Norsk Hotellnæring 2005 - Horwath Consulting

More documents

Recommendations

Info

8 Horwath Consulting Gjestesammensetning (tall i 1000 gj. døgn) 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005E1 Gjestesammensetning 1999-2005 Yrke 5.360 5.098 5.161 5.125 4.999 5.301 5.750 + 7% Kurs og konferanse 2.497 2.476 2.434 2.343 2.267 2.350 2.620 + 5% Ferie og fritid 8.669 8.791 8.821 8.719 8.370 8.709 8.410 - 3% I alt 16.526 16.365 16.416 16.188 15.636 16.360 16.780 + 2% Herav utlendinger 32% 30% 29% 29% 28% 28% 28% -10% 2 Kilde: SSB og Horwath Consulting’s estimater 1) Estimat basert på utvikling per juli 2005 2) Endring i antall utenlandske gjestedøgn i perioden 1999-2005 For sommersesongen 2005 forventes ca. 13% færre utenlandske overnattinger enn i toppåret 1999. Utfordringen i utenlandsmarkedene er også behandlet i avsnittene 2.6 og 2.7. 2.5 Omsetning og lønnsomhet Losjiomsetningen økte i 2004 med 4,5%. Det sammenlignes imidlertid mot et svært dårlig 2003. En må helt tilbake til 1998 for å fi nne en lavere losjiomsetning (nominelt). Selv om det i fjor ble en ny omsetningsrekord for hotellnæringen, var måltallet RevPar i 2004 fremdeles 2,5% lavere enn toppåret 1999. Dette skyldes bl.a. kapasitetsvekst som har vært i perioden. SSBs omsetningsindeks viser at omsetningen for hoteller i 2004 var 8,1%-poeng høyere enn i basisåret 2000. Detaljhandelen hadde til sammenlikning en indeks på 116,6% i samme periode. Fra 2003 til 2004 har indeksen økt med 2,2%-poeng. Lønnsomhetsmessig har hotellnæringen i Norge først og fremst en etterspørselsutfordring. Lav etterspørsel i fl ere år har ført til prispress og en faktisk nedgang i prisene. Flere gjester og prisoppgang er viktigst for å øke næringens lønnsomhet. Det er trolig lite å hente på ytterligere effektivitets- og kostnadskutt uten å forringe produktkvaliteten og risikere ytterligere prisnedgang som konsekvens. Endring i% 99-05 Nedgangen den norske hotellnæringen har opplevd de siste årene stoppet opp i 2004. I 2004 var det en generell økning på alle segmenter. Den største økningen var i yrkessegmentet. Det var en noe større økning på det utenlandske markedet enn det innenlandske. Økningen var imidlertid ikke større enn at utenlandsandelen fremdeles er nede på 28%. Prognosene for 2005 kan tyde på at man kommer under en andel på 28%. Sammenlignet med en betydelig internasjonal vekst i perioden, taper Norge markedsandeler. I tillegg blir næringen svært følsom for svingninger i det innenlandske markedet. Utvikling utenlandske hotellovernattinger 1999 – 2005 Tall i 1.000 gjestedøgn 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005E 1 Endring i% 99-05 Hele året 5.208 4.967 4.817 4.706 4.375 4.596 4.6841) -10% Sommer (juni - august) 2.746 2.675 2.544 2.459 2.286 2.365 2.3962 ) -13% Kilde: SSB og Horwath Consulting’s estimater 1) Estimat beregnet basert på utvikling per juli 2005 2) Estimat beregnet for august Etterspørselsutviklingen både i 2004 og så langt i 2005 har vært positiv. Om utviklingen per juli holder seg, kan losjiinntekten øke med ca. 6% og RevPar øke med ca. 5% og passere toppåret 1999. Hensyn tatt til prisutvikling generelt er dette fortsatt etter toppåret 1999. For nærmere om lønnsomhet henvises til avsnitt 3.3, der resultater fra spørreundersøkelsen behandles. 2.6 Strukturelle endringer og utviklingstrekk 2.6.1 Generelt om reisetilbudet En reise er som oftest sammensatt av fl ere delprodukter - Opplevelser (for eksempel attraksjoner eller naturbaserte opplevelser), møtesteder, overnatting, bespisning, transport, annet. Reisen er som regel sammensatt av ett eller fl ere av disse delelementene. Produsentene av reiselivstjenester betegnes derfor ofte som delprodusenter. Mellom produsentene og markedet fi nnes en rekke ulike mellomledd med formål å forenkle reisebeslutning, tilgjengeliggjøre reisevalgene, bestillinger og betaling. Eksempler på dette er turistkontorer, hotellkjeder, turoperatører og reisebyråer.
Bildet av delprodusenter og mellomledd i reiselivsnæringene er sammensatt og komplisert. Hotellene har valg mellom å kommunisere med markedet direkte eller via mellomledd. Utfordringen er å fi nne mest mulig effektiv kommunikasjon. I fjorårets rapport, Norsk Hotellnæring 2004, er disse forholdene nærmere beskrevet i kapittel 7 – Reiselivskartet. 2.6.2 Utviklingstrekk hos delprodusentene a) Opplevelser og møtesteder Disse representerer det egentlige reisegrunnlaget (reiseformålet): - Opplevelser (vanligvis i ferie/fritidssammenheng) eller - Å møtes (vanligvis i yrkes/organisasjonssammenheng) Opplevelsene er ofte i utgangspunktet kostnadsfrie (naturbaserte opplevelser), men kan også være produsert som besøk i attraksjoner og deltagelse i ulike aktiviteter. Opplevelsene kan også inngå i de ulike produsentenes produkter som delelementer (eksempelvis et måltid mat). De fl este av delprodusentene i reiselivsnæringene er først og fremst midler på veien til å nå dette egentlige reisemålet, men inneholder altså også viktige opplevelseselementer. Et viktig forhold er at en stor del av reisebeslutningene, og ikke bare ferie/fritidsreiser, styres stadig mer av følelse eller emosjonelle verdier. Man reiser for å få beveget følelsene, for å få utfoldet seg på nye måter og kanskje for å møte seg selv gjennom noe nytt, det som er annerledes. At det er viktigere å skape særpreg gjennom å appellere til hjertet/det emosjonelle er ikke spesielt for reiseliv, men benyttes i stadig større grad også i andre næringer. Eksempler på dette er økt grad av merkevarebygging (branding) – ved i større grad å bygge følelser inn i produktene. Å spille på matopplevelser er et utviklingstrekk. Røros skal oppleves som stedet hvor man kan spise ”kortreist mat”. Turistene i Nord-Norge velger mat fra ”Arktisk Meny” under veis. Hovedbasisen for markedsføringen av Norge er naturbaserte opplevelser. Men det bygges også inn bevisste følelseselementer i budskapet – Norge skal oppfattes som ekte, vennlig, velskapt og velorganisert. 3 Norge har generelt sett et godt tilbud av møtesteder for store og små arrangementer. Tilbudet er betydelig utvidet gjennom de senere år. Møtestedene har en viktig rolle i forretningsturismen 4 . Skillet mellom møter og opplevelser er uklart. Oftest er opplevelsesaktiviteter en del av møteprogrammet. b) Overnatting - For de fl este enkelthotellene preges situasjonen av lav kapasitetsutnyttelse, priskonkurranse og svak lønnsomhet. 2003 var et bunnår. Hotellenes andel av turistkonsumet i Norge var ca 6,5 milliarder kr. Dette er lavere enn det var i 1999 (6,8 milliarder). - Hotellkjedene har en svært sterk posisjon i Norge med ca. 60% av hotellene i større og mindre grad involvert. Se kapittel 4 for utvikling blant kjedene. - Ønske om frihet, fl eksibilitet og opplevelser er en viktig markedstrend og påvirker tilbudet: • Det har i noen år vært økende interesse for leiligheter og hytter som alternativ til hotell. Dette gjelder ikke bare i ferie/fritidsmarkedet, men også i yrkesreisemarkedet. Nærmere om dette i avsnitt 2.8. • Et trekk i overnattingsbildet er også et tilbud av nisjeorienterte, mindre overnattingsbedrifter med nærhet til natur og vekt på miljø, opplevelser og ofte godt kjøkken. Det er etterspørsel etter annerledes hotellopplevelser – opplevelser som gjesten kan føle seg inkludert i og identifi sere seg med. Trenden fi nnes både i Norge, Skandinavia og Europa. Nærliggende eksempler er kjedene Det Virkelig Gode Liv og Eventyrhotellene, samt Innovasjon Norge-prosjektet ”Håndplukket”. • Spa-reiser har vært blant de hurtigst voksende reisesegmentene senere år. Av mediareportasjer kan det virke som om Norge er inne i en spa-hotells utviklingsbølge. Tilbudet i dag er begrenset, kun ca. 15 hoteller, og de fl este av disse også med et relativt begrenset tilbud for spa-betegnelsen. Det er imidlertid en del nye prosjekter. Jfr nærmere i avsnitt 2.8. nedenfor. c) Servering Mens turistkonsumet for hotelltjenester ikke har hatt vekst siden 1998, har servering vært i jevn vekst og utgjør ca 11,4 milliarder kr. Omsetningsmessig har servering også en vesentlig mer positiv utvikling enn hotell senere år. Mens hotellnæringen omsetningsmessig har stått omtrent stille i perioden 2001-2004 (+ 0,4%), har restaurantvirksomhet økt med 8% og barer med hele 32%. Omsetningen for bransjen hotell og restaurant totalt har økt med 5,5%. Mat og kosthold er viktig for store grupper i dag – mat er på mange måter mote. Stikkord som ”kortreist mat”, mat med opprinnelsesbevis, mat og vinspalter, stadig nye kokebøker og en rekke TV-programmer understreker dette. Samtidig er det svært interessant å merke seg at salget av ”fast food” har omtrent like sterk økning som restaurantsalget i perioden 2001- 2004 (knappe 8%). Det er altså en klar polarisering mellom etterspørselsveksten i beitemarkedet (fast food) og den økende interessen for ”det gode måltid” (slow food). Delvis på tvers av denne polariseringen kommer betydning av helse og tradisjon. Mange er opptatt av sunnhetsaspektet og noen vil tilbake til 3 ”Turisme som ivaretar, forsterker, og fremhever et steds lokale egenart, estetikk, kulturarv – og som kommer lokalsamfunnet til gode” er defi nisjon på ”Geoturisme” der Norge vil være et foregangsland. Regjeringens Handlingsplan for reiselivsnæringene vektlegger Geoturisme og vil ha dette som satsingsområde.. 4 Samlebegrep for kurs/konferanse og yrkesreiser (benyttes ofte i forbindelse med internasjonale kongresser) Horwath Consulting 9
Page 1 and 2: 2005 NORSK HOTELLNÆRING G i samarb
Page 3 and 4: Forord Det skjer og har skjedd mye
Page 5 and 6: 2. Generelt om hotellnæringen i No
Page 7: RevPar 2002 - 2004(NOK) 4 på topp
Page 11 and 12: Det store reisevolumet utgjøres b
Page 13 and 14: II Forretningsturismemarkedet Bakgr
Page 15 and 16: Cruise viktig for hotell? Cruisemar
Page 17 and 18: 2.8.2 Spa/wellness a) Generelt om s
Page 19 and 20: Til tross for internett og annen ny
Page 21 and 22: 3.2.5 Bedriftsinterne forhold Posit
Page 23 and 24: Fordeling driftsinntekter bedre h
Page 25 and 26: For undersøkelsen totalt viser res
Page 27 and 28: for å overta hotellgrupperinger. R
Page 29 and 30: 4.2.2 De største kjedekonkurrenten
Page 31 and 32: ger 33%. Andelsmessig topper Scandi
Page 33 and 34: 4.3.2 RezidorSAS og Choice med høy
Page 35 and 36: 4.4 Kjedehoteller vs andre hoteller
Page 37 and 38: 4.5.2 De største kjedene i Norden
Page 39 and 40: 6 Vurdering av lønnsomhet i hotell
Page 41 and 42: 7 Nye hotellprosjekter Som det frem
Page 43 and 44: 8 NØKKELTALL MED ANALYSESKJEMA Vi
Page 45 and 46: Utgangspunkt for at denne type frit
Page 47 and 48: - Eier av boenheten har full dispos
Page 49 and 50: • Almost 1/3 of the hotels are pl
Page 51 and 52: Bredt tilbud, profesjonell rådgivn

Norsk Hotellnæring 2005 - Horwath Consulting

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?