Last ned - Kreftforeningen

Som ernæringstilskudd finnes en
rekke produkter som leveres enten
som tørrmelkbaserte pulver eller
bruksferdige næringsdrikker med forskjellig
smakstilsetting. Drikkene inneholder
eggehvite, fett og karbohydrat
i avbalanserte mengder med tilsetting
av vitaminer og mineraler. Noen produkter
er spesielt proteinrike. Drikkene
bør serveres delikat avkjølte, gjerne
med isbiter. Pasientens fødeinntak bør
baseres på de vanlige, faste måltidene
mens næringsdrikker kommer i tillegg
etter behov.
3. MEDIKaMENtEr
Formålet med medikamentell behandling
ved kakeksi er å bedre appetitt,
lindre kvalme, bedre det subjektive
velværet og evt. påvirke metabolismen
slik at kroppen bedre kan nyttegjøre
seg tilført næring.
Antiemetika
Kvalme kan sees hos nesten 90% av
alle med avansert kreft. Derfor bør
lindring av kvalme stå sentralt i palliativ
kreftbehandling (side 11). Kvalmeanalyse
bør alltid utføres. Autonom
svikt, med redusert tømningshastighet
av hele mage-tarm-kanalen, er en
viktig medvirkende årsak til kvalme
ved kakeksi. Et motilitetsregulerende
medikament som metoklopramid, 50
– 100 mg/d p.o., vil ofte være indisert.
Kortikosteroider
Kortikosteroider (KS) har mange
effekter, men med stort sett uklare
virkningsmekanismer. Det er godt
dokumentert at KS virker kvalmestillende
ved cellegift- og strålebehandling.
Kliniske studier av effekten av
deksametason og metylprednisolon
på anorexi og kakeksi har vist sprikende
resultater, dels grunnet forskjellig
pasientutvalg, ulike målemetoder for å
evaluere effekter og svært varierende
valg av doser.
VIrKNINg aV KOrtIKOStErOIDEr
• Bedret subjektivt velvære.
• Eufori.
• Bedret appetitt.
• Ingen effekt på ernæringsstaus
og overlevelse.
• Immunsuppresjon.
• Svekket infeksjonsforsvar,
soppinfeksjon.
• Cushings syndrom.
• Påvirket væske og elektrolyttomsetting.
KS synes å ha en forbigående positiv
effekt på kakeksi ved langtkommen
kreft. Dersom de virker, vedvarer effekten
ofte ikke lenger enn noen uker.
Det er dokumentert bedret subjektivt
velvære. KS’ euforiserende effekt kan
være medvirkende til dette. På pasientens
ernæringsstatus er det i beste fall
vist en forbigående, kortvarig effekt.
Brukt i høye doser, kan KS gi alvorlige
bivirkninger som NSaID-ulcus,
FIg. 44: aKtuEllE lEgEMIDlEr
KORTIKOSTEROIDBEHANDlING VED cAcHExI *
Medikament Startdose Vedlikeholdsdose **
Prednisolon 10-20 mg x 2-3 5 – 10 mg x 2
Metylprednisolon 16 mg x 1-2 4-8 mg x 2
Dexametason 4-8 mg x 1-2 2-4 mg x 1-2
* Ikke ekvipotente doser
** Nedtrappingstid til vedlikeholdsdose 3-7 dager.
Seponering etter 2-3 dager hvis effekt uteblir.
delirium, immunsuppresjon, svekket
muskelkraft (proximal myopati) og
vanskeliggjort kontroll av diabetes
mellitus. Derfor bør KS brukes med en
viss forsiktighet.
Bruk av KS bør vurderes hos kakektiske
pasienter med langtkommen
sykdom og kort forventet levetid
(< 1-2 måneder). Fig. 44 angir anbefalt
dosering av predni- solon, metylprednisolon
og deksametason.
gEStagENEr
For kakektiske pasienter med lengre
forventet levetid, bør det vurderes
å bruke gestagener i stedet for KS.
Megestrolacetat (MA), har i mange
år vært brukt i tumorrettet behandling
ved hormonfølsom brystkreft. Mange
studier har vist at flere pasienter
opplevde vektøkning og bedret livskvalitet
selv om svulsten vokste under
behandling med Ma.
Ma er utprøvd i flere kliniske studier
for å påvirke kakeksi. Det er godt
dokumentert at medikamentet bedrer
appetitten, øker fødeinntaket og gir
reell vektøkning hos syke med langtkommen,
uhelbredelig kreftsykdom.
Det er vist positiv doserespons fra 160
til 800 mg/d. Virkningsmekanismen
er uavklart, men Ma kan muligens
innvirke på produksjonen av
tumornekrosefaktor (cachektin), evt.
på andre stoffer (interleukiner).
Viktigste bivirkning er tromboembolier.
Ma bør derfor ikke brukes til pasienter
med tromboemboli i sykehistorien.
Omega-3-fettsyrer i fiskeolje har
vist lovende resultater. Sannsynligvis
virker de via modulerende effekt på
immunologisk utløst cytokinproduksjon.
Det finnes ikke retningslinjer for
rutinemessig bruk.
70 71