nyheten er at du kan ta ut

tjenestepensjon fra 62 år helt uavhengig av

folketrygden.

Begynn med å skaffe deg oversikt over

det du kommer til å få som pensjonist.

Du må gjøre deg kjent på nav.no og

storebrand.no i god tid før du

bestemmer deg.

eT veDDeMål

Velger du å stå lenger i arbeid og venter

med å ta ut pensjon, får du en høyere årlig

pensjon. Dette kan sees som et veddemål

mot staten. Føler du deg frisk som 62-åring,

kan du jobbe videre og vente med å ta ut

pensjon. Da vil du få høyere årlig pensjon

resten av livet. Vedvarer den gode helsen

og du lever lenger enn gjennomsnittet for

ditt årskull, kan vi litt humoristisk si at du

har vunnet veddemålet.

Hvor mye må jeg ha for å

opprettholde levestandarden?

- Dette er naturligvis helt individuelt, men normalt trenger

du ikke like mye i pensjon som du hadde i lønn. Årsaken til

dette er litt lavere skatt og ofte litt lavere utgifter. Det viktigste

er imidlertid å organisere økonomien din slik at pensjonen

faktisk kan strekke til, sier pensjonsrådgiver Knut Dyre

Haug (bildet) i Storebrand.

- Hus, hytte og bil bør oppgraderes og påkostes mens du er

yrkesaktiv, og lånene bør være nedbetalt til et fornuftig nivå

(1 x samlet inntekt eller lavere). Er dette i boks, gir

normalt en pensjon som tilsvarer 80 prosent av tidligere

lønn den samme levestandarden som før. Faktum er at også

lavere pensjonsandel enn dette kan gi en følt levestandard

som er like høy. Årsaken er at alle med normale heltids-

lønninger legger seg til et overforbruk det er ganske lett å

justere ned.


For DeG SoM Nå er MelloM 61 oG 66 år

Slik blir du pensjonist

Her er en sjekkliste over hva du må gjøre for å bli pensjonist:

1. Sjekk hva du får fra Storebrand, NAV og eventuelt andre pensjonsleverandører.

2. Legg til egne oppsparte midler.

3. Beregn hva du får dersom du går av nå eller senere og vurder ut i fra dette.

Bruk simuleringsmodeller på nav.no. Storebrand lager også en kalkulator som etterhvert

vil bli tilgjengelig på storebrand.no.

4. Snakk med din arbeidsgiver. Alle arbeidsplasser har en pensjonsalder, og det er ingen

selvfølge at du kan avvike denne og arbeide deltid.

5. Etter avklaring med arbeidsgiver må du vurdere om du skal jobbe og ta ut pensjon, bare

jobbe eller bare ta ut pensjon. Husk at det å starte utbetaling fra folketrygden er en

uinnskrenket rett du har fra fylte 62 år, såfremt du har høy nok opptjening.

6. Gi beskjed til arbeidsgiver, NAV, Storebrand og andre innenfor de tidsfrister som gjelder.

NAV åpner for søknader i disse dager, mens Storebrand må vente med å ta i mot

søknader til regelverket er avklart. For å ta ut fleksibel pensjon fra 1. januar 2011, må du

gi NAV beskjed før 1. august 2010.

7. Gi beskjed til likningskontoret for å få nytt skattekort!

FOTO: Colourbox

13


14

For DeG SoM Nå er 60 år eller yNGre

Setter pris på de nye

valgmulighetene

Rune Pettersen (53) og Pernille Silenti

Hellerud (40) i MøllerGruppen synes

det er fint at det nye pensjonssystemet

gir flere valgmuligheter.

Pernille sparer selv månedlig til

pensjon og mener egen sparing er

viktig for å få en romslig økonomi

som pensjonist.

- vil kombinere jobb og

pensjon

Rune Pettersen (53) er økonomisjef i Møller Bil AS på Frysja

i Oslo. Selv om det er mange år til Rune blir pensjonist, har

han begynt å tenke på pensjonsalderen.

- Jeg synes det er fint at det nye pensjonssystemet gir flere

valgmuligheter. Dersom helsen holder seg, vil jeg nok jobbe

lenger enn til 62 år. Men jeg tror jeg vil benytte meg av

muligheten til å kombinere jobb og pensjon, forteller Rune.

- Som økonom er jeg selvsagt opptatt av de økonomiske

konsekvensene av pensjonsvalgene man tar. Jeg forstår at

det normalt lønner seg å jobbe lenge og vente med å ta ut

pensjon – fordi den årlige pensjonen øker. Men hvis helsen

svikter i 60-årene, bør man heller ta ut full pensjon fra 62 og

leve livet mens man kan, funderer Rune.

Rune er ikke spesielt bekymret for økonomien som

pensjonist.

- Før jeg blir pensjonist vil boliglånet være nedbetalt. Vi vil

klare oss med én bil, og ikke to som i dag. Folketrygden,

tjenestepensjon og AFP sammen med oppsparte midler vil

være tilstrekkelig for oss, mener han.

Gode råd for deg som er 60 år eller yngre

1. Få oversikt over dine pensjonsrettigheter: Sjekk enten storebrand.no (logg deg på Ansatteportalen), norskpensjon.no,

nyafp.no og nav.no/pensjon. Lær mer om pensjonsreformen og hva den betyr for deg på nav.no eller

storebrand.no/pensjonsopplysningen

2. Det er viktig å spare til pensjonen på egenhånd i tillegg, særlig hvis du ønsker å gå av tidlig. Jo tidligere du starter sparingen,

jo bedre.

3. Privat pensjonssparing bør skje i aksjefond fremfor i banken, siden aksjer normalt slår banksparing på lang sikt.

Husk at ansatte i bedrifter med pensjonsavtale i Storebrand kan spare med ekstra gunstige betingelser.


For DeG SoM Nå er 60 år eller yNGre

- Sparer til pensjonen

Pernille Silenti Hellerud (40) jobber i kundemottaket hos

Møller Bil på Ryen i Oslo. Hun har ikke satt seg noe særlig inn

i de nye reglene for pensjon, men har lenge spart til pensjon

på egenhånd.

- Vi sparer 4.000 kroner i måneden til oss selv og våre to

barn. Litt i bank og litt i fond. Skal jeg få en romslig økonomi

som pensjonist, tror jeg det er viktig å spare selv i tillegg,

kommenterer Pernille.

15


16

peNSjoNSreForMeNS koNSekveNSer

62-åringer i

tenkeboksen

ett spørsmål opptar mange av dagens 62-åringer:

Skal jeg gå av med dagens AFP-ordning, eller skal jeg

vente til 2011 og benytte meg av den nye ordningen?

For arbeidsgiveren er spørsmålet imidlertid om

hvilke nye utfordringer pensjonsreformen vil gi når

fleksibiliteten øker.

TeKST: Per Ivar Sandvik

- Historisk har om lag halvparten av våre

seniorer valgt å gå av med AFP. Nå er det

stor pågang fra de ansatte i denne aldersgruppen.

De er usikre på om de skal velge

dagens AFP-ordning eller vente på den nye

ordningen som innføres fra årsskiftet, sier

Kjell Gåsbakk, ansvarlig for MøllerGruppens

pensjons- og forsikringsordninger.

Mens dagens AFP er en tidligpensjons-

ordning fra 62 til 67 år, vil nye AFP utgjøre

et livsvarig tillegg til folketrygden. I likhet

med folketrygden og tjenestepensjonene

øker det årlige AFP-beløpet jo lenger man

utsetter pensjonsuttaket.

iNForMerer akTivT

MøllerGruppen har valgt å ta en aktiv rolle

i informasjonen til denne aldersgruppen –

fordi dette er et viktig valg for den enkelte.

- Våre ansatte er jo opptatt av hva dette

betyr i kroner og øre. Vi oppfordrer til å ta

kontakt med NAV for å få eksakte beregninger

av virkningene av å benytte dagens eller

den nye AFP’en. Mange av 62-åringene har

en fysisk krevende jobb, sier Gåsbakk.

- Vårt inntrykk er at de fleste i denne

gruppen vil velge å slutte helt å jobbe hvis de

først har bestemt seg for å benytte seg av

muligheten til å gå av tidlig, sier han.

MøllerGruppens ansatte i yngre aldersgrupper

har foreløpig ikke vist den helt

store interessen for pensjonsreformen.

- Men når jeg er på reise rundt om i

forhandlernettet vårt og snakker om de

nye pensjonsreglene, merker jeg at interessen

våkner også blant de yngre medarbeiderne,

sier han.

Nye UTForDriNGer For arBeiDS-

GiverNe?

Med pensjonsreformen kommer muligheten

til å kombinere delvis pensjonsuttak og

delvis arbeid.

- Det er bra at det nå kommer nye regler

som gjør det mulig å kombinere jobb og

uttak av pensjon uten at det blir avkorting

av pensjonene. For oss som arbeidsgiver

kan dette bli en utfordring innenfor deler

av konsernet, sier Gåsbakk. MøllerGruppen

er likevel ikke ukjent med å kunne legge til

rette for fleksible ordninger for seniorene.

Konsernets seniorpolitikk gir ansatte over

60 år muligheter til å ta ut ekstra ferieuker,

slik sett har de ulike avdelingene allerede

fått en forsmak på hva Pensjonsreformen

vil bringe med seg.

- Vi har mange seniorer med en enorm

kjell Gåsbakk, ansvarlig for MøllerGruppens

pensjons- og forsikringsordninger.

Foto: MøllerGruppen

kompetanse. Noen har jobbet i Møller-

Gruppen i hele sin yrkeskarriere, og

de har stor kunnskap om selskapet,

bransjen og om bil. Om noen ønsker å

benytte muligheten til å jobbe fleksibelt,

er vi i utgangspunktet positive til det, sier

Gåsbakk.

Møller Bil SkoleN

MøllerGruppen arbeider aktivt med

rekruttering av kvalifisert arbeidskraft innen

områder hvor dette er krevende, blant

annet innen mekanikerfaget. Høsten

2008 ble Møller Bil Skolen etablert, som

er Møller Bil sitt eget opplæringskontor

for å håndtere de to siste årene i en fag-

utdannelse som i hovedsak foregår i bedrift.

- Dette er et virkemiddel for å tiltrekke

oss kvalifisert arbeidskraft, og all

erfaring tilsier at det store flertallet av

mekanikere kommer gjennom egen

utvikling. Tilbudet er poulært, og vi har i

dag ca. 150 lærlinger tilknyttet Møller Bil

innenfor fagene bilmekaniker, biloppretter,

lakkerer, reservedelsfaget og salgsfaget, sier

Gåsbakk.

I tillegg henter Møller også mekanikere fra

utlandet, blant annet fra sitt forhandlernett

i Baltikum, der finanskrisen har slått

betydelig hardere enn i Norge.

- det er bra at det nå kommer nye regler som gjør det mulig å kombinere

jobb og pensjon. For oss som arbeidsgiver kan dette bli en utfordring

innenfor deler av konsernet.


peNSjoNSreForMeNS koNSekveNSer

De eldste kommer best ut

av pensjonsreformen

er du født på 40- eller første halvdel av 50-tallet, og ansatt i en bedrift med AFP?

da kommer du gunstig ut med de nye pensjonsreglene. du kan til og med få høyere

årlig pensjon enn med dagens pensjonssystem.

TeKST: Knut K. Bjørgaas og Ida Emilie Lund

Pensjonsreformen skal sørge for at pensjonsutgiftene

i Norge vokser i et lavere

tempo i fremtiden. Det viktigste tiltaket

for å lykkes med dette er innføringen av

levealdersjustering av pensjon fra folke-

trygden. Levealderjustering innebærer

at du må jobbe lengre dersom forventet

levealder i befolkningen øker. Dette

innføres gradvis, og får derfor begrenset

effekt for personer født før 1963.

De elDSTe Får Mer

42 prosent av de ansatte i privat sektor

arbeider i en bedrift med AFP. De eldste

årskullene i disse bedriftene nyter godt av

det såkalte ”kompensasjonstillegget” for

AFP. Dette er et skattefritt tillegg til AFP

finansiert av staten. Tillegget skal være med

på å sikre at de første kullene som omfattes

av ny AFP, ikke taper pensjon. Sammen

med den reduserte effekten av levealdersjusteringen

i folketrygden, sørger faktisk

kompensasjonstillegget for bedre pensjon

til eldre arbeidstakere som får AFP. Disse

overgangsreglene har mindre effekt jo

yngre du er, og er borte for deg som er født

1963 eller senere.

HøyTløNNeDe Får MiNDre peNSjoN

Høytlønnede arbeidstakere vil få lavere

pensjon i prosent av lønn enn arbeidstakere

med lavere lønn når ny folketrygd innføres.

Årsaken er at den nye folketrygden ikke

gir pensjonsopptjening for lønn over 7,1

G (517.455 kroner). Ser man disse ulike

faktorene i sammenheng er det altså

yngre, høytlønnede arbeidstakere uten AFP

som kommer dårligst ut i det nye pensjonssystemet.

Høytlønnede

arbeidstakere

vil få lavere

pensjon i prosent av lønn

enn arbeidstakere med

lavere lønn når ny folketrygd

innføres.

Figuren under viser hvordan tre forskjellige

arbeidstakere født på ulike tidspunkt med

400.000 kroner i lønn og 37 års opptjeningstid

kommer ut i nytt system. Pensjon

i prosent av lønn er sammenlignet med

Pensjon i

% av lønn

100 %

90 %

80%

70 %

60 %

50 %

40 %

30 %

20 %

10 %

Ny AFP

Ny folketrygd

1953 1963 1973

dagens folketrygd både når arbeidstaker

får pensjon fra ny AFP og ny folketrygd

og når han kun har krav på pensjon fra ny

folketrygd. Overgangsregler for ny folketrygd

og AFP gir en positiv effekt på pensjonen

til et begrenset antall arbeidstakere

født i 1963 eller tidligere. Flertallet, dvs. de

som er født senere enn 1963 og de som

ikke har AFP, vil oppleve en reduksjon i sitt

pensjons-nivå i forhold til lønn dersom de

ikke jobber utover dagens pensjonsalder.

Denne reduksjonen i pensjonsnivået blir

større og større for yngre arbeidstakere, og

må kompenseres med at man jobber lenger.

Tjenestepensjon vil derfor være avgjørende

for å opprettholde tilfredsstillende pensjonsnivå

for alle ansatte også i fremtiden.

proGNoSe For peNSjoN i proSeNT av løNN For Ny FolkeTryGD oG

Ny aFp SaMMeNliGNeT MeD DaGeNS FolkeTryGD

Forutsetninger: 37 års pensjonsopptjening, lønn kr 400.000.

Dagens folketrygd

Fødselsår

17


18

peNSjoNSreForMeNS koNSekveNSer

Se opp for

pensjonsfellene

de fleste yrkesaktive vet lite om hva de vil få i fremtidige pensjonsutbetalinger,

og hvordan de valgene man gjør gjennom yrkeslivet vil påvirke pensjonen. Her er

noen av fellene du bør være oppmerksom på.

? ?

TiDliG UTTak Gir lavere peNSjoN

TeKST: Bjørn Erik Sættem og Knut Dyre Haug

De nye reglene i folketrygden for alle født

etter 1963 (og delvis for de født mellom

1954 og 1962) går ut på at staten sparer

18,1 prosent av lønnen din hvert år. Disse

”pengene”, regulert med lønnsveksten, blir

sammen med tjenestepensjon og eventuell

AFP, din pensjonsformue som du kan ta ut

fra du blir 62 år. Bak disse enkle reglene

ligger det imidlertid feller som lett kan føre

til lavere pensjon enn det du forventer. Her

er noen av fellene.

DelTiD, STUDieår eller lavere løNN

Hvert år teller like mye i fremtiden. I den

gamle modellen i folketrygden var det

snittet av de 20 beste årene som ga deg

pensjon. Nå teller også de årene med lav

lønn inn i beregningen. Tar du ett studieår

og dropper lønnen på 500.000 kroner, gir

dette 100.000 kroner mindre på “pensjonskontoen”

(18,1 prosent av 500.000 til-

svarer ca 100.000). Med regulering blir

dette faktisk en del når du skal ta ut pengene.

Har du lange studier slår dette

også ut i lavere pensjon. Du kan riktignok

kompensere dette ved å jobbe lenger, noe

som er poenget med de nye reglene.

Det er tre momenter å huske på når det

gjelder valg av uttakstidspunkt – og som

har konsekvenser for størrelsen på din

fremtidige pensjon:

1. Du tjener opp ytterligere pensjon ved

å jobbe lenger. Dette gjelder både for

tjenestepensjon, folketrygd og AFP.

2. Ettersom levealderen stadig øker i

Norge er det innført levealdersjustering

i folketrygden og AFP. Når du går av, er

det pensjonsformuen din delt på

forventet levealder som bestemmer

årlig pensjon. Levealderen har historisk

økt med ett år for hvert tiende år. Det

blir altså slik at du må jobbe litt lenger

for samme pensjon. Hvor mye avhenger

av hvor gammel du er.

3. Senere uttak medfører også høyere

pensjon av en annen grunn, ganske

enkelt fordi du fordeler folketrygd,

AFP og tjenestepensjon på færre år enn

om du tar ut pensjonen tidligere.

MiNDre peNSjoN For Høye løNNiNGer

Grunnbeløpet (G) bestemmes av Stortinget

hvert år og brukes mye blant annet i tilknytning

til pensjon. I år er G på 72.881

kroner.

Opptjeningen i folketrygden og AFP stopper

ved 7,1G. Det betyr at lønn over 517.455

kroner ikke gir deg mer i pensjon fra folketrygden

og AFP. Noen får litt mer pensjon

gjennom sin tjenestepensjon, men uansett

blir pensjonsnivået lavere for de høyere

lønnede. Dette må du ta høyde for ved å

starte sparingen tidsnok.

FOTO: Colourbox


peNSjoNSreForMeNS koNSekveNSer

God pensjon gir økt skatt

Samtidig som alderspensjon i folketrygden legges om, er det foreslått endringer

i skattereglene. Pensjonsinntekter over 300.000 kroner får økt skatt. Samtidig vil

uttak av pensjon kombinert med lønn kunne medføre at flere får toppskatt.

TeKST: Per Ivar Sandvik og Knut K. Bjørgaas

De foreslåtte endringene i pensjons-

beskatningen medfører at selvangivelsen

for pensjonister fra neste år i større grad vil

ligne på den for lønnsmottakere:

• Maksimalt minstefradrag økes til

samme nivå som lønnsinntekt, noe som

medfører lavere skattebelastning for

pensjonsinntekter under ca. 280.000

kroner.

• Særfradrag for alder fjernes, slik at man

får en økt skattebelastning på ca. 5.000

kroner.

• Trygdeavgiften økes med 1,7 prosentpoeng

til 4,7 prosent. Dette betyr

1.700 kroner i økt skatt per 100.000

kroner i pensjon.

Samlet sett vil endringene, som vist av

figuren til høyre, medføre en skatteskjerpelse

for pensjoner over omlag

300.000 kroner.

eGeT SkaTTeFraDraG

Samtidig foreslås det et eget skatte-

fradrag (direkte i skatten) som skal erstatte

skattebegrensningsregelen. Dette skal

sikre at minstepensjonister ikke skal betale

skatt. Skattefradraget graderes etter pensjonsgrad,

slik at en person som tar ut 50

prosent pensjon får 50 prosent av maksimalt

skattefradrag.

HUSk ToppSkaTTeN!

Uavhengig av endringene i pensjonist-

beskatningen er det viktig å huske på at

uttak av pensjon kombinert med

lønnsinntekt kan medføre økt skatt.

Grunnlaget for toppskatten er summen av

pensjonsinntekter og lønnsinntekter.

Grensen for toppskatt er i dag 456.400

kroner. Har du en lønnsinntekt omtrent

i denne størrelsen, og fortsetter å

jobbe fullt samtidig som du tar ut pen-

sjon, slår toppskatten inn med 9 prosent

for inntekter over toppskattegrensen.

eNDriNG i iNNTekT eTTer SkaTT For aFp- oG alDerSpeNSjoNiSTer

Endring i inntekt etter skatt

10 000

8 000

6 000

4 000

2 000

0

-2 000

-4 000

-6 000

-8 000

-10 000

0-150 150-

200

Kilde: Finansdepartementet

Endring i inntekt etter skatt

200-

250

250-

300

300-

350

Inntekt i 1000 kroner

Tallene under viser grensene for og størrelsen på toppskatten for 2010. Merk at grensene

som vil gjelde for 2011 blir vedtatt i statsbudsjettet til høsten.

350-

400

ToppSkaTT 2010 (gjelder for skatteklasse 1 og 2).

400-

450

450-

500

500-

600

SaTS iNNTekT Fra

Trinn 1 9 % Kr 456.400

Trinn 2 12 % Kr 741.700

600-

750

Over

750

FOTO: Colourbox

19


20

peNSjoNSreForMeNS koNSekveNSer

- Ta en prat med

seniorene i bedriften

Nina Melsom i NHo: Forutsetningen for at man kan kreve redusert arbeidstid, er at den reduserte arbeidstiden kan gjennomføres uten

vesentlig ulempe for virksomheten.


peNSjoNSreForMeNS koNSekveNSer

- den økte fleksibiliteten når det gjelder muligheten til å kombinere arbeid og pensjon

kan medføre økt interesse for redusert arbeidstid. dette er noe bedriftene bør

være oppmerksomme på i tiden fremover, sier Nina Melsom, advokat og avdelingsdirektør

i NHO.

TeKST: Per Ivar Sandvik

FOTO: NHO

Hun anbefaler at bedriftslederne ikke venter

og ser om seniorene ønsker å arbeide

redusert.

– Ta heller en prat med seniorene slik at

bedriften får en oversikt over hvilke ønsker

og planer de har, sier hun.

SkjøNNSMeSSiG vUrDeriNG

Forutsetningen for at man kan kreve

redusert arbeidstid, er at den reduserte

arbeidstiden kan gjennomføres uten

vesentlig ulempe for virksomheten.

- Hvorvidt det foreligger vesentlig ulempe

må bero på en konkret skjønnsmessig

vurdering. Dette innebærer at man må foreta

en avveining av partenes interesser, det

vil si arbeidstakerens interesse av kortere

arbeidstid mot bedriftens interesse av at

arbeidstakeren arbeider full tid. I og med

at det stilles krav om vesentlig ulempe må

arbeidsgiveren akseptere en generell ulempe,

for eksempel ved å tilsette ekstra personale

eller gjennomføre en viss omorganisering

av arbeidet, sier Melsom.

Når ulempene for virksomheten skal

vurderes, vil så vel arbeidstakerens stilling,

arbeidsoppgaver, omfang og plassering av

den krevde arbeidstidsreduksjonen, tas

med i betraktning. Bedriftens størrelse er

også et moment. Det vil kunne oppleves

vanskeligere for små bedrifter å finne gode

løsninger på disse utfordringene.

rett til redusert arbeidstid

• Fra 1. januar 2011 kan arbeidstakere ned til 62 år ta ut pensjon

samtidig som de fortsetter å arbeide. Samtidig legger arbeidsmiljøloven

til rette for at arbeidstakere kan arbeide redusert tid.

• Den reduserte arbeidstiden kan tas ut som kortere arbeidsdager,

færre arbeidsdager per uke eller arbeidsfrie perioder.

SpiSSkoMpeTaNSe

- Hvis en leder eller en arbeidstaker med

særlig spisskompetanse ønsker redusert

arbeidstid, og det er vanskelig å kompensere

arbeidstidsreduksjonen ved å

ansette en ny medarbeider, vil det åpenbart

være av betydning for den skjønnsmessige

vurderingen, påpeker Melsom.

Et krav om redusert arbeidstid kan også

skape spesielle problemer når den

reduksjonen som kreves er så liten at

det ikke er mulig å fylle opp den tiden

arbeidstakeren skal ha fri med annen

arbeidskraft.

- Her vil for øvrig spørsmålet om hvordan

den reduserte arbeidstiden skal tas

ut være relevant. En arbeidstidsreduksjon

som tenkes realisert i form av litt kortere

arbeidstid hver dag, kan etter omstendighetene

innebære større ulempe enn

dersom reduksjonen tas ut i form av en

fridag i uken eller som en lengre arbeidsfri

periode i løpet av året. I andre tilfeller kan

det være motsatt, sier Melsom.

SkiFTarBeiD

Mange bedrifter med mye turnus- og

skiftarbeid er særlig bekymret for hvilke

utfordringer den nye fleksibiliteten kan gi.

- I disse tilfellene kan det tenkes at det

kun er mulig å legge til rette for en bestemt

arbeidstidsreduksjon, som lar seg tilpasse

bedriftens arbeidsplan, sier Melsom.

Etter arbeidsmiljøloven § 10-2 nr 4 er

det ikke bare arbeidstakere over 62 år

som har krav på redusert arbeidstid. Også

arbeidstakere som av helsemessige, sosiale

eller andre vektige grunner har behov for å

få redusert sin arbeidstid, har rett til dette.

- Det er likevel relevant for vurderingen

at det allerede er mange i bedriften som

har redusert arbeidstid, siden ulempen for

bedriften normalt blir større jo flere ansatte

som har redusert arbeidstid. Dersom det er

flere arbeidstakere som har fått redusert

arbeidstid, kan summen av tilpasningene

vurderes som en vesentlig ulempe, påpeker

Melsom.

overlaTT Til parTeNe å Bli eNiGe

- Når det gjelder fremgangsmåten for krav

om redusert arbeidstid er dette overlatt til

partene, det vil si arbeidstaker og arbeidsgiver.

Det er arbeidsgiveren som i første

omgang avgjør kravet om redusert arbeidstid.

Bedriften må ha rimelig tid på seg til å

vurdere søknaden og til å innrette seg på

å gjennomføre den omleggingen det medfører.

Før avgjørelse treffes, kan arbeidsgiveren

drøfte saken med arbeidstakeren.

Det samme gjelder med vedkommende

arbeidstakeres tillitsvalgte, med mindre

arbeidstakeren selv motsetter seg dette.

Dersom arbeidstakers ønsker skaper

spesielle problemer, det kan eksempelvis

gjelde omfanget på reduksjonen eller

plasseringen av arbeidstiden, er det naturlig

at dette drøftes. Om mulig bør partene i

fellesskap se om det er mulig å finne frem

til alternative ordninger. Arbeidsgiveren

bør i den forbindelse også vurdere å tilby

arbeidstakeren overføring til andre

arbeidsoppgaver hvor arbeidstakerens

reduserte arbeidstid ikke vil skape samme

problemer, avslutter Melsom.

• Dersom arbeidstakeren og arbeidsgiveren ikke blir enige om

hvorvidt arbeidstakeren har rett til redusert arbeidstid, kan hver

av partene bringe saken inn for en egen tvisteløsningsnemnd.

Se arbeidstilsynet.no for mer informasjon. Her kan du også

finne en oversikt over de vedtak nemnda har truffet.

• NHO og Næringslivets skole har utviklet et kurs som

fokuserer på bedriftenes muligheter og utfordringer med det

nye pensjonssystemet. Se pensjon2011.no.

21


22

peNSjoNSreForMeNS koNSekveNSer

Slik holder vi de ansatte

informert

det nye pensjonssystemet gir hver enkelt ansatt større valgfrihet, og samtidig

et større ansvar for sin egen pensjon. dette gir et stort informasjonsbehov.

Her får du en oversikt over hvordan Storebrand vil sørge for å holde din bedrift og

de ansatte oppdatert om pensjonsreformen.

TeKST: Siri Munkeby og Solveig Skjerven

Egne valg vil i stor grad påvirke den

enkeltes pensjon. Behovet for informasjon

og rådgivning vil derfor være stort for

mange, og spesielt for dem som nærmer

seg pensjonsalder. Vet dine ansatte hvor

de skal henvende seg når de har spørsmål

om pensjon? Storebrand hjelper deg med

å sikre at dine ansatte får informasjon om

hvordan endringene påvirker dem og hvilke

valgmuligheter de har.

iNForMaSjoNSakTivTeTer

I dette magasinet har vi tatt for oss

konsekvenser av pensjonsreformen og

hva som skjer med tjenestepensjonene.

Utover året vil både bedriftsledelsen

og de ansatte motta informasjon fra

Storebrand om endringene i pensjons-

systemet. I tillegg sender vi ut nyhetsbrev på

e-post. Gjennom vårt oppfølgingsprogram

vil ansatte få tilsendt god informasjon

som omhandler relevante tema omkring

bedriftens pensjonsordning og hvordan

endringene påvirker den enkelte. Bedriften

og deres ansatte vil også kunne få rådgivning

og informasjon via kundesenterene

og bedriftens kundekontakt.

kUrS oG SeMiNarer For BeDriFTer

For å gi våre bedriftskunder god informasjon

om hva som skjer i forhold til

pensjonsreformen og bedriftens pensjons-

ordninger, arrangerer Storebrand i løpet av

mai og juni en rekke seminarer over hele

landet.

For mer informasjon om vårt kurstilbud og

påmelding, se storebrand.no/seminar.

Gi oSS rikTiG koNTakTiNForMaSjoN

For at dine ansatte skal motta

informasjon fra oss på e-post, er det

viktig at vi har korrekt e-postadresse på alle

ansatte. Slik gjør du:

oppfølgingsprogram for ansatte

Gjennom vårt oppfølgingsprogram gir vi dine ansatte nyttig informasjon om bedriftens

pensjonsordning. Dette gjør vi på flere måter:

ansatteportalen: Passordbeskyttet nettside med oppdatert informasjon om

utviklingen i pensjonssparingen. Logg inn på storebrand.no.

informasjon og opplæring: Kvartalsvise nyhetsbrev med relevant informasjon om

pensjonsordningen, jevnlig informasjon om utviklingen i pensjonen, nettsider med

mulighet for å lære mer om pensjon. Gå til storebrand.no/fordelsportal for mer

informasjon.

kundesenter for ansatte: Få informasjon om pensjonsordningen og rådgivning om

individuelle pensjons- og forsikringsordninger. Kontakt oss på telefon 08880 eller

send en e-post til ansatteservice@storebrand.no.

Gunstige betingelser: Gunstige betingelser på en rekke av Storebrands produkter

innen bank, sparing og forsikring. Enkelt å kjøpe på nett eller ved å kontakte vårt

kundesenter. Gå til storebrand.no/fordelsportal

• Gå til storebrand.no/bedriftsportalen

• Logg inn med brukernavn og passord

• Klikk på Registrer e-postadresser.

Du får da opp Fordeler for ansatte.

• Klikk på knappen Registrer e-postadresser.

Du får da opp din ansatteliste

og ser hvem av dine ansatte som

allerede er registrert.

Har du ikke passord, bestiller du det på

storebrand.no/bedriftsportalen eller du

kan ringe vårt kundesenter på 08880.

Sjekk BeDriFTeNS koNTakTiNForMaSjoN

For å sjekke at vi har riktig kontakt-

informasjon til bedriftens pensjons-

ansvarlige, gå inn i Bedriftsportalen, se

Min profil, velg Kontaktpersoner.

Dersom dere ønsker å melde fra om endrede

kontaktopplysninger, kontakt vår kunde-

service eller bedriftens serviceansvarlig i

Storebrand.


peNSjoNSreForMeNS koNSekveNSer

GoDe verkTøy SoM Hjelper DeG

Storebrand har gode nettløsninger som gir oversikt over egen

pensjon. På Ansatteportalen ser du hvor mye som er spart

hittil, og hva du kan forvente å få utbetalt i fremtiden. Gå inn på

Ansatteportalen på storebrand.no. Dette er din personlige

nettside som gir full oversikt over din pensjon og eventuelle andre

produkter du har i Storebrand.

Ny kalkUlaTor For FlekSiBelT UTTak

Før sommeren vil Storebrand lansere et helt nytt verktøy som viser

deg effekten av å velge ulike tidspunkt for utbetaling av pensjon.

Det vil gi svar på hva du kan få i pensjon dersom du velger å ta

ut pensjon fra 62 år eller venter til for eksempel 68 år. Den nye

kalkulatoren vil være et nyttig verktøy når du skal planlegge

pensjonstilværelsen din. Vi bruker data fra din egen pensjons-

ordning registrert hos oss. Kalkulatoren vil være tilgjengelig direkte

fra Ansatteportalen og storebrand.no.

Du kan allerede i dag beregne din pensjon fra folketrygden på NAV

sine nettsider: nav.no/dinpensjon

Nyttige nettsteder om pensjonsreformen

Her er en oversikt over nyttige nettsteder som hjelper deg å orientere deg om

pensjonsreformen:

• En innføring for bedrifter, se storebrand.no/pensjonsreformen

• En innføring for privatpersoner, se storebrand.no/pensjonsopplysningen

• Informasjon om ny folketrygd, se nav.no/pensjon og deterdinpensjon.no

• Informasjon om ny AFP, se nyafp.no

• Oversikt over arbeidet med pensjonsreformen, se pensjonsreform.no

• Beregn din alderspensjon fra folketrygden, se nav.no/dinpensjon

• Få en samlet oversikt over pensjonen din, se norskpensjon.no

Illustrasjon av ny pensjonskalkulator for beregning av fleksibelt uttak.

23


Storebrand pensjonstjenester

tilbyr beregninger og rådgivning

Storebrand Pensjonstjenester tilbyr regnskapsmessige

beregninger i henhold til norske og internasjonale

regnskapsstandarder - NRS, IFRS og US GAAP.

I tillegg gir vi råd i forbindelse med kjøp og salg av foretak

(due diligence), ved overgang fra YTP til ITP og andre

regnskapsmessige problemstillinger. Vi tilbyr også opplæring

og innføring i regnskapsstandarden.

obs! Ny aFp påvirker regnskapet allerede for 2010

Vær oppmerksom på at ny AFP i privat sektor får konsekvenser

for regnskapet allerede i 2010. De nye reglene vil

• påvirke delårsregnskapet

• ha effekt for gavepensjoner

• gi stort informasjonsbehov i forhold til overgang til ny AFP

Slik beregnes foretakets pensjonskostnad

Norsk Regnskapsstandard for Pensjonskostnader (NRS 6)

angir regler og prinsipper for regnskapsføring av

www.storebrand.no

www.storebrand.no/samfunnsansvar

foretakets pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader.

Både forsikrede og uforsikrede pensjonsavtaler skal

regnskapsføres. Formålet med regnskapsstandarden er å

bidra til at pensjonskostnader registreres når de påløper, og

at de fordeles systematisk over opptjeningsperioden.

Bestill allerede nå

Siden det er stor pågang på beregninger av pensjons-

kostnader og pensjonsforpliktelser i perioden november til

februar, anbefaler vi at NRS 6-beregningen bestilles allerede

nå for å sikre leveranse innen ønsket tidsfrist.

Kontakt Storebrand Pensjonstjenester for å bestille

NRS 6-beregninger eller rådgivning knyttet til regnskapsmessige

problemstillinger. Send oss en e-post til

nrs@storebrand.no.

For informasjon om regnskapsstandarder:

www.regnskapsstiftelsen.no

Storebrand Livsforsikring AS, Hovedkontor: Professor Kohts vei 9, Postboks 500, 1327 Lysaker, Telefon 08880, www.storebrand.no

44620 Bedrift & pensjon 05/2010

More magazines by this user
Similar magazines