Strategisk Næringsplan 2013-2016 - Ål kommune

Vedteken i kommunestyret 15.11.2012
Strategisk Næringsplan
2013-2016
Foto: Heidi Oskam
Ål kommune
Foto: Heidi Oskam

2
Innhald
1. Næringskommunen i Ål
1.1 Strategisk næringsplan 3
1.2 Kva er strategisk næringsplanlegging 4
1.3 Plan for profil og omdømme 4
1.4 Kommuneplan for Ål 5
2. strategi
2.1 Strategiske mål 6
2.2 Overordna strategi 6
2.3 Handlingar, Innsats av økonomiske ressursar 7
3. satsingsomrÅde, strategiar og mÅl
3.1 Generelt 8
3.2 Satsingsområde 2013-2016 8
4. Virkemiddel og bruk aV desse
4.1 Planverk 14
4.2 Lover og regelverk 14
4.3 Kommunale tenester- 14
Ål ein næringsvennleg kommune
5. andre Viktige aktørar
5.1 Næringslivet 15
5.2 Ål Utvikling AS 15
5.3 Hallingdal Etablerarsenter 15
5.4 Papirbredden Innovasjon 15
5.5 Innovasjon Norge og Buskerud fylkeskommune 15
5.6 Regionrådet 15

1. Næringskommunen i Ål
1.1.strategisk næringsplan
Den første strategiske næringsplanen for Ål kommune (SNP) gjaldt for perioda 2001-2004, dei neste for 2005-
2008 og 2009-2012. Denne planen er for perioda 2013-2016.
Strategisk næringsplan skal vere eit styringsverktøy for ein heilskapleg næringspolitikk og vere grunnlag for dei
prioriteringar kommunen gjer i planperioden. I tillegg gir det aktørane innafor næringslivet signal om kva for prioriteringar
kommunen legg til grunn for vidare utvikling.
Ål kommune definerer si rolle til å vera med å leggja til rette for næringsutvikling generelt og på dei områda som
er vedtekne i planen spesielt. Dette vert gjort gjennom økonomisk støtte, rådgjeving, politisk arbeid, kommunale
investeringar og sakshandsaming og plan- og rammeverk.
Næringslivet har vore med på å leggja basis for SNP gjennom høyring. Ål Utvikling AS er den sentrale aktøren i
møtet mellom næringsliv og kommune. Når det gjeld landbruket, som pr. i dag er lite med i Ål Utvikling,
samarbeider kommunen med faglag og interesseorganisasjonar.
Den strategiske delen av planen gjeld for 4 år, medan handlingsprogram skal reviderast årleg i samband med
budsjetthandsaminga. Visjon og hovudmål kan reviderast samstundes med kommuneplanen, ein gong i kvar
kommunevalperiode.
Med ”strategisk” meiner me at planen har klart definerte mål og klare konkrete tiltak for å nå måla. Visjonen skal
vera ei samlande og motiverande målsetjing me kan strekke oss etter. Hovudmålet skal gje retninga for kor me vil,
det skal vera langsiktig og målbart med tanke på gjennomføring.
Arbeidet med rullering av Strategisk Næringsplan har vorte leia av næringsstyret med følgjande medlemmer:
Ivar Brevik, ordførar og styre leiar i næringsstyret
Harald Varlid, kommunestyremedlem og styremedlem i næringsstyret
Inge Løkensgard, representant frå næringslivet og styremedlem i næringsstyret
Kari Grete Kleivstøl, representant frå næringslivet og styremedlem i næringsstyret
Astrid Sonerud, representant frå næringslivet og styremedlem i næringsstyret
Kjell Åge Sire, Innovasjon Norge og rådgjevar i næringsstyret
Are Fosse, næringskonsulent Ål kommune.
I tillegg har fungerande rådmann Karsten Dideriksen, leiar for utviklingsavdelinga Reidun Aaker,
kultursjef Hilde L. Bjørnsvik og Jordbruksforvaltar Marit T. Nerol vore med frå administrasjonen.
3

1.2. kVa er strategisk næringsplanlegging
I planen for perioden 2013-2016 vil me innleiingsvis leggja
vekt på følgjande moment som viktige grunnlag i planarbeidet:
• Næringslivet er ein viktig premissleverandør for SNP.
• Det er bevisst valt ut satsingsområde, strategiar og tiltak.
• SNP er arbeidd inn i overordna plan/rammeverk for Ål
kommune.
• SNP er sett i lys av regionale, fylkeskommunale og
statlege planverk.
• Verdiskaping og innovasjon er viktig.
• Satsingar skal passa inn i overordna målsettingar/
strategiar.
• Næringsfondet til Ål kommune skal støtta valde
strategiar.
1.3. plan for profil og omdømme
I pkt 1.3 er det med utdrag frå planen for profil og
omdømme, ordrett attgjeve.
I planen «Profil og omdømme for Ål kommune 2010 - 2030»
av 2010, er det vedteke at det bærande omgrepet skal vere:
Kulturkommunen Ål
• Kultur
• Helse
Kommunen er ”helsekommunen” i dalen, med Hallingdal
Sjukestugu som den sentrale institusjonen. I samband med
gjennomføring av samhandlingsreforma vil me (saman med
dei andre kommunane i Hallingdal) utvikle Hallingdal Sjukestugu
til Hallingdal lokal-medisinske Senter.
Ål har eit omdøme som ”Kulturkommunen i Hallingdal”.
Dette vil me byggje vidare på, og det skal omfatte alle sider
ved eit utvida kulturomgrep, i denne planen nemnd som
kreative næringar.
Det vil vere ein styrke for næringslivet å byggje profil og
tiltak på omgrepa kultur og helse.
Viktige mål for utviklinga fram til 2030 er:
Ål kommune har 5000 innbyggjarar i 2030
• Kommunen er attraktiv for unge og barnefamiliar
• Vi har ”fyrtårn” og attraksjonar som gjer unge stolte av
bygda si
• Kulturlandskapet er teke vare på
• Den fysiske infrastrukturen er godt utbygd
• Energi, natur, miljø, helse og kultur har høg prioritet
• Det er etablert miljø for forsking og utvikling knytt til
helse, kultur, IKT og media.
4
Det er skapt 150 nye arbeidsplassar i perioden
• Reiselivsnæringa er utvikla vidare etter ein natur-
og miljøprofil
• Det er lagt til rette for å auke talet på varme senger
i kommunen
• Talet på gardar og stølar i drift er oppretthalde
• Vi har attraksjonar for fastbuande og besøkande
heile året
• Grøn omsorg, sunn livsstil og god tilrettelegging for
menneskje med nedsett funksjonsevne
• Helse, kultur, forsking og utvikling gjev nye
arbeidsplassar.
• Trivsel for fastbuande og besøkande
• Grøn infrastruktur med løyper, vegar, stigar og
bussar
• Gode og store arrangement styrkar profil og
arbeidsplassar, og gjev auka trivsel
• Det er satsa målretta på vidare utvikling av Ål som
”kulturbygda”Gode offentlege tenester, med særleg
vekt på friskliv, førebygging, helse og omsorg.
Ål er i 2030 kjent for
• Trivsel og ein god stad å vekse opp og bu i
• Kulturbygda og – kommunen, som både tek vare
på tradisjonar og er nyskapande
• Gode og store arrangement
• Ein tidsmessig og framtidsretta kommune, samtidig
som ein tek med seg tradisjonar og særtrekk
• Eit reiseliv som er tufta på helse, kultur, natur, miljø
og livsstil
• Aktivt friluftsliv
• Ein sterk energikommune som nyttar kraftinn-
tektene på ein målretta måte.
• Grøn infrastruktur (miljø, klima, låge utslepp)
• Vitale og gjestfrie gardar og stølar
• Framifrå kultur- og helsetilbod.

1.4. kommuneplan for Ål
I pkt 1.4 er det med utdrag kommuneplanen for Ål, ordrett attgjeve.
Strategisk næringsplan byggjer på det fundament som er lagt i
kommuneplanen for perioden 2006-2018. Pkt 3.6 omhandlar
næringsutvikling.
3.6 I Ål vil me styrke optimismen og evna til gjennomføring hjå
næringslivet
Det overordna målet for næringsutviklinga i Ål fram mot 2018 er at det
vert skapt nye arbeidsplassar.
Ål skal vera ei næringsvenleg kommune som legg til rette for samarbeid
og etablering av arbeidsplassar. Ål skal i framtida ha eit variert og
robust næringsliv med evne til berekraftig*) utvikling.
1. Ål skal nytte naturressursane i kommunen og sikre berekraftig* bruk
av dei.
*)Med berekraftig meiner Ål kommune ei utviklingsom tilfredsstiller da
gens behov utan å øydeleggje vilkåra for at framtidige generasjonar
kan få tilfredsstilt sine behov, ved å ta omsyn til:
Berekraftig produksjon og ressursforvalting
Redusert ressursforbruk
Auka bruk av fornybare ressursar
Grøn innkjøpspolitikk
Attbruk og attvinning
Difor skal kommunen:
1. Yte tenester som næringslivet er nøgd med: rask sakshandsaming,
god rådgjeving og informasjon, realistiske krav og forventningar m.m.
2. Stimulere til ei nyskaping og vidareutvikling av næringslivet som kan
skape arbeidsplassar og som kan sikre variert og robust næringsliv
uavhengig av bransje.
3. Leggje til rette for å styrke utviklingsevna og utviklingskompetansen
hjå næringsliv, politikarar og administrasjon.
4. Ta initiativ til og støtte samarbeid og nettverksbygging i næringslivet
og mellom kommune, andre offentlege etatar og næringslivet.
5. Stimulere til eit landbruk som driv berekraftig ressursforvalting, gir
auka verdiskaping og som produserer og vidareforedlar varer og
tenester av høg kvalitet.
6. Sørge for at det til ei kvar tid er ledige næringstomter av forskjellig
type.
7. Støtte og vidareutvikle regionale fellestiltak som t.d. Hallingdal
etablerarsenter, Hallingskog m fl
8. Ved bruk av næringsfond prioritere tiltak som skapar arbeidsplassar
og ein robust næringsstruktur i kommunen.
9. Ved bruk av jordbruksfond vektleggje sysselsetjingseffekten og
prioritere personar som har landbruk som yrke, samarbeidstiltak og
samdrift.
10. Tilretteleggje for å vidareutvikle Ål som arrange mentskommune.
11. Leggje til rette for at turistverksemder kan skape fleire varme senger.
12. Fremje bruk av bioenergi og anna ny fornybar energi.
1 Dyrka og dyrkbar mark, beite, produktiv skog, verdfulle naturområde, viktige leveområde for vilt osb 5
Foto: Ole J. Brye

2. Strategi
2.1. strategiske mÅl
1. Ål skal vere ein næringsvennleg kommune som legg
til rette for samarbeid og etablering av arbeidsplassar.
Ål skal i framtida ha eit robust næringsliv med evne til
berekraftig utvikling.
2. Ål skal nytte naturressursane i kommunen og sikre
berekraftig bruk av dei.
3. Ål skal nytte konkurransefortrinna ein til ein kvar tid
har og prioritera innsats ut frå dette.
2.2. oVerordna strategi
Den overordna strategien i Strategisk Næringsplan for
2013-2016 er å satse tungt på dei områda Ål allereie har
konkurransefortrinn. Dette skal medføra konkrete
priori-teringar og val av satsingsområde.
Gjennom ein slik strategi skal ein medverke til vekst,
innovasjon og knoppskyting i nye og eksisterande
bedrifter.
Det er også viktig å få til god samhandling mellom viktige
private aktørar og kommunen.
2 Dyrka og dyrkbar mark, beite, produktiv skog, verdfulle naturområde, viktige leveområde for vilt osb.
6
HOVUDMÅL
Ål skal skapa nye innovative og levedyktige arbeidsplassar.
Ål skal tryggja eksisterande næringsliv.
Ål skal skapa attraksjonskraft.
Ål skal drive permanent profilarbeid og omdømmebygging.

2.3. Handlingar
Innsats av økonomiske ressursar
Ål kommune eig Ål kraftverk som gjev inntekter som delvis
kan brukast til langsiktig næringsbygging i bygda.
Ål kommunestyre vedtek årleg kor stor del av kraft-
inntektene som skal nyttast til næringsbygging.
Det vert laga eit årleg handlingsprogram for å styre innsats
mot mål og strategiar. Handlingsprogrammet vert vedteke
i kommunestyret.
Samspel og samhandling
Ål treng god samhandling og eit godt samspel for å få til
næringsbygging som kan bety noko over tid. Helseverksemdene
i Ål er gode døme på korleis dette kan
gjerast langsiktig med samspel mellom fleire aktørar lokalt,
regionalt og nasjonalt.
Informasjon
Næringsbygging og -politikk er viktig for lokalsamfunnet.
Det må derfor sytast for god informasjon. For tida er det
mange prosjekt som kan ha mykje å seia for bygda vår
framover. Det er til dømes svært viktig å ha ein
informasjonsstrategi i samanheng med den årlege
handlingsplanen for å få best mogeleg medverknad frå
næringslivet og Ål samfunnet.
Profil og omdømmebygging
Gjennom ei styrking av omdømmet, vil Ål framstå som
ein meir aktiv deltakar og bidragsytar regionalt og
nasjonalt. Eit positivt omdømme har næringspolitisk
betyding.
Det er mogeleg å auke etterspørselen etter varer og
tenester ved å gje kundane betre kjennskap og større
kunnskap om Ål. Eit tydeleg og attraktivt bilete av Ål er
ein føresetnad for både å behalde og tiltrekkje oss
arbeidstakarar, bedrifter, innovasjon, investeringar og
tilreisande.
Strategi for å oppnå dette:
• Det skal arbeidast aktivt med måla i plan for profil og
omdømme fram mot 2030.
• Ein skal arbeide for å få til partnarskap om profil-
bygging mellom kommune, næringsliv og
organisasjonar.
• Profilbygging vert ein del av alle politiske planar og
planprosessar.
• Profilbygging vert integrert i arbeidet i næringsliv og
organisasjonar.
• Profilbygging vert ein vesentleg del av næringspolitikk
og næringsutvikling.
• Profilbygging vert arbeida inn i kommunen, næringslivet
og organisasjonane sine planar og strategiar.
• Det vert sett inn ressursar som vert samordna med
planverk og strategiar.
• Næringsstyret har det politiske ansvaret for
implementering av desse strategiane.
7

3. Satsingsområde, strategiar og mål
3.1. generelt
Politikarar og kommuneadministrasjonen, dvs. tiltaksapparatet
i Ål kommune, ynskjer å bidra til at Ål har eit
næringsliv prega av optimisme og gjennomføringsevne.
Det skal vere eit utval/styre for handsaming av tilskot til
næringsutvikling, som gjeld både næringsfond og kraftverkmidlar.
Samansetjing av næringsstyret skal i
perioden 2013-2016 vera 3 representantar frå
næringslivet i Ål og 2 politisk valde representantar.
3.2. satsingsomrÅde 2013-2016
• Helse og omsorg, forsking og utvikling
• Kultur- og kreative næringar
• Reiseliv
• Landbruk
• Sundreby 2030
Satsingsområda i denne planen, er ikkje sett opp i
prioritets rekkefølgje.
3.2.1. oVerordna prinsipp
Ål kommune skal i samarbeid med næringslivet,
Hallingdal etablerarsenter, Innovasjon Norge og andre
sentrale aktørar aktivt bistå personar som ønskjer å
etablere eigen verksemd. Ål kommune skal bistå
eksisterande næringsliv i utviklingsprosjekt og nytenking
Ål skal framstå og opptre som ein samla kommune.
Kommunen skal søkje felles løysingar i saker av lokal
karakter og samarbeide med andre kommunar/regionar,
der dette synes å ha gjensidig verdi.
Kommunal forvaltning og tenesteproduksjon er særs
viktig for rammevilkåra til det lokale næringslivet.
Kommunens konkurranse- og attraksjonskraft blir
sterkare dersom Ål kommune og dei andre sentrale
aktørane ytterligare forbetrar sin eigen forvaltning og
tenesteproduksjon overfor befolkning og næringsliv.
Et viktig virkemiddel for å sikre fokus på infrastruktur,
areal-/ eigedomsutvikling og dei andre vertskapsfunksjonane
er å vidareutvikle lokale møteplassar, slik
at ein god dialog er mogeleg. Dette er arenaer som skal
bidra til offensiv dialog mellom privat og offentlig sektor
på eit strategisk nivå.
8
Strategi
Ål kommune skal ha ei pådrivarrolle
Der kommunens ulike aktørar - herunder politikarar,
byråkratar, organisasjonsliv, verkemiddelapparat,
næringslivet sjølv - kvar for seg eller i samspill utøver påtrykk
overfor sentrale myndigheiter for å sikre best mogelege
vilkår for næringslivet.
Ål kommune skal ha ei tilretteleggarrolle
Tilby effektive næringsareal, infrastruktur og næringsvennlige
offentlige tenester (forvaltning) overfor det lokale
næringslivet, herunder å marknadsføre Ål som ein attraktivt
bu- og etablerarstad.
Kommunen skal og legge til rette for kontorfellesskap med
naudsynt infrastruktur der bedrifter/ næringsdrivande som
ynskjer det kan leige seg inn.
Bedriftsretta utviklingstiltak
Gratis rådgivingstenester frå miljø som eks Hallingdal
etablerarsenter og Ål utvikling AS samt rådgiving og gunstig
finansiering frå Innovasjon Norge - der det er viktig å unngå
uheldige konkurransevridande effektar.
Aktive lokale eigarmiljø
Kommersielle investeringar inn mot næringslivet gjennom
profesjonelle investeringsmiljø eller direkte frå private
investorar (bedrifter, institusjonar og enkeltpersonar).
Etablerarbistand
Rådgiving og annen bistand for å stimulere enkeltpersonar til
å starte eigen verksemd.
Offentlig sektor - både lokal og regional
Pådrivarrolle overfor lokalisering av regionale arbeidsplassar,
eks som på Torpomoen. Tilretteleggarrolle ved å stimulere til
lokal samhandling mellom offentlige og private miljø.
Profilarbeid og omdømmebygging
Gjennom å drive kontinuerlig profilarbeid og
omdømmebygging vil ein styrka attraksjonsverdien i Ål.
Dette skal føra til å:
• Styrke vitaliteten i næringslivet.
• Auke tilstrøyminga til Ål i form av både turistar og
tilflyttarar.
• Bidra til styrke optimismen og gjennomføringsevna i Ål.
• Få fram ”fyrtårna” som Ål skal byggje identiteten rundt.

3.2.2. satsingsomrÅde 1: Helse og omsorg, forsking og utVikling
Ål skal satse på utvikling som har utgangspunkt i våre
konkurransefortrinn innan helse og omsorg. Ein har to
pågåande prosjekt som fører til styrking av forsking- og
utviklings-miljøet (FoU-miljøet) på dette feltet:
Hallingdal FoU-hage Torpomoen
Hallingdal FoU-hage skal vera eit miljø for ulike atørar som
driv forsking og utvikling. Gjennom ei samarbeidsavtala
med Høgskola i Buskerud (HiBu) går
Hallingdal FoU-hage inn som ein satellitt til Vitensenteret i
Drammen. Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buske-rud
vil i nært samarbeid med HiBu få sitt hovudkontor på FoUhagen.
Det er vidare avtale med HiBu og Universitetet i
Oslo om å vidareføre Hallingforsk som ein del av
Hallingdal FoU-hage. På denne måten inngår helse og
omsorg i ein plattform i verksemda.
Målet er at Hallingdal FoU-hage skal få attraktive
arbeidsplassar og at ein tiltrekker seg spennande miljø og
ressurspersonar også innan andre fagfelt. Dette skal ein
få til ved å skape ei attraktiv næringsklynge / samarbeidsarena
av offentlege organ, bedrifter og akademia knytt til
FoU-hagen på Torpomoen.
MÅL
Ål kommune skal vera ei kompetansebedrift innan helse- og omsorg i regionen.
Med utgangspunkt i eit forskings- og utviklingsmiljø innan helse og omsorg skal dette byggast ut og
utvidast til andre fagfelt og samfunnsområde.
Det skal etablerast eit akademisk miljø i Ål som skal tiltrekke seg universitets- og høgskuleutdanna
personell med kompetanse innan pedagogikk, veiledning, forsking og utvikling.
Ål skal vera i fremste rekke i distrikts-Noreg til å nytte elektronisk kommunikasjon i utveksling av
kompetanse innan forsking, utvikling og utdanning.
Foto: Torfinn Hallerud, Norsk Luftambulanse
OFU-prosjektet / Arena Helseinnovasjon
Ål kommune er saman med Drammen kommune ein
hovudaktør i prosjektet «Intelligente helse- og
omsorgsløysingar» som inngår i OFU (Offentlege
forskings- og utviklingskontraktar i regi av Innovasjon
Norge). Ål kommune sine omsorgstenester skal prøve
ut ny omsorgsteknologi hjå ulike brukargrupper. Arena
Helse Innovasjon (AHI) er næringslivet sin aktør i dette
prosjektet og det er innleia eit nært samarbeid mellom
AHI og kommunen. Helseteknologi vil verta ein nøkkel
til å kunne få ei berekraftig omsorgsteneste i framtida.
Gjennom dette samarbeidet er Ål i fremste rekke i
distrikt-Noreg til å kunne utnytte tilgjengeleg teknologi.
Det er ei målsetjing å trekke lokalt næringsliv med i
arbeidet med helseteknologi.
Strategi:
• Kraftsamle på fagutvikling, fagmiljø og forsking innan
helse og omsorg på Torpomoen.
• Delta aktivt i og setje av ressursar til Hallingdal FoUhage
og OFU-prosjektet.
• Delfinansiere prosjekt, husleige og bidra med andre
ressursar for dei som etablerer seg i FoU-hagen i
prosjektperioden.
• Søke støtte og utviklingsmidlar frå sentrale instansar.
9

3.2.3. satsingsomrÅde 2: kultur- og kreatiVe næringar
Kreativ næring er definert som verksemder som nyttar
kulturelle uttrykk i sine produksjonar.
Følgjande næringar reknast som kreative næringar:
annonse/reklameverksemd, arkitektur, bibliotek/
museum, trykte media, design, film/foto/video, utøvande
kunst, musikk, TV/radio.
Kulturnæringane utgjer ein aukande del av næringslivet i
landet og folk brukar stadig meir pengar på kjøp av
kultur. Samhandling mellom kulturtilbydarar, utøvande
kunstnarar og det offentlege er i vekst. Ved vidareutvikling
av lokalsamfunnet Ål er det viktig med nært
samspel mellom kulturliv og næringsutvikling.
Profesjonelle kunstnarar har prega bygda i gjennom
årtider, og Ål har ei rekkje landskjende kunstnarar og
kulturaktørar innafor ei rekkje kulturytringar. Det er
viktig for Ål kommune å leggje til rette for at bygda også i
åra som kjem kan gje vekstvilkår og kreative rom for det
profesjonelle kulturlivet.
Ål har den største næringsklynga i regionen når det gjeld
IKT/Media/grafisk/elektronisk kommunikasjon. Denne
næringsklynga skal vidareutviklast på forretningsområde
som er viktig for regionen og utanfor dei område ein
byggjer opp spesialkompetanse. Ål kommune er
medeigar i selskapet Papirbredden Innovasjon i
Drammen, som har kreative næringar som satsingsområde.
Ål kulturhus har gjennom 20 år vore ein opplæringsinstitusjon
for ungdom som ynskjer å jobbe innan teknisk
kulturproduksjon og scenografi (lys, lyd og bilde). Mange
av desse Ålingane livnærer seg i vaksen alder innan
fagområdet. Det er eit mål å vidareføre denne tenkinga
ved å utvikle kulturhuset som ei regional næringsklynge
for kreative næringar.
MÅL
Ål skal ha ein sentral posisjon i regionen når det gjeld IKT/Media/grafisk/elektronisk kommunikasjon
og teknisk kulturproduksjon..
Ål skal vere ein kommune der kulturbasert næring skal utviklast og skape synergiar som gjev
vekst til kreative næringar.
Vidareutvikle Ål som arrangementsdestinasjon.
Ål kulturhus skal vere det regionale kraftsenteret for kultur og kompetansebase for kultur
produksjon.
Utvikle Ål kulturhus som ei regional næringsklynge for kreative næringar.
Det skal etablerast ei ny bedrift pr. år innan fagområdet.
10
Dei store arrangementa i Ål er viktige i profilering av
lokalsamfunnet Ål og for fastbuande, hyttefolk og andre
tilreisande. For lokalt næringsliv og reiseliv gjev desse
årlege økonomiske ringverknader på om lag 20-25
millionar kroner.
Strategi:
• Vidareutvikle Ål kulturhus som regionalt kultursenter.
• Vidareutvikle den fiberoptiske infrastrukturen i
Hallingdal.
• Utvikle Ål kulturhus som ei regional næringsklynge for
kreative næringar.
• Formalisere samarbeidet med lokale kulturaktørar.
• Stimulere og vidareutvikle eksisterande arrangement
og Ål som arrangementsdestinasjon og nytte dette til
omdømmebygging og profilering av Ål.
• Stimulere til næringsverksemd i skjeringspunktet
kultur og næring.
• Bidra til å vidareføre og forsterke kulturarbeidet som
blir drive i kommunen.
Frå Leveld Kunstnartun, “Empty stores on empty barns” v/Knut Brye

3.2.4. satsingsomrÅde 3: reiseliV
MÅL
Profilen og satsinga for reiselivet i Ål skal i hovudsak være tufta på natur, kultur og helse slik
at det er samsvar mellom reiselivet og Ål sin øvrige profil.
Ål skal marknadsførast overfor definerte målgrupper i inn- og utland.
At det blir eit tettare og meir formalisert samarbeid innan reiselivsnæringa i Hallingdal.
Vidareutvikling av eksisterande aktivitetar og opplevingar samt satsing på å få til nye attraks
jonar slik at Ål blir eit meir attraktivt og synleg reisemål.
Fleire arbeidsplassar i reiselivsnæringa og tilknytta næringar.
Auka fokus på kvalitetssikring, bærekraft og kompetanse slik at næringa vert betre rusta til å
møte morgondagens krav og forventningar.
Reiselivsnæringa i Ål er prega av små og mellomstore
verksemder. Ål har alpin-anlegg, kjelkebakke, ski-
skyttararena, gode kiteforhold og ca 400 km med merka
skiløyper m.m.. Sommarstid bl.a. ei rekkje vandrestigar
(Ål52), sykkelstigar, mange fiskevatn og levande stølar.
Ål har ca 1700 kommersielle senger og ca 2500 hytter.
Kultur, tradisjonar, kulturlandskap, natur og eit nært
samarbeid med landbruket gjer at det ligg godt til rette
for ei spennande utvikling innafor reiselivet og hytteturismen
i Ål.
Hytteturismen i Ål står for ca. 50 % av dei årlege overnattingsdøgna
i reiselivet. Det gir store ringverknadar
både til handel, anna næringsliv og landbruk. Tilrettelegging
og tiltak som gjer at Ål blir oppfatta som ein
attraktiv hyttekommune med ein gjennomtenkt og positiv
hyttepolitikk må derfor prioriterast høgt.
Det skal satsast vidare på dei konkurransefortrinna,
arrangementa og nisjeprodukta som Ål har, og spesielt
det som Ål er aleine om å tilby i Hallingdal. Slik vil Ål bli
ein attraktiv destinasjon i Hallingdal sjølv om nabo-
kommunar har større aktører og fleire gjester. Det
regionale kulturhuset Ål kulturhus er ein svært viktig
aktør i denne samanheng.
Med auka interesse for helseturisme og rekreasjon bør
Ål med sin tyngde innan helse sjå på dette som eit
framtidig satsingsområde. Også Ål sin satsing innan FoU
bør knyttast mot reiselivet. Ål vil til dømes i komande 4
årsperiode ha eit ekstra fokus på utviklinga av 61 ° Nord
Hallingdal feriepark.
Reiselivsnæringa i Ål er avhengig av eit tettare og meir
forpliktande samarbeid innan reiselivsnæringa i
Hallingdal. Alle i reiselivet i Hallingdal treng eit godt
samarbeid og ein tett dialog med Regionrådet for
Hallingdal, Buskerud Fylkeskommune og Innovasjon
Norge.
Strategi med konkrete tiltak:
• Auka målretta marknadsføring.
• Produktutvikling i tråd med natur, kultur og helse.
• Tettare samarbeid innan reiselivet i Hallingdal.
• Utvikle nye attraksjonar og aktivitetar med «fyrtårnverdi».
• Auka samarbeid mellom reiseliv, landbruk, kulturhuset og
helsemiljø.
• Auka satsing på kompetanse og det å ta i bruk nye
teknologiske løysingar.
• Jobbe for breiare forståing av reiselivet sine store
ringverknadar til andre næringar.
• Stimulera hytte- og fjellturisme ved marknadsføring.
• Vidare satsing på arrangementsturisme då arrangement
er av stor verdi for reiselivsnæringa.
Frå Bendit Alpinfestival, Ål skisenter
11

3.2.5. satsingsomrÅde 4: landbruk
MÅL
Oppretthalde og helst auke produksjon på flest mogeleg bruk.
Fremje eit godt landbruksmiljø.
Fremje/ stimulere til eit velhalde kulturlandskap.
Meir lokalt sal og vidareutvikling av produkt og tenester frå landbruket.
Betra marknadsføring av landbruksrelaterte opplevingsprodukt.
Sikre at landbruksprofilen blir ein del av marknadsføringa av Ål.
Med landbruk meiner me her produksjon av mat og
andre jord- og skogbruksprodukt. Ål er den største
husdyrkommunen i Buskerud og den største
landbrukskommunen i Hallingdal, med nesten 200 bruk
i drift, 36 000 dekar jordbruksareal i drift og store skogs-
og utmarksressursar. Dei fleste gardane i Ål er for små til
å gje heiltidsarbeidsplassar.
Me ser ein nedgang talet på gardsbruk i drift og det er
ein fare for at me er på veg inn i ein periode med mindre
tilgang på mat, særleg mjølkeprodukt. Difor er det også
grunn til å tru at dei bøndene som satsar på utvikling av
eigen arbeidsplass, kan bli av større verdi framover. Ål
kommune vil arbeide for at landbruket i Ål, med spesiell
vekt på satsing innan mjølkeproduksjon, skal bli ei vekstnæring.
Lokale landbruksmarknader har opplevd ein renessanse
i mange land dei siste åra. Med den styrken landbruket
har i Ål, ligg forholda til rette for meir produksjon for
lokalt sal, kanskje også for direkte sal av landbruks-
produkt og -tenester herifrå i andre område.
Eit samarbeid og eit godt samarbeidsklima mellom
grunneigarar og reiselivsnæringa er også eit vilkår for
oppkøyring av skiløyper, rydding av turstigar og andre
tiltak for å leggje forholda til rette for at reiselivet skal
kunne bruke utmark.
12
Ål kommune er svært oppteken av ta vare på stølsdrifta i
kommunen. Stølsdrift og fjellbeite er ein viktig del av
kulturen og identiteten til fjellbygda. Aktiv stølsdrift gjev liv
i fjellet samstundes som beiting og slått hindrar attgroing.
Både fastbuande og turistar set pris på at det framleis er
stølsdrift i fjella våre.
Hallingkultur og landbruket er viktig i Ål. Sentrumsnære
områder på Sundre har lang tradisjon for handel, og det ligg
her godt til rette for å utvikla til ein sentral marknadsplass
for Hallingkultur, Hallingprodukt, mat, hytte- og friluftsrelaterte
produkt og opplevingar i Hallingdal.
Strategi:
• Årleg støtte 2-3 større investeringar som får tilskot frå
Innovasjon Norge.
• Støtte tiltak hjå aktive gardbrukarar som utløyser SMILmidlar.
• Støtte nydyrking der godkjend dyrkingsplan ligg føre.
• Arbeide for å oppretthalde bu- og driveplikt på gardane.
• Styrka marknadsføring av lokale landbruksprodukt og
tenester.
• Aktivt arbeid frå kommunen i samarbeid med næringa for
å utvikle tilbod om nye produkt og tenester.
• Motivere og leggje til rette for lokale landbruks-
marknader.
• Støtte oppunder Nortura sitt anlegg på Gol.
Foto: Ål Utvikling AS

3.2.6. satsingsomrÅde 5: sundreby 2030
ÅL SOM BAST-KOMMUNE = (Bu – arbeid - service og trivsel)
Sundreby 2030 er vår felles visjon, mål og strategi for ei
berekraftig utvikling av Sundre og Ål sentrum. Denne
utviklinga skal samlast i innsatsområde som skal styre
utviklinga mot dei mål som er sett av innsatsgrupper som
har både evner og vilje til å gjera jobben.
Sundreby 2030 er dei einaste langtidsplanane som er
forankra i heile Ål-samfunnet.
Sundreby 2030 er eit handlingsorientert program, med
årlege gjennomførbare handlingsplanar.
Sundreby 2030 går utover tradisjonell planlegging og er
utvikla for å løyse sosiale, økonomiske og miljømessige
utfordringar i ein integrert og kreativ måte. Det er Ål sitt
program, ikkje berre politikarar og kommuneadministrasjon,
men alle Ålingane. For mest effektivt å
oppnå visjon og mål, må programmet være eigd og aktivt
støtta av dei personer som bur, arbeider og trivast her.
Sundreby 2030 skal vera med å samle innsatsen mot dei
utfordingar Ål samfunnet står framfor i nær framtid.
Programmet skal formulere fellesskapets visjon og mål og
skal gi innspel til eit breiast mogleg beslutningsgrunnlag på
Ål si framtid.
Eit velfungerande og moderne sentrum er nøkkelen til at
det framleis vil være attraktivt og rett å oppretthalde variert
busetnad i grendene.
Det er særs viktig at kommunen held fram med å være ein
attraktiv tilrettelegger overfor verksemder som bidrar til å
komplettere Ål som ein handels- og servicestad. Tidsriktig
Infrastruktur og god sentrumsplanlegging er ein føresetnad
for å skape eit attraktivt lokalsamfunn. Sentrumsutvikling
skal difor stå sentralt på kommunens agenda.
Strategi:
• Utvikling av Ål sentrum
• Tilrettelegging for sentrumsnær busetting og gode
oppvekstvilkår
• Tilrettelegging for arbeid og fritid i Ål sentrum
• Utnytting av naturen i og kring sentrum
• Strategiane vert følgd opp av innsatsområde og
hundrevis av små og store prosjekt, enkelttiltak og
handlingar.
• Vesentlig for Sundreby 2030 er at dei tiltak me utfører og
har tenkt å utføre vert dokumentert, ført inn i planane og
omsett til handling når dette er naturleg.
MÅL
Ål skal vera ein god stad å bu.
Ål skal vera innovativ og framtidsretta.
Ål skal skape og trygge arbeidsplassar.
Ål skal skape attraksjonskraft.
Ål skal ha god infrastruktur.
Foto: Heidi Oskam
13

4. Virkemiddel og bruk av desse
Ål kommune har fleire verkemiddel til rådvelde i arbeidet
med næring og utvikling: planverk, lover og regelverk,
kommunale tenester, næringspolitikk og tilskots-
ordningar. Dei må nyttast strategisk og planmessig for å
nå måla. I tillegg kan kommunen spele på eksterne
aktørar og samarbeidspartar.
4.1. planVerk
Kommuneplanen for Ål, som SNP er ein del av, viser
korleis kommunestyret i Ål ynskjer at innbyggjarar,
næringsliv, politikarar og kommuneadministrasjonen
saman skal skape eit attraktivt lokalsamfunn med eit rikt
og variert kultur- og næringsliv og ein trygg oppvekst og
alderdom.
Kommuneplan for Ål er overordna andre kommunale
planar. SNP byggjer til ein kvar tid på denne. I tillegg
legg ein, kommunens plan for profil og omdømme og
Sundrebyprogrammet, til grunn ved rullering av SNP.
4.2. loVer og regelVerk
Ål kommune ynskjer å vera pårekneleg og løysings-
orientert, gje rask og korrekt handsaming og nytte det
handlingsrom lovverket gjev.
Det viktigaste regelverket me må halde oss til i samband
med næringsutvikling er:
Plan- og bygningslova, Forureiningslova, Jordlova,
Konsesjonslova, Odelslova, Skogbrukslova
4.3. kommunale tenester- Ål ein
næringsVennleg kommune
Ål skal vera ein næringsvennleg kommune. Med dette
meiner me at kommunen skal yte tenester som
næringslivet er nøgd med: høvelege krav og
forventingar, rask sakshandsaming, god rådgjeving og
informasjon m.m. Næringslivet kan rekne med at
kommunen legg til rette for at næringsdrivande kan få
rettleiing og rask avklaring av naudsynte godkjenningar
for å utvikle verksemda og/eller starte ny verksemd.
I tillegg kjem gode kommunale tenester som barnehage,
skule, helse, vassforsyning, vegvedlikehald og kulturtilbod
for å sikre bu-lyst og dermed tilgang på kvalifiserte
arbeidstakarar. Tilgang på leigebustadar, bustadar til
sals, bustad- og næringstomter som ein viktig føresetnad
for næringsutvikling.
14
Ål kommune kan i næringsarbeidet vere pådrivar,
samtalepartnar, rettleiar, samarbeidspartnar, osb, og kan
yte ressursar, men det må aldri vere tvil om at
arbeidsplassane blir skapt av og for næringslivet.
Kommunen ynskjer å samarbeide om å stimulere til
prosjekt og tiltak med forankring i eit utviklingsorientert
næringsliv, og fremje samarbeid mellom offentlege og
private aktørar. Difor vil kommunen støtte dei
verksemdene og dei prosjekta som har eit utviklingspotensial
i tråd med målsetjingane, og som sjølve
ynskjer å realisere potensialet sitt.
4.4. kommunale innkjøp
Kommunale innkjøp utgjer betydelege summar, og
kommunen kan vera ein viktig kunde for delar av
næringslivet. I samband med avtaler om innkjøp skal
kostnad, tilgjenge og service vektast ut frå eit lokalt
perspektiv. Ein skal og ta omsyn til indirekte verknader,
slik som arbeidsplassar, skatteinngang og bevaring av
verdiskapinga i lokalsamfunnet gjennom lokalt
eigarskap.
Det vil vera naturleg å samarbeide med dei andre
Hallingdalskommunane når ein lyser ut anbod på
kommunale innkjøp, men større einingar, som t.d. BTV,
bør og nyttast der dette er mest formålsteneleg i høve til
kriteria over.
4.5. bruk aV fond
Ål kommune har følgjande fond: næringsfond,
jordbruksfond, fiskefond, viltfond og arrangementsfond.
Det dominerande er næringsfondet eller kraftfondet.
Kommunestyret i Ål har gjennom denne planen vedteke
ein handlingsregel for kor stor del av kraftinntektene til Ål
Kraftverk KF som skal brukast til langsiktig nærings-
bygging for å sikra skatteinntekter og busetnad i
framtida.Ål kommunestyre vedtek årleg kor stor del av
kraftinntektene som skal nyttast til næringsbygging.
Grunnlaget for bruken av midlane er at Kommunestyret
i samband med rullering av Strategisk næringsplan og
godkjenner nye retningsliner for næringstilskot.

5. Andre viktige aktørar
5.1. næringsliVet
I arbeidet med næringsutvikling i kommunen har nærings-
livet sjølv ansvar for utvikling av eiga verksemd. Det er
næringslivet sjølv som må skapa nye arbeidsplassar.
Verksemdene bør difor bidra til og initiere bransjemessig
samarbeid, for å sikre og styrke fagmiljøa innan dei ulike
bransjane.
5.2. Ål utVikling as
Ål Utvikling AS skal utvikle, leggje til rette for og marknadsføre
tilbod som Ål-samfunnet har, med sikte på at auka
kjennskap og aktivitet vil styrke næringslivet og gjere Ål til
ein betre kommune å bu i. Selskapet skal ikkje ha erverv
til formål. Arbeidsoppgåvene/tiltaka skal i stor utstrekning
vera til nytte for aksjonærane, men og for Ål i sin heilheit.
Visjon: Maksimal nyskaping og utvikling av næringslivet i
Ål.
Forretningsidè: Selskapet skal vera eit samarbeidsorgan
som skal ha som målsetting å synleggjere og fremje
kvalitetane i Ål-samfunnet.
Mål: Styrke næringslivet og gjere Ål til ein betre kommune
å bu, arbeide og feriere i.
5.3. Hallingdal etablerersenter
Hjå Hallingdal Etablerarsenter kan personar få etablerar-
hjelp og annan bedriftsrådgjeving. Dei som har ein
forretningsidé, ynskjer å starte eige firma, eller treng hjelp
til finansiering kan få gratis rådgjeving der.
Ål kommune vil satse vidare på etablerarsenteret både
økonomisk og ved å sende moglege etablerarar dit for
rådgjeving.
5.4. papirbredden innoVasjon
Ål kommune er medeigar i innovasjonsselskapet
Papirbredden Innovasjon (PI) i Drammen. Dette er eit
innovasjonsselskap for Buskerud, som har
satsingsområde som er særs like Ål kommune sine
satsingsområde.
Ål kommune har som ambisjon å styrke eigne
satsingsområder ved å vera medeigar i PI.
PI har nettverk og kompetanse som kan bidra til
ytterligare styrking av Åls satsingsområder og har
spisskompetanse på næringsutvikling i kombinasjon med
offentlig sektor og kunnskapsaktørar.
Med det å vera eigar i PI har Ål kommune ein klar
målsetnad om at selskapet skal vera med å skape
suksessar og synlige resultat lokalt, regionalt og
nasjonalt. Gjennom eigarskap kan Ål kommune bidra til
og bli en viktig part i suksessane.
Ål kommune har gjennom eigarskap og fått plass i
selskapets styre.
5.5. innoVasjon norge og buskerud
fylkeskommune
Innovasjon Norge har eit omfattande tilbod av produkt
og tenester retta mot norsk næringsliv, og særskilt
entreprenørar og små og mellomstore verksemder.
Utviklingsavdelinga i fylkeskommunen sitt virkefelt er
omfattande og kan gjelde t.d. nyskapingsprosjekt,
samfunnsomstilling, næringslivsorientert transport,
infrastrukturplanlegging, stadutvikling og kulturbaserte
tilbod.
Ål kommune skal vera døropnar og freiste å få størst
mogleg del av utlyste midlar til nytte i Hallingdal/Ål.
5.6. regionrÅdet
Regionrådet er eit politisk samarbeidsorgan for dei seks
kommunane i Hallingdal. Ordførarane i Hallingdal utgjer
regionrådet, som skal vera eit samarbeids- og
interesseorgan for deltakarkommunane. Det skal arbeide
for å utvikle regionen med særleg vekt på nokre
prioriterte satsingsområde og det skal ta vare på
regionen sine interessene andsynes fylke, stat og andre
organ på region-, fylkes- og riksplan.
15
Foto: Ål Utvikling AS

Ål kommune
Torget 1, 3570 Ål
Tlf: 32 08 50 00
www.aal.kommune.no
REDAKSJON:
Are Fosse - Næringskonsulent
GRAFISK PRODUKSJON OG DESIGN:
Heidi Oskam, Ål kommune