Et muskel- og skjelettregnskap

revmatikerforb

Et muskel- og skjelettregnskap

tilstøtende beinmarg i virvlene, med blant annet økt væskeansamling, inflammasjon, innvekst av smertefibre

og økt gjennomblødning. Forandringene kan finnes hos opptil 40 % av dem med skivedegenerasjon og

ryggsmerter, mot 5 % hos ryggfriske kontroller. Pasientene har ofte mye smerter og som gjerne forverrer

seg med fysisk aktivitet og trening. Genetiske faktorer antas som viktig risikofaktor for Modic-forandringer.

Hvor stor betydningen er av slike forandringer i det totale årsaksbildet er uavklart.

I en oversiktsartikkel om faktorer som påvirker sykefravær hos pasienter, er personlige holdninger og

mestringsegenskaper, samt arbeidsplassens holdninger og muligheter for tilpasninger de viktigste faktorer

som ble funnet i litteraturen [74].

Det er beskrevet at svært mange vil få tilbakevendende episoder med ryggsmerter og opptil 73 % kan ha

tilbakefall i løpet av et år [75]. Det er vist at for pasienter med ryggsmerter av kortere varighet enn 3 døgn og

som har sin første episode med ryggsmerter, er prognosen svært god [76;77].

I befolkningsundersøkelsen fra Ullensaker fant man at lokaliserte ryggsmerter ikke predikerte

langtidssykefravær fire år senere, mens ryggsmerter i kombinasjon med mer utbredte muskel- og

skjelettplager hadde god prediksjonskraft [78].

Når det gjelder årsaker og risikofaktorer for rygglidelser er det vanlig å oppfatte disse som multifaktorielle.

Faktorene kan være psykososiale, livsstils- og yrkesrelaterte, vaskulære og genetiske [79;80]. Tvillingstudier

tyder på at genetiske faktorer har betydning for skivedegenerasjon, mens fysisk belastning har mindre

betydning [79]. Faktorer som røyking, betydelig overvekt og lite mosjon er belyst i flere studier med noe

sprikende resultater med hensyn til betydning for ryggplager. Mye løfting, vridning, ensformig arbeid,

helkroppsvibrasjon, samt mistrivsel i jobbsituasjonen er vist å være assosiert med økt rapportering av

ryggplager [61;81].

Befolkningsundersøkelsen i Nord-Trøndelag viste blant annet at jo lenger utdanning dess færre meldte om

korsryggsplager [61]. Også hos dem som trente på fritiden var det færre som hadde ryggplager. Færre ikkerøykere

meldte om smerter, sammenliknet med dem som hadde røykt eller røykte fremdeles.

En annen måte å liste opp årsaker og risikofaktorer på, er slik det er gjort i nasjonale retningslinjer i form

av røde, gule og grønne flagg [28]. Rødt flagg betyr varselfaktorer vedrørende mulig alvorlig underliggende

patologi (gjelder 1-5 % av ryggpasienter som oppsøker lege), gult flagg er risikofaktorer for å utvikle mer

langvarige ryggplager (hovedsakelig psykososiale) og grønt flagg er faktorer som gir grunn til å forvente

hurtig bedring/symptomfrihet.

29

Similar magazines