Last ned - Innomed

innomed.no

Last ned - Innomed

w

Foto: Morguefile

KOLS

yrkesskadeerstatning, men tar høyde for direkte

kostnader knyttet til legehjelp og tap av produksjon.

Det vil, om man tar høyde for folketallet

og kronekursen, tilsvare omtrent fire

milliarder kroner i Norge – og dermed 600 millioner

kroner direkte knyttet til den arbeidsrelaterte

delen av sykdommen.

– Det viser at økt innsats knyttet til yrkesbetinget

kols også vil gi en stor økonomisk gevinst

for samfunnet, sier arbeidsmedisineren.

LUFTBLÆRER I KRISE • Som klinikksjef ved

lungeavdelingen på St. Olavs Hospital møter

Anne Hildur Henriksen ofte pasienter som har

kols. Og hun er klar i sin tale: Flere bør gjøre

som Arne: Røykeslutt, trening og et sunt kosthold

er det viktigste for å holde sykdommen i

sjakk. Selv om det finnes medisiner som lindrer

symptomene, er det ingen som kurerer den.

Henriksen forklarer at årsaken til pusteproblemene

som er så karakteristiske for kols, er

at lungene har fått en fysisk skade på grunn av

røyk eller skadelige partikler. Det ender med

en betennelsesliknende situasjon i slimhinnene

som kler luftveiene på innsiden.

Betennelsen øker blant annet slimproduksjonen,

og fordi flimmerhårene ødelegges ved

kols, blir ikke dette slimet transportert vekk,

men hoper seg opp og hindrer lufta i å strømme

som den skal. Samtidig gjør de kroniske

betennelsesforandringene at veggene i bronkier

og bronkioler fortykkes, og dermed mister

de sin elastisitet; fleksibiliteten lungene trenger

for å trekke seg sammen eller utvide seg etter

behov.

Men selve lungevevet brytes også ned:

– Lungeblærene ser nesten ut som drueklaser,

med små blærer med luft i. Det er i blod -

årene i veggene på disse blærene gassutvekslingen

skjer. Bretter man de ut, tilsvarer arealet

i lungene størrelsen på en halv tennisbane, forklarer

Henriksen.

Hos alvorlig syke kolspasienter er disse veggene

delvis brutt ned, slik at det blir flere store

blærer i stedet for mange små. Dermed reduseres

«tennisbanen» til et mye mindre areal, og

gassutvekslingen blir tilsvarende mindre.

OPPSIKTSVEKKENDE TRENINGSRESULTATER • At

lungevevet er skadd, er årsaken til at Arne og andre

med sykdommen har vanskelig for å trene

kondisjon. Men det er allikevel håp: Et forsker -

team ved NTNU har avdekket at pasientgruppen

har stor nytte av maksimal styrketrening.

Mange sigaretter – dårlig

kapasitet

■ Spirometri er en målemetode som avslører en persons

lungekapasitet. Pasienten fyller først lungene maksimalt

med luft, for deretter å blåse den ut så hurtig og kraftig

som mulig gjennom et måleapparat. For en som har langt

framskreden kols, vil lungene bare klare å blåse ut mindre

enn 50 prosent av det som er normalt for en person

med samme alder, høyde og kjønn.

36

gemini • nr. 5 • oktober 2007

For muskelmasse kan bygges og forbedres,

uten at man trener klassisk kondisjonstrening.

Øker man styrken i musklene, blir man mer utholdende,

og hverdagen blir lettere selv om

pusten er dårlig.

– Vi fant ut at det koster en kolspasient mer

krefter å gå, enn en frisk på samme hastighet.

De bruker mer energi, men har mindre av energien

på grunn av de svake musklene, kombinert

med at det fraktes lite oksygen ut til musklene

hos disse pasientene. Arbeidskapasiteten deres

blir altså dobbelt hemmet i forhold til hos friske,

forklarer professor Jan Hoff ved Institutt for

sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.

Derfor satte forskerne i gang med en studie

for å avdekke om tung trening av muskelgruppene

i bena til pasientene ville hjelpe dem.

Det viste seg å være riktig vei å gå – bokstavelig

talt. Etter bare åtte uker med femten minutters

trening tre ganger i uka med tung belastning, få

repetisjoner og høy intensitet, opplevde forsøkspersonene

i NTNUs testpanel en kraftig økning i

styrke og utholdenhet. Dette var nok til å normalisere

styrken og gangfunksjonen til pasientene.

Men det mest overraskende var kanskje at

styrketreningen også økte lungefunksjonen til

pasientene.

– Når man trener musklene i beina med

beinpress, maksimal belastning og fire repetisjoner,

er dette utrolig tungt. Det krever at

man stabiliserer kroppen, og det vil si at man

holder pusten mens man løfter. Da trenes også

respirasjonsmusklene! Det betyr at lunge -

kapasiteten faktisk forbedres gjennom slik

trening, påpeker Hoff.

Funnet var så oppsiktsvekkende at det ble

publisert i den anerkjente medisinske journalen

Medicine and Science in Sports and Exercise i

USA i mai i år.

– Innsatsen førte faktisk til at de som trente,

beveget seg fra å bli klassifisert som alvorlig

syke til å bli klassifisert som moderat syke av

kols, og det er svært gode nyheter for denne

pasientgruppen, sier professoren.

NY HJERTESAK FOR LUNGEPASIENTEN • Tilbake

i Leksvik er Arne Sæter ferdig med

dagens treningsøkt, og er så smått i ferd

med å planlegge helgen. Da skal han delta på

en konferanse i regi av FFO (Funksjons -

hemmedes Fellesorganisasjon). På programmet

står blant annet en debatt om offentlig

informasjon. Organisasjonen skal se på om

den informerer eller forvirrer.

Når det gjelder offentlig informasjon om

yrkesskadeerstatning, rettet mot kolspasientene,

synes den å være temmelig fraværende.

Men Arne har bestemt seg. Det er en sak han

vil sette seg inn i. Ikke på grunn av sin egen

situasjon, men fordi han så godt vet at han

ikke er alene om å betale en høy pris for dårlige

arbeidsforhold i yrkeslivet. ■

More magazines by this user
Similar magazines