Views
5 years ago

Planskildring - Ål kommune

Planskildring - Ål kommune

Områderegulering

Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse 11 5.3 Kulturhistorisk registrering Arkeologer fra Buskerud Fylkeskommune har foretatt kulturminneregistrering av planområdet i løpet av sommeren 2011. Av automatisk fredete kulturminner ble det funnet 42 kullgroper, 4 jernvinneanlegg og 1 bogastelle/steinkonstruksjon. Fylkeskommunen vil arbeide for at mest mulig av kulturminnene blir tatt vare på og ser det som viktig å ivareta sammenhengen mellom kulturminnene. Det er spesielt viktig å ivareta kulturmiljøet rundt områder med både jernvinneanlegg og kullgroper. Det er registrert jernvinner og tetthet av kulgroper i et område ved Jødnebustølen/Sjugurdstølen og oppover mot Venehovda samt fra Lappegardstølen og oppover mot Bjødnehovda. Det forutsettes i rapporten at det er en tett dialog knyttet til utformingen av hensynssoner i de pågjeldende områder og formulering av tilhørende reguleringsbestemmelser. 5.4 Beiteressurser I kommuneplanen er område F3-1 og F3-2 avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse. I bestemmelsene er området tilknyttet en bestemmelse som sier at det ved detaljutforming skal tas spesielt hensyn til beiteressursene.Med bakgrunn i denne bestemmelsen er det utarbeidet en overordnet vegetasjonskartlegging med klassifisering/vurdering av beitekvaliteter. De planlagte hyttefeltene (ca 500 daa) er i dag vurdert som godt beite både for sau og storfe. Planområdet (1300daa) inneholder ca. 20% myr, som kan beites av storfe, men vanligvis ikke sau. Det totale planområdet er derfor vurdert som godt beite for storfe, men som mindre godt til godt for sau. Områdene har i dag ikke høyt nok beitetrykk til å opprettholde tilstrekkelig grasandel i beitemarka, og beitet er derfor ikke optimalt. Arealbeslag av hyttefeltene (antatt til 500daa) utgjør i overkant av 3 % av Leveldåsen beiteområde (16000daa). Sannsynligvis kan sau evt. også storfe beite en del i de etablerte hyttefeltene, slik at reduksjon i beitekapasitet på grunn av tiltaket er vurdert til å være mindre enn 3 % for Leveldåsen beiteområde. Det utarbeidede materiale angående beiteressurser er fremlagt for kommunen og kommunen har gitt tilbakemelding om at utredningene tilfredsstiller kommuneplanens krav. På privat initiativ har grunneierne igjennom firmaet Nysetlie-Venehovda SA også etablert en samarbeidsavtale som omfatter etablering av et beitebruksfond. Avtalen sikrer at en andel av tomtepris ved salg går inn i fondet til tiltak for beite. 5.5 Trafikale konsekvenser Det er gjort en vurdering av trafikale konsekvenser som følge av planlagt hytteutbygging. ÅDT på adkomstveiene er lav i dag, med mye restkapasitet i vegnettet. Trafikken er forholdsvis lav på FV 244 og Flævassvegen, med tilfredsstillende utforming av kryss. I trafikkvurderingen er det derfor fokusert på avvikling og trafikksikkerhet i krysset mellom FV 244 og RV 7. Utbyggingen gir en marginal økning av trafikken på RV 7. Ettersom det er både venstresvingefelt og trafikkøy på RV. 7 og trafikkøy på FV244 er krysset rustet for trafikkøkningen som utbyggingen medfører. Beregnet timetrafikk gir ingen indikasjoner på at det blir avviklingsproblemer i krysset og utbyggingen medfører således ikke behov for utbedringer av krysset mellom RV 7 og FV 244. Nystelie-Venehovda SA Asplan Viak AS

Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse 12 5.6 Vann og avløp Sommeren 2011 ble planområdet befart og undersøkt av miljøgeolog som grunnlag for å finne frem til hensiktsmessige løsninger for vann og avløp til de fremtidige fritidsboligene. Ut fra registrerte grunnforhold og vurdering av lokale bekker (resipientvurderinger), er det vurdert som mulig å etablere lokale avløpsløsninger for alt avløpsvann innen planområdet. Det er imidlertid krevende å få til slike lokale løsninger. Ved bruk av lokale løsninger, vil det trolig for enkelte hytter være nødvendig å etablere separate avløpsløsninger for toalett (tett oppsamlingstank, biodo eller forbrenningstoalett). Alternativ løsning til lokale renseløsninger er å etablere et felles avløpsanlegg for hele planområdet. Utslipp fra et felles avløpsrenseanlegg føres da til Heståne. Dersom hele hytteområdet skal bygges ut omtrent samtidig, antas det at et felles avløpsledningsanlegg og et felles avløpsrenseanlegg for hele planområdet vil være rimeligste og enkleste avløpsløsning. Ut fra resipientenes sårbarhet (resipientkapasitet) anses også dette som den beste løsningen. Dersom områdene skal bygges ut trinnvis, og over en lenger periode, vil en løsning med mindre lokale avløpsløsninger være en mer aktuell løsning. Vannforsyning i planområdet bør baseres på felles borebrønner. I vestre deler av området forventes det meget god vanngiverevne i brønnene, og middels god vanngiverevne i østre deler av området. Ut fra opplysninger om eksisterende brønner i området, kan det forventes god vannkvalitet fra borebrønnene. I tillegg er det utarbeidet et suppleringsnotat, datert 08.06.2012, som beskriver mulig trinnvis utbygging av avløpsrenseanlegg for området. Dette vil danne grunnlaget for utarbeidelse av endelig vann- og avløpsplan før 2. gangs behandling av reguleringsplanen. Nystelie-Venehovda SA Asplan Viak AS

Planskildring - Bergen kommune
Forstudie for fremtidig transportsystem i Arendal - Arendal kommune
Strategisk Næringsplan 2013-2016 - Ål kommune
Forstudie for fremtidig transportsystem i Arendal - Arendal kommune
EIGERSUND KOMMUNE Miljøutvalget MØTEINNKALLING Saksliste:
Bjørn Veirud, avdelingsleder plan, Drammen kommune Byplan
Kommuneplan 09 for Skanderborg Kommune - Sjelle
Vedlegg 4 Konsekvensutredning - Alta kommune
KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA - Porsgrunn Kommune
folkehelsemelding Porsgrunn - Porsgrunn Kommune
Kommuneplan 2005-20 6 - Løten kommune
Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011 ... - Fjell kommune
Det som har vært – og det som kan bli - Bergen kommune
Strategisk næringsplan - Asker kommune
Kommuneplanen - Herfra til 2016 - Bamble kommune
Flerbruksplan for Oslo kommunes skoger 2007-2015