5 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

1 Diverse informasjon Program og praktiske opplysninger 

2 Systematikk og pensumdyr Skadedyrenes systematikk 

3 Pensumdyr 

4 Insekter Kakerlakker 

5 Fluer 

6 Maur 

7 Veps og bier 

8 Blodsugere 

9 Tekstilskadedyr 

10 Næringsmiddelskadedyr 

11 Treskadedyr 

12 Vertebrater Rotter og mus 

13 Vånd 

14 Flaggermus 

15 Fugler 

16 Slanger 

17 Lover og forskrifter om felling 

18 Sopp Tiltak mot soppskader 

19 Ikke-dyr Innbilte dyr og fobier 

20 Hjelp til identifisering Preparering av insekter og tjenester på FHI 

21 Arbeidsoppgaver Oppgaver 

22 Fasit 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31

1. Program og praktiske opplysninger

Program og praktiske opplysninger 

Innhold 

PROGRAM – KURS FOR SKADEDYRBEKJEMPERE, DEL II .................................................................. 1 

PRAKTISKE OPPLYSNINGER......................................................................................................................... 2

Program – Kurs for skadedyrbekjempere, del II 

Mandag 

09.00 – 09.30 Registrering 

09.30 – 09.35 Velkommen (Preben Ottesen) 

09.35 – 13.00 Systematisk oversikt over skadedyrene (Preben Ottesen) 

13.00 – 13.45 Lunsj 

13.45 – 16.30 Rotter og mus (Arnulf Soleng) 

18.00 – Felles middag 

Tirsdag 

07.30 – 08.30 Selvstendig arbeid med oppgaver og identifisering av skadedyr (frivillig) 

08.30 – 10.30 Treskadedyr (Tone Birkemoe) 

10.45 – 11.45 Skadedyr i tekstiler (Bjørn-Arne Rukke) 

12.00 – 13.00 Kakerlakker (Arnulf Soleng) 

13.00 – 13.45 Lunsj 

13.45 – 14.45 Blodsugere; veggedyr, lopper og rød hønsemidd (Bjørn Arne Rukke) 

15.00 – 16.15 Fluer (Tone Birkemoe) 


Onsdag 


08.30 – 10.45 Skadedyr i næringsmidler (Bjørn Arne Rukke) 

11.00 – 11.45 Veps, bier, humler (Preben Ottesen) 

12.00 – 13.00 Slanger, flaggermus og vånd (Arnulf Soleng) 

13.00 – 13.45 Lunsj 

13.45 – 15.00 Prøveeksamen i identifisering av skadedyr med gjennomgang 

15.15 – 15.30 Lover og forskrifter om felling av pattedyr og fugl (Arnulf Soleng) 

15.30 – 16.00 Fugler (Arnulf Soleng) 


Torsdag 


08.30 – 11.30 Maur (Tone Birkemoe) 

11.45 – 12.45 Sopp (Johan Mattson, Mycoteam) 

13.00 – 13.45 Lunsj 

13.45 – 15.00 Prøveeksamen i identifisering av skadedyr med gjennomgang 

15.15 – 16.00 Fobier, ikke-dyr (Preben Ottesen) 


Fredag 

09.00 – 11.00 Eksamen 

11.15 – 12.00 Preparering, innsending av prøver (Preben Ottesen) 

12.00 – 12.30 Gjennomgang av eksamen 

13.00 – 14.00 Lunsj etter avtale 

1

Praktiske opplysninger 

Kurs for skadedyrbekjempere er todelt. Denne uken undervises Del II. Det er en 

forutsetning at deltagerne har tatt Del I før Del II. 

Det er pliktig oppmøte på alle forelesninger og praktiske øvelser. Fravær må avtales på 

forhånd. Vennligst gi beskjed til Heidi Lindstedt (tlf: 21 07 63 08) hvis du ikke kan 

komme på grunn av sykdom. Ved mye fravær eller fravær uten grunn, kan kursdeltageren 

risikere å ikke få gå opp til eksamen. Han vil da måtte gå kurset om igjen for å få ta 

eksamen. Ved gyldig fravær (legeerklæring) kan kursdeltageren delta på neste kurs uten å 

betale kursavgiften på nytt. 

Vær vennlig å skru av mobiltelefonen inne i forelesningslokalet. 

Skulle du ha problemer med å avlegge skriftlig eksamen, ber vi om at du snarest mulig tar 

kontakt med Heidi Lindstedt (tlf: 21 07 63 08) for vurdering av annen prøveform. 

Ca. i løpet av uka etter eksamen vil kursdeltageren få beskjed om han har bestått eller 

ikke. 

I tilegg til bestått eksamen i begge kursdeler kreves det relevant praksis for å bli godkjent 

skadedyrbekjemper. Vi viser til ”Forskrift om skadedyrbekjempelse” for detaljer om 

godkjenningsordningen. 

2

2. Skadedyrenes systematikk

PRESENTASJON: 

Skadedyrenes systematikk 

Innhold 

SKADEDYRENES SYSTEMATIKK ................................................................................................................................... 1 

LITTERATUR: 

SYSTEMATISK INNDELING AV DYR SENDT TIL FOLKEHELSEINSTITUTTET ................................................ 9 

ALFABETISK OVERSIKT: NORSK – LATINSK – ENGELSK ................................................................................... 15 

ALFABETISK OVERSIKT: LATINSK – NORSK – ENGELSK ................................................................................... 23


Pensum 

Preben Ottesen 

Avdeling for skadedyrkontroll 

Målsetning 

• Kunne ”utenatt” ca. 50 insekter - hva de heter og hvor/hvordan de lever 

• Kunne plassere de viktigste ikke-insekter til gruppe 

• Denne kunnskapen skal danne en grunnmur for videre studier, samt 

hjelpe til å plassere ukjente skadedyr til nærmeste gruppe 

Utvalgskriterier for ”utenatt-dyr” 

• Vanlige 

• Dekker ulike dyregrupper 

• Dekker ulike levevis som treskadedyr, blodsugere, matvareskadedyr, 

tilfeldige utenfra, mugg- og avfall, etc 

• Mange lette å kjenne igjen 

• Andre representerer vanskelige grupper 

Insektenes utvikling 

Eksempler 

Sølvkre 

Gresshopper 

Støvlus 

Lus 

Veggedyr 

Eksempler 

Biller 

Sommerfugler 

Mygg, fluer 

Maur, veps, bier 

Lopper 

Identifikasjon 

• Neste kurs: Systematikk og biologi 

Virvelløse dyr: Kroppsdeler 

Indre bygning (kakerlakk) 

1

Oversikt over viktige virvelløse dyregrupper 

• Rundormer 

• Leddormer 

– Meitemark, andre fåbørstemark 

• Bløtdyr 

– Snegler 

• Edderkoppdyr 

– Mosskorpioner 

– Vevkjerringer 

– Edderkopper 

• Husedderkopp 

– Midd 

• Skogflått 

• Krepsdyr 

– Skrukketroll 

• Skolopendere 

• Tusenbein 

• Insekter 

Uten bein 

4 par bein 

Mer enn 4 par bein 

3 par bein 

Viktigste insektordener i Norge (II) 

Insekter med fullstendig forvandling 

– Nettvinger 

• Gulløyer 

– Biller 

• Div. klannere, borebiller, melbiller, snutebiller, barkbiller med mer. 

– Sommerfugler (møll) 

• Klesmøll, tørrfruktmøll, melmøll 

– Tovinger 

• Mygg 

– Sorgmygg, sommerfuglmygg, stikkmygg, fjærmygg 

• Fluer 

– Fruktfluer, husflue, stikkflue, spyfluer (loftsfluer, gullfluer) 

– Årevinger 

• Treveps 

• Maur (flere) 

• Veps 

• Bier og humler 

– Lopper 

Edderkoppdyr: 4 par bein 

Mosskorpioner 

• Lange, skorpionaktige palper. Små, ca. 4-8 mm. 

• Rovdyr. Bokskorpionen lever av støvlus oa. i hus 

Vevkjerringer 

• Meget lange bein, ofte 3-5 cm, men med liten kropp. 

• Lever av små dyr. Tilfeldig innendørs 

Midd 

• Meget små, oftest under 1 mm (unntak: flått) 

• Variert levevis mellom artene. Mange krever fuktighet. 

Edderkopper 

• Stilk mellom for- og bakkropp 

• Rovdyr 

• Mange trekker inn i hus, eller bor i hus 

– Husedderkopp: Stor, se mønster på bakkropp 

Viktigste insektordener i Norge (I) 

• Vingeløse insekter 

– Spretthaler 

– Børstehaler 

• Sølvkre 

• Insekter med ufullstendig forvandling 

– [Døgnfluer] 

– [Øyenstikkere] 

– Gresshopper og sirisser 

• Hussiriss 

– Saksedyr 

• Vanlig saksedyr 

– Kakerlakker 

• Amerikansk-, tysk- og mark-kakerlakk 

– [Termitter (ikke Norge)] 

– Støvlus 

– Lus 

– Nebbmunner 

• Veggedyr 

Dyr uten bein 

Rundormer 

• Mark uten ledd i kroppen, ofte små 

• Vanlig i jord, brønner, mange parasitter 

Leddormer 

• Mark med ledd i kroppen 

• Meitemark på land 

• Mange arter i ferskvann, bl.a. brønner 

Snegler 

• Slimete, med eller uten hus 

• Flat ”fot” under hele dyret 

• Ofte skadedyr i hager, særlig iberiasnegl 

Mer enn 4 par bein 

Skrukketroll 

• Flate, ovale, 7 par bein, maks. 8 ledd i antenne 

• Lever av råttent plantemateriale 

• Ofte i kjellere, krever fuktighet, lysskye 

Tusenbein 

• Sylindriske, lange, hardt skall 

• To par bein på hvert ledd, korte bein, korte 

antenner. Noen kan rulle seg sammen 

• Kryper langsomt 

• Lever av råtnende plantedeler 

• Noen kan opptre i tusentall og trenge inn i hus. 

Skolopendere 

• Flate, lange 

• Ett par bein på hvert ledd, lange antenner 

• Kryper meget fort 

• Rovdyr, kraftige kjever med giftkjertel 

• Kommer ofte inn i kjellere, krever fuktighet, lysskye 

2

Spretthale 

Sølvkre 

Saksedyr 

Kakerlakk 

Bladlus 

Tege 

Vingeløse insekter 

Spretthaler 

• Meget små, vanligvis under 3 mm. 

• Hopper med springgaffel på bakkroppen 

• 4 - 6 ledd i antennene, inntil 6 

bakkroppsledd 

• Lever av sopp og alger 

• Noen arter innendørs på fuktige steder 

Børstehaler 

• Tre haletråder av samme lengde som 

antennene 

• Flattrykte, svært mange ledd i 

antennene 

• Sølvkre: Sølvglinsende skjell på 

kroppen. Løper raskt. Lyssky 

• Lever av sukker, stivelse, cellulose 

• Vanlig på fuktige steder i hus 

Saksedyr 

• Klosaks på bakkroppen 

• Korte vinger 

• Lever av plantedeler, frukter, insekter, åtsel 

• Lyssky, gjemmer seg om dagen i sprekker, 

eks. vindusrammer, dørsprekker, kan opptre 

i tusentall 

• Harmløs for mennesker 

Kakerlakker 

• Lange antenner med svært mange små 

ledd 

• To korte haletråder (-pigger) 

• Vinger halvgjennomskinnelige, fargete 

• Flere arter, fra mellomstore til meget store 

• Lever av menneskets matvarer og dyrefôr 

mm. 

• Lyssky, i boliger og matvarebedrifter mm. 

Nebbmunner 

• Munn formet som en syl, kort eller lang 

• Suger ut safter fra dyr eller planter 

• Mange arter som bl.a. omfatter teger, bladlus 

og andre skadedyr i jordbruket. 

• Få aktuelle for innendørs skadedyrbekjempere, 

men svært viktig er tegen: 

Teger: Forvinge med hard indre del og 

membranaktig ytre del. Stort trekantet felt 

mellom vingene. 5 eller færre antenneledd. 

Veggedyr 

• Middels stor, inntil 6 mm 

• Vingeløs, flattrykt, oval, rødbrun 

• Antenneleddene 1 og 2 tykke, 3 og 4 tynne 

• Nattaktiv, beveger seg raskt, om dagen i 

sprekker nær seng 

• Blodsuger 

• Særlig på overnattingssteder med stor 

gjennomtrekk: campinghytter, herberger. 

Kan også gå på flaggermus 

Hussiriss 

Veksthusgresshoppe 

Støvlus 

Ekte lus 

Gulløye 

Rettvinger (sirisser og gresshopper) 

Hus-siriss 

• Lange antenner med mange, korte ledd 

• Kraftige baklår, to lange haletråder 

• Vinger ligger flatt over bakkroppen 

• Stor, 16-20 mm 

• Lever av menneskets matvarer og dyrefôr 

• Lyssky, i bakerier, drivhus på søppelfyllinger mm. 

Veksthusgresshoppe 

• Meget lange antenner med mange korte ledd 

• Meget lange bein, krum rygg 

• Vingeløs 

• Stor, 12-17 mm 

• Lever av plantedeler, smådyr oa. 

• Lyssky, kun i veksthus 

Støvlus 

• Små, under 2 mm, og mykhudete 

• De fleste vingeløse eller med korte vinger 

• Antenner lange og tynne 

• Karakteristisk ”kul” i pannen, 3 fotledd 

• Løper raskt og rykkvis, noen hopper 

• Lever av mugg på fuktige steder, noen i melog 

kornvarer 

• Meget vanlig i hus med fuktskader, også fra 

vedlagre. Også i nybygde hus før de tørker. 

Ekte lus 

• Små, hodelus 2-3 mm 

• Vingeløse, bein med kraftige klør 

• Antenner korte 

• Lever kun på pattedyr, tre arter hos 

mennesker (hode-, kropps-, flatlus) 

• Blodsugere 

Nettvinger, Gulløye 

• Middels store, lysegrønne til lysebrune 

• Gullskinnende øyne, lange antenner med svært 

mange, små ledd 

• Fire like store vinger, gjennomsiktige med mange 

små celler 

• Lever av andre insekter, larvene kan bite 

mennesker i selvforsvar 

• Opptrer ofte innendørs om vinteren, særlig på 

baderom 

• Gjør ingen skade 

3

Melmøll 

Tørrfruktmøll 

Brunsvart 

melbille 

Klesmøll 

Stor melbille 

Sommerfugler (møll) 

Melmøll 

• Lang, vingespenn 20-22 mm 

• Gråspraglet 

• I mel, korn, nøtter mm 

Tørrfruktmøll 

• Mellomstor, vingespenn 15-20 mm 

• Tofarget, lys innerst, brunrød ytterst 

• Norges vanligste møll 

• I mel, korn, tørr frukt, nøtter, dyrefôr 

mm 

Klesmøll 

• Liten, vingespenn 12-16 mm 

• Gullglinsende med svart vingerot 

• På ull, pels, fjær 

Rismelbille Kastanjebrun 

melbille 

Museumsbille Brun pelsbille 

Vepsebolklanner Sebraklanner 

Melbiller 

• Jevnbrede, langstrakte 

• Antenner svakt eller tydelig utvidet mot spissen 

• 5-5-4, (fotledd på for-, mellom- og bakbein) 

• Pannen med karakteristisk ”hattebrem” 

• Lever av tørre matvarer, dyrefôr mm 

Stor melbille 

• 12 - 18 mm 

• Finnes også i naturen i Norge, bl.a. duereder 

Sagtannet 

melbille 

Brunsvart melbille 

• 4,5 - 5,5 mm 

Rismelbille og kastanjebrun melbille 

• 2,5 - 4,5 mm 

• Kastanjebrun melbille med tydelig 

3-leddet kølle 

Sagtannet melbille 

• 2,5 – 3, 5 mm 

• Sagtannet halsskjold, flat 

• Museumsbille 

• Rund og spraglet i svart, rødbrunt og hvitt, 

overflaten med små skjell 

• Brun pelsbille 

• Dekkvinger ensfarget brune, halsskjoldet 

mørkebrunt til svart 

• Vepsebolklanner 

• Dekkvinger brune med rødbrunt, skrått felt 

foran, halsskjoldet svart 

• Sebraklanner 

• Svart med hvite tverrbånd, hunnen med 

rødaktige tverrbånd 

Skyggebiller 

5-5-4 

Utsvinget panne 

Flatbiller 

3-3-3 

små 

Råteborebille 

Fleskeklanner 

Klannere 

5-5-5 

Kort, kølleformet 

antenne 

Borebiller 

5-5-5 

3 lange endeledd 

på antenne 

Hode under halsskjold 

Trebukker Snutebiller 

Store, lange Langs snute 

trådformete antenner knebøyde antenner 

Stripet borebille 

Tobakksbille Brødbille 

Pelsbille 

Tyvbiller 

5-5-5 

Trådformete antenner 

Kuleformet kropp og 

halsskjold 

4-4-4, 3dje ledd hjerteformet 

Barkbiller 

Sylindriske, små 

Korte antenner med kølle 

Klannere 

• Korte antenner med treleddet kølle 

• 5-5-5 (fotledd på for-, mellom- og bakbein) 

• Beina kan skjules i groper på kroppen 

• Punktøye i pannen (vanskelig å se) 

Fleskeklanner 

• Grått tverrbånd med svarte prikker på 

dekkvingenes fremre halvdel 

Pelsbille 

• Svart med to hvite prikker på dekkvingene 

Borebiller 

• Små, sylindriske 

• Hodet gjemt under halsskjoldet, sees vanskelig 

ovenifra 

• Antennes tre ytre ledd forlenget (unntak: Tobakksbille) 

• Mange borer i treverk, andre i tørre mat- og 

kryddervarer 

Råteborebille 

• Svartbrun med gule hårtuster på halskjoldets bakhjørner 

• 4,5-6 mm, i råttent trevirke 

Stripet borebille 

• Gråbrun med meget korte hår som ligger inntil 

dekkvingene 

• Halsskjold med groper og forhøyninger 

• 2,5 - 4 mm lang, i treverk 

Brødbille 

• Brun, også med lengre oppstående hår 

• Halsskjold uten knuter og groper 

• 2-3 mm lang, i tørr mat, krydder mm. 

Tobakksbille 

• Brun uten vingestriper, sagtannete antenner 

• 2-2,5 mm, i tørr mat , krydder mm. 

4

hunn 

hann 

Flekket tyvbille 

Australsk tyvbille 

Husbukk 

Kortvinget granbukk Blåbukk 

Tyvbiller 

• Eggformet bakkropp, kulerundt halsskjold 

• Lårene fortykket utover mot knærne, 

klubbeformete 

• Lange, trådformete antenner, lengst hos 

hannen 

• Lever av tørre matvarer, både fra dyr og 

planter 

Flekket tyvbille 

• Et par gule hårdusker på halsskjoldet. 

• Gulhvite flekker på dekkvingene 

• Hele landet, innendørs 

Australsk tyvbille 

• Ensfarget gråbrun 

• Tett behåret, filtaktig overflate 

• Mest i kyststrøk, innendørs 

Trebukker 

• Store, lange (tildels meget lange), 

trådformete antenner 

• Mange med nyreformete øyne (unntatt 

blomsterbukkene) 

• 4-4-4 (fotledd på for-, mellom- og 

bakbein), 3dje hjerteformet 

• Larvene lever mellom barken og veden, 

noen går i selve veden 

• De fleste fra vedlagre eller nybygde 

strukturer 

• Kun husbukken skadelig 

Barkbiller 

• Små, 1 - 6 mm 

• Karakteristiske antenner: langt 1ste ledd, 

deretter små, korte ledd, til slutt stor kølle 

• Sylindriske med stort halsskjold 

• 4-4-4 (fotledd på for-, mellom- og 

bakbein, 3dje hjerteformet) 

• Noen med groper og pigger på 

bakkroppen 

• Lever mellom barken og veden, noen går 

i selve veden (margborere, svarte 

ganger) 

• Kommer fra innendørs vedstabler eller 

annen fersk, ubarket ved 

• Ingen er skadedyr i hus 

Muggbiller 

• Små, oftest 1 - 3 mm 

• 3-3-3 (fotledd på for-, mellom- og bakbein) 

• Antenner med 2- eller 3-leddet kølle 

• Mange arter med ulikt utseende, noen 

med lister nedover halsskjoldet, andre 

med tydelig innsnevring på halsskjoldet 

• Lever av mugg 

• Gjør ikke skade i seg selv, men indikerer 

fuktproblem og mugg i hus og matvarer 

• En annen type muggbiller har 

karakteristisk halsskjold med uttrukket pigg 

på midtsiden og flat ”pigg” i framhjørnene 

• Disse har fotledd 5-5-5 

Snutebiller 

• Lang snute 

• Knebøyde antenner med kølle (dvs. med langt første ledd) 

• 4-4-4 (fotledd på for-, mellom- og bakbein, 3dje 

hjerteformet) 

• Planteetere 

Gransnutebille 

• Stor, 8-13 mm (snute unntatt) 

• Mørkebrun med lysegule flekker på 

dekkvingene 

• Skadedyr på unge granplanter, tiltrekkes 

ofte til nybygde hus - selv på fjellet 

• Ufarlig for bygningstømmer 

[Rotsnutebiller] 

• Noe kort snute, fra blomsterjord 

[Ris- og kornsnutebiller] 

• Små, alvorlige skadedyr i korn 

Tovinger: To utviklete vinger, bakerste 

par er svingkøller 

Svingkølle Svingkølle 

Mygg: Antenner med 6 eller flere ledd 

Fluer: Antenner med tre ledd, siste stort 

med et langt hår (ikke alltid fjærformet) 

5

Sorgmygg 

Sommerfuglmygg 

Fruktflue 

Gullflue 

Loftsflue 

Sorgmygg (=hærmygg) 

• Små til middels store, 1- 8 mm. 

• Begge øynene møtes i en bro bak 

antennefestene 

• Vinger ofte sotfargete 

• Larver i blomsterjord, dyrebol mm, lever av 

soppvev, noen skader planterøtter 

• Kan opptre hele året innendørs, særlig der 

potteplanter har jevn høy jordfuktighet 


• Små, 1,5-2,5 mm 

• Vinger sterkt behåret i gråspraglet mønster. 

Likner miniatyr sommerfugler (men kun to 

vinger!) 

• Larver i forurenset vann: sluk, kloakk mm. 

• Kan sverme i tusentall opp fra sluk, sprekker i 

gulv etc. Sistnevnte tyder på kloakklekkasje 

• Noen utenlandske arter er blodsuger som kan 

overføre sykdommer. 

Fruktfluer (=eddikfluer, bananfluer) 

• Små, med røde øyne 

• Kropp gulbrun eller gråspraglet 

• Antennertråd fjærformet, ender som en Y 

• Lever av gjærende emner, særlig gammel 

frukt, saft- og vinskvetter i flasker o.l. 

Tiltrekkes av vin. 

• Særlig om høsten 

• Økende problem med en bestemt art hele året 

i butikker, puber mm. 

• Ikke skadedyr, men sjenerende 

Spyfluer 

• Store fluer, vanligvis 6-15 mm, gullfluer minst 

• Metallfarget i grønt eller blått, eller med 

sølvflekket bakkropp 

• 3dje vingeribbe (tellet fra der vingene begynner 

å avrundes) bøyer opp mot 2dre ribbe 

• Larvene utvikles i døde dyr eller som parasitter 

• Larver kan dukke opp i mengder i hus der dødt 

dyr ligger i vegg, luftekanal e.l. 

Gullfluer 

• Grønnglinsende 

• Larver i døde dyr eller i sår hos levende dyr 

Loftsfluer 

• Bryststykket dekket av gullglinsende, krøllete 

hår 

• Larver utvikles i metemark 

• Voksne fluer overvintrer ofte i frittliggende, 

høytliggende hus, kan opptre i mengder 

Fjærmygg 

Stikkmygg 

Husflue 

Stikkflue 

Hjortelusflue Svalelusflue 

Fugleloppe Menneskeloppe 

Fjærmygg 

• Fjærformete (buskete) antenner hos hannene 

• ”Pukkelrygget” 

• Ingen lang stikk-/sugesnabel 

• Mange svermere i store (til dels gigantiske) 

samlinger 

• Larver i fersk- eller brakkvann, noen få i jord 

• Mange tiltrekkes av lys, kommer inn om natten 

• Ikke skadedyr, men noen er sjenerende pga. store 

mengder 

• Kan dog framkalle allergi ved masseopptreden 

Stikkmygg 

• Lang stikksnabel 

• Vingenervene behåret 

• Antenner, særlig hos hunnene, mindre fjærformete enn hos 

fjærmygg 

• Larver i fersk- eller brakkvann 

• Blodsugere (hunner), suger også nektar 

• Plagsom, kan også overføre sykdommer, særlig utenlands 

Husflue 

• 7-8 mm lang 

• 3dje vingeribbe (tellet fra der 

vingene begynner å avrundes) bøyer 

opp mot 2dre ribbe 

• Hunnen med gule felter på hver side 

av bakkroppens begynnelse 

• Larver lever i gjærende dyremøkk, 

særlig fra gris 

Stikkflue 

• 6-7 mm lang 

• Lang, stikkende munn 

• 3dje vingeribbe (tellet fra der 

vingene begynner å avrundes) bøyer 

opp mot 2dre ribbe 

• Larver i dyremøkk, tørrere enn for 

husflue 

• Voksne fluer blodsugere på pattedyr 

Lusfluer 

• Middels store, 4-8 mm 

• Flattrykte, krabbeaktige, 

læraktige med kraftige bein 

• Med eller uten vinger, vinger 

ofte redusert 

• Blodsugere på fugler og 

pattedyr 

Lopper 

• Små, vanligvis under 3 mm 

• Vingeløse, flattrykte fra siden 

• Fuglelopper med kam på 

halsskjoldet, minst 24 tenner 

• Larver i dyrebol 

• Voksne blodsugere på fugler 

og pattedyr 

6

Hodekapsel 

Fleskeklanner, 

husklanner mm: 

Kroker på bakkroppen 

Gangbein 

Vortefot 

Årevinger 

• Fire vinger, framvingene størst 

• Ribbemøster danner ulike store, 

uregelmessige celler 

Planteveps 

• Ingen stilk mellom bryststykket og bakkropp 

Kjempetreveps 

• Norges største årevinge, hunnen inntil 40 mm, 

hannen mindre 

• Hunnen farget som en stikkeveps i gult og 

svart 

• Larven utvikles i nylig dødt trevirke, kan 

komme ut av planker i nybygde hus 

Stilkveps 

• Tynn stilk mellom bryststykket og bakkropp 

• Eksempel: snylteveps, stikkveps, maur, bier 

mm. 

Larver 

Noen klannere 

Sommerfugler (møll) 

• Hodekapsel 

• Gangbein 

• Vorteføtter 

Biller 


• Gangbein 

Tovinger, mygg 


• Ingen bein 

Tovinger, fluer 

• Verken hodekapsel 

eller bein 

Museumsbille: 

Tette hårputer på 

bakkroppen, 

oval i formen 

Sebraklanner, 

vepsebolklanner: 

Tette hårputer på 

bakkroppen, 

Pelsbiller: 

langstrakt 

Gulrotformet, 

lang hårdusk-hale 

Maur 

Stikkeveps 

Honningbie Humle 

Vanlig form, mange arter 

Krum form, bla. borebiller, 

tyvbiller, snutebiller 

Billelarver, hovedtyper 

Sosiale årevinger 

Maur 

• Knebøyde antenner 

• En eller to forhøyninger på 

stilken mellom bryststykket og 

bakkroppen 

• Hele samfunnet overvintrer 

Stikkeveps 

• Bitende munndeler 

• Rovdyr, tar larver, kjøtt mm 

• Kun dronning overvintrer 

Bier og humler 

• Slikkende munndeler, lang 

tunge 

• Lever av pollen og nektar 

• Honningbie: også arbeidere 

overvintrer, humle: kun 

dronning 

Trebukker: Utvidet brystparti, 

kraftige kjever 

Melmøll: Larve med svarte 

prikker rundt hårfestene 

Tørrfruktmøll: Larve uten svarte 

prikker rundt hårfestene. 

Farge ofte med rosa skjær 

7

Slutt 

8

Systematisk inndeling av dyr sendt til folkehelseinstituttet 

Systematisk inndeling av dyr sendt til Folkehelseinstituttet 

Protista - Encellete Dyr 

Coelenterata - Nesledyr 

Turbellaria - Flimmermark 

Trematoda - Ikter 

Cercariedermatitt - Svømmekløe 

Cestoda - Bendelormer 

Rotatoria - Hjuldyr 

Nematoda - Rundormer 

Enterobius vermicularis - Barnemark 

Nematomorpha - Taggelormer 

Annelida - Leddormer 

Oligochaeta - Fåbørstemark 

Enchytraeidae - Encytraeider 

Lumbricidae - Meitemark 

Hirudinea - Igler 

Mollusca - Bløtdyr 

Gastropoda - Snegler 

Arthropoda - Leddyr 

Arachnida - Edderkoppdyr 

Scorpionida - Skorpioner 

Pseudoscorpionida - Mosskorpioner 

Chelifer cancroides L. - Bokskorpion 

Lamprochernes nodosus (Schrank) - Flueskorpion 

Opiliones - Vevkjerringer 

Araneida - Edderkopper 

Sparassidae - Kjempekrabbedderkopper 

Thomisidae - Krabbeedderkopper 

Salticidae - Hoppeedderkopper 

Lycosidae - Ulveedderkopper 

Agelenidae - Traktedderkopper 

Tegenaria sp. - Husedderkopper 

Tegenaria domestica (Clerck) - Husedderkopp 

Tegenaria atrica C.L.Koch - Kjempehusedderkopp 

Steatoda bipunctata (L.) 

Araneidae - Hjulspinnere 

Araneus diadematus Clerck - Korsedderkopp 

Meta menardi (Latreille) - Kjelleredderkopp 

Linyphiidae - Mattevevere 

Acari - Midd 

Mesostigmata 

Dermanyssoidea 

Laelapidae 

Haemogamasus pontiger Berlese 

Androlaelaps casalis 

Hirstonyssus latiscutatus (de Meillon & Lavoipierre) 

Dermanyssidae 

9 

Dermanyssus sp. 

Dermanyssus gallinae (De Geer) - Hønsemidd, rød (duelus) 

Dermanyssus hirundinis (Hermann) 

Macronyssidae 

Ornythonyssus sylviarum (Canestrini & Franzango) 

Ornythonyssus bacoti (Hirst) 

Ornythonyssus pipistrelli (Oudemans) 

Halarachnidae 

Pneumonyssoides caninum (Chandler & Ruhe) 

Uropodoidea 

Uropodidae - Skjoldmidder 

Metastigmata 

Ixodidae - Flått 

Ixodes ricinus (L.) - Skogflått 

Ixodes uriae White - Fuglefjellflått 

Rhipicephalus sanguineus (Latreille) - Husflått 

Prostigtmata 

Tetranychoidea 

Tetranychidae - Spinnmidd 

Bryobia sp. - Brunmidd 

Cheyletoidea 

Cheyletidae 

Cheyletus sp. 

Cheyletus eruditus (Schrank) 

Cheyletiellidae 

Cheyletiella parasitivorax (Megnin) - Kaninskabbmidd 

Cheyletiella yasguri (Smiley) - Hundemidd 

Cheyletiella blakei - Kattemidd 

Leporacarus gibbus (Pagenstecher) - Kaninpelsmidd 

Demodicidae 

Demodex sp. - Hårsekkmidd 

Astigmata 

Acaroidea 

Acaridae 

Acarus sp. 

Acarus siro L. - Melmidd 

Acarus farris (Oudemans) 

Acarus immobilis 

Tyrophagus sp. 

Tyrophagus longior (Gervais) - Muggmidd, (Halmmidd) 

Tyrophagus putrescentiae (Schrank) - Kopramidd 

Tyrophagus palmarum 

Caloglyphus berlesei 

Glycyphagidae 

Glycyphagus domesticus (Degeer) - Husmidd 

Glycyphagus destructor (Schrank) 

Carpoglyphidae 

Carpoglyphus lactis (L.) - Tørrfruktmidd 

Psoroptoidea 

Psoroptidae 

Psoroptes cuniculi (Delafond) - Kaninøremidd 

Otodectes cynotis (Hering) - Øremidd 

Psoroptoidea 

Pyroglyphidae 

Dermatophagoides sp. - Husstøvmidd 

Dermatophagoides pteronyssinus (Trouessart) 

Dermatophagoides farinae Hughes 

Dermatophagoides microceras Griffiths & Cunnington) 

Euroglyphus maynei (Cooreman) 

Astigmata 

Sarcoptoidea 

Sarcoptidae


Sarcoptes scabiei (L.) - Skabbmidd 

Crustacea - Krepsdyr 

Isopoda - Isopoder 

Oniscoidae - Skrukketroll 

Oniscus asellus (L.) - Skrukketroll 

Porcellio scaber (Latreille) - Skrukketroll 

Armadillidium vulgare - Skrukketroll 

Cladocera - Vannlopper 

Copepoda - Hoppekreps 

Chilopoda - Skolopendere 

Diplopoda - Tusenbein 

Insecta - Insekter 

Collembola - Spretthaler 

Hypogastrura socialis (Uzel) - Snøloppe 

Thysanura - Børstehaler 

Lepisma saccharina L. - Sølvkre 

Thermobia domestica (Packard) - Fyrkre 

Ephemeroptera - Døgnfluer 

Odonata - Øyenstikkere 

Plecoptera - Steinfluer 

Orthoptera - Rettvinger 

Tettigonidae - Løvgresshopper 

Tettigonia viridissima (L.) - Grønn løvgresshoppe 

Gryllidae - Sirisser 

Acheta domestica (L.) - Hus-siriss 

Rhaphidophoridae - Hulegresshopper 

Tachycines asynamorus Adelung - Veksthusgrashoppe 

Dermaptera - Saksedyr 

Forficulidae 

Forficula auricularia L. - Saksedyr, vanlig 

Dictyoptera - Kakerlakker 

Blattidae 

Blatta orientalis L. - Kakerlakk, orientalsk 

Periplaneta americana (L.) - Kakerlakk, amerikansk 

Periplaneta australasiae (F.) - Kakerlakk, australsk 

Periplaneta brunnea Burmeister - Kakerlakk, brun 

Periplaneta fuliginosa (Serville) - Kakerlakk, røkbrun 

Blattellidae 

Ectobius lapponicus (L.) - Mark-kakerlakk 

Blattella germanica (L.) - Kakerlakk, tysk 

Supella longipalpa (F.) - Kakerlakk, brunbeltet 

Blaberidae 

Pycnosceulus surinamensis (L.) - Veksthuskakerlakk 

Leucophaea madera (F.) - Kakerlakk, Madeira 

Panchlora sp. - Banankakerlakk 

Psocoptera - Støvlus 

Trogiidae 

Trogium pulsatorium (L.) - Støvlus, vanlig 

Lepinotus sp. - 

Lepinotus patruelis Pearman - Støvlus, brun 

Liposcelidae 

Liposcelis sp. - Boklus 

Liposcelis bostrychophilus (Badonnel) - Boklus 

Psyllipsocidae 

Psyllipsocus ramburii Sélys-Long. 

Badonellia titei Pearman 

Dorypteryx domestica Smithers 

Mallophaga - Pels- Og Fjærlus 

Anoplura - Lus 

Linognathidae 

Linognathus setosus (Olfers) - Hundelus 

10 

Pediculidae 

Pediculus humanus capitis DeGeer - Hodelus 

Pediculus humanus humanus L. - Kroppslus 

Pthirus pubis (L.) - Flatlus 

Isoptera - Termitter 

Hemiptera - Nebbmunner 

Homoptera - Plantesugere 

Auchenorrhyncha - Sikader 

Psyllidae - Sugere 

Aphidoidea - Bladlus 

Heteroptera - Teger 

Reduviidae 

Reduvius personatus (L.) - Maskeringstege 

Lygaeidae 

Gastrodes abietum Bergroth - Grankongletege 

Gastrodes grossipes DeGeer - Furukongletege 

Cimicidae 

Cimex lectularius L. - Veggedyr 

Oeciacus hirundinis (Lamarck) - Svaletege 

Anthocoridae 

Anthocoris sp. - Nebbtege 

Pentatomidae - Breiteger 

Thysanoptera - Trips 

Neuroptera - Nettvinger 

Chrysopidae - Gulløyer 

Chrysopa carnea Steph. - Gulløye, vanlig 

Coleoptera - Biller 

Carabidae - Løpebiller 

Carabus nemoralis Müller - Jordløper, vanlig 

Carabus sp. - Jordløpere 

Nebria rufescens Ström (gyllenhali Schönherr) 

Calathus melanocephalus (L.) 

Pterostichus sp. 

Silphidae - Åtselbiller 

Necrodes littoralis (L.) - Åtselgraver 

Nicrophorus sp. - Åtselgravere 

Staphylinidae - Kortvinger 

Philonthus sp. 

Histeridae - Stumpbiller 

Scarabaeidae - Skarabider 

Serica brunnea (L.) - Oldenborre, brun 

Amphimallon solistitiale (L.) - Sankthansoldenborre 

Melolontha hippocastani F. - Kastanjeoldenborre 

Phyllopertha horticola (L.) - Hageoldenborre 

Oryctes nasicornis (L.) - Neshornbille 

Cetonia aurata (L.) - Gullbasse (C. aurata) 

Potosia cuprea (F.) - Gullbasse (C. cuprea) 

Elateridae - Smellere 

Cantharidae - Bløtvinger 

Dermestidae - Klannere 

Dermestes sp. 

Dermestes maculatus Degeer - Tørrfiskbille 

Dermestes frischi Kugelann 

Dermestes ater Degeer 

Dermestes haemorrhoidalis Küster - Husklanner 

Dermestes peruvianus Laporte de Castelnau - Peruklanner 

Dermestes lardarius L. - Fleskeklanner 

Attagenus sp. 

Attagenus unicolor (Brahm) - Pelsbille, svart 

Attagenus smirnovi Zhantiev - Pelsbille, brun 

Attagenus pellio (L.) - Pelsbille 

Attagenus fasciatus (Thunberg) 

Attagenus woodroffei Halstead & Green - Beltepelsbille 

Trogoderma sp. 

Trogoderma variabile Ballion 

Trogoderma angustum (Solier) - Sebraklanner 

Trogoderma versicolor (Creutzer)

Trogoderma granarium Everts - Khaprabille 

Reesa vespulae (Milliron) - Vepsebolklanner 

Anthrenus sp. 

Anthrenus flavipes LeConte 

Anthrenus verbasci (L.) 

Anthrenus museorum (L.) - Museumsbille 

Anthrenus olgae Kalik 

Thylodrias contractus Motschulsky - Larveklanner 

Lyctidae - Splintvedbiller 

Lyctus brunneus (Stephens) - Parkettbille 

Lyctus linearis (Goeze) - Splintvedbille, vanlig 

Trogoxylon sp. 

Bostrichidae 

Heterobostrychus sp. 

Sinoxylon sp. 

Rhyzopertha dominica (F.) - Kornborer 

Dinoderus minutus (F.) - Bambusborer, liten 

Anobiidae - Borebiller 

Grynobius planus (F.) - Naustmott 

Xestobium rufovillosum (Degeer) - Eikeborebille 

Ernobius mollis (L.) - Borebille, myk 

Stegobium paniceum (L.) - Brødbille 

Anobium punctatum (Degeer) - Borebille, stripet 

Hadrobregmus pertinax (L.) - Råteborebille 

Ptilinus pectinicornis (L.) - Borebille, kamhornet 

Lasioderma serricorne (F.) - Tobakksbille 

Ptinidae - Tyvbiller 

Gibbium psyllioides (Czenpinski) - Tyvbille, rund 

Trigonogenius globulus Solier 

Niptus hololeucus (Faldermann) - Messingbille 

Epauloecus (Tipnus) unicolor (Piller & Mitt.) 

Ptinus sp. 

Ptinus fur (L.) - Tyvbille, flekket 

Ptinus tectus Boieldieu - Tyvbille, australsk 

Ptinus raptor Sturm - Tyvbille 

Trogositidae 

Tenebroides mauritanicus (L.) - Korngnager, svart 

Cleridae 

Opilio mollis (L.) 

Opilio domesticus (Sturm) 

Korynetes caeruleus (Degeer) - Skinkebille, blågrønn 

Necrobia violacea (L.) 

Necrobia ruficollis (F.) - Skinkebille, rødbrystet 

Necrobia rufipes (Degeer) - Skinkebille, rødfotet 

Nitidulidae - Glansbiller 

Carpophilus sp. 

Carpophilus ligneus Murray 

Carpophilus dimidiatus (F.) 

Carpophilus marginellus Motschulsky 

Carpophilus hemipterus (L.) 

Cucujidae - Flatbiller 

Nausibius clavicornis (Kugelann) 

Ahasversus advena (Waltl) 

Oryzaephilus sp. 

Oryzaephilus surinamensis (L.) - Melbille, sagtannet 

Oryzaephilus mercator (Fauvel) - Nøttebille, sagtannet 

Cryptolestes ferrugineus (Stephens) - Kornbille, rustfarget 

Cryptolestes capensis (Waltl) (spartii (Curtis)) 

Cryptolestes pusillus (Schönherr) 

Cryptolestes pusilloides (Steel & Howe) 

Cryptolestes turcicus (Grouvelle) 

Cryptolestes sp. 

Cryptophagidae - Muggbiller 

Henoticus californicus (Mannerheim) 

Cryptophagus sp. - Muggbille 

Atomaria sp. - Muggbille 

Coccinellidae - Marihøner 

Latridiidae - Muggbiller 

Latridius sp. - Muggbille 

Enicmus sp. - Muggbille 


11 

Dienerella (Cartodere) sp. - Muggbille 

Dienerella (Cartodere) filum (Aubé) - Muggbille 

Corticaria sp. - Muggbille 

Cisidae 

Mycetophilidae 

Typhea stercorea (L.) 

Oedemeridae 

Nacerdes melanura (L.) - Bolverkbille 

Anthicidae 

Anthicus floralis (L.) 

Tenebrionidae - Skyggebiller 

Blaps mortisaga (L.) - Dødningsbille 

Blaps mucronata Latreille - Dødningbille 

Alphitophagus bifasciatus (Say) 

Palorus subdepressus (Wollaston) 

Palorus depressus (F.) 

Palorus ratzeburgi (Wissman) 

Tribolium sp. 

Tribolium madens (Charpentier) 

Tribolium castaneum (Herbst) - Melbille, kastanjebrun 

Tribolium destructor Uyttenboogart - Melbille, brunsvart 

Tribolium confusum Jacquelin du Val - Rismelbille 

Alphitobius diaperinus (Panzer) - Melbille, liten 

Alphitobius laevigatus (F.) 

Gnathocerus cornutus (F.) - Melbille, bredhornet 

Gnathocerus maxillosus (F.) 

Latheticus oryzae Waterhouse - Melbille, langhodet 

Tenebrio obscurus (F.) 

Tenebrio molitor L. - Melbille, stor 

Rhipiphoridae 

Metoecus paradoxus (L.) 

Cerambycidae - Trebukker 

Spondylis buprestoides (L.) - Trebiter 

Arhopalus (Criocephalus) rusticus (L.) - Stubbebukk, brun 

Tetropium castaneum (L.) - Granbarkbukk, svart 

Tetropium fuscum (F.) - Granbarkbukk, tofarget 

Rhagium mordax (Degeer) - Løvtreløper 

Rhagium inquisitor (L.) - Bartreløper 

Leptura rubra (L.) - Blomsterbukk, rød 

Gracilia minuta (F.) - Pilbukk 

Nathrius brevipennis (Mulsant) 

Molorchus minor (L.) - Granbukk, kortvinget 

Hylotrupes bajulus (L.) - Husbukk 

Callidium violaceum (L.) - Blåbukk 

Phymatodes testaceus (L.) - Løvtrebarkbukk 

Clytus arietis (L.) - Vepsebukk 

Plagionotus arcuatus (L.) - Eikebarkbukk 

Monochamus sutor (L.) - Furubukk 

Acanthocinus aedilis (L.) - Tømmermann 

Chrysomelidae - Bladbiller 

Bruchidae - Bønnebiller 

Caryedon serratus - Jordnøttbille 

Bruchus rufimanus Boheman 

Bruchus pisorum (L.) - Ertefrøbille 

Bruchus lentis Frölich - Linsebille 

Acanthoscelides obtectus (Say) - Bønnefrøbille 

Callosobruchus chinensis (L.) 

Callosobruchus maculatus (F.) 

Araecerus fasciculatus (Degeer) - Kaffebønnebille 

Curculionidae - Snutebiller 

Otiorhynchus singularis (L.) - Knoppsnutebille 

Otiorhynchus sulcatus (F.) - Veksthussnutebille 

Otiorhynchus ovatus (L.) - Jordbærsnutebille, liten 

Curculio nucum L. - Nøttesnutebille 

Euophryum confine (Broun) 

Hylobius abietis (L.) - Gransnutebille 

Pissoides pini (L.) - Furusnutebille, vanlig 

Sitophilus sp. 

Sitophilus granarius (L.) - Kornsnutebille 

Sitophilus oryzae (L.) - Rissnutebille


Sitophilus zeamais Motschulsky - Maissnutebille 

Scolytidae - Barkbiller 

Leperisinus fraxini (Panzer) - Askebarkbille, flekket 

Trypodendron sp. 

Trypodendron domesticum (L.) - Løvvedborer 

Trypodendron lineatum (Olivier) - Vedborer, stripet 

Pityogenes chalcographus (L.) - Granbarkbille, sekstannet 

Ips typographus (L.) - Granbarkbille, stor 

Strepsiptera - Strepsipterer 

Mecoptera - Skorpionfluer 

Siphonaptera - Lopper 

Pulicidae 

Pulex irritans L. - Menneskeloppe 

Ctenocephalides felis (Bouché) - Katteloppe 

Archaeopsylla erinacei (Bouché) - Pinnsvinloppe 

Ceratophyllidae 

Monopsyllus sciurorum (Schrank) - Ekornloppe 

Nosopsyllus fasciatus (Bosc) - Rotteloppe 

Paraceras melis (Walker) - Grevlingloppe 

Ceratophyllus sp. - Fugleloppe 

Ceratophyllus gallinae (Schrank) - Hønseloppe 

Diptera - Tovinger 

Tipulidae - Stankelbein 

Mycetophilidae - Soppmygg 

Sciaridae - Sorgmygg, Hærmygg 

Psychodidae - Sommerfuglmygg 

Trichoceridae - Vintermygg 

Anisopodidae - Vindusmygg 

Sylvicola fenestralis - Vindusmygg, vanlig 

Bibionidae - Hårmygg 

Scatopsidae - Gjødselmygg 

Culicidae - Stikkmygg 

Culex pipiens molestus Forskål - Husmygg, liten 

Aedes sp. - Stikkmygg, vanlig 

Culiseta sp. 

Anopheles sp. - Malariamygg 

Simuliidae - Knott 

Ceratopogonidae - Sviknott 

Chironomidae - Fjærmygg 

Tabanidae - Klegg 

Chrysops sp. - Blinding 

Scenopinidae - Vindusfluer 

Scenopinus fenestralis (L.) - Vindusflue 

Empididae - Dansefluer 

Dolichopodidae - Styltefluer 

Phoridae - Pukkelfluer 

Syrphidae - Svevefluer, blomsterfluer 

Eristalis sp. - Dronefluer 

Volucella sp. - Vepsebolblomsterfluer 

Tephritidae - Båndfluer 

Ceratitis capitata (Wiedemann) - Appelsinflue 

Piophilidae 

Piophila casei (L.) - Osteflue 

Braula coeca Nitsch - Bilus-flue 

Coelopidae - Tangfluer 

Dryomyzidae 

Sepsidae - Svingfluer 

Heleomyzidae - Sumpfluer 

Sphaeroceridae - Springfluer 

Drosophilidae - Fruktfluer 

Drosophila funebris (F.) 

Drosophila fenestrarum Fallén 

Drosophila busckii Coquillett 

Ephydridae - Vannfluer 

Chloropidae - Stråfluer 

Scatophagidae 

Scatophaga stercoraria (L.) - Gjødselflue 

Muscidae 

Musca autumnalis DeGeer - Kuflue 

12 

Musca domestica L. - Husflue 

Muscina stabulans (Fallén) - Stallflue 

Stomoxys calcitrans (L.) - Stikkflue, vanlig 

Haematobosca stimulans (Meigen) - Høststikkflue 

Fannidae 

Fannia canicularis (L.) - Husflue, liten 

Fannia scalaris (F.) - Latrineflue 

Hippoboscidae - Lusfluer 

Melophagus ovinus (L.) - Sauelusflue 

Lipoptena cervi (L.) - Hjortelusflue/Elglusflue 

Hippobosca equina L. - Hestelusflue 

Crataerina hirundinis (L.) - Svalelusflue 

Crataerina pallida (Latr.) - Tårnseilerlusflue 

Ornithomyia sp. - Fuglelusflue 

Ornithomyia chloropus Bergroth - Fuglelusflue, vanlig 

Ornithomyia avicularia (L.) - Fuglelusflue, stor 

Calliphoridae - Spyfluer 

Calliphora sp. - Spyfluer 

Calliphora vicina (erythrocephala) - Spyflue, rødkinnet 

Calliphora uralensis Villeneuve - Tørrfiskflue 

Phormia regina (Meigen) 

Protophormia terraenovae (Rob.-Des.) 

Pollenia rudis (F.) - Loftsflue 

Lucilia sp. - Gullfluer 

Cordylobia antrophaga - Tumbuflue 

Protocalliphora sp. 

Oestridae - Bremser 

Gasterophilidae - Hestebremser 

Hypodermatidae 

Sarcophagidae - Kjøttfluer 

Sarcophaga sp. - Kjøttfluer 

Sarcophaga carnaria (L.) 

Lepidoptera - Sommerfugler 

Tineidae 

Nemapogon cloacella (Haworth) - Korkmøll 

Nemapogon granella (L.) - Kornmøll 

Nemapogon variatella - Rugmøll 

Monopis laevigella - Skinnmøll 

Monopis crocicapitella (Clemens) 

Tricophaga tapetzella (L.) - Tapetmøll 

Tineola bisselliella (Hummel) - Klesmøll 

Niditinea fuscella (L.) (fuscipunctella) - Hønsehusmøll 

Tinea pellionella (L.) - Pelsmøll 

Tinea pallescentella (Stainton) - Tørrfiskmøll 

Tinea bothniella (Svensson) 

Oinophila v-flava (Haw.) - Vinmøll 

Dryadula pactolia Meyrick - Kjellermøll 

Oecophoridae 

Agonopterix heracliana (L.) (applana F.) - Flatmøll 

Endrosis sarcitrella (L.) (lactella (D.& S.)) - Klistermøll 

Hofmannophila pseudospretella (Stainton) - Frømøll 

Gelechiidae 

Sitotroga cerealella (Olivier) - Maismøll 

Cossus cossus (L.) - Tredreper 

Pyralidae - Pyralider 

Galleria mellonella (L.) - Voksmøll 

Corcyra cephalonica (Stainton) - Rismøll 

Aphomia sociella (L.) - Humlebolmøll 

Paralipsa gularis (Zeller) 

Hypsopygia costalis (F.) - Snøloppe 

Plodia interpunctella (Hübner) - Tørrfruktmøll 

Ephestia kuehniella Zeller - Melmøll 

Ephestia elutella (Hübner) - Kakaomøll 

Cadra (Ephestia) cautella (Walker) - Daddelmøll 

Cadra (Ephestia) calidella (Guenee) 

Cadra (Ephestia) figuliella Gregson - Fikenmøll 

Ectomyelosis ceratoniae (Zeller) 

Pyralis farinalis (L.) - Melpyralide 

Aglossa pinguinalis (L.) 

Papilionoidea - Dagsommerfugler

Geometridae - Målere 

Lasiocampidae - Spinnere 

Sphingidae - Tussmørkesvermere 

Tortricidae - Viklere 

Notodontidae - Spinnere 

Lymantriidae - Spinnere 

Arctiidae - Bjørnespinnere 

Noctuidae - Nattfly 

Caradrina clavipalpis (Scopoli) - Husfly 

Antichloris viridis Druce 

Trichoptera - Vårfluer 

Hymenoptera - Årevinger, Veps 

Symphyta - Planteveps 

Siricidae - Treveps 

Urocerus gigas (L.) - Kjempetreveps 

Sirex juvencus (L.) - Treveps, blå 

Sirex noctilio F. 

Tenthredinidae - Bladveps 

Tomostethus nigritus - Askebladveps 

Ichneumonoidea - Ichneumonider 

Ophion sp. 

Chalcidoidea - Chalcidider 

Chrysididae - Gullveps 

Mutillidae - Maurvepser 

Mutilla europaea L. - Maurveps 

Formicidae - Maur 

Hypoponera punctatissima (Roger) 

Tapinoma melanocephalum (Fabricius) 

Myrmica sp. - Eitermaur 

Monomorium sp. 

Monomorium pharaonis (L.) - Faraomaur 

Tetramorium caespitum (L.) 

Camponotus sp. - Stokkmaur 

Camponotus herculeanus (L.) - Stokkmaur (C. herc.) 

Camponotus ligniperda (Latreille) - Stokkmaur (C. lign.) 

Lasius sp. 

Lasius brunneus Latreille - Jordmaur, brun 

Lasius niger (L.) - Jordmaur, svart 

Lasius platythorax Seifert - Jordmaur, svart 

Lasius fuliginosus (Latreille) - Tremaur, svart 

Formica sp. 

Formica exsecta Nylander 

Formica rufa-gruppen - Skogmaur 

Formica fusca-gruppen - Sauemaur 

Pompilidae - Veiveps 

Eumenidae - Solitære veps 

Vespidae - Stikkeveps 

Sphecidae - Graveveps 

Colletidae 

Megachilidae - Buksamlerbier 

Osmia sp. - Murerbier 

Apidae - Bier & Humler 

Apis mellifera L. - Honningbie 

Bombus sp. - Humle 

Bombus lapidarius (L.) - Steinhumle 

Bombus hypnorum (L.) - Trehumle 

Echinodermata - Pigghuder 

Echinoidea - Kråkeboller 

Chordata - Ryggstrengdyr 

Picies - Fisk 

Amphibia - Amfibier 

Rana temporaria L. - Frosk 

Bufo bufo L. - Padde 


13 

Reptilia - Krypdyr 

Vipera berus (L.) - Hoggorm 

Natrix natrix (L.) - Buorm 

Coronella austriaca Laurenti - Slettsnok 

Aves - Fugler 

Columbidae - Duer 

Columba livia Gmelin - Bydue 

Piciformes - Spettefugler 

Passeriformes - Spurvefugler 

Passer domesticus (L.) - Gråspurv 

Mammalia - Pattedyr 

Chiroptera - Flaggermus 

Rodentia - Gnagere 

Myomorpha - Mus 

Cricetidae - Hamstere 

Arvicola terrestris (L.) - Vånd 

Muridae - Mus 

Apodemus sylvaticus (L.) - Skogmus, liten 

Apodemus flavicollis (Melchior) - Sogmus, stor 

Rattus norvegicus (Berkenhout) - Rotte, brun 

Rattus rattus (L.) - Rotte, svart 

Mus musculus L. - Husmus 

Sciuridae - Ekorn 

Sciurus vulgaris L. - Ekorn 

Carnivora - Rovdyr 

Mustelidae - Mårdyr 

Mustela vison Schreber - Mink 

Mustela erminea L. - Røyskatt 

Martes martes (L.) - Mår 

Meles meles (L.) - Grevling 

Gulo gulo (L.) - Jerv 

Felidae - Katter 

Felix catus L. - Katt 

Canidae - Hunder 

Vulpes vulpes (L.) - Rødrev 

Canis familiaris L. - Hund 

Primata - Herredyr 

Hominidae - Mennesker 

Homo sapiens L. - Mennesket 

Ikke-dyr / Annet 

Sopp 

Zoonoser 

Innbilte dyr 

Insekt fobi 

Ikke-dyr 

Kløe 

Stikk 

Myiasis 

Pesticider 

Repellenter 

Diverse


14

Alfabetisk oversikt: norsk – latinsk – engelsk 

NORSK NAVN LATINSK NAVN ENGELSK NAVN 

AMFIBIER AMPHIBIA Amphibians 

Appelsinflue Ceratitis capitata Mediterranean Fruit-fly 

Askebarkbille, flekket Leperisinus fraxini 

Askebladveps Tomostethus nigritus 

Bambusborer, liten Dinoderus minutus 

Banankakerlakk Panchlora sp. Breen Banana Cockroach 

Barkbiller Scolytidae Bark Beetles 

Barnemark Enterobius vermicularis Pinworm 

Bartreløper Rhagium inquisitor 

Beltepelsbille Attagenus woodroffei - 

Bendelormer CESTODA Tapeworms 

Bier & Humler Apidae Bees 

BILLER COLEOPTERA Beetles 

Bilus-flue Braula coeca Bee louce 

Bjørnespinnere Arctiidae 

Bladbiller Chrysomelidae Leaf Beetles 

Bladlus Aphidoidea Aphids 

Bladveps Tenthredinidae 

Blinding Chrysops sp. - 

Blomsterbukk, rød Leptura rubra 

Bløtdyr MOLLUSCA Mollusks 

Bløtvinger Cantharidae Soldier and Sailor beetles 

Blåbukk Callidium violaceum 

Boklus Liposcelis sp. Booklouse 

Boklus Liposcelis bostrychophilus Booklouse 

Bokskorpion Chelifer cancroides Book scorpion 

Bolverkbille Nacerdes melanura Wharf Borer 

Borebille, kamhornet Ptilinus pectinicornis 

Borebille, myk Ernobius mollis Soft Furniture Beetle 

Borebille, stripet Anobium punctatum Furniture Beetle 

Borebiller Anobiidae Anobiid Beetles 

Breiteger Pentatomidae 

Bremser Oestridae Bot Flies 

Brunmidd Bryobia sp. 

Brødbille Stegobium paniceum Drug-store Beetle 

Buksamlerbier Megachilidae Leafcutting Bees 

Bydue Columba livia Pigeon 

Bønnebiller Bruchidae 

Bønnefrøbille Acanthoscelides obtectus Bean beetle 

BØRSTEHALER THYSANURA Bristeltails 

Båndfluer Tephritidae Fruit Flies 

Chalcidider Chalcidoidea Chalcids 

Daddelmøll Cadra (Ephestia) cautella Almond Moth 

Dagsommerfugler Papilionoidea Butterflies 

Dansefluer Empididae Dance Flies 

Diverse Diverse Miscellaneous 

Dronefluer Eristalis sp. Drone-flies 

Duer Columbidae Pigeons, Doves 

Dødningbille Blaps mucronata Churchyard Beetle 

Dødningsbille Blaps mortisaga Churchyard Beetle 

DØGNFLUER EPHEMEROPTERA Mayflies 

EDDERKOPPDYR ARACHNIDAE Arachnids 

EDDERKOPPER ARANEIDA Spiders 

Eikebarkbukk Plagionotus arcuatus 

Eikeborebille Xestobium rufovillosum Death-watch Beetle 

Eitermaur Myrmica sp. 

Ekorn Sciurus vulgaris Red Squirrel, Brown Squirrel 

Ekornloppe Monopsyllus sciurorum 

15 

Alfabetisk oversikt: norsk – latinsk – engelsk



ENCELLETE DYR PROTISTA Protozoans 

Encytraeider Enchytraeidae - 

Ertefrøbille Bruchus pisorum Pea Weevil 

Faraomaur Monomorium pharaonis Pharao's Ant 

Fikenmøll Cadra (Ephestia) figuliella 

FISK PICIES Fishes 

Fjærmygg Chironomidae Non-biting Midges 

Flaggermus Chiroptera Bats 

Flatbiller Cucujidae Flat Bark Beetles 

Flatlus Pthirus pubis Crab Louse 

Flatmøll Agonopterix heracliana (applana) 

Fleskeklanner Dermestes lardarius Larder or Bacon beetle 

FLIMMERMARK TURBELLARIA Flatworms 

Flueskorpion Lamprochernes nodosus 

Flått Ixodidae 

Frosk Rana temporaria Frog 

Fruktfluer Drosophilidae Small Fruit-flies, Vinegar Flies 

Frømøll Hofmannophila pseudospretella Seed Moth, Brown House Moth 

Fuglefjellflått Ixodes uriae 

Fugleloppe Ceratophyllus sp. 

Fuglelusflue Ornithomyia sp. 

Fuglelusflue, stor Ornithomyia avicularia 

Fuglelusflue, vanlig Ornithomyia chloropus 

FUGLER AVES Birds 

Furubukk Monochamus sutor 

Furukongletege Gastrodes grossipes 

Furusnutebille, vanlig Pissoides pini 

Fyrkre Thermobia domestica Firebrat 

Fåbørstemark Oligochaeta - 

Gjødselflue Scatophaga stercoraria 

Gjødselmygg Scatopsidae Minute Black Scavenger Flies 

Glansbiller Nitidulidae Sap Beetles 

Gnagere Rodentia Rodents 

Granbarkbille, sekstannet Pityogenes chalcographus 

Granbarkbille, stor Ips typographus 

Granbarkbukk, svart Tetropium castaneum 

Granbarkbukk, tofarget Tetropium fuscum 

Granbukk, kortvinget Molorchus minor 

Grankongletege Gastrodes abietum 

Gransnutebille Hylobius abietis Pine Weevil 

Graveveps Sphecidae Digger Wasps 

Grevling Meles meles Badger 

Grevlingloppe Paraceras melis 

Grønn løvgresshoppe Tettigonia viridissima Great green bush cricket 

Gråspurv Passer domesticus House Sparrow 

Gullbasse (C. aurata) Cetonia aurata Rose Chafer 

Gullbasse (C. cuprea) Potosia cuprea Rose Chafer 

Gullfluer Lucilia sp. Greenbottle 

Gullveps Chrysididae Ruby-tailed Wasps 

Gulløye, vanlig Chrysopa carnea 

Gulløyer Chrysopidae Green Lacewings 

Hageoldenborre Phyllopertha horticola Garden Chafer 

Hestebremser Gasterophilidae Horse Bot Flies 

Hestelusflue Hippobosca equina Forest-fly 

Hjortelusflue/Elglusflue Lipoptena cervi Deer-fly 

Hjuldyr ROTATORIA Rotifers, Wheel Animals 

Hjulspinnere Araneidae Orb-Weavers 

Hodelus Pediculus humanus capitis Human Head Louse 

Hoggorm Vipera berus Black Adder 

Honningbie Apis mellifera Honey Bee 

Hoppeedderkopper Salticidae Jumping Spiders 

Hoppekreps COPEPODA 

16

17 



Humle Bombus sp. Bumble Bees 

Humlebolmøll Aphomia sociella 

Hund Canis familiaris Dog 

Hundelus Linognathus setosus Dog-sucking Louse 

Hundemidd Cheyletiella yasguri 

Hus-siriss Acheta domestica House Cricket 

Husbukk Hylotrupes bajulus House Longhorn 

Husedderkopp Tegenaria domestica House Spider 

Husedderkopper Tegenaria sp. House Spiders 

Husflue Musca domestica Common House-fly 

Husflue, liten Fannia canicularis Lesser House-fly 

Husfly Caradrina clavipalpis 

Husflått Rhipicephalus sanguineus Kennel Tick 

Husklanner Dermestes haemorrhoidalis Black Larder Beetle, Hide Beetle 

Husmidd Glycyphagus domesticus Furniture Mite 

Husmus Mus musculus House Moth 

Husmygg, liten Culex pipiens molestus 

Husstøvmidd Dermatophagoides sp. 

Hønsehusmøll Niditinea fuscella (fuscipunctella) Brown-dotted Clothes Moth 

Hønseloppe Ceratophyllus gallinae Chicken Flea 

Hønsemidd, rød (duelus) Dermanyssus gallinae Red Poultry Mite, Chicken Mite 

Høststikkflue Haematobosca stimulans 

Hårmygg Bibionidae March Flies 

Hårsekkmidd Demodex sp. Follicle Mite 

Ichneumonider Ichneumonoidea Ichneumon Flies 

Igler Hirudinea Leeches 

Ikke-dyr Ikke-dyr Non-animals 

IKTER TREMATODA Flukes 

Innbilte dyr Innbilte dyr Imaginary animals 

Insekt fobi Insekt fobi Insect phobia 

INSEKTER INSECTA Insects 

Jerv Gulo gulo Glutton, Wolverine 

Jordbærsnutebille, liten Otiorhynchus ovatus 

Jordløper, vanlig Carabus nemoralis 

Jordløpere Carabus sp. 

Jordmaur, brun Lasius brunneus 

Jordmaur, svart Lasius niger Black Garden Ant 

Jordnøttbille Caryedon serratus 

Kaffebønnebille Araecerus fasciculatus Coffe-bean Weevil 

Kakaomøll Ephestia elutella Cacao Moth 

Kakerlakk, amerikansk Periplaneta americana American Cockroach 

Kakerlakk, australsk Periplaneta australasiae Australian Cockroach 

Kakerlakk, brun Periplaneta brunnea Brown Cockroach 

Kakerlakk, brunbeltet Supella longipalpa Brown-banded Cockroach 

Kakerlakk, Madeira Leucophaea madera Madeira Cockroach 

Kakerlakk, orientalsk Blatta orientalis Oriental or Common Cockroach 

Kakerlakk, røkbrun Periplaneta fuliginosa Smokey-brown Cockroach 

Kakerlakk, tysk Blatella germanica German Cockroach 

KAKERLAKKER DICTYOPTERA Cockroaches 

Kaninpelsmidd Leporacarus gibbus 

Kaninskabbmidd Cheyletiella parasitivorax 

Kaninøremidd Psoroptes cuniculi 

Kastanjeoldenborre Melolontha hippocastani 

Katt Felix catus Cat 

Katteloppe Ctenocephalides felis Cat Flea 

Kattemidd Cheyletiella blakei 

Khaprabille Trogoderma granarium Khapra Beetle 

Kjelleredderkopp Meta menardi 

Kjellermøll Dryadula pactolia 

Kjempehusedderkopp Tegenaria atrica Giant House Spider 

Kjempekrabbedderkopper Sparassidae Giant Crab Spiders 

Kjempetreveps Urocerus gigas Horntail



Kjøttfluer Sarcophagidae 

Kjøttfluer Sarcophaga sp. 

Klannere Dermestidae Larder beetles 

Klegg Tabanidae Horse-flies 

Klesmøll Tineola bisselliella Common Clothes Moth 

Klistermøll Endrosis sarcitrella (lactella) 

Kløe Kløe Itching 

Knoppsnutebille Otiorhynchus singularis 

Knott Simuliidae Black-flies 

Kopramidd Tyrophagus putrescentiae Copra Mite 

Korkmøll Nemapogon cloacella Cork Moth 

Kornbille, rustfarget Cryptolestes ferrugineus Rust-red Grain Beetle 

Kornborer Rhyzopertha dominica Lesser Grain Borer 

Korngnager, svart Tenebroides mauritanicus Cadelle 

Kornmøll Nemapogon granella Grain Moth 

Kornsnutebille Sitophilus granarius Grain Weevil 

Korsedderkopp Araneus diadematus Garden Spider 

Kortvinger Staphylinidae Rove Beetles 

Krabbeedderkopper Thomosidae Crab Spiders 

KREPSDYR CRUSTACEA 

Kroppslus Pediculus humanus humanus Human Body Louse 

KRYPDYR REPTILIA Reptiles 

Kråkeboller Echinoidea Sea-Urchins 

Kuflue Musca autumnalis 

Larveklanner Thylodrias contractus Odd Beetle 

Latrineflue Fannia scalaris Latrine Fly 

Leddormer ANNELIDA Annelids 

Linsebille Bruchus lentis Lentil Weevil 

Loftsflue Pollenia rudis Cluster-fly 

LOPPER SIPHONAPTERA Fleas 

LUS ANOPLURA Sucking Lice 

Lusflue Hippoboscidae Louse-flies 

Løpebiller Carabidae Ground Beetles 

Løvtrebarkbukk Phymatodes testaceus 

Løvtreløper Rhagium mordax 

Løvvedborer Trypodendron domesticum 

Maismøll Sitotroga cerealella Angoumois Grain Moth 

Maissnutebille Sitophilus zeamais 

Malariamygg Anopheles sp. Malaria Mosquitoes 

Mangler Mangler Missing 

Marihøner Coccinellidae Ladybird Beetles 

Mark-kakerlakk Ectobius lapponicus Dusky Cockroach 

Maskeringstege Reduvius personatus Fly Bug 

Mattevevere Linyphiidae Sheet-Web Spiders 

Maur Formicidae Ants 

Maurveps Mutilla europaea Velvet Ant 

Maurvepser Mutillidae Velvet Ants 

Meitemark Lumbricidae Earthworms 

Melbille, bredhornet Gnathocerus cornutus Broad-horned Flour Beetle 

Melbille, brunsvart Tribolium destructor 

Melbille, kastanjebrun Tribolium castaneum Red Flour Beetle 

Melbille, langhodet Latheticus oryzae 

Melbille, liten Alphitobius diaperinus Lesser Mealworm Beetle 

Melbille, sagtannet Oryzaephilus surinamensis Saw-toothed Grain Beetle 

Melbille, stor Tenebrio molitor Mealworm Beetle 

Melmidd Acarus siro Flour Mite, Grain Mite 

Melmøll Ephestia kuehniella Mediterranean Meal Moth 

Melpyralide Pyralis farinalis Meal Moth 

Menneskeloppe Pulex irritans Human Flea 

Mennesket Homo sapiens Man 

Messingbille Niptus hololeucus Golden Spider Beetle 

MIDD ACARI Mites 

18

19 



Mink Mustela vison American Mink 

MOSSKORPIONER PSEUDOSCORPIONIDA False Scorpions 

Muggbille Cryptophagus sp. 

Muggbille Corticaria sp. 

Muggbille Dienerella (Cartodere) filum 

Muggbille Dienerella (Cartodere) sp. 

Muggbille Enicmus sp. 

Muggbille Latridius sp. 

Muggbille Atomaria sp. 

Muggbiller Cryptophagidae Silken Fungus Beetles 

Muggbiller Latridiidae Minute Brown Scavenger Beetles 

Muggmidd, (Halmmidd) Tyrophagus longior 

Murerbier Osmia sp. 

Mus Myomorpha Mice 

Museumsbille Anthrenus museorum Museum Beetle 

Myiasis Myiasis Myiasis 

Målere Geometridae Geometrid Moths 

Mår Martes martes Pine Marten 

Nattfly Noctuidae Noctuid Moths 

Naustmott Grynobius planus 

NEBBMUNNER HEMIPTERA Bugs 

Nebbtege Anthocoris sp. Common Flower Bug 

Neshornbille Oryctes nasicornis 

NESLEDYR COELENTERATA Cnidarians 

NETTVINGER NEUROPTERA Lacewings, Alderflies and Snake Flies 

Nøttebille, sagtannet Oryzaephilus mercator Merchant Grain Beetle 

Nøttesnutebille Curculio nucum 

Oldenborre, brun Serica brunnea 

Osteflue Piophila casei Cheese Skipper 

Padde Bufo bufo Toad 

Parkettbille Lyctus brunneus Brown Powder-post Beetle 

PATTEDYR MAMMALIA Mammals 

PELS- OG FJÆRLUS MALLOPHAGA Biting Lice 

Pelsbille Attagenus pellio Two-spotted Carpet Beetle, Fur Beetle 

Pelsbille, brun Attagenus smirnovi - 

Pelsbille, svart Attagenus unicolor Black Carpet Beetle 

Pelsmøll Tinea pellionella Case-bearing Clothes Moth 

Peruklanner Dermestes peruvianus Peruvian Larfer Beetle, Hide Beetle 

Pesticider Pesticider Pesticedes 

PIGGHUDER ECHINODERMATA Spiny-skinned animals 

Pilbukk Gracilia minuta 

Pinnsvinloppe Archaeopsylla erinacei 

PLANTESUGERE HOMOPTERA Homopteran Bugs 

Planteveps SYMPHYTA Sawflies 

Pukkelfluer Phoridae Humpbacked Flies 

Pyralider Pyralidae Snout Moths and others 

Repellenter Repellenter Repellents 

RETTVINGER ORTHOPTERA Grasshoppers 

Rismelbille Tribolium confusum Confused Flour Beetle 

Rismøll Corcyra cephalonica Rice Moth 

Rissnutebille Sitophilus oryzae Rice Weevil 

Rotte, brun Rattus norvegicus Brown Rat, Norway Rat 

Rotte, svart Rattus rattus Black Rat 

Rotteloppe Nosopsyllus fasciatus Rat Flea 

Rugmøll Nemapogon variatella (personella) 

Rundormer NEMATODA Roundworms 

Rødrev Vulpes vulpes Red Fox 

Røyskatt Mustela erminea Stoat 

Råteborebille Hadrobregmus pertinax 

SAKSEDYR DERMAPTERA Earwigs 

Saksedyr, vanlig Forficula auricularia Earwig 

Sankthansoldenborre Amphimallon solistitiale Summer Chafer



Sauelusflue Melophagus ovinus Sheep Ked 

Sauemaur Formica fusca-gruppen 

Sebraklanner Trogoderma angustum - 

Sikader Auchenorrhyncha Cicadas and planthoppers 

Sirisser Gryllidae Crickets 

Skabbmidd Sarcoptes scabiei Scabies Mite 

Skarabider Scarabaeidae Scarabs and Chafers 

Skinkebille, blågrønn Korynetes caeruleus 

Skinkebille, rødbrystet Necrobia ruficollis Red-shouldered Ham Beetle 

Skinkebille, rødfotet Necrobia rufipes Red-legged Ham Beetle, Copra Beetle 

Skinnmøll Monopis laevigella (rusticella) 

Skjoldmidder Uropodidae 

Skogflått Ixodes ricinus European Sheep Tick 

Skogmaur Formica rufa-gruppen Wood Ant 

Skogmus, liten Apodemus sylvaticus Wood Mouse, Common Field Mouse 

Skolopendere CHILOPODA Centipeds 

SKORPIONER SCORPIONIDA Scorpions 

SKORPIONFLUER MECOPTERA Scorpion Flies 

Skrukketroll Oniscoidae Woodlice 

Skrukketroll Porcellio scaber 

Skrukketroll Armadillidium vulgare Pill Woodlouse 

Skrukketroll Oniscus asellus 

Skyggebiller Tenebrionidae Darkling Beetles 

Smellere Elateridae Click beetles 

Snegler GASTROPODA Snails 

Snutebiller Curculionidae Weevils 

Snøloppe Hypogastrura socialis 

Snøloppe Hypsopygia costalis 

Solitære veps Eumenidae Potter and Mason Wasps 

SOMMERFUGLER LEPIDOPTERA Butterflies and Moths 

Sommerfuglmygg Psychodidae Moth Flies 

Sopp Sopp Fungi 

Soppmygg Mycetophilidae Fungus Gnats 

Sorgmygg, Hærmygg Sciaridae Dark-winged Fungus Gnats 

Spettefugler Piciformes Woodpeckers 

Spinnere Lasiocampidae 

Spinnere Notodontidae 

Spinnere Lymantriidae 

Spinnmidd Tetranychidae 

Splintvedbille, vanlig Lyctus linearis 

Splintvedbiller Lyctidae Powder-post Beetles 

SPRETTHALER COLLEMBOLA Springtails 

Springfluer Sphaeroceridae Lesser Dung Flies 

Spurvefugler Passeriformes Passerine Birds 

Spyflue, rødkinnet Calliphora vicina (erythrocephala) Bluebottle 

Spyfluer Calliphoridae Blow-flies 

Spyfluer Calliphora sp. 

Stallflue Muscina stabulans False Stable-fly 

Stankelbein Tipulidae Crane-flies 

STEINFLUER PLECOPTERA Stoneflies 

Steinhumle Bombus lapidarius 

Stikk Stikk Stings 

Stikkeveps Vespidae Social Wasps 

Stikkflue, vanlig Stomoxys calcitrans Stable-fly 

Stikkmygg Culicidae Mosquitoes 

Stikkmygg, vanlig Aedes sp. 

Stokkmaur Camponotus sp. Carpenter Ants 

Stokkmaur (C. herc.) Camponotus herculeanus Red Carpenter Ant 

Stokkmaur (C. lign.) Camponotus ligniperda 

STREPSIPTERER STREPSIPTERA 

Stråfluer Chloropidae - 

Stubbebukk, brun Arhopalus (Criocephalus) rusticus 

20


Stumpbiller Histeridae Hister Beetles 

Styltefluer Dolichopodidae Long-Legged Flies 

STØVLUS PSOCOPTERA Booklice 

Støvlus, brun Lepinotus patruelis 

Støvlus, vanlig Trogium pulsatorium 

Sugere Psyllidae Psyllids 

Sumpfluer Heleomyzidae - 

Svalelusflue Crataerina hirundinis 

Svaletege Oeciacus hirundinis 

Svevefluer, blomsterfluer Syrphidae Hover-flies, Flower Flies 

Sviknott Ceratopogonidae Biting Midges 

Svingfluer Sepsidae Black Scavenger Flies 

Svømmekløe Cercariedermatitt Swimmers Itch 

Sølvkre Lepisma saccharina Silverfish 

Taggelormer NEMATOMORPHA Hairworms 

Tangfluer Coelopidae Kelp-flies 

Tapetmøll Tricophaga tapetzella Tapestry Moth 

TEGER HETEROPTERA Heteroperan Bugs 

TERMITTER ISOPTERA Termites 

Tobakksbille Lasioderma serricorne Cigarette or Tobacco Beetle 

TOVINGER DIPTERA True Flies 

Trebiter Spondylis buprestoides 

Trebukker Cerambycidae Longhorn Beetles 

Tredreper Cossus cossus Goat Moth 

Trehumle Bombus hypnorum 

Tremaur, svart Lasius fuliginosus 

Treveps Siricidae Horntails 

Treveps, blå Sirex juvencus 

TRIPS THYSANOPTERA Thrips 

Tumbuflue Cordylobia antrophaga 

Tusenbein DIPLOPODA Millipeds 

Tussmørkesvermere Sphingidae Hawkmoths 

Tyvbille Ptinus raptor 

Tyvbille, australsk Ptinus tectus Australian Spider Beetle 

Tyvbille, flekket Ptinus fur Common Spider Beetle 

Tyvbille, rund Gibbium psyllioides Hump Beetle 

Tyvbiller Ptinidae Spider Beetles 

Tømmermann Acanthocinus aedilis Timberman 

Tørrfiskbille Dermestes maculatus Leather, Hide or Skin Beetle 

Tørrfiskflue Calliphora uralensis 

Tørrfiskmøll Tinea pallescentella Large Pale Clothes Moth 

Tørrfruktmidd Carpoglyphus lactis Dried Fruit Mite 

Tørrfruktmøll Plodia interpunctella Indian Meal Moth 

Tårnseilerlusflue Crataerina pallida 

Ulveedderkopper Lycosidae Wolf Spiders 

Vannfluer Ephydridae Shore Flies 

Vannlopper CLADOCERA 

Vedborer, stripet Trypodendron lineatum 

Veggedyr Cimex lectularius Bedbug 

Veiveps Pompilidae Spider-hunting Wasps 

Veksthusgrashoppe Tachycines asynamorus Greenhouse Camel-cricket 

Veksthuskakerlakk Pycnosceulus surinamensis Surinam Cockroach 

Veksthussnutebille Otiorhynchus sulcatus 

Vepsebolblomsterfluer Volucella sp. - 

Vepsebolklanner Reesa vespulae Museum Nuisance 

Vepsebukk Clytus arietis Wasp Beetle 

VEVKJERRINGER OPILIONES Harvestmen 

Viklere Tortricidae Tortricid Moths, Leaf Rollers 

Vindusflue Scenopinus fenestralis Window-fly 

Vindusfluer Scenopinidae Window Flies 

Vindusmygg Anisopodidae Window Midges, Wood Gnats 

Vindusmygg, vanlig Anisopus fenestralis 

21 

Alfabetisk oversikt: norsk – latinsk – engelsk



Vinmøll Oinophila v-flava 

Vintermygg Trichoceridae Winter Crane Flies 

Voksmøll Galleria mellonella Vax Moth 

Vånd Arvicola terrestris Ground Vole 

VÅRFLUER TRICHOPTERA Caddis Flies 

Zoonoser Zoonoser Zoonoses 

Øremidd Otodectes cynotis 

ØYENSTIKKERE ODONATA Dragonflies 

ÅREVINGER, VEPS HYMENOPTERA Bees, Wasps, Ants and others 

Åtselbiller Silphidae Burying Beetles 

Åtselgraver Necrodes littoralis 

Åtselgravere Nicrophorus sp. 

22

Alfabetisk oversikt: latinsk – norsk – engelsk 

23 


LATINSK NAVN NORSK NAVN ENGELSK NAVN 

Acanthocinus aedilis Tømmermann Timberman 

Acanthoscelides obtectus Bønnefrøbille Bean beetle 

ACARI MIDD Mites 

Acarus siro Melmidd Flour Mite, Grain Mite 

Acheta domestica Hus-siriss House Cricket 

Aedes sp. Stikkmygg, vanlig 

Agonopterix heracliana (applana) Flatmøll 

Alphitobius diaperinus Melbille, liten Lesser Mealworm Beetle 

AMPHIBIA AMFIBIER Amphibians 

Amphimallon solistitiale Sankthansoldenborre Summer Chafer 

Anisopodidae Vindusmygg Window Midges, Wood Gnats 

Anisopus fenestralis Vindusmygg, vanlig 

ANNELIDA Leddormer Annelids 

Anobiidae Borebiller Anobiid Beetles 

Anobium punctatum Borebille, stripet Furniture Beetle 

Anopheles sp. Malariamygg Malaria Mosquitoes 

ANOPLURA LUS Sucking Lice 

Anthocoris sp. Nebbtege Common Flower Bug 

Anthrenus museorum Museumsbille Museum Beetle 

Aphidoidea Bladlus Aphids 

Aphomia sociella Humlebolmøll 

Apidae Bier & Humler Bees 

Apis mellifera Honningbie Honey Bee 

Apodemus sylvaticus Skogmus, liten Wood Mouse, Common Field Mouse 

ARACHNIDAE EDDERKOPPDYR Arachnids 

Araecerus fasciculatus Kaffebønnebille Coffe-bean Weevil 

ARANEIDA EDDERKOPPER Spiders 

Araneidae Hjulspinnere Orb-Weavers 

Araneus diadematus Korsedderkopp Garden Spider 

Archaeopsylla erinacei Pinnsvinloppe 

Arctiidae Bjørnespinnere 

Arhopalus (Criocephalus) rusticus Stubbebukk, brun 

Armadillidium vulgare Skrukketroll Pill Woodlouse 

Arvicola terrestris Vånd Ground Vole 

Atomaria sp. Muggbille 

Attagenus pellio Pelsbille Two-spotted Carpet Beetle, Fur Beetle 

Attagenus smirnovi Pelsbille, brun - 

Attagenus unicolor Pelsbille, svart Black Carpet Beetle 

Attagenus woodroffei Beltepelsbille - 

Auchenorrhyncha Sikader Cicadas and planthoppers 

AVES FUGLER Birds 

Bibionidae Hårmygg March Flies 

Blaps mortisaga Dødningsbille Churchyard Beetle 

Blaps mucronata Dødningbille Churchyard Beetle 

Blatella germanica Kakerlakk, tysk German Cockroach 

Blatta orientalis Kakerlakk, orientalsk Oriental or Common Cockroach 

Bombus hypnorum Trehumle 

Bombus lapidarius Steinhumle 

Bombus sp. Humle Bumble Bees 

Braula coeca Bilus-flue Bee louce 

Bruchidae Bønnebiller 

Bruchus lentis Linsebille Lentil Weevil 

Bruchus pisorum Ertefrøbille Pea Weevil 

Bryobia sp. Brunmidd 

Bufo bufo Padde Toad 

Cadra (Ephestia) cautella Daddelmøll Almond Moth 

Cadra (Ephestia) figuliella Fikenmøll 

Callidium violaceum Blåbukk



Calliphora sp. Spyfluer 

Calliphora uralensis Tørrfiskflue 

Calliphora vicina (erythrocephala) Spyflue, rødkinnet Bluebottle 

Calliphoridae Spyfluer Blow-flies 

Camponotus herculeanus Stokkmaur (C. herc.) Red Carpenter Ant 

Camponotus ligniperda Stokkmaur (C. lign.) 

Camponotus sp. Stokkmaur Carpenter Ants 

Canis familiaris Hund Dog 

Cantharidae Bløtvinger Soldier and Sailor beetles 

Carabidae Løpebiller Ground Beetles 

Carabus nemoralis Jordløper, vanlig 

Carabus sp. Jordløpere 

Caradrina clavipalpis Husfly 

Carpoglyphus lactis Tørrfruktmidd Dried Fruit Mite 

Caryedon serratus Jordnøttbille 

Cerambycidae Trebukker Longhorn Beetles 

Ceratitis capitata Appelsinflue Mediterranean Fruit-fly 

Ceratophyllus gallinae Hønseloppe Chicken Flea 

Ceratophyllus sp. Fugleloppe 

Ceratopogonidae Sviknott Biting Midges 

Cercariedermatitt Svømmekløe Swimmers Itch 

CESTODA Bendelormer Tapeworms 

Cetonia aurata Gullbasse (C. aurata) Rose Chafer 

Chalcidoidea Chalcidider Chalcids 

Chelifer cancroides Bokskorpion Book scorpion 

Cheyletiella blakei Kattemidd 

Cheyletiella parasitivorax Kaninskabbmidd 

Cheyletiella yasguri Hundemidd 

CHILOPODA Skolopendere Centipeds 

Chironomidae Fjærmygg Non-biting Midges 

Chiroptera Flaggermus Bats 

Chloropidae Stråfluer - 

Chrysididae Gullveps Ruby-tailed Wasps 

Chrysomelidae Bladbiller Leaf Beetles 

Chrysopa carnea Gulløye, vanlig 

Chrysopidae Gulløyer Green Lacewings 

Chrysops sp. Blinding - 

Cimex lectularius Veggedyr Bedbug 

CLADOCERA Vannlopper 

Clytus arietis Vepsebukk Wasp Beetle 

Coccinellidae Marihøner Ladybird Beetles 

COELENTERATA NESLEDYR Cnidarians 

Coelopidae Tangfluer Kelp-flies 

COLEOPTERA BILLER Beetles 

COLLEMBOLA SPRETTHALER Springtails 

Columba livia Bydue Pigeon 

Columbidae Duer Pigeons, Doves 

COPEPODA Hoppekreps 

Corcyra cephalonica Rismøll Rice Moth 

Cordylobia antrophaga Tumbuflue 

Corticaria sp. Muggbille 

Cossus cossus Tredreper Goat Moth 

Crataerina hirundinis Svalelusflue 

Crataerina pallida Tårnseilerlusflue 

CRUSTACEA KREPSDYR 

Cryptolestes ferrugineus Kornbille, rustfarget Rust-red Grain Beetle 

Cryptophagidae Muggbiller Silken Fungus Beetles 

Cryptophagus sp. Muggbille 

Ctenocephalides felis Katteloppe Cat Flea 

Cucujidae Flatbiller Flat Bark Beetles 

Culex pipiens molestus Husmygg, liten 

Culicidae Stikkmygg Mosquitoes 

24

25 



Curculio nucum Nøttesnutebille 

Curculionidae Snutebiller Weevils 

Demodex sp. Hårsekkmidd Follicle Mite 

Dermanyssus gallinae Hønsemidd, rød (duelus) Red Poultry Mite, Chicken Mite 

DERMAPTERA SAKSEDYR Earwigs 

Dermatophagoides sp. Husstøvmidd 

Dermestes haemorrhoidalis Husklanner Black Larder Beetle, Hide Beetle 

Dermestes lardarius Fleskeklanner Larder or Bacon beetle 

Dermestes maculatus Tørrfiskbille Leather, Hide or Skin Beetle 

Dermestes peruvianus Peruklanner Peruvian Larfer Beetle, Hide Beetle 

Dermestidae Klannere Larder beetles 

DICTYOPTERA KAKERLAKKER Cockroaches 

Dienerella (Cartodere) filum Muggbille 

Dienerella (Cartodere) sp. Muggbille 

Dinoderus minutus Bambusborer, liten 

DIPLOPODA Tusenbein Millipeds 

DIPTERA TOVINGER True Flies 

Diverse Diverse Miscellaneous 

Dolichopodidae Styltefluer Long-Legged Flies 

Drosophilidae Fruktfluer Small Fruit-flies, Vinegar Flies 

Dryadula pactolia Kjellermøll 

ECHINODERMATA PIGGHUDER Spiny-skinned animals 

Echinoidea Kråkeboller Sea-Urchins 

Ectobius lapponicus Mark-kakerlakk Dusky Cockroach 

Elateridae Smellere Click beetles 

Empididae Dansefluer Dance Flies 

Enchytraeidae Encytraeider - 

Endrosis sarcitrella (lactella) Klistermøll 

Enicmus sp. Muggbille 

Enterobius vermicularis Barnemark Pinworm 

EPHEMEROPTERA DØGNFLUER Mayflies 

Ephestia elutella Kakaomøll Cacao Moth 

Ephestia kuehniella Melmøll Mediterranean Meal Moth 

Ephydridae Vannfluer Shore Flies 

Eristalis sp. Dronefluer Drone-flies 

Ernobius mollis Borebille, myk Soft Furniture Beetle 

Eumenidae Solitære veps Potter and Mason Wasps 

Fannia canicularis Husflue, liten Lesser House-fly 

Fannia scalaris Latrineflue Latrine Fly 

Felix catus Katt Cat 

Forficula auricularia Saksedyr, vanlig Earwig 

Formica fusca-gruppen Sauemaur 

Formica rufa-gruppen Skogmaur Wood Ant 

Formicidae Maur Ants 

Galleria mellonella Voksmøll Vax Moth 

Gasterophilidae Hestebremser Horse Bot Flies 

Gastrodes abietum Grankongletege 

Gastrodes grossipes Furukongletege 

GASTROPODA Snegler Snails 

Geometridae Målere Geometrid Moths 

Gibbium psyllioides Tyvbille, rund Hump Beetle 

Glycyphagus domesticus Husmidd Furniture Mite 

Gnathocerus cornutus Melbille, bredhornet Broad-horned Flour Beetle 

Gracilia minuta Pilbukk 

Gryllidae Sirisser Crickets 

Grynobius planus Naustmott 

Gulo gulo Jerv Glutton, Wolverine 

Hadrobregmus pertinax Råteborebille 

Haematobosca stimulans Høststikkflue 

Heleomyzidae Sumpfluer - 

HEMIPTERA NEBBMUNNER Bugs 

HETEROPTERA TEGER Heteroperan Bugs



Hippobosca equina Hestelusflue Forest-fly 

Hippoboscidae Lusflue Louse-flies 

Hirudinea Igler Leeches 

Histeridae Stumpbiller Hister Beetles 

Hofmannophila pseudospretella Frømøll Seed Moth, Brown House Moth 

Homo sapiens Mennesket Man 

HOMOPTERA PLANTESUGERE Homopteran Bugs 

Hylobius abietis Gransnutebille Pine Weevil 

Hylotrupes bajulus Husbukk House Longhorn 

HYMENOPTERA ÅREVINGER, VEPS Bees, Wasps, Ants and others 

Hypogastrura socialis Snøloppe 

Hypsopygia costalis Snøloppe 

Ichneumonoidea Ichneumonider Ichneumon Flies 

Ikke-dyr Ikke-dyr Non-animals 

Innbilte dyr Innbilte dyr Imaginary animals 

INSECTA INSEKTER Insects 

Insekt fobi Insekt fobi Insect phobia 

Ips typographus Granbarkbille, stor 

ISOPTERA TERMITTER Termites 

Ixodes ricinus Skogflått European Sheep Tick 

Ixodes uriae Fuglefjellflått 

Ixodidae Flått 

Kløe Kløe Itching 

Korynetes caeruleus Skinkebille, blågrønn 

Lamprochernes nodosus Flueskorpion 

Lasiocampidae Spinnere 

Lasioderma serricorne Tobakksbille Cigarette or Tobacco Beetle 

Lasius brunneus Jordmaur, brun 

Lasius fuliginosus Tremaur, svart 

Lasius niger Jordmaur, svart Black Garden Ant 

Latheticus oryzae Melbille, langhodet 

Latridiidae Muggbiller Minute Brown Scavenger Beetles 

Latridius sp. Muggbille 

Leperisinus fraxini Askebarkbille, flekket 

LEPIDOPTERA SOMMERFUGLER Butterflies and Moths 

Lepinotus patruelis Støvlus, brun 

Lepisma saccharina Sølvkre Silverfish 

Leporacarus gibbus Kaninpelsmidd 

Leptura rubra Blomsterbukk, rød 

Leucophaea madera Kakerlakk, Madeira Madeira Cockroach 

Linognathus setosus Hundelus Dog-sucking Louse 

Linyphiidae Mattevevere Sheet-Web Spiders 

Lipoptena cervi Hjortelusflue/Elglusflue Deer-fly 

Liposcelis bostrychophilus Boklus Booklouse 

Liposcelis sp. Boklus Booklouse 

Lucilia sp. Gullfluer Greenbottle 

Lumbricidae Meitemark Earthworms 

Lycosidae Ulveedderkopper Wolf Spiders 

Lyctidae Splintvedbiller Powder-post Beetles 

Lyctus brunneus Parkettbille Brown Powder-post Beetle 

Lyctus linearis Splintvedbille, vanlig 

Lymantriidae Spinnere 

MALLOPHAGA PELS- OG FJÆRLUS Biting Lice 

MAMMALIA PATTEDYR Mammals 

Mangler Mangler Missing 

Martes martes Mår Pine Marten 

MECOPTERA SKORPIONFLUER Scorpion Flies 

Megachilidae Buksamlerbier Leafcutting Bees 

Meles meles Grevling Badger 

Melolontha hippocastani Kastanjeoldenborre 

Melophagus ovinus Sauelusflue Sheep Ked 

Meta menardi Kjelleredderkopp 

26

27 



MOLLUSCA Bløtdyr Mollusks 

Molorchus minor Granbukk, kortvinget 

Monochamus sutor Furubukk 

Monomorium pharaonis Faraomaur Pharao's Ant 

Monopis laevigella (rusticella) Skinnmøll 

Monopsyllus sciurorum Ekornloppe 

Mus musculus Husmus House Moth 

Musca autumnalis Kuflue 

Musca domestica Husflue Common House-fly 

Muscina stabulans Stallflue False Stable-fly 

Mustela erminea Røyskatt Stoat 

Mustela vison Mink American Mink 

Mutilla europaea Maurveps Velvet Ant 

Mutillidae Maurvepser Velvet Ants 

Mycetophilidae Soppmygg Fungus Gnats 

Myiasis Myiasis Myiasis 

Myomorpha Mus Mice 

Myrmica sp. Eitermaur 

Nacerdes melanura Bolverkbille Wharf Borer 

Necrobia ruficollis Skinkebille, rødbrystet Red-shouldered Ham Beetle 

Necrobia rufipes Skinkebille, rødfotet Red-legged Ham Beetle, Copra Beetle 

Necrodes littoralis Åtselgraver 

Nemapogon cloacella Korkmøll Cork Moth 

Nemapogon granella Kornmøll Grain Moth 

Nemapogon variatella (personella) Rugmøll 

NEMATODA Rundormer Roundworms 

NEMATOMORPHA Taggelormer Hairworms 

NEUROPTERA NETTVINGER Lacewings, Alderflies and Snake Flies 

Nicrophorus sp. Åtselgravere 

Niditinea fuscella (fuscipunctella) Hønsehusmøll Brown-dotted Clothes Moth 

Niptus hololeucus Messingbille Golden Spider Beetle 

Nitidulidae Glansbiller Sap Beetles 

Noctuidae Nattfly Noctuid Moths 

Nosopsyllus fasciatus Rotteloppe Rat Flea 

Notodontidae Spinnere 

ODONATA ØYENSTIKKERE Dragonflies 

Oeciacus hirundinis Svaletege 

Oestridae Bremser Bot Flies 

Oinophila v-flava Vinmøll 

Oligochaeta Fåbørstemark - 

Oniscoidae Skrukketroll Woodlice 

Oniscus asellus Skrukketroll 

OPILIONES VEVKJERRINGER Harvestmen 

Ornithomyia avicularia Fuglelusflue, stor 

Ornithomyia chloropus Fuglelusflue, vanlig 

Ornithomyia sp. Fuglelusflue 

ORTHOPTERA RETTVINGER Grasshoppers 

Oryctes nasicornis Neshornbille 

Oryzaephilus mercator Nøttebille, sagtannet Merchant Grain Beetle 

Oryzaephilus surinamensis Melbille, sagtannet Saw-toothed Grain Beetle 

Osmia sp. Murerbier 

Otiorhynchus ovatus Jordbærsnutebille, liten 

Otiorhynchus singularis Knoppsnutebille 

Otiorhynchus sulcatus Veksthussnutebille 

Otodectes cynotis Øremidd 

Panchlora sp. Banankakerlakk Breen Banana Cockroach 

Papilionoidea Dagsommerfugler Butterflies 

Paraceras melis Grevlingloppe 

Passer domesticus Gråspurv House Sparrow 

Passeriformes Spurvefugler Passerine Birds 

Pediculus humanus capitis Hodelus Human Head Louse 

Pediculus humanus humanus Kroppslus Human Body Louse



Pentatomidae Breiteger 

Periplaneta americana Kakerlakk, amerikansk American Cockroach 

Periplaneta australasiae Kakerlakk, australsk Australian Cockroach 

Periplaneta brunnea Kakerlakk, brun Brown Cockroach 

Periplaneta fuliginosa Kakerlakk, røkbrun Smokey-brown Cockroach 

Pesticider Pesticider Pesticedes 

Phoridae Pukkelfluer Humpbacked Flies 

Phyllopertha horticola Hageoldenborre Garden Chafer 

Phymatodes testaceus Løvtrebarkbukk 

PICIES FISK Fishes 

Piciformes Spettefugler Woodpeckers 

Piophila casei Osteflue Cheese Skipper 

Pissoides pini Furusnutebille, vanlig 

Pityogenes chalcographus Granbarkbille, sekstannet 

Plagionotus arcuatus Eikebarkbukk 

PLECOPTERA STEINFLUER Stoneflies 

Plodia interpunctella Tørrfruktmøll Indian Meal Moth 

Pollenia rudis Loftsflue Cluster-fly 

Pompilidae Veiveps Spider-hunting Wasps 

Porcellio scaber Skrukketroll 

Potosia cuprea Gullbasse (C. cuprea) Rose Chafer 

PROTISTA ENCELLETE DYR Protozoans 

PSEUDOSCORPIONIDA MOSSKORPIONER False Scorpions 

PSOCOPTERA STØVLUS Booklice 

Psoroptes cuniculi Kaninøremidd 

Psychodidae Sommerfuglmygg Moth Flies 

Psyllidae Sugere Psyllids 

Pthirus pubis Flatlus Crab Louse 

Ptilinus pectinicornis Borebille, kamhornet 

Ptinidae Tyvbiller Spider Beetles 

Ptinus fur Tyvbille, flekket Common Spider Beetle 

Ptinus raptor Tyvbille 

Ptinus tectus Tyvbille, australsk Australian Spider Beetle 

Pulex irritans Menneskeloppe Human Flea 

Pycnosceulus surinamensis Veksthuskakerlakk Surinam Cockroach 

Pyralidae Pyralider Snout Moths and others 

Pyralis farinalis Melpyralide Meal Moth 

Rana temporaria Frosk Frog 

Rattus norvegicus Rotte, brun Brown Rat, Norway Rat 

Rattus rattus Rotte, svart Black Rat 

Reduvius personatus Maskeringstege Fly Bug 

Reesa vespulae Vepsebolklanner Museum Nuisance 

Repellenter Repellenter Repellents 

REPTILIA KRYPDYR Reptiles 

Rhagium inquisitor Bartreløper 

Rhagium mordax Løvtreløper 

Rhipicephalus sanguineus Husflått Kennel Tick 

Rhyzopertha dominica Kornborer Lesser Grain Borer 

Rodentia Gnagere Rodents 

ROTATORIA Hjuldyr Rotifers, Wheel Animals 

Salticidae Hoppeedderkopper Jumping Spiders 

Sarcophaga sp. Kjøttfluer 

Sarcophagidae Kjøttfluer 

Sarcoptes scabiei Skabbmidd Scabies Mite 

Scarabaeidae Skarabider Scarabs and Chafers 

Scatophaga stercoraria Gjødselflue 

Scatopsidae Gjødselmygg Minute Black Scavenger Flies 

Scenopinidae Vindusfluer Window Flies 

Scenopinus fenestralis Vindusflue Window-fly 

Sciaridae Sorgmygg, Hærmygg Dark-winged Fungus Gnats 

Sciurus vulgaris Ekorn Red Squirrel, Brown Squirrel 

Scolytidae Barkbiller Bark Beetles 

28


SCORPIONIDA SKORPIONER Scorpions 

Sepsidae Svingfluer Black Scavenger Flies 

Serica brunnea Oldenborre, brun 

Silphidae Åtselbiller Burying Beetles 

Simuliidae Knott Black-flies 

SIPHONAPTERA LOPPER Fleas 

Sirex juvencus Treveps, blå 

Siricidae Treveps Horntails 

Sitophilus granarius Kornsnutebille Grain Weevil 

Sitophilus oryzae Rissnutebille Rice Weevil 

Sitophilus zeamais Maissnutebille 

Sitotroga cerealella Maismøll Angoumois Grain Moth 

Sopp Sopp Fungi 

Sparassidae Kjempekrabbedderkopper Giant Crab Spiders 

Sphaeroceridae Springfluer Lesser Dung Flies 

Sphecidae Graveveps Digger Wasps 

Sphingidae Tussmørkesvermere Hawkmoths 

Spondylis buprestoides Trebiter 

Staphylinidae Kortvinger Rove Beetles 

Stegobium paniceum Brødbille Drug-store Beetle 

Stikk Stikk Stings 

Stomoxys calcitrans Stikkflue, vanlig Stable-fly 

STREPSIPTERA STREPSIPTERER 

Supella longipalpa Kakerlakk, brunbeltet Brown-banded Cockroach 

SYMPHYTA Planteveps Sawflies 

Syrphidae Svevefluer, blomsterfluer Hover-flies, Flower Flies 

Tabanidae Klegg Horse-flies 

Tachycines asynamorus Veksthusgrashoppe Greenhouse Camel-cricket 

Tegenaria atrica Kjempehusedderkopp Giant House Spider 

Tegenaria domestica Husedderkopp House Spider 

Tegenaria sp. Husedderkopper House Spiders 

Tenebrio molitor Melbille, stor Mealworm Beetle 

Tenebrionidae Skyggebiller Darkling Beetles 

Tenebroides mauritanicus Korngnager, svart Cadelle 

Tenthredinidae Bladveps 

Tephritidae Båndfluer Fruit Flies 

Tetranychidae Spinnmidd 

Tetropium castaneum Granbarkbukk, svart 

Tetropium fuscum Granbarkbukk, tofarget 

Tettigonia viridissima Grønn løvgresshoppe Great green bush cricket 

Thermobia domestica Fyrkre Firebrat 

Thomosidae Krabbeedderkopper Crab Spiders 

Thylodrias contractus Larveklanner Odd Beetle 

THYSANOPTERA TRIPS Thrips 

THYSANURA BØRSTEHALER Bristeltails 

Tinea pallescentella Tørrfiskmøll Large Pale Clothes Moth 

Tinea pellionella Pelsmøll Case-bearing Clothes Moth 

Tineola bisselliella Klesmøll Common Clothes Moth 

Tipulidae Stankelbein Crane-flies 

Tomostethus nigritus Askebladveps 

Tortricidae Viklere Tortricid Moths, Leaf Rollers 

TREMATODA IKTER Flukes 

Tribolium castaneum Melbille, kastanjebrun Red Flour Beetle 

Tribolium confusum Rismelbille Confused Flour Beetle 

Tribolium destructor Melbille, brunsvart 

Trichoceridae Vintermygg Winter Crane Flies 

TRICHOPTERA VÅRFLUER Caddis Flies 

Tricophaga tapetzella Tapetmøll Tapestry Moth 

Trogium pulsatorium Støvlus, vanlig 

Trogoderma angustum Sebraklanner - 

Trogoderma granarium Khaprabille Khapra Beetle 

Trypodendron domesticum Løvvedborer 

29 

Alfabetisk oversikt: latinsk – norsk – engelsk



Trypodendron lineatum Vedborer, stripet 

TURBELLARIA FLIMMERMARK Flatworms 

Tyrophagus longior Muggmidd, (Halmmidd) 

Tyrophagus putrescentiae Kopramidd Copra Mite 

Urocerus gigas Kjempetreveps Horntail 

Uropodidae Skjoldmidder 

Vespidae Stikkeveps Social Wasps 

Vipera berus Hoggorm Black Adder 

Volucella sp. Vepsebolblomsterfluer - 

Vulpes vulpes Rødrev Red Fox 

Xestobium rufovillosum Eikeborebille Death-watch Beetle 

Zoonoser Zoonoser Zoonoses 

30

3. Pensumdyr

Pensumdyr 

Ny versjon: Mai 2010 

Innhold 

FORORD ................................................................................................................................................................................................................ 3 

EDDERKOPPDYR (ARACHNIDAE) ................................................................................................................................................................ 4 

MOSSKORPIONER (PSEUDOSCORPIONIDA) .......................................................................................................... 4 

VEVKJERRINGER (OPILIONES)............................................................................................................................. 4 

EDDERKOPPER (ARAENIDA) ............................................................................................................................... 4 

MIDD (ACARI) ..................................................................................................................................................... 4 

KREPSDYR (CRUSTACEA) .............................................................................................................................. 4 

SKRUKKETROLL (ONISCOIDAE)........................................................................................................................... 4 

MANGEFOTINGER (MYRIAPODA) ............................................................................................................... 4 

SKOLOPENDERE (CHILOPODA) ........................................................................................................................... 4 

TUSENBEIN (DIPLOPODA) ................................................................................................................................... 4 

INSEKTER (INSECTA)....................................................................................................................................... 5 

BØRSTEHALER (THYSANOPTERA) ........................................................................................................................ 6 

RETTVINGER (ORTHOPTERA).............................................................................................................................. 6 

SAKSEDYR (DERMAPTERA) .................................................................................................................................. 6 

KAKERLAKKER (DICTYOPTERA).......................................................................................................................... 6 

SPRETTHALER (COLLEMBOLA)............................................................................................................................. 8 

STØVLUS (PSOCOPTERA)...................................................................................................................................... 8 

EKTE LUS (ANOPLURA)........................................................................................................................................ 8 

LOPPER (SIPHONAPTERA).................................................................................................................................... 8 

NEBBMUNNER (HEMIPTERA)............................................................................................................................... 8 

Teger (Heteroptera) ............................................................................................................................................. 8 

NETTVINGER (NEUROPTERA) ............................................................................................................................. 8 

BILLER (COLEOPTERA)...................................................................................................................................... 10 

Klannere (Dermestidae)...................................................................................................................................... 10 

Borebiller (Anobiidae) ....................................................................................................................................... 10 

Tyvbiller (Ptinidae) ........................................................................................................................................... 11 

Tyvbiller (Ptinidae) ........................................................................................................................................... 12 

Flatbiller (Silvanidae)........................................................................................................................................ 12 

Skyggebiller (Tenebrionidae)................................................................................................................................12 

Snutebiller (Curculionidae) ................................................................................................................................. 12 

TOVINGER (DIPTERA) ....................................................................................................................................... 14 

Hærmygg (Sorgmygg) (Sciaridae).......................................................................................................................... 14 

Sommerfuglmygg (Psycodidae).............................................................................................................................. 14 

Stikkmygg (Culicidae) ....................................................................................................................................... 14 

Fjærmygg (Chironomidae)................................................................................................................................... 14 

Fruktfluer (Drosophilidae) ................................................................................................................................. 15 

Fruktfluer (Drosophilidae) ................................................................................................................................. 16 

Møkkfluer (Muscidae)....................................................................................................................................... 16 

Spyfluer (Calliphoridae) ..................................................................................................................................... 16 

Lusfluer (Hippoboscidae) ................................................................................................................................... 16 

SOMMERFUGLER (LEPIDOPTERA) ...................................................................................................................... 18 

ÅREVINGER (HYMENOPTERA)........................................................................................................................... 18 

Stikkeveps (Vespidae)....................................................................................................................................... 18 

Bier og humler (Apidae)..................................................................................................................................... 18 

1

Maur (Formicidae) ........................................................................................................................................... 19 

Maur (Formicidae) ........................................................................................................................................... 20 

VIRVELDYR (VERTEBRATA) ....................................................................................................................... 22 

KRYPDYR (REPTILIA)......................................................................................................................................... 22 

FUGLER (AVES) ................................................................................................................................................. 22 

PATTEDYR (MAMMALIA).................................................................................................................................... 23 

PATTEDYR (MAMMALIA).................................................................................................................................... 24 

ANNET................................................................................................................................................................. 24 

BILLEGNAG ...................................................................................................................................................... 26 

PENSUMARTER – I SYSTEMATISK REKKEFØLGE ............................................................................... 28 

SKADEDYRMILJØER...................................................................................................................................... 31 

2

Forord 

Dette kapitlet viser og beskriver kort de dyrene som er pensum på kurset. Fyldigere informasjon om de enkelte dyr finner du på 

våre internettsider www.fhi.no/skadedyr. 

Målsetning 

• Kunne ”utenat” ca. 60 insekter, 8 andre smådyr og 13 virveldyr - hva de heter og hvor/hvordan de lever 

• Kunne plassere de viktigste ikke-insekter til gruppe 

• Denne kunnskapen skal danne en grunnmur for videre studier, samt hjelpe til å plassere ukjente skadedyr til nærmeste 

gruppe 

Utvalgskriterier for ”utenat-dyr” 

• Vanlige 

• Dekker ulike dyregrupper 

• Dekker ulike levevis som treskadedyr, blodsugere, matvareskadedyr, tilfeldige utenfra, mugg- og avfall, etc 

• Mange lette å kjenne igjen 

• Andre representerer vanskelige grupper 

Alle tegningene er originale, tegnet etter naturen spesielt for Nasjonalt folkehelseinstitutt. Illustrasjonene av virvelløse dyr, med 

unntak av billene, er utført av Hallvard Elven, billene er utført av Preben Ottesen, som også har stått for teksten på de virvelløse 

dyrene. Illustrasjonen av virveldyrene er utført av Trond Haugskott og teksten er skrevet av Arnulf Soleng. 

3

Edderkoppdyr (Arachnidae) 

Dyr med 8 bein, uten vinger. Edderkopper er best kjent, en kjent utenlandsk gruppe er skorpioner. 

Mosskorpioner (Pseudoscorpionida) 

Små dyr, 1-6 mm lange, men med lange, skorpionaktige klosakser. Mangler skorpionenes gifthale. Lever av midd, 

støvlus og andre små insekter. 16 norske arter, bare noen få finnes innendørs, vanligst av disse er bokskorpion. 

Bokskorpion (Chelifer cancroides) 

Mørk brun, inntil 4,5 mm lang. Hodebryststykket har to punktøyne, to tverrfurer og det er kornet på sidene. Forekommer i hus og 

fuglereder, kan bli meget vanlig under hevingsmaskiner ("raskebaner") i bakerier. 

Vevkjerringer (Opiliones) 

Liten kropp der to øyne sitter på en liten forhøyning, beina lange og tynne. De fleste er altetende og tar alt fra døde dyr 

til sopp eller levende smådyr som spretthaler. Ingen arter er fast knyttet til innendørs miljøer, men mange krabber oppover 

husvegger og kommer om natten til lys. Innendørs tørker de inn etter kort tid. 17 arter i Norge. Helt harmløse dyr. 

Edderkopper (Araenida) 

Edderkopper har en stilk mellom hode/bryststykket og bakkroppen. Over 560 arter er funnet i Norge. Alle er rovdyr. 

De varierer i størrelse. De største kan bite hvis man fanger dem med hendene. Noen påtreffes jevnlig innendørs, selv 

om de hovedsakelig lever utendørs. En av de vanligste i bystrøk er kjempehusedderkopp. 

Kjempehusedderkopp (Tegenaria atrica) 

Mattbrun med karakteristisk mønster på bakkroppen, kroppen inntil 18 mm lang, hele dyrets omkrets med utstrakte bein inntil 6 

cm. Om høsten kommer hovedsakelig hannene inn i hus, men de slår seg sjelden ned. Folk tror ofte denne edderkoppen er en 

utenlandsk "tarantell" eller "bananedderkopp" og blir alvorlig skremt av dens størrelse. 

Midd (Acari) 

Midd er noen millimeter små til mikroskopiske edderkoppdyr som kan opptre i enorme mengder. Over tusen arter i 

Norge. Viktige arter i hus og industrier er arter som lever av lagervarer (eks. melmidd) eller sopp i skadete bygninger 

eller matvarer. Bare flåtten er stor blant middene. Den vanligste og viktigste flåttarten i Norge er skogflått. 

Flått (Ixodidae) 

Blodsugere på fugl og pattedyr. Skogflått (Ixodes ricinus) er en alvorlig smittespreder. Hannen av skogflått er ca. 2 mm lang, 

hunnen ca. 4 mm, fullsugd av blod ca. 1 cm. Tre utviklingsstadier: larver, nymfer og voksne. Vanlig i kyststrøk fra midtre 

Oslofjord til Nordland, spredte forekomster i innlandet. 

Krepsdyr (Crustacea) 

De fleste lever i havet eller ferskvann, slik som krabber og småkreps. Bare skrukketrollene har fullstendig 

inntatt landjorda. 

Skrukketroll (Oniscoidae) 

Grå med flattrykt, oval kropp og syv par føtter. Spiser råtnende plantemateriale. 22 arter funnet i Norge. Noen ganger 

fanges de i kjellere eller kommer inn i hus, vanligst er Oniscus asellus og Porcellio scaber. Disse er 15-18 mm lange. De 

kan gjøre noe skade i drivhus, men ikke i industrier eller private hjem. 

Mangefotinger (Myriapoda) 

Dyr med mer enn 15 beinpar. 

Skolopendere (Chilopoda) 

Ett beinpar på hvert kroppsledd, lange antenner. 25 arter er funnet i Norge. To hovedtyper: steinkrypere som har 15 

beinpar, brun, kraftig kropp med lengde på 1 – 3 cm, og jordskolopendere med minst 31 beinpar, gulorange, smal og 

langstrakt kropp på inntil 5 til 7 cm. Lyssky og raske rovdyr som kan forville seg inn i hus. Steinskolopendere kan bite 

mennesket hvis man prøver å fange den med fingrene, gjør ellers ingen skade. 

Tusenbein (Diplopoda) 

To beinpar på hvert kroppsledd, korte antenner. 32 arter er funnet i Norge. Lever av råtnende løv og annet 

plantemateriale. Stor variasjon i størrelse og utseende, vanligste problem er den sylindriske, gråsvarte, 19 – 37 mm 

lange Cylindroiulus caeruleocinctus som særlig om høsten kan trekke i tusentall inn mot enkelte hus og ned i kjellere, 

trappenedganger og lignende. Krøller seg ofte sammen i en spiral. 

4

Insekter (Insecta) 

Hode, bryst og bakkropp i tre separate deler, 6 bein, de fleste med vinger. Over 16 000 arter er påvist i 

Norge, men det virkelige antallet kan være ca. 23 000. 

Børstehaler (Thysanoptera) 

Vingeløse insekter, lange, trådformete antenner og tre lange haletråder. 

Sølvkre (Lepisma saccharina) 

Vingeløs, lange antenner og tre haletråder, kropp dekket av sølvgrå skjell, 7-10 mm lang. Nattaktiv. Meget vanlig i Norge. Lever 

kun innendørs, oftest på fuktige steder som bad, kjøkken og kjellere. Løper raskt. Lever av cellulose som vaskekluter og avispapir, 

liker også sukker og kan finnes i matskap. Gjør liten skade, men kan bli tallrik og være sjenerende. En sjeldnere art er fyrkreet 

(Thermobia domestica), mest i bakerier. 

Rettvinger (Orthoptera) 

Gresshopper og nærstående insekter, deriblant sirisser. Kraftige bakbein brukes til å hoppe med. 

Hussiriss (Acheta domestica) 

Gulbrun med enkelte svarte flekker, svart tverrbånd på hodet, lange antenner, vinger halvgjennomsiktige og flate, kraftige løpe- 

/hoppebein, hunnen med langt eggleggingsrør. 15-20 mm lang. Nattaktiv, synger med en plystrende lyd. Vanlig i Norge på enkelte 

søppeldynger, ellers i varme miljøer med god mattilgang som enkelte bakerier og storkjøkken. Sjelden i private hjem. 

Saksedyr (Dermaptera) 

Stor klosaks på bakkroppen, vinger korte, slik at hele bakkroppen synes. 

Vanlig saksedyr (Forficula auricularia) 

Brunrød, tydelig klosaks (kraftigst hos hannen) på bakkroppen, korte dekkvinger, 10-16 mm lang. Nattaktiv. Meget vanlig over 

hele Norge. Lever kun utendørs, men gjemmer seg om dagen i sprekker, ofte dørkarmer, vinduskarmer o.l., der de kan 

forekomme i store mengder. Lever av andre insekter og saftig plantemateriale. Ufarlig for mennesket. 

Kakerlakker (Dictyoptera) 

Flattrykte, lange antenner og bein, løper raskt. Vinger halvgjennomsiktige. Bakkropp med to korte, skrått 

utstående pigger (cerci). Alle, bortsett fra markkakerlakk, lever kun innendørs i Norge. 

Tysk kakerlakk (Blattella germanica) 

Gulbrun, halsskjold med to svarte, langsgående striper, 10-16 mm lang. Hunn og hann like av utseende. Kun innendørs, over hele 

Norge. Nattaktiv. Foretrekker varme, fuktige, mørke steder om dagen. Skadedyr i næringsmiddelbransjen, boliger, på båter etc. 

Australsk kakerlakk (Periplaneta australasiae) 

Rødbrun til svartbrun, lys gul ring på halsskjoldet, lyse kanter ytterst på vingene, opptil 35 mm. Nymfene har mange gule flekker 

på kroppen. Lever kun innendørs. Nattaktiv. Sjelden i Norge, kan etablere seg i visse miljøer der det er mye varme og god tilgang 

på mat, men neppe i private husholdninger. 

Brunbeltet kakerlakk (Supella longipalpa) 

Gulbrun med to rødbrune bånd på tvers av vingene, 10-14 mm lang. Ikke vanlig i Norge. Lever tørrere en tysk kakerlakk. Lang 

klekketid på eggkapsel. 

Orientalsk kakerlakk (Blatta orientalis) 

Rød til svartbrun, blank, opptil 25 mm. Hannene har vinger som er kortere enn bakkroppen, mens hunnene bare har korte 

vingestubber. Tåler kjølige omgivelser bedre enn de andre artene. 

Markkakerlakk (Ectobius lapponicus) 

Gulbrun, halsskjoldet med en svart midtflekk, vinger med mørke flekker, 8-13 mm lang. Hannen likner tysk kakerlakk, hunnen er 

oval i formen uten tydelig svart midtfelt på halsskjoldet og med kortere vinger. Meget vanlig over hele Norge, helt opp til 

tregrensen. Lever kun utendørs, men forviller seg ofte inn i hus. Dagaktiv. Kan ikke formere seg innendørs, og ingen bekjempelse 

skal foregå. 

6

Spretthaler (Collembola) 

Vingeløse, tykke antenner med fire ledd, bakkropp med seks ledd, mange med springgaffel under 

bakkroppen som gjør dem i stand til å hoppe, kroppslengde 2 – 5 mm. 285 norske arter, men bare et fåtall 

opptrer regelmessig innendørs. Lever av sopphyfer, alger og visse andre typer materialer. Innendørs finnes 

de i fuktig blomsterjord, eller ved vannlekkasjer der det er grobunn for sopp eller alger. Illustrasjonen viser 

en art som ofte kommer inn i hus, Willowsia nigromaculata. 

Støvlus (Psocoptera) 

Mykhudete og små, 1 – 5 mm lange med lange, tynne mangeleddete antenner der de to første leddene er 

tykke og store. Mange er vingeløse eller har reduserte vinger. Noen har hoppeevne. Lever på fuktige steder 

av muggsopp, kan bli tallrike på bad, i fuktige leiligheter og i nybygde hus de to første årene før bygget 

tørker. En vanlig art er brun støvlus (Lepinotus patruelis). 

Ekte lus (Anoplura) 

Blodsugere på pattedyr, vingeløse og 1- 5 mm lange. Korte antenner og kraftige bein med store klør for å 

holde seg fast. Hodelus (Pediculus humanus) går kun på hodehår og er meget vanlig hos barn, mindre 

vanlig hos ungdom og voksne. Flatlus (Pthirus pubis) spres ved intim kontakt og finnes hovedsakelig hos 

voksne blant grove hår, som kjønnshår, kroppshår og øyebryn, men aldri på hodehår. 

Lopper (Siphonaptera) 

Vingeløse, flattrykte fra siden, korte antenner, brune eller svarte, 2 – 4 mm lange. Blodsugere på fugler og pattedyr, 

larvene lever av organiske partikler, mange også av blodrester fra de voksne. 57 arter er funnet i Norge. Vanligste loppe 

som angriper mennesker er hønseloppe (Ceratophyllus gallinae). Hønseloppen er mørkt brun, nesten svart, 2-3 mm 

lang. Den lever i fuglereder, men kan trekke inn i hus, særlig om våren, eller hvis fuglereder rives ned på loft, feies ut av 

luker, fuglekasser på husvegg og lignende nær hus. Kan også hoppe på mennesker og husdyr utendørs og fraktes inn. 

Kan ikke overleve over tid på menneskeblod. 

Nebbmunner (Hemiptera) 

Insekter med stikkende munndeler. Stor gruppe som bl.a. omfatter bladlus, sikader og teger. Viktigste 

innendørs skadedyr er veggedyr, som er en tege. 

Teger (Heteroptera) 

Veggedyr (Cimex lectularius) 

Rødbrun, oval, vingeløs, flattrykt, de voksne ca. 4-5 mm lange. Blodsuger på mennesket og andre dyr. Ganske vanlig i Norge, 

mest i campinghytter, studenthjem og herberger. Ikke smittespreder. 

Nettvinger (Neuroptera) 

Fire vinger med tettvevd ribbemønster. Lange antenner. Ikke skadedyr. 

Gulløye (slekten Chrysopa) 

Lysegrønne eller lysebrune med lange antenner og gullglinsende øyne, vingespenn 26-29 mm. Det er ti arter i slekten. De har for 

vane å trekke inn om vinteren for overvintring, og kommer fram på bad og andre steder vinterstid. Harmløse for mennesket, men 

larvene, som kun lever utendørs av bladlus, kan gi smertefulle bitt. 

8

Biller (Coleoptera) 

Insekter der forreste vingepar er omdannet til et beskyttende skall. Ca. 3500 arter i Norge, mange av disse 

er viktige skadedyr, både i matvarer, trevirke, og på tekstiler. 

Klannere (Dermestidae) 

Korte antenner med kølle, korte bein, karakteristiske fargemønstre for hver enkelt art. 

Fleskeklanner (Dermestes lardarius) 

Svart, et grått tverrbånd med 6 prikker tvers over kroppen, 7-9,5 mm lang. Lever både utendørs i Sør-Norge og innendørs over 

hele landet. Meget vanlig. Larvene lever i naturen av tørre åtsler, fugle- og dyrebol. Skadedyr på skinker, tørrfôr, melog 

kornvarer, ellers ubuden gjest som lever av matrester bak komfyr og liknende. 

Pelsbille (Attagenus pellio) 

Svart med to hvite flekker midt på bakkroppen, og antydning til tre hvite flekker bakerst på halsskjoldet, 3,5-6 mm lang. Larvene 

lever av ull, pels, fjær og tørre insekter, utendørs i musebol og fuglereder. Skadedyr i muséer, pels- og tekstilllagre med ull. 

Museumsbille (Anthrenus museorum) 

Svart eller brunsvart tett besatt med små skjell i hvitt og oker, slik at det dannes tre uregelmessige tverrstriper på kroppen og tre 

lyse flekker bakerst på halsskjoldet. Skjellene slites lett bort, og billene vil da framstå mer og mer ensfarget svart. Lengde 2,2-3,6 

mm. Lever både utendørs og innendørs i Norge, meget vanlig. Larvene lever av tørre insekter og ullstoffer, de voksne av pollen. 

Skadedyr i muséer, sjelden skadedyr i private hjem. 

Brun pelsbille (Attagenus smirnovi) 

Ensfarget brune dekkvinger, svart halsskjold, lengde 2,3-4 mm. Hannen smalere enn hunnen. Larvene lever av ull og fjær, husstøv 

(der hår inngår) og matsmuler, de voksne spiser ikke. Opprinnelig fra Afrika, på rask spredning i Europa. Meget vanlig i Oslo. 

Skadedyr i muséer, sjelden skadedyr i private hjem. 

Vepsebolklanner (Reesa vespulae) 

Rødbrun med to lyse flekker på dekkvingenes fremre del, halsskjold svart, 2,8-3,5 mm lang. Larvene lever av tørre insekter, tørt 

plantemateriale og matrester, de voksne spiser ikke. Alvorlig skadedyr i museer, ofte i matvarer. Opprinnelig fra Nord-Amerika, 

nå meget vanlig innendørs over hele Norge. 

Sebraklanner (Trogoderma angustum) 

Hannen slank, svart med tre brede, gråhvite tverrbånd over dekkvingene, hunnen bred, brunaktig med tre rødbrune tverrbånd, 

2,5-4 mm lang. Larvene lever av tørre insekter, tørt plantemateriale, matsmuler mm. Opprinnelig fra Sør-Amerika. Vanlig 

innendørs over hele landet. Skadedyr i muséer, også i visse matvarer. 

Borebiller (Anobiidae) 

Antenner oftest med tre lange endeledd (unntak: tobakksbille). Hodet helt eller delvis gjemt under halsskjoldet, ikke synlig fra 

ryggsiden. 

Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) 

Svartbrun til svart med gulaktige hårtuster på halsskjoldets bakhjørner. Halsskjold skålformet innsunket på hver side i bakre 

halvdel og i midten i fremre halvdel, 4,5-6 mm lang. Lever i råttent trevirke av gran og furu, både i naturen og i hus. Meget vanlig. 

Gnag (se siste side): Råteborebillen lager runde flygehull og larveganger i treverket på 2-3 mm i diameter. Boremelet er ofte mørkt 

gult på grunn av råten i trevirket. Larvegangene følger årringene i treet. 

Stripet borebille (Anobium punctatum) 

Lysere eller mørkere brun, tre lange endeledd på antennene, stripete dekkvinger med nedliggende behåring. Halsskjold med 

skålformete innsynkinger på hver side, ikke så dype som hos råteborebille, 2,5-5 mm lang. Meget vanlig i Norges kystnære strøk. 

Alvorlig skadedyr i hustømmer av bartrær, i mindre grad løvtrær, og på fuktig lagrete bøker (”bokorm”). 

Gnag (se siste side): Stripet borebille lager runde flygehull og larveganger i treverket på 1-2 mm i diameter. Boremelet er lyst gult. 

Larvegangene går på kryss og tvers av årringene i treet. 

Brødbille (Stegobium paniceum) 

Rødgul eller rødbrun, tre lange endeledd på antennene, stripete dekkvinger med utstående hår, 2-3 mm lang. Alvorlig skadedyr på 

all tørr, vegetabilsk mat: tørt brød, kjeks, pasta, krydder, trolldeigfigurer, dyrefôr etc. Vanlig i Norge. 

Tobakksbille (Lasioderma serricorne) 

Rødgul eller brunrød, sagtaggete antenner, glatte dekkvinger, 2-2,7 mm lang. Alvorlig skadedyr på all tørr, vegetabilsk mat: tørt 

brød, kjeks, krydder, tobakk, dyrefôr etc, men er meget varmekjær og derfor mindre vanlig i Norge. Importeres ofte. 

10

11 

Sebraklanner (hann) 

Trogoderma angustum

Tyvbiller (Ptinidae) 

Kuleformet hode og halsskjold, eggformet bakkropp. Ofte har lårene klubbeaktige fortykkelser. Halsskjold ofte med 

oppstående hårdusk. 

Flekket tyvbille (Ptinus fur) 

Lysebrun, rundaktig i kropp og halsskjold, gule hårtuster på halsskjoldet og fire hvite flekker på dekkvingene, 2,6 – 4,3 mm. 

Hannen er slankere enn hunnen og med mye lengre antenner. Lever innendørs av tørre matvarer, tørre insekter mm. Vanlig over 

hele Norge, men blir sjelden tallrik. 

Australsk tyvbille (Ptinus tectus) 

Ensfarget matt mørkebrun med tett, filtaktig behåret, 3-3,5 mm. Lever av tørre matvarer, både vegetabilske og animalske. Den 

kan bli meget tallrik og gjøre stor skade i lagre, for eksempel av tørrfisk. Også i private hjem, ofte i dyrefôr. I Norge hovedsaklig i 

kyststrøk nord til Troms. 

Flatbiller (Silvanidae) 

Flate, små biller. 

Sagtannet melbille (Oryzaephilus surinamensis) 

Flat og rødbrun der halsskjoldet har tre langsgående kjøler og sagtakkete sider. Liten, bare 2,5 – 3, 5 mm. Kan klatre på glatte 

flater, og den kommer seg inn over alt. Lever av en rekke tørre matvarer som kornvarer, rosiner, nøtter, tørket kjøtt mm. 

Varmekjær, ganske vanlig innendørs i Norge. 

Skyggebiller (Tenebrionidae) 

Parallellsidete, stripete dekkvinger, framkant på hode skjærer inn i øynene og er hattebremaktig, for- og mellomføtter 

med fem ledd, føtter på bakbein med fire ledd (lupe!). 

Stor melbille (Tenebrio molitor) 

Svart til brunsvart, stor, 12-18 mm. Utvikles innendørs i melog kornvarer, fôrvarer mm., kan også utvikles i fuglereder, i muld i 

hule trær mm. Vanlig i Sør-Norge. 

Brunsvart melbille (Tribolium destructor) 

Likner stor melbille, men mindre, 5 – 5,5 mm. Lever kun innendørs av melog kornvarer, nøtter, dyrefôr o.a. En av våre vanligste 

skadedyr, både i bedrifter og private hjem, finnes over hele landet. 

Rismelbille (Tribolium confusum) 

Likner brunsvart melbille, men er rødbrun og bare 3,5 – 4 mm lang. Lever i all slags tørre kornvarer og dyrefôr. Kun innendørs, 

ganske vanlig over hele landet. En liknende artet er kastanjebrun melbille, T. castaneum, som har 3-leddet kølle ytterst på antennen, 

rismelbillen har gradvis fortykkete antenner uten skarpt avgrenset kølle. 

Trebukker (Cerambycidae) 

Store, ofte fargerike biller med parallellsidete vinger og lange, trådformete antenner. Fire ledd på alle føtter. Larvene utvikler seg 

mellom barken og veden, og de fleste gjør ingen skade. Unntaket er husbukk (Hylotrupes bajulus) som går i hustømmer av bartrær. 

Illustrasjonen viser en blåbukk (Callidium violaceum) der larvene lager flate ganger i veden under barklaget. 

Husbukk (Hylotrupes bajulus) 

Larvene av husbukken lager ovale eller flate larveganger ca 5-8 mm brede i trevirket. Gnag (se siste side): Flygehull ovale, ca. 5-8 

med mer og ofte med oppfliset, ujevn kant.. Larveganger rett under treoverflaten og innover i treverket. Lyst boremel. 

Blåbukk (Callidium violaceum) 

Larvene av blåbukken lager 6-7 mm brede ganger på overflaten av splintveden. Gnag (se siste side): Ovale hull leder inn til 

puppekamre i veden. Fordi larvene lever både av bark og ved er boremelet tofarget mørkt og lyst. 

Snutebiller (Curculionidae) 

Biller med eggformet bakkropp og lang snute der antennene er knebøyd med langt første ledd, etter knekken mange små ledd 

med kølle i enden av antennen. Viktigste skadedyr er kornsnutebille, rissnutebille og maissnutebille. Disse er bare rundt 3 mm 

lange, snuten ikke medregnet. 

Gransnutebille (Hylobius abietis) 

Voksen bille er 10-12 mm lang, mørk brum med uregelmessige bånd av gule flekker. Ofte kommer billen inn i hus, tiltrukket av 

lukt fra nyfelt grantømmer. Den gjør ingen skade innendørs. 

Barkbiller (Scolytidae) 

Små sylinderformede insekter 1-10 mm. Korte antenner, med rund eller oval kølle. De fleste er ensfarget mørkebrune eller svarte. 

Hos en gruppe er den bakre delen av dekkvingene utformet som en forsenkning med en rekke tagger av forskjellig utseende på 

hver side. 66 norske arter, hvorav ca. 2/3 går på gran eller furu. Ikke skadedyr, men kan masseklekke fra vedlagre. 

12

Tovinger (Diptera) 

En stor insektgruppe som kjennes på at artene har to flyvevinger, mens bakvingene er omdannet til kølleformete 

balanseorganer, såkalte svingkøller. Tovingene omfatter både ulike mygg, klegg og et utall ulike fluer. Ca. 4000 arter er 

kjent fra Norge. 

Hærmygg (Sorgmygg) (Sciaridae) 

Gråsvarte, spinkle med tilspisset bakkropp og ofte sotfargete vinger. Øynene møtes i en smal bro oppå hodet. De arter som oftest 

opptrer innendørs er bare 2-3 mm lange. Ofte sees de om vinteren, og kommer da fra fuktige blomsterjord der larvene spiser 

sopp og dødt plantemateriale. Kan også gjøre skade i drivhus og soppfarmer. 

Sommerfuglmygg (Psycodidae) 

Gråspraglete, møllaktig behåret, men bare med to vinger og under 2 mm lange. Ca. 50 ulike arter i Norge. Larvene utvikles på 

fuktige steder med slam eller i dødt organisk materiale. De kan utvikles i enorme mengder i renseanlegg, i sluk eller der det 

forekommer kloakklekkasjer. 

Stikkmygg (Culicidae) 

Umiskjennelige på sin lange stikksnabel. Vingenes ribber er skjellkledde. Lengde 5-7 mm. Hunnene er blodsugere, hannen suger 

nektar fra blomster. 38 arter kjennes fra Norge, ikke alle stikker mennesket. Alvorlige sykdomsspredere i tropiske og subtropiske 

områder. En vanlig norsk art i skog og mark er Aedes communis (avbildet). 

Fjærmygg (Chironomidae) 

Likner stikkmygg, men har ikke stikksnabel. Antenne er buskete fjærformet. Over 450 arter er kjent fra Norge. Lengden varierer 

fra 2-12 mm. Forkroppen er sterkt hvelvet og sett ovenifra skjuler den nesten hodet. Larvene utvikles i vann. Enkelte fjærmygg, 

spesielt i forurensete brakkvannsmiljøer, kan bli så tallrike at de er til stor sjenanse for folk. Andre kan komme inn om natten 

tiltrukket av lys. 

14

Fruktfluer (Drosophilidae) 

Fruktfluer, også kalt eddikfluer eller bananfluer, er bare 2 – 4 mm lange. De er gulbrune med røde øyne, eller noe mer brunlige. 

To nyinnvandrete arter er imidlertid mørkt gråspraglet med rødbrune øyne. Antennehåret er fjærformet og ender i en Y-splitt. 

Kommer ofte inn i hus om høsten. De kan opptre i mengder om de får formert seg på gjærende frukt, skvetter i tomflasker, 

søppel og liknende. I visse næringsmiddelvirksomheter kan de være et stort problem. 

Møkkfluer (Muscidae) 

Typisk fluefasong. Over 300 norske arter er kjent. Larvene lever vanligvis av dødt plantemateriale eller dyremøkk, noe er rovdyr, 

slik som gylleflua (Ophyra). To vanlige som skaper problemer i husdyrmiljøer er husflue og stikkflue. 

Husflue (Musca domestica) 

Gråfarget og med fire svarte lengdestriper på forkroppens ryggside, 8-9 mm lang. Nær knyttet til menneskenes boliger og fjøs, 

spesielt grisefjøs. Larvene utvikles i dyremøkk, spesielt velegnet er den fra grisunger. Fluen kan spre sykdommer, men er mest til 

sjenanse for dyr og mennesker, da de kan opptre i svært store mengder. 

Vanlig stikkflue (Stomoxys calcitrans) 

Likner husflue, men skilles lett på lang, kraftig, foroverrettet stikksnabel. Lengde 6-7 mm. Vanlig i fjøs og blant husdyr der den 

suger blod av dyrene. Stikker av og til mennesker. Larvene utvikles i dyremøkk, ofte noe tørrere enn for husflue. 

Spyfluer (Calliphoridae) 

Kraftige fluer, ofte med metallglinsende farger på hele kroppen eller på bakkroppen. Larvene utvikles i døde eller levende dyr.. 

Blå spyfluer (slekten Calliphora) 

Blåglinsende bakkropp, og kraftig behåring, 5-12 mm lang. Fluelarvene utvikles i søppel, døde dyr, spekeskinke, ost, tørrfisk og 

annen proteinrik mat. De kan således være alvorlige skadedyr i matvareindustri. Den har også potensial til å spre sykdommer. 

Gullflue (Slekten Lucilia ) 

Metallisk grønnglinsende fluer, 4,5-11,5 mm. Larvene utvikles i møkk og åtsler, noen selv i levende dyr, og på animalske matvarer. 

L. illustris er en av våre vanligste arter. Den kan gjøre stor skade på sau der den utvikles i åpne sår, særlig på Vestlandet. 

Loftsflue (Slekten Pollenia)) 

Store, dorske fluer, brune med sølvskimrende rutemønster på bakkroppen (avhenging av riktig lysvinkel), bryststykket med 

gullaktig behåring, 5 – 10,5 mm lang. Trekker ofte til høyt- og frittliggende hus og hytter om høsten for overvintring, der de kan 

opptre i tusentall. Trekker ut igjen om våren. Larvene til vår vanligste art, P. rudis, utvikles i meitemark. Vanlig i Norge unntatt helt 

i nord. 

Lusfluer (Hippoboscidae) 

Flate fluer med krabbeaktig utseende, med eller uten vinger. Blodsugere på fugler og pattedyr. Siden 1983 har Hjortelusflua 

(Lipoptena cervi) vært i rask spredning i Norge og finnes nå over store deler av Sørøstlandet. Den er flat, krabbeliknende med 

kraftige klør på beina, vinget, men kaster vingene ved funn av vert, korte vingestumper blir igjen. Hodet er bredere enn langt. 

Antennene små og sitter innsunket i små groper. Kroppslengde 4,5 – 5 mm. Lever på elg, hjort og rådyr, sjeldnere dådyr. 

Hjortelusflua slår seg ofte ned på mennesket, hund og andre dyr, men vil ikke kunne utvikle seg der. 

16

Sommerfugler (Lepidoptera) 

Fire vinger med små skjell som danner fargene, snabelformete munndeler. 

Klesmøll (Tineola bisselliella) 

Gullglinsende med mørk flekk ved roten av framvingens sidekant, 6-8 mm lang, vingespenn ca. 12 mm. Larvene lever av ull, fjær 

og pels, gjerne også av tørkete kjøttrester. Skadedyr på tekstiler av disse stoffer. Vanlig i Norge, et økende problem i museér og 

samlinger. 

Tørrfruktmøll (Plodia interpunctella) 

Lett kjennelig på vingene som er hvite innerst og brunrøde ytterst, delt av et mørkere bånd. Ca. 10 mm lang. Larvene lever av all 

slags tørr vegetabilsk mat som rosiner, nøtter, mandler, melog kornvarer. Et av våre vanligste innendørs skadedyr, særlig i private 

hjem. 

Melmøll (Ephestia kuehniella) 

Gråspraglet med mørkere flekker, 10 – 12 mm lang, vingespenn 20-28 mm. Larvene utvikles i melog kornvarer. Meget vanlig 

skadedyr i møller og bakerier, sjeldnere i private hjem. 

Årevinger (Hymenoptera) 

Fire vinger, forvingene større enn bakvingene. Ribbemønsteret i vingene ”åreformet”, som blodårer på en 

hånd. 

Kjempetreveps (Urocerus gigas) 

Nordens største veps, inntil 4 cm. Ikke stilk mellom for- og bakkropp. Hunnen er gul med svart bryst og et bredt, svart tverrbånd 

over bakkroppen. Langt spisst eggleggingsrør. Hannen er svart med et bredt, rødt midtparti på bakkroppen. Larvene utvikles over 

2-3 år i nyfelte bartrær, særlig gran. Kjempetreveps kan krype ut av plankevegger i nybygde hus, men ikke angripe gammelt 

trevirke. Har ikke giftbrodd. 

Stikkeveps (Vespidae) 

Svarte og gule, sparsomt behåret, bitende munndeler, rovdyr. Har stikkbrodd. Vanligst rundt hus og mest aggressive, 

er tysk veps og jordveps. Kun dronningen overvintrer, bolet brukes kun én sommer. 13 norske arter, men én, den 

store geithamsen, er utryddet. Jordveps (Vespula vulgaris) er en av våre vanligste stikkeveps. Den bygger bol både under og over 

jorden, gjerne av råttent trevirke. Bolene får derfor gulbrune striper. Dronningen 16-20 mm lang, arbeiderne 12-16 mm. 

Bier og humler (Apidae) 

Sterkt loddent behåret, slikkende munndeler, suger nektar og spiser pollen. Mange lever i samfunn, andre arter er 

enslige. Har stikkbrodd. 

Honningbie (Apis mellifera) 

Kjennes fra andre villbier på at øynene er behåret. Arbeiderne er 12-13 mm lange, dronningen ca. 20 mm. Svermer legger av og til 

ut på vandring på sensommeren, og kan slå seg ned i hule trær, inni husvegger oa., der samfunnet kan holde seg i mange år. 

Humle (Slekten Bombus) 

Umiskjennelige insekter, runde og lodne. I Norge er det funnet 26 arter. Illustrasjonen viser dronning av steinhumle (Bombus 

lapidarius), vanlig i kyststrøk av Sør-Norge. Bolene til steinhumle anlegges i jorden, ofte under en stein eller et steingjerde. 

18

Maur (Formicidae) 

Kolonidannende insekter med dronning og arbeidere, som begge er hunner, og hanner. Dronninger og hanner har 

vinger (”flygemaur”). Dronningene klipper av seg vingene etter svermingen hvor paringen skjer. Hannene dør rett 

etterpå.. Noen insekter likner maur, men ekte maur har knebøyde antenner med langt første ledd. 

Faraomaur (Monomorium pharaonis) 

Rødgul, bakre del av bakkroppen mørkere, stilken mellom for- og bakkropp med to ledd, meget liten, arbeiderne bare 2 - 2,4 mm 

lange. En koloni består av mange lokale reder, hver med sin dronning. Altetende, særlig et problem på sykehus hvor maur kan 

vandre fra urende steder til sår under bandasjer hos pasienter. Ganske vanlig i bystrøk i Norge, kun innendørs. 

Sauemaur (Formica fusca og Formica lemani) 

Ensfarget svart med brunaktige bein, første antenneledd uten utstående hår (jfr. svart jordmaur), arbeiderne 4,5 – 7 mm lange. 

Reder under stein, i trestubber, sjelden i hus, men den har en tendens til å dukke opp innendørs på vinteren etter nyttår. Små 

kolonier med under 500 individer. Formica fusca er vanlig i Sør-Norge og F. lemani, i Nord-Norge. 

Brun jordmaur (Lasius brunneus) 

Lysebrun med mørk brun bakkropp, arbeiderne 3,2 – 4, 5 mm lange. Bygger reder i gamle eiketrær, også i råteskadet trevirke i 

hus. En sky art der rede kan være vanskelig å lokalisere. Kun i sørøstlige deler av Norge, ganske vanlig. 

Svart jordmaur (Lasius niger) 

Ensfarget gråbrun til brunsvart, første antenneledd (det lange) med utstående hår, arbeiderne 3,5 – 5 mm lange. Bygger reder 

under stein, heller, jord, husvegger og tak, ofte i isolasjon under baderomsgulv med varmekabler. Meget vanlig innen- og utendørs 

i Sør-Norge. I Trøndelag og Nord-Norge er redene kun innendørs. 

Svart tremaur (Lasius fuliginosus) 

Svart tremaur er skinnende svart med et meget bredt hode. Arbeiderne er 4-6 mm lange, dronningene 6-6,5 mm. Maurene lukter 

av appelsin og dette kan også brukes til artsbestemmelse. Bygger ”kartongreir”ved hjelp av en sopp som kun lever hos svart 

tremaur. Svart tremaur er utbredt i Sørøst-Norge fra Aust-Agder og nordover til Hedmark. 

Skogsmaur (Formica rufa-gruppen) 

Hode tofarget i rødbrunt og svart, mellomkropp rødbrun, bakkropp svart. Arbeiderne 4,5 – 9 mm lange. Et kompleks av 

nærtstående arter. Mange bygger de klassiske barnålstuer, andre knapt synlige kvisttuer. Etablerer av og til tuer i mellomrom i 

husvegger, men skader ikke tømmeret. Vanlig over hele landet. 

Stokkmaur (Slekten Camponotus ) 

Hode helsvart, bein, mellomkropp og framparten på bakkroppen rødbrune, bakkropp for øvrig svart. Stor variasjon i størrelse, 

arbeidere 6 – 14 mm lange. Reir i bakken, trestubber eller hustømmer, sistnevnte gjør den til et alvorlig skadedyr. En koloni er 

ofte sammensatt av flere satellittkolonier. To arter: som går inn hus: vanlig stokkmaur(C. herculeanus) som finnes i hele Norge og 

varmekjær stokkmaur (C. lignipeda) som er vanlig i Sør-Norge. 

20

Virveldyr (Vertebrata) 

Krypdyr (Reptilia) 

Krypdyrene (reptilene) i Norge omfatter slanger og øgler. Hoggorm, buorm og slettsnok er slanger, mens 

firfisle og stålorm er øgler. Reptilene tilbringer vinteren i jordganger, steinrøyser eller andre steder der 

frosten vanskelig slipper til, ofte flere individer og arter sammen. Generelt er alle reptiler i Norge fredet. 

Hoggorm (Vipera berus) 

Opptil 86 cm lang. Grå, brun eller svart med et karakteristisk svart sikksakkbånd langs ryggen. Kroppen er kraftig og litt stiv, 

vanligvis få buktninger når den kryper. Vår eneste giftige slange. Paring om våren, og hunnen er drektig i 60-100 dager og føder 1- 

21 unger i juli-september. Spiser mest smågnagere, men også spissmus, frosk, firfisler og fugleunger. 

Buorm (Natrix natrix) 

Opptil 135 cm lang. Grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til oransjegule nakkeflekker. Kan en sjelden gang være helt 

svart. Kroppen slank og smidig, og vanligvis mange buktninger når den kryper. Paring i mai (senere jo lenger nord man kommer). 

I juni legges 6-24 egg i gjødselhauger og kompostdynger. Eggene klekkes etter en måned. Buormen er sterkt knyttet til vann, og 

føden består hovedsakelig av amfibier og fisk. 

Slettsnok (Coronella austriaca) 

Opptil 89 cm lang. Brun eller grå, med en stor mørk flekk på hodet og to rekker med mørke flekker langs ryggen. Karakteristisk er 

mørk strek «gjennom» øyet. Slettsnoken er regnet som en sårbar art i norsk natur. Paring skjer i mai, 2-15 unger fødes i 

august/september. Slettsnoken spiser stålorm, firfisler og slanger. 

Fugler (Aves) 

En del fuglearter kan opptre som skadedyr i ulike miljøer som gågater, søppelfyllinger, fiskeanlegg, 

næringsmiddelbedrifter, bolighus o.a. Bydue, gråspurv, hakkespetter, måker, kråke og ravn er de vanligste 

artene som forårsaker problemer. 

Bydue (Columba livia) 

Stammer opprinnelig fra klippeduer, utbredt over hele landet. Vanligvis grå kropp (fra grå til hvit og svart) med to svarte striper på 

vingefjærene. Gjennomsnittsvekt 400-500 gram, og lengde ca 30 cm. Byduene har vanligvis tre til fire kull i løpet av året. De 

opptrer i flokker, og ved ekstreme tilfeller i tusenvis. Ekskrementene griser til og etser tak og fasader på bygninger, statuer, 

gågater, torg og plasser, biler osv. Takrenner og nedløpsrør kan gå tett. Duer som oppholder seg på og nær flyplasser medfører en 

økt ulykkesrisiko for flytrafikken. Duer har potensial til å kunne overføre sykdom til mennesker. 

Gråspurv (Passer domesticus) 

Utbredt over hele landet. Hannen kjennetegnes på svart halsflekk og hvite kinn. Hunnen er mer ensfarget gråbrun. Forveksles 

ofte med pilfink, som er svært utbredt på Østlandsområdet. Liten, inntil 15 cm lang. En urban fugl som trives best i områder 

sterkt påvirket av mennesker. Den er ofte nært knyttet til små busker og kratt. Gråspurven gjør skadeverk ved at den forurenser 

mat og fôr med avføringen sin. Kommer ofte inn i bygninger, både pga. av sin lille størrelse og pga. at den er tam og vanskelig lar 

seg skremme bort. 

Spettefugler (Piciformes) 

Hakkespettene er lette å kjenne igjen på det kraftige nebbet, samt at de har skarpe, svært bøyde klør der to tær peker fremover og 

to bakover. Lager reir i hule trestammer, eller hulrom de lager i bygninger, stolper o.l. Skadeverk på bygninger opptrer fra tid til 

annen, og kan enkelte lokale steder være vanlig. Under flaggspettinvasjoner fra Sibir kan skadene bli store. Hytter som står tomme 

kan være spesielt utsatt, samt trehus som ligger i skogkanten. 

22

Pattedyr (Mammalia) 

Alle pattedyr har det til felles at de dier (patter) etter fødselen. Blant pattedyrene finner vi noen av verdens 

vanligste og viktigste skadedyr, nemlig husmus og brunrotte. 

Flaggermus (Chiroptera) 

Nattaktive, totalt 11 arter i Norge. Alle norske flaggermus spiser insekter. Flaggermus er ikke gnagere slik som mus og rotter. 

Formeringsevnen er lav fordi hver hunn vanligvis bare føder én unge hvert år. I dvale om vinteren. Flaggermus kommer enkelte 

ganger inn i hus. Noen lager ynglekolonier i bygningene. Der kan de lage generende støy. Avføringen medfører problemer på 

steder med dårlig utlufting. Fordi noen flaggermus kan være bærere av den dødelige sykdommen rabies, skal man alltid benytte 

hansker når man håndterer dem. Alle flaggermus er fredet. 

Vånd (jordrotte/vannrotte) (Arvicola terrestris) er utbredt over hele landet. Pelsfargen kan variere fra lys grå til mørk brun og 

svart. Den har en klumpete og rund kropp på 12-20 cm og veier opptil 200 gram. Halen er hårete og 5-11 cm lang. Den har korte 

ben, kort snute, og små ører som er gjemt i pelsen. Graver gangsystemer i bakken, og spiser på røtter og rotknoller. Den kan gjøre 

stor skade på frukttrær, busker, trær, urter, plener, og kan også gnage på underjordiske kabler. Vånd går ikke inn i bygninger. 

Liten skogmus (Apodemus sylvaticus) 

Spissere snute enn husmus, større ører, og øynene trer bedre frem. Liten skogmus har ofte en gulbrun flekk på brystet. 

Kroppslengde 7-10 cm, pluss en hale på 7-9 cm. Vanlig I Sør- Norge. Liten skogmus kommer ofte inn i hus, men den yngler ikke 

innendørs. Føden består av frø og korn. 

Stor skogmus (Apodemus flavicollis) 

Et karakteristisk gulbrunt halsbånd foran forbeina. Sprette forekomster i Sør-Norge, vanligst i sørlige deler av Oppland og 

Hedemark. Også stor skogmus kommer inn i hus, men yngler ikke innendørs. Kroppslengden er 8-13 cm, pluss en hale på 9-13 

cm. Føden består av frø og korn. 

Brunrotte (Rattus norvegicus) 

Utbredt over hele Norge, spesielt i tilknytning til mennesker. Brunrotta veier 200-500 gram, kroppslengden er 18-25 cm og 

halelengden 15-21 cm. Halen er kortere enn kroppen og lys på undersiden. Ørene små og behåret helt ut til spissen. Stor variasjon 

i farge, fra brun til grå og svart. Brunrotta er flink til å klatre. Spiser alt. Yngler stort sett vår og høst. Viktig skadedyr som spiser 

og ødelegger mat og fôr, den gnager på ledninger og vannrør, ødelegger isolasjon i vegger osv. Meget redd for nye lukter og 

ting i miljøet, noe som betyr at den må venne seg til feller og åtestasjoner. 

Svartrotte (Rattus rattus) 

Danner ikke faste bestander i Norge, men finnes enkelte ganger på skip som besøker landet. I enkelte tilfeller har den tatt seg i 

land og inn i lagerbygninger på kaiområdet. Svartrotta veier ca 200 gram, kroppslengden er 15-22 cm og halelengden 18-25 cm. 

Halen er lenger enn kroppen. Smal snute og store ører som er uten hår på spissen. Stor variasjon i farge, fra brun til grå og svart. 

En meget dyktig klatrer. Spiser alt. Yngler stort sett vår og høst. 

Husmus (Mus musculus) 

Husmus veier bare 12-30 gram, og kroppen uten hale er 6-9 cm. Halen er i tillegg 7-10 cm lang. Den er vanlig inne i hus hvor den 

kan yngle hele året. Gjør som rotta skade ved å spise og ødelegger mat og fôr, den gnager på ledninger og vannrør, ødelegge 

isolasjon i vegger osv. Husmus er nysgjerrige på nye ting, og er lett å ta i feller. 

Annet 

Innbilte dyr 

Ikke-dyr 

24

Billegnag 

Kursdeltagerne skal kunne kjenne igjen gnag og flygehull fra fire ulike biller. Voksne blåbukker og husbukker treffer 

man sjelden på, det er som oftest gnag og larver man finner. Voksen blåbukk og husbukk er derfor ikke pensum. For 

råteborebille og stripet borebille skal også de voksne kunne kjennes igjen. Disse er beskrevet tidligere i kapitlet. 

26

Blåbukk. Larveganger mellom barken og veden ca. 6 mm 

brede og slingrende. 

Husbukk. Larveganger ovale eller flate ca. 5 mm brede. 

Lyst boremel. 

Råteborebille. Mange runde larveganger 2-3 mm brede. 

Stripet borebille. Larveganger 1-2 mm brede på kryss og 

tvers. 

Blåbukk. Ovalt hull som leder inn til puppekammer. 

Tofarget boremel. 

Husbukk. Ovalt flygehull 5-8 mm ofte med ujevn kant. 

Råteborebille. Flygehull 2-3 mm. 

Stripet borebille. Mange 1-2 mm flygehull. Mindre flygehull 

fra parasittveps. 

27

Pensumarter – i systematisk rekkefølge 

Arthropoda - Leddyr 

Arachnida - Edderkoppdyr 

Pseudoscorpionida - Mosskorpioner 

Chelifer cancroides L. - Bokskorpion 

Opiliones - Vevkjerringer 

Araneida - Edderkopper 

Agelenidae - Traktedderkopper 

Tegenaria atrica C.L.Koch - Kjempehusedderkopp 

Acari - Midd 

Metastigmata 

Ixodidae - Flått 

Crustacea - Krepsdyr 

Isopoda - Isopoder 

Oniscoidae - Skrukketroll 

Chilopoda - Skolopendere 

Diplopoda - Tusenbein 

Insecta - Insekter 

Collembola - Spretthaler 

Thysanura - Børstehaler 

Lepisma saccharina L. - Sølvkre 

Orthoptera - Rettvinger 

Acheta domestica (L.) - Hus-siriss 

Dermaptera - Saksedyr 

Forficulidae 

Forficula auricularia L. - Saksedyr, vanlig 

Dictyoptera - Kakerlakker 

Blattidae 

Blatta orientalis L. - Kakerlakk, orientalsk 

Periplaneta australasiae (F.) - Kakerlakk, australsk 

Blattellidae 

Ectobius lapponicus (L.) - Mark-kakerlakk 

Blattella germanica (L.) - Kakerlakk, tysk 

Supella longipalpa (F.) - Kakerlakk, brunbeltet 

Psocoptera - Støvlus 

Anoplura - Lus 

Hemiptera - Nebbmunner 

Heteroptera - Teger 

Cimicidae 

Cimex lectularius L. - Veggedyr 

Neuroptera - Nettvinger 

Chrysopidae - Gulløyer 

Chrysopa carnea Steph. - Gulløye, vanlig 

28

Coleoptera - Biller 

Dermestidae - Klannere 

Dermestes lardarius L. - Fleskeklanner 

Attagenus smirnovi Zhantiev - Pelsbille, brun 

Attagenus pellio (L.) - Pelsbille 

Trogoderma angustum (Solier) - Sebraklanner 

Reesa vespulae (Milliron) - Vepsebolklanner 

Anthrenus museorum (L.) - Museumsbille 

Anobiidae - Borebiller 

Stegobium paniceum (L.) - Brødbille 

Anobium punctatum (Degeer) - Borebille, stripet 

Hadrobregmus pertinax (L.) - Råteborebille 

Lasioderma serricorne (F.) - Tobakksbille 

Ptinidae - Tyvbiller 

Ptinus fur (L.) - Tyvbille, flekket 

Ptinus tectus Boieldieu - Tyvbille, australsk 

Cucujidae - Flatbiller 

Oryzaephilus surinamensis (L.) - Melbille, sagtannet 

Tenebrionidae - Skyggebiller 

Tribolium destructor Uyttenboogart - Melbille, brunsvart 

Tribolium confusum Jacquelin du Val - Rismelbille 

Tenebrio molitor L. - Melbille, stor 

Cerambycidae - Trebukker 

Curculionidae - Snutebiller 

Hylobius abietis (L.) - Gransnutebille 

Scolytidae - Barkbiller 

Siphonaptera - Lopper 

Diptera - Tovinger 

Sciaridae - Sorgmygg, Hærmygg 

Psychodidae - Sommerfuglmygg 

Culicidae - Stikkmygg 

Chironomidae - Fjærmygg 

Drosophilidae - Fruktfluer 

Drosophila funebris (F.) 

Muscidae 

Musca domestica L. - Husflue 

Stomoxys calcitrans (L.) - Stikkflue, vanlig 

Hippoboscidae - Lusfluer 

Lipoptena cervi (L.) - Hjortelusflue/Elglusflue 

Calliphoridae - Spyfluer 

Calliphora vicina (erythrocephala) Rob.-Des. - Spyflue, rødkinnet 

Pollenia rudis (F.) - Loftsflue 

Lucilia sp. - Gullfluer 

Lepidoptera - Sommerfugler 

Tineidae 

Tineola bisselliella (Hummel) - Klesmøll 

Pyralidae - Pyralider 

Plodia interpunctella (Hübner) - Tørrfruktmøll 

Ephestia kuehniella Zeller - Melmøll 

Hymenoptera - Årevinger, Veps 

Siricidae - Treveps 

Urocerus gigas (L.) - Kjempetreveps 

Formicidae - Maur 

Monomorium pharaonis (L.) - Faraomaur 

Camponotus sp. - Stokkmaur 

Lasius brunneus Latreille - Jordmaur, brun 

Lasius niger (L.) - Jordmaur, svart 

Lasius fuliginosus (Latreille) - Tremaur, svart 

Formica rufa-gruppen - Skogmaur 

Formica fusca-gruppen - Sauemaur 

Vespidae - Stikkeveps 

Apidae - Bier & Humler 

Apis mellifera L. - Honningbie 

Bombus sp. - Humle 

29

Chordata - Ryggstrengdyr 

Reptilia - Krypdyr 

Vipera berus (L.) - Hoggorm 

Natrix natrix (L.) - Buorm 

Coronella austriaca Laurenti - Slettsnok 

Aves - Fugler 

Columbidae - Duer 

Columba livia Gmelin - Bydue 

Passer domesticus (L.) - Gråspurv 

Mammalia - Pattedyr 

Chiroptera - Flaggermus 

Rodentia - Gnagere 

Cricetidae - Hamstere 

Arvicola terrestris (L.) - Vånd 

Muridae - Mus 

Apodemus sylvaticus (L.) - Skogmus, liten 

Apodemus flavicollis (Melchior) - Skogmus, stor 

Rattus norvegicus (Berkenhout) - Rotte, brun 

Rattus rattus (L.) - Rotte, svart 

Mus musculus L. - Husmus 

Ikke-dyr / Annet 

Innbilte dyr 

30

Skadedyrmiljøer 

LATNAVN 

Pensumdyr 

NORSK NAVN 

Chelifer cancroides L. x Bokskorpion x x 

OPILIONES x VEVKJERRINGER x 

Tegenaria atrica C.L.Koch x Kjempehusedderkopp x x 

Meta menardi (Latreille) Kjelleredderkopp x 

Økonomiske 

Hygieniske 

Medisinske 

Veterinære 

Kjøttvareindustri 

Ixodes ricinus (L.) x Skogflått x x x 

Bryobia sp. Brunmidd (x) x 

Oniscoidae x Skrukketroll (x) x 

CHILOPODA x Skolopendere (x) x 

DIPLOPODA x Tusenbein (x) x 

Lepisma saccharina L. x Sølvkre x x x 

Thermobia domestica (Packard) Fyrkre x 

Acheta domestica (L.) x Hus-siriss x x x 

Tachycines asynamorus Adelung Veksthusgrashoppe x 

Forficula auricularia L. x Saksedyr, vanlig (x) x 

DICTYOPTERA x KAKERLAKKER x x x x x x x 

Blatta orientalis L. x Kakerlakk, orientalsk x x 

Ectobius lapponicus (L.) x Mark-kakerlakk (x) x 

Blattella germanica (L.) x Kakerlakk, tysk x x x x x x x x x x x x x x x x 

Pycnosceulus surinamensis (L.) Veksthuskakerlakk x 

Panchlora sp. Banankakerlakk (x) 

PSOCOPTERA x STØVLUS x x x x x 

MALLOPHAGA PELS- OG FJÆRLUS x 

ANOPLURA x LUS x 

Pediculus humanus capitis DeGeer x Hodelus x x x 

Reduvius personatus (L.) Maskeringstege x x 

Cimex lectularius L. x Veggedyr x x x (x) x 

Chrysopidae x Gulløyer (x) x 

Dermestes haemorrhoidalis Küster Husklanner x x x 

31 

Slakterier 

Fiskeindustri 

Korn- og fõrvarer 

Bakerier 

Sjokoladefabrikker 

Bryggerier 

Boliger 

Museer 

Fritidsområder 

Butikksentre 

Sykehus 

Husdyrhold 

Pelsdyrhold 

Kjæledyr 

Skogbruk 

Gartnerier 

Treskadedyr 

Søppelplasser 

Vektorer 

Ektoparasitter

LATNAVN 

Pensumdyr 

NORSK NAVN 

Økonomiske 

Dermestes lardarius L. x Fleskeklanner x x x x x x x 

Attagenus smirnovi Zhantiev x Pelsbille, brun x x 

Attagenus pellio (L.) x Pelsbille x x x x 

Attagenus woodroffei Halstead & Green Beltepelsbille x x 

Trogoderma angustum (Solier) Sebraklanner x x 

Reesa vespulae (Milliron) x Vepsebolklanner x x 

Anthrenus museorum (L.) x Museumsbille x x 

Thylodrias contractus Motschulsky Larveklanner x 

Hygieniske 

Medisinske 

Lyctus brunneus (Stephens) Parkettbille x x 

Lyctus linearis (Goeze) Splintvedbille, vanlig x 

Rhyzopertha dominica (F.) Kornborer x 

Ernobius mollis (L.) Borebille, myk x x x 

Stegobium paniceum (L.) x Brødbille x x x 

Anobium punctatum (Degeer) x Borebille, stripet x x x 

Hadrobregmus pertinax (L.) x Råteborebille x x x 

Lasioderma serricorne (F.) x Tobakksbille x x 

Niptus hololeucus (Faldermann) Messingbille x x 

Ptinus fur (L.) x Tyvbille, flekket x 

Ptinus tectus Boieldieu x Tyvbille, australsk x x x 

Tenebroides mauritanicus (L.) Korngnager, svart x 

Oryzaephilus surinamensis (L.) x Melbille, sagtannet x x x x x x x 

Cryptolestes ferrugineus (Stephens) Kornbille, rustfarget x x 

Cryptophagidae x Muggbiller x 

Latridiidae x Muggbiller x 

Nacerdes melanura (L.) Bolverkbille x 

Tribolium destructor Uyttenboogart x Melbille, brunsvart x x x x x x 

Tribolium confusum Jacquelin du Val Rismelbille x x x x x x x 

Alphitobius diaperinus (Panzer) Melbille, liten x x x x 

Gnathocerus cornutus (F.) Melbille, bredhornet x 

Tenebrio molitor L. x Melbille, stor x x x x 

Hylotrupes bajulus (L.) Husbukk x x 

Acanthoscelides obtectus (Say) Bønnefrøbille x x x 

Veterinære 


32 

Slakterier 

Fiskeindustri 


Bakerier 


Bryggerier 

Boliger 

Museer 


Butikksentre 

Sykehus 

Husdyrhold 

Pelsdyrhold 

Kjæledyr 

Skogbruk 

Gartnerier 

Treskadedyr 


Vektorer 

Ektoparasitter

LATNAVN 

Pensumdyr 

NORSK NAVN 

Økonomiske 

Hygieniske 

Medisinske 

Otiorhynchus sulcatus (F.) Veksthussnutebille x x 

Euophryum confine (Broun) - x x 

Sitophilus granarius (L.) Kornsnutebille x x x x 

Sitophilus oryzae (L.) Rissnutebille x x x 

Sciaridae x Sorgmygg, Hærmygg x x 

Psychodidae x Sommerfuglmygg x x 

Veterinære 


Culicidae x Stikkmygg x x x x x 

Simuliidae Knott x x x x x x 

Ceratopogonidae Sviknott x x x x x 

Chironomidae x Fjærmygg x 

Tabanidae Klegg x x (x) x 

Piophila casei (L.) Osteflue x x 

Drosophilidae x Fruktfluer x x x x 

Musca domestica L. x Husflue x x x x x x x x x x 

Stomoxys calcitrans (L.) x Stikkflue, vanlig x x 

Fannia canicularis (L.) Husflue, liten x x x 

Hippoboscidae x Lusflue x x x 

Calliphoridae x Spyfluer x x x x x x x x x x x x 

Pollenia rudis (F.) x Loftsflue x 

Nemapogon granella (L.) Kornmøll x 

Tineola bisselliella (Hummel) x Klesmøll x x 

Tinea pellionella (L.) Pelsmøll x x 

Plodia interpunctella (Hübner) x Tørrfruktmøll x x x x x x 

Ephestia kuehniella Zeller x Melmøll x x x x x x x x x 

Ephestia elutella (Hübner) Kakaomøll x x x x x 

Cadra (Ephestia) cautella (Walker) Daddelmøll x x x x 

Urocerus gigas (L.) x Kjempetreveps x 

Hypoponera punctatissima (Roger) - x x 

Camponotus herculeanus (L.) x Stokkmaur (C. herc.) x x x 

Camponotus ligniperda (Latreille) x Stokkmaur (C. lign.) x x x 

Lasius brunneus Latreille x Jordmaur, brun x x 

Lasius niger (L.) x Jordmaur, svart x x x x x 

33 

Slakterier 

Fiskeindustri 


Bakerier 


Bryggerier 

Boliger 

Museer 


Butikksentre 

Sykehus 

Husdyrhold 

Pelsdyrhold 

Kjæledyr 

Skogbruk 

Gartnerier 

Treskadedyr 


Vektorer 

Ektoparasitter

LATNAVN 

Pensumdyr 

NORSK NAVN 

Økonomiske 

Hygieniske 

Medisinske 

Lasius fuliginosus (Latreille) x Tremaur, svart x 

Formica rufa-gruppen x Skogmaur x 

Formica fusca x Sauemaur x 

Vespidae x Stikkeveps x x x x x x x x 

Apis mellifera L. x Honningbie x 

Bombus sp. x Humle x 

Lucilia sp. x Gullfluer 

Veterinære 


34 

Slakterier 

Fiskeindustri 


Bakerier 


Bryggerier 

Boliger 

Museer 


Butikksentre 

Sykehus 

Husdyrhold 

Pelsdyrhold 

Kjæledyr 

Skogbruk 

Gartnerier 

Treskadedyr 


Vektorer 

Ektoparasitter

4. Kakerlakker

Kakerlakker 

Innhold 

PRESENTASJON: 

KAKERLAKKER................................................................................................................................................. 1 

LITTERATUR: 

KAKERLAKKER................................................................................................................................................. 9

Kakerlakker 

Arnulf Soleng 


Nasjonalt folkehelseinstitutt 

Avdeling for skadedyrkontroll – skadedyr@fhi.no 

Hvilke arter er i Norge? 

• En frittlevende art: 

– Markkakerlakken 


• Tropiske innførte arter: 

– Tysk kakerlakk 

– Brunbeltet kakerlakk 

– Amerikansk kakerlakk 

– Australsk kakerlakk 

– Orientalsk kakerlakk 

– (Veksthuskakerlakk) 

– (Banankakerlakker) 


Livssyklus generelt 

• Egg/eggkapsel 

– Antall egg og klekketid varierer 

fra art til art 

• Nymfer 

– Antall nymfestadier og hvor 

raskt de gjennomføres varierer 

fra art til art 

• Voksen 

• De ulike artene har 

forskjellige krav til temperatur 

og luftfuktighet 


• Lette å kjenne igjen 

– Lange antenner 

– Lange bein – løper fort 

– Med og uten vinger 

• Over 4000 arter 

– Kun noen få av disse er 

regnet som skadedyr 

• Alle kakerlakker er 

opprinnelig frittlevende ute 

– Vi har ”invitert” noen av dem 

inn 

Kakerlakker 


Utbredelse og spredning 

• Stort skadedyrproblem 

– private hus og leiligheter 

– restauranter 

– næringsmiddelbedrifter 

– overnattingssteder 

– skip 

• Utbredelse og spredning 

– utbredt over hele Norge 

– spredning ved import av varer 

– stor spredning lokalt innen Norge 

– ferieturer og turister 


70 

Tysk kakerlakk 

2007 

60 

53 

2008 

50 

49 

45 

44 

49 

44 

43 

40 

30 

20 

10 

0 

38 38 

39 38 

36 

34 

32 31 

3029 

26 

23 

37 38 

36 

23 

32 

Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Jun. Jul. Aug. Sep. Okt. Nov. Des. 

Kjennetegn - Markkakerlakk 

• Mørke tegninger på 

forbrystets ryggskjold 

• Mørke flekker på 

overvingene 

• 0,6 – 1,3 cm 

• Lysebrun 


1

Livssyklus - Markkakerlakk 

• 2-årig livssyklus 

• Eggkapsel bæres i 2-3 dager 

– Legges på bakken (blader/gress) 

• Eggkapselen overvintrer 

• Nymfer klekkes påfølgende vår 

– 5-6 nymfestadier 

• Ny overvintring på nymfestadiet 

• Voksen på forsommeren 

• Eggkapsel bæres i 2-3 dager 

– Legges på bakken (blader/gress) 


Høst 

Vinter 

Vår, sommer, høst 

Vinter 

Vår, sommer 

Høst 

Kjennetegn - Tysk kakerlakk 

• To mørke striper på 

forbrystets ryggskjold 

(halsskjoldet) 

• 1,0 – 1,6 cm 

• Lysebrun/brungul 



• Den arten av kakerlakker som er vanligst og viktigst 

som skadedyr 

– Stort antall egg pr eggkapsel 

– Rask gjennomføring av livssyklus fra egg til kjønnsmoden 

voksen 

– Økt klekkesuccess pga hunnen bærer med seg 

eggkapselen 

– Liten størrelse – kommer til på utilgjengelige steder 

– Kan spise stort sett alt den kommer over 

– Resistensutvikling (høy reproduksjonsrate betyr større 

mulighet for å utvikle resistens) 

Markkakerlakk 

• Kan forville seg inn i hus og bygninger 


• Kan ikke reprodusere innendørs 

• Danner ikke faste bestander innendørs 

• Skal derfor ikke bekjempes med gift, men 

enkeltindivider kan fanges eller støvsuges 


Livssyklus - Tysk kakerlakk 

• Hunnen bærer eggkapselen i ca 30 dager 

– 30 til 40 egg pr kapsel 

– 4 til 6 eggkapsler pr hunn i levetiden 

• Klekking 

• 5-7 nymfestadier 

– 45 til 120 dager 

• Voksen 

– levetid 150-180 dager 

• Lav klekkeprosent om eggkapselen blir lagt for tidlig 

eller hunnen dør 

• Optimal temperatur ca 30 grader 


Kjennetegn – Brunbeltet kakerlakk 

• 1,4 cm 

• Gulbrun 

• Rødbrune bånd på tvers 

av kroppen 

Avdeling Avdeling for skadedyrkontroll for skadedyrkontroll – 22 – 04 skadedyr@fhi.no 

22 00 – skadedyr@fhi.no Avdeling for skadedyrkontroll – skadedyr@fhi.no 

2

Livssyklus - Brunbeltet kakerlakk 

• Lang klekketid på eggkapsel (45-75 dager) 

– Etterkontroll er viktig! 

• 14-17 egg pr eggkapsel 

• 6-8 nymfestadier på 3-9 mnd 

• Voksne er flinke til å fly 

• Tåler tørre områder godt 

• Finnes ofte høyt oppe under taket 

• Optimal temperatur ca 26-30 grader 


Livssyklus - Amerikansk kakerlakk 

• Klekketid eggkapsel: 35-50 dager 

• 7-13 nymfestadier: 9-20 mnd 

• Levetid for voksne: 1-2 år 



Orientalsk kakerlakk 

• 2,5 cm 

• Rød til svartbrun, blank 

• Hos hunnene er vingene 

sterkt redusert 

• Optimal temperatur ca 20- 

25 grader 


Kjennetegn - Amerikansk kakerlakk 

• 4,4 cm 

• Rødbrun/svartbrun 

• Blekere farger på halsskjoldet 

Avdeling Avdeling for skadedyrkontroll for skadedyrkontroll – 22 – 04 skadedyr@fhi.no 

22 00 – skadedyr@fhi.no 

Australsk kakerlakk 

• 3,5 cm 

• Rødbrun/svartbrun 

• Blekere farger på halsskjoldet 

• Blekere farger på kanten av vingene 

• Livssyklus omtrent som amerikansk kakerlakk 



Kjennetegn - eggkapsler 


3

• Nattaktive og lyssky 

• Altetende 

• Gjemmer seg i sprekker 

• Trenger fuktighet 

• Trenger varme 

• Sosiale 

• Feromoner 

– spredning 

– aggregering 

Atferd 


Helseeffekter på mennesker 

• Psykisk stress 

• Bitt 

– Alle kakerlakker kan bite 

– Vanligvis små konsekvenser, men kan gi betennelser, 

degenerering av epitelceller og nekrose 

• Meget allergifremkallende 

• Potensielle smittespredere 

• Negative effekter av selve bekjempelsen 

– bruk av ulike biocider som kan være helseskadelige 


Hvor kommer antigenene fra? 

• Antigenene er proteiner 

– Døde kakerlakker 

– Hudrester 

– Eggkapsler 

– Spytt 

– Sekreter 

– Avføring 


Materielt skadeverk 

• Spiser på matvarer, fôr, bøker, bilder, tapet osv 

– Kan kortslutte elektriske apparater! 

• Legger fra seg avføring og et illeluktende sekret som 

ødelegger mat/fôr og gjenstander 


Kakerlakker og allergi 

• 1960/1970-tallet 

– Hudtester viser reaksjon på 

kakerlakker 

– Kakerlakker er en viktig kilde til 

allergener innendørs 

– Sammenheng mellom 

kakerlakkallergi og astma 


Symptomer på kakerlakkallergi 

• Kløende utslett på huden 

• Kløe i nese/hals 

• Rennende øyne 

• Astmaanfall 

• Anafylaksi 

– Akutt sykdom forårsaket av antigen-antistoff reaksjoner 

– Pusteproblemer, lavt blodtrykk, anafylaktisk sjokk som kan være 

livstruende 


4

Utbredelse av kakerlakkallergi 

• USA 

– 17 til 40 % viser kakerlakkallergi 

– Stor betydning for sykdomsutvikling 

og dødelighet for astmatikere 

– Høy grad av eksponering for 

allergener 

– Sterkt knyttet til sosioøkonomiske 

faktorer 

– Allergener fra kakerlakker har 

større sykdomsfremkallende effekt 

på astma enn allergener fra 

husstøvmidd, katt og hund 


Tiltak 

• Tiltak mot allergener 

– Grundig vask og støvsuging før bekjempelsen settes i gang 

• Fjerner matkilder med påfølgende økt success med forgiftet åte 

• Øker effekten av sprøytemidler 

• Fjerner mange kakerlakker 

• Reduserer mengden av allergener 

– Utryddelse av alle kakerlakker med gift, feller og støvsuger 

– Bekjemp infestasjoner så tidlig som mulig 

• Jo færre kakerlakker til stede jo færre allergener er tilgjengelig for 

eksponering 

– Grundig vask og renhold etter bekjempelsen 

– Skadedyrbekjempere bør beskytte seg mot allergener 


Kakerlakker som smittespredere 

• Kakerlakker kan være vektorer 

– Overfører sykdom fra vert til vert eller fra et område til et annet 

• Overføringen kan være mekanisk 

– Forurensning av sykdomsfremkallende organismer på vektoren 

• Overføringen kan være biologisk 

– De sykdomsfremkallende organismene opptas i vektoren hvor 

de kan overleve, eventuelt formere seg eller gjennomgå en 

utvikling til et stadium som kan smitte neste vert 

• De sykdomsfremkallende organismene kan være virus, 

bakterier, sopp og parasitter 


Utbredelse av kakerlakkallergi 

• Hva med andre land? 

– 38-80 % i Sør-Amerika, Afrika, Asia 

– 4-25 % i Europa 

• Hva med Norge? 

– 7,5 % (kun én enkelt studie) 

– Usikker betydning 

– Kakerlakkallergi bør inkluderes i allergitester i Norge 


Atferd hos kakerlakker som fremmer smitte 

• Er altetende (spiser også avføring) 

• Spytter ut fordøyelsesvæske og legger 

fra seg ekskrementer når den spiser 

• Kakerlakker oppholder seg ofte i skitne 

områder (for eksempel sluk, 

søppelkasser, kloakk, toaletter osv) 

• Vandrer om natten, og kan klatre opp 

loddrette glatte flater 

• Er små og kommer til nesten over alt 

• Kontaminerer rene områder og mat 

med sykdomsfremkallende organismer 


Smitteoverføring i Norge? 

• Mest sannsynlig med bakterier som kan forårsake diaré 

– Spesielt E. coli og Campylobacter 

• Mange av de andre sykdommene er ikke vanlig i Norge 

– Men kanskje noe å tenke på ved utenlandsreiser…? 

• Vi vet ikke hvor kakerlakkene i Norge kommer fra! 

– Er de nylig kommet til Norge? 

– Hva har de med seg av ”ulumskheter” på kroppen og inni 

magen? 


5

Inspeksjon 

• Hva slags skadedyr? 

– Markkakerlakk, tysk kakerlakk, brunbeltet, andre arter? 

• Infestasjonsstørrelse? 

– Hvor mange dyr er funnet? 

– Nylig infestert eller gammel infestasjon? 

• Hvilke områder i bygningen er infestert? 

– En eller flere leiligheter, fellesrom, vaskerom, søppelrom, 

heissjakt osv. 

– Enebolig, boligblokk, industribedrift, restaurant, sykehus, hotell 

osv. 


Sikring 

• Gjelder spesielt i kompliserte bygg der 

bekjempelsen er svært vanskelig 

– Tett sprekker og hulrom der kakerlakkene gjemmer seg 

– Tett rørgjennomføringer (gjemmesteder, spredningsveier) 


Bekjempelse (2) 

• Pulver 

– Ønsker redusert bruk av pulver 

• Flytende sprøytemidler 

– Må ikke trenge inn i porøse flater (bruk mikroinnkapslinger, 

suspensjonskonsentrat, vannspredningspulver på porøse 

overflater, ikke bruk emulsjonskonsentrat/ekte løsning) 

– Må tåle varme (mikroinnkapslinger tåler høy temperatur og har 

lang virkning) 

– Bør ikke være repellerende (pyretriner med piperonylbutoksid er 

repellerende, aktivt stoff som ligger i mikroinnkapslinger er 

mindre repellerende) 


Sanitasjon 

• Fjern tilgang på mat og vann 

– Økt sensitivitet for biocidene 

– En voksen tysk kakerlakk dør i løpet av 14 dager hvis den ikke 

har tilgang på mat og vann. Nymfer dør tidligere 

• Fjern gjemmesteder under rusk og rask 

– Større sannsynlighet for at kakerlakkene eksponeres for 

biocidene 

• Rengjør områder før sprøyting 

– Økt effekt av biocidene 



• Limfeller/feromonfeller 

– Ikke total eliminering (opp mot 90 %) 

– Viktig ved deteksjon/etterkontroll 

• Støvsuging 

– Viktig med tanke på allergi 

• Repellenter 

– Liten effekt 

• Biologiske midler 

– Snylteveps, nematoder, sopp 

– Ikke total eliminering (opp mot 90-95 %) 



• Åte 

– Økt bruk, og kan være meget effektivt 

– Ofte eneste alternativet man har i visse miljøer, for eksempel 

storkjøkken, sykehus og lignende 

– Må sjekkes ofte 

– Blandinger av flytende sprøytemidler og åte kan gjøre at dyrene 

skremmes bort fra åten 

• Resistens 

– Stort problem i utlandet 

– Vi vil gjerne høre om steder der dere mistenker resistens 


6


• Strategi 

– Sperrebelter før behandling for å hindre spredning? 

– Hvor begynner man å bekjempe i en boligblokk? 



Evaluering 

• Etterkontroll med limfeller 

– Meget viktig for å kunne behandle raskt igjen hvis bekjempelsen 

var mislykket 

• Mislykket behandling - hva er årsaken? 

– Resistens? 

– Områder/sprekker man ikke kom til med giften? 

– Områder man glemte å behandle, f.eks. søppelrom? 

– Ny smitte fra kundens arbeidssted, besøkende, naboer osv? 


7

Kakerlakker 

8

Kakerlakker 

Arnulf Soleng 



2007 

9 

Kakerlakker

Kakerlakker 

Innhold 

UTBREDELSE.................................................................................................................................................... 11 

GENERELL BIOLOGI...................................................................................................................................... 11 

KJENNETEGN ..................................................................................................................................................... 11 

LIVSSYKLUS....................................................................................................................................................... 12 

Markkakerlakk .............................................................................................................................................. 12 

Tysk kakerlakk............................................................................................................................................... 13 

Brunbeltet kakerlakk ..................................................................................................................................... 13 

ATFERD ............................................................................................................................................................. 15 

SPREDNINGSPOTENSIAL ..................................................................................................................................... 15 

KAKERLAKKER SOM SKADEDYR ............................................................................................................. 15 

SKADEVERK....................................................................................................................................................... 15 

SYKDOMSSMITTE............................................................................................................................................... 15 

FOREBYGGING OG BEKJEMPELSE........................................................................................................... 16 

INSPEKSJON ....................................................................................................................................................... 16 

SANITASJON....................................................................................................................................................... 16 

SIKRING ............................................................................................................................................................. 16 

BEKJEMPELSE .................................................................................................................................................... 16 

Feller............................................................................................................................................................. 17 

Varme............................................................................................................................................................ 17 

Støvsuging..................................................................................................................................................... 17 

Repellenter .................................................................................................................................................... 17 

Biologisk bekjempelse ................................................................................................................................... 17 

Kjemisk bekjempelse ..................................................................................................................................... 17 

Resistens........................................................................................................................................................ 18 

EVALUERING ..................................................................................................................................................... 18 

10

Utbredelse 

Kakerlakker 

Mange kjenner til kakerlakker etter besøk i varmere strøk hvor disse insektene kan være svært så 

vanlige. I Norge finnes kun én frittlevende art, markkakerlakken (Ectobius lapponicus) (se Figur 1). 

Den er utbredt over hele landet. Markkakerlakken kan enkelte ganger påtreffes innendørs, men den 

kan ikke danne faste bestander her. Den gjør heller ingen skade og trenger derfor ikke bekjempes. 

Flere utenlandske kakerlakkarter er imidlertid blitt fraktet hit til landet, og opptrer regelmessig som 

skadedyr i hus og bygninger. 

Generell biologi 

Kakerlakkene regnes som svært primitive insekter. Allerede for 250 millioner år siden fantes det 

kakerlakker som ligner mye på dagens arter. Av de ca 4000 artene av kakerlakker som finnes på 

verdensbasis regnes imidlertid bare omtrent 20 som skadedyr. 

Kjennetegn 

De fleste kakerlakker har en flattrykt kropp, oval kroppsform, lite hode og lange trådformete antenner 

som ofte er lengre enn kroppen. Hos mange arter er vingene redusert, og bare enkelte arter kan fly. De 

har tynne, raske løpebein. Den vanligste arten man påtreffer i hus i Norge er tysk kakerlakk (Blattella 

germanica). Denne kan forveksles med markkakerlakken og brunbeltet kakerlakk (Supella longipalpa) 

med hensyn på størrelse og farge (0.8-1.5 cm), men kjennetegnes på de to mørke stripene på langs på 

forbrystets ryggskjold (se Figur 2). Brunbeltet kakerlakk kjennetegnes på brune bånd på tvers av 

bakkroppen (se figur 3). Markkakerlakken kjennetegnes på noen mørke prikker på dekkvingene (se 

Figur 1). 

Figur 1. Markkakerlakk Figur 2. Tysk kakerlakk Figur 3. Brunbeltet kakerlakk 

Man kan imidlertid også finne orientalsk kakerlakk (Blatta orientalis). Denne har en størrelse på 2.0- 

2.5 cm, og er oftest helt svart. Orientalsk kakerlakk har sterk grad av vingereduksjon, spesielt hos 

hunnene (se Figur 3). Den store amerikanske kakerlakken (Periplaneta americana) kan også påtreffes 

enkelte ganger, men kjennetegnes lett på sin størrelse som når opp mot 4.4 cm (se Figur 4). Mer 

sjelden er australsk kakerlakk (Periplaneta australasiae), som blir nesten like stor som amerikansk 

kakerlakk. Australsk kakerlakk kjennetegnes på de gule kantene på brystet (se Figur 5). Tabell 1 gir en 

oversikt over de viktigste kjennetegn for markkakerlakken, tysk, brunbeltet orientalsk og amerikansk 

kakerlakk. 

11

Kakerlakker 

Figur 3. Orientalsk kakerlakk Figur 4. Amerikansk kakerlakk Figur.5. Australsk kakerlakk 

Livssyklus 

Livssyklusen til kakerlakker inneholder tre stadier: fra egg til nymfer og til voksen (se Figur 6). Etter 

paringen legger hunnkakerlakken sine egg i en eggkapsel (se Figur 7). Hos de fleste arter av 

kakerlakker legges eggkapselen på bakken (gjerne i sprekker) for videre utvikling. Hos tysk kakerlakk 

bærer imidlertid hunnen eggkapselen stikkende ut av kjønnsåpningen til like før (eller helt til) eggene 

klekkes. Fra eggene klekkes nymfer, og kakerlakkene må gjennom et bestemt antall nymfestadier før 

de er ferdig utviklet som voksne insekter. Etter hvert hudskift er kakerlakkene helt lyse, men de får 

raskt sin egentlige farge tilbake. Hvor raskt livssyklusen går er avhengig av ytre miljøfaktorer som 

bl.a. temperatur. I tillegg varierer antall egg, klekketid, antall nymfestadier og levetider mye mellom 

de ulike artene av kakerlakker (se Tabell 1). 

Figur 6. Livssyklusen til kakerlakker går fra egg (eggkapsel) til 

nymfer (flere stadier) og til voksen. Tegningen viser en generalisert 

livssyklus basert på laboratorieforsøk med tysk kakerlakk. 

Markkakerlakk 

Hos oss bruker markkakerlakken 2 år på å fullføre livssyklusen. Eggkapselen bæres av hunnen i 2-3 

dager før den legges på bakken blant gress og blader. Eggkapselen overvintrer, og nymfene klekkes 

først påfølgende vår. Markkakerlakken gjennomgår 5-6 nymfestadier, og en ny overvintring skjer også 

på nymfestadiet. På forsommeren når nymfene det voksne stadiet. Denne kompliserte livssyklusen 

12

Kakerlakker 

viser at markkakerlakken er svært tilpasset de klimatiske forholdene i Norge, og forklarer hvorfor 

denne kakerlakken ikke kan danne faste bestander innendørs. 


Hunnen bærer eggkapselen stikkende ut av kjønnsåpningen helt til like før (eller helt til) klekkingen 

starter. Hvor lang tid dette tar er svært avhengig av temperaturen, men 30 dager er normalt. Etter 

klekkingen går nymfene gjennom 5-7 nymfestadier (45-120 dager) før de blir voksne. Voksne hanner 

lever i 90-140 dager, mens hunnene lever i 140-280 dager. Det er vist at om hunnen slipper 

eggkapselen for tidlig, f.eks. etter eksponering for insektmidler, så øker sannsynligheten for at denne 

tørker ut, og at det ikke blir noen klekking av nymfer. Tysk kakerlakk har mange egg i eggkapselen, 

og livssyklusen kan gjennomføres mye raskere enn de andre artene (se Tabell 1). 

Brunbeltet kakerlakk 

Brunbeltet kakerlakk kan lett forveksles med både markkakerlakken og tysk kakerlakk. Den 

gjenkjennes imidlertid på tydelige brune bånd over bakkroppen. En spesiell ting med brunbeltet 

kakerlakk er den lange klekketiden til eggkapselen (45-75 dager), noe som betyr at etterkontroll i de 

påfølgende månedene etter behandling er spesielt viktig. Brunbeltet kakerlakk trives også på tørrere 

områder enn andre kakerlakker, og vil også ofte kunne finnes høyt oppe under lister i taket. 

Figur 7. Tegningen viser forskjellige eggkapsler hos ulike arter av 

kakerlakker. 

13

Kakerlakker 

Tabell 1. Oversikt over utvalgte kjennetegn hos markkakerlakk, tysk kakerlakk, brunbeltet kakerlakk, orientalsk kakerlakk 

og amerikansk kakerlakk. 

Kjennetegn Markkakerlakk Tysk kakerlakk Brunbeltet Orientalsk Amerikansk 

(Ectobius (Blattella kakerlakk kakerlakk (Blatta kakerlakk 

lapponicus) germanica) (Supella 

orientalis) (Periplaneta 

longipalpa) 

americana) 

Eggkapsel 

Størrelse 3.5 x 2 mm 8 x 3 mm (svakt 

buet) 

4 x 2.5 mm 10 x 5 mm 8 x 5 mm 

Farge Rødbrun Lys brun Lys brun Svart/brun Mørk rød/brun 

Spesielle Tydelig 

Tydelig 

Tydelig 

Uten tydelig Uten tydelig 

kjennetegn segmentering (ca segmentering (ca segmentering (ca 8 segmentering. 8-9 segmentering. 8-9 

10 stk). 

18 stk). Lengden stk). Lengden opphøyde opphøyde ovale 

lengre enn to mindre enn to sirkulære områder områder under 

ganger bredden. ganger bredden. under kjølen. kjølen. 

Antall egg 20 30-40 14-17 Opptil 18 14-28 

Klekketid ca 8 mnd 

(overvintrer) 

30 dager 45-75 dager 60 dager 35-50 dager 

Nymfer 

Farge Brune Brun/brungul, 

Spesielle 

kjennetegn 

Antall hud- 

skifter 

Ingen bestemte 

mønstre eller 

flekker 

blank 

To distinkte mørke 

langsgående striper 

på forbrystets 

ryggskjold 

Gulbrun 

Distinkte bånd på 

tvers av 

bakkroppen 

Rød til svart/brun Rød til svart/brun, 

blank 

5-6 5-7 (45-120 dager) 6-8 (3-9 mnd) 7-10 (ca 1 år) 7-13 (9.5-20 mnd) 

Voksne hanner 

Størrelse 0.8-1.3 cm 1.0-1.6 cm 1.3-1.4 cm 2.0-2.4 cm Opptil 4.4 cm 

Farge Lysebrun Lysebrun til Gulbrun, blank Rød til svartbrun, Rødbrun til 

brungul 

blank 

svartbrun 

Spesielle Mørke tegninger To distinkte mørke Rødbrune bånd på Vingene så vidt Blekere farger mot 

kjennetegn på brystets langsgående striper tvers, flink til å fly. kortere enn ytterkantene. 

ryggskjoldet. på forbrystets Vingene dekker bakkroppen. Vingene lengre 

Mørke flekker på ryggskjold, bakkroppen. 

enn bakkroppen. 

vingene. Vingene vingene dekker 

dekker hele hele bakkroppen 

bakkroppen. unntatt den ytterste 

Mørkere bein enn 

hunner. 

tuppen. 

Levetid ca 2 års livssyklus ca 90-140 dager ca 195 dager ca 180 dager ca 450 dager 

Voksne hunner 

Størrelse 0.6-1.0 cm 1.6 cm 1.0-1.2 cm 2.0-2.8 cm Opptil 4.4 cm 

Farge Lysebrun Lysebrun til Gulbrun, blank Rød til svartbrun, Rødbrun til 

brungul 

blank 

svartbrun 

Spesielle Mørke tegninger To distinkte mørke Rødbrune bånd på Korte vingestubber Blekere farger mot 

kjennetegn på brystskjoldet. langsgående striper tvers, flink til å fly, som akkurat når til ytterkantene. 

Mørke flekker på på forbrystets hunner er bredere bakkroppen. Vingene like lange 

vingene. Vingene ryggskjold, hunner enn hanner. 

som bakkroppen. 

dekker sjelden hele er mer robuste enn Vingene kortere 

bakkroppen. hanner, vingene enn bakkroppen. 

Lysere bein enn dekker hele 

hanner. 

bakkroppen. 

Levetid ca 2 års livssyklus ca 140-280 dager ca 90 dager ca 60-270 dager ca 200-700 dager 

14

Kakerlakker 

Atferd 

Kakerlakker er altetende, og er aktive om natten. Om dagen når det er lyst sitter de gjemt i sprekker, 

under og inne i maskiner og utstyr der det er mørkt. De er avhengige av varme områder (25-33 °C), 

samt tilgang på vann/fuktighet. Det er viktig å legge merke til at orientalsk kakerlakk har preferanse 

for lavere temperaturer enn de andre artene (ned mot 20 °C), og tapet av væske er derfor lavere ved 

disse temperaturene. Dette forklarer hvorfor orientalsk kakerlakk ofte finnes i tørrere og kaldere 

områder enn tysk kakerlakk. 

Bare enkelte arter kan fly, men de har derimot raske løpebein, og kan pile meget raskt av gårde om de 

blir skremt. Kakerlakkene er sosiale dyr, og de utskiller stoffer som virker tiltrekkende på andre 

kakerlakker. Duftstoffene (feromonene) er også viktige i paringsatferden. Feromoner kan brukes i 

feller for å lokke til seg kakerlakker. Under forhold der tettheten av kakerlakker blir høy og nivået av 

stress øker kan hunnene utskille et feromon som stimulerer til spredning av kakerlakkene. 

Spredningspotensial 

De utenlandske kakerlakkene kan ikke leve utendørs i Norge, og en direkte spredning på denne måten 

er usannsynlig. Kakerlakkene kan imidlertid lett spres med infesterte matvarer, klær og andre 

produkter. Vi vet at vi har en kontinuerlig import av disse skadedyrene med varer fra utlandet. I tillegg 

har kakerlakkene etter hvert blitt svært vanlige enkelte steder i landet, og man har nok også i stor grad 

en innenlands spredning fra etablerte infestasjoner. Man skal heller ikke avskrive muligheten for at 

private kan få med seg kakerlakker hjem i kofferten etter utenlandsturer, men dette skjer nok i 

realiteten ganske sjelden. 

Kakerlakker som skadedyr 

Skadeverk 

Kakerlakker kan gjøre skade på matvarer ved å spise på dem, og ved å tilgrise dem med avføring og et 

illeluktende sekret. Lukten som kakerlakker avgir er ubehagelig, og er ofte svært sjenerende i seg selv. 

Størst økonomisk betydning har nok kakerlakkene for restauranter og matvareprodusenter. 

Det er også verdt å merke seg at kakerlakker kan spise av isolasjonsmateriale på tynne ledninger, og at 

de ofte er å finne inne i elektrisk utstyr som f.eks. TV-apparater og PC’er. Her kan de faktisk lage 

kortslutninger. 

Kakerlakker kan også spise på malerier, papir, bøker osv og på den måten medføre store ødeleggelser. 

Det er også rapporter på at kakerlakker i mange tilfeller også kan bite mennesker. 

Mange mennesker synes kakerlakker er ekle insekter, og en stor bestand av kakerlakker i boligen 

medfører ofte psykologisk stress hos beboerne. 

Sykdomssmitte 

Kakerlakker har imidlertid også potensiale til å også spre sykdommer til mennesker. Det er påvist 

svært mange ulike arter av virus, bakterier, sopp og parasitter hos kakerlakker. Det er vist at 

kakerlakker kan opptre som spredere av bakterier som for eksempel Salmonella spp. og Escherichia 

coli til mennesker. Det er også vist at kakerlakker kan smitte mennesker med flercellete parasitter som 

krasseren Moniliformis moniliformis og bendelmarken Hymenolepis diminuta. 

Allergi mot kakerlakker er utbredt i områder der kakerlakker er vanlig. Dette kan medføre store 

problemer med astma og hudirritasjoner hos mennesker som må oppholde seg i bygninger som 

15

Kakerlakker 

inneholder kakerlakker. Problemet med allergi mot kakerlakker ser ut til å være et økende problem på 

verdensbasis. 

Forebygging og bekjempelse 

Inspeksjon 

Enhver bekjempelse begynner med at man danner seg en oversikt over hvilken art av skadedyr det 

dreier seg om, hvilket antall dyrene forekommer i, hvilke stadier av dyrene man finner (sier også noe 

om hvor lenge infestasjonen har vart), og hvilke områder som er infestert. 

Under inspeksjonen ser man både etter levende insekter samt spor fra disse som f.eks. eggkapsler, 

avføring og hudrester etter hudskifte. For å sjekke om sprekker og hulrom er tilholdssted for 

kakerlakker kan man spraye disse områdene med en insektspray. Eventuelle kakerlakker skremmes da 

ut. 

Man finner kakerlakkene ofte i rom hvor de finner varme, mat og vann som f.eks. kjøkken og bad. 

Søppelrom, heissjakter, fyrrom og innebygde terrasser er også steder hvor kakerlakkene kan trives. 

Det er derfor viktig at man før en kjemisk behandling setter ut kakerlakkdetektorer (limfeller) i alle 

leiligheter og rom i større eiendommer for å påvise den eksakte utbredelsen til disse skadedyrene. På 

disse limfellene plasserer man feromontabletter/kryddertabletter som skal tiltrekke seg kakerlakkene. 

Sanitasjon 

Godt renhold er utgangspunktet for enhver effektiv forebygging og bekjempelse av skadedyr, og 

gjelder også for kakerlakker. Ved å fjerne tilgang på mat og vann kan man i alle fall til en viss grad 

hindre at det bygger seg opp større bestander av kakerlakker. Kakerlakkene har stort behov for 

drikkevann, og dette får de fra vannsøl, sluk, dryppende kraner og kondensvann på kalde rør og 

toaletter. 

Det er faktisk vist i undersøkelser at kakerlakker som har redusert tilgang på mat og vann er mer 

mottakelige for kjemiske bekjempelsesmidler (biocider) ved en senere behandling, så selve 

sanitasjonen hindrer faktisk ikke bare oppbyggingen av en stor bestand, men gjør også biocidene mer 

effektive. Det er også viktig å være klar over at urene overflater med fett reduserer virkningen av de 

kjemiske midlene man benytter i bekjempelsen. Dette er jo også spesielt aktuelt i kjøkken og bad som 

er såkalte ”hot spots” for kakerlakker. Det er imidlertid viktig å være klar over at man ikke kan 

kontrollere kakerlakkbestander bare ved hjelp av sanitasjon, men man er avhengig av å drive en aktiv 

bekjempelse i tillegg. 

Sikring 

I store bedrifter der bekjempelsen kan være svært vanskelig og komplisert er en generell sikring av 

bygningen ofte en forutsetning for å kunne eliminere en kakerlakkinfestasjon. Skal bekjempelsen bli 

vellykket er det viktig å få tettet alle sprekker og hulrom som kakerlakkene kan bruke som 

tilholdssted. I tillegg bør spredningsveier som rørgjennomføringer og ventilasjonsanlegg sikres. 

Bekjempelse 

Bekjempelse av kakerlakker er ofte vanskelig og tidkrevende, og krever derfor planlegging. I større 

eiendommer må bekjempelsen foregå koordinert og samlet om resultatet skal bli vellykket. I 

leilighetskomplekser sprer de seg lett gjennom rørgjennomføringer, ventilasjonsanlegg, fellesvaskeri 

og søppelsjakter. 

16

Kakerlakker 

Feller 

Bruk av limfeller som fanger kakerlakker kan brukes aktivt i en bekjempelse sammen med andre 

metoder, men er ikke et redskap som vil eliminere en kakerlakkbestand totalt. Limfellene er imidlertid 

godt egnet for fangst for å kunne artsbestemme kakerlakkene samt estimere en bestandsstørrelse. 

Varme 

Kakerlakker er lite motstandsdyktige ovenfor høye temperaturer, og i områder der man kan øke 

temperaturen til over 40-50 °C i lengre perioder kan dette være en effektiv bekjempelsesmåte. Enkelte 

undersøkelser har vist at orientalsk kakerlakk dør etter 4 timer ved 40 °C. 

Støvsuging 

I USA brukes ofte kraftige støvsugere aktivt i bekjempelsen av kakerlakker. Ved hjelp av disse kan 

man suge opp store mengder kakerlakker før en kjemisk bekjempelse settes i gang. Dette har også en 

positiv effekt med hensyn på mulige allergiske plager i og med at man får fjernet de 

allergifremkallende insektene. Det er også vanlig å bruke støvsuger etter at den kjemiske 

bekjempelsen er over. Det er viktig at kakerlakker som er inne i støvsugeren blir uskadeliggjort slik at 

ikke disse kan spre seg videre til andre steder der utstyret blir brukt. 

Repellenter 

Utstyr som sender ut ultralyd er forsøkt brukt mot kakerlakker for å skremme disse, men uten noen 

virkning. Man har også prøvd å holde de nattaktive kakerlakkene unna ved hjelp av kontinuerlig 

belysning uten at dette har sett ut til å ha ønsket effekt. Vi kan derfor ikke anbefale slikt utstyr. 

Biologisk bekjempelse 

Man har prøvd en del ulike biologiske bekjempelsesmidler som nematoder, parasittiske veps og sopp 

mot kakerlakker. Resultatet har imidlertid vært varierende, men det oppfordres allikevel til å prøve 

slike metoder hvis mulig. 

Kjemisk bekjempelse 

Selve bekjempelsen foregår oftest ved bruk av kjemiske bekjempelsesmidler i form av spray, gel, åte 

eller pulver. Man har også prøvd en del stoffer som forstyrrer normal vekst og reproduksjon hos 

insekter (IGR – insect growth regulators). 

De kjemiske midlene påføres de områdene der kakerlakkene befinner seg, f.eks. i sprekker bak lister, i 

kjøkkenskap, bak kjøkkeninnredninger, bak komfyrer og kjøleskap, rundt rørgjennomføringer, inne i 

ventilasjonsanlegg osv. Det er viktig at man velger riktig utstyr og dysetype for å komme til i alle 

hulrom og sprekker som bør behandles. 

Bruk av biocider i pulverform bør reduseres til et minimum, og om mulig unngås helt fordi disse 

stoffene blir liggende svært lenge. Pumper man pulver inn i hulrom, f.eks. i sokler i kjøkkenbenker, 

har man liten eller ingen mulighet for å kunne fjerne dette igjen på en enkel måte. Personer som senere 

fjerner kjøkkeninnredningen kan da eksponeres for dette pulveret uten å være klar over hvilket stoff 

det dreier seg om. 

Det er veldig viktig at man ikke bruker midler som trenger inn i porøse overflater fordi de aktive 

stoffene da ikke blir tilgjengelig for kakerlakkene (se del I – ”Insekticider – formuleringer”). 

17

Kakerlakker 

Bruken av åte mot kakerlakker er økende, spesielt i områder der sprøytemidler ikke kan brukes (f.eks. 

i enkelte miljøer på sykehus) eller der effekten av sprøytemidler må ansees som begrenset (f.eks. i 

storkjøkken der det vaskes ofte). Åten må plasseres i sprekker og hulrom der kakerlakkene finnes, og 

det er viktig å plassere ut nok åte. En fordel med åte er at kakerlakkene vil spise døde forgiftede 

kakerlakker, og at de på den måten ikke nødvendigvis må spise direkte av åten. Det er viktig at man 

ikke søler sprøytemidler på åten og i området direkte rundt da slike kjemiske midler ofte har en 

frastøtende effekt på insektene. Bekjempelse ved bruk av åte kan være en langvarig strategi, og man 

må derfor også se på ulempene ved slik bruk kontra sprøytemidler. Jo lengre tid bekjempelsen tar jo 

større sannsynlighet har kakerlakkene for å spre seg. Jo lengre tid åten ligger, jo større er også 

sannsynligheten for at uvedkommende som f.eks. barn får tilgang til åten. Bruk av åte kan være 

arbeidskrevende i og med at man til stadighet må passe på at ikke åten forsvinner eller blir spist opp. 

Til tross for disse ulempene anbefaler vi sterkt bruk av åte i bekjempelsen fordi personer som 

oppholder seg i bygningen i mindre grad blir berørt av disse sett i forhold til de ulike flytende 

sprøytemidlene. 

Resistens 

Man har registrert store problemer når det gjelder resistens, spesielt hos tysk kakerlakk, mot ulike 

biocider (spesielt pyretrum) i utlandet. Hvordan situasjonen er i Norge er ikke kartlagt, men 

undersøkelser er igangsatt for å få svar på dette. I en kjemisk bekjempelse vil det derfor kunne lønne 

seg å benytte bekjempelsesmidler med ulike virkningsmåter i påfølgende behandlinger. 

Evaluering 

Det er viktig å evaluere effekten av bekjempelsen. Dette gjøres ved å sette ut kakerlakkdetektorer slik 

at man raskt kan oppdage om arbeidet ikke var vellykket. En ny bekjempelse kan da settes i gang før 

bestanden har vokst seg for stor igjen. Ved mislykkede behandlinger er det viktig å finne ut årsaken til 

at ting ikke fungerte. Mistenker du resistens, eller var området fett og dårlig rengjort slik at effekten av 

middelet var dårlig? Er det nyinvasjoner av kakerlakker fra steder som ikke er behandlet? Var det 

riktig strategi du valgte? 

18

5. Fluer

PRESENTASJON: 

Fluer 

Innhold 

FLUER OG MYGG I INNENDØRS MILJØER ............................................................................................... 1 

FAKTAARK FRA FHI.NO: 

FLUER PÅ GÅRDER MED HUSDYR .............................................................................................................. 7

Fluer og mygg i innendørs miljøer 

voksen 


Mygg og fluer 

Svingkølle Svingkølle 

Fluer: Antenner med tre ledd, siste stort 

Mygg: Antenner med 6 eller flere ledd 

med et langt hår (ikke alltid fjærformet) 


Hvilken skade gjør mygg og fluer? 

• Irriterer 

• Forurenser mat 

• Kan overføre smitte 

• Kan medføre allergi 

• Stikker 

– vektor for sykdommer 

– reduserer kjøtt- og 

melkeproduksjon hos storfe 

• Kan leve i sår av levende dyr 

Avdeling for skadedyrkontroll – skadedyr@fhi.no Avdeling for skadedyrkontroll – skadedyr@fhi.no 

Fullstendig forvandling 

egg 

puppe 


larve 

Temperatur 

Rask livssyklus på høy temperatur 

40 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 

Tid 


1

Hvor fort blir de fler? 

• generasjon 1: 60 

• generasjon 2: 60x60=3600 

• generasjon 3: 60x60x60=216 000 

• generasjon 4: 60x60x60x60=12 960 000 

• osv……. 

De som kan leve innendørs 


Hvilke fluer og mygg? 


De som kommer inn utenifra 

Fluebekjempelse = larvebekjempelse 

• Finn stedene hvor larvene lever og fjern 

næringsgrunnlaget! 


Innendørs 

Hærmygg (sorgmygg) 

• Lever av sopp/plantedeler i 

fuktige omgivelser 

• Formeringssteder? 

– fuktig jord i blomsterpotter 

• Tiltak: 

– uttørking av 

blomsterjord/fjerning av 

potteplanter 

• Soppmygg oppfører seg likt 


Innendørs 


• Lever i fuktig, råtnende 

organisk materiale fra 

sopp, planter og dyr 


– i belegg på innsiden av 

sluk og avløp 

– lekkasje i kloakkrør? 

– kloakkrenseanlegg 


1,5-2,5 mm 

1-8 mm 

2

Innendørs 

Springfluer og pukkelfluer 

• Lever av råtnende eller gjærende, fuktig 

organisk materiale 


– sluk (pukkelfluer) 

– kompost, kloakk/biodoer (springfluer) 

– søppelkontainere 

– i alle små sprekker i gulv, på 

undersiden av innretninger på kjøkken 

om regelmessig spyling 

– vanlig i hønsehus/fjøs (springfluer) 

– vepsebol (noen arter av pukkelfluer) 


0,7-5 mm 

springflue 

0.5-6 mm 

pukkelflue 

? 



Innendørs 

Fruktfluer (eddik-, banan-, pubflue) 

• Lever i fuktig råtnende eller 

gjærende organisk materiale 

• Spesielt problem på høsten, en art 

hele året 


– råtnende frukt, nedfallsfrukt 

– søppelkasser som ikke vaskes eller 

tømmes regelmessig (også utendørs) 

– skvetter av vin, juice, øl og lignende i 

tomgods. Resirkuleringsmaskiner. 

– tappetårn 

– returvarer, kasserte varer 

– kloakk fra urinal og toaletter (kun 

pubflua) 


2- 4 mm 

Kritiske punkter innendørs i 

næringsmiddelindustri, restauranter ol 

• Sluk 

• Tomflasker/panteautomater 

• Hull under fliser, sprekker i 

betong, fuktig treverk 

• Oppvaskmaskiner 

• Under tilgjengelige 

maskiner/maskinbein 

• Avfallsbeholdere/avfallsrom 

• Returvarer/kasserte varer 


3

Forebygging mot fluer i 


• Gjennomgå avfallsrutiner 

– vasking av avfallsbeholdere ukentlig 

– returvarer? 

• Kan temperaturen reduseres? Lavere 

temperatur- tregere formering 

• Vurder bruk av spyling 

– sørg for å unngå spredning av matrester 

– forsiktig spyling/vasking 

• Tetting av sprekker og lignende hvor 

matrester kan bli liggende 

• Lag en rengjøringsplan 

– identifiser de viktigste stedene der fluer kan 

formere seg og rengjør disse jevnlig 

– sluk bør skrubbes for å fjerne biofilm – hver 

annen uke? oppunder kanter er viktig 


Lysfeller 

• Typer 

– med elektrisk gitter og oppsamlingsbrett 

– med limfelle 

• Plassering 

– riktig høyde (1.5 meter over gulvet er optimalt) 

– I hjørner 

– ikke forstyrre driften på stedet 

– lyset må ikke sees utenifra 

– ikke for nær dører 

– aldri i nærheten av mat eller matproduksjon 

(kan tiltrekke seg fluer) 

– ikke ved siden av vinduer eller annet sterkt lys 

(konkurranse) 


Utendørs/innendørs 

Spyfluer 

• Lever av ferskt kjøtt/fisk 

• Hvor skal vi lete? 

– døde dyr i ventilasjonskanaler 

– åtsler utenfor bygningen 

– kjøtt eller fisk som det har blitt 

lagt egg på 

• Tiltak 

– sikring og tetting 

– lokalisering og fjerning av åtsler 

– nedkjøling av matvarer 


6-15 mm 

Sikring mot fluer i 


• Sikring av bygninger 

– lufting gjennom vinduer bør ikke 

forekomme uten fluenetting 

– riktig maskevidde på nettingen 

– netting på ventilasjonskanaler 

– sluser med egen sikring? 

– sørge for minimalt med sprekker i 

bygningen 

– plastremser i døråpninger 

– luftstrømmer 

• må sikre at fluene blåses ut! 

• helst mellom ulike rom innendørs – 

pakking/avfallsrom/ 

• Overvåkning, bruk av lysfeller og 

limfeller, (luktfeller) 


• Plassering forts. 

– gå igjennom en bygning og 

tenk hvor fluene kommer 

inn/flyr videre- plasser 

lysfeller nære disse flygeveiene 

– om det finnes 

søppelhåndteringsenheter 

innendørs – monter lysfeller 

i forbindelse med dette 

• Vedlikehold 

– rensing, tømming 

– skifte av pære/rør (årlig) 

Bruk av lysfeller 


Hovedbygning 

Gang/mottak 

Andre plageånder som kommer inn men 

lever ute….. 

• Loftsflue 

– overvintrer innendørs i 

store mengder 

– sprekker/hulrom 

– noen har larver 

utendørs i meitemark 

• Tiltak 

–sikring 


4,5-11 mm 

4

Andre plageånder som kommer inn men 

lever ute….. 

• Fjærmygg 

– larver i fersk- eller 

brakkvann, noen få 

i jord 

– flyr i stor svermer 

mot bygninger, 

tiltrekkes av lys 

• Tiltak 

–sikring 


1-10 mm 

• Stikkmygg (larver i 

vann) 

• Andre blodsugere 

– sviknott (larver i 

vann) 

– knott (larver i vann) 

– lusflue 

– klegg 

– stikkflue 

Andre? 



Bekjempelse av husflue = 

larvebekjempelse 

• Gode 

rengjøringsrutiner 

– spesielt sommerstid 

• God 

gjødselhåndtering 

– jevnlig omrøring 

– tildekking av hauger 

utendørs 


På gårder 

Husfluer og stikkfluer 

• Skade 

– irritasjon, smitteoverføring, stikk, 

tap av kjøtt og melkeproduksjon 

• Lever i fuktig, gjærende, organisk 

materiale 

• Hvor? 

– I møkk av gris, storfe, hest 

– komposteringsanlegg (husflua) 

• Tiltak 

– i vanlige hjem – sikring 

– på gårder 

• gjødselhåndtering og rengjøring 

• bekjempelse: pesticider, biologisk 

6-9 mm 

5-7 mm 

Kjemisk bekjempelse 

En oppvisning i resistens 


5

Bekjempelse på gårder 

• Unngå resistens 

– kun kjemisk bekjempelse når det er nødvendig 

– ikke ta liv av alle fluene ved en bekjempelse 

– skift mellom midler med ulike aktive stoffer 

• Larvemidler 

– i øverste lag i gjødselkjeller 

– rundt båser, i gjødselrenner, der hvor det ligger møkk 

• Midler mot voksne fluer 

– tåkesprøyting 

– forgiftet åte 

– aldri vanlige sprøytemidler 

• Biologisk bekjempelse 

– Snylteveps, gylleflue/møkkflue 


Oppsummering - kontroll 

• Sørge for å holde fluer ute 

– fluenetting, lukkede dører/vinduer 

– Luftstrøm (innendørs) 

• Overvåke 

– Lysfeller, limfeller 

– Overvåkning av fluer bør inngå i serviceavtaler 

i restauranter, næringsmiddelindustri, 

kontorbygninger, butikker, matlagre osv. 


Spørsmål? 


Oppsummering - kontroll 

• Fjerning av næringsgrunnlaget 

for larvene 

– I næringsmiddelbedrifter, 

restauranter ol 

• finne kritiske punkter og holde disse 

rene 

• lage en rengjøringsplan 

– På gårder 

• gjødselhåndtering/rengjøringsrutiner 

• Kjemikalier/biologisk bekjempelse 

– I kontorlokaler og lignende 

• Unngå overvanning av planter 

• Kan leve innendørs 

– hærmygg (soppmygg) 

– (springfluer, pukkelfluer) 

– sommerfuglmygg 

– Fruktfluer 

– (spyfluer) 

• Kommer inn 

– spyfluer 

– loftsflue 

– fjærmygg 

– husflue 

• Problemer på gårder 

– husflue 

– stikkflue 


Hvilke fluer og mygg? 


6

Faktaark fra fhi.no: Fluer på gårder med husdyr 


Når varmen kommer på vår og forsommer øker antall fluer i og rundt fjøs og stall. Både husfluer også 

stikkfluer kan forekomme i stort antall og være til plage får både husdyr og mennesker. For å komme 

denne plagen til livs, er det ofte nødvendig å sette i verk tiltak i fluenes oppvekstområder. 

Hvilke fluer? 

Det er først og fremst husflue (Musca domestica) og 

stikkflue (Stomoxys calcitrans) som er vanlig på 

gårder med husdyrhold. I tilegg kommer liten 

husflue (Fannia canicularis) som er vanligst på 

pelsdyrfarmer og hønserier. Fluer som sitter på dyr 

ute på beite er i hovedsak andre arter enn de som 

formerer seg inne i fjøset. Dette skrivet tar bare for 

seg husflue og stikkflue. 

Hvordan gjenkjenne fluene? 

Den voksne husflua er 6-9 mm lang og har 4 smale 

svarte striper på bryststykkets ryggside (Figur 1). 

Bakkroppen er svart og svakt gul og noe forskjellig 

hos hunner og hanner. Stikkflua er 5-7 mm og har 

en bakkropp med flere mørke felter (Figur 2). Den 

voksne stikkflua har også en tydelig stikkemunn, 

noe som enkelt skiller den fra husflua. Både husflua 

og stikkflua har fullstendig forvandling; egg, 

tre larvestadier, puppe og voksen. Larvene er hvite 

og uten bein, og puppene er brune (Figur 3). 

Avstanden mellom spirakelåpningene hos pupper 

og larver hos husflua er kortere enn bredden av en 

av åpningene. Dette trekket gjør at man kan se 

forskjell på larver og pupper av husflue og stikkflue 

(Figur 4). 

Figur 4. Pupper av husflue 

(øverst) og stikkflue. Hos 

husflue er avstanden 

mellom spirakelåpningene 

kortere enn bredden av en 

av åpningene. Hos stikkflue 

er avstanden lenger 

(Foto: H. Øyerhagen). 

Hvor finner vi stikkflue og husflue? 

Husflue og stikkflue har begge en verdensompennende 

utbredelse. Her i landet har de også en 

vid utbredelse, men er begrenset til gårder med 

husdyr. Opprinnelig kommer fluene fra et varmere 

strøk enn Norge, og kan derfor ikke overvintre 

utendørs hos oss. 

7 

Figur 1. Husflua er 6-9 mm 

lang og har 4 svarte striper 

på bryststykkets ryggside 

(Illustrasjon: H. Elven). 

Figur 2. Stikkflua er 5-7 mm 

lang og har en tydelig 

stikkemunn som peker forover 

(Illustrasjon: H. Elven). 

Figur 3. Larver og pupper av husflua. «Øynene» på enden av 

larvene er trakéåpninger eller spirakler som de puster 

igjennom (Foto: H. Øyerhagen). 

Hvordan lever husflua? 

Larver og voksne fluer lever helt forskjellige liv. 

Den voksne flua er allsidig i kosten og spiser det 

den måtte finne av sukker og proteiner. Den 

oppsøker de fleste typer av mat og drikke, og er 

like interessert i søppelkassa som i grillmat og 

koldtbord. Husflua tygger ikke maten, men 

«spytter» på det den skal spise og slurper så i seg en 

blanding av spytt og halvfordøyd næring. 

Larvene utvikler seg først og fremst i avføring fra 

dyr hvor det foregår en gjæringsprosess. Spesielt 

gjelder dette møkk fra gris og grisunger, men også 

spedkalver, hester og høns. Kumøkk er mindre 

egnet. Husfluelarvene kan også utvikle seg i råtende 

plantemateriale og kjøkkenavfall. 

Husflua har et enormt formeringspotensiale. En 

voksen hunn legger vanligvis 100-120 egg i 1-6 

omganger. Eggleggingen starter kun få dager etter 

at hunnen klekker fra puppen. Ved optimale 

utviklingsforhold rundt 30 ºC, har husflua en livsyklus 

på omtrent en uke. Synker temperaturen til 

20 ºC bruker den over 3 uker, og ved 15 ºC er livsyklusen 

på rundt 5 uker. Kommer temperauren 

ned til 12 ºC stanser utviklingen av flua helt opp.

Fluer 

Husflua tåler heller ikke temperaturer over 45 ºC. I 

Norge vil livssyklusen til husfluer sommerstid 

normalt være halvannen til to uker. En voksen 

husflue lever i gjennomsnitt kortere enn en uke på 

gårder, men kan leve opptil to måneder med nok 

mat og relativt lave temperaturer. 

Når husdyrmøkk brytes ned øker møkkas 

temperatur betraktelig. Temperaturen som fluearvene 

lever under er derfor vanligvis høyere enn 

lufttemperaturen. Larvene kan oppsøke de stedene 

med høyest temperatur ved å bevege seg rundt i 

møkka. De voksne fluene setter seg på steder med 

høy temperatur, som for eksempel på dyr, varme 

vegger eller lignende, og hunnene fremskynder på 

denne måten modning av eggene. 

Pupper og egg kan ikke bevege seg, og er prisgitt 

temperaturen der de er. Eggene legges av hunnene 

på steder med mye næring og riktig temperatur, og 

larvene krabber til gunstige steder for å forpuppe 

seg. Om nødvendig kan de tilbakelegge mange 

meter. Puppene vil helst ha 20-25 ºC, det vil si litt 

kjøligere enn larver og voksne. Puppene foretrekker 

også tørrere steder enn larvene. 

Gjødselen som fluelarvene lever i må være fuktig, 

men ikke klissvåt. Den må heller ikke være for tett 

og kompakt. De beste utviklingsstedene er fersk til 

en uke gammel grisemøkk eller kalvemøkk blandet 

med halm eller strø, hestemøkk og fuktig hønsemøkk. 

Larver utvikler seg sjelden i møkk som er 

mer enn 2-3 uker gammel. I våtgjødselanlegg for 

grisemøkk dannes det ofte et flytelag på toppen 

med relativt tørr konsistens. Dette gir ideelle forhold 

for larvene. Hauger med møkk utendørs kan 

også huse fluelarver. 

Hvordan lever stikkflua? 

Den voksne stikkflua finner vi inne i, og rett rundt 

gårder med husdyr. Den voksne flua lever av blod 

som den suger av husdyr og mennesker. Fluene 

spiser èn gang om dagen og sitter på offeret sitt i 2- 

5 minutter. Stikkfluas larver lever i gjødsel og 

dukker spesielt opp på gårder med svine- og 

kalveproduksjon der det anvendes godt med halm 

eller annen strø. Den kan også formere seg i 

gjødsel fra hest, mens kugjødsel er uegnet. 

Utviklingstiden er noe langsommere enn husfluas, 

med en generasjonstid på 2- 3 uker sommerstid. 

En stikkfluehunn legger klaser med 80-100 egg. 

Dette kan hun gjøre med 2-3 dagers mellomrom til 

hun dør, sannsynligvis etter en ukes tid. Stikkflua 

kan formere og utvikle seg ved lufttemperaturer 

rundt 12-13 ºC. Dette er noen grader lavere enn 

nedre grense for husfluas utvikling. 

Hvilken skade gjør husflua og stikkflua? 

Husflua er først om fremst til sjenanse på grunn av 

sin oppførsel og sitt store antall. Fluene svermer 

8 

rundt maten vår og setter seg der vi ikke vil ha 

dem. Det kan være svært plagsomt for folk når 

husfluene sprer seg til bolighus og uteområder på 

sommeren. 

Den voksne stikkflua lever av blod og kan stikke 

både mennesker og husdyr, selv om den 

foretrekker husdyrene. Stikket kjennes som et 

nålestikk og er en ubehagelig opplevelse, ofte med 

hevelse og kløe i huden etterpå. Dyr som blir 

stukket får en urolig atferd, de vifter med halen og 

beveger seg mye for å riste av seg fluene. Er det 

mange stikkfluer, kan dette ha konsekvenser for 

kjøttproduksjonen; storfe utnytter maten dårligere 

og legger på seg mindre om de blir mye stukket av 

stikkfluer. Fluene sitter vanligvis på beina til kyrne. 

Den voksne husflua og stikkflua kan frakte med 

seg bakterier både utenpå kroppen og i 

tarmkanalen og derfor overføre smitte fra ett sted 

til et annet. Det er liten tvil om at spesielt husflua 

har vært og er årsak til smittespredning i andre 

deler av verden hvor kloakk og søppel ligger åpent 

i boligområder. I Norge er derimot sannsynligheten 

for overføring av smitte meget liten. 

Muligens kan husflua bidra til spredningen av 

campylobacteriose, en relativt vanlig diarésykdom 

hos mennesker. Husflua kan også overføre 

bakterier og andre sykdomsfremkallende mikroorganismer 

mellom dyr. 

Hvor langt kan fluene fly? 

Husfluer kan fly mellom gårder på sommerstid. 

Forsøk med utslipp av merkede fluer har vist at de 

faktisk kan fly flere mil. De aller fleste fløy 

imidlertid mindre enn 3 km fra stedet der de ble 

sluppet ut. Stikkfluer holder seg i mye større grad 

nære fjøs og stall enn husflua. 

Hvordan unngå fluer? 

Det viktigste forebyggende tiltaket mot fluer er 

hyppig fjerning av gjødsel i husdyrrom. Gjødsel og 

fôrrester i båser og fôringstrau bør fjernes daglig. 

Også kanter av renner med gjødseltrekk og andre 

steder der gjødselen kan bli liggende bør rengjøres. 

Det skal ikke mer til enn én uke med gjødsel på ett 

sted før husfluene har fullført sin utvikling om 

sommeren. Når det er dyr i båsene vil fluene stort 

sett formere seg rundt kantene. I resten av båsen 

vil de bli tråkket ned. Etter at dyr er fjernet fra 

båsen vil derimot fluene raskt kunne formere seg 

overalt hvor det er etterlatt møkk. Tomme båser 

bør derfor rengjøres raskt etter at dyrene har blitt 

fjernet. 

Mange dyrerom er fulle av sprekker og hulrom der 

det er vanskelig å komme til for skraping og 

vasking. Slike steder blir gode oppvekstområder

for fluer. Tetting av sprekker og små hulrom er 

derfor et godt forebyggende tiltak mot fluer. 

Omrøring av flytende gjødsel er også god 

forebygging mot fluer. Omrøring forhindrer 

dannelse av en tørr skorpe på overflaten, som er et 

godt egnet sted for fluelarver og pupper. Fersk 

møkk er mye mer egnet som fluemat enn gammel 

møkk, og møkk fra spekalv og spegris er bedre 

egnet enn kumøkk. Der det er mulig, kan man ved 

gjødslebehandlingen sørge for at den eldste møkka, 

og møkk fra for eksempel kuer, blir liggende oppå 

nyere og mer næringsrik gjødsel. 

På gårder hvor møkka stables i hauger utenfor 

fjøset kan tildekning med presenning forhindre 

formering av fluer. En presenning forhindrer at 

gjødselvarmen forsvinner ut, og temperaturen i 

haugen vil raskt komme over 45 ºC, noe som 

dreper fluene som er tilstede. 

Bruk av kaldfjøs vil gi mindre flueplager enn 

isolerte og eventuelt oppvarmede fjøs på grunn av 

den mye kortere perioden med høye temperaturer. 

Hvordan bli kvitt fluene? 

Den viktigste tiltaket for å unngå og bekjempe 

fluer er fjerning av oppvekstområder for larvene 

gjennom rengjøring og gjødselbehandling (se under 

Hvordan unngå fluer?). Er dette ikke nok, bør bruk 

av larvemiddel (kjemisk bekjempelse) eller 

biologisk bekjempelse være neste tiltak. Tiltak mot 

voksne fluer vil bare fjerne en liten andel av 

bestanden og ikke forhindre flueplagen i å utvikle 

seg. 

Lim- og lysfeller 

Limplater, limtråder og elektriske lysfeller av ulike 

slag kan anvendes i fjøs. Disse kan ikke alene ta 

knekken på en flueplage, men kan være et tillegg på 

steder som er hardt rammet, eller på steder hvor 

kjemikalier ikke kan brukes. Et eksempel på dette 

er melkerom. Her oppbevares det melk som skal 

sendes videre for salg, og næringsmiddeltilsynets 

reglement tillater ikke kjemikalier. De voksne 

fluene oppsøker gjerne dette rommet, da melk er 

god næring før egglegging. Kraftige vifter kan også 

fjerne fluer fra husdyrrommet og slik bidra i 

bekjempelsen. 

Biologisk kontroll 

Ved biologisk kontroll forsøker man å utnytte 

skadedyrenes naturlige fiender til å bekjempe 

skadedyr. I Norge blir både gylleflue (Hydrothaea 

aenescens) og snyltevepsene Spalangia cameroni og 

Nasonia vitripennis anvendt mot husflue. 

Gylleflua har larver som lever i fuktig møkk og 

spiser husfluelarver. På gårder med spaltegulv og 


9 

vakuumpumpe for fjerning av gjødsel, har de i 

Danmark og Tyskland gode erfaringer med flua. 

Den voksne gylleflua liker seg på mørkere steder 

enn husflua (gjerne under spaltene) og er derfor 

ikke til sjenanse slik som husflua. 

Snyltevepsene S. cameroni og N. vitripennis er under 

3 mm lange, utvikler seg inne i fluepuppene og 

hindrer disse i å klekke (Figur 5). Ingen av 

snyltevepsene har en sjenerende atferd for 

mennesker eller husdyr. Utsett av S. cameroni har 

gitt gode resultater i Danmark der storfe eller gris 

går på talle. Den graver seg greit 10-20 cm ned i 

gjødsel og halm for å parasittere fluepupper. 

Effekten på gårder med gjødseltrekk og jevnlig 

nedvasking er mer usikker, men metoden kan 

fungere på enkelte gårder. For en effektiv 

bekjempelse på talle bør S. cameroni settes ut hver 

andre uke fra april til september/oktober i en 

tetthet på 200 veps per kvadratmeter. Vepsene 

strøs ut på steder hvor flueproduksjonen foregår, 

dvs. langs kanter i bingene, i renner og lignende. S. 

cameroni er vanlig i norske grisefjøs, men tettheten 

blir vanligvis ikke stor nok til å holde fluene nede 

med bare naturlig forekommende bestand. 

Spalangia cameroni angriper også stikkfluer, men 

effekten er mer usikker på stikkflue enn husflue. 

Figur 5. Snyltevepsen Spalangia cameroni er i ferd med å 

klekke fra en husfluepuppe (Foto: H. Øyerhagen). 

N. vitripennis angriper fluepupper som ligger på 

relativt lyse steder i fjøsene og på overflaten av 

møkk. Hvorvidt denne vepsen effektivt kan 

kontrollere husflua er dårlig dokumentert. 

Bruk av biologisk bekjempelse krever at en 

tolererer forekomst av et visst antall fluer. For å 

kunne formere seg og overleve er snylteveps og 

gylleflue helt avhengige av at det er husfluer til 

stede. Bruk av kjemisk bekjempelse er derfor 

uheldig i kombinasjon med biologisk kontroll. Blir 

problemene store, er bruk av smøremidler eller 

andre åter det beste alternativet. Larvemidler kan 

muligens også fungere.

Fluer 

Kjemisk kontroll 

Kjemisk bekjempelse av husfluer bør i hovedsak 

foregå ved bruk av larvemidler. Bruk av aerosoler 

eller smøremidler og plater med granulat bør være 

et tillegg når problemene med voksne fluer har blitt 

for store. Sprøyting av vegger mot husfluer bør 

ikke forekomme da det kan føre til rask utvikling 

av resistens. 

Husflua utvikler resistens svært raskt. Vanligvis tar 

det bare et par år fra et nytt aktivt stoff er på 

markedet til resistens oppstår. Det er også kjent at 

stikkflua raskt utvikler resistens. 

For å unngå utvikling av resistens er det viktig å; 1) 

kun foreta kjemisk bekjempelse når det er 

nødvendig, 2) ikke ta liv av alle fluene med en 

bekjempelse 3) skifte mellom midler med 

forskjellige aktive stoffer. 

Larvemidler. For å ta knekken på et flueproblem, er 

anvendelse av larvemidler det beste kjemiske 

alternativet. Larvemidlene hindrer insektlarver i å 

skifte hud eller forpuppe seg, de utvikler seg ikke 

til voksne fluer. Larvemidlene helles ut der møkk 

kan bli liggende i lengre perioder som for eksempel 

i gjødselkjellere, renner og rundt kantene til båser 

hvor det er spedkalver eller spedgris. Behandling 

med larvemiddel er bare nødvendig den tiden av 

året hvor temperaturen er over 10-15 ºC. 

Forgiftet åte. Forgiftet åte til bruk mot fluer 

forekommer som smøremidler, plater og granulat. 

De inneholder sukker, tiltrekningsstoff og gift. 

Smøremidlene påføres med pensel der det er flest 

fluer. For å unngå resistens bør ikke alle flater 

dekkes. De kan påføres på opphengte papplater, 

strimler, lister og lignende. Stolper og takbjelker 

kan også smøres inn. Granulat bør plasseres på 

tilsvarende steder. Sørg alltid for at midlene holdes 

utenfor husdyrenes rekkevidde. Forgiftet åte kan gi 

en god fluereduksjon, spesielt om den anvendes i 

kombinasjon med larvemidler. Forgiftet åte 

fungerer ikke mot stikkflue, da de suger blod i 

stedet for å spise sukker. 

Aerosoler eller tåkesprøyting. Disse midlene har en 

umiddelbar virkning, men ingen langtidseffekt. 

Midlene kan eventuelt benyttes på ekstra varme 

dager når flueplagen er stor. 

10

6. Maur

Maur 

Innhold 

PRESENTASJON: 

BIOLOGI OG BEKJEMPELSE AV MAUR ..................................................................................................... 1 

LITTERATUR: 

BIOLOGI OG BEKJEMPELSE AV MAUR - GENERELL DEL................................................................. 11 

BIOLOGI OG BEKJEMPELSE AV STOKKMAUR ..................................................................................... 27 

BIOLOGI OG BEKJEMPELSE AV FARAOMAUR ..................................................................................... 41

Biologi og bekjempelse av maur 

egg larver 

puppe 

Livssyklus: 

larve 

Utvikling og kaster 

hann arbeider dronning 

arbeider dronning 

hunn 


larve arbeider dronning 

høst 

vinter 

vår 

sommer 

arbeider dronning 

egg larve puppe 

kjønnsdyr kjønnsdyr 


dronning 

egg arbeider 

larve 

puppe 

Målsetning 

• Gjenkjenne arbeidere av de vanligste 

maurarter som forekommer nær hus 

• Kjenne biologien til de maurene som kan 

være aktuelt å bekjempe 

• Kjenne prinsipper og metoder for 

bekjempelse av maur 


Maursamfunnet 

• Arbeidere 

– ute eller inne 

• Dronning (er) 

– legger egg 

• Egg, larver og pupper 

• Kjønnsdyr 

– prøver å starte på nytt 


Hva spiser maurene? 

• Sukker 

– honningdugg fra bladlus 

– bladlus finnes på røtter, 

trær, busker 

• Proteiner 

– virvelløse dyr 

• Legger ut luktstoffer så 

alle kan finne kilden 


maur og bladlus 

1

Maur som skadedyr 

• Ødelegge bygningsmateriale 

(flere) 

• Sjenanse og hysteri 

(alle) 

• Spre smitte 

(faraomaur) 

• Stikke og bite 

(eitermaur, rød skogsmaur) 


Maurbekjempelse 

• Reirbekjempelse 

- direkte behandling 

- forgiftet åte (indirekte behandling) 

• Sperrebelte 

- for å holde maur ute fra bygninger 


Reirbekjempelse 

Blottlegg reiret før eller etter behandling! 

• bryte opp støvsuge/spray 

råttent treverk fjernes 

• i hulrom pulver/spray 

• i isolert vegg små mengder av væske 

• i treverk ikke middel mot treskadedyr 

bore hull, spray/pulver 

• i jord spade, kokende vann 

vannspredningspulver 


• Stokkmaur 

• Ca 1500 i året 

• 7,5 mill kr. 

Bekjempning i Norge 

450 

400 

420 

362 

350 

300 

250 

200 

286 

147 

150 

100 

51 56 

60 

50 

0 

9 

25 

26 

4 

25 

Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Jun. Jul. Aug. Sep. Okt. Nov. Des. 


Reirbekjempelse 

• Hvilken art, hvor er reiret? 

• Angrepssteder i hus 

- isolasjon eller treverk 

- varmekilder 

- råteskader 


Forgiftet åte (aktivt stoff) 

• Aktivt stoff, mat, strategi 

• Middel som tar liv av alle livsstadier 

foksim, azametifos, borsyre*, triklorfon 

natriumkakodylat, hydrametylnon 

*borsyre er ikke meldt inn i produktgruppe 8 –går ut 21.08.2009 

Må ha forsinket virkning og ikke for 

høy konsentrasjon! 

• Larvemidler (metopren) faraomaur 


2

Forgiftet åte (mat) 

• hva som foretrekkes kan 

variere med art og sted 

• sukker, proteiner, fett 

• formulering: væske, gel, 

granulat 


Forgiftet åte (Strategi) 



«Idioter!…. Vi får aldri 

den greia inn i reiret!» 

Annen bekjempelse 

• Tar bare arbeidere 

• Lav sannsynlighet for suksess 

• Ofte gjentatte behandlinger 

• Stort kjemikalieforbruk 

Forgiftet åte (Strategi) 

• I alle eksisterende maurstier 

• Naturlige ledelinjer 

• Fjern konkurrerende matkilder 

– ødelegge stier til konkurrerende matkilder? 

• Gå aldri tom! Kontroller eller skift åte en gang i uka 

• Forstyrr ikke maurstiene til åten 

• Start tidlig på sommeren/våren 

• Fortsett en uke etter at siste maur er sett 

• Beskytt åten mot barn og kjæledyr! 


Å holde maur ute 

• Sperrebelte rundt huset 

- lakk, sprøyte, pulver 

• Ikke før problemet er der! 

- nedbrytes raskt 

Spøkelsesmaur 

(Tapinoma 

melanocephalum) 

Rød skogsmaur 

(Formica rufa sp.) 

Tynneste kroppsparti 

ikke synlig ovenfra 

1,5-2 mm lang 

Rødt og svart hode 

"Humpet" brysttstykke 

Rød 

skogsmaur 

Tynnste kroppsparti 

med ett synlig ledd 

Over 5 mm 

Delvis rød Svart 

Helt svart hode 

Jevnt krummet brysstsykke 

Stokkmaur 

(Camponotus sp.) 


Forenklet nøkkel til arbeidere av maur som kan påtreffes innendørs i Norge 

Stokkmaur 

Skinnende svart 

Stort hode 

Svart tremaur 

(Lasius fulliginosus) 

Under 5 mm 

Matt svart 

Sauemaur 

(Formica fusca og 

Formica lemani) 

Tynneste kroppsparti 

med to synlige ledd 

Innsnørt 

bakkropp Bakkropp ikke innsnørt 

Kompostmaur 

(Hypoponera 

punctatissima) 

Mørkt hode og bakkropp 

Lysere bryststykke 

Brun jordmaur 

(Lasius brunneus) 

Brun 

jordmaur 

Sauemaur 


Mindre enn 2 mm lang 

Bryststykke uten "torner" 

Faraomaur 

(Monomorium pharaonis) 

Det tynneste kroppspartiet 

kraftig innsvingt 

Korte "torner"på bryststykket. 

2,0-2,4 mm lang. 

Tetramorium caespitum 

Kraftige "torner" på 

bryststykket 

Eitermaur 

(Myrmica sp.) 

Svart/mørk brun 

Svart jordmaur 

(Lasius plathythorax og 

Lasius niger) 

Svart 

jordmaur 

Faraomaur 

Gul 

(små øyne) 

Gul jordmaur 

(Lasius flavus) 

3

• Svart hode 

Stokkmaur (kjennetegn) 

• Jevnt krummet bryststykke 

• Hår på bakkroppen 

• Tar ikke rumpa mellom beina 

og spruter maursyre når irritert 


Stokkmaur (samfunn) 

• mange reir henger sammen 

• oppalingssteder for larver («satelittreir») 

• 1-5 eggleggende dronninger 

• dronninger i flere reir? 

• nye kan dukke opp - «adopsjon» 


stokkmaur 

skogsmaur 

Stokkmaur (føde og adferd) 

• Honningdugg, insekter 

• Følger ledelinjer i terrenget 

– etablerte stier 

– en og en maur 

• Reir i jord eller treverk 


Stokkmaur (kjennetegn) 


Stokkmaur (etablering) 

• Fra nyparrede dronninger 

- svermer på våren 

- 7-10 år før nye kjønnsdyr kan produseres 

• Et nytt reir i en etablert koloni 

- noen måneder på våren 

• Reir utvides over tid 

• Tre og isolasjon 

• Yttervegger 

– gulv og tak 

• Fuktskader 

• Varmekilder 


Stokkmaur (i hus) 


4

Stokkmaur (å finne reir) 

• Følge maurstier 

• Legge ut åte (honningvann, insekter) 

• Gnagespor (flis og lignende) 

• Lyder (banke, lytte) 

• Bekreftelse (bore hull) 

• Bruk tid! 




Stokkmaur (direkte bekjempelse i reir) 

• Alle reir bekjempes samtidig! 

• Hvor mange reir skal bekjempes? 

• Løst treverk 

• Stubber og røtter 

• Trær? 

– stedsavhengig 

– hvordan? 


5

Stokkmaur (forgiftet åte) 

• Åte plasseres ute alle stier 

• Naturlige ledelinjer 

• Start tidlig (mai-juni) 

• Ukentlig kontroll 

• Regn med 2 måneder 

• La åten stå ute 2-3 uker etter siste maur 

• Væske eller granulat 


Stokkmaur (forebygging) 

• Godt vedlikehold 

utbedre lekkasjer, råteskader osv. 

• Unngå vegetasjon inntil husveggen 

• Unngå vedstabler inntil husveggen 

• Fjern reir i løse gjenstander nær hus 

• Ikke kjemikalier! 



5 mm 


Stokkmaur (bekjempelse) 

• Huset faller ikke ned i morgen! 

ta tiden til hjelp 

• Ikke gift i lukkede konstruksjoner utenom reir 

unødvendig kjemikaliebruk 



• Under 5 mm, mørk 

• Hår på antennene 

– har ikke sauemaur 

• Sverming i juli – august i store flokker 

• Små til store samfunn (opp mot 10 000) 

– gamle dronninger 

• Dronninger store (2 x arbeidere) 


Svart jordmaur (ute) 

• Kommer inn for å spise søte saker på våren 

• Reir i jord ofte under stein, i råttent treverk 

Sperrebelte 

Fjerne heller med jord/sand under 

Ikke kjemisk forebygging! 


6

Svart jordmaur (inne) 

• I isolasjon (ødelegger) 

• Ikke farlig for treverk (kun råteskadet) 

• Varmekilder, gnagspon 

Reirbekjemping 

Utbedring av skade 


Brun jordmaur 

• < 5 mm, tofarget 

• Østlandet, Aust-Agder 

• Sky, skjuler ofte stiene 

– kommer sjelden inn etter mat 

• Reir i trær ute 

• Treverk og isolasjon inne 

• Spiser søtt (åte) 

• Få dronninger, store kolonier 


Sauemaur 

Maurleker…... 

• Over 5 mm, mørk (matt farge) 

• Reir i jord, morken ved 

• Vanlig i hele Norge 

• Søtspiser 

• Sjelden reir inne… ??? 

– sperrebelte 

• Små kolonier - få dronninger (

• Over 5 mm, mørk 

(Blank farge) 

• Lukter appelsin 

• Oslo til Aust-Agder 

– Hedmark 

• Søtspiser 

Svart tremaur 



• Over 5 mm, tofarget hode 

• Spruter maursyre, biter 

• Maurtue over og under bakken 

• Mange reir henger sammen 

- mange dronninger 

• Spa vekk eller bruk vannspredningspulver 

• Eitermaur 


Andre norske maur 

• Meget vanlig 

• I jord ute 

• Stikker med brodd 


Svart tremaur 

• «kartongreir» 

• Dyrker sopp - er som 

«armeringsjern» i reirveggene 

• Gnager treverk 

• Kan gi fuktige forhold der reiret 

anlegges 

• Finn reiret 



Rødt ansikt 


Oppsummering 

• Hvilken art? 

- konsekvensene av angrepet 

- hvor kan vi forvente reir 

• Reir i hagen 

- sperrebelte eller fjerning av reir 

• Reir i hus 

- bekjempe i reiret 

- bruk forgiftet åte 


8

Oppsummering (arter) 

Stokkmaur - treverk, isolasjon 

Svart jordmaur - ute, isolasjon 

Brun jordmaur - isolasjon, treverk 

Sauemaur - ute (inne – isopor ???) 

Svart tremaur 



Faraomaur 

• Under 2,5 mm 

• Innendørs, hele verden 

• Lager nye kolonier hele tiden, ikke 

sverming 

• Liker det varmt og fuktig 

• Spiser nærmest alt 


• Første gang i Norge 

1974 

• Økte fra 1990-tallet? 

• Hele Norge 

• 34 tilfeller i 2007, 46 i 

2008 

Faraomaur 

25 

20 

15 

10 


5 

0 

4 

0 

3 

Faraomaur 

0 0 0 

Jan. 

Feb. 

Mar. 

Apr. 

Mai 

Jun. 

Jul. 

Aug. 

Sep. 

Okt. 

Nov. 

Des. 

3 

1 

3 

5 

4 

2 

Oppsummering 

• Bruk tid, snakk med kunden 

– Hysteriforebygging 

• Få kunden med på laget! 


Faraomaur 

2,5 mm 


Faraomaur 

• Smittespredning 

- verst på sykehus 

• Sprer seg meget lett bør bekjempes 

• Sprøytemidler fører til spredning av angrepet 

• Bekjempes kun med forgiftet åte! 


9

Faraomaur 

• Bestemme angrepets størrelse 

- deteksjon, åte 

• Hele angrepet må bekjempes samtidig 

- boligkomplekser 

• Sett ut åte i alle stier 

- husk skjulte steder! 

- rør, sluk, kjøkken, ledningsgjennomføringer med 

mere 


Faraomaur 

• Aktivt stoff: larvemidler eller andre midler? 

- larvemidler (metopren, pyriproxifen) lang tid før 

maurene forsvinner, fordeler giften godt i kolonien 

- andre midler (borsyre, sulfuramid, fenoxycarb) 

virker raskere, men spres dårligere i kolonien 

• Mat 

- proteiner eller sukker? 

- hva de foretrekker kan endre seg! 

Nye små innvandrere 

spøkelsesmaur 

storhodemaur 



argentinermaur 


22 04 22 00 – skadedyr@fhi.no 

Oppsummering. faraomaur 

• Kan spre smitte 

• Alltid åte 

• Ikke sprøytemidler 


Spørsmål? 


10

11 

Biologi og bekjempelse av maur – generell del 

Biologi og bekjempelse av 

maur (Formicidae). 

Generell del. 

Tone Birkemoe 


Nasjonalt folkehelseinstitutt

Maur 

Innhold 

BESKRIVELSE .................................................................................................................................................. 13 

UTBREDELSE.................................................................................................................................................... 13 

BIOLOGI............................................................................................................................................................. 13 

UTVIKLING OG KASTER...................................................................................................................................... 13 

MAURSAMFUNNET............................................................................................................................................. 13 

REIRET............................................................................................................................................................... 14 

FØDE.................................................................................................................................................................. 14 

BETYDNING FOR MILJØET .................................................................................................................................. 14 

DE ENKELTE MAURARTER.................................................................................................................................. 14 

Kompostmaur (Hypoponera punctatissima, underfamilie Ponerinae) .......................................................... 14 

Eitermaur (Myrmica sp, underfamilie Myrmicinae)..................................................................................... 15 

Faraomaur (Monomorium pharaonis, underfamilie Myrmicinae)................................................................ 15 

Tetramorium caespitum (underfamilie Myrmecinae).................................................................................... 15 

«Spøkelsesmaur» (Tapinoma melanocephalum, underfamilie Dolichoderinae)........................................... 15 

Stokkmaur (Camponotus sp, underfamilie Formicinae.) .............................................................................. 16 

Svart jordmaur (Lasius niger og L. platythorax, underfamilie Formicinae)................................................. 16 

Brun jordmaur (Lasius brunneus, underfamilie Formicinae) ....................................................................... 17 

Gul jordmaur (Lasius flavus, underfamilie Formicinae) .............................................................................. 17 

Svart tremaur (Lasius fuliginosus, underfamilie Formicinae)...................................................................... 18 

Sauemaur (Formica fusca og F. lemani, underfamilie Fomicinae)............................................................... 18 

Rød skogsmaur (Fomica rufa-gruppen, underfamilie Fomicinae)................................................................ 19 

Andre arter.................................................................................................................................................... 19 

BETYDNING SOM SKADEDYR ..................................................................................................................... 19 

FOREBYGGING ................................................................................................................................................ 20 

INSPEKSJON ..................................................................................................................................................... 20 

IDENTIFISERING ................................................................................................................................................. 20 

HVOR HOLDER MAURENE TIL? ........................................................................................................................... 21 

BEKJEMPELSE ................................................................................................................................................. 21 

FYSISK KONTROLL ............................................................................................................................................. 21 

KJEMISK KONTROLL AV LOKALISERTE REIR....................................................................................................... 22 

KJEMISK KONTROLL MED FORGIFTET ÅTE.......................................................................................................... 22 

ANNEN KJEMISK KONTROLL............................................................................................................................... 23 

BIOLOGISK KONTROLL....................................................................................................................................... 23 

RESISTENS ......................................................................................................................................................... 23 

LITTERATUR .................................................................................................................................................... 24 

BESTEMMMELSENØKKEL........................................................................................................................... 25 

12

Beskrivelse 

13 


På verdensbasis finnes det omkring 8800 arter av maur, hvorav 53 av disse lever fritt i Norge. I 

innendørs miljøer kan det også dukke opp flere arter som ikke kan overleve ute. Av de norske 

maurartene påtreffes omkring 10 med jevne mellomrom i hus, men bare 3-4 arter kan forårsake 

materiell skade. Størrelsen varierer fra under to millimeter (spøkelselmaur) til nesten to centimeter 

(stokkmaur, dronning). Maurene vi finner i Norge kan deles inn i fire underfamilier: Formicinae, 

Myrmicinae, Dolichoderinae og Ponerinae. De aller fleste av våre maur er inkludert i de to første 

underfamiliene. 

Utbredelse 

Maur finnes over hele Norge, men de ulike artene har ulik utbredelse. Faraomaur og «spøkelsesmaur» 

kan kun leve innendørs. Også kompostmauren er avhengig av et oppvarmet miljø. Det finnes flere 

arter av andre maur som kan tenkes å etablere seg i innendørs miljøer i Norge. 

Biologi 

Utvikling og kaster 

Maur har det vi kaller for en fullstendig forvandling. Fra 

egget klekker det en liten, hvit larve. Denne utvikler seg 

gjennom flere hudskifter (vanligvis fire) og vil til slutt 

forpuppe seg. Ut av puppen kommer det voksne dyret som 

er det vi kjenner igjen som en maur (figur 1). 

De fleste voksne maur er arbeidere. De er hunner, men har 

aldri vinger slik som dronningene. Når maurene er larver 

er det maten de får som avgjør om de blir dronning eller 

arbeider. Både arbeidere og dronninger er dannet fra 

befruktede egg. Hannene er dannet fra ubefruktede egg og 

kan derfor aldri bli hverken dronninger eller arbeidere. De 

fleste dronninger og hanner har vinger som de benytter 

under svermingen. 

Maursamfunnet 

Alle maur bor i samfunn med en klar arbeidsdeling. 

Arbeidere sørger for renhold, ungestell, mathenting og 

forsvar. Dronninger og hanner sørger for formeringen. 

Egg, larver og pupper befinner seg alltid inne i reiret med 

mindre maurene bestemmer seg for å flytte. Da blir de 

båret avgårde til et nytt reirsted. 

Egg Larve Puppe 

Hann Arbeider 

Figur 1. Ulike stadier og kaster av maur. 

Dronningene er de som lever lengst i maursamfunnet. Stokkmaur, maur av slekten Lasius (svart 

jordmaur, sauemaur, gul jordmaur) har dronninger som lever spesielt lenge (10-29 år i laboratoriet). 

Dronninger av andre maurslekter lever betydelig kortere. Hos alle maur har arbeiderne et mye kortere 

liv enn dronningene, sjelden lengre enn ett år. Hannene lever enda kortere.

Maur 

Noen maurarter har mange eggleggende dronninger i et reir og noen har bare en. De ulike maurartene 

har også ulik struktur på samfunnet. Noen lager mange reir som henger sammen til en koloni. Mellom 

disse reirene frakter arbeiderne mat og yngel. Andre maurarter har bare et reir. 

Størrelsen på maursamfunnene varierer fra et titalls til flere hundre tusen individer. Hvor fort en koloni 

vokser, avhenger blant annet av hvor mange egg som legges, larvenes utviklingstid, mattilgang og 

temperatur. 

Maurarter som finnes naturlig i Norge overvintrer aldri som egg eller pupper. Avhengig av art er det 

henholdsvis arbeidere eller arbeidere og larver som overvintrer. Hos stokkmaur overvintrer også de 

nye dronningene og hannene («flygemaur»). 

Reiret 

Maur kan anlegge reir i mange ulike typer materiale. I Norge er jordreir det vanligste, men de store 

skogsmaurtuene er kanskje best kjent. Noen få arter kan lage reir i treverk. De fleste maurreir består av 

mange «kamre» som er forbundet med ganger. Kamrene kan fungere som matlagre, oppalingssted for 

larver, «gravkammer», eggleggingssted for dronninga og så videre. Om vinteren samler maurene seg 

på ett lite område i reiret. 

Føde 

Maur som gruppe er ganske altetende. Den mest vanlige næringskilden er allikevel honningdugg fra 

bladlus (og andre plantesugere). Honningdugg er avføring fra bladlus som stort sett inneholder sukker 

og vann. Bladlus finnes på planterøtter nede i jorda, på blader og nåler av de fleste trær og busker samt 

på et stort antall blomster. De enkelte maurartene har allikevel klare preferanser i matveien. Avhengig 

av art fortærer også maurene frø, plantesaft, åtsler og andre virvelløse dyr. Maurene spiser ikke 

reirmateriale som treverk og jord. 

Betydning for miljøet 

Selv om antall maurarter er relativt beskjedent i Norge er antallet individer stort. Blant annet derfor er 

de en viktig matkilde for fugl og pattedyr. Maur er viktige frøspredere for planter som for eksempel 

blåveis og marimjelle, og de er sterke konkurrenter til andre insekter som lever på jordbunnen. De er 

også viktige for stoffsirkuleringen. De store skogsmaurtuene fungerer som komposthauger. 

De enkelte maurarter 

Kompostmaur (Hypoponera punctatissima, underfamilie Ponerinae) 

Kompostmauren stammer sannsynligvis fra østlige deler av Europa eller Afrika, men har spredd seg til 

store deler av verden. Den er avhengig av relativt høye temperaturer og i nordlige områder er den 

spesielt knyttet til råtnende organisk materiale. Varme kompostbinger, søppeldynger, hauger av 

sagmugg og hestemøkk er typiske oppholdssteder. Den kan holde til innendørs i drivhus, i gartnerier 

og næringsmiddelbedrifter. I Norge er kompostmauren bare funnet på Østlandet. Hannene til 

kompostmauren har ikke vinger og minner om en stor arbeider (3,4-3,6 mm). Dronningen er omtrent 

like store som hannene og har vinger. De kan påtreffes i det de flyr ut fra reiret i august-september. 

Arbeiderne er 2,5-3,2 mm lange. Kompostmauren er vesentlig predator og spiser små leddyr. Dette 

gjør at de i mindre grad en for eksempel faraomauren kan slå seg til innendørs. Den kan imidlertid bli 

tallrik i enkelte næringsmiddelbedrifter forutsatt at det er rikelig med byttedyr der. Det er ikke kjent at 

kompostmaur kan gjøre skade på boliger, men den kan gi et smertefullt stikk og hevelse i huden rundt 

stikket. Det er særlig under svermingen at maurene kommer i kontakt med mennesker og kan stikke. 

14

15 


Eitermaur (Myrmica sp, underfamilie Myrmicinae) 

Eitermaur er en gruppe på 10 arter av små og rødbrune maur med under 5 mm 

lange arbeidere som bygger reir i jord eller morkent treverk (figur 2). De finnes i 

hele Norge. Eitermaur svermer vanligvis i august og overvintrer med både larver 

og voksne arbeidere. Det er vanligvis mange dronninger i et reir. Hageeitermaur 

finnes i lavlandet og er spesielt vanlig rundt boliger hvor den blant annet spiser 

honningdugg eller plantesaft. Eitermaur stikker når de blir irritert, noe som kan 

oppleves ganske ubehagelig. Det svir lenge etter at brodden er trukket ut. Er det 

mye maur langs husveggen kan reirene spas vekk, men effekten vil kun være 

kortvarig da de er meget vanlige og raskt vil komme tilbake. Det er ikke kjent at 

eitermaur kan gjøre skade på bygninger. 

Faraomaur (Monomorium pharaonis, underfamilie Myrmicinae) 

Faraomauren, som opprinnelig er en tropisk art, har spredd seg til det mest av 

verden (figur 3). I Norge forekommer faraomauren kun innendørs. Den tåler svært 

lite kulde og dør kort tid etter at temperaturen har sunket under frysepunktet. 

Arbeiderne er bare 2-2,4 mm, men dronningene er dobbelt så lange. Faraomauren 

danner nye kolonier ved «knoppskyting». Det vil si at noen arbeidere tar med seg 

yngel og anlegger et nytt reir. Mat fraktes mellom reir av samme opprinnelse. I 

store kolonier kan det være flere millioner individer og opptil 2000 dronninger. På 

grunn av den lille størrelsen og evnen til raskt å danne nye kolonier kan 

faraomauren lett danne store angrep i fabrikker, bakerier, sykehus, kontorer eller 

store boligkomplekser. Faraomauren ødelegger ikke bygninger, men er en mulig 

smittespreder. Spesielt er dette bekymringsfullt på sykehus. Allergi mot faraomaur 

har også blitt påvist og kan være vanlig. Det er kjent at sprøytemidler kan få arten 

til å danne nye kolonier. Forgiftet åte er derfor eneste mulige bekjempelsesmetode. 

For bekjempelse av faraomaur, se eget informasjonsskriv. 

Figur 2. Hageeitermaur 

Myrmica rubra. 

Figur 3. Faraomaur 

Monomorium 

pharaonis.. 

Tetramorium caespitum (underfamilie Myrmecinae) 

Denne mauren har ikke norsk navn, men kalles for «grästorvmyra» på svensk og «pavement ant» på 

engelsk. Arbeiderne har en størrelse på 2,5-4,0 mm. Dronningene er betydelig større, fra 6-8 mm. 

Arten er utbredd i Sør-Norge nord til Trøndelagsfylkene. Det er bare 1 dronning i hvert reir. 

Svermingen foregår i juni-juli, senest i første halvdel av august. Maurene lever av frø, planter, 

honningdugg fra bladlus på røtter og ulike leddyr. Reiret anlegges vanligvis i jord, gjerne under 

steiner. De kan også ha reir i små hulrom. I USA er den en av de vanligste maur som anlegger reir 

inne i hus. De spiser både søte og fete matvarer og kan være til stor irritasjon. I Norge er det bare kjent 

noen få tilfeller av at T. caespitum har slått seg til innendørs. Det er ikke kjent at T. caespitum kan 

gjøre skade på boliger. 

«Spøkelsesmaur» (Tapinoma melanocephalum, underfamilie Dolichoderinae) 

T. melanocephalum har ikke noe norsk navn, men kalles for «mindre husmyra» på svensk og «ghost 

ant» på engelsk. Hode og fremre delen av bryststykket er mørkt, resten av mauren er blek gul. Det 

tynneste kroppspartiet er nesten helt skjult under bakkroppen. Arten er funnet noen få ganger 

innendørs i Norge. «Spøkelsesmaur» stammer sannsynligvis fra Afrika eller Asia. Den har deretter 

blitt introdusert til Nord-Amerika og Europa hvor den er et vanlig skadedyr i oppvarmede miljøer 

innendørs. «Spøkelsesmaur» har relativt små kolonier med mange dronninger. På samme måte som 

med faraomaur kan nye kolonier dannes ved såkalt «knoppskyting», det vil si at en gruppe maur bryter 

ut fra en eksisterende koloni. Dette gjør dem i stand til raskt å danne nye kolonier. Sverming er ikke 

observert. Maurene er i naturen rapportert å like honningdugg fra bladlus. De spiser også insektegg og 

larver. Fra innendørsforhold spiser den fet og søt kost. «Spøkelsesmaur» kan ha reir hvor som helst der

Maur 

de finner et lite hulrom eller en sprekk. Bekjempelsen må foregå ved bruk av forgiftet åte. I forsøk har 

borsyre vist seg effektivt, men hydramethylnon ga dårlig effekt. «Spøkelsesmaur» er ikke kjent for å 

kunne gjøre skade på bygninger. 

Stokkmaur (Camponotus sp, underfamilie Formicinae.) 

Stokkmauren er den største maurarten i Norge (figur 4). Arbeiderne er 5-15 

mm lange og dronningene kan være opptil 18 mm. Stokkmaur er utbredt 

over hele landet, men er vanligst i Sør-Norge. Et stokkmaursamfunn kan 

bestå av 1-5 dronninger og strekke seg ut over mer enn 10 reir. Utvidelse av 

kolonien foregår alltid på våren. Svermingen foregår fra sent i mai til tidlig 

juli. Stokkmauren spiser honningdugg fra bladlus (både over og under jorda) 

i tillegg til andre leddyr. De bygger reir i tre eller jord. Som skadedyr lager 

stokkmauren reir i treverk og ulike typer isolasjonsmateriale i bygninger. 

Får et angrep utviklet seg over tid kan stokkmauren gjøre til dels stor 

materiell skade. Bekjempelse av stokkmaur kan være krevende. For mer 

informasjon, se eget skriv. 

Svart jordmaur (Lasius niger og L. platythorax, underfamilie 

Formicinae) 

Svart jordmaur, også kalt sukkermaur, er kanskje den mauren som oftest 

forekommer i hus. Arbeiderne er 3-5 mm lange (figur 5). Hannene er av 

samme størrelse som arbeiderne, dronningene er atskillig større (8-9 mm). 

Puppene ligger i egne «kokonger». Ved oppgraving av svart jordmaurreir i 

juli vil det være mulig å se kokongene av både arbeidere og kommende 

dronninger (figur 6). 

I 1991 ble svart jordmaur delt opp i to arter, svart jordmaur (L. niger) og 

«svart søsterjordmaur» (L. platythorax). Artene har et nesten identisk 

utseende (skiller seg i grad av behåring på overleppen), men har ulik økologi 

og levevis (se Tabell 1). Fordi det tidligere kun var snakk om en art og ikke to, er disse to artene 

behandlet som én art i det meste av litteraturen. 

Begge jordmaurartene har maursamfunn med kun en dronning. Ved etablering av en ny koloni er det 

derimot vanlig at flere dronninger slår seg sammen. Når startfasen er over vil dronningene sloss og 

bare en overleve. I laboratoriet er det kjent at dronninger av svart jordmaur kan leve i så lenge som 29 

år. 

Tabell 1. Forskjeller i leveveis på svart jordmaur og «svart søsterjormaur». 

Reirkonstruksjon Habitat Utbredelse i Norge (foreløbig) 

«Svart 

Huler ut råttent treverk. Har også reir I skog. Funnet i råttent Sør-Norge nord til Snåsa. 

søsterjordmaur» i jord, torv gress og mose. Ingen trevirke innendørs i Sverige. 

løse tuer av jord over reiret. Vil ha det fuktigere enn svart 

jordmaur. 

Svart jordmaur Graver ut reir i jord, sjelden i råtten I kulturlandskap. I solvarme Sørlandskysten, ytre Telemark 

ved. Det dannes ofte løse tuer av og gresskledde områder. Vil og Vestfold. 

jord over reiret. Reirene er ofte ha det tørrere enn «svart 

under stein. 

søsterjordmaur» 

16 

Figur 4. Varmekjær 

stokkmaur Camponotus 

ligniperda. 

Figur 5. Svart 

jordmaur Lasius niger.

17 


Svart jordmaur kan ha store samfunn på opptil 10 000 individer. Utvidelse av reiret foregår vesentlig 

vår og sommer og reirstørrelsen vokser proporsjonalt med antall maur i kolonien. Kolonier kan ligge 

meget tett og så mye som 108 reir på 100 m 2 har vært talt opp. 

Svermingen foregår i juli-august og svermende svart jordmaur kan lokalt være plagsomme på grunn av 

mengden. Fordi arbeiderne bare er halv størrelse av dronningene, er det lett og tro at det her dreier seg 

om en annen art. Uavhengig av temperatur går svart jordmaur i dvale på 

høsten og maurene klumper seg sammen i en liten del av reiret med 

dronningen i midten (figur 7). Voksne arbeidere kan overvintre med eller 

uten larver. 

Svart jordmaur ernærer seg av honningdugg og ulike leddyr. I forsøk har det 

vist seg at svart jordmaur blir «preget» på lukter og enkelte typer av næring. 

Denne lysten til å spise noe som er likt det som ble spist tidligere, kan vare 

over vinteren. Svart jordmaur velger oftest å konsentrere all aktivitet om en 

eller få næringskilder. Desto kortere avstand og høyere næringsinnhold 

desto bedre. For at alle maurene skal finne føden legges det 

ut duftspor. Disse har en gjennomsnittlig levetid på ca. 50 

minutter. 

Reiret til svart jordmaur er oftest anlagt i hager (jord og 

treverk), men reir kan også anlegges i råteskadet treverk 

innendørs, eller i forbindelse med isoporisolasjon. Ved 

bekjempelse er det viktig å finne ut om maurene holder til 

inne i huset eller ute i hagen. Svart jordmaur oppsporer ofte 

matkilder inne i huset som de benytter dersom det er lite 

mat ute. Dette gjelder særlig tidlig på våren. 

Figur 6. Pupper av dronning 

(venstre) og arbeider (høyre) 

til svart jordmaur. 

Overvintringsområde 

Figur 7. Reir av svart jordmaur. Tegnet etter 

Eidmann 1942. 

Brun jordmaur (Lasius brunneus, underfamilie Formicinae) 

Denne arten kaldes også brun tremaur. Den er tofarget med mørk bakkropp og 

hode, og et gulbrunt bryststykke og bein (figur 8). Arbeiderne er 3,2–4,5 mm 

lange, dronningene dobbelt så lange (8-9 mm). Hannene har størrelse som en 

arbeider. I Norge finnes brun jordmaur kun på Østlandet og sydover til Aust- 

Agder. Svermingen foregår tidlig på sommeren i juni og tidlig juli. I naturen 

finnes brun jordmaur vanligvis i gamle, soleksponerte eiker eller linder. De kan 

også forekomme i gamle furuer. Reirene gnages ut i bark og ved, helst inne i 

hule trær. De kan også lage lange ganger (minst 1 meter) som de anlegger 

maursti i. En koloni kan inneholde flere tusen individer og forekomme på 

Figur 8. Brun jordmaur 

samme sted i flere tiår. Kolonien har en eller noen få dronninger. Maurene lever Lasius brunneus. 

hovedsakelig av honningdogg som de kan gå lange strekninger for å få tak i. 

Brun jordmaur er en meget sky maur og gjemmer seg med en gang den blir forstyrret. 

Brun jordmaur kan anlegge reir i hus i treverk eller isolasjonsmateriale. Reir i treverk består av 

tomme, snirklete ganger, vanligvis ca. 5 mm brede. Det fine gnagmelet som maurene fjerner fra reiret 

lempes som oftest ut gjennom små sprekker i veden. 

Gul jordmaur (Lasius flavus, underfamilie Formicinae) 

De gule jordmaurene, også kaldt gul engmaur, er meget vanlige og finnes i hele Sør-Norge nord til 

Trøndelag. Arbeiderne er relativt små, 2,2-4,8 mm, har lite utviklede øyne og bygger tuer av jord. Gul 

jordmaur graver ut jord som den lemper til overflaten slik at det etter hvert blir dannet jordtuer. I en 

eng kan disse sees som forhøyninger tett bevokst med gress. I et slikt reir kan det bli opptil 100 000 

arbeidere. Det er vanligvis bare en dronning i reiret og det er kjent at dronninger av gul jordmaur kan

Maur 

leve i hele 22,5 år. Gul jordmaur lever hovedsakelig av honningdugg fra bladlus på gressrøtter. De 

lever derfor hele sitt liv under jordoverflaten. De gjør ingen skade på boliger og kan ikke stikke. 

Svart tremaur (Lasius fuliginosus, underfamilie Formicinae) 

Svart tremaur er skinnende svart og har et bredt hode. Arbeiderne er 4-6 mm lange, dronningene 6-6,5 

mm. Maurene lukter av appelsin og dette kan også brukes til artsbestemmelse. Svart tremaur er utbredt 

i Sørøst-Norge fra Aust-Agder og nordover til Hedmark. Svermingen foregår til uregelmessige tider 

og har blitt rapportert fra mai til oktober. Koloniene til svart tremaur kan ha flere dronninger, med de 

finnes da i ulike reir som henger sammen. Når et nytt reir skal etableres uavhengig av en eksisterende 

koloni, er svart tremaur avhengig av andre maur av slekten Lasius. Nyparede dronninger oppsøker 

vanligvis reir av Lasius umbratus, men også L. mixtus, brun jordmaur (L. brunneus) og svart jordmaur 

(L. niger) kan få besøk. Svart tremaur får hjelp av arbeiderne i vertskolonien til å fø opp egne 

arbeidere. 

Svart tremaur bygger såkalte «kartongreir». Det gjør de sammen med en sopp, Cladosporium 

myrmecophilum, som bare vokser i reirveggene til reir av svart tremaur. Soppen fraktes fra reir til reir 

av maurene selv. «Kartongreiret» har en karakteristisk mørkegrå farge (figur 9) og består av partikler 

fra ved, tørt plantemateriale og jord som er klebet sammen ved hjelp av honningdugg fra bladlus og 

andre plantesugere. Soppen vokser gjennom veggene og støtter opp på samme måte som armeringsjern 

og bjelker gjør i bygninger. Arbeiderne til svart tremaur har ulike oppgaver i reirbyggingen, avhengig 

av alder. De eldste maurene henter faste partikler, som for eksempel deler av ved. De nest eldste 

maurene står for henting av sukkervann, og de to yngste arbeidergruppene tar seg av ulike deler av 

selve reirkonstruksjonen. Soppen må hele tiden holdes under kontroll for å ikke vokse ut av reiret. 

Arbeiderne fjerner soppen, men kan ikke bruke den som næring. 

Figur 9. Reiret til svart tremaur kalles kartongreir. 

Dette reiret har vært i en vegg og er formet etter 

tilholdsstedet. 

«Kartongreirene» anlegges inne i basis av gamle 

trær eller innimellom trekonstruksjoner inne i hus. 

Reiret kan bli over 1 meter høyt, og et 

maursamfunn kan eksistere i flere tiår på samme 

sted. En koloni av svart tremaur kan ha opptil 2 

millioner arbeidere 

Honningdugg fra bladlus er sannsynligvis den 

viktigste næringskilden til svart tremaur. Maurene 

danner travle stier til faste trær eller busker med 

bladlus. Disse stiene opprettholdes fra år til år. Tidlig på vårparten, når det er lite med bladlus, kan 

svart tremaur opprette nye permanente stier til andre sukkerkilder. Maurene må også ha proteiner. 

Finner de for eksempel litt kjøtt vil det raskt komme flere maur til, og små, midlertidige stier 

opprettes. Det er bare på høsten at svart tremaur ikke vil være interessert i kjøtt. 

Svart tremaur kan komme inn i huse på jakt etter mat på forsommeren. De kan også anlegge reir 

innendørs. De gnager ikke i treverk eller annet materiale, men på grunn av de fuktige forholdene rundt 

reiret kan råteskader oppstå. 

Sauemaur (Formica fusca og F. lemani, underfamilie Fomicinae) 

Sauemaur har arbeidere i størrelse fra 4,5–7,0 med mer (figur 10). Dronninger 

og hanner kan komme opp i 9,5 mm. Formica lemani er utbredt i hele landet, 

men Formica fusca er kun funnet i Sør-Norge. Sverming finner sted hos begge 

arter i juli – august. Reirene anlegges i jord eller i morkne vedstykker. 

Koloniene er vanligvis små med opp til 500 arbeidere og med en eller noen 

få dronninger. Sauemaur kan i noen tilfeller danne meget store samfunn med Figur 10. Sauemaur 

Formica fusca. 

18

19 


mange dronninger. Sauemauren lever vesentlig av insekter og honningdugg, men kan også sees 

innendørs på jakt etter søt mat. Spesielt skjer dette sent på vinteren. Sauemaur kan anlegge reir 

innendørs i isoporisolasjon eller morkent trevirke. På grunna av det lave antallet maur blir skadene 

ikke store. 

Rød skogsmaur (Fomica rufa-gruppen, underfamilie Fomicinae) 

De røde skogsmaurene omfatter flere arter og er de maurene som bygger de kjente maurtuene. 

Maurene er tofarget, orangerøde og svarte (figur 11). Arbeiderne er 4,5-9,0 mm lange. Dronningene 

og hannene er noe lengre (8-11 mm). Røde skogsmaur finnes i det meste av Norge. De er aggressive 

og holder territorier som andre maur og insekter holdes borte fra. Samfunnene består av mange 

dronninger og strekker seg ofte over flere tuer. Nye kolonier dannes vanligvis ved deling av en 

eksisterende koloni. De svermende dronningene, som kan sees fra mai til juli, kan ikke starte et nytt 

samfunn alene. 

Alle maurene i en koloni har samme lukt og denne er forskjellig fra andre 

kolonier. Blandes individer fra flere kolonier vil de straks angripe hverandre. De 

røde skogsmaurene ernærer seg i hovedsak av honningdugg fra bladlus. I tillegg 

spiser de ulike leddyr og meitemark. Det hender at de røde skogsmaurene flytter 

inn i hus. De vil ikke gnage på selve bygningsmassen, men kan forårsake 

fuktskader der de bygger tuen sin. Slike tuer bør derfor fjernes. I hus som ligger 

inntil skogsområder kan derimot tuer anlegges i hager. Skogsmauren er meget 

aggressiv og det kan derfor være ubehagelig om den slår seg ned inntil huset. 

Maurene vil bite og sprute maursyre om de blir forstyrret. Normalt bør ikke rød 

skogsmaur bekjempes. Dersom det er så stor aktivitet av maur på uteområder at 

disse ikke kan brukes, kan en forsøke å hindre maurene fra å nå matkildene på 

stedet. Sees det for eksempel stor trafikk av maur opp og ned av trær som står 

inntil husveggen, kan en forsøke å lage en kjemisk sperre (insektspray) eller 

fysisk sperre (gjerne noe som klistrer) rundt trestammen. Forsvinner tilgangen på næring, vil maurene 

legge om stiene sine. Kun unntaksvis kan eventuelt tuer graves opp og flyttes eller 

maurvanningsmiddel benyttes direkte i reiret. Reiret strekker seg langt ned i jorda, så det holder ikke å 

fjerne bare det materialet som ligger over jorda. 

Andre arter 

Det foregår stadig utilsiktet transport av andre maurarter inn i landet. Bare unntaksvis kan de etablere 

seg, og det skjer nesten alltid innendørs. Et eksempel er Iridomyrmex humilis=Linepithema humilis 

som på svensk kalles «invasjonsmyra» og på engelsk «argentine ant» som til nå er funnet kun en gang 

i Norge. I slike tilfeller er det viktig å bekjempe maurene. Også andre, utelevende arter kan etablere 

seg rundt hus og en sjelden gang finnes inne i hus. Et eksempel på sistnevnte gruppe er 

kløfthodemauren, Formica excecta. I slike tilfeller vil bekjempelse sjelden eller aldri være nødvendig. 

Betydning som skadedyr 

Figur 11. Rød skogsmaur 

Formica rufa-gruppen. 

Maur kan anlegge reir i bygningsmateriale og ødelegge isolasjon og treverk. Er reirene anlagt i hus, 

eller de vandrer mye rundt innendørs, kan de også bidra til overføring av smitte. Spesielt gjelder dette 

for de små faraomaurene. Det er også kjent at allergi mot faraomaur forekommer. 

Noen maur kan bite og stikke. Spesielt stikkene til eitermaur og kompostmaur kan oppleves som 

ubehagelig. De fleste huseiere vil også oppfatte maur som sjenerende og ubehagelige når de vandrer 

omkring inne. I forbindelse med sverming kan maur opptre i store mengder og gjøre det vanskelig å

Maur 

benytte uteområder. Etter svermingen vil maurene dø etter få dager, så dette problemet er bare 

midlertidig. I Tabell 2 er egenskaper knyttet til maurenes betydning som skadedyr oppsummert. 

Tabell 2. Egenskaper til maurarter som kan påtreffes innendørs i Norge. 

Maurart Kan gjøre skade på Reir inne Helse- Reir i Reirtype 

bygninger 

problemer hager 

Kompostmaur Nei Mulig Kan stikke Ja I kompost og 

Eitermaur Nei Nei Kan stikke Ja 

lignende 

I jord 

Faraomaur Nei Ja Kan spre Nei I små sprekker og 

smitte, kan hulrom 

Tetramorium caespitum Nei Mulig 

forårsake 

allergi 

Ikke kjent Ja I jord eller i sprekker 

og hulrom 

Stokkmaur I treverk og isolasjon Ja Ikke kjent Ja I treverk eller jord 

Svart jordmaur I skadet treverk og Ja Ikke kjent Ja I treverk eller jord 

Brun jordmaur 

isolasjon 

I isolasjon og skadet 

treverk 

Ja Ikke kjent Ja I treverk 

Gul jordmaur Nei Nei Ikke kjent Ja Lager jordtuer 

Svart tremaur I skadet treverk Ja Ikke kjent Ja I treverk 

Sauemaur Nei Ja Ikke kjent Ja I jord eller morken 

ved 

Rød skogsmaur Nei Nei Kan bite Ja Bygger maurtue 

«Spøkelsesmaur» Nei Ja Mulig Nei I små sprekker og 

smittespreder hulrom 

Forebygging 

Faraomaur og «spøkelsesmaur» kan ikke leve ute i Norge. Den eneste måte å forebygge angrep av 

disse er derfor ved kontroll av gjenstander som tas inn i bygninger. Maur som finnes naturlig i Norge 

kan komme inn i hus via hull og sprekker i grunnmur, rundt vinduer og dører. Ventilasjonsluker og 

hull til ledninger børe sjekkes spesielt. Sikring av slike åpninger kan være god forebygging. De fleste 

maur henter honningdugg fra bladlus og har dette som en viktigste matkilde. Planter i hagen som er 

fulle er bladlus, vil derfor være en glimrende næringskilde for maur. Slike planter kan fjernes om de 

står tett inntil husveggen. Godt renhold og mat i tette bokser gir maurene færre mulige matkilder inne. 

Mange maur bygger også reir i jord, gjerne under flate steiner. Bruk av grov grus under steinheller kan 

derfor være lurt for å unngå reir under hellene. Kjemisk forebygging mot maur skal ikke forekomme. 

For mer informasjon om forbygging mot stokkmaur, se eget skriv. 

Inspeksjon 

Identifisering 

Ved alle tilfeller hvor maur blir observert innendørs og oppfattet som et skadedyr er det første punktet 

å finne ut hvilken art det er snakk om. Mange maur forviller seg inn i hus, men vil aldri gjøre noen 

skade og høyst sannsynlig forsvinne av seg selv. Andre maurarter kan gjøre til dels stor skade og bør 

bekjempes. 

20

21 


Identifisering av maurarter foregår ved bestemmelse av voksne arbeidere. Dronninger, og spesielt 

hanner, er vanskelig å gjenkjenne. Bruk av lupe er ofte nødvendig for å gjenkjenne maur. Viser det seg 

vanskelig å finne ut hvilken art det er snakk om når en er på stedet bør en ta med et par maur tilbake til 

kontoret og bestemme dem der med skikkelig lys og forstørrelse. 

Hvor holder maurene til? 

Når vi vet hvilken art det er snakk om vet vi allerede mye om hvor vi kan forvente at maurene holder 

til (se tabell 2). Faraomaur og «spøkelsesmaur» vil kun være et innendørs problem. Kompostmaur kan 

finnes inne eller ute i komposthauger eller andre varme steder. Av de andre maurartene som har blitt 

omtalt i dette skrivet er fire arter funnet å jevnlig anlegge reir i hus (svart og brun jordmaur, svart 

tremaur og stokkmaur), to andre vil kunne gjøre det noe sjeldnere (sauemaur, kompostmaur). 

Er det snakk om en maur som kan holde til både ute og inne blir neste trinn å finne ut hvor reirene 

befinner seg. Maurstier anlegges mellom reir og matkilde og kan derfor hjelpe til med å lokalisere 

kolonien. Følg med på hvilken vei maurene går etter at de har spist. Er det få eller ingen maur å se 

under inspeksjonen er det lurt legge ut noe åte (honningvann, insektlarver, rå lever eller lignende) og 

komme tilbake senere. Mange maurarter har honningdugg som viktigste næringskilde. En konstant 

strøm av maur ned fra et tre eller en busk er derfor maur som nettopp har hentet mat og kan følges 

tilbake til reiret. Honningduggen lagres inne i mauren og det er lett å se forskjell i størrelse på de 

maurene som går opp og ned trestammen. 

Dersom det viser seg at maurene bare har reir ute kan det være unødvendig med bekjempelse. Dette 

gjelder særlig i tilfeller med svart jordmaur, hvor det ofte er arbeidere på næringssøk innendørs som 

utløser behovet for å fjerne maur. 

I de tilfeller hvor stokkmaur kan tenkes å leve inne i vegger er lytting viktig for å finne reiret. Ved å 

banke hardt på steder hvor en mistenker reir kan maurens aktivitet økes og mer lyd høres. Bruk av 

stetoskop kan være til hjelp. Rester av reirmateriale blir vanligvis lempet vekk fra selve reiret. Derfor 

er hauger av flis eller isolasjonsmateriale tegn på aktivitet. I slikt materiale vil det også ofte finnes 

rester av døde maur. 

Maur er varmesøkende insekter. De leter opp varme steder innendørs som solvegger, steder i 

tilknytning til elektriske apparater, varmtvannstanker, varmekabler og lignende. I tillegg vil steder 

med høy fuktighet eller råteskader være utsatt for maurangrep. 

Bekjempelse 

Maurbekjempelse kan omfatte fjerning av et samfunn eller å hindre at maur kommer inn i boliger. For 

å fjerne et samfunn er det dronningene som må bekjempes. En bekjempelse av arbeidere som er ute 

etter mat vil bare ramme en liten prosentdel av kolonien. Bekjempelsen skal derfor alltid rettes mot 

reirene. I de tilfeller der det viser seg umulig å lokalisere reirene er bruk av forgiftet åte det beste 

alternativet. Vi bruker da maurenes egen aktivitet til å rette bekjempelsen mot reirene. I tilfelle med 

faraomaur og «spøkelsesmaur», er bruk av forgiftet åte den eneste alternative bekjempelsesmåten. 

Fysisk kontroll 

Små reir i jord kan spas opp. Kokende vann kan også anvendes i mindre jordreir. Reir som avdekkes 

under isolasjonsmatter på loft eller i lett tilgjengelige hulrom kan fjernes ved hjelp av en kraftig 

støvsuger. Reir i løst treverk kan brennes sammen med treverket. Dersom maurene har gjort skade i

Maur 

husstrukturer er det bare ved oppbrytning at en kan få oversikt over skadene. Dersom det er mulig er 

derfor oppbrytning med påfølgende fjerning av reiret det beste alternativet. 

Kjemisk kontroll av lokaliserte reir 

Når et reir er lokalisert kan det bekjempes med ulike kjemikalier. Det er mange aktive stoffer på 

markedet og maur er følsomme for de fleste. Hvilken formulering (pulver, spray eller annet) som bør 

brukes avhenger av stedet hvor reiret blir funnet. Reir i jord kan behandles med vannspredningspulver 

og størrelsen på reiret avgjør hvor mye væske som må anvendes. Der hvor maurene har laget et reir 

med små ganger inne i treverk (for eksempel i et levende tre eller i en gjerdestolpe) kan man borre 

mange hull i treverket og sprøyte inn pulver eller spray. I ander typer lukkede hulrom kan også spray 

eller pulver anvendes. Maurangrep i isolerte vegger må derimot ikke bekjempes med pulver. Små 

mengder av en væske som sprøytes inn er det beste i disse tilfellene. Det er viktig at den væsken som 

sprøytes inn er vannbasert. Den angrepne strukturen bør brytes opp etter behandling: Da er det mulig å 

få sett hvilken skade maurene har forårsaket og kjemikalier og maur kan fjernes. 

Kjemisk kontroll med forgiftet åte 

Maurene deler mat mellom seg, og arbeiderne forer opp larver og dronninger. Vi kan derfor benytte 

oss av arbeiderne som er ute på matsanking til å bringe gift videre inn til reirene. Det finnes flere 

kommersielt tilgjengelige åter mot maur, men ikke alle er like godt egnet til alle arter. Det er derfor 

nyttig å vite litt om hva som er i åtene og hvordan det virker på maurene. Ved bruk av forgiftet åte er 

det tre viktige faktorer som spiller inn: 

1. Type aktivt stoff. 

Det finnes mange typer aktive stoffer som fungerer i åte. Vi kan grovt dele dem i to grupper: 

aktivt stoff som virker bare på larvene og aktivt stoff som virker på de voksne. Med bruk av de 

aktive stoffene som virker på voksne er det spesielt viktig at konsentrasjonen av det aktive stoffet 

i åten ikke blir for høy. Det er arbeiderne som skal bringe åten til reiret og de må derfor ikke dø 

for raskt. Bruker vi for eksempel en væskebasert åte med et aktivt stoff som dreper voksne bør vi 

passe på at ikke vann fordamper og konsentrasjonen av det aktive stoffet derfor øker. Det samme 

gjelder ved bruk av gel. 

Larvemidler, som for eksempel metopren og poriproxyfen, brukes mot faraomaur. De virker lite, 

eller ikke i det hele tatt, på voksne maur og for høye konsentrasjoner av aktivt stoff vil derfor 

sjelden ødelegge bekjempelsen. Det er viktig å være klar over at bekjempelse av larvemidler kan 

ta lang tid fordi arbeiderne vil leve ut sin normale livslengde. Larvemidler er generelt mindre 

giftige for mennesker enn de andre kjemiske bekjempelsesmidlene. 

2. Maten som mauren skal spise i åten. 

Næringspreferansen hos maur varierer mellom ulike arter. Den kan også variere gjennom 

sesongen og fra sted til sted. For å finne ut hva som fungerer på et enkelt sted må ulike typer åte 

prøves ut. Maurarter som finnes utendørs i Norge spiser store mengder av honningdugg fra 

bladlus. Søt åte er derfor det første som bør forsøkes. Dersom dette ikke fungerer, kan mengden 

sukker endres eller man kan bytte til en åte som inneholder proteiner eller fett 

3. Strategi. 

Med strategi menes hvordan åten legges ut og følges opp. Dette bør gjøres forskjellig for ulike 

arter. Er det snakk om arter som bare finnes inne i hus, legges åten ut inne. I andre tilfeller er det 

vanligvis mest effektivt å plassere åten utendørs. 

22

Strategien ved bruk av forgiftet åte kan oppsummeres i følgende punkter: 

23 


Finn ut hvilken åte maurene vil ha. I starten er det lurt å sjekke med noen dagers mellomrom. Når 

bekjempelsen er i gang, må åten skiftes minst en gang i uka. Det må aldri gå tomt for åte, og åte i 

væskeform må ikke endre konsentrasjon (som for eksempel via fordampning) dersom det aktive 

stoffet er av den typen som tar livet av de voksne. 

Pass på at åten er utilgjengelig for barn og dyr. 

Plasser åten så nær kolonien som mulig, helst i allerede eksisterende maurstier. Åte bør plasseres i 

alle maurstier. 

Plasser åten ute på hjørner eller kanter av huset eller langs andre naturlige «ledelinjer» i terrenget. 

Ved bruk av åte inne plasseres den langs eller innefor lister, langs vegger og lignende. 

Fjern konkurrerende næringskilder innendørs og utendørs. 

Bruk ikke forgiftet åte og andre kjemikalier samtidig slik at maurstier til åten kan bli forstyrret. 

Det kan være aktuelt å bruke spray på stier opp i trær for å hindre at de henter honningdugg 

parallelt med utsetting av åte. 

La åten bli stående minst en uke etter at siste maur er observert. 

Annen kjemisk kontroll 

I tillegg til bekjempelse i reiret og bruk av forgiftet åte er bruk av sperrebelte rundt huset en mulighet 

for å forhindre at maurene går inn i bygninger for å hente mat. Sperrebeltet kan legges ut i form av 

pulver, som sprøytemiddel eller lakk. Det er viktig å være klar over at et sperrebelte blant annet blir 

utsatt for sollys og regn som raskt kan fjerne effekten. Ved bekjempelse av en koloni er det usikkert 

om bruk av sperrebelte har noen effekt. 


Det er ingen kommersielt tilgjengelige biologiske kontrollmetoder av maur. 

Resistens 

Det er ikke kjent at noen av våre maurarter har utviklet resistens mot kjemikalier.

Maur 

Litteratur 

Beckers R., Deneubourg J. L., & Goss S. (1992) Trail laying behaviour during food recruitment in the ant Lasius 

niger (L.). Insectes Sociaux 39, 59-72. 

Beckers R., Deneubourg J. L., & Goss S. (1993) Modulation of trail laying in the ant Lasius niger 

(Hymenoptera: Formicidae) and its role in the collective selection of a food source. Journal of Insect 

Behavior 6, 751-759. 

Beckers R., Lachaud J. P., & Fresneau D. (1994) The influence of olfactory conditioning on food preference in 

the ant Lasius niger (L.). Ethology Ecology and Evolution 6, 159-167. 

Birkemoe T. (2002) Structural infestations of ants (Hymenoptera, Formicidae) in southern Norway. Norwegian 

Journal of Entomology 49: 151-154. 

Collingwood C. A. (1979) The Formicidae (Hymenoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica 

Scandinavica 8: 1-174. 

Douwes P. (1995) Sveriges myror. Ent.Tidskr. 116: 83-99. 

Ehnström B. & Axelsson R. (2002) Insektsgnag i bark och ved. Artdatabanken, SLU, Uppsala. 

Eidmann H. (1942) Die Überwinterung der Ameisen. Z.f.Morphol.u.Ökol.d.Tiere 39: 217-274. 

Gómez, C., Roura-Pascual, N. & Birkemoe, T. (2005). Argentine ants Linepithema humile (Mayr, 1868b) 

infesting Norwegian flats. Norwegian Journal of Entomology. 52: 63-64. 

Hölldobler B. & Wilson E. O. (1990) The ants. The Belknap Press of Harvard University Press, Cambridge, 

Massachusetts. 

Klotz J. H., Oi D. H., Vail K.M. & Williams D.F. (1996) Laboratory evaluation of a boric acid liquid bait on 

colonies of Tapinoma melanocephalum, Argentine ants and Pharao ants (Hymenoptera: Formicidae). 

Journal of Economic Entomology 89, 673-677. 

Kvamme T. (1999) Notes on Norwegian ants (Hymenoptera, Formicidae). Norwegian Journal of Entomology 

46: 19-23. 

Mallis A. (1997) Handbook of pest control, Eight edition edn. Mallis Handbook & Technical Training Company. 

Rasse Ph. & Deneubourg J. L. (2001) Dynamics of nest excavation and nest size regulation of Lasius niger 

(Hymenoptera: Formicidae). Journal of Insect Behavior 14, 433-449. 

Seifert B. (1991) Lasius platythorax n. sp., a widespread sibling species of Lasius niger (Hymenoptera: 

Formicidae). Entomol.Gener. 16: 69-81. 

Seifert B. (1996) Ameisen. Beobachten, bestimmen. Naturboch Verlag, Augsburg. 

Sommer K. & Hölldobler B. (1995) Colony founding by queen association and determinants of reduction in 

queen number in the ant Lasius niger. Animal Behaviour 50, 287-294. 

Merknad: Figur 2, 3, 4, 5, 8, 10 og 11 er illustrert av Hallvard Elven. (© Folkehelseinstituttet). Forsidebildet er hentet fra boka «Fra mark 

og skov: billeder af insekter» av V. Bergsøe fra 1915. 

24

Bestemmmelsenøkkel 

25 

Biologi og bekjempelse av maur – generell del

Maur 

26

27 

Biologi og bekjempelse av stokkmaur 


stokkmaur 

(Camponotus sp.) 

Tone Birkemoe 


Nasjonalt folkehelseinstitutt

Maur 

Innhold 

BESKRIVELSE .................................................................................................................................................. 29 

HVA SKILLER STOKKMAUR FRA ANDRE MAUR? ................................................................................................. 29 

HVORDAN SKILLE MELLOM ARTER AV STOKKMAUR? ........................................................................................ 29 

BIOLOGI............................................................................................................................................................. 30 

LIVSSYKLUS....................................................................................................................................................... 30 

MAURSAMFUNNET............................................................................................................................................. 31 

Dronningenes oppgaver................................................................................................................................ 31 

Hannenes oppgaver....................................................................................................................................... 31 

Arbeidernes oppgaver ................................................................................................................................... 31 

HVOR MANGE DRONNINGER?............................................................................................................................. 32 

FLERE REIR I EN KOLONI .................................................................................................................................... 32 

HABITATKRAV................................................................................................................................................... 33 

ATFERD OG SANSER ........................................................................................................................................... 33 

FØDE.................................................................................................................................................................. 33 



DETEKSJON OG KARTLEGGING AV ANGREP ....................................................................................... 34 

HVOR I HUSET FINNER VI STOKKMAURREIRENE? ............................................................................ 35 

FOREBYGGING ................................................................................................................................................ 35 

BEKJEMPELSE ................................................................................................................................................. 36 

BEKJEMPELSE AV REIR....................................................................................................................................... 36 

Fysisk kontroll............................................................................................................................................... 36 

Kjemisk kontroll ............................................................................................................................................ 37 

BEKJEMPELSE NÅR REIRET IKKE ER TILGJENGELIG ELLER LOKALISERT ............................................................. 37 

Bruk av sprerrebelte...................................................................................................................................... 37 

Bruk av forgiftet åte ...................................................................................................................................... 37 

BIOLOGISK KONTROLL....................................................................................................................................... 38 

RESISTENS ......................................................................................................................................................... 38 

LITTERATUR .................................................................................................................................................... 38 

28

Beskrivelse 

Stokkmaur har det vi kaller for en fullstendig forvandling: 

de er først larver, har deretter et puppestadium før de 

klekker som det vi kjenner igjen som maur. Som voksne 

kan de deles inn i 3 kaster: arbeidere, dronninger og hanner. 

Arbeiderne mangler vinger og er mye mer tallrike enn 

dronningene og hannene. Hannene har vinger hele livet, 

men dronningene klipper av seg vingene rett etter at de har 

parret seg. 

Hva skiller stokkmaur fra andre maur? 

Stokkmaur er vår største maur og dronningene kan være 

opptil 18 mm lange. Størrelsesvariasjonen blant arbeiderne 

er allikevel så stor (5-14 mm) at små arbeidere lett kan 

forveksles med andre maurarter, som for eksempel de 

tuebyggende skogsmaurene (Formica sp.) I motsetning til 

skogsmaurene har stokkmauren: 

Et helt svart hode. 

Et bryststykke som er jevnt krummet (se figur 1). 

Antenner som er festet godt ovenfor overleppen (se 

figur 2). Dette tegnet krever lupe, men er 

bare viktig dersom vi skal bestemme 

hanner og dronninger. 

Antennefeste 

Stokkmaur har også rekker av lange hår på hvert 

bakkroppsledd som kan sees med lupe (figur 1). Disse hårene 

finner vi ikke hos skogsmaurene. Er maurene levende vil 

skogsmauren ved irritasjon bøye bakkroppen mellom beina og 

sprute maursyre. Denne atferden har sjelden stokkmaur. 

29 


Bryststykke 

Skogsmaur 

Bryststykke 

Stokkmaur 

Figur 1. Skogsmaur og stokkmaur i profil. Merk 

forskjellen i bryststykkets utforming og 

behåringen på bakkroppen .Tegnet etter 

Hölldobler & Wilson 1990. 

Skogsmaur Stokkmaur 

Overleppe 

Figur 2. Hode til skogsmaur og stokkmaur. 

Merk forskjell i farge og feste av antennene. 

Hvordan skille mellom arter av stokkmaur? 

Av våre 3 stokkmaurarter er de to vanligste tofarget, mens den tredje er helt svart. Nøkkel til arbeidere 

av norske stokkmaur: 

1. Farge svart….......................................................................................................….sotsvart stokkmaur 

- Farge tofarget, svart hode og rødbrunt bryst.................................. 2 

2. Oversiden av første bakkroppsledd med lengre og flere hår og med finere mikrostruktur (Figur 3, 

lupe nødvendig ) .............................................................................................................vanlig stokkmaur 

- Oversiden av første bakkroppsledd med kortere hår 

og grovere mikrostruktur (Figur 3, lupe nødvendig)……...………………….......varmekjær stokkmaur 

For annen litteratur til bestemmelse av stokkmaur se Collingwood 1979, Seifert 1996 og Douwes 1995 

i litteraturlista. Skille mellom vanlig og varmekjær stokkmaur er nøye beskrevet av Seifert i 1989.

Maur 

Utbredelse 

Stokkmaur, det vil si maur av slekten 

Camponotus, finnes over store deler av 

verden. I Norge har vi 3 arter: vanlig 

stokkmaur (Camponotus herculeanus), 

varmekjær stokkmaur (C. ligniperda) og 

sotsvart stokkmaur (C. vagus). Vanlig 

stokkmaur er utbredt over hele landet nord til 

tregrensa. Den har ellers en vid utbredelse på 

den nordlige halvkule både i Europa, Asia og 

Amerika. Varmekjær stokkmaur finner vi i 

Sør-Norge nord til Trøndelagsfylkene. Vi 

finner den også i store deler av Europa. 

Sotsvart stokkmaur er sjelden og den har 

hittil bare blitt rapportert fra Hvaler. Arten er 

vanlig ved Middelhavet og utbredelsen 

globalt omfatter Sør-Europa, fjellområder i 

Nord-Afrika og sørlige Russland. 

Biologi 

Livssyklus 

Både hos vanlig og varmekjær stokkmaur foregår svermingen tidlig på sommeren over en periode på 

noen timer til noen dager. Avhengig av hvor i landet vi befinner oss skjer dette fra slutten av mai til 

begynnelsen av juli. Etter svermingen dør hannen og den nyparrede dronningen klipper av seg 

vingene. Hun finner deretter en død stubbe, et svekket tre eller et forlatt puppekammer til en trebukk 

og legger egg i løpet av to uker. Klarer disse larvene å forpuppe seg i løpet av sommeren legger 

dronningen flere egg. Det er bare larver og voksne som kan overvintre. 

I en laboratorieundersøkelse fra Tyskland viste det seg at 83 % av dronningene til vanlig stokkmaur og 

71 % av dronningene til varmekjær stokkmaur klarte å få fram arbeidere (fra 1-9 stykker per dronning) 

den første sommeren. Det meste av yngelen fra første året overvintret som larver (ca. 12 larver per 

dronning). Kolonier av vanlig stokkmaur etter første overvintring hadde i gjennomsnitt 1,2 arbeidere 

og 4,4 larver når dette ble studert i ute i naturen. 

Etter etableringen øker antall arbeidere de neste årene betraktelig raskere hos varmekjær stokkmaur 

enn hos vanlig stokkmaur (Tabell 1). Man antar at en koloni må ha rundt 2500 arbeidere før de kan 

begynne å produsere kjønnsdyr (dronninger og hanner). Under gunstige laboratorieforhold med en 

dronning per koloni vil dronninger og hanner først bli produsert etter henholdsvis 7 år for varmekjær 

stokkmaur og 10 år for vanlig stokkmaur. 

I en etablert koloni vil dronningen legge egg fra våren fram til midten av august. Avhengig av 

temperatur og størrelsen på arbeiderne vil de klekke i løpet av den første sommeren eller overvintre 

som larver og klekke neste sommer. 

Om høsten når temperaturen synker under 8 ºC stenger maurene inngangen til reiret og klumper seg 

sammen rundt dronninga nede i bakken. Maurene er da i en slags dvaletilstand og kan tåle lave 

vintertemperaturer. Før vinteren fyller stokkmauren opp kroppen med næring. Denne næringen kan 

blant annet brukes til å fore larver på forsommeren. Stokkmauren våkner opp etter vinteren når 

30 

100 mm 

100 mm 

Figur 3. Oversiden av første bakkroppsledd hos arbeider av 

vanlig stokkmaur (venstre) og varmekjær stokkmaur (høyre). 

Tegnet etter Seifert 1996.

31 


temperaturen i reiret stiger opp til 8-10 ºC. De kan sees vandrende rundt ute selv før all snøen har 

forsvunnet. 

Holdes temperaturen høyt gjennom vinteren, som inne i et hus, vil allikevel varmekjær og vanlig 

stokkmaur klumpe seg sammen å gå inn for overvintring. I denne vinterdvalen vil de ta til seg lite eller 

ingen næring. Med forhøyede temperaturer vil de derimot våkne opp og søke etter mat allerede i 

februar-mars. 

Tabell 3. Antall arbeidere i reir av nyetablerte kolonier. Tallene i kursiv er 

beregnet utfra tilveksten de første 4-5 årene. 

år 

vanlig stokkmaur varmekjær stokkmaur 

vår høst vår høst 

2 1,2 6,4 1,4 12,4 

3 6,7 20,0 8,7 61,0 

4 21,8 54,3 60,0 266 

5 52,0 124,5 266 

6 124 1178 

7 297 5216 

8 710 

9 1697 

10 4055 

Maursamfunnet 

I en undersøkelse av vanlig stokkmaur i Canada var den største kolonien på 12240 arbeidere, 1059 

unge dronninger, 77 hanner og 10 280 larver. I denne kolonien oversteg antallet av unge dronninger 

hannene. Andre undersøkelser fra Europa tyder derimot på at det normalt produseres flere hanner enn 

dronninger i reir av vanlig stokkmaur. I maursamfunnet utfører de ulike kastene forskjellige oppgaver. 

Dronningenes oppgaver 

Når dronningene klekkes på sommeren/høsten tar de sannsynligvis del i vanlige oppgaver inne i reiret. 

Etter overvintring svermer de, parrer seg og leter opp et egnet sted for å starte en ny koloni. 

Dronningene må fore opp det første kullet av arbeidere selv ved hjelp av lagrede fettreserver i 

bakkroppen. Deretter overtar arbeidere denne jobben og dronningens hovedoppgave er heretter å legge 

egg. Dronninga lagrer spermier fra paringa og bestemmer selv når eggene befruktes. Fordi befruktede 

egg gir hunner og ubefruktede gir hanner, kan dronninga selv bestemme kjønnet på ungene sine. Om 

et befruktet egg blir til en dronning eller en arbeider, derimot, bestemmes mest sannsynlig av maten de 

blir foret med som små. 

Hannenes oppgaver 

Stokkmaurhannene deltar i mye større grad i reirlivet enn hanner av andre maur. Faktisk kan hanner 

påtreffes i reiret hele året igjennom. Når de klekker på sommer/høst har ikke testiklene modnet ennå 

og de oppfører seg i stor grad likt arbeiderne. De tar del i matfordeling og pleie av yngel fram til 

vinteren. På våren modnes de indre kjønnsorganene og deres sosiale reirliv er slutt. De svermer, parrer 

seg og dør rett etterpå. 

Arbeidernes oppgaver 

Arbeiderne har som hovedoppgave å pleie yngel, rydde, skaffe mat, bygge reir, reparere reir og vokte 

inngangen til reiret. På våren foregår det reparasjon av skader som har dukket opp gjennom vinteren

Maur 

samt reirutvidelse. Utover sommeren blir det stadig mer yngel som skal fores opp og matsøk blir 

viktig. Stokkmaur holder ikke territorier, men de forsvarer matkilder mot konkurrenter. 

Arbeidernes oppgaver endres med alder. Nyklekte maur pleier og mater yngel samt rydder inne i tua. 

Eldre maur går på næringssøk ute. Store stokkmaur vokter inngangen til reiret, men ellers er det ikke 

kjent noen annen arbeidsfordeling basert på maurenes størrelse. 

Arbeiderne er fullt utviklede hunner og i stand til å legge egg. Fordi arbeidere ikke svermer er alle 

eggene ubefruktede og blir til hanner. I hvor stor grad egglegging av arbeidere forekommer er ukjent. 

Sannsynligvis øker eggleggingsaktiviteten når det ikke er dronninger tilstede. Eggleggende arbeidere 

kan være årsak til store svermer av hanner. 

Hvor mange dronninger? 

I reir av vanlig og varmekjær stokkmaur er det ofte flere enn en eggleggende dronning. Ved 

oppgraving av reir er det funnet 2-5 dronninger. Dronningene ble da funnet relativt langt fra hverandre 

i samme reir. 

I en genetisk undersøkelse av varmekjær stokkmaur fra Tyskland hadde 38 % av de undersøkte 

koloniene (totalt 21 stykker) flere enn en dronning. I et annet studium fra Finland på samme art hadde 

minst 30 % av de undersøkte koloniene flere dronninger. Antallet dronninger varierte fra 2-5 og de var 

ikke nære slektninger. 

Tilstedeværelse av flere dronninger er muligens mer sjelden hos vanlig stokkmaur enn hos varmekjær 

stokkmaur. Bare i 10 % av undersøkte reir i Tyskland ble det funnet mer enn en dronning. Fra tre ulike 

steder i Finland viste henholdsvis 55 %, 13 % og 20 % av koloniene at arbeiderne stammet fra ulike 

foreldre. Det var imidlertid uklart om det var tale om forskjellige fedre (at en dronning har parret seg 

flere ganger) eller om arbeiderne stammet fra ulike dronninger. 

Hvordan blir det flere dronninger? Mest trolig «adopterer» en koloni nye dronninger over tid. At dette 

kan foregå har vært vist både i laboratoriet og under naturlige forhold ute. Selv om dronninger viser 

aggresjon mot hverandre, godtar arbeidere flere dronninger. Genetiske studier tyder på at dronninger 

som lever i samme koloni ikke er beslektet. 

Flere reir i en koloni 

Et maursamfunn kan bestå av flere reir. En stor koloni av vanlig stokkmaur har vist seg å kunne bestå 

av så mange som 13 reir bundet sammen av maurstier. Samme koloni dekket et område på 130 m 2 . En 

undersøkelse av 25 kolonier i Canada viste et maksimalt antall på 8 reir per koloni spredd over 200 m 2 . 

Hos nordamerikanske stokkmaurarter, som vi ikke har i Europa, kan en koloni bestå av et hovedreir 

med en dronning (disse artene har bare en dronning) og flere «satelittreir». I satelittreirene er det bare 

eldre larver, pupper og voksne. Satelittreirene fungerer derfor som et oppalingssted for larver og 

klekkested for pupper. 

Det er mulig at en lignende kolonistruktur også finnes hos våre arter. I et kanadisk studie av vanlig 

stokkmaur viste det seg at i en koloni med flere sammenhengende reir var det larver i bare 1 eller 2 av 

dem vinterstid. I de andre reirene var det kun voksne maur. Muligens kan de 1-2 reirene med larver 

om vinteren representere reir med dronning, og de andre reirene kan være oppalingssteder for eldre 

yngel og klekking av pupper («satelittreir»). Hvor mange reir i en koloni som det foregår egglegging i 

er oppad begrenset til fem, som er det maksimale antallet av dronninger hos våre arter. 

32

33 


Habitatkrav 

Både varmekjær og vanlig stokkmaur gnager reir i trevirke (figur 4 og 5). Varmekjær stokkmaur kan 

også ha rene jordreir (se figur 4), men det vanligste for denne arten er et kombinert jord og trereir. I 

hus er det også kjent at stokkmaur kan ha reir i ulikt isolasjonsmateriale. Hvorvidt dette varier mellom 

artene er ukjent. Vanlig stokkmaur lever i det meste av landet vårt, både langs kysten og i innlandet. 

Den klarer seg både kaldere og fuktigere enn varmekjær stokkmaur som har en utbredelse begrenset til 

Sør-Norge. I undersøkelser av vanlig stokkmaur har det allikevel vist seg at den foretrekker å legge 

reirene, også de med yngel, på steder hvor treet står eksponert for sol. Sotsvart stokkmaur stiller igjen 

ennå større krav til varme. Vanlig og varmekjær stokkmaur kan angripe både bar- og løvtrær. 

Atferd og sanser 

Varmekjær stokkmaur er både dag- og nattaktiv, men den største 

aktiviteten foregår i skumringen og på natten. Vanlig stokkmaur kan 

også sees på dagen, men har en større aktivitet om natten. 

Stokkmaurens verden er i stor grad en verden av lukt, men også 

hørsel og syn brukes flittig. Det er lukt som gjør at dyra i en koloni 

kan gjenkjenne hverandre og skille seg fra dyr i en annen koloni. 

Lukt er også viktig for å finne mat. Når en matkilde er lokalisert 

legges det umiddelbart ut et luktspor som maurene begynner å følge. 

På den måten blir de mer effektive i sitt matsøk. 

For at svermingen kan starte slipper hannene ut et luktstoff som 

utløser svermingen til hunnene. Varmekjær stokkmaur har også et 

alarmferomon. 

Blir stokkmaur forstyrret kan de tromme ved å slå bakkroppen mot 

underlaget. Denne tromminga er et alarmsignal til de andre dyra i 

kolonien. Avhengig av intensitet og styrke på tromminga vil de 

andre maurene henholdsvis stivne eller løpe raskere enn før. 

Tromminga høres av maurene over en distanse på 10-30 cm. 

Ved orientering i terrenget er stokkmaurens syn viktig. Synet til varmekjær stokkmaur endrer seg 

faktisk i løpet av døgnet og er ti ganger mer lysfølsomt på natten sammenlignet med dagen. 

Stokkmauren orienterer seg etter alle større landemerker i området (trær og lignende). De benytter seg 

også av ledelinjer som fortauskanter, enden av gressmatter, stokker, rør, ledninger, grener, røtter og 

lignende. 

Varmekjær stokkmaur er mer aggressiv og løper raskere enn vanlig stokkmaur. 

Figur 4. Varmekjær stokkmaur kan ha 

reir i jord eller i tre. Tegnet etter 

Eidmann 1942. 

Figur 5. To reirtyper av vanlig stokkmaur i 

tre. Tegnet etter Eidmann 1942. 

Føde 

Stokkmaurene lever både av honningdugg fra bladlus (eller andre plantesugere), plantesaft og ulike 

virvelløse dyr. Er det mangel på mat kan maurene også spise egne larver eller egg. Proteinrik føde er 

viktig for larvenes vekst og dronningens egglegging, men karbohydrater er godt drivstoff for de 

voksne maurene. Derfor vil en stokkmaurkoloni ha et større behov for proteinføde på sommeren (når 

det er flest larver) sammenlignet med høsten. Stokkmaur kan ikke nyttegjøre seg av trevirke. 


Nyetablering av en koloni er en møysommelig prosess som tar mange år (se under livssyklus), og det 

er sannsynligvis bare en liten promille av alle svermende dronninger som overlever. Hvor langt vekk

Maur 

fra opprinnelsesstedet de svermende dyra flyr er ikke kjent, men det er ingenting som tyder på at nye 

dronninger forsøker å etablere seg som en del av opprinnelseskolonien. 

For å gjøre kolonien større utvides den med flere reir over tid. Disse utvidelsene foregår tidlig på 

sommeren. Det finnes et eksempel fra USA (Minnesota) på at to husvogner med treramme ble ødelagt 

av en amerikansk stokkmaurart på mindre enn tre måneder. Hvor lang tid det tar før våre arter kan 

forårsake betydelig skade finnes det ingen undersøkelser av. Den minste tenkelige tiden er 2-3 

måneder tidlig på sommeren. Mer sannsynlig er det imidlertid at det tar flere år før bygningsvirke har 

fått større skader. 

Hvor langt kan det være mellom to reir i samme koloni? Gjennomsnittlig avstand mellom reir i samme 

koloni ble beregnet til 2,3 m i en tysk granskog. I et område hvor mulige reirområder ligger mindre tett 

må nødvendigvis avstandene øke. For amerikanske stokkmaurarter er 30-100 meter oppgitt som 

vanlige distanser mellom reir. I en svensk undersøkelse av stokkmaurangrepne hus viste det seg at ca. 

80 % av alle angrepne hus lå under 20 meter unna nærmeste tre eller stubbe. Om vi antar at noen av 

disse trærne var angrepet av stokkmaur er det sannsynlig at stokkmaurene i husene var forbundet med 

disse. Sannsynligvis er 20 meter en enkel avstand å utvide en koloni over. 


Stokkmaur anlegger reir i bygningsvirke og flere typer isolasjonsmaterialer. Om skadene får lov til 

utvikle seg over flere år kan de i ytterste konsekvens føre til at bærende strukturer svikter. Et angrep 

på bolighus fører også ofte med seg mistrivsel. Stokkmaur kan bite, men ikke stikke. 

Begge stokkmaurartene har betydning som skadedyr for skogsindustrien i Nord og Sentral-Europa. 

Vanlig stokkmaur er også kjent for å gjøre skade i nordamerikanske skoger. Stokkmaur kan, sammen 

med blant annet sopp, svekke trærne betraktelig. Ved sterk vind er disse trærne spesielt utsatt for 

vindfelling. Ved angrep i tettbygd strøk er vindfelling et ekstra stort problem da fallende trær kan 

ødelegge biler, bygninger og annen eiendom. 

Deteksjon og kartlegging av angrep 

En enkel stokkmaur er ingen indikasjon på at huset er angrepet. En konstant trafikk av maur inne i 

eller inn mot huset er derimot et godt tegn. Forekomst av store mengder vingede maur tidlig på 

sommeren eller forekomst av arbeidere på senvinteren er også tegn på stokkmaur i huset. 

Lokalisering av reir er en sentral del av enhver stokkmaurbekjempelse. Dette kan ta lang tid og 

inkludere flere besøk til bygningen, men er nødvendig for en effektiv bekjempelse. 

En av de beste måter å spore opp reir på er å følge maurstier. Stiene kan være vel etablerte og 

nedsunket i bakken, eller kun bestå av en konstant strøm av maur. Maur følger ledelinjer når de 

beveger seg. Et hagegjerde, enden av asfalt eller grus i en oppkjørsel, kantstein, husvegger og lignende 

er viktige steder å lete. Ved å legge ut insekter eller honningvann i maurstiene vil maurene avsløre 

hvilken retning reiret ligger i. 

Stokkmauren lemper rester av bygningsmateriale som sagflis og isolasjonsmateriale ut av reiret. 

Slike hauger gir en indikasjon på hvor reiret befinner seg, og ikke minst, hvilket materiale 

stokkmauren har laget reir i. 

34

35 


Et stokkmaurangrep kan også høres som krafsing i veggen. For å øke maurenes aktivitet kan man 

banke hardt der det er mistanke om reir og legg øre inntil. Et stetoskop kan være til hjelp, men det er 

nødvendig med øvelse for å skille ulike lyder fra hverandre. 

Hunder er i stand til å snuse opp stokkmaur. For å kunne brukes må hunden være trenet spesielt til 

dette formålet. 

Mot termitter brukes det infrarøde videokameraer og mikrobølgeteknologi til å lokalisere gallerier 

inni vegger og andre lukkede konstruksjoner. Slike apparater kan også ha et potensiale i sporing av 

stokkmaurreir. 

Er reiret lokalisert på baksiden av for eksempel en trekonstruksjon bør en borre noen hull og se om det 

kommer maur ut. En sprut med et insektmiddel (med permetrin) får fart på maurene og kan være til 

hjelp for å avsløre reirlokaliteten. 

Hvor i huset finner vi stokkmaurreirene? 

Undersøkelser av stokkmaurangrep på hus i USA, Sverige og Norge har vist at yttervegger er den 

delen av huset som oftest blir angrepet. Nest etter ytteregger kommer gulv og tak. Forekomst av 

råteskade var registrert i forbindelse med reirene i rundt 30 % av tilfellene i den norske og svenske 

undersøkelsen. Det er derfor lurt å forhøre seg med huseier om de kjenner til slike skader. Ytre tegn 

som avflassende maling, vekst av sopp og mose kan også indikere skadet treverk og kan være gunstige 

maurlokaliteter. 

I den norske undersøkelsen var det bare 70 % av angrepene som lot seg lokalisere. Det viste seg 

derimot at alle de gjenstående husene hadde varmekabler isolert med isopor i gulvene. Mest 

sannsynlig satt stokkmauren i disse gulvene. Stokkmaur er varmesøkende insekter og områder rundt 

varmtvannstanker, elektriske installasjoner og lignende bør også undersøkes. 

I en amerikansk undersøkelse viste det seg av 70-80 % av alle hus med stokkmaurangrep også hadde 

stokkmaurreir i hagen. Treverk i kontakt med jord, vegetasjon som hang over eller inn mot bygningen 

og forekomst av fyringsved nær husvegg økte sannsynligheten for angrep. 

Forebygging 

Det er vanskelig og ofte umulig å forebygge mot stokkmaur. Er det mye stokkmaur i området rundt en 

bygning bør likevel følgende forholdsregler tas: 

La ikke gammelt treverk ligge og råtne på eiendommen. Trestubber graves opp og kastes. Så sant 

de ligger høyt oppe i jorda, bør også røtter fjernes. 

Lagre ikke fyringsved inntil husveggen. 

Sørg for at ikke grener henger inn over huset. Disse kan benyttes som ledelinjer for maurene. 

Sørg for å tette hull rundt ledninger eller rør som går inn i huset. 

Pass på at husets treverk ikke er i direkte kontakt med jord. 

Utbedre vannlekkasjer så raskt som mulig. Vinduskarmer råtner lett ved dårlig vedlikehold og er 

spesielt utsatt. Områder rundt pipa er også et sted hvor lekkasjer lett kan oppstå. Har huset dårlig 

drenering kan vann trenge inn på kjellernivå. Sørg for god utluftning, spesielt på loft og i

Maur 

krypkjellere. Et tett loft kan være nærmest optimalt for maurene: fuktig og varmt. Lite ventilerte 

krypkjellere kan føre til at treverk nær bakkenivå får fuktskade. Dette gjør det lett for stokkmauren 

å angripe. 

Kjemisk forebygging mot stokkmaurangrep skal ikke forekomme. 

Bekjempelse 

I USA på 80-tallet viste en oversikt fra flere skadedyrfirmaer at så mye som 50 % av 

stokkmaurbekjempelsene ikke var tilfredsstillende. I en nyere undersøkelse lå tallet på rundt 20 %. Det 

er ikke kjent hvor stort dette problemet er i Norge. 

For effektiv og akseptabel bekjempelse av stokkmaur er det viktig å ta hensyn til følgene: 

Bekjempelsen skal være rettet mot reirene. 

Reirene som skal bekjempes må bekjempes samtidig, ikke spredd utover flere dager. En 

forstyrrelse i et reir kan ha betydning for andre reir og stokkmauren vil forsøke å rømme unna med 

larver, egg og dronning om de får sjansen. 

Et stokkmaurreir står ofte i forbindelse med reir utenfor huset. Hvorvidt en skal bekjempe utvendige 

reir så vel som reir i husstrukturen avhenger av forholdene på stedet. Reir nær husveggen kan gi en økt 

risiko for angrep og bør fortrinnsvis fjernes. Det er imidlertid ingen god ide å bekjempe stokkmaur i 

alle trær rundt en bygning, da mange hus i Norge er omgitt av skog. 

Vil en ta knekken på en hel koloni i et område (et system av mange reir) er det viktig å være klar over 

at både dronninger og en stor andel av arbeidere bør fjernes. Dersom det ikke lykkes å ta liv av 

dronningene kan de fortsette å produsere arbeidere og angrepet vil bygge seg sakte opp igjen. En 

stokkmaurarbeider kan leve opptil 2 år og 8 måneder i laboratoriet. Om mange arbeidere overlever er 

det også en mulighet for at de kan adoptere nye dronninger. Forsøk med fjerning av dronninger (og 50 

arbeidere) hos varmekjær stokkmaur førte til adopsjon av ny dronning innen to uker. Da denne 

dronningen også ble fjernet adopterte kolonien enda en dronning i løpet av de to neste månedene. 

Alle reir som er lokalisert bør blottlegges rett før eller etter bekjempelsen, avhengig av hvor lett det er 

å komme til. Tar det for lang tid å åpne opp bør maurene bekjempes med et kjemikaie først slik at de 

ikke får sjansen til å stikke av å etablere seg på et nytt sted. Det kan være nødvendig å skifte bjelker, 

bord eller annet bygningsmateriale for å få bygningen tilbake i god stand. Etter bekjempelse er det 

viktig at huseieren får beskjed om å foreta de tiltak som er nevnt under forebygging. 

Bekjempelse av reir 

Fysisk kontroll 

En kraftig støvsuger kan brukes for å fjerne stokkmaur når reiret er mer eller mindre blottlagt. Finnes 

reirene i hulrom i vegger kan oppbrytning og støvsuging være et godt alternativ til bekjempelse med 

kjemikalier. Reir under isolasjonsmatter på loft bør også være enkelt å få has på ved hjelp av støvsuger 

såfremt strøm er tilgjengelig. Etter støvsuging legges posen i frysen et par dager eller brennes. 

Løse vedstykker, rotne stubber, røtter og lignende som er angrepet av stokkmaur kan enten flyttes til 

områder langt unna hus eller brennes. 

36

37 


I USA benyttes varmebehandling mot stokkmaur med oppvarming av strukturer. De ulike firmaene 

varmer opp strukturer til kjernetemperaturen er fra 40-57 ºC. Det er tvilsomt om temperaturer under 50 

ºC vil ta knekken på stokkmaur. 

Kjemisk kontroll 

Flere ulike kjemiske formuleringer er tilgjengelig for bekjempelse av stokkmaur. Ved bruk av pulver 

kan maurene selv være med på å spre giften i samfunnet. Det klistrer seg på dyrets overflate og 

overføres til andre dyr når de er i kontakt med hverandre. Bruk av mikroinkapslede midler har noe av 

den samme effekten. Ved behandling er det derimot stedet hvor stokkmauren holder til det som 

bestemmer hvilken formulering som er best. 

Følgende råd ved bruk av kjemikalier kan gis: 

For behandling inne i hulrom brukes pulverpreparater eller spray direkte på dyrene. 

For behandling av isolert vegg anbefales bruk av spray med liten dråpestørrelse. Pulver har ingen 

spredning i en isolert vegg og skal derfor ikke benyttes her. 

For behandling av reir i trevirke anbefales det å borre flere hull og deretter anvende spray eller 

pulver. 

For behandling av reir i jord anbefales bruk av et preparat som kan tilsettes sammen med vann 

eller olje (for eksempel mikroemulsjon eller vannspredningspulver). Kom så nær reiret som mulig, 

bruk gjerne spade. Dekkbark eller annet rusk og rask på toppen av jorda må fjernes før behandling. 

Ved bruk av spray eller pulver i vegger er det viktig å anvende så lite middel som mulig. Særlig 

gjelder dette om strukturen ikke kan åpnes etter behandling. Væske kan ødelegge isolasjonsmateriale 

og kjemikaliene bli liggende unedbrutt i mange år etter bekjempelsen. 

Stokkmaur er meget følsomme for ulike kjemiske stoffer. Amerikanske arter har i forsøk blant annet 

vist stor følsomhet ovenfor deltametrin, diazinon, dimethoate, bendiokarb, klorpyrifos, karbofuran, 

permetrin og malation. Bare propoxur og pyrenone viste lav giftighet i samme forsøk. 

Bekjempelse når reiret ikke er tilgjengelig eller lokalisert 

Kjemisk bekjempelse av stokkmaur når reir(ene) er utilgjengelige skal kun foregå med de metodene 

som er nevnt nedenfor. 

Bruk av sprerrebelte 

For å hindre stokkmaur å komme inn til huset er bruk av sperrebelte en metode som mange benytter. 

Middelet påføres i en tynn stripe rundt hele huset. Når kjemikalier blir eksponert for UV-lys brytes de 

raskt ned og det er derfor usikkert om et slikt sperresjikt har noen effekt. Midlet bør i tilfelle påføres 

på steder som utsettes for lite sollys, som for eksempel rett under huskledningen. Som eneste 

bekjempelsestiltak er bruk av sperrebelte en lite effektiv metode. 

Bruk av forgiftet åte 

Fra USA finnes det flere undersøkelser som bekrefter at forgiftet åte effektivt kan være effektivt til 

bekjempelse av stokkmaur. Flere forsøk, utført med kommersielt tilgjengelige åter har gitt resultater 

som beskrevet under: 

Bruk av væskebasert åte med borsyre (1-5,6 %) ga vellykket bekjempelse i 12 ut av 12 forsøk. 

Bekjempelsen varte i 5-16 uker (gjennomsnitt på 11 uker). Granulat med hydramethylnon ga et 

vellykket resultat i 9 ut av 9 forsøk og det tok fra 5-16 uker (gjennomsnitt på 10 uker) å bekjempe

Maur 

maurene. Granulat med fipronil ga vellykket bekjempelse i 23 ut av 25 forsøk. Her var 

bekjempelsestiden redusert til 1-12 uker (gjennomsnitt på 6 uker). Ved bruk av flere åter samtidig 

(borsyre, hydramethylon og nylar) eller med fipronil gel var bekjempelsen effektiv i ca. 70 % av 

tilfellene. Bruk av avermectin i granulat var derimot ubrukelig og ga ingen vellykkete resultater. 

En bekjempelse ble betegnet som vellykket når det ikke var flere maure å se i inntil tre uker etter 

bekjempelsen. I tillegg måtte bygningen være fri for maur året etter. Åtene ble kontrollert og etterfylt 

ukentlig. 

Det har ikke vært utført noen systematisk undersøkelse med forgiftet åte i Norge. Det er derimot ingen 

grunn til å tro at resultatene fra USA ikke skulle kunne overføres. For å lykkes må følgende 

forholdsregler tas 

Riktig type åte må benyttes. Det kan være nødvendig å bytte åten i løpet av sommeren da 

stokkmaur kan endre preferanse for henholdsvis karbohydrater og proteiner. 

Det er større mulighet for effektiv bekjempelse med åte om den settes ut i mai-juni enn i juliaugust. 

Bruk av åte sent på sommeren bør følges opp året etter. 

Åten må holde en jevn konsentrasjon av det aktive stoffet. Både fra væskebasert åte og gel vil 

vann fordampe. Dette fører til høyere konsentrasjoner av aktivt stoff, noe som igjen kan føre til at 

maurene dør før de får gitt maten videre til andre maur. Ukentlig tilsyn og bytting av åte anbefales. 

Brukes åte i granulatform er det viktig å fjerne fuktig åte og erstatte denne med ny. 

Det må aldri være tomt for åte i bekjempelsesperioden. 

Åten bør plasseres nær alle maurstier ute. Det hører med til sjeldenhetene at stokkmauren søker 

etter mat inne. Videre må en sørge for at åten er beskyttet mot barn og fugler, at ikke regnvann 

kommer til, og at fordampningen fra en væskebasert åte blir minst mulig. 

Åten må ikke fjernes før maurene har vært borte fra maurstiene i 2-3 uker. 

Maurstier til åten må ikke forstyrres ved annen bruk av kjemikalier. Det kan være aktuelt å hindre 

mauren i å utnytte en bladluskoloni ved å for eksempel spraye på maurstier opp i trær. 


I finsk barskog har skogsmaur vist seg å ikke eksistere på samme sted som vanlig stokkmaur. Det kan 

derfor være lurt å beholde eventuelle tuer av skogsmaur i hagen dersom det er mye vanlig stokkmaur i 

området. Den mer aggressive varmekjære stokkmauren vil sannsynligvis ikke påvirkes nevneverdig av 

rød skogsmaur. 

Resistens 

Det er ikke kjent resistens hos stokkmaur. 

Litteratur 

Akre R. D. & Hansen L. D. (1990) Management of carpenter ants. In: Applied myrmecology: a word perspective 

(eds R. K. Vander Meer, K. Jaffe, and A. Cedeno) pp. 693-700. Westview Press, Boulder. 

Bestmann H. J., Haak U., Kern F., & Hoelldobler B. (1995) 2,4-Dimethyl-5-hexanolide, a Trail Pheromone 

Component of the Carpenter Ant Camponotus herculeanus. Naturwissenschaften 82: 142-144. 

Birkemoe T. (2002) Structural infestations of ants (Hymenoptera, Formicidae) in southern Norway. Norwegian 

Journal of Entomology 49: 151-154. 

38

39 


Butovitsch V. (1976) Über Vorkommen und Schadwirkung der Rossameisen Camponotus herculeanus und C. 

ligniperda in Gebäuden in Schweden. Material und Organismen 11: 161-170. 

Collingwood C. A. (1979) The Formicidae (Hymenoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica 

Scandinavica 8. 

Douwes P. (1995) Sveriges myror. Ent.Tidskr. 116: 83-99. 

Eidmann H. (1928) Zur Kenntnis der Biologie der Rossameise. Zeitschrift für Angewandte Entomologie 14: 229- 

253. 

Eidmann H. (1942) Die Überwinterung der Ameisen. Z.f.Morphol.u.Ökol.d.Tiere 39: 217-274. 

Fuchs S. (1976) The response to vibrations of the substrate and reactions to the specific drumming in colonies of 

carpenter ants (Camponotus, Formicidae, Hymenoptera). Behavioural Ecology and Sociobiology 1: 

155-184. 

Gadau J., Gertsch P. J., Heinze J., Pamilio P., & Hölldobler B. (1998) Oligogyny by unrelated queens in the 

carpenter ant, Camponotus ligniperdus. Behavioural Ecology and Sociobiology 44: 23-33. 

Gertsch P., Pamilio P., & Varvio S. L. (1995) Microsatellites reveal high genetic diversity within colonies of 

Camponotus ants. Molecular Ecology 4: 257-260. 

Gibson R. L. & Scott J. G. (1989) Comparative toxicity of fourteen insecticides to two species of carpenter ants 

(Hymenoptera: Formicidae). Journal of Economic Entomology 82: 1121-1124. 

Godzinska E. J., Szczuka A., & Korczynska J. (1999) Maximum longevity of workers of three ant species under 

laboratory conditions (Hymenoptera: Formicidae). Polskie Pismo Entomologiczne 68: 47-55. 

Graf I. & Hölldobler B. (1964) Untersuchungen zur Frage der Holzverwentung als Nahrung bei holzzerstörenden 

Rossameisen (Camponotus ligniperda Latr. und Camponotus herculeanus) unter Berücksichtigung der 

Cellulase-Aktivität. Zeitschrift für Angewandte Entomologie 55: 77-80. 

Gräf G.-G. (1995) Soziogenese in jungen Kolonien der Rossameisenarten Camponotus herculeanus, C. 

ligniperda und C. floridanus. Doktorgradsavhandling fra Bayerischen Julius-Maximilians-Universität 

Würzburg. 

Hansen L. D. (1996) Managing carpenter ant populations in urban environments. Wildey, K. B. 

Proc.2th.Intern.Conf.on Insect Pest in the Urban envir. 587-595. 

Hansen L. D. (2002) Efficacy of different bating matrices as tools in the management of carpenter ants 

(Hymenoptera: Formicidae). Jones, S. C., Zhai, J. & Robinson, Wm. H. [4], 283-287. Blacksburg, 

Virginia, USA, Pocahontas Press, Inc. Proceedings of the 4th international conference of urban pests. 

Hansen L. D. & Akre R. D. (1985) Biology of carpenter ants in Washington state (Hymenoptera: Formicidae: 

Camponotus). Melanderia 43: 1-61. 

Hedges S. T. (1998) Field guide for the management og structure-infesting ants, second edn. G.I.E. Publishing, 

Cleveland. 

Hoelldobler B. (1961) Temperaturunabhaengige rhythmische erscheinungen bei Rossameisenkolonien 

(Camponotus ligniperda Latr. und Camponotus herculeanus L.) (Hym. Form.). Insectes Sociaux 8: 13- 

22. 

Hölldobler B. (1962) Über die forstliche Bedeutung der Rossameisen. Waldhygiene 4: 228-250. 

Hölldobler B. (1962) Zur Frage der Oligogynie bei Camponotus ligniperda Latr. und Camponotus herculeanus 

L. (Hym. Formicidae). Zeitschrift für Angewandte Entomologie 49: 337-352. 

Hölldobler B. (1966) Futterverteilung durch Männchen im Ameisenstaat. Zeitschrift für vergleichende 

Physiologie 52: 430-455. 



Kloft W. & Hölldobler B. (1964) Untersuchungen zur forstlichen Bedeutung der holzzerstörenden Rossameisen 

under Verwendung der Tracer-Methode. Anzeiger für Schädlingskunde 37: 163-169. 

Kloft W., Hölldobler B., & Haisch A. (1965) Traceruntersuchungen zur abgrenzung von nestarealen 

holzzerstörender Rossameisen (Camponotus herculeanus L. und C. ligniperda Latr.). Ent.exp.& appl. 8: 

20-26. 

Kvamme T. (2000) Maur i Norge I: Ny stokkmaur i Norge. Norsk Skogbruk 27-27. 

Menzi U. (1987) Visual adaptation in nocturnal and diurnal ants. Journal of Comparative Physiology A 160: 11- 

21. 

Sanders C. J. (1964) The biology of carpenter ants in New Brunswick. The Canadian Entomologist 96: 894-909. 

Sanders C. J. (1970) The distribution of carpenter ant colonies in the spruce-fir forests of Northwestern Ontario. 

Ecology 51: 865-873. 

Savolainen R., Vepsäläinen K., & Wuorenrinne H. (1989) Ant assemblages in the taiga biome: testing the role of 

territorial wood ants. Oecologia. 

Seifert B. (1989) Camponotus herculeanus (LINNÉ, 1758) und Camponotus ligniperda (LATR., 1802) - 

Determination der weiblichen Kasten, Verbreitung und Habitatwahl in Mitteleuropa. Entomologische 

Nachrichten und Berichte 33: 127-133.

Maur 

Seifert B. (1996) Ameisen. beobachten, bestimmen. Naturboch Verlag, Augsburg. 

Seppa P. & Gertsch P. (1996) Genetic relatedness in the ant Camponotus herculeanus. A comparison of 

estimates from allozyme and DNA microsatellite markers. Insectes Sociaux 43: 235-246. 

Tripp J. M., Suiter D. R., Bennett G. W., Klotz J. H., & Reid B. L. (2000) Evaluation of control measures for the 

black carpenter ant (Hymenoptera: Formicidae). Journal of Economic Entomology 93: 1493-1497. 

Merknad: Forsidebilde samt Figur 2 er illustrert av Hallvard Elven. (© Folkehelseinstituttet). 

40

41 

Biologi og bekjempelse av faraomaur 


faraomaur 

(Monomorium pharaonis) 

 

Tone Birkemoe 


Nasjonalt folkehelseinstitut

Maur 

Innhold 

BESKRIVELSE .................................................................................................................................................. 43 

UTBREDELSE.................................................................................................................................................... 43 

BIOLOGI............................................................................................................................................................. 43 

UTVIKLINGSTID OG LIVSSYKLUS........................................................................................................................ 43 

DANNELSE AV NYE KOLONIER ........................................................................................................................... 43 

REIRSTEDER....................................................................................................................................................... 43 

FØDE.................................................................................................................................................................. 44 

ADFERD OG SANSER........................................................................................................................................... 44 



FOREBYGGING ................................................................................................................................................ 45 

BEKJEMPELSE ................................................................................................................................................. 45 

STRATEGI VED BRUK AV FORGIFTET ÅTE ........................................................................................................... 45 

HVILKEN TYPE AKTIVT STOFF? .......................................................................................................................... 46 

Larvemidler................................................................................................................................................... 46 

Midler som dreper voksne og larver ............................................................................................................. 46 

HVILKEN MAT I ÅTEN? ....................................................................................................................................... 47 

RESISTENS ......................................................................................................................................................... 47 

LITTERATUR .................................................................................................................................................... 47 

42

Beskrivelse 

Faraomaur er små, brungule maur med en bakkropp som er litt mørkere enn 

resten av kroppen. Den tilhører underfamilien eitermaur (Myrmicinae), det 

vil si den gruppen av maur som har 2 ledd mellom bryststykke og bakkropp 

(Figur 1). Antennene har 12 ledd og de tre ytterste er tykkere enn de andre 

og danner en slags kølle (Figur 2). Den nærstående slekten Solenopsis, som 

blant annet omfatter «fire ants», har antenner hvor de to ytterste leddene 

danner en kølle. Arbeidere er 2-2,4 mm lange, hannene litt større og 

dronningene fra 4-5 mm. Både dronninger og hanner har vinger. Hannens 

vinger er svarte og beholdes hele livet. Dronningene har bare vinger en kort 

periode. Hverken dronninger eller hanner kan fly. Hanner forekommer 

sjelden i reiret. 

Utbredelse 

Faraomauren har fått sitt navn fordi noen ved en feiltagelse trodde denne 

mauren var et skadedyr i det gamle Egypt. Mauren er opprinnelig 

tropisk, men har spredd seg over hele verden. I Norge finnes 

faraomauren kun på oppvarmede steder innendørs. 

Biologi 

43 


Figur 1. Arbeider av 

faraomaur. 

Figur 2. Antenne av faraomaur 

(øverst) og Solenopsis sp. 

(nederst). Tegnet etter Douwes 

1992. 

Utviklingstid og livssyklus 

Nye dronninger og hanner kan produseres når som helst på året, helt uavhengig av årstidene. Paring 

foregår inne i reiret etter klekkinga og hannene dør rett etterpå. Dronningen begynner så eggleggingen. 

De første 4-5 ukene legger dronningen 4-6 egg per dag, men deretter øker eggproduksjonen til 25-35 

egg per dag. Totalt kan en dronning leve opptil 39 uker og legge omkring 4500 egg i løpet av sitt liv. 

Utviklingstiden på larvene er avhengig av temperatur og fuktighet. Under laboratorieforhold har man 

vist at det tar ca. 38 dager fra egg til voksen arbeider ved 27 C og 80 % luftfuktighet. For dronninger 

og hanner tar det omtrent 42 dager under samme forhold. Voksne arbeidere lever 9-10 uker. 

Dannelse av nye kolonier 

Faraomaur kan danne store kolonier med flere millioner arbeidere og flere tusen dronninger. En slik 

koloni består av mange reir som er forbundet med hverandre. Nye kolonier og reir opprettes ved det vi 

kaller for «knoppskyting». Det vil si at grupper av arbeidere bærer med seg yngel (egg, larver og 

pupper), vandrer ut fra kolonien og finner et nytt reirsted. Noen ganger tar utvandrerne med seg 

dronninger, men de kan også ale opp nye dronninger fra yngelen. Utvandrermaurene finner først et 

midlertidig reirsted som de bruker mens de leter etter noe mer permanent. I denne tiden har de ofte 

kontakt med opprinnelseskolonien og deler blant annet mat med denne. Faraomauren danner 

sannsynligvis nye kolonier når de blir forstyrret, har for lite mat, eller blir utsatt for kjemiske 

bekjempelsesmidler. 

Reirsteder 

Faraomauren kan anlegge reir nesten hvor som helst. Reirene er ustrukturerte (ikke bygget). Innendørs 

kan enhver sprekk eller hulrom anvendes som reirsted så sant det har riktig varme og 

fuktighetsforhold. Faraomaurene liker seg best når det er fuktig og temperaturen ligger mellom 27 og

Maur 

30 C. Kjøkken og baderom er derfor gunstige steder. Andre gode reirsteder er områder rundt varme 

rør, ovner, vasker, sluk eller toaletter. Når store deler av en bygning er infisert vil faraomauren også ta 

i bruk mindre gunstige områder og forekomme omtrent over alt og inni de fleste typer materiale. 

Føde 

Faraomauren er en alteter. Den spiser det meste som inneholder sukker, fett eller proteiner. På sykehus 

kan de til og med forsyne seg av hud og blod fra åpne sår. Insekter, rått kjøtt, rå lever, rå eggeplomme, 

fuktig eggeplummepulver og druesukkerløsning er gode næringsemner for å tiltrekke faraomaur. I et 

studie av over 60 ulike fett og sukkerholdige matkilder ble peanøttsmørolje og honning akseptert av 

flest kolonier. Vanlig bordsukker og oksefett var derimot mindre attraktivt. Faraomaur lagrer mat i 

reiret og kan klare seg en god stund uten at arbeiderne går ut for å hente mat. 

Atferd og sanser 

Når faraomauren har lokalisert en matkilde legger de raskt ut kjemiske luktspor som de andre 

arbeiderne følger. Disse kjemiske stiene kan være mange meter lange. Stiene følger gjerne naturlige 

ledelinjer som for eksempel vegger eller kanter. Ofte er de skjult langs elektriske ledninger og rør inne 

i vegger og bak lister. Faraomaur er mest aktiv på kveldstid, men er ute på alle tider av døgnet. De 

tåler ikke lave temperaturer og under 18 C blir de sløve. Ligger temperaturene mellom 6-11 C vil de 

fleste maurene dø innen en uke. Små kolonier kan imidlertid overleve. Alle maurene dør ved 

temperaturer under frysepunktet. 


Faraomaur har et stort spredningspotensiale. Nye kolonier dannet ved knoppskyting kan holde til 

nærmest hvor som helst og kan derfor lett bli brakt med til nye steder. Reirene er blant annet funnet i 

folder på lakener og klær, brettede aviser, inne i gardinstenger, i trefigurer, løse knivskaft og søppel av 

mange slag. Flytting av matvarer eller andre gjenstander fra et infisert sted bør bare skje dersom en 

nøye kontrollerer at ingen maur følger med. 


Faraomauren opptrer innendørs i boliger, fabrikker, bakerier, sykehus, kontorer og lignende steder. 

Den kan nyttegjøre seg av en vidt spekter av næringskilder og gjemme seg bort overalt hvor det finnes 

en liten sprekk eller et hulrom. Den kan også gnage gjennom materialer som plast, gummi og papir, 

noe som gir tilgang til enda flere egnede reirsteder og matkilder. Den lille størrelsen gjør faraomauren 

lett å overse før angrepet har blitt omfattende. 

Allergi mot faraomaur er sannsynligvis utbredt, selv om det hittil bare har vært gjort noen få 

undersøkelser. Faraomaur kan gi astmatiske problemer. 

Som skadedyr er faraomauren viktigst som mulig smittespreder. På grunn av den lille størrelsen 

kommer den til nesten over alt. I tillegg liker den seg på fuktige steder som rundt sluk og toaletter, 

steder som gjerne har gode vekstmuligheter for bakterier. På sykehus har sykdomsfremkallende 

bakterier som streptokokker, salmonella, psaudomonas, klostridium og stafylokokker vært isolert fra 

faraomaur. Når mauren attpåtil er funnet under bandasjer til pasienter, i intravenøst utstyr og i slanger 

med oksygentilførsel sier det seg selv at et angrep av faraomaur på sykehus kan få dødelig utfall for 

44

45 


alvorlig syke pasienter. Tilfeller av lungebetennelse med påfølgende blodforgiftning og død har funnet 

sted på infiserte sykehus. Mest sannsynlig sto faraomauren for smitteoverføringen. 

Faraomauren blir tiltrukket av lukter fra svette, spytt og åpne sår. På sykehuspasienter kan de 

forårsake sterk kløe når de krabber under bandasjer og gips. På nyfødte barn kan faraomaur også 

forårsake hudskader da de biter og spiser av huden deres. 

I en undersøkelse fra 1978-1980 viste det seg at ca 10 % av alle sykehus i England var infisert med 

faraomaur. Spesielt var mange sykehus rundt London (30 %) angrepet. En undersøkelse fra Praha på 

80-tallet viste at 86 % av sykehusene var infisert. 

Forebygging 

Den beste og eneste mulige forebygging mot faraomaur er å ha gode rutiner på behandling av 

gjenstander som tas inn i en gitt bygning. Spesielt gjelder dette butikker, fabrikker eller andre typer 

næringsvirksomhet som stadig importerer varer fra utlandet. Det er også viktig å være klar over at 

spredning kan skje mellom bedrifter i Norge. Steder som er angrepet må være meget forsiktig med å la 

gjenstander fraktes ut. 

Bekjempelse 

Faraomauren hører ikke naturlig hjemme i Norge og alle angrep bør bekjempes. Blir noen kolonier 

værende øker sannsynligheten for spredning til for eksempel sykehus hvor konsekvensen av et angrep 

kan være alvorlig. 

Bekjempelse av faraomaur er dyrt, arbeidskrevende og tar lang tid. Det finnes i dag bare en effektiv 

måte å bekjempe dem på, nemlig ved bruk av forgiftet åte. Det er umulig å lokalisere alle reirene og 

bekjempe disse. Bruk av sprøytemiddel eller pulver kan føre til dannelse av nye kolonier og spredning 

av angrepet. Faraomauren lagrer mat i reiret sitt og forsvinner ofte ut av syne noen dager eller uker om 

de blir forstyrret. 

Strategi ved bruk av forgiftet åte 

For å lykkes med forgiftet åte er framgangsmåten viktig. Det er derfor viktig å ha en gjennomtenkt 

strategi. Viktig punkter ved bekjempelsen: 

Bestemme angrepets utstrekning. Et kart over den infiserte bygningen er et godt utgangspunkt. Er 

angrepet i en boligblokk bør en forsøke å snakke med alle beboerne for å høre hvor mauren er 

funnet. Deretter settes det ut giftfri åte (for eksempel peanøttsmør eller en søt gelê på kartong) i 

alle rom hvor maur er observert, samt i en stor radius rundt disse. Det viktig å dekke så stort 

område som mulig for å bli klar over yttergrensene av angrepet. Åten sjekkes etter kort tid, og 

helst på kveldstid. Da er maurene er mest aktive. Alle steder hvor det blir funnet maur settes det 

deretter ut forgiftet åte. I tillegg settes det ut forgiftet åte i alle tilgrensende områder for å sikre at 

ikke nye kolonier anlegges i nærheten av de eksisterende. 

Sørge for forgiftet åte på alle aktive stier. Faraomauren har sin største aktivitet på kveldene, så 

huseier kan ofte gi nyttige tips. På inspeksjonen er det viktig å titte inni skap, kommoder, bak 

sofaer og så videre. Også skjulte stier må letes opp. Faraomaurene forflytter seg ofte langs 

elektriske ledninger og vannrør. Sikringsbokser, bak kontakter i vegger på kjøkken og bad, ved 

sluk og alle steder hvor rør går inn i vegger (fra varmtvannsbeholdere, toaletter og vasker) er 

viktige steder for utplassering av åte. 

Sjekke den forgiftede åten minst en gang i uken. Nye stier kan dukke opp og det kan gå tomt for 

åte om maurene er mange. Målet er å få åte fordelt til alle individene i bygningen. Faraomaur kan 

også endre matønske over tid.

Maur 

Holde på lenge nok. Tidsaspektet er blant annet avhengig av det aktive stoffet som anvendes (se 

under). Etter at selve bekjempelse er over må stedet overvåkes i en lengre periode for å konstatere 

at mauren er bekjempet. 

Fjerne så mange konkurrerende matkilder som mulig. 

I varmere strøk henter faraomaur mat utendørs. I disse tilfellene er det viktig å plassere åte utendørs 

såvel som innendørs for å få en vellykket bekjempelse. På varme sommerdager bør en også i Norge 

være oppmerksom på denne muligheten. 

Hvilken type aktivt stoff? 

Det finnes flere kommersielt tilgjengelige åter for faraomaur med ulike virkestoffer. Vi kan grovt dele 

disse stoffene i to grupper: de som hindrer larver å skifte hud og de som er giftige for både larver og 

voksne. 

Larvemidler 

Metopren og pyriproxyfen er eksempler på såkalte larvemidler. De hindrer at larvene skifter hud og 

derfor aldri blir voksne. Stoffene medfører ikke død hos voksne maur, men metopren steriliserer også 

dronningene. Arbeiderne lever opptil 10 uker og de vil fortsette å hente åte for å fore larver og 

dronninger til de dør. Resultatet blir at stoffet spres godt til hele kolonien. Ulempen er at bekjempelsen 

tar lang tid og voksne arbeidere kan være tilstede i mer enn to måneder etter påbegynt bekjempelse. 

Det finnes flere undersøkelser av bekjempelse med larvemidler. Et engelsk sykehus over 15 000 m 2 

ble det behandlet med metopren i en selvlaget åteblanding gjennom to uker. Ved oppfølging over tid 

(18 uker) viste det seg at behandlingen hadde tatt livet av de aller fleste maurene. Kun et lite tillegg 

med åter var nødvendig på et par steder. 

En kommersielt tilgjengelig åte med 0,5 % metopren har blitt testet ut i boligkomplekser i Polen og 

Sveits. Åte i små, gjennomsiktige bokser ble plassert ut på alle maurstier. Avhengig av angrepets 

størrelse varierte antall bokser fra 1-14 per leilighet. Omregnet til areal varierte dette fra 1 per 4 m 2 til 

1 per 8 m 2 . I Polen ble bestanden redusert til 10 % etter 8 uker med utsatt åte. I Sveits var angrepet 

sterkt redusert etter 2 måneder og etter 3-5 måneder nærmest eliminert. Åtboksene sto da ute i hele 

perioden. Erfaringer basert på bekjempelse av faraomaur med 0,5 % metopren i USA foreslår en 

åtestasjon per 3 m 2 og en bekjempelsesperiode på omkring 4 uker. 

Midler som dreper voksne og larver 

Hydramehtylnon og fenoxycarb er eksempler på midler som er giftige for voksne maur såvel som 

larver. Bruk av disse midlene gir en raskere reduksjon av arbeidere enn med larvemilder, men effekten 

er mer kortvarig da åten blir dårligere fordelt i kolonien. Dette ble vist tydelig i en undersøkelse som 

sammenlignet poryproxifen (larvemiddel) og hydramehtylnon. Bruk av hydramethylon fikk de fleste 

arbeiderne til å forsvinne innen 3 uker. Bekjempelsen var derimot ikke total og det dukket opp nye 

maur igjen relativt raskt. Ved bruk av poryproxyfen tok det lenger tid før arbeiderne forsvant, men få 

maur dukket opp etter lengre overvåkning. 

Ved bruk av midler som er giftige for voksne maur må den forgiftede åten plasseres ut med større 

tetthet enn ved bruk av larvemidler. Sannsynligheten for å måtte bekjempe flere ganger er også større. 

46

47 


Hvilken mat i åten? 

Fersk lever fungerer glitrende som åte, men nedbrytes raskt og bør derfor skiftes daglig. Tørrere 

stoffer som peanøttsmør holder seg lenger. Noen undersøkelser tyder på at faraomaur tiltrekkes 

sterkest av en næringstype som de ikke har tilgang på der de holder til. Om dette stemmer vil maur i 

bakerier for eksempel foretrekke proteiner. I sykehus vil man anta at karbohydrater er mest 

tiltrekkende. 

Det finnes også flere kommersielt tilgjengelige åter til bruk mot faraomaur som inneholder en 

blanding av sukker, proteiner og fett. Åter som er beregnet på «fire ants» har i noen utprøvinger vist 

seg å fungere også på faraomaur. Faraomaur og «fire ants» er relativt nære slektninger. 

Resistens 

Det er ikke kjent at faraomaur har utviklet resistens for noen kjemiske bekjempelsesmidler. 

Litteratur 

Edwards J. P. (1986) The biology, economic importance, and control of the pharaoh´s ant, Monomorium 

pharaonis (L.). In: Economic impact and control of social insects (ed S. B. Vinson) pp. 257-271. 

Praeger Publishers, New York. 

Edwards J. P. & Baker L. F. (1981) Distribution and impotance og the Pharaoh´s ant Monomorium pharaonis 

(L) in National Health Service Hospitals in England. Journal of Hospital Infection 2, 249-254. 

Edwards J. P. & Clarke B. (1978) Eradication of Pharaoh´s ants with baits containing the insect juvenile 

hormone analogue methoprene. International Pest Control 20, 5-10. 

Eichler Wd. (1990) Health aspects anc control of Monomorium pharaonis. In: Applied myrmecology: a word 

perspective (eds R. K. Vander Meer, K. Jaffe, and A. Cedeno) pp. 669-675. Westview Press, Boulder. 



Kim C., Choi S., Park J. & Hong C. (2005) Respiratory allergy to the indoor ant (Monomorium pharaonis) not 

related to sting allergy. Annals of Allergy Asthma & Immunology 94, 301-306. 

Kim C., Kim D., Choi S., Park J. & Hong C. (2005) Pharaoh ant (Monomorium pharaonis): Newly identified 

important inhalant allergens in bronchial asthma. Journal of Korean Medical Sciences 20, 390-396. 

Mallis A. (1997) Handbook of pest control, Eight edition edn. Mallis Handbook & Technical Training Company. 

Oi D. H., Vail M. K., & Williams D. F. (2000) Bait distribution among multiple colonies of Pharaoh ants 

(Hymenoptera: Formicidae). Journal of Economic Entomology 93, 1247-1255. 

Seifert B. (1996) Ameisen. Beobachten, bestimmen. Naturboch Verlag, Augsburg. 

Varjas L. & Bajomi D. (2002) Effective and safe elimination of Pharaoh`s ant colonies: Successful use of bait 

stations containing methoprene IGR as active ingredient. International Pest Control 46, 115-117. 

Wiliams D. F. (1990) Effects of fenoxycarb baits on laboratory colonies of the Pharaoh`s ant, Monomorium 

pharaonis. In: Applied myrmecology: a word perspective (eds R. K. Vander Meer, K. Jaffe, and A. 

Cedeno) pp. 676-683. Westview Press, Boulder. 

Merknad: 

Forsidebilde samt Figur 1 er illustrert av Hallvard Elven. (© Folkehelseinstituttet).

7. Veps og bier

Veps og bier 

Innhold 

PRESENTASJON: 

STIKKVEPS OG BIER........................................................................................................................................ 1

• Dronninger og 

arbeidere er hunner. 

• Hunner 

– 12 ledd i antennene 

– Bakkropp med 6 

synlige ledd 

– Stikker 

• Hanner 

– 13 ledd i antennene 

– Bakkropp med 7 

synlige ledd 

– Stikker ikke 

Stikkeveps og bier 

Preben Ottesen 

Avd. for skadedyrkontroll 

Vepsekastene 

Dronning 

Biologi: vår v 

• Om våren spiser dronningene nektar fra 

blomstrende planter. 

• Søker så etter høvelig boplass. 

• Begynner innsamling av byggemateriale, 

vesentlig fibre fra forvitret eller morkent tre 

eller plantestengler som eltes med spytt til 

papirmasse. 

• Legger egg og samler mat til larvene (mat 

er insekter, larver som gnages til en 

masse med spytt), helt til de første 

arbeiderene dukker opp, gjerne rundt St. 

Hans i Sør-Norge. 

Arbeider 

Hann 

Arbeider 

13 norske veps, 8 ”normale normale”, , 3 gjøkveps gj kveps (*), 

1 utdødd utd dd 

Geithams 

* 

Norsk veps 

* 

Saksisk veps 

Skogveps 

* 

Tysk veps 

Rød veps 

Jordveps 

Rosettveps 

Biologi: vinter 

• Alle innvånere i et vepsebol dør i løpet av sommeren eller 

høsten unntatt: 

• Nyklekkede, befruktede dronninger. 

• De overvintrer enkeltvis eller noen få individer klumpet sammen 

under bark, løv, i tresprekker, mellom aviser på loft, e.l. 

• Kan stikke selv i vinterdvale. 

• Et vepsebol er tomt om vinteren og vil aldri brukes om igjen 

Biologi: sommer 

• Dronningen er kun innendørs og legger egg 

• Arbeiderene samler mat, bygger bolet større og mater larvene 

• Larvene mates med insekter, kjøtt fra åtsler og annen mat. 

• Larvene avgir sukkerholdig mat til arbeiderene. 

• Arbeiderene lever bare noen uker 

• Starter med innearbeid som å pleie larvene, fortsetter med å 

samle bomateriel utendørs, deretter væske, mat og til slutt er de 

vaktposter ved bolinngangen. 

• Et jordvepsbol kan produsere 

12 000 arbeidere, der det på ett 

tidspunkt kan være 2000 

voksne og 4-5000 larver. 

1

Biologi: sensommer, høst h st 

• På sensommeren lages det større celler der nye dronninger og 

hanner (droner) ales opp. 

• Bolet når maksimal størrelse når nye dronninger og droner 

fødes. Etter det klekkes ingen nye arbeidere 

• Dronninger og hanner svermer og parer seg 

• Hannene dør kort etter paring 

• Om høsten går samfunnet i oppløsning. Arbeidere er stresset, 

og virker innpåslitne på mennesker. Dør når frostnettene setter 

inn. 

• Kun nyparete dronninger går til overvintring 

Tysk veps 

Vepsebol 

Jordveps 

Vepsestikk 

• Kun arbeidere og dronninger stikker 

• Brodden har veldig små mothaker i forhold til bier, så vepsen 

kan stikke mange ganger - brodden sitter ikke igjen 

• Stikker bare når bolet eller den selv er truet 

• De fleste mennesker tåler opp til 50 stikk, flere kan være dødelig 

• 1- 2 personer i Norge dør hvert år pga. allergisjokk etter 

vepsestikk. Typisk over 60 år, økende problemer gjennom årene 

• Over halvparten av de som døde, døde 

innen en halv time etter stikket 

• Motgift: adrenalin 

• Alternativ behandling: 

hyposensibilisering - gradvis tilvenning 

Vepsebol 

• Bol er laget av tremasse limt 

sammen med spytt, følgelig ikke 

”papir” 

• Kjempebol i vegger, på loft og 

boder etc. tilhører tysk veps eller 

jordveps (som altså ikke bare 

anlegger bol i jord) Bol i jorden er 

som regel av jordveps, tysk veps 

eller rød veps 

• Jordveps og tysk veps er våre 

mest aggressive veps, de som har 

sterkest gift, har de største bol og 

uheldigvis de som oftest bygger 

bol i hus eller i jorda nær hus. 

Vepsebol av jordveps 

på loft 

Fjerning av vepsebol 

• Bruk alltid beskyttelsesutstyr som en birøkter 

• Om natten er vepsene i bolet, bekjempelse er derfor mest 

effektivt om natten 

• Om dagen er de fleste arbeiderene ute. De vil straks begynne å 

bygge opp et nytt bol når det gamle er ødelagt 

2

Behandling, bol i jord, vegg eller annet 

utilgjengelig 

• Nattbehandling, kan tette flyvehull etter behandling 

• Pulver best, dras rundt i bolet. 

• De fleste midler virker, carbamater tradisjonelt best 

• Trykkpumpe best 

• Bruk ikke vannbaserte midler, dreper kun de veps som får 

direkte treff 

• I vegg o.l.: lytt etter bol, og bor om nødvendig hull gjennom vegg 

og inn i bol 

• Dagbehandling, flyvehull må holdes åpent 

Tambier i vegger 

• Dronningen lever i mange år 

• Forvillede tambier i vegger vil bo der i 

mange år 

• Støvsuging? 

• Birøktere kan ikke ta i mot fremmede 

svermer 

Humler 

• Viktige pollinatorer for ville planter 

• En dronning, mange arbeidere og droner (noen snyltehumler 

forekommer) 

• Stort sett fredelige 

• Kun dronningen overvintrer 

• Noen ganger bol i vegger 

• Bol brukes bare én gang 

• Tett flygehullet om vinteren før neste sesong 

• Skal ikke bekjempes 

Behandling, bol oppunder tak, i trær tr r eller 

annet tilgjengelig miljø milj 

• Giftfritt: Pose rundt bol, skjær ned i posen. Kun nattbehandling 

• Best å ta bolene før St. Hans, mens de ennå er små 

• Kjemisk behandling: Ofte mer effektivt å lage hull i bolets 

overside og sprøyte inn der, enn å sprøyte inn i flyvehullet 

Vepsesikring 

• Aktuelt i bakerier, visse næringsmiddelindustrier, butikker 

• Netting 

• UV-feller 

Villbier 

• Mange sjeldne 

• Viktige pollinatorer for ville planter 

• Ofte flere sammen, men hver hunn passer egne larver 

• Ikke store samfunn med kaster 

• Skal ikke bekjempes 

• Stort sett fredelige bier 

3

8. Blodsugere

Blodsugere 

Innhold 

PRESENTASJON: 

BLODSUGERE - ARTER, BIOLOGI, FOREKOMST OG BEKJEMPELSE............................................... 1

Blodsugere 

- arter, biologi, forekomst og bekjempelse 

© Skadedyrlaboratoriet Foto: Reidar Mehl 

Bjørn Arne Rukke 



Veggedyr 

Forekomst 

© Skadedyrlaboratoriet 

• Vanlig til 1950-tallet, sterk nedgang fra 50- til 90-tallet pga insekticider 

• Sterk økning igjen de siste 10 år 

– Sterk økning i antall bekjempelser fra en rekke land: USA, Australia, England m.fl. 

– Over 400 bekjempelser i Norge i 2007 og 2008 – en viss økning også hos oss 

– Resistens mot pesticider, alle hovedtyper (studier i USA, Danmark og UK) 

– Økt reiseaktivitet – oftere ”turnover” av personer i boliger 

Viktige blodsugende arter for skadedyrbekjempere 

• Veggedyr, (svaletege) 

• Lopper, særlig fuglelopper og katteloppe 

• Rød hønsemidd (duelus) 

• Stikkfluer 

• (Skogflått) 

• (Stikkmygg) 

• (Sviknott, knott) 

• (Lusfluer) 

• (Klegg) 

• (Hodelus, flatlus) 

Biologi 

Stikkflue 

• Veggedyr (Cimex lectularius), en tege i familien Cimicidae 

• Kjennetegn 

– Voksne: 6 mm, brun. Nymfer: fra 1,3 mm, lysere. Egg: 1,0 mm, hvite* 

– Sugesnabel, flattrykt kropp, små vingstumper - flyr ikke 

• Fødeinntak 

– Blodsugende ektoparasitt, menneske er hovedvert 

– Nattaktiv, dagaktive ved store infestasjoner 

– Måltid ca. en gang i uka, suger i 3-12 minutter, inntil 8 mg* 

– Kan overleve over 1 år uten mat 

• Reproduksjon og utvikling 

– Legger 2-5 egg daglig, limes fast i skjulesteder 

– Ufullstendig utvikling med 5 nymfestadier 

– Livssyklus: 1 måned ved 27 ºC 

Veggedyr 

Fugleloppe 

Hønsemidd 


Forekomst 

• For det meste i skjul nær verten, gjerne mange sammen 

– I senger, sprekker, bak bilder, panel, stikkontakter osv. 

• Spres både passivt (haiking) og aktivt (egen bevegelse) 

– Med klær, møbler, tepper, bagasje, personer mm som flyttes 

– Kan vandre fra rom til rom via rørganger og andre åpninger 

– Reinfestasjon er vanlig 

– Ofte på steder med mange midlertidige gjester: campinghytter, herberger, hoteller o.l. 

© Skadedyrlaboratoriet

• Veggedyrstikk 

Helseeffekter 

– Diagnostisering er vanskelig, viktig å påvise dyr 

– Smerteløst stikk på naken hud, ofte flere på rad 

– Fra ingen til kløende, rød hevelse til blemmer i huden 

– Allergisk reaksjon: timer til dager etter stikk, varer fra en dag til uke 

– Ofte sekundær bakterieinfeksjon pga kløing av stikk 

– Veggedyr er ikke påvist som sykdomsvektor 

• Psykisk stress 

– Individuelle forskjeller i reaksjonen på stikk/forekomst 

– Gjentatte stikkepisoder gir mange angst og søvnvansker 

• Kan forekomst være allergi- eller astmafremkallende? 

– Ikke grundig testet 

Bekjempelse 

• Relativt ”nytt” problem – mye utprøving for tiden 

• Nødvendig med integrert skadedyrkontroll 

– Kombinasjon av flere metoder gir økt suksess 

– Må ha en god plan for gjennomføring av bekjempelse 

• Meget viktig med god inspeksjon før og etter bekjempelsen 

– Før: hvor omfattende er angrepet, antall individer, mange rom infisert? 

– Tidlig identifisering før infestasjonen blir stor vil lette bekjempelsen veldig! 

– Etter behandling(er): er angrepet bekjempet? 

– Eventuell rebehandling før infestasjonen igjen blir stor er meget viktig! 

• Forebygging 

– Minimer gjemmesteder – rydd opp, tett sprekker og hull 

– Vær skeptisk til brukte møbler (f.eks. gamle senger, madrasser) 

– Vær obs på steder med stor gjennomgangstrafikk 

– Opplæring av kunden: hva kan de selv gjøre for å oppdage, forebygge og 

bekjempe? Hotellbetjening, utleiere av campinghytter o.l., privatpersoner osv. 

Bekjempelse 

• Kjemisk bekjempelse - insekticider 

– Må brukes varsomt for å minimere eksponeringen av mennesker og dyr 

• Bør brukes i kombinasjon med andre bekjempningstiltak 

– Mest brukte stoffer har vært pyretriner/pyretroider og klorpyrifos (organofosfat) 

– Insekticidresistens hos veggedyr skaper bekymring 

• Resistens mot pyretriner/pyretroider 

• Klorpyrifos ikke tillatt brukt i Norge etter 22.8.2008 

• Forventet ytterligere veggedyroppsving pga lite effektive insekticider 

Foto fra Leverkus et al 2006 

Hvordan oppdage veggedyr? 

• Se etter spor på rett måte for tidlig identifisering 

– Undersøk mulige gjemmesteder 

– Undersøk også andre rom i nærheten da veggedyr lett spres 

• Sportegn 

– Mørke flekker på seng, blanding av blod og ekskrementer 

– Egg, tomme huder og levende individer i mulige skjulesteder 

– Stikkmerker 

– Lukt som skilles ut ved stress, hunder kan brukes i identifikasjon 



Bekjempelse 

• Ikke-kjemisk bekjempelse 

– Mekaniske tiltak for å angripe eller endre habitatet til veggedyrene 

• Mye av det samme som ved forebygging: opprydding, tetting av sprekker mm 

• Spesialiserte madrass-/sengetrekk: færre gjemmesteder og stenger dyr inne 

• Støvsuging: fjerner dyr og bedrer effekt av kjemisk bekjempelse 

– Termisk behandling 

• Tørr varme: alle stadier dør ved 45° C i en time, enkeltobjekter i Norge 

• Dampbehandling ved steamermaskiner: alle stadier dør ved kontakt 

• Vaskemaskin/tørketrommel 

• Kuldebehandling: - i dypfryser: lenge nok vil drepe veggedyr, varierer med akklimatisering. 

- flytende CO2 : blir til tørris i luft og dreper dyr ved direkte kontakt 

Hvordan gjøres bekjempelse i dag i Norge? 

• Kun bruk av pesticider – ingen heldig løsning! 

• Andre bruker ulike metodekombinasjoner ved bekjempelse 

– Kjemikalier (pyretroider) i kombinasjon med nedfrysing av inventar 

– Kjemikalier (pyretroider, larvemidler) i kombinasjon med frysing, damp 

– Noen varmer opp lokaler 

• økt aktivitet og raskere klekking av egg? 

• Andre produkter, måter eller erfaringer?

• Reproduksjon og utvikling 

Lopper 

Biologi 

– Larveutvikling skjer i fuglereir (fugleloppe) eller pels til hovedvert (katteloppe) 

– Katteloppelarver kan utvikles innendørs i gulvsprekker og tepper 

– Fuglelopper: 

• Egg legges i fuglereir om våren, utvikles til voksne i løpet av sommeren/høsten 

• Overvintrer i reiret som voksne, i kokong. Om våren er de klare til å angripe fugler i reiret 

Foto: Skadedyrlaboratoriet 

Helseeffekter 

• Loppebitt 

– Bitt av fuglelopper får man som oftest på våren 

– Loppebittene finnes under klærne i rekker eller grupper 

– Oftest bitt ved midjen og under strømpestrikken 

– Stor individuell forskjell på reaksjon etter loppebitt 

• Utseende: rød prikk med hevelse rundt 

• Noen får kraftige hudreaksjon og intens, vedvarende kløe 

• Andre merker ingen ting 

Hvordan oppdage lopper? 

• Kattelopper kan oppdages på kjæledyr ved at man grer gjennom pelsen 

• Voksne lopper kan sees hoppende 

• Larver og ekskrementer (mørke, spiralformede/kommaformede) kan gres ut 

• Fuglelopper: se etter reir nær huset 

• Se etter bitt 

Biologi 

• Totalt 55 loppearter i Norge 

• De vanligste artene mennesker kommer i befatning med 

– Fuglelopper (Ceratophyllus sp.), vanligst 

– Katteloppe (Ctenophalides felis), relativ sjelden i Norge 

– Menneskeloppe (Pulex irritans), meget sjelden i Norge 


– 1,5-3 mm, mørkebrune, kroppen flattrykt fra sidene 

– Har kraftige kammer som fester loppa bedre til verten 

– Tredje beinpar er kraftige hoppebein (hopper 30 cm!) 

– Mangler vinger – flyr ikke 

– Larver: tynne, brunaktige, opptil 5 mm lange 


– Blodsugende ektoparasitter 

– Fugle- og kattelopper kan leve av menneskeblod 

– Larvene spiser organiske partikler og blodrester i ekskrementer 

Forekomst 

• Lopper finnes primært i vertens reir (fuglelopper) eller pels (kattelopper) 

– Kattelopper kan leve både på katt og hund 

– Menneskeloppa hadde larver i seng og gulv 

• Lopper kan komme innendørs og på mennesker 

– Både kattelopper og fuglelopper kan komme inn med hund og katt 

– Fuglelopper kan vandre inn fra reir nær boligen 

– Kan også sitte på bakken og hoppe på mennesker derfra 

– Ved rensing av fuglekasser 

– Kan få med kattelopper på kjæledyr etter utenlandsopphold 

eller på overnattingssteder der tidligere gjester hadde dyr med lopper 

• Fuglelopper vil dø i løpet av to uker innendørs 

• Kattelopper kan overleve og reprodusere innendørs 

– Kan ha kattelopper innendørs uten å merke det (hund/katt hovedvert) 

– Hvis kjæledyr forsvinner kan de svitsje til mennesket som vert 

Bekjempelse 

• Identifiser loppearten og finn smittestedet/-måten 

– Reir i eller nær hus, funn på katt/hund, dyr på tepper til kjæledyr o.a? 

Fugleloppe 

Katteloppe 

Menneskeloppe 

Loppelarver 

• Bekjempelse av fuglelopper 

– Spray med insektspray på reiret og et lite område rundt og fjern reiret (i tett plastpose) 

• Bruk regntøy slik at loppene preller av og ikke kryper inn i under klær 

– Hindre at nye reir bygges 

– Ikke bruk insektmidler innendørs – fuglelopper dør av seg selv etter ca. ei uke 

– Rist sengetøy dersom det er fuglelopper i senga 

– Ved langvarige problemer: sov i permetrin-impregnert insektnett 

• Bekjempelse av kattelopper 

– Støvsug stedene før behandling: fjerner lopper og gir mer effektiv kjemisk behandling 

– Larvemiddel: påføres pels til kjæledyr, inntas som mikstur/tabletter eller påføres i miljøet 

– Voksne lopper i pels: diverse midler 

• Tabletter, ”pour/spot on-midler”, spray, pulver, loppehalsbånd eller -sjampo. 

• NB! Les bruksanvisning – rett dose i forhold til art/vekt! 

– Rist kjæledyrets tepper o.l.

Hønsemidd 

Forekomst 

Foto: Reidar Mehl 

• Lever vilt i reir som benyttes i flere år, f.eks. svaler, stær, byduer 

• Smitte av høns: fra ville fugler og reir (?), livdyr, eggemballasje mm. 

• Vanlig i hønsehus, kan også komme innendørs i bolighus 

– Kan finnes ved å sette ut bølgepapp, midden går i hulrommene 

– Oppholder seg kort tid på hønene: ½ til 1 ½ time 

– Kan overleve relativt lenge i hønsehus og boliger 

Bekjempelse 

• I hønsehus : 

– Veldig viktig å hindre smitte inn i hønsehus 

• Minimer smitteveier som infiserte eggbrett og livdyr, ville fugler/reir mm 

– Kostbart og vanskelig å sanere/bekjempe 

• Kun kjemisk bekjempelse vil ikke fjerne alle midd – IPM viktig også her 

• Anbefaling for sanering fra Animalia (tidl. FFF): omfattende varmebehandling + foksim 

Slik sanering ikke mulig mellom hvert innsett: for kostnadskrevende 

• Kjemisk bekjempelse kun i tomme hønsehus, målrettet sprøyting – ikke tåkesprøyting 

• Noe resistens i Norge mot pyretroider 

• Rengjør med høytrykkspyling med varmt vann 

• Minimer mulige gjemmesteder for hønsemidd – tett sprekker mm 

• I boliger: 

– Fjern årsaken til plagene – fjern reir og behandle reirplassen med insektmiddel 

– Kan bruke pyretrum/pyretroidspray rundt innvandringssteder (ventiler/vinduer o.a.) 

– Rengjør rommet med støvsuger 

Biologi 

• Rød fuglemidd (Dermanyssus gallinae), også kalt rød hønsemidd 


– Inntil 1 mm lang, med 4 par bein, 3 par bein som larve (1. utviklingsstadium) 

– Røde når de har sugd blod, ellers svarte/grå 


– Blodsugende ektoparasitter, fugler er hovedvert, mennesker kan bites 

– Nattaktiv, gjemmer seg om dagen i sprekker og hulrom i reiret 

– Kan overleve 9 måneder mat 

• Generasjonstiden litt over 1 uke, hurtigst utvikling i varme og fuktige miljøer 

– Egg legges i middens overdagingsplasser 

Helseeffekt 

• Kan bite mennesker 

– Reaksjon varierer fra ingen symptomer til kraftig kløe 

– Fleste angrep på mennesker i april 

• Kan spre sykdommer til høns 

– Salmonella, rødsykebakterien og virus 

• Kan forårsake anemi hos høns ved alvorlig angrep 

– Viktigste ektoparasitt hos høns, kan gi tap av produksjon og redusert klekkeprosent 

Fra ICPMR – Fact sheet bed bugs

9. Tekstilskadedyr

Tekstilskadedyr 

Innhold 

PRESENTASJON: 

TEKSTIL- OG MUSEUMSKADEDYR ............................................................................................................. 1 

LITTERATUR: 

SKADEDYR SOM ØDELEGGER TEKSTILER.............................................................................................. 5

Tekstil- og museumskadedyr 





Behov for kunnskap 

• Forebygge skader av tekstil- og museumskadedyr 

– Gode forebyggende råd kan hindre at skader oppstår 

• Hensiktsmessig bekjempelse 

– Mer effektive, helse- og miljøvennlige tiltak med gode kunnskaper 

• ulike arter krever ulike tiltak 

– Bedre etterlevelse av regelverket (forskriften og rundskrivet) 

• oppfyllelse plikten til bekjempe skadedyr 

• sikre at substitusjonsprinsippet etterleves 

• Ofte glemt kunnskap 

– Mer bevisst forhold til disse skadedyrene tidligere 

– Skadedyrbekjempere kan bidra til å heve kunnskapsnivået 


Hva er et tekstil-/museumskadedyr? 

• Kun larver som gjør skade 

– disse må finnes/bekjempes 

• Ekte tekstilskadedyr finnes blant biller og møll 

– hornstoff som primær næring 

• Andre arter kan også utnytte hornstoff 

– f.eks. sølvkre, fyrkre, klistermøll og tapetmøll 

• Kan også være andre skadeårsaker 

– andre dyr, slitasje, kjemikalier med mer 

– ikke nødvendigvis skadedyr på tekstiler 


• Behov for kunnskap? 

– ”gjøre de rette tiltak” og følge regelverket 

• Hva er et tekstil-/museumskadedyr? 

• Hvor finner vi disse dyrene? 

• Hvordan bekjempe? 

• Hvem har vært på ferde? 

Disposisjon 

• Eksempler – de vanligste skadedyrartene 


Hva er et tekstil-/museumskadedyr? 

• Insekter som kan leve av fibre av animalsk opprinnelse 

• Kan skade tekstiler 

– fibre fra ull, pels, filt og silke og fjær 

• Kan skade museumsobjekter 

– utstoppede dyr, tørre insekter, dårlige preparerte skjeletter 

– tekstiler på museer 

• Kan fordøye hornstoff (keratin) 

– sterkt protein som få dyr kan utnytte 

– trenger også kosttilskudd (B-vitamin og fettsyrer) 

– kosttilskuddet finnes i skitne tekstiler 

• Lever naturlig i musebol, fuglereir og spiser fjær, dun, hår o.l. 


Hvor finner vi tekstilskadedyrene? 

• Naturlig utendørs 

– i musebol eller fuglereir 

– spiser fjær, dun, hår o.l. 

– noen av artene lever kun innendørs i Norge 

• Innendørs med tilgang på animalske fibre 

– i museer, bolighus mm 

• Kan finnes på ulike steder i boliger og andre bygninger 

– i husets ytre konstruksjoner 

– ulike rom: stua, klesskap, boder, vinduskarm, lagre, utstillinger mm 


1

Hvordan bekjempe? – forebygging 

• Rengjøring av tekstiler 

– fjerner fett og vitamin B 

• Oppbevaring av tekstiler 

– innpakking og kjølig lagring 

• Fjern mulige oppholdssteder 

– reir, bol, gamle tekstiler med mer 

• Opplæring av kunder 

– økt kunnskap (f.eks. kurs) gir bedre rutiner 


Hvordan bekjempe? – generelle strategier 

• Kulde 

– Frysing 

– Husk kjernetemperatur 

– Kjølelagring ved idealtemperatur 

– Viktig å unngå kondens 

• Varme 

– Badstue, varmeskap, tørketrommel mm 

– Husk kjernetemperatur 

– Fare for krymping 

• Luktfeller 

– Påvisning - rask identifisering av skadedyr 

– Bekjempelse – fange skadedyr 

– Etterkontroll – er skadedyrene helt borte? 

Tomme larvehuder 


Hvem har vært på ferde? – sportegn 

Tekstilskadebiller 

Små, runde hull 

Pelsmøll 

Store, uregelmessige hull 

Sjeldent spinntråder, noe 

ekskrementer 

Larverør som ikke festes til 

materialet 


Klesmøll 

Store, uregelmessige hull 

Mye spinntråder og 

ekskrementer 

Larverør som festes til 

materialet 

Hvordan bekjempe? – fjerne skadedyret 

• Inspeksjon, stedfesting og identifisering 

– hvor er skaden, skadedyrene og mulige oppholdssteder 

– se etter sportegn eller bruk av feller (feromon, lim) 

– identifisering av skadedyrlarver 

• Ikke alle er skadedyr 

• Voksne kan være tilfeldige gjester 

– ulike tiltak kreves mot ulike arter 

• Rengjøring med minimal fuktighet 

– rengjøring fjerner næringstilgang og skadedyr 

– redusert fuktighet minsker tilgangen til næring 

– støvsuging. NB! kast/frys støvsugerposer 

– risting og banking av tepper og møbler 

– kjemisk rens av tekstiler 

– klesvask, husk å tørke tekstilene etterpå 


Hvordan bekjempe? – generelle strategier 

• Kjemisk behandling 

– Behandling av tekstiler med kjemikalier 

• i noen tekstiler allerede med fra produksjonen av 

• bør brukes varsomt (skjolder/falming, hud- og luftveisallergi mm) 

– Sprøyting av tilholdssted 

• punktsprøyting, ikke tåkesprøyting 

• sprøyt inn i tette beholdere/poser, reduserer bruksmengde 

– Diverse andre produkter 

• møllkuler (naftalin) 

• vapona-strips 

• sedertreolje, kamfer-, lavendelprodukter og eteriske oljer 



– svart m/ hvite flekker, 4.5 - 6 mm lang 

– larven opp til 1 cm lang, jevnt avsmalende, gyldenbrun 

• penselformet hårdusk i bakenden, flate skjell på buksiden 

• Larven spiser pelsverk, ull, fjær, natursilke, skinn, støv og utstoppede dyr 

• Voksne spiser pollen og nektar 


• Vanlig utendørs i hele Norge. Gode flygere, kan fly inn 

• Larven finnes i gulvsprekker, under lister, i bunnen av klesskap 

• Bekjempelse: fjern formeringssteder (reir, bol, kadaver), 

grundig rengjøring, varmebehandling (60°C) 


2


Brun pelsbille (Attagenus smirnovi) 

─ lysbrune dekkvinger, sort halsskjold, 2.5 - 4.5 mm lang 

─ larven opptil 8 millimeter, jevnt avsmalende, gyldenbrun 

─ penselformet hårdusk i bakenden, flikete skjell på buken 

• Stor variasjon i matveien: ull, silke, fjær, filt, pels, kjøtt, 

melkepulver, døde insekter, frø, kornblandinger, støv 

• Nylig innført art, først i Oslo-området (1983) – ”Majorstuebilla” 

• Lever bare innendørs i Norge 

• Spredning via varetransport eller flyving fra hus til hus 

• På kjøkken under hvitevarer og lister samt i gulvsprekker 

• Bekjempelse: grundig rengjøring og frysing. Kjemisk behandling 

kun under hvitevarer og langs lister 




─ 5 - 8 mm lang, vingebredde 10 - 17 mm 

─ kropp/forvinger gull-glinsende, bakvinger lysere grågule 

─ rødlige-gylne hår på hodet, gylne frynser på vingekant 

─ larven spinner rør som festes i materialet 

─ kan forlate røret 

─ voksne spiser ikke og er relativt dårlige flygere 

• Larven spiser ull, fjær, pels, utstoppete fugler og pattedyr m.m. 

• Innført i 1880, finnes innendørs i hele Norge, ikke utendørs 

• Variasjoner i aktivitet, mest vanlig april-juli 

• Utviklingstid 35 dager til flere år (føde/temp/fukt) 

• Bekjempelse: frysing (-20°C), varme (60°C), luktfeller, diverse kjemisk behandling og 

risting/innpakking av tekstiler/pelsverk 


• Identifiser korrekt og kjenn dyrenes biologi 

tiltak avhenger av hvilke tekstilskadedyr som eventuelt er tilstede 

• Forebygg 

rengjør tekstiler og oppbevar disse hensiktsmessig 

• Rengjør uten vann 

Oppsummering 

fjerner næring og insektene selv 

• Prioriter miljøvennlige tiltak 

reduser omfanget av kjemisk bekjempelse 

behandle gjenstander med insektmidler i lukkede beholdere 

bruk kulde-/varmebehandling om mulig - husk kjernetemperatur 




– svart, spraglete tverrbånd, 2 - 2.8 mm lang 

– larven opptil 3 - 4 mm, bredest bak midten. Gulbrun med brune hår 

– bakerst 5 dusker av gylne spydhår, kan reises vifteformet 

• Larven spiser rester av døde insekter, fjær, dun, pels, ull og silke 

• Voksne vanlige utendørs, spiser pollen og nektar 

• Kan fly inn eller komme fra fuglereir og vepsebol i hus 

• Larvene finner man innendørs hele året, enkeltvis i skuffer og skap 

• Størst problem i museer, mindre problem i boliger 

• Bekjempelse: grundig rengjøring og fjerning av formeringssteder 

(reir og bol), varmebehandling (60°C) 

• Kjennetegn: 


Pelsmøll (Tinea pellionella) 

− Voksen minner om klesmøll, brunere med flekker på vingene 

− Larverør med åpne ender, bæres av larven og festes ikke 

− Spinner få spinntråder sammenlignet med klesmøll 

− Larven vandrer før forpupping 

• Larven spiser ull, fjær, pels, utstoppete fugler og dyr m.m. 

• Tidligere den vanligste møllen, må ha det fuktig og kjølig 

• Lever også utendørs i Norge, bla. i fuglereir 

• Bekjempelse: varme (40°C), luktfeller, diverse kjemisk 

behandling og risting/innpakking av tekstiler/pelsverk 


3


4

5 

Skadedyr som ødelegger tekstiler 

Skadedyr som ødelegger 

tekstiler 

Karen W. Riddervold og Tone Birkemoe 



2006


Innhold 

HVA ER ET TEKSTILSKADEDYR? ................................................................................................................ 7 

GENERELLE BEKJEMPELSESSTRATEGIER ............................................................................................. 7 

EN SKADEDYRBEKJEMPERS PUNKTLISTE .............................................................................................. 8 

HVEM HAR GJORT SKADEN? SPORTEGN FRA DE VIKTIGSTE TEKSTILSKADEDYRENE ......... 8 

DYR SOM KAN OPPTRE SOM TEKSTILSKADEDYR ................................................................................ 8 

"EKTE" TEKSTILSKADEDYR:....................................................................................................................... 9 

PELSBILLE (ATTAGENUS PELLIO) .................................................................................................................. 9 

KJENNETEGN ....................................................................................................................................................... 9 

LIVSSYKLUS....................................................................................................................................................... 10 

ATFERD OG FØDEOPPTAK................................................................................................................................... 10 

SKADEVERK OG BEKJEMPELSE........................................................................................................................... 10 

MUSEUMSBILLE (ANTHRENUS MUSEORUM)............................................................................................. 10 

KJENNETEGN ..................................................................................................................................................... 10 

LIVSSYKLUS....................................................................................................................................................... 11 

ATFERD ............................................................................................................................................................. 11 

FØDEOPPTAK ..................................................................................................................................................... 11 


BRUN PELSBILLE "MAJORSTUA-BILLEN" (ATTAGENUS SMIRNOVI) ................................................ 11 

KJENNETEGN ..................................................................................................................................................... 11 

LIVSSYKLUS....................................................................................................................................................... 11 

ATFERD ............................................................................................................................................................. 12 

FØDEOPPTAK ..................................................................................................................................................... 12 


KLESMØLL (TINEOLA BISSELLIELLA).......................................................................................................... 12 

KJENNETEGN ..................................................................................................................................................... 12 

LIVSSYKLUS....................................................................................................................................................... 12 

FØDEOPPTAK ..................................................................................................................................................... 13 

KLESMØLL SOM SKADEDYR ............................................................................................................................... 13 

SPORTEGN.......................................................................................................................................................... 14 

BEKJEMPELSE .................................................................................................................................................... 14 

PELSMØLL (TINEA PELLIONELLA) ............................................................................................................... 14 

KJENNETEGN ..................................................................................................................................................... 14 

LIVSSYKLUS....................................................................................................................................................... 14 

FØDEOPPTAK ..................................................................................................................................................... 15 

PELSMØLL SOM SKADEDYR................................................................................................................................15 

SPORTEGN.......................................................................................................................................................... 15 

BEKJEMPELSE AV KLESMØLL OG PELSMØLL .................................................................................... 15 

FRYSING ............................................................................................................................................................ 16 

VARMEBEHANDLING.......................................................................................................................................... 16 

KJEMISK BEHANDLING....................................................................................................................................... 16 

FELLER .............................................................................................................................................................. 16 

TIL SAMMENLIGNING: KLESMØLL OG PELSMØLL............................................................................ 17 

6

7 


"At møll og rust fortærer, er en gammel erfaring som mange har fått bekreftet riktigheten av. 

Millioner av husmødre må vie kampen mot møllene omtanke og arbeid for at ikke klær, 

tepper og pelsverk skal bli ødelagt" 

Brosjyre om møll fra 1920 

Hva er et tekstilskadedyr? 

Begrepet tekstilskadedyr brukes her for å beskrive insekter som kan leve av fibre fra ull, pels, fjær, filt 

og silke. Hornstoffet som er største bestanddel, også kjent som keratin, er ett proteine som bare få 

organismer klarer å bryte ned. Tekstilskadedyrene fikser dette ved at hjelp av spesielle forhold i 

tarmen. 

Ute i naturen lever disse insektene ofte i fuglereder eller musebol der de kan finne dun, fjær og 

hårrester. I hus er de mest kjent for å spise på produkter av ull, pels, fjær, skinn og filt, samt gjøre 

skade på utstoppede dyr og tørre insekter, penselbust, stoppede møbler og dårlige preparerte skjeletter. 

Hos de fleste tekstilskadedyrene er første larvestadiet det mest sårbare. Larvene kan ikke utvikle seg 

videre dersom de bare har tilgang på hornstoff, de må også ha tilgang på fettstoffer og B vitaminer. 

Derfor foretrekker skadedyrene møkkete tekstiler fremfor rene. Skitt som matrester, svette eller urin er 

god mat for tekstilskadedyrene. Naturgarn er ikke avfettet og gir derfor gode forhold for alle 

tekstilskadedyrene. 

De ekte tekstilskadedyrene er enten biller eller møll. I tillegg kommer en rekke insekter som kan 

fordøye hornstoff, men som ikke har det som sitt primære næringsgrunnlag. 

Alle tekstilskadebillene tilhører familien klannere. Medlemmene av denne billefamilien lever i det 

store og hele av tørre rester av planter og dyr. Navnet kommer fra det norrøne "klandra" som betyr "å 

lage trøbbel". Det er mulig at en del av de skader som møll tidligere ble anklaget for, i virkeligheten 

har vært billenes ødeleggelser. Det er i dag flere arter av biller innendørs i Norge enn det var for ti år 

siden. Dette skyldes nyinnvandring av arter. 

Innendørsklimaet er bestemmende for hvilke dyr som kan leve og formere seg i huset. Både 

inneklimaet og næringstilbudet har forandret seg mye i Norge, parallelt med forandringer i 

eksempelvis bygnings-, fyrings-, og oppbevaringsmetoder. Utviklingen har gått mot høyere 

romtemperatur og tørrere luft. Dette har gjort forholdene dårligere for mange dyr fra vår egen fauna, 

som krever kjølig og fuktig inneklima, mens miljøet har blitt gunstigere for insekter fra tørre og varme 

klimaområder og som ikke kan leve utendørs i Norge. 

Generelle bekjempelsesstrategier 

Møll og biller ødelegger ikke tekstiler som voksne. Voksne individer trenger derfor ikke bety at det er 

et angrep i huset. Det trenger heller ikke å opptre nær området hvor en kan finne egg, larver og pupper. 

Det er larvene til tekstilskadedyrene som gjør skade, og som må lokaliseres og bekjempes. Under 

befaring er det derfor nødvendig at bekjemperen er i dialog med kunden, for å få informasjon om 

fuglereder, vepsebol, døde dyr og lagrede (bortglemte?) ull- og dyreprodukter. Dersom kunden har 

husdyr kan det være viktig å undersøke stedene der dyret sover, da mye håravfall kan være en 

fantastisk matkilde og arnested for tekstilskadedyr. 

Risikoen for angrep er liten dersom tekstiler blir grundig rengjort før de pakkes vekk. Lagring i tette 

poser er også en smart forholdsregel. Ofte kan slik veiledning være det som trengs for å forhindre 

angrep i fremtiden.


Kunnskap om de enkelte arters behov i forhold til mat, fuktighet og temperatur er viktig for en korrekt 

bekjempelse. Det samme gjelder hvor de forskjellige livsstadiene oppholder seg. 

For mer detaljert informasjon om bekjempelse, se under beskrivelse av hvert enkelt dyr. 

En skadedyrbekjempers punktliste 

For å kunne bekjempe tekstilskadedyrene er det viktig å huske på følgende: 

Hvilke retningslinjer finnes for rengjøring av tekstiler? 

Hvordan oppbevarer man tekstiler? 

Fjerning av animalske rester (fuglereder, bol osv) 

Hvilke andre næringskilder enn animalske rester har skadedyret? 

Når på året er skadedyret aktivt? 

Hvor mange generasjoner har arten per år? 

Kan arten fly? 

Hvem har gjort skaden? Sportegn fra de viktigste tekstilskadedyrene 

Tekstilskadebiller Pelsmøll Klesmøll 

Små runde hull Store uregelmessige hull Store uregelmessige hull 

Sjeldent spinntråder, noe 

ekskrementer 

Mye spinntråder og ekskrementer 

Tomme larvehuder Larverør som ikke festes til 

materialet 

Larverør som festes til materialet 

Dyr som kan opptre som tekstilskadedyr 

Sølvkreet (Lepisma saccharina) er dekket av sølvskinnende skjell som lett 

faller lett av. Vi finner sølvkreet oftest på kjøkken, i kjeller eller på bad. Den er 

nattaktiv og holder det seg skjult om dagen. Sølvkreet lever av organisk avfall, 

sopp og bakterier. I tarmen har de bakterier som kan bryte ned cellulose, derfor 

kan sølvkreet også angripe gamle bøker. Det er kjent at sølvkreet kan ødelegge 

tekstiler og da spesielt kunstsilke. Der sølvkreet har vært på ferde kan det ligge 

igjen sølvglinsende skjell. Fyrkreet (Thermobia domestica) er en nær slektning 

av sølvkreet, men er bredere og mattere mørkegrå. Det foretrekker høyere 

temperaturer, og kan gjøre større større skade på tekstiler enn sølvkre. 

Bekjempelse av sølvkre og fyrkre: Reduksjon av fuktighet vil redusere 

forekomsten av sølvkre. Både sølvkre og fyrkre er følsomme for alle 

insektmidler. Gjemmesteder kan behandles med preparat som inneholder 

pyretrum eller pyretroider. Det er også mulig å bekjempe dem ved bruk av 

åte som selges i lokkebokser. En kraftig støvsuger kan redusere bestanden 

betraktelig. 

Klistermøllet (Endrosis sarcitrella) finnes naturlig ute i Norge. Inne trives 

den i fuktige og uoppvarmede bygninger. Den voksne møllen er ca 1 cm lang. 

Dens beste kjennetegn er at hodet er hvitt. Vingene er spraglete lysegrå med 

brune prikker dekorert med 3 svarte flekker. Larven til klistermøllet er 10 – 14 

mm lang. 

8 

Sølvkre 

Fyrkre

9 


Bekjempelse: Tekstiler som angripes av klistermøllet er alltid fuktige. Det bør derfor være nok å fjerne 

fuktkilden for å bli kvitt møllet. I tillegg til fuktig ulltøy spiser også larven tørre kornprodukter og 

animalske rester. 

Tapetmøll (Tricophaga tapetzella) finnes også naturlig ute i Norge og liker 

de samme fuktige og uoppvarmede områdene som klistermøllet. Derfor finner 

vi denne arten særlig i uthus og fjøs. Av størrelse er dette den største av våre 

norske tekstilskademøll. I motsetning til de andre møllene foretrekker denne 

grovere materialer som hestehår, grovt pelsverk, fjær og skinn. 

Denne arten var et stort problem i tidligere tider da tøytapeter og gobeliner ble brukt på klamme 

yttervegger. 

Tapetmøllet kan skilles fra andre tekstilskademøll ved at forvingene er hvite med små svarte og grå 

flekker og svarte i den innerste tredjedelen av vingene. Hodet er hvitt. Larven til tapetmøllen spinner 

et rør av silke som det graver gjennom det infiserte materialet. Larven lever på innsiden av røret og 

forlater ikke røret for å spise. 

Husmidd 

"Ekte" tekstilskadedyr: 


Kjennetegn 

En voksen pelsbille er 3,5 – 5,5 mm lang og 

ensfarget sort bortsett fra to hvite flekker på 

dekkvingene. Disse flekkene gjør at det er lett å 

skille pelsbillen fra andre tekstilskadedyr. 

Halsskjoldet er mørkt med tre lyse flekker ved 

basis. Pelsbiller er vanlig ute, og sommerstid 

kan de voksne billene ofte finnes på blomster, 

hvor de spiser pollen og nektar. 

Pelsbillelarven blir opp til 1 cm lang, den er 

avlang og avsmalende bakover. Fargen er 

gyldenbrun til lysbrun og på grunn av de 

mange hårene gir larven et loddent inntrykk. 

Larven har en karakteristisk penselformet 

hårdusk i bakenden. Pelsbillelarven har flate og 

Tapetmøll 

Hvite husmidd (Glycophagus domesticus) kan under sterk forstørrelse 

gjenkjennes på at de lange hårene i bakenden av dyret er fjærformede. De 

kalles ofte for "levende støv". Husmidden angriper særlig møbler som står 

lagret på steder med for høy fuktighet. Den spiser muggsopp som dannes på 

plantefibrene i møbelstopp ved fuktskader. Derfor er husmidd ikke et 

tekstilskadedyr. Uttørring er den beste måten å bekjempe husmidden på. 

I tillegg til alle artene nevnt over kan også andre dyr ødelegge tekstiler. Mus 

kan bite ullfibre i småbiter på jakt etter reirmateriale. Kakerlakker kan 

forekomme på tekstiler når de søker næring i møkkflekker på tøyet. 

Voksen pelsbille 

Pelsbillelarve 

Skjell på buksiden 

av larven


brede skjell på buksiden. Dette skiller den fra larven til brun pelsbille som har lange og tynne skjell (se 

under brun pelsbille). 

Livssyklus 

Hunnen legger normalt 50 – 100 egg. Ved 18 C klekkes eggene etter 22 dager og ved 30 C etter 6 

dager. Utendørs legges eggene i muse- eller fuglereder, f.eks. i spurvereder under taket, hvor larvene 

lever godt på fjær, hår og annet avfall. I løpet av sin utvikling gjennomgår larven flere hudskifter. 

Forpuppingen skjer på høsten inne i siste larvehud. Puppestadiet varer i 2 –3 uker. Puppen er 

elfensbenhvit med fin behåring. Den voksne billen klekkes på høsten. Den overvinter i et hvilestadium 

og blir først aktiv på våren. 

Atferd og fødeopptak 

Både billene og de meget aktive larvene kan tilfeldig vandre inn i hus fra fuglereder, men ettersom 

billene er gode flyvere, kan de også komme inn gjennom åpne vinduer og legge egg direkte på 

tekstiler eller hvor de ellers måtte finne organisk føde for larvene. Det kan dreie seg om natursilke, 

skinn, pelsverk, utstoppede dyr eller insektsamlinger. Larvene finnes også ofte i gulvrevner, under 

lister, i bunnen av klesskap og lignende steder, hvor ull-dotter eller lo (hybelkaniner) og døde insekter 

samler seg. Den voksne billen trekkes mot lyset og finnes ofte i vinduskarmer. 

Skadeverk og bekjempelse 

Pelsbillen er et vanlig insekt utendørs, som kan dukke opp i innendørs som en tilfeldig gjest. Opptrer 

de derimot i stort antall, bør man forsøke å finne ut hvor de kommer fra. Larvene etterlater seg tomme 

larvehuder og angrepne tekstiler vil ha små runde hull. Pelsebille kan gjøre alvorlig skade på lagret 

pelsverk. 

Grundig støvsuging er vanligvis en tilstrekkelig bekjempelse. Dersom man velger å bruke et 

insektmiddel, er det viktig å velge et preparat som ikke skjolder eller ødelegger tekstilene. Det finnes 

netting på markedet som skal sperre innflyvning, men hvorvidt dette er effektivt er usikkert. Dyre 

pelser bør henge på kjølelager om sommeren. 


Kjennetegn 

Museumsbillen er en ganske liten bille, 

bare 2 – 2,8 mm lang, med rund 

kroppsform. Den voksne billen er 1,5 – 2,0 

mm bred. Antennene er åtteleddede. 

Grunnfargen er nesten svart med spraglete 

rødbrune og hvite flekker ordnet i 

tverrbånd. Oversiden er dekket av 

skjellformede hår som danner billenes 

farvemønster på samme måte som hos 

sommerfugler. Fargen varierer derfor mye 

etter i hvilken grad disse skjellene er slitt 

av. 

Larvene er 3-4 mm i lengde. De er bredest bak 

midten og smalner forover. Larvene er gulbrune og kledd med brune hår. De bakerste leddene er 

forsynt med 5 karakteristiske dusker av gyldne spydhår som kan reises vifteformet i været når larven 

føler seg truet. 

10 

Voksen 

museumsbille 

Larver av museumsbille

11 


Livssyklus 

Museumsbillen har kun en generasjon i året. Larvestadiet varer som oftest i 10 –11 måneder ved 18-20 

C. Overvinteringen skjer vanligvis som larver. Den kan også overvintre inne som voksen bille i et 

inaktivt stadium. 

Atferd 

De voksne billene sees særlig om våren og forsommeren. Ute finnes de på blomster hvor de spiser 

nektar og pollen. Billene flyr inn gjennom åpne vinduer, men sannsynligvis er formeringssteder på 

loft, kott og husets ytre konstruksjoner de viktigste kildene til spredning. 

Fødeopptak 

Larvene finnes innendørs hele året. De opptrer enkeltvis i skuffer og skap eller kryper sakte over vegg 

og gulv. Deres naturlige levested er fuglereder, musebol samt andre dyrebol som inneholder fjær og 

dun, ull, hår, rester av insekter og andre tørre rester av døde dyr. 


Larvene kan bl.a. gjøre stor skade på insektsamlinger og utstoppede dyr. I bolighus kan de gjøre skade 

på tekstiler. Billens skadeomfang er begrenset av at den kun har en generasjon i året. Et angrep av 

museumsbillen utvikle seg sakte. 

Museumsbillen er et vanlig insekt utendørs, som kan dukke opp i innendørs som en tilfeldig gjest. 

Opptrer de derimot i stort antall, bør man forsøke å finne ut hvor de kommer fra. Vanlige 

oppformeringsteder er fuglereder under takstein, i lufteventiler, ved ansamlinger av døde insekter, 

f.eks. i vinduskarmer på loft, i edderkoppspinn, på utstoppede dyr, eller deler av dyr, eller på døde mus 

i vegger eller gulv. Museumsbillen gnager ikke store hull på tekstiler (som møll), men etterlater mange 

små hull. På pels etterlater billen flekkvise mønstre. 

Grundig støvsuging er vanligvis en tilstrekkelig bekjempelse. Fuglereder og bol bør fjernes. 

Brun pelsbille "Majorstua-billen" (Attagenus smirnovi) 

Brun pelsbille er i dag (2006) hovedsakelig utbredt i Oslo, 

men den er i stadig spredning. 

Kjennetegn 

Den voksne hannen er 2,5- 3 mm lang, mens hunnen er 3 – 

4,5 mm lang. Bredden på den voksne billen er 1,1 – 2,3 

mm. Kroppen er avlang, oval og konveks i form. 

Dekkvingene er lys-gulbrune til brune, mens hodet og 

halsskjoldet varierer i farge fra brunsort til sort. På ryggen 

har billen gyldenbrune hår med noen mørkere innslag. 

Larven kan bli opp til 8 mm lang. Den er gyldenbrun og 

med en karakteristis penselformet hårdusk i bakenden. 

Larven kan være vanskelig å skille fra larven til pelsbillen 

Attagenus pellio, men skjellene på buksiden er ulike (se 

under pelsbille). 

Voksen brun 

pelsbille 

Larve av 

brun pelsbille 

Skjell på 

buksiden av 

larven 

Livssyklus 

Hunnen legger i gjennomsntitt 34 egg, men kan legge opptil 93. Etter ca 20 

dager dør hun. Utviklingstiden for egg og larver går raskest ved 24 C og en relativ luftfuktighet på 

70-80 %. Eggene klekker da etter 10 dager, larvene utvikler seg i løpet av tre måneder og puppestadiet 

varer i 8-13 dager før de voksne billene klekker. Ved lavere temperaturer tar utviklingen lengre tid.


Flygende, voksne biller kan påtreffes innendørs hele året, så livssyklus er uavhengig av årstidene. 

Brun pelsbille lever ikke utendørs i Norge. 

Atferd 

Den voksne billen er en god flyver og kan slik spres fra et hus til et annet. Larven spres gjerne 

gjennom varetransport. 

Fødeopptak 

Favorittsteder innendørs er under kjøleskap og komfyr, under og langsmed lister på soverom, og i 

sprekker mellom gulvplanker på alle rom. Larver av brun pelsbille kan leve i støv, som i stor grad 

består av hår, hudavfall og matsmuler. De kan også spise ulike plantefrø, tørre insekter, tørre kjøttbiter 

og lignende. 


Brun pelsbille kan gjøre skade på gjenstander av skinn og ull. Den beste måten å kvitte seg med billen 

på er å fjerne næringsgrunnlaget for larven. Grundig støvsuging av sprekker mellom gulvplanker og 

rundt gulvlister, samt støvsuging under og bak komfyr, kjøleskap og kjøkkenbenk vil redusere 

problemet betraktelig. Dersom det er nødvendig med kjemisk behandling bør dette begrenses til de 

samme områdene. Brun pelsbille flyr mye og kan derfor komme inn gjennom åpne vinduer og 

ventiler. Det finnes netting som skal sperre innflyvning. Hvorvidt dette er effektivt, er usikkert. 

Alle livsstadier av billen vil dø dersom infiserte gjenstander legges i dypfryseren i ett døgn. Kjemisk 

rensing og vask av tøyet vil også drepe alle stadiene. Fibre spist av brun pelsbille kan være skjøre, og 

en bør vurdere risiko før en vasker eller renser slike produkter. 


Av tekstilskadedyr i Norge er det klesmøll som gjør mest skade. 

Klesmøll er utbredt over hele verden, med tropisk opprinnelse. 

Det antas at klesmøllen først kom til Norge etter at 

kakkelovnene ble introdusert i husholdningene, noe som gjorde 

at hustemperaturen steg. I dag finnes klesmøll innendørs over 

hele Norge. 

Kjennetegn 

Voksne klesmøll kjennes på at kroppen og forvingene er gullglinsende. 

Forvingene har et sort område i vingens forkant der 

den er festet til kroppen, men har ellers ingen mørke flekker. 

Voksen klesmøll 

Bakvingene er noe lysere grågule. Av størrelse blir en voksen 

klesmøll 5–8 mm lang, med en vingebredde på 10 – 17 mm. Hunnen er 

noe større enn hannen. Vingene er dekket av skjell og kan slites av slik at identifiseringen må 

inkludere bruk av andre kjennetegn. På hodet har klesmøllen en ansamling av hår som er rødlig-gylne. 

Gylne hår danner frynser på ytterkantene av vingene. 

Larven er hvit med lysebrunt hode. Den spinner ett larverør som festes til underlaget. 

Klesmøllegg er ovale, hvite og 0,5 x 0,3 mm store. Eggene legges ett og ett eller i små grupper. 

Livssyklus 

Hunnen legger mellom 25 og 100 egg i løpet av de 2 til 3 ukene hun lever. Hannen lever lengre enn 

hunnen og fortsetter å formere seg så lenge det er hunner tilstede. Eggene legges i sprekker og folder i 

tøy eller mellom hårene i tepper eller pelsverk. De festes klebres til tekstilfibre når egghinnen stivner. 

12

Larven spinner eskrementer og fibre fra føden sammen med 

en silke fra munnen til et rør som sikrer larven mot å tørke ut. 

Røret er ca 10 ganger lengre enn larven, har gjerne lik farge 

som fødematerialet og festes også til dette. Larven forlater 

røret på jakt etter føde. Larvene til klesmøll biter over flere 

fibre enn den er i stand til å fortære. Den foretrekker animalsk 

fremfor vegetabilsk materiale, men kan gnage seg gjennom 

bomull på veg mot ullstoff. Larvene kan bruke bomull til å 

lage larverør. 

13 


Avhengig av forholdene kan klesmøllen varierer fra å ha 4 –5 

generasjoner i året, til å bruke 4 år på en generasjon. 

Utviklingstiden fra egg til voksen klesmøll varierer fra 35 

Årlig aktivitet hos dansk klesmøll 

dager til flere år. Larven skifter hud fra 5 til 45 ganger og kan 

gå inn i et hvilestadium som kan vare flere år. Utviklingstiden er avhengig av temperatur og føde, men 

også fuktighet har betydning. Klesmølllarven kan overleve ned til 20 – 30 % relativ luftfuktighet, men 

det optimale er 75 %. 

For å få den raskeste livssyklusen er føden til klesmøllen avgjørende. Dersom den i tillegg til hornstoff 

også får tilgang til B vitamin og fettstoffer, kan forpuppingen skje etter bare 45-50 dager på 25 C. For 

å kunne fullføre livssyklus, må temperaturen ligge mellom 10 C og 33 C. 

Tabell: Lengde av eggstadiet ved ulike 

temperaturer 

Temperatur Klekketid 

15 C 24 dager 

20 C 10 dager 

25 C 7 dager 

30 C 6 dager 

>56 C død 

Tabell: Varighet av puppestadiet ved 70 % relativ fuktighet 

Temperatur Varighet av puppestadiet 

15 C 35 dager 

20 C 18 dager 

25 C 12 dager 

30 C 10 dager 

Fødeopptak 

Klesmøll lever i hovedsak av hornstoff. Dette finnes blant annet i ull, pels, fjær, hår, utstoppede dyr, 

skinn, filt, penselbust, tørre og døde insekter og dyr, stoppede møbler og dårlige preparerte skjelett. 

Det første larvestadiet har behov for B vitamin og fettsyrer. Dette finnes i blant annet i svette, urin, øl, 

tomat juice, melk, brus og saft. Eldre larver klarer seg på hornstoff alene. 

Dersom klesmølllarvene ikke har tilgang på hornstoff kan de også spise på bomull, lin, kork, svamper, 

papir, sukker, etc. Dersom de også kan innta tørre matvarer som tørrmelk, fiskemel, gjær eller andre 

næringsrike kilder, kan livssyklusen gjennomføres. 

De voksne individene tar ikke til seg næring. 

Tabell: Varighet av larvestadiet når larven ble foret med 

ull ved 75 % fuktighet 

Temperatur Varighet av larvestadiet 

15 C 186-195 dager 

20 C 123-135 dager 

25 C 72-89 dager 

Klesmøll som skadedyr 

Det finnes mange andre møll enn klesmøll i bolighus. Sikker artsbestemmelse er derfor viktig før 

bekjempelsestiltak settes i kraft.


Klesmøkk er dårlige flygere og løper eller hopper ofte inn i sprekker når de blir oppdaget. Voksen 

klesmøll finnes derfor ofte nær arnestedet, som i mørke kroker av klesskap, i esker der ullstoff er 

lagret, eller under tepper. Voksne klesmøll flyr ikke mot lys. 

Larver utvikler seg ikke i klær som brukes. Ettersom eggene ikke festes til underlaget når de legges, 

ristes de lett av når tekstilene brukes. 

Ødeleggelser skjer ofte på skjulte områder, som under krager på jakker, i sømmer eller i lommer. 

Ettersom eggene legges løst på underlaget, gir slike områder en ekstra beskyttelse. 

Sportegn 

Klesmøllarver gnager uregelmessige hull, og det er store mengder av spinntråder og ekskrementer på 

de infiserte tekstilene. Hullene kan bli ganske store, i motsetning til ødeleggelser av 

tekstilskadebillene. 

De runde ekskrementene er høyst ½ mm i diameter, og ofte farget av fødematerialet. Det vil også 

finnes larverør som sitter fast til underlaget, noe som skiller den fra angrep av pelsmøll. Spinntrådene 

kan være vanskelig å se på pels. 

Bekjempelse 

Se eget avsnittet om bekjempelse av klesmøll og pelsmøll under. 

Pelsmøll (Tinea pellionella) 

Kjennetegn 

Den voksne pelsmøllen er 9 - 17 mm 

bred i vingespenn. Med sammenslåtte 

vinger måler den 5 – 8 mm. Hunnen er 

større enn hannen og også noe mørkere i 

farge. Forvingene er grå-brun-gule med 

tre mørke flekker. Bakvingene er 

askegrå, med noe mørkere kanter. 

Vingefrynsene er av samme farge som 

vingene. 

Larven er 4 – 8 mm i lang, hvit med et mørkebrunt hode med to Voksen pelsmøll 

punktøyne. Den nyklekte larven kryper rundt på underlaget i ett døgn 

før den spinner seg et rør. Dette røret består av silke og diverse 

fragmenter den finner i underlaget. Røret er åpent, slik at larven kan snu seg og spise fra begge 

endene. Larven beveger seg ved å stikke hode og ben ut fra åpningen av røret. I motsetning til 

klesmøllarven bærer pelsmøllarven alltid med seg røret sitt og fester det aldri til underlaget. Lengden 

på røret er 6,3 – 9, 4 mm. Puppen er 4 –5 mm lang. Den er først gulaktig i farge og etter hvert brun. 

Eggene til pelsmøll er ovale, hvite og 0,5 mm lange. De legges ett og ett på underlaget. 

Livssyklus 

Peslmøll lever utendørs i blant annet fuglereder og har en ettårig livssyklus. Innendørs kan den klare 

3-4 generasjoner per år, under optimale forhold. Pelsmøllhunnen parer seg innen 12 timer etter 

klekking og egglegging skjer 1 – 6 dager senere. Eggene legges ett og ett på ulltekstiler, fjær, pels eller 

på annet godt næringsgrunnlag. Hunnens bakkropp er tung og hun flyr dårlig. Hannen er en bedre 

14 

Larve

15 


flyver, men en kan ofte se voksne møll løpende inn i sprekker for å gjemme seg dersom blir forstyrret. 

Ved 22 – 26 C lever den voksne pelsmøllen i 4-7 dager. 

Pelsmøllen foretrekker steder med høyere fuktighet enn klesmøllen og det optimale er 80 -90 % 

luftfuktighet. Larvene utvikler seg ved temperaturer mellom 13,5 C og 34,5 C. 

Tabell: Eggenes utviklingstid Tabell: Fra larve til puppe ved 90 % relativ fuktighet 

Temperatur C Tid 

21,5 4 dager 

25 5 dager 

30 7 dager 

Tabell: Fra larve til puppe ved 30 % 

relativ fuktighet Tabell: Varighet av puppestadiet 


21 68 dager 

30 86 dager 

Før forpupping kan larven vandre vekk fra matkilden og gjemme seg i sprekker under lister, mellom 

gulvplanker og lignende. Når larven skal forpuppe seg kryper den inn i larverøret og tetter til begge 

endene. Når puppen klekkes, bukter den seg delvis ut av røret slik at puppehuden blir sittende igjen i 

enden av røråpningen når den voksne møllen forlater puppen. 

Fødeopptak 

Pelsmøll lever i hovedsak av hornstoff. Dette finnes blant annet i ull, pels, fjær, hår, utstoppede dyr, 

skinn, filt, penselbust, tørre og døde insekter og dyr, stoppede møbler og dårlige preparerte skjelett. 

Det første larvestadiet har behov for B vitamin og fettsyrer. Dette finnes i blant annet i svette, urin, øl, 

tomat juice, melk, brus og saft. Eldre larver klarer seg på hornstoff alene. 

Dersom pelsmølllarvene ikke har tilgang på hornstoff kan de også spise på bomull, lin, kork, svamper, 

papir, sukker, etc. Dersom de også kan innta tørre matvarer som tørrmelk, fiskemel, gjær eller andre 

næringsrike kilder, kan livssyklusen gjennomføres. 

De voksne individene tar ikke til seg næring. 

Pelsmøll som skadedyr 

Skadeomfanget til denne møllen er betydelig mindre enn for klesmøll. Den er mest kjent for å gjøre 

skade på fjær og dun, men kan også gjøre skade på de ull og pels. Pelsmøll kan i tillegg leve på tørre 

matvarer, tobakk, krydder og urter. 

Sportegn 

Sporene etter pelsmøll minner mye om sporene etter klesmøll, men det mangler larverør som er 

spunnet inn i det angrepne materialet. En finner dessuten sjelden spinntråder der pelsmøllarver har 

gjort skade. 

Bekjempelse av klesmøll og pelsmøll 


21,5 46 dager 

25 33 dager 

30 73 dager 


21,5 19 dager 

25-30 10 dager 

Forebygging er meget viktig for å begrense skader av klesmøll og pelsmøll. Alle livsstadiene (egg, 

larve, puppe, voksen) dør ved klesvask eller kjemisk rensing. Rengjøring av tekstiler før de legges 

bort, og oppbevaring i tette poser er derfor enkle forholdsregler for å unngå problemer. En 

industristøvsuger er et glimrende redskap ved bekjempelse i boder, gulv med sprekker eller i områder


der det er mye støv og avfall. Ved inspeksjon bør en bekjemper være utstyrt med en god lommelykt og 

kniv for å undersøke slike steder for spor etter larver og pupper. 

Frysing 

Bruk av kulde til bekjempelse er en effektiv metode. Alle larvestadiene til både klesmøll og pelsmøll 

dør etter noen timers frysing ved -20 C. Det kan være lurt å bruke temperaturtråder fra eksempelvis et 

ute/inne-termometer for å sikre at den riktige temperaturen oppnås inne i tekstiler som behandles. 

Dersom en kunde bestemmer seg for å fryse skjøre tekstiler som ikke tåler kjemisk behandling, er det 

viktig å opplyse om at innpakking bør foregå på en slik måte at det ikke dannes kondens. 

Mange forhandlere av pels tilbyr kunder å lagre sine plagg i kjølelagre på sommeren. Denne 

lagringstemperaturen er ikke er kald nok til å drepe skadedyrene, men kjølig nok til å redusere 

utviklingshastigheten. Temperaturen i disse lagrene er valgt etter mål på hva som er mest gunstig for 

pelsens glans, holdbarhet og kvalitet. 

Varmebehandling 

For å ta liv av klesmøll og pelsmøll i tekstiler og møbler, bør kjernetemperaturen ligge omkring 56 C 

i tre til fire timer. Badstu, varmeskap eller direkte solskinn kan dermed utnyttes for å drepe alle 

livsstadiene. Som med kulde gjelder det å huske at kjernetemperaturen må overvåkes for å få ønsket 

effekt. Faren for ødeleggelser og krymping er stor ved bruk av varme. 

Kjemisk behandling 

Dersom det er nødvendig å foreta kjemisk behandling, bør skadedyrbekjemperen informere kunden 

om faren ved kjemisk behandling av tekstiler. Kjemisk behandling kan falme og/eller lage skjolder på 

tekstiler. Det er også nødvendig å være påpasselig med utlufting og renhold før tekstilene tas i bruk 

etter en slik behandling. 

Ved bekjempelser i liten skala er det mest hensiktsmessig å pakke inn det infiserte materialet i plast 

for deretter å mette luften med bekjempelsesmidlet. Ofte må denne behandlingen gjentas. Spraybokser 

med permetrin, pyretrum, metoxyklor eller pertan gir ikke langtidseffekt mot insektene. 

Møllrepellenter som møllkuler (naftalin) vil stoffene virke frastøtende og muligens også dødelig 

dersom tekstilene oppbevares i lufttette beholdere. For ønsket effekt skal møllkuler aldri plasseres 

lavere enn kilden man ønsker å beskytte, da gassen fra kulene er tyngre enn luft. Naftalinet vil sige ned 

og beskytte tekstiler under, ikke over. Forsøk har vist at naftalin kan være kreftfremkallende. 

Vapona strips og mini strip (diklorvos) har god effekt dersom de henges bak tepper og på steder der 

tekstiler oppbevares. Disse bør ikke anvendes i rom hvor mennesker oppholder seg. 

Sedertreolje, kamfer-, lavendelprodukter og eteriske oljer skal virke frastøtende på møll. Disse 

midlene vil bare ha en begrenset effekt og bør derfor ikke være det eneste tiltaket ved en bekjempelse. 

Midlene kan gjerne inngå i et integrert skadedyrkontroll program.. 

Feller 

Feromonfeller og andre feller basert på insektenes luktesans er gode hjelpemidler for å sikre 

identifisering av møll. De er også et godt hjelpemiddel i etterkontroll ved avsluttet behandling. 

Feromonfeller er brukt i leiligheter som bekjempelsesmetode, men krever tett oppfølging og mye tid. 

16

Til sammenligning: klesmøll og pelsmøll 

17 


Figur 1: Klesmøllens livssyklus Figur 2: Pelsmøllens livssyklus 

Klesmøll Pelsmøll 

Mer vanlig enn pelsmøll i Norge Normalt brunere i farge enn klesmøll 

Ingen mørke flekker på vingene Mørke flekker på vingene (ikke alltid avgrenset) 

Rød-gylne hår på hodet Lyse hår på hodet 

Larverøret festes til underlaget Larverøret bæres med dyret 

Mye spinntråder på infisert materiale Lite/ingen spinntråder på infisert materiale 

Kursiv: Disse punktene forutsetter at det voksne individet har intakte vingeskjell som ikke er slitte 

eller avrevne. Husk at disse punktene kun er hjelpemidler for bestemmelse ved hjelp av 

sammenlikningsmetoden! 

Alle biller er tegnet av Preben Ottesen. Klesmøllet er tegnet av Halvard Elven.

10. Næringsmiddelskadedyr

Næringsmiddelskadedyr 

Innhold 

PRESENTASJON: 

NÆRINGSMIDDELSKADEDYR I LAGREDE PRODUKTER..................................................................... 1

Næringsmiddelskadedyr i lagrede produkter 

- biologi, forebygging og bekjempelse 






Foto: Reidar Mehl 

Hva er et næringsmiddelskadedyr? 

? ? ? ? 


• De fleste er av tropisk eller subtropisk opprinnelse 

– Godt tilpasset et liv på tørre næringsmidler ved relativt høye temperaturer 

• Lever og reproduserer best under varme forhold (25-35°C), men få vil overleve 45°C i et døgn 

• Unntak: midd og støvlus trives best med høyere fuktighet 

– Med få unntak lever de ikke lenge ved lave temperaturer eller de går i dvale 

• De fleste reproduserer ikke under 15 °C 

• Unntak er de som lever også utendørs i Norge, som f.eks. fleskeklanner 

• Disse skadedyrene kan oppsøke matkilden selv eller fraktes dit av oss 

– Komme utenfra eller fra infiserte områder innendørs f.eks. gulvsprekker eller andre rom 

– Inn med matvarer, møbler, tepper, produkter av vegetabilsk/animalsk opprinnelse mm 

Fleskeklanner Sagtannet melbille 


Foredragets deler 

• Hva er et næringsmiddelskadedyr? 

– Fokus på dyr i lagrede næringsmidler 

• ”Store product pest” 

• Hvordan forebygge mot og bekjempe disse? 

– Generelt og i spesielle miljøer 

• Møller/siloer, bakerier, butikker og privathusholdninger 

• Hvilke er de viktigste artene? 



• Næringsmiddelskadedyr i lagrede produkter 

– Korn, kornblandinger, mel, tørket frukt/krydder/grønnsaker/blomster, bønner, nøtter, 

spagetti, dyrefôr mm 

– Ca 300 arter, derav 20 av stor økonomisk betydning, resten noen ganger viktig 

– Noen kommer på næringsmidlene før de høstes, andre ved foredling eller lagring 

– Noen arter er spesialisert på visse matvarer, mens andre er generalister 

• F.eks: bønnefrøbille – kun på bønner, tørrfruktmøll – nesten på alle vegetabilske næringsmidler 

• Noen er kun vegetarianere eller kjøttetere, mens noen spiser det meste – f.eks. tyvbiller 



• Kan deles inn i fire grupper ut fra hvordan de spiser kornet (og avledede produkter) 

– Indre spisere (internal feeders) 

• Larven spiser/utvikles inni kornet e.l. hele tiden fram til voksent individ. Eks: kornsnutebille 

– Ytre spisere (external feeders) 

• Spiser/utvikles fra utsiden av kornet e.l. Kan også spise gjennom frøkappen og fortære innmaten. 

Eks: tobakksbille 

– Spisere av skadet kornpartikkel (scavengers) 

• Spiser kun korn der frøkappen har blitt skadet, enten mekanisk eller av andre skadedyr. 

Eks: sagtannet melbille 

– Sekundære skadedyr 

• Spiser kun næringsmidler som er i nedbrytning, er fuktige og/eller har noe mugg tilstede. 

• Noen spiser mugg i stedet for næringsmidlet. Eks: stor melbille 

Kornsnutebille Tobakksbille Sagtannet melbille Stor melbille 


1


• Næringsmiddelskadedyr ødelegger for store verdier 

– Ødelegger ved sin tilstedeværelse vesentlig mer enn de selv spiser 

• Insekter alene ødelegger omtrent 10% av verdens kornproduksjon 

• Også kostnader ved forebygging og bekjempelse 

– Også viktige som ”spiskammer-skadedyr” i privathusholdninger 

Bønnefrøbille. Foto: SSL 

Rismelbille. Foto: SSL 

Bønnefrøbille. Foto: Reidar Mehl Brunsvart melbille. Foto: Reidar Mehl 

Sagtannet melbille. Foto: SSL 



Tørrfruktmøll. Foto: SSL 

Forebygging og bekjempelse - IPM 

• Integrert skadedyrkontroll (IPM) må benyttes 

– IPM gir vesentlig økt sjanse for vellykket bekjempelse enn kun bruk av en metode 

– Høye krav fra forbrukere og myndigheter (substitusjonsprinsippet mm) 

– Bruk av pesticider minimeres som en del av IPM 

• Sanitasjon, utestenging av insekter, fellebruk, inspeksjon og overvåking, gode lagringsrutiner mm 

• Må skille mellom matområder (kun punktbehandling) og ikke-matområder (mer liberal bruk – flate) 

5. Forbrukere 

1. Utenlandsk/ 

norsk korn 

"Kornkjeden” 

4. Produkter hos 

butikk, grossist 

2. Kornprodukter i 

fôr- og matmøller 


3. Produkter hos 

næringsmiddelprod. 

* 


O 



C O 


• Forebygging og bekjempelse er nødvendig i alle de ulike delene av produksjonslinja 

– ”Fra åker til ferdig måltid” – f.eks. kornkjeden* 

– På åkeren og i primærlagring er dette bondens ansvar 

– Andres ansvar under prosessering/foredling, produktlagring, hos forbruker og andre 

• Her er skadedyrbekjempere ofte viktige bidragsytere 

Forebygging og bekjempelse - bekjempelsesprogram 

• Et systematisk bekjempelsesprogram bør etableres der næringsmidler behandles/lagres 

– I mat-/fôrmøller, næringsmiddelproduksjonslokaler, dagligvareforretninger mm 

– Følger samme hovedprinsipper som for andre skadedyr 

– Sørge for at programmet dokumenteres skriftlig, er lett tilgjengelig og brukes av ansatte 


2

Forebygging og bekjempelse - bekjempelsesprogram 

• Hovedelementer i et bekjempelsesprogram: 

– 1. Grundig inspeksjon - hvor det kan være problemer med skadedyr? 

• Intervju først bedriftslederen og andre for å finne ut hvor problemet med skadedyr kan være 

– Hva lagres og hvordan, praksis ved returnering av varer, transportbåndkarakteristikker, rutiner ved 

inspeksjon av utstyr, rengjøringsprosedyrer, tidligere problemer med skadedyr, tidligere bekjempelser, steder 

der matrester opphopes, inspiseres varer som kommer inn regelmessig, opplæring av personale mm. 

• Inspiser deretter alle deler av produksjonslinja og områder i nærheten, eks. kornsilo* 

– 2. Identifikasjon av art(er) – ulike arter krever ofte ulike tiltak 

• Sørg for fangst og korrekt identifisering, er det flere arter tilstede? 

– 3. Iverksetting av forebyggings- og bekjempelsestiltak 

• Sanitasjonsprogram og god lagringspraksis, utestenging (tett åpninger/sikre dører og vinduer) og 

andre mekaniske tiltak (feller, plastgardiner mm), smarte konstruksjoner i bygning/utstyr, 

emballering, temperaturregulering (varme/kulde), modifisert atmosfære, lyssetting, insekticidbruk 

• Opplæring av ansatte: Viktig å lære hvordan de i daglig virke kan bidra til forebygging/bekjempelse! 

– 4. Regelmessig evaluering av programmet, inkludert overvåking av skadedyrproblemet 

• Etabler en tilfredsstillende overvåking 

• Er skadedyrproblemet der fortsatt må bekjempelsesprogrammet endres 

• Kommer nye arter inn må programmet kanskje endres 

• Skjer det vesentlige endringer i produksjonen må programmet kanskje endres 


Utvalgte næringsmiddellokaler 

Møller og siloer 


Bakerier 

Butikker Boliger 

Møller og kornsiloer - forebygging og bekjempelse 

• Sørg for jevnlig inspeksjon og vedlikehold av produksjonslinjen 

– Godt vedlikehold av rense- og siktemaskiner v

5 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles