bf informerer - Befalets Fellesorganisasjon

Offisersbladet 

NR. 5 SEPTEMBER - 2004 • ÅRGANG 21 

Russland 

skeptisk til 

NATOutvidelser 

Side 42-43 

Felles opptak 

og seleksjon til 

befalsskolene 

Side 46-47 

Økt engasjement 

i 

Afghanistan? 

Side 50-51 

Det vi nå ser, er ansvarlig 

økonomistyring

Når kvalitet og service teller 

NFF Norsk Flytteforbund 

Alfa Quality Moving AS 

Ullern Allé 2, 0381 Oslo 

Tel 2206 5150 

Fax 22065151 

anne@alfamoving.no 

www.alfamoving.no 

AS Adams Express 

Boks 206 Skøyen, 0213 Oslo 

Tel 23011450 

Faks 23011451 

oslo@adamsexpress.no 

www.adamsexpress.no 

Bergen Flytningsbyrå AS 

Storbotn 108, 5083 Øvre Ervik 

Tel 55193900 

Faks 55194240 

Petter.visted@bergen-flytningsbyra.no 

www.bergen-flytningsbyra.no 

Cargo Partner AS 

Boks 43 Sentrum, 0101 Oslo 

Tel 24134060 

Faks 24134061 

Oddvar@cargopartner.no 

www.cargopartner.no 

Christiania Transport-Bureau AS 

Ensjøvn 12, 0655 Oslo 

Tel 22683107 

Faks 22681107 

rolfj@christiania-transport.no 

Hasselberg Transport AS 

Håndverkervn 8, 9018 Tromsø 

Tel 77633333 

Faks 77635558 

Ken.baatnes@hasselberg.no 

Håkull AS 

Stokkamyrveien 22, 

4313 Sandnes 

Tel 51636060 

Faks 51636050 

Tom.ims@haakull.no 

www.haakull.no 

● 

Jakobsen Transport AS 

Boks 1012, 4294 Kopervik 

Tel 52850966 

Faks 52851460 

post@jakobsen-transport.no 

Kongstein & Sønn AS 

Thranesgt 2, 3187 Horten 

Tel 33041128 

Faks 33043324 

post@kongstein.no 

Kristiania Visergutkontor AS 

Verkseier Furulundsv 21, 0668 Oslo 

Tel 22151555 

Faks 22151563 

Visergut@kvk.no 

www.kvk.no 

Majortrans Flytteservice AS 

Boks 39 Røa, 0701 Oslo 

Tel 67161616 

Faks 67161617 

Oslo@majortrans.no 

www.majortrans.no 

-avd Bergen: 

Boks 197 Nesttun, 5853 Bergen 

Tel 55925280 

Fax 55925290 

bergen@majortrans.no 


-avd Stavanger: 

Boks 244, 4066 Stavanger 

Tel 51443900 

Faks 51443901 

stavanger@majortrans.no 


NFB Transport Systems AS 

Boks 52, 1401 Ski 

Tel 66813800 

Faks 66813801 

nfb@nfbtransport.no 

www.nfbtransport.no 

Lauritz M Olsen Flyttebyrå 

Skibåsen 16 D, 4636 Kr.sand 

Tel 38044600 

Faks 38044601 

lmo@lmo.no, www.lmo.no 

NORSK FLYTTEFORBUND 

Rekdal Transport AS 

Breivika Industriv. 41, 6018 Ålesund 

Tel 70143070 Faks70155007 

Post@rekdal-transport.no 

www.rekdaltransport.no 

Skullerud Flyttebyrå AS 

Hannestadvn 7, 1617 Fredrikstad 

Tel 69399940 

Faks 69397340 

Firmapost@skflytte.no 

www.skflytte.no 

H K Solberg AS Transport 

Boks 4033, 4606 Kristiansand, 

Tel 38044111 

Faks 38044315 

Post@hk-solberg.no 

www.hk-solberg.no 

Stavanger Flyttebyrå AS 

Dusavikveien 21, 4007 Stavanger 

Tel 51530475 

Fax 51524907 

Stavanger.flyttebyra@c2i.net 

Vinjes Transport AS 

Østre Rosten 98 B, 7075 Tiller, 

Tel 72900900 

Faks 72900939 

Flytting@vinjes.no 

www.vinjes.no 

Wergeland AS 

Boks 243 Nyborg, 5871 Bergen 

Tel 55535600 

Faks 55535640 

wergeland@wergeland.biz 

www.haukedal.no 

Zachariassen 

Transport&Flytteservice AS 

Straumsfjellsvn 9, 5353 Straume 

Tel 5631 2121 

Faks 5631 2120 

info@zachariassen-transport.no 

www.zachariassen-transport.no 

NFF Norsk Flytteforbund - Når kvalitet og service teller 

nff@flytteforbund.no • www.flytteforbund.no • Postboks 13 Hovseter, 0705 Oslo • Tel 810 01 111

Offisersbladet 

Nr. 5 - 2004 - 21. Årgang 

Organ for Befalets Fellesorganisasjon 

BFO: 

Postboks 501 Sentrum, 0105 Oslo 

Tlf: 23 10 02 20 

Faks: 23 10 02 25 

E-post: post@bfo.no 

Internett: www.bfo.no 

Besøksadresse: 

Karl Johans gate 12 j 

(inngang fra Kirkegata) 

Utgiver: 

Didrik Coucheron 

Redaktør: 

Einar Holst Clausen 

Redaksjon og abonnementsavdeling: 

Se adresse for BFO 

E-post: Offisersbladet@bfo.no 

Tlf abonnementsavdeling: 23 10 02 43 

E-post: mona.eriksen@bfo.no 

Tilsluttet Yrkesorganisasjonenes 

Sentralforbund-Stat 

Annonsesjef: 

Lars-Kristian Berg 

Brugt 14, 0186 Oslo 

Tlf:+47 22 17 35 23 

Mob: +47 928 13 450 

Faks: +47 23 16 34 31 

(Bekreftet opplag 2004: 10.700) 

Signerte artikler representerer ikke nødvenigvis 

BFOs mening. Forfattere er selv ansvarlig for 

innholdet og de meninger som fremholdes. 

Usignert innhold er redaksjonelt. 

Utgivelsesplan: 

Nummer Matr. frist Utgivelse 

Nr. 6 sept/okt 19.09 10.10 

Nr. 7 nov/des 14.11 08.12 

Grafisk produksjon: 

Merkur-Trykk AS 

Postboks 25 Kalbakken 

0901 Oslo 

E-post: hilde@merkurtrykk.no 

Internett: www.merkurtrykk.no 

Forsidebilde: To MTB Haukklassen i 

Oslofjorden 

Redaksjonen avsluttet: xx.xx.04 

8 18 42 

5 BFO-leder: 

Forandring fryder 

6 KAFO-leder: 

Hva er det som skjer med Forsvaret? 

7 BESO-leder: 

”Å svelge kameler” 

8 Lykkelig befalselev! 

10 Etterretningsjef for første gang 

12 Milepæl for NATO - AGS kommer 

14 Gigantøvelse på 71 grader Nord 

15 Litt av hvert 

16 Fra Ryktebørsen 

17 Tilbakeblikk 

18 Norsk Irak-innsats vil bli savnet 

20 Terrortrusselen endrer strategien i UK: 

Mer vekt på lettere materiell 

22 BFO orienterer 

32 Første nordmann med 3000 timer. 

34 Leserbrev 

36 Spesialstyrker skulle drepe Hitler 

38 Norsk Hugin i internasjonal tet 

40 Europas viktigste smuglerrute 

42 Kronikk: 

Russiske skrekkscenarier 

44 Til internasjonal operasjon for fjerde 

gang 

46 Felles opptak og seleksjon til 

befalsskolene 

49 Største inntak noensinne 

50 Styrker innsatsen i Afghanistan 

REDAKTØREN 

"Du tror det ikke før du får se det" 

Sommerferien synes allerede uendelig langt borte. I løpet av noen hektiske uker i august, 

har Forsvaret vært kraftig i media. Grunnen er da som regel at noe er riv ruskende galt med 

Forsvaret, og/eller at noen blir filleristet og hengt til tørk. Denne gang er det en kombinasjon 

av alt. FLO får "så hatten passer", for ikke å ha klart personellreduksjonene som de 

er pålagt. Forsvarssjefen blir beskyldt for ikke å ha kontroll over de løpende utgifter. 

Forsvarsministeren får sterk kritikk fra opposisjonspartiene, mens hun går med skumle 

planer om å kvitte seg med hele forsvarsstaben. Generalinspektørene river seg i håret over 

de utgiftskuttene de må iverksette. Generalinspektøren for Sjøforsvaret er fornærmet og har 

lagt alle sine fartøy til kai. Resten av Forsvaret ser også ut til å måtte gå i hvilemodus ut 

resten av året. Leder av Forsvarskomiteen, Marit Nybakk uttaler så kjekt i intervjuer at 

Forsvaret med sine 32 milliarder bør ha mer enn nok penger. Du verden for en rivende 

utvikling Forsvaret er inne i!? Er dette begynnelsen, så skal det sannelig bli spennende å 

se fortsettelsen. Dette kan nesten ta opp konkurransen med TV-serien "24" , og hvem 

husker ikke X-files "Du tror det ikke før du får se det" 

Offisersbladet 05-04 3 

INNHOLD

VOLVO XC70 

Pris fra EUR 27 270 (2.5T 210hk) 

2.5T AWD, 210hk 

D5 AWD, 163hk (diesel) 

Gj.sn.forbruk 8,5 l/100km. CO 2-utslipp 226 g/km. 

VOLVO V70 

Pris fra EUR 21 380 (2.4 140hk) 

2.4S, 140hk 

2.0T, 180hk 

2.5T, 210hk 

T5, 250hk 

2.5T AWD, 210hk 

2.4D, 130hk (diesel) 

D5, 163hk (diesel) 

D5 AWD, 163hk (diesel) 

Gj.sn.forbruk 9,1 l/100km. CO 2-utslipp 217 g/km. 

VOLVO TOURIST & DIPLOMAT SALES 

er en internasjonal salgsorganisasjon som 

selger biler til diplomater og militære som er 

på flyttefot. 

Prisene er meget gunstige da bilene leveres 

rett fra fabrikk i Gøteborg. 

Vi har også mulighet til å levere biler i de fleste 

hovedsteder i Europa og USA. 

Bilene kan spesialtilpasses til de markeder de 

skal brukes/sluttbrukes. 

UTENLANDSBEORDRING? 

VURDERER DU Å KJØPE BIL PÅ EXPORT? 

HVA MED DEN BILEN DU HAR I DAG? 

INNBYTTE? 

Velkommen til en informativ samtale med 

Jon Bergersen, Tax-Free Sales tlf 22 88 26 05, mobil 901 35 280, fax 22 64 55 17 

e-mail: jon.bergersen@bilia.no 

ONE WORLD, ONE MARKET 

TOURIST & DIPLOMAT SALES 

www.bilia.no

Forandring fryder 

Etter en lang og god ferie hvor man blir hensatt i en 

nesten drømmeaktig fredfull tilstand er det vanskelig å ta 

inn over seg de store utfordringene som ligger foran oss. 

Eventuelle bekymringer blir liggende som lodotter i 

krokene av tilværet og blir glatt oversett. Men de er der 

og når sommeren nå er over, kryper de nok nådeløst frem 

fra glemselen og avkrever oss handling og engasjement. 

Stortinget har vedtatt store endringer på det personellpolitiske 

området og nå skal de implementeres. 

Innføringen av avdelingsbefalet og bortfallet av oppsigelsesvernet, 

avansementsordningen, rett og plikt til 

yrkestilsetting etter krigsskole samt store endringer i 

utdanningsordningen, skaper et grunnlag det blir 

krevende å arbeide på. I tillegg er norsk offentlighet 

generelt og Stortinget spesielt forledet til å tro at lønnsutbetalingene 

til offiserer er helt ute av kontroll, med den 

følge at det ligger krav om total endring. Vi kan også lese 

i siste HÆRFRA at GIH og GIL tydeligvis mener at tilsettingssystemet 

må endres vesentlig. Men det stopper 

ikke der, Forsvarets integrerte og samlokaliserte ledelse 

skal endres igjen. Ryktene fra festningsplassen går ut på 

at FST må slankes ytterligere og FDs strategiske styring 

av Forsvaret skal styrkes. I tillegg skal man ytterligere 

kostnadseffektivisere og rasjonalisere for å kunne møte 

kravene forbundet med budsjettforhandlingene i 

Stortinget. Det er jo ikke sikkert at det forsvarspolitiske 

forliket består. 

Det er gode grunner for omstillingen i Forsvaret, men jeg 

begynner å lure på om noe er motivert av andre ting enn 

Anfinsen, Jostein . . . . . .241 . . . .23 10 02 41 . . . . . .909 26 655 

Aune, Per Hermann . . . .239 . . . .23 10 02 39 . . . . .992 08 751 

Bjerkansmo, Jimmy . . . .237 . . . .23 10 02 37 . . . . . .932 08 717 

Clausen, Holst Einar . . . .242 . . . .23 10 02 42 . . . . .928 14 251 

Coucheron, Didrik . . . . . .230 . . . .23 10 02 30 . . . . .928 88 643 

Dahl, Ragnar . . . . . . . . . .238 . . . .23 10 02 38 . . . . .934 98 520 

Eriksen, Mona . . . . . . . . .243 . . . .23 10 02 43 . . . . .924 28 698 

Gabrielsen, Erik . . . . . . .236 . . . .23 10 02 36 . . . . .920 96 432 

Kay, Eva . . . . . . . . . . . . .248 . . . .23 10 02 48 . . . . .928 61 140 

Kristiansen, Espen . . . . .247 . . . .23 10 02 47 . . . . . .926 29 354 

Lillerovde, Frode . . . . . . .240 . . . .23 10 02 40 . . . . .906 40 209 

Solberg, Eivind . . . . . . . .231 . . . .23 10 02 31 . . . . .934 08 550 

BFO-LEDER 

bare det rent fornuftige. I våre dager kan det synes som 

om forandringen i seg selv er det som motiverer. Ønsket 

om og viljen til endring blir beviset på handlekraft og 

dynamikk, omstillingen blir et mål i seg selv og ikke bare 

et middel for å oppnå forbedringer. Det er fristende å 

sitere Gaius Pretonius fra år 55 som skrev: 

”Vi trente hardt, men hver gang vi begynte å få grupper 

som fungerte skulle vi omorganiseres. Jeg lærte meg 

senere i livet at vi har en tendens til å møte hver ny 

situasjon med omorganisering og hvilken vidunderlig 

metode dette er for å skape en illusjon av fremgang, 

mens det skaper kaos, ineffektivitet og demoralisering”. 

En slik utvikling må man være på vakt mot, for det koster 

å omstille – ikke bare i penger, men i forbruk av 

menneskelig motivasjonskapital. Etter at Stortinget 

frarøvet befalet oppsigelsesvernet er motivasjonskapitalen 

på et lavmål og det vil kreve mye å få gjenreist den. 

Her hviler det et tungt ansvar på Forsvarets politiske 

ledelse. 

Uansett hvor mye og krevende arbeid vi står overfor må 

BFO ta fatt på oppgaven med å implementere 

endringene, under forutsetning av at saken rundt 

oppsigelsesvernet finner sin rimelige løsning for befalet. 

Enten ved at Regjeringen fremmer forslag om et tillegg i 

lov om personell i Forsvaret eller ved rettslig prøving. Her 

finnes det lite å gå på og mye står på spill, Forsvarsministeren 

vet hva befalet krever. La oss håpe at hun denne 

gangen kommer vårt rimelige krav i møte. 

En slik forandring vil ihvertfall fryde. 

INTERN TELEFONLISTE FOR BFO 

Stange, Arild . . . . . . . . . .234 . . . .23 10 02 34 . . . . .934 98 522 

Ulrichsen, Kari . . . . . . . . .246 . . . .23 10 02 46 . . . . .928 05 621 

Omstillingstillitsvalgt . . . .232 . . . .23 10 02 32 

Rudberg, Rune . . . . . . . .232 . . . .23 10 02 32 . . . . .934 20 377 

Jacobsen, Guttorm . . . . .232 . . . .23 10 02 32 . . . . .926 94 221 

Sentralbord . . . . . . . . .220 . . . .23 10 02 20 . . . . .Mil: 0510 5694 

Dreier møterom . . . . . .221 . . . .23 10 02 21 

Tordenskiold møterom .223 . . . .23 10 02 23 

Post-/pakkerom . . . . . .227 . . . .23 10 02 27 

Telefax BFO . . . . . . . . .Siv: . . . .23 10 02 25 

Offisersbladet 05-04 5

KAFO-LEDERENS HJØRNE 

Hva er det som skjer 

med Forsvaret? 

Hva skjer? Tirsdag 17. august fikk store deler av Norges befolkning, og ikke 

minst offiserer i Sjøforsvaret en meget stor overraskelse, det finnes ikke mer 

penger å seile for! Hvordan kan dette være mulig i et av verdens rikeste land 

med en så langstrakt kystlinje? Riktignok skal vi få lov til å seile kystvaktfartøyene, 

men det vil ikke finnes et eneste ordinært norsk marinefartøy som 

viser tilstedeværelse langs norskekysten. Dette som følge av et ekstraordinært 

nedtrekk på 137 millioner. Sjef Kysteskadren sier at det er mulig å få til dette 

nedtrekket, men det innebærer en meget stor tilstedeværelse av marinefartøy 

langs kaiene på Haakonsvern. Med andre ord ingen seiling utover kystvakt og 

NATO forpliktelser. Hvordan kan politikerne forsvare dette? Ikke forstår jeg! Ut 

fra de siste hendelser i Forsvaret kommer det stadig oftere frem et spørsmål i 

tankene mine, nemlig: Hva er det jeg egentlig utdanner meg til, og er det noe 

poeng med lang og god utdannelse for å bare ligge til kai? 

Når slike drastiske kutt kommer i en forsvarsgren, så er det ikke utenkelig 

at de andre også må følge etter. Spørsmålet man da kan stille seg er om 

vi er kommet inn i en ond sirkel med stadige nedskjæringer som går 

utover den planlagte aktiviteten. Når slikt som dette har skjedd går det 

naturlig nok utover motivasjonen og kvaliteten på de styrkene vi har. Til nå 

har vi vært veldig flinke til å skryte av kvaliteten på de styrkene vi sender 

ut, men hvordan vil den bli når man ikke får den kontinuerlige treningen 

man trenger. Ikke bare vil kvaliteten synke, men jeg tror også dette vi 

opplever nå, på sikt vil kunne føre til at flere velger å slutte i Forsvaret. 

Noen må snart få øynene opp og innse at det må tilføres midler slik at 

øvingsnivået kan opprettholdes. Å bruke uttrykket tilføre midler er vel 

kanskje litt feil i denne sammenhengen for i dette tilfellet er det faktisk 

snakk om at allerede tildelte driftsmidler blir trukket tilbake. Det er lov til å 

håpe at noen tar til fornuft og sørger for at disse midlene blir tilbakeført slik 

at man kan opprettholde nødvendig aktivitet, ellers tror jeg dette kan få 

uante konsekvenser for Forsvaret i sin helhet. 

Selv om det er mye turbulens i Forsvaret for tiden, så må vi ikke glemme 

fokuset på skolen og utdannelsen vår. De fleste har nå allerede kommet 

godt i gang med hverdagen igjen etter ferien. For dere som er nye 

kadetter av året så håper jeg at dere begynner å få orden på ting. Normalt 

sett er det en hel del som skal ordnes ved overgangen til tilværelsen som 

kadett, og det er ikke helt uvanlig at slike ting kan ta tid. Skulle noen av 

dere imidlertid ha problemer med å finne frem i jungelen av lover og 

rettigheter eller du bare ønsker å komme i kontakt med KAFO, så må du 

ikke nøle med å ta kontakt med ditt lokale KAFO-styre. Et eller annet sted 

på skolen skal det finnes en oversikt over hvem du kan ta kontakt med 

ved din skole. Skulle du imidlertid ikke finne det så er det bare å se på 

BFO sine hjemmesider på internett hvor det er en oversikt over alle i 

landsstyret, eller du kan ta kontakt med en områdetillitsvalgt. 

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å reklamere litt for årets landskonferanse. 

Den går av stabelen i oktober på Pers Hotell på Gol og vil i år 

være samlokalisert med NOFKA konferansen. Dette er en glimrende 

anledning til å få et større innblikk i hva KAFO/BFO faktisk driver med 

samt at du kan være med på å påvirke saker som angår oss kadetter. I tillegg 

vil det også være valg av nytt landsstyre og leder KAFO for skoleåret 

2004-05. Ta derfor kontakt med ditt lokale KAFO-styre og meld din interesse 

allerede i dag. Håper jeg får se så mange som mulig av dere på Gol! 

Lykke til med høstsemesteret og vel møtt på Gol! 

6 Offisersbladet 05-04 

Anders Fiskerstrand 

Leder KAFO 

BFO områdetillitsvalgte 

Navn: Ordinære tlf/faxnr: 

RUNE STAVE 

Mob: 924 30 909 Mil: 0575-6904 

Mobfax: 924 71 088 Siv: 76 11 69 04 

E: otv.halogaland@bfo Fax: 77 11 69 29 

ROBERT BJØRNAR GABLER 

Mob: 970 49 611 Mil: 0580-5070 

Mobfax: 926 55 400 Siv: 77 89 50 70 

E: otv.troms@bfo.no Fax: 77 89 50 71 

JACOB ARE OPDAL 

Mob: 924 23 022 Mil: 0565-7463 

Mobfax: Siv: 75 53 74 63 

E: otv.sondre.nordland@bfo.no Fax: 75 53 77 26 

ROLF J. LEDAL 

Mob: 934 62 716 Mil: 0540-3486 


E: otv.vestlandet@bfo.no Fax: 55 50 34 87 

ESPEN BERG 

Mob: 924 85 924 Mil: 0550-5690 


E: otv.midt-norge@bfo.no Fax: 73 99 52 33 

MARTIN JOHNSEN 

Mob: 924 300 905 Mil: 0500-3534 


E: otv.indre.ostland@bfo.no Fax: 61 27 35 05 

STEN RUNE KARLSEN 

Mob: 922 18 110 Mil: 0520-7325 


E: otv.ytre.ostland@bfo.no Fax: 69 23 70 96 

PÅL SÆVIK 

Mob: 928 17 119 Mil: 0510-9433 


E: otv.oslo@bfo.no Fax: 23 09 94 10 

ARILD HELGESEN 

Mob: 934 99 445 Mil: 0505-5943 


E: ostv.indre.ostland@bfo.no Fax: 63 92 52 09

En handelsreisendes liv 

(et barnerim for de (ikke helt) voksne) 

Søren Sørpå het en mann fra 

sør, som nordpå gikk i land fra 

båten som han var ombord på, 

og der traff han Nora Nordpå. 

(Sørpå er en kavaler på 

førr - av dem som damer ser på, 

og som kvinnesjelen tror på 

men som altså driver hor på 

små foretningsreiser nordpå) 

Hun er riktig søt med hatt på. 

Sørpå stirrer rent betatt på 

denne skatt han har fått fatt på 

skattefritt - og den som attpåtil 

kan tilbringe en natt på. 

Det trengs ikke mange ord på 

å få drag på frøken Nordpå: 

"Si meg hvilket rom De bor på.." 

"Jeg har rom med egen dør på. 

Bare stig på, De, herr Sørpå!" 

Snart har Sørpå satt likør på 

bordet, hvorpå Sørpå klør på 

ben med silkedtrømpeflor på, 

hvilket lille frøken Nordpå 

avgjort setter meget pris på 

(Det er hennes knis et bevis på) 

Derpå - er det satt sensur på 

måten Sørpå drev amoour på. 

Dét besøket ble han far på. 

Brevet fikk hun aldri svar på, 

for han dro til neste fest på 

små foretningsreiser - vestpå. 

Kvinner! Ikke se og hør på 

slike menn ! For menn som Sørpå 

blir man mor på at man tror på. 

(Man er sur på Sørpå nordpå!) 

André Bjerke 

BESO-LEDERENS HJØRNE 

”Å svelge kameler” 

Jeg sitter nå om bord på KNM Måløy der jeg skal avtjene pliktåret som 

kvartermester. Med sommerfugler i magen og masse forventninger 

stilte jeg opp på KNM Hinnøy der jeg egentlig skulle arbeide dette året. 

Etter få minutter møtte jeg maskinsjefen som gav meg melding om at 

jeg ikke skulle tjenestegjøre på den båten allikevel.. Jeg ble litt målløs 

der jeg sto. I 6 uker hadde jeg gått og gledet meg til å komme på 

denne båten som skulle seile masse og være med i ”NATO-styrken”. 

Russland, Finland, Belgia, Litauen og Sverige sto for tur. Jeg kunne se 

havnene for meg for ikke å snakke om alle de fine og ufine stedene 

jeg skulle utforske. Fremmede kulturer og spennende mennesker. 

Denne ”drømmen” forsvant fort, gitt. Det nye bildet som dukket opp i 

hodet var stilleligge på Haakonsvern, en trøtt og trang lugar om bord 

med de samme menneskene rundt meg dag og natt og i helgene. 

Jeg tuslet litt mutt bortover kaien til KNM Måløy. Ombord møtte jeg 

1.trikker. Han ble hjerteglad da jeg sa jeg var maskinist. Vi nærmest 

spurtet inn til 1.maskinisten der jeg ble presentert. ”Bare hopp i US-en 

du, vi har mye å gjøre” var det første han sa. ”I morgen kommer de 

menige”. Jeg fikk en kjapp instruksjon i mine ansvarsområder. Som 

2.maskinist skulle jeg være nærmeste overordnet for en lærling og ha 

ansvaret for rutinene i maskin og havaridetaljen. Jeg fikk en merkelig 

god følelse av å være godt mottatt, og det beste av alt gjøre en fornuftig 

og viktig jobb. Ikke som lærling, menig eller befalselev, men 

som maskinbefal.. 

På kvelden ble jeg sittende å tenke på dette her. Selvfølgelig kunne 

jeg tatt opp med høyere sjefer hvorfor dette plutselig ble bestemt og 

hva med planene som var bestemt for lenge siden. Jeg kunne hørt 

med områdetillitsvalgt i BFO om det var lov å gjøre det på denne 

måten, og hva med lønn og timer. Jeg som egentlig skulle ut uka etter 

med seiletillegg. 

Jeg bestemte meg for å godta de nye planene. Ikke noe å ergre seg 

over. Vi som er i Forsvaret må i mange tilfeller bare lære oss ”å svelge 

kameler”. Det er nok noe vi blir flinke til etter hvert som vi jobber i 

dette firmaet. Om man henger seg for mye opp i bagateller kan man 

bli gal av mindre. Dere som nå har inntatt befalsskolene vil merke at i 

mange tilfeller er det beste bare å holde kjeft og godta tingene som 

de er. Dere er de beste av alle søkerne og har blitt nøye selektert, og 

denne egenskapen til å se lyst på tilværelsen uansett hvordan det 

stormer rundt dere er en viktig ting. Sånn blir fremtidens forsvar også. 

Med den nye beordringsplikten er det bare å ha kofferten klar. Klar til 

innsats for Kongeriket Norge! Det er prisen for å jobbe i dette firmaet, 

og er etter min mening en risiko vi utsetter oss selv for ved å velge 

dette yrket. En snekker snekrer hus mens et befal og en offiser kriger 

for fred om nødvendig. Dette er vår jobb! Og med denne jobben og 

denne beordringsplikten fnyser jeg av de korttenkte politikerne som 

mener vi har skyhøye lønninger. Grunnlønn på 220 000,- er ikke mye 

for å risikere livet sitt som befalingsmann. Noen kameler kan svelges 

mens andre setter seg fast i halsen. Dette er absolutt en sak vi i BESO 

også bør engasjere oss i. 

Jeg ser frem til landskonferansen i oktober og håper så mange som 

mulig av dere melder interesse for spennende arbeid for deres egen 

framtid. 

Lykke til videre i skoleåret. Dere har mye å se frem til! 

Dan Kåre Karlsen 

Leder BESO 


Lykkelig befalselev! 

8 Offisersbladet 05-04

Livet til befalselev Dan Are Tilrem henger i 

tynne tråder for tiden. Han er den første eleven 

i landet som har benyttet seg av støtteordningen 

som BESO har opprettet for befalselever. 

Tilrem som er tidligere NOFmedlem, 

var ikke i tvil om hvilken 

organisasjon han ville satse på 

videre da han fikk høre om tilbudet 

for BESO-medlemmene. Endelig 

fikk han muligheten til å gjennomføre 

en tre år gammel drøm. 

Han meldte seg på kurs i begynnelsen 

av mars, og fikk tre linehopp 

den første helga. Han beskriver 

første hopp som meget nervøst, 

naturlig nok. Det var nok litt skrekkblandet 

fryd ja. Det verste var når vi 

satt tettpakka og flymotoren startet 

opp. Da var det ingen vei tilbake. 

Redselen var også et faktum da 

flydøren ble åpnet og jeg fikk 

kommandoen ”gjør klar, still i døra”. 

Da var det bare å klatre ut på 

vingen og henge der til klarsignalet 

kom. Hoppet gikk helt etter boka. 

Det er nok det mest optimale kicket 

man kan få. Man får virkelig følelsen 

av å leve. Han understreker at han 

som kommende befal får mange 

nyttige erfaringer fra hoppingen. 

Man lærer å kontrollere kroppen 

under meget stressende situasjoner. 

Selvtilliten øker og man får en 

meget stor mestringsfølelse. 

Tilrem er veldig fornøyd med støtteordningen. 

Det var genialt at støtten 

ikke ble utbetalt før kurset og linehoppene 

var gjennomført og bestått. 

Da fikk jeg liksom ekstra motivasjon 

til å kjøre på. Det er statistisk bare 

10% av lineelever som fullfører dette 

kurset. Mye av dette skyldes nok 

progresjonen som må gjennomgås. 

Tilrem er et prakteksempel på at det 

ikke er noe problem å få gjennomført 

denne progresjonen raskt og 

effektivt. 

Jeg har nå 23 hopp og mangler kun 

”FS-utsjekken” med en annen 

instruktør. Til sommeren skal jeg på 

ekstremsportveko på Voss. Han er 

ivrig når han kommer inn på dette 

emnet. “Voss er Norges nest største 

hoppfelt og folkene der er fantastiske. 

Jeg er nå på utkikk etter 

eget utstyr”. 

Tilrem er som dere skjønner en av 

mange som har blitt bitt av denne 

basillen. Det er kke uten grunn at 

fuglene synger når sola skinner og 

himmelen er blå. Kanskje benytter 

han seg av elevlånet til BFO med 

de gode betingelsene de kan tilby 

når ny fallskjerm skal anskaffes. Dan 

Are Tilrem blir nok å se rundt på 

landets hoppfelt i mange år 

fremover… 

Lykke til, og ”blue skyes” til dere 

nykomne elever. 


ETTERRETNINGSJEF 

FOR FØRSTE GANG 

Per Kristians oppdrag som J2 i etteretningen ved NATOs 

hovedkvarter i Skopje er hans første utenlandsoppdrag. 

TEKST OG FOTO: HENRY PRYSER LIBELL 

HQ i La Gazella, Skopje, mars 2004 

”Sir, det er ingen vesentlige nyheter 

siden igår. En grensestasjon er ramponert, 

men den er bare åpen om 

sommeren, og vi har grunn til å tro 

at det bare er guttestreker”, rapporterer 

den spanske kapteinen 

som er ansvarlig for analyser, idet J2 

entrer etterretningseksjonen. Kart 


henger på veggene, de ansatte går i 

skytteltrafikk mellom skrivebordene 

for å konsultere med hverandre. 

Små uregelmessigheter 

Etterretningseksjonen overvå88ker 

alle sikkerhetshendelser i landet, og 

det er ikke rent lite, selv om det 

meste er små uregelmessigheter. 

Fra offiserene går om kvelden kl 23 

til man er på jobb klokken åtte kan 

det være 47 situasjons- oppdateringer, 

forklarer de til Offisersbladet 

og også i helgen holder offiserene 

i NATO seg oppdatert. De 

jobber lange dager her, gjerne fra 

åtte om morgenen til åtte om 

kvelden, avbrutt av en lunsj eller en 

middag. Hele livet leves allikevel på 

leiren, og familie og venner er 

hjemme i Norge. 

Team Antonsen 

Det eneste som overstyrer det harde 

arbeidet er Team Antonsen, på 

mandager. 

Den lille fritiden som er brukes til 

sighseeting og sosial omgang med 

kolleger. 

I motsetning til Kosovo kommer 

man seg mer rundt fra Makedonia, 

noen tilbud kan være vinsmakingsturer 

til øst i landet, eller skiferier i 

Borovetz i Bulgaria, strandferie i 

Thessaloniki eller besøk i de 

ortodokse klosterbyene i vest. 

Er nødt av karriere 

For major Dahl er dette første utenlandsoppdrag. 

- Av familiehensyn har jeg ikke gjort 

det før nå. Men det er ikke noen vei 

utenom lenger, hvis jeg skal ha en 

fremtid i Forsvaret. Jeg hadde lyst, 

men ser også at jeg er nødt til å 

bidra. Du kan si det var en blanding 

av eventyrlyst, pliktfølelse og karrierenødvendighet, 

oppsummerer han. 

Landboka 

Dahl tjenestegjorde de to siste 

årene på Rena som sjef for simulatorseksjonen 

ved Hærens Tekniske 

Treningssenter, og har sin offisererfaring 

i Kavaleriet. Dahl søkte i februar 

og ankom i mars. 

For å sette seg inn i Makedonia 

leste han som andre nyankomne 

Forsvarets landebok, og låner 

dessuten bøker på biblioteket. 

- Mye av orienteringen er å komme 

og se landet med egne øyne og 

begynne å lese militære rapporter 

og prate med kolleger, sier han. 

Bred utdanning 

Han har ingen direkte bakgrunn på 

E-siden, men er utdannet stabsoffiser 

og norsk offisersutdanning er 

ganske bred, mener hans sjef 

Lysenstøen, og særlig hæroffiserene 

har en bred utdanning 

De seks månedene i NATO regner 

han med blir en svært nyttig erfaring. 

Norge har også stor glede av 

utenlandsmisjonene. Når han er 

tilbake kan Dahl benyttes for å utdanne 

offiserer innen dette fagfeltet. 

Testet over tid 

Stabssjef, oberst Thor Lysenstøen 

mener i det hele tatt utenlandsmisjonene 

er en stor berikelse 

for norsk forsvar. 

Han viser blant annet til Kosovo, 

hvor vi kan teste nye forsvarsystemer, 

uniformer, organiseringer og 

mannskap over tid. Dahl ble så å si 

teste over tid han også, den dagen 

han ankom Skopje via Pristina og 

på veien frem ble hindret og nesten 

fysisk truet av opptøyene som noen 

timer senere utviklet seg til den 

nyeste Kosovo-krisen. 

- Det er vel sånn det skal være, 

tenkte jeg bare. Jeg var ikke redd. 

Jeg opplevde det ikke som farlig, 

bare en ny opplevelse. Først etterpå 

forstod jeg alvoret. 

Oppdraget hans er fullført i okotber.

Det norske Flytteforbund 

www.flytteforbund.com 

A A Flyttetjenester AS 

Vestby Østre, 2420 Trysil 

Tlf. 6245.5300 Fax 6245.5301 

Mob. 416.36.986 

flyttetjenester@haugestad.no 

www.haugestad.no 

AS T-Line 

Heimtrøa 32, 7054 Ranheim 

Tlf. 7357.4535 Fax 7357.3231 

Mob. 900.58.210 

post@t-line.no 

www.t-line.no 

Karasjok Transport Service AS 

Postboks 85, 9735 Karasjok 

Tlf. 7846.6101 Fax 7846.6145 

Mob. 915.48.095 

magnemau@frisurf.no 

KvænTrans AS 

Kvænangsbotn, 9162 Sørstraumen 

Tlf. 9776.9000 Fax 9105.0576 

Mob. 977.69.000 

97769000@mobilpost.no 

Kaarvands Transport 

Brøttemsvn. 147, 7072 Heimdal 

Tlf. 7288.9500 Fax 7288.9501 

Mob. 959.71.166 

o-kaarv@online.no 

www.kaarvands.no 

Lisleby Flyttebyrå AS 

Kirkebrygga 4, 1607 Fredrikstad 

Tlf. 6930.7066 Fax 6930.7067 

Mob. 906.20.175 

aagebal@online.no 

Ringdal Transport AS 

Gneisvn. 10, 3221 Sandefjord 

Tlf. 3348.7350 Mob. 3348.1951 

Mob. 909.38.540 

post@ringdal-transport.no 

www.ringdal-transport.no 

Sogn og Fjordane Flyttebyrå 

Firdavn. 16, Pb.702, 6801 Førde 

Tlf. 5782.8100 Fax 5782.8101 

Mob. 480.18.700 / 480.18.710 

arildhof@online.no 

ads.gulesider.no/sognogfjordaneflyttebyra 

Stensruds Flyttebyrå AS 

Bjørn Farmanns gt 15, 3746 Skien 

Tlf. 3552.3135 Fax 3552.3122 

Mob. 900.59.453 

stensrud@flyttebyra.no 

www.flyttebyra.no 

Ålesund Flyttebyrå 

Breivika Industriv. 41, 6018 Ålesund 

Tlf. 7015.1224 Fax 7015.1226 

Mob. 957.05.710 

post@erics-budservice.no 

www.erics-budservice.no 

www.flytteforbund.com 

Sekretariat hos Bedrift og Samfunn, Pb.569, 1302 Sandvika, Tlf/Fax 6754.5130 

det.norske.flytteforbund@eunet.no

Milepæl for NATO 

NATO har endelig samlet seg om en løsning for AGS 

(Airborne eller Alliance Ground Surveillance). Dette er 

en meget viktig milepæl, men det ble ingen felles løsning 

med amerikanerne som den gangen vi alle samlet 

oss om AWACS. 

AV JOHN BERG, FOTO: US AIR FORCE 

Dette er en lang historie: Midt på 

1970-tallet sendte USA sin første E- 

3 Sentry AEW (Airborne Early Warning) 

på vingene, det NATO kaller 

AWACS (Airborne Warning and 

Control System). NATO fulgte etter 

noen år senere og anskaffet sin 

egen AWACS-flåte. Det var og er 

ingen stor teknologisk eller kapasitetsmessig 

forskjell, selv om NATO 

anskaffet 18 AWACS mens USA 

anskaffet 34 (i dag 32 etter at to 

Sentry-fly er gått tapt). Britene 

anskaffet syv nasjonale AWACS 

eller å ha lidd et ytterst kostbart teknologisk 

havari med et eget, nasjonalt 

utviklingsprosjekt, mens Frankrike 

har fire egne AWACS. 

Forskjell oppstår 

På 1990-tallet oppsto en forskjell 

mellom USA og Europa når det 

gjelder den teknologisk langt mer 

krevende overvåkingen av mål nede 

på bakken. I desember 1988 gikk 

USAs første E-8 Joint STARS (Surveillance 

Target Attack Radar System) 

på vingene. Joint STARS, som i 

likhet med Sentry/AWACS er bygget 

inn i Boeing 707 fly, er en “AWACS” 

for bakkemål. Den kan finne og 

holde oversikt over mål som 

stridsvogner, mobile utskytningskjøretøyer 

for Scud raketter 

eller for luftvernmissiler etc innenfor 

en radius nede på bakken på opptil 

200 km. Men da må målene 

bevege seg. Stridsvogner, Scud og 

luftvern kjøretøyer, andre typer 

kjøretøyer, artilleri etc som står stille 

kan bare oppdages på vesentlig 

kortere hold. FTI (Fixed Target Indicator) 

teknologien for å oppdage 


stillestående mål er mye mer 

krevende enn MTI (Moving Target 

Indicator) teknologien for mål som 

kjører. 

I 1996-98 vurderte NATO å anskaffe 

opptil seks Joint STARS, på samme 

måte som alliansen hadde anskaffet 

AWACS. Men denne gangen fant de 

europeiske NATO-landene at dette 

var for dyrt. 

USA økte 

I den tro at NATO ville anskaffe opptil 

seks fly hadde USAs flyvåpen 

beregnet sitt behov til 13 Joint 

STARS. Nå begynte grupperinger i 

den amerikanske Kongressen å 

arbeide for å øke til 19. Foreløpig er 

plantallet 17, hvorav 16 er levert 

per 2004. NATO på sin side 

fortsatte sin AGS (Alliance 

Ground Surveillance, i 

USA kalt Airborne Ground 

Surveillance) planlegging 

med sikte på et billigere system i 

en mindre flytype. 

Britene hadde luktet lunten og var 

allerede i gang med sitt eget, 

vesentlig mindre ASTOR (Airborne 

Stand-Off Radar) prosjekt, med et 

betydelig amerikansk teknologisk 

bidrag. Etter en hard konkurranse 

mellom tre amerikanske konserner, 

Lockheed Martin og Northrop Grumman 

(Joint STARS’ hovedkontraktor) 

ble Raytheon valgt som hovedkontraktor. 

Det første av fem britiske 

Sentinel R.1 ASTOR fly, bygget inn i 

Bombardier Global Express tomotors 

businessjet fly, gikk på vingene i 

mai 2004. Karakteristisk nok fant 

jomfruturen sted i Greenville, Texas. 

De fire neste flyene får ASTOR 

teknologien bygget inn ved 

Raytheons bedrift i Wales. 

ASTORs meget avanserte radarsystem 

er en versjon av systemet som 

brukes i USAs U-2 rekognoseringsfly 

og har MTI (Moving Target Indicator) 

kapasitet. ASTOR, som også 

omfatter åtte bakkestasjoner hvorav 

seks er mobile, koster ca. ti milliarder 

kroner.

- AGS kommer 

AWACS 

NATO - første milepel 

NATO passerte første milepel våren 

2004, med et foreløpig vedtak om 

en AGS flåte bestående av tomotors 

Airbus A321 fly og amerikanske RQ- 

4 Global Hawk UAVer. Levering er 

planlagt å begynne i 2010. Det gjenstår 

imidlertid mange spørsmål. 

Planlagt antall fly og UAVer er ikke 

kjent, men observatører mener at 

ambisjonen neppe er høyere enn å 

klare forholdsvis begrensede oppdrag, 

og supplere USAs Joint STARS 

og UAV flåter i de mest krevende 

operasjonene. 

Allikevel er dette en milepel i 

utviklingen av alliansens evne til å 

føre nettverkskrig. Et TIPS (Transatlantic 

Industrial Proposed Solution) 

konsortium vil våren 2005 få i oppdrag 

å gjennomføre en 2-årig initiell 

NATO AGS utviklingsfase. TIPS konsortiet 

ledes av det store europeiske 

flernasjonale konsernet EADS og 

amerikanske Northrop Grumman, 

med franskbaserte Thales, Indra, 

Galileo Avionica og General Dynamics 

Canada på laget. Selv om det 

skal ha vært strid om spørsmålet og 

den endelige avgjørelsen formelt 

sett ble utsatt, vil NATOs AGS i motsetning 

til USAs Joint STARS basere 

seg på mobile (kjøretøybaserte) 

bakkestasjoner for kommando- og 

kontroll, på samme måte som 

britenes ASTOR. 

Antydningsvis er det blitt sagt at 

NATOs fullt utbygde AGS vil kunne 

bestå av fem A321, syv Global Hawk 

og 49 faste og mobile bakkestasjoner. 

Problem? 

Ett problem ble karakteristisk nok 

ikke løst før vedtaket: I hvilken grad 

RQ Global Hawk UAV 

Joint Stars 

vil USA frigi avansert radarteknologi 

til alliansens AGS? Utviklingen av 

TCAR (Transatlantic Cooperative 

AGS Radar) kan bli en utfordring. 

Dette vil kunne avgjøre hvor stor 

grad av den vanskelige FTI (Fixed 

Target Indicator) kapasiteten 

alliansens AGS vil få. 

Det er heller ikke avklart hvordan 

landene skal fordele de ca. fire milliarder 

Euro (ca. 33,5 milliarder kroner) 

prosjektet forventes å koste 

frem til 2014. EADS har antydet en 

kalkyle på hele 4,8 milliarder Euro 

(over 40 milliarder kroner). NATO 

planlegger å fatte et endelig vedtak 

tidlig i 2007, etter en evalueringsfase 

for systemene høsten 2006. 

Deretter begynner en fullskala testfase 

med to A321 fly og tre Global 

Hawk UAVer. 


Gigantøvelse 

på 71 grader Nord 

Barents Rescue 2005 (BR- 

05) i september neste år 

vil være den største 

katastrofeøvelsen 

noensinne på norsk 

område. Men hvilken fare 

er det for at et cruiseskip 

og en oljetanker skal kollidere 

i Porsangerfjorden? 

AV JOHN GUSTAVSEN (TEKST & FOTO) 

Den største sivil-militære samarbeidsøvelsen 

som noensinne er avviklet 

på norsk område vil finne sted i 

september neste år. Scenariet er: et 

tankskip styrer inn i et cruiseskip. 

Faren er: eksplosjoner, desperate 

mennesker, store oljeutslipp, omfattende 

miljøødeleggelser. Problemene 

er mange; hvordan hjelpe 

de skadde, hvorledes hindre at oljen 

lekker ut og ødelegger et svært sensitivt 

havområde, hvem informerer 

om hva? 

Bakgrunnen 

for øvelsen henger sammen med 

opprettelsen av Barentsregionen i 

1993, det faktum at Russland er i 

gang med oljetransport langs 

norskekysten, Norge starter 

gassproduksjonen fra Snøhvit ved 

Hammerfest høsten 2006 og at den 

internasjonale terrorismen kan slå til 

hvor som helst i verden. 

I forbindelse med feiringen av 10årsjubileet 

for Barentssamarbeidet 

møttes statsminister Kjell Magne 

Bondevik og hans daværende russiske 

kollega Mikhail Kasianov. Her 

tok de opp behovet for felles øvelser 

om oljevern. Men BR-05 er også en 

oppfølging av en liknende, men 

langt mer beskjeden øvelse som ble 

avviklet i Sverige i 2001. Hovedmålet 

for øvelsen er “å forbedre 

effektiviteten ved det regionale 

samarbeidet.” 

Men et sidemål er også å samkjøre 

sivil og militær kompetanse. 

Forsvarets rolle 

vil være helt sentral i denne øvelsen 

som legges til Porsangerfjorden. Her 

møtes Nordkapp og Porsanger kommuner 

midt i fjordbassenget. I Porsanger 

finner vi den infrastruktur 

som Forsvaret besitter. I ledelsen for 

øvelsen vil vi finne kontreadmiral 

Jørgen Berggrav fra LKDN og direktør 

Jon A. lea fra Direktoratet for 

Samfunnssikkerhet og Beredskap 

(DSB). I tillegg vil en rekke andre 

aktører være med: 

- redningsetatene 

- Kystverket 

- miljøvernavdelingen i Finnmark 

- Sosial- og helsedirektoratet 

(Helse Nord) 

- Sivilforsvaret 

- politiet 

- media 

Det er beregnet at 1500 aktører vil 

delta. Disse vil komme fra Danmark, 

Estland, Finland, Latvia, Litauen, 

Polen, Russland, Storbritannia, 

Sverige, Tyskland og EU (Europakommisjonen) 

vil også være representert. 

Gigantøvelsen vil foregå fra Honningsvåg og inn Porsangerfjorden. 


Kontreadmiral Jørgen Berggrav fra 

LKDN sitter i ledelsen for BR-05. 

Øvelsen er tenkt lagt til september 

2005. Området kan være værhardt. 

Infrastrukturen er begrenset i kommuner 

med mindre enn 8 000 mennesker 

til sammen. På forhånd er det 

ikke bestemt om øvelsen skal ta 

preg av en kollisjon mellom de 

nevnte fartøy. En tenker seg et stort 

antall skadde mennesker og utslipp 

av store mengder olje. Nordkapp 

kommune har årlig anløp av ca. 100 

cruiseskip. 350 oljetankere vil i år 

passere med olje langs kysten. Det 

verst tenkelig kan hende. Men slike 

skip trafikkerer ikke Porsangerfjorden.

Luftforsvaret i ”Sommeråpent” 

Luftforsvaret fikk en meget god markering i NRKs 

populære program Sommeråpent. Generalinspektør i 

Luftforsvaret, Tomas Colin Archer, fikk snakket om 

modernisering og oppdatering av Luftforsvaret, samt om 

60-års jubileet som markeres i hele 2004. 

Mandag 9 august, i beste sendetid 

på NRK med programmet Sommeråpent, 

fikk Luftforsvaret lov til å 

slippe til. Generalinspektøren, 

Generalmajor Tomas Colin Archer, 

fikk god tid til prate om et stadig mer 

moderne og oppdatert Luftforsvar, 

samt litt om Luftforsvarets 60-års 

jubileum som markeres i hele 2004. 

Med seg i studio hadde Archer med 

seg Grieg Thiedemann som fløy 

Spitfire under andre verdenskrig, så 

det ble også anledning til et lite 

tilbakeblikk i tid. 

Under innslaget fløy tre F-5 

Freedomfightere over Aker Brygge, 

og i en av dem satt programmets 

”Feltreporter”, som garantert fikk sin 

livs store opplevelse. F-5 er som 

mange vet det jagerflyet som var i 

bruk før F-16 overtok. Noen få av 

disse F-5 jagerflyene har frem til i 

dag vært i bruk ifm prøver og forsøk 

med blant annet sjømålsmissiler. 

Når prosjektet termineres, selges 

flyene til andre NATO-land som 

måtte ha bruk for dem. 

LITT AV HVERT 

Vår Forsvarsminister satser på å 

holde seg i form, og trener flere 

ganger i uken på "Friskis & 

Svettis". Nå prøver hun også ut 

den nye treningsformen Ki-Boxing. 

Dette kan komme godt med i 

tiden fremover, da hun nok må 

forsvare seg godt på "angrep" fra 

mange kanter. 

Den som spør, skal få svar Med BFO til topps! Sist sett 

George Bush med fullt sikkerhetsoppbud, drar til en barneskole for å 

snakke om krigen. Etter å ha fortalt sitt, sier han til barna at de kan 

spørre om hva de vil. En gutt rekker opp hånden, og Bush sier: 

- Hva heter du da gutten min? 

- Bob. 

- Og hva er spørsmålet ditt, Bob ? 

- Jeg har tre spørsmål jeg : 

1) Hvorfor invaderte USA Irak uten støtte fra FN ? 

2) Hvorfor er du presidenten, når Al Gore fikk flere stemmer enn deg? 

3) Hva skjedde med Osama Bin Laden ? 

Akkurat da ringer det ut til friminutt. George Bush sier til barna at de 

skal fortsette etter pausen. Når friminuttet er over, spør Bush : 

- Hvor var vi? Aah, det er sant, spørsmålsrunden. Ønsker noen å spørre 

meg om noe? 

En annen gutt rekker opp hånden. Bush peker på han og spør hva han 

heter. 

- Steve 

- Og hva er spørsmålet ditt, Steve ? 

- Jeg har 5 spørsmål jeg, sier Steve: 

1) Hvorfor invaderte USA Irak uten støtte fra FN? 

2) Hvorfor er du president hvis Al Gore fikk flere stemmer enn deg? 

3) Hva skjedde med Osama Bin Laden? 

4) Hvorfor ringte det ut til friminutt 10 minutter før det pleier ? 

5) Hvor er Bob? 

på Galdhøpiggen i august i år 


FRA RYKTEBØRSEN jo.petter.ydstie@bfo.no 

I følge Forsvarsnett må Sjøforsvaret nå legge storparten av krigsfartøyene til kai for å få Forsvarets budsjett i 

balanse. Bare Kystvakten og avdelingene i internasjonal tjeneste seiler som planlagt. Men mannskapene 

kommer ikke til å gå ledige ut året. Ryktebørsen har grunn til å tro at departementet planlegger å bruke alle 

ledige mannskaper fra Sjøforsvaret som sjauere under byggingen av det nye Forsvarsbygget på Akershus 

Festning. ”På den måten vil de bidra til et bedre Forsvar, samtidig som motivasjonen inn i den videre 

omstillingen opprettholdes blant Sjøforsvarets personell”, sier vår kilde i Departementet. 

Forsvarsstaben har besluttet å 

ikke imøtekomme BFOs krav om 

økt risikotillegg i Irak og 

Afghanistan. Etter det 

Ryktebørsen erfarer, vil staben 

derimot øke ”Oslotillegget”. Dette 

med bakgrunn i sommerens 

trikkedrap. En usentral 

tjenestemann i staben sier til 

Ryktebørsen at det statistisk sett 

er farligere å kjøre offentlig 

kommunikasjon i Oslo enn å 

tjenestegjøre i Irak. 


I et Intervju på Forsvarsnett mindre enn 3 måneder før 

Sjøforsvaret måtte legge til kai, forteller Generalløytnant 

Svein Ivar Hansen at vi øver mer, seiler mer og flyr mer enn 

for bare få år siden. Ryktebørsen er kjent med at Generalløytnant 

Hansen i det samme intervjuet hevdet at han også 

tror Elvis lever og jobber som politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet. 

Av plassmessige grunner kom ikke dette 

utsagnet med i Forsvarsnetts artikkel. 

”Omstillingen var nødvendig. Vi har i denne fireårsperioden fått balanse 

mellom økonomi og struktur, og vi er på vei mot balanse mellom 

struktur og oppgaver”. Dette skriver Kristin Krohn Devold i siste 

utgave av Forsvarets Forum. Etter det Ryktebørsen får opplyst, har 

Forsvarsministeren levert feil manus til Forsvarets Forum. Dette 

utsagnet var egentlig ment til Asker og Bærums Ballklubbs årsberetning 

hvor hun er styremedlem. 

O. Ymse

Bakgrunnen var statskuppet som 

Afghanistans kommunistiske parti gjennomførte 

den 27. april 1978, bare fem år 

etter forrige kupp. Det nye regimet møtte 

straks en voldsom, folkelig motstand. For 

å overleve måtte kommunistregimet 

benytte seg av sine sterke bånd til 

Moskva, og ble stadig mer avhengig av 

våpen og rådgivere fra Sovjetunionen. 

Etter som utviklingen i Afghanistan 

forverret seg, bestemte Sovjet seg for å 

gå mer aktivt inn i striden. Julen 1979 sto 

tusenvis av russiske soldater i landet, og 

på 2. juledag drepte de president 

Hafizullah Amin (som hadde prøvd å 

begrense den russiske innblandingen) 

og innsatte den eksilerte Babrak Karmal 

som president. Invasjonen var et faktum. 

Alle tidligere forsøk på opprør eller avvik i 

Sovjets “interesseområder” hadde blitt 

effektivt slått ned. Derfor regnet de fleste 

politiske observatører med at 

Afghanistan nå kom til å ligge under sovjetisk 

dominans i all overskuelig framtid. I 

virkeligheten hadde russerne fra første 

stund et uoverkommelig problem: det var 

nesten umulig å få mobilisert støtte i 

sivilbefolkningen. Sovjetunionen hadde 

regnet med at etter et par ukers militære 

aksjoner ville situasjonen være under 

kontroll og de kunne trygt trekke seg ut. 

Etter et par uker var dette langt fra tilfelle. 

Kun i de største byene hadde den 

røde armé oversikt. 80 % av landsbygda 

var under kontroll av mujahidin - et ord 

som betyr “hellige krigere”, og ble brukt 

om afghanske opprørere. Mujahidin hindret 

opprettingen av lokale, regjeringsoppnevnte 

administrasjoner. 

Selvsagt var russerne overlegne når det 

gjaldt militær slagkraft. Men som sagt er 

Afghanistan et land som har vært preget 

av konflikter i århundrer. De var vant med 

å leve i krig, og hadde følgelig nok 

erfaring. Og i sitt eget land var det de 

som dikterte hvordan krigen skulle 

utkjempes. For eksempel ville russerne, 

forut for hvert angrep, bombe fiendens 

territorium fra fly og helikopter, og 

panservogner ble sendt inn først når alle 

fiendtlige våpen så ut til å være satt ut 

av spill. Mujahidin respons var simpelthen 

å rømme fra angrepssonene og 

vente tålmodig til besetterne ikke lenger 

var forberedt på et motangrep. Om nødvendig 

ventet de i uker og måneder. 

Mujahidin hadde også det fortrinn at de 

var langt bedre motivert enn motstanderne. 

En fanatisk kampglød, oppildnet 

av religiøs iver og vissheten om at 

de forsvarte landet sitt mot “fremmede 

djevler” ga dem utholdenhet. Russerne 

derimot, skjønte snart at de slett ikke var 

velkomne i Afghanistan, og at de uansett 

ikke hadde ressurser nok til å holde på 

kontrollen. På det meste hadde USA en 

halv million soldater i Vietnam. I 

Afghanistan, som er fem ganger større 

enn Vietnam, hadde russerne rundt 100 

000 på det meste, og terrenget i 

Afghanistan er slett ikke særlig oversiktelig. 

Det afghanske høyfjellet, med sine 

tusenvis av små landsbyer og etter hvert 

så berømte huler, passet ypperlig til geriljakrigføring. 

I disse fjellene var 

mujahidin-krigerne lommekjente og følgelig 

totalt overlegne. 

Selvsagt skjønte russerne etter hvert at 

de måtte legge om strategien. Militærskoler 

og treningssentre la opp til 

spesialtrening for krigføring i Afghanistan. 

Problemet var at da russerne begynte å 

omstille seg for alvor, var det allerede for 

seint. Krigen virket stadig mer 

meningsløs på de demoraliserte, russiske 

troppene som i større og større grad ble 

motivert bare av plikt og overlevelsestrang. 

Derfor var de også uvillige til å 

involvere seg i harde bakkekamper med 

garvete, dødsforaktende geriljasoldater. 

Enda verre ble det for russerne da 

Mujahidin begynte å få mer konkrete former 

for støtte fra omverdenen. Fra 1984 

mottok de betydelige mengder våpen og 

opplæring fra nasjoner som av ulike 

grunner ikke ville at Sovjetunionen skulle 

lykkes i Afghanistan. Blant annet fikk de 

tak i stinger-raketter, som viste seg å 

være svært effektive mot lavtflygende 

angrepsfartøy. Det gjorde slutt på 

dominansen til kamphelikoptrene som 

lenge hadde vært en av russernes viktigste 

våpen. I første rekke var det Pakistan, 

Saudi-Arabia og USA som sendte hjelp 

til Mujahidin. Fra Saudi-Arabia kom blant 

annet islamisten Osama Bin Laden for å 

hjelpe. At Bin Laden fikk støtte fra CIA til 

å krige i Afghanistan har seinere blitt en 

av vår tids mest berømte ironiske poeng. 

På midten av 80-tallet var det tydelig at 

Sovjetunionen hadde funnet sitt eget 

Vietnam i Afghanistan. Krigen ble stadig 

mer upopulær, ikke bare globalt, men 

også innad i Sovjet. Allerede i 1982 

hadde det vært snakk om å trekke seg ut. 

Men først med Geneve-avtalen i 1988 forpliktet 

russerne seg til å fullføre tilbaketrekningen 

innen februar 1989, og de holdt ord. 

Den russiske tilbaketrekningen betydde 

ikke fred i Afghanistan; på ingen måte. 

Straks den ytre fienden hadde trukket seg 

ut, brøt striden mellom de ulike nasjonale 

fraksjonene ut igjen. Først de siste tre 

årene, etter Talibans fall, ser det nå ut 

som en form for skjør enhet er oppnådd. 

Den militære betydningen av Sovjets krig 

i Afghanistan var først og fremst at den 

beviste at konvensjonell krigføring ikke 

virker mot geriljakrigere. Og at i det 

lange løp er moralsk styrke avgjørende 

for utfallet av en krig. 

Trond Sætre 

TILBAKEBLIKK 

Da omverdenen oppdaget Afghanistan 

I århundrer har Afghanistan vært et urolig land, preget av maktkamper 

mellom de ulike stammesamfunnene - Noe som påkalte beskjeden oppmerksomhet 

fra verdenssamfunnet. I 1979 ble imidlertid Afghanistan 

det hardt prøvede objektet for et stormaktsspill. 


Norsk Irak-innsats 

BASRA, IRAK: Det er en fryd å være norsk i Irak. Det 

synes major Baard Ove Nilsen som jobber i den 

britiskledede divisjonsstaben i Basra. Han opplever 

daglig hvor høyt det norske bidraget blir verdsatt. 

AV LØYTNANT KJETIL EIDE (TEKST OG FOTO), 

PRESSE- OG INFORMASJONSOFFISER, IRAK II 

- Jeg har merket det hver eneste dag. 

Når vi har diskutert prosjektene vi gjennomfører 

i Sør-Irak har vi aldri trengt å 

bruke tid på de som blir drevet av det 

norske kompaniet. Det går alltid slik det 

skal, sier major Baard Ove Nilsen. 

Han er ansvarlig for forbedring av 

strømtilførsel for Sør-Irak. Dette er en av 

de tre behovene som er definert som 

essensielle for sivilbefolkningen. De to 

andre er drivstoff og vann. Den multinasjonale 

staben han jobber i styrer alle 

operasjonene i Sør-Irak som har humanitær 

effekt. Så langt har Norge ifølge 

ham hatt en finger med i de aller fleste 

viktige prosjektene. 

- Vi har dyktige folk, som alltid er 

behjelpelige. I tillegg til deres faste oppdrag 

dukker det ofte opp ekstra oppgaver. 

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi 

har måttet be dem om hjelp utover deres 

faste oppdrag. De har støttet gledelig for 

å hjelpe prosjektene, sier Nilsen. 

Han legger til at de norske ingeniørene 

har brukt timer på det som andre ville 


vil bli savnet 

brukt evigheter på å få gjort. På den 

måten har de spart koalisjonsstyrkene 

mye tid og ressurser. 

Norwegian Engineer Squadron (NES) har 

blitt brukt til å oppfylle en plan for 

foreløpige infrastrukturutbedringer (Emergency 

Infrastructure Plan). Prosjektet sikter 

på å forbedre forholdene i Sør-Irak 

best mulig på kort sikt. Etter hvert som 

sikkerhetssituasjonen blir mer stabil regner 

han med at million- og milliardinvesteringene 

vil komme og 

etablere mer langsiktige innretninger for 

eksempelvis strøm- og vannforsyning. 

Sterkt delaktige 

- Kompaniet har støttet både med etablering 

og gjennomføring av mesteparten 

av prosjektene som har dreid seg om de 

essensielle behovene. De har fått oppdragene 

fordi de har de rette kapasitetene, 

på rett plass, nå. Britene mangler 

nesten alt av det utstyret 

nordmennene har, sier Nilsen. 

Nå spør de seg selv hva de skal gjøre 

når de norske kapasitetene forsvinner. 

- De har et kjempeproblem. De har tatt 

innover seg at det utgjør et kjempetap, 

og prøver nå å gjøre det beste ut av det. 

- Hvordan vil de gjøre det? 

- Det lurer jeg også på. 

- Hva sier de til deg? 

- De sier at de prøver fortvilt å få sent 

ned engelske ingeniørkapasiteter nå. 

Men de får ikke tak i det de trenger. Og 

det er nå de trenger det, sier han. 

Sjefen for maskin- og konstruksjonskompaniet, 

kaptein Jarle Bøckman, kan 

bekrefte at det har vært travelt å være 

norsk i Irak den siste tiden. 

80 overtidstimer i måneden 

- Det har vært helt ekstremt. De har nedlagt 

et kolossalt arbeid. Hver mann i 

”Maskin” har på fem måneder hatt cirka 

400 timer overtid i forhold til normale 

arbeidsdager. Da har jeg trukket fra alle 

fri- og permdager, sier han. 

Troppssjefen fastholder at det stort sett har 

vært enkelt å motivere dem. Men en stund 

i den andre av de tre periodene i landet 

var det litt ekstra tungt. Da hadde de fått 

en rekke såkalte ”Pri 0” oppdrag. Det vil si 

oppdrag som har aller høyeste prioritet. 

Arbeiderne må slippe alt de har mellom 

hendene og reise ut, uavhengig av hvilke 

prosjekter de egentlig arbeider med. 

- Det var i samme periode som selvmordsbombere 

slo til i Basra-området, 

og det var mange ”kontakter” (skuddvekslinger) 

i Amara, forteller Bøckman.

Nordmennene gjorde mye arbeid leiren 

Abu Nadjif utenfor Amara i denne perioden. 

Under oppholdet ble leiren beskutt 

med granater flere ganger. Nordmennene 

var også på plass på politiakademiet 

Camp Chinditt bare timer 

etter at de hadde blitt angrepet av to 

selvmordsbombere. Et makabert syn 

møtte dem, og de fryktet at flere selvmordsbombere 

ville slå til underveis i 

arbeidet. Jobben ble unnagjort med høyt 

tempo. Klokken 06.00 neste morgen var 

ny og bedre beskyttelse ferdig. 

- Guttene har drevet seg selv hardt. De har 

vist utrolig initiativ og utholdenhet, i støvete 

og ekstremt varme forhold. Men det har 

vært en fin opplevelse, og de har gitt 

uttrykk for at de har trivdes, sier Bøckman. 

Motivert av å hjelpe 

En avgjørende motivasjonsfaktor har ifølge 

troppssjefen vært at oppdragene har hatt 

en humanitær effekt. De har sett den gode 

effekten arbeidet har medført for de sivile, 

og de politistyrkene og soldatene som de 

har hjulpet med å bygge beskyttelse. 

- Det er spor etter oss over hele Basraområdet. 

Og det er jo hele tiden utvikling. 

Det er flere folk i bybildet, de har mer mat, 

de har bedre klær, det er flere biler i 

trafikken og det er mindre søppel i gatene. 

- Det går i riktig retning, mener han. 

Noe av æren for den delen av Sør-Iraks 

utvikling som de norske ingeniørene har 

stått for gir han til det britiske regimentet 

de har vært underlagt. 

- De har brukt oss godt. Vi har fått 

mange oppdrag og spesielle oppdrag. 

Dette fordi vi har vært så tungt oppsatt 

med maskiner, og fordi vi har dyktige 

maskinførere. Vi har kunnet gjøre oppdrag 

raskere og bedre enn andre på 

grunn av den enorme kompetansen vi 

har hatt med oss, sier Bøckman. 

Maskin- og konstruksjonstroppen har flyttet 

64 000 kubikkmeter masse, som tilsvarer 

en fotballbane med et 11 meter høyt lag 

sand. De har satt opp åtte kilometer med 

beskyttende vegger laget av Hesco-bastion- 

Den andre norske kontingenten i Irak teller om 

lag 150 personer. Styrken overtok for Telemark 

Engineer Squadron i januar 2004, og avslutter 

sitt oppdrag i begynnelsen av juli. Ledelseselementet 

National Contingent Commander 

(NCC) utgjør 23 personer, og er lokalisert på 

Basra Air Base. Her inngår også et vakt- og 

sikringslag på åtte personer. Norge har fire stabsoffiserer 

i den polskledete multinasjonae 

divisjonen i Hilla, og fem i den britiskledede 

divisjonen i Basra. Hovedbidraget fra Norge er 

Norwegian Engineer Squadron (NES). Kompaniet 

teller 113 soldater, men har maskinkapasitet 

tilsvarende en bataljon. NES har blant annet: 

✔ satt opp 11 vanntanker, hver på 27 000 liter, 

i landsbyer i Muthanna-provinsen og i Basra. 

✔ hatt ansvaret for irrigasjon i Sør-Irak. Det har 

innebåret å sette i stand vanningsanlegg for å 

få vann ut til jordbruket. 

✔ bygget beskyttelse for irakisk politi og for 

koalisjonsstyrkene. 

✔ fjernet og destruert eksplosiver. Et såkalt 

EOD-lag (Explosives Ordinance Disposal) 

har i første rekke ryddet unna eksplosiver 

som har ligget i bebygde områder. 

✔ hatt flere prosjekter for å bygge og utbedre 

broer og veier, for å bedre forbindelsen 

mellom irakiske handels- og bosteder. 

✔ satt opp flere aggregat og dermed 

medvirket til at flere hundre tusen irakere i 

dag får strøm. 

✔ regulert oppstillings- og atkomstmulighetene 

for tankbilene som skal 

distribuere drivstoff fra oljeraffineriet på 

Shaiba. Raffineriet er ett av de største i Irak. 

Samtidig har styrken samtidig vært med på 

å bekjempe svartebørshandel med drivstoff 

ved å tilrettelegge for bedre kontroll av 

drivstoffdistribusjon. 

er, fylt med sand. I perioden har hver mann i 

snitt overnattet 26 døgn ute på prosjektene. 

Maskinene har vært aktive i 7500 timer, og 

troppen har til sammen tilbakelagt 120 000 

kilometer på irakiske veier. 


Av THOR A. NAGELL 

Terrortrusselen endrer strategien i UK: 

LONDON: Kommandør og 

forsvarsattaché Jan Haga 

ankom den norske ambassaden 

i London bare dager før 

flyene dundret inn i Twin Towers. 

– Nå legger britene mer vekt på å 

få lettere materiell. Mobilitet blir sentralt, slik at man 

kan sende tropper rundt i verden raskt, sier Haga som 

registrerer at det ikke bare er i Norge kuttene kommer. – 

Her i UK skar man ned antall ansatte med 150.000 etter 

at den kalde krigen var over. Nå planlegges ytterligere 

reduksjoner i forsvarsgrenene for blant annet å frigjøre 

ressurser til materiellinvesteringer, sier han. 

Offisersbladets utsendte møter Jan 

Haga på den norske ambassaden i 

fasjonable Belgrave Square der 

ambassadene ligger på rekke og 

rad. Det norske flagget vaier lett 

synlig på sydsiden av den kvadratisk 

formede plassen. 

Forsvarsattachéen har en ekstremt 

stram timeplan og det var bare så 

vidt vi lykkes med et innpass. 

Kontakter i ”baklomma” 

- Vi er en meget liten militær stab 

her i ambassaden. Da jeg ankom var 

det også en assisterende forsvarsattaché 

ved mitt kontor, men fra 1. 

august i fjor ble denne stillingen 

nedlagt. Nå er det kun min utsendte 

sekretær Guri J. Negarden og meg 

selv som jobber med vårt felt her på 

ambassaden, sier kommandør Haga 

som i tillegg til å være forsvarsattaché 

i Storbritannia også er 

sideakkreditert til republikken Irland. 

Jan Haga (50) tok Sjøkrigsskolen i 

årene 1974-78. Deretter tjenestegjorde 

han ved flere avdelinger i 

Sjøforsvaret. Han tok Stabsskole II i 

København og jobbet deretter ved 

Sjøforsvarets Stabsskole og så i Sjø- 


Mer vekt på 

forsvarsstaben på personalsiden. 

Etter det ble det tjeneste i fellesstab i 

Forsvarets Overkommando (FO) der 

han blant annet var med og etablerte 

Sentralstaben i 1996 som strategisk 

stab under Forsvarssjefen. Han var 

også med på ”gravølet”, som han 

sier, av staben fire år senere. 

Haga har også ett års utdannelse i 

ledelse og kompetanseutvikling ved 

Norges Handelshøyskole samt at 

han var elev ved Forsvarets 

Høyskoles hovedkurs i 2000. Før 

han ankom London hadde han et 

halvår i Fellesstaben ved overkommandoen 

før han ble fristilt før 

avgang til tjeneste utenlands. 

- Denne siste perioden i Norge før 

utreise var svært viktig fordi du da 

fikk møte sentrale personer i 

Forsvarsdepartementet, Utenrikstjenesten 

og Forsvaret. Da har du kontaktene 

i ”baklomma” når du kommer 

ut, og det letter selvsagt 

hverdagen. Jeg søkte på to steder – 

Stockholm og London. Begge var 

byer både min kone og jeg absolutt 

hadde lyst å dra til, og vi er ikke blitt 

skuffet etter disse tre årene – 

hverken hun eller jeg, smiler Jan 

Haga som snart overlater roret her til 

oberst Jon Peder Ryste. 

Ingen ”myk start” 

- Vi har hatt tre meget travle år i 

London, men det er som jeg pleier å 

si veldig godt å være norsk i Storbritannia. 

Briter jeg møter har som 

oftest meget gode relasjoner til 

nordmenn. Sekretæren min har litt 

av en jobb når hun på vegne av 

meg blant annet betjener alle 

krigsveteranene som var med i 

andre verdenskrig og som fortsatt 

henvender seg til oss i forskjellige 

sammenhenger. Mange etterlyser 

for eksempel tidligere kontakter 

hjemme i Norge. Når BBC eksempelvis 

kjører et program om Vemork 

og tungtvannsproduksjonen hjemme 

blir det et skikkelig ”trykk” her etterpå 

fra folk som vil vite mer. Vi prøver 

da så godt vi kan med vår lille stab 

å yte best mulig service, sier Haga. 

Han begynte i denne jobben 1 

august 2001: 

- Da fortalte min forgjenger at britene 

nå var på ferie og at alt således lå til 

rette for meg for en ”myk start”. 

Edinburgh Tattoo og HM Kongens 

Garde som deltager samt en meget 

stor materiellutstilling i London var 

kjente forhold som måtte tas tak i. 

Like etter at den offisielle åpningsseremonien 

på materiellutstillingen 

var gjennomført, smalt det i 

USA. Etter 11. september var det full 

fart med møter. Så hadde vi 

Afghanistan og Irak. Jeg har absolutt 

ikke hatt det kjedelig her i disse 

årene, sier Haga med det som må 

kunne karakteriseres som et typisk 

britisk ”understatement”. 

- Det er vel neppe noen som er 

uenige i at London – i tillegg til de 

amerikanske ambassadene rundt i 

verden – er terrormål nummer 1. for 

tiden. Hvordan preger det din situasjon 

her? 

- På det personlige plan føler vi oss 

vel så trygge i Storbritannia som 

hjemme. Men det er klart vi befinner

lettere materiell 

oss i en nasjon med ”fremoverlente” 

politikere som er meget synlige i 

bekjempelsen av terrorisme. 

Sjansene for at noe skjer her er helt 

klart større enn at noe skulle skje 

hjemme. Da det smalt i USA ble det 

for eksempel øyeblikkelig 10.000- 

15.000 flere synlige politifolk i gatene. 

Britene har jo også lang erfaring med 

å bekjempe terror fra IRA, og vi føler 

at britene fortsatt gjør sitt beste for at 

vi skal gis best mulig trygghet. 

Og Haga bekrefter overfor Offisersbladet 

at den nye situasjonen helt 

klart også preger den militærfaglige 

tankegangen: 

Imponerende 

- Ja, det er riktig. Etter 11 september 

reviderte britene sin strategiske plan 

for utformingen av det britiske forsvar 

(Strategic Defense Review/SDR). Det 

var bare begynnelsen, og i desember 

i fjor ble et helt nytt White Paper 

offentliggjort. Det avløser SDR som 

strategidokument for det britiske 

forsvar. Dokumentet legger blant 

annet betydelig mer vekt på militært/sivilt 

samarbeid og overgang til 

lettere og således raskere deployerbart 

materiell. Nå venter vi på 

forsvarsdepartementets (MoD) detaljplaner 

for de tre forsvarsgrenene og 

finansdepartementets budsjett for 

neste år og plantall for de kommende. 

Det er så langt mange 

lekkasjer på hva konsekvensene blir 

for dagens forsvar, men jeg antar at 

vi om ikke lenge får tilgang til de 

godkjente planer, svarer Haga. 

- Vil du si at den militære tankegangen 

er endret etter 11 september? 

- Nå legger britene blant annet mer 

vekt på å få mer lettere materiell. De 

har for mye tungt materiell i dag. 

Mobilitet blir sentralt. Slik at man kan 

sende tropper rundt i verden raskt for 

å ”ta tak” i en konflikt eller trussel 

mens den fortsatt er liten. Ellers er 

presset på både materiell og ikke 

minst personell i det britiske forsvaret 

meget sterkt for tiden ettersom de 

har hatt store deployeringer over en 

lengre periode. Midt oppe i andre 

større deployeringer gjennomførte 

britene en større deployeringsøvelse 

fra britisk jord til Afrika. Dette viser 

etter min mening at de er utrolig på 

hugget, sier Haga og fortsetter: 

- Vi har Kosovo og Afghanistan. 

Bare den ustabile situasjonen i 

Nord-Irland krever en militær beredskap 

på 12.000-15.000 personer. I 

tillegg måtte det britiske forsvar 

avse 19.000 soldater til brannvern 

da hele det britiske brannvesenet 

gikk ut i streik. Det skjedde midt 

under opptrappingen til krigen i Irak. 

Det ble et kjempepress på MoD og 

på både hær, sjø og luft. Da det var 

snakk om å deployere folk til Irak var 

den kvalifiserte gjetningen her i London 

at britene kunne klare å 

deployere 15.000-20.000 mann – 

så klarte man 46.000. Midt under 

brannmannstreiken! Det er 

imponerende – selv om det helt 

klart må gå på bekostning av personellet 

og materiellet. Britene er 

militært ledende i Europa, sier Jan 

Haga bestemt. Det britiske forsvar 

har ved flere anledninger vist at de 

på relativt kort tid kan deployere til 

nye konfliktområder. 

Han ser helt klart at han har mye 

lærdom han kan ta med seg hjem til 

Norge når han nå avslutter engasjementet 

etter tre år: 

Må markedsføre Norge 

- Jeg har hatt utrolig mye nytte av å 

være så tett på vår viktigste allierte i 

Europa. En del av min oppgave har 

vært å være bindeleddet til Storbritannia 

og vi har en utrolig god ”link” 

til britene. En del av jobben min har 

vært å koble de riktige personene 

her til de riktige hjemme i Norge. 

Bare det alene har vært litt av en 

jobb – det er 3.500 ansatte bare i 

MoD, sier Haga som har registrert 

med stor interesse den integreringen 

som har foregått mellom den sivile 

og den militære delen av forsvarsdepartementet 

samt omleggingen av 

det britiske logistikkapparatet. 

- Der kan vi lære av deres erfaringer, 

og det har vi også gjort i forbindelse 

med våre omorganiseringer 

hjemme, sier han. 

Haga har aldri hatt problemer med å 

få ut nødvendige opplysninger fra 

MoD: 

- De er utrolig positive på alle måter! 

MoD har et eget apparat som betjener 

forsvarsattachéene, og de gjør 

en fantastisk jobb. Selv om vi – det 

er rundt 200 forsvarsattachéer i London 

- sikkert må bli oppfattet som 

noen skikkelige ”plageånder” når vi 

spør og graver om alt mulig og skal 

ha svar helst i går. Likevel opplever 

jeg en positiv holdning og vi får det 

vi etterspør på vegne av våre kontakter 

hjemme. 

Norges forsvarsattaché er også opptatt 

av at de gode relasjonene til 

britene må få fortsette. Han viser til 

at britiske soldater har lange tradisjoner 

for vintertrening i Norge, for 

eksempel: 

- Nå opplever Norge konkurranse 

her. Britene tilbys vintertrening også 

andre steder. Da blir det viktig å 

markedsføre vårt eget land, selv om 

Norge forsatt er et meget populært 

treningsområde for britene. For 

Norge som nasjon er det viktig å 

opprettholde god kontakt med vår 

viktigste allierte i Europa, sier Jan 

Haga som nå pakker sammen sakene 

sine etter tre meget interessante 

år i London. Det gjør også 

sekretæren Guri J. Negarden og Jon 

Peder Ryste står klar til å overta 

stafettpinnen som Norges 

forsvarsattaché i Storbritannia. 


BF INFORMERER 

BFOs sekretariat 

ADMINISTRASJON 

Kari Ulrichsen Espen Kristiansen Eva Kay Mona Eriksen 

Økonomileder IT-ansvarlig/Webmaster Resepsjon/Arkiv Medlemsregister/avtaler 

kari.ulrichsen@bfo.no espen.kristiansen@bfo.no eva.cb.kay@bfo.no mona.eriksen@bfo.no 

Tlf 23 10 02 46 Tlf 23 10 02 47 Tlf 23 10 02 48 Tlf 23 10 02 43 

Mob 928 05 621 Mobil 926 29 354 Mobil 928 61 140 Mobil 924 28 698 

FORHANDLINGSUTVALGET 

Jimmy Bjerkansmo Ragnar Dahl Erik Gabrielsen Per Hermann Aune 

Forhandlingsleder/Tariff Forhandlingsleder/Avtaleverk Forhandlingsleder Forhandlingsleder 

jimmy.bjerkansmo@bfo.no ragnar.dahl@bfo.no erik.gabrielsen@bfo.no per.hermann.aune@bfo.no 

Tlf 23 10 02 37 Tlf 23 10 02 38 Tlf 23 10 02 36 Tlf 23 10 02 39 

Mobil 932 08 717 Mobil 934 98 520 Mobil 920 96 432 Mob 992 08 751 

LEDELSE OFFISERSBLADET ELEVKONTAKT BFO-SKOLEN 

Arild Stange Einar Holst Clausen Jostein Anfinsen Frode Lillerovde 

Stabssjef Redaktør/Journalist/Fotograf Markeds/rekr.ansvarlig Leder BFO-skolen/Org.utvikler 

arild.stange@bfo.no holst.clausen@bfo.no jostein.anfinsen@bfo.no frode.lillerovde@bfo.no 

Tlf 23 10 02 34 Tlf 23 10 02 42 Tlf 23 10 02 41 Tlf 23 10 02 40 

Mobil 934 98 522 Mobil 928 14 251 Mobil 909 26 655 Mobil 906 40 209 

POLITISK LEDELSE 

Didrik Coucheron Eivind Røvde Solberg 

Leder BFO Nestleder BFO 

didrik.coucheron@bfo.no eivind.solberg@bfo.no 

Tlf 23 10 02 30 Tlf 23 10 02 31 

Mobil 928 88 643 934 08 550 


Ett yrke 

– én organisasjon

BF INFORMERER 

Utlysning av tilbud fra Krigshospitalkassen 

av 1679 og Hærens kunnskapslegat 

Bakgrunn 

Styret i Krigshospitalkassen og Hærens 

kunnskapslegat ber om at etterfølgende 

utlysning blir kunngjort for potensielle 

søkere. 

Krigshospitalkassen 

Krigshospitalkassen av 1769 (KHK) sine 

midler er inndelt i en rørlig og en urørlig 

del, og kan ytes både som stønad og 

som lån. 

Stønad 

Stønad kan ytes til personell, pårørende 

eller etterlatte etter personell som på 

grunn av krigstjeneste i Hæren, eller som 

følge av ulykke eller sykdom inntruffet 

under tjeneste i Hæren, er kommet i en 

vanskelig situasjon. 

Stønad kan også ytes til personell som 

på annen måte er kommet i en vanskelig 

situasjon som følge av tjenestegjøring i 

Hæren. 

Stønad kan dessuten ytes til utdanning 

av barn av forsørger som har fått sin 

økonomiske evne vesentlig nedsatt som 

følge av ulykke eller sykdom som rammet 

denne under tjeneste i Hæren. 

Stønad kan i visse tilfeller også ytes til 

enkeltpersoner og organisasjoner som i 

sin funksjon gjør et arbeide til beste for 

skadde og falne soldaters etterlatte og 

deres minne. 

Boliglån 

Den urørlige del av KHKs midler 

aktiveres i form av boliglån til Hærens 

yrkesbefal, administrert av Forsvarets 

personellservice etter KHKs statutter og 

styrets beretninger. 

Boliglån kan ytes innenfor grensen av 

80% av boligens lånetakst/innskudd. Lån 

gis normalt som et 3. prioritets pantelån 

og er maksimalt begrenset til kr 

200.000,- til hver lånetaker. Lånene forrentes 

til de til enhver til gjeldende satser 

for boliglån i Statens pensjonskasse. 

Avdragstiden er begrenset til 15 år. 

Hærens kunnskapslegat 

Reisestipender 

Offiserer på KS II nivå fra alle forsvarsgrener 

beordret til Forsvarsstaben (FST) 

eller som har tjenestegjort i 

FST/Tilsvarende kan søke på reisestipender. 

Søknaden skal være faglig og/eller 

tjenestemessig begrunnet. Søknaden 

skal utover den faglige/tjenestemessige 

begrunnelsen også inneholde et budsjett 

for reisekostnadene. Det kan ikke påregnes 

fullfinansiering. 

Militærvitenskaplige arbeider 

Det kan søkes til legatet om belønning 

for militærvitenskaplig arbeid. Belønningen 

kan være Generalmajor Håkon 

Hansens gullmedalje og/eller et beløp 

fastsatt av legatstyret. 

Oppstilte eller selvvalgte oppgaver 

Oppstilte eller selvvalgte oppgaver 

belønnes enten med Generalmajor Otto 

Nyqvists medalje eller et beløp fastsatt 

av legatstyret. 

Oppstilte oppgaver 

Årets oppstilte oppgaver er som følger; 

• Med utgangspunkt i våre ambisjoner 

om en realisering av et Nettverksbasert 

Forsvar, hva vil være de viktigste kapasitetene 

sjefer i Hæren på taktisk- og 

stridsteknisk nivå bør bli tilført for at de 

skal kunne øke sin kampkraft ? 

• Gjennom NILS (Nettverksintegrert 

Er du blitt beordret? 

Så lenge du er ansatt i Forsvaret, får du spesielt gode betingelser på: 

Postbanken Boliglån, Postbanken Leve og sparing. 

Uansett hvor du er 

kan du bestille og betale for eksempel kinobillettene med mobiltelefonen. 

Med MobilHandel trekkes beløpet fra bankkontoen din via SmartPay. 

Kontakt Forsvarets egen rådgiver i Postbanken, Erlend Bjørkeng på 

telefon 22 97 76 20 eller e-post erlend.bjorkeng@postbanken.no 

Postbanken - en del av DnB NOR Bank ASA 

Landsystem) har Hæren definert flere 

programområder for fremtidens 

Nettverksbaserte Forsvar. Målet med 

NILS er mangesidig, og spenner fra 

kamp- og støttekjøretøy til soldatsystemer. 

Blant annet skal NILS gi sjefer i 

Hæren bedrede forutsetninger for 

utøvelse av sin kommando & kontroll, 

herunder et bedret beslutningsgrunnlag. 

I tillegg skal NILS gjennom et 

oppdatert situasjonsbilde bidra til en 

god styrkebeskyttelse. Med 

utgangspunkt i Hærens ressurstilgang 

frem mot 2014, hva bør Hæren prioritere 

å få realisert gjennom NILS ? 

• Morgendagens offiserer i Hæren må i 

fremtiden jevnlig påregne å tjenestegjøre 

i krevende operasjoner utenlands, 

hvor en sikkerhetsmessig uoversiktlig 

situasjon vil bidra til å sette press 

på offiseren som leder. Hvilke praktiske 

konsekvenser bør dette tjenestemønsteret 

få for Hæren ? 

Søknadsfrist 

Søknader om stønad eller boliglån 

behandles fortløpende på styremøtene. 

Søknadsfrist Hærens kunnskapslegat 

settes til 1 oktober 2004. 

Kunngjøring av tildeling medio november 

2004. 

Søknadene sendes til: 

Krigshospitalkassen av 1769 v/ oblt Knut 

Bremerthun 

Forsvarsstaben/ Hærstaben 

Oslo mil, Akershus 

0016 Oslo 

Anne Rydning (ef) 

Oberstløytnant 

Sekretær Krigshospitalkassen og 

Hærens Kunnskapslegat 

LEVE LÅNE SPARE 


BF INFORMERER 

OMSTILLINGSBREV NR 5/2004 

De siste 2-3 ukene har pressen vært preget av flere 

alvorlige tema. En sak er rettsaken etter den tragiske 

drukningsulykken på Langvatn i Balsfjord, en annen sak 

er misstilliten til Forsvarsministeren, en tredje sak er de 

økonomiske konsekvensene av at FLO ikke har nådd sine 

innsparingsmål. Jeg vil benytte dette omstillingsbrevet til 

blant annet å fokusere på noen av de konsekvenser dette 

får for det enkelte befal, befal som yrkesgruppe og 

Forsvarets anseelse utad mot samfunnet. Tilsynelatende 

enkeltstående episoder som kan angripes eller forsvares 

hver for seg, men i sum henger de sammen som en konsekvens 

av de overordnede vedtak og beslutninger som 

er fattet av Storting og Forsvarssjef. 

Rettssaken i Troms, et 

spørsmål om ansvar eller 

ansvarsfraskrivelse 

Saken har versert så vidt mye i 

pressen at den tør være kjent for de 

fleste. En avsluttende øvelse, en soldat 

drukner og to yngre befal stilles 

til ansvar. Når du leser dette er 

dommen falt, (begge de to tiltalte 

risikerer inntil 6 års ubetinget 

fengsel). Jeg har på BFOs 

hjemmesider beskrevet tanker, 

følelser, begrepet ansvar og 

medansvar i forhold til at hverdagen 

kan endre seg dramatisk for et befal 

fra en dag til en annen. 

Kort beskrivelse 

2. juni i 2003 hadde Kp B, 2. 

infanteribataljon på Skjold en øvelse 

på Langvatn i Balsfjord. Soldatene 

skulle som ledd i en avsluttende 

øvelse på slutten av førstegangstjenesten 

bl.a. svømme over et vann 

på ca 106 meter. Administrasjonsoffiseren 

(vårt medlem), en 25 år 

gammel fenrik med midlertidig grad 

som løytnant, var i gang med planlegging 

og forberedelser til dimisjon 

av kompaniet, da han kort tid før 

øvelse Jerv ble beordret som fungerende 

kompanisjef - i tillegg til sin 

jobb som administrasjonssjef. Han 

skulle forestå planlegging, ledelse 

og gjennomføring av øvelsen. Til 

støtte fikk han den andre medtiltalte, 

en ett år yngre befalingsmann på 

kontrakt. Med marginal tid til forberedelse, 

manglende erfaring, null 


støtte fra bataljonen forøvrig, i tillegg 

til planlegging av dimisjon lå det i 

kortene at faren for feil var overhengende. 

Kompaniet skulle svømme 

over Langvatn, pakning og personlig 

utrustning innpakket i en søplesekk, 

skulle benyttes som flottør. Hjelmen 

skulle være på hodet, geværet 

skulle medbringes. Mange valgte å 

F.v: Advokat Erling O. Lyngtveit, 

Ragnar Dahl, Didrik Coucheron/BFO. 

bære stridsvesten på kroppen i frykt 

for at denne skulle lage hull på flottøren. 

Personellet fikk tilbud om bruk 

av svømmevest, noe få benyttet seg 

av. Soldatene ble sendt ut i puljer 

på seks. Tidlig i gjennomføringen får 

en sersjant krampe og blir tatt hånd 

om av den ene tiltalte og tatt 

ombord i sikkerhetsbåten. I pulje tre 

skjer det tragiske, Stian Engebregt- 

sen (21) får problemer etter 25 

meter og går under vann. Kontraktsbefalet 

i sikkerhetsbåten hopper uti 

og forsøker å redde ham, men soldaten 

forsvinner i dypet og drukner. 

En undersøkelseskomisjon ble 

nedsatt og avdekket flere brudd på 

sikkerhetsbestemmelsene for 

Hæren, UD 2-1. Krigsadvokaten 

valgte å ta ut tiltale mot de to. 

Advokatene Erling O. Lyngtveit og 

Trygve Staff var de tiltaltes 

forsvarere. Forhandlingsleder Erik 

Gabrielsen har fulgt saken fra dag 

en og vært advokat Lyngtveits (vårt 

medlems advokat) sparringspartner 

under hele rettssaken. Leder BFO 

Didrik Coucheron og undertegnede 

var begge stevnet som vitner av 

advokat Lyngtveit. 

Aktors og forsvarernes påstander 

Strafferammen er inntil 6 års 

ubetinget fengsel. Aktor nedla påstand 

om at Administrasjonsoffiseren 

dømmes til 90 dagers betinget 

fengsel, den medtiltalte dømmes til 

45 dagers betinget fengsel, begge 

med 2 års prøvetid. De tiltalte 

dømmes videre til å erstatte direkte 

tap på vel kr 19000.- og en oppreisning 

til foreldrene etter rettens 

skjønn begrenset oppad til kr 150 

000.- totalt. Forsvarerne nedla påstand 

om full frifinnelse eller at de 

tiltalte ble vurdert på mildeste måte. 

Ord til ettertanke 

I motsetning til Vassdalulykken, hvor 

sjefen tok det fulle ansvar og søkte 

avskjed, har det motsatte skjedd nå. 

I denne saken var det ingen som 

var villig til å påta seg noe som 

helst ansvar. Min påstand er at 

dersom sjef Skjold, hadde vært sjef 

DIF, ville han vært den ansvarlige, 

men når sjef DIF er General, 

vurderes vel dette anderledes. 

Vi tenker sjeldent godt nok i 

gjennom alle de ting som kan skje, 

når det planlegges eller gjennomføres 

øvelser eller annen aktivitet. 

Når det nesten går galt, er det lett 

bare å trekke et lettelsens sukk å gå 

videre. Likevel må befalingsmenn 

være meget bevisste på ansvaret for

andres liv og helse og stadig utfordre 

seg selv med hensyn til hva 

som kan gå galt før ulykken er et 

faktum. Befal skal løse oppdraget 

og ta vare på sine menn – det 

gjelder alle - uansett grad! 

Dom er avsagt i saken når du leser 

denne utgaven av Offisersbladet. I 

neste utgave vil vi beskrive hva 

retten kom frem til. I tillegg blir det 

et intervju med forhandlingsleder 

Erik Gabrielsen og advokat Erling 

Lyngtveit. Følg med, utfallet av 

saken vil ha stor innvirkning på 

fremtidig avtaleverk og den enkelte 

befalingsmanns arbeidshverdag. 

Ny befalsordning – konsekvenser 

av Stortingets 

behandling sommeren 2004 

Stortinget vedtok Stortingsproposisjon 

42 (organisasjonsendringer) 

og Odelstingsproposisjon nr 60 (Lov 

om personell i Forsvaret) i juni i år. 

Nestleder BFO, Eivind Solberg, har 

nedsatt en prosjektgruppe som skal 

fremme forslag om BFOs standpunkter 

til en ny befalsordning og 

konsekvenser for et nytt personellreglement. 

Arbeidet er godt i gang 

og har vært et samarbeid mellom 

sekretariatet og OTV-korpset. 

Skissen ble lagt frem for leder BFO 

22 august. Når vi har mottatt 

Forsvarsdepartementets iverksettingsbrev 

(etter sigende rundt 1. 

september - skulle vært oss i hende 

ultimo juni), vil skissen bli korrigert. 

Skissen skal presenteres for Hovedstyret 

medio september - før vi tar 

en full organisatorisk behandling. 

Tidsfristene vil bli stramme, så forbered 

dere på kort behandlingstid. 

Ny befalsordning og ny FPH vil ha 

stor innvirkning på din hverdag og 

fremtid i Forsvaret. 

Oppstartsmøte program 

Venus 

Jupiter er lagt på hylla, nå startes 

Venus opp. Program Venus har 

invitert de sentrale tjenestemannsorganisasjonene 

til oppstartsmøte 

30 august. Erfaringene med denne 

type samarbeid er udelt positive. 

Samarbeidet er bygget på 

kunnskap, tillit og felles målsetting. 

Gjennom åpen dialog og evne til å 

lytte klarte partene i Jupiter å 

komme frem til omforente løsninger 

som ivaretok GIHs behov for tempo 

og nyetablering og organisasjonenes 

behov for å ivareta 

medlemmet. Mange har sagt at 

Jupiter var en forskuttering av 

Stortingets vedtak, men jeg vil 

hevde at vi holdt oss akkurat innenfor 

det lov og avtaleverk ga oss 

anledning til. Gevinsten er at 

Hæren er kommet lenger i etableringen 

av den nye Hæren, enn om vi 

ikke hadde gjort det. Jeg håper 

program Venus vil gi den samme 

positive erfaringen og at resultatet 

av arbeidet vil gi positive virkninger 

ute ved den enkelte avdeling. 

Forsvarsministeren vurderer 

å nedlegge Forsvarsstaben 

I Verdens Gang (VG) fredag 20 

august kunne vi lese at det hersker 

stor missnøye i Forsvarsdepartementet 

(FD) ved at ”Forsvarssjefen 

holder seg mer blant sine egne i 

Forsvarsstaben enn han gjør i sitt 

kontor i FD”. Forsvarsministeren 

vurderer å nedlegge Forsvarsstaben. 

Tidligere Forsvarets overkommando 

ble slanket med ca 500 personell 

og Forsvarsstaben (FST) ble etablert 

med 184 personell. I tillegg ble FD 

styrket med 100 militære. 

BFO har i lang tid kritisert FD for 

overstyring av Forsvarssjefen som 

etatssjef. Han har hele tiden hevdet 

at han vil være en sterk og synlig 

etatssjef. Hvorvidt han har vært det 

kan diskuteres, men FDs påstander 

i VG, vitner om at han er mer opptatt 

av virksomhetsstyring og operativ 

ledelse enn politiske kaffemøter. 

Det fremkommer ikke av artikkelen 

om det er embetsverket, Forsvarssjefens 

strategiske stab i FD eller 

ministeren selv som er missfornøyd. 

Forsvarssjefens svar på sluttrapporten 

er krass og tilkjennegir at 

han og ministeren er på kollisjonskurs. 

Samme kveld ble Leder BFO, Didrik 

Coucheron, intervjuet av NRK med 

BF INFORMERER 

referanse til tap av tilsettingsvernet. 

Didrik fremhevet at det hersker en 

tillitskrise i Forsvaret som følge av 

dette tapet. Den eneste som kan 

gjøre noe med denne tillitskrisen er 

ministeren selv. Forsvarsminister 

Krohn-Devold tilbakeviser misstilliten 

og forsvarer seg med at det var 

Forsvarssjefen som fremmet forslag 

om å redusere tilsettingsvernet for 

befalet. 

Ministere er nødvendigvis ikke valgt 

på tillit fra folket, men det er regjeringspartiene. 

Det er hevet over tvil 

at Forsvarsministerens forskjellige 

pålegg vil redusere medbestemmelsen 

og vanskeliggjøre et 

forsvarlig arbeidsmiljø. Forsvarets 

nye innretning vil gi store utfordringer 

mht et akseptabelt familieliv 

og det ligger i kortene at en livslang 

karriere i Forsvaret kun vil bli for de 

få. Ovenstående vil få innvirkning 

på rekrutteringen av befal i fremtiden. 

Nyhetsbrev fra program ARGUS 

ARGUS informerer i dag om omstillingen 

på en meget tilfredsstillende 

måte. Tidligere brukte vi nyhetsbrevet 

som utgangspunkt når vi 

beskrev elementer i omstillingen. 

Dette er ikke lenger nødvendig. 

Gå inn på intranettsidene og les 

ARGUSs nyhetsbrev, utgave nr 7 – 

juli 2004 omhandler (tekst i parentes 

er mine kommentarer): 

• Forsvarets sentrale arkiv til Jørstadmoen. 

Kort beskrivelse om hendelser 

så langt. Ny fremdriftsplan 

forventes i august. 

• Forsvarssjefens halvårsmøte ble 

arrangert fredag 25 juni. Briefer er 

lagt ut på intranettsidene omstilling. 

• Ny informasjonsrunde i september 

og oktober (ukene 38-41). Runden 

gjennomføres med to team, slå 

opp og les når teamet er i din 

region. (Det er litt beklagelig at 

ikke ARGUS tar med seg noen 

sentralt tillitsvalgte på disse 

rundene. Det dere får er arbeidsgivers 

ensidige opplevelse av 

virksomheten). 

• Status om Forsvarets nye ledelsesbygg. 

Planen er fortsatt innflytting 

primo 2006. For egen del 

anmerkes at det er høyst uklart 

hvem som skal flytte inn, etter 

ministerens kraftige utfall mot 


BF INFORMERER 

Forsvarssjefen og hans stab (FST), 

les gjerne ISL 04. 

• Vi nærmer oss 3500 pakker. Til nå 

har 78 kvinnelig og 1827 mannlig 

befal fått pakker. Hovedvekten av 

befal fikk innvilget pakker i 2001 

(1059). Kurven har etter dette vært 

nedadgående – 279, 273, 135 og 

24 i årene 2002-2005. 

• Nye i Argus. Avtroppende personell 

ble avtakket i en enkel seremoni. 

Brigader Barthold Hals og 

Flaggkommandør Erik Magnussen 

overtar fra 1. august. Vi ser frem til 

samarbeidet, men kan ikke fri oss 

fra følelsen av at begge satt sentralt 

i MFU, har vært i FD ifm St prp 

nr 42 og odelstingsproposisjon nr 

60. Her er det stor fare for at man 

møter seg i døra – og da har man 

vikeplikt. Spørsmålet er om de 

evner å innse at ikke alt ble som 

det var planlagt – og besluttet. 

Ny mal for omstilling i staten 

Det Konglige Arbeids- og administrasjonsdepartementet 

har sendt ut 

et skriv om mal for ny omstillingsavtale 

for omstilling i Staten etter 

enighet med hovedsammenslutningene 

17. juni 2004. Avtalemalen 

finnes i sin helhet under 

www.dep.no/add (ODIN) under valget 

”Lønns- og personalpolitikk”, 

”Omstilling i Staten”. AAD har også 

under revidering heftet ”Personalpolitikk 

ved omstillingsprosesser”. 

Selv om disse dokumentene har 

avgjørende innvirkning på 

prosessene i Forsvaret, anbefales 

tillitsvalgte å gå igjennom disse 

dokumentene. 

Halv-årlig møte med 

FSAN/MUKS 

FSAN/MUKS har invitert de sentrale 

tjenestemannsorganisasjonene til 

halvårlig møte 28/9. Vi er bedt om å 

innmelde saker til møtet innen 15 

sept. Så langt har vi planlagt å 

melde inn: 

• Erfaringer med FSAN/MUKS så 

langt. 

• Status arbeidsgiveransvar FSAN/- 

MUKS kontra andre alternativer 

• Konsekvenser mht Stortingets vedtak 

om eget helseregister. Behov 

for informasjon 

Dere inviteres til å fremme andre 

aktuelle saker til undertegnede, 

helst før fristen 15/9, men noen 


saker kan tas opp under eventuelt 

(se overskrift). Saker sendes 

ragnar.dahl@bfo.no 

Forsvarsdepartementets 

(FD) iverksettingsbrev (IVB) 

for FLO – RSF 

Etter min mening er omstillingen i 

FLO ute av kontroll. Dette skyldes 

ikke aktørene i FMO, men FDs nye 

pålegg og stramme tidsfrister. Når 

man i tillegg blir pålagt oppgaver 

som ikke lar seg løse innenfor tidsfristen 

eller med manglende 

ressurstilgang, blir det vanskelig. FD 

har i sitt Iverksettingsbrev, datert 20 

juli 2004 gjentatt kravet om et 

nedtrekk på 1000 årsverk i FLO 

innen utgangen av 2004. Dette 

vitner om manglende kunnskap om 

kompleksitet i omstillingen, herunder 

det lov- og avtaleverk som gjelder i 

arbeidslivet. 

Etter behandlingen av FLO i marsapril 

04, fikk FLO aksept for et 

merforbruk på 800 årsverk i det 

man ikke ville nå omstillingsmålet 

fastsatt av FD for 2004. Dette målet 

(Mål 8) var at FLO skulle ha et 

konkret nedtrekk på 1000 årsverk 

innen 31/12-04. Organisasjonene 

tilbakeviste dette som et realistisk 

mål, i det arbeidsoppgavene skulle 

være bortfalt før man kunne si opp 

personellet. Nå har FD funnet det 

hensiktsmessig å minne om 

årsverksnedtrekket. Dette har skapt 

noe usikkerhet i det ”brigader 

Karlsen utvalget” kun har fått 

mandat til å identifisere et nedtrekk 

på 1000 stillinger innen utgangen 

av 2004. 

Jeg utfordrer brigader Karlsen til å 

kommentere FDs IVB. Er dere i 

stand til å foreta et nedtrekk på 

1000 årsverk i FLO innen 31 

desember 2004. Etter vårt skjønn 

er dette umulig, like umulig som det 

var for ProFlo og general Arne 

Dalberg - som skulle ta de fleste. 

Den tidsplanen som er angitt vil 

resultere at man bryter arbeidsmiljøloven, 

hovedavtalen og andre 

inngåtte avtaler i Forsvaret. Er ministeren 

klar over disse forhold? 

BFO har lagt ut FDs IVB på våre 

hjemmesider, der er det mye å ta 

tak i. Hva skjer dersom nedtrekket 

ikke realiseres og Forsvaret påføres 

nye overraskelser i hundremillioners 

klassen? Forsvaret lider av et 

nesten i mål syndrom. Dette syndromet 

oppstår når tidsfrister eller 

utenforliggende hensyn (politikk) 

teller mer enn å stå på og erkjenne 

at ting tok noe lengre tid enn forutsatt. 

Det kan være at skaden vil bli 

større dersom vi hver gang skal 

starte på nytt, les omstillingen av 

FLO. 

Sjøforsvaret til kai, kutt i 

Hær og Luft – hvem skal 

klandres! 

Dette bare måtte komme. FLO 

forserer omstillingen og lover et kutt 

på 1000 årsverk innen utgangen av 

2004. Dette var utgangspunktet for 

forsvarsbudsjettet for 2004. Gevinsten 

var allerede innbakt i budsjettet. 

Når innsparingen ikke lot seg 

gjennomføre må man spare inn på 

andre kapitler. Nå må utgiften deles 

på kundene, med de konsekvensene 

dette får for styrkeproduksjon, 

sikkerheten og samfunnets 

oppfatning av Forsvaret. 

Vi føler lite ansvar for den situasjon 

Forsvaret er kommet opp i, men vi 

etterlyser prinsippet ”ansvar gjøres 

gjeldende”. Hvor mange hundre 

millioner skal lederne få lov til å 

skusle bort før det får konsekvenser 

for dem selv? 

Det kan være greit om den tidligere 

generalen (sjef LFK) gir Offisersbladet 

sin versjon av virkeligheten, 

herunder begrunne hvorfor det var 

så viktig å forsere omstillingen av 

FLO med ett år - mot våre anbefalinger, 

anbefalinger som var tuftet 

på lov- og avtaleverket. Nå ser vi 

konsekvensene. 

ragnar.dahl@bfo.no

BFOs sekretariat har nå tilsatt en ny forhandlingsleder etter 

Lars Iver Valstad. Vi ønsker oberstløytnant Per Hermann Aune 

velkommen ! Per Hermann tjenestgjør i Luftforsvaret og har 

de tre siste årene jobbet på AK RSF/O som prosessleder. 

Han er gift, har tre barn og er for tiden bosatt i Larvik. Vi 

ønsker han lykke til med den krevende jobben og med alle de 

utfordringer som fremtiden bringer. For å gjøre en lang historie 

kort, her er hans historie i Forsvaret: 

81-82 Materiellbefal Ørland hflstn 

84-85 Materielloffiser 334 skv 

85-86 Materielloffiser LKSK 

86-89 Materielloffiser LFK 

89-90 Studieleder/sj Kursavd Luftforsvarets forvaltningsskole 

90-93 Forbindelsesoffiser (LFK og US Navy) i USA 

93-95 Personelloffiser LST/P 

95-96 Observatør UNPROFOR og UNPREDEP 

96-97 Sjef P-avd LSS 

97-98 Studieleder FSTS 1 

98-99 Linjesjef Luftforsvarets forvaltningsskole 

99-01 Sjef P&Ø skv ved LSS 

01-04 Prosessleder AK RSF/O 

Utdannelse: 

80 Rekruttskole/UB 

82-84 Luftforsvarets offisersskole 

94 Luftforsvarets stabsskole 1 

BF INFORMERER 


BF INFORMERER 

KRIGSSKOLEN – AVSLUTNINGER 2004 

Tor Edvard Aal 

Håvard Flaat 


TEKST OG FOTO: PÅL SÆVIK 

Krigsskolen har i juni graduert 

to nye kull kadetter. 

KS 1 kull 2003-2005, benevnt 

Guettler 04, gir Hæren 58 nye yrkesoffiserer. 

Hovedmålet med KS 1 er 

at offiserene skal ha kunnskaper, 

ferdigheter og holdninger som gjør 

dem i stand til å tjenstegjøre innen 

tropps- og kompanirammen i krig, 

krise og fred. Utdanningen skal 

også legge et grunnlag for fortsatt 

faglig og personlig utvikling. 

Beste kadett ble Øyvind Arne Nord 

Berg. BFO ga pris til beste kadett i 

skyte- og våpentjeneste, som ble 

Håvard Flaat. 

KS 2 kull 2003-2005, benevnt Bratland 

04, gir Hæren 29 offiserer med 

videregående høyere utdanning. Hovedmålet 

med KS 2 er å gi et utvalg 

offiserer økt kompetanse innenfor de 

militære fagfelt generelt, og respektive 

studieretninger spesielt. 

Beste kadett ble Truls Petter 

Bjerkestuen. BFO ga pris til kadetten 

med beste fordypningsoppgave i 

taktikk og operasjoner, som ble Tor 

Edvard Aal. 

Fakta: 

OMSTILLINGEN I FLO TAR NY SATS! 

Spørsmålet blir da om hoppet blir så langt at man glemmer 

viktige elementer i prosessen? 

Dagens møte var det siste som ble gjennomført i regi av PRO- 

FLO v/Kom. Arne Wangsholm, og BFO benytter anledningen 

til å takke for det gode samarbeide i tiden som har gått, og 

ønsker lykke til i ny jobb! 

Andre del av møtet tok for seg det videre løpet i etableringen 

av FLO, der vi ble briefet av Brig. Trond Karlsen, leder av 

Arbeidsgruppe Omstilling FLO, (AGO) 

Denne gruppen vil videreføre PRO-FLOs ansvar, funksjon og 

virksomhet frem til 31.12.04. I dette ligger den fortløpende kontakten 

med de sentrale arbeidstakerorganisasjonene, og her 

vil de fortsette med ukentlige info-/drøftingsmøter. 

Fremdriftsplanen og målene baserer seg på innholdet i Presiseringer, 

Endringer og Tillegg (PET) nr 8 2004 – Vedrørende 

Omstillingen av FLO. 

(Iverksettingsbrevet kommer sannsynligvis ut ultimo August.) 

• Krigsskolen ble etablert ved Kongelig 

resolusjon av 16 desember 

1750 under navnet ”Den frie 

matematiske skole i Christiania”. 

Skolen var den første i landet 

som ga videregående høyere 

utdanning i landet. 

• Krigsskolen skal tilføre 

Forsvaret kompetente hæroffiserer, 

med evne og vilje til å 

løse oppdrag, med normer, 

holdninger og verdier som 

samsvarer med samfunnets 

forventninger og yrkets krav. 

• Første KS 1 kull med dagens 

skolemodell startet i 1994, og 

siste kull tas opp i 2004. Første 

KS 2 kull med dagens skolemodell 

startet i 1997, og siste 

kull ble tatt opp i 2003. 

• Første kull med ny treårig modell 

starter i 2005. 

• Krigsskolen har siden 1976 fått 

uttelling i form av vekttall i 

høgskolesystemet. I juni 2003 

kom alle krigsskolene under 

Lov om universiteter og 

høgskoler med rett til å tildele 

bachelorgrad. 

Ut fra dette er det utarbeidet et utkast til Mandat som skal 

drøftes med organisasjonene førstkommende tirsdag. 

”Ut fra en rask gjennomgang av PETen og Mandatet ser dette 

ut til å være et veldig ambisiøst løp mtp tiden man her har til 

rådighet” sier Rune Rudberg til Offisersbladet. 

Videre bemerker han at man skal komme frem til tiltak som 

resulterer i en innsparing på minimum 600 mill kr i FLO og 

RSF, utover det som ligger i st.prop 12. Fremdriftsplanen for 

dette skal være klart 15 sept d å. 

”Innsparingen skal skje innen utgangen av 2005 og vil kreve en 

grundig dialog mellom kundene og AGO” sier Rudberg. ”Man 

må ha en klar oppfatning av hva man skal produsere i tiden fremover, 

hvis ikke vil den påfølgende bemanningsreduksjonen 

kunne resultere i en gedigen kompetanse-lekkasje fra FLO” 

Det ligger også momenter i PETen som går på dimensjonering 

og sammensetning av en ny etat direkte under FD, som skal 

ivareta Forsvarets materiellinvesterings- og innkjøpsvirksomhet 

innen 2004.

Forsvarets pressetalsmann, 

brigader Geir Anda 

kommenterer situasjonen 

i Forsvaret. 

Offisersbladet stillte tre 

spørsmål : 

Forsvaret har fått hard medfart i 

media i det siste. Mange stiller seg 

spørsmålet om hvordan det er mulig 

å komme i en slik situasjon? 

”Vi er midt i en knalltøff omstilling 

der det er budsjettert med et kutt på 

5000 årsverk innen utgangen av 

2005. Når vi i år ligger noe bak 

skjema medfører dette ekstrakostnader. 

Dette har særlig ført til at 

tjenestene til FLO har blitt dyrere 

enn forventet, noe som igjen medfører 

at Forsvarsgrenene må betale 

mer for tjenestene og dermed reelt 

sett må foreta enn innsparing”. 

Det kan se ut som om Forsvaret må 

gå på sparebluss resten av året. 

Opplever ikke Forsvarsstaben det 

dramatisk, at eksempelvis Sjøforsvaret 

må gå til det skritt å legge 

sine fartøy til kai frem til 1 januar 

2005? 

”Det er selvfølgelig ikke en ønskelig 

situasjon, men vi har et ansvar for å 

holde oss innenfor budsjettet. De 

nødvendige innsparingenefor å få til 

dette må tas på variable kostnader 

og det påvirker dermed aktivitetsnivået 

– noe vi særlig ser for 

Sjøforsvarets del.” 

Øving gjør mester og vice versa. 

Kan et Forsvar på sparebluss 

opprettholde sin beredskap og 

operative status? 

”Det at vi gjennomfører tilpasninger i 

driften på kort sikt, påvirker ikke den 

nasjonale sikkerhet. Kystvakten seiler 

som før og fartøy som deltar i 

internasjonale operasjoner fortsetter 

som før. Det arbeides nå hardt for å 

finne løsninger slik at utdanningen 

av soldater og befal blir minst mulig 

skadelidende.” 

BF INFORMERER 

Forsvarets pressetalsmann, brigader Geir Anda 

Forsvarets pressetalsmann Brigader Geir Anda. 

Foto: FMS. 


BF INFORMERER 

Avgangsstimulerte og dagpenger 

Etter det BFO kjenner til har det for 

noen avgangsstimulerte ikke latt seg 

gjøre å skaffe seg annet arbeid etter 

at perioden med studiestønad er 

over. Når de så møter opp hos Aetat 

får de klar melding om at den tre 

måneders ”hurtigsvarspremien” som 

de fikk i tillegg til tre år med studiestønad 

samordnes med dagpengene 

som Aetat gir. Kort fortalt må 

disse klare seg i tre måneder uten 

dagpenger. Dette begrunner AETAT 

med at penger som er ført over 

kode 111A skal legges til grunn for 

dagpengerettigheter da det er en 

skattepliktig ytelse. Reglene sier at 

alle periodiske eller engangsutbetalinger 

skal samordnes med dagpenger. 

Det at dette var en engangsutbetaling 

når de sluttet, fratrukket 

skatt og var ikke pensjonsgivende, 

eller gav rett til feriepenger spilte 

ingen rolle dersom de var ført på 

kode 111A. 

ROLL Vest har vært i kontakt med 

FLA som har bekreftet denne koden 

- det er ingen annen kode når man 


skal betale skatt av beløpet. FLA 

hadde imidlertid fått en slik henvendelse 

tidligere og hadde da skrevet 

en bekreftelse for vedkommende 

hvor de presiserte at sluttdato var 

01.08.01 og at dette ikke er et tariffestet 

vederlag/lønn, men hvor lønnen 

fastsetter størrelsen på beløpet. 

Dette kan være en farbar vei. Om 

dette var godt nok vet FLA ikke, men 

de hørte i hvert fall ikke noe mer. 

AETATs vurdering er slik BFO leser 

forskriften som regulerer dagpenger, 

og således bør dette komme inn i 

direktivet slik at de som får innvilget 

3 mdr ekstra vederlag er kjent med 

konsekvensene av dette. Det vil 

sannsynligvis bare gjelde ved studiestønad 

og sluttvederlag. Hvis du 

har ett år igjen av studiestønaden 

bør du således bruke tiden frem til 

neste sommer med å skaffe deg 

arbeid. De eneste alternativene du 

ellers står overfor er å leve på 

oppsparte midler eller sosialstønad 

frem til dagpengene kommer fra 

Aetat. 

Medlemmer i BFO får FRI INNMELDING og FRI 

ADM. AVGIFT samt 80 kroner i RABATT 

på gjeldende månedspris*. 

Familiemedlemmer får FRI INNMELDING og 50 kroner i RABATT, 

dersom medlemmet i BFO selv er medlem på S.A.T.S 

*Dokumentasjon på medlemskap i BFO må medbringes. 

Prøv S.A.T.S 3 ganger GRATIS 

Navn:............................................................................. 

e-post:..........................................Tlf:........................... 

Bedrift:.................................. BFO 

gyldig til 15.10.04 

1 2 3 

Carsten Aslak Ramberg 

(Major/FLO på Rygge) ble trukket 

ut som vinner av de som sendte 

inn svar på BFOs spørreundersøkelse 

i sommer. 

Overrekkelsen ble foretatt den 1 

juli av områdetillitsvalgt Sten 

Rune Karlsen. 

BFO gratulerer !

BF INFORMERER 


VILLE HEDRE: Michael Ogg, sjefen for den nordvest-europeiske 

avdelingen til Lockhead Martin, var 

til stede i Bodø for å hedre Dag Simastuen. 

32 Offisersbladet 05-04

Aldri før har noen annen nordmann 

flydd så mange timer i et F-16 fly som 

sjefen ved 331 skvadronen på Bodø 

hovedflystasjon. 

Og 3000 timer er lenge - og langt! 

125 døgn i cockpit og en total distanse 

på 2,6 millioner kilometer når en regner 

en snittfart på åtte nautiske mil per 

minutt. Det tilsvarer 100 ganger rundt 

jorda ved ekvator, eller over tre 

tur/retur-reiser til månen! 

Stolt 

Og Simastuen har all grunn til å være 

stolt. Det er bare noen ytterst få som 

har nådd så mange timer. 

- Klart det er utfordrende å lede en 

jagerflyskvadron samtidig som en skal 

holde seg oppdatert på flysiden, så jeg 

prøver så godt jeg kan å fly så mye jeg 

kan, mens jeg ennå har muligheten, 

sier skvadronssjefen. 

Simastuen er 39 år gammel og er den 

yngste av de totalt 12 som har nådd 

3000 timer i Europa, men er som 

gammel å regne som jagerpilot. 

- Det kommer som regel mer stabsarbeid 

med årene og gjør sitt til at det 

ikke blir så mye flyging som før, forklarer 

Simastuen, som tviholder i stikka så 

lenge han kan. 

Sjelden 

Det er ikke ofte at en pilot runder 3000 

timer i en F-16. Og de få gangene det 

skjer er som regel Michael Ogg, sjefen 

for den nordvest-europeiske avdelingen 

til Lockhead Martin, til stede. Fredag 6. 

august ventet han sammen med 

spente kollegaer i Bodø da Simastuen 

landet. 

- Jeg prøver alltid å treffe disse pilotene 

personlig. I hele Nordvest-Europa er 

det kun 12 som har nådd 3000 timer 

Bodø: Oberstløytnant Dag 

Simastuen skrev norgeshistorie 

da han som første nordmann 

nådde 3000 timer i cockpit på 

F-16 jagerfly. 

AV KAPTEIN HANNE OLAFSEN, 

INFORMASJONSOFFISER LUFTFORSVARET 

NORD-NORGE (TEKST OG FOTO) 

Gutta på skvadronen hadde 

laget til en plakat sjefen fikk etter at 

han hadde landet. 

SJELDEN: Det er ikke mange 

F-16 piloter som kan smykke seg 

med denne patchen. 

Simastuen er en av dem. 

eller mer. Simastuen er en av dem, og 

det norske forsvaret kan være stolt i 

dag, sier Michael Ogg fra Lockhead 

Martin. Flyprodusenten har laget F-16. 

- Dette er en merkedag både for Dag 

Simastuen og det norske luftforsvaret. 

Det er meget sjelden at F-16 pilotene 

når så mange timer som Simastuen 

har oppnådd.Det er en stor bragd, sier 

Michael Ogg. Og en stolt Simastuen 

mottok plakett, 3000-timers patch 

(merke til å ha på flightsuiten) samt 

en pin de færreste er i besittelse av. 

- Stort at Michael Ogg kom og overrakte 

meg 3000-timers-patchen, og 

jeg setter stor pris på at mine pilotkollegaer 

og andre på Bodø hovedflystasjon 

ordnet en tilstelning for meg. 

Jeg har både 1000- og 2000-timersplakettene 

på veggen, så denne må 

det vel også være plass til, smiler 

Simastuen. 

- Ja, det var vel ikke overraskende at 

de hang på veggen, repliserer Ogg, 

smilende. 

- 3000 timer i cockpiten i en F-16 er 

like mye som ett og et halvt år i cockpit 

- uten stopp, forteller Ogg. 

Hva nå – 4000 timer? 

- Jeg møtte en i korridoren her i sted 

som sa jeg aldri kommer til å klare 

4000 timer i F-16, men jeg velger heller 

å vente og se. Jeg er alltid positivt 

innstilt, og ingenting er umulig, sier 

Simastuen, som sammenligner jobben 

sin med en toppidrettsutøvers. 

- Det er særdeles viktig å være i god 

form og ha god helse. Selv om jeg 

snart nærmer meg 40 år, elsker jeg å 

fly, og har alltid vært opptatt av flyging. 

Jeg elsker rett og slett jobben min og 

det å lede skvadronen på Bodø hovedflystasjon, 

avslutter Dag Simastuen. 


LESERBREV 

For Konge og Fed 

Men det finnes en grense 

Hva skal vi egentlig med Forsvaret? 

Det er da ikke krig i landet? Ingen 

terrorister har gjennomført noen 

aksjoner mot vårt lille land. 

Ikke mange tenker sånn om bilforsikringen 

sin. Å ha en forsikring er 

på en måte som et veddemål. Du 

vedder med forsikringsselskapet på 

at du kommer til å kræsje, samtidig 

som de vedder imot. Hvert år 

betaler du mange tusen til dette selskapet, 

og hvis du ikke kræsjer, 

taper du veddemålet. Slik er det 

også med Forsvaret. Norge bruker 

årlig et sted mellom 26 og 28 milliarder 

norske kroner på Forsvaret. 

Dette er en stor sum, selv sammenlignet 

med utgiftene vi har til f eks 

helsevesenet. Vi håper at det aldri 

blir bruk for Forsvaret (og bilforsikringen), 

men vi simpelthen må ha det. 

Norge er et folkestyrt demokrati. 

Dette innebærer at hver enkelt av 

oss har gitt fra oss vår stemme til 

de vi mener best kan tale vår sak, 

og de vi har valgt gjør en kjempejobb. 

Jeg vil kanskje moderere dette 

utsagnet litt, og si at de gjør en 

kjempejobb på enkelte områder. For 

det ser ut som de rett og slett ikke 

har peiling på visse ting. 

Forsvaret gjennomgår i disse dager 

sin fjerde eller femte omstilling på ti 

år. Hver gang Forsvaret har blitt 

pålagt å omstille driften, har distriktspolitiske 

hensyn og politiske 

antagelser gjort omstillingen til et 

håpløst makkverk. Stikk i strid med 

fagmilitære anbefalinger gjøres det 

vedtak på Stortinget. Eksempler på 

dette er MTB’ene som Norge har 

investert milliarder i. Ble dette gjort 


av strategiske hensyn, eller av hensyn 

til et nedleggingstruet skipsverft 

i Mandal? Det kan i tillegg nevnes at 

MTB’ene er så godt som ubrukelige 

uten det norske sjømålsmissilet, 

som ikke ser ut til å bli ferdig. 

På grunn av sakens horrible natur 

må jeg også nevne de fem(!) fregattene 

Norge har kjøpt, også basert 

på politiske ønsker. Å finne noen i 

den militære ledelse som vil støtte 

denne investeringen er neppe 

mulig. 

Forsvaret har selvfølgelig fått skylda 

for alt dette i ettertid. 

De siste tids hendelser 

har imidlertid 

vært så fatale for et 

moderne norsk forsvar 

at det har kokt over 

for mange av de 

ansatte. Den gamle 

norske likhetstanken 

er gravd frem, og 

Forsvarsdepartementet 

med sine marionetter i 

Forsvarsstaben, godt støttet av 

Forsvarskomiteen har satt seg ned 

for å sammenligne Forsvaret med 

resten av staten. 

Tiende juni i år ble yrkesoffiserenes 

stillingsvern satt tilside, til fordel for 

en ny lov, som likestiller yrkesbefalet 

med andre ansatte i staten. I tillegg 

skal yrkesoffiserer kunne beordres til 

utlandet. Dette gjør oss da visstnok 

likestilte med staten for øvrig, 

bortsett fra at de ikke blir beordret 

rundt i landet hvert andre eller tredje 

år, og heller ikke kan risikere å bli 

beordret til utlandet, der minefelt, 

snikskyttere og malaria utgjør et ekstra 

spenningsmoment i hverdagen. 

Forsvaret har heller aldri hatt streikerett. 

Noe slikt ville vært fatalt for 

landet, dersom selveste Forsvaret 

hadde vært i streik under et terrorangrep 

mot f eks Oslo. Noe streikerett 

blir det heller ikke på Forsvaret 

med det første. De som kan lese 

mellom linjene ser da umiddelbart 

at det må være noe med Forsvaret 

som gjør at det ikke kan sammenlignes 

med resten av staten. 

Jeg er i skrivende stund 27 år. Siden 

jeg startet i Forsvaret har jeg flyttet 9 

ganger. Jeg har vært i Bosnia 

blant 3 millioner 

udetonerte miner, 

hunder med 

rabies og 

fyllekjørere med 

automatvåpen. 

Slik det ser ut 

med den nye 

loven, kan jeg beordres 

til f eks Sudan, Irak 

eller et annet konfliktområde dersom 

det er behov for meg. Tilbake sitter 

samboer og barn, som må klare seg 

på egen hånd de tre, seks eller ni 

månedene jeg blir borte. Og nå skal 

jeg altså bli fortalt at jobben min 

ikke skiller seg spesielt fra andre 

jobber i staten. 

Alt dette vitner i beste fall om en 

total uvitenhet fra politisk hold om 

hva Forsvaret egentlig driver med. 

Det som på løvebakken er enkle 

pennestrøk kan få langtrekkende og 

dessverre tragiske konsekvenser for 

det norske Forsvaret, som allerede 

har problemer med rekrutteringen 

og troverdigheten. Vi bor i et samfunn 

der en håndfull mennesker 

ønsker at alle skal være like, mens

eland 

ca 4,4 millioner vet at ikke alle er, 

eller kan være, like. 

Det positive med demokratiet er at 

det er vi selv som bestemmer hvem 

som faktisk skal få lov til å være 

våre stemmer på Stortinget. Jeg skal 

i alle fall ikke gjøre samme feil en 

gang til. Neste gang jeg går til 

stemmelokalet er det for å sørge for 

at de som lanserer lover og bestemmelser 

faktisk skal ha kompetanse 

til å gjøre det. 

Jeg håper at så mange som mulig 

av dere som leser dette også gjør 

det samme som meg. Tenk gjennom 

hvilke verdier som er viktig for 

deg, og finn et parti som best mulig 

klarer å gjøre dette. I verste fall bør 

du finne et parti som har utelukkende 

saker du mener er i strid med 

dine oppfatninger, og stem på motsetningen. 

For å oppsummere: dersom 

Forsvaret på død og liv skal tilpasses 

resten av staten må det gjøres 

på alle områder, og ikke bare der 

det gagner økonomien. 

Forsvaret er ikke et distriktspolitisk 

virkemiddel. Forsvaret er der for å 

sørge for at landets innbyggere aldri 

skal oppleve krig eller terrorisme på 

norsk jord, og for å bidra til å opprettholde 

fred og frihet i resten av verden. 

Stoler du på et Forsvar der offiserene 

er misfornøyde og utstyret er 

kjøpt inn etter politiske ønsketenkninger, 

og ikke reelle behov?? 

Det er Stortingsvalg neste år – bli 

kvitt inkompetansen!! 

Morten Granhaug 

Løytnant 

Balanserte kutt! 

Ikke uventet vedtok Stortinget nylig de foreslåtte kutt i antall HV-distrikter 

og en nedbemanning av mannskapsstyrken fra 83 000 til 50 000 mann. 

I distriktene er det en ikke ubetydelig opposisjon mot dette, og for 

eksempel i Møre og Romsdal vedtok både Fylkestinget og Distriktsrådet 

for HV-11 en resolusjon som blant annet ville beholde 

mannskapsstyrken på det nåværende nivå. Det er nå opp til ledelsen av 

Heimevernet i praksis å bevise at de foreslåtte innsparinger med sammenslåing 

av distrikt samt den store nedbemanningen i 

mannskapsstyrken gir reelle innsparinger. Disse skal brukes blant annet 

til nytt og moderne materiell samt å opprette en spydspiss, utrykningsstyrken 

på 5000 mann, som skal være bedre og mer trenet enn de 

andre HV-soldatene. 

Ellers vil det være rimelig lurt å ta hensyn til ”opposisjonen” i HV-Norge. 

Dette kan i praksis skje ved balanserte kutt i mannskapsstyrken som 

ikke rammer distriktene unødig hardt og som ikke gjør Heimevernet til et 

by- eller storbyfenomen. Egentlig burde kuttene i mannskapsstyrken ikke 

være balanserte, men ubalanserte i storbyenes disfavør. Det er nemlig i 

distriktene at en ofte finner både forsvarsviljen og de beste soldatene, 

jamfør rekrutteringen til Garden hvor mange soldater kommer fra Vestlandet 

og Trøndelag, og hvor Oslo-ungdommen knapt er representert. 

Ellers er det nå uhyre viktig med ro rundt Heimevernet, både når det 

gjelder bemanning, organisasjon og struktur. Dette må for all del ikke 

være første runde i en nedbemanning helt ned til 30 000 mann som 

også har vært diskutert, og som en gang for alle vil sette punktum for 

Heimevernet som en landsomfattende og desentralisert militær organisasjon. 

Jeg vil dessuten så sterkt jeg kan advare mot en ytterligere profesjonalisering 

av Forsvaret. Verneplikten må ikke vike for en i hovedsakelig 

vervet styrke, og forsvaret må fortsatt ha en solid folkelig 

forankring. Sporene, blant annet fra Irak, skremmer! 

Nils Tore Gjerde 


60-års dagen for 20. juliattentatet 

mot Hitler fikk 

stor oppmerksomhet, mindre 

kjent er det at 

britenes SOE (Special 

Operations Executive), der 

norske Kompani Linge 

tilhørte, også hadde planer 

om å drepe Føreren. 

Men britene nølte. Ville 

det være klokt? 

AV JOHN BERG 


Spesialstyrk 

Operasjon Foxley, som ble vurdert 

like etter invasjonen i Normandie 6. 

juni 1944, bygde på at man visste at 

når Hitler oppholdt seg i Berchtesgaden, 

spaserte han hver morgen 

mellom kl 10 og 11 alene fra 

residensen Berghof til en kafé på 

Mooslaner Kopf for å spise frokost. 

En eller to SOE skarpskyttere i SS 

uniformer og bevæpnet med 

Mauser K98K geværer, i Norge kjent 

som “HV Mauser’n” (HVs gevær før 

AGen kom, nå i utstrakt privat eie), 

med kikkertsikte, skulle skyte ham 

med “eksplosive dum-dum kuler” 

(trolig jaktammo med blyspiss). 

Hvis sniperne ikke traff, kalkulerte 

man med at biler straks ville kjøre 

Hitler tilbake til det godt beskyttede 

Berghof. Derfor skulle et par agenter 

ligge som back-up med PIAT 

panservernvåpen, for å prøve å ta 

bilen Hitler satt i. 

Hull i sikkerheten 

Dokumentene viser at SOEs 

Tysklandsseksjon satt inne med forbløffende 

detaljerte informasjoner 

om Berghof og omegn, med meget 

nøyaktige kart og beskrivelser. Og 

planen viser at selv i et totalt 

diktatur som det nazi-tyske kommer 

menneskelige og praktiske forhold 

inn som gjør det mulig å finne huller 

i sikkerhetsoppleggene. 

Man visste at Hitlers spasertur til 

kaféen pleide å ta 15-20 minutter, at 

det var SS vakter i hver ende og at en 

enkelt SS vakt fulgte ruten, men på 

diskret avstand. “Hitler kan ikke fordra 

å føle seg iaktatt.” står det i dokumentene. 

Her var hullet i sikkerheten! 

“Bonzoer” 

Det var selvsagt utstrakte tiltak i 

området, med piggtrådgjerder, vakter 

og patruljer med hund. Planen var 

imidlertid attraktiv fordi man visste at 

når Hitler var på Berghof, ga han 

meget nødig avkall på spaserturen 

om morgenen. Denne forutsig- 

barheten i Hitlers bevegelser oppveide 

faremomentene, mente man. 

SOE agentene skulle velges blant 

“Bonzoene”, anti-nazistiske bayerske 

og østerrikske krigsfanger. Disse lå 

på denne tiden i trening på en 

landeiendom i Cheshire. Man 

vurderte også polakker og tsjekkere 

fordi det fantes mange tvangsutskrevne 

arbeidere av disse 

nasjonalitetene i området. 

Agentene skulle først trene i 

lignende terreng i frigjorte deler av 

Italia eller Slovenia. De skulle 

slippes i fallskjerm eller infiltrere 

gjennom Salzburgområdet. 

Våpnene 

Mauser K98K (Karabin 98 Kurz) var 

tyskernes standard gevær under 

krigen. Det var et vanlig 

repetergevær i kaliber 7,92 mm. 

PIAT (Projector, Infantry, Anti-Tank) 

var et svært uvanlig panservernvåpen. 

Det er blitt litt av en myte, og 

det hevdes ofte at granaten ble 

slynget ut ved hjelp av en kraftig 

spiralfjær. Dette er en misforståelse. 

Granaten hadde et halerør med 

drivladning som ble tredd inn på en 

tapp foran på en kraftig, spennt 

spiralfjær. Ved avfyring skjøt fjæren 

granaten fremover i 0,1 sek før en 

tennspiss på tappen satte av 

drivladningen. Drivladningen ga nå 

granaten mesteparten av farten og 

slo samtidig tappen tilbake slik at 

spiralfjæren ble spennt igjen for 

neste skudd. De som har skutt med 

PIAT beskriver rekylen som “lite 

brukervennlig”. 

Et alternativ synes å ha vært 

amerikanernes 66 mm Bazooka, en 

primitiv rekylfri kanon. Det fremgår ikke 

hvorfor man ikke satset på et erobret 

tysk våpen, f eks en Panzerschreck. 

SS uniformer ville jo hjelpe lite mot 

mistenksom interesse hvis man ble 

observert med et britisk våpen.

er skulle drepe Hitler 

Planen 

Agentene med Mausere skulle ta 

seg gjennom skogen og klippe seg 

gjennom piggtråden ved en vei som 

krysset stien Hitler pleide å følge. 

For å unngå hundepatruljene måtte 

de ikke komme såpass nær før kl 

1000. Agentene med PIAT skulle 

befinne seg nærmere kaféen. De 

skulle ikke gå i stilling før de 

observerte at skarpskytterne 

eventuelt bommet på Hitler, og at 

biler kom til kaféen for å hente ham. 

Det ble antatt at vaktenes oppmerksomhet 

i en slik situasjon ville være 

rettet mot området geværskuddene 

kom fra. PIAT hadde en rekkevidde 

på bare ca 100 m. Agentene skulle 

primært søke til en skarp sving der 

bilene ville måtte redusere farten. 

Hitler hadde vært soldat i første 

verdenskrig 1914-18, og var blitt 

såret to ganger og dekorert med 

jernkorset av både 1. og 2. grad. 

Han må antas å ville ha opptrådt 

feltmessig hvis han hørte skudd 

Panservåpnet PIAT (Projector Infantry Anti-Tank). 

uten å bli truffet. Umiddelbart etter 

attentatet 20. juli, viste han at han 

kunne opptre fattet i slike situasjoner. 

Hitlers tog 

Et alternativ til planen var å sprenge 

eller avspore Hitlers tog, som han 

pleide å bruke når han forlot Berchtesgaden 

for å reise til førerhovedkvarteret 

på Schloss Klessheim nær 

Mannheim. En tunnel ville være 

ideelt for operasjonen. SOE visste at 

jernbanelinjer, tunneler og broer i 

Tyskland var relativt dårlig bevoktet; 

faktisk dårligere enn i de tyskokkuperte 

landene. Dette hang sammen 

med at det ikke var noen væpnet 

motstand i Tyskland, men også med 

at det tyske Heimevernet var dårlig 

bemannet fordi alle med et minimum 

av helse og vett var ute ved 

frontene. 

Hvis dette alternativet ble valgt, skulle 

agentene opptre i uniformene til jernbanepolitiet, 

med én mann i 

Gestapos uniform. Den var det jo ikke 

mange som mukket mot i datidens 

Tyskland. Man vurderte også å gå 

ned i en tunnel via ventilasjonsanlegget, 

noe som innebar at man trolig 

måtte bruke bærbar skjærebrenner 

for å komme gjennom sperreristen. 

En annen mulighet var rett og slett å 

hive en koffert med sprengstoff under 

toget når det passerte en stasjon. 

Franske kvinner! 

I forbindelse med tog-alternativet 

viser dokumentene at en del av 

SOEs etterretninger var et filmmanus 

verdig. Utenriksminister 

Joachim von Ribbentrops tog sto 

ofte ved siden av Hitlers på 

Salzburg stasjon, fremgår det. 

Ribbentrops tog ble vasket av 

franske kvinner som vanket på 

kaféene Mozart, Ritter og Fünfhaus. 

De var “ikke avvisende”, står det, 

hvordan nå SOE visste det. Og til 

tross for at de hadde portforbud 

etter kl 11 kunne det være forsøket 

verd å prøve å “lokke” en av dem. 

Tvil 

Churchill støttet Operasjon Foxley. 

Sånt var jo hans stil. Men MI6 og 

sjefen for SOEs Tysklandsseksjon, 

major Field-Robertson, fryktet at et 

vellykket attentat ville gjøre Hitler til 

martyr og skape grunnlag for en 

myte om at Tyskland ville ha vunnet 

krigen hvis han hadde fått leve. Parallellen 

til Saddam Hussein og bin 

Laden kan gi grunn til ettertanke. 

Man fryktet også at et vellykket 

attentat skulle bli oppfattet som 

“nedrig” og gi støtet til motstand 

etter at Tyskland var okkupert. 

Man mente dessuten at Hitlers militære 

dilettantisme var av uvurderlig 

hjelp for de allierte. Fra senhøstes 

1941, da tyskerne sto foran Moskva, 

var de fleste av hans militære disposisjoner 

katastrofale. Her virker det 

som om man ikke kalkulerte med 

noen snarlig slutt på krigen hvis 

Hitler ble drept. 


Norsk Hugin 

i internasjonal tet 

AV JOHN BERG 

Den norskutviklede Hugin AUV (Autonomous Underwater 

Vehicle) er blant verdens mest avanserte, hevdet FFI på en 

presentasjon i mai. Nå ser man for seg eksportmuligheter. 

En AUV skiller seg avgjørende ut fra en konvensjonell ROV 

(Remotely Operated Vehicle) ved det som ligger i navnet, 

den er autonom. Mens en ROV styres fra overflaten, har 

en AUV brutt denne forbindelsen. Hugin opereres med 

intelligente kontrollsystemer, sonarer, blant annet Synthetic 

Aperture Sonar (SAS) og integrerte navigasjonssystemer. 

USA og Norge er i dag alene om å ha operative AUVer, 

men det er sterke faglige miljøer også i Storbritannia, 

Frankrike, Canada og en del andre land, hevder FFI, som 

også mener at Norge er ledende i Europa. 

Miner 

Det er ofte blitt hevdet at landminer, spesielt de nå forbudte 

antipersonellminene, er den fattiges forsvarsvåpen. 

Også sjøminer er rimelige i produksjon og det er ikke 

ressurskrevende å legge dem ut. Moderne marinestyrker, 

kanskje særlig USAs og andre vestlige lands mariner, 


opererer nå for en stor del i kystfarvann. I slike vanskelige 

farvann er sjøminer en reell trussel. 

En AUV har samme fordel på dypet som en UAV 

(Unmanned Aerial Vehicle) oppe i luftrommet, den er 

ubemannet og setter ikke eget personells liv i fare. 

Hugin, som normalt vil bli operert fra minejaktfartøyer, 

kan operere på forskjellige dyp og detektere og klassifisere 

miner med stor nøyaktighet, i følge FFI. Minejaktfartøyet 

kan avvente denne kartleggingen til man vet 

hvilken trussel som skal ryddes. Dette er kapasiteter 

NATO har stort behov for. 

Også sivilt 

Fra 2002 har Hugin vært operativ utrustning på Oksøyklasse 

minerydderen KNM Karmøy. Hugin har siste 6-7 

år også utført viktige offshore oppdrag og produsenten 

Kongsberg Maritime har levert Hugin systemer til to 

norske og et amerikansk kartleggingsselskaper. I Norge 

har Hugin kartlagt havbunnen blant annet før utbyggingene 

av Snøvit- og Ormen Lange-feltene. 

AUV teknologien muliggjør en samling av ressurser innen 

forsvar, offshore og fiskeri, hevdet FFI på orienteringen.

4692_0 Inhouse NO 

Bruk medlemsfordelene dine! 

Som medlem av BFO får du rabatt på de private forsikringene dine i If. Du får 10 prosent 

rabatt på forsikring av 

personbil – villa – hytte – motorsykkel – fritidsbåt – hjem – verdisak – husdyr – veteranbil 

Samler du minst tre forsikringer i If blir du Totalkunde og oppnår ytterligere fordeler, 

blant annet 8 prosent totalkunderabatt. 

Vil du vite mer? Ring Forsvarets Personellservice på 

telefon 22 31 55 50 eller mil 05 10 24 00

EUROPAS VIKTIGS TE SMU 

EUROPAS VIKTIGS TE SMU 

Makedonias politi og grensemilitære vokter over den 

viktigste smuglerrute i Europa. Fåtallig og relativt 

dårlig utrustet skal de alene bekjempe massive 

internasjonale forbryterkonglomerater som kjører sin 

transitt gjennom ”trianglene” i grensetraktene mellom 

Makedonia, Kosovo, Serbia, Albania og Bulgaria. 

AV HENRIK PRYSER LIBELL 

Politi og grensevakter er frontsoldater 

i denne krigen med organisert 

kriminalitet, som blant annet Interpol, 

OSCE, makedonske myndigheter 

og EU samarbeider nært 

om. 

Enkelte politikilder hevder at så mye 

som halvparten av human trafickingen 

til Europa passerer gjennom 

FYROM, Bulgaria og Kosovo. 

I Makedonia er kriminelle bander det 

verste uroelementet. Ifølge J2 er det 

mer bråk mellom de kriminelle 

miljøene enn mellom etnisitetene, som 

er den andre kilden til bekymring, men 

som tre år etter Ohrid-freden virker 

tryggere. 

Ser på lastebilene 

Oberst Arne O Hagtvedt er Balkanveteran. 

Han har sett lastebilene 

med heroin og unge jenter fra Øst 

på vei gjennom eks-Jugoslavia til 

den kroatiske kysten. Selv når de 


stanses på grensen og undersøkes, 

får de fortsette. Penger bytter hender, 

men NATO har ikke politimyndighet 

i Makedonia, slik UNMIK har 

i Kosovo, og kan ikke gjøre annet 

enn å se på og rapportere. 

- Den viktigste smuglerruten i 

Europa går gjennom Makedonia og 

Albania, sier Hagtvedt. - Stammer 

og familier i fjellområdene har levd 

av småsmugling i århundrer og de 

ser vel ingen grunn til å slutte nå 

som det virkelig er blitt lønnsomt. 

Obersten legger til at Skopje heller 

ikke er noen ”Kardemomme by”. 

Ville vært snekker 

Han har sett brutalitet og smugling, og 

også sett at bare makt kan stanse forbrytersyndikatene 

og den etniske 

rensingen. 

- Jeg kunne godt tenkt meg å være 

snekker, men jeg har vært soldat 

hele mitt liv og jeg ser en grunn til 

det. Forbrytere, enten de kjører 

lastebil over fjellpass eller går i svart 

dress eller grønn kommandojakke 

så forstår de bare ett språk, og det 

er dessverre bare makt. Og det er 

med makt vi stanser dem. 

Oberst Lysenstøen er enig. Han for 

sin del kunne tenke seg å være 

kunstmaler i en verden der militære 

ikke trengtes, men det er ikke denne. 

Gjester i suveren stat 

Lysenstøen bekrefter at NATO kun 

kan overvåke. Han viser oss trianglene 

på kartet, og beskriver ruter og 

smuglermetoder, og sier at NATO 

vet mye om hva som skjer. 

- Men vi er gjester i en suveren stat 

og kan bare monitorere. Det er 

andre organisasjoner som forholder 

seg til dette. 

I Kosovo og på grensen mot Makedonia 

er det Commandor KFOR,

Samarbeidet mellom 

polititjenestemenn 

og Forsvaret gir 

verdifulle erfaringer. 

GLERRUTE 

general Kammerhoff, som har hovedansvaret 

for grenseovervåkingen 

fra NATOs side. Kosovo, som er et 

FN-protektorat, gir NATO større handlingsrom. 

Ruster opp politi 

I Makedonia blir det politiets jobb å 

konfrontere og arrestere smuglerne, 

derfor har EU og OSCE anstrengt 

seg for å ruste opp og ikke minst 

utdanne politivesenet til europeisk 

standard, samt gjøre det i stand til å 

overta grenseovervåkningen mot 

nabolandene fra de makedonske 

militære grensepatruljene. 

Det samme gjelder jakten på krigsforbrytere 

som gjemmer seg for Haagdomstolen. 

Noen få av dem befinner 

seg i Makedonia, og NATO samarbeider 

med politiet om å få dem tatt. 

BORGERKRIG OG TRANSITTLAND 

Makedonia er en svak stat med sterk organisert kriminalitet, en massiv 

transittsone for våpen, heroin og ”human traficking”, er belemret med fjellgrenseområder 

med Kosovo, Serbia og Bulgaria og en indre etnisk spenning 

som slo ut i borgerkrig og flyktningskrise så snart FN trakk seg ut av landet i 

2001. Siden da har Makedonia vært et land under gjenoppbygging. 

Antall innbyggere: 2, 2 millioner 

Størrelse: 25, 317 km 2 

Beliggenhet: Sørøsteuropa, mellom Hellas, Bulgaria, Serbia, Kosovo og Albania. 

Formelt navn: F.Y.R.O.M Former Yugoslav Republic of Macedonia. Hellas har 

nektet å anerkjenne Republic of Makedonia som navn. 

Selvstendig siden: 1991 

Borgerkrigen: 2001 

Da de andre Jugoslavia-krigene var over trodde mange Makedonia, som Beograd 

ga slipp på uten krig, var skånet. Men det etnisk to-delte landet havnet i en 

væpnet konflikt mellom de muslimske albanerne og den kristen-ortodokse 

majoritetsbefolkningen makedonere i 2001. Den korte, men brutale krigen som 

fulgte ble avsluttet av en fredsavtale i klosterbyen Ohrid samme år, der USA og 

EU ble ”garantister” for avtale, inngått mellom de fire store politiske partiene. 

Tegn tyder på stabilitet. Hverken Kosovo-krisen i mars eller flystyrten som 

drepte landet ”samlende farsfigur” president Trajkovski slo bena vekk under 

stabilitet. Mye tyder derfor på at den internasjonale innsatsen har hjulpet. 

Politiet en nøkkel 

Det var politivold i albanske landsbyer, under leting etter geriljaens våpen, 

som startet krigen, og det eneste klart formulerte punkt i Ohrid-fredsavtalen er 

at politivesenet for all fremtid skal ha 20% ansatte med albansk bakgrunn. 

Derfor er det fire norske politiinstruktører på den makedonske politiskolen, som 

sammen med kolleger fra mange land har trent opp en helt ny politistyrke, 

med albansk etnsik bagkrunn. I de albanske sonene patruljerer ikke lenger 

etnisk makedonske politimenn alene, men i ”mixed patrols. 

EU har sendt politimisjon til Makedonia, og hensikten er å ruste opp politiet i 

deres kamp mot organisert kriminalitet og for å bevare freden etter borgerkrigen. 

”. EU er svært interessert i et stabilt nærområde. 

Søker EU 

Makedonia søkte om EU-medlemskap 22. mars i år, og har utsikter innen ti 

år, hvis de sikrer freden og kontrollerer korrupsjonen. Makedonia har den 

tvilsomme ære av å være et av de få stedene i verden hvor EU har egen 

spesialutsending, ved siden av Afghanistan, Midtøsten, Bosnia, Sydøst-Europa 

og Kaukasus og de store sjøer i Afrika. 

Men med unntak av Hellas er det ventet at EU ser vennlig på en søknad fra 

Makedonia når landet får bukt med korrupsjonen. Ingen tør spå årstall for 

medlemskap, men det blir neppe innen 2010. 

Makedonia er fattig, med få utenlandske investeringer og en arbeidsløshet på 

40%. Idag bugner nabo Bulgaria av investeringer, profitt og arbeidsplasser og 

skal inn i EU i 2007, mens Makedonia sitter fast i den ”eks-jugoslavisk” hengemyr 

av krigshistorie og forfeilede reformer og mislykket privatisering. 

Hvem som startet borgerkrigen avhenger av hvem du spør. 

Albanere utgjør 27% av befolkningen og dominerer grenseområdene til Kososvo. 

Makedonerne bor i hovedstaden og i øst, og har tradisjonelt sittet på maktposisjoner 

innen staten og store offentlige industribedrifter, politi og hæren. 

Albanerne legger vekt på at opprøret skyldtes at albanere konsekvent har vært 

skviset ut av maktposisjoner og at de rett og slett ble ”skrevet ut” av landets nye 

grunnlov i 1992 sammen med andre minoritetsgrupper som kroater, serbere, 

sigøynere, tyrkere og vlah (bysantinske arvtakere). Makedonerne vil helst forklare 

krigen som en ”spillover”-effekt fra Kosovo-albanernes krigføring. De mener den 

ble fremprovosert av væpnede kosovo-albanske soldater fra Kosovo etter krigen 

med serberne i 1999, og var finansiert av albanernes diaspora, albanere i utlandet. 


KRONIKK 

Russiske skr 

Russiske nasjonalister, 

militære hauker og 

kommunister boltrer seg i 

skrekkscenarier om 

hvilke konsekvenser 

NATO-utvidelsen i vår får 

for Russland.. 

TEKST : TOR HUSBY 


De mest ekstreme tegner opp 

invasjonslinjer fra de baltiske land 

og Ukraina og utslettelse av Kalininenklaven. 

Duman på sin side vedtok 

en ikke-bindende resolusjon der 

Putin ble oppfordret til å trekke landet 

fra avtalen om reduksjon av de 

konvensjonelle styrker i Europa 

(CFE), mens 1. visestabsjef Jurij 

Balujevskij truet med at Russland 

var nødt til å foreta visse grep. I en 

meningsundersøkelse svarte 51 

prosent at de tror alliansen er en 

trussel mot Russland, mens 36 

prosent erklærte seg likegyldig til 

utvidelsen. 

Forsker Hugo Overgaard i Europaprogrammet 

legger imidlertid vekt 

på at mens nasjonalistene bråker, er 

de offisielle reaksjonene av et annet 

kaliber. Selv om Putin ikke var 

begeistret, var han likevel behersket. 

Han var klar over at han kunne gjøre 

like lite med denne utvidelsen som 

med den forrige. Å lage bråk nå 

ville bare føre til tap av ansikt. 

Positive signaler 

Ut fra prinsippet om at handlinger 

taler høyere enn ord, 

sendte han samtidig med 

utvidelsen forsvarsminister 

Sergei Ivanov til USA der denne 

kom med mange positive 

signaler og fremhevet viktigheten 

av å fortsette, 

og bygge ut, samarbeidet 

med USA 

og NATO. Og 

mens Ivanov 

sjarmerte amerikanske samtalepartnere 

og tilhørere var utenriksminister 

Lavrov i Bryssel. I en åpenhjertig 

kommentar til NATOs generalsekretær 

Joop de Hoop Sheffer 

erkjente Putin at det ikke var en lett 

beslutning å sende Lavrov dit på 

den historiske dagen., 

Det som nok svidde mest for Russland 

var at de tre tidligere sovjetrepublikkene 

Estland, Latvia og 

Litauen kom inn under NATO-paraplyen 

og at fire belgiske F-16 fly 

begynte å patruljere det baltiske 

luftrommet. Militært betyr dette ikke 

noe for Russland. Betydningen ligger 

på det psykologiske planet. 

Ikke bare tapte de den kalde krigen 

så det suste, men de mistet sin 

supermaktstatus, sitt øst-europeiske 

lydrike pluss store deler av sitt landområde 

da Sovjetunionen kollapset 

i 1991. I mange år har Russland 

blåst kraftig i barten og tordnet at 

grensen for NATO-utvidelsen iallfall 

gikk ved de baltiske stater. At de 

også havner i NATO er som å strø 

salt i såret. 

Norske bidrag 

Norge bidro i april med en luftvarslingsradar 

og 10 radarspesialister 

på lån til luftovervåkingen av det 

baltiske området, pluss at Forsvaret 

også ledet de baltiske landenes integrering 

i NATOs luftforsvarssystem. 

Diplomatisk spilte vi dessuten en 

viktig rolle i medlemsprosessen. Men 

ifølge UD har det ikke kommet noen 

offisielle negative russiske reaksjoner 

på vår innsats for Baltikum. 

Med hele Øst Europa integrert i 

NATO har alliansen tre trusselbilder å 

forholde seg til. For øst-europeerne 

er truslene fra et nært Russland det 

viktigste. I likhet med Norge ser de 

på USA som sin beste beskytter, og 

vil sikre seg Washingtons velvilje ved 

å være lojale partnere. Resten av 

Europa er opptatt av kaosutfordringer 

i periferien, mens USA ikke har 

andre skrekkscenarier enn islamsk 

terrorisme. 

Russland er ennå militært og 

økonomisk svakt og dens utenrik-

ekkscenarier 

spolitikk er ennå i støpeskjeen. Hva 

som vil bestemme landets utvikling 

fremover er holdningene til omverdenen, 

økonomisk vekst og militære 

kapasitet. Mest vanskelig å forandre 

på er holdningene. 

Russiske holdninger 

Uviljen mot Vesten, som ses på som 

både en fiende og som bærer av 

fremmede ideer, er fortsatt stor i 

Russland, fremhever Russlandeksperten 

Richard Pipes i mai-juni 

utgaven av Foreign Affairs. Han viser 

til en rekke russiske spørreundersøkelser 

om politiske holdninger i 

befolkningen til russisk historie, 

fremtiden og forholdet til Vesten. 

Bare 12 prosent av russerne svarer 

at de føler seg som europeere, 

mens over halvparten så godt som 

aldri gjør det. 

Til tross for fattigdommen og 

ufriheten under det kommunistiske 

styret, er det en stor nostalgi for 

Sovjettiden, som gjorde Russland til 

en militær supermakt. Av samme 

grunn plasseres Lenin og Stalin 

blant de ti største personer i verdenshistorien. 

Tre fjerdedeler beklager 

sammenbruddet av Sovjetunionen 

og en enda større andel ønsker at 

Russland skal bli en ”mektig og 

uslåelig” stormakt igjen. Kun tre 

prosent foretrekker et fredselskende 

og vennlig Russland, og en enslig 

prosent vil at landet skal være lovlydig 

og demokratisk. 

Pipes mener at etter at Russland 

mistet sin identitet etter sammenbruddet 

av Sovjetunionen i 1991, 

forsøker man å bygge en ny på en 

blanding av tsarisme, kommunisme 

og stalinisme. Velgernes identifisering 

med et sterk hersker passer som hånd 

i hanske inn i dette. Derfor vant Putin 

overlegent presidentvalget i mars. 

Russerne simpelthen liker at han 

sakte, men sikkert omgjør landet til 

en ettparti-stat igjen. 

Offisersbladet 05-04 43 

Foto: Scanpix

Til internasjonal tjeneste 

for fjerde gang 

Systemoperatør på Bell 412 

SP, kaptein Gjermund Talåsen 

tjenestegjør i 

FIST/Luft/Helikopter, som nå 

er godt etablert på den 

amerikanske basen Bondsteel 

i det Sør-Østlige Kosovo. Dette 

er ingen ny erfaring for 

”veteranen”, han var nemlig 

også med helikoptervingen til 

Kosovo for tre år siden. 

I tillegg har han to 

luftige tjenesteperioder 

i Bosnia bak seg. 

TEKST & FOTO: 

EINAR HOLST CLAUSEN 

Kaptein Talåsen jobber til daglig 

som systemoperatør ved 720 

skvadron på Rygge. Som en del av 

FIST/Luft, ble fire Bell 412 SP fra 720 

skvadron og en støttegruppe på 80 

befal og mannskaper, sendt til 

Kosovo i slutten av juni i år. 

Mannskapene kommer fra 720 

skvadron på Rygge og 339 

skvadron på Bardufoss, og fordeler 

seg på flyoperativt element, teknisk 

element, støtteelement og sikringselement 

(Survival To Operate/STO). 

For å opprettholde operativ aktivitet 


ut ifra Rygge, er det igjen 2 Bell 412 

SP fra 720 skvadron, samt to som er 

overført fra 339 skvadron på 

Bardufoss. Kaptein Talåsen forteller 

til Offisersbladet at flygende personell 

rullerer med tjeneste seks uker i 

Kosovo og seks uker hjemme. 

I Norge øver de på prioriterte oppdrag 

og instrumentflyging, noe som ikke 

lar seg gjøre i Kosovo. Oppdraget i 

Kosovo gir oss verdifulle erfaringer 

og et avbrekk fra den daglige 

tjenesten her til lands. Det er i alle 

fall ikke på grunn av pengene man 

Flyturen til Kosovo gikk over flere etapper og tok tre dager. 

Kaptein og systemoperatør på Bell 412 SP, 

Gjermund Talåsen deltar for fjerde gang i 

internasjonale operasjoner. 

reiser ned, for med to til tre øvingsdøgn 

i måneden, så tjener man like 

mye her hjemme., sier Talåsen. 

Den erfarne systemoperatøren har 

rukket å bli nærmere 59 år, og 

kunne etter lovverket gått av med 

pensjon for nesten to år siden. 

Talåsen ler når han blir spurt om en 

mulig pensjonering, og sier til 

Offisersbladet at det ikke er aktuelt, 

så lenge han har helsen i behold og 

jobber med noe som tross alt er 

morsomt. 

Avdelingen ferdig oppstillt på Rygge 

med sjef 137 luftving, oberst Gulseth 

i front. Han overga kommandoen til 

FO/HQ for avreise til Kosovo.

Luftforsvarets Skolesenter 

på Kjevik er initiativtakeren 

til et fellesprosjekt, 

der målet er at alle 

befalsskoler i Forsvaret i 

nær fremtid skal kjøre 

felles opptak og seleksjon. 

Felles fokus mot felles 

mål er slagordet, og man 

sparer tid og penger ved å 

samordne de personellmessige 

ressurser som 

kreves ved slike opptak. 

TEKST & FOTO: 

EINAR HOLST CLAUSEN 

Oberstløytnant Rune Jomaas har 

nettopp sluttet som sjef Luftforsvarets 

befalsskole, men ledet 

årets seleksjon og opptaksprøver. 

Trine Granberg fra Bryne vil inn på 

Luftforsvarets befalsskole. Offisersbladet 

møtte en sliten og trøtt, men 

motivert jente på mestringsøvelse. 


Felles opptak og sel 

Luftforsvarets skolesenter på Kjevik 

har tatt et prisverdig initiativ for å få 

til et felles opptak og seleksjon for 

alle befalsskoler. Tanken er å samle 

ressursene som behøves under 

slike opptak, og dermed spare både 

tid og penger. Offisersbladet 

snakket med nylig avtroppet befalskolesjef 

på Luftforsvarets 

befalsskole på Kjevik, oberstløytnant 

Rune Jomaas, som understreket at 

dette er et utpreget fellesprosjekt, 

der sentrale aktører er Forsvarets 

skolesenter, Vernepliktsverket og 

Forsvarets mediesenter, alt under 

“paraplyen” Utdanning i Forsvaret. Av 

forskjellige årsaker ble Befalsskolen 

for Sjøforsvaret (BSS) og 

Befalsskolen for Kampvåpnet (BS 

Kamp) ikke med på årets fellsopptak, 

men mye tyder på at de kommer 

til å bli med neste år. De 440 

innkalte kandidater (127 jenter) til 

opptaket på Kjevik, kjempet om 191

eksjon til befalsskolene 

elevplasser, fordelt på 5 elever til 

Forsvarets skole for etterretning og 

sikkerhet (FSES), 30 elever til 

Hærens ingeniørhøgskole (HIS) og 

156 elever til Luftforsvarets befalsskole 

(LSK). Det har aldri vært større 

andel kvinnelige søker enn i år, en 

meget positiv utvikling sier Jomaas. 

Opptaket er meget konsentrert og 

går over tre uker. Første uke på Kjevik 

med innledende intervju med 

psykolog, fysiske tester og grunnleggende 

militær trening. Deretter en 

felt/mestringsøvelse som i år var lagt 

til Evje. Siste uken er kandidatene på 

Kjevik igjen, der de går gjennom flere 

intervjuer og fysiske tester, før det 

endelige uttaket av elever. Oberstløytnant 

Jomaas sier til Offisersbladet 

at han er meget fornøyd så 

langt, og at han håper Befalsskolen 

for Sjøforsvaret (BSS/Horten) og 

Befalsskolen for Kampvåpnet (BS 

Kamp/Rena), i fremtiden vil slutte 

seg til “Felles opptak og seleksjon”. 

Særegenhetene til hver enkelt 

befalsskole vil bli tatt hensyn til under 

slike fellesopptak, og samler man 

ressurser slik vi planlegger, så er 

innsparingspotensialet og synergieffekten 

meget stor, sier Jomaas til Offisersbladet. 

Dette ble tydelig under 

årets opptak, da kandidater som falt 

fra under seleksjon til FSES, ble av 

tilstedeværende offiserer fra LSK, 

motivert direkte over til befalsutdanning 

i Luftforsvaret. Noen av jentene 

som ikke nådde opp i konkurransen, 

ble motivert av Vernepliktsverkets 

offiser og rutet direkte over til førstegangstjeneste, 

for å stå bedre rustet 

til neste års opptak. 

Under den krevende 

felt/mestringsøvelsen i området Evje, 

fikk ledelse og kandidater også 

besøk av Generalinspektøren for 

Luftforsvaret, generalmajor Tomas 

Colin Archer, Stabssjef i Hærstaben, 

oberst Arne Skjærpe, fungerende 

sjef for Forsvarets skolesenter på 

Akershus, Brigader Sandli, sjefen for 

BSS Horten, kommandørkaptein 

Skjeggstad og stabssjef i Luftforsvarsstaben, 

Brigader Amundsen. 

De fikk oppleve noen søkkvåte og 

slitne kandidater, og fikk en grundig 

orientering av prosjektoffiser og promotor 

kaptein Frank Håland, om det 

som kan se ut som en suksesshistorie 

i Forsvaret i senere tid. 

Colin Archer sier i en kort kommentar 

til Offisersbladet at slike fellesopptak/seleksjon 

virker meget fornuftig, 

og at det trolig vil kunne bli 

tilsvarende fellesopptak også til 

krigsskolene i fremtiden. 

(Red.anmerkn : Det kan se ut til at slik 

kreativ kremmertenkning med innsparingspotensiale, 

kan bli nødvendig 

for alle forsvarsgrener, om man ser på 

dagens budsjettsituasjon!) 

Mestringsøvelsen på Evje ble 

ekstra hard på grunn av store 

nedbørsmengder. 

Lagsøvelse med krabbing i søle, 

passering av forskjellige hindere, 

var en tøff fysisk belastning for 

mange av kandidatene. 

Generalmajor Tomas Colin Archer 

i samtale med Audun Sandvold 

fra Gjøvik på skytebanen under 

mestringsøvelsen. 

Man bør ikke ha klaustrofobi når 

man skal gjennom bekmørke 

gjørmete kloakkrør. 


Største inntak noensinne 

I år har Ørland og Bodø 

felles rekruttskole på 

Bodø hovedflystasjon, og 

det har resultert i det 

største inntaket 

noensinne i Bodø. 400 

rekrutter har så langt 

meldt sin ankomst. 

AV LØYTNANT STIAN ROEN, 

PRESSEOFFISER 

BODØ HOVEDFLYSTASJON 

- Alt går etter planen og vi er 

fornøyd så langt, forteller major 

Tommy Hirsti, rekruttskolesjef på 

Bodø hovedflystasjon. 

Det er på grunn av at Ørlandet er 

travelt opptatt med å sette opp 

luftvernets internasjonale 

innsatsstyrke at Bodø tar imot alle 

rekrutter for første gang. 

Det er først og fremst stillinger i 

luftvern og basesett både på Bodø 

og Ørlandet det rekrutteres til, men 

også andre ledige stillinger i 

Luftforsvaret er aktuelle. 

Dyktig og erfarent befal 

For de fleste blir det deres første 

møte med Forsvaret, og Bodø 

hovedflystasjon har lagt forholdene 

godt til rette ved Bodin leir i Bodø. 

- Her har vi kapasitet til å ta imot så 

mange rekrutter, og vi har dyktig og 

erfarent befal, som jeg vet kommer 

til å gjøre en utmerket jobb, forteller 

rekruttskolesjef Hirsti. 

Han har også fått tilgang på befal 

fra Ørlandet som skal delta under 

hele rekruttskoleperioden på åtte 

uker, og de vil etter endt periode ta 

med seg en del av rekruttene 

sørover. 

TAR VARE PÅ REKRUTTENE: Fenrik Stine Mosti (fra venstre), grenader 

Tommy Jensen, grenader Rune Johansen, sersjant Ragnar Bårnes, fenrik, 

Karianne Bottenvik, sersjant Magne Solberg og sersjant Terje Bjørlykke. 

Internasjonal tjeneste 

Disse rekruttene kan etter endt 

førstegangstjeneste få tilbud om å 

tegne beredskapskontrakter for 

internasjonale operasjoner. 

- Her vil de få en særdeles god 

opplæring og være klare for oppdrag 

etter endt utdanning om ett år. 

I Bodø og på Ørlandet møter de en 

variert og utfordrende tjeneste, 

forteller rekruttskolesjefen. 

Elleve jenter møtte opp på 

rekruttskolen i går. Det er en stadig 

økende tendens til at jenter frivillig 

melder seg til førstegangstjeneste. 

En av dem var Birgitte Berg fra 

Bodø, og nesten nabo til 

rekruttskolen. 

- Jeg gleder meg. Utdanningen i 

Forsvaret virker spennende og jobbmulighetene 

er mange, sier Berg. 

Viktig ressurs 

Rekruttskolesjef Hirsti er tilfreds med 

at stadig flere jenter ser muligheter 

gjennom Forsvarets utdanninger. 

- Jentene som søker seg hit viser 

seg å være dyktige og tilfører oss en 

ekstra dimensjon. Jeg er glad vi har 

jenter her. De skaper et bedre miljø 

og er en viktig ressurs for Forsvaret, 

avslutter rekruttskolesjefen. 

MEDIEPÅGANG: Major Tommy Hirsti, 

rekruttskolesjefen på Bodø hovedflystasjon, 

ble intervjuet både av tv, 

radio og avisa i går. Her er det Bjørn 

Vang, fra radio P1, Norgesglasset 

som får snakke med en travelt opptatt 

rekruttskolesjef. 


Sudan 

vurderes 

positivt 

Norge vil vurdere 

positivt en forespørsel 

fra FN om et begrenset 

bidrag til Sudan, sier 

statssekretær Bård Glad 

Pedersen i Forsvarsdepartementet. 

TEKST OG FOTO : TOR HUSBY 

Men ennå er ikke en fredsavtale 

kommet på plass, noe som er en 

forutsetning for at vi skal bidra. 

Det norske bidraget kan bli stabsoffiserer 

og eller observatører, sier 

han. 

På forskerhold sies det at selv om 

det er politisk vilje til å bidra ved 

en fredsprosess i Sudan, er 

forsvaret blitt så lite at det kan by 

på problemer å avse kompetente 

folk mens man bygger opp engasjementet 

i Afghanistan og opprettholder 

nivået på Balkan og i Irak. 

Til sammen vil Norge ha i underkant 

av 1.000 mann på disse 

stedene i juni. Situasjonen kan 

føre til politisk press for at Norge 

sier takk for seg i Irak i løpet av året. 

På militært hold har det nylig vært 

advart mot et stort militært 

engasjement i FN-regi. Sudan er 

på størrelse med Vest Europa og 

har vært herjet av borgerkrig i lang 

tid. Tallet på flyktninger er stort og 

det kryr av rivaliserende bevegelser 

og militsgrupper. Sudan har 

få veier, men desto flere sykdommer. 

Den vanskelige kombinasjonen 

kan minne om FNs engasjement 

som startet i Kongo i 1960 

og vil igjen by på store problemer 

når det gjelder logistikk, vann-og 

matforsyninger for en ny FN-styrke. 

Etter en inspeksjonstur i Sudan 

har generalmajor Harald Sunde 

uttalt til Stavanger Aftenblad at 

Sudan ikke er stedet for en større 

FN-operasjon. 


Styrker innsa 

Norge sender 30 mann til Meymaneh i det nord-vestlige 

Afghanistan til sommeren når NATO utvider engasjementet 

i Afghanistan (ISAF Expansion). Sammen med 

en finsk kontingent blir vi en del av et britisk-ledet stabiliseringsteam 

på 100 mann. Samtidig styrker vi 

innsatsen i Kabul. Fra sommeren vil Norge ha øket 

styrkene fra 230 til ca. 300 mann. 

TEKST OG FOTO : TOR HUSBY 

Inkludert i utvidelsen er en gruppe 

stabsoffiserer som fra august får 

som oppgave å lede en battlegroup 

sammensatt av styrker fra Norge, 

Belgia pluss et tredjeland. I 

skrivende stund er det ennå ikke 

avgjort hvem det blir. Ved Fellesoperativt 

hovedkvarter på Jåttå vet 

man heller ikke hvem som skal lede 

de to norske kontingentene i Meymaneh 

og Kabul. 

Ingen oppgave er viktigere for NATO 

i 2004 enn å skape stabilitet i 

Afghanistan. Det gjelder å hindre at 

landet igjen blir et fristed for terrorister. 

Målet er det bred politisk 

enighet om i medlemslandene, som 

alle sender flere styrker dit. FNs 

generalsekretær Kofi Annan har 

også etterlyst et større internasjonalt 

engasjement utenfor Kabul. 

Ikke det siste 

-Det er avgjørende at NATO lykkes. 

Da må også Norge vise at vi er et 

relevant medlemsland som prioriterer 

militært engasjement der. Dette 

blir ikke vårt siste bidrag i 

Afghanistan. Også for oss er det viktig 

å vinne kampen mot terroristene 

og hindre at de igjen blir trenet der. 

Lykkes vi i oppgaven, minsker det i 

neste omgang trusselen mot vårt 

eget samfunn. Samtidig gir deltagelsen 

i det krigsherjede landet 

kompetanse til å håndtere vanskelige 

situasjoner, sier statssekretær 

Bård Glad Pedersen i Forsvarsdepartementet 

til Offisersbladet. 

Et enstemmig Storting støtter at 

Norge skal øke sine styrker i 

Afghanistan i forbindelse med ISAF 

Expansion, som ledes av NATO. De 

ca. 6.500 mann i ISAF (International 

Security Assistance Force) har til nå 

vært konsentrert om Kabul, der 

Norge har bidratt med et kompani. 

Der mistet den norske soldaten 

Tommy Rødningsby på en tragisk 

måte livet under et rakettangrep fra 

Taliban i mai. NATO drar ikke 

nedover for å sloss mot Taliban og 

al Qaeda, men for å stabilisere og 

gjenoppbygge landet. Det er 

amerikanernes oppgave å nedkjempe 

motstanderne gjennom 

operasjon Enduring Freedom. 

Afghanistan er også blitt norsk hovedsamarbeidsland 

fra siste årsskifte. 

Stabiliseringsteam 

-ISAF har nå begynt å utvide 

virksomheten til andre deler av 

Afghanistan ved hjelp av regionale 

stabiliseringsteam (PRT). 

Utgangspunktet er å hindre at terrorister 

igjen får fotfeste i området. Av 

den grunn gjelder det å skape 

soner av stabilitet, øke Karzairegjeringens 

autoritet, være et 

bindeledd mellom Kabul og provinsen 

og bidra til politireform. 

Prosessen er en viktig del av 

samfunnsbyggingen og etableringen 

av et sivilt samfunn, opplyser Bård 

Glad Pedersen. 

Det blir i begynnelsen av juni at 

Norge skal sende ca 30 mann og 

nestkommanderende til en ny PRT 

under britisk kommando i 

Meymaneh i nord-vest. Også en 

finsk militær kontingent skal dit. Til 

sammen blir enheten på rundt 100 

mann. Det første norske kompaniet

tsen i Afghanistan 

dro til Kabul i november 2003 og har 

etter statsekretærens mening gjort 

en god jobb. De er dyktige soldater 

med god trening og godt utstyr. De 

avløses av en ny kontingent i juni. 

Etter hvert skal flere PRTer etableres 

i nord og bevege seg mot klokken 

vestover. Det er ingen planer om å 

sende stabiliseringsteam i sør og 

øst der trusselen fra Taliban og al 

Qaeda er alvorlig. Inntil NATO får 

bygget opp sine styrker i landet, 

skal ISAF Expansion være underlagt 

den amerikanske Enduring 

Freedom-operasjonen. 

Ikke risikofritt 

-Selv om forholdene er mest stabile 

i nord-vest og det er gjort fremskritt i 

Meymaneh, er det fortsatt ikke 

risikofritt å ha styrker i Afghanistan, 

som vårt tragiske tap i mai demon- 

strerer. Men vi legger avgjørende 

vekt på sikkerheten til våre folk, sier 

statssekretæren. 

Afghanistan er ikke noe nytt område 

for norske styrker. Vi har bidratt med 

mineryddere, F-16 fly, en transportkontroll-enhet 

på Kabul flyplass 

og ikke minst med spesialstyrker. 

Glad Pedersen fremhever at de 

gjorde en utrolig god jobb og de kan 

konkurrere med hvem som helst. De 

er også mentalt sterke, noe som 

viser at trening og utvelgelse er 

riktig. Den politiske ledelse i 

Forsvarsdepartemenhtet har fått mye 

skryt fra de andre medlemslandene. 

Å få kontroll over opiumproduksjonen 

blir litt av en jobb ? 

-Storbritannia har påtatt seg ledelse 

av denne aksjonen. Den får høyt 

I nära samarbete med Norska Försvaret 

Airsafe Sweden AB, Box 834, 194 28 Upplands Väsby, Sweden www.airsafe.se +46 8-594 112 60 

STATSSEKRETÆR Bård Glad 

Pedersen i FD mener vi kan være 

stolte over den viktige jobben som 

norske styrker gjør i Afghanistan. 

(Foto Media International) 

fokus og blir en formidabel utfordring. 

Det er ikke nok bare å brenne 

opiumsmarker. Poenget er å skape 

alternative leveveier. 


NetCom rykker frem med gode tilbud! 

NetCom UnionTalk 

Månedsavgift 

Minuttpris 

SMS 

MMS 

109,- 

0,67 

0,52 

1,88 

Startpris pr. samtale kr 0,44. 

NetCom er samarbeidspartner for Befalets Fellesorganisasjon. 

Vi skal bidra til å gjøre det enkelt og inspirerende for deg 

som medlem. Som BFO medlem vil du være garantert den 

beste avtalen blant forsvarsorganisasjonene. 

BBDO Oslo Foto: E. H. Clausen

bf informerer - Befalets Fellesorganisasjon

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?