Et muskel- og skjelettregnskap

revmatikerforb

Et muskel- og skjelettregnskap

I vårt samlede kostnadsoverslag har vi brukt tall fra 2009. Da var de samlede trygdeutgiftene for MUSSP

41,1 milliarder kroner.

Tabell 7. Beregnede utgifter for NAV-ytelser med MUSSP som medisinsk diagnose i årene

2007-2011. Milliarder kroner

Ytelse 2007 2008 2009 2010 2011

Sykepenger 11,1 12,4 14,2 13,9 13,6

Rehabiliteringspenger 2,9 3,1 3,6 0,7 -

Attføringspenger 3,5 3,4 3,7 0,7 -

Tidsbegrenset uførestønad 2,0 2,4 2,8 0,5 -

Arbeidsavklaringspenger - - - 8,8 11,5

Uførepensjon 16,4 16,2 16,8 17,5 18,3

Totalt 35,9 37,5 41,1 42,1 43,4

Disse tallene skal ikke tolkes slik at NAV i 2011 sikkert ville ha spart 43 milliarder hvis MUSSP kunne

behandles vekk. Som grunnlag for regnskapet ligger antakelsen at MUSSP var de eneste årsakene til fraværet

når den var angitt som diagnose. Det er en forenkling fordi det er kjent fra tidligere undersøkelser at personer

på trygdeytelser ofte har flere årsaker til fraværet [196]. Det er sannsynlig at mange personer ville ha hatt

fravær selv om de ikke hadde fått en MUSSP-diagnose. En slik forenkling tenderer derfor til å overestimere

utgiftene til trygdeytelser når man kun ser på enkelte sykdommer eller sykdomsgrupper.

I tillegg er våre beregninger unøyaktige fordi de forutsetter at personer med MUSSP får den samme

gjennomsnittlige utbetalingen som personer med andre sykdommer. Det er antagelig ikke korrekt. MUSSP

forekommer hyppigere blant eldre arbeidstakere enn for eksempel psykiske lidelser [2]. Med høyere alder

øker gjennomsnittsinntekten. Følgelig blir kompensasjonsnivået på grunn av aldersfordelingen høyere blant

personer med MUSSP enn blant personer med psykiske lidelser. På den annen side er MUSSP forholdsvis

hyppigere blant personer med manuelt, og dermed lavere lønnet, arbeid [197]. Dette vil medføre lavere

sykepenge- og uførepensjonsutbetalinger. Nettoeffekten av disse to motsatte skjevhetene kan helt eller

delvis balansere hverandre.

Som nevnt var anslagene for attføringspenger og arbeidsavklaringspenger usikre. Muligens er andelen

høyere, men for å få sikrere beregninger må opplysninger om diagnoser bli bedre i NAVs registre.

Rygglidelser har blitt mindre vanlig som årsak til sykefravær

For å se nærmere på de siste årenes trender i sykefraværet tok vi frem tapte dagsverk ved sykefravær

knyttet til noen andre viktige diagnosegrupper. Disse diagnosegruppene er de samme som benyttes i NAVs

rutinemessige statistikkrapportering av sykefravær. Tabell 8 viser antall og andel tapte dagsverk henholdsvis

i 2007 og 2011, samt (i den høyre kolonnen) den prosentvise endringen i antall tapte dagsverk fra 2007 til 2011.

55

Similar magazines