Kulturminner i kristiansand 2011 (6 MB) - Kristiansand kommune
Kulturminner i kristiansand 2011 (6 MB) - Kristiansand kommune
Kulturminner i kristiansand 2011 (6 MB) - Kristiansand kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ei tine til skrekk for byfolk. I november 1904 fikk folk overtalt<br />
ham til å flytte på gamlehjemmet i <strong>Kristiansand</strong>. Han var da 56<br />
år gammel. De neste ti årene bodde han i helleren om sommeren<br />
og på gamlehjemmet om vinteren. Christian døde i mars<br />
1919. Høsten 1985 ble det satt opp en bronseplate i helleren<br />
på initiativ fra Ivar Johannessen.<br />
I østenden av jordet på Lille Risøya finnes rester etter en hustuft.<br />
Bymannen og kystskipperen Oskar Iversen hadde kjøpt<br />
Huset som ble flyttet fra Lille Risøya til Skålevig<br />
øya, hvor han bygde et lite hus og flyttet dit i 1887 sammen<br />
med sin mor og datteren Karoline. Nyttårsaften samme året<br />
hadde han vært et ærend i byen og var på vei hjem da han<br />
forliste og druknet. De to som satt igjen på øya, fikk tilkalt<br />
hjelp fra Flekkerøya, hvor de fikk husrom. Senere ble huset<br />
flyttet til Skålevig.<br />
Villaplass ved Otra nord for Eg<br />
På vestsida av Bautjønn er det en lav, krattbevokst odde som<br />
heter Munkholmen. Tidligere var det en holme, men senere<br />
senking av vannstanden i tjønna har gjort holmen landfast.<br />
Her ble den 4. april 1758 gjetergutten Christen Povelsen henrettet<br />
ved ”baal og brand” som det heter. Dette var visstnok<br />
den siste henrettelsen som ble gjennomført ved bålbrenning<br />
i Danmark/Norge.<br />
Hustuft ved Føreidmyra<br />
C. SJØFARTSMINNER<br />
Losene Peder Tønnessen og Tor Christiansen på vakt ved<br />
Solbakkvarden på Skålevik. Bildet er tatt omkring 1890<br />
De mange seilskutene som skulle i havn, ble ført trygt til land<br />
av de mange losene som arbeidet langs kysten. Losene hadde<br />
sine faste utkikkspunkter, hvor de bygde losvarder eller losmurer<br />
som gav litt ly for vær og vind.<br />
Kompassroser ble av og til hogd inn i fjellet. Det er usikkert<br />
hva hensikten kunne være. Ved å sammenligne nordretningen<br />
på rosa med dagens nord, kan vi anslå når kompassrosa<br />
ble hogd inn, fordi den magnetiske polen varierer over tid. På<br />
nordvestsida av Lyngøya, mot Smedholmen, er det hogd inn<br />
ei kompassrose med to bumerker, en signatur, samt årstallene<br />
1591 og 1629. Denne bukta må i sin tid ha vært en sentral<br />
del av Lyngesund tollsted, som i en periode var hovedtollsted<br />
for store deler av Agdesiden. I 1634 ble tollstedet flyttet til<br />
Flekkerøy havn. Dermed mistet Lyngesund sin betydning som<br />
ladested.<br />
Kompassrose på Lyngøya<br />
En kompassrose er også hogd inn i fjellet på Losheia på<br />
Møvig. Her har det fra gammelt av vært utkikksplass for losene.<br />
Misvisningen på denne kompassrosa viser at den kan<br />
være fra midten av 1500-tallet. Den inneholder to kristne<br />
symboler som ikke tidligere er kjent fra andre kompassroser,<br />
og denne bruk av symboler må ha sitt utgangspunkt i katolsk<br />
middelalder. Rundt kompassrosen finnes en mengde mer eller<br />
mindre tydelige inskripsjoner med bumerker og signaturer,<br />
samt navnene HAIE HIDDES 99 og ALBERDT KRVSE 1614.<br />
Kompassrosene er kulturminner som må tas vare på.<br />
Seilskuter måtte ofte varpes (hales) ut og inn av havnene. Til<br />
feste for trossene ble det slått ned ringbolter og kryssholt. På<br />
ankringsplassene ble det anlagt fortøyningsringer.<br />
Inskripsjoner på Losheia ved Møvik Fort<br />
12 kulturminner i <strong>kristiansand</strong> / 13