Et muskel- og skjelettregnskap

revmatikerforb

Et muskel- og skjelettregnskap

14

Et stort antall pasienter med langvarige korsryggsmerter opplever samtidig å ha smerter andre steder eller

andre plager som tretthet, fordøyelsesplager, søvnforstyrrelser, angst og depresjon.

Ryggsmerter var i 2010 den største undergruppen innen MUSSP som årsak til sykefravær og andre

trygdeytelser, og ble året før funnet å være medisinsk årsak til 13 % av alle sykmeldinger som varte lenger enn 8

uker. I perioden 2000-2012 var det en markert nedgang i antall tilfeller der rygglidelser var årsak til sykefravær

og uføreytelser. Det er usikkert om dette skyldes at behandlere nå i større grad vektlegger betydningen av

å opprettholde vanlig aktivitet i smerteperioden, eller om det dreier seg om en diagnosejustering ettersom

sykefraværet for lettere psykiske lidelser og ”annet” har økt tilsvarende.

Konsekvenser av korsryggplager for funksjon i daglig- og arbeidsliv er avhengig av utbredelsen av

tilleggssmerter og med tydelig sammenheng mellom redusert funksjon og økt sykmelding ved utbredte/

generaliserte smerter i muskel- og skjelettsystemet.

Årsaker og risikofaktorer er fortsatt preget av et multifaktorielt, bio-psykososialt bilde. Hos rundt 10-15 % av

pasientene kan det påvises en eller flere spesifikke årsaksfaktorer som prolaps/skade av mellomvirvelskive,

trang ryggmargs- eller nerverotkanal, underliggende patologi som revmatisk sykdom, infeksjon/betennelse,

brudd eller svulster. Andre årsaker- og risikofaktorer kan være psykososiale, livsstils- og yrkesrelaterte og

genetiske. Arbeidstakere med mye løfting, vridning, ensformig arbeid og helkroppsvibrasjon rapporterer

oftere ryggplager enn de med liten fysisk belastning i jobben.

Tilbakevendende episoder med ryggsmerter er generelt hyppig og opptil 70 % kan ha tilbakefall i løpet av et

år. For den enkelte episode er prognosen god og flertallet blir mye bedre eller bra i løpet av få uker.

Bekkenleddsplager

Med bekkenleddsplager menes her både skader, sykdommer og plager relatert til muskel- og skjelett systemet

i bekkenringen med dets to hofteben, korsben og haleben, ledd, ligamenter (leddbånd) og muskulatur.

Bekkenløsning refererer til hormonbetingede forandringer i bekkenledd og leddbånd som blir løsere og

mer tøyelig i graviditeten for å klargjøre for fødselen, som en naturlig prosess, men som også kan føre til

invalidiserende plager. Symptomene er lokalisert til symfyse og lyske og de lite bevegelige bekkenleddene

baktil mellom hofteben og korsben. Plagene provoseres ofte av å gå, stå, snu seg i sengen, løfte og bære.

Tallene over forekomst er beheftet med usikkerhet på grunn av variasjoner i definisjon og diagnosekriterier.

Rygg- og/eller bekkenleddssmerter oppleves av cirka halvparten av alle gravide. Det er imidlertid sterk

dokumentasjon for insidens (hyppighet) av bekkenleddssmerter på 20 % under svangerskapet. De fleste blir

symptomfrie i løpet av 2-3 måneder etter fødsel. Under 10 % rapporterer bekkenleddssmerter lenge etter

fødsel og cirka 3 % angir å ha betydelige problemer, ofte med redusert helserelatert livskvalitet og funksjon

til følge. Omtrent 5 % av alle sykmeldinger hos kvinner i alderen 20-39 år skyldes plager i svangerskapet.

Rygg- og bekkenleddsplager dominerer klart.

Hyppigst registrerte risikofaktorer for bekkenleddssmerter er bekkenleddssmerter i tidligere svangerskap

og tidligere ryggsmerter. Mulige årsaksfaktorer er hormonelle, biomekaniske med økt eller asymmetrisk

mobilitet av iliosacralledd, motorisk kontroll og stress av ligamentsstrukturer. Spesifikke årsaker som

Bekhterevs sykdom og psoriasisartritt er sjelden.

Similar magazines