Parkering - veiledning for bruk av vedtekter og normer - Lokal ...

Parkering 

Veiledning for bruk av 

vedtekter og normer/ 

retningslinjer 

ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER 

Feb 2007 

Versjon 1.0 Side 1 av 15

INNHOLD 

Feb 2007 

1 INNLEDNING .............................................................................................3 

2 FORMÅL MED VEDTEKTER OG NORMER/RETNINGSLINJER..................................3 

3 VIRKNINGSTIDSPUNKT ................................................................................3 

3.1 Byggesaker......................................................................................3 

3.2 Plansaker (reguleringsplaner) .............................................................4 

4 VIRKNING AV VEDTEKT OG NORM/RETNINGSLINJE ..........................................4 

4.1 Innledning .......................................................................................4 

4.2 Vedtekt ...........................................................................................4 

4.3 Norm/retningslinje ............................................................................4 

5 BEREGNINGSTABELL IHHT. VEDTEKT OG NORM...............................................5 

6 GENERELLE DEFINISJONER OG AVKLARINGER.................................................6 

6.1 Virksomhet/arealkategori ...................................................................6 

6.2 BRA (bruksareal) ..............................................................................7 

6.3 Utforming av bil- og sykkelparkering ....................................................7 

6.4 Beregning av antall p-plasser..............................................................7 

6.5 Sambruksordning..............................................................................7 

7 ANVENDELSE AV VEDTEKTER, NORMER OG RETNINGSLINJER I PLANSAKER .........9 

8 ANVENDELSE AV VEDTEKTER, NORMER OG RETNINGSLINJER I BYGGESAKER.......9 

8.1 Innledning .......................................................................................9 

8.2 Parkeringsplan .................................................................................9 

8.3 Unntak fra krav om at p-plassene skal opparbeides på egen eiendom ........9 

8.4 Oppføring av nytt bygg......................................................................9 

8.5 Tilbygg og påbygg til eksisterende bygning.......................................... 10 

8.6 Bruksendring ................................................................................. 10 

8.7 Biloppstillingsplass for varelevering og serviceparkering......................... 11 

8.8 Frikjøpsordning .............................................................................. 11 

8.9 Anlegging av parkeringsplass ............................................................ 11 

8.10 Kriterier for bruk av dispensasjon etter plan- og bygningslovens §7......... 12 

9 EKSEMPLER............................................................................................. 13 

9.1 Beregning av boligparkering ............................................................. 13 

9.2 Sambruk ....................................................................................... 13 

9.3 Ombygging/bruksendring ................................................................. 14 

10 VEDLEGG ................................................................................................ 15 


1 INNLEDNING 

Feb 2007 

Gjeldende parkeringsvedtekter og parkeringsnormer/retningslinjer for Bergen kommune 

ble vedtatt av Bergen bystyre den 18.09.06, sak 219-06. Bystyresaken og 

grunnlagsmaterialet er registrert på saksnr: 200103616 ”Parkeringsnormer for Bergen”. 

Det sentrale grunnlagdokumentet for forståelse og tolking av Bystyrets vedtak er 

”Sluttrapport” datert 04.12.02 (dokument 66). Det er imidlertid viktig å være 

oppmerksom på at det ved videre behandling av saken har skjedd sentrale endringer både 

ved endring av sentrale forutsetninger og i begrepsbruk. 

Bystyrets vedtak m/ tilhørende vedtekter, normer og retningslinjer, samt Byrådssaken 

ligger med som vedlegg. 

Denne veilederen er utarbeidet som et verktøy for: 

saksbehandlere i Bergen kommune 

konsulentbransjen 

andre eksterne brukere 

Gjennom bruk vil det nok oppleves at veilederen kan være uklar eller ikke dekkende for 

enhver problemstilling. Det er derfor viktig at konkrete innspill på innhold eller manglende 

innhold blir meldt inn slik at veilederen kan videreutvikles. 

Innspill sendes på mail til postmottak.byggesak@bergen.kommune.no 

2 FORMÅL MED VEDTEKTER OG NORMER/RETNINGSLINJER 

Parkeringsvedtektene er et av flere virkemiddel for å nå kommunens parkeringspolitiske 

målsetting vedtatt av Bergen bystyre i sak 50-04. Det ble der vedtatt at Bergen kommune 

skal utøve en langsiktig parkeringspolitikk som er samordnet med behovene for 

verdiskapning innenfor nærings- og kulturliv, samtidig som en skal ivareta og tilfredstille 

miljørettet areal- og transportpolitikk. Parkeringspolitikken skal bidra til god tilgjengelighet 

i Bergen sentrum. 

Vedtektenes krav til et bestemt antall plasser for de ulike tiltak er fastsatt ut fra en 

avveining mellom behov for parkering opp mot overordnet miljømål om reduksjon i 

biltrafikk, tilgjengelighet med alternative transportmiddel og målsetting om en god 

arealutnyttelse. Antall tilgjengelige parkeringsplasser i et område regulerer også 

biltrafikken til området. Parkeringsplassene bør ikke generere mer trafikk enn det 

tilknyttede vegnettet har kapasitet til. 

Regulering av parkering bidrar også til å forbedre tilgjengelighet og fremkommelighet for 

næringstrafikk, utrykningskjøretøy, syklister og fotgjengere, samt øke den generelle 

trivselen i byen gjennom å bedre det visuelle inntrykket av gaterommene. 

3 VIRKNINGSTIDSPUNKT 

Normene/retningslinjene trådte ikraft fom Bystyrevedtaksdato 18.09.06 

Vedtektene trådte ikraft fom kunngjøringsdato 09.11.06 

3.1 Byggesaker 

For bygge- og delesaker vil de nye vedtektene og normene/retningslinjene få umiddelbar 

virkning. Mao skal de i utgangspunktet legges til grunn i alle vedtak som fattes etter disse 


datoene. Dette medfører at det er vedtakstidspunktet som er avgjørende, og ikke 

tidspunktet saken ble mottatt/påbegynt i kommunen. 

Vedtak fattet før 09.11.06 som er påklaget, kan endres til gunst for tiltakshaver. For 

eksempel avslag om bruksendring av loft til bolig pga. manglende parkering. 

3.2 Plansaker (reguleringsplaner) 

Feb 2007 

For plansaker må man operere med en overgangsperiode. 

I de plansakene der det enda ikke er sendt ut kontrollbrev (før 1 gangs beh.), skal 

planmaterialet i utgangspunktet tilpasses de nye vedtektene og normene/retningslinjene. 

I motsatt fall og i saker som har kommet lengre i prosess, skal man så langt det lar seg 

gjøre omarbeide og tilpasse planmaterialet ihht vedtektene og normene/retningslinjene. 

Hvis dette ikke lar seg gjennomføre skal dette begrunnes i fagnotatet, og forskjell mellom 

nye og gamle vedtekter og normer/retningslinjer synliggjøres. 

4 VIRKNING AV VEDTEKT OG NORM/RETNINGSLINJE 

4.1 Innledning 

Bystyrets vedtak omhandler både vedtekter og normer. Dette fordi parkeringsvedtekt 

etter plan- og bygningslovens § 69, nr 3 bare kan benyttes til å sette minimumskrav til 

antall parkeringsplasser for ulike utbyggingsformål. Vedtekt etter plan- og bygningslovens 

§ 69, nr 3 kan altså ikke benyttes til å sette tak på antall parkeringsplasser. 

4.2 Vedtekt 

Det som er vedtatt med bindende virkning etter § 69 nr. 3. og 4. er derfor 

minimumskravene til antall parkeringsplasser. Disse er bindende for behandling av 

søknader etter plan- og bygningsloven § 93. Mao må bygningsmyndighetene gi tillatelse til 

frikjøp eller dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7 hvis det skal godtas bygging 

uten at vedtektenes krav til parkeringsplasser er oppfylt. 

Ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner blir vedtektene å betrakte som normer da 

planforslagene skal bystyrebehandles, og bystyret ikke er bundet til egne/tidligere vedtak. 

I områder med gjeldende regulerings- eller kommunedelplaner m/ tilhørende 

bestemmelser om parkering, gjelder disse bestemmelsene foran parkeringsvedtekten. 

4.3 Norm/retningslinje 

Bystyrets vedtak vedrørende absolutte krav, dvs maksimumskrav, har virkning som 

normer/retningslinjer. Formålet med maksimumskrav er å dempe bilbruken og slike 

normer er derfor vedtatt for sentrum og indre by hvor kollektivtilbudet er best utviklet, 

samt ved etablering av forretninger og kjøpesenter i Ytre by. 

Normene er veiledende og skal legges til grunn ved utarbeidelse av planer etter plan- og 

bygningsloven Kap. VI og VII. og ved behandling av tiltak etter plan- og bygningsloven 

§ 93. 

Ved behandling av søknader om tiltak etter § 93, kan normene ikke anvendes direkte som 

hjemmel for avslag eller tillatelse, eller som hjemmel for bestemte vilkår. Dette vil si at 

man skal vurdere det konkrete tilfelle og gi tillatelse hvis man ut fra en totalbedømmelse 

etter plan- og bygningsloven § 69 nr. 1 finner å kunne fravike de veiledende normene. 


5 BEREGNINGSTABELL IHHT. VEDTEKT OG NORM 

Tabell 1 nedenfor er innholdsmessig identisk med vedtatt tabell (se vedlegg). Det er 

derimot gjort en tilpassing av layout og utforming for å øke brukervennligheten. 

Feb 2007 

Tabellen viser både parkeringskrav ihht vedtekt og anbefalt ihht norm. 

VEDTEKT: Minstekrav ihht vedtekt er vist med fete tall. Dette gjelder for både bil og 

sykkel, i sentrum, i indre by og i ytre by og uansett virksomhet. 

NORM: Tallene for sentrum og indre by er som absolutte å regne ihht norm. Dette 

betyr at normen ikke anbefaler å tillate flere plasser enn oppgitt. 

For forretning/dagligvarehandel og kjøpesenter i indre og ytre by er det oppgitt et 

intervall. Også her er laveste tall minstekrav ihht vedtekt, resten av intervallet er 

norm. Dette betyr at hvis noen i indre by, ønsker å bygge f.eks 20 p-plasser for bil 

tilknyttet en forretning, så kan dette forsvares ihht norm. Går man utover norm skal 

dette begrunnes/spesifiseres i hver enkelt sak eller plan. 

Tabellen må leses i sammenheng med ”merknader” på side 6. Kart som viser 

avgrensingene av sonene sentrum, indre by og ytre by ligger vedlagt. 

PARKERINGSVEDTEKT OG NORM 

vedtekt = fete tall 

Minstekrav til antall p-plasser pr enhet ihht vedtekt 

Sentrum (5) 

(absolutt ihht. norm) 

Indre by (5,11) 

(absolutt ihht. norm) 

Ytre by 

Virksomhet (8) Enhet Bil Sykkel Bil Sykkel Bil Sykkel 

Boligparkering (1) 100 m 2 BRA 1 2 1,2 2 1,4 2 

Næringsparkering 

Forretning / Dagligvarehandel 1000 m 2 BRA (2)(6) 5 6 10-20 6 20-35 4 

Kjøpesenter 1000 m 2 BRA (2)(6) Kontor 

5 

1000 m 

6 20-30 6 30-50 4 

2 BRA (6) Industri / verksted 

3 

1000 m 

7 7 7 12 5 

2 BRA 2 2 7 2 10 2 

Lager / engros 1000 m 2 BRA 1 2 2 2 4 2 

Restaurant / pub 1000 m 2 BRA 

0 2 2 2 4 1 

Mosjonslokaler 1000 m 2 BRA 1 4 5 4 10 3 

Hotell Gjesterom (2) 0,3 2 0,4 2 0,6 1 

Småbåthavn Båtplass 0,5 0,1 0,5 0,1 0,5 0,1 

Gatekjøkken Årsverk 0 0,2 4 0,2 6 0,2 

Bensinstasjon Årsverk 

(9) 

0 0,2 0,9 0,2 1,2 0,1 

Annen parkering 

Sykehus Seng (2) 0,3 0,1 0,4 0,1 0,6 0,1 

Sykehjem / pleiehjem Seng (2) Barnehage / barnepark Årsverk 

0,2 0,1 0,3 0,1 0,5 0,1 

(3)(7) Skoler (grunn- / videregående) Årsverk 

0,1 0,2 0,3 0,2 0,5 0,2 

(2)(3) 0,1 2 0,3 2 0,5 2 

Universitet / høyskole (10) Student (2) Universitet / Høyskole 

0,01 

Årsverk 

0,3 0,03 0,3 0,05 0,3 

(2) Idrettsanlegg 

0,1 

Person 

0,3 0,5 

(2)(4) - 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 

Kino / teater / kirke / 

forsamlingslokale 

Sitteplass (2) 0 0,2 0,3 0,2 0,3 0,1 

Frikjøpsordning Ja Ja Nei 

Tabell 1 

Versjon 1.0 Side 5 av 15 

(5, 11)

Feb 2007 

Merknader til tabell 1 

1. Av normkravet for boligparkering regnes 80% som egenparkering og 20% som 

besøksparkering. 

I nye boligområder i ytre by skal det i tillegg bygges en parkeringsplass for større 

kjøretøy for hver 50 boligenheter. En slik plass skal ha målene 12 x 3 m og være 

tilgjengelig for typekjøretøy L. For boliger med livsløpstandard skal p-plasser være 4 m 

brede. 

2. Av antall beregnete plasser skal min 5% (avrundet oppover til nærmeste hele plass) 

være utformet og reservert for bevegelseshemmede. Disse plassene skal ha kortest 

mulig gangavstand til hovedatkomst og en gunstig trase. 

3. Antall samtidig tilstedeværende ansatte. 

4. Mulig antall samtidig tilstedeværende personer (basert antall tilskuere, aktører og 

eventuelle andre). For større stadionanlegg skal det, istedenfor at normene brukes 

direkte, utarbeides en egen parkeringsanalyse som dokumenterer tilfredsstillende 

parkeringsløsning. Det må forutsettes at publikumstopper betjenes nesten 

utelukkende av kollektivtrafikk. 

5. For sykkelparkering er normene et minimumskrav i alle soner. 

6. Det skal etableres egne plasser for elektriske biler der det også er mulighet for lading 

av batterier, gjerne basert på myntautomater eller lignende. 

7. Ved barnehager/parker skal tas hensyn til hente- og bringeproblematikken. Det skal 

utarbeides egen plan for hvordan dette skal løses. 

8. Ikke alle mulige tiltak er tatt med her. Dersom et tiltak ikke direkte kan plasseres i en 

kategori, skal det vurderes om en kan dra nytte av de virksomheter som ligner mest. 

Ved tvil kan det kreves at utbygger skaffer mer egnet materiale. 

9. Selvbetjente bensinstasjoner skal ikke ha egne parkeringsplasser utover det som er 

nødvendig for service, varelevering (tankbiler) og direkte drift. Dersom 

bensinstasjonen også inneholder salg av dagligvarer, skal det vurderes i hvert enkelt 

tilfelle om normen for dagligvarer skal brukes. 

10. Ved universitet/høyskole skal det både tas hensyn til antall studenter og antall ansatte. 

En kan altså ikke velge mellom det ene eller andre. 

11. For forretning/dagligvarehandel og kjøpesenter er det satt opp et minimums, og et 

maksimumskrav i indre og ytre by. 

6 GENERELLE DEFINISJONER OG AVKLARINGER 

6.1 Virksomhet/arealkategori 

Det formål eller tiltak som parkeringsplassene skal tjene. 

I en bruksenhet i en bygning er det arealkategorien for hovedvirksomheten til 

bruksenheten som skal være utgangspunktet for beregning av parkeringskrav. 

Eksempel 

Et kjøpesenter benytter forskjellige deler av bygningsarealet til ulike formål: Direkte salgsareal (”selve 

butikken”), vrimleareal for kunder, korridorer, lager og kontor for forretnings-/kjøpesenterformål. Alle disse 

arealene defineres her å være deler av hovedformålet ”kjøpesenter”. Det er således det totale bruksarealet (BRA) 

knyttet til kjøpesenteret som skal være utgangspunktet for beregning av parkeringskrav for kjøpesenteret. 

Eksempel: 

En restaurant kan bestå av ”selve restauranten” pluss kjøkken, lager, kontor og andre publikumsarealer. 

Summen av disse arealene utgjør det totale bruksarealet (BRA) direkte knyttet til restauranten, og skal være 

utgangspunktet for beregning av parkeringskrav for restauranten 

Dersom en bygning inneholder arealer (eks. korridorer) som betjener flere virksomheter (bruksenheter) med 

ulike arealkategorier, beregnes parkeringskravet for hver av virksomhetene separat. 

Spesielt om enkelte kategorier: 

• Med kjøpesenter i tabellen menes handelsvirksomhet med mange forretninger i en 

og samme bygningsmessige enhet. 


Feb 2007 

• Med mosjonslokaler menes lokaler for treningstilbud i selvstendige lokaler, oftest 

basert på kommersiell drift. Gymsaler i skole regnes ikke inn her. 

• Idrettshaller regnes som idrettsanlegg 

• Definisjon av gatekjøkken følger de samme relger som ved beregning av moms. 

Det vil si at det regnes som restaurant/kafé og ikke gatekjøkken dersom der er 

sitteplasser. 

6.2 BRA (bruksareal) 

Bruksareal for en bygning er summen av bruksarealet for alle måleverdige plan og etasjer. 

For detaljregler se NS 3940 og Miljøverndepartementets veileder. 

I sluttrapporten (dok 66 i sak 200103616) er det oppgitt noen unntak ved beregning av 

BRA. Dette gjelder : 

• Areal som forutsettes nyttes til parkering 

• Frittstående boder etc i tilknytning til boligformål 

• Åpning i etasjeskiller i fellesareal (for eksempel heis eller trapp ) 

6.3 Utforming av bil- og sykkelparkering 

En hensiktsmessig utforming av parkeringsplasser for biler og sykler i felles og offentlige 

p-anlegg er avgjørende for å sikre brukerne god tilgjengelighet. Bergen kommune legger 

Statens vegvesens 017 – ”Veg og gateutforming” (kap C s 217) – til grunn ved utforming 

av p-plasser. 

Bergen kommune anbefaler følgende minimumsstørrelser v/ utforming av p- plass(er): 

(L=lengde, B=bredde) 

Bil: 

Inntil 4 enkeltplasser: 

L 6 m x B 3 m 

Større p-plasser (offentlig eller felles) 

L 5 m x B 2,5 m v/ 6 meters innkjøringsbredde (manøvreringsareal mellom p-rekkene) 

Forflytningshemmede: 

L 6 m x B 4,5 m 

Sykkel: 

L 2 m x B 0,6 m 

6.4 Beregning av antall p-plasser 

For alle typer parkering skal det ved beregning av antall parkeringsplasser ihht tabell 1 

alltid rundes opp til nærmeste hele plass. For beregning av antall plasser gjelder: 

BRA x PARKERINGSKRAVET / ENHET 

For eksempler på beregning se kap 9. 

Begrunnelsen for en slik regel er at dette medfører at det kreves færre plasser ved felles 

parkeringsløsninger enn ved individuelle løsninger. Felles parkerinsløsninger gir som 

ønsket konsekvens en bedre arealbruk. 

6.5 Sambruksordning 

Parkeringsnormene er basert på at hvert enkelt tiltak i utgangspunktet skal opparbeide de 

pålagte parkeringsplassene for seg selv på egen eiendom, dvs på samme eiendom som 

det aktuelle byggeprosjektet er lokalisert. 


Feb 2007 

Sambruk er basert på at to ulike tiltak/virksomheter kan benytte samme parkeringsplass 

til ulike tidspunkt av døgnet og uken. Dette kan være tiltak på samme eiendom eller på 

forskjellige eiendommer 

Dersom sambruk skal praktiseres som en integrert del av parkeringsnormene, må det 

forutsettes at sambruk kan nyttiggjøres hele døgnet og uken. 

I Sluttrapport datert 04.12.02 pkt. 14 er det gjort rede for parkeringsbelastning over 

døgnet/uken for ulike virksomheter. På denne bakgrunn er det konkludert med at sambruk 

kan tillates mellom virksomhetene vist i tabell 2. Før det eventuelt kan tillates sambruk 

mellom andre virksomheter enn de som er vist i tabell 2 må det legges fram en analyse 

som viser at konsekvensene er akseptable. 

Tabell 2 Virksomheter som tillates å 

praktisere sambruk 

Tegnforklaring: 

X Sambruk tillates. 

For sambruk mellom andre formål enn bolig forutsettes: 

Virksomhet 

Boliger 

Forretning / 

kjøpesenter 

Industri / lager 

Versjon 1.0 Side 8 av 15 

Kontor 

Idrettsanlegg 

Småbåthavn 

Park & Ride 

Boliger X 

Forretning / 

kjøpesenter 

Industri / lager X X 

Kontor X X 

Idrettsanlegg X 

Småbåthavn X 

Park & Ride 

Redusert parkeringskrav basert på sambruk tillates mellom maksimalt to tiltakshavere 

fra to ulike virksomheter, ref. tabellen ovenfor. 

Dersom to ulike virksomheter tillates å praktisere sambruk i et felles parkeringsanlegg, 

gjelder følgende: 

Det totale antall plasser som de to virksomhetene er pålagt å bygge, kan reduseres 

med 50% av beregnet antall plasser for den parten som er pålagt å bygge færrest 

antall parkeringsplasser. 

Formelle krav må stilles før sambruk kan benyttes: 

To tiltakshavere som ønsker å praktisere sambruk av parkeringsplasser, må 

dokumentere dette ved tinglyste erklæringer før igangsettingstillatelse gis. 

Krav til tinglyste erklæringer for tiltakshavere som skal praktisere sambruk av 

parkering gjelder også der hvor felles parkeringsløsning er vedtatt i reguleringsplan 

eller byggesak 

En avtale om sambruk kan kun sies opp når kommunen godkjenner annen 

parkeringsløsning i samsvar med vedtekter/normer.

7 ANVENDELSE AV VEDTEKTER, NORMER OG RETNINGSLINJER I 

PLANSAKER 

Feb 2007 

Da tabellen for beregning av parkeringsplasser i forhold til virksomhet (kap 5) ikke dekker 

alle reguleringsformål etter pbl vil man i enkelte saker ikke ha noen normer å rette seg 

etter. Da må man søke erfaringer fra lignende saker og/eller gjøre kvalifiserte vurderinger 

av de faktiske behov. 

8 ANVENDELSE AV VEDTEKTER, NORMER OG RETNINGSLINJER I 

BYGGESAKER 

8.1 Innledning 

For byggeprosjekter (ref. plan og bygningslovens § 93) gjelder vedtektene og normene 

for: 

• Oppføring av nytt bygg 

• Tilbygg 

• Påbygg 

• Bruksendring 

• Anlegg av parkeringsplass 

8.2 Parkeringsplan 

Søknaden må inneholde en total parkeringsplan, som viser at vedtektenes krav til 

parkering for biler og sykler er oppfylt . 

PARKERINGSPLANEN skal bestå av: 

• Situasjonsplan hvor en total parkeringsløsning og avkjørsel fremgår 

• Skriftlig dokumentasjon med begrunnelse for den valgte parkeringsløsning, herunder 

at minimumskravet til antall parkeringsplasser for ulike typer parkering er dekket. 

• Eventuelt begrunnet søknad om plassering av parkeringsplasser på annen eiendom, 

med tinglyste erklæring. 

• Eventuell begrunnet søknad om sambruk med tinglyst erklæring. 

• Sambrukerne (navn og type virksomhet) må defineres entydig for et konkret definert 

fysisk P-areal med gnr/bnr, ev seksjonsnr. 

• Eventuell søknad om frikjøp for bil m/ begrunnelse. 

• Eventuelle stedlige forhold som er av betydning for den valgte løsning. 

• Eventuell søknad om dispensasjon skal være begrunnet 

8.3 Unntak fra krav om at p-plassene skal opparbeides på egen eiendom 

Biloppstillingsplasser skal som hovedregel etableres på egen eiendom, men med grunnlag 

i søknadens parkeringsplan kan kommunen godkjenne at biloppstillingsplassene helt eller 

delvis blir anordnet i rimelig nærhet utenfor egen eiendom. I slike tilfeller skal det 

fremmlegges tinglyst erklæring om leieavtale. Erklæringen kan ikke slettes før alternative 

plasser er etablert og ikke uten etter samtykke fra kommunen. Sykkelparkering må alltid 

etableres på egen eiendom. 

8.4 Oppføring av nytt bygg 

Ved oppføring av nybygg, hvor ikke parkeringskravet er bestemt i reguleringsplan eller 

kommunedelplan, skal BRA, med unntak av areal som forutsettes nyttet til parkering, 

frittstående boder etc. i tilknytning til boligformål og åpninger i etasjeskiller i fellesareal 

(for eksempel heis eller trapp), benyttes ved beregning av antall plasser. 


8.5 Tilbygg og påbygg til eksisterende bygning 

Ved fastsetting av parkeringskrav i tilknytning til tilbygg og påbygg til en eksisterende 

bygning skal beregningen i utgangspunktet baseres på bruksarealet i den nye 

bygningsdelen. 

Feb 2007 

Alternativt kan tiltakshaver velge at parkeringskravet skal beregnes med utgangspunkt i 

samlet beregnet areal i eksisterende bygg pluss ny bygningsdel. Dersom det fra før er et 

tilstrekkelig antall plasser for eksisterende + ny bygningsdel, beregnet etter gjeldende 

vedtekt, stilles ikke nye krav. 

Dersom eiendommen ikke har tilstrekkelig antall plasser, er det uansett økningen i BRA for 

tilbygget som det skal kreves parkeringsplasser for. 

Det kan tenkes tilfeller der det kan fremstå som urimelig å stille krav om parkeringsplass i 

tilknytning til søknad om tilbygg dersom det er vanskelig å se at tilbygget medfører økt 

behov for parkering, eksempelvis karnapp, ark og bislag. Det kan da være aktuelt å gi 

dispensasjon fra kravet, se pkt 8.9. 

8.6 Bruksendring 

Ved bruksendring som krever behandling etter plan- og bygningsloven skal det beregnes 

krav til parkeringsplasser basert på de arealkategorier som eksisterer på tomten etter at 

bruksendringen er gjennomført. Dersom eiendommen ikke har tilstrekkelig antall 

parkeringsplasser fra før, kan det bare kreves etablering av det antall plasser som er 

knyttet til det bruksendrede areal. 

Bruksendring utløser krav om parkering for hele bruksendret areal selv om BRA ikke 

endres. Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel i bolig utløser ikke nytt parkeringskrav 

fordi arealet defineres som samme virksomhet, jf. tabell 1. 

Eksempel 

En eiendom i sentrum har 500 m² forretning og 700 m² kontor. Søknaden gjelder endring av 300 m² fra kontor 

til bolig. 

Parkeringskravet for bruksendring til 300 m² bolig blir da: 

bil 300x(1/100) = 3 sykkel 300x(2/100) = 6 

Dersom eiendommen ikke har p-plasser fra før er dette det maksimale av det som kan kreves. 

Dersom eiendommen har noen plasser fra før må man først beregne det samlede krav som om det var nybygg. 

P-kravet for hele eiendommen inkludert omsøkte bruksendring blir da: 

500 m² forretning: 

bil: 500x(5/1000) = 2,5 avrundet til 3 sykkel: 500x(6/1000) = 3 

400 m² kontor 

bil: 400x(3/1000) = 1,2 avrundes til 2 sykkel: 400x(7/1000) = 2,8 avrundes til 3 

Pluss omsøkte bruksendring: 3 for bil og 6 for sykkel. Totalt blir dette 8 plasser for bil og 12 for sykkel. 

Hvis eiendommen fra før har totalt 2 parkeringsplasser for bil og 4 for sykkel vil p-kravet bli 3 p-plasser for bil og 

6 p-plasser for sykkel. Eiendommen får da total 5 p-plasser for bil og 10 for sykkel som er under det samlete 

kravet. 

Hvis eiendommen fra før har totalt 6 parkeringsplasser for bil og 8 for sykkel vil p-kravet bli 2 p-plasser for bil og 

4 p-plasser for sykkel. Eiendommen får da total 8 p-plasser for bil og 12 for sykkel som er det samlete kravet. 

Konklusjon: Hvis eiendommen har flere enn 5 p-plasser for bil og flere enn 6 p-plasser for sykkel fra før, blir pkravet 

mindre enn kravet for omsøkt bruksendring. 


8.7 Biloppstillingsplass for varelevering og serviceparkering 

Feb 2007 

I tillegg til antall parkeringsplasser som beregnes i henhold til vedtektene, skal enhver 

virksomhet ha tilfredsstillende adkomstforhold og et tilstrekkelig antall oppstillingsplasser 

for varelevering og serviceparkering. Antall plasser må dokumenteres i hvert enkelt tilfelle. 

8.8 Frikjøpsordning 

I utgangspunktet skal beregnede antall parkeringsplasser etableres på egen eiendom. 

Dersom tiltakshaver ikke kan tilfredstille kravene på egen grunn eller på fellesarealer, og 

tiltakshaver ikke får dispensasjon, kan tiltakshaver alternativt søke om helt eller delvis 

frikjøp fra de krav til antall parkeringsplasser som følger av plan- og bygningslovens § 69 

og gjeldende vedtekter i Bergen kommune. 

Frikjøpsordning gjelder for sone sentrum og sone indre by. 

Dersom en tiltakshaver ønsker å kjøpe seg fri fra hele eller deler av parkeringskravet, må 

han søke skriftlig til kommunen som vurderer søknaden. 

Søknad om frikjøp skal være som en integrert del av søknad om tillatelse til tiltak. 

Søknaden må inneholde en total parkeringsplan og begrunnes. 

Før midlertidig brukstillatelse/ ferdigattest gis må følgende krav være innfridd: 

- Parkeringsplan/løsning skal være godkjent 

- Frikjøpsbeløpet må være dokumentert innbetalt til kommunen. 

- Det antall parkeringsplasser som skal være opparbeidet på tomten, må være ferdig 

bygget. 

Innbetaling til bankkontonummer 5210 05 39187 med adresse: 

Bergen kommune Faktura må merkes: 

LRS Gnr/Bnr Art 162017 

Serviceboks 7880 Ansvar 053000 Tjeneste 30210 

5020 Bergen Prosjekt Y065 

Innbetalte frikjøpsmidler blir satt i et fond som er øremerket bygging av offentlige 

parkeringsanlegg og eventuelt boligsoneanlegg. Frikjøpsordningen innebærer kun at en 

tiltakshaver kan kjøpe seg fri fra selv å måtte bygge parkeringsplasser. Frikjøpet gir ingen 

spesielle rettigheter ved parkering i offentlige parkeringsanlegg. 

Grunnbeløpet for frikjøp er satt til kr. 112 000,- pr. januar 2006. Beløpet skal 

indeksreguleres basert på Statistisk Sentralbyrås byggekostnadsindeks. 

Vurdering: 

Vurderingen må skje med utgangspunkt i at det beregnede antall parkeringsplasser for en 

virksomhet som hovedregel skal etableres. 

Ved søknad om oppføring av nybygg vil det i de fleste tilfeller være mulig å oppfylle 

parkeringskravet på egen grunn, men det kan være at utnyttelsen til andre formål må 

reduseres. Søknad om frikjøp ved nybygg skal derfor i utgangspunktet ikke godkjennes. 

Ved søknader som gjelder eksisterende bygning må det vurderes om det fysisk ligger til 

rette for etablering av parkeringsplasser eller om sambruk kan være et alternativ. 

8.9 Anlegging av parkeringsplass 

Mindre biloppstillingsareal for eiendommens bruk er ikke søknadspliktig dersom annet ikke 

fremgår av arealplan, planbestemmelser eller vedtekter, jfr. forskrift for saksbehandling 

og kontroll i byggesaker (SAK) § 5. 


8.10 Kriterier for bruk av dispensasjon etter plan- og bygningslovens §7 

Feb 2007 

Det er viktig å merke seg at en dispensasjonssøknad i prinsippet skal munne ut i et 

særskilt formulert vedtak, samt at naboer og gjenboere skal varsles i henhold til kravene i 

plan- og bygningslovens § 7. 

I henhold til plan- og bygningslovens § 7 stilles det vilkår om at det foreligger særlige 

grunner for at dispensasjon kan gis. Om begrepet ” særlige grunner ” heter det blant 

annet følgende i lovens forarbeider – Ot. prp. nr. 56 ( 1984-85 ) : ”I den enkelte 

dispensasjonssak må det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i 

saken. Foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav være 

oppfylt og dispensasjon kan gis. I motsatt fall er lovens krav ikke oppfylt og dispensasjon 

kan ikke gis. 

De grunner som taler for dispensasjon må veies opp mot hensynene bak den 

bestemmelsen det er aktuelt å dispensere fra. I helt spesielle tilfeller kan forhold 

vedrørende søkerens person kunne anses som særlig grunn. 

Formålet med parkeringsvedtektene er å sikre at det blir avsatt areal til parkering i 

samsvar med det behov som tiltaket medfører. Dersom tiltaket utløser krav om parkering 

uten at det kan sies å medføre et behov eller økt behov for parkering, slår formålet med 

vedtektene ikke til og det kan da være grunnlag for å gi dispensasjon. For eksempel kan 

dette være ved mindre tilbygg til eksisterende bolig, takopplett osv. 

Tilsvarende kan det være aktuelt med dispensasjon der beregningsreglene fremstår som 

urimelige ut fra det behov for parkering det konkrete tiltaket genererer. 


9 EKSEMPLER 

9.1 Beregning av boligparkering 

Eksempel 1: Felles parkering for boligbygg med store leiligheter: 

Et boligbygg i indre by er på 300 m 2 BRA, har 2 boligenheter à 150 m 2 BRA. 

Parkeringen skal skje i et felles parkeringsanlegg for boligbygget. 

Normkravet = 1,2 bilplass / 100 m 2 BRA 

Samlet normkrav for hele bygget = 300 x (1,2 / 100) = 3,6 4 plasser 

(dvs i snitt 2,0 plasser pr boligenhet) 

Eksempel 2: Felles parkering for boligbygg med små leiligheter: 

Et boligbygg i indre by er på 300 m 2 BRA, har 10 boligenheter (hybler) à 30 m 2 BRA. 

Parkeringen skal skje i et felles parkeringsanlegg for boligbygget. 

Normkrav = 1,2 bilplass / 100 m 2 BRA 

Samlet normkrav for hele bygget = 300 x (1,2 / 100) = 3,6 4 plasser 

(dvs i snitt 0,4 plasser pr boligenhet). 

Eksempel 3: Felles parkering for 29 boligenheter: 

Feb 2007 

29 leiligheter i en boligblokk i indre by, hver på 120 m 2 BRA, skal opparbeide parkeringsplasser i et 

felles parkeringsanlegg. 

Samlet skal det altså beregnes krav til parkering for 29 x 120 m 2 BRA = 3480 m 2 BRA 

Normkravet er 1,2 bilplasser pr 100 m 2 BRA. 

Samlet utgangskrav i henhold til normene blir: 3480 x (1,2 / 100) = 41,76 42 plasser 

Dvs: Ved felles parkeringsløsning må de 29 blokkleilighetene totalt bygge 42 parkeringsplasser. 

Eksempel 4: Individuell parkering for 29 boligenheter: 

29 småhus i indre by, hver på 120 m 2 BRA, skal opparbeide individuelle parkeringsplasser på hver 

enkelt private eiendom. 


Hvert hus skal således opparbeide på egen eiendom: 120 x( 1,2 / 100) = 1,44 2 plasser 

Dvs: 2 parkeringsplasser på hver eiendom dekker både kravet til egenparkering og gjesteparkering 

for den enkelte bolig. 

Dvs: Ved individuell parkeringsløsning må de 29 boligene totalt bygge 2 x 29 = 58 parkeringsplasser. 

Eksempel 5: Individuell egenparkering og felles besøksparkering for 29 boligenheter: 

29 småhus i indre by, hver på 120 m 2 BRA, skal opparbeide egenparkering på egne eiendommer og 

besøksparkering i et felles parkeringsanlegg. 


I henhold til normene for boligparkering er 80% av normkravet er for egenparkering og 

20% av normkravet er for besøksparkering. 

Dvs. at normkravet for reservert egenparkering for hvert hus på egen eiendom er: 

120 x (1,2 / 100) x 0,80 = 1,15 2 plasser 

Besøksparkeringen for de 29 husene skal plasseres samlet på en felles gjesteparkeringsplass. 

Normkravet for felles besøksparkering blir: (120 x 29) x(1,2 / 100) x 0,20 = 8,35 9 plasser 

Dvs: Ved individuell egenparkering og felles besøksparkering må de 29 husene totalt bygge: 

(2 x 29) + 9 = 67 parkeringsplasser. 

9.2 Sambruk 

Eksempel på sambruk for boligformål: 

Normene for boligformål er basert på at parkeringsplassene opparbeides og reserveres for den 

enkelte bolig på egen eiendom. Dette innebærer at plassene normalt ikke kan benyttes av andre 

brukere. Dersom krav til antall parkeringsplasser gjøres separat for en enkelt bolig, vil kravet til 

antall parkeringsplasser for boligen i praksis bli større enn om sambruk mellom boligene praktiseres. 


Ved sambruk kan antall plasser beregnes for flere boliger under ett, og man forutsetter at felles 

parkeringsplass / -anlegg for disse boligene benyttes. 

Feb 2007 

Eksempel på sambruk mellom andre virksomheter: 

En virksomhet har på ulike tidspunkt i løpet av uken minimalt parkeringsbehov samtidig som en 

annen virksomhet har stort parkeringsbehov, og vise versa. 

Dersom begge virksomhetene har opparbeidet hver sine egne parkeringsplasser basert på eget 

maksimalt parkeringsbehov, vil disse to parkeringsplassene aldri ha minimalt og maksimalt antall 

biler parkert samtidig. 

Den ene plassen vil stå ”tom” mens den andre er ”full” og vise versa. 

Dersom den ene virksomheten hele tiden gis anledning til å utnytte ledig kapasitet hos den andre, 

kan parkeringsbehovet totalt sett dekkes selv om det bygges færre parkeringsplasser. Dette vil 

være en bedre samfunnsøkonomisk løsning. 

9.3 Ombygging/bruksendring 

Eksempel på ombygging til flere leiligheter uten å endre BRA 

Et boligbygg i sone sentrum er på 500 m2 BRA. I dag inneholder det 3 leiligheter, en i hver etasje. 

Loft og kjeller er tilleggsdel med boder av forskjellig slag. Det søkes om å etablere 2 leiligheter på 

loft og en i kjeller. Deler av kjeller skal fremdeles være tilleggsdel. Her vil det ikke bli krevd 

parkering for de nye boenhetene, da verken BRA eller arealkategori endres. 

Eksempel på bruksendring og frikjøp 

Et eksisterende bygg i sentrum har publikumsrettet virksomhet i 1. etasje, kontor i mellometasjene 

og bolig i de øverste etasjene. Hver etasje er på 300 m2. Man søker så om bruksendring av en 

etasje med kontor til bolig. Det vil da bli krevd opprettet 3 parkeringsplasser på egen grunn, siden 

arealkategorien endres selv om BRA ikke øker. Det er ikke mulig og opparbeide parkeringsplasser på 

egen grunn og man kan da søke om å kjøpe seg fri fra kravet. 

Eksempel 

Tiltakshaver ønsker å oppføre et nybygg i sentrum. Eksisterende bygg rives og man ønsker boliger i 

nybygget. Man ønsker ikke at noe av arealet skal brukes til parkering. Det søkes om frikjøp for 

parkering. Dette bygget ligger i en tverrvei og administrasjonen mener det ligger godt til rette å ha 

parkering i 1. etasje og kjeller. Denne søknaden bør ikke bli godkjent for frikjøp. 

Eksempel på små tilbygg. 

Tiltakshaver ønsker å bygge et karnapp/ark/bislag på huset sitt. Dette utløser krav om parkering. 

Administrasjonen vil vurdere å gi dispensasjon fra parkeringskravet siden dette virker urimelig. 

Eksempel middels stort tilbygg. 

Tiltakshaver ønsker å bygge på 2 stk. soverom og det kan da bo flere personer i leiligheten. Det vil 

da bli stilt parkeringskrav for nytt areal. 


10 VEDLEGG 

Feb 2007 

Vedtak Bergen Bystyre, sak 219-06, saksnr 200103616, datert 18.09.06, dok 152 

m/vedlegg: 

o ”Parkerings-vedtekter for Bergen kommune”, datert 03.05.06, (vedlegg I) 

dok 138 

o ”Parkeringsnormer og retningslinjer for Bergen kommune” (vedlegg II A) 

dok 143, datert 03.05.06, med tilhørende tredeling av by-området som 

fremgår av kart 1-12 (vedlegg II B) dok 144. 

Byrådsak, 224/06, datert 21.06.06, dok 136 


BERGEN KOMMUNE 

Bystyrets kontor 

Til Byrådsavdeling for byutvikling 

1 

Saknr 219-06 

Emnekode 7112 

Arkivsak 200103616 

Parkeringsnormer, frikjøpsordning, boligsoneparkering og ABC-prinsipper i Bergen 

Bergen bystyre behandlet saken i møtet 180906 sak 219-06 og fattet følgende vedtak: 

1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 69 nr 3 og 4 vedtas ”Parkerings-vedtekter for Bergen 

kommune” slik det fremgår av vedlegg I, datert 3.5.2006. 

2. Parkeringsnormer og - retningslinjer for Bergen kommune” vedtas slik det fremgår av vedlegg II 

A datert 3.5.2006, med tilhørende tredeling av by-området som fremgår av kart 1-12 i vedlegg 

II B. 

3. Det fremmes egen sak for bystyret om utvidelse av boligsoneordningen. Også andre områder 

enn de som ble foreslått i høringsfasen, skal vurderes i arbeidet. 

4. Innbetalte midler etter frikjøpsordningen plasseres i fond som øremerkes for utbygging av 

offentlige parkeringsanlegg eller boligsoneanlegg. 

5. I offentlige parkeringsanlegg økes andelen parkeringsplasser for funksjons-hemmede til 5 – 

10%. 

6. ABC-begrepet innføres ikke i forbindelse med areal- og transportplanlegging i Bergen. 

Merknad med mindretall fremsatt i bystyret: 

Anders Skoglund fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra FrP og 

Dem: 

”Parkeringsdekkene i Klostergarasjen som i dag ikke er tatt i bruk grunnet trafikale utfordringer i 

Klostergarasjens nærområde3, benyttes inntil videre til boligsoneparkering.”

Merknader med flertall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling: 

Lise W. Strømmen fremsatte på vegne av H følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV, 

KrF, RV. I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp: 

”Park & Ride” er en viktig sak når behovet for parkeringsplasser i sentrum skal vurderes. Ved riktig 

prissetting vil man kunne styre parkering til gunstige plasser i forbindelse med for eksempel bybane 

knutepunkt.” 

Kristian Helland fremsatte på vegne av KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, A, 

FrP, SV, KrF og RV. I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp: 

*** 

”Det må avsettes plasser med mulighet for strømtilkobling til EL-biler.” 

Bystyrets behandling: 

Følgende representanter tok ordet: 

Lise Wergeland Strømmen (H), Anne Gine Hestetun (A), Liv Røssland (FrP), Åge Chr. Jacobsen 

(SV), Trygve Birkeland (KrF), Frank W. Hansen (Pp), Anders Skoglund (V), Kjersti Toppe (Sp), 

Kenneth Rasmussen (Dem), Tor Sundby (RV) og Kåre Husabø (Pp). 

Lise Wergeland Strømmen (H) fremsatte følgende alternative forslag pkt. 5 (byrådets innstilling 

pkt.5): 

”I offentlige parkeringsanlegg økes andelen parkeringsplasser for funksjons-hemmede til 5 – 10%.” 

Åge Chr. Jacobsen (SV) tok opp igjen sitt alternative forslag pkt. 6 fremsatt i Komite for miljø og 

byutvikling: 

”Bystyret ber om egen sak om innføring av ABC prinsippet i forbindelse med areal- og transport 

planlegging i Bergen.” 

Kenneth Rasmussen (Dem) fremsatte følgende alternative forslag pkt. 2: 

”Bystyret ønsker ingen utvidelse av boligsoneparkering.” 

Votering: 

Innstillingens pkt. 1 og 4 ble vedtatt enstemmig. 

Kenneth Rasmussens alternative forslag pkt. 2 fikk 1 stemme (Dem) og var dermed falt. 

Innstillingens pkt. 2 ble vedtatt med 55 stemmer (H+A+FrP+KrF+Pp+V+Sp+Dem). 

2

Innstillingens pkt. 3 ble vedtatt med 66 stemmer (H+A+FrP+SV+KrF+RV+Pp+V+Sp). 

Innstillingens pkt. 5 fikk 0 stemmer. 

Lise Wergeland Strømmens alternative forslag pkt. 5 (byrådets innstilling pkt. 5) ble vedtatt 

enstemmig. 

Åge Chr. Jacobsens alternative forslag pkt. 6 fikk 13 stemmer (SV+RV+Sp) og var dermed falt. 

Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 310806 sak 290-06 og avga 

følgende innstilling: 



2. Parkeringsnormer og - retningslinjer for Bergen kommune” vedtas slik det fremgår av vedlegg II 

A datert 3.5.2006, med tilhørende tredeling av by-området som fremgår av kart 1-12 i vedlegg 

II B. 





5. I offentlige parkeringsanlegg økes andelen parkeringsplasser for funksjons-hemmede med inntil 

5%. 


Merknad med mindretall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling: 

Marte Mjøs Persen fremsatte på vegne av RV følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV: 

”I forslag til parkeringsnormer for Bergen kommune mener RV og SV at det burde settes et maxkrav 

i forhold til bilparkering og minimumskrav i forhold til sykkelparkering.” 

Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 



2. ”Parkeringsnormer og - retningslinjer for Bergen kommune” vedtas slik det fremgår av vedlegg 

II A datert 3.5.2006, med tilhørende tredeling av by-området som fremgår av kart 1-12 i 

vedlegg II B. 

3





5. I offentlige parkeringsanlegg økes andelen parkeringsplasser for funksjons-hemmede til 5 – 

10%. 


Bystyrets kontor, 22. september 2006 

Evelyn Gullaksen 

konsulent 

4

FORSLAG TIL 

PARKERINGSVEDTEKTER FOR BERGEN KOMMUNE 

Vedlegg I 

Saksnr: 200103616-138 

Saksbehandler: BJBE 

Delarkiv: BBY-7112 

Dato: 03.05.2006 

Vedtektene er fastsatt med hjemmel i plan- og bygningslovens § 69, nr 3 og 4 og er bindende 

for behandling av saker etter plan- og bygningsloven. Dette innebærer blant annet at tiltak 

som er i strid med vedtektene bare kan godkjennes/utføres dersom det gis dispensasjon etter 

plan- og bygningslovens § 7. 

1. Som del av søknad om tillatelse til tiltak som utløser krav til parkering, jf plan- og 

bygningslovens § 69 og tilhørende vedtekter, skal det foreligge en parkeringsplan. 

2. Parkeringsplanen skal redegjøre for parkering for biler, motorsykler og sykler for 

bebyggelsenes behov, lokalisering av parkeringsplasser, bruksordninger og eventuelle 

stedlige forhold som har betydning for den valgte løsningen. 

3. Med grunnlag i parkeringsplanen kan kommunen godkjenne at biloppstillingsplassene 

helt eller delvis blir anordnet i rimelig nærhet utenfor egen eiendom. I slike tilfeller 

skal det fremlegges tinglyst erklæring (leieavtale) som består inntil alternative 

parkeringsplasser er etablert. 

4. Sambruk av parkeringsplasser kan godkjennes innenfor rammen av gjeldende 

parkeringsnormer, forutsatt at tinglyst erklæring foreligger. Tinglyst avtale om 

sambruk skal bestå inntil alternative parkeringsplasser er etablert 

5. ”Parkeringsnormer for Bergen kommune” skal ha virkning som vedtekter etter plan- 

og bygningslovens § 69 nr 3 og 4, så langt gjelder minstekravene i normene. 

6. Byggherrer i sentrum og i indre by kan etter søknad kjøpe seg helt eller delvis fri fra 

de krav til antall parkeringsplasser som følger av plan- og bygningslovens § 69 og 

disse vedtektene, jf punkt 5. 

7. Grunnbeløpet for frikjøp fastsettes til 112.000 kr / parkeringsplass (inkl. avgifter) pr 

januar 2006. Dette gjelder for alle avtaler om frikjøp. Frikjøpsbeløpet 

indeksreguleres basert på SSBs (Statistisk Sentralbyrå) byggekostnadsindeks for 

boligblokk. 

Aktuell beregningsindeks (for indeksreguleringen) skal være indeksen for den 

kalendermåneden som ligger 2 måneder forut for den datoen som kommunen har 

bekreftet / registrert mottak av søknad om frikjøp. 

8. Før ferdigattest / brukstillatelse gis, må følgende krav være innfridd: 

- Det antall parkeringsplasser som skal opparbeides på tomten, må være ferdig 

bygget. 

- Eventuelle tinglyste erklæringer må foreligge. 

- Eventuelt frikjøpsbeløp må være dokumentert innbetalt til kommunen.

FORSLAG TIL 

PARKERINGSNORMER FOR BERGEN KOMMUNE 

1 

Vedlegg II A 

Saksnr: 200103616-143 

Saksbehandler: BJBE 

Delarkiv: BBY-7112 

Dato: 03.05.2006 

Normene og retningslinjene skal legges til grunn ved kommunens planlegging og ved 

behandling av enkeltsaker. Ved behandling av saker etter plan- og bygningsloven er normene 

og retningslinjene veiledende i forhold til de vurderingene som kommunen skal gjøre etter § 

69. Dette innebærer blant annet at normene/retningslinjene ikke kan anvendes automatisk som 

hjemmel for å avslå søknad eller for å stille bestemte vilkår for tillatelse. 

PARKERINGSNORMER 

Tabell over krav til parkeringsplasser 

Kartvedlegg fremgår av dok 144 

Virksomhet (8) Enhet Bil 

Boligparkering 

Næringsparkering 

Krav til antall parkeringsplasser pr enhet 

Sentrum 

(absolutt krav) (5) 

(minstekrav for bolig) 

Sykkel 

(min) 

Indre by 

(absolutt krav) (5,11) Ytre by 

(5, 11) 

(minstekrav for bolig) (minstekrav) 

Bil 

Sykkel 

(min) 

(1) 100 m 2 BRA 1 2 1,2 2 1,4 2 

Forretning / Dagligvarehandel 1000 m 2 BRA (2)(6) Kjøpesenter 

5 

1000 m 

6 10-20 6 20-35 4 

2 BRA (2)(6) Kontor 

5 

1000 m 

6 20-30 6 30-50 4 

2 BRA (6) 3 7 7 7 12 5 

Industri / verksted 1000 m 2 Lager / engros 

BRA 

1000 m 

2 2 7 2 10 2 

2 BRA 1 2 2 2 4 2 

Restaurant / pub 1000 m 2 BRA 

Bil 

0 2 2 2 4 1 

Mosjonslokaler 1000 m 2 Hotell 

BRA 

Gjesterom 

1 4 5 4 10 3 

(2) 0,3 2 0,4 2 0,6 1 

Småbåthavn Båtplass 0,5 0,1 0,5 0,1 0,5 0,1 

Gatekjøkken 

Bensinstasjon 

Årsverk 

Årsverk 

0 

(9) 

0 

0,2 

0,2 

4 

0,9 

0,2 

0,2 

6 

1,2 

0,2 

0,1 

Annen parkering 

Sykehus Seng (2) Sykehjem / pleiehjem Seng 

0,3 0,1 0,4 0,1 0,6 0,1 

(2) 0,2 0,1 0,3 0,1 0,5 0,1 

Barnehage / barnepark Årsverk (3)(7) Skoler (grunn- / videregående) Årsverk 

0,1 0,2 0,3 0,2 0,5 0,2 

(2) (3) 0,1 2 0,3 2 0,5 2 

Universitet / høyskole 

(10) Student (2) 0,01 0,3 0,03 0,3 0,05 0,3 

Universitet / Høyskole Årsverk (2) Idrettsanlegg 

0,1 

Person 

0,3 0,5 

(4)(2) - 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 

Kino / teater 

forsamlingslokale 

/ kirke / 

Sitteplass (2) 0 0,2 0,3 0,2 0,3 0,1 

Frikjøpsordning Ja Ja Nei 

Sykkel 

(min)

Generelt: 

Med kjøpesenter i tabellen menes handelsvirksomhet med mange forretninger i en og samme bygningsmessige 

enhet. Det er en målsetning at det ikke skal etableres større, bilbaserte detaljhandelsvirksomheter, spredt utover 

i bystrukturen. En har derfor valgt å regulere parkeringstilbudet for denne type virksomhet også i den åpne 

byen. 

Det er ønskelig at kontorvirksomheter lokaliseres i områder med god kollektivtilgjengelighet. 

Med mosjonslokaler menes lokaler for treningstilbud i selvstendige lokaler, oftest basert på kommersiell drift. 

Gymsaler i skole regnes ikke inn her. Idrettshaller regnes som idrettsanlegg i normene. 

Definisjon av gatekjøkken følger de samme regler som ved beregning av moms. Det vil si sitteplasser = 

restaurant/kafé. 

Parkeringsplassene skal etableres på samme eiendom som aktuell bygning. Ved sambruk kan likevel annen 

lokalisering være aktuell. 

Ved beregning av antall parkeringsplasser skal beregningsresultatet alltid rundes opp til nærmeste hele plass. 

I tillegg til antall parkeringsplasser som beregnes i henhold til normene, skal enhver virksomhet ha 

tilfredsstillende adkomstforhold og et tilstrekkelig antall oppstillingsplasser for varelevering og serviceparkering. 

Behovet for slike oppstillingsplasser kan variere meget for ulike virksomheter. Antall plasser må dokumenteres 

av byggherren i hvert enkelt tilfelle i forbindelse med søknad om byggetillatelse eller bruksendring. 

Det skal utarbeides parkeringsplan for alle byggesaker. Dette gjelder også for ombygging, utvidelser, endring av 

formål etc. 

Reduserte parkeringskrav basert på sambruk tillates mellom maksimalt to byggherrer fra to ulike virksomheter. 

Dersom to virksomheter tillates å praktisere sambruk i et felles parkeringsanlegg, kan det totale antall plasser 

som de to virksomhetene er pålagt å bygge reduseres med 50% av beregnet antall plasser for den part som er 

pålagt å bygge færrest antall parkeringsplasser. Sambruk skal dokumenteres med tinglyst erklæring. 

Sambrukerne må defineres entydig for et konkret definert fysisk P-areal. Krav til tinglysing gjelder også der 

hvor fellesparkeringsløsning er vedtatt i reguleringsplan eller byggesak. 

Merknader 

1. Av normkravet for boligparkering regnes 80% som egenparkering og 20% som besøksparkering. 

I nye boligområder i ytre by skal det i tillegg bygges en parkeringsplass for større kjøretøy for hver 50 

boligenheter. En slik plass skal ha målene 12 x 3 m og være tilgjengelig for typekjøretøy L. For boliger med 

livsløpstandard skal p-plasser være 4 m brede. 

2. Av antall beregnete plasser skal min 5% (avrundet oppover til nærmeste hele plass) være utformet og 

reservert for bevegelseshemmede. Disse plassene skal ha kortest mulig gangavstand til hovedatkomst og en 

gunstig trase. 

3. Antall samtidig tilstedeværende ansatte. 

4. Mulig antall samtidig tilstedeværende personer (basert antall tilskuere, aktører og eventuelle andre). For 

større stadionanlegg skal det, istedenfor at normene brukes direkte, utarbeides en egen parkeringsanalyse 

som dokumenterer tilfredsstillende parkeringsløsning. Det må forutsettes at publikumstopper betjenes 

nesten utelukkende av kollektivtrafikk. 

5. For sykkelparkering er normene et minimumskrav i alle soner. 

6. Det skal etableres egne plasser for elektriske biler der det også er mulighet for lading av batterier, gjerne 

basert på myntautomater eller lignende. 

7. Ved barnehager/parker skal tas hensyn til hente- og bringeproblematikken. Det skal utarbeides egen plan 

for hvordan dette skal løses. 

8. Ikke alle mulige tiltak er tatt med her. Dersom et tiltak ikke direkte kan plasseres i en kategori, skal det 

vurderes om en kan dra nytte av de virksomheter som ligner mest. Ved tvil kan det kreves at utbygger 

skaffer mer egnet materiale. 

9. Selvbetjente bensinstasjoner skal ikke ha egne parkeringsplasser utover det som er nødvendig for service, 

varelevering (tankbiler) og direkte drift. Dersom bensinstasjonen også inneholder salg av dagligvarer, skal 

det vurderes i hvert enkelt tilfelle om normen for dagligvarer skal brukes. 

10. Ved universitet/høyskole skal det både tas hensyn til antall studenter og antall ansatte. En kan altså ikke 

velge mellom det ene eller andre. 

11. For forretning/dagligvarehandel og kjøpesenter er det satt opp et minimums, og et maksimumskrav i indre 

og ytre by. 

2

ANDRE RETNINGSLINJER 

1. Parkering i sentrum skal skje i offentlige eller private fellesanlegg. Nye parkeringsplasser skal legges i 

bygg eller under gatenivå. Lokalisering av større parkeringsanlegg skal fortrinnsvis skje i nær 

tilknytning til hovedvegnettet. Kun plasser for spesielle behov, varelevering og taxi kan tillates på 

gategrunn. Parkering på tak tillates ikke. 

2. Ved bygging av parkeringsanlegg, skal det inndras parkeringsplasser på gategrunn i forhold til det til 

enhver tid gjeldende måltall for antall parkeringsplasser totalt. Bergen Parkeringsselskap AS og 

Vegetaten i Bergen kommune har ansvaret for å fjerne eventuelle tekniske installasjoner og oppmerking 

for offentlige parkeringsplasser som opphører. 

3. Egne planer for sanering av parkeringsplasser på gategrunn og tilrettelegging for ny bruk skal legges 

frem og godkjennes samtidig med behandling av nye parkeringsanlegg. Opparbeidelse av frigitt grunn 

bør samordnes med ferdigstillelse av parkeringsanlegg. 

4. Byggherre for p-anlegget og offentlig myndighet, avklarer ansvaret for opparbeidelse av frigjort areal 

5. Ved opparbeidelse av frigjort areal skal det gjøres en særskilt vurdering av behovet for plasser for 

bevegelseshemmede, el. biler, varelevering og parkering for servicebiler i det aktuelle område. 

3

1:20 000 

Område med sentrumsnorm for parkering 

0 250 500 1 000 1 500 2 000 

Meter

1:20 000 

Indre by Nord 

0 250 500 1 000 1 500 2 000 

Meter

1:30 000 

Indre by Sør og vest 

0 375 750 1 500 2 250 3 000 

Meter

1:10 000 

Område rundt Åsane bydelssenter, 

med parkeringsnorm som indre by 

0 125 250 500 750 1 000 

Meters

1:10 000 

Område rundt Indre Arna bydelssenter, 


0 125 250 500 750 1 000 

Meters

1:10 000 

Område rundt Vestkanten bydelssenter, 


0 125 250 500 750 1 000 

Meters

1:10 000 

Område rundt Lagunen senter, 


0 125 250 500 750 1 000 

Meters

1:10 000 

Område rundt Oasen bydelssenter, 


0 125 250 500 750 1 000 

Meters

Område rundt Nesttun bydelssenter og bybanestopp ved Hop, 


1:10 000 

0 125 250 500 750 1 000 

Meters

1:10 000 

Område rundt bybanestopp ved Paradis, 


0 125 250 500 750 1 000 

Meters

Område rundt bybanestoppene mellom Sletten senter og Fantoft, 


1:10 000 

0 125 250 500 750 1 000 

Meters

1:10 000 

Område rundt bybanestopp ved Wergeland, 


0 125 250 500 750 1 000 

Meters

Byrådet 

1 

Dato: 21.6.2006 

Byrådsak 224/06 

Parkeringsnormer, frikjøpsordning, boligsoneparkering og forholdet til ABCprinsipper 

Hva saken gjelder: 

BJBE BBY-7112-200103616-136 

Byrådet legger med dette frem forslag til nye parkeringsvedtekter og –normer for Bergen 

kommune. I tillegg omhandler saken utvidelse av ordningen med boligsoneparkering og 

spørsmålet om anvendelse av ABC- prinsippet i areal- og transportplanlegging. Når det 

gjelder ny avgiftsstruktur for parkeringsavgiften vises til egen Bystyresak 179/06 om dette. 

Det vises til notat fra Plan- og miljøetaten av 29.9.2005 og 11.10.2004. I perioden mellom 

disse to notatene er det blant annet innhentet egen uttalelse fra Bergen Parkeringsselskap KF , 

samt at materialet er bearbeidet for å tilfredsstille lovens krav til vedtekter og normer. Videre 

er de utviklet egne kartbilag over byområdet. 

Byrådet er opptatt av å skape forutsigbarhet for involverte parter og samtidig bidra til kortere 

saksbehandlingstid i plan- og byggesaksbehandling, med minst mulig rom for skjønn. Av 

byrådets tiltredelseserklæring fremgår at plan- og byggesaksbehandlingen skal endres slik at 

den bidrar positivt til verdiskapingen. Videre har byrådet ønsket å vurdere kravene til 

parkeringsplasser. Byrådet anser nye vedtekter og normer- som er enkle å bruke - som et 

bidrag til nevnte forutsigbarhet og raskere saksbehandling. For nærmere beskrivelse av 

bruksområdene for parkeringsvedtektene, parkeringsnormene og den foreslåtte frikjøpsordningen 

(plan- og byggesaker, seksjonering etc.), vises til omtale i saksutredningen. 

Når det gjelder forslaget til normer og vedtekter vil byrådet holde fram to forhold. For å 

ivareta målsetningen om tilgjengelighet for alle (universell utforming) er det innarbeidet krav 

om at en minimumsandel på 5% av beregnede plasser skal være utformet og reservert 

bevegelseshemmede. Disse plassene skal ha minst mulig gangavstand til hovedadkomst og en 

gunstig trase. Videre er byrådet av den oppfatning at kommunen gjennom å innføre krav til 

sykkelparkering i plan- og byggesaker, vil oppnå et viktig bidrag til økt sykkelbruk. Byrådet 

ser det som en viktig oppgradering at begge disse kravene nå er tatt inn i bestemmelsene. 

Byrådet er opptatt av at framtidige parkeringsplasser i sentrum skal søkes realisert gjennom 

underjordiske og/eller innendørs parkeringanlegg slik at gategrunn frigjøres. Denne målsetningen 

vil også gjelde når byrådet nå vurderer å øke antall plasser for boligsoneparkering. 

Den foreslåtte frikjøpsordning sees i denne sammenheng som et virkemiddel for å etablere et 

økonomiskgrunnlag for flere anlegg.

Denne saken er en oppfølging av bystyresak 50-04, når det gjelder vedtakspunkt relatert til de 

nevnte tema. For nærmere gjennomgang av saken henvises til saksutredningen. 

I tillegg til det omtalte arbeidet med utvidelse av boligsoneordningen, vil byrådet fremme sak 

om nye offentlige anlegg, ”Sentrum øst” og under Rothaugen, samt arbeide videre med 

finansiering som muliggjør utvidelse av traseen for Parkeringsbussen / Gratisbussen. Med 

flere strategisk plasserte parkeringsannlegg og også etterhvert en Skansentunnel, vil man få en 

mer tilgjengelig og velorganisert by. 

Vedtakskompetanse: 

I henhold til plan- og bygningslovens § 69 kan kommunen ved vedtekter gi bestemmelser om 

bruk av ubebygd del av tomt, og bestemmelser om frikjøpsordning i forhold til parkering. 

Vedtektene må kunngjøres i Norsk Lovtidend for de kan påberopes overfor den enkelte søker, 

jf forvaltningslovens §§ 38 og 39. 

Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 

Henning Warloe 

byrådsleder 

Vedlegg: 

1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 69 nr 3 og 4 vedtas ”Parkeringsvedtekter 

for Bergen kommune” slik det fremgår av vedlegg I, datert 3.5.2006. 

2. ”Parkeringsnormer og - retningslinjer for Bergen kommune” vedtas slik det 

fremgår av vedlegg II A datert 3.5.2006, med tilhørende tredeling av byområdet 

som fremgår av kart 1-12 i vedlegg II B. 

3. Det fremmes egen sak for bystyret om utvidelse av boligsoneordningen. Også 

andre områder enn de som ble foreslått i høringsfasen, skal vurderes i arbeidet. 

4. Innbetalte midler etter frikjøpsordningen plasseres i fond som øremerkes for 

utbygging av offentlige parkeringsanlegg eller boligsoneanlegg. 

5. I offentlige parkeringsanlegg økes andelen parkeringsplasser for funksjonshemmede 

til 5 – 10%. 

6. ABC-begrepet innføres ikke i forbindelse med areal- og transportplanlegging i 

Bergen. 

Lisbeth Iversen 

byråd for byutvikling 

I. Forslag til parkeringsvedtekter datert 3.5.2006. 

II. A: Forslag til parkeringsnormer og andre retningsliner datert 3.5.2006. 

B: Kartvedlegg til "Parkeringsnormer og retningslinjer for Bergen 

kommune". 

III. Notat fra Plan- og miljøetaten 11.10.2004 med vedlegg 

IV. Notat fra Plan- og miljøetaten 29.09.2005 med vedlegg 

2

Saksutredning: 

Denne saken gjelder oppfølging av punkt 3.9 og 3.10 i bystyrets vedtak av 29.03.2004, sak 

50-04: 

3.9 Det fremlegges egen sak om ABC-prinsippet. 

3.10 Sak om parkeringsnorm og boligsoneparkering legges frem til behandling første halvår 2004 

Saken bygger på sluttrapporten ”PARKERING I BERGEN – Med nye parkeringsnormer” 

datert 04.12.2002. Denne grunnlagsrapporten har vært gjenstand for høring og videre 

bearbeiding i denne og andre saker om parkeringspolitiske spørsmål. 

Gjeldende parkeringsnormer ble behandlet i hovedutvalg for teknisk utbygging i 1987. Normene 

er ikke vedtatt formelt som vedtekter etter plan- og bygningsloven og fungerer som 

retningslinjer i kommunens saksbehandling. Normene angir antall parkeringsplasser for biler 

som kreves bygget for boliger samt for ulike kategorier næringsvirksomheter m.m.. Normene 

angir ikke krav til sykkelparkering. 

Kommuneplanens arealdel slår fast at det er behov for en kommunedekkende parkeringspolitikk 

for Bergen med tilhørende parkeringsnormer med hjemmel i plan- og bygningslovens 

§ 69. Gjeldende kommuneplan angir også rammer for ny parkeringspolitikk, se kapittel 1.2 i 

vedlagte rapport av 04.12.2002 (inngår i vedlegg IV.) 

Parkeringsvedtekter 

Parkeringsvedtekter og – normer er virkemidler for regulering av arealbruk og trafikk. Plan- 

og bygningsloven har i § 69 krav om at det ved bebyggelse i nødvendig utstrekning skal 

sikres areal for blant annet parkering av biler, motorsykler og sykler. Forslaget til vedtekter 

er hjemlet plan- og bygningslovens § 69 punkt 3 og 4 som sier at: 

3. ”Ved vedtekt kan gis bestemmelser om utforming og opparbeiding av ubebygd del av 

tomt og av fellesareal. 

4. Ved vedtekt kan bestemmes at kommunen kan samtykke i at det i stedet for 

parkeringsplass på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. 

manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret 

bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.” 

Vedtekter etter plbl § 69 er bindende for behandling av saker etter plan- og bygningsloven, 

men slik at det kan gis dispensasjon fra bestemmelsene etter plbl § 7, dersom det foreligger 

særlige grunner. 

I forslaget til parkeringsvedtekter er det lagt opp til at det stilles krav om at skal foreligge en 

parkeringsplan som del av søknad om tillatelse til tiltak. Før det gis ferdigattest/brukstillatelse 

må det antall parkeringsplasser som skal opparbeides på tomten, være ferdig bygget. Med 

grunnlag i parkeringsplanen kan kommunen godkjenne at biloppstillingsplassene helt eller 

delvis blir anordnet i rimelig nærhet utenfor egen eiendom. 

I vedtektene ligger det et forslag om at byggherrer i sentrum og i indre by etter søknad kan 

kjøpe seg fri fra kravet om parkeringsplasser (”frikjøpsordningen”). Frikjøpsbeløpet, som er 

foreslått til 112.000 kr/plass (med indeksregulering fra januar 2006), må være dokumentert 

innbetalt til kommunen før det gis ferdigattest/brukstillatelse. Bestemmelsen i plbl § 69 nr 4 

forutsetter at beløpet skal benyttes til bygging av parkeringsanlegg. 

3

Byrådet anbefaler at det i forbindelse med nye parkeringsvedtekter innføres frikjøpsordning 

og at innbetalte midler plasseres i fond som øremerkes for utbygging av offentlige parkeringsanlegg 

eller boligsoneanlegg. 

Parkeringsnormer 

I tillegg til vedtekter kan kommunen vedta normer som skal legges til grunn ved fremtidig 

planlegging og behandling av enkeltsaker. Normene fungerer som retningslinjer og har ikke 

de samme rettsvirkningene som vedtekter. For eksempel gir ikke retningslinjene i seg selv 

hjemmel for å stille vilkår i forbindelse med en byggetillatelse eller å avslå en søknad etter 

plan- og bygningsloven. 

Forslaget til parkeringsnormer angir antall parkeringsplasser pr enhet. For boligparkering er 

det for eksempel gitt retningslinjer om 1 parkeringsplass for bil pr 100 m² bruksareal 

(”BRA”). Normene for boligparkering er oppgitt som minimum antall parkeringsplasser. For 

næringsparkering m.m. er normen angitt som absolutte antall i sentrum og indre by, og som 

minimum antall parkeringsplasser i ytre by. At antallet er ”absolutt” innebærer at normen 

angir både minimum og maksimum. Siden antallet er gitt som norm/retningslinje vil det 

likevel være rom for skjønn. 

ABC-prinsippet 

ABC-prinsippet er en metode innenfor areal- og transportplanlegging som bygger på en 

inndeling av byområder i A-, B- og C-lokaliteter etter hvor lett det er å nå lokalitetene med 

ulike transportmidler (tilgjengelighet) og hvor stort transportbehov områdene genererer. Målet 

er å legge til rette for ”rett virksomhet på rett sted”, og på den måten både redusere transportbehovet 

og det tilhørende areal- og energiforbruket. 

Plan- og miljøetaten har i sitt fagnotat gjort rede for ABC-planlegging som verktøy. Byrådet 

slutter seg til fagetatens anbefaling om at ABC-begrepet ikke innføres som areal og 

transportpolitisk element i Bergen. I stedet foreslår byrådet at en foretar en tredeling av 

byområdet i ”sentrum”, ”indre by” og ”ytre by”, med ulike krav til parkeringsdekning. 

”Sentrum” og ”Indre by” fremgår med skravur på kartvedlegg II B, mens ”Ytre by” regnes 

som all annet areal på de respektive kartene. 

Boligsoneordningen 

Boligsoneparkering er en ordning som er hjemlet i Vegtrafikklovens § 8. Hensikten med 

ordningen er å gi beboere bedre parkeringsforhold og begrense fremmedparkering. Ordningen 

med boligsoneparkering er innført i sentrum. 

Boligsoneordningen foreslås utvidet til å gjelde flere områder utenfor sentrum. I sluttrapporten 

er det foreslått en rekke nye boligsoner, etter at det i forbindelse med høringen i Årstad 

bydel ble pekt spesielt på områdene rundt Puddefjordsbroens vestside, Danmarksplass og 

Haukeland sykehus/ Årstadvollen som de mest problemfylte med hensyn til 

fremmedparkering. Byrådet vil i forarbeidet med utvidelse av boligsoneordningen be 

fagetaten foreta en ny, bred vurdering av aktuelle områder, i samarbeid med Bergen 

Parkeringsselskap KF. Av eksempel på nye områder med parkeringsproblemer nevnes i denne 

omgang Sandviken og Landås. 

4

Avgiftsnivå og -struktur 

Bystyrets vedtak 29. mars 2004 om avgiftsnivået med mer er fulgt opp i bystyresak 315/05 

(”inndragningssaken”) og bystyresak 179/06 om nye parkeringsavgifter. 

Høring 

Rapporten ”PARKERING I BERGEN” var lagt ut til høring vår/sommer 2003. Det kom inn 

23 uttalelser. Videre ble saken oversendt Bergen Parkeringsselskap KF 23.06.2005. 

Selskapets styre behandlet saken 05.09.2005. For øvrig opplyses at parkeringsselskapets 

daværende direktør deltok i utarbeidelsen av rapporten. Høringsuttalelsene er vurdert/ 

kommentert av Plan- og miljøetaten i notat av 11.10.2004. 

I flere høringsuttalelser er det pekt på at kravet om at 1% av parkeringsplassene skal være for 

bevegelseshemmede er for lavt. Mens Naturvernforbundet og Gaia Trafikk fremhever 

nødvendigheten av å føre en restriktiv parkeringspolitikk kombinert med forbedret 

kollektivtilbud, avviser Bergen Næringsråd høringsutkast og forslag som et tjenlig grunnlag 

for næringsutvikling i tråd med den rolle Bergen skal spille som regionsenter, og de 

funksjoner Bergen sentrum forutsettes å skulle ha. Næringsrådet avviser også innføring av 

ABC-prinsippet i planleggingen i Bergen kommune. I uttalelsen er det understreket at 

forslaget forverrer et allerede dårlig utgangspunkt for Bergen og Næringsrådet har pekt på at 

betydelige deler av det eksisterende næringsliv ikke er bundet av å være lokalisert i Bergen. 

Styret for Bergen Parkeringsselskap KF har beklaget at selskapet ikke er tatt med under 

utarbeidelsen av saken, og forutsetter at selskapet trekkes aktivt med i det videre arbeid med 

utvikling av boligsoneparkering og ”park & ride”-løsninger. I sin saksutredning har selskapet 

spesielt kommentert følgende forhold: 

1. Inndragning av plasser og bruk av prismekanismen 

2. Innfartsparkering 

3. Boligsoneparkering 

4. Parkeringsplasser for forflytningshemmede 

Deler av disse forhold er berørt i andre saker, ref. B.sak 315/05 fl. Når det gjelder fullstendig 

innhold i høringsuttalelsene og fagetatens kommenterer vises til sakens vedlegg. 

Når det gjelder "park & ride"- løsninger vil dette være tema i utviklingen Kollektivstrategi for 

Bergen. Bergen Parkeringsselskap KF vil bli involvert i det arbeidet. 

Endringer i forhold til høringsutkastet 

Fagetaten går i hovedsak inn for følgende endringer i forhold til sluttrapporten fra 2002: 

- Antallet reserverte plasser for bevegelseshemmede endres fra 1% til 5-10% 

- Det presiseres bedre at disse plassene skal ha kortest mulig avstand til hovedatkomst eller 

lignende. 

- ABC-begrepet innføres ikke i Bergen. Det beholdes likevel en tredeling av byområdet i 

sentrum, indre by og ytre by, med ulike krav til parkeringsdekning. Delingen er vist på 

kart som inngår i vedlegg II B. 

I tillegg er det tatt inn 5 nye punkt i forslag til vedtekter (pkt 8 – 12, jf ”Andre retningslinjer” 

pkt 1-5 i byrådets forslag (vedlegg I)). 

5

For at vedtektene etter plan- og bygningslovens § 69 ikke skal gå lenger enn det loven 

hjemler, og for å unngå tvil om hva som er juridisk bindende regler, er det i byrådets forslag 

gjort noen endringer i forhold til fagetatens forslag. Endringene er i det alt vesentlige av 

redigeringsmessig og presiserende karakter og innebærer ikke endringer i forhold til 

realitetene i fagetatens forslag. 

Byrådet viser for øvrig til fagetatens saksutredning. 

6

Parkering - veiledning for bruk av vedtekter og normer - Lokal ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?