Her finner du oppslagsverket Å leve med KOLS - Stjørdal kommune

stjordal.kommune.no

Her finner du oppslagsverket Å leve med KOLS - Stjørdal kommune

Å LEVE MED KOLS

Et oppslagsverk for helsepersonell i

kommunehelsetjenesten.

Et fagutviklingsprosjekt i regi av Utviklingssenter for

hjemmetjenester i Nord-Trøndelag. 2010-2012

Ved sykepleier: Tone Skjervold Sæther (hjemmesykepleien Stjørdal kommune)

og Heidi Hjelsvold Bjørgvik (Værnesregionen DMS)

KOLS-prosjekt i

Værnesregionen


Side 1

Å leve med KOLS

Innhold

1.0. KRONISKE LUNGESYKDOMMER ................................................................................................... 3

1.1. ÅRSAKER TIL RESPIRASJONSSVIKT ............................................................................................................. 3

1.2. KOLS ........................................................................................................................................................................... 4

1.2.1. HVA ER KOLS? ...................................................................................................................... 4

1.2.2. ÅRSAKER .............................................................................................................................. 7

1.2.3. SYMPTOMER ........................................................................................................................ 8

1.2.4. DIAGNOSTISERING .............................................................................................................. 9

1.2.5. BEHANDLING ..................................................................................................................... 15

1.3. ARBEIDSBETINGET KOLS .............................................................................................................................. 19

1.4. EMFYSEM .............................................................................................................................................................. 21

1.5. LUNGEFIBROSE .................................................................................................................................................. 24

1.6. ALS – Amyotrofisk lateralsclerose .............................................................................................................. 32

2.0. AKUTT FORVERRING AV LUNGESYKDOM ....................................................................................... 35

2.1. HVA SKJER VED EN FORVERRING? ............................................................................................................ 35

2.2. OBSERVASJONER VED FORVERRING ........................................................................................................ 37

2.3. TILTAK VED FORVERRING ............................................................................................................................ 40

3.0. RØYKESLUTT ................................................................................................................................... 45

3.1. TIPS OG RÅD OM RØYKESLUTT................................................................................................................... 47

3.2. HVA SKJER MED KROPPEN VED RØYKESLUTT .................................................................................... 49

4.0. INNHALASJONSMEDISIN ................................................................................................................. 51

4.1. INNDELING, FARGEKODER OG REKKEFØLGE ...................................................................................... 51

4.2. TURBOHALER ..................................................................................................................................................... 54

4.3. DISKUS.................................................................................................................................................................... 57

4.4. INHALASJONSAEROSOL (SPRAY) ............................................................................................................... 59

4.4.1. INNHALASJONSKAMMER/SPACER ................................................................................. 63

4.5. HANDIHALER (SPIRIVA) ................................................................................................................................ 65

4.5.1. HANDIHALER ..................................................................................................................... 65

4.4.2. RESPIMAT (SPIRIVA) ........................................................................................................ 69

4.6. INHALATOR INGELHEIM (ATROVENT) ................................................................................................... 70

5.0. FORSTØVER .................................................................................................................................... 72

5.1. FORSTØVER ......................................................................................................................................................... 72

5.2. FORSTØVERMEDISINER ................................................................................................................................. 76

5.3. FORSTØVERAPPARATER ............................................................................................................................... 78


Side 2

Å leve med KOLS

6.0. OKSYGENBEHANDLING ................................................................................................................... 82

6.1. OKSYGENBEHANDLING .................................................................................................................................. 82

6.2. KONSENTRATOR ............................................................................................................................................... 86

6.3. BÆRBARE OKSYGENKOLBER MED BESPARER .................................................................................... 88

6.4. KONSENTRATOR MED FLASKEFYLLING ................................................................................................. 91

6.5. FLYTENDE OKSYGEN ....................................................................................................................................... 94

7.0. SAT-MÅLER, PEF-MÅLER, MINI-PEP ............................................................................................... 97

7.0. C-PAP/V-PAP-BEHANDLING .......................................................................................................... 100

7.1. HVA ER C-PAP .................................................................................................................................................. 100

7.2. HVA ER V-PAP .................................................................................................................................................. 101

7.3. MASKER .............................................................................................................................................................. 102

9.0. ERNÆRING .................................................................................................................................... 105

10.0. REHABILITERING ......................................................................................................................... 112

10.1. FYSISK AKTIVITET ...................................................................................................................................... 112

10.1.1. UTHOLDENHETSTRENING ........................................................................................... 113

10.1.2. STYRKETRENING ........................................................................................................... 113

10.1.3. BEVEGELIGHETSTRENING ........................................................................................... 113

10.2. PRAKTISKE TIPS........................................................................................................................................... 114

10.2.1 STILLINGER .................................................................................................................... 114

10.2.2 HOSTE .............................................................................................................................. 116

11.0. TELEFONLISTE ............................................................................................................................. 122

12.0. KILDER ......................................................................................................................................... 124


1.0. KRONISKE LUNGESYKDOMMER

1.1. ÅRSAKER TIL RESPIRASJONSSVIKT

VENTILASJON:

Side 3

Å leve med KOLS

Forsnevring eller okklusjon av luftveiene. KOLS-forverrelse,

astmaanfall, bronkitt, lungebetennelse, kreft i øvre eller nedre luftveier,

fremmedlegemer, betennelser i svelg eller strupelokk, larynksspasme.

Redusert eller manglende oksygen i lufta man puster inn. F.eks. i

store høyder, eller ved kullosforgiftning.

Redusert eller manglende toraksbevegelser. Trykk mot toraks,

kyfoskoliose, stiv toraks, magesmerter, lammelser, ribbeinsbrudd,

medikamentell respirasjonsdepresjon

Skadet lungevev. Manglende elastisitet i lungevev som følge av arrvev og

fibrøse forandringer, som ved skade etter langvarig respiratorbehandling, eller

lungefibrose

SIRKULASJON

Redusert blodgjennomstrømming i kappilærnettet. Hypovolemi,

sjokk-utvikling, lungeemboli, posttraumatisk lungesvikt (ARDS)

Lavt oksygeninnhold i blodet. Anemi

DIFFUSJON

Barrierefortykkelse. Lungeødem, posttraumatisk lungesvikt (ARDS)

Redusert diffusjonsflate. Emfysem, atelektase (sammenfall i bronkier/

bronkioler),lungebetennelse, sammenklemming av lungevev p.g.a. utspilt

abdomen, overvekt, graviditet, forstørret hjerte, pneumotoraks, pleuravæske.


1.2. KOLS

1.2.1. HVA ER KOLS?

Side 4

Å leve med KOLS

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en sykdom som rammer luftrøret og

lungene. Sykdommen er kronisk (langvarig) og forverrer seg over tid. KOLS

kjennetegnes ved at det oppstår en unormal betennelsesreaksjon i lungene,

som gradvis bryter ned lungevev og gir avtagende lungefunksjon slik at det

etter hvert blir vanskelig å puste.

Tilstanden inntrer fra rundt 40-50-års alder. Diagnosen stilles ofte etter flere år

med gradvis økende plager. Ved KOLS går forholdene aldri helt tilbake til det

normale. Den forventede topphastigheten for luftstrømmen i bronkiene vil

alltid ligge under ca. 80% av det normale. KOLS følges som regel av større eller

mindre grad av emfysem, noe som medfører en reduksjon av surstoffopptaket

i lungene.

Tertiær

bronkiole

Bronkiole

Terminal

bronkiole

Hovedbronkie

bronkie

Lobærebronkier

Alveoler

Alveoler


Sykdommen har tre elementer:

1. Obstruksjon (innsnevring av luftveiene)

2. Kronisk bronkitt (betennelse i luftveiene)

3. Emfysem (ødelagte alveoler)

Side 5

Å leve med KOLS

Den syke luftveien/bronkien er innsnevret av sammentrekt glatt muskulatur,

fortykket og betent slimhinne, og seigt slim.

All gassutveksling skjer i alveolene. Luftveiene ellers er

bare transportveier. Syke alveoler brytes ned, og kan ende

opp som store luftblærer (emfysembulla), uten effektiv

gassutveksling.

Friske alveoler sørger for elastisitet i lungevevet, og har en

bardun effekt på luftveiene, slik at de holdes åpne, omtrent som et telt holdes

utspent med barduner. Syke/ødelagte alveoler har ikke samme elastisitet, og

luftveiene klapper delvis sammen på utpust, når lungen ikke er utspilt av

respirasjonsmuskulaturen. Det er dette som skaper den karakteristiske

pipelyden på utpust.

De sykelige forandringene i lungene skyldes kronisk betennelse, med

nedbryting og arraktige forandringer i luftveiene og i selve lungevevet.

KOLS karakteriseres av hoste, oppspytt og tung pust med varig nedsatt

lungefunksjon. Ved fysisk anstrengelse blir etter hvert personer med KOLS

tungpustet.


KOLS vs. Astma

Side 6

Å leve med KOLS

KOLS og astma forveksles gjerne, siden begge sykdommene kjennetegnes av

betennelse i luftveiene, og gir hoste og pipelyder i brystet.

Astma diagnostiseres vanligvis i barndommen selv om noen kan utvikle

sykdommen senere i livet, mens KOLS hovedsaklig rammer personer over 45

år.

Personer med astma har symptomer som varierer fra dag til dag, mens KOLSpasienter

har vedvarende plager som tiltar over tid.

Personer med astma kan ved behandling få nesten normal lungefunksjon og

være symptomfrie mellom anfallene. Personer som er rammet av KOLS har

kroniske symptomer som fra tid til annen forverrer seg. Forebygging og

behandling av disse forverrelsene er et viktig behandlingsmål ved KOLS, da

dette i stor grad påvirker pasientenes livskvalitet og prognose.

Astmaanfall har ofte en klar utløsende faktor, som f.eks. allergener, kald luft,

infeksjoner, trening eller stress. Men hos KOLS pasienter kommer vanligvis

forverrelsene som følge av luftveisinfeksjoner.

Den store forskjellen mellom de to sykdomstilstandene er altså at

luftveisobstruksjonen ved astma er meget variabel, mens den er permanent ved

KOLS.

KOLS kan ikke kureres, men forløpet av sykdommen kan påvirkes.

Hva er KOLS-eksaserbasjon?

KOLS-eksaserbasjon er en forverrelse av pasientens kliniske status, med

forverring av hoste, heshet, økt slimproduksjon og økt følelse av åndenød.

Eksaserbasjoner/forverringer kan kreve medisinsk behandling. I noen tilfeller

kan det også være nødvendig med sykehusinnleggelse. Ved riktig behandling

kan slike eksaserbasjoner forebygges, og man vil kunne oppnå bedre

livskvalitet.


1.2.2. ÅRSAKER

Årsakene til KOLS er flere.

Røking er påvist som den klart viktigste enkeltårsaken, og

den største risikofaktoren for å utvikle sykdommen.

Arvelige faktorer. Med unntak av noen få

med alfa 1 antitrypsinmangel er ikke KOLS

direkte arvelig, men forskere har funnet et

gen som opptrer hyppigere hos de med

sykdom enn hos friske.

Eksponering av luftforurensinger i arbeidsmiljøet.

Side 7

Å leve med KOLS

Ca 15% av pasientene som får KOLS får det pga luftforurensing i

arbeidsmiljøet.


1.2.3. SYMPTOMER

De vanligste symptomene på KOLS er:

Tungpust / dyspné - anfallsvis

- ved fysisk anstrengelse

- i hvile

Side 8

Å leve med KOLS

Piping - pga luften må "skvises" gjennom de trange

luftveiene.

Hoste - regelmessig med eller uten oppspytt

Økt slimproduksjon - ofte farget oppspytt

Symptomer som forekommer av og til:

Ankelødemer - tegn på høyresidig hjertesvikt

(sekundær til lungesykdom)

Brystsmerter - pga langvarig hoste

- pga feilaktig muskelbruk

Smerter - skjellettsmerter pga osteoporose

(sekundært til bruk av prednisolon)

Ved forverring av KOLS vil disse symptomene forsterkes og bli mer uttalt.


1.2.4. DIAGNOSTISERING

Side 9

Å leve med KOLS

Tidlig diagnose - og rask iverksetting av tiltak - kan bremse sykdommen til en stabil og

kontrollert tilstand.

Anamnese:

En detaljert anamnese av en ny pasient som det mistenkes KOLS på inneholder

vurdering av:

1. Eksponering for risikofaktorer, inkludert mengde og tid.

2. Tidligere sykdommer spesielt astma, luftveisinfeksjoner og andre

sykdommer i luftveiene.

3. Familieanamnese på kronisk obstruktiv lungesykdom eller andre

sykdommer i luftveiene.

4. Forekomst av KOLS-relaterte symptomer.

5. Forekomst av samtidige sykdommer som hjertesvikt eller reumatisk

hjerteklaffsykdom som også kan bidra til nedsatt aktivitet.

6. Indikasjon og effekt av pågående medikamentell behandling.

7. Sykdommens innvirkning på pasientens liv, inklusiv funksjonstap i form

av nedsatt aktivitet, fravær fra jobb eller andre daglige gjøremål.

Påvirkning av familiens daglige aktiviteter og følelse av

nedstemthet/depresjon, manglende mestring eller angst.

8. Pasientens nettverk av familie og venner.

9. Mulighet for å begrense eksponering for risikofaktorer, spesielt egen

røykeslutt, ektefelle/samboers røykevaner og eksponering for støv,

partikler og gass på arbeidsplassen.


Side

10

Å leve med KOLS

Diagnosen KOLS skal mistenkes hos enhver over 40 år med symptomer som

hoste, økt slimproduksjon og tung pust, som har vært utsatt for risikofaktorer,

spesielt tobakksrøykere.

Viktige indikatorer for å mistenke diagnosen KOLS

Kronisk hoste: Tilstede i perioder eller hver dag.

Ofte hele dagen, sjelden kun om

natten.

Kronisk slimproduksjon: Enhver form for kronisk

slimproduksjon fra

Lungene.

Akutt bronkitt: Gjentatte episoder.

Tung pust som er: Progressiv (blir verre over tid).

Persisterende (tilstede hver dag).

Verre ved anstrengelse.

Verre under luftveisinfeksjoner.

Tidligere eller nåværende Tobakksrøyking.

eksponering for risikofaktorer: Yrkeseksponering for støv og

kjemikalier.

Røyk fra brennstoff til matlaging

og oppvarming.

Husk at et betydelig tap i lungefunksjonen kan finne sted uten at individet har

symptomer eller oppsøker helsevesenet.


Spirometri:

Side

11

Å leve med KOLS

Lungefunksjonsmåling som viser hvor effektivt og raskt lungene kan fylles og

tømmes. Resultatene vises ved volum- tid kurver eller flow -volum kurver.

Den eneste sikre og objektive måten å stille diagnosen KOLS på er ved

spirometri. Spirometri gir også mulighet til å vurdere alvorlighetsgraden av

sykdommen og gir dermed veiledning til behandlingsstrategi i henhold til

retningslinjene.

Den hvite kurven er en normal flow -

volumkurve, som viser utpust over

volumaksen. Kurven viser at man normalt

puster ut med høy flow tidlig i utpustfasen,

og at det gradvis avtar. KOLS-kurven er rød.

KOLS-pasienten oppnår aldri samme flow,

eller fart, og han mister dessuten fart

raskere. Dette gir den karakteristiske

hengekøye-kurven, som er så karakteristisk

at man i prinsippet kan stille diagnosen bare

ved å se på kurven. Vi kan dessuten se at

denne pasienten når et mindre volum totalt,

selv om han presser ut luft med lav flow på

slutten.


Gold – retningslinjene:

Side

12

Å leve med KOLS

Stadium av sykdom Definisjon Anbefalt behandling

Alle stadier • Unngå risikofaktorer

Årlig influensavaksine.

Stadium 0:

I faresonen

Stadium 1:

Mild KOLS

Stadium 2:

Moderat KOLS

Stadium 3:

Alvorlig KOLS

Stadium 4:

Svært alvorlig KOLS

• Kroniske

symptomer

• Eksponert for

risikofaktorer

• Normal spirometri

• Over 80% av

forventet lungekapasitet

• Lungekapasitet

mellom 50 og 80 %

av forventet, med

eller uten

symptomer

• Lungekapasitet

mellom 30-50 % av

forventet, med eller

uten symptomer.

• Lungekapasitet

under 30% av

forventet, eller ved

tegn på

respirasjonssvikt

eller hjertesvikt.

• Hurtigvirkende

bronkodillator.

• Fast behandling med en

eller flere

bronkodillatorer.

• Lungerehabilitering.

• Fast behandling med en

eller flere

bronkodillatorer.

• Lungerehabilitering.

• Fast behandling med en

eller flere

bronkodillatorer

• Behandling av

komplikasjoner

• Rehabilitering

• Langtids

oksygenbehandling.

• Evt. kirurgisk

behandling.


Side

13

Å leve med KOLS

GOLD-retningslinjene (Global Initiative for Chronic Ostructive Lung Disease) er

blitt utarbeidet for behandling av KOLS. Ifølge disse retningslinjene

klassifiseres sykdommen som følger: stadium 0, stadium 1, stadium 2, stadium

3, stadium 4.

Stadium 0: Risikopasient/faresone

- Kronisk hoste og slimproduksjon

- Normal spirometrimåling

Stadium 1: Mild KOLS

- Hyppig hoste, noen ganger med oppspytt

- Litt tungpust ved anstrengelser

- Mild luftstrømsobstruksjon vises på spirometri målinger.

- Pasienten vil på dette stadiet ikke nødvendigvis være klar over at hans eller

hennes lungefunksjon er redusert.

Stadium 2: Moderat KOLS

- Hyppigere hoste og hoste med oppspytt

- Ofte tungpust ved anstrengelser

- Økende luftstrømsobstruksjon vises på spirometri målinger

- Bruker lang tid på å komme seg etter en forkjølelse eller luftveisinfeksjon

- Har problemer med å utføre hardt arbeid og husarbeid


Stadium 3 og 4: Alvorlig og eller svært alvorlig KOLS

- Mye hoste og ofte hoste med oppspytt

- pusteproblemer

Side

14

Å leve med KOLS

- bruker lang tid på å komme seg etter forkjølelser og luftveisinfeksjoner

- greier ikke å være i jobb eller utføre husarbeid

- har problemer med å gå trapper og tur

- har lett for å bli sliten

- Alvorlig luftstrømsobstruksjon målt med spirometri

- ofte tilstedeværelse av lungesvikt eller kliniske tegn til høyresidig hjertesvikt.

- ved dette stadium er pasientens livskvalitet svært redusert og forverrelser

kan være livstruende.

Den norske versjonen av GOLD-dokumentet brukes følgende som definisjon på KOLS:

”Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en sykdom som er karakterisert av

luftstrømsobstruksjon som ikke er fullt reversibel. Luftstrømsobstruksjonen er

vanligvis både progressiv og forbundet med en unormal inflammatorisk reaksjon i

lungene på toksiske gasser eller partikler.”


1.2.5. BEHANDLING

Målsettinger for behandling av KOLS er:

Hindre utvikling av sykdommen

Lindre symptomer

Bedre arbeidskapasitet og kondisjon

Bedre livskvaliteten

Forebygge og behandle komplikasjoner

Forbygge og behandle akutte forverrelser

Minske dødeligheten

Forebygge eller minimere bivirkninger av behandlingen

Røykeslutt må inngå som en egen målsetting på alle trinn i

behandlingsplanen.

Side

15

Å leve med KOLS

Disse målene kan nåes ved å ta i bruk et handlingsprogram for kronisk obstruktiv

lungesykdom basert på fire deler:

1. Stille riktig diagnose med spirometri og sørge for regelmessig oppfølging

2. Redusere risikofaktorer

3. Behandle stabil sykdom

4. Behandle akutte forverrelser


Side

16

Å leve med KOLS

RØYKESLUTT er det mest effektive tiltaket for å minske risikoen for utvikling av KOLS

og for å bremse utviklingen / fallet i lungefunksjonen.

Medikamentell behandling

Som figuren viser opplever røykere mye

raskere fall i lungefunksjonen enn ikke

røykere. Selv om du slutter vil du aldri ta igjen

det tapte, men bremse det videre tapet av

lungefunksjonen drastisk. Røyke slutt er derfor

effektivt i alle aldre.

Hovedformålet ved all medikamentell behandling av KOLS er å bedre pasientens

helsetilstand. KOLS er en sykdom med et vidt spekter av symptomer, så det er viktig

at den medikamentelle behandlingen tilpasses den enkelte pasient.

Det finnes forskjellige typer medikamenter til behandling av KOLS:

Innhalasjonspreparater:

- Bronkodilatatorer (luftveisutvidende)

* β-2 agonister (kort- eller langtidsvirkende)

* antikolinerge medikamenter (kort- eller langtidsvirkende)

- Betennelsesdempende preparater (steroider)

- Kombinasjonspreparater (langtidsvirkende β-2stimulator/steroider)


Tabletter:

Antibiotika:

Side

17

Å leve med KOLS

- For eksempel Singulair (tilleggsbehandling ved bronkialastma når

behandling med inhalasjonssteroider og kortidvirkende β-2 agonist

tatt ved behov ikke gir tilstrekkelig kontroll av sykdommen.)

- Steroider som for eksempel Prednisolon. Når KOLS pasienten har en

akutt forverrelse blir han ofte satt på en Predinsolon-dose på 40mg,

denne trappes gjerne ned sakte etter som han blir bedre. I noen

tilfeller der pasienten har stått på dosen i veldig kort tid, kan den blir

seponert brått. Prednisolon gies også som vedlikeholdsdose på 5 –

10mg til, noen pasienter.

- Brukes ved akutte bakterielle infeksjoner som forårsaker forverrelse.

Det kan være bihulebetennelse, akutt bronkitt, lungebetennelse og

lignende.

Slimløsende legemidler:

- Mycolytica som for eksempel Mycomust og bronkyl

- Ikke dokumentert virkning, men mange med seigt slim kan føle at de

har nytte av slike midler og står derfor på dem.


Ikke-farmakologisk behandling:

Pasientopplæring/rehabiliteringsplaner:

Side

18

Å leve med KOLS

Pasienten får økt kunnskap om, og hjelp til å mestre sykdommen.

En slik opplæring/plan inneholder:

- Øvelser / trening

- Kostråd

- Sykdomslære

- hvordan medisiner skal brukes

- røykeavvenningskurs

Oksygenbehandling:

- Langtids oksygen terapi (LTOT).

- Målet med langtidsbehandling med oksygen er å sikre adekvat

tilførsel av oksygen til vitale organer. Man tilstreber å gi en

oksygenmetning (SaO2) på minst 90%, men ikke alle KOLS-pasienter

kommer så høyt.

- Vurderes til pasienter i stadium 3 og 4, etter spesielle kriterier.

- Skal gis kontinuerlig ≥ 15 timer daglig

- gir pasienter med kronisk respirasjonsvikt økt overlevelse og har god

virkning på lungearterietrykk, polycytemi (hematokritt ≥ 55%),

kondisjon, lungemekanikk og mental helse.

Kirurgiskbehandling:

- Bullektomi eller lungetransplantasjon kan være aktuelt for spesielt

utvalgte pasienter med alvorlig KOLS (Stadium 3/4).

- Det er foreløpig ingen holdepunkter for nytte av utstrakt behandling

med lungevolumreduserende kirurgi.


1.3. ARBEIDSBETINGET KOLS

Side

19

Å leve med KOLS

Minst 15% av alle kols`ere ville ikke fått sykdommen om det ikke var for eksponering

på jobb.

Kombinasjonen røyking og yrkeseksponering øker risikoen for å utvikle KOLS mer enn

de to faktorene hver for seg.

Det er stor underrapportering av arbeidsbetinget KOLS.

- Det er totalt 20 000 nye tilfeller av kols hvert år

- 15% = 3000 av dem er sannsynligvis arbeidsbetinget kols.

- Det meldes bare om ca 50 nye tilfeller pr år, (50/3000 = 1,5%) dvs. at

bare 1,5% av tilfellene blir rapportert inn. Vi har en

underrapportering på 98 – 99%.

Underrapporteringen kan delvis skyldes at det å få innvilget yrkesskade er en

komplisert og tungvindt prosess.

En stor andel av de som har arbeidsbetinget KOLS røyker dessuten i tillegg. Da er det

gjerne røyken som blir syndebukken. Det har vært litt lite kunnskap og forskning på

dette området, men mye skjer for tiden, og bevisstheten øker, også blant fastleger og

lungemedisinere.

Hva bør gjøres?

For å sette fokus på dette er det viktig å involvere partene i arbeidslivet for å

synliggjøre for dem hvor stort problemet er. Det er viktig å få med seg LO, NHO,

Arbeidstilsynet og alle små og store arbeidsplasser for å få ned eksponeringen for

støv, røyk, gass og damp. Sett fokus på tiltak som kan være med på redusere

mengden negative eksponeringer arbeidstakerne bli utsatt for. Det kan være å

kartlegge høy-risiko situasjoner, lage manualer for ”beste praksis”, lage program for

korrekt bruk av personlig verneutstyr, og å stimulere leger til å melde yrkessykdom


Hvilke eksponeringer / yrkesplasser er det best

dokumentasjon for har en negativ innvirkning:

Oljetåke

Sement

Kvarts

Metaller ( Os, Vn, Cd )

Bomullsstøv

Kornstøv

Støv fra isolasjonsmatter

Smelteverk

Side

20

Å leve med KOLS

Støv og gass i svinefjøs

Trestøv

Kullstøv

Eksos

Brannrøyk

NOX

SO2

Hva har disse eksponeringene felles?

Asfaltlegging

De framkaller kroniske betennelsesforandringer i luftveiene, noe som kan gi

KOLS.

Så lenge pasientene bli utsatt for eksponeringen vil ikke medikamentell

behandling stoppe progresjonen av sykdommen.

Titak for den enkelte

Tilrettelegging på arbeidsplassen/ skjerming fra eksponering

Omskolering

Søke om yrkesskadeerstatning


1.4. EMFYSEM

Side

21

Å leve med KOLS

Lungeemfysem, ofte kalt emfysem, er en undertype av kronisk obstruktiv

lungesykdom.

Ved emfysem skjer det typiske forandringer i selve lungeparenkymet. Alveolene og

de ytterste bronkiolene blir dilaterte og skilleveggene i alveolene blir gradvis ødelagt,

sammenslåing av alveoler til større enheter og tap av elastiske fibrer i lungevevet.

Disse anatomiske forandringene innebærer at lungene mister den del av sin elastiske

evne, og at de små luftveiene får en tendens til å klappe sammen. Dermed blir den

totale overflaten der gassutvekslingen skjer mindre. Den nedsatte alveoloverflaten

gjør at det er mindre plass til kapillærer rundt alveolene, og

blodgjennomstrømmingen blir mindre slik at gassutvekslingen reduseres ytterligere.

Når lungevevet blir slaskete, klapper de små bronkiolene lett sammen. Fordi

bronkiolene er uten brusk, er de avhengige av normal elastisitet for å holdes åpne

under ekspiret (utpust). For å tømme lungene under ekspirasjonen må en pasient

med emfysem bruke ytre musklatur aktivt og presse

sammen. Samtidig må han hindre de små luftveiene i å

klappe sammen: Det innvendige luftveistrykket må

hele tiden være større enn trykket utenfra. For å

hindre at de små luftrørsgrenene klapper sammen av

det utvendige presset puster pasienten ofte ut med

leppeblåsing.

SYMPTOMER

Bilde av lunge med emfysem.

Pasienter med emfysem plages av tung pust. Til å begynne med opptrer

pustevanskene bare ved fysisk anstrengelser, men senere vil man også få

pusteproblemer i hvile.

Den typiske personen med emfysem er tynn, han virker oppheist i skuldrene, har ofte

økt diameter av brystkassen og den er lite bevegelig. De kan få blåfargede lepper,

fingrer og øreflipper pga mangel på oksygen i blodet.

Ved langtkommet emfysem kan pasientene utvikle høyresidig hjertesvikt med bl.a.

væskeopphopning i beina.


ÅRSAKER

Side

22

Å leve med KOLS

Årsaken til emfysem er ikke klarlagt, men det er sannsynligvis flere faktorer som

virker sammen. Den vanligste årsaken er røyking. Røyking medfører et økt antall hvite

blodceller i luftveiene, og vil virke hemmende på den beskyttende effekten av α1-

proteinase-inibitor (α1-trypsin) . Denne ubalansen i forholdet mellom

proteinnedbrytende enzymer og lungenes forsvar mot disse enzymene er trolig

vesentlig for emfysemutviklingen. (store norske leksikon.)

Emfysem kan også være arvelig betinget ved medfødt mangel på α1-trypsin. Denne

mangeltilstanden fører til at proteinnedbrytende enzymer som elastase fra hvite

blodceller, får friere spillerom til å ødelegge elastisk vev i lungene. Denne tilstanden

er svært sjelden, og det er ikke så mange som har den.

DIAGNOSE

Emfysemdiagnosen stilles ved hjelp av klinisk undersøkelse og lungefunksjonsprøver

(spirometri), der man vil finne nedsatt hastighet på luftstrømmen ved kraftig

utånding. Ved mer avanserte lungefunksjonsundersøkelser vil man finne økt

residualvolum (den mengden luft som er igjen i lungene etter maksimal utånding) og

redusert diffusjonskapasitet for oksygen fra alveolene over i blodet (på grunn av

redusert areal for gassutveksling).

Røntgenbilde av lungene viser ofte at mellomgulvet er avflatet, at hjerteskyggen er

mindre, og at lungene virker hyperinflaterte, det vil si at de inneholder mer luft enn

normalt. Det må understrekes at man ikke kan stille emfysemdiagnosen bare på

bakgrunn av et vanlig røntgenbilde.

Ved computertomografi (CT) av lungene kan man lettere se om

emfysemforandringene er jevnt utbredt i begge lungene eller bare lokalisert til

enkelte avsnitt av lungene.


BEHANDLING

Side

23

Å leve med KOLS

Kurativ behandling for emfysem finnes ikke. Emfysem er en kronisk lidelse og

man kan ikke bli frisk av den.

Men mange emfysempasienter har en viss «astmatisk komponent» i sin

sykdom, som kan behandles med medikamenter som benyttes av astmatikere.

Emfysem på bakgrunn av arvelig mangel på α1-proteinase-inhibitor har man

forsøkt å behandle ved å tilføre α1-proteinase-inhibitor, enten intravenøst eller

via inhalasjon. På grunn av manglende dokumentasjon på effekten av denne

behandlingen brukes den i svært liten grad i Norge.

Pasienter med svært lavt oksygeninnhold i blodet kan behandles med tilførsel

av oksygen.

Ved langtkommet emfysem kan det i enkelte tilfeller være aktuelt med

lungetransplantasjon.

Kirurgisk fjerning av de delene av lungen med mest uttalte

emfysemforandringer, kan hos spesielt egnede pasienter også være et

alternativ.

Det er svært viktig at emfysempasienter slutter å røyke, i og med at

sykdommen utvikler seg raskere hos røykere.


1.5. LUNGEFIBROSE

Side

24

Å leve med KOLS

Lungefibrose er en undergruppe av diffuse sykdommer i lungeparenkym, eller

interstitiet. Det vil si i selve lungevevet. Dette er en gruppe sykdommer som gir

mange av de samme symptomene og plagene, og hvor en eller annen form for

lungefibrose gjerne er sluttstadiet. For enkelhets skyld omtales alt som lungefibrose i

denne framstillingen.

Lungefibrose karakteriseres av arrdannelse i lungevevet. Lungene blir stivere og

mindre bevegelig, og arealet for gassutveksling minker, samtidig som gassmolekylene

får lenger vei å vandre over fortykket interstitie mellom kappilærer og alveoler.

Gassutvekslingen mellom lunger og blod går dermed dårligere enn normalt.

Sykdommen utvikler seg gjerne raskt, og pasienten kan utvikle et stort behov for

surstofftilskudd på kort tid.

ÅRSAKER

Det kan være mange årsaker til lungefibrose, og ofte kan årsaken være vanskelig å

kartlegge. Inndelingen av alle de forskjellige typene er temmelig avansert, og her

skisseres bare de store linjene.

Yrkes- og miljømessige årsaker

i en del yrker eksponeres man for støv, som legger seg i lungene, og kan skape

problemer i lang tid etterpå. Eksempler på dette er Silikose, Asbestose og skader fra

innånding av kullstøv i industrien, og allergisk alveolitt. Allergisk alveolitt kan komme

fra for eksempel innånding av store mengder sopp fra høystøv hos bønder (farmers

lung), men omfatter også for eksempel ”saunatakers` disease”, ”air-conditioner

disease”, ”bird fanciers` lung” m.fl. Den siste kan man se hos personer som driver

med duehold. Symptomene kan først minne om en lungebetennelse man aldri blir

kvitt. Typisk er at man gjennomgår flere antibiotikakurer, og blir noe bedre, men ved

eksponering blir man umiddelbart like syk igjen.


Side

25

Å leve med KOLS

På Gullfaks A -plattformen ble det målt konsentrasjoner 400 ganger langtidsnormen

for oljedamp og oljetåke i oktober 2010. Det betyr en betydelig økt risiko for

lungefibrose for oljearbeiderne.

Sarkoidose

Sarkoidose er en tuberkuloselignende sykdom med ukjent årsak, som kan ramme

mange av kroppens vev, men som oftest slår til i lungene. Man kan få en kronisk

betennelsestilstand i lungevevet, som etter hvert går over til fibrose.

Medisiner

Noen medisiner kan føre til dannelse av fibrose, som en bivirkning.

Strålebehandling

I kreftbehandling benyttes blant annet radioaktiv stråling, og denne strålingen skader

det friske vevet i tillegg til kreftsvulsten. Når man stråler mot lungene, som for

eksempel ved brystkreft, kan lungene bli skadet, med arrdannelse som konsekvens.


Bindevevssykdommer

Side

26

Å leve med KOLS

Sykdommer som rammer hele kroppen, som revmatiske sykdommer eller f.eks.

systemisk sklerose kan også ramme lungene, og gir da gjerne fibrose.

Lungefibrose uten kjent årsak (idiopatisk lungefibrose)

Når man har utelukket alle de kjente årsakene til lungefibrose, kaller man

sykdommen for idiopatisk lungefibrose, som rett og slett betyr lungefibrose med

ukjent årsak.

HVORDAN MERKER MAN SYKDOMMEN

Symptomene kommer nesten alltid snikende. Tungpust ved anstrengelse er som regel

det første man merker, og gjerne en lett tørrhoste. Etter hvert som sykdommen

utvikler seg blir man mer og mer tungpust, og ved alvorlig lungefibrose har man

gjerne åndenød også i hvile. På grunn av den utbredte arrdannelsen blir det også økt

motstand i sirkulasjonen i lungene. Man får stuvning, og i siste omgang hjertesvikt.

BEHANDLING

Lungefibrose er en irreversibel tilstand. Arrvev kan ikke forsvinne. Hvis sykdommen

oppdages tidlig, kan årsakene i noen tilfeller elimineres, og utviklingen bremses

(allergisk alveolitt, medikamentfibrose)

Kortisonbehandling er eneste kjente behandling for å bremse utviklingen av arrvev

ved lungefibrose.

Symptomatisk behandling, og behandling av komplikasjoner, som oksygentilskudd,

behandling av hjertesvikt og antibiotika ved infeksjoner.

Lungetransplantasjon.

http://nhi.no


1.6. CYSTISK FIBROSE (CF)

Side

27

Å leve med KOLS

CF er en medfødt arvelig sykdom, som medfører at et protein (CFTR) i celleveggen

ikke fungerer som det skal. Dette proteinet regulerer transporten av salter gjennom

celleveggen, og feilen medfører bl.a. uvanlig seigt slim i lunger, mage- tarmsystemet,

bukspyttkjertelen og gallegangene. Dette skaper problemer i bihuler og lunger i form

av hyppige eller kroniske infeksjoner. Allerede i småbarnstiden har de aller fleste

gjentatte infeksjoner, tett nese og plagsom hoste.

Kronisk betennelse fører videre til strukturelle forandringer i luftveiene, men

slimhinneødem, slimhinnefortykkelse og trange anatomiske forhold. Bihulene blir

tette av seigt slim og fortykket slimhinne. Nedre luftveier blir trange. Man får en

obstruktiv tetthet og tungpusthet. Gradvis ødelegger den kroniske betennelsen

lungevevet, og man blir stadig mer utsatt for infeksjoner med både bakterier og sopp.

Med tiden får mer vevsødeleggende mikrober tak, og den vevsødeleggende

prosessen får fart. Det er oftest den lungemessige tilstanden som avgjør pasientens

samlede helsetilstand.

FOREKOMST

I Norge er det ca 280 personer som har CF, og omtrent 60% er over 18 år. 20% av de

voksne med CF er over 40 år, og 1/4 er foreldre. Forventet levetid er forkortet, og

ligger i dag på 40-50 år.

DIAGNOSTISERING:

CF diagnostiseres med svettetest. Alle kroppsvæsker, også svette har en forstyrret

sammensetning av salter. Diagnosen settes gjerne i ung alder, etter hyppige

lungeinfeksjoner allerede i småbarnstiden.


BEHANDLING:

Side

28

Å leve med KOLS

De fleste trenger daglig behandling for å lindre symptomer og forebygge forverring.

Behandlingen til CF-pasienter handler om å forebygge forverring, lindre symptomer

og behandle infeksjoner. De følges tett fra barneavdelingen, og senere fra

lungeavdelingen på sykehuset.

Fysisk aktivitet:

CF-pasienter oppfordres til å holde seg fysisk aktive, og trene. Både ved

lungefysioterapi og ved annen trening er slimmobilisering helt sentralt. Videre

handler det om bevegelighet i brystkasse og ryggrad, utholdenhet og styrke, og ikke

minst livskvalitet!

Ernæring:

CF er en sykdom som medfører stort energibehov, men ofte nedsatt appetitt. Det er

stor fare for å utvikle underernæring. Pasientene følges tett på ernæringsstatus. 85%

av personer med CF har dessuten bukspyttkjertelsvikt, og må ta kapsler med

fordøyelsesenzymer hver gang de spiser.


Forstøver:

Side

29

Å leve med KOLS

Pasienten får gjerne Atrovent og Ventoline på forstøver, men kan også få antibiotika.

Det er viktig å ta sin forstøvermedisin regelmessig, som et ledd i å forebygge forverret

sykdom.

Antibiotika:

CF-pasienten får hyppige antibiotikakurer, som regel intravenøst. De går til jevnlige

kontroller, og leverer prøver av oppspytt til dyrkning hver 6 uke, slik at man treffer

best mulig på kurene. De fleste vil få kronisk kolonisering av en eller flere bakterier,

oftest Staphylococcus aureus (gul stafylokokk), Haemophilus influenzae eller

Pseudomonas aeruginosa. Disse er svært vanskelig å få bukt med når de først har satt

seg, og av og til vil behandlingen være regelmessige kurer for å holde koloniseringen i

sjakk.

I tillegg kommer forverringene. En forverring vil si en eller flere av følgende faktorer:

endring av mengde eller konsistens på slim fra nedre luftveier.

økt hoste

økt sykdomsfølelse

vekttap

reduksjon av lungefunksjon

nyoppstått forandring på røntgenbilder

Ved en forverrelse er det nesten uten unntak indikasjon for å starte eller endre

antibiotikabehandling, samt lungefysioterapi, ernæringstiltak osv.


Hjemmebehandling med antibiotika iv.

Side

30

Å leve med KOLS

Dette er unge mennesker som gjerne går på skole eller er i jobb, og det er en dårlig

løsning å være innlagt i sykehus for alle disse kurene. Dette løses slik at så lenge de er

friske nok til å være hjemme, så får de oppstarten på kuren i sykehus, og setter resten

selv, hjemme. Dette gjøres enkelt ved at de får ferdig tillagede

"ballonger" med medisin for i.v. bruk fra sykehusapoteket.

Disse har et overtrykk som gjør at de tømmer seg selv om

pasienten har dem i lommen under behandlingen. Det

forutsetter likevel en grundig opplæring av pasient og

pårørende i håndtering av veneflon og i.v. medisinering. Noen

får etter hvert problemer med veneflonene og dårlige blodårer,

og får operert inn en veneport. Det krever enda mer opplæring

av pasient og pårørende, men fungerer som regel svært bra.

Easy pump, antibiotika

til hjemme bruk.


Oksygenbehandling:

Side

31

Å leve med KOLS

Noen vil etter hvert få behov for oksygenbehandling. Da gjelder mye av de samme

retningslinjene som for andre med respirasjonssvikt. Se eget kapittel om

oksygenbehandling.

Lungetransplantasjon:

Når alt annet håp er ute vil lungetransplantasjon være en siste sjanse til et lengre liv.

Man skal imidlertid være temmelig dårlig for å komme på transplantasjonslista, og

det må dukke opp organer som passer, til rett tid. Det er et faktum at mange dør i

den køen. Selv med nye lunger vil man ikke nødvendigvis ha en forventet levealder

som lungefriske. Sykdommen vil etter hvert også angripe de nye lungene. Man vil

likevel kunne få noen gode og friske år før man blir syk på nytt, og for den enkelte

kjennes det gjerne som å få livet i gave.

Det er opprettet et kompetansesenter for CF ved Oslo Universitetssykehus, som

heter "Norsk senter for cystisk fibrose".

http://www.ulleval.no/modules/module_123/news_template_avdeling.asp?iCategor

yId=554

Egen nettside for Norsk forening for cystisk fibrose:

http://www.cfnorge.no/


1.6. ALS – Amyotrofisk lateralsclerose

Side

32

Å leve med KOLS

ALS er en sykdom som i økende omfang ødelegger nerver i ryggmarg og hjerne. Den

angriper de nervene som styrer kroppens/ musklenes bevegelser og ødelegger disse.

Slike motoriske nerver har som formål å sende signaler fra sentralnervesystemet.

Siden de motoriske nervene blir ødelagt og

forbindelsen til musklene blir dårligere vil

dette føre til at muskelmassen ikke blir

stimulert, musklene blir svakere og etter

hvert vil de skrumpe inn. Pasienten utvikler

muskelatrofi og blir gradvis lam.

Det skilles mellom øver og nedre motoriske

nerver. De øvre motoriske nerver befinner

seg i hjernen. De nedre motoriske nerver

utgår fra ryggmargen. Skader på henholdsvis

øver og nedre motoriske nerver gir to ulike

typer nerveskader som kan påvises ved legeundersøkelse. Fysiske tegn på ALSsykdommen

omfatter både øvre og nedre motoriske nerveskader.

Sykdommen rammer ikke de nervene som har ansvar for følelser i kroppen, disse

sensoriske nervene fører signaler inn til sentralnervesystemet, og berøres altså ikke

av sykdommen.

FOREKOMST

ALS er en sykdom som i hovedsak rammer voksne. Gjennomsnittsalder ved

sykdomsstart er ca. 55år, men unge mennesker kan også rammes. I Norge er det ca

300-400 som har diagnosen ALS. Det oppstår ca. 1-2 nye tilfeller pr. 100.000

innbygger hvert år. Menn rammes hyppigere enn kvinner (1,6:1).

ÅRSAK

Det er ikke funnet noen klare årsaker til sykdommen. 5-10% av tilfellene foreligger i

en arvelig form. Dvs at sykdommen ses hos andre i slekten, hos resten er årsaken

ukjent. Det er forsket på mange forskjellige mulige faktorer som virus, miljø ol men

studiene på dette feltet er utilfredsstillende og har ikke gitt klare indikasjoner på

sammenhenger.


SYMPTOMER

Side

33

Å leve med KOLS

Starten på sykdommen varierer med hvilke nerver som blir rammet.

Blir de øvre motoriske nervene rammet vil pasienten få problemer med talen,

stemmen blir hesere og han vil få svelg problemer.

Blir de nedre motoriske nervene rammet først vil ofte pasienten merke det først ved

at han blir klossete med hendene. Fine fingerbevegelser blir vanskelig å utføre og

fingrene kan føles stive og lite bevegelig. Han kan også ha symptomer i ei hand eller

en fot. Etter hvert vil den bre seg langsomt til annen muskulatur. Etter ei stund vil de

fleste merke at stadig større områder blir rammet, evnen til å bevege seg og utføre

hverdagslige aktiviteter avtar og kraften i muskulaturen minker.

Hvor fort sykdommen utvikler seg varierer mye fra pasient til pasient, men

sykdommen er alltid økende og etter hvert utvikles muskelstramninger (spastisitet)

og økende besvær ved gange. Etter en tid blir pasienten avhengig av rullestol/

sengeliggende.

HVORDAN STILLES DIAGNOSEN?

Den kan være vanskelig å diagnostisere fordi utviklingen ofte er gradvis, men ut ifra

funn legen gjør når han eller hun undersøker den syke og ut ifra sykehistorien kan

legen stille diagnosen.

Undersøkelsen vil avdekke tap av muskelmasse, nedsatt kraft og eventuelle

lammelser. Det foreligger ikke tap av sensoriske funksjoner. Samtidig vil den syke

fortelle at symptomene har kommet gradvis.

For å utelukke andre sykdommer vil legen ta blodprøver, EMG, (elektromyografi), MR

og noen ganger biopsi (vevsprøve) av musklene.

BEHANDLING

Det finnes ingen behandling i dag som kan helbrede sykdommen. Det beste man kan

oppnå er å dempe symptomene og forsinke sykdomsutviklingen. Lindrende

behandling finnes mot plager som spastisitet, muskel/skjelett smerter(ca70 % har

det), pustevansker, slim i luftveiene, angst. Unormal/upassende latter og gråt

opptrer hos opptil 50 % av pasientene med ALS. Det er ingen reaksjon på glede eller

sorg, men en unormal reaksjon på affekt, noe som kan være svært forstyrrende i

sosiale situasjoner. Det finnes legemidler som kan forsøkes hos pasienter med slike

utbrudd.


Å LEVE MED SYKDOMMEN

Side

34

Å leve med KOLS

ALS er en alvorlig sykdom som krever et godt oppfølgings- og støtteapparat. I og med

at de blir gradvis dårligere er det viktig med god planlegging av tiltak og samordning

med hjelpeapparatet lokalt der hvor den enkelte bor. Pasientene har ofte behov for

hjelp av logoped, ergoterapeut, fysioterapeut og ikke minst av personlig assistent

og/eller hjemmesykepleie. De vil også ha et stort behov for mange forskjellige

hjelpemidler, det kan være rullestol, seng, elektroniske hjelpemidler til å

kommunisere med, respirator og andre.

Det er en tøff sykdom å leve med både psykisk og fysisk og den affekterer hele

familien. Tanker om selvmord og aktiv dødshjelp (eutanasi) kan være en utfordring

både for pårørende og helsepersonell, men en studie av 171 pasienter med ALS døde

mer enn 90 % på en fredelig måte, de fleste mens de sov og ingen kveltes.

Ved de fleste nevrologiske avdelinger er det nå opprettet ALS-team som vil være

nyttig i planleggingen av god behandling og oppfølging.

PROGONOSE

Sykdommen kan ikke helbredes, og den vil over tid forverres. I den siste fasen av livet

vil de fleste være innlagt i sykehus for å få tilfredsstillende hjelp, men noen er

hjemme helt til det siste. Gjennomsnittlig levetid etter at diagnosen er stilt, er 3 år,

men med betydelige variasjoner.

Nyttig web side om ALS.

http://www.rikshospitalet.no/ikbViewer/page/no/pages/sykdom/diagnoser?p_doc_i

d=47915

http://nhi.no/sykdommer/hjerne-nervesystem/ulike-sykdommer/amyotrofisklateralsklerose-als-2413.html

http://als.hil.no/sykdommen.html


Side

35

Å leve med KOLS

2.0. AKUTT FORVERRING AV LUNGESYKDOM

2.1. HVA SKJER VED EN FORVERRING?

En forverret kols vil si en akutt inflammasjonstilstand/betennelse på toppen av den

kroniske, og vil oppleves som en forverring av alle sykdommens symptomer, samt

evt. noen symptomer man ikke har til vanlig. En kols-forverrelse kan være en kraftig

påkjenning. Selv om pasienten vil komme seg etterpå, så vil han kun nå opp på et litt

lavere funksjonsnivå enn før forverrelsen. En kols-pasient med hyppige forverrelser

vil altså ha en dårligere prognose for det videre sykdomsforløpet.

Mye av behandlingen til kols-pasienter er derfor fokusert mot å forebygge

forverrelser, samt starte behandling så tidlig som mulig ved en begynnende

forverring.

KOLSFORVERRING

Glatt muskulatur

I luftrørsveggen ligger muskelceller som får luftveiene til å trekke seg sammen. Hos

kols-pasienten kan det være nærmest kronisk sammentrekning og muskellaget

vokser seg tykt og kraftig. Typisk for kronisk bronkitt er derfor arraktige inndragninger

og fortykket vegg som reduserer hulrommet og vanskeliggjør luftpassasjen.

Ved en forverring vil betennelsesreaksjonen medføre enda kraftigere

sammentrekning av muskulatur, og passasjen i luftrøret blir ytterligere innsnevret.


Slimhinner

Side

36

Å leve med KOLS

Slimhinnene er gjerne hovne, og dermed fortykket på grunn av den kroniske

betennelsestilstanden.

Ved en forverring blir slimhinnene ytterligere hovne på grunn av den akutte

betennelsesreaksjonen.

Slim

I luftveiene produseres slim som skal fange opp skadelige stoffer i innåndingslufta.

Dette transporteres mot svelget av små flimmerhår. Ved KOLS er produksjonen økt,

flimmerhårene ødelagt og slimet hoper seg opp. Stagnert slim er grobunn for

bakterier.

Ved en forverring er slimproduksjonen ytterligere økt og slimet kan gjerne være

seigere. En opphopning av slim er nærliggende, og infeksjoner truer.

Infeksjon

Man kan få en forverring uten infeksjon, men oftest ledsages forverringen av en

infeksjon. Det er ikke alltid godt å vite hva som utløser hva, men en infeksjon vil gi en

forverring av den kroniske grunnsykdommen, og på tilsvarende vis vil en forverring av

kols godt kunne gi infeksjon, ved at man får oppvekst i stagnert slim.

Hjertesvikt

En svært vanlig kombinasjon er kols-forverring og hjertesvikt med stuvning på

lungene.


2.2. OBSERVASJONER VED FORVERRING

Side

37

Å leve med KOLS

Det sentrale er å observere symptomer som avviker fra det normale for pasienten.

RESPIRASJON

Respirasjonsfrekvens. Normal respirasjonsfrekvens for voksne er 12-16

per minutt. Økt frekvens kan være første tegn på en forverringsprosess.

25 per minutt i hvile tyder på tyngre respirasjonsarbeid, og pasienten bør

observeres videre.

30 per minutt i hvile er et alvorlig symptom, og pasienten trenger sannsynligvis

å legges inn på sykehus.

Lav frekvens (kombinert med overflatisk respirasjon) kan tyde på redusert

bevissthetsnivå, f.eks. overmedisinering. Man kan også tenke CO2-narkose.

Kanskje har han fått tilført mer oksygen en han tåler? Sjekk at innstilingen er

som forordnet!

Respirasjonsdybde. Dype innpust, eller overflatisk med små

toraksbevegelser. Ved overflatisk respirasjon puster pasienten små volum, og

får ikke ventilert lungene godt nok. Kanskje får han bare byttet ut lufta i

luftveiene, mens all gassutveksling faktisk foregår helt ute i alveolene.

Forlenget ekspirie (utpust) Ved obstruksjon i luftveiene, som ved en

KOLS-forverrelse eller astmaanfall har pasienten vansker med å tømme

lungene for luft, p.g.a. sammenfall av luftveiene på utpust.


Side

38

Å leve med KOLS

Respirasjonslyder. Legen lytter på respirasjonslyder med stetoskop, men

noen lyder kan man også høre uten stetoskop:

Grov surkling er løst slim i øvre luftveier. Man kan kjenne vibreringen av løst

slim ved å legge hendene over toraks.

Hvesende respirasjon kommer av at luftveiene er trangere enn vanlig p.g.a.

slim, ødem i veggene, spasmer eller fremmedlegemer. KOLS-pasienter kan ha

hvesende respirasjon til vanlig, men forverret hvesing er tegn på at pasienten

sliter.

Inspiratorisk stridor kan høres ved larynksspasmer. Dette er en spesielt kraftig

hveselyd, som kan minne om kråkeskrik. Spasmene gjør at luften så vidt kan

passere stemmespalten tross enorme anstrengelser. Samme lyd høres hos

noen kreftpasienter med innvekst i de store bronkier/luftveier.

Bruk av hjelpemuskler. Når respirasjonsarbeidet blir tyngre er det ikke

lenger en passiv prosess å puste ut. Pasienten hjelper til med hele

overkroppsmuskulaturen.

Det første vi ser er at han bruker magemusklene på utpust. Blir det enda

tyngre ser vi at skuldrene løftes opp og ned, og musklene i halsen, nakken og

brystet er anspent.

Angst kan gjøre at det brukes unødvendig mye hjelpemuskler. Det koster

krefter når det fra før er tungt.

HUDFARGE

Cyanose. Er man dårlig oksygenert blir blodet blålig på farge, og man får et

blått skjær i huden. Sees først på lepper og ørflipper.

NB: har man svært lav Hb trenger ikke cyanosen å være synlig.


Side

39

Å leve med KOLS

Grågusten. Husk hjertefunksjonen! Lungesyke kan også få hjerteinfarkt. Det

kan gi lignende symptomer som forverret lungesykdom, og særlig kvinner

behøver ikke å få brystsmerter. Tung pust, dårlig allmenntilstand og grågusten

hudfarge kan godt varsle alvorlig hjertesykdom.

Blek. Anemi kan skape problemer for kronisk lungesyke og bør

kontrolleres/behandles dersom det ikke er kjent fra før.

EKSPEKTORAT (OPPSPYTT)

Farge og lukt. Oppspytt skal normalt være uten farge og uten spesiell lukt.

Ved infeksjoner kan vi se alt fra grått/blakket, til gult, rustbrunt og grønt.

Infeksiøst slim kan også lukte av puss.

Missfarget oppspytt hos kronisk lungesyke tyder på infeksjon, som gjerne gir

en forverring. Missfarget oppspytt kan i seg selv være indikasjon for

antibiotikabehandling.

Mengde. Har pasienten mer oppspytt enn vanlig?

Seigt eller løst. Løst slim lar seg hoste opp. Det er plagsomt, men trenger

ikke være så dramatisk.

Seigt slim kan sitte fast i bronkiene og skape pusteproblemer, samt føre til

oppvekst av bakterier. Hostearbeidet er energikrevende, av og til helt

utmattende. Pasienten kan rett og slett kvie seg for å hoste, selv om han vet at

det er viktig å få opp slimet.


2.3. TILTAK VED FORVERRING

SKAPE RO

Side

40

Å leve med KOLS

Tungpusthet ledsages ofte av angst, og angsten kan gjerne forverre tungpusheten,

ved at man puster med mer hjelpemuskler enn nødvendig og slik forbruker verdifull

energi. Hvis vi som hjelpere går inn i pasientens angstspiral så vil hele situasjonen bli

vanskelig. Det er helt vesentlig å beholde roen.

Redusere pasientens angst. Å redusere pasientens angst kan virke som et

høyt mål, men man kan gjøre mye med små virkemiddel:

Tilstedeværelse. Sitt ned og signaliser at du har tid. Hvis pasienten er

dårlig kan du allikevel ikke gå fra ham før han enten er bedre eller får

annen hjelp, så det er ingen grunn til stress.

Vær rolig. Snakk rolig. Vis forståelse for at det kan koste en del energi å

svare på spørsmål. Ikke spør om alt mulig bare for å ha noe å snakke

om. Stillhet kan være både trygt og godt.

Berøring. Ikke alle syns det er greit med kroppskontakt, men de fleste

vil oppleve det som trygt. Stryke over ryggen, evt. holde i hånden, eller

la pasienten støtte seg inntil.

Hjelpe pasienten til å spare på kreftene. Når det er virkelig tungt så

koster alle gjøremål energi. Pasienten kan være vant til å greie mye selv, og

tenker ikke på å be om hjelp. Noen får en tendens til å skynde seg med alt

mulig når de er tungpustet, kanskje for å få det raskt overstått. Det kan være

alt fra stellsituasjon til det å gå over gulvet. Kanskje kan de bremses litt, og

oppfordres til å ta imot hjelp. Snakk med pasienten om å spare på kreftene.

Trening er bra når kroppen er i sin vante form, men ved en akutt forverring må

man ta det med ro.


MEDIKAMENTELT

Side

41

Å leve med KOLS

Det er litt begrenset hva man har å hjelpe seg med, men kronisk lungesyke har som

regel en eller annen form for anfallsmedisin.

Blå inhalator. d.v.s. Ventoline eller Bricanyl, eller til og med Oxis. Disse virker

på få minutter, og kan være til hjelp.

Forstøver. De som har forstøver bør bruke den når de blir dårlig. De fleste har

Ventoline og Atrovent på forstøver, men noen har bare en av delene.

Forstøver er gjerne dosert ganger 4-6 per døgn, men man kan ta to på rad i

akuttfall. Hvis forstøverbehandlingen ikke har effekt kan det være på tide å

kontakte lege.

SLIMMOBILISERING

Seigt slim gjør pustearbeidet tyngre.

Rikelig drikke. Dehydrering kan bidra til seigere slim. Noen kan ha slimløsende

Mucomyst brusetablett eller inhalasjonsvæske til forstøver.

Pasienten må hoste opp slimet. Litt bevegelse, stillingsforandring, armene over hodet

kan bidra til å løsne slim.

Fysioterapeuter jobber en del med slimmobilisering. Se eget kapittel for flere tips.

LEPPEBLÅS

En del pasienter kan ha problemer med å få tømt lungene for luft. Bronkiolene

klapper sammen før pasienten er ferdig med å puste ut, p.g.a. økt trykk og

manglende elastisitet i lungevevet omkring. Dette kalles "trapping"

Dette kan motvirkes med leppeblås. Pasienter puster ut med leppene nesten

sammen som om han skal blåse ut et lys langsomt. Da øker trykket i bronkiolene, som

dermed bedre motstår trykket utenfra.


KROPPSSTILLINGER

Side

42

Å leve med KOLS

Når det er tungt er stillingen viktig for pasienten. Det kan være både sittestilling og

liggestilling, og han kan trenge hjelp.

Sittestilling. Det kan ofte oppfattes lettere hvis man får sitte lett

foroverbøyd og støtte armene på et bord i passe høyde. Det kan være greit å

legge en pute på dette bordet, for å hvile albuer og evt. hodet på. Mange syns

også det er greit å stå foroverbøyd på samme måte.

Sengeleie.

Flatt ryggleie er den klart tyngste stillingen for tungt respirasjonsarbeid.

Sideleie fungerer best for mange lungesyke. Noen kan ha en "godside" hvor de

puster bedre. Det kan skyldes forskjellige forhold i lungene, og kan være reelt

nok.

Høyt ryggleie (toraksleie) kan være det klart beste leiet ved besværet

respirasjon. Da hever man hjertebrettet, og hvis det er mulig senker man også

fotenden. Det er viktig at pasienten sitter høyt nok oppe i sengen. Ofte

opplever man så at pasienten glir ned i fotenden og ender med et håpløst,

sammensunket leie. Hvis pasienten trenger hjelp til å komme seg opp igjen så

vil dette fungere dårlig hjemme. Kanskje vil det da være bedre med en godstol

hvor ryggen kan legges bakover og beina heves.

Slik kan putene legges ved toraksleie


DIRIGERING AV PASIENTENS PUST

Side

43

Å leve med KOLS

Det kan være til hjelp at man som hjelper dirigerer pasientens pustemønster. Det

forutsetter at man greier å beholde roen selv, og ta hensyn til noen viktige faktorer:

Bruk deg selv/ din egen kropp som hjelpemiddel. Vær bevisst på at mimikk,

stemme og kroppsholdning er minst like viktig som ordene du sier. Forklar og

vis.

Se pasienten i øynene, og vær til stede i øyeblikket og fellesskapet mellom

dere to. Hjelp på den måten pasienten til å stenge ute forstyrrende faktorer

omkring dere.

Pust inn, hold pusten i et lite sekund, og pust rolig ut. La overgangene være

myke.

La pasienten få tid til å puste ut. Husk at det er utpusten som er problemet.

Hvis man som hjelper ikke greier å være rolig nok, og ikke lar ham fullføre utpust, så

vil han ikke ha nytte av dine anstrengelser. Pasientens utrygghet øker ved at han ikke

mestrer det du forsøker å hjelpe med. Altså, ikke forsøk å dirigere pasientens

pustemønster før du er trygg nok i situasjonen selv.

EGENBEHANDLING

Noen KOLS-pasienter har avtale med sin fastlege eller lungespesialist om å starte

behandling selv ved forverringer. De har medisiner hjemme, og et klart regime for

hva de skal ta. De får dermed startet tidlig, og unngår å bli så dårlig. Kanskje kan de

slippe noen sykehusinnleggelser på denne måten.

Medisinene de tar er som regel:

Prednisolon 40mg i 10 dager, før bråseponering. Noen trapper ned gradvis, og noen

har også en liten vedlikeholdsdose på f.eks. 5 mg til vanlig.

Antibiotika, ofte Klacid OD, en til to tabletter daglig i 7-14 dager.


NÅR RINGE LEGE?

Side

44

Å leve med KOLS

For pasienter med langkommen KOLS kan det være viktig å reagere før det blir for

alvorlig. Forverringer kan bli en kamp på liv og død i sykehusets

overvåkningsavdelinger. Mange pasienter kjenner på små tegn før vi egentlig kan

observere eller måle noe. Det kan være stikkinger i brystet, kuldefølelse over ryggen,

udefinerbar uggen form, osv. Det kan være både riktig og viktig å lytte til dette. Det

finnes ingen klare regler for når man skal kontakte lege. Det blir en vurdering i hvert

enkelt tilfelle. Av og til må man ta vurderingen selv, men ofte tar man den sammen

med pasient og pårørende. Vurder:

Hvordan føler pasienten seg? Verre enn normalt?

Respirasjon. Frekvens, dybde, lyd. Overflatisk respirasjon med høy frekvens i

hvile skal få oss til å reagere.

Anpusten eller tungpust? Anpusten er normalt, det blir vi av fysisk aktivitet, og

det går over ved hvile. Tungpust er mer et sykdomstegn, som forverres ved

forverring.

Sirkulasjon. Infeksjonstegn? Hjertefunksjon?

Hudfarge

Slim

Bruk av hjelpemuskler?

Det essensielle er å få tak i om situasjonen er forverret eller som vanlig. Mange KOLSsyke

er svært tungpust til vanlig også. De kan videre ha dårlig hudfarge, pipende

respirasjon, hovne bein og seigt slim uten at det handler om en forverrelse. Det er lurt

å venne seg til å observere disse tegnene til vanlig, når man møter pasienten i det

daglige. Da er man bedre rustet til å vurdere når forverringen er på vei!


3.0. RØYKESLUTT

Side

45

Å leve med KOLS

De aller fleste som røyker vet at det ikke er bra for helsen og at det er mye å hente

helsemessig (og økonomisk) på å slutte å røyke. Til tross for dette, opplever mange at

det kan være svært vanskelig å slutte å røyke selv om man vil.

Det å slutte å røyke er ikke lett, det er mange faktorer som spiller inn. Men først og

fremst må den som røyker ønske å slutte, man må være motivert. Den viktigste

grunnen til at røykere ønsker å slutte er pga helsen. Det er så mange som 80 % som

sier dette. Den samme grunnen blir oppgitt når man spør folk som allerede har

sluttet. Og det er ikke så rart. Hvis man legger sammen alle alvorlige sykdommer og

helseskader som røyking kan forårsake, blir listen lang. Derfor kan det å fokusere på

helsegevinsten og forlenget leve tid være en stor motivasjons faktor når en skal slutte

å røyke.

Det å erkjenne at det er en vanskelig og hard jobb er også viktig. Kroppen blir jo som

kjent avhengig av nikotin. Nikotin fester seg til mottakere som finnes i hele hjernen,

og frisetter stoffer som gjør at man tenker og konsentrerer seg bedre. Det frisettes

dopamin som er et stoff som har med velbehag å gjøre. I tilegg demper nikotin stress,

angst og gir røykeren noe å gjøre med hendene. Dette er ting som kroppen ikke vil gi

på så lett slik at det kanskje ikke er nok med å bare bestemme seg for det, man

trenger kanskje hjelp i form av medikamenter, gruppeterapi og lignende.

For oss sykepleiere er det viktig å støtte opp om de som vil slutte, gi råd og

veiledning, gi tips om hjelpemidler og bakke de opp. Få dem til å kontakte fastlegen,

røykeslutt kurs eller annet som finnes i kommunen som kan være med å hjelpe de til

å greie målet de har satt seg.


Kontakt lege dersom du ønsker å slutte

Side

46

Å leve med KOLS

Fastlegen kan gi gode råd om hvilke hjelpemidler og behandling som kan være riktig å

bruke når en skal slutte å røyke. Har man bestemt seg for å slutte å røyke er det lurt å

få seg en time der for å få råd og veiledning om hvordan en kan gå fram og hvilke

hjelpemidler det kan være lurt å ta i bruk. Det er også en ekstra motivasjonsfaktor at

fastlegen vet at man prøver å slutte, og at han følger opp om man greier det.

Fastlegen kan også evt. henvise til røykeslutt-kurs, røykeslutt-grupper eller lignende

der en bor.

De aller fleste som endelig lykkes i å slutte har tidligere forsøkt fem til seks ganger

uten å lykkes. Kun fem til ti prosent klarer å slutte helt på egen hånd uten bruk av

hjelpemidler.

Legemidler til hjelp ved røykeslutt

Hjelpemidler som nikotinplaster og tyggegummi, og reseptbelagte legemidler for

røykeslutt øker sjansen for å lykkes.

Disse hjelpemidlene demper røyksuget og abstinenssymptomene, og kan være med å

avgjøre om en greier å slutte eller ikke.

Statistikk viser at 6400 mennesker dør hvert år i Norge av røyking og 350-550

mennesker dør av passiv røyking.

Død som følge av KOLS er 14 ganger høyere hos røykere enn for personer som aldri

har røykt.


3.1. TIPS OG RÅD OM RØYKESLUTT

Side

47

Å leve med KOLS

1. Bruk god tid på å motivere deg. Man blir nikotivavhengig etter noen sigaretter men avvenningen tar tid.

2. Planlegg å slutte på en bestemt dag. Merk av dagen på kalenderen

3. Sett opp en liste med fordeler og ulemper ved å slutte. Konsentere deg om fordelene.

4. Hvis du skal bruke legemidler som for eksempel Champix eller Zyban som

hjelpemiddel for å slutte, få resept av legen i god tid og begynn å bruke det 8-10 dager før

sluttdagen.

5. Hvis du skal bruke nikotinpreparater, kjøp inn o g prøv ulike typer (plaster, tyggegummi,

sugetabletter) til du finner ut hvilken kombinasjon som passer best for deg.

6. Fortell deg selv at du ikke har sluttet for alltid. Du tar en pause inntil l du eventuelt velger å starte

igjen.

7. En beslutning om å starte igjen vil være vanskelig hvis du kaster bort alle sigaretter, og må i

butikken for å kjøpe mer røyk.

Av professor/overlege Serena Tonstad

avdeling for preventiv kardiologi, Ullevål Universitetsykehus


Råd om røyksug

Hold deg i aktivitet

Side

48

Å leve med KOLS

Ta gjerne opp en gammel hobby eller hold på med husmaling og lignende i fritiden.

Gå en liten tur

Ta et glass vann og gå en tur i korridoren, stopp opp og snakk men den kollega

Se på klokken, røyksuget blir dempet etter hvert, vanligvis i løpet av 5 min.

Pust dypt og rolig

Slapp av, ta en kort drømmereise (uten røyk!) – feks. Drøm om hvilken belønning du

skal gi deg selv

Snakk med eks-røykere for å høre om deres erfaringer.

Ha noe å tygge på: feks. Vanlig tyggegummi, gulrot, agurk osv.

Ikke sett deg ned etter gode måltider

Ikke gå ut med gode venner hvis du ikke har planlagt hvordan du skal takle

situasjonen.

Var litt asosial; etter få uker kan du leve som normalt igjen!

Av Professor/Overlege Serena Tonstad

Avdeling for preventiv kardiologi, Ullevål Universitetssykehus


Side

49

Å leve med KOLS

3.2. HVA SKJER MED KROPPEN VED RØYKESLUTT

Når en slutter å røyke, setter kroppen i gang med et fantastisk reparasjonsarbeid for

å rette opp skadene av røykingen. Noen prosesser settes i gang med en gang og man

merker forskjeller mens andre tar det mye lenger tid før at man kan merke gevinsten

av å røyke.

Dette er noe man kan oppleve med en gang en stumper røyken:

Etter bare 20 minutter

Blodtrykket og pulsen synker til ditt vanlige nivå.

Hos røykere går nemlig både blodtrykket og pulsen opp. Det gjør at hjertet må slå opptil 20.000 flere

slag i døgnet, og risikoen for hjertesykdommer øker kraftig.

Etter 8 timer

Blodet har allerede fått tilbake sin fulle evne til å frakte oksygen, fordi nivået av nikotin og

karbonmonoksid i blodet er halvert. Nå er mengden av oksygen i blodårene slik som den skal være.

Etter 1 døgn

Karbonmonoksidet fra røykingen er ute av kroppen. Lungene begynner å rense ut slaggstoffer og

belegg som stammer fra røykingen. Du kan oppleve at du hoster mer enn før, men det er bare et tegn

på at lungene og halsen renser seg.

Etter 2 døgn

Nå er det ikke mer nikotin igjen i kroppen. Og luktesansen er blitt mye bedre. Smakssansen også. På

tide å teste det ut på yndlingsretten din!

Etter 3 døgn

Pusten begynner å føles lettere. De små rørene i lungene begynner å slappe av. Du har mer energi,

og merker godt at det er blitt lettere å puste.

Etter 2-12 uker

Blodsirkulasjonen er betydelig forbedret. Du orker mer, og føler deg rett og slett i bedre form.

Disse tegnene viser hvordan kroppen din går løs på oppgaven med å reparere

seg selv, straks du slutter. Et imponerende arbeid som, hvis det får lov å fortsette, vil gi deg store og

varige helsegevinster. Og dette er ting du lett kan merke selv.

Når du forteller legen din at du har tenkt å slutte, kan han si mer om både de

kortsiktige og langsiktige helsegevinstene og om hvordan du kan gjøre det mindre ubehagelig å slutte.

Sånn at du slipper å grue deg.

Referanser:US Surgeon General (1990) The health benefits of smoking cessation:

A report of the Surgeon General. US Department of Health and Human Services.


Hva skjer på lang sikt?

Side

50

Å leve med KOLS

De fleste som slutter å røyke tenker på at de kan få kreft, hjertesykdommer, kols og

lungeemfysem. Alvorlige sykdommer som gjør at livet kan bli forkortet med mange

år. I tillegg er mange klar over de andre sykdommene som gjør at livet kan bli

vesentlig dårligere også, både i kvalitet og innhold.

Her kommer den gode nyheten! Det er nemlig ingen tvil! Fra det øyeblikket du slutter

å røyke, synker risikoen for å få disse sykdommene drastisk.

- Hvis du slutter når du er 35 år, vil du leve i gjennomsnitt 7 år lenger enn dem som

fortsetter.

- 12 måneder etter at du har sluttet er risikoen for å dø av en røykerelatert sykdom

sunket til det halve.

- Etter 10 år har du halvert risikoen for å få lungekreft.

- Etter 15 år vil risikoen for å få en hjertesykdom være omtrent den samme som hvis

du aldri hadde røkt.

Referanser:US Surgeon General (1990) The health benefits of

smoking cessation: A report of the Surgeon General. US

Department of Health and Human Services.

Dette er noen av de mange helsegevinstene man får ved å slutte. Men, det tar tid før

resultatene vises. Derfor må den som slutter være tålmodig.

Å slutte å røyke er en investering i fremtiden.


4.0. INNHALASJONSMEDISIN

Side

51

Å leve med KOLS

4.1. INNDELING, FARGEKODER OG REKKEFØLGE

Korttidsvirkende bronkodillatorer (2-stimulatorer)

Bricanyl

Ventoline

Salbuvent

Airomir

Berotec

Buventol

Langtidsvirkende bronkodillatorer (2-stimulator)

Oxis

Serevent

Foradil

Betennelsesdempende preparater (steroider)

Pulmicort

Flutide

Aerobec

Kombinasjonspreparater (langtidsvirkende 2-stimulator/steroider)

Symbicort

Seretide


Side

52

Å leve med KOLS

Ventoline, Bricanyl, Salbuvent, Airomir, Berotec, Buventol. Korttidsvirkende

bronkodillatorer (2-stimulatorer)

Anfallsmedisin. Virker i løpet av få minutter, og varer i minst 4 timer. Kan også brukes fast 3-4

ganger daglig

Serevent Langtidsvirkende bronkodillator (2-

stimulator)

Forebyggende. Virker etter 10-20 minutter, og

varer i minst 12 timer. Må tas regelmessig 2

ganger daglig, også i symptomfrie perioder.

Oxis Langtidsvirkende bronkodillator (2-

stimulator)

Forebyggende, men også godkjent som

anfallsmedisin. Virker etter 1-3 minutter og varer

i minst 12 timer. Doseres 1-2 ganger daglig som

vedlikeholdsdose.

Pulmicort, Flutide, Aerobec Betennelsesdempende preparater (steroider)

Kan se forbedring etter 24 timer, men full effekt etter 1-2, evt. flere ukers behandling. Doseres 2

ganger daglig. Ved forverringer kan det være greit å fordele døgndosen på 3-4. Skal ikke

bråseponeres. Skyll munnen etter dosen for å forebygge sopp i munnhule og svelg.

Seretide Kombinasjonspreparat

(langtidsvirkende 2-stimulator/steroider)

Er en blanding av Serevent og Flutide. Man skal

altså ikke bruke noen av de preparatene

samtidig med Seretide. Doseres 1-2 ganger

daglig. Må brukes regelmessig, også i

symptomfrie perioder. Skal ikke bråseponeres.

Skal ikke brukes til anfallsbehandlig.

Atrovent Antikolinerg bronkodillator

Dosering på spray: 2 inhalasjoner 3-4 ganger

daglig. Det bør gå 5 minutter mellom

inhalasjonene. Max døgndose 12 inhalasjoner.

Dosering på Inhalator Ingelheim: 1 kapsel 3-4

ganger daglig. Max døgndose 6 kapsler. Virker

etter 15 minutter og varer opptil 6 timer.

Symbicort Kombinasjonspreparat

(langtidsvirkende 2-stimulator/steroider)

Er en blanding av Oxis og Pulmicort. Man skal

altså ikke bruke noen av de preparatene

samtidig med Symbicort. Doseres 2 ganger

daglig, men kan også brukes ved behov, inntil 8-

12 ganger daglig.

Spiriva Antikolinerg bronkodillator

Langtidsvirkende/ forebyggende. En kapsel i

HandiHaler hver dag til samme tid. Må ikke

brukes sammen med Atrovent.


REKKEFØLGE PÅ INHALASJONSMEDISINENE

Side

53

Å leve med KOLS

Rekkefølgen av Inhalasjonsmedisinene er ikke likegyldig. Det kan variere en del hvilke

medisiner de forskjellige pasientene har. Det er derfor ikke mulig å sette opp en

bestemt rekkefølge som gjelder for alle. Det er likevel noen grunnregler:

Korttidsvirkende 2-stimulator (blå) er den som virker raskest, og skal derfor alltid tas

først. Vent 3-5 minutter før neste inhalasjon. Da har man fått åpnet de øvre

luftveiene slik at de forebyggende medikamentene kommer godt ned i lungene og

sprer seg utover hele lungeflatene. En god regel er også å ta alt som har med

steroider å gjøre sist.

Eks. 1:

1 Ventoline 2 Serevent 2 Flutide

Eks. 2:

1 Bricanyl 2 Pulmicort

Eks. 3:

1 Oxis 2 Pulmicort

Eks. 4:

Seretide

Eks. 5:

1 Bricanyl /Ventoline 2 Spiriva


4.2. TURBOHALER

Medikamenter

På Turbohaler får man Bricanyl, Oxis, Pulmicort og Symbicort

Side

54

Å leve med KOLS


Bruksanvisning:

1. Skru av beskyttelseshylsen.

Side

55

Å leve med KOLS

2. Hold inhalatoren loddrett med dreieskiven vendt nedover som vist på bildet. Vri

dreieskiven først i én retning så langt det går og deretter tilbake til

utgangsstillingen. Inhalatoren er nå klar til bruk.

3. Pust ut. Pust aldri ut gjennom inhalatoren. Fukt kan få pulveret til å klebe.

4. Sett munnstykket mellom tennene, lukk munnen og sug inn dosen med et dypt og

kraftig åndedrag.

Unngå å tygge eller bite hardt i munnstykket.

5. Ta inhalatoren fra munnen før du puster ut.

6. Dersom det er foreskrevet mer enn én dose, gjenta punkt 2-5.

7. Skru beskyttelseshylsen godt på etter bruk!

8. Pulmicort/Symbicort: Skyll munnen etter dose


Viktig!

Side

56

Å leve med KOLS

Husk å vri frem dosen før hver inhalasjon. Kontroller regelmessig at det er doser igjen

i inhalatoren. Når et rødt merke kommer til syne i doseindikatoren, er det ca. 20

doser igjen. Først når det røde merket har nådd den nedre kanten av

doseindikatoren, er inhalatoren tom.

Nytt regneverk

Symbicort Turbuhaler har nå et nytt og forbedret regneverk som markerer hver

tiende dose. Når der er 20 doser igjen, blir en rødmarkering synlig i vinduet, og når

inhalatoren er tom, vises tallet ”0” i vinduet.

Hjelpemiddel

Til Turbuhaler finnes det i tillegg et eget grep som settes på håndtaket for å gjøre det

enklere for blant annet revmatikere å ta astmamedisinen sin. Turbuhaler er også

utstyrt med blindeskrift på undersiden av bunnplaten, noe som gjør den enklere i

bruk for svaksynte.

Rengjøring

Rengjør munnstykkets ytterside regelmessig med et mykt papir. Bruk ikke vann til

rengjøringen!


4.3. DISKUS

Side

57

Å leve med KOLS

Doseindikatoren viser hvor mange doser som er igjen. De fem siste dosene kommer

frem i RØDT.

Ved hjelp av hendelen åpnes et lite hull inne i munnstykket. Samtidig frigjøres en

dose, klar til inhalasjon. Hendelen trekker seg automatisk tilbake til

utgangsposisjonen igjen når man lukker Diskus. Hvis man ved en feil trekker fram to

eller flere doser før man inhalerer, får man kun i seg en dose ved inhalasjon.

Hver dose inneholder smaksstoff, slik at man kjenner medisinen.

Bruksanvisning:

1. Åpne

2. Klargjøre

3. Inhalere

4. Lukke


1. Åpne:

Hold med en hånd rundt Diskus beskyttelseslokk med

tommelgrepsiden mot deg. Legg den andre håndens tommel i

tommelgrepet og skyv dette fra deg så langt det kommer, helt

til du hører et klikk.

2. Klargjøre:

Skyv hendelen fra deg så langt den kommer. Du har nå frigjort

en dose, og Diskus er klar til bruk.

3. Inhalere:

Pust først rolig helt ut (pust aldri ut gjennom Diskus).

Før deretter Diskus til munnen og la leppene slutte tett

inntil munnstykket. Pust dypt inn gjennom munnen.

Ta Diskus fra munnen før du puster ut.

4. Lukke:

Skyv tommelgrepet tilbake til utgangsposisjonen igjen til du

hører et klikk. Diskus er nå klar for neste gangs bruk.

Gjenta punktene 1-4 dersom du skal ta en dose til.

HUSK:

HOLD DISKUS LUKKET NÅR DEN IKKE ER I BRUK.

Side

58

Å leve med KOLS

PUST ALDRI UT GJENNOM DISKUS, FUKT KAN FÅ PULVERET TIL Å KLEBE

SKYV HENDELEN TIL SIDE BARE NÅR DU SKAL TA MEDISIN.


4.4. INHALASJONSAEROSOL (SPRAY)

Side

59

Å leve med KOLS

Inhalasjonsaerosoler(spray) krever god inhalasjonsteknikk for å ha noen nytte.

Dersom man gjør det helt riktig så havner omtrent 10% av medisinen ned i lungene,

og det er mange som har dårlig inhalasjonsteknikk. Det er derfor viktig at vi som

helsepersonell kan sjekke inhalasjonsteknikk jevnlig.

Legemidlet ligger inni en trykkbeholder som er festet i en inhalator (av plastikk) med

et munnstykke.

Medikamenter på Spray

Ventoline, Serevent, Flutide, Seretide, Atrovent

Testing av inhalatoren

1.Når man skal bruke inhalatoren for første gang, må man sjekke at

den virker. Fjern beskyttelseshetten til munnstykket ved å klemme

forsiktig på sidene, og trekk den av.

2. Ryst inhalatoren godt, hold munnstykket slik at det peker fra deg og trykk 2 ganger

på beholderen for å frigjøre 2 doser i luften. Dersom man ikke har brukt inhalatoren

på flere dager, skal inhalatoren rystes godt og 1 dose frigjøres i luften for å være

sikker på at den virker.


Bruk av inhalatoren

Side

60

Å leve med KOLS

1. Stå eller sitt oppreist når du bruker inhalatoren.

2. Fjern beskyttelseshetten til munnstykket (som vist på det

første bildet). Sjekk innsiden og utsiden av munnstykket for

å forsikre deg om det er rent, og fritt for fremmedlegemer.

3. Ryst inhalatoren 4 eller 5 ganger slik at innholdet i

beholderen blandes godt.

4. Hold inhalatoren loddrett med tommelen i bunnen,

under munnstykket. Pust helt ut, så lenge du synes det er

behagelig.

5. Plasér munnstykket i munnen mellom tennene, og lukk

leppene rundt. Ikke bit.


Side

61

Å leve med KOLS

6. Pust inn gjennom munnen. Rett etter at du starter å

puste inn, trykker du på toppen av beholderen for å frigjøre

1 dose legemiddel. Gjør dette mens du samtidig puster dypt

og rolig inn.

7. Ta inhalatoren vekk fra munnen.

8. Dersom du skal ta flere doser, skal du holde inhalatoren

loddrett og vente i omtrent 30 sekunder mellom hver

inhalasjon. Gjenta trinnene 3 til 7.

9. Etter bruk må du alltid sette beskyttelseshetten på munnstykket igjen ved å trykke

den på plass.

De første gangene bør du øve deg foran et speil. Dersom du ser at det kommer damp

fra toppen av inhalatoren eller fra munnvikene dine, bør du begynne på nytt.


Renholdsrutiner inhalasjonsaerosol

Side

62

Å leve med KOLS

For å hindre at inhalatoren din blir tett, er det viktig at den rengjøres minst én gang i

uka.

Slik rengjøres inhalatoren:

Ta metallbeholderen ut av inhalatoren, og fjern beskyttelseshetten til

munnstykket.

Skyll inhalatoren grundig under rennende varmt vann.

Tørk inhalatoren GRUNDIG både på innsiden og utsiden.

Sett metallbeholderen tilbake i inhalatoren, og sett beskyttelseshetten på

munnstykket igjen.

DU MÅ IKKE LEGGE METALLBEHOLDEREN I VANN.

Oppbevares ved høyst 25 ºC. Beskyttes mot frost og direkte sollys. Hvis

metallbeholderen er kald ved bruk, kan virkningen bli dårligere.

Trykkbeholder. Må ikke punkteres, ødelegges eller brennes selv om den er tom.


4.4.1. INNHALASJONSKAMMER/SPACER

Versjoner av baybyhaler

Side

63

Å leve med KOLS

AeroChamber

Inhalasjonsaerosoler(spray) krever god inhalasjonsteknikk for å ha noen nytte.

Dersom man gjør det helt riktig så havner omtrent 10% av medisinen ned i lungene.

Til barn og brukere med dårlig koordinering eller inhalasjonskraft er det derfor vanlig

å bruke spray med inhalasjonskammer. Noen har den eldre utgaven, som heter

Volumatic, eller forskjellige utgaver av Baybyhaler.

I dag får de fleste AeroChamber, som vist på bildet, eller OptiChamber, som ser

omtrent likedan ut. De finnes med munnstykke eller maske.

Bruksanvisningen skal favne de fleste typer.


Bruksanvisning:

Side

64

Å leve med KOLS

1. Stå eller sitt oppreist når du bruker spray.

2. Ryst sprayen 4 eller 5 ganger for å være sikker på at innholdet i beholderen

blandes godt

3. Fjern beskyttelseshetten til munnstykket, og koble sprayen til

inhalasjonskammeret

4. Plassér munnstykket i munnen mellom tennene, og lukk leppene rundt. Ikke bit.

(evt. legg masken mot ansiktet så den tetter godt over nese og munn)

5. Hold sprayen loddrett med tommelen i bunnen, under munnstykket. Trykk på

toppen for å frigjøre en dose.

6. Pust rolig inn og ut i inhalasjonskammeret 8 -10 ganger. Hold om mulig pusten i

5 -10 sek.

7. Ta den vekk fra munnen.

8. Dersom du skal ta flere doser av samme medikament, skal du vente i omtrent

30 sekunder mellom hver inhalasjon. Gjenta trinnene 2 - 8.

9. Dersom du skal ta flere forskjellige medikamenter skal du vente 3-5 min mellom

hvert medikament. Gjenta trinnene 2 - 8

10. Etter bruk må du alltid sette beskyttelseshetten på munnstykket til inhalatoren

igjen ved å trykke den på plass.

Renholdsrutiner for inhalasjonskammer:

Inhalasjonskammeret vaskes en gang i uka.

Ta av bakstykket

Legg de to delene i lunkent såpevann i 15 min. Beveg litt på delene i vannet.

Skyll godt

Lufttørkes i stående stilling

kobles sammen igjen når delene er helt tørre

Det er anbefalt å bytte ut inhalasjonskammeret en til to ganger i året ved regelmessig

bruk. Man får ny resept hos fastlegen.


4.5. HANDIHALER (SPIRIVA)

4.5.1. HANDIHALER

Side

65

Å leve med KOLS

HandiHaler er en inhalator spesielt utviklet til inhalasjon av Spiriva og skal ikke brukes

til andre legemidler. Inhalatoren kan brukes i inntil ett år før man må skaffe seg ny.

Spiriva er en langtidsvirkende anticholinerg bronkodillator, som doseres en gang

daglig, og bør tas til samme tid hver dag. Virkestoffet er det samme som i Atrovent,

og man skal ikke bruke begge deler samtidig.

Bruksanvisning

1 2

5

3

4

HandiHaler

1. Beskyttelseshette

2. Munnstykke

3. Underdel

4. Knapp til å stikke hull i kapselen med

5. Kapselkammer


Side

66

Å leve med KOLS

1. Åpne beskyttelseshetten ved å trekke den oppover. Åpne

munnstykket.

2. Ta en Spiriva kapsel ut av pakningen (umiddelbart før bruk).

Plasser kapselen i kammeret (5) som vist på figuren. Det spiller

ingen rolle hvilken ende av kapselen som vender ned i

kammeret.

3. Lukk munnstykket godt igjen til du hører et klikk.

Beskyttelseshetten skal fortsatt være åpen.

4. Hold HandiHaler slik at munnstykket vender opp. Trykk den

grønne knappen (4) helt inn en gang og slipp den så helt. Det er

nå stukket hull i kapselen slik at pulveret kan inhaleres.

5. Pust godt ut. OBS! Det er viktig at du ikke puster ut gjennom

munnstykket, da pulveret kan bli fuktig og klebe seg sammen.


Rengjøring av HandiHaler

Side

67

Å leve med KOLS

6. Før HandiHaler til munnen og lukk leppene fast om

munnstykket. Hold hodet opprett og trekk pusten langsomt og

dypt inn, men likevel så raskt at du hører kapselen vibrere.

Trekk pusten inn til lungene føles helt fulle, hold pusten så

lenge det føles behagelig og ta samtidig HandiHaler bort fra

munnen.

Pust rolig ut etter inhalasjonen og pust deretter normalt igjen.

Gjenta pkt. 5 og 6 for å tømme kapselen helt.

7. Åpne munnstykket igjen. Tøm ut den tomme kapselen og

kast den. Lukk munnstykket og beskyttelseshetten før du legger

fra deg din HandiHaler.

Rengjør HandiHaler 1 gang i måneden. Åpne beskyttelseshetten og munnstykket.

Åpne deretter underdelen ved å løfte opp knappen (4). Skyll hele inhalatoren med

varmt vann for å fjerne pulverrester. Tørk inhalatoren ved å tømme ut vann på et

mykt papir og la HandiHaler deretter lufttørke med beskyttelseshetten, munnstykket

og underdelen åpen. Det tar 24 timer å lufttørke inhalatoren, så rengjør den

umiddelbart etter bruk slik at den er klar til neste dose. Utsiden av munnstykket kan

ved behov rengjøres med et fuktig (ikke vått) mykt papir.


Hvordan kapslene tas ut av pakningen

Side

68

Å leve med KOLS

A. Del blisterarket i to ved å rive langs perforeringen.

B. Hold i fliken og trekk folien tilbake inntil en kapsel er fullt synlig

(gjøres umiddelbart før bruk). Trekk av folien kun for en kapsel av

gangen.

Hvis neste kapsel utilsiktet utsettes for luft, må denne kapselen

kastes.

C. Ta ut kapselen

Spiriva kapsler inneholder kun en liten mengde pulver, derfor er kapselen bare delvis

fylt.


4.5.2. RESPIMAT (SPIRIVA)

Hold Respirmat vertikalt med munnstykket

opp og beskyttelseshetten på.

Skru den blanke delen i den retningen pilen

viser til det sier klikk (ca halv omgang)

Åpne beskyttelseshetten , pust godt ut,

sett Respimat inn til munnen og trykk på

doseutløseren samtidig som en puser godt

inn.

Hold pusten i ca 10 sek, før en puster ut.

Sett på beskyttelses hetten.

Side

69

Å leve med KOLS

Spiriva respimat er holdbar i 3

md etter anbrudd.

Den leveres med en patron med

60 doser, ( 2doser dgl.=30dager.)

Respimat inhalator må kun

brukes i 3 måneder og deretter kastes.

Man skal altså ikke sette inn en ny

patron med medisin i en brukt

inhalator.


4.6. INHALATOR INGELHEIM (ATROVENT)

munnstykke

magasin

pil

knapp for punktering

Side

70

Å leve med KOLS

Når man lader Inhalator Ingelheim 6-løper lader

man normalt med 6 kapsler. Dersom man velger

å sette inn færre er det ikke likegyldig hvor man

plasserer dem. Slik bør det gjøres ved lading

med 2 kapsler.

Slik bør det gjøres ved lading med 4 kapsler Lukk igjen munnstykket, punkter kapselen ved å

trykke inn knappen. Dosen er frigjort. Pust ut før

inhalatoren føres til munnen. Fuktigheten i

utåndingsluften kan få pulveret til å klebe seg

sammen.


Ta munnstykket mellom tennene og lukk med

leppene. Pust rolig inn, og hold pusten så lenge

det er komfortabelt.

Side

71

Å leve med KOLS

Ta inhalatoren fra munnen før du puster ut igjen.

Ved forordning på to kapsler skal du vente 5

minutter før neste inhalasjon.

Tøm inhalatoren når alle kapslene er brukt opp. Inhalator Ingelheim bør oppbevares i den

medfølgende vesken.

Kapslene er utelukkende beregnet til inhalasjon med inhalator og må ikke svelges.

Det finnes 2 typer inhalatorer å velge mellom, seksløperen, som er vist ovenfor, og en

enkeltløper hvor man setter i kapselen for hver dose.

OBS!

Vær oppmerksom på at kapslene inneholder en svært liten mengde pulver. Man vil

derfor ikke alltid kjenne smaken av pulveret ved inhalasjon.

Inhalatoren må rengjøres regelmessig


5.0. FORSTØVER

5.1. FORSTØVER

Side

72

Å leve med KOLS

For å få forstøver må pasienten være relativt dårlig, helst ved grad 3 – 4. Det er en

lungespesialist ved sykehuset som kan rekvirere forstøver, mens hvis pasienten

er satt på forstøver kan fastlegen skrive ut resepter på innhalasjons væsken de

bruker.

Forstøverapparatet omdanner inhalasjonsvæsker til en tåke av fine partikler eller

dråper ved hjelp av trykkluft fra en elektrisk kompressor.

Pasienten puster inn legemiddeltåken som dannes. Legemidlet

kan pustes inn direkte gjennom et munnstykke eller gjennom en

maske og krever ingen spesielle tekniske ferdigheter eller

synkronisering.

Forstøverapparater anvendes først og fremst i forbindelse med

alvorlige astmaanfall.

Forstøverapparater kan være et alternativ for små barn, pasienter med svært dårlig

lungefunksjon eller andre som ikke kan bruke inhalasjonsaerosol eller

pulverinhalator.

Det finnes også forstøverapparater som benytter ultralyd for å forstøve

inhalasjonsvæsken. Det er viktig å være oppmerksom på at ultralydforstøvere ikke

skal brukes til forstøving av Pulmicort ® (budesonid) eller andre

inhalasjonsglukokortikoider.

Ultralydforstøvere har ikke vist å kunne danne tilstrekkelig fine partikler

av Pulmicort ® som sikrer at legemidlet kan nå langt nok ned i luftveiene (ref. Norsk

Legemiddelhåndbok 2001, T10.2)


Fylle på medikamentet

Ta lokket (inspirasjonsventilen) av forstøveren.

Side

73

Å leve med KOLS

Fyll på den medikamentmengden som legen har foreskrevet, i

trakten på forstøveren ovenfra.

Pass på at det ikke fylles i mer medikament enn maksimalt til

øverste skalastrek på forstøveren (maks. fyllvolum 8 ml). Dersom

den blir for full, og det drypper medikament ut fra forstøverens underside, må

alt helles ut.

Begynn deretter forfra med påfylling av medikamentet

Sett lokket på trakten.

Montere forstøveren

Forstøverne settes sammen på forskjellige måter. Men stort sett består

de av en underdel, en dyse, en overdel og et munnstykke.

Det som er viktig er at alle delene har sin plass og de skal passe sammen,

det skal ikke være nødvendig å bruke makt for å få satt sammen

forstøveren. Får man ikke de sammen må man se om det er andre

muligheter for å sette de sammen, feks skal man snu noen deler andre

veien eller lignende.


Slik inhalerer du

Sitt avslappet og rett i ryggen

Slå på kompressoren

Plasser munnstykket mellom tennene, og lukk

leppene rundt munnstykket, eller hold eventuelt

masken over munn og nese med et lett trykk.

Pust så langsomt og dypt som mulig gjennom

munnstykket, eller masken. Luften som pustes

ut, skal gå gjennom hhv. ekspirasjonsventilen i

munnstykket (ekspirasjonsventilen åpner seg,)

eller ekspirasjonsventilplaten i masken.

Side

74

Å leve med KOLS

Pust inn og ut som beskrevet ovenfor, helt til lyden fra forstøveren forandrer

seg og indikerer at medikamentet er brukt opp.

Kontroller om det fortsatt strømmer aerosol ut av munnstykket slik at den

tydelig kan sees

Avbryt behandlingen så snart aerosolen kommer ut uregelmessig.

Forstøveren må byttes ut etter maksimum 2 år. PARI GmbH anbefaler å skifte

ut enkelte deler på forstøveren (dyse, forbindelsesslange osv.) etter 1 år.

Generell rengjøring av forstøvere:

Slå av apparatet. Tørk av selve kompressoren med en fuktig klut ca en gang i uka.

Forstøveren/munnstykket plukkes fra hverandre og skylles i varmt vann etter

hver bruk. Sett delene til tørk før de settes sammen igjen. To dager i uka skal

man plukke delene fra hverandre og vaske forstøverdelene i varmt såpevann,

skyll de i rent vann etter på. Trekk slangen ut av forstøveren og demonter

forstøverkammeret.

Rengjør alle forstøverdelene grundig med varmt vann fra springen (ca.

40 °C) og litt oppvaskmiddel i minst 5 minutter.

Skyll deretter alle delene grundig under rennende varmt vann (ca. 40°C

uten oppvaskmiddel).

Rist ut resten av vannet.

Vanndråpene forsvinner raskest ved å riste alle delene.


Mulig alternativ: rengjøring i oppvaskmaskinen

Side

75

Å leve med KOLS

Rengjør forstøveren i oppvaskmaskinen (ikke sammen med oppvasken).

Sett de enkelte forstøverdelene i bestikkurven.

Vaskeprogrammet skal holde minst 50 °C.

Sterilisering

Legg de enkelte forstøverdelene i kokende vann i minst 15 min.

Bruk en ren kasserolle.

Påse at det er tilstrekkelig vann i kjelen for å unngå at forstøverdelene kommer i

direkte kontakt med kjelebunnen.

Tørking

Legg de enkelte forstøverdelene på et tørt, rent og vannabsorberende

underlag, å la delene bli helt tørre (minst 4 timer).

Vedlikehold av forbindelsesslangen

Ta slangen av forstøveren etter hver behandling, og slå på kompressoren.

La kompressoren arbeide helt til luften som strømmer gjennom slangen, har

fjernet eventuell fuktighet.

Forbindelsesslangen skal skiftes ut hvis den er tilsmusset, og minst en gang i

året.

Oppbevaring

Når forstøveren ikke brukes, og spesielt ved lengre opphold i behandlingen,

skal den pakkes inn i et rent tøystykke som ikke loer (for eksempel et

oppvaskhåndkle).

Oppbevar forstøveren innpakket på et tørt og støvfritt sted


5.2. FORSTØVERMEDISINER

Side

76

Å leve med KOLS

Pasientene kan ha forskjellig medisiner de forstøver. Her er noen eksempler på de

mest vanlige. (tatt fra felleskatalogen)

Atrovent Boehringer Ingelheim

Antikolinergikum.

ATC-nr.: R03B B01

Inhalasjonsvæske: Inhaleres ved hjelp av nebulisator. Dosen tilpasses individuelt.

Endosebeholderne à 1 ml fortynnes med fysiologisk saltvann til et volum på 2-4 ml eller anvendes i

kombinasjon med en beta2-agonist. 0,125 mg/ml, 0,25 mg/ml og 0,5 mg/ml: Barn: 0,25 mg

ipratropiumbromid 3-5 ganger daglig. Voksne: 0,25-0,5 mg ipratropiumbromid 3-5 ganger daglig.

Tiden mellom inhalasjonene bør være minst 2 timer. Døgndoser over 1 mg til barn under 12 år eller 2

mg til voksne og barn over 12 år bør kun gis under nøye medisinsk overvåkning. Behandlingskontroll:

Pasientens inhalasjonsteknikk bør kontrolleres regelmessig. Hvis dosen ikke gir den vanlige effekten

eller pasientens symptomer forverres må lege kontaktes for vurdering av behandlingen.

Ventoline

GlaxoSmithKline

Adrenergikum.

ATC-nr.: R03A C02 og R03C C02

Inhalasjonsvæske: Må ikke injiseres eller svelges. Skal kun inhaleres vha. nebulisator. Den kliniske

effekten hos spedbarn er usikker. 0,5 mg/ml, 1 mg/ml og 2 mg/ml: Endosebeholdere: Ferdig til

bruk, men kan fortynnes med sterilt saltvann (0,9%) hvis ønskelig. Voksne: Startdose 2,5 mg ev.

økende til 5 mg 1-4 ganger pr. dag etter behov. Barn: Inntil 2,5 mg 1-4 ganger pr. dag (0,05-0,15

mg/kg). 5 mg/ml: Skal fortynnes (se nedenfor), men volumet av fortynningsvæsken kan økes hvis

ønskelig. Voksne: 0,5-1 ml (2,5-5 mg) fortynnes med 2-3 ml sterilt saltvann (0,9%) og inhaleres i løpet

av 5-15 minutter. Behandlingen kan gis inntil 4 ganger daglig. Barn: Den vanligste dosen for barn


Bricanyl Turbuhaler AstraZeneca

Adrenergikum.

ATC-nr.: R03A C03

Side

77

Å leve med KOLS

Inhalasjonsvæske: Over 20 kg: 5 mg (2 ml, 1 endosebeholder) inhaleres inntil 4 ganger pr. døgn.

Under 20 kg: 2,5 mg (1 ml, ½ endosebeholder) inhaleres inntil 4 ganger pr. døgn. Dersom hele

dosen ikke brukes på en gang, kan resten oppbevares i forstøverapparatet inntil 24 timer. Bricanyl

inhalasjonsvæske til forstøvning skal brukes i forstøverapparat med eller uten assistert ventilasjon

ved akutte eller subakutte forstyrrelser hvor konvensjonelle inhalatorer er utilstrekkelige og i

vedlikeholdsbehandling ved alvorlige bronkoobstruktive tilstander

Pulmicort AstraZeneca

Kortikosteroid.

ATC-nr.: R03B A02

INHALASJONSVÆSKE 0,125 mg/ml, 0,25 mg/ml og 0,5 mg/ml:

Indikasjoner: Bronkialastma, når tilstanden ikke kan holdes under kontroll av korttidsvirkende

bronkolytika brukt ved behov.

Dosering: Doseringen er individuell. Sykdomskontroll med laveste effektive dose bør alltid

etterstrebes. Barn: 8 år: 0,25-0,5 mg 2 ganger daglig. I enkelte tilfeller kan dosen økes til 1 mg 2 ganger

daglig. Voksne: 0,5-1 mg 2 ganger daglig. Dosen kan ved behov økes.

Mucomyst BioPhausia

T INHALASJONSVÆSKE 200 mg/ml:

Indikasjoner: Luftveislidelser med patologisk slimdannelse, f.eks.

cystisk fibrose, atelektase. Under og etter narkose ved postoperative

lungekomplikasjoner, behandling etter trakeotomi, torakalt trauma, og

diagnostiske undersøkelser av bronkiene.

Dosering: Som mukolytikum: 1-3 ml inhaleres via forstøverapparat 3-4

ganger daglig. Når ca. ¾ av dosen er brukt, fortynnes resterende

mengde med like meget, f.eks. fysiologisk saltvann i forstøverapparatet,

for å unngå konsentrasjonsøkning. Kan blandes med bronkodilaterende

inhalasjonsvæsker, f.eks. Bricanyl. Ved direkte instillasjon (f.eks. etter

trakeotomi) gis 1-2 ml med intervaller på 1-4 timer, kan ev. fortynnes

med like meget fysiologisk saltvann..

Egenskaper: Virkningsmekanisme: Virker ved å senke viskositeten av

seigt sekret. Mukolytisk effekt inntrer etter ca. 1 minutt og er maks. etter

5-10 minutter.


5.3. FORSTØVERAPPARATER

Side

78

Å leve med KOLS

Forstøverapparater finnes i mange varianter, men kan deles inn i visse hovedtyper: Jet

forstøverne bruker luftstrøm til å knuse medikamentdråpene til respirable partikler.

Jet forstøvere består av en kompressor (eks Porta Neb, Pari Boy, Freeway Lite, CR60)

og en forstøver (eks Sidestream, Ventstream, pari LC). Tiden forstøvningen tar og hvor

stor andel respirable partikler (under 5 my) man får avhenger av

luftstrømshastigheten (flow) som genereres av kompressoren. De svakere

kompressorer gir ca 4-6 liter/min og passer til forstøvning av luftveisutvidende

medikament blandet med saltvann. De kraftigere kompressorer gir 8 liter/min og kan

forstøve alle typer inhalasjonsmedisiner (luftveisutvidende, inhalasjonssteroider

(Pulmicort), antibiotika (Nebcina, Tobi, Promixin). Det finnes portable

forstøverapparater som kan gå på batteri og sigaretttenner i bil. Disse tilhører de

svakere kompressorene og brukes primært til luftveisutvidende medisin. Kun

unntaksvis til inhalasjonssteroider (Freeway Lite).

Selve forstøverdelen er der dosen helles oppi og hvor selve knusingen av partikler

foregår. Det finnes forskjellige typer av disse også. Fra MedicAid er det Sidestream og

Ventstream som kobles opp mot henholdsvis Porta Neb, Freeway Lite eller CR60. Pari

forstøverapparatene har egne forstøvere, det er pari LC-plus, pari LC-sprint, pari LC-

star2og pari LC–d. Det finnes også forskjellige masker og munnstykker tilpasset

forskjellige alderstrinn og behov.

Eksempler på forstøvere:

Pari boy mobile er en forstøver man kan ta med seg på

reiser. Den går på batteri og kan lades opp via 12v bil lader.

Kan brukes til 6-7 innhalasjoner med 2,5ml væske før den må

lades.


Freeway®elite behøver ikke periodisk vedlikehold

utover filterskift, som brukeren utfører selv.

Filteret byttes ved misfarging eller minst 2 ganger per

år.

Freeway®elite kan tørkes av med en fuktig klut og

plasten er bestandig mot vanlige rengjøringsmidler.

Det er viktig at forstøverbegeret renholdes i henhold til

begerets bruksanvisning.

Porta-neb® behøver ikke periodisk vedlikehold utover

filterskift, som brukeren utfører selv.

Filteret byttes ved misfarging eller minst 2 ganger per år.

Porta-neb® kan tørkes av med en fuktig klut og plasten er

bestandig mot vanlige rengjøringsmidler.

Det er viktig at forstøverbegeret renholdes i henhold til

begerets bruksanvisning.

Inhalasjonsapparat PARI Boy SX Dette er klassikeren, rask

og variabel. Inhalasjonsapparat for de nedre luftveiene for

pasienter f.o.m. 4 år, med ekstrautstyr.

Side

79

Å leve med KOLS


Side

80

Å leve med KOLS

Det er flere forskjellig forstøvere/munnstykker som man kan ha, de fungerer stort

sett på samme måten men kan ha litt forskjellig bruksområder. Det kan være at de

kan forstøves til forskjellig medisin og forskjell på hvor lang tid det tar å forstøve

medisinen. Her er eksempler på noen forstøverkammer: pari LC-plus, pari LC- star2,

pari LC-d, sidestream og ventstream.

Renhold: Forstøverapparatet tørkes av med en fuktig klut en gang i uka.

Munnstykket skylles i rent vann etter hver bruk og vaskes i såpevann to ganger

i uka.


Side

81

Å leve med KOLS

Aeroneb®Go forstøverapparat bruker elektronisk mikropumpe for å lage aerosol.

Systemet består av forstøverbeger (mikropumpen), batteripakke og nettadapter.

Aeroneb®Go er liten, lett og tilnærmet lydløs.

Forstøverdelen består kun av tre deler som er lett å demontere/montere for

rengjøring.

Den er lett å ta med seg. Den veier lite og tar lite plass.

Vedlikehold og rengjøring:

Utover daglig renhold har ikke Aeroneb®Go behov for

periodisk vedlikehold.

Dersom det tar mer enn 10 min. å forstøve 2,5 ml etter

rengjøring, må begeret byttes.

Normalt varer begeret i ca 1 år.

Rengjøringsprosedyre

Etter hver bruk:

- Demonter og skyll delene i varmt, rennende vann.

Daglig:

- Demonter og vask alle delene i varmt, rennende vann tilsatt litt oppvaskmiddel.

- Skyll delene i rent vann og la dem lufttørke.

Ønskes ytterlig rengjøring, kan forstøverenheten og munnstykket kokes i 5-10 min.

Dersom begeret er gått tett, kan man bruke en eddik oppløsning (1 del 7% eddik og 3

deler varmt vann). La delene ligge i løsningen i 30 min. Skyll godt og la delene

lufttørke. Det kan også benyttes medisinsk desinfeksjonsmiddel (Perasafe).

Følg middelets bruksanvisning og skyll godt etterpå.

Produsent: Aerogen


6.0. OKSYGENBEHANDLING

6.1. OKSYGENBEHANDLING

Side

82

Å leve med KOLS

Oksygen (O2) er et legemiddel og forordnes av lege. Vi forholder oss til det

forordnede antall liter/minutt.

Hvem får oksygen hjemme?

I all hovedsak KOLS-pasienter, men også mennesker med lungefibrose, lungekreft,

nevrologiske lidelser, Cystisk fibrose, Svær kyfoskoliose, f.eks. ved poliosequele, og

hjertelidelser kan på et eller annet tidspunkt få bruk for oksygen hjemme.

Hvem kan forordne Oksygen?

Det er kun spesialister som kan forordne og bestille oksygenbehandling og utstyr. Det

er klare regler for når det er indikasjon, knyttet til blodgassverdier i en stabil

sykdomsfase. Vurderingen må gjøres på sykehus.

LTOT, langtids oksygenterapi

De fleste som får O2 hjemme skal i prinsippet bruke det hele tiden (Langtids

oksygenterapi, forkortet til LTOT). Det er gjort studier som viser at det ved bruk i mer

enn 15-18 timer/døgn gir bedre livskvalitet og forlenget overlevelse. LTOT-brukerne

er utredet med blodgasser for å finne ut hvor mye O2 de trenger, men også hvor mye

de tåler. Innstillingen kan for enkelte være en hårfin balansegang mellom for lav

oksygenering på den ene siden, og for høye blodverdier med CO2 (karbondioksid)

med fare for CO2- narkose på den andre. Det kan altså være potensielt farlig å justere

på innstillingene uten ny forordning og oppfølging med blodgasser.


Oksygen i aktivitet

Side

83

Å leve med KOLS

Noen brukere trenger likevel litt mer O2 for å være i aktivitet. Det går bra fordi man

ved anstrengelse puster dypere, og dermed får luftet ut CO2 bedre. O2 i aktivitet må

også være en legeforordning. Brukerne er utredet med gangtester som viser store fall

i O2-metning ved gange på flat mark. Det er klare forordninger på antall liter/min, og

det forutsettes at enten brukeren selv, eller helsepersonell er påpasselig med å

justere både opp og ned. Man skrur da opp i det brukeren begynner på mer

anstrengende aktivitet, og skrur ned umiddelbart etterpå.

Noen få har ikke dårlige nok blodgasser til at det er indikasjon for LTOT, men kan

likevel ha oksygen for bruk i aktivitet. Disse er også utredet med gangtester og har

klare forordninger på antall liter/min. Slik forordning er noe omstridt, men brukes

fortsatt av og til.


Fukting:

Side

84

Å leve med KOLS

En del oksygenbrukere får plager med tørre irriterte slimhinner i nese og svelg. Da

kan det hjelpe med fukting. Fukting brukes kun ved flow over 3L/min, og bare når det

er et uttrykt eller observerbart behov. Ved mindre flow mener man at fuktingen ikke

har effekt. Fuktekolben kan dessuten lett bli kolonisert med patogene bakterier ved

mangelfullt renhold. (for renhold, se vedlikeholdsrutiner) Det er derfor greit å unngå

unødvendig bruk av fukting.

Ved opplevd tørrhet på lavere flow kan vil anbefale saltvanns-nesespray. Det finnes

også munnsprayer tilpasset munntørrhet.

OBS: Ved fukting skal ikke langslangen være mer enn 7 meter. Alle O2-brukere får to

langslanger, en på 15 meter og en på 7 meter. De får som regel også fukteflaske. Hvis

det mangler er det bare å ta kontakt med:

Reko as. på Steinkjer (kjører ut oksygen og utstyr) tlf: 74170159, eller

Med.tekn.avd. St.Olavs hospital (leverer ut utstyr) tlf. 72576300

Ikke start opp med fukting uten at det er gjennomtenkt,

eller blir evaluert. Det er så fort gjort at midlertidige

løsninger blir varige fordi ingen vet hvem som startet opp!

Her er dokumentasjon et nøkkelord.


Forsiktighetsregler:

O2-utstyr må aldri tildekkes.

Side

85

Å leve med KOLS

Gå aldri fra nesekateter i seng eller andre møbler og klær mens oksygenkilden

står på. Tekstiler mettes voldsomt opp, og brannfaren øker betraktelig.

God lufting og lite støv! O2-utstyr skal stå 20 cm fra alt av vegger, møbler ol.

Aldri i et lite kott, og helst ikke i et lite rom med mye tekstiler.

Sikkerhetssone på 2 meter fra åpen ild og varmeelement til alt av O2-utstyr og

slanger, inkludert nesekateteret. OBS: ved vedfyring er man mye nærmere når

man legger i ovnen. Levende lys er det tryggest å unngå helt. Vær også bevisst

i forhold til varmeovner, brødristere, hårfønere, strykjern o.l. Hjelp brukeren å

finne trygge rutiner.

Tanker med flytende O2 bør stå i nærheten av en utgangsdør eller verandadør,

og brannvesenet bør vite om det. Slike tanker utgjør en ekstra eksplosjonsfare

ved brann. (Konsentratoren lagrer ikke O2 på samme måte, og er mer harmløs

i forhold til brann.)

Bruk aldri olje, vaselin eller andre fettstoffer i nærheten av gass under trykk,

altså f.eks. på gjenger og brytere i toppen av O2-kolber.


6.2. KONSENTRATOR

Side

86

Å leve med KOLS

Oksygenkonsentratoren er den vanligste O2-kilden hos hjemmebrukere. Den filtrerer

oksygen fra romluft. Når vi slår den av eller ved strømbrudd kuttes O2-tilførselen

umiddelbart. Det gjør den trygg ved brann, men sårbar ved strømbrudd.

Konsentratoren skal stå 20cm fra vegger eller møbler, og ikke oppå tepper e.l.

Hvis brukeren plages med støy fra konsentratoren kan man se på muligheten for å

sette den i et tilstøtende rom, for slangen er lang. Det kan også hjelpe å sette den på

et sitteunderlag i isopor. Det er i så fall viktig at alle fire hjul står på underlaget, slik at

konsentratoren er godt balansert.

Pass på at slangen i minst mulig grad blir snublefelle. Må den krysse en gang eller et

mye trafikkert gulv kan det være en tanke å teipe slangen fast i gulvet. Noen opererer

også med flere slanger, slik at de kan ligge litt permanent bak møbler, under matter,

teipet til gulvet, eller rett og slett gjennom vegger i borede hull. Dette kommer jo

også an på hvor mobil man er, hvor langvarig O2-behandlingen forventes å bli, om

man greier å håndtere flere slanger osv.

NB: kula på dosemanometeret skal ligge midt på den aktuelle streken.


Vedlikeholdsrutiner for konsentrator i hjemmet

Side

87

Å leve med KOLS

For konsentratorer med svart synlig filter på baksiden: Filter vaskes i mildt

Zalo-vann en gang i uka og legges til tørk. Nytt filter settes inn. (Det kan evt.

støvsuges.) Tørk samtidig støv av konsentratoren.

For blå konsentrator med skjult filter: Ta av deksel på baksiden og støvsug

filter en gang hver uke.

Ved fukting vaskes flasken hver dag i Zalo. Skylles godt og fylles med rent

springvann.

Nesekateter skiftes en gang i måneden, eller oftere ved behov. (Nesekateteret

kan brukes i dusjen og tørkes etterpå uten at man må skifte det av den grunn)

Langslangen skiftes en gang i året, eller to ganger i året ved bruk av fukting

Vedlikeholdsrutiner for konsentrator i institusjon

For konsentratorer med svart synlig filter på baksiden: Filter vaskes i mildt

Zalo-vann en gang i uka og legges til tørk. Nytt filter settes inn. (Det kan evt.

støvsuges.) Tørk samtidig støv av konsentratoren.

For blå konsentrator med skjult filter: Ta av deksel på baksiden og støvsug

filter en gang hver uke.

Ved fukting byttes flaske hver dag, og den vaskes i dekontaminator. Ny flaske

fylles så med Sterilt vann til påmerket nivå. Bruk aldri NaCl! Da blir det

avleiringer av salt i utstyret.

Slanger og nesekateter kastes mellom hver pasient, men mellomstykket kan

vaskes og brukes på nytt. Pass også på at nippelen hvor slangen festes til

konsentratoren ikke kastes.

Nesekateter skiftes en gang i måneden, eller oftere ved behov. (Nesekateteret

kan brukes i dusjen og tørkes etterpå uten at man må skifte det av den grunn)

Ved bruk til en og samme pasient skiftes langslangen en gang i året, eller to

ganger i året ved bruk av fukting.


Side

88

Å leve med KOLS

6.3. BÆRBARE OKSYGENKOLBER MED BESPARER

Mange har bærbart utstyr til bruk i aktivitet. Det finnes flere løsninger på markedet,

men det er for tiden bare EasyPuls5 som deles ut til bruk på gass under trykk. Dette

er rett og slett en veldig mye bedre løsning enn de eldre utgavene, særlig på

brukervennlighet. Hvis man møter brukere med eldre systemer bør man anbefale

dem å skaffe seg dette nye.

EasyPulse5 skrues på toppen på flaskene, og er både

regulator og besparer.

Besparerfunksjonen betyr at det i EasyPuls5 registreres et

undertrykk i nesekateteret hver gang brukeren begynner

på et innpust. Da frigjøres en dose O2 som passer til et

innpust. Det frigjøres ikke mer O2 før neste innpust

begynner. Dette er en svært besparende løsning, som gjør

at en flaske kan vare i mange timer.

Vi stiller inn flow ved å vri på den øverste ringen.

Dosering fra 0 - 4L/min, samt 2L/min

kontinuerlig.

EasyPuls5 med grønne detaljer som her passer til

de lange tynne Impulse-flaskenede. Til de litt

"lubne" Vagabond-flaskene er EasyPuls5 hvit.

Flaskestørrelsen er den samme. Det er også

manometer og bryter. Forskjellen ligger normalt

i hvor brukeren har fått tilpasset utstyret.

St.Olavs bruker Impulse og Levanger Vagabond.


Side

89

Å leve med KOLS

Manometeret viser trykket på

flaska, altså hvor mye som er igjen.

På grønt er det fullt og på rødt er

det tomt.

Det er lurt å skifte flaske før det er

helt tomt, for å unngå undertrykk i

flaska, og at den dermed kan

trekke til seg støv og fuktighet.

Flaskene har en bryter for å skru

opp og igjen. Bryteren er som regel

svart eller hvit. Den må åpnes og

lukkes for hver gang utstyret skal

brukes. Når man åpner skrur man

ca. en omgang mot seg når man

holder flaska med manometret

mot seg. For å skru igjen må man

skru til det stopper. NB: ikke bruk

makt!


Flaskebytte:

Side

90

Å leve med KOLS

Når flaska er tom må den byttes. Først må man skru EasyPuls5 av flaska. Den sitter

fast p.g.a. trykket. Ikke bruk verktøy! Les veiledningen nedenfor:

Skru igjen bryteren på flaska

Sett EasyPulse5 på 2L/min kontinuerlig flow

Da hører man at flaska tømmer seg for gass. Vent til det blir

stille, sett innstillingen på 0, og skru av EasyPuls5. Den skal nå sitte løst.

Fulle flasker har en engangs plastforsegling over koblingen. Ta av denne, og

skru fast EasyPulse5 på den nye flaska. Ikke bruk makt!

Åpne bryteren på den nye flaska og sjekk at systemet er tett. Er det lekkasje

kan det være slitt pakning inne i koblingen på EasyPuls5. Denne pakningen

kalles o-ring, og kan bestilles hos Reko på tlf:74170159 Eller med.tekn.avd.

St.Olavs Hospital tlf. 72576300

Hvor lenge varer en flaske?

Med en dosering på 2L/min på besparer varer en flaske ca. 8 timer, litt avhengig av

pustefrekvens. Til sammenligning tømmes flaska på under to timer på 2L/min

kontinuerlig flow.

Bestilling av flasker:

En del brukere har fast bestilling på et visst antall flasker hver uke, andre ringer dagen

før leveranse på tlf: 74170159 for å bestille riktig antall. Reko as. på Steinkjer kjører

ut O2 hver tirsdag til hele Værnesregion.


Side

91

Å leve med KOLS

6.4. KONSENTRATOR MED FLASKEFYLLING

Konsentratorer som fyller bærbare flasker har eksistert på markedet en tid, men det

er fortsatt få som bruker dem. De er svært kostbare i innkjøp. Det finnes flere

løsninger, men her vises den som oftest brukes her i regionen, Homefill ll, brukt på en

Platinum konsentrator.

Hvem får konsentrator med flaskefylling?

Utstyret egner seg best for brukere med stort behov for bærbart utstyr. Hvis de i

tillegg bor langt fra sentrum eller ferdselsårer så blir transportutgiftene for ordinære

flaskeleveranser høye.

Det settes krav til at brukeren må være klar og orientert. Han må greie å håndtere

teknikken, og han må kunne planlegge slik at han alltid har fulle flasker.

Homefill II

Homefill ii er en kompressor som plasseres oppå

konsentratoren. Konsentratoren står på og kan gi

oksygen til brukeren på vanlig måte under fylling.

Brukeren prioriteres, men det garanteres også for

oksygenkonsentrasjon over 90% i flaskene.

Konsentratoren som brukes er gjerne en Platinum. Den kan gi flow opp til 9L/min.

Også andre typer kan brukes.


Konsentrator med Homfill II - kompressor

Av- og på- knapp, samt lystavle

som indikerer hvor langt

fyllingen har kommet.

Flowinnstilling for

oksygen rett fra

konsentratoren

gjøres med

kulemanometer.

Kula skal ligge midt

på streken for

forordnet

dosering.

Side

92

Å leve med KOLS

Tilkobling / frakobling

Tilkoblingsventilen på

Homefill har en bevegelig

krage. Ved tilkobling trykkes

kragen ned, og flaskeventilen

føres på plass. Kragen løftes

så opp igjen til man hører et

klikk, og flasken er tilkoblet.

Fyllingen startes ved å slå på

av- og på- knappen.

Ved frakobling er det samme

prosedyre. Slå av av- og på-

knappen. Kragen trykkes

ned, og ventilen på flasken

er frigjort.

Ventilen på Homefill skal være

tildekket av et medfølgende

beskyttelsesdeksel når den ikke

er i bruk!

Av- og på- knapp for

konsentratoren


Varighet på flaskene

Bærbare flasker

Side

93

Å leve med KOLS

Det finnes flasker i forskjellige størrelser, og med eller uten

besparer (spareventil). En besparer vil si at det frigjøres en

dose med oksygen på hvert innpust, trigget av undertrykk i

nesekateteret. Flasken tømmes altså ikke kontinuerlig.

Flasken på bildet har besparer og integrert regulator. Man

vrir på den øverste halvdelen av det blå hjulet til forordnet

dosering.

Det finnes både veske og ryggsekk til å bære flaskene i

Flaske med besparer, flow i liter/minutt og varighet i timer

Flaskestørrelse 1 2 3 4 5 Kontinuerlig fylletid

L/min L/min L/min L/min L/min (2 L/min)

1 L flaske 9,3t 5,9t 4,5t 3,6t 3,0t 1 t 20min 1 t

20min

1,4 L flaske 11,9t 7,6t 5,7t 4,6t 3,9t 1t 40min 1t

40min

1,7 L flaske 14,3t 9,1t 6,9t 5,6t 4,7t 2t 5min 2t 5min

Flaske med kontinuerlig flow (uten besparer), flow i liter/minutt og varighet i timer

Flaskestørrelse 0,5 1 2 3

L/min L/min L/min L/min

1,7 L flaske 8t 4t 2t 1t

20min

4 5 6 Fylletid

L/min L/min L/min

1t 50min 40min 2t

5min


6.5. FLYTENDE OKSYGEN

Side

94

Å leve med KOLS

Flytende O2 holder kokepunktet for O2, som er 183C. Da holdes O2 flytende, men

står og koker. Det fordamper/omdannes til gass hele tiden, og det er den

fordampede gassen som til en hver tid utnyttes til medisinsk bruk.

Utstyr

Flytende O2 fylles på store tanker som kjøres hjem

til brukeren en gang i uka. Brukeren kan da koble

langslange rett på tanken, eller selv fylle en bærbar

"termos" fra tanken.

En 31 liters tank varer ca. en uke på 2L/min og bruk

i 18 timer/døgn.

Foran på bildet ser vi bærbare termoser i forskjellige størrelser. De er relativt tunge,

og kan evt. brukes i trillebag.

Bærbart

De nyeste utgavene av bærbare termoser har

besparerfunksjon, og varer mye lenger. Den minste

av de på bildet heter Spirit 300 og varer på 2L/min 7

- 9 timer. Den veier når den er full nesten 2kg. De

fleste greier å bære den med skulderreim eller i

ryggsekk.


Besparerfunksjon

Side

95

Å leve med KOLS

Besparerfunksjon betyr at det registreres et undertrykk i nesekateteret hver gang

brukeren begynner på et innpust. Da frigjøres en dose O2 som passer til et innpust.

Det frigjøres ikke mer O2 før neste innpust begynner. Dette er en svært besparende

løsning, som gjør at en liten termos kan vare i flere timer.

Ikke alle greier å bruke utstyr med besparerfunksjon. Det kan skyldes at de puster for

overflatisk, eller med åpen munn. Noen er også rett og slett tett i nesen. For disse kan

termoser uten besparer være en løsning for å få noe bærbart.

Hvem bruker flytende O2?

Flytende O2 er dyrt å drifte. Gassen er flyktig, og uavhengig av om man bruker mye

eller lite O2 så tømmes tanken ubønnhørlig p.g.a. fordamping. Det er videre litt større

risiko forbundet med brann når man har en stor oksygentank stående hjemme. Det er

derfor ikke hvem som helst som utstyres med dette systemet. Flytende O2 fungerer

bra for:

Aktive brukere, som har stort behov for bærbart utstyr. F.eks. hvis man er i

jobb, går på skole e.l.

Fortrinnsvis brukere med høye doser.

Rullestolbrukere, som sliter med å håndtere lang slange i en liten leilighet. De

kan fortløpende fylle en bærbar termos og henge den på rullestolen.


Fylling av bærbar termos

Side

96

Å leve med KOLS

Å fylle en termos fra tanken må nesten læres i praksis. Vi prøver oss likevel på en

kortbeskrivelse.

På toppen av tanken er det en fordypning lik

bunnen i termosen. (Litt dårlig passform for Spirit som

er polstret). Fjern beskyttelseshetten på ventilen på

tanken.

Press termosen ned på ventilen

Åpne termosen for fylling, med en hendel som

slås over.

Det bråker nå ganske kraftig

Fyll i ca. 20 sek, slå tilbake hendelen på

termosen og løft den opp.

OBS: ventilene på både termos og tank er nå så kalde at man ved berøring får

forfrysningsskader.

Vent 20 sek. (dette for å unngå fastfrysing)

Sett på termosen på nytt, og slå over hendelen.

Fyll til lyden forandrer seg og det ryker. Da er termosen full.

Slå tilbake hendelen og løft opp termosen.

Det kan skje at termosen fryser fast i tanken under fylling. Da må man bare sørge for

å lukke fyllingen med hendelen på termosen, og vente til det tiner. Ikke prøv å varme

opp!

Det finnes også tanker og termoser med sidefylling. Disse gjør det mulig å fylle

termosen sittende i rullestol, og med lite kraft. Fyllingsprosedyren er ganske spesiell,

og må læres i praksis der det er aktuelt.


7.0. SAT-MÅLER, PEF-MÅLER, MINI-PEP

Sat-måler/ pulsoksymeter

Side

97

Å leve med KOLS

Oksygenmetning er et uttrykk for hvor stor del av de røde blodlegemes kapasitet for

å binde oksygen som faktisk er brukt. 100% er derfor maksimal oksygenmetning, 95-

100% regnes som normalt. Oksygenmetningen alene sier ikke noe om mengden

oksygen i blodet. Har man lite hemoglobin (anemi) kan man ha 100% metning og lav

oksygenmengde.

Under sykdom, eller ved apneer, kan oksygenmetningen i blodet synke. Hva som er

normalt for den enkelte pasient kan variere. Hvis det skal være noen hensikt i å måle

SpO2 på pasienter bør vi vite hva de ligger på til vanlig, og hva som er akseptable

verdier for de. En KOLS pasient kan ha en normal SpO2 på for eksempel ned mot 90%

uten at det er noe galt for han.

SpO2, oksygenmetning (O2 %).

Her brukes oksymetri målt gjennom huden (transkutant). Målingen

må gjøres på kroppsdeler der det subkutane

blodet er arterielt, dvs. der det – normalt - foregår

en rask kapillærpassasje. Det vil i praksis si

i fingertuppene, tær og øreflipp.

Transducer festes vanligvis på en fingertupp

og apparatet viser da kontinuerlig vevets

oksygenmetning i prosent.

Ved adekvat lokal sirkulasjon tilsvarer denne arterielt blod.

Fordi blodforsyningen kommer støtvis, registrerer

måleren også hjertefrekvensen.

Dersom hjertefrekvensen ikke angis likt med skopet, tyder

dette på at den lokale sirkulasjonen kan være

nedsatt og da vil også O2 målingene være upålitelige.

Det er ikke uvanlig at O2 metningen kan være feil, for eksempel ved sjokktilstander.


Peakflowmeter/ PEF – måler:

Side

98

Å leve med KOLS

Peakflowmeter brukes til å måle lungefunksjonen og er spesielt godt egnet til å

registrere endringer i lungefunksjonen.

Det kreves litt trening for å lære seg å gjøre en pålitelig

peakflow. For å få den mest mulig pålitelig, er det viktig å ta

tre målinger etter hverandre hver gang en måler. Alle

resultatene skal noteres ned.

Instruksjon:

1. Stil målerpilen på 0 (nederst på skalaen, nermest munnstykket. )

2. Ta et dypt åndedrag, sett PEF-måleren til munnen, leppene skal tette godt om

munnstykket og fingrene må ikke berøre måleskalaen. Hold apparatet i

vannrett stilling.

3. Blås ut så kraftig du bare greier, et kort kraftig utpust ikke langsom utpusting

over tid.

4. Pilen viser nå din peakflow. Les av tallet som står der og noter det ned.

5. Gjenta målingen to ganger til. Noter ned alle tre resultatene.

Peakflow brukes hovedsakelig for diagnostisering av

astma, til å kontrollere effekten av astmamedisin og som

en viktig del av selvstyreplan for behandling av astma.


Mini-PEP

- er et hjelpemiddel for slimløsning i lungene.

Side

99

Å leve med KOLS

mini-PEP er et veldokumentert prinsipp til forebygging og behandling av

slimproblemer hos pasienter med akutte eller kroniske lidelser. Når man puster ut

mot en motstand (nippel) og får et ekspiratorisk

overtrykk (PEP), åpnes noen kanaler i lungene.

Så kan man ved hjelp av en såkalt

”støteteknikk” og hosting få opp slim fra

lungene.

Montering Hold T-stykket med ”System 22”-logoen mot deg. Sett ventilen inn på Tstykkets

venstre side og munnstykket på T-stykkets høyre side, se tegning.

Rengjøring mini-PEP demonteres og rengjøres i mildt såpevann etter bruk. Systemet

bør ikke kokes og er beregnet for enpasients bruk. Før bruk må man påse at alle deler

er hele og uten sprekker. Dersom membranen på enveisventilen er deformert, må

enveisventilen byttes.

mini-PEP system Et komplett system består av flere komponenter som kan kjøpes

enkeltvis


8.0. C-PAP/V-PAP-BEHANDLING

Side

100

Å leve med KOLS

Den vanligste årsaken til hjemmebehandling med forskjellige utgaver av C-PAP eller

V-PAP er søvnapnè. Noen brukere kan ha nevrologiske lidelser eller poliosequler som

etter mange år har utviklet seg til en respirasjonssvikt, og/eller søvnapnè. Det er også

noen ytterst få brukere med alvorlig KOLS eller astma som har V-PAP.

8.1. HVA ER C-PAP

C-PAP står for Continues positive airway pressure. Behandlingen består i at man får

en maske som sitter tett over nese, eller i noen tilfeller nese og munn. Maska er

forbundet med C-PAP-apparatet med en tykk slange. Apparatet gir så et

forhåndsinnstilt kontinuerlig trykk, som skal motvirke sammenfall av luftveiene mens

man sover. Det oppleves ikke tungt å puste mot dette trykket. C-PAP-apparatet blir

stadig mer stillegående, men de durer fortsatt noe. De fleste venner seg greit til å

sove med både maske og støy.

REMstar er en hyppig brukt CPAPmaskin,

men det finnes flere typer.


8.2. HVA ER V-PAP

Side

101

Å leve med KOLS

V-PAP er et registrert varemerke, og erstatter den eldre Bi-PAPen. V-en står for nye

innstillingsmuligheter og har ingen praktisk betydning. Bi-PAP står for Bi-level positive

airway pressure.

Maska og slangen er de samme som for

CPAP, men apparatet gir to vekslende,

forhåndsinnstilte trykk. Det betyr at man

får et høyere trykk på innpust enn på

utpust.

Forskjellen i de to trykkene kalles ventilasjonsstøtte, og det er nettopp det V-PAPen

gir, ventilasjonsstøtte. Hvis man ikke har den nødvendige "driven" til regelmessig

respirasjon vil apparatet ta over i et forhåndsinnstilt pustemønster. V-PAP er altså en

slags respirator, bare på maske.

Fukter til VPAP.

Dersom brukeren har fukting vil fronten på

VPAPen være byttet ut med denne fukteren. Det

er bare selve fuktekammeret som tas av og

vaskes.


8.3. MASKER

Side

102

Å leve med KOLS

Til CPAP brukes oftest nesemaske. Den dekker bare nesen, og hvis man åpner

munnen mens apparatet står på får man kraftig "gjennomtrekk". Det kjennes

ubehagelig, og vil medføre at man automatisk lukker munnen igjen. Derfor fungerer

det godt med bare nesemaske for de fleste med søvnapnoe.

Noen blir liggende med åpen munn når de sovner, tross "gjennomtrekk" Da kan det i

sjeldne tilfeller fungere med en hakestropp til nesemasken, men løsningen blir oftest

helmaske. Den dekker både nese og munn. Til VPAP viser det seg ofte nødvendig

med helmaske.


Side

103

Å leve med KOLS

Brukerne er opplært, og kan ofte håndtere apparatet og vedlikeholdet selv, men av

og til må vi helsepersonell hjelpe til.

Vedlikeholdsrutiner i brukerens hjem:

Maska demonteres og vaskes i Zalo-vann hver dag. Skylles godt, lufttørkes, og

settes sammen igjen.

Slangen vaskes i Zalo-vann en gang i uka. Skylles godt og henges til tørk med

begge endene hengende ned.

Fukteren demonteres og vaskes i Zalo-vann hver dag. Skylles godt, lufttørkes

og settes sammen igjen.

Fylles med vann fra springen til påmerket linje.


Vedlikeholdsrutiner i institusjon:

Side

104

Å leve med KOLS

Det gjelder litt andre rutiner i en institusjon enn hjemme hos pasienten. Det kan være

behov for å forklare det for pasienten, som har fått grundig opplæring i hvordan han

skal gjøre det hjemme.

Maska demonteres og vaskes i Zalo-vann hver dag. Skylles godt, lufttørkes, og

settes sammen igjen.

en gang i uka legges den demonterte maska i Virkon. Skylles godt, lufttørkes og

settes sammen igjen.

Slangen vaskes i Zalo-vann en gang i uka. Skylles godt og henges til tørk med

begge endene hengende ned.

Fukteren demonteres og vaskes i Zalo-vann hver dag. Skylles godt, lufttørkes

og settes sammen igjen.

En gang i uka legges den demonterte fukteren i Virkon. Skylles godt, lufttørkes

og settes sammen igjen.

Fylles med sterilt vann til påmerket linje. Bruk aldri NaCl.

Ta en tetthetssjekk når alt er koblet sammen igjen. Start maskinen og hold for

slangen, evt masken hvis man greier å holde den tett. Hvis det da går alarm på

lekkasje er det noe som ikke stemmer. Et tips på V-PAPen er at silikonmembranen

som ligger nedi fukteren kan ligge litt skjevt.


9.0. ERNÆRING

Side

105

Å leve med KOLS

Mange asmatikere/kols pasienter har lett for å

legge på seg tidlig i sykdomsforløpet, eller er lett

overvektig når de får diagnosen. Dette skyldes

ofte at de pga tungpusthet er lite fysisk aktiv og

/ eller fordi de går på

kortisontabletter(steroider). Er du overvektig og

har fått diagnosen KOLS er det viktig å prøve å

gå ned i vekt. For å få til det er det lurt å spise mange små måltider hver dag. Det

anbefales fem til seks måltider i løpet av dagen, fordelt på fire hovedmåltider og ett

til to mellommåltider. Unngå å spise mellom måltidene.

Et slikt måltidsmønster virker appetittregulerende og fører til at du ikke overspiser. I

tilegg gir små, hyppige og sunne måltider et mer variert kosthold noe som igjen fører

til et bedre opptak av næringsstoffer og bedre fordøyelse.

Ernæring til KOLS pasienten er et viktig fokusområde. KOLS pasienter som har

kommet langt i sykdomsforløpet bruker mye energi på å puste og trenger dermed

mer kalorier enn folk flest. Spesielt i dårlige perioder er

dette veldig viktig.

Det at de strever med pusten påvirker også deres evne til

å få i seg nok mat, slik at det er viktig at maten de spiser

har høy kaloritetthet/energitetthet, og at de spiser små

hyppig måltider. Mat med høy energitetthet er gjerne mat med et høyt protein- og

fettinnhold. I

dårlige perioder opplever KOLS pasienten at det er vanskelig å få i seg mat som må

tygges/bearbeides mye. Det kan være brødskive, frukt, grønnsaker, kjøtt og lignende.

Da er det viktig å tenke litt alternativt å finne på mat som er lett spist men som

allikevel har et høyt energi/næringsinnhold. Hos KOLS pasientene kan

middagsombringing være et viktig tiltak for å sikre god ernæring, spesielt hvis de bor

alene.

Fett gir mer enn dobbelt så mye energi som både protein

og karbohydrater. Eksempler på energitett mat er

meieriprodukter som smør, rømme, helmelk, fløte, helfete

oster, sauser og dressinger. Noe av fettet bør også komme

fra matvarer med umettet fett som oljer og fet fisk.


Side

106

Å leve med KOLS

Tilskudd, det kan være vanskelig å få i seg nok proteiner slik at noen kan ha nytte av å

bruke et proteinrikt kosttilskudd som kan kjøpes på apoteket. Det

kan også være lurt å ta et multivitaminpreparat daglig som

supplement til kostholdet. A- og C-vitaminer er særlig viktige for

slimhinnene. Daglig inntak av tran gir både A- og D-vitamin, samt

umettede fettsyrer som er gunstig for hjerte og blodkar. Et godt

kosthold med nok vitaminer og mineraler er også viktig for å

forebygge infeksjoner.

Spis fargerikt, frukt og grønnsaker er en veldig viktig del av kostholdet. Hver dag bør

vi minst spise tre grønnsaker og to

frukter, aller helst mer. Frukt og

grønnsaker gir oss vitaminer og

næringsstoffer som kroppen trenger

og de er med på å beskytte mot

forskjellige sykdommer. De

inneholder også fiber som er med

på å regulere fordøyelsen. Anbefalt

mengde kostfiber til voksne er 25-35 gram pr. dag.

Drikk nok vann, kroppen vår er avhengig av vann. Vann er nødvendig for at kroppen

skal suge opp næringsstoffer og transportere disse til

cellene. Kroppen trenger to til tre liter væske per dag. En del

dekkes av kosten, resten må vi drikke. Det er anbefalt at en

drikker en til to liter vann hver dag. For KOLS pasienter er det

viktig med rikelig væske slik at slimet i lungene holder seg

mest mulig tyntflytende.

Har de problemer med å få i deg nok mat og energi kan det

være lurt å vente med å drikke til etter at de har spist, slik at en ikke fyller opp

magen.


Side

107

Å leve med KOLS

Ernæringstilskudd, når dårlige kols pasienter har en dårlig periode har de ofte store

problemer med å få i seg nok mat og nok energi til å dekke kroppens behov. I slike

perioder kan de ha stor nytte av næringstilsudd i form av for eksempel,

næringsdrikker, puddinger og pulver. Det finnes mange forskjellige typer av

næringstilskudd, både fast og flytende og de kan ha tilsettinger og berikelse. Hva som

er best og hvilken sort pasienten skal ha gjøres av lege, ernæringsfysiolog eller man

kan få god veiledning på apoteket.

KOLS pasienter har ikke KRAV på å få dekt slike utgifter, men det KAN ytes stønad til

det hvis pasienten oppfyller visse kriterier i forhold til Folketrygdloven § 5-14, hjemlet

i rundskriv § 6.1, 6.2, 6.3, 6.4.

Det er Helsedirektoratet eller det organ helsedirektoratet bestemmer ( NAV/ HELFO)

som avgjør om de får stønad til det.

For å få dekt utgifter til ernæringstilskudd MÅ søknaden komme fra en spesialist i

lungesykdommer, som bekrefter grunndiagnosen og behovet for å gi næringstilskudd.

Og den må inneholde opplysninger om at pasienten faktisk er underernært. Høyde og

vekt eller BMI må være angitt, og gi en BMI < 20. .

Rundskriv § 6. Stønad kan gis på følgende indikasjoner:

Punkt 1 Sykelige prosesser som affiserer munn, svelg og spiserør og som hindrer tilførsel av

vanlig mat.

Sykelige prosesser som affiserer mage eller tarm og som hindre opptak av viktige

næringsstoffer.

Stoffskiftesykdom. (Metabolsk sykdom)

Behandlingsrefraktær epilepsi.

Punkt 2 Laktose-, melkeprotein-intoleranse/-allergi hos barn under 10 år.

Punkt 3 Fenylketonuri (Føllings sykdom)

Punkt 4 Kreft/immunsvikt eller annen sykdom som medfører så sterk svekkelse at

næringstilskudd er påkrevd.

Her kan du finne informasjon om dekking av næringsmidler:

http://www.helfo.no/privatperson/dekning-av-helseutgifter/andrerefusjonsomrader/Sider/neringsmidler.aspx


Ulike typer næringsdrikker

Fullverdige næringsdrikker.

Fullverdige næringsdrikker inneholder alle

næringsstoffene kroppen trenger i anbefalte

mengder. Fullverdige næringsdrikker kan brukes

som eneste form for ernæring, men kan også

brukes som tillegg til vanlig kost. En fullverdig

næringsdrikk med fiber inneholder vanligvis like

mye næringsstoffer som 2 skiver grovt brød med

smør og pålegg, i tillegg til en multivitamin

tablett.

Ikke-fullverdige næringsdrikker (tilskudd).

Side

108

Å leve med KOLS

Næringsdrikker som ikke inneholder alle næringsstoffene i anbefalte mengder kalles

ofte for tilskudd eller ikke-fullverdige næringsdrikker. Disse næringsdrikkene er

beregnet som tilleggsmåltider.

Ikke-fullverdige næringsdrikker kan også inneholde mer eller mindre enn anbefalt

mengde av et næringsstoff, fordi de er laget for bruk i spesielle tilfeller. De kalles da

ofte for spesifikke næringsdrikker.

Hvor mange næringsdrikker trenger man daglig?

Næringsdrikker i tillegg til vanlig mat: Som tilskudd til vanlig mat regnes 1 - 2

enheter per dag for å være tilstrekkelig for å vedlikeholde vekten, avhengig av

kaloriinnholdet i næringsdrikken og hva man spiser av vanlig mat. For å øke

vekten trenger man vanligvis 2-3 enheter.

Næringsdrikker som eneste næringskilde: Dersom man ikke spiser noe mat,

vil vanligvis 6-7 enheter med fullverdige næringsdrikker dekke behovet for en

voksen person.


Oppbevaring og holdbarhet

Side

109

Å leve med KOLS

Næringsdrikkene kan lagres i romtemperatur dersom de ikke er åpnet. Etter åpning

er de fleste næringsdrikkene holdbare i 24 timer i kjøleskap.

Serveringstips.

De fleste næringsdrikkene smaker best kalde

De saftbaserte næringsdrikkene kan fryses og spises som sorbetis

Næringsdrikkene kan også brukes i smoodies eller blandes med kaffe eller

annet drikke som passer

Næringsdrikker med vaniljesmak kan brukes som

vaniljesaus på desserter

De fleste melkebaserte næringsdrikkene kan varmes

(ikke kokes)

Næringsdrikkene blir mer fristende dersom du for

eksempel heller de opp i et høyt glass og pynter med

isbiter, frukt og bær.

Tips:

Regelmessige og små måltider gir:

- Jevn tilførsel av energi

- Stabilt blodsukker

- Redusert sultfølelse

- Bedre forbrenning

- Forebygger småspising


Hvordan få det til?

Spise faste måltider hver dag, f.eks.

- Frokost

- Mellommåltid

- Lunsj

- Mellommåltid

- Middag

Tips til planlegging:

- Kveldsmat

Side

110

Å leve med KOLS

- Lag ukeplan for måltidene og bruk dem som innkjøpsliste

- Ha råvarene klare når du kommer hjem

- Ikke gjør innkjøp når du er sulten

- Drikk vann og spis et mellommåltid rett før du går hjem fra jobb

Bruk rutiner som passer, men en viktig huskeregel er at det ikke bør gå mer enn tre til

fire timer mellom hvert måltid. Mellom kveldsmat og frokost bør det ikke være mer

enn 12 timer. Og hvis formen ikke er helt bra kan noen av måltidene erstattes av

næringsdrikker, puddinger ol.


BMI-verdier

Side

111

Å leve med KOLS

Body Mass Index (BMI) (eller kroppsmasseindeks) er en formel som indikerer om en

person er over- eller undervektig eller har normal vekt. Formelen er ikke helt eksakt.

BMI-verdien for kroppsbyggere og personer med tung benbygning kan ha en BMI

verdi på over 25 uten å være overvektige. BMI skiller heller ikke mellom kroppsfett og

muskler. For å få en helt korrekt indikasjon måles fettinnholdet i blodet.

Formel

Formelen for å regne ut BMI er:

Eksempel

=

BMI Vektklasse

30 Fedme

35-39,9 Fedme, klasse II

>40 Fedme, klasse III


10.0. REHABILITERING

Side

112

Å leve med KOLS

For pasienter med KOLS er det viktig at helhetlige, tverrfaglige og individuelt

tilpassede rehabiliteringstiltak blir satt i verk tidlig i sykdomsforløpet. Vellykket

behandling og rehabilitering av KOLS-pasienter har vist seg å føre til færre

akuttinnleggelser i sykehus. Målet med lungerehabilitering er å gi pasienten økt

mestringsfølelse over egne symptomer. Mange ulike tiltak kan bidra til dette, blant

annet trening, informasjon, deltagelse i selvhjelpsgrupper etc. Dette kapitlet vil ta for

seg fysisk aktivitet som en del av lungerehabiliteringen, samt noen praktiske tips det

kan være nyttig å ha i bakhodet i møte med pasienten.

10.1. FYSISK AKTIVITET

Mange pasienter med KOLS kommer inn i en ond sirkel der en gradvis blir mer og mer

inaktiv. Dårlig lungefunksjon invalidiserer gradvis pasienten, og på grunn av dette blir

pasientens inaktivitet mer og mer dominerende. Dette øker dyspnoen og pasientens

angst for ikke å mestre situasjonen. De fysiologiske endringene KOLS medfører og

inaktiviteten fører til nedsatt muskelstyrke og utholdenhet. Den fysiske treningen har

til hensikt å bryte denne sirkelen ved at økt muskelstyrke generelt antas å medføre

en økning i aktivitetsnivået og en bedret fysisk utholdenhet betyr at en kan utføre et

større fysisk arbeid med mindre oksygenforbruk og dermed redusere dyspnoen.

Personer med redusert toleranse for aktivitet, uttalt dyspnoe, fatigue og/eller

vanskeligheter med å utføre ADL-aktiviteter bør trene regelmessig. Det er viktig at

trening bør opprettholdes med tanke på sekretmobilisering og tidlig mobilisering selv

under perioder med eksaserbasjoner. Treningen bør tilpasses sykdomstilstanden hos

den enkelte. Alle personer med KOLS kan trene uavhengig av alder og sykdommens

alvorlighetsgrad. Treningen bør være allsidig og bestå av både utholdenhets- , styrke-

og bevegelighetstrening.


10.1.1. UTHOLDENHETSTRENING

Side

113

Å leve med KOLS

Utholdenhetstrening fører til økt fysisk kapasitet og redusert dyspnoe. Dette skyldes

økt kardiovaskulær funksjon med blant annet økt oksygenopptak og redusert

ventilasjon, hjertfrekvens, laktatnivå og dynamisk hyperinflasjon ved tilsvarende

belastning. I skjelettmuskulatur ser en økt kapillærtetthet, kapasitet av oksidative

enzymer og antall type I/IIa fibre, samt bedret oksygenekstraksjon i muskulatur.

10.1.2. STYRKETRENING

Treningen bør inneholde øvelser for både under- og overkropp, med hovedvekt på

muskulatur som benyttes ved forflytning. Hver øvelse bør utføres 5-10 ganger og

gjentas i to til fire serier med en intensitet på 70-95 % av 1 RM (1 repetisjon

maksimum, dvs. den maksimale motstanden en kan overvinne en gang i en

bevegelsesfunksjon). Det bør legges inn en hvileperiode på ett til tre minutter mellom

hvert sett. Ved bruk av kroppsvekt som belastning, kan treningen skje daglig, men

ved høyere intensitet (mer enn 70-85 % av 1 RM) bør treningen skje 2-3 ganger i uken

(Aktivitetshåndboken, 2008).

10.1.3. BEVEGELIGHETSTRENING

Dette bør omfatte øvelser for nakke, skuldre og bryst, og kan være en passende

avslutning i hver treningsøkt (Aktivitetshåndboken, 2008).


10.2. PRAKTISKE TIPS

10.2.1 STILLINGER

Side

114

Å leve med KOLS

God hvilestilling er viktig for å oppnå hensiktsmessig pustemønster, redusere

pustearbeidet og gjøre pasienten i stand til å slappe av i skulderbuen og slippe pusten

ned i mellomgolvet.

Slike stillinger bør gi lunger og brystkasse optimale muligheter til å utvide seg.

Nedsunket, sittende stilling i seng er noe vi ofte ser. Dette kan føre til dårlige

arbeidsforhold for lungene der vi får redusert lungevolum og økt pustearbeid på

grunn av liten plass til utvidelse av lunger og brystkasse.

Dersom pasienten forteller at det kommer opp mye slim nattestid, særlig når

han/hun ligger på en side kan dette si noen om hvor slimet sitter og en kan utnytte

dette for å løsne/flytte slim. Ved sideleie ventilerer en best den lungen som er

nederst og drenerer fra den øverste. Veksle mellom å ligge på høyre og venstre side.


Stå bredt og støtt deg mot

vinduskarmen. Ha gjerne vinduet

åpent

Hvilestillinger

Side

115

Å leve med KOLS

Hvil armene og panna


10.2.2 HOSTE

Side

116

Å leve med KOLS

Mange kvier seg for å starte hosting fordi de ikke greier å stoppe igjen. Det er derfor

viktig å lære seg effektive måter å stoppe hosten på dersom hosten er uproduktiv.

Det finnes ulike måter å gjøre dette på og hver og en må finne den metoden som

fungerer best for seg. Disse bør innlæres i gode faser. Eksempler kan være;

- små innpust og utpust, og sternalt respirasjonsleie (dvs. overflatisk

respirasjon der bare brystkassen beveger seg)

- langsom innpust gjennom nesen og utpust med periodevis leppebrems

- småhost med lukket munn

Det er viktig at du får bort seigt slim fra luftveiene. Det gjør

at det blir lettere å puste og risikoen for infeksjoner i

lungene blir mindre.

1. Ta et dypt innpust.

2. Støt ut luften akkurat som

når du lager dugg på et speil eller briller.

Unngå å hoste.

Mange pasienter opplever at de greier å få slimet nesten opp, men mangler

hostekraft til å få det helt opp. En kan da forsøke å gi pasienten manuell hostestøtte

ved å legge en hånd på brystbenet og en hånd mellom skulderbladene. Enkelte

foretrekker støtte på sidene nederst på brystkassen.

(Dette kapitelet er skrevet av fysioterapeut Kari Margrethe Lundgren)


Bevegelses- og avspenningsøvelser

1. Løft skuldrene opp mot ørene

samtidig som du puster inn.

Side

117

Å leve med KOLS

2. Hold litt.

3. Senk skuldrene samtidig som du

puster ut. Slapp av.

4. Gjenta


Bevegelses- og avspenningsøvelser

Side

118

Å leve med KOLS

Bøy kroppen til siden. Før samtidig armen

opp og over hodet når du puster inn og pust

ut når du tar armen ned igjen. Gjenta

vekselvis mot høyre og venstre side.

1. Sitt med rett rygg.

2. Bøy overkroppen langsomt

fremover. Slapp av i nakken.

3. Rett deg opp med krom rygg

samtidig som du puster inn.

4. Før armene bakover slik at

skulderbladene skyves mot

hverandre og du får god strekk

over brystkassen.

5. Slapp av.


Bøy hodet til den ene siden og hold

i noen sekunder. Gjenta til andre

siden.

Bevegelses- og avspenningsøvelser

Side

119

Å leve med KOLS

Vri hodet til siden. Hold noen

sekunder. Gjenta til andre siden.


Med god muskelstyrke i magen:

• Blir hostestøtet kraftigere.

• Letter utpust ved anstrengelse.

A. Ligg på ryggen med bøyde knær

og hele fotsålen på gulvet så nær

setet som mulig. Press korsryggen

mot gulvet. Bøy haken mot

brystkassen. Rull skuldrene og

hodet opp. Armene rett frem. Pust

ut når du kommer opp og pust inn

når du ruller ned.

Trening av magen:

Side

120

Å leve med KOLS

B. Samme stilling som A, men

denne gangen skal du vri høyre

skulder samtidig som du ruller opp

hodet. Skuldrene og armene

strekkes forbi venstre kne. Gjenta

vekselvis mot venstre og høyre side

flere ganger. Hvis du verker i

nakken når du ruller opp

overkroppen, kan du ligge som

over men bare presse korsryggen

ned i golvet. Hold i 10-20 sekunder,

slapp av og gjenta.


Øvelser for å styrke beina

Side

121

Å leve med KOLS

10 repetisjoner. 2 ganger daglig. Rolig tempo

Helbostad og medarb., Fysioterapeuten 2005


11.0. TELEFONLISTE

Side

122

Å leve med KOLS

Sentrale instanser Telefon

Lunge poliklinikk Sykehuset Levanger 74098000

Lunge poliklinikk St. Olavs Hospital 72827160

Regional enhet for behandlingshjelpemidler/ Medisinsk-teknisk avd. St. Olavs Hospital

(Ved tekniske spørsmål, bestille forbruksmateriell)

72576300

Reko as. (Transport av oksygen og forbruksmateriell) 74170159

Værnesregionen DMS 74832362/3

Ressurspersoner i Værnesregion e-post-addresse Tlf. jobb

Tone Skjervold Sæther

Halsen sone Stjørdal kommune

Heidi Hjelsvold Bjørgvik

Værnesregionen DMS

Merete Horten

Værnesregionen DMS

Stine Slørdal

Halsen sykehjem, Stjørdal

kommune

Sissel Viken

Lånke sone Stjørdal kommune

Grete Arnstad

Skatval sone Stjørdal kommune

Eva Kringen

Hegra sone Stjørdal kommune

Tone.Skjervold.Saether@stjordal.kommune.no 74804312

Heidi.Hjelsvold.Bjorgvik@varnesregionen.no 74832362/3

Merete.Horten@varnesregion.no 74832362/3

Stine.Slordal@stjordal.kommune.no 74804450

Sissel.Viken@stjordal.kommune.no

74829890

Grete.Arnstad@stjordal.kommune.no 74833030

Eva.Kringen@stjordal.kommune.no 74833150


Arve Stoum

Oppfølgingstjenesten Stjørdal

kommune

Berit Sætnan Hoås

Selbu kommune

Tone I Melan

Selbu kommune

Terje Dahl

Meråker kommune

Wanja Brandsfjell

Tydal kommune

Liv Kjersti Ekker

Tydal kommune

Kari Lundgren

fysioterapeut Stjørdal kommune

Side

123

Å leve med KOLS

Arve.Stoum@stjordal.kommune.no 74804455

Berit.Sætnan.Hoas@selbu.kommune.no 73816700

(sentralbord)

Tone.Iren.Melan@selbu.kommune.no 73816700

(sentralbord)

Terje.Dahl@meraker.kommune.no 74813200

(sentralbord)

Wanja.Brandsfjell@tydal.kommune.no 73815900

(sentralbord)

Liv.Kirsti.Ekker@tydal.kommune.no 73815900

(sentralbord)

kari.margrethe.lundgren@stjordal.kommune.no 74804422


12.0. KILDER

Side

124

Å leve med KOLS

Veileder til diagnose, behandling og forebygging av KOLS. Den norske legeforening

Norsk forening for lungemedisin (lunge.no) "Retningslinjer for obstruktive

lungesykdommer" tilpasset av Ove Fondenes etter retningslinjer i medisinsk

metodebok Haukeland sykehus, utarbeidet av Lars Fjellbirkeland, Ove

Fondenes og Sverre Sørenson

Nasjonal strategi for KOLS-området 2006-2011, Helse- og omsorgsdepartementet

2006

Veileder i habilitering og rehabilitering av mennesker med lungesykdommer. Statens

helsetilsyn 2000

Hallbjørg Almås(red.) Klinisk sykepleie 1992

Global initiative for cronic obstructive lunge disease. (goldcopd.com)

LHL Glittreklinikken (lhl.no/glittreklinikken)

Den norske legeforening (legeforeningen.no)

Felleskatalogen på nett

Norsk helseinformatikk (nhi.no)

NAV (nav.no)

HELFO/Helseøkonomiforvaltningen (helfo.no)

Astra Zeneca (astrazeneca.no) (astmainfo.no)

GlaxoSmithKline (gsk.no)

Boehringer Ingelheim (boehringer-ingelheim.no)

ResMed (resmed.com)

Pfizer (pfizer.no)

Normed (normed.no)


Medinor (medinor.no)

PolarMed (polarmed.com)

Nutricia (Nutricia.no)

barnelegesenteret.com

AGA Linde Healthcare (linde-healthcare.no)

Regional enhet for behandlingshjelpemidler, St. Olavs Hospital

Reko as, Steinkjer

Folkehelseinstituttet (fhi.no)

Norsk forening for cystisk fibrose. (cfnorge.no)

Side

125

Å leve med KOLS

Norsk senter for cystisk fibrose NSCF Oslo universitetssykehus (ulleval.no)

Brosjyremateriell fra LHL

Danske Fysioterapeuters kliniske retningslinjer - Kronisk Obstruktiv Lungesygdom,

april 2007

Aktivitetshåndboken, Fysisk aktivitet i forebygging og behandling, Helsedirektoratet,

2008

More magazines by this user
Similar magazines