03.05.2013 Views

Slipp energien løs! - Eidsiva Energi

Slipp energien løs! - Eidsiva Energi

Slipp energien løs! - Eidsiva Energi

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Slipp</strong> <strong>energien</strong> <strong>løs</strong>!<br />

- en politikk for realisering av fornybar energi<br />

mai 2009<br />

fornybar energi_20 s.indd 1 08-05-09 11:44:18


Det fi nnes kilovis av faglige<br />

utredninger. Nå er det behov<br />

for handlekraft; bedre<br />

rammebetingelser for<br />

fornybar energi<br />

Prosjekt og design:<br />

Faktotum Informasjon AS<br />

Tekst: Geir Skjevrak, Ole G. Hertzenberg<br />

Foto: Olav Skeie, Geir Skjevrak og Johs Bjørndal<br />

Trykk: Nr1 Arktrykk<br />

Utgitt mai 2009<br />

Opplag: 1500 eks<br />

La oss investere i morgen-<br />

dagens teknologi. For å<br />

være konkurransedyktig på<br />

energisektoren også etter<br />

at oljeeventyret er over<br />

fornybar energi_20 s.indd 2 08-05-09 11:44:32


<strong>Slipp</strong> <strong>energien</strong> <strong>løs</strong>!<br />

- en politikk for realisering av fornybar energi<br />

Norge bugner av energi. Også om vi ser bort fra oljen.<br />

Potensialet innenfor bioenergi, vindkraft, vannkraft<br />

og andre fornybare og miljøvennlige energikilder er<br />

enormt. Nærmest utømmelig. Men i forhold til olje<br />

og strøm fra vannkraft er produksjonskostnaden for<br />

fornybar energi fortsatt høy. Med dagens markedspriser<br />

og rammevilkår vil det trolig gå fl ere tiår før<br />

potensialet kan realiseres. Ønsker vi en kraftsatsing på<br />

fornybar energi må det derfor betydelig bedre rammebetingelser<br />

til. Nå!<br />

<strong>Energi</strong>nasjonen Norge etter oljen<br />

Det er de neste årene, mens vi ennå nyter godt av<br />

oljeinntektene, at vi skal legge grunnlaget for å sikre<br />

landets posisjon som en energistormakt også inn i<br />

framtiden. Innenfor fornybar energi framstår Norge<br />

idag som en energipolitisk sinke. Dette handler om å<br />

gjøre kloke politiske beslutninger. Mange er kritiske<br />

til veg og jernbane i dette landet. Men hadde utviklingen<br />

av samferdselssektoren vært styrt av markedet og<br />

derved tuftet på egne inntekter, hadde situasjonen vært<br />

atskillig verre i store deler av landet. Norges posisjon<br />

som energinasjon kan ikke overlates til markedet alene.<br />

<strong>Energi</strong>politikk er for viktig til det.<br />

25<br />

20<br />

15<br />

10<br />

5<br />

0<br />

Figur 1: Vekstrate bioenergi (TWh)<br />

8,6 mrd. kroner gir 44 TWh<br />

I dette notatet har vi sett på hva som skal til.<br />

Et forsiktig anslag viser at:<br />

• 2,8 milliarder kroner i årlig støtte vil ut<strong>løs</strong>e<br />

omlag 14 TWh i bioenergi<br />

• 5,2 milliarder kroner i årlig støtte vil ut<strong>løs</strong>e<br />

minst 20 TWh i vindkraft<br />

• 0,6 milliarder kroner i årlig støtte vil ut<strong>løs</strong>e<br />

vel 10 TWh i småkraftanlegg<br />

Tilsammen 8,6 milliarder kroner i årlig støtte (inntil<br />

markedet utlikner fornybar energi sitt konkurransehandicap)<br />

vil ut<strong>løs</strong>e omtrent 44 TWh i fornybar<br />

energi, tilsvarende 19 % av landets totale energibehov<br />

på ca. 260 TWh. 8,6 milliarder kroner er mange<br />

penger. Men tross alt ikke mer enn Staten tjener<br />

(brutto omsetning) på 2 ukers oljevirksomhet i Nordsjøen!<br />

I tillegg kommer investeringer til styrking av<br />

overføringsnettet slik at ny kraft kommer fram til<br />

sluttbruker.<br />

fornybar energi_20 s.indd 3 08-05-09 11:44:33<br />

3


4<br />

Lønnsomt og klimavennlig<br />

En slik politikk for fornybar energi vil:<br />

• Utvikle mer enn 10 000 nye grønne<br />

arbeidsplasser<br />

• Bidra til å <strong>løs</strong>e klimakrisen<br />

• Være lønnsomt for Norge.<br />

• Sikre Norges posisjon som en betydelig<br />

energiaktør, også etter oljen.<br />

• Skape et marked for norsk FoU og styrke<br />

norsk kompetansebasert leverandørindustri<br />

innenfor fornybar energi<br />

Omstillingstempoet må opp<br />

Med dagens omstillingstempo ligger vi f.eks. bare an<br />

til å nå 3 - 4 av de 14 TWh’ene regjeringen har som<br />

mål for økt bioenergi i 2020 (se fi gur 2 side 5). Skal<br />

regjeringens mål nås må det kraftigere virkemidler til.<br />

Regjeringens målsetting innen klima og ny fornybar<br />

energi er pr. 1. januar 2009:<br />

• Norge har gjennom Klimaforliket forpliktet<br />

seg til å redusere sine utslipp av CO2 med<br />

15 -17 millioner tonn CO2 - ekvivalenter innen<br />

2020 og være karbonnøytralt innen 2030. 1)<br />

• Kombinasjonen av spart energi og produksjon<br />

av fornybar energi skal innen 2011 være på 18<br />

TWh. Innen 2020 skal vi være oppe i 40 TWh.<br />

• Norge skal innen 2020 ha økt produksjonen av<br />

bioenergi til 28 TWh (dvs. en økning på 14<br />

TWh fra dagens nivå på ca. 14 TWh).<br />

• EUs Fornybardirektiv er EØS-relevant. 2)<br />

Dermed forventes det at Norge skal øke sin<br />

Ola Mørkved - Rinnan<br />

KONSERNSJEF, EIDSIVA ENERGI<br />

Johan E. Hustad<br />

PROFESSOR, INSTITUTT FOR ENERGI- OG<br />

PROSESSTEKNIKK, NTNU.<br />

Oslo,12.05.2009<br />

Steinar Dvergsdal<br />

STYRELEDER, FELLESKJØPET AGRI<br />

Geir Skjevrak<br />

STIPENDIAT, INSTITUTT FOR ENERGI- OG<br />

PROSESSTEKNIKK, NTNU<br />

målsetting om økt fornybar energi til omlag<br />

25 - 35 TWh innen 2020.<br />

Behov for sterkere lut<br />

Målsettingene er høyst realistiske. Kilovis av tunge<br />

faglige utredninger underbygger dette. For å få ut<strong>løs</strong>t<br />

potensialet er det behov for større handlekraft, først og<br />

fremst i form av økonomiske virkemidler.<br />

• Målsettingene om Norge som energinasjon<br />

og de klimamessige målene må tydeliggjøres.<br />

• Etablerte virkemidler gjennom Enova og<br />

Innovasjon Norge må styrkes ytterligere.<br />

• Det må innføres nye og målrettede økono-<br />

miske støtteordninger for utvikling,<br />

produksjon og forbruk av fornybar energi.<br />

• Skattesystemet bør gjennomgås med tanke<br />

på å stimulere til utvikling, produksjon og<br />

prioritering av fornybar energi (gjelder også<br />

næringsbygg).<br />

• Overføringskapasiteten (dvs. strømnettet)<br />

i Norge og inn/ut av Norge må bedres (vil<br />

sikre mer stabile priser).<br />

• Konvertering fra fossil til fornybar energibruk<br />

i transport og oppvarming må klargjøres nå.<br />

Må ”ville” virkemidlene<br />

Om en vil målet må en også ville virkemidlene. Dette<br />

notatet beskriver en politikk og foreslår virkemidler<br />

som gjør at vi kan nå regjeringens målsetting innen<br />

2020. En politikk som det, gjennom Klimaforliket, bør<br />

være bred støtte for i Stortinget.<br />

Rune Nydal<br />

STYREMEDLEM, SMÅKRAFTVERKFORENINGA<br />

Simen Gjølsjø<br />

FORSKER, NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG<br />

LANDSKAP, UMB<br />

fornybar energi_20 s.indd 4 08-05-09 11:44:35


1: Sett naturen i arbeid!<br />

Takket være høye fjell og dype daler er Norge et<br />

eldorado i vannkraft. Vi besitter trolig Europas<br />

beste og største vannressurser. En lang og vill<br />

kystlinje sikrer oss noen av verdens beste og<br />

mest stabile vindressurser. For ikke på snakke<br />

om bioenergi; vi fi nner store uutnyttede ressurser<br />

bokstavelig talt rett utenfor stuedøra; i skog<br />

og mark. Vi er i ferd med å utvikle bølgekraft,<br />

brenselceller, tidevannskraft, sol til varme osv.,<br />

osv. Det forskes dessuten på helt nye energikilder<br />

som f.eks. saltvannskraft der en forsøker å<br />

utnytte det osmotiske trykket som oppstår når<br />

Golfstrømmens saltvann møter ferskvann fra de<br />

utallige elvene langs hele Norges kyst. Det mest<br />

fantastiske ved det hele er at energikildene er<br />

fornybare; de tar aldri slutt. Men ikke alle er like<br />

aktuelle å utnytte på kort sikt (se fi gur 2 på denne<br />

siden).<br />

Dette handler i bunn og grunn om å sette naturen<br />

i arbeid. Likevel; god tilgang til energikildene er<br />

ikke nok i seg selv. Naturkreftene må temmes<br />

og det må utvikles teknologi som kan utnytte det<br />

enorme potensialet. Og det aller viktigste; det<br />

må etableres rammevilkår som gjør fornybare<br />

energikilder lønnsomme.<br />

Hvor stort potensial snakker vi egentlig om?<br />

Hvilke energibærere er mest lønnsomme -<br />

på kort og på lang sikt? Og hvilke fornybare<br />

energikilder bør utvikles først?<br />

1.1 Bio, vind og vann - de opplagte<br />

vinnerne<br />

Bioenergi, landbasert vindkraft og vannkraft fra<br />

småkraftverk er fornybare energikilder som med<br />

enkle grep kan gjøres konkurransedyktig i forhold<br />

til fossile energikilder. Et fellestrekk er at de i dag<br />

har en kostpris på 70 øre/kWh eller mindre.<br />

Det må understrekes at satsing på ny fornybar<br />

energi ikke må gå utover fokuset på energieffektivisering<br />

i samtlige sektorer. Mens indu-stri<br />

og husholdning er kommet godt igang med<br />

<strong>Energi</strong>bærer Teoretisk Praktisk potensial Kostpris øre/kWh<br />

potensial (moderat utn.grad)<br />

Bioenergi > 400 TWh 30 TWh 70<br />

Vindkraft land > 250 TWh 18 - 20TWh > 60<br />

Vannkraft småkraftverk<br />

Vannkraft, oppgradering av<br />

32 TWh 10 TWh > 40<br />

store eksisterende kraftverk 20 TWh 12 TWh > 40<br />

Varmepumper 35 TWh 16 - 22 TWh 50 - 70<br />

Øvrige ENØK-tiltak 35 TWh 5 TWh > 40<br />

Samlet potensial > 765 TWh > 95 TWh 40 - 70<br />

Figur 2: Potensial og kostpris for ulike energibærere<br />

Kilder: NVE, OED, Vista Analyse, SFT.<br />

fornybar energi_20 s.indd 5 08-05-09 11:44:36<br />

5


6<br />

ENØK-tiltak, fi nnes det et stort forbedringspotensial<br />

innenfor næringsbygg.<br />

For å sette tallene inn i et makroperspektiv:<br />

Landets totale energiforbruk ligger i dag på ca.<br />

260 TWh. Av dette er omtrent 190 TWh såkalt<br />

stasjonær (dvs. når transport er fratrukket).<br />

Av det stasjonære forbruket på 190 TWh går i dag<br />

ca. 45 TWh til oppvarming.<br />

De forskjellige energibærerne/teknologiene har<br />

varierende kostpris. Tallene i fi gur 2, side 5 gir<br />

indikasjoner på dette prisnivået. For at kraftprodusenter/investorer<br />

skal fi nne det økonomisk<br />

forsvarlig å satse fornybar energi, må denne<br />

kostprisen kunne konkurrere med markedets<br />

rimeligste kraftkilde, nemlig elektrisk kraft.<br />

Det teoretiske potensialet er enormt. Men en<br />

full utnyttelse f.eks av landbasert vindkraft kan<br />

gi negative miljømessige konsekvenser og bli<br />

problematisk for f.eks. reiselivsnæringen. På<br />

samme måte vil en full utnyttelse av potensialet<br />

innenfor bioenergi kunne gi negative konsekvenser<br />

for miljøet, for det biologiske mangfoldet og for<br />

friluftsinteressene. Utbygging av fornybar energi<br />

bør skje i harmoni med den naturen vi skal sette<br />

i arbeid. Beregningene i dette notatet er derfor<br />

basert på en relativt moderat utnyttelsesgrad<br />

(se fi gur 2 side 5), jfr. regjeringens målsetting for<br />

2020.<br />

1.2 Aktuelle energikilder på lang sikt<br />

<strong>Energi</strong>kildene/systemene nevnt nedenfor forventes<br />

med dagens rammevilkår å ha en kostpris<br />

på over 70 øre/kWh og synes derfor ikke kommersielt<br />

interessante på kort sikt. Det betyr at vi<br />

pr. idag ikke rår over teknologi som kan utnytte<br />

<strong>energien</strong> på en lønnsom måte. De mest aktuelle<br />

energiformene i denne kategorien er:<br />

Aktuell energi på lang sikt Teoretisk potensial Kostpris for aktuell teknologi<br />

Havbasert vindkraft > 1000 TWh 100 øre/kWh<br />

Tidevannskraftverk 1 TWh 125 øre/kWh<br />

Bølgekraft 12 TWh 160 øre/kWh<br />

Saltkraft/osmotisk trykk 12 TWh 80 øre/kWh<br />

Figur 3: Potensial og kostpris, nye energikilder<br />

Kilde: NVE, Statkraft og Enova.<br />

Andre eksempler på interessante energibærere<br />

som ligger litt lengre fram i tid er:<br />

• Sol til varme<br />

• Gassifi sering av biomasse til bruk som<br />

drivstoff eller strømproduksjon<br />

Mange av de nevnte energibærerne har pr. i dag<br />

alle en kostpris på 100 øre/kWh eller mer og er<br />

derfor heller ikke (foreløpig) kommersielt interessante.<br />

Det er likevel viktig at det avsettes tilstrekkelig<br />

forskningsmidler til å videreutvikle de mest<br />

aktuelle fornybare energikildene (som idag ikke<br />

fornybar energi_20 s.indd 6 08-05-09 11:44:37


er lønnsomme). I dette notatet er det valgt å<br />

legge hovedvekten på energibærere som allerede<br />

er lønnsomme eller som med enkle grep kan bli<br />

det. Hvis Norge (politikere, industri, forbrukere)<br />

virkelig vil.<br />

1.3 Hvordan ut<strong>løs</strong>e potensialet?<br />

Det enkle svaret er: Sørg for at fornybar energi<br />

konkurrerer med markedet billigste energi, dvs.<br />

elektrisk strøm. Prisen på strøm er i dag forskjellig<br />

for privathusholdninger og større brukere,<br />

f.eks. skoler.<br />

For en mulig produsent av fornybar energi er<br />

situasjonen følgende: Vindkraft og småkraft<br />

(vann) konkurrerer med elektrisk kraft matet inn<br />

på strømnettet hos produsent (34 øre/kWh pr.<br />

mars 2009). Når det gjelder bioenergi konkurrerer<br />

denne med elektrisk kraft levert som varme<br />

hos sluttbruker, som innebærer at nettleie og<br />

forbruksavgift kommer i tilllegg, dvs. en pris<br />

på 51 øre/kWh.<br />

Oppbygging av strømprisen Privat - Større bruker,<br />

husholdning f. eks. skole<br />

Strømpris 2014 pr. mars 2009 3) 34 øre/kWh 3) 34 øre/kWh 3)<br />

Nettleie, variabel andel 18 øre/kWh 6 øre/kWh<br />

Forbruksavgift 10,82 øre/kWh 10,82 øre/kWh<br />

Sum energikostnader 62,66 øre/kWh 50.82 øre/kWh<br />

+ 25 % moms<br />

Totalt nivå 2014 med dagens m.pris,<br />

15,71 øre/kWh 12,71 øre/kWh<br />

avg.nivå og nettleienivå 78,53 øre/kWh 63,532 øre/kWh<br />

Eksempel:<br />

Strømledning ut fra kraftverk:<br />

”I forhold til private<br />

husholdninger må fornybar<br />

el.kraft konkurrere med<br />

34 øre/kWh ut fra e-verket”<br />

Konkurransegapet Fornybar el.kraft Fornybar varme<br />

Kostpris fornybar energi 60 øre/kWh 70 øre/kWh<br />

Markedspris 34 øre/kWh 51 øre/kWh<br />

Konkurransemessig etterslep/gap 26 øre/kWh 19 øre/kWh<br />

Figur 4: Konkurransegap fornybar energi<br />

Eksempel:<br />

En oppvarmet skolebygning:<br />

”I forhold til større brukere må<br />

fornybar varme konkurrere med<br />

51 øre/kWh fra e-verket”<br />

fornybar energi_20 s.indd 7 08-05-09 11:44:39<br />

7


8<br />

2: Bioenergi trenger økonomisk<br />

støtte<br />

Bioenergi har ifl g. resonnementet i fi gur 4 et<br />

konkurransemessig etterslep i forhold til strøm<br />

som varmekilde på 19 øre/kWh (de fjernvarmeanleggene<br />

som allerede er bygd ut har mottatt<br />

2 til 3 øre/kWh i støtte, de færreste av dem kan<br />

vise til positive resultater). De fl este potensielle<br />

energiprodusenter (og kommersielle) investorer)<br />

vil vegre seg for å satse på bioenergi på et sånt<br />

grunnlag. Risikoen blir for stor på en investering<br />

som binder dem opp i 30 år framover. Rentenivået<br />

kan variere sterkt, teknologien kan være sårbar,<br />

de politiske regimene (og rammevilkårene) kan<br />

bli endret. Skal en få ut<strong>løs</strong>t potensialet i bioenergi<br />

må den økonomiske risikoen reduseres betydelig.<br />

I praksis må det konkurransemessige etterslepet,<br />

19 øre, kompenseres fullt ut.<br />

Tradisjonelle fjernvarmeanlegg er én ting.<br />

Såkalte kraftvarmeanlegg, bioenergianlegg<br />

som i tillegg til varme også produsererer strøm,<br />

kommer enda dårligere ut. Denne teknologien er<br />

langt mer ressurseffektiv enn fjernvarme. Men<br />

den er samtidig dyrere å etablere. Se nærmere<br />

omtale i kapittel 2.4<br />

For å få ut<strong>løs</strong>t Regjeringens målsetting på<br />

bioenergi med ytterligere 14 TWh innen 2020 vil<br />

det være behov for 2,7 milliarder kroner i årlig<br />

økonomisk støtte (19 øre/kWh x 14 mrd kWh =<br />

2,7 mrd. kroner).<br />

2.1 Aktuelle tiltak<br />

Årlige tilskudd (som ovenfor) er én av i alle fall tre<br />

aktuelle måter å strukturere slik støtte på:<br />

1. Feed in - tariff 4)<br />

2. Investeringsstøtte<br />

3. Støtte til sluttbruker<br />

Et alternativ til årlig støtte på 2,7 mrd. kroner<br />

kan f.eks. være en investeringsstøtte (utbetalt<br />

som éngangsstøtte) på 27 mrd. kroner. 5) Eller en<br />

annen sammensetning/ballanse mellom feed-in<br />

og investeringsstøtte. Basert på tidligere erfaringer<br />

foreslås følgende oppbygning av tiltakspakken<br />

på bioenergi:<br />

1 Feed in -<br />

tariffer 10 øre/kWh Årlig støtte<br />

2 Investeringsstøtte<br />

9 øre/kWh Engangsstøtte<br />

3 Økonomisk støtte<br />

sluttbruker 0 øre/kWh Årlig støtte<br />

SUM 19 øre/kWh<br />

Feed in - tariff og investeringsstøtte vil være mer<br />

effektive og målrettede tiltak enn å støtte sluttbrukerne,<br />

rett og slett fordi det er enklere å kommunisere<br />

med noen få tusen beslutningstakere<br />

(bedrifter), enn mot to millioner husstander.<br />

Allerede i dag er det etablert slike støtteordninger<br />

gjennom Enova. Men nivået er altfor<br />

lavt til at dette kan ut<strong>løs</strong>e potensialet. Støtteordningene<br />

må derfor utvides kraftig.<br />

2.2 Grønne sertifi kater/prisgarantier<br />

Skal en få kraftprodusenter, råstoffl everandører<br />

og investorer til å satse på fornybar energi, må<br />

altså konkurranse-handikap’et (differanse mel<br />

fornybar energi_20 s.indd 8 08-05-09 11:44:42


lom strømpris og kostpris fornybar) kompenseres<br />

fullt ut. Virkemidlene bør aktiveres når prisnivået<br />

på strøm er lavt og kan trappes ned evt. avvikles<br />

om strømprisen stiger tilstrekkelig. Det fi nnes i<br />

alle fall to måter å organisere dette på:<br />

Grønne sertifi kater<br />

Grønne sertifi kater er et verktøy for markedsbasert<br />

omsetning av fornybar kraft som omsetningsleddet<br />

av strøm selger til sluttbruker. Til<br />

gjengjeld er omsetningsleddet forpliktet til å<br />

kjøpe en gitt andel av sitt totale strømkjøp fra det<br />

som defi neres som nye fornybare strømkilder.<br />

Prisen avgjøres av markedet og skal da sikre at<br />

de mest kostnadseffektive prosjektene realiseres<br />

først. Regjeringen ønsker seg, basert på bl.a.<br />

positive erfaringer fra Sverige, å ta i bruk dette<br />

verktøyet. I Sverige oppnår produsentene ca. 20<br />

øre/kWh fra disse sertifi katene.<br />

Prisgaranti<br />

Et alternativ er å utstede garantier om en defi nert<br />

minstepris. Om markedsprisen (strømprisen) ligger<br />

under 40 øre/kWh (fra produsent) og kostprisen<br />

på bioenergi til varme er 70 øre/kWh, kunne<br />

f.eks. staten garantere for prisdifferansen, det vil<br />

i dette tilfellet si 30 øre/kWh. Risikoen overføres<br />

på denne måten til staten og de økonomiske<br />

rammevilkårene stabiliseres på en sånn måte at<br />

produsenter og investorer fi nner det mer interessant<br />

å satse bioenergi. Om prisen på strøm skulle<br />

overstige 70 øre/kWh vil ”markedet ordne opp”<br />

ved at det konkurransemessige handicapet utliknes<br />

og grunnlaget for kompensasjon bortfaller.<br />

Det fi nnes neppe en god grunn til at fellesskapet,<br />

gjennom staten, skal subsidiere lønnsom produksjon<br />

av fornybar energi. Tilsvarende resonnementer<br />

kan vi gjøre for alle andre fornybare<br />

energiformer. Dette notatet konsentrerer seg som<br />

tidligere nevnt, i tillegg til bioenergi, om landbasert<br />

vind og småkraft.<br />

2.3 Tradisjonell fjernvarme<br />

Dagens generasjon bioenergianlegg er stort<br />

sett basert på å levere vannbåren varme med et<br />

temperaturnivå på 80 -120 grader. Vi snakker<br />

ofte om fjern- og nærvarme samt varmesentraler.<br />

Men med dagens bosettingsstruktur setter<br />

teknologien klare begrensninger for hvor langt<br />

det er effektivt å distribuere <strong>energien</strong>. Det bygges<br />

i dag mange anlegg i de større byene og ved store<br />

industrianlegg med basis i avfall som råvare.<br />

Disse mottar støtte fra Enova og investeringene<br />

er lønnsomme. Men for å ta ut det potensialet<br />

som ligger i bioenergi (i tillegg til avfall), må<br />

støttenivået opp.<br />

2.4 Kraftvarme (dampturbinanlegg)<br />

Langt mer ressurseffektivt vil det som tidligere<br />

nevnt være å satse på den nyeste teknologien innenfor<br />

storskala bruk av biobrensel i fjernvarme,<br />

nemlig kraftvarmeverk. Ved hjelp av en atskillig<br />

høyere kjeletemperatur enn i de tradisjonelle<br />

anleggene (opp mot 300 grader), produseres<br />

vanndamp som gjennom et dampturbinanlegg<br />

med generator kan omformes til elektrisk<br />

strøm. Strømmen kan sendes ut på strømnettet<br />

og varmen sendes ut på fjernvarmenettet. I et<br />

moderne dampturbinanlegg kan ca. 25 % av<br />

<strong>energien</strong> leveres som elektrisk strøm som enten<br />

kan distribueres via det ordinære strømnettet<br />

til kunder innenlands (f.eks. plug-in privatbiler)<br />

eller eksporteres til utlandet til gode priser. De<br />

resterende ca 75 % av utnyttbar energi tas ut som<br />

industridamp og/eller tradisjonell fjernvarne.<br />

Dampturbinanleggene gir en bedre utnyttelse av<br />

fornybar energi_20 s.indd 9 08-05-09 11:44:44<br />

9


10<br />

<strong>energien</strong> ved at en kan produsere strøm og fjernvarme<br />

i samme anlegg. Paradokset er at dagens<br />

markedpriser på olje/strøm og dagens rammebetingelser<br />

for produksjon av bioenergi gjør at<br />

denne teknologien pr. idag ikke er lønnsom. Dette<br />

gjelder også for teknologier for gjennvinning av<br />

varme til prosess/fjernvarme eller el.kraft fra<br />

prosessindustri som treforedling og smelteverk.<br />

Kraftvarmeanlegg er mer effektive men gir samtidig<br />

høyere anleggskostnader enn et tradisjonelt<br />

fjernvarmeanlegg. Selv med fornuftige støtteordninger<br />

vil teknologien bare være lønnsom ved<br />

befolkningskonsentrasjoner på 30 - 50 000 mennesker<br />

innenfor et gitt område.<br />

Produksjon av fjernvarme i et tradisjonelt anlegg<br />

koster ca. 30 øre/kWh. Å produsere strøm i et<br />

dampturbinanlegg (kraftvarme) koster omlag 30<br />

Varmekjele for fast biobrensel.<br />

øre i tillegg. Lønnsom drift av kraftvarme forutsetter<br />

derfor en støttenivå på ca. 30 øre, totalt<br />

60 øre (se også fi gur 4, side 7).<br />

Det planlegges for tiden tradisjonelle fjernvarmeanlegg<br />

over en lav sko. I løpet av få år vil<br />

trolig landet være ferdig utbygd på bioenergi. Der<br />

befolkningsgrunnlaget ligger til rette for det er<br />

det energiøkonomisk viktig at anleggene bygges<br />

som fullskala dampturbinanlegg/kraftvarmeverk.<br />

Teknologien er tilgjengelig og gir en fantastisk<br />

mulighet til å distribuere bioenergi utover<br />

nærområdet og landegrensene. Om det ikke blir<br />

satt inn tilstrekkelige støttetiltak i løpet av kort<br />

tid, vil trolig de fl este av disse prosjektene bli<br />

etablert som tradisjonelle fjernvarmeanlegg uten<br />

strømproduksjon. Om dette skjer går Norge glipp<br />

av et betydlige potensial for utnyttelse av bioenergi.<br />

fornybar energi_20 s.indd 10 08-05-09 11:44:47


23<br />

Bør bygges som kraftvarmeanlegg:<br />

1. Arendal<br />

2. Bergen<br />

3. Drammen<br />

4. Fredrikstad<br />

5. Gjøvik<br />

6. Hamar<br />

7. Hønefoss<br />

8. Kristiansand<br />

9. Lillehammer<br />

37<br />

103<br />

7 2<br />

32<br />

75<br />

71 65<br />

13<br />

31<br />

6<br />

8681<br />

42<br />

80<br />

18 96<br />

93<br />

104 82<br />

77<br />

98<br />

78<br />

19<br />

8<br />

830<br />

10. Moss<br />

11. Namsos<br />

12. Oslo<br />

13. Skien<br />

14. Steinkjer<br />

15. Tromsø<br />

16. Trondheim<br />

17. Tønsberg<br />

18. Ålesund<br />

1476<br />

9<br />

3595<br />

24 1679<br />

5188<br />

68<br />

27<br />

67<br />

63<br />

52<br />

90<br />

58<br />

64<br />

33<br />

61<br />

4<br />

90<br />

28<br />

55 25<br />

49<br />

17<br />

18 66<br />

20<br />

36 50<br />

73<br />

20 56<br />

53<br />

11 11<br />

3961 40<br />

5<br />

14<br />

60 89<br />

9<br />

5 6 15<br />

101<br />

22<br />

74<br />

97 48<br />

47 83<br />

21<br />

59 29<br />

7<br />

92 69<br />

105<br />

312<br />

84<br />

11 70 106<br />

13<br />

10100<br />

17 4<br />

91<br />

1<br />

3<br />

4511<br />

1<br />

94<br />

10<br />

16<br />

Figur 5: Status for utbygging av fjernvarme- og kraftvarmeverk 2009<br />

99<br />

57<br />

73<br />

34 43<br />

46<br />

1. Alstahaug<br />

2. Alta<br />

3. Alvdal<br />

4. Arendal<br />

5. Aurskog-Høland<br />

6. Averøy<br />

7. Bergen<br />

8. Birkenes<br />

9. Bjugn<br />

10. Bodø<br />

11. Bærum<br />

12. Bø<br />

13. Egersund<br />

14. Eidskog<br />

15. Elverum<br />

16. Fauske<br />

17. Flesberg<br />

18. Fredrikstad<br />

19. Froland<br />

20. Gjøvik<br />

21. Grue<br />

22. Hamar<br />

23. Haugesund<br />

24. Hemne<br />

25. Horten<br />

26. Karasjok<br />

27. Klæbu<br />

1587<br />

38<br />

2<br />

54<br />

Under etablering som fjernvarmeanlegg:<br />

28. Kongsberg<br />

29. Kongsvinger<br />

30. Kristiansand<br />

31. Kristiansund<br />

32. Kvinnherad<br />

33. Larvik<br />

34. Lenvik<br />

35. Levanger<br />

36. Lier<br />

37. Lindås<br />

38. Longyearbyen<br />

39. Lørenskog<br />

40. Marker<br />

41. Moss<br />

42. Molde<br />

43. Målselv<br />

44. Nannestad<br />

45. Namsos<br />

46. Narvik<br />

47. Nes<br />

48. Nord-Odal<br />

49. Notodden<br />

50. Oppegård<br />

51. Orkdal<br />

52. Os<br />

53. Oslo<br />

54. Porsanger<br />

26<br />

55. Porsgrunn<br />

56. Rakkestad<br />

57. Rana<br />

58. Rendalen<br />

59. Ringerike<br />

60. Ringsaker<br />

61. Risør<br />

62. Rælingen<br />

63. Røros<br />

64. Sandefjord<br />

65. Sandnes<br />

66. Sarpsborg<br />

67. Sel<br />

68. Skaun<br />

69. Skedsmo<br />

70. Ski<br />

71. Sola<br />

72. Sortland<br />

73. Spydeberg<br />

74. Stange<br />

75. Stavanger<br />

76. Steinkjer<br />

77. Stranda<br />

78. Stryn<br />

79. Stjørdal<br />

80. Sunndal<br />

81. Surnadal<br />

85<br />

11<br />

82. Sykkylven<br />

83. Sør-Odal<br />

84. Sørum<br />

85. Sør-Varanger<br />

86. Tingvoll<br />

87. Tromsø<br />

88. Trondheim<br />

89. Trysil<br />

90. Tynset<br />

91. Tønsberg<br />

92. Ullensaker<br />

93. Ulstein<br />

94. Vefsn<br />

95. Verdal<br />

96. Vestnes<br />

97. Vestre Toten<br />

98. Voss<br />

99. Vågan<br />

100. Våler<br />

101. Østre Toten<br />

102. Øvre Eiker<br />

103. Øygarden<br />

104. Ålesund<br />

105. Åmot<br />

106. Ås<br />

fornybar energi_20 s.indd 11 08-05-09 11:44:50


12<br />

3: Landbasert vindkraft<br />

Vindkraft kan deles opp som følger:<br />

• Landbaserte møller opptil 3 MW. Denne<br />

teknologien er velutviklet (moden).<br />

• Havbaserte større møller som er fl ytende<br />

fundamentert. Umoden teknologi.<br />

Landbasert vindkraft har utviklet seg svært<br />

interessant de siste årene; fra en kostpris på vel<br />

1 kr/kWh til 60 øre i løpet av kort tid. Utfordringen<br />

er fortsatt å øke ytelsen og bedre kostnadseffektiviteten.<br />

Det er videre en del reguleringstekniske<br />

utfordringer knyttet til at vind er mer<br />

ujevn i styrke enn vann. Ikke minst gjelder dette<br />

for strømnettet som skal ta i mot og distribuere<br />

denne strømmen videre. Vindkraft plasseres<br />

gjerne der værforholdene er tøffest og der det bor<br />

lite folk. Det betyr ofte at strømnettet er tilsvarende<br />

dårlig utbygd. Linjekapasitet er derfor en<br />

ekstra utfordring i forhold til vindkraft.<br />

I følge fi gur 4 side 7 har landbasert vindkraft i dag<br />

et konkurransemessig etterslep på 26 øre/kWh<br />

(60 øre minus 34 øre). For å få ut<strong>løs</strong>t et potensial<br />

på 20 milliarder kWh, dvs. 20 TWh (se fi gur 2<br />

side 5) vil det således være behov for 5,2 milliarder<br />

kroner i årlig økonomisk støtte (26<br />

øre/kWh x 20 TWh = 5,2 TWh)). Alternativt en<br />

investeringsstøtte (éngangsstøtte) på 52 mrd.<br />

kroner. 5)<br />

3.1 Havbasert vindkraft<br />

Landbaserte møller samt havbaserte som er<br />

forankret på havbunnen, har allerede i dag et<br />

stort omfang. Spesielt Danmark har en stor<br />

leverandørindustri knyttet til dette. Norge er<br />

i noen grad underleverandør til danske produsenter.<br />

Kostnadseffektiviteten og potensialet<br />

er selvsagt størst i kystnære strøk. En rekke<br />

prosjekter er ferdig utviklet. I mange tilfeller<br />

avventer beslutningstaker investeringsbeslutning<br />

i påvente av forbedrede rammevilkår.<br />

I et lengre tidsperspektiv er det store forventninger<br />

knyttet til havbaserte fl ytende vindmøller.<br />

Havbasert betyr større vindpotensial og mindre<br />

miljøulemper. Foreløpig er teknologien umoden.<br />

Det innebærer at investeringsbehovet pr. kWh er<br />

større enn landbasert vind. Den største utfordringen<br />

er de store investeringskostnadene knyttet til<br />

forankring til havbunnen og vedlikehold/reparasjoner<br />

av slike vindmøller til havs.<br />

Siden alle eksisterende oljeinstallasjoner har<br />

gassaggregater om bord kan en tenke seg<br />

enklere <strong>løs</strong>ninger enn nye, store vindparker som<br />

krever nettforbindelse til land og ut til installasjonene:<br />

• Vindmøllene bygges nær oljeinstallasjonene<br />

og bygges bare for lokal leveranse i fase 1.<br />

• Gassinstallasjonen benyttes som back-up ved<br />

vindstille eller driftstans.<br />

• Utbyggingen berettiger petroleumsbeskatning,<br />

noe som reduserer utbyggers fallhøyde<br />

dramatisk.<br />

• Over tid, i fase 2, kan havmøllene utvides<br />

og knyttes til et Nordsjønett, et såkalt<br />

”supergrid”.<br />

fornybar energi_20 s.indd 12 08-05-09 11:44:54


4: Vann<br />

I motsetning til bioenergi, vindkraft og energisparing,<br />

består vannkraft i hovedsak av moden<br />

og velprøvd teknologi. De store vannkraftprosjektenes<br />

tid er nok forbi, spesielt fordi mye av<br />

potensialet er tatt og at allmenne vernehensyn<br />

tilsier lite ny utbygging. Men det er fortsatt store<br />

muligheter for prosjekter som har ligget på vent<br />

for bedre lønnsomhet. Utviklingspotensialet er<br />

således først og fremst knyttet til:<br />

• Småkraftverk<br />

• Oppgradering av eksisterende store kraftverk<br />

• Nye kraftverk der verneinteressene ikke er<br />

betydelige<br />

4.1 Småkraftverk - lønnsomt i dag<br />

Både småkraftverk og oppgradering av vannkraft<br />

har i dag en kostpris på ca. 40 øre/kWh, det vil si<br />

ca. 6 øre over markedspris på 34 øre (se fi gur 4<br />

side 7) For å få ut<strong>løs</strong>t et potensial på 10 TWh (se<br />

fi gur 2 side 3) vil det således være behov for 0,6<br />

mrd. kroner i årlig økonomisk støtte (6 øre/kWh<br />

x 10 TWh = 600 millioner kroner. Alternativt en<br />

investeringsstøtte (engangs utbetaling) på 6<br />

mrd. kroner. 5)<br />

4.2 God distriktspolitikk<br />

Småkraft defi neres som mindre kraftverk (< 10<br />

MW) som er tett integrert i naturlandskapet.<br />

Småkraft regulerer vassdragene i mindre grad<br />

og bruker den vannføringen som til enhver tid er<br />

tilgjengelig. Virksomheten er oftest eid av lokale<br />

interessenter og grunneiere. Utfordringene i<br />

denne næringen er ofte av mer organisatorisk<br />

art, at en fi nner gode samarbeids<strong>løs</strong>ninger og<br />

makter å reise nok egenkapital. Nettopp derfor<br />

vil sertifi katmarkedet og/eller et prisgarantisystem<br />

(se kapittel 2.2 side 9) være effektivt for<br />

å få igangsatt prosjekter. Småkraft har, akkurat<br />

som for vindkraft, behov for at strømnettet har<br />

tilstrekkelig kapasitet og at kostnadene for dette<br />

felles ”motorveisystemet for strøm”, blir fordelt<br />

på alle brukere og ikke belastet bare de nye<br />

produsentene. I tillegg må regelverk, konsesjonsbehandling,<br />

utjevningsmekanismer som i dag<br />

bare er rettet mot store kraftverk, også tilpasses<br />

små kraftverk slik at de kan delta på like fot. Vi<br />

trenger all vannkraft vi kan få inn i systemet på<br />

en god måte.<br />

4.3 Oppdatering av store eksisterende<br />

vannkraftverk<br />

Vannkraft er landets viktigste og største energiprodusent.<br />

Teknologien har lang levetid. Det fører<br />

til at teknologiske forbedringer som er utviklet i<br />

driftsperioden, ikke nødvendigvis blir installert i<br />

eksisterende anlegg. Årsaken er rett og slett at<br />

det er mer lønnsomt å bruke den gamle teknologien<br />

så lenge det går. Driftsstans og utskifting gir<br />

i dag for store kostnader.<br />

Potensialet ved å oppdatere eksisterende annlegg<br />

er betydelig, hele 12 TWh (se fi gur 2 side 5). I dag<br />

mangler incitamentene for å ta ut dette potensialet.<br />

Slike vedlikehold/oppdateringsprosjekter,<br />

som alle er knyttet til eksisterende kraftverk, må<br />

kunne sies å være fri for miljøkonfl ikter.<br />

fornybar energi_20 s.indd 13 08-05-09 11:44:56<br />

13


14<br />

5: Norge - en energipolitisk sinke<br />

Forpliktende formuleringer i Soria Moria til tross;<br />

i forhold til de øvrige nordiske land - og Europa<br />

forørvig - Norge er en sinke i sin satsing på fornybar<br />

energi.<br />

120<br />

100<br />

80<br />

60<br />

40<br />

20<br />

0<br />

Figur 6: Bioenergi i Norden<br />

Samtidig vet alle at det er et tidsspørsmål før<br />

oljen tar slutt. Norge med sitt unike energifaglige<br />

fundament miljø bør ta sikte på å innta rollen<br />

som en pådriver og en viktig aktør for utvikling<br />

av fornybar energi i Europa. Ved at vi i årene<br />

framover prioriterer forsknings- og utviklingsarbeid<br />

for å drive fram nye spennede energi-<br />

former. Mens det ennå er tid. I dag bruker vi totalt<br />

126 TWh til strøm, derav 40 til privat sektor. I<br />

Norge blir hele 70 % av varmebehovet dekket av<br />

strøm, tilsvarende tall er 18 % i Sverige og<br />

6 % i Danmark. Gjennom ordninger med såkalte<br />

”grønne sertifi kater” (se 2.2) er svenskene allerede<br />

oppe i 3 TWh levert fra dampturbinanlegg og<br />

hele 40 % av varmebehovet er dekket via fjernvarme.<br />

I Finland svarer kraftvarme for 1/3 av<br />

el.forsyningen i landet og fjernvarme dekker<br />

50 % av varmebehovet. I Europa produseres i dag<br />

9 % av el.kraftbehovet i kraftvarmeanlegg.<br />

I 1976 brukte Sverige 176 TWh fyringsolje, i dag<br />

er de nede på 40. Resten er erstattet med fornybar<br />

energi. Tilsvarende tall for Norge er 30 og 14<br />

TWH. Svensk bioenergi er like stort som norsk<br />

vannkraft.<br />

Norge 70 prosent<br />

Sverige 18 prosent<br />

Danmark 6 prosent<br />

Figur 7: Strøm til varme i Norden<br />

Andel varmebehov som strøm<br />

Forbruk fyringsolje Reduksjon fyringsolje, 12 år<br />

1976 (TWh) 2008 (TWh) TWh Prosent<br />

Norge 30 14 16 53 %<br />

Sverige 176 40 136 77 %<br />

Figur 8: Olje til varme i Norden<br />

fornybar energi_20 s.indd 14 08-05-09 11:44:59


6: En framtidsrettet energipolitikk<br />

Strøm er billig i Norge. Så billig at markedet<br />

foreløpig har satt en effektiv stopper for en substansiell<br />

satsing på fornybare energiformer.<br />

Slik vil det ikke være om 5 eller 10 år. Derfor vil<br />

det være god energipolitikk å tilpasse seg framtidens<br />

energisituasjon.<br />

6.1 Erstatt strøm til oppvarming med bio<br />

I en energipolitisk sammenheng er den høyforedlede<br />

energibæreren strøm selve luksusvarianten;<br />

alt for god til å bli brukt til å fyre norsk hjem og<br />

boliger der det ligger til rett for dette. Vi bør så<br />

langt mulig å erstatte strøm som oppvarmingskilde<br />

med bioenergi og fjernvarme. Om vi kan<br />

dekke en betydelig del av dette varmebehovet<br />

fra fjernvarme basert på biomasse og noe fra<br />

varmepumper kan Norge, forutsatt at strømnettet<br />

utvikles, eksportere de 14 TWh’ene eller mer til<br />

svært gunstige priser. Eller vi kan bruke strømmen<br />

innenlands til plug-in biler. I tillegg kommer<br />

de 4 - 5 TWh’ene vi får ut som strøm av de nye<br />

kraftvarmeverkene (dampturbinanleggene) som<br />

Norge bør investere i.<br />

6.2 Flytt opptil 9 TWh til drivstoff<br />

Oljeprodukter, spesielt diesel, er høyforedlede<br />

energibærere med meget høy energikonsentrasjon<br />

pr. liter. Produktene bør derfor primært<br />

brukes som drivstoff til fl y, dieseldrevne tog og<br />

biler (der strøm ikke er et mulig alternativ). En<br />

ny og framtidsrettet energipolitikk bør gjøre det<br />

mindre økonomisk gunstig å fyre offentlige bygg,<br />

industribedrifter eller private boliger med fyringsolje<br />

(diesel). På den måte kan vi lett fl ytte opptil<br />

9 TWh fra fyringsolje til drivstoff. På samme måte<br />

må vi stimulere til økt bruk av strøm til el-bilder<br />

og plug-in-hybrid biler.<br />

6.3 Biodrivstoff - en energipolitisk<br />

katastrofe<br />

All bioenergi er ikke automatisk bra. Vi bør satse<br />

først på det som er rimeligst (lavest konverteringskostnad)<br />

og det som har minst skadevirkninger.<br />

I dag utvikles, godt hjulpet fram av<br />

gunstige tilskuddsordninger, et marked for biodrivstoff<br />

basert på import av oljefrø eller etanol<br />

fra f.eks. sukkerrør til Norge. I en verden som<br />

sulter er det å produsere drivstoff på jordbruksarealer<br />

i seg selv problematisk. Internasjonalt<br />

fører dette til at matvareprisene styres av energiprisen<br />

og at fattigfolk i U-land får enda mindre<br />

muligheter til å spise seg mette. Pr. i dag er<br />

biodrivstoff basert på jordbruksarealer uaktuelt.<br />

Mer interessant vil det være å satse videre på<br />

biodrivstoff fra skog. Førstegenerasjons teknologi<br />

(etanol) viste seg ikke å bli lønnsom. Men det er<br />

viktig at forskningen videreføres i håp om at 2.<br />

eller 3. generasjons teknologi kan gi lønnsomhet.<br />

Det andre poenget er at det er altfor dyrt. I dag<br />

betaler staten deg 35,5 øre/kWh for at du skal<br />

bruke biodiesel på bilen din. Det er hva det koster<br />

(konverteringskostnad) å omdanne råvarer fra<br />

jordbruksarealer (fra f.eks. raps eller soya) til<br />

drivstoff. Mens det koster bare 5 øre/kWh i statlig<br />

tilskudd å bygge om oljefyring på den lokale<br />

skolen til fyring med pellets eller fl is. Valget mellom<br />

å innføre fjernvarme på en skole eller sykehjem<br />

er åpenbart mer samfunnsøkonomisk enn å<br />

kjøre lokalbussen på biodiesel. Likevel har<br />

fornybar energi_20 s.indd 15 08-05-09 11:45:01<br />

15


16<br />

vi i dag en energipolitikk som legger mer vekt på<br />

biodrivstoff enn pellets/fl is og fjernvarme. Det må<br />

være riktig å utvikle den fornybare <strong>energien</strong> med<br />

lavest konverteringskostnad først. I et slikt<br />

perspektiv bør førstegenerasjons biodrivstoff<br />

komme langt ned på prioriteringslisten.<br />

6.4 Gass fra husdyrgjødsel/organisk avfall<br />

Fossil olje kan være i fast, fl ytende eller i<br />

gassform. Slik er det også med bioenergi der en<br />

ren biogass kan brukes som drivstoff i motorer,<br />

enten i kjøretøyer eller til kraftproduksjon. En<br />

kan også produsere varme med biogass. Vi har to<br />

naturlige kilder for biogass:<br />

• Forråtnelse av organisk avfall uten tilgang<br />

på luft (slam fra renseanlegg, kompost,<br />

deponier m.v.).<br />

• Naturgjødsel fra landbruket.<br />

I begge tilfeller dreier det seg om drivhusgassframkallende<br />

avfall som gjennom teknologiske<br />

prosesser omdannes til en energiressurs.<br />

Betingelsen for å oppnå forsvarlig lønnsomhet er<br />

at råvaren/avfallet fi nnes innenfor et begrenset<br />

All energibruk har negative konsekvenser, den<br />

opptrer bare til ulikt sted og i ulik form. Det<br />

gjelder også fornybar energi. I tillegg mister vi<br />

noe energi på veien til forbruk. I prinsippet er<br />

den mest miljøvennlige <strong>energien</strong> den vi sparer.<br />

Men det er betydelig forskjell på de ulike energiformene,<br />

både hva angår CO -utslipp og virknings-<br />

2<br />

grad:<br />

geografi sk område. Teknologien fi nnes og er klar<br />

til bruk.<br />

6.5 Bygg kompetanse og teknologi<br />

Økt satsing på fornybar energi vil skape et<br />

marked for teknologi og ny kompetanse. Forskningen<br />

må sikre utvikling av idéer og utdanning<br />

av personell med rett kompetanse. Hvis dette<br />

ikkje gjøres vil vi ende opp med å måtte importere<br />

slik kompetanse. <strong>Energi</strong>nasjonen Norge bør ha<br />

en offensiv og nasjonal tilnærming til dette og ta<br />

sikte på å utvikle kompetansebasert teknologi<br />

innen fornybar energi som også er etterspurt<br />

internasjonalt.<br />

Norsk forskning har tidligere utviklet teknologi<br />

som er blitt “tatt” ut av landet og kommersialisert<br />

der. Eksempel på det er CO som miljøvennlig<br />

2<br />

medium i varmepumper, en norsk idé som i<br />

hovedsak er kommersialisert i Japan. Vi bør ha<br />

et mer offensivt ambisjonsnivå innenfor fornybar<br />

energi. La oss bygge noen nisjer innen fornybar<br />

energiteknologi der vi har eller kan ha kompetansefortrinn!<br />

7: Spesielt om miljøeffekter<br />

800<br />

700<br />

600<br />

500<br />

400<br />

300<br />

200<br />

100<br />

0<br />

Figur 9: Utslipp av CO 2 ved forbrenning<br />

Kilde: Nobio<br />

fornybar energi_20 s.indd 16 08-05-09 11:45:04


8: Lønnsomme, klimavennlige<br />

arbeidsplasser<br />

Gjennom en kraftsatsing på fornybar energi vil<br />

Norge kunne oppnå følgende:<br />

8.1 Lønnsom eksport av el.kraft<br />

I likhet med våre naboland bør vi erstatte en<br />

betydelig del av strøm og fossil energi til varme<br />

med fornybar energi og heller eksportere et evt.<br />

overskudd av strøm til gunstige priser.<br />

8.2 Bidrar til å <strong>løs</strong>e klimakrisen<br />

Norge vil bidra positivt til å <strong>løs</strong>e klimaproblemet<br />

ved at vår eksport av ren strøm kan erstatte bruk<br />

av kullkraftverk og annen sterkt forurensende<br />

kraftproduksjon på kontinentet. Samtidig vet vi<br />

at Norge framover, for å nå sine klimamål, må<br />

erstatte deler av lastebiltransport med jernbane<br />

og båt (bare lastebiltrafi kken mellom Oslo og<br />

Sunnmøre = 3-4 TWh), og ellers stimulere til<br />

mer bruk av fornybart drivstoff i privatbilsektoren<br />

(plug-in-hybrider og el-biler), i offshore<br />

kraftforsyning og bruk av ny fornybar energi til<br />

erstatning for fossil oppvarming.<br />

8.3 Skaper 10 000 arbeidsplasser<br />

En tung satsing på fornybar energi krever økt<br />

fokus på teknologiutvikling. Som i neste omgang<br />

vil kunne skaffe Norge titusener av nye ”grønne”<br />

desentraliserte arbeidsplasser i forhold til:<br />

a. Uttak av biomasse (hogst/fl is mm.) .<br />

b. Utvikling av teknologi (dampturbin, vindkraft,<br />

småkraftverk, saltkraftverk mv.).<br />

c. Logistikk/transport og andre tilleggstjenester<br />

(vil gi fl ere arb.plasser enn olje fordi verdiskapningen<br />

sirkulerer gjennom fl ere ledd).<br />

d. Kompetanse og arbeidsplasser knyttet til<br />

installasjoner hos sluttbruker.<br />

Erfaringstall tilsier at hver TWh i bioenergi skaper<br />

grunnlag for 400 nye arbeidsplasser. Basert på<br />

regjeringens mål på bioenergi (TWh) betyr det i<br />

så fall vel 6 000 arbeidsplasser. Forutsatt at<br />

Norge innfrir forpliktelsene i EUs Fornybardirektiv<br />

(25 - 35 TWh fornybar energi innen 2020)<br />

er det ikke urealistisk at dette vil generere mer<br />

enn 10 000 nye grønne arbeidsplasser, spesielt i<br />

de omådene der de aktuelle energikildene<br />

befi nner seg.<br />

fornybar energi_20 s.indd 17 08-05-09 11:45:05<br />

17


18<br />

Noter<br />

1) Karbonnøytralt<br />

CO produseres ved bruk av fossilt brensel. Og forbrukes<br />

2<br />

gjennom såkalt CO - fangst. Dette forbruket kan skje<br />

2<br />

gjennom fotosyntesen og produksjon av biomasse eller i<br />

form av deponering, f.eks. på bunnen av Nordsjøen. Skal<br />

Norge bli karbonnøytralt må summen av produksjon og<br />

forbruk av CO komme ut i null.<br />

2<br />

2) EUs Fornybardirektiv er EØS-relevant<br />

EU har vedtatt konkrete målsettinger på fornybar energi.<br />

Gjennom EØS-avtalene er Norge forpliktet av disse<br />

målsettingene.<br />

3) Strømpris 2014 pr. mars 2009<br />

Børspris (futures) pr. mars 2009 for strøm levert i år<br />

2014 er 33.88 øre/kWh, avrundet til 34 øre.<br />

Kilde: www.noordpool.no. Avtalen forplikter både kjøper<br />

og selger. Vi mener dette er er en god referanse på framtidens<br />

strømprisnivå.<br />

4) Feed in-tariffer<br />

Økonomisk støtte til produksjonsleddet for å øke<br />

konkurransestyrken (f.eks. til grunneiere for å stimulere<br />

bruk av skogsavfall i bioenergi, til landbasert vindkraftprodusenter<br />

ol.)<br />

5) Kapitalreduserende tiltak/investeringsstøtte<br />

Et alternativ til å utbetale årlig støtte (f.eks. 3,2 mrd.<br />

kroner for bioenergi sin del er en kapitalreduserende<br />

tiltakspakke/investeringsstøtte (en éngangs-investering)<br />

på 32 mrd. kroner.<br />

Sammenhengen mellom 3,2 mrd. kroner og 32 mrd.kroner<br />

framkommer gjennom å kalkulere 7 prosent<br />

rente i 15 år (tilsvarende ca. 0,1 i anuitetsfaktor).<br />

fornybar energi_20 s.indd 18 08-05-09 11:45:08


Vil vi målet må vi også<br />

ville virkemidlene<br />

Oljen og storskala vannkraft<br />

har gjort oss bortskjemte!<br />

Og blinde!<br />

Vi må ta et valg:<br />

Skal vi ha ny fornybar energi<br />

nå eller om 50 år?<br />

Innen fornybar energi<br />

framstår Norge i dag<br />

som en sinke<br />

<strong>Energi</strong>politikk er for viktig<br />

til at vi kan overlate det til<br />

markedet alene<br />

fornybar energi_20 s.indd 19 08-05-09 11:45:10


Det fi nnes kilovis av faglige<br />

utredninger. Nå er det behov<br />

for handlekraft; bedre<br />

rammebetingelser for<br />

fornybar energi<br />

fornybar energi_20 s.indd 20 08-05-09 11:45:10

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!