Nr. 7–august 2012 • Fagblad for skoleledelse - Aktuelt

Skolelederen 

Nr. 7–august 2012 • Fagblad for skoleledelse 

s. 8 

s. 12 s. 16 

s 8: Hvis rektor ønsker at skolen skal oppnå 

bedre resultater, hva er det da viktig å 

snakke om? 

s 12: Skoleeierpris til skoleeier med helhetlig 

strategi. 

s 16: Rollefordeling mellom politikk og forvaltning 

fortsatt flytende.

SKOLELEDEREN 

– fagblad for skoleledelse 

Nr. 7 2012 – 26. årgang 

Utgiver: 

Skolelederforbundet 

Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo 

Postadresse: 

Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo 

Tlf. 24 10 19 00 

E-post: post@skolelederforbundet.no 

Web: www.skolelederforbundet.no 

Skolelederforbundet er medlem av YS 

Ansvarlig redaktør: 

Tormod Smedstad 

Tlf. 24 10 19 16 

E-post: tsm@skolelederforbundet.no 

Sats og trykk: 

Merkur-Trykk AS 

Tlf. 23 33 92 00 

Merkur-Trykk er godkjent som 

svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er 

PSO-setifisert. 

Godkjent opplag 2. halvår 2010 og 

1. halvår 2011: 5995 eks. 

ISSN 082-2062 

Signerte artikler gjenspeiler ikke 

nødvendigvis forbundets mening, og står 

for forfatterens egen regning. 

Annonse: 

Lars-Kristian Berg 

Brugata 14, 6. etg., 0186 Oslo 

Tlf. 22 17 35 23 

E-post: lakrismedia@ventelo.net 

Utgivelsesplan 

Nr Materialfrist Utgivelse 

1 13.01 26.01 

2 14.02 27.02 

3 12.03 29.03 

4 16.04 27.04 

5 11.05 25.05 

6 07.06 20.06 

7 20.08 01.09 

8 19.09 02.10 

9 24.10 07.11 

10 22.11 05.12 

Forsidefoto: 

Maja Bruusgaard. Første skoledag, 

Vålerenga skole. 

/ LEDER 

Flere uker er gått siden barn og unge vendte tilbake til skoler og barnehager etter 

sommerferien. For mange innebar det starten på noe helt nytt, og spenningen er nok 

stor både hos barn og foreldre i forhold til hvordan dette vil bli. Spesielt gjelder dette 

alle som hadde sin aller første skoledag, men spente er helt sikkert også alle som 

møter ny barnehage, skole/lærested eller klasse. Forskning viser heldigvis at de aller 

fleste trives godt, men dessverre gjelder det ikke alle. Og så lenge det finnes barn og 

unge som utsettes for plaging, erting eller regelrett mobbing, kan vi som voksne ikke 

frasi oss ansvar for å ta grep for å stoppe dette. Partnerne i ”Manifest mot mobbing” 

har fastsatt uke 36 som kampanjeuke i år. Temaet er ”Voksne skaper vennskap” og 

peker direkte på det ansvar voksne har for å bidra til at barn og unge etablerer gode 

sosiale relasjoner. En kampanjeuke reduserer selvsagt ikke mobbing i nevneverdig 

grad. Men forhåpentligvis vil den bidra til at temaet kommer høyt på dagsorden og 

sikre at forebygging og oppfølging i konkrete situasjoner intensiveres, systematiseres 

og forbedres. Et særlig ansvar hviler på oss ledere, men vi klarer ikke jobben alene. 

Alle som arbeider med barn og unge, enten som ansatte eller i frivillige organisasjoner, 

mediene, foreldre og ikke minst politikere, har ansvar for å være gode rollemodeller 

og bidra til at barn og unge vokser opp i trygge og gode omgivelser. 

Overgang fra barnehage til skole og mellom ulike skoleslag er perioder der barn 

og unge er særlig sårbare. I de kommende ukene vil det avtegne seg hvorvidt barnehagen, 

grunnskolen og de videregående lærestedene har lyktes i å ruste barn og unge 

for utfordringer de vil møte slik at de får en god start og en vellykket gjennomføring 

av skoleløpet. 

Ny stortingsmelding om barnehagen er under arbeid. Både barnehagens viktige 

rolle som ”tidlig innsats-faktor”, og behov for tydelig ledelse som sikrer tett oppfølging 

av det enkelte barn og god forberedelse for skolestart, bør ytterligere forsterkes. 

Jeg håper stortingsmeldingen vil gi klare anbefalinger, fulgt opp av tydelige forventninger 

og rammevilkår, som setter lederne på ulike nivå i stand til å iverksette 

anbefalte tiltak. 

Barneskolen er ikke mindre viktig bidragsyter til god faglig, personlig og sosial 

utvikling, men ikke alle barneskoleledere opplever at de rår over tilstrekkelige 

innsatsfaktorer til å iverksette og følge opp tiltak de vet det er behov for. Fremdeles 

erfarer jeg at barnetrinnets avgjørende betydning i et tidlig innsats-perspektiv ikke 

alltid anses viktig nok av dem som har nøkkelen til nødvendige satsinger. Det er 

bekymringsfullt og gir bud om at det blir behov for reparasjoner også i årene som 

kommer. 

Ungdomstrinnet er under ”rehabilitering”, og forhåpentligvis vil ungdomstrinnsstrategiens 

tiltak innfri forventninger både fra elever, lærere, ledere, beslutningstakere 

og arbeids- og samfunnsliv for øvrig både på kort og lang sikt. 

Lykkes vi med strategien vil trolig behov for nye ”i siste litensatsinger” 

som f. eks Ny GIV, bli langt mindre. Målsettingen 

må jo være at god og målrettet innsats i barnehage og grunnskole 

sikrer elevene nødvendig grunnlag for å mestre overgang 

til, og gjennomføring av, videregående opplæring. Dette stiller 

krav til god ledelse på alle nivå, og jeg ønsker dere alle lykke 

til med et nytt og godt arbeidsår! 

7 | 2012 Skolelederen 3

4 

/ REDAKtøRENS tAStEtRyKK / biLDEt 

Eierskap 

Under årets Skoleting, som arrangeres 

av KS, uttalte Venstrepolitikeren Trine 

Skei Grande at hun ikke likte begrepet 

skoleeier. Eierskap gav, etter hennes 

mening, gale assosiasjoner, mer i retning 

av forretningsverden. Begrepet er 

imidlertid godt innarbeidet – og det er 

vel politikerne selv som har presisert 

kommunens- og fylkeskommunens 

rolle som ansvarlige eiere. 

Som eiere må de selvfølgelig vite 

noe om sine virksomheter. Ikke bare 

hvor mye det koster, men også noe om 

innhold og resultater. Det er av stor 

betydning for resultatene å ha en kompetent 

skolefaglig administrativ stab. 

Dialogen mellom politisk nivå og 

administrasjon kan forbedres. Det kan 

se ut som det er en positiv utvikling på 

dette området. KS har forøvrig initiert 

ei bok om skoleeierskapet, Skoleeier 

som kvalitetsutvikler. Hvordan kommuner 

og fylkeskommuner skaper 

gode læringsarenaer. 

I en av evalueringene av Kunnskapsløftet, 

Kunnskapsløftet som styringsreform 

– et løfte eller et løft 

(omtalt på side 16), sies det at det 

politiske skoleeiernivået synes i større 

grad å ha involvert seg i skolen, blant 

annet som følge av at de har fått verktøy 

som gir tilgang til informasjon og 

resultater. Det pekes også på at det er 

tydelige variasjoner mellom kommunene 

når det gjelder kapasitet og kompetanse. 

Reformen har vært krevende 

i små kommuner. 

Det er mange friske målsettinger 

blant skoleeiere om at deres skoler skal 

bli blant de beste i landet. Da gjelder 

det ikke å stirre seg blind på testresultater 

som eneste indikator på kvalitet. 

Kortsiktige gevinster på dette området 

gir ingen varige resultater når det gjelder 

kvalitetsutvikling. 

Skolelederen 7 | 2012 

KS og Kunnskapsdepartementet 

har innstiftet Skoleeierprisen, første 

gang utdelt i 2003. Formålet med prisen 

er å stimulere kommuner og fylkeskommuner 

til å drive et aktivt systematisk 

arbeid for å utvikle kvaliteten i sitt 

skoletilbud. Kvalitet blir her definert 

bredt: pedagogisk utvikling, fysisk og 

psykososialt miljø, oppfølging og evaluering, 

rekruttering og utvikling av 

ansatte og ledere. 

Vi har besøkt Nord-Trøndelag fylkeskommune 

som fikk skoleeierprisen 

i år (side 12). Fylkesråd Mevassvik 

presiserer at de nettopp har et bredt 

syn på kvalitet i skolen. Hun trekker 

også fram at de har et parlamentarisk 

system som gir mulighet for kontinuitet 

på skoleeiersiden. En årlig kvalitetsmelding 

med resultater og mål for 

skolesektoren presenteres hvert år for 

politikerne – og gir grunnlag for innsikt 

og gir bakgrunn for tiltak. Nord- 

Trøndelag fylkeskommune har også 

gått i allianse med alle kommunene i 

fylket om et eget Oppvekstprogram. 

Vi har tidligere omtalt Buskerud/ 

Telemark/Vestfold som har holdt kurs 

for skoleleiere. Initiativtaker Erling 

Barlindhaug fra KS uttalte den gangen: 

– Skole må gjøres forståelig for 

politikerne, og vi må legge til rette for 

en kunnskaps- og forskningsbasert 

dialog. Det er rådmannen og hans stab 

som har ansvaret for kvalitet i dialogen. 

De rettet programmet mot (fylkes-) 

kommunens toppledelse som seinere 

skulle ha dialogmøter med politikerne. 

I høst setter de i gang med et kvalitetsprogram 

for skoleeiere i Porsgrunn 

og Skien, Kvalitet og godt skoleeierskap. 

Det er et ambisiøst program over 

4 dager, og målet er å samle både administrativ 

og politisk ledelse til kompetanseutvikling. 

Et spennende prosjekt! 

Småbarn 

superbrukere 

av teknologi 

Småbarn i Norge beveger seg i 

et mangfoldig digitalt univers. 

- Noen barn starter så tidlig 

med å bruke et bredt spekter 

av ulike digitale enheter at de 

allerede i svært ung alder kan 

kalles superbrukere. 

Rapporten Småbarns digitale univers fra 

Senter for IKT i utdanningen kartlegger 

0 til 6-åringers tilgang og bruk av ulike 

digitale enheter på fritiden.

– Det er nok overraskende for mange 

at foreldre er så positive til barnas bruk 

av ulike digitale enheter, og at de mener 

at bruken er stimulerende for barnas 

utvikling, sier prosjektleder Barbro 

Hardersen. 

– Undersøkelsen viser at det er stor 

variasjon i 0 til 6-åringers tilgang og 

mangfoldige bruk av digitale enheter. 

Dette viser at de ikke lenger eksisterer 

en digital barndom, - det finnes flere. 

Barnehagene bør derfor ha tilstrekkelig 

teknologi, men også digital kompetanse 

til å gi et hensiktmessig tilbud til 

alle barna, fra superbrukerne til de som 

ikke har fått utforsket lek og læring i det 

digitale universet ennå, legger hun til. 

Viktig å nå ut til barnehagene med nye funn 

– I neste omgang vil vi undersøke 

dypere hva som gjør at foreldrene er så 

positive til barnas bruk – vi vil vite hva 

det er de har erfart sammen med barna 

som gjør at de oppgir at bruken er stimulerende 

for barnas utvikling, sier 

forsker og medforfatter Greta B. 

Gudmunds dottir ved Senter for IKT i 

utdanningen. 

– Dette er svært nyttig kunnskap for 

senteret, fordi vi skal rådgi barnehagene 

og vise hvordan IKT kan brukes for å 

styrke kvaliteten i hele utdanningsløpet, 

forteller hun. Hardersen supplerer: 

– Med funnene fra rapporten kan vi 

nå komme med tiltak som sikrer at barn 

i barnehagen får utnyttet ulike digitale 

enheter som springbrett for utvikling og 

læring i sin lek. Nå vet vi at barna er 

allerede er digitale, og da er det en viktig 

oppgave for barnehagene å bruke 

erfaringene barna kommer med, ikke 

minst med tanke på at også de yngste 

får lært seg gode digitale vaner. 

(Kilde Senter for IKT i utdanningen.) 

/ SKOLELEDERENS FAVORittER 

navn Hanne Iselin Terland 

stilling Personalleder/internasjonal 

koordinator 

skole Greveskogen videregående skole/ 

Vestfold fylkeskommune 

Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? 

En ting er hva jeg selv tenker, en annen ting hva 

andre oppfatter – så jeg spurte et par av mine 

gode kollegaer i ledergruppen: Ryddig og 

strukturert. Positiv. Holder i saker som ikke er 

avsluttet. Humoristisk. Dedikert til jobben. 

På den andre siden er det ikke alltid like lett å 

møte kritikk med et smil, og så kan jeg nok holde 

litt i bremsen hvis det legges opp til for mange 

endringer. Erfaringsmessig er det da alltid noe vi 

overser av konsekvenser i en stor organisasjon … 

Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? 

Sørg for at du får en god fadder som sitter i 

nærheten av deg. Vær aktiv og heng deg på. Be 

også om veiledning av din nærmeste leder, 

gjerne sammen med fadderen din. På den måten 

kan du se og bli sett, og du ansvarliggjør lederen 

din i forholdt til oppfølging og tilbakemelding. 

Hvilke egenskaper har din favorittlærer? 

Min favorittlærer er en drivende god pedagog 

som alltid husker at relasjonsbygging med 

elevene er grunnstein nummer 1. Han/hun liker 

jobben sin godt og har humor. Den faglige 

ballasten tar jeg for gitt. 

Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville 

din favorittdag se ut? 

Da skulle jeg først hatt en økt med biologi. 

Genetikk og bananfluer. Så skulle jeg hatt en økt 

på kjemilabben (gjerne med litt smell og røyk og 

sånn). Lunsj skulle jeg spist ute på gresset 

sammen med gode venner. I 3. økt har jeg matte 

med yndlingslæreren min fra Nøtterøy 

videregående skole: Ellen Berit Strand (nå 

pensjonert, men trofast medlem av Skolelederforbundet). 

I siste økt har jeg valgfag breddeidrett 

med ballspill. Vi har selvfølgelig hallen for 

oss selv og god plass til utfoldelse. Alle lærerne 

er blide og glade. Og så er det fredag. 

Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur – 

hvor ville den gå? 

Østerrike, Porsanger i Finnmark eller båttur til 

Stauper i ytre Oslofjord med overnatting under 

åpen himmel. Jeg ville sett an hvem jeg skulle 

anbefalt hva. 

Hvilken bok er du glad for at du har lest? 

Jeg har 2 absolutt favoritter innen 

skjønnlitteratur: Egypteren Sinuhe av Mika 

Waltari og Kafka på stranden av Haruki 

Murakami. 

Hva slags musikk lytter du til når du er i godt 

humør? 

Mika, Coldplay og 4 Non Blondes. Om jeg ikke er 

i godt humør, så blir jeg det og får lyst til å 

danse. 

Jeg oppfordrer i tillegg alle som leser dette, og 

som jobber i skolen og med barn og unge 

generelt, til å høre på Louis Jacobys Alle kommer 

hjemmefra. Om man ikke blir glad av å høre på 

den, så minner den oss på noe veldig viktig. 


6 

En annerledes bakgrunn 

Hun har gått en liten annen vei 

enn de fleste skoleledere. Det 

startet med ett års husmorskole 

og diverse gründervirksomhet 

for 27 år siden. Nå 

er hun rektor i Voksenopplæringen 

og har påbegynt sin 

doktor grad. 

TEKST OG FOTO/ tORmOD SmEDStAD 

Hun vant midtnorsk mesterskap i presisjonskjøring 

for en del år siden. I 

oppkjørselen til huset står det en MGB 

GT 1967-modell. Et skikkelig klenodium 

av en sportsbil. Den tilhører Eva 

Løe.– Jeg er veldig interessert i biler, 

sier hun. Ikke så veldig typisk for en 

rektor, kanskje, men så har hun da også 

en mer mangfoldig bakgrunn enn 

mange av sine skolelederkolleger. 

Gründeren 

– Da jeg var 20 år hadde jeg ett års husmorskole, 

tok opp et større lån og startet 

egen virksomhet, Steinkjer sol og 

figursenter. Her var det tilbud om sol, 

helsestudio og kosthold. Nå er Eva Løe 

46 år og har foreløpig bare vært ansatt 

8 år i sitt liv. Løe har vært en skikkelig 

gründer. Hun har drevet med salg, framleie 

av lokaler, formidlet reiser, vært 

konsulent og drevet med motivasjonskurs 

for bedrifter. Underveis har hun 

tatt reklameskole og arbeidslederskole. 

Og ja, det kan virke som hun har stor 

arbeidskapasitet. Veldig stor. 

Spansk 

– En dag leste jeg om den norske skolen 

på Gran Canaria i avisa. Jeg tok et familieråd 

og spurte om mann og barn var 

villige til å ta ett år på Gran Canaria. 

Det var litt avhengig av jobb, sa man- 


– Dette er en veldig givende virksomhet. Vi 

skal kvalifisere mennesker til et meningsfylt 

liv i Norge, sier Eva Løe om arbeidet i 

Steinkjer voksenopplæring. 

nen. Jeg skaffet jobb til oss begge. Jeg 

ble assistent på skolen og begynte å 

studere spansk ved siden av, forteller 

Løe. Hun tok studiekompetanse i norsk. 

Her fant hun ut at det var undervisning 

og skole hun ville drive med. Løe observerte 

og lærte og dannet seg meninger 

om hvordan undervisningen burde 

være. Det var ting hun ville gjøre på 

andre måter. Hun måtte sørge for en 

utdanning som passet! 

mer utdanning 

Vel tilbake tok hun først studiekompetanse 

på kveldstid mens hun drev eget 

firma. En kunde lurte på om hun ville 

selge foretaket sitt. Hun tenkte seg om 

noen dager. Ja, det ville hun. Da satt 

hun plutselig med en god slump penger. 

– Æ bestæmt mæ. Æ ska studder bort 

aill pængan! sier Løe med et smil på lur. 

Løe leste Stortingsmeldinger for å 

finne ut hva det var behov for av fag i 

skolen framover. Hun tok to universitetsfag 

og to høyskolefag samtidig – og 

komprimerte sånn sett en 7-årig utdanning 

til 3 år. Grunnfag spansk, mellomfag 

nordisk, økonomisk historie, samfunnsøkonomi 

og praktisk pedagogisk 

utdanning. Det viste seg at hun hadde 

valgt rett; hun fikk mange jobbtilbud 

da hun var ferdig! Hun valgte jobb i 

grunnskolen. Hun hadde fått følgende 

råd: Du blir aldri noen god lærer eller 

leder uten å ha vært i grunnskolen. 

– Det var deilig å være ansatt, sier Løe. 

Etter ett år her ble hun tilbudt inspektørstilling. 

Det var i en ungdomsskole 

med nesten 60 ansatte. Hun hadde riktignok 

vært leder i egne foretak siden 

hun var 20 år, men hun fant fort ut at i 

en slik stilling måtte hun sørge for å få 

mer utdanning. – Som leder må du være 

både smart og ydmyk. Kunnskap kommer 

også godt med, sier Løe. Hun tok 

en mastergrad i kunnskapsledelse. 

Steinkjer voksenopplæring 

Vi sitter på hennes kontor i Steinkjer. 

Hun er nå rektor i Steinkjer voksenopplæring 

– en stilling hun ble oppfordret 

til å søke av tidligere rektor. Det ser ut 

som hun trives. – Jeg er heldig som jobber 

her. Dette er et givende og viktig 

arbeid dette! 

På voksenopplæringen er det 350 

elever totalt i løpet av ett år. Noen flytter, 

nye kommer til. I øyeblikket er det 

200 elever fra 35 ulike nasjoner. Noen er 

analfabeter, andre har universitetsbakgrunn 

fra sitt hjemland. Mange har rett 

og plikt til 600-timer i norsk og samfunnskunnskap. 

Omtrent 70 elever har 

flyktningstatus. Praktisk da at voksenopplæringen 

er samlokalisert med flyktningetjenesten. 

Steinkjer kommune har 

bestemt seg for å ta imot 35 flyktninger 

per år. Det er også 100 asylsøkere på 

mottaket i Steinkjer. – Erfaringsmessig

Skole 

Rektor Eva Løe er opptatt av biler. Her står hun foran sin MGB 1967-modell. 

er det ca 70 % av disse som får avslag på 

søknadene sine, men de får opplæring 

mens søknadene behandles, opplyser 

Løe. Det finnes også en gruppe med 

innvandrere, au pair, studenter, personer 

som har giftet seg med norsk statsborger 

m.v. Voksenopplæringen har 

merket en tendens til at det nå kommer 

personer fra land de tidligere har hatt 

få elever fra, som f.eks.Hellas og Spania. 

Her må de følge med på strømningene 

ellers i verden. 

På skolen må de finne ut hvilket 

”spor” elevene skal plasseres i – etter 

kompetanse og utdanningsbakgrunn. 

Alle som er på samme spor går i samme 

klasse – uavhengig av nasjonalitet, 

kjønn og status. Det har ikke vært noen 

uroligheter eller problemer ved skolen. 

info consensus 

- enkel 

vei til god 

informasjon! 

Ledelse 

– I en slik virksomhet som vår er det 

viktig å være tilpasningsdyktig. Her 

varierer elevtall og hvilke nasjoner elevene 

kommer fra etter hva som skjer 

ellers i verden. Løe ble tilsatt som rektor 

for fire år siden. Da var det 45 elever og 

fem ansatte. Nå er det 20 ansatte – flere 

med flerkulturell bakgrunn. Så her er 

endringsledelse viktig. – Vi er avhengige 

av en medarbeiderstab som fungerer 

godt sammen. Da vi utvidet virksomheten, 

var jeg heldig og fikk tak i medarbeidere 

med god kompetanse. Medarbeiderundersøkelsen 

viser høy trivsel! 

Dette er en veldig givende virksomhet. 

Vi skal kvalifisere mennesker til et 

meningsfylt liv i Norge. Vi har tett samarbeid 

med NAV, NHO og arbeidslivet. 

Ca 50 elever er utplassert i språkpraksis, 

sier Løe. 

– Det er viktig å ta ledere og ledelse 

på alvor. Derfor er Skolelederforbundet 

rett plass for meg, føyer hun til – uten 

at vi har oppfordret henne til å si noe 

om den saken. Hun berømmer kurstilbudene 

og tillitsvalgtopplæringen her. 

Selv tar hun absolutt ledelse på alvor. 

Hun samlet opp ferie og avspasering og 

søkte permisjon i fem måneder. Da gjennomførte 

hun teoridelen til et doktorgradsstudium 

i kunnskapsledelse. 

Da intervjuet er over får vi tilbud om 

skyss tilbake til togstasjonen i Steinkjer. 

I en MGB GT 1967-modell. 

Smart- verktøy i personlig økonomi 

Gi dine elever kunnskap og reeeksjon rundt penger. Gi 

dem modning og en god start på voksenlivet. Kontakt oss 

uforbindtlig og hør hva vi kan gjøre for din skole. Smart- 

20 år i det offentliges tjeneste. 

Kongslys AS, postboks 103, 3717 Skien, info@kongslys.no, Tlf: 35 60 01 40 


8 

Hvordan kommuniserer 

skoleledere? 

Når noen sier at kommunikasjon er viktig, hvilke spesielle ting tenker de på da? Hvis en rektor 

ønsker at skolen skal oppnå bedre resultater, hva er det da viktig å snakke om? 


Helene Ärlestig er universitetslektor ved 

Umeå universitet. Hennes forskning 

fokuserer på rektors pedagogiske 

lederskap og kvaliteten på rektors 

kommunikasjon med lærerne i 

forhold til skoleutvikling. 


ILS, Universitetet i Oslo hadde invitert 

Helene Ärlestig fra Umeå universitet til 

å holde foredrag på sine Skolelederdager 

i slutten av juni. Hun har forsket på 

skolelederes kommunikasjon. Kommunikasjon 

er en kompleks prosess der 

formidling av informasjon, bekreftelse 

og feedback, samt tolkninger av ulike 

budskap samspiller med og påvirker 

våre oppfatninger og reaksjoner. Hva 

kreves av ledere som skal lede kommunikasjonen 

i en organisasjon? Og hva 

kjennetegner kommunikasjonen til 

ledere i framgangsrike skoler? 

Overgripende strategier 

Når noen sier at kommunikasjon er 

viktig, hvilke spesielle ting tenker de på 

da? Hvis en rektor ønsker at skolen skal 

oppnå bedre resultater, hva er det da 

viktig å snakke om? Kvalitet er også en 

sosial konstruksjon. Gjennom språk er 

en med på å skape det som er viktig og 

det som ikke er viktig. Spørsmålet må 

stilles: det vi prater om i dag, bidrar det 

til bedre resultater? Har du høyere forventninger, 

må du ha en strategi for å få 

det fram. 

Kommunikasjon brukes til informasjon, 

til beslutninger, for å bekrefte, for 

delaktighet og for utvikling, og en kommuniserer 

litt forskjellig ut i fra de ulike 

formål. Når for eksempel beslutninger 

skal kommuniseres, må det skje på en 

tydelig og trygg måte. 

Det er selvsagt ledelsen som må sørge 

for at lederskapet fungerer. Hvis ikke 

ledelsen utfører sitt oppdrag, fungerer 

ikke virksomheten. Lederen har ikke 

bare ansvaret for sin egen kommunikasjon, 

hun skal også bry seg om hvor- 

dan personalet kommuniserer. – Når 

ledelsen sørger for at virksomheten og 

dens prosesser følges opp, granskes og 

vurderes, er det det sterkeste og beste 

styringsmiddel den har til sin disposisjon, 

innledet Ärlestig. Hun fortsatte: 

– Kommunikasjon er en gjennomgripende 

prosess. Det er et verktøy og 

en ferdighet. Lederen må kjenne seg 

selv, være tydelig og lyttende. Hun må 

vite når personer får henne i forsvarsposisjon. 

Kommunikasjon er også et 

organisatorisk system: hvor ofte har 

vi møter og hvordan opptrer vi der, 

hvordan behandler vi følsomme saker 

osv? Kommunikasjon er språk. Hvordan 

konstruerer vi vårt yrkesspråk? 

Hva er viktig? Hvordan måler vi god 

kvalitet? Hvordan formidler vi dette til 

elever og foreldre? Et yrkesspråk definerte 

Ärlestig som et felles språk som 

forsterker en viss måte å snakke om 

virkeligheten på – og dermed også en 

viss måte å se virkeligheten på. 

troverdighet og makt 

Ledelse er også makt. Makt får en via 

språket. Lederen må sortere hvem som 

skal få hvilken informasjon. Hva skal 

stå på agendaen? En leder har også 

makt over personalets utvikling og 

framtid. Makt må koples med tillit og 

troverdighet. En kan snakke om institusjonell 

tillit – noe som handler om 

tiltro til skolen som organisasjon og 

tiltro til rektor-rollen som sådan. Den 

individuelle tilliten handler om personen 

bak rollen. Om lederen har tillit til 

medarbeiderne, vil også prege det gjensidige 

forholdet. Lav tillit har en tendens 

til å smitte. Tillit betyr også at en

kan overlate makt til andre. Alle må 

være trygge på at følsomme spørsmål 

havner på rett sted. 

Ärlestig minte også på retorikkens 

begreper om etos, logos og patos. 

Etos handler om hvem som sier noe, at 

personens formelle posisjon, erfaring 

og kunnskap påvirker troverdigheten 

i budskapet. Når skal jeg tenke på å 

styrke min argumentasjon? Logos handler 

om resonnement og logikk. Patos 

handler om følelser: når vi blir berørte, 

sinte eller glade, husker vi bedre det 

som blir sagt. En må forstå hvordan de 

forskjellige måtene å kommunisere på 

påvirker samtalen. 

Hva er framgang? 

Hvordan påvirker organisatoriske faktorer 

som struktur og kultur kommunikasjonen 

mellom rektor og lærere? 

Hvordan reflekterer og påvirker kommunikasjonen 

mellom rektorer og 

lærere deres arbeide med å nå de nasjonale 

målene? Er det forskjell i kommunikasjonen 

på skoler som er framgangsrike 

og skoler som er mindre framgangsrike? 

Framgang er selvfølgelig relativt, 

og den påvirkes av skolens struktur, 

kultur, elevenes sosio-økonomiske bakgrunn 

samt rektorenes, lærernes og 

elevenes vurderinger og erfaringer. 

Ärlestig mente at framgangsrike skoler 

er de som lykkes bedre i å gi elever en 

god kunnskapsutvikling i relasjon til 

skolens forventede resultat. 

Kommunikasjon=informasjon? 

Vet lærerne hva rektor synes er viktig? 

En samforstand om hva som er målet, 

og hvorfor, er viktig. Det slår også posi- 

“Kommunikasjon = 

informasjon, bekreftelse, 

feedback og tolkning. 

tivt ut om det er en sammenheng mellom 

sosiale mål og kunnskapsmål. 

Rektorer som kan gi profesjonell feedback, 

og der lærerne kan prate med 

rektor om det som skjer i klasserommet, 

har stor betydning. Mange lærere snakker 

ikke om sin rolle i forhold til læring 

og undervisning med rektor. Ärlestig 

fant i sin undersøkelse ut at kommunikasjon 

i mange skoler handler for en 

stor del om informasjon og kortsiktige 

spørsmål. Dette innebærer at kommunikasjonen 

ikke har en positiv innvirkning 

på skolens resultat på lengre 

sikt. Rektorer overvurderer sin egen 

evne til å snakke om de pedagogiske 

spørsmålene, og det er ofte liten bevissthet 

rundt hvordan kommunikasjon og 

organisasjon påvirker aktiviteter og 

resultat. 

I framgangsrike skoler blir det lagt vekt 

på at forskjellige synspunkter skal 

slippe til, og rektorene kommuniserer i 

større grad om det nasjonale oppdraget, 

resultater og skoleutvikling. Rektorene 

i disse skolene hadde flere klasseromsbesøk 

og gav mer tilbakemelding. – 

Kommunikasjon bør anvendes som en 

multi-dimensjonell prosess som inneholder 

informasjon, bekreftelse, feedback 

og tolkning. Forskjeller mellom skoler 

går mer på hvordan rektor leder et kommunikativt 

system enn på personlige 

egenskaper, sa Ärlestig. 

Oppgrader ditt 

YS medlemskort 

Det koster deg ingen ting å opp gradere 

til YS MasterCard. Du kan bruke kortet 

både som sparekonto og kredittkonto, 

alt etter behov. Uansett hvordan du 

benytter kontoen, er vilkårene blant 

de beste i markedet: 

3 % sparerente fra første krone. 

Gebyrfrie varekjøp i Norge og 

utlandet. 

Ingen årsavgift. 

Oversiktlig nettbank. 

Sesongrelaterte tilbud i anerkjente 

nettbutikker. 

Bestill nå og les mer på 

ysmedlemskort.no 

Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- 

o/ 12 mnd. totalt 16.351,- 

YS Medlemskort – et produkt fra DNB Bank ASA 


10 

I en artikkelserie presenterer Skolelederen gode eksempel på skolelederes 

rolle i å bygge et godt psykososialt skolemiljø. Vi har spurt de 

tre siste skolene som har vunnet Dronning Sonjas Pris for inkludering 

og likeverd om å forklare hvorfor og hvordan de har lykkes. 

Her presenteres Kaupanger skole. Malakoff videregående skole er 

presentert på side 22. 

PRiSViNNER 2010: Kaupanger skole 

REKtOR: Geir Navarsete 

mOttO: ”me gler oss kor dag” 

Verdier og 

samhold 

avgjør 

Han har laget sin egen formel for å skape et godt skolemiljø, rektor Geir Navarsete ved Kaupanger 

skole. Den lyder: Kultur + struktur = kvalitet. 

TEKST OG FOTO / mODOLF mOEN 

– Før plukket jeg søppel etter elevene hvert friminutt. Nå er 

det hverken hærverk eller rot å se. 

En stolt rektor Geir Navarsete viser Skolelederen rundt 

på Kaupanger skole hvor originalkunst for en halv million 

pryder veggene – og får henge i fred. Han har ledet den 

Sonja-prisvinnende skolen fra å være en typisk drabantbygdskole 

med en elevmasse preget av mye rotløshet og uro, til 

Sogn og Fjordanes utstillingsvindu for godt skolemiljø og 

gode resultater. På veien har den tidligere banksjefen stilt 

strenge krav til både foreldre, elever og ikke minst personale 

gjennom sin tydelige lederstil. 

– Man kommer aldri noen vei med å bygge et godt læringsmiljø 

uten å se på de voksnes rolle. Vi har et postulat ved 

Kaupanger skole som sier at vi har nådd svært langt den 

dagen hver enkelt ansatt setter samme krav til seg selv som til 

sine kollegaer. Like viktig er det at hvert eneste møte mellom 

elev og voksenperson er et møte preget av respekt og likeverd. 

Årets slagord for Manifest mot mobbing-kampanjen har 

Navarsete sans for. 

– Jeg er veldig grad for at debatten rundt mobbing nå utvides 

til å gjelde forebygging og vennskap. 

Forskningspåfyll 

Hver andre- til tredje måned samles personalet til en refleksjonsøkt 

og studier av ny skoleforskning. Navarsete og pedagogene 

har blant annet jobbet med Utdanningsdirektoratets 

veileder til helhetlig arbeid med læringsmiljø. 


– For oss er det viktig at undervisningspersonalet reflekterer 

over egen praksis med jevne mellomrom. Alt jeg hører 

om mine ansatte formidler jeg dessuten direkte videre til dem 

for å skape inkludering og åpenhet. 

Rektor Navarsete gir både elever og personale stor grad 

av frihet og blir i de aller fleste tilfeller belønnet for det, 

forklarer han. 

– Nitti prosent av både voksne og elever takler frihet 

under ansvar. Likevel er det avgjørende for meg at alle lærere 

bekjenner seg til skolens pedagogiske grunnsyn, og særlig 

våre tre E-er; Entusiasme, Empati og Evne til variasjon. 

– Vi trenger lærere som kan faget sitt, men som også er 

glad i barna. Du blir raskt gjennomskuet av elevene hvis du 

ikke er ekte vare som lærer, sier Navarsete. 

Kulturopplevelser og mestring 

– Hvordan går du og lærerne konkret frem for å skape et 

godt miljø blant elevene? 

– Når det gjelder ro og respekt elevene i mellom, jobber 

vi konkret for å alliere oss med de gode kreftene i klassen, de 

elevene som kan sette en god adferdsstandard til inspirasjon 

for de andre. 

Elevdemokrati, og det å lytte til elevene, er også to avgjørende 

faktorer for å skape trivsel og samhold, slik Navarsete 

ser det. 

Det er ikke bare vakker originalkunst rektoren trekker frem 

som trivselskapende og miljøskapende tiltak overfor elevmas-

De kan stille seg bak skolemottoet ”Me gler oss kor dag”, 

tiendeklassingene ved Kaupanger skole. Fra venstre: Natasha 

Tufte, Benedicte H. Flåten, rektor Geir Navarsete, Ørjan Hagen, 

Ingrid Lund og Anja Hatleberg. 

sen. Andre kulturopplevelser er vel så viktige, kanskje særlig 

for de elevene som behøver en alternativ arena for å oppleve 

mestring enn det teoretiske. 

– Vi har ansatt en rekke lærere innen praktisk-estetiske fag 

den senere tiden. Dette er et ledd i vår tiltaksplan for bedre 

skolemiljø. 

bygge selvfølelse 

Navarsete lister opp konkrete læringsmiljøtiltak, som for 

eksempel at elevene blir hørt gjennom å få liste opp pluss og 

minus-faktorer ved skolen og skolemiljøet som en slags form 

for veiledende tilbakemelding til ledelse og lærere. Blant 

videre tiltak tror rektoren på å bygge opp elever som sliter 

med selvfølelsen gjennom å bygge videre på de kvalitetene 

de har. 

– Om en teorisvak elev blir skolens mester på et instrument, 

så opplever den eleven å både bli sett og å få tilbakemeldinger 

som gjør at eleven føler seg akseptert. 

Den prisvinnende rektoren mener antimobbeprogrammer 

er for de situasjonene hvor det står virkelig ille til. Langvarig 

kulturbygging er den eneste farbare vei mot et godt skolemiljø 

for Navarsete. 

– Etter at en programperiode er over skal man uansett 

tilbake til hverdagen. Det er der problemene skal løses, sier 

rektor Geir Navarsete ved Kaupanger skole. 

Ved å lytte 

skal vi finne 

nye svar 

Vi tror på å LYTTE! 

Det å LYTTE er en av våre viktigste ledestjerner 

i kontakten med våre brukere og 

samarbeidspartnere, og ikke minst i arbeidet 

med å utvikle et biblioteksystem som møter 

og former fremtiden: En fremtid i stadig 

endring - akkurat som oss. 

Velkommen i vårt fellesskap! 

MIKROMARC 

– Bibliotekenes beste venn 

7 | 2012 Skolelederen 11 

Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo 

Tlf: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • salg@bibits.no • www.bibits.no

12 

Nord-trøndelag fylkeskommune 

ble tildelt Skoleeierprisen 2012 

TEKST OG FOTO / tORmOD SmEDStAD 

”Vinneren har tatt bevisste grep innenfor 

en helhetlig strategi. De involverer 

gjennom drøftinger med alle involverte 

i og rundt skolen, fra lokalt og regionalt 

næringsliv, nasjonale myndigheter og til 

samhandling med elevene. Gjennom 

tett samarbeid om den politiske styringsdialogen 

drøftes utfordringer og 

ambisjoner som rettes inn mot den 

årlige kvalitetsmeldingen,” sier juryen i 

sin begrunnelse for Skoleeierprisen. 

Skoleeierprisen er en kvalitetspris 

som tildeles en kommune eller fylkeskommune, 

og formålet er å anerkjenne 

og inspirere til god styring, ledelse og 

utvikling i og av skolen gjennom et 

aktivt skoleeierskap. Prisen består av et 

bilde og en pengepremie med en samlet 

verdi på kr. 250.000 kr. Det er KS og 

Kunnskapsdepartementet som står bak 

prisen. 

Godt kvalitetssystem 

– Kvalitetsmeldingen for utdanningssektoren, 

som er rapportering til politisk 

skoleeier om tilstanden i sektoren 

hvert år i juni, er det dokumentet som 

danner grunnlag for kvalitetsarbeidet i 

skolesektoren året gjennom. Her rapporteres 

på resultater siden sist, og 

mål settes for sektoren. Den er et viktig 

ledd i utøvelsen av skoleeierskapet, 

forklarer Anne Marit Mevassvik som er 

fylkesråd for utdanning og helse. Hun 

har vært med på å legge fram fem 

kvalitets meldinger i løpet av sin tid som 

fylkesråd. I Nord-Trøndelag har de et 

parlamentarisk system – og noe av suksessen 

ligger kanskje i den kontinuiteten 

som dette representerer på skoleeiersiden. 

– Det er også god sammenheng 

mellom det administrative og det 

politiske skoleeierskap, sier Mevassvik. 

Vi møter Mevassvik på fylkestinget som 

denne gangen arrangeres i Namsos. 

Hun legger til at skoleeier ønsker å ha 


et bredt fokus på hva som er kvalitet i 

skolen. 

økt gjennomføring 

”I perioden har vinneren hatt meget god 

fremgang på gjennomføringsområdet. 

Ser vi på resultater fra eksamen og gjennomføring 

samlet, har sektoren hatt et 

stort løft … Vi ser på dette som et resultat 

av et betydelig og målrettet arbeid,” 

er også en del av juryens begrunnelse. 

– Vi må holde fokus på gjennomføring 

over lang tid, sier Mevassvik. Hun opplyser 

at de har overoppfylt mål når det 

gjelder redusert frafall, og at karaktersnittet 

er bedret. Det har vært en treårig 

satsing fram til 2010 på videregående 

skole hvor det ble avsatt ekstraordinære 

midler for å prøve ut ulike tiltak. Med 

basis i forskning har man valgt ut tiltak 

som man vet virker. 

Virksomhetsevaluering 

De videregående skolene blir målt på 

organisasjonsmessige kapasitet gjennom 

kvalitetsutviklingssystemet. Hvert 

år er det en virksomhetsevaluering i alle 

virksomheter, som danner bakgrunn for 

en del av den årlige tilstandsrapporten, 

eller kvalitetsmelding som det kalles i 

Nord-Trøndelag. I tillegg gjennomføres 

det årlig skolebesøk på alle skoler, der 

blant annet rektor skal redegjøre for 

tingenes tilstand overfor fylkesutdanningssjefen. 

Dette foregår over en dag, 

og det er samme regi på alle møtene på 

alle skolene. Fylkesutdanningssjefen har 

mål- og resultatgjennomgang, medarbeidersamtale 

med rektor, og møter 

ulike grupperinger og personer fra 

skolen. – Slik gjør han seg kjent med 

skolene på en profesjonell måte, sier 

Mevassvik. 

– Vi har stort fokus på ledelse og 

har kontinuerlig ledelsesprogram i 

samarbeid med blant annet Høgskolen 

i Nord-Trøndelag. Det er krav om lederutdanning 

for alle som ansettes som 

ledere. Det er også årlige samlinger med 

lederne der ledelse og kvalitet er tema. 

Oppvekstprogrammet 

En annen satsing som fylkeskommunens 

administrasjon og politikere har 

initiert er oppvekstprogrammet. På 

nasjonale prøver i 5. og 8. klasse lå 

Nord-Trøndelag på bunnen i lesing, regning 

og engelsk. Slik kan det ikke være. 

Det er etablert et samarbeid mellom 

fylkeskommunen og alle kommunene i 

fylket, og det ble etablert en oppvekstkommisjon. 

Den var satt sammen av 40 

personer fra ulike arenaer. Det er ikke 

bare skoleresultatene som skal vurderes; 

en skal også se på oppvekstforholdene 

som sådan i Nord-Trøndelag. Kommisjonen 

skulle foreslå tiltak og skape 

debatt. Første året, i 2010, hadde den tre 

samlinger, og den hyret inn topp internasjonal 

ekspertise, som for eksempel 

professor Ben Levin fra Canada. 

Fylkestinget etablerte et oppvekstprogram 

som tilsvar på oppvekstkommisjonens 

sluttdokument. Programmet 

ledes av et styre hvor sentrale aktører 

er representert; fylkesmannen, kommunene 

(KS), NAV, NHO og fylkeskommunen. 

Fylkeskommunen har avsatt 

omlag 74 mill kr til ulike tiltak i forhold 

til dette. Kommunene ble inviterte til å 

komme med tilbakemeldinger til oppvekstprogrammets 

styre, og det ble pekt 

ut noen hovedområder: Grunnleggende 

ferdigheter, helse (fysisk og psykisk) 

og samordning ved å koordinere ressursene. 

Det er blant annet satt et mål 

om at det skal være minst 60 minutter 

fysisk aktivitet hver dag i skolene. – 

God utdanning gir bedre helse, slår 

Mevassvik fast. Ting henger sammen. 

Det er 23 kommuner, og alle har sluttet 

seg til programmet.

“Godt kvalitetssystem og bredt samarbeid, 

sier juryen. 

Fylkesråd Mevassvik og assisterende fylkesutdanningssjef Even Fossum Svendsen var 

veldig fornøyd med Skoleeierprisen – som i tillegg til anerkjennelsen inneholder et bilde og 

prispenger. 

Ett av tiltakene som er satt i gang er 

en utvidelse og oppskalering av Ny Givsatsingen. 

Flere lærere skal få en innføring 

i metodikken. Et veilederkorps 

på skoleeiersida er også ett av tiltakene. 

– Oppvekstprogrammet har en tidshorisont 

på 10 år. Vi vet at endringsprosesser 

tar tid og at resultatene av det arbeidet 

vi nå har startet ikke vil komme med 

det første. Likevel – vi skal være utålmodige. 

Programmet involverer mange 

parter. Skal vi lykkes, må vi i alle fall 

greie å bli enige om målet på tvers av 

kommunegrenser og forvaltningsnivå. 

I Nord-Trøndelag skal vi ikke være fornøyd 

med å være middelmådige. Vi skal 

sette oss mål om å bli blant de beste! 

forklarer Mevassvik. 

Nasjonalforeningen 

annonse 


14 

– medietrening er et must 

Skoleledere har endelig skjønt at de må svare godt for seg i kritiske saker, sier kommunikasjonsekspert. 

TEKST / REDAKSjONEN. FOTO / PRiVAt 

– Norge er et u-land når det 

gjelder å bruke mennesker til 

å kommunisere, men de 

beste investerer i topplederkommunikasjon 

fordi de vet 

hvor dyrt det kan være å 

gjøre det dårlig i media, sier 

kommunikasjonsekspert Jon 

Sæverud Haddal ved medietreningsbyrået 

Talk. 

– En revolusjon 

Over de siste årene har han 

like fullt bevitnet en kommunikasjonsfagligrevolusjon 

på skoleplan, med en 

stadig større pågang fra 

skoleledere som ønsker å bli 

dyktigere til å takle vanskelige 

saker som kan sette skolen 

i et dårlig lys. 

– Skoleledere var nærmest 

fraværende på medietreningskurs 

tidligere, men 

bare de siste årene har vi 

medietrent cirka femti skoleledere. 

Den gjennomsnittlige 

skoleleder innser at han eller 

hun i løpet av karrieren må 

regne med å måtte svare for 

seg i store, kritiske saker der 

mye står på spill. 

– Hvor dyktige er skoleledere på 

mediehåndtering i dag? 

– Det er viktig å skille mellom 

gladsakene, som nesten 

alle håndterer bra, og de 

store, kritiske og ofte sterkt 

negative sakene der media 

med rette eller urette angriper 

skolen eller skolelederen 

personlig. Det er de siste 

sakene skolelederen ofte ikke 

er trent opp til å håndtere, 

sier Haddal. 


Jon Sæverud Haddal. 

Kommunikasjonseksperten 

synes dette er synd, og 

fremhever at det faktisk er 

håndteringen av en sak som 

ofte gjør at lederen må gå, 

mer enn selve saken. 

Variert erfaringsbakgrunn 

– Når dette er sagt, er mitt 

inntrykk at skoleledere på 

medietreningskurs har en 

spesiell og variert erfaringsbakgrunn 

som gjør at de 

raskt tilegner de seg det trenger 

av teknikker metode og 

kunnskap om media. 


er blant de aktørene som 

har tatt skolelederens ofte 

utfordrende mediehverdag 

på alvor. Forbundets kommunikasjonsrådgiver 

har 

kurset i mediehåndtering 

for over 100 medlemmer i 

løpet av halvannet år, siden 

kurstilbudets oppstart. 

– Skolelederforbundet skaper 

trygghet 

– Alt fra narkotikaproblematikk, 

sviktende fagresultater, 

mobbing og elevulykker kan 

være situasjoner en skoleleder 

plutselig befinner seg i, 

med journalistene pustende i 

nakken etter en kort stund. 

I slike situasjoner er det 

viktig å føle seg trygg på 

hvordan man best mulig 

uttaler seg på en skadebegrensende, 

ærlig og tillitsvekkende 

måte, mener kommunikasjonsrådgiver 

Modolf 

Moen i Skolelederforbundet. 

– På våre kurs vekt legger 

vi å trene på vanskelige og 

ikke minst virkelighetsnære 

situasjoner for skoleledere, 

og øver oss på hverandre 

med gjennomgang av intervjuresultatene 

i plenum. 

Evaluering av ordvalg og de 

ulike målgruppenes etterlatte 

Jakob-Ø.Reinertsen 

HUMOR 

PÅ ALVOR 

inntrykk av deg som skoleleder 

er sentrale momenter i 

kurset, sier Moen. 

– Hvordan opplever skoleledere 

å arbeide med medietrening? 

–Så godt som alle deltakerne 

ser nytteverdien i medietrening 

og de potensielle gevinstene 

for deres skoles 

omdømme som ligger i å 

være en dyktig talsperson. De 

som melder seg på dette 

løpende kurset i Skolelederforbundet, 

gir gjennomgående 

god respons på at de får 

delta på et gratisopplegg som 

kan lette deres arbeidssituasjon. 

Denne boka er ment 

for deg som trives 

der munterheten og 

ettertanken møtes. 

Et hovedmål er å få 

fram de mulighetene 

som ligger i den vennlige 

humoren, den som bygger på 

- og bidrar til - den trygge relasjonen mellom 

avsender og mottaker. 

Bokas poenger illustreres med over 120 små, 

muntre historier. 

Pris kr. 230, pluss frakt. 

Kjøp boka: jaoreine@online.no • 48151773

Læringsutbytte for elevene – hva virker i klasserommet? 

Bergenskonferansen 2012 

Skolelederforbundet i Hordaland ønsker velkommen til 

Læringsutbytte for elevene – hva virker i klasserommet? 

Hvordan bruke resultatene fra John Hatties metastudier i praksis? 

Årets konferanse henvender seg til skoleledere, lærere og skoleeiere, og har fokus på det som 

skjer i klasserommet. John Hatties forskning er omdiskutert, og engasjerer alle med interesse for 

skolefeltet. Gjennom denne konferansen ønsker Skolelederforbundet å gi innsikt i hvordan Hattie 

sin forskning kan bidra til kvalitetsutvikling i møtet mellom lærere og elever i klasserommet. 

Program onsdag 07.11. 

Fra kl. 12.30 – for medlemmer i Skolelederforbundet 

Kl. 12.30-14.30: «Bergen som kulturby» v/professor i kunsthistorie 

UiB, Gunnar Danbolt 

Kl. 15.30-17.30: «I Varg Veums fotspor», byvandring ved forfatter 

Gunnar Staalesen 

17.30: Treffpunkt i «Femte i andre» (bar), Varg Veum sitt 

«kontor» i Strandkaien 2 

19.30: Festmiddag på SAS – hotellet, underholdning 

ved skuespiller og musiker Bjarte Hjelmeland 

Mer informasjon og påmelding på www.bergenskonferansen.axaco.se 

Program torsdag 08.11. Åpent for alle 

Kl. 08.30-09.00: Registering 

Kl. 09.00-16.00: Læringsutbytte for elevene – hva virker 

i klasserommet? v/ Debra Masters, 

direktør i Visible Learning Plus, 

New Zealand og James Nottingham, 

direktør i Challenging Learning, UK 

Tema: 

• Hvordan etablere et læringsmiljø som utvikler elevenes evne 

til å vurdere måloppnåelse? 

• Å forstå prinsippene for og relevansen av å bruke effektmålinger 

som grunnlag for beslutninger 

• Å forstå de handlinger ledelsen (på skolen og i klasserommet) 

utøver, som har størst innflytelse på elevenes læringsutbytte 

Debra Masters har erfaring som lærer i barne- og ungdomsskoler. 

Hun har i flere år samarbeidet tett med professor John Hattie på Auckland University på 

New Zealand i hans forskning knyttet til Visible Learning; Hva er det som gir best læringsutbytte 

for elevene? 

James Nottingham vil vise hvordan Hatties forskningsresultater kan 

konkretiseres i læringssituasjonen. Han vil gi oss eksempler på hvordan vi kan 

nyttiggjøre oss av Hatties forskning - og han vil presentere verktøy som 

kan brukes i klasserommet. James Nottingham har undervisningserfaring fra 

alle skoleslag og aldersgrupper. 

For mer informasjon om konferansen og foredragsholderne, 

se www.skolelederforbundet.no 

Sted: 

Radisson Blu Royal Hotel 

på Bryggen 

Konferansepris: 

Medlemmer av Skolelederforbundet 

kr. 800.- andre kr. 1600.- 

Bjarte Hjelmeland 

Påmeldingsfrist: 

20. september 2012 

Påmelding: 

www.bergenskonferansen.axaco.se 


16 

Kunnskapsløftet som 

styringsreform 

TEKST OG FOTO / tORmOD SmEDStAD 

– Vår evaluering viser at myndighetene har skjerpet den statlige 

styringen og i økende grad gjennom reformperioden 

betrakter underliggende forvaltningsnivå som redskaper for 

å iverksette nasjonal politikk. Dette skjer uten at vi kan se at 

regjeringen har tatt et prinsipielt oppgjør med reformens 

ambisjon om systemskifte mot større kommunalt selvstyre 

og mer oppgavedelegering i norsk grunnopplæring, sier 

professor Jorunn Møller og førsteamanuensis Eli Ottesen fra 

ILS. De har sammen med andre forskere fra ILS og NIFU 

stått bak evalueringsrapporten Kunnskapsløftet som styringsreform 

– et løft eller et løfte? De redegjorde for sine funn på 

ILS sine Skolelederdager i slutten av juni. 

implementeringsstrategi 

Det var ikke utarbeidet noen helhetlig implementeringsstrategi 

da reformen ble introdusert i 2006. Den nevnte rapporten 

peker på at reformen har ført til nye krav til lærerne, men at 

ulik kompetanse blant skoleeiere, skoleledere og lærere har 

vært en barriere for implementeringen av Kunnskapsløftet. 

NIFU og ILS konkluderer med at kompetanseutviklingen 

ikke har vært tilstrekkelig reformrelatert og rettet mot lærerne 

som faktisk skal bruke læreplanene. Et unntak er vurderingsområdet. 

Her har det gått fra frustrasjon til å bli et 

satsningsområde for de fleste skoler. Mange tiltak er satt i 

verk i reformperioden, og dette har ført til en positiv utvikling 

i skolen. 

Sammenlignet med skoleeiernes forventninger i 2008 sier 

færre skoleeiere i 2011 at reformen har ført til en bedre tilpasset 

opplæring for elevene. De mener likevel at reformen har 

bidratt til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter, og 

at de nye læreplanene har styrket kvaliteten i opplæringen. 

Det er imidlertid store variasjoner i hvordan grunnleggende 

ferdigheter er forstått. 

mottakelse 

Reformen ble godt mottatt på skoleeier- og skolenivå, og det 

var således et positivt implementeringsklima. Etter fem år er 

det fortsatt en positiv holdning til reformen. Rektorene opplever 

læreplanverket som et godt styringsverktøy. De har også 

større tillit til reformens virkemidler enn lærerne. Det har 

vært stor oppslutning om målsetningene, og reformen har 

forårsaket en større bevisstgjøring i forhold til mål og vurdering. 


Det er blant annet professor Jorunn Møller og førsteamanuensis Eli 

Ottesen som har vurdert Kunnskapsløftet som styringsreform. 

Roller og ansvar 

Når det gjelder rollefordelingen mellom politikk og forvaltning, 

peker Møller og Ottesen på at den fortsatt er flytende, 

men det har vært en bevegelse for i 2011 sier et stort flertall 

av skoleeierne at de oppfatter rolle- og ansvarsfordelingen 

som klar. Det politiske skoleeiernivået synes å involvere seg 

mer i skolens virksomhet, men det er store forskjeller mellom 

kommuner. De fleste rektorer opplever ansvarsfordelingen 

som klar; det er noe mer usikkerhet blant lærerne. Over 

halvparten av rektorene opplever delegering av beslutningsmyndighet 

og oppgaver, og de sier at de har fått andre oppgaver 

med Kunnskapsløftet. Det er stor variasjon i oppfatninger 

om skoleleders handlingsrom har økt, og det påpekes 

at det er vanskelig å finne tid til pedagogisk ledelse. Det 

oppgis at mange administrative oppgaver er flyttet fra skoleeier 

til skolenivå. 

Ledelse av reformarbeid 

Møller og Ottesen viser til kvalitative funn fra 2010 som tyder 

på stor variasjon med hensyn til hvordan og i hvilken grad

Evaluering viser at reformen 

ble godt mottatt – og at 

den etter fem år fortsatt 

har stor oppslutning. 

rektorene tok tak i reformarbeidet. Kvantitative data fra 2011 

viste at rektorene i ungdomsskolen i stor grad så på seg selv 

som reformaktører. Det er forskjell på hvordan rektorene 

oppfatter seg selv som aktører og hvordan lærerne ser dem. 

I mindre grad vurderer de skolelederne som viktige bidragsytere 

i reformarbeidet, og lærerne på ungdomstrinnet sier 

også at de i liten grad får konstruktiv tilbakemelding på sitt 

arbeid. Skolelederne har blitt prioritert når det gjelder kompetanseutvikling. 

– Det kan ha bidratt til å styrke rektorrollen, 

men det har ikke nødvendigvis styrket lærernes autonomi 

som profesjonelle yrkesutøvere, sier Møller og Ottesen. 

Det er stor variasjon mellom skoler når det gjelder hvordan 

informasjon om resultater brukes i skoleutvikling eller på 

klassenivå. Forskjellene har sammenheng med kommunestørrelse, 

skoleeiers støtte og rektor som leder og pedagogisk 

drivkraft. Kollegial erfaringsdeling og systematisk vurdering 

synes å være selve grunnmuren når det gjelder utvikling av 

kunnskap. 

Ruth Jensen og Marit Aas 

Å UTFORSKE PRAKSIS 

– videregående skole 

Kjøp 

bøkene på 

cda.no 

Formålet med boka er å inspirere til profesjons- 

og organisasjonslæring i videregående skole. 

Boka drøfter skolen i kunnskapssamfunnet og 

presenterer teorier og forskning om temaet. 

Konkrete praksisepisoder analyseres, og det gis 

eksempler på hvordan videregående skole kan 

utforske for å kvalitetsutvikle daglig praksis. 

May Britt Drugli 

RELASJONEN LÆRER OG ELEV 

avgjørende for læring og trivsel 

RELASJONEN LÆRER OG ELEV 

avgjørende for læring og trivsel 

May Britt Drugli 

Denne boka handler om relasjonen mellom lærer 

og elev, hva den betyr for hvordan elever finner seg 

til rette på skolen, og ikke minst for deres læringsprosess. 

Boka gir en bred oversikt over forskning 

på området. I tillegg beskriver den konkrete forslag 

til hvordan man kan legge til rette for utvikling av 

positive relasjoner, og til hvordan negative relasjoner 

kan endres. 

www.cda.no 

akademisk@cappelendamm.no 

7 | 2012 Skolelederen 17 

Skolelederen_august2012.indd 1 25.07.2012 13:05:03

18 

Kjell Horn, mangeårig medlem av Skolelederforbundet, har 

nå gitt ut to av sine tidligere bøker i ei bok. Del 1 er boka han 

vant Cappelens dokumentarroman-konkurranse med i 1985 

Du er en drittsekk lærer. Del 2 er en skoleroman som handler 

om Tommy: Det er så jævlig kjedelig, rektor! Begge titlene 

er hentet fra autentiske utsagn som Horn har møtt i løpet av 

sin karriere i skolen – blant annet som rektor. Nå er Horn 

pensjonist. Så hvorfor gi ut disse bøkene på nytt igjen? – I 

bøkene tar jeg opp generelle pedagogiske problemstillinger 

i skjønnlitterær form, satt inn i konkrete situasjoner, som har 

like stor gyldighet i dag som da jeg skrev dem, svarer Horn. 

I den første boka dreier det seg for eksempel om temaer som 

lærere som mobber og elevvurdering i orden og oppførsel. 

Forfatteren har et langvarig og sterkt engasjement for aktiv 

elevmedvirkning. 


Kjell Horn: 

”Du er en drittsekk lærer!” / 

”Det er så jævlig kjedelig, rektor!”. 

Kolofon forlag 

Bok: 

Dokumentarromaner 

om skole 

Resound 

Horn er videre opptatt av at ungdomsårene skal være 

meningsfulle og mener at ungdomsskolen aldri ble noe alternativ 

for dem som trengte en praktisk tilnærming til fag og 

som hadde praktiske yrker som mål. I den andre boka problematiserer 

han at en stor del ungdommer er tvunget inn i 

en skoleform som ikke passer for dem. Han kommer også inn 

på skoleutviklingen og motstand mot forandring, rektorrollen, 

medbestemmelsesmøter og alternative skoler. 

– Det er mitt håp at nyutgivelsen av disse to bøkene, skrevet 

med tjue års mellomrom og et spenn på førti år, vil kunne 

skape debatt i faglige og politiske skolemiljøer, både blant 

skoleinteresserte foreldre og elever. Det er min overbevisning 

at mange av de problemene som fortsatt diskuteres i norsk 

grunnskole, har sin rot i mange av de spørsmålene jeg i 

skjønnlitterær form tar opp i denne boka.

Arrangert: 

2002 - 2012 

UN D ERVISN IN G 

NYTT MATERIELL FRA LOOP MILJØSKOLE! 

NYHET! 

En teaterforestilling om forbruk 

og miljø for 4. trinn 

Program og påmelding: www.skoleledelse.no/sdu 

• 

Skolelederkonferansen 

Skolen i digital utvikling 

NYHET! 

Et digitalt undervisningsopplegg 

for ungdomstrinnet 

Gratis • Lett å ta i bruk • Engasjerende og gøy! 

Alle alderstrinn • Forankret i kompetansemålene 

13. - 14. november 2012 

Thon Hotell Arena Lillestrøm 

Bestill på 

loop.no 

Jobbnorge.no 


Skolestart 

20 

Scener fra skolestart 

– jeg kan lese store bokstaver, men gleder meg til å lære nye ting 


Marianne Borge og Ena Hamzic var to 

av de 125 skolestarterne på Vålerenga 

skole i Oslo. Det var et rekordstort kull 

som rektor Lillan Wittenberg ønsket 

velkommen til første skoledag. De ble 

tatt i mot ved at 6.klasse hadde stilt opp 

med flagg fra alle nasjonene som var 

Ena Hamzic og Marianne Borge. 


representert på skolen – og så sang de 

Vålerenga-sangen for de nye førsteklassingene. 

Rektor kunne opplyse at 6. 

klassingene skulle være faddere og 

passe på at de nye elevene fikk det bra 

på skolen. Marianne og Ena var spente 

og gledet seg. – Vi kan lese store bok- 

Rektor Lillan Wittenberg ønsker 

velkommen til skolen. 

Mange spente skolestartere i skolens gymsal. 

staver, men gleder oss til å lære nye ting. 

Vi vil gjerne gjøre morsomme ting og så 

blir det gøy å være i gymsalen, kunne 

de to fortelle. Rektor Lillan Wittenberg 

sa i sin velkomst-tale at det nok ble tid 

til lek også, men først og fremst skulle 

de lære å lese, skrive og regne. 

Ruqiya Ahmed.

- En mer praktisk og variert skoledag 

Ungdomstrinnet. Kristin Halvorsen 

redegjorde på en pressekonferanse før 

skolestart blant annet for en 5-årig strategi 

for skoler med ungdomstrinn. I 

løpet av denne perioden skal alle skoler 

med ungdomstrinn få tilbud om etterutdanning 

i klasseledelse, lesing, skriving 

og regning. Opplegget skal prøves 

ut i 22 kommuner i skoleåret 2012/2013. 

Erfaringene fra NY Giv skal brukes 

aktivt. 

Fra dette skoleåret skal også alle 

elever på 8. trinn få tilbud om valgfag. 

Det er foreløpig utarbeidet læreplaner 

for 8 valgfag, og det skal komme 7 nye 

fra neste skoleår. 

På spørsmål om små skolers muligheter 

for å tilrettelegge for valgfag, sa 

Halvorsen at hun mente de minste skolene 

i alle fall måtte tilby to fag – slik at 

det ble noe å velge i. Det er også åpnet 

for at det fra i år kan tilbys valgfag for 

hele ungdomstrinnet, slik at en kan lage 

aldersblandede grupper. – Det er viktig 

at det skal være karakter i valgfagene, 

de skal ha høy prestisje, sa Halvorsen. 

Ta fag på videregående. Kunnskapsministeren 

oppfordret kommuner og 

fylkeskommuner til å samarbeide om å 

legge forholdene til rette for elever fra 

ungdomstrinnet som ønsker å ta fag på 

videregående skoles nivå. Det er nemlig 

15 % av elevene som oppgir at de får for 

lite utfordringer. Det har vært åpning 

for dette tidligere, men departementet 

ønsker en mer aktiv bruk av ordningen 

– både for almennfag og yrkesfag. 

Matematikkskole på nett. Det er 

utviklet nettbaserte matematikkskoler; 

en er beregnet for høyt presterende 

elever – og en for elever som sliter med 

faglig mestring. Et utvalg kommuner 

har sagt ja til å delta i utprøving. 

Gjennomføring videregående opplæring. 

Ny Giv fortsetter. I løpet av 

dette skoleåret vil 3500 lærere ha fått 

skolering i metodebruk tilpasset elevgruppa 

som ligger i fare for å sakke 

akterut. Det er en nasjonal målsetting 

om å øke gjennomføringen fra 70 % til 

75 % innen 2015. Det ble satt av 500 millioner 

til Ny Giv-prosjektet i perioden 

2011-2013. Ministeren viste statistikk på 

at flere unge fanges opp og flere frafallselever 

nå er i arbeid eller opplæring. 

Læreplasser. For første gang har 

myndigheter, arbeidsgiverorganisasjoner 

og arbeidstakerorganisasjoner gått 

sammen om en felles forpliktende målsetting: 

antall nye læreplasser skal øke 

med ytterligere 20 % innen 2015. Det 

skal lages et norgeskart hvor framdriften 

synliggjøres. – Det offentlig må ta sin 

del av ansvaret, presiserte Halvorsen. 

Innsats. Fra skolestart i år inntrer 

det en endring i kroppsøvingsfaget – i 

hele opplæringa. Innsats skal nå være en 

del av grunnlaget for vurdering. 


22 

PRiSViNNER 2010: malakoff videregående skole 

REKtOR: bente Lis Larsen 

mOttO: ”mestring, miljø og mangfold” 

- tilpassing 

er nøkkelen 

En egen sosialpedagogisk avdeling, kalt Oasen, er 

blant hemmelighetene bak malakoff videregående 

skoles imponerende læringsmiljøresultater. 

TEKST OG fOTO / MODOLF MOEN 

Som en stor videregående skole med 

over 1000 elever fordelt på fem utdanningsprogram, 

sier det seg selv at Malakoff 

videregående skole har en sammensatt 

elevgruppe med til dels sterkt 

varierende behov. Likevel utmerker 

skolen seg med et godt læringsmiljø. 

Hvordan lykkes de så godt med dette? 

I følge rektor Bente Lis Larsen er det 

ingen snarvei til målet, det må arbeides 

systematisk over lang tid. Hun trekker 

frem det som for henne har vært tre 

satsingsområder i arbeidet for et bedre 

læringsmiljø. 

Dedikert personale 

– Blant våre fremste satsingsområder er 

å utvikle gode verdier i personalet og i 

elevgruppen, gjennomføre omfattende 

støtteprogrammer og legge stor vekt på 

tilpasset opplæring, forklarer Larsen. 

Når det gjelder implementering av verdier, 

har personalet først vært med og 

utarbeide verdiene. Siden har skolen 

satt fokus på verdiene i flere personalseminar 

for alle ansatte. En ekstern 

evaluering har fastslått at verdiene er 

godt forankret hos over 90 prosent av 

personalet. 

Det er ikke bare enkelttiltak som 

Malakoffs ulike handlingsplaner og en 

egen kulturfest som bygger det gode, 


psykososiale miljøet. Selve prikken over 

i-en er den sosialpedagogiske basen med 

det forfriskende navnet Oasen. 

– Oasen er et tilholdssted for elever 

som av ulike grunner ikke alltid takler å 

være en del av den vanlige skolehverdagen. 

Dette er et sted man kan oppsøke 

for å søke veiledning, jobbe i sitt eget 

tempo eller søke assistanse av ulikt slag, 

beskriver Larsen. 

Avdelingen er drevet av en heltidsansatt 

barnevernspedagog og en miljøarbeider. 

Glade for regler 

Å lede en skole med elever som representerer 

en stor mengde ulike nasjonaliteter 

stiller også strenge krav til god 

ledelse for å bygge et godt læringsmiljø. 

Språkkompetanse er gjerne tungen på 

vektskålen, forklarer Larsen. Malakoff 

har hatt stort hell med å oversette skolens 

ordensreglement til ulike språk og 

arrangert språkhomogene foreldremøter 

f.eks for somaliske foreldre, slik at disse 

får fulgt opp sine unge på et vis som er 

i tråd med skolens visjoner. 

– Mange blir virkelig glade og overrasket 

over at norsk skole i det hele tatt 

har regler, forklarer Larsen. 

Når det gjelder tett oppfølging av 

elevenes oppførsel, trivsel og det psykososiale 

miljøet, benytter også ledelsen 

ved Malakoff seg av Elevundersøkelsens 

- En ekstern måling har vist at våre verdier er forankret 

i 90 prosent av personalet, sier rektor ved Malakoff 

videregående skole, Bente Lis Larsen. 

mulighet til å gå inn på klassenivå for å 

avdekke eventuelle problematiske funn. 

– Avdekker vi noe, setter vi inn tiltak 

så hurtig som mulig, påpeker Larsen. 

Høvelbenk 

i bjørk! 

Leveres i flere modeller og lengder. 

Finnes hos ledende forhandlere. Ta 

kontakt for nærmere opplysninger: 

SNEKKERVERKSTED AS 

Ring: 38 34 94 50 

Faks: 38 34 94 51 • 4590 Snartemo 

epost: hamran@hamran.no 

www.hamran.no 

ark

Gratis 

undervisnings pakke! 

Bestill klassesett på 

www.fettskolen.no 

FETTSKOLEN 

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse 

LÆR ELEVENE FETTVETT! 

Undervisningspakke om fett for 9. klasse i faget Mat og helse 

Gi elevene matglede og kunnskap om fett, 

kosthold og helse på en ny og morsom måte! 

Fettskolen lærer elevene om hvorfor kroppen 

trenger fett, de ulike typene fett og riktig bruk av 

fett i matlaging. 

Undervisningspakken er utviklet av Mills DA, i dialog med elever og et utvalg faglærere i Mat og helse. 

Bestill gratis klassesett med undervisningshefter 

og plakat på www.fettskolen.no. 

Fagstoffet er knyttet opp til Læreplanen for Mat 

og helse, og hjelper dermed elevene til å nå flere 

av kompetansemålene som er definert i planen.

24 

Minneord 

Solveig martinsen 

til minne 

Varme, fargerike og 

engasjerte Solveig! Så 

måtte du gi tapt mot 

kreften til slutt. Du 

holdt imidlertid 

humøret oppe, og mistet 

aldri troen på livet 

og lysten til å engasjere 

deg. Du ville 

følge med, vite nytt fra 

skole, utvikling og fra 

forbundet. 

Vi vil huske deg for 

ditt glødende engasjement 

for skoleutvikling 

og skolelederrollen spesielt. Du ville stadig 

lære, lese, følge med og holde deg oppdatert. Gode 

spørsmål, sterke meninger, men alltid med et glimt 

i øyet og latteren var aldri langt unna. Du var for 

mange av oss en inspirasjon innen forbundsarbeidet, 

og du satte alltid av tid til faglig prat og mulighet for 

nettverksbygging. Du var en sterk støtte for lederkolleger 

også i ditt fylkesstyrearbeid og i din tid som 

fylkesleder. Det satte vi umåtelig stor pris på. Du satte 

en flott standard. Rettferdighet var alltid ditt fokus. 

Du tenkte alltid det beste for elevene. Det ønsker vi 

å følge videre. 

Vi kommer til å savne deg, for du var en av de 

sjeldne personene. Du vil fortsatt være vårt forbilde, 

både i engasjement, men også for den omtanke og 

kjærlighet du viste for oss andre. 

Takk for mange stunder med faglig påfyll, meningsutvekslinger 

og ikke minst mye latter og godt humør. 

Vi lyser fred over ditt minne. 

Karin Tiltnes, fylkesleder 

Æresmedlem gått bort 

Kristoffer Jahren er død, nærmere 

93 år gammel. Han var 

en av stifterne av Skolelederforbundet 

i 1977. Den gang 

het organisasjonen Norsk 

Skolesjeflag. Jahren hadde 

sentrale verv i organisasjonens 

første år, og ble på landsmøtet 

i 1988 utnevnt til æresmedlem. 

Han var også bidragsyter til 

boka om forbundets historie. 

Vi takker for fortjenestefullt arbeid for Skolelederforbundet 

gjennom mange år. 


Nannestad kommune er en sentralt beliggende 

flyplassnær landbrukskommune i vekst med ca.11.000 

innbyggere. Kommunen har 4 barneskoler og 1 

ungdomsskole. Med visjon om å være «Romerikes 

beste bokommune», er det en selvfølge at satsing på 

skole og oppvekstmiljø står sterkt i Nannestad. 

Oppvekst og kultur 

Nannestad ungdomsskole 

Rektor - ref. nr. 12/1939 

Nannestad ungdomsskole ligger sentralt i Nannestad 

sentrum og har per i dag ca. 450 elever. Skolens 

lederteam består av rektor og fire avdelingsledere. 

Vår rektor er kapret av Utdanningsdirektoratet og vi 

søker derfor hennes etterfølger fra 1. oktober. 

Nannestad ungdomsskole kombinerer tradisjon og 

erfaring med nytenking og videreutvikling. Skolens 

hovedsatsingsområder er VURDERING FOR 

LÆRING og LÆREREN SOM LEDER. Vi søker en 

rektor som kan drive skoleutviklingen videre sammen 

med oss. 

Som rektor i Nannestad kommune får du spennende 

oppgaver og stort ansvar, men du får også et 

støttende ledernettverk og oppfølging og veiledning 

ved behov. 

Vi kan tilby: 

• sterkt, faglig fellesskap med andre skoleledere, på 

skolen og i kommunen 

• godt utviklede støttefunksjoner på det skolefaglige 

området, samt på økonomi- og personalområdet 

• deltagelse i kommunens lederutviklingsprogram 

• konkurransedyktig lønn 

Vi ønsker oss en rektor som: 

• har erfaring og kompetanse på skoleområdet 

• kan lede utvikling av skolen i kreativt samspill med 

elever, lærere og foresatte 

• gir ansvar, ser muligheter og er løsningsorientert 

For info om stillingen, kan du kontakte kommunalsjef 

Anne Bergem på tlf. 66 10 50 00. 

Godkjent politiattest av ny dato må fremlegges før 

tiltredelse.Vitnemål og attester sendes ikke, men 

legges frem ved et eventuelt intervju. Minst to 

referanser må oppgis. 

Vi gjør oppmerksom på at søkerens navn kan bli 

offentliggjort selv om det er bedt om konfidensiell 

behandling. Søkeren vil i et slikt tilfelle bli kontaktet - 

Off.loven § 25. 

Skjema for elektronisk søknad finnes på vår 

hjemmeside www.nannestad.kommune.no 

Søknadsfrist: 12. september 2012 

frantz.no

“Hadde jeg visst i høst det jeg vet nå,ville jeg forsøkt 

å få med hele kollegiet til å gjennomføre nettkurset.” 

- Rektor 

Dysleksi Dyskalkuli 

Er din skole forberedt? 

Etter tre vellykkede gjennomkjøringer med 

dysleksikurs, kan vi nå endelig tilby 

kurs i dyskalkuli! 

Begge kurs starter 

opp høsten 2012 

www.norsknettskole.no 

Norsk Nettskole 

Der Du Er 

kurs@norsknettskole.no 

Slipp foreldrene til! 

Les mer om hvordan du kan benytte deg av 

foreldreressursen på fug.no 

Brosjyrer til nye foreldre på 8.trinn 

kan bestilles fra subjectaid.no 

�� 

MED RIKTIG 

“FOKUS” 

FÅR DU ET BEDRE 

SKOLEBIBLIOTEK 

- - BOKPAKKER BOKPAKKER TIL TIL SKOLEBIBLIOTEK 

SKOLEBIBLIOTEK 

Bokvalget er en morsom og utfordrende 

del av jobben, men det er tidkrevende. 

Løsningen er et abonnement på FOKUS. 

Et abonnement på Fokus vil sikre deg ett 

eksemplar av de viktigste bøkene for målgruppen 

tidlig. Bokvalget blir foretatt sentralt av 

Biblioteksentralens konsulenter som kjenner 

skolens behov og læreplaner, og som i tillegg 

vet hva som er tilgjengelig på markedet. 

Bøkene leveres hylleklare og katalogisert. 

Ta kontakt i dag! 

-også på nett 

www.playreklame.no 


? 

26 

Strengere krav til 

lærerkompetanse fra 2014 

jeg mener at det har vært snakk om å innføre nye og skjerpede krav til lærernes 

utdanning. Er dette forslaget vedtatt og hva innebærer dette i så fall for meg for 

meg som rektor? 

Det er riktig at Regjeringen ved Kunnskapsdepartementet 

fremmet et lovforslag 

om nye krav til lærernes kompetanse 

i Prop. 84 L (2011-2012). Lovforslaget 

er nå vedtatt av Stortinget og de 

nye kompetansekravene trer i kraft fra 

1. januar 2014. I praksis betyr dette at 

de nye kravene vil gjelde fra og med 

skoleåret 2014/2015, i det de nye kravene 

kun vil gjelde lærere som er ferdig 

utdannet etter 1. januar 2014. Lærere 

som er ferdig med sin utdanning før 

nevnte dato vil ikke være omfattet av de 

nye kravene. De nye kravene vil heller 

ikke omfatte voksenopplæringen. 

Det innføres et nytt regelsett om krav 

for å kunne undervise i fag, samtidig 

som man beholder dagens regler om 

krav for å kunne tilsettes i undervisningsstilling 

i skolen. Man får således 

to regelsett for lærerkompetanse, hvor 

det ene regulerer krav for tilsetting, 

mens det andre regulerer hva man har 

lov til å undervise i. Dette betyr også at 

rundskriv F-25-03 fortsatt vil være gjeldende 

i forhold til bestemmelsene om 

tilsettingskompetanse, etter at de nye 

bestemmelsene om undervisningskompetanse 

er trådt i kraft. 

De nye kravene vil bli vedtatt i forskrift 

til opplæringsloven etter en ny høringsrunde, 

men vil bygge på hovedprinsip- 


Spørrespalten 

pene i forrige høringsrunde og i lovforslaget. 

Det vil si at bestemmelsene vil bli 

utformet rundt følgende utgangspunkt: 

• I de fleste fag i videregående opplæring 

foreslås det et krav om 60 relevante 

studiepoeng for å kunne undervise i 

de aktuelle fag 

• På ungdomstrinnet foreslås det et krav 

om 60 relevante studiepoeng for å 

kunne undervise i fagene norsk/ 

samisk, engelsk og matematikk, mens 

det foreslås et krav om 30 relevante 

studiepoeng i de fleste øvrige fag 

• På barnetrinnet foreslås det et krav om 

30 relevante studiepoeng for å kunne 

undervise i fagene norsk/samisk og 

matematikk 

Det vil fortsatt være kommunen/skoleeier 

som har myndighet til å avgjøre 

hvilke utdanninger som anses relevante 

for de enkelte fagene i skolen. Bestemmelsene 

om tilsetting på vilkår utvides, 

slik at personer som mangler formell 

undervisningskompetanse i fag kan 

tilsettes på vilkår om at slik utdanning 

blir fullført innen en avtalt frist. Det 

åpnes også for unntak fra kravene på 

visse vilkår og for ungdomsskoler med 

færre enn 60 elever og færre enn 5 lærerårsverk. 

Selv om bestemmelsene først trer i kraft 

fra 1. januar 2014, vil de indirekte få 

betydning lenge før den tid. Det er et 

krav at kommunen/skoleeier skaffer seg 

oversikt over tilgjengelig undervisningskompetanse 

og disponerer den helhetlig 

for kommunen og skolen, jf. lovforslaget: 

”Skoleeigaren må sjå på den samla fagkompetansen 

i verksemda og gjere ei 

konkret vurdering, ut frå lokale forhold, 

av om det kan vere eit aktuelt alternativ å 

omdisponere lærarane, slik at f.eks. ein 

lærar med fagkompetanse i matematikk 

kan undervise i matematikk ved to barneskolar 

i same kommune. Dette må likevel 

gjerast innanfor det som er mogleg ut frå 

arbeidsavtalar og arbeidsrettslege forpliktingar 

elles.” 

I praksis betyr dette at kommunen/ 

skoleeier må ha oversikt over undervisningskompetansen 

i god tid før skoleåret 

2014/2015 for å disponere lærere best 

mulig, sikre elevene kontinuitet i undervisningen 

og fase inn nyutdannede 

lærere på en god måte når bestemmelsene 

trer i kraft. 

NB! 

Vi gjør spesielt oppmerksom på at 

muligheten til å fravike kompetansekravene 

ved spesialundervisning, som 

omtalt i tidligere artikkel, først trer i 

kraft fra 1. januar 2014, og ikke fra kommende 

skoleår som tidligere antatt. 

For Skolelederen 

– enkel vei til god informasjon

gjensidige.no/ys 

82 000 MEDLEMMER 

HAR YS INNBO 

YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets 

aller rimeligste. Gjør du boligen din tryggere, kan du få enda lavere pris. 

ID-tyverisikring er inkludert i YS Innbo. 

Bestill YS Innbo på telefon 03100 eller på gjensidige.no/ys. 

I-00000/00-12/Foto: Sverre Chr. Jarild

Er DU overrasket? 

Er DU overrasket? 

Det finnes nå SMART Board i over 40% av norske klasserom 

SMART Board kan gi økt motivasjon, effektivitet og læringsutbytte. 

DU avgjør om implementeringen blir vellykket på din skole! 

Velkommen til skolelederseminar i Oslo 11. oktober 2012 

Tema: Suksesskriterier for implementering av interaktive tavler 

• Innføring i bruk av SMART Board. På hvilken måte oppnås økt læringsutbytte? 

• Suksesskriterier basert på 15-års erfaring, forskning og brukereksempler. 

• Skoleleders rolle i implementeringen. 

Les mer og meld deg på: www.smartboard.no/skolelederseminar 

Vær varsom! Kjøp SMART gjennom autorisert forhandler 

Dette sikrer dine rettigheter til produsentgaranti, kurstilbud og service/support. Kjøper du produkter gjennom en uautorisert 

kanal er det ingen garanti for at varene er ekte/uskadede og SMART produsentgaranti er ikke gyldig. Fremtidig tilgang til www. 

smartskole.no sikrer du deg kun ved kjøp gjennom en autorisert forhandler. Listen over autoriserte/akkrediterte forhandlere finner 

du på www.smartboard.no/forhandlere. 

Returadresse 


Postboks 431 Sentrum 

0103 Oslo 

Vi har forhandlere over hele landet - se www.smartboard.no. Finn og del undervisningsopplegg - se www.smartskole.no 

Norsk distributør av SMART Board og 

Norges ledende kompetansesenter 

innen interaktive tavler.

Nr. 7–august 2012 • Fagblad for skoleledelse - Aktuelt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?