27.02.2013 Views

Kulturminner i kristiansand 2011 (6 MB) - Kristiansand kommune

Kulturminner i kristiansand 2011 (6 MB) - Kristiansand kommune

Kulturminner i kristiansand 2011 (6 MB) - Kristiansand kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

ei tine til skrekk for byfolk. I november 1904 fikk folk overtalt<br />

ham til å flytte på gamlehjemmet i <strong>Kristiansand</strong>. Han var da 56<br />

år gammel. De neste ti årene bodde han i helleren om sommeren<br />

og på gamlehjemmet om vinteren. Christian døde i mars<br />

1919. Høsten 1985 ble det satt opp en bronseplate i helleren<br />

på initiativ fra Ivar Johannessen.<br />

I østenden av jordet på Lille Risøya finnes rester etter en hustuft.<br />

Bymannen og kystskipperen Oskar Iversen hadde kjøpt<br />

Huset som ble flyttet fra Lille Risøya til Skålevig<br />

øya, hvor han bygde et lite hus og flyttet dit i 1887 sammen<br />

med sin mor og datteren Karoline. Nyttårsaften samme året<br />

hadde han vært et ærend i byen og var på vei hjem da han<br />

forliste og druknet. De to som satt igjen på øya, fikk tilkalt<br />

hjelp fra Flekkerøya, hvor de fikk husrom. Senere ble huset<br />

flyttet til Skålevig.<br />

Villaplass ved Otra nord for Eg<br />

På vestsida av Bautjønn er det en lav, krattbevokst odde som<br />

heter Munkholmen. Tidligere var det en holme, men senere<br />

senking av vannstanden i tjønna har gjort holmen landfast.<br />

Her ble den 4. april 1758 gjetergutten Christen Povelsen henrettet<br />

ved ”baal og brand” som det heter. Dette var visstnok<br />

den siste henrettelsen som ble gjennomført ved bålbrenning<br />

i Danmark/Norge.<br />

Hustuft ved Føreidmyra<br />

C. SJØFARTSMINNER<br />

Losene Peder Tønnessen og Tor Christiansen på vakt ved<br />

Solbakkvarden på Skålevik. Bildet er tatt omkring 1890<br />

De mange seilskutene som skulle i havn, ble ført trygt til land<br />

av de mange losene som arbeidet langs kysten. Losene hadde<br />

sine faste utkikkspunkter, hvor de bygde losvarder eller losmurer<br />

som gav litt ly for vær og vind.<br />

Kompassroser ble av og til hogd inn i fjellet. Det er usikkert<br />

hva hensikten kunne være. Ved å sammenligne nordretningen<br />

på rosa med dagens nord, kan vi anslå når kompassrosa<br />

ble hogd inn, fordi den magnetiske polen varierer over tid. På<br />

nordvestsida av Lyngøya, mot Smedholmen, er det hogd inn<br />

ei kompassrose med to bumerker, en signatur, samt årstallene<br />

1591 og 1629. Denne bukta må i sin tid ha vært en sentral<br />

del av Lyngesund tollsted, som i en periode var hovedtollsted<br />

for store deler av Agdesiden. I 1634 ble tollstedet flyttet til<br />

Flekkerøy havn. Dermed mistet Lyngesund sin betydning som<br />

ladested.<br />

Kompassrose på Lyngøya<br />

En kompassrose er også hogd inn i fjellet på Losheia på<br />

Møvig. Her har det fra gammelt av vært utkikksplass for losene.<br />

Misvisningen på denne kompassrosa viser at den kan<br />

være fra midten av 1500-tallet. Den inneholder to kristne<br />

symboler som ikke tidligere er kjent fra andre kompassroser,<br />

og denne bruk av symboler må ha sitt utgangspunkt i katolsk<br />

middelalder. Rundt kompassrosen finnes en mengde mer eller<br />

mindre tydelige inskripsjoner med bumerker og signaturer,<br />

samt navnene HAIE HIDDES 99 og ALBERDT KRVSE 1614.<br />

Kompassrosene er kulturminner som må tas vare på.<br />

Seilskuter måtte ofte varpes (hales) ut og inn av havnene. Til<br />

feste for trossene ble det slått ned ringbolter og kryssholt. På<br />

ankringsplassene ble det anlagt fortøyningsringer.<br />

Inskripsjoner på Losheia ved Møvik Fort<br />

12 kulturminner i <strong>kristiansand</strong> / 13

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!