Last ned - Innomed

innomed.no

Last ned - Innomed

Error! Style not defined.

Figur 1.1. Trinnene i en samfunnsøkonomisk analyse

1.

Problemogmål-

beskrivelse

2.

Spesifisering

av tiltak

3.

Spesifisering

av virkninger

4.

Sammenstilling

av

nytte og

kostnad

5.

Synliggjøring

av

usikkerhet

og fordelingsvirkninger

6.

Samlet

vurdering

og

gevinstplan

7.

Gevinstrealisering

og evaluering

Metoden innebærer at man på trinn 3 forsøker å verdsette alle virkninger i kroner så langt det er forsvarlig.

Kostnadene skal måles opp mot ressursenes verdiskaping i beste alternative anvendelse. Nyttevirkningene

settes lik det befolkningen er villig til å betale for å oppnå dem. Dersom summen er positiv er tiltaket

samfunnsøkonomisk lønnsomt og bør iverksettes. Dersom to tiltak er lønnsomme, men gjensidig

utelukkende, bør en velge det tiltaket hvor differansen mellom nytte- og kostnadsvirkninger er størst.

Avhengig av hvor langt det er mulig og etisk forsvarlig å gå mht verdsetting i kroner, kan vi snakke om en

rekke ulike analysetyper. 3 Dersom alle fordeler og ulemper ved tiltaket kan verdsettes i kroner, kan vi

benytte en fullstendig nytte-kostnadsanalyse. Dette innebærer at sammenstilling av virkningene skjer ved

hjelp av nåverdimetoden, og man vil komme frem til et tall hvis fortegn forteller om tiltaket er

samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke.

Fordi verdsetting av helsegevinster blir sett på som problematisk, har man tradisjonelt innen helseøkonomi

gjennomført såkalte kostnads-effektivitetsanalyser. I slike analyser måles de helsemessige gevinstene i en

annen passende måleenhet. Vanligst har vært å bruke medisinske endepunkter (sparte leveår, sparte tilfeller

av hjerteinfarkt mv), men man kan også trekke inn effekt på livskvalitet i vurderingen. Da benyttes QALY

(kvalitetsjusterte leveår) som måleenhet. Dette målet fanger opp endring av livskvalitet, målt ved et såkalt

helsestatusinstrument (spørreskjema som måler livskvalitet), samt varighet på endringen. En gevinst lik èn

QALY kan både oppnås ved å vinne ett leveår ved full helse (helsestatus lik 1 på en skala fra 0 til 1) eller

f.eks. fire leveår med helserelatert livskvalitet lik 0,75. Idet en slik analyse kun fokuserer på ”kostnad per

QALY” får man imidlertid ikke så lett fanget opp andre nyttevirkninger enn de helserelaterte, eksempelvis

produktivitetsgevinster eller tidsbesparelser.

Det er mulig å også gå et skritt videre og tillegge QALY en kroneverdi. Verdsetting av liv og leveår i kroner

er vanlig i en del andre sektorer, f.eks. transportsektor. Sosial- og helsedirektoratet (2007) 4 anbefaler at man

så langt det er mulig benytter samme metodikk og samme monetære verdsetting av helseeffekter ved

helsetiltak som ved tiltak innenfor andre sektorer. Dette innebærer å tillegge en kroneverdi per QALY og

således kan man gjennomføre en fullstendig nytte-kostnadsanalyse.

(Utdype disse tingene i vedlegg)

Virkninger som det er etisk eller praktisk svært vanskelig å forsøke å sette en prislapp på, skal likevel også

inngå i den samfunnsøkonomiske analysen. I Finansdepartementet (2005) foreslås en enkel metode for å

systematisere slike ikke-prissatte virkninger. Konsekvensen av en gitt virkning anslås ut fra en nidelt skala.

Denne går fra meget stor negativ konsekvens (– – – – ), via ingen konsekvens (0), til meget stor positiv

konsekvens (+ + + +).

1.4 Disposisjon

De påfølgende kapitlene er strukturert etter trinnene i en samfunnsøkonomisk analyse jf. figur 1.1.

I kapittel 2 gis en kortfattet beskrivelse av problemstillingen og hva en ønsker å oppnå. I tillegg presenteres

hva som er basisalternativ i analysen, dvs. en beskrivelse av nåværende situasjon på helseområdet og

hvordan utviklingen antas å ville forløpe uten noen form for tiltak.

3 Se Statens Legemiddelverks ”Retningslinjer til refusjonssøknad” hvor man oppsummerer de mest vanlige

analysemetodene på det helseøkonomiske området.

4 Merknad, ikke utgitt ennå.

Analyse hjelpemidler for KOLS-pasienter Side 3

More magazines by this user
Similar magazines