Et muskel- og skjelettregnskap

revmatikerforb

Et muskel- og skjelettregnskap

Kapittel 11:

Samfunnsøkonomiske kostnader

I dette kapittelet ønsker vi å si noe om helsetjenestens, folketrygdens og arbeidsgivers kostnader knyttet

til MUSSP. Dette er en utvidelse av kostnadsberegningene i rapporten som ble utarbeidet i 2004 «Plager

flest, koster mest – muskel- og skjelettlidelser i Norge», hvor kostnadene kun inkluderte folketrygden. I

den første delen tar vi for oss kostnader til helsetjenesten og deretter diskuteres kostnader for folketrygden

og arbeidsgiverne, før vi ser på de totale kostnadene. Beregning av kostnader tar utgangspunkt i utgifter og

refusjoner for 2009 ut fra en prevalenstilnærming, det vil si at vi estimerer kostnader for alle som i 2009 levde

med MUSSP. Dette var den siste årgangen med offentlig tilgjengelige data ved oppstart av dette prosjektet.

Helsetjenestens kostnader

Type kostnader

Identifisering av hvilke kostnader som skal inkluderes, handler i stor grad om å beskrive ulike behandlingsog/eller

sykdomsforløp for denne gruppen [186;187]. Kostnader for helsetjenesten omfatter alle deler av

helsetjenesten, både spesialist- og primærhelsetjenesten, og inkluderer kostnader knyttet til diagnostisering,

behandling, rehabilitering, habilitering og oppfølging av sykdom.

Diagnostisering kan skje både i primær- og spesialisthelsetjenesten, ved bruk av kliniske undersøkelser

eller spesielle tester som for eksempel røntgen eller blodprøver. Behandling av personer med sykdommer

i muskel- og skjelettsystemet favner et stort spekter av tjenester. For en del skader og brudd er kirurgi

den mest anvendte behandlingen, mens for andre diagnoser er medisiner eller opptrening ved hjelp av

fysioterapeut, mest relevant. For noen pasientgrupper vil det være aktuelt med rehabilitering som en del av

et behandlingsopplegg, for eksempel kompliserte skader, mens for kronikere fungerer rehabilitering mer

som habilitering ved at det først og fremst er for å opprettholde et funksjonsnivå og lette tyngre perioder i

sykdomsforløpet.

Oppfølging av denne pasientgruppen kan være kontroller i spesialisthelsetjenesten, som røntgen av et

brudd eller justering av legemiddelbruk. Det kan også være avtalte konsultasjoner hos fastlege og annet

helsepersonell. Oppfølging kan også innebære tjenester fra hjemmesykepleie og hjemmehjelpstjenesten

(som vi ikke har inkludert) eller det kan være trygghetsalarm. Videre kan enkelte som følge av sykdom, enten

permanent eller midlertidig, ha behov for hjelpemidler.

I analysen inkluderes kostnader knyttet til behandling og oppfølging på sykehus, bildediagnostikk ved både

offentlige og private institusjoner, rehabilitering, konsultasjoner hos fastlege, behandlinger hos fysioterapeut

og kiropraktor, medikamenter og hjelpemidler.

45

Similar magazines