Et muskel- og skjelettregnskap

revmatikerforb

Et muskel- og skjelettregnskap

Kostnadene ved hoftebrudd ble også kalkulert av Hektoen ved å evaluere kost-effekt av fallforebygging [205].

I studien tok man utgangspunkt i at noen fall resulterer i hoftebrudd. Gitt at et fall medfører hoftebrudd, ble

det i studien antatt to ulike alvorlighetsgrader: 1) Hoftebrudd uten operasjon, men med rehabilitering og

opptrening i primærhelsetjenesten og hjemmetjenester ble anslått til å koste om lag 237 000 kroner, mens

2) et brudd som medførte operasjon og varig overføring til sykehjem ble anslått til å koste om lag 675 000

kroner. Dette viser at det kan være stor variasjon i kostnader for denne pasientgruppen. To tredjedeler av

hoftebruddene er enkle (DRG 210A) og en tredjedel er kompliserte (DRG 210). I gjennomsnitt vil hvert

hoftebrudd koste 380 000 kroner å behandle og rehabilitere. Disse beregningene betyr at for hvert forebygget

hoftebrudd vil man redusere sykehusutgiftene med kr 150 000, sykehjemsutgifter med kr 150 000 og

kommunal rehabilitering med kr 80 000. Flere studier i Norge har vist reduksjon av hoftebrudd ved hjelp av

enkle og billige metoder [206;207].

Kostnader for personer med ulike former for revmatisk sykdom (hovedgrupper artrose og inflammatorisk

artritt) ble estimert av Grotle [204]. I studien ble kostnader i forkant, underveis og i etterkant (totalt om lag

10 måneder) av ulike rehabiliteringstilbud estimert. Kostnadene inkluderte bruk av fastlege, spesialister,

fysioterapi og annen form for behandling, medikamenter, rehabilitering, annen sykehusbehandling og

sykefravær. Kostnadene i primærhelsetjenesten utgjorde en relativt liten andel av totalkostnadene, mens

inklusjon av kostnader knyttet til sykefravær mer enn doblet kostnadene. Helsetjenestekostnadene varierte

mellom pasientgrupper og type rehabiliteringstilbud fra 24 264 kroner til 201 088 kroner, mens totale

kostnader dobles når sykefravær inkluderes fra 259 280 kroner til 411 928 kroner.

I Kvammes studie [208] ble kostnader knyttet til bruk av syntetisk versus biologisk medisin (DMARDS,

disease-modifying antirheumatic drug) ved inflammatorisk revmatisk leddsykdom estimert for en 2-års

periode. Direkte kostnader inkluderte medikamenter, bildediagnostikk, sykehusbehandlinger, rehabilitering,

fastlege, fysioterapi og annen opptrening. Kostnaden knyttet til syntetisk legemiddel varierte mellom 505

600 kroner til 516 000 kroner (avhengig av pasientgruppe), mens kostnaden for biologisk behandling lå

mellom 880 000 og 960 000 kroner, også avhengig pasientgruppe.

De ulike gruppene av personer med MUSSP som er inkludert i denne rapporten er en svært heterogen gruppe.

Dermed blir eksemplene ovenfor kun en indikasjon for noen typer behandlinger og gir ikke et komplett bilde

på ressursbehovet for alle personer med MUSSP, men eksemplene illustrerer tydelig at det dreier seg om

behandlingsløp med store kostnader og stor variasjon.

Kapittel 12:

Ressurser til forskning

Forskning som er relatert til MUSSP har primært tre hovedkilder til finansiering: Norges forskningsråd

(NFR), Helseforetakene og Extrastiftelsen som fordeler overskuddet fra TV-spillet Extra.

59

Similar magazines