Et muskel- og skjelettregnskap

revmatikerforb

Et muskel- og skjelettregnskap

52

Dette er et grovt estimat. For det første er det mange arbeidsgivere som ikke bare betaler ut trygderefusjonen

til den sykmeldte arbeidstakeren, men også dekker overskytende beløp opp til full lønn. Det kan og

hende at arbeidstakerens sykefravær ikke er et rent tap, men at andre ansatte eller vikarer opprettholder

produksjonen med mindre kostnader.

Hvis vi tar utgangspunkt i den andre tilnærmingen (Friction Cost Approach), som anslår det reelle tapet som

arbeidsgiveren har på grunn av fraværet, tar vi utgangspunkt i at den sykmeldte kan erstattes av en vikar. I

følge en undersøkelse gjort av SINTEF [192], anslo bedriftene selv disse kostnadene til 13 000 kroner per

uke. Størrelsen på disse kostnadene varierte betydelig, og var avhengig av bransje og bedrift. Det er rimelig å

anta at tapet var størst i begynnelsen av fraværet, siden det da var vanskeligere å erstatte produksjonstapet.

I følge SSBs statistikk fra 2009 [193] var det totale sykefraværet 7,6 % av alle avtalte dagsverk. Her inkluderes

både legemeldt og egenmeldt sykefravær. Antall avtalte dagsverk var 433,8 millioner. Antallet tapte ukesverk

på grunn av sykefravær ved MUSSP var i 2009 (0,399*0,076*433 800 000)/5 = 2 631 000. De samlede

kostnadene for arbeidsgiverne ved alt muskel- og skjelettrelatert sykefravær var etter denne tilnærmingen:

13 000*2 631 000=34,2 milliarder kroner.

Vi ser at de to tilnærmingene gir noe ulikt resultat. Ut fra dem er det grunn til å tro at kostnader knyttet til

MUSSP-relatert sykefravær ligger mellom 29,8 og 34,2 milliarder kroner.

Andre trygdeytelser

Folketrygdens utgifter fordeles over mange ulike ytelser og tiltak. Ved siden av sykepenger, som ble behandlet

i det forrige avsnittet, kan også arbeidsavklaringspenger og uførepensjon gis når sykdom eller skade er til

hinder for arbeid. Muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager (MUSSP) har over lang tid vært den

diagnosegruppen som forårsaker mest arbeidsuførhet i Norge.

Avhengig av hvor lenge personer er borte fra arbeid, kan NAV gi følgende ytelser ved arbeidsuførhet på

grunn av sykdom eller skade:

• Sykepenger kan gis for fravær opp til et år

• Arbeidsavklaringspenger (AAP) kan gis for fravær etter sykepengeperioden i opp til fire ytterligere

år. Denne ytelsen trådte i kraft 1. mars 2010 og erstattet de tre tidligere midlertidige ytelsene

rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad

• Uførepensjon kan gis ved varig arbeidsuførhet

For å ha rett til ytelse må den syke undersøkes av lege, og den medisinske årsaken til arbeidsuførheten bekreftes

med en diagnose. Denne diagnosen kodes og legges inn i NAVs registre. På basis av diagnoseopplysningene

blir det mulig å estimere hvor store andeler av ytelsene som er forårsaket av ulike diagnoser.

I dette kapittelet viser vi NAVs utgifter i årene 2007-2011 for sykepenger, de midlertidige ytelsene

rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad og arbeidsavklaringspenger, samt

Similar magazines