Last ned - Innomed

w
Foto: Morguefile
KOLS
yrkesskadeerstatning, men tar høyde for direkte
kostnader knyttet til legehjelp og tap av produksjon.
Det vil, om man tar høyde for folketallet
og kronekursen, tilsvare omtrent fire
milliarder kroner i Norge – og dermed 600 millioner
kroner direkte knyttet til den arbeidsrelaterte
delen av sykdommen.
– Det viser at økt innsats knyttet til yrkesbetinget
kols også vil gi en stor økonomisk gevinst
for samfunnet, sier arbeidsmedisineren.
LUFTBLÆRER I KRISE • Som klinikksjef ved
lungeavdelingen på St. Olavs Hospital møter
Anne Hildur Henriksen ofte pasienter som har
kols. Og hun er klar i sin tale: Flere bør gjøre
som Arne: Røykeslutt, trening og et sunt kosthold
er det viktigste for å holde sykdommen i
sjakk. Selv om det finnes medisiner som lindrer
symptomene, er det ingen som kurerer den.
Henriksen forklarer at årsaken til pusteproblemene
som er så karakteristiske for kols, er
at lungene har fått en fysisk skade på grunn av
røyk eller skadelige partikler. Det ender med
en betennelsesliknende situasjon i slimhinnene
som kler luftveiene på innsiden.
Betennelsen øker blant annet slimproduksjonen,
og fordi flimmerhårene ødelegges ved
kols, blir ikke dette slimet transportert vekk,
men hoper seg opp og hindrer lufta i å strømme
som den skal. Samtidig gjør de kroniske
betennelsesforandringene at veggene i bronkier
og bronkioler fortykkes, og dermed mister
de sin elastisitet; fleksibiliteten lungene trenger
for å trekke seg sammen eller utvide seg etter
behov.
Men selve lungevevet brytes også ned:
– Lungeblærene ser nesten ut som drueklaser,
med små blærer med luft i. Det er i blod -
årene i veggene på disse blærene gassutvekslingen
skjer. Bretter man de ut, tilsvarer arealet
i lungene størrelsen på en halv tennisbane, forklarer
Henriksen.
Hos alvorlig syke kolspasienter er disse veggene
delvis brutt ned, slik at det blir flere store
blærer i stedet for mange små. Dermed reduseres
«tennisbanen» til et mye mindre areal, og
gassutvekslingen blir tilsvarende mindre.
OPPSIKTSVEKKENDE TRENINGSRESULTATER • At
lungevevet er skadd, er årsaken til at Arne og andre
med sykdommen har vanskelig for å trene
kondisjon. Men det er allikevel håp: Et forsker -
team ved NTNU har avdekket at pasientgruppen
har stor nytte av maksimal styrketrening.
Mange sigaretter – dårlig
kapasitet
■ Spirometri er en målemetode som avslører en persons
lungekapasitet. Pasienten fyller først lungene maksimalt
med luft, for deretter å blåse den ut så hurtig og kraftig
som mulig gjennom et måleapparat. For en som har langt
framskreden kols, vil lungene bare klare å blåse ut mindre
enn 50 prosent av det som er normalt for en person
med samme alder, høyde og kjønn.
36
gemini • nr. 5 • oktober 2007
For muskelmasse kan bygges og forbedres,
uten at man trener klassisk kondisjonstrening.
Øker man styrken i musklene, blir man mer utholdende,
og hverdagen blir lettere selv om
pusten er dårlig.
– Vi fant ut at det koster en kolspasient mer
krefter å gå, enn en frisk på samme hastighet.
De bruker mer energi, men har mindre av energien
på grunn av de svake musklene, kombinert
med at det fraktes lite oksygen ut til musklene
hos disse pasientene. Arbeidskapasiteten deres
blir altså dobbelt hemmet i forhold til hos friske,
forklarer professor Jan Hoff ved Institutt for
sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.
Derfor satte forskerne i gang med en studie
for å avdekke om tung trening av muskelgruppene
i bena til pasientene ville hjelpe dem.
Det viste seg å være riktig vei å gå – bokstavelig
talt. Etter bare åtte uker med femten minutters
trening tre ganger i uka med tung belastning, få
repetisjoner og høy intensitet, opplevde forsøkspersonene
i NTNUs testpanel en kraftig økning i
styrke og utholdenhet. Dette var nok til å normalisere
styrken og gangfunksjonen til pasientene.
Men det mest overraskende var kanskje at
styrketreningen også økte lungefunksjonen til
pasientene.
– Når man trener musklene i beina med
beinpress, maksimal belastning og fire repetisjoner,
er dette utrolig tungt. Det krever at
man stabiliserer kroppen, og det vil si at man
holder pusten mens man løfter. Da trenes også
respirasjonsmusklene! Det betyr at lunge -
kapasiteten faktisk forbedres gjennom slik
trening, påpeker Hoff.
Funnet var så oppsiktsvekkende at det ble
publisert i den anerkjente medisinske journalen
Medicine and Science in Sports and Exercise i
USA i mai i år.
– Innsatsen førte faktisk til at de som trente,
beveget seg fra å bli klassifisert som alvorlig
syke til å bli klassifisert som moderat syke av
kols, og det er svært gode nyheter for denne
pasientgruppen, sier professoren.
NY HJERTESAK FOR LUNGEPASIENTEN • Tilbake
i Leksvik er Arne Sæter ferdig med
dagens treningsøkt, og er så smått i ferd
med å planlegge helgen. Da skal han delta på
en konferanse i regi av FFO (Funksjons -
hemmedes Fellesorganisasjon). På programmet
står blant annet en debatt om offentlig
informasjon. Organisasjonen skal se på om
den informerer eller forvirrer.
Når det gjelder offentlig informasjon om
yrkesskadeerstatning, rettet mot kolspasientene,
synes den å være temmelig fraværende.
Men Arne har bestemt seg. Det er en sak han
vil sette seg inn i. Ikke på grunn av sin egen
situasjon, men fordi han så godt vet at han
ikke er alene om å betale en høy pris for dårlige
arbeidsforhold i yrkeslivet. ■