Slipp energien løs! - Eidsiva Energi
Slipp energien løs! - Eidsiva Energi
Slipp energien løs! - Eidsiva Energi
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Slipp</strong> <strong>energien</strong> <strong>løs</strong>!<br />
- en politikk for realisering av fornybar energi<br />
mai 2009<br />
fornybar energi_20 s.indd 1 08-05-09 11:44:18
Det fi nnes kilovis av faglige<br />
utredninger. Nå er det behov<br />
for handlekraft; bedre<br />
rammebetingelser for<br />
fornybar energi<br />
Prosjekt og design:<br />
Faktotum Informasjon AS<br />
Tekst: Geir Skjevrak, Ole G. Hertzenberg<br />
Foto: Olav Skeie, Geir Skjevrak og Johs Bjørndal<br />
Trykk: Nr1 Arktrykk<br />
Utgitt mai 2009<br />
Opplag: 1500 eks<br />
La oss investere i morgen-<br />
dagens teknologi. For å<br />
være konkurransedyktig på<br />
energisektoren også etter<br />
at oljeeventyret er over<br />
fornybar energi_20 s.indd 2 08-05-09 11:44:32
<strong>Slipp</strong> <strong>energien</strong> <strong>løs</strong>!<br />
- en politikk for realisering av fornybar energi<br />
Norge bugner av energi. Også om vi ser bort fra oljen.<br />
Potensialet innenfor bioenergi, vindkraft, vannkraft<br />
og andre fornybare og miljøvennlige energikilder er<br />
enormt. Nærmest utømmelig. Men i forhold til olje<br />
og strøm fra vannkraft er produksjonskostnaden for<br />
fornybar energi fortsatt høy. Med dagens markedspriser<br />
og rammevilkår vil det trolig gå fl ere tiår før<br />
potensialet kan realiseres. Ønsker vi en kraftsatsing på<br />
fornybar energi må det derfor betydelig bedre rammebetingelser<br />
til. Nå!<br />
<strong>Energi</strong>nasjonen Norge etter oljen<br />
Det er de neste årene, mens vi ennå nyter godt av<br />
oljeinntektene, at vi skal legge grunnlaget for å sikre<br />
landets posisjon som en energistormakt også inn i<br />
framtiden. Innenfor fornybar energi framstår Norge<br />
idag som en energipolitisk sinke. Dette handler om å<br />
gjøre kloke politiske beslutninger. Mange er kritiske<br />
til veg og jernbane i dette landet. Men hadde utviklingen<br />
av samferdselssektoren vært styrt av markedet og<br />
derved tuftet på egne inntekter, hadde situasjonen vært<br />
atskillig verre i store deler av landet. Norges posisjon<br />
som energinasjon kan ikke overlates til markedet alene.<br />
<strong>Energi</strong>politikk er for viktig til det.<br />
25<br />
20<br />
15<br />
10<br />
5<br />
0<br />
Figur 1: Vekstrate bioenergi (TWh)<br />
8,6 mrd. kroner gir 44 TWh<br />
I dette notatet har vi sett på hva som skal til.<br />
Et forsiktig anslag viser at:<br />
• 2,8 milliarder kroner i årlig støtte vil ut<strong>løs</strong>e<br />
omlag 14 TWh i bioenergi<br />
• 5,2 milliarder kroner i årlig støtte vil ut<strong>løs</strong>e<br />
minst 20 TWh i vindkraft<br />
• 0,6 milliarder kroner i årlig støtte vil ut<strong>løs</strong>e<br />
vel 10 TWh i småkraftanlegg<br />
Tilsammen 8,6 milliarder kroner i årlig støtte (inntil<br />
markedet utlikner fornybar energi sitt konkurransehandicap)<br />
vil ut<strong>løs</strong>e omtrent 44 TWh i fornybar<br />
energi, tilsvarende 19 % av landets totale energibehov<br />
på ca. 260 TWh. 8,6 milliarder kroner er mange<br />
penger. Men tross alt ikke mer enn Staten tjener<br />
(brutto omsetning) på 2 ukers oljevirksomhet i Nordsjøen!<br />
I tillegg kommer investeringer til styrking av<br />
overføringsnettet slik at ny kraft kommer fram til<br />
sluttbruker.<br />
fornybar energi_20 s.indd 3 08-05-09 11:44:33<br />
3
4<br />
Lønnsomt og klimavennlig<br />
En slik politikk for fornybar energi vil:<br />
• Utvikle mer enn 10 000 nye grønne<br />
arbeidsplasser<br />
• Bidra til å <strong>løs</strong>e klimakrisen<br />
• Være lønnsomt for Norge.<br />
• Sikre Norges posisjon som en betydelig<br />
energiaktør, også etter oljen.<br />
• Skape et marked for norsk FoU og styrke<br />
norsk kompetansebasert leverandørindustri<br />
innenfor fornybar energi<br />
Omstillingstempoet må opp<br />
Med dagens omstillingstempo ligger vi f.eks. bare an<br />
til å nå 3 - 4 av de 14 TWh’ene regjeringen har som<br />
mål for økt bioenergi i 2020 (se fi gur 2 side 5). Skal<br />
regjeringens mål nås må det kraftigere virkemidler til.<br />
Regjeringens målsetting innen klima og ny fornybar<br />
energi er pr. 1. januar 2009:<br />
• Norge har gjennom Klimaforliket forpliktet<br />
seg til å redusere sine utslipp av CO2 med<br />
15 -17 millioner tonn CO2 - ekvivalenter innen<br />
2020 og være karbonnøytralt innen 2030. 1)<br />
• Kombinasjonen av spart energi og produksjon<br />
av fornybar energi skal innen 2011 være på 18<br />
TWh. Innen 2020 skal vi være oppe i 40 TWh.<br />
• Norge skal innen 2020 ha økt produksjonen av<br />
bioenergi til 28 TWh (dvs. en økning på 14<br />
TWh fra dagens nivå på ca. 14 TWh).<br />
• EUs Fornybardirektiv er EØS-relevant. 2)<br />
Dermed forventes det at Norge skal øke sin<br />
Ola Mørkved - Rinnan<br />
KONSERNSJEF, EIDSIVA ENERGI<br />
Johan E. Hustad<br />
PROFESSOR, INSTITUTT FOR ENERGI- OG<br />
PROSESSTEKNIKK, NTNU.<br />
Oslo,12.05.2009<br />
Steinar Dvergsdal<br />
STYRELEDER, FELLESKJØPET AGRI<br />
Geir Skjevrak<br />
STIPENDIAT, INSTITUTT FOR ENERGI- OG<br />
PROSESSTEKNIKK, NTNU<br />
målsetting om økt fornybar energi til omlag<br />
25 - 35 TWh innen 2020.<br />
Behov for sterkere lut<br />
Målsettingene er høyst realistiske. Kilovis av tunge<br />
faglige utredninger underbygger dette. For å få ut<strong>løs</strong>t<br />
potensialet er det behov for større handlekraft, først og<br />
fremst i form av økonomiske virkemidler.<br />
• Målsettingene om Norge som energinasjon<br />
og de klimamessige målene må tydeliggjøres.<br />
• Etablerte virkemidler gjennom Enova og<br />
Innovasjon Norge må styrkes ytterligere.<br />
• Det må innføres nye og målrettede økono-<br />
miske støtteordninger for utvikling,<br />
produksjon og forbruk av fornybar energi.<br />
• Skattesystemet bør gjennomgås med tanke<br />
på å stimulere til utvikling, produksjon og<br />
prioritering av fornybar energi (gjelder også<br />
næringsbygg).<br />
• Overføringskapasiteten (dvs. strømnettet)<br />
i Norge og inn/ut av Norge må bedres (vil<br />
sikre mer stabile priser).<br />
• Konvertering fra fossil til fornybar energibruk<br />
i transport og oppvarming må klargjøres nå.<br />
Må ”ville” virkemidlene<br />
Om en vil målet må en også ville virkemidlene. Dette<br />
notatet beskriver en politikk og foreslår virkemidler<br />
som gjør at vi kan nå regjeringens målsetting innen<br />
2020. En politikk som det, gjennom Klimaforliket, bør<br />
være bred støtte for i Stortinget.<br />
Rune Nydal<br />
STYREMEDLEM, SMÅKRAFTVERKFORENINGA<br />
Simen Gjølsjø<br />
FORSKER, NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG<br />
LANDSKAP, UMB<br />
fornybar energi_20 s.indd 4 08-05-09 11:44:35
1: Sett naturen i arbeid!<br />
Takket være høye fjell og dype daler er Norge et<br />
eldorado i vannkraft. Vi besitter trolig Europas<br />
beste og største vannressurser. En lang og vill<br />
kystlinje sikrer oss noen av verdens beste og<br />
mest stabile vindressurser. For ikke på snakke<br />
om bioenergi; vi fi nner store uutnyttede ressurser<br />
bokstavelig talt rett utenfor stuedøra; i skog<br />
og mark. Vi er i ferd med å utvikle bølgekraft,<br />
brenselceller, tidevannskraft, sol til varme osv.,<br />
osv. Det forskes dessuten på helt nye energikilder<br />
som f.eks. saltvannskraft der en forsøker å<br />
utnytte det osmotiske trykket som oppstår når<br />
Golfstrømmens saltvann møter ferskvann fra de<br />
utallige elvene langs hele Norges kyst. Det mest<br />
fantastiske ved det hele er at energikildene er<br />
fornybare; de tar aldri slutt. Men ikke alle er like<br />
aktuelle å utnytte på kort sikt (se fi gur 2 på denne<br />
siden).<br />
Dette handler i bunn og grunn om å sette naturen<br />
i arbeid. Likevel; god tilgang til energikildene er<br />
ikke nok i seg selv. Naturkreftene må temmes<br />
og det må utvikles teknologi som kan utnytte det<br />
enorme potensialet. Og det aller viktigste; det<br />
må etableres rammevilkår som gjør fornybare<br />
energikilder lønnsomme.<br />
Hvor stort potensial snakker vi egentlig om?<br />
Hvilke energibærere er mest lønnsomme -<br />
på kort og på lang sikt? Og hvilke fornybare<br />
energikilder bør utvikles først?<br />
1.1 Bio, vind og vann - de opplagte<br />
vinnerne<br />
Bioenergi, landbasert vindkraft og vannkraft fra<br />
småkraftverk er fornybare energikilder som med<br />
enkle grep kan gjøres konkurransedyktig i forhold<br />
til fossile energikilder. Et fellestrekk er at de i dag<br />
har en kostpris på 70 øre/kWh eller mindre.<br />
Det må understrekes at satsing på ny fornybar<br />
energi ikke må gå utover fokuset på energieffektivisering<br />
i samtlige sektorer. Mens indu-stri<br />
og husholdning er kommet godt igang med<br />
<strong>Energi</strong>bærer Teoretisk Praktisk potensial Kostpris øre/kWh<br />
potensial (moderat utn.grad)<br />
Bioenergi > 400 TWh 30 TWh 70<br />
Vindkraft land > 250 TWh 18 - 20TWh > 60<br />
Vannkraft småkraftverk<br />
Vannkraft, oppgradering av<br />
32 TWh 10 TWh > 40<br />
store eksisterende kraftverk 20 TWh 12 TWh > 40<br />
Varmepumper 35 TWh 16 - 22 TWh 50 - 70<br />
Øvrige ENØK-tiltak 35 TWh 5 TWh > 40<br />
Samlet potensial > 765 TWh > 95 TWh 40 - 70<br />
Figur 2: Potensial og kostpris for ulike energibærere<br />
Kilder: NVE, OED, Vista Analyse, SFT.<br />
fornybar energi_20 s.indd 5 08-05-09 11:44:36<br />
5
6<br />
ENØK-tiltak, fi nnes det et stort forbedringspotensial<br />
innenfor næringsbygg.<br />
For å sette tallene inn i et makroperspektiv:<br />
Landets totale energiforbruk ligger i dag på ca.<br />
260 TWh. Av dette er omtrent 190 TWh såkalt<br />
stasjonær (dvs. når transport er fratrukket).<br />
Av det stasjonære forbruket på 190 TWh går i dag<br />
ca. 45 TWh til oppvarming.<br />
De forskjellige energibærerne/teknologiene har<br />
varierende kostpris. Tallene i fi gur 2, side 5 gir<br />
indikasjoner på dette prisnivået. For at kraftprodusenter/investorer<br />
skal fi nne det økonomisk<br />
forsvarlig å satse fornybar energi, må denne<br />
kostprisen kunne konkurrere med markedets<br />
rimeligste kraftkilde, nemlig elektrisk kraft.<br />
Det teoretiske potensialet er enormt. Men en<br />
full utnyttelse f.eks av landbasert vindkraft kan<br />
gi negative miljømessige konsekvenser og bli<br />
problematisk for f.eks. reiselivsnæringen. På<br />
samme måte vil en full utnyttelse av potensialet<br />
innenfor bioenergi kunne gi negative konsekvenser<br />
for miljøet, for det biologiske mangfoldet og for<br />
friluftsinteressene. Utbygging av fornybar energi<br />
bør skje i harmoni med den naturen vi skal sette<br />
i arbeid. Beregningene i dette notatet er derfor<br />
basert på en relativt moderat utnyttelsesgrad<br />
(se fi gur 2 side 5), jfr. regjeringens målsetting for<br />
2020.<br />
1.2 Aktuelle energikilder på lang sikt<br />
<strong>Energi</strong>kildene/systemene nevnt nedenfor forventes<br />
med dagens rammevilkår å ha en kostpris<br />
på over 70 øre/kWh og synes derfor ikke kommersielt<br />
interessante på kort sikt. Det betyr at vi<br />
pr. idag ikke rår over teknologi som kan utnytte<br />
<strong>energien</strong> på en lønnsom måte. De mest aktuelle<br />
energiformene i denne kategorien er:<br />
Aktuell energi på lang sikt Teoretisk potensial Kostpris for aktuell teknologi<br />
Havbasert vindkraft > 1000 TWh 100 øre/kWh<br />
Tidevannskraftverk 1 TWh 125 øre/kWh<br />
Bølgekraft 12 TWh 160 øre/kWh<br />
Saltkraft/osmotisk trykk 12 TWh 80 øre/kWh<br />
Figur 3: Potensial og kostpris, nye energikilder<br />
Kilde: NVE, Statkraft og Enova.<br />
Andre eksempler på interessante energibærere<br />
som ligger litt lengre fram i tid er:<br />
• Sol til varme<br />
• Gassifi sering av biomasse til bruk som<br />
drivstoff eller strømproduksjon<br />
Mange av de nevnte energibærerne har pr. i dag<br />
alle en kostpris på 100 øre/kWh eller mer og er<br />
derfor heller ikke (foreløpig) kommersielt interessante.<br />
Det er likevel viktig at det avsettes tilstrekkelig<br />
forskningsmidler til å videreutvikle de mest<br />
aktuelle fornybare energikildene (som idag ikke<br />
fornybar energi_20 s.indd 6 08-05-09 11:44:37
er lønnsomme). I dette notatet er det valgt å<br />
legge hovedvekten på energibærere som allerede<br />
er lønnsomme eller som med enkle grep kan bli<br />
det. Hvis Norge (politikere, industri, forbrukere)<br />
virkelig vil.<br />
1.3 Hvordan ut<strong>løs</strong>e potensialet?<br />
Det enkle svaret er: Sørg for at fornybar energi<br />
konkurrerer med markedet billigste energi, dvs.<br />
elektrisk strøm. Prisen på strøm er i dag forskjellig<br />
for privathusholdninger og større brukere,<br />
f.eks. skoler.<br />
For en mulig produsent av fornybar energi er<br />
situasjonen følgende: Vindkraft og småkraft<br />
(vann) konkurrerer med elektrisk kraft matet inn<br />
på strømnettet hos produsent (34 øre/kWh pr.<br />
mars 2009). Når det gjelder bioenergi konkurrerer<br />
denne med elektrisk kraft levert som varme<br />
hos sluttbruker, som innebærer at nettleie og<br />
forbruksavgift kommer i tilllegg, dvs. en pris<br />
på 51 øre/kWh.<br />
Oppbygging av strømprisen Privat - Større bruker,<br />
husholdning f. eks. skole<br />
Strømpris 2014 pr. mars 2009 3) 34 øre/kWh 3) 34 øre/kWh 3)<br />
Nettleie, variabel andel 18 øre/kWh 6 øre/kWh<br />
Forbruksavgift 10,82 øre/kWh 10,82 øre/kWh<br />
Sum energikostnader 62,66 øre/kWh 50.82 øre/kWh<br />
+ 25 % moms<br />
Totalt nivå 2014 med dagens m.pris,<br />
15,71 øre/kWh 12,71 øre/kWh<br />
avg.nivå og nettleienivå 78,53 øre/kWh 63,532 øre/kWh<br />
Eksempel:<br />
Strømledning ut fra kraftverk:<br />
”I forhold til private<br />
husholdninger må fornybar<br />
el.kraft konkurrere med<br />
34 øre/kWh ut fra e-verket”<br />
Konkurransegapet Fornybar el.kraft Fornybar varme<br />
Kostpris fornybar energi 60 øre/kWh 70 øre/kWh<br />
Markedspris 34 øre/kWh 51 øre/kWh<br />
Konkurransemessig etterslep/gap 26 øre/kWh 19 øre/kWh<br />
Figur 4: Konkurransegap fornybar energi<br />
Eksempel:<br />
En oppvarmet skolebygning:<br />
”I forhold til større brukere må<br />
fornybar varme konkurrere med<br />
51 øre/kWh fra e-verket”<br />
fornybar energi_20 s.indd 7 08-05-09 11:44:39<br />
7
8<br />
2: Bioenergi trenger økonomisk<br />
støtte<br />
Bioenergi har ifl g. resonnementet i fi gur 4 et<br />
konkurransemessig etterslep i forhold til strøm<br />
som varmekilde på 19 øre/kWh (de fjernvarmeanleggene<br />
som allerede er bygd ut har mottatt<br />
2 til 3 øre/kWh i støtte, de færreste av dem kan<br />
vise til positive resultater). De fl este potensielle<br />
energiprodusenter (og kommersielle) investorer)<br />
vil vegre seg for å satse på bioenergi på et sånt<br />
grunnlag. Risikoen blir for stor på en investering<br />
som binder dem opp i 30 år framover. Rentenivået<br />
kan variere sterkt, teknologien kan være sårbar,<br />
de politiske regimene (og rammevilkårene) kan<br />
bli endret. Skal en få ut<strong>løs</strong>t potensialet i bioenergi<br />
må den økonomiske risikoen reduseres betydelig.<br />
I praksis må det konkurransemessige etterslepet,<br />
19 øre, kompenseres fullt ut.<br />
Tradisjonelle fjernvarmeanlegg er én ting.<br />
Såkalte kraftvarmeanlegg, bioenergianlegg<br />
som i tillegg til varme også produsererer strøm,<br />
kommer enda dårligere ut. Denne teknologien er<br />
langt mer ressurseffektiv enn fjernvarme. Men<br />
den er samtidig dyrere å etablere. Se nærmere<br />
omtale i kapittel 2.4<br />
For å få ut<strong>løs</strong>t Regjeringens målsetting på<br />
bioenergi med ytterligere 14 TWh innen 2020 vil<br />
det være behov for 2,7 milliarder kroner i årlig<br />
økonomisk støtte (19 øre/kWh x 14 mrd kWh =<br />
2,7 mrd. kroner).<br />
2.1 Aktuelle tiltak<br />
Årlige tilskudd (som ovenfor) er én av i alle fall tre<br />
aktuelle måter å strukturere slik støtte på:<br />
1. Feed in - tariff 4)<br />
2. Investeringsstøtte<br />
3. Støtte til sluttbruker<br />
Et alternativ til årlig støtte på 2,7 mrd. kroner<br />
kan f.eks. være en investeringsstøtte (utbetalt<br />
som éngangsstøtte) på 27 mrd. kroner. 5) Eller en<br />
annen sammensetning/ballanse mellom feed-in<br />
og investeringsstøtte. Basert på tidligere erfaringer<br />
foreslås følgende oppbygning av tiltakspakken<br />
på bioenergi:<br />
1 Feed in -<br />
tariffer 10 øre/kWh Årlig støtte<br />
2 Investeringsstøtte<br />
9 øre/kWh Engangsstøtte<br />
3 Økonomisk støtte<br />
sluttbruker 0 øre/kWh Årlig støtte<br />
SUM 19 øre/kWh<br />
Feed in - tariff og investeringsstøtte vil være mer<br />
effektive og målrettede tiltak enn å støtte sluttbrukerne,<br />
rett og slett fordi det er enklere å kommunisere<br />
med noen få tusen beslutningstakere<br />
(bedrifter), enn mot to millioner husstander.<br />
Allerede i dag er det etablert slike støtteordninger<br />
gjennom Enova. Men nivået er altfor<br />
lavt til at dette kan ut<strong>løs</strong>e potensialet. Støtteordningene<br />
må derfor utvides kraftig.<br />
2.2 Grønne sertifi kater/prisgarantier<br />
Skal en få kraftprodusenter, råstoffl everandører<br />
og investorer til å satse på fornybar energi, må<br />
altså konkurranse-handikap’et (differanse mel<br />
fornybar energi_20 s.indd 8 08-05-09 11:44:42
lom strømpris og kostpris fornybar) kompenseres<br />
fullt ut. Virkemidlene bør aktiveres når prisnivået<br />
på strøm er lavt og kan trappes ned evt. avvikles<br />
om strømprisen stiger tilstrekkelig. Det fi nnes i<br />
alle fall to måter å organisere dette på:<br />
Grønne sertifi kater<br />
Grønne sertifi kater er et verktøy for markedsbasert<br />
omsetning av fornybar kraft som omsetningsleddet<br />
av strøm selger til sluttbruker. Til<br />
gjengjeld er omsetningsleddet forpliktet til å<br />
kjøpe en gitt andel av sitt totale strømkjøp fra det<br />
som defi neres som nye fornybare strømkilder.<br />
Prisen avgjøres av markedet og skal da sikre at<br />
de mest kostnadseffektive prosjektene realiseres<br />
først. Regjeringen ønsker seg, basert på bl.a.<br />
positive erfaringer fra Sverige, å ta i bruk dette<br />
verktøyet. I Sverige oppnår produsentene ca. 20<br />
øre/kWh fra disse sertifi katene.<br />
Prisgaranti<br />
Et alternativ er å utstede garantier om en defi nert<br />
minstepris. Om markedsprisen (strømprisen) ligger<br />
under 40 øre/kWh (fra produsent) og kostprisen<br />
på bioenergi til varme er 70 øre/kWh, kunne<br />
f.eks. staten garantere for prisdifferansen, det vil<br />
i dette tilfellet si 30 øre/kWh. Risikoen overføres<br />
på denne måten til staten og de økonomiske<br />
rammevilkårene stabiliseres på en sånn måte at<br />
produsenter og investorer fi nner det mer interessant<br />
å satse bioenergi. Om prisen på strøm skulle<br />
overstige 70 øre/kWh vil ”markedet ordne opp”<br />
ved at det konkurransemessige handicapet utliknes<br />
og grunnlaget for kompensasjon bortfaller.<br />
Det fi nnes neppe en god grunn til at fellesskapet,<br />
gjennom staten, skal subsidiere lønnsom produksjon<br />
av fornybar energi. Tilsvarende resonnementer<br />
kan vi gjøre for alle andre fornybare<br />
energiformer. Dette notatet konsentrerer seg som<br />
tidligere nevnt, i tillegg til bioenergi, om landbasert<br />
vind og småkraft.<br />
2.3 Tradisjonell fjernvarme<br />
Dagens generasjon bioenergianlegg er stort<br />
sett basert på å levere vannbåren varme med et<br />
temperaturnivå på 80 -120 grader. Vi snakker<br />
ofte om fjern- og nærvarme samt varmesentraler.<br />
Men med dagens bosettingsstruktur setter<br />
teknologien klare begrensninger for hvor langt<br />
det er effektivt å distribuere <strong>energien</strong>. Det bygges<br />
i dag mange anlegg i de større byene og ved store<br />
industrianlegg med basis i avfall som råvare.<br />
Disse mottar støtte fra Enova og investeringene<br />
er lønnsomme. Men for å ta ut det potensialet<br />
som ligger i bioenergi (i tillegg til avfall), må<br />
støttenivået opp.<br />
2.4 Kraftvarme (dampturbinanlegg)<br />
Langt mer ressurseffektivt vil det som tidligere<br />
nevnt være å satse på den nyeste teknologien innenfor<br />
storskala bruk av biobrensel i fjernvarme,<br />
nemlig kraftvarmeverk. Ved hjelp av en atskillig<br />
høyere kjeletemperatur enn i de tradisjonelle<br />
anleggene (opp mot 300 grader), produseres<br />
vanndamp som gjennom et dampturbinanlegg<br />
med generator kan omformes til elektrisk<br />
strøm. Strømmen kan sendes ut på strømnettet<br />
og varmen sendes ut på fjernvarmenettet. I et<br />
moderne dampturbinanlegg kan ca. 25 % av<br />
<strong>energien</strong> leveres som elektrisk strøm som enten<br />
kan distribueres via det ordinære strømnettet<br />
til kunder innenlands (f.eks. plug-in privatbiler)<br />
eller eksporteres til utlandet til gode priser. De<br />
resterende ca 75 % av utnyttbar energi tas ut som<br />
industridamp og/eller tradisjonell fjernvarne.<br />
Dampturbinanleggene gir en bedre utnyttelse av<br />
fornybar energi_20 s.indd 9 08-05-09 11:44:44<br />
9
10<br />
<strong>energien</strong> ved at en kan produsere strøm og fjernvarme<br />
i samme anlegg. Paradokset er at dagens<br />
markedpriser på olje/strøm og dagens rammebetingelser<br />
for produksjon av bioenergi gjør at<br />
denne teknologien pr. idag ikke er lønnsom. Dette<br />
gjelder også for teknologier for gjennvinning av<br />
varme til prosess/fjernvarme eller el.kraft fra<br />
prosessindustri som treforedling og smelteverk.<br />
Kraftvarmeanlegg er mer effektive men gir samtidig<br />
høyere anleggskostnader enn et tradisjonelt<br />
fjernvarmeanlegg. Selv med fornuftige støtteordninger<br />
vil teknologien bare være lønnsom ved<br />
befolkningskonsentrasjoner på 30 - 50 000 mennesker<br />
innenfor et gitt område.<br />
Produksjon av fjernvarme i et tradisjonelt anlegg<br />
koster ca. 30 øre/kWh. Å produsere strøm i et<br />
dampturbinanlegg (kraftvarme) koster omlag 30<br />
Varmekjele for fast biobrensel.<br />
øre i tillegg. Lønnsom drift av kraftvarme forutsetter<br />
derfor en støttenivå på ca. 30 øre, totalt<br />
60 øre (se også fi gur 4, side 7).<br />
Det planlegges for tiden tradisjonelle fjernvarmeanlegg<br />
over en lav sko. I løpet av få år vil<br />
trolig landet være ferdig utbygd på bioenergi. Der<br />
befolkningsgrunnlaget ligger til rette for det er<br />
det energiøkonomisk viktig at anleggene bygges<br />
som fullskala dampturbinanlegg/kraftvarmeverk.<br />
Teknologien er tilgjengelig og gir en fantastisk<br />
mulighet til å distribuere bioenergi utover<br />
nærområdet og landegrensene. Om det ikke blir<br />
satt inn tilstrekkelige støttetiltak i løpet av kort<br />
tid, vil trolig de fl este av disse prosjektene bli<br />
etablert som tradisjonelle fjernvarmeanlegg uten<br />
strømproduksjon. Om dette skjer går Norge glipp<br />
av et betydlige potensial for utnyttelse av bioenergi.<br />
fornybar energi_20 s.indd 10 08-05-09 11:44:47
23<br />
Bør bygges som kraftvarmeanlegg:<br />
1. Arendal<br />
2. Bergen<br />
3. Drammen<br />
4. Fredrikstad<br />
5. Gjøvik<br />
6. Hamar<br />
7. Hønefoss<br />
8. Kristiansand<br />
9. Lillehammer<br />
37<br />
103<br />
7 2<br />
32<br />
75<br />
71 65<br />
13<br />
31<br />
6<br />
8681<br />
42<br />
80<br />
18 96<br />
93<br />
104 82<br />
77<br />
98<br />
78<br />
19<br />
8<br />
830<br />
10. Moss<br />
11. Namsos<br />
12. Oslo<br />
13. Skien<br />
14. Steinkjer<br />
15. Tromsø<br />
16. Trondheim<br />
17. Tønsberg<br />
18. Ålesund<br />
1476<br />
9<br />
3595<br />
24 1679<br />
5188<br />
68<br />
27<br />
67<br />
63<br />
52<br />
90<br />
58<br />
64<br />
33<br />
61<br />
4<br />
90<br />
28<br />
55 25<br />
49<br />
17<br />
18 66<br />
20<br />
36 50<br />
73<br />
20 56<br />
53<br />
11 11<br />
3961 40<br />
5<br />
14<br />
60 89<br />
9<br />
5 6 15<br />
101<br />
22<br />
74<br />
97 48<br />
47 83<br />
21<br />
59 29<br />
7<br />
92 69<br />
105<br />
312<br />
84<br />
11 70 106<br />
13<br />
10100<br />
17 4<br />
91<br />
1<br />
3<br />
4511<br />
1<br />
94<br />
10<br />
16<br />
Figur 5: Status for utbygging av fjernvarme- og kraftvarmeverk 2009<br />
99<br />
57<br />
73<br />
34 43<br />
46<br />
1. Alstahaug<br />
2. Alta<br />
3. Alvdal<br />
4. Arendal<br />
5. Aurskog-Høland<br />
6. Averøy<br />
7. Bergen<br />
8. Birkenes<br />
9. Bjugn<br />
10. Bodø<br />
11. Bærum<br />
12. Bø<br />
13. Egersund<br />
14. Eidskog<br />
15. Elverum<br />
16. Fauske<br />
17. Flesberg<br />
18. Fredrikstad<br />
19. Froland<br />
20. Gjøvik<br />
21. Grue<br />
22. Hamar<br />
23. Haugesund<br />
24. Hemne<br />
25. Horten<br />
26. Karasjok<br />
27. Klæbu<br />
1587<br />
38<br />
2<br />
54<br />
Under etablering som fjernvarmeanlegg:<br />
28. Kongsberg<br />
29. Kongsvinger<br />
30. Kristiansand<br />
31. Kristiansund<br />
32. Kvinnherad<br />
33. Larvik<br />
34. Lenvik<br />
35. Levanger<br />
36. Lier<br />
37. Lindås<br />
38. Longyearbyen<br />
39. Lørenskog<br />
40. Marker<br />
41. Moss<br />
42. Molde<br />
43. Målselv<br />
44. Nannestad<br />
45. Namsos<br />
46. Narvik<br />
47. Nes<br />
48. Nord-Odal<br />
49. Notodden<br />
50. Oppegård<br />
51. Orkdal<br />
52. Os<br />
53. Oslo<br />
54. Porsanger<br />
26<br />
55. Porsgrunn<br />
56. Rakkestad<br />
57. Rana<br />
58. Rendalen<br />
59. Ringerike<br />
60. Ringsaker<br />
61. Risør<br />
62. Rælingen<br />
63. Røros<br />
64. Sandefjord<br />
65. Sandnes<br />
66. Sarpsborg<br />
67. Sel<br />
68. Skaun<br />
69. Skedsmo<br />
70. Ski<br />
71. Sola<br />
72. Sortland<br />
73. Spydeberg<br />
74. Stange<br />
75. Stavanger<br />
76. Steinkjer<br />
77. Stranda<br />
78. Stryn<br />
79. Stjørdal<br />
80. Sunndal<br />
81. Surnadal<br />
85<br />
11<br />
82. Sykkylven<br />
83. Sør-Odal<br />
84. Sørum<br />
85. Sør-Varanger<br />
86. Tingvoll<br />
87. Tromsø<br />
88. Trondheim<br />
89. Trysil<br />
90. Tynset<br />
91. Tønsberg<br />
92. Ullensaker<br />
93. Ulstein<br />
94. Vefsn<br />
95. Verdal<br />
96. Vestnes<br />
97. Vestre Toten<br />
98. Voss<br />
99. Vågan<br />
100. Våler<br />
101. Østre Toten<br />
102. Øvre Eiker<br />
103. Øygarden<br />
104. Ålesund<br />
105. Åmot<br />
106. Ås<br />
fornybar energi_20 s.indd 11 08-05-09 11:44:50
12<br />
3: Landbasert vindkraft<br />
Vindkraft kan deles opp som følger:<br />
• Landbaserte møller opptil 3 MW. Denne<br />
teknologien er velutviklet (moden).<br />
• Havbaserte større møller som er fl ytende<br />
fundamentert. Umoden teknologi.<br />
Landbasert vindkraft har utviklet seg svært<br />
interessant de siste årene; fra en kostpris på vel<br />
1 kr/kWh til 60 øre i løpet av kort tid. Utfordringen<br />
er fortsatt å øke ytelsen og bedre kostnadseffektiviteten.<br />
Det er videre en del reguleringstekniske<br />
utfordringer knyttet til at vind er mer<br />
ujevn i styrke enn vann. Ikke minst gjelder dette<br />
for strømnettet som skal ta i mot og distribuere<br />
denne strømmen videre. Vindkraft plasseres<br />
gjerne der værforholdene er tøffest og der det bor<br />
lite folk. Det betyr ofte at strømnettet er tilsvarende<br />
dårlig utbygd. Linjekapasitet er derfor en<br />
ekstra utfordring i forhold til vindkraft.<br />
I følge fi gur 4 side 7 har landbasert vindkraft i dag<br />
et konkurransemessig etterslep på 26 øre/kWh<br />
(60 øre minus 34 øre). For å få ut<strong>løs</strong>t et potensial<br />
på 20 milliarder kWh, dvs. 20 TWh (se fi gur 2<br />
side 5) vil det således være behov for 5,2 milliarder<br />
kroner i årlig økonomisk støtte (26<br />
øre/kWh x 20 TWh = 5,2 TWh)). Alternativt en<br />
investeringsstøtte (éngangsstøtte) på 52 mrd.<br />
kroner. 5)<br />
3.1 Havbasert vindkraft<br />
Landbaserte møller samt havbaserte som er<br />
forankret på havbunnen, har allerede i dag et<br />
stort omfang. Spesielt Danmark har en stor<br />
leverandørindustri knyttet til dette. Norge er<br />
i noen grad underleverandør til danske produsenter.<br />
Kostnadseffektiviteten og potensialet<br />
er selvsagt størst i kystnære strøk. En rekke<br />
prosjekter er ferdig utviklet. I mange tilfeller<br />
avventer beslutningstaker investeringsbeslutning<br />
i påvente av forbedrede rammevilkår.<br />
I et lengre tidsperspektiv er det store forventninger<br />
knyttet til havbaserte fl ytende vindmøller.<br />
Havbasert betyr større vindpotensial og mindre<br />
miljøulemper. Foreløpig er teknologien umoden.<br />
Det innebærer at investeringsbehovet pr. kWh er<br />
større enn landbasert vind. Den største utfordringen<br />
er de store investeringskostnadene knyttet til<br />
forankring til havbunnen og vedlikehold/reparasjoner<br />
av slike vindmøller til havs.<br />
Siden alle eksisterende oljeinstallasjoner har<br />
gassaggregater om bord kan en tenke seg<br />
enklere <strong>løs</strong>ninger enn nye, store vindparker som<br />
krever nettforbindelse til land og ut til installasjonene:<br />
• Vindmøllene bygges nær oljeinstallasjonene<br />
og bygges bare for lokal leveranse i fase 1.<br />
• Gassinstallasjonen benyttes som back-up ved<br />
vindstille eller driftstans.<br />
• Utbyggingen berettiger petroleumsbeskatning,<br />
noe som reduserer utbyggers fallhøyde<br />
dramatisk.<br />
• Over tid, i fase 2, kan havmøllene utvides<br />
og knyttes til et Nordsjønett, et såkalt<br />
”supergrid”.<br />
fornybar energi_20 s.indd 12 08-05-09 11:44:54
4: Vann<br />
I motsetning til bioenergi, vindkraft og energisparing,<br />
består vannkraft i hovedsak av moden<br />
og velprøvd teknologi. De store vannkraftprosjektenes<br />
tid er nok forbi, spesielt fordi mye av<br />
potensialet er tatt og at allmenne vernehensyn<br />
tilsier lite ny utbygging. Men det er fortsatt store<br />
muligheter for prosjekter som har ligget på vent<br />
for bedre lønnsomhet. Utviklingspotensialet er<br />
således først og fremst knyttet til:<br />
• Småkraftverk<br />
• Oppgradering av eksisterende store kraftverk<br />
• Nye kraftverk der verneinteressene ikke er<br />
betydelige<br />
4.1 Småkraftverk - lønnsomt i dag<br />
Både småkraftverk og oppgradering av vannkraft<br />
har i dag en kostpris på ca. 40 øre/kWh, det vil si<br />
ca. 6 øre over markedspris på 34 øre (se fi gur 4<br />
side 7) For å få ut<strong>løs</strong>t et potensial på 10 TWh (se<br />
fi gur 2 side 3) vil det således være behov for 0,6<br />
mrd. kroner i årlig økonomisk støtte (6 øre/kWh<br />
x 10 TWh = 600 millioner kroner. Alternativt en<br />
investeringsstøtte (engangs utbetaling) på 6<br />
mrd. kroner. 5)<br />
4.2 God distriktspolitikk<br />
Småkraft defi neres som mindre kraftverk (< 10<br />
MW) som er tett integrert i naturlandskapet.<br />
Småkraft regulerer vassdragene i mindre grad<br />
og bruker den vannføringen som til enhver tid er<br />
tilgjengelig. Virksomheten er oftest eid av lokale<br />
interessenter og grunneiere. Utfordringene i<br />
denne næringen er ofte av mer organisatorisk<br />
art, at en fi nner gode samarbeids<strong>løs</strong>ninger og<br />
makter å reise nok egenkapital. Nettopp derfor<br />
vil sertifi katmarkedet og/eller et prisgarantisystem<br />
(se kapittel 2.2 side 9) være effektivt for<br />
å få igangsatt prosjekter. Småkraft har, akkurat<br />
som for vindkraft, behov for at strømnettet har<br />
tilstrekkelig kapasitet og at kostnadene for dette<br />
felles ”motorveisystemet for strøm”, blir fordelt<br />
på alle brukere og ikke belastet bare de nye<br />
produsentene. I tillegg må regelverk, konsesjonsbehandling,<br />
utjevningsmekanismer som i dag<br />
bare er rettet mot store kraftverk, også tilpasses<br />
små kraftverk slik at de kan delta på like fot. Vi<br />
trenger all vannkraft vi kan få inn i systemet på<br />
en god måte.<br />
4.3 Oppdatering av store eksisterende<br />
vannkraftverk<br />
Vannkraft er landets viktigste og største energiprodusent.<br />
Teknologien har lang levetid. Det fører<br />
til at teknologiske forbedringer som er utviklet i<br />
driftsperioden, ikke nødvendigvis blir installert i<br />
eksisterende anlegg. Årsaken er rett og slett at<br />
det er mer lønnsomt å bruke den gamle teknologien<br />
så lenge det går. Driftsstans og utskifting gir<br />
i dag for store kostnader.<br />
Potensialet ved å oppdatere eksisterende annlegg<br />
er betydelig, hele 12 TWh (se fi gur 2 side 5). I dag<br />
mangler incitamentene for å ta ut dette potensialet.<br />
Slike vedlikehold/oppdateringsprosjekter,<br />
som alle er knyttet til eksisterende kraftverk, må<br />
kunne sies å være fri for miljøkonfl ikter.<br />
fornybar energi_20 s.indd 13 08-05-09 11:44:56<br />
13
14<br />
5: Norge - en energipolitisk sinke<br />
Forpliktende formuleringer i Soria Moria til tross;<br />
i forhold til de øvrige nordiske land - og Europa<br />
forørvig - Norge er en sinke i sin satsing på fornybar<br />
energi.<br />
120<br />
100<br />
80<br />
60<br />
40<br />
20<br />
0<br />
Figur 6: Bioenergi i Norden<br />
Samtidig vet alle at det er et tidsspørsmål før<br />
oljen tar slutt. Norge med sitt unike energifaglige<br />
fundament miljø bør ta sikte på å innta rollen<br />
som en pådriver og en viktig aktør for utvikling<br />
av fornybar energi i Europa. Ved at vi i årene<br />
framover prioriterer forsknings- og utviklingsarbeid<br />
for å drive fram nye spennede energi-<br />
former. Mens det ennå er tid. I dag bruker vi totalt<br />
126 TWh til strøm, derav 40 til privat sektor. I<br />
Norge blir hele 70 % av varmebehovet dekket av<br />
strøm, tilsvarende tall er 18 % i Sverige og<br />
6 % i Danmark. Gjennom ordninger med såkalte<br />
”grønne sertifi kater” (se 2.2) er svenskene allerede<br />
oppe i 3 TWh levert fra dampturbinanlegg og<br />
hele 40 % av varmebehovet er dekket via fjernvarme.<br />
I Finland svarer kraftvarme for 1/3 av<br />
el.forsyningen i landet og fjernvarme dekker<br />
50 % av varmebehovet. I Europa produseres i dag<br />
9 % av el.kraftbehovet i kraftvarmeanlegg.<br />
I 1976 brukte Sverige 176 TWh fyringsolje, i dag<br />
er de nede på 40. Resten er erstattet med fornybar<br />
energi. Tilsvarende tall for Norge er 30 og 14<br />
TWH. Svensk bioenergi er like stort som norsk<br />
vannkraft.<br />
Norge 70 prosent<br />
Sverige 18 prosent<br />
Danmark 6 prosent<br />
Figur 7: Strøm til varme i Norden<br />
Andel varmebehov som strøm<br />
Forbruk fyringsolje Reduksjon fyringsolje, 12 år<br />
1976 (TWh) 2008 (TWh) TWh Prosent<br />
Norge 30 14 16 53 %<br />
Sverige 176 40 136 77 %<br />
Figur 8: Olje til varme i Norden<br />
fornybar energi_20 s.indd 14 08-05-09 11:44:59
6: En framtidsrettet energipolitikk<br />
Strøm er billig i Norge. Så billig at markedet<br />
foreløpig har satt en effektiv stopper for en substansiell<br />
satsing på fornybare energiformer.<br />
Slik vil det ikke være om 5 eller 10 år. Derfor vil<br />
det være god energipolitikk å tilpasse seg framtidens<br />
energisituasjon.<br />
6.1 Erstatt strøm til oppvarming med bio<br />
I en energipolitisk sammenheng er den høyforedlede<br />
energibæreren strøm selve luksusvarianten;<br />
alt for god til å bli brukt til å fyre norsk hjem og<br />
boliger der det ligger til rett for dette. Vi bør så<br />
langt mulig å erstatte strøm som oppvarmingskilde<br />
med bioenergi og fjernvarme. Om vi kan<br />
dekke en betydelig del av dette varmebehovet<br />
fra fjernvarme basert på biomasse og noe fra<br />
varmepumper kan Norge, forutsatt at strømnettet<br />
utvikles, eksportere de 14 TWh’ene eller mer til<br />
svært gunstige priser. Eller vi kan bruke strømmen<br />
innenlands til plug-in biler. I tillegg kommer<br />
de 4 - 5 TWh’ene vi får ut som strøm av de nye<br />
kraftvarmeverkene (dampturbinanleggene) som<br />
Norge bør investere i.<br />
6.2 Flytt opptil 9 TWh til drivstoff<br />
Oljeprodukter, spesielt diesel, er høyforedlede<br />
energibærere med meget høy energikonsentrasjon<br />
pr. liter. Produktene bør derfor primært<br />
brukes som drivstoff til fl y, dieseldrevne tog og<br />
biler (der strøm ikke er et mulig alternativ). En<br />
ny og framtidsrettet energipolitikk bør gjøre det<br />
mindre økonomisk gunstig å fyre offentlige bygg,<br />
industribedrifter eller private boliger med fyringsolje<br />
(diesel). På den måte kan vi lett fl ytte opptil<br />
9 TWh fra fyringsolje til drivstoff. På samme måte<br />
må vi stimulere til økt bruk av strøm til el-bilder<br />
og plug-in-hybrid biler.<br />
6.3 Biodrivstoff - en energipolitisk<br />
katastrofe<br />
All bioenergi er ikke automatisk bra. Vi bør satse<br />
først på det som er rimeligst (lavest konverteringskostnad)<br />
og det som har minst skadevirkninger.<br />
I dag utvikles, godt hjulpet fram av<br />
gunstige tilskuddsordninger, et marked for biodrivstoff<br />
basert på import av oljefrø eller etanol<br />
fra f.eks. sukkerrør til Norge. I en verden som<br />
sulter er det å produsere drivstoff på jordbruksarealer<br />
i seg selv problematisk. Internasjonalt<br />
fører dette til at matvareprisene styres av energiprisen<br />
og at fattigfolk i U-land får enda mindre<br />
muligheter til å spise seg mette. Pr. i dag er<br />
biodrivstoff basert på jordbruksarealer uaktuelt.<br />
Mer interessant vil det være å satse videre på<br />
biodrivstoff fra skog. Førstegenerasjons teknologi<br />
(etanol) viste seg ikke å bli lønnsom. Men det er<br />
viktig at forskningen videreføres i håp om at 2.<br />
eller 3. generasjons teknologi kan gi lønnsomhet.<br />
Det andre poenget er at det er altfor dyrt. I dag<br />
betaler staten deg 35,5 øre/kWh for at du skal<br />
bruke biodiesel på bilen din. Det er hva det koster<br />
(konverteringskostnad) å omdanne råvarer fra<br />
jordbruksarealer (fra f.eks. raps eller soya) til<br />
drivstoff. Mens det koster bare 5 øre/kWh i statlig<br />
tilskudd å bygge om oljefyring på den lokale<br />
skolen til fyring med pellets eller fl is. Valget mellom<br />
å innføre fjernvarme på en skole eller sykehjem<br />
er åpenbart mer samfunnsøkonomisk enn å<br />
kjøre lokalbussen på biodiesel. Likevel har<br />
fornybar energi_20 s.indd 15 08-05-09 11:45:01<br />
15
16<br />
vi i dag en energipolitikk som legger mer vekt på<br />
biodrivstoff enn pellets/fl is og fjernvarme. Det må<br />
være riktig å utvikle den fornybare <strong>energien</strong> med<br />
lavest konverteringskostnad først. I et slikt<br />
perspektiv bør førstegenerasjons biodrivstoff<br />
komme langt ned på prioriteringslisten.<br />
6.4 Gass fra husdyrgjødsel/organisk avfall<br />
Fossil olje kan være i fast, fl ytende eller i<br />
gassform. Slik er det også med bioenergi der en<br />
ren biogass kan brukes som drivstoff i motorer,<br />
enten i kjøretøyer eller til kraftproduksjon. En<br />
kan også produsere varme med biogass. Vi har to<br />
naturlige kilder for biogass:<br />
• Forråtnelse av organisk avfall uten tilgang<br />
på luft (slam fra renseanlegg, kompost,<br />
deponier m.v.).<br />
• Naturgjødsel fra landbruket.<br />
I begge tilfeller dreier det seg om drivhusgassframkallende<br />
avfall som gjennom teknologiske<br />
prosesser omdannes til en energiressurs.<br />
Betingelsen for å oppnå forsvarlig lønnsomhet er<br />
at råvaren/avfallet fi nnes innenfor et begrenset<br />
All energibruk har negative konsekvenser, den<br />
opptrer bare til ulikt sted og i ulik form. Det<br />
gjelder også fornybar energi. I tillegg mister vi<br />
noe energi på veien til forbruk. I prinsippet er<br />
den mest miljøvennlige <strong>energien</strong> den vi sparer.<br />
Men det er betydelig forskjell på de ulike energiformene,<br />
både hva angår CO -utslipp og virknings-<br />
2<br />
grad:<br />
geografi sk område. Teknologien fi nnes og er klar<br />
til bruk.<br />
6.5 Bygg kompetanse og teknologi<br />
Økt satsing på fornybar energi vil skape et<br />
marked for teknologi og ny kompetanse. Forskningen<br />
må sikre utvikling av idéer og utdanning<br />
av personell med rett kompetanse. Hvis dette<br />
ikkje gjøres vil vi ende opp med å måtte importere<br />
slik kompetanse. <strong>Energi</strong>nasjonen Norge bør ha<br />
en offensiv og nasjonal tilnærming til dette og ta<br />
sikte på å utvikle kompetansebasert teknologi<br />
innen fornybar energi som også er etterspurt<br />
internasjonalt.<br />
Norsk forskning har tidligere utviklet teknologi<br />
som er blitt “tatt” ut av landet og kommersialisert<br />
der. Eksempel på det er CO som miljøvennlig<br />
2<br />
medium i varmepumper, en norsk idé som i<br />
hovedsak er kommersialisert i Japan. Vi bør ha<br />
et mer offensivt ambisjonsnivå innenfor fornybar<br />
energi. La oss bygge noen nisjer innen fornybar<br />
energiteknologi der vi har eller kan ha kompetansefortrinn!<br />
7: Spesielt om miljøeffekter<br />
800<br />
700<br />
600<br />
500<br />
400<br />
300<br />
200<br />
100<br />
0<br />
Figur 9: Utslipp av CO 2 ved forbrenning<br />
Kilde: Nobio<br />
fornybar energi_20 s.indd 16 08-05-09 11:45:04
8: Lønnsomme, klimavennlige<br />
arbeidsplasser<br />
Gjennom en kraftsatsing på fornybar energi vil<br />
Norge kunne oppnå følgende:<br />
8.1 Lønnsom eksport av el.kraft<br />
I likhet med våre naboland bør vi erstatte en<br />
betydelig del av strøm og fossil energi til varme<br />
med fornybar energi og heller eksportere et evt.<br />
overskudd av strøm til gunstige priser.<br />
8.2 Bidrar til å <strong>løs</strong>e klimakrisen<br />
Norge vil bidra positivt til å <strong>løs</strong>e klimaproblemet<br />
ved at vår eksport av ren strøm kan erstatte bruk<br />
av kullkraftverk og annen sterkt forurensende<br />
kraftproduksjon på kontinentet. Samtidig vet vi<br />
at Norge framover, for å nå sine klimamål, må<br />
erstatte deler av lastebiltransport med jernbane<br />
og båt (bare lastebiltrafi kken mellom Oslo og<br />
Sunnmøre = 3-4 TWh), og ellers stimulere til<br />
mer bruk av fornybart drivstoff i privatbilsektoren<br />
(plug-in-hybrider og el-biler), i offshore<br />
kraftforsyning og bruk av ny fornybar energi til<br />
erstatning for fossil oppvarming.<br />
8.3 Skaper 10 000 arbeidsplasser<br />
En tung satsing på fornybar energi krever økt<br />
fokus på teknologiutvikling. Som i neste omgang<br />
vil kunne skaffe Norge titusener av nye ”grønne”<br />
desentraliserte arbeidsplasser i forhold til:<br />
a. Uttak av biomasse (hogst/fl is mm.) .<br />
b. Utvikling av teknologi (dampturbin, vindkraft,<br />
småkraftverk, saltkraftverk mv.).<br />
c. Logistikk/transport og andre tilleggstjenester<br />
(vil gi fl ere arb.plasser enn olje fordi verdiskapningen<br />
sirkulerer gjennom fl ere ledd).<br />
d. Kompetanse og arbeidsplasser knyttet til<br />
installasjoner hos sluttbruker.<br />
Erfaringstall tilsier at hver TWh i bioenergi skaper<br />
grunnlag for 400 nye arbeidsplasser. Basert på<br />
regjeringens mål på bioenergi (TWh) betyr det i<br />
så fall vel 6 000 arbeidsplasser. Forutsatt at<br />
Norge innfrir forpliktelsene i EUs Fornybardirektiv<br />
(25 - 35 TWh fornybar energi innen 2020)<br />
er det ikke urealistisk at dette vil generere mer<br />
enn 10 000 nye grønne arbeidsplasser, spesielt i<br />
de omådene der de aktuelle energikildene<br />
befi nner seg.<br />
fornybar energi_20 s.indd 17 08-05-09 11:45:05<br />
17
18<br />
Noter<br />
1) Karbonnøytralt<br />
CO produseres ved bruk av fossilt brensel. Og forbrukes<br />
2<br />
gjennom såkalt CO - fangst. Dette forbruket kan skje<br />
2<br />
gjennom fotosyntesen og produksjon av biomasse eller i<br />
form av deponering, f.eks. på bunnen av Nordsjøen. Skal<br />
Norge bli karbonnøytralt må summen av produksjon og<br />
forbruk av CO komme ut i null.<br />
2<br />
2) EUs Fornybardirektiv er EØS-relevant<br />
EU har vedtatt konkrete målsettinger på fornybar energi.<br />
Gjennom EØS-avtalene er Norge forpliktet av disse<br />
målsettingene.<br />
3) Strømpris 2014 pr. mars 2009<br />
Børspris (futures) pr. mars 2009 for strøm levert i år<br />
2014 er 33.88 øre/kWh, avrundet til 34 øre.<br />
Kilde: www.noordpool.no. Avtalen forplikter både kjøper<br />
og selger. Vi mener dette er er en god referanse på framtidens<br />
strømprisnivå.<br />
4) Feed in-tariffer<br />
Økonomisk støtte til produksjonsleddet for å øke<br />
konkurransestyrken (f.eks. til grunneiere for å stimulere<br />
bruk av skogsavfall i bioenergi, til landbasert vindkraftprodusenter<br />
ol.)<br />
5) Kapitalreduserende tiltak/investeringsstøtte<br />
Et alternativ til å utbetale årlig støtte (f.eks. 3,2 mrd.<br />
kroner for bioenergi sin del er en kapitalreduserende<br />
tiltakspakke/investeringsstøtte (en éngangs-investering)<br />
på 32 mrd. kroner.<br />
Sammenhengen mellom 3,2 mrd. kroner og 32 mrd.kroner<br />
framkommer gjennom å kalkulere 7 prosent<br />
rente i 15 år (tilsvarende ca. 0,1 i anuitetsfaktor).<br />
fornybar energi_20 s.indd 18 08-05-09 11:45:08
Vil vi målet må vi også<br />
ville virkemidlene<br />
Oljen og storskala vannkraft<br />
har gjort oss bortskjemte!<br />
Og blinde!<br />
Vi må ta et valg:<br />
Skal vi ha ny fornybar energi<br />
nå eller om 50 år?<br />
Innen fornybar energi<br />
framstår Norge i dag<br />
som en sinke<br />
<strong>Energi</strong>politikk er for viktig<br />
til at vi kan overlate det til<br />
markedet alene<br />
fornybar energi_20 s.indd 19 08-05-09 11:45:10
Det fi nnes kilovis av faglige<br />
utredninger. Nå er det behov<br />
for handlekraft; bedre<br />
rammebetingelser for<br />
fornybar energi<br />
fornybar energi_20 s.indd 20 08-05-09 11:45:10