Et muskel- og skjelettregnskap

revmatikerforb

Et muskel- og skjelettregnskap

Konsekvenser

I henhold til Task Force on Neck Pain rapporterte mellom 11 og 14 % av yrkesaktive befolkninger

begrensninger i dagligdagse aktiviteter på grunn av nakkesmerter [25;27]. Også i norske studier er det funnet

at nakkesmerter i betydelig grad kan være assosiert med redusert funksjon i dagligliv og arbeidsevne. I særlig

grad gjelder dette hos dem som har nakkesmerter som en del av et symptombilde med utbredte smerter [8].

Nakkelidelser er en vanlig årsak til sykefravær, med 3,8 % av alle sykefraværstilfeller, og 3 % av alle nye

tilfeller av uføretrygd [12].

Etter Task Force on Neck Pain er det blitt vanlig å dele inn nakkesmerter fra 1-4 etter alvorlighetsgrad, og der

konsekvenser for funksjon i varierende grad er tatt med:

Grad 1: Ingen tegn til alvorlige patologiske forandringer og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets

funksjon.

Grad 2: Ingen tegn til alvorlige patologiske forandringer, men sikker nedsatt funksjon i dagliglivet.

Grad 3: Tegn på nerverotaffeksjon/radiculopati.

Grad 4: Tegn på alvorlige patologiske forandringer som brudd, myelopati, neoplasme, infeksjon eller

systemiske sykdommer.

Nakkesmerter og skader av grad 1 til 2 blir vanligvis håndtert i primærhelsetjenesten, mens grad 3 oftest blir

et samarbeid mellom de to nivåene. Grad 4 blir håndtert i spesialisthelsetjenesten.

Årsaker, risikofaktorer og forløp

De viktigste spesifikke årsaker til nakkesmerter er: traumer/brudd, skiveprolaps, maligne sykdommer,

infeksjoner og systemiske/revmatiske sykdommer [25]. Dette tilsvarer det som er dokumentert om

korsryggsmerter [28].

Økt risiko for å utvikle kroniske smerter i nakke og korsrygg ble i HUNT 2 studien vist å være assosiert med

høy kroppsmasseindeks og lav grad av fysisk aktivitet.

Når det gjelder prognosen vil de fleste som rammes av nakkeplager bli bra av den første episoden, men

mellom 50 og 85 % vil få ett eller flere residiver [9;27;34;35]. Det gjelder for hele befolkningen, uansett

yrkesstatus eller om de har vært involvert i en bilulykke.

Variasjonen i prognose og forløp er avhengig av flere faktorer [25;27]. Unge mennesker har bedre prognose,

mens de med generelt dårlig helse og/eller de som tidligere har hatt nakkesmerter har økt residivrisiko.

Dårligere prognose er også assosiert med psykiske lidelser [9;27;34;35]. Det samme gjelder for de som

reagerer på smertene med sinne, bekymring eller frustrasjon. De som klarer å se optimistisk på situasjonen,

og som har en følelse av mestring, har klart bedre mulighet for å bli bra. Personer i arbeid som er fysisk aktive

på fritiden, har også bedre prognose.

Personer som har uavklart sak hos forsikringsselskaper grunnet nakkeskade, ser ut til å ha dårligere utsikt til

å bli bedre eller effekt av behandling [27;36;37].

23

Similar magazines