Her finner du oppslagsverket Å leve med KOLS - Stjørdal kommune

2.3. TILTAK VED FORVERRING
SKAPE RO
Side
40
Å leve med KOLS
Tungpusthet ledsages ofte av angst, og angsten kan gjerne forverre tungpusheten,
ved at man puster med mer hjelpemuskler enn nødvendig og slik forbruker verdifull
energi. Hvis vi som hjelpere går inn i pasientens angstspiral så vil hele situasjonen bli
vanskelig. Det er helt vesentlig å beholde roen.
Redusere pasientens angst. Å redusere pasientens angst kan virke som et
høyt mål, men man kan gjøre mye med små virkemiddel:
Tilstedeværelse. Sitt ned og signaliser at du har tid. Hvis pasienten er
dårlig kan du allikevel ikke gå fra ham før han enten er bedre eller får
annen hjelp, så det er ingen grunn til stress.
Vær rolig. Snakk rolig. Vis forståelse for at det kan koste en del energi å
svare på spørsmål. Ikke spør om alt mulig bare for å ha noe å snakke
om. Stillhet kan være både trygt og godt.
Berøring. Ikke alle syns det er greit med kroppskontakt, men de fleste
vil oppleve det som trygt. Stryke over ryggen, evt. holde i hånden, eller
la pasienten støtte seg inntil.
Hjelpe pasienten til å spare på kreftene. Når det er virkelig tungt så
koster alle gjøremål energi. Pasienten kan være vant til å greie mye selv, og
tenker ikke på å be om hjelp. Noen får en tendens til å skynde seg med alt
mulig når de er tungpustet, kanskje for å få det raskt overstått. Det kan være
alt fra stellsituasjon til det å gå over gulvet. Kanskje kan de bremses litt, og
oppfordres til å ta imot hjelp. Snakk med pasienten om å spare på kreftene.
Trening er bra når kroppen er i sin vante form, men ved en akutt forverring må
man ta det med ro.