Et muskel- og skjelettregnskap

revmatikerforb

Et muskel- og skjelettregnskap

62

helsepolitisk hold, men også fra forskere og media. For forskerne har det særlig vært viktig å få vite om

bevilgede forskningsmidler har forandret seg, både absolutt og i relasjon til andre viktige hovedfelt innen

helse og medisin som kreft, hjerte- og karsykdommer, psykiatri og rus.

Kostnadsberegningene mest endret

Metodemessig har vi langt på vei benyttet samme tilnærming som beskrevet i forrige rapport blant

annet med ikke-systematisk litteraturgjennomgang [9]. Kategorisering og gradering i form av nivå på

dokumentasjonen på en transparent og lik måte er følgelig ikke gjort. I hvilken grad dette kan ha påvirket

validiteten (gyldigheten) og generaliserbarheten av våre epidemiologiske tallangivelser, vet vi lite om.

Imidlertid føler vi oss rimelig sikre på at vi har fått med oss de viktigste oversiktsartikler, rapporter og

doktorgradsarbeider fra de siste ti år. Eksterne rådgivere har også bidratt til dette. Vi har også med oppdaterte

resultater fra store befolkningsstudier i Norge som HUNT, HUSK og Ullensaker [4-8]. I tillegg viser tall fra

internasjonale studier funn som i stor grad er i overensstemmelse med våre funn, men med enda større

spredning [213;214].

Det som imidlertid er endret, er den helseøkonomiske tilnærmingen. I forrige rapport var eksempelvis

estimatet for helsetjenestekostnader kun gitt ut fra grove anslag knyttet til ryggrelaterte utgifter i en

henholdsvis svensk og nederlandsk studie [215;216]. Beregningene i foreliggende rapport er mer detaljerte og

nøyaktige. To eksterne rådgivere med helseøkonomisk bakgrunn har kommet med viktige innspill. I tillegg

har vi oppdaterte beregninger over kostnadene knyttet til arbeidsgiversiden [192]. Trygdeutbetalingene er

oppdatert til og med 2011.

I denne forbindelse vil vi, som i kapittel 11, påpeke at det er flere betydelige kostnadsposter vi ikke har

med, blant annet til sykehjem, hjemmehjelp og hjelpemidler i primærhelsetjenesten. Vi har heller ikke med

kostnader til transport, utgifter til pårørende eller for alternativ behandling.

Vi fant at MUSSP-relaterte kostnader knyttet til legemidler på blå resept var rundt 300 millioner. Ut fra

opplysninger fra Statens legemiddelverk er det bare rundt 10-12 % av legemidler som selges reseptfritt, og

sannsynligvis samme andel på hvit resept [217].

Angående legemiddelutgifter er det verdt å merke seg at det er blitt rundt en halvering i kostnadene fra rundt

700 millioner i 2004 til 294 millioner i 2009. I løpet av perioden har det nesten ikke vært noen nedgang i

henholdsvis antall brukere eller antall DDD (DefinerteDøgnDoser). Forklaringen er overveiende sannsynlig

overgang til bruk av generiske legemidler og rimeligere preparater.

Ut ifra alle ovenfornevnte kostnader og utgifter som ikke er medregnet i rapporten, er det grunnlag

for å mene at våre kostnadstall representerer et betydelig underestimat. Enkelte kostnadsposter hvor

overestimering kan være tilfelle, kan vi ikke umiddelbart se. Vi ser her et klart behov for videre forskning

knyttet til MUSSP-relaterte kostnader.

Når det gjelder metode er det fortsatt en utfordring med ulikheter i definisjoner, diagnose- og årsakskriterier,

ulik utforming av spørsmål i spørreundersøkelser og seleksjonsmekanismer, slik det eksempelvis er beskrevet

for bekkenleddsplager (se kapittel 7). Sammenligninger av studier kan derfor være problematisk både over

Similar magazines