3 - Norsk entomologisk forening

entomologi.no

3 - Norsk entomologisk forening

'NORSK ENTOMOLOGISK

FORENING

vfl ae sln hovdoppgave I I fremme ddaWnologihke aiudium

i vlri Iond og dmne et blndeledd rneUOm &a fntemeaerte.

Gelmarl om oppbgelee i ?ornnlngea roa6as tU fonhannan.

Mcdlrmrkontlnganten sr lor tiden kr. goo pr. k. AUe med-

Irmm*r Sr Msskrlftd lfratls Ule~ndt. Tn lkke-medhmmer og

I bokhandolen aelgen llompletta bind br ep pde b d e $ etbr

kr. 8.00 pe 48 ulder. Enlrelthefter eelgea ikh.

PorhUarne, mm mlv er annrrarllg tor sine meddeldwr, m4

lmre tpacLtga manuekrlpter, ha~st 1 mwktnukrevaf shad.

Blyantnotrtsr rd lkke forekomma. TUfsyelwr eller mttalsor

1 kO- #om bslantor trykeimpkooben I uiorhaldamssolg

gnd, tll bll debtbrb forfmttsren.

Forfrtl*la mm bmhr tmmmede aprbk Iwr la en ap-ann

gjennom 1~1au&lpt& pli torhllnd. Redakafonen torbeholder

aeg dl & k uriom pB forCatterena bekdnlng, nAr

dmo firmer dd me. Ti1 ve~lednlny far &t?tWMn skl

broke0 blgm~Q1 tv: klfete typer med dcvbbelt ptrak under,

baivfete md w m mal prlkket llaja

belgrlinla W s~Nykk mtls

Det he- *Z lPebOlru .t de ved angtve

gratleks utbmda4n # artor benytter den inndellng I


UTGITT AV

NORSK ENTOMOLOGISK FORENING

MED STATSBIDRAG OG BIDRAG

AV NANSENFONDET

BIND VII

OSLO 1946

A. W .BR0GGERS BOKTRYKKERI A/S


Hette 1 og 2 kom ut i desember 1943

3 4 september 1946

6 desember 1946


Innhold.

Hemiptera.

Side

HOLGERSEN, HOLUER: Norske sikader (Hornoptera c;icadinc~i 111. De

norske arter av slekten Y'harnnotettix ZETT. . ................. 10;

- Om den del norske fulgorider. (Norske silrader, Hol~irqrerc!

cicadina, IV).. ............................................ 14:I

OSSIANNILSSON, FREY: A Correction to .The Hemiptera of the Tr01115(~

Museum* ................................................. 13.7

Neuropfera. Mecoptera. Trichoptera.

BREKKE, REIDAR: Norwegian Caddisflies (Trichoptera) .............. 1 5:

TJEDER, Bo: Catalogus Neuropterorum et Mecopterorum Norvegine $13

Coleopfera.

STRAND, ANDREAS: Die nordischen Arten der Gattung Hydnobius SCHN.

(Col.Liod) ................................................. 74

- Koleopterologiske bidrag I11 og IV. ......... .~. ........... 122, 1;s

- Kafer im Nest einer Sumpfohreule (Asio flarnmeus) ........... 79

- Seven New Species of Coleoptera from Norway ............... 168

- Some Remarks on the Genus Gyrophaena MANXH. and the Description

of a New Species G. Hanseni. (Col. Staph). ............... 173

- Zettersteds funn av norske Coleoptera ........................ 184

Lepidoptera.

KNABEN, NILS: Amphitrota suecica AURIV. (Lep. Noct.) fra Boverdalen

i Norge ................................................... 185

KVALHEIM, OLAV: Bidrag ti1 kunnskapen om Sterrhapallidatcl Sc HIFF.

(Lep.Georn.1 ............................................... P1

OPHEIM, MAGNE: Hvor godt er v&rt land undersokt med hrnsyn ti1

Macrolepidoptera ? I. Sor-Norge ............................. : 57

- Litt om Monima gracilis, F. 1 Norge. (Lep. AToc,t 1. ........... :-3

- Macrolepidoptera from the Mountains of Southern Sor\va:- 11 . . li 4

- Nye funn og finnesteder for Macrolepidoptera ............... 1!10

Diptera.

NAT\'~cT, LEIF R.: Notes on Culex alpinus L. ancl .4Edrz niqril~es Z~rr. '19

- Differential Characters of the Female drdea niyr~pes ZET~ ant1

A. nearcticus Dyar. (Llipt. Cul.) . ........................ 164


Fo rs kjellig.

NATVIG, LEIF R.: Entomologien ved Det kgl. Frederiks Universitet

I Tidsrommet 1813-1907 . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1

Lover for Norsk Entomologisk Forening.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203

Side

Arsmeldinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . 86, 139, 193

Bokann~eldelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .... ... . . . . . . . . . . . . . . 89, 137, 204

Kart over Norge ti1 bruk ved faunistiske oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148

Norske insektkasser .............................................. 189

Personalia.

JOHAN RYGGE. In memoriam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136

In memoriam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . 137

PER ABRAHAM ROMAN.

Coleoptera. side

Hydnobius hyperboreus

A. Strand, Norge.. . . . . . . . . . . 74

Hydnobius claviger A. Strand,

Norge ..... .............. 74

Clambus borealis A. Strand,

Norge .................... 168

Ptilium nanum A. Strand, Norge 168

Nybeskrivelser.

Acrotrichus nana A. Strand,

Norge. ................... 168

Oxy telus clavalus A. Strand,

Norm .................... 168

~hiloGhus astutoides A. Strand,

Norge .............. ..... 168 I

Side

Oxypoda Hansseni A. Strand,

Norge . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . 168

Trypodendron piceum A. Strand,

Norge . . . . . . . ... . . .. . . . . ... 168

Oyrophaena Hanseni A. Strand,

Norge ..................... 173

Lepidoptera.

Parnassius apollo, L. ssp. jotun.

ensis, Opheim, Norge . . . . . . . 114


Om en del norske fulgorider.

(Norske sikader, Hornoptera Cicadina, IV).

Av Holger Holgersen, Stavanger.

Det maberialse eom ligger ti1 grunn for dette arbeid, er som

for de tidigere oversikter (Nytt Magasin bd. 8411944, Bergens

Museum Arbok 194411946, Norsk Enit,. ndsrkrift M. VII, h.

3411945) samlhgene i Zoologisk Museum, Oslo, Bergens Museum,

Stavanger Museum, forfatkrens private samling, og oppgifiter i

litberaturen.

De sikadene som blir behandle6 denne gang, er for det mmte

smAdekter meld 1 art i hver; Megamelzzs har 2 og Criomorphus 5

norske arkr. AILle ltitilharer etter Haupt's inndding i Tierwelt

Mitteleuropas (Ed. IV, 3. Lief. 1935) familien Araeopidae (syn.

Delphacidae). Arter @om ikke tidligere er publisert, er kontrol-

lwt av meg, nlaen av dem ogsA av Rl. Bic. Frej Ossiamhon, Stook-

holm, som jeg om8 her ber motta 2nin beste takk. Fierents

navn er sat% ti1 i ( ), md anvendte Porkorklser: Kn - konservator

N. Knaben, W -avd. bktor H. Wafloe. Der inkt annet er an-

fsrt, er funnet gjort av forfatteren.

~egamelus mtula Germ. 1830.

De publiwrte norske funn inmkrenker seg tail HeFliesens to

ved Stavanger og Sanhies (se Holgwmn 1946), men arten er tatt

mange steder i strsket Oslo-Stavanger, ti1 dels i meget stort antall.

Mine ekmmplamr er tatt msst pA vAt bunn ved vannkant,

med siv og gress (Carex), noen pA fuktig eng. Av 88 dyr er 22

langvinget.

Tiden for vire funn er 23. juli-4. oktober.

M. noiula er utbredt over det meste av Eur'opa ti1 nord for

polamirkelen. Den forekommer ogsh i Nor&Amerilca og i

Kaukasus.

Nye funn: AK: Oslo (W); Hovednrya ('hmbs-Lyche); Nordmarka

(fIu&s); 0stensjnr (L. R. Natvig); Dr~bak (W); Nesset i Bunnefjarden. -

Be: Drammen (W); Ringerike (W); Y. Sandsvar. - VE: Hem. - TEi:

Vigdesji, Kviteseid. - VAy: Kri~tiansan~d (W); Dye i Kvinesdal; Hmgebosbad;

Saevik i Spind; Sutevik i Lista; Lyngdal; Gyland. - Ry: Vavle

i Klepp; Lassetj,ernet i Hetbnd.

11 - Nor~k Entomologisk Tidsskr. B. VII. - H. 5. 1916.


150 Holger Holgersen

Dehte later ttil i vaere en temmelig sjeldlen og visstnok nord-

lig art, men rmed enkelbbe funn sii langt e0r som i Alpene. Den

er funnet bare i Eumpa. Fra Wrige og DaTlmlark kjennes noen

fii spredte rfunn, og i Norge er arten tatt 'bare 2 ganger pA en og

wmme lokalitet. Den lever pi myrer og fuktige gresmarker

med Sphagnum.

Nye funn: AK: Drebak 25. juli 1898, 11. lnai 1899 (W).

Stenocranus minutus Fabr. 1794.

Siebb (1874 s. 40) nevner 3 lokalilteter for denne arkn, alle

nar Oslo, men ingen av dem er repsentert i sadingene i Zoologi&

Mumum. Derimot .fins det her 2 dyr tatt av Siebke i

Sandvika og pii Ulvsya; kanskje er de tatt etter 1874.

Aile vhe funn er gjort i Oslo og omegn, i tiden 28. mai-26.

sepltembes. Et av Munstens dyr er datt mw, men det sprs

om dette er hmkt.

I Shwrige e~ mimtus ifl. &siaannihn almcinndig i Skhe og

Sbckhdll~~.tmkten, ellers meget s@lden. Den er ikke dminnelig

i Danma~k. UtbreddmomrAdet omfatter Alpie, Nord- og Mellom-Europa,

og arten er o@ funnet i Silbir og Japan. Den lever

pii gmsrmnt&er.

Nye funn: AK: Neseya, Nesdalen og Snar~ya (Munster); Sandvika

w Ulveya (Sidhke); Fragnm (Kimr); Baa (Fritz Jensen og borf.) (Alt i

Oslo og omegn.)

*Arumpus pulchdlus Cunt. 1833.

&me apt, som er utbnedst over Nord- og Melilom-Eu~opa samt

Turkestan, er i Norge funnet bare ved Kristiansand, der Wdoe

har tatt 20 eksemplarer i tiden 21. julti-9. august, i 1929-1930.

Av de XI er 11 langvingete d d , 2 langvingete QL? og 7 kortvringek

W.

A. pulchdlus og den andre europiske arten crassicornis lever

begge @ Phragmites. Ogd den sisti3 er funnet i Skandinavia og

bar kunne forekomme i vArt land.

Nytt lfu11.n: VAy: Kristiansand (W).

*Eurysa lurida Fieb. 1866.

Under navnet Metropis (Atropis) laevffrons J. SaM'b. er denne

arten k&nt fra Tys~d, hterrike, Ungarn, Finnland og Nord-

Rumland. Den synes A vrere meget sjelden. W. Wagner har

hhet den pii Calanagrostis epigeios (i Pornern). I Sverige og

Damnmk er den hittil ilcke funnet.

Nytt f~m: AAy: Riser 14. juni 1903 (W).


Om en del norske fulgorider 151

Utbredels-Adet for arten er stort, idet &t omfabter Tyskland,

Nord- ag Mellom~Ru~nd, Skandinavia og Nod-Arnerika.

Forekomsten d Danrnark er usikker. Arten synes overalt A vaere

sjelden, og funnene er sparsome.

I Norge er den funnet i 6 eksemp~hrer pd 3 vidt atskilk steder,

nodl!igst pA w. 62O n. b. - Av mine dyr er d& en@ taCt i

furuskog med en del Vacc. myrfalus og gress i bunnen (FoUdal,

76Q mo. h.), nwn i Bpen Bjell-'bjsrkeakog pA solApen, terr gressvoll

med A2ch. alpizm, mose og lav (Masvatn, 970 m o. h.). Lett

kjennelig art, karakrterisert ved tydelige tu'barkler pB andkhet og

forryggen.

Ny0 funn: HEn: Folldals Verk. - TEi: Mesvatn. - HOy: Appeltun-

vatq Fane (Kn).

Criomorphus (Sfirom) bicurinatus H. 8. 1837 og

'uffinis Fim. 1866.

Dime to artene har i lang tid vmt Wand& sazamen, og utb~lsesomr&dene

er derfor enn& noe uklare. De lever i Nordog

Mellom-Ezlropa, bicarimfus -is fra Nord~Apf& og skal ogsA

vaere den av artene som gAr lengst mot nord.

Hannene er btke i skill0 ved' bygningen av genitaliene, mais

pEiliteKge skilleme~ker for hmnene ikke kjenntx. PA Wngerike,

ved ILissr og Rjukan es dunnet bare hunner. Dime lokalitetene

er derfor ikke tatt med under noen av adene rredmbr.

Cr. bicarinatus er tidligem pub[lisert som no& av SaMberg

(1880 s. 13, Ditropis), funnet her og der i Saltdalen i midten

av juli.

Nye funn: Cr. bicarinatus: 0s: Ojevik (W). - Be: Dwmmen (W).

Cr. affinis: 0s: Ringebu. - BB: Drammen (W, ex bicarinatzss). - TEi:

'ninnoset.

Maherialet bestAr av 14 affinis og 2 bicarinatus, alt hanner.

Hertil kommr 7 hunner fra Ringebu og Tinnoset, sannsynligvis

affinis, og 9 ur~ikre fra andre 1okruli.kte~r. Fm&tidd juli-august.

Mine funn er gjod i Bpen gmnshg med mye busker og lawtmr,

og meget rik bunnflora, Vaccinium, Trientalis, Majanthemum,

Oxdis o. a.

Criomorphus albomarginatus Curt. 1833.

De ferste mrske fvnn ble gjort av avdsde konsemator Helliesen,

som tok 2d d ved Fredsikstad 1 pA Hvaler, uvisst nAr,

men i hvert fall fsr 1914. De nye funn nedenfor er dyidit nevnt

av meg i forbind~ds~ med Heuiesens, i et t'idlligere ax%eid (1946).


152 Holger Holgersen

Utbrdelsewmr%det omfattter Nord- og Mellom-EXlropa og

Turkestan.

Mine dyr er tatt pA engstykker i Apen skog, Mandskog av

gran med bjsrk, osp og or, i rnidten av juli.

Nye fujnn: Be: Bingen, Modum. - TEi: Overland, Veshfjordrllalen.

Criomorphus borealis J. Sahl+b. 1871.

Under slektsnavnet Ditropis har J. Sahlberg (1880 s. 13) publi~rt

denw arten fra SalWen, der han fant den kortvingete form

i mengde 10. jdi.

23. juli 1943 tok gg pi Ringebu en 9, som etter Ossiannilssons

mening er en borealis: nAv denna grupp kan ege(nt2igen endmt

d' bestammas med aakerhet, men jag h ijvertygad om att min

ovanst Aan~de uppfattning ar ~iktig. Den grundar sig huvudsaklimn

pi ansiktets tvii mediana kiilar, vilka hw borealis g% ihop

nedtill, medan de aro i det nhmaste parallella hos albomrginatus

(ndrb?ll).~ - Sahlbrg (1871 6. 479) an@ aden som ikke sjelden

i juni-juli pi fuktige enger i Finnland, saerlig i den nordlige

dwlen, i bjsnkeregionen.

Det har rAdd en del miskrs2Aelser Mant forfaiterne ang%de

denne aden, som f. eka. av Oshanin regnes som synonym med

moesta &h. M o r er det vamkekig A si hvltke av litteraturoppgifkne

virkelig gjelder borealis. Den synes imidlestid i vsere en

nordlig. subarktisk art, som bsr ettersskers bide i Nord-Norge

og i de sar-mrske fjdltrakter.

Nytt Gunn: 0s:. Ringebu.

*Criomorphus pteridis ah. 1852.

Warlm's h n ved Rism er det eneste kjente i Nor*. Arten

er funnet meget sjelden i Danmark, men er dlem utb& over

store deler av Europa og Lille-Asia. Sm navnet antyder, lever

den p% srnebregne (einstape, Pteridium aquilinum). Den er utpreget

kjmsdimorf, med en 21/2 mm lang, svart eller brunsvart

han med lys thorax og lyet hde, mens hmm er 4 mm og overmiende

lys (gul), undmtiden med msrk hkkmpp.

Nytt funn: AAy: Rism 12. juni 1904 (W).

Dicranotropis hamata Boh. 1847.

Sidbke's (1874 s. 41) eloslemplarer fra Ostensje ex ikke 5 finne.

Utenom dett'e kjennw 2 pubilkerte norske funn, idet Zetterstedt

har funnet arten pA Nes i Vserdalen, og Soot-Ryen har tatt den

i Granvin (Ossiannilsson 1%8 og 1943).


Om en del norske fulgorider 153

Arten er ingen sjeldenhet i Ssr-Norge, selv om det ennA

mangler funn i store strdk, og den flins lo'fqte i antall. Den lever

pi mturlig og kunstiig eng, gjerm i skog og ikb for tsrt. Den

er ut'bred,t over Ewopa, Sib.ir, og er funnet logs% i Algerie. Hos

oss er den tatt i tliden 18. juni-11. august. Av m5ne 33 eksem-

plarer er bare 2 @ langvinget.

Nye faun: AK: Tsyen, Oslo. - 0s: Gjevik (W). - Be: Ringerike

(W); Dmmmani (W); Bingen i Modum. - TEi: Tinnoset; Overland og

Dal, Veskfjonddalen. - AAy: Kissr (W). - HOi: SkAnevik (W). - SFi:

Fosse, Leikanger (Kn); lTassbygda. Aurland (Kn); 43. hdal (Kn); Skjol-

den l(Kn).

Conomelus limbatus Ftarbr. 1794.

Siebke (1874 s. 41) har under slektsnavnet Liburnia publisert

2 if~lln av denne arten, ved Oslo og Halden. Ingen av Plans

ekeemiplarer er A finne.

De nye funn viser at: arten er forholdsvis alminnelig, i hvert

fa~U i kyststrskene i store deler av Ssr-Norge, der den flere steder

er tatt i stort antall. Mine ekse~nplarer er fanget ved Mving pii

fuktig gressmark, gjeme med SphQgnZzm, eller p% v&(t bunn ved

vannkant, med Juncus o. 1. Vhe bmn er gjort i tiden 27. juli-

6, oktober, de fleste i august.

C. limbatus er uvtrbredt over det meste av Europa, men er

mindre elminnelig i de nordlige str~k. Den er ogsA kjent fra

Algerie.

Nye funn: AK: Drsbak (W); Raa, V. Aker; Son. - TEy: Sannidal.

- AAy: Risar (W). - VAy: K~istimsand (W); Tarevatnet; Oye i

Kvinesdal; KvAs; S~vik i Spind; Sutevik i Lista; Lpgdal. - Ry: hstr%tt

i Hsyland; Lassetjernet i Hetland. - HOy: Stend, Fana (Tamlbfi-

Lyahe); Hagavik, 0s (S. Johnsen).

Eucommelus lepidus Boh. 1847.

I Svbrige skal: deme arten vsere ikke sjelden p% vAt grunn.

Jensen-Haarup angir som vertsplanter Scirpus og Juncus, og be-

trtikter arten som saerdeles sjelden i Danmark. Dm er utbredt

over Nord- og Mellom-Europa, og er funnet ogsA i Kaukasus,

Turkestan og Sibir.

I Xorge er Eu. lepidus funnet pfi 4 atskilte steder. Den ble

publisert som ny for faunaen av Ossiannilssan i 1943 (s. 15), funnet

ved Stavanger av konservator Hekliesen. Detb og de 3 nedenfor

nevnte funn er dvidt omtalt av meg i et tidligere arbeid (1946).

I en grunn og avstengt bvkt i Kjerrefjord filrk jeg ved h%ving

pi3 siv h%ven fdl av lepidus, ved siden av Macrmteles, Cicadula,

Limotettix o. a. Av ca. 100 oppbevarte etksemplarer er bare ,to


154 Holger Holgersen

langvingete. Warloe's 18 stk. fra Kristiansand er alle kortvinget,

men8 ham ene hun fra Ringerike er langvinget.

Tiden for vhre funn er 8. august-7. september.

lNye dunn: Be: Rlngerike (W). - VAg: Eristianm~d {W); Kjerre-

fjord, Lista.

Tabellarisk oversikf over ufbredelsen.

. y y ....

---..--..--

-...........

..............---... y .-.--

--.. y ......

.-. y - - -

...-- - - -

Summary.

Of 14 Norwegian fulgoroid species, all belonging to the family

Araeopidae (sensu Baupt 1936), 7 have been found in the eastern

and south-eastern districts ody, between Odo and Krhtiansand,

4 of them in only one single locality each. One mom species has

dso been found in the south-west, and further 3 in western Nor-

way too, one of these with a single capture as far north as in

Nord-Trsndelag. 2 species, Cr. bicarimtus and borealis, have been

taken in Saltdalen, about 67' N. lat., both of athem with captures

also in the south.

6 species, viz. Meg. venosus, Ameopus pulchellus, Eurysa -

lurida, Ach. alhsigmfa, Cr. affinis and pteridis, are new to the

Norwegian fauna.

Details as to the distribution max 'be extracted from the

tabular survey above (see also map p. 148, this volume).

,

-

a

_--

T-T.yG-s=-

zC

I

s l l &&h 1

I I T

h--

MWSQ WW44-OLUB P

Q C X l 0 ~ 3 ~ 4 3 # W r n Z Z

Megamelus notula. ................ + .. 0 + i

- venosus .................... +

Stenocranus minutus .............. +

Araeopus pulchellus..

Eurysa lurida ..................... -

Achorotile albosignata .............- n .-. i

Criomoqhus bfcarinatus.. ........... s e

i

- afflnis ........................ s a - i - .....-

- albomarginatus.. ........... + .-- a - i - - . - - - -

- borealis ...................... s ...-.. - - i

- pteridis.. ........................ - Y - - - - - -

Dicranotropis hamata.. ............ + . s e . i y ..

I

i i i -

Conomelua limbatus .............. + + ... - Y Y Y Y Y - - -

Euconomelus lepidus ..............-.. e .. - Y Y - - - .


Norwegian Caddisfles (Trichoptera). 155

Holgersen, Holger. 1946. Konservator Helliesen s sikadesamling. Stav-

anger Museums Brdhefte 1945. Stavanger.

Ossianmilsson, hej. 1938. Revision van Zetterstedts la~pplandischen Homo-

pteren. 1. C'imdina apuscula Ent. Lund.

- 1943. The HemipDera . . . . df bhe Tromse Musenm. Tromss Mus.

Arsh. 65, nr. 1. Tromse.

Sahliberg, John. 1871. Clfversigt aif Finlands oah den Slrandinsvi&a half-

ons Cimdariee. Notism S. F. F. F. Forh. Helsinki.

- 1880. Bidrag till dst Nordemfjeldslie Norges insektlauna. Vid.-

Sel6k. Forh. 1880. No. 8. Oslo.

Norwegian Caddisflies (Trichoptera).

By Refdar Brekke, Trondheim.

Amongst nor~vegian entomologists this group of insects has

been of littie interest com~pared with the interest which the group

has been assigned in our neighbouring countries.

The oldest aorwegian document referring to norwegian cad-

disflies is H. Strm'a "Description of norwegian iinsects" dated

1783. In this work Strsm mentions and descritbes 3 species of

caddisflies.

In "The n~ew magazine of natural science" for 1870 H. Siebke

writes about a journey made i'n 18439 and here mentions the dis-

covery of 6 species of caddisflies. In the same magazine for

1873 he reports a journey ma'de in 1870 and mentions the dis-

covery 'of 2 species of caddisflies both olf which were however

represented in the previous account of his travels.

In 1879 W. M. Schsyen published a list w%idh included 18

species of oaddisflies.

The entomologists of our neighbouring countries who have

shown special interest in our caddisflies are the swedish en'tomo-

logists J. W. Zetterstedt, H. J. D. Wallengren, K. H. Forsslund

and Bo Tjeder, the Sinnish entom~ologist J. A. Silfvenius (~Siltala)

and the danidh entomologist Esben Petersen.


156 Reidar Brekke

H. D. J. Wallengren's important wo?k "!Soand,inavian Neu-

roptera.11" contain,s a large number of norwegian ca,ddisflies and

it. is evident fr0.m this work that the norwegian entomologists

Sandberg, Sielbkbe and Sch'ayen have assisted him in the collection

o!f norwegian material.

The british entomologists Chapman, Eaton and Mort,on have

travelled in Norway and ooJlected some oadd'idlies. Their dis-

coveries are publishsed in the english professional' journals.

The material ,of noruTegian caddisfiies to be foun'd in Nor-

wegian museum,s is collected for Osllo Museum by K. Dahl, L. R.

Natvig, Embrik Strand, S. Snmme and A. Wollebaek, for Bergen

Museum by Knabmen and Tambs-Lych'e and for the Tromn Mu-

seum by Sparre Schneider and Soot-Ryen.

In addition to this material there is also an important private

ooll.ection collected by and belonging to Fritz Jensen, Stavanger,

and finaily my own cdLect.ion collected partly by members of the

Norwegian Angling Association and partly by myself.

This material has served as a foundation of the Ifollowing

publicati,ons:

Esben Petersen: I. Ritdra~g ti1 en .fortegnelse over ,arktisk Korges Xeuropter&auna.

Trams@ Museums lrshdte no. 25, 1908.

11. Bictrag ti1 en fortemelse over arktisk Nt~liges Neuropterfauna.

TBrome Museiums 8rs;haftft.e no 31 og 32, $910.

Karl Herman Forsslund: I. Zur Kenntnis dcr Trichopteren des niirdlichen

Norwegens. Tromse Museums irshefte vol. 52, no. 5, 1932.

- 11. Nya fynd .av Trichoptera i Norge. Norsk Eht:mlogi@k tidsskrift

IV 1935.

- 111. Fcurteignelse over Nor.ges virfluer. Oslo Sportsfiskeies dr-

'bk 1936.

Bo Tje~des: Some Neuroptera, Mecaptern ,and Triohoptera ,from ?;orway

(collected by Fritz Jensen). Entorn~log~i~k tidsskrilt, Uppsala.

1932.

Frita Jenssen: Bidrag ti1 Nmges Triuhopte~fauna. Norsk E~nto~n~logiil<

tidsskrift VI, 1936.

The most important and inclusive af these publications is

K. H. Forsslund's List of 1936. It does not include hiowever the

spread of .the various species found in Norway. I have therefore

made it my task to give a list over the norwegian caddisflies

known up tlo this date with information a,s t'o whlere they hare

been fround.

My list will certainly give no final satisfactory ba'sis of judge-

ment of the norwegian cad,disflies and their circulation. In Finn-

land and Sw:eden the number d known caddidlies has passed

200 an,d there is n.0 reason to believe that the number of species

in Norway should be lower. As a basis for oontinued study of

the group I lhave thought it possible that my list may he of some

interest at the present time.


Norwegian Caddisflies (Trichoptera) 157

The british entomologist Mc. Lachlan's ground work "A mo-

nographic nevision and synopsis 'of the Trichoptera of the

European fauna" is unfortunately not tmo be found in this countq-

and in spite of persevering attempts it has been impossible to

secure it from abroad. This didficulty has been relieved by the

kindness and always willing assistance which has been given me

by the swedish entomologists K. H. Forsslund and Bo Tjeder.

I thank them for their valuable assistance and I thank all who

have placed material at my disposition and thereby made mF

work possible.

Of the 141 species mentioned - 130 of them are represented

in the above mentioned norwegian collwtions. This material has

recently been decided and revised by K. H. Forsslund, Bo Tjeder

and the author.

Concerning the s~pecies which are not represented in the nor-

wegian collectiiom th? list is supported by the issued literature on

the subject, and further information is given in the foot notes.

According to Wallengren the following 5 species belong to

the norwegian Trichloptera fauna:

Holostomis phalznoides, L.

Mystacides nigra, L.

Limnophilus externus, Hag. (congener Mc. Lachl.).

Limnophilus bipunctatus, Curt.

Halesus interpunctatw, Zett.

Meanwhile before they are added to tJhe list, there ought to

be made new discoveries, with exact information as to where

they were made.


a::::: ...

g . . . . .

.

...

. .

..... ...

Y

2.

5

Z

3

0-AK

HE (s-n)

0 (s-n)

B (0-V)

VE

TE (y-i)

AA (y-i)

VA (y-i)

R (y-1)

HO (y-i)

SF (y-i)

MR (y-i)

ST (y-i)

NT (y-i)

Ns (y-i)

Nn (a-V)

TR (y-i)

P (v-i)

P (n--0)

3


Norwegian Caddisflies (Trichoptera) 159

Fiam-ll mat- cornodeam

a m m a aammnm

-H

CO

-llat-cornOdmm*ma

mmmmmd-+dddd*

# a , a I , n . I b I I I o n oo # + m e a + 8


~a $ s $ p g ~ ~ g s - 5 z

I I ~ I I I I ' Z F gzc9;p a a ? % 1-5

mrn ' - -

.

" n+u n n h4.n t. .I,,, , % 2 3 9. a

99 g

;,5ms-m=r

, ,g, g g ~ g r p 3 2:- -+u Ecsa ,

!$ 22.-=m a"""' ""3 pgg,

k.

=g$Ec?DZ., ""9~: S ; 2.g ~2 a

sDZ = sg z 2 g ~ 2 ~ BP.zrlf 2

a - h ~ :,

=' R %a&- +,

g :mgp,Eg8s 2 = z. . 0 62, p

8 aa-

IeZa:: r( p g ~ -. 2s

+u'

. . m%; : $ S*w-: : -.

' kt.%". . . = .. flTg.-: : - . . 232 2 -.

abm. . -. . .

W " . . SF: : : at.?: : : R .. . . 3m . .

R.

5 :: T:::: $ ZQ;;; -... o . . 2.z~:

a::.::::? zg? . . . . .

% t;.

CC ... . . 5; ?:

i:::::::. ..... . .

. . . . . . . . ...... . . . . . . . . t.: t.:

z:::::::: . . . . . . . . n 0. . 0. a.

. . . . . . . . .

.

.

.

.

. . . 5. 5.

2. o " " . ' . ' ' '

-.

J

mr3DC)CS~tirUt UrUrUrUrYrUr UrUr +I@ +

uq~wto-=aw~ -IDW+WN ro w m -a

-

km +

A

0-AK

I J m s J . rn 0s B

I I I I I I '1 E + 8

n o , , , , -5' n m +

I , , , , , , 8 4 , 8

, s , , , , 8 , 8 , 0

. , # E , , 0 0 8 8 .

'4. 8 8 8 0 , B

'4 +VV . . V...T

8'4 oy, 8 m + , o 9

8 -.I- I I , a , m 8

I. . . ,. I. . 8

V a 1VnY . . YV 8

0 0 I. C.

I I -.-,I I 0 0 0 ci. I.

, , , , , , I I. .

. .

0 + n 5'< 0 , m , I I

I..., .

. . . V . + .

, , , a , , 2 8

I I b I , , 0 8 .+

# +

J

HE (s-n)

R (0-v)

VE

TE (y-i)

AA (y-i)

VA (y-i)

R (y-i)

SF (y-i)

MR (y-i)

ST (y-i)

NT (y-i)

Nn (0-V)

F (n-0)

?


Norwegian Caddisflies (Trichoptera) 161


162 Reidar Brekke

-

' ., .

. .

: :.I? :

: ' U :

.L;= .

.fiu . .3- .

'u8 :

U S . .


Norwegian Caddisflies (Richoptera)

, , ." .3 . .- .- +' ,.- ' 0 , , I'd 8 ' "


Differential Characters of the female

AB'des nigripes (Zett.) and Am nearcficus

Dyar. (Dipf, Cutm)

By Leif R. Nateig.

Zoological Museum, Oslo, Norway.

Though an immense literature has grown up on the Palae-

arctic mosquitoes, there are still several problem unsolved even

concerning the systematics. The principal dharacter used in the

classification a£ the adult Culicidae has long 'been the male genital

orgam, but Edwards (1921) introduced generic distinctions which

are applicable to both sexes. As to the diferential characters of

the species, ho~wever, we have still often to rely on the male

terminalia and in many cases the distinctions of the females are

rather vague. Thjls is especially the matter in the genus Aedes,

with the exception of the communis-group, where Peus (1933) has,

with advantage, used the scaling on the pleurae for diffential pur-

pose. This character seems to be constant and renders it possible

to differentiate even closely related speciw.

Most northern apecies of Aedes are treated in the paper by

Peus, but the species nigripes Zett. and nearcticus Dyar are not

considered. Consulting the literature as to the descriptions of the

females of these species I could not find distinct characters, and

I have long been in doulbt as to the differentiation of the female

nigripes and nearcticus.

The original description of Aedes nigripes (Zett.) is found in

"Insecta Lapponica" (1840, p. 807). The diagnosis reads as fol-

low~: "6. C. nigripes: totus ater, nigro-pubescens, alis hyalinis;

abdominis segmentis basi in femina albo-fasciatus. d?." In the

description Zettemtedt further remarks: "Femina: nigra, obscure

griseo-pubescens, thoracis dorso vittis nigris et ferrugineis mixtis

vestito. Alae et halteres ut in d. Pedes toti nigri."

Aedes (OcNerotatus) nearcticus was described by Dyar (1919,

p. 32c) on specimens (from Bernard harbour, Northwest Terri-

tories, as follows: "Female. - Proboscis long; palpi one-fifth

the length of proboscis; slets long and abundant on head, thorax,

coxae, femora, and abdomen, black, becoming whitish in old speci-

mens. Mesonoturn with coarse, narrow, curved, dark bronzy

brown scales. Abdomen with broad basal segmental dull whitish

bands; venter wholly grey-scaled. Integument entirely black.


Aedes nigripes (Zett.) and A. nearcticus Dyar 1651

Wing-scales black, some white ones along the costa, sub-costal,

and first veins, rather numerous toward8 base. - The species is

allied to A. innuitus Dyar and Knab, of Greenland; but the male

genitalia differ in the shape of the harpes and the filaments of

the harpagones. Also allied to nigripes Zetterstedt from Lappland,

for a discuesion~ of which se Dyar and Knab, Ins. Ins. Mens.

V, 167, 1917."

As will be seen from the above, Dyar did not give any differential

characters of nearcticus and nigripes.

In his paper: "Mosquitoers of the United States", Dyar (1923)

distinguished the species nigripes and nearcticus in the key (p. 45)

as follows: "Thorax with long hairs, especially below", but he

did not differentiate the two species. In the description of A. alpinus

L. [= nigripes Zett.] he i. a. remarked (p. 84): "A rather

large black mosquito, with long hairy vestiture, especially conspicuous

on under side of thorax. . . Venter whitish scaled . . .",

and A. nearcticus he characterised as: "A medium-sized black

mosquito, much like alpinus rather smaller, the legs less white

speckled."

In his last monograph, Dyar (1928, p. 145) differentiates the

two species in the key as follows: "Somewhat larger, more hairy,

the mesonotum brown-scaled . . . alpinus Lin~eus;

somewhat smal-

ler, less hairy, the memnotum in the femalte slightly variegated

and sometimes with a pair of pale spots . . . nearcticus Dyar."

In the descriptions the most conspicuous differential character

given is the colouring of the sternites. For alpinus L. [= nigripes

Zett.] he (p. 182) says: "Venter grayish white-scaled" and for

neurcficus (p. 1%): "Veniter gray, the apices of the segments

more or less distinctly black-banded."

The last mentioned characters are also indicated by Matheson

(19291, who givea the measures for the female nearcticus: length

4.5 mm; wing 4 mm and for alpinus L. [= nigripes Zett.]: length

6.5 mm; wing 5 mm.

As to the synonym alpinus Linnaeue and nigripes Zetter-

stedt, I have recently (Natvig 1945) pointed out bhat alpinus L.

is described as a species with white ringed legs. It b therefore

not identical with Aedes nigripes (Zett.).

In 1927 I elaborated (Natvig 1928) a little collection d mos-

quitoes from the northcrmost Norway (Finnmark), in the Tropical

Institute at Hamburg, and in this material both species were re-

presented. At that time I differentiated the female nearcficus by

the somewhat broader scales at the vertex, the less hairy thorax

and by the more conspicuous white scaling at the base of the

wing-veins.

12 - Norsk Entomologisk Tidsskr. B VII - H 5 1916.


166 ' , - Leif R. Natuig

Since then I have received a very great material of mosquitoes

from Greenland, colleded by Danish and Norwegian expeditions.

The Danish material was placed at my disposal by the late Dr.

Kaj Henriksen. By an examination of these mosquitoes it proved

that both A. nigripes and A. nearcticus occur in Greenland. Later

on I received, by courtesy of prof. dr. N. A. Kemner, the type

specimens of Zettemtedt's Culex nigripes, deposited in the Zoological

Institute at Lund, Sweden. The types, one male and one

female, were well preserved, especially the female is a large specimen,

suiting well the description of A. nigripes, with the exception

of the colouring of the sternites, the apices of the segments

being dark-banded, as indicated by Dyar (1928) and Matheson

(1929) for nearcticus. As most distinctions given iu the literature

were rather variable in the material at hand, and as both

nigripes and nearctlcus were reprewnted in northern Norway as

well as in Greenland, I was still in doubt as .to the positive differentiation

of the females.

However, in 1945 I discovered, among some undetermined

Norwegian mosquitoes, one male and' four females of A. nerrrcticus,

from Fokstuen (On 37), a locality quite outside the range of

distribution of A. nigripes. Coinparing these females with supposed

nigripes 'from Finmark and Greenland, I found some diffemnces

in the scaling of the pleurae. In A. nigripes the scale

patch on the ventral mesepisternum (sternopleuron) reaches the

upper frontal border, whereas in nearcticus the scale patch on the

ventral mesepisternum did not reach the upper frontal border.

Differentiating the Fennoscandian females at hand' according to

these pleural characters, it also proved that the smaller, less hairy

specimens were nearcticus and the bigger ones nigripes. This is

in accordance with the results secured by Dyar (1928) and Matheson

(1929), who differentiated the species on other characters.

Before the war I received from prof. Matheson (Ithaca, N. Y.)

and Dr. C. R. Twinn (Ottawa) several North Am'erican mosquitoes

including A. nigripes and A. nearcticus, but unfortunately from

places where both species were abundant. As it would be of special

interest to control the pleural criterions, mentioned above, on a

greater material, I wrote Dr. Curran in September 1945 and asked

if he could furnish me with specimens of mrcticus from localities

outside the range of distribution of A. nigripes. As a result

of his inquiries I recently received from Dr. A. R. Brooks

(Ottawa) and prof. R. Matfieson Othaca, N. Y.) several specimens

of A. zzearcticus including some from Banff, Alberta. A comparison

of these sp~imen~s with the Norwegiax ones demonstrated

smaller differences, most probably individual variations only. As

to the pleural scaling, however, the American and the Norwegian


Aedes nigripes (Zett.) and A. nearcticus Dyar 167

specimens coincided. I therefore consider this criterion as the

most reliable for the differentiation of the two species nigripes

and nearcticus. A revision of the northern material on this base

will be published' in a monograph on the Fennoscandian mos-

quitoes, in preparation. Also a re-description of the type speci-

mens of A. nigripes (Zett.) will be published in near future.

Concluding these remarks I brinig my hearthy thanks to DT.

A. R. Brooks, Ottawa; Dr. C. H. Curran, New York; the late Dr.

Kaj Henriksen, Ksbenhavn; prof. Dr. N. A. Kemner, Lund; prof.

R. Matheson, Ithaca, N. Y., and Dr. C. R. Twinn,, Ottawa for their

kind help and assistance.

References.

Dyar, H. G. (1919): The mosquitos collected by the Canadian Arctic

Expedition, 191%-18. (Diptera, Culicidm.) (Rep. Can. Arct. Exp.

1913-18. 3, pt. C) Ottawa.

- 1(1923): The m~quitoes of the United States. (Proc. U. S. Nat.

Mus., 62) Washington.

- (19%): The mosquitoes 01 the Americas. Washhtgtcm.

Edwards, F. W. (1921): 9 revision af fie mosquitoes of the Pmlaearctic

region. (Bull. Ent. Res., 12, pt. 3) London.

Matheson, R. ~(1929): 9 handbook af the mosquitoes of Korth Ammica.

. London.

Natvig, L. R. (1928): Die norwegische Finmarks-Expedition. Culicidae.

(Norsk Ent. Tidsskr., 2, pt. 5) Oslo.

- (1945): Notes on Culex alpinus Linnaeus and Aedcs nzgrzpes (Zett.).

(Norsk Ent. Tidsskr., 7, pt. 314) Oslo.

Peus, F. (1933): Zur Kenntnis dcr Aedes-Arten des deutschen Falunenge-

bietes. (Dipt., Culicid.). Be Weibchen dm- Aedes communisGruppe.

(Konowia, 12, pt. 112) Wien.

Zettmstedt, J@h. W. (1f340): Insecta Lapponica. (Lipsiae, Sumtihs Leo-

poldi Voss.)


Seven New Species of Coleoptera from

Norway.

By Andreas Strand, Oslo.

Clambus borealis n. ap. Resembles minutus Sturm and punc-

fulum Beck in having the surface very smooth and glabrous with

hardly visible pubescence, but differing from both by having a

fine shagreen on the elytra anrd the thorax, the shagreen of the

thorax being very obsolete. From minutus moreover it is par-

ticularly distinguished by the very short and fine pubescence on

the abdomen, and from punctulum by its larger size and more

elongate aad less convex shape.

L.: 1.0-1.2 mm.

The aedeagus of borealis and punctulum is shown in fig. 1

and 2. I have not been able to examine the aedeagus of mimtus.

D. Sharp and F. Muir (The comparativ.e anatomy of the male

genital tube in Cdeoptera, p. 505, pl. L, fig. 54) dwcribe it, how-

ever, as follows: "Median lobe a thinl, partly 'flattened, tube, with

the dorsal distal part drawn out into a curved process hooked at

the tip, the ventral distal part into a semi-memibranous tongue.

The lateral lobes are amalgamat4ed for two-thirds of their length

and form a broad shallow plate with the distal third forming un-

equal poinlts, bearing a couple of stout spines . . ."

All the Norwegian specimens of "minutus" which I have seen,

belong to borealis, except one, which I captured in TRy 27: Moen

in MBlselv 8th Juae 1938, and which is the true minutus.

,4ccording to a note in) Notulae Entomologicae, 15, p. 117,

dr. Harald Lindberg has treated the "minufus" question in Fin-

land. The true minutus he found only from one locality (Kuopio),

all the rest of the examined specimens he considers to be punc-

fulum.

There seems to be no doubt that Lindberg's punctulum is the

same as my borealis. My interpretation of punctulum is based

partly on three foreign specimens in my collection, one of which

has been captured in Nice by St.-Claire Deville. These speci-

mens are at once readily distinguished from minufus and boreulis

by their mincute size (0.8 mm), a character which generally has

been pointed out as peculiar to punctulum.


Seven New Species of Coleoptera from Norway 169

1. Aedeagus of Clambus borealis A. Strand.

2. - Clambus pzrnctulum Beck.

3. Spermathem and thorax of Acrotrichis nana A. Strand.

4. Aedeolgus of Philonthus (Gabrius) ashtoides A. Strand.

5. - Philmthus (Gabrius) astutus Er.

6. - Trgpodendron piceum A. Strand.

7. - Trypodendron lineaturn 01.

Specimens of borealis have been examined from the following

Norwegian localities:

0 12: Halden (Hanssen); AK 11: Asker (Hanssen, Strand),

Hvalstad (Strand), 12: Engerva tn (Strand), Snareya (Strand), 13:

V. Aker (Hanssen), Blindern !(Strand), Gawtad (Strand), Ullern

(Strand), Rea (Strand),, Bygw (Strand), 14: Oslo (Munster);

HEs 3: Kongsvinger (Hanssen); 0s 15: Biri (Mulnster); Be 15:

Kongsberg (Munster); Ry 39: Skjold (Strand); Nsi 33: Mo i Rana

(Strand).


170 Andreas Strand

Ptilium m um n. sp. Elongate, very small, narrow and slen-

der, somewhat flattened, rather shining, very finely sculptured,

clothed with greyish pubescense, fuscous with apex of elytra

lighter, antennae and legs yellow. Head slightly narrower than

thorax, eyw large, prominent, antennae with club slightly thick-

ened, thorax with a transverse depression, sides rounded in front

and contracted behind, broadest a little before middle with a strong

central channel and a very indistinct depression on each side,

diverging in front, elytra not much broader than thorax, rather

parallel-sided, tibiae strongly dilated at apex.

L.: 0.475 nun.

Of this extremely minute and slender species, which is hardly

visible with the naked eye, I have taken a specimen from hen's

droppings at AK11: Brmnnrya, not. far from Oslo, on the 19th

June 1944.

Acrotrichis nana n. sp. Elongate, rather convex, head some-

what shining, antennae pitchy, thorax sh'ort, transverse an'd

slightly dilated, with sparse and rather obsolete tubercles, intier-

spaces reticulate, somewhat shining, posterior angles depressed

and slightly produced, elytra moderately asperate.

9: Spermatheca as shown in fig. 3.

L.: 0.6 mm.

One specimen from hen's droppings in company with Ptilium

nanum A. Strand at AK11: Brnrnn~ya, not far from Oslo, on the

19th June 1944.

This minute species is of the same size as Chevrolati, but

is easily distingqished being darker, less shining, less para'llel and

less depressed, the sides of the thorax are somewhat more dilated,

its posterior angles less produced and distinctly depressed, the

elytra are more asperate and less shining.

As is well known there is much confusion in this difficult

group, and it might seem rather daring to describe a new species

on a single specimen. As it seems to be impossible to clear up

the many doubtful cases, I am of the opinion that the nomen-

clature should be worked out on the basis of an examination of

the genitalia, particularly of the females. A start has been made

by Rosskothen (Zur Kenntnis der deutschen Acrotrichis-Arten.

En8. Bl., 30, 1934, p. 113) and Renkonen (Uber die finnischen

Arten der Gattung Acrotrichis Motrsch. -- Ann. Entom. Fenn., 5,

1939, p. 177).

The spermatheca of Chevrolati is unknown to me, but as will

be seen from the description of the new species, there is no pos-

sibilitly for mixing up these two species.


Seven New Species of Coleoptera from Norway 171

Oxytdus clavatus n. sp. Allied to tetrauzrimtus Block, but

easily distinguished by being somewhat larger with antennae

much more thickened towards apex, joint 1 somewhat4 less dilated

in front, anterior tibiae excavated at apex, abdomen somewhat

less shining and male with seventh ventral segment deeply and

broadly emarginate. From the allied species having the anterior

tibiae excavated, the male is distinguished by its simple sixth

ventral segment. The head of the only known specimen, a male,

k very large, and the thorax is very broad and strongly nar-

rowed behind.

L.: 2.2 mm.

Taken at AK 11: Bmnnqa on tbe 29th August 1936 in de-

caying fungi.

Professor Scheerpe1t.z has sen the specimen and1 shares the

opinion that it belongs to a new species.

Philonthus (Orius) astutoides n. sp. In Nyt Mag. f. Naturv.,

41, p. 251, Munster has published Philonthus astutus Er. from

two localities in the vicinity of Oslo and recently I have taken

some specimens on the wing at AK 13: ZEsa just autside of Oslo.

Astutus is a more suuthern species from Central and Eastern

Europe and Asia. flow far it has been found northwards in Germ-

any I am not able to trace, at all events it has been taken in

Harz. Everts ~(Coleoptera Neerlandica) gives some localities in

the Netherlands and in Belgium and Fowler (The Coleoptera of

the British Islands) mentions it a6 very rare in the British Isles

(one specimen from Ireland and one or two from1 'Sandgate). From

Denmark, Sweden and Finland it has notl been recorded.

Everts 0. c.) and Roubal (Catalogue of the Coleoptera of

Slovakia and East Carpathia) point out that astutus is found in

mountain districts.

As the Norwegian localities are rather isolated, it was of

importance to make wre that the determination was correct,

The aedeagus of astutus has been drawn by Gridelli (Secondo

contributo alla conoscenza delle specie paleartiche del genere Phi-

Ionthus Steph.) and by Wiisthoff (Natuurh. Maandblad, 23, p. 61).

My figure has been made from a specimen taken in Voslau,

Austria.

The aedeagus of the two Norwegian d d which were dis-

sected, appeared to be rather distinct, as will be seen from fig. 4

and 5. The tip of the penis is broader and blunter, also in side

view, the parameres are broader and the semi-circular incision

in the apical part is deeper and more distinct.

Apart from the aedeague it1 has not been possible to trace

characters enabling a dktincct separation of the Norwegian speci-


\

172 Andreas Strand

mens from astutus. However, as the difference in the aedeagus

seems to be constant, I have found it1 appropriate to give the

Norwegian form a nama

Oxypoda (Podoxya) Hansseni n. sp. Allied to Skalitzkyi

Bernh. in having the third joint of the antennae shorter than the

second, EL10 joints st,~ongly transverse, penultimate joint of the

maxillary palpi not elongate, thorax 1l,lz times as broad as long,

not sinuate at base, first joint of the posterior tami scarcely longer

than the two following joints, hind body plainly narrowed towards

apex, but differing from it in being much smaller, pubescence

decumbent, head and thorax much finer punctured, shining, antennae

less thickened, thorax with longitudinzil' depression absent

or very obsolete, elytra longer, hind body somewhat1 more

sparingly and much more coarsely punctured, male with ventral

plate of seventh segment of hind body prolonged intco a somewhat

obtuse angle.

L.: 1.c2.0 mm.

The new species, which I dedicate to my friend Mr. H. K.

Hanssen, is knmown from the f,ollowing Norwegian localities:

AK 11: Asker (H. K. Hanssen), 13: Ullern (Strand), Rsa

(Strand); On37: Kirkestuen (Strand), Vhlisjs (Strand).

It has been taken in the months from February to October

(except May and September)$ in the early spring in dead leaves

and pine-needles, later under bark of firs and on the wing.

I'rypodendron piceum n. sp. In trunks of Picea excelsa I

have taken in April, May and October at AK 13: Rsa, in the im-

mediate vicinity of Oslo, a Trypodendron which seems to be new.

It was partly taken together with lineatum Ol., which it resembles

much in form and structure, only being a little larger, with sides

of thorax slightly more rounded, elytra somewhati longer and

somewhat more distinctly striated and forehead of male more

deeply excavated. In colour it is quite different, being much

darker, thorax black, generally with an obsolete brownish patch

at middle of base, elytra more brownish with thc? longitudinal

dark bands less pronounced, middle band very obsolete, reduced

or absent, femora black, tibiae brown, tarsi lighter.

The aedeagus (treated with oil of cloves) of piceum and line-

atum is shown in fig. 6 and 7. In side view the penis of piceum

is considerably broader than the organ of lineatum.


Some Remarks on the Genus Gyrophaena

Mannh. (Col. Staph.) and the Description

of a New Species, Gyrophaena

Hanseni n. sp.

By Andreas Strand. Oslo.

In his paper on the genus Gyrophaena (Beitrag zur Kenntnis

der europaischen Arten der Oattung Gyrophaena - Decheniana,

95, 1937) Wiisthoff mentions that according to his opinion my

Williamsi (Die nordischen Gyrophaena Mantnh. (Col. Staph.), mit

Beschreibung von zwei neuen Arten - Norsk ent. tidsskr., 3,

1935) is the same as fasciafa Marsh., while he does not consider

my fasciata as distinct from Munsteri.

Blair (A Note on the Stephensian Species of Gyrophaena -

Ent. Month. Mag., 74, 1938, p. 83) has examined the type of

fascilrta and found it to be laevipennis Kr. As congrua Er. is

the oldest of the names considered synonymous with fasciata auct.,

it must replace the latter name. There has been much confusion

regarding this species, and it is hardly possible to solve the

matter finally without an examination of the type. According to

Wiisthoff he has not been able to procure the type of congrua,

nor have I. Until an examination of the type might confirm the

view of Wiisthoff, I do not find sufficient reason for accepting it.

It is the merit of Wiisthoff to have made extensive examin-

ations and veery wccessf,ul drawings of the genitalia in various

groups of Staphylinidae. As a result of these examinations he

has pointed out (1. c., p. 4) that when the genitalia of various

forms are in principle uniform ("grundsatzlich gleich"), small

differences should not be considered as sufficient for creating

new species. "Grundsiitzlich gleich" is an elastic term, which

Wiisthoff seem to have interpreted capaciously judging for in-

stance from the drawings in his work on Gyrophaena. In con-

trast tlo his view there seems to be good reason for considering

fig. 10 and 13, 26 and 28, 30 and 32 as well as 36 and 37 as be-

longing to different species.

I was surprised to see that Wiisthoff declares my fasciata

to be indentical with Munsteri. These two forms are so readily

distinguished also by external characters, that it seems well

founded to mnsider them as separate species.

From my friend Victor Hansen, judge in the supreme court

in Capenhagen, I recently received for examination 4 specimem


1'54 A ndreas Strand

Fig. 1. Fig. 2.

Genital organ and 8th dorsal abdominal plate of 6.

1. Gyrophaeno Hanseni A. Stmnd.

2. Gyrophaena congrua Er.

(2 d d, 2 99) of a Gyrophaem, which he had taken in fungi in

Jsgemborg Dyrehave near Copenhagen the 21st September 1M.

Thew specimens are very closely related to congrua, bzlt we both

consider them as belonging to a new species, which I name Gyro-

phaem Hameni.

In the female we have found no character enabling a sure

distinction from cungrua. The .male has the two outer teeth of

the 8th dorsal abdominal plate more slender, longer and incurvate.

AB a monstrosity one of the specimens has the two inner teeth

fused into one single tooth.

As Wiisthoff terms it, the genital 'organ is ngrundsatzlich

gleichu in the two species, but still there are some differences

as shown in the figure.

My experience in this genus has been that even minor dif-

ferences in the genital organ show a remarkable oonstancy, and '

should be regarded as specific characters. I believe this will turn

out to be right also in the present case.

besides the four specimens mentimed above I have in my

collectim a foreign specimen labelled "Mauglisa (the position of

which I have not been able to trace) which belongs to th~e same

species.

I have dedicated ,this new species to my friend Victor Hansen,

who is well known for his masterly and inspiring works on Danish

beetles, and to whom I owe a great debt of gratitu'd'e.


Koleopterologiske bidrag IV.

Av Andreas Strand, Oslo.

Artene stir i samme rekkefslge som i den n,ordkke koleopter-

katalog. Arter som er nye for landet er merket *.

Forkortelser for navn p% samlere:

AS = A. Strand

Co = R. Collett

El = E. Ellingsen

Em = L. Esmark

ES = E. Strand

FA = F. Aarstad

Hbo = Holmboe

He = T. Helliesen

HK = H. Knutsen

HL = H. Levenskiold

Hs = H. K. Hanssen

Ly -- B. Lysholm

Me = 0. Meidell

Mu = T. Munster

Na = L. R. Natvig

Sie = H. Siebke

Sp = H. J. Sparre Schneider

SR = T. Soot-Ryen

Su = E. Sundt

Sy = W. M. Scheyen

UI = A. C. Ullmann

Wa = H. Warloe

Wo = A. Wollebrek

Hydropoms afflatus Scholz. Falkenstrsm (Ent. Tidskr., 62,

91) nevner at afflatus, som er beskrevet som var. ti1 elongatulus

Sturm, er en god art, som er funnet i de nordligstle deler av Norge,

Sverige og Finnland. De norske Punn er: HEn 27: Krokhaug (Mu)

0s 19: Etnedal (Mu) Fi 9: Jotkajavrre (AS, Mu).

*Agabus setulosus J. 8ahlb. Av denne lett kjmnelige art,

som i nabolandene bare er tatt i EnareomrBdet i Finnland, har

Wes~l tatt flere eks. ved F0 23: Svanvik 8. aug. 1901.

Colymbetes fuscus I;. Arten er oppfmt i Siebkes Enumeratio

fra AK 14: Oslo, Be 3: Drammen og On 37: Toftemoen, i Schyens

tillegg ti1 Enumeratio fra AK 13: Aker og 0s: Odal, av storm fra

STy 9: Hitra og av E. Strand Fra 0 6: Fredrikstad. I N. E. T., 3,

271, nevner Munster at arten mi gi ut av faunaen, da det ikke

er kjent noe nomk eks. Han nevner ikke eks. fra Fredrikstad,

men de st5r i samlingen p% Zool. mus., Oslo og er fuscus. Det

samme er tilfelle med ett av Scheyem eks. fra Odal.

'Gyrinus distinctus AubC. Denne art, som i nabolan,dene er

tatt i Danmark (Jylland), Sverige (Skine, Smiland, Dalarna) og


176 Andreas Strand

Finnland (serligste del) har Fritz Jensen tatt pA Ry 12: Reve,

24. april.

Gyrinus substriatus 8teph. Brinck har undersekt norsk materiale

bestemt som mtcrtor L. og funnet at den eneste sik~e lokalitet

for denne art er 0 12: Halden, reolten er substriatus.

'Sphaeridium lunatuuz F. Av denne art, sorn ~nnsynligvis

bar en videre utbredelse hos oss, men er blitt omrsett, er flg.

funn kjen~te: AK 8: Drebak (Wa) 11: Hvalstad (AS). Prof. G. H.

Dieke, Baltimore, som under et besek i Norge samlet biller pii

flere steder, opplyser i brev at han har tatt en del eks. av arten,

men nzrmere lokalitet'er er ikke oppgitt.

'Cymbiodyta marginella F. Denne art, som i nabolandene er

tatt i Danmark, i Sverigie nord ti1 Varmlanid og i den serligste

del av Finnland, har Fritz Jensen tatt pA Ry 12: Reve.

Ptomphagus medius Rey. Ti1 denne art hmer de eks. som

hos oss er gitt under navn av ruthenus Reitt.

Colon angulare Er. Denne art, sorn Hdliwen har publisert

sorn ny for landet etter et eks. tatt ved AK 14: Oslo, men sam

Munster ikke har i sin upubliserte fortegnelse, og som heller ikke

er tatt med i den nordiske koleopterkatalog, har jeg tatt flygende

pA AK 11: Brenneya i 4 eks. 19. juni og 2. aug.

*Colon culamtum Er. Denne overalt sjeldne art, sorn i nabolandene

bare er kjent f ~ Sverige a (Gotland, Narke, Halsingland),

har jeg tatt i 1 eks. flygende over en sagflishaug ved AK 13: Rea

25. aug.

Liodes litura Steph. Ved AK 13: Bogstadvatn tok jeg 15. aug.

et eks. flygen~de i granskog, Arten er hos oss tidligere hare tatt

i et eks. i Nnv 61: Erihtadfjmd i Lsrlingen (Mu).

*Ptenidium interniedium Wank. Tatt i fllere eks. flygende

ved AK 13: Bogstadvatn (AS).

Acrotrichis fmtercula Mannh. I K. E. T., 6, 26, er nevnt at

jeg har sett fmtercula lfra en del norske lokaliteter, men at det

ti1 dels er vanskelig A skille den sikkert fra fascicularis. De eks.

jeg mA regne som fratercula, er fra flg. steam:

AK 11: Neslry (M


Koleopterologiske bidrag IV 177

'Medon apiocrlis Kr. Noen eks. har jeg tatt flygende i granskog

og over en sagflishaug i juli og aug. ved AK 13: Rara.

Mycetoporus altaicus Luze. 17. okt. tok jeg ved sikting av

en tue skivesopp pi en granstubb naer AK 13: Rara et eks. (9) av

en Mycetopo~~us sorn jeg mente matte vaere ny, og som Scheerpeltz

likes5 holder for en ny art naer debilis Makl. og Mulmti

Gglb. Imidlertid er det mulig at det kan -&eie seg om en form

av altaicus. Fra denne skiller den1 seg farrst og ffremst ved at 7.

tengit har hirsam, dessuten er den noe stsrre med lengre dekkvinger

og noe tettere mikroskiulptur pA brystskjoldet. Hellen

(Not. Ent., 5, 33 o. flg.) nevner at i Finnlanld er fomten altaicus

ogsi forticornis Fauv. og aequalis Tham. tatt bAde i kort- og

langvinget form pa samme sted, og at denne karakter ikke kan

tillegges den taksonomiske betydning som Luze gir den i sin monograrfi.

Av de nevnte arter har ogsi jeg tatt aequalis med og uten

h%rsam pi 7. tergit pi samme sted. Hos oss er altaicus tidligere

bare tatt i den nordligste del av landet.

Bolitobius fzigidus Rey. I Ann. Soc. Lin. Lyon, 29, 48,

har Rey flg. fotn~ote. nM. Revelihre m'a communiqu6 un exemplaire

de Norv@e, de la taille, de la forme et de la wulenr du

pygmceus, mais se rapprochant du trimtatus, var. discophorus,

par son protho~ax tres finement reJbord6 ii sa base, avec les penultiBmes

articles des antennes moins longs que chez ce dernier et

moins courts que chez pygmceus, et lal s6rie intra-hum6rale des

clytres un peu plus ponctu6e (44) que dans celui-ci. Bol. frigidus

R. - Long. 0.0035..

Alt det norske materiale jeg har sett av thoracicus F. (pygmaeus

F), har kantet bakrand ph brystskjoldet. Det samme har

det danske makriale Victor Hansen har underwkt. Derimot har

jeg en del mellomeuropiske eks. som har ukaatet bakrand, men

som ellers ikke synes A skille seg fra thoracicus. Victor Hansen

har velvilligst undemskt et eks. av pygmaeus i Fabricius's aamling,

cg det har kantet bakrand. Det er delrffor rimelig h regne

formen rned kantet rand sorn thoracicus inntil det m5tte foreligge

noe annet og sikrere A bygge pi.

+Tachinus humeralis Grav. I den nordiske koleopterkatalog

stir denne art oppfarrt fra krets a i Norge. Den har tidligere vaert

forveksle: med proximus Kr., men i Munsters notater i det eks.

av Siebkes Enumeratio mm han fsrte alle oppgaver om norske

funn i, er det blitt sthende igjen et funn fra Oslo (iSp), som han

har kontrollert. I N. E. T., 1, 91-92, nevner han imidlertid at

den ikke er sikkert kjent hos oss. Da det heller ikke er noe eks.

pA Zool. mus., Oslo, bsr den strykes so~m norsk. Den er heller

ikke kjent fra de andre nordiske land.


178 Andreas Strand

Diglotta submarim Frm. Det nmske Diglotfa-materiale har

tidligere vaert fsrt 'ti1 mersa Halid. Mumter (N. E. T., 1, 162) var

i tvil om det virklelig var denne art, eller om det kanskje kunne

vsere submarim, men av mange1 ph sammenlikningmateriale lot

han spersmAlet sti Bpent. Scheerpeltz har blekreftet at det er

su bmarina.

Oligola apicata Er. 1 eks. flygende ved AK 13: Rsa (AS)

2. juli. Tidligere norske funn: Ry 21: 'Stavanger (He) og Fi 9:

Aronnes (Nu).

*Cyphea latiuscula Sjsb. Av denne raritet, som tidligere er

tatt i Halsingland i Sverige og i tre omrider i S.-IFinnland, fant

jeg 5. nov. et eks. under bark p% en tsrrgran i AK 13: ULlern-

%sen. Senere lhar jeg tatt den flere ganger pB tsrrgran ved AK 13:

Raa, en gang i ca. 50 eks., mest om hssten, men ogsi s% tidlig

s m 3. mai. Dyrene fantes nede ved roten og ble tatt ved A

flekke barken over siktet.

Gnypeta Sellmani Brund. Tatt flere steder nordpi, men OM:

HEs 3: Kongsvinger {(Hs) On 28: Bergset seter (Mu) Be 13: Fiskum

(Mu).

AiIrefa deformis Kr. Var has oss tidligere bare kjent i 1 eks.

fra HEs 3: Kongsvinger (A@, publisert som complana Mannh.,

men jeg har senere tatt en del eks. (99) flygende over en sagflishaug

ved AK 13: Rsa i aug. Brundin har gjort nsermere greie

for arten i sin prektige monografi over underslekten Hygroecie

i Ann. Nat. Mus. Wien, 53, 275.

*Athefa Strandim Brundin i. 1. On28: Bergset seter (Miu)

B0 15: Kongsberg (Mu) TRi 27: Rundhaug (Na, AS).

Atheta lapponica J. Sahslb. On32: 0th (Mu) 33: Vig% (Mu).

*Athefa gseudopicipennis Rrundin i. 1. TRI 28: Framnes (AS)

Fn 12: Lakselv (AS).

*Athela puncticollis Benick. AK 13: Rsa (AS, 1 flygende eks.)

BB 14: Lyngdal (Mu).

Atheta muscorum Bris. Har hos oss tidligere vaert blarrdet

sammen med parvula Mannlh. (parua Sahlb.), men skiller seg tydelig

fra den M. a. ved at midtfuren pi brystskjoldet mangler og

ved vesentlig kortere setae pi mellom- og baktibiene. Jeg har

sett eks. fra 0 3: Engelsvika (Mu) AK 11: Brsnnsya (A'S) 12: Snarsya

(AS) 13: Ullern (AS) On: Jotunfjellene (Mu).

*Aleuomia gracilenta Er. 2 eks. flygende ved A . 13: Rsa

(AS).

*Zlyohates subopacus Palm. Bortsett fra et eks. av niyricollis

Payk. fra 0s 23: 06tre Gausdal (El) er det norske Zlyobates-materiale

jeg har set t, subopacus.

*Penfanofa Meuseli Bernh. Av denne raritet, som er kjent

fra Irkutsk og Amur og et par steder i M.4verig.e cg S.-Finnland,

tok jeg 25. mai et eks. ph en vindusrute pi AK 13: Rsa.


Koleopterologiske bidrag IV 179

*Oxypda recondita Kr. AK 9: Oppegh~d (AS, 2 eks. i hul

eik i mai) AK 13: ma (AS, 3 eks. i eik 19. j~uni og 18. aug.).

*Oxy@a Sjnbergi Bernh. I N. E. T., 2, 168, oppga Munster

rugicolIis Kr. som norsk etter et eks. som han tok hos Formica

exsecta pA AK 10: Nesodden. Et svensk eks. sorn falt belt sammen

med det norske, fikk ban av Sjeberg. Bernhauer fikk ogsi et

eks. av Sjebevg og beskrev det sorn Sjnbergi i Ent. Tidskr., 48, .

167-68, men Munster mener det mB vaere rugicdlis. Det er

neppe tvil om at M'unster tar feil her, og rugicdlis mB derfor

strykes soun norsk.

TAleochara crassicornis Boisd. Munsters oppgave i N..E. T.,

1, 121, om at denne art er tatt. hos oss, bero~ pi feilbestemmelse.

Den er heller ilike kjent fra det andre nordiske land.

*Euplectus bohemicus Mach. AK 13: Ma (AS, et eh. flygende

i granskog 2. juni) MRi: Romsdal (Mu, i juni).

Euplectus decipiem Raffr. Denne art, scan ha^ vaert publisert

fra Norge dels sorn Duponti og dels sorn bescidicus, og som ogs5

har vaert blandet sammen med Tomlini, har jeg sett fra flg. n~omke

steder:

03: lhgelsvika (Mu) 13: Hdffsred (MIu) AK8: Drebak (Wa) 10: Nes-

odden (Mu) 11: Hvalatad (AS) 13: Ullerdsen (AS) Rsa (AS) Be 1: Tofte

(Mlu) TEy 3: Skien (Uu) AAy 8: Nes jernverk (Mu) Nn.v 62: Melrbu (Mu)

TRi 28: Framnes (Ly).

Den er bl. a. tatt under bark pA felt gran, ved sikrting ved

roten av en lind og flygende.

*Euplectus Tomlini Joy. Eks. sorn passer bra pi denne art,

sorn tidligere ikke er oppfert fra 'de nordiske land, ha^ jeg sett

fra blg. norske steder:

AK 13: Ullernlsen~ ((AS) Nsi 25: Julllkerdalsurla (Sp) TRi 27: MBlselv

(Ly, Mu) Rundhau~g (AS) 28: Bjerkeng I(*) Fe 23: Storfoss (Mu) Vaggeteul

(Mu).

Den er tatt p% bjerkesopp og i hult tre. Den stir nae~ Karsteni

Reich., men er adskillig grovere punktert og er betyddig

stsrre.

TBatrisodes adnexus Hampe. Palm (Ent. Tidskr., 63, 18)

nevner at Batrisodes uenustus Reiahb. varierer meget, og mange

39 har mer eller mindre tydelig de karak4ere.r sorn skulle utmerke

adnexus. Han menier vi neppe har mer em en art i Norden.

net norske eks. (9) som jeg ha^ f%tt lbestemt sorn adnexlus, er

neppe heller annet enn uenustus, og adnexus mi derfor strykes

sorn norsk.

Gmtho~cus Jacq. Val. I Faune de I'URSS, Ins. Col., 5/3.

har A. Reichardt ryddet opp i denne slekt. Flg. norske materiale

ha^ jeg revidert:


180 Andreas Strand

Gnathoncus metensis Mars. (rotundatus Hoffm.). AK 11:

Brsnnsya (AS, et eks. 9. juni i ekornbol sammen~ med etter-

f slgende).

"Gmthoncus n. sp.?. Adskillig utbredt i de nordiske land og

kjent fra flg. norske steder:

0 13: Hoffsrml (Mu) AK 8: Drabak (Wa) 10: Nesadden (AS, HL, i borskjellige

Puglereir, bl. a. sort og hvit fluesnapper og (due $i juli og aug.)

11: Brenneya (AS, i ekornlbol og i Puglekladaver i juni og juli) 13: Ullern

(AS, i kathglereir 19. mlai) 14: Oslo (Em) Be 10: Bsterud (Mu) 11: Bingen

'(Su, i trastereir) 14: Lyndal (Mu) TEy 5: Eidan~ger (Mu) TRiZ7: Rundhaug

(AS, i garnmelt reir, fhauk, i furu).

Dessuten stir den pi Zool. mus., Oslo, med etikett ~Aallu,

sannsynligvis f ~ AAy a 8: Nes Jernverk.

'Scr. (punctulaius Thoms., punctaius Payk.).

Gnathoncus m s

033: R~mskog

(Hbo) d K 8: Drdbak (Wa) 9: Kollbatn (HK, i uglereir)

11: Brannayla (AS, i f'uglekadaver 30. m~ai) 13; Aker (Moe) 14: Oslo (Co)

Teyen (Sie) BB 15: Komgsberg (Mu) TEg 13: Sandnes (Mu) 16: Kragere (Ul)

PAAy 8:r Nes jernverk (Ball).

Dermestes cadaverinus F. Et eks. er tatt i et varehus i AK 14:

Oslo. Mens v. dom~siicus Germ. er tatt i Finnmark, var hoved-

formen tidligere ikke kjent fra No~ge.

*Brachypterolus limriae Corn. I Ent, Med., 22, 373-76, har

Victor Hansen pAvist at linariae, som stir meget nar pulicarius

L., er en god art, som bl. a. er funnet i Danmark sammen med

pulicarius pi Linaria vulgaris. Det har vist seg at hele det noT-

ske materiale jeg har k~unnet undersske, er linariae, og pulicmius

fir derfor utgi av v h fa8una ti1 den matte bli sikkert phist.

"Epumea guttata 01. P% Z'ool. mus., Oslo, sth to eks. av

denne art med etikett ~Aallc. Det er hsyst sannsynlig at de er

tatt ved AAy 8: Nes jernverk.

Epuraea Muehli Reitt. Denne sjeldne art er i NoTge kjent

fra flg. steder: AK 11: hker (Mu) Skaugumisen (Mu) 13: Holmen-

kollen (Mu) Rsa (AS) BB 15: Kongsberg (Mu). Jeg har tatt den

dels under granbar og dels flygende.

Epumea neglecia Heer. Siebke ~(Enumeratio, 178) fsrer den

opp fra AK 14: Oslo og Schsyen (suppl. ti1 Enum. 39) nevner at

Helliesen har tatt den i AK 11: Asker. Munster har den ikke i

sitt katalogmanuskript. Noen eks. har jeg tatt dels pi gransopp

og dels flygende ved AK 13: Rsa og et eks. har jeg tatt flygende

ved AK 32: Morskogen.

Epuraea longiclavis Sjsb. AK 13: Rsa (AS, ct eks. flygende i

granskog 2. juni) B0 16: Sandsvar (Mu) TRi27: Milselv (Mu)

Moen (AS, et eks. i oppskyll).

'Monotoma testacea Motsch. AK 13: Bygdsy (Mu, to eks. i

sept.) AK 13: Rsa (AS, to eks. flygende i granskog).


Koleopterologiske bidrag IV 181

*Laemophloeus ulternans Er. AK 11: Hvalstad (AS) 13: Ullernken

(AS) p5 tsrrgran i mai, aug. og okt.

*Caenoscelis grandis Thoms. I Ent. Tidskr., 64, 8690, har

Palm gjo~t greie for de svenske Caenoscelis-arter og phist at

grandis er en god art, som i Svenige er kjent fra noen f5 steder i

Halsingland, Jamtland og Lappland. Hos oss er den funnet flg.

steder:

012: Halden (Hs) dK12: Snareya (AS) 13: Ullern (AS) Rsa (A@

Bygdey (As) 14: Oslo (Mu) HEs 3: Kongsvinger '(AS) On33: Serem (Mu)

Re 11: T&sle (Mu) 15: Kongsberg (Mu) TRi 27: Moen \(AS) Rundhiug (AS)

28: Framnes (AS) Bjerkeng (AS) Solvang (AS, Hs) Fig: Bossekop (MU).

Den er tatt i utlser, under bark pi or, ved la~uvtrestublper og

ofte flygende i granskog.

Arten har vaert blandet sammen med ferruginea Sahlb., som

has 0% er kjent fra flg. ~teder:

AK 10: Nesoddcn (Mu) 11: Asker (AS) 13: V. Aker (M'u) Ullern (AS)

0s 3: Gmn (Mu) 15: Biri (Mu) On 33: Dovre (Hs) Re 16: *andsvier (Mu)

Nsi 35: Saltdal (a) Rognen (Mu) Fi 11: Kar.asjok ((Mu).

*Olibrus flavimrnis Sturm. I~Index Coleopt.erorum Norvegiae

1. (Chria. Vid.Selsk. Forh., 1901, 1, 34--35) beskrev Munster

Olibnzs nolaegicus. Arten er sammenliknet dels med bicolor F.

og dels med &finis Sturm, aenescens Kiist., Baudii F,lach og Demuisoni

Flach. Munster nevner at de vesentligste kjennetegni for

norvegicus, bortsett fra mikroskulpt~uren, er at de .to ihoveldstriper

ph dekkvingene baldil naermer seg meget sterkt ti1 hverandm og

av og ti1 faller helt sammen, suturalstripen er fortil ikke avkortet

og metasternum er sterkt pnnktert. Ved A fslge disse ka~akterer

hos Ganglbauer kommer en fram ti1 flauicornis Sturm og liquidus

Er. Munsters art passer utmerket pi flmioornis, og et eks. av

denne art som jeg har fhtt overlatt av Victor Hansen, faller helt

sammen med Munsters eks. av noruegicus, som derfor m5 regnes

som synonym ti1 flavicurnis.

Enicmus nidicola Palm. Denne art, sorn nylig er beskrevet

av Palm i Ent. Tidskr., 65, 170, er tatt pd flg. steder hos oss:

AK 5: Ski (FA) On 30: Storheliseter (Mu) Nsi 32: Ram$ (AS) TRI/

15: Trcnmse (SR) 18: Olksfjorddal (Mu) TRi27: Rundhaug (AS) Fill: Bojo-

breske (AS) K(arasjok (Mu).

De niorske funn er gjort i ekornbol og haukereir og den er

ogs5 tatt i museumsbygningen i Tromra.

Xylefinus Latr. A. Jansson har nylig i Opusc. ent., 7, 22-27,

behandlet de skandinaviske arter av denne slekt. Det norske

materiale som er blitt revi,dert er:

Xyletinus ater Creutz.

13 - Norsk Entomologisk Tidsskr B. VII. - H. 5. 1916.


182 Andreas Strand

a I: Kirkeey (Mu) AKlI: Nesdal (Mu) Asker (Mu) Slependen (AS)

13: Bygdey (Mu) 14: Oslo (AS, Mu) Be 12: Nedre Eiker (Mu) 13: Hokk-

sund (Mu) 16 Sadsvzr (Mu) ?AAg 8: Nes jernverk (Aall). Desuuten fra

ukjent sted (Berg, Em).

Xyletinus longifarsis Janss.

TEy 13: Sandnes (Mu) AAg 3: Riser l(Wa).

Xyletinus Thomsoni Schils. 0 1: Kirkesy (Mu) B0 1: Tofteholmen

(Mu).

Xyletinus pectinatus F. On33: Vig% (Hs, MIU) 37: Dovre

(Hs) B0: Ringerike (Wa) 13: Hokksund (Mu) ?AAy 8: Nes jernverk

~(Aall). Demuten fra ukjent sted (Em).

Xyletinus laticollis Duft. 0 1: Kirkesy (Mu) 3: Rauer (He).

Anthicus quisquilius Thorns. Denne art, som har vsrt blandet

sammen med floralis, ha~ Manster tatt p% AK 13: Bygdsy og

ved Pig: Sandfallet i Alta.

Ulom Perroudi Muls. I antall i en sagflishaug ved AK 13:

Rea (AS).

"Leptidea brevipennis Muls. Av denne innderte art har jeg

av 0kland fAtt et eks. tatt i AK 14: &lo.

"Phyllotreta ochripes Curt. AK 13: Bygdsy (AS, et eks.

28. mai).

Haltim cha~aenerii Lindb.

NTi34: Steinkjer (Ly) 41: Grong (AS) Nsi24: Klovimoen (ES) 26: MO-

sjeen (Ly). En O fra Fi 9: Bossekop (AS) har jeg under tvil regmet eom

dsnne art.

I tilslutning ti1 Heikertinger, sorn har sett en norsk d, hcrl-

der Munster (N.E.T., 4, 14) den for synonym med lythri Aube.

Jeg har forsskt i komme ti1 klarhet over om og i hvilken uts trek-

ning det ssrnorske lythri-materiale mA2te vsre chazzzaenerii, men

dessverre har jeg bare sett @, og sikker kan en ikke vsre uten

I ha undersskt aedeagius.

Cmsida Panzeri Wse. I den nordiske koleopterkatalog er

ferruginea Goeze oppfsrt som norsk, men det skal vare Panzeri.

*Acanthoscelides obsoletus Say. Fnitz Jensen har tatt e t

eks. i en kjeller i Ry 21: Stavanger.

*Dorytomus salicis Walt. Kjent fra Pn 9: Lakselv (Mu)

Brennelv (AS). I Sverige og Fimland er den bare tatt i den ssr-

ligste del, men den er kjent fra Kola.

*Anthonornus bituberculatus Thoms. Lysholm har tatt et eks.

i Nsi 36: (Saltdal. I de nordiike land for avrig er den kjent fra

Danmark og S.-Sverige.

Bradybafes Kellneri Bach. Kort far sin ded tok Munster en

del eks. av denne art i sin hage pA AK 13: Bygdsy, dels ved A


Koleopterologiske bidrag IV 183

hive under, og dels ved i banke den ned fra lennetraer. En del

eks. har jeg tatt 26. mai pi en gammel lenn ikke langt fra Mun-

6ters finnestad. Arten er ellers i Norden bare kjent rfra SkAne.

Ceuthorrhy~chus apicalis Gyll. I den nordiske koleopter-

katalog er termimtus Hbst. blitt oppfert istedenfor apidis fra

Norge.

Ceufhorrhynchus cakilis V. Hansen. Det vimr seg at denne

art er blandet sammen med floralis Payk. hos oss. Det materiale

av de to arter som jeg har kunnet kontrollere, er:

floralis: 01: Kirkeey (Nu) 3: Engelsvika (Mu) 10: Skje(berg (Hs)

AR 8: Drabak (Mu) 13: Bygdey (Mu) Gaastola (AS) Ullern (AS) Rea (AS)

Be 15: Eomgsberg (Mu) TEy 13: 'Sandnes (Mu) VAy 4: Eristiansand (Ul).

cakilis: 81: Kirkeey (Mu) 3: Engel~vika ,(Mu) 10: S'djebeg (HS)

12: Halden (Hs) 22: Mas? (Mu) 23: Em~bo (HS) AK 8: Drsbak (Mnl

11: Nesdal (Mu) Asker (Hs) Brmneya (AS) 12: Sn~areya ((AS) 13: Merradal

(Mu) Gaustad (AS) Rsa (AS) Bygdey (AS, Mu) Hovedeya (Mu) 0stensjavatn

(Mu) 14: Teyen (Mu) 18: Hemnes (Mu) 24: Lillestrsm (Mu) HEs 3: Konmgsvingor

(AS, HS, Mu) HEn 21: Bmot (Mu) 0s 3: Gran (Mu) 17: Lillehammer

(Su) On: Fron (Sie) 32: Otta (Mu) 33: Serem (Mu) 37: Dovre (Mu) Bel;

Todteholmen (Hs) 12: Ssd~re Eiker (Mu) 13: Fishum (Mu) 15: Kongdmrg

(Mu) TEy U: Sandnes (Mu) TEi 27: Sundsii i(Mu) AAy 3: Riwr (Mu) 8:

Nes jernverk (Nu) 15: Gnimstad (Mu) 25: Lillesend (Mu) VAy 10: Mandal

(Mu) Zl: Lyndal (Mu) Rg12: Reve (AS) Ri49: Meling (Me) HOi 42: Sunde

(Mu) Nsy14: Donna (ES) Nsi 35: Storjord (Mu, Sp) TRi27: Milsnes (AS)

Rmnd$aug (AS) Nordn~o (Sjp) 28: Bjerkeng ~(SP).

Cionus Clairv. En revisjon av det materiale pA Zool. mus.,

Oslo, srom er gitt under navn av th~psi og hortulmus, og av mitt

eget materiale, har gitt flg. resultat:

Ciorcus hortulanus Geoffr.

AK 11: Asker (AS, Mu) 13: 0. Aker (Sie) Rea (AS) 14: Oslo (&, Sie)

AAy 8: Nes jernverk (Aall) YRi51: Geiranger (Sy).

Cionus longicolli~ Bris. v. montanus Wingelm.

AK 11: Asker (Mu) Brenneya (AS) 12: Sandvika (AS) 13: Bygdey (Mu)

Grdsson(?) Hovdeya (Sie) Bekkelaget (Sie) 14: Teyen (Sie) Be 13: Eikeren

(Mu) 16: Sanidsvter ,(Mu) Bv24: Hemsectal (Sie) TEy 16: Kragere (Ul) TEi

29: &leu Bandak (El) AAy 3: R i ~ (Hs). r

tCiorcus thapsi F. Denne art fantes ikke i det undersekte

materiale, og da det ikke er kjent noe sikkert norsk eks., ber

den strykas av v%r fauna.

Cionus nigritarsis Reitt.

AK 11: Bramsya (AS) 12: Bserum (Hs) 13: 0. Aker (Sie) V. Aker (Mu)

Hovadeya ,(Mu) 14: Teyen (Sy) Oslo (Co, Em, Sy) Oslo: Gjevik (Wa) 25:

Ringebu (Sy) On 33: V&gA (Sie) Lalni (Mu) Be: aingerike (Wa) A& 8: Nes

jernverk (Aall) HOi 49: Sab0 i Eidfjard (Sp) SFi .34: Luster (AS).


184 Andreas Strand: Koleopterologish-e bidrag IV

*Xylechinzzs pilosus Ratzb. 3 eks. har jeg tatt pfi terrgran

ved AK 13: Rsa.

Crypturgus sulrcribrosus Egg. Denne art stfir nzr ciziereus

Hbst., men skiller seg fra den som nevnt av Horion (Naahtrag

zu Fauna Germanica, 350). I den nordiske katalog er den oppfsrt

fra Norge og Rmsisk Lappmark, men senere er den ogsh

oppgitt fra Danmark (West: Fortegnelse over Danmarks Biller)

og Sverige (Palm i Ent. Tidskr., 65, 171). Den har sikkert en

stor utbredelse i Norden, men har vsrt lblandet sammen rnd

cinereus. Det norske materiale jeg har kunnet undersske, har

alt sammen vsrt subcribrosus, bortsett fra noen eks. som jeg

har tatt ved AK 13: Rsa, og som er cinereus.

-fPhloeo~hthorus rhododactylus Marsh. Denne art er feilaktig

oppfert som norsk i den nordiske koleopterkatalog.

Dryocoetes suecicus Egg. I sin ktskrivelse av denne art i

Ent. Tidskr., 51, 30, nevner Eggers at han bl. a. har eks. av arten

fra Dal, sannsynligvis AK 32: Dal.


Amphitrota suecica Auriv. (Lep. Noct.)

fra Bsverdalen i Norge.

Av Nils Knaben, Oslo.

I >Nordens Fjarilar. (Stockholm 1891, p. 121) beskriver Aurivillius

en noctuide: Agrotis suecica n. sp. etter et d-eksemplar

som var tatt i Jamtland av Boheman, og sorn tidligere var forvekslet

med ravida Schiff. (= obscur~ Brahm.). Senere er denn?

art funnet i Halsingland i Sverige og i Finnland.

Det ha^ nA vist seg at ogsA vht land kan oppvise en lokalitet

sorn faller inn under denne arts utbredelsesomrAde, nemlig Bsverdalen

i Lom herred i Gudbrandsdalen. Her samlet W. M. Schsyen

den 31. juli og de fsrste dageile i august 1885 en se~e noctuider

(4 d d og 4 9 9) som alle harer ti1 suecica Auriv. Disse eksemplarene

har i 60 iir fsrt en ubemerket tilvaerelse, blandet sammen

med ravida Schiff. i Universitetets samlinger pA Tsyen.

Foranledningen ti1 at de ble oppdaget var en utveksling av

lepidopterer mellom Tsyen Museum og Bergens Museum. Et av

Bsverdals-eksemplarene (9) havnet herunder i Bergen hvor jeg

fikk hsve ti1 A undersske forholdet naermere.

De to Amphitrota-arter (Amphitrota Warr. = Agrotis auct.

p. p.): ravida Schiff. og suecica Auriv. vil lett kunne forveksles

pA grunn av sin ytre likhet. De lar seg imidlertid ganske enkelt

hestemme ved hjelp av genitalundersskelse. GFenitalarmaturen er

tydelig forskjellig has d d , hvilket trer klart frem pi Aurivillius's

fig. 24 i .Nordens Fjarilarcc og p5 Nordstrsm's fig. 27 i

~Sveriges Fjhilar.. Nordstrsm (Ic.) omtaler ogsA en karakter hoa

suecica 99 som gjsr det hike lett 5 identifisere dbsc. Jeg sikter

her ti1 en gropformig inatrykning som sett fra undersiden av

dyret trer tydelig ti1 syne pi hver side av 7. bakkroppsledd (jfr.

fig. 1). Hos ra~ida runder ventralsiden seg uten groper jevnt m82t

sidene.

Eksemplarene fra Bsverdalen stemmer i hovedtrekkene godt

overens mea den av Aurivillius beskrwne d fra Jamtland. Franlvingenes

overside viser dog alle overganger fra enkle ti1 tydelig

dobble, grAtt utfylte tverrlinjer. Hos et par av 99 trer framvingenes

tegninger forholdsvis klart frem, sA de av den grunn

sterkt nzrmer seg ravida i utseende. Men det er interessant A


Nils Knabert

Fig. 1. Anzphifroia svccicu Auriv. (2). Abdomerl set: fra unclersiden.

VII = 7 segm.

legge iiixke ti1 at selr hos ciisse skaipcre tegnct? suecica-9 9 mang-

ler en hver antydning av bslgelinj?n. A. racida har soin kjent

tydelig lys, innad msrkt skygget bslgelinj: pi framvingene. Jeg

finner at ringmerket er b~tgdelig ~nindre 110s suecica, sammen-

liknet med rauidn. Xyremerkets bakre del er hos alle norske

suecica fullstendig utvisket, mers deriinot kontur~n av merketis

forreste del hos de fleste eksemplarer er markert stykkevis med

smi svarte punkter eller tynne streker. Bakvingenes diskpankt

er tydelig fremtredende, forholdsvis stort, diffus utflytend'e pi

vingenes overside, ,mindre og skarpere avsatt pi undersiden.

Bide 6 og 9 varierer i stsrrelse fra 36 ti1 39 mm milt mellolii

vingespis~ene.


Hvor godt er vart land undersskt med

hensyn ti1 Macrolepidoptera ?

I. Ser-Norge.

Av M. 0 p h e i m, Oslo.

Det er et utbreat 011ske hlant vire kpidopterologer i f6 On

ny fortegneLse over Sorges Lepidoptera. Riktignok er det ikke

98 mange Brene sidx Haanshus's fortegnt?lse kom ut, men den

har dessverre litt for mange feil ti1 i gi et noenlunde pilitelig

bilde av utbredelsen av Lepidoptera i virt land og dessuten er

den ordnet etter fylkesinndelingen. At en ny fortegnelse, ondnet

etter Strands nye inndeling i 37 omrider, vil bli et stort fram-

skritt er vel alle klar over. Men da den blir meget iner omfat-

tende enn Haanshus's, hsr vel Macro- og Micro4epidoptera ut-

gis separat som det er gjort i Sverige. Nordstriims katalog over

Macrolepidoptera utkom i 1943, mens Microlepidoptera for tiden

er under bearheidelse av Benander.

Fsr der gies i gang med en ny liste over Macrolepidoptera,

vil det etter min mening vzere av interesse pi en lett overaiktlig

mite i registrere aainlervirksomheten i virt land. Pi et kart

over Ssr-Norge med Strands inndeling har jeg saedes avmerket

alle de steder hvor der etter mitt kjennskap er samlet Macrolepi-

doptera og samtidig har jeg angitt i grove trekk hvor godt under-

sskt de enkelte steder er. En 8pen1 ring pi kartet betyr at der

er funnet mindre enn 10 $4 av det antall artelr som antas i fore-

komme pi stedet, mens prikkede felter betegner prosenter fra 10

ti1 25, strekede 25 ti1 50, rutote 50 ti1 75 og helt svarte over 75 %.

Det teoretiske antall arter har jeg eksempelvis bsregnet ti1

600 for Oslodistriktet, 500 for Ytre Aust-Agder, 300 for ytre strsk

pi Vestlandet (f. eks. Bergen og omegn) og 401) ti1 450 for de

indre distrikter sammesteds. De ostlandske dalfsrer har tall pi

350 ti1 400, fjelldistlrikter 100 ti1 200 og lavlandsstrsk i indre

Trsndelag 251) ti1 300.

Kartet viser at fslgende omrider er meget dirlig undersskt:

Indre Aust-Agder (AAi), Indre Vest-Agder (VAi), Ytlre Sogn og

Fjordane (SFy) og Ytre Kord-Prsndelag (NTy). Fra Ytre Ssr-

Trsndelag (STy) har vi ingen funn i det hele tatt.


Lohabitetrr for Sun11 av LMacrolrpidoytt,rci i 80~-Xotge.


Macrolepidoptera 189

Mindre godt unders~kt er Nordre Hedmark (IEEn), begge

Buskerud omrider (Bv og Ba), Indre Telemark (TEi) og Indre Ry-

fylke (Ri).

Kartet er utarbeidet vesentlig etter publiserte funn, men ogsi

upublisert materiale har statt ti1 min radighet hvorved kartet er

blitt mer up to date.

Ti1 de entomologer som si elskverdig har hjulpet meg med

opplysninger, retter jeg herved min hjerteligste takk.

Summary.

Southern Sorn-ay has been investigated with regard to Macro-

lepidoptera. On a map of this district I have plotted the results

in following way:

A circle indicates that there is found less than 10 percent of

the number of the species supposed to inhabit the area. The

percentage of the dotted placs is from 10 to 25, those with lines

25 to 50, the chequered ones from 3 to 75 and the black areas

more than 75.

Collecting has been most thoronghly in the following districts,

viz.; Oslo, Moss, Rissr, Bergen, T'os-Granvin and Dovre.

Norske insektkasser.

'Tidligere har 1-i her i landet importert insektkasser ti1 off'entlig

og p~ivat biuk. De store fordringer soin mitte stilles ti1 omhyggelig

arbeid og ekstra terre materialer for disse kasser, samtidig

isom markedet var temmelig begrenset, har tidligere vanskeliggjort

norek produksjon ti1 en orerkommelig pris. N5 har det

imidlertid lykkes, i saniarbeid med snekker Webjsrn Odegaard,

Skotselv, fi starte en norsk produksjon av insektkamer som helt

ut tilfredsstiller vire fordringer. For prisens skyld bllir det nsdvendig

B framstille standardsterrelser, og for museenes vedkommende

er vi hlitt stiende red en stsrrelse av 40 X 50 cm som

den mest brukbal~e. Etter en del forssk er vi blitt enige om at

det mest praktiske er at kassene lereres ubeiset og uten glass fra

snekkeren. Zoologjisk museums insektavdeling har siden fatt sine

kasser spraytelakkert, og p. t. blir prisen herfor ca. 1 krone pr.

stykk. Det er ii anske at flest mulig nytter hmet ti1 ;ol beistille

insektkasser hos snekker Odegaard, sA vi kan opprettholde denne

for norsk entomologi ~;i viktige industri.

Leif R. Natuig.


Nye funn og Annesteder for

Macrolepidopf era.

Ved M. Opheim, Oslo.

Nye for Norge:

Palimpsestis ocularis L.

I Thorsteneells Rissrsamling pi5 Zoologisk Museum fant jeg

3 ekspl. av denne for Norge nye art, fanget 15. juli 1921. Senere

liar stud. Jan Kielland tatt et ekspl. av arten pi en n~rliggende

lokalitet, Borsy ved Tvedestrand 30. juni 1940. I Forteckning over

Sveriges Storfjarilar (F. Nordstrom, Lund 1943) angis at P. ocu-

laris er tatt i 5 landskaper langs Ostersjsen fra Ski5ne ti1 Halsing-

land (sjelden iflg. Svenska Fjhilar). Den er ikke funnet i Dan-

mark, ellyre har den en vidstrakt utbredelse fra Spania ti1 Amur.

Actinotia hyperici Sckiff.

Ogsi denne art fantes i Thorstensens samling i et ekspl. Kiel-

land halr den fra Borsy, tatt 29. mai 1940. Svenska Fjarilar angir

den som sjelden, bare fnnnet i 4 landskaper, nordligst i Uppland.

I Danmark er den ikke funnet. A. hyperici er vesentlig utbredt

i Mellom- og %riEur~pa og han sstgrense i Armenia. Lalrven

lever pi Hypericum.

Xylirm exoleta L.

Et ekspl. av denne art ble tatt av 0. Mortensen ved Rissr

25. mars 1943. X. exoleta er alminnelig i Danmark, sjeldnere i

Snr- og MellomdSverige.

Aremstola elymi Tr.

I dr. K. Haanshus etterlatte samling som ble ervervet av

Zo~ologisk Museum, fant jeg en avflsyen, hodelss noctuide som

av dr. Haanshus var blitt bestemt ti1 Rhizedra lutosa Hb. Den

var etikettert Jzren 1932 og mi ha tilhsrt den samling Fritz

Jensen overlot ham i 1934 (Norsk Ent. Tidsskr. B. 111, 1935,

p. 408). Etter min mening hadde den ikke den ringeste likhet

med ovennevnte art, men kunne tenkes 5 tilhsre Arenostola elymi

Tr. Under en samtale med Fritz Jensen mente han i ha flere

eksemplarer i sin samling i Stavanger. Disee var alle tatt pi


Nye funn og finnesteder for Macrolepidoptera 191

marehalm (Elymus aremius) som jo er larvens naeringsplante.

PA min anmlodning var han si elskverdig i sende meg noen stykker,

hvorav de fleste ble bestemt ti1 A. elymi, mens de svrige tilhsrte

slekten Siderides Hb.

Arten varierer en del, baant Jensiens ekspl. fant jeg flere uten

tverrlinje (ab. depunctata Nordstr.). Av lokal'iteter kan nevnes

Sande, Reve og Sola ~(Jaeren). Den ble cfo~ fsrste gang tatt i juli

1922.

A. elyai er en typisk kystform og er funnet fra sstkyston av

England ti1 Finnland. I Sverige er den tatt si langt nord som

Norrbotten. Rhizedra lutosa Hb. er funnet i No~ge pi ssrsstkysten

med Rissr som det vestliagste pankt. Den blir i stryke

for Rogalands vedko~mmentde.

Phytometra bractea Schiff.

En d hle funnet av stud. Kielland 31. 7. 1945 pi Borsy (AAy).

Denne og den fslgende art har utvidet sine utbredelseaomrider

betraktelig i de senere h og er nA funnet mange steder i Sverige

og Danmark.

Phytometra confusa Steph.

En puppe i et lsst spinn festet ti1 en moden tomat ble funnet

av frk. Lill Thorbjsrnsen i Tsyenhaven (Zool. Mus., Oslo.) i midten

av september 1945. Puppen ble overlatt meg ti1 klekking, hvilket

inntraff noen dager senere (21. sept.).

Arten som er alminnelig i Ssr-auropa og %r-tRussland, har

i de senere h vandret nordover bide fra vest og mt og er ni

funnet i alle de nordiske land. For mrig henvises ti1 F. Nord-

strom: Phytometra confusa Steph. i Sverige ~(Ent. Tidskr. 66,

1945, p. 170-76), hvor forfatteren bl. a. har utarbeidet et kart

over utbredelsen i Fennoskandia. Han mener at larven kan opptr?

som skadedyr i drivhus pi Achilles, Aster og Chryscmthenium.

I Bergens Museums Anbok 1944, Naturvidenskapelig rekke

Nr. 2 ~neddeler Kils Knaben fdgende nye funn:

Cos ymbia quercimontaria Bast elb.

Cosymbia linearia Hb.

Oporinia christyi Prout.

Pachycmia hipporntanaria Hb.

Eupithecia tripumtaria H.4S.

Eupithecia denotata Hb.


M. Opheim

Nye finnesteder :

Netlenfor anlerte arter er exnlet ,av:

Johs. Dahl - D. Edv. Nolt - N. Fritz Jensen - J. J. Kielland - K.

0. Mortensen - M. L. R. Natvig - N. Ivl. Opheim - 0. H. Rul - ltui.

J. Rygge - R. J. Serensen - S. T. D. 'Iborstensen - T.

Anlhocaris cordamines L. Sandodden i PPhe Rendal (HEn), 2. juli 1937 (K.).

Leptidia sinapis L. Sa,ndo,dden, 2. juli 1937 (N.).

~lrenthis freija Thnbg. S. Nesset i Sollia (HEn), 16. juni 1914 (H.).

Strymon tu-album Enoch, N0ibredden av Eikeren (Be), juni 1943 (Kd).

Heodes amphidamas Esp. Holm i Bindal (Nsv), 19. mab 1941 (D).

Sphinx pinastri L. Sandodden, 2. juli 1937 (N.).

Haemorrhagia tityus L. Sandoddenb 2. juli 1937 (N.).

Celeria galii Rott. Sandoiddm, 2. juli 1937 (N.).

Pergesa elpenor L. Sandodden, 2. juli 1937 (N.).

Rhyacia candelarum Stgr. Vriliosen (TEi), juli 1933, (R.).

- rubi View. Riser (My), 6. juli 1914 (S.).

- mntltographa Schiff. Riser (T.).

- cuprea Schiff. Riser (S.).

Aplectoides speciosa Hb. VnLliosen, juli 1933 (R.)

Yolia oleracea L. Riser (53.).

Harmadia bicruris Hufn. Risar (S.).

Sideridis impura W. Sande og Br~ney (Jleren, Ry) (J.).

pallems L. Reve pi Jleren (J.).

l3ombycia vimi?zalis F. Riser (T).

('hloantha solidaginis Hb. Skrim, Ttre Bndsvm (Ba), 3. aug. 1943 (Ruil

Parastichtis secalis L. Reve (J~ren), 29. juli 1945 (J.).

('rymodes furva Schiff. Stavanger, Reve, aug. 1945 (J.).

Gartyna leucostigma Hib. Riser (T.).

Enargiu paleacea Esp. Risar (T.).

Toxorampa viciae Hh. Boray (AAy), 25. juni-l.juli 1910 (K.).

craccae Schiff. ltisar (T.).

Zanclognatha tarsipennalis Tr. Rjsar (T.).

Calotkysanis amataria L. ltiser (T.).

Sterrha dirnidiata Hufn. Sul~dvollen (Ra), aug. 1939 (0.).

Odezia atrnfa 1;. S. Sesset (H.).

Cidaria futvala Fort. Riser (T.).

- lignata Hb. Risar (T.).

- flavofasciafu Thnbg. Mylla i Lunner (Os), juni 1913 (0).

badiata Schifb. Riser, 1943 (M.).

Eupithecia exiguata Hb. Roa (Os), 1939 (dei. Knnhen) (0.).

Bapta tenterafa Schiff. Riser, 1941 (M.).

Anagogia pulveraria L. Riser (T).

E~nomas fuscalztaria Steph. Riser (T.).

Epione vespertaria F. Riser (T.).

Pset~dopantltera macularia L. Haslum i Baamrn (SK), juni 1941 (0.).

Semiothisa notata L. Riser, 1943 (sf.).

Gnophos obscurata Schifif. Riser (T.).

Adscita statices L. Sandodden, Ytre Rentdal (N.).

Hrpiollrs fusconebuloszts de G. Sandodden, 12. 7 1937 (S.).


194 Arsmelding 17. januau 1944-30. april 1946

Richter framhever: :Nur der Typus is dlas Normalmeter der Art.

Er allein tragt den Namen 'aktiv und richtet ihn aus, unabanderlich. Die

Typoide bilden, zusammen mit den nicht-veroffentlichten Stiicken (den

Hylen), die N i c h t - Type n((. Han framhever at man ikke kan sc bort

fra at dat selv lblant paratypoidene, kan vise seg, vcd senere under-

sekelser, b vsere andm former enn den beskrevne art, hvorfor kun holo-

typen kman brukes som norm. Alle ikke publiserte eksemplarer betegnes

som H yll e. Han skjelner mellom top o h y 1 e (fra locus typicus) og

a u t o h y 1 e Ibetegnet av den apprinnelige autor som tilhsrende arten).

Disse kan vaere av verdi ved nsdvendig utva~lg av en neotypus, nien de

heir i og for seg ingen tygiserende verdi.

I tilslutning ti1 Natvigs framstilli-, ddtok St r a n d og 0 k 1 a n d

i diskusjonen om begrepet type og berettigelsen av de av Richter publi-

serte definisjoner.

(Autoref.)

Arsmete hos dr. 0kla,?d lirsdag 27. mars 1945.

Formannen, Natvig, lesto opp Brsmelding og fra~lla regnskapet so111

ble enstemmig godkjent.

Han holdt deretter fslgende Poredrag om: ~)Non~enklaturspsrsinblet

idag((: *

Nbr jeg i aften tar opp ti1 behandling nomenlulaturproblemet sA er

det fordi dette spsrsm&l vil bli aktuelt etter krigtm og sikkert vil gi

fonanledning till strid innen den vii~tenskapelige verden.

Pb dm internasjonale zoologkongress i Padua i 1930

ble det enstemmig besluttet at kjennskap ti1 nomenklaturspsrsmblet ~kulle

anses sum et n 0 d v e n d i g ledd i utdan~ielseri av urge zooloper.

Nomenklaturen har ti1 o p p g la v e b gi bver enkelt dyre- og pbante-

form en navnebetegnelse som kun tilkommer donne ene form. som er

overensstemmen~de i alle sprbk og som ikke endrer sin betydning i tidens

lsp. Nomonklaturens trefoldige mil er altsa: ens~ydig-

het, enmrtethet, bestandighet. O~ppgaven er stor og vanskelig

ikke bare p. g. la. den overveldende man~gfoldighet av former, men

ogsi p. g. la. forskningens arbeidsmbte, son1 naturligvis bare kan organi-

seres irent ytre forstiand. Pi naer sagt alle omrbdcr ssker forskjellige

Porskere, oftest helt uavhengi~g av hveiiandre, b trenge litt videre inn i det

ukjente pa sine spesialomr~er. Ofte kan et slikt omrllde sli. bli liggende

brakk i brrekker, fsr npe forskere tar problemene opp ti1 gmnsking igjen,

og da bsr de kunne ta arbeidet opp igjen som om det var a+lbmtt ifor-

gbrs, nlm dette klan bare finne sted hvis alle clyreformer har enstydige,

ensartedo og bestAende navn.

La meg her inllskste den bemerkning at den zoologiske ox botaniske

nomenklatur arbeider -etter forskjellige iinjer. I de ~oolagi~kke nomenklaturreglers

artikkel 1 star uttrykkelig at navnet pb et dyr blir ikke

ugyl~dig foldi det stemmer helt over ensmed et planie~liavn, ig omvendt.

Det har, sserlig for enkelte protozoers vedkommende hendt, at de ved

senere umders@keleer blir hmfmt ti1 planteriket, ellcer former som tidiigere

har vsert anset som planter blir ov'erfsrt tP dyreriket. Disse former

beholder da, sitt gamle navn og behandles som vanlitg etter nomenkllaturreglene.

Hva ~paleontologien mgbr sb fslger p la 1 e o z o o 1 o g i e n den

zoologiske nomenklatur og p a 1 e o b o t a n i k ken den botaniske.

I

En av de me& fortjmte menn ved grunnleggingen av nomenklaturreklene,

franskmannen B a a n c h e r d, har i ett av sine skrimfter betegnet

aolmenklwturen som naturvitenskapens grammartikk.

Likesom enhver zodog mb laere bruken av optiske og kjemisike hjelpemidler,

sA er det ogsi nedvemdig at han lserer det n~dvendige om nomen-


Arsmelding 17. januar 1944-30. april 1946 195

klatur. En av norn~enklaturk~~misjonas medlemmer, prof. Rich.ter, har

i sin nylig ukkomne bok: oEinfiihrunbg in die zoolagilsohe Nomenklature

(1943) presisert: ))Die Taxonomie ist eine reine Wissenschaft,

die No m e n mk l a t u nur eitne T e c h n i k, nicht mehr, aber auch nicht

wenigerc.

NO en k o r t hi s to r i k k. Som far tii den maderne hiologiske

nomenkhatur anses LinnB, som innferte bestemte regler for vi5tenskapeli.ge

navnebetegnelser pa dgr og planter. Som utgangspunkt for nomsnklaturen

bar man fastsatt Linn6s 10. ultgave av ))S y s t 0 ma n a t u r

hvor hm innferte den b i n a: re no m e n t 1 at u r, altd hvor hver art

betegnes ved 2 navn, ett for s1ek.t og ett for art. Av praktiske hensyn

er man senere Mitt enige om fastsette tidspunktet for wtgivelsen av

Syst. Nlat. X. ed. ti1 1. j an u a r 175 8. Alle dyremvn offentkig.gjor~t

f 0 r dame .tid anses son1 u g y 1 d i g e. Det er sdvsagt umulig I OPPstille

regler som dekker alle f r a m t i 'd i ge mul.igheter, og slP ogsb ~ned

Linnit's system. Etter hvert oppstod en rekke spersmL1 som de forskjdlige

forskero leste pl sin mAte, og for I swke I sk,ape orden i dette,

fr,amkom ,det etterhvert forskjelli,ge forslag ti1 ensartet framgrangsmite.

I 18 0 1 foreslo H ud o 1 phi ensart'ede navneregler till bmsk for

parasitter.

En av de meet betpdningsfulle skrhlt var vedtagdm i 1846 av ,B. A.

Code(( (British Assoaiation Code) e.ller vstrickland Code(( som den ogsH

kd~les, so'm ble utarbeidet av en konlitb utnevnt av British Association for

t8he Advancement of Science. Dette reglement ble bmkt i flere Ir av

engelske og amerikamke forskere.

Det ferste skritt ti1 virkelig i n t e r n a s j o n a 1 e nomenklaturregrler

Me tatt pI den internasjonale geologkon,gress i 1881, hvotr regler utarbeidet

av D o u v i 1 1 e ble vedtatt for fossiler.

Allerede i 1877 hadde Dall utarbeidet e't reglement for The

American Assoaiation lor the Advancenlent of Science, og ifelge S t i 1 e s

er detto et av de heste ~ystemer som overhode foreligger.

I 18 85 v&?& The A4merioan Ornithologists unian egne nomenkleturregler,

alminnelig kjent som ))A. 0. U. Code((.

Skjent meninsgen med dissc systemer volr B bringe mere eneartethet

i iavnebetegmelsene. syntes utdk~li~igen B fare henimot sterre forviarri8ng.

Franskmnjannen B 1 a n c h a r d, si deMe, ag han u%an>eidet forslag ti1

et nomenk1,atursystem sum skukle gjelde for a i 1 e dyregmpper og for

a 11 e band. Hans forslag ble vedt,att pP den ferste Q n t e r n a s j 0 n a 1 e

zoologkongress i Paris 1889 og pi den amen i Moskva i

18 9 2. Imiidlertid var forslaget megest omfattende, og det krevde arbeide

I sette seg inn i saken. Mange vitenskapsmenn fulgte det vedtatte forslag

mens andre vegret seg.

SIl'edes v,edtok det tyske zologiske selskap 1894 sine

egno nomenklaturregler.

Da saken ble tatt opp igjen pA 'den 3. int. zoologk'ongrm i Leyden

i 1895, var sitnasjonen felgende:

E nfg e 1 a k e forskere fulgte S t r i c t l e n d - reglene.

F r la n s k e fulgte den internasjonale code.

T y a k e bmytek de tyske regler.

Am e r i k a n s k e forskere brukte dolvis ))S t r i c 1 a n d Codea, dels

>A. 0. U. Coldec, zDall Codea eller de imteraasjonale regler.

3'. E. Soh u 1 z e foreslo derfor pB denne kongress at man skulle

oppnevno en komitb pB 5 medlemmer som sknlle studere de forskjellige

nomenklaturregler for d klarlegge likheten og f0rskje1'~en. Forslaget


196 Arsmelding 17. januar 1944-30. april 1946

ble stettet av B 1 an c ha r d og felgende komi't6 ble oppnevnt: prof.

R. B 1 a n c h a r d (Paris), prof. J. V. C a r u s (Leipaig), dr. F. A. J e n -

t ink (Leyden). dr. P. L. S c 1 later (London) antd dr. C b. W la r d e 11

S t i 1 e s (Washington).

Komiteen framla en betenkning pi den 4. intern. kongress i Cambridge

1898, og den ble n,i utvidet ti1 15 medlemmer. Denn,e forekede

komit6 framla et forsbag pi den 5. intern. kongress i Berlin i 1901. hvor

forslaget ble vedtatt. En underkonlit6 fikk i o~~dnag B utanbeide nomenklatu'reglene

pi emgelsk, tysk og fransk og disse ble fnamlagt pb dm

6. kongress i Bern i 1904. Pb Bernerkongressen ble den permanente nmenklaturkommisjon

reorganberlt og det ble bestemt at 5 medlemmer slial

tre ut av komiteen hvert 3. ir.

Fer jeg avslwtter denne historikk, ti1 slutt ogsb et par ord om den

internasjonalo nonlenklatunkomissjons a r b e i d m b t e og m ya d i gh e t .

Komissjonens oppgave er i r b d s 1 b og gi r 8 d, den har ingen lovgivende

myndighet. Intet forslag kan forelegges en internasjonal konmess

medmindre det er innsendt ti1 nomenklaturkommisjonen m i n s t e t t b r

for kongressen. Et innsendt forslag blir f 0 r 1s t beh~andlet i e k s e k u t i v -

k o m i t e e n, dernest oversendt meld bctenkni,~ ti1 den store nomenklatnrkomniissjon

son1 sB gir sin betenhning og donne framlegges pI neste

kongress. Her har enhver zoolog edgang og kan vzre med i stemme over

kommissjonens forslag.

NB ihar den internasjonale momeklaturikomissjon i k k e noen makt

ti1 I tvinge zoologene ti1 b felge de vedtagna Ifo~slag, men i betraktning

av (dot ansvar sam felger med B fravike de internasjmabe regler, h~ar

det vaFt en stigende tendens ti1 i felge disse. Det anses og& som berettiget

b ignorere navn som er gitt i strid med de internasjonale reglor.

De offisielle internasjonale nomenklaturregler

cr delt i 3 6 a r t i k 1 e r. Hertil kommer sam offisiell tteikst de sdkalte

)r b da (r e c om m e n d a t i o a s). I prof. ILiohters ovennevnte bok appferes

fonten Arkikler, ))R a t s c b 1 a g ecc og E r a u t e r u n g e nee. For-

Satteren overtar ansvaret for at &isse ))Erliiutenungencc er korrekte og i

overensstemmelse med kommisjonens oppfatning. Ehm medlem av den

inte~nasjonabo nomenklaturkmmisjon sidon 1930 skullle han jo ogsi vare

kompetent ti1 i gi en korrekt tydning. Dr. We r de 1 St i 1 es, nomemklaburkommisjonens

a e k r e t z r, publiserte i 1905 et lite skrift: >)The

imternatioml code of zoologioal nomenclature as applied to medicinea scrm

gir en utmerket oversikt over det som dengang foreli. For hver artikkel

anferer han et avsaitt: d i s c u s s i on hvis innhold ikke er ordrett overensstemmen(de

med Richters, men det behandler i det vesentlige de sammc

eksampler. En utmerkat liten hkndbok over emnet er ogsb E. T.S c h en k

and J. H. M cM a s t er s: "Procedure in taxonomy", utlgitt av Standford

University, California 1936. Her fins ogsb en komplett gjengivelse

av sop i n i o n scc nr. 1-123, d. v. s. de avgjerelser som er truffet av

nomenklaturkommiisjonen angaende spersmil sm er blitt forelfagt den.

Likeledes vedfeyes en fortegnelse over alle de dyaenavn som er innfert

i den o f f i s i e 1 1 e n a v a 1 i s t e, og som heretter aka1 bmti uendret

uenseet prioiitetsreglene.

Det wil fore alt for vidt nil i gjmnomgb nomenklaturreglenes forskjellige

paragrafer, og jeg skal innskrenke nleg ti1 b nevne noen punliter,

idet jeg sarlig bygger pb dr. He i k e r t i n g e r s lille skri'ft: )>Was

jed,er Zoologe von den Nomenkbturfragen wissea solla sm stbr i Zoolog.

Anzeig. bd. 130, heft 5/6, 1940.

Heilkertinger anferer ferst de k nap p e d i a g a o s e r i de elrdre

verker. En slik diagnose er ofte utilstrekkebig ti1 i karakterisere en


Arsmelding 17. januar 1944-30. upril 1946 197

art etter nitidens fordringer. Det hendte at senere forskere indentifiserte

originalbeskrivelsen med en anmn form enn den opprimelige autor hdde

for seg, og rewltatet ble at 2 forskjellige dyr var publisert unlder samme

navn. E 11 er en senere autor overs& den tbdligere beskrivelse og beskrev

samme form under et nytt nlavn. Resultat: samme dyreform opptrer

i liitteratiuren under 2 forskjellige navn. Nir senere disse feil akulle

beriktiges sto man foran spsrsm0let. h v i 1 k e t mm skulle gjelde. Som

selwagt fulgtes den regel at det e 1 d s t e na vn var g j e 1 d e nd e,

og dermed ble nomenklatlurens fsrste grunnprinsipp fastlapt: p r i o r i -

tetsregelen.

Ofte motsvarer LinnB's gamle ,)slekter(( de n&vzrende fadlier, og

det ble ~~edvendig D dele dem i slekter med engere begrensning. De

n 9 - u t 8 k i 1 t e slekter fikk n y e og den reet som ble tilbake av den

owrinnelige ,)slekt\, beholdt det gamle navn. Dette betegnes som e 1 i -

minasjonsmetoden.

I disse tilfelle ble forskeren stillet overfor avgjsrelsen av hv a han

viUe anse som grunnstokken i den gamle slekt, og det enkleste var da

i fmtsette en bestemt art mm t y p e f o r s'l e k t e n. Hvis den opprinnelige

autar badde gjort dette i sitt arbeide, foreli en o p p r i n n e 1 i g

t yp e b e s t e m m e 1 s e. Hvis dette ikke var tilfelle, mitte bearbeideren

av gruppeni fastsette en type, den sbkalte f r i t y p e b e s t e m m e 16 e.

lh prioritetsregelen spiller en sb stor rolle, innf~rte noen enlgelske forskere

den sikalte: >first species rulea, hvor autor av grunnstokken alltid

tok den fwst anfsrte art som type.

Ifslge nmlen~klatlurreglene $an 2 a r t e r i s am m e s 1 e k t i k k e

ha enslyldende artsnevn. NB hender det jo at slekter slis sammen

av senere bearbeidere, dler en art kan overfsres fra en slekt ti1

en annen, og i ciisse tilfelle kunne det inntreffe at 2 arter i smme slekt

b r samme artsnavn. E slike tilfelle blir alltid den nyero arts navn

endret, ifslpe det Akalte homonymjprinsipp.

I entomologiens tidligste tid var man ikke sl klar over betydningen

av en nsyaktip beskrivelse. og det forekom at navn ble wppfitillet

ulten diagnostisering. Heikertinger nevner bl. a. Coleapterkabalogene ti1

grev Dejean (1533-1537). Slike no m i n a nu d a anerkjenms ni ikke

som mlide, men selv Gemminger og HaroldE, store Coleopterhtdog oppfente

tallrike slike ))in lltteris-navncc. Det skel ogs& anfsres at nomenkbturregliene

ni fo~eskriver framgangmiten ved translkripsjon av navn

fra andre sprik ti1 den latiniserte fonm.

Heikertinger er den leldende opponent mot de misbruik

som namenklaturreglene i mjange tilfelle har f0rt til, og han har

utgitt en lang rekke skrifter hvor han framferer eksempler pA dette. Jeg

~kra11 her bare nevne et par.

I 1803 publiserte J. G. Me i ge n sittt verk: aversuch einer neuen

Battungs-Einteilung der eurapaischen zweifliigeliohen Insekten~c, som er

blitt grunnleggende for Diptemw nomenklatur. Ca. 100 Br senere ble

det oppdaget 0t 3 ir tidligere utkom~met verk av Meigen over d0t Bamme

emne. lmidlertid hadde Meigen selv f o r k a s t e t dette arbeide, sorn

for svrig bare foreligger i noen fA eksemplarer. Dette tilfelle ble forrlagt

nomelllklaturkommisjonan som enaktkt at det el ds t e verk hadde

prioritet. Dengang forelb e d ikke paragmfen om >suspension of rulesa

(vedhtt av zoologkongressen i Monaco 1913) og kmmisjonan fslte seg

forpliktet av prioritetsregelen. Fslgen er, sier Heikertinger, cat 57 av de

mest kjente Dipterslekter og en rekke familier matte bytte navn. Han

anferer hvorledes felgene stadig medferer forvirring; f. eks. i beretningen

14 - Norsk Entomologisk Tidsskr. B. VII. - H. 6. 1946.


198 Arsme?ding 17. januar 1944-30. april 1946

fra VII. Internasjonaie Entomologkcmmess i Berlin, 1438, er 3 evhandlinger

om en og samme diptergruppe. I det ene arbeide betegnes disse fluer som

Larvivoridae (ifelge nybenevningen), mens de 2 andre avhandlinger betegner

fluene som Tachinider (det gamle navn). Og ikke i noen av disse

3 arbeider star med en linje angitt det mdre fmilienavn. Dette anferes

som et ssedig uheldig resultiat av prioribtsprimippet, men Heikertinger

angi~ ogd antdre dmtislte eksempler hvor viktige forst- og landbruksskadeinsekter

som b a r k b i 1 1 e r og j o r d 1 o p p e r har fBtt eine

gamle kjento navn endret slik at bare spesialister kan finne rede i eaken.

Som eksempel pA hvorledes nwelen om typebestamelse kan fore

ti1 ulykker, anferer Heikertinger et verk av La t r e i 11 e. Denne har

oppfert f 1 e r e e k s e m p 1 e r som at y p e rcc pA eine slekter, ifelge Heikertinger

altd helt i strid med namenklaturreglenes definisjon, som fordrer

angitt en type. Imidlertid ble, i Opinion n r. 11, Latreilles verk

godkjent sm typelmtemmende, ag ifelge Heikertinger med forfedelig

virkning for sommerfuglenes nomenklatur. Bitrommmerfuglm som i

Lner enn 400 Br het Goneptergx dtte nA omdmes ti1 Colias, anem den

sl& sam i 130 Ar hadde bAret navnet Colias d skal hete Scalidowra

mv.

Falgen av &isse og lignende endfinger blir at ffwlntidige forskere mB

kjenne 2 navn pI hver form istedenfor tidligere bare ett. Hvis ikke, vil

de komme ti1 B overse en mengde eldre verker med viktige oplysninger

am den (art de studerer, og felgen blir nye feil crg mere forvirring.

H e i k e r t i n g e r har sam botemiddd framtt forslag om innferelsen

lav delc dlcalte k o n tin TI i t e t s r e g e 1. For I unngB misforatdelser

gjengir jeg her den tyske origbaltakst:

)>Giiltiger Name einer Gatbung ader Art Sst der, den der Bearbeiter

in wissensahaftlidhem Gebnauche vonfidet, glgldch'giiltig ab dieser Name

der erstgegebene ist oder nicht. Stehen fur eine Battnng zwei oder mehr

Namen in Gebrmch, so hat der Beanbeiter jen,m Naman als alleingkl6ii

festuulegen, dessen Beibahaltung die wenigsten Umwalnungen in der bestehende

wissenscrhaftliohen Litenatur zur Folge hat. Sollte keine eusgwpriigte

Gebrauchliohkeit vorhan'den sein, so ist der friiher gegebene

Name zu verwenden.cc

En i m 0 t e g e 1 s e lav Heikertingers kontinuitetsregel fhner vi i

prof. Richters tidligere nevnte bok.

Richter fnamhever at, dter den erfaring man har, vil en tmbjektiv

avgjerelse, alt& et utwlg av navn foretatt av p r i va t m en n, ikke bli

alment godkjent, og felgen ville bli at nomenklatturen sank tillbake i den

tilstand den var fer reglenea iderelse i 1905. Han sier (p. 22): nD a 6

~Kontinuitets-Prinzipc wiirde nur zu einer Kontinuit

a t d e s C h a o s f ii h r e na. Sammen med de forskjellige systemakikere

ved Natur-Museum Senakenberg og de tyske representanter i den internasjonale

,nomenklaturkommisjon har han i 1942 utgitt et skrift hvor Heikertingens

fors1,ag er gjennamgiitt i detalj ag hvor de piser de uunngBelige

felger. Dette skrift har jeg dewverre ikke sett. Riohter henviser imidlertid

ti1 den adsang som ble etablert i 1913 ved den tidligere nevnte

)>Suspension of rules in certiain oases((. V i t e n s k a p s menu scrm m e -

FI e r at ett eller flere navn ber k o n s e r v e r e s, uansett prioritetsregelen,

kan innsende begrundet forslag om dette ti1 nomenklaturkommisjonen.

Dette forslag mA vaxe inmendt 1 B r f 0 r noen

avgjerelse treffes. Kommisjonen skal o f E e n t 1 i g g j 0 r e en bekjentgjerelse

i 3 s t or e t i d s s k r i f t e r: Bull. Soc. Zool. de Fmnce, Monitore

Zoologico Nature, Science (N. Y.) og Zoolog. Anzeig., hvorved alle

vitenskapsmenn gis adsang ti1 B framsette event. motfomlag med be-


Arsmelding 17. januar 1944-30. april 1946 199

gmnnelse. Det k r e v e s e n st em m i g ih e t i den intern. namenklaturkommi~jon

for en endelig avgj@rslcse.

Riahter nevner, at i grupper hvor man bar iarbeidet etter nomenkllaturreglene,

er re~ult~atene meget lavemde. M~ens det f. elks. for fuglenes

vedkommende i ~de 27 Br som par f 0 r reglenes i~mferelse ble

mdret 90 70 av talle navn, er det i de felgende 10 %r bliant 322 slekter

og 1000 iarter ng underarter bare blitt endrat felgende: 3 slekter, 1 underslekt,

3 arter og 1 undenart. Likedan er det innen flere aludre gmpper.

Bituasjonen i ld~ag er alts5 den vxt 2 2 y ns pu a k t e r stlr m o t

h v e r a n d r e i nomenklatumpermI1et.

PA den ene side nomenklaturkounmiejonenag ~~liange

fnamtredende vitenskapsmenn med den. Disse mener at mmcune~kl~aturspersdl

mi avgjeres av en internasjonel instass, som er

fra~mkmd ved ~aLminnelig valg. Man m% bygge. p% de erfaringer som

er gjort i (de forlspne Br, og mtan mi% bedre nytte a d gas g e n ti1

s u s p e s s j o n Nav prioritetsreglene i de tilfelle hvor dim regler vil

for%rsake skadelige navneendringer. PA dm andre siden innremmes at

kamm~isjon~ens anbeidmgte i mlange tilfelle h r virket Itungvint, og at

en badre og hurtigere ekspedisjonsrnetode d innferes.

Mot dette syn stBr sA Heikertilnger ag mange mad ham.

Ds mener a~t det nBv.vaerende system i k k e ferer fnam ag de foreslir

en rad i k a 1 en d r ing i n%v=renlde bmk ved innferelse av k on- tinuitetsprisippet. Avgjerelsen her ligge hos de enklelte

s~esialister og ikke hm en permanent kommkjon.

~[~a~utoref.)

I bilslrutning ~til forednaget frankom innlegg fna S&eyen, Stnand

og OkLand.

Strand applyste at det i den nowke samling pA Zoolagisk museum,

Oslo, st%r et eksmplar av Ceutkorrh.gnchus granulicollis moms. mod

etikett ~Esm~arkc, m a ruten lohlitetsoppgrave. El. Lindroth (Ent. Tidskr.

53, p. 229 o. flg.) er de to eks. Thom~on har beskrevet tarter etter,

etikettert fra Norge, mens de4 i beskrivdsen bare er appgitt Lapipland.

Lindroth er i tvil cum lolnalitetsetikettans er korrekte. &marks eks.

8ynes imidentid A bekrefte at arten virkelig er btt i Norge, m a uvis~t

hvor. J~fr. for evrig N. E. T., 7 p.

(autoref.)

Mete av styre og redaksjonskomite' has Natvig lclrdag 9. juni 1945.

Natvigi snsket styre og redaksjontomit6 vel mett ti1 ideit fsmte

mete i et fritt Norge. Ban rafewrte Iykkmskningatelegwmmer og skrivelser

fw: am~annensis P. Brinak, Lund; Finska Emtomologiska Sailskapet,

Hdsingfors; Entomologish Foreningen i Stockholm. Styret beslluttet

& sende babkeskriveleer ti1 dime. Men vedtok B stryke to medlemmer

som var skyldig komtingknt for Clere Br, enn videre ble ett foreningemedlem.

som var medlem av Nasjonal Samling etter 1940, dskludert.

Styret beslattet, inntil videre A etoppe Coreendelse av titdskriftet

ti1 Tyakland og svrige Aksemakter, og ma'n anbafaler tidsskriftets medanbeidere

L skrive sine arbeider pi mgelsk eller fransk, eller at norske

mnwkri~ter forsynes med et resum6 pA ett av ~disse sprAk.

Styremete pd zoologisk museum onsdag 24. oktober 1445.

Styret beslutttet d 1fores1A ko-enten forheyet frra kr. 6,00 ,ti1

kr. 8,00 pr. Ir som (den wr titdligere. Fofhleyelsen er nadvendig for

B kunne mdekke de mkte utgifter ti1 trykaing. Tre nye m,edlemmer ble

innwlgt. Formannen rdererte sin k~rnespond~anse med Oslo Sparebank


200 Arsmelding 17. januar 1944-30. april 1946

sorn resulterte i at foreningem midler ble frigitt ti1 trykning av tids-

skriftet. Enn videre raferertes skrivelse fna prof. Saalas om mulighten

av et Nondisk entomologmate i Helsingfors i 1946 eller 1947. Styret be-

sluttet & foreslh at metet utsettes bil 1947, imdet man forbeholder seg %

komme tilbake ti1 saken d r tiden nlermer seg. Ett utenldsk medlem

har innbetalt kontingd for flere br framover. Styret godtar imbe-

ta,lingen med reservasjcm, som a konto innbetaling. Formamen rsfe-

rerte ti1 slutt en gnatuLaejomkrivelse ti1 prof. A. A. Stackelibeng, Lenin-

grad, i anledning bans 25-Ars jubileum som vitenskapsmann og gedagog.

Mate pdi zoologisk museum tirsdag 30. oktober 1945.

Formiannen referer,te de i styremetene frmlagte telegramer og

akrivelser.

Kon~erv~ator Soot-Ryen hol~dt deretter et maget interessant foredrag

om afibei~det veld Tromse museum under den tyske okktupasjon. Slerlig

konsmtrmte man alrbeidet am 5 radde de verdifulle anktiske mmlinger

og museets etore bibliotek Pra adeleggelse. Ettersom krigen endret barakter

ble det nadvendig I flytte b&de emlinger ag cbibliotek flere ganger,

ag med ~de dette twnspartmidler eom da var for Wden ble ~dette

0t mesten ovenmenneskelig anbeide. Selvsagt ble det vitd,apelige arbeide

bindret i etor utstrekning, og ti1 slutt stoppet o& administrasjmsafieidet

ogp. da b$de kontorer og funksjonmenes privlsltboliger ble

rekvirert. Soot-Ryen krydret eitt foredrag med mange Iorneyelige &Idringer

dlra det illegaale anbeide som ble drevet like for nesen av tyskerne,

ag than skildret fhvorledes man utnyttet enhver mulishet for % balde

fienden vekk Pna umseets viktigere arbaider og Ilagre. Foredmget gav

et dystert bilde av hvor hensyllslast tyskerne har herjet i Lndets nordligste

museum.

Da freden kom, tnuet den sivile administnasjon for de nordlige Iylker

medl d rekvirere museet bil konto~bruk, og forh~andlinger p&g%r for

A seke ci mnng& denne nye gkalamitet. Man ear nB overfor et vel\dig

arbeide med tilibakefering lav eamlinger og bibliotek som ligger lagret

p& forskjellige steder i fylket. Et stort problem er og& hvorledes man

stal skuffe Iden ndveige a~lbeidshjelp ti1 restaureringen. Fcrredragsholderen

mente imidlertid, at selv om deler av samlingene u~tvihomt er

skadd vil mlan ved hurbig inngripen kunne redde det vesentlige.

I sin tahketale bram'hevet farmannen konsemtor Soot-Ryens mange-

%rig0 sr~beimde med utforskningen \av v&re nordligste fylker ag amtalte

hvorledes ban lplanmessig h~ar utbygget Tramse museums arktiske eamlinger.

Hen uttalte hApet om at Soot-Ryen ville fA den hjelp og steMe

av mynjdighetene som 'han trengte, for at Tromse museum hum gjenogpbygges

'ti1 det det vtar, far den tyske inmasjon edela v%r kulhrs utpost

i nord.

X0te pd eoologisk museum tirsdag 21. desember 1445.

Forrn(an1nen leste app en skrivelse fra prof. Saalas, hvo~ wferertes

de uthlelsor som er kommet anglmde neste Nandiske Entarnologmete.

Det viser seg ajt ssltmtlige nordiake foreninger mew at metet iber utsettes

isllf,all ti1 1947.

I~~genier CQheim ,demonstrerte ds norske arter av alekten Phytometra

Haw., hvorav bractea &%iff. ag confusa SteDh. ble funnet som nye

far landet i Br. Begge arter er PI vandring nordover, spasielt den

siste htar vtvidet sitt utbredelsesomIde betmktelig i lwet av de ei~te

10 $r. (Autoref.)

fillmektig A. Stmnd gav deretter, i et lengere foredrag, en ovmsikt

over uffarskningen av ~orh-~orges coleopterfauna, p& grunnlag av

!


~rsmelding 17. januar 1944-30. april 1946 201

den store publikasjon han h r under trykning i Tromse museums drs-

hefter. I sin takketale understrebet formnnen betydningen av at Strand

har tatt app og fert videre Miinstew undersekelser over v&rt lands

coleopterfauna. Den imponerende publikasjon som Strand nb framlcgger

vil far all fmmtid bli et kild,eskrift for enhver sm vil snbeide imed

Nard-Nmges coleoptena. I den etterfelgende dislkusjon deltok Kvahheim,

Ncatvig, O~rheim og Strand.

Fellesmete av Zoologisk klecbb og Norsk Entomologisk Porening pa

Zoologisk laboratorium, Blindern, 20. mars 1946.

Prdfessar Feyn introduserte aftemens danExke ffaredragshlder, dr.

philos. Elinor Bro Larsen, som talte om: ))Eatale tempenaturers betyd-

ning for insektanes liv((. Det meget interasante foredlrag var hovedsake-

lig by& pB hennes egne undersmkelser over farskjellige flueartere at-

vikling.

Etterpb Sramviste Natvig en film: ,Giftige ldyrcc. Ti1 stede v'ar 50

zoologm og studenter.

Arsmete pd Zoologisk museum tirsdag 30. april 1946.

For~nannen, Natvig, ensket do Prammette velkomman og uttalte:

)Da det er farste brsmate siden Norgea frigjering, er det enkdte tildzagelser

fra den tid vi bar gjennomgitt, som ber nevnes i aften.

Blant de ting tyskerne og de nmke Landissvikere var mrlig intereasert

i, var de forskjellige foreningers pengemidler. Ogsi vhr forening

ble ,avkrevd opplysninger om forentingens formll. pelligemildler osv. Fareningens

banbok led tidligere p% Norsk Entomologisk Forening, Illen vl

fikk den i tide endret ti1 Norsk Enbmlogisk Tidsskrift. Jeg hunne

denfor omlyse at foreningen ingen pengemidler hadde.

I Porrige arsberetning, trykt i bind VII, 314, sar bl. a., 9ra mete

15. nov. 1944: sDa sekretieren, Kvalheim, vm foshindret fna B delta 1

foreningens meter, matte det velges en stedfortreder.(( Som de tilstedevierende

vet, var sannheten ,at Kvalheim lble arrestert av tyskerne for

annen gang idet han tidligere hadde viert med i den beryMede tr~ansport

av lrerere ti1 Exkenes. D(a freden kam viste det seg at flere av foreningens

ynigre medlemler var aktive deltagere i motstandsbevegelsen,

og $heldigvis hadde var forening bare en landssviker, som ble akekludert

pa f erste styremete etter frigjeringem.

M gnunn av vanskeligheter med blendinaen pA Zoolagisk museum.

Me det etter hvert umlig b holde meter der, men dr. Okland ag frne

stilto med stor elsk~erdi~et sitt hjem ti1 disposisjon, og vi mimes med

taloknemlighet de vellykte metene der.

Vi er stort sett, sluppet heldig gjennom begiven0etene. Kart fer

knigens avslutning sB det etemmelig truende ut for museeno pa Teyen

som ltyskerne badde planer om A beslaglegge, men begivenhetene utviklet

seg si hurtig at vi slapp den katastrofe Mom -linger og jbibliotek ville

vaert utsatt for unlder tvangsevakuering p5 kart varsel.((

Natmig lwte app Br8beretniw og framle regnskaget som ble enstemmjlg

godkjent.

Natvig hadde inmerudt fdgende forslag ti1 eadring av lovene (m

N. E. T. 111, h. 4, 1933): ))$ 3 avsluttes med setningen: sEnhver blir

stgende som medlem inntil skriftlia atme1delse.a Neate 16 4) bar l~de:

&un norske medllemmer har ste-erett og er valgbare 'ti1 tlillid&e&

i foreningen. Utenlmandske reresmedlommer kan innvelaes etter stmets

forslag ved enstemmig beslutning av mslgmetet(< ~lvae;ende $ 4 endres

ti1 $ 5 og fde felgende i overensstammdse hermed.~~ Forslaget ble en-


202 Arsmelding 17. jonuor 1944-30. april 1946

stemmig ved~tatt. Like& ble styrets foaslag om Q lbevs mdlemskontingenten

ti1 kr. 8,00 fra 1946 d regne, emtemmig vedtatt.

I henhoLd ti1 ~lovene hlle felgende attre: viseformannen, A. Strand,

1. maramann H. Holgemm cg redakteren, T. H. Scheyen. Farmlanuen

had& tidligere meddelt at ban, pA gmsn av mange gjemmil, ikks kunne

fortsette sorn kasserer wmtidig. Styret had~de foreslitt 0. HaeBs som

ny kasserer. Valgene fikk felgende utEall: Strand: 17 st., Holgersen 16 st.,

Scheyen 18 st. og Hu&s 17 st.

Hagebmkshandidat Oystein &sis holdt der@ et boredrag: ,)Betaalrtninger

om nyere insekktisider.~

Fsrst ble gitt en oversf t over iden sterke utvikling dalrtisidene

bar gjemnomgltt under krigen. Dette skyldtes ikke tilfeMigheter, men

et aystematdsk og mhhbevist arbeid som alt var i full gang f0r krlgen

tak til. Men pl grunn av mange1 pA insektisider sm utvinnes av planter

(nikotin, dwris, pyretrum o. fl.) ble arbeidet med de araanisk-syntetiske

preparater intenruiveat i hey gre~d under krigen.

Som et remltat av dette arbeid ble nevnt DDT, son1 under krigen

Me brukt i uhyre mengder pi dagmarka i hampen mot moskitos og

krappslns for mi Verne soldatene mot de farlige sjukdommer, malariafeber

og flekktyfus, som disse parasitter overfwer. Etter bdhandling

rned DDT forekom si l si ikke et eneste tilfells av disse sjukdonl~ner

sorn i forrige $rig i m,ange tilfelle krevde like mange dadsdfer son1

hler ag kautt.

Insektisider er et nytt ord i norsk sprlkbmk, m a foredregsiholderen

mente at dette burde omtas i v&rt spr%k sammen med Jiknende ord sorn

aoarisider (middgifter) rodentisider (mus- og rottegifter) fungisider (SOPPgifter)

o. 1. Slike ord es ved A ibli internasjonale.

De tre typer 0v insektisider (inndndingsgiifter, kontaktglfter og tarmgifter)

ble gjennomgitt. Mens de gamle insektisidene vesentlig var ensidig

virkende er de nye docbbelt - (DM!), eJler enkelte mest tred@bbeltvi~k~nde

(666). Mest kjent av de nyere preparater er DDTpreparatene

blitt. Disse inneholder diklordifenyltsikloretan sorn DDT er en avkortet

skrivemdte for. Det var det sveitsiske firm'a Geigy som oppdaget den

insektiside virkning av detts stoff. men sjelve stoffet er ellers syntetisert

alt i 1874.

Ved hjelp av tnbeller ble sammenhengen mellom insektisidenes Ikonstilusjon

og toks~iske viakning illustrert. Det hadcle synt seg at 1klors~stitruente

bensoler hadde insektisid virkning, scerlig nir de inneholdt 2

kloratomer i parastillimg. Videre viste det seg at sulfognupper kume

fremme den insektiside virkning. Pi denne miten kom Geigy fram ti1

dilklolxEifenyl~ulfon, rn er en meget sterk tamlift for t. d. klemell.

Men milet var l lage en sterk kmtaktgift. For B appd dette matte

det sekte insektisid vzre lipoidlltselig di ,det kunne trenge gjmnom

~Tviktltik~uleen (son1 vesentlig linneholder lipoidsr) agl videre gjennom

kitinkutikulaen for i komme i kontakt rned nervesubstansen. Det gjaldt

derfor % fi inn en lipoi&leeelig muppe i den nevnte iforbiindelse. Denne

egenskag kjente en ti1 at inhalasjonsinlarkotiha sorn kloroform er i k-

sittelse av, og ved kondensasjon ~av klaral ag klorbmsol Jykkes det i

fd fram DDT med de enskede egenskaper. Geigy IX gdtt videre og bar

,bartlagt(( molekylene av de kontaktinsektisider som forekomer i m-

turen som pyritrin, rotenon o. 1. idet molekylene er delt opp 1 toksiske

og lipoidleselige komponenter.

I den seinere tid er det kommet nye teorier som gir imot Geigys

oppfatning, idet det pekes pi at en ikke kern dele molekylet om i de

to koniponenter. For a bli et zodt insektisid er det tilstrekkelii'at det

er lipoidleselig og har evnen ti1 ii frw)alte saltsyrr. Qei-7s teori kan


Arsmelding 17. januar 1944--30. april 1946 203

nemlig ikke forklare giftvinkningen av de 666 prepanatter (inneholder

hekmklorcyklohekwn ~,,Cl,,= 666). Derimot hever de nye sy,ntsmAter

bade for DM', 666 og andre nyere insektisider.

666 (seks--seks-seks) ble ferst oppd.aget i 1942 i Endand. PB grunn

av at denlle forbindelse h n lages meget billitgere ean DDT og ldessuten i

flere tilfelle har en sterkere insektisid erne enn DDT, vil ,den sikkert

i mange til~felle konhrrere ut DDT. De 8 teoreti~k mulige isomere av

heksaklorcyklohekrsan ble gjcmomg5,tt. Av disse er det bare 4 60m

er kjent, og av disse igj,en bare gammaisomeren som har saerlig sterk

insekt,isid virkning. D e ~ besitter e nernlig bide stor hyd'rolysehastighet

og stm lipoidleselighet.

Derette.r ble a n insekttiei'der av mda myere dato gj,ennompAtt.

iSam dame pi den uhyre affektivitet de nye pra~ar~ater ~har ble raferert

ti1 et sveitsisk ffmsak sorn viste at ei minimalme mengder som 10+11

- 10 +1 g DDT pr. cm' Fsr tiilstrekkelig ti1 B dmpe flae,r eom satte

seg pA den spreyteta flale.

Ti slutt ble nevnt noe om de. nye i,nsektisiders store verdi ti1 hruk

mot skadedyr i jord- og hagebruk. (Autoref.)

I den ettenfelgende diskusjon deltok Hafsl~znd, Holt, Kvalheim, frk.

hken, Natvig, Strand og 0kland.

L R. N.

Lover for Norsk Entomologisk Forening.

Med endringer vedtabt 12. mai 1937 og 30. april 1946.

JP 1. Foreningen~ formil er spesbelt % fremme interessen for og studieh

av entomologien innen vBrt land med saerlig hensyn ti1 fad'mlan,dets fauna,

samt % ,danne sambind mellem denne videnaskaps venmr og dyrkere.

1$ 2. Blandt foreningens opgaver ti1 fremme av dette herer utgivelsen

av et tidsskrift samt avholdelsen av minst et mete hvert halvir.

9 3. Ti1 medlem av foreningen kan styret innvd,ge enhver sm foresldes

av to medlemmer. Hvis styret nek'ter et slikt innvalg, ban avgjerelsen

irmankes for et senerc medlemsmate sorn svgjer saken ved 2h flertall.

En,hver blir skiende som medlem inn,til skrifitlig utm,elddse.

$ 4. Run norske medlemmer har stemmemtt og er vvalgbare ti1 tillitshvem

i Poreningen. U'tenlandske aeresmedlemmer kan innvelges etter

styrets forslag ved enstemmig bes1utnin.g .av valgmetet.

$ 5. I Brets ferste mete (vdgmetat) vel,ges et styre besaende sv:

bormann. nestformann og sekretzr samt to varamm. Sarmtidig velges

en redakter og et medlem av red~aksjonskomiteen ,for foreningens tidsskrifi,,

samt revisor.

De to mpa.menn ti1 styret velges un:dser ett, de evrige valg skjer ved

szer~kilt avstemning. Et.t medlem av red~aksjonskmiteen valges av og blant

atymts medlemtmer Styrets og red~aksjon~skomiteens medlemer stir som

sidanne i to dr, dog &led= at ved ferste vlalg ett medlem, senere efter

tur alternerende 2 og 1. henhaldsvis 1 og 1 uttrer. Genvalg kan finne sted.

Medlemmer som ikke meter kan stemme skriftlig vad v,algene samt

md avgjerelsen av forslag ti1 cndring i lovene. P% valgmatet fremlegger

styret irhberetning og regnskap.

§ 6. Alle red,aksjonelle og akonomiske sparsmill vedkommende tidsskriftet,

undtatt kontingenten, avgjeres av redaksjonskomiteen.

Hvis redeksjonskomiteen ikke bestemmer anderledes, utgis nytt hefte

av tidsskriftet s5 snart stof~f ti1 32 trykkside~ fordigger.


204 Bokanmeldelser

9 7. MedlemskonCingenten fastsettes i medlemsmetet efter forlag av

styret.

$ 8. Forslag ti1 sndring i lovene innsendes ti1 sekretreaen senest innen

30. novemhr. Fordwet med styrets innstilling tilstilles medlemmcne

wnest en mBned fer det mete da bebandlingen aka1 bi~e sted, i forbindelse

med innkallelse ti1 metent. Ti1 vcdtagdse iav ddant forslag kreves

% av de av~gitte stmmer.

Bokanmeldelser.

0. 0 1 sta d: Jaktzoologi. Landpattedyrene. 249 s. 53 flg. 8 kart. J. W.

Cappelens Forlag. Oslo 1945.

Denne hiindbok, som er skrevet av lederen iav statens viltundersekelser,

representerer en meget verdifull tilvekst til vbr fciglitteratur pb omrBdet.

Boken er nekternt skrevet og den inneholder an rikdom av saklige

opplysninger som delvis er bygget pi forfartterens egne omfattende undersakelser.

Av srerlig verdi er ogsA utbredelseskartene og de mange grafiske

framstihlinger. Bokens hovedtema ligger visstnok utenfor entomologiens

omrbde, men foreatteren har ogsb tatt med en del av de entoog

ektopanasitter som forekommer hos de omtalte pattedyr, bl. a. er hovdyrenes

bremser omtalt. Lmidlertid ser det ut ti1 at dr. Olstad har hentet

de flesta av di~so opplysninger fra Olt og Strijse: Die Wildkrankheiten

und ihre Bekampfung. For vBrt lands vedkomman~e foneligger det dog

en del publisert oun tamreinens parasitter foruten enkelte opplysnin~ger

om vildreitn. Dla silukerlig dr. Olstads yppe~lige verk kommer ti1 B bli

en meget benyttet hindbok, ville det vzre anskelig at det i et nybt omlag

uttrykkelig nevnes hvilke parasitter forekammer i Norge. Sividt

anmelderen kjenner ti1 er sbledes felgende. i boka nevnte bremsmrter,

enni i k k e funnet i virt land: (elg): Cephenomyia ulrichii Blrauer; Hypoderma

alci Hildebnand; (hjort): Hypohrma rliana Brauer, Hyp actaeon

Brauer, Cephenomyia rufibarbis Meig. og Pharyngyomyia picta Meig.;

(r&dyr): Cephenomyia stimulator MBgn.

L. R. N.

F r i d t h j of 0 k 1 a n d : Insektstater. 155 s. 55 ill. Ashehoug Co. Oslo 1944.

Dr. philos. Fr. Okland htar etterhvert utviklet seg till i bli en av

vire mest produktive papulrervitenskapelige forfattere og hans siste

bok om inselutstater kommer sikkert ti1 A skaffe ham mange nye lesere.

Bokens ferste halvdel er viet maurenes biologi, ~t omride hvor dr. Bk-

'land tidligere bar utfert selvstendige undersekelser. Man merker tyde-

lig at det har vrert forfatteren en srerlig glede b &rive om denne gruppe.

Noe mindre av omfang, men ogsA meget intereseante, er avsnittene om

bier, humler og veps, hvor dr. Okland gjer stoffet nrerliggende for norske

lesere ved B ta med de undersek.elser som foreligger fra vArt land. Boken

avsluttes med en kortere beretniw rn termittene. Etter anmelderens

mening ville dat vrert en fordel om forfatteren hadde begrenset denne

bok bare ti1 de insektgrupper som fins i virt land, og heller skrevet

en ny bok om termittsamfunde4. Det fordigger ei manmge interessante

undersakelser over 'disse tropenee rhvite maurx, tat en slik bok sikkert

kunne piregne en sterre lesekrets. Som den foreligger er imidlehid

boken meget leseverdig. og den anbefalee enhver naturinteressent. Den

eneste innvending anmelderen har, er at enkelte av illustrasjonene vir-

ker litt uklare, men debte akyldes formentlig reproduksjoasteknikken.

L. R. N.

Trykt desember 1946.


Boetrnsf mrrsams insektavdeling gjir

a)rpmrrksom pd felgenda:

FOB mOfielrl AV SAMLfNQENE OQ BIBLIOTIBKPIT

I ZOOLQQISE LBUBEUM~ I

S. pqp: den mm far tifiatelsen, vil wmIh#e~ke ag bibliotekd vcere

Ulgjangellg i m-b uhibtid (hvgldqpr kL 9-I& clagerr ier

hdlgbg kt 8-14]. Uttmmm yI1 de4 btwe unnZa&el%aee

m s&rb adale m d

bue MI aUnt 'til

m dlk la&ibsjm

mil behmillcls 'hzptWlg @g &a wm 1W er rrastrwUg Lt mlwar

~k@a ellar bp a8 uzlgtnt UfiWmW. bz hki~ato~ ~wm ngtE%s p4

9 mmet, &a1 d& Lvit4ema pkl baMishbb kartongar, soam attea pB

bokantl (SrerOrgkkats) plam 1 try8m.

Ovenn@vute reglrlamt aka1 umrdertsv av m41i2. iAt&a qa ~g

innlavama d uiw~et. - HI*. m u u rnnMa* ~ bmm- dfrqiun-

ehpeUge arbeider, forufwttm det Bniert i evmt. prrbtlk- J-W~IPIB~~

MWU~. &i%deleer i

os utldnt trm ~t~lve~sitetak ~tmbgitidt~


1

. ' @P%*~*~:+

g&,,? . I * . .

.INSEKTKASSER -

40 x 50 cm., utfarrt i bsfc mad

(ubeiset og uten glw) ti1 en

kc. 9.50 pr. stykk.

*

Bd. m. (b 1m14.. 8 mbr. +lo l$kr.

pr. atk. Hetzvdch a;

J * c ,

.q;.m,d -

-

.,. ' .*-I "1 -' +# r

More magazines by this user
Similar magazines