Åse Elvemo.pdf

Kjeveleddet.
Temporomandibulærleddet
Os temporale og os mandibulare
Mekanisk enkelt – kjente akser
Anatomisk sammensatt - discus

Forekomst.
• Alvorlige og behandlingstrengende kjeveleddsplager hos 5 % av
befolkningen
• 4:1 forhold kvinner menn, kvinner mest utsatt
• 75 % av befolkningen har periodevis plager som nedsatt gapeåpning,
klikking, deviasjon og låsetendenser,
• Radiologisk endring som ligner artrose hos 14 – 44 %
Årsak:
Mange årsaker som virker sammen:
• Psykologisk - stress angst.
• Hormoner – ingen faktorer tyder på det
• Tannstilling eller tannmangel (Malokklusjon) . Spesielt de bakerste
jeksler. Tannregulering.
• Andre sykdommer som for eksempel RA
• Dårlige vaner som tyggegummi eller bruxisme. Ikke enighet
• Traumer.

Kroppens mest brukte
ledd?
Synovialledd
Diskus deler leddhula i to
Romslig kapsel
Ligamentapparat
Muskulatur
Åpne og lukkebevegelser
Side til side – deviasjon
Fram og bak – protrusjon
/retraksjon
Glide og rullebevegelser

Brei foran og bak – smal sentralt
3 mm posteriort anteriort
1mm i midten
Sørger for kongruens mellom leddflater
støtpute
Discus
Åpning: ruller ventralt med caput
mandibulae
Bevegelsen skjer mellom discus og den
nedre leddhule
Glir ventralt i forhold til mandibelen.
Bevegelsen skjer i øvre leddhule
Både glir og ruller
B

Artrokinematikk – hvordan beveger
det seg?
• Åpning og lukking: Første 35 – 40 grader er
rulling av mandibelen. Bevegelsen skjer
mellom mandibelen og discus. De neste
grader skjer ved at mandibel og discus glir
framover i forhold til temporalbeinet.
• Ved retraksjon og protraksjon skjer det en
tilnærmet glidende bevegelse. Tilnærmet ren
hengselbevegelse med å presse tunga opp i
ganen.

Hovedlukkere:
Temporalis
Masseter
Pterygoideus medialis
Pterygoideus lateralis nedre del
Muskulatur
Hovedåpnere:
Digastricus
Suprahyoide
Infrahyoide
Pterygoideus øvre del

Digastricus.
Utspring: prosessus mastoid
Feste: til midtlinja på
mandibelen
Tendøst midtpart som fester
seg på os hyoid.
Funksjon: Senker
mandibelen medfiksert os
hyoid.
Nerveforsyning: fascialis og
trigeminus.
Viser at de infrahyoide
muskler må vungere for å
fiksere hyoid, ellers vil ikke
digasdtricus ha et fiksert
utspring og heller ingen

Muskelmekanikk
Masseter og temporalis og
pterygoideus medialis har tilnærmet
samme virkelinje. Lukker kjeven.
Disse tre muskler drar mandibelenopp.
Pterygoideus lateralis nedre buk
hjelper til.
De fire store lukkere er sterke muskler
med god biomekanisk vektarm .
Åpnerne er muskler som fester seg til
os hyoid , over eller under. I tillegg
virker pterygoideus lateralis med å dra
discus fram .
Åpnerne har mindre evne til å utvikle
kraft fordi: Det er mindre behov for
kraftutvikling da det er lukkingens
kraft som ”moser maten” + at
åpningen får hjelp av tyngdekraften.

Smerteutbredelse:
Ofte en diffus karakter.
Oppfattet som meddelte smerter
fra tenner og munn
rundt øret
kjeveleddet
Tyggemuskler
Nakke, skuldre og rygg
Hodepine ( 75 % hos kjevepas.
Sammenlignet med 20 % av
normalbefolkningen)

Anterior dislokasjon av discus

Anterior dislokasjon

Lateral pterygoid
Fester seg på collum
mandibulae , kapsel
og disc. Drar discus
fram. Ved anterior
luksasjon ses den øvre
buk av LP med forøket
T1 og T2 signal på MR
bilder. Det betyr mer
fett og væske i
muskelen enn det
normalt skal være
(Finden et al., 2007).
Dette betyr atrofi i
muskelen.

Artrose
•Følgetilstand av langvarig
diskusreposisjon
•Retrodiskale fibre blir
forlenget og hyaliniserte
•Hyalinbrusken taper en
del av sine hydrofile
egenskaper
•Større friksjon og
punktbelastning på
leddflatene
•Osteofytter, sklerose,
errosjoner, subchondralt,
avflating av caput

Rtg.
Lukket
kjeve hos
pasient
med TMD

Åpen munn
In the mouth-open
view, the condyle
has slid anteriorly.
This is not
subluxation, but is
commonly found in
x-rays of patients
with and without
TMJ dysfunction.

Myofascial
smertesyndrom
Kjeveleddets muskler skifter kjapt mellom
agonist og antagonist. Den presise styringen
av bevegelsene skjer sentralt med sentre i
hjernestammen. Innervasjonene skjer
primært fra n. mandibularis, n fascialis og n.
hypoglossus. Er årsaken til muskelubalanse
muskelhyperaktivitet av for mye bruk
(bruxisme) eller en for høy grunntensjon
p.g.a stress? Eller er musklene hemmet p.g.a
smerter som en refleks
(smerteadaptasjonsmodell).
Divergerende resultater fra forskning
(Jensen, Dahl et al.).
Muligvis et samspill mellom:
•Overaktivitetsmodellen
•Grunntonusspenningsmodellen
•Smerteadaptasjonsmodellen

Kan dårlig holdning skape smerter i kjeve?

Dårlig holdning og
spenning
Flektert øvre thoracal ognedre cervical
Ekstendert øvre cervical gir:
Overstrekk av hyoid muskulatur
Gir en traksjon – kjeven faller ned
Kraft som virker på mandibelen i
traksjonsretning.
Nakken:
Lengre biomekanisk vektarm.
Hodets tyngde lenger frem.
Mer muskulatur bak aksen må jobbe

Sammenheng mellom cranium,
cervical og TMD?
En sammenheng: Huggare JA et al, 1992
Nicolacis P et al, 2000
Sonnesen L et al,2001
Ingen sammenheng:
Fuentes R et al, 1999
Visscher CM et al, 2001

En sammenheng?
Selv om data peker
mot en sammen heng
mellom overbruk av
muskulatur rundt
kjeve, feilbruk og
dårlig holdning, er det
ingen
forskningsmessig
entydiget
(Zonnenberg et
al.,1996).

Ikke Ikke Ikke Ikke mye mye mye mye kjevespenninger kjevespenninger kjevespenninger kjevespenninger ppå
p
fjellet.... fjellet....
fjellet.... fjellet....

KAN TRAKSJON AV
TEMPOROMANDIBULARLEDDET OG
TØYNING AV PTERYGOIDEUS HA EFFEKT
PÅ PASIENTER MED KJEVELEDDSPLAGER?

Skrive master – æ??

• 3 pasienter
Singel subject design
• Ikke generaliserbart
• Få oversikt og dokumentere den kliniske
praksis
• Overkommelig på tilgjengelig tid
• Godt gjennomført studie med reliable
målemetoder er viktig for klinikk, hva er det vi
faktisk gjør

Måleparameter:
kjeveåpning
funksjon
smerte
Kjeveåpning målt med skyvlær
Smerte registrert med en numerisk
vas-skala
Funksjon med et pasientspesifikt
funksjonsskjema PSF

Hva lærte jeg?
• Vitenskapelig tilnærming. Å bruke
pubmed søkebase.
• Å være kritisk til litteratur og
forskning.
• At det er viktig å forstå
vitenskapelig, ikke bare klinisk

Få til ei utvikling i faget