Et muskel- og skjelettregnskap

revmatikerforb

Et muskel- og skjelettregnskap

28

Ryggsmerter var i 2010 den største undergruppen innen MUSSP som var årsak til sykefravær og andre

trygdeytelser [12]. Ryggsmerter ble også funnet å være medisinsk årsak til 13 % av alle sykmeldinger som

varte lenger enn 8 uker [16]. Siden år 2000 har det imidlertid vært en markert nedgang i antall tilfeller

der rygglidelser har vært årsak til sykefravær og uføreytelser [12]. (Se helseøkonomisk kapittel.) Således

gikk rygglidelsenes relative andel som årsak til sykefravær (>16 dager) ned fra 17 til 11 % i perioden 1994 til

2008. I samsvar med dette var det i perioden 2000 til 2008 en nedgang på cirka 25 % fra 4 til 3 millioner

sykefraværsdager der vond rygg var hovedårsak.

En mulig forklaring til nedgangen er at autoriserte behandlere i langt større grad legger vekt på at pasienten

skal opprettholde normal aktivitet og anbefaler rask tilbakegang til arbeid. Nedgangen er ikke unik for

Norge, men er også registrert i flere andre europeiske land, særlig i Storbritannia [12]. Nedgangen forklares

sannsynligvis ikke av redusert frekvens av selvrapporterte ryggplager som i HUNT 1 (1995-97) og HUNT 2

(2006-2008) hadde en økt punktprevalens fra 32,8 til 35,7 % [69].

Det er imidlertid i samme periode observert en tilsvarende økning i sykefravær for depresjoner og lettere

psykiske lidelser, samt i gruppen ”andre årsaker”. Det kan derfor også tenkes at fastlegene i større grad

benytter andre diagnosekoder ved sykmelding av pasienter med flere og sammensatte plager.

Hvilke konsekvenser korsryggplager får for funksjon i dagligliv og arbeidsliv er avhengig av utbredelsen av

tilleggssmerter. Det er funnet en sammenheng mellom hvor utbredte/generaliserte smertene er i muskel- og

skjelettsystemet og funksjonsstatus [70].

Det psykososiale preget som kjennetegner kroniske ryggplager, kan også ha som konsekvens at mange

opplever behandlingstilbud og forståelse for plagene som dårlig. I en kvalitativ studie av kroniske

korsryggpasienter gikk ønsket om bedre informasjon og mer forståelse, samt viktigheten av å bli trodd og

tatt på alvor, igjen hos de fleste pasientene [71]. Det samme er verifisert i en studie av Lærum [72].

Årsaker, risikofaktorer og forløp

Det er mange strukturer i og rundt ryggsøylen som kan gi opphav til nokså identiske smerter: mellomvirvelskiver,

fasettledd (de små leddene mellom ryggvirvlene), muskulatur og muskelfester. Hos mange finnes stramme

og ømme muskler, men betydningen er usikker. Muskelstramningene kan være primær årsak til, eller en

følge av andre årsaker til smertene [59].

Hos rundt 10-15 % av pasienter med korsryggsmerter hvor det kan påvises en eller flere spesifikke

årsaksfaktorer, er følgende viktigst: prolaps/skade av mellomvirvelskive, trang ryggmargs- eller

nerverotkanal (spinal stenose) eller underliggende patologi som revmatisk sykdom for eksempel Bekhterevs

sykdom, infeksjon, brudd eller svulster. Rundt 4 % av pasientene som behandles for ryggsmerter i

primærhelsetjenesten har en kompresjonsfraktur og mindre enn 1 % malign sykdom [28]. Andre spesifikke

årsaker kan være skoliose (skjev rygg) og framoverglidning av en ryggvirvel oppå en annen (spondylolistese).

En annen tilstand som har fått økende oppmerksomhet i den senere tid er såkalte Modic forandringer

på MR, oppkalt etter en amerikansk radiolog med samme navn [73]. Slike forandringer er assosiert med

skivedegenerasjon der den degenerative prosessen omfatter endringer i øvre eller nedre del av ryggvirvlene og

Similar magazines