Et muskel- og skjelettregnskap

revmatikerforb

Et muskel- og skjelettregnskap

Kommentarer

Fordi MUSSP er så omfattende i omfang, og så mange faktorer er ukjente om årsaker og nyttig behandling,

er det rimelig å anta at det er mye å spare på økt kunnskap og forskning, ikke bare i personlig lidelse, men

også helseøkonomisk. I en oppsummering som ble gjort i 2004 viste tall fra Norges Forskningsråd og

Extrastiftelsen at kun omtrent 6 % av forskningsmidlene gikk til forskning på muskel- og skjelettområdet

[9]. Tallene fra 2011 viser at det fortsatt er en svært liten andel av forskningsmidlene som går til forskning på

muskel- og skjelettlidelser, og utviklingen ser ut til å ha gått i negativ retning.

Det har vært pekt på at manglende økonomisk tildeling kan tenkes å gjenspeile for få gode

forskningsprotokoller, for lite evne til nytenkning og samarbeid på tvers av disipliner og strid mellom

enkelte av fagmiljøene [210]. Men det kan også være grunn til å tro at muskel- og skjelettfeltets tradisjonelt

lave prioritering i de medisinske miljøer kan være med på å påvirke bildet. Faktorer som styrer en sykdoms

prestisje er knyttet til objektive funn, behandlingsmulighet og dødelighet [211]. De fleste kroniske muskelog

skjelettsykdommer og plager får følgelig lav skår på prestisjebarometeret. En sykdoms prestisje er

ikke nødvendigvis det samme som dens prioritering, men det er sannsynlig at lav prestisje innvirker på

prioritering og dermed oppmerksomhet og ressurser i helsevesenet og i samfunnet for øvrig [210]. Til tross

for lav prioritering når det gjelder forskningsmidler, foreligger det i dag mye forskningsbasert kunnskap om

behandling av muskel- og skjelettlidelser og kunnskap om tiltak for å få folk tilbake i arbeid [28;212].

Som positiv nyhet finner vi grunn til å nevne at Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) i

2011 vedtok etter initiativ fra Muskel Skjelett Tiåret (MST) i Norge at muskel- og skjelettfeltet skal være

en nasjonal forskningssatsing. Formidlingsenheten for muskel-og skjelettlidelser (FORMI) ved Oslo

Universitetssykehus – Ullevål fikk oppgaven å skulle være koordinerende organ for satsingen.

Sammenfatningsvis går bare 4,5 % av den totale forskningsporteføljen til MUSSP, dette ser ut til å være en

liten nedgang fra 2004. Til sammenligning ligger tallene for tre andre hovedområder kreft, hjerte-kar og

mental helse i gjennomsnitt rundt 10-20 % i 2011.

Kapittel 13:

Diskusjon og konklusjon

Generelt

Hovedformålet med denne rapporten har vært å utarbeide en oppdatert og endret versjon av rapporten

”Plager flest – koster mest” utgitt i 2004 [9], hvor vi også hadde med noe om diagnostikk og behandling. I

foreliggende rapport har vi fått som mandat å fokusere på forekomst og kostnader. Herunder har vi også tatt

med konsekvenser, årsaker, risikofaktorer og forløp. Valget har også sammenheng med at mulige endringer

i det epidemiologiske bildet og kostnadene knyttet til MUSSP har vært mest etterspurt, ikke minst fra

61

Similar magazines