Last ned - Kreftforeningen
Last ned - Kreftforeningen
Last ned - Kreftforeningen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
FIg 37: SyMPtOMEr Og KlINISKE tEgN VED tarMOBStruKSjON<br />
lOKAlISASjON AV<br />
OBSTRUKSjONEN<br />
KOlIKK-<br />
SMERTE<br />
Duodenum Ingen Mye, ofte<br />
ufordøyet mat<br />
tynntarm Øvre/midtre<br />
abdomen<br />
tykktarm Midtre/<strong>ned</strong>re<br />
abdomen<br />
PatOFySIOlOgI<br />
En intraluminal tarmobstruksjon<br />
oppstår når svulsten vokser inn i<br />
tarmlumen og derved hindrer normal<br />
passasje. tarmen kan også stenges av<br />
svulstmasser som vokser fra utsiden<br />
(ekstraluminalt), f.eks. av metastaser<br />
til oment, lymfeknuter eller sjeldnere<br />
av andre intraabdominale strukturer.<br />
tidligere bukkirurgi og strålebehandling<br />
mot abdomen kan resultere i<br />
inflammasjon, fibrose og sammenvoksninger<br />
i bukhinnen som også kan<br />
forårsake passasjehinder (adheranseileus).<br />
tendens til obstipasjon og<br />
endret tarmflora hos kreftpasienter<br />
kan være medvirkende årsak til tarmobstruksjon.<br />
Ofte virker flere av de<br />
ovennevnte faktorene samtidig.<br />
KlINIKK Og DIagNOStIKK<br />
Kolikksmerter, hyperaktiv utspilt tarm<br />
og oppkast er de viktigste kliniske tegnene.<br />
Symptomene avhenger av hvor i<br />
tarmen obstruksjonen sitter (fig. 37).<br />
OPPKAST TARMlyDER DISTENSjON<br />
Moderat til<br />
alvorlig<br />
Ingen eller<br />
evt. sent i<br />
forløpet<br />
Normale Ingen<br />
livlige grunnet<br />
hyperaktivitet<br />
Moderat<br />
livlige uttalt<br />
Fig. 38: røntgen tarmpassasje med kontrast.<br />
Obstruksjon i venstre colonfleksur. Dilatasjon<br />
av proksimale tykktarm med opphoping av<br />
kontrast. Sammenfall av distale tykktarm.<br />
Hos pasienter med langtkommen kreft,<br />
skal det kun gjøres undersøkelser<br />
som vil kunne ha behandlingsmessig<br />
konsekvens.<br />
Diagnostikk med røntgen oversikt av<br />
buken, kontrastpassasje gjennom<br />
tarmen, evt. også ultralyd og Ct av<br />
abdomen, kan gi svar på følgende<br />
spørsmål:<br />
• Skyldes passasjehinderet obstipasjon<br />
eller malign obstruksjon?<br />
• Dersom det ved malign obstruksjon<br />
er aktuelt med kirurgisk<br />
behandling, i hvilket nivå sitter<br />
passasjehinderet?<br />
BEHaNDlINg<br />
Målet med behandlingen er lindring av<br />
plagene som forårsakes av obstruksjonen,<br />
enten med avlastende kirurgi<br />
og/eller medikamentell kombinasjonsbehandling.<br />
Dette kan lindre generelle<br />
kreftsmerter, kolikk og oppkast grunnet<br />
en hyperaktiv tarm som kjemper<br />
mot et mekanisk hinder.<br />
KIrurgI<br />
Kirurgi bør vurderes hos alle pasienter<br />
som er i god nok allmenntilstand til å<br />
tåle et slikt inngrep. Data tyder på at<br />
tidlig i sykdomsforløpet har 1/3-1/4 av<br />
alle obstruksjoner en benign årsak,<br />
f.eks. en sammenvoksning i bukhinnen.<br />
Dette gjelder betydelig færre ved<br />
langtkommen sykdom. alvorlige komplikasjoner<br />
i forbindelse med kirurgi<br />
og fortsatt obstruksjon eller reobstruksjon<br />
etter kirurgi er ikke uvanlig.<br />
tøyes indikasjonen for kirurgi for<br />
langt, vil den per- og postoperative<br />
mortaliteten og morbiditeten øke<br />
vesentlig. at pasienten, som følge av<br />
for liberal indikasjon til kirurgi risikerer<br />
å ende sine dager på en uverdig måte<br />
i respirator på en intensivavdeling,<br />
gjør valg av behandling også til et<br />
etisk dilemma. Det er nødvendig med<br />
et nært samarbeid mellom kirurg og<br />
andre behandlende leger når kirurgi<br />
skal vurderes.<br />
IKKE-KIrurgISK BEHaNDlINg<br />
1. Duodenalsonde eller gastrostomi<br />
Duodenalsonde, intravenøs væske og<br />
ernæring samt lindrende injeksjoner<br />
mot smerter og andre plager har vært<br />
den tradisjonelle behandlingen av<br />
pasienter med malign obstruksjon<br />
som ikke behandles kirurgisk. Et slikt<br />
regime kan være riktig i akuttfasen<br />
mens videre behandlingsopplegg<br />
vurderes, men for pasienter i livets<br />
sluttfase vil lengre behandling med<br />
dette opplegget være en betydelig<br />
belastning.<br />
Fig. 39: Duodenalstent.<br />
(Foto utlånt av truls Hauge, uus.)<br />
60 61