NORSK LOVTIDEND - Lovdata

Nr. 3 - 2008 

Side 227- 358 

NORSK LOVTIDEND 

Avd. II 

Regionale og lokale forskrifter mv. 

Nr. 3 

Utgitt 19. september 2008

Innhold 

Forskrifter 

2006 

Mai 30. Forskrift om mellombels vern av Krakksfjellet naturreservat, Solund (Nr. 1731) .................. 227 

Des. 14. Forskrift for namnsetting, adressering og adresseforvaltning, Hareid (Nr. 1732) .................. 228 

2007 

Des. 19. Forskrift om skuddpremieordning for villmink og kråke, Bjarkøy (Nr. 1820) ....................... 230 

Sept. 3. Forskrift om hundehold, Nannestad (Nr. 1821)...................................................................... 230 

2008 

April 28. Forskrift om salgs- og skjenketider, Stavanger (Nr. 649)....................................................... 231 

Mai 22. Forskrift om utvidet jakttid på bever, Kongsvinger (Nr. 651) ................................................ 232 

Juni 10. Forskrift om høve til jakt etter elg, hjort og rådyr, Fræna (Nr. 652)....................................... 232 

Juni 12. Forskrift om opningstider for serveringsverksemder, Sogndal (Nr. 653)................................ 232 

Juni 16. Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og om gebyr for gjennomføring av 

lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg, Nittedal (Nr. 655)......................................... 233 

Juni 18. Forskrift om hundehold, Hurdal (Nr. 656).............................................................................. 235 

Juni 19. Forskrift om godkjenning av Øyer sentrum/Hafjell i Øyer kommune som typisk turiststed, 

Øyer (Nr. 658)......................................................................................................................... 236 

Juni 19. Forskrift om godkjenning av Kvitfjell og Venabygdsfjellet i Ringebu som typisk turiststed, 

Ringebu (Nr. 659) ................................................................................................................... 237 

Juni 19. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Saltdal (Nr. 660)................... 237 

Juni 23. Forskrift om havnedistrikt i sjøen, (Sjøkart nr. 108, 109 og 110, Statens kartverks kartserie 

N50 blad nr. 2237 II, 2336 III og 2336 IV), Gamvik (Nr. 662) .............................................. 239 

Juni 24. Forskrift om bruk av og orden i hamner, Aurland (Nr. 665) .................................................. 240 

Juni 25. Forskrift om bruk av og orden i havner, Grimstad (Nr. 666) ................................................. 244 

Juni 27. Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 1 – 

Viernbukta naturreservat, Asker (Nr. 667).............................................................................. 248 


Vendelholmene naturreservat, Asker (Nr. 668)....................................................................... 250 


Skogerholmen naturreservat, Asker (Nr. 669)......................................................................... 251 


Katterompa plantefredningsområde, Asker (Nr. 670) ............................................................. 252 


Langåra naturreservat, Asker (Nr. 671)................................................................................... 253 


Bjerkås naturreservat, Asker (Nr. 672).................................................................................... 254 


Løkeneshalvøya landskapsvernområde, Asker (Nr. 673)........................................................ 256 


Løkenesskogen naturreservat, Asker (Nr. 674) ....................................................................... 257 


Spirodden naturreservat, Asker (Nr. 675) ............................................................................... 259 


Torvøya og Bjerkholmen naturreservat, Bærum (Nr. 676)..................................................... 260 


Kjeholmen naturreservat, Bærum (Nr. 677) ........................................................................... 261 


Paradisbukta naturreservat, Bærum (Nr. 678)......................................................................... 262 


Borøya naturreservat, Bærum (Nr. 679) ................................................................................. 263 


Gåsøya naturreservat, Bærum (Nr. 680) ................................................................................. 265 


Geitholmen naturreservat, Bærum (Nr. 681) .......................................................................... 266 


Lilleøya naturreservat, Bærum (Nr. 682)................................................................................ 267 

Side


Syd Oust naturreservat, Bærum (Nr. 683) .............................................................................. 268 


Padda plantefredningsområde, Oslo (Nr. 684)......................................................................... 269 


Bleikøya naturreservat, Oslo (Nr. 685).................................................................................... 270 


Ulvøya plantefredningsområde, Oslo (Nr. 686)....................................................................... 272 


Malmøya og Malmøykalven naturreservat, Oslo (Nr. 687)..................................................... 273 


Nordre Malmøya naturreservat, Oslo (Nr. 688)....................................................................... 275 


Kaninøya naturreservat, Oslo (Nr. 689)................................................................................... 276 


Malmøya brygge naturminne, Oslo (Nr. 690).......................................................................... 277 


Heggholmen naturreservat, Oslo (Nr. 691).............................................................................. 278 


Nakholmen naturreservat, Oslo (Nr. 692)................................................................................ 279 


Store Herbern naturreservat, Oslo (Nr. 693)............................................................................ 280 


Ekebergskråningen naturreservat, Oslo (Nr. 694).................................................................... 281 


Lindøya naturreservat, Oslo (Nr. 695)..................................................................................... 283 


Svartskog landskapsvernområde, Oppegård (Nr. 696)........................................................... 284 


Husbergøya naturreservat, Nesodden (Nr. 697) ...................................................................... 285 


Hellvik gamle brygge plantefredningsområde, Nesodden (Nr. 698)....................................... 287 


Ildjernet naturreservat, Nesodden (Nr. 699)............................................................................ 288 


Fyrsteilene plantefredningsområde, Nesodden (Nr. 700)........................................................ 289 


Søndre Skjælholmen naturreservat, Nesodden (Nr. 701) ........................................................ 290 


Blylagdammen dyrefredningsområde, Nesodden (Nr. 702).................................................... 291 


Kvistemyrdammen dyrefredningsområde, Nesodden (Nr. 703).............................................. 292 

Juni 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale 

veger (vegliste for Sør-Trøndelag), Sør-Trøndelag (Nr. 751) ................................................ 294 

Juni 17. Forskrift for tømming av slam fra spredt avløpsanlegg, Spydeberg (Nr. 755) ....................... 295 

Juni 26. Forskrift om bruk av og orden i havner, Nordkapp og Porsanger (Nr. 756)......................... 297 

Juni 27. Forskrift om sammenslåing av Hof, Re, Andebu og Lardal lensmannsdistrikter, Vestfold 

(Nr. 757)................................................................................................................................... 301 

Juni 30. Forskrift om område for obligatorisk opplæring i bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) 

på Haslemoen, Våler (Nr. 759) ............................................................................................... 302 

Mars 12. Forskrift om skjenketider for øl, vin og brennevin, Kristiansand (Nr. 835)........................... 302 

Mars 31. Forskrift om båndtvang for hund og hundehold etter hundeloven, Dovre (Nr. 836)............... 302 

April 15. Forskrift om erstatningsansvar ved tap av skysskort, Oppland (Nr. 837)............................... 304 

April 28. Forskrift om bandtvang, Vik (Nr. 839).................................................................................... 304 

April 29. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Gaular (Nr. 840) ................. 305 

Juni 16. Forskrift om minsteareal for hjort, Etne (Nr. 842) .................................................................. 306 

Juni 18. Forskrift etter serveringsloven, Elverum (Nr. 844)................................................................. 307 

Juni 26. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningslovens § 66a om tilknytningsplikt til 

fjernvarmeanlegg, Sel (Nr. 845) .............................................................................................. 307 

Juli 4. Forskrift om utvida jakttid på kanadagås og stripegås, Hordaland (Nr. 851)......................... 309 

Juli 7. Forskrift om soner for å forebygge, begrense og utrydde sykdommen infeksiøs lakseanemi 

(ILA) hos akvakulturdyr, Tranøy (Nr. 852)............................................................................ 309

Juli 8. Forskrift om tidlig jaktstart på grågås på de områdene Lauvøy, Eidem og Rånes 

utmarkslag disponerer, Åfjord (Nr. 855)................................................................................. 314 

Juli 9. Forskrift om tidlig jaktstart på grågås, Farsund (Nr. 857) ...................................................... 315 

Juli 14. Forskrift om bruk av og orden i havner m.m., Kvalsund (Nr. 859) ........................................ 315 

Juli 17. Forskrift om forbud mot bruk av piggtråd i gjerder, Hammerfest (Nr. 860) .......................... 320 

Juli 23. Forskrift om Henningsvær som typisk turiststed, Vågan (Nr. 861)......................................... 320 

Juni 19. Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg for eiendommer som bebos korte deler av 

året, samt regler for gebyrfritak, Lenvik (Nr. 886).................................................................. 322 

Juli 8. Forskrift om adferdsregler etter friluftsloven § 15 og innføring av båndtvang etter 

hundelovens § 6, Kristiansand (Nr. 887) ............................................................................... 323 

Juli 10. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger 

(vegliste for Aust-Agder), Aust-Agder (Nr. 888) ................................................................... 324 


(vegliste for Buskerud), Buskerud (Nr. 889) .......................................................................... 324 


(vegliste for Telemark), Telemark (Nr. 890) .......................................................................... 324 


(vegliste for Vest-Agder), Vest-Agder (Nr. 891) .................................................................... 325 


(vegliste for Vestfold), Vestfold (Nr. 892) .............................................................................. 325 

Mars 28. Forskrift om praktisk bistand i hjemmet, Oslo (Nr. 930)......................................................... 336 

Juni 19. Forskrift for saksbehandling og kontrolltiltak ved godkjenning av avfallsplan, 

Fredrikstad (Nr. 931) ............................................................................................................. 336 

Juni 20. Forskrift for slamtømming, Sigdal (Nr. 932)........................................................................... 337 

Juni 30. Forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Åsnes (Nr. 947)............................................................ 340 

Aug. 20. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Aukra, Aure, Averøy, Eide,Fræna, Giske, 

Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Norddal, 

Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Skodje, Smøla, Stordal, Stranda, Sula, Sunndal, 

Surnadal, Sykkylven, Tingvoll, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta og 

Ålesund (Nr. 948).................................................................................................................... 344 

Aug. 21. Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 47, Namsos (Nr. 949) ................................ 345 

Juni 10. Forskrift om spreiing av husdyrgjødsel, Kvam (Nr. 969) ....................................................... 346 

Juni 12. Forskrift om kommunalt saksbehandlingsgebyr i sammenheng med terrenginngrep i 

forurenset grunn, Trondheim (Nr. 970) .................................................................................. 347 

Juni 16. Forskrift om minsteareal for hjort, Froland (Nr. 971)............................................................. 347 

Aug. 28. Forskrift om utvida jakttid for hjort, Hyllestad, Høyanger, Vik, Balestrand, Leikanger, 

Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Jølster, Naustdal, 

Bremanger og Vågsøy (Nr. 973) ............................................................................................ 349 

Aug. 28. Forskrift om utvidet jakttid for elg i deler av Vest-Agder for perioden 2008–2012, Vest- 

Agder (Nr. 974)....................................................................................................................... 349 

Aug. 28. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hol (Nr. 975) .......................... 349 

Aug. 28. Forskrift om åpningstid for serveringssteder, Ringebu (Nr. 976) ........................................... 356 

Sept. 3. Forskrift om stenging av fiskefelt ved fare for neddreping, innblanding m.m. i 

Vannfjorden, Finnmark (Nr. 979) .......................................................................................... 358 

Sept. 3. Forskrift om utvida jakttid for hjort, Sauda og Suldal (Nr. 980) ............................................ 358 

Endringsforskrifter 

2005 

Mai 2. Endr. i forskrift om Børsesjø naturreservat, Skien (Nr. 1837)................................................. 227 

2008 

Mai 21. Endr. i forskrift om åpningstider for serveringssteder og salgs- og skjenketider for 

alkoholholdig drikk, Hamar (Nr. 650) .................................................................................... 231 

Juni 16. Endr. i forskrift om åpnings- og skjenketider for serveringssteder, Frogn (Nr. 654).............. 233 

Juni 18. Endr. i forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Bindal (Nr. 657)....................... 236 

Juni 19. Endr. i forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Saltdal 

(Nr. 661)................................................................................................................................... 239 

Juni 11. Endr. i forskrift om åpningstider for serveringssteder som ikke skjenker alkoholholdig 

drikke, Skedsmo (Nr. 753) ...................................................................................................... 294 

Juni 12. Endr. i forskrift om sals-, skjenke- og opningstider, Lindås (Nr. 754).................................... 295 

April 22. Endr. i forskrift om åpningstider for serveringssteder, skjenketider for alkoholholdig drikk 

og salg og utlevering av øl, Vegårshei (Nr. 838) .................................................................... 304 

Mai 15. Endr. i forskrift om freding av Yddal som naturreservat, Fusa og Kvam (Nr. 841) ............... 306

Juni 18. Endr. i forskrift om skjenketiden, Odda (Nr. 843) .................................................................. 306 

Juni 30. Endr. i forskrift om vern av Jærstrendene landskapsvernområde med biotopfredningar og 

naturminne i Randaberg, Sola, Klepp og Hå (Nr. 846)......................................................... 307 

Juli 1. Endr. i forskrift om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 49, fredning av Nordre 

Skaugumsåsen naturreservat, Asker (Nr. 847) ........................................................................ 308 

Juli 1. Endr. i forskrift om minsteareal for hjortejakt, Stryn (Nr. 848) .............................................. 308 

Juli 3. Endr. i forskrift om fredning av Nustad naturreservat, Bamble kommune, Telemark 

(Nr. 849)................................................................................................................................... 308 

Juli 3. Endr. i forskrift om fredning av Røsskleiva naturreservat, Bamble (Nr. 850) ........................ 309 

Juli 7. Endr. i forskrift om freding av Linborgvatnet som naturreservat, Sokndal (Nr. 853)............. 313 

Juli 7. Endr. i forskrift om verneplan for myr i Hedmark fylke, vedlegg 10, fredning av 

Atnsjømyrene naturreservat, Stor-Elvdal, Folldal og Sør-Fron (Nr. 854) ............................ 314 

Juli 8. Endr. i forskrift om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 10, fredning av 

Grønnåsliane naturreservat, Kragerø (Nr. 856) ...................................................................... 314 

Juli 11. Endr. i forskrift om sone for å bekjempe krepsepest i Haldenvassdraget, vassdragssystem 

001 E, Aremark og Halden (Nr. 858) .................................................................................... 315 

Juli 18. Endr. i forskrift om fredning av Lonavatnet som naturreservat, Klepp og Sandnes 

(Nr. 893)................................................................................................................................... 325 

Juli 18. Endr. i forskrift om fredning av Øksnevadtjønn som naturreservat, Klepp (Nr. 894)............. 326 

Juli 18. Endr. i forskrift om fredning av Hagavågen som naturreservat, Sola (Nr. 895) ...................... 326 

Juli 18. Endr. i forskrift om fredning av Grunningen som naturreservat, Sandnes (Nr. 896) .............. 326 

Juli 18. Endr. i forskrift om fredning av Førsvollvatna som naturreservat, Rennesøy (Nr. 897) ......... 327 

Juli 18. Endr. i forskrift om fredning av Fotlandsvatnet som fuglefredningsområde, Bjerkreim og 

Eigersund (Nr. 898) ................................................................................................................ 327 

Juli 18. Endr. i forskrift om freding av Hauskjevatnet som naturreservat, Finnøy (Nr. 899)............... 328 

Juli 18. Endr. i forskrift om freding av Lundarsøyla som naturreservat, Finnøy (Nr. 900) ................. 328 

Juli 18. Endr. i forskrift om fredning av Kydlesvatnet som naturreservat, Sandnes (Nr. 901) ............ 328 

Juli 18. Endr. i forskrift om fredning av Tornesvatnet som naturreservat, Haugesund (Nr. 902) ....... 329 

Juli 18. Endr. i forskrift om fredning av Stokkalandsvatnet som fuglefredningsområde, Sandnes 

(Nr. 903)................................................................................................................................... 329 

Juli 18. Endr. i forskrift om fredning av Harvalandsvatnet som naturreservat, Sola (Nr. 904) ............ 330 

Juli 18. Endr. i forskrift om freding av Bjargavatnet som naturreservat, Rennesøy (Nr. 905)............. 330 

Juli 18. Endr. i forskrift om fredning av Lindevollsmyra som naturreservat, Sauda (Nr. 906)............ 330 

Juli 18. Endr. i forskrift om fredning av Alvevatnet som naturreservat, Klepp (Nr. 907) ................... 331 

Juli 18. Endr. i forskrift om freding av Landavatnet som naturreservat, Vindafjord (Nr. 908)........... 331 

Juli 18. Endr. i forskrift om fredning av Årstad som naturreservat, Sokndal (Nr. 909)....................... 332 

Juli 18. Endr. i forskrift om freding av Smokkevatnet som naturreservat, Time (Nr. 910).................. 332 

Juli 18. Endr. i forskrift om fredning av Bjårvatnet som naturreservat, Hå (Nr. 911).......................... 332 

Juli 18. Endr. i forskrift om freding av Linemyra som naturreservat, Time (Nr. 912)......................... 333 

Juli 18. Endr. i forskrift om fredning av Eptavatnet som naturreservat, Sokndal og Eigersund 

(Nr. 913)................................................................................................................................... 333 

Juli 18. Endr. i forskrift om fredning av Søylandsvatnet som naturreservat, Hå (Nr. 914).................. 334 

Juli 18. Endr. i forskrift om fredning av Ragstjørna som naturreservat, Gjesdal (Nr. 915)................. 334 

Juli 18. Endr. i forskrift om fredning av Tjøsvollvatnet som naturreservat, Karmøy (Nr. 916) .......... 334 

Juli 18. Endr. i forskrift om fredning av Vasshusvika som naturreservat, Lund (Nr. 917).................. 335 

Juli 18. Endr. i forskrift om freding av Strandnesvågen naturreservat, Sola (Nr. 918) ........................ 335 

Juli 29. Endr. i forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger/tradisjonelle 

ferdselsårer, Vadsø (Nr. 919) .................................................................................................. 336 

Aug. 21. Endr. i forskrift om politivedtekt, Sandnes (Nr. 950).............................................................. 346 

Aug. 27. Endr. i forskrift om vedtekter vedrørende forsøk med kommunal oppgavedifferensiering 

innen vegloven og vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter i Drammen (Nr. 972)............ 348 

Aug. 28. Endr. i forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag, Skjåk (Nr. 977) ............................... 357 

Diverse 

2008 

Juni 23. Opph. av forskrift etter konsesjonsloven, Lurøy (Nr. 663) ..................................................... 240 

Juni 23. Opph. av forskrifter i henhold til konsesjonsloven for deler av Smøla (Nr. 664).................... 240 

Juni 11. Vedtekt til plan- og bygningsloven § 66a, fjernvarmeanlegg, Skedsmo (Nr. 752) ................. 294 

Juni 30. Opph. av forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde EN R198 i luftrommet 

over Mykland (Nr. 758) .......................................................................................................... 301 

Mai 26. Vedtekt om parkering og oppstilling av transportable innretninger i Joatka, Alta (Nr. 885) .. 320

Aug. 12. Opph. av forskrift etter konsesjonslova, Suldal (Nr. 933)....................................................... 339 

Juni 17. Opph. av forskrifter i forbindelse med sammenslutning av Frei og Kristiansund (Nr. 946) . 339 

Aug. 29. Prøveordning med ny organisering av polititjenesten, Hordaland (Nr. 978).......................... 357 

Oversikt over rettelser ............................................................................................ 3. omslagsside 

Bestillinger, adresseendringer mv. ......................................................................... 4. omslagsside

30. mai Nr. 1731 2006 227 

Norsk Lovtidend 


Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. 

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. 

Utgitt 19. september 2008 Nr. 3 

2. mai Nr. 1837 2005 

Forskrift om endring i forskrift om Børsesjø naturreservat, Skien kommune, Telemark 

Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 2. mai 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, 

delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 31. juli 2008 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 17. desember 1976 nr. 21 om Børsesjø naturreservat, Skien kommune, Telemark gjøres følgende 

endring: 

Kapittel IV punkt 3 skal lyde: 

3. Fiske er forbudt i perioden f.o.m. 15. mars t.o.m. 30. juni, unntatt i perioden fra vannet er helt isfritt og 10 

dager fremover. For øvrig er fiske tillatt i den grad det ikke er i strid med andre bestemmelser som regulerer 

fiske og fiskerettigheter i området. 

Endringen trer i kraft straks. 

30. mai Nr. 1731 2006 

II 

Forskrift om mellombels vern av Krakksfjellet naturreservat, Solund kommune, Sogn og Fjordane 

Heimel: Fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 30. mai 2006 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 18 nr. 4, jf. § 8 og § 10, 

jf. § 21, § 22 og § 23 og delegeringsvedtak 20. oktober 1988 nr. 4323. Kunngjort 31. juli 2008 kl. 15.40. 

§ 1. Avgrensing 

Det freda området vedkjem følgjande gnr./bnr.: 49/1 og 49/3. 

Reservatet dekkjer eit totalareal på 2363 dekar. 

Grensene for reservatet går fram av kart i målestokk 1:8000 datert Direktoratet for naturforvaltning mai 2006. 

Kartet og fredningsforskrifta blir lagra i Solund kommune, hos fylkesmannen i Sogn og Fjordane, i Direktoratet 

for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 

§ 2. Føremål 

Føremålet med fredinga er å sikre eit skogområde med alt naturleg plante- og dyreliv mot uheldige inngrep til 

spørsmålet om varig vern er avklara. Av spesielle kvalitetar kan nemnast at området har gamal naturskog av furu 

med reliktkarakter i ein region som elles er sterkt prega av avskoging. Dette er ein av dei mest urørte furuskogane i 

den ytre kystsona på Vestlandet. 

§ 3. Vernereglar 

For reservatet gjeld følgjande reglar: 

1. Vegetasjon, medrekna daude buskar og tre, er freda mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter 

eller plantedelar frå reservatet. Nye planteartar må ikkje førast inn. Planting og såing av tre er ikkje tillate. 

2. Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er freda mot skade og øydelegging. Det er ikkje tillate å føre inn 

nye dyreartar. 

3. Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg og faste 

innretningar, parkering av campingvogner, brakker o.l., framføring av kloakkleidningar og luftleidningar, 

bygging av vegar, drenering og anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av 

kloakk eller tilførsel av konsentrert forureining, tømming av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske 

plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga er ikkje fullstendig.

14. des. Nr. 1732 2006 228 


4. Motorisert ferdsel er forbode. 

5. Bruk av sykkel, hest og kjerre og riding utanom eksisterande vegar er forbode. 

§ 4. Generelle unnatak 

Reglane i § 3 er ikkje til hinder for: 

1. Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak som gjeld ambulanse, politi, brannvern, redning, 

oppsyn, skjøtsel og forvaltning. Motorferdsel i samband med øving krev særskilt løyve. 

2. Sanking av bær og matsopp. 

3. Jakt. 

4. Fiske. 

5. Beiting på eit nivå som ikkje er til skade for fredingsformålet. 

6. Vedlikehald av anlegg som er i bruk på fredingstidspunktet. 

§ 5. Eventuelle unntak etter søknad 

Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til: 

1. Naudsynt motorferdsel i samband med tiltak under § 4 pkt. 3 og 6. 

2. Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stiar, løyper og gamle ferdselsvegar. Vedlikehald av 

kulturminne. 

§ 6. Generelle dispensasjonsreglar 

Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta når formålet for fredinga krev det, og dessutan for 

vitskaplege undersøkingar, arbeid som er særleg viktig for samfunnet og i spesielle tilfelle dersom det ikkje strir mot 

formålet med fredinga. 

§ 7. Forvaltningsstyresmakta 

Direktoratet for naturforvaltning fastset kven som skal ha forvaltningsmyndigheit etter denne forskrift. 

§ 8. Ikraftsetjing 

Denne forskrifta trer i kraft straks. 

14. des. Nr. 1732 2006 

Forskrift for namnsetting, adressering og adresseforvaltning, Hareid kommune, Møre og Romsdal 

Heimel: Fastsett av Hareid kommunestyre 14. desember 2006 med heimel i lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av 

grunneigedom (delingslova) § 4–1, jf. forskrift 19. oktober 1979 nr. 4 til lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom 

(delingsloven). Del. av myndighet. pkt. 15.13, plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 105, jf. også lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. 

Kunngjort 21. august 2008 kl. 14.40. 

§ 1. Adressemynde 

Område for Byggesak/Geodata/Brann er kommunen sin adressemynde, og har ansvar for adresseforvaltninga i 

kommunen med tildeling av offisielle adresser etter reglane i delingslova og tilhøyrande forskrifter, samt 

saksforberedande arbeid knytt til namnsetting og skrivemåte av stadnamn/adressenamn etter reglane i lov om 

stadnamn. 

§ 2. Namnemynde 

Namnenemda under HOK er kommunen sin namnemynde og har ansvar for namnsetting og gjer vedtak om 

skrivemåten av stadnamn/adressenamn etter reglane i lov om stadnamn. Namnemynda er ansvarleg for å gje uttale på 

kommunen sin vegne om skrivemåten av stadnamn/adressenamn som kommunen ikkje har vedtaksretten for. 

§ 3. Offisiell adresse 

Med offisiell adresse meinast: 

Vegadresse angitt med vegnamn, adressenummer (husnummer) og eventuell bokstav, 

eller: 

Områdeadresse angitt med områdenamn, adressenummer (husnummer) og eventuell bokstav, 

eller: 

Matrikkeladresse, angitt med gardsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller undernummer, med 

tilhøyrande adressenamn. 

Til offisiell adresse kan òg eit bustadnummer høyre med. 

§ 4. Om adressemynda og namnemynda sitt arbeid 

1. Ved innføring av vegadresser lagar adressemynda kartoversikt som viser dei enkelte adresseparsellar (veger) 

med angitt start- og endepunkt, og tildelte adressenummer (husnummer) etter reglane slik dei går fram av 

«Handbok i kommunal adressetildeling», del 1 og del 2. 

2. Namnemynda vedtek namn og skrivemåte for dei enkelte adresseparsellar, og eventuelle tilleggsnamn (namn 

på f.eks. bustadfelt). Aktuelle foreiningar, lag og enkeltpersonar i kommunen bør gjevast anledning til å kome 

med forslag til namn.

14. des. Nr. 1732 2006 229 


3. For nye område/bustadfelt der vegadresser skal nyttast, bør opplegget for adressering og namnsetting skje 

samtidig med handsaming av reguleringsplan, slik at ikkje tilfeldige namn kjem i varig bruk. 

4. I områder med matrikkeladresser vedtek namnemynda adressenamn. Som hovudregel nyttast gardsnamn for 

alle matrikkeladresser under det enkelte gardsnummer, og eventuelt eit tilleggsnamn. Gardsnamn kan utelatast, 

dersom dette gir misvisande informasjon, men da skal eit anna namn nyttast. 

§ 5. Retningsliner for utforming av adressesystemet og nummerering av adressene 

1. Adressemynda skal utarbeide tenlege adresseparsellar, som skal ha som hovudhensikt å gjere det enkelt for 

alle å finne fram. Offisielle adresser er ikkje først og fremst for adresseeigaren sjølv, men ein del av 

infrastrukturen i kommunen. Namnenemda har ikkje høve til å gjere endringar på adresseparsellane som 

adressemynda har utarbeidd, men skal finne gode namn til desse. 

2. Startpunkt for nummertildeling av adresser til veg eller område med eige adressenamn, er normalt der vegen 

eller tilkomst til området tek av frå overordna veg. Der ein adresseparsell (veg/område) har to eller fleire 

tilknytingspunkt til overordna veg, skal utgangspunktet for nummereringa til vanleg vere det som ligg nærast 

utgangspunktet nemnd i nr. 1 rekna etter ferdselsåra. 

3. Sidevegar til ein overordna veg, bør gjevast eige adressenamn dersom sidevegen er: 

a. kortare enn 200 m og fører til minst 14 adresseeiningar. 

b. lengre enn 200 m og fører til minst 7 adresseeiningar. 

4. Der adresseeiningane mest tenleg kan knytast til eit naturleg avgrensa område, bør området ha eige 

adressenamn dersom det i området er minst 20 adresseeiningar. 

5. For å gjera det lettare å finne fram, kan kommunen gjere unntak frå grensene som er sette i nr. 3 og 4. Unntak 

kan ein og gjere for å unngå større endringar i det etablerte adressesystemet. Det kan også takast 

kulturhistoriske omsyn ved namnsetjinga. 

6. Det skal nyttast ulike tal på høgre og like tal på venstre sida av vegen sett frå startpunktet av vegen. 

7. Nummereringa langs sidene til ein veg skal gå mest mogleg parallelt og det bør reserverast ledige nummer i 

tilfelle utbygging. 

8. Avstandsprinsippet vert nytta i område med spreidd busetnad. Her vert nummertildelinga rekna ut frå 

startpunktet til vegen rekna i 10-meter, for eksempel ei adresseeining som ligg 400 m frå der vegen startar gjev 

nummer 40. 

9. Ein kan også nytte seg av kombinert tradisjonell adressering og adressering ut frå avstandsprinsippet. 

10. Nummereringa av adresseeiningane innafor dei einskilde adressenamna (adresseparsellane) skal elles vera i 

samsvar med tilrådd standard i NOU 1977:47 Adressetildeling. 

§ 6. Skilting 

1. Kommunen skal setje opp og halde vedlike vegnamnskilt og tilvisingsskilt for adresser med tilkomst frå 

fellesvegar som ikkje har eigne adressenamn. I tillegg skal kommunen i nødvendig omfang sette opp og halde 

ved like kryssorienteringsskilt og andre opplysnings- og tilvisingsskilt som skal hjelpe ukjende fram til rett 

adresse. 

2. Eigar/festar av eigedom som har fått tildelt offisiell adresse av kommunen, pliktar å koste, sette opp og halde 

ved like husnummerskilt og tilvisingsskilt i samsvar med pkt. 15.9 i forskriftene til delingslova. 

3. For eksisterande bygg/eigedomar som får tildelt adressenummer i vegadresse, skal nummerskilt være sett opp 

innan eit år etter at adressetildelinga er gjort kjend. For nye bygg skal nummerskilt være oppsett før bygget 

vert teke i bruk. 

4. Adressemynda skal føre kontroll med at ovanforståande reglar blir fylgt og gje dei nødvendige pålegg. Pålegg 

som ikkje imøtekomast, kan adressemynda la utføre på eigars/festars rekning. 

§ 7. Plassering av skilt, materiale m.m. 

1. Nummerskilta skal plasserast på ein måte som tydeleg fortel kva for bygg/eigedom dei knyter seg til. Skilta 

skal være lett synlege frå gate eller veg, og haldast reine og heile med tydelege tal og ev. bokstavar. 

2. Nummerskilt skal som hovudregel stå ca. 2,5 m over bakken, og så vidt mogleg til høgre for alle 

inngangsdører og innkøyrsle frå veg. 

3. Der skilt vanskeleg kan sjåast frå vegen, skal nummerskiltet plasserast i høveleg høgde på port, inngjerding, 

stolpe eller anna egna stad, og som regel til høgre for inngang/innkøyring. 

4. Vender nummerskiltet mot annan veg enn den adressa er knytt til, skal det under nummerskiltet monterast skilt 

som viser kva veg bygninga er adressert til. 

5. Huseigar pliktar å sørgje for at nummerskilt og tilvisningsskilt er godt synlege, og ikkje er skjult av trær, 

busker, andre skilt m.m. 

6. Nummerskilt skal ha svarte tal på kvit botn med svart ramme. Teksthøgde 105 mm og skilthøgde 150 mm. 

Skilta skal vere reflekterande eller belyst og bør lagast i aluminium eller anna rustfritt materiale. Andre 

skilttype kan godkjennast av adressemynda. 

§ 8. Iverksetjing 

Desse retningslinene gjeld frå den dato dei er vedtekne i kommunestyret.

3. sept. Nr. 1821 2007 230 


19. des. Nr. 1820 2007 

Forskrift om skuddpremieordning for villmink og kråke, Bjarkøy kommune, Troms 

Hjemmel: Fastsatt av Bjarkøy kommunestyre 19. desember 2007 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 51. Kunngjort 31. juli 2008 

kl. 15.40. 

1. I henhold til viltlovens § 14 og § 51, samt fylkesmannens brev av 13. juni 2001, gjeninnføres 

skuddpremieordning på villmink for Bjarkøy kommune. 

Skuddpremieordningen trer i kraft 1. mai 2006 og gjelder t.o.m. 31. mars 2009. Ordningen evalueres mot 

slutten av perioden før ev. videreføring godkjennes. 

Skuddpremien settes til kr 100,– pr. mink, og utbetales mot innlevering av dyret til Bjarkøy kommune etter 

avtale. Fellingen registeres i eget register. 

2. I henhold til viltlovens § 14, samt forskrift 1. september 1997 nr. 1000 om felling av viltarter som gjør skade 

eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon, innføres skuddpremieordning for kråke, gjeldende 

for Bjarkøy kommune for en periode på 3 år fra 1. mai 2006. Ordningen evalueres med sikte på ev. 

videreføring. 

Skuddpremien settes til kr 15,– pr. fugl, og utbetales mot innlevering til Bjarkøy kommune etter avtale. 

Fellingen registreres i eget register. 

3. Den som krever skuddpremie må legge fram dyret helt (villmink). For kråker er det tilstrekkelig at den som 

krever premie innleverer begge ben av fuglen. 

4. Administrasjonen gis fullmakt til å inngå avtale for mottak av mink og kråke. Mottaker med avtale med 

Bjarkøy kommune godtgjøres slik: Mink kr 30,– og kråke kr 5,–. 

3. sept. Nr. 1821 2007 

Forskrift om hundehold, Nannestad kommune, Akershus 

Hjemmel: Fastsatt av Nannestad kommunestyre 3. september 2007 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven). Kunngjort 

28. august 2008 kl. 14.10. 

§ 1. Båndtvang, jf. § 6 i hundeloven 

a) I tiden fra og med 1. april til og med 1. oktober skal eier av hund eller hundefører holde hunden i bånd, 

forsvarlig inngjerdet eller innestengt. 

b) I og i tilknytning til områder der bufe går på innmarksbeite skal hund alltid holdes i bånd, forsvarlig inngjerdet 

eller innestengt. 

c) Hund skal alltid holdes i bånd i sentrumsnære områder og i områder med boligbebyggelse, på og ved skoler og 

barnehager og på kirkegårder og grav-/urnelunder. Avgrensningen for skoler og barnehager gjelder innenfor 

skolens/barnehagens eget område. 

Unntatt er de tilfeller som er nevnt i hundelovens § 9 «Unntak fra sikringsreglene». 

§ 2. Antall hunder på en eiendom 

Kommunelegen kan ved enkeltvedtak fatte beslutning om begrensning av hundehold på en eiendom hvis det 

forstyrrer alminnelig ro og orden, eller gir helsemessige ulemper. 

§ 3. Forsøpling 

Langs offentlige veger og på områder som er tilgjengelige for allmennheten i tettbygd strøk skal eier/bruker av 

hund sørge for at hundeavføring blir fjernet. Tilsvarende gjelder for offentlige badeplasser, skoler, barnehager, 

kirkegårder, parker og lignende, jf. § 11 i hundeloven. 

§ 4. Delegering av myndighet 

a) Myndigheten til å fastsette forskrift om ekstraordinær båndtvang etter § 6 og § 9 e og f i hundeloven, er 

delegert til Rådmannen. 1 

b) Myndighet til å fastsette forskrift om ro og orden samt antall hunder i en husholdning eller på en eiendom etter 

§ 11 og § 12 i hundeloven, er delegert til Rådmannen. 2 

1 Saksbehandler er Viltforvalter. 

2 Saksbehandler er Kommunelegen. 

§ 5. Sanksjoner og straff 

Med bøter eller fengsel i inntil seks måneder og bot, straffes en hundeholder som forsettlig eller uaktsomt 

overtrer disse forskrifter jf. § 6 i lov om hundehold. 

§ 6. Ikrafttreden 

Denne forskriften trer i kraft 3. september 2007.

21. mai Nr. 650 2008 231 


28. april Nr. 649 2008 

Forskrift om salgs- og skjenketider, Stavanger kommune, Rogaland 

Heimel: Fastsatt av Stavanger bystyre 28. april 2008 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. 

(alkoholloven) § 3–7 og § 4–4. Kunngjort 26. juni 2008 kl. 15.40. 

§ 1. Salgstider 

Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 (inneholdende alkohol over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent 

alkohol) kan skje fra kl. 09.00 alle dager hvor salg er tillatt. 

Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje frem til kl. 20.00 på hverdager og til kl. 18.00 på 

dager før søn- og helligdager, med unntak av dagen før Kristi himmelfartsdag hvor salg kan skje frem til kl. 20.00. 

Når det gjelder salgstiden for alkohol i butikk må salget være registrert i kassen før salgstidens slutt. 

§ 2. Skjenketider 

2.1. Skjenketiden for alkoholgruppe 1–2 (øl og vin) er fra kl. 11.00 til kl. 01.30 med stengt kl. 02.00 med unntak av 

søn- og helligdager hvor skjenketiden er fra kl. 13.00 til kl. 01.30 med stengt kl. 02.00. 

2.2. Skjenketiden for alkoholgruppe 3 (brennevin) er fra kl. 13.00 til kl. 01.30 med stengt kl. 02.00 alle dager. 

2.3. 

a) Nattklubber. Skjenketid for alkoholgruppe 1–2 (øl og vin) fra kl. 22.00–kl. 03.00 med stengt kl. 03.30. 

b) Nattklubber. Skjenketid alkoholgruppe 3 (brennevin) fra kl. 22.00–kl. 03.00 med stengt kl. 03.30. 

2.4. Lukkede arrangement som bryllup, åremålsdager og lignende, har skjenketid for alkoholgruppe 1–3 (øl, vin og 

brennevin) til klokken 03.00. Dette gjelder kun i lokalet der arrangementet foregår, ikke i tilliggende lokaler, 

og kun for skjenking til deltakerne i det lukkede arrangementet. 

2.5. Skjenking utendørs kan skje på hverdager fra kl. 11.00 til kl. 24.00, med stengt kl. 00.30. 

På søn- og helligdager kan skjenking finne sted fra kl. 13.00 til kl. 23.00, med stengt kl. 23.30. 

2.6. I lokaler som har skjenkebevilling for drift av fast scene kan skjenkingen påbegynnes 2 timer før forestillingen, 

og avsluttes 1 time etter forestillingen, dog ikke utover skjenketiden som følger av punkt 2.1. 

2.7. Turbåter i fart kan starte skjenkingen ved kai 1 time før avreise, med skjenkeslutt ved kai 1 time etter turens 

slutt, dog ikke utover skjenketiden som følger av punkt 2.1. 

2.8. For skjenkesteder som ligger i bydelene kan det fastsettes skjenke- og åpningstider som er inntil 4 timer 

kortere enn de ordinære, dersom nabomessige hensyn tilsier dette. 

Forskriften trer i kraft fra og med 1. juli 2008 

21. mai Nr. 650 2008 

Forskrift om endring i forskrift om åpningstider for serveringssteder og salgs- og skjenketider for 

alkoholholdig drikk, Hamar kommune, Hedmark 

Hjemmel: Fastsatt av Hamar kommunestyre 21. mai 2008 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. 

(alkoholloven) § 3–7 og § 4–4 og lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 26. juni 2008 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 10. mai 2000 nr. 591 om åpningstider for serveringssteder og salgs- og skjenketider for alkoholholdig 

drikk, Hamar kommune, Hedmark gjøres følgende endringer: 

§ 1 skal lyde: 

Serveringssteder uten skjenkebevilling kan holde åpent fra kl. 06.00 til kl. 02.30. Serveringssteder med 

skjenkebevilling kan holde åpent fra kl. 06.00 til kl. 02.00. Bensinstasjoner kan holde døgnåpent. 

Det kan vedtas innskrenkninger i åpningstiden for det enkelte serveringssted dersom særlige grunner foreligger. 


Skjenking av alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent alkohol (gruppe 1 og 2) kan 

skje fra kl. 08.00 til kl. 01.30. Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer (gruppe 3) 

kan skje fra kl. 13.00 til kl. 01.30. 

Det kan vedtas innskrenkninger i skjenketiden for det enkelte skjenkested. 

Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. 

Endringene trer i kraft 1. juli 2008. 

II

12. juni Nr. 653 2008 232 


22. mai Nr. 651 2008 

Forskrift om utvidet jakttid på bever, Kongsvinger kommune, Hedmark 

Hjemmel: Fastsatt av Kongsvinger kommunestyre 22. mai 2008 med hjemmel i forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt 

sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til 31. mars 2012 § 3, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 26. juni 2008 

kl. 15.40. 

1. Jakttiden for bever i Kongsvinger kommune utvides til å gjelde i perioden fra og med 1. oktober til og med 15. 

mai. Forskriften trer i kraft 1. mai 2008 og gjelder til 31. mars 2012. 

10. juni Nr. 652 2008 

Forskrift om høve til jakt etter elg, hjort og rådyr, Fræna kommune, Møre og Romsdal 

Heimel: Fastsett av Viltnemnda i Fræna kommune 10. juni 2008 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 

nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 26. juni 2008 kl. 15.40. 

I 

Det er høve til jakt etter elg, hjort og rådyr i Fræna kommune. 

II 

Minstearealet for godkjenning av vald og fellingsløyver går fram av tabellen: 

Kommune/Del av kommune Elg: Minsteareal i Hjort: Minsteareal i Rådyr: Minsteareal i 

daa 

daa 

daa 

Sørlege del av kommunen avgrensa mot nord 16 000 

av Frænfjorden, Malmefjorden og ei rett line 

frå inst i Malmefjorden til toppen av 

Julskartind, vidare via Urdfjellet til toppen av 

Bjørnen. 

500 500 

Resten av kommunen Ikkje fastsett 500 500 

III 

Denne forskrift tek til å gjelde straks. Samstundes blir forskrift 26. mai 2003 nr. 757 om høve til jakt etter elg, 

hjort og rådyr, Fræna kommune, Møre og Romsdal oppheva. 

12. juni Nr. 653 2008 

Forskrift om opningstider for serveringsverksemder, Sogndal kommune, Sogn og Fjordane 

Heimel: Fastsett av Sogndal kommunestyre 12. juni 2008 med heimel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. 

Kunngjort 26. juni 2008 kl. 15.40. 

§ 1. Føremål og verkeområde 

Forskrifta sitt føremål er å regulera opningstidene til serveringsverksemder av omsyn til næringa, gjestene og 

lokalsamfunnet elles. 

Forskrifta gjeld serveringsverksemder som kjem inn under serveringslova sine reglar. 

§ 2. Opningstider 

1. Serveringsverksemder kan halda ope mellom kl. 06.00 og kl. 02.00. Natt til laurdag og natt til søndag kan det 

haldast ope til kl. 03.00. 

2. Kommunestyre eller det organ som har fått mynde, kan redusere opningstida for den einskilde verksemda m.a. 

dersom det i tilknytning til serveringa oppstår bråk/støy som er til vesentleg sjenanse for omgjevnadene. 

3. Kommunestyre eller det organ som har fått mynde, kan etter søknad og i einskilde høve når særlege grunnar 

føreligg gje løyve til tidlegare opning og/eller seinare lukking. 


1. Forskrifta trer i kraft 12. juni 2008.

16. juni Nr. 655 2008 233 


16. juni Nr. 654 2008 

Forskrift om endring i forskrift om åpnings- og skjenketider for serveringssteder, Frogn kommune, 

Akershus 

Hjemmel: Fastsatt av Frogn kommunestyre 16. juni 2008 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. 

(alkoholloven) § 4–4 og lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 26. juni 2008 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 15. desember 1997 nr. 4342 gjøres følgende endringer: 

Punktet «åpningstid» «innendørs» skal lyde: 

Fredag, lørdag, onsdag før skjærtorsdag, skjærtorsdag, 30. april, 16. mai, 17. mai, dag før Kristi himmelfartsdag, 

Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. juledag og nyttårsaften fra kl. 0600–kl. 0230. 

Øvrige dager (søndag–torsdag) fra kl. 0600–0100. 

Bensinstasjoner kan holdes døgnåpne. 

Punktet «skjenketider for serveringssteder med skjenkebevilling» skal lyde: 

Alkohollovens § 4–4 

For alkohol i gruppe 1 og 2 

Innendørs 

Skjenking av alkohol i gruppe 1 og 2 er tillatt fra kl. 0600 til kl. 0200 fredag, lørdag, onsdag før skjærtorsdag, 

skjærtorsdag, 30. april, 16. mai, 17. mai, dag før Kristi himmelfartsdag, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. juledag og 

nyttårsaften. 

Øvrige dager, søndag–torsdag, er skjenking tillatt fra kl. 0600 til kl. 0030. 

Utendørs 

Skjenking av alkohol i gruppe 1 og 2 kan foregå fra kl. 0600 til kl. 0030. 

Det kan fastsettes begrenset skjenketid for den enkelte uteservering ut fra følgende vurderinger: 

– Beliggenhet, nærhet til naboer og topografi 

– Stedets og områdets karakter 

– Omgivelsene – om området er belastet med annen støy fra ferdsel eller gate. 

For alkohol i gruppe 3 

Skjenking av alkohol i gruppe 3 er tillatt fredag, lørdag, onsdag før skjærtorsdag, skjærtorsdag, 30. april, 16. mai, 

17. mai, dag før Kristi himmelfartsdag, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. juledag og nyttårsaften fra kl. 1300 til kl. 

0200. 

Søndag–torsdag kan skjenking av alkohol i gruppe 3 foregå fra kl. 1300 til kl. 0030. 

Punktet «for brennevin» tredje ledd oppheves. 

Punktet «utendørs» skal lyde: 

Skjenking av alkohol i gruppe 3 kan foregå fra kl. 1300 til kl. 0030. 

Endringen trer i kraft 26. juli 2008. 

16. juni Nr. 655 2008 

II 

Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing 

og tilsyn med fyringsanlegg, Nittedal kommune, Akershus 

Hjemmel: Fastsatt av Nittedal kommunestyre 16. juni 2008 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker 

med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 28 samt forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om 

brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7–3 og § 7–5. Kunngjort 26. juni 2008 kl. 15.40. 

§ 1. Formål 

Formålet med denne forskriften er å regulere gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg i Nittedal 

kommune, slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå i piper og ildsteder reduseres så mye som mulig. 

Forskriften skal videre regulere kommunens gebyrordning for feiing og tilsyn. 

§ 2. Virkeområde 

Forskriften gjelder feiing og tilsyn av alle fyringsanlegg i Nittedal kommune hvor lov om vern mot brann, 

eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) og 

forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pålegger dette. Tilsyn i § 13-objekter styres av forskrift 27. februar 

2006 nr. 384 om tilsyn i byggverk, områder, virksomheter m.m.

16. juni Nr. 655 2008 234 


§ 3. Definisjoner 

– Brannobjekt: Enhver bygning, konstruksjon, anlegg, opplegg, tunnel, virksomhet, område m.m. hvor brann 

kan oppstå og true liv, helse, miljø eller materielle verdier. 

– Bruker: Den som i egenskap av eier, eller i henhold til avtale med eier har total eller partiell bruksrett til et 

brannobjekt, og har tiltrådt bruksretten. 

– Eier: Den som har grunnbokshjemmel til et brannobjekt. 

– Feiing: Rengjøring av røykkanaler og uttak av sot. 

– Feiervesen: Organisert enhet av kvalifiserte feiermestere og feiere. 

– Fyringsanlegg: Ildsted, sentralvarmekjele eller varmluftsaggregat der varme skal produseres ved forbrenning 

av fast, flytende og gassformig brensel, inklusive røykkanal og eventuelt matesystem for brensel. 

– Matesystem: Anlegg for tilførsel av fast, flytende eller gassformig brensel. 

– Røykkanal: Kanal for transport av røykgasser fra fyringsanleggets røykuttak til fri luft, herunder røykrør, 

anbringer og skorstein. 

– Skorstein (pipe): Vertikal del av røykkanal. Skorstein kan omfatte flere vertikale røykkanaler. 

– Tilsyn: Kontroll med om fyringsanlegget er intakt, virker som forutsatt og er tilfredsstillende sikret mot brann 

og annen skade. 

§ 4. Hyppighet for feiing 

Feiing skal utføres så ofte som nødvendig for å hindre at brann eller andre skader oppstår. 

4.1 Boliger 

Brannsjefen bestemmer hvor ofte feiing skal gjennomføres, basert på grunnlag av eiendommens ildsted, 

fyringens art og omfang. Feiingen skal utføres minst hvert fjerde år, med unntak for fritidsboliger og hytter. 

4.2 Fritidsboliger og hytter 

For fritidsboliger og hytter er det eiers ansvar å tilkalle feiervesenet for feiing etter behov. Brannsjefen kan 

bestemme hvor ofte feiing skal gjennomføres i fritidsboliger og hytter basert på grunnlag av eiendommens ildsted, 

fyringens art og omfang. 

§ 5. Hyppighet for tilsyn 

Tilsyn med fyringsanlegg i boliger skal utføres minst en gang per fjerde år. 

For fritidsboliger eller hytter er det i hovedsak eiers ansvar å tilkalle feiervesenet for tilsyn etter behov. 

Kommunen kan også foreta tilsyn med fyringsanlegg i fritidsboliger eller hytter etter plan utarbeidet av brannsjefen. 

§ 6. Varsling 

Eier eller representant for eier av fyringsanlegg skal varsles skriftlig med dato for gjennomføring av feiing, og 

kan pålegges å varsle andre brukere av vedkommende bygning. 

Feiingen varsles senest fem virkedager før, slik at eieren eller hans representant kan legge forholdene til rette for 

at feiing kan gjennomføres. 

Tilsyn varsles til eier eller eierens representant med dato/tid senest fem virkedager før, slik at eier eller hans 

representant får tid til å forberede seg på å være til stede ved tilsynet. 

§ 7. Gebyr for feiing og tilsyn 

Gebyr for feiing og tilsyn fastsettes årlig av kommunestyret. Gebyret dekker både feiing og tilsyn, og settes likt 

for hvert pipeløp. Det skal svares gebyr for samtlige boliger/bygninger som har ett eller flere fast tilknyttede 

ildsteder, uavhengig av om disse er i regelmessig bruk eller ikke. 

For boliger/bygninger som har gassfyrte fyringsanlegg svares et gebyr for tilsyn. Gebyret settes likt for hver 

bolig/bygning. 

Gebyrplikten er ikke knyttet til tidspunktet for når den enkelte feiing eller tilsyn er gjennomført, men gjelder for 

hele feieperioden uansett når i feieperioden tjenesten finner sted. 

Gebyr kan innkreves selv om feiing og tilsyn ikke er utført i følgende tilfeller: 

– Feier ved inspeksjon av fyringsanleggets røykkanaler har funnet at feiing ikke er nødvendig. 

– Feier etter varsel og ved oppmøte til fastsatt tid, ikke har fått tilfredsstillende adgang til fyringsanlegget, fordi 

eier eller bruker ikke har vært til stede, og ikke har lagt forholdene til rette for adkomst til fyringsanlegget. 

– Kommunen har etablert ordning med periodevis innkreving av hensyn til et rasjonelt innkrevingssystem, for 

eksempel årlige eller terminvise betalinger, og at lovbestemt feiing foregår etter en rullerende plan. 

§ 8. Gebyrfritak 

Kommunen kan etter søknad gi fritak fra å betale gebyr i følgende tilfeller: 

– Boligen ikke har installert ildsted. 

– Fyringsanlegget er frakoblet og pipe er blendet. 

Før fritak gis, skal feieren ha godkjent at frakobling av fyringsanlegg og blending av pipe er utført 

tilfredsstillende. 

Huseier/bruker plikter å melde fra til kommunen dersom fyringsanlegg/ildsted installeres eller tilkobles igjen, 

eller blending av pipe skal fjernes.

18. juni Nr. 656 2008 235 


Dersom huseier/bruker unnlater å melde installasjon/tilkobling av ildsted/fyringsanlegg eller fjerning av 

blending, kan kommunen kreve feie- og tilsynsgebyr etterbetalt fra det tidspunkt fritak ble gitt. 

§ 9. Andre tjenester 

Eiere og brukere av fyringsanlegg som ønsker frivillig feiing eller tilsyn utenom lovpålagt feiing eller tilsyn, 

fjerning av beksot, filming av pipeløp og lignende, må selv ta kontakt med kommunens feiervesen og avtale dette. 

Feieren fastsetter selv gebyrer og foretar fakturering direkte med kunden. 

§ 10. Huseiers/brukers plikter 

Det er eiers ansvar å holde fyringsanlegget i orden til en hver tid. 

Eier skal, etter varsel om feiing, sørge for at hele fyringsanlegget er tilgjengelig for feiing, samt utstyrt og 

innrettet slik at feiing kan utføres på tilfredsstillende måte. 

Eier av bygninger hvor feiing av røykkanal foretas fra tak, skal sørge for at feieren har tilfredsstillende adkomst 

opp til og på taket. 

Eier plikter å sørge for at forskriftsmessig stige er tilgjengelig for feier og i umiddelbar nærhet ved huset, jf. 

forskrift 14. april 1989 nr. 335 om stillaser, stiger, arbeid på tak m.m. 

Forskriftsmessig takstige skal festes til tak og sikres mot utsklidning. 

Der feiing ikke skjer fra tak, skal eier eller leietaker sørge for at feieren har tilfredsstillende adkomst til 

røykkanal. 

Eier eller leietaker skal sørge for at feier har tilfredsstillende adkomst til sotluke eller tilsvarende egnet innretning 

for sotuttak. 

§ 11. Feierens plikter 

Feiingen skal utføres på faglig tilfredsstillende måte med minst mulig ulemper for beboerne. Etter endt feiing skal 

feieren sørge for at sot blir fjernet, enten av feieren selv eller av huseier/leietaker, og anbrakt på egnet sted. 

Feieren skal under feiing og tilsyn vurdere forhold ved fyringsanlegget som har betydning for brannsikkerheten 

eller adkomsten. Ved avvik som ikke kan rettes på stedet, skal feieren gi skriftlig tilbakemelding til eieren, eller 

representant for eieren om disse forhold med frist for retting eller tilbakemelding om når retting blir gjennomført. 

Dersom retting ikke blir gjennomført, skal tilsynsmyndigheten gi nødvendige pålegg. Dersom noen nekter eller 

legger hindringer i veien for feiing og tilsyn, skal brannsjefen varsles. 

§ 12. Håndheving og sanksjoner 

Lokalt tilsyn, håndheving og sanksjoner skal finne sted i samsvar med kapittel 7 i brann- og 

eksplosjonsvernlovens bestemmelser. 

§ 13. Klage 

Klage på vedtak gjort i medhold av denne forskrift fremsettes skriftlig til Nittedal kommune. Saksbehandlingen 

ved klager følger bestemmelsene gitt i eller i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven, samt lov om 

behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). 

§ 14. Ikrafttredelse 

Forskriften trer i kraft 1. juli 2008. 

18. juni Nr. 656 2008 

Forskrift om hundehold, Hurdal kommune, Akershus 

Hjemmel: Fastsatt av Hurdal kommunestyre 18. juni 2008 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven). Kunngjort 26. juni 

2008 kl. 15.40. 


Denne forskrift omfatter hundehold i Hurdal kommune. Forskriften supplerer bestemmelser gitt i lov 4. juli 2003 

nr. 74 om hundehold (hundeloven). 

§ 2. Båndtvang – jf. § 6 i hundeloven 

a) I tiden fra og med 1. april til og med 1. oktober skal eier eller innehaver av hund i Hurdal kommune holde 

hunden i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt jf. § 6 e) i lov om hundehold. 

b) I områder der bufe går på innmarksbeite skal hunder holdes i bånd, forsvarlig inngjerdet eller innestengt. 

c) Hund skal holdes i bånd på og ved skoler og barnehager, anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon og på 

kirkegårder og grav-/urnelunder. Avgrensningen for skoler og barnehager gjelder innenfor 

d) 

skolens/barnehagens eget område jf. § 6 i lov om hundehold. 

Hund skal holdes i bånd i og i tilknytning til boligområder. 

e) Hund skal holdes i bånd ved alle dobbeltsporede skiløyper på lørdager og søndager samt julehøytiden, 

vinterferie og påskehøytiden.

19. juni Nr. 658 2008 236 


Unntatt fra forskriftens § 2 er tilfeller nevnt i hundelovens § 9 om «unntak fra sikringsreglene». 

§ 3. Ekstraordinær båndtvang 

Myndigheten til å fastsette ekstraordinær båndtvang etter § 6 f) i lov om hundehold, er i Hurdal kommune 

delegert til Rådmannen. 

§ 4. Ro og orden 

Ved oppsetting av luftegård eller tilsvarende hvor hund blir holdt inngjerdet eller innestengt skal denne plasseres 

på en slik måte at den ikke skaper urimelig sjenanse eller ulempe for naboer. 

§ 5. Forsøpling 

Langs offentlige veger og på områder som er tilgjengelige for allmennheten i tettbygd strøk skal eier/bruker av 

hund sørge for at hundeavføring blir fjernet. Tilsvarende gjelder for offentlige badeplasser, skoler, barnehager, 

kirkegårder, skiløyper, parker og lignende jf. § 11 i lov om hundehold. 

§ 6. Sanksjoner og straff 

Med bøter eller fengsel i inntil seks måneder og bot, straffes en hundeholder som forsettlig eller uaktsomt 

overtrer disse forskrifter jf. § 28 i lov om hundehold. 


Denne forskriften trer i kraft 18. juni 2008. 

18. juni Nr. 657 2008 

Forskrift om endring i forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Bindal kommune, 

Nordland 

Hjemmel: Fastsatt av Bindal kommune, Viltnemnda, 18. juni 2008 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift 22. mars 2002 nr. 

314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 26. juni 2008 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 15. juni 2004 nr. 1007 gjøres følgende endring: 

Del II skal lyde: 

Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse for elg og rådyr samt minste tellende vannlengde for 

godkjenning og fellingstillatelse for bever går fram av tabellen: 

Område Elg Minsteareal i 

daa 

Rådyr Minsteareal i 

daa 

Bever 

Minste vannlengde i 

km 

Bindal 1600 1000 3 


19. juni Nr. 658 2008 

Forskrift om godkjenning av Øyer sentrum/Hafjell i Øyer kommune som typisk turiststed, Øyer 

kommune, Oppland 

Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Oppland 19. juni 2008 med hjemmel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 

sjette ledd, jf. § 5 andre ledd nr. 4. Kunngjort 26. juni 2008 kl. 15.40. 

Fylkesmannen har godkjent Øyer sentrum/Hafjell som typisk turiststed og utsalgsstedene innenfor 

kommunedelplanen for Øyer sør er unntatt fra de alminnelige åpningstidene i lov om helligdager og helligdagsfred § 

5 første ledd. 

Forskriften tar til å gjelde straks.

19. juni Nr. 660 2008 237 


19. juni Nr. 659 2008 

Forskrift om godkjenning av Kvitfjell og Venabygdsfjellet i Ringebu som typisk turiststed, Ringebu 


Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Oppland 19. juni 2008 med hjemmel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 

sjette ledd, jf. § 5 andre ledd nr. 4. Kunngjort 26. juni 2008 kl. 15.40. 

Fylkesmannen har godkjent Kvitfjell og Venabygdsfjellet som typisk turiststed og utsalgsstedene innenfor 

kommunedelplanen for henholdsvis Kvitfjell og Venabygdsfjellet er unntatt fra de alminnelige åpningstidene i lov 

24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 første ledd. 

Forskriften tar til å gjelde straks. 

19. juni Nr. 660 2008 

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Saltdal kommune, Nordland 

Hjemmel: Fastsatt av Saltdal kommunestyre 19. juni 2008 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 

(Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 26. juni 2008 kl. 15.40. 

§ 1. Formål 

Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen 

brenning og brenning av avfall i småovner, inkludert vedovner/peiser. Det ønskes også å legge til rette for bedre 

avfallshåndtering. 


Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. 


I denne forskrift menes med: 

a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs 

b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er 

tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 

§ 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner 

Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. 

§ 5. Unntak fra forbudet 

Følgende brenning skal likevel være tillatt: 

a) Åpen brenning med kull og rent trevirke på grillinnretninger og utepeiser, og bål brukt i tradisjonelt friluftsliv, 

b) Brenning av papir og avfallstrevirke i vedovn/peis, med unntak av impregnert og malt trevirke, 

c) Sankthansbål bestående av rent trevirke, papp og papir. Brenning av avfall som bildekk, trykkimpregnert 

trevirke, plast, isolasjonsmateriale, syntetiske materialer osv. er forbudt, 

d) Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall så lenge dette ikke er til sjenanse for naboer eller innebærer fare 

for spredning. Slokkemateriell skal være utlagt og lett tilgjengelig, 

e) Ranke- og flatebrenning i skogbruket, 

f) Halmbrenning i landbruket. 

§ 6. Dispensasjon 

Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. 

§ 7. Tilsyn 

Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 

§ 8. Klage 

Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages etter forvaltningsloven § 28, 2. ledd. 

§ 9. Straff 

Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. 


Denne forskrift trer i kraft fra 19. juni 2008. 

Kommentarer til forskriften 

Miljøvernmyndighetene arbeider generelt for å redusere avfallsmengden som oppstår, øke gjenvinningen og 

redusere miljøproblemene som avfallet forårsaker. Derfor stilles det strenge miljøkrav til avfallsanleggene, og det 

stilles krav om at alle må betale det det faktisk koster å få avfall behandlet på en miljø- og ressursmessig forsvarlig 

måte. Behandling av avfall utenfor de etablerte ordningene, for eksempel ved åpen brenning, vil bidra til å 

undergrave arbeidet med å redusere helse- og miljøulempene ved håndtering av avfall, og bør reduseres til et 

minimum. Åpen brenning eller brenning av avfall i småovner er ikke miljømessig akseptable behandlingsmåter for

19. juni Nr. 660 2008 238 


avfall, da dette fører til ugunstige forbrenningstemperaturer og ujevn lufttilgang. Dette fører til økt utslipp av 

tjærestoffer (bl.a. PAH) og en rekke andre miljøgifter som dioksiner og tungmetaller. Ufullstendig forbrenning fører 

ellers til høye utslipp av karbonmonoksid (CO). 

Til § 2 Virkeområde 

Forskriften kan tillate eller forby åpen brenning av forbruksavfall, definert etter forurensningsloven, men vil ikke 

kunne tillate eller forby åpen brenning av produksjonsavfall, verken ved åpen brenning eller brenning av 

produksjonsavfall i småovner. Forskriften kan heller ikke tillate brenning av produksjonsavfall i småovner som har 

til hensikt å destruere avfall. I slike tilfeller krever ovnen utslippstillatelse fra forurensningsmyndigheten 

(fylkesmannen) i medhold av forurensningsloven § 11. 

Kommunen skal likevel føre tilsyn med all åpen brenning og brenning av avfall i småovner, herunder også 

brenning av produksjonsavfall og brenning av avfall i bakgårdsovner etc. 

Til § 5 Unntak fra forbudet 

Nedenfor kommenteres de enkelte unntak fra det generelle forbudet som er definert i § 4. Kommunen kan selv 

velge å fjerne eller tilføye andre unntak i forskriften så fremt det ikke strider med virkeområdet definert i § 2: 

– Åpen brenning med kull og rent trevirke på grillinnretninger og utepeiser, og bål brukt i tradisjonelt friluftsliv 

Unntaket ventes ikke å gi vesentlig helse- eller miljøvirkning. Aktivitetene foregår hovedsaklig for 

mattilvirkning om sommeren med lav forurensningsbelastning. Det anses som en del av det sosiale liv, og er 

uhensiktsmessig å forby. 

– Brenning av papir og rent avfallstrevirke i vedovn 

Brenning av impregnert, malt eller overflatebehandlet trevirke tillates ikke, idet dette kan gi utslipp av 

helse- og miljøskadelige stoffer, og giftig aske. Brenning av papir vil være nødvendig ved opptenning og 

derfor lite hensiktsmessig å forby, men papirbrenningen skal ikke fungere som en erstatning for de etablerte 

returordningene. 

– Sankthansbål 

Kommunen kan tillate Sankthansbål og liknende «kulturbål». Bålet skal bestå av rent brensel, og avfall 

som bildekk, trykkimpregnert og malt trevirke, plast, isolasjonsmateriale osv. skal ikke forekomme på slike 

bål. 

– Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall 

Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall tillates kun i området som er definert i § 4. Åpen brenning av 

organisk avfall bidrar til røyk og sotpartikler i nærmiljøet som kan utgjøre et helse- og trivselsproblem for folk 

med kroniske luftveissykdommer eller allergiproblemer. 

– Ranke- og flatebrenning i skogbruket 

Unntaket gjelder kun åpen brenning av skogsavfall på stedet. Oppsamlet skogsavfall vil anses som 

produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven § 32. 

– Halmbrenning i jordbruket 

Unntaket gjelder kun brenning av halmstubber ute på jordet. Oppsamlet halmavfall vil anses som 

produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven § 32. Generelt er det 

ikke ønskelig med utstrakt og vedvarende brenning av halm da bruk av halm som jordforbedring ved 

nedpløying vil føre organisk materiale og næringsstoffer tilbake til jorden, og dermed være en bedre 

ressursutnyttelse av halmen. 

Til § 6 Dispensasjon 

I foreliggende forskrift er det lagt inn mulighet for kommunen til å dispensere fra forskriften, etter søknad. 

Eksempelvis kan dette være aktuelt i forbindelse med søknad om brenning av et kondemnabelt hus som et ledd i 

brannvesenets øvingsopplegg. Da vil kommunen, etter en miljøfaglig vurdering av søknaden, kunne gi dispensasjon 

fra forskriften for dette, dersom det anses som miljø- og helsemessig forsvarlig. Andre behandlingsløsninger bør 

alltid vurderes. 

En eventuell dispensasjon vil bare kunne aksepteres dersom bygningen er miljøsanert. Det vil si at alle 

bygningsdeler, inventar mv. som inneholder komponenter som kan være til skade eller ulempe for miljøet, er fjernet 

før brenning. Eksempler på slike komponenter er lysstoffrør, PCB-holdige kondensatorer og isolerglassruter, 

elektriske- og elektroniske komponenter, trykkimpregnerte materialer, PVC- og blyholdige kabler. Kommunen har 

ikke myndighet til å gi dispensasjon som nevnt ovenfor, dersom den ikke har fastsatt forskrift som åpner for å gi 

dispensasjon etter søknad. 

Kommunen kan ikke gi dispensasjon for brenning av produksjonsavfall, eller brenning av avfall i småovner 

beregnet for brenning av avfall, idet dette krever utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11, en myndighet 

kommunen ikke har. 

Til § 7 Tilsyn 

Ved overtredelse av bestemmelser i den kommunale forskriften kan kommunen benytte følgende tilgjengelige 

virkemidler: 

– Gi pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd

23. juni Nr. 662 2008 239 


– Ilegge forurensningsgebyr etter forurensningsloven § 73 

– Iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges (jf. forurensningsloven § 74) 

– Kreve refusjon av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven § 74 

– Anmelde forholdet (jf. forurensningsloven § 78 og § 79). 

Forholdet til annet lovverk 

Andre forskrifter gir også bestemmelser som kommer til anvendelse, og denne forskriften skal ikke innskrenke 

virkeområdet for disse. Brannvesenet har ikke hjemmel til på generelt grunnlag å forby åpen brenning, halmbrenning 

eller småbrenning av avfall, men kan stanse konkrete tilfeller ut fra en brannteknisk eller sikkerhetsmessig vurdering. 

Siden planlagt brenning skal meldes den lokale brannvernmyndigheten på forhånd, foreligger det her en mulighet til 

å gripe inn i enkeltsaker. 

19. juni Nr. 661 2008 

Forskrift om endring i forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, 

Saltdal kommune, Nordland 

Hjemmel: Fastsatt av Saltdal kommunestyre 19. juni 2008 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 

(Forurensningsloven) § 9 og delegeringsvedtak 5. desember 2003 nr. 1909. Kunngjort 26. juni 2008 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 17. juni 2004 nr. 1929 om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Saltdal 

kommune, Nordland gjøres følgende endring: 


For hvert tilsyn utført av kommunen skal det betales et gebyr på kr 1 000,– dersom det ikke konstateres avvik og 

kr 2 000,– dersom det konstateres avvik. I tillegg kommer reisegodtgjørelse utregnet etter statens regulativ. Ved lang 

kjøring tas det sikte på å utføre tilsyn hos flest mulig, slik at reisekostnadene blir å fordele på flere og derved lavest 

mulig for den enkelte bedrift. 

Dersom ikke spesielle forhold skulle tilsi noe annet, skal bedriftene ikke betale gebyr oftere enn hvert annet år. 

Gebyret reguleres årlig. 

Endringen trer i kraft 19. juni 2008. 

23. juni Nr. 662 2008 

II 

Forskrift om havnedistrikt i sjøen, Gamvik kommune, Finnmark (Sjøkart nr. 108, 109 og 110, 

Statens kartverks kartserie N50 blad nr. 2237 II, 2336 III og 2336 IV) 

Hjemmel: Fastsatt av Kystverkets hovedkontor 23. juni 2008 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 14 andre ledd 

og delegeringsvedtak 15. oktober 2002 nr. 1162. Kunngjort 26. juni 2008 kl. 15.40. 

§ 1. Grensene i sjøen 

Grensene i sjøen for Gamvik havnedistrikt skal være rette linjer mellom følgende punkter: 

Koordinatsystem: EUREF89 UTM sone 35 

Punkt nr. Nord Øst 

1 7 892 410,010 523 680,310 

2 7 892 425,440 523 693,030 

3 7 892 475,607 523 734,362 

4 7 889 127,346 542 635,499 

5 7 888 991,913 543 285,248 

6 7 873 876,057 565 535,000 

7 7 851 390,000 550 940,000 

8 7 850 690,000 548 350,000 

9 7 846 750,000 547 080,000 

Unntatt fra havnedistriktet er farvannet utenfor Forsvarets stasjoner og anlegg (eiendom) i en avstand av 50 meter 

fra høyeste ordinære spring høyvannslinje. 


Denne forskriften trer i kraft fra 10. juli 2008.

24. juni Nr. 665 2008 240 


23. juni Nr. 663 2008 

Forskrift om oppheving av forskrift etter konsesjonsloven, Lurøy kommune, Nordland 

Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 23. juni 2008 med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast 

eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401 og jf. delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr. 

1479. Kunngjort 26. juni 2008 kl. 15.40. 

I 

Forskrift 5. desember 1986 nr. 2275 etter konsesjonsloven, Lurøy kommune, Nordland oppheves. 

Denne forskriften trer i kraft straks. 

23. juni Nr. 664 2008 

II 

Forskrift om oppheving av forskrifter i henhold til konsesjonsloven for deler av Smøla kommune, 

Møre og Romsdal 

Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 23. juni 2008 med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast 

eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401 og jf. delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr. 

1479. Kunngjort 26. juni 2008 kl. 15.40. 

I 

Forskrifter 26. juni 1981 nr. 3534 i henhold til konsesjonsloven for deler av Smøla kommune, Møre og Romsdal 

oppheves. 


24. juni Nr. 665 2008 

II 

Forskrift om bruk av og orden i hamner, Aurland kommune, Sogn og Fjordane 

Heimel: Fastsett av Aurland kommunestyre 22. mai 2008 med heimel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 16 første ledd. 

Stadfesta av Kystverkets hovudkontor 24. juni 2008 med heimel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 10, jf. delegeringsvedtak 

15. oktober 2002 nr. 1162. Kunngjort 26. juni 2008 kl. 15.40. 

Forskrifta vert sett i verk 10. juli 2008. 

Kap. I. Hamnedistriktet og hamnestyresmaktene 

§ 1–1. (verkeområde) 

Forskrifta her gjeld for Aurland hamnedistrikt med mindre anna er fastsett i dei enkelte paragrafar. 

Om eit tiltak krev løyve frå statleg styresmakt etter lov om havner og farvann eller forskrifter gjevne med heimel 

i denne lova, er det ikkje naudsynt med løyve etter forskrifta. 

§ 1–2. (hamnestyret) 

Som styringsorgan for kommunen har hamnestyret ansvaret for, og oppsyn med all bruk av og aktivitet i 

hamnedistriktet. Hamnestyret fører kontroll med hamneadministrasjonen sitt arbeid. 

§ 1–3. (hamneadministrasjonen) 

Hamneadministrasjonen utøver den kommunale hamnedrifta. Hamneadministrasjonen har det daglege tilsynet i 

hamnedistriktet, og skal sjå til at hamne- og farvasslova og forskrifter, einskildvedtak og andre avgjerder tekne med 

heimel i denne lova blir etterlevde. 

Under utøvinga av tilsyns- og handhevingsoppgåvene sine skal tenestemennene i hamneadministrasjonen bere 

uniform i dei tilfella hamnestyret finn det naudsynt, og ha tenesteprov. Dette skal visast av tenestemenn som ikkje 

ber uniform, når det blir kravd. 

§ 1–4. (vedtak om bruk av sjø- og landområde) 

Hamnestyret kan leggje ned forbod mot bruk eller setje vilkår for bruk av sjø- og landområda i hamnedistriktet 

dersom: 

– nyttetrafikken blir hindra 

– ferdsla for fartøy innan hamnedistriktet kan bli vanskeleg 

– hamneverksemda på land blir hindra 

– visse bruksområde heilt eller delvis utelukkar kvarandre 

– vedtekne planar for bruken gjer dette naudsynt 

– bruken kan valde fare eller skade.

24. juni Nr. 665 2008 241 


Avgrensingane skal ikkje vere større eller vare lenger enn det som er naudsynt. 

I kurante tilfelle kan hamneadministrasjonen leggje ned forbod eller setje vilkår som nemnde i føregåande ledd. 

Det same gjeld når det ikkje er tid til å kalle saman hamnestyret før eit naudsynt vedtak blir gjort. 

§ 1–5. (vilkår) 

Til eitkvart løyve etter forskrifta her kan hamnestyret eller hamneadministrasjonen fastsetje vilkår. 

§ 1–6. (unntak) 

Hamnestyret og hamneadministrasjonen kan i særskilde tilfelle gjere unntak frå forskrifta. 

§ 1–7. (delegering) 

Hamnestyret kan gje utfyllande føresegner til forskrifta. 

§ 1–8. (tryggingskontroll) 

Hamnestyret eller hamneadministrasjonen kan setje i verk undersøking av personar og gods som er i 

hamnedistriktet når omsynet til tryggleiken i skipsfarten krev det. Dette reduserer ikkje det ansvaret reiaren har etter 

sjøfartslovgjevinga. 

§ 1–9. (straff) 

Brot på forskrifta her blir straffa med bøter etter hamne- og farvasslova § 28. 

Kap. II. Fortøying, opphald i hamna m.m. 

§ 2–1. (fortøying, oppankring mv.) 

Hamneadministrasjonen kan avgjere om, kvar og på kva måte eit fartøy kan fortøye ved kommunen sine anlegg. 

Det må ikkje fortøyast i berande konstruksjonsdel for kai, bygning eller anna innretning. Hamneadministrasjonen 

kan påleggje bruk av fortøyingsassistanse ved innkomst til kommunalt anlegg. 

Fortøyingar, varp eller spring, må ikkje utan løyve plasserast i eller setjast ut over farlei, eller stengje tilkomsten 

til kaiar, areal eller på annan måte hindre ferdselen. 

§ 2–2. (karantene m.m.) 

Fartøy som går i utanriks fart eller kjem frå område med farlege smittsame sjukdomar, skal straks etter fortøying 

ved kai ta dei naudsynte forholdsreglane for å hindre at skadedyr kjem i land, etter nærare føresegner frå 

hamneadministrasjonen. 

Fartøy som kjem til hamnedistriktet med karanteneflagg eller som får ordre om karantene, skal ankre på tilvist 

ankerplass der fartøyet skal bli liggjande til det blir gjeve ordre eller løyve til å gå til ein annan ankrings- eller 

fortøyingsplass. 

Tilvising av eller ordre eller løyve til å gå til annan ankerplass eller fortøyingsplass blir gjeven av 

helsestyresmaktene i kommunen gjennom hamneadministrasjonen. 

§ 2–3. (flytting av fartøy) 

Hamneadministrasjonen kan bestemme at eit fartøy skal flyttast eller fjernast, dersom omsynet til trafikktilhøva 

eller drifta av hamna gjer dette naudsynt, eller det er fare for skade. 

Fartøy med største lengd over 20 meter skal alltid ha tilgjengeleg, nok mannskap for å kunne utføre pålegg frå 

hamneadministrasjonen etter første ledd med mindre hamneadministrasjonen fastset anna. Hamneadministrasjonen 

kan bestemme at dette òg skal gjelde mindre fartøy. 

§ 2–4. (taubåtassistanse) 

Hamneadministrasjonen kan påleggje eit fartøy bruk av taubåt dersom dette er naudsynt av tryggingsomsyn eller 

av omsyn til annan ferdsel. 

§ 2–5. (bruk av propell og maskineri) 

Fartøy må ikkje under opphald ved kai, bruke propell, her òg sidepropell, før straks før fartøyet skal gå. Under 

manøvrering til eller frå kai, skal det utvisast varsemd slik at propellvatnet ikkje fører til skade på andre fartøy eller 

hamneanlegg. Det same gjeld andre typar framdrifts- og manøvreringsmiddel. 

Hjelpemaskineri som uroar arbeidstilhøve og omgjevnader kan hamneadministrasjonen påleggje stoppa. 

Under opphald ved kai er bruk av framdriftsmaskineri som uroar omgjevnadene forbode. 

§ 2–6. (dekking av utløpsopningar) 

Under opphald ved kai skal fartøy forsvarleg stengje av utløpsopningar som vender mot kaien eller mot andre 

fartøy i den grad det er naudsynt for at spillvatn, damp e.l. ikkje skal vere sjenerande eller valde fare. 

§ 2–7. (røykutvikling) 

Fartøy i hamna må ikkje vere årsak til sot eller røykutvikling som kan vere til unødig sjenanse eller medføre 

skade. 

§ 2–8. (støyande arbeid o.l.) 

Hamneadministrasjonen kan forby rustbanking eller anna støyande arbeid på fartøy i hamnedistriktet.

24. juni Nr. 665 2008 242 


Kap. III. Bruk av hamneareala og hamneanlegga til kommunen 

§ 3–1. (verkeområde med definisjon) 

Føresegnene i dette kapitlet gjeld hamneareal og hamneanlegg som er eigd eller disponert av kommunen eller av 

selskap og samanslutning der kommunen eig 50 % eller meir, her kalla hamneareala og hamneanlegga til 

kommunen. Som hamneareal og hamneanlegg reknar ein alle bygningar, innretningar eller land- og sjøareal som vert 

brukt til hamneføremål. 

§ 3–2. (tilgang til hamneareala og hamneanlegga til kommunen) 

Hamneadministrasjonen kan avgrense eller forby tilgangen til hamneareala og hamneanlegga til kommunen. 

§ 3–3. (bruk av hamneareala og hamneanlegga til kommunen) 

Alle må rette seg etter dei føresegnene og pålegga som hamneadministrasjonen gjev i samband med bruken av 

hamneareala og hamneanlegga til kommunen. 

Hamneareala og hamneanlegga til kommunen må ikkje utan løyve frå hamneadministrasjonen brukast til syslar 

som fell utanom dei normale aktivitetane i hamna. 

§ 3–4. (handel, fabrikkdrift, lagring o.l.) 

Hamneareala og hamneanlegga til kommunen må ikkje utan løyve frå hamneadministrasjonen brukast til handel, 

produksjon, auksjonar, omsetningsverksemd, lagring av varer o.l. 

Likeeins må ikkje hamneareala til kommunen brukast til friluftstilstellingar o.l. som tek opp stor plass eller 

medfører samanstimling av menneske, utan løyve frå hamneadministrasjonen. 

§ 3–5. (lossing, lasting og transport) 

Lossing, lasting og transport må gå forsvarleg føre seg slik at hamneareala og hamneanlegga til kommunen ikkje 

vert skadde. Varer må ikkje slepast på kai utan bruk av rullar eller traller og heller ikkje styrtast frå køyretøy, 

jernbanevogn eller fartøy utan forsvarleg underlag. 

§ 3–6. (tungt godshandteringsutstyr) 

Ved bruk av tungt godshandteringsutstyr må grensene for belastning fastsett for arealet eller anlegget ikkje 

overskridast. 

§ 3–7. (frist for utføring av laste- og lossearbeid) 

Hamneadministrasjonen kan fastsetje ein rimeleg frist for når lasting eller lossing skal vere ferdig utført. 

§ 3–8. (lagring av losse- og lastemateriell) 

Losse-, laste- og transportmateriell skal etter bruk fjernast eller setjast bort på den staden hamneadministrasjonen 

viser til. 

§ 3–9. (oppbevaring av varer o.l.) 

Ingenting må leggjast opp på kommunen sine kaiar, lager eller areal utan løyve frå hamneadministrasjonen. Varer 

som blir tillatne lagde opp, skal ta minst mogleg plass. Desse må ikkje kome nærare kaikanten enn 1 meter og nærare 

kran eller jernbanespor enn 1,4 meter. Tilkomsten til lager, fartøy, fortøyingsinnretningar, innretningar som har med 

tryggleik eller landingstrapper å gjere må ikkje sperrast. 

Varer o.l. skal fjernast snarast råd etter endt lossing og seinast innan 48 timar, dersom hamneadministrasjonen 

ikkje tillet at dei ligg oppe i lengre tid. Hamneadministrasjonen kan flytte varene for eigaren si rekning og risiko, når 

tilhøva gjer det naudsynt. 

Kommunen pliktar ikkje å gjerde inn eller føre tilsyn med opplagde varer på sine kaiar, lager eller areal. 

§ 3–10. (ut- eller ompakking av varer) 

Utpakking eller ompakking, tilarbeiding o.l. som ureinar eller er til hinder for ferdselen eller arbeidet i hamna, er 

ikkje tillate på hamneareala og hamneanlegga til kommunen utan løyve frå hamneadministrasjonen. 

§ 3–11. (fjerning av avfall) 

Det som har brukt hamneareal eller hamneanlegg til lossing eller lasting, pliktar å fjerne avfall, emballasje, restar 

av last o.l. så snart som råd etter at lossing eller lasting er avslutta og seinast innan arbeidstidsslutt eller til den tida 

hamneadministrasjonen fastset. Avfall mv. må berre leggjast på tilvist stad. 

§ 3–12. (fjerning av køyretøy) 

Køyretøy som er parkerte i strid med parkeringsforbod eller på ein slik måte at det er til ulempe for 

hamneverksemda, kan fjernast av hamneadministrasjonen for eigaren si rekning og risiko. 

§ 3–13. (varsel om skade) 

Den som har vore skuld i skade på kommunen sine hamneareal, hamneanlegg eller innretningar, pliktar snarast 

råd å melde dette til hamneadministrasjonen.

24. juni Nr. 665 2008 243 


Kap. IV. Forskjellige føresegner 

§ 4–1. (vrak mv. som kan valde fare eller skade) 

Vrak, søkkeferdige fartøy eller gjenstandar som kan valde fare eller skade, må ikkje førast inn i hamnedistriktet 

utan etter løyve frå hamneadministrasjonen. 

§ 4–2. (sikring av fartøy og gjenstandar) 

Fartøy og gjenstandar må sikrast slik at dei ikkje kan kome i drift eller på annan måte valde fare eller skade. 

Dersom fare eller skade likevel skulle oppstå, pliktar eigaren eller den ansvarlege straks å setje i verk naudsynte 

tiltak for å hindre eller avgrense faren eller skaden. 

§ 4–3. (bruk av offentlege areal til plassering av fartøy m.m.) 

Utan løyve frå hamneadministrasjonen må fartøy eller gjenstandar ikkje plasserast på kommunale hamneanlegg 

og hamneareal. Det same gjeld for plassering på andre kommunale og offentlege areal med mindre plasseringa er 

kortvarig. 

§ 4–4. (overlasta fartøy) 

Hamneadministrasjonen kan nekte overlasta eller ikkje sjødyktige fartøy å forlate kai eller fortøying, og gje ordre 

om at slike fartøy går til næraste land eller kai. 

§ 4–5. (passering av flytande arbeidsreiskapar m.m.) 

Ved passering av mudderapparat, dykkar- og arbeidsprammar, flåtar o.l., eller der det pågår anleggsarbeid i og 

ved sjøen, skal det visast særleg aktsemd. Passerande må om naudsynt halde godt unna og redusere farten til minste 

styrefart slik at det ikkje oppstår bølgjeslag eller annan fare for skade. 

§ 4–6. (isbryting) 

Utanfor dei alminneleg brukte skipsleiene, må ingen bryte råk eller lage anna opning i isen som kan valde fare 

eller ulempe, utan at det er henta inn løyve frå hamneadministrasjonen. 

Hamneadministrasjonen avgjer kva som kan reknast som alminneleg brukt skipslei. 

§ 4–7. (dykkararbeid m.m.) 

Dykkararbeid skal ikkje finne stad utan etter løyve frå hamneadministrasjonen. 

Dykkararbeid skal markerast med det internasjonale signalflagget «A» eller med tilsvarande merkt skjerm. Om 

natta skal markeringa vere opplyst. 

Føresegna gjeld ikkje der dykking av tryggingsårsaker eller for å berge verdiar må gjerast før løyve er gjeve. I 

slike tilfelle skal det snarast råd merkjast som nemnt i andre ledd i denne føresegna, og gjevast melding til 

hamneadministrasjonen om dykkinga. 

§ 4–8. (bruk av eksplosive varer) 

Eksplosive varer skal ikkje brukast før det er gjeve løyve frå hamneadministrasjonen. 

Kap. V. Supplerande føresegner 

§ 5–1. (forbod mot bruk av sidepropell) ... 

§ 5–2. (ferje- og fløttmannstrafikk) 

Innan hamnedistriktet skal ingen drive inntektsgjevande ferje-, fløttmannstrafikk eller rutetrafikk utan løyve frå 

hamnestyret. Føresegna her gjeld ikkje når det krevst løyve frå annan styresmakt. 

§ 5–3. (registrering av slepebåtar, lekterar o.l.) 

Den som disponerer losjiskip, lekterar, slepebåtar, vassbåtar, bunkersbåtar, verkstadbåtar eller produksjonsfartøy 

som berre skal brukast innanfor hamnedistriktet skal, innan utgangen av januar kvart år, melde frå til 

hamneadministrasjonen for registrering og gje dei opplysningane hamneadministrasjonen ber om. Fartøy av denne 

art som blir tekne i bruk innan hamnedistriktet i året, skal innan 8 dagar etter at dei er tekne i bruk meldast til 


Dersom fartøy nemnde i føregåande ledd ikkje er påførte registreringsnummer, kan det tildelast eit nummer av 

hamneadministrasjonen som òg avgjer korleis nummeret skal førast på fartøyet. Det registeret 

hamneadministrasjonen fører etter denne føresegna skal vere offentleg. 

§ 5–4. (passering av bruer, kanalar mv.)... 

§ 5–5. (løyve til anlegg og innretningar) 

I hamnedistriktet må ingen leggje ut faste eller flytande anlegg eller innretningar som t.d. flåtar, kioskar, 

husbåtar, losjiskip, fortøyingsinnretningar, merke, bøyer o.l. utan etter løyve frå hamneadministrasjonen. Dette gjeld 

ikkje dersom tiltaket er kortvarig og ikkje vil vere til ulempe for ferdsla eller andre brukarar av området. 

§ 5–6. (vesentlege hindringar eller ulemper for ferdsla) 

Når bruk av farvatn kan skape vesentlege hindringar eller ulemper for den alminnelege ferdsla, skal det gjevast 

melding til hamneadministrasjonen om bruken seinast 24 timar før han blir sett i verk. 

Hamneadministrasjonen kan krevje at bruken ikkje må skje utan løyve.

25. juni Nr. 666 2008 244 


§ 5–7. (arrangement) 

Arrangør eller ansvarleg for regattaer, båtstemne, fritidsbåtsamlingar eller andre arrangement som kan vere til 

ulempe for nyttetrafikken skal om mogleg seinast 24 timar før arrangementet startar gje melding til 


Hamneadministrasjonen kan krevje at arrangementet ikkje må gjennomførast utan løyve. 

§ 5–8. (dykking)... 

§ 5–9. (motorisert ferdsel)... 

§ 5–10. (luftputefartøy)... 

§ 5–11. (seglbrett)... 

§ 5–12. (luftfartøy)... 

§ 5–13. (opplag) 

Fartøy med største lengd over 20 meter, og som skal liggje i opplag i over ein månad, skal meldast til 

hamneadministrasjonen, som kan krevje at opplag ikkje kan skje utan løyve. 

Hamneadministrasjonen kan forlange eit opplagt fartøy flytta eller fjerna. 

Denne forskrifta gjeld ikkje fartøy som er omfatta av statlege forskrifter om opplag. 

§ 5–14. (forbod mot visse typar motorisert ferdsel)... 

Kap. VI. Avsluttande føresegner 

§ 6–1. (oppheving) 

Frå det tidspunktet forskrifta her tek til å gjelde, blir tidlegare forskrifter gjevne med heimel i lov 24. juni 1933 

nr. 8 om havnevesenet § 8 bokstav b og § 56. 

§ 6–2. (overgangsreglar) 

Tiltak det krevst løyve til etter desse forskriftene, og som allereie var gjorde utan løyve etter tidlegare gjeldande 

lovgjeving og forskrifter, kan krevjast omgjorde med 3 månaders varsel. Dersom det ikkje er mogleg å varsle eigaren 

av anlegget eller innretninga, kan desse fjernast utan varsel. 

25. juni Nr. 666 2008 

Forskrift om bruk av og orden i havner, Grimstad kommune, Aust-Agder 

Hjemmel: Fastsatt av Grimstad kommunestyre 9. oktober 2007 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 16 fjerde 

ledd. Stadfestet av Kystverkets hovedkontor 25. juni 2008 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 10 første ledd, jf. 

delegeringsvedtak 15. oktober 2002 nr. 1162. Kunngjort 26. juni 2008 kl. 15.40. 

Forskriften trer i kraft 10. juli 2008. Tidligere bestemmelser oppheves. 

Kap. I. Havnedistriktet og havnemyndighetene 

§ 1–1. (virkeområde) 

Forskriften her gjelder for Grimstad havnedistrikt med mindre annet er bestemt i de enkelte paragrafer. 

Om et tiltak krever tillatelse fra statlig myndighet etter lov om havner og farvann eller forskrifter gitt i medhold 

av denne lov, er det ikke nødvendig med tillatelse etter forskriften. 

§ 1–2. (havnestyret) 

Som kommunens styringsorgan har havnestyret ansvaret for, og oppsyn med all bruk av og virksomhet i 

havnedistriktet. Havnestyret fører kontroll med havneadministrasjonens virksomhet. 

§ 1–3. (havneadministrasjonen) 

Havneadministrasjonen utøver den kommunale havnedriften. Havneadministrasjonen har det daglige tilsyn i 

havnedistriktet, og skal påse at havne- og farvannsloven samt forskrifter, enkeltvedtak og andre avgjørelser truffet i 

medhold av denne loven blir etterlevet. 

Under utøvelsen av sine tilsyns- og håndhevelsesoppgaver skal havneadministrasjonens tjenestemenn bære 

uniform i de tilfeller havnestyret finner det nødvendig, og ha tjenestebevis. Dette skal vises av tjenestemenn som 

ikke bærer uniform når det forlanges. 

§ 1–4. (vedtak om bruk av sjø- og landområder) 

Havnestyret kan nedlegge forbud mot bruk eller sette vilkår for bruk av sjø- og landområdene i havnedistriktet 

dersom: 

– nyttetrafikken blir hindret 

– fartøyers ferdsel innen havnedistriktet blir vanskeliggjort 

– havnevirksomheten på land blir hindret 

– visse bruksformer helt eller delvis utelukker hverandre

25. juni Nr. 666 2008 245 


– vedtatte planer for bruken gjør dette nødvendig 

– bruken kan volde fare eller skade. 

Begrensningene skal ikke være større eller vare lengre enn det som er nødvendig. 

I kurante tilfeller kan havneadministrasjonen nedlegge forbud eller sette vilkår som nevnt i foregående ledd. Det 

samme gjelder når det ikke er tid til å sammenkalle havnestyret før et nødvendig vedtak treffes. 

§ 1–5. (vilkår) 

Til enhver tillatelse etter forskriften her kan havnestyret eller havneadministrasjonen fastsette vilkår. 

§ 1–6. (unntak) 

Havnestyret og havneadministrasjonen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften. 


Havnestyret kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften. 

§ 1–8. (sikkerhetskontroll) 

Havnestyret eller havneadministrasjonen kan iverksette undersøkelse av personer og gods som befinner seg i 

havnedistriktet når hensynet til sikkerheten i skipsfarten krever det. Dette reduserer ikke det ansvar rederen har etter 

sjøfartslovgivningen. 

§ 1–9. (straff) 

Overtredelse av forskriften her straffes med bøter etter havne- og farvannslovens § 28. 

Kap. II. Fortøyning, opphold i havnen m.m. 

§ 2–1. (fortøyning, oppankring mv.) 

Havneadministrasjonen kan bestemme om, hvor og på hvilken måte et fartøy kan fortøye ved kommunens 

anlegg. Fortøyning må ikke skje i bærende konstruksjonsdel for kai, bygning eller annen innretning. 

Havneadministrasjonen kan pålegge bruk av fortøyningsassistanse ved anløp til kommunalt anlegg. 

Fortøyninger, varp eller spring, må ikke uten tillatelse plasseres i eller utsettes over farled, eller stenge adkomsten 

til kaier, arealer eller på annen måte hindre ferdselen. 


Fartøyer som går i utenriks fart eller kommer fra områder med farlige smittsomme sykdommer, skal straks etter 

fortøyning ved kai ta de nødvendige forholdsregler for å hindre at skadedyr kommer i land, etter 

havneadministrasjonens nærmere bestemmelser. 

Fartøyer som ankommer til havnen med karanteneflagg eller som beordres undergitt karantene, skal ankre på 

anvist ankerplass hvor fartøyet skal bli liggende inntil det gis ordre eller tillatelse til å gå til en annen ankrings- eller 

fortøyningsplass. 

Anvisning av eller ordre eller tillatelse til å gå til annen ankerplass eller fortøyningsplass gis av kommunens 

helsemyndigheter gjennom havneadministrasjonen. 

§ 2–3. (flytting av fartøyer) 

Havneadministrasjonen kan bestemme at et fartøy skal flyttes eller fjernes, dersom hensynet til trafikkforholdene 

eller havnens drift gjør dette nødvendig, eller det er fare for skade. 

Fartøyer med største lengde over 20 meter skal alltid ha tilgjengelig, tilstrekkelig mannskap for å kunne utføre 

havneadministrasjonens pålegg etter første ledd med mindre havneadministrasjonen bestemmer annet. 

Havneadministrasjonen kan bestemme at dette også skal gjelde mindre fartøyer. 


Havneadministrasjonen kan pålegge et fartøy bruk av taubåt dersom dette er nødvendig av sikkerhetsmessige 

grunner eller av hensyn til den øvrige ferdsel. 


Fartøy må ikke under opphold ved kai, bruke propell, herunder sidepropell, før umiddelbart før fartøyet skal gå. 

Under manøvrering til eller fra kai, skal det utvises forsiktighet slik at propellvannet ikke forårsaker skade på andre 

fartøyer eller havneanlegg. Det samme gjelder andre typer fremdrifts- og manøvreringsmidler. 

Hjelpemaskineri som forstyrrer arbeidsforhold og omgivelser kan havneadministrasjonen pålegge stoppet. 

Under opphold ved kai er bruk av fremdriftsmaskineri som forstyrrer omgivelsene forbudt. 

§ 2–6. (dekking av utløpsåpninger) 

Under opphold ved kai skal fartøyer forsvarlig avstenge utløpsåpninger som vender mot kaien eller mot andre 

fartøyer i den utstrekning det er nødvendig for at spillvann, damp e.l. ikke skal være sjenerende eller volde fare. 


Fartøyer i havnen må ikke forårsake sot eller røykutvikling som kan være til unødig sjenanse eller medføre skade. 

§ 2–8. (støyende arbeid o.l.) 

Havneadministrasjonen kan forby rustbanking eller annet støyende arbeide på fartøyer i havnedistriktet.

25. juni Nr. 666 2008 246 


Kap. III. Bruk av kommunens havnearealer og havneanlegg 

§ 3–1. (virkeområde med definisjon) 

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder havnearealer og havneanlegg som eies eller disponeres av kommunen eller 

av selskap og sammenslutning der kommunen eier 50 % eller mer, her benevnt kommunens havnearealer og 

havneanlegg. Som havnearealer og havneanlegg regnes enhver bygning, innretning eller land- og sjøareale som 

brukes til havneformål. 

§ 3–2. (adgang til kommunens havnearealer og havneanlegg) 

Havneadministrasjonen kan begrense eller forby adgangen til kommunens havnearealer og havneanlegg. 

§ 3–3. (bruk av kommunens havnearealer og havneanlegg) 

Enhver må rette seg etter de bestemmelser og pålegg som havneadministrasjonen gir i forbindelse med bruken av 

kommunens havnearealer og havneanlegg. 

Kommunens havnearealer og havneanlegg må ikke uten havneadministrasjonens tillatelse brukes til virksomheter 

som faller utenom havnens normale aktiviteter. 


Kommunens havnearealer og havneanlegg må ikke uten tillatelse fra havneadministrasjonen brukes til handel, 

produksjon, auksjoner, omsetningsvirksomhet, lagring av varer o.l. 

Likeledes må ikke kommunens havnearealer brukes til frilufts tilstelninger o.l. som opptar stor plass eller 

medfører sammenstimling av mennesker, uten tillatelse fra havneadministrasjonen. 


Lossing, lasting og transport må skje forsvarlig slik at kommunens havnearealer og havneanlegg ikke påføres 

skader. Varer må ikke slepes på kai uten bruk av ruller eller traller og heller ikke styrtes fra kjøretøy, jernbanevogn 

eller fartøy uten forsvarlig underlag. 

§ 3–6. (tungt godshåndteringsutstyr) 

Ved bruk av tungt godshåndteringsutstyr må grensene for belastning bestemt for arealet eller anlegget ikke 

overskrides. 

§ 3–7. (frist for utførelse av laste- og lossearbeid) 

Havneadministrasjonen kan fastsette en rimelig frist for når lasting eller lossing skal være ferdig utført. 


Losse-, laste- og transportmateriell skal etter bruk fjernes eller settes bort på det sted havneadministrasjonen 

anviser. 


Intet må opplegges på kommunens kaier, lager eller arealer uten havneadministrasjonens tillatelse. Varer som 

tillates opplagt, skal oppta minst mulig areal. Disse må ikke komme nærmere kaikant enn 1 meter og nærmere kran 

eller jernbanespor enn 1,4 meter. Adkomsten til lager, fartøyer, fortøyningsinnretninger, innretninger av betydning 

for sikkerheten eller landingstrapper må ikke sperres. 

Varer o.l. skal fjernes snarest mulig etter endt lossing og senest innen 48 timer, hvis havneadministrasjonen ikke 

tillater dem opplagt i lengre tid. Havneadministrasjonen kan flytte varene for eierens regning og risiko, når 

forholdene gjør det nødvendig. 

Kommunen er ikke forpliktet til å inngjerde eller føre tilsyn med opplagte varer på sine kaier, lager eller arealer. 


Utpakking eller ompakking, bearbeiding o.l. som forurenser eller er til hinder for ferdselen eller arbeidet i 

havnen, er ikke tillatt på kommunens havnearealer og havneanlegg uten tillatelse fra havneadministrasjonen. 


Den som har benyttet havnearealer eller havneanlegg til lossing eller lasting, plikter å fjerne avfall, emballasje, 

rester av last o.l. så snart som mulig etter at lossing eller lasting er avsluttet og senest innen arbeidstidens slutt eller 

til den tid havneadministrasjonen bestemmer. Avfall mv. må kun anbringes på anvist sted. 

§ 3–12. (fjerning av kjøretøy) 

Kjøretøyer som er parkert i strid med parkeringsforbud eller på en slik måte at det er til ulempe for 

havnevirksomheten, kan fjernes av havneadministrasjonen for eierens regning og risiko. 


Den som har forårsaket skade på kommunens havnearealer, havneanlegg eller innretninger, plikter snarest mulig 

å melde dette til havneadministrasjonen.

25. juni Nr. 666 2008 247 


Kap. IV. Forskjellige bestemmelser 

§ 4–1. (vrak mv. som kan volde fare eller skade) 

Vrak, synkeferdige fartøyer eller gjenstander som kan volde fare eller skade, må ikke føres inn i havnedistriktet 

uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. 

§ 4–2. (sikring av fartøyer og gjenstander) 

Fartøyer og gjenstander må sikres slik at de ikke kan komme i drift eller på annen måte volde fare eller skade. 

Dersom fare eller skade likevel skulle oppstå, plikter eieren eller den ansvarlige straks å iverksette nødvendige tiltak 

for å hindre eller begrense faren eller skaden. 

§ 4–3. (bruk av offentlige arealer til plassering av fartøyer m.m.) 

Uten tillatelse fra havneadministrasjonen må fartøyer eller gjenstander ikke plasseres på kommunale havneanlegg 

og havnearealer. Det samme gjelder for plassering på andre kommunale og offentlige arealer med mindre 

plasseringen er kortvarig. 

§ 4–4. (overlastede fartøyer) 

Havneadministrasjonen kan nekte overlastede eller ikke sjødyktige fartøyer å forlate kai eller fortøyning, samt 

beordre slike fartøyer til nærmeste land eller kai. 

§ 4–5. (passering av flytende arbeidsredskaper m.m.) 

Ved passering av mudderapparater, dykker- og arbeidsprammer, flåter o.l., eller hvor det pågår anleggsarbeide i 

og ved sjøen, skal det vises særlig aktsomhet. Passerende må om nødvendig holde godt unna og redusere hastigheten 

til minste styrefart slik at det ikke oppstår bølgeslag eller annen fare for skade. 


Utenfor de alminnelige benyttede skipsleiene, må ingen bryte råk eller lage annen åpning i isen som kan volde 

fare eller ulempe, uten at det er innhentet tillatelse fra havneadministrasjonen. 

Havneadministrasjonen avgjør hva som kan regnes som alminnelig benyttet skipslei. 

§ 4–7. (dykkerarbeid m.m.) 

Dykkerarbeid skal ikke finne sted uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. 

Dykkerarbeid skal markeres med det internasjonale signalflagg «A» eller med tilsvarende merket skjerm. Om 

natten skal markeringen være belyst. 

Bestemmelsen gjelder ikke der dykking av sikkerhetsmessige årsaker eller for å berge verdier, må skje før 

tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig foretas merking som nevnt i denne bestemmelsens annet ledd, 

og gis melding til havneadministrasjonen om dykkingen. 


Eksplosive varer skal ikke brukes før det er gitt tillatelse fra havneadministrasjonen. 

Kap. V. Supplerende bestemmelser 

§ 5–1. (forbud mot bruk av sidepropell)... 


Innen havnedistriktet skal ingen drive ervervmessige ferje-, fløttmannstrafikk eller rutetrafikk uten havnestyrets 

tillatelse. Bestemmelsen her gjelder ikke når det kreves tillatelse fra annen myndighet. 

§ 5–3. (registrering av slepebåter, lektere o.l.) 

Den som disponerer losjiskip, lektere, slepebåter, vannbåter, bunkersbåter, verkstedbåter eller 

produksjonsfartøyer som bare skal anvendes innenfor havnedistriktet skal, innen utgangen av januar hvert år, melde 

fra til havneadministrasjonen for registrering og gi de opplysninger havneadministrasjonen ber om. Fartøyer av 

denne art som tas i bruk innen havnedistriktet i løpet av året, skal innen 8 dager etter at de er tatt i bruk meldes til 

havneadministrasjonen. 

Dersom fartøy nevnt i foregående ledd ikke er påført registreringsnummer, kan det tildeles et nummer av 

havneadministrasjonen som også bestemmer hvordan nummeret skal påføres fartøyet. Det registeret 

havneadministrasjonen fører etter denne bestemmelse skal være offentlig. 

§ 5–4. (passering av broer, kanaler mv.)... 

§ 5–5. (tillatelse til anlegg og innretninger) 

Innen havnedistriktet må ingen legge ut faste eller flytende anlegg eller innretninger slik som f.eks. flåter, 

kiosker, husbåter, losjiskip, fortøyningsinnretninger, merker, bøyer o.l. uten etter tillatelse fra 

havneadministrasjonen. Dette gjelder ikke dersom tiltaket er kortvarig og ikke vil være til ulempe for ferdselen eller 

andre brukere av området. 

§ 5–6. (vesentlige hindringer eller ulemper for ferdselen) 

Når bruk av farvann kan skape vesentlige hindringer eller ulemper for den alminnelige ferdsel, skal det gis 

melding til havneadministrasjonen om bruken senest 24 timer før den iverksettes.

27. juni Nr. 667 2008 248 


Havneadministrasjonen kan kreve at bruken ikke må skje uten tillatelse. 

§ 5–7. (arrangementer) 

Arrangør eller ansvarlig for regattaer, båtstevner, fritidsbåtsamlinger eller andre arrangementer som kan være til 

ulempe for nyttetrafikken skal hvis mulig senest 24 timer før arrangementets begynnelse gi melding til 


Havneadministrasjonen kan kreve at arrangementet ikke må skje uten tillatelse. 

§ 5–8. (dykking) 

Dykking må ikke finne sted i indre havn uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. Indre havn er avgrenset 

av rette linjer mellom følgende punkter: 

1. Østligste punkt på Vessøyhauet (posisjon 58° 19,19'N, 008° 35,65'Ø), 

2. vestligste punkt på Ulehaue (posisjon 58° 20,09'N, 008° 36,06'Ø) og 

3. sørligste punkt på Biodden (posisjon 58° 20,40'N, 008° 36,09'Ø). 

Havneadministrasjonen kan midlertidig forby dykking i andre områder, samt til enhver tid trekke gitt tillatelse 

tilbake. 

Bestemmelsen her gjelder ikke der dykking av sikkerhetsmessige årsaker eller for å berge verdier må skje før 

tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig gis melding til havneadministrasjonen om dykkingen. 

§ 5–9. (motorisert ferdsel)... 

§ 5–10. (luftputefartøyer)... 

§ 5–11. (seilbrett, vannskiaktiviteter o.l.) 

Seilbrett må ikke brukes i indre havn uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. 

Vannskiaktiviteter eller lignende, hvor personer slepes etter fartøy ved hjelp av for eksempel brett, ring eller 

tilsvarende innretning, må ikke finne sted i indre havn uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. 

Med indre havn menes her området avgrenset av rette linjer mellom følgende punkter: 

1. Østligste punkt på Vessøyhauet (posisjon 58° 19,19'N, 008° 35,65'Ø), 

2. vestligste punkt på Ulehaue (posisjon 58° 20,09'N, 008° 36,06'Ø) og 

3. sørligste punkt på Biodden (posisjon 58° 20,40'N, 008° 36,09'Ø). 

§ 5–12. (luftfartøyer) 

Luftfartøyer kan, med mindre havneadministrasjonen bestemmer annerledes, lande og starte i havnedistriktet. 

§ 5–13. (opplag) 

Fartøyer med største lengde over 20 meter, og som skal ligge i opplag i over en måned, skal meldes til 

havneadministrasjonen, som kan kreve at opplag ikke kan skje uten tillatelse. 

Havneadministrasjonen kan forlange et opplagt fartøy flyttet eller fjernet. 

Denne forskrift gjelder ikke fartøyer som omfattes av statlige forskrifter om opplag. 

§ 5–14. (forbud mot visse typer motorisert ferdsel) 1 ... 

1 Ved lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 39 gjelder et generelt forbud mot bruk av vannscootere o.l. 

Kap. VI. Avsluttende bestemmelser 

§ 6–1. (opphevelse) 

Fra det tidspunkt forskriften her trer i kraft oppheves tidligere forskrifter gitt i medhold av § 8 bokstav b og § 56 i 

lov om havnevesenet av 24. juni 1933. 

§ 6–2. (overgangsbestemmelser) 

Tiltak det kreves tillatelse til etter disse forskrifter, og som allerede var foretatt uten tillatelse etter tidligere 

gjeldende lovgivning og forskrifter, kan kreves omgjort med 3 måneders varsel. Dersom det ikke er mulig å varsle 

eieren av anlegg eller innretning, kan disse fjernes uten varsel. 

27. juni Nr. 667 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 1 – Viernbukta 

naturreservat, Asker kommune, Akershus 

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 27. juni 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av 

Miljøverndepartementet. Kunngjort 27. juni 2008 kl. 15.15. 


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Asker kommune: 41/19, 41/52, 41/132, 41/159, 41/160, 41/162, 

41/172, 41/186, 41/233, 41/237, 41/242, 41/243, 41/249, 41/341 og 41/441–449. 

Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 169 daa, hvorav ca. 110 daa er landareal. 

Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5000, datert Miljøverndepartementet mai 2008. De 

nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

27. juni Nr. 667 2008 249 


Verneforskriften med kart oppbevares i Asker kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Direktoratet 


§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare et representativt og tilnærmet urørt våtmarksområde med stor variasjon 

i plantesamfunn, rik våtmarksflora med flere sjeldne arter og med innslag av edellauvskog, samt en større, tilnærmet 

urørt og velutviklet blodstorkenebbeng med sjeldne arter. Formålet er også å ta vare på et viktig raste- og 

oppholdsområde for fugl, og et viktig leveområde for gravand. Området er velegnet til undervisningsformål. 

§ 3. Vernebestemmelser 

For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: 

1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne 

planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing er ikke tillatt. 

2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting 

av dyr er ikke tillatt. Bruk av skytevåpen er forbudt. Hunder skal holdes i bånd. 

3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, andre 

varige eller midlertidige innretninger, etablering av oppdrettsanlegg, brygger og båtfester, opplag av båter, 

hensetting av campingvogner, brakker o.l., framføring av nye luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, 

bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering eller lagring av masse, 

ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk 

av kjemiske bekjempningsmidler. Opplistingen er ikke uttømmende. 

4. Motorferdsel til vanns og til lands, herunder start og landing av luftfartøy, er forbudt. Lavtflyging under 300 m 

er forbudt. Forbudet omfatter også bruk av modellbåter og modellfly. 

5. Bruk av robåt, kano, seilbrett eller tilsvarende framkomstmiddel er ikke tillatt. 

6. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 

7. Camping, teltslaging og bruk av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt. 

8. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift forby eller regulere 

ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. 

9. Bålbrenning og bruk av grill er forbudt. 

§ 4. Generelle unntak 

Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 

1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, oljevern-, redningsog 

oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av 

forvaltningsmyndigheten. 

Bestemmelsene i § 3, nr. 1–3, er ikke til hinder for: 


3. Fiske og fangst etter saltvannsfiskeloven og lakse- og innlandsfiskloven. 

4. Utsetting og gjenfangst av stedegne marine organismer i forbindelse med havbeitenæring etter 

akvakulturloven. 

5. Vedlikehold av eksisterende brygger og båtfester. 

6. Vedlikehold av eksisterende stier, veier og grøfter. 


7. Bruk av båt i forbindelse med ferdsel til og fra eksisterende båtplasser og fortøyning av grunneiers og 

brukerberettigedes egne båter på faste plasser. 

8. Ferdsel med båt i forbindelse med yrkesfiske og havbeitenæring. 

9. Forsvarets nødvendige lavtflyging. 


Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: 

1. Oppføring av nye anlegg for Kystverket. 

2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter nr. 1. 

3. Felling av vilt som forårsaker vesentlig skade, der slik tillatelse ikke strider mot viltloven. 

4. Tiltak for å fjerne introduserte arter som truer fredningsformålet. 

5. Øvingskjøring for formål nevnt i § 4 nr. 1. 

§ 6. Forvaltningsplan 

Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å 

fremme fredningsformålet. Det kan utarbeides forvaltningsplan, som kan inneholde nærmere retningslinjer for 

gjennomføring av skjøtsel. 

§ 7. Generelle dispensasjonsregler 

Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra fredningsforskriften når formålet med fredningen krever det, samt 

for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i særlige tilfeller når dette 

ikke strider mot formålet med fredningen.

27. juni Nr. 668 2008 250 


§ 8. Forvaltningsmyndighet 

Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 


Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 2. oktober 1992 nr. 736 om vern av Viernbukta 

naturreservat, Asker kommune, Akershus. 

27. juni Nr. 668 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 2 – 

Vendelholmene naturreservat, Asker kommune, Akershus 




Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Asker kommune: 41/167, 41/296, 41/315, 41/316, 41/221 og 41/167. 



nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 



§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt naturområde i form av et småøysamfunn med 

særpreget strandsump og spesielle strandengsamfunn, bl.a. det truete plantesamfunnet saltsiveng med flere 

rødlistearter, med vokseplasser for strandengflora samt artsrike kalktørrengsamfunn. 






av dyr er ikke tillatt. 


varige eller midlertidige innretninger, etablering av oppdrettsanlegg, hensetting av campingvogner, brakker 

o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, mudring, 

oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller planering av masse, utføring av 

kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av 

kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke fullstendig. 

4. Motorferdsel til lands, herunder start og landing av luftfartøy, er forbudt. 


6. Camping og teltslaging er forbudt. 



8. Bålbrenning og bruk av grill utenfor avsatte plasser godkjent av forvaltningsmyndigheten, er forbudt. 







2. Sanking av bær og matsopp. Jakt og fangst etter viltloven. 



akvakulturloven. Vedlikehold av anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet. 





3. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner etter tillatelse fra kulturminnemyndighetene. 


5. Øvingskjøring for formål nevnt i § 4 nr. 1.

27. juni Nr. 669 2008 251 



Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, samt for 

vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i særlige tilfeller når dette ikke 

strider mot formålet med fredningen. 









27. juni Nr. 669 2008 


Skogerholmen naturreservat, Asker kommune, Akershus 




Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Asker kommune: 41/4. 

Naturreservatet dekker et areal på ca. 20 daa, alt er landareal. 





§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare et spesielt område med stort geologisk og botanisk mangfold, og en 

spesiell naturtype med fint utviklede kalktørrenger og andre velutviklede vegetasjonstyper med sjeldne arter. Øya er 

typelokalitet for den geologiske Skogerholmformasjonen, som har høy vitenskapelig verdi. 








varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring 

av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for 

tørrlegging, uttak, oppfylling eller planering av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte 

forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. 

Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke fullstendig. 

4. Enhver ødeleggelse av berggrunnen er forbudt, herunder hammerbruk, boring, sprenging og innsamling av 

prøver fra fast fjell. Likeledes er det forbudt å risse eller male inn tegn, figurer og lignende på fjell eller 

steinblokker. 

5. Motorferdsel på land, herunder start og landing av luftfartøy, er forbudt. 

6. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 











3. Jakt og fangst etter viltloven.

27. juni Nr. 670 2008 252 


4. Vedlikehold av anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet. 





3. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 6. 















27. juni Nr. 670 2008 


Katterompa plantefredningsområde, Asker kommune, Akershus 

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 27. juni 2008 med hjemmel i lov lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 13 og § 9, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. 

Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 27. juni 2008 kl. 15.15. 


Plantefredningsområdet berører følgende gnr./bnr. i Asker kommune: 41/175. 

Plantefredningsområdet dekker et areal på ca. 6 daa, alt er landareal. 

Grensene for plantefredningsområdet framgår av kart i målestokk 1:2500, datert Miljøverndepartementet mai 

2008. De nøyaktige grensene for plantefredningsområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal 

koordinatfestes. 



§ 2. Formål 

Formålet med plantefredningsområdet er å ivareta sjeldne plantearter og deres livsmiljø i form av de velutviklede 

vegetasjonstypene kalktørreng og strandeng-strandsump. 


For plantefredningsområdet gjelder følgende bestemmelser: 

1. Plantesamfunnene og all vegetasjon som er viktig for de sjeldne planteartenes livsmiljø er fredet mot skade og 

ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra fredningsområdet. Nye plantearter må ikke 

innføres. Planting eller såing er ikke tillatt. 

2. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte produksjonsforhold eller forringe planteartenes 

livsmiljø, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting 

av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, 

bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller planering av 

masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, 

kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke fullstendig. 

3. Motorferdsel på land, herunder start og landing av luftfartøy, er forbudt. 

4. Bruk av fredningsområdet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 



ferdselen i hele eller deler av fredningsområdet. 



Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for:

27. juni Nr. 671 2008 253 





Bestemmelsene i § 3 nr. 1–2 er ikke til hinder for: 

2. 

a) Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg. 

b) Nødvendig istandsetting ved akutt utfall av strømforsyningen. Ved bruk av motorkjøretøy skal det i 

etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 

c) Oppgradering/fornying av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt, når 

dette ikke medfører store negative endringer i forhold til fredingsformålet. 







4. Øvingskjøring for formål nevnt i § 4 nr. 1 

5. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 pkt. 2 a) og c). 

6. Oppgradering og fornying av kraftledninger, telefonledninger og jordkabler som ikke faller inn under § 4 nr. 2 

c). 













27. juni Nr. 671 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 5 – Langåra 





Naturreservatet berører gnr./bnr. 41/4 i Asker kommune. Det består av et vestre og et østre delområde. 

Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 118 daa landareal. 





§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare en tilnærmet urørt og spesiell naturtype med vokseplasser for særpreget 

strandsump- og strandengflora med flere rødlistearter, samt artsrike kalktørrenger. Typelokaliteten for den 

geologiske Langåraformasjonen eksponeres i (delområde I) som har særskilt vitenskapelig interesse. 




planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing ikke tillatt. 

2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. 

Utsetting av dyr er ikke tillatt.

27. juni Nr. 672 2008 254 










steinblokker. 

5. Motorferdsel, herunder start og landing av luftfartøy, er forbudt. 











2. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette. 



4. Jakt og fangst etter viltloven. 






















27. juni Nr. 672 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 6 – Bjerkås 


Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res 27. juni 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av 



Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Asker kommune: 68/1, 68/79, 68/185, 68/234, 68/235, 68/344, 

68/386, 68/394 og 68/395. 



nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

27. juni Nr. 672 2008 255 




§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare et større helhetlig, egenartet område med flere nasjonalt sjeldne 

naturtyper som er representative for kambrosilurlandskapet i indre Oslofjord, som tørre kalkskoger, rasmarker, rike 

strandberg og ferskvann. Området er svært artsrikt og Norges største kjente forekomst av ertevikke finnes her. Almlindeskogen 

inneholder flere rødlistede sopparter. Insektfaunaen er rik og varmekjær med meget høy verneverdi. De 

geologiske typelokalitetene for Tøyen- og Elnesformasjonen har stor vitenskapelig verdi. 















steinblokker. 


6. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer utenfor kyststien er forbudt. 











2. 








5. Vedlikehold av eksisterende stier med eksisterende merking. 

6. Vedlikehold av anlegg og bygninger som er i bruk på fredningstidspunktet. 

7. Vanlig jordbruksdrift på eksisterende dyrkede arealer. 

Bestemmelsene i § 3, nr. 5, er ikke til hinder for: 

8. Motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av VEAS sine ventilasjonsanlegg. 

9. Parkering på gresslette i tilknytning til badeplass. 

10. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift av jordbruksarealer. 






4. Rydding av vegetasjon for å opprettholde driftsvei inn til VEAS ventilasjonspipe. 

5. Ny merking av eksisterende stier. 




27. juni Nr. 673 2008 256 




c). 













27. juni Nr. 673 2008 


Løkeneshalvøya landskapsvernområde, Asker kommune, Akershus 




Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Asker kommune: 56/1, 56/3, 56/87, 56/88, 56/89, 56/90, 

56/91, 56/92, 56/93, 56/94, 56/95, 56/116, 56/117, 56/123, 56/131, 56/ 148, 56/149, 56/150, 56/155, 56/162 og 

58/21. 

Landskapsvernområdet dekker et areal på ca. 778 daa, alt er landareal. 

Grensene for landskapsvernområdet framgår av kart i målestokk 1:10 000, datert Miljøverndepartementet mai 

2008. De nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 



§ 2. Formål 

Formålet med landskapsvernområdet er å bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet på 

Løkeneshalvøya som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske 

og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter. 


For landskapsvernområdet gjelder følgende bestemmelser: 

1. Området er vernet mot inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller 

karakter. Eksempel på slike inngrep er: Oppføring av bygninger, anlegg, andre varige eller midlertidige 

innretninger, tilbygg, ombygging og omfattende eksteriørmessige endringer av eksisterende bygninger og 

anlegg, fjerning eller inngrep i kulturminner som gamle hustufter, hageanlegg, rydningsrøyser, steingjerder, 

heste- og kjerreveier, stier m.m., plassering av campingvogner, brakker, skur, opplag m.m., fremføring av 

luftledninger, opplegg av flomlys, drenering og annen form for tørrlegging, graving, uttak, utfylling, planering 

eller lagring av masse, lukking av bekker og kanaler, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler, 

henleggelse av avfall og utslipp av konsentrert forurensningstilførsel. Opplistingen er ikke fullstendig. 

Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om et tiltak kan endre landskapets art eller karakter vesentlig. 

2. Oppdyrking av naturlig beitemark og voller, og tilplanting av dyrka mark, beitemark og voller er ikke tillatt. 

3. Egenartede og dekorative edelløvtrær, tregrupper, åkerholmer, trerekker, alleer og døde eller døende trær i 

åpne områder skal bevares. 

4. Skogsdrift skal foregå etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten, innenfor følgende rammer: 

– Skogsdriften skal legge til rette for bevaring av et stabilt landskapsbilde, med et variert og flersjiktet 

skogbilde som samtidig bidrar til å fremme skogens biologiske mangfold. 

– Biotoper med vesentlig betydning for skoglandskapet som holt og arealer med edle løvtrær, fuktskog, 

gammelskogspreg, gamle løvtrær, livsløpstrær, døde og døende trær m.m. skal bevares.

27. juni Nr. 674 2008 257 


Ved foryngelseshogst bør lukkede hogstformer brukes. Innslag av lauvskog og busker skal bevares. 

Ungskogarealer og planta skog skal skjøttes i tråd med den naturlige treslagsdynamikken på stedet. Ved 

skogsdrift skal terrengskader i størst mulig grad unngås. Hogst og framkjøring skal fortrinnsvis skje på frosset 

og snødekket mark. Ved skogsdrift og skogskjøtsel skal det tas hensyn til stier, løyper og gamle veifar, slik at 

disse ikke ødelegges. Kantsoner mot innmark, enger, stier, veier, bekker, dammer og sjø skal bevares og 

skjøttes etter en plan. 

5. Bruk av landskapsvernområdet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 



1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, ambulanse-, brannvern-, oljevern-, redningsog 



2. Stell og vedlikehold av tun og hageanlegg. 

3. Vedlikehold av bygninger, veier og anlegg. 

4. Vedlikehold av grøfter og kanaler. 

5. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper. 

6. 


b) Nødvendig istandsetting ved akutt utfall av strømforsyningen. 



Bestemmelsen i § 3 pkt. 1 er ikke til hinder for: 





2. Oppsetting av belysning og skilt på veier, parkeringsplasser og andre fellesanlegg. 

3. Oppføring av bygninger og anlegg som er nødvendige for jordbruksdriften. 

4. Tilbygg og eksteriørmessige endringer av eksisterende bygninger og anlegg. 

5. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner og kulturhistorisk viktige anlegg som bygninger, veier 

og stier, i samråd med kulturminnemyndighetene. 

6. Utbedring av veier. 

7. Oppsetting av faste gjerder for beitedyr. 

8. Skogbrukstiltak som ikke er i samsvar med godkjent plan i spesielle tilfeller. 

9. Ny merking og skilting av eksisterende stier. 


c). 


Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene når formålet med vernet krever det, samt for 

vitenskapelige undersøkelser, arbeider og tiltak av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i særlige tilfeller når 

dette ikke strider mot formålet med vernet. 


Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å 

fremme verneformålet. Det kan utarbeides forvaltningsplan, som kan inneholde nærmere retningslinjer for skjøtsel. 





27. juni Nr. 674 2008 


Løkenesskogen naturreservat, Asker kommune, Akershus 




Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Asker kommune: 56/1, 56/90 og 56/155. 

Naturreservatet dekker et areal på ca. 114 daa, alt er landareal.

27. juni Nr. 674 2008 258 


Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:10 000, datert Miljøverndepartementet mai 2008. De 




§ 2. Formål 

Formålet med fredningen er å bevare en tilnærmet urørt, artsrik edelløvskog med karakteristisk planteliv, mange 

rødlistede sopparter, og en havstrand med forekomst av sjeldne arter som strandrisp og tusengyllen. 



























4. Vedlikehold av bygninger og anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet. 








5. Tiltak for fjerning av introduserte arter som truer fredningsformålet. 













Denne forskriften trer i kraft straks.

27. juni Nr. 675 2008 259 


27. juni Nr. 675 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 9 – Spirodden 





Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Asker kommune: 56/1, 56/91 og 56/158. 

Reservatet dekker et areal på ca. 61 daa, alt er landareal. 





§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare en klassisk lokalitet for forståelsen av Oslofeltets fossilførende 

bergarter med meget høy vitenskapelig og pedagogisk verdi. Området er botanisk rikt med kalkfuruskog og almlindeskog 

som inneholder flere sårbare og truete arter. Området er også egenartet på grunn av en stor forekomst av 

den nasjonalt sjeldne arten hvitmure. 














prøver fra fast fjell og løse steiner. Likeledes er det forbudt å risse eller male inn tegn, figurer og lignende på 

fjell eller steinblokker. 






9. Bålbrenning og grilling er forbudt. 








3. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere 

beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 

4. Vedlikehold av anlegg og bygninger som er i bruk på fredningstidspunktet. 

5. Vedlikehold av eksisterende stier og eksisterende merking. 





3. Begrenset vedhogst til eget bruk. 




27. juni Nr. 676 2008 260 









strider mot formålet med vernet. 




Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 15. januar 1988 nr. 59 om fredning for 

Spirodden naturreservat, Asker kommune, Akershus. 

27. juni Nr. 676 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 10 – Torvøya 

og Bjerkholmen naturreservat, Bærum kommune, Akershus 




Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Bærum kommune: 11/3, 11/5, 11/696, 11/697 og 41/101. 




Verneforskriften med kart oppbevares i Bærum kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Direktoratet 


§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare to tilnærmet urørte representative kambrosilurøyer med 

mellomliggende sjøområde samt deres plantesamfunn som er egenartede og artsrike med flere rødlistearter. 

Hensikten er også å bevare fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. 









o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, 


















4. Fiske og fangst etter saltvannsfiskeloven og lakse- og innlandsfiskloven.

27. juni Nr. 677 2008 261 
























27. juni Nr. 677 2008 


Kjeholmen naturreservat, Bærum kommune, Akershus 




Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Bærum kommune: 44/4 og 44/309. 






§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt og særpreget kalkfuruskogområde og flere 

representative kalkenger. Området er egenartet og artsrikt, med forekomster av sjeldne arter. Området har stor 

pedagogisk verdi. 














5. Bruk av reservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 



7. Bålbrenning og bruk av grill utenfor avsatte plasser godkjent av forvaltningsmyndigheten, er forbudt.

27. juni Nr. 678 2008 262 










4. Vedlikehold av eksisterende sti med eksisterende merking. 






4. Opprustning av brygge for offentlig transport. 


6. Ny merking av eksisterende sti. 

7. Forsiktig tilrettelegging for et naturbasert friluftsliv. 











Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som har forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 



27. juni Nr. 678 2008 


Paradisbukta naturreservat, Bærum kommune, Akershus 




Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Bærum kommune: 44/30, 44/70, 44/114, 44/126, 44/273, 44/631, 

44/643 og 44/644. 






§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt marint gruntvannsområde samt strandeng og 

kalktørreng, med tilhørende plante- og dyreliv. Området utgjør en spesiell naturtype, som er egenartet som en av de 

få gjenværende lokalitetene i Oslofjorden. 







27. juni Nr. 679 2008 263 


























7. Vedlikehold av eksisterende sti. 



















27. juni Nr. 679 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 13 – Borøya 

naturreservat, Bærum kommune, Akershus 




Naturreservatet består av Borøya, Furuholmen og Saraholmen, og berører følgende gnr./bnr. i Bærum kommune: 

52/2, 52/19 og 52/36. 

Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 273 daa, alt er landareal. 




for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

27. juni Nr. 679 2008 264 


§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare områder med spesiell naturtype som har stor variasjon av 

vegetasjonstyper. Området er egenartet på grunn av at et mangfold av livsmiljøer gir et særlig stort biologisk 

mangfold med flere rødlistede karplanter, sopparter og insekter, som delvis er knyttet til åpne områder. 














5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 













5. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere 

beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 

6. Vedlikehold av eksisterende båtfester. 























Denne forskriften trer i kraft straks.

27. juni Nr. 680 2008 265 


27. juni Nr. 680 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 14 – Gåsøya 





Naturreservatet består av 2 delområder og berører følgende gnr./bnr. i Bærum kommune: 44/96, 44/149, 44/168, 

44/172, 44/228 og 44/238. 

Totalarealet er ca. 8 daa, alt er landareal. 





§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare to tilnærmet urørte og særpregete arealer med strandsump, strandeng og 

strandberg, som utgjør egenartede vokseplasser for en artsrik flora. 



























4. Fiske og fangst etter saltvannsfiskeloven. 















gjennomføring av skjøtsel.

27. juni Nr. 681 2008 266 






27. juni Nr. 681 2008 


Geitholmen naturreservat, Bærum kommune, Akershus 




Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Bærum kommune: 43/3. 






§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare et spesielt naturområde med en tilnærmet urørt og rik kalktørreng med 

stor botanisk verdi, samt en verdifull strandeng. 



























4. Fiske og fangst etter saltvannsfiskeloven. 








27. juni Nr. 682 2008 267 














27. juni Nr. 682 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 16 – Lilleøya 





Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Bærum kommune: 41/101. 






§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare et egenartet område med en spesiell naturtype som kjennetegnes ved 

stor variasjon i vegetasjonstyper og med mange sjeldne arter. Området har særskilt høy verdi på grunn av det store 

biologiske mangfoldet og egner seg godt som referanseområde for forskning og undervisning. 





















1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, oljevern-, rednings- 

og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av 





4. Fiske og fangst etter saltvannsfiskeloven og lakse- og innlandsfiskloven.

27. juni Nr. 683 2008 268 



























27. juni Nr. 683 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 17 – Syd Oust 





Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Bærum kommune: 44/42, 44/67, 44/85, 44/87 og 44/499. 

Naturreservatet dekker et areal på totalt ca. 17 daa, herav 7 daa landareal. 





§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare et område bestående av et tilnærmet urørt marint gruntvannsområde 

med tilhørende strandeng- og fukteng-/sumpvegetasjon, kalktørrenger med sjeldne vegetasjonsutforminger og 

vitenskapelig interessant geologi i form av bl.a. fossilforekomster. 








faste eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring av 

luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for 






steinblokker.

27. juni Nr. 684 2008 269 













2. 














3. Tiltak for å fjerne introduserte arter som truer verneformålet. 




c). 













27. juni Nr. 684 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 18 – Padda 

plantefredningsområde, Oslo kommune, Oslo 

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 27. juni 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 13 og § 9, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. 



Plantefredningsområdet berører følgende gnr./bnr. i Oslo kommune: 197/62. 

Området dekker et areal på ca. 16 daa, alt er landareal. 




Verneforskriften med kart oppbevares i Oslo kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Direktoratet for 

naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

27. juni Nr. 685 2008 270 


§ 2. Formål 

Formålet med plantefredningsområdet er å bevare sjeldne plantearter og deres livsmiljø i form av 

kalkfuruskogpregede arealer og en velutviklet kalktørreng. 



1. Plantesamfunnene og all vegetasjon som er viktig for de sjeldne planteartenes livsmiljø er fredet mot skade og 

ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra plantefredningsområdet. Nye plantearter må 

ikke innføres. Planting eller såing er ikke tillatt. 

2. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte produksjonsforhold eller forringe planteartenes 

livsmiljø, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting 


bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, lagring eller 

planering av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, 

gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke 

fullstendig. 






7. Bålbrenning og bruk av grill utenfor spesielt tilrettelagte områder godkjent av forvaltningsmyndigheten, er 

forbudt. 













3. Avgrenset bruk av plantefredningsområdet som angitt i § 3 nr. 4. 

4. Fjerning av introduserte arter som truer fredningsformålet. 














27. juni Nr. 685 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 19 – Bleikøya 

naturreservat, Oslo kommune, Oslo 




Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Oslo kommune: 200/2.

27. juni Nr. 685 2008 271 


Reservatet dekker et totalareal på ca. 74 daa, hvorav ca. 69 daa er landareal. 




naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 

§ 2. Formål 

Formålet med naturreservat er å bevare et tilnærmet urørt område med spesielle naturtyper. Området er egenartet 

i form av en unik blodstorkenebbeng. Delområde A, jf. vernekartet, har en svært artsrik sjøfuglfauna. 













4. I tiden fra og med 15. april til og med 15. juli er det forbud mot all ferdsel på land og på sjø i reservatets 

delområde A (Bleikøykalven), jf. vernekartet. Dette omfatter også vannsport, herunder bruk av vannskuter, 

surfebrett, seilbrett, vannski, paraglider o.l. samt dykkeaktivitet. 

5. Motorferdsel til lands, herunder start og landing av luftfartøy, er forbudt. Lavtflyging under 300 m er forbudt. 




















8. Ferdsel på land ved bruk av landfester i forbindelse med yrkesfiske og ferdsel med båt i forbindelse med 

yrkesfiske og havbeitenæring. 








4. Ny merking av stier. 






strider mot formålet med fredningen.

27. juni Nr. 686 2008 272 




fremme fredningsformålet. Det skal utarbeides forvaltningsplan, som kan inneholde nærmere retningslinjer for 






27. juni Nr. 686 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 20 – Ulvøya 

plantefredningsområde, Oslo kommune, Oslo 




Plantefredningsområdet berører følgende gnr./bnr. i Oslo kommune: 195/233. 

Plantefredningsområdet dekker et areal på ca. 0,3 daa, alt er landareal. 






§ 2. Formål 

Formålet med plantefredningsområdet er å ivareta den fredete arten dvergtistel og dens livsmiljø. Forekomsten er 

den eneste kjente i Norge. 



1. Dvergtistel og all vegetasjon som er viktig for livsmiljøet til dvergtistel er fredet mot skade og ødeleggelse. 

Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra fredningsområdet. Nye plantearter må ikke innføres. 

Planting eller såing er ikke tillatt. 

2. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte produksjonsforhold eller forringe livsmiljøet til 

dvergtistel, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting 












1. Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, 

brannvern-, ambulanse-, redningsog oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og 

forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. 



1. Tiltak for å fjerne arter som truer fredningsformålet. 








gjennomføring av skjøtsel.

27. juni Nr. 687 2008 273 






27. juni Nr. 687 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 21 – Malmøya 

og Malmøykalven naturreservat, Oslo kommune, Oslo 




Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Oslo kommune: 196/2, 196/3, 196/9, 196/10, 196/11, 196/12, 196/47, 

196/49, 196/51, 196/61, 196/84, 196/86, 196/95, 196/96, 196/98, 196/102, 196/104, 196/106, 196/108, 196/110, 

196/111, 196/112, 196/114, 196/115, 196/116, 196/117, 196/118, 196/119, 196/120, 196/123, 196/125, 196/131, 

196/132, 196/133, 196/136, 196/137, 196/138, 196/139, 196/150, 196/154, 196/155, 196/157, 196/168, 196/172, 

196/181 og 196/189. 






§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å sikre verdifulle geologiske forekomster med fossilførende bergarter av høy 

vitenskapelig og pedagogisk verdi, i form av en klassisk geologisk lokalitet. Formålet er også å bevare et særpreget 

område med spesiell naturtype og stor variasjon i vegetasjonstyper knyttet til kalkrike kambrosilurområder. Området 

har verdi som referanse- og typeområde for kalkfuruskog i indre Oslofjord, og er voksested for en rekke sjeldne og 

rødlistede plantearter. Området har stor betydning for forskning og undervisning. Reservatet er også viktig som 

hekke- og fødesøkområde for en rekke sjøfuglarter. 









o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging eller utvidelse av 

veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller planering av masse, utføring 

av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av 




steinblokker. 

5. I tiden fra og med 15. april til og med 15. juli er det forbud mot ferdsel på Malmøyskjær og Hertugskjær og i 

en 50 m bred sone med sjøareal rundt, jf. vernekartet. Dette omfatter også vannsport, herunder bruk av 

vannskuter, surfebrett, seilbrett, vannski, paraglider o.l. samt dykkeaktivitet. 


7. Sykling og bruk av hest utenfor vei er forbudt. 

8. Bruk av reservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 




11. Bålbrenning og bruk av grill utenfor spesielt tilrettelagte områder godkjent av forvaltningsmyndigheten, er 

forbudt. 

12. Oppsetting av båtfester og utlegging av fortøyningsbøyer forbudt. Forbudet gjelder ikke fastboende og 

hytteeieres båter på egen eiendom. 

13. Det er forbudt å hensette eller forankre båt ut over et døgn. Forbudet gjelder ikke fastboende og hytteeieres 

båter på egen eiendom.

27. juni Nr. 687 2008 274 







Bestemmelsene i § 3, pkt. 1–3 er ikke til hinder for: 

2. 






Bestemmelsene i § 3, pkt. 1–4 er ikke til hinder for: 







8. Camping og teltslaging innenfor et område ved Solvik camping. 





10. Motorferdsel på Skinnerbakken og på avmerkede områder for parkering, godkjent av 




Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: 




4. Stell av eksisterende hageanlegg innenfor et avgrenset område ved hovedbygning på Malmøykalven. 

5. Opprusting av eksisterende bygninger og anlegg. 

6. Ny merking og opprusting av eksisterende stier. 

7. Etablering av enkle friluftslivsinstallasjoner ved Solvik camping. 






c). 







fremme fredningsformålet. Det skal utarbeides forvaltningsplan, som kan inneholde nærmere retningslinjer for 





Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 2. november 1979 nr. 5 om fredning for 

Malmøya naturminner med fuglelivsfredning, Oslo kommune, Oslo.

27. juni Nr. 688 2008 275 


27. juni Nr. 688 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 22 – Nordre 

Malmøya naturreservat, Oslo kommune, Oslo 




Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Oslo kommune: 196/44. 






§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare særpregete geologiske forekomster med fossilførende lagdelte bergarter 

av høy vitenskapelig og pedagogisk verdi. Formålet er også å bevare et særpreget område med spesiell naturtype, 

variasjon i vegetasjonstyper og artsrik flora med flere sjeldne arter. 









av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, 

uttak, oppfylling eller planering av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, 

henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. 

Opplistingen er ikke fullstendig. 



steinblokker. 


6. Sykling og bruk av hest er forbudt. 








1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, redningsog 





3. Vedlikehold av eksisterende sti med eksisterende merking. 





3. Ny merking av eksisterende sti. 






27. juni Nr. 689 2008 276 










27. juni Nr. 689 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 23 – Kaninøya 






Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 23,5 daa, hvorav ca. 3,5 daa er landareal. 

Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:2500 datert Miljøverndepartementet mai 2008. 



§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare en tilnærmet urørt holme samt tilgrensende sjøområde som et spesielt 

område med stor betydning som hekkeområde for flere arter sjøfugl. 









o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, drenering 

og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller planering av masse, utføring av konsentrerte 



4. I tiden fra og med 15. april til og med 15. juli er det forbud mot all ferdsel på land og på sjø i reservatet. 


6. Bruk av reservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 


















5. Forsvarets nødvendige lavtflyging.

27. juni Nr. 690 2008 277 





2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 5 nr. 1. 















27. juni Nr. 690 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 24 – Malmøya 

brygge naturminne, Oslo kommune, Oslo 

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 27. juni 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 11, jf. § 12 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet 

av Miljøverndepartementet. Kunngjort 27. juni 2008 kl. 15.15. 


Naturminnet berører følgende gnr./bnr. i Oslo kommune: 196/33, 196/57, 196/58, 196/79, 196/80, 196/91, 196/92 

og 196/156. 

Naturminnet dekker et areal på ca. 4 daa, alt er landareal. 

Grensene for naturminnet framgår av kart i målestokk 1:2500, datert Miljøverndepartementet mai 2008. De 

nøyaktige grensene for naturminnet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 



§ 2. Formål 

Formålet med naturminnet er å sikre en verdifull geologisk forekomst med fossilførende lagdelte bergarter av høy 

vitenskapelig og pedagogisk verdi. Lokaliteten er et typeområde for nedre del av Solvikformasjonen. 


For naturminnet gjelder følgende bestemmelser: 

1. Alle inngrep i grunnen er forbudt, herunder alle former for flytting eller påfylling av masse, stein og 

steinblokker, anlegg av veg, oppføring av bygninger eller andre varige eller midlertidige innretninger, 

framføring av jordkabler eller kloakkledninger, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte 

forurensningstilførsler og henleggelse av avfall. Oversikten er ikke fullstendig. 



steinblokker. 








Bestemmelsene i § 3 pkt. 1–2 er ikke til hinder for: 

2. Vedlikehold av anlegg som er i bruk på vernetidspunktet. 




2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 5 nr. 1.

27. juni Nr. 691 2008 278 








Forvaltningsmyndigheten kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det kan utarbeides 

forvaltningsplan, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 





27. juni Nr. 691 2008 


Heggholmen naturreservat, Oslo kommune, Oslo 

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 27. juni 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8 jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av 




Naturreservatet dekker et totalareal på 83 daa, hvorav ca. 50 daa er landareal. 


nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka der de går over land. Knekkpunktene skal 




§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare et naturområde med særpregete og artsrike tørreng-, kratt- og 

kantvegetasjonssamfunn samt strandengsamfunn med flere sjeldne arter. Formålet er også å bevare en fungerende 

typelokalitet av Tjuvholmentype rombeporfyrgang med høy vitenskapelig og pedagogisk betydning. 















steinblokker. 






9. Bålbrenning og bruk av grill utenfor områder godkjent av forvaltningsmyndigheten, er forbudt. 






Bestemmelsene i § 3, nr. 1–3, er ikke til hinder for:

27. juni Nr. 692 2008 279 














Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra verneforskriften når formålet med vernet krever det, samt for 





fremme verneformålet. Det skal utarbeides forvaltningsplan, som kan inneholde nærmere retningslinjer for 






27. juni Nr. 692 2008 


Nakholmen naturreservat, Oslo kommune, Oslo 





Naturreservatet dekker et areal på 32 daa, alt er landareal. 

Grensene for naturreservatet fremgår av kart i målestokk 1:2500, datert Miljøverndepartementet mai 2008. De 




§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare en viktig lokalitet for forståelse av Oslofeltets kambrosilurbergarter og 

ta vare på geologiske typelokaliteter, som har stor vitenskapelig og pedagogisk betydning. Videre er formålet å 

bevare et særpreget naturområde med stor botanisk artsrikdom. 









av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, mudring, oppdyrking, drenering og annen 

form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte 





steinblokker. 


6. Bruk av reservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.

27. juni Nr. 693 2008 280 













3. Vedlikehold av eksisterende bygninger og anlegg. 





3. Skånsom bruk av hammer i undervisningssammenheng. 









Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak i 

samsvar med fredningsformålet. Det kan utarbeides forvaltningsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for 





Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 15. januar 1988 nr. 76 om fredning for 

Nakholmen naturminne, Oslo kommune, Oslo. 

27. juni Nr. 693 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 27 – Store 

Herbern naturreservat, Oslo kommune, Oslo 

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 27. juni 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av 









§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare et spesielt og tilnærmet urørt naturområde med sitt biologiske 

mangfold. Området er egenartet på grunn av stor variasjon i strandvegetasjon og flere sjeldne kalktørrengarter. 







27. juni Nr. 694 2008 281 





form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller planering av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte 





















3. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner, etter godkjenning av kulturminnemyndighetene. 


5. Fjerning av introduserte arter som truer fredningsformålet. 














27. juni Nr. 694 2008 


Ekebergskråningen naturreservat, Oslo kommune, Oslo 





Naturreservatet består av to delområder, og dekker et areal på ca. 385 daa, alt er landareal. 





§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt område med en spesiell naturtype med stor variasjon i 

vegetasjonstyper og med stort biologisk mangfold. Området er egenartet som en del av det mest verdifulle avsnittet 

av forkastningssonen på østsida av Bunnefjorden.

27. juni Nr. 694 2008 282 
















steinblokker. 


6. Sykling og bruk av hest utenfor eksisterende gangvei er forbudt. 





10 Bålbrenning og bruk av grill er forbudt. 







2. 







4. Oppmerking og vedlikehold av eksisterende stier. 




1. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner etter godkjenning av kulturminnemyndighetene. 


3. Tynning i vegetasjonen for å opprettholde et etablert utsiktspunkt ved Kongsveien. 


5. Opprustning av veier. 




c). 










Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.

27. juni Nr. 695 2008 283 




27. juni Nr. 695 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 29 – Lindøya 





Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Oslo kommune: 205/1, 205/11, 205/12, 205/13 og 205/21. 


Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000, datert Miljøverndepartementet mai 2008. De 




§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare et særpreget kalkfuruskogområde med tilhørende kalktørrenger og 

strandområder. I tillegg omfatter området typeområdet for en forekomst av gangbergarten lindøitt. Området er 

artsrikt, frodig og representativt, med forekomster av sjeldne arter. Lindøya har verdi som referanseområde for 

urterik kalkfuruskog i Osloregionen. 









av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, uttak, oppfylling, planering eller lagring 

av masse, drenering og annen form for tørrlegging, utføring av kloakk eller andre konsentrerte 

forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. 




steinblokker. 


6. Bruk av sykkel og lignende er forbudt. 





















5. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 7.

27. juni Nr. 696 2008 284 




Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra fredningsforskriften når formålet med fredningen krever det, samt 

for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i særlige tilfeller når dette 

ikke strider mot formålet med fredningen. 



fremme formålet med fredningen. Det skal utarbeides forvaltningsplan, som kan inneholde retningslinjer for 





Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 9. juli 1993 nr. 692 om fredning av Lindøya 

naturreservat, Oslo kommune, Oslo. 

27. juni Nr. 696 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 30 – Svartskog 

landskapsvernområde, Oppegård kommune, Akershus 



§ 1. Avgrensning 

Det vernede området berører følgende gnr./bnr. i Oppegård kommune: 32/67, 32/87, 33/1, 33/3, 34/1, 34/2, 

34/13, 34/17, 34/18, 34/19, 34/29, 35/1, 35/7, 35/15, 35/9, 35/101, 35/112, 35/128, 35/136, 35/158, 36/3, 50/1, 50/2 

og 50/15. 

Landskapsvernområdet dekker et areal på ca. 2201 daa, alt er landareal. 

Grensene for landskapsvernområdet fremgår av kart i målestokk 1:10 000, datert Miljøverndepartementet mai 

2008. De nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 

Verneforskriften med kart oppbevares i Oppegård kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i 

Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 

§ 2. Formål 

Formålet med landskapsvernområdet er å bevare et helhetlig, vakkert og egenartet natur- og kulturlandskap fra 

platået ned til fjorden. Området har særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap med store hagemarksarealer med 

edelløvtrær og eikeskogsholt. Formålet er også å ta vare på barskogslia med bekkedal, kalkpåvirket tørrberg- og 

tørrengvegetasjon samt øvrige biologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle 

karakter. 


For landskapsvernområdet gjelder følgende bestemmelser: 

1. Området er vernet mot inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller 

karakter. Eksempel på slike inngrep er: Oppføring av bygninger, anlegg og varige eller midlertidige 

innretninger, fjerning eller inngrep i kulturminner som gamle hustufter, hageanlegg, rydningsrøyser, 

steingjerder m.m. plassering av campingvogner, brakker o.l., fremføring av luftledninger, bygging av veier, 

etablering av stier og løyper, uttak, oppfylling, planering eller lagring av masse, drenering og annen form for 

tørrlegging, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling 

og bruk av kjemiske bekjempningsmidler, tilplanting av dyrka mark, eng eller beitemark. Opplistingen er ikke 

fullstendig. 

Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om et tiltak kan endre landskapets art eller karakter vesentlig. 

2. Nye plantearter må ikke innføres. 

3. Skogsdrift skal foregå etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten, innenfor følgende rammer: 

– Skogsdriften skal legge til rette for bevaring av et stabilt landskapsbilde, med et variert og flersjiktet 

skogbilde som samtidig bidrar til å fremme skogens biologiske mangfold. 

– Biotoper med vesentlig betydning for skoglandskapet som holt og arealer med edle løvtrær, fuktskog, 

gammelskogspreg, gamle løvtrær, livsløpstrær, døde og døende trær m.m. skal bevares.

27. juni Nr. 697 2008 285 


– Ved foryngelseshogst bør lukkede hogstformer brukes. Innslag av lauvskog og busker skal bevares. 

Ungskogarealer og planta skog skal skjøttes i tråd med den naturlige treslagsdynamikken på stedet. Ved 

skogsdrift skal terrengskader i størst mulig grad unngås. Hogst og framkjøring skal fortrinnsvis skje på 

frosset og snødekket mark. Ved skogsdrift og skogskjøtsel skal det tas hensyn til stier, løyper og gamle 

veifar, slik at disse ikke ødelegges. Kantsoner mot innmark, enger, stier, veier, bekker, dammer og sjø 

skal bevares og skjøttes etter en plan. 

4. Egenartede og dekorative edelløvtrær, tregrupper, åkerholmer, trerekker, alleer og døde eller døende trær i 

åpne områder skal bevares. 

5. Bruk av landskapsvernområdet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 







3. Stell og vedlikehold av tun og hageanlegg. 

4. Vedlikehold av bygninger, veier og anlegg. 

5. Vedlikehold av grøfter og kanaler. 

6. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper, jf. Forvaltningsplanen. 

7. 


b) Nødvendig istandsetting ved akutt utfall av strømforsyningen. 






2. Oppføring av bygninger og anlegg som er nødvendige for jordbruksdriften. 

3. Oppsetting av faste gjerder for beitedyr. 

4. Tilbygg og eksteriørmessige endringer av eksisterende bygninger. 

5. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner i samråd med kulturminnemyndighetene. 

6. Utbedring av vei samt merking av eksisterende stier og turveier. 

7. Skogbrukstiltak som ikke er i samsvar med godkjent plan i spesielle tilfeller. 

8. Skjøtsel av kantsoner, fristilling av store eiketrær og åpning av gjengrodde arealer. 

9. Avgrenset bruk av landskapsvernområdet som angitt i § 3 nr. 5. 


c). 


Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra verneforskriften når formålet med vernet krever det, samt for 

vitenskaplige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i særlige tilfeller når dette ikke 

strider mot formålet med vernet. 



fremme verneformålet. Det skal utarbeides forvaltningsplan, som kan inneholde nærmere retningslinjer for skjøtsel. 





27. juni Nr. 697 2008 


Husbergøya naturreservat, Nesodden kommune, Akershus 




Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Nesodden kommune: 1/3. 

Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 52 daa, hvorav ca. 39 daa er landareal.

27. juni Nr. 697 2008 286 




Verneforskriften med kart oppbevares i Nesodden kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i 


§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare et spesielt naturområde med sitt geologiske og biologiske mangfold i 

form av naturtyper, arter og naturlige økologiske prosesser. Delområde B, jf. vernekartet, har særskilt vitenskapelig 

betydning ved at det er typelokalitet for den geologiske Husbergøyaformasjonen, og er egenartet på grunn av unike 

plantesamfunn. Delområde A, jf. vernekartet, har en artsrik sjøfuglfauna. 















steinblokker. 

5. I tiden fra og med 15. april til og med 15. juli er det forbud mot all ferdsel på land og på sjø i reservatets 

delområde A (Husbergkalven), jf. vernekartet. Dette omfatter også vannsport, herunder bruk av vannskuter, 

surfebrett, seilbrett, vannski, paraglider o.l. samt dykkeaktivitet. 


7. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. Camping og 

teltslaging er forbudt. 

















7. Ferdsel på land og sjø i forbindelse med yrkesfiske og utøvelse av havbeitenæring. 














27. juni Nr. 698 2008 287 










27. juni Nr. 698 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 32 – Hellvik 

gamle brygge plantefredningsområde, Nesodden kommune, Akershus 




Plantefredningsområdet berører følgende gnr./bnr. i Nesodden kommune: 5/3 og 5/26. 

Plantefredningsområdet dekker et areal på ca. 1,2 daa, alt er landareal. 






§ 2. Formål 

Formålet med plantefredningsområdet er å ivareta den sjeldne plantearten hvitmure og dens livsmiljø. 



1. Hvitmure og all vegetasjon som er viktig for livsmiljøet til hvitmure er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er 

forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra fredningsområdet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller 

såing er ikke tillatt. 

2. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte produksjonsforhold eller forringe livsmiljøet til 

hvitmure, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting 

























27. juni Nr. 699 2008 288 










27. juni Nr. 699 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 33 – Ildjernet 

naturreservat, Nesodden kommune, Akershus 




Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Nesodden kommune: 3/14, 3/22, 3/53, 3/59, 3/60 og 3/61. 

Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 5 daa, hvorav ca. 3,5 daa er landareal. 





§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt marint gruntvannsområde med strandeng og 

tilhørende plante- og dyreliv, med flere sjeldne arter. Området har særskilt pedagogisk betydning ved at det er en av 

de få gjenværende tilsvarende lokaliteter i fjorden. 
































2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 5 nr. 1.

27. juni Nr. 700 2008 289 

















27. juni Nr. 700 2008 


Fyrsteilene plantefredningsområde, Nesodden kommune, Akershus 




Plantefredningsområdet berører følgende gnr./bnr. i Nesodden kommune: 30/2. 

Området dekker et areal på ca. 12 daa, alt er landareal. 






§ 2. Formål 

Formålet med plantefredningsområdet er å bevare sjeldne plantearter og deres livsmiljø i form av bl.a. 

kalktørrenger og bergknappsamfunn. Lokaliteten har stor pedagogisk verdi. 



1. Plantesamfunnene og all vegetasjon som er viktig for de sjeldne planteartene, herunder kalktørrenger og 

bergknappsamfunn, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra 

fredningsområdet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing er ikke tillatt. 

2. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte produksjonsforhold eller forringe livsmiljøet til de 

sjeldne planteartene som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, andre varige eller midlertidige innretninger, 

hensetting av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler eller 

kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling 

eller planering av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av 

avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke 

fullstendig. 


4. Bruk av fredningsområdet til idrettsarrangementer og andre større arrangementer er forbudt. 

5. Camping og teltslaging er forbudt, utenom på et begrenset område på nordsiden av fyrvokterboligen. 



7. Bålbrenning og bruk av grill utenfor områder godkjent av forvaltningsmyndigheten, er forbudt. 







Bestemmelsene i § 3, nr. 1–2, er ikke til hinder for:

27. juni Nr. 701 2008 290 









4. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner etter godkjenning av kulturminnemyndighetene. 















27. juni Nr. 701 2008 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 35 – Søndre 

Skjælholmen naturreservat, Nesodden kommune, Akershus 




Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Nesodden kommune: 1/19. 






§ 2. Formål 

Formålet med naturreservatet er å bevare et spesielt naturområde med sitt geologiske og biologiske mangfold. 

Området er egenartet i form av fint utviklet tørrengvegetasjon, bergknappsamfunn og en svært artsrik sjøfuglfauna. 

Området har vitenskapelig betydning som typeområde for den geologiske Skjærholmenformasjonen. 















steinblokker. 

5. I tiden fra og med 15. april til og med 15. juli er det forbud mot motorferdsel på sjø i reservatet. Dette omfatter 

også motorisert vannsport, herunder bruk av vannskuter og vannski. 

6. Motorferdsel til lands, herunder start og landing av luftfartøy, er forbudt.

27. juni Nr. 702 2008 291 






10. Bålbrenning og bruk av grill utenfor avsatte plasser som er godkjent av forvaltningsmyndigheten, er forbudt. 









4. Fiske og fangst etter saltvannsfiskeloven og lakse- og innlandsfiskeloven. 






8. Ferdsel med motorbåt i forbindelse med yrkesfiske og havbeitenæring. 



















27. juni Nr. 702 2008 


Blylagdammen dyrefredningsområde, Nesodden kommune, Akershus 




Dyrefredningsområdet berører følgende gnr./bnr. i Nesodden kommune: 15/3, 15/18, 15/34, 15/35, 15/86, 15/92, 

15/96, 15/97, 15/98 og 15/108. 

Dyrefredningsområdet dekker et totalareal på ca. 47 daa, hvorav ca. 25 daa er ferskvannsareal. 

Grensene for dyrefredningsområdet framgår av kart i målestokk 1:2500, datert Miljøverndepartementet mai 2008. 

De nøyaktige grensene for dyrefredningsområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 



§ 2. Formål 

Formålet med dyrefredningsområdet er å bevare sjeldne og truete amfibier som stor og liten salamander og 

spissnutet frosk samt sjeldne insekter, og artenes livsmiljø. 


For dyrefredningsområdet gjelder følgende bestemmelser:

27. juni Nr. 703 2008 292 


1. All vegetasjon som er viktig for livsmiljøet for dyrelivet i dammen er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er 

forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra fredningsområdet. Nye plantearter må ikke innføres. 

2. Amfibier og insekter er fredet mot innsamling, skade og ødeleggelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 

3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte produksjonsforhold eller forringe livsmiljøet for 

amfibier eller insekter som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, andre varige eller midlertidige innretninger, 


kloakkledninger, bygging av veier, nyplanting, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, 

oppfylling eller planering av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, 



4. Motorferdsel til lands og til vanns, herunder start og landing av luftfartøy, er forbudt. 

5. Bruk av fredningsområdet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 









2. Alminnelig bruk og vedlikehold av Blylagveien. 






1. Fjerning av vegetasjon rundt dammen. 

2. Bruk av dammen til vanning og uttak av is. 

3. Nødvendig motorferdsel ved brøyting av skøytebane på islagt dam. 

4. Avgrenset bruk av dyrefredningsområdet som angitt i § 3 nr. 5. 















27. juni Nr. 703 2008 


Kvistemyrdammen dyrefredningsområde, Nesodden kommune, Akershus 




Dyrefredningsområdet berører følgende gnr./bnr. i Nesodden kommune: 28/9, 28/10, 28/77, 28/171, 28/283 og 

28/296. 

Dyrefredningsområdet dekker et totalareal på ca. 6 daa, hvorav ca. 2 daa er ferskvannsareal. 

Grensene for dyrefredningsområdet framgår av kart i målestokk 1:2500, datert Miljøverndepartementet mai 2008. 

De nøyaktige grensene for dyrefredningsområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

27. juni Nr. 703 2008 293 




§ 2. Formål 

Formålet med dyrefredningsområdet er å bevare sjeldne og truete amfibier som stor og liten salamander og 

spissnutet frosk samt sjeldne insekter, og artenes livsmiljø. 


For dyrefredningsområdet gjelder følgende bestemmelser: 

1. All vegetasjon som er viktig for livsmiljøet for amfibier eller insekter er fredet mot skade og ødeleggelse. Det 

er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra fredningsområdet. Nye plantearter må ikke innføres. 

2. Amfibier og insekter er fredet mot innsamling, skade og ødeleggelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 

3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte produksjonsforhold eller forringe livsmiljøet for 

amfibier eller insekter, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, andre varige eller midlertidige innretninger, 


kloakkledninger, bygging av veier, nyplanting, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, 

oppfylling eller planering av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, 



4. Motorferdsel til lands og til vanns, herunder start og landing av luftfartøy, er forbudt. 

5. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i 

hele eller deler av fredningsområdet. 

6. Bruk av fredningsområdet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 








2. 








Bestemmelsen i § 3, nr. 4 er ikke til hinder for: 

5. Nødvendig motorferdsel for brøyting av skøytebane på dammen. 

6. Nødvendig motorferdsel på velets vei. 



1. Fjerning av vegetasjon rundt dammen. 

2. Bruk av dammen til vanning. 





c). 










Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.

11. juni Nr. 753 2008 294 




1. juni Nr. 751 2008 

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger 

(vegliste for Sør-Trøndelag), Sør-Trøndelag 

Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen region midt, Sør-Trøndelag distrikt 1. juni 2008 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og 

delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 3. juli 

2008 kl. 13.40. 

I 

Vegliste for fylkesveger og kommunale veger i Sør-Trøndelag fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til 

distriktsvegkontorene og vegstasjonene. 

En pdf-versjon kan leses her: 

II 

Forskriften trer i kraft 1. juni 2008. 

Forskrift 1. januar 2007 nr. 279 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, 

(vegliste for Sør-Trøndelag), Sør-Trøndelag, oppheves fra samme dato. 

11. juni Nr. 752 2008 

Vedtekt til plan- og bygningsloven § 66a, fjernvarmeanlegg, Skedsmo kommune, Akershus 

Hjemmel: Fastsatt av Skedsmo kommunestyre 11. juni 2008 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 66a. Kunngjort 3. juli 

2008 kl. 13.40. 

Skedsmo kommune kan kreve at bygninger som oppføres innenfor det området i kommunen som omfattes av 

konsesjon for fjernvarmeanlegg gitt med brev av 25. mars 2008 til Akershus Fjernvarme AS, i medhold av lov 29. 

juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) 

§ 5–1, tilknyttes aktuelt fjernvarmeanlegg. Krav om tilknytning skal skje i samsvar med gjeldende retningslinjer 

vedtatt av Skedsmo kommunestyre. 

Områdets avgrensning fremgår av kart over konsesjonsområdet, Fjernvarme Lillestrøm og Strømmen, datert 7. 

februar 2008. 

Vedtekt 25. april 2007 nr. 658 til plan- og bygningsloven § 66a, fjernvarmeanlegg, Skedsmo kommune, Akershus 

oppheves. 

11. juni Nr. 753 2008 

Forskrift om endring i forskrift om åpningstider for serveringssteder som ikke skjenker 

alkoholholdig drikke, Skedsmo kommune, Akershus 

Hjemmel: Fastsatt av Skedsmo kommunestyre 11. juni 2008 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 

15 første ledd. Kunngjort 3. juli 2008 kl. 13.40. 

I 

I forskrift 16. desember 1998 nr. 1368 om åpningstider for serveringssteder som ikke skjenker alkoholholdig 

drikke, Skedsmo kommune, Akershus er det gjort endringer. Forskriften gjengis i sin helhet som den lyder etter 

endringene: 

§ 1. Alminnelig åpningstid for serveringssteder uten skjenkerett til alkoholholdig drikke 

Serveringssteder uten skjenkerett til alkoholholdig drikke, og som er underlagt lov om serveringsvirksomhet 

(serveringsloven) § 3, jf. § 2, kan holde åpent fra kl. 06.00 til kl. 03.30. 

§ 2. Unntak for serveringssteder i Lillestrøm sentrum 

Serveringssteder med beliggenhet eller oppstilling i Lillestrøm sentrum kan holde åpent fra kl. 06.00 til kl. 02.00. 

Følgende områder i Lillestrøm sentrum omfattes: 

– Områdene som er avgrenset av Brogata fra Nitelva og Brandvoldgata opp til Parkalleen, Parkalleen til 

Solheimsgata, Landstadsgate til jernbanen. Området fortsetter deretter langs jernbanelinjen til Jernbanegata, 

Jernbanegata ned til Nitelva. 

– Hele Storgata opp til RV 22.

17. juni Nr. 755 2008 295 


§ 3. Andre bestemmelser 

Serveringssteder som har bevilling for uteservering må avslutte uteserveringen kl. 24.00. 

Ingen serveringssteder med uteservering tillates å spille musikk etter kl. 23.00. 

§ 4. Iverksetting 

Forskriften trer i kraft 1. januar 1999. 

II 

Endringene trer i kraft med virkning fra 11. september 2008. 

12. juni Nr. 754 2008 

Forskrift om endring i forskrift om sals-, skjenke- og opningstider, Lindås kommune, Hordaland 

Heimel: Fastsett av Lindås kommunestyre 12. juni 2008 med heimel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v. § 3–7 og 

§ 4– 4 og lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet § 15. Kunngjort 3. juli 2008 kl. 13.40. 

I 

I forskrift 21. juni 2001 nr. 778 om sals-, skjenke- og opningstider, Lindås kommune, Hordaland blir det gjort 

følgjande endringar: 

Nr. 1 og nr. 2 skal lyde: 

1. Sal og utlevering av alkoholhaldig drikk 

a. Sal og utlevering av drikk som inneheld høgst 4,7 volumprosent alkohol kan skje frå kl. 0900 til kl. 2000 

på kvardagar. 

b. Sal og utlevering av drikk som inneheld høgst 4,7 volumprosent alkohol kan skje frå kl. 0900 til kl. 1800 

før søn- og helligdagar, med unnatak av dagen før Kristi Himmelfartsdag der sal kan skje fram til kl. 

1800. Påske-, pinse-, jule- og nyttårsaften er salstida til kl. 1500. 

c. Løyvehavar er ansvarleg for at drikk med alkoholinnhald over 2,50 volumprosent er tildekka/ikkje 

lenger er tilgjengeleg i butikken ved salstidas slutt. Betaling kan imidlertid skje etter dette tidspunkt 

dersom kunden har forsynt seg med drikken før salstidas slutt. 

d. Sal og utlevering av drikk som inneheld høgst 4,7 volumprosent alkohol skal ikkje skje på søn- og 

helligdagar, 1. og 17. mai, eller på stemmedagen for stortingsval, fylkestingsval, kommunestyreval og 

folkeavstemming vedteke med lov. 

2. Alminnelege skjenkebestemmelser 

a) Skjenketida for all alkoholhaldig drikk med lågare alkoholinnhald enn 22 volumprosent alle dagar frå kl. 

0800 til kl. 0100 – med følgjande unnatak: 

– Søn- og helligdagar startar skjenking frå kl. 1200. 

– Fredagar og laurdagar, 2. juledag og nyttårsafta – til kl. 0200. 

b) Skjenketida for alkoholhaldig drikk mellom 22 og 60 volumprosent, frå kl. 1300 til kl. 2400 alle dagar – 

med følgjande unnatak: 

– Fredagar og laurdagar, 2. juledag og nyttårsafta – til kl. 0100. 

c) For stader som har løyve til uteservering, er skjenketida for all alkoholhaldig drikk med lågare 

alkoholinnhald enn 22 volumprosent frå kl. 0900 til kl. 0100. For uteserveringar som har løyve til 

skjenking av all alkoholhaldig drikk, er skjenketida for alkoholhaldig drikk mellom 22 og 60 

volumprosent frå kl. 1300 til kl. 0100. 

d) For stader som har skjenkeløyve til slutta selskap, er skjenketida for all alkoholhaldig drikk med lågare 

alkoholinnhald enn 22 volumprosent frå kl. 0900 til maks. kl. 0200. For alkoholhaldig drikk mellom 22 

og 60 volumprosent er skjenketida frå kl. 1300 til maks. kl. 0200 – med opningstid til maks. kl. 0230. 

Endringane trer i kraft ein månad etter kunngjering. 

17. juni Nr. 755 2008 

II 

Forskrift for tømming av slam fra spredt avløpsanlegg, Spydeberg kommune, Østfold 

Hjemmel: Fastsatt av Spydeberg kommunestyre 17. juni 2008 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 

(Forurensningsloven) § 26, § 30, § 34 og § 79. Kunngjort 3. juli 2008 kl. 13.40.

17. juni Nr. 755 2008 296 


§ 1. Formål 

Formålet med denne forskrift er å sikre en forsvarlig miljøkvalitet ved private avløpsanlegg, slik at forurensning 

ikke fører til helseskade eller helsemessig ulempe, går ut over trivsel eller skader naturens evne til produksjon og 

selvfornyelse. 


Alle eiendommer i Spydeberg kommune som har eget sanitæranlegg er omfattet av forskriften. 

Forskriften gjelder tømming og transport av slam fra renseinnretninger for sanitært avløpsvann og tilsyn med 

nevnte anlegg. 


Som abonnent regnes eier av eiendom som omfattes av den kommunale tømmeordningen. Dersom eiendommen 

er leid eller festet bort for 30 år eller mer, kan leietager eller fester regnes som abonnent. 

Med anlegg menes oppsamlings- og avslammingstanker for sanitært avløpsvann. 

Med gråvann menes avløpsvann fra kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. 

Med svartvann menes avløpsvann fra toalett. 

Bomtur kalles fremmøte av slamrenovatøren på eiendom når det ikke kan foretas tømming av forskjellige 

årsaker. Det kan være at veien til anlegget ikke er kjørbar på grunn av dårlig vedlikehold eller hinder i veien. 

Anlegget kan også være utilgjengelig for tømming. 

Ekstratur kalles fremmøte av slamrenovatør på eiendom utenom planlagt tømmerute. Det oppstår ved 

ekstraordinært tømmebehov eller ved nytt fremmøte etter bomtur. 

Tømmerutine kalles utregning av antall tømminger som er nødvendig basert på anleggets størrelse og antall 

personer i husstand. 

Tetthetskontroll kalles utvidet kontroll med tette samleinnretninger for slam. Det skal også kontrolleres om det er 

nivåalarm i tanken og om denne fungerer. Spor etter utslipp som kan være fra tanken skal også undersøkes. 

§ 4. Kommunal innsamling av slam 

Kommunen skal tømme slamavskillere, tette oppsamlingstanker og andre anlegg for avløpsslam. 

§ 5. Abonnentens plikter 

Abonnenten skal sørge for at anlegg som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med bil. Adkomst skal ha 

tilstrekkelig bæreevne og avstand fra vei til anlegg skal ikke overstige 40 meter. Lokk skal være kjøresikre når de 

kan bli utsatt for overkjøring. Overdekking av kumlokk og lignende med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før 

tømming skal utføres. Alle kummer må føres opp slik at toppen på kummen er lett å finne og betjene. 

Ved alle forhold som medfører utilstrekkelig tømmerutine plikter abonnenten å melde dette til kommunen. 

Anleggseier er selv ansvarlig for at renseanlegget ikke tilføres avløpsvann som i mengde eller sammensetning er i 

strid med dimensjoneringskriteriene for anlegget. 

Abonnenten skal sørge for å oppbevare relevant dokumentasjon om anlegget. Kommunen kan spørre etter 

dokumentasjon på tilsyn av anlegg. 

Abonnenten skal sørge for at anlegget er i forskriftsmessig stand. 

§ 6. Rettigheter og plikter for slamrenovatøren 

Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. 

Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket 

stand, og grinder, porter og dører skal lukkes. 

Renovatør skal melde inn alle observerte avvik inkludert om det er foretatt bomtur eller ekstratur. 

Planlagt tømming og transport skal foretas innenfor tidsrommet kl. 0700 til 2100 mandag til fredag, helligdager 

unntatt. Unntaksvis kan tømming og transport skje på lørdager inntil kl. 1800. I ekstraordinære situasjoner tømmes 

tanken ved behov. 

§ 7. Tømmefrekvens 

Varsel om tømming vil bli annonsert i lokalpressen og på kommunens nettsider. Abonnenten kan ut over dette 

selv kontakte kommunens slamrenovatør for å avtale endringer eller innhente informasjon. 

Alle anlegg med slamavskiller skal tømmes minimum en gang hvert år. For eiendom med slamavskiller kun for 

gråvann, skal slamavskilleren tømmes minimum hvert annet år. 

Tett tank skal tømmes gjennom pålagt tømmerutine eller minimum en gang per år. Ved tømming skal tank 

kontrolleres av renovatør. 

Tetthetskontroll skal utføres hvert 5. år. Dokumentasjon skal sendes kommunen. 

Kommunen kan bestemme tømmerutine for alle anlegg som er omfattet av forskriften. 

§ 8. Tømmegebyr 

Abonnenten skal betale gebyr etter regler og satser fastsatt av kommunen. 

§ 9. Innkreving, renter mv. 

Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om 

renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr, gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om 

eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende.

26. juni Nr. 756 2008 297 


§ 10. Straff 

Overtredelse av denne forskrift straffes etter forurensningsloven § 79. 


Forskrift trer i kraft 17. juni 2008 og erstatter tidligere forskrift 12. mars 1987 1 for tømming av slamavskillere 

mv., Spydeberg kommune, Østfold. 

1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. 

26. juni Nr. 756 2008 

Forskrift om bruk av og orden i havner, Nordkapp og Porsanger kommuner, Finnmark 

Hjemmel: Fastsatt av Nordkapp og Porsanger havnestyre 29. april 2008 med hjemmel i Nordkapp og Porsanger Havn IKS' selskapsavtale og 

vedtekter § 4–3 annet ledd, vedtatt av Nordkapp kommunestyre 27. november 2007 og Porsanger kommunestyre 19. desember 2007, og lov 8. 

juni 1984 nr. 51 om havner og farvann § 16 fjerde ledd. Stadfestet av Kystverkets hovedkontor 26. juni 2008 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 

51 om havner og farvann m.v. § 10, jf. delegeringsvedtak 15. oktober 2002 nr. 1162. Kunngjort 3. juli 2008 kl. 13.40. 

Forskriften trer i kraft 10. juli 2008. 



Forskriften her gjelder for Nordkapp og Porsanger havnedistrikt med mindre annet er bestemt i de enkelte 

paragrafer. 















dersom: 




– visse bruksformer helt eller delvis utelukker hverandre 






§ 1–5. (vilkår) 


§ 1–6. (unntak) 








§ 1–9. (straff) 

Overtredelse av forskriften her straffes med bøter etter havne- og farvannslovens § 28.

26. juni Nr. 756 2008 298 

















helsemyndigheter gjennom havneadministrasjonen. 






















Havneadministrasjonen kan forby rustbanking eller annet støyende arbeide på fartøyer i havnedistriktet. 

















Likeledes må ikke kommunens havnearealer brukes til frilufts tilstelninger o.l. som opptar stor plass eller 

medfører sammenstimling av mennesker, uten tillatelse fra havneadministrasjonen.

26. juni Nr. 756 2008 299 








overskrides. 





anviser. 



tillates opplagt, skal oppta minst mulig areal. Disse må ikke komme nærmere kaikant enn 1 meter og nærmere kran 



















å melde dette til havneadministrasjonen. 
















§ 4–5. (passering av flytende arbeidsredskaper m.m.) 



til minste styrefart slik at det ikke oppstår bølgeslag eller annen fare for skade.

26. juni Nr. 756 2008 300 
















§ 5–1. (forbud mot bruk av sidepropell) 

Fartøyer skal ikke bruke sidepropell uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen ved følgende 

flytebryggeanlegg tilhørende Nordkapp og Porsanger havnevesen: 

a) I Honningsvåg indre havn, 

b) ved Honnørbrygga i Honningsvåg, 

c) ved Nordvågen Kai Nord, 

d) ved Nordvågen Kai Syd, 

e) i Kamøyvær, 

f) i Gjesvær, 

g) i Skarvåg, 

h) ved Tenderkai i Skarsvåg og 

i) i Storbukt. 


Innen havnedistriktet skal ingen drive ervervmessige ferje-, fløttmannstrafikk eller rutetrafikk uten havnestyrets 











§ 5–4. (passering av broer, kanaler mv.) 

Ved passering av lavbro inn til Kobbholet ved Veidnes (posisjon 70° 57,5' N, 025° 42,3' Ø) skal det tas følgende 

forholdsregler: 

a) Ved eventuell møtesituasjon skal inngående trafikk vente på utgående trafikk til denne har passert broen og er 

ute av området, der inngående trafikk er definert som trafikk fra Sarnesfjorden til Kobbholet. 

b) Det skal være god margin mellom mastetopp og bro ved passering. Fri seilingshøyde er 10 meter. God margin 

er ansett som minimum 1– 2 meter. 


Ingen må innen havnedistriktet legge ut faste eller flytende anlegg eller innretninger slik som f.eks. flåter, 

kiosker, husbåter, losjiskip, fortøyningsinnretninger, merker, bøyer o.l. uten etter tillatelse fra 

havneadministrasjonen. Dette gjelder ikke dersom tiltaket er kortvarig og ikke vil være til ulempe for ferdselen eller 

andre brukere av området. 



melding til havneadministrasjonen om bruken senest 24 timer før den iverksettes. 

Havneadministrasjonen kan kreve at bruken ikke må skje uten tillatelse.

30. juni Nr. 758 2008 301 




ulempe for nyttetrafikken skal hvis mulig senest 24 timer før arrangementets begynnelse gi melding til 




Dykking må ikke finne sted i følgende områder uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen: 

a) I Honningsvåg indre havn innenfor en linje trukket fra Klubbskjærsmoloen (posisjon 70° 58,6' N, 025°57,8' Ø) 

til Rossmolneset (posisjon 70° 58,9' N, 025° 56,5' Ø) 

b) I Nordvågen havn innenfor en linje trukket fra posisjon 70° 58,44' N, 026° 0,92' Ø til posisjon 70° 58,46' N, 

026° 01,39' Ø og videre til posisjon 70° 58,7' N, 026° 01,8'Ø. 


tilbake. 


tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig gis melding til havneadministrasjonen om dykkingen. 

§ 5–9. (motorisert ferdsel) 1 

1 Bruk av vannscootere og andre lignende motordrevne fartøy er regulert i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter kapittel 5. 


§ 5–11. (seilbrett) 

Seilbrett må ikke brukes uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen i Honningsvåg indre havn innenfor en rett 

linje trukket fra Klubbskjærsmoloen (posisjon 70° 58,6' N, 025° 57,8' Ø) til Rossmolneset (posisjon 70° 58,9' N, 

025° 56,5' Ø). 

§ 5–12. (luftfartøyer) 

Luftfartøy kan ikke starte og lande i Honningsvåg indre havn, med mindre havneadministrasjonen har gitt 

spesiell tillatelse til dette. Med Honningsvåg indre havn menes havneområdet innenfor en rett linje trukket fra 

Klubbskjærsmoloen (posisjon 70° 58,6' N, 025° 57,8' Ø) til Rossmolneset (posisjon 70° 58,9' N, 025° 56,5' Ø). 

§ 5–13. (opplag) 



Havneadministrasjonen kan forlange et opplagt fartøy flyttet eller fjernet. 


§ 5–14. (forbud mot visse typer motorisert ferdsel) 1 



§ 6–1. (opphevelse) 

Fra det tidspunkt forskriften her trer i kraft oppheves tidligere forskrifter gitt i medhold av § 8 bokstav b og § 56 i 

lov om havnevesenet av 24. juni 1933. 





27. juni Nr. 757 2008 

Forskrift om sammenslåing av Hof, Re, Andebu og Lardal lensmannsdistrikter, Vestfold 

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 27. juni 2008 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 16. Fremmet av Justis- og 

politidepartementet. Kunngjort 3. juli 2008 kl. 13.40. 

Hof, Re, Andebu og Lardal lensmannsdistrikter slås sammen til ett nytt lensmannsdistrikt. 

30. juni Nr. 758 2008 

Forskrift om opphevelse av forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde EN R198 i 

luftrommet over Mykland kommune, Aust-Agder 

Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 30. juni 2008 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, § 15–3 og § 15– 

4, jf. forskrift 10. desember 1999 nr. 1272 om hvem som er luftfartsmyndighet etter luftfartsloven, delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273 

og delegeringsvedtak 17. desember 2002 nr. 1658. Kunngjort 3. juli 2008 kl. 13.40.

31. mars Nr. 836 2008 302 


§ 1. Formål 

Opphevelse av forskrift 13. juni 2008 nr. 600 om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde EN R198 i 

luftrommet over Mykland kommune, Aust-Agder 


Denne forskriften trer i kraft umiddelbart. 

30. juni Nr. 759 2008 

Forskrift om område for obligatorisk opplæring i bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på 

Haslemoen, Våler kommune, Hedmark 

Hjemmel: Fastsatt av fylkesmannen i Hedmark 30. juni 2008 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 

andre ledd og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 3 første ledd bokstav h. Kunngjort 3. 

juli 2008 kl. 13.40. 


Denne forskriften fastsetter område for obligatorisk opplæring i førerkort klasse S i bruk av beltemotorsykkel 

(snøscooter) for Østfold, Oppland, Hedmark, Oslo og Akershus fylker. 

Den obligatoriske opplæringen i førerkort klasse S skal skje i samsvar med kapittel 14 i forskrift 1. oktober 2004 

nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Førerkort i klasse S er definert i forskrift 19. januar 2004 nr. 298 

om førerkort m.m. § 3–17. 

§ 2. Område for obligatorisk opplæring 

Et område på Haslemoen i Våler kommune i Hedmark fylke er avsatt til obligatorisk opplæring i førerkort klasse 

S for bruk av beltemotorsykkel (snøscooter). Områdets avgrensning framgår av reguleringsplan for Haslemoen ytre 

leir, Spesialområde for motorisert aktivitet, samt opplæringskjøring med snøscooter – SM3, vedtatt av 

kommunestyret i Våler kommune den 28. januar 2008 i sak nr. 010/08. 

§ 3. Forbud 

Praktisk obligatorisk opplæring i førerkort klasse S for bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) i utmark utenfor 

det avsatte området på Haslemoen i Våler kommune i Hedmark fylke er forbudt. Forbudet gjelder også for fylkene 

Østfold, Oppland, Oslo og Akershus. Forbudet gjelder ikke i områder avsatt til spesialområde for motorsport, 

motorcross o.l. i reguleringsplan og der de utfyllende bestemmelsene til planen åpner for kjøring med 

beltemotorsykkel (snøscooter). 


Denne forskriften trer i kraft ved kunngjøring i Norsk Lovtidend. 

12. mars Nr. 835 2008 

Forskrift om skjenketider for øl, vin og brennevin, Kristiansand kommune, Vest-Agder 

Hjemmel: Fastsatt av Kristiansand bystyre 12. mars 2008 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. 

(alkoholloven) § 4–4. Kunngjort 31. juli 2008 kl. 15.40. 

1. I medhold av alkohollovens § 4–4 kan skjenking av alkoholholdige drikkevarer foregå til følgende tider: 

a) Øl og vin (alkoholholdig drikk fra 2,5–22 volumprosent alkohol): 

kl. 09.00–02.00 alle dager. 

b) Brennevin (alkoholholdig drikk fra 22–60 volumprosent alkohol): 

kl. 13.00–02.00 alle dager. 

c) Salgstider for vin og brennevin fastsettes av Vinmonopolet A/S. 

2. Forskriften gjelder for samtlige bevillinger i kommunen. 

3. Forskriften gjøres gjeldende fra 1. august 2008. 

4. Forskrift 18. november 1998 nr. 1265 om skjenketider for øl, vin og brennevin, Kristiansand kommune, Vest- 

Agder oppheves fra samme tid. 

31. mars Nr. 836 2008 

Forskrift om båndtvang for hund og hundehold etter hundeloven, Dovre kommune, Oppland 

Hjemmel: Fastsatt av Dovre kommunestyre 31. mars 2008 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr 74 om hundehold (hundeloven) § 6 andre ledd 

bokstavene a–e og fjerde ledd og § 11. Kunngjort 31. juli 2008 kl. 15.40. 

§ 1. Formål 

Dovre kommune ønsker gjennom denne forskriften å:

31. mars Nr. 836 2008 303 


– Fremme et positivt og ansvarlig hundehold som i størst mulig grad ivaretar både allmenne interesser knyttet til 

sikkerhet, trygghet og alminnelig ro og orden og hundeeiernes interesser. 

– Forhindre at løse hunder jager bufe på beite. 

§ 2. Tider for båndtvang 

I Dovre kommune skal hunder, utover den lovfestede båndtvangen i perioden 1. april–20. august, holdes i bånd 

eller være forsvarlig innestengt eller inngjerdet i områder slik det framgår av punktene a–c: 

a. Hele året i følgende områder: 

– tettbygde boligstrøk på Dombås, Dovre og Dovreskogen 

– sentrumsområdene i Dombås, Dovre og Dovreskogen 

– idrettsanleggene på Dombås, Dovre og Dovreskogen 

– kirkegårdene i kommunen 

– skole- og barnehageområdene i kommunen. 

b. I områder der bufe har rett til å beite, utvides ordinær båndtvang etter hundeloven fra og med 20. august og 

fram til 1. oktober. 

c. Hunder skal holdes i bånd i områder i og ved preparerte skiløyper når løse hunder kan være til sjenanse for 

andre brukere med og uten hund. Dette gjelder lørdager, søndager og jule-, påske- og vinterferie hele perioden 

løypene er preparert. 

Sikringsreglene i pkt. a–c gjelder ikke for hunder som brukes til de formål som er beskrevet i hundeloven § 9 

(gjeting, ettersøk, tillatt dressur og trening, jakt osv.). 

§ 3. Båndtvangsregler for hund i områder vernet etter naturvernloven 

Store arealer i Dovre kommune er vernet etter lov om naturvern som nasjonalpark, naturreservat og 

landskapsvernområde. Flere av disse områdene har egne regler om båndtvang for hund. Disse båndtvangsreglene 

gjelder ved siden av hundelovens regler. 

Egne båndtvangsregler gjelder i følgende verneområder: 

Verneområde Vernebestemmelsenes regler om båndtvang for hund 

Fokstumyra naturreservat Hunder skal holdes i bånd (hele året). I tidsrommet 1. mai–1. august 

er all ferdsel utenom oppmerket sti forbudt. 

Rondane nasjonalpark Generell båndtvang i perioden 1. mars–20. august 

Dovre nasjonalpark Generell båndtvang i perioden 1. mars–20. august 

Grimsdalen landskapsvernområde Generell båndtvang i perioden 1. mars–20. august 

Dørålen landskapsvernområde Generell båndtvang i perioden 1. mars–20. august 

Mesætermyre Hunder skal holdes i bånd (hele året). I perioden 20. april–15. juli er 

all ferdsel i reservatet forbudt. 

Veslhjerkinntjønnin naturreservat Slipp av hund er forbudt (hele året) 

§ 4. Hensynet til en sårbar villreinstamme 

I de store verneområdene i kommunen er hensynet til villreinen viktig. I disse områdene er hundelovens regler 

om sikring av hund særlig viktig for å hindre at hunder forstyrrer eller jager villreinen. Dette gjelder hele året, men er 

særlig viktig om seinvinteren når villreinen er spesielt sårbar etter en lang og hard vinter med lite mat og simlene er 

drektige. 

§ 5. Løse hunder 

Hund som er løs i strid med denne forskriften kan tas hånd om i henhold til hundeloven § 10. 

§ 6. Om ro og orden 

Av hensyn til alminnelig ro og orden skal hundeeier eller innehaver av hund sørge for at hund med støyende 

atferd ikke skal være ute i tettbygd strøk uten aktivt tilsyn. 

Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg i boligstrøk, 

på offentlig plasser og i preparerte skiløyper. 


Dovre kommune kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i § 2 i denne forskriften og hundelovens § 4, 

§ 6 og § 7, jf. § 9e i hundeloven. 

§ 8. Straff 

Brudd på denne forskriften er straffbart og kan straffes i tråd med straffebestemmelsene i hundeloven § 28.

28. april Nr. 839 2008 304 


15. april Nr. 837 2008 

Forskrift om erstatningsansvar ved tap av skysskort, Oppland 

Hjemmel: Fastsatt av fylkesutvalget 15. april 2008. Kunngjort 31. juli 2008 kl. 15.40. 

1. Mistede og ødelagte skysskort erstattes med kr. 150,– 

2. Ordningen gjelder for elever fra 5. klasse i grunnskolen, ungdomsskolen og videregående skoler. 

3. Ordningen iverksettes fra skoleåret 2008/2009. 

22. april Nr. 838 2008 

Forskrift om endring i forskrift om åpningstider for serveringssteder, skjenketider for 

alkoholholdig drikk og salg og utlevering av øl, Vegårshei kommune, Aust-Agder 

Hjemmel: Fastsatt av Vegårshei kommunestyre 22. april 2008 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. 

(alkoholloven) § 1– 7d, § 3–7 og § 4–4. Kunngjort 31. juli 2008 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 15. juni 1999 nr. 823 om åpningstider for serveringssteder, skjenketider for alkoholholdig drikk og salg 

og utlevering av øl, Vegårshei kommune, Aust-Agder gjøres følgende endringer: 


Serveringssteder kan holde åpent mellom: 

09.00 og 02.30. 


Skjenking av øl og vin kan skje mellom: 

09.00 og 02.00 (avsluttes senest 30 minutter før stedet skal stenge) 

skjenking av brennevin kan skje mellom: 

13.00 og 01.00 (avsluttes senest 30 minutter før stedet skal stenge) 

skjenking av øl, vin og brennevin, i slutta selskap, kan skje fram til: 

02.00. 

Ny § 5 skal lyde: 

§ 5. Spilleautomater 

Det er forbud mot skjenking av alkohol og spilleautomater/terminaler i samme lokale. 

II 

Endringene trer i kraft etter kunngjøring i Norsk Lovtidend. 

28. april Nr. 839 2008 

Forskrift om bandtvang, Vik kommune, Sogn og Fjordane 

Heimel: Fastsett av Vik kommunestyre 28. april 2008 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 og § 11. Kunngjort 31. 

juli 2008 kl. 15.40. 

§ 1. Føremål 

Vik kommune vil med denne føresegna 

– Leggja til rette for eit hundehald som vektlegg tryggleik og alminneleg ro og orden 

– Redusera konfliktnivået mellom hundeeigar og ålmenta 

– Medverka til at spesielt born ikkje vert skremde eller skada av hundar 

– Medverka til at hundar ikkje jagar eller uroar beitedyr 

– Verna viltet. 

§ 2. Forbod mot hund 

I Vik kommune har ikkje hundar tilgang til barnehagebygningar, skular og kyrkjer. 

§ 3. Bandtvang 

I Vik kommune skal hundar haldast i band heile året på fylgjande stader: 

a) i og i tilknyting til bustadområde og handleområde. 

b) På tilrettelagde og/eller merka område for idrett og friluftsliv, skulevegar, merka skiløyper, badeplassar, 

kyrkjegardar, skuleplassar, leikeplassar og merka turstiar/-vegar. 

I Vik kommune skal hundar haldast i band der husdyr beiter i perioden frå 1. april til 1. november.

29. april Nr. 840 2008 305 


§ 4. Ro, orden og reinhald 

Hundeførar har plikt til å fjerne avføring som hundar legg att på og langs offentlege vegar eller i andre område 

som er tilgjengelege for ålmenta i tettbygd strøk. Det same gjeld for badeplassar, på og langs turvegar og merka 

skiløyper. 

Hundehaldar er ansvarleg for at alminneleg ro og orden vert ivareteke slik at hundar ikkje uroar med vedvarande 

gøying eller liknande. 

§ 5. Unntak 

Reglane i § 2 og § 3 gjeld ikkje hund omfatta av hundelova sine unntak i § 9. Lova gjer m.a. unntak for hund i 

teneste og hund brukt til gjeting og jakt. 


Vik kommune har høve til å dispensera frå denne føresegna. 

§ 7. Straff 

Med bøter eller fengsel inntil seks månader og bot blir ein hundehaldar straffa som forsettleg eller uaktsamt bryt 

forskrifta. 

§ 8. Trer i kraft 

Denne føresegna trer i kraft straks. 

29. april Nr. 840 2008 

Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Gaular kommune, Sogn og Fjordane 

Heimel: Fastsett av Gaular kommunestyre 29. april 2008 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 

(Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 31. juli 2008 kl. 15.40. 

§ 1. Formål 

Formålet med denne forskrifta er å hindre forureining og helseproblem i kommunen som følgje av open brenning 

og brenning av avfall i småomnar. 


Denne forskrifta gjeld open brenning og brenning av avfall i småomnar innafor kommunen sine grenser. 

§ 3. Definisjonar 

a) Open brenning: all brenning som skjer utandørs 

b) Småomnar: forbrenningsomnar som ikkje har løyve frå Statens forureiningstilsyn eller fylkesmannen eller er 

tillate etter statlege forskrifter etter forureiningsloven. 

§ 4. Forbod mot open brenning og brenning av avfall i småomnar 

Open brenning og brenning av avfall i småomnar er forbode, med mindre anna følgjer av forskrifta sin § 5. 

§ 5. Unntak frå forbodet 

Følgjande brenning skal likevel være tillate: 

a) open brenning på grillinnretningar, utepeisar og kaffibål, 

b) brenning av ved og avfallstrevirke i vedomn, med unntak av impregnert og malt trevirke, 

c) brenning av avispapir og liknande i vedomn heime eller på hytta til opptenning, 

d) sankthansbål, 

e) bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utafor tettbygd strøk. Tettbygd strøk er avgrensa til område 

i/omkring bustadfelt, 1 

f) ranke- og flatebrenning i skogbruket, 1 

g) halmbrenning i jordbruket. 1 

1 Forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8–2 bruk av ild utendørs. «Det er forbudt å gjøre opp ild eller 

behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke 

forlates før den er fullstendig slokt. Ved flatebrenning eller brenning av hogstavfall i skogmark samt gras- og lyngsviing i eller i nærheten 

av skogmark, skal det være en ansvarlig leder som skal utarbeide planer, og sørge for at brenningen gjennomføres på en forsvarlig måte. I 

god tid før brenningen foretas skal det sendes melding til leder av brannvesenet. Med unntak av brenning som nevnt i 2. ledd er det i 

tidsrommet 15. april – 15. september forbudt å gjøre ild i eller i nærheten av skogmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv 

kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det ». 


Teknisk etat kan i særlege høve dispensere frå forbodet i § 4 etter søknad. 

§ 7. Tilsyn 

Kommunen fører tilsyn med at det som står i denne forskrift vert overhalde. 

§ 8. Klage 

Vedtak treft av Teknisk etat i medhald av denne forskrift kan påklagast til formannskapet.

18. juni Nr. 843 2008 306 


§ 9. Erstatning 

Den som gjennom brot på denne forskrifta forårsakar kostnader for brannvesenet til utrykning eller sløkking av 

brann, kan bli stilt til ansvar for å dekke kostnadene. 

§ 10. Straff 

Brot på føresegnene kan føre til straffeansvar jf. forureiningslova § 78. 


Denne forskrift trer i kraft frå 29. april 2008. 

15. mai Nr. 841 2008 

Forskrift om endring i forskrift om freding av Yddal som naturreservat, Fusa og Kvam kommunar, 

Hordaland 

Heimel: Fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 15. mai 2008 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, 


I 

I forskrift 17. desember 1999 nr. 1433 om freding av Yddal som naturreservat, Fusa og Kvam kommunar, 

Hordaland vert det gjort følgjande endring: 

Kapittel II skal lyde: 

Det freda området vedkjem følgjande gnr./bnr.: 109/1, 109/2, 110/1, 110/2, 110/4, 112/1, 112/2, 112/3, 112/4, 

112/9, 114/1, 115/1, 115/2,3, 115/4, 118/1, 118/2, 118/3, 121/1, 121/2, 121/4, 121/8, 121/26, 122/1 og 122/2 i Fusa 

kommune og 144/1, 144/2, 144/4, 145/1, 145/2, 146/1, 146/2, 146/3 og 146/6 i Kvam kommune. 

Reservatet dekkjer eit totalareal på ca. 19 891 dekar. 

Grensene for reservatet går fram av kart i målestokk 1:10 000 datert Direktoratet for naturforvaltning mai 2008. 

Dei nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. 

Kartet og fredingsforskrifta blir lagra i Fusa og Kvam kommunar, hos fylkesmannen i Hordaland fylke, i 


Endringa trer i kraft straks. 

16. juni Nr. 842 2008 

II 

Forskrift om minsteareal for hjort, Etne kommune, Hordaland 

Heimel: Fastsett av Etne kommunestyre 16. juni 2008 heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om 

forvaltning av hjortevilt og bever. Kunngjort 31. juli 2008 kl. 15.40. 

§ 1. Minstearealet for hjort i Etne kommune er 350 dekar. 

§ 2. Forskrifta gjeld frå 17. juni 2008. 

§ 3. Minste storleik på eit hjortevald er 1000 dekar. 

§ 4. Det som gjeld Etne kommune i forskrift 13. juni 2001 nr. 648 om jakt etter hjortevilt (elg, hjort og rådyr), 

Bergen, Etne, Sveio, Bømlo, Stord, Fitjar, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, 

Samnanger, Os, Austevoll, Sund, Askøy, Vaksdal, Modalen, Osterøy, Meland, Øygarden, Radøy, Lindås, Austrheim 

og Masfjorden kommunar, Hordaland vert oppheva frå 17. juni 2008. 

18. juni Nr. 843 2008 

Forskrift om endring i forskrift om skjenketiden, Odda kommune, Hordaland 

Hjemmel: Fastsatt av Odda kommunestyre 18. juni 2008 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. 

(alkoholloven) § 4–4. Kunngjort 31. juli 2008 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 16. desember 1998 nr. 1373 om skjenketiden, Odda kommune, Hordaland gjøres følgende endring: 

§ 2 skal lyde:

30. juni Nr. 846 2008 307 


§ 2. Skjenking av øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent og vin kan skje søndag–torsdag fra kl. 11.00 

til kl. 01.00, fredag og lørdag fra kl. 11.00 til kl. 02.00, og på stemmedagen for stortingsvalg, kommunestyrevalg og 

folkeavstemning vedtatt ved lov fra kl. 18.00 til kl. 01.00. 

På hotell m/«nattklubb-bevilling» kan skjenking av øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent og vin 

skje fra kl. 22.00 til kl. 03.00 i de lokaler som nevnte bevilling omfatter. 

Endringen trer i kraft etter kunngjøring. 

18. juni Nr. 844 2008 

II 

Forskrift etter serveringsloven, Elverum kommune, Hedmark 

Hjemmel: Fastsatt av Elverum kommunestyre 18. juni 2008 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 

15 første ledd. Kunngjort 31. juli 2008 kl. 15.40. 

Serveringssteder i Elverum kommune som omfattes av serveringsloven etter 1. januar 2008 skal holde stengt 

mellom kl. 0300 og kl. 0600. Dette gjelder ikke nåværende døgnåpne bensinstasjoner. Når særlige grunner 

foreligger, kan kommunen gjøre unntak fra denne forskrift, jf. serveringsloven § 15 annet ledd. 

26. juni Nr. 845 2008 

Forskrift om vedtekt til plan- og bygningslovens § 66a om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, Sel 


Hjemmel: Fastsatt av Sel kommunestyre 26. juni 2008 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 66a. Kunngjort 31. juli 2008 

kl. 15.40. 

1. Sel kommune kan kreve at byggetiltak innenfor det området av Otta med nærliggende områder, som til enhver 

tid omfattes av områdekonsesjon gitt til Otta BioVarme AS etter lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, 

omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven), tilknyttes det aktuelle 

fjernvarmeanlegget. Krav om tilknytning skal skje i samsvar med gjeldende retningslinjer vedtatt av 

kommunestyret. 

2. Forslag til Retningslinjer for krav om tilknytning til fjernvarmeanlegg etter vedtekt til plan- og bygningslovens 

§ 66a, legges til grunn ved kommunens behandling om fjernvarmetilknytning. 

3. I områder hvor det foreligger fjernvarmekonsesjon trer tilknytningsplikten i kraft etter følgende vurdering: 

Kommunen skal forelegge fjernvarmekonsesjonshaver (Otta BioVarme AS) følgende saker for vurdering 

om tilknytningsplikten skal gjøres gjeldende for det konkrete byggetiltaket: 

a. Nybygg av enhver kategori større enn 300 m 2 BRA (bruksareal). Ved rekkehus og lignende regnes 

summen av rekken/enhetene som ligger samlet. 

b. Tilbygg og hovedombygning av større areal enn 300 m 2 BRA. 

Fjernvarmekonsesjonshaver har to ukers svarfrist om tilknytningsplikten ønskes benyttet. 

30. juni Nr. 846 2008 

Forskrift om endring i forskrift om vern av Jærstrendene landskapsvernområde med 

biotopfredningar og naturminne i Randaberg, Sola, Klepp og Hå kommunar, Rogaland 

Heimel: Fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 30. juni 2006 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 13 og § 9, jf. § 10, 


I 

I forskrift 12. desember 2003 nr. 1675 om vern av Jærstrendene landskapsvernområde med biotopfredningar og 

naturminne i Randaberg, Sola, Klepp og Hå kommunar, Rogaland blir det gjort følgjande endring: 

§ 4 nr. 3 bokstav a skal lyde: 

Jordbruksdrift med dei metodar, herunder naudsynt motorferdsel, som er vanleg elles i distriktet på eksisterande 

dyrka mark og beite som er i full gjødsla drift på fredingstidspunktet. Gjødsling og sprøyting er likevel ikkje tillate 

på gjødsla beite i plantefredningsområda, jf. § 3 bokstav C pkt. 2. Nydyrking og grøfting utanom fulldyrka areal er 

ikkje tillate, jf. § 3 bokstav A, pkt. 1 og pkt. 4, § 3 bokstav B, pkt. 8, § 3 bokstav C, pkt. 2 og § 3 bokstav D, pkt. 1. 


II

3. juli Nr. 849 2008 308 


1. juli Nr. 847 2008 

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 49, fredning av 

Nordre Skaugumsåsen naturreservat, Asker kommune, Akershus 

Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 1. juli 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, 


I 

I forskrift 13. desember 2002 nr. 1561 om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 49, fredning av Nordre 

Skaugumsåsen naturreservat, Asker kommune, Akershus gjøres følgende endring: 


Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 20/1, 21/1, 36/3,6,9, 36/4, 36/10. Reservatet dekker et totalareal 

på ca. 1.000 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5.000 datert Direktoratet for 

naturforvaltning juli 2008. 

De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 

Forskriften med kart oppbevares i Asker kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Direktoratet for 



1. juli Nr. 848 2008 

II 

Forskrift om endring i forskrift om minsteareal for hjortejakt, Stryn kommune, Sogn og Fjordane 

Heimel: Fastsett av Stryn kommune ved miljøvernutvalet 1. juli 2008 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 

2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 5. Kunngjort 31. juli 2008 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 17. september 2003 nr. 1210 om minsteareal for hjortejakt, Stryn kommune, Sogn og Fjordane, blir det 

gjort følgjande endring: 


Minstearealet for hjortejakt (minste antal dekar tellande areal som skal ligge til grunn for godkjenning av vald) i 

Stryn kommune er 500 dekar. 

Endringa tek til å gjelde frå 1. juli 2008. 

3. juli Nr. 849 2008 

II 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Nustad naturreservat, Bamble kommune, Telemark 



I 

I forskrift 9. juli 1993 nr. 711 om fredning av Nustad naturreservat, Bamble kommune, Telemark gjøres følgende 

endring: 


Det fredede området berører følgende gnr./bnr.: 31/1,10 i Bamble kommune. 

Reservatet dekker et totalareal på ca. 294 daa. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5.000, 

datert Direktoratet for naturforvaltning juli 2008. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Bamble kommune, hos 

Fylkesmannen i Telemark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene 

for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene bør koordinatfestes. 


II

7. juli Nr. 852 2008 309 


3. juli Nr. 850 2008 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Røsskleiva naturreservat, Bamble kommune, 

Telemark 



I 

I forskrift 9. juli 1993 nr. 712 om fredning av Røsskleiva naturreservat, Bamble kommune, Telemark gjøres 

følgende endring: 


Det fredede området berører følgende gnr./bnr.: 28/1, 29/1, 29/2, 29/3,7, 29/5, 29/9, 29/15, 29/33, 31/3,5,6,7,9, 

31/304,361, 32/1, 106/603 i Bamble kommune. 

Reservatet dekker et totalareal på ca. 854 daa. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5 000, 

datert Direktoratet for naturforvaltning juli 2008. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Bamble kommune, hos 

Fylkesmannen i Telemark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene 

for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene bør koordinatfestes. 


4. juli Nr. 851 2008 

II 

Forskrift om utvida jakttid på kanadagås og stripegås, Hordaland 

Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Hordaland 4. juli 2008 med heimel i forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av 

egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9. Kunngjort 31. juli 2008 kl. 

15.40. 

§ 1. Formål 

Formålet med denne forskrifta er å avgrense bestanden av kanadagås og stripegås i Hordaland, på ein måte som 

gjer at desse framande artane skapar minst mogleg problem i høve til naturleg fauna og landbruksdrift. 

§ 2. Utvida jakttid 

Jakttida på kanadagås og stripegås i Hordaland vert utvida med 15 dagar i forkant, og 2 månader i etterkant av 

den ordinære jakttida fastsett ved sentral jakttidsforskrift. Jakttida på kanadagås og stripegås er dermed frå og med 

26. juli til og med 23. februar i Hordaland fylke. 

§ 3. Varigheit 

Forskrifta gjeld inntil den vert avløyst i pakt med endringar ved revisjon av ny sentral forskrift om jakt- og 

fangsttider. 

§ 4. Straff 

Brot på denne forskrifta blir straffa etter viltloven § 56. 


Forskrifta trer i kraft straks. 

7. juli Nr. 852 2008 

Forskrift om soner for å forebygge, begrense og utrydde sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) 

hos akvakulturdyr, Tranøy kommune, Troms 

Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 7. juli 2008 med hjemmel i forskrift 4. juli 1991 nr. 509 om forebygging, begrensning og utrydding av 

sykdommer hos akvatiske organismer § 15, jf. lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. 

delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. Kunngjort 31. juli 2008 kl. 15.40. 

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner 

§ 1. Formål 

Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og utrydde sykdommen infeksiøs lakseanemi hos 

akvakulturdyr. 


Forskriften gjelder for bekjempelsessonen og observasjonssonen i Tranøy kommune, Troms, jf. kartbilag 1.

7. juli Nr. 852 2008 310 


Bekjempelsessonen er i sjøen avgrenset i nord av linjer mellom Risøyneset (33 W 587800 7664600), nordspissen 

av Store Risøya (33 W 588520 7664670), nordspissen av Høyholmen (33 W 590080 7663900) og til en posisjon ca. 

500 meter nord for Berg på Dyrøya (33 W 594300 7660300). 

I sør avgrenses sonen av en rett linje mellom Stranda/Nylandet fyr (33 W 586000 7657300) i vest til Hagenes (33 

W 594700 7654500) i øst. 

Observasjonssonen ligger utenfor bekjempelsessonen og avgrenses i nord av en rett linje fra Skipbåtneset i vest 

(33 W 593600 7671700) til Klauvholmen nord på Dyrøya (33 W 602900 7667300) i øst. 

I sør avgrenses sonen en linje mellom Stongodden (33 W 581600 7656600) i vest til Engenes på Andørja (33 W 

585300 7647800) og videre til Hagenes (33 W 594700 7654500) på Dyrøya. Den siste linjen mellom Engenes og 

Hagenes grenser opp mot observasjonssonen gitt i forskrift 27. juni 2007 nr. 768 om soner for å bekjempe infeksiøs 

lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Salangen kommune, Troms, jf. kartbilag 2. 

Se også vedlagt kart med soner hvor bekjempelsessonen er merket med rødt, mens observasjonssonen er merket 

med gult. 

Alle koordinater er i henhold til UTM (WGS 84). 


I forskriften menes med: 

Akvakulturdyr: Levende akvatiske dyr som stammer fra eller skal til et akvakulturanlegg. 

Fisk: Enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium. 

ILA (infeksiøs lakseanemi: Virussykdom forårsaket av et RNA-virus som er nært beslektet med familien 

Orthomyxoviridae. ILA gir alvorlig sjukdom og dødelighet hos atlantisk laks. 

Laksefisk: Fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhynchus i familien Salmonidae. 

Sone: Et avgrenset geografisk område opprettet som ledd i forebygging, kontroll eller bekjempelse av ILA, hvor det 

gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud. 

Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen 

§ 4. Overføring av akvakulturdyr inn i og ut av bekjempelsessonen 

Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen. 

Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i sonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra Mattilsynet, 

Distriktskontoret for Midt-Troms. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri/tilvirkingsanlegg. 

§ 5. Tiltak overfor matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen 

Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal oversende ukentlige lister som viser den daglige 

dødeligheten av fisk på merdnivå til Mattilsynets distriktskontor for Midt-Troms. 

Matfiskanlegg for laksefisk med påvist smitte i bekjempelsessonen skal slaktes/destrueres innen en fastsatt frist i 

henhold til en individuell plan godkjent av Mattilsynet. 

Anlegget skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. Mattilsynets distriktskontor for Midt-Troms 

skal attestere og godkjenne utført vask og desinfeksjon. Anlegget skal deretter brakklegges i minimum 6 måneder. 

Matfiskanlegg i bekjempelsessonen der ILA ikke er påvist skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og 

desinfiseres. Mattilsynets distriktskontor for Midt-Troms skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. 

Anlegget skal deretter brakklegges i minimum 2 måneder. 

Akvakulturanlegg innenfor bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak 

fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved 

inspeksjon. 

§ 6. Rengjøring av nøter med mer fra anlegg i bekjempelsessonen 

Oppdrettsnøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal leveres til notvaskeri som har mulighet til å behandle 

avløpsvannet og til å holde nøter fra bekjempelsessonen atskilt fra nøter fra andre anlegg. 

Transport av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsessonen skal foregå i en lukket transport og langs en 

transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet, Distriktskontoret for Midt-Troms. 

Nøter må være merket med navn på opprinnelseslokalitet og lokalitetsnummer. 

Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp 

og filtreres og desinfiseres før utslipp. 

Notvaskeri som skal vaske nøter fra bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer av gjennomførte 

tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved 

inspeksjon. 

Oppdrettsbåter, fôrflåter, flyteringer og annet utstyr fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal rengjøres og 

desinfiseres slik Mattilsynet ved Distriktskontoret for Midt-Troms bestemmer før utstyret tas i bruk ved samme eller 

annen lokalitet.

7. juli Nr. 852 2008 311 


§ 7. Tiltak overfor slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen 

Slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen, må ha godkjent avløpsbehandling, partikkelfelle og 

tilfredsstillende hygieniske rutiner samt føre daglige skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne 

forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. 

Fisk fra lokalitet innenfor bekjempelsessonen tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet. 

Slakteri som slakter fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke å oppbevare 

fisk fra andre lokaliteter i slaktemerd eller slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig. Samme forbud gjelder dersom 

det er et opphold i slaktingen av fisk fra lokaliteter med påvist eller mistanke om forekomst av ILA. 

Etter at det er slaktet fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA, skal slakteriet 

rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Det stedlige distriktskontor for 

Mattilsynet der slakteriet ligger skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. 

Ferdig slaktet fisk fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke ført ut av slakteriet 

uten at det er meldt fra til det stedlige distriktskontor for Mattilsynet om hvilket tilvirkingsanlegg som er aktuell for 

mottak. Fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg 

med godkjent avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og Mattilsynet, distriktskontoret i mottakerdistriktet, 

skal ha mottatt melding om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til 

tilvirkingsanlegget. 

§ 8. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen 

All smolttransport og transport av slaktefisk som ikke skal til bestemmelsessted i bekjempelsessonen skal så vidt 

mulig gå utenom bekjempelsessonen. 

All trafikk av levende fisk i eller gjennom bekjempelsessonen skal godkjennes av Mattilsynets distriktskontor for 

Midt-Troms. 

Mattilsynets distriktskontor for Midt-Troms kan pålegge tiltak overfor transportør som transporterer 

akvakulturdyr til/fra anlegg i bekjempelsessonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling 

av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. 

Ved smolttransport og transport av slaktefisk gjennom bekjempelsessonen skal Mattilsynets distriktskontor for 

Midt-Troms varsles på forhånd med opplysninger om navn på båt, passeringstidspunkt og leveringssted. Mattilsynet 

kan i perioder med særlig smittefarlig aktivitet i bekjempelsessonen eller dersom sykdomssituasjonen endrer seg, 

stenge for transport gjennom bekjempelsessonen. 

Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer 

over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises 

Mattilsynet ved inspeksjon. 

Mattilsynets distriktskontor for Midt-Troms kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som 

kan innebære fare for smitteoverføring. 

§ 9. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen 

Mattilsynets distriktskontor for Midt-Troms kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor 

bekjempelsessonen dersom aktiviteter knyttet til slik akvakulturrelatert virksomhet kan innebære fare for 

smitteoverføring. 

Kapittel III. Tiltak i observasjonssonen 

§ 10. Tiltak overfor anlegg med laksefisk i observasjonssonen 

Matfiskanlegg for laksefisk i observasjonssonen skal hver 14. dag oversende lister, som viser den daglige 

dødeligheten av fisk på merdnivå, til Mattilsynets distriktskontor for Midt-Troms. 

§ 11. Tiltak ved transport i observasjonssonen 

Mattilsynets distriktskontor for Midt-Troms kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som transporterer 

akvakulturdyr til eller fra anlegg i observasjonssonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, 

behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. 

Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom observasjonssonen må daglig føre skriftlige registreringer 

over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises 

Mattilsynet ved inspeksjon. 

Mattilsynets distriktskontor for Midt-Troms kan treffe tiltak overfor annen transport i observasjonssonen dersom 

slik transport kan innebære fare for smitteoverføring. 

§ 12. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i observasjonssonen 

Mattilsynets distriktskontor for Midt-Troms kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor 

observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring. 

Kapittel IV. Sonenes varighet 

§ 13. Opphevelse av bekjempelsessone 

Etter at all laksefisk fra matfiskanleggene i bekjempelsessonen i Tranøy kommune er slaktet ut, anlegg og utstyr 

forskriftsmessig rengjort og desinfisert, lokalitetene har gjennomført en samordnet brakklegging i minimum 2

7. juli Nr. 852 2008 312 


måneder og anlegget der det er påvist ILA er brakklagt i minimum 6 måneder, kan Mattilsynet vedta at 

bekjempelsessonen skal oppheves. Fra samme dato som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i 

observasjonssonen. 

§ 14. Opphevelse av observasjonssone 

Mattilsynet kan vedta at observasjonssonen skal oppheves når det er gått 2 år siden bekjempelsessonen ble 

opphevet. 

Kapittel V. Andre bestemmelser 

§ 15. Tilsyn og vedtak 

Når ikke annet er bestemt, fører Mattilsynet, Distriktskontoret for Midt-Troms tilsyn med og fatter de nødvendige 

enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matlovens § 

23 om tilsyn og vedtak, og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og 

virksomhetskarantene og § 26 om tvangsmulkt. 


Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at det ikke vil stride 

mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen. 

§ 17. Straffebestemmelser 

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er 

straffbart i henhold til matloven § 28. 

§ 18. Ikrafttredelse og varighet 

Denne forskrift trer i kraft straks. 

Forskriften oppheves samme dag som observasjonssonen oppheves. 

Vedlegg 1. 

Kart med ILA-soner – Tranøy kommune

7. juli Nr. 853 2008 313 


Vedlegg 2. 

Kart som viser ILA-soner – Tranøy kommune med tilgrensende observasjonssone for Salangen kommune (jf. 

forskrift 27. juni 2007 nr. 768 om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Salangen 

kommune, Troms 

7. juli Nr. 853 2008 

Forskrift om endring i forskrift om freding av Linborgvatnet som naturreservat, Sokndal 

kommune, Rogaland 

Heimel: Fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 7. juli 2008 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, 


I 

I forskrift 13. oktober 2000 nr. 1045 om freding av Linborgvatnet som naturreservat, Sokndal kommune, 

Rogaland blir det gjort følgjande endring: 

Kap II skal lyde: 

Det freda området femner om gnr./bnr: 27/2,3, 27/4,5, 27/6,7 i Sokndal kommune. Reservatet dekkjer et areal på 

215 dekar. 

Grensene for naturreservatet er vist på kart i målestokk 1:5 000 datert Direktoratet for naturforvaltning mars 

2006. 

Kartet og forskrifta vert lagra i Sokndal kommune, hjå Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet for 


Dei nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka der dei går over land og knekkpunkta skal 

koordinatfestast. 


II

8. juli Nr. 856 2008 314 


7. juli Nr. 854 2008 

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for myr i Hedmark fylke, vedlegg 10, fredning av 

Atnsjømyrene naturreservat, Stor-Elvdal, Folldal og Sør-Fron kommuner, Hedmark og Oppland 



I 

I forskrift 7. desember 2001 nr. 1436 om verneplan for myr i Hedmark fylke, vedlegg 10, fredning av 

Atnsjømyrene naturreservat, Stor-Elvdal, Folldal og Sør-Fron kommuner, Hedmark og Oppland gjøres følgende 

endring: 


Atnsjømyrene naturreservat er et myrområde på begge sider av Atna like nord for Atnsjøen i Stor-Elvdal og 

Folldal kommuner, Hedmark fylke og Sør-Fron kommune, Oppland fylke. 

Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 

Stor-Elvdal kommune: 23/1, 23/9, 35/1, 54/3. 

Folldal kommune: 171/1, 172/2, 173/1, 174/5, 174/9, 176/1, 177/1, 177/2 og 177/3. 

Sør-Fron kommune: 1/1. 

Naturreservatet dekker et areal på ca. 5500 dekar. Grensene for naturreservatet fremgår av kart i målestokk 

1:10.000, datert Miljøverndepartementet november 2001. 

Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Stor-Elvdal, Folldal og Sør-Fron kommuner, hos Fylkesmannen i 

Hedmark, hos Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De 

nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka, og knekkpunktene skal koordinatfestes. 


8. juli Nr. 855 2008 

II 

Forskrift om tidlig jaktstart på grågås på de områdene Lauvøy, Eidem og Rånes utmarkslag 

disponerer, Åfjord kommune, Sør-Trøndelag 

Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 8. juli 2008 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift 1. februar 2007 nr. 

112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3. Kunngjort 31. juli 2008 

kl. 15.40. 

§ 1. Det åpnes for jaktstart på grågås på Lauvøy, Eidem og Rånes utmarkslag sine områder i Åfjord kommune 26. 

juli. Etter 9. august gjelder de ordinære jakttidene. 

§ 2. Jaktområdet avgrenses til dyrket mark og gjødslet beite inkludert et randområde inntil 30 meter fra dette. 

§ 3. Det kan jaktes kun i tidsrommet fra kl. 04.00 til kl. 11.00. 

§ 4. Denne forskriften trer i kraft 26. juli 2008 og varer til og med 9. august 2011. 

8. juli Nr. 856 2008 

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 10, fredning av 

Grønnåsliane naturreservat, Kragerø kommune, Telemark 



I 

I forskrift 13. desember 2002 nr. 1522 om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 10, fredning av 

Grønnåsliane naturreservat, Kragerø kommune, Telemark gjøres følgende endring: 


Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 65/12, 65/326, 65/62,64, 65/99 i Kragerø kommune. 

Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 385 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 

1:6 000 datert Direktoratet for naturforvaltning juli 2008. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i 

marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 

Forskriften med kart oppbevares i Kragerø kommune, hos Fylkesmannen i Telemark fylke, i Direktoratet for 

naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

14. juli Nr. 859 2008 315 



9. juli Nr. 857 2008 

II 

Forskrift om tidlig jaktstart på grågås, Farsund kommune, Vest-Agder 

Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Vest-Agder 9. juli 2008 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift 1. februar 2007 nr. 

112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3. Kunngjort 31. juli 2008 

kl. 15.40. 

§ 1. Det åpnes for jaktstart på grågås i Farsund kommune 1. august. Fra og med 10. august gjelder de ordinære 

jakttidene. 

§ 2. Den tidlige jaktstarten har ingen betydning for det generelle unntaket som gjelder for den frie jakten på hav og 

fjord fra svenskegrensen til og med Vest-Agder. Denne jakta vil som før starte 10. september. 

§ 3. I perioden fram til ordinær jaktstart 10. august kan det kun jaktes i tidsrommet fra kl. 04.00 til kl. 11.00. 

§ 4. Denne forskriften trer i kraft 1. august 2008 og varer til og med 9. august 2011. 

11. juli Nr. 858 2008 

Forskrift om endring i forskrift om sone for å bekjempe krepsepest i Haldenvassdraget, 

vassdragssystem 001 E, Aremark og Halden kommuner, Østfold 

Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 11. juli 2008 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 

§ 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884, jf. forskrift 4. juli 1991 nr. 509 om forebygging, 

begrensning og utrydding av sykdommer hos akvatiske organismer § 15. Kunngjort 31. juli 2008 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 6. juli 2005 nr. 773 om sone for å bekjempe krepsepest i Haldenvassdraget, vassdragssystem 001 E, 

Aremark og Halden kommuner, Østfold gjøres følgende endringer: 

Forskriftens tittel skal lyde: 

Forskrift om sone for å bekjempe A-sykdommen krepsepest i Haldenvassdraget, vassdragssystem 001 A–E, Marker, 

Aremark og Halden kommuner, Østfold 

Forskriftens § 2 skal lyde: 

Forskriften gjelder i en bekjempelsessone som omfatter deler av Haldenvassdraget, vassdragsnr. 001, 001 A–E, 

jf. § 4. 

§ 5 første ledd ny bokstav f skal lyde: 

f) å føre ubehandlet vann ut av sonen eller oppstrøms innen sonen 

§ 5 andre ledd bokstav a skal lyde: 

a) å tørke fullstendig og desinfisere fangst- og fiskeredskaper, båter, anleggsmaskiner, vannbeholdere og annet 

utstyr eller redskaper som har vært benyttet i sonen, før de benyttes utenfor sonen. Innenfor sonen skal 

tilsvarende tiltak gjennomføres dersom omtalte gjenstander tas ut av vannet før de flyttes oppstrøms, 

Endringene trer i kraft straks. 

14. juli Nr. 859 2008 

II 

Forskrift om bruk av og orden i havner m.m., Kvalsund kommune, Finnmark 

Hjemmel: Fastsatt av Utviklingsutvalget i Kvalsund kommune 13. juni 2007 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 

16 fjerde ledd og kommunestyrets delegeringsvedtak 23. oktober 2003. Stadfestet av Kystverkets hovedkontor 14. juli 2008 med hjemmel i lov 8. 

juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 10 første ledd, jf. delegeringsvedtak 15. oktober 2002 nr. 1162. Kunngjort 31. juli 2008 kl. 15.40. 

Forskriften trer i kraft 1. august 2008.

14. juli Nr. 859 2008 316 




Forskriften her gjelder for Kvalsund havnedistrikt med mindre annet er bestemt i de enkelte paragrafer. 















dersom: 




– visse bruksformer helt eller delvis utelukker hverandre 






§ 1–5. (vilkår) 


§ 1–6. (unntak) 








§ 1–9. (straff) 

Overtredelse av forskriften her straffes med bøter etter havne- og farvannslovens § 28. 
















helsemyndigheter gjennom havneadministrasjonen.

14. juli Nr. 859 2008 317 























Havneadministrasjonen kan forby rustbanking eller annet støyende arbeide på fartøyer i havnedistriktet. 

















Likeledes må ikke kommunens havnearealer brukes til friluftstilstelninger o.l. som opptar stor plass eller 

medfører sammenstimling av mennesker, uten tillatelse fra havneadministrasjonen. 







overskrides. 





anviser. 



tillates opplagt, skal oppta minst mulig areal. Disse må ikke komme nærmere kaikant enn 1 meter og nærmere kran

14. juli Nr. 859 2008 318 




















å melde dette til havneadministrasjonen. 
















§ 4–5. (passering av flytende arbeidsredskaper m.m) 



til minste styrefart slik at det ikke oppstår bølgeslag eller annen fare for skade. 















§ 5–1. (forbud mot bruk av sidepropell) 

Fartøyer skal ikke bruke sidepropell ved følgende kaianlegg uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen:

14. juli Nr. 859 2008 319 


a. Saraby kai (posisjon 70° 22,85' N, 23° 34,60' Ø) 

b. Refsnes kai (posisjon 70° 41,00' N, 24° 21,35' Ø) 

c. Folldal kai (posisjon 70° 27,39' N, 24° 16,70' Ø). 

Posisjonene ovenfor er angitt i datum WGS-84. 


Innen havnedistriktet skal ingen drive ervervmessig ferje-, fløttmannstrafikk eller rutetrafikk uten havnestyrets 











§ 5–4. (passering av broer, kanaler mv.)... 


Ingen må legge ut faste eller flytende anlegg eller innretninger slik som f.eks. flåter, kiosker, husbåter, losjiskip, 

fortøyningsinnretninger, merker, bøyer o.l. uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. Dette gjelder ikke dersom 

tiltaket er kortvarig og ikke vil være til ulempe for ferdselen eller andre brukere av området. 



melding til havneadministrasjonen om bruken senest 24 timer før den iverksettes. 

Havneadministrasjonen kan kreve at bruken ikke må skje uten tillatelse. 



ulempe for nyttetrafikken skal hvis mulig senest 7 dager før arrangementets begynnelse gi melding til 




Dykking må ikke finne sted i følgende områder uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen: 

a. I Kvalsund havn: Innenfor en rett linje fra fiskerikaia (posisjon 70° 30,43' N, 23° 58,78' Ø) østover til steinbukt 

på østsiden (posisjon 70° 30,39' N, 23° 59,44' Ø) og inn til brua over Kvalsundelva, inkludert farvannet rett 

under brua, 

b. i Klubbukt havn: Innenfor en rett linje fra molospissen (posisjon 70° 32,02' N, 24° 06,60' Ø) og østover til 

posisjon 70° 32,05' N, 24° 06,99' Ø, 

c. i Kokelv havn: Innenfor en rett linje fra molospissen (posisjon 70° 36,87' N, 24° 38,03' Ø) til fyllingen 

(posisjon 70° 36,81' N, 24° 38,05' Ø), 

d. ikke nærmere land enn 200 meter i området innenfor en linje fra spissen av Markopneset (posisjon 70° 28,66' 

N, 24° 16,21' Ø til Lian (posisjon 70° 29,19' N, 24° 17,73' Ø). 

Posisjonene ovenfor er angitt i datum WGS-84. 


tilbake. 

Dykking skal markeres med det internasjonale signalflagg «A» eller med tilsvarende merket skjerm. Om natten 

skal markeringen være belyst. 


tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig foretas merking som nevnt i denne bestemmelsens tredje ledd. 

Det skal gis melding til havneadministrasjonen om dykkingen. 

§ 5–9. (motorisert ferdsel) 1 



§ 5–11. (seilbrett) 

Brettseiling må ikke finne sted i Kvalsund havnedistrikt uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen i områdene 

definert i § 5–8. 

§ 5–12. (luftfartøyer) ...

26. mai Nr. 885 2008 320 


§ 5–13. (opplag) 



Havneadministrasjonen kan kreve et opplagt fartøy flyttet eller fjernet. 


§ 5–14. (forbud mot visse typer motorisert ferdsel) 1 



§ 6–1. (opphevelse)... 





17. juli Nr. 860 2008 

Forskrift om forbud mot bruk av piggtråd i gjerder, Hammerfest kommune, Finnmark 

Hjemmel: Fastsatt av Hammerfest kommunestyre 11. oktober 2007 med hjemmel i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 29 tredje ledd og 

lov 5. mai 1961 om grannegjerde § 18 bokstav a. Stadfestet av Mattilsynet, Regionkontoret for Troms og Finnmark, 17. juli 2008 jf. 

delegeringsvedtak 9. februar 2005 nr. 115. Kunngjort 31. juli 2008 kl. 15.40. 

§ 1. I Hammerfest kommune er det som hovedregel forbudt å bruke piggtråd i gjerder. 

§ 2. Formålet med forskriften er å hindre skade på mennesker og dyr ved bruk av piggtråd. 

§ 3. Forbudet gjelder hele kommunen for all bruk av piggtråd i gjerder i utmark og mellom utmark og innmark. 

§ 4. Kommunen kan gi dispensasjon fra forbudet etter søknad når særlige forhold tilsier det. Med særlige forhold 

menes det først og fremst industrianlegg eller annen næringsvirksomhet med spesielt behov for sikring. 

§ 5. Grunneier må selv fjerne ulovlig oppsatt piggtråd. All fjernet piggtråd skal lagres/destrueres på forsvarlig måte. 

Kommunen kan fjerne ulovlig bruk av piggtråd på grunneiers regning. 

§ 6. Eksisterende piggtråd i gjerde skal være fjernet innen utgangen av 2009. 

§ 7. Brudd på denne forskriften kan straffes med bot eller fengsel i inntil et halvt år, jf. dyrevernloven § 31. 

23. juli Nr. 861 2008 

Forskrift om Henningsvær som typisk turiststed, Vågan kommune, Nordland 

Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 23. juli 2008 med hjemmel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 

sjette ledd. Kunngjort 31. juli 2008 kl. 15.40. 

I 

Det bestemmes at fiskeværet Henningsvær i Vågan kommune, Nordland, skal regnes som typisk turiststed i 

tidsrommet fra 1. juni til og med 31. august. 

Denne forskrift trer i kraft straks. 

26. mai Nr. 885 2008 

II 

Vedtekt om parkering og oppstilling av transportable innretninger i Joatka, Alta kommune, 

Finnmark 

Hjemmel: Fastsatt av Alta kommunestyre 26. mai 2008 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 85 tredje ledd. Kunngjort 14. 

august 2008 kl. 15.35. 


Vedtektens virkeområde er fra bommen i Stilla, til bommen i sørenden av Stuorajavri. Den skal også gjelde 800 

m øst og vest for veien i Joatka. Området blir i det følgende i vedtekten omtalt som Joatka. 

Vedtekten er utarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven § 85. 

Parkering i området gjelder når bommen er åpen fra 16. juni–30. september og 1. desember–30. april hvert år.

26. mai Nr. 885 2008 321 


§ 2. Parkering av biler, campingvogner, gompier o.l. 

Det er forbudt å parkere utenfor de opparbeidede og skiltede parkeringsplassene i området. Hver parkeringsplass 

skal angi med skilt hvem som kan parkere der. Plassene vil bli delt inn i parkering av campingvogner, biler og 

gompier. 

Det er forbudt å parkere uregistrerte kjøretøyer, biler og campingvogner i Joatka. 

§ 3. Parkering av biler 

På parkeringsplass nr. 1 i Stilla, etter kart av 10. juli 2007, skal det kun parkeres biler, eventuelt med tilhenger. 

Det samme gjelder parkeringsplass nr. 2 i Stilla, nr. 3 ved Stuorajavri, nr. 5 i sørenden av Stuorajavri, og plass nr. 6. 

Parkeringsplass nr. 5 skal i tillegg ha satt av parkeringsplasser til oppsittere og gjester ved Joatka fjellstue. 

§ 4. Parkering av campingvogner 

På parkeringsplass nr. 4 kan det parkeres biler med registrerte campingvogner ved siden av, på den del av 

parkeringsplassen som ikke er avsatt til gompier. Det er forbudt å plassere uregistrerte campingvogner i Joatka, jf. § 

1. 

Det er kun tillatt å parkere i perioden hvor bommen er åpen, jf. § 1. Før bommen stenges, skal campingvogner og 

eventuelle spikertelt etc. fjernes fra parkeringsplassen. 

Spikertelt som settes opp i sammenheng med en campingvogn, skal være lett transportable, og lett kunne 

monteres ned. Spikertelt av varig karakter, eller som er satt opp uavhengig av campingvogn, er ikke tillatt på 

parkeringsplassen. 

Parkeringsplassen vil bli oppmerket, slik at hver bil med campingvogn og ev. tilleggsmateriell, ikke må bruke 

mer plass enn oppmerkingen tilsier. De som blir satt til å drifte parkeringsplassen kan angi maks. størrelse på 

campingvogner. 

§ 5. Parkering av gompier 

Gompier kan parkeres på en avmerket del av parkeringsplass nr. 4. 

Gompier er midlertidige innretninger jf. plan- og bygningsloven § 85. Midlertidige eller transportable bygninger, 

konstruksjoner eller anlegg må ikke plasseres slik at de hindrer allmenn ferdsel eller friluftsliv eller på annen måte 

fører til vesentlige ulemper for omgivelsene. Disse skal ha meier og være transportable. Gompier er unntatt fra 

meldeplikt til kommunen, jf. plan- og bygningsloven § 85, 3. ledd jf. 2. ledd. 

Det er forbudt å parkere gompier innenfor denne vedtektens virkeområde jf. § 1. Utenfor 800 m fra veien er det 

lov å parkere gompier iht. plan og bygningslovens § 85. 

Gompier skal ha navn og adresse til eier plassert synlig på gompien, i og med at disse ikke er registreringspliktige 

i kjøretøysregisteret. 

§ 6. Forbud mot ikke-transportable innretninger 

Oppføring av ikke-transportable innretninger, hyttelignende skur, uthus, brakker og lignende, som er beregnet på 

å bebos i kortere tidsrom, er forbudt å oppføre på annen manns grunn uten samtykke, og vil bli behandlet etter plan 

og bygningslovens regler om ulovlige bygg. 

Alta kommune kan vedta fjernet eller bortvist ikke-transportable innretninger som bryter med bestemmelsene i 

denne vedtekten. Vedtaket kan gjøres med umiddelbar virkning uten forutgående varsel. 

§ 7. Gebyr for feilparkering 

Det kan gis parkeringsgebyr til biler og campingvogner som parkerer utenfor de angitte parkeringsplassene. 

Parkeringsgebyret gis og fastsettes i henhold til forskrift 1. oktober 1993 nr. 921 om offentlig 

parkeringsregulering og parkeringsgebyr. 

Gebyret er pr. 1. januar 2008 kr 500 for feilparkering jf. parkeringsforskriftens § 14. 

§ 8. Mulkt for parkering av campingvogner i terrenget 

Parkering av campingvogner i terrenget utenfor veien og parkeringsplassene i Joatka vil bli ansett som et brudd 

på denne forskrift og på plan- og bygningsloven § 85, 1. ledd. 

Alta kommune kan vedta fjernet eller bortvist campingvogner som bryter med bestemmelsene i denne vedtekten. 

Vedtaket kan gjøres med umiddelbar virkning uten forutgående varsel. 

§ 9. Drift av parkeringsplass nr. 4 

Kommunen kan sette bort oppgaven med drift av parkeringsplass nr. 4 for campingvogner. 

§ 10. Kostnader ved fjerning eller bortvisning 

Eier av innretning som nevnt i denne vedtekten skal bære kostnadene ved fjerning eller bortvisning. Dersom eier 

ikke fjerner innretningen kan Alta kommune fjerne den på hans regning. 

§ 11. Klage og omgjøring 

Vedtak gjort med hjemmel i denne vedtekten kan påklages etter bestemmelsene om klage og omgjøring i plan- og 

bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77. Klagen skal sendes til Alta kommune, plan- og bygningsavdelingen. Klage på 

vedtak om bortvisning eller fjerning har ikke oppsettende virkning.

19. juni Nr. 886 2008 322 



Vedtekten trer i kraft ved kunngjøring. 

19. juni Nr. 886 2008 

Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg for eiendommer som bebos korte deler av året, samt 

regler for gebyrfritak, Lenvik kommune, Troms 

Hjemmel: Fastsatt av Lenvik kommunestyre 19. juni 2008 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med 

farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 28 samt forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om 

brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7–3 og § 7–5. Kunngjort 14. august 2008 kl. 15.35. 

§ 1. Formål og virkeområde 

Forskriften har som formål å regulere gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg for eiendommer 

godkjent som fritidsboliger eller hytter i Lenvik kommune, slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå i piper og 

ildsteder reduseres så mye som mulig. 

Denne forskrift skal også regulere gebyr og betalingsplikt utover lovpålagt feiing, samt retningslinjer for å kunne 

gi gebyrfritak. 

§ 2. Hjemmel 

Forskriften er utarbeidet med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med 

farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 28 og forskrift 26. juni 2002 

nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7–3 og § 7–5. 

Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pålegger 

kommunen å gjennomføre feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Kommunen gis også rett til å kreve gebyr som dekker 

kostnadene ved tjenesten. Gjennom lokal forskrift kan kommunen bestemme hyppighet og fastsette grunnlag for 

gebyrinnkreving. 

§ 3. Hyppighet for feiing og tilsyn 

Eiendommer godkjent som fritidsboliger eller hytter er ikke underlagt lovpålagt feiing, og det er eiers ansvar å 

tilkalle feiervesenet for feiing etter behov. 

§ 4. Gebyr og betalingsplikt for feiing og tilsyn 

Eiendommer godkjent som fritidsboliger og hytter som ønsker feiing utført av kommunen skal betale for medgått 

tid. 

§ 5. Gebyrfritak 

Kommunen kan etter søknad gi fritak fra å betale gebyr. Forutsetningen for avgiftsfritak er at det ikke er montert 

ildsted, eller at ildstedet ikke er i bruk. 

Feiervesenet kan føre tilsyn med at fyringsanlegget ikke er i bruk. Tilfredsstillende sikring mot bruk vil normalt 

være: 

– en fysisk adskillelse av den varmeproduserende enheten (ildstedet) og skorsteinen, røykrørstilkoblingen må 

fjernes og hullet i skorsteinen mures igjen. 

– alternativt merke ildstedet med plombe eller segl. 

Det er eier eller bruker av fyringsanlegget som har ansvaret for å underrette feiervesenet om: 

– at fyringsanlegget ikke er i bruk 

– at det ønskes fritak for feiing 

– å tilpasse fyringsanlegget slik at det ikke kan brukes for oppvarming 

– å gi melding til feiervesenet når ildstedet tas i bruk igjen. 

Dersom huseier unnlater å melde installasjon/tilkobling av ildsted/fyringsanlegg eller fjerning av blending, kan 

kommunestyret fastsette et straffegebyr, ev. kreve feie- og tilsynsgebyr etterbetalt fra det tidspunkt fritak ble 

innvilget. 

§ 6. Andre tjenester 

Eiere og brukere av fyringsanlegg som ønsker ekstra feiing eller tilsyn utenom lovpålagt feiing eller tilsyn, 

fjerning av beksot og lignende, må selv ta kontakt med kommunens feiervesen og avtale dette. Annet arbeid 

honoreres etter medgått tid mot ekstra faktura. 

§ 7. Håndheving og sanksjoner 

Lokalt tilsyn, håndheving og sanksjoner skal finne sted i samsvar med kapittel 7 i brann- og 

eksplosjonsvernlovens bestemmelser. 

§ 8. Klage 

Klage på vedtak gjort i medhold av denne forskrift framsettes skriftlig til Lenvik kommune. Saksbehandlingen 

ved klager følger bestemmelsene gitt i eller i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven, samt lov om 

behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).

8. juli Nr. 887 2008 323 



Forskriften trer i kraft ved kunngjøring i Norsk Lovtidend. 

8. juli Nr. 887 2008 

Forskrift om adferdsregler etter friluftsloven § 15 og innføring av båndtvang etter hundelovens § 6, 

Kristiansand kommune, Vest-Agder 

Hjemmel: Fastsatt av Kristiansand bystyre 16. april 2008 med hjemmel i lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet § 15 og lov 4. juli 2003 nr. 74 

om hundehold (hundeloven) § 6. Stadfestet av Fylkesmannen i Vest-Agder 8. juli 2008. Kunngjort 14. august 2008 kl. 15.35. 

Kristiansand bystyre har 16. april 2008 vedtatt nye adferdsregler for de mest brukte friluftsområdene i 

Kristiansand. Adferdsreglene er hjemlet i friluftsloven § 15. Adferdsreglene er bestemmelser om ridning, telting, 

båndtvang og bålbrenning og skal løse brukerkonflikter og verne dyre- og plantelivet på disse områdene. 

Virkningstidspunktet er satt fra 1. august 2008. Fylkesmannen har stadfestet bystyrets vedtak, og adferdsreglene 

kunngjøres med dette jf. friluftsloven § 24 og forvaltningsloven § 38: 

Område Telting ikke tillatt Båndtvang hele året 

(utover hundelovens 

bestemmelser som 

tilsier båndtvang i 

perioden 1. april–20. 

august) 

Ridning 

ikke tillatt 

Baneheia 1 X X X X 

Lysløypene 2 X X 

(Strailøypa 

unntatt) 

Hamresanden friområde X 

X X X 

(annet enn i regi av etablert 

campingplass) 

Bertesbukta/Roligheden X 

X X X 

(annet enn i regi av etablert 

campingplass) 

Odderøya X X X X 

Galgebergtangen X X X 

Storenes X X X 

Sjøstrand X X X 

Sømstranda X X X 

Fuglevik X X X X 

Bragdøya X X 

Dvergsøya X 

Stokken X 

Jegersberg 3 X X X 

Kun tillatt på 

Sødalsmyrvei 

en, (frem til 

egen ridesti 

er etablert) 

Bålbrennin 

g forbudt 4 

(annet enn 

på anvist 

sted) 

1 Baneheia defineres i denne sammenheng som areal avgrenset av kvadraturen i syd, bebyggelsen på Eg i øst, Grimsmyra i vest og til og 

med Bånetjønn i nord og langs med stien ned til Kjærlighetsstien på Eg. 

2 I lysløypene og i øvrige skiløyper er det forbud mot ridning og å gå (annet enn på ski) i preparerte skispor, både klassisk og fristil. 

3 Jegersberg avgrenses i denne omgang syd øst for en linje trukket mellom Sødal–Kalkheia–Sødalsmyra–turveien til Øygardstjønn– 

Gillshytta og Postveien. 

4 Der forbudet ikke gjelder, må det, når bål gjøres opp, tas behørig hensyn til områdets vegetasjon og fare for uønsket spredning. Oppgjort 

bål skal alltid slokkes helt før det forlates. 

Fylkesmannens stadfesting kan etter friluftsloven § 24 siste ledd bringes inn for Direktoratet for naturforvaltning. 

Vedtaket kan bringes inn av eieren, brukeren, berørt eller interessert kommune, fylkeskommune eller 

friluftsorganisasjon. Begjæring om å bringe saken inn for Direktoratet for naturforvaltning må fremsettes til 

Fylkesmannen i Vest-Agder innen 3 uker etter kunngjøring av kommunens vedtak.

10. juli Nr. 890 2008 324 


10. juli Nr. 888 2008 

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for 

Aust-Agder), Aust-Agder 

Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region sør 10. juli 2008 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og 

delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 14. 

august 2008 kl. 15.35. 

I 

Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder er revidert og kan fås ved henvendelse til 

distriktsvegkontoret og trafikkstasjonene. En pdf-versjon kan leses her: 

Forskriften gjelder fra 1. august 2008. 

II 

III 

Forskriften opphever forskrift 5. januar 2007 nr. 31 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og 

kommunale veger (vegliste for Aust-Agder), Aust-Agder. 

10. juli Nr. 889 2008 


Buskerud), Buskerud 



august 2008 kl. 15.35. 

I 

Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Buskerud er revidert og kan fås ved henvendelse til 



II 

III 


kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud. 

10. juli Nr. 890 2008 


Telemark), Telemark 



august 2008 kl. 15.35. 

I 

Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Telemark er revidert og kan fås ved henvendelse til 



II 

III 


kommunale veger (vegliste for Telemark), Telemark.

18. juli Nr. 893 2008 325 


10. juli Nr. 891 2008 


Vest-Agder), Vest-Agder 



august 2008 kl. 15.35. 

I 

Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Vest-Agder er revidert og kan fås ved henvendelse til 



II 

III 


kommunale veger (vegliste for Vest-Agder), Vest-Agder. 

10. juli Nr. 892 2008 


Vestfold), Vestfold 



august 2008 kl. 15.35. 

I 

Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Vestfold er revidert og kan fås ved henvendelse til 



II 

III 


kommunale veger (vegliste for Vestfold), Vestfold. 

18. juli Nr. 893 2008 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Lonavatnet som naturreservat, Klepp og Sandnes 

kommuner, Rogaland 


delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 14. august 2008 kl. 15.35. 

I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1277 om fredning av Lonavatnet som naturreservat, Klepp og Sandnes 

kommuner, Rogaland gjøres følgende endring: 

Kap. II skal lyde: 

Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 7/1, 7/11,19,33, 8/3,4 og 8/10,17 i Klepp kommune og 52/7 i 

Sandnes kommune. 

Reservatet dekker et areal på 318 daa, hvorav ca. 127 daa er landareal. 

Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5000, datert Direktoratet for naturforvaltning juli 

2008. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Klepp og Sandnes kommuner, hos Fylkesmannen i Rogaland, i 


De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går over land, og knekkpunktene bør 



II

18. juli Nr. 896 2008 326 


18. juli Nr. 894 2008 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Øksnevadtjønn som naturreservat, Klepp 




I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1280 om fredning av Øksnevadtjønn som naturreservat, Klepp kommune, 

Rogaland gjøres følgende endring: 


Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 7/1, 7/3, 7/8 og 7/24. 

Reservatet dekker et areal på 119 daa, hvorav ca. 31 daa er landareal. 


2008. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Klepp kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet for 





18. juli Nr. 895 2008 

II 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Hagavågen som naturreservat, Sola kommune, 

Rogaland 



I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1292 om fredning av Hagavågen som naturreservat, Sola kommune, Rogaland 

gjøres følgende endring: 


Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 6/15,31, 6/8, 6/9, 6/21,22, 6/24, 146, 6/25 og 6/26 i Sola 

kommune. 

Reservatet dekker et areal på ca. 360,5 daa, hvorav ca. 50 daa er landareal. 


2008. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Sola kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet for 





18. juli Nr. 896 2008 

II 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Grunningen som naturreservat, Sandnes kommune, 

Rogaland 



I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1284 om fredning av Grunningen som naturreservat, Sandnes kommune, 



Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 5/15,16,17, 8/2, 8/7, 8/9, 8/12, 8/16, 35/1, 36/1, 37/1, 37/10 og 

37/36 i Sandnes kommune. 

Reservatet dekker et areal på ca. 258,6 daa, hvorav ca. 166 daa er landareal.

18. juli Nr. 898 2008 327 



2008. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Sandnes kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet 





18. juli Nr. 897 2008 

II 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Førsvollvatna som naturreservat, Rennesøy 




I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1283 om fredning av Førsvollvatna som naturreservat, Rennesøy kommune, 



Det freda området femner om følgjande gnr./bnr.: 25/1, 25/2, 30/2, 31/3 og 32/4 i Rennesøy kommune. 

Reservatet dekkjer eit areal på ca. 235,7 daa, hvorav ca. 68 daa er landareal. 

Grensene for naturreservatet er vist på kart i målestokk 1:5000, datert Direktoratet for naturforvaltning juli 2008. 

Kartet og verneføresegnene vert lagra i Rennesøy kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet for 


Dei nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka der dei går over land, og knekkpunkta bør 


Endringa tek til å gjelde straks. 

18. juli Nr. 898 2008 

II 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Fotlandsvatnet som fuglefredningsområde, 

Bjerkreim og Eigersund kommuner, Rogaland 

Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 18. juli 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 14 annet ledd og § 9, 

jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 14. august 2008 kl. 15.35. 

I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1266 om fredning av Fotlandsvatnet som fuglefredningsområde, Bjerkreim og 

Eigersund kommuner, Rogaland gjøres følgende endring: 


Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 1/2 i Bjerkreim kommune og 44/1, 44/4,7,9, 48/10, 48/11, 50/3, 

50/7, 51/1,3, 51/2,5,7, 51/6,13, 115/1,7, 115/3 og 115/5 i Eigersund kommune. 

Reservatet dekker et areal på ca. 1306 daa, hvorav ca. 150 daa er landareal. 


2008. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Bjerkreim og Eigersund kommuner, hos Fylkesmannen i 

Rogaland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 




II

18. juli Nr. 901 2008 328 


18. juli Nr. 899 2008 

Forskrift om endring i forskrift om freding av Hauskjevatnet som naturreservat, Finnøy kommune, 

Rogaland 



I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1268 om freding av Hauskjevatnet som naturreservat, Finnøy kommune, 



Det freda området femner om følgjande gnr./bnr.: 23/1, 23/2, 24/2, 24/3, 24/5, 25/1, 25/3, 25/5, 25/9, 25/25,28, 

25/26 og 25/43 i Finnøy kommune. 

Reservatet dekkjer eit areal på omlag 227,5 daa, der omlag 99 daa er landareal. 


Kartet og verneføresegnene vert lagra i Finnøy kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet for 





18. juli Nr. 900 2008 

II 

Forskrift om endring i forskrift om freding av Lundarsøyla som naturreservat, Finnøy kommune, 

Rogaland 



I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1269 om freding av Lundarsøyla som naturreservat, Finnøy kommune, 



Det freda området femner om følgjande gnr./bnr.: 65/1, 65/2,65, 66/1, 66/3, 66/4, 66/5 og 66/6,12 i Finnøy 

kommune. 



Kartet og verneføresegnene vert lagra i Finnøy kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet for 





18. juli Nr. 901 2008 

II 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Kydlesvatnet som naturreservat, Sandnes 




I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1286 om fredning av Kydlesvatnet som naturreservat, Sandnes kommune, 



Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 9/9, 9/16, 10/1, 10/9 i Sandnes kommune. 

Reservatet dekker et areal på ca. 284 daa, hvorav ca. 200 daa er landareal.

18. juli Nr. 903 2008 329 



2008. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Sandnes kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet 





18. juli Nr. 902 2008 

II 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Tornesvatnet som naturreservat, Haugesund 




I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1271 om fredning av Tornesvatnet som naturreservat, Haugesund kommune, 



Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 20/2,7, 20/21, 20/25, 21/21, 21/2, 21/6, 21/7,8,25, 21/12 og 

21/20,22. 



2008. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Haugesund kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i 





18. juli Nr. 903 2008 

II 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Stokkalandsvatnet som fuglefredningsområde, 

Sandnes kommune, Rogaland 

Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 18. juli 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 14 annet ledd og § 9, 

jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 14. august 2008 kl. 15.35. 

I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1287 om fredning av Stokkalandsvatnet som fuglefredningsområde, Sandnes 

kommune, Rogaland gjøres følgende endring: 


Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 45/33, 47/55, 47/64, 47/65, 47/154, 47/263, 47/264, 47/275, 

47/439, 47/444, 47/445, 47/473, 47/559, 47/674, 47/684, 47/762, 47/953, 47/1107, 48/47, 49/1, 49/17, 49/18, 49/19, 

49/20, 49/23 og 49/24 i Sandnes kommune. 

Fuglefredningsområdet dekker et areal på ca. 561,5 daa, hvorav ca. 106 daa er landareal. 

Grensene for fuglefredningsområdet framgår av kart i målestokk 1:5000, datert Direktoratet for naturforvaltning 

juli 2006. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Sandnes kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i 





II

18. juli Nr. 906 2008 330 


18. juli Nr. 904 2008 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Harvalandsvatnet som naturreservat, Sola 




I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1294 om fredning av Harvalandsvatnet som naturreservat, Sola kommune, 



Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 24/1, 25/7, 25/10, 25/23, 25/26,27, 26/1, 26/2, 26/3,6, 26/5, 26/7, 

27/1 og 27/14 i Sola kommune. 



2008. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Sola kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet for 





18. juli Nr. 905 2008 

II 

Forskrift om endring i forskrift om freding av Bjargavatnet som naturreservat, Rennesøy 




I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1282 om freding av Bjargavatnet som naturreservat, Rennesøy kommune, 



Det freda området femner om følgjande gnr./bnr.: 26/2, 26/5, 28/1 og 29/3 i Rennesøy kommune. 

Reservatet dekkjer eit areal på ca. 130,5 daa, der omlag 74 daa er landareal. 


Kartet og verneføresegnene vert lagra i Rennesøy kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet for 





18. juli Nr. 906 2008 

II 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Lindevollsmyra som naturreservat, Sauda 




I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1288 om fredning av Lindevollsmyra som naturreservat, Sauda kommune, 



Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 8/2,7, 14/1 og 14/2 i Sauda kommune. 


18. juli Nr. 908 2008 331 



2008. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Sauda kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet for 





18. juli Nr. 907 2008 

II 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Alvevatnet som naturreservat, Klepp kommune, 

Rogaland 



I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 4203 om fredning av Alvevatnet som naturreservat, Klepp kommune, Rogaland 



Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 51/33, 51/49, 51/67 og 51/70,74 i Klepp kommune. 



2008. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Klepp kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet for 





18. juli Nr. 908 2008 

II 

Forskrift om endring i forskrift om freding av Landavatnet som naturreservat, Vindafjord 




I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1297 om freding av Landavatnet som naturreservat, Vindafjord kommune, 



Det freda området femner om følgjande gnr./bnr.: 119/1, 119/2, 119/4,9,20,21, 119/5, 119/11, 120/4, 120/12, 

121/3,26, 125/1, 125/2,7, 125/19, 126/2, 126/3, 126/11 og 126/7 i Vindafjord kommune. 

Reservatet dekkjer eit areal på ca. 720 daa, der omlag 110 daa er landareal. 


Kartet og verneføresegna vert lagra i Vindafjord kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet for 





II

18. juli Nr. 911 2008 332 


18. juli Nr. 909 2008 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Årstad som naturreservat, Sokndal kommune, 

Rogaland 



I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1289 om fredning av Årstad som naturreservat, Sokndal kommune, Rogaland 



Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 47/1, 47/3, 47/4, 47/6, 47/13, 47/18, 47/100, 48/1, 48/2, 48/4, 

48/5, 48/15, 48/16, 52/2, 52/10, 55/1, 55/2, 77/3, 77/26 i Sokndal kommune. 



2008. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Sokndal kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet 





18. juli Nr. 910 2008 

II 

Forskrift om endring i forskrift om freding av Smokkevatnet som naturreservat, Time kommune, 

Rogaland 



I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1296 om freding av Smokkevatnet som naturreservat, Time kommune, 



Det freda området femner om følgjande gnr./bnr.: 4/2, 9/1, 9/2 og 11/7 i Time kommune. 



Kartet og verneforskriften vert lagra i Time kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet for 





18. juli Nr. 911 2008 

II 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Bjårvatnet som naturreservat, Hå kommune, 

Rogaland 



I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1272 om fredning av Bjårvatnet som naturreservat, Hå kommune, Rogaland 



Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 99/1, 101/1, 101/2, 108/2,3, 109/3, 109/4, 110/1, 110/2,20, 

110/4,8, 110/18, 111/7 og 111/16 i Hå kommune. 


18. juli Nr. 913 2008 333 



2008. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Hå kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet for 





18. juli Nr. 912 2008 

II 

Forskrift om endring i forskrift om freding av Linemyra som naturreservat, Time kommune, 

Rogaland 



I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1295 om freding av Linemyra som naturreservat, Time kommune, Rogaland blir 

det gjort følgjande endring: 


Det freda området femner om følgjande gnr./bnr.: 5/7 og 5/1,9 i Time kommune. 



Kartet og verneføresegnene vert lagra i Time kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet for 





18. juli Nr. 913 2008 

II 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Eptavatnet som naturreservat, Sokndal og 

Eigersund kommuner, Rogaland 



I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1267 om fredning av Eptavatnet som naturreservat, Sokndal og Eigersund 

kommuner, Rogaland gjøres følgende endring: 


Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 107/1 og 107/3,4 i Sokndal kommune og 121/1, 121/5,6, 122/1,5 

122/2, 123/1, 123/9 og 123/21 i Eigersund kommune. 



2008. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Sokndal og Eigersund kommuner, hos Fylkesmannen i Rogaland, i 





II

18. juli Nr. 916 2008 334 


18. juli Nr. 914 2008 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Søylandsvatnet som naturreservat, Hå kommune, 

Rogaland 



I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1273 om fredning av Søylandsvatnet som naturreservat, Hå kommune, 

Rogaland gjøres følgende endringer: 


Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 1/2, 1/5, 3/5, 3/7,32, 3/14,15, 4/19,20, 4/22, 5/17, 5/23, 5/34, 5/37 

og 5/51 i Hå kommune. 



2008. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Hå kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet for 




Kap. V. nr. 6 skal lyde: 

6. Hogst og skjøtsel av granskog på eiendommen gnr. 3 bnr. 14, 15 og gnr. 1 bnr. 5 i samråd med 



18. juli Nr. 915 2008 

II 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Ragstjørna som naturreservat, Gjesdal kommune, 

Rogaland 



I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1270 om fredning av Ragstjørna som naturreservat, Gjesdal kommune, 



Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 36/1, 36/3, 36/4,18 og 36/23 i Gjesdal kommune. 



2008. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Gjesdal kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet 





18. juli Nr. 916 2008 

II 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Tjøsvollvatnet som naturreservat, Karmøy 




I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1275 om fredning av Tjøsvollvatnet som naturreservat, Karmøy kommune, 

Rogaland gjøres følgende endring:

18. juli Nr. 918 2008 335 



Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 12/1,18, 12/13, 12/17, 12/117, 12/148,434, 12/242, 12/177, 

12/221, 12/222, 12/223, 12/224, 12/226, 13/1, 13/3, 13/5, 13/37, 13/78,79, 13/117,239, 13/191, 13/372 og 13/486 i 

Karmøy kommune. 



2008. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Karmøy kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet 





18. juli Nr. 917 2008 

II 

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Vasshusvika som naturreservat, Lund kommune, 

Rogaland 



I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1281 om fredning av Vasshusvika som naturreservat, Lund kommune, Rogaland 



Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 60/5, 60/13, 60/21, 60/86, 60/87, 60/88, 61/1, 62/1,2, 62/3 og 

62/10 i Lund kommune. 



2008. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Lund kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet for 





18. juli Nr. 918 2008 

II 

Forskrift om endring i forskrift om freding av Strandnesvågen naturreservat, Sola kommune, 

Rogaland 



I 

I forskrift 20. desember 1996 nr. 1293 om fredning av Strandnesvågen naturreservat, Sola kommune, Rogaland 



Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 9/3, 9/9, 10/12, 15/8 og 15/46 i Sola kommune. 

Reservatet dekker et areal på ca. 131 daa, hvorav ca. 117 daa er sjøareal og ca. 14 daa er landareal. 

Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5000, datert Miljøverndepartementet desember 1996. 

Kartet og fredningsforskriftene oppbevares i Sola kommune, hos fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet for 





II

19. juni Nr. 931 2008 336 


29. juli Nr. 919 2008 

Forskrift om endring i forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs 

traktorveger/tradisjonelle ferdselsårer, Vadsø kommune, Finnmark 

Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 29. juli 2008 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a. 


I 

I forskrift 1. juni 1994 nr. 1308 om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveier/tradisjonelle 

ferdselsårer, Vadsø kommune, Finnmark gjøres følgende endring: 

§ 1 løypebeskrivelsen for løype 8 skal lyde: 

Løype 8: Fra vegende ved Bærelv bru vest for Skallelv og til kjøresporkryss 130 meter ut på sanden, UTM 36 øst 

396610 nord 7789840. 


28. mars Nr. 930 2008 

II 

Forskrift om praktisk bistand i hjemmet, Oslo kommune, Oslo 

Hjemmel: Fastsatt av byrådet i Oslo 28. mars 2008 med hjemmel i bystyrets vedtak og lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og 

fylkeskommuner (kommuneloven) § 6. Kunngjort 21. august 2008 kl. 14.40. 

§ 1. Rett til minimum fire timers bistand i måneden 

Personer som etter lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 4–2 bokstav a har krav på praktisk 

bistand i hjemmet, skal tilbys minimum fire timers bistand per måned. Tilbudet omfatter bare bistand som det kan 

kreves egenandel for, jf. forskrift 4. desember 1992 nr. 915 til lov om sosiale tjenester m.v. kapittel I. 

Fordelingen av timene, herunder avtale om antall besøk og hva som skal ytes av hjelp, skal skje i nært samarbeid 

med den enkelte tjenestemottaker. 

De timer som gis i henhold til denne forskrift, skal hjemles i forskriften. 

§ 2. Egenandel 

Personer som mottar tjenester etter denne forskrift, skal betale egenandel i henhold til bystyrets vedtak om 

egenbetaling for renhold, matlaging m.m. Det skal betales egenandel for utførte timer og for timer som mottaker 

avbestiller med mindre enn en ukes varsel. 


Forskriften trer i kraft straks. 

19. juni Nr. 931 2008 

Forskrift for saksbehandling og kontrolltiltak ved godkjenning av avfallsplan, Fredrikstad 

kommune, Østfold 

Hjemmel: Fastsatt av Fredrikstad bystyre 19. juni 2008 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall 

(avfallsforskriften) § 15– 9, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 21. august 2008 

kl. 14.40. 

§ 1. Administrative kostnader 

Avfallsprodusent skal betale gebyr for saksbehandling og kontrolltiltak ved godkjenning av avfallsplan og 

miljøkartlegging etter følgende satser: 

a) kroner 1500,– for tiltak på 500 m 2 og mindre 

b) kroner 2000,– for tiltak større enn 500 m 2 

c) kroner 1500,– for tiltak som ikke kan måles i kvadratmeter. 

§ 2. Avslag 

For avslag betales 50 % av fullt gebyr. Avslagsgebyret blir ikke godskrevet ved innsendelse av ny revidert 

søknad. 

§ 3. Endringer 

Kommunestyret kan vedta endringer i gebyrsatsene. 


Forskriften trer i kraft straks.

20. juni Nr. 932 2008 337 


20. juni Nr. 932 2008 

Forskrift for slamtømming, Sigdal kommune, Buskerud 

Hjemmel: Fastsatt av Sigdal kommunestyre 20. juni 2008 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 

(Forurensningsloven) § 30 annet og tredje ledd, § 34 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 

12–2 og § 13–2 annet ledd. Kunngjort 21. august 2008 kl. 14.40. 

Del 1 


Forskriften gjelder for alle eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett og som har utslipp av 

avløpsvann til grunn eller vassdrag. Forskriften omfatter boliger, fritidsboliger og alle typer næringsbygg, 

institusjoner og lignende. Enhver eier av bolig, fritidsbolig, næringsbygg, institusjoner, turistanlegg eller lignende i 

Sigdal kommune er pliktig til å benytte den fastsatte ordningen for tømming av avløpsslam. 

Kommunen kan etter søknad unnta enkelteiendommer fra ordningen. 


Eier av eiendom som omfattes av den kommunale slamtømmeordningen er abonnent. 

Dersom en eiendom er festet bort i mer enn 10 år, er fester å anse som abonnent. 

Forskriften gjelder for slam fra alt avløpsvann (jf. forurensningsloven § 7). 

– Med avløpsvann menes i denne forskrift avløp fra bad/wc, kjøkken/vaskerom eller andre tekniske innretninger 

som kan føre til forurenset vann. 

– Med gråvann menes i denne forskrift vann fra kjøkken, bad, vaskerom e.l. 

– Med svartvann menes i denne forskrift vann fra vannklosett. 

– Med innlagt vann menes i denne forskrift vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som 

gjennom rør eller ledninger er ført innendørs. 

– Med innlagt vann menes også innvendig røropplegg som forsynes av vann fra tank/beholder eller lignende 

(innvendig eller utvendig), og som ledes ut av bygningen til grunn, vassdrag eller oppsamlingstank. (jf. 

forurensningsloven § 7). 

– Med boenhet forstås bygning med et eller flere rom med separat inngang, samt eget bad/wc og kjøkkendel. 

Del 2 

§ 3. Tømmeperiode, tvungen tømming 

Tvungen slamtømming for septiktank/renseanlegg, tette tanker og andre samleinnretninger for septikslam skal 

primært utføres mellom 1. mai og 1. november avhengig av snødybde og teleforhold. 

Avstand til tømmeenheter for slam skal være maks. 35 m med en løftehøyde på maks 5 m. 

Kummene må gjøres lett tilgjengelig før tømming med bil. Overdekking av kummer med for eksempel snø, is og 

jord fjernes av huseier før tømming skal utføres. Hvis abonnenten unndrar seg sine plikter, kan kommunen besørge 

det nødvendige arbeidet utført for hans regning. Utgifter som påføres renovatøren ved ekstraarbeidet på grunn av 

mangler ved tanker, anlegg og veg belastes eiendomseieren. 

§ 4. Tømming av slamavskillere mv. 

Varsel om tømming gis gjennom lokalpressen eller på annen hensiktsmessig måte. 

– For alle eiendommer med boliger med felles slamavskiller for gråvann og svartvann, skal slamavskilleren 

tømmes hvert annet år når denne er lik eller større en 4 m 3 . 

– For alle eiendommer med boliger med felles slamavskiller for gråvann og svartvann, skal slamavskilleren 

tømmes hvert år når denne er mindre enn 4 m 3 . 

– Alle eiendommer med boliger med wc tilknyttet tett tank og slamavskiller for gråvann, skal slamavskiller 

tømmes annet hvert år. 

– For næringsbygg, institusjonsbygg etc. skal tømming av slamavskiller/fettavskiller skje minst hvert år for alle 

typer avløpsanlegg. 

– For fritidsboliger skal slamavskiller tømmes minst 1 gang hvert annet år for alle typer anlegg (inklusive 

gråvannsanlegg) 

– Midlertidige avløpsanlegg må ha egen tillatelse i hvert enkelt tilfelle. 

– Slamtømmer vil fra det tidspunkt Sigdal kommune bestemmer iverksette rutinemessig prøveuttak fra slam og 

avløpsvann for analyse fra alle avløpsanlegg i spredt bebyggelse jf. avløpsforskriften. 

Annen tømmehyppighet kan bestemmes av kommunen når særlige forhold tilsier det f.eks: 

– Feil på avløpsanlegg 

– Andre godkjente rensetekniske løsninger som krever annen tømmehyppighet. 

– Midlertidige avløpsanlegg 

– Endring av lov/forskrift. EU-direktiver regelverk.

20. juni Nr. 932 2008 338 


§ 5. Tette tanker 

Alle eiendommer med boliger, fritidsboliger, næringsbygg etc. tilknyttet tett tank skal tanken tømmes ved behov, 

dog minst 1 gang i året. 

Det er en forutsetning at alle tette tanker har montert nivåalarm som slår ut minst 14 dager før tanken er full ved 

normal bruk. 

For eiendom med slamavskiller for gråvann og tett tank for svartvann skal når slamavskiller tømmes, også 

tømmes tett tank. 

Ekstratømming av tette tanker skal skje ved bestilling til renovatør i god tid før tanken er full. 

§ 6. Slamtømmers oppgaver 

Tømming skal utføres av septikrenovatør på en slik måte at det ikke skaper unødig sjenerende støy, lukt eller søl. 

Anlegget skal forlates i lukket stand. Renovatør er ansvarlig for å lukke og låse eventuelle grinder, porter og dører. 

Tanker/slaminnretninger skal tømmes helt for slam. Renovatør skal forsikre seg om at overløp fra slamavskillere 

er forsvarlig dykket. 

Tømmefirmaets kjøretøy skal være slikt innrettet at tømming og transport kan skje på en hygienisk og estetisk 

måte. Under transport må avløpsvann/slam sikres slik at det ikke lekker ut. 

Tømmefirma plikter å rapportere til kommunen på det format(data) som kommunen bestemmer, dato for 

tømming, mengde slam som er tømt for den enkelte abonnent, alle avvik og feil og mangler ved avløpsanlegget. 

Rapportering skal knyttes opp mot eier og gnr., bnr. Renovatør/tømmefirma plikter å rapportere alle forurensende 

utslipp til kommunen snarest mulig. 

§ 7. Ekstra tømming 

Dersom abonnenten bestiller tømming av slam utover de rutiner som er fastlagt i § 4 kan årsaken til ekstra 

tømming skyldes: 

– Feil/mangler ved avløpsanlegg. 

– Avløpsanlegg er overbelastet. 

Abonnent betaler for ekstratømming og ekstragebyr til kommunen for slambehandling. Tømmefirma plikter å 

rapporter slike avvik til kommunen. 

§ 8. Krav til kjørbar veg 

Vegen skal være bygd for å tåle tunge kjøretøy. Som kjørbar veg regnes veg med kurvatur, bredde og 

stigningsfold og snuplass for kjøretøy med akseltrykk inntil 8 tonn. Vinterstid må vegen være brøytet og ev. strødd. 

Kommunen har ikke noe ansvar for skade på privat veg, eiendom eller bygninger som følge av gjennomføring av 

denne forskrift. Eventuelle erstatningskrav for skader på privat veg og eiendom må rettes direkte til 

renovatør/tømmefirma. 

§ 9. Abonnentens plikter 

Abonnenten skal sørge for at avløpsanlegg som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med slambil. 

Lokk på avløpsanlegg i kjørbar veg skal være kjøresterke av type støpejern med godkjent ramme og lokk. 

Dersom abonnenten bestiller tømming vinterstid, skal det sørges for rydding av veg, samt at snø og is over lokk 

fjernes. Dette er abonnentens ansvar. Lokk kan kreves merket. 

Abonnenten er pliktig til å bruke det tømmefirma som til enhver tid har avtale med Sigdal kommune. 

Abonnenten er pliktig til å melde/søke om endring av tekniske installasjoner på vann- og avløpsnett. 

Meldeplikten gjelder også feil og mangler ved avløpsanlegget. jf. forurensningsloven, forurensningsforskriften og 

plan- og bygningsloven. 

Abonnenten plikter å melde fra når eiendom blir tatt i bruk/tatt ut av bruk. 

Avløpsinnretninger for slam kan kun nyttes for oppsamling av avløpsvann fra eiendommer nevnt under § 1 og § 

2 og slik oppsamlingsenhetene er godkjent for. 

Del 3 

§ 10. Gebyr for tømming av slamavskillere, tette tanker samt andre innretninger for avløpsslam 

Abonnenten skal betale et fast årlig tømme- og tilsynsgebyr til kommunen. Gebyret betales sammen med de 

andre kommunale eiendomsgebyrene og reguleres årlig i henhold til prinsippet om selvkost. 

Hver boenhet skal betale gebyr uavhengig av om den er tilknyttet et felles privat avløpsanlegg eller har eget 

avløpsanlegg. 

Kommunestyret fastsetter egne regler for beregning av gebyrets størrelse, jf. eget gebyrvedtak. 

De respektive tankers volum brukes ved bestemmelse av antall m 3 . 

I særskilte tilfeller hvor avløpsanlegget ikke samsvarer med de overnevnte anleggstyper, kan kommunen 

bestemme størrelsen på gebyret for tømming. 

Gebyr for prøveuttak fra slam og avløpsvann for analyse gjøres gjeldende fra det tidspunkt Sigdal kommune 

bestemmer. 

§ 11. Innkreving, renter mv. 

Gebyr for slamtømming med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens § 6–1 

nr. 2A.

17. juni Nr. 946 2008 339 


Morarenter beregnes iht. renteloven av 17. desember 1976 og iht. lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til 

kommunen. 

Ved eierskifte er eier av eiendommen, ved tidspunktet for utsendelse av avgiften, ansvarlig for at denne blir 

betalt. 

§ 12. Søknad om fritak 

Bolighus som står ubebodd kan innvilges midlertidig fritak for tvungen septiktømming. Fritak gis først etter 

skriftlig søknad og kun for en tømmeperiode. Det må søkes om ytterligere fritak for hver tømmeperiode. 

Boliger som har fått tømt sitt avløpsanlegg før kommunen mottar slik søknad, skal betale fullt gebyr for dette året 

uavhengig av hvor mange måneder boligen har vært ubebodd. 

For boliger som har vært bebodd mer enn 3 måneder av året skal avløpsanlegget tømmes og belastes med fullt 

gebyr. 

Kommunen kan gi hel eller delvis dispensasjon fra den pliktige septiktømmingen i tilfeller hvor det ville være 

åpenbart urimelig å gjøre den gjeldende. Fritaket gjelder kun for et år. Dersom det er behov for ytterligere fritak må 

det søkes på nytt. 

Del 4 

§ 13. Klage 

Vedtak fattet av kommunalt virksomhetsområde kan påklages i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser til 

kommunalt klageorgan. jf. forurensningsloven § 85. 

§ 14. Forurensningsgebyr/Straff 

Overtredelse kan straffes med forurensningsgebyr etter forurensningsloven § 73 eller straff i medhold av § 78. 


Forskrift for slamtømming vedtatt av Sigdal kommunestyre 20. juni 2008 erstatter forskrift 17. juni 1993 for 

slamtømming i Sigdal kommune. 

Forskriften er gyldig fra kunngjøring i Norsk Lovtidend. 

Del 5 

§ 16. Delegering 

Rådmannen bemyndiges til håndheve forskriften. 

12. aug. Nr. 933 2008 

Forskrift om oppheving av forskrift etter konsesjonslova, Suldal kommune, Rogaland 

Heimel: Fastsett av Statens landbruksforvaltning 12. august 2008 med heimel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast 

eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401, jf. delegeringsvedtak av 8. desember 2003 nr. 

1479. Kunngjort 21. august 2008 kl. 14.40. 

I 

Forskrift 16. mars 1984 nr. 718 etter konsesjonslova, Suldal kommune, Rogaland vert oppheva. 

Opphevinga trer i kraft straks. 

17. juni Nr. 946 2008 

II 

Forskrift om opphevelse av forskrifter i forbindelse med sammenslutning av Frei og Kristiansund 

kommuner, Møre og Romsdal 

Hjemmel: Fastsatt av Kristiansund bystyre 17. juni 2008 med hjemmel i Kronprinsreg.res. 27. mai 2005 nr. 498 om sammenslutning av Frei og 

Kristiansund kommuner, Møre og Romsdal, jf. lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) 

§ 17. Kunngjort 28. august 2008 kl. 14.10. 

I 

I forbindelse med sammenslutning av Frei og Kristiansund kommuner, Møre og Romsdal, oppheves følgende 

forskrifter: 

– Forskrift 26. september 2006 nr. 1311 for husholdningsavfall, Frei kommune, Møre og Romsdal. 

– Forskrift 26. september 2006 nr. 1312 om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Frei 

kommune, Møre og Romsdal. 

– Forskrift 26. september 2006 nr. 1313 for tømming av slamavskillere og tette tanker, Frei kommune, Møre og 

Romsdal.

30. juni Nr. 947 2008 340 


– Forskrift 26. september 2006 nr. 1314 om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Frei kommune, 

Møre og Romsdal. 

– Vedtekter til bygningsloven for Frei kommune. 

– Forskrift 18. mars 1986 nr. 1099 om vedtekt for kommunale barnehager, Kristiansund kommune, Møre og 

Romsdal. 

– Forskrift 11. mai 1982 nr. 928 etter husleielovens § 41 vedr. bruksendring av bolig til kontor m.m. for 

Kristiansund kommune, Møre og Romsdal. 

– Forskrift 12. desember 2002 nr. 1871 om vann- og avløpsgebyrer, Kristiansund kommune, Møre og Romsdal. 

Opphevelsene trer i kraft 30. juni 2008. 

30. juni Nr. 947 2008 

II 

Forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Åsnes kommune, Hedmark 

Hjemmel: Fastsatt av Åsnes kommunestyre 30. juni 2008 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning 

(forurensningsforskriften) kapittel 16, jf. lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 2. Kunngjort 28. august 2008 kl. 

14.10. 

Kapittel 1. Generelle bestemmelser 

§ 1–1. Definisjoner 

I denne forskriften menes med: 

a) Sanitæranlegg: Abonnenteid teknisk innretning for tapping, transport, oppbevaring eller rensing av vann 

og/eller avløp. 

b) Abonnement: Avtale mellom abonnent og kommunen om vannforsynings- og/eller avløpstjenester gjennom 

tilknytning av sanitæranlegg til kommunens vann- og/eller avløpsanlegg. Avtale om tilknytning via privat 

fellesledning regnes som abonnement. 

c) Abonnent: Eier av sanitæranlegg som er tilknyttet kommunens vannforsynings- og/eller avløpsanlegg, eller 

som er godkjent eller krevd tilknyttet. 

Fester av eiendom kan stå som abonnent når gjenstående festetid da gebyrplikten inntrådte var 30 år eller 

mer, eller fester har rett til å få festeavtalen forlenget slik at samlet festetid fra gebyrplikten inntrådte vil kunne 

bli 30 år eller mer. 

d) Privat sanitæranlegg: Private utvendige og innvendige vann- og/eller avløpsanlegg, svømmebasseng, 

ledninger og andre installasjoner, fra og med stikklednings tilkoplingspunkt på kommunal ledning, inklusive 

klave. 

e) Eiendom: Fast eiendom registrert som selvstendig enhet i tinglysingsregisteret. Seksjon etablert i henhold til 

lovgivningen om eierseksjoner regnes som selvstendig eiendom. 

f) Avløpsvann: Spillvann og overvann. 

g) Spillvann: Avløpsvann fra sanitæranlegg uansett type av eiendom (bolig, industri, annen næring mv.). 

h) Overvann: Avløpsvann fra tak, annet utvendig areal, drenering mv. 

i) Avløpsledning: Separat ledning for avløp fra sanitæranlegg og industriproduksjon (spillvannsledning) og for 

ledninger for tak- drens- og overvann (overvannsledninger) eller fellesledninger for disse avløpsvanntyper. 

j) Boenhet/bruksenhet: Bolig med ett eller flere rom, separat inngang, og egen kjøkkendel. 

§ 1–2. Gebyrtyper 

Gebyrtypene er: 

a) Tilknytningsgebyr, for henholdsvis vann og avløp. 

b) Årsgebyr, for henholdsvis vann og avløp. 

c) Eget gebyr for bestemte tjenester, f.eks. stenging og gjenåpning av vannforsyning, avlesingskontroll, eller 

testing av vannmåler. 

Gebyrsatser og gebyr for bestemte tjenester vedtas av kommunestyret i eget regulativ. 

§ 1–3. Klage og omgjøring 

Enkeltvedtak truffet i medhold av forskriften kan påklages til kommunens klagenemnd. 

Gebyr må betales innen forfallsdato, unntatt når kommunen har gitt henstand med betalingen. 

Kommunen kan frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det. 

Har abonnenten hatt en økning i vannforbruket som overstiger 50 % av foregående års vannforbruk, kan 

abonnenten etter søknad til kommunen, få satt ned vannforbruket til gjennomsnittet av de tre siste årenes registrerte 

forbruk. Forholdet må utbedres umiddelbart og krav må fremsettes senest innen 4 uker etter vannmåleravlesning. 

§ 1–4. Fritidsbebyggelse 

For fritidsbebyggelse gjelder tilsvarende regler som for bolig.

30. juni Nr. 947 2008 341 


Kapittel 2. Tilknytningsgebyr 

§ 2–1. Gebyrplikt 

Tilknytningsgebyr skal betales for: 

a) nybygg 

b) bruksendring 

c) eksisterende bygg som tilknyttes eller som kommunen krever tilknyttet 

d) eksisterende bygg med tilknytning som ikke er godkjent 

e) annen permanent tilknytning til kommunalt vann- og/eller avløpsanlegg, f.eks. vanningsanlegg for landbruk, 

idrettsanlegg mv. 

f) tilknytning av private vann- og/eller avløpsverk. 

Tilknytningsgebyr betales ikke: 

a) for bygg med midlertidig tilknytning, f.eks. brakkerigg. Kommunen kan fastsette varighet for tilknytningen 

b) for særskilt tilknytning av sprinkleranlegg 

c) for kaldtlager uten innlagt vann. 

§ 2–2. Utforming av gebyret 

For bolig skal tilknytningsgebyr for henholdsvis vannforsyning og avløp utgjøre et fast beløp pr. 

boenhet/bruksenhet. 

For boligbygg beregnes tilknytningsgebyr etter følgende oppsett: 

Avgiftsklasse I 1 bruksenhet 100 % av fastsatte gebyrsatser 

Avgiftsklasse II 2 bruksenheter 85 % av fastsatte gebyrsatser 

Avgiftsklasse III 3–6 bruksenheter 70 % av fastsatte gebyrsatser 

Avgiftsklasse IV 7–10 bruksenheter 60 % av fastsatte gebyrsatser 

Avgiftsklasse V Over 10 bruksenheter 50 % av fastsatte gebyrsatser 

I den grad tilknytningsgebyrets størrelse gjøres avhengig av antall boenheter/bruksenheter, henvises det til NS 

3940, kap. 2 og 3 om hvilke arealer som inngår. 

For andre bygg (f.eks. næringsbygg) skal tilknytningsgebyret beregnes etter 100 m 2 enten arealet måles som 

brutto golvareal eller bruksareal. For overskytende areal beregnes et tillegg i tilknytningsavgiften på 15 % av ordinær 

gebyrsats. Beregningen av tilknytningsgebyr gjelder pr. bygg, men pr. eiendom dersom et bygg er oppdelt i flere 

eiendommer, f.eks. gjennom seksjonering. I den grad tilknytningsgebyrets størrelse gjøres avhengig av bebyggelsens 

størrelse, henvises til de måleregler som er fastsatt i NS 3940, kap. 4–kap. 6. 

For bygg som består av både bolig og annen type lokale, betales gebyr for hver av delene etter reglene i 1.–3. 

ledd. 

Ved overtakelse/tilknytning av private vann- og/eller avløpsverk legges oppsett for beregning av 

tilknytningsgebyr for henholdsvis bolig og andre bygg til grunn, dvs. etter reglene i 1.–3. ledd. 

Tilknytningsavgiften differensieres i to grupper: 

Gruppe 1: Lav sats, gjelder for: 

– Eiendommer som betaler/har betalt sin andel av interne opparbeidelseskostnader i selvfinansierte kommunale 

og private tomtefelt eller andre utbyggingstiltak hvor refusjon kreves. 

Gruppe 2: Høy sats, gjelder for: 

– Bebygde eller ubebygde eiendommer som tidligere ikke har betalt for andel av interne 

opparbeidelseskostnader av tomtefelt, refusjon eller kostnader med offentlig vann- og/eller avløp i 

tomteprisen. 

Dersom bygget erstatter et bygg som tidligere har vært lovlig tilknyttet, trekkes disse enhetene fra ved beregning 

av tilknytningsgebyret. Vilkåret er at ny igangsettingstillatelse gis innen 5 år etter at bebyggelsen er fjernet eller 

frakoplet. At antall enheter er lavere enn tidligere, gir ikke abonnenten grunnlag for krav om refusjon. 

§ 2–3. Gebyrsats for ikke godkjent tilknytning 

For eksisterende bygg med tilknytning som ikke er godkjent, betales tilknytningsgebyr etter gjeldende sats på det 

tidspunktet kravet framsettes. 

§ 2–4. Ansvar og betalingsfrist 

For nybygg har tiltakshaver ansvar for betaling av gebyret. For eksisterende bygg har eier ansvaret. 

Gebyret skal være betalt senest når tilknytning foretas. 

Kapittel 3. Årsgebyr 

§ 3–1. Gebyrplikt 

Årsgebyr skal betales for alle eiendommer som: 

a) er tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsanlegg 

b) er pålagt tilknytning i medhold av lov, og fristen for tilknytning er utløpt.

30. juni Nr. 947 2008 342 


§ 3–2. Eiendom uten godkjent tilknytning eller frakobling 

Er tilknytning ikke godkjent av kommunen, skal abonnenten betale gebyr fra og med det tidspunkt tilknytningen 

er foretatt. Har kommunen ikke annet beregningsgrunnlag, utmåles gebyret etter skjønn. Slik beregning innebærer 

ikke at kommunen har godkjent tilknytningen. 

Er frakopling ikke godkjent av kommunen, skal abonnenten betale gebyr inntil frakoplingen er godkjent. 

§ 3–3. Ansvar for og betaling av gebyrene m.m. 

Abonnenten har ansvar for betaling av gebyr, uansett om gebyrkravet er rettet mot abonnenten eller annen 

regningsmottaker. 

Dersom årsavgift ikke er betalt innen 1 måned etter at avgiftspliktige har mottatt annengangs varsel om 

innbetaling, kan kommunen, når kommunelegen ikke motsetter seg det, stenge den kommunale vannforsyning til 

eiendommen. For oppmøte, skal den avgiftspliktige betale et tilleggsgebyr som fastsettes av kommunestyret. 

Abonnenter som samarbeider om felles vannmåler, er solidarisk ansvarlige for gebyrene. Gjelder slikt samarbeid 

et sameie etter lov om eierseksjoner, er hver abonnent ansvarlig for mengdeavhengig del av gebyret i forhold til sin 

eierandel, dersom ikke annen fordeling er fastsatt i sameiets vedtekter eller bindende vedtak i sameiet. 

§ 3–4. Utforming av gebyrene 

Det beregnes årsgebyr for henholdsvis vannforsyning og avløp med: 

– En fast del (fastledd) 

– En mengdeavhengig del. 

For bolig beregnes fastleddet som en fast sats pr. boenhet/bruksenhet. For annen eiendom beregnes fastleddet 

som en fast sats pr. vannmåler, eventuelt avløpsmåler, men slik at hver eiendom betaler fastledd selv om flere 

eiendommer samarbeider om felles vannmåler. Kommunen kan vedta ulik sats for henholdsvis boligeiendom og 

annen eiendom. 

Mengdeavhengig del beregnes etter målt forbruk, som vannforbruk i m 3 . 

Det gis ikke nedsatt gebyr pr. m 3 for storforbrukere av vann. 

§ 3–5. Ansvar for opplysninger om abonnement 

Abonnenten har ansvar for at kommunen har korrekte data om abonnementsforholdet. 

Abonnenten skal melde endringer i abonnementsforholdet til kommunen. Inntil kommunen har mottatt melding, 

skal abonnenten betale årsgebyr som tidligere. 

Har mangelfulle eller feil opplysninger ført til feilaktig gebyrberegning, skal beregningen rettes og differansen 

gjøres opp. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke. 

§ 3–6. Beregning av gebyr 

Samme forbruk i m 3 legges til grunn for beregning av både vanngebyr og avløpsgebyr. 

Vannforbruk til sprinkleranlegg er ikke gebyrpliktig. 

Fraflytting eller fravær gir ikke grunnlag for fradrag i gebyr. Er bebyggelsen på eiendommen fjernet, eller ødelagt 

slik at den ikke kan brukes, betales fastledd inntil stikkledning er plugget ved hovedledningen. 

For næringsvirksomhet der forbruket av vann til produksjon medfører at mengden av avløpsvann avviker 

vesentlig fra målt vannforbruk, kan kommunen basere avløpsgebyret på egen måling av tilført avløpsvann til 

kommunalt nett, eller på særskilt avtale. 

For avløpsvann som avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av 

kommunens avløpsanlegg, kan kommunen fastsette et tillegg til avløpsgebyret til dekning av merkostnadene. 

For spillvann fra produksjonsprosess e.l. som etter egen tillatelse fra kommunen er tillatt ført i grunnen, i privat 

ledning direkte til vassdrag eller sjøen, eller i separat kommunal overvannsledning, betales ikke avløpsgebyr. Slikt 

vann skal måles separat. 

§ 3–7. Tilleggsgebyr ved unnlatt oppfølging 

Kommunen kan kreve tilleggsgebyr når abonnenten unnlater å: 

a) gjennomføre pålegg om å utbedre lekkasje på vannledning eller annen feil ved sanitæranlegg som medfører økt 

belastning på ledning eller renseanlegg 

b) Unnlater å montere pliktig vannmåler. 

For a) skal tilleggsgebyret utgjøre 100 % av gebyret for henholdsvis vann og avløp. Gebyret beregnes ut fra 

gjennomsnittlig forbruk for de tre nærmest foregående år. 

For b) skal abonnenten for boligeiendom betale vann- og/eller avløpsgebyr etter stipulert forbruk inntil måler er 

installert. I tillegg skal abonnenten betale tilleggsgebyr med 100 % av dette. 

For annen eiendom stipuleres gebyr og tilleggsgebyr etter skjønn, men slik at tilleggsgebyret ikke kan overstige 

ordinært gebyr. 

Tilleggsgebyr løper fra fristen for gjennomføring er ute og inntil tiltaket er gjennomført. 

§ 3–8. Gebyrreduksjon i medhold av kommunens avtalevilkår 

Abonnent har rett til redusert gebyr i følgende tilfeller: 

a) Ved ikke planlagt avbrudd i vannforsyningen i mer enn 24 timer, mindre enn 5 abonnenter, inntil 48 timer.

30. juni Nr. 947 2008 343 


b) Ved ikke varslet avbrudd i vannforsyningen mer enn 2 ganger i løpet av ett kalender år, og hvert avbrudd varer 

lenger enn 8 timer. 

c) Når hygienisk kvalitet på vannet er så dårlig at det må kokes før bruk til drikke eller matlaging. 

Vilkår for gebyrreduksjon er at mangelen skyldes forhold på kommunens side, for eksempel forurensing i 

vannkilde eller feil ved kommunalt anlegg. Det er ikke grunnlag for gebyrreduksjon dersom kommunen kan 

fremskaffe alternativ vannforsyning. 

Sats for gebyrreduksjon fastsettes i regulativet for gebyrsatser. 

Krav om redusert gebyr må fremmes innen 4 uker etter at forholdet oppsto, dersom ikke kommunen har fattet 

vedtak av eget tiltak om gebyrreduksjon. 

§ 3–9. Private vannverk og institusjoner 

Private vannverk og institusjoner som benytter kommunens vannverk som reservevannkilde betaler en årlig 

avgift samt for målt forbruk etter satser som fastsettes av kommunestyret i det årlige gebyrregulativet. 

§ 3–10. Restriksjoner for vannleveranse m.m. 

Restriksjoner for vannforbruket eller kortere avbrudd i mottak av avløp gir ikke grunnlag for reduksjon av 

gebyrene. 

Kapittel 4. Vannmåler 

§ 4–1. Installasjon 

Kommunen bestemmer: 

– hvor mange vannmålere den enkelte abonnent skal ha 

– type, størrelse og plassering 

– når måler skal installeres, jf. 3. ledd 

Ved oppdeling eller seksjonering av eksisterende eiendom med vannmåler, skal hver av de nye enhetene ha egen 

vannmåler. Abonnenter kan samarbeide om felles vannmåler der det vil være uforholdsmessig kostbart å installere 

egen måler for hver enhet. Årsgebyr fordeles på abonnentene etter reglene i § 3–3, 2. ledd. 

Vannmåler skal være installert senest når det gis brukstillatelse eller eiendommen tas i bruk, for eksisterende 

eiendom når den tilknyttes. Unnlates dette, skal abonnenten for boligeiendom betale stipulert årsgebyr etter tabell 4– 

1 og tilleggsgebyr inntil måler er installert, se § 3–7 pkt. b). For annen eiendom beregnes gebyr og tilleggsgebyr etter 

skjønn. 

Tabell 4–1 Stipulert forbruk 

Hver boenhet/bruksenhet avregnes for seg. 

Arealgruppe Bruksareal Volum 

1 0–60 m 2 250 m 3 

2 61–160 m 2 330 m 3 

3 161–240 m 2 600 m 3 

4 241 m 2 –500 m 2 1000 m 3 

5 500 m 2 – > 1500 m 3 

I den grad årsgebyrets størrelse gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, henvises til de måleregler som er 

fastsatt i NS 3940, kap. 4–kap. 6. I den grad årsgebyrets størrelse gjøres avhengig av antall boeneheter/bruksenheter, 

henvises det til NS 3940, kap. 2 og 3 om hvilke arealer som inngår. 

§ 4–2. Eierforhold 

Vannmåler er abonnentens eiendom dersom ikke annen ordning er avtalt. 

§ 4–3. Kostnader 

Vannmåler, samt installasjon av denne, som overfor kommunen skal nyttes som grunnlag for beregning av 

årsgebyr, bekostes av abonnenten. 

§ 4–4. Avlesing av vannmåler 

Abonnenten skal lese av vannmåler så nær fastsatt tidspunkt for avregning som mulig og sende resultatet til 

kommunen innen fastsatt frist. 

Unnlater abonnenten å foreta avlesning, kan kommunen fastsette årsgebyret skjønnsmessig etter purring. 

Kommunen kan også selv foreta avlesing uten ytterligere varsel til abonnenten og kan fastsette særskilt gebyr for 

dette. Fra og med 2. gangs purring vil det påløpe purregebyr for hver purring. 

Differansen mellom skjønnsmessig fastsatt gebyr og avlest/målt gebyr tilbakebetales ikke selv om avlesing viser 

lavere forbruk enn det skjønnsmessig fastsatte. 

Viser skjønnsmessig fastsatt gebyr et lavere forbruk enn det avleste/målte forbruk beregnes tilleggsgebyr for 

differansen. 

§ 4–5. Tilsyn og vedlikehold 

Abonnenten skal holde måler lett tilgjengelig for avlesing og tilsyn.

20. aug. Nr. 948 2008 344 


Abonnenten skal føre tilsyn med måler. Blir en måler skadd eller går tapt, skal abonnenten straks melde fra til 

kommunen. Som skade regnes også at plombering av måler er brutt. 

Kommunen kan føre tilsyn med måler. Kontrollør fra kommunen skal legitimere seg uoppfordret. 

§ 4–6. Nøyaktighetskontroll 

Kommunen skal veilede abonnentene om egnet metode for egentesting av måler. 

Både kommunen og abonnent kan kreve ytterligere nøyaktighetskontroll av måler. 

Kommunen avgjør om kontrollen skal foretas av kommunen eller ved ekstern kontrollinstans. 

Kontrollen skal foretas med kalibrert testmåler hos abonnenten. 

Kommunen dekker kostnadene ved denne kontrollen. 

Krever abonnenten ytterligere nøyaktighetskontroll av måler, skal abonnenten bære kostnadene ved slik kontroll 

dersom testresultatet ligger innenfor feilmarginen etter § 4–7. I motsatt fall dekker kommunen kostnadene. 

§ 4–7. Avregning ved feilmåling 

Dersom måleren ved kontroll viser mer enn 5 % for høyt forbruk, har abonnent krav på tilbakebetaling for 

feilmålingen. 

Tilbakebetalingen regnes fra det tidspunkt feilen må antas å ha oppstått. Krav som er foreldet etter reglene om 

foreldelse av fordringer, dekkes ikke. 

Viser måleren mer enn 5 % for lavt forbruk, har kommunen krav på tilleggsbetaling etter tilsvarende regler. 

Er plomberingen av måleren brutt, har abonnenten ikke krav på tilbakebetaling. 

§ 4–8. Utskifting og flytting 

Utskifting av måler bekostes av abonnenten. Skyldes behovet for utskifting forhold kommunen har ansvar for, 

betales utskiftingen av kommunen. 

Kommunen kan kreve flytting av måler som er plassert i strid med kommunens krav til plassering. Abonnenten 

bekoster slik flytting. 

Kapittel 5. Særlige beregningsregler og avtaler 

§ 5–1. Andre ordninger 

For eiendom som får krav om å knytte seg til kommunal vann- og/eller avløpsledning i samsvar med plan- og 

bygningsloven § 65, § 66 og § 92, skal bygningsmyndigheten vurdere ved skjønn kostnaden i forbindelse med dette. 

Kommunen kan gi fritak om nevnte tilknytning dersom kostnaden ved gjennomføringen av fysisk tilknytning blir 

større enn beregnet tilknytningsgebyr og godkjenne andre ordninger. 

Kapittel 6. Ikrafttreden mv. 

§ 6–1. Ikrafttreden og oppheving av tidligere forskrift 

Forskriften trer i kraft 1. januar 2009. 

Fra samme tid oppheves forskrift 27. november 1989 1 for vann- og kloakkavgifter, Åsnes kommune, Hedmark. 

1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. 

20. aug. Nr. 948 2008 

Forskrift om jakttid på elg og hjort, Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Giske, Gjemnes, Halsa, 

Haram, Herøy, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, 

Skodje, Smøla, Stordal, Stranda, Sula, Sunndal, Surnadal, Sykkylven, Tingvoll, Ulstein, Vanylven, 

Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund kommunar, Møre og Romsdal 

Heimel: Fastsett av Møre og Romsdal fylke 20. august 2008 med heimel i forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking 

av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3 nr. 1 bokstav a, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 28. 

august 2008 kl. 14.10. 

I 

Formålet med forskrifta er å utvide jakttida på elg og hjort slik at ein større del av tildelte kvoter kan bli felt samt 

innskrenke jakttida i avgrensa bynære område for å gi rom for spesialtilpassa jakt. 

II 

Etter endringane 2007 og inneverande år gjeld følgjande jakttider for elg og hjort i kommunane i Møre og 

Romsdal fylke: 

Kommune Jakttid elg og hjort 

Aukra 10.09.–23.12. 

Aure 10.09.–23.12. 

Averøy 10.09.–23.12. 

Eide 10.09.–23.12.

21. aug. Nr. 949 2008 345 


Kommune Jakttid elg og hjort 

Fræna 10.09.–23.12. 

Giske 10.09.–23.12. 

Gjemnes 10.09.–30.11. 

Halsa 10.09.–30.11. 

Haram 10.09.–30.11. 

Hareid 10.09.–15.11. 

Herøy 10.09.–30.11. 

Kristiansund 10.09.–30.11. 1 

Midsund 10.09.–23.12. 

Molde 10.09.–23.12. 

Nesset 10.09.–30.11. 

Norddal 10.09.–30.11. 

Rauma 10.09.–30.11. 

Rindal 10.09.–23.12. 

Sande 10.09.–30.11. 

Sandøy 10.09.–30.11. 

Skodje 10.09.–23.12. 

Smøla 10.09.–23.12. 

Stordal 10.09.–23.12. 

Stranda 10.09.–30.11. 

Sula 10.09.–30.11. 

Sunndal 10.09.–23.12. 

Surnadal 10.09.–23.12. 

Sykkylven 10.09.–30.11. 

Tingvoll 10.09.–23.12. 

Ulstein 10.09.–30.11. 

Vanylven 10.09.–23.12. 

Vestnes 10.09.–30.11. 

Volda 10.09.–30.11. 

Ørskog 10.09.–23.12. 

Ørsta 10.09.–30.11. 

Ålesund 10.09.–30.11. 

1 På øya Nordlandet er det berre høve til å jakte hjort og elg på vekedagane måndag til og med fredag frå morgonen av og fram til kl 11.00 

på føremiddagen. 

III 

Denne forskrifta trer i kraft straks og gjeld fram til og med 31. mars 2012. Samstundes blir forskrift 20. 

september 2007 nr. 1081 om utvida jakttid på elg og hjort, Aure, Averøy, Fræna, Giske, Gjemnes, Halsa, Herøy, 

Molde, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Sykkylven, Tingvoll, 

Vanylven, Vestnes og Ørskog kommunar, Møre og Romsdal oppheva. 

IV 

Møre og Romsdal fylke kan endre forskrifta før 31. mars 2012 dersom vektige grunnar talar for det. 

21. aug. Nr. 949 2008 

Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 47, Namsos kommune, Nord-Trøndelag 

Hjemmel: Fastsatt av Namsos kommunestyre 3. april 2008 med hjemmel i forskrift 19. juni 2003 nr. 748 om fartsbegrensninger i sjø, elv og 

innsjø § 3 første ledd, jf. lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann § 6 annet ledd. Stadfestet av Kystverkets hovedkontor 21. august 2008. 


§ 1. (fartsbegrensning) 

5 knop er høyeste tillatte hastighet i følgende farvann: 

a) I Finnangervågen innenfor en linje trukket fra posisjon 64° 37,5' N, 011° 9,3' Ø og i rett linje til posisjon 64° 

37,4' N, 011° 9,265' Ø og videre i en rett linje til posisjon 64° 37,348' N, 011° 9,379' Ø. 

b) I indre Namsos havnedistrikt innenfor en rett linje fra sydenden av Kiskaia, Tiendholmen og fra sydenden av 

Shellkaia, Anfinnvika. 

§ 2. (unntaksbestemmelse) 

Forskriften gjelder ikke for 

a) Forsvarets, politiets, tollvesenets og brannvesenets fartøyer, samt losfartøyer og ambulansefartøyer,

10. juni Nr. 969 2008 346 


b) fartøyer med lege om bord, 

c) fartøyer i sjøredningstjenesten, 

hvor overskridelse av fartsbegrensningen er nødvendig for å få utført utrykningen eller oppdraget. 

Fartøyer som nevnt i første ledd, skal om mulig vise varsellys eller på annen måte varsle om utrykningen eller 

oppdraget. 

§ 3. (dispensasjon) 

Kommunestyret kan gi dispensasjon fra forskriften bestemmelser. Dispensasjon kan bare skje etter begrunnet 

søknad. Dispensasjon skal videre bare skje i særlige tilfeller og det skal legges vekt på at det ikke ved bølgeslag eller 

på annen måte oppstår skade eller fare for skade for andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg, 

badende, eller omgivelsene for øvrig. 

Dispensasjonen skal gjøres tidsbegrenset. 

Kommunestyret kan delegere myndighet etter første ledd til havnestyret. 

Innvilgelse eller avslag på søknad om dispensasjon kan påklages. Kystdirektoratet er klageinstans for vedtak 

truffet av kommunestyret eller havnestyret. 

§ 4. (straffeansvar) 

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriften her, og enkeltvedtak gitt i medhold av den, straffes med bøter 

etter § 28 i lov om havner og farvann av 8. juni 1984 nr. 51 for så vidt overtredelsen ikke rammes av strengere 

straffebestemmelse. 

§ 5. (ikrafttredelse) 

Forskriften trer i kraft straks. 

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 15. september 1997 nr. 1126 om fartsbegrensning i Namsos 

havnedistrikt, Namsos kommune, Nord-Trøndelag. 

21. aug. Nr. 950 2008 

Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Sandnes kommune, Rogaland 

Hjemmel: Fastsatt av Sandnes bystyre 29. januar 2008 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av 

Politidirektoratet 21. august 2008. Kunngjort 28. august 2008 kl. 14.10. 

I 

I forskrift 14. mai 2003 nr. 607 om politivedtekt, Sandnes kommune, Rogaland gjøres følgende endringer: 

§ 3 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde: 

På offentlig sted er det forbudt uten kommunens tillatelse til å søke erverv ved omsetning av varer. Omsetningen 

må eventuelt bare foregå på anvist sted. 

På offentlig sted er det forbudt uten politiets tillatelse å søke erverv ved selv eller andre å tilby publikum sin 

tjeneste. Dette gjelder også erverv ved drift av oppbevaringsbokser, fotoautomater og lignende. Forbudet gjelder 

også å søke erverv ved tilbud om fotografering på offentlig sted. 

Ny § 26a skal lyde: 

§ 26a. Meldeplikt til politiet ved innsamling på offentlig sted 

Personer, lag og organisasjoner skal ved innsamling på offentlig sted gi melding til politiet på forhånd. 

II 

Endringene trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. 

10. juni Nr. 969 2008 

Forskrift om spreiing av husdyrgjødsel, Kvam herad, Hordaland 

Heimel: Fastsett av Heradsstyret i Kvam 10. juni 2008 med heimel i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav og lov 

10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) del VII. Kunngjort 4. september 2008 kl. 14.55. 

§ 1. Formålet med kommunal gjødselforskrift er å tilpasse lokal praksis og vilkår for spreiing av husdyrgjødsel og 

silopressaft mv. til skiftande ver- og veksttilhøve slik at intensjonane i nasjonal husdyrgjødselforskrift og vern mot 

avrenning og forureining av vatn og grunn vert oppnådd, – og utan at det oppstår unødige ulemper og sjenanse for 

nærmiljø og andre brukarinteresser som følgje av gjødseltransporten og spreiinga. 

§ 2. Landbruksføretak med eigna og tilstrekkeleg spreieareal kan spreie husdyrgjødsel og silopressaft fram t.o.m. 

20. september. 

Ved lagring, uttransport og spreiing skal det utvisast aktsemd overfor vertilhøve, avrenningsrisiko og andre 

brukarinteresser i nærmiljøet, under dette også respekt for helgedagsfreden.

16. juni Nr. 971 2008 347 


§ 3. I tida 20. september til 1. november kan spreiing berre skje unntaksvis under spesielle omstende og vertilhøve, 

og ved innvilga løyve etter søknad. Som hovudregel vil bli stilt krav om nedmolding av husdyrgjødsel ved spreiing 

etter 1. oktober. 

Heradet kan på eige initiativ forby all spreiing i sårbare område, eller under spesielt vanskelege ver- og 

driftstilhøve for heile eller deler av perioden 1. september–1. november utan krav om anna grunngjeving enn det 

omsynet til forureiningsfare, mark- og miljøskade og nærmiljøulemper tilseier. 

Ved melding eller klage på utilbørleg spreiing, t.d. nær hus, hytter, frilufts- og opphaldsområde mv., eller ved 

spesielle tilstellingar der gjødselspreiing sjenerer sterkt eller kan medføre skade på grunn og vasskjelde, mistrivsel 

eller helseskade, kan heradet påby stans i spreiinga med straksverknad eller innan nærare fastsett frist. 

§ 4. Denne forskrifta trer i kraft frå 10. juni 2008. 

12. juni Nr. 970 2008 

Forskrift om kommunalt saksbehandlingsgebyr i sammenheng med terrenginngrep i forurenset 

grunn, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag 

Hjemmel: Fastsatt av Trondheim bystyre 12. juni 2008 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 

(Forurensningsloven) § 52a og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 2–12. Kunngjort 4. 

september 2008 kl. 14.55. 


Forskriften gjelder innkreving av gebyr til dekning av kommunens kostnader ved saksbehandling og tilsyn etter 

forurensningsforskriften kapittel 2, ved gravearbeid og annet terrenginngrep i forurenset grunn i Trondheim 

kommune. 

§ 2. Gebyr for saksbehandling/tilsyn utført av kommunen 

For saksbehandling og tilsyn som utføres av kommunen skal tiltakshaver betale gebyr etter gjeldende satser, 

fastsatt i Trondheim kommunes gebyrregulativ. 

§ 3. Prinsipper for beregning og fastsettelse av gebyr 

Bystyret i Trondheim kommune fastsetter og regulerer gebyrsatsene. Gebyrsatsene skal differensieres etter 

sakens kompleksitet og arbeidsbyrde og uttrykke kommunens gjennomsnittlige kostnad ved behandling og tilsyn. 

Gebyrene skal samlet ikke overstige kommunens kostnader knyttet til saksbehandling og tilsyn på forskriftens 

virkeområde. 

§ 4. Innkreving av gebyr, renter mv. 

Tiltakshaver vil motta underretning fra kommunen om gjeldende gebyrsats for terrenginngrepet etter mottak av 

tiltaksplan. 

§ 5. Unntak 

Kommunen v/enhetsleder kan i enkelte tilfeller, når særlige grunner foreligger, nedsette eller frafalle gebyrer. 


Forskriften trer i kraft ved kunngjøring i Norsk Lovtidend. 

16. juni Nr. 971 2008 

Forskrift om minsteareal for hjort, Froland kommune, Aust-Agder 

Hjemmel: Fastsatt av Froland kommunestyre 16. juni 2008 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 

314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 4. september 2008 kl. 14.55. 

§ 1. Minstearealet for hjort i Froland kommune er 10 000 dekar. 

§ 2. Forskriften trer i kraft straks. 

§ 3. Det som gjelder Froland kommune i forskrift 5. juli 2001 nr. 1035 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og 

bever, Arendal, Bygland, Bykle, Froland, Gjerstad, Grimstad, Lillesand, Risør, Tvedestrand og Åmli kommuner, 

Aust-Agder oppheves.

27. aug. Nr. 972 2008 348 


27. aug. Nr. 972 2008 

Forskrift om endring i forskrift om vedtekter vedrørende forsøk med kommunal 

oppgavedifferensiering innen vegloven og vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter i Drammen 

kommune, Buskerud 

Hjemmel: Fastsatt av Drammen kommune 30. mars 2008 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av 

Kommunal- og regionaldepartementet 27. august 2008 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. 

delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 4. september 2008 kl. 14.55. 

I 

I forskrift 18. desember 2003 nr. 1827 om vedtekter vedrørende forsøk med kommunal oppgavedifferensiering 

innen vegloven og vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter i Drammen kommune, Buskerud, gjøres følgende 

endringer: 

§ 2–3 skal lyde: 

For Drammen gjelder forskrift 7. oktober 2005 nr. 1219 om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, 

trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften), men med følgende tilføyelser til §§ 26 – 30, Skiltmyndigheter 

m.m.: 

1. § 26 nr. 1 annet ledd: 

Myndighet tillegges Drammen kommune for fylkesveg, kommunal veg og privat veg. 

Før det treffes vedtak for fylkesveg og privat veg, skal det innhentes uttalelse fra Statens vegvesen Region 

sør og Søndre Buskerud politidistrikt. For kommunal veg skal det innhentes uttalelse fra Søndre Buskerud 

politidistrikt. 

2. § 26 nr. 2: 

Myndighet tillegges Drammen kommune når området bare omfatter fylkesveg, kommunal veg og privat 

veg. 

Før det treffes vedtak for fylkesveg, kommunal veg og privat veg, skal det innhentes uttalelse fra Statens 

vegvesen Region sør og Søndre Buskerud politidistrikt. 

3. § 28 nr. 1: 

Myndighet med unntak av sjette ledd tillegges Drammen kommune for fylkesveg, kommunal veg og privat 

veg. 




4. § 28 nr. 2: 





5. § 29 nr. 1: 

Myndighet tillegges Drammen kommune for fylkesveg, kommunal veg og privat veg, med de 

begrensninger som gjelder for kryssende riksveg. 

Før det treffes vedtak for fylkesveg, kommunale veg og privat veg, skal det innhentes uttalelse fra Statens 


6. § 30 nr. 3: 


Før det treffes vedtak for fylkesveg, kommunale veg og privat veg, skal det innhentes uttalelse fra Statens 


§ 3–5 skal lyde: 

For Drammen gjelder forskrift 29. mars 2007 nr. 363 om anlegg av offentlig veg, men med følgende tilføyelser til 

§ 3.: 

Myndighet til å fravike vegnormalen innenfor rammen av forskriften tillegges Drammen kommune for fylkesveg 

og kommunal veg. 

Før det treffes vedtak for fylkesveg, kan det innhentes uttalelse fra Statens vegvesen Region sør. 


II

28. aug. Nr. 975 2008 349 


28. aug. Nr. 973 2008 

Forskrift om utvida jakttid for hjort, Hyllestad, Høyanger, Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal, 

Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Jølster, Naustdal, Bremanger og Vågsøy 

kommunar, Sogn og Fjordane 

Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 28. august 2008 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet, jf. forskrift 1. februar 2007 

nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012. Kunngjort 4. september 

2008 kl. 14.55. 

§ 1. Den utvida jakttida for hjort er frå og med 10. september til og med 23. desember i kommunane Hyllestad, 

Høyanger, Vik, Balestrand, Leikanger, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Naustdal, Bremanger og 

Vågsøy. For Sogndal kommune er jakttida f.o.m. 10. september t.o.m. 23. desember, i tillegg til at 

Kaupangerhalvøya har jakttid t.o.m. 31. januar 2009. Jølster kommune har jakttid f.o.m. 10. september t.o.m. 15. 

desember. Kommunane Flora, Gulen, Gaular, Førde, Selje, Eid, Hornindal, Gloppen og Stryn har jakttid som før, 

dvs. t.o.m. 30. november. Solund kommune har jakttid t.o.m. 15. november. 

§ 2. Fylkesmannen kan dispensere frå reglane i denne forskrifta. 

§ 3. Brot på denne forskrifta er straffbart, jf. viltlova § 56. 

§ 4. Forskrifta gjeld berre for inneverande jaktår 2008/2009. 

§ 5. Fylkesmannen kan når som helst endre denne forskrift dersom tilhøva i hjortebestanden tilseier det. 

28. aug. Nr. 974 2008 

Forskrift om utvidet jakttid for elg i deler av Vest-Agder for perioden 2008–2012, Vest-Agder 

Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Vest-Agder 28. august 2008 med hjemmel i forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt 

sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3 pkt. 1 bokstav a, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. 

Kunngjort 4. september 2008 kl. 14.55. 

§ 1. Jakttida for elg utvides fra og med 1. november til og med 20. november i årene 2008 til og med 2011 i 

kommunene Lyngdal, Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal. 

§ 2. Både kommuner, grunneiere og jegerorganisasjoner skal arbeide aktivt for å praktisere samjakt storvilt/småvilt. 

Kommunene skal årlig rapportere praksis for samjakt sammen med rapportering av storviltjakta og utvikle 

informasjon om jakttider av hensyn til andre brukere av utmarka. Fylkesmannen kan når som helst i løpet av 

jakttidsperioden evaluere alle sider ved utvidelsen av jakttida og oppheve ordninga med utvidet jakttid hvis det blir 

særlige ulemper for andre brukere av utmarka. 

§ 3. Forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. mars 2012. 

28. aug. Nr. 975 2008 

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hol kommune, Buskerud 

Hjemmel: Fastsatt av Hol kommunestyre 28. august 2008 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensing av forurensning 

(forurensningsforskriften) del IV, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 4. 

september 2008 kl. 14.55. 

I tillegg til forurensingslovens bestemmelser gjelder plan- og bygningslovens bestemmelser. Begge lovverk skal 

legges til grunn når avløpet skal dimensjoneres og bygges, og det kreves tillatelse etter begge lovverk før 

igangsetting. 


Forskriften gjelder for utslipp av avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med 

innlagt vann i Hol kommune der utslippet er mindre enn 50 pe. Før utslipp eller vesentlig økning av utslipp kan 

iverksettes må det foreligge utslippstillatelse. 

§ 2. Utenfor rensedistriktene 

Utslipp fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet til mindre renseanlegg vil bli vurdert som en 

avløpsløsning. Når kommunen avgjør om tillatelse kan gis, skal det legges vekt på de forurensingsmessige ulempene 

ved utslippet sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. 

Utslipp fra mindre renseanlegg kan bli vurdert i forhold til kravene om vannkvalitet som kommunen har for 

vassdraget, jf. rammetillatelse, «Hovedplan Avløp og Vannmiljø» og «Hovedplan Vannforsyning». Ut fra kravene 

som er satt til vannkvalitet, kan det bli vurdert hvor mange nye anlegg som kan tillates i et område og hvilke 

renseløsninger som kan tillates.

28. aug. Nr. 975 2008 350 


§ 3. Innenfor rensedistriktene 

Eneste løsning for utslipp vil være tilkobling til kommunalt avløpsanlegg. Det må her søkes om og godkjennes 

tilkobling til kommunens anlegg før tilkobling kan gjennomføres. Nye utslipp til mindre private renseanlegg eller 

tette tanker innenfor rensedistriktet tillates ikke. Eiere av eksisterende anlegg kan pålegges å søke på nytt dersom 

utslippet ble etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter 

det på den tid gjeldende regelverk. Anleggseier kan også pålegges å sende inn søknad dersom utslippet ikke har 

tillatelse eller medfører fare for forurensing (jf. § 7 i forurensingsloven). 

Gjeldende rensedistrikt i Hol kommune er avgrenset på kart i vedlegg 1. Rensedistriktene er fastsatt i 

rammetillatelsen og blir revidert når rammetillatelsen blir revidert. 


Definisjonene i forurensingsforskriftens § 11–3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: 

– Med svartvann menes avløpsvann fra vannklosett. 

– Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom ledning eller 

slange er ført innendørs. 

– Med rensedistrikt menes avgrenset, bebygd distrikt/område som sokner til et renseanlegg, ev. fremtidig 

renseanlegg. Kan bestå av ett eller flere deldistrikter. Rensedistriktene for Hol kommune er fastsatt i 

Hovedplan Avløp og Vannmiljø. 

– Med resipient menes vannforekomst som mottar forurensinger fra avløpsanlegg. Resipient for 

infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (bekk, elv, innsjø, 

tjern). 

– Med rehabilitering menes alle endringer av bestående avløpsanlegg med unntak av nye dykker. 

– Med tot-P menes total fosfor. Analysemetode skal følge NS-EN ISO 6878. 

– Med BOF5 menes et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er et mål på innhold av organisk stoff i 

vann. Analysemetoden skal følge NS-EN 1899-1 eller NS-EN 1899-2. 

– Med TKB menes termotolerante koliforme bakterier. Analysemetode skal følge NS 4714 eller NS 4792. 

§ 5 til § 14 erstatter § 12–7 – § 12–13 i forurensningsforskriften. 

§ 5. Krav til planlegging 

Foretak som prosjekterer skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og 

bygningsloven. 

Det skal alltid vurderes mulighet for fellesløsninger. 

Det skal innhentes og kartfestes opplysninger om drikkevannskilder og rekreasjonsområder, som kan tenkes å bli 

berørt av utslippet. 

Slamavskiller skal plasseres slik at kravene i «Forskrift om tømming av avløpsanlegg inkl. tette tanker, fett- og 

oljeutskillere, og bestemmelse om betaling av gebyr, Hol kommune, Buskerud» oppfylles. Traktortømming er ikke 

tillatt for nye anlegg. 

Ved etablering av avløpsanlegg på annenmanns grunn er det anleggseier sitt ansvar å sørge for at det foreligger 

en privatrettslig avtale med grunneieren at han tillater å ha anlegget liggende på eiendommen og at han tillater 

atkomst til anlegget for vedlikehold, drift og tilsyn. Erklæringen skal vedlegges søknad. 

§ 6. Rensekrav 

Anleggene skal oppfylle følgende utslippkonsentrasjoner eller renseeffekter, regnet som årlig middelverdi: 

Parameter: Utslippskonsentrasjoner: Renseeffekt: 

Tot-P 90 % 

BOF5 90 % 

TKB *

28. aug. Nr. 975 2008 351 


For infiltrasjonsanlegg skal dokumentasjonen i tillegg omfatte grunnundersøkelse og inneholde informasjon om 

hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassens egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning. 

Grunnundersøkelse skal som minimum omfatte: 

– sjakting til minst 1 m dybde for å vurdere jordprofilet, samt avstand til grunnvann og/eller fjell. 

– minimum en infiltrasjonstest og en kornfordelingsanalyse som er tatt der anlegget skal plasseres. 

Vurdering av risiko for forurensning skal også inneholde opplysninger om avstand til drikkevannskilder og om 

avstand til vassdrag uten drikkevannsinteresser. 

Tette tanker tillates ikke for gråvann. I utgangspunktet tillates heller ikke tett tank for svartvann. Tett tank kan 

likevel vurderes som en løsning for boliger og næringsdrifter der ingen andre i § 7 nevnte løsninger kan brukes. Alle 

andre løsninger skal vurderes og det skal oppgis grunn til at de ikke kan brukes. Det skal også vurderes mulighet for 

en felles løsning. Tett tank for svartvann godkjennes bare i kombinasjon med godkjent renseløsning for gråvann. 

Følgende krav skal være oppfylt for tette tanker: 

1. Avstand til helårsveg skal være mindre enn 30 meter. 

2. Bunn av tank skal ikke ligge mer enn 6 m under vegnivå. 

3. Tankens våtvolum må være slik at det holder med en tømming per år. 

4. Det skal monteres varsler for høyt nivå i tanken. 

5. Vanninntak for klosett skal ha stoppekran som brukes når bygningen ikke er i bruk. 

6. Det skal brukes klosett med lavt vannforbruk. 

7. Tanken innlemmes i den kommunale tømmingsordning. 

8. Tanken skal sikres mot oppdrift. 

9. Eiendommen pliktes å koble seg til kommunalt avløpsanlegg eller fellesanlegg hvis det kommer 

tilkoblingsmulighet i det aktuelle området. 

§ 8. Nye avløpsløsninger 

Ved lansering av nye produkter på markedet, kan kommunen vurdere å gi tillatelse til løsninger som ikke er 

beskrevet i § 7 ovenfor. I slike tilfeller må det fremlegges dokumentasjon på anleggets renseløsning og funksjon. Det 

må også utarbeides et oppfølgingsprogram, som blant annet omfatter prøvetaking, med påfølgende rapportering til 

kommunen. 

§ 9. Avløpsnett 

Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og 

vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til: 

– avløpsvannets mengde og egenskaper 

– forebygging av lekkasjer 

– begrensing av forurensning av resipienten som følge av overløp. 

§ 10. Utslippssted 

Ved valg av utslippssted skal det legges vekt på resipientens kapasitet, økologi og brukerinteresser. 

Veiledende avstandsgrense til drikkevannskilde er 100 m og til vassdrag 10 m. Avstandskrav i planbestemmelser 

gjelder likevel. 

Alle overflateresipienter som mottar renset avløpsvann skal ha årssikker vannføring. Med dette menes vannføring 

som ved middeltemperatur over frysepunkt ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere en hvert tiende år i gjennomsnitt 

(jf. § 3 i lov om vassdrag og grunnvann). 

Ved utslipp til innsjø, tjern eller dam skal utløpet være dykket til enhver tid. 

Utslipp til grunnen skal infiltreres i stedegne løsmasser. 

§ 11. Krav til utførelse 

Foretak som utfører avløpsanlegg skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og 

bygningsloven. De som utfører arbeidene på stedet skal kunne dokumentere relevant kompetanse. 

Alle anlegg skal ha muligheter for prøvetaking på innløp. Alle anlegg bortsett fra infiltrasjonsanlegg skal ha kum 

for prøvetaking på utløp. Infiltrasjonsanlegg skal ha inspeksjonsrør på filterflaten. 

§ 12. Lukt 

Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes 

for sjenerende lukt. 

§ 13. Drift og vedlikehold 

Eier av anlegg er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at alle krav følges, samt at anlegget ikke påføre 

skade. 

Krav til tømmehyppighet, kjørbar veg og abonnentens plikter er fastsatt i forskrift 24. juni 2004 nr. 1211 om 

tømming av avløpsanlegg inkl. tette tanker, fett- og oljeutskillere, og bestemmelse om betaling av gebyr, Hol 

kommune, Buskerud. 

§ 14. Tilsyn og kontroll 

All pålagt prøvetaking skal utføres av fagkyndig virksomhet og bekostes av eier.

28. aug. Nr. 975 2008 352 


Kommunen eller den som kommunen bemyndiger har anledning til å besøke anleggene for kontroll og tilsyn, og 

kan ta utløpsprøver for kontroll av at rensekrav overholdes. 

Alle prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i 

denne forskrift § 4 skal benyttes. 

Årsrapport for anlegg med drifts- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen innen 1. februar påfølgende år. 

Den skal minimum inneholde følgende: 

– kort beskrivelse av anlegget 

– omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer 

– resultater fra eventuelle vannanalyser. 

For de enkelte anleggstypene gjelder: 

– Infiltrasjonsanlegg 

Anlegget må kontrolleres minimum hvert 5. år av fagkyndig person/foretak. Tilstandsrapport med 

konklusjon om anleggets funksjonsevne må sendes til kommunen. 

– Minirenseanlegg 

Skal ha drifts- og vedlikeholdsavtale med renseanleggleverandør. Som en del av denne skal anlegget ha 

tilsyn og levere årsrapporter hvert år. Som en del av drifts- og vedlikeholdsavtalen skal det også tas 

representativ utløpsprøve minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-P og BOF5 , eventuelt også på 

TKB. Ved eventuell konkurs/opphør hos leverandøren skal eier inngå drifts- og vedlikeholdsavtale med annen 

fagkyndig virksomhet, godkjent av kommunen. 

– Våtmarksfilter og biologisk filter 

Skal ha drifts- og vedlikeholdsavtale med renseanleggleverandør. Som en del av denne skal anlegget ha 

tilsyn og levere årsrapporter hvert år. Som en del av drifts- og vedlikeholdsavtalen skal det også tas 

representativ utløpsprøve minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-P og BOF5 , eventuelt også på 

TKB. Filtermassen skal skiftes ut når prøveresultatene ikke overholder fosforkravet. Ved eventuell 

konkurs/opphør hos leverandøren skal eier inngå drifts- og vedlikeholdsavtale med annen fagkyndig 

virksomhet, godkjent av kommunen. 

– Sandfilter 

Det skal tas representativ utløpsprøve minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-P og BOF5 , 

eventuelt også på TKB. Filtermassen skal skiftes ut når prøveresultatene ikke overholder fosforkravet. 

Kommunen kan fastsette ytterlige krav til tilsyn og kontroll. 


Teknisk hovedutvalg kan når særlige grunner foreligger dispensere fra forskriften. 


Denne forskriften trer i kraft en måned etter kunngjøring.

28. aug. Nr. 975 2008 353 


Vedlegg 1. Rensedistrikter 

Geilo rensedistrikt

28. aug. Nr. 975 2008 354 


Ustaoset rensedistrikt 

Dagali rensedistrikt

28. aug. Nr. 975 2008 355 


Holet rensedistrikt 

Hovet rensedistrikt

28. aug. Nr. 976 2008 356 


Sudndalen rensedistrikt 

Tegnforklaring 

Rensedistrikt = skravert område 

28. aug. Nr. 976 2008 

Forskrift om åpningstid for serveringssteder, Ringebu kommune, Oppland. 

Hjemmel: Fastsatt av Ringebu kommunestyre 28. august 2008 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) 

§ 15. Kunngjort 4. september 2008 kl. 14.55. 

§ 1. Serveringsstedene kan holde åpne fra kl. 06.00 til kl. 02.30 med mindre annet er fastsatt for det enkelte 

serveringssted. Forskriften er hjemlet i serveringslovens § 15. 

§ 2. Bestemmelsen kan ikke fravikes. 

§ 3. Åpningstidsbestemmelsen gjelder ikke for den servering som foregår i hoteller eller andre overnattingssteder til 

overnattingsgjester.

29. aug. Nr. 978 2008 357 


28. aug. Nr. 977 2008 

Forskrift om endring i forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag, Skjåk kommune, Oppland. 

Heimel: Fastsett av Skjåk kommunestyre 28. august 2008 med heimel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5. 

Kunngjort 4. september 2008 kl. 14.55. 

I 

I forskrift 23. september 2004 nr. 1288 blir det gjort følgjande endring: 

§ 1 fjerde ledd skal lyde: 

Unnateke frå dette forbodet er bruk av båt med motor inntil 9,9 hk på: 

Grønvatn, Breidalsvatn, Kolbeinsvatn, Torsvatn, Aursjoen, Leirungsvatn, Raudalsvatn, Liavatn, Glittervatn, 

Lundadalsvatn, grunna sin avlange skapnad og ugunstige vindtilhøve og Langvatnet (Geiranger) på grunn av 

ugunstige vindtilhøve. Den delen av Skim som ligg i Skjåk kommune, men med unnatak av den delen av 

innsjøen som er omfatta av Risheimsøye naturreservat. 


29. aug. Nr. 978 2008 

II 

Prøveordning med ny organisering av polititjenesten, Hordaland 

Hjemmel: Fastsatt ved Regjeringens res. 29. august 2008 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 16. Fremja av Justis- 

og politidepartementet. Kunngjort 4. september 2008 kl. 14.55. 

Prøveordningen for grensereguleringer i Hordaland politidistrikt vedtas i samsvar med vedlagte forslag. 

Forslag til prøveordning 

Det foreslås å gjennomføre følgende grensereguleringer i Hordaland politidistrikt, med påfølgende endring av 

benevnelse av driftsenheter: 

Nordhordland lensmannsdistrikt som vil dekke politimessige og sivilrettslige gjøremål for Lindås, Meland, 

Austrheim, Fedje, Radøy og Modalen kommuner. 

Voss lensmannsdistrikt som vil dekke politimessige og sivilrettslige gjøremål for Voss, Vaksdal, Ulvik og Granvin 

kommuner. 

Gulen, Masfjorden og Solund lensmannsdistrikt som vil dekke politimessige og sivilrettslige gjøremål for Gulen, 

Masfjorden og Solund kommuner. 

Sotra, Askøy og Øygarden lensmannsdistrikt som vil dekke politimessige og sivilrettslige gjøremål for Askøy, 

Øygarden, Fjell og Sund kommuner. 

Hardanger lensmannsdistrikt som vil dekke politimessige og sivilrettslige gjøremål for Odda, Ullensvang, Eidfjord 

og Jondal kommuner. 

Fusa og Tysnes lensmannsdistrikt som vil dekke politimessige og sivilrettslige gjøremål for Fusa og Tysnes 

kommuner. 

Kvam og Samnanger lensmannsdistrikt som vil dekke politimessige og sivilrettslige gjøremål for Kvam og 

Samnanger kommuner. 

Bergen Vest politistasjonsdistrikt som vil omfatte tidligere Laksevåg politistasjon og Fyllingsdalen politistasjon. 

Sivile rettspleiegjøremål vil fortsatt ivaretas av Namsfogden i Bergen. 

Bergen Sør politistasjonsdistrikt som blir ny betegnelse på Fana politistasjonsdistrikt. 

Bergen Nord politistasjonsdistrikt som blir ny betegnelse på Arna og Åsane politistasjonsdistrikt.

3. sept. Nr. 980 2008 358 


3. sept. Nr. 979 2008 

Forskrift om stenging av fiskefelt ved fare for neddreping, innblanding m.m. i Vannfjorden, 

Finnmark 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet region Troms 3. september 2008 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 4 og 

forskrift 14. desember 2007 nr. 1686 om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2008 § 20. Kunngjort 4. september 2008 kl. 14.55. 

§ 1. Stenging av fiskefelt 

Det er fra og med 3. september 2008 kl. 1500, forbudt å fiske norsk vårgytende sild med not i Vannfjorden i 

Finnmark fylke. Stenging av Vannfjorden avgrenses av en rett linje mellom følgende posisjoner: 

1. 70° 59.70 N–25° 23.40 E 

2. 71° 00.90 N–25° 20.00 E 

§ 2. Straff 

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes i henhold 

til lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 53. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 


Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2008. 

3. sept. Nr. 980 2008 

Forskrift om utvida jakttid for hjort, Sauda og Suldal kommunar, Rogaland 

Hjemmel: Fastsett av Fylkesmannen i Rogaland 3. september 2008 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet, jf forskrift 1. februar 2007 nr. 

112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3. Kunngjort 4. september 

2008 kl. 14.55. 

§ 1. Den utvida jakttida for hjort er frå og med 16. november til og med 29. november i kommunane Sauda og 

Suldal. 

§ 2. Fylkesmannen kan dispensere frå reglane i denne forskrifta. 

§ 3. Brot på denne forskrifta er straffbart, jf. viltlova § 56. 

§ 4. Forskrifta gjeld for inneverande jaktår 2008 og fram til og med 31. mars 2010. 

§ 5. Fylkesmannen kan når som helst endre denne forskrifta dersom tilhøva i hjortebestanden tilseier det. 

§ 6. Tidspunkt for ikrafttreding av forskrifta er straks. 

_______________________________ 

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2008-årgangen 

År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 

2006 5 474 Forskrift nr. 1821 1 

2007 3 305 Forskrift nr. 1712 2


Avd I Lover og sentrale forskrifter 

Avd II Regionale og lokale forskrifter 

Utgiver: Justis- og politidepartementet 

Redaksjon: Stiftelsen Lovdata 

Returadresse: 

Lovdata 

Postboks 2016 Vika 

N-0125 Oslo 

Manuskripter for kunngjøring 

Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: 

Med E-post: ltavd1@lovdata.no for avdeling I 

ltavd2@lovdata.no for avdeling II 

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no). 

Med post: Norsk Lovtidend 

Postboks 2016, Vika 

0125 Oslo 

Bestilling av abonnement 

Med post: Samme adresse som over. 

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted. 

Norge Norden Verden 

Abonnement for 2008 koster Avd I kr 1140 kr 1700 kr 2360 

Avd. I og II kr 1430 kr 2470 kr 3480 

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no 

- også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. 

På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter. 

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer. 

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til: 

Lovdata 

Postboks 2016, Vika 

0125 Oslo 

Tlf. 23 11 83 00 

Fax 23 11 83 01 

E-post: lovtid@lovdata.no 

Lobo Media AS, Oslo. 09.2008. ISSN 0333-0761 (Trykt) 

ISSN 1503-8742 (Elektronisk) 

2008203

NORSK LOVTIDEND - Lovdata

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?